Baker & Konditor 1. utg. 1984, 83. Årgang

BAKER° KOND TOR

Nr. l -1984-83. årgang

Forhandler:

Bakerlinje i Midt -Norge

:

NA ER DET OPP TIL

FYLKESSKOLESTYRENE

Arbeidet med å få til en baker linje ved den videregående skolen i MidtNorge fortsetter. På et møte i fylkesskolestyrene i Møre- og Romsdal , Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i januar , vi l det bli framlagt et forslag om p lassering av linja Bakermester Magnus Larsen i Molde forteller til Baker-Konditor at det for en ti d ti l bake ble nedsatt en ko m ite som f i kk i oppgave å komme med et fors lag til plassering av linje og hvo rda n linja skul le drives. Med i denne komiteen er representanter fra fy l kes s kol e sjefens kontor i d e tre fylke ne, en re presen t ant fra Nærings og Nytelsesmiddelforbundet og Larsen se lv som representant for BKLF. Sistnevnte er også formann for komiteen

I et møte som denne komiteen hadde i begyn ne lsen av desember,

b le det enighet om å gå inn for et bestemt alternativ med tanke på plasseringen av baker- og konditorlinje. Hvilket alternativ komiteen har valgt , ville Larsen helst slippe å si da Baker - Konditor var i kontakt med ham i midten av desember Dette fordi han mener at politikerne i fy lkesskolestyrene bør få seg forelagt fors laget førs t.

Forslaget fra komiteen, som for øvrig var enstemmig , innebærer også at man starter opp forsøksvis med drift allerede høsten 1984 Men med redusert utstyr. Mangelen på utstyr kompenseres gjennom praksis i bedrifter på stedet.

Komiteen kommer nå til å arbeide videre for å komme i kontakt med bakerier, der man kan få grønt lys for praksisplasser.

ULOVLIGE KAKER

Det kan se ut som om den hjemmebakte lotte rikaken snart er en saga blott. Dette etter at helsedirektoratet i sommer ga nye forskrifter om produksjon og frambud av næringsmid ler , skriver avisa Nordlys . Arrangør av slike kakelotteri , som det er en sann vrimmel av over hele landet, p l ikter nem lig å innhente godkjennelse av den stedlige næringsmiddelkontro llen. Det vil si at det er byveterinæren (kommuneveterinæren) som i hvert tilfelle skal kontrollere og godkjenne de kaker som er hjemmebakte og som brukes i slike lotte r ier.

- I prinsippet er det ikke ulo vl ig å bruke hjemmebakt , men de skal kontrolleres i hvert enkelt tilfelle , sier assisteren d e fy l kes lege Frank E. lngleson i Finnmakk, til Nordlys.

Kakelotteri , er v ed siden av bingo , en av lag og organisasjoners beste inntektskilder. Over hele landet , nesten hver dag i året, men særlig på fredager og lørdager , opp lever man en sann vrimmel av slike kakelotteri , og arrangørene har gjort gode penger på å bruke hjemmelagde kaker ,

• Konditor 1/84

som se1vsagt taller langt billigere enn de innkjøpte bakerikakene. Ja, egentlig vil de hjemmelagde bli helt gratis i de fleste tilfeller , fordi medlemmer står for bakingen og ingrediensene

Men rundt om har det spredt seg en misnøye rettet mot de hjemmelagde. Kvaliteten har i enkelte tilfeller ikke væ rt som for v entet , og mange lotteri-arrangører har mottatt berettigede klager

Det er politiet eller lensmannen som gir den generelle tillatelse til kakelotterier. Men det er arrangøren selv som plikter å søke den stedlige næringsmiddelkontroll , og hvor det ska l sjekkes om de produserte kakene kan tillates brukt. Loven sier ikke med rene ord at en byveterinær skal sjekke hver enkelt kake , men man må forstå det dithen av teksten i forskriftene at det er slik det ska l skje

Kontorass i stent Karl Pedersen ved Vest - Finnmark politikammer sier til Nordlys at det medfører riktighet at det er kommet klager på at lotteriarrangører bruker hjemmelagde kaker .

- Pa denne bakgrunn anbefaler v 1 arrangør e ne å benytte kaker fra bakerier eller gavekort fra slike bakerier , s ier Karl Pedersen.

Også ve d Alta lensmannskontor får Nordl ys bekreftet at d et har væ rt reist klager og kritikk mot at det brukes hjemmelagde kaker - Det har imidlertid også kommet klager på kaker fra bakerier som er brukt som gevinster , og de fleste klagene munner ut i at vinnerne mener kakene er alt for små får Nordlys opplyst ved Alta lensmannskontor.

I prak sis vi l forskriftene om næringsmiddelkontroll av kakelotterikaker føre til at arrang ø rene sansynl igvis v il se det som alt for tungvint å bruke hjemmelagde kaker i framtiden. Ikke minst på bakgrunn av at de fleste lotterier skjer på fredager og lørdag , vil en kake-kontroll v ære ugjennomfør l ig i hvert enkelt tilfelle På denne bakgrunn er det sannsynlig at man for framtida vil oppleve å vinne gevinster fra bakerier på kakelotteriene , skriver Nordl ys.

Aktuelt tema

Arbeidsmarkedstiltak

Omfanget av arbeidsmarkedstiltak er storre e nn noen gang tidligere Nedenfor folger en opplisting av ulike typer tiltak V1 tror listen er kompet! men garanterer det ikke. V1garanterer heller ikke at hver eneste arbeidsformidler k1enner til alle tiltakene. men vI e r sikre på at arbe1dsform1dl1ngskontorene er den instans som best er I stand til å svare på tilleggsspors mål. Og så til t1llaksl1sten

- Tilskudd til arbeidsgi vere som tar inn ungdom

- tilskudd til bedrifter som tar inn langt1dsled1ge

- arbe1dstilvenningst1lskudd

- l1kest1llingst1lskudd

- bedriftsintern opplæring for ungdom og voksne kvinner

- kontant stotte ved nyinntak 1 viss e arbe1dsmarkedsreg1oner

- yrkesorienterende programmer - tilskudd til bedriftsintern opplæring - stotte til bedriftsinterne attforingst1ltak - stolte til konkursrammede attforingstiltak - stolte til arbeider av m1l10messIg karakter I industrien

Økonomikonsulent

Ter1e Klovås som har vært økonomikonsulent I BKLF·s sekretariat sluttet ved årsskiftet Han ti ltrå dte da som disponent I Dokkens Bakeri.

Den Danske Bagerstands Fællesorgan1sas1on har fått ny adresse

Den nye adressen e r

Bulowsve1 48

18 70 København V Tlf. (0 1) 37 48 00

Foruten Fællesorganis asJone n finner v1 1samme hus

VERDENS STØRSTE JULEMANN

Litt sent kanskJe 1og med at 1ula er over lor denne gang. men v1 tar lik e vel med den prestasJonen som Alesundsbakeren John Walderhaug og hans stab stod Jor n oe n dager for Jul

Da bakte de nemlig en 1ulemann som i kke var mindre enn

2 75 meter hoy Det gikk med fem liter vann en ll!er ol1e 20 k10 hvetemel. 7.5 ki lo sukke r og to hek to hJortesa l t for a få laget den Og gar det som man tror. vi l den etterhvert finne sin plass 1 Gu1nnes Recordbok

Det var brodrene Trond og Stig Ba r stad som sammen med mesteren selv John Walderh aug laget Julemannen De hadde fatl spesiallage t en lang nok s tek eplate og arbeidet ble behorig overvaket av et filmteam fra NRK Den som tok seg av malinga av julemannen va r konditor Kirsten

M o e

Etter at den var ferd ig stekt o g malt ble den utstilt noen timer I et butikkvindu I Ålesund. for den gikk til «opphugging » på en lokal 1ulet refest I et Vel - lag

De tre som laget Julemannen Fra venstre Stig Barstad Trond Bar- ) stad og John Walderhaug He// enkel å handtere var den ikke

SMA LØFTEBORD

- Københavns Bagerlaug

- Central foreningen for S1ællands og Lo lland s Falsters Stilters Bage rmesterforeninger

- Centralforeningen al Bager - og

Konditormestre I Fyns Stift

- Bager. Konditor-. Moller- og Sukkervarefagenes Fællesudvalg

- Svendprovekommis1onen for

Dette n ye kf0rbare løftebor det som kalles BEAS. kan leveres med loftekapas1tet fra 100 til 500 kg Saksmekanismen betjenes ved hfelp av en hydraulisk Jekk og har 1us1erbar senkehastighet. En parkeringsbrems gJor at BEAS står stolt ved av- og pålastning. Leveres med enkel og dobbel saks. Maks. loliehoyde fra 735 til 1250 mm Egenvekt fra 34 til 119 kg

Loftebordet kan brukes i produks1on. på ve rks teder. hos grossister og til lasting og lossing av varebiler

Man får alltid riktig arbe1dshoyde og ergonomisk rik1tg arbeidsstilling

Det er Bergsl1 A / S I Skien som leverer loftebordet

Bagere og Konditorer I Danmark

- Efte ruddanne lse n av Sagere og Konditorer

Baker• Konditor 1/84

Nm» UTSALG PA GRØNLAND

Baker·Konditor

NR. 1 - JANUAR 1984

83. ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Et glimt fra lokalene. Illustrasjonene på veggene er kopier av gamle bilder fra Grønland Absolutt noe til ettertanke for andre.

Etter å ha vær t stengt i e n måned , kunne Bjørn og Sissel Bratsberg gjenåpne sitt utsalg 1. desember i fjor. Et utsalg som gjennom 20 år har satt sitt preg på fasaden mot Grønlandsleiret i Oslo.

På grunn av en del usikkerhet omkring bygningenes skJebne , har oppussingen vært utsatt en tid , men etter at dette ble avklart gikk de i gang med å gjøre om lokalene

Og det va r svært så ly se og trivelige lokaler Sissel Bratsberg kunne ønske velko mmen til , da BakerKonditor avla et besøk. Til bladet for -

Bak disken står Sissel Bratsberg sammen med Eva Sandbeck og Grete Setra.

teller hun at dette er det eneste utsalget de har. Men så mye respons og så stor tilstrømning som det har vært de første dagene etter nyåpningen , innrømmer hun at dette ga mersmak.

Utsalget har to heltidsansatte og fem på deltid. Ved siden av salget av brød - og konditorartikler , har de også en liten konditordel der folk kan sette seg ned med en kaffekopp og noe å bite i Baker-Konditor gratulerer med det «nye » utsalget.

OSLO-BAKERE MED

PA REKORD-PIZZA

Da Peppe ' s Pizza nylig åpnet sin siste og hittil største pizzarestaurant i Stortingsgata i Oslo , var både bakerbedrifter og utstyrleverandører inne i bildet. Til åpningen ble det nemlig laget en pizza som målte tre meter i diameter og som var bakt i et stykke Den som hadde levert forma var K Ho v den & Co. De le verer former , plater og traller til bakerbransjen

Baker• Konditor 1/84

Peppe 's har ikke ovner selv som er store nok til å steke en så stor pizza. Derfor ble et av bakeriene i Oslo - Møllhausen - kontaktet. Og de le verte pizzaen til et arrangement utenfor den nye restauranten , der det var 200 innbudte gjester og der ordfører Albert Nordengen skar det første stykket.

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland

Redaktør: Knut Utler

Redaksjon og Abonnementsavdeling : Hoffsbakken 1, Skøyen , Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80

Abonnement kr . 140 , - pr. år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 42 96 50

Annonsepriser (pr. 1/1 1983)

1/1 side kr 2600 ,3/4 side kr. 2160 ,2/3 side kr. 2020 ,1/2 side kr. 1400,1/3 side kr. 1220 ,1/4sidekr. 840 ,1/8 side kr 460 ,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning

For- og bakside -annonser , farver , bilag , etc. på forespørsel.

