Baker & Konditor 1. utg. 1976, 75. Årgang

Nr. 1 - Januar 1976 - 75. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening Tanker ved et årsskifte:

KONDITORIET

Med den våkne sans for « gamle dagers » moter og vaner som setter sitt preg på verden i dag, er det vel ikke mer enn en selvfølge at også

Illustrasjon Wenche Øyen

konditoriet har fått sin chanse I en færre av dem, også i Oslo. I da•g periode var dets renomme ikke for kan et konditori r kke bli nok garngodt. Det ble omtalt som gammelmodig og håpløst Følgelig ble det * Les resten på side 11.

MELSORTENES NAVN

I henhold til det vedtatte varedeklarasjonsformular for næringsmiddelgruppen BRØD, skal vareopplysninger gitt etter reglene fra Varefakta-komiteen inneholde opplysninger om bl.a. hvilke melsorter som er brukt.

"Alle inngående ingredienser skal angis i fallende rekkefølge etter inngående vekt.

Melsortens navn skal angis - - -."

Norske melsorter har disse navn:

Hvetemel

Sammalt hvete, fin

Sammalt hvete, mellomgrov

Sammalt hvete, grov

Hvete heikorn

Rugmel hveteblandet

Sammalt rug, fin

Sammalt rug, mellomgrov

Sammalt rug, grov

Rug heikorn

Byggmel

Vi ber bakerne vennligst benytte disse navn slik at misforståelser unngås.

Ill Svensk og dansk pølsebrød

Kære herr reda iktør, Vi ser til vor forbavselse, at der i oktobernummeret ( «B-K» 10/ 75) i Deres 'tidsskrift har været bragt en artikkel under overskriften «Svensk kapital inn i Norsk Pølsebrødfirma».

Vi føler, at denne artikkel toger sigte på vor virksomhed, hvorfor vii føler det som en pligt at søge at rette en eventuel misforståelse op, idet vi ikke ønsker at blive betragtet som en virksomhed, hvis formål det har været eller er at skade et tilsvarende norsk foretagende

· Særlig vægt lægger vi på udtalctlsen om «stærk konkurrance fra dansk hold», som man mener vi I medføre en eventuel nedlæggelse '!f produkti,onen.

Vi føler det derfor formålstjenligt at pointere kraf~ig ,t, at der fra vort selskabs side ikke har været tanker i den ovenfor skitserede retning. Vor export til Norge er ganske beskeden, og de meget beskedne leverancer er kommet til veje udfra norske aftager-ønsker på basis af et •kendskab til vore produkter. Hvorfor disse ønsker er tilvejebragt, vil vi lade importøren udtale sig om, hvis det skulle vise ~ig nødvendigt.

Blot føler vi det vigtigt at understrege, at exporten er baseret på

importønsker, ligesom vi føler det vigtigt at understrege, at vort sels<kab ikke har i sinde at sælge direkte til afsætningskanalerne, men at vi benytter en af de allerede etablerede i Norge, hvorfor selve distributionen gennem begge led varetoges af norske firmaer.

Herudover kan vi meddele Dem, at selvom vi har stor produktionskapacitet, har vore prisberegninger været baseret på ganske normale ka 1lkulatiomvilkår ud fra det danske prissætn ingskriteriu m.

Vi håber med disse linier at have bragt klarhed over sagen, og at De vil bringe et par linier i Deres blad

Med venlig hilsen

J. PAASKESEN aktieselskab lb Paaskesen (sign.)

Bør Bergensmeieriet

gå over frå mjølk til vatn og brød?

Vyrde Bladstyrer!

Me mjølkeprodusenter som trudde føremålspa-ragrafen for meieriet var slik å forstå at «det tek imot og omset par~havarane si mjølk» me har fått mange sjokk, serleg siste 5 åri. Både i aviser og • i meiedet sitt meldingsblad vert det slått stort opp om alle dei sokalla «si deproduksjonar» som ingenting h•ar med mjøl•k å

gjera, og alltid vert ,det utmåla slik at me må skyna at dette er til vårt eige 1beste. Det skulle vera nok å nemna stikkord •som blåskjell, sursHd, regnbogeaure, restaurantdrift, fusjon, vatn og brød

Og for å ta brødet først, no må toppen vera nådd!

Kva fullmakt har ledelsen til å inngå fusjon med Mortens med dei konsekvenser det har for meieriet utan å leggja s•aki fram for årsmøtet? Det heiter i vedtektene for meieriet a t «årsmøtet er høgste styremakt i laget men i praksi s vert det berre sandpå strøing. lkkje rart at dei tilsette ved Mortens helser avtalen med «stor tilfredshet» ,som det heiter i avisa: «Samarbeidsavtalen trygger bedriftene og gir garanti for fremtiden for de mange ansatte». «De ansatte» - kven i sin villeste fantasi kunne drøyma om at me mjølkeprodusenter skulle verta ansvarlege for dei tilsette hjå Mortens?

Desse 350 personane skal heretter få dei same privilegier som dei tilsette i meieriet, nem leg 10 % rabatt på alle varer som i dag vert omsett gjennom meieriet, ag del er storparten av den mal som trengs! i ein husholdning - på produsenlane sin bekostning. Det heiler vidare i avisreferatet al « i Bergensmeieriels råd, som hadde den endelige avgjørelsen, var vedtaket praktisk talt enstemmig». Dette skynar me betre når fusjonen med Mortens ikkje var nemnl med ei! ord i den innkalling rådslemene fekk til møtet. Heile saksbehands amingi sel tillitsforhaldet millom leiding og produsent på ein hard prøve -Ei anna delikat sak er vanneksporten. Kven skal kosta dette eventyret? Eg siterer frc', meieriet si årsmelding 1973: « Kjeldevatnet frå Sandeid vert stendig meir etlerspurd i utlandet og vi har jamne leveransar ». Dette kunne ein ropa hurra for. Men er det sant? Samtidig som eg mottok nemnde årsmelding kunne ein lesa i ei Bergensavis: « Bergensmeieriets vann-eksport fra Rogaland svikter. Store fremstøt for å redde produksjonen. Bare 1/8 av kapasiteten blir utnyttet nå. Fremstående represenetanler for Bergensmeieriet er for tiden i utlandet i forhandlinger med nye avtagere av Sandeidvannel» - og del dreia seg om « el gedigent fremstøt i utlandet i håp om å sikre seg nye og tryggere eksportmarkeder ».

Full kapasitet er 4 mill. liter. I 1973 vart det lappa knapt 500.000 liter og fosilen for 1974 vart berre 360.000 liter til 5 land tross «gedigent fremstøt ».

Sjølv me bønder som berre har sunt bondevil å hjelpa oss med skynar al her må det vera noko gale. Det kostar nemleg pengor å ha ein stab « fremstående representanter » på turne jordi rundt og å driva reklame i utlandet. Men det som er mest sjokkerande er dette, Prøver ledelsen bevisst å skjula dei foktiske forhold? Eller er del slik at når prognosemakarane har gitt grønt lys for vanneksport so skal det gå godt uansett?

Har aldri ledelsen med sin « ekspansjon » tenkt på at det går an å forgapa seg?

Til slutt vil eg minna om det framlegget eg kom med på årsmøtet 1973. Det vart samrøystes oversendt styret uten realitetshandsaming og lydde slik:

For in neværa nde år må det førest særskilt rekneskap for alt som ikkje har med mjølk å gjera (datterselskap og sideproduksjoner).

Har dette hamna i papirkorgi eller ligg del nedstøva på kontoret?

Var det ikkje på tide at me fekk sjå kor stor gevinst den sakalla « ekspansjonen har tilført meieriet?

Dagen, Bergen. JAKOB

NESET

Kjære

ikkekjemikerl

Herr redaktør!

Artikkelen om kornet i kostholdet i «B-K» 2 / 75 er ikke skrevet for bakere. Den inngikk i et festskrift til en medisinsk professor, og ha,dde til hensikt å g,i folk som steller med ernæring noe kunnskap om mel og brød som de ellers ville ha vans'kelig for å skaffe seg. Den er da også via Brødfakta sendt til alle landets leger og tannleger.

Når « B-K»s redaksjon fin~er at også bakerne kan ha intere,se av å se hva denne informasjon~n går ut på er det bare hyggelig, men man kunne kanskje gjort oppmerksom på dette.

For jeg er fullt på det rene med den erfaring som allerede Ibsen ga uttrykk for:

«Se det fikk Fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum.»

Med vennlig hilsen

Arne Schulerud ( s.lgn.)

* Tusen takk - og godt Nyttår! Red.

Ubegripelig at oljen ikke gir skattelettelse

Herr Redaktør.

- Folk flest kan ikke begripe at skattene skal økes når oljemilliardene begynner å flyte inn til Staten. Dette strider mot folks rettferdighetssans. Disse milliardene burde øke våre mvligheter til å løse viktige oppgaver og å yte rettferdighet overfor vanskeligstilte grupper ute og hjemme, samtidig som de gir rom for en lempelig beskatning. Vi ser at dette ikke skjer, og vi beklager det. Faren for politisk isolasjon foreligger bare hvis et parti tar farvel med velgernes syn. Det har ikke Høyre gjort.

Høyres skatteforslag i forbindelse med statsbudsjettet for nes,te år i førs,te rekke tar sikte på å forhindre at noen gruppe i 1976 skal få tyngre skattebyrde enn i år. I tillegg har man lagt inn en moderat reell lettelse som i kroner virker likt for alle inntektsgrupper, og som derfor betyr mest for de som på forhånd ha,r minst å leve av. Det er også inn lagt en ekstra fo,rdel for barnefamiliene, fordi det uten tvil er den gruppen som de senere år har lidd mest under prisstigningen, sa han.

Fra Arbeiderparti-hold hevdes det at Høyre står isolert i sin skattepoliteikk. En slik agitasjon kan vi ta med ro. Selv om Høyre står a lene i Stortinget om dette, er våre forslag om rimeligere direkte skatter i beste overensstemmelse med de ikke-sosialistiske partiers felles erklæring fra i vår. Faren for politisk i solasjon foreligger bare hvis et parti tar farvel med velgernes syn. Det har ikke Høyre gjort, og derfor er agitasjonen om Høyres isolasjon hul.

Det strider med godtfolk s rettferdig•hetssans når flertallet pålegger dem reelt høyere inntekt sskatter neste år i forhold til i år. Det ekstremt høye skattetrykk vi har på vanlige lønnlnger og inntekter er på forhånd ille nok. Bedre blir det ikke når man forhøyer disse skattene det første året Staten får i nn

oljeinntekter av betydelig omfang - foreløpig anslått til to milliarder kroner.

Det er ikke lenge siden Høyres krav av skattejusteringer også ble kalt isola sjon. Men også i det kravet ha,r vi folket med oss. Disse krav har nå ledet til en endret oppfatning hos alle partier. Både i 1974, i år og til neste år vil skattesatsene bli justert for å dempe den automa.tiske skattskjerpelse.

Stortinget. Erling Norvik.

Billigere enn man skulle ha

troddl

Hr. redaktør.

Hjertelig takk for Deres hyggelige brev datert 21 / 11. og takk for opplysninger angående Baker & Konditortidende. Jeg var ikke klar over dette, trodde at det vakre interessante bladet kostet mange penger. Jeg vil gjerne få beholde bladet på de betingelser som De skrev om i Deres brev til meg. Selv om jeg nu bare driver mitt hjemmebakeri som «hobby», så er jeg levende interessert i alt som foregår innen m'itt gamle kjære fag.

Hjertelig takk, og God og velsignet Jul.

Hilsen ex-baker

Madla. Arne Aamo (sign.)

Feilslått • ernæringspolitikk etter krigen?

( Tanker ved en bokkritikk)

Herr redaktør!

Er forfallet av den norske folkehelse etter krigen en følge av feilslått ernæringspolitikk fra våre offisielle ernæringsautoriteters side? Det er formannen i Norsk Folkehelselag Blanka Bjørgan, som stiller dette spørsmål i silt nye skrift, og her>nes svar er klart. Også for oss andre som har hatt en viss interesse for helsespørsmål, har det vært underlig å høre disse autoriteter beklage seg over det norske folkekjøkken som totalt har

ignorert deres gode råd. Dermed har de nemlig fortalt oss at den eksplosive veksl bl.a. av tannråten ag hjerte- og karsykdommer eller krigen helt og holdent er befolkningens egen feil.

Min undring over denne offentlige håndvasking beror på følgende forhold : hvordon har kostholdet vært innen de statlige organisasjoner og institusjoner som f.eks. forsvaret og sykehusene hvor våre ernæringsspesialisters lære skulle forventes praktisert? For vi kan da ikke tro at våre sykehus har hall el kosthold som stred mol den affisielle ekspertises anbefalinger? Selvfølgelig ikkel

DET ER BARE Å FASTSLÅ DET ENKLE FAKTUM

at med unntak av spesielle dieter for bestemte syke, har det generelle kosthold i nevnte offentlige institusjoner vært nær identisk med hva husmødrene har servert i de lusen hjem: Diverse oppmalt kjøtt- og fiskemat, lite og utkokte grønnsaker, desserter av søte puddinger med søle sauser, søle supper, for ikke å snakke om snadderet til kaffen. Dessuten har loff og finbrød inntatt en dominerende plass i kosten. Råkost og frisk frukt har vært sjeldne innslag

Vi må konstatere ol på de områder hvor våre ernæringsaulorileler har hatt anledning til å praktisere sin lære, har det vært liten forskjell fra det som er vanlig i de lusen hjem. Del hører til Blanka Bjørgans fortjenester al hun har påpekt en sammenheng her, og al de offisielle kostholdseksperter ikke har andre enn seg selv å bebreide

DEN TYPE HELSEFORFALL VI HAR i vår tid begynte for alvor å skyte fart i forrfige århundre, og den er nær knyttet til økende industriell behandling av malen

Ikke minst gikk delte ut over kornet, menneskenes hovedernæring gjennom årtusener, samtidig som bruken av raffinert sukker og næringsmiddelkosmetikk ( tilsetninger av smak, farve, konserveringsmidler) hurtig vokste. Den stadig dårligere tannhelsen var en lell synbar følge av delte, og i 1920årene var utviklingen kommet så langt hos oss al Oslo's banebrytende skolelegesjef, senere professor Carl Schiølz, kalte tannråten for « vår tids største hygieniske skandale » Han fikk innført rå plantekost foruten fersk melk og grovt brød i skolemåltidet - den viden kjente Oslo-frokosten. Krigsårene, som påtvang oss et riktigere kosthold enn tidligere, med svært lite sukker og fint mel, mer grønnsaker og andre rotfrukter , saml grovt brød - bekreftet helt riktigheten av den linje som Schiøtz hadde fulgt. En bedring ,;iv folkehelsen fant sted, og tannråten gikk tilbake.

