Baker & Konditor 1. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

Oslo, 14 j anuar 1975

Dette brev er sendt: Til landets lege r , tannleger, tannteknikere , husmorskoler og lærerskoler

CEREALIENES PLASS I KOSTHOLDET

I løpet av de siste 25 år er det skjedd store forskyvninger i vårt kosthold Fettets andel av totalkaloriene har økt fra ca 25-30 prosent opp til nåvæ r ende 40-50 prosent Karbohydratenes andel er gått tilsvarende ned Proteinandelen av kaloriene er påfallende konstant, men andelen av animalsk prote i n har økt på bekostning av det vegetabilske

Fra helsemessig synspunkt har kostholdsutviklingen hatt både positive og negative virkninger. Positivt er det at kostholdet er mer variert og allsidig enn før, noe som minsker risikoen for mangelsykdommer Dette har ført til at barns og ungdoms vekst og fysiske utvikling er bedre enn tidligere

De negative sider ligger i økt r i siko for overvekt ved overspising og økt tannråte som følge av hyppig småspising av sukkerrike varer Alvorligst er det nåværende høye innhold av mettede fettarier i kostholdet De påskynder utviklingen av atrosklerotiske prosesser i pulsårene med en alarmerende økning av hjerteinfarkt tilfølge

Ernæringsekspertene anbefaler derfor økt forbruk av gryn, mel og brød på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer L\.\atvaregruppen gryn, mel og brød inneholder stivelse og plantefibre, med ubetydelig fett og ikke sukker Den er en god jern - og proteinkilde og er rik på B-vitaminer og sporelementer Skal det lykkes å påvirke kostholdet i riktig retning, kan dette gjøres bl.a ved å gi enkel og riktig opplysning om de forskjellige matva r er.

Vedlagt har vi gleden av å sende Dem et særtrykk av overingeniør dr. techn. Arne Schulerud's artikkel « Kornet i kostholdet » Artikkelen er hentet fra festskriftet til professor dr. med. Haakon Natvig i forbindelse med hans 70 års dag.

Hvis De ønsker flere eksemplarer av særtrykket, sender vi det gjerne

Med hilsen

HANDELS :v\ØLLENES FELLESKONTOR

Artikkelen blir gjengitt i neste nummer

De Norske Handelsmøller

DUELL-

Heia, jeg er blitt byggkjendis,

Kjære Johan Chr. Johnsen, Randaberg.

Jeg er virkelig lei fo r at Deres følelsesliv er blitt belastet på grunn av meg, men jeg håper det står til liv igjen!

Jeg må nu få lov å stadfeste felgende: En journalist fra NTB ringte meg og spurte om man kunne bake brød av rent byggmel. Til dette svarte jeg at det blir det bare grøt av, men mon kan naturligvis blande inn en viss prosent bygg i brødet uten at det skader. Og jeg ba ham ringe til dr. Schulerud og spørre ham om hvor meget, for han er ekspert på slike ting.

Det er beklagelig at man ikke kan få kontrollert at det man sier blir riktig gjengitt, men vedkommende journalist synes vel at dette med grøt lød fornøyelig og grep fatt i det

Men slike ting får man finne seg i av og til, det viktigste i dette t ilfelle er at det blir skrevet og snakket om brød. Hvem hadde begynt å konkurrere om å bake brød med mest mulig bygg, hvis ikke m i ne uttalelser var blitt feil tolket? Og alt skriveriet om dette i aviser og blader, gir fin PR for brød.

Jeg tror at Trondheim for t i den leder med 30 ¾ byggmelsinnblan-

ding. 10 foran Samson, Oslo, som har 20 ¾. Jeg har prøvet brødet og finner smaken, som trønderne innrømmer litt vel « norsk ». rMen hvis det virkelig gjør brødet mer holdbart, da kan en innblanding på 610 ¾ være meget fordelaktig uten å ødelegge smaken. Det er bare litt leit at en kollega skal tro at man ikke er klar over disse tingene. Jeg kan fortelle ham at jeg har vært med på å bake brød her i hovedstaden siden 1947, og selv om vi naturligvis har litt problemer av og til, ser det da ut til at vi får det noenlunde bra til. Han er hjertelig velkommen til å se hva vi steller med her inne når det måtte passe

Oslo.

Med vennlig hilsen

HAAKON HALS

Melet vårt

er ikke gammelt,

Herr redaktør.

I « Baker-Konditor » s desembernummer beklager en innsender seg I side 449) over at brød og bakverk ikke smaker skikkelig lenger.

Innlegget inneholder så mange misvisende og uriktige påstander at en korreksjon er nødvendig, for at ikke tilfeldige lesere av bladet skal få et helt feilaktig inntrykk av norsk

matkorn og mel.

Innsenderen har fått seg forklart at det smakløse brødet skyldes ubrukelig og gammelt mel, malt av gammelt og mindreverdig korn. 1.¼elet er også ødelagt ved kjemikalietilsetninger.

Man må her slå fast at norskmalt mel hverken er for gammelt eller ubrukelig. Det er ikke malt av gammelt og overlagret korn Stortinget har bestemt at landet av beredskapsmessige hensyn til enhver tid skal ha beholdninger for ca. ¾ års forbruk av matkorn Stort lenger rekker heller ikke norske lager. Nå har utallige forsøk vist at korn kan lagres i svært mange år før smak, bakeevne og spireevne forringes. Men det blir alts6 ikke gj ort !Melets lagringstid i Syd-Norge er gjennomsnittlig under 1 m6ned. Dette er i koreteste laget for 6 oppn6 optimal bakeevne på melet. I Nord-Norge lagres melet i 4 m6neder i rulleringslager, dette som et ledd i beredskapstiltak for landsdelen. Lagringsforsøk har vist at ogs6 mel kan lagres i mange lir uten kvalitetsmessig forringelse.

Norsk lov forbyr enhver kjemikalietilsetning i mel, med en eneste unntakelse, nemlig tilsetning av vitamin C, som tilsettes til hvetemel i mengder av 0,003 g pr. kg mel. Man ber redaktøren - som har ansvaret for at nevnte pamflett er tatt inn i bladet - ogs6 sørger for at denne beriktigelse kommer innsenderen for øye.

Oslo.

Med hilsen

STATENS KORNFORRETNING

Laboratoriet

Einar Møinichen (sign.)

* Kopi av brevet er oversendt Florø-forfatteren av brevet «Kvifor smakar ikkje noko slag bakverk lenger?»

Rikdom eller bløff?

Herr Red.

For noen tid siden stod det å lese i avisene at regjeringen hadde foreslått å kunne eksportere så og så meget melvarer av norsk produksjon. Og husker jeg ikke feil var

det snakk om stortingets godkjennelse.

En kan spørre. Er vi virkelig blitt så rike her i landet når det gjelder selvproduksjon at vi virkelig kan eksportere? Eller er det bløff og hvorfor? Siden krigens slutt er det nedlagt noe slikt som 200.000 bruk her i landet.

Regner vi fem medlemmer på hvert bruk er det gått ut av matproduksjonen ca. en million mennesker, som altså ikke lenger har jorden å falle tilbake på. Disse mennesker er gått inn i den massen som er avhengig av hva landets jordbruk kan skaffe eller sulte når en krig vanskeliggjør en tilførsel av mat til landet.

Ved å innestenge voksen arbeidsvillig ungdom på skoler de ikke ønsket å gå, gikk man til det skritt å innføre fremmed arbeidshjelp endog fra helt rasefremmede land langt borte. Foruten landets egen befolkning skal også disse ha mat av det vi kan skaffe i en nødsituasjon. Vi er blitt flere mennesker på antall mindre gårdsbruk her i landet. Foruten det innbyr vi mennesker fra andre land, mennesker som er kommet i konflikt med sitt eget styre og sitt eget folk. Og enda antyder man mulighet for li eksportere mat fra norsk gårdsdrift.

Alle som følger noenlunde med vet at landet ikke har korn og melvarer av eget avl utover tre måneder om det skulle komme en krig. Da krigen kom her til landet i 1940 ble det offentlig erkjent at man ikke hadde mat for mer enn tre måneder, knapt nok det. I de fem krigsår fikk vi likevel tilført korn og mel, men hvorledes er noe avisene ikke vil ut med Og jeg skal ikke risikere at dette innlegg av den grunn blir stanset i redaksjonen.

Skulle det skje at man virkelig finner på å sende ut av landet varer som vi selv trenger for li leve er det ansvarsløst uten like. En hver som bor ved sjøen og selv kan fiske

og dertil har en jordflekk hvorpå kan dyrkes poteter og grønnsaker, har en mulighet for å berge livet, dersom vi på nytt blir isolert. Ingen blir mett av olje, aluminium og andre industrivarer. Og det synes som den slags produksjon er viktigere enn å selvforsyne landet mest mulig. Den dagen sulten begynner hos et folk er det slutt på freden og samholdet. Det siste har politikerne forlengst ødelagt.

Stord. BJARNE LILLEVIK

"Erichsen på

N o rdre - still going strong"

Herr redaktør!

Jeg sender en beriktigelse i forbindelse med notis i siste nummer av « B-K » .

I likhet med en del av lokalpressen er « B-K» feilinformert.Erichsen på Nordre går med friske krefter løs på sitt 120de år som nu forestår. Vi står midt oppe i store utvidelser av produksjons- og salgslokaler. Vi har de senere år hatt en meget gunstig utvikling, og 1974 har vært vårt beste år etter krigen. For å møte den stadig økende omsetningen har vi derfor vært nødt til å forgripe oss på en del av serveringslokalet.

Årsaken til feilinformeringen er vel at jeg i forbindelse med utvidelsene, ikke selv lenger kommer til å drive serveringsavdelingen, men har funnet det mest hensiktsmessig li overlate driften av denne til en restaurantmann. Han kommer imidlertid til å fortsette serveringskonditoriet som før og under samme navn, men i tillegg vil han utvide lipningstiden til kl. 24.00, og om kvelden servere varmretter fra eget kjøkken her på stedet. Vi håper at dette skal vise seg å være en gunstig løsning for alle parter.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til gjennom « B-K»s spalter å ønske alle kolleger et riktig godt nyttår.

En spesiell hilsen til mine kolleger Erfa-gruppen.

Trondheim.

,Med hilsen

EYOLF ERICHSEN ( sign. l

Samvirkelaget i Leksvik og det private nedlagte bakeriet

Hr. red.

VI hadde el lite bakeri her i Leksvik Han bakte ganske gode brød, dette har jeg eller en uttalelse fra flere hold. Men Varehuset her de spiller det lille pusset at de begynner å ta brød fra Trondheim , sam medvirket at han målte legge ned silt bakeri og flytte til Trondheim selv

Det bakeri han hadde kunne ha gått med fint resultat. Da hadde bygda een arbeidstaker til som hadde skallet til den. Og jeg synes de skulle prøve å la vare på slike s amfunnsnyttige oppgaver

Dette var el ordrett sitat av en uttalelse scom falJ i « Kveldsforum > den 29.11.1974. En må ha lav til å tro al herren som uttalte dette var noe uheldig i sitt ordvalg, og ikke med viten og vilje forsøkte å skade Samvirkelaget Leksvik. Som svigersønn av omtalte baker burde han kjenne saken for inngående til det.

Men når Samvirkelaget ble satt i el så uheldig lys i et massemedia, og en i tillegg har fått mange spørsmål om saken, finner jeg det, som formann i Samvirkelaget Leksvik, å komme med en liten redegjørelse under ordet fritt.

Samvirkelaget drev i mange år sitt eget bakeri, men dette ble nedlagt da siste baker gikk av for aldersgrensen Denne situasjonen var laget klar over ville komme, og da Gaman-bakeriet i Trondheim kom på tale, gikk Samvirkelaget inn som andelseier. Dette skjedde før omtalte baker tok til med den sisle form for bakerivirksomhet i Leksvik. Samvirkelaget har således bare solgt produkter fra eget bakeri, eller bakeri del er medeier av. Tross dette fikk omtalte baker hele leveransen til lagets avdeling på Hind• rem. I mye av lagets øvrige salgsamråde ble drevet et omfattende dørsalg, pluss at bakeren hadde eget utsalg ikke langt fra Varehuset. Meg bekjent er det aldri forsøkt å stikke noen form for kjepper i hjulet for bakere fra Samvirkelagets side.

Da bakeren tok til å komme i vanskeligheter ble det av tiltakssjefen innkalt til møte mellom Samvirkelaget og bakeriet. Og eller det jeg husker, og i dette tilfelle tror jeg at jeg husker svært godt, kom det ikke fram en eneste brukbar løsning på bakeriets problemer, til det var disse for store. Senere da det virkelig tok til å bli kritisk var del et mer tilfeldig møte mellom meg, tiltakssjef og sosialsjef hvor bakeriet ble drøftet Ved dette høve ble det ringt til en av de private kjøpmenn om han kunne lenke seg å samarbeide med Samvirkelaget, eller avla produkter fra dette om driften ble overtall. Denne lanke ble avvist. For Samvirkelaget

vor dett e en meget klor og g rei uttalelse

Se ne re ble jeg også opp søkt av en som st år bake ri et meget nær , og jeg ba da vedkomme nde om det var mu li g å få en lite n lo pp fr a bakeriet , s li k at jeg hodde e t gru n nlag å innkalle styret på Til den ne t id e r i ng en s lik mottatt

Håp e r olle e r klor ov e r a t et Samvirk e lag i lik het med en privat bedrift må drive s på e n økonomisk forsvarlig måle , og s åled es må vurdere de forretningstilta k en går gon g me d.

So m en avs lutni ng må jeg få lo v t il å komm e me d et lite personlig råd t il ved kom • mende som hodde innlegget : Det er i mange høv er ikke nødvend ig å dro så langt a vst ed for 6 finne å rs ake n til e n mi se re , og en skol heller ik ke fo rsøke 6 rette bok er fo r sm ed

7 d e s 1974 ANDREAS HAGEN , form i Samv ir kelaget Leksvik

Matproduksjon , le vesett og s elvforsyning

Hr redaktør

Hvis vi er vill ige til å legge vårt kostho ld og levesett om kon vi langt pli vei b rødfø ass her i landet , eller minst 90 % • Vi kon produsere langt mer hvete og rug til brødkorn , vi hor store mengder bygg og havre som ogsl, er fullver d ig kost uten å gli veien om våre husdyr Vi kon produsere langt mer fr ukt og grønnsaker og vi hor fremdeles rikel ig med fisk utenfor v6r longe kyst Men e n skol ikke vente a t noen vil legge om kostholdet til mindre kjøtt og mer planteprodukter n6r regjeringen med sin lite gjennomtenkte subsidie - og ernæringspolit i kk oppfordrer t il det motsatte

Hvis regjeringen med sin strutsepolitikk kan oppn6 6 heve forbruket av storfekjøtt med i gjennomsnitt 1 kg pr. innbygger pr lir her i landet , - pli bekostning av planteprodukter , do hor de samtid ig lagt beslag pl, 90.000-nittitusen-dekar dyrket jord Tildels utenfor landets grenser og tildels i u-land

Om moten absolutt må subsidieres , hvorfor ikke heller subsidiere fisk , frukt , grønns aker og poteter , og la kjøttet være i fred Produksjon av storfekjøtt er en enorm sløsin 9 med ressurser og burde være forbudt i de strøk av landet hvor det kon dyrkes korn og andre matnyttige produkter Storfeog sauekjøttproduksjonen? Det kreves 1520 gonger sli store arealer og 10-12 gonger så mye kunstgjødsel å produsere samme energimengde i kjøtt som i planteprodukter , foruten mer kapital , energ i og andre viktige ressurser

Lo oss se litt nærmere på hvo r store arealer som trenges for å dekke energitrongen til et menneske i et lir. Hv is vi anslår middels grovforavling til 400 f.e. og middels kornavling til 300 kg pr. dekar , da vil energi i form av storfekjøtt kreve 15- 17 dekar (Til sammenligning kon nevnes Per Lønnings rekordavlinger av poteter og gulerøtter i6r med henholdvis over 9000 og

19 000 kg pr. d ek ar Dvs et men nes kes årlige e nerg it ran g ka n d e kk es me d 150 kvadratmeter , det er min dre enn 1 % a v area lkra vet ved s torf e k jøttproduk sj on .) Sakl o energ i behovet de kk e s med svi nekjøtt trenge s 6 - 7 d e kar. Ved me lk og me lk e produkter bl ir arealkravet 4 - 5 dekar (medregnet fo r t il normalt oppdr e tt og utranger ing) Ve d pl anteprodukt som korn, poteter og grønns aker blir arealkravet ca 1 dekar pr i nnbygger

Mange vil hevde at regnstykket er galt , at jeg ikke har trukket Inn kjøttets in n hold av verd ifullt protein Ja, je g er fullt klar over dette , men vil likevel på s tå at det e r uriktig å trekke prote inet inn i dette regnes tykket , ford i vi har et overforbruk av prot ein på 20-25 % her i landet Vi vet at overflødig prote in blir brutt ned og brukt som energi t il forbrenning en, i likhet me d kullhydratene (Hv is det ikke hadde vært for tannhelsen kon vi like gjerne spise sukker). Det eneste vi oppn6r med overforbruk av protein er å overbelaste organismen n6r den m6 bryte ned pro t einet og kvitte seg med avfallsproduktene

Om vi i vårt daglige kosthold f eks bruker 1 liter melk (beregnet som konsum + me ieri ps ) , 350 gr korn og 400 g poteter da hor vi allerede full dekning av protein , livsviktige mineraler og vitaminer (unntatt D-vitomin) Dette er co. 70 % av energibehovet , resten kon dekkes med f isk , grønnsaker m m - el fullverd ig kosthold som vil bli langt s unnere enn det vi har i dag Med en slik kost kon vi klore oss med co 2 dekor dyrket jord pr innbygger

Må vi sli slutte 6 spise kjøtt? Nei, slett ikke Vi vil fe!, litt kalvekjøtt + 7-8 kg kuk jøtt hver oss i året, nok til en kjøttmiddag i uka. Vi kan produsere noe svinekjøtt pc!, vesentlig avfall sc!isom kjøkkenavfall og pl, overskudd og avfall ved polet - og grønnsakproduksjonen Vi kan produsere sauekjøtt pc!, vc!ire fjellvidder osv

Det ml, polit isk vilje og dyktighet til for 6 g jennomføre et slikt program En ml, ha syn for noe mer enn penger eig olje Vi ml, dessuten alle være villige til 6 legge om vc!irt leveesett og vc!i rt kosthold , og vi m6 begynne n6 Nc!ir krisen eller katastrofen n6r oss , kan det være for sent Oslo EGIL RØED

Ferskt

brød iblant fa milien

Herr Redaktør.

