Baker & Konditor 2. utg. 1965, 64 . Årgang

For denne mannen er brødet viktig. Matpausen er en av dagens høydepunkter, og husmødre i tusentall landet over smører "med kjærlighet" digre matpakker til mann og barn hver dag. Husmødrene vil gjerne at matpakkene skal være gode og sunne og se lekre ut.

Det er jo dessuten et stort arbeide å smøre store matpakker hver dag. Et godt brød som ikke blir for fore tørt , som ikke smuldrer og som smaket godt, er forutsetningen for at dagens matpause 1ned matpakken "fra mor " skal bli det høydepunkt på dagen det bør være.

Bakerne landet over har her et stort ansvar. Hvis brødet ikke er godt , hvis det smuldrer og er vanskelig å ha med å gjøre for husmødrene, blir matpakkene kjedelige og husmødrene ergelige på brødet som sådant.

I andre land har man til erstatning for brødmåltidet midt på dagen mange steder innføre varm lunsj . Ikke 1ninst er dette tilfelle i bedriftskantiner. Følgene av dette blir at vi mister ennå et brødmåltid, og at brødforbruket går ytterligere ned. I Sverige spiser til og med barna varm mat til lunsj på skolen.

Det er ingen grunn for bakerne til å påskynde denne utvikling , og bakerne kan gjøre noe for å demme opp for denne utvikling ved å bake brød som er godt, som egner seg til å skjære i skiver og smøre som matpakker.

Bakere: Tenk - og tenk kvalitet på lang sikt.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/S, Lysaker Mølle , Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

Hva er9 tidens løsen?

RASJONALISERING~

Ett ledd i rasjonaliseringen er et helautomatisk brødanlegg Og hvorfor ikke da et komplett TRIPLO brødanlegg?

TRIPLO brødanlegg gir HVILETID for de forskjellige deiger og hviletid gir KVALITET.

DEIG DELE MA.SK IN: Tostemplet maskin som gir nøyaktig avveining Auto-

RUNDVIRKER:

HVILESKAP:

LANGERULLER:

matisk oljepumpe.

Regulerbar varm- og kaldluft innblåsing

Bakteriedrepende lamper , varmeelement, termometer, hygrometer , si kkerhetsglass og perlonkledde lommer som forhindrer klebing av deigene

For store og små brød. Leveres i to utførelser.

Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE

kievler alt, også lomper og lefser

LYX

ROULETTE

hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.

ROULETTE JUNIOR

gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.

R O U LE T T E Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.

Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.

Kutter lengder og firkanter.

Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff , pølserundstykker m.m.

STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RÅ.STOFF.

ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!

Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag .

Specielf orretning i maskiner:

Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Telefoner: 424391-421185 - Telegramadress e: FINBOFLEX

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

FEBRUAR 1965

INNHOLD Side

Detaljhandel, bakerkontakt 40, 42

Styremøte BKLF 49

Vårt daglige brød 51

Årsmøte Fr.stad Bakerm. laug 53

Muggvekst i skivepakket brød 58

In memoriam 61

Konditorutst. i Wien 62, 67

Studietur USA og Canada . . 68

Fra bedriftslivet 70

Hvordan hindre harskning 72

Baker- og konditorvarer skal ikke bare produseres. de skal også selges. Altfor lenge har disse vareslag holdt seg beskjedent i bakgrunnen, mens representantene for andre grupper av matvarer har slått på stortrommen og drevet intens propaganda for sine produkter. Resultatet har også vist seg ved at bakervarenes andel i totalkonsumet lenge har vært nedadgående.

Det nytter ikke under disse omstendigheter å sitte fast i konservative tankebaner og regne at bakervarer skal selges gjennom bakernes egne butikker. De utenlandske salgsorganisasjoner søker de nye veier som åpner seg gjennom selvbetjeningsbutikkene, og mange steder har de funnet et åpent marked, fordi de stedlige bakere ikke har tenkt på denne mulighet. Det skulle ikke være uoverkommelig å komme i kontakt med de lokale kjøpmenn og diskutere med dem muligheter for leveranser , og få rede på hvilke krav som må stilles til varer som skal selges gjennom deres butikker.

Vi bringer i dette nummer av «Baker og konditor» to artikler som omhandler disse forhold. og anbefaler dem til omhyggelig overveielse.

Ansvarlig utgiver:

Direktør A. de C. Dawes

R eda ktør:

Dr. techn. Arne Schulerud

Teknologisk Institutt

Oslo Dep. Tlf. 33 08 80

Annonser og abonnement:

Sr. Olavsgr. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25

Direktør Dawcs privat 44 66 45

NR. 2 - 1965

Nye • veier • 1

<letaljhandelen

Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S arrangerte « Kjøpmannsuken 1 9 6 5 » i Norges Varemesses lokaler på Sjølyst i Oslo 28 / 2-4 / 3. Det var lagt opp en rekke fagkonferanser for kjøpmennene, samtidig som hallen var fylt med stands fra ca. 60 utstillere med alt mulig av interesse for detaljhandelen , og det ble sagt at dette var det største arrangement som noen gang har vært satt i gang innen norsk detaljhandel. Man regnet med et besøk av ca . 5000 kjøpmenn og andre interesserte , enda det var en « lukket» utstilling som ikke var åpen for det alminnelige publikum. I sin åpningstale sa formannen , kjøpmann Arnold Rørholt , bl. a.: Når oppslutningen om « Kjøpmannsuken» er blitt så imponerende som tilfellet er , skyldes dette at det stadig skjer noe nytt innen vår næring . I året som gikk fikk vi bl. a. over 200 nye selvbetjeningsbutikker, og antallet er nå oppe i over 2500. Samtidig økte selvbetjeningsbutikkenes størrelse både målt i omsetning og målt i kvadratmeter salgsflate, slik at disse butikkenes andel av den samlede matvareomsetning nå er oppe i nær 40 % De nye selv -

betjeningsbutikkene hadde i 1964 en gjennomsnittlig omsetning på ca. kr. 900.000,- og salgsflaten var på c a. 120 kvm. Når vi av og til hører om supermarkeder med salgsflater på opp til 800 kvm. , og med omsetninger på 5 og 6 millioner kroner , synes kanskje slike gjennomsnittstall små. Men sammenholder vi de nye butikkene med det som er vanlig innen den private dagligvarehandel. finner vi at de nye enhetene er over dobbelt så store. Sett på denne bakgrunn er det heller ikke forbausende at antallet bedriftsenheter fortsetter å synke på tross av økt folkemengde og økt forbruk Bare i Oslo måtte ca. 250 matvarebutikker stenge sine dører i 2-årsperioden 1963/64. Vi har ennå ingen sikre tall for den samlede nedgang for landet som helhet , men tendensen synes klar: Overgangen til færre og større bedriftsenheter basert på selvbetjening fortsetter.

Parallelt med dette, og delvis som en følge av disse endringene , er konkurransen blitt betydelig skjerpet. Forbrukerne merker dette tydeligst gjennom de ulike former for rabatter , uketilbud og

pri s avslag som man nå daglig kan se i våre butikker. Et av de spør smål som skal drøftes på våre fagkonferanser under « Kjøpmann suken » er bl. a . hvilken virkning disse konkurransetiltakene har fått for detaljhandelens inntektsevne. Prisavslag og rabatter i ulike former er imidlertid bare en del av det samlede konkurransespekter På noe lengre sikt er det heller ikk gitt at det er den mest betydningsfulle del. På våre konferanser vil vi derfor også ta opp visse sider av «servicekonkurransen » Første konferansedag vil bl. a. omhandle «nye veier i kjøttomsetningen» , og vi vil her særlig se på hva som kan gjøres for å skaffe forbrukerne mere og bedre ferdigmat. Utgangspunktet er her at i vårt velstandssamfunn må ikke husmoren bare kunne kjøpe varer til lav pris , hun må også kunne kjøpe bedre kvalitet og mere fritid hvis hun ønsker det.

Detaljhandelens service vil også være grunntemaet på vår siste konferansedag, hvor vi skal behandle personalopplæring , personaladministrasjon og personalorganisasjon.

Målsettingen med « Kjøpmannsuken » er høyere ef felctivitet Vi vet at det kan oppnås ved anskaffelse og bruk av stadig bedre tekniske hjelpemidler , og alt det vårt land kan by på av slike hjelpemidler er å finne på årets utstilling Høyere effektivitet oppnås også ved bedre organisasjon, bedre metoder og bedre systemer. Sist men ikke minst er effektivitet i detaljhandelen et spørsmål om kunnskap og anvendelse av kunnskap. Vi håper at de ca . 400 kjøpmenn som skal delta på våre fagkonferanser , de ca. 5000 som vil besøke utstillingen , og også de bedrifter og organisasjoner som stiller ut, vil kunne skaffe seg større kunnskaper i løpet av denne uken Kunnskaper som anvendes til

fremme av en mer effektiv detaljhandel.

Det fremgår av talen at detaljhandelen er gjenstand for sterk utvikling og konsentrasjon i færre , men større enheter . Kjøpmennene er våkne overfor de vareslag de med fordel kan omsette , og det gjelder for bakere og konditorer at de kjenner sin besøkelsestid Sant å si er det de utenlandske leverand ø rer av baker- og konditorvarer som mange steder dominerer selvbetjeningsbutikkene , men det er ingen grunn til at ikke de norske produsenter skulle gjøre seg gjeldende med større tyngde Jo større selvbetjeningsbutikkene blir , desto større omsetning må man regne med , og man må se den kjensgjerning at når baker - og konditorvarene først har fått innpass i disse nye salgskanaler, så

er de kommet for å bli. Kontakt og gjensidig informasjon med kjøpmennene må bli bakernes reaksjon, og vi viser i denne sammenheng til artikkelen « Bakerkontakt med kolonialkjøpmennene » hvor oldermann , disponent Alf Røeds orientering til Oslo kolonialkjøpmenns forening er gjengitt.

« Baker og konditor» var invitert til et besøk på utstillingen, som vi så på med stor interesse Der fantes først og fremst alt mulig butikkutstyr og innredninger , reoler og stativer , kjøle- og frysedisker m. v ., men det var også et rikt utvalg av forskjellige emballasjematerialer , først og fremst plastfilmer av forskjellig slags , og enkle og relativt billige apparater for håndpakking i plast som også vil kunne passe for mindre bakerier Krympefilm ble demonstrert i forbindelse med pakkeapparater og

krympetunneler, og det gledet oss å se at innpakking av brød v arer inngikk i demonstrasjonene.

Vi noterte oss at en større bakeri- og konditoribedrift i Oslo hadde laget sin egen stand med en pen utstilling av innpakkede varer, men ellers skulle vi ønsket at bakere og konditorer i større utstrekning hadde vært representert. Det fantes norske og utenlandske kjeks og litt av kake v arer , men mange stands for butikkutstyr stod med tomme reoler Enn om man hadde nyttet anledningen til å fylle dem med prøver på pent inpakkede formkaker, småkakepakninger og lignende egnet for butikksalg , som også norske produsenter nu kan levere? Kan hende har de interesserte parter ikke vært tilstrekkelig orientert om hverandres eksistens, men dette bør fremtidig kunne rettes på ved nærmere kontakt!

FORRETNINGSOVERDRAGELSE

På grunn av min h ø ye alder har jeg funnet å måtte trekke meg tilbake fra aktiv forretningsdrift , og har i den anledning overdradd min forretning til min mangeårige kontorsjef Otto Dahl, som vil fortsette firmaet under navn :

S ø ren lsvald' s eftf.

Otto Dahl

Jeg vil få takke alle mine forbindelser for hyggelig og godt samarbeide i alle å r , og t ø r jeg be om at den tillit som alltid har vært vist mitt firma , må bli overf ø rt til min efterfølger . Med vennlig hilsen

Søren lsvald.

I henhold til ovenstående , meddeles at jeg har overtatt firmaet Søren lsvald pr 1 mars d .å

Jeg håper at den tillit som alltid har vært vist firmaet, vil bli overført også til meg. Det skal alltid være mitt mål å betjene mine kunder med konkurransed y ktige priser og en hurtig levering

I håp om et fremtidig , gjensidig godt samarbeide, anbefaler jeg mitt nye firma , og tegner med vennlig hilsen

Søren lsvald ' s eftf.

Otto Dahl.

BAKERKONTAKT

og kolonialkjøpmenn

Hvem skulle bare for noen få år siden tenkt seg at kolonialbutikkene skulle komme opp blant de viktigste utsalgssteder for bakervarer - ordet tatt i videste forstand. Men det er altså skjedd , og det i et tempo så raskt at knapt alle har rukket å følge med, eller tenkt seg hva dette kan innebære. Det gjelder både bakere og kjøpmenn. For disse siste er bakervarene ennu så vidt nye som salgsobjekter at mange av dem kan ha mangelfull viten både om varene selv og om de spesielle forhold som preger bakeribransjen. På den annen side har mange bakere lite rede på omsetningen gjennom kolonialforretninger, så det kan trenges gjensidig kontakt og orientering

Det var derfor et meget gledelig trekk da Oslo Kolonialkjøpmenns forening inviterte Oslo Bakerlaug til å disponere programmet ved ett av foreningens møter, noe som Bakerlauget meget gjerne gikk med på. Møtet ble holdt i Oslo Handelsstands lokaler den 22. februar , og programmet omfattet en redegjørelse fra Oslo Bakerlaugs oldermann, disponent Alf Røed, supplert med to svenske lysbilledserier , og med adgang til å stille spørsmål. Etterpå var kjøpmennene invitert til fellesspisning.

Vi har fått anledning til å gjengi den tale som oldermann Røed

holdt på møtet. Den taler for seg selv, men vi vil ikke unnlate å peke på hva dette opplegget kan bety for bakerne og kjøpmenn landet over: Arranger lignende kon taktmøter!

Red.

Og så over til oldermann Røeds orientering:

Når Oslo Bakerlaug har fått den enestående glede å møte Oslo Kolonialhandlerforenings medlemmer i deres eget hyggelige miljø, og med den forutsetning at vi skal få anledning her til å snakke sammen om det som er et felles problem for dere som forhandlere og oss som produsenter, så vil jeg gjerne få rette en takk til styret i Oslo Kolonialkjøpmenns forening for at dette møte er blitt til. og for den enestående velvilje vi på alle måter har møtt fra styrets side, og jeg er sikker på at de av Oslo Bakerlaugs medlemmer som deltar her fullt ut er av samme oppfatning som meg på dette felt.

Det er jo første gang vi har et slikt samkvem, og det er da naturlig for meg å forsøke så kort og konsist som mulig å gi dere et innblikk i de produksjonstekniske og leveransetekniske problemer som bakerfaget har, og samtidig også se på de veier som vi sammen bør forsøke å finne frem til. når det gjelder vår felles oppgave å gi publikum den best mulige service

som jeg på alle måter tror vi både arbeidsmessig og økonomisk kan ha fordel av i begge bransjer.

La meg begynne med å orientere litt om bakerfaget.