Trykk : Soelberg Trykk A/S , Oslo

ISSN 0005-4062

BJØRN piskemaskiner

Maskinen leveres i følgende størrelser:

20/12 ltr.

30/15 ltr.

40/20 ltr.

60/30 ltr.

100/40 ltr.

150/70 ltr.

Vis oppfinnsomhet

Samtidig som vi står ved begynnelsen av et nytt år , står vi også i den situasjon at status for det gamle skal gjøres opp. Og selv om vi vel har en klar ide om hvordan 1983 kommer til åta seg ut når regnskapet er gjort opp , knytter det seg likevel en viss spenning til det hele

I forbindelse med regnskapet , er det ikke dumt å gjøre seg noen refleksjoner om hvor stor innsatsen vår var i 1983 for å øke omsetningen. Hvor mye gjorde vi for å øke brødforbruket i vårt distrikt, i våre egne utsalg og i de kolonialbutikkene som v1 leverer brød- og konditorvarer tif? Gjorde vi noe for å trekke flere kunder til oss? Eller satt vi bare med hendene i fanget og ventet at varene skulle selge seg selv?

I tidligere ledere i Baker-Kond itor har vi pekt på viktigheten av å følge med på det nye som skjer; salatdisker, bake-av-utsalg , nye varer som croissanter og baquetter Men å ta med slike varer i utsalget alene , er ikke nok Det kreves også et «nytt » ansikt. Mange av oss er nemlig ennå ikke flinke nok til å i nnse at den kanskje viktigste betingelsen for å trekke flere kunder , er utsalgets ansikt utad. I første omgang utstillingsvinduet , dernest hvordan utsalget/konditoriet ser ut innvendig Det er dessverre

slik at dette fortsatt er et trist kapittel for manges vedkommende. Mange vil da kanskje spørre hvordan skal jeg legge opp til et forbedret utseende? Til det er det egentlig bare et svar : Vær oppfinnsom 1Ikke vent at ideene skal komme rekende på ei fjøl. Men noen t i ps/ideer skal vi komme med :

- Ta i nitiativ selv , ikke vent at BKLF skal komme med ideene .

- Lyse og trivelige lokaler er et «must».

- Dekorer utsalget/konditoriet med bakerartikler og/eller illustrasjoner som har et lokalt t i lsnitt (Store forstørrelser av gamle bilder er et godt eksempel)

- Hvis du satser på nye brødsorter/ kaker/butikktiltak , få det fram gjennom annonser i loka l pressen (det er ikke umulig at du også kan få en redaksjonell omtale)

- Bruk Brødfakta. Ikke bare som leverandør av diverse utstyr og brosjyrer , men også som kontaktorgan hvis du legger opp til spesielle arrangement, brøduker o.l.

- Tenk ut nye ideer til hvordan du kan forbedre brødavdelingen i kolonialbutikkene du leverer varer til.

BAKER-KONDITOR

De fleste av Baker-Konditor ' s lesere har sikkert lagt merke til at bladet har forandret seg en del i det siste. Særlig gjelder det bladets utseende

Hensikten med å legge om utseendet er klar. Vi ønsker å lage et bedre blad , et mer lesevennlig blad

Men samtidig er det klart at dette ikke er nok Samme hvor mye vekt vi legger på bladets utseende , hjelper ikke det hvis ikke stoffet er interessant.

Og redaksjonen alene kan ikkelage et bedre blad Til dette trenger vi hjelp fra leserne , fra dere.

Et omkved som vi ofte hører fra bakere og konditorer , er dette : «Jeg har flere ting jeg gjerne skulle ha tatt opp i blaet Men når jeg er ferdig i bakeriet , er det så som så med overskuddet ».

Jo , men prø v likevel I Dere er ikke nødt til å skrive en lang og vanskelig

Baker• Konditor 1/ 84

I 1984

artikkel. Det kan like gjerne være et forslag til tema som dere mener vi bør ta opp i bladet. Det kan være ros , det kan være ri s Og om dere skri ve r en artikkel og ikke er fornø yd med skri veferdighetene , send art i kkelen likevel. Eller ta kontakt med undertegnede.

For - det bør vel ikke være slik at man bare griper til pennen når man er fortørnet. Eller sagt på en annen måte - kun pro voserende artikler gir respons Kun artikler der bakerne føler seg tråkket på , gjør at de s kri ver til bladet?

Kort sagt , redaksjonen er interessert i alle ty per hen vendelser Så hva er det å vente på?

Noen ord til slutt om planer som vi har for bladet i 1984 Layout-messig er bladet lagt om litt allerede , og vi to-rtsetter denne linjen framo ver Fra og med nr 1 har vi også lagt om for -

VJU;~ ~ ~

008"1

- Marker deg i forhold til skoler og foreninger. Brød/baker-historie og brødet som ernæring er to tema .

Tiltak som bedrer salget , koster penger Men samtid ig er det stor sannsynlighet for at det betaler seg . Og man skal heller ikke glemme at fornøyde kunder er den beste reklameeffekten man kan få. «Jungeltelegrafen » e r ofte bedre enn den største avisannonse. Og apropos annonser Ikke alle annonser trenger å dreie seg om tilbud. Faktaannonser om betydningen av grovt brød f.eks. , kan være et like så effektivt salgsmiddel. Til slutt er det også verdt å nevne noe som mange holder seg unna , nemlig samarbeid Og da samarbeid mellom de forskjellige bakeriene på et sted Selvsagt kommer det alltid til å være et konkurranseforhold på et sted der det er flere som «slåss » om kundene. Men samtidig er det et felles ønske å få opp brødsalget. Og der burde det være et grunnlag for å gå sammen om tiltak som kan stimulere til økt salg - for alle Et par stikkord her er lokale brøduke r og felles annonser i lokalav i sene . 1984 - året da vi begynte å tenke i nye baner , året da vi gikk framover , ikke bakover?

Knut Ut/er

siden (god eller dårlig ? synspunkter mottas) Faglig stoff , eller mer faglig stoff , er etterl ys t. Vi s k al prø ve å etterkomme d e tte Det har vært mye stoff om de mindr e bakeriene i åre t som g i kk I 1984 har vi tenkt b esøke en del av de st o re b ake riene Eller s har v i tenkt å pre sen tere le verandørene til bran s jen i form av en kort o ve rsikt ove r d e enkelte. Videre har redakt øren tenkt å gJør e tilværelsen utrygg for et bakeri og et bakeriutsalg I s ine be s trebelser for å bli bedre kjent med brans1en , har han nemlig tenkt å ta seg j o bb et p ar dager

Men for nok en gang å understreke det vi kt igste - ta ko nta kt hvi s det er noe s om gjelder bladet. Ent e n t il undertegnede p å tel efon (02 ) 42 96 50 , eller til Sv ein Flesland i BKLF .

Knut Ut /er redaktør

Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»

GRYN, MEL og BRØD

I

Gryn og mel og brød kan du se. Alt hører med i gruppe tre.

Brød har stivelse og protein , og fiber er bra for magen din.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og he lse av Anne Grete Taugbøl Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene

Loff og kneipp og grovbrød er bakt av mel og vann og gjær.

Brød har ikke sukker og bare lite fett. Loff er bakt av siktet mel og hever seg så lett.

Grovbrødet kan være bakt av sammalt rug og hvete. Mye brød med lite smør gjør oss ikke fete.

Sammalt mel har mye fiber , jern og vitamin.

Derfor er det grove brødet best for kroppen din

Havregryn kan spises rå med sur - eller søtmelk og syltetøy på eller som grøt og i havremakroner. En pose blir mat til mange personer.

Prosjekt om saltinnhold i brød

Foreløpig rapportsammendrag

Dette prosjekt som er støttet av bransjemidler , har hatt som formål å se på saltets innvirkning på volum , vekt, mykhet , høyde og bredde , smak , konsistens og skorpe på et kneippbrød bakt med 50 % sammalt mel , dvs. de baketekniske innvirkninger Disse undersøkelser må bl.a. ses i lys av at Statens ernæringsråd mener det er en fordel å redusere salt i kosten ettersom det er en sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk. Ved undersøkelser er brukt

høyeste dosering = 1,0 % salt laveste dosering = 0 ,3 % salt, regnet av samlet råvarevekt, inkl. væskemengde.

Resultat av prosjektet

1. Måleresultater

a) Volum

En har fått en tydelig forskjell i volum når en reduserer saltmengden, med det største volum med minste dosering salt. Et kneippbrød med deigvekt 880 gr. får en volumøkning på 163 ml. ved laveste saltmengde i forhold til høyeste saltmengde. Dette er forhrd,-,,,...,,j,... n-'\,,,..,. r.;..,,, ,...,. + ; J,.,.,..,.+ L-&11v1u..:,v1v 111yv IIQI C:::11 Lell I Ut:lld..t\lning at det er en rugmelandel på 7 ,3 % i oppskriften

b) Vekt

En naturlig vektminskning vil en få

ved å redusere saltmengden , fordi salt binder fuktighet i deigen. Forskjellen er på 16,5 gr fra høyeste dosering til laveste. Dvs. et vekttap på 16 ,5 gr pr brød ved laveste dosering i forhold til høyeste.

c) Mykhet

Når det gjelder mykhet er det en klar sammenheng mellom stort volum og vekttap . Dette vil si at med minste saltmengde i deigen får vi den største mykhet fordi vi får et produkt med større porer.

d) Høyde, bredde

Målinger av høyde og bredde på kneippbrødene har vist at saltmengden ikke har noen innvirkning. Dette skyldes i første rekke den lille rugmeisandelen i oppskriften , og det er helt klart at med en økende rugmeisandel vil en få et mer utflytende produkt med redusert saltinnhold.

2. Forbrukeruttalelser

a) Smak

Med 0 ,6 % salt av totale råvaremengde og mindre går uttalelsene u: fJ~ at Sii,ar-8,, blir tammere. Ved 0 ,3 % salt er kommentarene at produktet er smakløst.

b) Konsistens

Her er uttalesene at uansett salt -

mengde er det ingen forskjell på konsistens , dvs. tyggeegenskaper.

c) Skorpe

Ved alle doseringene sier uttalelsene at skorpen er normal , dvs. saltet har ingen eller ikke merkbar innvirkning

Konklusjon

Alle resultater tatt i betraktning tilsier at under 0,6 % salt av totale råvarer bør en ikke gå for å få et produkt som forbruker bedømmer som godt , samtidig vil de baketekniske utslag bli større under 0,6 % salt. Med redusert saltmengde blir volumet større , vekttapet øker og mykheten i krummen blir bedre. Konsistensen påvirkes ikke.

Skorpen er normal uansett saltmengde. Smaken blir klart påvirket av saltinnholdet.

Det praktiske arbeid er utført av Olea Skogli og Normann Dahlen. Fullstendig rapport vil foreligge i januar 1984.

Oslo, 7.12.1983

Svein Haug

Avd sjef

Frank Kristoffersen bakerileder

Nitrogen som frysemiddel

Som Norges første bakeribedrift , har Martens i Bergen nå begynt produksjonen av nitrogenfrosne halvstekte rundstykker. En unik metode som lar de halvstekte produktene beholde alle ferskvarens egenskaper, sier avdelingssjef Finn Dahle. Prinsippet bak denne frysemetoden er en tunnell lukket i begge ender , hvor de halvstekte rundtsykkene på transportbåndet dusjes med flytende nitrogen. Ved inngang har rundstykkene en temperatur på 95 plussgrader , når de kommer ut er temperaturen sunket til 15 minusBaker- Konditor 1/84

grader. Alt dette skjer i løpet av ni minutter.

