Baker & Konditor 1. utg. 1979, 78. Årgang

Hvordan blir

mel til?

Sammalt mel får en ved å knuse hele korn!

Siktet mel får en ved å sikte kliet vekk fra melkjernen!

Det kan lages et utall av meltyper , men en kan skille mellom to hovedgrupper , nemlig sammalt mel og siktet mel.

Sammalt mel lages ved å knuse hele kornet , og det inneholder således både skall , kime og melkjerne Sammalt mel inneholder alle kurnets deler - ingen ting er fjernet under maleprosessen Selve produksjonen av sammalt mel er enkel.

Siktet mel er laget av kornets melkjerne. Skall og kime er siktet fra , og melet får en lysere farge Det som siktes fra kalles kli og mesteparten går til dyr efor

Produksjonen av siktet mel er vanskeligere enn produksjonen av sammalt mel og krever derfor mer komplisert utstyr Den videre gjennomgåelse vil derfor omhandle produksjon av siktet mel.

Produksjonen i en handelsmølle kan deles opp i fire hovedledd :

mottak - renseri - mølle - mellager

Møllens mottak består av en silo med vekt , aspiratør og korntørke Når kornet kommer til si loen veies det først på en vekt og sendes over aspiratører som skiller ut alle grove urenheter. Korn som inneholder for mye vann tørkes ved at oppvarmet luft blåses gjennom kornstrømmen . Tørket korn kan lagres lenge i silo

Fra siloen sendes kornet til renseriet. Her går det først over mølleaspiratørene for en grundig finrensing En magnet trekker ut metallbiter , stein skilles ut , og i et eget anlegg , triøranlegget , fjernes ugrasfrø , korn av and re kornarter og knuste korn

For å få fjernet løst smuss blir kornet skrubbet og vasket i egne maskiner Før kornet males blir det kondisjonert. Det vil si at kornet blir tilsatt vann og vanninnholdet regulert slik at kornet får den rette fuktighet ved malingen. Man oppnår at skallet blir seigt og melkjernen sprø , slik at det blir lettere å skille melkjernen fra kliet. Bakeevnen i melet påvirkes også i gunstig retning av denne behandlingen. Etter at kornet er renset og behandlet , blir det lagret i egne beholdere en tid før det er klart for maling.

Når kornet har godgjort seg i beholderne , sendes det til selve møllen som består av valsestoler , sikter og pussmaskiner. Valsestolene består av to valser av hardt støpestål som kornet males mellom Kornet blir først knust mellom riflede valser , og går etter hvert mellom valser med stadig finere rifler Malegodset - som det knuste korn kalles i møllefaget - sorteres av sikter i mel , gryn og grovere deler De grove delene males igjen på de samme valser Grynene sorteres og renses i pussmaskinen , hvor løst skall fjernes av luft som

blåses gjennom malegodset. De rensede gryn males på glatte valser til mel.

Malingen skjer i mange trinn idet malegodset går gjennom mange valsestoler , sorteres på sikter og renses på pussmaskiner. Hver gang malegodset passerer en sikt , tas det ut mel.

Semulegryn lages av hvete og er således det samme som hvetemel. Forskjellen består i at melpartiklene er større i semulen enn i hvetemelet.

I mellageret oppbevares melet inntil det kjøres til kundene. Det kan oppbevares i egne melsiloer eller fylles i poser og sekker N år mel leveres i tankbiler og blåses inn i kundens melsilo , kaller en det bulklevering.

Er tiden inne til å gjøre n oe i fellesskap?

Herr Redaktør!

Ette r hvert som flere av våre levera ndører forsvinner , vareutvalget red useres og noen frir til «fienden » ved å lette hjemmebaksten med «våre » bakehjelpemidler og halvfabrikata , var det kanskje på tide at vi tok opp tanken på å lage vår egen leverandørbedrift. Modeller finnes fra før f eks K OBIA i Sverige ,Leipurien Tukku OY i Finland

Basert på agenturvirksomhet med no r skproduserte (i baker iene?) og im porterte varer samt egen produksj on skulle det være mulig å etablere et anstendig selskap som vi kunne ha den hele og fulle styring med Kunne vi legge bedriften slik at vi fikk nyte g odt av DU-midler og en vennligs innet kommune? Kan bedriften fin ansieres ved skattefrie fondsavsetninger til distriktsutbygging foretatt i de enkelte bakeriene? Eller vil en bedrift basert på kooperativtanken gi de største fordelene? Det kreves ny og radikal tenking , det gjelder om å utnytte mulighetene maksimalt. Distribusjonssamarbeid med etablerte grossister , med firmaer som har distribusjonsreserve , for den saks skyld med bakeriene , er blant de radikale t ankene som bør frem

Ideen er ikke ny , det spørs bare om ikke tiden nå har modnet tanken lenge nok Det spørs bare om bakerne nå for en gangs skyld kan bl i enige

Reidar Helgesen

,,Gi oss i dag vårt daglige-"

Herr Redaktør

Søndag 22 oktober ble det i Fjernsynet sendt en gudstjeneste - en høst-takkefest - hvor barna var de bærende krefter . Det er høytid når kirken kaller oss til denne takkesi -

gelsesfest for markens grøde som er blitt oss til del , og hvor ordene «G i oss vårt daglige br ød » i nntar en sent ral plass

Sogneprest William Thronsen minnet i sin preken om at det «daglige brød » i kke er så daglig hos mange barn i denne vår kalde verden. Og tankene gikk til disse små , nettopp i å r - som skal være barnas år i de områder hvor jordens sæd vaskes bort av oversvømmelse og andre naturkatastrofer , hvor jorden tilsåes med granater og bomber-og vannes av de såredes og dødes blod

Arnulf Øverland har allt i d funnet de rette ord - ord som kan få hjerter til å blø - og mennesket til å tenke og forstå I diktet «Europas barn » heter det bl.a .:

«Billedet av en barnekropp

- med visne oldingelemmer

- maven sykelig svulmet opp

- bare billedet skremmer .»

«Begrip den avsindige bitterhet

- hos mor , hvis barn må dø

- fordi hun absolutt ikke vet

- å finne en bit med brød ».

Gi oss i dag vårt daglige brød

Edgar Wokstad

Bør vi alliere oss med Forsvaret ?

3 Herr redaktør!

Rekruttering til vårt fag fra Forsvaret. Jeg har ved flere anledninger fått fagfolk som nettopp har dimmitert fra Forsvaret. Problemet har hele tiden vært å nå frem med budskapet om at stilling er ledig. Derfor kontaktet jeg for en tid tilbake Brig N og har nå fått svar fra Bodø flystasjon , se vedlagte kopi av svaret. Min «filosofi » for å rekruttere fra Forsvaret har vært :

a) få fatt i relativt lytefrie mennesker fysisk sett

b) mennesker som har gjennomgått den oppdragelse som Forsvaret tros s alt gir

c) mennesker som etter militærtjeneste er blitt mer uavhengig av hjemstedet og derfor kan tenke seg å prøve noe nytt.

d) en hel del er uten jobb i det de dimmiterer

e) mange har gjennomgått Forsvarets kokkekurs og har derved en del lærdom vi kan dra nytte av. Det er kanskje en ide at BKLF sjekker Forsvarets opplegg nærmere og gir en orientering i Baker Konditor om dette. Kanskje bør rekrutteringsbrosjyren gå ut til Forsvaret også Trondheim

Hilsen

Reidar Helgesen (sign.)

• Redaktørens bemerkning : Ja, dette var en ny og interessant måte Medlemmene oppfordres til å gjøre som Reidar Helgesen

Mennesker lever ikke av brødsorter alene

Herr Redaktør!

Norge har fått et nytt brød Midt i polstreiken. I denne nedgangstid er det et lite mirakel. Mens staten taper hundrer av millioner i avgifter , øker brødutvalget. Det er sunt å spise , særlig brødvarer. Og blir det ikke snart tobakksstreik? Da ville staten tape enda mer , men bevares : for et sunt folk vi ville bli! Da kunne vi slutte å røyke med og levd lykkelig på de mange brødsorter , 51 til dags dato. Slett ikke ille i en verden der svært mange barn aldri har smakt en brødskalk. Det har for såvidt ikke norske barn heller , hvem gomler på skalker i

Forts s 30

Større Bakermeese i nordisk regi

Norbag-messen i Herning blir betydelig større enn den danske baker messen i 1976

Intensjonene om et øket nordisk samarbeide innenfor bakerfaget kommer også til uttrykk på bakermessen , som holdes i Herning-Hallene i mars 1979. Det er første gang messen holdes i nordisk regi under betegnelsen «Nordbag » og allerede nå er inntegningen til messen langt større enn ved den forrige danske bakermesse som ble holdt i 1976

Dengang var det 45 utstillere med et standareal på 5 000 kvm. Antallet av utstillere på «Nordbag » er pr . des 1978 foreløpig oppe på 50, men de har tilsammen tegnet seg for 10 000 kvm.

- Det nordiske samarbeide omkring messen kan delvis sees som et alternativ til verdens største bakermesse som holdes i Vest-Tyskland , hvor tilbudet på tekniske hjelpemidler ikke alltid passer til de nor-

diske produksjonsenheter , sier messens talsmann til BK.

- Dels er det tale om rent faglige aspekter som bl.a fellesnordisk samarbeide om markedsføring av brødprodukter , som for øyeblikket er til utvalgsbehandling , utveksling av bakersvenner de nordiske land imellom og samarbeide om produksjonsnyheter. I tilknytning til «Nordbag » holdes det faglige arrangement «bakermik », hvor man håper å samle deltagere fra hele Norden Dette har tidligere vært et rent dansk arrangement , som holdes uavhengig av bakermessen , men ved å «kjøre» arrangementene sammen , regner arrangørene med å oppnå en større effekt , forteller messens representant.

Godt Nyttår til alle våre lesere '..~7"1\\11~,d

BKLF ' s , Brødfakta ' s og BK ' s stab benytter anledningen til å ønske alle medlemmer lesere , annonsører og hyggelige forbindelser forøvrig et riktig godt og arbeidsomt nytt år! Endelig har vi maktet å samle alle på et brett : Fra v. informasjonssjef Bente Fugle stad , an -

nonsesekretær Vesla Nordli , regnskapssekretær Jorunn Anderson , direktør Svein Flesland , s ekret æ r Anitha Nicklasson , sekretær Marie Flatekv a l og endelig ytterst til høyre , redaktør Paul de Glasenapp jr

Islandsk heder til BKLF's representantskapsordf ører

Ill Representantlagets ordfører , bakermester Ørvar Helgesen, Trondheim er tildelt Den islandske Bakerstands hederstegn , for bl.a sin trofaste innsats med å øke samarbeidet og forståelsen mellom islandske og norske mestre Som et ledd i dette har BKLF ' s aktive topptillitsmann også lært seg islandsk BK gratulerer og har gleden av å gjengi det flotte diplomet som fulgte med utnevnelsen.

Polske soldater lærer dansk

Fra tyske kilder kan Jyllandsposten av 19. oktober meddele at 7000 polske soldater er igang med å lære dansk for å kunne være effektiv besettelsesmakt i Danmark. Vi synes det er uhyggelig Ikke fordi 7000 dansktalende polakker i et fremtidig krigsoppgjør vil gjøre meget fra eller til - men fordi en slik detalj i den østlige opprustning understreker hvor meget kommunist-fronten satser på å underkue Vesten - hvis angrepsordren kommer

• Det er observante Farmand som fant meldingen i den danske avisen og brakte den videre sitt nr 46/ 78 for 18. november i fjor.

• Selv om meldingen er mer enn skremmende, når det gjelder vårt forhold til Polen og polakkene , har vittige danske bakermestre , ifølge BK ' s kilder, allerede nå begynt å samle inn kjente polske brød- og kakeoppskrifter

Mer seriøse og forsvarsvillige danske bakermestre har i stedet vurdert bruk av kuler og krutt!

Nå kan i Oslo •VI besøke "Kranes Konditori "

løpet av ja nu

Fra pressens anmeldelser av «Kranes Konditori » vil vi bl.a nevne : det mest betagende og mest ve rdifulle av alt teater som for tiden s pilles i hovedstaden (VG)

«Henny Moan og Allan Edwall skaper en teateropplevelse det er verdt å forsømme både julebakst og julebord til fordel for Det er lenge mellom hver gang man ser maken til s amspill » (Aftenposten)

«Anne-Lise Tangstads forfjamsa , l ettrørde og rørande fru Krane er eit fulltreff » (Nationen)

«Ulrikke Greves lille mannekåte serveringsfrøken La r sen kastet glans over interiøret » (NH&ST)

• B · K-lesere som skulle ø nske å friske opp minnene fra Cora Sandels b ok og spennende konditori i Trom sø, bør snarest ta kontakt med teaterets billettluke på telefon (02) 42 4617 eller 41 34 27

Forandringer på Gjærfabrikken

Viseadministrerende direktør Georg Sandberg (55) er ansatt som administrerende direktør i De norske Gjær& Spritfabrikker A / S og ldun-Norex Fabrikker A / S som går sammen til ett selskap , Idun - Gjærfabrikken A / S , fra 1 januar 1979. Sandberg er utdannet sivi løkonom i København Han var ansatt som konsulent i IRAS før han i 1957 ble ansatt i De norske Gjær& Spritfabrikker A / S Han efterfø lger administrerende direktør Karsten Klingenberg som trekker seg tilbake fra den daglige ledelse efter 5 år , men fortsetter som medlem av selskapets styre.

