Baker & Konditor 1. utg. 1978, 77. Årgang

Hvordan blir mel til?

Sammalt mel får en ved å knuse hele korn!

Siktet mel får en ved å sikte kliet vekk fra melkjernen!

Det kan lages et utall av meltyper , men en kan skille mellom to hovedgrupper , nemlig sammalt mel og siktet mel.

Sammalt mel lages ved å knuse hele kornet , og det inneholder således både skall , kime og melkjerne. Sammalt mel inneholder alle kornets deler - ingen ting er fjernet under maleprosessen Selve produksjonen av sammalt mel er enkel.

Siktet mel er laget av kornets melkjerne. Skall og kime er siktet fra, og melet får en lysere farge Det som siktes fra kalles kli og mesteparten går til dyrefor.

Produksjonen av siktet mel er vanskeligere enn produksjonen av sammalt mel og krever derfor mer komplisert utstyr. Den videre gjennomgåelse vil derfor omhandle produksjon av siktet mel.

Produksjonen i en handelsmølle kan deles opp i fire hovedledd:

mottak - renseri - mølle - mellager

Møllens mottak består av en silo med vekt , aspiratør og korntørke Når kornet kommer til siloen veies det først på en vekt og sendes over aspiratører som skiller ut alle grove urenheter Korn som inneholder for mye vann tørkes ved at oppvarmet luft blåses gjennom kornstrømmen. Tørket korn kan lagres lenge i silo

Fra siloen sendes kornet til renseriet. Her går det først over mølleaspiratørene for en grundig finrensing. En magnet trekker ut metallbiter , stein skilles ut , og i et eget anlegg , triøranlegget , fjernes ugrasfrø , korn av andre kornarter og knuste korn.

For å få fjernet løst smuss blir kornet skrubbet og vasket i egne maskiner Før kornet males blir det kondisjonert. Det vil si at kornet blir tilsatt vann og vanninnholdet regulert slik at kornet får den rette fuktighet ved malingen Man oppnår at skallet blir seigt og melkjernen sprø , slik at det blir lettere å skille melkjernen fra kliet. Bakeevnen i melet påvirkes også i gunstig retning av denne behandlingen Etter at kornet er renset og behandlet , blir det lagret i egne beholdere en tid før det er klart for maling

Når kornet har godgjort seg i beholderne, sendes det til selve møllen som består av valsestoler , sikter og pussmaskiner Valsestolene består av to valser av hardt støpestål som kornet males mellom. Kornet blir først knust mellom riflede valser, og går etter hvert mellom valser med stadig finere rifler. Malegodset - som det knuste korn kalles i møllefaget - sorteres av sikter i mel , gryn og grovere deler De grove delene males igjen på de samme valser Grynene sorteres og renses i pussmaskinen, hvor løst skall fjernes av luft som

blåses gjennom malegodset. De rensede gryn males på glatte valser til mel.

Malingen skjer i mange trinn idet malegodset går gjennom mange valsestoler, sorteres på sikter og renses på pussmaskiner Hver gang malegodset passerer en sikt , tas det ut mel.

Semulegryn lages av hvete og er således det samme som hvetemel. Forskjellen består i at melpartiklene er større i semulen enn i hvetemelet.

I mellageret oppbevares melet inntil det kjøres til kundene Det kan oppbevares i egne melsiloer eller fylles i poser og sekker. Når mel leveres i tankbiler og blåses inn i kundens melsilo, kaller en det bulklevering.

"Deres håndverksbaker" som lokkemat

Svar til hr. Kjell Dybedal i Plus Pack a.s og Stig Varly i C. Tyrbing-Gjedde a.s

Herr Redaktør!

Morgenbladets matekspert Artie har i BK ' s novembernummer en festlig beskrivelse av sitt møte med Baker ' n på Geilo - Han var sloppet opp for de uforlignelige brødvarer fra ærgjerrige baker Olsen i Sorgenfrigt. og var lite lysten på sagflisbrødet fra brødfabrikkene. Han var just i ferd med å finne seg i sin masseproduserte skjebne i et supermarked Da gjorde han det store funn , en liten baker 800 m over havet! Hans begeistring over denne bakers produkter var mildest talt overveldende Han tok smaksvidundrene som et slående bevis på at enkle råvarer og to følsomme hender kan utrette underverker I sin begeistring bryter han ut : «Heia Geilo! Der skulle mange fabrikkbakere gå i lære! »

Artie i Morgenbladet er på ingen måte alene om dette syn, så «Deres Håndverksbaker » er riktig brukt et utmerket emballasjemerke . At det er blitt en stor suksess for de danske håndverksbakere er ikke til å undres over Hvorfor? Jo , ganske enkelt ford i det er med på å skille håndverksbakernes produkter fra industriens

Emballasjen har en mening!

Også her hjemme har vi våre industribakerier med egen industrigruppe innen BKLF De 17 største står for nærmere 25 % av bransjens samlede melforbruk. Mener våre emballasjeleverandører fo r alvor at også disse fabrikkene fordi det står en håndverker bak, med rimelighet bør kunne benytte emballasje merket «Deres Håndverksbaker »? Hvis emballasjen til de grader skal bli et allemannseie annser jeg den for mere villedende for forbrukerne enn vei ledende , da bør «dekorasjonen » snarest byttes ut med roser eller nellikker!

Man kan neppe vente at emballasjeprodusentene skal ha den utakknemlige jobb å trekke grensen mellom håndverks- og industribakere. Det vi med rimelighet må kunne vente er at de i større utstrekning enn hittil ved markedsføring av den håndverkspregede emballasje bevisst retter søkelyset mot de mer håndverkspregede bedrifter

Selv emballasjespesialister vil i iengden ikke få både i pose og sekk

Oslo

• Dette interessante tilsvaret fra bakermester Brun skulle selvsagt ha vært med i BK 12/77 for å følge den debatt som herrene Dybdahl og Varly innlot seg på i BK 11/77. Dessverre har red. av tekniske grunner måttet la det ovenstående innlegg utestå til dette nr. Vi minner ellers om at tilsvar må sendes oss snarest etter at BK er utkommet og gjennomlest!

Takk!

For store brød er årsak til sløseriet

Herr Redaktør!

For en tid siden sto det i Aftenposten en notis fra en dame som beklaget det store sløseri av brød , idet store mengder kastes i søppelsekkene . En av grunnene til at brød blir kastet er at folk nå øyensynlig vil ha helt ferskt brød For noen år siden var det «vedtatt» at brødet skulle være 2-3 dage r gammelt for å være «helt sunt ».

En annen og meget v i ktig grunn til at brød blir kastet , er at brødene som bakes i dag er altfor store Det gjelder fo r enslige , men også for små familier En vesentlig del av brødkastingen kunne reduseres, hvis det var mulig å få kjøpt små brød , dv s. betydelig mindre enn de som er i handelen i dag

I Oslo finnes det en brødtype som bakes i tre størrel ser , - liten - middels stor og sto r. Den minste typen passer ypperlig for enslige og små familier Her (i Bærum) er det , meg bekjent , ikke mulig å få kjøpt små nok brød Riktignok er det en type som kalles for «lille » (av hensyn til tekstreklame nevnes i kke navn) Men det «lille » brødet er slett ikke så lite. Selv greier jeg ikke å spise det opp i løpet av en uke .

Med hilsen

Halvor Brun (sign )

Når det gjelder loff , bakes denne i to størrelser. Den minste som kalles «små loff» , går unna bokstavelig talt som varmt hvetebrød , mens de store loff blir liggende i store mengder. Også dette viser tydelig behovet for små enheter Jeg har for ca to år siden regnet ut hvor store arealer det omtrent måtte til for å dyrke den hvete som svarer til det som kastes av

brød. Det ville føre for langt her å gjengi dette regnestykket. Det viste seg imidlertid at det måtte flere hundre ganske store (efter våre forhold) gårdsbruk til.

Bakerne (bakeriene) kan bidra i vesentlig grad til å minske kastingen av brød i søppelsekkene , og kornarealene ville bli mere «effektive».

Oslo

Et svar . . .

Einar Lidemark

Store brød og sløsing

Herr Red!

I Lesernes mening i Aftenposten har herr Einar Lidemark et innlegg hvor man kan bli sittende igjen med det inntrykk at det er bakeriene som er årsak til at publikum kaster brød Vi synes det ville være urettferdig om en slik påstand skulle bli godtatt.

For det første skal vi få minne om at bakeriene er underlagt vektbestemmelser for brød De vanligste vektene er 520 gr og 780 gr. Det alt vesentlige av det som selges av brød her i landet er i disse vektene Og av disse igjen er 780 gr den vektklasse det selges mest av På loff har også de fleste bakeriene en variant på 260 gr «småloff » Salget av denne varianten i forhold til loff i 520 gr er vel som 1 til 20.

Det er meget synd at folk er så uansvarlige at de kaster et så verdifullt næringsmiddel som brød Hvis brødet blir lagt i en plastpose og oppbevart i en tørr, ren brødskuff eller brødboks er det godt spiselig både 2 og 3 dager efter at det er kjøpt.

At folk ikke vil kjøpe brød som er gammelt sier jeg ingen ting om Derfor leverer vi også ferskt brød til våre forhandlere hver dag. Bakers , Oslo

Arvid Fjære.

... og et tilsvar: Store brød og eventuell sløsing

Hr Redaktør!

I Lesernes mening har herr Arvid Fjære et innlegg som trenger kommentarer Han henviser til at bakerne er underlagt vektbestemmelsene Jeg har funnet ut at det forekommer brød i følgende vektklasser: 780 gram - 520 gram500 gram - 320 gram , samt loff i 520 gram - 260 gram. Muligens er det flere. Det skulle derfor ikke mangle på valgmuligheter. Han sier videre at hvis brødet blir lagt i en plastpose og oppbevart i en ren , tørr brødskutt eller brødboks , er det godt spiselig både to og tre dager efter at det er kjøpt. Ja , de fleste oppbevarer vel b r ødet på denne måten , men allikevel blir det i de fleste tilfelle ikke spist opp før det havner i søppelsekken Man kan spørre hvor stort svinnet blir av den grunn Eksempel : 520 gr brød: 100 (forbruk pr person pr. dag) varer i 5,2 dager Kastes efter 3 dager , 530 -c- 300 = 220 gr kastes , dvs 42 ,3 % hvis det er en person , - for to personer ca . 21 %.

Hvor meget brød som kastes og hva det koster samfunnet, kan vises ved følgende beregning : 4 millioner brødspisende i Norge , som hver sp i ser 0,1 kg pr dag 4 000 000 x 0,1=400000 kg pr dag Pr år 146 000 000 mill kg Svinn 20 % (formodentlig for lavt), 146 000 000 x 0 ,2=29 200 000 kg pr år 29 200 000 x 4,28 kr. pr. kg = 124 976 000 mill kr Ca 125 m i ll i oner kroner koster det kastede brød pr år.

Når det gjelder loff som bakes i 520 gram og 260 gram , sier herr Fjære at salget er i forholdet 20 :1 Her er å bemerke at der hvor jeg handler (i et av landets største supermarkeder) hender det ofte at det overhodet ikke finnes 260 gram loff , eller at den leveres i så små mengder at den blir fort utsolgt. Tallet 125 millioner kroner for brød som kastes er foruroligende Forbrukerne må ta den største del på sin kappe Men tallet ville sikkert bli betydelig mindre hvis der generelt ble bakt mindre enheter

av brød , f eks. 320 gram, som passe utmerket for enslige og små familier

Jo mer brød som kastes, jo større blir bakernes fortjeneste. Det er et faktum uten at jeg på noen måte vil insinuere at bakerne av den grunn bevisst baker for store brød. Jeg vil senere komme inn på hvilke virkninger kasting av brød har for vårt jordbruk og for landet. Oslo

Einar Lidemark

Kulturinstitusjonen Brødkassen er borte

Vyrde Bladstyrar!

Det er med sorg me har motteke meldinga om at ein stor kulturberar er borte , oppbrend, sundslegen eller brukt til noko heilt anna enn meininga var

Meldingsbladet til Bergensmeieriet skreiv for e i t i d sidan at Martens ville verta av med utrangerte brødkassar. No er dei farne

Den gamle brødkassen, anten ha var frå Martens eller andre bakarar , burde fått dei gjævaste pr i sane våre norske kulturpavar kan dela ut. Men kulturinstitus j onen Brødkassen er ikkje påvyrd nok No skal det vera miljø med meining , kulturarbeid i nærmiljøet og den eine floskelen før og hin etter

Kul t urinstitusjonen Brødkassen var alt det som det no vert snakka så fint om, men då vart han diverre ikkje påakta Kva ville vestlandsk forteljartradisjon ha vore utan Brødkassen?

Stengetid var eit ukjend omgrep for vestlandske handelsmenn Bua vart stengd når dampen var komen med ferske brød og sirupstunner frå bydn Og medan kallane venta på dampen , sat dei trygt og godt på Brødkassen , prata , fortalde , diskuterte så fillene fauk , sputte langt og b r unt. Alle soger var vel ikkje så sanne at det gjorde noko , men ei god lygn kan og vera kultur - same kva bodorda seier

Moderne stengingsføresegner og manglande sitjeplassar har teke kulturen vekk frå krambuene Varene kjem så ofte og utvalet er så

stort, at det ikkje er trong for å venta på noko. Og dei varene ein ventar på, ligg vel helst hjå Linjegods . Korleis skal moderne varereolar overta Brødkassen si rolle som kulturberar?

Butikkane manglar dessutan den andre føresetnaden for å vera kulturinstitusjonar. Disken er vekke Dei som framleis brukar tresko eller kloggar, kan sjølvsagt spenna dei av seg , men dei har ingen disk å setja seg på.

Det kan ikkje verta kultur av slikt.

Bergen RagnariGrønhøyen

Bør staten overta all kafevirksomhet?

Herr Redaktør!

I de offentlige kantiner kan de statsansatte pluss statsråder og stortingsrepresentanter spise og drikke for omtrent tredjeparten av de priser vanlig folk må betale . Dette må jo være et klart bevis på

statsdriftens overlegenhet på dette området. Derfor bør det bli et folkekrav at alle skal få anledning til å nyte godt av offentlige kantiner Til å begynne med kunne staten f.eks. opprette pensjonistkantiner med samme priser som stortingsrestauranten , så kunne pensjnistene få råd til å tilbringe noen hyggelige timer med en kopp kaffe, et smørbrød og en avis uten å ruinere seg.

For de folkevalgte måtte det være hyggelig å kunne nyte sine kantinemåltider uten å ha dårlig samvittighet, og de statsansatte ville slippe å få høre at de er en privilegert kaste De som nå er ansatt i private kafeer vil få tryggere lønns- og pensjonsvilkår når staten overtar. Kort sagt, alle vil bli tilfreds.

Når denne tanken nå er fremsatt, vil sikkert alle politiske partier kappes om å sette den ut i livet, av frykt for at de ellers vil tape pensjonistenes stemmer.

Vel møtt i statens pensjonistkantiner, kjære medpensjonister! Farmand , Oslo Onkel Rasmus

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller

MASKINER & UTSTYR

Markvn. 42, Oslo 5. Tlf. (02) 35 65 05 - 35 61 60

En redegjørelse om bakerkonflikten i Haugesund

Herr Redaktør!