DERMED SKULLE MAN TRO al retningslinjene for fremtiden var gitt Men etterkrigstidens nye ernæringsledelse fulgte en annen politikk og la om kostholdet med mer vekt på kjølt, fell og sukker Finere brødsorter ble anbefalt og kom inn i Oslofrokosten, samtidig som befolkningen ble frarådet "å bruke fullkornbrød. I dag forekommer dette absurd, men det er igjen Blanka Bjørgans store fortjeneste al hun gir oss dokumentasjon for disse hendelser

Vi har de aller siste årene selt tegn på al vår kostholdsekspertise har innsett hvilken vei det bærer med den ernæringspolitikk

som ble fastsatt i etterkrigstiden. I dag lyder nye signaler hvor særlig fullkornprodukter og økt bruk av plantekost står sentralt. Det er verd å merke seg at Blanka Bjørga -n urokkelig har slått fast ved en slik linje i alle år, og hennes kamp for å bedre norsk folkehelse førte til al hun i 1951 stiftet Norsk Folkehelselag, hvis formann hun har vært siden. Laget baserer sin kostlære først og fremst på den forskning og ernæringsterapi som legene dr. med. Max Bircher-Benner

Sveits og professor dr med. Werner Kollath Tyskland har utformet

BLANKA BJØRGAN :

« Helseforfallet etter krigen. Årsaker - botemiddel.»

Norsk Folkehelselags Forlag Kr . 15,-.

Medlem av Norsk Folkehelselag

Adolph Denls Hom

Jeg,en gratisarbeider I

Hr redaktør.

Dette er kopi av et brev som en plaget forretningsmann har sendt Fredrikstad kommune

« Jeg takker for Deres brev av i går med krav om morarenter/ omkostninger. Nu har jeg innkassert skalletrekk / arbeidsgiveravgift

De behøver kanskje ikke å annonsere i fagpressen! Gjør det allikevel!

Det vil lønne seg for Dem.

Dette er ikke en påstand vi griper ut av løse luften. Den bygger både p å teori og pra ksi s Tu se nvi s av fornuftige annons ø rers praksis i m a nge, mange år. Og teorien er heller ikk e uten bredde:

Med utgangspunkt i endel av Harvardunivers itetet s forskning på om r ådet industrisalg har en gruppe forskere under ledelse av John E M o rrill gjennomført en mege t s tor me ning små ling Over 100 000 menne sker er blitt intervjuet , og ca. 1 000 annonser er blitt undersø kt. Gamle spørsmålsstillinger er fo rl att, og m an er kommet nærmere inn p å livet av det sentrale spørsmål: Tjener eller taper jeg normalt på å annonsere i fagpressen for produkter som mine kunder i grunnen kjenner ganske godt? -

Her er en av de viktigste konklusjoner :

Selv på meget små ma rkeder, hvor alle kjenner alle, gir annonsering i fagpressen betydelige utslag i omset ning og sa lg so mkostninger.

Når vi sier «betydelige utslag », sikter vi f.eks. til et av undersø kelsens resultater: Et firma oppnådde gjennom ett års jevn fagbladannonsering å ø ke si n markedsandel med 9 % og sin goodwill med mange ga nge r 9 % - dvs. de kunne regne med ~n ytterligere ø kning etter hvert.

Ann o nsere r De jevnt i fagpressen? Hvi s ikk1,hva nøler De etter?

Annonser i fagpressen - det lønner seg!

RÅVAREINDEKS

Råvarer

FOR BRANSJENS RAVARER)

:' er ::!. o -< ... o o . ;,,::- -, !:?1 ::, i5_ ...., 5 · :- 3 3 3 a. 3 ~ti) .. g ~:;-«8 [g~~:;5 iO~i:::::;-;g-;'8 <0 =r- :;- !J> g- 0.. - :::, 0 5- ~- 0- Ul Q. Ul -, Q. n:!?.(i_CT!. ~c~~. tg.~~ ;-n,CDQcg0.."""1-.. CDO~C'DQ. o-,~ :::,c<o 0.. ...,V'I O a.. V'I !!! C'D -=r " a.. (D :5. ;· - ! . g :.-· ;. <O V'I ....,.-oCD V'l~~~<O -hC'D ~03=: a.n,c- O• ..,::, 11><0'1>'° ::! -, "< < -, C - • ;,,::- -.,, cp ~=' ~"' ::, a ..... ~::, ::,.., C-:, 3~0-a. a.n, -na.,.- a n, c-c a n, On,n, ,.-~ ca. .,. o 3.., .., (D I a. · ." ::, (0.., ._______ 0 (1) "' -< ::, -· ; '-I O (1) _.,_::,n, .,.c.,, <3,.::, :-<O(l)Q.~0 (1)04-V> -,,ro;.(l)n,"O cCSl ~-n,O V:-~ c..""'3 n,n,oa--< :::!,,... 3 0 csi -,T T~ CDa.=:~::,. .

.., .... - -c ;- .... g- !?. !,It c.. < :: :: g., =- ii :- ; t0 · - · (.,J 3 0 g 0 ! ; C, 0 - - - · :, ""' ""' c, Ul :, "" a :, ::r .., ~3~!• :ftg:~ ~tt~w~~3~o c,<0" cc :,.., c,-:::,""cooni «> t ~<-~~, w _· .,.o_ ao a """"' I.O er

Hva er da mer naturlig enn å

investere noe av dette i nye og rasjonelle maskiner?

Vi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet. Foruten disse består Kemperfamilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende.

De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid.

Kremfløteautomat

Enklere kan det ikke gjøres!

Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den .

Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!

Mod Electronic - 8 liter med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 liter pr. time

Nå også i størrelse 2 liter i samme utførelse.

Kan og$å leveres for posjonering

Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega.

Titusener har fløteautomat i bruk .

Enerepresentant for NORGE g_ !lll. g1ilf11'borll11dl m.s ETABL. 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43- 20 42 60

Fra Det Kongelige Forbruker- og Administrasjonsdepartement har Baker- og Konditormestrenes Landsforening fått følgende brev:

Oslo, 8.12.'75.

Forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler

SØKNAD OM DISPENSASJON

Vi viser tll Deres brev av 8. oktober 1975 med søknad om dispensasjon fra merkeplikten etter § 3 i forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler for en del av bramjens produkter.

Departementet har i sin beha,ndling av søknaden også lagt vekt på de opplysninger som tidligere er fremkommet i saken, bl.a. 'i brev av 23. mai 1975 og under et møte i departementet 27. mai 1975. Samtidig viser vi til konferansen 5. novem1975 mellom Baker- og Konditormestrenes Landsforening og Varefakta-Komiteen.

Departementet har forstått det slik at det i en overgangstid vil oppstå problemer for en del produkttyper. Departementet har derfor ikke villet fastsette et bestemt tidspunkt for når kravene i merkeforskriftene skal være oppfylt helt ut for alle bransjem produkter, men forutsetter at bransjen tilstreber å overvinne de praktiske problemer så hurtig som mulig.

På grunnlag av de opplysningene som er fremkommet og de synspunktene som er utvekslet i saken, gir Forbruker- og administrasjonsdepartementet, med hjemmel i forskriftene:; § 4, 1. ledd, ,dispenmsjon fra merkeplikten etter § 3, pkt. 2, jfr. § 6, bestanddelenes navn og § 3, pkt. 3, jfr. § 7, næringsmidlets vekt for kaker og wienerbrød ( jfr. Tolltariffens pos1isjon nr. 19.08.900). Dispensasjonen gis inn til videre.

Kopi av dette brev er sendt Varefakta-Komiteen.

Etter fullmakt

Gerd Sætness (sign.)

Petter Lodden (sign.)

Gratulerer med 1976brødets årmer enn

noen gang tidligere

Stortingsmeld:ng nr. 32 om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk ble godkjent ved konge lig r,esolusjon

7. november 1975. I innledn:ngen til denne stortingsmelding som er på 184 tettskrevne sider sies det q ,t ernærings- og matforsyningspolitikken bør etter regjeringens mening samordne flere viktige målsettinger og hensyn. Disse kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Det bør stimuleres til et helsemessig godt kosthold.

2. Ernærings- og ma'tforsyningspolitikken bør legge,s opp i samsvar med anbefalingene fra Verdens Matvarekonferanse.

3. Av forsyningsmessige grunner bør en ta sikte på en økning i produksjon og forbruk av norske matvarer og bedring i evne n til mskt å kunne ø'ke selvforsyningsgraden med matvarer.

4. Av distriktspolitiske grunner bør det legges størst vekt på å utnytte matressursene i de næringssvake strøk.

Det blir også nevnt at en tilstrekk,elig matforsyn:ng som gir grunnlag for et rikelig kosthold ikke er noen garanti for at kostholdet er fullt ut hel ,semessig forsvarlig. Flere sykdommer med tilknytning til ernæring er økt sterkt i hyppighet nettopp i de land der det har vært rikelig matforsyning og der befolkningens velstand har økt mest. Det er økningen i hjerte- og karsykdommene som her er alvorligst, men også andre utviklingstrekk gir grunn til bekymring.

Det er nå nødvendig å endre kostholdet på en slik måte at disse sykdommene mest mulig forebygges, samtidig som de fordelaktige trekk ved vårt nå værende kosthold blir bevart.

For å oppnå en bedre tilpassn:ng av kosth ,oldet til de ernæringsmessige behov, er det særHg viktig å innskrenke fettets andel av energitilførselen. Gjennom en gradvis omlegging av kostholdet bør en ta si kte på å redusere fettets andel av den energitilførselen til 35 ¼. Fo r å erstatte nedgang,en i fetttilførselen bør forbruket av stivelsesholdige næringsmidler i første rekke korn og poteter økes. Sukkerets andel av energitilførselen bør søkes begrenset.

Andelen av flerutmettede fettsyrer i det sam!ede fettinntak bør økes.

Storftingsmeldi ng nr. 32 gir helt klare uttrykk for at forbruket av korn bør okes, og det s'es samfdig at den po1sitive utvikling som har vist seg i de s:ste år, hvor me!forbruket har økt, er meget gledelig.

Aldri tidligere er det blitt sagt fra så kor.,pelent hold og med så klare ord at vår bran:;je:; hovedprodukt, brød, bør spises i storre mengder.

I vårt naboland, Sverige, har de offentlige myndigheter trukket de samme konklusjoner som våre myndig-

( Forts. side 29)

baker• konditor

Nr . I . JANUAR 1976

75. ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Lands{orening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

VAAnsvarlig utgiver:

Direktør Svein Flesland

Redaktør :

I nform as jonss jef

Paul de Glasenapp jr

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter A / S

Redaksjon o g a bonnem e nt savdeling:

Kr Augu stsgt. 23, ll, O slo 1 , Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr . 80 , - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1700 ekspl.

Annonseavdeling:

Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt 12, Oslo 1

Tlf. (02) 33 51 80

Annonsepriser fra 1/ 9-75 :

½ side kr 1.200 , -

½ » » 560,-

½ » » 660 , -

¼ » » 450 , -

½ » » 230,-

Hertil kommer satsomkostninger.

Klisjeer etter regning.

Forsideannonser , farver , bilag etc på foresp ø rsel

Trykk : Soelberg Trykk A / S

Ny lov om erstatning ved yrkesskade

Større ansvar for arbeidstilsynet

- Det går mot hardere tider for arbeidstilsynetl Dette er konklusjonen pli en artikke l av kontorsjef Sjur Lohne ,i Statens arbeidstilsyn i tidsskriftet « Arbeidervern » I artikkelen redegjør Lohne for virkninger av den nye loven om erstatningsregler ved yrkesskade som ligger til behandling i Stortinget.

I en historisk oversikt tar Lohne for seg de forskjellige erstatningsberensninger som har vært gjeldende og viser at vi i prinsippet er tilbake til situasj,anen før « Ulykkesforsikr i ngsloven » av 1894 Mens s ituasjonen fra 1894 til i dag har vært at arbeidsgiveren ml, ha vist grov uaktsomhet , innebærer den nye laven at en arbeidstaker har rett til erstatning dersom arbe idsgiveren har vist vanlig uaktsomhet.

J<RANSELAG"

PAfERN

- Sett fra et vernesynspunkt kunne man fr istes til l, tro at et utvidet erstatningsan • svar ville føre til økt innsats i det forebyggende arbeid fra arbeidsgivernes side. Dette er nok for optimistisk Antagelig vil be• driftene dekke seg med en ansvarsforsikring , slik at virkningene pl, vernesektoren vil bli begrenset , skriver Lohne - For arbeidstilsynet vil allikevel el utv idet erstatningsansvar fl, betydning. Arbeidstilsynets rapporter og uttalelser i forbindelse med ulykker, kommer til l, bli « finlest » av skadel idtes og arbeidsgivernes / forsikringsselskapenes advokater som i den enkelte sak ml, ta standpunkt til om det er utvist uakt • somhet fra arbeidsgiverens eller ledelsens side Som fogkyndig organ pl, dette omr&de er del rimelig l, tro at arbeidstilsynets men i ng vil veie tungt. Etterforskningen av arbeidsulykker er ofte mangelfull, særlig gjelder dette arbeidsulykker uten dødelig utgang Til tross for at Riksadvokaten ved rundskriv av 24 10 1966 har instruert politiet om hvordan etterforskningen skal foreg& - og hv i lke opplysn i nger som skal bringes på det rene - er det el beklagelig faktum at arbe idst i lsynets uttalelser fra tid til annen m& bygge pl, <mangelfulle opplysninger, skriver Lohne bl. a i sin artikkel.

