,,Den .egentlige sannheten om det hjemmebakte . brødet".en kvit.tering .og en . takk!
Herr Redaktør!
Deres medarbeider pc!J Hamar, hr. · Olav Klosterdalen, hør i Deres blad nr. 11 /73, p6 side 360, kommet med en del betraktninger i forbindelse med ov~nnevnte tittel samt med referanser som knytter seg · til v6r kampanje . .
Da i alle f~II · noen kan feste lit til hr• Klosterdalens artikkel, m6 vi :f6 gi følgende opplysninger: ~. Vi p6st6r -ikke i vlir kampanje, :og har heller aldri p6st6tt gjennom de 25 6r vi, har markedsført Kenwood kj~kkenmaskiner i Norge, at a) · «husmoren s~m ikke var verd ( 5 øre» b) «norske kvinner er gratis» .
DETTE ER · BASTANTE PÅSTANDER som flir stli' for hr. Klosterdalens egen regning ·og som vi vil ta sterk -øvstand · fra.
Hr. Klosterda len etterlyser e n mer spesifisert oppstilling av det regnestykket vi har satt opp i v6r annonse.
Deres medarbeider s.pesifiserer imidlertid selv blant annet følgende kos tnader som medvirker til -en pris p6 «kjøpebrød» i bakerbutikken p6 mellom 2 og 3 · kroner.
1. Bakeren skal ha lønn :.
2. Alle h~ns ·ansatte skål ha lønn.
3. Brødet skål ha et produksjonssted. ·
4. En me ngde maskiner og ovner.
5. Stat og kommune skal ha sine skatter og trygder, samt ar-. beidsgiveravgift etc
· 6. Telefonkostnader.
7. Venn- -~g kloakkavgift.
8. Emballasje.
· 9. Varebi !, bensin og olje. , 10. Forsikringer.
Vi er
OVERBEVIST OM AT DEN NORSKE HUSMOR .
og for den saks skyld ogs6 hr. Klosterdalen selv, er enig i at dersom man trekker disse, ay hr. Klosterdalen spesifiserte kostnader., fra prisen p6 «kjøpebrød»; vil man komme ned p6 den prisen vi spesifiserer i v6r kampanje for hjemmebc:ikt brød. .Vi vil derfor benytte anledningen til 6 takke Deres medarbeider for at han satte opp spesifil'casjonen over · kostnadsr~duksjonene.
· Vi vil imidlertic;I sterkt beklage de slutninger hr. Klosterdal~n er kommet frem til og vil gjerne presisere
at de umulig kan være resuUat av objektiv~ tolkninger av v6re annonser og det som der st~r.
Man bør være ytterst varsom med bruk av slike uttrykk so,m hr. Klosterdale n benytter i sin artikkel. Slike uttrykk kan kun bidra til 6 -
SKAPE EN TROVERDIGHETSKLØFT mellom forbruker og produsent/leverandør . Dette er ikke v6rt samfunn tjent med. Til slutt. vil vi benytte anledningen til 6 takke 'for at
bE HAR RYKKET INN VÅR ANNONSE GRATIS
i Deres tidsskrift, da vi som de flest.e norske familier og husmødre er kostnadsbevisste
Vennlig hilsen
NORSK KENWOOD A/S
Tor Johan Haga (sign ) Marketi gsj f.
Red-.s bemerkn .:
* F ir~aets annonse e~ ennu ikke stoppet, hvorfor? - ·
Fra
loff til barkebrød! .
Hr. redaktør.
Snart 30 6r har g6II siden nordmenn følte solidariteten med hverandre, som noe soni ga livet mening Siden den gang har solidariteten va11rt jevnt synkende. Solido iteten med mennesker s oln lider, og har lidd i andre land, oni den har eksistert, har sunket enn6 fortere. ·
Den oljekrisen vi n6 opplever, er kanskje · noe vi trenger for 6 f6 øyhene opp for at den dag kan komme, o g_ sannsynligvis vil komme, da vi m6 spenne inn livremmen. P6 alle m6ter, ikke bare hva gjelder oljen. Tydeligvis ikke fordi vi vil, men fordi vi vil bli nødt til det. Allerede for 25 6r siden, kom de første signaler om jordens begrensete ressurser. '
· Men f6 tok dem · alvorlig. Hc;,dde dl!n gang v6r nasjonale solidaritet utviklet seg ti h en· global olidar,iiet, kunne ~anskje ikke bare , v6rt framtidige ressursbehov vmrt dekket lenge enn6, men ogs6 de land som stadig har sunket lenger og lenger ned i sult og fornedrelse, kunne i dag ha hatt mer menneskelige forliold. Vi er stadig med p6 6 eke Jløden i mange land, istedenfor 6 prøve 6 hjelpe dem framover.
Det er n6 olml!nt kjent at 'en nordmann forbruker 20 ganger s6 meget av jordens ressurser enn det f eks. en inder gjør. Vi
importerer korn fra hungersrammete omr6der for vi vil ho loff som holder <valltetsm61>. V6rt eget korn g6r til dyref6r. Selv om vi, dersom vi brukte det til mennesk•fede, kunne vatrt natrmltst selvforsynte med korn. Dessuten legges stadig mer dyrkbar jord om til bolig og industritomter. sannhet i .ynene. Det finnes knop! noen Men n6 tvinges vi til 6 se den <bitre> mulighet til 6 øke jordens matvareproduksjon. Men stadig øker jordens befolkning. Hva skol de nye verdenborgere spise? Og hva om de fattige lond krever sin menneskelige rett til 6 f6 lik• mye av jordens goder som menn1tskene i overflodssamfunnene?
For 30 6r siden m6tte mange nordmenn spise barkebrød, fordi de ikke hadde noe annet. N6 kan vi snart bli nødt til 6 spise d6rligere mat enn det, - om vi i det hele tatt f6r noe. -
Dersom vi ikke i 12. time skjønner alvoret I situasjonen, og begynner 6 vise m6tehold, b6de p6 den ene og den andre m6ten. Det m6tehold vi egentlig burde vist for lenge siden, av solidaritet med andre mennesker.
Tønsberg Ingolf Alten
Om ferskt og
daggammelt brød
B-II. har sakset et apøram4Z ta overingeniør Ame SchuZerud i forbindelse med kampanjen «Dypfrysing - beste m4te 4 'l&o'Zde brød ferskt p4>.
Hr. redaktør.
<Satrllg vanskelig er det 6 skjatre varmt, ferskt brød. Best er · det 6 ha en skarp bredkniv, men ogs6 en bølge- eller sagkinv gjør god tjeneste. Man skal holde brødet slik at bunnsiden vender bort fra den som skjatrer, og samtidig vatre lett p6 h6nden. Bruker man kraft og klemmer brødet under kniven, blir skivene lett spolert.> Dette er r6d fra overingeniør Ame Schulerud, Norsk Cerealinstitutt.
Sam gammel baker, men n6 bredkjøper, m6 jeg herved sperre Schulerud: Er det praktisk og virkelig sundt 6 sluke slikt bred som beskrevet, uten 6 tygge skikkelig og naturlig blande spytt som er en viktig fase i fordøyelsen? Og det -man har spolert, m6
vel helst i søppelsekken? Jeg hor sett mange dryge skalker der. Og det ang6r økonomien. '
Etter 6 ha beskrevet den naturlige uttørring sies det videre: <Selv i den tetteste innpokning vil brødet bil gammelt med tiden, for denne prosessen er noe mer enn bare uttørring>.
Eventuell mugg skyldes den tette pakningen. Jeg bruker bare <gammelt bred>, og som brødtygger m6 jeg n6 f6 vite hvilke helsemessige skader jeg kan p6dra meg med denne dieten?
Årsaken til mine spørsm61 er ot jeg hørte p6 landbrukshalvtimen en søndag, og Altems samtale med komforsk-n Borlaug, hvis resultater har reddet millioner fra sultedøden. Hans arbeide hor dannet skole over hele kloden.
En fem-6rig verdenskrig m6tte til for 6 tømme de store kornlagrene. De er atter tomme p6 grunn av u6r og befolkingstilvekst med større makt og krav, mens andre matressurser ogs6 skrumper overraskende fort inn. Det er muligens p6 tide 6 slutte med sløsingen. Bred fra dagen før til grisef6r fra bok-n og store skalker I søppelbøtten, kan bli en av de store utfordringer. Selg det godt redusert i pris - mange her i landet trenger 0916 den lettelsen.
Skreia
Torstein Norum
Torstein Narum, Skreia, retter to apøram4Z til undertegnede i forbindelse med ttdHgere uttalelse om behandling og oppbevaring av brød.
I forbindeZBe med r4d for skjæring av ferskt brød spør Narum: Er det praktisk og virkelig BUndt 4 sluke aHkt brød som beskrevet uten 4 tygge akikkeHg og naturlig blande med spytt som er en viktig fase i fordøyelsen,
Her m4 det avares, at brød er mange ting. Enkelte sorter, særlig grovt rugbrød, bør være en--to dager gammelt før man gegynner 4 skjære av det, fordi det ferske brød i noen tilfeller kan virke deiget. Andre brødsorter, særlig hvetebrød, er utpregefersk tilstand. Mesteparten av arode <ferskvarer> som smaker beat i maen i slike brødsorter dannes nemlig i skorpen unedr stekingen, og de flyktige aromastoffer foravinner fort under lagring.
Det er neppe grunn tU 4 tro at det akuZle spille noen rolle for folk med normal fordøyeZae om slike brødvarer apiaes ferske eller daggamle. For endel 4r siden ble de vanlige brødaortera klebrighet under tygging undersøkt, og man fant at det var liten forakjeR p4 brødsortene innbyrdes, og liten forakjeR p4 ferskt og daggammelt av samme sort. Forutsetningen er at brødet er velbakt. Brød som er r4tt eller for lite stekt, kleber sterkt til tennene og er vanskelig 4 f4 findelt ved tyggingen, men slike mangler er meget sjeldne ved de brødtyper vi har i dag.
Det annet apørsm4l gjelder hvilke helsemessige skader man p4drar seg ved 4 apiae gammelt brød. Svaret er: SelvfølgeHg ingen (men muggen brød
m4 unng4B). Det er imidlertid en kjensgjerning at de fleate foretrekker ferskt lirød, eller de us1 i det minste at brødet skal være ferskt n4r de kjøper det. At noen er a4 kresne at de kaster daggammelt brød, er bare 4 beklage.
P4 den annen Bide har endel bakerier sluttet med 4 bake enkelte brødsorter om lørdagen, a4 man kan alts4 slumpe til 4 f4 daggammelt brød i butikkene. Arne SchuZerud
Bake, bake kake ...
Herr redaktør. da beregnet ut i fra at varene - og jeg N6r bakernes priser blir satt, er ikke de tenker da p6 varer som krever fler ingredienser enn hva en vanlig kneip gjørskal inneholde s6 og s6 meget av naturlige stoffer, melk, fløte, sukker, marsipa, mondelmoue, syltetøyer m. m. ?
En bløtekake i dag fra bakerens h6nd er en korrikatur av en hjembakt bløtekake, eller fra en baker ov eldre data som s6 med litt mer atre p6 sitt h6ndverk. Pulver, essenser, emulsjoner s16r igjennom i smak, og varen kan vel ikke inneholde de natringsstoffer prisen er stipulert ut i fra. Dette gjelder jo mat vi skal spise for 6 leve, og n6r et bakeri blir gjort til fabrikk hvor maskinene samarbeider med kunststoffene for uten krav til smak og innhold, m6 en sperre om det er dette vi skal betale for. 6 gi varene det rette volum og utseende
Bakeren lider ingen nød i dag, tilsynelatende. Det er vel mye kundens skyld som ikke kan spise brød fra dagen før, at bakeren bytter inn gamle varer. Men dette gjelder 0916 kaker. At en baker i løpet av uken m6 ta igjen sekker fra kjøpmannen med bakervarer som selges som dyrefor eller kastes, er vel en stor del av kundene selv skyld I.
Men er ikke 0916 konkurransen blitt slik der hvor fler bakere leverer til samme for-
retning, s6 vil bakeren fylle opp mer enn nødvendig av sine varer, for s6 heller ta i retur det som ikke blir solgt, for s6 6 kastes og g6 til dyrefor eller males opp til « ny » bakst.
Det er vel kanskje ikke rettferdig 6 bare trekke frem bakeren i denne forbindelse. Det finnes vel andre matvareprodusenter som < koker :> i hop varer. Spørsm61et er om det finnes noen kontrollerende organer og hva er prisen stipulert etter?
Skien Blakken.
-Er Gomanbrødskivene trøtte greier?
Herr redaktør
V6re ukeblader har n6 en helsides annonse med følgende tekst: Norske brødskiver er egentlig trøtte greie r Hadde det ikke vmrt for • • • Er det virkelig s6 lenge siden en skive hvitt brød med smør var en nesten uoppn6elig luksus?
Det er p6 t ide at vi reagerer p6 den slags reklame Selv om vi fr6tser i mat, er det ingen selvfø lgelighet at nettopp vi kan spise oss mette hver dag. Kan hende kan den dagen komme igjen da vi ydmykt m6 be < gl oss i dag v6rt daglige brlld :> .
Bjørheimsbygd, 25. november 1973. Olene Bjørheim
k • IVed en beklagelig Norsk~ brødskiver er feil ble det i gilrs- egentltg trø!te greier, dagens avis annon- ,,. - badde dft ikke vært sert VITABRØD 1!"_Galla. •~ - PÅ TILBUD til en !'.!'!- "' 110 pris av 75 øre. ,;;7-- : ~= I'Riktig pris skal · x::;•·· ,,. 1 1 s være NORMAL~~.t .,. uo PRIS +75 øre. , rsylttt•y 3.50 fj f ::.--=:-...!:"'__: Appclsi•mrmtllde w 2 90 As:.':;· ,_ 3 00 :~ ;.;;,~• - 2 10 ~""';,.._.,,...,.
S-t~!>_ud S-Q!~~dI
S-lagen~~ -~g Do!71us '. reklam eavdeling imponerte sterkt i høst, da de offentliggjorde at Gomanbrødet <var , trøtte greier> og samtidig senket prisen til 75 øre. Det siste var riktignok en trykkfeil. Senere har vi f6tt opplyst at kampanjen skyldes ønsket om 6 selge mer Galla syltetøy og a ndre p61eggslagl forst6 det den som kan ••.• ? ,
Vanskelig 0 , a være diabetikere Nordenfjells
Herr redaktør.
Å vatre diabetiker i Trondheim og Trøndelag er sannel ig ikke s6 greit n6r man skal -ha streng diett
Det ene store varehuset etter ' det andre st6r der proppfullt av varer av alle slag. Diabetikervarer? Jo, leter du lenge nok finner du kanskje en hylle p6 knapt en meter med diabetikervarer. Jeg spurte en gang en ekspeditrise ved en brøddisk etter diabetikerbrød, hun visste ikke hva det var. (I) Diabetikerbrød er det en kanskje to forretninger som har.
Vi har en stor sjokoladefabrikk her, ikke en eneste plate sjokolade for diabetikere derfra Hvorfor?
Nytt moderne bakeri p6 Lade: Ingenting for diabetikere derfra?
I sommer var jeg p6 ferie p6 Østlandet, der var det stort utvalg av varer for diabetikere i hver en forretning.
Hvorfor er det s6 mye vanskeligere her?
Trondheim
Think big!
Diabetiker.
Ad invasjon i «Baker-Konditor 10/73
Hr. Redaktør.
Det var med et visst vemod jeg leste denne artikkel i «B-K> 10/73. Hvor mange ganger- skal klokkene ringe for den norske bak~r og konditorstand før de v6kner.
Sitter nisseluen s6 langt ned at all sikt fremover overskygges. Tallene for import av baker- og konditorvarer stiger stadig og nu skal den utenlandske konkurranse helt inn p6 v6r egen g6rdsplass. ' Ennvidere skal det søkes om hjelp til bygging med norske penger, jeg synes denne spøk er vel drøy.
Ola nordmann har vært okkupert fl!'r og har vært husmal"!n før, m,en jeg -kan , ikke , si-at jeg - synes det er noe 6 være stolt av.
Norsk kakefabrikk har vært planlagt før, men det er aldri kommet lenger enn p6 papiret. Det har alltid vært underlig at det ikke kunne lykkes, jeg har aldri funnet noe positivt svar p6 hvorfor ikke. Er vi s6 3
Hvert øyeblikk, hver dag
skjer det noe et eller annet --sted, noe som blir nyheter. Hver måned sorterer
BAKERKONDITOR ut det mest interessante og viktigste innen bransjen, i særdeleshet innen området moderne markedsføring. Denne prosessen holder interesserte lesere stadig orientert om det viktigste innen vår lille ·bransjeverden. :
store individualister at vi (leke kan løfte i flolck. Jeg synes det er innen rimelighete ns grenser at vi ikke bare kan ta igjen ooe av det marked vi har mistet og samtidig demme opp for videre utenlandsk 4!!kspansjon. Mitt råd er , tenk annerledes: THINK BIG.
Røa, Oslo 7.
Om lediggang
Hr. red.
Helt siden vi var skolebarn er vi blitt tutet ørene fulle ~ed formaninger om -at lediggang var roten til ':Jlt ondt. Det medfører sikkert riktighet at ungdom som ikke -vil lese ~lier arbeiae, •- lett ka ·n skli ut i ungdomskrimioalitet. · . ·
Men mon tro ordtaket passer på alle mennesker. Lediggang synes dog å vær~ humorens, poesi•ens og de fruktbare tankers egentlige grobunn. Og det er dog de fruktbare tC1nker som bringer menneskeheten fremover.
Mange av de største amerikanske gigantselskaper har høyt gasjerte folk som tilsynelatende bare sitter i kontorstolen, gjerne med benci på bordet etter amerikansk mønster, og ~yser ut i rommet eller gjennom vmd uet. [?e bare sitter og r1:.1ger på planer og prøver å utklekke nye ideer for arbeidsled else, produksjon eller salg.