På grunnlag av den siste tids hendelser i Baker og Konditorfagene, føler undertegnede at der er behov for en redegjørelse, for å få rettet opp en del misforståelser som har oppstått i «kampens hete» . Det er helt på det rene at der har vært klare brudd på Bakerlovens bestemmelser om nattarbeid i bakeriene , og vår tariffavtales bestemmelser om FRI HVER LØRe DAG i Baker og Konditorfagene. Dette er konstatert etter kontroller, foretatt av Arbeidstilsynet, og av medlemmer av fagforeningen Brudd på bestemmelsene om nattarbeid er blitt anmeldt til Politiet, av Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn, og av styret i fagforeningen. Både Forbundet og lokalavdeling, synes at Politiet tar altfor lett på disse lovbrudd , og vil gi uttrykk for skuffelse over Politiets behandling av ovennevnte sa-

• MED ROPAL I BRØDET ER DE GARANTERT

MOT TRADTREKK

Fjerner og beskytter mol trådtrekk uten smak og bivirkninger. 100 o/o effektivt med liten tilsetning.

• TRENNWAX SKI LLEMI DLET I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok Uunnværlig til perforerte plater og former. Brennes ikke - danner ikke belegg. Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10°C.

Ulvenvn. 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779

ker Forbund og avdeling mener at gjentatte brudd på nattarbeidsbestemmelsene burde få en strengere behandling

Brudd på tariffavtalens bestemmelser om FRI HVER LØRDAG , har våre egne medlemmer konstatert flere ganger, etter de kontroller som er foretatt. Styret i avdelingen har sendt rapporter til Forbundet om det som er registrert i de forskjellige bakerier om lørdagen. Styrets rapporter til Forbundet inneholder opp lysninger om hvem vi registrerte på den enkelte arbeidsplass , og hvilket arbeid som b!e utført , eller skulle utføres Det er på grunnlag av disse rapporter Forbundet har tatt opp spørsmålet om å suspendere tre av avdelingens medlemmer Jeg må for ordens skyld få gjøre oppmerksom på at hverken styret eller enkeltmedlemmer i fagforeningen har innstilt på at noen av våre medlemmer skulle suspenderes , overfor forbundsledelsen. Personlig liker jeg ikke uttrykket suspensjon. Jeg vil heller karakterisere det som «karantene» , eller på fotballspråket : Gult kort. D.v s at medlemmer kanskje må «stå over» for kortere eller lengre tid.

Videre vil jeg få presisere at ingen av våre medlemmer er suspendert , og vil heller ikke bli det før de har fått anledning til å forklare seg

I mine kommentarer til brevet fra de 11 fagorganiserte i firma B. Hanssen & Sønn, kan det bli oppfattet som om jeg betrakter alle disse 11 som lovbrytere og tariffbrytere. Dette er slett ikke riktig . Det er langt fra alle som har vært med på å bryte Bakerloven og Tariffavtalen.

Når man kommer med uttalelser til pressen, er det ikke alltid at disse blir korrekt gjengitt , og dette er bare å beklage. Det har aldr i vært min mening at noen spesielle medlemmer skulle bli «uthengt» i pressen .

Når det gjelder truselen om blokade av meltilførslene til bakeriene, vil jeg uttale følgende: Fagforeningene har , etter min mening handlet korrekt. Vi har hatt samtaler om problemene med bedriftsledere, og med Haugesund Baker og Kond i tormester-laug , uten at dette har ført til noen positive resultater. Videre har vi sendt inn våre rapporter til forbundet , med jevne mellomrom.

Jeg vil få uttrykke min dype skuffelse over at bakermes t rene ikke ikke har tatt hensyn til våre henstillinger om å respektere de inngåtte avtaler Når det g j elder de bedrifter som er organisert i N.A.F., skulle det etter min mening være unødvendig å gå ve i en om Arbeidsretten for å få bekreftet det vi allerede vet : Brudd på Tariffavtalens bestemmelser om FRI HVER LØRDAG.

En del bakermestre har fått en trusel om blokade av mel og gjærtilførslene . Denne trusel er kommet fra UTVALGET FOR MELARBEIDENDE BRANSJER INNEN N .N .N . Dette utvalg er uavhengig av Haugesund og 0ml. Baker og Konditorforening Dette utvalg er sammensatt av organiserte melarbeidere innen N.N N. Jeg har hittil gitt opplysn i nger om hva dette utvalg har foretatt seg , da disse opplysn i nger har vært tilgjengelig for meg. Som tillitsmann i fagforeningen har jeg ikke anledning til å være med i et sl i kt utvalg .

Dette utvalget har til hensikt å få slutt på all tariffstridig lørdagsbaking, og undergraving av tariffavtalen , snarest mulig, da de mener at forhandlinger ikke vil føre til noen løsning av konflikten , og forhandl i nger bare kan føres med medlemmer av N.A.F (Hanssen og Haug & Lindaas) Forbund eller avdeling kan ikke føre forhandlinger med uorganiserte bedrifter.

Utvalget har bedt meg om å gi deres syn på lørdagsbakerne : De må karakteriseres som næringslivets trafikkbøller, da de kjører fram på en slik måte, at andre må kjøre omveier, eller i grøfta, for å unngå alvorlige kvestelser. Enkelte (de uorganiserte) kjører til og med uten sertifikat, og er overbevist om at trafikkreglene ikke gjelder for dem.

Baker og Konditorforeningen er forpliktet til å bruke lovlige midler for å prøve å få slutt på lørdagsbakingen , og jeg vil håpe at vi kan klare dette før andre , som er innstilt på å bruke mer drastiske virkemidler , setter i gang med eventuell blokade.

Jeg håper at dette innlegg har ført til at en del misforståelser er oppklart.

Med hilsen

Haugesund

Jan A. Tjomsland (form i N.N N avd. 423)

Når niste havner

i søppelbøtten -

Hr. Redaktør

Det var en gang noen skoletannleger som sa : Spis gro vt brød, knekkebrød og gulerøtter , og drikk nysilt melk på skolen. Sunt for tennene , ikke sant? Det er lenge siden Nå havner mors omhyggelige brødpakke rett i søppelkassen.

Coca og skolebrød med mye kokkos og sukkerkliss på topp fra kantinen i steden. Det er noe f or tennene og skoletannlegen , det , som daglig kost på skolene

Frogner , Oslo Øivind Tanum (møbeltapetsermester)

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel I, kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer ~prekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.

TYPE 1x 1

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, ogs6 her i landet, er v6r beste referanse

Eneforhandler for Norge

Repr. Trøndelag og Nord-Norge: Bernh. M. Røst, Kristianfeldsgt. 78, 7000 Trondheim. Tlf (075) 24 987

Repr. Vestlandet : Hans G. Fristad, V. Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 2122 99

TYPE 1 x 2

Når De allikevel skal effektivisere,

så

giør det med BOKU hurtigeiter av beste Vest-tyske kvalitet

BOKU - «STORE-BROR» SK 200 A og

SK 240 A har

* autom. inntrekning av gryten

* autom. grytelåsning

* helautom. arbeidssyklus (Trykk på start-knappen er nok)

BOKU - elter på 5-10 min. og har derved stor kapasitet

BOKU er prisgunstig og et teknisk vidunder.

Boku har ikke snekkedrift av gryta, men robust tannhjulsdrift.

BOKU gir store valgmuligheter.

Vi har allerede levert et større antall maskiner til bransjen.

Typer med faste gryter

Typer med løse gryter med (Maskin på hjul) utsving bar eltearm for hånd

SK38 for 38 kg deig

SK80 for 80 kg deig

SK 120 for 120 kg deig

SK 160 for 160 kg deig

SK80A for 80 kg deig

SK 120 A for 120 kg deig

SK 160 A for 160 kg deig

(Al = med autom arbeidssyklus. (B) = autom inritrekning av gryten , automatisk gryteløsning og autom. arbeldssyklus

Type SK 240 A

BE OM TILBUD!

Typer med løse gryter, med' utsving bart eltehode og autom. arbeidssyklus

SK 120AK for'120 kg deig (A)

SK 160AK for 160 kg deig (A)

SK 200 A for 200 kg deig (B)

SK240 A for 240 kg deig (B)

Ferieavløsere

Det ser ut til at tanken om å organisere en vikar og ferieavløserordning har vunnet gehør rundt omkring i landet. På våre reiser for å besøke laug- og områdesammenslutninger har vi merket at våre medlemmer har problemer med å komme fri fra sine bedrifter for å delta i møter eller kursvirksomheter , og det kan til og med være vanskelig nok å få en hardt tiltrengt ferie. Noen miljøvernlov for baker- og konditormestrene har vi nok ikke ennå, men hvis vi kan komme frem til et vel planlagt opplegg må vi kunne få midler til hjelp på linje med landbruket. Vi vil gjerne komme i kontakt med baker- og konditormestere som kunne tenke seg å påta seg slike oppdrag Kanskje noen ville førtidspensjonere seg eller allerede er pensjonert, men føler seg like spreke.

Det kan jo også være at spesielle årsaker taler for å leie bort sin egen bedrift og heller ta slike oppdrag. Problemene med å drive selv stiger stadig så hvorfor ikke tenke på noe nytt.

Vi må sette opp regler for godtgjørelser , reiser og avtaler om innkvartering og diet.

Vi tror at dette kan bli til stor nytte for mange.

Landsforeningens kontor vil stå til tjeneste med alle opplysninger og formidle alle henvendelser Så skriv eller ring til kontoret og meld din interesse. Vi vil også gjerne høre fra dem som er interessert i avløsere

HAAKON HALS 0

Godt Nytt år I

Et nytt år er allerede i gang.

Jeg vil gjerne takke alle medlemmer for den hyggelige og positive måten vi er blitt mottatt på under våre besøk i laug og områder. Det har vært en stor opplevelse å treffe dere på hjemlige trakter både i offisielle møter og privat.

Vi forsøker å holde kontakten med enkeltmedlemmene så effektivt som mulig og vi har neppe sendt ut så mange informative sirkulærer og meddelelser noen gang tidligere . Vi har også hatt en strøm av henvendelser til kontoret og håper at vi har kunnet være til best mulig hjelp. Et riktig godt nytt år ønsker jeg dere alle .

HAAKON HALS 0 formann i BKLF

Fra forsiden :

I Arendal kjenner man verdien av gjennomtenkt planlegging og aktivt salg

På omslaget i dette nummer av BK har vi fått lov til å bringe et rykende ferskt reportasjebilde i fire farver fra Jørgensen & Co i Arendal. Anledningen er at Det Jørgenske Hus nå har latt installere en av landets største miljø-innredninger i sitt viden kjente utsalg på Torvet i sommerbyen Her har vår fotograf knipset noen av de som har bidratt til gjennomføringen av det vellykkede prosjektet. Fra venstre Per Nestor Jørgensen , hans onkel Christian Jørgensen , hovedutsalgets førstedame Gerda Jeppesen og til slutt Fredrik Jørgensen

• Fo r øvrig viser vi til vår reportasje på side 26 i dette nummer av BK

baker• konditor

Nr. 1 - JANUAR 1978-

Organ for Baker- og Konditormestrene s Landsforenin g

Medlem av Den Norske Fagpresses Forenin g

Lund og Horni fra Hjalmar A. starter opp nytt firma

1. februar er Odd Lund og Tor Horni atter tilbake blant våre aktive maskinleverandører Fra denne dato starter de sitt eget aksjeselskap under navnet Lund og Horni Bakeriagentur A/ S . Selskapets kapital er på 200 000 kroner og aksjene er likt fordelt mellom de to kjente og populære bransjerepresentanter. Firmaet har fått kontorer i Holmenåsen 1 på Nesbru , like ved IDEA ' s tidligere lokaler Telefonen er (02) 78 69 94 Foruten å levere forskjellige typer rekvisita og pyntesaker på engrosbasis , har f i rmaet fått agenturet for de kjente

Dahlen tralleovner , Bjørn piskemaskiner og hele den praktiske og gjennomprøvede Glimåkra-serien .

Foruten Lund og Horni selv , har også Torstein Brastad, Helge Bøhren og Gunnar Tollefsen blitt med i fonen på kontoret , mens de andre landeveistraverne besøker bakerog konditormestrene «mi dt i smørøyet »

Foruten å yde alle former for assistanse ved levering av maskiner og utstyr , vil det nye firmaet levere alskens nødvendig rekvisita som plater , former , traller og pyntesaker til konditorverkstedet.

Når det gjelder service og reparasjoner vil man også få god hjelp fra Finn Sandahl.

An svarlig ut give r:

Direktør S v ein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom

Paul de Gla senapp jr.

Redaksjonell tilretteleg gel se : Press Transmitter A / S

Redaksjon og a bonnement savdeling:

Akersgt.16, Oslo 1

Tlf (02 ) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr . 80 , - pr . å r fritt tilsendt.

Vanligoppl ag 1775 ekspl

Annonsea v del i ng : Soelberg Tr y kk A / S Fagpressea v del i ngen Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80.

Annon sepriser f ra 15 I 10-77

1/ 1 side kr 1 600 ,½ » » 850 ,1/s » » 750 ,¼ » » 575 ,1/ s » » 300,-

H ertil kommer satsomko stn inger. Klisjeer etter regning.

For- og bakside-annonser , far v er, bilag, etc. pil forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S

I en samtale med Lund og Horni understrekes det spesielt overfor BK ' s medarbeider at det nye selskap vil satse meget på å opparbeide et spesielt godt forhold til kunder og konkurrenter, holde et skikkelig delelager , samt følge en mest mulig ren og farbar vei hva angår leveringsbetingelser og eventuelle kreditter

Vi ønsker det nye firmaet all lykke på veien!

PETER PAN D

Demonstrasjonsdamen er populær i butikken

Mer enn 300 000 smakte meieriprodukter

I løpet av en demonstrasjonsperiode fikk demonstrasjonsdamene fra Norske Meierier (MNS) i fjor kontakt med hele 325 855 personer Samtlige av disse fikk oppskriftshefter og på den måten klarte demonstrasjonsdamene å holde orden på antallet. Av de nesten 326 000 kundene fikk 112 000 smake norsk ost , 70 000 spiste «Hoffdessert med kremfløte », 53 000 spiste «Rømmegrøt », 46 000 spiste yoghurt og 44 000 fikk puddinger og saus

Siste høst's rømmeprogram bidro til å spre godlukt i de mange dagligvarebutikker som fikk besøk av en av demons t rasjonsdamene fra Norske Meierier. De teller i alt 40 stykker og bor spredt over hele landet. Under kampanjen sist høst stekte de bl. annet gylne panneka-

i fjor

ker i smør og fylte dem med kald rømme og jordbærsyltetøy Samtidig fikk alle som besøkte demonstrasjonsdisken opplysning om andre anvendelsesmetoder for rømme , yoghurt og annet godt.