Tysk kakespesialitet på boks

Stenersen og kasserer Kat he Jensen ska l betjene Økerns nye banktilvekst Di sse tre v il gi service i beste «BK-st ib, noe som innbefatter al le vanlige bankt jenester - plu ss litt til. Lenn og lån f .eks.Ordningen som fungerer som e n person lig kassak reditt. Hør nærmere om den Nattsafe. En praktisk og sikker løsning for de nærings• d rivende i området. Bank-bokser ti l lei e for dem som har behov fo r det Reservert parkeringsplass for de kunder som besøker banken pr. b i l. Det er l ett å finne frem til BK Økernfølg kartet.

Slik gjorde Bergen Bank da de &pnet sin nye filial - litt nord for hovedstaden Bra!

Med et spesielt bakverk har firmaet H. HNbig KG, Berlin; i lang tid hatt stor suks ess på det tyske marked. Kaken er en gammel tysk spe· sialitet - « Baumkuchen » - på formkakebasis, pakket på en 99 X 180 mm boks med aluminium LETTOPP lokk. Boksen inneholder 500 gr kake som skal være av førstekl ,asses kvalitet.

Kaken fylles på boks i kold tilstand og bJiir deretter vakuumpakket, slik at hoJ,dbarheten prakti,sk talt er ubegrenset - Utsalgspri•s for « Baumkuchen » er ca. kr. 22,50, melder Noblikk-Sannem A / 5.

NKLF fornøyd med Handelsdepartementet

OSLO

Ledelsen i Handelsdepartementet får mange rosende ord på lederplass i « Norges Kjøbmanns-blad » for den måten saken om investeringsstøtte er blitt behandlet på Man er riktignok skuffet over at departementets forslag bare omfatter investeri ngstilbudd, men regner med at spørsmålet om garantiydelser for pantelån og garanti for opptak av lån til driftskapital, vil bli tatt opp til vurdering senere.

Assisterende direktør Agnar Øverby i Norges Kolonial- og Landhandelforbund sk r iver at man har den største tillit til at Handelsdepartementet vi •I administrere støtteordningen på en utmerket måt e. Både den politiske og administrative ledel,se har i denne saken vist et initiativ og en måte å takle saken på som fortjener ros, skriver Øverbø

Fra barkebrød til barkebrød via generalplan ?

GJØVIK

Den fremlagte generalplan for Østre Toten fikk si tt pass på skrevet av « gammelordføreren » i Østre Toten , Einar Hermanrud, som tok opp saken på et møte li'ke før jul om generalpl •anen.

- Mine o ldeforeldre levde i barkebrødtiden , og jeg g,ad vite om ikke mine oldebarn vil få oppleve det samme, sa Hermanrud, med henvisning til den brvk av dyrket jord til utbyggingsformål som det legges opp til i generalp'lanen. Han mente også at den nye iordvernloven ikke brukes, men misbrukes.

Hermanrud viste også tH en planlagt motorvei gjennom Østre Toten og kal kulerte med at det vil gå med 5000 dekar dyrket jord til dette formål. Dette er v,anda liisme, og det er helt unødvendig, sa « gammelordføreren » , som ble be<lønnet med spontan ,appl,aus fra salen, skriver « Samhold / Velgeren » Hermanrud er forøvrig for tiden forman n i Oppland PensjonisHoreni ng

NYTT KNEIPPBRØD MED MER JERN

I Oslo-området blir det nå markedsført et nytt brød av kneippbrødtypen, beriket med jern.

Normalt inneholder brød noe jern, i kneipp ca. 1,5 mg pr. 100 gram. I det nye brødet er jerninnholdet tre ganger så stort, ca. 5 mg pr 100 gr

Brøddeigen i det nye brødet t i lsettes jern gjennom jemberiket mysepulver. Myse er et melkeprodukt, et biprodukt fra osteproduksjonen som hittil ikke har vært godt nok utnyttet Mysepulver er i seg selv et verdifullt næringsmiddel, det inneholder blant annet prote i ner, B-vitaminer og det meste av melkens mineralstoffer * Som medlemmene er orientert om har Helsedirektoratet arbeidet med å godkjenne jerntilsetting i brød. Positive resultater foreligger - og disse vil bli meddelt bransjens utøvere i den nærmeste fremtid .

Helgebrødet:

Marteæ halvstekt lofffersk på " søndåg

FAG- OG UKEPRESSEN BER OM SAMLET VURDERING AV MASSEMEDIA

-Når Stortinget skal behandle stortingsmelding nr. 65 om dagspressen, og ,dermed tiltak og forhold som påvirker massemedienes evner og muligheter ti'I å fyil'e viktige oppgaver for individ og samfunn, er det vårt håp a,t det også tas hensyn til fagpressen og ukepressen, som har vist seg å få økende betydning i vår tids massemedieutvikling

Dette er konklusjonen på en felleshenvendelse som Den Norske Fagpresses Forening, Norsk Illustrert Presse og Foreningen Nors'k Ukepresse har sendt Stortinget.

Det blir i henvendelsen bedt om at det utredningsarbeide som Forbruker- og administrasjonsdepartement planlegger for å kunne foreta en samlet utredning av våre massemedier, blir gjennomgåM snare-st mulig

Vi er ikke , heter det, imat at Staten støtter dagspressen, men v i l påpeke at denne støtte har fått utils i ktede skadevirkninger far de øvrige pressemedier ved at kankurransefarholdene er bl i tt farvridd til disse med i ers ugunst Dette understreker hvor nødvendig det er at statsmyndighetene snar~! mulig skaffer seg grunnlag far en helhetsvurdering av våre massemedier , og at alle tiltak som kan få mediepol i tiske konsekvenser , baseres på en slik samlet vurdering Startingsmeldingen understreker at fri tagelse far merverdiavgift har hatt stor betydning far avisene Derfar er det nødvendig at det snarest blir avgiftsmessig likestilling mellom de farskjellige farmer far presse Om Statens kunngiøringsvirksomhet si er man i henvendelsen at man med glede har nater! seg at departementet sier at støtteaspektet i kke må sty r e infa r masjonsv i rksamheten, men at infarmasjonsfaglige vurderinger må være avgjørende Konsekvensen av denne erkjennelse bør bli at den nåværende sammenb l anding av avisstøtte ag samfunnsinfarmasjan apphører All affentlig kunngjøringsvirksamhet bør baseres på anerkjente prinsipper for rasjonell infarmasjandormidling. Dette vil si ,a t man velger medier ut fra det i nformasjansfarmål man har ag den målgruppe man vil nå. Det er påvist , heter det i henvendelsen til Stort i nget , at fagblad og tidsskrifter i mange t iHi.lle kan være l i ke gode medier far samfunnsinformasjan som dagspressen , ja i enkelte tilfelle bedre.

Smakspasta i særklasse

"Baki" -produktene garanteres av

Postboks 2804 K

• appelsin

• banan

• citron

• rom

Storms chem. Laboratorium A/S beholder smak i glasur, formkaker og kremer.

Oslo 5 [Sentralbord: (02) 19 2410]

BORGERMESTERMASSE

En universalmasse for den kresne fagmann - landets mest solgte i denne sektor.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot 8 bakeribransien.

' Deres problemer er også våre problemer. c 3 z g

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjømsonsgt. 36, 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

Landvik og Flesland:

Loven må være lik for alle~

- Vi har selvsagt forsøkt å forteMe de journalistene som har ringt til oss at loven må gjelde for alle enten man har organisert ,seg eller ikke For det er jo det hele saken går ut på , likhet for a,lle. Vi har jo opplevd at mesteren har bedt sine svenner om å si opp medlemskapet i fragforeningen mot større lønn, og tiltak av denne karakter hadde selvsa gt florert om forbudet mot lørdagsbaking kun skul -le gjelde organiserte bedrifter Men dette vet selvsagt ikke journalistene før de har satt seg inn i saken Dermed blir de forskjell-ige innslagene i pre ssen som oftest basert på personlige føleleser og ikke på fakta, og det er vi lite begeistret for.

Det er formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, bakermester Bjarne Landvik og BKLF's direktør Svein Flesland som sier dette i forbindelse med de mange og til dels sure oppslag i pressen angående den nylig innførte lørda,gsfriordningen i bakerfaget.

KRAVET FRA NORSK NÆRINGS- OG NYTELSESMIDDELFORBUND

om lørdagsfri ble reist allerede i 1970, og det samme gientok seg både i 1972 og 197 4 Imidlertid ble trusselen om streik det våpenet som skulle til for å få kravet igjennom, for s•om Lan •dvik sier det: Streik var vi lite interessert i, oll den tid en slik konflikt bare ville føre til en kraftig konkurransevridning i disfavør av de organi serte bedriftene. Brød hadde det nemlig ikke mangl -et, og mange bedrifter ville no1k ha fått problemer med å ,komme inn igjen på markedet ved streikens slutt.

- Det var med andre ord ingen helhjertet tilslutning til lørdag sfri fra bedriftenes side, men mer en tvungen situasjon? - Det er nok riktig Vedtaket om å forby baking på lørdagene har resultert i at bakerne har må ttet instal<lere fryseanlegg o I utstyr, og enkelte bedrifter har ikke sett seg i sta •nd til eller har ikke vært interessert i 1slike investeringer. Det er i første rekke i sli'ke bedrifter vi

Fra forsiden : Generasjonenes møtested :

KONDITORIET

melmodig Gammelmodi gheten er blitt dets styrke.

Igjen er det Wien som fører an Der er gamle konditorier blitt « fornyet » på en slik •måte at det forrige århundre er gjenoppstått Men bølgesvulpet når langt, også t i l vår avkrok av Europa - kartet Os l os største og noen få små konditorier blomstrer Bergen kan med rette skryte av sine Og av dem som stimer nedover Sørlandske hovedvei er det nok adskillig som har sommerbyen Arendals trivelige konditori som møtested Trivsel og møtested er stikkordene når konditoriet - som fenomenskal beskrives Konditoriet og kafeen har meget felles Og med rette eller urette er det kulturstrømmenes by Wien som gis æren for utviklingen av dem. Men mens kafeen nøyer seg med kaker i oppsats eller tilsvarende, er konditorkunst på serveringsvognen eller i glassdisken kon-

ditoriets varemerke Noen avholdskafe er imidlertid konditoriet ikke. Stefan Zweig, selv wiener, mente at Wien var nytel,sens by. « Wienerne var kresne, de satte pris på god vin, sterkt øl, kraftige supper og fine kaker ». Han forteller også om hvor viktig spisestedene ble for samtaler, diskusjoner - og arbeide Man ga seg god tid på konditoriet, og vertskapene lot gjestene få go,d tid Forfattere satt ved sine stambord og skrev Konditoriet kom til å få en plass i litteraturens historie. Og så helt enestående i så måte var vel ikke Wien. Hopper man nordover til Stockholm, kan man lese om miljøer som minner om Wiens, hvis man går tilbake til August Strindbergs tid Og i Norge? Vi bør vel ikke overdrive konditoriets plass i hva som måtte ka H es norsk åndshistorie Men Cora Sandel skrev boken « Kran ,es kondito r i » Den som her til lands vil

har registrert overtredelser av loven , sier Landvik

SAMVIRKELAGET HAR I DEN SENERE TID ANNONSERT

med loff også på lørdagene, og det er et nytt system, et såkalt fryse-ti neanlegg, som her er tatt i bruk Sli'ke anlegg er svært kostbare, og Landvik mener det er usikkert om disse vil bli t att i bruk i andre bakerierVåre sjåfører er j o dessuten også bundet av tariffavta•len meid lørdogsfri, og vi måtte i så fa 'II enga •sjere andre transportka•naler for å få vår e varer ut til kundene

BKLF har i det siste også fått et annet problem å hanskes med, butikkbaking. Departementet har imidlertid her slått klart fast at steking ( av halvfabri kata) kommer inn under håndverksloven - Det vi krever er at vedkommende som driver med butikkbaking må ha sine kunnskaper og papirer i orden på samme linje som oss, m.a.o igjen et krav om likhet for alle. Landvik og Hesland kan ellers fortelle at butikkboking ikke har blHt den sukse ss f. eks. Sverige som mainge hadde spådd.

HROAR BRAATHEN 0

ta sin f i losofiske doktorgrad på konditoriet og litteraturen, må no-k sø-ke til utlandet, mener Gunnar Berg i en «hyllest» i Aftenposten forleden

Av Wiens berømte, er vel Zucke rbåcker Demel den mest kjente, hvor og:så tidligere tiders stil er gjenoppstått Hopper man over til Oslos største, er det såmenn ingen nykomling - det heller Det er gått år siden hundreårs jubileet Lurer man på hvem som kommer hit i den rolige, l itt gammeldagse atmosfære, hvor stumtjener og blomstrede gardiner er med å sette sitt miljøstempel på interiøret, må svaret bli generasjoner. Men få i mellomgenerasjonen. Bygningen har vært den samme i alle år, men serveringslokalet er blitt noe større. Besteforeldre har sine barnebarn med, den enslige har funnet en sti lle krok med sin avis, og skolevenninner har hatt dette konditoriet som møtested i lange, lange tider

Det var her i konditoriet vi fant at sigar ettmunnstykket ikke er opphørt å eksistere

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

«AUTOMATIC:. INN· UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp. Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen •

Tlf. 20 50 40

Repr. Trøndelag og Nord-Norge: Bernh M. Røst, Kristianfeldsgt. 78, 7000 Trondheim. Tlf (075) 24987

Repr Vestlandet: Hans G. Fristad , V Torvgt 16. 5000 Bergen. Tlf (05) 212299

Nå kan alle bransje-

utøvere få enkel og grei informasjon - gratis,

Norsk Cerealinstrtutt følger med i den internasjona le faglitteratur. For å holde seg informert behøver man ikke lese alle utenlandske tidsskrifter. Det er nå tils trekkelig å stå tilsluttet en granskingssentral som sender ut kort sammendrag av artikler.

NCI er ti'l •sluttet analysesentralen i Detmold ( Bundesforschungsanstalt fur Getreide, Mehl und Brot).

- Gjennom et kodesystem som vi har lagt opp kan vi finne fram til al le artikler som har vært publisert i de siste 5 år på de områder vi trenger informasjon, forteller Leif B. Knutrud til «B-K»s lesere.

Og nå kommer rosinen i pølsa:

- Vi inviterer enhver som ønsker opplysninger til gratis å benytte seg av vårt informasjonsregister. Det være seg pr. brev, pr. telefon eller ved personlig fremmøte, smiler Knutrud.