Salgsledelsen i det sammensluttede selskap e r underlagt markedssjef Kjell Christiansen (41 ) , den tekniske ledelse for bakeriartikler og f o r gjærfabrikasjonen i Oslo og Trondheim er underlagt overingeniør Georg Backer (49) og produksjonen av dagligvarer i Moss ledes av fabrikksjef Kristian Berger (49)

baker• kond-itor

Nr. i -J ANUA R 1979 78. årgang

O rgan for Baker - og Konditormestrenes Landsforening

Med l em av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvar lig u t giver :

D i r ektør Svein Fl esland

R edaktør:

Markedsøkonom

P aul de G lasenapp jr.

R edaksj onell tilretteleggelse : P ress Transmitter A / S

R edaksjon og abonnementsav d el i ng : Akersgt. 16, O sl o 1

Tlf ( 02 ) 2 0 22 49 - 20 2 3 2 5

Abonnement kr. 80 , - pr år fritt t il sen d t.

Van l ig op pl ag 177 5 ek spl.

Annonseavdeling:

Soe l berg Trykk A / S

Fag p resseavdelingen

Vesla Nord l i

Øvre Slottsgt. 12, O sl o 1

Tlf. ( 0 2) 33 51 8 0 .

Annonsepriser fra 15 / 10 -77

1 / 1 side kr. 1 .6 00 ,½ » » 8 50,113 » » 75 0 ,-

¼ » » 57 5 ,1 / B » » 3 00 ,-

H ert il kommer satsomkostninger.

K l isjeer etter regning.

F o r- og baks i de-annonse r , farver, bi l ag, etc. p å f orespørse l

Trykk: S oe l berg Trykk A / S.

ISSN 0005-4062

1~L1

J~ lOf~f~IElt1I

JENS BJELKESGT 15 , OSLO 5 - NORWAY T (02) 67 96 08

Jeg represente rer bl. a .: w. SEEWERAG Maschinenfabrlk :D C Burgdorf/ Sveits o,.~

13;m,1 KONIG

Graz / Osterrike

snHNE

Maschinenfabrlk Osnabruck/ Tyskland

lien

BENIER B. V. ie, Maschinenfabrik S-Hertogenbosch

Holland

"'IJllllill,,

DIETRICH REIM ELT KG

Maschinen u Anlagenbau g. Rodermark/ Tyskland

~MI I~ c, 31 f:JRØDRENE MEINCKE A.S.

coPENHAO&N København / Danmark

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn veiledning

• Tekn service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

kontinuerlig bollemaskin fortsetter sin seiersgang i Norge!

TEKNISKE DATA:

* Deleområde: 30-80 gr - 45-120 gr.

* Kapasiteter: 4 rader = 7000 stk / t.

5 rader 8500 stk / t.

6 rader = 9500 stk / t.

* VEKT: Grunnmaskin m / spredebånd 700 kg

SPESIELLE FORDELER:

* Kan betjenes av 1 mann :

* Enkel konstruksjon

* Ingen virketromler - intet virkebånd

* Ingen vanskelige justeringer eller overganger

* Ingen monterings- eller igangkjøring-problemer

* Kan leveres med avsetn.app og om ønsket med uti anger

* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfri

* Maskinen bearbeider alle deiger

Jens Bjelkes gate 15 , Oslo 5 - Norway Telefon (02) 67 96 08

Rex-Automat i drift hos A/ S Brødfabr i kken , Trondhe i m. Spør gj erne Ørvar Helgesen om hans erfaringer

Bladet vårt er blitt ,,produktutviklet"

på nyåretl

Bladet vårt har i forbindelse med år sskiftet forandret litt på utseendet. Før st har vi latt forsiden få en liten ans iktsløftning , og deretter har tekstsi dene fått en noe mer strammere utt egning eller layout som det heter på fagspråket.

Hvorfor vi forandrer? Jo , fordi vi gjerne vil at bladet vårt skal være fr iskt , aktuelt og fremfor alt gi inspirasjon t i l hver enkelt lesers situasjon o g arbeidsområde

I nesten hele 1978 har vi snakket o m begrepet «kreativ produktutvikli ng » for å kunne sikre bransjen og d ens utøveres fremtid Dette innebære r bl.a at man må være villig til stadi g å revurdere de produkter og tjen ester man markedsfører overfor sitt p ublikum Dette betyr også å kunne ti lpasse seg den alltid aktuelle mark edssituasjon

Slik er det med et fagtidsskrift som Baker Konditor Meget er sagt og gjort innen området fagpresse siden vi valgte vårt forrige «utseende » for minst fem år siden Bl.a har våre lesere fått ytterligere mer fritid De leser mer , både aviser og andre , gjerne utenlandske tidsskrifter Samtidig med dette har fritidsaktivitetene og farvefjernsynets andeler av døgnet tatt mer ti d Det er slike betraktninger som bl.a. gjøres når vi justerer litt på Baker.Konditors utstyr og innhold

P G

Garderingssystem for brød

Vi er alle opptatt av , de for oss som bransje , så positive uttalelser om kornog melprodukter som vi finner i statens ernæringsmelding. Vi bruker disse i våre opplegg i brødreklamen for å få publikum til å spise mer brød

Men det følger visse forpliktelser overfor ernæringsekspertene som har ansvaret for at alle får riktigst mulig mat , og har påvist brødets viktige plass i dagens husholdning

Vi må ikke glemme at de ønsker at vi skal følge deres anbefaling videre og tilby publikum ernæringsriktige brødtyper. De ønsker også en bedre informasjon ut til publikum om hvor meget grovt mel de forskjellige brød inneholder Det er utarbeidet et oversiktelig system , vist nedenfor , hvordan dette er bygget opp

G ra d 0. Grad 1. G r ad 2 Gr a d 3

Gr a d 0: 0 0/o sa mm a lt e l le r hele k orn

" 1 : 0- 25 0/o sa mm alt e ll er h ele ko rn

" 2 : 25- 50 0/o

" 3 : 50- 75 0/o

" 4 : 75-100 0/o

G ra d 4

S y mb ole ne angir e n øv r e o g n e d r e g r e n se fo r in nho ldet av sam m a lt me l/ h el e korn i d en aktu e l le br ødt y p e

BRØDET SOM LIGGER I DENNE POSEN HAR SYMBOLET:

La oss begynne dette år med å etterkomme disse ønsker. Alle som bruker poser bør trykke symbolet på disse Vi vil sørge for plakater til oppslag og informasjon i bakerbutikkene forøvrig. Finn ut innholdet av grovt mel i de forskjellige brødsorter og fortell dette til betjeningen som kan informere publikum

La oss følge opp dette nå og vise oss ansvaret bevisst.

Blir det ikke foretatt noe med dette nå , må vi være forberedt på at det kan komme et pålegg fra myndighetene på linje med varefakta og datomerking · Jeg ønsker dere alle et Godt og fremgangsrikt Nytt år!

HAAKON HALS

INNHOLD AV SAMMALT MEUHELE KORN I BRØDET

Arbeidsbesparende

kievlemaskiner er i daglig arbeid i over 6000 bakerier

ROULETTE R 80 - dagens og morgendagens frem og tilbak e g å ende kjevlemaskin - kjevler uten vanskel i ghet wienerde i ger opp til 4 l iter Stor valsebredde 800 m i m Ekstra stor valsed i ameter 155 m i m Ekstra stor valse å pning med trinnløs , selvlåsende rattinnstilling fra 0-50 mi m .

ROULETTE COMBI en frem og tilbakegående kjevlemaskin med mang e kombinasjonsmuligheter - ogs å i spesialutførelse med hastighetsvariator. - skjæreverk - st ippevals - langrullebord Stor valsediameter 106 mi m , stor valse å pning 40 m i m med trinnløs selvl å send e rattinnstilling . Valsebredde 620 eller 820 mi m .

ROULETTE M l 60 SPESIAL - En virkelig universalmas k in med s k jæreverk av patentert konstruksjon , beregnet for t i lknytning til bakebord Kjevler og deler opp , og om ønskes stipper forskjellige produkter Valsebredde 620 mi m , diam 105 m / m Leveres ogs å i standardutførelse uten skjæreverk men med 1 25 m langt bord

ROULETTE OPPRULLEMASKIN for sneglewienerbrød , parisienner m . m . Utstyrt med snekkeveksel og thyristoraggregat for trinnløs hast i ghet av rillevalsene mellom O og 110 omdreininger pr min utføres som standard for b å ndbredde 600 m i m

ROULETTE GILJOTIN leveres som standrad for båndbredde 600 m i m Utstyrt med 0 5 Hk motor , 220 volt 1 fas Thyristor. - Trinnløs regulerbar hastighet mellom 20-275 slag pr min Dette gir stor variasjon og ønskede lengder.

Kronvn 12 - Oslo 12 - Tlf (02) 28 15 63

Roulette R 80 frem og tilbakegåe n de t ype med to b o rda 250 cm

Roulette Combi 60 Standard med 2 b ord a 125 cm

Reulette M / 60 Spesial.

Roulette Opprullingsmaskin ,

Ro u lette G i l jo t i n

Konditor-gruppen

Konsulent Per Myklebost , Håndverkernes Arbeidsgiverforening orienterte omkring sy k e lønnsordningen Til høyre for ham Kondi t or gruppens formann , konditormester Helge Skarrud og styremedlemmene , konditorme ster Tore Varland og konditormester Fr J ø rgensen

Konditorgruppen behandlet bl.a markedsf ø ringstiltak og -materiell under sitt møte Dette ble presentert av herrene Heinz Boel o g Sverre Holm De to er her fotografert foran en del av det materiell som anbefales benyttet i markedsføringen av det enkelte utsalg og konditori

Landsforeningens Konditorgruppe holdt møte mandag 13 november På bildet er gruppens medlemmer samlet i det nyoppbygde demonstrasjons- og møtelokalet til Forenede Margarinfabrikker (Agra Margarinfabrikk}. Under det meget godt besøkte møtet ble behandlet en rekke meget aktuelle temaer for konditoribedriftene , blant annet problemet med de naturlige farger. En spesiell orientering ble gitt fra Storms Kjemiske Fabrikk Sykelønnsordningen og spesielt med tanke på hvordan eieren selv bør sikre seg , ble behandlet av konsulent Per Myklebost , Håndverkernes Arbeidsgiverforening Forenede Margarinfabrikker representert ved salgssjef Henrik Scharff og konsulent Frøshaug presenterte råstoffer og produktideer Vertskapet (Forenede Margarinfabrikker) serverte en deilig lunsj, og hele programmet ble avsluttet med en velsmakende middag

Sta v an ger

Stavanger og omegn Baker- og Konditormesterlaug gjennomførte et salgskurs for medlemmene i slutten av november i fjor Brødfaktas salgskurs ble her presentert og diskutert. Vårt bilde viser deltagerne som deltok meget aktivt under presentasjonen. Møtet ble som vanlig ledet av formannen , ~akermester Knut Skjeldal.

Her er vertskapet representert med salgssjef Henrik Scharff til høyre Til venstre en av Forenedes dyktige serveringsdamer og helt til venstre konsulent Frøshaug som presenterer middagsretten som han hadde laget i stand. Den var meget velsmakende!

Os lo

Oslo Bker- og Konditorlaug arrangerte sitt laugsmøte i november i form av et besøk i Oslo Fellesmeieri. Adm. dir. Ole Ny-

gård (i midten) orienterte om Fellesmeieriets oppbygging og organisasjon Nedenfor er laugets medlemmer samlet ved en av de to elektroniske hjerner som styrer hele produksjonsprosessen i Fellesmeieriet. Direktør Nygård (med ryggen til} orienterer om EDBopplegget.

Takk for tilliten!

I 1978 valgte 43 bransieutøvere noen av disse ovner og maskiner:

Takk for tilliten!

