mot visse kontraktsmessige forpliktelser, og betaler da A en godtgjørelse for dette, enten i form av en engangsgodtgjørelse, eller i form av royalty, eller en kombinasjon av begge. A kan på dette grunnlag opprette tilsvarende kontrakter med en annen bakermester i hver by eller innenfor et nærmere spesifisert geografisk område, og hans artikkel produseres snart over hele landet med samme merke.
Franchise-giveren kan nå reklamere for produktet på landsbasis, og være sikker på at konsumentene får denne artikkel over hele landet.
Dette er en meget enkel form for franchising. Det finnes i Amerika et franchisesystem nettopp på «donuts», så eksemplet er ikke så galt som det kan høres ut.
DET ER TIL OG MED NOE
SOM HETER «NOR-DONUTS»
I SVERIGE
Eksempler på slike franchisingsystemer er f. eks. Manpower, Rent a car o. I. Det norske Manpower firmaet har fått et helt opplegg til drift av et spesialfirma for utleie av arbeidskraft fra Amerika mot å forplikte seg til kontraktsmessig å drive firmaet etter de retningslinjer som kontrakten fastsetter. Til gjengjeld får ledelsen av det norske firma all den hjelp og støtte de kan få fra Amerika, og deltar i den erfaring som der er bygget opp. Poenget er selvfølgelig at begrepet Manpower skal stå for det samme over hele verden.
Poenget ved franchising er altså at innehaveren av et merke, ide, en spesiell måte å drive et firma på etc. etc selger denne ide til andre mot en kontrakt.
Eksempel 2.
En bakermester har et godt firma. Han har meget gode varer, godt produksjonsutstyr, et godt regnskapsopplegg som muliggjør kontroll, merkevarer etc. etc. Han har meget solid erfaring i det å drive bakeri.
Mange mindre bedrifter vil gjerne ta del i denne erfaring, idet de ikke i samme grad har lykkes. Årsakene til dette kan være mange, men de Forts side 5
Vi er på vei fremover,
Vi er ved begynnelsen av et nytt år ag har derved anledningg til å se tilbake Spørsmålet om hvordan har det gått i året 1972, er det naturlig å stille.
« Vi er på vei fremover » ble uttalt av en selger i et av våre større leverandørfirmaer. Med dette mente selgeren at baker- og konditormesterne blir stadig flinkere til å selge sine produkter - og hvordan han hor lagt merke til det? - Jo, fortalte han, del blir stadig lettere for meg å selge mine embolleringsmoskiner og film. Det er en viss tendens til å ville anskaffe pakkemaskine r som hor langt større kapasitet enn det man trenger Det finnes imidlertid i dag innpakningsmaskiner som så å si kan skreddersyes til ethvert firmas behov og til en meget rimelig penge Ekstrautgiftene pr. innpakket enhet blir så små , mente han, at dette tillegg i prisen ikke blir reagert på fra publikums side overhodet.
Han kom også inn på hvilken suksess en rekke bakeri- og konditoribedrifler har hatt ved å anskaffe enkle innpakningsmaskiner for salg av ferske kaker i forskjellige typer forretninger. Erfaringen hos disse viser al det er ikke noe problem å konkurrere med de importerte holdbare varer. Publikum foretrekker våre egne ferske og pent embalerte kaker og de utenlandske blir liggende igjen i reolen.
- Kakemarkedet , sa han, er i virkeligheten så stort og der er så mye å ta av at det er nesten utrolig. Ferske kaker innpakket riktig og i passende antall pr salgsenhet kan selges i kiosker, i kantiner, i dagligvareforretninger, på bensinstasjoner, ja nær sagt overalt hvor noe kan selges.
- Det er et « hav » av muligheter for den aktive baker- og konditormester, uttalte selgeren.
Som et moment ga han uttrykk for at ferske kaker bør plasseres i brødreolene ved siden av brødet slik al husmødrene tar brød og kaker i den samme automatiske refleksbevegelse. « Sjokkselgeren » som slår ved siden av kassen , bør til en hver tid være fylt med en spesiell type kaker.
Selgeren ga med disse enkle uttalelser uttrykk for en optimistisk tro på fremtiden for vår næring. Det viser også al selvom vi kommer sent så kommer vi godt, og her tror jeg al vi har mye å glede oss til i kommende år. Går vi videre i denne positive retning når det gjelder salg av våre brød og kaker er det opplagt at del ligger stare inntekter og venter på oss og våre tiltak. Vi må være innstilt på å konkurrere på en riktig ag sunn måle, hvor kvalitet og selgende innpakning og oppfinsomhet i markedsføringen må være de viktigste ingredienser.
Statistikken viser hittil al importen av kaker i 1972 er stagnert og dette er el meget positivt tegn.
ET RIKTIG GODT NYTTÅR!
Svein Flesland
Norsk fagpresse er redd for blad-døden
- Fagpressen føler seg diskriminert. Den føler at Stortinget og regjeringen ikke tar tilstrekkelig hensyn til dens betydning i samfunnet
I vårt grisgrendte land er en våken og god fagpresse en nødvendighet om fagfolk skal holde seg a jour og statens politikk hindrer fagbladenes forsøk på å heve nivået, sier generalsekretær Nils P Jacobsen i Den Norske Fagpresses Forening.
- Det som særlig ergrer fagpressens folk er portoøkningene, Mens dagspressen i fjor fikk en portoøkning på 20 prosent var det 35 prosent for fagpressen Fra april nesle år går fagpressens paria opp med ytterligere 25 prosent, mens dagspressens forhøyelser foreløpig er utsatt.
Med denne utvikling kan bransjer og næringsgrener her i landet miste sine tidsskrifter, hevder Jacobsen.
konditor
Nr. 1 - JANUAR 1973 - 72. ÅRG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Organisasjonskurs tilbys BKLF/BKS medlemmer
Organisasjonskurs nr. 1 og 2 for område-, laugsformenn og sekretærer er gjennomført - og med stor suksess.
Et nytt organisasjonskurs tilbys nå til ALLE medlemmer i BKLF/BKS. Kurset gjennomføres i tiden 4.-5. og 6. februar 1973 ved Norsk Arbeidsgiverkurssenter IAL i Asker.Programmet for kurset er beskrevet i « Baker-Konditor » nr. 12/72, side
416. Den som ønsker å delta under kurset, må snarest og innen 25 / 1. melde seg til BKLF /BKS sekretariat ved å fylle ut nedenstående påmeldingskupong.
Benytt denne sjanse til å øke dine kunnskaper, spesielt om opptreden i forsamlinger i eller utenfor bedriften.
SEND INN kupongen på side 32 !
Nå skal svenske husmødre
kjøpe frossen halvfabrikata i butikken
Redaktør og ansvarlig utgiver
Svein Flesland
Redaksjonell tilretteleggelse:
Press Transmitter A ! S
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28, VII, Oslo 1
Tlf (02) 20 23 25, (02) 20 22 49
Postgiro 1 25 29
Redaktøren privat : Tlf (02) 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr dr fritt tilsendt.
Opplag: 1800 e ks pl.
Annonsepriser:
½ s id e kr. 760 , -
½ » » 420 , -
½ » » 350 , -
¼ » » 280 , -
¼ » » 145,-
Klisje etter regning
Farver , bilag etc pd forespørsel.
FLYTTING AV BKLF/BKS's SEKRETARIAT I JANUAR
Etter anmodning fra Norsk Arbeidsgiverforening I NAF) vil vårt kontor bli flyttet over i NAF's gård, som er nærmeste nabobygning i det samme gårdskompleks. Vår adresse etter flyttingen vil bli
Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1. Våre telefonnummer vil fortsatt bli 20 22 49 og 20 23 25. I Inntil våre egne apparater blir flyttet til vårt telef .nr. fra 22. 1. 73 være 20 25 50 INAF's sentralbord).
Flyttingen finner sted 22. 1. 73.
DET SMAKAR BRA
Dom kommer att bcittra sigNÅR EFTERRÅTTER BÅDE efterhand ÅR MELLANMÅL OCH KAFFEBROD I vecka 39 trycker vi på kompani• Ju fler tillfcillen for familjen, knappen. desto beittre for dig. Med helsidor och annat. For så njuts det vi bakar. Frodinge pajer ar fortfarande en Kops som efterratt mens ets till nyhet. kvcillskaffet.
Dags for en kraftfull satsning! Och tvcirtom. En tung fyrfcirgskampanj som startar Eller ges till ungarna mitt på dan. i vecka 41. Vi ska påminna husmor om alla Så hon lar sig at pajen ar bakad, motiven for kop av ostkaka och paj. bara att varma.
Så har: Bakad av finaste mordeg, Frodinge ostkaka. fylld med bar eller frukt. 25 miljoner konsumentkronor i fjol! Ett ovanligt gott kaffebrod Och cindå har dom fiesta hushåll - en paj i stallet for många kakor! i landet aldrig smakat den. Frodinge ostkaka och pajer.
*
Slik lød teksten i det svenske Kjøpmannsbladet da en ledende merkevarebedrift lanserte sine produkter - via dagligvaredetaljistene!
Skal vi si - nok en spiker i kisten?
Her på berget burde vi kanskje prøve å få salget av slike varer - vi vet at Findus kommer med lignende typer om kort tid - via våre egne 2500 bakeriutsalg og konditorier.
Videreutdannelse for våre svenner i Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal
Den 18.-22. februar 1973 gjennomføres et videreutdannelseskurs for baker- og konditorsvenner i Vestlandsfylkene. Tilsvarende kurs er tidligere gjennomført i Oslo-området, Aust- og Vest-Agder og Rogalandsområdet og med stor suksess.
Kurset på Vestlandet holdes ved Solstrand Fjord Hotell like utenfor Bergen, og det er å håpe at flest mulige av næringens svenner gis anledning til å få denne videreutdannelse som dette kurs gir.
Vi trenger alle til fornyelse og videreføring av våre kunnskaper. Våre svenner ikke minst. Den enkelte bedrift vil derfor sikre seg en spesiell «vitamininnsprøytning» for året 1973 og fremtiden ved å sende en eller flere av sine svenner dit. Påmelding til kurset skjer direkte til BKLF /BKS sekretariat.
PS.
Fagområdet for dette kurs fremgår bl.a. av «Baker-Konditor» nr. 12/72, side 411.
Esso trapper ned på hotellsektoren
eller: Skomaker bli ved din lest!
Adminsitreringen av Essos motorhoteller i Stavanger og Trondheim vil fra årsskiftet bli overført fra London til Esso Motorhoteller i Danmark. I Sverige har Esso 28 motorhoteller. I Norske Esso får NTB opplyst at Esso-konsernet med virkning fra årsskiftet har solgt 17 av sine motorhoteller i Storbritannia og de fire andre vest-europeiske land til bryggerikonsernet Bass Charrington. Ni Esso-hoteller i Vest-Tyskland og Østerrike blir leid bort til det samme bryggerikonsernet. Overdragelsene er begrunnet med at Esso-konsernet vil konsentrere kapital til mer primære oppgaver, blant annet til oljeletingen i Nordsjøen.
Kanskje det er håp for hotell-, restaurant- og kafe-bransjen i Norge allikevel?
INDUSTRI BAKERI UTNYTTER
SVENSK FELLESKAMPANJE
många sorters brikl for hela famiJjen · ,
Alle «små» medlemmer og selv de største svenske bakerier utnytter bransjens reklameord som bl. a. «pigg på breid».
Er vel ikke alle interessert i å øke markedet? Dette eksempel er fra en helsides avisannonse!
PLASTBJEREPOSER SPESIELT FOR BRANSJEN
BKS har inngått avtale med firma Fritz Rambeck, Trondheim, om levering av plastbæreposer. Bæreposen er på den ene siden utstyrt med en informativ reklame for brød. På den andre side kan det enkelte firma få sin private reklame - firmaemblem o. I. Prisen på posene er meget gunstig. Tilbudsbrev med bestillingskupong sendes direkte fra firmaet. Vi ber medlemmene om å være raske med sine bestillinger.
MØTESTED PARIS:
31. mars - 9. april 1973 EUROPEAN
31. mars - 9. april 1973 INTERGLACES
31. mars - 9. april 1973 INTERSUC
Rimelig gruppereise til bransjeutstilling i Paris
Europain, den internasjonale utstilling for baker- og konditorvarer i Paris, er nå blitt tre - årig, og alternerer med den tyske IBA og den belgiske EUROBA. Paris er derfor møtestedet for våre bransjer i 1973.
Det vil bli presentert nyheter fra alle sektorer, framskritt og forbeddringer av ovner, maskiner, materiell, produkter, råstoffer, ytelser og tjenester for bakere, konditorer og kjeksprodusenter.
Det blir samtidig møter, diskusjoner, demonstrasjoner, gruppebesøk osv. Mer enn 20 bakerianlegg vil være igang under utstillingen.
Det vil bli presentert oppskrifter for fabrikasjon av det berømte franskbrødet og dessuten møtes også alle som er interesserte i is og iskremfabrikasjon og -omsetning på INTERGLACES-utstillingen.
Samtidig og på samme sted som de andre utstillingene arrangeres også INTERSUC, dvs. utstlilingen for alle interesserte innen sukkertøy, sjokolade og kjeksindustrien.
Det blir arrangert gruppereiser til utstillingene fra Oslo til meget gunstige priser.
For ytterligere opplysninger, kontakt: FRANSK-NORSK HANDELSKAMMER ( Franske Fagmesser), Pilestredet 17, Oslo 1, Tlf. (02) 203721 og (02) 203729.