Sett igang folkens:

Les «B-K» fra perm til perm, og få all utenlandsk informasjon via NCI!

Da burde dere klare dere «sånn noenlunde».

Instruktiv hygiene-ABC

Norsk Gerealimtitutt har laget et hefte på 109 sider om hygiene i bakerier og konditorier.

- Det vil være vanskelig i mange bedrifter å leve opp til de retningslinjer som er antyde't. Det innrømmer vi som står bak utgivelsen, og det innrømmer heldigvis de strenge inspektører, forte ller leder av NCI, Leif B. Knutrud, til «B-K».

Men ,den som skal utvide, fora •ndre eller bygge nytt, bør ikke la sjansen til a rbeidslettelse med renho ldsarbeidet gå fra seg. Les heftet! Og diskuter saken med inspektøren og med Norsk Cerealinstitutt på STI.

VI BLIR ET BRØDSPISENDE

FOLK IGJEN!

Det går den riktige veien med forbruket av korn og brød i Norge, mener «Nationen». Og den riktige vei•en vil s• i oppover. Hvorvidt det skyldes informasjon om at folk bør spise brød er sunt - eller det faktum at melprisen har holdt seg mer og mindre konstant i årevis, ska,I være u sagt. Men ifølge tall fra Statens Kornforretning rusler i alle fall melforbruket pr. hode jevnt og s•ikke~t oppover etter at det hadde gått nedover fra 1960 og nådde en foreløpig bunn i 1972. For ernæringsekspertene må det i alle fall være en stor oppmuntring at folks kostvaner lar seg endre, enten man nå bruker pris eller informasjon som virkemiddel.

Det er også tegn s•om tyder på at folk baker mer brød s•elv, og at de bruker mer sammalt mel i stedet for siktet. laHfaM øker posesalget av sammalt mel fra detaljis.t.

Fra 1970 til 1972 sank melforbruket pr. hode fra 69 til 68 kg. I

1960 lå det på i underkant av 80 kg pr. hode, og i år later det til å bli bortimot 71,5 kg.

I 1973 brukte hver av oss 70 kg mel i året. Disse tallene representerer mel produsert ved norske handelsmøller, sol gt både til bakerier, industri og til enkeltfamilier over butikkdiskene.

I tillegg kommer me I som finnes i produkter vi importerer - kjeks, kaker, osv. Dette forbruket har ligger konstant på ca. 2,5 kg mel pr. person de p ar siste årene.

Fordelingen av miget av det norskmalte melet var slik at ca. 41 ¼ ble solgt til butikker og storhusholdninger i 1972, mens det var 43,3 ¼ i fjor.

Ser man på totalsalget av mel, finner man at det fra 1972 til 1974 steg med ca. 17.000 tonn. Bakerens andel lå i disse årene nesten stHle, mens industriens behov økte med 5000 tonn og detaljis,tenes og storhusholdningenes økte med ca. 13.000 tonn.

Salget av mel i poser har økt jevnt i hele perioden, og utgjør en st,adig større andel av totalsalget. HvHket skulle bety at folk stadig baker mer se.iv.

De tal lene vi har referert gje,lder både hvete og rug. Salget av rent rugmel er ganske beskjedent, og holder seg temmelig konstant.

Interessant er det å se at salget av havregryn og havremel holder seg svært konstant. Ved bygde- og havregrynsmøllene ble det i 1970 produsert 4300 tonn giryn og mel, i 1971 var tallet 3900 tonn, i 1972 var det 3700 tonn, i 1973 kom det igjen opp i 3900 tonn og i fjor var det 4100 tonn.

Salget av byggryn og byggmel har også holdt seg temmelig konstant på ca. 3000 tonn i året. Hl sammenligning var totalproduksjonen av hvete- og rugmel, både sammalt og siktet, i fjor ca. 280.000 tonn

Aluminium transportkasse

fra NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk

Tykkelse 1,2 mm

Lokk til kassene - art. nr 591

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud.

Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke

A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI

Hovedkontor og fabrikk: Postboks 222,3081 Holmestrand -Tlf.: 033-51480 -Telex: 11373alumi n - Telegramadr : NORALUMIN

Avdelingskontorer: STAVANGER , Kongsgårdbakken 1 - Tlf. : 045-23 618 - BERGEN , Hagerupsvei 32x - Tlf .: 05-28 26 00

TRONDHEIM : Olav Trygvasonsgt. 3 - Tlf. : 075-22195 - 30 790

Art. nr. 590

VELKOMMEN TIL BKS-KURS I VÅR~

Baker- og Konditorbransjens Servicekontor arra ngerer kurs for ledende personell i baker- og konditorbransjen i tiden søndag 14. marson •sdag 17. mars 1976. Kurset holdes på Sundvolden Hotel hvor Bjørg og Arne La eskogen er vertskap.Programmet s1kulle være meget interessant, og m i dt i blinken for den som ønsker de best mu'lige resultater i si n bedrift både i dag og i fremtiden.

Målsettingen er å lære deltagerne moderne metoder for styring av økonomi og markedsføringen.

Baker- og Konditorbransjens Servicekontor beta•ler kursavgiften i si,n helhet. Den enkelte deltager har derfor bare å beta le pensjonspri:sen på kr. 124,- pr. døgn. Enkeltromstillegg kr. 45,-.

Pl assen på ho~ellet er dessverre begrenset, men vi har fått plass for 35 personer på kurset. Skulle De ønske å ta Deres kone med til dette kursopphold, vsiil vi undersøke muligheten for det. Vennligst anfør det på neden stående bestillingskupong.

Baker- og Konditorbransjens Servicekontor øn•sker 'hjertelig velk,ommen ti1 I •in1t•eressante kursdager på Sundvolden Hotell som ligger like ved Krokkleiva, Kongens utsikt, Asbjørnsen s og Moes eventyrrike

Sv. Fl.

HER ER KURSPROGRAMMET:

Mandag

09.00-09.30 Kursåpning.

Vi blir kjent med kursprogrammet og arbeidsform.

09.30-11.00 Markedstilpasning.

Vi pr•esenterer en modell for markeds tilpa 1sning sarbeidet. Bakermester Jensens ma •rkedssituasjon kartlegges.

11.00-12.30 Økonomi som arbeidsbetingelse. Hvsorledes skal vi benytte regnskapet s•om styringsverktøy. Vi utarbeider driftsregnskap for bakermester Nilsen.

12.30-14 00 Lunsj

14 .30-17.30 Bidragsmetoden pre senteres. 17.30 Gruppearbeid.

Vi analyserer bakermester Jensen•s regnskap

Tirsdag

09.00-10.00 Gjennomgåels,e av gruppenes besvare-Iser.

10.15-12.30 Økonomi (forts.)

Vurdering av varegruppers / produkters lønnsomhet.

12.30-14.30 Lunsj.

14.30-15.15 Ma,rkedsføring - mål og midler.

15.30-17.00

17.00-18.00

18 00

Onsdag

De forskjellige virkemidler i detaljhandel:sbedrifte,rs markedsforing

Akfivitetsplanlegging - hvorfor og hvordan. Gruppearbeid - Aktiv-iiteten e planlegges for bakermester Jensen.

09.00-11.30 Gjennomgåe lse og ,diskusjon av aktivitetsplanene. 11.45-12.30 Hvorledes s.kaffe seg 'kjennskap til kundenes ønsker og behov. 12.30-14.30 Lunsj.

14.30 Diskusjo n med utgangspunkt i tidligere prog,ramposte•r. Hva skje-r nå? Oppsummering. Kursavslutning

Til Boker- og Konditorbransjens Servicekontor

Kr. Augustsgate 23

OSLO 1

Undertegnede firma ønsker å delta i kurs på Sun,dvolden Hotell følgende personer:

Navn:

Navn:

Fiorma:

Adresse: tiden 14.3.-17.3. 1976 med

Postnr. og •sted: Telefon:

Vennli g •st re•server plass om mulig også for min kone: Ja D Nei O (Krys•s av)

Et mangfoldig jubileumsprogram på den 50. lnternorGa '7 6 i Hamburg

BKLF

ARRANGERER EGEN STUDIETUR

Mesterkokker og konditorer viser delikatesser fra forgangne tider, det vil bli arrangert flamberingskonkurranser og kokekunstoppvisninger.

Et mangfoldig internasjonalt jubileumsprogram med tallrike nye attraksjoner, samt kon kurranser, danner rammen for den 50. lnternorGa i Hamburg. Utstillingen er den eldste gastronomiske fagutstilling i Tyskland. Den ble første gang arrangert i 1921 under navnet Nordvest-Tysk Vårmesse for hoteller, restauranter, kafeer og storkjøkken.

KONKURRANSE I FLAMBERING

OG INTERNASJONALE KOKEKUNSTOPPVISNINGER

På JubileumsutsNllingen vil det for første gang bH arrangert en internasjonol kokekunstoppvis nin •g, hvor mesterkokker fra hele landet blir oppfordret til å delta. Den a>llerede tradi,sjonelle presentasjon av kulinariske spesialiteter er et attraktivt innslag på Jubi11eumsutstilingen. Mottoet er «Favoritter fra dengang». Av spesiell interesse for konditorer er et prøvebakeri på messeområdet som viser hvorledes arbeidsmetodene var for 50 år siden kontra i dag, under mottoet « hvordan det var dengang og slik det er i dag».

- En nyhet på lnternorGa '76 er en flamberingskokurranse for fag-

Reis

folk. Spesielt attraktivt er også en mikseko nkurran,se hvor det gjelder å mikse den beste coctail og den beste longdrink. Denne konkurranse vil bli arrangert i samarbeid med den tyske barkeeperforeningen, forteller Mai Mathisen i A / S Nils Ekjord, messens Norges-representant.

TILBUDET ER STORT AV

TEKNISK UTSTYR FOR BAKERIER, storkjøkken, catering og kantiner, møbler og innredninger for hoteller og restauranter, teknisk utrustning av forretninger og hote Mforvaltning, samt drikkevarer, matvarer, frossenmat og halvferdiglagede måltider. Til sammen vil 800 utstillere fra 20 land delta på lnternorGa '76 i Hamburg fra 19.-24. mars. Tre av utstillingsdagene, 22., 23 og 24. mars er avsatt for fagbesøkende.

Notabene!

* BKLF's tur til Hamburg vil bli tilbu,dt bladets lesere i neste nummer. Av erfaring vet vi at deltageranta11let blir stort, vær derfor snar med innsendelse av påmeldings 'kup ongen i neste nr. av «B-K».

Merk av datoen 22.-24. mars kalenderen - allerede i dag!

1976 blir et travelt reiseår for alle våkne bransjefolk

19.-24. mars:

3.-11 april: Hamburg - lnternorGA, Gastronomi, Catering, Baker. Stuttgart - lntergastra, Hotell, Catering, Konditor. 19.-22. september: Munchen - lkofa, Matvareindustrien.

30. oktober7. november: Berlin - Kulinaria, Catering, Næringsmidler.:

* Vennligst kontakt BKLF's reisebyråforbindel •se METRO for nærmere avtale om de populære « REIS & LÆR MED BKLF»-turene. Tlf. ( 02) 33 32 80.

Familiefirma baker 35.000 stk. kransekaker i timen

AV 25 ANSATTE ER 10

KØBENHAVN

Det blir virkelig gjort noe når familien Nielsen gir seg Hl å bake hansekaker. F. eks. 600.000 stk. kransekaker til en ,stor kunde som ble bakt i løpet av tre døgns uavbruH drift, hvor familien med god hjelp tok natts,kiftene, mens det øvrige personalet paisset maskinene om dagen. Men så s,kal det også gå hardt til. Da et storkonsern trengte 60.000 stk. kransekaker til en mottagelse og nervøst spurte om de kunne få dem innen åtte dager, lød svaret: «- Vi ber bare Jensen komme en halv time tidligere, så kan De få dem alle sammen i morgen!»

Egons Konditori 'i Birkerød Industrikvarter er altså ikke noe helt a -lminnelig konditori som man forstår. Når kra11<sekake-anlegget er i drift, ba-ker man 35.000 stk. kransekaker i timen hvis da ikke det er mini-kransekakestykker som den klarer 70.000 av.

Et anlegg klarer 75.000 kokos-

FAMILIEMEDLEMMER

topper i timen, og på Nordeuropos eneste masarinanlegg som er fremstilt etter Egon Nielsens egne anvisninger, produseres det 12.000 masarin er eller et 'tilsvarende antall sandkaker i timen.

Fabrikken i Birkerød kom i gang for åtte år siden, da Egon Niel sens fabri~k i Vallensbæk brant ned. Men s glørne ennå ulmet, fo~handlet han med den tidligere innehaver, og åtte dager etter kjørte maskineriet som var ma,ken ti-I det som brant, slik at kundene ikke merket noe avbrekk i leveringene.

FAMILIEN ER MED

I bedriften er man ikke fler enn 25 til å passe de mange og store ma,skiner, så man føler seg som en stor familie. Og mange av de ansatte er faktisk familiemedlemmer. Foruten Egon Niel'sen selv arbeider tre av 'hans fem barn i bedriften ( de to siste hjelper til når de har fri),

19.-24.3.1976

lnternationale Fachausstellung filr Gastronomie und

Hamburg Messe und Congress GmbH

2 Hamburg 36, JungiusstraBe, Messehaus

Tel. 0 40/35 69-1, Telex 212 609

ha ns bror, hans nevø, hans sønns svoger, hans datters forlovede, hans nieses mann og hans nieses manns far.

Og fami,lien kan det hele selv. Alle mennene har førerkort i kl. 2, og a lle kan passe såvel kakemaskineriet som pakkeanlegget. Kommer 20 grossister på fabrikkbesøk og til fest hos familien, tropper de alle opp og bemanner maskinene så kundene kan se varene blir 'til. Og det personlige forhold til kundene kombinert med en ensartet høy kval'itet har sikret en stadig fremgang.

Krise er det ikke noe som heter. Mens andres salgskurver er synkende, er Egon 's steget, og mens andres priser stiger, er Eg-on's synkende. Litt tidligere i høst kom et nytt kransekake-anlegg, og det har siden arbeidet hver eneste dag for fullt trykk.

