Baker & Konditor 1. utg. 1982, 81. Årgang by Baker & Konditor

NR. 1 -1982 - 81. ÅRGANG

I neste nummer kommer en reportasje fra norske bakeres besøk i USA sist høst. Bildet viser en monter for salg av brød i butikk. Legg merke til skiltet «Baked fresh today».

GRYN, MEL og BRØD

Gryn og mel og brød kan du se. Alt hører med i gruppe tre.

Brød har stivelse og protein, og fiber er bra for magen din.

Loff og kneipp og grovbrød er bakt av mel og vann og gjær

Brød har ikke sukker og bare lite fett Loff er bakt av siktet mel og hever seg så lett.

Grovbrødet kan være bakt av sammalt rug og hvete. Mye brød med lite smør gjør oss ikke fete

Sammalt mel har mye fiber , jern og vitamin.

Derfor er det grove brødet best for kroppen din.

Havregryn kan spises rå med sur- eller søtmelk og syltetøy på eller som grøt og i havremakroner En pose blir mat til mange personer.

Samson ved roret

Bakermester Per Samson overtok vervet som formann i Haandverkernes Arbeidsgiverforening , under foreningens generalforsamling 13. november 1981.

Han har fra 1977 vært viseformann i Haandverkernes Arbeidsgiverforening.

Som formann i Haandverkernes Arbeidsgiverforening kommer også Bakermester Per Samson inn i Norsk Arbeidsgiverforenings arbeidsutvalg.

Det er første gang at en bakerrepresentant innehar denne viktige stilling innenfor norsk arbeidsliv, og da spesielt haandverksfagene

Bakermester Per Samson er født 19/12 1927. Han er tildelt BKLF's hederstegn og har innehatt vervet som viseformann i Landsforeningens styre, han har v.ært BKLF's representantskapsordfører i 4 år, og sitter fortsatt som representant representantskapet fra

Europain 82

Den Internasjonale Utstilling av Maskiner og Produkter til Bakerier og Konditorier (Europain) holdes i tidsrommet 13. - 22. februar 1982 i utstillingssenteret ved Le Bourget Paris og blir årets store begivenhet for alle med tilknytning til bakerog konditorbransjen

EUROPAIN viser maskiner og utstyr til fremstilling av bakeri- og konditorvarer og til innredning av produksjons- og salgslokaler, samt ovner også til kjeksproduksjon , råvarer, ferdige produkter og diverse utstyr og tjenester EUROPAIN er en «levende" messe Her blir det utstilte materiell

Baker • Konditor 1/82

Bildet viser Bakermester Per Samson som overtar formannsklubben fra avtroppende

ker Jacobsen. Til venstre for boktrykker Jacobsen sitter Haandverkernes Arbeidsgiverforenings avtroppende direktør Kåre D. Nilsen

Oslo I Brødfakta har han vært formann og styremedlem i flere perioder, i NCI formann i fem år.

Innenfor Oslo Baker- og Konditorlaug har han vært styremedlem, viseoldermann og oldermann i en fire års periode. Per Samson har ellers vært med i de aller fleste av de komiteer og utvalg som Landsforening og Laug gjennom de siste tyve år har hatt i arbeide

Baker.Konditor gratulerer Bakermester Per Samson med det viktige verv han nå har overtatt, vi ønsker han lykke til i arbeidet til beste for haandverksfagene.

SVEIN FLESLAND

demonstrert , man får se f.eks ovnene i funksjon , her blir de siste tekniske nyinnvinninger vist bl.a for lærere fra yrkesskoler. Innen rammen av EUROPAIN arrangeres også flere konferanser Mer enn 100 land vil bli representert på messen , som presenterer alt det nye som er kommet på markedet de siste tre årene, også produkter som enda ikke er lansert på markedet blir å finne på EUROPAIN. Messen blir således en utmerket anledning for bransjens folk til å holde seg å jour med utviklingen innen dette feltet. Nærmere opplys11inger i telefon (02) 20 37 21

Ny redaktør

For å slå det fast med en gangmine kunnskaper i bakerog konditorfaget er minimale. Mine kunnskaper om baking innskrenker seg til noen få , flate «Telegrafkaker» bakt i slutten av 60-årene samt en del stenhårde boller fra midten på 70-tallet. Men jeg er glad i brød

Det er bladets nye redaktør som skriver dette, og til tross for ytterst mangelfulle kunnskaper om faget, ser jeg likevel frem til arbeidsoppgavene knyttet til Baker • Konditor - så får vi håpe at dere kan lære meg litt etterhvert slik at jeg får en større innsikt i bransjen Med dette er det sagt at redaktøren av dette blad ønsker alle råd og vink fra bladets lesere slik at bransjekunnskapene øker. Bare skriv, vær aldri engstelige for at dere selv mener at norsk skriftlig kanskje ikke er den sterkeste siden. Sammen skal vi nok få sveis på det!

Det jeg kan er å være journalist og redaktør med erfaring fra dagspresse og nyhetsbyrå, fagpresse, public relations og mye, mye annet. Jeg håper at vi i feliesskap kan greie å lage et interessant blad som er leseverdig for alle. Foreløpig vil jeg trekke store veksler på direktør Svein Flesland og direktør Reidar Helgesen og det de behersker både innenfor og utenfor sine arbeidsområder.

Med hilsen ROLF KRISTIANSEN

Rolf Kristiansen er 36 år gammel og har ett års permisjon fra A/S Norsk Telegrambyrå for bl.a. å redigere Baker Konditor Han har examen artium, universitetsstudier, Norsk Journalisthøgskole, halv-årig kurs fra Bedriftsøkonomisk Institutt med fagkretsen public relations, mediateknikk, kommunikasjo,., og massemediakunnskap.

Videre har han arbeidet i lokalavis hvor han også har utstått tre års læretid som journalist.

formann. boktryk -

drive godbutikk bedre! _JLN 71 orShop'82 ::++-

Sjol~stscntrct. Osl o 19.- 22 februar 198 2

Litt om utstillingen

Rundt 150 ledende leverandører fra inn- og utland vil stille ut på Nor- Shop ' 82 Disse dekker butikkinnredninger , -utstyr, -maskiner, utstillingsmateriell , salgshjelpemidler , kassasystemer , kjølog frys , prismerking , konsu lenttjenester m m

Hvor og når?

Nor-Shop ' 82 arrangeres i Sjølystsentret, Oslo , i tiden 19.-22 februar 1982 Åpningstider : Hverdager kl. 10-18, Lørdager kl. 10-18 , Søndag kl. 13 - 18 Partoutkort kr 25 , -

Møt dine kollegaer!

Nor-Shop ' 82 besøkes av innehavere , innkjøpere , butikksjefer og medarbeidere fra alle typer spesialforretninger , supermarkeder, varehus og butikk-kjeder

Ledere fra grossist- og produksjonsleddet vil også ha mye å hente på denne messen, det samme gjelder arkitekter, interiørarkitekter , rådgivende konsulenter og planleggere fra næringsliv , stat og

kommune Skoler med naturlig bransjetilknytning er også invitert til Nor-Shop ' 82

Seminarer

På Nor-Shop ' 82 blir det lagt opp en seminar- / toredragsrekke hvor stikkordet for temaene vil være : Kostnadsreduksjon og bedret lønnsomhet

Utfra erkjennelsen om svak vekst i detaljhandelen fremover i 80-årene , og n dvendigheten av å fokusere mulighetene for besparelser , har man valgt aktuelle temaer innenfor områdene : - Energiøkonomisering i detaljhandelen

- Personalplanlegging - Riktig bruk av EDB

Katalog

For Nor-Shop ' 82 blir det utarbeidet en katalog med oversikt over alle utstillere , produsenter og produkter som er representert på messen Katalogen deles ut til alle utstillere og besøkende

Hovedkomite Nor-Shop '82

Avdelingssjef Lill Aulie , Oslo Handelsstands Forening

Direktør Audun Boysen , Fotobransjens Servicekontor

Direktør Einar Englund , Norges Jernvarehandleres Forbund

Direktør Oddmund H Hammerstad , Os lo Handelsstands Forening

Informasjonssjef Øistein Lie , Farverådet.

Bokhandler Dag Juul Møller , Den Norske Bokhandlerforen ing

Disponent Svein Erik Oddmar , Norges Skokjøpmenns Forbund

Prosjektleder Bjørn Torstensen , Nmges Varemesse

Disponent Jarle Rystad , Norsk Kjøpmannsinstitutt A ,S

Generalsekretær Øyvinn Røsholdt, No r ges Glass & Stentøihandleres Forbund

Direktør Paul Martens Røthe , Norges Tekstilkjøpmenns Forbund

Adm direktør Gunnar Skuggedal , Norges Varemesse

En smakfull innredning og riktig vareeksponering sammen med et ryddig ytre , godt vareutvalg og god service er av største betydn ing for å drive god butikk Som kjent kan de fleste ting gj øres bedre - slik er det også med innredning og eksponering , både i og utenfor butikken

Nor-Shop ' 82 er den eneste messe i sitt slag i 1982 og dekker over 6000 m 2 med det siste i but ikkutstyr , utst i llingsog salgsmateriell. Nor-Shop ' 82 er en fagmesse som alle i detaljhandelen b ø r få med seg - såve l eiere og ledere som an s atte Her kommer du i kontakt med fagfolk som har en primæroppgave : Hjelpe deg med å gjøre din butikk enda bedre Det finnes vel ingen grunn i verden for at du skal akterutseiles av konku r rentene dine , men det kan skje - og det skjer fort - hv is du ikke er or ientert og følger med i det som rører seg på markedet.

Derfor ønsker vi deg og dine medarbe idere : Hjertelig '!elkommen til Nor-Shop '82!

Ivar Bolin Formann

Oslo Handelsstands Forening Bjørn Torstensen Prosjektleder Norges Varemesse

tIn memoriam: Bertha Jørgensveen

I BK 11 /81 hadde vi en større reportasje om innvielsen av det store nyanlegget til Bertha Jørgensveen i Fall, Hov i Søndre Landnår vi nå går inn i det nye år har vi fått den triste meldingen om at hun er gått bort

Men minnet om henne vil leve og monumentet i hennes livsverk er fortsatt en livskraftig bedrift med 60 arbeidsplasser - historien om delikatesseforretningen på Volvat i Oslo som ble en av Norges største bakeribedrifter

Vi lyser fred over Bertha Jørgensveens minne .

Baker • Konditor 1/82

AKTUELT TEMA

Lærlingetilskuddet

øket fra 1.1. 1982

Lærlingtilskuddet for lærekontrakter inngått etter 1 jan 1982 er foreslått oket slik at satsene blir :

Kr 10.000,- for lærlinger uten skole på forhånd

Kr. 7.800 ,- for lærlinger med skole på forhånd

Kr. 13 000 - for lærlinger i Nord-Norge uten skole på forhånd.

Kr. 10.000, - for lærlinger i Nord-Norge med skole på forhånd.

Med Nord-Norge menes her de kommuner som omfattes av aksjonsplanen for Nord-Norge

Produktkampanjen

Den landsomfattende produktivitetskampanjen vil bli offisielt åpnet 12. januar 1982. Det er regjeringen som har besluttet å iverksette kampanjen. og Industridepartementet koordinerer arbeidet Kampanjen er omtalt i langtidsprogrammet. Bakgrunnen er den svake produktivitetsutvikl i ngen i norsk næringsliv i siste halvdel av 70-årene.

Hovedformålene med kampanjen er: Å skape en bred forståelse for betydningen og nødvendigheten av økt produktivitet å motivere til og foreslå tiltak som kan øke produktiviteten, å gi informasjon om landets produktivitetsproblemer generelt Åpningen av kampanjen vil skje med en stor presentasjon overfor massemedia.

Forberedelsen av kampanjen har skjedd gjennom 6 arbeidsgrupper. Håndverkforbundet er representert i gruppen for tjenesteytende næringer

Lånerammen for håndverksforbundet

Håndverks- og småindustrifondet har i 1981 hatt en innvilgningsramme på 110 millioner. I regjeringen Harlem Brundtlands budsjettforslag ble innvilgningsrammen satt til 115 millioner kroner.

Håndverkerforbundet har avgitt en lengere uttalelse overfor Industridepartementet og Stortingets finans-

Baker • Konditor 1/82

Prisindeks nov. 1981

Januar Oktober

Matvarer 1571 1740

Drikkevarer og tobakk 309 324

Klær og skotøy 791 867

Bolig , lys og brensel 1540 1642

Møbler og underholdningsart. 787 866

Helsepleie 128 134

Reiser og transport 1688 1786

Fritidssysler og utdanning 1020 1064

Andre varer og tjenester 548 604

MATVARER

Mel, gryn og bakervarer

Kjøtt , kjøttvarer og flesk

Fisk og fiskevarer

Melk , fløte , ost og egg

Spisefett og spiseolje

Grønnsaker , frukt og bær

Poteter og varer av poteter

Sukker

Kaffe, te, kokesjokolade

Andre matvarer

komite der vi påviser at det de senere år har vært en reell nedgang i lånerammen når den justeres i forhold til prisutviklingen. Vi konkluderer med å foreslå en betydelig forhoyelse av innvilgningsrammen , bl.a. hensett til den sterke okning i soknadsmasse som foreligger

Resultatet av henvendelsen og annen kontakt med politikere har fort til en okning på ytterligere 5 millioner kroner. Dette er ikke meget i den ekspansjonsfase fondet er i, og man må vente en hard prioritering i 1982 for å dekke etterspørselen

Norges Håndverkerforbunds datautvalg

Som nevnt i NYTT NYTT nr. 8 / 81 har Norges Håndverkerforbund nedsatt et datautvalg.