DEN INTERNASJONALE bakeri- og konditorutstilling
31. MARS - 9. APRIL 1973 I PARIS
Besøk. også:
INTERGLACES
UTSTILLING VIET is- og iskremfabrikasjon
31. MARS - 9. APRIL 1973
INTERSUC
DEN INTERNASJONALE UTSTILLING FOR sukkertøy-, kjeks- og sjokoladeindustrien
31. MARS - 3. APRIL 1973
De tre utstillinger finner sted på utstillingsområdet ved Porte de Versailles i Paris
Opplysninger om messene og om gruppereiser fåes ved henvendelse til: FRANSK-NORSK HANDELSKAMMER (Franske Fagmesser)
Pilestredet 17, Oslo 1
Tlf 20 37 21 - 20 37 29
Forts /ra side 1
ØNSKER Å BEVARE STATUS
SOM SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE SOM BAKERMESTER
men ønsker å få hjelp utenfra. Bakermester A kan nå selge en hel « bakeripakke » til B.
A tillater B å drive forretning etter samme retningslinjer som A har hatt suksess med uten at A kjøper hans bedrift B må bare inngå et kontraktsmessig nærmere spesifisert samarbeide med A mot å betale en royalty til A eller en fast avgift som sagt
Det kan her være mange grader av samarbeidskontrakter fra enten til å bruke en bestemt prosess, eller til å drive hele firmaet etter samme retningslinjer Til og med utsalgene skal i siste tilfelle ha samme eksteriør, pakningene skal være de samme, vareutvalget det samme osv.osv.
Bakermester B som tidligere har hatt vanskeligheter med å drive sin egen forretning og få tilstrekkelig overskudd får gjennom et kontraktsforhold med A delta i A's erfaring, goodwill, merkevarer etc etc., og kan på denne basis drive opp sitt firma til å bli en lønnsom forretning
Det kan da tenkes at A inngår slike kontrakter med flere bakermestre som tilsammen da danner
EN BAKERIKJEDE PÅ FRANCHISING-BASIS
En slik kjede er altså ingen frivillig kjede, men er en kontraktsmessig bundet kjede uten at hver enkelt franchise-teker mister følelsen av å drive som selvstendig næringsdrivende.
Spørsmålet er om et slikt system kan passe for bakerne i Norge Det er selvfølgelig helt umulig å svare på, men det er vel ikke så umulig å tenke seg at utenforstående kapitalsterke firmaer før eller senere kommer til å forsøke seg med å utbygge et franchising-system i bakeribransjen også i Norge.
Det gjelder da for norske bakere å vite noe mere om hva et slikt system innebærer og under alle omstendigheter søke bedriftsøkonomisk og juridisk veiledning før man inngår forpliktende samarbeidsavtaler.
Artikkelforfatteren har på sitt kontor en del stoff omkring franchising og står gjerne til tjeneste hvis det er noen som ønsker nærmere opplysninger om stoffet.
PER AGNALT
Rapport om franchising
- Distribusjonssystemet, det så kalt e f ra nchi sin g, so m har h att en eks plo siv vekst i U .S A , er nu i ferd med å vi nn e innpass også i Eur opa. Fr anchising har raskt erobret Vest-Tyskland og e r på vei inn i Norge. D et er grunn til å tro at denne distribusjonsform står foran en sterk ekspa ns jon også h er i landet, s ie r ass direktør i Norges Grossistforbund, P er R eidarson, i e n samtale m ed «Bak e rK on di to r ».
- I sin o pprin nelige og reneste form kan franchising d efineres som et lisenss ystem hvor eieren av et produkt, en metode e ller en tjeneste identifisert m ed et merke , distribuerer dette gjenno m selvstendige forhandlere tilknyttet en kjede
Fr anc hi sing har etter hv e rt s predt seg fra bil- og o ljebr ansjen h vor den hadde sin oppri nn e l se, til de all er fleste bran-
sjer, og d ef inisj o n en er d e rf o r utvidet til å omfatte man ge typer kj e d eda nn e lse r
Norges Grossistforbund har stu d e rt utviklingen innen f r anc hisin g nøye, og i 1972 bl. a, besøkt flere av de største franchise-organisasjoner og foretak
U .S A.
Forbundet kan derfor tilby D em e n s p esia lr a pp ort - så vidt vites d e n f ø rste norske omfattende ra pp o rt om franchising, sk revet for norske f o rh old - som gir en praktisk innføring med cases i dette system In nho lde t av rapp o rten fremgår av nedenstående innholdsfortegnelse
F orfatter av rapp o rt e n e r ass. dir ektø r i Norges G rossistfo rbund , s i viløko n o m
Per R ei d arson.
Rapp o rt en e r op pstensil ert i et mindr e o pplag f or s p esielt i ntere sserte indu s triog handelsbedrifter og pri sen e r kr 190,-
INNHOLDET I RAPPORTEN OM FRANCHING
HVA ER FRANCHISING?
FRANCHISE - SYSTEMETS OPPRINNELSE OG OMFANG
FRANCHISING-SYSTEMER
Forskjellige systemer - generelle trekk
Kjøpeplikt
Lokalisering og forretningenes utseende
Område-beskyttelse for fronchise-tokeren
Kontroll med ytelser
Salgsinnsats
Statistikk og regnskapsførsel
Opplæring
Ansvar vedrørende krav fra tredjemann Franchise-systemets fordeler og ulemper DET ØKONOMISKE ARRANGEMENT MELLOM
FRANCHISE-GIVER OG FRANCHISE-TAKER
Holidoy lnns
Manpower Inc.
Mc Donald's Corporation
Mister Donut
Bononzo Sirloin Pil Paraphernalia
Buget Renl-a-Cor International Inc.
Pleasure Foods Limited
A / S Probat - Scandinavian Franchise Company
FRANCHISE-KONTRAKTEN
Alminnelig del
Beskrivelse av portene
Franchise-systemets karakter
Distrikt
Beskyttelse mot konkurranse
Beskyttelse mot rettsforfølgelse
Startvilkår
Opplæring
Kvalitetsstandard
Stort av virksomheten
Bestemmelser vedrørende den løpende drift
Innkjøp
Ledelse og salgsfremmende tiltak
Regnskapsførsel
Salg
Franchise -l akerens ytelser
Royalty
Forsikring og skatter
Konfidensiell behandling
Opphørsbestemmelser
Overføring av rettigheter
KONTRAKTER I PRAKSIS
Manpower A / S
Franchise-selskap i automotbransjen
FRANCHISE-FORETAKETS ETABLERING
Planlegging
Kr av t i l fronchise-takeren
Rekruttering av forhandlere
HVA BØR FRANCHISE-TAKEREN TENKE PÅ?
Hvem er franchise-giveren?
Hva koster franchiseretten?
Presentasjon av franchise - tilbudet
Franchise - pakken - produktet
Hva med salgsdistriktet?
Franchise-kontrakten
Bistand fra moderselskapet
Produktreklame
Støtte og service til forhandler - samarbeidsforhold
SERVICE-YDELSER I PRAKSIS
- HERTZ RENT A CAR
Salgshåndbok
Reklame og sales promotion støtte
Teknisk og merkantil assistanse og opplæring
Regnskapshåndbok
Driftshåndbok
FRANCHISING I U S A
FRANCHISING I EUROPA
FRANCHISING-SYSTEMETS MULIGHETER I NORGE LITTERATUR
85 sider - stensilert kr 190
aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegenskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsm idler.
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier , og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm.
Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger
HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium. Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/ eller sider.
A/ S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
3081 Holmestrand - Tlf .: 033/ 51480
Distriktskontorer :
Stavanger - Tlf .: 045/ 23618
Bergen - Tlf .: 05 / 282600
Trondhe im - Tlf. : 075/ 30790
Nye regler for skattefrie fonds-avsetninger
AV KÅRE HERSTAD (spesielt for Baker • Konditor)
V ed lov av 9. juni 1972 ble det foretatt endringer i loven av 14. desember 1962 om skattefrie fondsavsetninger.
Endringene går i første rekke ut på å innskrenke anvendelses~ området for og skattefordelene ved fondsavsetninger som foretas fra og med inntektsåret 1972.
Ordningen med skattefrie fondsavsetninger bygger på det prinsipp at de avsatte midler må brukes til kjøp av avskrivbare driftsmidler. Når det nye driftsmiddel er anskaffet, blir dette å nedskrive med et beløp som svarer til det som er tatt fra fondet slik at bare restkjøpesummen kan gjøres til gjenstand for avskrivning. Dette innebærer at ordningen i realiteten bare betyr en forskyvning av avskrivningene.
Hensikten med ordningen er at den skal virke utjevnende på konjunktursvingningene i investeringsaktiviteten ved å få de næringsdrivende til å forskyve sine investeringer på en måte som er ønskelig fra et samfunnsmessig synspunkt. Gjennom størstedelen av det tidsrom som er fått siden ordningen ble innført, har konjunkturpolitikken nokså ensidig måtte innstilles på å begrense investeringsaktiviteten. Dette har bl.a. ført til at anvendelsesfristen for midler avsatt for årene 1962-67 er utsatt på ubestemt tid.
OGSÅ DEN SISTE LOVENDRING TAR SIKTE PÅ Å BEGRENSE OMFANGET AV AVSETNINGENE
Etter loven kan alle næringsdrivende med en årsnintekt på minst kr. 12.000 (fiskere kr. 8.000) kreve fradrag for slike avsetninger. Fradrag kan kreves med inntil 25 pst. av årsinntekten, dog minst kr. 3.000. De avsatte midler må settes inn på
båndlagt konto i Norges Bank. Erklæring fra banken må vedlegges selvangivelsen.
Avsetningsadgangen har inntil nå gjeldt avskrivbare driftsmidler av enhver art. Etter de nye regler skal avsetninger fra og med inntektsåret 1972 bare kunne brukes til kjøp av driftsmidler bestemt for produksjon, lagring, transport eller omsetning av varer eller for persontransport.
Midlene kan dog ikke anvendes til anskaffelse av personbiler, herunder stasjonsvogner, unntatt drosjer. Også investeringer i de fleste tjenesteytende næringer, liberale yrker, finansinstitusjoner o. I. vil falle utenfor. Formelt er det i og for seg ikke noe til hinder for at også slike næringsdrivende foretar avsetninger til investeringsfond. Poenget er bare at
NÅR MIDLENE SKAL BRUKES
MÅ DE INVESTERES I DRIFTSMIDLER
bestemt for slik virksomhet som går inn under loven. Driftsmidlene må også ha en naturlig tilknytning til den virksomhet som drives.
FOR NÆRINGSDRIVENDE INNEN
BAKER- OG KONDITORFAGET SKULLE BEGRENSNINGEN IKKE
FÅ NOEN SÆRLIGE KONSEKVENSER
Disse næringsdrivende driver jo både produksjon og omsetning. Midlene kan dog ikke brukes til anskaffelse av personbil, herunder stasjonsvogn.
Lovens normale bindingstid er 4 år, men denne kan forkortes etter vedtak av Kongen. Skattyterne kan også tilbys å la midlene bli stående utover 4-årsperioden. En avsetning kan likevel når som helst kreves frigitt av skattyteren, men da blir hele beløpet å beskatte ved etterligning
for det inntektsår da avsetningen fant sted.
Ved den siste lovendring fikk departementet fullmakt til å samtykke i frigivelse før utløpet av 4-årsfristen dersom midlene skal investeres før utløpet av 4-årsfristen dersom midlene skal investeres i Nord-Norge eller i et annet utbyggingsområde etter distriktsskatteloven. Det samme gjelder når midlene skal brukes til miljøinvesteringer som er pålagt etter nærmere bestemmelser i naboloven og loven om vannforurensninger.
AVSETNINGENE VAR OPPRINNELIG RENTEBÆRENDE, MEN DENNE ORDNING ER ETTER HVERT BLITT AVVIKLET
Når bindingstiden er ute, må midlene som nevnt brukes til anskaffelse av nye driftsmidler. Midler avsatt av inntekt for 1971 og tidligere år kan brukes til anskaffelse av avskrivbare driftsmidler av envher art.
De vil også kunne brukes til kjøp av personbil eller stasjonsvogn når skattyteren av hensyn til sin næring er nødt til å ha bil. Midler avsatt av inntekt for 1972 og senere år vil som nevnt ikke kunne brukes til kjøp av bil.
Når det nye driftsmiddel er anskaffet skal 75 pst. av avsetningsbeløpet inntektsføres mot tilsvarende ekstraordinær avskrivning på det nye driftsmiddel. For de resterende 25 pst. oppnår man således en endelig skattefrihet. Men disse prosentsatser gjelder bare for avsetninger som er foretatt fra og med inntektsåret 1967.
For avsetninger for tidligere år er prosentsatsene henholdsvis 85 og 15. Dette vil altså si at når en avsetning for inntektsåret 1966 eller tildigere blir brukt, må 85 pst. av
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
TENK PÅ SKATTEN!
beløpet inntektsføres. Den skattefrie andel blir her bare 15 pst. Ved lovendringen av 9 juni 1972 er den skattefrie andel igjen redusert til 15 pst Endringen gjelder første gang for avsetninger som foretas av inntek t for 1972
ETTER LOVEN KAN KONGEN
TREFFE VEDTAK
om at skattefriheten for 25 ( 15) pst. av fondsbeløpet skal kunne oppnås også når midlene blir brukt til annet enn anskaffelse av nytt driftsmiddel. Dette er også gjort Ved alle frigivelser er nemlig skattyterne gitt valget mellom å bruke midlene til nyanskaffelser, å la seg beskatte for 7 5 ( 85) pst. av midlene eller å foreta en tilsvarende nedskrivning på eldre driftsmidler. Skattyterne har kunnet benytte alle disse tre alternativer etter eget valg
NÅR MAN NÅ HAR ENDRET
LOVEN SLIK
at det kan foretas avsetninger bare til investeringer i driftsmidler for
produksjon, lagring, transport eller omsetning av varer, vil en alternativ agdang til å la seg beskatte for midlene eller bruke dem til nedskrivning på eldre driftsmidler med bibehold av den skattefrie andel, kunne uthule virkningene av de nye begrensninger
I mange tilfelle vil man vanskelig kunne føre noen effektiv kontroll med at en avsetning ble gjort for å investeres i et driftsmiddel som går inn under loven , hvis bedriftene velger å la seg beskatte for den skattepl i ktige del av midlene, heter det i den proposisjon som ligger til grunn for lovendringen. Disse regler må derfor bli gjenstand for en nærmere vurdering når den tid kommer
Adgangen til å foreta slike avsetninger gjaldt første gang ved ligningen for 1962. De midler som ble avsatt for dette år, forfalt således til utbetaling i 1967, midler avsatt for 1963 forfalt til utbetaling 1967, midler avsatt for 1963 forfalt til utbetaling i 1968 osv.