Av og til slc!ir det en mer enn ellers hvor forandret man er blitt de siste lirene Er det tiden selv som spiller inn eller er det alderen, ens egen, og vi s dommen som langsomt begynner 6 ta overhc!ind? For noen lir tilbake hendte det nok oftere at en var ivrig etter 6 prøve noe nytt , og i skap og skuffer font man senere en rekke mer eller mindre umulige ting som man med et beklagende sukk ne!, er enig med seg selv om var helt unødvendige en gang 6 prøve. Nysgjerrigheten overfor supermarkedets overf lod er definitivt mettet , ne!, svinger pendelen den andre veier Hver ting man vel med seg

selv at man ikke har bruk for nå , får b li li gg e nde Det går sport i å vær e sparta nsk , og det er ikke bare pr isen s om her e r uts lagsg iven de , skjø nt d e n jo også sp iller inn , ne i, det er en s lag s kval me o ver o verflode ts kaos Alle u nø d ve nd ig e valg me llo m unødvend i ge p rodukt e r Vi vil ikk e mer Ne!, er vi kommet e l s kr itt lenge r Vi hor begynt å bake brød. Som en s lags familiefornøyelse Tidligere var det fast tradisjon at det til barneselskapene hos oss ble bakt boller , s jokoladekake og en bløtkoke Bortsett fra julebaksten var dette noe man pliktskyldigst kastet seg over for 6 gi barna e t s ett < tradisjon > og kanskje for å kompensere for den svim!ende følelsen av tidens gang som mon i kke kunne holde igjen Det var en slags trøst i d e t å røre sammen d e enkelte bestanddeler , vente og se deigen bl i t il liv d e n med , h e ve seg , 6 begynne å dufte , begynne å smake godt , Arbeidet med å tr i lle boller ble litt av en skapende lek som de sml, elsket 6 være med på Og resultat et som allt id fylte en med pr i mitiv stolthell Og like fort ble spist opp. Ne!, føler vi urinstinktet som en murrend e glede når vi elter den alt tyngre deigen Vi kjemper med materien og bl6ser fort bort tanken pc!, om det n6 er så særlig lurt å ste!, og kna pli denne mc!iten med skuldre som en gang har vært plaget av kalkdannelser. Me n pytt , en dotter e r straks v ill ig t il 6 ta et tak Hevelsen bl ir nøye kontrollerte n t idsper iode man ikke m6 slurve med , hvis resultatet skal bli det beste. Og nc!ir sli brødene blir tatt ut av ovnen og dufter se!, man blir rent svimmel , er de store jentene ikke til 6 styre. De trenges med kniver. Rykende hett blir det første brød kontrollert med spenning : er det deige t e eller er det full klaff? En skive ell e r to mumses pli st6ende fot , og lykken og samholdet er til 6 ta pli : slik en fred i familien

Vi begynner 6 se frem til bakedagen

Visst har vi det altfor travelt Visst er det mange andre ting 6 bruke t iden til Men dette 6 bake har litt for mye av under og magi, av ting vi virkelig trenger, til at vi vil avst6 Selvfølgelig kjøper vi fortsatt av og til brød , nc!ir vi m6 Men det vi baker selv - det er det vi nyter Lillehammer

ULLA BINGANG FOLKMAN

Mineralvann hos

Spisevogn/ Narvesen

Hr redaktør!

De fleste Narvesen - kioskene selger mineralvann, men ved jernbanestasjonene blir kundene henvist til Spisevognselskapets re • staurant. Der mli man betale høyere pris enn i kioskene, og det sammensluttede Narve• sen/Splsevognselskapet flir høyere fortje • neste.

Etter min mening er dette misbruk av selskapets monopolstilling ved jernbonesta • sjonene, og det bør snarest bli slutt pli denne utnyttelsen av de reisende Grorud.

KJELL E. STRØMME

Bemerkninger til NCl-rapport og forslag til tekniske løsninger

Hr. redaktør

Bemerkninger til « Baker-Kond itor :t s gjen • givelse av analyse og forslag til teknisk løsning for Bedrift A.

Skal hlindverksbakeren finne sin plass ogsl, etter 1.1.1975 m6 han fortsatt kunne by sine kUnder minst like ferske varer som de brødfabrikkene leverer (se « Baker - Kond itor ) s leder juni 1974).

Ved salg av vesentlig dypfryste , oppvarmede varer pl, fredagen og utelukkende daggamle varer pl, lørdagen vil vlirt firma miste en vesentlig del av sin profil, og grunnlaget for fortsatt drift vil bli tilsvarende svekket

Det foresllitte dypfrysningsanlegg vil redusere den disponible arbeidsplass 16 sterkt at det nødvendigvis må resultere i sterkt nedsatt trivsel og effektivitet.

Bladet « Baker-Konditor ) har ved gjen• givelse av analyse vedrørende Bedrift A foretatt endringer i dennes ord og mening:

Mens NCl-rapporten fremholder at plass• mangel t il fryseanlegg, flere ovner m v. , synes å hindre en videre utbygging her, har « Baker-Konditor) endret dette til : « .• • synes å v01re et problem i d e nne bedr ift .)

Mens NCl-rapporten fremholder at sven• nene «sikkert vil ta skade av en dagsproduksjon i tillegg til en meget hard fredagsbaking ) har BK pl, egen h6nd ogs6 endret dette til: « kanskje vil ta skade .)

Denslags burde man bli spart for Oslo, 28 desember 1974

Innehaver av « Bedrift A :t HALVOR BRUN

HANDELEN PÅ AVVEIER?

Kooperasjonen forstår ikke hvorfor handelsstanden streiket

For ca. 8-9 år siden begynte de handlende med Ukens Tilbud. Tanken var at dette skulle virke stimulerende på salget.

Fra første stund var dette et mistak. Forbruket øket ikke av disse tilbudene, det ble bare en forskyvning av kjøpet. Etter hvert har dette utviklet seg til det rene mareritt. Når en handlende tilbyr noe ekstra billig, er det straks en annen som tilbyr noe enda billigere Den som leser avisenes annonsespalter, kan bli svært forbauset over dette kappløp for å bekjentgjøre sin dårlige handelsmoral. Samtidig går de til streik for å tvinge frem høyere avanser, skriver J. 0. i « Handelsbestyreren » , organ for Samvirkelagsbestyrerne innen NKL.

Det faktiske forhold er vel heller at avansene i lange tider har vært for høye, slik de handlende har hatt råd til å drive med tilbudene.

Men det som er det verste er at de høye avansene har ført til at kapitalsterke grossister og norske og utenlandske kjedeforetak med stor kapital har fattet interesse for butikkhandel.

FOR IKKE LENGE SIDEN AVERTERTE EN GROSSIST PÅ GJØVIK

etter folk som var interes sert i å starte butikker på alle tettsteder i Hedemark.

En sammenslutning av grossister i Bergen, har ved hjelp av stråmenn startet en mengde butikker helt opp til Sunnmøre. I dette distrikt har nå en av landets største dagligvaregrossister kastet seg inn på samme måte.

Overalt kaller deres butikker seg for lavprisbutikker, som gjør alt de kan for å konkurrere ut sine gamle kunder.

SALGET BLI IKKE STØRRE TOTALT ENN DET VAR FØR

men det blir flere om å dele kaka. Dette er det så igjen som gjør at utkantbutikkene må stenge igjen, da deres kunder som har bil drar til slike butikker for å handle, med det resultat at stedets handlende sitter

igjen med omsetning bade for de som ikke har bil, altså gamle og syke. Dette blir forlite å leve av, og de må stenge.

Disse butikkene bruker store penger til annonser, slik at avisene ikke har lyst tå ta inn stoff mot dem, men ,skriver stadig om de små butikkers fortreffelighet, og snakker om statsstøtte og gode greier. Di sse butikkene starter etter samme mønster. De registreres oftest som et aksjeselskap med kr l 0 .000.- i aksjekapital. De bygger ofte hus, koster dyr og moderne i nnredning, har et stort varelager.

VED SIN MÅTE Å TILBY VARER PÅ FÅR DE FOLK TIL Å TRO AT DET ER EN FORM FOR VELDEDIGHET DE

DRIVER

Men en behøver ikke være stor spåmann før en skjønner resultatet, dersom det går som de håper. Når alle de andre er utkonkurrert, skal vi nok ta vår del av fortjenesten igjen, med renter. I gamle dager kaltes slik forretn i ngsdrift for illojal konkurranse. Kanskje var det en tanke å kalle det det samme nå. Når både Samvirkelagene og de vanlige private handlende er utkonkurrert, kommer det sikkert på tale, men da kan det være for sent. Grossistene får ved en hevelse av fortjenesten denne doblet, da den blir hevet både på grossistleddet og detaljistleddet

Ved sin prispolitikk overfor sine drabanter, kan de ordne det på samme måte som de store oljeselskapene. Det bl i r ingen skatt på de steder butikkene ligger, den kommer der « hovedforretningen » ligger. Det er således en dårlig form for distriktspolitikk at dette system får utvikle seg så fritt.

J.O. D

En landsforening er ikke sterkere

enn det svakeste medlem!

f remmedarbeidere får

o pplysning om norsk

m at

f orbrukerrådet hor vedtatt å gi ut en kostho ld sbrosjyre for fremmedarbeidere i Norge

De l finnes i dog om log 7000 personer i de n gruppen som vanligvis regnes som fremmed arbeidere og mange av dem hor vansk er med å skaffe seg et riktig og tilstrekke li g kosthold her i landet, iallfall til en noe nlunde rimelig pris Et kosthold basert på s pisevaner fro fremmedarbeidernes hjemla nd vil i mange tilfelle folle urimelig dyrt Brosjyrene vil få en enkel form Det er me nin gen å trykke dem på følgend e språk· Ju g oslavisk , tyrkisk og urdi Dessuten vil det b li loget en innkjøpsguide på norsk, engelsk , ty rki sk og urdu

Forbrukerrådet er innstilt på å betale h al vparten av utgiftene til brosjyrene, og re g ner med at andre offentlige i nstanser vil d ek ke resten ,

A NNONSE:

Hull • 1 vann

« En gang, når du tror du er fulllært, en gang, når du har nådd livets høydepunkt, en gang, når du tror du er bedre enn de fleste, en gang, når du føler at tomrommet etter deg aldri kan fylles - gjør dette, og ditt sinn vil bli stille og ydmykt :

målet for hvor meget du vil bli savnet Du kan plaske så meget du vil mens du ,har hånden i vannet, og du kan få i ,stand bøl ,ger Holder du hånden stille ett eneste minutt, er vannet like stille som før Det er noe som gjelder oss alle.

Ta en krukke og fyll vann i den Hva du enn sysler med i livet, gjør ditt beste, men glem ikke at uerstattelig er ingen. »

Stikk den ene hånd i vannet, og løft så hånden opp igjen Det hull din hånd etterlåter seg i vannet, er Kinesisk visord.

Midlertidige forskrifter

Forbruker- og administrasjonsdepartementets vedtak av 6. januar 1975.

I medhold av lov om kontroll og regulering av priser , utbyttte og konkurranseforhold av 26. juni 1953 § 24, jfr. delegasjonsbestemmelser i lovens § 9 og kongelig resolusjon av 5 mai 1972, fastsettes :

§ 1.

FORSKRIFTENES OMRÅDE

Disse forskrifter gjelder for salg av nedenfor nevnte brødtyper standardvektene 2080 , 1560, 1040 , 780 og 520 grom :

* Husholdningsbrød.

* Kneippbrød.

* Kneippbrød , vitamin isert (vitabrød).

* Hveteloff.

* Fullkorn -, Bergens- og Grahambrød

Forskriftene kommer til anvendelse både ved salg f~o bakeribedrifter og fro videreforhandlere § 2

PRISSTOPP

Bakeribedrifter må ved ,salg til videreforhandlere ikke to eller kreve høyere priser enn sine priser pr 1 mai 1974 med tillegg av 12 % • Til prisene pr. denne dog skol dog i olle t ilfelle 'kunne gjøres et tillegg på kr 0,20

Bakeribedrifter eller videreforhandlere må ved salg til forbrukere ikke to eller kreve høyere priser enn høyeste lovlige pris etter første ledd med tillegg av 30 % avanse og merverdiavgift Prisene kon avrundes oppad til nærmeste femøre

Bakeribedrifter som ikke selger til videreforhandlere , må ved salg til forbrukere ikke ta eller kreve høyere priser enn prisene pr 1 mai 1974 med tillegg av 15 % Prisene kan avrundes oppad til nærmeste femøre.

Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke adgang til å ta eller kreve høyere priser enn det følger av bestemmelsene om prisovergrenser i § 3

§ 3

PRISOVERGRENSER

Bakeribedrifter eller v idere forhandlere må ikke noe tilfelle la eller kreve høyere priser enn nevnt nedenfor :

om priser for brød

Husholdningsbrød

Kne i ppbrød ...

» vitaminisert (vitabrød)

Hveteloff

Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke adgang til å to eller kreve høyere priser enn det følger av prisstoppbestemmelsene i § 2

§ 4

VEILEDENDE VIDEREFORHANDLERPRISER

Bakeribedrifter må ikke oppgi veiledende videreforhandlerpriser som er høyere en de priser videreforhandlerne lovlig kon regne etter bestemmelsene i §§ 2 og 3

§ 5

NEDSETTELSE AV PRISER

Bakeribedrifter og videreforhandlere som måtte ho høyere priser enn lovlig etter bestemmelsene i §§ 2 og 3 , må sette prisene ned i samsvar med disse bestemmelser innen 20 januar 1975

Bakeribedrifter som måtte ho oppgitt høyere videreforhandlerpriser enn lovlig etter § 4 , må oppgi nye og lovlige slike priser innen 20 januar 1975

§ 6

FULLMAKTER FOR PRISDIREKTORATET

Prisdirektoratet kon fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av forskriftene og kon også gjøre unntok fro disse. Herunder kan direktoratet godkjenne høyere priser som følge av særlig stigning i fraktkostnoder Direktoratet kon også fastsette bestemmelser om priser for andre sorter brød enn nevnt i § 1.

§ 7

IKRAFTTREDEN M . V.

Disse forskrifter !reir i kraft 13 januar 1975

Svennene har fått ta riff-festet

LØRDAGSFRI

28. desember 1974 ble siste lørdag med nybakte brød og kaker til helgene ved landets bakerier. Fra og med nyttår har svennene tarifffeste? lørdagsfri, og dermed blir det kun fredagsbakte brødvarer og kaker å få i butikkene om lørdagene. Svennene har en arbeidsuke på 42,5 timer som skal opparbeides i løpet av ukens fem første dager De siste bakervarer blir dermed produsert før kl. 15.00 fredag ettermiddag, etter dette klokkeslett har svennene fri til mandag morgen.

For mange kunder som er vant til å ha «blodferske» bakervarer vil nok dette bety en omlegging av vanene. Det er imidlertid fra ernæringshold pekt på at brød bør være « gammelt » og ikke helt ferskt når man bruker det

Bakermesters stedfortreder kan ha nattarbeide

Odelstinget vedtok i begynnelsen av desember endringer i loven om arbeidstiden i bakerier som innebærer at en stedfortreder for bakermesteren får tillatelse til nattarbeid.

Endringen må ses som et meget stort sosialt fremskritt og for den enkelte bakeri- og konditorieier er anbefalt av både Norsk Næringsog Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Norsk Arbeidsgiverforening

Viktige endringer i bakerloven berører oss alle,

I Forbindelse med innføring av fr i hver lørdag fra 1 januar 1975 er det gjennomført en rekke meget viktige endringer i Bakerloven. Landsforeningens medlemmer er i sir kulære nr 52 og nr 53 / 1974 fra Håndver ke rnes Arbeidsgiverforening bl itt grundig orientert om endringene. Her følger en summar isk ove rsikt over de viktigste endringer :

de tilfeller en arbeidsgiver selv ikke begynner arbeidet før kl. 06 00, kan en bakersvenn i arbeidsgiverens sted begynne arbeidet før kl 06.00 .

I tillegg til dette kan det ytterligere nyttes :

A En arbeider i bakeriet før kl. 06 00 når bedriften sysselsetter 10 eller flere produksj onsarbe idere - eller

B. 3 arbeidere i bakeriet fra kl. 06 00 når bedriften sysselsetter 30 eller flere produksjonsarbeidere.

Før nattarbeidet , som nevnt ovenfor, iverksettes, skal arbeidsgiveren rådføre seg med arbeidernes tillitsmenn Nattarbeide skal også fordeles på flest mulige av arbeiderne.

I tillegg til ovennevnte er det gjort en rekke endringer i Lovens § 2 pkt 1, hvor det er g itt spesielle tillatelser til nattarbeide i forbindelse med søndager og høytidsdager

Ved nattarbeide som nevnt ovenfor er det en forutsetning at nødvendig arbeid på ekspedisjon og lager skal kunne utføres før kl. 06.00. ( Jfr arb vernlovens § 19 , siste ledd )

Bransjens utøvere bør snarest mulig sørge for å få tak i den nye Bakerlov og sette seg inn i de nye bestemmelser Det vil være en fordel å få kommentarene til den nye lov samtidig. Loven v il kunne skaffes t il veie gjennom den nærmeste bokhandel.

PRISENDRINGER PÅ BYGGMEL

Det har i den senere t id blitt interesse far bru k a v byggm el til brød For at ikke dette skal bl i ugunst ig prismess ig , re du seres pr is e n på byggmel slik at den bl i r den samme som for hv e te mel , kr 76 ,- pr 100 kg i sekke r og kr 85 , - pr 1 00 kg i 1 kg pos er. Denne en d rin g gjelder fra 13 1. 1975 , melder Statens Kornforr e tn i ng

For ordens skyld bør det nevnes at endringene i Bake rloven må ses i nøye sammenheng med bestemmelsene i tariffavtalen som ble vedtatt 23. august 197 4 og som gjelder til 31 april 1976

Nærmere opplysninger om endringene i Bakerloven og forholdet til gjeldende tariffavtale vil en kunne få ved henvendelse til Håndverkernes Arbeidsgiverfo rening eller Baker- og Konditormestrenes Landsforening

SVEIN FLESLAND

Lø rdagsfri i

b a kerfaget

st adfestet

OSL O

St ortingets kommunalkomite har sl utt et seg til Regjeringens forslag om en dringer i loven om arbeidsti-

den i bakerier som er nødvendig for å gjennomføre tariffavtalens bestemmelser om lørdagsfri i bakerfaget Regjeringens proposisjon bygger på et felles forslag fra Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Norsk Arbeidsgiverforening

Endringene innebærer blant annet at en stedfortreder for baker -

FR EMDELES HAR VI FLERE

DEL-RAPPORTER

STRUKTURANALYSEN PÅ LAGER

I forbindelse med fullfør i ngen av de n store strukturanalysen i fjor ble de t også trykket opp et mindre oppla g av delrapportene

H ovedrapporten som ble sendt til all e medlemmer av BKLF / BKS er et sa mmen drag av nettopp disse delra pp ortene. Hensikten var derfor at de som ønsket mer detaljert bakgr unn med hensyn til spesielle deler a v hovedrapporten, skulle kunne få an gje ldende delrapporter tilsendt

V I HAR FREMDELES EKSEMPLARER

IG JEN AV DISSE DELRAPPORTENE :

1 Bakerbransjen i konsumentperspektiv

2 En beskrivelse av bransjens struktur.

3 Økonomianalyse

4 Kommentar til Faktaundersøkelsen

5. Distribusjonsanalyse

6 Forbruk og omsetning av bakerog konditorvarer i Norge.

7 Fusjoner og samarbeidsavtaler o g dessuten flere eksemplarer av Hovedrapporten.

Tiden som k,ommer vil bli meget

STRUKTUR-KUPONG

Til BKLF, Kr Aug gt 23 , Oslo 1

Ja, takk! Jeg vil gjerne ha _ stk. gratis tilsendt følgende

nr av « Delrapporten for strukturanalysen »

Navn

Bedrift

Adresse

Post nr. og sted

Dato -

Tlf

mesteren får tillatelse til nattarbeid Ved bedrifter med 10 eller flere arbeidere blir også adgang til nattarbeid for 1-3 andre arbeidstakere

De gjeldende bestemmelser setter et generelt forbud mot nattarbeid for andre enn bakermesteren, unntatt i forbindelse med jul-, pinse og fastelavn.

spennende for bransjen og det er ingen som kan spå noe om ihva fremtiden vil bringe Derfor er det viktig å ha best mulig kunnskap om bransjen ikke bare rent baketeknisk , men også om bransjen rent generelt og dens omgivelser. Det er nettopp i forbindelse med det sistnevnte at strukturanalysen og dens delrapporter er den mest fullstendige kilde.