Det skjer noe hos famiHen Nielsen Birkerød!

NILS FR. JØRGENSEN

Rasjonalisering i bakeriene

lnternorGa Hamburg er det beste alternativ. Over 150 ledende produsenter presenterer en omfattende over-

sikt av hva markedet kan ti'lby, viser nye fremgangsmåter, gunstigere produksjonsmåter - spesielt gunstig for små og middelstore bedrifter.

Følgende vil bli presentert:

Bakeri- og konditormaskiner

Bakerovner, bakeråstoff og bakehjelpemidler

Dypfrysere, innlastningsutsyr og kjøledisker

Klimaanlegg, ismaskiner, softismaskiner og alt utstyr for fremstilling av is Mot- og dri kkeautomater

- Prøvebakerier i arbeid

- Baker- og konditorkonkurranse

22.-24. mars - Åpent for fagbesøkende. Benytt sjamen til å stå bedre rustet dagens harde konkurranse og om kvelden oppdager og opplever man verdensbyen Hamburg.

A / S N I LS E K J O R D

Holtegt. 27, Oslo 3

Tlf.: 69 11 33 - 46 07 97

HYGIENE-KOMITEEN ER I SVING

Standardiseringskomiteen for hygiene ved bakerimas~iner begynte sitt arbeide den 28 oktober 1975 og :hadde sitt annet møte den 19. november Komiteen har følgende sammensetn,ing :

Disponent Trygve Hanæs (formann), Mølhausen A/ S, Hovfaret 17,

Oslo 2, tlf ( 02 l 55 46 70

Instituttsjef Leif B. Knutrud ( viseformann), Norsk Cerealinstitutt, Postboks 8116, Oslo-Dep, Oslo 1, tlf . ( 02) 20 45 50.

Kontrollveterinær Ivar Haakon Berg, Skedsmo Kommune, 2020 Skedsmokorset, tlf . ( 02) 71 48 20.

skapet Nordkronen, Postboks 277 , 4001 Stavanger, tlf. (045) 32051. Tekn,isk direk,tør Rolf Botheim, Ditlef Martens A / S, Postboks 55, 5032 Minde, tlf. (05) 28 05 00

Norsk Nærings- o g Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Arbeidersamfun -

Ingeniør Birger Eide, Samvirkesel- ( Forts. side 27)

MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET :

LOFF OG WIENERSTENGER BAKT I FOLIEFORM

TIL SALGS

1 stk. NY BEHOLDERVEKT

(hengevekt for montering på skinner.)

600 liter beholder, komplett m/ventil.

Veiekapasitet 300 kg, skalagradering 0,5.

Henv Kristiania Brødfabrik A/S

Pilestredet 75 C, Oslo 3 Tlf. {02) 46 38 40

Hva står våre

organisasjoner

for?

HVEM

På de neste sider vi'! BK på utallige oppfordringer forsøke å gi bladets lesere ( medlemmer og andre venner) en aldri så liten oversikt o ,g repetisjon over hva vi i BKLF og alle landsforeningers « kolleger» ste Mer med

Først litt om vår egen kjære forening.

BKLF

Baker- og Konditormestrenes Landsforening er en bransjeorganisasjon som tar vare på den private bakerog konditorbransjes inter,esser.

Baker- 0 '9 K,onditorme,strenes La,ndsforening gjør en stor innsats når det gjelder:

å forhandle med våre ansatte om ,lønns- og arbeidsforhold

å forhandle med de priskontrollerende myndighete,r angående f eks. kompensasjon for kostna,dsstigninger av uli-

k,e slag, priss,toppproblemer og salgsvilkår generelt å forhandle med uli1ke myndigheter om nye lover, nye bestemmelser og pålegg som f. eks. næringsmiddellovgivningens bestemmelser om tilsetningsstoffer, varefaktamerking og sørger for at disse regler 'best mulig blir tilpasset bransjens fo~hold.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening gir ma 'nge fordeler ved:

fortløpende informasjon omkostnadsutviklingen innen bakeri- og konditorinæringen fortløpende prisstatistikk ,stadig informasjon om ,alle nye lover og vedtekter som vedrører vår bransje rett til å delta i de kurser Landsforeningen arrangerer for bedriftsledere, produksjonspersonell eller salgspersonell

rett til å delta i de kampanjer som Landsforeningen arrangerer gjennom Brødfakta

forbundets sikulærtjeneste som gir informasjon for deg som bedriftsleder

anledning til å treffe kol ,leger på møter og sammenkomster som ar•r angeres

Landsforening •ens juridiske ekspertise står til din disposisjon når det gjelder f. eks. lønnstvister ell-er andre problemer i bedriften

tidsskriftet Baker-Konditor tilstilles gratis. Bladet ho lder deg vel informert om hva som hender innenfor bransjen i inn - og utland.

gjennom medlemskap i Landsforeningen stilles ekspertise i Brødfakta, Norsk Cerealinstitutt, Haandverkernes Arbei dsgiverforening, Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund til din disposisjon.

BKS

Baker- og Konditorbransjens Servicekontor ( BKS I er et service- og informasjonsorgan overfor landets samlede baker- og konditorstand. Medlemskap i BKS medfører ikke medlemskap eller forpliktelser overfor Baker- og Konditorme strenes Landsforening, HAF eller NHIF.

Medlemskap i BKS gir blant annet følgende fordeler:

fagbladet Baker-Konditor som er landets eneste fagblad innen bransjen til,stil les gratis en gang pr. måned informasjonssirkulærer om forskjellige sa,ker og spørsmå •I av interesse for bransjen sendes automatis k fra Servicekontoret til alle tMs'iuttede medlemmer medlemmene mottar innbydelse Hl møter og kurs, fellesreiser til me~ser o g utstillinger m v. ,innen fa1get tiltak av serviceme ssig art som har betydning for den enkelte bedrift som f. eks. gunstige til1bud på plastbæreposer, skilt, gavekort for kaker m. m. Servicekontorets juridiske ekspertise i spørsmål vedrørende den enkeltes bedrift.

BRØDFAKTA

Brødfakta arbeider på ulike måter for å ivareta brødets interesser ved å informere forbrukere, opinion sledere, produsenter, myn digheter etc. sp esielt vedrørende de helsemes:sige fordeler ved økt forbruk av brød.

Informasjonsorganet Brødfakta arrangerer kampanjer, brøduker, utstillinger og aktiviserer i den enkelte forretning arrangerer pressekonferanser produserer informasjonsmateriale og plakater for økt forbruk av brød.

NCI på STI

Norsk Cerealinstitutt arbeider først og fremst med å løse en lang rekke oppgaver til beste for det enkelte medlem og næringen som helhet.

Norsk Cerealinstitutt hjelper medlemmene med:

produktutvikling rasjonelt produksjonsopplegg planlegging av investering i nye maskiner og nytt utstyr spesialisering kontra bredt vareutval g

emballasjespørsmål transportproblemer regnskapsopplegg og analyser

kalkulering ombygging el'ler nybygging av verkstedet

kontroll og vedli kehold av maskiner

hygieni:ske problemer i bedriften.

Gjennom dette Lan,dsforeningens stanse ved:

Haandverkernes Arbeidsgiverforening er en del av Norsk Arbeidsgiverforening. Baker- og Konditormestrenes Landsforenings medlemmer er gjensidige medlemmer av Handverkernes Arbeidsgiverforening.

medlemska~, får medlemmer assi-

tvistespørsmål innen tariff- og arbeidsforhold

hjelp ved in nføring av nye lønnssystemer

juridisk assistan se i al le spørsmål som kan medføre arbeidsrettssa ker

hjelp i presse- og informasjonsproblemer

informasjon om økonomiske analyser og utredninger, sosialpolitiske spørsmål og arbeidskroftspørsmå I råd og veiledning om lønnssystemer og om bruk av arbeidsstudier og andre teknikker av betydning for produktivitet og økonomi kontoret for lederutvikling hjelper medlemsbedriftene ved utarbeidelse og gjennomføring av interne lederutviklingsprogrammer og driver dessuten en omfattende kurs- og konferansevirksomhet om lederopplæring, arbeidsrettsli,ge spørsmå I samt arbeidslederspørsmål osv.

en rekke spørsmål som melder seg for bedriftene på det yrkesmedisinske området, miljø og verneproblemer.

NHIF

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund I NHIF) arbeider for : et fritt næringsliv likesti1lling i skattemessige henseende mellom personlig eiet bedrift og bedrift som er aksjesel •skap, - og mellom norske bedrifter og deres utenlandske konkurrenter at skattelovgivningen likestil'ler hustru som arbeider i sin manns bedrift med hustru ansatt i annen virksomhet å lette adgang for de mindre bedrifter til kapitalmarkedet bedre rekruttering til de praktiske yrker fremme av yrkesopplæring,

Knut Gribb med melstøv!

KNUT GRIBB MED MELSTØV

Vi går videre med vår store « bestefars-konfrontasjon ». Hvem kjenner noen av landsmøledellagerne på delte flotte bildel fra « Bogermestrenes 8de landsmøte i Kristiansand 4 og 5. August 1909. - Fotografi : M. H Olagaord .» ?

Dette landsmøtebilde har vi fått fra bakermester Arnt Hansen i Oslo

Forts. /ra forrige side

opprettholdelse av en høy faglig ,standard og lettere a 0dgang til videreutda nnelse for innehavere av mindre bedrifter

effektiv og moderne bedriftsledelse, spredning av opplysning om rasjonali'seringstiltak utbygging av de tekniske og merkantile institutter for mindre og mel -loms'tore bedrifter

å skape forståelse hos publikum, i skole og offentlig.het for det mindre bedriftslivs betydning og problemer

å sikre våre næri-ngsgrupper en bred representasjon i alle

offentnge komiteer og utva,lg med næringspolitiske oppgaver

at alle næringsdr i vende skal finne sin pl -ass, l•okalt, fa.glig og nasjonalt, i de organisasjoner hvor de naturlig hører hjemme

medlemmenes interesser i det nordi1ske og internasjona1le samarbeid.

Samhold gjør sterkt Støtt opp om bransjen 1s felles organisasjoner og fell<es til it ak!

BJARNE LANDVIK, SVEIN FLESLAND

STAVANGER

Stava-niger Baker- og Konditormesterlaug's årsmøte ble holdt på Forus i A / S Tou's nye bygg, kombinert med en vellykket befo~ing av dette. Det møtte 18 medlemmer, samt bakermester Bjarne Landvik og dir,ektør Svein Flesland fra BKLF, sekretær Oskar Gausel fra SHIF og laugets sekretær.

Arsmeldi,ng ble referert og g :odkjent. Det bl,e ved1tatt at overskuddet fra jub1Ieumsuts~rllingen skulle fordeles slik at kr. 1000,- ble ti'lført Fondet mens resten går inn i L'augets regnskap som en egen post, til disposisjon for arrangementskomiteen.

Regnskap for Laug og Fond ble referert og 1godkjent. Det ble vedta,tt å overføre kr. 1500,- fra Lauget ,til Fondet. Likeledes ble det vedtatt at utbetalinger fra Fondet v~ dødsfall heves fra kr. 500,- til kr 1000,-.

Ved valgene ble Tore Warland enstemm!ig valgt til ny formann etter Knut Skjelda 'I som be~temt nektet gjenva,Jg. Som styremedlemmer ble valg,t Knut Skjel'dal og Kjell Finnesand. Som varamenn ble val 'gt Hara'iid Romsøe og Ottar Johannessen

I tilslutni,ng til årsmøtet ga landsforenfogens formann Landvik og Knut Skjelda,I fyldige orienteringer om en rekke aktuellle saker.

Etter årsmøtet ga A / S Tou middag med etterfølgende sel,skapelig samvær. Det ble et meget vellykket arrangement som A / S Tou har all ære for. Det var taler ved Tore Warland, direktør Meidell, bakerme,ster Landvik og ba,kermester Skjeldal.

Styret har i det forløpne år hatt følgende sammensetning:

Tore Warlan ,d (forma 'nn), Kjell Finnestad (viseformann)

Arne Bjørnsen, Trygve Ottesen, Knu t Skjeldal og Olav Skretting (styremedlemmer).

Året 1974 / 7 5 har vært et arbeidsomt år, det er nok å nevne stikkord som prisbestemmel,ser, ti'lbud og lørda,gsfri for å antyde dette. Det har i perioden, foruten årsmøtet, vært holdt i alt 4 medlemsmøter som alle har behandlet spørsmål om lørdags-

HAMAR

Hamar og omegn baker- og konditormesterlaug har avviklet det første av to kurs i kakegamering (tegning) og modeMering. Kursene på Fylkesyrkesskolen her i Hamar inngår i en 'Serie kurser som etter hvert skal dekke hele landet. Undervi,ser er Rolf Bjerke fra Statens teknologis'ke institutt, 'tidligere konditor med flere priser i internasjonale konkurranser bak seg Bjerke velger å satse på en slik omreisende kursvirksomhet for at konditorene le'ttere ska,I få sjansen til å delta.

- Oppslutningen i vårt laug er over all forventning, kan bakermester og formann i lauget Reidar Hoel fortelle. Alle firmaer i vårt distrikt har min'St en representant med på kursene

Automasjon og overgang til mer industrieMe metoder har gjort at bakeryrket som hbndverk er på tilbake-

fri, priser, retur, rabatter og / eller tHbud, foruten en rekke mindre saker. Styret har holdt i alt 10 møter samt behandlet en del saker pr. te'lefon.

Foreningen har medvirket til arrangementet av et kurs «Arv - generasjon» som ble ho,Jidt den 29. april '75 og var mege,t vellykket. Det var ca. 15 deltagere, men det burde ha vært langt flere.

Kursdeltakerne samlet med naen av sine arbeider. Helt til venstre kursleder Ralf Bjerke.

gang. Men, på tross av dette er ikke interessen mindre blant konditormestrene. Ra,skere produksjon av kak ,er utført etter håndverkets prinsipper er et av målene med kurset.

Rolf Bjerke ga også innføring i nye og mindre kjente teknikker som gir konditorene muHgheter til å mbeide ut fra sine egne ideer

Behov,et for bakere og konditorer «av den gamle skolen» er til stede. Det store publikum legger stor vekt på at kakene er pyntet med g ,ode mønstre. Særlig ti,I spesielle anledninger som ,konfirma sjoner og bryllup er etterspørselen stor, og det er til slike arbeii dsoppgaver bakerne på kurset har videreutvikl,et sin fantasi og sine kunnskaper.