- Ved at prosessen skjer så raskt , beholder bakverket alle ferskvarens egenskaper. Ved vanlige frysemetoder derimot , fordamper noe av vannet og resultatet er at noe av skorpen løsner ved stekingen , sier Dahle.

Det er Norgas i Bergen som leverer nitrogengassen. Den består blant annet av luft som er hentet inn fra området over bedriften i Godvik i Ytre Laksevåg.

Varene er ellers bakteriefrie når de

forlater tunnelen , ettersom nitrogen ikke bærer bakterier. Derfor trengs det heller ikke konserveringsmidler. En rekke forskjellige metoder var utprøvd Også Statens Teknologiske Institutt har vært inne i bildet. Men det var først i samarbeid med Norgas at Martens fikk løst problemet , skriver Morgenavisen i Bergen

Er du med på suksessen!

GROVT oa SUNDT

B4KT AV HELE VALSEDE KORN, HVETE OG SAMl1AJI !?tJCi-H~t, SALT, CitlÆf.', VANN 5AMT Y06HfJifT oa FRVKTSYRER.

UTEN FRIME

06 KONSER.VERINGSM/DOEL

DbV SPESIELLE uOOE .5M~KE!v FREMKOMMER VEO AT DE!c:lEJV ER 11 SATT11 DA6EN FØR BAKIN6E/,/ 06 OE IIELc k'C,l{W u'/R F!JLL AROMA 00 ER lETTEKE ,4 SPISE

El<STRR J.ANO HOJ.DBRRHU!

_'DP8EVA!(/N& I PLASTPOSE I KJfNESJ<AP :, vf3EJ:ÆLES !3ØR l.k'KE OYPF!fYSE5 . VEKT: 1000 6.

Importen av brød øker stadig , og kvantumet er allerede betydelig. Møt denne konkurransen med - FULLKORN SKUTEBRØD. Nedenfor vises et utsnitt av brødposen , som angir brødets karakter og produkt-løfter. Vi har råvarene , emballasjen og salgsopplegget.

Hos Wilhelm Hoff AIS i Trondheim begynte de med kvalitetsringer for litt over ett årsiden.

- Ennå er vi bare på forsøksstadiet. Men erfaringene så langt er gode. Både effektivitet og lønnsomhet har vist en stigende tendens, sier Torleif Hoff.

- Mo d ellen for våre kvalitets r inge r er japansk. Men likevel blir det forskJellig. Japanerne er blant annet knyttet t il arbeidsplassen sin på en helt annen måte enn det vi er vant til i Norge, sier Torleif Hoff som er dag l ig leder

Da det b le bestemt å prøve kval itetsringer i bedriften , ble først formennene i bake r i, ekspedisjon og konditori, samt de tillitsvalgte , innka lt ti l et møte med bedriftsledelsen. A l le fikk da utlevert et kompendium med en beskrivelse av hva kvalitetsringer kan være Etter 14 dager møt t es vi så på nytt for å utveksle synspunkter.

- Og reaksjo nene?

- De var blandet. Noen var redde for at dette vi ll e g r ipe for m ye i nn i deres arbeidstid og arbeidsrutiner. Men ett er å ha pratet en de l sammen , oppsto det forståelse for hverandres problemer - og at man skulle dra lasset sammen. Etter dette ba vi så hver enkelt produksjonsleder om å l iste opp ønsker og problemer som de stod overfor Det de satte opp g i kk vi gjennom på et n yt t møte , fø r et nytt felles møte så på hva vi kunne gjøre med de enke lte ønskene og problemene Endelig ble det hele presentert for de ansatte på hver avdeling Og denne presentasjonen ' .

Kvalitetssirkler er problemløsning i grupper En sirkel består som oftest (avhengig av størrelsen på bedriften) av 6-10 personer fra samme avdeling , eller med omtrent samme

Baker- Konditor 1/ 84

Firma Wilhelm Hoff AIS i Trondheim: GODE ERFARINGER MED KVALITETSRINGER

foregikk i produksjons loka lene , ikke i et m øterom . - ?????

- Erfaringer viser at langt fle re ikke sier noe når man har møter i typiske møterom Det er bedre åta slike møter i produksjonsloka lene , der folk jobber , der de føler seg sikrere, og der de husker og kan t a opp de problemene som de er opptatt av Dessuten gå r det raskere

- Og reaksjone ne fra de ansatte?

- Også der forskjel l ig. Flere var engstelige for at dette var en ny form

- Gode erfaringer med kvalitetsringer, sier Torleif Hoff

for rasjonalisering, eller noe annet lurt som ville føre til oppsigelser og færre arbeidsplasser Men vi fikk etterhvert forståelse for at dette var noe til fe ll es beste

Rssultatet så langt er at firmaet har få tt et sty ri ngssystem som g ir bedriften opplysninger om hvordan man

arbeid De møtes regelmessig 1-4 ganger i måneden for å løse problemer i sitt daglige arbeid Man arbeider ofte med problemer som enten ikke er kjent av andre eller

som ikke blir prioritert av bedriftens profesjonelle problemløsere. Kvalitetssirklene er basert på frivi l lig deltakelse og regelmessige møter skjer på betalt tid

TIPE ROTO REVENT

tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere!

• Ovner for 1 - 2 og 4 traller.

• Rustfri utførelse både ut- og innvendig som standard.

• Nytt patentsøkt og enda mer effektivt dampsystem.

• Tipes velkjente luftinnblåsningssystem gir best bunnvarme.

• Effektive spesialelementer som avgir varme hurtig og holder stabil temperatur også under damping.

• Større kapasitet pr. tralle enn tidligere.

• Hengende eller stående traller etter valg.

Ovnen er det viktigste utstyret i bakeriet og kalles ofte med rette bakeriets «hjerte». Derfor har man ikke råd til åta noen risiko ved valg av ovn. Velg derfor den originale Tipe Revent-ovnen, ovnen som overbeviser ved sammenlikning med andre.

Mange av de eldste Tipe tralleovner har i over 20 år vært i daglig bruk og baker fortsatt til våre kunders største tilfredshet.

Eneforhandler for Norge

TLF (02) 20 50 40

REPRESENTANTER: Trøndelag og Nord-Norge :

Roar Hoff

Magnus den Godesgt . 1 7000 Trondheim

Tlf (075) 27 804

Vestlandet

Hans G. Fristad

V. Torggt. 16 , 5000 Bergen Tlf (05) 32 22 66 Baker• Konditor

GODE ERFARINGER MED KVALITETSSIRKLER

kan/skal takle personal-problemer , tekniske problemer og arbeidsmiljø. Og mange av problemene for de ansatte , for bedriften og i forhold til kundene er definert Men Hoff tror ikke at alt nå er såre vel :

- Nei, vi har kommet fram til 5-6 vesentlige punkter som vi kommer til å jobbe med Dette med kvalitetsringer dreier seg nemlig om en modningsprosess som tar lang tid

Etter den innledende runden , møtes nå gruppeleder / sirkelleder og bedriftens ledelse en gang i måneden Tilsvarende møter skjer innen de forskjellige sirklene Dessuten blir emnet tatt opp på bedriftsmøtene

Men hva kommer så konkret ut av arbeidet med disse kvalitetssirklene?

- Det kanskje viktigste resultatet

Noen glimt fra produksjonslokalene på Kolstad utenfor Trondheim.

er at det gir bedriften bedre planleggingsmuligheter. Dessuten øker det bevisstheten hos de ansatte for at de er med i planleggingen og styringen av bedriften. Og summen av det er økt effektivitet og lønnsomhet.

- Det vi kan si har skjedd , er følgende:

«Ansatte og ledelse har bedre forståelse for hverandres Jobbesituasjon.

«Det har oppstått en ansvarsfølelse for hverandres jobb.

«Vi hadde et problem med korttidsfravær. Det er borte nå.

« Forståelse for at hver enkelt brikke i bedriften er viktig.

«Selvfølelse og ansvarsfølelse har vokst.

- Vi som er bedriftsledere , har Forts s. 13

Fra et av utsalgene som Hoff har i sentrum av Trondheim.

KORT OM BEDRIFTEN WILHELM HOFF A/S

Bedriften er et familieeid industribakeri. Torleif Hoff er daglig leder . I mange år foregikk virksomheten i sentrum av Trondheim. I Olav Trygvassons gate hadde de 1800 kvadratmeter fordelt på fem etasjer Lokalene var imidlertid upraktiske , og firmaet flyttet derfor i 1977 inn i et helt nytt produksjonsbygg på Kolstad , ca en mil utenfor Trondheim Her har

Baker- Konditor 1/84

de nå ca 1800 kvadratmeter , men regner med å måtte utvide snart. Firmaet har tre egne utsalg , et på Heimdal og to i Trondheim. Dessuten er det planlagt ett til i sentrum. Til sammen er det 50 ansatte i firmaet , inkludert butikkpersonalet. De fleste jobber på heltid.

Wilhelm Hoff A / S leverer foruten varer til egne utsalg , til butikker ,

supermarked og dagligvareforretninger De fleste av disse butikkene ligger i utkanten av sentrun,. Ellers er det en del leveranser til hoteller og restauranter.

Melforbruket ligger på ca 6 700 kilo pr dag Dette melet brukes i et stort utvalg brødtyper og konditorvarer.

ETTER MANGE ÅRS PRODUKTUTVIKLING HAR VI GLEDEN AV Å KUNNE MEDDELE AT

STADIG FLERE GÅR OVER TIL DE

«TERMOSTABILE» RULLEMARGARINER

VEBA RULLE

Spesialmargarin til wienerbrød

VEBA PUFF

Til wienerbrød og butterdeig

SOM GIR BAKVERK DINE KUNDER VIL SETTE PRIS PÅ

VEBA RULLE og VEBA PUFF er «termostabile», dvs de er ikke avhengig av å bli temperet før bruk. Margarinen er smidig og lett å arbeide med , enten en tar den direkte fra kjøl , eller den har ligget i bakeriet.

For nærmere informasjon og ordres , kontakt oss direkte eller gjennom våre agenter.

DITT BESTE ALTERNATIV

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørsonsgt. 36 , 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87 - 29 87 24

Heder til Brødfaktaannonse

Ta en god titt på annonsen til høyre 1 Den er utformet av reklamebyrået Birkelid & Lunde i Oslo, og har gjort seg særdeles godt bemerket i året som gikk

Først ble den kåret til beste annonse i avisa Verdens Gang i 1983. Dernest fikk den diplom i forbindelse med «Årets Utvalgte reklamearbeider 1983», og så diplom i «Form 83» (Kreativt Forums Mønstring).

Alt dette hedersbevisninger som henger høyt i reklamebransjen.

Om annonsekampanjen har økt brødforbruket vites ikke. Men så godt utformet som annonsen er , burde det kanskje ha hengt et særtrykk av den i bakerutsalgene landet rundt?

I tilfelle det som står med liten skrift nederst på annonsen, ikke er lesbart på grunn av forminskningen , gjentar vi teksten: «Som du vil se, er Brødfaktas nye merke en direkte etterligning av Statens Tobakkskaderåds velkjente deklarasjon. Vi ber om

Anbefaling fra

Brødfakta:

Daglig brødspising er helsebringende.

kan føre til sunnhet, blant annet bedre form og god

Muligheten øker med forbruket og er større når brødspising begynner i ung alder. Slutter man å spise brød, vil mulig• hetene for god helse avta.

forlatelse, og håper at jus og gravalvor kan legges til side. Det er humor-

-. GODE ·ERFARINGER ME

ikke vært flinke nok til å gi de ansatte perspekt iver på jobben deres , sier Hoff - Dette er viktig , ikke bare for å få et bedre arbeidsm iljø , men også fo r å få bedr iften til å gå bedre

- Hvo r stor må en bedrift være før man kan innføre kvalitetsringer?