DEN STORE ØKONOMIANALYSEN SOM NÅ ER FULLFØRT

viser sjokkerende dårlig resultat blant bedriftene (Se H. Henriksens foreløpige rapport.) Dette understreker behovet for å se litt nærmere på sin bedrift og prøve å finne frem til aktiviteter som kan bidra til et bedre resultat

De som skulle være interessert i noen av ovennevnte delrapporter eventuelt Hovedrapporten, kan bare ta kontakt med Landsforeningen Vi minner om at beholdningen er begrenset og at det derfor lønner seg å være rask med sin bestillin g

I alle fall vil vi oppfordre den enkelte til igjen å finne frem sin hovedrapport å lese den grundig nok en gang - man har intet å tape på det

Når det gjelder selvklebende etiketter

Det er vi som er produsenter av denne selvklebende etikett som leveres bakerier over hele landet Baker - og Konditormestrenes Landsforening valgte oss som leverandør p å grunn av kvalitet og pris Vi har spesialisert oss på etiketter for bakerier Har De behov for en lekker etikett, f eks i gull og farger? Kontakt oss Rimelig , kort leveringstid

ERIK W. ARNESEN A/S

V ita minvn 11 , Oslo 4, Telefon 15 34 45 - 15 64 50

ORGES

EST TE

Dette er grunnene til at Mercedes-Benz store transportere er landets mest kjøpte:

Mercedes-Benz -verdens største tilvirker av dieseldrevne kjøretøyer.

L 406 D, L 508 D og L 608 D, de tre biltyper som utgjør Mercedes -Benz store transportere , har vært markedsledere i klassen 4-8 tonn i en årrekke Erfaringene som fabrikken sitter inne med på dette område er avgjørende Man tilbyr et kvalitetsprodukt som «gjør jobben» i årevis, med meget god driftsøkonom i.

Samtidig kan man tilby et godt utbygget forhandler- og servicenett.

Reklamasjonsrett:

100.000 km for motor, 50.000 km for kjøretøy.

Reklamasjonsretten gjelder 12 måneder fra registreringsdatoen Grunnen til dette er ganske enkelt at man selger kvalitet.

Transportere for ethvert formål. Stort volum - høy nyttelast.

Kassevognene har store, firkantede lasterom med lav lastehøyde - 80 ,5 cm, 9 dørkombinasjoner

Volum fra 10-16 m 3 • Dobbeltkabinere og chassiser for ethvert påbygg Kassehøyde fra 1,6-1 ,9 m

Nyttelast: 2 225-3.350 kg

Dette betyr at bilene kan ta større og flere varer med i hver vending

Markedets høyeste bruktbilpris.

Innkjøpsprisen , driftskostnadene og bruktbilprisen er viktige elementer i total -vurderingen ved et bilkjøp Verdien på Mercedes-Benz tyngre

Komfort bak rattet.

Sjåføren får en trivelig arbeidsplass Førerhuset er rommelig og har Mercedes-Benz komfort med god oversikt, lavt støynivå og behagelige seter Mercedes-Benz transportere er lettkjørte , bygget med tanke på trange bygater, portrom og gårdsplasser

Ta kontakt med nærmeste Mercedes-Benz -forhandler. transportere synker minst av samtlige merker på det norske marked

Ny, sterkere dieselmotor på 65 HK/DIN i den minste modellen , L 406 D Kassevolumet helt opptil 16 m 3

og fornuft

Mercedes-Benz

Importør : BERTEL 0 . STEEN A/2

Wdm Thranesgt. 84 B , Oslo 1 -Tlf. 381280

Kvalitet

A vanseforhøyelse

in nen dagligvareb ransjen

Dagligvarehandelen har i tiden før jul l 97 4 arbeidet med kompensa sj onsoppgjør for lønnsstigningen og andre omkostningsstigninger. I br ev av 19 . desember fra Prisdirekto ra tet til NKLF er det blitt godkjent en avanseøkning på gjennomsnittli g 2,5 ¼ på ca 50 ¼ av handel en s varespekter Brød, kaker, bolle r og wienerbrød er blant de varer hv or Prisdirektoratet har godkjent en avanseøkning på 2,5 ¼. 1.'Aed an dre ord, nåværende avanse på 27 ,5 ¼, er fra nyttår 197 5 hevet til 30 ¼ på engros prisen

Baker - og Konditormestrenes

La ndsforening er på forhånd blitt for espurt om hevning av avansen. La ndsforeningen har overfor Prisdir ek toratet gitt uttrykk for de store fo rdeler kjøpmennene har ved salg a v våre varer På den annen side er vi også klar over at 27,5 ¼ i dag sa nnsynligvis ikke er tilstrekkelig for å dekke salgsomkostningene, heri de n nødvendige fortjeneste til kjøpmannen. Landsforeningen har også ne vnt at den forhøyelse av avansen v il medføre en forhøyelse av den pr is forbrukerne må betale. Dette e r forhold som vi er meget betenkte ov er.

På grunn av de store kostnadsst ig ninger som stadig finner sted, fa nt Landsforeningens styre likevel å kunne anbefale at avansen til kj øpmennene heves med 2,5 ¼, fra 2 7, 5-30 ¼.

.PRIS SJOKK,

Som resultat av offentlig maktmisbruk

* 'Aandag 6 januar 1975 ble Landsforeningen oppringt fra Norsk Telegrambyrå og spurt om Tele-grambyrået kunne få en uttalelse til de nye forskrifter om priser for brød

Baker- og Konditormestrenes Landsforening var fullstendig ukjent med at nye fo r skrifter var utarbeidet og nyheten slo derfor ned som en bombe.

* Etter vår mening hører det med til god folkeskikk å varsle den bransje som rammes av en restriktiv prisregulering før de offentlige massemediaer orienteres ,'Ayndighetenes fremgangsmåte gir etter vår mening uttrykk for et « maktmisbruk » overfor næringslivet som er meget betenkelig

* Når det gjelder de nye forskriftenes innhold, er de av en slik restriktiv karakter at de vil få de stø r ste skadevirkninger for mange av bransjens bedrifter, og det kan oppstå situasjoneer som Landsforeningen ikke på noen måte kan ta ansvaret for

* Landsforeningen har utover sommeren og høsten arbeidet med prisreguleringsspørsmålet. Vårt standpunkt har vært primært å beholde nuværende prisregulering. De forslag Landsforening har kommet med ligger på et helt annet plan når det gjelder priser, enn det Departementet nå fastsetter Som grunnlag for våre forslag har v i vist til den generelle kostnadsøkn i ng som finne r sted i hele næringslivet Videre, de spesielle problemer bransjen få r ved innføring av lørdagsfri fra l. l 1975 og de omkostninger dette vil medføre for mange bedrifter ved å anskaffe nytt produksjonsutstyr, emballasje, kjøle- og fryseanlegg

* Landsforeningen har også overfor Prisdirektoratet presentert foreløpige resultater av den store økonomianalyse som Norsk Cerealinstitutt / STI har gjennomført i ca. 110 av bransjens bedrifter. De fremlagte tall fra analysen, er langt mer skremmende enn noen hadde tenkt seg Den konklusjon som kan trekkes av de fremlagte resultater, er at et stort antall av baker - og konditorbedriftene ikke holder mål når de vurderes på grunnlag av moderne økonomiske forretningsprinsipper

* Ifølge ekspertenes mening skyldes det dårlige resultat i vesentlig grad at familiemedlemmer ofte arbeider gratis eller på alt for lav lønn i bedriftene. Likeledes er bruttofortjenesten for lav.

I den forb i ndelse er det også naturlig å minne om hjemmebaksten som stadig tar en større del av vårt marked, både når det gjeldere brød og kaker

* Som formann i Baker - og Konditormestrenes Landsforening er jeg sjokkert og dypt skuffet over de prisovergrenser som er satt på de viktigste brødtyper Det er å beklage at våre myndigheter ikke tar noe hensyn til ( Forts. side 39)

baker• konditor

Nr 1 ....- Januar 1975 - 74 å rg

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ingen dansk invasjon allikeveH

KRAGERØ

Kakefabrikken på Stabbestad som var prosjektert og som skulle være en norsk avdeling av den danske kakefabrikken Dan-Cake i Give i Danmark, har meddelt Kragerø kommune at man p.g a. den nedgående konjunktur i Danmark og de skyhøye sukkerpriser i Norge har besluttet å utsette spørsmålet om en fabrikk på Stabbestad inntil videre.

Nye muligheter for landhandlerne?

Det nedlegges stadig landhandlerier rundt om i landet. De små lokalsamfunn mister en sosial faktor som etter manges mening er avgjørende for dets være eller ikke være.

Mikrobølgestekt

brød sparer utenlandsk valuta

LONDON

En ny type bakerovn har revolusjonert ba•keindustrien i Storbritannia « Nyskapningen » steker med mikrobølge - energi, og den til later brukt hjemmeavlet « bløt » hvete i stedet for den kostbare « harde » hveten som engelskmennene må importere fra Nord-Amerika. ,\.\ed denne teknikken vil man kunne spare 1 , 7 mill. tonn importert hvete om året, el ler omgjort i penger ca. 50 millioner pund sterling

Før denne maskinen ble tatt i bruk, måtte bakerne bruke en stor del av det kostbare « harde » brødmelet, fordi de engelsk - dyrkede sortene har et for lavt proteininnhold og for mye av et enzym som kalles alpha-amylase - noe som gjør det vanskelig å skjære opp brødet.

Ansvarlig utgiver : Direkt ø r Svein Flesland

Redakt ør : P. Glasenapp

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter Aj S

Redaksjon, abonnement og annonser :

Kr. Augustsgt 23, Il. Oslo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonn e ment kr. 80 , ....- pr å r fritt tilsendt

Vanlig opplag 1800 ekspl ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll .

NYE Annonsepri s er : ½ side kr 915 ,½ » » 420 ,½ » » 505 ,¼ » » 335 ,½ » » 175,-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc . på foresp ø rsel .

Tr11kk: Soelberg-Trykk A!S

Norges Kolonial- og landhandelforbund har i lenger tid kjempet en ubønnhørlig kamp for de små enheter og endelig ser det ut til at de har fått myndighetene skikkelig i tale. I forbindelse med Landhandelens Dag så man såvel statsministeren som handelsministeren på tilhørerbenken

På dette møte kom det frem at myndighetene ikke har utformet noen konkret næringspolitisk målsetning på dette felt, men handelsministeren har opplyst at han har tatt initiativ til etableringen av et koordineringsutvalg på høyeste embedsmannsplan innenfor de for landhandelen fire viktige departemetnter: Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Handelsdepartemente:

- Vi har liten tro på slike utvalg, skrives «Farmand» på fremtredende plass, men kan man gjennom dette utvalg få bedret de nevnte departementers innstilling til den private handel ville meget være vunnet. Den økte forståelse som er inntrådt når det gjelder de små enheter er av det gode . Skal det lykkes å opprettholde en bosetningsstruktur omtrent slik vi har den i dag, må nærbutikken settes i stand til å overleve.

Det nye systemet bryter opp det uønskede enzymet gjennom høy ovnstemperatur Dette gjør det mulig å bruke de britiske lav-proteinsortene 1\Aaris Huntsman og \\Aaris Nimrod, sorter som har produsert rekord-avlinger på ca. 1000 kilo på målet sist høst.

* Hva sier NCI til dette?

CAMELER ELSKER BLØTKAKER I s iste nr. av « Newsweek » og « Time » f i nner v i denne puss ig e hels idesannons e n i f i re farver Hva gjør i kke en Cameltobakksfabr i kant for at nikotinhungr i g e bløtkakeel s ke re skal ta seg en « Camel » , unnskyld en røyk elter malen Merke li g , men samtidig l itt mo r somt å s e e n så flott bløtkake på trykk i verdens største ukeblader

Den engelske vitsetegneren JAK ' s syn på hjemmeproduksjonen : - Nei , har du forsøkt å bak e brød igjen nå da , Doris?

BRØDLØST ENGLAND SLOSS~ også mel og gjær, revet bort på kort tid

LON DON

Brødkøer og tomme hyller i bak er iene preget 3 desember i Storbritannia, den første dag av bakerst reiken i landet 30.000 bakere i de store firmaene som produserer 7 5 °lo av alt brød og andre bakerv arer i Storbritannia streiket for å st øt te sitt krav om høyere lønn.

Folk stilte seg tidlig i kø for å få br ød, og stemningen ble av flere b u tikkeiere betegnet som panikkart et. Utsolgt - skilt dukket opp etter g anske kort tid de fleste steder, og de t var også stor etterspørsel etter mel og gjær. Selv mel ble utsolgt e tter ganske kort tid Representant e r for de ansatte og arbeidsgiverne k om tirsdag sammen for å diskutere kr avet om en grunnlønn på 40 pund i uken, og fire ukers ferie. Tidligere

har bakersvennene forkastet et tilbud om 30 pund i uken

Bakerne har ikke streiket siden 1965, og den gang bare i to døgn. - Vi er forberedt til å holde ut i lang tid. Avgjørelsen ligger hos arbeidsgiverne, sa lederen for bakersvennenes forbund, Stan Gretten.

Mindre bakerier som ikke ble berørt av streiken, fikk ekstra stor pågang, men flere av dem nektet å selge til andre enn faste kunder. Kafeer og smørbrødborer ble også tidlig ofre for streiken og hadde lite brød under p ålegget å servere sine kunder.

Avisene i London har trykt brødoppskrifter for sine lesere som ønsker å prøve den gode gammeldagse metoden med hjemmebakst!

H elautomatisk kakemaskin

SYDNEY

En automatisk bakerimaskin som ka n bake en rekke forskjellige kak e r mens kundene ser på, er utvikle e t av Auto - Bake Pty. Ltd , 'v\arrickvi lle, Australia Den kan kjøres med v ar iabel hastighet for produksjon av

9-45 kilo kaker i timen, og drives elektrisk uten å være avhengig av tilslutning til jord. Til oppvarmingen benyttes 22 elementer som kontrolleres av en transistorisert, digital termostat Nødvendig avkjøling besørges av en sentrifugalvifte.

Ikke en hvilken som helst kunngjøring til kreditorene

A/S Norsk Spisevognselskap og A/S Narvesens Kioskkompani er slått sammen i ett selskap på grunnlag av en fusjonsoverenskomst mellom Norges Statsbaner, som er eier av A/S Norsk Spisevognselskap, og Institusjonen Fritt Ord som eier av A/S Narve sens Kioskkompani. Fusjonsavtalen er fremlagt av Samferdselsdepartementet for Stortinget i St.prp. nr. 30 for 1974 og 1975 og er godkjent av Stortinget 12. desember 1974.

Formålet med fusjonen er å skape en bedrift som p& beste måt e skol b e tjene publikum og samtidig opprettholde sunn økonomi ved rasjonell drift, heter det i en kunngjøringsannonse som var å lese i avisene sist i desember

Fusjonen bl ir gjennomført ved at A/ S Norsk Spisevognselskap er besluttet oppløst pr. 1. januar 1975 og ved at selskapets aktiva og passiva er overdratt til A/ S Narvesens Kioskkompani mo.I at Norges Statsbaner som vederlag f&r 41 % av aksjekapitalen i det fusjonerte selskap som skal være 2 ,5 millioner Vedtak om dette bl e truffet p& ekstraordinær generalforsamling i A/ S Norsk Spisevognselskap 20 desember 1974. Samtidig besluttet generalforsamlingen at ledelsen av Spisevognselskapets forretninger pr 1 januar 1975 skal g& over til A/ S Narvesens Kioskkompani , dog således at Spisevognselskapets midler skal forvaltes særskilt inntil fusjonen er gjennomført A/ S Narvesens Kioskkompani forandrer samtidig firmanavn til A/ S Narvesen-Spisevognselskapet Videre er kred itorene i A/ S Norsk Spis evognselskap anmodet om å melde sine krav til avviklingsstyret , adresse A/ S Narvesens Kioskkompani , Bertrand Narvesens vei 2 , Oslo 6 Kreditorene anmodes samtidig om skriftlig å samtykke i at del nye fusjonerte selskap trer inn som debitor i stedet for A/ S Norsk Spisevognselskap alene

* Så langt er alt klart og greit. Eller er det kanskje ikke det. Best å minne våre lesere om at Høyre stemte i mot fusjonen. Dessuten har vi på fremtredende plass påpekt at Narvesen ikke holder sammen med Handelsstandens interessekamp for bl.a. bedre vareavanser og arbeidstid for de ansatte. Det ser ut som om Narvesen med tid og stunder ikke bare skal være et distribusjonsmonopol (hva angår ord) i statlig regi, men også en 24 tiders dagligvarebutikk, som ikke behøver følge noen av de avtaler og innarbeidede rettigheter som norsk handel i løpet av dette århundre har opparbeidet seg.

Aluminium transportkasse

Art. nr 590

fra NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk

Tykkelse 1,2 mm

Lokk til kassene - art. nr 591

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud

Usunn pris-situasjon for brødvarer vest for Mjøsa

G JØVIK

Det foregår en usunn prisutvikling p å brødvarer i Gjøvik-distriktet. De st ore kjedeforretningene selger brød opp til 75 øre - i enkelte tilfelle me r - billigere enn hva de små by gdekjøpmenn og landhandlere k an gjøre Grunnen er at de store forr etninger på grunn av sine store bes tillinger oppnår meget gunstige til bud hos produsentene, tilbud som de små kjøpmenn med langt mi ndre om setning ikke kan oppnå

- Dette er en usunn trafikk som vi vil forsøke å få utryddet, sier form annen i Gjøvik og Vestre Toten Kjøpm annsforening, Johan H. Skogli. Forleden holdt kjøpmennene et møte i Gjøvik der si tuasjonen ble drøftet men uten at man fant frem til noen løsning.

Avisen «Samhold / Velgeren» vet

imidlertid at det nå fra produsenthold vil bli tatt et initiativ for å komme vekk fra denne priskrigen.

Det er ikke minst utenbygds produsenter som har kommet seg inn på markedet som er skyld i situasjonen. De gir gunstige tilbud til de store markedene, og så må de lokale bakermestre følge med for å beholde markedet.