Det som er det egenartede med bakerfagets stilling i næringslivet, er dets typiske virksomhet som ferskvareprodusent. Fremstillingen og salget følger umiddelbart i hverandre uten at varen, slik som det ellers er vanlig for all produksjonsvirksomhet , går innom et lager for oppbevaring

Det er jo engang slik at de aromatiske forhold ved bakervarene er bestemt av varens ferskhet, og derfor er det to hovedproblemer som bakeren må knytte uløselig til hverandre, og løse på den mest effektive måte. Det er hurtig produksjon og en rask vei fra produksjonsstedet til forbruksstedet, det vil si spisebordet.

Verden over arbeider flittige hender og aktive hjerner med disse problemer i baker- og konditorfaget, men her skal det med en gang være sagt at en løsning på et sted eller i et land ikke er løsningen hvor som helst. fordi befolkningstetthet og tradisjon i spisevaner er høyst forskjellige, derfor må hvert land og tildels hvert distrikt finne frem til hva vi i et skirenn ville kalle for sin stil.

Norge er jo som bekjent et av verdens tynnest befolkede land,

og bakerfagets struktur har naturlig tatt farge av det som de lange avstander og den lille befolkningstetthet naturlig gir. Derfor har bakerfaget hos oss bevart meget av håndverkspreget, og bakeriene er som følge herav for det meste små bedrifter i verdens målestokk .

Det er også en ting til vi med en viss stolthet kan konstatere , nemlig at det er høyt kvalitetskrav til bakervarene her i landet, at nordmennenes sagnomsuste in d ividuelle smak har frembragt langt flere brød- og bakervaresorter enn det som er vanlig i mange andre land.

Dette bevirker en rikholdig kolleksjon som stiller store krav såvel til fagkunnskapen, som til produksjonsmetodene, for den fagbeviste yrkesutøver. Når denne store variantmengde skal produseres med henblikk på direkte forbruk, så betyr det igjen at man skal greie å tilfredsstille behovet med en innsats hver dag som er like aktiv og sikker, og det betyr igjen at det er travelt, morsomt og interessant arbeide , fordi arbeidet får det samme sportslige preg som på idrettsbanen: etter stoppeklokke:n

Til bestemte tider må de forskjellige varer være ferdigstekt hvis de i det hele tatt skal bli solgt, og dette medfører igjen det problem at produksjonen ikke må være for stor. ikke for liten, begge de l er betyr tapt omsetning.

Særlig er bakerfaget vel kjent for det usedvanlig sterke arbeidspresset om morgenen i bakeriet. Vi har jo i Norge en egen lov om arbeidstiden hvor det er bestemt at de ansatte ikke kan påbegynne arbeidet før kl. 6 om morgenen. Det er bare ved spesieller høytider og samfallende helligdager departementet kan gi særskilte dispensasjoner. Samtidig er arbeidsdagen begrenset til maksimum 7½ time pr. dag

Det det altså gjelder om er å

få varene inn i butikkene så tidlig som publikum melder seg for å kjøpe , og samspillet mellom produksjonsmulighetene og kjøpmannens krav til levering av varene burde på en bedre måte kunne avstemmes med den tid det kjøpende publikum melder seg for å kjøpe sine varer. Vi har ikke noe særlig materiale til bedømmelse av publikums kjøpevaner , men et par undersøkelser har vi foretatt , og da viser det seg at den trafikk som foregår før kl. ½ 11 om formiddagen er meget ubetydelig, men fra kl. ½ 11-11 setter k jøpepresset for alvor inn. Når derfor en rekke kjøpmenn forlanger varer brakt til utsalgsstedet tildels før kl. 9 om morgenen , så synes dette å være noe unødvendig tidlig, og stemmer dårlig med den produksjonsmulighet bakeriene har.

Vel, i hundrer av år var bakerfaget tradisjonsmessig bundet til håndarbeide og håndmessig utførelse av alle operasjoner, og mye av arbeidet var tungt og hjelpemidler måtte til, så man har jo i den senere periode fått en sterk utvikling i retning av maskinelle hjelpemidler, særlig på storbrødproduksjonens side. Motsatt vil jo konditorfagets varer for en stor del ligge på det håndverksmessige plan.

Vi er jo i våre dager inne på en rivende teknisk utvikling som gir mange muligheter. Således som dypfrysing og kjøling skal bli effektive hjelpemidler for å få delt produksjonskapasiteten slik at en får en jevnere utnyttelse av dagens arbeidstid , og det er ingen tvil om at fremtiden vil bringe oss betraktelig lenger på disse felter.

På et annet område, nemlig standardpakket brød, er også mulighetene tilstede Men slik pakning i bakeriet byr igrunnen på mange problemer, både økonomiske og produksjonstekniske. Men det som kanskje teller mest

er at land som har standardpakkede brødvarer har langt andre brødtyper enn de som er anvendt her hjemme. Det norske publikum har satt pris på brød med sprø skorpe, og denne kan ikke bevares i innpakket vare. Her må skorpen bli myk når avdampningen i bakverket foregår og stenges av et innpakkingsmateriale , særlig sterkt på de vanddamptette materialer. Det betyr videre at brød ikke kan pakkes umiddelbart etter stekningen, men må ha en avkjølingstid, normalt et minimum på ca. 2 timer. Med kaldluftblåsing kan man kanskje redusere tiden noe, men med den knappe salgstiden som er igjen etter produksjonen vil dette merarbeide ikke kunne rekkes innenfor produksjonsdagen.

Hvis brød skal standardpakkes må det helst være bakt dagen forut , og holdes ferskt ved hjelp av innpakkingen til den og de etterfølgende dager. Det vil da naturlig kreve en lagringskapasitet for de ferdig pakkede brødvarer som mange av bakeriene idag ikke har. Samlet åpner teknisk utvikling enorme perspektiver når man ser på fremtidsmulighetene som man står overfor i bakerfaget .

Når det gjelder salget av sine produkter har jo bakerne utfra nedarvede tradisjoner, delt sitt salg mellom salg i sine egne utsalgssteder , og salg gjennom frihandlere og kolonialhandlere. Men med det prisfastsettelsessystem som er etablert i Norge med offentlig avansefastsettelse var det i mange år en meget liten avanse til de handlende, og salget av bakervarer ble mere betraktet som en magnetvare som kunne medføre annet salg i deres forretninger. Dette ble det da gudskjelov rettet på i 1964 da man fikk en helt ny avansesats gjennom forhandlinger med Prisdirektoratet , og dette er vi på vår side svært

glad for. Det åpner etter hva vi kan forstå muligheten for at bakervarer i kolonialforretninger skal bli en vare som man har økonomisk fordel av å selge. Jeg tror det er avgjørende her at man i kolonialbransjen i langt høyere grad enn det hittil har vært tilfelle, går inn for et større vareutvalg innenfor baker- og konditorvarene. Det er med disse varer som med så mange andre varer , det må være en fristelse . Deres plass i butikken må være slik at den animerer til kjøp, og det gjør man vel kun ved å ha et godt utvalg og en fristende utstilling av varene. A betrakte brød som et nødvendighetskjøp alene , vil neppe gi det salg man faktisk har mulighet for å oppnå. Jeg ville i all beskjedenhet gi det råd til dere som handler med bakervarer : Konferer med deres baker og få kjennskap til hvilket vareutvalg han har å by som kan passe for deres forretning Be ham bistå Dem med å finne et utvalg som gjør seg til salg , og jeg føler meg overbevist om at De vil ha økonomisk glede av å utvide det salgsområde som her ligger.

Etterhvert har jo selvbetjeningssystemet tatt en bred plass i kolonialhandlernes salgsmetode. Og det stiller da igjen kravet om innpakning av bakervarene fordi man i selvbetjeningsforretninger vanskelig kan operere med uinnpakkede varer. Denne tankegang har bakerne også måttet begynne å følge opp for å se om man på best mulig måte kan skaffe frem varetyper som egner seg for selvbetjeningsforretninger. Vi er kommet et godt stykke på vei her , og jeg tror det skal være mulig å få innpakkede varer som egner seg for salg i selvbetjeningsforretninger av enhver art. Når det gjelder brødvarene har jo diskusjonen mellom bakeren og hans kunde kolonialhandleren, ofte

gått om hvem som skal betale emballasjen Det skulle vel være forholdsvis enkelt å løse det problem. Idet forhandleravansen på 27½ % fra Prisdirektoratets side er ment å gi forhandleren en brukbar fortjeneste på bakervarer etterat han selv har dekket sine salgsutgifter . som bl.a . emballasje og risiko for usolgte varer. Forhandleren må i henhold hertil selv være ansvarlig for sin varebestilling av dagsferske brødvarer på samme måte som han er det for fisk , melk. o . I.

Når dette er Prisdirektoratets forutsetning , kan det virke uheldig om det insisteres på at leverandøren skal overta noe av denne risiko idet dette kan få følger for begge parter ved fremtidige prisforhandlinger Jeg tror vi bør forsøke å komme til en enighet om hvordan de her berørte spørsmål bør gjennomføres som generell regel.

Gjennom all den tid bakerfaget og forsåvidt også konditorfaget har eksistert , har bakerens marked vært et lokalt marked . Dette var man så inngrodd med at ingen kunne tenke tanken av en konkurranse fra andre markeder. Men etterkrigstiden har jo brakt mange nye veier inn i samkvem mellom landene , og Norge kommer jo inn i EFTA-området med de forpliktelser som det medførte Det er jo på det rene at det er hjemmemarkedet som vel vil bli den nødlidende ved en slik internasjonal avtale som EFTA-avtalen er , og ettersom tollavtrappingen innenfor EFTA-området har gjort seg gjeldende, har man i større og større utstrekning møtt konkurranse særlig på kakesektoren fra utenlandske bedrifter. Slik er det gått her i Oslo også Man har fått en rekke utenlandske varetyper inn på markedet, og dette er jo storkonserner som kan satse meget for å skaffe seg sitt

marked , men det betinger at de kan levere varer i holdbarhetsklassen, og da i innpakket stand fra leverandøren Dette er også et problem som bakerne i Oslo har måttet ta opp for å ville være med i konkurransen om markedet. Og man har da på best mulig måte søkt å møte opp med holdbarhetsvarer i standardpakket utgave fra bakeriene Jeg tror jeg tør si at vi allerede er kommet såvidt langt på dette området at vi på like vilkår kvalitetsmessig og prismessig kan møte den utenlandske konkurranse.

Vi hadde ønsket å kunne lage en slik demonstrasjon for dere her i aften av hva Oslo-bakerne kunne by av ferdigpakkede kaketyper, men dessverre har det støtt på visse tekniske vanskeligheter som har gjort at vi i denne omgang måtte la en slik utstilling utstå . Vi håper at vi senere skal få en slik anledning til å vise hva man samlet har å by på - men det skulle ikke forhindre at den enkelte av dere tar kontakt med deres baker og får kjennskap til hvilke standardpakkede varer som kan egne seg for Deres forretning han har å by. Og jeg vil sterkt anbefale at man tar kontakt med sin leverandør slik at man får det vareutvalg som i deres forretninger har en salgssjanse

Det vi tilsikter er et fortrolig og tillitsfullt samarbeide om våre felles oppgaver , med gjensidig respekt for kravet om å drive en forretning på en fornuftig måte. Kolonialhandleren på sin side bør kunne kreve at de varer han skal selge for bakeren . må være av høyest mulig kvalitet , og at han får den service som er nødvendig for å føre en ferskvare.

Bakeren på sin side bør kunne kreve at hans varer i kolonialforretningen blir utstilt på en tiltalende og fristende måte for kjø-

Gode wienerbrød til kaffen blir fort -en vane. Jevn, høy kvalitet bygger opp sikker avsetning dag etter dag. FA VORIT margarin er et viktig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å arbeide ut - bordmargarinens smak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!

peren, og at man får en pris for sin vare som er tilfredsstillende"

Jeg har ikke tenkt å kaste ut noen hanske her , men jeg sitter igjen med et levende inntrykk av at enkelte av forhandlerne har et krav til særfordeler som står i et urimelig forhold til det som bakeren kan yte

Det er nok så at det skal gå sport i det, men det er ikke alltid gitt at en tilsynelatende fordel gir

det beste resultat. Kanskje vil salget hvor kvalitetskravet sitter i høysetet gi en betraktelig større fordel også til kolonialkjøpmannen enn det han kan oppnå ved et auksjonssystem. Det er ting jeg v il be hver enkelt av dere å overveie. Det skal ikke fra vår side mangle på godvilje til å søke å løse de problemer dere måtte ønske at vi skulle delta i å løse. Vel, dette var i ord hva jeg

BRØD MOT ALKOHOLISME

Alkoholisme er en sykdom, sies det. Men hva slags sykdom? Fysisk eller psykisk betinget , eller begge deler? Ennu er det vel et stykke igjen til man har fått det fulle svar på disse spørsmål, og de muligheter man har til effektivt å overvinne tilstanden Men det kan være av interesse her i bladet å omtale noen nyere forskningsresultater, da de fører direkte hen til brødet som verdifull kostholdsfaktor.

Det begynte med noen forsøk i Chile med to grupper av rotter. Den ene gruppen fikk en kost hvor hel hvete utgjorde en hoveddel. og som var rik på B-vitaminer. Den andre gruppen fikk en kost som var fattig på B-vitamin. Begge gruppene hadde tilgang til to slags drikke: Rent vann og vann som var blandet med alkohol. Det viste seg her at de rottene som fikk den B-rike hvetekost foretrakk det rene vann, mens

de andre helst tok alkoholblandingen.

Arbeidet ble fulgt opp i Frankrike , hvor resultatene ble bekreftet, og i USA. hvor man i de senere år har drevet omfattende undersøkelser over den eventuelle sammenheng mellom kosthold og alkoholisme . At alkoholikere var i underskudd på B-vitaminer hadde man visst lenge, men kunne det være en annen faktor i kosten eller i stoffskiftet som disponerte for eller beskyttet mot alkoholismen?

Svaret er gitt i en artikkel i Nutrition Review i 1958: Faktoren er funnet, og den heter glutamin eller glutaminsyre. Dette er en av de ca. 20 aminosyrer som tilsammen bygger opp kroppens eggehvitemolekyler. Av disse regnes 7-8 stykker som livsviktige, det vil si at vi må få dem tilført daglig gjennom maten i visse mengder. Glutaminsyren regnes

hadde lyst til å ta opp når vi har gleden av å møte Oslo Kolonialkjøpmenn, men vi har også tenkt oss muligheten av i en rekke bilder å kunne gi dere litt å tenke på omkring bakervarenes salg og plassering i butikkene. Og våre venner i Sverige har skaffet oss noee materiale som kanskje kan være verd å se på, og det skal vi med glede vise dere.

ikke med blant disse livsviktige aminosyrene, da kroppen normalt selv kan bygge den opp ved omgruppering av andre aminosyrer.

Videre erfaringer er gjengitt av det nevnte tidsskrift i 1964. Her omtales undersøkelser av to grupper av forsøkspersoner, den ene av alkoholikere eller tidligere sådanne, og en kontrollgruppe som ikke hadde noen sykelig trang til alkohol. Det lot til å være en karakteristisk forskjell i stoffskiftet. derved at de alkoholdisponerte manglet evnen til den normale omdannelse av andre aminosyrer til glutaminsyre i organismen.