Når det gjelder midler avsatt for inntektsårene 1962-65 er anvendelsesfristen stadig blitt forlenget Ved kg I. res. av 29 . oktober 1971 ble den forlenget på ubestemt tid forutsatt at midlene står i Norges Bank. Helle r ikke for midler avsatt for 1966 eller 1967 er det fastsatt noen anvendelsesfrist, men midlene må bli stående i Norges Bank. Ved kgl. res av 28. april 1972 ble midler avsatt av inntekt i 1968 frigitt i sin helhet.
For foretak hvor industri eller bergverk er de næringer « som normalt gir foretaket størst andel av bearbeidingsverdien » ble samtidig midler avsatt av inntekt i 1969 frigitt Også disse midler må bli stående i Norges Bank inntil de skal brukes
Når midler som er frigitt skal benyttes til kjøp av nytt driftsmiddel må dette være ervervet innen 1 år etter utløpet av det år da midlene ble utbetalt fra Norges Bank.
KARE HERSTAD
SPESIELLE TIPS OM FRADRAG FOR UTGIFTER TIL REPRESENTASJON
1 Etter lovendr i ng er det bare næringsdrivende (regelm e ssig et næringsdrivende selskap eller en personl ig næringsdrivende) som kan oppnå fradrag for representasjonsutg ifter Dette i nnebærer at ansatte bedr iftsledere, høyere funksjonærer og offentli ge tjenestemenn m v som hittil har lått utb e talt repres e ntas jonsgodtgjørelse med ekse mpe lvis et årl i g rundt beløp, fra og med inntektsåre t 1972 vi l måtte medta denne godtgjørelse som inntekt i sin personlige selvangivelse uten å få noe fradrag for de fotkiske utgifter de har hatt til representasjon Representasjonen må således foretas i bedriftens reg i for at man ska l oppnå fradrag
2 Det kan bare gis fradrag for utgifter til r e presentasjon i form av bevertning som i alminnelighet må ha foregått på hotell, restaurant, kafe eller i bedriftens kantine
Det er således forutsetningen at det i alminnelighet ikke skal gis fradrag for utgifter t i l hjemmerep r esentasjon. Flertallet i S t ortingets Kommunalkom i te uttaler imidlertid at « unntak bør kunne gis i distrikter der det er lang vei t i l høvelige spisesteder (hoteller, restauranter, kafeer) , samt i særlige t i lfeller ved besøk av utenlandske forretningsforbindelser Riksskattestyret kan gi fo r skrifter om dette .» (lnns t 0 nr 31 (1971 - 72) s ide 41 ).
At fradrag bare skal g is for utgifter i form av bevertning innebærer videre at man i kke vil kunn e oppnå fradrag for utgifter til bolig, bil eller båt m v i representasjansøyemed Fradrag for slike utgifter vil imidlertid fortsatt kunne oppnås i den utstrekning utgiftene kan ansees som fradrags • berettigede driftsutgifte r av annen karakte r, eks e mpelvis reklameutg ifter, sosiale utg ifter m v 3 Fradraget for utgifter til bevertning skal begrenses etter satser som skal fastsettes av Riksskattestyret Flertallet i Kommuna lkomiteen uttalte i sin innstilling at det forutsettes at beløpsgrensene settes på omtrent samme n i vå som de svenske , og at de blir justert fra tid til annen etter prisnivået I Sverige g is for tiden fradrag med innt il sv kr. 45 , - pr person far en lunsj. Diss e satser inkluderer ikke merverdiavgift Nå bestemt : 1 Lunsj (lør kl. 15) max. 80 , - kr pro pers. 2 Middag max 1 25 , - kr pro pers
4 Det er videre i loven bestemt at retten til fradrag for utgifter til bevertning på styremøter , tilstelninger for de ansatte , jubileer m v. som ikke er representasjonsutgifter skal begrenses etter tilsvarende satser som ved bevertning i representasjonsøyemed
5 Som nevnt får de nye bestemmelser i loven tilbakevirkende kraft fra 1/ 1. 1972
Man må imidlertid kunne regne med at det ikk e vil kunne kreves andre legitimasjoner elle r stilles videre krav til journalføring av repr e senta s jonsutgifter for den tid som er gått før nye forskrifter foreligger enn de krav som stilles etter de regler som hittil har vært gjeldende
( Riksskattestyrets rundskriv nr 304 av 13 / 1 2 1957 Interesse r te henvises forøvrig til rund s kriv nr 1198 / avd I (3. juli 1972) fra Riksskattestyret )
(Kilde : NHIF) 0
De gjeldende
REGLER FOR FRADRAG FOR RE PRESENTASJONSOG MØTEUTGIFTER
finnes på side 11
Se også « B-K » nr. 12/ 72, side 404.
Papirposer uten vindu
Standardposen er fortsatt den mest solgte. Posen er utstyrt med hull i klaffen for bruk på OPAS pakkeanlegg.
Papirposer med vindu
Dette er en forholdsvis ny brødpose som allerede er blitt meget populær p.g.a. at brødvarene er synlige. Vindusposene er også utstyrt med hull for OPAS pakkeanlegg.
Papirposer med og uten vindu egner seg til påkking av varmt brød.
For alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spesiell fordel ved posene med bunnfalls og kryssbunn, er at det også kan trykkes f.eks. varenavn i bunnen som gjør det lettere å finne frem i hyllen. Dessuten har disse posene en bedre fasong for formstekt brød.
I alle plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske pakkemaskiner.
Fra hullene i klaffen til klaffkanten er det perforering for å lette avrivningen.
Vårt utvalg i brødposer dekker idag de fleste behov. (Vi produserer poser også for andre bakervarer som boller, kaker o.l.). Har De imidlertid andre behov og ønsker, så snakk med oss.
Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofan poser lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser. Disse kan leveres med fingertak og hull.
DYNO INDUSTRIER AS
NORSK SPRÆNGSTOF1NDUSTR(4/S - GRUBERNES SPRÆNGSTOFFABRIKER A / 5 Oslo Papirindustri Østmarkveien 25, Oppsal, Oslo 6 - Tlf 26 29 90. <': •
REGLER FOR FRADRAG FOR REPRESENT ASJONS- OG MØTEUTGIFTER
§ 1.
For represenlosjon som gjelder bevertning utenfor hjemmet, kan det gis fradrag ved inntektsligningen med el beløp på høyst kr 1 25 pr. person for middag eller supe og høyt kr. 80 pr. person for lunsj. Bevertning som finner sted am formiddagen (før kl. 15), vil i alminnelighet målte anses som lunsj
§ 2.
For representasjon som gjelder bevertning i hjemmel, kan det gis fradrag ved inntektsligningen med et beløp pr. person som ikke må overstige halvdelen av beløpet for middag eller lunsj i § 1. Dette gjelder også for representasjon som foregår i den skattepliktiges kantine eller under enklere forhold.
§ 3.
Fradrag for utgifter til bevertning ved jubileumstilstelninger, stabelavløpninger og begivenheter av lignende art saml ved representasjon i utlandet, kan gis med el beløp pr. person som ikke må overstige beløpet for middag eller lunsj i § 1 med mer enn 50 pst.
§ 4
Fradrag for utgifter til bevertning ved møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktige, bedrift, såsom årsfest , julebord e. I. , kan gis med et beløp pr person som ikke må overstige halvdelen ov beløpet for middag eller lunsj i § 1 Det somme gjelder for utgifter til bevertning ved generalforsamlinger, styre- og representantskapsmøter e. I.
§ 5
De fastsatte beløp gjelder for hver enkelt anledning eller tilstelning Hvis representasjonen omfatter flere måltider i ett og samme døgn, kon del samlede beløp som fradras ikke overstige kr 1 25 pr. person pr. døgn, eventuelt med tillegg av 50 pst. hvis vilkårene etler § 3 foreligger Det er
Lov om utilbørlig konkurranse av 1922, vil fra kommende årsskifte bli avløst av en ny lov om kontroll med markedsføring. Loven er av 16. 6 1972
Også den nye lov har som § 1, en generalklausul, eller som det nu heter, en alminnelig bestemmelse, og denne lyder:
« I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk, næringsdrivende imellom eller er urimelig i forhold til forbrukeren. »
Vi nevner forøvrig at loven inneholder forbud mot villedende for-
ikke anledning til å se bevertningsulgiftene for flere tilstelninger under ell slik ol en kostbar tilstelning oppveies av en rimelig og omvendt.
§ 6
Ved representasjon i forbindelse med forretningsforhandlinger , besøk av delegasjoner o I. kan fradrag for bedriftens egne representanter bare innrømmes for inntil det dobbelte av det antall gjester bedrifter kan gis fradrag for
§ 7
Næringsdrivende som krever fradrag med mer enn kr 1. 000 for utgifter til bevertning ved representasjon eller ved møter eller tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift, f.eks. generalforsamlinger , styremøter, tilstelninger i forbindelse med høytid, jubileum o. I., må føre journal over hver enkelt anledning.
Journalen skal innrettes med følgende rubrikker for opplysninger: 1) bilagsnummer , 2) tid for bevertningen med dato og klokkeslett , 3) sted for bevertningen med angivelse av navn på hotell, restaurant o. I. eller hjemmet, 4) hvilken konkret anledning som har gitt grunn til representasjonen, mø• tet eller tilstelningen med opplysning om navnet på det firma del er forhandlet med ved representasjon i forbindelse med forretningsforhandlinger, 5) det samlede beløp som bilogene viser er brukt til bevertning ved anledningen, 6) antall personer som har vært til stede, 7) utgift pr. person, 8) antall personer som det forlanges fradrag for, 9) det beløp pr person som det kreves fradrag for begrenset eller Riksskattestyrets regler, 10) det samlede beløp som det kreves fradrag for begrenset eller Riksskattestyrets regler
Den som foreslår representasjonen, mølet eller tilstelningen, skal på el særskilt bilag som blir å oppbevare sammen med de aktuelle utgiftsbilag , gi opplysninger om :
1. Foranledningen eller grunnene til representasjonen, mølet eller tilstelningen 2 Navn og adresse for deltakerne, fordelt på : a) gjester som det forlanges fradrag for, b) personer i eget firma som det forlanges fradrag for, og c) andre , med angivelse av antall personer i hver gruppe
Det særskilte bilag skal daleres og undertegnes av den som hor forest&tt representasjonen , mølet eller tilstelningen. Journalen skal oppbevares i 10 år.
§ 8
I bedriftens bøker må det føres 2 konti for representasjon. På den ene konto føres representasjonsutgifter som ikke er fradragsberettigede, herunder bevertningsulgifter som overstiger de fastsatte grensebeløp.
På den annen konto føres bevertningsutgifter som antas fradragsberettigede. Utgifter som eller anførslene i rundskrivet anses som sosiale utgifter eller reklameutgifter, føres på de konti hvor de eller bedriftens regnskaper hører hjemme
§ 9
Blankett med opplysninger om utg,fter til representasjon , møter m v må fylles ut og vedlegges selvangivelsen ov alle skattytere som krever fradrag i inntekten for utgifter til representasjon som gjelder bevertning og for utgifter til bevertning i forbindelse med møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktige bedrift, f.eks generalforsamlinger, styremøter, tilstelninger i forbindelse med høytid, jubileum o. I.Blanketten må fylles ul og vedlegges selvangivelsen også av skattytere som krever fradrag for slike utgifter med beløp som samlet ikke overstiger kr 1 000
Bilagene må kunne fremlegges D
NY LOV OM MARKEDSFØRING
- GJELDER OGSÅ FOR OSS!
retningsmetoder, utilstrekkelig veiledning og annen fremgangsmåte ved salg hvor selgeren utnytter forbrukerens mangelfulle erfaring eller kunnskaper. Loven innholder også denne gang et forbud mot tilgift.
Utlodninger er regulert i lovens § 5, og forøvrig har loven bestemmelser som angår bedriftshemmeligheter og forbud mot etterligning og kopiering av andre varer.
Nytt i loven er bestemmelser om
opprettelse av et Markedsråd og en Forbrukerombudsmann Både markedsrådet og forbrukerombudsmannen vil bli organisert som egne forvaltningsorganer, og disse skal bl.a. medvirke ved gjennomføringen av den nye lovens bestemmelser.
Særtrykk av loven - som en hver baker og konditor bør ha lest nærmere igjennom - vil kunne fås ved bestilling hos den lokale bokhandler. D
• Lø/ter inntil 250 kg
• Løftehastighet 8 m/ min
• Flyttbar på hjul
• Spar arbeid
• Senk omkostningene
• Vektområde 100 - 800 g
• Kapasitet maks. 2 .400 pr. t.
• Nøyaktige vekter
• Brukes også /or syltetøy
• Et større antall maskiner i drift
Overvektige wienerbrød kan koste deg dyrt ....
RAPPORT FRA EN STIPENDIAT
VED UPPSALA FAGSKOLE
Konditorsvenn Steinar Heggland har gjennomgått Konditorfagskolen i Uppsala og i den anledning har han sendt « Baker-Konditor » rapport.