- Ingen beklager denne situasjon mer enn vi, sier formannen i Gjøvik og Omegn Bakermesterlag, Wilh. Andresen Det er to-tre produsenter som har skylden for det hele. De lokale bakerbedrifter er tvunget til å følge med i galoppen for å beholde markedet. Saken er imidlertid tatt opp for å få en slutt på den lite hyggelige brødpris - situasjonen, som ingen er tjent med i det lange løp, sier Andresen

Stadig mer hjemmebaking vestenfjells

BE RGEN

Salget av brød er gått merkbart til bake i bakerbutikkene, viser det se g ved en rundspørring « Dagen » har gjort i forskjellige forretninger i Ber gen Og det er uten tvil de høye brø dprisene som er årsaken.

Brød « på tilbud » i supermarkede ne omfattes med stor interesse, og foruten kjøp til bruk for dagen, k jøpes det også brød til å fylle opp i fryseboksen så langt det er plass Det er ikke få kroner som på den m åten kan spares i en stor og barneri k familie der det spises mye brød « Men det bakes også langt mere r un dt om i hjemmene enn tidligere - både fordi hjemmebakt brød kan v ære en god avveksling i kostholdet, og kanskje ikke minst for å dr øye husholdningsbudsjettet. Hjemme bakt brød blir langt billigere endog enn det man kan få « på tilbu d » , hevder avisen i sin reportasje Oppgaver fra kornforretningene ove r melforbruket viser stigende tend ens, og størst er økningen i salget av posepakket mel. Når det gjelder mel i sekk og på tankbil, som benyttes av bakeriene, er salget mer kons tant Brødomsetningen nådde e n absolutt bunn i 1972, og begynte ette r den tid å vise en svakt stigen -

de tendens Denne er imidlertid i gjen snudd, og brødsalget er gått betydelig t i lbake i bakerforretningene

Økningen i salget av posepakket mel viser med all tydel i ghet at det er større melforbruk i hjemmene, og at stadig flere mennesker baker sitt brød selv.

Lv\en bakeriene merker også en

BETYDELIG ENDRING I FORBRUKSMØNSTERET

når det gjelder brødtyper. Selv om bergenserne er relativt konservative i brød-ve i en, og det går mest på langebrød og wittenberger, går salget nå mer i retning av de noe grovere brødtypene

Forsøk med innblanding av byggmel i brødet foretas også i Bergen, i likhet med andre steder i landet, men det har hittil ikke falt særlig heldig ut Deigen har vist seg å være kleimet o g noe vanskelig å håndtere. Eksperimenter med innblanding av havremel i brødet har imidlertid gitt meget bra resultater. Men ellers regner de bergenske bakerier med at det kan bli vanskelig å skifte fra langebrød og wittenberger som er de mest tradisjonelle her, slutter « Dagen » s reportasje.

Ingen husmorære lenger?

Flere og flere kjøper julebakst

SARPSBORG

Det går ikke lenger på husmoræren løs om en lar bakeren besørge julebaksten. Baker- og konditormester Christian Halvorsen forteller at kundene gikk med hevet hode ut av hans bakerforretn i ng med årets julebakst unde r armen

- Etter hvert som flere og flere kvinner er ute i arbeidslivet er det klart at den tradisjonelle hjemmebaksten må komme mer i bakgrunnen. I løpet av de siste 1 0 årene har vi sett en veldig økning i salget av « hjemmebakte » ferdigkaker. Økningen er proporsjonal med økningen av kvinner i arbeidslivet. Vi har sikkert hatt en fordobling i omsetningen av typisk julebakst de siste ti årene, sier Christian Halvorsen som kan fortelle at man likevel er veldig tradisjonsbundet med hensyn til julebaksten, selv om en ofte må overlate den delen av julestria til sin baker.

- Sirupssnipper, berlinerkranser, « gøttekæller » , sandkaker, hjortetakk og kransekaker hører med til det mest etterspurte Og naturligvi har julekakene en veldig oppsving foran jul. Vårt inntrykk er at de kvinner som har dobbeltrollen arbeidsliv / hjem gjerne baker et par tre slag kaker selv hjemme Resten sørger bakerne for.

- Vi har faktisk lagt oss ganske kraftig i selen for å gjøre julebaksten så hjemmegjort som mulig. Vi bruker f. eks utelukkende me l erismør i svært mye av julebaksten - Julestria Halvorsen, når setter den inn hos dere?

- Vi begynner gjerne i slutten av november, men det er med oss som med så mange av dem som forbereder jula hjemme. Julekvelden kommer på oss som den gjør på kjerringa. Vi synes alltid vi kommer litt for sent i gang Det gikk på høygear her i bakeriet frem til jul. Natten før julaften må vi ha dispensasjon. Da måtte vi kjøre på nattarbeid far å bli ferdig. Ellers begynner vi vanligvis kl. 06.00 om morgenen. ,Men julebaksten, den klarte vi fint å besørge, sier baker - og konditormester Chr Halvorsen

Nytt fra OPAS

Ny utgave av «OP AS pakker ' n » - for manuell pakking.

(Kan lett forandre s til automati s k pakking.)

OPA S pakk e r'n : e r solid ut fø rt og e r rim e li g i an s kaffe lse.

OPA S pakk er'n: lø fter produktet o pp til rikti g arbeid s h ø yde

OPA S pak ke r'n: pakk e r så fort d e n få r brod (opptil 5 00 0 i tim e n ).

OP AS pakk e r'n: pakk e r i p a pirp ose r papirp oser m ed vi ndu og p la s tpo se r .

OP AS pakke r'n : fl ytt es le tt fra o v n til o vn .

OP AS pakk e r'n : kan s kre dd e rsy es for D e re s b e ho v

DYNO INDUSIRTERA:S

Osl o P ap ir i ndu stri Øs tmark ve ie n 2 5, Opp s al. O s lo 6 - Tlf . 26 29 90 .

Hvordan er vår ØKONOMI?

Nøkkeltall fra 112 baker- og konditorbedrifter forteller så mangt

Av konsulent Harald Henriksen, NCI

Det ser nå ut til å være mulig å gi et tilfredsstillende sva r på det spør smål som st i lles i overskriften til denne artikkelen. - Norsk Cere alinstitutt fikk i sommer i oppdrag fr a Baker- og Kond i tormestrenes Landsforening å foreta en undersøkelse av de økonomiske forhold i bransjen gjennom bearbeidelse av data fo r et større antall av bransjens bedrifter Denne undersøkelsen er nå kommet så langt at v i like over nyttår vil kunne presentere de fø rste resultatene for bransjen

ARBEIDET HITTIL

Arbeidet med innsamling av de nødvendige data begynte i siste del av august 1974 I alt har 112 bedrifter stilt seg til disposisjon og gitt oss de tall som analysen bygger på Det er r egnskapsåret 1973 som er lagt til grunn for undersøk elsen. Bedriftene er spredt over hele landet, og såvel småbedrifter som store industriforetak er representert Distriktskontorene ved Stat ens Teknologiske Institutt har vært behjelpelig med innsamlingsarbe idet, noe 'Som har muliggjort en relativ rask gjennomføring av denne del av analysen. Når dette skrives ( l 8. desember 197 4) er alle data kontrollert og oversendt til bearbeidelse på EDB

HVILKE OPPLYSNINGER VIL VI FÅ FREM?

I første rekke har vi vært interessert i å kartlegge bransjens kostnadsforhold, og disse tallene vil derfor få en relativt bred plass i fremstillingen. Dessuten vil det bli presentert tall vedrørende sysselsetting i de forskjellige bedriftene, kapitalstruktur, kapitalavkastning samt en del sentrale produktivitetstall Det v i l føre for langt å gå i detal j her, men den rapport som skal skrives i januar, vil bli tilgjengelig for alle som ønsker å studere den nærmere De opplysn i nger som fremkommer, vil bli presentert på en slik

måte at de ikke røper den enkelte bedrifts ident i tet.

I tillegg t i l gjennomsnittstall fo r alle bedriftene og den en keite bedrifts tall , vil det bli anledn i ng til å stude r e gjennomsnitt for 15 andre grupper. Disse gruppene er valgt ut etter bedriftstype, størrelse og lokalisering. 1.\-\an vil f eks kunne se på forskjeller eller likheter mellom bedrifter i ulike deler av landet, mellom små og store bedrifter og mellom konditorier og bakerier

FORELØPIGE RESUTATER

Klargjøring av tallmaterialet fot EDB-kjør i ng har gitt meg et visst innblikk i forholdene Med en såvidt interessant datamengde i hende, har jeg da heller i kke kunnet motstå fristelsen til å fo r eta et par foreløpige beregninger Det ser ut til at undersøkelsen skal kunne gi mange interessante opplysninger om forholdene i bransjen Jeg skal ikke her foregripe begivenhetenes gang , men har l i kevel lyst til å nevne et par interessante trekk som er fremkommet :

* Bare 40 av 112 bedrifter, eller ca. 36 ¼ av deltagerne i analysen , har et netto overskudd etter at lønn for familie og eiers innsats er tatt hensyn t i l

* 12 av de mest rentable bedriftene ( de som har størst avkastning i ¼ av totalt i nvestert kapital) ligger i Østlandsområdet. Nordland, Nord-Trøndelag, SørTrøndelag og Møre og Romsdal har ingen av sine bedrifter blant disse 20

* Transport - og ekspedisjonskostnadene utgjør l 0,9 ¼ av netto omsetning i de 20 mest rentable, mens de bare er 7,8 ¼ i de 20 minst rentable bedr i ftene Dett e virker overraskende , og det blir interessant å se hva de ferdige

STRUK TUR

utregn i ngene kan bidra med for å forkla r e fo r holdet.

DET VIDERE ARBEID

Så snart EDB - behandlingen er over, vil det bli skrevet en rapport for å få presentert resultatene. Nå r denne artikkelen leses vil arbeidet være i full gang, og dersom alt går etter planen, skal rapporten være utsendt til deltagerne i løpet av januar 1975.

Den viktigste del av hele analysen bør etter min mening starte etter at resultatene er presentert

Undersøkelsen er lite verdt dersom ikke den enkelte bedrift og bransjen bruker de tall som fremkommer Hensikten med å kartlegge dagen s forhold, bør være å danne et bedre grunnlag fo r å styre bedriften i tiden fremover. For å fin ne veien fremover, må en først få klarlagt hvor en står Ved NCI har vi da heller ikke tenkt å legge rapporten nederst i skuffen Det er viktig å få understreket at vi i tiden fremover vil være behjelpelig med bl. a.

Presentasjon av analysen for enkeltbedrifter og laug, hvor man f. eks kan trekke frem og diskutere forhold som gjelder spesielle bedriftstyper, distrikt e. I.

Mer detaljerte analyser av den enkelte bedrift hvor dette måtte være ønskelig.

Kurser som tar sikte på å skape bedre forståelse for økonomiske problemstillinger.

Vi er interessert i så snart som mulig å høre fra laug, erfa-grupper, enkeltbetdrifter osv som måtte være interessert i kurser, foredrag, videre analyse eller andre opplegg.

Nærmere opplysninger vil også bli kunngjort når analysen er offentliggjort.

HARALD HENRIKSEN 0

Felle s baker iets dispo ne nt Jon Ystoas fortell e r til « Bak e r - Kondito r>>s uts e ndt e me darb ei der at han er meget godt fornøyd med kval it e ten til d e ford ig produs erte produkt er.

Voss Fellesbakeri og Konditori:

Etter 5 års drift er 8 mestres drøm og tålmodighet blitt et økonomisk og velfundert moderne mønsterbruk

Idag bør de 10 bedriftsledere kunne inspirere mange andre ...

I mange år var det fem bakerie r og ett kond it ori på Voss, et bake ri på Bulken og et i Granvin. Disse konkur r erte i nnbyrdes og tidvis ganske sterkt Samlet omsetning i 1967 utgjorde ca kr. 2 000 000,-. Tanken omkring et felles bakeri ble opprinnelig foranlediget av en samtale mellom Jon Ystaas og Bjarne Nåmdal om muligheter for å samarbeide Dette ble underhånden også ventilert for de øvrige baker- og konditormestre. Den 29.5. 1967 ble det avholdt en uformell sammenkomst hvor det ganske snart

Pr oduksjonslokalene i det nye anlegget på Voss er meget r ommel i ge og lyse. Konditoriseksjon en komm er dessverre ikke med på d e tt e b i ld e t.

ble klart at samtlige av de tilstedeværende var interessert i et samarbeide i videst mulig utstrekning Således ble det under møtet nevnt de daværende bakeriers dårlige eller utilstrekkelige lokaler, vanskeligheter med kvalifisert arbeidshjelp, risikoen for hårdere konkurranse fra større bakerier utenfra, ujevne omsetningsforhold med umenneskelig arbeidspress om sommeren og v i nterstille, fordelen ved et større fellesbakeri hvor man kunne benytte mer fagarbeidere istedenfor utlærte bakere, ble presentert. Hve-r enkelt hadde således meget viktige grunner for et samarbeide.

For å gjøre en lang historie kort : L/ L Voss Fellesbakeri og Konditori ble etablert på grunnlag av d i sse 8 bedrifter. Bakeriet og Voss samvirkelag var blant de sammensluttede bake ri er Ingen av de ansatte ble oppsagt, men noen måtte delta i andre gjøremål enn det de tidligere hadde vært med på. I begynnelsen ble arbeidsstokken egentlig for stor, men dette rettet seg ved en naturlig avgang.

Byggearbeidet på Fellesbakeriet ble satt i gang i mai 1969 Bakeribygget fikk full underetasje og oppbygg for siloer. Grunnflaten ble 1200 m 2 hvorav produksjonssalen utgjør 1000 m 2 • Selve bygget med maskiner, ovner etc. og siloanlegg kostet kr. 3 .000.000,- . Strengt tatt var sokkeletasjen unødvendig og den leies derfor bort i sin helhet. Bakeriet har derfor i sine oppgaver holdt kostnadene for dette utenfor med kr. 800.000,-, slik at bakerianlegget kostet 3 .000.000,- .

Slik finasierte grunnleggerne sin storbedrift for 5 år siden:

1. prioritetslån i Norges Hypotekforening for næringsliv kr. 800 000,2 prioritetslån i livsforsikringsselskapet X » 400.000,Kassakreditt i Voss Veksel- og Landmannsbank » 451.000,Lå n fra Distriktenes Utbyggingsfond » 1 200.000,» 200 .000,kr . 3 . 041 .000,-

Lei eboerinnskudd I alt

+ ansvarlig lånekapital fra aksjonærene » » 408.000,51 000,- Aksjekapital

Netto salgsinntekt

Variable kostnader ... ... . . . .... .

Dekningsbidrag

Faste kostnader

Driftsresultat (før skatt)

For hver aksje ble det fra aks jonærene ydet kr . 8.000,- i uprioritert lånekapital.

kr. 2.500.000,» 1 .685.000,-

» 815 000,» 742.500,» 72 .500,-

100 ¼ 67,4 ¼ 32.6 ¼ 29,7 ¼ 2,9 ¼

Som grunnlag for Fellesbakeriet var følgende driftsbudsjett satt opp for det første hele driftsår :

1 Dekningsgrad: 815.000 X 100 2 500 000,= 32,6 %

2 . 0 - punktomsetning : 742 500 X 100 = 2 277.607,32,6

3 . Sikkerhetsmargin : ( 2.500.000,- + 2.277.607,-) X 100 = 9 ¼ 2.500 000,-

DEFINISJONER :

* Dekningsbidrag (kroner) = nto . salgsinntekt - variable kostnader, dvs. det bidrag i kroner og øre salget har g itt til dekning av de faste kostnader samt til fort jeneste . * Dekningsgrad ( prosent! = dekningsb idrag i prosent av nto. salgsinntekt og gir uttrykk for hvor mange prosent av hver salgskr one bedriften får igjen til dekn ing av de faste kostnader og fortie -

neste 1.Vied andre o r d : Jo høyere prosenttall, jo mere lø nnsom er driften

* 0-punktomsetning ( kroner l = den omsetningsst ørrel se bedr iften under de eksisterende lønns omhetsforhold må op pnå fo r akkurat å få dekket de totale va ria ble og faste kostnader - med andre ord som g ir O i ove rsk udd.

Me stre som « ofret » litt av sitt p ri vate og fikk mangfold igje n Fra ve nstre stå en d e Leif Ista d , Olav Kvorekvål, Nordvold Møen , Bjarn e Nåmdal , Eilif Henriksen og O le Droug sv a ld Si tte n de fra venstre: Ander s N Møe n , Jan Ystaas, Mag ne Vik ag Sigurd Kjærland

* Sikkerhetsmargin gir uttrykk fo r hvor mange prosent omsetningen kan tåle å falle ( eventuelt stige) før bedriften går med tap ( eventuelt overskudd) .