Hvilken betydning dette kan ha er det ennu litt tidlig å uttale seg om. Glutaminsyren har sitt navn etter gluten, som er hovedbestanddelen av hveteeggehvite, og hermed kommer brødet inn i billedet. Hvis alkoholikeren kan dekke sitt glutaminsyrebehov ved å spise rikelig brød som jo er rikt på dette stoff, så er meget vunnet. Helst bør det naturligvis være sammalt brød, som samtidig gir den rikelige tilførsel av B-vitaminer som også er påkrevet. Om denne veien fører frem vet vi altså ennu ikke. Men det kan være grunn til å vente med spenning oå videre forskningsresultater.

Nyhet! Tralleovnen "ROTATOR"

Ovnen er pat e ntsøkt i de fleste industriland

Spar arbeidskraft Eliminer ovnsarbeidet Den nye trall e ovnen ROTA TOR er revolusjonerende

Ovnen baker alle bakevarer , stort brød og småbrød. Bygg e s i 3 størrelser fra 1 til 4 traller hver på 13-18 plater , garantert jevn bakning

Oppvarming elektr is k eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Inn e bygget kaldtvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

NR.2. 1965MARS

Fransk

Vi har hatt en samtale med avdelingssjef Jarle Lysklett og førstedamen i en av Møllhausens mange filialer i anledning deres kampanje for brødvarer under mottoet <<Fransk uke». En absolutt suksess , som har øket salget av brød i en ellers stille periode i forretningene.

Tenk først

og sett så • 1 gang ...

Mø llh au s ens «Frans k e u k e» er blitt en su ks ess og B rø dfak ta f år en sam ta l e med av d eli ngssje f Jarle

L ys kl ett over en k o pp k affe og f ranske rundstykk er i Mø ll hausens k ondito ri på K arl Johan D et er f rans k musikk på høyttal eran l egget og serverings d amen h ar et lit e f ransk fl agg på f orkl eet. Ve d s erveringsdis k en er satt o pp frans k e t u ristplakater og det bugner av små, l ek re s em l er, h orn og an d re brødsorter På menykort et står også varm mat so m begynner me d f rans k l øk suppe t il k r r ,5 0 og meningen er nat u rlig vis å servere brød t i l.

Vi trenger å sette i gang med endel tiltak ikke minst i de stille månedene som januar og februar, forteller avdel ingssjef Lysklett Husmødrene har litt mindre penger etter julen, men vi trenger å øke vår omsetning og det i konkurranse med alle de andre tiltak som settes i gang fra andre hold innen forretningslivet.

Vi tror selv å ha noe å fare med, spesielt på brød-siden hvor vi holder oss til god kvalitet og et rikelig assortement.

Ideen til fransk uke fikk vi fra Brødfaktas plakater som jo så klart indikerer noe i den retning. Vi la så en plan for å stimulere interessen for salg av brød, og særlig våre mindre kjente sorter som publikum ikke alltid er oppmerksom på. Men, så kommer kanskje noe av det viktigste. Det nytter lite å sette i gang med tiltak hvis man ikke har sine egne ·folk med seg. Vi innkalte derfor til et møte mellom våre førstedamer hvor vi drøftet ideen og ba om deres uttalelse. Resultatet var gledelig. De fleste synes det er morsomt med nye innslag Kundene liker det og vi får også endel nye kunder. I dette tilfellet var alle positive og vi er takknemlig for den hjelpen vi har kunnet få fra Brødfakta med plakater.

Vi har laget små oppskrifter for varm mat som bør serveres med brød til utdeling blant våre kunder; satt rikelig med brød i våre vinduer og plantet små franske papirflagg midt oppi brødkurven. «Det er gått bra,» sier avdelingssjefen, «og alle er blide og fornøyde.» «Hvem er det som er lettest å få med seg på nye tiltak blant Deres kunder?» spør vi Avdelingssjefen forteller at han tror forandringer i spisevanene og muligheten for å påvirke publikum går lettest med påvirkning av de unge. Høyere utdannelse og øket levestandard har gitt dem et større utsyn og vilje til forandring fra det tilvante Men, eldre kunder setter jo også pris på noe nytt og er ofte ikke oppmerksomme på det utvalget som forretningene har å by på. Vi takker for oss og gratulerer med tiltaket og tar en tur rundt med fotografen til Møllhausens utsalg. Vi kan med selvsyn konstatere at kundene er fornøyde.

Til alle andre bakere og konditorer sier vi: Få en ide og sett i gang , men snakk med betjeningen og få den med på tiltaket. Det lønner seg.

snu& ir.~ll nu VII"''" --· -slik som i Paris

I

Fransk middag venter Dem

spisestedene

I forbindelse med Møllhausens morsomme arrangement avla Brød-Fakta et besøk i et av utsalgene i Bygdø Alle i Oslo. Her traff vi en smilende og fornøyd førstedame, fru Tarasjenko.

- «Dette gir mersmak,» sier hun på vårt spørsmål om tiltaket er vellykket. - «Både betjeningen og jeg er enige om at dette har vært en kjempsuksess, og jeg vil anbefale alle bakere å finne på noe liknende.»

- «Hvordan har publikum reagert?»

- «Interessen har vært meget stor, og det er i hvert fall helt sikkert at vi har øket vår kundekrets ved hjelp av dette tiltaket. Folk vil gjerne vite hva «Fransk Uke» er for noe. Følgelig kommer de til oss. Så enkelt er det.»

- «Selve nøkkelen til suksess, hvor ligger den gjemt?»

- «Det er mange ting som spiller inn. Folk måtte jo først og fremst få vite at vi arrangerte «Fransk Uke», og dette ble da tydelig fortalt ved hjelp av annonser.

fornøyde ut: Arrangementet ble en ubetinget suksess.

"Fransk Uke'' - en suksess

Men jeg vil først og fremst si det er de morsomme vindusutstillingene som har trukket folk inn i forretningen.»

- «Solgte dere bestemte brødsorter i «Fransk Uke»?»

- «Ja, navnet forplikter jo. Pariserloff, rundstykker, kuvertbrød og frøbrød er nettopp typisk franske brødtyper. Vi la an på et smakfullt og lekkert sortiment og delte samtidig ut en liten brosjyre med suppeoppskrifter slik at folk samtidig skulle lære at brød til varm mat er en god skikk som vi også bør innføre her i landet.»

Videre peker fru Tarasjenko på at salget av frøbød økte med I 00 % i løpet av «Fransk Uke» , og at de andre produktene ikke lå langt etter.

- «Det er klart at vår bransje må følge opp med moderne salgsopplegg,» sier fru Tarasjenko. - «Konkurransen fra andre næringsorganisasjoner blir stadig større, og dette setter stadig større krav til aktivitet og initiativ.»

- «Nye tiltak på trappene?»

- «Sikkert. Mulighetene er jo så mange, det gjelder bare å sette fart i tiltakene.»

Førstedamen , fru Tarasjenko, og avdelingssjef Jarle Lysklett har begge grunn til å se

ble holdt den 22. februar. Det forelå seks utmeldelser , samtlige fordi bedriftene var opphørt. Direktør Dawes redegjorde for resultatet av indeksoppgjøret. Foretatte beregninger viste at det var behov for en henvendelse om nye priser for baker- og konditorvarer. For styret ble referert et brev til Prisdirektoratet av 18. februar hvor beregningen av utgiftsøkningen var lagt frem sammen med krav om en tilsvarende inndekning i prisene. Samme dag hadde Landvik , Brun og Dawes hatt en konferanse med direktoratet. Styret erklærte seg enig i de krav som var fremsatt.

Tre av Landsforeningens valgte medlemmer av Brød-Faktas råd skulle uttre , men ble gjenvalgt for en fire års periode. Rådsrepresentantene er dermed fortsatt følgende: Kaare Nordby, Halvor Brun Paul Martens , Bjarne Landvik. Kaare Albert og Hans Sørum. Som varamenn valgtes Harald Petterson, Ørvar Helgesen og Chr. Jørgensen Kaare Nordby ble gjenvalgt for fire år i arbeidsutvalget , som dermed har følgende representanter for BKLF.: Kaare Nordby og Halvor Brun, med Harald Petterson som varamann.

Tidsskriftet « baker o g konditor »

Styremøte • 1 BKLF

kunne fremlegges på styremøtet med sitt før s te nummer , som man fant tilfredsstillende utformet. Efter avtale opphører møllene med sine annonser i bladet, men de overtar gjennom Norsk Mølleforening omslagets f ø rste og annen side , som stilles til Brød-Faktas disposi sjon i samarbeide med Landsforeningens kontor , idet forsidebildene også i blant vil ha tilknytning til konditorfaget. Norsk Mølleforenings medlemmer betaler en viss sum til tidsskriftet , og Brød-Fakta bekoster bilder og klisjeer samt trykning av omslagssidene

Et utkast til endringer i lærlingloven var blitt forelagt for Reidar F Chri st ensen , som ikke hadde vesentlige innvendinger , og konkluderte med at loven burde gjøres gjeldende for hele landet. Imidlertid fremholdt Ørvar Helge-' sen at det fra trøndersk håndverkerhold var blitt pekt på adskillige punkter som det burde sees nærmere på , og da styrets øvrige medlemmer ikke hadde fått se utkastet som bare forelå i ett eksemplar , ble saken utsatt inntil flere kunne skaffes og styremedlemmene innsende sine bemerkninger til kontoret.

Det var nu kommet inn så mange positive opplysninger med

hensyn til kakeformidlingen at styret fant det riktig å sette arbeidet igang etter de retningslinjer som fremgikk av tidligere vedt ak Det gjelder i første rekke en katalog som må utarbeides . Dessuten fikk konditormester Arne Myhre i oppdrag å få istand et utvalg som kan hjelpe til med den videre utformning av formidlingen.

Som tidligere omtalt er det blitt utsendt et sirkulære med oppfordring til dannelse av nye Erfagrupper, eg det var kommet inn så mange svar at formannen og direktøren i fellesskap ble anmodet om å ta seg av det videre arbeide og få gruppene satt i gang med den assistanse som måtte være nødvendig.

Det har vist seg umulig for A / S Margarincentralen å gjennomføre noe trekk av bonus i 1964 med tanke på å innsamle midler til fe] les kakepropaganda , og da det va r kommet et brev fra Oslo Bakerlaug som sterkt ville fraråde at man satte i gang innsamling av midler så lenge så mange bedrifter var imot. besluttet styret å la saken bero inntil videre.

Det foreligger et tilbud fra Nord - Norge-sammenslutningen om å overta arrangementet av landsm øtet 1966. Selv om ikke andre ennu har fremsatt noe direkte tilbud, så hadde kontoret fått henvendelse om at også andre kunne være interessert, uten at det dog kunne sies noe sikkert på et så vidt tidlig tidspunkt. Det som er vanskeligheten ved NordNorge-alternativet , er de høye reiseomkostninger , som vil overstige de midler man til vanlig har til rådighet for representantskapsmedlemmer og andre møtende. Direktør Dawes hadde utarbeidet et omkostningsoverslag over hva et landsmøte i Tromsø ville koste landsforeningen , som klart viste dette Hal vo r Brun tok derfor opp

Cn ny tan devinning.,

~~W&

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å presentere våre moderne ELVA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske

Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høyeste laglige standard i utførelsen.

Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter

Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-

Lang garanti.

I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr

forslaget om å gjøre henvendelse til valgdistriktene med forespørsel om de delegerte selv var villige til å betale en del ( kr. 300) av reiseutgiftene , og kontoret ble så anmodet om å sende ut et sirkulære med opplysninger og forespørsel til de interesserte parter Med hensyn til tidspunktet for et landsmøte i Tromsø fant man at det måtte ligge i første halvdel av juni og fortrinsvis i første uke.

Oppsamling av midler til reisekassen har ikke på flere år vært praktisert på den måte som er fastsatt i kassens statutter Styret mente at oppsamling av midler burde dekkes gjennom BKL's vanlige regnskap og besluttet å henstille til lovkomiteen å redigere statuttene i forhold til dette.

Direktør Da w es hadde fra Kommunal- og Arbeidsdeparte-

mentet fått opplyst at proposisjonen til den nye bakerlov hadde vært behandlet av regjeringen i statsråd. Den var imidlertid ennu ikke trykt og ville derfor først være tilgjengelig noe senere. Formannen, Landvik, omtalte noen misforståelser som hadde gjort seg gjeldende i fortolkningen av lovutkastet.

Videre behandlet styret en del personalforhold , deriblant indeksregulering av lønningene for kontorets personale Det ble også lagt frem en del referatsaker angående anbud for militærleveranser , bonuskjøp , sukkervareavgift , subsidiering av fett i større emballasje , som ikke blir subsidiert , mens fett i kilospakninger får fordel av subsidiene En henvendelse til Prisdirektoratet om dette førte ikke til noe resultat.

VÅRT DAGLIGE BRØD

Under denne overskrift tok vi i forrige nummer inn en klage fra en innsender i « Aftenposten » over dårlig stekt brød Vi vil denne gang ta inn det svar vedkommende fikk fra en mann innen faget , som kan være opplysende på mange måter. Vi vil samtidig uttrykke vår glede over at « Baker'n» også gir uttrykk for det syn at brød må være velbakt for å være godt , og oppfordrer bakerne til i egen interesse å passe på at de r es v arer alltid må presentere seg i mest mulig velbakt stand. Så får «Baker'n » ordet : I «Lesernes Mening » 9. ds gir MRJ uttrykk for sin misnøye over det brød bakerne ofte bringer på markedet - en s v ampaktig. tildels rå masse med dårlig skorpe. Det

er ikke første gang det har vært klaget over dårlig stekte brød Selv om MRJ nok må ha vært særlig uheldig på sin plass . Det omsettes idag dessverre brød som ikke alltid er så velbakt og godt som det bør være Tidsnøden må nok ta en vesentlig del av skylden. Loven forbyr oss å starte opp før kl. 6 morgen Våre forhandlere skal ha brødet så tidlig som mulig . Tidspunktet for levering er for mange ofte viktigere enn varens kvalitet. De stadig stigende krav til innpakning som også medfører betydelig arbeide og forsinkelse gjør ikke stillingen bedre hverken med hensyn til steketid eller brødets mulighet for å beholde den sprø skorpe

I flere av Oslos boligstrøk er

Det ble fremlagt en henvendelse angående den internasjonale konditorutstilling i Wien , og da det var på det rene at J. Johansen, Ritz , og muligens også John Møllhausen kom til å reise , var styret enig om at disse to herrer skulle være representanter for BKL.