Jeg tror at litt dove~skap, om enn · aldri sli lit en do se, og fornuftig an• vendt, kan være en verdifull ting. Men stort overforb'ruk av fritid er sikkert ikke av det gode. Den · engelsl<e forfatter Bernhard Shaw som elsket å drysse ut sarkas mer, sier i et av sine skuespill omtrent som så; · ' «En endeløs ferie er en god definisjon av helvete.>
Oslo. P. Nicolaysen.
Politisk· ·brødbqking .
Herr Redaktør!
En av _ de menneskelig e «dyder» som til vanlig får altfor dårlig presse· er skadefryden. . Utvilsomt ville det vært enda tristere på kloden om vi ikke hadde vært befengt , m'ed denne frodige ~vne til - å godte oss litt på .· andres bekostnin•g. Iallfall ville livet for meg da falt atskillig tyngre, og ' færre ideer til alm innelig og ·inntekt~bringende utleggelse i ·pressen ville ha dukket opp. ··
Som Nei~mann · synes . jeg denne innledning passer utmerket til notisen om at den økonomiske · og so .'. siale komite·.. innen fellesmarkedet har gått imot pfonen om et standardl?rød, en slags Brød-Unio~ for ' de ni EF-landene. «Eurobrødet» skulle det h~te. D·e poJitiske bakermestre medgir nå at det neppe blir mu lig ·å finne en type som alle i den store familien vil akseptere. ·
· Dette tapre forsøk på en smaksog kalorimessig integrering, viser hvor· vrient det er å ' bedrive inter~ nåsjonalt saniarb~id mellom nasjoner som. vil beholde mest mulig av egenart ior seg selv, i det minste ved frokostbordet - og øker ikke appetitten på desslige bestrebelser. Matpolitikere er det saktens nok ·av i Europd, men de klarer altså ikke å bli enig om ~oe så trivielt som de t daglige brød, hvilket tør være for smuler å regne mot de store saker.
I England kan en selvsagt ik~e tenke seg et fullv~i:cfig liv uten ristet laff i ny_,ag ne. I i:,-ankr1ke foretrekkes grovt og hardt brød. Skal det vmre loff, mli den bakes som metervare. Danskene vil ha sin· ,svarte pumper.nikkel og tyskerne sitt elskede rugbrød, som er sli bra fiir die Zahne. En mli dessverre a!ita at flere land ville ofre sitt uoppsigelige medlemska~ i stedet for li miste sine nasjonale privilegier •i maf'!l!ien.
Men standardbrødets forkjempere kan iallfall spare seg li henge med nebbet fordi Norge ikke ble med i EF. I' sli fall ville nem• lig denne deigen blitt enda surere, etter som omtrelll annenhver innbygger her i O landet har sitt eget <yndlingsbrøcl>. Noen vif hei · · det duftende ferskt, andre glir-bakt, soril det •heter. Noeri vil ha myk skorpe, andre hard. Noen vil ha det stekt pli siden, andre pli høykant; Og dessu!en har vi dette forskrekkelige knekkebrødet, sam nok 11r sunt og gir rlig i ryggen, men hvis partering og fortmring skjer med · sli megen støy og larm at
en i • blant føler seg hensåti til et steinknuseri. , Men verden mli selvsagt gli videre selv om _- «Euro-brødel> gikk i vasken og 'bare ble et ~kuebrøcj. Mennesket lever soin kjent ikke av brød alene. Over hele verden fortsetter menneskenes klassiske kamp for li karre til seg selv mest mulig - og i Norge vil det nok vare lenge før det blir skikkelig matfred etter fhv. finansminister Norboms fornylig avslørte dispos_isjoner med samfunnskakespad•'!· Ålesund. Mcixlmus (Sunnmørsposten)
* Dette ~tkZippet ~m EF-brød er klippet ut og innse~dt B-K au en trofast leser i AZesund:
_Sang om ·NKL l
Steinkjer
Hr. redaktør!
Denne sangen har mine ·medborgere diktet i · forbindelse med de siste planer: ·· OZe Mann
Nei vi som buri Steinkjer by vi e vel kanskje stolt og kry men vi vilj ikke stå i kø · fer å få kjøp et Verdåisbrød
· Vi vilj ha eget b~keri fer det e ikke trivelig å sett å tygg på Verdalskak når dæm på Stinkjer kain å bak
Når brøda ska kjør mange mil på platten te en lastebil så bli dæm ikke fersk men fer dem bli bærre resta-brød sprø
Æ syns at dæm må slutt å spræll der karran nerri N. K. L. · fer ællers bli vi sur og besk og spise bærre kjøtt og fe~k
MORSDAG
Februar
Våkne bakere utnytter mulighetene for ekstra salg av bløtkaker og boller med krem til Morsdag og Fastelavn.
Her kommer Norske Meierier deg til hjelp Vi har laget 2 plakater som minner kundene dine om kake til Morsdag og boller til Fastelavn. Sørg for å få disse når konsulenten fra Nors~e Meierier kommer innom .
- Og husk og henge opp plakatene en uke før den «store dagen» . Så holder du kuntjene dine våkne også.
STORHUSHOLDNINGSAVDELINGEN
NMS Storhusholdningsavdelingen
hjelper på en hel rekke felteruten at det koster noe. ·
Om De ikke kjenner oss, kan vi fortelle at Storhusholdningsavdelingen er en seksjon i Norske Meieriers Salgssentral som arbeider for å utbre kjennskap til meieriprodukter og legge forholdene til rette for at våre produkter i størst mulig grad skal tilfredsstille de behov og ønsker som stilles fra alle kategorier storhusholdninger.
Vårt Prøvekjøkken er til for å prøves!
Prøvekjøkkenet er et senter av fagkunnskap. Det gir veiledning i riktig bruk av meieriprodukter. Prøvekjøkkenet har også rikelig med kompetanse i spørsmål om mat , matlagning og ernæring generelt. Vi tar imot alle spørsmål av ovennevnte karakter og besvarer dem så godt vi kan. Samarbeid med prøvekjøkkenet kan resultere i nye ideer og interessante løsninger som kan gi bedre økonomi.
Effektivt salgsmateriell som øker omsetningen!
Vi har salgshjelpemidler av forskjellige slag. Fra bordkort og menyforslag til stickers, brosjyrer, plakater m.m. Effektive salgshjelpemidler kan hjelpe Dem til større omsetning og fortjeneste
Kurs som gir inspirasjon og nye matideer!
I løpet av 1973 og 1974 vil vi arrangere en rekke kurs hvor våre storhusholdningskunders ansatte vil bli invitert. Hensikten er å presentere nye matideer og skape større økonomisk bevissthet hos de som lager den. Ta gjerne kontakt med det lokale meieri for nærmere opplysninger-eller direkte med oss
Våre
konsulenter kan være dine rådgivere i en hel rekke spørsmål!
De besvarer alle spørsmål som gjelder sortiment , behandling , lagring , holdbarhet, priser, leveringsbetingelser m.m. f ;, Konsulentene kommer gjerne på personlig besøk og tar for seg det enkelte problem mer detaljert. Det kan bidra til øket omsetning , mer rasjonell matlagning og bedre lønnsomhet. Bruk oss!
Bredgt. 10, Oslo 1.
Kiel-turen er avblåst, dessverre,
I Baker - Konditor nr. 11 / 73 side 382 var det nevnt at BKS tar sikte på å arrangere tur til Tyskland i første halvdel av januar 1974. Hensikten med denne studietur var å se på innredningsutstyr i tyske konditorier, og mottoet for turen var miljø ...
Av forskjellige årsaker er dette arrangement blitt utsatt og vil bli arrangert samtidig som IBA-messen 1974 arrangeres i første halvdel av mai.
Landsforeningens medlemmer som har til hensikt å besøke IBA-messen i Diisseldorf vil samtidig få tilbud om å bese noen tyske konditorier og samtidig besøke en stor tysk fabrikk som produserer innredningsutstyr i Osnabriick.
Vi vil komme tilbake til dette senere.
Sv. Fl.
GODT NYTTÅR!
Som vonlig ved el årsskifte har en lell far å tenke både bakover på det år som er gått, og fremover på året eom ligger klar til bruk.
Landsforeningen har i året - 73 arbeidet aktivt på en rekke områder Noen saker er blitt lost, andre er under arbeide ag vil fortsette inn i det nye år
Av spesielle ting som har skjedd i 1973, vil jeg nevne at en rekke av våre bedrifter er gått bart fra veiledende viderefarhandlerpriser og selv fastsetter sin pris på de produkter som produseres Dette er en smidigere og bedre ordning enn den vi hadde tidligere og hvor Prisdirektoratet måtte godkjenne hver eneste prisforhøyelse , spesielt på start brød.
Landsforeningens stare strukturanalyseprosjekt er også avsluttet i 1973, ag presentert far de av medlemmene som var tilstede under feiringen av Landsforeningens 75-års jubileum Jeg !rar at vi med dette analysearbeidet har lagt grunnlaget far å kunne styre utviklingen innen vår bransje på en bedre måte enn hittil. Hovedrapporten fra dette prosjekt vil bli oversendt Landsforeningens medlemmer i den nærmeste fremtid.
Om-organiseringen av Brødfakta har også ført til et gunstig resultat etter min mening. Jeg !rar at vi med det nye organisasjonsopplegg skal få en vesentlig bedre utnyttelse av de midler som er til disposisjon og til større glede far den enkelte av våre medlemmer.
Bakerloven er Landsforeningens store ag ennu uløste problem. Landsforeningenes anmodning am at bakerloven skal utgå til fordel for a r beidervernloven ligger i Kommunaldepartementet , ag arbeidstidskomiteen har fått saken oversendt til vurdering derfra. Hva som blir det endelige resultat av denne henvendelse er i dag vanskelig å si.
I året som nu er gått ut hor Landsforeningen også tott opp spørsmålet am bransjens rabattpolitikk overfor kjøpmennene Denne sak er meget komplisert, men det synes å være klart at en her må finne frem til en bedre ordning enn det som nu praktiseres
HENG DEN
GYLDNE KRINGLEN
Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av p last I eller langsgående fasademarkering til Deres forretning. Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette område med glede La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte.
Se bestillingsseddel på side 38
Landsforeningen hor i 1973 feiret 75 år. Denne organisasjon som hor vist seg levedykt i g gjennom 75 år og utallige gonger hor vist sin berettigelse tror jeg medlemmene kon være stalle av ag sikker på at d,n i fremtiden vil ho sin store berettigelse i enda større grad enn hittil.
Året vi går inn i tror jeg kan by på en rekke problemer. Vi har oljekrise ag til våren skol vi ho et nytt tariffoppgjør som også sikkert vil medføre problemer. Den generelle prisskrueutvikling synes stadig å få en sterkere vri ag rekrutteringen til vår bransje vil sannsynligvis bli mer problematisk etterhvert som virksomheten innen al;esektaren øker.
Problemene tror jeg blir mange, men med en he : hjertet innsats fra bransjens side ag med en sterk oppslutning om organisasjonen tror jeg at vi skal kamme gjennom seilasen i 1974 også
Jeg vil ved inngangen til det nye år tokke olle mine medarbeidere i styre ag komiteer, kantareis administrasjon ag kolleger far samarbeidet ag håper at olle fartsott vil være med å bære frem olle de stare oppgavene som vil bety mye far vår næring.
Riktig godt nyttår.
BJARNE LANDVIK, formonn
baker• konditor
Nr 1 - JAN. 1974 - 73. årg.
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Meld deg på til det videregående organisasjonskurs i februar
Det er planlagt to videregående organisasjonskurs Det første arrangeres den 17 2 - 20. 2 74 på Arbeidsgiverforeningens kurssted Halvorsbølet Et senere kurs er planlagt i tiden 31. 3. til 3. 4. 74 og holdes på Arbeidsgiverforeningens kurssted Bondi i Asker.
Programmet vil omfatte,
1. Kort repetisjon av taleteknikk og møteledelse.
2. Organisasjonen i arbeidslivet, NAF/LO. 3 De viktigste avtaler og rettsregler herunder hovedavtale, arbeidervernlov/ bakerlov, ferielov, farhandlingsregler / forha ndlingsteknikk forhandlingsmøter.
4 . Bakeren / Konditoren som PR-mann Kontakt med presse, radio og forbrukeren blir også omtalt.
Deltagere til disse to videregående organisasjonskurs er i første rekke de som tidligere har glitt gjennom Landsforeningens ordinære organisasjonskurs. Skulle del bli plass ledig vil det imidlertid bli mulighet far ogs6 andre 6 delta Arbeidsmetoden er farelesninger, gruppearbeider, diskusjoner. Benytt nedenstående kupong og fyll ut den kurstid som passer best for Dem og send den til Landsforeningens sekreatrial snarest mulig
Benytt KUPONGEN pli side 39.
Kjede i Oslo vil bake Myhrebrød
Over 1 million mineralbrød solgt
MYSEN
Tannlege Myhre farteller al det i lir blir solgt over en million av hans mineralbrød.
I Indre Østfold har det klikket litt med brødet av praduksjonsmessige grunner Men det produseres nå ag selges over hele landet. Sisle nytt er al seks store sammensluttede bakerfirmaer i Oslo skal gli i gang med mineralbrødproduksjon etter Myhres
Redaktør og ansvarlig utgiver
Svein Flesland
Redaksjonell tilretteleggelse:
Press Transmitter Aj S
Redaksjon, abonnement og
annonser:
Kr. Augustsgt . 23, Il, Oslo 1
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Postgiro 1 25 29
Redaktøren privat:
Tlf. (02) 53 93 37
Abonnement kr. 6,- pr år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.
Annonsepriser:
1/1 side kr 760,-
½ » » 420,-
½ » » 350,-
¼ » » 280,-
½ » » 145,-
Klisje etter regning.
Farver , bilag etc. på forespørsel.
Trykk : Soelberg-Trykk A / S
1973
oppskrift fra nyttlir Brødet vil bli solgt i egen plastpose og skal distribueres over hele Østlandet.
- Det store gjennombruddet kom i sommer og høst, farteller Myhre Mineralbrødet var da blitt sli godt kjent al produksjonen begynte pli en rekke steder Særlig viktig har en stor omtale i Baker- og Konditor vært Dermed ble landets bakere informert.
,..OSLO-WEEKEND" -TILBUDET BLIR STADIG MER POPULÆRT
TIGERSTADEN
Arrangementet, som har eksistert i 1 2 lir, har i de siste lirene 1611 vind i seilene , og stadig flere mennesker benytter seg av tilbudet fra fem store Oslo-hoteller om en rimelig weekend i Oslo.
Tilbudet gjelder fra fredag til mandag i tiden oktober-april, og for 100 kroner pr person pr døgn kan man overnatte pli Bristol, Continental, Grand, KNA eller Viking og fl, stor frokost og Ire retters middag med kaffe i hotellenes spisesaler.
I forbindelse med Oslo-Weekend innrømmer SAS, Braathens SAFE og NSB store rabatter pl, reiser til og fra Oslo
En rundspøring blant gjestene har visl at 40 prosent av gjestene tok Oslo-luren som en lysttur, og like mange koplet weekenden sammen med en forretningsreise. De øvrige besøkte Oslo far 6 hilse pli venner og kjente Den samme rundspørring viste for øvrig at over 90 prosent sa seg gadt fornøyd med oppholdet
Arrangørene satser i lir pl, å fl, bedrifter og foreninger til 6 legge kurs og konferanser til weekendene. Ogs6 her gjelder samme gunstige betingelser, med eventuelle tilegg far leie av konferanselokaler. Som en ekstra attraksjon kan det hotellet gjestene bor pli bestille billetter til teatrene eller Den Norske Opera til reduserte priser.
MARVA KONKURS GJELD PA 5,1 MILL. KR. ETTER SAMARBEID
SKIEN
Kjeksfabrikken Marva A / S i Porsgrunn er igjen sl6tt konkurs. Med dette har de store planene om utvidelse av bedriften og en storproduksjon av kjeks og andre produkter falt i grus. For knapt et lir siden ble disse planene lansert av Marva Kjeksfabrikk sammen med Den Norske Kjeksfabrikk. Ingen av de ansatte fikk melding om konkursen før de kunne lese am den i en annonse i avisene. De har heller ikke fl,tt lønn
far den siste m6neds arbeide. I Norsk Næringsmiddelarbeiderforbund flir « Telemark Arbeiderblad » opplyst at man der har 1611 beskjed om del inntrufne og at forbundet kommer til 6 kreve dekning far det som de 5-6 ansatte organiserte har til gode.
Sisl Marva gikk konkurs var høsten 1971. Sli kom Den Norske Kakefabrikk inn i bildet, men det gikk heller ikke bra, og det hele endte med al del hviler heftelser pli 5, 1 mill. kroner over foretagendet.
UKEBLADER OG
BØKER LØNNER SEG
OSLO
Ukeblader og bøker er en lønn,am varegruppe , v i ser en undersøkelse ,am er foretatt i tre middels stare , moderne dagligvareforretninger. Resultatet av undersøkelsen skal ikke tøyes for langt, det vil si, til å gjelde alle dagligvareforre t n i nger, men B- K mener det er grunn til å merke seg dette
Undersøkelsen ble gjennomført i en periode på 14 dager i hver av forretningene, og utført av Norsk Kjøpmannsinstitutt etter oppdrag av Bladcentralen.
Kanskje skulle også vi selge ukeblader i utsalgene våre ? Personlig tro r vi at mange ukebladelesere gjerne kunne tenke seg noe godt til lesestunden sin. Det kan i hvert lall frukt- og tobakksforretn i ngeae bekrefte!