Utvalget har hatt sitt første møte og vedtok følgende mandat :

Samle informasjoner om utviklingen av datateknologien som kan ha betydning for håndverksbedriftene innen følgende områder : a) regnskap b) kontorrutiner c) produksjon d) produktutvikling

2. Informere medlemsbedriftene om dette.

3. Avgi uttalelser ved direkte forespørsler vedrørende anskaffelse og bruk av datateknologi.

4. Utarbeide en rapport om generelle holdninger til innføring av datateknologi i småbedriftene.

Baker·Konditor

NR. 1 - JANUAR 1982

81.ÅRGANG

Organfor Baker- og Konditormestrenes Landsforening

5. Utarbeide en beredskapsplan for bransjene når det gjelder innforing av datateknologi.

Utvalget vil mote en gang i måneden og man ble enig om folgende arbeidsform:

1 Rapportere lopende til organisasjonene

2. Utarbeide notater og korte orienteringer.

3 Holde fagene løpende orientert gjennom tidsskrifter og moter

4 Gi praktiske råd, ved bl.a. å utarbeide sjekklister som den enkelte bedrift kan benytte ved anskaffelse av datateknologi

Henvendelser til utvalget kan rettes til konsulent Per S Thoresen Norges Håndverkerforbund

Arnt Hals - Oslo , er BKLF's representant i datautvalget

Nye maksimalpriser - 20 prosent økning

Selv om Baker- og Konditormestrenes

Landsforening gikk inn for en økning på 30 prosent for de nye maksimalprisene, ble mah stående ved 20 prosents økning fra 1 januar i år.

Direktør Flesland understreket overfor prismyndighetene at man i de såkalte frie varespektrene i 1980 og 81 fikk mye dyrere varer enn dem som hører inn under de maksimalprisbelagte.

Men det arbeides fortsatt for å få bort maksimalpris-ordningen i sin helhet, særlig fordi det er liten tvil om at dette kan være en hjelp for å bedre bakerienes økonomi.

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør ; Rolf Kristiansen

Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A/S

Redaksjon og Abonnementsavdeling; Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 100,--'- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavd~ling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80.

Annonsepriser (pr 1/1 1982)

1/1 side kr. 2200 ,3/4 side kr. 1800,1/2 side kr. 1160,2/3 side kr. 1700,1/3 side kr. 1020,1/4 side kr. 700,21/8 side kr. 380,Hertil kommer satsomko~tning!lr. Repro etter regning.

For• og bakslde-annonS!lr, farver bilag, etc på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S

ISSN OOOM062

Bakere i Halden

Baker- og konditorfaget kan man følge temmelig mange år tilbake i Halden. Bernt baker omtales stadig i de gamle dokumenter i tiden 1664-1686, og han synes å ha drevet en utmerket forretning. Rasmus baker opptrer i 1691 , og eller dukker enken Berta opp noen år seinere, og hun drev et ganske stort bakeri, muligens bakeriet etter Bernt. Magnus baker nevnes i 1715, Den «store» baker i gamle Fredrikshald var imidlertid Bertel Jensen som startet opp i 1715 og som satt i gode kår. Da han tok borgerskap i 1725, het det seg at han i lang tid hadde vært baker på Fredriksten, men at han nå skulle ernære seg med virksomhet i selve byen

Bakerborgerskap var temmelig sjelden i Fredrikshald på 16 - 1700- tallet. Folk bakte selv det de trengte , og det var sikkert mange kvinner som fusket i faget. Festningen hadde sitt eget bakeri , der også almuen kunne få bakt sitt brød. Provianthuset utleverte da korn eller mel og fikk brød igjen

I 1665 ble det bygd bakerhus på Fredriksten , men det ble bakt der oppe før den tid. I 1710 ble det innredet et nytt bakeri , som hadde to ovner , og som ifølge kommandanten kunne forsyne 6000 mann. I de seinere åra er det gamle bakeriet i Prins Georgs bastion innredet til museum , og interesserte kan studere under hvilke forhold bakerne arbeidet på festningen i tidligere tider.

Festingens egne bakere tok ofte borgerskap i byen etter noen år En del av disse klarte å opparbeide temmelig gode forretninger. I andre byer har bakerne tilhørt «overklassen» blant håndverkerne. I Fredrikshald var ikke dette så utpreget. En del velstående bakere var det likevel , men minst like mange satt i middels kår. Etter hvert ble det temmelig mange bakere i Fredrikshald. Faget fristet også folk som ikke hadde forutsetninger til å klare det, og i 1863 opereres det med

Baker Konditor 1/82

Godt år

Igjen er tiden inne til å ønske hverandre godt år. Denne gang vil vi kanskje også ta med alle gode ønsker for bransjen. Når dette skrives er nemlig ikke fremtidsutsiktene de aller lyseste. Vi vet at melprisene vil gå vesentlig opp , at strømpriser og offentl ig avgifter følger etter , og at opphevelsen av prisstoppen vil føre til stigninger på det meste. Alt dette betyr selvsagt at også våre produkter vil bli vesentlig dyrere enn tidligere. Erfaringen med slike store prishopp viser at det pleier å føre til svikt i omsetningen. I år har v i dessuten det problem at landets husholdninger stort sett har hamstret mel for ca. 3 måneders forbruk. Det er klart at også dette vil få innvirkning på vår omsetning det første halve år. Vi har fått en ny regjering. Den har utgått fra et parti som konsekvent har hevdet prinsippet om det frie næringsliv. For oss vanlige dødelige var det naturlig å regne med at denne regjering ved første anledning ville oppheve maksimalprisene på brød. Overraskende nok gjorde den ikke det , den valgte isteden å føre Arbeiderpartiets politikk videre.

Det er nok ikke så greit å komme ny i et departement , vi får trøste statsrådene med Prøysens ord: «du skal få en dag i morgen».

Et annet problem vi skal igjennom i løpet av våren er lønnsoppgjøret. Generelt må v i regne med at dette vil bli meget vanskelig For vår del har vi dessuten spørsmålet om lørdagsfriordningen. Den kan vise seg å bli en meget uhanterlig materie Jeg ber alle ofre dette stor oppmerksomhet. Økonomianalysen for 1980

viser at resultatene for bransjen ikke er gode. Hvordan vi skal bedre situasjonen er ikke godt å vite , ihvertfall er det vanskelig å tenke seg vesentlige reduksjoner av våre utgifter. På inntektssiden kan en vel stille spørsmålet om ikke de ekstra rabatter bransjen blir tvunget til å gi , overstiger dens økonomiske evne. Tiden er vel inn til at noen bør ta opp dette problemet.

I forbindelse med de økonomiske spørsmål er det nødvendig å nevne at forbrukerstatsråden har understreket sterkt at det i 1982 vil bli nitidig kontroll av alle priser og reguleringer i næringslivet. Når vi vet hvor kontroll- og reguleringsglade våre myndigheter er, må en ta dette meget alvorlig Jeg sier ikke dette for å skremme noen fra å ta de nødvendige skritt , sørg bare for at det går i riktige former. Er du i tvil, så kontakt Landsforeningen. Ovenfor er nevnt noen av de større vansker vi vi møte i 1982, men bildet har også sine lyse sider. Jeg tenker da særlig på hvor mye flinkere bransjen har blitt til å markedsføre seg. Flere laug- og områdesammenslutninger har i 1981 sammen med Brødfakta gjennomført virkelig fine markedsføringstiltak.

Samtidig er det tydelig at også de enkelte bedrifter satser langt sterkere på dette området enn før. Her er vi utvilsomt inne på en riktig vei. La oss derfor i dette år , både enkeltvis og i felleskap satse ytterligere på å føre dette videre. ROY TELLEFSEN formann i BKLF

hele 26 bakere og konditorer her i byen. Et så stort antall kunne ikke «brødfø» seg på skikkelig vis i en by som Fredrikshald , særlig når man tar i betraktning at de fikk konkurranse også utenfor fagets rekker For å bøte på det magre utbyttet , fikk således mange bakere i

1860 tillatelse til utskjenkning av brennevin.

I 1894 sluttet bakerne seg sammen og dannet Fredrikshald avdeling av Norsk Baker- og Konditorforbund. Initiativet til dette ble tatt av bakermester Kristian Olsen.

Utmerkelse forfasade

Rosenborg Dampbageri ble torsdag tildelt en utmerkelse for fin forretningsfasade i strøket. Det er Bispehaugen og Rosenborg beboerforening som står bak utmerkelsen , og den ble utdelt av formannen , Stein Halden. Det er familien Helgesen som har drevet dampbakeriet siden 1902, og dagens innehaver -

Magnus Helgesen - er tredje generasjon med innehavere i familien. Stein Halden opplyste at dette var den første utmerkelse beboerforeningen tildelte en næringsdrivende i strøket, men han understreket at hele strøket er stolt av det flotte bakeri. Han påpekte at fasaden er bevart, også den gamle skilting-

Stavanger og omegn

Generalforsamling ble holdt på hotell Victoria fredag 6 november 1981 kl. 18 00 under ledelse av formannen Knut Skjeldal. Det møtte 17 medlemmer , Landsforeningens formann Roy Tellefsen og laugets sekretær.

Formannen ønsket velkommen og rettet en spesiell hilsen til Roy Tellefsen. 1. Årsberetningen ble referert av sekretæren og godkjent. I forbindelse med årsmeldingen drøftet en de problemer som oppstår ved at en del av elevene ved yrkesskolen ikke synes motivert til å fortsette i faget. Det ble pekt på at opptakskriteriene i alt for stor grad legger vekt på karakterer og lite på interesse for faget , men det ble

også antydet at de enkelte · bedrifter kanskje kunne legge forholdene noe bedre til rette , spesielt for de kvinnelige skoleelever.

Skjeldal nevnte at elevene i 1. klasse ved lærlingeskolen nå slutter kl. 11.00 og vil fra skolen få beskjed om å melde seg ved bedriften og arbeide frem til kl. 15.00. Det er problemer med å

skaffe lærere til 3. klasse og det kan se ut for at elevene vil bli utplassert i bedriftene i desember måned. Ved yrkesskolen vil de 12 elever bli utplassert ved bedrifter i 14 dager før jul. Medlemsbedriftene kan «bestille» ved henvendelse til Mikkelsen.

2. Regnskapet for lauget ble gjennomgått og funnet i orden. Generalforsamlingen vedtok å avsette kr. 2.000 , - til jubileumsfondet. Regnskap for fondet ble godkjent. Det var enighet om at lauget skulle benytte sine rettigheter ved aksjeutvidelsen i Idun-gjærfabrikken.

3. Valgene ble ledet av valgkomiteens formann Johs. Erland og fikk følgende utfall.

Formann: Knut Skjeldal.

Styremedlemmer: Otto Bøe , Erik Hauge og Kjell Finnestad.

Varamedlemmer: Thor Tengs og Peder Nordbø.

Revisorer: Beckton Thorsen og Svein Torkelsen.

Etter innstilling fra styret ble valgt

en. Likeledes er hele den gamle bygningen velholdt.

Halden opplyste at man med denne utm1erkelsen onsker å fremme en bevissthet om strøkets verdier, og det som er typisk for området. I stedet for bare å fokusere oppmerksomheten på negative trekk , så ønsker man gjennom slike utm1erkelser å vise positive reaksjoner på det som er fortjenestefullt. Han opplyste at bieboerforeningen har planer om å dele ut en slik utmerkelse hvert år.

Festkomite: Johs. Erland , Leif Danielsen og Kjell Finnestad.

Valgkomite: Johs. Erland, Ottar Johannessen og Tore Warland. >'!\Ile valg var enstemmige.

· 4. ~:ontingent.

Skjeldal refererte at styret har fastsatt k:ontingenten for 1981 i henhold til fullmakt gitt av forrige generalforsamling. Kontingent for 1982 ble fastsatt lik den som har gjeldt i 1980 og i 1981.

5. Skjeldal orienterte om endel aktuelle saker styret arbeider med og ga deretter ordet til Roy Tellefsen som ga en bred orientering om de saker E!KLF ' s styre arbeider med. I tilknytning til Tellefsens foredrag var det spørsmål og diskusjon.

Etter generalforsamlingen ga lauget middag for møtedeltakerne. Deretter selskapelig samvær.