Heggland gi her en oversikt ovt:r de kurs som gjennomgås ved skolen og varigheten av disse. Han kommer videre inn på hvordan dagen er delt opp i teori og praktiske øvelser.
Ved skolen var det 1 7 elever, 12 fra Sverige, 3 fra Danmark og 2 fra Norge. Av de kurs som Heggland satte spesielt stor pris på nevner han sjokoladekurset. Han var også begeistret for kurset i konfekt, men han er i tvil om hvordan det vil slå ann her i Norge. Marsipankurset kunne gjerne vært av lengere
varighet og i den forbindelse nevner han at Carl Van Laere fra Holland har gitt ut en bok om marsipanarbeide Krokanarbeidet var også interessant. Karamell var nytt for ham og han nevner at det ble laget fortryllende roser, figurer m. m. Det er et arbeide som tar lang tid, men
Vekt pr. Antall W brød pr. I.
32,5 g. * 200
36 g. 180.6
40 g. 162
50 g 130 {* Riktig vekt « Svensk » )
Smør 200 gr. pr. 1. Salgsøkninger:
Rabatt uten at man vet det 0 9,7 °/. 19 °/. 35 ¼
det er en fin hobby som sikkert kan gi plussalg. Han konkluderer med at kurset har gitt ham inspirasjon til videre innsats i konditorfaget Som bilag til hans rapport fulgte en tabell som viser hvor mye penger man taper ved overvekt på wienerbrødproduksjon:
Grunnlaget for at konditorvarer kan forøkes, ligger salget. wienerbrød-
Uppsala-skolan begeistrer
våre unge konditorer~
Ame Sandbæk, Skreia, fikk i vår et stipendium fra BKLF' s konditorutvalg. Dette har han benyttet til et inspirerende opphold i Upp s ala, og her følger hans g lade rapport:
Jeg vil rette en stor takk til BKLF for stipendiet. Det var en gledelig overraskelse. Det økonomiske ved en slik utdannelse blir vanskelig, og det er derfor meget gledelig at man kan få hjelp.
Svenskene som gikk på Fackskolan, fikk meget stor hjelp av staten, håndverksforening og konditorforening. Her i landet får man bare støtte fra BKLF Jeg tror sikkert at mange flere ville prøve seg på Fackskolan om de fikk bedre økonomisk
hjelp. Slik situasjonen er i dag er Fackskolan etter min oppfatning den eneste veien å gå når det gjelder videreutdannelse.
Jeg startet på kurset 4. april og sluttet -6. juni. Det var 8 deltakere, 5 svensker og 3 nordmenn. Skolens lærere Walter Hartfelder og Algot Svensson med rektor Migg Sporndly i spissen imponerte meg på alle måter
DE GJØR EN UTROLIG INNSATS FOR FAGET
Deres interesse og viten i bransjen var nær sagt ubegrenselig. Deres erfaringer fra forskjellige konditorier i mange land lærte vi oss mye av.
Vi hadde 40-timers uke, derav 6 timer teori. På de forholdsvis få teoritimene vi hadde klarte vi å gå IgIennom ganske mye. Alt ble her framlagt på en meget interessant måte
DET VAR ALTSÅ IKKE EN TØRR TEORITIME
som det er på mange skoler, men vi ble satt inn i det som er aktuelt for oss på en fin måte, som vil huskes lenge
I DEN PRAKTISKE DELEN TOK VI FOR OSS
småkaker og biter, hvete-, wienerog butterdeig, konfekt, bløtkaker, formkaker og bakkelser, karamell, marsipanmodellering, dekor, iskrem
Matador
-
UTENLANDSK INSPIRASJON
og krokan. Her produserte vi hver enkelt det viktigste ut fra en utmerket reseptbok, og fikk demonstrert mange av de ting vi ikke fikk tid til å prøve Å prøve og beskrive hvor mye vi produserte er vanskelig, for det var så mye forskjellig at det er nesten utrolig. Og det viktigste av alt,
KUNNSKAPER OG ID~ER FIKK
VI MYE AV
Ellers fikk vi med oss en meget god, allsidig og fyldig reseptbok med tegninger.
DANSKE KJELDSEN
KØBENHAVN
Småkage-virksomheden Kjeldsen & Co. A / S, Nordre Snede, vil, efter hvad Børsen erfarer, etablere et datterselskab i USA i 1973.
Det bliver virksomhedens første og menes at være forløberen for oprettelse af flere lignende selskaber på betydelige markeder eller markedsområder for den danske virksomhed - deriblandt Fjernøsten
Kjeldsen & Co., der årligt eksporterer finere småkager for omkring 50 millioner kroner til 80 markeder verden over, har i øjeblikket en eksport til USA-markedet på mellem 1 0 og 20 millioner kroner.
Salget på markedet er hermed kommet op i en størrelsesorden, hvor man formentlig hos Nordre Snedevirksomheden har ment, at en bedre indsigt med markedet og en større koordinering af aktiviteterne i USA - for eksempel via et datterselskab - er relevant.
Kjeldsen-datterselskabet i USA vil få hjemme i New York, når det oprettes. Det vil i første række stå for salget af de danske småkager til amerikanske stormagasiners delikatesse-afdelinger, til «finer foods»specialforretninger og supermarkeder over hele USA.
Vi hadde utstilling hver 14. dag med granskning av en jury, som dømte hver elevs utvalg og som ga grunnlag for karakterer og svennebrev.
Jeg lærte ihvertfall så mye at valuta for strevet fikk jeg i høy grad Det er nesten vanskelig å tenke seg hvor mye de 3 månedene hadde å si.
INTERESSEN FOR FAGET HAR FOR MIN DEL STEGET BETRAKTELIG
Det er ikke bare det at man har lært en mengde nytt, men man har
også fått bedre kunnskaper generelt, blitt mer sikker og erfaren på en måte
Jeg vil avslutte med å si at oppholdet ved Fackskolan i Uppsala har gitt meg meget mer enn jeg kunne tenke meg, og jeg håper også å kunne tilegne meg mer kunnskaper også heretter.
Jeg håper at stadig flere nordmenn vil søke til Fackskolan ! Vår bransje trenger det!
ARNE SANDBÆK
0
HOLIDAY INN ÅPNER HOTELL NUMMER 1388
MONACO
Holiday Inn har nå plassert et stort hotell direkte på stranden i Monaco.
Den amerikanske hotellkjedes nyeste hotell har 320 værelser, privat strand hvortil også hører en mindre marina
Det er tale om en moderert luksus. Værelsene er utstyrt med farveTV, radio, balkong, telefon, aircondition, fri is i kjøleskapet Barn under 12 år bor gratis med såfremt de bor i foreldrenes værelser.
Herlighetene består for uten naturligvis stranden, også av oppvarmet swimmingpool, kondi-rom, sauna samt tennisbaner.
Til strandhotell ved Rivieraen hører barer og restauranter og dette er hotellet naturligvis også utstyrt med Hotellet kan ta imot møter og konferanser opp til 350 deltakere.
Hotell-kjeden holder for øyeblikket på å ferdiggjøre hotellbygg i Roma, Malaga, på den greske øy Korfu, samt i Beiruth og ved Gibraltar.
BESTILLINGSKUPONG FRANCHISING-RAPPORT
Norges Grossistforbund, Drammensvn. 30, Oslo 2
Vi bestiller herved eksemplarer av « Norges Grossistforbunds Rapport om franchising ». Pris kr. 190.- pr. stk.
Firmanavn:
Bestillers navn:
Adresse:
Postnummer og sted:
Redusert vasketid gir også lenger produks1onstid
Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned. Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden. Men kravene til hygiene må ikke reduseres. Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene Og den finnes: Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja , høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.
Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite, effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov, la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.
Før rengjøring Etter rengjøring med børste og spyling medvann
Etter høytrykksrengjøring.
Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring, etter rengjøring med børste og avspyling , og etter høytrykksrengjøring. Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje.
Bergen: Fredrik Gundersen AIS, tlf. (05) 214067
Harstad: Firma Knut Skoglund, tlf. (082) 61094
Kristiansand S: Jan B Moe AIS, tlf. (042) 29484. Mosjøen: Nygaards Fargeh and el AIS, tlf (078) 70344.
Euroclean
HØYTRYKKSRENGJØRING
Euroclean A / S, Ryensvingen 15, Oslo 6, tlf. 68 74 00
Ålesund: Georg A. Steffensen & Co. AIS, tlf. (071) 22 284.
Europa-Tårtan
Denna tårta har skapets av Monsieur Bachmonn, schweizisk medborgere och konditor.
Den franske text som presenterar denna tårta svinga,r sig upp på valtalighetens hojder I våra oron låter den kanske något overdriven:
Om alla konditorer i varlden rackte varondra handen kanske Freden skulle råda på jorden I vanton på denna lyckliga stund firar M. Bachmann på sitt satt freden i Europa
Genom att ge sin fantasi och yrkeskunnighet fria hender har M . Bachmann skapal en delikat tårta.
Kommer ni ihåg 5 maj 1949, under de 12 stjarnornas tecken på en bolten av azurblått feddes S,tor - Europa. Den dagen såg kroningen av olla besjalade anstrangningar att ena Europa
Går man vidare i texten finner man hanvisningar till de vikliga etapper som ledde fram till framgångarna for EEC-tanken.
Denna tårta placerar mon inte utan vidare i sitt sortiment Men vi vet av erfarenhet att många yrkesman njuter ov att låsa recept , som en musiker njuter av att låsa noter. Så låt oss stanna upp en stund och studere ett recept som kommit till utan tanke på » lonsam produktion », en vacker skapelse , en arabesk av yrkeskunnighet.
EUROPA-TARTA
Oversattning: Migg Sporndly.
Receptet år beraknat bakplåtsstorlek 48 x 80 cm och kan delas upp till 20 stora tårtor 12 x 16 cm eller 40 små 12 x 8 cm
Tårton består av:
l Japonaisbotten (spred hosselnotsmarangbotten 48 x 80 cm)
Anslagsbotten ba kad i kapselplåt 48 x 80 cm och
21 / 2 cm hog.
T ryffelco nache
Toscaplatta 48 x 80
Cointreau sockerlosning
Apricossylt
Apricossockerlosni ng
Recept: Japonaisbotten
700 g aggvita
800 g socker (till styv marang)
500 g rivna hasselnotter
100 g mjol (blandes och meleres marangen)
Tryffel-canache
1600 g tamligen varm , upplost mork blockchoklad blondes i 1600 g vispod grodde
Toscaplatta:
150 g mjolk
350 g smor
250 g socker
125 g glykos
125 g honung (kokos till 125 ' ()
400 g hyvlad mandel (blandes i massan)
Aprikossockerlosning
35 g aprikossylt
35 g 18' Be sockerlag
Cointreau-sockerlosning
400 g 18' Be sockerlosning
100 g vatten
200 g 60' special koncentrat Cointreau
Arbetsbeskrivning
Japonaisbotten pensles lunt med aprikossylt
Anslagskapseln (wieneranslag) sattes ovanpå och drankes med Cointreau sockerlosning och tryffelcanache strykes jamnt over kapseln.
Satt hela kapseln en stund i kylskåp och dela sedan upp i onskade tårtstorlekar som sedan tackes med toscabottnar som har delats upp i somrna storlek som tårtorna Toscaplattorna pensles med aprikossockerlosning.
Tårtorno strykes in med choklad och dekoreres med tecknet for det enade Europa, 12 stjarnor i ring
Mossa , netter och smulor kores några minuter med vinge, sedan aggen ett i toget. Mjol och bakpulver siktas, vitan slås upp med sockret och nedrores tillsammans med mjolet i smulmassan. Bokas i 225 grader i 2 kapselplåtar av plåtstorlek. Kapslarna delas dagen efter på mitten.
Klyv varje del med en såg, fyll med tryffel, blondad med 1/ 2 kg. mandelmassa och 4 hg. finhackade natter (rostade) Stryk samma massa på 6versidan, lagq på marsipan, stryk på choklad, kamma Dela varje halva i 5 langder och varje langd i femton bitar, dop pa bitarna i chok lad C :a 3 kg tryffel, 0,5 kg mandelmassa och 0,4 kg rostade, finhackade notte-r, rocker till hela satsen
KUNGSTOPPAR
PAVLOVA
Mordegsfodrade formor fyllas med den no massa: 5 kg vattenlost akta mandelmassa 0,5 I agg 0,5 I tjock greidde
3 kg mazarinsats (l kg massa 0,5 kg fett, 15 ag ,g) 1/ 2 I gula
150 g mjol
Fylles i smorda krustadformar, dappade i hyvlade netter, dammas.
Kan stå i kyl och bokas av efter hand i 180 g C. (P.S. anvcind alltid basta mandelmassa!)
Fyll med strut, stryk jamnt med sked, spritsa på hallonsylt, stro på hyvlad mandel, baka av i 180 grader Damma.
Vattenlost massa:
20 kg massa ca. 4 I vatten (blandas i litet i toget) Forvaras i kyl. Massan ar anvandbar till fragilite, Padova, remons m.m. På detta satt får man en billig akta massa.
O.B.S anvand akta 50 / 50. Det finns faktiskt någon Virma kvar i landet som kan goro riktig mandelmassa
GR:0:OO-KATRIN
l /2 anslagsbotten 2 Fragilitebottnar
Fyllning: katrinplommonfromage. Garnering : florsocker, kakao, blomma. Kanten strykes upp med greidde, spritsa med sleit tyll.
Stryk ut fragilitesats på 5 plåtar, stansa ut onskade storlekar (spillet blir till mellanbotten).