Førstemann ut
140 MILL. ISKJEKS FRA BUSKERUD 11973
DRAMMEN
Med en produksjon på mer enn 140 millioner iskjeks i fjor markerer Co -No A / S i Drammen seg som ledende produsent i Europa av den såkalte krone-iskjeks Firmaet i nngår som et fellesskap av det amerikanske konsern Drumstick i Columbus, Ohio, som igjen har fabrikker over hele kloden, og av disse har Co No A/S den absolutt største produksjon
,,EURO-BRØD" SLO IKKE ANI
BRYSSEL
EF - kommisjonen har trolig gitt opp tanken om å innføre « Euro-brød » etter al den økonom i ske og sosiale komite har gått imot planen om et slikt ,tandardbrød Komiteen tviler på at det lar seg gjøre å f i nne en brødtype som vil tilfredsst i lle både franskmenns forkjærlighet for grovt og hardt brød og engelskmennenes hang til loff. Det var meningen at « Euro-brødet » skulle kunne selges i alle ni EF - land uten å målte kontrolleres ekstra i hvert enkelt land.
Kroneoppskrivingen
HAMAR
var et sjokk for Ideal
- Dette var et sjokk for on , sier salgsdirektør Bjørn Michelsen i Ideal Flatbrødfabrikk A / S i Hamar , ,om en kommentar til at den norske krona skal skrives opp med fem prosent.
- Nærmere 30 prosent av ldeals pro• duksjon går nå t i l eksport, og det øker. Våre kontrakter er av e n slik art at vi i flere tilfeller har bundet prisen for et lengre tidsrom framover, men også av konkurranse -
mess i ge årsaker ser jeg bort fra at vi kan legge på prisen
Det er særlig England , USA, Danmark og Sverige ,om er våre markeder I England har vi lenge hatt dårlig fortjeneste fordi pundet har sunket i verdi. Endelig ,å det ul til å ha stabilisert seg , og vi håpet nå på en liten fortjeneste Så dette kom som et sjokk Jeg kan ikke se noe annet virkemiddel mot dette enn at v i nå må arbeide enda hardere, sier Michelsen.
BOLLESTRID ETTER PAKKEMIX!
GØTEBORG
Den svenske forbrukerombud,mann har hatt mange rare oppdrag gjennom årene, men at han skulle bli nødt til å beskj~ftige seg med bollebaking, hadde han kanskje ikke tenkt seg Etter klage på en bollemix måtte det prøvebakes boller, og reultatet ble at pakkens innhold virkelig strakk til 20 boller - slik som det står utenpå pakken Det stemte også at man faktisk fikk fullt ferdige baller på 30 minutter. Klageren fikk altså ikke rett i dette tilfelle Vedkommende hadde klaget over at hun ikke fikk mer enn 10-12 boller ut av porsjonen og at det var ganske umulig å få nystekte boller i løpet av en halv time. Forbrukerombudsmannen sier i sin kon •
klusjon at mixen rekker til 20 bolle r av normal størrelse og at tidsangivelsen ,temmer på en prikk. Og dermed ,kulle den ,aken være ute av verden
"Melkepølser" fra Australia
Australske landbruk,forskere har produsert en pøl•e laget av melk, le,er vi i « Markedsnylt » fra Noblikk - Sannem
Produktet er beregnet for eksport og vil •åledes ikke bli å få kjøpt i Australia Et smak,panel be,tående av ek,perter, har anerkjent den proteinrike pølsen som « the real thing »
Forskere undersøker også muligheten for å lage en melkeprotein opp,krift for hamburgere
Strengere kontroll med uslankemidler"
Når et næringsmiddel kalles « slankebrød » eller « slankekavring » , må produsentene være i stand til å dokumentere at produktet har en slankende virkning, sa fungerende forbrukerombudsmann Fredrik S. Heffermehl, i et foredrag i Oslo baker- og konditorlaug,rett før jul.
Heffermehl understreket at de saker om slankeprodukoter som FO har fått til behandling, har nødvendiggjort en vurdering av forskningsresultater og uttalelser fra blant andre lnstiutt for ernæringsforskning og Forbrukerrådet.
- Ut fra dette, sa Heffermehl, har FO lagt forskjellige kriterier til grunn for vurderingen av markedsføring av slankemidler.
Når produkter sies å være appetittnedsettende, må dette kunne dokumenteres. Det må videre ikke reklameres, at man blir mett av slike produkter, har FO bl. a fastslått I annonsene skal det også klart gå frem om et slankeprodukt skal erstatte et måltid eller være en del av et måltid. FO har også krevd at slankemetoder som gir midlertidig vekttap i form av væsketap ikke må markedsføres som slankemetode.Når det gjelder proteinprodukter, må det ikke sies i reklamen at produktet har nødvendig tilskudd av proteiner, eller at det f eks øker muskelvolum eller fornyer kroppsseiler
Slanking bør ikke foregå uten i samråd med lege. Dette er også en opplysning FO har fastslått skal være med i slankeannonsene, sa Heffermehl.
FLAT GAVE FRA TRYKKERIET
1898
1973
75 ÅR
BKLF ' • vakre emblem ,om prydet frontveggen i Håndverkerens festsal var håndmal! og skjenket Landsforeningen av Baker - Konditor's trykkeri gjennom alle år Soelberg Trykk A / S
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser Også spesialutførelser RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overfør i ng - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
« AUTOMATIC » INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
STRUK TUR
* Strukturanalysen i baker- og konditorbransjen er nettopp avsluttet I den anledning vil konsulent Harald Henriksen, NCI / STI , i et par artikler komme med
FØRSTE ARTIKKEL:
noen betraktninger omkring bransjens økonomi. Artiklene vil dels referere seg til delundersøkelsen «Økonomianalyse» i strukturanalysen.
HVA MED ØKONOMIEN I DEN ENKELTE BEDRIFT
ØKONOMIANAL YSEN I BAKEROG KONDITORBRANSJEN inngår som en delundersøkelse i strukturanalysen. Som grunnlag for analysen hor en benyttet regnskapsdata for 1971 og andre opplysninger fra 24 norske bakerier og konditorier.
De resultater som her er fremkommet, er vel langt fra sensasjonelle, og med et så lite antall bedrifter kan en heller ikke vente å kunne trekke altfor vidtrekkende konklusjoner.
Selv om ikke rapporten gir noen normtall for bransjen, bør den likevel kunne gi et visst bilde av hvordan økonomien er i bedrifter av forskjellig størrelse. En må imidlertid være forsiktig med å sette opp ropporens gjennomsnittstall som det ideal ens egen bedrift skal leve opp til.
Det finnes nemlig ikke to bakerier i Norge i dag ( eller i hele verden for den del) som er helt like, og selv små forskjeller kan gi seg utslag i de økonomiske størrelser.
Nå bør en selvsagt ikke unnlate å sammenligne sin egen bedrift med deltagerne i analysen, i så fall ville mye av hensikten med hele undersøkelsen være borte. Det vesentlige bør imidlertid være
Å SØKE ETTER ÅRSAKEN TIL AT DET FOREKOMMER AVVIK
Det vil ofte finnes en rimelig forklaring til at det er forskjeller, hvis ikke kon det være på sin plass å studere slike avvik nærmere.
Kort sagt håper jeg at bransjens utøvere vil bruk rapporten, og vur-
dere de økonomiske forhold i sin egen bedrift i kanskje større grad enn man hittil har gjort.
Jeg vil også her skyte inn at Norsk Cerealinstitutt er interessert i å gi ytterligere orientering om denne undersøkelsen for de laug eller enkeltbedrifter som måtte ønske dette. Opplysninger som røber bedriftenes identitet kan selvfølgelig ikke gis.
LØNNSOMHETEN
er alle bedriftseiere opptatt av, men hor man noe klart mål for hva som er god eller dårlig lønnsomhet? Trekkes f. eks. avkastning på investert kapital inn i denne sammenheng, eller er overskuddets størrelse ene og alene avgjørende? La oss her se på et eksempel:
I 1972 hadde bedrift A et overskudd på kr. 30.000,- og bedrift B et overskudd på kr. 40.000,-. Hvilke av disse to hadde best lønnsomhet?
Ut fra de opplysninger som er gitt, vil vel alle svare bedrift B. Vi får så oppgitt at det i bedrift A er investert kr. 300.000,- og i bedrift B kr 1.000.000,-. Avkastningen i ¼ av investert kapital blir da:
A: 100 ¼ · 30.000 300.000 10 ¼
B: 100 ¼ · 40.000 4 ¼ 1.000.000
A hor altså klart å få mer ut av den kapital som er investert i bedriften, og skiller seg etter denne beregningen klart ut som den beste.
Eieren av bedrift B vil kanskje si at kr. 40.000,- i overskudd er bedre enn kr. 30.000,-. Vi kan jo da stille følgende spørsmål:
Hvilken bank er den mest fordelaktige for innskyteren, den som betaler 10 ¼ rente eller den som betaler 4 ¼?
Dette er jo i grunnen samme problemstilling, og svaret er vel enkelt. I økonomianalyse er det avkastningen i ¼ av investert kapital ( totalkapital - rentabiliteten) som er lagt til grunn for å definere lønnsomme og mindre lønnsomme bedrifter.
OVERSKUDDET
i bedriften er ikke noen entydig størrelse N6r selvangivelse og oppgjørsskjema for regnskaps6rel er ferdig, er man kommet frem til et skattbart overskudd eller for enkelte bedrifter kanskje et underskudd. Dette blir lagt til grunn for skattleggingen.
I de fleste tilfeller stemmer ikke det skattemessige resultatet overens med del virkelige, siden en rekke vurderinger er lagt til grunn som p6virker resultatet. Under disse vurderinger vil man utelukkende ta skalle· messige hensyn og ikke bry seg om rent bedriftsøkonomiske betraktninger. Eksempler p6 poster som er gjenstand for vurderinger er avskrivninger, vareforbruk og eierlønn al Avskrivninger. En maskin som kjøpes inn for kr 1 8.000 tillates kanskje av skattemyndighetene avskrevet p6 6 6r, hvilket tilsier en 6rlig av• skrivning p6 kr. 3.000. Hvis derimot erfaring viser at en slik maskin gjennomsnittlig varer i 10 6r, er det årlige « forbruk » bare kr. 1.800. Dersom man anser kr. 1 800 for 6 være mer korrekte avskrivningskosl• noder, betyr det alts6 at overskuddet i virkeligheten er kr. 1.200 større (3.000 + 1.800).
bl Vareforbruket.
Lageropptellingen er grunnlaget for fastForts. side 26
aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegenskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler.
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier , og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm.
Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger
HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert alumin ium Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider
A/ S NORDISK
ALUMINIUMINDUSTRI
3081 Holmestrand - Tlf .: 033 / 51480
Distriktskontorer :
Stavanger Tlf .: 045/ 2361 8
Bergen - Tlf .: 05/ 282600
Trondhe im - Tlf .: 075/ 30790
75 ÅR UNG
OG 1 MILLIARD I BAKERIVARER
Ca. tredjeparten av Norges befolkning spiser hjemmebakt brød mer og mindre regelmessig, går det frem av strukturanalysen som Baker- og Konditormestrenes Landsforening har utarbeidet i samarbeide med Norsk Produktivitetsinstitutt.
- Sett fra bransjens side er det beklagelig at så mange baker selv, og enda mer beklagelig er det at hjemmebakingen øker, sa formannen i BKLF, Bjarne Landvik, på en pressekonferanse i forbindelse med jubileumsfeiringen. Han beklaget også såvel på bransjens som på kostholdsekspertenes vegne at
FORBRUKET AV BRØD PR. HODE HAR GÅTT
SÅ STERKT TILBAKE.
I 1939 var forbruket pr. hode pr. år 110 kilo, nu er det sunket til 68 kilo, og prognosene forteller at man i 1980 vil være nede i 62 kilo.
- Men personlig tror jeg at prognosen nu vil flate seg ut og forbruket øke igjen, sa Landvik, som understreket den ernæringsmessige betydning ved å spise mer brød.
BRANSJEN HAR HATT PROBLEMER
Å KJEMPE MED
Frem til 1950 var bakervirksomheten rent håndverk. Fra da av er stadig mer teknisk avansert utstyr tatt i bruk, og så å si alt brød produseres nu uten å være berørt av menneskehånd. I takt med den tekniske utvikling er tallet på bakerier gått tilbake med ca 50 pr. år og er nu nede i 1100. Men man er ikke ved veis ende i så måte.
Disse bedrifter, som beskjeftiger ca 8.000 i produksjonen , omsetter for tilsammen vel en milliard kroner pr. år.
Med den analyse som nu er utarbeidet, blikker vi inn i fremtiden, sa Landvik, som også kom inn på bakerfagets egen arbeidervernlov - Bakerloven - som lenge har vært en hemsko for utviklingen og som man derfor forsøker å få bort.
På grunn av Bakerloven kan man ikke starte produksjonen før kl. 6 om morgenen ( mesteren selv unntatt). Den overveiende del av ferskvarene blir produsert mellom kl. 6 og l 0. Utnyttelsesgraden for det dyre maskinelle utstyr er derfor meget lav. Med
Utsnitt av en intens lyttende tilhørerskare under presentasjonen av Landsforeningens strukturanalyse for bakerog konditorbransjen.
Håndverkernes Festsal i Oslo var fullsatt av gjester som her under festmøtet lytter til formannen, bakermester Bjarne Landviks tale for 75-års jubilanten.
Konditormester Kjell Toen, Drammen, overrekker laug ag områders gave til jubilanten ved formannen, bakermester Bjarne Landvik.
Men mange spørsmål må løses innen 100-års jubileet -
OPTIMISTISK SABELRASLING BLANT BRANSJENS RIDDERE VED 75-ÅRS FESTEN!
Bakerloven alvorlig hemsko
Baker- og Konditorme~trene, er ikke bare bekymret for en stadig økende hjemmebaking. De føler seg samtidig handicappet og diskriminert som yrkesgruppe av bakerloven - en arbeidervernlov bakerne i alle år har hatt alec.e.
Landets konditormestre overrakte Landsforeningen ea gedigen l:lctkoke. Den var 1 m. i diameter, 1,30 høy og veide 50 kg. - Konditormesterne Tore Worlond, Stavanger, Th. Falleth, Fredrikstad, og Leif H. Granli, Hamar, representerte konditorene, og bakermester Bjarne Landvik og bakermester Per Samson tar imot p6 jubilantens vegne. - Mesterverket var laget i stand av konditor Thor Hammer, ved De norske Gjær- og Spritfabrikker A/ S.
tidligere starttid kunne man klare seg med mindre kostbart utstyr fordi utnyttelsesgraden ville bli større.
Bakerloven fører også til betydelig fordyrelse av distribusjonen. Brødbilene må nu kjøre suppleringsrunder fordi det ikke er produsert tilstrekkelig n6r de starter opp om morgenen. Det koster 50 øre i gjenna.msnitt 6 distribuere et brød frem til utsalg Her er ogs6 endel å vinne gjennom krysskjøring. De fleste bakeribedrifter har forlengst redusert sitt produktspekter, noe som har vært mulig ved at man kjøper av hverandre.
- Vi håper 6 16 bort Bakerloven, og vi tror de ansatte i bransjen vil 96 med p6 det bl. a. ved at de m6 få økonomisk kompensasjon, sa Landvik. Forbrukerne vil ogs6 nyte godt av det ved al produksjons- og distribusjonsomkostningene vil kunne reduseres
Landvik kunne ellers opplyse at det er vanskelig å rekruttere til bakerfaget. Dette førte til at man for to 6r tilbake ikke lenger ble tariffbundet av 6 benytte faglig arbeidskraft. Med den tekniske utvikling som har funnet sted i bransjen er det heller ikke nødvendig i alle ledd i produksjonen. Spesielt i Oslo er det mange frem • medarbeidere i faget
KORNMONOPOLET
Bakerloven har vært en hemsko for næringen opp gjennom 6rene og er det fortsatt. Samtidig har den, i sterk grad , bidratt til 6 samle bakerne om felles sak, sier Bjarne Landvik - landets 1100 bakerier har fortsatt den lovbestemmelse at de ikke kan begynne lør kl. 6 noen morgen Og når vi vet at brød skal selges ferskt og distribueres til samtlige utsalg åpner ved 8.30 eller 9-tiden
HAR HATT STOR BETYDNING FOR BRANSJENS STRUKTUR
Bakerbransjen m6 ta teknikken til hjelp for å overleve med den arbeidskraftsituasjonen vi har i Norge i dag. Bakerfaget er fremdeles et lavtlønnsyrke, og vil møte sterk konkuranse fra andre næringer i tiden som kommer, sa formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, bakermester Bjarne Landvik, Notodden , forleden p6 festmøtet som markerte organisasjonens 75 års jubileum
Landvik understreket at ressursproblemene og de skritt de politiske myndigheter vil ta for 6 møte råstoffmangelen i årene fremover, er av meget stor betydning for bransjen
Formannen understreket på festmøtet de1 store betydning kornmonopolet har hatt for
6 opprettholde strukturen innen bransjen. Imidlertid førte rasjonalisering og tekniske nyvinninger til overkapasitet og nye konkurranseforhold etterkrigstiden Denne tendensen holder seg ogs6 i dag, sa han.
DET VAR I BERGEN
DET BEGYNTE
Baker- og Konditiormestrenes landsforening ble opprettet p6 et møte i Bergen i 1898, og allerede i 1901 ble Landsforeningen tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. Dette førte senere til at en gruppe brøt ut og dannet sin egen organisasjon, men 1948 ble de to igjen sluttet sammen.
Selvsagt var bakermester
da farstår man hvarfar vi arbeider så hardt far å få en endring av laven , si er Landvik.
I 1970 rettet vi en ny henvendelse til myndighetene, men det arbeides fortsatt med saken Trass i en utstrakt mekanisering , i første rekke av brødbakingen, har næ r ingen et åpenbart behov far å komme i gang med dagens arbeid før kl 6. Vi er farberedt på å betale far dette sier bakermester Landvik
*
Bakerbransjen har vært en typisk håndverksnæring , men med den mekaniserte brødbakeprasess man anvender i dag er det talt inn agså ufaglært arbeidskraft.