Baker • Konditor 1/82

Start det nye året

Mer enn 40 maskiner i daglig drift over hele Norge Be om referanser.

En del kurante typer finnes på lager i Oslo, disse kan leveres på dagen.

Ta kontakt og be om et gunstig tilbud.

• Eneforhandler for Norge:

O.van Vuuren

Rosenborggt. 19

Oslo3

Tlf . (02) 69 50 33

Østfold Baker- og Konditormestres sammenslutning avrunder Brøduke 81

Østfold Baker- og Konditormestres sammenslutning innbød til en hyggelig avrunding av Brøduke - 81 i Sarpsborg Handelstands lokaler mandag 9 november i år Det ble servert snitter , kringle , kaffe og møtet var i det vesentlige konsentrert omkring Brøduke-arrangementet. Av samtalen under møtet kunne formannen i Brøduken bakermester Asle Skoglund trekke følgende konklusjoner På spørsmålet «var Brøduken noe for deg » fikk han et noenlunde entydig ja De fleste syntes at Brøduken hadde vært positiv og at den hadde ført til mersalg , mersalg som også i dag gir positive resultater. På spørsmålet om Brøduken var noe å gjenta fikk han også et entydig ja Medlemmene var av den oppfatning at gjentagelse burde finne sted , noen endringer kunne gjøres, men i det vesentlige hadde det vært positivt.

I spørsmålet om Brøduken ble markedsført godt nok summerte Skoglund først opp de aksjoner som var gjennomført for å gjøre den kjent. Han nevnte at områdesammenslutningen hadde gjennomført to orienteringsmøter for kjøpmenn. Det hadde vært sendt ut pressemeldinger som kom meget godt inn i avisene (untatt Moss Avis ved en feil) Selv hadde Asle Skoglund vært i Østlandssendingen og fått god tid Bakerne var kanskje de som hadde sviktet mest , men også disse var blitt meget godt orientert blandt annet gjennom leverandørene Fra medlemmenes side ble det gitt uttrykk for at Brøduken var blitt markedsført på en meget tilfredsstillende måte.

Hvordan opplegget ble motatt av kjøpmenn og publikum ble også diskutert. Det syntes som om møtedeltagerne var godt fornøyd med både kjøpmennenes og forbrukernes reaksjoner Det hadde vært positivt og det viste seg at både kjøpmenn og forbrukere setter pris på at bakerne markerer seg

På spørsmålet om hvordan Brødfakta fulgte opp nordisk brøduke som ble gjennomført i den samme periode ble det fra Landsforeningens side nevnt at informasjonssjef Bente Fuglestad hadde sluttet i sin stilling 1 august og at det derved var blitt en heller svak oppfølgning av nordisk brøduke arrangement på landsbasis. Det ble imidlertid presisert at 8

B rodukekomite og leverandorer sammen Fra venstre : Pe r Hansen Askim Bjorn Kjeldsen M ollesentralen. Per Henrik Wulf. Forma. Billen Skoglu nd Trond Alexandersen fra H J HenskJold Per

for mye bl i r hamstret og frosset ned og etter en tid kanskje kastet eller brukt som dyrefor Han fryktet også for at mye av det b i llige brødet var blitt innkjøpt som dyrefor I den forbindelse minnet han om forbudet som gjelder for salg av matmel til dyrefor Han tok opp spørsmålet om å kontakte Statens Kornforretning i forbindelse med den utvikling som har funnet sted Landsforeningens styre v il diskutere denne saken på for-

den utsendte plakat til medlemmene var blitt godt motatt og broduke arrangementet i Rogalands området (Stavanger) hadde fått meget god presse Likeledes arrangementet i Østfold hadde slått meget godt an. Konklusjonen var imidlertid at nordisk brøduke var blitt fulgt opp for svakt , men at det hadde sine naturlige årsaker.

Spørsmålet om Landsforeningens holdning til den siste utvikling på brodmarkedet ble også diskutert Landsforeningens formann som var til stede under møtet ga uttrykk for foreningens syn på de spesielt lave brodpriser (0 25 øre-0 ,40 ore pr kneip ) som hadde blitt tilbudt forbrukerne i det siste Landsforeningens syn er at dette er meget uheldig for forbrukernes oppfatning av brød som verdifullt næringsmiddel. Brod som selges så billig blir av forbrukerne oppfattet som en mindreverdig vare. alt

arr ange mentet. Pe r Fr e d riksen Råde. Bjorn Grenland Ha lden

F ornoydeleveran dorrepresentantermedblomster og gyld ne brodutmerkelse r Bak ser v i Bi orn Grenland som s lo a ll e t il ridd e r e hånd Formannen opplyste samtidig at både prisdirektorat og forbrukerombudsmann var blitt kontaktet. Hverken prislov eller markedsføringslov hindrer billigsalg av eksempelvis brod Der er ingen lovparagrafer i dag som kan stanse denne sorgelige utvikling , uttalte formannen

Motet i Sarpsborg ble avsluttet ved at leverandorene som deltok under arrange m entet ble tildelt blomster , de ble likeledes tildelt ordnene Det gylne brød og slått til ridder av denne orden.

Som en oppsummering var Brødukearrangementet og fagmessen i Østfold en stor suksess som sikkert Østfold Baker-- og Konditormestres sammenslutnin11 vet å folge opp også i fremtiden.

SVEIN FLESLAND D

Baker • Konditor 1/ 82

B er9fjord A / S Pals Raa Olsen Mollesentralen Asle Skoglund formann i Broduke

511PER PAI.-S

For mange fettprodukter i bakeriet?

SUPER PALS

- universalfett for alle typer matbrød, både for dagbakst, kjøling og frysing.

- stor gjæringstoleranse, deigene kan slåes opp direkte eller ligge opptil 1-1 ½timefør oppslag.

- en type fett til alt matbrød gir lettere kontroll, lettere lagerhold, frigjør lagerplass og blir derfor rimeligst i lengden.

- GIR BAKVERKET ØKT HOLDBARHET, SPESIELT VIKTIG FRA FREDAG TIL MANDAG .

DOSERING: Loff

Småloff, pariserloff, frøloff m m

Rundstykker, horn, gifler m . m . Brød, alle typer

Dagbakst:

50 g

100 g 25-50 g Kjøling:

50- 75 g pr. liter deigvo.;;~

50-100 g pr. liter deigvæske

100-200 g pr. liter deigvæske

50- 75 g pr. liter deigvæske

DEIGTEMPERATUR:

Dagbakst: 26° C.

Kjølebakst: 20-22° C Frysing: 26° C.

I kjølerommet bør temperaturen være 0° - + 2° C, og den relative luftfuktighet bør være ca. 70%.

SUPER PALS leveres i 5 kg's stykker i kartonger å 20 kg.

Pilestredet 75 c - Postboks 5101, Majorstua - Oslo 3 Telefon (02) '60 18 90 kontor Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri

Når De allikevel skal effektivisere, så giør det med BOKU hurtigeiter av beste Vest-tyske kvalitet

BOKU - «STORE-BROR» SK 200 A og

SK 240 A har

* autom. inntrekning av gryten

* autom. grytelåsning

* helautom. arbeidssyklus

(Trykk på start-knappen er nok)

BOKU - elter på 5-10 min. og har derved stor kapasitet

BOKU er prisgunstig og et teknisk vidunder.

Boku har ikke snekkedrift av gryta, men robust tannhjulsdrift.

BOKU gir store valgmuligheter.

Vi har allerede levert et større antall maskiner til bransjen.

Typer med faste gryter

BE OM TILBUD!

Typ ,er med løse gryter, med utsving bart eltehode og autom (Maskin på hjul) utsving bar eltearm for hånd arbeidssyklus

SK38 for 38 kg deig

SK80 for 80 kg deig

SK 120 for 120 kg deig

SK 160 for 160 kg deig

( A) = med autom. arbe i dssyklus

Typer med løse gryter med

SK80A for 80 kg deig

SK 120 A for 120 kg deig

SK 160 A for 160 kg deig

(B ) = autom inntrekning av gryten. automatisk gryteløsning og autom arbeidssyklus

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn veiledning

• Tekn serv i ce

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

SK120AK for 120 kg deig (A)

SK 160AK for 160 kg deig (A)

SK 200A for 200 kg deig (B)

SK 240 A for 240 kg deig (B)

TA KONTAKT! FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8 - NORWAY TEL. (02) 23 78 BO

l;JLI

J. LOF'"f ~IE'I t'I ·~r .,:;.

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL. (02 ) 23 78 80

LAGMANSHOLMSVERKEN

Al i ngsas / Sve ng e (e tas ie ovn e r ko nd i torovn er but i k k o vn er )

tMASCHINENFABRIK

Stuttgart / Tysk! and /elte m ask i ne r øm gryt e/ oftere )

SEEWER AG

Maschinenfabrik

Burgdorf / Sveits o.~ (k1 e vle mask in er a rb eidsb or d )

13;r;n®J

DIPL ING. HELMUT Kt:INIG

Maschinenfabrik

G raz / Clsterrike / k ont b ollemas k iner )

DIERKS & St:IHNE

Mas c hine n fabrlk

Osnabruck / Tysk l and /elte maskin e r g ryt e/ ofter e)

BENIER B. V.

Maschinenfabrik

S-He r togenb o sch Holland (brødopps l agsaggregat er)

DIETRICH REIMEL T KG

Masch i nen u An l agenba u Rodermark / Tysk l and /si l oan l egg )

SCHWEITZER LADENBAU

Ges m b.H & Co KG

Wels / Clsterrike (but i kk i nnredn i nge r)

Candy og dekorerte kaker

I «letter from a small town baker» («BAKERY» nr. 3/81) skriver Marge Carroll (Carroll 's Bakery, Iowa) at hun i januar vanligvis er en «Crybaby». Hvorfor hun er en skrikerunge? Jo, fordi omsetningen er så dårlig. Været er dårlig , kundene er få, de er matleie, er på diett, eller spiser rester fra julen. Januar 1981 ble anderledes. Bedre vær enn vanlig gjorde nok sitt, men først og fremst satsing på andre varer enn normalt. Med bedre tid i produksjonen og salget kan man lansere nye varer eller variere det vanlige vareutvalget.

Særlig to ting slo an: Candy og dekorerte kaker.

Dekorerte kaker ble laget noe anderledes enn vanlig. Det ble nemlig satset på impulskjøp i stedet for den vanlige bestillingsrutinen Kaker av den ikke alt for dyre sorten ble laget ferdig med inskripsjon og satt i kjøledisken. Og kundene kom plutselig på at det var en anledning de hadde glemt. Nå bør det skytes inn at amerikanske bakere er flinkere enn oss til å finne anledninger for kakesalg. «Velkommen hjem », «God bedring» , «God tur », «Takk for hjelpen », «Gratulerer med ny bil / jobb / osv ». Dette er ingen uvanlig kake i nskripsjon i USA Med et rasjonelt opplegg burde det være mulig også for oss å få i stand noe lignende

CANDY var den andre suksessen , og hvem skulle tro det , spør Marge Carroll. «Both chocolate and butter caramels sold as though there was no tomorrow. » Hun nevner i fleng sjokolade med forskjellige tilsetninger , nøtter , rosiner, rom , etc Et par sorter karameller og «fudge », og nevner at disse er velegnet til å fryses.

Her er det trol ig et marked for norske fagutøvere også. Mange har allerede godter i sin butikk , men hvorfor ikke lage noe selv?

Vi falt for fristelsen til å prøve. Realt med dette faget Du kan så raskt få prøvd en ide , uten store forberedelser og omkostninger. I skrivende stund er det alt for tidlig å si noe om salget. De første produktene er såvidt kommet i disken Imidlertid kan vi underskrive på at det i hvertfall ikke er noe smaksmessig å utsette på varene. Her er reseptene og fremgangsmåten vi brukte i forsøket:

FLØTEKARAMELLER

1 kg farin

250 gr glykose (PALS)

1 liter fløte (rekombinert)

1 vaniljestang

Det hele kokes under omrøring til 119-120 grader C Hele tiden vaskes sidene av kjelen med en fuktet pensel slik at krystaller ikke blir liggende igjen. (Krystaller vil ødelegge massen senere). Massen helles ette~ kokingen ut i lett oljete aluminiumsformer (folie) og får sti v ne der Deles deretter opp i passende stykker for salg.

Variasjon: Tilsett hakkede rystede hasselnøtter like før massen helles i formene

FONDANTFLØTEKARAMELLER

(Super Soft)

1 kg far in

100 gr. glykose

0 ,8 liter fløte

Kokes på samme måte til 113-115 grader C Helles ut på oljet marmorbord (i metallramme f.eks. en stor kakering). Får stivne noe , og tableres med to palletter til massen blir matt Fylles så i alum.folieformer og får stivne før den deles i passende stykker

Lengere har vi ikke kommet , men ideer finnes på lager Kan f eks tenke oss å tilsette honning til karamellene Lage store polkagriser. Ja, og så ha r vi forsøkt oss på sjokolade. Hvordan bærer man seg ad om man vil lage melkesjokolade av mørk blokk , eller tilsette rom etc:-?