- Jeg vil si fra små bedrifter med noen få ansatte og opp til de virkelig store. Kv alitetsr i nger er like viktig , uansett størrelse på bedriften. Men

Baker - Konditor 1/84

dess større , dess mer tid går med til å innføre dette Såvidt jeg vet , er vår bedrift den eneste bakeribedriften som har innført kval itetsringer.

- Anbefaler du dette til andre?

- Absolutt. Men det opplegget som vi har , trenger ikke å passe hos andre Egentlig er kvalittsringer noe som må tilpasses de enkelte bedriftene Bedriftsledelsen bør for eksempel kjenne de ansatte og ha

istisk ment fra vår side. Dessuten er det jo bare reklame

forholdsvis god kontakt med dem fra før Kvalitetsringer fordrer nemlig en åpen dør mellom gulvet og sjefen Det er ikke noe man kan tre nedover hode t på folk . Da får man bare murring De ansatte må være med og bestemme dette selv . Det er noe som må bygge på gjensidig tillit , sier Torleif Hoff .

Omfattende og likevel oversiktlig:

InternorGa '84's tilbud til fagmannen og fagkvinnen i hotell- og restaurantnæringen

Reisen til Hamburg lønner seg absolutt. lnternorGa '84 gir en fullstendig oversikt over siste nytt når det gjelder kjøkkenredskap, storkjøkkenanlegg, oppvask- og desinfiseringsteknikk, kjøl- og fryseteknikk , automater, avfallsdisponerings-, transport- og lagerteknikk , samt hotell- og restaurantinnredninger. Dertil et bredt tilbud av nærings- og nytelsesmidler, drikkevarer av alle slag for restauranter, storhusholdninger og fast food-enheter.

Det vil bli 650 utstillere og i tillegg ca. 250 firmaer som er representert fra 25 land, med fellesutstillinger fra Danmark, Frankrike, Storbritannia, Nederland og Ungarn og med stor deltagelse også fra Italia, Østerike og Sverige. Høyaktuelt seminar for fastfood-tilbydere:

Temaet« Nye impulser i en kritisk tid - fast food-markedet 1984 : Nyheter, konsepter, markedsdata» blir diskutert den 21. mars med tysk-engelsk simultanoversettelse.

Yidereutdannelsesseminar for medarbeidere i storhusholdninger 19. og 20. mars 1984.

Per Andersen & Co.

MASKINER & OVNER

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller.

Messe und Congress GmbH

Aktuet tema

Bakere og konditorer får nå for første gang sin grunnutdannelse i Finnmark. Yrkesskolen i Hammerfest har innledet samarbeid med konditor-baker firmaet Fin Bakst AIS, og fra i høst har 8 elever hatt teori og praksis i bakeriets lokaler. Om skolen selv skulle kjøpt inn alt utstyret som trengtes, ville dette bli en svært dyr investering, og utdanningstilbudet ville ganske sikkert ikke kommet i gang.

Både skolen og bedriften nyter nå godt av samarbeidet. De ansatte på Fin Bakst er lærere , og innehaver, Ulf Sandberg , innrømmer at også han lærer en masse av å ha en flokk lærevillige elever rundt seg hver dag. Samarbeidet mellom skole og bedrift er upåklagelig , og ele v ene får god praksis fra en reell arbeidssituasjon Etter det hovedlærer Ulf Sandberg vet , er dette første gangen i Norge at et slikt samarbeid mellom bakeri og skole finner sted.

l:3aker- Konditor 1/ 84

BEDRIFT OG SKOLE

HANDi HAND

Etter et års grunnkurs skal ele vene ut i to ars læretid , enten som baker eller konditor. Det er ennå ikke avgjort om det skal startes nytt grunnkurs eller et videreg ående kur s neste år Og for de som skal ut i praksis byr det ikke på problemer å skaffe seg lærlingeplasser her i fy lket.

Foruten hovedlærer Ulf Sandberg , underviser Walther Plapp i konditorfaget mens Henry Lauritzen tar seg av bakerfaget.

- Interessen for denne linjen har vært fenomenal , sier Ulf Sandberg Allerede har jeg fått hen v endelse fra 15-20 ungdommer som v il begynne på neste grunnkurs.

- Elevene her har samme plikter og rettigheter som vanlige ansatte i bedriften. Her praktiseres ordningen med egenmelding , og det er lite som minner om at dette er en skole , sier Ulf Sandberg Samarbeidet mellom elevene og bedriften har fungert svært godt, og tonen mellom lærere og elever minner ikke mye om en skolesituasjon

Elevene skal gjennom et relativt hardt pensum både i teori og praksis. Et eget teorirom er innredet i bakeriet , og praksis foregår etter at

Fi nnmarks første baker k onditor utdann ing ble et fa k t um ette r at Yrkesskolen i Hammerfe s t i nn l edet samarbeid med Fin-Bakst. Her er el ever og l ære r e sam le t. Fra ven s tre J ohnn y Pau lsen , Stå l Run e J en s en , Roger Pedersen , Ellen Stavda l, Ul f Sandberg , Wibeke Ba ll stad, Li v Lehto, Walter Plapp og Mon ic a A k sberg. Stig Karlsen og lærer He nry Lauritzen var i kke tilstede ( Foto O le M Rapp )

det daglige arbeidet på bakeriet er avsluttet. En dag i uka jobber e le vene på bakeriet , og får da erfaring i store produksJonerBlant annet har det blitt laget opptil 2500 brød daglig Ele v ene får også lage alle andre typer bakeri - og konditorvarer , blant annet pynter de kaker , lager marsipanroser og garneringer.

- Det eneste «problemet » v i har , er at elevene nesten ikke vil gå hjem etter endt skoledag , sier Sandberg , og moti v asjonen er på topp blant Finnmarks første baker-konditor elever.

(Finnmark Dagblad)

Kristiania Brødfabrikk: ENMIJ

En moderne bedrift som til alle tider har satt utvikling og trivsel i høysetet.

I korte trekk beskrivelsen av Kristiania Brødfabrikk som vi bringer en reportasje fra i dette nummeret av BakerKonditor. Allerede da det første bakeriet ble bygget i 1919, var det et meget

LITT HISTORIKK

11918 engasjerte det offentlige seg for å anlegge et moderne kommunalt bakeri for Oslo og omegn. Dette ga støtet til det som senere skulle bli Kristiania BrødByens bakermestre ble tilbudt å kjøpe utstyret , men de avslo En del initiativrike Oslo-borgere med artellerikaptein Rikard Osmondsen i spissen , dannet så et konsortium og kjøpte de bestilte maskinene. Likeledes ble eiendommen Pilestredet 75c som hadde tilhørt St. Halvard Bryggeri og Nora Mineralvannfabrikk , innkjøpt. Aksjeinnbydelsene ble utsendt

Rentokil

Skadedyrbekjempelse

eller andre skadedyrproblemer?

Ring: Rentokil

Oslo: Tlf. (02) 15 42 10 Trondh.: Tlf. (075) 34 533

fabrikk. Til formålet var det bestilt maskiner og utstyr, men en kommunal spesialkomite valgte likevel å henlegge planene.

· . ·ru Billigt Brød

.

Kr.e Brød lebri k, Udsalg Helling sgate 4.

: :'åJ..l Brød til Fabrikpriser, . ,,

10 ° 0 con tant Rabat ,: 20 ° o contant Rabat

Husk Hallingsgate 4.

10-1-1918 , et selskap ble dannet og brødproduksjonen kom i gang 7. august 1920.

Mange fordeler

Det er fristende åta med enkelte trekk fra aksjeinnbydelsen og fra en beretning om brødfabrikkens drift fra 1919 til 1956. Der heter det blant annet: «ved å drive baking fabrikkmessig under full teknisk kontroll , bygget på vitenskapelige prinsipper i et til bakeriet knyttet laboratorium , vil man oppnå en rekke fordeler , både teknisk , hygienisk og økonomisk».

moderne og avansert bakeri. Og dette utrykket passer også meget godt på det nye anlegget som nå er bygd opp, etter brannen i 1981. I vår presentasjon av brødfabrikken, ser vi på historikken, men også på brannen og oppbyggingen av det nye anlegget.

Videre ønsket man at fremstillingen av brød så langt som mulig skulle foregå uten håndbearbeiding og av spesialmaskiner. Dette helt fram til det ferdige deigprodukt. Likeledes skulle transporten av råproduktene fra den ene maskinen til den andre, foregå mest mulig automatisk. Slik tilfredsstilte man de strengeste krav til renslighet , samt at man også sikret et brød som har både jevn vekt og konstant kvalitet.

Til beste for arbeiderne

Med tanke på dagens arbeidsmiljølov, er det fristende åta med litt fra beretningen om utnyttelsen av arbeidskraften. Allerede da fabrikken ble planlagt, ble det bestemt å bygge den opp .på en slik måte at de hygieniske og driftsmessige forhold var til beste for arbeiderne. Fra beretningen: «Skånsom behandling av arbeidskraften ved brød- og bakervareproduksjon betinges først og fremst av at den foregår i lyse og godt ventilerte rom under gode hygieniske forhold, og ved at alt tungarbeid som transport av mel , elting, tømming av eltekar og transport av deiger og ferdig vare , foregår maskinelt. Ved fabrikken er det også lik anledning for den enkelte arbeider å veksle beskjeftigelse.»

Som man skjønner - etter datidas forhold (dette var skrevet rundt 1920) må Brødfabrikken ha hatt et ganske avansert teknisk anlegg.

Stor kapasitet

I Kristiania Brødfabrikk hadde man et sekkelager for 1000 sekker og et melblandeanlegg for 30 sekker i timen. På deiggalleriet var det fire eltemaskiner, hver på ca. 500 kilo deig , 15 tippemaskiner fire dele- oq

Baker- Konditor 1/84

Alle fotos. : Ø Landmark __.

Fra brannruin til teknisk avansert anlegg

Brannen startet om natten mellom fredag og lørdag 13-14/3-1981 . Driftsleder Øyvind Landmark fikk en telefon og kjørte inn . - Brannlukt kjentes allerede i Haltegaten, og det var et forferdelig syn som møtte meg da jeg åpnet døren til bakeriet tidlig lørdag morgen da brannen var på sitt høyeste , forteller dr iftsleder Ø. Landmark i Kristiania Brødfabrikk A/S. Taket over bakerisalen var delvis falt ned.svære jernbjelker lå hulter til bulter i bakeriet ,

oppslagsmaskiner for 2000 rugbrød i timen, en dele- og oppslagsmaskin for 3000 store hvetebrød i timen og en dele- og oppslagsmaskin for 7000 små hvetebrød i timen (sannsyn l igvis for rundstykker). Videre hadde man en ovnsrekke på 25 doble ovne r for avsteking av deigen. En våken og teknisk interessert administrasion sammen med et effektivt laborato rium , utviklet og konstruerte en rekke tekniske finesser , som delvis ble gjennomført for å bedre brødets kvalitet og delvis for å lette fremst i llingen av brød.

Okkupert av tyskerne

Under krigen ble Kristiania Brødfabrikk me r eller mindre overtatt av tyskerne. Man b le tvunget til å bake maksimale dagproduksjoner , ofte med dårlige råvarer. Administrasionen forsøkte å prioritere leveranse til norske institusjoner og vanlige l<jøpmen n , me n d ette var meget vanskelig på grunn av sterk kontroll fra tyskernes side

Brødfabrikken hadde et meget velrenomert laboratorium. Vår fremste ekspert på mel og bakervarer , dr. Arne Sch ule ru d , utga de aller fleste av sine vit en skape l ige arbeider på grun n lag av sitt arbeid ved dette laborator iet.