ÅRSMELDINGEN ETTER DETTE DRIFTSBUDSJETT UTTALER

FØLGENDE:

1971 var det første hele driftsåret for bedriften. Våre oppsatte kalkyler for året er for det meste oppfylt. Omsetningen er knapt kr. 200 .000 større enn regnet med, men utg iftene har øket mer enn antatt. Dertil må vi regne prisstoppen som minusfaktor, så resultatet totalt må sies å være tilfredsstil lende

ERFARINGENE ETTER NU

5 ÅRS DRIFT

ble summert opp under en samtale « Baker-Konditor » hadde med bakermester John Ystaas ved utgangen av 1974 . Han forteller at det viktigste og helt avgjørende moment fo r at sammenslutningen på Voss hadde lykkes så godt var at den enkelte bakermester hadde vist en meget stor vilje til å samarbeide. Den enkelte hadde heller ikke vært redd for å gi fra se g de ledelsesrettigheter som den enkelte som selvstendig bed ri ftsleder har . Ønske

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser Også spesialutførelser RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

« AUTOMATIC » INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran Elektriske eller oljefyrte Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

o m sammen å bygge opp den ny e b edriften hadde hele tiden vært d ominerende hos den enkelte som o g så hadde vært innstilt på å se st o r t på de problemer som dukket op p

DEN ENKEL TE BAKERMESTER

A RBEIDER I BAKERIET SOM

A LMINNELIG SVENN, men lønnes selvsagt på et spesi elt grunnlag. Den enkelte t i dligere se lvstendige mester er meget g o d t fo rnøyd med sin nåværende situasjon og for det økonom i s!i e utkomme den nye bedriften g : r den e nke lte Særlig tilfreds er de m e d d e l angt bedre arbeidsforhold so m er oppnådd på alle områder Und er samtalen ble det spu r t om hvordan bedriften føler det at konkurransen e r blitt borte

« JA, KONKURRANSEN ER BARE BORTE NÅR DET GJELDER BRØDSEKTOREN», svarer Ystaas, « men også her har vi jo en stor konkurranse fra hjemmebaksten som vi må ta meget stort hensyn til , og på kakesektoren ha r vi en enorm konkurranse fra utenl andske kaker og ellers fra omliggende distrikter. » - Kakesektoren, hevder imidlertid Ystaas, er en tvilsom forretning når det gjelder fortjeneste Kakeproduksjonen er fortsatt for arbeidskrevende, mer maskinell utførelse må til, og han var i tvil om hvor lenge en kan fortsette med å subsidiere kaker fra brødsalget

Ystaas opplyser forøvrig at bedriften maskinelt sett i dag er godt utstyrt med 4 eltemaskiner, 10 kar , 1 tunnelovn, 1 inn og ut ovn og en konditorovn Over nyttår '75 får bedriften en ny dobbel tralleovn Fellesbakeriet har rikelig med raske og antiraske rom , kjøle- og fryserom og ser ikke store problemer i innføring av lørdagsfri. I produksjonen er det i dag 16 stykker inklusiv konditoriet Det er 8 personer i ekspedisjonen og distribusjonen

LENGST KJØRERUTE ER

20 MIL TUR/ RETUR

og den går til Vaksdal og stanse r ved Stamnes Ystaas opplyser forøvrig at Vaksdal bakeri i høst gikk inn i Fellesbakeriet og ble aksjeeier

Bedriften har 5 biler og distribue r e r

De n nyopp før te hyp er mod e rn e b e drift s bygn i ng t i l Voss Fellesbak er i L / L Sokk e letasj e n e r i d et vesentlige bo r tle ie t , bortsett fra noen rom til s osiale formål. Hovedetasjen disponeres ov p roduks jo n s h all e n M e l si lo e n e e r plass e rt i tårnbygget til høyr e

til i alt ca 90 forretninger. Leveransene foregår i området VossVaksdal-Finse-Ind r e Sogn-FromAurland - Gudvangen - Vik i SognRaumdalen - Reinegrend - lndre Hardanger-Granvin-Kvandal-Kinsarvik. Ystaas mener at området er for stort og at distribusjonsomkostningene bli r for høye Han anser det vesentlig å bruke minst mulig jernbanetransport for denne blir for dyr Biltransporten er rimeligere Bedriftens biler besøker kundene 2 ganger om dagen i Voss sentrum, ellers blir det en gang pr dag Bedriften står på meget god fo t med kjøpmennene, men det var noen små problemer i starten da kjøpmennene fryktet at bedriften skulle bli for enerådende. Ystaas opplyse r ellers at

BEDRIFTENS REGNSKAP FØRES OVER EDB

og at den får fullstendige resultate r ved hver månedsutg ang Han understreker den store betydningen dette har i styringen av bedriften at en til enhver tid vet hvordan den økonomiske situasjon er Han kan ikke sterkt nok anbefale andre baker i bedr i fte r til å gå over til EDBkjøring av sine regnskaper Bedriften kjører nå regnskap, fakturering og lønn over det EDB - anlegget Kundene betaler sine notaer hver 14. dag og bedr i ften har liten restanse stående ute. Etter 30 dager belastes kundene med 1 ¼ rente

Ystaas konkluderer samtalen med at

BAKGRUNNEN FOR Å BYGGE FELLESBAKERIET VAR FØLGENDE:

1 Å sikre bedriftene og arbeidsplassene for distriktet

2 . Å sikre en forsvarlig rekruttering til yrket

3 . Å rasjonalisere produksjonen med tanke på rimelig ekspansjon

Ystaas mener at disse 3 momenter i dag er fullt oppnådd og mere til. De tidligere eiere som i dag utgjør styret i bed r iften, er samstemmige i si ne uttalelser om at fusjonen var et lykkelig skritt for den enkelte bedrift og for menneskene som var knyttet til disse bedrifter De kan ikke sterkt nok anbefale andre bedrifter som ligger i et geografisk begrenset område om å gjøre det samme

En vesentlig forutsetning må imidlertid være tilstede: Den enkelte bedriftsleder må VILLE og ØNSKE å gå sammen med sine kolleger. Den enkelte må være villig til å OPPGI FORDELER på enkelte områder mot å OPPNÅ FORDELER på andre områder. Det er den menneskelige faktor som avgjør hvor godt resultatet skal bli.

Oslo, 20 desember 1974

SVEIN FLESLAND

VI GRATULERER!

J. A. M. Johansen

Bakeri på Sunndalsøra

Fierde generasion

driver med

90-års tradision og bakgrunn

SUNNDALSØRA

J. A. M. Johansens bakeri og konditori kunne sist i fjor se tilbake på 90 års virksomhet, og bakeriet er så vidt vi kjenner til den eldste bedrift på Sunndalsøra.

Jon Egil Johansen, som er den daglige leder for bakeriet, hører med til fjerde generasjon. Det var hans oldefar, Niels Johansen, som startet bakeriet. Han kom fra Haparanda i Sverige, og arbeidet på flere steder i Norge før han slo seg ned på Støren. Der bodde familien helt til de flyttet til Sunndalsøra Det var på Støren Johan Andreas 1Viarius Johansen ble født, og det er hans initialer som fortsatt preger firmanavnet

Det første bakeriet lå nede på gamle Øra Huset ble bygd av Niels Johansen. Det hadde bakeri i første etasje og leilighet i andre. Der holdt bakeriet til helt til det sammen med den øvrige bebyggelsen på Øra måtte vike plassen for Sunndal Verk. Niels Johansen hadde 8 barn 4 dro til Amerika og resten ble bakere hjemme i Norge.

UNDER KRIGEN BLE BAKERIET

SKADD AV SPRENGBOMBER, men det ble reparert og gjorde nytte for seg helt til nybygget i Nordmørsveien 5 ble tatt i bruk i 19 52. Det gamle huset ble solgt til nedrivning. Det var ingeniørforeningen i Sunndal som kjøpte huset og flyttet det til Ålvundfjord, hvor det i dag er kjent som NITO-hytta.

- Det var hardt å være baker i gamle dager, sier Niels Johansen, som nå har trukket seg tilbake og overlatt virksomheten til sin sønn

4 generasjon : bak e rm es t er Jon Egil Johansen

Det var lange dager og mye slit Melet kom i 100 kg sekker og sirupen i trefat på 330 kg. Et wienerbrød kostet fem øre, og det ble litt av et ramaskrik da prisen gikk opp til 6 øre. Det var ikke alltrd en fikk oppgjør i rede penger. Tidligere var det nokså vanlig å bytte bakervarer mot klær og andre forbruksting

GÅRDBRUKERNE PLEIDE OGSÅ

Å SENDE MEL OG MELK TIL BAKERIET OG FIKK TILBAKE BRØD

J. A. M. Johansen begynte i lære hos sin far. Siden dro han til Kristiansund hvor han var baker hos Årsvoll i 10 år.

I1914 flyttet han tilbake til Sunndalsøra og tok over bakeriet etter sin far. J. A M. hadde tre sønner, Niels , Magnar og Leif Av disse var det bare Niels som ble baker. Magnar er kontorsjef i et engrosfirma i Trondheim, og Leif driver kolonialforretning i samme bygget som bakeriet i Nordmørsveien

Jon Egil begynte som visergutt på A-verket Dette var nokså vanlig for nykonfirmanter på denne tiden Han hodde ikke lyst til å begynne i bakeriet og hans far lot ham gjøre hva han ville. Etter hvert ble han interessert i bakeriet og nå har han ( forts. side 24)

VI GRATULERER!

Da glig brød i 50 år fra H. M. Hansen & Sønn A/s i Sandefjord

" Hans Maiestet" runder år

Ordene « daglig brød i 50 år » ka n passeende settes i transparent ov er inngangsdøren til firma H. M. Hanse n & Sønn A / S i Gokstadvn. 2, Sa ndefjord. For den saks skyld kan ma n gjerne plusse på noen år og ha full dekning for det. På konvolutt er og brevpapir kan man lese at fir maet er etablert i 1905, unionsoppløsningens år. Dermed skulle det kunne markeres et jubileum også i 1975, men H. 1.'v\. Hansen & Sønn A / S vil ikke gjøre krav på noen folkepensjon Firmaets grunnlegger, Hans Mathias Hansen løste sitt mesterbrev i bakerfaget i Porsgrunn i 1 896. I 1905 ble han knyttet til Samvirkelaget i Fredrikstad som baker- og konditormester og dermed var grunnlaget lagt for det som skulle bli et begrep : Baker Hansen

Etter 4 år i Fredrikstad etablerte H. ,M. Hansen sin egen bakeribedrift i leide lokaler i Stoltenbergsgaten i Tønsberg og firmaet kan dermed også se tilbake på 65 års virke som en selvstendig og uavhengig håndverksbedrift. I 1912 flyttet baker Hansen til Sandefjord hvor han installerte sin bedrift og sin forretning i leide lokaler i Storgaten 9. I 1924 fikk han ervervet eiendommen Gokstadveien 2 av byggmester Langnes. Her ble det ominnredet til bakeri, og 13. september 1924, kunne H &IA Hansen starte sin bedrift igjen.

HER HAR NÅ FIRMAET HOLDT

TIL HUSE I ET HALVT SEKEL Firmaets nåværende innehavere,

Victor H. Holte og Haakon Holte, finner grunn til å marke re denne milepel.

I løpet av årene i Storgaten 9 tok firma H / 'v\. Hansen, som det het den gang, for alvor steget inn i den moderne tid I 1920 ble firmaets første brødbil an sk affet, og man kan vel si at bilen formelig revolusjonerte distribusjonen, selv om « havremotoren » var en god og trofast reserve om vinteren adskillige år fremover. Bilen var en utgave av Ford's berømte T-modell. Det var den første Ford varebil i Sandefjord, med avtagbare felger

I og med innflyttingen i Gokstadveien 2 13. september 1924 , begynte

EN NY TID FOR FIRMAET

Begivenheten var så vesentlig, at den donnei basis for en ny t idsregning og gir anledning til å markere 50 -års-ju bileum i 1974 Ei e ndomm en ble ominnr e det t il e n etter den tids forhold, moderne bakeribedr ift. H M. Hans e n, på folkemunne « Han s Majestet Hansen » , in stallerte her si n første eleektriske bakerovn og de hvite kull hadde overtatt Samme år kom også den første eltemaskin,

Firmaets nåværende seniorsjef , bakermester Victor H Holt e, hadd e i adskillige år jobben som brødkjører etter et fullt dagsverk i bakeri eet. I ca 50 år opprettholdt baker Hansen sine regelmessige kjøreruter til huskunder i det daværende Sandar.

DISTRIBUSJON TIL PRIVATE KUNDER

ble nemlig lall opp flere år før firmaet fikk sin første brødbil og firmaet fikk etterhvert mange private kunder som ble besøkt 3 ganger ukentlig.

Kjørerutene ble utbygg et etler krigen, dørsalget var meget t idkrevende ag kostbart og 15 . juni 1961 ble denn e form for salg nedlagt

Distribusjonen skjer nå bare til forretninger og anstalthusholdninger Hansens brød selges i dagligvareforretninger

LANGS HELE FYLKETS KYSTSTRIPE fra Holmestrand i nord til Stav e rn i syd , og man ha r distribusjon fra Kvelde i vest til Måkerø i øst. Omsetningen har stadig vært stigende og firmaet H. M Hansen & Sønn A/ S har i dag 10 b iler som er fullt opptatt i distribusjonen av firmaets varer. Etterat firmaet høsten 1924 var kommet inn i en ny eiendom, varte det ikke lenge før behov et for en ekspansjon meldt e seg. I årene som fulgte ble bygningene gjenstand for noe nær kontinu er lige utvid e lser, ombygginger og ominnredninger. Straks etter den 2. verdenskrig var aver, tok bedriften opp planer om en større utvidelse og i 1946 ble det reist et tilbygg i 3 etasjer Det dreide seg dengangen om et større bygg i forbind e lse med

ETABLERING AV ET DATTERSELSKAP

- Vestfold Kjeksfabr i kk

I 1960 fikk man reist en annen - etasje av er konditoriet og installert bedriftens første gjennamløpsavn I 1965 fikk man salt opp ylterligeere et tilbygg i to etasjer. I første etasje ble det innredet nye ekspedisjonslokal e r og i annen etasje i nstallertes gjennomløpsovn nummer to med foranliggende raskebane End e lig ble i 1970 oppført et tilbygg i to etasjer med lastehall i første etasje og i annen etasje ble montert gjennamløpsovn nummer tre med foranliggende raskebane. I løpet av 50 år har det hele 13 ganger vært utført bygningsmeessige utvidelser av eiendommen Gakstadveien 2.

Den stadige utvidelse av bedriftens kapasit e t har stått i en naturlig relasjon til bedriftens økende produksjon og salg.

KAPASITETEN ER I DAG

så s tor at en foruten å dekke den største

Bedriftens leder i dag , bakermester Victor H. Holte.

( Fo rts. fr a fo rri g e si d e )

d el av byens og d istriktets e g e t b e hov , også

d e s is t e 7-8 år hor d ekket e n sta d ig s t ørre

d el a v d e øvri g e Vestf old - b y e rs mark e d Fir ma H M Ha nsen & S ønn b eskjef t iger

i da g et s ta r t a n lo ll p ers o ner og firma e t hor

e n re kk e medarbe ide r e so m h a r vært knytt e t

t i l b e d ri ften i bort i mo t en me nn e s ke a ld er

Fle re a v diss e e r hedr et me d Se ls kap e t fo r

Norge s Ve l ' s me dal je fo r l a ng og tro t jenes t e

ET BAKERI UTEN EGET UTSALG VIL NEPPE

KUNNE EKSISTERE SÆRLIG LENGE

Butikkene me d v i rk e r i i kk e lit e n grad til

å gi bedr iften en identitet til å g i d en en plass i publikum s bev issth e t H M. Hanse n & Sønn A/ S h o r i dog utsa l g i Go kst odvn 2 og i Kongensgt 4

Som ti dl igere ne vnt f ont f irma H M Ha ns e n & Sønn tid e n i n ne t i l å s a ts e p å no e onn e t e n n brød og koker i 194 7. Ves tfold Kje ks fab rikk b le e tabl e rt i mod e r ne lo kal er i et nytt t i lbygg t i l Ga ks todv n. 2 o g mo n ko n try g t si a t kjeksen sl a a n på ma rke d e t

I 25 år v o r Vestf o ld Kjeksfa b rikk med i k o nkurr a nsen på d et n or ske marke d , inn t il mo n i 1 9 7 2 fo n t å måtte inns t i lle d enne g ren av virks o m h e ten I anle d ning sitt 50års ju b ileum h o r firmaet gi tt ut en ju b i leumsbo k s o m gir me g et intere ssant e o ppl y sning er o m b edrift e ns utvikl i ng b å d e i tekst og

b il d er. På slutten av d enne ju b ileums o versikt

komme r mon ogs å i nn p å pr is - o g lø n nsut -

vi k lin g e n Det n e v nes b lan t onn e t

7 - ØRE S SMÅ BL Ø TKA KER

som i d og ko s t er kr 1 ,60 p r s tk Et vonlig husholdn i ngsbrød som i jul i 1974 ko st e t kr 3 ,- i utsalg , hodd e en pr is p å

20 øre i 1 91 2 Nå r det gjaldt gje n nom • sn i ttslønn e n e i b ok e rfag e t i d e t s o mm e tid sr o m, var denne 18 - 20 kroner uken I lø p et a v diss e v e l 60 &r e n e e r b rø d prisen bl i tt 15 g o nger så høy , mens gjen nom sni tt slø n ne n for e n b o ke r svenn i do g e r ve l 800 kro n e r uken Løn n een er me d and re o r d 40 gong e r høy e r e enn d e n va r i « d e g od e g o mle d og e r » I løpet av d isse å rene er ar b ei d st id en bl i tt ve sentlig kortere og b ed riften er p&logt tyngen d e sos iale utgif ter Dett e hor nødv e nd i ggjort e n gj e nno mgripend e ras jona lis ering , og

YDELSEN PR . DAGSVER K ER ADSKILLIG STØRRE I DAG

e nn d en var i å rh un d re d ets t re før st e d ecenn i er S er v i s6 p å h v o Stat e n ta r a v kok e n , se r v i a t når husm o re n i do g kjø pe r e t br ø d til kr. 3 ,, gå r de t 6 0 ør e reit i finan smi n is ter Per Kl epp es kasse i for m av me rverd ia vgift Kle pp e tar del somme b elø p i red e p enger i 1 9 7 4 s o m mon i 1 9 1 2 b et a lt e for tre b rø d I løpet av en t o - måne d ers termin i 1 9 74 hor firm a H M Ha nsen & Søn n A/ S b et a lt i nn nesten 1 00 0 0 0 kr o ner i merverd iavgif t Regnet etter pr isen s e ks b rø d for en kr o n e, ville b eløpet i 1 9 1 2 re p resent ert 600 000 brø d I tillegg be tales b e nsinav g ift, inves terin g s a vgift ele N år v i først e r inne på to ll :

LITE BRUKT, Ca. 4 ÅR GAMMEL

stk. Stephan , 25 liters mixer » 6 platers direktefyrt herteovn, 3 etg. a 2 plater med raskerom under. selges rimelig

Henv FINN ANDRESEN , Raufo ss

Tlf (061) 91440 eller til Per Andersen & Co

Teglverksgata 2 , O sl o 5

Tlf (02) 37 11 03

Bli medlem av din sterke "ryggrad". Intet menneske klarer seg uten en ryggrad. BKLF er bransjens sterke ryggrad!

EN UK ES BR Ø DPRODUKSJON

i firma H M Hansen & Sønn A / S i dog v i ll e - lagt e tl e r h ve ran d re - nådd fro Hauk e rød til Larvik

N å v ær ende sen i o r sj ef, Victor H Holte , har i alle å r v æ rt st er kt engasje r t i både den lokale og d e n landsomfattende bake r o r gan is as j on I per i oden 1952-1958 var sålede s bak e rmest e r V i ctor H Holte fo rm ann i Ba k e r mestrene s Landsforen i n g. Han e r i dag æres med l e m a v Ba ker- o g Kond it o rm e str e n es Land sforeni ng o g er me dl em av r e pre sen t a ntsk a pet. Ut e nfor si n næ ri ng har ogs å ba k e rmester V i ctor Holte v ært meget benyttet blant annet kommunal e verv

Den historiske overs i kt ove r fir maet s utvikl i ng ( 50 års j ubileet) e r sk r ev e t av journal i st Ei nar K r ohn Lar sen. Det e r m eget i ntere ssant l e sn i ng som gi r et utme r k e t b i lde av en levende bedr i ft som har vært i e n stadig u t v i kling unde r en dynam i sk ledelse. « Baker - Kond i to r » ø nsker hjertel i g tillykke m ed 50 - å rs j ubileet og fremtiden

SVEIN FLESLAND

HOLTES DATA :

Bak e rme s ter Victor Hansen Ho lte , Sand ef jord , e r født 1. januar 1902 i O s lo Han e r s ønn a v bak e rme s ter Han s Math ias Hanse n Holt e ( 1 868-1941 I og Olga Oth i l ie Aon e rud ( 1872-1927 ). Gi f t e t se g i 1933 med Mar ie Anno Bergan , fød t 1 jun i 1908 , dott e r a v byggmester Karl Hans e n Bergan ( 1870-1940 ) og Anna Mari e Be rgan , født 1880

Holte tok ek samen på Hand e lsgymna si et i 1919 og studerte deretter cer e olkj e mi og bak e rit e kn i kk Han ble bak e rmester i Sand e fjord 1930 og konditormester 1 933 De s sut e n var han leder a v k jeksfabrikk fro 1946

Av hans viktig s te t i ll itsverv skal nevn es : M e dlem i Ve s tfold Yrk e ssk olenemnd si den 1939, STYREFORMANN I SANDEFJORD OG SANDAR TRYGDEKASSE fro 1947 , formann i Sand e f jord Hå nd ve rkerforening 1941-44 , formonn i Ba kerme s t re ne s Land sfor e n i ng sid e n 1952 , me dl e m av sentralstyret i Nors k Arb ei d sgiverfore ning siden 1952 , formonn dir Sonder Sparebank fro 1948 , formonn lærlingnemnda for Sandefjord og Sondor , styr e formann Sondar yrkesskol e.