Hvem kan svare på det?

REIDAR H D

Nytt Løten-brød fra nytt bakeri

To m illi oner k roner har de nye ovnene kostet , men så er da også fam il ien Lund meget fornøyd med resultate t. Fire bakere er i arbeid og i tillegg har man en på delt id og en ekstra i Stange Åshild Lund styrer utsalget i Løten , men også hun har nå fått med seg ekstrahjelp Lørdager er det fullt kjør for tre.

Innt il for to år siden , da Sønnen Fran k Lund kom hjem ferdig utdannet som konditor , arbe idet pappa Ingvar alene som baker i Løten Bakeri , men nå er det altså bl itt andre boller

I første omgang skal Lund kj ø re en forsikt ig linje Han kommer ikke til å gjøre noe salgsframstøt utover den kundekretsen han har i denne omgangen , men satse på å kjøre seg inn mest mulig problemfritt. Utsalget i Stange kom altså svært beleilig , særlig etter at kostnadsrammen ble overskredet med 350 .000 ,kroner Sammen med de 150 000 , - kronene han betalte for Stange-utsalget ,

Høstkurs på

STI

Fra 5.-7 oktober ble det gjennomf ø rt for 3 gang kurs i rasjonell fremstilling av bløtkaker med 14 deltagerer Også denne gang ble k urset overtegnet , noe som tyder på at emnet interesserer svært mange

Hygieneproblemer ved bl ø tkakefremst illing ble inngående behand let. Vi laget bortimot 20 forsk j ellige typer kremkaker og isparfait med ulike smakssamensetninger Som et ledd i en rasjonell fremstilling ble alle bløtkaker frosset ned. Etter opptining ble disse bedømt på siste dagen etter smak , utseende og kons istens

Kurset betegnes som meget vellykket og k an anbefales alle som ø nsker å finne ny veier til en rasjonell fremstilling av konditorvarer Kursleder var faglærer Hans Sickel. Av nye kurs som er planlagt til våren 1982 nevnes :

1/ 3-4 / 3-82 Ettermiddagskurs i dekorasjon av kaker (grunnkurs) (fra kl. 13 00-19 00)

8 / 3-10 / 3-82 Marsipankurs (heldagskurs)

22 / 3-25 / 3-82 Kjevlemaskinku r s (heldagskurs) (Påmeldings f r ist f or dette kurset er satt til 10 januar 1982 som absolutt siste frist. Kurset kre ver store for-

B·K rapport

kommer de totale investeringene like op p mo t t o mill ioner Med en omsetning på omtrent samme bel øpet i året , som han ha r kalkulert med i 1982 , skulle det ikke by på særlige problemer å forrente og avskrive d isse pengene

På sp ørsm å l om hvordan et lite bygdebakeri kan k la r e å hevde seg i konkurransen med d e store brødfabrkkene , svarer Lund at han ikke har merket denne konkurransen til nå , og han mener han b ø r li gge bedre an når det gjelder å møt e denne utfordr i ngen med et nytt og me r moderne ba k eri. Fabrikkene står be d re r uste t i tilfelle det skulle bli priskri g på brød , slik en har opplevd det enkelte steder i landet , men dette håper han altså å sl ippe Når det gjelder konditorsektoren , står et slikt bakeri bedre rus t et enn fabr i kkene , sier Lund

T re blad fa m ilie n L u nd , Ingvar , Ås h i ld og Fran k

Fra vens t re produksjonsleder 0 Aae fra Melhus handelssa ml ag ko n ditormester Georg Korban fra Helgesens B akeri & Conditori A / S i Trondheim kondito r meste r K j e ll Nilsen fra H M Hansen & Sonn Sa nd ef j o r d ko nd it o r O le Gje n geda l fra Gj engeda ls b aker & Co ndit o r i G ol. kondi t ormester Kåre Larsen fra Li llestro m Co nd it ori baker - og konditormeste r A. K o n gs h aug fra Ko n gsha u g bakeri Kårvåg konditor Oddrun Skaiå fra A / S Sibas Kristian s und konditor-

ber e de lser i samarbeide med både ma sk inprodusent og import ø r .) HANS SICKEL m ester N Aas fra G C L u n de Lill e hammer. kondito r mester L B ratt land fra Nær bo Handelslag kon d itor Jan Haugen fra G B oh m A / S Drammen og b akermester Knut Kjo n li fra Op d al Sa m vi r ke lag. St åe n de b ak er s t k u rs le d e r b ak e r - o g ko nd it o rmester Hans Sickel kon d ito rm es t e r G ustav B ohm j u n. Dr ammen kondi t ormes t er He lg e Ra n um fra G. B ohrn A / S D rammen og ko ndi to rm es ter Har al d E riksen fra Rosenborg Dam p bake r i Baker • Konditor 1/

Ny informasjonskonsulent

ansatt i Brødfakta

Storhusholdning '81

Tor-Herman Næss (39) år er ansatt som informasjonskonsulent i Brodfakta. Han er allerede startet opp i arbeidet og kan treffes på Brodfaktas vanlige telefon 20 22 49

Tor-Hermann Næss har forskjellig utdannelse innenfor markedsforing B landt annet har han markedsforingsskolens fagkurs og han har deltatt i en rekke kurs ved bedriftsokonomisk institutt

Han har tidligere vært ansatt i flere firmaer De siste 10 år i Bladcentralen. hvor han arbeidet blandt annet som distriktssjef.

Av tidligere arbeide kan nevnes kontakt med forhandlere for å akti v isere salg utstilling og reklamemateriell.

Han har også hatt ansvaret for utv ikling av sa lgs og display mater i ell.

Tor - H ermann Næss skulle være godt forberedt til Brodfaktas forskjellige oppgaver. Vi onsker han lykke til i arbeidet. og håper at medlemmene vil gjore seg nytte av hans insikt og erfaring

Hamstring

Gad vite hvor mange minutter det v il ta for hele vår matf o rsyningstjeneste v ille bryte sammen i en krisesituasjon når vi i dag opplever at forretningene er tomme for matmel fordi subsidiene skal falle bort? Enkelte forretninger har ikke en eneste p o se hvetemel igjen i hyllene fordi mange har hamstret som gale - noen opp til 500 - 600 kilo, nok til et par års forbruk

Vi må inderlig håpe at v i aldri moter noen krise , det er tydelig v is mange av oss som ikke vil ha rygg til å bære den.

For ovrig er mel-midd så vidt vi vet verken farlig eller skadelig

Regjeringen øker bakerens problemer

Meldingen om at den nye regjeringen vil fjerne subsidiene på mel har fått folk ti l å hamstre Dette se r vi hver Baker • Konditor 1/ 82

gang det meldes o m drastisk prisoppgang på en vare Det slår meg. at for å hamstre må folk ha penger De som ek s isterer fra lonn i ng til lonn ing har neppe råd til å hamstre av noe slag Ergo er det de med lavest lonn som får svi mest.

I denne forbindelse finner jeg det naturlig å rette sokelyset mot en yrkesgruppe som viderefordeler melet vårt. Nemlig bakerne

De utgjor en gruppe fagarbeidere som blir lite hort når det gjelder kampen om de hoye !onninger Bakeryrket som fag har lenge vært i faresonen uten at noe blir gjort. Få eller ingen vil begynne i lære. Mange av de yngre utlærte svennene slutter i faget og går over til andre yrker hvor !onningene er store nok til å forsorge en familie

Overenskomsten for bakere inneholder også en paragraf om at det er rom for lokale forhandlinger der hver enkelt sv enn skal lonnes etter dyktighet. For meg virker dette som ren hoyrepolitikk og vil neppe fremme solidariteten på arbeidsplassen

81 - opplegget som var ment å tilgode se de med la v est lonn ga v bakerne en lonnsokning på 74 ore pr time hvorav 16 ore går tilbake til lavtlonnsfondet Hva kan så vente s av 82 oppgj o ret? Tror dere at bakernes !onninger stiger så mye at brodet blir ytterligere 1 krone dyrere? Ne1 1 Det kommer til å hevdes at det ikke er rom for store lonnstillegg all den tid brodprisene må he ves fra 1 Ianuar.

Min utfordring er : Bakere vi s yrkesstolthet Nå når subsidiene på mel blir fjernet. er det på tide at dere står fram i samlet flokk og nekter å sub sidiere brodet med deres !onninger. Forlang !onninger som er et tungt og s tressende fagarbeid verdig ( EK i Aftenposten)

Blant våre slagere:

Kampr i konveksjonsovner også med automatisk damptilsett in g

Bremertron ic automat isk kaffemaskin - ogs å med automatisk rengjøring

Brewmatic kaffetraktere Essnor bestikkassett

Ring oss for nærmere opplysn inger !

Disse saker ble behandlet under BKLF s representantskapsmote 24 .- 25 ok tober 1981

1 Åpning ved representantskapsordorer Godk1ennelse av ,nnkallelse og saksliste

2 Valg av en representant t il å undertegne prot okollen

3 R eferat fra repr es entantskapsmote i Loen 1980

4 Styrets beretning for perioden

1 5 1980 - 1 7.1981

5 BKLF s regnskaper f or 1980

6 Organisasjonskomiteens innstilling

7 Hånd verksbre v i baker / konditorfaget - rett til å arbeide i begge fag

8 R apport fra Brodfakta

9 BKLF s reiseregulativ - nytt forslag

10 Lordagsbaking - rabattsituasjonen - lavpris.

11 Saker !att opp av representantskapets medlemmer - laug - og område r.

12 Eve ntuelt.

Repr esentantskapets ordf orer konditormester Ørvar Helgesen Trondheim ledet motet med myndig hånd Sekretariatets regnskapssekretær Liv Jorunn Ayling !tidligere Andersson - giftet seg) skriver iv rig på referat.

Her er resultatet av hver enkelt sakspost

Ad sak 1.

Innkallelse og saksliste b le godkjent. Fra Haugesund og Omegn Baker - og Konditor laug hilste formannen bakermester Lars Haukås representantskaP;t velk o mmen t,I Haugesunds området.

Ad sak 2.

Paul Hildonen Vadso ble valgt til å undertegne pr oto k oll en

Ad sak 3. Baker og k o nditormester Haakon Hal s refererte fra rrepresentatskap smo tet i Loen 1980 Ingen kommentarer

Ad sak 4.

Styrets formann R oy Tellefsen r eferer te styre ts bere tn ing for pe riod en 1 5 1980-1 .7. 1981 En del av beretningens innhold ble ytterligere kommentert og di s kutert

Ad sak 5.

Dir ekt o r Flesland refererte ho vedtallene Et par sporsmål ble stilt t il de forskjellige regn s kaper som ellers fikk representantskapets t i lslutninger

Ad sak 6.

Organ,sasionen Komiteens formann konditorme s ter Otto Geheb gikk gjennom komiteens innstill in g punkt f o r punkt.

Repr ese ntantskapet var enig i at det oppnevnes en representant fra Industribakerigruppen og en fra konditorgruppen bland! styrets 7 representanter en eventuel tredje gruppe godkjent av BKLF styret vil også få krav på en representant Repr esentantskapet anbefaler videre at det oppnevnes v aramenn t i l styrets representanter

Regninger skal også gjores opp Vi ser fra venstre

Ivan Andreassen som fant en stor teddybjorn Karl Petter Nordby Knut Skjeldal og Otto Geheb

Til representantskapets sammensetning var representantskapet enig i at Industribakerigrupp en og Konditorgruppen og eventuelt en tredje gruppe får rett til å oppne v ne en representant hve r til representantskapet.I komiteer og utvalg skal detsåv idt mulig være en naturlig fordeling av representanter fra de forskjellige bedriftstyper grupper o g distrikt Representant skapet foreslo her at ordet «skal» som er anfort i komteens innstilling endres til «s kal såvidt mulig ».

l'lepre sentan tskap et i arbeide Vi ser fra venstre Kårn Nordby , Rolf Holm Haakon Hals Torleif Falleth Øst f old Helge Skarrud Akershus Per Samson Oslo. Kjell Thoen Buskerud Ola Ødegaarden Opplan d. Re idar Hoel. Hedmark !fraværende) Sv einung Tho r stensen , Vestfold !fraværende) Olav B o rr esen Telemark Knut Skjeldal. styret Karl Petter N o rdby stynet , Otto Geheb styret Roy Tellefsen formann i BKLF , stående , Erik Hauge styret. Arvid Raah o ldt. styret Thor Jarle Erik sen styret. Tore Sam Berg Aust-Agder , Kaare Albert. Vest-Agder. Åge Fr edriksen Rogaland Jack Frugård Hordaland Sv ein Toshaug Ber gen Ragn vald Tro vik. Sogn og Fjordane Magnus Larsen More Rom sdal. Hans Olav S o rensen , Trondelag !fraværende) , Henning Har svik Nordland , Ivan Andreassen Troms Paul Hild onen Finmark Helt til hoyre sitter formannen i Haugesund og Omegn Baker- og Konditor laug bakermester Lar s Haukås

24.-25. 0

Æresmedlem og tidligere formann i Landsforening Baker og Konditormester Kåre Nordby til venstre. i midten æresmedlem bakermester Rolf Ho lm Trom-

Representantskapet hadde ingen bemerkninger t i l komiteens in nstilling vedrorende okonomi.