• I inter-koba)s første leveår hadde vi gleden av å levere komplette) vest-tyske innredninger fra innredningsspesialisten

BERN ER LADEN BAU til:

Asbjørns Bakeri / Asbjørn Hansen, Tromsø (2 butikker)

Bjarne Drageset, Os

Fellesbakeriet A / S / Magne Hell, Arendal

H 0 Fjeldstrøm Bakeri, Fjellhamar

Lillestrøm Conditori / Helge Skarrud, Lillestrøm

Molde B a keri A / S / Larsen og Ranvik, Molde

Møllhausen A / S, Oslo (forøvrig Møllhausens 4. innredning fra Berner Ladenbau)

Kjell Narum A / S , Hønefoss

Møllhausen ( filial Bygdøy alle)

• Vi har også levert delinnredninger til:

Gustav Bøhm & Søn A / S , Drammen

A. Hansens Bakeri A / S / Hals , Oslo

J. A. M. Johansen Bakeri , Sunndalsøra

Svein Skeiseid, Haugesund

• Tidligere har Per Andersen & Co. levert innredninger fra B erner Laden bau til:

Bud Bakeri / Odd Lysgård, Bud

Butterfly / Dahle , Sarpsborg

Eriksens eftf:, Fredrikstad

H ans Evensen, Askim

Nye Grtinerløkkens Aktiebakeri (fi lial Christiania Glasmagasin, Oslo

Nye Grtinerløkkens Aktiebakeri ( filial Torggaten , Oslo)

Chr Halvorsen , Sarpsborg

Johansen og Firing / Sagene Aktiebakeri, Oslo

Iver Chr. Mæhlums eftf., Lillehammer

Møllhausen (filial Bogstadveien)

Møllhausen (filial Industrigaten)

Møllhausen (filial Bygdøy alle

Arthur W Nilssen , Skien

Odd Rauø, Rørvik

Asbj. M Skoglund , Sarpsborg

inter-koba A / S er et spesialfirma i innredninger av bakeriutsalg og salgsfremmende hjelpemidler til bransjen. Dessuten forhandler vi møbler) diverse kjøleutstyr) kaffetraktere) saft kjølere.

• Be gjerne om opplysninger og spesialbrosjyre

Vi satser på kvalitet og førsteklasses håndverksmessig utførelse. Per Andersen & Co / iimi.fr®rr-koba

Enebakkveien 110, Oslo 6. Telefon (02)* 67 64 78

TIPE REVENT

tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere!

Ovnene leveres nå med helt rustfrie ovnsrom, og med en lang rekke tekniske endringer som ytterligere forbedrer de bakete~niske egenskaper, forenkler drift og vedlikehold og øker ovnenes lev:etid.

Tipe Revent tralleovner leveres i en lang rekke modeller og for alle behov.

Vi minner også om Tipe Revent raske- og antiraskerom som lever.es i alle størrelser

Eneforhandler for Norg e

BKLF's 1-årige

Lederstudium er en suksess

Studium i moderne bedriftledelse , et kurs tilpasset baker- og konditorbransjen , har fra medio september til 6 desember pågått ved Markedsføringsskolen på Økernsentret i Oslo

På kurset hvor 1. termin nå er gjennomført , deltar baker- og konditormestre fra hele Østlandsområdet. Hele 8 tirsdager har deltagerne møtt frem - og som læreren allerede førte dag gjorde oppmerksom på : - det å lære er en smertefull prosess- , den nye lærdommen har virkelig krevet noe av hver og en av oss

Kurt Homme som er skolens rektor og leder påpeker ofte at vi må tåle å lære og tenke på en ny måte , vi er for mye teknisk og faglig orientert , hvilket (i parentes bemerket) er en av grunnene til at vi meldte oss på kurset.

Denne sesongen har vi tatt opp følgende emner :

• Organisasjonsteori

• Arbeids- og ledelses-psykologi

• Selvadministrasjon

• Styrefunksjon og styreoppgaver

• Strategi / Makt og Forhandlinger

Vi har fordypet oss ganske mye i bransjens mange aspekter og - ikke minst - de administrative problemer / konflikter/ samarbeidsformer , og spesielt hver enkelts personlige utvikling.

Til neste sesong gjenstår en rekke interessante emner som for eks :

D Planlegging , utvi~ing

0 Saksbehandling

D Taper- og Vinneranalyser

D Økonomisk styring og analyser

D Markedsføring

Juss

Siste semester ble avsluttet med et seminar som gikk over 2 dager , samt en hyggekveld på Nobel Dancer Dette har bidratt til at det nå er et sammensveiset fint lag av de 15 kursdeltagere som nå gleder seg til neste halvår og ser frem til det med forventning! LISE GR0MSRUD

Korrekt emballasje er en del av produktutviklingen

Mange messer å velge mellom i vår~

- I sin tid lanserte vi vår Perf o Cut dispenser som en nyhet , forteller direktør Andreas Hauge i Borden ti l BK I løpet av vinteren har vi videreutviklet denne dispenser , slik at den nå er utstyrt for en holder for aluminiumsfilm , såvel som vår vanlige ostog delikatessefilm.

Dette er et hendig hjelpemiddel på etthvert delikatessekjøkken , og man vil på denne måte kunne redusere den dyrebare plass enda mer.

D Allerede 29 januar til 2. februar arrangeres ISM - den internasjonale søtevaremessen i Køln. Her finner man alt om konfekt , sjokolade , tyggegummi , iskrem , konsentrert, siruper for alle typer sauser og kremer Nærmere· detaljer fra Messekontoret , Postfack 210760 i Køln.

D Like etter , i tiden 3. til 7. februar , er det franskmennene som utstiller søte saker. Dan kan vi besøke den 22. internasjonale utstilling av sukkertøy, sjokolade og kjeksprodukter lntersuc 1979 arrangeres som vanlig på utstillingsområdet ved Porte de Versailles i Paris, forteller Lisa Trolle Pedersen ti I B · K

lntersuc viser i år sukkertøy, karameller , tyggegummi, sjokolade av alle typer ,abekriprodukter , kaker , kjeks , snacks , utstyr til fremstilling, pakking og lagring, råvarere og andre produkter , samt utstillings- og presentasjonsmateriell.

Ikke minst når det gjelder innpakning og presentasjon av disse varene vil lntersuc være en nyttig inspirasjonskilde for alle som interesserer seg for denne delen av industrien

Dette nye Res i nite skålstativet f ra Borden Kjemi Norge A/ S gjør det mulig p å en grei måte å holde orden på pakkeskålene i pakkeavdelingen og man vil p å denne måte unngå at kartonger med skåler som blir stående p å gulvet , blir tilgriset , nedstøvet eller fuktige

Før du reiser på messer må du ringe her!

• Lik tidligere år benytter vi også i 1979 vår kontakt i Spesialreiseavdelingen i Metro Reisebyrå. Det er avdsjef Knut Mortvedt som lettest kan nåes på telefon (02) 33 32 50 Han eller sekretær Rene Hegbom kan fort og lett vint svare på lesernes spørsmål og ytterligere detaljer om de kommende messer.

Det arrangeres gunstige gruppereiser til Paris i denne tiden For opplysninger om lntersuc og om gruppereiser vil Fransk-Norsk Handelskammer på telefon (02) 20 37 21 eller 20 37 29 svare

D lnter-Kondi-Ca finner sted i dagene 10. ti I 14 februar i Wiesbaden i VestTyskland Nærmere detaljer fra Heckmann - Fair Management for lnterkondica i Wiesbaden

D Den franske , internasjonale stormessen Europain finner sted i Paris i dagene 31 mars til 9 april. B · K vil såsnart flere detaljer fra Den franske Handelsråd i Os !p foreligger , komme med dette i bladet.

Nå kommer Pirogene,

Hurtig-mat på russisk vis

En ny matrett har trengt seg inn på de enemerker hvor varme pølser og hamburgere hittil har vært eneherskere. Pirogen har inntatt sin, hva stockholmerne kaller , økologiske nisje innen jungelen av svensk hurtigmat. De såkalte «Pirogeriene» vokser opp over alt. B · K har kikket og smakt rundt om i Sota Bror's hovedstad. Byen der Asia borjar, som mesterkolleger i Goteborg ynder å kalle Maiarens Drottning.

Det begynte for noen år siden med at en hemmelighetsfull innvandrer som ikke ville fortelle noe om seg selv , begynte å selge stadig flere piroger fra en bod i Hotorgshallen midt i Stockholms City . Ganske snart ble det trangt foran boden med russiske piroger og suksessen var et faktum Og tenk så enkelt. Det hele var en slags pølse med brød rundt og ingen mulighet for å miste noe på gulvet. Rene Colombi-egget!

Den sprer seg!

Pirogen begynte å spre seg. En som tidlig innså at den nye matretten ville bli en suksess var forretningsmannen Lars Holmen , med firma ved samme navn Han lette raskt frem noen bra pirogbakere og begynte å selge piroger til bl.a kjempebedriften og varehuskjeden NK-Ahlens.

I 1972 begynte det hele , og etter en litt langsom start fikk pirogene sitt definitive gjennombrudd i 1977.

- På det beste solgte vi ca 180 000 kjøtt- og skalldyrpiroger om året, forteller Lars Holmen Imidlertid ble Holmeens russiske pirogbakere forhindret fra å fortsette sin virksomhet og firmaet satset istedet på en sydamerikansk variant av pirogen som heter «empanada ».

Urpirogeriene

Man kan altså spise piroger både her og der i Stockholm Vil man besøke et koselig miljø kan man gå til «urpirogerian » i Hotorgshallen for der å henge seg på den kosmopolitiske vrimmelen og dessuten få gratis saft til pirogen.

De opprinnelige pirogeriene har fått sine etterfølgere i T-banens dype og mørke katakomber I den nye stasjonen ved Kungstrådgården ligger et elegant lite glassbur med messingsamovarer og palmer Også der kan man innta sin pirog

Helt nytt

I krysset St. Eriksgatan og Fridhemsgatan ligger et splitter nytt lokale med skiltet «Russiske piroger ». Her ser det ut som en krysning mellom et spartansk vertshus og en russisk kirke , med sine messingblanke innredtningsdetaljer som skal gi assosiasjoner i den mer ortodokse retning. Når vi var der en ganske vanlig hverdagsettermiddag var det «tidløse tanter » med plast-poser og «supermarkedshatter » som dominerte. Kanskje gir pirogeriene oss tilbake noe av det som forsvant med de mange conditorier rundt om i Stockholm og alle norske tettsteder forøvrig bstermalmshallen er jo alltid bstermalmshallen. Der finnne kafeen Tysta Mari midt i myldret , og der får man også piroger engros. V i synes imidlertid at smørbrødene der så adskillig lekrere ut enn hva pirogene gjorde.

En smak av New York

Nesten som et stenk av New York (hvilket vi så gjerne leter etter i vårt herlige Stockholm) finner vi på Rorstrandsgatan Der ligger en helsekostforretning tett inntil Filadelfia-kirken I et hjørne av forretningen har eieren satt opp en disk der han serverer piroger og til og med småprater med

B·K rapport

gjestene. Om man hører til dem som synes at «tilpasning til svensk smak » er en vederstyggelighet , er denne forretningen et Mekka Her finnes også en eksra krydret pirog som er en rystende opplevelse

Eksotisk miljø

Et kanskje enda mer eksotisk miljø finner man i baren «Papas tapas » inneklemt under Malmskillnadsgatans viadukter ved Kulturhuset. Blant alle mulige sydamerikanske spesialiteter serveres også pirog på ekte «empanada-vis ». Denne utgaven var faktisk den beste Her er også selve miljøet herlig med sitt lett blandede publikum

Raskest mulig

Den enkleste måten å spise på er å raske med seg noe , i dette tilfelle en pirog , i farten på vår vei gjennom T-banehallen Ved Hotorget ligger et glassbur under jorden som selger piroger til hurtigbruk. Til og med i varehusdiskene ligger nå dypfryste piroger. Så de er nok kommet for å bli , som man sier! Ihvertfall i internasjonale og alltid spennende

• BK ' s medarbeider anbefaler interesserte i å henlegge en aldri så liten weekend i Stockholm Det bør helst skje i løpet av februar eller mars , da pirogene smaker best i kaldt vær. Personlig vil vi også bemerke at piroger fyllt med stekt smørsurret hvit kål er noe av det beste vi vet. Det opplevet vi faktisk som barn hos vår russ i sk fødte bestemor

Tromsø-bølgen ruller videre:

..

Enda mer kreativ produktutvikling:

Realisering av gode brødtyper er også en del av produkt-utviklingen

Det var for snart 4 år siden , nemlig 12 februar 1975 , at ernæringsfysiolog , ca nd. NHHH , Marianne Rykke og kondi tormester Tore Sigernes lanserte en av de største nyheter blant norske brødtyper

I løpet av høsten 1975 hadde nærmere 500 bakerbedrifter over det ganske land prøvet det nye grove og fiber-rike Marianne Rykke-brødet. Det hyggelige som inntraff i forbindelse med lanseringen , var at massemedia (TV , radio og dagspresse) ganske raskt fikk øynene opp for viktigheten av fibermat for digre velferdsmaver!