- I løpet av en demonstrasjonsperiode kommer våre demonstrasjonsdamer i kontakt med mange personer Statistikken for 1 halvår i 1977 viser at de hadde tilsammen 1520 meieridager ute i butikkene. Hele 325 855 personer var altså bortom demonstrasjonsdiskene og snakket om meieriprodukter og fikk smake på det som ble laget , forteller vår hjemmelsmann hos NMS til BK ' s lesere

• Kanskje en ide for våre egne utsalg og kond i torier

Faglig koogress' 78 i Tromsø

Som kjent har styret besluttet at temaet for Faglig Kongress skal være «produktutvikling». Denne beslutning har klar sammenheng med at Representantskapet i BKLF nå har gitt Brødfakta grønt lys for å markedsføre våre fag i en grad som aldri før

Det er da selvsagt av avgjørende betydning at de varer vi skal markedsføre holder mål og «går hjem» hos publikum. Betrakter vi vårt vareutvalg i dag tror jeg de fleste vil innrømme at det ikke er helt godt. Det trenger til utvidelse og fornyelse. Mange ting har medvirket til dette. Mangelen på faglært arbeidskraft, de høye omkostninger og det faktum at «outsidere» har tatt fra oss deler av markedet, har i høy grad gjort sitt.

På den annen side har vi store muligheter foran oss som vi ennå ikke har utnyttet maksimalt. Jeg tenker på kjøl-, frys- og tining, og jeg tenker på emballasjesektoren. På disse områder er mye ugjort.

Tiden er derfor inne til at vi må ta opp et systematisk arbeid med produktutviklingen. Vi må finne fram til varer som tilfredsstiller dagens publikum, samtidig som de kan framstilles på en rasjonell og hensiktsmessig måte i våre verksteder. Vi har allerede hatt det første møtet med våre leverandører og diskutert opplegget inngående med dem. De er alle positivt innstilt, og vi har all grunn til å tro at det vil bli arbeidet seriøst med oppgavene. Komiteen skal for sin del tråle våre naboland etter

Landsforeningens neste Faglige Kongress i Tromsø i 1978 forberedes. Vi ser fra venstre avd.sjef Frium , Pals, Klaus Andersen, Stormøllen , Bjørn Kjeldsen, Møllesentralen, Henry Scharff , Forenede Margarnfabrikker, Harald Romsøe , BKLF, Roy Tellefsen, BKLF, formann Ørvar Helgesen, BKLF , Bente Fuglestad, BKLF, Rolf Thune, Møllesentralen , Kjell Christiansen , De norske Gjær- og Spritfabrikker. Emnet som skal behandles, er produktutvikling innen vår egen bransje Og det kan være så mangt. Det korrekte opplegg blir presentert under den Faglige Kongress i Tromsø Alle har noe å glede seg til.

aktuelle ting på alle plan. Vi mener derfor allerede nå å kunne love at Faglig Kongress '78 skal bli givende og nyttig for alle våre medlemmer

Intensjonene er ikke å finne enkelte, store nyheter som s k al lanseres i fellesskap over hele landet. Vi tror det er viktigere å få fram et bredt spekter av nyheter som gir den enkelte anledning til selv å prøve hva som passer i hans bedrift. Bare dette å kunne variere noe i vareutvalget er jo Meget fordelaktig

Produktutviklingen på Faglig Kongress og den markedsføringen Brødfakta nå setter igang, H to deler av samme sak Det er vel den største aksjon vår Landsforening noen gang har satset på. Det er gjort i erkjennelse av at den beinharde interne konkurranse bare er drepende for oss alle. Nå vil vi heller i fellesskap gå ut på det sto-

Ny og ajourført utgave av D.U.F.' s virkemiddelhefte

Distriktenes utbyggingsfond utgir i disse dager en ny og ajourført utgave av informasjonsbrosjyren «Faglig og økonomisk bistand ved utbygging av næringsvirksomhet». Brosjyren ble tidligere utgitt av lokaliseringsutvalget. Publikasjonen gir en omtale av de fleste offentlige virkemidler som er av betydning for næringslivet ved nyetablering, utvidelser, flytting og videreutvikling. I tillegg til omta-

len av virkemidlene inneholder brosjyren også kartbilag som viser det geografiske virkeområdet for de viktigste virkemidlene.

• Brosjyren er spesielt beregnet på f.eks. baker- og konditorbedrifter med utbyggingsplaner, men også på andre som ønsker en innføring om virkemidler i norsk regionaldistriktspolitikk.

re marked for å vinne tilbake noe av det vi tidligere har tapt til andre interesser. Vi vil ha en større del av «kaka»

Det blir ingen lett sak, og det er ikke fort gjort, men jo bedre vi alle slutter opp om arbeidet, jo fortere kommer resultatene.

ROY TELLEFSEN bakermester

Baker'n til

Samvirkelaget tar julebaksten for deg

eller ferdige kaker av samme gode råvarer om du vil slippe ekstra len fra jobben i en hektisk førjulstid Serinakaker · Sirupssnipper · Berlinerkranser · Peppernetter s,,..,,,,1"!'/"d" ' '"" (§IOslo S-lag 1Heurenek1emars1pa n 40:1,0~!~~~:~:,:,v forbn1kereid

I hovedstadsmessen før jul fant vi denne flotte s-annonsen over 3 spalter og det flere ganger på rad. Hvordan salget av S-kaker ble, vet vi ikke i skrivende stund, men at annonsen ble lagt merke til , har vi fått flere bevis på.

lntersuc og lnterglaces

PARIS

Den 21. internasjonale «Utstilling av Sukkertøy-, sjokolade- og Kjeksprodukter» (lntersuc) og «Den 5 . internasjonale Utstilling av Is- og Iskremteknikk» (lnterglaces) arrangeres side om side i dagene 11 -15. februar 1978 i Paris på det kjente utstillingsområdet Porte de Versailles.

lntersuc er en meget internasjonal utstilling med totalt 275 utstillere som årlig besøkes av rundt 12 000 personer, alle bransjefolk. Her vil man finne alt som hører hjemme i sukkertøy-, sjokolade- og kjeksbransjene, og det blir også en avdeling for snacks. Utstillingen er dessuten en begivenhet for bakerog kond itormestere som interesserer seg spesielt for presentasjonen av varene (pynting, innpakning, o.l.). De siste nyheter på dette området blir presentert og vil sikkert være en nyttig inspirasjonskilde for de mange besøkende.

lnterglaces vil vise utstyr og materiell til produksjonen av forskjellige iskremtyper, dessuten både råvarer og de ferdige produkter.

lntersuc og lnterglaces blir således samlet , en spesialisert mønstring som imøteses med stor interesse av de berørte bransjer.

• For alle nærmere opplysninger , bør interesserte lesere ta kontakt med Fransk-Norsk Handelskammer i telefon : Oslo (02) 20 37 21 eller 20 37 29.

Kundene får "fløteboller" for å kjøpe danske varer

H0BR0

Den landsomfattende «Kjøp Dansk » kampanje har fått et spesielt preg i Hobros forretninger Representanter for «Dansk Arbeide » har i de senere dager gåttr undt i byens gågate og bedt om tillatelse til å se i vesker og innkjøpskurver Hv i s det er danske varer , som er handlet i byen , får den held i ge kunde omgående en eske fløteboller.

Vestlandet har fått baker- og konditor - skole

BERGEN

Bergen kokk- og stuertskole satte i høst i gang grunnkurs for bakere og konditorer - det eneste på disse kanter.

- Hvorfor har akkurat dere gjort det?

- Fordi vi visste det var et behov for en slik linje . Det har også vært stor interesse fra næringslivet for å få den i stand, s ier rektor Paul Jørgensen til Bergens Tidende

Ifølge en offentlig utredning i 1976 , er det på landsbasis behov for 150 fagfolk pr år frem til 1985, og da ble det utdannet 90. Nå er tallet kommet opp i 100, for vi har 10 elever på vår linje Kanskje ikke så mange , men det var det vi hadde plass til. Problemet har vært å finne et egnet lokale i Bergen , og vi har det ikke så altfor rommelig hos oss fra før, men da som sagt

næringslivet var interessert i å få i gang en baker og konditor-linje, fikk vi godkjent opprettelse og fikk også bevilgninger fra staten til maskiner og utstyr.

- Er interessen stor også på elevsiden?

- Dette vårt tilbud ble endelig bestemt så sent som i mai/juni i fjor , det var med andre ord liten tid til kunngjøring, og derfor er det vanskelig å si noe om hvordan søkermassen egentlig ville ha vært. Men vi har i hvert fall de 10 elevene - en østfra og resten fra våre kanter. Det de får hos oss, er et 1O måneders grunnkurs Deretter skal de ut i praksis i arbeidslivet før de kan ta fagprøven til slutt. Ønskemålet må imidlertid være å få utbygget en fullstendig verkstedsskole eller fagskole her i Bergen som de har i Oslo, det vil si en skole på tre år.

TROMSØ, neste stopp I ••••

Vi benytter heretter enhver anledning til å minne om BKLF's landsmøte og Faglig Kongress i Tromsø De mest aktpågivende av våre lesere har allerede notert i sine 7 Sans'er at man skal være bortreist til Norges Paris i dagene 10 til 14 juni. At vi skal diskutere produktutvikling under Faglig Kongress , skulle vel være unødvendig å minne om. Ellers gleder vi oss til å se hva våre kolleger i NOBAKO har på tapetet av de helt store overraskelser.

Baker- og konditor

mestere~

Vi produserer alt i traller, bakeplater, transportører, og hvilebaner, De kan bestille mange eller få, store eller små Vårt firma utfører alt etter Deres ønske.

Videre leverer vi alt i former, og ikke å forglemme de velkjente ruladeautomater.

Ellers utfører vi alle reperasjoner og tar service på alle ovnstyper, maskiner og utstyr.

Spesialist i emballasie PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

Baldersgt 5, Oslo 2 Tlf. (02 ) 44 32 57

25,

Her har du alle <<tekniske data>> om

vår

egen tur til lnternorGa i Hamburg!

REISERUTEN VÅR: 9/ 3 Oslo-Hamburg 18.20-21.25. 12/ 3 Hamburg-Oslo

20.10-23.05.

VI BOR PÅ: Hotel Europaeischer Hof, som er et førsteklasses , sentralt beliggende hotell.

PRIS PR. PERSON: Prisen kr. 1.805,- inkluderer flyreise Oslo-Hamburg og retur, opphold i dobbeltværelse på Hotel Europaeischer Hof med frokost i tre døgn. Prisen er basert på minimum 10 personer. Ved færre deltagere blir prisen kr 1.910,- pr person. Tillegg for enkeltværelse kr. 315,-.

INTERNORGA-TUREN BESTILLES HOS: Spesialreiseavdelingen i Metro Reisebyrå NS, Karl Johansgt. 18, Oslo 1. Benytt gjerne telefon (02) 33 32 80 , hvor du spør etter vår egen kontakt frk. Renee Hegbom

God tur!

Østmarkvn.

Oppsal, Postboks 8, Oslo 6. Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger. Tlf. (045) 26 530.

Karl Johansgt. 18 Oslo 1 - Tlf. 33 32 80

B spesialisten i klydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00.

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.·

Bager-olje

ARHUS

En analyse foretatt av Jydsk Teknologisk lnstitut viser at 36 % av alle bakeriovner er uøkonomiske Hvis bakeriene fikk justert eller utskiftet sine ovner, kunne samfunnet spare 13 mill liter fyringsolje om året.

For det enkelte bakeri kunne det gis besparelser på i gjennomsnitt godt og vel 10 000 danske kroner pr år

Fargen på matbrødet forsvinner

STOCKHOLM

Den svenske Næringsmiddelkontrollen behøver ikke innføre noe formelt forbud mot å bruke sukkerkulør i matbrød. Sveriges Bakeriforbund vil frivillig oppfordre alle sine medlemmer til å slutte å bruke sukkerkulør i matbrød. Dermed har det siste fargeemnet forsvunnet fra de svenske næringsmidler

Sukkerkulør har først og fremst vært benyttet for å gjøre kavring o l. litt mørkere Dette fordi bakeriene har gått over fra mørk sirup til lys Nå blir kavringene lysere i fremtiden

Bakeriene har tidligere hatt anledning til å bruke sukkerkolør i matbrød Bakeriene har fryktet for at salget ville synke om de mørke brødtypene plutselig ble lysere. Nå vil man altså ikke kjempe imot lengre. Man går frivillig med på å sløyfe sukkerfarvene. Dette meddelte man forleden til Næringsmiddelkontrollen Og Næringsmiddelkontrollens ledelse later til å nøye seg med denne meddelelse!

Noen bevis for at sukkerkulør av ulike slag skal være farlig , finnes egentlig ikke At man vil ha bort stoffet, er av mer prinsipiell bakgrunn. Man hevder at bransjens basisråstoffer skal være rene for tilsetningsstoff.

Sukkerkulør finnes derimot igjen i svenske leskedrikker, noen spritsorter, samt diverse gotterier og konditorivarer

Tre Bodø-bakerier vil gå

sammen i et fellesbakeri

Tre av Bodøs bakerier og konditorier har til hensikt å slutte seg sammen til en ny bedrift ved navn Bodø Fellesbakeri og Konditori

A/ S og hvis alt går etter planen vil bedriften komme igang med produksjonen av bakervarer i løpet av 1979 i leide lokaler i et bygg som nå står foran oppføring Bakgrunnen for at de tre bakeriene går sammen om et fellesbakeri , er at de hver for seg etterhvert er blitt for små og urasjonelle og omkostningene for høye til at driften kan bære seg på skikkelig vis. De tre bakeriene er Nicro Bakeri og konditori , Ivar Iversen bakeri og Gunnar Iversen bakeri og konditori.

Men det skjer andre ting også når det gjelder bakeriene i Bodø . Joh . Lillegaard & Sønner A / S' bakeri og konditori står i ferd med å awikle driften, noe som vil skje i løpet av årets første måneder, og eiendommen i Dronningens gate solgt, opplyser Thorleif Lillegaard , som for øvrig er formann i styret for fellesbakeriet. Sammen med sine tre brødre driver han det kjente Bodø-bakeriet, men nå er det altså slutt. Driften er ikke lenger lønnsom nok og firmaet Joh Lillegaard går derfor ikke med i det nye fellesbakeriet.

- Det er selvsagt noe vemodig å slutte etter så lang _ tid I denne bransjen , sier Thorleif Lillegaard , men på den annen side finner hverken jeg eller mine brødre

grunn til å holde på til vi detter om Jeg begynte i min fars bakerforretning som 14-åring for 51 år siden. Han kom fra Folda og startet sin bedrift i Bodø i 1904

Lillegaard mener det er helt naturlig at de mindre baker i ene i Bodø nå slutter seg sammen. Den samme tendens til sammenslutninger har man sett en god stund allerede andre steder i landet. Slik utviklingen har vært med inntekter som ikke har holdt tritt med stadig stigende utgifter, er nok dette kanskje veien å gå. Utstyr og maskiner i de mindre bakeriene blir for umoderne og opplegget for urasjonelt. Det nytter ikke å dr ive håndverksmessig lenger , løsningen ser ut til å ligge i at bakeriene slutter seg sammen og tar automatikken til hjelp , hevder våre Bodø-kolleger

Bakermangel?