Gruppenes vedtekter ble deretter diskutert I vedtektene for lndustribakerrigruppen ble spesielt paragraf 2 vedro rende medlemskap tatt opp Representantskapet anbefalte Industribakerigruppen å se litt'hærm ere på forskjellige ting i denne paragraf. Paragraf 9 vedtektsendringer og opplesning ble o gså foreslått endret noe

Vedtektene for Kondit ori og Finbaker igruppen ble diskutert på samme måte de samme kommentarene kom frem også til denne gruppes vedtekter

De to gruppevedtekter vi l bl i fremlagt p å representantskapsmote i 1982 for endelig godkjennelse

Ad sak 7.

Repr esentantskaps motet var enig i at Håndverksbrev i det ene fag bør gi rett til å produsere også i det andre fag Saken blir na fremmet ovenor ir,uustridepartementet. N år det gjaldt sporsmålet o m

so til hoyre tidligere formann i Landsforening og viseordforer i representantskapet baker og konditormester H aakon Hals

utdannelse av lærlinger ble det på representantskapsmote presisert at det forutsatte en faglig utdannet person i det fag hvor håndverksbrev ikke er tilstede

Denne gang er det Thor Jarle Eriksen fra venstre. Han s Olav Sorensen. Henning Harsvik og Ørvar Helgesen som gjor opp for seg i resepsjonen

Ad sak 8.

Rapporten fra Bredfakta ble referert av formannen i arbeidsutvalget konditormester Otto Geheb. Han presisrte at Brodfakta i tiden fremover har til hensikt å endre noe på arbeidsopplegget og den lokale aktivitet vil bli sterkere prioritert Han understreket derfor også at Brodfakta må onsker å ansette en egen konsulent som bare skal arbeide for Bredfakta Representantskapsmotet diskuterte rapporten og det arbeidet Bredfakta g jor og forskjellige anbefalinger ble fremfort

Med ryggen tilfra venstre rik Hauge. aare Albert Per Samson. Thorleif Falleth Roy Tellefsen. Ar v id Raaholdt. Det er sikkert lordagsfr, problemet som disuteres

ttantskapsmøte tober 1981

Fra venstre Åge Fredriksen. Helge Sakrrud. Olav Borresen Paul Hildonen Det er sikkert en morsom historie som fortelles

Ad sak 9.

Styrets forslag t il nytt reiseregulati v ble diskutert

Representantskapet var enig i forslaget som tar sikte på at ombudsmenn i forbindelse med moter komiteer representantskapsmoter og landsmoter skal få dekket reiseutgifter. hotellopphold med kr 200. - pr. natt og diett for tiden kr 125.- pr. dogn Reiseregulativet vil bli fremlagt til vedtak på kommende landsmote.

(0.25 ore / 0.40 ore på kneipbrod) er meget uheldige for bransjens brodvarer. Forbrukerne får det inntrykk al bred er en mindreverdig vare. det s loses med bred og mye går sannsynligvis til dyrefor noe kastes på soppeldynga Representantskapet anbefaler styret å ta denne sak opp med rette v edkommende Noen lovregler har vi ikke i dag som kan hindre denne uheldige utvikling

Under representantskapet ble det fra tid til annen nodvendig å strekke på benene. Vi ser Landsforeningens formann Roy Tellefsen. Thorleif Falleth og Per Samson i intens samtale

Representantskapsmote er ikke bare moter og diskusjoner. også hyggelige middager oppleves her ser v, deltagerne i representantskapet samlet til m,d-

Ad sak 10.

Lordagsbaking ble representantskapsmotets store sak Konklusjonen på debatten ble at representantskapsmotet anbefaler styret å ta opp forhandlinger 1g1en med LO om en oppmykning av lordagsfr1 reglene Representantskapet anbefaler at en på lordag skal kunne arbeide med den samme skala ansatte. som i dag 91elder for nattarbe1de Det ble likeledes anbefalt at enhver bedrift uansett storreise må kunne ha med seg minst en i produks1onen i tillegg til mester Landsforeningens styre vil ta denne sak opp under de kommende tarifforhandlinger i 1982. En eventuell lemping i gJeldende bestemmelser for lordagsfri kan trolig tidligst finne sted fra starten av ny tariff pr 1 5 1982 Representantskapsmotets anbefalinger får derfor ingen innvirkning på lordagsfri situasjonen brans1en i dag arbeider under Rabattsituasjonen og lavpris forholdene ble også kommentert Representantskaper mener at lavpriser som idag har forekommet enkelte steder i landet

Under representantskapsmotet deltok også et stor antall fruer. som representant for disse er utvalgt fruen til Thor Jarle Eriksen fru Kari Helen Eriksen Familien hadde med seg samtlige tre barn. og vi ser her den yngste Janne

At det er hyggelig for bakermestere å treffes viser dette bildet helt klart Hans Olav Sorensen. Trondelag og Henning Harsvik. Nordland har det meget hyggelig sammen.

• Konditor 1/82

ikke forundre om det er Kjell Thoen.

dag lordag kveld. I alt 20 bakermestere med fruer fra Haugesund og Omegnen Baker- og KonditormesterLaug deltok.

Like for representantskapet ble det avholdt en pressekonferanse. Vi ser fra hoyre representantskapets ordforer Ørvar Helgesen. videre Landsforeningens formann bakermester Roy Tellefsen og Journalister fra de lokale aviser Representantskapsmotet ble godt dekket i avisene

Ad sak 11.

Ingen saker var tatt opp av representantskapets medlemmer

Ad sak 12.

Under dette punktet hadde Thorleif Falleth ordet Han snakket om representantskapsmotet , 1982 og utesket representantanskapets syn på å starte representantskapsmotet i 1982 om kvelden en dag tidligere enn normalt Dette for å få bedre tid til motet.

Bakermester Magnus Larsen orienterte fra et mote han hadde del1att i vedrorende leveranse av bred til storhusholdninger Han nevnte bland! annet at storhusholdninger klager på at de ikke får det bred og den kvalitet de onsker fra bakerne

Representantskapsmotet ble avsluttet ved at ordfore~en takket deltagerne for aktiv og positiv innsats til beste for bakerog konditorbransjen.

SVEIN FLESLAND D direktør

Fra venstre Magnus Larsen KjellThoen.Jack Frudgård Svein Toshaug Kaffen smakte oyensynelig meget godt. Hvem som forteller den morsomme historien her er ikke fotografen sikker på. men det skal

Ditt bidrag

Spesielt for BK av Rolf Thune, Bjølsen Valsemølle.

Det er ditt bidrag vi venter på , og som mange kanskje vil glede seg over og naturligvis ikke mitt , som det ved trykkfeil sto i min siste artikkel om «gamle dager »

Ergrelse over en trykkfeil som kan gi uttrykk for forfengelighet , er også en form for forfengelighet så la oss likegodt gi oss forfengeligheten i vold og spørre'

Er du forfengelig?

Min far sa bestandig , «Jeg er redd for folk som ikke kan le av seg selv. » Velpersonlig er jeg veldig flink til å le av andre , men - i ensomhet kan jeg også le lenge og bittert over meg selv. I slike stunder er jeg sørgelig oppmerksom på at det er så meget jeg ikke kan - at det er så mange sprekker i utrustningen

Har du det på samme måte , vil jeg gjerne høre fra deg , for det eneste jeg er helt sikker på , er at vi kan lære av hverandre

Klekken-møte

Det var meget godt fremmøte under det faglige møtet Landsforeningen arrangerte på Klekken Turisthotell 14. og 15 november i år Omkring 50 bakerog konditormestere med fruer var møtt frem for å høre foredrag omkring : «holdninger til og adferdsmønster med hensyn til brød », en sluttrapport fra forbrukerundersøkelser gjennomført på vegne av Statens Kornforretning , Baker og Konditormesternes Landsforening og Statens Institutt for forbruksforskning

Norsk verdensmester fra Norge

Har du møtt ham / henne som kan alt om baking? Som tror det de ·gjør er eneste farbare veg Som bakerkonsulent har jeg besøkt de fleste bakerier fra Namsos og sørover , og jeg syntes det var noe å lære overalt, og når jeg nå etter ca. 35 år i faget har som oppdrag å provosere mel og bakemetoder for å finne grensene for yteevnen , oppdager jeg stadig noe jeg ikke visste før

Mange veier til Rom

Det er mange veier og måter å bake et godt brød på , men vet jeg hva jeg gjør og hvorfor , blander jeg sammen metodene , kunne jeg gjøre det bedre med det utstyr og de råvarer jeg har til disposisjon? Brød Kommunikasjon skal gå veier og på mine noe provoserende artikler har jeg fått mange positive henvendelser. Noen har vist frem sine spesi-

Videre ble det kåsert omkring kjededannelser i dagligvarehandelen , spesielt med tanke på bakeribedrifter og hva bakeribedriften bør gjøre for å møte denne utvikling. BKLF ' s økonomianalyse for i;egnskapsåret 1980 ble presentert av økonomisjef Harald Henriksen. Harald Henriksen er her avbildet , han er vel den som kjenner bakerbransjens økonomi aller best Gjennom årene 74 til 81 har han gjennomført i alt fire økonomianalyser. Han har nå tiltrådt ny stilling som økonomisjef i en bedrift i Oslo-området. Baker.Konditor takker Harald Henriksen for god innsats for bakerbransjen gjennom årene

albrød, noen har bedt om kritisk vurdering av sitt brødutvalg , noen har bedt om hjelp til forandring av oppskrifter og bakemetoder og det igjen har medført at jeg har fått tips som jeg har hatt stor glede av.

Det gjærer ...

Jleg vil slutte med en uttalelse og en utfordring

I Oslo og omegn som jeg nå har mest kontakt med , arbeides det aktivt med brødkvalitet , grovere kneipbrød (50 %) og spesialbrød med lang holdbarhet. Det er e n glede for meg å fortelle at det tidligere så utskjelte Oslo-brød nå stort sett har en meget god kvalitet. (Det er mellomleddet og kjøpevaner som eventuelt foringer kvaliteten. Se del 3 B.K.)

Utfordring

Hvordan står det til med landet forøvrig?

Følger dere med eller faller dere av?

Kjære tralleovnsbaker , har du kritisk bedømt ditt brød? (Det kreves mere av deg).

Har du jevn poring og «løft » på brødet? Eller utflytende brød med tett porinfJ nederst og store porer fra midten og opp? Det kan gjøres noe med det Nei , nå ble jeg for lang igjen!

Er det noen som har korte bakerhistorier - uttalelser eller gode råd så send dem til Brød Kommunikasjon.

Betraktninger om brød

I BK nr. 11 finnes adskillig stoff til eftertanke. Jeg festet meg ved artikkelen av Arnt Hals om Brødfakta og hjemmebakingen. Nei, man skal ikke undervurdere den. Kan hende er det ikke psykologisk klokt å antyde at husmødrene ikke forstår seg på baking? Dessuten, en mixmaster med utstyr til et par tusen kroner er en allsidig kjøkkenmaskin som mange finner er verd prisen. En husmor som er blitt fortrolig med gjærbakst finner fort frem til rutiner som gjør bakingen overkommelig. Drivkraften er ofte ønsket om et anderledes, og - ærlig talt - et bedre brød. Skal bakerne konkurrere må det være på kvalitet. Og det er ikke så lett!

Det er tre ting som kjennetegner de fleste oppskrifter på hjemmebakst:

Mer sammalt mel

Mer deigvæske

Lengre steketid

Alt sammen ting som bidrar til å gi brødet karakter. Og det har ofte ikke kjøpebrødet. Mye av det som selges er lite spennende I en mekanisert bedrift er det selvsagt bekvemt hvis man kan holde rasketider og steketider uforandret dagen igjennom. Og det går lettest med hvetedeiger Resultat: Husholdningsbrød som ligner loffen til forveksling , «kneippbrød» med 20-30 prosent

butikk en mandag, og tenkte at da måtte man da være sikret ferskt brød. Men det brødet som lå fremme - og det var ganske meget - så ikke slik ut. Kunne det ha ligget over fra fredag? Ingen opplysning. Jeg kjøpte ikke.

En husmor som baker selv og vet å bruke fryseren er alltid sikker på ferskt brød. Eller man kan gå i et bakeriutsalg og få det rett over disk. Ekspeditrisene vet gjerne noe om de brødsorter de selger. Det vet ikke kjøpmannen. For ham er brød en vare som alle andre. Begrepet brødkultur kjenner han ikke, selv om det kunne virke salgsfremmende.