Alt i alt er 8 000 personer knyttet til bakernæringen ag det spises far en milliard i brød og kaker i året
Delte siste vet vi bl. a. fordi Landsforeningen nylig har gjennomført en større strukturanalyse, sammen med N.P.I. far å møte utfordringer mal næringen bl. a. fra bakende husmødre.
En gallup sier at mange husmødre mener hjemmebakt brød både er sunnere og mer velsmakende enn det bakeriene leverer
VERDIG AVSLUTNING PÅ JUBILEUMSHØYTIDEN
Under Landsforeningens festbankett deltak i alt ca. 150 personer Det var ,nuntre og festglade baker- ag kanditarmestre ' med fruer og gjester sam møttes i Hatel Continentals festsal.
Menyen var artistisk og særdeles velsmakende sammensatt og besto av følgende : Røket laks encrote , rensdyrsadel norvegienne , stangselleri bresse bleu, maccais parfait Til det hele var det en utsøkt mengde viner.
Hovedtalen under banketten ble hald! av Landsforeningens
Bjarne Landvik formann, bakermester
Dessuten betyr prisutviklingen atskillig for mange familier.
Her hor bakerne imidlertid nå fått svart på hvitt at distribusjonsomkostningene er like høye som prisen på selve bakverket Her synes det altså å være atskillig rasjo-
Under kaffen ble det servert kaker, i stort antall og vi noterte ass at en rekke Oslobakerier generøst overbrakte Landsforeningen sin hyllest ved hjelp av utsøkt bakverk.
Dansemusikken under banketten var 1 klasses og festdeltagerne svinget seg intenst i dansen langt inn i de små timer
Konklusjonene eller Landsforeningens 75års jubileum som startet ved presentasjonen av strukturanalysen - gikk deretter aver i festmøtet, og ble avsluttet med festbonkett er at Landsforeningens 75 - års jubileum ble feiret på en verdig og stilig måte.
naliseringsgevinst å hente far en rekke bedrifter
Over halvdelen (60 prosent) av alle brød blir kjøpt mellom kl. 10 30 og 14. Det bør også her være mulig å få salget jevnere fordelt over dagen , sies det i analysen
Napalean til stede under festlighetene
sier mange om vår fasade . Kvalitet er også motto for vår virksomhet bak fasaden, i pakt med langvarige tradisjoner.
En vennlig atmosfære, et gjenkjennende nikk er ting de fleste setter pris på. Vi går bevisst inn for at kundene skal føle seg hjemme, og tør påstå at vi greier det!
Et vesentlig pluss:
Etter banksammenslutningen kan De nå oss gjennom Oslo Sparebanks ca. 70 ekspedisjonssteder i Oslo og Akershus. Vi utfører selvsagt alle banktjenester såvel i inn- som utland - for håndverkerstanden og alle andre.
VED EN MILEPÆL
Fra
festmøtet i ,,Håndverkeren"
Åpningen ble foretatt av Haakon Hals, som etter å ha ønsket velkommen ga ardet til foreningens farmann, som kåserte aver « Fortid nåtid og fremtid». Landvik viet i det alt vesentlige foreningens virke i historisk perspektiv og berørte inngående de skiftende forhold næringen har gjennomgått frem til i dag.
Om fremtiden fant han det vanskelig å svare, men han så det som svært viktig at politikerne vier næringen større oppmerksomhet på bakgrunn av det anstrengte konkurranseforhold som er i ferd med å gjøre seg gjeldende på markedet hva arbeidskraft angår, og uten imøtekommenhet vil næringen, som er et utpreget lavtlønnsfag, få stare problemer. Han avrundet med å takke alle dem som gjennom årene har vært med på å styre unna alle båer og skjær til næringens beste.
Så fulgte en rekke hilsningstaler fra nabo-organisasjonene i de nordiske land, fra norske næringsorganisasjoner og bedrifter, og festmøtet ble avsluttet av Landvik som takket far varme ard og stare og små gaver. Senere på kvelden var det jubileumsbankett far en lang rekke innbudte.
FRA "STRUKTURMØTET" PÅ CONTINENTAL
Gjennamsoittlig baker omkring en tredjedel av norske husmødre selv sitt brød.
Dette går frem av en intervju-undersøkelse som er et ledd i en strukturanalyse av baker - ag konditorbransjen, som er gjennomført i samarbeid mellom Baker- og Konditormestrenes Landsforening og Norsk Produktivitetsinstitutt. Tallene far hjemmebaking stemmer far øvrig overens med oppgaver fra Statens Kornforretning
Mange av de spurte husmødrene ser ikke først og fremst på prisen som den viktigste grunn til å bake selv, men de mente at hjemmebakt brød er både bedre og sunnere enn brød fra bakeriene Men de legger ikke skjul på at prisutviklingen også har hatt sitt å si når de bestemte seg far å bake hjemme. Avstand til nærmeste butikk med brødvarer har også vært avgjørende, spesielt i mer grisgrendte strøk.
Analysen viser at de~ tekniske utrustning bakeriene er svært varierende, først og fremst avhengig av størrelsen. Imidlertid viser det seg at selv i relativt stare bedrifter praktiseres det ennå mye rent håndverksarbeid far enkelte produkters vedkom-
mende. Dette gjelder spesielt konditorvarer Utviklingen går imidlertid i retning av hel eller delvis automatisk produksjon. Dette har etter hvert medført at norske bakerier på en mer effektiv måte har kunnet ta opp konkurransen med danske og svenske importvarer - i første rekke er det her snakk am kaker. Slik import har nå så smått begynt å gå nedover igjen etter et kraftig oppsving i 1960-årene
Strukturanalysen omfatter flere delutredninger, og bl. a. er forbruket og forbrukets fordeling beregnet. 7-8 pst. av praduksj:,nen selges til institusjoner, resten går til privathusholdninger Innen bakerbransjen regner man imidlertid med at salget til institusjoner, som f eks. hoteller, sykehus og bedriftskantiner, vil øke noe sterkere i fremtiden.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening understreker at denne analysen er et ledd i virksomheten videre fremover, og den vil bli brukt som utgangspunkt far bransjeforeningens videre virke. Man vil søke å nå flest mulig innen bransjen, bl a ved arrangementer rundt am i distriktene
SUMMA SUMARIUM: Teknikk og markedsføring omveltningens tegn • I
I løpet av de sisle 10 år er femti bakerog konditorbedrifler blitt nedlagt årlig I dag finnes det ca. 1100 bakerbedrifler i Norge, og vi må anta at avskallingsprasessen snart må ta slutt. Strukturen i bakerog konditorfaget har endret seg merkbart de senere år ag det er spesiell på den tekniske sektor og markedsføringssiden forandringene har foregått.
Rekrutteringen til bransjen har ikke alltid vært god. På grunn av arbeidskraftmangelen har det foregått en sterk mekanisering innen bakerfaget. 1973 fikk bransjen
anledning til å benytte ufaglært arbeidskraft når faglært arbeidskraft ikke kunne skaffes og dette har bedret arbeidskraftsituasjonen vesentlig, sier Landvik
Tidligere produserte bakerne for et snevert marked, men den tekniske utvikling har ført til en kapasitetsøkning, som igjen krever større markeder. Større markeder krever igjen ny markedsføringsteknikk. Gjennom samarbeide på markedsføringssektoren eller på produksjonssektoren kan meget oppnås Det kan også kamme på tale med fusjoner av enkelte bedrifter.
I dag ser man at brødfarbruket går ned, mens forbruket av fett og sukker øker Fra et ernæringsmessig synspunkt er dette en meget betenkelig utvikling. Nordmenn er dessuten meget konservative når det gjelder brød, og det er meget vanskelig å endre folks spisevaner. Kneippbrød tapper listen, og de øvrige 25 brødsorter blir heller lite brukt
Man er meget opptatt av bransjens fremtidsmuligheter. Hvor den vil slå i fremtidsbildet, håper man å få hjelp til å besvare i den slukluranalyse som er gjennomført
UNIVERSAL RE21 PISKEMASKIN
MED 60/30 L KJELER I RUSTFRITT ST ÅL
• Oljeomløp med oljepumpe.
• Automatisk heving og senking av kjelene.
• Uttak for tilsatsapparater.
• Kjelevogn.
• Signallampe lyser når maskinen er startet.
• Stor trekkraft.
• 2 HK motor.
ROMERIKE
LAUGSMØTE I ROMERIKE BAKEROG KONDITORLAUG
ble arrangert tirsdag 10. november 1973 i Lillestrøm Konditoris lokaler, orvet. Det var 12 medlemmer fremmøtt.
Før foredraget ble holdt hadde man et kort laugsmøte for gjennomgånig av foreliggende saker.
Foredraget omfatter følgende emner:
1. Framstilling av stillsur.
2. Bruk av surdeig som smaksforbedrer i bakverk av både sammalt og siktet mel.
3. Legging av 2 døgnsur og opp-
ÅLESUND
På invitasjon av laugets oldermann bakermester Molnes holdt diplomingeniør Knutrud fra Cerealinstituttet et foredrag i Ålesundlauget den 13/ l 1 1973 over emnet kjøling og frysing i bakeriet. Laugets medlemmer møtte nesten fulltallig frem, med laugets æresmedlem bakermester Flem i spissen.
Knutrud orienterte om instituttet i dets nye skikkelse og den interesse man nå hadde for å være delaktig i å løse bakerienes problemer og gjorde spesielt oppmerksom på den service instituttet yder i rasjonalisering og prosjektering av nyanlegg.
I anledning aftenens tema fortalte Knutrud for første gang om instituttets arbeide med brødkjøleren. NCI har lenge trodd at man var alene om denne utviklingen,
bevaring og bruk av denne i ca. 5 døgn.
4. Bakehjelpemidler, skollning og andre metoder i brødproduksjonen.
5. Hurtigføring av deiger og ChorI eywood-metoden.
6. Elting, elteprosesser og eltekapasiteter.
Resepter over bakverk og maskindata m. v. ble overlevert tilhørerne ferdig stensilert.
Foredrag med reseptgjennomgåelse og diskusjoner varte ca. 2 timer. Etter foredraget og diskusjonene ble det servert kaffe og smørbrød. Man
men det foreligger nå i en trykksak utgitt av Arkady i september 1973 den opplysning av dette firma i samarbeide med Tweedy har offentliggjort nyheten om deres eget engasjement i forbindelse med vakuumkjøling. Instituttets arbeide med den spesielle tekniske utførelse går imidlertid videre, og det er sannsynlig at noe nytt vil foreligge ved årsskiftet.
Foredraget var forøvrig viet de nære fremtidsperspektiver i bruk av kjøling og frysing og en livlig diskusjon fulgte under hyggelig samvær etter foredraget.
Med hilsen Leif B. Knutrud, instituttleder.
* God m ø teide til etter{ ølgelse andre laug og sammenslutninger.
KRISTIANSAND S.
Herved meddeles til underretning at man under Kristiansand S.-laugets generalforsamling den 1. september 1973 foretok følgende valg: Oldermann: Bakerm. Peter Albrecht, Marvikv. 40, 4600 Kr.sand. Vara-olderm.: Bakerm. Lars 8. KulleH. Wergelandsgt. 79, Kr.s. Bisittere: Bakerm. Knut Moseid, 4710 Mosby, Bakerm. Alf Pedersen, 4660 Evje.
Bakerm. Ths. Hodne, Grim torv 3, 4600 Kr.sand. V.-bisittere: Bakerm. Ivar Føreland, cio Bagehuset, 4620 Vågsbygd, Bakerm. Hans Liebermann, 4700 Vennesla. Revisor Martin Hansen, Tordenskioldsgt. 11, 4600 Kr.sand S. fortsetter som laugets skattmester og Laugskriver.
fikk det inntrykk at det var stor interesse for det gjennomgåtte opplegg, særlig med henblikk på kvalitetsbedring av bakverk.
Man var også interessert i Norsk Cerealinstitutts videre utvikling og hvorvidt man kunne få arrangert kurser for konditorer - spesielt garneringskurser.
Det ble foreslått å ta kontakt med Oslo bakerlaug om utbygging av konditorseksjonen ved NCI. Romerikslauget vil støtte enhver utbygging til konditorenes service og hjelp og imøteser med tilfredshet at folk fra landdistriktene har et sted hvor de kan henvende seg for råd og veiledning. Wilhelm Clausen.
STAVANGER
Tirsdag den 30. oktober 1973 holdt Stavanger Baker- og Konditormesterlaug årsmøte i Håndverkeren under ledelse av formannen, bakermester Knut Skjeldal. Det møtte 18 medlemmer samt sekretæren.
Etter at formannen hadde ønsket velkommen ble sakene behandlet slik:
1. Årsmelding ble referert og godkjent. Årsmeldingen viser at lauget har hatt et virksomt år. Av den utadrettede virksomhet kan særlig nevnes Laugets stand på S.H.I.F.'s jubileumsutstilling.
Det har vært holdt kontaktmøte med NS Tou, og et medlemsmøte er holdt i samarbeide med Arbeidsgiverforeningen. På begge møter fikk medlemmene verdifull informasjon om aktuelle saker og problemer.
Det er sendt ut julehilsen til de eldre. Tur for medlemmene med damer og de eldre er arrangert.
2. Laugets regnskap ble referert og godkjent. På bakgrunn av underskudd ble det besluttet en mindre forhøyelse av kontingenten.
3. Fondets regnskap ble referert og godkjent
4. Valg. Valgkomiteens forslag ble lagt frem av konditormester Johs. Erland. Etter de valg som fant sted har lauget følgende tillitsmenn:
OM MODERNE FINANSIERING
NORSK LEASING & FACTORING A / S LEFAC ble etablert ut fra resonnementet om at større økonomisk handlefrihet gir den enkelte bedrift bedre muligheter til å møte morgendagens krav.
Vi tilbyr finansierings- og datatjenester til næringslivet, med leasing og factoring som hovedprodukter.
Begrepet totalfinansiering har fått en økende betydning for de fleste bedriftsledere, og bank - og egenfinansiering komplettert med spesialfinansiering i form av leasing og factoring gir ofte en optimal finansiering.
Begge disse finansieringsformer har fått en stor utbredelse. I Sverige benytter mer enn hvert 4. børsnoterte selskap seg av leasing, i USA 4 av 5 selskaper.
Vårt eget selskaps sterke vekst viser at også norske bedrifter har lært seg å dra nytte av leasing og factoring for å « tine opp » kapital som er bundet i utestående fordringer og kostbart drifts- og produksjonsutstyr. Blant våre kunder finner vi en rekke av landets største og ledende bedrifter.
Vi er i dag landets største kombinerte leasing- og factoring selskap, og eies av betydelige bank- og forsikringsinteresser.
Dersom De ønsker å vite mer om vårt selskap og våre finansieringstilbud, står v1 gjerne til tjeneste.
Norsk Leasing & Factoring A ; S
Oscars gate 30, Oslo 3
Telefon (02) 46 19 25
Konditormastare Thure Collbring:
Fyra sidor från Lundagård i Lund
STUDENTFODER
Små chokladplattor, 40 mm i diam. upplagges på makulatur med trott och pinne. Bestros med valnet, hasselnot, russin och rott korsbor. Saljes i los vikt e ,l ler forpackat i kartong Gores både i mork och ljus choklad. Saljes som pralin men passar utmark! till kaffe!.
H));STSKOR
Akta mandelmassa loses med sockerlag, smaksettes med gron curac;:ao och litet kirschwasse-r. Gron farg tillsattes. Utspritsas direkt i hackade notter i c:a 6 cm långa stanger. Upplagges på papper, får !orka over natten. Heldoppas i mork choklad.
Recept från
Lundagård
FURS'TEN (50 st.)
Låga ovolo formor fodros med mondelmordeg.
Fyllning
800 g mossa
200 g smor
3 sl agg, vonilj, citron, kordemummo.
Stryk es jamna med skraphorn, aggstrykes. Mordegskors lagges på.
SAFARI
1000 g mandelmossa
(loses med litet av viten)
375 g aggvito
250 g finhockode rostede natter och
100 g kakao
750 g s ocker
Blonde s for hand
Spritsos upp i topper på silikonpoper med stor krusig tyll. Hosselnot i toppen. Bokas
MEDALJONGER
En lunn mordegsbotten lagges i bokelseringor. Ringarno fylles till halften med foljonde mossa:
800 g Vera margarin
900 g socker
800 g tina skorpsmulor (kores sammen , men ej for lange)
9 agg efterhond i somt citron
Sist 300 g rostede hockade natter. Avbokos, gloseras ovenp å med gr6n fondont. Ett firmosigill lagges på.
COGNAC-BAKELSER (120 st.)
15 blad gelatin blotlagges och smaltes , rores
1 kg vaniljkrcim
3 kg vispod greidde 4()0 g Carnflakeschoklad
1 dl Cognacessens
2 dl vitt vin allt blandas i gradden.
Spritsas i plastformar eller annan rund kupolform (exempel till vcinster) En tunn anslagsbotten lagges ovanpå Fryses
Dagsbehovet tas t>t, formen sattes i varmt vatten så den slapper och bes,tros med hackade rostade netter En greiddtopp och ett sigil l med namne t Cognac utgor dekoren
Cornflakeschoklad
Cornflakes blanda s med choklad, lagges ut på papper Nor det steinet krossas det eller rives i rivmaskinen
Recept från
Lundagård
JUBILEUMST ARTA
Ett anslag delas på milten o ch fylles med kramgrodde med hyv l a d e netter i kanten. D essa halvfabrikat f ryses in i stora mengder D agligbeh o vet toges sedan fram Bestrykes med aprikossylt Stro over med frysta h a l l o n oc h blåbor , bla n dede. Pektingele over och groddrosetter Långt i forveg gjordes skyllen » Lundagård 60 år » p å vit marzipan , med hjalp av hemmagjord schablon och brun pikeringsgele.
LINZERKUPOLE R
Lin z er deg
1200 g vetemjol
l 000 g mejerismor
250 g flors o ck e r 3 aggulo r
Degen kavlas ut 3 mm tjock Runda bottnar st i cke s ut med krusig u ts tickare 0 5,5 cm En kupol av krammassa p å spr i t sa s En något mindre slet bolten lagges på och tryckes till med baksiden av utstickare Strykes med aggula, litet hackad mandel på Bokas.