KØBENHAVN

De kommende ti år vil skabe et stort behov for flere medarbejdere i konditori- og mølleribranchen. I den periode ventes 25 pct. af medarbejderne at gå af på grund af alder , mens den tilsvarende afgang på det øvrige arbejdsmarked kun ventes at blive 20 pct.

Det fremgår af en rapport om bager- og mølleribranchens uddannelsesbehov , som tirsdag blev offentliggjort på en konference for bager- og mølleribranchen

Konditor-gruppen

li Konditorgruppens årsmøte ble denne gang holdt på båten fra Oslo til København. Vi ser et utsnitt av konditorgruppens deltagere, i bakgrunnen ser vi konditorgruppens styre , fra venstre konditormester Helge Skarrud , Lillestrøm , kon-

ditormester Tore Warland , Stavanger , formann, disponent Karl-Petter Nordby , Oslo , og konditormester Thorleif Falleth, Fredrikstad. John Møllhausen var fraværende. Konditormester Tore Warland frasa seg bestemt gjenvalg.

Slik var stemningen i bussen som førte konditorgruppens medlemmer fra sted til sted. Vi ser fra høyre bakermester Knut Skjeldal , Stavanger som forteller en god historie, til venstre sitter hans kone og videre til venstre har vi konditormester Reidar Hoel sammen med sin kollega konditormester Hans Sickel, begge fra Hamar. Flere kjente fjes vil en finne lenger bak i bussen , men slik var stemningen og like hyggelig var hele turen

Landsforeningens viseformann , bakermester Roy Tellefsen , Kragerø, overrekker blomster til bakermester Restrup Karstensen, formann i Dansk Bagerstands Fællesforening og som sto som arrangør av Bagermik 77 i Herning. Restrup Karstensen brakte blomstene videre til bakermester Kjell Poulsen, Jydsk Bagerforening som hadde vært primus motor i hele arrangementet og blomstene havnet til slutt hos fru Gerd Poulsen som hadde deltatt meget aktivt arrangementet. (Red. beklager at farvefilmens dårlige kvalitet har gitt så dårlige klisjeer.)

Bakermester Roy Tellefsen holdt en inspirert tale hvor han ga uttrykk for betydningen av det nordiske samarbeidet innenfor baker- og konditorbransjen og hvor han også hyllet den danske bakerstand for utmerket arbeide og gode produkter. Roy Tellefsen høstet stort bifall.

Slik så det ut i konditoriutsalgene i København søndag den 13. november da Landsforeningens konditorgruppe etter sitt årsmøte, besøkte en rekke konditorier for å se på produkter og opplegget for øvrig Legg merke til damenes «uniform• som bl.a. består av flotte gensere. Ei heller vekten er glemt.

Oslo Baker- og Konditorlaugs aktuve formann, disponent Karl-Petter , slapper av med kaffe og kake i et av de mange danske produksjonslokaler som konditorgruppen besøkte.

De danske konditoriforretningene vet å bruke utstillingsvinduet som salgsreol. Bedre enn dette bildet viser, kan det vanskelig gjøres Kundene blir dratt inn i butikken ved en slik presentasjon av varene. At bildet er blitt noe skjevt , skuldes vår utsendte medarbeiders tekniske ferdighet.

Rasjonell produksjon og effektiv distribusjon er oppnådd~

Rasjonalisering av salg, produksjon, markedsføring, innkjøp, produktutvikling og administrasjon førte til at hovedstadsbedriftene

Bratzberg A/ S, Olav H. Hoel A/ S, Møllhausen A/ S , samt Erling Østby A/ S, Bærum, dannet selskapet

Bakers A / S Den formelle overenskomst ble undertegnet 14 oktober 1971, men man kom først i drift i oktober 1972 Dermed kunne man før jul feire femårs-jubileum. Firmaet dekker i dag store deler av Østlands-området med brød og kaker.

Selskapet drives på non-profit basis.Hensikten er at samarbeidets fordeler skal slå ut i lønnsomheten for de enkelte medlemsbedrifter, uten å gå veien om salgskontoret i form av større overskudd og utbyttedeling

Disponent Arvid Fjære forteller at Erling Østby A/ S tok i bruk nye lokaler på Rud / Hauger i Bærum høsten 1971, og selskapets kontorer ble etablert her. I 1972 ble firmaet H Sørum A/ S , Lier , medlem.

Møllhausen A/S trakk seg imidlertid ut av fellesskapet 1 mai 1975. Dermed ble det igjen fire firmaer som fortsatt samarbeider. I disse bedriftene er det beskjeftiget ca. 200 personer Når det gjelder selskapets navn ble det i sin tid utlyst navnekonkurranse, og man fikk inn ca. 3000 forslag. Ellers eier Bakers A / S en 1/ 4-del av aksjene i A / S Brød og Kaker på Kongsberg Den frivillige salgskjeden har vist flere positive resultater. Hvert firma er egne selvstendige bedrifter , økonomisk sett, men produksjon og distribusjon er rasjonalisert.

Det hersket stor spenning i startfasen , og de andre Oslo-kollegene lurte nok på hvordan det hele ville utvikle seg , men samarbeidet har altså holdt i fem år, legger Fjære til.

På grunn av rasjonaliseringstiltak har man kunnet levere produkter til gunstige priser. Dette skyldes i høy grad gode innkjøp av enkelte råvarer , emballasje , etc. , og naturligvis økonomisk produksjon.

Konditor-gruppen forts.

Under Bagermik 77, ble det presentert en campingvogn innredet som baker- og konditoriutsalg Dette må være en god ide for betjening av alle de campingplasser som i løpet av sommerhalvåret etable-

res og overfylles Samt ved modernisering av utsalget , slik at dette må holdes stengt mens håndverkerne monterer f eks nye disker

Salgskjeden regner nå med å ha en markedsandel på vel 30 % og at man dekker området fra Kongsberg / Hønefoss til Holmestrand. I disse dager har man også distribusjon på Raufoss . Ellers finner man dagligvarekunder på Eidsvoll/Sørumsand, i Fredrikstad og Sarpsborg

Hamar vil ikke ha flere korn-siloer

HAMAR

Statens Kornforretning vil ikke få lov til å bygge ut sitt anlegg på Storhamar i Hamar med fem nye siloer Formannskapet mener at utbyggingen vil virke forstyrrende i boligstrøket og føre til mer trafikk, noe som ikke er ønskelig.

Direktør Arne H Engh i Statens Kornforretning sier til Hamar Daf;Jblad at en utbygging i en annen kommune er eneste alternativ etter som Hamar ikke har tomt å tilby Dette vil fordyre hele prosjektet. Det er myndighetene som har pålagt kornforretningen å bygge ut lagerkapasiteten for matkorn Hamar til det dobbelte

Landsforeningens formann, baker- og konditormester Haakon Hals takker Arne Sørensen Han er formann i den komite som hadde forberedt konditorgruppens strandhogg i Danmark.

Brød er noe bakerne lever av på mer enn en måte. Kan bakerbransjen gjøre noe for å skaffe seg bedre økonomiske styringsverktøy. Noen tanker om dette kommer fra 0. Ødegaard, som er Brødfakta's kontaktmann i AB Bates als.

Jeg har i et par tidligere artikler (i BK 11 og 12/ 77) tatt opp bakerbransjens informasjonsbehov, og nytten av en felles opptreden innenfor markedsføring. Bakerbransjen har tradisjonetl vært produksjonsrettet, og mindre opptatt av markedsføringssiden Fordi bransjen etterhvert har investert store beløp i «automatisering», er det derfor på tide at også markedsføring og intern økonomisk styring oppvurderes.

Mange bakerbedrifter er småog drives i dag ulønnsomt ut fra vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Å rette opp dette, burde også være en felles oppgave. Ikke ved hjelp av kompliserte rutiner bygget på enda mer kompliserte teorier. Men ved enkle midler «Markedsføring» - hvor massekommunikasjon er en av virkemidlene - kan gi et grunnlag for bedre lønnsomhet gjennom større avsetning. Men markedsføring og kommunikasjon kan ikke løse alle problemer. - Eller utføre mirakler.

Men markedsføring kan gi et bidrag i riktig retning 1) for bransjen i fellesskap , og 2) for den enkelte baker.

Begge deler bør gjøres, og bør ha som sin klare målsetning bedre lønnsomhet.

Hvordan?

Et enkelt spørsmål å stille Litt

- Kan vi samarbeide om ,,intern styring" innen bransjen?

mer infløkt å besvare. Ikke fordi svarene er kompliserte. Men fordi de er mange.

Grunnlaget for lønnsom drift er ikke markedsføringen.

Men den «interne styringen». praksis viser det seg at forskjellen mellom den bedriften som drives bra og den som ikke drives bra ligger i driftsplanene, eller budsjettene . Den bedriften som har evnen til å forutsi sine kostnader innenfor et visst produksjon- og salgsvolum, kan også forutbestemme sin fortjeneste. Fortjeneste (eller lønnsomhet) er i prinsippet bare forskjellen mellom to tall - sum utgifter og sum salgsinntekter, periodisert til hensiktsmessige tidsintervaller Den som har et slikt budsjett - vet hva han må omsette hver dag for å få den ønskede fortjeneste i løpet av året. - Og den som vet hva han må selge hver dag (eller uke), kan også få så tidlig varsel - hvis noe er galt - at han kan gripe inn og «rette opp» situasjonen.

Hvis man aksepterer at chtte er et problem for bakerne genereltog at det er ønskelig å gjøre noe med det, vil den mest naturlige løsningen være

å opprette en ny tjeneste innen BKLF

- en egen konsulenttjenestee lier en «Business Management»-seksjo for å ty til et amerikansk uttrykk En slik seksjon vil kunne få som hovedoppgave å utvikle et budsjettsystem tilpasset bakerbransjen - og hjelpe den enkelte baker å bruke det.

Et slikt budsjett eller system skal selvfølgelig ikke hefte seg ved uvesentlige detaljer. Kun ved hovedpostene på utgift- og inntektssiden. Budsjettet bør heller il<ke strekke seg over lengre perioder enn ett år - og «kursen» bør kun -

ne kontrolleres m1mmum hvert kvartal - ved en summering av faktiske utgifter/inntekter. - Og dette er etter min mening viktig for bransjen - særlig for de mindre bedriftene som selv ikke kan utvikle et slikt system

En egen Business Managementseksjon kan også ha en rekke andre viktige funksjoner enn bare å hejlpe bakerne til bedre økonomisk styringsverktøy En slik seksjon kan også gi bakerne råd skattetekniske spørsmål - og

holde bakerne orientert om endringer i ((skattejungelen».

I tillegg kommer stadig nye lover og forskrifter på andt e områder, som griper inn i bakerbedriftens hverdag Listen over slike lover, er lang (dessverre) - og det er ikke lett å styre kiar av alle skjærene. - En Business Management-seksjon kunne også være tillagt en slik funksjon.

Jeg skal ikke gå videre - «Samarbeid» er et nøkkelord som bakerbransjen kanskje bør ta mer alvorlig At det vil kost) «noe» å bygge ut en slik funksjon bør ikke være noen hindring Det vil i alle fall ikke representere mer enn noen hundre kroner årlig, ! gjennomsnitt for hver baker. Fordelene vil kunne bli verdt adskillig mer. En bedre økonomisk styring vil lett kunne tjene inn igjen beløpet , -og mye mer

Det er med andre ord på to områder bakerbransjen bør effektivisere seg selv:

1) Markedspåvirkningen/markedsføringen

2) Utvikle et enkelt og praktisk økonomisk styringsverktøy.

Man er nå i ferd med å gjennomføre det første punktet. Det er opp til hver enkelt baker å vurdere også det andre, og ta det opp til bred debatt innenfor bransjen.

ODD ØDEGAARD 0

«Det gode Conditori»

Strukturanalysen datert april 1974 viser at av det totale forbruk av kaker, basert på verdi, dekkes ikke mindre enn ca. 35 % av kategorien wienerbrød/boller.

Vi betviler ikke at bransjens utøvere kan kunsten, men med stadig større utbredelse av halvfabrikata kan det være interessant å høre hvilke tips og råd en av våre råvareleverandører kan gi, og i forbindelse med A / S Pals' lansering av Wiener Fordeigsmix har vi bedt dette firma om noen faglige råd med hensyn til baking av wienerbrød.

På BK's forespørsel har A / S Pals stillet seg positiv til dette, men salgssjef, konditormester Nils Fredrik Frium understreker at enhver fagmann nok har sine finesser og små «hemmeligheter» som alle kan resultere i et førsteklasses bakverk. - Ikke desto mindre, sier Frium, - med Pals' store varespekter knyttet til wienerbakverk, innebærer dette at vi til stadighet som et ledd i vår produktutvikling baker og eksperimenterer med wienerbrød. Dette har gitt oss mange gode erfaringer, som vi gjerne bringer videre til våre kunder.

Gammelt, men godt nytt om wienerbakverk

I BKLF's Konditorgruppe har man lenge ivret for et sterkere innslag av konditori-sektorens resepter, råvarer, produkter og spesielle arbeidsmetoder i Baker · Konditor's spalter. Det Konditorgruppen etterlyser er faktisk en idebank og en oppskrifts-service a la de tidligere svenske Konditorskole-midtsider vi hadde i BK. Dette opplegget opphørte dessverre for noen år siden i Sverige - og senere har BKLF ikke hatt anledning til å fremskaffe slikt redaksjonelt stoff på egen hånd.

Nå har imidlertid våre ledende råvareleverandører tatt opp hansken - og her følger på midtsidene i dette nummer av BK en innføring, av A / S Pals' fagfolk, i hvorledes korrekt wienerdeig lages og håndteres, samt hvordan et godt, sprøtt wienerbrød endelig skal oppbevares og smake.

I de kommende nummer av BKvil vi få tilsvarende midtsider utarbeidet i samarbeid med våre andre gode r åva releverandører.

En foreløpig takk til A / S Pals ! RED. 0

Wienerbrød er fagmannens bakverk

Som et hvilket som helst førsteklasses bakverk krever også wienerbrødet gode råvarer, men intet annet bakverk er så avhengig av fagmannen og hans dyktighet. Unøyaktighet vil alltid gjenspeile seg i det ferdige resultat.

Ofte nevnes den hjemmebakende husmor som vår farligste konkurrent. Som wienerbrødbaker vil hun aldri bli noen konkurrent, - selv i wienerbrødets hjemland Danmark har hun for lengst kapitulert og overlatt wienerbakingen til fagmannen.

Hva består wienerdeig av?

Som alle vet består wienerdeigen av en gjær-grunndeig, hvori det er kjevlet inn fra 30-60 % margarin. Det mest vanlige er ca. 50 %. Etter at deigen er rullet 3 x 3, består denne av 27 lag margarin og 28 lag deig. En slik deig vil gi volum og sprøhet til det ferdige bakverk. «Hemmeligheten » ligger i råvarenes beskaffenhet og temperatur samt i håndteringen av deigen.

Wienerbakverk

Hva betyr råvarenes temperatur for deighåndteringen

og det endelige bakeresultat?