Da det skulle bli slutt med lørdagsbakingen , var mestre og svenner mest opptatt av hvordan det best kunne gjennomføres. Kundenes interesser ble omtrent ikke nevnt. I min naivitet skrev jeg en artikkel om hva bakerne kunne gjøre for så vidt mulig å tjene kundenes ønsker , men da jeg så hvilken vei vinden blåste gikk den i papirkurven. Men nå ser det ut til at tanken er dukket opp igjen.

re tørt når det ligger, men det skulle i alle fall holde seg ferskt den dagen det leveres Til slutt en liten sannferdig historie: Hemsedølen Ole Jordheim dro til Los Angeles som femtenåring med to tomme hender. Da jeg besøkte ham i 1956 hadde han et bakeri med 200 biler Da han fikk høre om den norske lovgivning var kommentaren kort og godt: Hvorfor i helsike får ikke folk lov til å arbeide hvis de har lyst til det?

ARNE SCHULERUD

Næringsmiddeldagen 1982

sammalt , og andre varianter tilsvarende. Steketiden , hvor meget kan den kortes inn? Har man glemt at meget av aromaen dannes i skorpen?

Det kan være vanskelig å få tak i ferskt brød, det er fremdeles et ønske hos mange. Jeg gikk i en selvbetjeningsBaker • Konditor 1/82

Apropos , efter mitt skjønn må halvbakt brød som stekes ferdig senere ansees som ferskt. Under stekingen skjer to ting : Glutenet koagulerer , og stivelsen forklistrer. Begge deler binder brødkrummen og gjør den fast. Men stivelseklistret foreligger i en form som gjør krummen myk og elastisk , slik den er i ferskt brød. Denne tilstanden er ikke stabil, gradvis blir stivelseklistret mere hårdt og uelastisk , brødet blir gammelt. Hvis nu brødet varmes opp går stivelsen over i den opprinnelige myke tilstand, brødet har fått igjen sin ferskhet Brød som har to turer i ovnen taper noe mer vann enn det som stekes i ett strekk. Derfor blir det kanskje noe forte-

«Næringsmiddeldagen» ble arrangert for tredje gang i 1982. Bak arrangementet står en sammenslutning av 13 foreninger på ernærings- og næringsmiddelområdet som kalles Norsk Næringsmiddelforum. «Næringsmiddeldagen» ble awiklet tirsdag 19 januar på Skinnsenteret, Økern , Oslo. Tema var merking av matvarer. Begrunnelser, konsekvenser og ansvarsforhold ble belyst gjennom foredrag og holdbarhetsmerking ble debattert. Det var dessuten anledning til å møte lovgivende og kontrollerende myndigheter

«Næringsmiddeldagen» er ment å bli en årlig foreteelse, hvor mennesker som arbeider på ulike sektorer innen ernæring og næringsmidler. Informasjon om «Næringsmiddeldagen» skulle derfor være av stor interesse for lesere av fagtidsskrifter innen områdene ernæring og næringsmiddelteknologi/forskning.

(f:MN) ,,Donut Robot"/,

er smultringmaskinen for alle formål!

Eneforhandler i Norge :

LUNDCHOINI IAKEIIAGENTUI AIS

Stålfjæra 12, Oslo 9 - Tlf (02) 16 08 30

Vi benytter anledningen til å ønske alle våre gode kunder _og forbindelser Et riktig Godt Nyttår! Samtidig takker vi for godt samarbeide i året som gikk!

3.20 0410 3.20 0-410 [

KWIK LOK FORt\~OST UNITE:D BAKERY EQUlt=>MENT

Årsmøte i landsforeningens Konditorgruppe

Konditor

Landsforeningens Konditorgruppe hadde årsmote onsdag 4 november 1981 Motet ble arrangert i Mollesentralen Under årsmotet ble de vanlige postene som beretning regnskap o g valg gJennomfort Styret i Konditor - gruppen fikk folgende sammensetning : Formann Konditormester Helge Skarrud. Lillestrom.

1 styremedlem Disponent Karl Petter Nordby Oslo.

2. styremedlem Konditormester Ole Erichsen. Trondheim

3. styremedlem Konditormester Victor Nyddegger Bergen

4. styremedlem Konditormester Chr Halvorsen Sarpsborg

5. styremedlem Konditormester Tore Sam Berg Grimstad

Under motet orienterte Konditormester Hans Sickel omkring videregående kurs I for konditortaget og likeledes omkring forslag til ny opplæringsplan og instruks for provenemdene Referat fra BKLF s representantskapsmote i 1981 ble gjennomgått og likeledes ble håndverksbrev i baker og konditortaget - rett til å arbeide i begge fag diskutert Ko nditorgruppen var enig i at håndverksbrev i det ene fag bor gi rett til å produsere også i det andre fag BKLF ' s forslag til nytt reise r egulativ ble diskutert og likeledes var lordagsbaking og rabattsituasjonen omtalt Etter årsmotet var konditorgruppens medlemmer Mollesentralens gjester Mollesentralen viste butikkutstyr i sitt showrom og enkel blotkakepynting Vertskapet avsluttet med en deilig middag

SVEIN FLESLAND

Konditormester Raa Olsen demonstrerte enkel blotkakepynting Vi ser konditormestere som folger oppmerksomt med i hans demonstrasjon.

Verdenskongress cereal og brød

«Cereals 82 : Bread and Peace for All Nations» er mottoet for den 7. verdenskongress for cereal og brød som skal avvikles i Praha i dagene 28 juni til 2. juli 1982

Ti utvalgte emner vil dekke alle aspekter vedrorende forskning , produksjon prosesser. utnyttelse. forbruk av cereal produkter Man vil bl.a ta for seg korns arveegenskaper. lagringsproblematikken, møllesituasjonen og ikke minst fremtidige utviklingsveier når det gjelder cereal vitenskap. teknologi og ernæring

Foruten et omfattende faglig pr o gram er det også lagt inn ekskursioner til to velrennomerte molle- og bakeribedrifter

Vi beklager

I BK nummer 11 er vi kommet i skade for å bruke en del uheldige ord og uttrykket i innlegget «Nå er Jeg sint». Det var redaktørens «hale» som vakte en rekke berettigede reaksjoner. Vi skal ikke gå i detalj for å unngå ytterligere irritasjon , men vi beklager uforbeholdent redaktørens «hale» og lover at slikt ikke skal gjenta seg.

ROLF KRISTIANSEN

Rapport fra LYSITAN-

KURS v/ Jydsk Tekno-

logisk Institutt

Ørvar og undertegnede hadde påmeldt oss til kurs ved JTI , Lysitankurs i rugbrødsbaking JTl's lokaler ligger i Århus og vi skulle bo på Teknologkollegiet hvor vi ankom med bange anelser Overnatting og mat var betalt i kursavgiften , men vi som kom før tiden-skulle overnatte en ekstra natt og prisen på dette var Dkr 75 , - (ca. 65 , - Nkr.). Hva slags overnatting får en for et slikt beløp?

Våre bange anelser ble gjort ettertrykkelig til skamme. Enkeltrom med dusj / wc i skjønneste orden. Navneskilt på døren , nøkler fremlagt, folk tilstede ORDEN Når man så tar med at det for korridoren var tekjøkken disponibelt , oppholdsrom og TV-stue og bakeriet rett over gaten , kunne vi da forlange noe mere?

Selve kurset startet mandag kl. 10 , og frem til lunch gjennomgikk man den teoretiske delen av rugbrødsbaking Og rugbrød i denne forbindelse var alt brød hvor det bare var antydning til rug med i oppskriften , altså ikke bare det mørke , sure danske rugbrødet. Grupper på 4 konstruerte ved hjelp av et spesielt skjema ulike brødsorter som de skulle prøvebake Etterhvert som problemer eller interessante spørsmål dukket opp ble de fremlagt i plenum. Resten av dagen gikk med til å bake de konstruerte oppskrifter

Under truselen om vekking med en bøtte kaldt vann var alle på plass morgenen etter kl. 8 Vår strenge , men dyktige lærer Hans Owe Beisen tok da for seg brødene fra dagen før , kritiserte , roste,

gav råd og diskuterte Alt i plenum. Boisen hadde selv under overoppsyn av oss elevene laget en prøveserie mørke rugbrød for å demonstrere virkningen av syretilsetning Tydelighere kunne det ikke gjøres.

Deretter gikk gruppene (og enkeltpersoner) i gang med nye brød eller forbedring av gårdagens resepter I en slik sekvens blir det mye fagprat, demonstrasjoner av egne spesialiteter og utveksling av erfaringer Og alt kan øyeblikkelig utprøves i praksis Så ble det da også bakt alt fra rundstykker (uten rug) til det mørkeste 100 % rugbrød En del typer ble sågar bakt flere ganger

HVETE· MEL

Vi to nordmenn var nok noe uvant med de danske meltypene. F eks. var rugmel av 85/15 typen ukjent , liksom sammalt hvete. Heller ikke hveteheikorn var vanlig vare Derimot hadde man rent

<<3 i en>> under brøduke

En åpen plastpose som inneholdt tre brød : heikorn , grovbrød og klibrød ble solgt til kr. 10 , - under brøduken Dette var et spesialtilbud fra våre bakerleverandører i begynnelsen av oktober. Tilbudet ble meget godt mottatt av kundene

Dette forteller kjøpmann Odd Mellegaard i Askim til Norges Kjøbmannsblad. Selv har han en forholdsvis liten nærbutikk på Trøgstadveien der dette brødtilbudet faktisk ble en større suksess

enn kjøpmannen hadde ventet. Han forteller:

- Jeg hadde vel ventet at mitt øvrige brødsalg skulle gått tilsvarende ned. Men merkelig nok. Faktisk solgte vi tilnærmelsesvis samme mengde av de «vanlige» brødene Personlig synes jeg dette var et fint tiltak fra bakernes side for å sette søkelyset på de grove brødsortene. Vi benyttet også endel plakatmateriell som appellerer til å spise mer grovt brød.

B·K rapport

rug,sigte , sammalt rug fin med noe av skallpartiklene fjernet , rugfullkorn, skåret rug, knækket rug , valset rug og grovt rugmel. Uvant for oss var også diskusjo n en om hvordan årets rughøst ville virke inn på bakeresultatet og hvilke mengder syre som skulle tilsettes årets me l.

Spesielt var vel også den store interesse de danske bakerne viste når det gjaldt baking med linfrø , sesamfrø, solsikkekjerner osv Mange nye brødtyper oppstod som følge av dette.

Ved dagens slutt hadde vi bakt oss gjennom et utall brødtyper og det var med stor spenning vi neste dag holdt standrett over brødene. Her vanket alt fra regelrett kjeft til skamros. Alt i en gemyttlig tone vel og merke. Kommentarer til brødene ble påført reseptskjemaet og dette ble samlet inn for kopiering og utsendelse til kursdeltagerne Tro ikke at bedømmelsen foregikk anonymt. Nei , her måtte man pent stå frem og vedkjenne seg sine produkter , og nåde den som ikke hadde kalkulert råvareprisen Vår utmerkede lærer oppsummerte våre prests-asjoner slik : «Aldri har det på Lys itankursus blitt bakt så meget dårlig brød. Aldri har det heller vært en gruppe her som har holdt så meget sammen og snakket så meget fag » Det er av å feile man lærer, vi trøstet oss med det. Reidar Helgesen D

Synes du slike salgstiltak hjelper på brødomsetningen?

Ja , i korte blaff. Men det er ingen tvil om at kundene har begynt å få øynene opp for bruk av mer grovt brød i det hele tatt. Vi selger praktisk talt ikke loff lenger her i butikken!

Eva

THER-FA selger Fremo over hele Norge. Fremo er dansk håndverk på sitt beste. De lager alt fra komplette butikker, serverings-konditorier, til enkle detaljer som hyller , brødkurver etc.

Bildet viser et Fremo serverings-konditori på Kondis i Fokus i Malmø.

På Kondis i Fokus, Malmø 13.-16. okt. 1981 var det en stor og meget godt besøkt Fremo stand. Her ser du et eksempel på en nordisk bakerbutikk i furu

Ring eller skriv til THER-FA og få mer informasjon hvordan du skal få en triveligere butikk for deg og din betjening, og ikke minst øket omsetning

EDB i varehandelen

Noen linjer om hvordan EDB vil påvirke industribedriftene. Artikkelen er skrevet av konsulent Øivind Sten Rørvik, Kjøttbransjens Servicekontor og har tidligere stått i bladet Kjøttbransjen. Rørvik var tilstede for spesielt å kartlegge hvilken konsekvens utvidet bruk av EDB i dagligvarehandelen vil ha for kjøttbransjen. Vi er fullstendig klar over at denne bransjen avgjort ikke er det samme som bakerog konditor-bransjen, men artikkelen inneholder etter vår oppfatning også en rekke momenter med relevans for dette blads lesere. For ikke å komme i skade for å gjengi feilaktige opplysninger har vi bestemt oss for å gjengi artikkelen i sin helhet. Vi er dessuten meget takknemlige hvis noen av våre lesere vil sende oss noen ord med synspunkter på EDB i baker og konditor-bransjen. Artikkelen har kanskje størst interesse for dem som også driver utsalg i tilknytning til bakerivirksomhet.