Under møtet fikk konditormester Henrik Scharff , Margarincentralen , adgang til å redegjøre for et kursopplegg som Centralen for tiden planlegger, idet den ønsket medvirkning fra BKL for opplegget av slik virksomhet . Man ble enig om at Margarincentralen skulle studere den kursvirksomhet som har vært drevet i Brød-Fakta s regi i Fredrikstad-distriktet , og på grunnlag av dette utarbeide et forslag til kursopplegg som man da kunne diskutere.

salget av bakervarer gjennom de store salgssentre gått i retning av monopolisering , et forhold som svekker konkurransen og derved også kvaliteten. Man få r et inntrykk av at svært mange, særlig yngre husmødre , tar det brød som blir dyttet på dem uten tilstrekkelig å vurdere hvorledes et virkelig godt bakverk skal være Det er på denne bakgrunn hyggelig å se at MRJ tar til orde for det gode velbakte brød med den deilige sprø skorpen. Hvis alle forbrukere var like kvalitetsbevisste og ga uttrykk for det hos sin leverandør, det være seg baker eller kjøpmann, og heller gikk noen skritt lenger hvis klagen ikke førte frem , ville dette sikkert få tilfølge at kvaliteten ville stige , selv om produksjonen nødvendigvis må ta noe lengre tid . På lengre sikt vil kvalitetsbevissthet hos baker, forhandler og forbruker resultere i et bedre brød Med hilsen « Baker'n »

,,AUTOMATIC"

bakerovner med rullende herter fra Elektro-Dahlen A/B

Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklotherm system med OLJEFYRING og KALDTYANNSDAMP .

2 ELLER 3 HERTER. FLERE STØRRELSER I Norge levert "Automatic" fra 7 ,7 til 16 ,5 m2 pr. heri, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr. heri Meget gunstige herthøyder Inn- og utgående eller gjennomgående herter.

Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene. Staken bortfaller Automatisk tømming. For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer, tørkebrød, og konditorvarer.

Hurtig oppva rmning og temperaturvariasjon Hertene er uavhengig av hverandre , også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst

Økonomisk , tar liten plass

"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn e r ovnen for norske forhold Ovnen er levert til en lang rekke norske bakerier og fl e re er i ordre. De bør se " Automatic " i drift og bli overbevist

Dahlen leverer også tunnelovner, raskebaner, etas jeovner og konditorovner i sto rt utvalg

Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.

Årsmøte • I Fredrikstad Bakermesterlaug

Årsberetningen vitnet om et virksomt arbeidsår. Den konkurransen som gjør seg stadig mer gjeldende i næringslivet i dag lkan også registreres i bakersektoren. Dette er en av grunnene til at lauget i år har lagt stor vekt på opplysning og informasjon. Det har vært arrangert to omfattende kurs for butikkbetjeningen med stor deltakelse. Felles problemer er drøftet med kjøpmannsforeningen, og lauget har deltatt i opplysningsmøter arrangert av en rekke av distriktets husmorlag.

Import av utenlandske varer må

en regne med som en mer eller mindre permanent faktor. Forholdet er imidlertid at publikum nå er klar over at innenlandsk produksjon både kvalitets- og prismessig fullt ut kan konkurrere med det som tilbys utenfra. Det har også vist seg at det individuelle preg fagmannen kan gi varene i det lange løp foretrekkes fremfor enstonig masseproduksjon.

Direktør Dawes fra Landsfor , eningen orienterte på sin uforlignelige, instruktive måte om lønnsog prisspørsmål.

Valgene fik følgende utfall :

Styret:

Oldermann Thorleif Falleth, nestold.m. Gunnar Koth Knudsen , bisittere Birger Johansen, Arne Treimo, Arne Hackert.

Varamenn: Odd Johansen, Erik Paulsen.

Hjelpe[ ondet:

Birger Johansen ,....., formann, John Johansen, Ragnar Solbrækken.

Varamenn: Ragnvald Johansen, Nils Pettersen.

Robotmaskin rustfri beholder 17 I. 3 HK

,.ERKA" hornrullemaskin

De mest moderne bakerimaskiner fra de ledende fabrikker

Innhent tilbud og betingelser

"Maren" piskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter

Rådhusgt 4 - Oslo - Tlf 42 01 28 - 4142 82

N oteringsutvalg :

Formann Reidar F. Christensen, Birger Johansen , Gunnar Koth Knudsen.

Varamenn : Odd Johansen , Johan Soli.

Revisorer : John Johansen , Johan Soli.

Varamann : No r mann Tandberg

Representant til Fr .s t ad H å ndverk - og Industrifor e nin g:

Reidar F. Christen s en

Varamann : Th o rleif F a lleth

Fe s tkomite:

Arne Treimo , Ragn v ald Johansen , Sverre Bø e Hansen

Varamenn : Dagfinn Skoglie , Birger Kleven

Ordensråd:

Reidar F. Christensen , H . P. Gudesen , John Johansen

Varamann : Just Kleven.

Val g komite:

Willy Henriksen , Ragn v ald Johansen , Johan Soli.

I forbindel se m ed r e fe ratet av årsmøte i Fr e drik s t a d Bake rm es t e rlaug, kan det h a s in int e r es s e å se p å Laug e ts i m p one r e nd e v ir kso mh e t i å r e t s om gi k k

V e d s id e n a v å g i e t k la rt b ild e av den akti vi t e t s om s t y r e t og s ek ret æ r en i la ug e t har v is t g je nnom å r e t , e r d e nn e b e r e tningen o gså v ed s in v elsk r ev n e fo rm et eksemp el p å e n års ov e rs ikt , som v e l nepp e no e lau g kan vis e maken til, og som d e rfor bør tjene som modell for m a ng e laug

Vi h å per d en vil s timul e re til li g nende inn s ats fra laug en e rundt om i landet A. D

Det har vært avholdt I O styremøter , hvorav 7 sammen med reklamekomiteen , 2 medlemsmø t er , I møte med distriktets kjøpmenn og vært representert i 3 hu s morlagmøter.

Lauget har nå 29 medlemmer

Virk s omheten i å r har vær t ganske omfattende. Særlig h a r det v æ rt nedlagt et stort arbeid e i forbindelse med den såkalte

r e klam es ak e n

Denne ble tatt opp p å forr i g e å r s mø t e , og det v ar spontan oppslutning om t a nken på å sette i verk en reklamekampanje for å m ø te d e n utenlandske konkurr a nsen , som begynte å bli noe sjenerende

Det ble dr ø ftet forskjellige forholdsregler og tiltak som for eksempel annon s ering , bruk av plakater kontakt med husmødren e etc . Det ble nedsatt en reklamekomite bestående a v

Reidar F Christensen , Odd Johan s en og Arne Hackert ,

som skulle supplere styret i denne saken.

A drive reklame krever penger og det var s el vs agt på dette område en hadde de st ø rste v ansk e ne Det ble i den anledning beslutt e t å kontakte Borgar Margarinfabrikk som en a v hovedleverandørene , og s om derfor måtte forutsettes å væ re interessert i at forholdene var de best mulige innen vårt fag .

Styret og rekl a mekomiteen hadde et par m ø ter med Borgar i ma r s 1964 , og firmaet viste her en positiv innstilling til de vanskelighetene en stod overfor ved importen av utenlandsk bakverk . Det ble trukket opp enkelte retningslinjer for et forberedende arbeide , og bl. a drøftet bruken av et spesielt merke på varene.

Det inntrådte imidlertid en v iss stillstand i arbeidet , og i april innkalte Pals flere a v distriktssammenslutningene på Østlandet til et møte i Oslo og fremsatte her konkrete for s lag om støtte til en reklameaksjon

Bl. a . ville firmaet s till e c a . kr. 2000 - til disposisjon for av ert ering i h ver a v de fire Ø s tfoldby e ne. tils a mmen kr. 8000 ,-, sa mt vider e kr 48 000 , - for rekl a me i

V es tfold Buskerud og A ke r s hu s

En fant dette tilbud e t me g e t gun s ti g. og mente at det v ille da nne et utmerket utgang s punkt for e n kampanje.

Borgar hadde i mellomtid e n t at t opp drøftelser med Margarincentralen og Landsforening e n Dis se v ille gjerne yte sitt bidrag for å hjelpe bakernæringen i en van s k elig s itua s jon. men mente at innsatsen måtte s kje etter st ø rr e. land s omfattende retning s linj e r

Det ble fra disse in s titu s jo n e r s side be s luttet å nedsette en komit e med representanter fra m a rg a rinindustrien og bakerstanden , s om skulle ta seg av saken i et v ider e p e r s pektiv og på lenger e sikt.

Denne utviklingen var lauget ikke enig i. og ga uttrykk for d e t te o v erfor Borgar. Laug e t s m e nin g v ar at det sel v sagt var a v bet y dning å arbeide på la ng si kt , me n d e rsom en øyeblikkeli g kunn e m ø te den utenlandske importen der denne forsøkte å få innpa ss. v ille en a ksjon ha dobb e lt ve rd i. Dersom den v ar vell y kk e t , v ill e den også kunne redde sekund æ r e s tr ø k fra pågangen . Reklamekampanjen ble o gså kombinert med arbeide med me r form å ls tjenlig emb a ll as je Og s å p å dette område gjorde P a ls en innsats Videre demon s trerte firmaet , Bakeriartikler for s kj e llige papiremballasje.

I august innkalte A / S Pal s til e t n y tt mø te i Oslo med representanter for landsforeningen s s t y r e sa mt e n del d is trikts s ammenslutninger Thorleif Falleth deltok som Østfolds representant. P å mø tet ble det informert om hvorledes reklamekampanjen s kulle le gg es opp Det ble redegjort for annonseringen , bruken av et spe-

Påsk.stollen

Fordeg:

300 g votten

50 g jast

400 g vetemjol

Deg:

500 g mjolk

50 g jast

10 g malt

30 g salt

4 sl 699

300 g smor

200 g mondelmassa

150 g socker

100 g honung

300 g hc1ck. apelsinskal citron

1400 g vetem jol

Beredning

Fordegen får jasa l tim. Darefter ivages ingredienserno till degen, utom smor, agg och frukt, som itages forst mot slutet av degbeorbetningen. Degen får vila l tim. fore uppslagningen.

Uppslagning av degen

Vag upp degen till 300- eller 500-gr bitar allt efter formarnas storlek, rundriv degbitarna, och forma dem dorefter ovala och placera dem i formorna. Rasko val. Aggstryk och garnera med utstuckna mordegsplattor eller syltad frukt. Baka av i svag varme till vackert guldgul farg.

Copyright: Richemontskolan Fachschule und Versuchsanstalt des Schweizerischen Biicker-KonditormeisterVerbandes

Sproda notbottnar strykes upp medels! schablon samt boka s i 175 ° C. Det går bast att stryka upp dylika bottna r på latt smorda eller sprayad e silikonpapper vi lket ger minsta a v fall.

Sprada notbottnar

12

'.;.50 g

250 g 20 g aggvitor socker finmolda, vetemjel ro s tad e ha sse lnetter

Wieneranslag

l liter agg

4 dl aggulor

625 g sacker

625 g vetemjel

300 g smalt smer

lvispas vamt-kallt J

Bokas i 180°C-190°C.

Satsen ger l 0 st. bottnar, 20 cm i diameter.

Till varje tårta går åt 2 spreda netbottna;- sar an s lagsbotten som ar 3 cm tjock Allt radas d e t s om bilden visar. Latt rosafargod sm Ki rs chwas s er strykes ca 8 mm tjock på de chc s preda bottnarna.

Ett nytt lager rosafargod Kirschsmerkram , ca 3 mm tjock, strykes på den genomdrankta bolinen och d e n andra spreda netbottnen lagges ovanp å Hel a tår ton upp s tr y kes med samma smerkram

Den nedre delen c in med finhackad till de s korpa och

Zuger-Kirscht

n wiener, på bor·am med i pens lad e

• Månader.s bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala

Copyright Konditorfackskolan Foto Konditorn

En tårta som skiljer sig ifrån olla andra tårtor. En tårta som i sitt hemland Schweiz ar en mycket stor specialitet. På grund av våra hoga JPriser for spritvaror stal ler sig tårton hos oss dyr. Att vi andå presenterar den ar dels for att den ar an n orlunda och dels for att man kan goro den i stora serier. Genom tårtans hållborhet kan man tillampa en bra rationalisering vid framstallningen.

Den safliga wienerbottnen håller sin konsistens utan att blota och upplosa de sproda bottnarna tack vare smorkramsskiktet på båda sidor. Ratt gjord ar tårtan en liten smaksensation. D en måste absolut goras med forstklassiga produkter enligt vårt rccept. Vid minsta avvikelse forlorar den helt sin karaktar.

Varfor inte goro ett experiment? Baka upp tårtan utan » kvalitetssnål-

het ,> , lag et t pris som tacker kostnaden men lansera den som en verklig » kontin enta l delikatess » Detta bor framgå av placeringen i skyltfonstret dor den får hedersplatsen. Understryk med skyltar att det ar fråga om en delikatess och ett kvalitetsbakverk. På det saltet blir kunderna betalningsvilliga - och foretoget får ett extra exklusivt skimmer, ett » PRvarde »

Wieneranslagsbottnen lagges på smorkramcn. Forsok ej att anvanda vanligt anslag Ett wienerans lag enligt vårt recept ar kort och blir ej slabbigl och c lasti s'.<t.

Riktig Kirschwasser blandas med sockerlag till 18° och hall es (eller penslas) på wieneranslagsbottnen så denna blir rikt igt saftigl genomdrankt.

kant stros idel. Lagg marke 1kta kan terna!

Markeres med hjalp av ett galler i diagonala rutor. Dekoren utgores av tårtans namn på en marsipanremsa, se bi Iden overst t v. !

årtans

Tårtan dammas sedan med florsocker.

C o p y ri g ht: Richemonts ko lan

Fo ch s chul e und Ve rs uch sons t o lt d es Sch wei z erischen

B~ c ke r - Ko n d il arme is t er -

Verbo nd es

Coburgerbåtar

Fodra ,; båtformar » m e d s mordeg , fy ll i mandelmassa lo s t med aggvita och tack over helt med smordeg Spritsa på fo l jande massa mede ls! en st jarntyll - se bilden!

Massa :

125 g

125 g 2-3 smor socker aggulor

Citronsmak

250 g mjol

Nar bakverken kall n ot doppas de i båda andarna i choklad .

Plommonringar

(Zwe tschg e ncarr e)

Ka v la ut smordeg 4 mm , sparra upp till fyrkanter ach markera

m e d s nilt ca l cm från kanten runt h e la smordegsbiten

Nagga någol i m illen , fyll m e d

m a nd e lm a s s a lost m e d vaniljkram Be lagg med plommen , lagg ov e r e tt smordegskors , aggstryk o c h bak a av Damma med pudersocker efter avbakningen G elera frukten efteråt.

Copy r ig ht: W a !ter Ruff

sielt merke , plakater og salgsstativer. Den 14. oktober ble aks j onen startet med store annonser i en rekke aviser.

Kontakten med Borgar er hoidt ved like ved flere møter, og firmaet har også tilsagt oss sin støtte, dersom dette skulle bli nødvendig.

Kampanjen har gått sin gang. Hvorvidt det er reklamen eller amdre faktorer som har vært utslagsgivende er det ikke så lett å si noe om, men en har i dag stort sett større forhåpninger om å klare den utenlandske konkurransen enn tidligere.