På det første kurset deltok bakere fra Hamars omliggende kommuner og fra Østerdalen, mens det på neste kurs vil de,Jta konditorer bare fra Hamar

ARNT HANSEN

halvtransportable bakerovner er stadig i skuddet.

Ovnen som er egnet for alle sorter bakst. Derfor hensiktsmessig både som hovedovn og som hjelpe og/eller konditorovn.

Stadig flere blir klar over nødvendigheten av å fremstille kvalitetsbakverk, og at ovnstypen er 11overtruffen for dette . En rekke bakerier har i det siste tatt konsekvensen av det og anskaffet ovnen.

Ovnens største fordeler er de •sæ~deles rimelige fyringsutg ifter, og dens store driftssikkerhet. Ovnen bygges med front i aluminium og blokker i hele hertbredden og anordning for mertevarme er montert på samtlige herter.

Den har et tiltal ende utseende og er rimelig i anskaffelse Leveres i størrelsene fra 2 X 2 ti'I 3 X 20 plater. En rekke ovner levert de siste måneder, bl.a. følgende steder :

Rjukan: 3 X 20 plater

Ålesund: 3 X 16 »

Tomrefjord: 3 X 16 »

Rødberg: 3 X 12 »

Krokstadelva: 3 X 12 »

Leknes i Lofoten:

Horte n:

Hal,den : Røros: Moelv :

{i sender brosjyrer med spesif.ikasjoner, leveringsbetingelser, referanser o I )vnen selges av landets 'ledende forhandlere.

3 X 9 pl ater

3 X 9 »

2 X 9 »

3 X 6 »

2 X 6 »

{i leverer dessuten: direktevirkende ovner, uttrekksovner, grisleovner, steketakker, raskes kap og traller etc.

Arnt Hansen Elektrisk Apparatfabrikk A/S

Brennerivn 10, Oslo 1. Telefon 02 - 11 44 23

Vestfold

På generolforsamli ngen for Vestfold Baker- og Konditormester sammen:slu-tning 17. mars 1975 ble det vedtatt å prøve å få i stond en annonsekampanje over hele Vestfold. Den økonomiske siden løste vi slik, forteller Erik Sæther ( sekretær) til Baker-Konditor: - Ba,kerne bidrog med 1/ 3 , resten fikk vi av møMene og en del av våre vareleverandører Til sammen fikk vi en sum på 30.000 kroner, inkludert bidrag fra Brødfakta

Vi tok kontakt med Utne fra Brødfakta, Kjeldsen fra Møllesentralen

A / S og Sandtrøe fra Fritzøe Møl le, som hjalp oss med forslag ti'I annonser Styret valgte ut 6 annonser i første omgang. På medlemsmøte tidførste omgang. På medlemsmøtet tidSammen med ann'onsene ble det likeledes bestemt å g i tHbud på en del av vårt vareutvalg, de som annonsene henspeilet på : Boller, rundstykker, wienerstenger og juleka,ke

Startskuddet gikk 6 oktober og fortsatte hver uke med ny annons e i 6 uker i samtlige Vestfoldaviser. Opplegget gikk ut på å informere om hvor billig brødet er, 10 øre pr

skive, og vise vå r, t vareassortement Tilbudene skapte liv i bakeriene på en ellers stille tid Pri:sene vo r 4,95 kr for 10 boller og rundstykker, wienerstang og julekake.

Styret har mottatt mange positive reaksjoner både fra ba-kerne og kundene våre. Kampanjen har kostet oss ca kr 20.000 til nå, og resten vi'I gå med til fortsettelsen i februar / mars, slutter Sæther

Andre fylker eller laug som skulle være interessert i V,estfolds opplegg kan henvende seg til Erik Sæther, 3170Sem.

Trodde De en brodskive var adskillig dyrere ? Ja det e r De faktisk ikke ale ne o m Men nei, den ko~~ ter knapt 10 o r e, for av et van lig kneippbrod får De ca 35 skiver (normal tykkelse) Når bro · del koster 3 20 er jo regnestykket ·

Gå hen og gjør likedan som Vestfold-sammenslutningen av bakerog l<onditormestre

Te nk p å det for De s etter i gang m ed å bake

SPAR RYGGEN

for unødvendig belastning

INVESTER I GRYTELØFTER

- - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål :

WENDELKNETER

SPIRALEL TER

HURTIGEL TER

Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter i rustfritt stål.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgaten 2 - Oslo 4 - Telf. (02) 35 63 80 *

E. N. NIKOLAISENS BAKERI JUBILERER

Påstanden om at brød er ko,stbart blfr bestemt avvist av Tom Egi I og Jan Erik Nicola i sen, daglige ledere av E. N. Nikolaisens Bakeri A / S på Årnes. Folk klager med en gang brødprisen fyker noen ører i været, men når en skive brød kommer på anslagsvis 15 øre, må hel :er brødet regnes for en billig matvare Det som ligger oppå skiven er ofte mange ganger så dyrt, sier de.

Dessuten er brød sunt, fo r di det inneholder de vitaminer og m i neraler kroppen daglig trenger. Her til lands bør folk spise mer b rø d, også til varmretter og middag Brødet v i rker regulerende på fordøyelsen, og bruker man pålegg ,som ikke er fetende, legger ma,n ikke på seg av bt ødmat, hevder de i en stor repo,rtusje i « Glåmdalen »

STIFTEREN FRA NORD-ODAL

Bakeribedri.ften kan i år se tilbake på 50 års virksomhet Det var Emil Nikola,isen som sammen med sine to

1916.

sønner, Olav og Erling, startet bakerivirksomhet i oktober 1925 i lokaler tilhørende Munkeliens Ba,keri ved Drog ga.

Emil Ni'kola i sen var fra Austvatn,

bedriften

Jan

i

35 år Han er nå pensjon ist , men hjelper til på travle dager Ved siden av bryllupskaken ligger noen av de 17 brødtypene som fremstilles

sønn av Marie og Nikolai Olsen. Faren var møller ved Berg gård.

På grunn av at faren fikk astma og således ikke tålte melstøv, måtte familien flytte til Oslo. Her kom sønnen Emil i bakerlære hos Christian Kleven Utdannet baker ble han i 1903 . En t:d etter startet han eget bakeri.

Interessen for jordbruk hadde ha,n fra bomdomst i den i Nord-Odal, og ved siden av bakeribedriften i O:;lo, drev han i noen år gården Stang i Enebakk.

I 1920 kjøpte Emil Nikolaisen gården Folmo i Nes. Han maktet ikke å løsrive seg fra sitt håndverk, og overlot gårdsdriften t i l sine to sønner, mens han selv jobbet som ba ker på Årnes . Folmo ble senere s-olgt, og sammen med sønnene startet han altså eget bakeri for 50 år siden.

I 1956 overdro han bakeriet til sønnene. Loka,lene var da blitt t ra nge og dårlige, og Erling og Olav fikk bygd nytt bakeri på Råholteiendommen i 1960. For e,t par år siden ble det ytterligere utvidet, og firmaet har nå et tidsmessig bakeri i Årnes sentrum

STORE INVESTERINGER

Bakeriet drives i dag av tredje ge -

Motivet er hentet fra Nikolaisens bakeriutsalg i Seilduksgaten i Oslo, og skriver seg fra år

Sven Nikolaisen (t v.) med det største og det minste brødet

baker, videre

Westby og til høyre , Karl Skjølberg , som har vært ansatt

bortimot

5 0 år på Årnes . nerasjon. Tom Egil og Jan Erik Nikolaisen som er søskenbarn, forteller at store beløp er investert i maskiner og utstyr de si ste årene. En teralleovn for •s1tek,ing som bedriften har to stykker av, koster f. eks. kr. 60.000, en eltemaskin 45.000 og en oppslagsmaskin 50.000 kroner.

Det meste av brødbakingen foregår maskinelt, og elting, kjevling, deigdeling og forming av brødene sørger ma1skiner for.

I dag ba kes det 17 forskjellige brødtyper. Til sammen ligning kan nevnes at i 1952 ble det bakt ni typer. Av de 2-2500 brødene som dagMg produseres, er kneippbrød og loff i flertall. I tillegg produseres et assortert u tva lg i konditorva rer.

Firmaet har nå ti a.nsatte, og to brødruter kjører daglig til forretninger i alle kanter ov bygda.

FORDEL MED LØRDAGSFRI

Rekrutteringen til ba 1keryrket er dårlig, får vi opplyst. Dette tror innehaverne blant anne't kommer av at bransjen først i det siste har inn-

( Forts. fra side 1 8)

nets plass 1, Oslo 1, tlf. ( 02 l 20 66 75:

Ingeniør Ole-Jacob Johnsen, A / S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo 1, tlf. ( 02) 20 50 40.

Avdelingssjef Axel Faye, sekre,tær, Norges Standardiseringsforbund, Haakon Vll's gate 2, Oslo 1, tlf. ( 02) 41 68 20.

Etter to intense møtedager foreligger utkastet til generell standard, og komiteen vil fremover i tiden arbeide videre med det enkelte utstyr, apparat eller mas,kin Standarden er ment å være retningsgivende, og kommer ikke som noe diktat. Dermed vil den som ønsker å forenkle renholdsarbeidet kunne be om pris på utstyr som tilfredssti-ller den nye standarden.

Allerede før utkastene er gjort offen tlig kjent, er det ,anledning til å bli orientert •om deres innhold. Henvendelse til et av de ovennevnte medlemmer vil være tils•trekkelig. D

ført lørdagsfri. Dessuten hører bakerne med til de lavtlønnede, og dette virker selvsagt i kke attrakti-vt på de unge.

Selv om folk baker brød og kaker hjemme, er ikke bakerne NikolaI~en redde for å bli arbeidsledige. Hjemmebaking er gjerne en motebølge

som med jevne mellomrom oppstår. I sommervarmen har den en tendens Hl å aV'ta. I Sverige har hjemmeba,kingen gått sterkt tiliba,ke i de senere år. - Men kan den stimulere til mer brødsp1i sing, er det bare positivt, sier de to hv-itkledde matprodusenter.

Jørgensen & Co. i Arendal:

SLIK KAN DET GJØRES~ MILJØ MÅ MAN HUSKE PÅ

Bedriften ligger midt i Arendal sentrum, nærmere bestemt på Torvet Hovedbedriften består av produksjonsavdeling for baker- og konditorvarer, Ka.fe og selskapslokaler.

-Vårt utsalg og Kafe er vel kjent både av byens innbyggere og av tilrei•sende. I høst har vi imidlertid foretatt en omfattende oppreisning og moderni:sering a v selskapslokalene, forteller en fornøyd Per N. Jørgensen till Baker - Konditors lesere.

Taket er holdt i en skarp orange farge, veggene er kledd med strietapet i beige og mørk brun tone, med et « gammeldags » mønster. Et filtteppe i brune fargetoner de,kker gulvet.

I de store vinduer er der satt inn falske rammer med små ruter Møb-

lene er holdt i en « gammeldags » stil, med stoltrekk i en ly sere orange farge. Sammen med lampea-rrangement i messing og gardiner i brun.Hg rosa gir det lokalene et meget koselig og intimt preg, samtidig som arki'tekten med sitt fargevalg har vist en dristighet som hører dagens sti-I til.

- Vi har stor tro på at denne modernisering skal gi en betydelig ø•kning i lønnsomheten AMerede nå kan vi se resultater, i det vi i november økte omsetningen på sel skapssektoren med 102, 1 ¾ i forhold til i fjor, slutter Per N Jørgensen.

BK's kommentar: Les dette en gang til! Fortell din ektefelle om det! Fortell Banken om det! Beregn ditt marked. Og sett i gang!

Erling Nikoloisen som tilhører andre generasjon, flankeres av de som driver i dag, sønne n Tom Egil (t.v.) og brorsønnen Jan Erik Bakeriet med melsilo i bakgrunnen.

Av dr. tech. Arne Schqlerud JERNBERIKING AV BRØD

Vå re helsemyndigheter er kommet til at det er ønskeHg med en større jerntiHørsel i vårt kosthold. En velegnet måte til å gjøre dette er gjennom mel og brød, som daglig spises av alle mennesker. Mange jernforbindelser er prøvd til dette. To av dem er av spesi,ell interesse: metailHsk jern i form av fint pulver, og de t oppløselige jernsaH, ferrosulfat.

Jernpulver ( ferrum reductum I er kjemisk nøytralt og har i stor utstrekning vært brukt som tilsetning til hvitt mel. Det har imi dlertid vist seg at opptaket i organismen er dårlig, hvis ikke de enkelte jernpartikler er meget små. Det kreves nu at slikt jernpulver ikke må ha større partikler enn 10 tusendedels millimeter, og 95 ¾ ikke mer enn 5 tusendedels. Et sMkt preparnt brukes i Sverige og Danmark, men dette prepa ratet er så vidt nytt at det ennu foreligger lite om utnyttelsen.

Ferrosulfa t i brød er ved mange forsøk vist å opptas meget godt, men hvis det blandes i mel, påskynder det harskningen, og i enkelte bakeriprodukter, f. eks. krydderkoker, gi r fer~osulfat misforging og usmak. I en undersøkelse som nylig er publisert av Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo, Statens ins titutt for forbruksforskning og Norsk cerea11institutt, konkluderes det da også med at man ikke tør anbefale tilsetning av ferrosulfat til hvetemel, og med hensyn til ferrum reductum ville man forholde seg avventende.

En annen måte til å skaffe befolkningen ekstra jerntilførsel er å tilsette ferrosulfat direkte til brøddeigene i ba keriene. Derved unngår man for det første den utidige h,arskning av melet, og i følge mange forsøk som er utført ved Norsk cerealinstitutt, har dette ingen merkbar virkning hverken på selve bakeprosessen eller på brødets utseende og smak.

HVOR STOR JERNTILSETNING ER ØNSKELIG?