Erfaringene fra den første «databutikken» viser klare fordeler for flere parter: For detaljisten: Bedre styring av assortementet (høyere bruttofortjeneste) , mindre svinn , en mer bevisst tilbudsprofil.

For de ansatte: Lettere arbeidssituasjon ved registrering av varene , bedre tid til kundeservice, tryggere registrering.

For forbruker: Riktigere prisregistrering på varene, bedre kvittering, oversikt over kjøpte varer mindre ventetid og registrering i kassa

Disse fordelene betinger imidlertid to forhold:

1) Merking av varene etter et strekkodesystem.

2) Sp-esielt registreringsutstyr i kassadisken.

Hva har dette med produsenten å gjøre

Forholdene med varierende vekt på produktene og hyppige prisendringer gjør situasjonen spesiell, og det finnes tre alternative EAN-varianter å velge mellom:

1. EAN-koden kan inneholde varens vekt. Utregning av prisen vil da skje hos detaljisten ved at kiloprisen hentes fram fra dataanlegget og multipliseres med vekten.

2. EAl\1-koden kan inneholde varens pris (vekt x kilopris). I dette tilfellet er det produsenten som bestemmer prisen.

Det nylig avholdte seminar om EDB varehandelen har fått bred dekning i Norges Kjøpmannsblad. Undertegnede var imidlertid tilstede for spesielt å kartlegge hvilken konsekvens utvidet bruk av EDB i dagligvarehandelen vil ha for kjøttbransjen.

Hittil er kun en «fremtidsbutikk» dukket opp. Leangen Stormarked i Trondheim er Norges første dagligvareforretning som har satset på EDB i styringen av varestrømmen Dette systemet er detaljert beskrevet i NK nr. 38 i år, og jeg vil derfor kun i korte trekk gi en skisse av systemet.

Utgangspunktet er at hver produkt tildeles et eget varenummer. I kassadisken registreres dette varenummeret, og prisen hentes automatisk fram fra dataanlegget. Hver eneste solgt vare blir således registrert på dataanlegget. Dermed blir det mulig å beregne daglige trafikkanalyser , kassarapporter , varegruppeanalyser og bruttofortjenesteopplysninger. Disse rapportene benyttes til aktivt å påvirke sortimentet og kalkuleringsmønstre samt valg av tilbudsvarene.

Som nevnt i forrige avsnitt krever et EDB-system i dagligvarehandelen at man foretar en varekoding. Hittil har varekodemerking foregått i egen regi , men på europeisk basis arbeides det intenst for å oppnå en standardisering. EAN-koden (Europeen Articel Number) er nå ferdig utviklet , og ass. dir. Paul Eilertsen i Norges Kolonial og Landhandelforbund mener at 1982 vil bli et gjennombruddsår for kodemerkingen i Norge. EAN-symbolet kommer til å bli kjernen i hele EDButviklingen for dagligvarehandelen Det paradoksale er imidlertid at investering i EDB-utstyr for detaljsten i de fleste tilfeller først vil bli lønnsomt når en betydelig del av varesortimentet er kodemerket (anslagsvis 80 %). På det nåværende tidspunkt er det kun et fåtall norske produsenter som koder sine produkter Men dette kommer jo nettopp av at bare en dagligvareforretning har investert EDB-utstyr som kan benytte denne vareR'Oden.

Dermed er man kommet i den situasjonen at det er produsentene som må gi startimpulsen til denne utviklingen selv om det er de som har de færreste fordelene av den. Imidlertid tror jeg at konkurransesituasjonen vil presse fram denne utviklingen. (I denne forbindelse kan det nevnes at bondesamvirket var representert med 5 personer på konferansen).

3. EAl\1-koden kan inneholde varens identifikasjonsnummer. Enkelte varer kan standardiseres med hensyn på vekt og prisen på pakningene kan legges inn på detaljistens dataanlegg. Inntil nylig er pkt. 1 anbefalt i Norge, men etterhvert er man kommet til at pkt. 2 løser problemene bedre. Imidlertid er pkt. 3 beste løsning dersom det lar seg gjennomføre i praksis.

Og den har vist seg å være mulig Grilstad Fabrikker A/S er nemlig pioner på dette området ved å være første kjøttvarebedrift med EAN-merking av sine produkter , og deres produkter er av en slik art at standardvekten på pakningene har vært gjennomført Men det er få industribedrifter som er i denne heldige situasjon, og de fleste bør nok forberede seg på variant 3 ovenfor.

Konklusjonen på konferansen må tolkes dit hen at utviklingen forventes å skyte fart de nærmeste årene. Produsenten,e kan like gjerne først som sist starte planlegging av EAN-kodifisering av sine varer. De produsentene som er tidlig ute vil ha et konkurransemessig fortrin n framfor andre, mens de produsentenie som er sent ute vil få en konkurransemessig ulempe ved ikke å ha EAN-merket sine varer.

Hva gjør Statens Kornforretning?

Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:

Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser , og betaler trygd for korn som brukes på gårdene.

Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet

Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet.

Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor.

Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet.

4 krokers-system enkelt system

Opp-hengssystemene for blokkede plastposer holder orden på posene! Letter ekspederingen!

AROMAER OG E:SSENSER

Pastaer i ren naturvare. Alle typer essenser av toppkvalitet.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLIER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

Felles nordisk om Il

vårt daglige kosthold

Et delvis nytt tallmateriale ligger til grunn for de nye anbefalingene for sammensetning av kostholdet som Statens ernæringsråd nå har gitt ut. Her anbefales det bl.a. en daglig tilførsel av vitamin C på 60 mg, og voksne kvinner anbefales å få tilført 12-18 mg jern daglig ·gjennom kosten. Videre blir det lagt stor vekt på å gi råd om et balansert forhold mellom innholdet av protein, fett og karbohydrat i kosten.

De nye anbefalingene er resultat av et felles nordisk arbeid med deltakere fra Danmark , Finland , Norge og Sverige , og de tar utgangspunkt i dagens kosthold og ernæringssituasjonen i de nordiske land Norges representant i arbeidsgruppen har vært Marit Eggen Øgrim ved Avdeling for kostholdsforskning, Universitetet i Oslo.

Disse anbefalingene gjelder for grupper av friske mennesker med vanlig fysisk aktivitet. Når det gjelder kosthold for spesielle grupper , holder Ernæringsrådet for tiden på med å utarbeide anbefalinger for vanl ig sykehuskost og for pasienter med spesielle sykdommer

Mangelsykdommer som før var et alvorl ig helseproblem , er med visse unntak nærmest utryddet i dagens Norge De viktigste helseproblemene i Nor-

viser kostholdsundersøkelser at ca 40 prosent av energien i kosten kommer fra fett , mens anbefalingene sier at fettandelen bør være under 35 prosent.

Planlegging av kosthold

Det er ikke meningen at hver enkelt nå skal gå hjem og beregne sitt eget kosthold i forhold ti l anbefalingene, men som en rettesnor kan de være et nyttig vurderingsgrunnlag også i privathusholdningene Anbefalingene skal brukes ved planlegging av kosthold for grupper av friske mennesker i f.eks. internater, militærforlegninger og andre typer storhusholdninger. Anbefalingene vil da gi grunnlag for et kosthold som:

som en del av grunnlaget for ernæringspolitiske avgjørelser , f eks om ønskelig forbruk av forskjellige matvarer og om regler for tilsetting av næringsstoffer til matvarer. De vil også bli brukt i undervisning om kosthold og ernæring.

Ernæringspolitikk er helsepolitikk

Anbefalingene er publisert i en ny stortingsmelding om oppfølging av norsk ernæringspolitikk (nr 11 , 1981-82) Denne ble lagt fram for Statsråd i sommer, men den er ikke behandlet i Stortinget ennå. Her blir det slått fast at ernæringspolitikken er en viktig del av helsepolitikken , og at ernæringspolitiske hensyn også bør trekkes inn i andre departementers arbeid , f.eks. i forbindelse med pris- , handels- eller fiskeripolitikk.

ge i dag som har sammenheng med kostholdet, er tannråte , overvekt , hjertekarsykdommer , forstoppelse og visse former for tarmsykdommer Et kosthold med mindre fett og mer stivelse vil kunne redusere disse sykdommene. I dag

Baker • Konditor 1/82

Tilfredsstiller grunnleggende fysiologiske behov i forbindelse med vekst og funksjon.

Gir forutsetninger for god helse og minsker risikoen for sykdommer som kan ha sammenheng med kosthold og ernæring.

Anbefalingene vil dessuten bli brukt

Anbefalingene for den ernæringsmessige sammensetningen av kostholdet er en del av det grunnlaget den norske ernæringspolitikken bygger på. Når vi omsetter disse anbefalingene til praktisk kosthold, betyr det bl.a. at vi må spise mindre fettrike matvarer som smør og margarin, kjøttvarer og fete melkeprodukter , og i stedet spise mer grovt brød , poteter , frukt og grønnsaker, fisk og magre melkeprodukter. Da vil vi både senke fettinnholdet i kosten og øke innholdet av jern, vitaminer og fiber. Vi vil få en generell forbedring av kostholdet som på lengre sikt kan ha en positiv innvirkning på befolkningens helse\iistand

Et brødproblem i 1931

Tidene skifter, men enkelte ting synes stadig å gå igjen. Også i våre dager snakker vi mye om brød, men det har man også viet stor oppmerksomhet i tidligere tider. Derfor, som en kuriositet, bringer vi her en artikkel fra Norsk Bakertidende - årgang 1931. Artikkelen sto opprinnelig i det tilsvarende danske bransjeblad og tar således for seg forhold som muligens var og er noe annerledes enn det vi har her i landet. Likevel, vi synes artikkelen gir et artig tilbakeblikk.

Hvorfor spises der mindre brød?

Et italiensk bidrag til belysning av spørsmålet.

I det italienske bakerblad «La Panificazione» (Brødbakningen), som hver uke utgår fra Milano , finnes i et av de siste numre en interessant artikkel av redaktøren, ingeniør Arna/do Luraschi, om det over hele verden meget diskuterte spørsmål om, hvorfor brødspisningen mellem folk tar av år for år. - Redaktør Luraschi er den italienske bakerstands fornemste representant og medlem av det fascistiske råd for økonomi. Hans ord høres derfor med interesse, ikke bare i hans hjemland, men også i andre civiliserte land, hvortil «La Panificazione» sendes og leses

• Luraschis innlegg lyder således: «Den fryktelige mangel på levnetsmidler under Verdenskrigen og i de første år efter bragte alt frem på markedet som bare var spiselig og fordøielig for menneskene. Ved den gradvise tilbakevenden til normale tilstande synes det, som om det tidligere grunnlag for en ernæring er blitt forrykket, hvilket av de fleste er blitt utlagt som en reaksjon mot «Krigskosten». Menneskene søkte etter de dårlige retter å ta revanche ved å nyte en bedre kost, men i denne jagen etter noget ny1t og nærende tok man ikke tilstrekkelig notis av brødets næringsverdi. Å spise brød blev betraktet som et ringe menneskelig forlangende, hvad føde angikk

• pa de normale tilstande fra før krigen var inntrått mellem landene med hensyn til vareutveksling , kunde kjøbmennene igjen fylle deres vinduer med en mengde spiselige ting , som det under den store verdenskatastrofe hadde vært umulig å skaffe kjøperne - selv mot rikelig betaling. Således kunde nu igjen den enkelte kjøpe levnetsmidler, som han ønsket

det, han satte mest pris på eller fant for godt.

• På denne måte skjedde der en forandring i valget av næringsmidler rundt omkring hos de europeiske folk. Man hadde fått avsky for det dårlige brød i krigstiden. Nu så man med forakt ned på det gode brød, som blev fallbudt, og man vraket det som hovednæringsmiddel og overså ganske, at brødet som menneskelig fødemiddel er av stor verdi ved dets rike vitaniminnhold.

• Man skulde ha trodd, at dette publikums syn kun var forbigående, og at brødet igjen - som før krigen - vilde bli et skattet hovednæringsmiddel. Men dette skjedde ikke. Folk spiste nok brød, men de krevet ved siden herav en mengde andre spiser. Man har diskutert hvorfor dette fenomen inntraff Jeg tror å ha gitt forklaringen i det foregående Nu diskuterer man ivrig overalt hvorfor fenomenet vedvarer , og i denne diskusjon hører man mange forskjellige meninger fremsatt. Men en ting står fast, at nytelsen av brød og bakverk av hvete, både ifølge statistikken og personlige erfaringer fra bakerne, er gått merkbart tilbake og det over hele verden

Dette fenomen må stå i forbindelse med de forandrede sociale forhold rundt omkring i andene etter Verdenskrigen. Etter denne er 8-timersdagen blitt innført mange steder, og følgen herav er at arbeideren noget tidligere enn før kan nå sitt hjem etter dagens slit. Dette forhold har endret arbeiderens spisetider og dermed hans valg av mat. Da han hadde den lengere arbeidsdag , måtte han nødvendigvis avstå fra å få varme retter innen han nådde hjem om aftenen. - På arbeidsplassene spiste han derfor mest brød, som var den letteste kost for ham å ha med hjemmefra. Med 8-timersdagen kan han under arbeidet nøies med et mindre kvantum brød, men han vil ha varm mat i den tid , han tilbringer i familiens skjød.