I løpet av de to første årene gikk produksjonen av MR-brødet som smurt. Dessverre viste det seg at såsnart journalistene rundt om mistet i nteressen for det nye brødet , eller kanskje fant at nyhetene nå ikke lenger var en nyhet , dabbet også bakerne og publikums interesse av Så lenge et nytt produkt ikke blir fulgt opp av økonomisk krevende annonsering i både dags- og ukepresse, er det faktisk overraskende at flere bedrifter fortsatt produserer og markedsfører Marianne Rykke-brødet.

I og med at hele brødet , oppskriften og ideen bak det er på rent «frivi Ilig » og idealistisk basis fra Sigernes og Rykke kan vi ikke forvente at det vil bli benytte penger til å kvikke opp interessen for det fiberrike brødet.

Men da dagens forbrukere stadig b l ir mer og mer begeistret "ior ernæringsriktig mat, vil Baker-Konditor gjerne få repetere oppskriften fra 4 år tilbake

Fiberet er av stor betydning også i «de profesjonelle brød og grovbrød»

Marianne Rykke-brødet inneholder stort sett , hele kornet , selv om ca 25 % av melet kan være siktet. Det skyldes nettopp den ekstra tilsetningen av kli og hvetekim (se for øvrig

varedeklarasjonen på posen). Det som er interessant å presisere nok engang , er at det går an å bake et brød med 100 % av kornets innhold også i de profesjonelle bakerier.

Merkelig nok finnes det fortsatt endel mestre og bakerbedrifter som ikke tror det er mulig. I virkeligheten har altså bakerne og bransjen her et konkurransedyktig alternativ til det hjemmebakte grovbrød Faktisk selges MR-brødet fremdeles jevnt og trutt i fra de bakerier som satset på det allerede våren 1975.

Verdien av fiberets betydning og næringsinnhold i brød får man stadig bekreftet i form av artikler i dagspressen. Her fremgår det bl.a at sammalt mel er en meget god kilde i vårt kosthold f or B-gruppens vitaminer , jern og protein

Litt nedgang i poseantallet

- Mens vi i 1977 leverte ca 413 000 brødposer til bakeriene over store deler av landet , har vi pr 31 oktober i fjor levert ca . 303 000 enheter , forteller disponent Rolf Bjelke til BK. •- Pr. årsskiftet regner vi med at det er levert ut ca 350 000 poser , hvorav en stor del har fått den nye Marianne Rykke-designen

Ser man på utviklingen siden 1976 , viser det seg at det er de større bedriftene som har fulgt mest trofast opp De mindre bakerbedriftene har dessverre ikke vært så utholdende Sist høst var det hovedsakelig bedrifter i Bergens- og Østlands-området som har vært de hyppigste avtakere av lnpak ' s spesielle brødposer for Marianne Rykke-brødet. Spesielt kan nevnes Martens i Bergen , Sigernes Asker og Reidar A. Næss i Larvik

Kli-innholdet varierer sterkt

- Våre kunnskaper om kostens fiberinnhold og dens betydning for menneskekroppen øker raskt. Fibre er stort sett bindingsverk i plantene

og kommer både fra cellevegger , frø , b!ader og røtter , og er nærmest ufordøyelige for oss mennesker , sier cand real Wenche Frølich , NCI , i en samt ale med BK. Det er vanskelig å definere fiber fordi det inneholder så mange forskjellige forbindelser Forskjellen beror på hvilke planter de kommer fra og hvilke plantedeler de er fra I dag snakker vi om kostfiber som er et samlenavn for de mange komponentene (bl.a. cellulose , hemicellulose , pektin og ligning).

Allerede Hippokrates (300-400 år fø r Kr ) fremholdt at brød som var bakt på mel hvor kli var tatt bort , laxerte dårligere enn brød som var bakt på hele kornet. For å få «fart » på maven hjelper det altså ikke bare å øke brødinntaket. Det er typen brød som er det avgjørende. Jo grovere brød , dvs jo mer sammalt mel desto høyere innhold av fiber og følgelig bedre mavefunksjon .

- Når våre kunder så skal spise brød , må de være klar over at det er store forskjeller hos de forskjellige bakeriene, ikke bare på de ulike brødtypene , men også på et og samme brød , fortsetter Frølich - Det er det helt grove grovbrødet , knekkebrød og flatbrød som inneholder mest fiber Typer som kneipp og helkornbrød som opprinnelig hadde et høyt innhold av fiber , har nå vanligvis bare ca. 30 % sammalt hvete og er egentlig ingen god fiberkilde lenger

Skulle jeg anbefale en spesiell brødsort , vil jeg minne bakermestrene om Marianne Rykkes fiberrike brød

Den oppskriften som hun og konditormester Tore Sigernes utviklet for noen år siden , viser seg faktisk å være like aktuell også i dag , slår NCl ' s laboratorieleder cand. real. Wenche Frølich fast overfor B&K ' s lesere

Her oppskriften til MR-brødet:

6 I skummet melk - gjerne sur 250 g gjær 90 g salt (½delsoyaolje)

6 kg sammalt hvetemel (50 % fint , 50 % mellomgrovt)

1 kg hvetekli

0 ,2 kg hvetekim

maks ca 2 kg hvetemel (til passelig arbeidsvillig deig) utbaking, hevi ri,.g/ rasking og steking som før

200° C ca 45 minutter

Hvorfor forbud av kunstige farger?

I forbindelse med orientering om fargestoffer har Hans Sickel hatt en samtale med professor Dahle på Veterinærhøyskolen. Dale er bl.a. ansvarlig for fortegnelsen over godkjente tilsetningsstoffer beregnet brukt bl.a. av norske bakerier og konditorier. Denne artikkel er for øvrig laget av Sickel på oppdrag fra Konditorgruppens styre.

Oppmerksomheten ble rettet mot dette etterat en svensk undersøkelse konstaterte en økning av allergisykdommer sett i relasjon til andre sykdommer

En norsk undersøkelse gjennomført på Rikshospitalets hudavdeling ved legene Thune og Granholt i 1974 bekreftet dette , men ga i tillegg viktige nye opplysninger med hensyn til allergiutløsende effekt på grunn av tilsetningsstoffer i maten. Undersøkelsen ble gjennomført med en allergipasientgruppe bestående av 100 personer. Alle ble satt på en basalkost. Over en lengre tidsperiode ble kosten forandret dithen at bestemte grupper av tilsetningsstoffer kunne innvirke på pasientenes allergiske reaksjon. Ettersom hvilket stoff kosten inneholdt svingte reaksjonsprosenten mellom 25 helt opp til 80-85 % for de mest reaksjonsutløsende. Undersøkelsen er blitt offentliggjort i internasjonale medisinske fagtidsskrifter og vakte en viss oppsikt i likhet med andre rapporter innen samme område.

Konklusjonen ble denne:

Det må være mulig å hjelpe denne utsatte pasientgruppen. Hjelpemidlet er meget enkelt, det kreves kun en såkalt positivliste over tilsetningsstoffer som er først og fremst toksikologisk og gjerne også farmakologisk gjennomprøvet. De bør ikke inneholde noen stoffer som kan fremkalle allergiske reaksjoner i større målestokk

Begrepet «positivliste» har vært helsedirektoratets grunnleggende

oppfatning også i andre sammenhenger , f.eks medisinske preparater o.m

Hvilket grunnlag bygger fortegnelsen over tillatte tilsetningsstoffer på?

Gjennom en god del år helt tilbake til 1960 ble det registrert tilsetningsstoffe rsom ble benyttet i næringsmiddelindustri og i norsk matvareproduksjon for øvrig. Denne oversikten danner grunnlaget for positivlisten.

Når dette er sagt er det rimelig å anta at andre tilsetningsstoffer kan være egnet til benyttelse, men de må tilfredsstille helsedirektoratets krav som forlanger en grundig toksikologisk undersøkelse som bygger på forsøk på mennesker og på dyr Når f.eks stoffer som rødbetefargen ikke blir tillatt brukt , så ligger begrunnelsen nettopp i dette grunnkravet.

For tiden arbeider ingen norsk forskergruppe med toksikologiske undersøkelser på fargestoffer En slik oppgave er meget kostbar og kan ikke gjennomføres her i landet på grunn av de begrensede utnyttelsesmuligheter som foreligger Dette innebærer ikke, at ikke en norsk kapasitet kan påvirke en større internasjonal sammenslutning for igangsettelse av et slikt prosjekt.

Internasjonale perspektiver

Ansvarlige personer , som f.eks prof. Dahle , følger intenst med i utviklingen av dette sakskomplekset gjennom «Codex almentarius commission» som utgir et eget informasjonsblad under samme navn Kommisjonen er en forskergruppe underlagt FAO (food and agriculture organization) tilknyttet til UNO

Bladet har bl.a offentliggjort undersøkelsesresultater av bl.a. uheldige virkninger av fargestofftilsetninger som amarant og tartrazin. Andre

legegrupper har funnet frem til kjemiske forbindelser som dukker opp i flere negative sammenhenger bl.a også ved vurdering av eventuelle kreftfremkallende faktorer. Codex almentarius commission har foreløpig stillt seg avventende til slike påstander formodentlig fordi de strengt videnskapelige krav til forsøksmetodene om reproduserbarhet, generaliserbarhet og relevans ikke er oppfyllt i tilstrekkelig grad

Leverandører og deklareringskrav

• Alt salg av kunstige fargestoffer til bruk i næringsmidler er forbudt. Det forhindrer ikke at firmaer som leverer fargestoffer til teknisk bruk ikke kan selge kunstige fargestoffer. De må følge helt klare bestemmelser. Prof. Dahle henviser spesielt våre medlemmer til avsnitt 4.1 1. - 4.1.3. side 38 i fortegnelsen over tilsetningsstoffer som lyder:

4 1 I medhold av § 7, fjerde ledd har helsedirektøren gitt følgende deklarasjonsbestemmelser :

4 1 1

Utbys eller omsettes et preparat som inneholder tilsetningsstoffer til næringsmidler , skal stoffene angis på pakningen i fallende orden etter mengden med de betegnelser som er anvendt i den til enhver tid gjeldende for• tegnelse over godkjente tilsetningsstoffer. Inneholder preparatet tilsetningsstoffer som er mengdebegrenset i fortegnelsen , skal mengden angis i vektprosent av blandingens totalvekt Tilsetningsstoffer for bruk i nærings • midler m å bare utbys og omsettes i lukket pakning På pakningen sk a l angis med tydelige bokstaver som er lett synlige : «lnnehol • der tilsetningsstoff for bruk i næringsmidler». Tilsetningsstoffet skal oppbevares hos n æringsmiddelprodusenten i den orginalemballasje som det befant seg i ved ankomst til næring s middelprodusenten eller på slik måte at de påpudte angivelser tydelig fremgår

Produsentens navn og produksjonsstedet skal påføres pakningen Er tilsetningsstoffet pakket av noen annen enn produsenten , skal pakningen også være påført pakkers navn og pakkestedet

Forts side 28

Wiener Fordeigsmix

Alt i en sekk

Tilsettes kun vann og gjær.

Wiener Fordeigsmix

• Tilsettes kun vann og gjær

• Kun en oppveining.

• Nedkjøling av kun en råvare. Fordeigsmixen oppbevares i kjøle- eller fryserom

• Inneholder spesiell sammensetning av melsorter , og spesiell emulgator som forkorter eltningstid og forhindrer strev deig

• Forhindrer fettutflytning under avbaking.

• Gir sprøtt og luftig bakverk med fin lagdeling - ca. 30 0/o høyere volum.

,'9Al,t

Oslo 3

Pilestredet 75 c. Tlf. (02) 6018 90

Bakernes og Kond itorenes Spes i alleverandør

Ingen lurer mor på ~~!!!!!!laken

kjenner på smaken om kremen er ekte. Hvordan skal du få mor som kunde hvis hun baker bedre selv?

Fastelavnsboller

uten ekte Kre kan bli ris til ege

Bruker du noe annet og kaller det krem ' er det egentlig bare ••-.: ,.;< deg selv du lurer. :ti · Du tjener mer på å bruke varer som gir mersmak, slik at kundene kommer igjen.

• ELWIS IMPULSSVEISEMASKINER

Sveiser polythylene og lam minerte folier

Både som poser/ sekker og enkel folie

• ELWIS VARMELUKKERE

Til lukking av poser utført i cellofan MSAT og laminerte folier

• ELWIS HELAUTOMATISKE PAKKEMASKINER

For helinnpakking eller banderollepakking av enkeltemner og multipakking Leveres også i manuell utførelse

• ELWIS HELAUTOMATISKE VINKELSVEISER

Til helinnpakking av mindre , ensartede pakkeemner i større serier

Fotocellestyrt fremtrekk ved bruk av folie med trykk

• ELWIS KRYMPETUNNELER

Krymper folie av PVC , polythylene , saran, polyjrojhylene eller andre typer krympefolie.