Etter årsmøtet ga lauget middag for medlemmene og deretter var det selskapelig samvær og underholdning.
Med hilsen
Tonnod T. Våland.
Stavanger deltok også på SHIF's jubileumsutstilling
Det har vært et stort arbeid med å få arrangementet til SHIF's jubileumsutstilling med alle dets detaljer i stand. Videre hadde komiteen bestående av Harald Romsø, Knut Skjeldal og Tore Warland, en betydelig arbeidsbyrde under selve arrangementet og med nødvendig etterarbeide. Komiteen er muligens ikke de rette til å foreta en objektiv vurdering av resultatet, men de våger likevel å karakterisere Laugets stand som meget vellykket i alle deler. Utstillingen ble en stor suksess som fullt ut rettferdiggjør det store arbeid som ble lagt ned.
Standen var lagt opp slik at det stadig var småmaskiner i sving, betjent av Yrkesskolens elever med
faglærerne i spissen. Det ble hver dag delt ut smaksprøver i hele åpningstiden. Samtidig hadde man utstilt fagets forskjellige produkter. Man hadde i hele utstillingstiden stor tilstrømning av publikum og fikk ros såvel fra publikum som de andre utstillere for vårt opplegg, sier komiteen i en samtale med «B-K».- Vi tør kanskje si at vår stand var den som vakte størst oppmerksomhet og gjorde størst lykke Vi tror vi har fått presentert faget og våre produkter på en enestående måte. Vi mener også at utstillingen ga en god introduksjon for mulige rekrutter til faget!
Skisse av standen på utstillingen. I. Glassdisk. 2. Iskrem. 3. Kassa. 4 Smultringmaskin. 5. Saft. 6. Vafler. 7.Pannekakemaskin. 8 Utlevering rundstykker etc 9. Smøring rundstykker 10. V. og K vann 11. Kjøleskap. 12 Bord, stoler.
I arbeidet med et slikt arrangement får man mange overraskelser. Til dels også overraskelser av ubehagelig og økonomisk art. Det har imidlertid lykkes komiteen å bringe arrangementet i havn også økonomisk, noe som ikke minst skyldes tilskuddet fra Brødfakta og god hjelp fra våre leverandører
Glimt fra utstillingen Stavanger.
VELLYKKET VIDEREGÅENDE ORGANISASJONSKURS NR. 1
BONDI I ASKER
Søndag 21. november i fjor møtte deltagerne til det første videregående organisasjonskurs i regi av BKLF. Kurset startet søndag kveld etter middag med en kort orientering om kurset og utdeling av oppgaver Mandag var det repetisjon av taleteknikk og møteledelse, votering og avstemningsregler ble behandlet og spørsmålet hvordan en kan øke effektiviteten i våre organisasjoner Tirsdag ble hovedorganisasjonene i arbeidslivet LO-NAF behandlet. Det ble her gjennomført en samtale mellom herrene Lunde/ NAF og Karlsen / LO. Deltagerne fikk gjennom denne samtale en klar forståelse av
hva de to organisasjoner står for i forskjellige konkrete saker, og hvordan de er organisert.
Avd. sjef Rogge i HAF orienterte samme dag om de viktigste avtaler og lovregler og kom herunder inn på en rekke viktige regler i hovedavtalen, arbeidervernloven, bakerloven og ferieloven.
Onsdag 24. 10. ga herr Lunde, NAF, en orientering om de forhandlingsregler som gjelder ved tvister som oppstår i en bedrift og hvilken forhandlingsteknikk som bør benyttes under de forhandlingsmøter som gjetnnomføres. Vi fikk her en meget interessant gjennomføring av en konkret sak hvor kursets deltagere deltok med stor iver
HILSEN FRA BERGENS BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG
ved oldermann Trygve Bærven
Det er både en ære og en glede for meg som oldermann i Bergens Baker- og Konditormesterlaug å kunne gratulere Baker- og Konditormestrenes Landsforening med 75-års jubileet.
7 5 år er kanskje ikke så lenge, men det er nå likevel en milepel. Det laug jeg representerer er mer enn tre hundre år gammelt, men det er likevel for intet å regne sammenlignet med alderen på den lille gaven jeg skal overrekke Landsforeningen.
Denne platen er et avskjær av en bjelke fra utgravningene på Bryggen i Bergen, og bjelken er fra Kong Sverres tid, ca. år 1200 e. Kr. Kong Sverre hadde, som dere husker, en viss tilknytning til vårt fag. Han var sjef for Birkebeinerne, som i tillegg til å knytte never rundt føttene også spiste barke-brød, et produkt som ikke har noen stor utbredelse i dag
Men dessuten roste samme Kong Sverre i en tale England, særlig fordi landet eksporterte store mengder
Bakeren / konditoren som PR-mann, kontakt med presse, radio og forbrukere ble til slutt behandlet av informasjonssjef Oppstod, NHIF. Kursets deltagere ga uttrykk for at det hadde vært tre meget interessante dager og som hadde gitt mye til den enkelte. Det var enighet om at deltagerne reiste tilbake til sine bedrifter med mye ny kunnskap om hvordan en best skal opptre i forskjellige situasjoner som oppstår.
Neste videregående organisasjonskurs blir gjennomført på Arbeidsgiverforeningens kurssenter Halvorsbølet i tiden 17. februar til 20. februar 1974.
hvetemel til Norge. Fra vår nasjonalsang vil dere også kjenne linjene: « .•. fra dets høye Sverre talte, - Roma midt imot». Hvor «dets høye» egentlig var, sier sangen intet om, men jeg går ut fra det var Bergens kjente byfjeB Ulriken Sverre sto på, - hvor ellers?
Men nok om Sverre!
Bergens Baker- og Konditormesterlaug er takknemmelig for det arbeid Landsforeningen gjør for vårt fag, og dermed for oss alle.
Vi hilser Baker- og Konditormestrenes Landsforening ved jubileet, og ønsker Landsforeningen lykke og hell med det videre arbeid!
Formannen i Landsforeningen besøkte kurset en av dagene og ga en interessant orientering om oktuelle spørsmål innen bransjen.
"HEI" hvorfor ikke begynne året med
DOS EXPERT Y/05
kakefyllemaskin for konditorer
Tekniske data:
Portionsvolum
Effekt
Lengde
Bredde
Total høyde
Traktens diamtr.
20 - 500 cm 3
(40- 1000 cm 3 ) * )
0-1200 port ./ h
(0-600 port.) * )
1000 mm
800 mm
1460 mm eller
1530 mm
600 mm elle
700 mm
Traktens volum 39 It. eller 63 It.
Anslutnings-mulighet for automatlinje
Motor 0, 18 kw
( * ) dette volum får De ved å dosere to ganger)
Denne maskin vil bli å finne i vårt prøvebakeri
KONTAKT våre reisende for nærmere opplysninger .
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Sp esia lforretning for B A KERIER OG KONDIT ORIE R
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02 ) * 3718 46
OVERTEGNET USA-TUR BLE MER ENN VENTET,
VELKOMMEN TIL USA!
ble 50 norske baker- og konditormestre med fruer møtt med på Summit Hotell i hjertet av New York torsdag 11. oktober 1973. Og det kan vel med en gang innrømmes at de aller fleste av oss hadde en underlig følelse i mellomgulvet i det øyeblikk. - Amerikaturen ble en enorm opplevelse for de aller fleste fra begynnelsen til slutt. Å oppleve New York ved dag og ved natt har sine spesielle sider. De enorme skyskraperne gjør at en ganske hurtig brekker nakken dersom en ønsker å se toppen eller den lyseblå himmel. Verdensbyen ved natt med de glitrende skyskraper-gatene som strekker seg som gylne smykker gjennom byen og ut mot horisonten hvor flyene går opp og ned fra de tre kjempeflyplassene som omgir New York gir en følelse av uvirkelighet.
SIGHTSEEING-TUREN GJENNOM
NEW YORK
ga et imponerende bilde av det mylder av mennesker som er samlet bare innenfor Manhattans grenser, Kineserkvartalet, området for alkoholskadede, The world trade senters enorme bygninger, Empire State Building, Frihetsgudinnen, minnesmerke over de falne og lunsjen på Adams Apple er minner som de fle,te vil ha i lange tider frer:iover.
Turen til bakeriutstillingen i Atlantic City var også en stor opplevelse. Utstillingen i seg selv ga vel kanskje ikke det utbytte til norske besøkende som en kanskje håpet på, men «Baker-Konditor» har inntrykk av at de aller fleste av de norske deltagere fant ting som de kunne ta med seg hjem og benytte i sin egen bedrift. En enkel liten ide
kan lett tjene inn igjen de kroner som ble lagt ut til denne reise.
Det som slo en ved bakeriutstillingen var den automatisering som de fleste maskiner tok sikte på. All slags innpakningsmaskiner var viet stor oppmerksomhet. Displaymateriell og merkeutstyr. Smarte systemer for kjøling av varmt bakverk ble presentert en rekke steder.
Utstillingen viste også en rekke interessonte deloljer når det gjoldt å pynte koker , bl. a ble del visl
EN PROSJEKTOR SOM FORSTØRRET DE BILDER ELLER TEGNINGER MAN ØNSKET Å LAGE PÅ EN MARSIPANKAKE
Bildet ble logt inn i en prosjeklor og koken ble salt under prosjektøren. Bildet visles så på kaken og del var bare å fylle inn bildet med de farger en ønsket. Å de-
Still ul mere - selg mere av dine kremkaker var mottoet for denne roterende kjøledisk som sloppet når døren ble åpnet
korere en kake på delte grunnlag gikk meget raskt og i løpet av 4 min. var en vakker dekorasjon utført. Moltoel for denne maskin var al « Copy-kake» gjør enhver til en mesterdekoratør over nalten.
Transportkasser for baker- og konditorvarer ble vist i store mengder og bakeformer i folie og aluminium ble visl i alle mulige størrelser og fasonger.
Miksere i varierende former og utførelser ble demonstrert i et stort antall, og
FRA JAPAN BLE DET VIST EN MIKSER SOM VAR STYRT VIA HULLKORT
Her synes del å åpne seg store perspektiver og under en somlole som « Baker - Konditor » hodde med utstillerne ble del gil! uttrykk for store forhåpninger til delte nye utstyr. Del ble også sagt of hullkortstyring av onnet bakeriutstyr som f.eks. stekeovner er fullt mulig. Er delte en vei som vår næring må gå når orbeidskraflen forsvinner fra vår bronsje?
Et moderne fransk Boguellmaskineri ble demonstrert. Boguellmoskiner kon fåes i varierende størrelser, fra de hell små til de store anlegg.
ROTERENDE KJØLEDISKER MED GLASS
ble også presentert og delte utstyr synes å være meget velegnet for mindre og større konditorier. Produktene ble meget vakkert presentert og hodde en stor oppell til publikum.
MIUØSKAPENDE BAKEROVNER FOR PLASSERING I UTSALG
vor også vist og bakerproduktene i somme
Nyttårsgaven til Deres bedrift
Forstår De hva denne maskin kan gjøre for Dem? Hvis ikke - spør oss, vi svarer gjerne. Hvis De forstår muligheten til Bakers Depositor vil De snarest bestille den
VI FØRER OGSÅ :
• Helautomatiske pakkemaskiner fra verdens største pakkemaskinfabrikk
ER EN PROVINS TIL LANDET LAGT OG FOR VÅR FRIHET VARIG VAGT-
Det er i « Skålsang for Eidsvoldsmændene » 17. mai 1 864 at Bjørnstjerne Bjørnson sier dette. Men det symboliserer også på mange måter de følelser som våre forfedre nærte for kornet og brødet. Tanker og ideer som nettopp danner grunnlaget for beredskapen - Kornforretningens oppgave med å sikre landets forsyninger av korn og mel.
Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt fordoblet de siste 10 år, 533.800 tonn i 1963 - 1.097.000 tonn i 1973. Kapasiteten er beregnet på tungt korn og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det vil kunne svare til 7-8 måneders forbruk under rasjonering i krigstid.
Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 3-4 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret
UT OG REIS-RAPPORT
lokale som de selges har en sterk publikumoppell og det synes som om det er en retning som kan ha fremtiden for seg både med tonke på lite arbeidskraft, lørdagsfri og helgedagsåpne butikker med ferske og varme varer
Renholdet av baker- og konditoriutstyret var det også lagt meget stor vekt på Vaskemaskiner for forskjellige slags utstyr var presentert i stort antall og det var lagt meget stor vekt på å vise at fremstilling av kaker og brødvarer ble gjort på en renslig og hygienisk måle
Deltagerne besøkte også Washington DC. Vi fikk her se
PRESIDENT J F. KENNEDY 'S GRAV MED DEN EVIGE FLAMME
som brenner dag og natt på Arlington Kirkegården med sine snorrette gravstøtter, Lincolnmonumentet, Det hvite hus hvor president Nixon residerer , Capitol og mange andre severdigheter, bl.a. fikk vi se månelandingsgfartøyer og stein fra månen.
Av andre severdigheter som deltagerne fikk være med på var omvisning i FN - bygningen og enkelte var heldige og fikk overvære møter i generalforsamlingen. Vi l:esøkte Radio Music Hall og forestilling e n der gjorde et uforglemmelig inntrykk på oss olle Det var kunst ov høyeste klosse som ble vist og noe som vi neppe vil få se andre steder Metropolit Opero House ble også besøkt og forestillingen her var en stor opplevelse.
Inntrykkene eller denne Amerikareise er mange og det er ofte vonskelig å si hva som har gjort størst inntrykk. Følelsen ov å ho opplevet noe utenom det vonlige , noe nytt og noe spennende vor dominerende hos de aller fleste Konklusjonen må bli at luren var pengene verd, og mere til. •cocoooocoooo • ooooooooc o u<-,~ ,ccoooooooooo e oooooooo oo 7
•o oococoo oo co e o ooon cco c c r , ,oo ooocooooo
oonooo0 00
CARTE PERFOREE DU REOMIXER ""'"'""~'° ,,. " "
Slik ser hullkortet ut, som det japanske firmaet benytter seg av til sine automatiske maskiner
Den japanske Reomixer styres automatisk av maskinen til høyre som i gjen dirigeres av hullkortet som sees øverst. Dette så vi i Atlant i c City
Forts. fra side 11 -
STRUKTUR
sellelse av varebeholdningen ved årsskiftet. En del skjønn kommer inn i bildet her, og vil påvirke den verdi man kommer frem til. Årets vareforbruk beregnes eksempelvis slik :
Beholdning pr. 1/ 1 20.000
+ Innkjøpt i året for 200 000 Til disposisjon i året 220 000
+ Beholdning pr. 31 / 12 25.000 Forbruk i året 195.000
Ulike vurderinger av varebeholdningen vil som vi ser gi ulike tall for vareforbruket i året. Disse vurderingene vil oftest være av skattemessige hensyn, og således ikke alltid være like riktige rent bedriftsøkonomisk
c ) Eierlønn. I enkeltmannsbedrifter i motsetning til aksjeselskaper , har i kke eieren noen lost lønn som inngår i bedriftens kostnader Det bokførte resultat skal således være godtgjørelse for eierens innsats i bedriften samt rent overskudd
Et aksjeselskaps resultater kan således ikke uten videre sammenlignes med resultatet i et enkeltmannsfirma. Før dette kan gjøres, må man fra overskuddet i sistnevnte trekke fra en rimelig godtgjørelse til eieren og eventuelt familiemedlemmer som ikke har fast lønn
4 nøkkelord som forteller hvordan du driver, eller bør drive din forretning. Tilfeldighetenes lov gjelder ikke i forretningsdrift. Alt som skjer kommer som resultat av beslutninger, eller mangel på slike. Mer enn noensinne er det nødvendig å styre sin forretning målbevisst, og og det er de som gjør dette best som overlever.
Vi kan foreta en analyse av din forretning med de nevnte nøkkeltall som grunnlag. Analysen koster kr. 960,-, og forutsetter at det kan fremlegges et regnskap som er avsluttet pr. den dato analysen skal foretas.
På et annet sted i bladet er det en artikkel om ovennevnte, og det finnes der en nærmere forklaring av nøkkelordene. Vil du vite mer, skal du ringe eller skrive til oss.
IIDAIFTSLl0ELSI g houed~onto~et
KONSULENTER
BEDRIFTSLEDELSE - MARKEDSFØRING - REGNSKAP
Postboks 561 - Store Skippergt. 5 - Telefon 045-29944 - 4001 Stavanger
Bedriftsledelse A / S driver også ren regnskopsservice basert på regnskapssystemet KJØPMANNSDATA som er anbefalt av Baker- og Konditormestrenes Landsforbund Systemet l:r ck es i dag av ca. 1400 næringsdrivende hvor det også finnes en rekke bakerier og konditorier Dersom du vil vite h ,ordan KJØPMANNSDATA kan tilpasses din bedrift ,
TLF. : SENTR B. 20 8918 vennligst ri ng eller skriv til oss.
OKI BORGERMESTERMASSE
En universal masse for den kresne fagmann. Landets mest solgte i denne sektor.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/5
Reg varemerke DARRES GT. 3
FINSKE STÅLTRÅDKURVER FOR SELVBETJENING. NÅ OGSÅ HØYE KURVER TIL 20 BRØD. STABLER OM HVERANDRE MED DEN GAMLE LAVE MODELLEN. SAMME GEDIGNE OG SOLIDE UTFØRELSE SOM FØR TIL MEGET KONKURRANSEDYKTIG PRIS.
Kjersem-bakeriet ser til-
bake på 7 5-års virksomhet
ALESUND
Den glade baker i Kirkegaten 40 feirer i disse dager jubileum. For 75 år siden ble Aalesunds Dampbakeri startet av bakermester Jens Kjersem og i dag drives firmaet fremdeles av familien Kjersem. Det riktige
ville nok vært å skrive «de glade bakere», fordi det nå er brødrene Jens og Reidar Kjersem som sammen driver Aalesunds Dampbakeri, etter at deres far, Reidar Kjersem, trakk seg tilbake ved nyttårsskiftet.