De tørre råvarene til fordeigen må nedkjøles maksimalt (helst i fryserom). Deigen må eltes minimalt, dog så godt at samtlige ingredienser er godt blandet. Dette oppnås best ved at råvarene, med unntakelse av mel og margarin, løses i deigvæsken, før selve eltingen skjer. For lang eltetid vil forårsake uønsket temperaturstigning i fordeigen til tross for riktig tempererte råvarer.

For høy temperatur på grunndeigen, som skyldes unødig høye råvaretemperaturer og temperaturstigning på grunn av for lang eltetid, vil naturligvis medføre at gjæren blir virksom for tidlig.

Dersom en gjæringsprosess er påbegynt, vil denne fortsette selv etter plassering av deigen på kjølerom ( + 1-3 ° C), ikke minst av den grunn at margarinlagene har en

kraftig isolerende evne. (Gj æ ren formerer seg ved temperaturer helt ned til + 7 ° C )

Gjærmengde, deigtemperatur, tid til deigbearbeiding, ligge- og rasketid må nøye koordineers. N å r man har funnet det riktige forhold som p a sser ens egne a rbeidsb e tingelser , er det viktig at man prøver å holde den innarbeidede produksjonsprosess.

For lang eltetid vil videre lett gi en strev deig som bevirker at deigen kniper seg under innrullingen av margarin. Tidligere, da det norske mel var basert p å hovedsakelig amerikansk og kanadisk hvete med høyt gluteninnhold, var det vanlig at man tils a tte softm e l for å oppnå en mer rullevillig deig. Idag har norsk mel en g a nsk e annen sammensetning, og dermed kan tilsetting av softmel ha en direkte negativ virkning , da melet kanskje blir for svakt til wienerbrød.

Kjevling og innrulling • av margannen

Utkjevlingen av deigen er en viktig operasjon som man må være nøye med. Først og fremst m å grunndeigen og rullemargarinen ha samme konsistens. Margarinen skal være så kald som mulig i forhold til herdingen . Som kjent tilpasser margarinprodusentene herdingen kontinuerlig i forhold til sesongmessige temperaturendringer. Margarinen bør evt. bearbeides for å oppnå den riktige homogene konsistens. Man skal her være oppmerksom på at margarinen vil bli utsatt for en viss nedkjøling av grunndeigen. Dersom fordeig / margarin ikke har samme konsistens og strekkevne , vil de to komponenter strekke seg med forskjellig hasti g het, og de isolerende margarinlag vil sprekke. Denne punktering vil medføre at damp- og kullsyre-

Grunnleggende fakta

utviklingen, som oppstår mellom margarinlagene, ikke kan utnyttes maksimalt. Naturlig nok vil dette virke negativt på lagdeling, sprøhet og volum.

Allerede ved starten, altså utkjevlingen av grunndeigen, må man påse at margarinen blir jevnt fordelt i hele deigen. Det er idag vanlig at man bruker rullebord til hele innrullingen, men man bør likevel ha håndkjevlen til hjelp. Dette for å få en god fordeling av margarinen og for å kunne rette opp f.eks. skjeve hjørner under første slag. Det er likeledes viktig at deigen brettes meget nøyaktig både under første, andre og tredje slag. En dobbelt brett vil øke antallet av margarin- og deiglag i deler av deigen.

Håndtering av deigen under kjevling

må skje mest mulig forsiktig. Deigen skal løftes på en slik måte at man unngår at fingrene «stikkes » inn i deigen og dermed ødelegger lagdelingen. Etter andre og tredje slag bør deigen hvile ca. 10 minutter . Dette for å unngå strev deig, som igjen kan forårsake sprenging av margarinlagene.

Den mest vanlige måte er å kjevle 3 x 3, men også 2 x 3 og 1 x 4 benyttes ofte. Siste metode, som gir flere og tynnere lag, har en positiv virkning i og med dette hindrer fettutflyting under avbaking og er spesielt å anbefale ved høyt fettinnhold i deigen.

Dersom man til tross for flere og tynnere deiglag likevel får fettutflyting, kan dette forhindres gjennom økt mengde av egg i fordeigen. Egg binder som kjent fett, og økt eggmengde anbefales ved høy fettprosent i wienerdeiger. En deig med høyt innhold av fett setter naturligvis høyere krav til at fett- og deiglagene er jevnt fordelt Man skal imidlertid være oppmerksom på at høyere innhold av egg gir tørrere wienerbakverk. Man kan derfor med stor fordel erstatte noe av eggmengden med f.eks. produktet Palsankrem, som gir eggenes egenskaper og samtidig gjør wienerbrødene saftige.

Saltet må med!

Det er en vanlig oppfatning at salt skal utelukkes i wienerdeiger. Her skal man være oppmerksom på at salt i riktig mengde, ca. 15-25 g (gjerne 25 g), har en meget positiv virkning på bakverkets volum, spesielt ved kjøle / fryseoppbevaring av det oppslåtte bakverk. I tidligere omtalte Wiener Fordeigsmix er liknende effekt allerede innebygget.

Det bør ikke rulles for store deiger. Rullebordenes dimensjoner er begrenset, og bearbeiding av en stor deig er tungt og tidkrevende. Det siste resulterer i at gjæren begynner å formere seg for tidlig. Vi har allerede nevnt at for tykke margarinlag vil forårsake stor fettutflyting under avbakingen. Generelt vil vi anbefale deigstørrelser fra 2,5 til 3 liter . Den nødvendige hviletid mellom slagene gjør det mulig å bearbeide 3-4 slike deiger samtidig.

Under utkjevling av deig frem til oppslag bør man tilstrebe en tynn deig, og heller øke flaten/arealet på deig-

emnet. Derved oppnår man en bedre sprøhet og «jevnere og roligere» avbaking. Vær forøvrig oppmerksom på at deigemnet ikke under noen omstendighet strekkes, men kun kjevles til ønsket størrelse.

Rasking av wienerbrød

Det er meget viktig at raskingen gjøres riktig. Ofte ser man hvordan wienerbrød «koker» i rasken sammen med annet bakverk som tåler større mengder damp. Fettet renner ut på platen og dermed er lagdelingen ( deig-fett -deig) ødelagt. Volumet blir redusert og wienerbrødene blir seige i stedet for sprø. Generelt kan man si at gjæren skal påvirkes av varme, utviklet av et varmeelement. Varmekilden må ikke være damp. Damp tilføres i rasken for å holde bakverkets overflate fuktig. Dette er meget viktig, spesielt for fryse- og kjølewienerbrød som ofte har en tørr skorpe når de settes inn i raskerommet. Tidligere ble det hevdet at wienerbrød skulle tørraskes. Imidlertid, wienerbrød raskes bedre gjennom konstant tilføring av varme, ca. 30-35 ° C og tilføring av damp kun i store nok mengder til å holde overflaten såvidt fuktig Rasketemperaturen bør ikke overstige margarinens smeltepunkt, da dette vil gi fettutflyting under raskingen.

Oppbevaring av ferdig deig

Generelt bør man ikke oppbevare en ferdig deig for lenge, men slå opp deigen umiddelbart etter den nødvendige hviletid (10-15 minutter). Man ser ofte hvordan deig kjevlet tidlig på dagen blir slått opp først sent på ettermiddagen. Dersom oppbevaring av ferdig kjevlet deig er nødvendig på grunn av arbeidspress og produksjonsrutiner, må man påse at deigen legges på nedkjølte plater, tildekkes for å unngå uttørking og plasseres umiddelbart i kjølerom ved + 1-3 ° C

Oppbevaring av oppslåtte wienerbrød

Idag er det vanlig at det oppslåtte bakverk først avbakes f.eks. neste dag. Også i dette tilfellet er det viktig at oppslaget settes på godt nedkjølte plater. Dersom frys/ kjøl har lave fuktighetsforhold, bør platene tildekkes med f.eks. plasthetter Dersom uttørking skjer, vil de øverste lag sprenges og ødelegge wienerbrødet under avbakingen. Som nevnt ovenfor vil tilføring av damp under rasking bidra sterkt til å unngå dette.

Det er viktig at samtlige gjæregenskaper og gjærnæringsfaktorer er tilsatt deigen og fremdeles er intakte ved plassering av oppslag på kjøl/frys Spesielt ved lang tids oppbevaring av oppslag på frys kan gjæringsegenskapene ødelegges, dersom de allerede har vært delvis aktive.

Variasjon i form, fyll og dekor

En ferdig wienerdeig gir nærmest ubegrensede muligheter til variasjon av det ferdige bakverk gjennom endring av form, fyll og dekor.

Form

Man skal nok ha sitt «standard» wienerbrød i assortementet, men unngå å bli stereotyp i sitt vareutvalg. Hold utvalget «levende», det «pirrer» kundens nysgjerrighet og impulskjøp. Dessuten vitner assortementsvariasjon om høy faglig standard, som vil gjenspeile seg i den totale omsetning og det generelle renomme. I farten kan vi nevne formvariasjoner som vanlig overskåret, snegler, kammer, spandauere, sløyfer, stjerner, horn, div. wienerboller, blondebrød, ringer, kranser, prinsessekake. Variasjon i bretting, klipping av både vanlige wienerbrød og større enheter kan gi fantastiske effekter.

Fyll Wienerbakverk skal smakberikes med rikelig mengde av god wienerfyll, fettremonce, krem, eplemarmelade e.l. Smakskombinasjon av forskjellige typer fyll kan med hell benyttes. Med rikelig oppfattes nok fyll til å gi wienerbrødet karakter, men vær oppmerksom på at overdrevet bruk av fyll vil virke negativt på bakverkets volumutvikling. Det gjelder å finne balansepunktet som tar behørig hensyn til såvel det smaksmessige som det baketekniske.

Dekor

også hele, skåldede mandler, nøtter er velegnet. Disse dekorprodukter har ikke bare dekorasjonseffekt, men bidrar også i høyeste grad til en enda bedre smak. Glasur og fondant er også vanlige og velegnede dekor/ smaksberikere. Ved produksjon av glasur anbefales å bruke litt Palsankrem (ca. 2 g pr. kg florsukker). Det gir glasuren mye av fondantens egenskaper. Glasuren får en lett beskyttende hinne, og blir ikke hard, men beholder

sin saftighet. Dessuten kan wienerbrødene glaseres varme uten at glasuren smelter og renner av wienerbrødet. Vær oppmerksom på at Palsankremen skal blandes forsiktig inn i glasuern etter at denne er rørt sammen.

Selve avbakingen

Wienerbrød avbakes i god varm ovn, 220-240° C. I tralleovn skyver man med 20° høyere temperatur enn den ønskede steketemperatur. Steketiden bør være 12-16 minutter. Store kringler stekes ved 180-200 ° C i 20-30 minutter. Dersom man følger ovenstående regler for wienerbaking, bør det gode resultatet ikke utebli. Kriteriene for et godt wienerbrød er: lett - sprøtt - pen lagdeling - saftig - gylden farge - lagringsevne.

Oppbevaring av ferdig bakverk

Intet kan sammenlignes med et ferskt nybakt wienerbrød. Riktig bakt med fin lagdeling og fettinnholdet intakt etter avbakingen, kan det holde sin saftighet og ferske smak fra tidlig morgen til sen kveld.

Selv om resultatet aldri kan bli det samme som nybakt, kan wienerbrød med fordel fryses ned ved ca. "7" 18 ° C. Ved oppfrisking kan dette skje i ovn ved ca. 180 ° C i 6-10 minutter. Glaseringen bør skje etter oppfriskingen i ovnen.

Wienerbakverk som skal selges til forbruker med tanke på oppfrisking i hjemmet, bør bakes som stang, krans e.l. i en form av aluminiumsfolie og strøs med høvlede nøtter eller mandler og sukker. Vaniljekrem og glasur bør unngås, da det nedsetter holdbarheten og gjør oppfriskingen ved høy temperatur vanskelig. Formen med wienerbakverket bør dekkes med plast dersom fryseoppbevaring er aktuell. Oppfriskingen kan skje på komfyrens kokeplate på laveste temperatur eller i husmorens egen stekeovn under samme forhold som nevnt ovenfor.

Et avsluttende råd

Salgssjef og konditormester Nils Fredrik Frium og hans fag-kollegaer avslutter vår «fagprat» i dette nummer av BK med å understreke at deres råd om wienerbakverk nok kan være elementære, men likevel av stor viktighet. Teori og praksis er imidlertid ikke alltid forenlige. I en praktisk arbeidssituasjon, og spesielt i våre dager med et oppjaget tempo og knapp tilgang på faglært arbeidskraft, må man ofte ty til kompromis-løsninger, som lett kan virke kvalitetsforringende.

- Vi mener at vi med vårt produkt Wiener Fordeigsmix har løst en del av de problemer som knytter seg til produksjon av wienerbakverk. Produktet løser blant annet problemet med oppbevaring og temperering av flere råvarer. Melsammensetningen i produktet er dessuten tilstrebet å være ideell for wienerdeig Dessuten vil Fordeigsmixen's emulgatortype forhindre strev deig, og derved vil man unngå lagsprengning som omtalt i denne gjennomgåelse av wienerbakverk, slår salgssjef Nils Fredrik Frium fast.

Wiener Fordeigsmix

Alt i en sekk

Tilsettes kun vann og gjær.

Wiener Fordeigsmix

• Tilsettes kun vann og gjær.

• Kun en oppveining.

• Nedkjøling av .kun en råvare. Fordeigsmixen oppbevares i kjøle- eller fryserom.

• Inneholder spesiell sammensetning av melsorter, og spesiell emulgator som forkorter eltningstid og forhindrer strev deig.

• Forhindrer fettutflytning under avbaking.

• Gir sprøtt og luftig bakverk med fin lagdeling - ca. 30 0/o høyere volum.

Oslo 3

Pil~stredet 75 c. Tlf. ( 02) 60 18 90

Bakernes og Kondiforenes Spesialleverandør

En foranderlig verden

Vi blir stadig minnet om at vi lever og arbeider i en sterkt foranderlig verden Forandringene representerer trusler , usikkerhet og risiko , men også nye utfordringer og muligheter Hvordan vi skal forholde oss til forandringer , blir stadig mer sentralt lederspørsmål. Det forutsetter bl.a at vi ser det som skjer og kan forutse hva som vil komme I mange bransjer har en solid fagutdannelse supp lert med diverse kurs og års erfaring vært en tilstrekkelig og ofte meget tilfredsst i llende bakgrunn for å lede en bedrift.

Etterhvert er imidlertid arbeidsbetingelsene blitt så kompliserte at bedriftsledelse , også i de mindre og middels store bedrifter , er blitt en profesjon med profesjonelle krav til arbeidets utførelse

Baker og konditormestrenes

Landsforening kan nå tilby et bransjetilpasset lederstudium

Baker og Konditormestrenes

Landsforening ønsker å ta konsekvensen av de stadig økende krav til lederkompetanse og lederutvikling I samarbeide med Markedsføringsskolen har vi utarbeidet et program som vi håper og tror vil interessere våre ledere og lederkandidater. Programmet bygger på Markedsføringsskolens SMA studium Lignende opplegg er gjennomført i andre bransjer med meget godt resultat.

Hovedideene bak studieprogrammet er å tilby avanse r t lederopplæring som maksimalt tilpasses bransjens og bedriftenes situasjon , problemer og oppgaver.