Victor H Holt e s en hor ogs å væ rt my e b e nytt e t i kommunal e ve rv Han har blan t onn e t v æ re s tyreformann i San d e fjo rd og Sando r trygd ek as se, formon n i Sandefjord hånd ve rke rfor e ning , medl e m a v se ntralstyr e t i Nor s k Arb e id sg ive rforen i ng , formonn i Sonder Sparebank , formann i lærl i ng e n e mndo for Sand e fjord og Sondar og styreformann i Sandor Yrk e sskol e

ca.

ner plastposer og sekker, fordelt på 60 dimensjoner, (fra 8x12 til 75x135cm) lagerføres for omgående levering. Be

Forts. fra side 28 BEDRIFTENS TRYGDEPREMIER I 197 5

gjenværende del divideres så med grunnbeløpet Pensjonspoengtallet fastsettes med to desimaler, og blir anført på skatteseddelen.

SYKEDELEN

I motsetning til pensjonsdelen blir sykedelen beregnet på grunnlag av nettoinntekten ved statsskatteligningen etter at denne er redusert med et beløp som svarer til det klassefradrag den avgiftspliktige er berettiget til ved kommuneskatteligningen ( kr 5 000 i klasse 1 og kr 10.000 i klasse 2 for 1975). Avgiftssatsen på 4,4 ¼ blir uforandret.

Også her har det vært en øvre grense på tolv ganger grunnbeløpet, men denne begrensning er opphevet med virkninig fra og med inntektsåret 1975. Dette innebærer at marginalbeskatningen for inntekter over kr. 129.400 vil øke med 4,4 ¼ neste år

Personer som har fylt 70 år betaler som nevnt ikke pensjonsavgift. Sykedelsavgiften derimot blir utlignet hos alle personlige skattytere.

ARBEIDSGIVERAVGIFTEN

beregnes som nevnt av det beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn m.v , altså av de innter som ovenfor er definert som lønn Fra starten av var også beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgiften begrenset til tolv ganger grunnbeløpet for den enkelte arbeidstakers lønn m.v. i kalenderåret, men denne begrensning er forlengst opphevet. Det må også svares arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger både til personer over 70 år og til personer under 17 år. Arbeidsgiveravgift skal altså beregnes av alle innberet -

Forts. fra side 20

allerede vært baker i 14 år. Han trives godt og har mer enn nok å gjøre . I alt er det fire bakere i virksomhet foruten personalet på utsalgene i Nordmørsveien og i Butikksentret.

J. A . .M. Johansen leverer bakerivarer til nesten samtlige forretninger på Sunndalsøra og det leveres også en del brød til båtene som anløper A-verket.

I en av de gamle protokollene som fortsatt er oppbevart i bakeriet,

ningspliktige lønnsutbetalinger.Lønnsbeløp som ikke utgjør mer enn kr. 100 i året, går ikke inn und er lønnsoppgaveplikten, og skal derfor ikke tas med i beregningsgrunnlaget.

Avgiftssatsen som er på 16 , 7 ¼ for 197 4, er forhøyet til 1 7 ¼ for 1975. Men samtidig er de't innført en geografisk differensiering av avgiftssatsen etter reglene for investeri ngstilskudd. Arbeidsgiverne skal betale 14 ¼ avgift for arbeidstakere som er skattepliktige i NordNorge, Namdalen og Sogn og Fjordanee.

For arbeidstakere som er skattepliktige til følgende kommuner skal det betales 16 ¼ avgift :

Nord-Trøndelag fylke : Leksvik, !Meråker, !Mosvik, Snåsa og Verran.

Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Frøya, Holtålen, Hemne, Hitra, ,.¼idtre Gauldal, Oppdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal, Ørland og Åfjord.

I /\-\øre og Romsdal fylke: Aure, Halsa, i \-\idsund, Norddal, Rindal, Sande, Sandøy, Smøla, Surnadal, Tustna og Vanylven.

I Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Lindås, Masfjorden, 1\-\eland, \Viodalen, Radøy, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Øygarden

Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Suldal og Utsira

I Vest-Agder fylke: Audnedal, Hægebostad og Åseral.

I Aust -Agder Fylke : Bygland, Bykle,

fremgår det at både Lady Arbuthnott, fru Cochran, sogneprest Giilhus og en rekke andre kjente størrelser fra før århundreskiftet har vært kunder i Johansens bakeri. Jon Egil har nå planer om å anskaffe en ny ovn slik at brødene kan kjøres inn og ut i vogner, og dette vil nok lette arbeidet betraktelig, for ennå kan det fortsatt være slitsomt å være baker

Vi gratulerer!

Evje og Hornne s, Iveland, Valle og Åmli.

I Telemark fylke : Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kvitese id, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.

Buskerud fylke : Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.

I Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Lesja, Lom, Nord - Aurdal , Nordre Land, Sel, Skjåk, Sø r-Aurda l, Vang, Vestre Slidre, Våg å og Øystre Slidre

Hedmark fylke: Alvdal, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Os , Trysil, Tynset og Åmot.

Satsen på 14 ¼ er dermed gjort gjeldende for arbeidstakere som er hjemmehørende i de deler av landet som har rett til 35 ¼ investeringstilskudd, mens 16 ¼-satsen vil gjelde for arbeidstakere som er hjemmehørende i kommuner som har rett til 25 ¼ investeringstilskudd. For arbeidstakere som er hjemmehørende i alle andre kommuner blir avgiftssatsen 17 ¼ i 1975.

Under behandlingen i Stortinget ble det imidlertid gjort klart at man foretrakk bedriftskommunen som grunnlag for differensieringen i stedet for arbeidstakerens hjemstedskommune. Ordn:ngen må derfor betraktes som reent midlertidig KARE HERSTAD

HØRT I TELEFONEN : Et stort savn er blitt

dekket i Drøbak

Det finnes ingen tvil - det var mange her i Drøbak som neslen mistet motet da det begynte c!, svirre rykter om at et visst bakeri og konditori skulle legges ned I lengre tid har virkelig brødelskere savnet sine « hjemmebakte » konditorivarer, og har mc!ittet ta til takke med « fabr i kkbrød :,, , forteller KAA oss i te le fon fra Drøbak ( 2 nye perioder). Det er slett ikke tull at melsalget har glitt opp siden d ette hendte. Nc!ir man er blitt vant med glovarmt ferskt brød til lunsj , er det vanskelig c!, slutte.

Ne!, er saken rett og slett den , at alle hjerter igjen kan begynne å glede segog det er ikke bare julen som er grunnen Det selvsamme bakeri / konditori er ne!, c!ipnet igjen, riktignok med ny eier , en svensk konditor. Men brødet er det samme.

Bortsett fra sprø, nystekt loff og kneipp , bugner hyllene av utsøkte kaker og and, e bakverk.

Det er se!, en stakkar m€d « b rø dmani '» kan få tårer i øynene!

Ja , den telefonen I

Ei noget brød

saa dyrekjøpt, saa smertevid, saa taaredøpt -

Det er sitt forhold til kunsten Nils Collett Vogt her synger om i diktet « Det dyre brød ». !Men det kan også på mange måter symbolisere de følelser våre forfedre nærte for kornet og brødet. Kornet - det var mat og livberging - gudslånet

Det var nettopp denne angsten - hugsotten for det daglige brød - nedfelt i vårt folk gjennom generasjoner som i 1929 førte fram til Statens Kornforretning

I dag har Kornforretningen ansvaret for landets forsyninger av korn, matmel og kraftfor. Den innenlandske kornproduksjon er nær fordoblet de siste 10 år630 000 tonn i 1964 mot anslagsvis 1.108.000 tonn i 197 4. Noe tilsvarende finner vi også for utviklingen av silokapasiteten for korn og kraftfor - 585.000 tonn i 1964 mot 1 120 000 tonn i 197 4.

Nå kan ikke alle siloceller fylles til topps og kapasiteten er beregnet for tungt korn (hvete). Kornforretningens statistikk viser at stort sett har vi 8 måneders forbruk av matkorn og 5 måneders forbruk av kraftfor på lager i disse siloene Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er f. t. 33 av dem fordelt utover landsdelen Her er 4-5 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret

MEDARBEIDER ABONNEMENT

BESTILLINGSKUPONG PÅ

Pris kr. 80 pr. år

Bestillingen sendes: B•K ' Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr. 1602.05.0796.2 ved innbetaling.

BESTI LLI NGSTELEFON (02) 20 22 49

Medlemmets navn:

Adr .: Telefon :

Postnr /sted : Baker•Konditor bes sendt t il disse medarbeiderne : Navn ,

Adr .: Navn :

Adr .:Navn :

Adr.·

SØRLANDETS nJØRGENSEN" ER 70 ÅR!

ARENDAL

Det velkjente bransj efirm a Jørgensen & Ca. , et av Sørlandets største baker - og konditorf irma, kunne 11. desember markere sitt 70 års jubileum med en stilig firmafest i egne lokaler på Torvet , A rendal. Selve jubi • leumsdagen var egentlig den 9 april i fjor og det var for til Kaare og Christian Jørgensen , firmaets to nestorsjefer den danskfødte Fredrik Emanuel Jørgensen som grunnla firmaet.

Bakermester F E. Jørgensen var født i Sæbø i Danmark i 1878 og utvandret som så mange unge dansk er på den tid til Norg e , hvor han arbeidet som svenn i forskjellige baker ier i en d el norske byer Etter et kortere opphold i Amerika kam Jørgensen til Arendal i 1904 og gift e t seg med Karen Jørgensen. Disse to startet samme år med to lomme hender en lit e n bakerforretning som de med flid og iherdig strev etterhvert opparbeidet til en b ety d elig forretning

Baker iet ble startet i to små rom i forretningens nåværende lokaler på Torvet og da den ne gården i 1 914 ble kjøpt av ekteparet ble det for alvor fart i utvikling en Bakermester F. E Jørgensen var en dyktig hånd -

verker og en klarsynt forretni n gsmann. Han var således en av de første bakermestre i Norge som gikk over til e lektr isk fyring i sitt baker i og som tok moderne elektriske maskiner i bruk.

Bakermester F E. Jørgense n d øde i 1937 og firma e ts ledelse bl e o ve rtatt a , sønnene Kaare ag Chr isti an som da var henholdsvis 27 ag 25 år gamle. At diss e ta ikk e bar e har fortsatt i farens fotspor , men også brøytet nye vei e r , er det stor e og veldrevne firmaet et godt bevis på.

Særlig etter krigen har utviklingen vært rivende I 1958 bygget man huset ved Torvet helt am Det ble faktisk talt revet stykk e for stykk e og gjenoppbygget med en ny etasje, og utbyggingen fortsatt e i 1973 da man påbygget en 5 etasje i bakgården Ialt dispo nerer man nå ca. 1500 kvm i alt. Antall fast ansatte ligger på 52 , i de hektiske sommermånedene på e nda mere Utenom forretningen og bakeriet på Torvet driver firmaet « Delikat essen » på Langbryggen, « Kakebua » i Østregate og fra 1 februar ov er ta r man også drift e n av Meierikafeen

Utsalg e t på Torv et er ikke bare Sørlan -

,,KYSTSTRIBENS SØDESTE BAGER"

Vi tar vel neppe for hardt i når vi påstår at Jørgensen & Co er Sørlandets største sukkerforbrukere Hele 25 tonn går årlig med i produksjonen , og prisstigningen på sukker det siste året har alene b e tydd en merutgift på nærmere 1 70 000 kroner Når pri s ene på de andre råvarene, ikke minst rosiner, også har gjort betydelige hopp oppover , kan man naturlig nok ikk e unngå prisst ign i ng på det ferdige produkt

- Men brød er fortsatt meget billig , påstår Kaare og Christian Jørgensen

- Og attpå til noe av det mest næringsrike du kan få. At du blir tykk av

brød , er fullstendig misvisende. Det er klart påvist at skal en oppnå d e n slanke linje bør en spi s e brød.

- Den nylig innnførte lørdagsfri for svennene og sjåf ørene Hvordan vil dere takle denne situasjonen?

- lø rdagsfri er dem vel unt , men beklageligvis vil det før e til at vi må legge ned våre filialer i Kolb jørns vik og d elika te sseforretningen på langbryggen. Vi klarer faktisk ikke å forsyne disse me d varer etler at lørdagsfriordningen ble inn ført Men våre øvrige virksomheter vil fortsette og for~åpentlig ekspandere ytterligere.

d e ts , men et av landets s tø rste spesialutsalg , og på en normal sommerdag finner man her 11 elskverdige damer bak disken

Firmaet er også kjent for sine utsøkte snitter og selskapsanretninger, og driver som kjent også kafe i annen etasje.

Brødrene Kaare ag Christian Jørgense n har st e rkt markert seg i d e faglige organisasjoner. Kåre har således i mange år vært styremedlem i det tidligere Bakermestrenes landsforbund (nå BKLF), og det var også han som tok initiativet til stiftelsen av Bake rmestrenes Samm e nslutning på Sørlandet , og var dens første formann Også i Arendal Bakermestres For e ning har han nedlag t et stort arbeide og var i 10 år dens formann. Også Christian Jørgensen har i flere år vært formann i den lokale forening og i Sørlandets Bake r- og Konditormestres Forening Og i likhet med Kaar e har han også vært styremedlem, i 8 år, i BKLF Ellers er b rø dr e nes innsats på den lokale sportslige orena vel kjent Kaare var i sin t id formann i Sportsklubben Granes skigruppe , mens Chr is tian var formann i Granes hovedstyre. Hans bragder som fotballspiller og skiløper tør ellers være velkjent

I 1972 ble Kaares sønn , Per Nestor, og Christians sønn, Fredrik, opptatt som medeiere av firma e t , og det er d e to som n å er overlatt den daglige drift.

Pe r Nestor har hotell- og restaurantut dannelse, Fredrik er bakermester, - så de sk ulle kunn e utfylle hverandre meget bra når det gjelder å føre firmaet videre fremov e r. Kongens fort je nstmedalje er tidligere utdelt til en av firmaets ansatte samtidig som hele 7 av de andre ansatte er blitt tildelt Norg e s Ve is medalj e for minst 30 års tjen e st e tid.

Dette forteller adskillig om e t godt og t i llitsfullt forhold mellom ledelse og de ansatte. Vi slutter oss til de mange som grat u lerer med jubileet

For og sønn: Christian og Fredrik (t.v ) og sønn og for : Per Nestor og Kåre behørig avfotografert ved utsalget på Torvet.

Borgar styres av b akere og

kiøpmenn

som velges av bakere og kiøpmenn -

Det er Forenede Margarinfabrikker A /5 som markedsfører Borgars produksjon . Borgar og de andre andelsfabrikker Mesna og Trøndelag eier tilsammen 26,5 pst . av Forenede Margarinfabrikker. Bakere og kjøpmenn er gjennom sine andelsfabrikker medeiere i dette selskap.

Derfor kan Borgar, bakernes og kjøpmennenes egen fabrikk , ivareta bakernes og kjøpmennenes interesser i Forenede Margarinfabrikker A /5.

Det er god politikk å støtte opp om sin egen fabrikk . Br uk produkter fra Forenede Margarinfabrikkerda støtter du Borgar .

SKATTEN MIN

Bedriftens trygdepremier for 1975

Av BK' s spesielle skatte-medarbeider

Kåre Herstad

Folketrygdens utgifter blir som kjent dekket ved medlemsavgifter fra de trygdede, avgifter fra arbeidsgiverne og tilskudd fra stat og kommune.

,Medlemsavgiftene beregnes dels på grunnlag av den pensjonsgivende inntekt og dels på grunnlag av nettoinntekten ved statsskatteligningen Arbeidsgiveravgiften derimot beregnes på grunnlag av det beløp som arbeidsgiverne plikter å innberette som lønn m.v /Medlemsavgiftene som består av en pensjonsdel og en sykedel blir utlignet og innkrevet sammen med de ordinære skatter

PENSJONSDELEN UTGJØR 4,5 ¾ AV LØNN

og tilsvarende inntekt og 13 ¼ av selvstendig næringsinntekt Forskjellen i avgift for de to forskjellige former for inntekt · henger sammen med at det skal svares arbeidsgiveravgift av lønn og tilsvarende inntekt mens dette ikke gjelder for næringsinntekter For 1975 blir avgiftssatsene uforandret, mens da høyeste avgiftsgrunnlag blir forhøyet med vel kr. 15 000, blir det likevel en ganske betydelig merbelastning for de høyeste inntekter.

Pensjonsdelen beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende inntekt. Dette begrep er noe ganske annet enn nettoinntekten ved den ordinære ligning. Den pensjonsgivende inntekt danner nemlig grunnlaget for de trygdedes rett til tilleggspensjon Det er da naturlig at det bare er lønn og tilsvarende inntekt samt inntekt av selvstendig næringsvirksomhet som blir regnet som pensjonsgivende Arbeidsfrie inntekter som pensjoner, kapitalavkastning, underholdningsb i drag m v.

regnes ikke som inntekt i denne forbindelse. Grunnen til dette er at det bare er ervervsinntekten som faller bort ved uførhet, alderdom eller ved tap av forsørger Det er tapet av disse inntekter Folketrygden tar sikte på å erstatte. De arbeidsfrie inntekter beholder man jo

AVGIFTEN AV GODTGJØRELSE FOR ARBEID

eller oppdrag utenfor tjenesteforhold blir nå regnet med samme sats som avgiften av lønns i nntekt. Dette gjelder bl. a. godtgjørelse for en • keltstående selvstendige arbeidsoppdrag , honorar for artikler, foredrag m.v. samt godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg o.l. På den annen side må oppdragsgiveren betale arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen. For lønnsmottakere og andre arbeidstakere er det bruttoinntekten som skal legges til grunn for beregningen. For de selvstendig næringsdrivende derimot beregnes avgiften av netto næringsinntekt ( eksklusive

gjeldsrenter) redusert med 10 ¼ som kompensasjon for det manglende gjeldsrentefradrag. Denne ordning som er diktert av praktiske hensyn, kan føre til at næringsdrivende med stor gjeldsbyrde må svare avgift av en større inntekt enn de faktisk har hatt. For å rette på dette ble det ved en lovendring av 14 juni 1974 bestemt at det i tillegg til 10 ¾ -fradraget ytterligere skal gis fradrag for en del av gjeldsrentene som overstiger 20 % av nettoinntekten uten fradrag for gjeldsrenter, likevel slik at fradraget ikke kan overstige 75 % av nettoinntekten.