Leveres med og uten roterende staver eller med transportbånd i tunnelen

• ELWIS ° Kjent for KVALITET og SERVICE ° Komplett delelager i Oslo

14 C 201

• ELWIS MANUELLE VINKELSVEISER

Emballerer på en enkel måte et eller flere emner I polythylene , PVC og polyprophylene eller annen termoplastfol ie. Leveres også i halvautomatisk utførelse.

VI LEVERER OGSÅ :

POSER

FOLIE

ETIKETTER

TAPE i plast og papir. Med og uten trykk polythylene , PVC og polyprophylene. med og uten trykk med og uten trykk

Type

når det gjelder - emballasje og pakkeutstyr - alt på ett sted

KONTAKT OSS OG BE OM BROSJYRER OG TILBUD

Flott årsmøte i Reykjavik:

Johannes Bjørnsson overtar fo rmannsklubben etter

Kristinn Albertson

Landssamband Bakarameistara Isl ands holdt sitt årsmøte i Reykjavik i dagene 16. - 17. og 18 november i fjor Landssambandet har nå ca 60 medlemmer og av disse var over 50 møtt frem Møtene fant sted i Hotel Saga og foruten vanlige årsmøtesaker var man meget opptatt av lærlingflutdannelsen og nordisk samarbeid. Fredags kveld nyttet man til faglig informasjon , idet folk fra det danske Firma Credin bakte og demonstrerte sine produkter i et bakeri i Reykjaviks naboby Hafnafjørdur

På grunn av sykdom ønsket ikke formannen Kristinn Albertson gjenvalg og som ny formann ble valgt Johannes Bjørnsson som er en ung bakermester fra Reykjavik som sammen med en kompanjong driver bakeriet «Bakarameistarinn ».

Lørdags kveld ble det holdt stor bankett i Hotel Saga. Landssambandets mangeårige forretningsfører , forhenværende bakermester og fagskolelærer Gisli Olafsson fylte 80 år bare et par dager etter og banketten var derfor ikke minst arrangert som en hyldest til ham. Aldeles nydelig mat ble servert , mange taler , stort portrettmaleri ble avduket , en rørt jubilant takket , og stor jubel. Undertegnede ble meget uventet og ganske ufortjent tildelt Landssambandets hederstegn med diplom og medalje for påstått fortjeneste for nordisk samarbeid Det var bare å takke og ta imot. Et forsøk på å gjøre det på islandsk falt så noenlunde heldig ut.

Island på denne tid av året er kanskje ikke akkurat særlig turistfristende. Ikke særlig kaldt, men skiftende vær med sne , slaps og regn, men også perioder med strålende sol. Desto hyggeligere innomhus med mennesker som ikke vet hva godt de kan gjøre for en gjestende nordmann Det er mitt inntrykk at de islandske bakere gjør det bra Det er høy maskinstandard i bakeriene , utmerkede varer , særlig på

formkakeområdet. Jeg tror at svært mange norske kolleger ville kunne få meget ut av et besøk i Island , både faglig og turist-messig , og ingen tvil om det - de vil være hjertelig velkommen

Fi:ettif fra Islandi

Vår kollega Gisli Olafsson er 80 år~

Den 21 november 1978 var bakermester Gisli Olafsson , Reykjavik 80 år Hr. Olafsson er født på Eyrarbakka på Sydisland der han også gikk i lære Senere tok han arbeide hos en dansk bakermester i Reykjavik og avla sitt svennestykke i faget i 1920 med høyeste karakterer Noe senere begynte han sammen med en kompanjong egen forretning , en forretning han i 1939 overtok alene og drev frem til 1963 Etterpå arbeidet han en tid som bankfunksjonær i Landsbanka Islands samtidig som han arbeidet som lærer ved bakerskolen i Reykjavik som i denne tiden var under oppbygging I bakerlauget i Reykjavik var han medlem helt fra starten i 1923 Han var dets sekretær i 9 år og oldermann i hele 18 år I mange år var han med i prøvenevnden for bakerfaget. Han tjente 10 år som formann i Reykjavik Håndverkerforening og på foreningens 100 årsdag i 1967 blev han utnevnt til æresmedlem

Gisli Olafsson er mellom stifterne av Landssamband Bakarameistara Islands i 1968 I alle år har han vært sambandets forretningsfører og selv i dag i en alder av 80 år er han i samme jobb og levende opptatt av fagets vel.

Hr Olafsson er i sin høye alder velsignet med en enestående helse og arbeidskraft , og med sine mange gjøremål i Landssambandet og sine mange interesser utenom faget er jubilanten meget aktivt med i sin samtid.

Også de mange norske kolleger som har lært den gamle hedersmann å kjenne sender sine beste gratulasjoner!

ØRVAR

Byrå-nytt:

* Industri & Teknisk Markedsføring A/S heter et nytt reklamebyrå i Oslo . Som det fremgår av navnet tar det sikte på å assistere det industrielle marked , den profesjonelle handel og alle som tilbyr varer og tjenester in nen dette felt.

* Daglig leder for Industri & Teknisk Markedsføring A/S er Tlbor AANDEL (39), som har relevant utdannelse og praksis fra marked sføringsledelse Både fra reklamebyrå og også når det gjelder industri og handel. Byrået vil kunne bli en samarbeidspartner for produksjonsbedrifter med eller uten eget markedsføringsapparat , for salgsorganisasjoner og grossistvirksomhet Det vil Ikke prioritere noen bransje eller grener av det industrielle marked , men satser på å være alls idig og tar mål av seg' til å dekke hele markedsføringsprosessen med hovedvekt på kommunikasjon Bak Industri & Tekn isk Ma ~ edsføring A/ S står BJ. Kvernland A/S, Autorisert Reklamebyrå. Et veletablert , norskeiet byrå som dekker markedets behov for spesialtjenester via sine datterselskaper. Det nye byrået kan påta seg flere oppdrag nå og ønsker seg flere oppdragsgivere Det vil i den nærmeste tid søke kontakt med en del virkso mheter innen bransjen

ØRVAR

Kapitalforholdene i norske bakerier og konditorier

Av konsulent

Harald Henriksen, Statens teknologiske institutt

I mitt forrige innlegg (i BK 12/ 78) orienterte jeg om kostnadsstrukturen i baker- og konditorbedriftene I vår undersøkelse for årene 1972 til 1976 hadde de analyserte bedriftene i gjennomsnitt kostnader som oversteg inntektene. Følgelig er det ingenting igjen til opplegg av reserver i disse bedriftene, og mange har måttet tære kraftig på egenkapitalen for å dekke løpende utgifter

Konsekvensen har således vært at en allerede lav egenkapitalandel har sunket ytterligere. Gjennomsnittsbedriften hadde i 1972 finansiert 86 ,4 % av sin kapital gjennom kortsiktige kreditter og langsiktige lån Det betyr m a.o at egenkapitalen utgjorde 13 ,6 %. Disse 13 ,6 % er endog høyere enn bokført verdi, som oftest legges til grunn i statistikker. Vi har nemlig prøvd å plusse på de ekstraordinære avskrivninger på bedriftens aktiva , som er blitt foretatt ut fra skattemessige hensyn

Endringen i egenkapitalen

var ubetydelig fram til 1973 , hvor analysen viser 13 ,5 %. I 1974 sank den ti I 11,4 %, mens vi i vår siste analyse for 1976 har registrert en egenkapitalandel på 7 ,3 % . Rikti gnok lå det til grunn en del færre bedrifter i 1976 enn tidligere, noe som kan ha gitt tilfeldige utslag Det synes likevel ikke å være tvil om at egenkapitalandelen er synkende.

De absolutte tall viser at gjennomsnittsbedriften hadde en totalkapital p,å ca. kr. 820 000 i 1972. Av dette var ca kr 110 000 egenkapital. Totalkapitalen har økt med ca. kr 360 000 til kr. 1 180 000 i 1976. Bak denne økningen ligger en økning i gjelden på ca kr 385 000 , mens egenkapitalen har sunket med kr. 25 000 til ca kr 85 000 I tillegg til at gjeldsandelen er svært høy, finner man ofte en ugunstig sammensetning av gjelden i mange bedrifter

Kortsiktige lån og kreditter er i mange tilfeller med på å "finansiere langsiktige investeringer i bygninger , maskiner , biler o.l. I en bedrift med «sunn» finansiering ser man helst at det omvendte er tilfelle. Langsiktige lån og egenkapital bør dekke langsiktige investeringer og en god del av varelagre og andre omløpsmidler Hvis man skal driste seg til å antyde

tiltak til forbedringer,

er det klart at øknin g i driftsresultatet med mulighet for vekst i egenkapitalen må ha en selvfølgelig 1. prioritet. Utover det bør nok mange bedrifter gjøre noe med lånefinansieringen En mere langsiktig finansiering av anleggskapitalen, vil i mange tilfelle virke som en lettelse , ved at kortsiktige lån og kreditter i større grad frigjøres til den daglige drift I den utstrekning det kan skaffes pantelån , vil dette også virke rentebesparende

HARALD HENRIKSEN

Norsk Cerealinstitutts erfarne stab er klar for mange og nye oppgaver i 1979. Fra venstre laborator i eleder , cand.real Wenche Frølich , bakermester Terje Kristiansen , pakkerske Aase Støvind (sluttet) , laboratoriebetjent Olea Skoglie, instituttsjef Lars B. Knuterud , baker Tron Evensen og ytterst til høyre prosjektkoordinator Randi Torgersen.

Praktiske traller for mindre bakerier

Denne vognen med en pall for melsekker er tatt i bruk ved Norsk Cerealinstitutt som transport- og lagervogn , slik at man på en lettvint måte kan hente en pall med melsekker ved losserampen Dersom melet lagres på denne , er det enkelt å gjøre rent på lagr i ngsplassen. Pris ca kr 1 500 , - ( + moms)

Denne spesialtrallen med tre melsekker er også tatt i bruk ved NCI. Med denne typen henter man tre var i anter mel i sekk på lageret og øser opp ved vekten Pris ca kr 1 000 ,(+ moms)

Opplysninger f åes ved henvendelse til Norsk Cerealinstitutt v/ STI , Akersveien 2C , Oslo 1, tlf (02) 20 5 50

TERJE KRISTIANSEN 0

er smultringmaskinen

· for alle formål!

Eneforhandler i Norge :

LUNDCHORNI

IAKERIAGENTUR AIS

Holmenåsen 1 - 1360 Nesbru

Baker- og konditor mestere!

V i produserer alt i traller , bakeplater , transportører , og hvilebaner , De kan bestille mange eller få , store eller små Vårt f i rma utfører alt etter Deres ønske

V idere leverer vi alt i former , og ikke å forglemm e de velkjente ruladeautomater .

Ellers utfører v i alle reperasjoner og tar service på alle ovnstyper , maskiner og utstyr.

{02) 78 69 94

FREMO-INNREDNINGER FRITTSTÅENDE DISKER HYLLESEKSJONER SALGSFREMMENDE MIDLER KURVER OSV.

Komplette innredninger fra kr. 35.000 ,Be om uforbindtlig tilbud.

KJØLEDISKER

KJØLESKAP

FRYSESKAP

PREFAB. KJØLEROM

PREFAB FRYSEROM

NORDBAG 79

Vårt firma er representert under NORDBAGutstillingen i Herning , Danmark , i samarbeid med Fredberg Montering

• Er De interessert i et fabrikkbesøk? Kontakt oss for ytterligere opplysninger.

Baldersgt 5 , O slo 2 Tlf. (02 ) 4432 5 7

Sm i dsrødvn 14 , Tønsberg Postboks 40 , 3130 Teie - Telefon 033-21 435

Ønske

om øket fiberinntak, selv nå på verdensbasis, fastlår Wenche Frølich i sin rapport

Den 6 internasjonale brød- og cerealkongress «Cereals '78» i Winnipeg i Canada sist høst samlet nærmere ca 2000 cerealforskere , teknologer og økonomer fra hele verden. Kongressens tema « Setter Nutrition for the Worlds millions», uttrykte ekspertenes ønske om å nå et mål innen cerealforskningen som kunne være av global betydning og den røde tråd gjennom foredragene var derfor «mat i jorden , - mat i hånden , - mat i munnen og - mat i maven », heter det i NCl ' s laboratorieleder , cand real Wenche Frølich ' s rapport som BK har fått lov til å gjengi. Her er noen av hovedpunktene i hennes rapport fra kongressen i Winnipeg : Blant kongressdeltagerne kom det tydelig frem at

problemet ikke er å fore verden,

men heller det at verden må klare å ernære seg selv Fra 1970 økte produksjonen av matkorn i flere land , men det er stadig land som trenger hjelp for å utnytte sine ressurser maksimalt. Et stort problem m h t. matkorn er lagringskapasitet og -forhold og følgelig holdbarhet av kornet ved lagring , samt selve distri-

busjon Det ble også påpekt at vi mennesker må forsøke å utnytte matkornet på en best mulig ernæringsmessig måte

Et annet problem vi også står overfor er mangel på energi , energi til å lage mat (f eks. ved brødbaking) Men man må da ta i betraktning at selv om menneskene synes å beherske teknologien og dermed øke produksjonen , vil ofte naturkatastrofer gjøre at årets høst kan bli katastrofalt lav

Viktigheten av ernæringsmessig riktig sammensatt mat var et stadig tilbakevendende tema under kongressens mange vektige foredrag Det store problemet som eksisterer i dag med for stor anvendelse av tilsetn i ngsstoffer som har oppstått samtidig med masseproduksjonen av cere alprodukter , var også et tema som ble diskutert nøye

• D irektøren for det amerikanske Kornforskningslabor atoriet , Dr Pomeran x, p å pekte viktigheten av utvikling av nye kornsorter med bedre ernæringsmessige sammensetning , større motstandsdyktighet og bedre lagringsmessige egenskaper.