Vi går ut fra at hvitt hvetemel inneholder 1,2-1,5 mg / 100 gr, og sammalt hvete 3,8-4 mg / 100 gr. Ved de forsø k som er gjort, har man brukt en ekstra tilsetn'.ng, omkring 5-7 mg jern pr. 100 gr mel. Det foreslås inntil videre å velge en mengde svarende Hl 5 mg / 100 gr, og at denne dosen skal være den samme for alle brøddeiger. Siden s,ammalt mel innehol•der mer «naturlig» jern enn det hvite, får man da noe mer jern i de såk,a,lte grnve brødsorter. Av disse er det bare grovt rugbrød som fremdeles kan være bakt av bare samma:Jt mel, og dette brukes i meget små mengder. Hovedbrødtypen i dag er kneippbrød og beslektede sorter, men mange av dem inneholder ikke mer enn 20 til 25 ¾ samma H hvete, og man finner knapt et slikt brød med over 50 ¾ sammalt. Regner vi så at ett kilo mel gir 1,35 kHo brød, kan vi regne oss til jerninnh ,ol det i 100 gr brød (tilsvarende ca. 4 skiver):

Hveteloff ca. 4.6 mg / 100 gr

Kneippbrød med 25 ¾ sammalt 5.1 mg / 100 gr

Kneippbrød med

50 ¾ sammallt 5.6 mg / 100 gr

Ved et daglig konsum på 4 skiver brød vil man med denne dosering fa ca. 5 mg jern utenom det som den øvrige kost gir. Dosen er også så vidt lav at risikoen for uønskede fenomener er minimal.

HVILKE JERNFORBINDELSER ER BEST EGNET?

Av ferrosulfat finnes der to typer: Krystallinsk, FeSO4.7 aq. Saltet forvitrer noe i luften og avgir da noe av sitt krystallYann. Ved ba •keforsøk har dette stoffet i blant gitt opphav til små brune pletter i bakverkets

skorpe, antaIkelig på grunn av små krystallpartikler som ikke er blitt fullstendig opplø,st Krysta ,llene bør derfor finknu:es. For å gi den øn ,skede mengde på 5 mg / 100 gr må av dette jernsalt brukes ca. 25 gr pr. 1 00 kilo mel.

Kalsinert, FeSO4 med noe fukt:ghet, oppgitt ca. 2 aq. Her er største delen a v krystallvannet drevet ut ved oppvarming. Samtidig er noe av ferrosulfatet oksydert ti I ferrisalt, men dette har ingen betydning, da det tilbakeføres til ferrosalt i det reduserende miljø i deigen. Stoffet er et gråg-rønt pulver som lett kan findeles og er lett å do sere. Nødvendig mengde er ca. 17-20 gr pr. 100 kilo mel.

HVORDAN KAN JERNSALTE TILSETTES DEIGENE?

lilsetningen må være nøyaktig, da slump kan gi for store vari•asjoner i jerninnholdet med uheld:ge utslag i brødet. De mengder som skal brukes, er små og kan neppe avveies tilstrekkelig nøyaktig i et arbeidende bakeri. Jernet må derfor være dosert på forhånd, så tilsetningen i bakeriene blir mest mul ,ig idiIotsi-kker. Det er tre mulig heter:

1. Jernsa•litet tilsettes i form av en oppløsni,ng, fortrinn ,svis på plastflasker eller ka nner, med målebeger avpa sset for forskjellige deigstørrelser. Denne ordn •ing er neppe å anbefa,le, da oppløsninger av ferrosulfat er ustabile og avsetter bunnfall, og det dessuten er ,lett å må!e feil.

2. Jernsulfatet til •settes i pulverform. Preparatet veies opp og pakkes sen •tralt i gjensveisede plastposer på,trykt angjeldende deigstørrelse,

f. eks. for 10, 50 og 100 liter deigvæske. Alt bakeren må gjøre er å åpne posen og tømme innholdet i deigen, fortrinnsvis i deigvæsken, så det får en sjan,se til å løse seg opp.

3. Jernsulfatet er blandet inn i et «bærestoff » som avveies og tilsettes deigen. Her kan brukes mysekonsentrat, som aMerede lansert av Norsk cerealinst,itutt. En a nnen mulighet er å tilsette ferrosulfat til koksaltet. De to forbindelser vil ikke reagere med hverandre, i alle foll ikke så lenge saltet er tørt. Salt brukes i alle vanlige brøddeiger i temmelig kons,tante mengder, i gjennom.snitt omkring 25 gram pr. liter deigvæske. For å gi 5 mg jern pr. 100 gr mel må saltet da tilblandes ca. 12 gr kal •sinert ferrosulfat pr. kilo. Dette må gjøres på forhånd i en bedrift som er i stand til nøyaktig avveining og innblanding av ferrosulfatet.

Slikt jernblandet salt har en li,ten gråtone i forhold til vanlig seilt, og det kan ikke brukes til andre formål enn bakeribruk. Her skulle det imidlertid være trygt, da saH i bakeriene knapt brukes tirl annet enn til brød, og til andre formål ( konditori I er forbruket så lite at en kan klare seg med bordsalt.

Denne form for tilsetning til brøddeiger skulle være trygg, da en overdosering av koksalt ville mar-

kere seg så tydelig at det straks ville merkes.

Begge former for dosering ble prøvet ved Norsk cerea 'linstitutt i to like loffdeiger svarende ti 1I vanlig bakeritype. TM den ene sattes krystallinsk ferrosulfat som på forhå ,nd var grovknust i en morter, og koks-altet for seg Til den annen sattes koksa rlt blandet med kalsinert ferrosulfatpulver, 25 gr saltblanding pr liter deigvæske. I begge tilfeller ble all ,e bestanddeler fylt s,amtidig i deigkaret uten å legge an på å få saltene oppløst på forhånd. Deigene ,ble eltet 5 minutter i en Diosna spiralkneter og fikk hville 10 minutter før de ble oppdelt og formet til brød som videre ble behan dlet på vanlig måte Forsøket med den korte elteog hviletid var lagt opp for å skape ugunstige forhold for opplø-sning av ferro -sulfatet. Brødet med krysta ,1linsk ferrosulfat viste likevel ingen mørke prikker i skorpen, og begge brødsorter hadde normalt utseende. Usma,k eller andre avvik kun-ne ikke merkes i noen av brødene.

Det bør forhandles med bakerne om hvilket a lternativ for jernberikning de vil finne mest he-nsiktsmessig, om'kostningsberegne de forskjeMige alternativer, og eventuelt finne bedrifter som kan påta seg pakking av ferrosulfat, respektive blanding av dette med koksalt, hvis ett av disse alterna~iver S"kulle velges.

LEDEREN (forts.I

- Gratulerer med 1976,

heter i stortingsmelding nr. 32. februar 1976 sta,rter det en ,stor kampanje i Sverige for øket brødforbruk. Det er sosialstyrelsen og konsumentverket som sammen med Brødinstituttet bygger opp en kampanje omkring temaet : « Sosialstyrelsen vil at vi eter 6-8 skivor brod om da gen.» I dag S1pis,er den svenske forbruk ,e,r ca. 4 s'kiver. Det svenske Bakeriforbund og bakerbra,n sjen for øvrig er meget sterkt engasjert i kampanjeopplegget ved hjelp av forskjellige hjelpemidler som skal benyttes under kampanjen.

Det nye år vi nå går inn i er så ledes et meget lovende år for vår

bransje. Det forutsetter imidlertid at bransjens utøvere selv er v'i'llig til aktivt å engasjere seg i denne positive instilling våre myndigheter legger opp til overfor vårt hovedprodukt brød. Enkeltvis kan i,nnsatsen bli liten, men gjør vi ,det samlet gjennom Brødfakta vi'I «ma nge bekker små gjøre en stor å». La oss sam le kreftene våre, de økonomi,ske ressurser og slå et slag for brødet i 1976 o g i fremtiden ,som er i samsvar med det våre myndigheter legger opp til.

Godt nyttår!

SVEIN FLESLAND 10

KONTROLLTILTAK

En nøy•aktig og riktig dosering av ferrosulfatet er avgjørende for et heldig utfall av jerndoseringen. En kontroll av dette er påkrevet og påbudet iflg. Helsedirektoratets Forskrifter om vitaminer og mineraler i næringsmidler ( Rundskriv nr. 10/ 62 H.D. I. Hvis tilsetningen foregår via et bærestoff som mysekon-sentr,at eller koksalt, vil dette fremsti -lles sentraH, hvHket forenkler kontrollen, idet overdoseringer i ba1keriene utelukker seg selv. Hvi,s ferrosulfatet tilsettes via porsjonspakninger, er sjansen for feil større, og kontrollen må utstrekkes ti,I de enke'lte bakerier. En enkel prøve på -om ferrosulfat er tilsatt kan gjøres ved å fukte en brødskive med en oppløsning av kaliumrodanid og fortynnet salpetersyre. Derved fremkommer en ly serød farge som uteblir hvis jern ikke er tilsatt. Det er ennå ikke prøvet om fargestyrken kan gi en pekepinn om mengden av t i lsatt jern.

For kva •ntitativ jernbestemmelse passer Nordi:sk Metodik-Komites metode, som imidlertid må utføres på et velutstyrt laboratorium s-om Nors'k cereaHnstitutt eller Hygienisk institutt, Universitetet i Oslo. Utførende laboratorier ska •I utpekes av Helsedirektoratet.

Osl -o, den 17. november 1975 ARNE SCHULERUD D Til salgs

Nedlagt bakeri skal selge alle maskiner. Henvendelse tlf. (02) 7817 24.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Det bl e produksjonsstans ved B. Hanssen & Sønns bakeri i Haugesund ette r at bakeriets sto re skorsteinspipe bl e ødelagt av lynnedslag en gang t i dligere i høst. Men bakermester Berd Hanssen fortelle r at produks j onsstansen bare varte en dag Da var bedri f tens utsalg stengt og de forret ni ngene som får b r ød fra bedr i ften , fikk i stedet forsyn i nge r fra Hauge & lindaas bakeri. Skaden på den store skorsteinen ble oppdaget reit etler lynnedslaget og det ble strak s meldt fra til politiet , arbeidstilsyn e t og brannvesenet Arbeidstilsynet og brann v esenet la etter 6 ha tatt skaden i øyesyn ned forbud mot at det oppholdt seg folk i 2 etasje i bedriften Det førte til at man i kke f i kk full produksjon

Lynet hadde slått hull i skorsteinen og en d e l murste i n 16 ute i gaten , men mesteparten 16 inne i gården På grunn av lynn e dslag e t ble også det elektriske anlegget i melsiloen ø d e lagt og bakeriet målte på Havnelageret for 6 hente mel Dette forsinket også de p åfølgende dagers produlosjon noe Ellers synes lyne I 6 ha fulgt den elektriske kabelen og også n•abohuset fikk mindre skader på det elektriske anlegget. Skorsteinen var opprinnelig ca 16 meter høy og på grunn av at p i pen er blitt skjev , måtte man rive ned omkr i ng halvparten av den. Nå trenger man im i dlertid i kke så høy pipe som 16 meter lenger, og Berd Hans sen forteller at man klare r seg med en p i pe på ca 1 0 meter Den nymurte pipe er nå forlengs t klar ag i full bruk

* Arbe i dene på det nye baker i bygget i Våler sentrum ved Kongsvinger er nå i gang Det er baker Kåre Gallenborg som er byggherre og som her får et nybygg på 1 80 kvm grunnflate Bakeribygget skal fø r e s opp i blakk og skal være på la etasjer over kjeller 1 etasje skal romme bakeri og utsalg, mens det blir leilighet i 2 etasje Det var som tidligere omtalt men i ngen at flere inte r esserte skulle delta i byggeprosjektet på baker i -tomten , men det er nå avgjort al Kåre Gottenbarg bygger alene Gottenbarg forteller at han nå h ar ventet på 6 kamme i gang med nybygget i fem år, ett e r at han f i kk forbud mot 6 fortsette i de gamle lokalene han overtok etter baker

Ludvig Sveen På grunn av at andre interesserte event u elt skulle gå inn i byggeprosjektet , ble planene utsatt gang po gang Til

Tenker De på å redusere

Deres fagpresseannonsering?

Da er det et spørsmål om De ikke bør

tenke om igjen!

I stramme tider , med knappere fortjenestem argine r , kan de t være nærl iggende,, forsøke å spare pe n ger ved å red usere annonsebudsjettet.

Nærliggende. men betenkelig!

En amerikansk undcrspkcl sc so m nylig er publisert (bl.a. i I ndustrial Marketing Nov.

J 970) studerte endel bedrifters reaksjoner pI konj u nktursvikten i 1961.

De bedrifter som ikke skar ned sin annonsering i å rene ] 961-62 greide å se lge vesent lig mer og oppnå e t vesentlig bedre n e tt ores ultat i treårsperioden 196 1-63 e nn de bedrifter som reduserte sin annonsering Og de bedrifter som var dristige nok til å pke si n annonsering vant betydelige fordeler.

Unders,ikelsens resultater kan resymeres s l ik:

l. Det å kutte ned på sine annonseutgifter i e n

konjunkturnedgang vil gjerne få langs iktige negative virkninger p å en bed r ifts utvik li ng.

, Det å pke sin innsats på reklame og marketing i e n vanskelig situasjon imh> hærer en cncst [1cndc mulighet for l forandre en bedrift s markedsposisjo n i positi, · retning

H ar De v,crt inne p ,, tanken om å reduse re De res annonsering i fagpressen? Det kan redu sere Dere s fo rtjene s te med mange ganger det belop De spa rer i forste omgang

Tenk positivt - ok innsa t sen!

Det gir Dem en mu lighet for å « forand re Deres ma r kedsposisjon i pos itiv re t n ing » H va n;ilcr D e etter?

Annonser i fagpressen - det lønner seg!

slutt bestemte Gottenborg seg for å sette i gang alene, noe han nå er meget glad for, forteller han. Han har hatt god tid til å forberede seg, takket være utsettelsene, og det er forlengst ordnet med finansieringen av bygget , som er omkostningsberegnet til nærmere en million kroner. Selve bygget kqmmer på rundt 600 000 kroner , mens nødvendige maskiner til bakeriet kommer på 300.000 kroner. Kjeller og 1. etasje er beregnet ferdig innen årsskiftet , mens 2 etasje blir fullført senere, forteller baker Kåre Gottenborg

Til salgs

Elektrodalen konditorovn

3 X 3 plater

18,9 kw

1 dampkjel

Peder Halvorsen

A/ S

Lavtrykk

1,5 kg

15 kw

Ovn og dampkjel er helt nye.