Baker• Konditor 1/84

forvridde maskiner , hvilebaner og transportører hang i et eneste kaos. Brannvesenet hadde en stri tørn , og kom dessverre ikke frem til brannstedet så hurtig og effektivt som det el lers ville vært mulig , det var nem l ig blitt kuldegrader og blåholke om natten, og to av brannvesenets biler kolliderte. En heisport som gikk elektrisk , kom bare halv-veis opp før strømme n gikk , og derved kom ikke brannvesenets sprøytebil inn i gunstig pos is1on. En nordvest liten kuling sørget for at brannen forflyttet seg med maksimal hastighet. I løpet av noen timer utover formiddagen på lørdag var vi klar over at katastrofen var et faktum

Første planleggingsmøte ble avholdt umiddelbart , og det ble besluttet at vi vi ll e satse maksimalt

Katastrofen er et faktum. Vi ser tune/lovnene totalt utbrent sammen med takplater of på å få ut varer til våre kunder på mandag Vi var nemlig i den heldige situasjon at kontoret og emballasjelageret var uskadd. Vi kontaktet de større bakeriene i området som vi mente hadde sjanser for å kunne hJelpe oss Vi fikk tilbud på et antall varer i løpet av lørdag , og besluttet leverandør i løpet av søndag. Mandag var vi ute på markedet med praktisk talt fullt varesortiment. Det manglet noen få kaker , og en eller to brødsorter

Forts s 18

Det høyt tekniske utstyr for å få riktig melblanding i grytene

KRISTIANIA BRØDFABRIKK

FRA BRANNRUIN TIL AVANSERT

En hel del av kundene var ikke klar o ver at det hadde vært brann i Kristiania Børdfabrikk . For denne mandagen hadde vi valgt et nytt ro m i en annen by gning til brødekspedisJon , og et annet rom til kake - eksp e d isj o n Vi hadde jaget elektriker , televerk og folk fra c allingfirma loran oss , og resultatet var ganske bru k bart. Det v ar fantastisk diss e først e dagene og ukene , og forså v idt månedene , opp oppleve

de ansattes enorme lojalitet og opp s lutning om alle tiltak Hv er mann fra nederst til øverst tok initiati v tok beslutninger som de ellers aldri kunne tenke seg åta , fikk 9Jennomført ting som dr o las se t i riktig retning , og resultatet ble ette rhv ert meget bra.

Samtidig 9Jorde våre underleverandører , det ble vel en 6- 7 st y kker etterh ver t , en str å le nde innsat s Leverte brød til riktig tid , og med brukbar kvalitet. Takket v ære tilstrekkelig hø y e forsikringer , og korrekte for s ikringer , blant annet en brann - avbruddsforsikring over 24 måneder , satset forsikringsselskapet på at vi ville kunne drive den pro vosoriske forretningen i hal vannet til to år Vi var i denne tiden garantert et forretningsmessig resultat som ikke var dårligere enn det v i hadde før brannen

Etter at forskjellige alternativer var vurdert for oppb y gging , ble det bes luttet at Kristiania Brødfabrikk skulle by gges opp til omtrent

Og her har vi produksjonshallen med de fire gjennomgangsovene , to og to over hverandre Legg merke til lys , luft, lyse farger, og hvor rent det er overalt.

samm e kapasitet som før brannen og på samme sted Argumenter for denne beslutningen var at vi ved å ligge i sentrum av Oslo om morgenen , kunne kjøre mot morgenrusJet ut ti l våre kunder , mens våre konkurrenter må kjøre med morgenrusjet , med den forsinkelsen dette kan medføre . Ellers v ar det fristende å legge Brødfabrikken på samme sted hvor vi tross alt hadde en de l installasjoner og kjellerne inntak! , og likeledes kunne man dra ny tte av felles administrasjon for Kristiania Brødfabrik og Rosenborgkomplekset. Ettersom planene tok form ble v i klar over at det ikke var noe problem å få en rasjone l l fabrikk med tilsvarende kapasitet som før brannen , men vi b le også klar over at det innenfor de v eggene som er b y gget i dag , er mulig å øke kapasiteten vesentlig hvis dette skulle være ønskelig Etter ca hal v annet år , hvor v i del v is dre v vår provisoriske eng rosforretning , samtidig som vi innhentet tilbud på nye maskiner , tegnet , planla , reiste for å se på maskiner og kjøpe maskiner osv , begynte b y gget å bli ferdig , og vi kunne starte innflyttingen

Kristiania Brødfabriks fabrikkanlegg er by gget o v er

gamle lagerkjellere

som for ca 100 år s iden tilhørte St. Ha lvard Bryggeri. I disse lagerkje llerne har vi plassert alt teknisk hjelpeutstyr som det ikke var nødvendig å ha i bakeriet. Det gjelder melsiloanlegg , lutkompressorer , fr y semaskiner , dampkjeler og ny e lektrisk ho v edtav le , og ny tranformatorstasjon

For gjennomgang av bakeriet foreslår jeg å følge prosessens gang og s tarter da på deiggalleriet.

Melsiloanlegget som er st y rt av en microprosessor , er relativt teknisk komplisert , men jobben for bakeren er blitt sterkt forenklet. Når han f.eks. s kal ha en melblanding som i nneholder 4 melsorter , trykker han bare på en knapp og får da automatisk r iktig mengde og riktig melt y pe til vedkommende brødsort i gr y ten Melsiloene er plassert på et vektsystem Ved hjelp av microprosessore n og en skri ver , kan vi få utskrift av samtlige mel lev eranser og meluttak

Fett , gjær og salt osv , kommer til deiggalleriet ved hjelp av en heis fra råvarelageret som ligger to etasjer under To v annblandere sørger for riktig vannmengde med riktig temperatur

Som det fremgår av foto er el t emaskinene

plassert slik i forhold til tippemaskinene , at det skal bli kortest mulig gr y tetransport etter at vannet er påfyll!. I bakeriet er det innstallert fire automatiske brødlinjer , hvora v to og to raskebaner og ovner er plassert over hverandre . Forøvrig er v ac umdeigdelerne og andre opps lagsmaskiner , hvilebaner , av settere tradisjonelt plassert. Bakeriet har to deigdelere for henholdsvis rundstyr-ker og boller . Rundstykkene blir produsert direkte på en av de nedre brødlinjene , mens bollene blir produsert over raskerom og tralleovner Ved enden av ovnene er det plassert van l ig fal l pakkemaskiner for papirpose r Fra pakkemaskinene går brød igjennom et sorteringsanlegg (trådkurv er plassert i stati v for besparelse av gulvp lass) , og videre fra sortering i stabler på fire kurver i høyden gjennom et transportøranlegg, hvor man kan sende de enkelte kurvstabler ti l den aktuelle kjører Bakeriet har 16 biloppstillingsplasser Konditori , wienerbakeri og kake-ekspedisjon er tradisjone l l! oppb y gget , og er meget godt utstyrt med kjølerom , antiraskeBaker • Konditor 1/ 84

KRISTIANIA BRØDFABRIKK

FORSIKRING

En viktig forutsetning for å gjenoppbygge Kristiania Brødfabrikk og drive leieproduksjon uten leveringsstopp, var skikkelig forsikring.

Brødfabrikken hadde en brannavbruddsforsikring på 24 måneder , dessuten full skadeforsikring som gjorde det mulig å bygge opp bedriften igjen etter brannen.

Dette og rutiner som gjelder forsikring , kommer vi tilbake til i neste nummer.

Her er vi ekspedisjonen, hvor kurvene står på rekke og rad. Disse føres videre til bånd som igjen fører kurvene med innhold ut til de ventende biler

Fortsatt deiggalleri og eltemaskinene som står på rad og rekke. Gjennom vinduene er det utsyn til produksjonshallen nedenunder

rom , fryserom osv. For brød har bakeriet et stort fryserom pluss tre mindre fryse / tine celler

Kristiania Brødfabrik A/S gir som hovedinntrykk et bilde av orden, høy teknisk utvikling , lyse og meget vennlige arbedsforhold. Overalt er det lagt meget stor vekt på renhold og hygiene , og ved gjennomgang i bakeriet får en et totalt

Baker• Konditor 1/ 84

inntrykk av at Kristiania Brødfabrik nå er en meget høyt teknisk utviklet bedrift, og som ligger meget langt fremme på alle områder.

Oslo Baker- og Konditorlaug som ble vist rundt i fabrikklokalene , ble overbevist om at Kristiania Brødfabrik A/S har gjenoppstått som en meget avansert bakeribedrift.

Svein Flesland

Her er bilene som tar i mot kurver fulle av bakervarer I alt 16 biloppstillingsplasser på denne måte.

KURSTILBUD

FRANC/

Norsk Cereal institutt avvikler en rekke kurs i 1984, vi skal nevne to av kursene her. Det gjelder: - 23.-25. januar. Tema: Rasjonell framstilling av bløtkaker. Lar det seg gjøre å produsere bløtkaker billigere og bedre? - 13.-14. februar. Tema: Dekorasjon av bryllupskaker. - Fra den lille til den store representative kaken.

Kursene avholdes ve NCI/STI, Akersvn 24 C, Oslo 1. Det koster 1500 kroner å delta, og antallet kursdeltakere er begrenset til 10-15.

Vi kommer tilbake til en nærmere omtale av de andre kursene i neste nummer av Baker-Konditor.

Vasker bedre, raskere og mer økonomisk

ROTARY JET er:

• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge

• konstruert i rustfritt stål for lang levetid

• enkel i bruk

• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr.

ROTARY JET leveres standard med:

• separate, roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat

• helautomatiske vaske- og skylleprosesser

• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid

• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt

• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet

• ventilasjonsvifte

- og vare servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.

Beom nærmere opplysninger om ROTARY JET og hvordan den kan finansieres hos oss.

ROlNES, 1482 NITTEDAL. TLF. 02-772440

Spesialitet: \/'ask og desinfeksjon i næringsmiddelindustrien

BAKERENS NYE SPAREGRIS!

bcødkutte, AZ.

Ny maskin for finhakking av gammelt brød.

Alle brødsorter kan finmales.

Nybakt, gammelt , fuktig eller tørt brød , går raskt og lett gjennom maskinen.

Finkutter også kaker , kjeks , nøtter etc.

Finhetsgraden kan lettvint reguleres

Panermelfremstilling - ingen problem.

FANAL - et vesttysk kvalitetsmerke innen bakerbransjen

Kontakt oss , og vi gir Dem gjerne ytterligere opplysninger om FANAL brødkutter

Norsk importør:

UNDERSØKELSE OM

RÅVARENE I BRØD

Gurdrun Rognerud og

Edel Riise ved Statens

Institutt for Forbruksforskning har i en undersøke/se tatt for seg råvaresammensetning og fremsflllingsmåter når det gjelder brød fra norske bakener

Formålet med prosjektet har vært å finne frem til sammensetning av de viktigste råvarer i brød som produseres i Norge, og i de brødtyper det selges mest av. Videre har det vært et mål å finne ut om noen råvaresam-

mensetning dominerer i de forskjellige landsdeler. Dessuten har det vært et ønske å samle data om viktige produksjonsparametre som tid og temperatur under de forskjellige ledd i bakeprosessen. Kunnskap om innhold av næringsstoffer i norsk brød har også vært en av målsetningene.

Den første undersøkelse på dette området ble gjort i 1973. I 1979 ble samme undersøkelse foretatt på nytt.