Han påpekte også at selv om man behersker teknologien innen cerealkjemien , betyr ikke dette at det er funnet ernæringsmessige gode nok svar

• G A M Elton (øverste videnskapelige r ådgiver for det engelske landbruksdept.) påp ek te de medisinske aspekter av fei lernæring , noe som vi alle vet foregår i større eller mindre m å lestokk I denne forbindelse ble diettfiber trukket inn som en forsømt del av kostholdet i store deler av verden i dag , samt viktigheten av å komme tilbake Ill et mindre raffinert kosthold.

• Det mer teknisk vitenskapelige programmet var delt i nn i flere hovedgrupper , bl.a agronomi , mølleteknikk , kvalitetskriterier , struktur , lagr i ng , tilsetningsstoffer , brødproduksjon og ernæring Det kan bemerkes at sorghum og triticale b l e d is kutert relat i vt inngående

• Forskjellige fiberkilder og biotilgjengelighet av jern ble også diskutert av Gur Ranhotra fra American Institute of Baking. Han viste i sine forsøk som også var utført med rotter at biotilgjengeligheten var lavere hos dyr som hadde en diett basert på et høyt fiberinnhold enn hos dyr som hadde sukkerbasert diett (70 0/o kontra 100 0/o ) Rengjort cellulose som ble tilsatt kosten hadde etter hans forsøk i ngen in nvirkning på jern-biotilgjengelighet.

• Det ble i flere foredrag påpekt at det var et stort behov for å få en god nok metode for b estemmelse av kostf i ber. Flere grupper benytter for tiden Van Soest f i berbestemmelsesmetode og anser den for den beste

• Blant de nærmere 2000 kongressdeltakere var det jevnt over et ønske om å øke fiberengden i de forskjellige brødtyper

• Fra Tyskland ble det referert hvorledes flere grupper forskere diskuterer om diettfiber har forskjellige effekter hvis det enten blir bakt in n i brød eller enn om det spises som rent kl i, uten behandl i ng

• Milatovic , L fra Jugoslavia , luftet mulighetene av å kunne produsere et brød som i nneholdt 15--16 0/o protein slik at PER blir likeverdig med kasein. Dette for å kunne f å en øket konsentrasjon av lys i n og tryptophan slik at FAO ' s krav om visse kon se ntrasjoner av de essensielle aminesyrer kunne n åes.

• W Masen fra USA tok også opp spørsmålet med å kunne øke proteinkonsentrasjon , og altså ly si n og tryptophaninnhold i brød Han mente at man kunne bruke korn som var spiret opptil 7 dager , I brødet. Økningen av lysin var målt til å være opptil 35 0/o og for tryptophans vedkommende opptil 5 0/o .

• Vi kan altså konkludere med at det var en stor in t eresse rundt em net fi b er , men på samme ti d var det mange forskjellige oppfatninger.

49 De store forskjeller man ser når d e t gjelder fiberforskning ble også tatt opp i foredrag av G E lnglett. Det ble påpekt at d ette muligens kunne komme av at de fors kjellig e grupper arbeidet med forskjel lig former for fi ber uten å definere sa mmensetningen , forskjellig behandling av fiber og forskjellig basalniv å av fiber ved start av forsøk

Noen av de norske kongressdeltagerne Fra v driftsbestyrer Bernt Owr en , Nordkronen , direktør Agnar Moe , De norske H an del smøller , kontorsjef Johannes Erstad , Statens Kornforretning , laboratorieleder Wenche Frølich , NCI , la boratoriesjef Erik Rosenlund , Vaksdal Mølle og ytterst til høyre direktør Even Haugland , Statens Kornforretn i ng

0. van Vuuren

Blomsterveien 4 , 2000 Lillestrøm

Telefon : (02 ) 71 80 60

Verksted : Nedre Vaskegang 6, Oslo 1

Telefon : (02 ) 41 43 63

W. P. Haton Helden-Holland presenterer ,, Det komplette bakeri ":

• Deigdeleren med alle fordeler , .

• Roterende bakstempel

• Rilsanert trakt for 120 kg deigmed hurtigkobling

• Justerbar sidetransport 400 - 1000 mm

• Regulerbart fjærtrykk på stemplet under drift!

• Minimalt rengjøringsarbeide

Vårt firma er enerepresentant i Norge

Med 1,25 meters trykkbrett ,tilpasset for norske forhold

Be om tilbud~

Jeg benytter anledningen til å ønske alle mine kunder Et godt Nyttår!

0. van Vuuren

G "

ranary

- et interessant produkt med store muligheter

Det har vært en spennende tid siden Granary-brødet ble lansert etter «alle kunstens regler » 31. oktober i fjor. Både initiativtagerne i Møllesentralen, alle de distribuerende handelsmøllene , BKLF og fremfor alt baker- og konditormestrene over hele landet har fulgt Granary-kampanjens utvikling med falkeblikk. I denne forbindelse har BK stillet

disp. Kaare Albert jr. Dampbakeriet, Kristiansand S. bakermester Asbjørn Hansen , Tromsø , bakermester Reidar Helgesen , Trondheim , kontorsjef Gustav Fr. Huseby, Kneippbrødfabrikken , Oslo, bakermester Lars Jørgensen , Solbrød A/S , Bergen , bakermester Per Smith , Dampbakeriet, Mandal og bakermester G. Veian , Gomanbakeriet i Lillestrøm en del spørsmål om deres syn på Granary-kampanjen rent generelt , hvorledes den nye brødtypen har bevirket eventuelt tilleggssalg. Her er spørsmålene som ble stillet:

Spørsmål I:

• Synes du at slike kampanjer som Granary -kamp anjen er positive tiltak for bransjen?

Spørsmål li:

• Har Granary-kampanjen vært en suksess for din bedrift?

Spørsmål Ill:

• Har salget av Granary-brød vært et tilleggssalg?

Bakermester Asbjørn Hansen , Tromsø

Svar I:

- Ja , det synes jeg - jeg synes det var spesielt positivt at man i bransjen hadde tatt hensyn til emballasje slik at det ble likt over hele landet - at alt var likt både poser , plakater , annonser , osv

Svar li:

- Ja , det virker jo som om den vanlige brødomsetning består Ut fra dette kan man jo si at det har vært en suksess Det er kanskje nye kunder som har kommet til siden det ikke er nedgang p å andre sorter Jeg synes at vi oftere har utsolgt i vår sentrumsbutikk - der går det like mye Granary-brød som kneipp og det er jo bra.

Svar Ill:

- Det virker hos oss som det har vært et rent tille ggssalg , vi kan ikke merke nedgang på andre produkter

så må vi jo være veldig f ornøyd Ved at det også er blitt litt mer blest om brød - så kan kampanjen ha en annen effekt , nemlig på andre brødsorter eller på salget generelt.

Svar Ill:

- Vi trodde at salget av Granarybrødet skulle særlig gå ut over heikorn , men det ser ikke slik ut , det ser faktisk ut som det er et rent tilleggssalg Hvordan det blir fremover vet jeg ikke , men i denne periode har det vært et tilleggssalg tilsvarende 5 % av den totale brødomsetningen

Bakermester G. Veian, Gomanbakeriet i Strømmen

Svar I:

- Ja , det synes jeg. Vi bakere har vært alt for dårlige til å markedsføre oss - alt for dårlige!

Svar li:

- En stor suksess har det vel ikke vært , men siden det er et tilleggssalg

Bakermester Reidar Helgesen, Trondheim:

Svar I:

- Ja , selvfølgelig - selvfølgelig! Det skulle bare mangle om vi skulle kritisere en kampanje av det slaget her , så mye at det ikke ble noen nye kampanjer! Vi må jo være glade for alt som kan gjøres for bransjen Uansett om vi er enige eller uenige i enhver form for reklame , så har det jo sine fordeler Vi har jo i hvertfall fått publisert for et publikum hos bakeriene at det blir gjort noen ting Det er selvsagt positivt bare det at det gjøres et forsøk på PR og reklame. Det kunne kanskje vært gjort bedre eller på en annen måte , men allikevel

Svar li:

- Ingenting er en stor suksess men det har jo vært tilfredsstillende'. Som jeg hadde ventet ble det ikke noen stor suksess , men jeg synes det har vært brukbart.

Svar Ill:

- Vi har ikke merket noen markant nedgang på noen av de andre produkter - ikke noe som jeg kan ta og føle på Dersom det har gått ut over noen av de andre brødsorter er det sansynligvis kneipp, kanskje helkornbrød Men er det helkornbrød det går ut over , så gir det jo noe bedre dekningsbidrag å selge et Granary-brød !

Kaare Albert jr. Dampbakeriet i Kr.sand S

Svar I:

- Ja , jeg synes i grunnen det , fordi , j eg har sagt det før og kan godt si det nå også , vi klarer ikke å få gjort alt det vi gjerne skulle. Vi er ikke flinke nok utad , mens i dette t ilfellet med Granary fikk v i jo god hjelp Jeg var litt skep t isk i utgangspunktet , men nå har jeg tro på at det blir et tilskudd til den daglige produksjon

Svar li:

- Joda , jeg synes det fordi det har skapt en aktivitet og det har skapt noe liv omkring bakeren og det er av det gode

Svar Ill:

- Vi har hatt et t i lleggssa l g Granary - brødet har stabilisert seg på 6--7% av vår totale brødproduksjon uten at jeg egentlig kan se at det har gått utover noen andre brødtyper Så vi er godt fornøyd med salget.

i av is en e S å for o ss er det b lest hve r gang det kommer no e eg t ror nok at folk prater my e om bakeren n å r de taler om brød , og kan bakeren bl i et sam t al e-e mne kan man øke brø dsalget.

Svar li:

- Det tror jeg i aller høyeste grad , men vi bakere i Mandal har gått sammen om en annonse for Granarybrø d som vi har ha tt stor nytte av V i kan jo i kke s itte og ven t e p å at andre skal gjøre alt for oss , v i må j o prøve å være litt med selv også.

Svar Ill:

- Hos meg har Granary ikke gitt spesiellt mye tilleggssalg , men jeg kan på den annen side ikke se at det har gått på bekos t ning av noen bestemte brødtyper

Bakermester Per Smith, Dampbakeriet i Mandal

Svar I:

- Det er jo klart at det er veldig positivt at folk ser at det skjer noe Man kan jo si at bakeren på mange områder ligger mye etter når det gjelder utvikling av reklame og PR

Bakermester Lars Jørgensen, Solbrød A/S i Bergen

- Ja , det er klart! Absolutt enhver kampanje for bransjen er til bransjens fordel. Det er helt sikkert.Spesielt en kampanje som denne som ikke tar s i kte på å selge kun på pris Granary-kampan j en tar jo bare sikte på å få et mersalg og vi ønsker å få et mersa l g uten å bruke pr i s som konkurransemiddel og da er det klart at det er veldig positivt.

Svar li:

- Det har ikke vært noen spesiell suksess for oss , men heller ikke noen fiasko Vi har totalt opprettholdt vår brødomsetning Hvis jeg hadde vært alene om å selge Granary-brød hadde det stilt seg annerledes.

Svar Ill:

- Jeg åpnet med et ubetydelig t i lleggssalg , men siden ble det redusert noe

Kontorsjef Gustav Fr. Huseby jr. Kneoppbrødfabrikken i Oslo

Svar I:

- For bransjen generelt er det absolutt positivt. Det man må huske på ved slike kampanjer er oppfølgningen Man må følge opp og da over lengre ti d , hv i s man v i rkelig skal få noen e f fek t ut av det. Alt har nyhetens i n t eresse og hv i s man i kke holder d e t ved l i ke , faller det lett vekk og folk g å r tilbake til gamle vaner Jeg har absolutt positiv tro p å slik en kampanje i stedet for å sette br ødet p å billigtilbud

Svar li:

- Vel , at man skal bruke ordet suksess - det h ø res så pretentiøst ut. Da har man liksom solgt flerefoldige tusen b rø d om dagen Men det ha r hatt s i n suk sess for oss , idet v i har by t tet ut en br ø dsort og satt i nn Granary-brød i stedet. V i har fått en meget positiv salgsutvikling p å akkurat dette (produktet).