Henv.:

Sørensens Bakeri, Selbu Tlf. 192

* Ifølge adm. dir Jan Hansen i A/S Epa har konsernet under overveielse å åpne et nytt varehus på Norheim ved Haugesund Det planlagte forretningsbygg vil få to etasjer o 3.550 kvm, samt et tilfluktsrom i underetasjen på ca. 270 kvm. Bygget vil i 1. etasje inneholde varemottak og lager for dagligvarer, moderne hjemmebakeri som vil dekke varehusets behov far alle typer bakervarer, kontorer og ca. 2 000 kvm. salgslokaler

Salgslokalene i 1 etasje vil inneholde dagligvarer med et stort og var iert ferskvare• opplegg, husholdningsartikler, kjemisk / teknisk, glass og stentøy, gaveartikler, leker etc. 1. og 2. etasje vil bli forbundet med rullebånd hvorved kundene kan medbringe kundevogner fra den ene etasjen til den andre 2 etasje vil, foruten en del lagerlokaler og lunsjrom for personalet, inneholde en star kafeteria, som vil servere kald- og varmretter til rimelige priser Salgslokalene i 2 etasje vil også være på ca 2 000 kvm. og vil inneholde parfymeri , et omfattende vareutvalg i tekstil, møbler o I samt Netlands skoforretning. Salgsflaten i denne etasjen vil være noe større enn det EPA selv har behov for , hvilket innebærer at man her vil leie ut til andre næringsdrivende (f eks dame- og herrefrisør , radio- og TV, sportsartikler , elektriske artikler , maling og jernvare, foto, ur og opptikk etc.), heter det i en redegjørelse fra A / S EPA.

* Alf lsaksans Bakeri på Samuelsberg i Troms har fått kommunal garanti av Kåfjord kommune for el driftskredittlån på kr 125 000 Driftskreditten skal brukes til produksjon av kavringer og smultringer Bakeriet skal produsere ca 1500 pokker kavringer pr. uke og 2000 pakker smultringer I et ordskifte i kommunestyret, da saken var oppe til behandling, ble det sterkt understreket at forretningene i kommunen burde stølte

Bakeri tilsalgs

Bakeri i full drift med tilhørende forretningseiendom, beliggende på Nes i Ådal i Ringerike kommune, ca. 11 mil ord for Oslo, til salgs grunnet sviktende helse. Sikker levevei.

Henv. til advokatfirmaet Bentzen og Roll-Matehiesen, 3500 Hønefoss, tlf. 067 - 21835.

Vi gratulerer

Anna Sørensen, Nymoens torg 9, 3600 KONGSBERG

Lauritz Folvik, HALLINGBY

Asbjørn Dellerud, 2490 ATNA

197 5

13. februar, 3 desember, 21. februar,

85 år

50 år

50 år

denne bedriften ved å ta varene sine fra den. Flere hadde hørt at samvirke-lagene var under press for å ta sine produkter fra e t sentral~ bakerianlegg i Bardu. Ut fra dette ble NKL fremstilt som en fore for utkantene og de små butikkene. Representanten Bjarne Larsen påpekte at NKL ikke hor pålagt samvirkelagene å kjøpe bakervarene fra Bardu

* Spillumstranda kom tidlig inn i bildet med hensyn til plasseringen av Gamanbakeriet i tilfelle dette skulle bli lagt til Namsos. Det andre alternative sted var Steinkjer, men for en gangs skyld gikk Namsos av ,med seieren. Bygg i ngen startet umiddelbart etter at stedsvalget var avgjort, den 28 oktober 1974 ble produksjonen av brødvarer satt i gang. Gomanbakeriet i Namsos forsyner samtlige samvirkelag i Namdalen og

* Formannskapet i Honningsvåg har vedtatt å tildele tomt i forretningsområdet i Lakselv til Industribakeriet ved Trude og Peter Movik, Lakselv.

* - Her ved bakeriet har vi hatt en økning i salget på mellom 1 0 til 15 % i juli i forhold til 1974. Det var 1973 som var kronåret, men i juli i sommer laget vi 112.000 brød og dette er ny rekord Det er innehaveren av Eggums Bakeri på Fagernes som sier dette til « Baker-Konditor ». Nils Erik Eggum har fra forrige årsskiftet tatt over bakeriet som kan vise til lange tradisjoner Bedriften har nå drevet 1 8 år i Valdres og det hele startet oppe i Kallstad Den siste utbyggingen på Fagernes ble gjort for to og el halvt år siden

Det er naturlig å spørre hva egentlig økningen i år skyldes og til dette svarer Eggum at det er turisttrafikken som er årsaken til delte og at det sist sommer var el utmerket vær Bedriften fikk før sommeren tillatelse av Arbeidstilsynet å utvide produksjonen til to skift. Dette fungerte godt og det var tre brødbakere på hvert skift Ellers hadde bedriften sist sommer omkring 25 sysselsatte og mange av disse var skoleungdom som hadde sommerjobb. Eggum har hatt god erfaring med sommerhjelpen og sier at det er en bra arbeidskraft, og at samtlige har gjort sin jobb. Eggum har fem biler til å distribuere varene.

- Er Eggums jobb på kontoret?

- Nei , det er det kona som ordner Selv er jeg nærmest over alt. Til sine tider er jeg baker, så kan det hende at jeg må troppe inn som sjåfør og andre ganger er jeg p å kontoret. Jeg er « visergutt » og slik må det være skal man få oversikten Eggum berømrner sine ansatte som det til vanlig i året er 12 til 15 av.

- Det er stabile falk jeg har og det er lite sykefravær Uten innsolsen til disse har virksomheten ikke gått så godt, sier han og legger til at de I er tre damer ansatt i bedriften Eggums Bakeri har nå også tatt over agenturet av Mortens produkter.

- Det var mange som trodde at vi ville konkurrere ut oss selv ved å ta over dette, men det har langt fra vært tilfelle. Det har gitt oss en ekstra giv til å få ut egne kaker , sier Eggum.

sLaDDer • sLaDDer •

Riv ruskende Kapigal

I fi.nansbladet « Kapital » for 18. 18. oktober, skriver redaktør Hegnar bl.a. :

« Loff-sirkuset her i landet har vi gitt bred omtale tidligere ( « Kapital »- kommenta,ren nr. 5 / 75 I. Nå ser det ut til at noen og enhver blir sprø av den sprø loffen Oslo Samvirkelag reklamerer med at man i Samvirkelagene kan få «sprø, duftende loff - også på lørdager ». Dette til tross for bakeforbudet på lørdag. At Samvirkelagene kan klare dette, skyldes at man har tatt i bruk et fryse-varmeanlegg som gir loff like god som om den skulle være fersk.

Dette vil Baker- og Konditormestrenes Landsforening ikke ha noe av. De mener at Samvirkelagenes «sprø» l,off undergraver bakeforbudet og vil ha salget stoppet.

Altså: Nå ikke bare bakeforbud men også fryseforbud. Det neste må bli et effektivt loffpoliti eller fryse-politi. »

* Hegnar i•nnbys herved å bake kun lørdag morgen ( gjerne mot redusert lønn) i nærmeste tarifflydige brødbakeri Hvorfor? Jo, fordi våre medlemmer i-kke lenger makter å skaffe mnke svenner som er vHlig til å a rbeide mens Hegnar og andre finansredaktører tilbringer sin weekend i naturlige omgivelser. Helt kopigal!

Små loff og store prinsipper

Det det gjelder om her i verden, er å ha prinsipper, selv om man ikke har små loff. Uten prinsipper kan man gjøre store loff til små loff, ganske enkelt ved å dele en stor loff i to Da bør man ha en kniv, helst ingen prinsipper, skriver signaturen Hax i «AftenP'osten».

Vi fremstilte oss i det loka•le supermarked j Vestre Bærum like før stengeti'd for å ,kjøpe en l<iten loff.

Men da vi etter la•ng vandring langs bugnende reoler kom til loffkurven, så var det bare store loff igjen.

Ved oste-disken sto en dame, og vi henvendte oss til henne med vårt dilemma: - Kunne hun dele en stor loff, vi skulle så gjerne ha en liten loff?

Nei dessverre, det kunne hun ikke

- Va •r det fordi hun ikke hadde kn iv?

Nei, det var fordti hun ,i kke hadde lov.

Kunne vi ikke kjøpe en stor loff? undret hun!

- Nei, påpekte vi, vi er altså enslig og kunne vanskelig fortære en hel loff på en kveld uten protester fra vår kaloribeskjeftigede samvittighet.

- Kjøp en stor loff og kast resten da vel, foreslo damen hjelpsomt.

Vi forklarte hen•ne at det ikke var vår natur å kjøpe mat vi V'isste ville bli kastet og tillot oss å bli en smule bestyrtet over forslaget

Vi ble så henvist Hl butikksjefen:

- Unnskyld hr. butikksjef, men damen i disken sier at hun ikke kan dele en stor l off ,og lage to små til meg. De skjø1nner, jeg skulle så gjerne ha en ,liten loff. Og damen sier at hun har kniv, men at hun ikke har lov.

- Vi kan jo ikke det, sa butikksjefen el 1skverd'ig - Det er jo ikke sikkert at noen vil ha den andre halvdelen

- Men hvis det bare ligger den ene halve igjen og noen kommer og skal ha en loff, så er det vel trolig at vedkommende heller kjøper en halv enn å spise knekkebrød, sa vi, og påpekte at hvis det ved stengetid var flere loffer igjen, så var det vel bedre å ha solgt en ha,lv enn ikke å få solgt den i det hele tatt.

Butikk-sjefen tenkte seg om lenge før han løste den ne gordiske knute vi h adde knyttet for ham over loffkurven :

- Vi kan det rkke. Vi har våre prins ipper.

- Vi skjønner at dere må ha vi~se prinsipper å drive etter i dagligvarebransjen, men det hadde vært lettere å sulte / spi~e knekkebrød hvis jeg skjønte hvorfor dere hadde dette prinsippet med ikke å dele store loff, sa vi- vi ga ikke opp.

Det burde vi visst antageliig ha gjort, for nå så han strengt på oss

og sa med ettertrykk på hvert ord:

- Vi har våre prinsipper.

Det er godt å vite at dagligvarehandelen har prinsipper, og ikke akter å la seg rive med i det alminnelige moral,ske forfall. Å dele en loff kan føre mange uhumskheter med seg.

Det er bedre med høy moral enn små loff!

Hax.

Hotellbransjen

vil vite hva andre synes om den

Norsk Hotell- og Restaurantforbund akter i løpet av høsten å lage to spørreundersøkelser, en overfor publikum og den andre overfor politikere og offentlige myndigheter. Begge undersøkelser tar sikte på å få frem de spurtes holdninger til hotell - og restaurantnæringen - Bransjen vies stor oppmerksomhet både fra det offentliges og fra menigmanns side, sier adm. direktør i Norsk Hotell- og Restaurantfo~bund, Kjell B. Einarsen. Vi er glade for at næringen omfattes med så stor interesse, men av og til støter vi i debatten på argumenter som må bygge på misforståelser og feilinformasjon. Vi ønsker derfor en bredest mulig kartlegging av holdningen e overfor bransjen, slik at vi kan få bedre beskjed om hvor « skoen trykker ».

Det går bra for hotellene

Første halvår av 1975 kon karakteriseres som tilfredsstillende for hotell- og restaurantbransjen, opplyser Norsk Hotell- og restaurantforbund For ,bedrifter som er tilsluttet forbundet er det beregnet at veksten i omsetningen for 1974 lå på 11-12 %, noe mer enn den økning som er forårsaket av prisstigningen Denne tendens synes også å ho holdt seg i tidsrommet fro januar til og med juni.

Deler av næringen hor imidlertid store problemer , særlig den me,t arbe idsintensive del av restourontbronsjen, hvor økningen i lønningene hor s16tt sterkest ut Når det gjelder hotellbelegget, kon Hotellog turistdirektoratet bekrefte at det hor vært en stor økning. Direktoratet hor foretatt en utredning av beleggstallene for 24 « vinterhoteller » i Hedmark, Oppland , Buskerud og Telemark for per ioden 1 januar t i l 30 april. Det viser en økning i 1975 på 16,5 % , fra 226.873 til 264 278 gjestedøgn i forhold til somme periode i 1974

'''•

Hollandske kvalitetsprodukter med enkel rengjøring, særlig med tanke på de nye forskrifter.

0. van Vuuren

Blomst er v eien 4, 2000 Lillestrøm

Telefon : (02 ) 7160 81

Verk sted , Nedre Vask egang 6, Oslo 6

Tel efon : (02 ) 4143 63

Oppslagverk for brødproduksjon.

KORN ELLER IKKE KORN DET VAR LIV ELLER DØD

heter det i « Markens Grøde » Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.

Landets si lokapasitet for korn og kraftfor er blitt nær fordoblet de siste 10 år, 689.000 tonn i 1966 - 1 175.000 tonn i 1976. Kapasiteten er beregnet på tungt korn (hvete) og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene Det svarer til ca. 8 mnd.'s forbruk av matkorn og 5 mnd.'s forbruk av kraftfor.

Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen Her er 5-6 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.

Markedets beste halvmiks til Kakebunner - Rulader - L e tte formkaker Flere og flere kunder bruker mer e og mere EN-T O-TRE. Hv o rfor? Prøv selv !

PALSETT FROMASJ

Suveren til Napoleonskaker og andre dessertkake r. Piskes opp med vann (ikke avhengig av iskaldt vann) til førsteklasses kalorifattig krem. Om ønskes kan den ogs å pi s kes opp med kremfl ø te .

FOND LUZERN

Nytt ypperlig kaldtløselig fromasjepulver i 6 smaksvarianter. Røres ut i kaldt vann og tilsettes pisket Palsett Fromasj eller kremfløte. Gjør bløtkaken snittfast med frisk naturlig frukt- eller sjokoladesmak. Sensasjonelt god nyhet!

3 topp-produkter på hvert sitt område.

Pilestredet 75 c Oslo 3

Bakerens og konditorens spesialleverandør