Et innslag i opplysningsarbeidet har vært møter arrangert av husmorlagene, der oldermannen samt to eller tre forskjellige mestere har vært til stede.

Brød-Fakta har sammen med Norges Husmorforbund lagt opp et møteprogram konsentrert om brød og andre bakerartikler. På et møte med husmorlagenes fellesstyre her i byen redegjorde direktør Agnalt for møteopplegget, og flere av lagene var interesserte. Det har vært arrangert møter på Østsiden, i Bjørnen og i Trosvik nye skole. Under møtet spilles en sketsj av husmorlaget, som arter seg som en samtale om råvarer og bakverk. I forbindelse med sketsjen blir vist fargelysbilder som illustrasjon. Det blir stillet ut bakverk, og en del av våre medlemmer har som nevnt, vært til stede for å svare på spørsmål og å orientere. Disse arrangementene har vært meget godt besøkt, og har sikkert vært av stor betydning.

Direktør Per Agnalt ved

Brød-Fakta

har ved flere anledninger vært her i byen, og redegjorde også på et eget møte om institusjonens virke. organisasjon og oppbygging. På en meget instruktiv måte illustrert

ved plakater og billedbånd orienterte han om Brød-Faktas plass og betydning, dens økonomiske resurser og arbeidsplaner.

Et ledd i arbeidet med å skape forståelse for våre problemer og å komme i kontakt med våre forretningsforbindelser var det

kjøpmannsmøte som ble arrangert i Fredrikstad Handelsstands forening i slutten av januar 1965.

Rasjonaliseringskonsulent Birkelund fra Kjøpmannsforbundet og direktør Agnalt fra Brød-Fakta orienterte om dagsaktuelle problemer i forbindelse med rasjonell markedsføring av bakervarer. Orienteringene ble illustrert bl. a. med bildebånd. Birkelund understreket den betydningen bakervaresalget hadde for kolonialkjøpmennene, og påviste at det var et viktig ledd i omsetningen.

I den etterfølgende diskusjon ble forskjellige temaer berørt, bl.a. emballering av bakervarer og hussalg. Møtet ble avsluttet med smørbrødservering og selskapelig samvær.

I høst deltok Thorleif Falleth og Gunnar Koth Knudsen i et lignende møte i Strømmen.

Etter en god del forhåndsarbeide ble det i november 1964 satt i gang

et kurs for butikkbetjeningen med siviløkonom Sverre Karstensen som lærer. Det deltok 24 ekspeditriser i kurset, som ble meget vellykket.

I februar 1965 ble kurset gjentatt med samme lærer og emneområde. Her orienterte Gunnar Koth Knudsen og Reidar F. Christensen om varekunnskap. Dette kurset fikk 10 deltakere. Til gjennomføringen av disse kursene fikk lauget bevilget kr. 750 , - av Brød-Fakta.

I løpet av 1964 har vi fått to prisjusteringer. Den første kom den 13. juli. Vårens tariffoppgjør brakte økede lønnsutgifter, og det var også en merkbar stigning i omkostningene på den sosiale sektor, idet trygdeavgiftene igjen ble forhøyet. Overgang til 4 ukers ferie betyr en ny belastning.

Vi nevner at rugbrød 1040 gr steg til kr. 1,48 kneippbrød 780 » » » » 1,28 hvetevann-

loff 520 » » » » 1 ,06 til forbruker.

De øvrige baker- og konditorvarer kunne forhøyes med 3 o/c. Ved en ekstraordinær subsidiering av mel, sukker og fett ble det fra 1. desember 1964 et nedslag i råvareprisene. Fra samme dag ble de maksimalprisbelagte varer nedsatt.

De øvrige varene ble på priser til de handlende justert nedover fra 7. desember 1964, således: brød av 1040 gr vekt ned 4 øre » 780 » » » 3 »

Konditorvarer ble satt ned med 3½%.

Lukningsvedtektene.

Etter søknad fikk vi anledning til å holde åpent også i tiden mellom kl. 10 og kl. 13 den 1. mai. For 17. mais vedkommende ville politiet ikke gi noen dispensasjon. Formannen tok imidlertid saken opp igjen med politifullmektig Hall Eliassen. Resultatet ble at konditorier kan holde åpent også på vanlige søndager i tiden fra kl. 10 til kl. 13 i tidsrommet 1. mai til 30. september. Etter dette skulle det fremtidig ikke være behov for noen søknad om dispensasjon fra lukningsvedtektene for 1. og 17. mai.

For ordens skyld nevner vi at i nevnte tidsrom kan bevertning

Eksempler fra vårt leveringsprogram:

3 typer eltemaskiner i

tilsammen 8 forskjellige størrelser

er verdenskjente

Liten eltemaskin

ROTEX RK 10 S, kjørbar, med avtagbar eltekar for 13 kg melinnhold

2 Hurtigeiter

ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder, 2 hastigheter, kjørbar, 2 størrelser for 35 og 50 kg mel innhold

3 Hurtigeiter ROTON DA 75 S og 100 S som ovenfor, men med kjørbart eltekar, 2 størrelser for 75 kg og 100 kg melinnhold

4 VIENNARA, robust eltemaskin for tunge deiger og store krav 3 størrelser for 150 kg, 250 kg og 300 kg melinnhold

finne sted, inkl. salg av kaker og is. Salg av brødvarer må selvsagt ikke forekomme.

U nderstøtte/seskassen

har også i år vist stor imøtekommenhet. Vi har hatt 5 søkere som tilsammen fikk kr. 3100, - til jul. Til slutt vil vi som en oppsummering nevne at konkurransen innen faget fortsatt er stor. Vi kan im idlertid slå fast at den utenland s ke konkurransen har vært avtagende. Dette kan skyldes en rekke faktorer , men en har vel også grunn til å regne med at

den store innsatsen som har vært nedlagt for å ta kampen opp om det hjemlige marked, har båret frukter. Publikum er nå klar over at kvalitetsmessig ligger våre produkter fullt på høyde med det som kan tilbys fra utlandet. Prismessig ligger vi også meget godt an, og kolonialkjøpmennenes avanser er nå kommet opp på et nivå som gjør at disse ikke lenger er interessert i en prioritering av fremmede varer.

Denne forholdsvis tilfredsstillende utvikling er imidlertid ikke noe en kan regne med er oppnådd

HVA DREPE:R AUTORITETEN?

En dansk rundspørring til forskjellige virksomheter om hva som etter medarbeidernes mening er skyld i at deres foresattes autoritet undertiden ikke er det den burde være, har resultert i en del interessante betraktninger. For det første har vår danske fagkollega , hvor vi har funnet notisen, gjort en reservasjon som kan hende er nokså påkrevet i våre dager, nemlig: Hvis autoriteten overhodet finnes? Det er jo lenge siden en sjef ble betraktet som en opphøyet person som man bare turde nærme seg med frykt og beven, og det kan hende at de som sjefer skulle være, er blitt mindre «sjef» enn de burde være. For de som skal lede en bedrift eller en ar-

beidsstokk bør i det minste være respektert , så at deres retningslinjer blir fulgt, og helst også fulgt frivillig og med forståelse.

Ofte er det nok svikt i de menneskelige egenskaper som har skylden når autoriteten lider skibbrudd, fremgår det av de uttalelser som er innsamlet. Det kan være mennesker med et slikt temperament at de ikke egner seg for lederstillinger, de blir opphisset eller rasende , bruker kjeft og skjellsord, eller de er så retthaveriske og påståelige at de ikke viker tilbake for å benekte tidligere uttalelser fremfor i innrømme feil.

Men man ser også den motsatte ytterlighet , ledere som er altfor joviale og fortrolige, og interes-

en gang for alle. En vil alltid måtte være på vakt, men det er en tilfredsstillelse å vite at ved å samle alle krefter har en kunnet gjøre seg gjeldende på en fordelaktig måte.

Omkostningsnivået er fortsatt stigende. Lønninger og sosiale utgifter har øket og skaper et konstant og besværlig trykk på driftsresultatene. Klimaet er hårdt og vanskelighetene store. Vi tror derfor på betydningen av et handlekraftig laug, og håper på en fortsatt mannjevn og lojal oppslutning om dette.

serer seg for medarbeidernes private forhold som de ikke har noe med eller kanskje til og med driver med sladder. Her kan vi også ta med de som viser synlig interesse for den kvinnelige del av personalet, enten det er i det daglige arbeide eller på firmafester og lignende.

Så har vi den intrigante typen, som favoriserer enkelte og fremsetter ubegrunnede bebreidelser mot andre , de som setter medarbeiderne opp mot hverandre og skaper utrivelige forhold på arbeidsplassen.

Så har vi til sist de ledere som ikke holder mål, enten det nu skyldes huller i den faglige kunnskap, eller de gir mangelfulle ordrer og forstår ikke å organisere. Denne siste gruppen utgjorde omkring en tredjedel av materialet ,......., men den aller største del av de daddelverdige sjefer hadde svikt i de to tredjedeler som var av den opphissede eller retthaveriske typen , mens resten var altfor gemytlige.

Muggvekst i skivepakket brød

Utviklingen p å brødområdet har lenge gått i retning av mindre størrelser av brødtypene. Brød er ikke lenger hovedmaten , de store familier er blitt færre , og antallet av småhusholdninger eller enslige øker stadig. Man kan imøtekomme disse kunders ønske ved å selge ferdig oppskåret brød i småpakninger med for eksempel 7 eller 14 skiver Til dette må man velge brødsorter hvor kravet til dagsferskhet ikke er fremtredende , det vil i praksis særlig si grovere brødsorter , og vi begynner også å se slike pakninger i selvbetjeningsbutikkene , men dessverre for det meste produsert utenfor landets grenser.

En av de viktigste hindringer for at slike brødpakninger skal vinne større utbredelse er deres begrensede holdbarhet mot mugning Emnet ble behandlet på det kursus i grovere brødsorter som vi omtaler annetsteds i bladet , men vi vil gjerne gå nærmere inn på det fordi mugningen representerer et virkelig problem for alle innpakkede brødvarer.

De importerte skivepakninger

vi finner hos oss pleier å være holdbare i månedsvis , for ikke å si i årevis , uten tegn til mugg Når dette er mulig skyldes det at skivene er pakket i Saran-film som er så vanndamptett at man ikke får noen uttørking og at pakkene steriliseres i varme etter pakkingen Herved krymper denne spesielle filmtype så at den strammer seg helt og gir en nærmest hermetisk tett pakning. og de muggkim som finnes innenfor filmen drepes ved en ganske langvarig oppvarming.

Det som gjør at denne pakkeform har vanskelig for å vinne innpass hos den alminnelige baker ligger i at plastfilm tåler lite varme før den smelter. Steriliseringen krever derfor en ovn som kan holdes på lav temperatur og med meget nøyaktig temperaturregulering . Det finnes spesia lo vner til dette formål, men de er neppe særlig utbredt. Til og med i Danmark , hvor det skivepakkede grove rugbrød har fått stor utbredelse later det til at de fleste produsenter selger sitt brød uten noen varmesterilisering - det er

jo i alle fall en tidkrevende og fordyrende prosess. Men resultatet er også at mugning er blitt en virkelig plage.

Det danske forbrukerblad «T ænk» hadde ifjor høst en reportasje om disse forhold , med et forsidebillede av mugne rugbrødskiver som var alt annet enn morsomt for en baker å se på . som en av våre danske kolleger uttrykker det. Forbrukerorganisasjonens blad hadde kjøpt inn skivepakninger av rugbrød fra forskjellige produsenter i butikker fordelt over hele landet , 480 i alt , og fra ca. 25 større og mindre bakeribedrifter. Pakkene var innkjøpt i butikkene den 16. og 17 juni , og ved åpning den 18. fantes det allerede synlig muggvekst i 33 pakker eller ca. 7 prosent. D a pakkene var blitt lukket igjen og hadde fått ligge til den 20. juni, var prosent mugne pakker øket omtrent til det dobbelte. Dette er naturligvis til stor plage for både forbruker og produsent , ikke minst den siste , som får ekstrautgifter til reklamasjoner og erstatningskrav.

Forbrukerbladet på sin side reiser kravet om datomerking av innpakket skivebrød, det er vist ikke første gang . Bakernes organisasjoner ba i sin tid Akademiet for de Tekniske Videnskaber å ta muggspørsmålet opp til gransking , og resultatet gikk i korthet ut på at i praksis er det umulig å fremstille pakket skivebrød med større holdbarhet ved stuetemperatur enn 5-6 døgn etter skjæring og pakking. Forebyggende hygieni ske tiltak kan nok redusere antall muggangrepne pakker i hvert parti , men ikke forlenge den muggfri periode i seg selv . Statens Husholdningsråd som gjennomførte en lignende undersøkelse på Forbrugerrådets oppfordring kom til lignende resultat.

Ved at pakkene merkes med

datoen for skjæring og pakking skulle altså kundene vite så noenlunde hvor lang holdbarhet de kan regne med, men bakerne på sin side var stort sett lite villige til !'i gå inn for merking. De hevdet at muggforekomster er så sjeldne at de har liten betydning. og dessuten blir muggent brød erstattet. Datomerking vil virke fordyrende. og dessuten er oppbevaringsforholdene så forskjellige at merkingen ikke ville ha noen reell verdi. Endelig mente bakerne at forbrukerne da bare ville kjøpe det brød som hadde siste stemplingsdato resten ville bli liggende igjen og føre til øket retur og store tap.

Mot disse argumenter svarer forbrukerorganisasjonen at mugg nok dessverre ikke er noe sjeldent fenomen , hvilket undersøkelsen viser, og erstatningen sparer ikke kunden for en ekstratur i butikken. Dessuten er det for sent , hvis man oppdager muggen etter stengetid. Akademiundersøke lsen viser at det godt går an å sette en rimelig frist for holdbarheten, og fordyrende blir datomerkingen neppe, da det alt nu finnes et par bedrifter som har innført den uten pristillegg.

Det ser også ut til at motstanden mot datomerking er i ferd med å gi seg. i alle fall viste en rundspørring som Forbrukerrådet foretok hos en del fabrikanter at mange av dem ikke lenger hadde noe å innvende, ja, en av de større fortalte til og med at etter at man i bedriften hadde gjennomført de hygieniske foranstaltninger som Akademiet for de Tekniske Videnskaber hadde anbefalt , var forholdene blitt så bra at man hadde gått i gang med datomerkingen.

Hva kan man så gjøre? Først og fremst har man de mugghemmende midler som kan settes til deigene i visse mengder. De kan forsinke, men ikke hindre mugg-

veksten. For det annet må brodet være velbakt og gjennomstekt. Et rått og deiget brød mugner lettere enn et som er helt avbundet. For det tredje må brødene være helt avkjølet før de skjæres og pakkes. Grove brødsorter kan med fordel ligge i kjølerom både en og to dager før de skjæres. For det fjerde må skjæring og pakking gjennomføres så renslig som mulig, helst i et godt rengjort, kjølig og støvfritt rom uten trekk. Skjæremaskin og pakkeinnretninger må til enhver tid holdes rene, og personalet kan gjerne bruke glatte gummi- eller plasthansker, da bare fingre kan overføre muggsmitte. Arbeidstøyet må være rent.