Det hele skal strekke seg over en lengre periode, slik at det underviste og selvstuderte stoff kan vurderes , fordøyes og prøves ut allerede i studietiden av den enkelte baker- og konditormester eller bedriftsleder

Selve undervisningen skal utdype, illustrere og tolke utdelt lærestoff Deltakerne må arbeide på studentbetingelser og være innstilt

på en del selvstudier og gruppestudier. Undervisningen vil være oppgave og problemorientert med vekt på tilpassing og fornyelse Bransjens praksis og arbeidsmetoder vil bli analysert og diskutert. Deltakerne skal ha anledning til å påvirke studiets innhold og fremdrift. Det legges vekt på generell administrasjon , men også funksjonelle emner som økonomi og markedsføring vil bli tatt opp i form av seminarer

En kort programskisse

(Hvert temaområde dekker en dagsundervisning)

• Hva er moderne bedriftsledelse? Oppgaver og oppgaveprioritering. Læring og utvikling

• Diskusjon av en del moderne administrative teorier og deres praktiske anvendelighet.

• Adferdskunnskap Forstå seg selv og andre i arbeidsforhold

• Gruppearbeide og forhold mellom grupper. Trivsel og effektivitet.

• Personalforvaltning

• Styre og bedriftsledelse Arbeidsdeling og samarbeide.

• Skapende bedriftsledelse gjennom systematisk planlegging

• Strategiformulering og forhandlingsteknikk

• Organisering. Faste og fleksible organisasjonsformer

• Informasjon og kommunikasjon

• Saksbehandling og utredninger

• Fornyelse , innovasjon og kreativitet.

• Analyse av «taper»bedrifter

• Hvordan forsvare sin lederposlsjon og fungere lengre og bedre som bedriftsleder.

• Personlig effektivitet. Administrasjon av egen tid

• Bedrift, bransje og samfunn. Hovedtrekk i samfunnsutviklingen Offentlig planlegging Lover og bestemmelser

• Næringspolitikk

• Seminarer i økonomi og markedsføring

• Løsning av større seminaroppgaver

Studiets opplegg og betingelser

Omfang: Ca 200 timers formell undervisning

Selvstudier: Ca 2-3 timer pr uke

Start og slutt: Primo september 78 til juni 79.

Møtehyppighet: Annenhver tirsdag fra kl. 10.15 til 16 30

Sted: Oslo

For hvem: Tilbudet passer for bransjens ledere og deres nærmeste medarbeidere.

Kapasitet: Ca 20 deltakere

Pris i alt ca kr 6 000 , - fordelt på 2 terminer

Eksamen: Frivillig

Vitnemål: Alle som har deltatt aktivt i minimum 70 0/o av undervisningen og gjennomført obligatoriske oppgaver

Påmeldingsfrist: 1 mai 1978

Nærmere informasjoner: Direktør Svein Flesland , Baker og Konditormestrenes Landsforening , Akersgt. 16, Oslo ·1 Tlf (02) 20 22 49-20 35 25 .

De samarbeidende firmaer

0. van Vuuren

Blomsterveien 4 , 2000 Lillestrøm

WOHL PACK

Leverandør av automatisk pakke- og

Telefon (02 ) 71 80 60 lukkeutstyr '~·'

Verksted Nedre Vaskegang 6, Oslo 1 Telefoner: (02 ) 56 39 15 eller 56 49 30

' ~ Telefon: (02 ) 41 43 63 Gabelsgate 21 B - Oslo 2

W. P. Haton Helden-Holland presenterer ,,Det komplette bakeri":

• Deigdeleren med alle fordeler 'r

• Roterende bakstempel

• Rilsanert trakt for 120 kg deigmed hurtigkobling

• Justerbar sidetransport 400 - 1000 mm

• Regulerbart fjærtrykk på stemplet under drift!

• Minimalt rengjøringsarbeide

0. van Vuuren

BRØD FAKTA

Vi skal følge opp Stortingsmeldingen og myndighetenes holdningskampanje for

sunnere kost

Etter å ha studert hvorledes Det svenske Brødinstitutt har gjennomført sine kampanjer , for øket svensk brødforbruk, sitter bakerne igjen med spørsmålet «hvordan skal vi gripe dette arbeidet an?»

Informasjonsfolk, «offentlige og private », mener at det er et meget gunstig tidspunkt å slå et slag for brødet akkurat nå. Fra flere ho l d blir det hevdet at Norge og nordmennene må øke brødforbruket.

Flere forskere har pekt på betydningen av mer fibrer i kosten (Om hvorfor vi skal spise mer brød , kan du lese i rammen : Vi må tilbake til tradisjonell mat!)

Ernæringsmeldingen går inn for en økning i brødforbruket på 30 % frem til 1990. Man kan likeledes spore en økende interesse blant folk for grovt brød og sunnere kost. En av årsakene til dette er antageligvis at norsk ukepresse jevnlig har stoff om grovt brød og fordelene ved å bake selv Mange lesere reagerer kanskje når bakerne mener at «stoff om hjemmebaking i ukebladene » er positivt for deres bransje .

- Hvorfor tror bakerne at dette kan øke deres omsetning?

- På lengre sikt vil dette øke markedet for brødvarer og igjen naturlig nok falle på bakerne Likeledes tror man tendensen til å bake hjemme vil avta. I et samfunn hvor fler og fler kvinner går ut i arbeidslivet kan ikke denne utviklingen fortsette , sier informa-

GOD FORDØYELSE I

Spis mer brød- det har du godt av

I løpet av våren rykker Brø dfakta inn store 4 farvers annonser (helsider) i ukebladene Her er datoene fo r de av våre aktivister som vi I ha nok mater ie ll og varer i utsalgene på akkura t den riktige dagen Den dagen våre venninner blant husmødrene leser våre nye ukeblad

Allers , februar nr 8 (21 / 2). mars nr. 11 (13/ 3), april nr 15 (11 / 4)

Familien : februar nr 5 (28/ 2)

sjonskonsulent Bente Fuglestad til BK.

I Brødfakta mener man tiden fremover er meget gunstig for å gjøre et aktivt fremstøt for økt forbruk av brødvarer. Det er mye «snakk » om brødproduktene i disse dager og det skal utnyttes Når en forbruker blar i ukebladene, aviser , går på kino osv ser hun eller han hvor aktive andre produsenter av næringsmidler er i å markedsføre sine produkter. Hvorfor skal ikke bakerne også være det?

- Hvilke produkter anser Brødfakta som de største konkurrenter til brødet?

- Brødbakernes konkurrenter er en stor gruppe som er vanskelig å

Kv in ner og Klær :

mars nr 10 (7/ 3) ,

mars nr 13 (28/ 3). april nr 16 (18/ 4)

Alt om Mat :

mars nr 3 (21 / 2) , april nr 4 (13/ 3) , mai nr 5 (25 / 4)

Det er de tre motiver vi viser her i BK , som v i l bli trykt i 4 farver i ukebladene

«plassere » helt på kartet , fortsetter Fuglestad Allikevel har vi forsøkt å dele gruppen opp i tre deler.

1. Andre produsenter av brød-varer (hjemmebakere + import)

2 Produsenter av direkte etterligninger av ferskt brød (knekkebrød, kjeks , cornflakes o l.)

3 Produsenter av næringsmidler som ikke kommer under 1 og 2. Gruppene 1 og 2 er de konkurrenter som bransjen «mest føler på kroppen». Varene i disse grupper erstatter direkte dagens brødprodukter Ukebladene oppfordrer i dag sine lesere til å bake selv Store oppslag med farger og meget delikate bilder , gjør at mange føl-

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.

Baki -produktene garanteres av

s'Tft~M.Ø ~HEM

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord (02) 19 24 10

X <( => ....

L• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

• Eple og ananasmarmelade Bakfaste

• Overtrekkgele

Brukes med fordel til kremfløte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen

Tlf (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

BORGERMESTERMASSE

En universalmasse for den kresne fagmann - landets mest solgte i denne sektor.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

TLF.: SENTR B 20 8918 DARRES GT 3

ger oppfordringen og begynner å bake hjemme. Når det gjelder gruppe 2 kan man meget ofte støte på annonser for produkter i denne gruppe. Visse produsenter prøver å få folk til å spise sine varer istedet for brød. Dette gjelder i særlig grad knekkebrødprodusentene. Bakerbransjen vil nå ta opp kampen med sine konkurrenter!

Vårt verktøy:

Brødfakta er dannet av de norske handelsmøllene, alle bakeribedriftene over hele landet og Statens Kornforretning. Informasjonskontorets målsetting er å spre opplysning om betydningen sett i kostholdsmessig sammenheng, av å spise tilstrekkelig med brød Hver dag!

Til sitt informasjonsarbeid i 1978 har Brødfakta ca 1 mill til disposisjon

HVORFOR VI BØR SPISE MER BRØD

Denne brosjyre har Brødfakta trykt i 100 000 eksemplarer , og i disse dager blir hele opplegget distribuert til alle våre lesere over hele landet. Meningen er at hvert bakeri skal ha sine brosjyrer m m klart til at annonseringen starter. Og i annonsene står det at våre kunder skal komme innom utsalget og be om brosjyrer At vi samtidig benytter anledningen til en hyggelig prat om bakerbrødets høye verdi , skulle vel være unødvendig å nevne!

MARKENS GRØDE

Dette må skje

For å overleve i 1978 og i lang tid fremover bør og skal vi, innen våre egne bedrifter og fra Brødfakta ' s ledelses side:

1 foreta produktforbedringer/nylanseringer

2. underbygge brødets ernæringsmessige sider - generelt

3. forsøke å få folk til å ta brødmåltidene mer alvorlig, (d.v s ikke hoppe over frokost , lunsj, etc.)

4. få folk til å spise brød til måltider de vanligvis ikke bruker brød til (f eks middag)

5. oppfordre til større variasjon i brødforbruket. Flere typer brød i brødboksen gir økt appetitt.

6. gjennomføre tiltak i dagligvareforretninger og sine egne utsalg som stimulerer til impulskjøp av nye brødtyper

7. imøtegå negative innstillinger til bakerbrødet.

Målsetning for kampanjen vår vil være:

• kvantitativt : å øke salget av brød fra bakermestrene,

• kvalitativt: å bedre bakermesterbrødets ernæringsmessige status.

Fra Brødfakta understrekes dette med ernæringsmessig status , fordi man utfra de markedsundersøkelser som er foretatt, kan se at «de fleste oppfatter hjemmebakt brød som sunnere enn det som kommer fra bakerbedriftene». Dette er en helt gal oppfatning Vårt bakerbrød er like sunt som det hjemmebakte

Dette er derfor et meget viktig punkt i den kommende brødkampanjen. Myndighetene har satt i gang med opplysningsvirksomhet om et riktigere og sunnere kosthold I dette arbeid vil de påpeke at melforbruket må økes , men de vil ikke spesielt gjøre noe for bakerens brød Derfor går Brødfakta nå ut med vår egen informasjon. Vi vil forsøke å ta størst mulig andel av den ventede økning, samtidig som vi søker å forbedre bak brødets ernæringsmessige status

Lagerkapasitet for korn og kraftfor

I landet vårt er høstetiden kort og været ustabilt. Det er derfor av grunnleggende betydning å ha en rommelig tørke- og lagerkapasitet for å ta hånd om kornet.

Silokapasiteten for korn og kraftfor er fordoblet de siste 10 år , 625.000 tonn i 19661 .250.000 tonn ved utgangen av 1976. Ved årsskiftet 1977/ 78 regner vi med en total lagerkapasitet på ca. 1.365 .000 tonn. Kapasiteten er beregnet på tungt korn - hvete og mais. Mye av kraftforet er lett i vekt, så i praksis kan det lagres ca. 960.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene . Dette tilsvarer ca. 10 måneders forbruk av matkorn og 6 måneders krafttårforbruk.

Nord-Norge er sikret matmel gjennom Statens

Mellagre . Det er for tiden 34 av dem fordelt utover landsdelen. Her blir det til enhver tid lagret matmel til ca. 6 måneders normalforbruk.

Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1. Tlf. 41.45.00

Avdelingskontorer: Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

1 ; 10/IJittGr... : I Ja, det er faktisk blitt slik I I idag, også baker- og konditor- I I mestere har fått sine "kon- I I torrutiner". Brev skal skrives, I regninger og fakturaer senI des - husket mesteren åta I I kopi for egen kontroll? Hva I I med prislister? Eller kanskje I man har behov for å kopiere I en artikkel fra et tidsskrift I I eller en bok? I I Nå kan du skaffe deg en I I kopieringsmaskin til I markedets laveste prisI kr. 660,- eks. moms. I 3M "001" I I --..... mini- ; ......... I kopierer # .,. I : (660· I "" aks.moms ' Stikk • I innom en - '9 I bokhandel idag._ • • I I og få maskinen demonstrert. I , ___ ------~

BRØD ERMER

KNEIPP OG LOFF

-

Spis mer brød- det har du godt av

Brød er for de fleste mennesker her i landet dagligmat og kanskje vanemat. Det er en selvfølge at man spiser et visst antall brødskiver hver dag Blant fagfolk regnes brødet som et såkalt «lav- i nteresseprodukt•. Det er ikke en vare man som forbruker søker opplysninger om før man kjøper Man kjøper ganske enkelt mer brød fordi brødboksen er tom , forteller informasjonskonsulent Bente Fuglestad til BK ' s medarbeider.

Alle landets bakermestre setter nå igang forskjellige aktiviteter som vil øke interessen for brød, det kan være spesielle uker i forretningene , smaksprøver , plakater , annonser , tilbudsaktiviteter , nye brødtyper osv

Likeledes har man bev i lget økonomiske midler til det nøytrale opplysningskontoret , Brødfakta , slik at dette nå kan «henge seg på • den store interesse for riktig kosthold som i disse dager vises både av enkeltmennesker og våre offentlige organer.

- Brødfakta er nå i ferd med å utarbeide en kampanje som skal informere forbrukerne via lokale arrangementer og vi mer oppsummerende , genrell reklame i aviser og ukeblad I samarbeid med et reklamebyrå håper Brødfakta og bransjens mestre å få denne kampanjen både

informativ og slagkraftig , fortsetter Bente Fuglestad

Hun henviser for øvrig til den interessante informasjonskampanje som norske hoteller gjennomførte sist sommer Her ble forbrukere fortalt om verdien - og nytten av å ta en liten ferie , midt i ferien Ikke bare at det var godt for sl i tne foreldre å overlate barna t i l s i ne besteforeldre for et par tre dager Men hensikten med denne hotell-kampanjen var å vise hotellenes store samfunnsmessige verdi som rekreasjonssteder , samt å fortelle nordmennene om at det finnes andre steder i verden enn Mallorca

Men tilbake til vårt brødforbruk : V i s pør Bente Fuglestad om det kun er norske myndigheter og bakere som gjør fors øk på å øke brødspisingen.