Svar Ill:

- For v å rt vedkommende har det vært et tilleggssalg - det har jo gått ut over enkelte sorter som er ident iske (gro v e) Men ved at v i lot en av v å re eks i sterende sorter gå ut og istedet tok Granary , så vi har fått det som et meget godt plussalg. Granary er en brødtype som markedet er veldig åpent for

Bruk av den nye vareplasseringsgrinden, kan gi øket salg på samme hylleplass! både hos deg selv og hos kjøpmennene!

- For å øke dagligvarebutikkenes salg av ferske brød og kaker , har Brødfakta - opplysningskontoret for bakervarer, tatt initiativet til en vareplasseringsguide for nettopp denne viktige varegruppe. Foruten myndighetenes syn på brød og riktig ernæring, kan viktigheten best illustreres ved at brød og bakervarer i gjennomsnitt utgjør i overkant av 3 ,5 % av butikkenes totale omsetning , forteller informasjonssjef Bente Fuglestad til BK En undersøkelse foretatt av Norsk Kjøpmannsinstitutt (Kl) i for-

Hvor i butikken bør brød og kaker plasseres?

bindelse med vareplasseringsguiden , viser oss at en virkelig god brødavdeling fort kommer opp i 5 til 6 % av butikkens samlede omsetning , samt at bidraget , regnet i prosent , ligger nesten på det dobbelte av det som er tilfellet for alle dagligvare-produkter

Vareplasseringsguiden er ment å gi butikkplanleggere , dagligvarekjøpmenn og deres ansatte med ansvar for brødhyllene , et bedre grunnlag til å skape et enkelt og fremfor alt lønnsomt salg av ferske bakervarer Ifølge Kl ' s undersøkelse bør en butikk med 1,2 millioner i omsetning ha 2 kvm salgsflate , eller plass til 19 brødkurver , eventuelt 11,4 løpende hyllemeter for sine dagsferske bakervarer , mens en butikk i størrelsesorden 7-10 mill skal ha 6 ,7 kvm salgsflate , eller plass til 62 brødkurver, eventuelt 37 ,2 løpende hyllemeter for de verdifulle artiklene

Den aktuelle Kl-undersøkelsen viser også at det gunstige resultatet oppnås fordi gruppen brød og ferske bakervarer representerer

• høy omsetning

• høy bruttofortjeneste

Brød er en daglig behovsvare som bør plasseres på et sted hvor man ønsker å få kundene til å stoppe opp. Slike steder er i nnerst i salgslokalet , i begynnelsen og slutten av kundenes naturlige innkjøpsrunde Brødproduktene tar stor plass og varepåfyllinger skjer hyppig , - produktgruppen bør derfor plasseres slik at påfyllingen er til minst mulig sjenanse for kundene og at transportveien ikke blir for lang. Dagsferskt bakverk bør eksponeres samlet og sammen med såkalte samhørende produkter , f eks syltetøy , kaffe o.l. Enhver dagligvarebut ikk har sitt særpreg Det finnes derfor i ngen universalløsning

Det vil alltid være diskusjon om hvilken plassering som er best egnet for brød og kaker Butikkene har sitt særpreg , en riktig løsning med almen gyldighet finnes neppe Ett er imidlertid sikkert ; plasseringen påvirker salget. Hvor er det så gunstigst å plassere varegruppen?

Brød og kaker er en selvste ndig varegruppe. Brød er en daglig behovsvare som trekker kunder til seg Kaker kjøpes mer på impuls Disse bør derfor plasseres slik at varene «søker » kundene og ikke omvendt

(ill. : Norsk Kjøpmannsinstitutt)

• høy omsetning i forhold til arealbehovet (kvm) og

• lav investering i eksponeringsmateriell

Også alle vi andre med sans og ansvar for brødet , bør lese den nye vareplasseringsguiden «Bedre salg av brød » fra Kl , slår informasjonssjef Bente Fuglestad Brødfakta fast overfor BK.

Ta godt vare på varene

Ved plassering av varene må vi ta hensyn til en rekke forhold som kan påvirke produktenes kvalitet og derved skape svinn. For dagsferske bakervarer må vi spesielt være oppmerksom på varmen og luftfuktigheten. Plasser derfor ikke varegruppen foran varmeovner, i direkte sollys I.I.

Hvordan kan avdelingen for dagsferskt bakeverk se ut?

Før opprydding

Klokken viser 16.00 Børdavdelingen virker tom og rotete

Etter opprydding

Brødet i hyllene er snudd og det er ryddet opp i kurvene nederst på bildet. Antall brød er det samme på begge bildene

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer .

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

Baki-produktene garanteres av

Postboks 2804 - Tøyen Oslo 6

Sentralbord (02) 19 24 10

• Aprikosmarmelade

Bake/ast og strykevillig

• Overtrekkgele

Bruk.es med fordel til kremfløte-maskiner

QUALITEX - LACTOTEX - BINGO - SHORTEX - QP25 - CREAMTEX

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

BORGERMESTERMASSE

En universalmasse for den kresne fagmann - landets mest solgte i denne sektor.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

DARRES GT. 3 - TLF : SENTRALBORD (02 ) 20 8918 - OSLO 1

Forts. fra s i de 14

4 1 2

Va re som utgir seg for å være sp es i elt egnet for spebarn (s å ka l t barnem a t } og som in n eh o ld er til set nin gsstoff , må i k ke om settes uten h e l se d irek t ø re n s spesie l le sa m tykk e.

4 1 3

Fa rges t off må i k ke nytt es på e n s l ik m åt e at d e t skj ul er at et n æri n gs m i d del er bedervet e ll er helses k ade l ig el l er g i r det ut see n de av å v æ r e av b ed r e kva l itet en n det er. V arer so m er t i l satt k un st i g fa rge skal p å fø res : " Tilsatt godkje n t f arge ». Un ntatt herfra er alkoholfri vi n , kandi ser te frukt varer , kaker , konditorvarer , konfekt , marsipan , sukkerkremer , d ro p s , pa s tiller og tyggegumm i, sagogry n , griljermel og osteovertrekk Dersom fargestof f e ne A mara nt og Tart razin b rukes i d isse v a r er , må f a rgestoffene dek l areres med h en h ol d svis «Am a r a nt » o g " Ta rtrazi n ».

• Bestemmelsen v i rker også forpliktende overfor oss som kjøpere V i må forvisse oss om at det innkjøpte produktet er deklarert slik som påkrevet.

Pizzabunner

• Kravet om deklarer i ng b li r enda mere n øyakt i g fa sts att fr a og med 1 januar 1980 og v i l f e ks bidra ganske ve sentlig for egen vurdering av en slik provisorisk liste som ble fremlagt under konditorgruppens møte 13 november 1978

• Det er innlysende at alle våre kolleger bør vise en viss tilbakeholdenhet i kjøp av utenlandske produkter især sterk fargede pyntesaker importert fra land med mer moderate krav enn de norske Det e r en nø dvendighet at alle er fortrol i g med dek l areringspl i kten som e r pålagt leverandørene.

• Det bør være en selvfølge at vi stiller oss solidarisk på Helsedirektoratets side ved en positiv holdning for å hjelpe en sterk utsatt pasientgruppe Kollegene sikrer seg selv mot ubehageligheter ved eventuelle kontroller

Praktisk talt nytt anlegg med spesialmaskiner til produksjon av pizzabunner selges. Anlegget består av :

BOLLEMASKIN

PIZZAPRESSE og ROTERENDE PIZZAOVN

PIZZA PRODUKTER AS, Torggt. 23 , Oslo 1 Henvendelse Svein Hammerø

GLIMÅKRA

d e igd e ler i ny utf ø re l se~

Enkel betjening

N~yaktig avveining

Lett rengjøring

• Helsed i rektoratet er fast bestemt t il å f ølge opp i dette og v i l hvis nødvendig reagere meget kraftig ovenfor forseelser , noe landsforeningen allerede har fått føling av

Samarbeid med de berørte parter

Helsedirektoratet og ikke minst professor Dahle er fullstendig klar over problemene som bransjen møter De påpeker at de har gjort oppmerksom på forandrinngene allerede fo r 1 ½ å r siden De er innstillt på samarbeid og vil om ikke så lenge konsentrere sin oppmerksomhet på hjelpestoffer og halvfabrikater i vår bransje Deretter eller parallelt med dette er det baker- og konditorproduktenes tur. Det er meningen å ha et åpent diskusjonsforum hvor alle berørte parter er representert. De skal høres og det er meningen å gi informasjoner videre som hjelper fremstilling av produkter som er i samsvar med helsedirektoratets krav . Informasjoner gis allerede nå ved henvendelser , så sant det foreligger opplysninger på en respektiv farge Dette bør fabrikken benytte seg av for å komme videre i utvikling av brukbare halvfabrikater som f eks farget marsipan.

HANS SIEKEL

DAMPKJELER

Elektro eller oljefyrte kjeler, for høy eller lavtrykk damp.

Vi har de

fleste størrelser på lager .

Kontakt oss for tilbud.

Anders . Halvorsen A/S

Damp- og V armeindustri

P o stadresse Tlf ( 043)

P os tb o ks 173 2286 6

44 0 1 Fl e kkefjord

O slo k ontor

Telefon (02) 539061

Gamle Dramm e ns ve i 35A 1320 Stabekk

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

• TRENNWAXSKILLEMIDLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater , former og nettband er nok

Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg. Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10 °C.

Lagerkapasitet for korn og kraftfor

I landet vårt er høstetiden kort og været ustabilt. Det er derfor av grunnleggende betydning å ha en rommelig tørke- og lagerkapasitet for å ta hånd om kornet.

Silokapasiteten for korn og kraftfor ble fordoblet fra 1966 (625.000 tonn) til 1976 (1.250 000 tonn) Ved årsskiftet 1978/ 79 regner vi en total lagerkapasitet på ca 1 395 000 tonn Kapasiteten er beregnet på tungt korn - hvete og mais. Mye av kraftforet er lett i vekt , så i praksis kan det lagres ca. 975.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Dette tilsvarer ca. 10 måneders forbruk av matkorn og 6 måneders kraftf6rforbruk

Nord-Norge er sikret matmel gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen Her blir det til enhver tid lagret matmel til ca. 6 måneders normalforbruk

Hovedkontor : Stortingsgt. 28, Oslo 1 Tlf. (02) 41 45 00

Avdelingskontorer : Moss , Kongsvinger , Hamar , Gjøvik , Tønsberg , Forus , Trondheim , Verdal.

Ulve nvn. 92 , Økern , Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Te lex 16779.

Forts fra side 1

et velferdssamfunn? Har staten r åd til å gi avkall p å enorme summer i avg ifter , kan saktens enkeltmennesket se seg i stand til å vrake brødskalker Hadde vi nå bare kunnet nyte vårt daglige brød i lykkeligere forhold! For hva skal vi med de mange brødsorter når hverdagen farer så ille med oss? Arbeidsledigheten stiger , bedrifter og gardsbruk og ekteskap nedlegges i et forrykende tempo I Oslo oppløses hvert tredje ekteskap og hvor i all verden skal de nå bo alle sammen? Der er ikke nok boliger til de som holder ut ekteskapet en gang Og bankene har ikke p,enger til utlån Arbeidskontoret kan ikke formidle arbeid Sosial- og trygdekontoret har ikke nok midler Gudene vet hva alle de andre offentlige kontorer har og ikke har. Folk mister jobben og livslysten Ungdommen har ikke noe sted å være fordi de drikker så det blir dansestopp alle steder på grunn av fyll og bråk Barna vet snart hverken ut eller inn Det vet visst ingen andre heller Mens arbeidsledigheten stiger og polstreiken fortsetter , øker hjemmebrenningen og antall skilsmisser og mens bolignøden stiger , tiltar alle problemer. De er i skuddet som aldri før Deler av pressen , iallfall i Oslo , ser det i kke lenger som hovedoppgave å formidle nyheter Det går daglig på i ntime betroelser , innsendt av ulykksalige avislesere som enten har rømt fra ekteskapet , fengsler eller andre institusjoner V i andre som holder oss midlertidig i r o , sitter bak hver vå r avis og blir mer og mer rørt over hva

vi skal me d alle dis s e off e ntlig e kontorer og tallrike brø dutgaver Kan vi ikke f å et standardbrød slik at vi kan få oversikt og bedre tid til andre sysler , for eksempel til å gjøre noe med de mange problemer som daglig tar livsmotet fra oss? Er vi i ferd med å bli et egosentrisk folkeferd med altfor store valgmuligheter - også utenfor brøddisken?