På grunnlag av opplysningene i svarene er følgende blitt beregnet:

- Bruk av fint og sammalt mel i brødproduksjon totalt, og forholdet mellom fint og samalt mel i de brødtypene som inneholder sammaltmel.

- Bruk av rug og hvete i brødproduksjonen totalt, og forholdet mellom rug og hvete i de brødtypene som inneholdt rug.

MATGLAD DAG /ELVERUM

Elverums-bakere gikk for en tid tilbake i spissen for å arrangere en matglad dag i byen. Det var Kari Næstad og Erik Bjølseth ved Næstad bakeri og konditori som fikk ideen om å lage en spesiell ernæringsdag, der oppmerksomheten skulle rettes mot brødmat , meieriprodukter og grønnsaker.

Dette skjedde i et forsamlingshus i Elverum , der det i løpet av dagen var en masse folk innom for å titte på , høre om og smake på forskjellige produkter.

- Vi mener at brødmat , melkeprodukter og grønnsaker er sunn kost som hører sammen, at produktene ligger i samme gate ved at de alle er anbefalt i ernæringsmeldingen. Derfor fant vi ut at det var riktig å slå oss sammen med Sør-Østerdal Meieri og Gartnerhallen når vi skulle arrangere en dag som dette , sier Erik Bjølseth til avisa Østlendingen.

- Dere kaller det «Matglad dag i Elverum»?

- Ja, vi vil forsøke å få fram at Baker• Konditor 1/84

disse produktene ikke bare er sunn kost , men også velsmakende , tiltalende og med en masse variasjonsmuligheter , både til hverdag og fest. Produktene vi presenterer fortiener mer oppmerksomhet enn hittil fordi spekteret er så mye bredere enn folk til daglig er vant med. Her må vi ta noe av skylda sjøl fordi vi ikke har vært flinke nok til å markedsføre en del produkter som ikke blir så mye påaktet i det daglige Nå vil vi sette mye inn på å rette på dette forholdet. Vi vil blant annet presentere en rekke grove brødtyper , meieribruket har flere ostetyper de vil vise fram, det er en del yoghurt-typer som fortjener å komme fram i lyset, og grønnsaker av alle slag følger med som en naturlig del av et sunt kosthold.

Dagen ble delt i to , en formiddagsdel beregnet på skole-elever , og en ettermiddags- og kveldsdel, beregnet på et voksent publikum. Alle skolene og kunder i baker- og kolonialforretninger fikk innbydelse

- Vi vil at daqen skal qi en pre-

Aktuet tema

- Bruk av salt , fett og søtningsmiddel.

- Sammenligning av navn på brødet, og innhold av råvarer.

- Sammenligning av melsammensetningen i brødet fra forskjellige landsdeler

- Systematisering av de vanligste verdier for produksjonsparametre, tid og temperatur ved ligging , rasking og steking , og luftfuktighet ved rasking.

Rapporten som foreligger omkring disse undersøkelser , er meget oversiktelig og informerende.

De av bransjens utøvere som ønsker å studere rapporten i detalj vil få den tilsendt ved henvendelse til Statens Institutt for forbruksforskning. Be om å få tilsendt melding nr. 69.

sentasJon av produktene våre og hva brød, melkeprodukter og grønnsaker betyr i ernæringssammenheng. Dessuten ønsker vi kontakt med forbrukerne på den måten at de spør og kommer med egne synspunkter til de konsulentene som brukes under dagen, sier Erik Bjølseth til Østlendingen.

Et arrangement å vurdere for bakere andre steder i landet?

SJEKKLISTE FOR MERSALG

Hva skal vi gjøre med utsalget for å få flere kunder og større omsetning? Hvordan skal vi få solgt flere varer?

Mang en baker har sikkert stilt seg disse spørsmålene uten å ha kommet fram til de gode ideene. Sverre Holm i lnter-Coba AIS har utarbeidet en sjekkliste formersalg som vi gjengir i Baker-Konditor. Kanskje vil listen gi ideer og impulser som du ikke har tenkt på før. I neste nummer av bladet bringer vi også en sjekkliste. Men den gjelder mersalg av brød i dagligvareforretninger.

Fasaden

Ansiktet utad! Er fasaden et blikkfang? Assosieres den med bakerog konditorvarer? Trengs markiser. solavskjerming , nye fasadeplater , skilter , bakerfigurer.

Vinduet

Dette er en salgsflate som må utnyttes. Det er viktig at vinduene og vindusutstillingene alltid er rene og delikate En vindusutstilling skal stadig skiftes for å skape variasjon og nyhetsinteresse.

Til vindusutstilling kan benyttes flettede kurver, kornnek , korn , bakstetre , gammelt bakerverktøy, front på en gammel bakerovn , litt plakater (må ikke overdrives!), og mange deilige, fristende kaker og bakervarer.

Disker og hyller

Det er viktig med god og ri ktig belysning av alle varene. Pass på stadig å etterfylle varer. Husk at fulle hyller selger bedre Bruk innpakkede varer. kavringer , pene tomesker o.l. når det blir for lite dagsferske varer.

~utikken/utsalget

Det er viktig at helhetsinntrykket er positivt. Vi selger varer som skal puttes i munnen. Pass på at det alltid

Baker• Konditor 1/8 4

virker innbydende og helst at det dufter godt i lokalet. Kalkuler med full rengjøring 1-2 ganger i året i tillegg til den daglige vasking .

Dekorasjoner

Til dekorasjoner kan brukes fotografier av gamle bakermotiver, små bakstetrau, gammelt bakerverktøy , flettede kurver. noe plakater , forskjellige typer brød, kringler, gamle gjenstander av tre og messing/kobber m.m.

Jubileer

Alle jubileer kan med fordel utnyttes. Det forsterker troen på firmaet og håndverket. Dette må da planlegges i god tid.

Demonstrasjoner

Alle setter pris på en smakebit , men de må vite hva de smaker på og dette skal resultere i salg Smaksprøver kan deles ut på gamle innarbeidede produkter såvel som nye som trenger introduksjon

Prøvesmaking

Prøvesmaking er egentlig en ikke organisert demonstrasjon. La betjeningen få lov til å dele ut smaksprøver på nye såvel som gamle produkter. Ha gjerne en kurv med prøver stående på disken

Varekunnskap

Betjeningen må vite hva som er i de enkelte produkter. De må også vite hvorfor F.eks. at i sammalt rug og kli er det mye fiber og at fiber virker smørende på tarmsystemet. La også betjeningen selv smake på alle nye produkter. Da er det lettere for dem å selge varene.

Betjening

All betjening skal være selgere. Det er viktig at de har godt humør og varekunnskap, at de ser rene og ordent l ige ut og at de snakker med kundene om varene.

Interne møter

1 -2 ganger i året bør alle ansatte samles til en hygge-aften med/uten ledsager for å knytte dem sterkere til

firmaet diskutere nye produkter orientere om driften etc Et slikt PR-tiltak styrker samholdet og gir de ansatte en anledning t i l å snakke ut om sine problemer

Produktutvikling

Vær stad ig på jakt etter nye produkter. Dette åpner veien formersalg. Kombiner med smaksprøver/demonstrasjoner skapes aktivitet i forretningene. Det er ikke bare nye , tradisjonelle varer som er viktig Tenk også andre veier , som for eksempel lunsjpakker i krympefolie middagsbrød/suppebrød for restauranter og hoteller. landganger av 1/3 pariserloff eller 1/4 pariser laget som pizza m.m.

Salgsbrev

Send ut salgsbrev/løpesedler og fortell om hva som gjøres , hvilke produkter som er nye, inviter syklubber/foreninger til demonstrasjoner eller utleie av lokaler

Aktiviteter

Dersom det ikke stadig skjer noe i en forretning, er det et bevis på at salget stadig synker.

Vareeksponering

Varene skal «kle » hverandre eller gi kontraster til hverandre. Tenk på dette både ved produksjon og vareplassering Nye innredninger må ofte til for å få vist frem varene på en skikkelig måte

Nye markeder

Ved å bearbeide hoteller , restauranter og firmaer direkte ved hjelp av besøk eller salgsbrev kan man få dem til å bruke varer som ikke har vært så vanlig her hjemme

Utnyttelse av serveringslokaler

Ved å inv itere bridgeklubber. foreninger og firmaer til gratis benyttelse av lokalene på stillere tider . oppnår en straks øket salg.

Godt Nytt År! med

AUSIIALSICE SULTANA IOSINEI

cmCLAUSSEN~

Agenter for AOFS , Melbourne, Au s trali a

Vi leverer alt

De måtte ønske av:

ovner

D maskiner og

D utstyr og selvfø l gelig den gode Service

vi er blitt så kjent for!

P S Undersøk hva v i ti l

enh v er tid kan levere av brukte mask i ner og utstyr

SPESWFIR/\M FOR BAKERIER OG KONDITORIER

K.lRIBERt

Bald ers gt 5, Oslo 2 Tlf (02 ) 44 32 57

Priser på mel til bakerier

Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsm øller og grossister

Siktet hvetemel

Sammalt hvete

Siktet rugmel , hveteblandet

Sammalt rug

Byggmel

kr 244 , - pr 100 kg

kr 212 , - pr 100 kg

kr 242 , - pr 100 kg

kr 210 , - pr 100 kg

kr. 212,- pr. 100 kg

Ved uttak av minst 2 000 kg i en lever ing gis en kvantumrabatt på kr 2, - pr 100 kg

Generalforsamling i Stavanger og Omegn

Baker- og Konditorlaug

Generalforsamling ble holdt fredag 11. november 1983 i Folkets Hus , Stavanger , under ledelse av formannen Kjell Finnestad Det møtte 42 medlemmer / ektefeller , bakermester Røy Tellefsen som Landsforeningens formann , samt Laugets sekretær.

Tore Warland ba styret vurdere hva fondet skal brukes til i fremtiden og reiste spørsmål om å øke tilskuddet til etterlatte. Forslaget ble oversendt styret til behandling

Valgene ble ledet av Tore Warland og fikk følgende utfalll • Formann Kjell Finnestad.

Styremedlemmer• Otto Bø , Erik Hauge og Odd Sigve Sæbø. Varamenn• Sven Pettersen og Jan Larsen.

Revisorer • Sven Torkelsen og Beckton Thorsen.

Festkomite Leif Danielsen , K1ell Finnestad og Johs. Erland

Valgkomite Tore Warland , formann , Ottar Johannessen og Ståle Håvarstein

Etter forslag fra styret ble kontingenten enstemmig fastsatt til minimum kr 400 ,, maksimum kr. 800 ,+ 50 % av overskytende gJæravgift.

Bakermester Roy Tellefsen orienterte om arbeidet i Landsforeningen og kom blant annet inn på tariffoppgjøret , baker lov/arbeidsmiljølov , lørdagsbaking , utmelding av NAF , Møllebyavtalen , utenlandske kaker , subsidier og vekter m.v.

Arrangementet ble deretter overtatt av ldun-Gjræfabrikken som sam-

GLIMT FRA TELEMARK

I forrige nummer av Baker-Konditor hadde vi en omtale av årsmøtet i Telemark Baker og Konditormesteres Sammenslutning På grunn av spesielle omstendigheter fikk vi ikke

med bilder fra møtet. Derfor viser vi noen glimt fra møtet i dette nummeret av bladet. På bildet til venstre årsmøtedeltakerne samlet på Strand Hotel i Vrådal. På bildet til høyre ser

l9ug smi~ø

men med Karl Bø foresto demonstrasjon av produkter og varer. Man presenterte endel konditorarbeider utført av elevene ved Goda/en Videregående Skole.