- Det er ikke bare i Norge det snakkes om å spise mer brød. Det samme har vært og er fortsatt tilfelle i Sverige. Svenske mynd i gheter (so s ialstyrelsen) og Brødinst it uttet inngikk for to år siden et samarbeide for å få befolkningen til å øke sitt brødforbruk. I Sver i ge er melforbruket betraktelig lavere enn her i Norge og myndighetene der så meget alvorlig på situasjonen , fortsetter Brødfaktas representant.

-Allerede i 1970 ble de t på regjerings-

plan besluttet å gjennomføre informasjonsopplegg som skulle strekke seg over 10 år for å forbedre kostvanene til det svenske folket. I 1972 besluttet den svenske sos ialstyrelsen å gjennomføre den første kampanjen • Børja dagen båttre ». Hensikten med dette var å forbedre det svenske folks frokostvaner. Man har i Sverige senere forsøkt å vurdere effekten av innsatsen Dette var svært vanskelig , men initiativtagerne tror kampanjen fikk en større virkning enn man opprinnelig hadde ventet. For å få et godt utgangspunkt for senere kampanjer, formulerte en ekspertgruppe i ernæring et nytt ernæringsbegrep «basmat eller baskosten »

I denne basiskosten har brødet en meget dominerende plass. Bakerne i Sverige mente dette nye begrepet var meget positivt for deres næring Ekspertgruppen delte også den svenske befolkning inn i to grupper. Den del av befolkningen som satt til livs ca. 2000 kcal. p r. dag bør spise 6 skiver brød pr dag , mens de som spiser ca 2600 kcal pr. dag bør spise 8 skiver brød pr dag Det bør tillegges at gjennomsnittlig spiste svensken 4 skiver brød hver dag i 1972 , smiler Bente Fuglestad , - Men hva var målsettingen for den svenske kampanjen?

- Man ønsket faktisk å lære det svenske folket å spise minst seks smørbrød pr. dag , mot knapt fire på nåværende tidspunkt Over 80 % av det svenske folket la merke til brødreklamekampanjen i fjor vår og vel 2 av 3 svensker kjenner i dag til hvor mange skiver brød sosialstyrelsen vil at de skal spise om dagen Det fremkommer også tydelig at forbrukerne er meget mer positive nå til å spise mer brød enn det de var t i dligere. De som står bak kampanjen , trekker disse konklusjonene på grunnlag av tester før og etter at informasjonen startet. Foreløpig har man ikke fått s i kre data som viser økn i ngen av melforbruket , dog syntes det som om melforbruket har steget noe, det er det i kke bare Statens Kornforretning og bakerne glade for Også ernær i ngsekspertene i Sve r ige og Norge mener at vi her har muligheter for igjen å komme inn i et kostholdsmessig riktig spor Alle er vel i dag sørgelig k lar over at Ola Nordmannen og hans Søta Bror alt for lenge har hyllet seg i nn i velstand og for fet mat. Vi får nå et godt råd , som bør fø l ges - for vår egen helses skyld! mener Informasjonskonsulent Bente Fuglestad i Brødfakta

Knestyrt termostatventil for bedre hygiene.

Ingen berøring med hendene

Et lett trykk med benet gir passende mengde temperert vann.

Lett å bruke Lett å innstallere

STABILET er den ideelle løsning for leger , tannleger , innen f or nær i ngsmiddelindustrien , og f. ø hvor kravet til hygiene er absolutt.

Be om opplysninger hos Deres rørlegge r , eller

BROEN

ARMATUR NORGEAIS

VVS ar t ikler T lf. ( 02) 19 78 85 T elex 18636

Postbok s 11, Bryn Den norsk e Oslo 6 Credi t bank

Til godt bakeverk hører Kockens krydder

• Kanel

• Valmuefrø

• Ingefær

• Kardemomme

• Annis

• Fennikel

Ta kontakt med Deres grossist , I

CATERING

Salgskontor : MARTENS og BERGEN CATERING Postboks 55 5032 Minde

To aktive brødre har overlatt roret til sine sønner og fettere

Jørgensen

i

Arendal planlegger og gjennomfører man aktivt salg.

Korrekt innred-

• n1ng er noe

av det viktigste

Jørgensen & Co. i Arendal er et personlig selskap bygget opp av de to brødrene Christian og Kaare Jørgensen. For ikke lenge siden overtok disses to sønner henholdsvis Fredrik og Per Nestor, ledelsen og eierforholdet i bedriften. Resultatet er at de to fremsynte seniorene i dag sitter som ansatte på fast lønn i sitt tidligere eget selskap Selvfølgelig har de fortsatt en del ansvar og står for flere viktige funksjoner , men det er de to guttene , som alts å er fettere , som sitter med hovedtyngden på sine skuldre Men det er ikke så farlig , forteller de to yngre bedriftslederne til BK ' s medarbeider , idet begge to har arbeidet i en årrekke i bedriften.

For ordens skyld skal vi nevne at dagens de to feires bestefar , Fredrik Emanuel skal selges gjennom egne utsalg , og hos ca 20 kunder fordelt på dagligvareforre tninger , hoteller og kafeer i Arendal og omegn En del av det produserte se l ges ogs å gjennom konsernets to egne utsalg , to egne kafeer og selskapslokalene som ser ut som den fineste restaurant He r har de øl- og vinrett , slik at man kan ta imo t de helt store arrangementer og brylluper

Det er Per Nestor som er cater i ng- og serveringsmannen , ved at han er utdannet s om kokk og har Hotellfagskolrn Han s oppgave går derfor ut på å få solgt sin fetters produksjon på kortest , be st og mest representativ måte i Arendal-distrik te t. Slik

Det er ikke bare innredningen som må være i skjønneste orden Et godt utsalg og konditori må også ha en god fasade Her er det salgssjef og arkitekt Gerhard Fischer fra Ladenbau Maier i Munchen og Hein Bohl fra firmaet H. Bohl & Co ., som d i skuterer med de to !eirene Fredrik og Per Nestor Jørgensen '

Jørgensen , i det Herrens år 1904 Fredrik er baker og konditormester, og har således ansvar for all produksjon som blomstrende mesterbedrift ble startet av dette er planlagt og gjennomført tråkker de to overhodet ikke i hverandres bed. Men hvorledes har familiens brødre og fetre klart seg rent menneskelig sett i forhold til hverandre Det kan vel ikke bare være lett å ha fire eksperter på topplanet? spør BK ' s utsendte

- Faktisk har det bare vært noen få kraftige kranglinger på de 16 årene jeg har vært med , smiler Fredrik Den som har blitt mest sint har som regel begitt seg i veg ut p å et rolig sted , for så å komme tilbake litt senere passelig avkjølt. Vi er faktisk selv litt overrasket over dette.

I firmaets hovedutsalg på Torvet i Arendal har man til vanlig (i vinterhalvåret)

Ekte Kremfløte og Meierismør

får salget til å heve seg

til Fastelavn og Morsdag

Det kjennes på smaken når du baker med Meierismør og Kremfløte. 5. og 12. februar er dager som kan gi deg et enda bedre salg. Derfor bør du la kundene dine få vite at du bruker ekte Kremfløte og Meierismør. Vis dem våre plakater.

Så har du større sjanse til å selge mer. Ta kontakt med Storhusholdningskonsulenten vår.

Fastelavn er boller med ekte krem

Det Heinz Bohl ikke vet om miljøinnredning er ikke verdt å vite , mener Christian Jørgensen Her forsøker han å fritte nok noen gode salgstips ut av Bohl , mens han er i ferd med å gjøre klar emballasjen for neste dags storsalg av kremkaker. Christian Jørgensen fortalte ellers BK ' s medarbeider om hvor viktig det er at man moderniserer utsalget over et ikke for langt tidsrom og at man samtidig holder seg til noen helt bestemte farver og materialvirkninger. - Dersom det hele skjer over for lang tid , blir bare kundene gretne over sommel og dårlig planlegging , smiler han.

- Og dessuten gir det inntrykk av suksess, føyer Heinz Bohl till

Fredrik benytter om sommeren et av utsalgets vinduer som iskremkiosk. Her har han latt installere luke og ekspedisjonsdisk, slik at man har unngått en rekke ungdommelig trask inne i den allerede sprengte sommerbutikken Sannferdige sommergjester vet å berette om meterlange køer utenfor butikken hele sommeren igjennom

5-7 damer til å hjelpe kundene med brødog kake-ekspedisjoner. Om sommeren derimot har man minst 12 eller 14 damer bak de tre diskene.

To av kjølediskene og brødhylleseksjonene er egne sentre med egne kasser og alt som trengs av innpaknng og emballasje. Derved trenger ikke de flinke damene å løpe i hverandres ben og forklær I disken til høyre i det store lokalet har man samlet alle sommerfunksjonene , så

Her planlegger far og sønn (les : arbeidsgiver og ansatt) neste ukes produksjonsopplegg. Sønnen Per Nestor har intet i mot at far, Kaare Jørgensen, forteller om hvorledes han mener det hele kan ordnes og utføres Til kundenes og dernest bedriftens beste.

som utlevering av bestilte brød og rundstykker , samt ekspedering av alskens sorter is For ytterligere å øke kundegjennomgangen og for å bli kvitt de verste køene , har man en serveringsluke i selve utstillingsvinduet til høyre. Her kan de tørste ungdommer få tilfredsstillet sine kjølige behov iden arendalske sommervarme , og den er varm!

- Flere besøkende mesterkolleger og bransjeleverandører , har fortalt oss at dette utsalget antagelig må være Norges største , forteller Fredrik Vi kan saktens forstå

For riktig å få taket på det enorme sommersalget av ferskt brød , er det installert praktiske hyller inn i utsalget hvor bakeriets folk lett kan stille ifra seg trådkurver med nystekt brød. Dette sparer damene bak disken for meget unødvendig stablearbeid, men gir allikevel kundene et meget pent inntrykk av butikkens samlede tilbud Indirekte belysning gir varen et innbydende utseende.

ham når vi får høre at bedriften siste år hadde ca 2 ,6 millioner i omsetning bare gjennom dette ene utsalget.

Av praktiske årsaker har man opprettet eget A/S for det andre utsalget beliggende i Østre gate, hvor det også er en stor særdeles vennlig innredet kafe I utsalget her, som kun betjenes av to damer , omsetter man for ca 700.000 Og det er bra det også, selv om kafeen i etasjen over må subsidiere litt av driften Totalt var

omsetningen siste år på ca. 12 millioner kroner i dette separate selskapet. De to fetrene hevder ellers at det er viktig for en kafe i annen etasje å ha en god inngang eller inngangsparti. For ytterligere å gjøre dette bedre , har man nå allerede planlagt å sette inn en ny tysk innredning. For å utvikle det tradisjonelle og so lide mestermiljøet , slik som i hovedutsalget på Torvet allerede er blitt utsmykket med

Slik kan vi fortsette i det uendelige med å ramse opp alt det de to fedre og de to fetre har planlagt og gjennomført for å stadig øke sin solide bedrifts rennome og økonomiske grunnlag - og derved gi de nær mere 50 ansatte en solid arbeidsplass

DOUGLAS 0

Sørlandsringen feiret 30 års jubileum i oktober måned. Bildet viser familiene Jørgensen fra Arendal sammen med Landsforeningens formann , baker- og konditormester Haakon Hals

DR ER UTROLIG

VI KAN KIARE

Baker- og konditoremballasie er en av våre spesialiteter!

Idag leverer vi en rekke typer forskjellige kake-esker, fra billige til mer eksklusive Plastbelagt kartong Relativt korte leveringstider!

DET ER IKKE PENT

Å

LESE

SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Baker- og konditormestre med byggeog moderniseringsplane~ bør avsette tirsdag 14 februar Da arrangerer Kjøpmannsinstituttet sitt årlige en-dags kurs vedrørende planlegging og finansiering av modernisering / og bygging Kurset holdes på Rykkinn , forteller sjefkonsulent Jarle Rystad til BK

* Agder Meieri har tilbudt Per Garmo, Kristiansand, å få kjøpe Bjelland Meieri for 480 000 kroner. Garmo har planer om å starte et lompe- og lefsebakeri i det nedlagte meieriet Styret for Agder Meieri har godkjent salget Før Garmo kan overta meieriet , må salget godkjennes i ekstraordinært årsmøte for Bjelland Meieri.

* Baker- og Konditorloreningen (NNNLO) i Stavanger var 85 å r 23 oktober. Dagen ble feiret med fest i Folkets Hus fredag 28. oktober Til jubileumsfesten var invitert den nye formannen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Einar Hysvær. Leif Aasen, avdelingens eneste gullmerkemann, åpnet festen med en prolog Etter middag var det taler av foreningens formann Arne Wlnum og hilsen fra forbundet ved Einar Hysvær. Ellers var det musikk ved Harald Oppheim. Formann i festkomiteen var Ivar Lie Olsen.

* På et møte før jul i Storfjord kommunestyre ble det gitt grønt lys for oppføring av to industriutleiebygg i Skibotn Til sammen vil nybyggene gi et utleieareal på 2 415 kvadratmeter , og den totale omkostning for byggene vil bli nær 6 millioner kroner Industriutleielokalene

vil gi plass til om lag 30 nye arbeidsplasser i Storfjord Det ene bygget skal etter planen gi plass til fire bedrifter, nemlig et bakeri, en sølvsmie , et reklameproduktfirma , og den tidligere sømbedriften A/S Lindun , Tromsø , hadde etablert i Skibotn Det skal i den forbindelse dannet et industriutleieselskap hvor Storfjord kommune skal ha minimum 51 prosent av aksjene

* Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (LO) endret fra 1. januar sitt navn til Handel og Kontor i Norge , forteller formann Otto Totland til BK Adresse og telefonnummer er som tidl igere

* Nå er det blitt andre boller for 19 år gamle Alf Westmoen, bokstavelig talt. Etter tre år som læregutt kunne han før jul motta svennebrevet I Farsund er Alf den andre i bakerfaget på 14 år som ha r avlagt svenneprøven Den forrige var Harald Isaksen. Han tok brevet for syv år siden Begge er de n å ansatt i Chr. Olsens bakeri hos bakermester Harald Langemyr. På den store dagen måtte Alf finne seg i nøye kontroll med bakverket han lagde Kontrollnevnden besto av garvede karer innen bakerfaget : Olav Meberg (formann) Kåre Kolbjørnsen og Svein Tollisen. Og de tre fant at kavring og wienerbrød , vørterbrød , f i ne- og rugbrød var meget tilfredsstillende Det samme var Alfs teoretiske kunnskaper i faget Bakermester Harald Langemyr hadde invitert til middag på Farsund Fjordhotell hvor svennebrevet ble utdelt.

* Ikke kan den spises , og særlig lett omsettelig kan den heller ikk e være , så det

er vel heller tvilsomt om det var i «vinnings hensikt " uvedkommende natt til søndag stakk av med en plastkringle som hang som «mesterlig blikkfang» utenfor en bakerforretning i Mandal. Men kringlen var dyr den , kostet bakeren 600 kroner i anskaffelse , så det er vel ikke noe å si på at han gjerne så den hengt tilbake p å plass

* Sist i september startet Tengs bakeri med produksjonen i nye lokaler i Årstaddalen ved Egersund Litt senere åpnet utsalget i de samme lokaler. I alt har 6 personer sitt arbeide i de nye lokalene Tengs fortsetter for øvrig som før med sitt utsalg på Damsgård.