Den pensjonsgivende inntekt er begrenset til tolv ganger grunnbeløpet, dvs. kr. 114.300 for 1974 og kr. 129.400 for 1975. Dette vil altså si at det hverken skal svares avgift eller beregnes rettigheter av den del av inntekten som overstiger denne grense. For plikten til å svare pensjonsavgift er det også fastsatt en nedre grense på kr 4 000 som er forhøyet til kr 6 500 fra og med inntektsåret 1975. Avgiften kan heller ikke utgjøres mer enn 25 ¼ av den inntekt som overstiger dette grensebeløp Av en pensjonsgivende inntekt på kr. 4.400 ( 1974), kr. 6.900 (1975) blir altså avgiften kr 100 (25 ¼ av kr 400).

AVGIFTSSATSENE BLIR SOM NEVNT UFORANDRET

fra 1974 til 1975, men da den øvre grense for avgiften blir øket med kr. 15.000 i 197 5, vil de høyeste inntekter få en ganske betydelig avgiftsøkning. Med en pensjonsgivende inntekt på kr. 129.400 eller mer blir økningen kr 679 for en lønnsmottaker og kr. 1.963 for en næringsdrivende

Pensjonsgivende i nntekt fastsettes fra og med det år man fyller 17 og til og med det år man fyller 69

Under ligningsbehandlingen blir den pensjonsgivende inntekt for vedkommende år omberegnet til pensjonspoeng. Pensjonspoeng kan imidlertid først opptjenes når den pensjonsgivende inntekt overstiger grunnbeløpet ( kr 9 533 for 1974).

Beregningen foregår på den måte at den pensjonsgivende inntekt blir redusert med grunnbeløpet Den

l~RESEN T E RER

KJØLEOG FRYSEROM AV ELEMENTER - MODUL 600

Det er en gammel ide , men i og med lørdagsfri er dette blitt særdeles aktuelt.

Tenk på de fordelene dette « byggesettet » gir:

* Det kan bygges opp hurtig.

* Grunnelementet krever et minimum av plass (120 x 120 cm), og deretter er mulighetene uendelige ;

* Det kan altså tilpasses Deres behov til enhver tid.

* « Byggesettet » kan plasseres like ved arbeidsstedet - husk tid er penger

* Sist, men ikke minst, det kan plasseres i det bestående lokale uten tilleggsarbeider.

Den kombinasjonen De velger i dag kan m.a.o . utvides, forminskes, bygges om eller flyttes i morgen alt etter endrede plassforhold og behov.

Et ferdigmontert anlegg demonstreres i vårt prøvebakeri.

ENEFORHANDLER :

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spes i alforretn i ng for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt 2 - Oslo 4 - Telf. ( 02 I 37 18 46 *

En ltjede av tjenester i Oslo og Akershus

for håndverkere og alle andre

fiÅODVERKERnEs SPAREBAnK

Sammensluttet med Osl o o g Akershus Spareba nk

0 Slott sg t 11. Os lo 1 - midt i S e ntrum - tlf. 41 8 1 05

De uorganiserte svenner ødelegger for sine egne:

LØRDAGSBAKINGEN MÅ STOPPES

SNAREST!

HAJIAAR

- Bakingen på lørdager må stoppes fra nyttår Nå er arbeidstakerne og arbeidsg i verne blitt en ige om en slik ordning, men dessverre vil enkelte firmaer der begge parter er uorganiserte, ikke gå med på det. Det v i l skape en uholdbar situasjon, fastslår sek r etær Odd Hubenbecker i NNN overfor « Ham ar Arbe i derblad » Nå vil ikke svenneforbundet l a seg stoppe så lett i denne saken Hubenbecker opplyser at det er tatt opp med regjeringen for å få et lovforbud mot baking på lørdager. Forbundet håper på den måten å få hindret at det oppstår en situasjon der noen bakeribedr i fte r er i gang på lørdager, mens de ø vr i ge ikke er det.

Alle bedrifter som er knyttet til

Norsk Arbe i dsg i verforening, samt Goman / NKL - bakeriene, kommer inn under avtalen med NNN om at bakerne ikke skal arbeide på l ø rdag Firmaer som faller utenfor dette, og som bare har uorganiserte arbe i der e, kan fortsatt gjøre som de vil, og har da følgelig anledning til å kunne by kundene ferskt br ø d og så på lørdager.

Ekspedisjonssjef Kå r e Halden i i Kommunal - og arbeidsdepa r tementet vurderer henvendelsen fra NNN Hva utfallet vil bl i , er de t umul i g å si noe om nå Men Halden understreker

AT DET IKKE HAR VÆRT VANLIG

PRAKSIS Å BRUKE ARBEIDERVERNLOVEN FOR Å FORBY ARBEID PÅ HVERDAGER

Stortinget behandlet for øvrig før jul spørsmålet om en endring i loven for å tilpasse den avtalen som NNN , NKL og Arbeidsgiverforeningen har inngått Det vil etter dette bli utvidede muligheter for nattarbeid for å kompensere frilørdagene.

Formannen i Hamar og omegn baker - og kondito r meste r fo r en i ng, Reidar Hoel, forteller at medlemmene er blitt en i ge om at heller ikke mestrene skal bake på lørdager Det betyr se l vfølgeelig ikke at fo rretn i ngene i kke skal forsynes med varer Det vil bli l ø st blant annet gjennom fryse - og kjølelagring og bedre innpakning Hoel opplyser at det dessverre også i dette distriktet er enkelte firmaer som ikke kommer inn under bestemmelsen om lørdagsfri

KEMPER

H v a er da mer

na t urlig enn å in v estere noe av de tt e i nye og ra sjonelle maskiner?

Vi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet. Foruten disse består Kemperfamilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende

De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid.

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Kl ungtveit' s eftf .

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02 ) 37 11 03

OM Å TINE BLØTE KAKER

MED MARSIPANLOKK

Hvis problemer, ta kontakt med NCI

A fryse bløte kaker har vært praktisert i lang tid for å dekke behovet ved spesielle høytidsdager.

Fryselagring får ny aktualitet etter 1.1.75 ved at lørdagen faller bort som produksjonsdag.

En ting er sikkert. Dekor og tildels marsipan og krem blir ødelagt hvis den frosne kake får nedslag av kondens. Spørsmålet om hvordan en da 'skal innrette seg for å hindre kondens har vært tatt opp i forrige nummer av « Baker-Konditor »

Når vi nå tar det opp igjen og da i en artikkel fra NCI, så skyldes dette en henvendelse fra konditorgruppen i BKLF.

1 ) Hvis man tiner før utsendelse så kan dette i alminnelighet gjøres ved å sette kakene til tining på et kjølerom Kakene skal helst ikke ut i vanlig romtemperatur under transporten til kjølerommet. Det ligger et lite forbehold i det vi sier. Et godt resultat er noe avhengig av belastningen på kjølerommet. Vi foreslår at De henvender Dem til NCI og får dette såvel som de følgende punkter belyst.

2) Temperaturen i spesielle tinerom bør ikke gå over 8 ° C, og for å hindre for høy fuktighet kan det være nødvendig å ventilere tinerommet til et fryserom (ventil under taket).

3) Det er vanlig å pakke kakene ferdig før de fryses, og denne emballasje må ikke være damptett, fordi dette vil resultere i sakkumulasjon mellom kaken og emballasjen. Om man skal levere frosne bløte kaker så kan kakene i sin emballasje senere pakkes i pla,st som slutter tett Dette hindrer kondensasjon på kakene under transport. Kakene kan tine i den damptette em ~ ballasjen, men bør ikke bli stående i romtemperatur.

4) Særlig i USA er det ganske alminnelig å markedsføre frosne fruktterter og andre dekorerte kaker i en eske med display vindu Dette er en spesiell delikat presentasjonsmåte som krever spesielle tiltak for å lykkes, og vi vil igjen anbefale de som er interessert i å ta kontakt med NCI om dette

Fra vårt sydlige "nabo-organ" Le Boulanger Patissier L Paris, har vi sakset denne artikkelen om:

NY KONKURRANSE FOR ,VARMBAKEREN' FERSKE RUNDSTYKKER BAKES I HOLLANDSKE SUPERMARKEDER

• Til norsk ved NCI

Varmbakeren ( han som selger sine egne brød) fikk i slutten av august en ny konkurrent: I et supermarked i Nord-Amsterdam og i et stort varehus i Uithoorn, er det nemlig satt i drift de første ovner spesialbygget for supermarkeder. Et lite kvalifisert personell vil kunne arbeide på den nye typen ovner. Et kurs på få dager er nok!

Det er et hollandsk selskap, IIAeneba, som har bragt •disse ovnene på markedet, og bedriften leverer også frosne emner av rundstykker som er klare til å skyves. 1,\Aeneba installerte i løpet av fjorårets siste måneder enda 8 ovner i forskjellige varehus. /Meneba håper å kunne installere 3.000 ovner av denne type. Det å avsteke brødene i supermarkedene er allerede introdusert i USA og Europa for noen år siden. IMeneba derimot utarbeider et system som er bedre tilpasset til den type rundstykker som er kjent i Holland.

«BUTIKK-OVNENE» KOSTER

OMTRENT KR. 80.000,-

1\Aeneba forlanger av ovnskjøperen at han også kjøper oppslåtte frosne emner hos ham. 1.'v\eneba er den største leverandør av mel i Hollan,d. De frosne emner leveres til supermarkedene som oppbevarer dem frosne. Møllen har utarbeidet en spesiell metode som tillater å oppbevare den frosne deigen i lengere tid uten at dette forandrer heve-egenskapene. Emnene tines på 70 minutter i et raskeskap som likeledes er plassert i supermarkedet. Avstekningen trenger deretter, avhengig av småbrødtypen, 15-20 minutter.

IMeneba håper at dette system tillater å øke salget av småbrød i stormagasinene, men varmbakeren ser en ny betydelig konkurranse i denne form for salg ;'v\eneba derimot avviser denne frykt, idet de sier at håndverksbakerens posisjon ikke

er angrepet ved at han fortsetter å selge sitt tradisjonelle assortiment, som alltid vil være rikere enn det som finnes i stormagasinene

Vi kommer ikke til å føre et slikt assortiment, sier 1Meneba, og dessuten vil vår deig fortsatt være frosset.

* Kommentarer er overføldigel?

« Vidunderlige moderne tekniske dypfrosne verden! » - Hva sier så Findus og Frionor til dette? For ca. ett år siden hevdet Findus / Nestlegiganten at det ville bli svært vanskelig å få plass ti l bakervarer i fiske - og grønnsak-gondolene. Kanskje man nå finner tiden inne til å steke produktene sine også i norske supermarkeder og andre former for « lavpris-innretninger » ?

DOMSANDS AUTOMATISKE BRØDANLEGG

Høy kvalitet - Sensasjonelt lave priser!

De i gdeler - vekter 300-2000 gr

Rustfri trakt

Telleverk - oljepumpe

iJ

Rundvirker med luftblåser og melstrøer

Langruller med sentreringsvalser i inntak2 par store teflonbelagte kjevlevalser

Kombinert rundvirker og langruller

Samme langrullebane som separat maskin 2 trykkbrett God arbeidshøyde

g_ !JJl. g.i,rnlborlllrdl !ftl..s

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TLF 20 42 43 - 20 42 60

NYE FAGBØKER :

SCHULERUDS "YRKESLÆRE" ER EN GOD VOKSENREPITISJON

Ingeniør Larsens utmerkede yrkeslære for bakere og konditorer, som var banebrytende for sin tid, er for lengst blitt foreldet. Råvarene er blitet forandret, nye er kommet til, og vi har fått en teknisk utvikling som ingen dengang kunne forutse. Siden den gang er kjøling og frysing innført som viktige hjelpemidler, og produksjonen er blitt mekanisert.Innpakking av de produserte varer er blitt en selvfølge, men har også skapt nye problemer. Omsetningsforr(lene er forandret. Småbedrifter eer nedlagt i stort antall, og forholdet mellom håndverksmessig og industriell produksjon er ikke i en brytningsperiode som vi ennå ikke ser slutten på.

En yrkeslære av i dag må ta hen-

syn til alt dette Selv om mye av de t mekaniserte arbeid kan utføre s av ufaglært arbeidskraft, er den håndverksmessige fagkunnskap fremdeles en forutsetning, og kravene stiger til dem som skal lede og dirigere arbeidet - Dagens bok i yrkeslære må derfor ta hensyn til de håndverksmessige erfaringer, samtidig som den må legge vekt på den teoretiske viten som har gjort den nye tids produksjonsformer mulig.

« Baker - Konditor » s tidligere redaktør, dr. tech Arne Schuleruds, valg stod mellom å lage en serie kortfattede instruksjonshefter for den elementære undervisning, eller å skrive et mer omfattende verk hvor eeldre og nyere erfaringer er ned-

Alt om "Tegning og garnering" innen konditorfaget

OPPFRISKNING OG INSPIRASJON

Når konditoryrket har skilt seg ut som et spesialfag, s,kyldes det først og fremst dekoreringen av de ferdige produktene. Hverken den moderne ellere den gamle tradisjonsbundne dekoren blir vellykket om man ikke har det nødvendige elementære grunnlag i arbeidsteknikk og teori å bygge på

Hensikten med denne boken av Odd Brustad er å finne et for-

LESER-SERVICE :

enklet grunnlag for fagtegning, hvor man på samme tid kan få øvelse både i tegning og i praktisk arbeid Det første man må bort fra er å tegne eller male naturtro gjengivelser av et motiv med skyggelegging og perspektivv ir kning Grunnlaget for tegningen bør ligge i en ren og mest mulig sammenhengende tegnestrek som direkte kan føres over til sprøyte- eller garneringsteknikk, som vi kaller det Garneringen utføres ved hjelp av en liten pose som heves, slik at den under arbeidet ikke kommer i direkte kontakt med dekorflaten Treningssystemet går ut på at tegning og garnering skal gå hånd i hånd

l \Aan står foran en oppgave som skal løses, og resultatet blir selvsagt individuelt. ,Men gjør ikke oppgaven mer innviklet enn den er Er den vanskelig kan man ta den første øvelsen med gjennomslagspapir lagt over øvelsestegningen i boken Dens tegnesystem er basert på å tegne etter gjennomslag til man

falt. I samarbeid med kjente representanter for fagene ble den siste linjen valgt Boken er dermed blitl mer omfattende, men det er Schuleruds håp at den også kan bli et oppslagsverk for produksjonsledere og andre med håndverksmessig utdannelse, som ikke har hatt anledning til å følge med i den nyere tids teoretiske innsikt.

Boken som er utgitt på Universitetsforlaget er delt i tre deler: En materiallære og annet som er felles for de to fag, og så den egentlige yrkeslære for bakere og konditorer. Forfatteren har bevisst unnlatt å ta med detaljerte beskrivelser av fremgangsmåter og annet som i alle fall må innøves under lærerens instruksjon i verkstedopplæringen. Det forutsettes at yrkeslærerne selv velger sitt konsentrat av fremstillingen, og forøvrig supplerer med det bakgrunnsstoff som de finner interessant.

OBS

kjenner øvelsesstreken. En sammenhengende tegnestrek må føres fra start og helt frem, og man får ikke anledning til å bruke viskelær under tegnearbeidet. Blir resultatene for dårlige, må man øve igjen og trene hånd og konsentrasjonsevne. Hver tegning er ikke et mål i seg selv, men et middel til studie og øving Etter noen forsøk har man analysert oppgaven og kan gå over til « frie øvelser » uten underlagstegning eller andre hjelpemidler.

Boken er et funn for 1konditorer med ønske om ny inspirasjon og litt oppfriskning ellers. Av hovedkapitler, skal nevnes: de i nnledende øvelser, liten garneringspose, bordgarnering, figurtegning og garnering, oppbygging av figur med flere hjelpeflater, ornamentet « Den oppskårne kake » , skrift, komposisjon, « Det gylne snitt » og « Portharmonien » , konstruksjonstegning, fargelære, materialtilvirkning i dekorasjonen, flatebehandling, kam-metoden og strømateriale, marsipanarbeid i re l ieff og hel form, sjabloner og formsprøyting med fondant og sjokolade, marsipanfigurer, garnering med « stor pose » , samt resepter til garneringsmateriale og masser til dekor D

9.februar blir en kremdag

- for da er både fastelavn og morsdag på en gang! Til en slik dag er bare det beste godt nok - ekte krem , både i fastelavnsbollene og i morsdagskaken

Vi har laget plakater som forteller kundene at hos deg får de varer med ekte krem. Heng dem opp en uke i forveien , så får de størst effekt.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Angina pectoris eller « hjertekrampe » er en hjertelidelse som er meget sterkt utbredt i vårt land Særlig gjelder det mennesker fro 45 års olderen og oppover Smertene motvirkes i de flest e tilfeller lett ved bruken av nitroglycerin Men likevel føre r lidelsen ofte til nedsatt orbeidsførhet og andre personlige problemer

Det gjelder å kunne leve med s i n angina pectoris : Landsforen i ngen for Hjerte- og Lungesyke hor nu trykt 3 opplag av den engelske legen Harley Williams lille skrift « Å lære seg å leve med angina pectoris » Den sendes gratis til alle som møtte ønske det , og er en informativ brosjyre fra Landsforeningen , Huitleldtsgt. 47, Oslo 2

* Stemningen stod høyt til værs allerede fra første minUtt da baker - og kanditorfirmael Jergensen og Co. feiret sitt 70 års jubileum onsdag 11 desember i Arendal Festen åpnet med at Christian Jergensen ønsket de ca 60 innbudte gjestene , med ordferer Ørnulf G. Christensen i spissen , velkommen Stemn i ngen nådde sitt høydepunkt da ordfører Christensen etter en kort lale kunne fesle Kongens fortjenstmedalje på frk LIiiy Abygal Olsens bryst under stormende applaus. Etter denne høytideligheten ble så Kåre Hushovd og Jenny Johansen over -

KUPONGEN FOR

rakt Norges Veis medalje og diplom for tillitsfullt virke ved bedriften gjennom 30 år Videre ble de også overrakt firmaets gullklokke for lang og tro tjeneste , Del vor Fredrik Emanuel J•rgensen, far til Christian og Kåre Jergensen som nå leder firmaet som startet det hele app Fredrik Emanuel Jørgensen drev firmaet frem t il 1937 da hans lo sønner Christian og Kaare overtok bedriften Disse to har så frem t il i dag drevet firmaet til å bli et av de største innen bakerog kond i torbransjen på Sørlandet. I dag står en tredje generasjon Jørgensen klar til å overta bedriften, nemlig Fredrik og Per Nestor Jergensen. Fredrik har mesterbrev fra konditorskolen i Sverige og dessuten praksis fra forretningen Per har hotellfagskole og praksis fra Grand Hotel i Oslo

* Se forøvrig vår reportasje på side 26

* En arbeidsledig engelsk finansmann med en husleie på 200 kroner pr måned ble løslatt på prøve etter å ho innrømmet at han hodde stjålet koker for vel 30 kroner 40 år gamle Edward Ash fortolle retten at han var sulten ag hadde store pengevan • skeligheter do han tok kakene. Han vor tidligere medeier i et investeringsfirma sam gikk konkurs på grunn av landets økonomiske kr ise Do dommen var avsagt, tilbød

BEDRE YRKESKUNNSKAP

sendes BKS / BKLF, Kr Augustsgt. 23, Oslo 1.