Den etterfølgende middag hvor Lauget var Idun-Gjærfabrikken og Karl Bø 's gjester , samlet 55 deltagere Kjell Finnestad overakte blomster til Johannes Erland og takket for det store arbeid han har nedlagt i arrangementskomite og valgkomite gjennom mange år. Åge Fredriksen overrakte blomster til Kjell Finnestad og takket for godt arbeid som styreformann i å ret som gikk Etter middagen va r det selskapelig samvær.

vi formannen, konditormester Gunnar Landvik, midt i bildet. Økonomikonsulent Terje Kløvås står og demonstrerer utstyr fra Brødfakta.

S pesialitet

ESK E R OG BR ETT til b akeri og kondi tori

MAGER MAT MOT KREFT

OG HJERTEKAR-SYKDOMMER

I en pressemelding fra Ernæringsrådet heter det at kreft i større eller mindre grad på virkes av den maten vi spiser C a . 60 prosent av alle kreftti lfe l ler blant kv inner kan ha direkte sammenheng med kostholdet , mens sammenhengen er noe mindre blant menn. Kostholdet har særlig stor betydning for utviklingen av brystkreft og kreft i tykktarmen

- Også når det gjelder kreft , er det særlig et for fett kosthold som kan ha uheldig virkning , sier professor Kaare Norum Sammen med førsteamanuensis Christian Dre v on har han sammenlignet kostråd fra de to utenlandske ekspertkomiteer med de råd som Statens ernæringsråd gir I en amerikansk rapport blir det tydelig pekt på sammenhengen me llom et høyt fettinntak i en befolkning og en del kreftsykdommer. Når vi samtidig vet at fettet også spiller en stor rolle for ut vikling av hJerte-kars y kdom , er det ikke uten grunn at Statens ernæringsråd stadig fortsetter å «mase » om å spise magrere Ekspertkomiteen som har utarbeidet rapporten , har forsøkt å klarlegge hvilke stoffer i maten som kan ha inn virkning på utviklingen av kreft. Mens fett a ltså kan være en risikofaktor , tyder det på at vitamin A og v itamin C kan virke forebyggende

- Men det hjelper ikke å pøse på med v itamintabletter , slår Norum fast.

- Det er et kosthold som er magert og som inneholder m y e kornprodukter , poteter , grønnsaker og frukt , som har denne foreb y ggende effekten , sier han .

- Komiteen avslutter derfor rapporten sin med å gi praktiske anbefalinger som er helt i tråd med de rådene Statens ernæringsråd gir - altså mindre fett , mer grovt brød , poteter , fisk , grønnsaker og frukt. Norum og Drevon tar også for seg en rapport fra WHO om forebyggelse av hjerte-kars y kdommer Rø y king , alkohol og fysisk akti v itet blir grundig diskutert , men også i denne rapporten understrekes sammenhengen mellom kostholdet og risiko for sykdom.

- Det finnes ikke tvil om at et magrere kosthold kan bidra til å forebygge hjerte-karsykdom WHOkomiteen mener dessuten at en bør hindre ov ervekt og at det er v ikt ig å passe på blodtrykket. Høyt kolesterolinnhold i blodet og hø y t blodtrykk er blant de viktiste risikofaktorene for hjerte-karsykdom. Derfor anbefaler komiteen både et magrere kosthold og mindre salt i maten. Begge rapportene er altså helt i tråd med den linje ernæringsrådet arbeider etter, og de er en viktig

støtte for det v idere arbeidet vårt framo ver , sier Nroum.

- Når en dri ver foreb y ggende helsearbeid sl i k v i gjør , er det v iktig å være klar over at de fleste som rammes av hjerte - ka rs y kdom , ikke er person e r som har sv ært hø y risiko for å få sykdommen. De fleste som blir syke , har bare litt høyere blodtrykk eller kolesterolinnhold i blodet enn ønskelig. Det er derfor det er så viktig å sette i gang tiltak som kan føre tilat hele bef o lkningen spiser litt magrere eller bruker litt mindre salt. Det v il kunne hindre mange tilfeller av hjerte-kars y kdom Samtidig må v i sel vfølgelig også gjennomføre egne tiltak o verfor dem som er spesielt utsatt , av slutter formannen i Statens ernæringsråd professor Kaare R Norum.

Kvalitet som kundene foretre kker .

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

TLF. : SENTR B 20 8918 DARRES GT . 3

Bedriftsbesøk hos

Per Andresen - lnter-Koba A/S

lnter-Koba A/S er først og fremst Sverre Holms firma. Han er opptatt av å skape moderne og praktiske bakeriutsalg, og gjennom 10 år har han nå modernisert mange bakeriutsalg, og ofte skapt rene perler på det området. Han understreker betydningen av å bruke enkle materialer, og i de aller fleste tilfeller benytter han lokale håndverkere med seg selv som koordinerende ledd. Sverre Holm er meget opptatt av utviklingen innenfor bakerbransjen og ser en rekke trender som han lett snakker seg varm om.

Han er blant annet opptatt av at brød skal plasseres flere steder i butikken. Brød skal plasseres hvor det er salat , kjøtt, ost, sild og lignende. Han mener det er viktig at bakerne videreforedler bakervarene til fylte baquetter , langganger , ubåter , croissanter.På flere steder i vårt land er denne utviklingen kommet godt i gang.

8 . november 1983 var Oslo Bakerog Konditorlaug invitert til å være firma Per Andersen - lnter-Koba A/S gjester. Firmaet holder til i Enebakkveien 110 , i en eldre bygning som firmaet delvis har nyrestaurert. Lokalene har blitt gode og pene. Ingeniør Per Andersen ga en orientering om firmaets utvikling fra 1972 og frem til i dag. Per Andersens første bedrift var Klungtveits Eftf. Senere har han dannet egen bedrift, og i Enebakkveien 110 driver han i dag sammen med lnter-Koba A/S ved Sverre Holm.

Under sin orientering fortalte Per Andersen at han er i ferd med å etablere en produksjonsbedrift i Kviteseid, og han har dessuten utbyggingsplaner for Ene bakkveien 110. Per Andersen har i dag en rekke meget gode agenturer, blant annet Kemper.

Per Andersen trives forøvrig best med å utvikle nye maskiner, og han er svært opptatt av å fylle ut tomrommene de forskjellige maskintyper, med andre ord skape en større grad av automatisering i produksjonen.

Han har for eksempel utviklet avsetter for brød fra tralleovn, videre avsetter for boller og tømmemaskin for brød. Han er opptatt med kjølebaner , og han arbeider med effektvi-

Baker- Konditor 1/84

Her er huset hvor Per Andersenlnter-Koba A/S holder til. Det er rene bakerhuset.

sering av ekspedisjonen, blant annet ved hjelp av kurvstablere.

Selv karakteriserer han ofte sin tanker som «ville ideer». Av og til kan det bli et gullegg ut av disse «ville ideer».

Sverre Holm nevnte under sin orientering en rekke ting som kan hjelpe på salget, blant annet er

Forts s. 28

En del av medlemmene i Oslo Baker- og Konditor/aug samlet i det hyggelige møterommet til firmaet. Vi ser Per Andersen helt i bakgrunnen bak overheadprosjektoren , og Sverre Holm til høyre fremst i bilde.

SEMINAR FOR HELSE-

RADSINSPEKTØRENE

I slutten av november i fjor ble det holdt et seminar for helserå ds inspektørene på DE-NO-FA og Lilleborg Fabrikker. Temaet for mø tet var de nye forskri ftene for hygiene, produksjon og frambud av næringsmidler. Fra bakeri/eder Frank Kristoffersen ved NCI har vi fått dette referatet:

Foruten helserådsinspektører fra hele landet , var det tilstede representanter fra Forbundet for overnatting- og serveringsnæringen , Kjøttbransjens landsforbund. Undertegnede ble anmodet av direktør Svein Flesland å møte.

Avdelingssjef Valland , Kjøttavdelingen ved STI var også ti lstede.

De som hadde innlegg var i alt vesentlig enige om at med de nye forskrifter bør alt ligge til rette for lik behandling over hele landet , samtidig som næringsmidler generelt stilles likt med hensyn til regelverket.

BEDRIFTSBESØK . .

rundstykketårnene plassert i supermarkeder og kolonialbutikker et godt hjelpemiddel til mersa lg. Han er også opptatt av importen av bakervarer og mener at bakerne må samarbeide i større grad. Han er inne på tankene om at det bør etableres en distribusjonssentral i områder hvor bakerne ligger relativ tett innpå hv er-

Knut Framstad i styret for næringsmiddelkontrollen påpekte at de nye generelle regler er mer spesifisert og at tolkningsproblemene etter det gamle regelverk for bakerbransjen bør unngås i fremtiden. Framstad sa også at virkemidlene i de nye forskriftene er bedre da sett ut fra muligheten til å stratte bedriftene.

Årneshaugen fra FOS trakk frem et helt vesentlig punkt, etter undertegnedes mening, og det var en må få bedre kommunikasjon mel lom inspektørene og bedriftene.

Det vil si , næringsmiddelkontrollen må og bør ikke bare gi pålegg , men i større grad lære den enkelte hvordan tiltak skal gjennomføres både for bedri ftens og forbrukerens beste. Bakke fra KLF tok for seg noen av paragrafene og spesie lt § 16 i de generelle forskrifter som omhandler spes iell vu rdering av nytt utstyr og nye prosesser.

Ved for st reng tolkning av denne paragraf vil dette virke hemmende på utvik l ingen.

De tilstedeværende fra bransjeorganisasjonene var alle enige om at

andre. Ha n kan således nevne at hollandske bakere har slått seg sammen i en pool Han var også inne på tanken å reklamere for kransekaker i kantiner og i dagligva reforretningene. Eksporering inne og ute er en av hans kjepphester Bakerforretningen må kunne sees på avstand , og det må nesten være umulig for forbrukerne å gå forbi

Sverre Holm har mange tanker , og

med loven i hånd kunne et meget s t ort flertall av landets næringsmiddelprodusenter stenge , hvis su n n! fo l kevet t ikke ble brukt fra inspektø renes side

På direkte spørsmå l til unde rtegnede om maskiner og renhold i b akeriene , uttal te jeg at No rge importerer i alt vesent lig grad a lle maskiner.

Den norske bakerbransje er derfor et forholdsvis lite marked og har vanskelig for å få gehør hos produsentene ved eventuelle spesiel le ønsker om konstruksjon som tilfredssti l ler Næringsmiddelkontrol len 100 %.

Undertegnede presiserte at med for streng tolkning av det nye regelverk, og dermed urimelig e påbud og påfølgende invester inger, kan dette medføre en enda stø r re import av bakervarer fra utlandet.

Bedriftene i utlandet har jo ikke norsk lov noe mynd ighet over , det være seg hygiene i bedriftene og de ti lsetningsstoffe r som br u kes.

Konklusjonen på inn leggene og d iskusjonen e r at Nær in g smi dde li nspektørene nå ha r få tt et verktøy som kan avstedko mm e s t ore p rob leme r for baker- og kondito rb ran sjen , hvis sunnt bondevett i kke b l ir br ukt i enkelte saker.

han snakker seg va r m omk ring bakerenes muligheter til å øke sitt salg. Ved avs lutningen av sitt kåser i delte han ut huskesedler vedrørende salg av brød og bakervarer i kj øpma n nsbutikk , og salg igjennom eget bakeriutsalg.

Svein Flesland

NYE FORSKRIFTER

Prisdirektorazet har med virkning fra 1 januar 1984 fastsatt nye forskrifter om salg av brød etter vekt. Forskriftene fastsetter at bakeribedrifter ved salg av brød bestemt for forbrukere , bare m,å benytte visse standardvekter. Avgrensningen til forbrukere medfører at salg til bevertningssteder, sykehus , militære institusjoner osv., faller utenfor bestemmelsene.