* Fritz Svendsen har nylig avlagt svenneprøve i konditorfaget hos Olaf Erentsens Conditori I Strømgaten i Bergen. I denne forbindelse var endel av hans søte kunster og bl.a svennestykket - fremsatt i konditoriet til almen beskuelse og beundring

* En bedrift som skal kunne produsere opptil 2000 brød i timen , landbruksavdelingen med et 2000 tonns lager av kunstgjødsel og kontorer. Alt dette får plass i det nye industribygget som Bent Helland bygger på Bryne. Totalflaten blir på 2500 kvadratmeter , med to industrihaller som er reist sammen til ett bygg Kjøpmann Helland forteller at han regner med at bygningen vil kunne bli tatt i bruk i løpet av januar måned Både bakeriet , landbruksavdelingen og kontorene har holdt til i Stavanger sentrum til nå

Sørlandsringens styre i aktivt arbeide under selve årsmøtet. Vi ser fra venstre midt p å b i ldet Otto Geheb , advokat og sekretær Einstatland , Tore Sam Berg , formann Smith og Fredrik Jørgensen. Det var ellers stort fremmøte av Sørlandsringens medlemmer fra Flekkefjord i vest til Risør i øst.

* Birger Bomnes, Luktvatn, har fått Vefsn Bygningsråds godkjennelse for utslipp av avløpsvann fra hjemmebakeriet sitt. Utslippet må renses i sandfiltergrøft før det kobles til kloakkledningen fra boligen.

* I fjor var det kun en eneste person som gikk opp til svenneprøven i bakerfaget i Konsberg og Numedal. 19-årige Nils Hagbart Henriksen fra Veggli, som er arve I ig belastet med dette yrket , stridde seg midt i oktober gjennom prøven under full overvåkning av tre i nevnden som vurderte hans ferdigheter og kunnskaper i faget. Henriksen har vært med i bakeriet til faren, Arne Bang Henriksen, fra han var fjorten år Her har han gått læretiden og i bakeriet i kjelleren er det blitt mange produkter i årenes løp Han har også rukket å gjennomføre ett år på yrkesskolen I og med at han har den teoretiske bakgrunn , slapp han å bli forhørt av tremannsjuryen De konsentrerte seg kun om å se hva han gjorde med deigene fra de ble satt til de var ferdig stekt.

Arne Bang Henriksen vil utvilsomt her få sin etterfølger, og han forteller at sønnen tidligere har sørget for bakerprodukter i ferier Vi kan vel ikke unnlate å minne om at Veggll bakeri er viden kjent for sine gode produkter , og sønnen fortsetter med de samme oppskrifter som tidligere er benyttet.

Nå var ikke nevnden som sku Ile bedømme Nils Henriksens svenneprøve det minste i tvil om at dette kunne han og dermed vi I det bl i utstedt svennebrev fra politiet i Kongsberg. Både Fusche , Olaf Sørensen og Svend Blixt som utgjorde tremannsjuryen, hadde gjerne sett at de hadde fått flere oppdrag med å bedømme svenneprøver

* Et ekstraordinært medlemsmøte i Fauske Samvirkelag har vedtatt at samvirkelaget skal d elta i 1/S Samvirkebakeriet sammen med Sambo. Det er flere grunner til at Fauske Samvirkelag går med i dette samarbeidsprosjektet i Bodø. Den siste tiden har man kjøpt inn brødvarer fra Rana Samvirkelags storbakeri , en ordning som man måtte ty til fordi det ikke var mulig å skaffe en baker til

bakeriet på Finneid Derimot har S-laget selv produsert konditor-varer.

- Vi regner med at de ansatte ved Finneid-bakeriet skal få beskjeftigels e se lv om bakeriet på Finneid skulle bli nedlagt. Det er ikke fattet noe vedtak om nedleggelse , sier disponent Johan A. Vatnan.

Soussjef Henry Baardsen i Sambo sier at interessentska pet Samvirkebakeriet kommer til å bli en selvstendig bedrift Man mener at ved et s likt samarbeid mellom Fauske S-lag og Sambo er grunnlaget lagt for en bedrift som skal dekke de to samvirkelags behov Det skal oppføres et bygg på NKL ' s tomt med en grunnflate på 1000 kvadratmeter

* Stensholts konditori og bakeri i Sandefjord har levert en kunstferdig boreplattform med kransekake som boret årn. Byggverket var en gave fra Red Adair til driftsavdelingen på Framnæs Mek Verksted Det var konditor Kåre Haugen som hadde hovedansvaret for «blow out'en » !

* A/S Velkroers styre har ansatt Sten Erik Magnus, 33 år, som adm direktør i selskapet fra 1 januar 1978. Sten Erik Magnus er hotell- og restaurantutdannet og har i 2 år vært soussjef på Klækken Turisthotell og direktør på Den Norske Bankforening s Kurs- og konferansehotell , Randsvangen , Jevnaker i 2 1/ 2 år. Siden 1974 har han vært driftssjef i A/ S Veikroer. Adm. direktør og styrets formann Konrad Magnus, vil fra samme dato fungere som arbeidende styreformann

Vi gratulerer

* Det blir ikke noe av samarbeidet mellom Christian Bjelland & Co A/S og Stabburet A/S. De to bedrifter har en tid diskutert et nærmere samarbeid på markedsførings- og produksjonssektoren , men diskusjonene er avsluttet uten at man er kommet til enighet.

* Mesterne i Bergen må tydeligvis forberede seg på en hardere kamp om kundene i tiden som kommer. I en rapport fra Baker Martens heter det at man i det s i ste har ominnredet og pusset opp både endel sentrale butikker og endel i periferien Flere vil bli gjenstand for lignende ansiktsløftinger. Med det positive res ultat dette arbeidet har gitt er vi overbevist om at den nye Baker-Martens-profi len vil være løsningen for å skaffe levedyktige spesialforretninger i ulike steder av byen , heter det.

Også endel andre av firmaets kunder har - eller vil komme til - å bygge opp brødmiljøer

Rapporten konkluderer med at konkurransen i markedet er hård og det pekes på at «vår hardeste konkurrent på brødsektoren» er iferd med å bygge ut sin kapasitet.

* Det ble på formannskapsmøtet i Elverum kommune i Elvarheim tidligere i høst slått fast at man ikke akter å gi tilbud om en økonomisk støtte til Næstad Bakeri ved Kari Næstad Bjølseth , for etablering av en ny bakeribedrift. Forslaget fra rådmannen ble vedtatt med åtte mot fem stemmer. De fem so m stemte mot , gikk inn for et forslag fra Høyres Frank

John Olav Hurien , 6460 Eidsvåg i Romsdal 5 januar 60 år

Jack Frugård , 5400 Stord 17. januar 55 år

Harald Romsøe, Ladegårdsvn. 130 A , 4000 Stavanger 26. januar 70 år

Asle Eggereide , 5745 Aurland 28. januar 55 år

Anton Schistad, Bj Bjørnsonsvei 33, 6400 Molde 18 februar 50 år

Bøthner om at det skulle føres videre forhandlinger i saken , blant annet på grunnlag av de uttalelser som falt under formannskapsmøtt

Firmaet søkte om støtte i forbindelse med at de må over i nye lokaliteter da den planlagte nye riksveitraseen gjennom sentrum av Elverum kommer til å legge tomten der bedriften nå holder til under seg Begrunnelsen for avslaget er at kommunen ikke har anledning til å gi støtte til bedrifter under slike omstendigheter

* Ronæs Bakeri på Sand ved Haugesund har fått et lån på 70 000 kroner fra Fylkeskommunen's næringsfond Pengene skal benyttes t i l utbygging av bakeriet p å nabotomta.

* Finst det ikkje nokon som vil drive bakeri i Setesdal?

Dette spørsmålet er det grunn til å stille etter at Hallvor Trydal på Trydals bakeri i Bykle her om dagen bakte sine siste brød for sal. Dermed er det siste bakeriet i Setesdal ovafor Evje gått over i historien Det er ei under/eg utvikling ein her er vitne til når ein tenkjer på kor mange bakaromnar som var i drift her i dalen for ikkje så svært mange år sidan Litt etter litt har det vorte vekke alle som ein , medan stendig fleire setesdøler lyt gumle halvturr stump frå brødfabrikkane i Kristiansand , skriver en setesdøl fra Bygland til BK.

Sjøvsagt veit me at varene frå Pedersen

Ønskes kjøpt

på Evje er ettertrakta , men det er berre så synd at han ikkje greier levere oppetter dalen Det forte/ tyde/eg at det skulle vere livsrom for eit bakeri lenger oppe i Setesdal og. Ser ein på den utviklinga som har gått føre seg i Bykle siste åra , og det som er venta i åra frametter , skulle det vere nokså sjøvsagt at det også der ville vere råd å leve av brødproduksjon Kommunen arbeider då og med å finne «seriøse interessentar " som kan tenkje seg å ta opp att brødverksemnda , anten i del noverande lokala på Trydal, eller t.d. på Hovden eller i Bykle sentrum. Rart vil det i alle fall vere om ikkje nokon vil gjere seg nytte av ein slik sjanse til å e tablere seg i kommunen

* Martin Hjelle, Klokkarvik (Sotra) har søkt Sund formannskap om konsesjon for å kjøpe en 3,7 mål stor tomt på Høyland Her vil han bygge nytt baker i.

* Porsgrunn formannskap vedtok forleden at en kjøpekontrakt på 325 000 kroner for eiendommen Fjordgløttveien 1 på Heistad skulle godkjennes Av dette skal bakermester John Evensen betale 150 000 kroner for otmt til utvidelse av Heistad Bakeri.

* Fire av de kjente spisestedene langs veien Oslo-Gudbrandsdalen er gått sammen i et salgssamarbeide, for bedre å kunne støtte og hjelpe hverandre Bak-

Pent brukt deigdelter og deigdeler

Deigeiter 35-70 kg, samt halvautomatisk deigdeler helst med tilvirker for 100-300 gr ønskes kjøpt.

Vennligst ring (02) 83 44 85.

Nærmere opplysninger ved skriftlig henvendelse direktør Lars Røw. ~p.lJllP.NTEN P,4 It l't,., o 'i'.l~>tJPltør_,

Prlnsensgt. 42, 7000 Trondheim

NB! Dette er ingen annonse etter restaurantsjef. Snarere tvert imot! Det vi ønsker er å vise våre lesere hvorledes trønderne under ledelse av direktør Røn, har fått ikke bare merker, etiketter og skilt! Nettopp slike «veldesignede• små oppmerksomheter som alle vi noen av de hyggeligste spise- og danse steder i Trondhjæm , men også noen festlige varesom har ordentlige konditorer og miljøvennlige serveringssteder trenger.

tanken med dette tiltak er å møte den trusel de ser ved at de store kjedene etterhvert blir mer dominerende De bedrifter som inngår , er Lygna seter og kro på overgangen mellom Hadeland og Toten, Nebbenes på Eidsvoll , Sødorp Gjestgivergård på Vinstra, og Sine/air kafe, Kvam. Alle disse er individuelt eiet , og Sinclairs vert , Jon Selfors, sier at man kan godt tenke seg flere i dette samarbeide Tilsammen har disse bedriftene en årsomsetning på 20--25 millioner kroner, medregnet omsetningen i værelsesavdelingene For å betjene yrkessjåfører holder noen av bedriftene nattåpent til kl. 2

Bedriftens

Verneombud må skaffes de gjeldene forskrifter

Enkelte verneombud klager over at verneregler, veiledninger m v. fra Statens arbeidstilsyn stopper opp hos mesteren, slik at verneombudet ikke får adgang til dette materialet.

Selv om envher interessert får slik materiale gratis ved henvendelse til statens arbeidstilsyn , betyr ikke dette at arbeidsgiveren er fritatt for å gi vernetm et nødvendig informasjon, sier kontorsjef Kjell Arne Reistad i Direktoratet for arbeidstilsynet til BK. Til arbeidsgiverens plikter hører også plikten til å gjennomføre Arbeidsmiljølovens bestemmelser om organisert vernetjeneste. I praksis betyr dette at arbeidsgiveren skal sette de enkelte ledd i vernetjenesten i stand til å utføre sine oppgaver, bl.a. ved å sørge for nødvendig informasjonsmateriale.

Det ville sikkert være helt uholdbart om hvert enkelt verneombud i bakeriene og konditoriene på eget initiativ skulle måtte lete seg frem til og bestille alle verneregler, instrukser m.v. 8', interesse, hevder kontorsjef Reistad

Fadoniimlr med intema1ionell

avdelning flir nolem baloiog i Svemka Massans hallar, Gtiteborg

· 10-13 oktober 1978

Vi halsar alla produsenter av maskiner, utrustning , tillbehor, råvaror och halvfabrikat till bageri- och konditoribranschen i NORGE valkomna som utstallare.

Per 1977-12-17 ar bl.a. nedanstående foretag i branschen anmalda till BAGERISEKTORN:

Curt Faber AB, Stockholm Elektro-Dahlen, Borås

Svenska Bakugnsfabriken, Fristad

Claes Thunberg AB, Halmstad

Tipe Revent AB, Stockholm

Werner & Pfleiderer AB, Stockholm B L Products AB, Norrkoping

Å. Lundvalls Bageriservice AB, Fristad

Rodkaersbro Bager i mask infabrik, Rodkaersbro

Industriautomasjon, Tonsberg Toledo Reliance, Stockholm

Ladenbau Maier, Munchen

Fabriken Malvia, Vellinge

Perstorp AB, Perstorp

Alba Margarinfabriker, Dalby

Skånemollan, Tågarp 1

Wodschov & Co, Randers

Blome & Co, brebro

Domsands Verkstader, Bankeryd

Glimåkra Mek . Verkstad, Glimåkra

A/S Effort Maskinfabrik, Kolding

Ken Maskinfabrik, Broby

Svenska Hoechst Essenser , Goteborg

AB Hallde Maskiner, Solna

Esperia Machine, Vicensa

Winterhalter GmbH, Meckenbeuren/WLlrt . Debag AG, Mi.inchen

Heinz Gaebelt, Bremen Eberhardt GmbH, Mi.inchen

Hema GmbH, Schwaigern

Emilio Tonelli, Parma

Weisert, Loser & Sohn, Karlsruhe

Polin Cp, S.A S., Verona

AZO-Maschinenfabrik, Osterburken Capelleveen b.v., Utrecht

Emil Kemper, Nevenkirchen

Maskinfabriken Jeros, Seden

Ostali-S.P.a . , Padova

llapak LTD, Manchester Stevensons Industries, Illinois

AB Madax International, Stockholm

AB Bofors, Bofors

Antonson-Avery AB, Goteborg

og Godt Nyttår, og benytter samtidig anledningen til å gratulere Sibas A/S og bakermester Tingnes i Kristiansund N, bakermester Kjell Dokken, Vestby, og Jørgensen & Co., Arendal, med nye selgende innredninger. Det er forøvrig de to fetterene, Per Nestor og Fredrik Jørgensens , nye butikk som er avbildet her De to herrer befinner seg forøvrig på bladets forside