Reidar Kjersem jr.
De lo overtok en bedrift med tradisjoner og godt renomme i byen og distriktet. Bedriften har stadig vært i fremgang og veksl siden starten i 1 898 og frem til i dag.
BYBRANNEN
Allerede i 1903 startet Jens Kjersem byggingen av Kirkegaten 40 der bakeriet ligger ogs6 i dag.
I 1904 stod bygget ferdig - like før bybrannen. Til alt hell lå huset s6 langt ute at det ikke ble berørt av katastrofen.
Dette bygget var eller den tids forhold et meget stort hus. Bakeriet og utsalget lå i første etasje slik som i dag og bakeriet var meget beskjedent med en 24 platers direktefyrt vedovn.
OMBYGGING
Den første store ombygging ble foretatt 191 2 og det ble montert to 20 platers Weidemannsovner med vedovn i tillegg til disse Byens første el-maskin ble ogs6 innkjøpt, en Strømmenmaskin for ca 200 kilo.
Reidar Kjersem sen.
Med dette økte naturligvis bakeriets kapasitet og dermed ogs6 kundekretsen , I 1926 gjennomgikk bakeriet en radikal omlegg i ng Weidemann-ovnene ble skiftet ut og i deres sted kom elektriske ovnerog dermed ble bakeriet omlagt til hel elektrisk drift Transporten ble ogs6 radikalt forbedret, de gamle hestekjøretøyene ble byttet ut med lastebil
FORBEDRINGER
I 1932 trakk Jens Kjersem seg tilbake og overlot den daglige ledelse av bedriften til sønnen Reidar Kjersem. Han fortsatte i sin fars fotspor og bedriften er flere ganger modernisert og produksjonsmetodene forbedret
10 6ret fra 1948 til 1958 ble på mange m6ter en storhetstid far firmaet. Det rike Storsildfisket bidro naturligvis til detteog kravene til en rasjonell drift steg naturligvis i takt med omsetningen Det ble da også foretatt ytterligere moderniseringer ag påbygninger I 1960 6rene slo imidlertid
Jens Kjersem
sildefiske feil og det ble vanskelige tider far bedriften. I 1963 gikk man derfor til det skritt å omdanne firmaet til aksjeselskap med ny kapital på 1 25 000 kroner Siden har firmaet vært i stadig fremgang og i dag er omsetningen større enn noensinne
UNGDOMMEN OVERTAR
Reidar Kjersem stod i spissen for firmaet helt frem til årsskiftet nå i jubileumsåret da han trakk seg tilbake og overlot ansvaret til sine to sønner , Jens og Reidar Kjersem. Når nå firmaet jubilerer er det altså to unge og energiske medlemmer av familien Kjersem som skal føre tradisjonen videre og følge i sine foreldres fotspor. I dette arbeidet har de god hjelp av trofaste medarbeidere. De to som har vært lengst ansatt, Ingrid Fuglseth Kobberstad og Karste n Røsand ble forleden overrakt Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste under en tilstelning firmaet arrangerte for å markere jubileet.
"Baki" -produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Bestilli n gskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR
Bestillingen sendes : B-K, Kr Augusts gt 23, li, Oslo 1
Medlem mets n a vn,
Adr,,
Telefo n:
Pos t nr./ st ed ,
Baker - Konditor bes sendt til disse medarbe i derne :
Oslo 5 {sentr bord 68 34 71) Na v n : ·······-·-···
Adr, : Na v n :
Adr.:
VOKSENDE INTERESSE FOR FAGREISER TIL UTLANDET
24 land med i SAS-program for yrkesgrupper
OSLO
Fagreiser det nyeste innslaget i i nferno• sjanalt reieseliv , har i den siste tiden vunnet økt interesse i en rekke land , ikke minst i Skandinavia, og SAS presenterer i disse dager et stort utvalg av reiser som dekker et vidt spektrum av fagområder
Fagreiser er spesialturer for folk med samme yrkes-, nærings- eller hobbyinteresse som ønsker å skaffe seg økte kunn• skaper og erfaringer ved personlige besøk i bedrifter og institusjoner i land som er særlig interesseante på det spesielle området.
Reisene skjer i grupper ledet av en reiseleder
Turene organiseres ofte i tilknytning til messer eller utstillinger. For å ta hånd om messeinformasjon har SAS en egen avdeling ved sitt hovedkontor - SAS International Events Service.
Fordi man reiser i gruppe - og på grunn av det spesielle programmet med bedriftsbesøk a I. - vil en fagreise falle betydelig rimeligere og g i større fagl i g utbytte enn om man skulle lagt ut på en tilsvarende reise på egen hånd.
Det er el rikt utvalg av
studiemuligheter for de forskjellige håndverks- og industrigrener, og det samme gjelder undervisningssektoren jord - og skogbruk , medisin og helsestel l. Bilforhandlere kan velge mellom turer til Japan og USA. Hotellfolk kan studere hotellnæringen i Hong Kong Kjøttproduksjon kan studeres i Canada, Argentina og Sovjet - Samveldet En ganske særpreget tur kan oppleves i Jugosla vi a - en klosterreise der man besøker kloslere kirkebygninger og minnesmerker under en lo ukers busstur rundt om i landet
Et eksempel på en
TELEMARK
Telemark Baker - og Konditormestres Sammenslut n ing var samlet til årsmøte lørdag 3. november d å. på Morgedal Turisthotell formannen åpnet mølet og ønsket samtlige vel møtt. fra Landsforeningen møtte formannen, bakermester Bjarne Landvik sammen med konsulent Utne
Beretning og regnskap ble vedtatt uten bemerkninger. Styret ble gjenvalgt og har følgende sammensetning:
Formann : Viseformann : Styremed l emmer:
P A Hermansen, Brevik
Roy Tellefsen, Kragerø
Bjarne Landvik, Notodden
Olav A. Lindvig , Skien
Da n iel A Danielsen
Landsforeningens formann fikk så ordet
studietur for en veldefinert faggruppe e r en rundreise i USA for elektronikk-spesialister Turen varer i 15 dager og går til New York, Buffalo , Detroit , Chi cago , San Francisco, Seattle og Portland Besøket omfatter kjente bedrifter og institusjoner som Sperry Rand , Gene r al Electr i c, Fairchild Camera and Instrument , Boeing og Illinois Institute of Technology Et annet eksempel en 1 5 dagers fagreise for bakere til Canada og USA
med besøk i bakeribedrifter i Mont r eal , Toronto, Buffalo , Washington og New York PETER PAN 0
og orienterte om Landsforen i ngens arbeide Bl a ble spørsmålet om mi dler til reklame g j ennom Brødfokta diskutert Landvik kom bl a. inn på den nye oppbygning av Brødfakta. Han or i enterte om forhandlingene omkring bakerloven, og herunder spørsmål e t om lørdagsfri. Prisproblemer, rabattspø r smål , maksimalpriser og kursvirksomhet ble ogs& omtalt
Etter årsmøtet samlet deltagerne med damer seg rundt et hyggelig festbord Ved dette festbord ble Landsforeningens formann, Bj arne Landvik, hyldet i an l edn i ng 60-års jubileet og hans innsats i Landsforen ingens tjeneste
Referent D
ADGANGEN TIL Å FORETA SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER FALLER BORT
Etter kapitel I i lov am skattefrie fondsavsetninger av 14. desember kan nærings • drivende kreve fradrag ved inntektsansettelsen far avsetning til fond lar senere kjøp av avskrivbare driftsmidler, bestemt far produksjon , lagring, transport eller omsetning av varer - herunder fiske ag fangst, eller far persontransport. Personbiler , unntatt drasjer, regnes i denne sammenheng ikke saro driftsmiddel.
Fradrag lar avsetning kan kreves med inntil 25 pst. av årsinntekten, men ikke far mindre beløp enn kr. 3.000. Far skattepliktige som driver fiske som næring , er minstegrensen kr. 2.000.
Ved anskaffelse av nytt driftsmiddel er den skatefrie andel 25 pst. når det benyttes avsetn i nger far inntektsåret 1971 eller tidligere år Far senere avsetninger er den skalte!, ie andel redusert til 15 pst.
Det har vært anført at denne avsetningsordning mer har ført til skattelette enn til utjevning av konjunktursvingningene som var hensikten med ordningen.
Da Bratteli-regjeringen tiltrådte , ble det varslet at Regjeringen ville sette i verk tiltak mat skattytere som ved å benytte skattelovens bestemmelser om ligning av næringsinntekt m. v oppnår en uforholdsmessig lav ansettelse av den skatte;,liktige netta-
inntekt. Sam ledd i de nevnte tiltak ville avsetningsadgangen elter kapitel I i laven av 1962 bli suspendert med virkning far inntektsåret 1973.
Vedtak om slik suspensjon er nå truffet ved kongelig resolusjon av 30 november 1973.
I den pressemelding som ble utsendt i denne anledning heter det at Finansdepartementet vil overveie om denne avsetningsordning bør oppheves eller am en skal gå inn lar en revisjon ag tilstramming.
Kåre Hers tad.
FRADRAGSREGLENE FOR BILHOLD
Man kan ha mange gleder av bilen men også ikke s& få bekymringer En ek stra bekymring skaper den nå da selvangivelsen skal skrives Problemet bilhold ag ,~att er et ganske brage! kapitel. I mange år var det en betingelse far å lå fradrag far bilhold al dette hadde vært tvingende nødvendig av hensyn til skattyterens næringsvirksomhet eller tjenestestilling Dette krav begrenset adgangen til å lå godkjent bilen som driftsmiddel meget sterkt Ligningsmyndighetene ble faktisk tvunget til å anlegge el synspunkt på bruk av bil som ikke stemte med den alminnelige oppfatning av bilens plass i næringslivet.
Etter at dette krav er bortfalt må fradragsspørsm&let avgjøres etter skattelovens alminnelige regler Det avgjørende for fradragsretten er her om det dreier seg om utgifter til inntektens « ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse » Ligningsmyndighetene må derfor fremdeles ta stilling til om bruk av bil i det enkelte tilfelle er nødvendig og rasjonelt av hensyn til næringen eller stillingen Det å ha bil i dag er så alminnelig al det ikke er noe indisium lar behov for bil i næring eller stilling.
Kommer ligningsmyndighetene til at det er behov far bil, må det foretas en avgrensning mellom yrkes- og privatkjøringen Den kjøringen kan selvfølgelig ikke fratrekkes del av bilutgiftene som faller på privat -
Dette er ja rene privatutgifter og slike utgifter er inntektsligningen uvedkommende
Når del gjelder biler som utelukkende brukes i næringen eller stillingen , skulle saken være helt klar. Her må samtlige utgifter godkjennes som fradrag. I disse tilfelle kammer bilen på linje med skattyterens øvrige driftsmidler. Brukes bilen både til yrkes- og privatkjøring, blir bilen godkjent som driftsmiddel hvis erhverskjøringen er så omfattende al denne bruk isolert selt vil berettige til anskaffelse av bil, men ervervskjøringen må da vanligvis ikke være under 6 000 km. pr år.
I enkelte yrker hvor det er særlig påkrevet å kamme hurtig frem , blir bilen godkjent som driftsmiddel selv om yrkeskjøringen er forholdsvis liten Dette kan være aktuelt lar bl. a. leger I slike tilfelle lår man fradrag lar samtlige bilutgifter minus den del som laller på den private bruk. Brukes bilen så lite til yrkeskjøring al den ikke kan regnes som yrkesbil , blir den fradragsberettigede del ansatt på grunnlag av antall kjørte kilometer i næringen. Det beløp som kan fratrekkes , finner man ved å multiplisere kilameterantallet med en sats som er basert på en mer gjennomsnittlig kjørelengde. Riksskattestyret har anbefalt al man i disse tilfelle benytter de satser som er fastsatt lar lønnsmottakere som bruker arbeidsgiverens bil til privat kjøring Jeg kommer tilbake til disse satser nedenfor.
AV KÅRE HERSTAD
VERDIEN AV DEN PRIVATE BRUK
Riksskattestyret har fastsatt veiledende regler far ligningsmyndighetene ved utøvelsen av skjønnet over verdien av den private bruk.
I det bilskjema som skal leveres sammen med selvangivelsen skal det bl. a gis opplysninger om den samlede kjørelengde og hvordan denne fordeler seg på yrkes- og prlivatkjøringen. På grunnlag av dette materiale ag eventuelle andre opplysninger ansetter ligningsmyndighetene privatkjøringens omfang
Hvis ikke noen annen fordeling kan anses godtgjort, kan privatkjøringen settes til 25 pst. av utkjørt distanse Denne fordelingsnøkkel er imidlertid ment som en bevisregel som bare skal brukes i de rene tvilstilfelle.
BRUK AV FIRMABIL
Også her må fremgangsmåten bli al ligningsmåten blir al ligningsmyndighetene først lar standpunkt til omfanget av privatkjøringen. I disse tilfelle vil det som regel ikke foreligge noe regnskap aver de samlede bilutgifter 25-psl.-regelen vil derfor ikke kunne brukes Far å komme frem til verdien av den private bruk må man her bygge på hva som normalt er de totale omkostninger ved tilsvarende bilbruk Riksskattestyret har fastsatt følgende veiledende kilometersatser: For biler i prisklassen under kr. 20 000 60 øre, 70 øre pr km lar biler i prisklassen
FØR SELVANGIVELSEN
kr. 20.000-30.000, for biler i prisklassen
kr. 30.000-40.000 80 øre og 90 øre pr km. for dyrere biler.
BILGODTGJØRELSE
I de tilfelle hvor en funksjonær holder bil selv og mottar en fasl godtgjørelse, skal arbeidsgiveren ha fradrag for hele beløpet selv om det er på det rene al del ~elt eller delvis representerer et lønnstillegg. I slik tilfelle blir hele den mottatte bilgodtgjørelse først å føre som inntekt, samtidig som samtlige bilutgifter blir ført til fradrag. Det beløp som faller på privatkjøringen blir så å føre som inntekt i tillegg til den mottate bilgodtgjørelse. Brukes bilen så lite i tjenesten at den ikke kan regnes som yrkesbil, får man fradrag for del antall kilometer som er kjørt i tjenesten, multiplisert med de kilometersatser som er nevnt ovenfor Resten av bilgodtgjørelsen blir så å føre opp til beskatning
Når det gjelder bilgodtgjørelse etter statens satser, har Riksskattestyret antatt at del bør regnes med et overskudd på 15 øre pr. km for kjøring inntil 10.000 km For kjøring over 10.000 km kan overskuddet settes til 1 0 øre pr. km. Disse satser gjelder også i de tilfeller hvor skattyteren bruker stor bil
(over 1100 kg) og uten hensyn til om man får utbetalt godtgjørelse for stor eller liten bil.
KJØRING TIL OG FRA ARBEIDSSTEDET
regnes i alminnelighet som privatkjøring. På denne pas! får man bare fradrag for billigste reisemåte, altså etter takstene for offentlig befordringsmiddel. Invalider og syke må imidlertid kunne kreve fradrag br slike utgifter hvis de av hensyn til sitt arbeid er nødt til å holde bil. Også i andre tilfelle vil det kunne kreves fradrag for slike bilutgifter Dette gjelder hvor offentlig transportmiddel ikke er tilgjengelig eller hvor bruken av dette medfører en regelmessig ventetid på over to timer sammenlagt. Er avstanden under 5 km hver vei, vil bruk av bil som regel ikke bli godtatt, selv om offentlig transportmiddel ikke er tilgjengelig.
Fradraget blir beregnet elter normalsatser som utgjør 45 øre pr. km for de første 6.000 km og 40 øre for de overskytende kilometer. Hvis man benytter minstefradraget, blir utgiftene å redusere med kr. 400 pr. år, jfr. post 21 b.
For invalider og syke vil det være rimelig å anvende noe høyere satser, har Riks-
skattestyret uttalt. Ytterligere bilutgifter som en syk eller ufør måte ha ved utførelsen av vanlig private og sosiale gjøremål vil det kunne tas hensyn til ved fastsettelsen av særfradraget på grunn av sykdom eller annen svakhet.
BILSKJEMA OG KJØREBØKER
Alle skattytere som påstår fradrag for utgifter ved bruk av bil eller som har mottatt bilgodtgjørelse, skal fylle ut et bilopplysningsskjema som skal vedlegges selvangivelsen. De som bare krever fradrag for utgifter ved bruk av bil mellom hjem og arbeidssted _. behøver ikke fylle ut skjemaet.
Skattytere som bruker person- eller varebil både i næring / stilling og privat vil slå seg på å fore kjørebøker De må fortløpendeog daglig registrere bruk av bilen til de forskjellige formål. Kjøreboken må inneholde rubrikker for angivelse av hvilket firma, byggeplass eller lignende som er besøkt, og kjørelengden i følge speedometer. Hvorvidt skattyteren vil nedtegne den private bruk, er overlatt til ham selv. Det totale antall kilometer må imidlertid hver måned a·,leses fra speedometer og anføre, i boken.
KÅRE
HERSTAD 0
HVORDAN DRIVER DU
DIN FORRETNING?
LIKVIDITET
Det er dyrt å være fattig - det er dyrt å mangle driftskapital - derfor må mye oppmerksomhet konsentreres om spørsmålet: Hvordan skal jeg fl, tak i flere rede penger?
Svaret ligger i først å få konstatert hvorfor likviditeten ikke har vært så god som ønsket - en analyse av likviditetsforholdet i året som gikk Når dele er gjort, har en grunnlagsmaterialet som forteller hvordan en bedret likviditet kan oppnås.