Dessuten kommer ennvidere den kjensgjerning, at det legemlige arbeide i mange fabrikker og på mange arbeidsplasser er blitt lettere for de arbeidende, takket være nutidens maskiner. Som følge herav har arbeideren heller ikke den samme appetit som før og - der spises mindre, navnlige av brød. Hertil kommer så endelig moten, som ubetinget forlanger den slanke figur , «den rette linje». Og det ikke alene hos damene , hvorav

mange nærer likefrem redsel for hvetebrød av hensyn til bevarelsen eller opnåelsen av «linjen», men også mennene er godt med. Det er ikke lenger «fint» å vEere svær. Så skal man heller la være å spise så meget! Vår tids sportsideal er den slanke mann, og videnskapen støtte,r for så vidt dette idealmenneske, som den stadig gjør propaganda for, hvorled13s og av hvor lite et nutidsmenneske kan leve i motsetning til «fylleriet» i tidli~Jere tider

Før verdenskrigen regnet man gjerne med at et menneske for å leve skulde ha et visst antall kalorier pr. dag i form av mering , og så sa man at vedkommende fikk tilstrekkelig føde. Denne bestod da overveiende av brød, men etter krigen preket videnskapen om, at det er meget sundere å erstatte dette med frukt og grønnsaker. - Derved fåes også de nødvendige kalorier! Så snart videnskapen sier god for denne nye sammensetning av den menneskelige ernæring, utnyttes det straks av smarte forretningsfolk. Over hele den civiliserte vmden går et skrik: Spis frukt, spis grønnsaker! Importen tiltar , bananvogner på næsten hvert et gatehjørne, mens brødforbruket gradvis, næsten sikkeirt synker år for år. Og andre næringspreparater til erstatning for brødet dukker op fra driftige fabrikanter , og der gjøres stor reklame for disse, alt på bekostning av den sundeste og mest vitaminrike føde: brødet.

11 Selv om bakerne fra begyndelsen hadde tatt kampen op med de nye næringsmidler, vilde det neppe ha nyttet i skrift Folk vil nu engang prøve å spise noget nirtt, og først når det nye er funnet for «l,ett», går man tilbake til det gamle og kjente. Derfor skal man dog ingen falske forestillinger gjøre sig med hensyn til forøkelse av brødforbruket i den nærmeste fremtid Den eneste virkningsfulle reiklame som brødfabrikanter og bakere kan gjøre, er å fremstille det beste brød av det beste mel. En sådan vare vil alltid finne et publikum blandt de arbeidende d13ler av befolkningen, som merker, at her er et produkt der gir krefter til dag13ns slit.

li Kanskje når vi bakere ikke å erobre alt «det tapte land•'. tilbake, men så visst som det er, at de arbeidende medlemmer av en stat er de fleste, så visst er dt3t også, at disse i all fremtid vil spise brød og vite å skatte det som det billigste og mest nærende av alle de næringsmidler, der fremstilles. Derfor må ingtm italiensk baker tape motet, fordi han i de siste år har sett brødforbruket falle Gjør ditt beste ved fremstillingen, så vil brødet alltid hevde sin stilling!» («Dansk Bager- og Konditortidende»)

Baker • Konditor 1/82

Telemark Baker- og Konditormester Sammenslutning hadde ekstraordinært årsmøte i Bø Hotel, Telemark i slutten av oktober 1981 Oppslutningen om årsmøtet var meget god , og humøret var på topp. Under årsmøtet var denne gang invitert formannen i Vestfold Baker - og Konditorsammenslutning konditormester Per Schrøder Jensen som gjest. De to områdesammenslutninger skal gjennomføre et fellesmøte i Rauland Turisthotell i slutten av januar 1982. Konditormester Gunnar Landvik ble gjenvalgt som formann i Telemark Sammenslutning.

UnderVestlandske Bakerforbundsårsmøte høsten 1981 var adm dir Pål Kraby Norsk Arbeidsgiverforening til stede som foredragsholder. Vi ser ham her under årsmøtets middag , hvor han i velvalgte ordelag hilser Vestlandske Bakermestere med fruer Til venstre på bildet ser vi fru Magnussen.

Under Vestlandske Bakerforbunds årsmøte var også landsforeningens formann bakermester Roy Tellefsen med Randi til stede. Til høyre for Randi Tellefsen ser vi Vestlandske Bakerforbunds formann b~ermester Kjell Sinnerud, Bømlo

Bakere og konditormestre samlet til møte i Harstad B·K

Lordag kveld 21 nov. var 18 bakerog konditormestre fra Ballangen , Narvik , Evenskjer Harstad, Borkenes Lodingen. Sortland , Stokmarknes. Myre, Melbu og Andenes samlet til generalforsamling på Viking Nordic i Harstad.

Formannen i BKLF (Baker og Konditorenes Landsforening). Roy Tellefsen (Kragero) , var til stede og redegjorde for emner innen faget. »Brodfakta» var representert med Reidar Helgesen (Trondheim). Asbjørn Hansen og Kåre Tveit fra Tromsø klarla

lover og retningslinjer fra No - Ba - Ko (bakerforeningen for Nordland Troms og Finnmark)

Grunnen til den store representasjonen fra fylkesgrenseområdet var at lauget inkluderte dette distrikt tidligere i måneden Da ble det også valgt nytt styre i »Harstad og omegn bakerog konditormesterlaug». Ivan Andreassen , Harstad , ønsket å gå av som formann, og i stedet ble valgt Ole Blomsø, Harstad De øvrige styremedlemmene er : Alf Næss (Narvik) , Stein ' Magnussen (Melbu) , Rupert Som-

merness (Lødingen), Børge Bang (Sortland) og varamennene Bjorn Olsen (Evenskjer) og Kyrre Nymoen (Myre).

Det nuværende lauget er nytt. men allerede i 40-årene ble Harstad-lauget for bakere startet Fremdeles er oppgaven for lauget å gjøre arbeidsforholdene for deltakerne bedre.

Bakere i Nord-Norge er underpriviligert sydnorske kolleger på mange felt. det koster flere tusen kroner å sende en svenn fra Nord-Norge for å delta på kortkurser som bare holdes sydpå

rapport

Lauget vil arbeide for å legge slike kurstilbud i Nord-Norge. Videre vil det arbeide med råstoffleverandorene for å bedre innkjøpsvilkårene og foreta avtaler. Den nye formannen i lauget , Ole Blomsø forsikrer at de ikke skal monopolisere bakervarene.

Vi -gratulerer!

''Børsen''

Lesernes marked

e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25 i måned før utgivelse.

• Husk adresse , kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Gunnar Gudesen , Se ll e bak , fyllte 50 år 4 j anuar Baker & Konditor bringer med dette en noe forsinket gebursdagshilsen.

350 finer kasser m/b,eslag svært rimelig til salgs.

Størrelse 40 x 60 x 8 kr 10 , - pr. stk.

Størrelse 40 x 60 x 1 1 kr. 12 , - pr stk

Kassene er stabelbare

Henvendelse : Hardainger Bakeri og Konditori A/S

5600 Nordheimsund Tlf .: (0:55) 51 766

BAKERI ØNSKES KJØPT

Yngre , arbeidssam baker med alle papir og med kapital vil kjøpe igang-værende bakeri.

Bakeriet må ha : 1) e,gne lokale på i alt 60 meter - eller 2) byggeklar tomt på minst 60-80 m. - eller 3) mulighet for å få kjøpe na1udsynt tilleggs-grunn , dersom egen tomt er mindre enn oppgitte mål.

Ønsket beligghenhet: et eller anna sted i Sør-Norge, helst ved eller i en større by Alle svar blir handsama fortrulig

Bill mrk.: BK 1/82-1

FLØTEAUTOMATER I SÆRKLASSE

LEDER KONDITORI

Vi søker ny leder til vårt konditori.

Vanlig arbeidst id og lørdagsfri.

Gode arbeidsforhold. Lønn etter avtale.

Henvendelse: A. Hansens Bakeri A/S Bogstadvn 54 OSL03

Tlf: (02) 46 16 13

JETWIP CDL ECOWIPC LAB

m/kjøling m/kjøling u/kjøling

Postboks 132 , 6030 Langevåg (Ålesund)

Telefoner: (071) 48 557 - 48 930

FØLGENDE KONDITORIUTSTYR TIL SALGS

(Tysk innredning)

stk. Kakedisk (lengde 3,70. Bredde 90 + veskehylle høyde 1,20)

1 stk Kakekjøledisk (lengde 3 ,70 Bredde 90 + veskehylle høyde 1,20)

2 stk. Bakdisker + hyller m / veggfliser. (Hele vegger ) Lengde 4 m.

7 stk. lamper i keramikk

1 stk hjørnedisk

1 stk varmeskap + Kurver til bakerverk

1 stk lsreol.

Hurtig avgjørelse.

• Henvendelse : Tove Jensen, Helge Hauer A/S 1920 SØRUMSAND Tlf.: (02) 72 70 85

SPIRAL-ELTEMASKINER

• Solid, kraftig konstruksjon -driftssikker

• Fremragende elte-egenskaper- meget godt egnet for våre deiger.

• Automatisk arbeidstorløp. 2 hastigheter, 2 dreieretninger for grytene.

Kjør gryten inn. Still inn de ønskede eltetider. Trykk på knappen, gryten låses, eltehodet senker seg, kjører gjennom det innstilte elteprogrammet, eltehodet hever seg og gryten løsgjøres- automatisk- klar til å kjøres ut av maskinen.

• Elter selv meget små deiger.

• Ekstra solid elteverktøy og gryter i rustfritt stål .

• Moderne design - lett renhold og vedlikehold. Lokk med inspeksjonsluke som h i ndrer melstøv.

• Mange størrelser med og uten utkjørbare gryter.

• MEGET GUNSTIGE PRISERKVALITET TIL RIKTIG PRIS

• Priseksempel: SM300 (300 kg deig) m/ rustfri gryte kr 80 930 , - extra gryte kr. 13 460 ,hev- og tippanordning kr. 34.080 , -

• Vi har nå en lang rekke maskiner i drift her i landet, og flere blir installert i nærmeste fremtid.

• Kort leveringstid.

Eneforhandl er for No rg e

VI ER MER ENN SAMARBEIDSPARTNERE

PÅ PAPIRET.

Fra januar 1981 samarbeider tre av landets ledende papirfabrikker om salg og distribusjon til storforbrukere

Stedlige grossister omsetter vareutvalget som bl.a består av:

Toalettpapir

Små og store ruller

Papirhåndklær

Falsede i ark og nettforsterket papir

i systemet «Rull til Rull»

Pussepapir

I ark og ruller

Centerruller

Uttrekk fra rullens senter

Sykepleieartikler

Legebenkpapir og pussbekken

Engangsservise

Tallerkner, bestikk, kopper, beger og glass

Servietter/Brikker

Assorterte farger. Kan også leveres med reklametrykk.

Duker

Papirduker med damaskpreg

Vennlig hilsen

A/S Union (Union Co ), Drammen A/S Skjærdalens Brug, Tyristrand A/S Granfas Brug, Ltd., Stabekk

A.s. Papirprodukter

Papirvarer for storforbrukere

Postboks 2181 Strømsø 3001 DRAMMEN Tlf : (03) 83 25 95

Du kan forlange meget av en 2E-melsilo !

Vektene leveres som skyveloddsvekt , viserhodevekt eller elektronisk vekt i størrelser fra 60-350 kg Større vekter kan også leveres

Til anleggene kan også leveres melpåslag (sekketømmere) for 50 og 90 kg sekker.

Til melpåslaget kan leveres roterende filter og melavsugning som ekstrautstyr.

2E-siloer leveres som runde ute- og innesiloer eller firkantede inne-siloer , og med hengende vekt over eltekar

Alle 2E-siloer er utstyrt med et spesielt konstruert fluidiseringsapparat, og selvtømmende filtre. Det dannes ingen melpropper, og melet er alltid luftet. Utesiloen trenger ingen innbygging og tåler temperaturer fra + 30 ° C til + 30 ° C uten kondensering

Siloene leveres i størrelser fra 2,2-50 tonn

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data.

BAKERI TEKNIKK

E, FRIID · OLSEN

STOKKEDALEN 17 A - 5064 STRAUMSGREND

TIF (05)267255