Luften i pakkerommet kan holdes ren ved ultrafiolettlamper som stråler mot taket, men avskjermet nedad så at personalet ikke er utsatt for strålingen. Muggkim som svever i luften vil drepes av det ultrafiolette lys. Uvedkommende bør ikke ha adgang til pakkerommet.

Endelig kan de ferdige pakker varmesteriliseres. Som vi nevnte krever sterilisering av plastfilmpakninger stor omhu, lav temperatur og lange tider. Pakker man derimot i aluminiumfolie, tåler den vanlig ovnsvarme. Svakheten med dette materiale er at pakningen aldri kan bli helt tett. Man risikerer da at nye muggkim kan suges inn i pakken under avkjølingen eller via små «nålestikkhullen>, som tynne aluminiumfolier lett får hvis de kommer borti spisse punkter. Man er altså ikke helt sikret mot mugg i alle pakker, men sannsynligheten taler for at antallet av slike vil holde seg litet.

Ettersom mugg vokser langsomt ved lav temperatur vil det lønne seg å oppbevare pakkene kjølig. De kan gjerne lagres i butikkenes kjølerom , og det tas ikke mer ut ad gangen enn man kan vente å få solgt samme dag.

Mugg e r så mangt i mikroskopet

Grovbrødkurset

I høst ble det fra Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt tillyst et kursus i grovere brødsorter, og det ble minnet om dette kurset ved et sirkulære til laug og områdesammenslutninger som ble sendt ut gjennom BKL's kontor straks over nyttår. Det var første gang et slikt spesialkursus ble satt opp , og man var naturligvis meget spent på hvordan oppslutningen ville bli . Interessen viste seg å overtreffe alle forventninger , idet det meldte seg flere enn man med rimelighet kunne ta opp. En viss grense må det jo være. om alle skal kunne se og følge med i det som gjennomgås. Derfor var det dessverre flere som man måtte si nei til. så det overveies nu å gjenta kurset. Grunnene til interessen kan være flere: For det første den stadige propaganda for grovt brød som drives av våre helseautoriteter , dernest inntrykket av de importerte skivepakninger av grovt brød som sees i mange selvbetjeningsbutikker , og endelig det stadig stigende antall danske og tyske turister som kommer hit og vil sette pris på å kunne få grove brødsorter i likhet med de de er vant til. Derfor var også danske og tyske resepter blant de som ble vist ved kurset.

De som møtte om morgenen den 25. januar var følgende:

Torfinn Bø , Volda

Terje Mæhlum, Lillehammer

Reidar Kjersem, Ålesund

Gunnar Lynum , Bergen

Arne Teien , Sandar

Karstein Olsen , Fredrikstad

Harald Moum , Hegra

Kristian Skalstad , Flekkefjord

Haugen, Porsgrunn

Bjarne Landvik, Notodden

Thor Jen seg. Sarpsborg

Jon Ystaas , Voss

Hans Schmidt, Mandal

Engervik , Mandal

Torstensen , Tønsberg

Kr. Viulf, Tønsberg

Ole Chr. Myhre , Lillehammer

Egil Sørensen , Kristiansand

Surdeig er en nødvendig bestanddel av mange grove brødsorter særlig av rug. Slik surdeig kan man idag lett lage seg ved å bruke en såkalt edelsur. som forhandles av Gjærfabrikken. Den skal friskes opp etter en bestemt forskrift og ligge til neste dag. da den har fått en kraftig syreutvikling Av denne sur kan man så ta en passe mengde . Det brukes gjær i deigen , som kan gjøres raskt moden ved tilstrekkelig elting, og dermed kan man ved å bruke mer eller mindre sur regulere brødets smak etter ønske. Andre syrepreparater finnes også, ren syre i pulverform som kan veies opp og tilsettes deigene direkte. Også disse former for syring ble vist på kurset.

Syre i en eller annen form vil i de fleste tilfeller virke heldig på brødene , blant annet for å gi dem bedre skjæreegenskaper. Det er ofte ganske lite som skal til, det behøver ikke engang å være så meget at det gir noen tydelig

smak. Til og med hvetedeigene tåler litt syre , og så får man i tillegg sikkerheten mot trådtrekkende bakterier.

Sursmaken kan som de fleste vil vite avrundes ved å bruke litt søtt , gjerne små mengder sirup som bidrar til å gi en fyldig. aromatisk smak. Mengden får man naturligvis tilpasse etter kundenes ønsker. men den bør i alminnelighet ikke overdrives. Sure brød tåler mer sirup.

En kraftig elting av deigene har meget å si for utviklingen av grove brødsorter , det gjelder også for rugbrødtypene. Det ble til og med laget Graham-brød etter den originale resept , det vil si uten et gram fint hvetemel. og poringen ble bra når bare deigen ble eltet nok. I det hele ble alle resepter brukt i sine originale former , som vel nok representerer det vanskeligste . Bakerne vil nok selv finne ut av om de senere vil blande inn hvetemel!

En del av de kjente norske «grove » brødsorter ble også gjennomgått , og betydningen av kraftig eltning viste seg i de store volumer disse sortene med meget hvetemel kan drives opp i.

Til de utenlandske sorter hadde Bakerlaboratoriet anskaffet fra Tyskland en del spesialformer til store brød beregnet på skjæring Med deiginnlegg på et par kilo trengtes lange steketider. opptil et par tre timer , men disse lange tider i en ikke for varm ovn utvikler også brødaromaen.

Forts. side l i

Direktør Theo G Martin se n er død bare 56 år gammel.

Direktør Martinsen va r so m leder for A / S Vaksdal Mølle i Bergen og A / S Pienes Mølle i Trondheim sterkt knyttet til våre f ag. ikke bare med lev er andorin ter esse n , men med hele s in personlighet e ngasjert i tri vse l omkring seg , og med en le vende int e r esse for det felle ss kap so m naturlig m å best å mellom mø ller - og bak erinteresser , og vi som fikk gleden av å sitte sammen med ham i arbeidsutvalget og råd e t for Br ø dFakta . ble sterkt fa sc inert av han s evne til konkret og sikker v urdering av oppga ve ne

Men Theo G . M ar tinsen var noe langt mer Han va r en h øyreist personlighet som raget oppover mengden , en h øvd ingskikkelse som førte sin fane ren og blank gjennom livet. Ved siden av å eie en usedvanlig sterk personli9 sjarm. var han også en fagmann for hvem intet va r u v esentlig og med en sterk personlig initiati vlyst lot han ikke ut v iklingen lede seg, men ved gehør for utvikli ngen tok han sel v initiati v et til en videreføring og retningsskapende utvikling

Han var en mann som skapte lykke omkring se g , og det virker derfor dobbelt mening s lø s t a t han s

liv skulle ende ve d en ulykke både i bok st a ve lig og figurlig forstand for bakerfaget v ar han en svoren venn. og en trofast venn , som stod brask og bram med de interesser som vår næring har.

Det er sagt om livet at det er ikke avgj ør ende hvor lenge man lever men h v or rikt man har levet og Theo Martinsen kunne se tilbake på et rikt liv , fordi han skapte så mye verdifullt og praktisk i sin arbeidsdag.

Personlig har jeg hatt gleden av å kjenne Thea Martinsen i over

tKonditormester

En v elkjent mann innen konditorfaget , konditormester Odd Erichsen i T rondheim er død i en alder av 76 år. Han representerte tredje gen e rasjon i det landskjente firma Erichsens konditori i Nordre gate. s om i mer enn hundre år har vært et sa mlingssted for byens borgere og forretningsfolk . fruer på formiddagsbytur , og nu snart i et par menneskealdre høyskolestudentene og deres venninner. Som naturlig var fikk Odd Erichsen sin første faglige og forretningsmessige utdannelse i familiefirmaet , og han supplerte den senere ved studieopphold i utlandet Ledelsen av firmaet overtok han allerede i 1920 . og omtrent samtidig kom han med i styret for Conditormestrenes landsforening. hvor han s nart avanserte til viseform a nn. Denne stilling hadde

30 år, og gjennom alle disse år har jeg aldri møtt annet enn velviljen og det hyggelige , verdifulle smilet s om gjør samarbeidet lett , og den erfaring tror jeg at jeg ikke er alene om. Tvertimot tror jeg at alle som møtte ham ikke kunne la være å bli direkte glad i ham s om medarbeider og som menneske, real og alltid grei i de saker han hadde til behandling.

Vi har alle lært å sette pris på ham som et overskuddsmenneske, med rik erfaring og med rikt livs -innhold , og vi skylder ham for hans innsats og hans liv en dypfølt og hjertelig takk.

Et minne - om en verdifull og høyreist personlighet - som vi ikke hadde råd til å miste, og derfor blir vansl<elig å erstatte.

A. de C. Dawes.

Odd Erichsen

han i mange år , og han var også landsforeningens formann i to perioder.

Også på det lokale plan var Erichsen en meget benyttet mann. I tyve år var han oldermann i Trondhjems Conditorlaug og i Trondhjems Haandværks- og Industriforening hadde han gjennom årene en lang rekke tillitsverv Han var da også hedret med foreningens sjeldne hederstegn

Konditormester Erichsen trakk seg tilbake fra forretningen for noen år siden av helbredshensyn , man han hadde den glede å se at hans sønn. som altså representerer fjerde generasjon , fører den tradi s jonsrike bedrift videre i den samme ansette posisjon Odd Erichsen vil lenge bli husket for sin innsats for konditorfagets og hånd verkets beste.

Studierejse for danske bagern1estre og

konditormestre til den

INTERNATIONALE

KONDITORIUDSTILLING

i Wirn, IKA 1965. Flyrejse fra n1andag den 5. april til fredag den 9. april.

Med det dan s ke r e isebyr åe t

Elit e, som tekni s k arrangør har « Dansk Bager- og Konditor-Tidend e», og « Kondit o rmestren e s M edlemsblad » i Danmark , lagt opp en fellesreise til Den lnternational e Konditoriutstilling e n i

Wi e n. R e isen foregår med fly fra 5. april til 9. april i å r. Byrået har tilbudt norsk e deltakere å ta del i denne reis e n på basis av e n m e get rimelig pris For de norsk e bakere og konditorer som kan v ære interessert i denne ut s tilling , og eventuelt delta i en slik f ellesr e ise , gir vi h e r det program som e r lagt o pp for reisen. De som m å tte være interessert bes snarest å sette seg i direkt e forbindels e med reisebyrået i København. A.D.

Rejsen er arrangeret af Dansk Bager og Konditor Tidende i samarbejde med Konditormestrenes Medlemsblad og med Elite Rejsebureau som teknisk arrangør. Rejsens pris er kr. 695,-. (Norske kr. 725 ,- ).

Udstillingen afholdes i det berømte «Kiinstlerhaus» på Karlsplatz, og man kan vanskelig tæn-

ke sig en smukkere ramme om en udstilling end denne. Udstillingen åbner den 3. april og varer til den 19. april og er daglig åben fra k!. 9 00 til 19.00. 18 lande har allerede anmeldt deltagelse, deriblandt de fire skandinaviske lande , og for de internationale deltagere er reserveret den store « N ationernes Sal » i Wiener Kiinstlerhaus. Her vil de mange landes udstillere vise deres mesterværker i chokolade marzipan og sukker. Udstillingen er meget omfattende. og foruden alt det « kaiarieholdige» vil der selvfølgelig også blive v i s t de sid s te nyheder indenfor maskiner og redskaber. Vi tror at kunne love Dem, at De vil få meget at se af stor faglig interesse , og at denne rejse, såvel faglig som turistmæssig , vil blive en virkelig oplevelse, som De vil huske længe!

1. dag :

Vi m o des om morgenen ved K øbenha v ns Hovedbanegårds ankomstside vis a v is Tivoli ( Det nøjagtige tidspunkt vil senere

blive meddelt Dem), og herfra kører vi m e d busser til K a strup Lufthavn og flyver med vor store , moderne 4-motorers fly af typen DC 7 , med plads til ca. 104 passagerer , til Wien, hvor vi regn e r med at ankomme omkring kl. 13 Flyvetiden er ca. 3 timer. Froko s t serveres ombord i maskinen , hvor man også kan k ø be toldfrie v arer. Fra Wiens lufthavn kører vi i busser indtil centrum af Wien, hvor vi skal bo på det dejlige og hyggelige familiehotel «Goldenes Lamm » , Wiedner Hauptstrasse 7 Denne gade er en forlængelse af den berømte « Karntner Strasse ». og hotellet ligger kun få minutters gang fra Kiinstlerhaus og Statsoperaen. Hotellet, der har 130 senge , er et meget populært og velanskrevet hotel. der normalt ikke modtager rejseselskaber, men da de hørte , at det drejede sig om danske bagermestre og konditormestre , kunne de ikke sige nej ! Der er for eftermiddagen frit program , og de , der har lyst , kan gå med rejselederen på en lille rund -

BAKEFETTBLANDING

Har De prøvet i,år resept på SPESIAL-RUNDSTYKKER med P.T. og SW E ETE X Bak. ,elettblanding?

Med denne resept lfår De velutviklede, korte og lettspiste rundstykker med en utpreget sprø skorpe.

PRØV RESEPTEN DE OGSÅ - HER ER DEN!

Direk.telørt deis, med 15 min. hviletid:

1000 g vann

100 g gjær

25 g salt

30 g P.T. Bakefettblanding

100 g Sweetex Bakefettblanding ca. 1700 g hvetemel til passe konsistens

Hold kold deig, ca . 24° C. Deigen eltes i 10 min. og ligger 15-20 min. før oppslag. Rasketemp. 35-40° C. Avpass rasken. Avbakes ved ca. 240-250° C. Legg merke til den friske , naturlige smak på rundstykker med P. T. Bakefettblanding!

Ovnen er den viktigste enheten i bakeriets produksjonsprosess Den skal være sikker , holdbar og moderne ,, SS -Junior 545 " eier alle disse gode egenskaper ,, SS -Junior 545 " er resultatet av langvarig erfaring og omhygge li g planering

Vi søker kontakt med en kompetent salgsorganisasjon eller en agent for bakeribransjen , som er interessert i vårt agentur for Norge

Vå rt firma er største produsent av bakerovner i Finnland Våre ovner anvendes over alt i Finnland

tur i Wiens centrum Aftensmad spiser vi i den kendte restaurant hotellet Senere på aftenen skal vi ud for at se lidt nærmere på « Gosser Bram>, der ligger tæt ved Wien s forlystelsesliv , som har meget forskelligt at byde på .

2 dag :

Der serveres morgenmåltid på hotellet , og vi spad serer derefter allesammen til Kiinstlerhaus , hvor vi hele dagen skal ford y be os i den interessante «IKA 1965 ». Der er i Kiinstlerhaus en udmærket restaurant « Palette », hvor de , der ønsker det , kan spise frokost , og der er og s å i en af udstillings-salene indrettet et cafe-konditori , hvor man bl. a. også kan smage de varer , der vises på udstillingen Aftensmad i « Gosser Bram>.