Å fortelle hva en bedret likviditet medfører, er vel kanskje unødvendig, men la oss i fleng nevne:
skatetfrie fondsavsetninger gunstigere kontantrabatter på innkjøp større mulighet til rasjonalisering av bedriften
BEDRE NATTESØVN
SOLIDITET
Vissheten om al bedriften har sterk nok rygg til å tåle tap er av fundamental betydning far enhver bedriftsleder.
En analyse vil fort bringe på det rene hvor sterfk denne « ryggen » er, og analysen vil også munne ul i en konklusjon på hva som kan gjøres for å gjøre den sterkere - noe som igjen får bl. a følgende som resultat:
kredittverdigheten styrkes gunstigere lånefarmer kan oppnåes mindre renteutgifter en god soliditet ( sterk «rygg») vil i dobbelt forsatnd gi bedre nattesøvn!
RENTABILITET <lønnsomhet)
Dersom en ikke har minst 5 % avkastning av den investerte kapital ( egenkapital + lånekapital), skal en bare selge bedriften, sette pengene i banken og ta en annen lønnet stilling!
Delte er kanskje en drastisk fremstilling, og mye vil være prøvd før dette blir konklusjonen. Men før en kan « prøve » noe som helst, må en vite hvor en står, en må foreta en analyse av lønnsomheten. En slik analyse vil kunne avsløre hva som eventuelt
er galt, og indikere hva som må gjøres for å bedre lønnsomheten, - f. eks.: øke konkurranseevnen forskyve salget over på mer lønnsomme produkter redusere utgiftene øke prisene unngå overinvesteringer forbedre salgsapparatet nyvurdere personal farholdet
Noen av disse alternativer må kanskje tas i bruk, og vil overveiende sannsynlig gi en bedret lønnsomhet sam igjen vil gi bedre likviditet bedre soliditet BEDRE NATTESØVN I
FINANSIERING
En analyse av finansieringen vil ha nøye sammenheng med de øvrige analyseobjektene: likviditet, soliditet og rentabilitet. En kartlegging av finansieringen vil derfor være nødvendig for å utarbeide de andre analysene.
0 BJØRN IVAR OLSEN
FØR SELVANGIVELSEN
Kanskje leasing er en mulig finansieringsform for deg
- Lefac ble dannet av norske interesser i 1965 for å avhjelpe kapitalbehovet i ekspansive norske bedrifter
Finansieringsformene leasing og factoring er kommet for å bli, selv om den i øyeblikket utgjør en beskjeden del av den totale kapital som disponeres av næringslivet, opplyser direktør og daglig leder, siviløkonom Gunnar Germundson til Baker - Konditor
- Leasing - «å leie for å eie». Hva ligger direktør Germundson ?
stedet dette,
- Leasing går ut på at brukeren av det utstyr som skal anskaffes slutter en leieavtale med finansieringsselskapet (leasingselskapet) over en bestemt periode. I denne perioden avskrives utstyret i leasingselskapets bøker, og leietager betaler en fast leie hver måned. Leien kan i sin helhet utgiftsføres av leietager. Med avtalen som sikkerhet kjøper leasingselskapet utstyret etter spesifikasjon av leietager som også får glede av de kontantrabatter som kan oppnås. Leasingavtalen gir leietager evigvarende bruksrett til utstyret, og når det er avskrevet, reduseres leien til en nominell leie.
Kan det lea ses hva so m helst?
- Man kan lease et helt byggeprosjekt. Eller kontorinnredning, kontormaskiner, EDB-anlegg. Når det gjelder produksjonssiden, er mulighetene like mange som det finnes maskiner på markedet. Og på transportsektoren kan man lease biler, båter, fly, trucker m. m. Man kan også lease butikkinnredninger fra den minste enmannsbutikk opp til supermarkeder, restaurant- og kafeteria-innredning, tannlege- og legeutstyr.
- Er Lefa c med når et kj øp blir avgjort?
- Nei, svarer direktør Germundson, - først når pris og leveringsbetingelser er fastlagt, trer Lefac inn i bildet og gjør opp kontant med leverandøren « Kjøperen » kan altså dra nytte av leasing-avtalen allerede under kjøpsforhandlingene. Etter kjøpet opprettes det kontrakt mellem Lefac og bedriften
som leietager. Kontraktperioden skal i prinsippet være kortere enn utstyrets økonomiske levetid. denne periode forplikter bedriften seg til å leie utstyret for et avtalt månedlig beløp. Det forblir Lefac's eiendom så lenge leasingforholdet varer. Etter kontraktsperiodens utløp har bedriften rett til å forlenge leieforholdet mot en sterkt redusert leie, eller si opp avtalen og stå helt fritt til å treffe de disposisjoner som er mest fordelaktige på det tidspunkt.
Lefac sørger for å holde utstyret behørig forsikret, mens bedriften selv er ansvarlig for vedlikehold og reparasjoner.
Forsikringspremie kommer som tillegg til leien, men blir den samme som om kunden hadde betalt direkte til forsikringsselskapet
Leien avhengig av risiko og leietid
- Hva koster leasing?
- Leien beregnes av gjenstandens kjøpesum inklusive investeringsavgift Det er 2 varianter av leieforholdet:
A. 8 ½ ¾ forskuddsleie av kontraktsum og deretter
Minsteperiode
3 år
4 år
5 år
B Alternative satser skuddsleie:
Minsteperiode
3 år
4 år
5 år
Månedsle1e
3,16¾
2,52¾
2,15¾ uten for-
Månedsle i e 3,45¾ 2,75¾ 2,35¾
I begge alternativer blir månedsleien årsleie hvis kontraktstiden forlenges utover minsteperioden For kontrakter hvor beløpet er under kr. 50.000,- er satsene 0, 1 ¾ høyere for begge alternativer. I
spesielle tilfeller ( ekstra store kontrakter, liten eller ingen risiko) brukes det lavere satser enn standardsatsene.
- Hvilke fordeler vil De trekke frem når det r,jelder leasing ?
- På dagens knappe kapitalmarked er det av vesentlig betydning å unngå å belose bedriftens kredittmuligheter. Leasing er en fleksibel finansieringsform som tilpoues forholdene omkring den aktuelle investering Leiebeløpet som belastes leierens driftsregnskap, er en skattemessig fradragsberettiget utgift. Her er det viktig å legge merke til at man ved leasing kon oppnå en hurtigere utgiftsføring enn ved andre finansieringsformer Derved blir det bedre harmoni mellom utgifter og inntekter.
Budsjettering for leasing-utstyr blir både enkel og oversiktlig, idet leien omfatter alle finansieringsomkostninger forbundet med disponering av utstyret
Leasing belaster ikke bedriftens sikkerheter
Et onnet vesentlig poeng er at leasing muliggjør riktig investering til riktig tid. Mon unngår å måtte vente til kapital blir disponibel. I en stram konkurronsesituosj:,n kon det bety forskjellen mellom tap og fortjeneste
- Betraktes leasing som siste utvei når det gje lder å skaffe midler tilveie ?
- Ved de fleste former for investering vurderes i dog leasing på like linje med andre finansieringsformer av svært mange bedrifter før finansieringsplanen sette s opp Særlig hor det vært merkbart den senere tid at en rekke av de oller største bedriftene vurderer leasing En av hovedårsakene til dette er et stadig økende kapitalbehov. Investeringene krever mer enn tidligere, delvis fordi prosjektene i seg selv er større , men også på grunn av økende kostnader. Hurtig reaksjon fra bedriftens side når et godt pros jekt hor dukket opp er også blitt viktigere på grunn av økende konkurranse fra utlandet Aldri har det vært så viktig å være likvid på · rette tidspunkt
- Mener De at leasing i dagens situasjon l øse r noen av disse problemer?
- Svært få finansieringsformer løser diue problemene så godt som leasing. Er prosjektet fornuftig , kon kontrakten innvilges på dogen, og prosjektet finansieres 100 % uten å belaste de sikkerheter bedrifle, kon stille Det er vanskel i g å trekke frem noen bestemt bransje hvor leasing passer best , idet det er selve prosjektet som er avgjørende. Generelt kon det sies at så lenge objektet er en selvstendig gjenstand , kon det leases , Det avgjørende om leasing passer er hvo den frigjorte kapitalen kon brukes til, og hvo alternative finansieringsformer koster Far å hjelpe bedriftene i å vurdere dette , hor vi utarbeidet en EDBmodell og vi stiller den fritt til disposisjon samtidig som vi gir råd til bedriftene uten forpliktelser PETER PAN 0
LEHMKUHL INNVIER
NYTT ANLEGG I HALDEN
Fylkesmann Jakob Modalsli foretok den offisielle innvielse av det nye produksjonsanlegget til kjøleavdelingen i Lehmkuhl A / S torsdag 27. september Det 6000 kvm store bygget som ligger på Sørli/eltet i Halden, huser også datterselskapet Norske Rørprodukter A / S. Her foregår sammenstilling av aggregater for luftkondisjonering
Det nye produksjonsanlegget til Lehmkuhl A / S, som ligger på Sørlifeltet i Halden , ble nylig inviet av fylkesmann Jacob Modalsli. Bygget er reist for firmaets Kjøleavdeling og datterselskapet Norske Rørprodukter A / S Ved årsskiftet beskjetiger man ca I 00 personer ved anlegget.
Det nye anlegget danner hovedbasen for Kjøleavdelingens fremtidige aktiviteter. Avdelingens tekniske etater , produksjon og lageravdeling er flyttet til Halden fra Oslo , og får dermed en strategisk beliggenhet til å dekke et større marked enn det norske ,
ikke minst forhold til datterselskapet Lehmkuhl AB, som har hovedkontor i Gøteborg
Kjøleavdelingen omfatter seksjoner f:r kjøleutstyr, ventilasjons- og luftkondisjoneringsutstyr, kafeteria- og storkjøkkensystemer samt varmevekslende enheter fra datterselskapet Norske Rørprodukter A/S . Firmaets anlegg på Skøyen i Oslo overtas nå stort sett av Elektronikkavdelingen Endel plass er avsatt til sentraladministrasjonen og salgskontor for Kjøleavdelingen.
LITT OM EN KJØLELEVERANDØR
* Lehmkuhl overtok agenturet fro Frigidoire i I 927 Denne virksomhet omfattet 2 linjer, nemlig kjøleskap for husholdning og kjølemaskiner samt utstyr for kommersielle behov. Det ble logt ned el stort arbeide i forhandling av disse produkter, og på landsbasis utviklet det seg et begrep hvor el kjøleskap ble en Fridigaire Virksomheten var meget stor etter datidens forhold, og utallige anlegg ble levert utover hele Norge i årenes løp frem til krigen.
* I denne tiden opplevet man den store forandring som kjøleteknikken gjennomgikk ved overgang fra svoveldioksyd til klormetyl og videre til Freon I 2 som kjølemedium. Krigsårene satte en stopper for den videre utvikling, men etter krigen tok man fatt på ny og kjøleavdelingens aktivitet øket meget sterkt. Nye linjer og nye produkter av ege:i konstruksjon i forbindelse med kjøle- og frysed i sker så dagens lys. Firmaet var mange år en ener på dette området.
* Som ny aktivitet kom etter hvert også skipskjøling i stigende grad inn i bildet ved oppbyggingen av den norske flåte. Praviantkjøleanleggene ble stadig større og mer og mer omfattende, og kjøleavdelingens virksomhet vokste slik at firmaet ble landets største på dette område, med leveringer i inn- og utland hvar norske skip ble bygget. I stigende utstrekning fremkom både for skip og land behov for større kjølemaskiner og anlegg, til kjøle/ fryseanlegg far lost samt industrielle kjøleanlegg.
* For å dekke dette behov, tok firmaet i I 950 kontakt med andre verdenskjente leverandører av kjølemaskiner. I nærmeste følgende år meldte behovet seg far luftkondisjonering av skipsinnredninger. og firmaet tok aktivt del i utviklingen av disse anleggstyper I en lang rekke år har firmaet forhandlet Borg-Werners York-produkter, og man har levert en lang rekke store kjøle / fryse-anlegg far skip samt en mengde turbokjøleanlegg til luftkondisjoneringsanlegg ombord på skip og i land
* de forløpne etterkrigsår har skipskjøling utviklet seg til avdelingens største aktivitet og omfatter nær sagt alle kategorier anlegg Firmaets leveranser finner sted over hele Europa hvor norske skip bygges
* Meget tidlig i I 950-årene fremkom fra rederiene om rasjonalisering av bysse- og messebetjening, og man begynte konstruksjon og bearbeidelse av kafeteriadisker. Dette arbeid ga støtet til en omfattende virksomhet far kafe- og restaurantbransjen da denne også hadde sterke behov far rasjonalisering, og ideene med hurtigservering og selvbetjening passet bra.
Produksjon a·, kafeteriamoduler ved det nye anlegget på Sørlifeltet i Halden. Lehmkuhl A / S var med på å introdusere prinsippet om hurtigservering og selvl:etjening allerede i begynnelsen av 1950 - årene , Fylkesmann Jakob Modalsl i foretok den offisielle innvielsen av det 6000 kvm store anlegget som også rommer datterselskapet Norske Rørprodukter A / S.
* Firmaet utviklet byggesett etter modulsystem, som fra enkeltkomponenter lett og hurtig settes sammen på stedet. Det innebærer også en meget stor variasjonsmulighet i utforming, og nye komponenter kan bygges inn i et levert anlegg Systemet har oppnådd stor anerkjenaelse i fagkretser og man har også oppnådd eksport av produktet til våre naboland samt England
«TU RBOLAB»
Produserer:
Fløte - Rømme
Softismix til usedvanlig lave • priser.
Den ideele maskin for Konditorier - Hoteller - Kafeteria o.l.
Vårt firma som i flere år har drevet markedsføring av rekombineringsmaskiner, har nu fornøyelsen av å kunne introdusere den meget rimelige og effektive « TURBOLAB » rekombineringsmaskin
Vår konditor har produsert ca. 500 liter fløte og rømme, og Hans konklusjon er meget pos i t ;v hva angår holdbarhet og konsistens.
« TURBOLAB » er en bordmodell på 30 X 40 cm, og er spesialkonstruert med homogenisator bunnen av produksjonsbeholderen Produksjonskapasiteten er fra 4 til 60 l:ter pr. dag
Vi står med glede til tjeneste med nærmere informasjoner.
KEMPER
Hva er da mer
naturlig enn å
investere noe av dette i nye og rasjonelle mask i ner?
Vi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet. Foruten disse består Kemperfamilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende.
De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid. ENEFORHANDLER
. .ER ·· IKKE PE,NT ·
Å .LESE SLADDERSTOFF. OM A~DRE KOLLEGER!.
Det har gatt rykter om at Horten skul1• fa en filial av det kjente · konditorfirmaet M•llhausen, slik som de har i Moss • Ryklffn blir salt i forbindelse med ledige butikklokaler i Horten sentrum. ·
Vi har kontaktet dlrekt9r Martin M•llhausen i Oslo, og ha'n sier straks at firmaet ingen slike planer har. , - Kan De da tenke Dem hvordan et slikt rykte kan oppsta? · - Det kan muligens ha forbindelse med at jeg la inn et svar pli en annonse om forretningslokaler i Horten som en rerr prøveballong og uten at der 16 noen planer bak. Det viste seg imidlertid al lokalene ikke hadde noen interesse for 011. Mere Ugger det ikke i det. en hvis det skulle dukke opp lokaler som svarer til vare ønsker; · kunne vi kanskje ta opp tanken, slutter direkt•r M•llhausen.
Boet til Knut lunde, Balclersgt. 10, Oslo 2, leier ':av Nobel Bakeri og Konditori, Nobelsgt. 21, Sofiesgt. 14 ; St • Olavsgt. 31 og lndustrigt. 54 ,' ble 29. oktober tatt under skifterettens behandling som · konkursbo, nr. 710/73 - IV.
Advokat O. G. Holtan, Stortingsgt. 30, Oslo ·1, er beskikket som midler:fidig bestyrer av boet. * J•lster har hatt eit godt ord pli seg for sin helmelncluatrl, 09 det er liksoll! den industrien som hor hatt eit log til a trivast og ha framgang i kommunen. Satrleg • lnnanfor husfliden har j•lstringane skaffa seg gode ekstrainntekter. · No vil det bli pr•vd med enda eit heim• Industritiltak I J•lster. I Årdal i °Jølster er kalla inn ' til skjplngsm•t• for Jølatw ' Helbakelag IL LI, og det er Jøllter Utvlklln91låg som sta r som lnnbydar. Det llgg I namnot kva laget skal drive med, og formannen I utviklingslaget, Sverre 'J. lefrfng, opply...at det ' heimebakelaget skal produsere i fønte omgang er' <Jølste,;lefsa > * Odd Brønatacl, Høylandet, har søkt om toint til bakeridrift pa ·Medlavollan I Grong. · Formannakapat har gitt tilsagn oin tomt pli omsøkte omrc!ide, men vedtatt at saken oversendes bygnlngsrc!idet · for .fastsettelse av natrmere tomtegrenser.
*
Na r et natringsmiØdel kalles , <slankebrød > eller < slankekavring>, ma produsentene Vatre I stand til 6 dokumentere at
produktet har en sla n~ende virkning ; ..:.... sa fungerende forbrukerombudama.nn, Fndrlk S. Heffermehl i et foredrag · i Oslo Bakerog Konditorlaug f«?rleden. '
Heffermehl understreket at de saker om slankeprodukter som FO har fc!itt til behandling, har nødvendiggjort en vurdering av forskningsresultater og uttalelser •fra blant andre Institutt for ernQllringsfonkning · og forbr u kerradet.
·
* Goman-bakerl t A/S på kunne 9 oktober offisielt innvie sit andre byggetrinn, og disponerer dermed en fotbi gulvflate i,a ca. 2.200 kvm. Da f•nle byggetrinn ble tatt i bruk i 1968, med en gulvflate pli 1420 kvm, antok man at dette ville vatre stort nok for jevn ekspansjon gjennom en rekke at, men disse antakelser ble raskt gjort til skamme Siden bedriften startet er nemlig• omsetningen 4-doblet, og 'under slike omstendigheter forstc!ir man ~vor H!lvendig annet byggetrinn var.