Ja, takk!

D Jeg, vi bestiller herved stk. « Tegning og garnering » av K M. Odd Brustad stk. « Yrkeslære » , av dr tech. Arne Schulerud

Firma ......................................................................................................... Dato kr 32,kr. 50,-

Adresse

Postnr. og sted Telefon

Underskrift

Disse NYE bøker bør finnes i hvert eneste bakeri og konditori! 36

dommeren å gi hom et pund eller to til å komme over vanskelighetene Ash avslo tilbudet

* Et hundretalls gjester , og vel så det, va r somlet da sjefkonsulent Willy Ruud Hansen en ettermiddag sist i november ønsket velkommen til den offis ielle åpning av Gomonsbokeriet A / S, Namsos

Under middagen i Avholdssolen var del en rekke taler , og den første på talerl isten var Ruud Hansen som orienterte om Gomonkjeden, og om hvorfor det var nødvendig å gå over til større enh e ter Del første Gomon - bakeriet kom i drift 1. januar 1965 , og Namsos er del niende i rekken Mens netto omsetning i Gaman - kjeden første år lå på en million var den siste år kommet opp i hele 40 millioner kroner Ruud Hansen la spesielt vekt på at del aldri hadde vært hensikten al Gaman - bakeriene skulle la knekkene på de private bakerier , men at Gomanbakerienes eneste oppgave var å skaffe S - lagene el tilfredsstillende brødtilbud

Byingenier Terje Heyen - som også er formann i byggekomiteen - hilste fra kommunen og overrakte driftslederen Sigmund Aosnes en blomsterbukett

* I tillegg t i l Vålers kommunes omfattende byggeplaner for 1975 kommer Kleven og Gottenborgs bakeri, konditori og forretning.

* En helt ny grovbr•dlype er kommet på markedet i Sunndal. Navnet er bonde• bred, og det er bakermester Anders Torsmyr ved Samvirkebakeriet som har loget opp· skriften Brødet ligner mye på hjembakt grovbrød I motsetning til annet « kjøpbrød » brukes det melk i deigen Soyaolje hører også t i l Bondebrødet lår samme vekt som kneippbrød , men blir noe dyrere

* Sorius Sorken i Namsos forteller i en telefonsamtale med « B- K» s redaksjon, at han regner med al der er en viss omgang mellom de nye samvirkeforetak i byen og antar derfor ot det er O.K. med Domus på Gomonbokeriet.

Hvis det i fremtiden skulle bli aktuelt å slå sammen disse firmaer , vil Sor i us foreslå : Go-Mus OK

*

Pr i skrigen på brød er dukket opp igjen i Brumunddals-området, noe som utvilsomt hor sammenheng med de nye butikk-elab -

ler inger Nylig kunne stedets husmødre glede seg over kneippbrød til 90 øre, et brød som til vanlig kaster kr 3,05. Dette skjedde ettere al en forretning averterte brød til kr. 1,50. En annen forretning svarte med å tilby brød til kr. 1,00, mens det laveste tilbudet til slutt lå pli 90 øre.

Hvem slike aksjoner glir ut over? Jo, de lokale bakermestre, far de har jo sikkert « god avanse > de, så I Vent og se hva avisene kommer til å skrive)

* Bakermester Otto Pedersen på Notodden har bakt kransekaker til avisen « Telen » og Lion Clubs julelotteri

* - Vi må nå si nei til flere bestillinger til juli, for en omtale i avisen «Stjørdalingen» om julebakst av flatbrød ved Hegra flatbredbakeri resulterte i at bestilli ngene strømmet pål

Mange som ikke har visst at det er ,lik virksomhet i Hegra, har benyttet anledningen til å sikre seg hjemmebakt flatbrød til jul. Produksjonen glir far fullt, og manns kapet er utvidet med en, slik at det nu er Ire bakere i sving Dagsproduksjonen ligger pli 300 leiver.

* Ved ei samkome i heimen i Randaberg er bakarmelster Olaf Hårr tildelt Kongen s farteneslemedalje for sine meir enn eit halvt hundrelir som bakar ved kooperative bakeri i Rogaland Det var · Randabergs ordfører Kri,tlan Nybe sam fesle Kongens heider til Hlirrs bryd ved li understreka det gode og trugne arbe idet som Olaf Hlirr hadde utført Han kom inn i bakerfaget som lærling ved Vigredad Handelslag og var s idan slutlare t id ved Varhaug Handelslag , Tasla Handelslag og Tau Handelslag til han vart knytt t il Randaberg Handelslag der han hadde vore i 47 år då han slutta for e it par år si dan

Vi gratukrer

FEBRUAR

Frl, Randaberg Hand e lslag ba r styrar Torleif Redland og varaforman n i s tyret , Tore Simonsen , fram stor takk fo r d e n mangelir ig e og gode innsatsen

* - Bergensområdet skrik etl er Modalenflatbredet. Tiltaket hor vore meir vellukka e nn nokon kunne tenkja seg , og arb e idsstokgen på 3 skal utvida sl t il l 0.

Det er inga oppglødd bakstekone i Modalene som seier dette til « Gula Tidend », men disponenten i Osterfjord e ns Fartøy- og Sandelgarlag, Olav Solhelmsnet Dette syner at for Modalen er fartylagel langt me ir enn ei sandforedlingsverksemd Dl, flatbrødbakinga i Modalen tok til for nokre månader sidan, var fartyloget med i oppstartinga, men disponent Solheimsnes forlei at laget har trekt seg ut etter at t iltaket greidd seg pli e iga hand

- Men modølene sllir sg ikkje t i l ro med flatbrødbaking. Det er ålvorlege planar om li selja i gang lefsebaking og

Pli Vikanes I Lindås har og 10 kv i nner s agt seg interessert i deltidsarb e id av eitt e ller anna slag

* Ingen ting skulle nl, være til hinder for at Baker Svendsen og Namso, Jernvareforretning kan ,ette i gang bygg i ng i Vestre Havneområdet, og det skulle i kke være nødvendig 6 la opp reguleringsplanen for omrlidet i bystyret før bygging settes i gang , sier kontorsjef Henrik K. Brcekkan. Pl, grunnlag av fylkesmannens uttalelse i denne saken har Namsos bygningsråd igjen behandlet byggemeldingene og gitt sitt samtykke til at bygg i ng sette s i gang pli visse vilklir

* Arbeids - og tiltaksnemnda I Sogn og Fjordane har vedteke 6 yta llin og tilskol og gje garanti frl, Distriktenes Utbyggi n g s-

Henry Helgesen, Øvrelia 8, 5040 Paradis, 8 februar, 12. februar, 65 år 55 år Anker Jenseg, Tunevn. 7, 1712 Valaskjold, Ole Lesjø, 2634 Fåvang, ..... 10. februar,

SELGES

Grunnet overgang til hvilebane selges meget rimelig et BENNIER HVILESKAP.

KJØPES

En stor 2-annet eltemaskin ARTOFEX med 2 gryter.

Henvendelse til 65 år SØREN KRISTENSENS BAKERI, Kristiansand S, Tlf. (042) 23 121.

Hvert øyeblikk, hver dag skjer det noe et eller annet sted, noe som blir nyheter. Hver måned sorterer BAKER·

KONDITOR

ut det mest interessante og viktigste innen bransjen, i særdeleshet innen området moderne markedsføring. Denne prosessen holder interesserte lesere stadig orientert om det viktigste innen vår lille bransjeverden

fond til Nau stda l Dampb ake ri, Na u stdal i Su n nf jord flar 16 n kr. 1 8 0 000 o g i nvesteri ng st ilsk o t kr 150 000 t i l ny b y gg o g mas kink jøp

Lofoten Fellesbakeri I Svolvær s ta rt et d rift e n 9 de sember 1974 nye loka ler V6ga ns i ndu s triutleiebygg

* En Sandefjord•mann fi kk seg litt av en o verraskelse fo rleden Da ha n s ku ll e sk jære se g brød t il frokost stølte b rø dkniven pli noe hard t. Ve d nærmere etters y n vis te det se g al del var en real st or sp i ker i b rødet En sto r tykk s p i ker p6 størrelse med en finger var i kk e videre appetittvekkende, og mannen returnerte blide spike r og brød til bakeriet I Sandefjord Avi sen « Vestfold Fremt id > er kjent med al det e r samme bakeeri som for e n l id tilbake ku n ne oppv ise en bred strikk i brødet. Hva blir del nesle?

* Ivar Åshelm , bakermester på Geithus, kunne 7 de sember se tilbake pli 10 6 rs forretningsdr ift

- Ja , det begy nte med al jeg f ikk overla bakeriet til Nlemann, sier Åshe i m Sla g ikk det vel tre -fire lar før jeg fikk ordnet med eget utsalg i Solhelmsgården, og ved sisle 6nsk ifle overtok jeg bakeriet til Orm• åsen på Åmot Vi er n6 15-16 i disse to bakeri bedriftene tilsammen. Det arbe ider noen flere p6 Åmot e nn pli Geithus , s ier Åsheim Tre varebiler sørger for leverans ene t il d e handlende innenfor el omr6de som i syd begrenses av Skotselv-Bingen , og i nord og nord -vest av Vikersund og Sysle Vestover ta r vi med oss Nedre Sigdal. Delte gir en 6rsomselning pli omlag 1 , 3 mi lli oner, og hvis del sliger noe n6 fremover, sla blir del i kroner og ø re r p6 gr un n av priss ti gningen I volum kan del neppe bli bedre enn del er Jeg er som man vil f o rs l6 godt fornøyd med min markedsande l.

*

Det er stor vir ksomhet pli byggese ktore n i Hov sentrum I Søndre Land for tiden Brødrene Johansen reiser bl a nytt baker i. Thor Johansen forteller al man tar sikle p6 6 ta i bruk del nye først pli ny6ret. Bygget er p6 450 kvadratmeter , og er koslnad s be •

Neste nr. av B-K:

BEDRE HYGIENE INNEN BAKER- OG KONDITORBRANSJEN

* Som leserne tidligere er oriente rt om har Baker- og Kond itonnestrene s Landsforening i samarbeide me d Norsk Cerealinstitutt/ STI og Veter inærhygienisk Forening gått samme n om å skape en bedre hygienisk sta ndard innenfor våre to bransjer.

* Det forberedende arbeidet har tatt vesentlig lengre tid enn hva vi opprinnelig beregnet, men held igvis er vi nu kommet til veis ende med hensyn til det forberedende arbeidet.

* Et meget omfattende kompe ndium er utarbeidet og fordelt til lan• dets helse- og hygienemyndigheter Disse er samtidig oppfordret til å kalle de lokale baker- og kond itor• mestere inn til hygiene og renholds• kurs Denne kursvirksomhet er beregnet gjennomført i løpet av inneværende år og starter så sna rt so m mulig .

*

Det utarbeidede kompendium be• handler i 5 FORSKJELLIGE AVSNITT bygningsmessige - driftstekniskepersonlig hygieniske - renholdsmes -

sige og ma t erielle forhold som er viktige for næringsm iddelbedr ifter

* Hensikten med kompendiet er som nevnt å skape en ny standard for bakerier Det er mer som en rettesnor , på enkelte måter en uoppnåelig standard for mange, men de praktiske råd vil være av betydning for dem som skal bygge nytt eller modernisere, for fo rholdet til de ansatte og for tiltak til å holde bedriften ren

* FEBRUARNUMMERET av fagtids• sk riftet « Baker-Kond itor» vil i artikkelform ta for seg de forskjellige hoveddeler som hygienekompendiet omfatter og vi vil oppfordre bransjens utøvere om å arbeide frem mot det mål som vi har satt oss på dette området

* «B-K » mener det er viktig at flest mulige leverandører av hjelpemidler innen de ovennevnte områder blir med i dette bladet som annonsører dermed blir februarnummeret det hygiene- og renholdsnummer som redaksjonen tar sikte på. Dette bakverk kan friskes opp iovn,eller MED DENNE KUPONGEN KAN DU LETTERE MØTE

Til BKS/ BRØDFAKTA Kr Aug g t. 23, Oslo 1

Undertegnede f irma bestiller herved : - · · stk. ruller a 1 000 oblater Prisen pr. rull er kr. 25,i tillegg kommer ekspedisjonsgebyr og moms

Firmaet navn :

Adresse :

Postnr og sted

Den ny bakt e ko n d i to r sv e n n K nut G Øs tby jr. (til hø yre) o v e rv åkes h e r a v Prøv enevnden , utlån t fra Aske r bes t åe nd e a v k o n d itor mestren e (fr a v en stre) Karl Bl i n d h eim, Pe r Ch r Wettre o g Tore Si g e rn e s (b r mon n ) Pr øven foreg i kk om k velde n

I Forts fr a si de 11 l

nær i ngens uttalelseer og t i l det fakta som er lagt på bordet vedr ørende bedriftenes økonomi. Bakerog konditormestrenes Landsforening vil gjøre hva den kan for å bedre disse regler t i l fordeel for b r ansje ns utøvere. Jeg v i l samtidig be bransjens utøvere om å samarbe i de best

m ulig. Ved sama r beide og kollegial opptreden står vi ster kt nå van skeli ge problemer skal løses.

Tross alle problemer v i l jeg ønske medlemmene et riktig godt nytt år

BJARNE LANDVIK formann i Bake r- og Konditormestrenes Landsforening

SANDVIKA

Knut G Østby jr , fø dt 4. desembe r 1954, avla si n sv e nne p røve i ko n ditorfag e t 7. novembe r 1974. Av annen utdannelse ha r han framholdsskole, 1 -åri g handelssko l e, 1årig y rk esskole og resten av læret iden har han a r be i det i sin far s bedr i ft, Øs tby s bake r i p å H aue r u t enfor Sandvika Han har sa mtidi g gått 2 dage r i uken på skole

Prøvenevnde n for konditorfaget var utlånt fra Asker og besto av konditormester To r e Si gernes, formann , kond i tormester Karl Blindheim og konditormester Per Chr. Wettre.

Prøven ble utført over 5 timer i tiden 16.00 til 21 00 og prøvenevndens konklusjon var at han besto eksamen. Bakverket var av jevn og pen kva l itet. Orden på arbeidsplassen var meget god

Det spesielle med denne prøve var at sønnen la opp samme arbe i dsplan som hans fa r, konditormester Knut Østby, brukte under sin svenneprøve i 1946

"B-K" I 19Z

Fi nans - og skattespørsmål

- Investeringsplan

- Kartlegging av behov

- Bedriftens økonomiske still i ng

Februar

* Hygiene/ rengjør i ng

Mars

* Kjøle-, fryse- og airconditionsspørsmål

April

* lnnredningsproblemer i bedriften (miljøkonditoriet)

l~ai

* Emballasje i forskjellige typer -Oblater

- Reklametekst på emballasje

Juni

* Salgsfremmende tiltak

- Annonsering

- TIitak hos forhandlere

- Vareeksponering

Juli

* Produktutvikling

- Produkter som tidligere ikke naturlig har vært i bransjen, pizza, paier, posteier, halvfabrikata

August

* Fors i k r ing av

- ve r ksted , butikken , b i ler selvsagt de ansatte o g mesteren selv

D i stribusjon

- Egen bilpark

- Leiet bilpark

- Kombinasjon

September

* Våre leverandører har ordet

Oktober

* Samarbeide innen laug og områ -

og bindelse med - annonsering

- varebytte - reseptutvikling

- distribusjon

- demonstrasjoner - reklamemater i ell

November * Til disposisjon

Desember * ni disposisjon

VÅRE OMBUDSMENN

STYRET:

Bjarne landvik, bakermester, (formann) , 3670 NOTODDEN, • • tlf. privat

Haakon Hals , baker• og konditormester, (nestformann), Bogstadvn 54 , OSLO 3 , tlf. privat

Otto Geheb jr., konditormester , ( 1. styremedlem) , 4620 VÅGSBYGD, tlf. privat

Harald Henriksen, bakermester , (2. styremedlem) , 5419 FITJAR, tlf

Tore Sigernes, konditormester, (3. styremedl.), 1370 ASKER, Semsvn. 156, tlf. pr ivat

Roy Tellefsen, bakermester, ( 1. varamann), Kirkegt. , 3770 KRAGERØ, tlf privat

Tore Warland , konditormester, (2 varamann) , Skagen 14 ,

REPRESENTANTSKAPET :

Per Samson, bakermester , (ordfører) , Gyldenløvesgt 8 , Oslo 2 , tlf (02) privat

Kjell Thoen , konditormester, (viseordfører). Prof. Sm idths Alle 48 , tlf (02) privat

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Poslboks 2804 K

Oslo 5 (senlr bord 19 24 10)

Posepakning av brød- og konditorvarer i plast og papir

e Aulom forseglingsmaskiner m/ klips (Ire lyper ) for hell og oppsk å rel brød , rundslykker , julekake m m

e Pakkemaskiner for helt og oppsk å ret brød , wienerstenger , formkake , roulade m m

To typer leveres :

1 Med klipsforsegling (plaslpose }

2 Med varmeforsegling (fol ie fra rull )

HARTVIG HENRIKSEN & SØNN

Tollbugt 7 , Oslo 1, tlf 41 33 00

S.E. element kiøle- og fryserom

gir Dem noe for pengene

Har De behov for et nytt

kjøle- og fryserom ?

Diskuter saken med oss.

Vi vil gjerne få medvirke til løsningen, og vi kan også tilby en gunstig finansiering.

S E. kjøle-fryserom har markedets mest effektive isolering med henholdsvis 6 og 12 cm polyrethanskum for kjøle - og fryserom, hvilket gir en k-verdi på henholdsvis 0,4 og 0,2.

S. E. kjøle - og fryserom kan leveres med innfrysningscelle Fordelen med dette er innlysende Nedfrysning til produktets kjernepunkt nås hurtig, uten at det har innflytelse på temperaturen i lagerrommet. Intet overflødig energiforbruk.

P&~S PRODUIITBR

løser problemene med holdbarheten

Kort eller lang modningstid, kjøling eller frysing - vi har produktet De trenger! Med 5-dagers uke er tiden knappere enn noensinne - ved bruk av Shortening får De topp bakverk og unngår feilslag og ergrelser. Og viktigst av alt: bakverket hold e r seg lenger ferskt , også utenfor fryseboksen!

Her er Deres nye medarbeidere i produksjonen:

SUPER PALS BAKEFETTBLANDING

- vårt nye universalfett til både dagbakst, kjøling og frysing. Fine greier, sier noen - fantastisk, sier andre. Det skulle være morsomt også å høre Deres mening! Hvorfor ikke prøve noe nytt i det nye år?

KARDINAL SHORTENING MATFETT

- for alle loff- og brødtyper med kort modningstid 20-60 min.

ETT-FETT SHORTENING MATFETT

- for alle loff- og brødtyper med lang modningstid 60-120 min.

P.T. BAKEFETTBLANDING

- for alle gjærdeiger med kort modningstid.

NYE TIDER - NYE FORHOLD - NYE METODER

VELG DE «MEDARBEIDERE » I PRODUKSJONEN SOM GJØR DET MULIG FOR DEM A FØLGE MED i UTVIKLINGEN!