3. dag:

Efter morgenmåltidet på hotellet skal vi ud på en stor halvdag s bus-rundtur i Wien , hvor vi bl. a . skal se det berømte slot Sch6 11brunn , Stephansdomen , Hofburg , Parlamentet , Rådhuset , Universitetet, den verdensber ø mte oper a og m a. Der bliver bes ø g p å Schonbrunn og Belvedere , og turen v arer ialt ca 3½ time Eft e r turen holdes der frokostpause, og om eftermiddagen tager vi rundt p å forskellige faglige bes ø g D e r spises til aften på « Gosser Brau », og senere på aftenen arranger e r rejselederen en tur til Wiens populæreste forlystelsessted , den lille « vinby » Grinzing , hvor vi s kal opleve en rigtig « Heuriger-Abencl » i de små vinstuer , hvor vi arm i arm vugger i takten til de herlige , gamle Wienermelodier.

4 dag:

Der serveres morgenmåltid på hotellet , og formiddagen er til fri disposition Hvis der er interesse

for det , arrangerer rejselederen en formiddags-busrundtur til Wiens omegn , den smukke «WienerW ald » tur med besøg på Kahlenberg , i Mayerling , Heiligenkreuz og Baden Om eftermiddagen er der frit program , eller vi fortsætter med de faglige besøg , og der ser v eres a fskedsmiddag i restaurant «Gosser Bram> Hvis rejsedeltagerne har ly st til det , så vil rejselederen gerne denne sidste aften arrangere en bustur , «Wien v ed nat », h v or vi bl. a besøger forlystelsesstedet « Prater» samt flere mondæne natklubber.

5 dag:

Morgenmåltid på hotellet. Formiddagen er til fri disposition , og ud på eftermiddagen forlader vi Wien , kører ud til lufthavnen og fly v er hjem til Københa v n. Der serveres aftensmad i maskinen, og vi regner med at være tilhage i Ka s trup mellem kl. 21.00 og 22 .00, og vi kører derfra med busser ind til Hovedbanegården , hvor turen er slut. ( De nøj agtige tidspunkter vil senere blive meddelt) . Prisen , kr. 695 ,-, omfatter fly-

verejsen frem og tilhage , måltiderne i maskinen samt ophold i 4 døgn i Wien med halvpension og drikkepenge Transfer til og fra lufthavnene , stor halvdagsrundtur i Wien , entre til udstillingen, div. faglige besøg samt rejselederassistance Oppholdet

Wien på hotel « Goldenes Lamm » er baseret på ophold i dobbeltværelser Enkeltværelser kan fåes i begrænset omfang mod et mindre tillæg Der kan også fåes nogle dobbelt v ærelser med dusch eller bad og toilet , ligeledes mod et mindre tillæg Ikke inc!. i prisen er drikkevarer , rent personlige udgifter samt lufthavnsskatter For deltagelse i rejsen gælder iøvrigt de sædvanlige bestemmelser for deltagelse i selskabsrejser , arrangeret af medlemmer af Danmarks Rejsebure a u-Forening og Dansk Rejsebureau - Forbund Bestemmelserne kan fåes i Elite Rejsebureau , rejsens tekniske arrangør , adresse : Vesterbrogade 22, Københa v n V. Tlf. Ce. 4172 og Eva 41. Post - giro 25 495. Af hensyn til Deres væ relses-reser vation udbedes omgående tilmelding

I NNMELDELSES-KU PON

indsendes til Elite Rejsebu reau, Vesterbrogade 22 , K ø benhavn V Undertegnede anmelder deltagelse i studierejsen til Wien fra 5/4. til 9/4 1965.

Navn:

Stilling : ·

Adre s se :

sammen med ledsagere ( Skal fruen ikke med?)

Et depositum p å kr . 100, - pr . person v edlægge s i check / ind s endes pr giro.

Av 4 m / m vannfast fin e r - Stabl e bare

Forskjelli ge større lser.

Lev eres også i 6 m / m m e d profilkant av stål. B e om brosj y re.

BRØDERNA

NORDGREN A/B

Solbergliv e ie n 91 d, Os lo - Telf. 26 23 73

VERKSTEDSKOLE FOR BAKERE OG

KONDITORER

Nytt skoleår ved den ettårige verkstedskole for bakere og konditorer begynner 10 . 15 . august.

Skolen er behjelpelig med å skaffe hybler

Det kan søkes om stipend fra Statens lånekasse.

Søknadsfrist for opptak ved skolen er 1 mai.

Skoleplan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til

FREDRIKSTAD YRKESSKOLE

Fredrik s tad , telefon 15864

1;i ;l t«i•j i =4 .~ ,', 1

Whirlcool

- en NY saft/melkekjøler

De bør satse på!

Enhåndsbetjent tappekran gir raskere servering

Motordekslene er enkl e å demontere for vask og vedlikehold

Beholder for saft er utført i acryl-plast, kjølesylinder og røreverk i høyglanspolert rustfritt stål

Roliggående røreverk gjør kjøleren ideell for både saft og melk

Il Kjøleren er inspisert og godkjent av el.verk og helsemyndigheter

Tekniske data:

Kapasitet 26 liter

Høyde 61 cm , b re dde 40 cm, dybde 43 cm 1/5 HK sealed unit, termostatstyrt

FRIGOTERM/Whirlcool saft/melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt

Fyll ut kupongen - eller ring om nærmere opplysninger

1;i ;l t«i•j i =4 .~ ,', 1

Grensen 5 - Oslo• Sentralbord 3314 85

Internasjonal konditorkongress

Fra den østerrikske Bundesinnung der Zuckerbacker har « BAKER OG KONDITOR » fått underretning om at en internasjonal konditorkongress skal arrangeres i Wien i begynnelsen av april. I forbindelse med denne blir det også en internasjonal utstilling av konditorarbeider, supplert med en utstilling fra firmaer som er leverandører til konditorier, såsom råvarer, halvfabrikata, maskiner og redskaper samt emballasje Utsti llingen vil være åpen fra 3. til 19. april, mens selve kongressen foregår i dagene 1. til 3. april i Hohe:r Markt 3, Wien 1. Også den østerrikske konditororganisasjon har sitt landsmøte på denne tid. Utstillingen blir den annen av internasjonalt format som holdes i Østerrike etter krigen. Det blir gitt utmerkelser i form av diplomer og medaljer til både de utstillende nasjoner som til enkeltutstillere. Også det besøkende publikum får anledning til å stemme på de beste frembringelser ved hjelp av kuponger på inngangsbillettene.

Besøkende får anledning til å knytte faglige og personlige kontakter, og blant annet for å fremme disse kontaktmuligheter blir det gjort forskjellige arrangementer av selskapelig natur , såsom e:t selskapelig samvær ( velkomstaften), bedriftsbesøk, en festbankett, en aften i Grinzing ( vinsentret med den bekjente Heurigen), og eventuelt opera- eller teaterbesøk . Alt dette arrangeres i samarbeide med det internasjonale reisebyrå Cosmos , Karntnerring 15, Wien 1.

Utstillingen åpnes lørdag den 3. april. og den vil være åpen daglig fra kl. 9 til 18 t o m. 19. apriL

og

utstilling

Wien

Utstillingslokalet er Kiinstlerhaus , Wien 1 , Karlsplatz 5, og hver nasjon har inntil videre fått rådighet over 4 kvadratmeter utstillingsflate i glasskap uten omkostninger. Det bebudes at endelig program senere skal bli tilsendt, men de som måtte ha bruk for særlige opplysninger eller har egne ønsker, bes henvende seg om dette tii utstiiiingsiedeisen som har med dette å gjøre , adresse Landesinnung Wien der Konditoren , Konigsgasse 5, Wien VI.

Utstillerne må selv sørge for å disponere den tildelte flate og stille opp sine stykker, men det er sørget for muligheter til å rette på eventuelle skader som måtte ha oppstått under transporten.

Det skal sendes ut nærmere rettledning om forsendelsen av utstillingsstykker , tollformaliteter og så videre. Ting som skal stilles ut må senest være fremme i Wien torsdag den 1. april.

Ved den første internasjonale utstilling i Wien 1956 hadde man 100 000 tilskuere , er det opplyst

Melding om den kommende utstilling er sendt til de stater som er medlemmer av den internasjonale konditorforening, nemlig

Belgia

Danmark

Tyskland

England

Finland

Italia

Japan

Nederland

Luxemburg

Norge

Portugal

Sverige

Sveits

Spania

og dessuten til de østerrikske representasjoner i

Bulgaria Romania

Tsjekoslovakia Tyrkia

Hellas Sovjetsamveldet

Jugoslavia Ungarn

Liechtenstein USA

Polen

Brevet med meldingen om utstillingen er datert den 11 . november 964, men er først kommet redaksjonen i hende i begynnelsen av februar.

Norske interesserte kan delta i den danske fellesreise, som er omtalt på side 62 i dette nummer.

Interessant skandinavisk studietur til USA og Canada 1965

Dypfryste , porsjonskl a re må ltider som kan va rmes opp og s erveres på et ø yeblikk er noe som etter de erfaringer man hittil har - først og fremst i USA - fremtidens løsning i mange forbindelser : Restauranter , hoteller , cafeterias , sykehus og andre storhusholdninger , militærforlegninger ,

indu s trikantiner , med mange flere. Alle som arbeider med bl. a økonomien på kostholdsektoren i forbindelse med s like institusjoner vil etterhvert bli tvunget til å vurdere saken Og som en følge derav v il råvareprodukter og råvareleverandører både på matvare- og emballasjesiden , dypfrysingsek sperter og iskremfabrikanter med flere bli involvert og måtte sitte inne med kunnskaper og impulser for den kommende utvikling p å disse områder

Tl LSALGS

I Volvatt Eltemaskin, 170 liter, brukt bare 9 måneder, selges 'lleget billig.

Fall Bakeri, Fall.

Telefon Hov i Land 74

Hos oss i Skandinavia er det ennå for det meste slik at ett enkelt firma eller en enkelt produsent utfører alle de produksjonstrinn som 4-5 ( og i blant enn å flere) amerikanske gjør . Spesialis eringen «o v er there » er me ge t avansert , og folk i de bransjer/ stillinger som vi har nevnt ovenfor , har uendelig verdifulle impulser og læ rdommer å hente i USA / Canada

For å understøtte forberedelsene til den spesialiseringen som p å di s se områder etterhvert b å de vil og må komme også her , bl i r det i oktober 1965 arrangert en

Tlf.: SENTR.B. 333874

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen N111ringsmiddelfabrik

skandin av isk fell es studietur til Montre a l og gigantutstillingen « 1965 Diary and Food lndustrial E x position ». I grove trekk vil utstillingen omfatte utstyr av alle typer for fryse - og matvare - industrien og til de ulike omsetningsledd i disse forbindelser, det mest avan s erte på områdene rengjøringsut s t y r for glassemballasje o a ., transportutstyr ( eksternt og internt) , emballa s je og salgsmateriell. Videre siste nytt i smakstilsetninger , tjene s ter og hjelpemidler av alle slag. Utstillingen v il i sterk grad ha mor g endagen for øye

Turen inkluderer ellers besøk hos diverse produsenter og firmaer p å de forskjellige områder ut s tillingen omfatter. Dette innebærer interessante omvisninger f. eks. hos Illinois Packing i Chicago ( moderne slaktehus og tilberedning a v kjøtt) , Oakbrook (Armour) Research and Development ' s store forsøks - og utviklingslaboratorier i s amme by , Stouffer Food Corporation , Cleveland (kjent sentrum i USA for produksjon a v ferdigretter) , H . J. Heinz , Pitts-

Opptinin g o g oppvarming ombord i et av Pan Am's atlanterhavsfly får deltakerne på studieturen s tifte nærmere bekjentskap med allerede på veien over fra Skandinavia At det blir en smilende og vakker stewardess som viser hvordan det gjøres , vil forhåpentlig ikke distrahere deltakerne for meget.

burgh ( spesialister i fremstillinH av ferdigmat til storhusholdninger og industrikantiner) . Horn D Hardart ( største foretagende av restauranter etc. i USA) i Philadelphia, Borden lee Cream Production Plant. New York med mange flere. Vi har bare nevnt en del av besøkene her. Ellers kommer selvsagt sight-seeinø blant annet til Niagara Falls. Washington , besøk på Verdensutstillingen med meget mere. Men også personlig fritid er det avsatt tilstrekkelig plass til på programmet.

Noe som vil interessere de fleste

av deltakerne på turen vil utvilsomt v ært alt man får se i hypermoderne militær - sykehus-. universitets- og hotell / restaurantkjøkkener som skal besøkes. Ting som i høyeste grad er verd å merke seg for alle de kategorier fagfolk reisen arrangeres for. Ting som man bør vite , med tanken på morgendagen.

Reisen arrangeres av Flyspesialisten A / S. Oslo. og foregår med Pan American. Fagledere blir direktør Knut B. Andersen i konsulentfirmaet av samme na v n i Frankfurt , København og Oslo, og ingeniør Bengt - Åke Sjogårdh

Nordisk Storkoksprojektering A / B . Stockholm.

I USA blir det skandinavisk leder for alt i forbindelse med reiser. innkvartering og alle liknende spørsmål. For innkvarteringens vedkommende vil det bare bli tale om førsteklasses hoteller.

Arrangementet er i første rekke en studietur av høyst seriøs karakter . Men - det blir altså også tatt fullt hensyn til nødvendigheten av fritid , avkopling og besøk på interessante , men ikke-faglige steder. Mere detaljert program kan ventes senere.

FRA BEDRIFTSLIVET

Smith-Sivertsen i

Bakerier c5 Konditorier, Bergen

er i 1964 gått til anskaffelse av en eiendom til ny brødfabrikk.

Bedriftens problem var å finne en velegnet bygning beliggende i Bergens sentrum, på grunn av de vanskelige distribusjonsforhold av helt ferske matvarer.

Bergen Samvirkelag' s tidligere eiendom ble innkjøpt , og arbeidene med ominnredning til ny brødfabrikk er påbegynt.

Bedriften vil fortsatt benytte sine nåværende lokaler til konditori og wieneravdeling.

Brødfabrikken vil bli utstyrt med de første gjennomløpsovner for brød med direkte gassfyring som blir levert i landet , og er av hollandsk fabrikat.

Til disse vil det bli koblet automatiske raskebaner av svensk fabrikat , som blir matet av hollandske deigmaskiner.

Der vil bli installert pneumatisk mel-anlegg av tysk fabrikat for inntak av mel til lagersiloer og for videreføring av melet gjennom automatiske vekter til deiggrytene.

Eltemaskinene blir utstyrt med automatisk tidskontroll for oppstarting i god tid før arbeidstidens begynnelse.

Bakerilokalene vil bli luftkondisjonerte idet gjæringsprosessene i brødbaking er meget temperaturømfindtlige.

Firmaet tar her sikte på å følge opp de siste og mest moderne produksjonsformer for brødbaking med langt fremskreden automatikk.