De nye forskriftene inneholder bestemmelser om at bakeribedriftene må ta inn synbar angivelse av vedkommende vekt på emballasje som brukes ved salg til forbruker. Dette kan i en overgangsperiode skape

problemer for bakeribedrifter med lager av gammel emballasje. I medhold av de nye forskriftene har Prisdirektoratet derfor gitt gjennomføringsforskrifter for å lette overgangen for disse bedriftene.

Forskriftene vil ikke gjelde for salg av halvstekt (lettstekt) brød og importert brød. Undersøkelser som Prisdirektoratet har gjort , tyder på at omsetningen av disse produkter foregår i et lite omfang. Dersom denne situasjonen endrer seg og dette fører til en uheldig konkurransemessig situasjon i bakeribransjen, vil direktoratet overveie å endre forskriftene på dette punkt.

Gjennomføring og utfyl /ing av forskrifter

av desember

1983 om salg av brød etter vekt

Prisdirektoratets vedtak av. 7. desember 1983.

I medhold av Prisdirektoratets forskrifter av 7. desember 1983 om salg av brød etter vekt §, 2 fastsettes:

§1

Bedrifter med lager av gammel emballasje kan uten hinder av forskriftene av 6. desember 1983 om

salg av brød etter vekt fortsette å selge brød i standardvektene 520 g, 780 g, 1040 g og 1560 g inntil denne emballasje er oppbrukt.

§2

Disse forskrifter trer i kraft 1 januar 1984 og gjelder til og med 1. juli 1984.

Forskrifter om salg av brød etter vekt

Fastsatt av Prisdirektoratet 7. desember 1983.

I medhold av lov nr 4 av 26. juni 1953 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold § 24 , jf. delegasjonsbestemmelser i § 9 og kongelig resolusjon av 5. mai 1972 og Forbruker- og administrasjonsdepartementets forskrifter av 20 september 1972 , fastsettes:

§ 1

Bakeribedrifter må ved salg av brød bestemt for forbrukere bare bruke standardvektene 500 g , 750 g, 1000 g og 1500 g. Den vekt brødet har de første tolv timer etter at det er bakt, skal legges til grunn ved veiingen : Bedriften må ta inn lett synbar

angivelse av vedkommende vekt på emballasje som brukes ved salg til forbruker I egne utsalg kan vektene i stedet angis sammen med prisene på lett synbare oppslag.

§2

Forskriftene gjelder for mykt gjæret brød, men ikke for brød som selges i stykkvekt under 400 gram og heller ikke for brød stekt i lukket form. Prisdirektoratet kan fastsette bestemmelser om gjennomføring og utfylling av forskriftene og kan også gjøre unntak fra dem.

§3

Disse bestemmelser trer i kraft 1. januar 1984.

FAKTA OM BRØD

Brosjyren med samme navn er fortsatt å få. Sekretariatet sitter ennå med mange eksemplarer , og de som Baker• Konditor 1/84

vil ha tilsendt eksemplarer av brosjyren , kan få den tilsendt ved å henvende seg til landsforeningen

Fersk eller

tørr gjær

En smaksak , vil kanskje mange s i Det kommer an på , mener vi.

Det er ingen tvil om at fersk gjær under like forhold har den beste bake - evne , og totalt sett er det beste produkt. Tørrgjær er ikke noe annet enn en fersk gjær som er tørket , og intet produkt vil normalt bli bedre enn «originalen » ved å gjennomgå ytterligere en produksjonsprosess

Tørrgjær har sine klare fordeler i holdbarheten.

Tørkingen gjør at den holder seg godt i måneder uten å tape vesentlig bakekraft. Dette er en fordel man dessverre må betale for , idet både produksjons- og emballasjekostnader for tørrgjær blir så mye høyere at gjæren er mer enn dobbelt så dyr i bruk

Vårt lille råd kan v ære : Bruk fe rsk QJær i det daglige, men ha gjerne et par poser tørrgjær liggende i reserve for «alle tilfelles skyld ». (Aksjonærinformasjon - Idun )

Nytt konditori i Kopervik

B. Hanssen & Sønns bakeri startet nylig opp sitt nye konditori i Koper v ik sentrum. En tidligere møbelforretning ble pusset opp og stod i slutten av oktober klar ti l åta i mot hungrige kaffegjester

Konditoriet har fått navnet «Nybakt » og drives av ekteparet Arne og Torhild Nilsen fra Kopervik Med seg i driften har de også Elin Nordbø

De aller fleste varene lages på stedet , etter bestilling fra gjestene Bare tyngre brødvarer blir tilkjørt fra hovedbakeriet i Haugesund I tillegg

til ferske varer hele dagen, kan kon-

ditoriet også by på salater og mindre varmretter som kylling

- Et miljø som minner om Paris , er det blitt sagt om interiøret i det nye konditoriet. Den som står bak er interiørarkitekt Einar Salamonsen

Når De allikevel skal effektivisere, så giør det med BOKU hurtigeiter av beste Vest-tyske kvalitet

BOKU - «STORE-BROR» SK 200 A og

SK 240 A har

* autom. inntrekning av gryten

* autom. grytelåsning

* helautom. arbeidssyklus

(Trykk på start-knappen er nok)

BOKU - elter på 5-10 min. og har derved stor kapasitet

BOKU er prisgunstig og et teknisk vidunder.

Boku har ikke snekkedrift av gryta, men robust tannhjulsdrift.

BOKU gir store valgmuligheter.

'IE.lmD

Vi har allerede levert et større antall maskiner til bransjen.

Typer med faste gryter

Typer med løse gryter med

TILBUD!

Typer med løse gryter, med utsving bart eltehode og autom. (Maskin på hjul) utsving bar eltearm for hånd arbeidssyklus

SK 38 for 38 kg deig

SK80 for 80 kg deig

SK 120 for 120 kg deig

SK 160 for 160 kg deig

(A) = med autom. arbeidssyklus

SK80A for 80 kg deig

SK 120 A for 120 kg deig

SK 160 A for 160 kg deig

(B) = autom inntrekning av gryten , automatisk gryteløsning og autom. arbeidssyklus.

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn. veiledning

• Tekn. service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

SK 120 AK for 120 kg deig (A)

SK 160 AK for 160 kg deig (A)

SK 200A for 200 kg deig (B)

SK 240 A for 240 kg deig (B)

Kardemomme

RÅVAREPRISUTVIKLINGEN

Norske Eggsentraler

Norske Eggsentraler

Norske Eggsentraler

Søren lsvald Eftf. Hasselnøtter , høvlede

, max 50 % fett

Bakefett , Bakin spesia l, max 70 % fett

Bakefett, Bako - T , max 70 % fett

Matfett , Flott, min 99,5 % fett

Smørkremfett , Melba ,

Bakemargarin , Smelte , 80 % fett

Alle priser er eksklusive moms eventuelle rabatter samt frakttillegg

Idun G1ærfabrikken

Forenede Margarinfab

Forenede Margarinfab

Forenede Margarinfab

Forenede Marga rinfab

Margarinfab

Forenede Margarinfab

Vi benytte r anledn ingen til å ø nske alle vå re gode kund e r og forbindelser

Et riktig Godt N y tt å r I Samtidig takker v i for godt samarbeide i å ret som gikk!

ILAPAK KWIK LOK FORMOST UNITED BAKERY EQUIPMENT

AKTUELLE MESSER I 1984

V1 bringer her en oversikt over messer i utlandet som kan være aktuelle for bakere og kondtorer. De som eventuelt måtte ha forespørsler

angående messene , kan kontakte BKLF

Pans

K bln

Pans

San Franc i sco

Hamburg

Karlsruhe

Stuttgart

Utrecht

Harroga te

No vi Sad

29 .01 - 1.02.84

30.0 1 - 3 02.84

11 02 - 16.02 84

16 .03 - 21 03.84

16 03 - 21 0384

25.03 - 27.03.84

12 05 - 16 .05 84

14 05 - 17.05 84

3.06 - 6.06 .84

19.06 - 2 1.06.84

«Børsen»

lntersuc. Salon Internatio nal de la conf1serie ISM , l n ternationale Sussware n - m esse

Salon Na ti onal de la boulangerie

Interna ti onal Fancy Food & Confect1on Show lnternorga , Gastronomie & cate rin g fur backereien

BAKO, fa chausstellung fur backer & konditoren Sudb ack , fachmesse fur das backe r- & kondi torem NEDATO 84 , int erna tional bak e ry ex hibiti o n BBEX '84 , britich baker , internationa l baking exh Internat iona l bakery industry fair

Næringsmiddello ven

NYE FORSKRIFTER FORELIGGER

Lesernes marked

Selges: 1 st k. Vinkler vannmålertårn m / termostat utta k på begge sider

1 st k to - armet eltemaskin 350 kg m / gryte.

D iv brukte plyta k asser - lave

Kjøpes: Sp i raleiter 180 kg

Henv : MARTIN NORDBY, S ø ren Bulls ve i 27 , Oslo 10

Tlf (02) 30 50 78

Ønskes kjøpt:

Smultringsmaskin 1 stk.

Henvendelse tlf 035 / 51 156

v / Hans Jan Johnsen

Pakkemaskin m/sveis

ønskes kjøpt

Næstad Bakeri , Elverum , tlf. 064 / 10 666.

Henvendelse : Kari Næstad

TIPE REVENT

tralleovn 1 x 1 x 175 / 50

lite bru k t , selges rimelig

Tlf (03) 83 42 80

& Reis Lær

Fra Sosialdepartementet forel igger nå fe rd ig tr y kt de gjeldende generelle forskrifter for produksjon og fremb ud m .v. av nær in gsmid ler Dessuten fo re ligger hyg ieneforskriftene for samme.

I de generelle forskriftene omhandles bl.a. kvalitet , tilsetningsstoffer , helseskadelige stoffer , godkjenningskrav , emball as je, merking , kontrol l oJ Hygieneforskriftene viser bl.a. til bestemmelser om sa lgs lokalenes beskaffenhet , innredning , utstyr , driftsmessige forhold ,

fndret

håndverkeravgift

fra 1. januar 1984

Håndverkeravgiften øker fra kr 100 til kr 200 . Avgiften skal betales til skattefogden innen utgangen av januar . Ifølge lov om håndverksnæring og forskriftene til denne gjelder avgiften alle personer eller selskaper som har håndverksbrev. Bestemmelsen gjelder dessuten for alle som selv ikke har håndverksbrev , men som har rett til å drive håndverksnæring med leid hjelp eller med faglig leder med håndverksbrev.

Hjemmel for avgiften finner man i § 4 nr . 1 i forskrift til lov om handverksnæring av 19 . juni 1970 nr . 59 . I medhold av lovens § 22 har Industridepartementet vedtatt å forhøye avgiften .

Nærmere opplysninger ved Kontoret u...-""' for håndverk-/ entreprenørsaker , Industridepartementet.

9vÆ' Brød er, eksklusivt a vindu, hvor deler e posetyper egner seg ing av brød rett fra ovnen.

varianter: «flatbunn» og g uten klaff . Begge typer t f eks til «lørdagsbrødene».

varer som boller, kaker o.l.). Skulle De ha andre behov og ønsker, så snakk gjerne med oss om dette. lnpak forstår verdien av jevnlig produktutvikling. Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofanposer lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser.

Østmarkveien 25. Boks 8 - Oppsal, Oslo 6. Tlf. (02} 26 aten 22, 4001 Stavanger. Tlf. (045) 26 5;30

• Valsebredde 800 m/m

• Valsediameter 155 m/m

• Valseåpning 50 m/m