Plommonfromage:
vispod greidde, katrinplommonsylt. Stabilisera med litet kallrort vaniljpuder
Denna bulle ar gjord efter ett gammalt skånsk! recept och kan bli en ve r klig forsaljningsframgång , om du gor en trevlig skylt och hanger i fcn str e t !
150 g ja st
l C00 g vatten
l 000 g juldricka
200 g Verto
20 g Supralose
l CO g strosocker
30 0 g sIrap
30'.l g margarin
30 g solt
1400 g r å gmjol
2300-
3c:J 0 g v e temjol
300 g r uss i n
SG g vatten eller Primtex
l t sk anis
2 tsk kardemumma pomerans
Kores som vetedeg och vages upp
1500 g r ams brack: olltså 50 g bullen
Jos e s och penslas samt bokas av i 22o c.
Galioner
En papperskladd kapsel fylls till haHten med mazarinmassa , bokas av. Skinnet på mazarinbottnen får man lat-tast bort genom att pensla med varmt v atten och skrapa bort med ett skrap. Detta for att inte bitarna skall dela sig i doppningen
Los mandelmassa med forsk citron och vatt e n till en bredbor konsistens. Massan skall då vara fri sk i smaken.
Stryk over kapseln med ett lage r på ca 3 mm
En smorkram smaksatts med choklad till fyllig smak.
Bred over och kyl a v.
Kubba upp bitarna i fyrkantiga 45 x 45 mm ruter
Deppa i notgla syr och garnera med mork choklad.
En annan variant med mazarinmassa som vid uppackning till affaren delas med en kniv diagonalt Deppa kn i ven i hett vatten så underlattas delningen.
HOLDBARHET AV FORMKAKER, FRUKTKAKER O.L.
AV DR. TECN. ARNE SCHULERUD, NCI/STI
Med salg av innpakkede varer gjennom selvbetjeningsforretningene er holdbarheten mot mugg blitt et problem. Det kan gjelde brød, særlig skivepakket, men ennu mer gjelliggende lengre tid før de selges, der det vareslag som gjerne blir som myke lefser og lomper, smultringer, men først og fremst formkaker og fruktkaker Problemet er særlig påtrengende for disse siste, dels fordi slike kaker kan bli liggende temmelig lenge før de selges, og dels fordi det er på dette område konkurransen med importerte produkter er særlig følbar.
HOLDBARHETEN AV EN INNPAKKET FORMKAKE FALLER I TO DELER:
Bevaring av mykheten, og holdbarhet mot mugning. Begge deler avhenger av kakens sammensetning, lagringstemperaturen, og arten av den film den er pakket i.
En saftig kake kan holde seg lenge myk, hvis den ikke får tørke ut, og den ikke lagres for kaldt. Høyt vanninnhold, eventuelt sammen med en kakestabilisator, kan bevare mykheten lenge, særlig ved god balanse mellom fett og sukker. I en kake med mye sukker og lite fett kan sukker krystallisere ut og gi øket hårdhet h'lis den lagres kaldt, tendensen her er desto tydeligere hvis vanninnholdet er lavt. Men stort sett må man regne med at formkaker blir hårdere med alderen. Er de pakket i film som tillater uttørking går det naturligvis ennu fortere
Men det er et motsetningsforhold mellom kravet til mykhet og holdbarhet mot mugg:
JO HØYERE VANNINNHOLD
I KAKEN, DESS FORTERE
KAN DEN MUGNE
De mugghemmende midler kan nok forsinke mugningen noe, men ikke hindre den Det gjelder altså å lage kaker hvor vanninnholdet ikke er høyere enn nødvendig. Og
hvor kommer så vannet fra? Egg inneholder ca. 75 ¼ vann, margarin 16 ¼, mel 15 ¼, sukker ingenting. Skummet melk inneholder ca. 91 ¼ vann, og i oppskrifter hvor det direkte tilsettes vann, kommer dette i tillegg Litt av fuktigheten vil nok fordampe under stekingen, men dette er neppe mange prosentene.
HVIS MAN ALTSÅ TAR SIKTE
PÅ Å LAGE HOLDBARE FORMKAKER bør man legge an på de rikere oppveininger. Magrere kaker egner seg dårlig, etter prøver vi har gjort ved NCI. I slike kaker har vi til og med konstatert trådtrekk, selv om konserveringsmiddel er brukt. Men vi skal være oppmerksomme på at de vanlige konserveringsmidlene er mer virksomme i surt miljø. I syrlige fruktog sitronkaker vil altså samme mengde konserveringsmiddel ha større effekt enn i en kake som er nøytral eller ligger på den alkaliske siden Men: Hvis vi bruker mye konserveringsmiddel i en syrlig kake, vil ogeså lukten av dette bli mer fremtredende.
Ved NCI har vi kjøpt inn en del formkaker, dels importerte, dels norske, av typen sitronkaker / fruktkaker En av hver sort ble brukt til analyse, en annen fikk ligge uåpnet i 5 uker i lagringsforsøk (Vi vet naturligvis ikke hvor gamle disse kakene var da vi kjøpte dem)
TO AV DE IMPORTERTE KAKENE
HADDE LAVT VANNINNHOLD OG MUGNET OVERHODET IKKE enda de lå ved 23-24 grader, altså temmelig varmt. De var noe hårde da forsøket ble avbrutt, men de hadde ingen fremmed lukt.
Den tredje holdt seg meget myk gjennom hele lagringstiden Den hadde høyt vanninnhold, og en dag slo muggen ut som meslinger over hele kaken.
En av de norske viste begynnende mugning etter ca. 2 uker, men den
var pakket i en film som tillot uttørking, og dermed stanset muggen av seg selv. Da forsøket ble avbrutt var kaken ganske hård, og sukkerglasuren var stiv og slo sprekker
En annen norsk kake tørket også inn, og ble meget hård. Oppå viste den små hvitaktige pletter, som ikke var mugg, men antakelig utkrystallisert sukker. Den hadde også det høyeste sukkerinnhold, men svært lite fett.
Det er ikke mulig på grunnlag av de kjemiske analyser å gi sikre opplysninger om hvordan massen er sammensatt, da det er så mange forhold som griper inn i hverandre, men visse fingerpek kan den nok gi. Det er sannsynlig at de to norske kaker var tilsatt vann, og det samme var tilfellet med en av de importerte ( den som mugnet). Men analysene ellers tyder på at
DE IMPORTERTE KAKER HADDE EN RIKERE OPPVEIING IMER EGG)
Undersøkelse av konserveringsmidlene er en komplisert affære, så dette kan vi ennu ikke si noe om Hva skal man så gjøre for å lage holdbare formkaker? Først og fremst gjennomført renslighet, ren og støvfri luft ved avkjøling og pakking av kakene, rene hender, redskaper og arbeidstøy.
Dernest rike oppveiinger, og legge an på ikke å få mer vann enn nødvendig i massen
Og så bruke de tillatte konserveringsmidler i angitt mengde
FILMVALGET AVHENGER AV HVOR LANG LEVETID MAN VIL AT KAKENE SKAL HA
En tett film som holder fuktigheten inne bevarer mykheten, men øker foren for mugg jo eldre kakene blir En film som lar vanndamp passere er sikrere mot mugg, men gjør at kaken blir for tørr og hård etter hvert.
ARNE SCHULERUD
HAR MUGGEN LAGT SIN ELSK PÅ DEN NORSKE BAKER OG HANS KAKER?
AV SIV.ING. KJELL FJELL, NCI/STI
Så lenge det meste av baker- og konditorvarer ble solgt over disk og fortært kort tid etter at de var produsert, var ikke muggproblemet stort Før muggen fikk vokse opp og vise at den også likte varen, var de allerede fortært Situasjonen har forandret seg Etter at man begynte å pakke brød og kaker i plastfolier, hele eller oppskårne, kan det ofte se ut som om forholdene er lagt bedre til rette for økt trivsel for disse uvelkomne mikro-organismene. Særlig der det er konkurranse med importerte varer, kan lagringen i plastfolier være av lengre varighet, og slike produkter kan etter kortere eller lengre tid få uønskede dekorasjoner i form av muggkolonier
DE NORSKE FORMKAKENE ER ETTER HVERT BLITT ET STEBARN og når bakerne har kastet sine øyne på de utenlandske konkurrentvarene, har de ofte konstatert at muggen synes å trives mindre på disse. Man har undret seg: Hvorfor liker muggsoppen så godt de norske kakene? Hva kan vi gjøre for å bekjempe disse etterhvert så brysomme gjestene?
Vi har ved NCI tatt oss disse spørsmålene ad notam. At de lett kan besvares, tror vi neppe, men man kan sannsynligvis komme et stykke nærmere svaret når man ser på det som allerede er gjort på dette området. For det er gjort en god del. Det er bare så få som legger merke til og skaffer seg en oversikt over det som er skrevet og sagt om dette temaet.
AV DEN GRUNN HAR VI Gl.TT I GANG MED Å SAMLE INN AKTUELL LITTERATUR - SÆRLIG FRA DE SISTE FEM ÅRENE
De forskjellige typer av mikro-organismer - også bakterier - blir
da tatt med. Man ønsker å bringe på det rene hva slag organismer man har å gjøre med, hvor og hvorfor de trives, hva slags skade de gjør, hvordan de kan bekjempes osv. Artiklene vil siden bli samarbeidet i en rapport som det er meningen å presentere for bakerne. Dette er et tidkrevende arbeid, som utføres ved siden av de løpende oppgaver ved laboratoriet, men en liten belysning av problemet, slik det fortoner seg hittil, kan være på sin plass
HVA ER MUGG?
Spørsmålet har sin begrunnelse, idet det er av viktighet å fastslå hva man kjemper mot, merke seg livsmåte og formering osv
Mugg er en sopp. Som sopper flest, er også brødsoppen nokså nøysom. Fra muggsporene vokser det ut et mycel - et vattlignende belegg - som brer seg utover. Gjennom dette mycelet får så soppen sin næring Nok næring har den - på grunn av sin store rekkevidde - sjelden vansker med. Dannelsen av nye sporer skjer når det utfra steder på mycelet vokser fram fruktknuter. Ut fra disse spres sporene utover. Det er disse fruktknutene som er ansvarlige for de ofte fargerike koloniene man ser på en muggbefengt flate. Sporene er et hvilestadium, sporeveggen beskytter godt mot uttørring -
PÅ TØRRE STEDER KAN ENKELTE SOPPSPORER GREIE SEG INNTIL 15 ÅR OG FREMDELES V ÆRE SPIRINGSDYKTIGE
Blir forholdene fuktige og varme nok, spirer sporene og danner nytt mycel.
Muggsporene finnes overalt - i luft, korn, mel - og fare for forurensning er bestandig tilstede Av de muggtyper som finner seg til-
rette i brød, kaker og mel, er det vanligvis overveiende flertall for Penicillium og Aspergillus.
Vekstbetingelsene kan være noe varierende. Vanligvis krever muggsopp minst 70 ¼ fuktighet for å spire ved 30 ° C. Ved lavere temperaturer kreves høyere fuktighet. Myceldannelse krever noe høyere fuktighet enn hva som behøves for spiring Som regel kan sies at jo høyere fuktighet i vekstmediet, jo mer vekst
MUGGVEKST KAN VIDERE FOREKOMME INNTIL FÅ GRADER OVER FRYSEPUNKTET
- ja, ved godt næringsgrunnlag og tilstrekkelig fuktighet, er vekst konstatert til og med i kuldegrader Men veksten er selvsagt da betraktelig nedsatt
Den optimale veksten varierer for de forskjellige muggartene. Penicillium-artene vokser best ved 20-30 ° C, mens Aspergillus har sin optimalvekst over 30 ° C. Surhetsgraden (pH) i baker- og konditorvarer passer utmerket for de fleste sopptyper. Brød har vanligvis sin pH mellom 5 og 6, kaker kan variere noe mer, men pH - området passer likevel godt med det soppen trives i.
HVORFOR VOKSER MUGGEN PÅ BAKERVARENE?
Det er lettere å nevne opp steder der muggen ikke finnes, enn der den finnes. Allerede ute på marken er kornet forurenset av muggkimer, og ved formalingen skjer liten eller ingen reduksjon i kimtallet. Når melstøv hvirvles opp i luften i bakeriet, følger mikroorganismene med, og luften blir forurenset med kimer. Når deigene tilberedes inneholder de vanligvis et høyt antall muggorganismer Man regner at varmen un -
"Baki"-produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71) _________,,..,.,
I[}7refabrikert
kj:le/fryserom
Velkommen til demonstrasjon
For kjøling og service :
30 BRUKTE BRØDBILER
TIL MEGET LAVE PRISER
Bilene er av fabrikat Hanomag F35 med spesialskap i plast. De har vært vedlikeholdt av bakeriets egen bilservice-avdeling og er i meget god stand
De er av årsmodell 1969 og 1970 . Bilene er spesialinnredet for brødutkjøring og vi selger dem enkeltvis eller i større antall.
Svar sendes: BAKER-KONDITOR
St. Olavs gate 28, Oslo for videresending til annonsøren i Sverige.
PRE-FABRIKERTE KJØLE/FRYSEROM
Bemerk fordelene:
1 Avskrivning som løst inventar!
2. Demonteres og monteres hvor De ønsker!
3. Salgsbare igjen!
4. Tar seg meget elegant ut!
5. Fåes også med komplette innredninger og i spesialutførelser til Deres behov.
6. Fåes i alle størrelser ,,Finsk i form og styrke".
ANDERSENS KJØLETEKNISKE Afs
Tidl. DIDR ANDERSEN & SØN A/S KJØLEAVDELING
Samme adr og telef.: Foreningsgt 3 (5 etg .)
Telef. {05 ) 2150 90 - 5000 Bergen
-
HOLDBARHET OG MUGG
der steketrinnet vil gjøre ende på alle disse, slik at brød og kaker som kommer ut, er så å si sterile for mugg.
Først etter stekingen kan man regne at forurensningen skjer Sporene faller ned på produktene, hyppigere jo flere muggkimer som befinner seg i luften. Brødskorpen inneholder temmelig lite vann, og selv muggen finner seg lite til rette der Krummen er imidlertid et ypperlig vekstmedium, og trenger sporene seg inn dit - eksempelvis gjennom sprekker i skorpen eller ved oppskjæring - er forurensningen et faktum Men skjønner således at det er forholdene og behandlingen under avkjøling, skjæring og pakking som er det kritiske trinn når det gjelder den mikrobiologiske forurensning Dette gjelder både for brød og kaker.
KAKER HAR IKKE DEN SAMME
HARDE SKORPEN SOM BRØDET, OG MUGGEN KAN DERMED OGSÅ VOKSE PÅ OVERFLATEN PÅ SLIKE PRODUKTER
I sammensatte (fylte) kaker kan
det videre dannes fuktighet på grensen mellom de forskjellige lagene, selv om helhetsinntrykket tilsier at kakene ikke er spesielt fuktige Dette kan være grunnlaget for skjult mikrobevekst. Benyttes kakekomponenter som ikke har vært utsatt for varmebehandling, er det grunn til å oppvise ytterst renslig behandling
Når man taler om muggvekst, benyttes ofte ordet vannaktivitet . Vannaktivitet forteller endel om fuktigheten i produktet, og graderes fra 1.00 og nedover En fuktig kake kan eksempelvis ligge på 0.95-0.90, og gi grunnlag for god muggvekst En tørr kake - f.eks. under 0.70 i vannaktivitet - gir dårl i g eller ingen vekst Slike verdier er det en nokså hurtig og enkel affære å fastslå
For å få liten muggvekst er det altså ønskelig med liten fuktighet i produktene. For kakers vedkommende kan et slikt krav til en viss grad etterkommes med rike oppveiinger. Men det er også klart at det er en grense for hvor langt man kan gå ned med vanninnholdet, siden det
ikke er ønskelig med en ikke altfor hurtig eldning lnnpakningsmaterialet spiller også en vesentlig rolle En folie som lar vanndampen passere ut, fører til en langsom uttørring av brød og kaker, dårligere forhold for muggvekst, og hurtigere eldning : I folier som holder på fuktigheten, vil eldningen skje langsommere, men dersom produktet var fuktig ved innpakning, vil mugningen ha et desto raskere tempo i en slik pakning.
HVORDAN UNNGÅ MIKROORGANISMENE I BAKERIPRODUKTENE?
Med andre ord - hvordan bør « strategien » i kampen mot muggplagen legges opp. Etter min mening kan den inndeles i to trinn :
1) Hindre mikro-organismene å slå seg ned på produktene ved å minske sporeinnholdet i luften og behandle dem hygienisk
2) Bekjempelse av muggen som likevel har forurenset produktene, med fysikalske og kjemiske midler
Det første trinnet neglisjeres ofte
STRØMMEN PISKEMASKINER
i fra 12 I til 60 I.
Størrelser
i baker-industrien - ofte på grunn av uvitenhet og tankeløshet fra personalet. Et godt gjennomtenkt og innarbeidet sanitært program kan derfor være av stor betydning Endel momenter av viktighet i et slikt program kunne være :
Minskning av melstøvutvikling.
Med melstøvet hvirvles også sporer i rommet og kan siden slå seg ned på produktene.
Fjerne mugne brød i og utenfor lokalene. Slike brød kan ofte være rene infeksjonskilder.
Hindre t ilgang av støvholdig uteluft Uteatmosfæren er ofte forurenset med muggsporer.
Periodisk vasking av lokaler
Kondens på vegger kan, sammen med melstøv, være grobunn til muggvekst, og derfra kan sporene spres omkring i rommet.
Pinlig renhold i skjære - og pakkerom, ettersyn med utstyr, transport og maskiner
Rene hender og arbeidsklær
Støvfr i lagring av innpakningsmateriale.
Ny eneforhandler for Strømmen bakerimaskiner
Med fysikalske og kjemiske metoder kan den mikrobielle veksten i produktene utsettes for kortere eller lengre tid. Er imidlertid brød og kaker meget forurenset på forhånd, og forholdene ellers ligger til rette for muggvekst , er det bare begrensede virkninger man kan oppnå ved slike metoder.
FYSIKALSKE METODER:
Varmebehandling av brød og kaker, pakket i folier, har vært benyttet enkelte steder En rekke momenter må vurderes fra tilfelle til tilfelle ved en slik behandling : Hva slags produkt skal man behandle? Hva er høyeste temperatur som innvirker på smak, konsistens og næringsverdi? Hvilke innpakningsfolier som er benyttet osv Mikrobølgestråling har også vært undersøkt og hevdes å gi sterilisering i løpet av 45-90 sekunder.
Kjøling og frysing demper ikke mikrobene, men fører til reduksjon eller stopp i veksten
KJEMISKE METODER (MUGGHEMNINGSMIDDELl:
Tilsats av sorbinsyre og salter av sorbinsyre v i rker mot både mugg og gjær. Dette midlet brukes derfor gjerne i kaker uten gjærheving Stoffet regnes for å være nokså effekt i vt, og kunne man hindre virkningen av det fram til steketrinnet, ville det også kunne brukes i gjærbakst. Dette har man oppnådd i utlandet ved å tilsette so r bat innsmeltet i fettkuler. Disse smelter først under stekingen, sorbatet kommer i berøring med de andre ingrediensene og kan begynne sin virkning. Sorboylpa l minat har også vært benyttet med godt resultat. Dette er et kjemisk, inaktivt produkt som først spaltes under stekningen og frigjør sorbinsyre. Propionat ( salter av propionsyre) hindrer ikke gjærvirksomheten i den grad som sorbinsyre, og brukes derfor gjerne i gjærbakst Felles for både sorbat og propionat er at de er mer virk -
Lei av å måle opp vann i bøtte? slumpe på temperaturen?
Still inn vannmåleren på ønsket antall liter, trykk på startknappen , og riktig mengde vann med rett temperatur, rett i gryta.
Der tiente De 3 minutter. Hva vil De tiene på et år? Klungtveits
Strømsvn 26 , 2010 Strømmen , Tlf 71 5012
Ung mann åpner veikro av høy standard i Gudbrandsdalen
En ung mann fra Rana, Jan Selfors, er nå i ferd med å etablere seg som vertshuseier i Kvam i Gudbrandsdalen Anlegget som er under « innkjøring » like sør far Sinclar-støtten mellom Otta og Vinstra, omfatter motell med 40 senger og kafeteria-restaurant « Vertshuset Sinclar » - som etablissementet heter har allerede mottatt gjester i tre måneder
Anlegget representerer en investering på rundt en million kraner. En vesentlig del av denne kapitalen er skaffet til veie ved lån g j ennom Distriktenecs Utbyggingsfond. Dessuten er Sandefjord - mannen Hans Hall inne i bildet når det gjelder finansieringen
Bygget er tegnet av arkitekt Paul Jellesen , Sandefjord Det har en grunnflate på 460 kvadratmeter. I kjellere n er det salonger , peisestue og selskapsram Gjesterommene legger beslag på vel halvparten av overetasjen , mens resten går med til kafeteriaen som også kan gjøres om til restaurant med bor Alle overnattingsrom får egen dusj og toalett
somme jo surere mediet er. Tilsats av syre i deigen vil derfor øke deres effektivitet.
Ellers kan nevnes Nipa-estere _ Av disse finnes forskjellige typer, ment til forskjellige formål.
Alle vet hva infeksjonsplagene fører til : Ødeleggelse av varer, tap av penger, klager fra kunder, tap av kunder osv.
KONKLUSJONEN PÅ DETTE INNLEGGET MÅ IMIDLERTID BLI at ska l plagen tas ved roten, må følgende vites :
Hva slag organismer har man å gjøre med, hvordan formerer de seg, hvilke vilkår lever de og dør de under?
Hva er grunnen til at mikro-or -
Fasade-skisse av det nye vertshuset som ligger i Gudbrandsdalen Motell-avdelingen blir halvdelen til venstre på tegningen , mens kafeteria - restaurant ligger i andre enden ,
- Vertshuset kommer meget sentralt og strategisk til i turisttrafikkbildet på l andeveien Foruten al det ved sin beliggenhet i nntil E 6 v i l fange opp sør-nord-trafikketn gjennom Gudbrandsdalen , ligger det like ved innfallsportene t i l fjellområdene Rondane på den ene siden og Jotunhe i men på den andre siden av dalen , forteller den unge vertshuseier som håper al også bransjefolk som reiser gjennom Gudbrandsdalen v i l la seg tid til en liten stopp ved hans kro Jon Selfors er 30 år gammel og har de si ste fire årene vært tilknyttet A / S Norske Veikroer som bestyrer av veikroer Den siste tiden ledet han driften av selskapets moderne veikro i Sandefjord Før han begynte i veikravirksomheten hadde han tall kokkefagbrev eller læretid ved hotell Bristol i Bergen , og senere også v i rket som kokk og kjøkkensjef ved hoteller forsk j ellige steder.
ganismene trives på baker- og konditorprodukter?
Når dette er bragt på det rene, kan det så vurderes hvilke praktiske tiltak som kan gjennomføres Jeg har i det foregående delt tiltakene i to deler, hygieniske forhold og bruk av metoder og midler for å drepe mugginfeksjonen. Av disse, tror jeg mange bakere sverger til de mugghemmende midler og tror at disse er den eneste veien til saligheten. Imidlertid nytter det vel lite å gå på elefantjakt med luftgevær - med andre ord - har man ikke, gjennom et sanitært opplegg, prøvd å begrense infeksjonen før midlene får begynne å virke, vil man neppe oppnå den forventede hjelp fra dem.
KJELL FJELL 0
Britene drikker mer og endrer spisevaner
LONDON
Alkoholforbruket øker sterkt Storbritannia Ifølge en statistikk fra i fjor, er vinkonsumet økt med 100 prosent, brennevinsforbruket med 50 prosent og øldrikking økt med 38 prosent siden en tilsvarende statistikk ble laget for 24 år siden_ I en oppgave fra Landbruksdepartementet, som ble offentliggjort i London forleden, heter det videre at engelskmenn gjennomsnittlig drakk 92 liter øl hver, 3 ½ liter vin og halvannen liter brennevin i året som gikk.
Det synes kanskje faretruende mye, men om man går tilbake til det Herrens år 1900, er tallene av en helt annen størrelsesorden. Da drakk engelskmennene 125 liter øl hver i gjennomsnitt, og godt og vel 4 liter brennevin Vinkonsumet derimot var helt ubetydelig.
Også når det gjelder spisevaner er englenderne blitt mer europeiske av seg. Resultatet av en undersøkelse, som omfatter 1000 husholdninger, viser at 28 prosent regelmessig kjøper wienerwurst, pizza, olivenolje og hvitløk.
Yoghurt, spaghetti og frankfurters kjøpes nå av så mange engelske husmødre at de mer eller mindre anses som britiske matvarer.
Den typiske husmor som går inn for utenlandske mattyper er ung, tilbringer sine ferier i utlandet, gjør sine innkjøp i supermarkeder, liker matlagning og bor fortrinnsvis i SørEngland.
Ellers fremgår det fra undersøkelsen at sukkerforbruket er sunket til gjennomsnittlig 50 kilo pr hode! De fleste bruker sukker i teen, og drikker mange kopper om dagen Kaffeforbruket er ellers langsomt stigende
3 godbiter frø HJALMAR:
Bar-Counter dispenser sahkiøler ha 1 til 4 beholdere fra kr 2040,- til 4025 , - -
vafler med Mini-ungen ,,
Kaffemaskiner for ethvert behov
Kontakt Hjalmar for nærmere opplysninger.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialfor retning for B AKERIER OG KONDITORIER Lofotgt. 2 - Os\o 4 - T\f. l02) • 3718 46
Lekre
SNABB 10"
Curtis
Håndverkernes Sparebanktradisjonsrik og moderne
AV ADM. DIR. NILS VOGT, HÅNDVERKERNES SPAREBANK
Da Håndverkernes Sparebank, eller Christiania Haandværkernes Sparekasse som navnet var dengang, startet sin virksomhet i 1864, var dette et resultat av en kraftinnsats av såvel de fremsynte foregangsmenn til Sparekassens opprettelse, som av den enkelte håndverker selv.
Man ville hjelpe seg selv i en vanskelig tilværelse.
Den altoverveiende del av
DATIDENS HÅNDVERKERE LEVDE I KUMMERLIGE ØKONOMISKE KÅR og deres sosiale status var lav. En ytterligere sten til byrden, var frembruddet av tidens ideer om den fulle næringsfrihet som de etablerte håndverkere følte truet deres faglige status og beskyttelse. Håndverksloven av 1839, som gjorde anslag mot laugene, ble ikke nådig mottatt av standens folk, og egget dem til strid. Et direkte utslag av håndverkernes motstand mot reformen, var stiftelsen av Haandværkerforeningen i Christiania i 1838, en forening som siden da har ivaretatt håndverkernes interesser og vært deres talerør i hovedstaden.
Som om ikke byrdene skulle være tunge nok å bære for håndverkerne i datidens Christiania, kom også det til at man levde i
EN TID MED KREDITTNØD OG KAMP OM UTLÅNSMIDLENE
De « anstendige » kredittinstitutters antall varfå og deres kapasitet liten. Fremtvang det seg derfor et lånebehov i en håndverkers virksomhet, var han som oftest henvist til såkalte « diskontører » og lignende ågerkarler, som visste å ta seg betalt for en kapitalforstrekning. Ikke sjelden endte en slik transaksjon med bankerott og tragedie for låntakeren. Dette var i korthet bakgrunnen
for Haandværkernes Sparekasses opprettelse, en institusjon som ved siden av og motta å gjøre fruktbringende de skillinger som håndverkerne ( og andre) hadde klart å legge til side, var formålsbestemt til å
YTE LÅN TIL STANDENS FOLK
PÅ ANSTENDIGE VILKÅR
Som nevnt ville man hjelpe seg selv, og i første rekke forsøke å lindre den kapitalnød som hadde vært en hemsko for håndverkernes initiativ og fremgang. I vedtektene for Sparekassen fikk man da også knesatt bestemmelsen om at hovedstadens håndverkere var fortrinnsberettigede til lån av Sparekassen, en bestemmelse som har gyldighet den dag i dag.
Med rette var håndverkerne stolte av sin nyskapning, og de slo straks ring om sin egen Sparekasse Starten var god, og det fortelles blant annet at Christiania Haandværkeres Understøttelsesfond som før hadde benyttet Christiania Sparebank, overflyttet sine ikke ubetydelige pengemidler til Sparekassen.
OSLO BAKERLAUG BERETTER
I SIN 100-ÅRSHISTORIE !1954)
at det på den tiden hadde en formue på 336 spesiedaler i Christiania Sparebank, og at 100 spesiedaler av den ble tegnet til Sparekassens grunnfond, mens resten ble satt inn som innskudd.
Oppslutningen om den nye Sparekassen fra alle skikt innen håndverksnæringen i hovedstaden, skyldtes nok hovedsakelig dens formål og spesielle tilknytning til standen, hvis navn den også bar Bortsett fra at den mer banktekniske sakkunnskap var representert ved ekspedisjonssekretær i finansdepartementet W. Aschehoug, besto både direksjon (styre) og forstanderskapet i Spare-
kassen av håndverkernes egne valgte representanter, som regel aktede håndverksmestere fra et bredt spekter av næringens forskjellige fag.
Dette innga tillit og borget for betryggende behandling av håndverkernes andragender, og dessuten forståelse for deres problemer. Riktignok førte banken
I DEN FØRSTE TID EN FORSIKTIG UTLÅNSPOLITIKK
og det fortelles at de sindige håndverkere i bankens ledelse vred på seg når andragender om store lån forelå På den annen side gjorde vel denne forsiktighet sitt til at banken gikk nokså bekymringsløst igjennom de kriser som rystet samfunnet, - fra Opplandskrisen i 1 860:årene, til virkningen og ettervirkningen av verdenskrigene i vårt eget århundre Selv om Sparekassen etter siste krig endret navnet til Håndverkernes Sparebank, er dens egenart like fremtredende, og dens formål det samme i dag som ved grunnleggelsen for 109 år siden. Selvsagt er banken blitt betydelig større, og både når det gjelder tjenestespekteret og den faglige / tekniske standard, er det skjedd en kontinuerlig utvikling og fornyelse i pakt med tidens og samfunnets krav.
Tilknytningen til hovedstadens ekspanderende nærings- og forretningsliv, og konkurransen fra andre banker, tillot ikke Håndverkernes Sparebank å «henge etter» i tilbudet om tjenester og service overfor kundene.
Det stabile moment i alle omskiftelser siden bankens start for over et sekel siden, har vært
FORANKRINGEN BLANT OSLO BYS HÅNDVERKERE, DERES ORGANISASJONER OG LAUG
Håndverkernes representasjon
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN MIKSEREN
oppfyller alle krav
NY ENEFORHANDLER :
Hjalmar A Amundsen A/S
Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf (02) * 3718 46
KORN - DET ER LIV ELLER DØD
heter det i « Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.
Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt fordoblet de siste 10 år, 510.000 tonn i 1961 - 1.050.000 tonn i 1971. Kapasiteten er beregnet på tungt korn og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det vil kunne svare til 7-8 måneders forbruk under rasjonering i krigstid.
Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 3-4 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.
BANKEN VÅR
bankens organer har nødvendigvis vekslet. Sønn har fulgt far, og nye toneangivende håndverkere er kommet til. For lesere av dette blad er det av interesse å få vite at bakerog konditorfaget gjennom årene har satt et sterkt preg både på bankens forstanderskap og dens styre.
Ved siden av bakermester Jacob B. Brun , som var en av bankens stiftere og medlem av bankens direksjon i den første tiden, nevnes spesielt konditorme s ter Hugo Tobia ss on hvis innsats ruver i bankens senere historie. Han ble valgt som forstander allerede i 1936 og satt som formann i forstanderskapet fra 1954 til han gikk av i 1964. Som nest-formann i hele sin formannsperiode hadde han som parhest en annen kjent mann i faget, nemlig konditorme s ter John M øllhau s en , hvildet understreker konditorfagets sterke representasjon i dette viktige 10år av bankens liv
De fleste vil også kjenne konditormester Tobiassons innsats som formann både i Oslo Conditorlaug og i Norges Conditormestres Landsforening Til overmål var han dessuten primus motor i stiftelsen av « Norsk Conditortidende » , forgjengeren til dette blad.
Den voldosmme utvikling og ekspansjon som er skjedd i de siste to decennier på alle felter av samfunns- og næringslivet fikk også virkning for Håndverkernes Sparebank og de kunder den betjente
MANGE HÅNDVERKS- OG INDUSTRIBEDRIFTER BLE STORE OG KAPITALKREVENDE
Ved siden av at enhetene ble større, planla og realiserte man også store fellesforetak som krevde kapitalinnsats i et helt annet omfang enn det man var vant til. Parallelt med dette vokste hovedstaden i et høyt tempo og medførte urbanisering av distrikter langt utenfor den tidligere bykjerne, bankens tradisjonelle virkeområde. Banken så med oppmerksomhet på denne utvikling og de forandringer innen håndverksnæringen som fulgte i dens spor Større avstand mellom bank og kunde skapte visse « kontaktvansker », og investerings- og
kapitalbehovet ble ofte så stort at banken ikke kunne greie dette alene. Dette gir litt av bakgrunnen for at
BANKENS LEDELSE INNLEDET FORHANDLINGER OM ET
SAMARBEID
med daværende Akers Sparebank, og etter behandling og beslutning av forstanderskapet, inngikk de to parter en sammenslutningsavtale som trådte i kraft den 1 1 1969 Året etter skjedde så den store fusjonen Oslo og Akers Sparebank, og dette hadde til følge at Håndverkernes Sparebank fra dette tidspunkt var tilknyttet landets største sparebankgruppering
Av de reaksjoner som man etter dette viktige skritt har fått, kan man vel trygt fastslå at de aller fleste som sogner til banken og som knytter ny forbindelse med banken, betrakter det inngåtte samarbeid som både riktig og nødvendig.
BANKENS NAVN OG
FORMÅL BEST ÅR UFORANDRET
og erfaringene til nå gir løfter om at samarbeidet er og vil bli til håndverkernes beste, slik også forstanderskapet så sterkt understreket da den viktige beslutning skulle fattes.
Som tidligere står håndverkerne for bestyrelsen av sin egen bank selv om beslutninger av mer prinsipiell og vidtrekkende art krever konsultasjoner med den sentrale ledelse. Forstanderskapet er avløst av et råd på 12 medlemmer som for en altoverveiende del består av håndverkere. Rådsmedlemmene velges som før av bankens egne innskytere. Bankens styre, som for øvrig velges av rådet, består alle av representanter med sterk tilknytning til håndverksnæringen. I tillegg kommer banksjefen som også har sete i styret
Sammen med en rekke andre distrikts-sparebanker i Oslo-regionen er som nevnt Håndverkernes Sparebank, nå
MEDSPILLER I EN SLAGKRAFTIG BANKKONSENTRASJON med de muligheter, men også de forpliktelser dette fører med seg. Med grunnlag i den sammenslutningsavtale Håndverkernes Spare-
bank har med den nye storbank, legger man vekt på å kombinere den mindre banks fordeler i form av personlig service og kontakt, med de åpenbare plussverdier som konsentrasjon og storbedrift fører med seg i vår tid.
For nåværende såvel som potensielle kunder av banken innebærer dette at det kan ytes disse full dekning over hele spektret av de bankmessige tjenester som i dag tilbys. Man arbeider dessuten med nye tjenestetilbud spesielt med tanke på håndverket og den beslektede industri.
BÅDE INNEN KONTORTEKNIKKEN OG PÅ REGNSKAPSSEKTOREN ER DE MEST AVANSERTE HJELPEMIDLER TATT I BRUK og nyopprettede spesialavdelinger innen fonds- og eiendomssektoren står til kundenes disposisjon.
Særlig på utlånssiden har sammenslutningen medført fordeler ved at man er blitt mer uavhengig av de beløpsmessige begrensninger som sparebankloven foreskriver, noe som ofte er et problem for en mindre bank når det gjelder berettigede lånesøknader fra store kunder Et vesentlig moment som må nevnes, er at Oslo Sparebanks ca. 60 avdelingskontorer og filialer i Oslo-området nå står til disposisjon for Håndverkernes Sparebanks kunder. Dette vil være særlig verdifullt for de av våre kunder som driver i byens periferi, og som av nærliggende grunner har vanskelig for å nå kontoret i Øvre Slottsgate 11. I disse filialer og kontorer vil man ha anledning til å foreta innskudd og uttak, betalingsformidling og ellers vanlige banktjenester, og kontorene er også utstyrt med det nødvendige materiell som Håndverkernes Sparebanks kunder har behov for.
Av andre positive ting tas med at BANKENS ÅRLIGE GAVER TIL ALMENNYTTIGE FORMÅL INNEN HÅNDVERKET
ikke bare er opprettholdt, men er også blitt vesentlig øket etter sammensluteningen. De institusjoner som først og fremst har fått glede av dette er Håndverkernes UnderstøtForts. side 36?
Hånd verks kvali tet. ..
sier mange om vår fasade. Kval itet er også motto for vår virksomhet bak fasaden , i pakt med langvarige tradisjoner. En vennlig atmosfære, et gjenkjennende nikk er ting de fleste setter pris på Vi gå r bevisst inn for at kundene skal føle seg hjemme, og tør påstå at vi greier det!
8 vesent ig puss:
Etter banksammenslutningen kan De nå oss gjennom Oslo Sparebanks 55 ekspedisjonssteder i Oslo-området. Vi utfører selvsagt alle banktjenester såvel i inn- som utland - for håndverkstanden og alle andre.
,, ,(((( ; ~;\ ,,
r nÅnDVERKERnes SPAREBAnK Avd. av Oslo Sparebank Ø Slottsgt. 11 , Oslo 1 - midt i sentrum - tlf 415682
VIKTIG SALGSARGUMENT - VERDT A MERKE SEG:
V AREFAKT ADEKLARASJONENE SKAL FORANDRES
Frem til i dag har det bare eksistert en type varefaktadeklarasjon Disse har vært for s ynt med Varefaktakomiteens registrerte merke . Meningen har vært at deklarasjonene skulle inneholde nøytrale opplysninger uten noen krav til varen For en del varer har det imidlertid vist seg å være behov for å fastsette visse betingelser for deklarering Deklarasjonene har derfor ikke vært entydige og har av mange også vært oppfattet som et slags kvalitetsstempel
Både forbrukerne og produsentene er enige om at forbrukerne trenger lett oppfattelige vareopplysninger, gitt i en form som ikke etterlater tvil om hva opplysningen står for. Ved planleggingen av det fremtidige arbeidet har varefaktakomiteen tatt hensyn til begge disse synspunkter. Resultatet har blitt en ny ordning som omfatter to hovedtyper deklarasjoner :
KNEIPPBRØD
INGREDIENSER: Hvetemel, sammalt hvetemel , rugmel, gjær, margarin, salt. VEKT : Ca. 780 g
NÆRINGSINNHOLD :
100 g brød gir 260 kcal ( 1 090 kJ) ag in nehalder ca: 9 ,5 g prate in 1 ,4 g fett 53 g karbohydrat 0,3 mg tiamin (B,l Bør oppbevares tørt og kjølig (10-15°()
HOLDBARHET: Holdbar til 24. 8
TYPE A: Opplysningene er gitt etter regler fra Varefakta-Komiteen.
Varedeklarasjoner uten spesielle krav til varens kvalitet. Disse kjennetegnes med følgende tekst: « Opplysningene er gitt etter regler fra Varefakta-Komiteen » eller hvis teksten benyttes øverst i deklarasjonen: « Vareopplysning etter regler fra VarefaktaKomiteen .»
TYPE A, ER DEN ENKLESTE FORM for deklarasjoner forsåvidt det ikke settes noe krav til varens kvalitet som betingelse for bruken av den deklarasjonstype.
DEKLARASJONER AV TYPEN B
benyttes for vareslag som det stilles visse minstekrav til, med sikte på å gjøre det lettere for forbrukerne å vurdere opplysningenes betydning. For å markere forskjellen mellom de to deklarasjonstyper er varefaktamerke utelatt i type A, der angis bare at opplysninger er gitt etter regler fra varefaktakomiteen. Denne angivelse står øverst eller nederst i deklarasjonen. Deklarasjoner av type B blir derimot forsynt med et nytt varefaktamerke som tas i bruk i forbindelse med nyordningen. I direkte tilknytning til hvert merke skal dessuten øverst i deklarasjon angis at varen tilfredsstiller de krav til nærmere spesifiserte egenskaper som er fastsatt av Varefaktakomiteen.
VALG AV
DEKLARASJONSTYPE
Det foretas ikke noen rangering av vareslaget i forbindelse med valg av deklarasjonstype. Begge typer vil forekomme innen alle vareområder. Valget er avhengig av behovet og mulighetene for å fastsette minstekrav for vesentlige egenskaper for det enkelte vareslag. Hvis det allerede foreligger hensiktsmessige kvalitetskriterier som andre eller varefaktakomiteen selv tidligere har tatt i bruk kan disse danne grunnlaget for deklarasjoner for minstekrav. Dette har vært tilfelle i forbindelse med de første nye deklarasjonsbestemmelser med minstekrav som nå foreligger ferdige.
Det foreligger nå ferdig 14 nye varedeklarasjonsformularer som prosenter og importører kan ta i bruk. Av disse er
DE FLESTE FOR MATVARER
Dessuten er det fastsatt nye varedeklarasjonsregler fo r gressklipper,
redningsvester, tekstilvaskemidler og hundefor. Deklarasjonsgrunnlag for tekstilvarer og elektriske husholdningsapparater er under arbeid
Når det gjelder baker- og konditorvarer er det ikke laget i stand noen endelige regler på det området.
Varefaktakomiteen har imidlertid arbeidet med deklarasjoner også for våre produkter, og fra Baker- og Konditormestrenes Landsforenings side er det oppnevnt to baker- og konditormestre som skal yte Varefaktakomiteen hjelp i spesielle spørsmål.
En varedeklarasjon av type A for våre produkter vil komme til å inneholde opplysninger om:
1. varens navn eller varebetingelse
2. ingredienser
3. vekt
4. antall
5. nærnigsinnhold
6. oppbevaring
7. holdbarhet
8. produsent, importør eller ansvarlig selger. og kan f.eks. komme til å se slik ut: (se type A og Bl.
«Baker-Konditor» vil komme tilbake til denne sak så snart det foreligger nye resultater i det arbeidet som pågår.
Tilfredsstiller de krav til som er fastsatt av Varefakta-Komiteen
TYPE B:
Deklarasjoner med nærmere fastsatte minstekrav for visse egenskaper hos varen. Disse kjennetegnes ved Varefakta-Komiteens nye, registrerte fellesmerke På deklarasjonen angis det også at varen tilfredsstiller de krav sam er fastsatt av Varefakta-Komiteen.
varefakta
Meierienes lnstant Sjokolademelk
Meierienes lnstant
Sjokolademelk gir herlig varm sjokolade - Ferdig blanding , gir god økonomi
og sparer arbeid. Alt som skal til er kokende vann. Leveres i esker a 1O porsjonsposer - 25 g eller i
2 kg's spann (må blandes på kjøkkenet).
DUELL
FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
Jeg vil ikke gi rabatt,,
Hr. Redaktør.
Som «menig» medlem av landsforeningen vil jeg gjerne gi mitt syn til kjenne på en sak som etter mitt syn er på vei til å knekke oss små bakeridrivende, rabattuvesenet.
Personlig er jeg enda ikke kommet med i denne runddansen med priser da jeg bor på et sted der vi, stedets bakere, enda har klart å holde de store utenfor. Men nå er større dagligvareforretninger under planlegging og også bygging, og jeg går ut fra at presset om rabatter er nær forestående. Er det ikke snart på tide å ta rev i seilene og radikalt gå inn på de som driver denne trafikken med rabatter? En høflig henstilling eller kraftig advarsel i vårt blad tror jeg ikke har så stor betydning. Det er som å skvette vann på gåsa.
Jeg tror at de fleste bakerlaug og bakersammenslutninger selv står hjelpeløse overfor uvesenet da styrene ofte består av de bakere som er mest driftige og er mest interessert i å bygge opp en stor omsetning, og det er også i de fleste tilfeller de som starter rabattuvesenet. Jeg vil presisere at det i distriktet som sokner inn til meg ikke er stedets bakere som har begynt, men en innbryter. Jeg mener ikke her å si at utenforstående skal nektes å levere, men dersom dette billigsalget ikke var måtte vi som før konkurrere i kvalitet, og ikke i kvantitet.
Forslag: Kan ikke Landsforeningen kalle inn distriktsvise møter og innkalle alle medlemmer og innby
bakere som ikke er tilsluttet foreningen og ta et kraftig tak mot dette uvesenet? Dette må skje uavhengig av de lokale laug og områdesammenslutninger.
Da er det selvfølgelig en del som ikke møter, de med sortest samvittighet kanskje, men disse må da bearbeides etterpå personlig ved besøk av folk fra landsforeningens administrasjon.
«En liten baker»
Dansk søppelkasse?
Hr. red.
Sender en liten annonse fra dagens avis i Larvik (13 / 12-72), som det fremgår fortsetter kakesalget for fullt i Larvik. Det var visst ikke noe hjelp i om vi fikk det stoppet på bryggen, det er vel heller mye verre det som skjer nå. Vi får bare folde våre hender å se på det som skjer i og med at det Norske lovverket er laget slik at denslags handel er tillatt.
En gledelig ting er i alle fall at
det ikke er nevnt julebakst i annonsen. Jeg skal ta en tur innom Albert Bøe i morgen for å se litt nærmere på hva det er for noe.
Det eneste som ikke stemmer med det jeg fikk vite hos politiet er det at i annonsen til Bøe står det at kakene er transportskadet. Til politiet hadde mannen opplyst at han hadde fått et parti kaker som var skadet i Danmark. Ca. 1200 kartonger eller ca. 20.000 pakker med kaker, men hvis dette var for lite, så skulle han få opp mer nedenfra.
At Norge skulle være Danmarks søppelkasse hadde jeg ikke trodd, men slik ser det ut.
Hilsen Larvikbaker.
Hurtig-elter
Hr. redaktør!
Refererende til dagens hyggelige telefonsamtale med Deres kontor viser jeg til side 432, spalte 3, i blad nr. 12, hvor faglærer Arne leien skriver: «Her fikk jeg se hurtigeltemetoden».
Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at den omtale Baker Perkins Supertex automatiske mixer har en kapasitet på 165 kg pr. charge. Dette gir, da oppfyllingstiden er 1 minutt, og eltetiden 2 minutter ( tilsammen 3 minutter), en kapasitet på 3300 kilo deig pr. time.
Ved de fleste installasjoner arbeider mixeren helautomatisk, da deigdeleren gir signal til mixeren når mere deig kreves, og denne da fyller og mixer etter behov.
For ordens skyld vedlegges en fotostatkopi av mixerens tekniske spesifikasjoner, samt en skjematisk tegning av samme.
Vi står om ønsket gjerne til tjeneste med flere opplysninger.
Med vennlig hilsen
Høvik, for J. Randulf Bull & Søn NS Ivar Wohl (sign.)
Svensk brøduke
Hr. Redaktør!
I høst besøkte jeg Broderfolket, nærmere bestemt den gamle, tradisjonelle student- og universitetsbyen Lund. Under gjennomlesing av de lokale aviser ble jeg stadig minnet om at nå var det « brodets vecka » Vel og bra! Men enda bedre : Ute på gaten under min « promenad » oppdaget jeg at de stedlige bakere og konditorer hadde utsmykket sine vinduer med kringlestreamers og store opptrykk av ovennevnte annonse.
En god og fargerik kombinasjon. Helt opp til hvert enkelt laug å ta initiativet til!
Hamar. Olav Klosterdalen.
Er grovbrød det beste brød?
Herr redaktør!
Dette er et spørsmål som alltid stilles når det er snakk om et godt og velsmakende brød. Da krigen var slutt ble det i de årene som fulgte skrevet meget imot grovt mel. Det var blant annet bevist at dersom man foretok analyse av avføring på små barn så inneholdt avføringen mere kalk etter grovmeisgrøt enn før denne ble spist. Dette ble påpekt som bevist på at grovt mel trekker kalk ut av kroppen. Også den Svenske tannlegeforening's formann har påpekt at fint mel ikke er mere skadelig enn grovt
Skal vi ikke komme bort fra denne gamle overtro at brødet ikke kan bli godt uten grovt mel? Et virkelig godt brød fremstilles når det er tilsatt minst 1/J siktet rug ( bl. sikt). Settes det en kveldshev eller morgenhev av 1/J bl. sikt, så kan det tilsettes hvete og kneipp etter den volumskvalitet som ønskes. Jeg fikk for en stund siden opplyst at det var et bakeri i Oslo som bakte ekte gammeldags grislebrød. Dette ble av nordlendingene betegnet som det eneste gode brød i Oslo.
Kneippbrødene blir ødelagt ved at det bare brukes hvete og kneipp på de fleste steder. Noen bakere bruker samme deigen men tilsetter bare litt heikorn for at kunden skal se litt til de grove korn og kaller dette « Heikorn-brød ».
La oss gi oss tid til å bake bedre brød og tenke på at dersom kvaliteten går foran produktiviteten og ikke tenker bare på det store antall, men også på at dersom vi gir kundene et bedre brød som smaker godt så øker vi omsetningen.
Om noen år har vi konkurranse på brødvarene likedan som nu på tørre kaker og formkaker. Vi er klar over at vi selv kan være med på å venne forbrukeren til en dårlig kvalitet og dermed legger vi markedet åpent og lettere for konkurranse på dårlige brødvarer. Har bakerne sin stilling og fremtid for øye så må kvaliteten settes i høysetet
Fint brød er sunt og et godt brød som også gir lyst på en skive mere når kvaliteten er på topp. Selvfølgelig er også et grovt brød godt, men det gir ingen fordeler.
Tromsø. Rolf Holm Isign )
Det ligner på brød og selges med rabatt!?
Hr. redaktør.
Baker'n han har tradisjoner, han skal bake brukbart brød kunden bruker andre taner
når han dømmer i s i n nød
Huff det smakte vandt a ' kaka
lell ag fast ha agså var den er jaggu dårlig baka denne bakern ' va 'ke rar
Før i ti 'a fikk vi saker ag så herlig rik en smak
men vi hadde ar ' ntlig baker så da var del ingen sak
Nå sier de store at de små også er nødvendige utøvere i faget, og det er jo hyggelig, de små baker på den tradisjonelle gammeldagse måten, tør jeg spørre: Etter hvilket prinsipp baker de store?
Jeg trodde prinsippet var det samme, utgangspunktet er iallfall det, om enn ikke resultatet blir det samme
I en aritkkel her i bladet ble det nevnt at myndighetene ikke alltid imøtekommer bakernes krav når det gjelder prisene på våre varer, de regner med at en viss rasjonalisering i bakeriene skal gi endel kompensasjon for hva det skal koste å bringe våre varer til torgs. - Nå har jeg arbeidet i faget i 45 år, og jeg kan ikke konstatere noen revolusjonerende når det gjelder de hjelpemidler man idag benytter seg av, med unntak av de nye tralleovner.
En kan selvfølgelig nevne oppslagsverk, som deigdeler, rundvirker, utlanger, og bollemaskin. Men det er vel ikke rå rasjonelt å bruke slikt i et mindre bakeri? Det er igrunnen her problemene begynner. Noen små anskaffer seg slike apparater, men akk o ve, da begynner samtidig kappløpet. Hensikten med å skaffe apparatene var jo for å lette arbeidet i bakeriet, ikke å presse.
Man oppdager: Nå kan jeg rekke mere, det går mindre tid av de kostbare morgentimene, varene blir før ferdige, jeg kan selge mer, ergo, jeg må løpe mere.
Og så kommer tilbudene, prisene presses ned, men hva slags brød er det som blir frembudt? Av utseende ligner det svært på brød, men smaken « sjølve brødet » blir forringet, det smaker hakkels, eller en skulle tro man brukte tremel. Brødet er ikke utviklet, « hastverksbrød » er resultatet av den tekniske utvikling, maskinene blir ingen velsignelse, snarere en forbannelse, for de utnyttes galt.
Godt brød kan ikke lures frem, det må utvikles etter den gamle tradisjonelle metoden, for vi kjenner ingen annen metode.
Syd for Hovedstaden Konservativ dagdrømmer.
Forts fra side 26 telsesfond og dessuten de to aldershjemmene « Alders Hvile » og Dameforeningens Aldershjem i Pastor Fangens vei. Dessuten har det vært en årviss foreteelse at banken har gitt et antall
PENGEPREMIER TIL SÆRLIG
DYKTIGE ELEVER
ved Oslo Yrkesskole
Bruk
Australske Sultanas
i Deres bakverk
Bankens forhold til sine kunder og særlig til håndverkerne, må nødvendigvis bygge på gjensidighet, og bankens ledelse finner grunn til å understreke at man i den nye situasjon trenger oppslutning fra standens folk for å bibeholde den livskraft banken alltid har hatt, og om mulig i øket grad vise fremgang og ekspansjon innen den bankkonsentrasjon man er blitt en del av.
Betegnes av fagfolk
som det beste.
OKI BORGERMESTERMASSE
TLF. : SENTR.B. 20 8918
Bankens egenart og den spesielle tilknytning til håndverket og den beslektede industri er uttrykkelig markert i den foreliggende sammenslutningsavtale, og med sin erfaring og sakkunnskap ser banken det fortsatt som sin viktigste oppgave nettopp å betjene denne del av hovedstadens næringsliv, slik man har gjort det i over l 00 år.
NILS
Selges gjennom bakerigrossistene
Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen
En universal masse for den kresne fagmann.
Landets mest solgte i denne sektor.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
Forhøyelse av avgift på omsetningen av egg
Fra l. januar 1973 er avgiften på omsetningen av egg forhøyet fra 7 til l 0 øre pr kilo Forhandlere og større forbrukere , som kjøper egg direkte fra produsent, plikter å trekke avgiften i oppgjøret med produsenten. Produsenter, som selger egg til vanlige husholdninger, plikter selv å betale inn avgiften.
Oppgave og avgift sendes Omsetningsrådet, postboks 1443, Vika Oslo l
Oslo, desember 1972
OMSETNINGSRÅDET
Påmeldingskupong til kurs
Navn :
Adresse :
Tlf :
ønsker å delta i organisasjonskurs på IAL / Asker i tiden 4.-6. februar 1973