Maskinmonteringene vil ta til i første halvår av 1965.

Melsilo tatt i bruk i Stavanger

Som det første bakeriet i Stavanger har Brødrene Fredriksens bakeri og konditori byttet ut mellageret med en melsilo. Det er et ledd i en rasjonalisering av bedriften gjennom lengre tid, som også har omfattet helautomatisk bakerovn, den tredje som er installert i Stavanger. Mel-siloen har tre celler, for blandet rugsikt og for finsiktet hvetemel. De fylles fra tankvogn som med komprimert luft blåser melet opp i cellene. Siloen tar ni tonn. Også i neste operasjon når melet skal brukes i bakeriet sparer det nye anlegget tid , arbeid og tap i svinn.

Selskapsservice for hele Romerike

Den rollen gamle dagers selskapskokker spilte både på konfirmasjonssøndagene og ved alle andre større eller mindre festdager rundt om i hjemmene, er nå på det nærmeste tatt over av bevertningssteder som arrangerer selskaper i egne lokaler, eller som i enda større grad leverer selskapsmat direkte til hjemmene.

Det er nå blitt så alminnelig på Romerike at husmødrene bestiller ferdig selskapsmat i stedet for å koke hjemme , at en Kløfta-bedrift , Baker Karlsen A / S , som også har filialer på Strømmen , Lillestrøm , Jessheim og Eidsvoll, har opprettet en såkalt selskapsservice som skal dekke hele distriktet.

Maten skal serveres fra restauranten på Strømmen og konditoriet på Kløfta og faglig leder for virksomheten er Erling Skaaden

Refsnes, som tidligere har virket ved bl.a. Grand, Bristol. Strandhotellet, Gjøvik, og Fefor høyfjellshotell.

Moderne maskinbakeri Holmestrand

Holmestrand vil i løpet av sommeren få sitt moderne maskinbakeri. Det skal bygges på Nepe• rud av bakermester Darre Grønlie. Bakeriet, som blir helt moderne med alle de hjelpemidler som kan skaffes i øyeblikket, vil få en kapasitet på mellom 600- 700 vanlige brød pr. time, og det skal ikke bli noen vanskelighet å kunne klare å «brøfø » hele Holmestrand og distriktet.

Ved siden av alt moderne maskineri for selve bakeriet med automatikk både for selve fremdriften av brødene under bakeprosessen , og tilberedningen, har bakermester Grønlie satset på investering i fryseri og kjøleanlegg og gjennomløpsovn.

Selve bakeribygget blir på 600 kvm. grunnflate. Hel kjeller og en etasje. Kjellerseksjonen skal være lager m. v. og i første etasje blir det 300 kvm. bakeri og resten til utsalg m. v.

Når maskinbakeriet på Neperud står ferdig , antakelig omkring 1. september i år , skal Grønlie foreta en flytting av hele bakerivirksomheten dit. I Apotekgården skal han så ominnrede de ca. 60 kvm. han disponerer der til å få et bedre og mere rommelig utsalg, og få større plass til konditori og serveringsservicen. Helst burde vi hatt enda litt mere plass til denne

siste delen av vår virksomhet , forteller Grønlie. Men vi mener etter denne store investering å kunne gjøre vårt til å gjøre den nye felleskommunen selvforsynt med baker v arer til ethvert behov Det har jo vært en veldig ekspansjon i Holmestrand og distriktet i de senere årene, og der må bakerne følge med. Byggearbeidet på Neperud er satt bort til entreprenør Olav Kly v e , som straks starter opp med anlegget.

OSLO:

Grune rløkka aktiebakeri kjøper opp Sim Solberg

Grunerløkka Aktiebakeri A / S - det tradisjonsrike bakeriet i Markveien eksp a nderer for å folge opp i en stadig sterkere konkurranse. Den strukturendring som er så markert innen norsk nærings- og organisasjonsliv i retning av større enheter , rammer også baker- og konditorbransjen. sier s tyreformannen i Aktiebak:eriet , Odd Hiibenbe c ker.

- Vårt firma måte ekspandere eller finne seg i en tilbaketrukket tilværelse Vi har derfor kjøpt opp firmaet Sim. Solberg som gir oss muligheter til større og mer rasjonell produk s jon , sier styreformannen

Grunerløkka Aktiebakeri A / S har virket i ca 60 år og det har tre utsalg i Oslo sentrum. Bakeriet hadde ingen muligheter til å bli mer modernisert enn det er og utvidelser kom ikke på tale. Sim. Solberg med sine fem utsalg rundt

om i byen og med sitt moderne produksjonsutstyr var til salgs og Aktiebakeriet slo til. Etter sam menslutningen vil bedriften til sammen sysselsette ca 70 personer i produksjon og omsetning. Styreform. Odd Hiibenbecker understreker meget sterkt at det er harde konkurranseforhold i bransjen i dag. Bare de bedrifter som kan legge opp til rasjonell produksjon vil overleve For Gri.inerløkka Aktiebakeri A / S vil tilveksten bety at man kan planlegge og samkjøre større serier. Styret og disponenten i bedriften som alle er fagutdannede bakere og konditorer, ser nå lyst på fremtiden Man vil nå få en konkurransedyktig bedrift.

NKL-bakeri til 25 million er kroner i Trondheim

Trondheim bygningsråd har godkjent en bygn i ngsanmeldelse fra Norges Kooperative Landsforening om oppførelse av et stort bakeri på Lade i Trondheim Bygningen er foreløpig kalkulert til ca. 25 mill. kroner , og byggetiden beregnes til to år

Grovbrødkurset

Forts. / ra side 60

Med henblikk på skivepakking hadde Bakerlaboratoriet fra A / S Berkel fått utlånt en skjæremaskin som gjorde utmerket tjeneste. Brødene bør være helt modne før skjæring , og de kan med fordel ligge både en og flere dager i kjølerom før skjæring. På denne

MANDEL ESSENS

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa

& Clausen Næringsmiddelfabrik

måten skar maskinen perfekte skiv er med helt rene snittflater , s el v når skivetykkelsen var innstilt på bare noen få millimeter.

Disponent Jensen v ed Werner & Pfleiderer Norsk A / S kåserte om bakerianlegg og viste en meget instruktiv farvefilm.

Fa. Bj ø rn Welin L a rsen hadde stilt til disposisjon et enkelt håndpakkeutstyr for skivepakking samt Saran krympefilm for pakking . og kursdeltakerne fikk ta med seg fra kurset innpakkede « modeller » av de forskjellige brødsorter . Et viktig problem er å hindre muggvekst i slike pakninger , og det var derfor lagt opp en del demonstrasjonsmateriale hvor det på forhånd var pakket inn skiver av samme slags brød med tilsetning av de lovlige mugghemmende midler s orbinsyre , propionat og parahydroxybenzoesyreestre og pakket i henholds v is polyethylen , Saran og aluminiumfolie Disse midlene kan bremse og forsinke muggveksten noe, men ikke helt hindre den.

Dette klarer man bare ved varmesterili s ering av de ferdige pakninger men vanskeligheten her ligger i at plastfilmene tåler relativt lite v arme . På kursets siste dag ble det i foredrags form gitt en omtale av de vanlige pakkematerialer og det som må passes på ved varmesterilisering , og resultatene av kurset ble oppsummert. Til sist takket bakermester Bjarne Landvik på deltakernes vegne for det man hadde fått se og lære og minnet om betydningen av god kvalitet i kampen mot den økende konkurranse.

TELF. : SENTR.B. 33 38 7 -4

HVORDAN HINDRE HARSKNING

Fettharskning er en ubehagelig foreteelse som mer og mindre kan forekomme i alle slags fett. Noen fettsorter er særlig utsatt , og kokosfett fremfor alle andre. Planteoljer kan bli harske , natursmør likes å. Rent, hvitt herdet fett av de typer som vanlig brukes i næringsmiddelindustrien klarer seg best, i alle fall når de lagres riktig. Hva så med riktig lagring?

For å få svar på dette spørsmålet skal vi først se litt på hva harskning egentlig er, og svaret er en kjemisk prosess , eller rettere flere forskjellige prosesser. En av dem er det som kan kalles sur harskning, hvor fettmolekylene spaltes i sine enkelte bestanddeler fettsyrer og glyserin. Denne form for harskning kan man støte på i gammel tran, som jo kan lukte motbydelig surt. Den opptrer også i mel som ligger på lager, og gir seg til kjenne ved at syregraden stiger ettersom melet blir eldre. Er det riktig gammelt og overlagret kan vi kjenne en stram, ubehagelig lukt og smak, som delvis skyldes denne fettspaltingen. Slikt mel er ubrukelig til baking , ikke bare for smakens skyld, men også fordi bakeevnen er ødelagt.

Den sure harskningen spiller likevel forholds vis liten rolle i forhold til den harskning som fremkalles av lys og luft. Luftens surstoff er en viktig faktor. for det angriper enkelte fettmolekyler og overfører dem til peroksyder, som igjen gjør andre fettmolekyler aktive så de lettere reagerer med surstoffet. Vi får en kjedereaksjon, og har skningen tiltar med stigende fart. Derfor finner vi et karakteristisk forløp:

Friskt fremstilt fett kan ligge på lager en viss tid uten at noe er å merke, men når harskningen først begynner, så går den raskere og raskere fremad Forskjel-

lige faktorer innvirker på holdbarheten: De råstoffer som fettet utvinnes av bør være så friske som mulig, og fettet selv må være rent. Spor av tunge metaller som jern og ennu mer kobber påskynder harskningen Lys og luft virker befordrende, og prosessen går fortere i varmen. Dertil kommer altså fettets egenart. Reglene for lagring av fett er greie: Mørk og kjølig lagring er nødvendig. Men så godt som fettforsyningen er organisert beh øver en baker eller konditor ikke sitte med større kvanta fett på lager, han kan stadig få tilførsel av frisk vare.

Passer man på dette med friske råvarer , er harskningen ikke noe stort problem , for de fleste produkter er beregnet til å brukes så kort etter at de er fremstilt at de ikke får tid til å harskne. Det er bare enkelte typiske lagervarer som er utsatt for dette , som sukkerkavringer og tørre småkaker Ettersom harskningen går fortest i lyset og ved høy temperatur, bør slike varer lagres på et tørt og kjølig sted skjermet mot sterkt lys Sommertiden er altså den verste, og varer som har vært utstilt i vinduet må man være forsiktig med! I en varm butikk bør man ikke ha mer enn for kort tids salg. det er bedre å etterfylle ofte, og man må selvsagt ikke la de eldste pakkene bli stående igjen innerst i hyllene

En spesiell ulempe kan oppstå i forbindelse med fettrike varer som pakkes i porøst materiale som papir eller på pappbrikker. Emballasjen suger opp noe fett fra varen , og dette fettet byr en stor overflate som raskt angripes av luften Når så pakken åpnes lukter det harskt - av papiret, mens varen selv kan være bra!

Foruten forholdsreglene med riktig lagring av fettråstoff og

ferdige bakervarer har man også andre hjelpemidler som mer og mer vinner innpass i næringsmiddelindustrien: Det finnes kjemiske tilsetningsstoffer som griper inn i selve harskningsprosessen og kan øke fettets holdbarhet ganske vesentlig. Det er uhyre lite som skal til : De harskningshemmende midler som er tillatt å bruke , anvendes i mengder på en hundredel s prosent av fettets vekt. Det er tre stoffer eller stoffgrupper det er tale om , og de anvendes enten enkeltvis eller i blanding. da de har litt forskjellig virkning på de enkelte fettsorter. De kan også brukes sammen med f. eks. sitronsyre som forsterker deres virkning.

Nu er dette ikke noe som bakeren eller konditoren selv bør stelle med. Hvis han har så store harskningsproblemer at han må foreta seg noe, kan han be sin leverandør av fettr åstoffer om å levere dem med tilsatt antiharskningsmiddel. hvis dette ikke allerede praktiseres av produsentene.

Fettholdige baker - og konditorvarer som skal ha en viss levetid bør pakkes slik at harskning ikke fremmes, det vil si at man bør unngå porøs emballasje som lett suger opp fett. Men også på emballasjeområdet kan de harskningshemmende stoffer gjøre nytte : Det går an å lage innpakningsmateriale som er impregnert med harskningshemmende midler, så man unngår den for tidlige harskning som skyldes emballasjen og ikke varen selv.

Det viktigste middel til å hindre at kundene får mindre gode varer ligger imidlertid i bakerens eller butikksjefens hånd : Bare friske råvarer skal brukes, og de ferdige pakninger bør lagres tørt og kjølig, beskyttet mot sterkt lys. De varer som skal selges må ikke få anledning til å bli gamle i en varm og lys butikk.

H. A. J. BUCHHOLDT

Etabl e rt 1896

Te lefon 33 21 17

Tel eg r adr. « BU C HOLDT »

Ke yse r sg t. 3, Os lo 1

Essenser for Bak e r o g Konditorbruk

1 Oljefyringsanlegg

1 Dampkjele

1 Kaffetrakter

1 Spar-ill oljekaimin

0. H. ASCHIM

Telefon 18 Jevnaker

Ørsta Eskefabrikk ½

Lill eh a mm e r , tlf.: 51 361

Sp e sialit e t:

ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardst ø rre lse , lage rvar e, omg. le verin g

Etab lere 1897 T elefon 68 34 7 I BAKERI/\RTIKLER

Spesialilel: E S S E N S F R

Vi anbefaler i dag :

Bakepulver

SPECIALE

Våld

Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import

Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold

Kornet kommer vesentlig fra:

U . S.A .

Canada

So v jetsamveldet

Australia

Argentina

Frankrike

Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.

Våre meltyper er bl.a. :

Hvetemel

Sammalt hvetemel

Rugmel , 85 % rug og 15 % hvete

Sammalt rugmel.

Bakernes eget laboratorium ved Statens

Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes

Hvilken service byr De egentlig Deres kunder?

Kan man i dag bygge opp en god forretning - uten å bringe sine varer ut til kundene? Det er vel klart nok at den som gir god service, lettest holder på sine kunder , også når konkurransen blir skarpere.

Altså: På den ene side går det ikke uten kundeservice. Kundene forlanger det. I alle bransjer. Man vil merke at man er kunde. På den annen side koster kundeservice penger.

Så den må ikke bare besluttes, den må også innkalkuleres. Heldigvis kan man regne med VW-Transporteren.

De bringer lett dens fordeler på det rene. Spør de mange, mange (det er over 1 million!) som daglig bruker den. Har De ikke tid til det, så kjøp en VW Transporter og ta den i bruk i Deres kundeservice.

De vil fort merke hva det bor i den - og hva De kan legge

i den! Og hva De slipper å legge i den!

Fordi den nemlig er uhyre fordringsløs. Fordi den yter meget og krever lite. Fordi den er modnet frem. Fordi den er teknisk riktig. Fordi den er en Volkswagen. _

En Volkswagen • - ideell til kunde- · ~• w D service. eres , kunder vil sette pris på den.

VOLKSWAGEN TRANSPORTERE