Utbyggingen av annet tri nil, som startet I juli i fjor, har gjort det mulig å montere en helautomatisk brødlinje nr. ' to , samtidig som det har gitt vesentlig større ekspedisjon. fryserommene er fordobl11t, man h ar · fc!itt nytt lager for ferdigvarer og nye kontorer, i tillegg til nye ovner og utstyr for øvrig. Annet trinn har kostet natr 3,2 mill. kroner, og totalt er det Ill nc!i Investert 6,7 mill. kroner i bakeriet pa Rolvsøy.
*
R~ K. BIørken flyttet nemlig i'!n i ny- _ oppførte lokaler like ved Relthaug skole, etter a ha fristet en temmelig kummerlig til'Vatrelse gjennom en menneskealder. fra a · drive et ekspansivt firma pli 28 effektive kvadratmeter gikk man over til -li virke i lokaler som mc!iler omlag 300 kvm - hvilket altsc!i betyr en tidobling av 'golvarealet. lnnehavenin, , bakermester Sverre Jllørk,in,, har investert omlag en halv mllllon kroner i dette nybygget, og alt tyder pli at t(an f!6 · endelig skal fli drive sin geskjeft under for '. hold som han t idligere bare har kun li et · drømme om • *
Ditlef MBt"tens A/S, Bergen, har tatt · .dispensaijon · fra reglene om at der skal opprettes beclriftsfonamli11g. De ansatte velger istedet 2 represent anter med 4 varamenn til styret.
Valget var' midt i høst og prosjekleder Sv Tøshaug og Innkjøpssjef Kjell Nilsen ble
valgt til styremedlemmer, mecl følgende varamenn : konditonvenn Nils Thorstensen, kon • dltonvenn Tore Monsen, lagerekspeditør Margot Eriksen, vaktmester Adolf Di s'tad. Styret har etter dette følgende sammensetning: adm.: direktør Paul Martens (formann), direktør Helge Eide (varaformann), bakermester Arth. Amundsen, direktør Tor Gjedrem ; innkjøpssjef Kjell Nilsen, prosjektleder Svein T~shaug og h.r.advokat Nicolay Wiig.
* Pli møte i Ørsta ·formannskap skal formannskapet m. a : beh anclle • ~ka om kjøp av Håkon Bratteberg sin eigedom <langøya > , der han no ·hå r bakeri og utsal. <Langøya ~ ligg vegg i- vegg med rc!idhuset og kan lett inkorporeras_~ I dette.
* En kake som skulle mette ble levert ut fra Brehmen bakeri I Mosa. Åtti mennesker var den beregnet for, og malte 60 x 60 x 10 centimeter, pyntet med j.uleniuer og roser. Junior Chamber hadde bestilt kak6n, som var beregnet · til et julebord. Konditormester H'ans Fallet sto· for mesters verket.
* Førde Formannskap har gjort vedtak om at dei vil overlate den tomta som ,:, Dltlef Marfens · sa frc!i seg pli Øyane I Førde til Norges Kooperative Landsforening · til opp• føring av produbjo!'sbakerl:
* Norges Kooperative Landsforening har planer om eit storbalierl I Sogn og Fjordane som kan gi 12-15-18 nye arbeidsplassar; men det er lkkje teko avgjer kvar bakeriet ak~I plasaerast og denne avgjerda ser ikkje
HAR ou :eETALT KONTINGENTEN FOR 1973?
- sikkert, bare to stykker har .,,glemt" det!
ut til a kunne takast pa denne sida av aret, seier bakerikonsulent Rud Hansen i NKL.
*Arvid W. Hansen, Krager•, har sekt om serveringsbevilling for Smedsbuktens bakeria utsalg i Grandbakken, og Helser6det fore• slar at bevilling gis p6 betingelse ov at dlvene arbeider blir utfert.
*Svennestykke i bakarfoget har Jan Austrheim, leke i bakeriet til Blame Balclce, Vagseidet, med karakteren, Meget tilfredsstillande. Bergens bakarmeiter-lag si prøve• nemnd hor vore sensorar ved svennestykket.
Dette er den 5. bakersveinen som har tek• svennestykke her, og alle med beste karakter, l.alremeister har vare bakar Magnar Flellanger. *
Nonk Spisevognselskap A/S fikk fra manedsskiftet november/desember ny daglig leder, nemlig Jan Anden Olsson (391, ass. direktør i Grand Hote! A/S, Oslo. Olsson kom til Grand Hotel for to ar siden, han
var tidligere ansatt i Konsultpartner Al, o.teborg, i 7 ar, hvorav 5 som sjef for hotell- og restourantseksjonen.
Nonk Spisevognselskap A/S som er stent blant hotell- og restaurantvirksomheten• her i landet, har en arlig omsetning pa ca. 95 millioner kroner og en medarbeiderstab p6 1200--1300 personer.
*Det lile ikke noe av den forventede sammenslutningen mellom medlemmene i Fredrikstad Klettlndustrtarbelderforenlng, Fredrikstad Baker- og Kondltorarelclerforenlng og avdeling 5 I Nonk Ncarlngs- og Nytelse. Pa et mete fer jul trakk kjettindustrlarbeideme seg. De to andre vil imidler• tid 96 sammen i en forening.
Alle foreningene er med I det samme fagforbundet, og man mente at det ville vatre lettere med kun en avdeling her i distriktet. Forbundssekretatr Odd Hagenbecker redegjorde fra forbundet, som ikke har noe vedtak i slike saker. Det er helt opp til de lokale avdelingene. Mon vil imidlertid fortsette samarbeidsbestrebelsene.
MERKELS GROVBRØD !
Vi kan nu levere grovbrød til de bakere som er interessert i å forhandle MERKELS GROVBRØD.
Pakkes i kartonger av 45 stk. 1/2 kg. brød. Sendes over hele landet.
B. Merkel A/S, Pilestredet 25, Oslo 1 Tlf. (02) 20 30 45, eller (02) 20 30 29.
ØNSKES KJØPT
En eltemaskin, ca. 250 kg., type Erka eller lignende. Tlf. 83 38 60 Drammen BRAGERNES HJEMMEBAKERI N. Storgt. 21
JUBILIUMSICARTOTIICIT DISIMIIR
Bakermester Albert Myklevold, 8540 BALLANGEN, f. 21. 1. 1924 50 ar Bakermester Knut Knutsen, 9210 ANDSELV, f. 10. 1. 1904 70 ar
Kupong middelalder-kringle
BKS, Kr. Augustsgt. 23 - Oslo 1 - Tlf. (02) 20 25 50.
Undertegnede bestiller _ stk. uthengskringle a kr. 265,( ekskl. moms, frakt, emballasje og montering). ·
Navn:
Firma:
Adresse:
Postnr. og sted:
* Adolf Lanen & Sena bakeri og konditori, Tensberg, kunne 1. november feire sitt 120 6n jubileum. Det er Tensbergs eldste forretning og likeledes eldste handverksbedrift I priYGt ele. Firmaet ble grunnlagt 1. november 1853 av Jens Christian Lanen som den dag løste bargerbrev som bakermester. Jens Christian lonen var fra Tjeme, men kom tidlig til Tensberg hvor han gikk i bakeriatre. Han startet i Øvre langgate, men flytet etter noen fa ar bakeriet og forretningen til Farmannsveien hvor firmaet fremdeles driver.
S6vel stifteren Jens Christian lanen som Adolf Lanen var medlem av Tensberg byslynt og med i styret i Tens berg H6ndverkog Industriforening. Sammen med bakermester 0. A. Olsen tok Adolf lanen initiativet til start av Tensberg Bakermesterforening, som nu heter Tensberg Konditorme• steres Forening. Adolf Lanen og Aanteln Vlgulf var begge caresmedlemmer av denne organisasjan.
* Verdal Samvirkelags Bakeri p& Tinden er n6 overtatt av NKL og det har dermed f6tt navnet Gomanbakeriet, Verdal. Bakeriets leder er bakermester Thor Pettenen, som tidligere arbeidet ved Gomanbakeriet i Mo i Rana.
* Teknisk etat I Sunndal har antatt et til• bud fra Øivind Moe om riving ov Skoleheimens bakerlfley. Moes tilbud var det heyeste, 540 kroner.
* Bakermelster 0. C. Roxmann, Sirevåg, skal overta Egebakkens Bakeri & Konditori I Egenund. Denne bakarforretninga er driven i 80 ar.
* Ålesunds og landsdelens stente bakeribedrift, og en pa Sunnmere og i norske bakerkretser meget kjent og vel anskrevet medlem, Aalesunds Dampbakeri A/S kunne 17. november 1973 feire sitt 75 ars jubileum.
Firmaets grunnlegger, bakermester Jens Kjenem, var fedt i Tresfjord i Romsdal i 1170. Atten ar gammel kom han til Ål•• sund hvor han begynte i bakeriatre.
Fra en meget beskjeden begynnelse i leide lokaler i 1898, utviklet forretningen seg raskt, og I 1903 ble den navatrende store forretningsgard i Kirkegaten 40 bygget og tatt I bruk kort etter Ålesund-brannen I 1904. Bakeriet er modernisert flere ganger for a tilfredsstille de stadig ekende krav til kapasitet og hygiene. Det beskfoftiger i dag tilsammen noe over 30 funk• sjonatrer og arbeidere.
Bakermester Jens Kjenem, som døde 12. september 1942, overlot i 1932 firmaet til sin senn, Reidar Kjenem sen. Bakermester Reidar Kjenem sen, er caresmedlem av Ålesunds baker- og konditormesterlaug, Han har fatt Bakermestrenes landsforenings he• dentogn og har dessuten Innehatt flere lokale tillitsverv I styrer og representantskap.
Den fente Januar 1973 overlot bakermester R. Kjenem son. bedriften til sine to senner Jens og Reidar Kjenem jr. Procluksfonssfof Jons KJonem og IIIOl'kantll-salgsslof Reidar K(ersem jr. er i dag bedriftens daglige ledere. *
Se ellen artikkel pa side 28.
tDisponent Malte Klang, formann for Sveriges Bageriforbund· er den 27. oktober avg6tt ved døden i en alder av 61 6r.
Disponent Malte Klang kom i 1947 inn i Sveriges Bageriforbund, hvor han fra 1962 og til han døde var formann. I tillegg til dette viktige verv har han va,rt ordfører i Stockholmsforeningen og Brøndinformasjonen siden Styreoppdrag i BKA, SHIO, Industriens Natringmiddelgruppe m. m.
Malte Klang var en helstøpt personlighet med et sjarmerende vesen og han var en meget dyktig organl1a1jon1mann. Den svenske bakernatring har ved hans bortgang mistet en 1atrdele1 dyktig kollega. Malte Klang var og16 en kjent personlighet innen den nordiske bakernatring, 1am med dette har mistet en av sine fremste talsmenn.
I overensstemmelse med avdødes ønske fant begravelsen sted i stilhet p6 Rockstad gravplan, Vellingby den 13. november.
Norske kolleger lyser fred over Malte Klangs minne.
Bjarne Landvik D
tBakermester Peder Moen, Harstad er g6tt bort.
Han døde 6. november 1973.
En velkjent kollega og en god og trofast venn har forlatt 011.
Peder Moen var en markant skikkelse I bakerkretser i Nord-Norge. Alle kjente den høye, ranke mann som sammen med sin elskverdige og varmhjertede ektefelle Ingrid alltid var 6 treffe p6 No Ba Ko's 6rsmøter.
Hans ord hadde alltid vekt, og han var aldlr redd for 6 sl sin mening.
Da jeg 1am Landsforeningens formann i 6rene 1950--1952 kom i kontakt med vare kolleger i Nord-Norge var Peder Moen en av de første jeg følte meg knyttet til. Det vennskap som dengang ble grunnlagt har holdt og utviklet seg og gitt meg mange rike minner.
Av alt det gode jeg kan tenke tilbake p6 fra samvatr med kolleger i Nord-Norge vil de hyggestunder jeg har hatt hjemme hos Ingrid og Peder Moen alltid 116 for meg som ebempler p6 Nord-Norges gjestfrihet og hjemmehygge.
Det var naturlig at Peder Moen med sine rike evner og store intereue for var natring 0916 kom til 6 st6 i første rekke I organi1a1jonsarbeldet i Nord-Norge.
Han var med 6 stifte No Ba Ko, som hadde sitt konstituerende møte I Harstad den 8. desember 1947, og han var foreningens formann fra 1954 · til 1958. For sine fortjenester av No Ba Ko ble han utnevnt til foreningens atresmedlem.
Men det var ikke bare blant kolleger i Nord-Norge at Peder Moen var en velkjent skikkelse. Mange av v6re kolleger 1ydp6
vil huske b6de ham og hans hustru fra mange av vare landsmøter hvor de var flittige deltagere.
Jeg har gjennem 6rene f6tt mange gode venner blant kolleger I Nord-Norge. Det er vemodig n6 6 se at det tynnes i rekkene blant dem som var mine noenlunde jevnaldrende.
Jeg vil alltid i taknemlighet minnes disse
gamle, kjatre venner for hva de har betydd for meg som kolleger og mennesker og med glede tenke p6 de mange hyggelige somvatr med dem og deres ektefeller. Peder Moen tilhørte denne krets. Han vil bli husket og savnet av sine mange venner.
Bergen i desember 1973 Fridthjof Mortens.
BAKERMESTER
Bakermester søkes snarest til ledig stilling i mellomstort bakeri i nærheten av Bergen. Gode arbeidsforhold. Lønn etter nærmere , avtale. God familieleilighet kan skaffes. Søknad med attester sendes «Baker-Konditor> under Bill. merk.: Bakermester.
De kan like godt sløyfe hele fagpresseannonseringen hvis De ikke tar minst
6 innrykninger i året
I USA har en gruppe forskere nylig gjenl!omført en meget omfattende undersøkelse av virkningen av annonsering i fagpressen Over 100 000 mennesker er blitt intervjuet, og ca. 1 000 annonser er blitt undersøkt
Et par av de klareste konklusjoner var disse :
1. De må annonsere jevnt gjennom et år for å kunne dømme om virknlngen av Deres annonser.
2. Hvjs De rykker inn færre enn 5 annonsesider i året, kan De like godt la være å rykke inn noen. Det er allikevel helt bortkastet.
Undersøkelsen viste store forskjeller i resultatene hos dem som annonserte jevnt og trofast og dem som bare rykket inn noen få, tilfeldige annonser.
Et firma som hadde 4 helsider i løpet av et år, kunne ikke registrere noen virkning i det hele tatt, mens en konkurrent med 5 sider i de samme fagblad, kunne konstatere en tydelig virkning.
Og da han året etter økte til 8 sider, kunne han fastslå en dobbelt så stor Økning i omsetningen.
Mange norske annonsører gjør stadig samme erfaring.
Har De gode erfaringer fra fagpresseannonsering?:
Hvis ikke , har De prøvet flere enn 6 sider i året?
Det koster ikke så meget å prøve. Men det kan gi Dem betydelig fortjeneste - så hva nøler De etter?
Annonser i fagpressen - det lønner seg! Den norske Fagpresses Forening
Til Baker• og Ko~ditormestrenes Landsforening
Kr. Augustsgt. 23 OSLO 1
KUPONG - .ORGANISASJO.NSKURS
Undertegnede melde r seg he fv ed pli til elet videregliende organi• sasjonskurs som holdes ved NAF ' $ kurssenter på:
(Vennlig st kry ss avi · ,
O Hal vorsbøle i tiden 17. 2. - 20. 2. 1974
D ·89ndi i Asker i tide'n 31. 3. 3. 4. 1974
Sted :
Dato
pr • kg ~g avgiften pil fjørfekjøtt til 2.0 øre pr. kg. Satsene gjøres gjeldende fra og med 1/ 1 • 1914.
OMSETNINGSRÅDET
Selges:
Record•Automat, helautomatisk bolle•, maskin, 50 delig, . 3 · år gammel kr. 8.500,-
Kemper kombinert rundvirker-langruller, samt deigdeler med opptransportbånd, · i ·g~ ·stand ' kr. 1i.soo,-
Biørn mixer, 36 liter kr. 3.500,...:
H~bamta helautomatisk bollemaskin kr: 10.000,-
Tipe tralleovn, 1 tralle, oljefyrt kr 14.000,-
Haton rundvirker, kr.- 3 .000,-
A/s Bakerimaskiner
Stor gt. 51, Oslo i, tlf. 20 50 40 ·
Rangsliste over Norges 10
somhetene ligger SAS ' datterselskap SAS Catering Norge pli annenplass ~ed ~n o;,,s~tning på 83 mill. kr. Størst · er Norsk Spisevognselskap med et salg i 1972 på 95,2 ·mill.
R OSE N QORC DAMP .BAKER I 1\1.1.(l~'t!M 11•:t o•:t-11..::,,;"4 "'0XNF:H MAS KI NØAKERIER - W I NERBAKERI & CONDITOR I
C,
Vi vi.Hr til tidligere .sa:ataler, åaat til at Ti llU. i e t halvt Ar h ar bo~ttot Futura JCocP,:imator d. r- b e~Ut ·
ForutHitrli.ngen Yu at da vi c1kk til anakaftelse aY de n ne ma.skinen pe" a t for det !•rate skul~• rl alt avfall pakket renslig o g hygeniak 1 l ett h! ndtc:-li ge_ sekker, ~t at tl skulle redusere våre a 'f' fallsomkoabi nger, d eom bortkjøringer og teueavgi t ter.
Vi kan bekrette at Y1 tidli gere k je r te me d' lastebil 2 ganger 1 uken
Ul aepptltøm!llng 1 og at Vi takke t 'Ære har redv.ae r t bortkJ •r til en gan!; i mn d. Vi kan gi caekine tt de be~ t c a.nb.C-;1 inger
Med vennlig bi l Sen Magnu s Hel,esen
V·i har en lang rekke ·fornøyde kunder i tillegg til Rosenbo t g Dampbakeri