Er det ikke noen som innehar en aldri så liten behersket optimisme for ekteskapet , hverdagslivet og fremtiden? Noen som g å r fr i for nervet røbbel , stress og smugdr i kking og pillemisbruk og sex-problemer og skilsmisse? Noen som fremdeles har sitt arbeid og et medmenneske de kan holde ut med?

Hva holder på å skje med dette brødbemidlede samfunnet vårt? Daglig hører og leser vi om negativiteter enten man er barn , ungdom eller voksen er ikke samfunnet noe sted å være mer. Eldre mennesker , såsant de ikke blir skuflet bort , får ikke bo i fred , de tør snart ikke gå ut alene og lever i stadig angst for å bli frarøvet veske , sparepenger og endog livet selv. De unge føler seg ubrukelige , de voksne utbrukte , ingen har noe sted å være og der begynner de fleste å misbruke rusmidler Voksne roter forvirret rundt i forbrukersamfunnet , stjeler hverandres ektefelle og gjør boligsituasjonen enda mer prekær for eget avkom som de kjemper om for å oppnå en foreldremakt de slett ikke har bruk for og før eller senere mister Det hele virker absurd og lite rasjonelt. Likevel øker skilsmissene og problemene og boligmangelen og ingen spør om grunnen til elendigheten

Økende velstand og sikret sosialomsorg er blitt en påtrengende selvfølgelighet som fratar oss angst for morgendagen og fritar oss fra ansvar for oss selv og hverandre. Det satses p å alle mulige tiltak alt mens flere og flere ikke får arbeid eller er i ferd med å miste det de har. Mennesket lever som kjent ikke av brød alene , ikke en gang i 51 variasjoner.

Bergen

RUTH BUGGE

Vel-informerte ledere

He r r Redaktør!

De siste 10-20 år kan man vel si at informasjonsflommen til l edere og gjennom bedriftene har flerdoblet seg Øket informasjon har hjulpet mange ledere til å gjøre en bedre jobb. På den annen side tror jeg at den overveldende mengde belærende stoff som kontinuerlig presenteres fra innog utland , er blitt et problem Mange ledere har fastlagt et mø nster , utv i klet en teknikk , for å takle i nformasjonsmengden

En stadig større del av informasjonsmengden omfatter forhold utenfor bedriften En leder må f.eks være godt orientert om politikk , trends og endringer i samfunnsstrukturen , om opposisjoner blant de unge, minoritets- og r aseproblemer , valutaforhold m.v Han må naturligvis være velorientert og godt informert om teknologi , produksjon , marked , konkurrenter og de vanlige forretningsmess i ge sider av det han drive r med.

På mange måter omformes livsmønsteret til stadighet , det er nødvendig å ha gode og allsidige informasjoner for å kunne r eagere raskt på de konsekvenser som omskiftelser eller nye utviklingsretninger kan få på f eks en markedspolitikk Det viser seg for øvrig ofte at ekstern og intern informasjon over l apper hverandre på en rekke områder

Noen ledere har i nnen sin organisasjon etablert et kapabelt organ som «siler » informasjonsflommen slik at ledere vesentlig får inn til seg de informasjoner som de antas virkelig å ha bruk for Andre ledere nytter seg , iallfall delvis , av spesielle serviceorganer fo r informasjonsformidling Særlig i USA er dette utbredt , et organ har f eks spesialisert seg på den føderale regjeringspolitikk vis-a-vis industrien , et annet på bestemte trends i samfunnsforhold osv

Enhver leder har selvsagt sin private visjon av den verden som omgir ham og sine spesielle informasjonskilder som han nytter seg av fo r å holde seg a jour Aviser , TV og ra-

FAGMESSIG

reparasjon og service for ·ovner og maskiner - alle typer og fabrikater

Ring oss for nærmere avtale om besøk , gjerne i forbindelse med flere mestere i samme distrikt. Godt utbygget service-verksted ved E 18 i Tomter (mellom Ski og Askim).

SVERRE VIKHEIM

1825 Tomter Tlf (02) 92 11 96.

Spesialist

i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

Viktig melding til brukere og kiøpere av "Mini Meieri"

Vårffirma har kjøpt opp «Mini Meierier » og alle tenkelige reservedeler til de maskiner som er solgt i Norge fra 1968 og frem ti I idag fra følgende konkursrammede salgs- og produksjonsbedrifter :

D A / S Husø Verft ,

D Scandinavisk Handelskompani A / S, · Tønsberg ,

D A / S Finstål Ørsta,

D Thyratronic A / S, Kyrksæterøra,

D Fa. Eriksen , Drammen, er innstilt.

Om De har kjøpt eller ønsker å anskaffe Dem «Mini Meieri» bør De snarest kontakte vårt firma for registrering i vårt kunde-kartotek .

Vi anser dette som meget viktig, da De derved vil oppnå regelmessig service av alle typer maskiner i fremtiden

Vennligst oppgi :

Maskintype:

Leverandør:

Produsent:

Antall liter: (10-20-40 eller 50 liter)

Deres firma vil sikkert få behov for en fremtidig stabil forbindelse for : service, reservedeler, know-how etc., leveranser av melk og fløtepulver.

Alt dette vil De oppnå gjennom vårt firma som har markedsført «Mini Meieri » fra 1970 og frem til idag.

For å unngå problemer, og for å oppnå best mulig utnyttelse av Deres «Mini Meieri » imøteser vi Deres velvillige registrering som vil gi Dem trygghet for fremtidig service.

Vi har lang erfaring og De trenger den, om De ønsker å bli vår fremtidige kunde

Borgundv . 83 , tlf . (071) 24 486 - 22 111 6000 Ålesund.

Østmarkvn 25 , Oppsal , Postboks 8, Oslo 6, Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger. Tlf. (045) 26 530.

dio gir den generelle daglige informasjon Tid sskr i fter , magas i ner og b ø ker kan gi spesiell informasjon Mange t oppledere har funnet ut at deres bankforbindelser er meget gode informasjonskilder. Lederseminarer , foredrag og kontakter med andre industrier gir for mange god og kompletterende informasjon Den relative nytte avhenger av lederens innstilling og resepsjonsevne

Den mest nyttige informasjon får man etter min oppfatning ved samtaler «ansikt til ansikt » med folk , gjennom telefonsamtaler og møter Det er viktig for ledere å ha god kontakt med «utenverdenen », viktig å forlate skr ivebordet av og til for å besøke andre bedrifter , delta på kongresser og lignende tilstelninger

De fleste ledere vil være enig i at informasjonsmengden i dag er påtrengende , det synes å være altfor meget. Mengden vurderes , noe aksepteres - meget kastes I denne prosess er det lederens personlige innsikt , basert på den plattform han selv står på , som blir den guide som hjelper ham

Jeg tror muntlig informasjon er av størst betydning for alle ledere Det er også av stor verd i og betydning at det informeres fra lederne til deres medarbeidere Det er en lederplikt. Alle ledere har et «personalsjefansvar » for sine medarbeidere og informasjon er kanskje det viktigste element i samarbeidsrytmen Det er viktig å lytte til sine medarbe i dere og få informasjonen til å gå begge veier Alle ledere er nødt ti l å samle informasjon. En leder som ikke følger godt nok med , blir aldri en «broad executive », men bare en «narrow specialist » Det

Vi gratulerer,

Lars Hetland , 5567 Skjoldstraumen

Odd Knudsen , Damplass 24 , Oslo 8

Astrid Raaholdt , 2874 Nordsinni

Arnulf Andersen , 6210 Valldal

Ernst Hedman , Øvre Langelandsvn 9, 2200 Kongsvinger

Arnold Hjertaas , 7247 Hestvika

Magne Moen , 1930 Aurskog

er særlig nytt i g å bl i i nformert av den yngre generasjon ford i deres i nnst i lling til det ene og det andre kan variere sterkt ffra lederens syn Det er viktig at ledere går inn for en «åpen » ledelse , da vil i nformasjonene finne

Vemodig

veien inn Det øke r samarbeid s mu li ghe t ene og fø re r t i l et gunstig «k li ma » som kan gi grunnlag for incitament o g arbeidsglede

Onar Onarheim i Teknisk Ukeblad nr 45 / 1978

Melkekjørerne med hest og g ule vogner var for bare 20 år siden et velkjent trekk i hovedsta d e n s bybil d e og Fellesme i erie t i Os l o h a dd e en st or s t al l med m a n ge g i ld e hester Dette er e n te gn i n g av de n sis t e e k vip as j en som ga opp først i 1957 I over 100 år h ar d et vær t m e i e r i drif t i Os lo , M eier ib olag et ble o ppr ette t a ll e r ede i 1871 O s l o d e nga n g o g O s l o i da g ka n ma n va ns ke li g fo restille se g som den samme b yen - de n het d a heller ikke Oslo , me n Kris t iania Men fortsatt har bye n sitt meieri - Felles m eier i et Fe ll es m eieriet er et a nd e l slag - d v.s d et e ie s av bønd e ne p å øs tl a nd et. And e l e n i m eie r ie t f ø lg e r gå rden - i d ag h ar m a n ca 12 000 a ndel seie re hvora v ca 2 300 fo rt sa tt er a k tive m e l kep ro du sent e r Fo rut e n a n le g ge t i Os l o h a r Fe l l es m eie r iet f l e re m eie ri e r rund t o m i Øs tland s om rå det • 22. n o v e mb e r ha dd e Oslo-la ug e t e t i n tere ssa nt m øt e i d et fl u n ke nd e ny e a n leg g e t på Br e dtved t , l ik e ved kvi nn e f e ngs elet p å Grorud

Til salgs

Kemperanlegg , deigdeler og kombinert rundvirker - utlanger til salgs kr 10.000,00.

Henv : Ørvar Helgesen

Brødfabrikken A / S, Trondheim. Tlf. (075) 18 075

Conditorstoler selges

Ca 40 pent brukte stoler , tidligere benyttet i Lille Havfrue

Serveringsconditori på Vika-terrassen i Oslo , selges rimelig.

• Henvendelse til lnter-Koba A/S i tlf (02) 67 46 78.

HVORFOR BLI MEDLEM I BKLF?

Her er hva De vinner ved å være medlem :

1. BKLF forhandler med våre ansatte om lønnsog arbeidsforhold.

2. BKLF forhandler med de priskontrollerende myndigheter angående f.eks kompensasjon for kostnadsstigninger av ulike slag , prisstoppproblemer og salgsvilkår generelt.

3. BKLF forhandler med ulike myndigheter om nye lover , nye bestemmelser og pålegg som f.eks. næringsmiddellovgivningens bestemmelser om tilsetningsstoffer, varefaktamerking og sørger for at disse regler best mulig blir tilpasset bransjens forhold.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening gir mange fordeler ved : fortløpende informasjon om kostnadsutviklingen innen bakeri- og konditorinæringen. fortløpende prisstatistikk stadig informasjon om alle nye lover og vedtekter som vedrører vår bransje rett til å delta i de kurser Landsforeningen arrangerer for bedriftsledere ,produksjonspersonell eller salgspersonell rett til å delta i de kampanjer som Landsforeningen arrangerer gjennom Brødfakta forbundets sirkulærtjeneste som gir informasjon for Dem som bedriftsleder anledning til å treffe kolleger på møter og sammenkomster som arrangeres

KUPONG

Landsforeningens juridiske ekspertise står til Deres disposisjon når det gjelder f.eks. lønnstvister eller andre problemer i bedriften tidsskriftet Baker· Konditor tilstilles gratis Bladet holder Dem vel informert om hva som hender innenfor bransjen i inn- og utland gjennom medlemskap i Landsforeningen stilles ekspertise i Brødfakta, Norsk Cerealinstitutt, Haandverkernes Arbeidsgiverforening, Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund til Deres disposisjon

HVA TAPER DE VED IKKE Å VÆRE MEDLEM:

1. De fortsetter å være dårlig orientert om prisspørsmål og andre ting av interesse for Deres bedrift.

2. De står uten støtte og råd under faglige tvister

3 De står uten støtte, når De skal forhandle med myndighetene om et eller annet spørsmål.

4 De kan hver dag lide tap ved at De ikke har greie på lønnings- og prisforhold Kontingenten til BKLF er pr. år kr. 80 ,00 pluss serviceavgiften på 5 øre pr. kg margarin/matfett og olje som forbrukes i bedriften Der hvor det finnes lokalforening, må den enkelte bedrift være medlem også av denne. Dersom De bestemmer Dem for å bli medlem kan De benytte nedenstående blankett for ansøkning om medlemsska p

for baker- og konditorbedrifter som ikke lenger ønsker å stå utenfor :

Jeg/Vi søker herved om medlemskap i Baker- og Kon d itormestrenes Landsforening og ber om å få tilsendt ansøkningsblankett og orientering

B ed riftens navn:

I n n ehaver/ daglig leder

Ad resse:

Telefon (. )

Postnr og sted

MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET: