Baker & Konditor 1. utg. 1972, 71. Årgang

BRØD ER MAX

Jeg ønsker godt nyttår med god kontakt.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for N C I. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S, Aktieselskabet Christiansands Mølle r , Fritzøe Meller , A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co A/S , Lysaker Mølle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, Aks1eselsltapet Tou, A/S Vaksdal Melle. -

For De som ikke fikk anledning til å besøke vår stand på "OSS VERTER IMELLOM" på Sjølyst 3.-7. november 1971.

Vi vil nevne våre to største suksesser. Først og fremst den japanske vårrullmaskin RHEON 204, som støter ut deig med all slags fyll innkapslet, så som syltetøyer, eggekrem, fisk eller kjøtt etc . Den andre var vår nye IMPULSVOGN for vår ellers så kjente DONUT ROBOT smultringmaskin. Vognen er beregnet på og stå ute i utsalget slik at publikum kan kjøpe ferske smultringer rett fra maskinen. Vognen har innebygget ventilasjon samt lys.

Er De interessert, kontakt Hjalmar

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforr etning for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - 4212 49 - 42 02 43

REVE-NT

2 x 2 B for 2 dobbelttreller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer salete rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959 Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har Tl PE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

baker • konditor

Nr. 1 - Januar 1972 - 71. drg.

Or1an for

Baker- og Konditormestrettes

Landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og

annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat: Tlf. 53 93 37.

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag : 1900 eks.

Annonsepriser

½ side kr. 660.-

½ « « 360.-

½

« « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI : Et bakeri eller konditori ble nedlagt hver eneste uke i 1971 4 Videreutdannelse for svenner , EDB, felles-kampanjer og emballasje 6

STI-kurs i 1972 7

NCI / STI fra 1. januar 1972 8 Lindahls nye konditori 10 Finansiering og ldneordninger 11 Litt om ldn og ldnestønader . . . . 15

Avskrivninger og avsetninger 19 Viktig om fradrag for utgifter til bilhold m. v. 22

Duell 24

Samhold og styrke i 25 dr 28 - Det er ikke pent 29 Emballasjen som selger 32

OG I TILLEGG:

En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

Kjære kolleger I

Ved et årsskifte er det vanlig både å se bakover på det år som er gått og fremover i det nye år.

1971 må sannsynligvis karakteriseres som under middels godt år for vår bransje. Spesielt prisproblemene i forbindelse med prisstoppen og økte sosiale utgifter har gjort sitt til at overskuddet i mange av våre bedrifter blir sterkt redusert. Vi har fortsatt prisregulering på vårt viktigste vareutvalg - brødet.

Konkurransen med import fra utlandet er øket sterkt Etablering av kakefabrikk av folk utenfor vår næring er også et urovekkende moment. Det er ført forhandlinger med våre svenner om bakerlovens fremtid. Resultatet av disse forhandlinger er ikke klare ennu. Gledelige ting i 1971 var bl.a. at vår næring på nytt fikk kjøpe usaltet smør og at fløteprisen settes ned med kr. 2,- pr. liter fra årsskiftet. Sjokolade- og sukkervareavgiftskomiteens enstemmige innstilling må også nevnes som et av de mest positive hendelser i 1971.

Utgangsposisisjonen i 1972 kan som nevnt ovenfor ikke sies å være særlig god når vi tenker på det økonomiske utbyttet for 1971. Når vi dessuten vet at vi i den nærmeste fremtid skal gå inn i lønnsforhandlinger og at nye avgifter lurer rundt hjørnet er det tillatt å se på fremtiden med blandede følelser. Vår næring betraktes som lavtlønnsfag og som kjent skal disse fag spesielt tilgodesees i det nye lønnsoppgjør. Vi har ikke mye å glede oss til i den forbindelse. Fra vår side regner vi med at bakerloven vil bli en del av de kommende tarifforhandlinger. Konkurransen fra utlandet vil sannsynligvis fortsatt øke.

Av hyggelige ting må ne v nes det nye samarbeide som er opprettet mellom Norsk Cereal Institutt og Bakerlaboratoriet ved STI. Arbeidet med å gjøre Brødfakta mere slagkraftig i 1972 må også hilses med glede.

1972 tror jeg ellers vil bli et aktivt år for vår næring på en rekke områder

Vi vil forsøke å bedre vår posisisjon når det gjelder emballasje. Regnskapene i våre bedrifter vil bli analysert og behandlet på den Faglige Kongress i slutten av mai Vi vil også prøve å finne frem til en ordning slik at regnskapsføringen kan bli kjørt over elektronisk databehandling for de av våre medlemmer som ønsker det

For våre svenner vil vi lage i stand videre-utdannelses kurs og våre ekspeditr iser skal perfeksjoneres.

PR for bransjen og rekrutteringstiltak vil bli satt i verk og spørsmål vedr. markedsføring av våre produkter skal spesielt behandles.

Jeg vil ved inngangen til et nytt år takke alle mine medarbeidere i styret og komiteer, kontorets administrasjon og kolleger for samarbeide og håpe at alle fortsatt vil være med og bære frem alle de store oppgavene som vil bety mye for vår næring.

Et riktig godt nyttår.

Bjarne

Landvik

Jubileumsspalte

Medlemmene fikk for en tid tilbake tilsendt et spørreskjema i anledn ing opprettel se av et Jubileumskartotek. Sekretariatet kjenner dessverre altfor lite til det enkelte medlem , og bedrift, men håper ved hjelp av Jubileumskartoteket å få en bedre oversikt.

Medlemmene har vært flinke til å returnere spørreskjemaet.

Noen av medlemmene har imidlertid ikke returnert skjemaet, og disse kan derfor ikke komme med i den månedlige oversikt som vi heretter vil gi når personer eller firmaer pas serer runde år.

Vi synes det er beklagelig, og ber om at de som ikke har returnert skjemaet, gjør det snarest mulig slik at Jub ileum skarteo teket blir komplett.

1anuar gratulerer vi:

50 ÅR

Bakermester Ola Steine, NITTEDAL, født 13 / 1-1922. Firma: Steines Bakeri.

Et bakeri eller kondi nedlagt hver eneste ,

Men nå går vår næring målbevisst

Vi regner med at det hver uke nedlegges en norsk bedrift innen bakerog konditornæringen, sier direktør Svein Flesland i Baker- og Konditormestrenes Landsforening til «Aftenposten». For en stor del skyldes dette at mange mestere har nådd en høy alder, og når de så ikke har noen til å overta etter seg, er nedleggelse eneste mulighet. Dette kan man da kalle en naturlig avgang, men selvfølgelig har også den skjerpede konkurranse en viss innflydelse. Her arbeider vi med en rekke tiltak som forhåpentlig vil styrke bedriftene s stilling

De økonomiske forhold innen næringen har ikke vært de beste i 1971,

selv om man på mange måter ellers kan si at det har vært et godt år. De fleste bedrifter vil nok komme ut med bare et svakt overskudd, noe som i første rekke skyldes prisstoppen, uten anledning til å dekke stigningen i lønnsutgifter og sosiale avgifter.

ENNA FERSKE BRØD

- Hvor mange bedrifter er det i landet?

- Vi anslår tallet til ca. 1200, med ialt ca. 20.000 ansatte. Vi håper det skal være mulig å beholde den struktur næringen nå har, ikke minst på grunn av de geografiske forhold i landet.

Om nærhet sbutikkene forsvinner, får kundene lengre vei, og brødva-

Eksperimentbaking

Tromsø? • I

Blant de saker fylkesskolestyret i Troms behandlet i sitt møte i Tromsø, var en klage fra bakermester Rolf Holm som etter oppdrag fra Statens Kornforretn ing ønsket å bruke Tromsø yrkesskoles bakeri til eksper imentell brødbaking. Utvalget for Trom sø yrkesskole har avslått søknaden av hensyn til undervisningen ved sk olen og avvist en anke over avslaget. I sin innstill ing til fylkesskolestyret sier fylkesskolesjef H Kvalvik seg enig i yrkesskoleutvalgets avgjørelse.

De aktuelle prøver skal ifølge ba-

kermester Rolf Ho lm pågå over lengre tid der forskjellige melsorter skal prøves.

Utvalget er av den oppfatning at slike prøver ingen verdi har for undervisningen og at de vi l bli en belastning, enten eksperimentene pågår i eller utenom undervisningstiden.

Fylkesskolesjefen er enig i at det sikkert vi l være av stor interesse å prøve ut nye mel sorter, men antar at det vil være mest naturlig å foreta slike prøver ved et kommersielt bakeri.

ble 1971 • I

slyrlce sin stilling

rene kan bli eldre før de når forbrukerne. Men jeg vil legge til at dette siste ennå ikke er blitt noe problem.

GENERENDE IMPORT

- Merker man konkurran sen fra utlandet?

- Importen er blitt meget generende for næringen, særlig hva kaker angår. I 1970 hadde landet en import av melvarer på nærmere 40 mill. kroner - kaker, kjeks og knekkebrød. Importen har nok vært enda større i år, kanskje rundt 50 mill. kr. Vår totalomsetning er ca. I milliard kroner.

STØRRE INSTITUTT

- Det er videre et stort behov innen næringen for teknisk og økonomisk bistand, hva vår forening i en viss utstrekning er istand til å gi. Etter de samme retning slinjer arbeider

Takk til medlemmene!

Det årlige registreringsgebyr på kr. 60,- som medlemmene av Landsforeningen betaler, har gått meget godt inn til sekretaritet i 1971. Ved utgangen av året var det bare I0 medlemmer som g jenstod med denne betaling. Sekretariatet er glad på medlemmenes vegne over dette resultat. Vi håper at vi ved utgangen av 1972 kan fortelle at I00 % av medlemmene har betalt sitt registreringsgebyr.

Sv. Fl.

ellers det frittstående Norsk Cereal Inst itutt Dette gikk forø vrig fra årss kiftet sa mmen med Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt. Vi håper og regner med at dette vi l g i næringen større slagkraft i tiden som kommer.

- Hvordan er rekrutter inge n til faget?

- La meg si det slik at vi kunne ønske den bedre. Derfor se tter vi i gang et rekrutteringstiltak, i samarbeide med Norske Håndverk s- og Industriers Forbund, bl.a. med sikte på å interessere de unge for faget. I dette samarbeide skal vi også arrangere kurser for å perfeksjonere ekspeditrisene. Her tar vi f.eks. internt fjernsyn i bruk, slik at deltakerne kan betrakte seg selv på skjermen. Videre legger vi opp et program for videreutdannelse av svennene i faget. Dette har vi hittil tenkt for lite på, men tiltaket blir igan g sa tt i 1972, sier direktør Flesland.

EMBALLASJEN SOM SELGER

Direktør Flesland fremholder at det sannsynligvis er emballa sjen som i første rekke selger de utenland ske produkter. Og dermed kommer han inn på de tiltak som han innledningsvis nevnte, med sikte på å styrke de nor sk e bedrifters sti ll in g.

- Vår næring har vært

75 % PRODUKSJONSORIENTERT og 25 % salgsorientert. I dag melder problemene seg i omvendt styrkeforhold. Vi kan på produksjonssiden fullt ut konkurrere med utlandetmens vi har langt større vanskeligheter på salgssiden. Vi har arbeidet meget med spør s målene om emballasjen, og jeg tror vi skal komme frem til en langt bedre profil i løpet av 1972.

Den enkelte bedrift innen bransjen er for liten til at den på egenhånd kan komme frem til fullgode løsninger på dette område. Det man nå har i tankene, er et fellesbetonet tiltak som på en mer rasjonell måte kan bringe de ønskede retsultater. Det arbeides fremdeles med slike planer.

BLØTKAKE FRA OSLO TIL LONDON

Kond itor Arne Thormodsen, Oslo, laget en kjempebløtkake på mellom 25 og 30 kg, so m ble sendt som gave fra Re iset raf ikk foreningen for Oslo og Omegn til Arbeiderne som reiste årets julegran i London og pyntet den. Bl øtkake n «reis te » sammen med juletreet til London med Fred Olsen's « Borre ».

KAFEFOLK FÅR HJELP AV BRANSJE-FAGMANN

110 kafeer er stengt i løpet av et års tid

Norsk Kafeforbund kommer fra årsskiftet til å ha en reisende konsulent, som skal bistå forbundets medlemmer med regnskap, driftsopplegg, kalkyler, vareutvalg og innredning. Dette gjøre s for å hjelpe kafeenes drivende krefter i disse treng selst ider. I løpet av vel et år er nesten I IO kafeer nedlagt. I løpet av noen uker er fem kafeer bl itt nedlagt i en by på Vestlandet

Matomsetn in gen i de ca. I000 medlemsbedrifter er på ett år gått ned med I00 mill. kroner. I følge den generelle utv iklin g i samfunnet burde matsalget ha steget med 60 mill. kr. i stedet . Kafeforbundets medlemmer

mener at de mister omsetning ved at mange kunder legger si ne selskaper og fester i lokaler so m ikke har offentlig be vi ll ing I Sta va nger-området f.eks holdes halvparten av selskape ne i .be vi lling s-løse bedrifter, fremholdt presidenten i Kafeforbundet, på et møte forleden.

Kafeene s inntjeningsevne er blitt mindre, fremgikk det av uttalelsene, og kap ital-tilgangen er forverret. Industri og håndverk har sin e omstillingsfonds, men s kafeene faller mellom flere stoler når det gjelder tilsk udd Dette til tro ss for at kafeene beskjeftiger like mange personer som skipsfarten.

Nytt fra Landsstyret: Videreutdannelse for svei felles-kampanjer og embi

VIL PREGE ARBEIDET I 1972 OG FREM

Land sforeningen's styremøte den 22 november 1971, ble det behandlet en lang rekke saker. Blant de viktigste var følgende:

BRØDFAKTA - FORHØYELSE AV KONTINGENT

_ Formannen orienterte om bakgrunnen for denne sak. Han viste bl.a . til det svenske «Bred-informasjonen » som har et budsjett som er I0 ganger så stort som det norske Brødfakta's. Norsk Mølleforening og Statens Kornforretning er enige om å gjennomføre forhøyelse av kontingenten. I den samme forbindelse ble det pekt på at bakernes kontingent til Norsk Cereal Institutt i og med denne forhøyelse faller bort. Alle bakeri -og konditoribedrifter blir nå automatisk tilsluttet NCI på samme måte som Brødfakta.

Styret sluttet seg enstemmig til forslaget om at kontingenten til Brødfakta forhøyes med I0 øre pr. I00 kg mel.

NORSK CEREAL INSTITUTTFUSJONERES MED

BAKERLABORATORIET / STI

Det har i lengere tid og på grunnlag av Landsmøte vedtak i 1970 foregått samtaler mellom Norsk Cereal Institutt og Staten s Teknolog iske Institutt om å finne frem til en samarbeidsavtale.

En slik samarbeidsavtale er inngått, og gjøres gjeldende fra 1/1-1972. En utførlig orientering om dette er :tatt inn på annet sted i dette nummer av « Baker-Konditor».

LANDSMØTE 1972FAGLIG KONGRESS

Landsmøte i 1972 er be st emt avholdt i Lillehammer i tiden 29.-31. mai.

Faglig Kongres s blir avholdt 29. mai, og emnet denne gang er Regnskapet og på hvilken måte dette b ør utnyttes for å styre bedriften best mulig.

BLØTKAKER MED KREM FELLESKAMPANJE

Landsforeningen har i det siste halvår hatt en rekke konferanser med Norske Meieriers Salgssentral. NMS er interessert i å øke forbruket av fløte, og er i den forb indelse interessert i å sette igang en kampanje for økt bruk av bløtkake med krem .Landsforeningen har sluttet seg til forslaget, og kampanjeopplegget vil bli presentert i den nærmeste fremtid.

LAVERE FLØTEPRIS

Etter avtale med Landsforen ingen , har NMS vedtatt å senke prisen på kremflø te med kr 2,- fra 1/1-1972. Det minimumskvantum som må tas ut for å nyte godt av denne prissenkning ble samtidig redusert fra 50 til 30 liter i uken. Medlemmene er tidligere blitt orientert om dette i eget rundskriv.

OPPHEVELSE AV PRISSTOPPEN

Landsforeningen's styre diskuterte den spesielle situasjon som næringen er kommet i etter opphevelse av prisstoppen den 15/11-1971. Brødpri-

sene er fortsatt prisregulert, og det ble vedtatt at Landsforeningen skal rette en henvendelse til lønns- og prisdepartementet om å få opphevet den prisbegrensning som gjelder brød

UNDERSTØTTELSESKASSENTILDELING AV UNDERSTØTTELSE

Som vanlig var det kommet inn et stort antall søknader om understøttelse til jul. Styret besluttet å bevilge ca. kr. 50 000,- til julestønad for 1971.

VIDEREUTDANNELSE AV VARE SVENNER

Styret har oppnevnt en egen komite som skal ta for seg spørsmålet om videreutdannel se av våre svenner Komiteens mandat er å legge frem forslag til kursvirksomhet som kan tilføre næringens svenner mere faglig utdannelse og som i neste omgang kan gi grunnlag for avansement innen den enkelte bedrift. Komiteen har allerede fremmet forslag til en slik utdannel~e, og arbeidet fortsetter i samarbeide med representanter fra Norsk Nærings- og NytelsesmiddelArbe iderforbund og Statens Teknologiske Institutt.

BAKER LOVEN

Formannen refererte det arbeide som hittil er gjort når det gjelder Bakerloven Det foregår i øyeblikket samtaler mellom Landsforeningen og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddel Arbeiderforbund. Bakerlovsspørsmå-

ner, EDB, Hasje VER

let vil bli en del av. de kommende tariff-forhandlinger.

EMBALLASJESPØRSMALET

I forbindel se med utg ivelsen av Emballasjenummeret av «Baker-Konditor», har emballasjeprodusentene sterkt understreket behovet for store ordrer ved bestilling av emballasje. Landsstyret har tatt opp spørsmålet og vurderer på hvilken måte dette kan løses slik at vår emballasje kan bli best mulige og samtidig til en rimelig pris

, Spørsmålet om å etablere et felles innkjøpskonetor for bransjen er blant de spørsmål som vurderes i denne anledning.

REGNSKAPSFØRING OVER EDB

I forbindelse med den Faglige Kongress som skal holdes i slutten av mai 1972, er spørsmålet om regnskapsføring over EDB blitt aktuelt. Undersøkelser som er gjort viser at en rekke av bransjens firmaer allerede fører sine regnskap over EDB, og har stor nytte a~ det Det synes som o~ næringen ikke er tilstrekkelig oppmerksom på de fordeler som dette innebærer og Landsforeningen's styre har derfor satt igang tiltak for å utrede denne sak nærmere. Spørsmålet vi 1 bli klarlagt og lagt frem t il diskusjon under den faglige Kongress.

Sv:FI

STI-KURS i '72

Statens Teknologiske Institutt har planlagt følgende kurs i 1972, spesielt beregnet for bakere:

KURS I OSLO:

(D) Moderne deigføring (dato senere)

(D) Behandling og vedl.hold av bakerimaskiner, 17-21. jan

(K) Økonomi for bakere, b-10. mars 5

KURS UTENFOR OSLO:

(K) Moderne deigføring 24-28. jan. (Tromsø)

(K) Økonomi for bakere I0 -14 april (Stavanger)

STI arrangerer en rekke andre kurs som også bør være av den største interesse for oss, bl.a. kurs i arbeidsog bedriftsledelse, bedriftsøkonomi og markedsføring

De av våre lesere som ikke har fått tilsendt den fullstendige kursplan, vil sikkert få den tilsendt ved henvendelse ·til Statens Teknologiske Institutt, Akersvn. 24 C, Oslo- I. Telefon 20 45 50.

VI VET AT DU HAR PLANLAGT; MEN HVA MED:

* Løypeplan

* Rekruttering

* Publikums sp isevaner

* Pris

* Analyse

* Produk sj on

* Korttid splan

* Ferdigmat

* Emb alla sje

* Di stribusjon.

* Fakt~

* Innkjøp

* Salg

* Kampanje

* Kunde1·

* Lan g t idsplan

* Markedsutvikling

* Målsetting

* Konkurrenter

* Halvfabrikata

OG SEL VE IVERKSETTELSEN?

Har du satt opp MALET for 1972?

Har du funnet f~em FAKTA og har du ANALYSERT?

Da skulle PLANEN for ·1972 være klar!

' Hvis ikke 'ta for deg «B~K>> rir. 9/71 side 268-269 og planleggingsskjemaet i samme nummer, og sett igang. Bedre ·sent enn aldri. ' ' l

HUSK:

Planlegging er H ALVE a_rbeidet.

Planlegging er penger SPART ::, Penger SPART er penger TJENT L·:

NORSK CEREAL INSTITUTT (NCI) OG STl's BAKERLABORATORIUM ER SAMMENSLUTTET TIL EN INSTITUSJON UNDER NAVNET NCI/STI - FRA 1. JANUAR 1972

På Baker- og Kond itor mestrenes

Landsforenings Landsmøte i Kr is tiansand i 1970 ble det gjort følgende

VEDTAK VEDRØRENDE

BAKERLABORATORIET

VED STI :

«Baker- og Konditormestrenes samlet til Landsmøte i Kristian sa nd 2. juni 1970, finner for tiden ikke at en nedleggelse av baker- og konditoravdelingen ved STI kan tjene fagenes interesser, og anmoder styret med alle midler om å verne om vår avdeling inntil man har sikret en annen løsning på våre mange konsultative problemer innen en like sikker økonomisk ramme som den den har i dag.»

Landsforeningen har allt id vært av den oppfatning at det ville være en fordel dersom STI ved Bakerlaboratoriet kunne bygges ut til å dekke de tjenester vår næring trenger . Vi tenker da på

KONSULTATIV HJELP

på det merkanetile og det tekniske plan. Det ville også være av stor betydning for vår næring at forskning og produktutvikling blir bygget ut , og helst på det samme sted. I den forbindelse har det vært før en rekke forhandl inger mellom STI og representanter for Landsforeningen og Norsk Mølleforening om den fremtidige organisatoriske løsning mellom NCI OG STl's Bakerlaboratorium.

Forhandlingene har resultert i sammenslutning av NCI og STl's Ba-

kerlaboratorium til en institusjon som kalles Norsk Cereal Institutt ved STI (NCI / STI).

GRUNNLAGET FOR FUSJONERINGEN

ligger i at Nor s k Cereal Institutt har samme formål for sin virksomhet innenfor de melbearbeidende næringer og bedrifter som Statens Teknolog isk e har med si n virksomhet innenfor håndverk- og industri generelt, og gjennom Bakerlaboratoriet mere spesi elt.

Sammen slutn inge n er således kommet i stand i erkjennelse av at Statens Kornforretning, Møllene og de melbearbeidende næringer og bedrifter er be st tjent med at Norsk Cereal Institutt og Statens Teknologiske Institutt samordner sin virksomhet og at dette best kan skje ved den fusjonering so m nu er et faktum fra 1/ 1-1972

Admin is trativt sorterer det nye organ under STI, men det har eget fagstyre som er faglig og økonomisk ansvarlig for driften.

DET VIL BLI ANSATT EN INSTITUTTLEDER

som vil ha det daglige ansvar for driften NCI / STI vil være ledet av et fagstyre so m består av fem representanteer, utpekt av følgende institusjoner og organisasjoner:

Baker- og Konditormestrenes Landsforening,

Norsk Mølleforening, Landsorgan isaslonen, Statens Kornforretning, Statens Teknologiske Institutt.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening ser på denne sammenslutning som en vesentlig fordel for vår næring Vi vil få en bedre økonomisk drift av instituttet enn tidligere, og det nye Norsk Cereal Inst itutt/ST I vil fra starten av ha mulighet for å stille et veltrimmet og stort apparat til disposisjon for den enkelte av våre medlemmer som ønsker assistanse. Som våre medlemmer tidligere er kjent med har konsulentservice fra Norsk Cereal Institutt vært betalt etter en meget rimelig skala. Den enkelte baker- eller konditormester betaler ingenting for den første orienterende konferanse med instituttet 's konsulenter. Det er først når det har konkretisert seg i form av et direkte oppdrag til Norsk Cereal Institutt, og konsulenten har kommet i aktivt arbeide at det beregnes honorar Timehonoraret for konsulent vil ligge omkring 50-80 kroner, hvilket er langt under normalt konsulenthonorar. Reiseutgifter til og fra og oppholdets utgifter for konsulenten, betales av Norsk Cereal Institutt som tidligere.

En annen fordel som også bør nevnes er at alle medlemmer som fra I. januar 1972 lar seg trekke med den forhøyede kontingent til Brødfakta automatisk er medlem av Norsk Cereal Institutt, og har krav på service derfra.

Hjelp fra Norsk Cereal Institutt er som leserne forstår den billigste og mest fornu#ige investering en kan gjøre med fremtiden for øye. Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil be medlemmene om å gjøre flittig bruk av Norsk Cereal Institutt/ST I's hjelp.

Bjarne Landvik, form~nn,

LINDAHL's NYE KONDITO~

Lindahl 's Baker i & Kond itor i i Por sgrunn har åpnet nytt konditori i sentrum av byen . En tidligere slakterforretning er bygget om, og «. BakerKonditor» har nettopp forvi ss et seg om at re s ultatet er før steklasse s.

Ekspedisjonsdiskene er plassert midt i lokalet slik at publikum sitter lang s veggene, derved har man fått en mere rasjonell utnyttel se av lokalet, og oppnådd et større antall si tteplasser

Den ene siden av salgsdisken tar hånd om kunder som kommer inn for å kjøpe brød og kaker og deretter går. På den andre siden av d is ken

e ks pedere s kunder so m setter seg ned, og tar en kake ved sicren a v en kopp kaffe. Lindahl har spesielt lagt vekt på dag sfer sk e varer hele dagen . Wienerbrød, smultringer og boller er spesialitet, og blir varmet opp i en e lektronovn like før kunden spi ser Også enkle smørbrød og pizza varmes . Pizza er blitt populært. Firm aet legger ellers stor vekt på å ha et rikt utvalg i fine konditorvarer.

Et spesielt poeng med det nye konditori er at kunden kan for sy ne seg med der antall kopper kaffe som han øn sk er. Kunden betaler den samme pri s enten han forsyner seg med

Peter Pan

i Porsgrunn serverer PIZZA fra elektron

2 eller 3 kopper kaffe Lindahl le, vekt på god kaffe og at kundene føle seg vel i konditoriet.

Arkitekt Vik har hatt an sv aret farger, og bely sning. Veggene trukket med en varm rød tapet. gen går ig jen i seteputer på stol Stolene er forøvrig ·gamle wiener ditori- stoler Konditor ie t er eller , styrt med gamle verdifulle gjem der og bilder som viser utv ik ling f irmaet Over ek spedisjonsdisken Lindahl fått bakerkringlene på f og me stermerket midt i mellom ven d ig er også kringlen kommet pla ss. I kjelleretasjen er det et derne kjøkken , skiftero m, s pi serorr de ansatte og toalett for kunder. er også god lagerpla ss.

Lindah l's Bakeri & Konditori etablert 1899 og kan snart fe ire års jubileum. Med det nye kone riet håper firmaet å ha lagt et e bedre grunnlag for fremtiden

Por sgrunn-avi sene var godt re senter+ under innvielsen, og firn fikk fin presseomtale.

« Baker-Konditor » gratulerer dahl 's Ba keri & Konditori med nye skudd på stammen, og for gode PR som dette er for vår næ 1

Lindahl senior og junior m/ frue foran det nye konditoriet. Le gg spesielt merke til den flotte , « middelalderske » kringlen som henger på fasaden.

- GODT Å VITE OM FINANSIERING

«Baker- K o nditor »s redaksjon vil i dette nummer av f agtidsskriftet ta for seg forskjellige spørsmål vedrørende finansiering og lånemuligheter. Direkt ør Getz i Norges Håndverks- og Industribedrifters Forbund stillet seg me get ve lvillig til et intervju om dette omfattende og kompliserte problem , og her er resultatet:

BK:

Hva skal en selvstendig næringsdrivende gjøre for å få kapital til sin bedrift som han ønsker å modernisere eller bygge ut?

Getz:

- La meg først si noe banalt og selvfølgelig, men so m derfor lett glemmes. Den normale måte å dekke et kapitalbehov på, er ved egen oppsparing helt eller delvis. Skattene er høye og det vanskeliggiør oppsparing, men man kan ikke uten videre si at all oppsparing er umuliggiort, det er avhengig av bl .a. av privatforbruk, av mulighetene for av skr ivninger og om man benytter seg a v skattefri fondsavsetninger.

Det er flere grunner til at egenfinansiering for i hvert fall en del av kapitalbehovet er påkrevet. Opparbeidel se av egenkapital - spa ring - viser at bedriften drives med fortieneste og viser evne til måtehold. Egenkap itale n minsker kreditor s ris iko. Kreditors sikkerhet for å få pengene igien, er vesen tlig større hvi s han bare bærer en del av kostnadene ved en investering.

Låntageren kan glemme dette, men neppe långiveren.

La meg ellers nevne at det er ofte et vilkår for kapitaltilførselen utenfra at regnskapene - også for ganske små bedrifter - føres korrekt, dv s. profesionelt. Lång iveren må vite at regnskapene gir et noenlunde riktig, i hvert fall ikke for rosenrødt bilde av bedriften.

FINANSIERING OG LÅNEORDNINGER

FOR DEN AKTIVE BAKER OG KONDITOR

Gode regnskaper gir også en sikkerhet for at bedriftslederen kienner bedriftens stilling, det er ikke allt;d t il felle

Det er langt fra alle som kan føre regnskapene selv, slik som de bør være, det er også de færreste bedrifter som har adgang til å betale, f eks. kombinert kasserer og bokholder, da må man adskillig opp i størrel se Løsningen bør være å overlate regnskapsføringen til et regnskapskontor.

Men noe av den tid man da sparer, bør nyttes til å studere regns kapet!

TILBAKEBET ALINGSEVNEN ER UTSLAGSGIVENDE

Selv om spørsmålet om bedriften s lønnsomhet eller om investeringens lønnsomhet ikke kommer opp i forbindelse med kapitaltilførsel ford i man får leverandørkred it t , må bedriften selv på bakgrunn av regnskapene vite at en kan tilbakebetale kapitaltilførselen med rente og avdrag.

Investeringen i seg se lv må værfl selvfinansierende - tiene inn t ilbakebetalingen, men det nytter likevel i kke så fremt bedriften tross investeringen går med tap. Vi har mange t il feller hvor investeringer tilsynelatende er lønnsomme, men det har ikke hiulpet når bedriften totalt sett

går med tap, for det er av totalen tilbakebetalingen s kal skie.

I forbindel se med større investeringer bør man i dag sø ke ekspertas sistanse , kanskie fra Nor sk Cereal Institutt , ved Statens Teknologiske lnstiteutt, for å få en kartlegging a v utsiktene fremo ver generelt, markedsutsikten i bedr iften s di strikt, ekspertveiledning ved valg av driftsform, bygninger, m. m.

LIKVIDITETEN HAR KNEKKET MANG EN GOD BEDRIFT

- En ting som ofte bl ir glemt er at man ikke bare må ha penger, man må ha penger til riktig tid. Det er LIKVIDITETEN ieg her sikter til, det må være et riktig forhold mellom inntieningsevne og det tidspunkt fordringer forfaller. Mange ve l funderte, og ve l ledede ek s pan sive bedrifter med gode inntekter har gått over ende fordi de ikke har holdt øye med likviditeten fremover

BK:

- Hva må man spesielt passe på?

Getz:

- Store bedr ifter har eget likviditets-budsiett, små bedrifter kan komme langt ved å notere forfall a v kiente og sannsynlige utbetalinger i tiden fremover.

En ideell retn ingslinie som riktig(V cnn/igst blad om)

-

GODT Å VITE OM FINANSIERING

nok ofte ikke kan oppfylles er, at avdragene ikke ska l være større enn at man får tils vare nde ska ttefradrag for av skrivninger Ved såkalte kortfri stinvesteringer dvs. investeringer som snart bl ir omdannet i penger , kan også kreditten være kort. Ved langsiktige inv e st er inger i bygg- og anlegg b ø r kred itten være langvarig, og ordnes som et pantelån .

For så å gå løs på de enkelte f inan si eringsk ild er utenom egen sparing, så kan det konstateres at for mindre selskaper byr ikke ak s jemarkedet (d vs. at det ut stede s aksjer i eget selskap for publikum) noen mulighet for kapitaltilførsel. Det er oppstått egne investeringsselskaper som svar på dette problem Investeringsselskaper tar sikte på å for syne bedrifter med aks jekapital, samtidig får de kontroll over bedriften. Investeringsselskapet vil ofte stille til disposisjon eksperti se .

I praksis viser det seg at investering ss elskapene s interesse er rettet mot store firmaer so m er i rask vekst.

LEVERANDØRKREDITT

KAN V ÆRE KOSTBART

Midlertidig kortsiktig kapitaltilførsel i form av kreditt fra leverandører er vanlig, men so m regel er dette en kostbar kredittform. Man bør undersøke hva renten på årsbasis blir når hensyn tas til kontantrabatt, og kredittidens lengde . Vanligvis vil det være gunstig å erstatte denne kredittform med en annen hvis mulig Ved store kjøp kan forholdet være et annet, nemlig at betalingen for leverandørkreditten - det man må betale ekstra for å få kreditt ,er rimelig.

AVBETALING LIKESA

Kjøp på avbetaling er i realiteten kjøp på kreditt, og vil ofte være en kostbar kreditform

FORSKUDD ER IKKE TIL GAMMEL GJELD

Skal man levere noe so m først må tilvirkes, bygges eller produsere s er det ofte ønskelig eller nødvendig å få et forskudd. Det vil som regel ikke være aktuelt å betale rente av dette slik at forskudd hvor det kan oppnå s er en billig form for kredittilførsel, men brukes forskuddene til å betale eldre gjeld er man ute på en farlig vei.

MOMSEN MA IKKE MISBRUKES

Det er det også, hvis mons'en ikke holdes i egen kasse. Den statlige kreditt man får ved å bruke avgiftsmidlene, kan bli meget kostbar hvis det først går galt.

BK:

- Men hva med de vanligste lånekildene?

Getz:

- Den vanligste og viktigste er fortsatt banken Man bør først gå til sin bankforbindelse med f inansiering sspørsmål. Fortr insvis før det er blitt problemer. Av banker har vi i hovedsak en tre forsk jellige typer, nemlig: Forretningsbanker som særlig er interessert i å yde kortsiktige lån, og Sparebanker som fortrinsvis gir noe lengere lån, gjerne mot pant i fa st eiendom. Det er imidlertid en tendens til en utvisking av grensen mellom de to bankformer. Vi har videre Statsbankene, herunder den norske Industribank som er aktuell når det gjelder lån til næringsl ivet. For sikringsselskapene er også en vikt ig kreditk ilde for langsiktige lån til private. Lånene er overveiende pantelån (opptil 60 % av takstbeløp eller etter tillatelse fra forsikringsselskapet med opptil 70 %). Også for pantelån gjelder vanligvis at det er tilbakebetalingsplikt, f.eks 2 % p a for I. prioritet

Det er en tendens til å koble lånet ilsagn t il krav om å ta f.eks. forsikringer i se lskap et . Jeg kan nevne en del spesielle kredittinstitutter:

* Norges Hypoteksforening for Næringslivet:

G ir lån mot pant i fast e iendom med t ilbehør Lånebeløpet er begrenset t il 60 % av takstverdien for fa st eiendom, 40 % av tak st verdien for andre real akti va (Håndgripelige verdier).

* Den Norske Hypotekforening for 2. Prioritets pantlån:

Gir lån til boligbygg og lån til forretnings- og kontorbygg i byer og bymessige strøk over hele landet.

* Distriktenes Utbyggingsfond (DU): Bakgrunnen for fondets virksomhet er at i store deler av vårt land er det for få fa ste lønnsomme arbeidsplasser utenom jordbruk, skogbruk og fi s ke

Den første betingelsen for å få lån vil derfor være at man tar sikte på å drive en virksomhet som øker eller sikrer sysselsettingen i et område hvor det virkelig er behov for nye arbeid splasser. Fondet s villighet til å yde vil også være a v hengig av at kapitalbehovet ikke kan dekkes på annen måte. Ren handelsnæring kan ikke regne med lån, ellers har fondet foruten industri engasjert seg i pelsfarmer, turistnæringen, m.m. Henvendelse til fondet går gjennom fylkesadmini strasjonen, utbygni ngsavdeli ngen i de forskjellige fylker.

* Håndverks- og Småindustrifondet: Håndverks- og Småindustrifondet har adgang til å garantere forog / eller yde lån. Fondets formål er å medvirke ved finansiering av rasjonalisering og ekspedisjonstiltak i

-

GODT Å VITE OM FINANSIERING

mindre foretak i industri og håndverk , også servicehåndverk. For tiden vil bedrifter so m sysselsetter mer enn 20 personer vanligvis falle utenfor fondets vi r keo mråde.

Oppga v en er å b is tå ved toppfinansiering. Det forutsettes at andre finansieringsmuligheter er forsøkt utnyttet så langt det med rimelighet kan ventes.

Fondet er nylig blitt omorganisert, og enga sj ementsgrensen for investeringslån til en enkelt låntager er i dag inntil kr. 300 000,-. Engasjementsgrensen for driftskreditt i forbindelse med investeringslån er satt til ma x. kr. 200.000,-. Unntagelsesvis gir fondet adgang til å stille garanti for ren drift skr editt for inntil kr. I 00.000,- i tilfelle en bedrift i forbindelse med en ek s pansjon har spesielle driftskreditbehov.

Grensen for tapsgaranti er satt til 90 % av lånebeløpet. Jeg vil forøvrig fortelle at baker- og konditormesterbransjen har vært svært flink til å benytte seg av dette fondets midler. Man forsøker å spre fondets midler på flest mulig bransjer så baker- og konditormestrene har for tiden mindre sjanser for å få lån i fondet.

Fondets administrasjon er knyttet tli NS Norske Indu stribank, Nygaten 12, 6. etg. , Oslo I, og søknadene sendes dit NHIF som har kjempet frem fondet er med i styret.

* Factoring:

Dette er en ny finanieringsform som har interesse for bedrifter med relativt store utestående fordringer. Factoring vil si at et selskap kjøper fordringene og selv inndriver dem. For bedrifter med relativt stor utestående fordringer som det er meget arbeide med å innkreve og som har mindre god likviditet kan salg av hele fordringsmas sen være en betydelig hjelp. Bedriftene får inn pengene, riktig nok be sk året, men en el-

ler flere måneder før bedriften ellers vil!e hatt dem

* Leasing:

Leasing vil si at spesielle selskaper, leasingselskaper, kjøper maskiner for andre bedrifter. Leasingselskaper leier ut maskiner til bedriften for 3-7 år. Bedriften som bruker maskinen kan så for et mindre beløp eller uten å betale overta maskinen. Leien settes så høyt at forholdet forsåvidt kan ses som et avbetalingssystem.

Hensikten er at bedriften kan føre hele leien som utgift og således utover hva en selv eventuelt hadde kunnet gjøre gjennom avskrivninger. Bedriften får lenare kreditt enn den ville fått av sin l~verandør. Leasing har interesse hvor man ikke kan regne med annen finansiering av innkjøpet og hvor man kan beregne en avkastning på investeringen som gjør det mulig å gå med på vilkårene.

Leasingselskapet opptrer som en mellommann mellom leverandør og mottaker og skal ha et beløp for denne virksomhet, men på den annen side vil i teori og formodentlig også i praksis leasingselskapene utvikle en ekspertise som gjør at det kan få bedre vilkår enn en vanlig bedrift ved kjøpet. Leasingselskapene representerer derfor en nyttig tilvekst til våre finansieringsinstitutter.

BK:

- Tilslutt, direktør Getz, hvilke former for lån er de viktigste 7

Getz:

- De tradisjonelle typer lån er:

D Kassakreditt:

For kassakreditten vil det være en øvre grense, mens det ellers forutsettes at en vesentlig del av låntakerens ut/innbetalinger går over konto, slik at det blir bevegelse. Rentene regnes bare av det trukne beløp, mens det betales en årlig provisjon , beregnet av det maksimale beløp. Kassakreditten er normalt driftskreditt, men det forhindrer ikke at det som regel blir krevet sikkerhet (pant eller kausjon)

D Pantelån:

Dette er den vanlige låneform til finansiering av varige investeringer i

realkapital, f.eks. husbygging. Pantelån er normalt lån mot sikkerhet i fast eiendom, (men kan også være i ve rd ipapirer) Lånebeløpet vil være en viss prosentdel av pantetaksverdi . Tilbakebetaling stiden avhenger av om det er første, andre eller tredje prioritets pant, men for mange pantelånere kreves det nå etter et visst press fra det offentlige i hvert fall et par prosent tilbakebetaling pr. år

D GjeldsbrevlånN eksellån/ Obligasjonslån:

Gjeldsbrevlån er vanligvis avdragslån som betale s i løpet av få år. Av mindre bedrifter vil det ofte bli krevet kausjon fra folk (slektninger) utenfor bedriften. Låne vekselen er en kortsiktig låneform. Vareveksel skrives ut av en selger so m kjøperen aksepterer: skriver sitt navn på dokumentet og selgeren diskonterer (selger) så vekselen til sin bankforbindelse.

D Byggelån:

Det er sjelden at et bygg finansieres av egen kapital unntatt for en mindre del. Det normale er å få et midlertidig lån mens selve byggingen foregår. (Det såkalte byggelån): Banken vil så sørge for at byggelånet utbetales etter hvert som bygget reiser seg, og s lik at den har sikkerhet i bygget. Det vil normalt være en forutsetning at en har fått et løfte fra annet hold at byggelånet kan bli avlø st av et annet lån (konvertert) slik at banken vet at den ikke ufrivillig blir sittende med lånet Bankene ønsker neml ig at pengene skal sirkulere

D Garantier:

Foruten til kreditter kan ban kene og forretningsselskaper bruke sin finansielle styrke til å gi garantier som da kan benyttes til å oppnå finansiering på annet hold, men for å gi garanti skal banken ha en viss betaling og kanskje en sikkerhet.

BK: - Tusen takk, direktør Getz.

SVEIN FLESLAND

Hånd verks kvai tet.

sier mange om vår fasade, Kvalitet er også motto for vår virksomhet bak fasaden, i pakt med langvarige tradisjoner. En vennlig atmosfære, et gjenkjennende nikk er ting de fleste setter pris på. Vi går bevisst inn for at kundene skal føle seg hjemme, og tør påstå at vi greier det!

Et vesent ig puss:

Etter banksammenslutningen kan De nå oss gjennom Oslo Sparebanks 55 ekspedisjonssteder i Oslo-området. Vi utfører selvsagt alle banktjenester såvel i inn- som utland - for håndverkstanden og alle andre.

av Oslo Sparebank

-

GODT Å VITE OM FINANSIERING

Direktør Nils Vogt i Håndverkernes Sparebank kommer i denne artikkel til våre lesere med noen betraktninger over temaet lån og lånesøknader

Lån og dr ift s kreditter har gjennom flere år vært en mangelvare Den primære årsak til dette er selvsagt at man gjennomle ver en ek s pensiv per iode hvor in v e ster ing s lysten hos publi kum og i bedriftene i de fleste tilfeller langt o ver st iger de muligheter kred ittinstitu s jonene har for å yte lån. Sentralt i dette b ilde står den økonom is ke pol itikk som til enhver tid føre s fra mynd ighetenes si de

I de senere år er kredittinstitusjonenes muligheter for direkte utlån til pri v ate bl itt st a dig beskåret ved forskjellige tiltak og v irkemidler med hjemmel i kred ittlo v g ivningen. En naturlig følge av dette, er at konkurransen om utlån s midlene er stor.

En v iss v ar ias jon i forholdene vil man kanskje st ø te på , det være seg geografiske egenarter eller at enkelte kredittinstitu s joner har et gunstigere, alternativt dårligere, utgang s punkt enn andre.

Med ba kgrunn i det som er sagt i i nnledningen, sk al jeg i det følgende komme med noen betraktninger o v er temaet lån og lånesøknader. Synet på låne sø knader og deres utformning er vel i hovedtrekkene nokså sammenfallende i alle kredittinstitusjoner. For enkelhets skyld behandler jeg temaet i det følgende sett fra en banks s ide, og særlig v il erfaringene fra mitt nåværende arbeid i Håndverkernes Sparebank komme til uttrykk i fremstillingen.

FØRST NOEN GENERELLE

BETRAKTNINGER OM LAN

Utgangspunktet tar jeg i det allerede berørte faktum at det å få innvilget en låne søknad jo ikke vil være noen selv s agt ting. Desto vik-

LITT OM LÅN OG LÅNESØKNADER

AV DIREKTØR NILS VOGT

tigere er det at lån søkeren pre senterer seg på en t illitvekkende måte. Jeg vil gi det generelle råd at man tar seg tid til å forberede en lånesøknad og legge ned et visst arbeid for å få frem alle viktige oppl ys n inger

Hovedregelen må være at et kredittandragende pre sentere s s kriftlig, i hvert fall gjelder dette dersom det dreier seg om enga s jementer a v noe omfang, eller sa ken s egenart kre ver spe s iell forklaring og utredn i ng. Ved de mindre lån vil det undertiden være nok å oppsøke banken og fremlegge s ine øn s kemål muntlig Svært ofte har ban ken et trykket søknad ss kjema som egner seg for de fle ste formål, og man v il få hjelp og veiledning ved utfyllingen Har man liten erfaring, vi l det være hen si kt sme ss ig på forhånd å o pp sø ke b a nken og så i de tilfeller det dre ier seg om mer seriøse andragender. Man v il da kunne innhente opply s ninger om hvordan akkurat denne sak bør legge s frem, og hvilket bilag s materiale som bør følge med søknaden. Derved kan man spare både ' tid og ergrelser. ·, Stort sett er vel bankene (og andre lånein st itutter) nok s å to lerante i sine kra v til en låne sø knad s utformning Man kan i mange s aker ikke rimeligvis vente at opply s ningene skal være komplette i første omgang

ALLIKEVEL SIER EN SØKNAD ADSKILLIG OM

PERSONEN BAK DEN,

og her har bankene et' trenet øye Ikke misforstå meg derhen at man legger allverdens vekt på ting som

språkføring og ortografi. Dette er helt sekundære momenter. Det som i før ste rekke v il interes sere saksbehandleren, er det formål, eventuelt det konkrete prosjekt, som man søker lån til, og om sø keren , ut fra sine ø ko nom is ke og andre forutsetninger, h ar et real is abelt opplegg for å greie den oppga ve han har satt seg fore, og ikke minst at han kan bære de etterfølgende forpliktel ser Noe man b ø r unngå og som kan v irke direkte negati v t på bed ø mmel sen av en lånesøknad, er at det pre senteres et produkt som er befengt med åpenbare feil, s lur v og unøy a ktigheter. Da er utg an g s po s is jonen ik ke den beste i kon kurran sen med øv rige søkere.

I den forbindel se b ø r også en annen ting ne v nes: Man gjør klokt i å ho lde et m ini mum a v orden i sin sø knad, og er en hånd s krift v anskeli g å tyde, og i ver ste fall er uleselig for mottakeren, er det tilrådelig å benytte en skrivema s kin til dette arbeid. Gjør det og så til regel å benytte et noenlunde akseptabelt brevpap i r i korrespondansen

Hvor omstendelig man skal legge an sin søknad er selvsagt avhengig a v hvor stor og komplisert saken er , og ikke m inst i hv ilken utstrekn i ng man er kjent i ban ken fra før. Jeg skal i det følgende nevne en del momenter som er helt sentrale i bedømmelsen a v en låne 5ø knad

HVA SØKNADEN ALLTID BØR HA MED :

Søkerens personalia hører med, hans utdannelse, stilling, inntekts- og formue sforhold. Gjelder det en forretning eller bedrift, nevner man

- GODT Å VITE OM FINANSIERING

bransje, selskapsform, litt historikk, samt eierens eller daglig leders pers~nalia, utdannelse og tidligere praksis.

Som tidligere berørt, har låneformålet stor interesse når søknaden skal avgjøres. Så lenge det består et stram kredittmarked, vil banken regelmessig måtte prioritere noen formål fremfor andre.

De FLESTE ER VEL VILLIG

TIL A AKSEPTERE

at lån til privatb il, hytte og rene forbruksformål, må vike plass for f.eks. lån til bolig, driftskreditt eller investeringer i søkerens bedrift. Unntak må dog gjøres i de tilfelle søkeren ved avtale har innrettet sin sparing med et bestemt formål for øye, basert på at banken yter en viss finansiell støtte i forhold til egen-innsatsen. I det hele tatt bør man være oppmerksom på at et tidligere kundeforhold med banken tillegges vekt ved behandling av enhver lånesøknad.

SIKKERHETEN SOM TILBYS FOR LANET

er et viktig moment i en lånesøknad, likeledes hvor raskt et eventuelt lån kan nedbetales. For sparebanker er lovens krav at utlån og garantier fortrinnsvis skal være sikret ved pant eller kausjon. Den hyppigste sikkerhet som tilbys, er pant i fast eiendom, herunder også maskiner og leierett til lokaler. Det er viktig at man gir fyldigst mulig opplysninger om panteobjektet. Eiendommens gårdsog bruksnummer i vedkommende kommune, eventuelt gateadressen, må selvsagt nevnes, likeledes dens aktuelle verdiansettelse, helst legitimert ved en avholdt takst som ikke bør være av altfor gammel dato. Som veiledende momenter oppgis eiendommens skattetakst og branntakst. I sammenheng med dette er en oppgave over de foranstående panteheftelser på eiendommen av sentral ineteresse. Dette vil jo være avgjørende for hvilken plass i prioritetsrekkefølgen det søkte lån vil få. Målebrev eller skylddelingsforretning over tomten bør medfølge som bilag, så sant disse dokumenter kan fremskaffe s

Noen ord om den faste eiendoms

alder, vedlikehold, tomteareal sam eventuelle utleieforhold (herunder leieinntekter), er naturlige tilleggsopplysninger.

Ved siden av pantsetting av fast eiendom er

DE SAKALTE HANDPANT

en meget vanlig form forsikkerhetsstillelse for lån. Dette innebærer som hovedregel at en formuesgjenstand overleveres i bankens besittelse som et depositeum for den bevilgede kreditt, og utleveres igjen når gjelden er oppgjort. Det kan sikkert oppregnes en mangfoldighet av gjenstander som gjennom årene har vært benyttet til sikkerhetsstillelse, men det sier det seg selv at det bør være lettomsettelige og letthåndterlige objekter.

Bankene vil i dag sannsynligvis kvie seg for å motta stort annet enn anerkjente verdipapirer. De mest benyttede deposita er norske ihendehaverobligasjoner og aksjer, bankbøker, livspoliser, visse panteobligasjoner, adkomstdokumenter til leilighet eller lokale.

Når det gjelder

SIKKERHETSSTILLELSE

I FORM AV KAUSJON

er det viktig at lånesøknaden gir alle opplysninger om kausjonistenes (som som regel være minst to) personalia og livsstilling og selvsagt deres inntekts- og formuesforhold. Banken må nemlig ha materiale til å bedømme deres «godhet» og må alltid ta i betraktning muligheten for debitors mislighold og derved ansvar for kausjonisten.

REGNSKAPER. PLANER. BEREGNINGER m. v.

For lånesøkende forretninger og bedrifter vil foruten virksomheten generelt, særlig regnskapsresultatene bli underlagt et nøye studium fra bankens side. Regelmessig vil banken forlange fremlagt fullstendige regnskaper for den siste 3-5 års periode. Er regnskapene revidert av statsautorisert eller registrert revisor, bør dette komme frem.

Inneholder regnskapet poster som for en uinnvidd kan virke påfallende, skal man aldri unnlate å medsende sine kommentarer. I de aller fleste

tilfelle vil spørsmålet allikevel bli brakt på bane av banken . Tilleggsopplysninger er derfor viktige, enten man nå vil forklare svingninger i omsetning og / eller fortjene ste, eller man føler seg kallet til å redegjøre for store privatuttak eller en svulmende lånekonto.

I balansen vil banken i første rekke kaste sine øyne på likviditeten, og etter forskjellige metoder prøve å analysere denne. Likeledes vil egenkapitalen og de virkelige verdier bak aktivapostene stå i sentrum for interessen. Forsikringssummer og eventuelle takster bør derfor alltid oppgis når det dreier seg om fast eiendom eller maskiner.

OGSA OPPARBEIDEDE RESERVER

bør det redegjøre s for, enten det gjelder varelageret eller reserver er å finne bak andre tall i balansen

Når det gielder de

RENE INVESTERINGSLAN f.eks. i bolig, industribygg eller større maskiner, bør søknaden, foruten de nødvendige opplysninger om prosjektet, også medfølges av et spesifisert omkostningsoverslag og en finansieringsplan som angir egeninnsats og den ønskede lånekapital. På grunnlag av dette vil banken bl.a. søke å regne seg frem til den likviditetsmessige belastning som opplegget vil medføre for søkeren og hvilke forutsetninger han har for å komme helskinnet fra de uttellinger som renter, avdrag og andre utgifter vil belaste ham med.

Et realistisk utarbeidet budsjett over beregnede inntekter og utgifter i den første tid etter låneopptaket anbefales oppsatt som supplement til enhver søknad om investeringslån av noe omfang Forventes rentabilitet av investeringen hører naturlig med på pluss-siden.

LANEVILKAR

Vanligvis volder ikke lånevilkårene noen problem mellom låntaker og långiver. Rentesatsen varierer selvsagtsagt noe, alt etter hva slags lån det dreier seg om og hvilke sikkerheter som dekker. Alt i alt er rentespekteret, ihvertfall i sparebanker, (Forts. side 27)

Konditormåstare Gote Henriksson, Falkoplng:

Ide till Fars dag

Man brukar skamta och saga att ingen gång på året seljer herrekiperingarna så många slipsar som till Fars dag Varfor skall vi konditorer inte hdnga med? Baka en tårta med en marsipanslips enligt bilderna och skylte med någon av foljande textreklam:

KOP TARTAN TILL FAR - SLIPS MEDFOLJER

ALLT I ETT BADE SLIPS OCH TARTA

RATIONELLT OCH GOTT : SLIPSEN OCH TARTAN

FRAN DIPLOMKONDITORN

FAR BLIR GLAD AT BADE TARTA OCH SLIPS OM DET KOMMER FRAN DIPLOMKONDITORN

- Foto Konditorn

Hans Eichmiiller och Carl-Bertil Widell

ger skyltningstips

På Resta V i Ma lmo fann konditorerna en samling skyltningsideer som konditormcistarna Hans Eichmuller och Carl - Bertil Widell funderat ut. Vi har samla! dem har som en stimulans till alla kolleger som inte kunde komma till utstallningen. På nesta sida detaljbilder

• Smålåndsk Strosselkaia J.

Några detaljer

Hor kan vi studera några detaljer från skyltfonstren från foregående sidor De två bilderna ovan visar detaljer i » Barnkalasfonstret » Tårtont. h. eir från »valnotsfonstret » Ned an två detaljer från » 13-bakelsen » och lcingst ned en extremt modem tårtkartong och ett sott att skylta på guidfargode ciggkartonger

:MED GODE SALGSTILBUD - når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT • Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02 / 20 22 49.

D.A. presenterer HOLLI TRALLEOVNER

med de mange fordeler

• Arbeidsbesparende

• Kraftig konstruksjon

• Rustfri front

• Stort inspeksjonsglass

Leveres i mange modeller både for elektrisitet, olje eller gass.

Egner seg til allslags bakverk. Et funn for den kresne.

I tillegg til innebygget kaldtvannssteam er det innlagt rør for tilkopling av eget steamanlegg.

Automatisk temperatur-regulering, lysbryter og tidsur.

Fabrikkgaranti.

En demonstrasjon vil overbevise Dem om Holli tralleovns fordeler.

Når det gjelder vanlige konditorovner og klimarask spør oss.

Med anskaffelse av Holli tralleovn og Kemper automatiske oppslagsanlegg har De nærsakt en egen "fabrikk" som gir Dem store fordeler.

DIOR. ANDERSEN &SØNA·S •

Bergen, Foreningsgt. 3 - Tlf. {05) 21 50 90

Oslo, Rådhusgt. 8 - Tlf. (02) 33 11 35

Stavanger, Verven 9 - Tlf. (045) 24 444

Kontakt oss

AVSKRIVNINGER OG AVSETNINGER

Av Kåre Herstad

Det er en av skattelovens grunnregler at kostprisen for betydelige og varige driftsmidler ikke kan føres til fradrag med en gang. Kostprisen må i slike tilfelle fordeles over driftsmidlets sannsynlige levetid og kommer til fradrag i inntekten i form av avskrivninger.

SKATTELOVEN OPERERER

MED TRE AVSKRIVNINGS~ FORMER

I) ordinær av sk ri vni ng for verdiforringelse ved slit og foreldelse, 2) tillegg savsk rivning og 3) åpning savskrivning. Etter distrikts ska tteloven kan det dessuten kreves overprisavskrivning på driftsmidler som brukes under utø ve lse av næring i NordNorge. Tilleggsavskrivning er en forsering av det ordinære avskrivning i den første periode av et driftsm iddels levetid, mens adgangen til åpningsavskrivning er begrenset til områder hvor det er antatt å være et særlig behov for en hurtig avskrivning.

GJENSTAND FOR AVSKRIVNINGER er bare « betydelige driftsmidler bestemt til varig bruk ». Som eksempler nevner loven skip, båtnøst, anlegg, maskiner og de for driften av gårdsbruk nødvendige hus. Min dre anskaffelseer til driften kan føres til fradrag med en gang. Loven har ingen regel om hvordan grensen mellom «betydelige» og « ikke betydelige» driftsmidler skal trekkes.

I praksis synes det imidlertid å

være en tendens til å skyve grensen betydelig oppover når det dreier seg om større bedrifter, slik at man her tillater fradrag med en gang i tilfelle hvor man ved en mindre bedrift påbyr aktivisering og avskrivning.

ALMINNELIGE LEIE~ GARDER OG ANDRE BEBOELSESHUS

kan ikke avskrives. Grunnen til dette er at man her har regnet med at et forsvarlig vedlikehold vil oppveie verdiforringelsen ved slit og elde. Derimot vil det kunne foretas avskrivning på alminnelige forretningseiendommer så som butikker, kontorer o. I.

For kombinerte forretningseiendommer og boligeiendommer vil avskrivningsfradrag kunne innrømmes når forretningslokalene anses som det vesentlige. Ved avgjørelsen av dette spørsmål er det leieinntektene og ikke flateinnholdet som teller. Grunnarealer kan ikke gjøres til gjenstand for avskrivning. De har jo en varig verdi. Ved beregningen av avskrivningsgrunnlaget for en driftsbygning må derfor verdien av tomten holdes utenfor.

Det er den faktiske kostpris med tillegg av senere påkostninger som kan avskrives. Det er således uten betydning for avskrivningene om driftsmidlet stiger eller synker i verdi For driftsmidler som er ervervet ved arv eller gave, skal avskrivningene beregnes på grunnlag av verdien ved arvefallet eller gavetidspunktet. Som nevnt er det

DRIFTSMIDLETS SANN~ SYNLIGE LEVETID

som bestemmer de årlige avskrivningsfradrag. Hvis et driftsmiddel

som har kostet kr. I0.000 har sannsynlig levetid på I0 år, blir avskrivningsperioden også I0 år. Da de årlige avskrivninger skal fordeles med en jevn sats over avskrivningsperioden, vil dette si at driftsmidlet kan avskrives med kr. 1.000 pr. år i I0 år.

TILLEGGSAVSKRIVNING KAN FORETAS

på alle driftsm idler som er gjenstand for ordinær avskrivning. Men fra denne regel er det et par unntak. Det kan ikke foretas tilleggsavskrivning på person-, vare- eller lastebiler. Videre er det gjort unntak for alminnelige forretningseiendommer så som kontorer, butikker, losjihus o. I. Endelig utelukker loven tilleggsavskrivning på driftsmidler som det er krevet åpningsavskrivning på.

Tilleggsavskrivning kan kreves fra og med det år driftsmidlet er levert og tatt i bruk og for de fire etterfølgende år. De årlige tilleggsavskrivninger er også begrenset til halvparten av det beløp som den ordinære avskrivning utgjør for vedkommende år.

Utgjør den ordinære avskrivning for vedkommende driftsmiddel kr. 1.000, kan altså tilleggsavskrivning kreves med inntil kr. 500. Men også her er det en begrensning. Tilleggsavskrivningen for det enkelte år kan nemlig ikke overstige 5 pst. av driftsmidlets kostpris.

Den samlede tilleggsavskrivning er også begrenset til 15 pst. av kostprisen. Dette betyr at det beløp som totalt kan føres til fradrag i form av tilleggsavskrivning, kan fordeles over en periode fra 3 til 5 år etter skattyterens eget valg.

APNINGSAVSKRIVNING ER BEGRENSET

til områder hvor det kreves stor kapitalinnsats og hvor innsatsen er forbundet med en særlig betydelig risiko. Foruten skip, fly m. v. kan åpningsavskrivning bare foretas på bygning eller anlegg for produksjon eller lagring av varer, eller for bygging eller reparasjon av fly, skip m. v. Apningsavskrivning kan således ikke foretas på bygninger eller anlegg be(Vennligst blad om)

- AKTUELT FØR SELVANGIVELSEN

stemt for andre formål som butikker, konetorer, bilverksteder o. I.

Samlet åpningsavskrivning er 25 pst., men når det gjelder bygg og anlegg kan slik avskrivning bare beregnes av den del av kostprisen som overstiger kr. 500.000.

De ordinære avskrivninger starter når driftsmidlet er levert og tatt i bruk og fortsetter inntil det er fullstendig nedskrevet. Det er ikke adgang til å kreve fradrag for avskrivninger for flere år under ett. Heller ikke er det adgang t il å ta igjen forsømte avskrivninger, som man i ett eller annet år har unnlatt å foreta, fordi næringen har gått med underskudd.

Ved tilleggs- og åpningsavskrivning derimot har man en viss valgrett. Ved nedskrivning på driftsmiddel som omfattes av godkjent plan for investering i Nord-Norge kan avskrivningene kreves forskuddsvis fratrukket for inntil tre etterfølgende år.

SKATTEFRIE FONDS~ AVSETNINGER ER EN ORDNING

som er nær beslektet med avskrivningsinstituttet Denne ordning bygger på det prinsipp at de a vsatte midler må brukes til kjøp a v driftsmidler som kan gjøres til gjenstand for avskrivning Når det nye driftsmiddel er anskaffet, blir dette å nedskrive med et beløp som svarer til det som er tatt fra fondet slik at bare restkjøpesummen kan avskrives.

Dette innebærer at ordningen i realiteten bare er en forskyvning av avskrivningene. Reglene om dette finnes i en lov av 14. desember 1962.

ALLE SKATTYTERE SOM DRIVER «NÆRINGS~ VIRKSOMHET»

kan kreve fradrag for avsetninger til slike fond. Uttrykket næringsvirksomhet omfatter alle som driver økonomisk virksomhet for egen regning. Ordningen gjelder således for produksjonsbedrifter, håndverkere , handlende, jord og- skogbrukere m m.

Fradrag kan kreves med inntil 25 pst . av nettoinntekten ved kommuneskatteligningen. Det kan dog ikke kreves fradrag for et lavere beløp enn

kr. 3.000. Minsteinntekten som kan danne grunnlag for avsetning er således kr. 12.000, for fiskere, herunder lottfiskere er minstebeløpet kr. 2.000 og minsteinntekten således kr. 8.000 .

Det er imidlertid den samlede årsinntekt ved kommuneskatteligningen, ikke bare næringsinntekt som teller. En lønnsmottaker som samtidig driver selvstendig næringsvirksomhet kan foreta avsetningen av hele sin inntekt.

Den som driver

NÆRINGSVIRKSOMHET I FLERE KOMMUNER

kan kreve fradrag for slike avsetninger i hver kommune hvor antatt inntekt overstiger minsteinntekten.

Fradragsretten er videre betinget av at det avsatte beløp blir satt inn på konto i Norges Bank før utløpet av selvangivelsesfristen. Bevitnelse fra banken må følge som vedlegg til selvangivelsen.

BÅND LEGNINGEN I NORGES BANK

er begrenset til maksimum fire år. Før den tid skal midlene kunne frigis etter myndighetenes bestemmelse. Avsetni~gene kan imidlertid når som helst kre ves frigitt av skattyteren, men da må hele avsetningsbeløpet beskattes.

Midler som er avsatt av inntekt for inntektsåret 1971 og senere år forrentes ikke etter I. januar 1972.

Når bindingstiden er ute kan skattyteren velge om han vil bruke midlene til investeringer eller la dem etterligne. Det er ikke noe til hinder for at midlene blir brukt til investeringer i andre kommuner enn den hvor avsetningen har funnet sted.

NAR DET NYE DRIFTS~ MIDDEL ER ANSKAFFET

skal 75 pst. av avsetningsbeløpet inntektsføres mot tilsvarende ekstraordinær avskrivning på det nye driftsmiddel. For de resterende 25 pst. oppnår man en endelig skattefrihe . Men disse prosentsatser gjelder bare for avsetninger som er foretatte fra og med inntektsåret 1967. For avsetnin -

ger for tidl ,igere år er prosentsatsene henholdsvis 85 og 15.

Midler avsatt av inntekt opptjent i årene 1962-1967 kan også brukes til nedskrivning av kostprisen på eldre driftsmidler, 85 pst. for 1962-1965 og 75 p;t for 1967. Fristen for anvendel se av midler avsatt av inntekt i årene 1962-1965 har stadig vært forlenget og er nå forlenget på ubestemt tid. Midlene må imidlertid bli stående i Norges Bank inntil de skal anvendes. Det samme gjelder midler avsatt av inntekt i 1966 og 1967. Rentegodtgjørelse vil ikke bli ytet.

KARE HERSTAD 0

Gjærfabrikken lanserer Hel-Mix

Gjærfabrikkens Hel-Mix er et fullt ferdig anslagspulver til bunner og rullader og skal bare vispes opp med vann. Hel-Mix har allerede vært testet hos en del bakere som alle har uttalt sin store begreistring for produktet. Produktet har en rekke åpenbare fordeler:

* Sparer arbeidstid ved enklere fremstilling og oppveining.

* Sparer lager-plass, forenkler bestillingene.

* Reduserer svinnet.

* Sikrer jevn, høy kvalitet.

Hel-Mix er utviklet av Gjærfabrikkens eget produktutviklingsteam, og er stort sett basert på norske råvarer. Det har allerede vært forespørsler fra utenlandske bakeri-leverandører etter produktet og det er store muligheter for at en +eksport kommer i gang relativt snart.

Norske bakere burde i Helmix ha et nytt våpen til å møte den stigende importen av kaker - hvorav kakebunner og rullader utgjør en ikke ubetydelig del, uttaler marketingsjef Kjell Christensen til B : K 's lesere.

Med automatisk

nedtrapping av valsene i 3 trinn.

Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling .

RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD

Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje.

F. K. FINBORUD A/5

VIKTIG OM FRADRAG FOR UTGIFTER TIL BILHOLD m.v.

Fra «Nøkkelen til selvangivels en», utgitt av Norsk Skattebetalerforenin g har vi fått adgang til å gje n gi denne oversikt over bestemmelsene om fradrag for bilhold og skattlegging av fordel ved privat bruk av bil. Bestemmelsene ble sist endret ved lov av 29. mars 1968 og har følgende ordlyd:

« Fradrag for utgifter til b ilhold blir i tilfelle å begrense, slik at det ikke gis fradrag for den del av utgiftene som etter ligningsmyndighetenes skjønn faller på bruk av bilen til priva tkjøring. Denne del av utgiftene ansettes på t ilsvarende måte som den fordel en arbeidstaker skattlegges for ved bruk av arbeidsg iv erens bil til privatkjør ing Riksskattestyret kan g i regler og satser til veiledning for ligningsmyndighetene ved anvendelsen av reglene i dette avsnitt.»

Slike regler har Riksskatt estyret gitt rundskriv nr 431 (ajourført i 1971 ).

I. Bil som hovedsakelig brukes i yrket.

Bil som benyttes både i yrket og privat, regne s som driftsmiddel når yrkeskjøringen er så omfattende at den isolert sett berettiger til anskaffelse av bil. Kjørelengden i yrket bør da vanligvis ikke være under 6 000 km pr. år sett over flere år. Hvis det foreligger s pesielle forhold, f.eks. « beredskapskjøring», nødvendig transport av verktøy m.v., kan bilen godtas som driftsmiddel selv om den årlige kjørelengde er mindre .

De samlede bilutgifter inklusive avskrivning fordeles forholdsmessig mellom kjøring i yrket og privat slik at den private andel ikke kommer til fradrag. H vis det er ført tilfredsstillende kjørebok, legges denne til grunn ved fordel ingen . Kjøreboken skal fø-

res fortløpende og daglig registrere bruken av bilen i yrket. Det skal fremgå hvilket firma, byggeplass eller lignende som er be søk t og kjørelengden ifølge s peedometer Det totale antall km må minst hver måned avleses og noteres i boken.

Når det ikke foreligger pålitelig kjørebok, må utgiftene fordeles skjø nn smes si g mellom yrke s- og privatkjøring. I motivene til lovendringen er det sagt at privatkjøringen bør settes til 25 % av utkjørt distanse hvis ikke noen annen fordeling kan anse s godtgjort Det har ikke vært men ingen at denne normen skal benyttes i alle tilfelle hvor det mangler opplysninger om pr iv atkjøringens omfang. Under behandlingen i Stortinget uttalte finan sministeren at hvis en skattyter viser en vrangvillig innstilling og ikke legger frem de opplysninger han blir bedt om, vil det neppe være rimelig at ligningsmyndighetene skal føle seg bundet av 25 %regelen.

2. Bil som for en mindre del brukes i yrket.

Når bilen ikke benyttes i yrket i slik ut strekning at den kan godtas som driftsm iddel etter det som er sagt foran, regnes den som privatbil. Det gis da fradrag for yrkeskjøringen etter en bestemt sats pr. km. Beløpene fremgår av tabellen under punkt 3 nedenfor.

3. Fordel ved privat bruk w arbeidsgiverens bil.

Hvi s bilen bare benyttes t il privatkjøring, skattlegges brukeren for det beløp det har kostet arbeidsgiveren å holde bilen. Bruke s bilen også i tjenesten, må omfanget av privatkjøringen bringe s på det rene. Er det ikke ført pål itelig kjørebok, må privatkjø ringen ansettes sk jønnsmessig. Da det her vanligvis ikke vil foreligge

regnskap o ver bilutg iftene, anbefaler Rik ss katte styret at man legger t il grunn hva det normalt koster å holde en til sv arende bil.

På grunnlag av den private kjørelengde beregne s den s kattepl iktige fordel etter følgende tabell:

Pri sklasser:

Under kr. 20.000

Fra kr . 20 .000-30 .000 » 30 .000-40.000 » 40.000 eller mer .

55 øre pr. km

65 » » »

75 » » »

85 » » »

Ved beregningen bygger man på anskaffelsesårets li stepris. H vis skattyteren disponerer en bil som det er liten grunn til å tro at han etter sine økonomiske forhold ville ha anskaffet, kan beregningen baseres på sa t sene for en billigere bil. Det samme gjelder for eldre biler i høyere prisklasser.

Der som brukeren sel v betaler utg iftene til bensin og olje i forbindelse med privatkjøringen, reduseres den skattepliktige fordel med 14-1 7 øre pr. km etter b ilens størrelse.

4. Beskatning av bilgodtgjørelse.

a) Fast årlig godtgjørelse.

Bruke s bilen så meget i tjenesten at den må regne s som driftsmiddel, jfr pkt. I foran, beregnes eventuelt over skudd / underskudd på grunnlag av bilregnskap Alle omkostninger inklusive avskrivning føres til utgift i regnskapet, mens bilgodtgjørelsen og den private andel av utgiftene føre s til inntekt. Pr isandelen beregne s forholdsmessig på grunnlag av kjøre lengden.

Hvi s bilen brukes i mindre utstrekning i tjenesten, gi s det fradrag for yrke skjøringen etter kilometersatser, jfr . punkt 3 foran .

b) Godtgj øre lse pr. km. Sta te ns satser for biler under 1.100 kg utgjør:

For de første 5 000 km 85 øre pr. km

For de neste 5 000 » 65 » » »

Over I0 .000 » 55 » » »

For større biler er sats ene henhold svis I I 0, 90 og 80 øre pr. km Rikss kattestyret har anbefalt at man ved ligningen regner med et

-

AKTUELT FØR SELVANGIVELSEN

overskudd på kr 0,20 pr. godtgjort km for liten bil når tjenestekjøringen er under I0.000 km pr. år. For kjørelengder ut over I0.000 km anbefales overskuddet satt til kr. 0, I0 pr. km. Blir det utbetalt godtgjørelse for større bil (over 1.100 kg), bør det regnes med et overskudd på kr. 0, 15 og kr. 0, I0 pr. km for kjøring henholdsvis under og over I0.000 km pr. år.

En skattyter som har ført tilfredsstillende bilregnskap, kan kreve dette lagt til grunn ved beregningen av eventuelt overskudd eller underskudd på godtgjørelsen. Den del av utgiftene som faller på tjenestegjøringen, beregnes da forholdsmessig på grunnlag av kjørlengdene. Er det krevet regnskapsligning ett år, vil ligningsmyndighetene vanligvis forlange innsendt regnskap.

5. Kjøring mellom hjem og arbeidssted.

Hvis skattyteren har adgang til å benytte et offentlig transportmiddel til reise mellom hjem og arbeidssted

uten at dette påfører ham vesentlige ulemper i forhold til bruk av eget transportmiddel, vil han ikke ha krav på fradrag for merutgifter ved bruk av eget transportmiddel.

Bruk av bil til reise mellom hjem og arbeidssted skal ifølge Riksskattestyret praktisk talt alltid regnes som privatkjøring.

Utgifter ved bruk av bil skal godkjennes når skattyteren ikke kan nytte offentlige transportmidler og det ikke med rimelighet kan ventes at han benytter andre egne befordringsmidler som sykkel, moped eller motorsykkel. Som alminnelig regel bør da avstanden ikke være under 5 km hver vei. Når det foreligger særlige forhold som uførhet, sykdom, høy alder m v., skal bruk av bil godkjennes som nødvendig etter en rimelig vurdering av forholdet, selv om avstanden er mindre enn 5 km eller offentlige kommunikasjonsmidler kunne ha vært nyttet.

Medfører bruken av offentlige transportmidler regelmessig ventetid, vil ska t tyteren ha rett til fradrag for bruk av bil når ventetiden medfører

et tidstap på over 2 timer sammenlagt for en reise frem og tilbake mellom hjem og arbeidssted.

Ved fastsettelsen av fradraget bør det ifølge Riksskattestyret regnes med normalsats på 40 øre for de første 6.000 km og 35 øre for de overskytende.

Riksskattestyret har uttalt at personer som p. g. a. handicap må bruke bil mellom hjem og arbeidssted, bør få godkjent en høyere fradragssats enn den som vanligvis benyttees.

6 Bilskjema og kjørebok.

Skattedirektøren har utarbeidet et «Skjema for opplysninger om bruk av personbiler, stasjonsbiler og varebiler». Skattytere som krever fradrag i inntekten for bilutgifter eller som har mottatt bilgodtgjørelse, plikter hvert år å sende inn skjemaet i utfylt stand sammen med selvangivelsen.

Det er ikke påbudt å føre kjørebok som viser den daglige bruk av bilen i næring eller tjeneste, men Riksskattestyre t anbefaler sterkt at dette gjøres.

Godt nyttår og god, rask kontingentinnbetaling ønskes alle sammen av

Pos tboks 2804 K

Oslo 5 {sentr .bord 68 34 70 )

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

En kompliment - og et tips

Hr. red.

Vår kompliment for siste nummer som var interessant, instruktivt og be lærende. Vi har latt bladet gå i cirku la sio n til en de l av våre medarbeidere og har også kontak t et et par av de anno nseren d e firmaer. Kristiansan d S H ils en DAMPBAKER IET A/S

Nei til forkjølte ansatte i utsalgene!

Hr. Redaktør .

Forleden kom jeg inn i e n bak e rbutikk for å kjøpe brød. Den ene av ekspeditrisen e var meget sterkt forkiølet, men det kunne hun sikkert ikke gjøre noe for. Men ieg mener at i bakerforretninger, og også i andre matvarebutikker, b ør ikke forkiølet betjening få lov å ha noe med varene å gjøre.

I dette tilfelle iakttok jeg med sterkt tiltagende vemmelse hvorledes den forkjølte dame, først hostet inn

r srn åpne hånd, deretter pusset hun ne sen i et velbrukt lommetørklæ , før hun var «klar» til å ta et brød med he ndene og ekspedere det!

Min egen reaksion skal ieg ikke ne vne. Men bør ikke vokne folk vise en smule selvkritikk? Kan de ikke det, så bør vel forretningens innehaver påse at forkjølet personale ikke får noe med matvarene å giøre? Sandefjo rd-frue.

nBetrakt• n1nger omkring nedlagt og

nytt bakeri"

Herr redaktør:

Som meren 19 71 b le ett av st edets (O dda) e ldste b a kerier nedlag t Resutatene som var oppnådd, skyldes de ansattes he lh jerted e innsats opp giennom årene, ofte under meget vanskelige arbeidsfor hold. De hadde ikke regnet med noen påskiønnelse i form av gaver fra le delsens side. Men de hadde kanskie ven t et en markering av den sis t e arbeidsdagen i det gamle bake riet, et håndtrykk med takk for samarbeid og innsats. Men ingenting skiedde Og til dags dato har de ingentnig hørt . Den I. desember fant den offisielle

åpning av det nye bakeri sted, med bl.a . lun si på et hotell i Tyssedal, noe som er omtalt i «Hardanger Folkeblad» for noen dager siden. En rekke innbudte var tilstede, representanter for alle firmaer som har vært med å reise bygget, leverandører av maskineri og annet utstyr, konsulenter m. v.

Var de ansatte innbudt?

A nei da! Små men viktige skruer i et maskineri overskygges ofte av de store og de forniklede, men dog mer unødvendige delene. Smålighet har ald ri gagnet folk e ller sa mfunn, men som svenskene klokelig sier: «Reflektionerne gi:.ira sig sialva»

Odding « H ardanger Folkeb lad», I0. desember.

Bør alle konditorer servere

espressokaffe?

(Vi sakser fra «Sandefiords Blad», 22. oktober 1971.)

Hr redaktør.

« DEN GLOH EITE KAFF EN», som De skrev om i går, frister meg til noen betraktninger over kvaliteten av den substans som selges mange ste-

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL

der under den smigrende betegnelse «Kaffe». I embeds medfør kan jeg ikke overholde faste spisetider.

Resultatet er at jeg jevnlig må stikke innom en eller annen plass hvor det serveres kaffe, for å styrke livsåndene. Men kaffe og kaffe, fru Blom, det er tydeligvis ymse. I alle fall forekommer det meg at den kaffen, som jeg slik blir tilgodesett med, minner mere om «ymse» enn om kaffe

I den utstrekning mine kafebesøk levner meg tid til det, forsøker jeg å finne ut hvordan man bærer seg ad med å kunne frembringe en slik til tider ganske pussig væskeblanding, og det humør hvormed man samsgrams betitler blandingen - kaffe.

Det synes som at man gjennom ti~ mers småputring på kaffemaskinen kan fremtrylle mange overraskelser Kanskje for å frembringe «gloheite» resultater?

Nu - jeg skal ikke utdype dette nærmere, men bare antyde at når nu Storting og ombudsmenn skal ta seg av «skoldheten» så burde kanskje forbrukerrådet ta seg av den varierende kaffekvalitet i mange «kaffehus»?

La meg forøvrig understreke at det finnes mange serveringssteder som setter sin ære i å servere utmerket kaffe.

Kanskje vil løsningen være at alle spisestedene gikk over til å servere kun espresso-kaffe? «Kaffelars».

Følgende interessante notiser om AUTOMA TSM ULTRINGER

fant vi i «Dagbladet» etter den store reportasjen fra «Berthas» bakeri.

Småkrangel og litt dementi etter en smultringreportasje

Hr. redaktør.

Langt ifra! De første automatproduserte smultringene så ikke dagens lys med utsikt til Randsfjorden.

I hvert fall var jeg og flere med meg vitner til at delikate deigringer ble plumpet automatisk ut i smulten som sydet i et langflatt basseng under, fløt videre og antok etter hvert gyllenbrun farge, for deretter å gli inn på et tørkebånd eller noe lignende - i Tønsberg for over tredve år siden og før den annen verdenskrig.

Det foregikk for våre øyne i et vindu ut mot en sidegate til Storgaten ved Torget. Og hver gang var det en liten uforglemmelig kulinarisk opplevelse både for øye og gane.

Nå var vel ikke denne smultringsautomaten utstyrt med innebygget katamaskin og laserstråle som måler tykkelsen på bakverket - og det tror jeg neppe den oppe i Søndre Land heller er - men like fullt var den så automafok at du store min, som Maurstad skriver. Nei, kom ikke

OKI BORGERMESTERMASSE

DUELL - DUELL -

og fortelle meg at automatisk-produserte smultringer, er noen helt nymotens ting, slik som påstått i «Dagbladet»s lørdagsnummer 15. oktober, side 7 osv

enda litt til om smultringer

Hr. redaktør.

Smultringmaskinen («Dagbladet» lørdag 15. oktober) er nok kanskje den første i sitt slag i Europa, men ikke i Rosenkrantzgaten (i Oslo)!

I en butikk omtrent rett overfor teateret stod en amerikansk smultringmaskin i drift - kanskje i flere år - en gang i 1920-årene Smultringdeigen tøt ut av et rør nedentil. et stempel skar av deigen og så fløt ringen i den varme smulten.

Det må være mange av «Dagbladet»s lesere som har sett denne maskin, som kanskje vet hva butikken/ forretningen het og som kan hende kan gi atskillig flere opplysninger enn jeg kan Men jeg så den altså med egne øyne og i drift.

Den nye maskin har nok en kjempeproduksjon som det ikke var tale om i Rosenkrantzgaten, men den kan altså ikke gjøre fullstendig krav på å være den første!

Kaye Weedon, siv. ingeniør.

Livsfarlig yrke?

APENT SPØRSMAL TIL

HELSEDIREKTØR EVANG!

Hr Redaktør

Hva er det som skjer med brødmelet i møllene og under brødbakingen bak vår rygg? «Aftenposten» skriver, at i Trondheim eksploderte en bakerovn nylig p.g.a. gas sutvikling fra de kjemiske stoffene, som var tilsatt.

Man kan jo ikke si at alle fremmedsto ffer som tilsettes er be vist å være ufarlige, så lenge de kroniske sykdommene stadi g eter seg lenger og lenger ned i årsklassene og vi får flere og flere kronisk syke og uføretrygdede. Stadig dukker det opp nye og « mystiske sykdommer» også.

Legekunstens far oppgir nettopp sy nd mot naturen som sykdoms årsak Sitat Hippokrate s: Sykdommen faller ikke ned over oss fra en skyfri himmel, den utvikler seg etterhvert p g a. de dagl ige små synder mot naturen, og når de hoper seg opp, bryter den frem tilsynelatende plutselig.»

Kjellrun Sonefeldt.

* Så vet vi det. Ifølge ovenstående inserat i «Aftenposten » kort før jul. må bakerne mer eller mindre gå med livet i hendene. Siden møllene begynte å putte melet fullt av eksplosiver må de gå i stadig angst hver gang de har satt en ladning brød i ovnen Vil bare ett brød eller to futte av med små knall. eller vil hele herden gå i luften på en gang, så ovnen ødelegges? Hvorfor har ikke bakerne forlangt krigsrisikotillegg? Det bør

snarest ordnes , i det minste for ovnssvennene.

Det er forresten rart at ikke de militære er oppmerksomme på de muligheter som ligger i det eksplosive brød. Tenk hvor det ville forenkle krigf ø ringen om proviant og ammunisjon kunne kombineres i ett. Man kunne simpelthen ta de gamle brødskalker som soldatene ikke gider spise, forsyne dem med tennsatser og skyte dem i hodet på fienden. For en fremtid for bakerbransjen!

A. Sch.

Dårlig kvalitet på matvarene

Hr. red.

Det er et paradoks at vi som forbrukere i supermarkedssamfunnet stadig opplever heving i prisene samtidig som kvalitetsnivået på matvarene har gjennomgått en motsatt utvikling.

Den utstrakte bruk av plastemballasje kan gi selv overmoden frukt et falsk inntrykk av friskhet og når ang ivelse av holdbarhetsdatoer mangler, blir kontrollproblemet spesielt stort for kunden.

De ferd ig vaskede potetene i plastposer blir f.eks. tørre og smakløse. Bedre blir ikke forholdene ved at de fleste varehus og butikker oppbevarer frukten i feil temperatur. Også den ferdigpakkede osten lider av utpreget «plastsmakløshet».

Tilsetting av konserveringsmidler, farger etc. kan også bidra til kvalitetssenkning og kan være direkte forbruksuvennlige, f eks. kjøttvarer med kreftfrembringende stoff · i fargetil-

setningen. Masseproduksjonen a, matvarer har også i flere tilfeller ført til kvalitetssenkning.

Her skal bare nevnes brødproduksjonen. De som ennå har anledning til å sammenlikne provinsbakerienes produkter med de masseproduserte, vil ha vanskelig for å forstå at slike fullstendig smakløse (eller i tilfelle beske) brød og loff uten hverken farge eller duft, vil kunne passere en forbrukstest med særlig ære i behold. For i det minste de forbrukere som i dag er henvist til å benytte nærmeste supermarked etter arbeidsslutt, er d iss e forhold særlig til irritasjon.

Oslo,

I. Henriksen.

Interessert i tysk brød?

Herr redaktør . Fra en tysk forbindelse har Bakerlaboratoriet fått en henvendelse om at en tysk brødfabrikk er interessert i å treffe en gjensidig overenskomst med en norsk brødfabrikk eller storbakeri . Etter denne ville den tyske brødfabrikk overlate den norske sin originalresept på en tysk brødsorthvilken sort måtte man først bli enig om. Dette brød, som den norske bedrift skulle lage, kunne da gis betegnelsen « Fremstilt etter en originalresept fra den tyske brødfabrikk XY». Omvendt kunne man i Tyskland gå frem på tilsvarende måte.

BKLF har funnet det riktig å gjøre dette tilbud kjent for norske bakere på denne måte Interesserte bes derfor henvende seg til undertegnede, som vil formidle deres henvendelser videre til den tyske forbindelse.

Arne Schulerud, Bakerlaboratoriet, Statens teknologiske institutt, Oslo Dep.

Forts. fra side 16 Litt om lån og lånesøknader

holdt innenfor rimel ige grenser og noen diskusion mellom partene på dette punkt hører til sieldenhetene. De mest alminnelige lån har sine «takster».

På den annen side vil man i dag merke at banker flest naturlig nok vil korte inn på amortisasionstiden.

DE MER KURANTE LÅN

Som en avrunding av min lille orienter ing vil ieg til slutt si noen få ord om det varierte tilbud av smålån (også til forbruksformål) som man stadig støter på i bankenes annonsering og reklamevirksomhet. Disse lån ytes ofte uten særlige formaliteter og sikkerhetsstillelse. De fleste har sikkert registrert at bl.a. lønnssparekonto i en bank regelmessig gir en begrenset lånerett uansett formål. Likeledes kan nevnes de mange former for kontraktsparing med ulike formål, så som bolig, feriereiser, gaver, utdannelse m. v. Mottoet er gierne noe slikt som, spar en viss del, vi låner Dem resten. Foruten å være ledd i bankenes bestrebelser for å

vinne nye kunder, har tiltakene vist seg å tilfredsstille et behov. Det viser den økende utbredelse av disse spare/ lånefo rmer.

KUNDEFORHOLD m. v.

Jeg har i det foregående nevnt, og finner grunn til å gjenta, at tidligere kundeforhold og kontoforbindelse med vedkommende bank, tillegges vekt ved enh ver låne søk nad. Det understreker at det bør være giensidighet i forhqld.

Av interesse for leserne av dette organ er vel også det viktige moment at Håndverkernes Sparebank, som undertegnede representerer, har som ett av sine formål å yte kreditt til håndverkerne i Oslo, og knesetter altså et fortrinn i så måte for håndverkerstanden i hovedstaden og den nærmeste omegn Med tanke på dagens vanskelige kredittmarked, skulle dette gi grunn til ettertanke. Søkna-

der fra håndverkshold blir riktignok underlagt den samme vurdering og behandling som andre søknader, men det følger naturlig av det som her er sagt at saksbehandl eren «retter sin rygg» når et låneandragende kommer fra en håndverksmester. Vi bestreber oss også på å ta vel imot alle som søker kontakt med oss, og ikke minst sørge for at vedko mmende møter en tienestemann som har kompetanse i hans sak, banksiefen ikke unntatt.

NILS

RUNDVIRKER

Van Dijk - stor type ønskes kjøpt.

«Bill. mrk. 90 ° - venstre utgang».

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Pris kr. 60 pr. år

Bestillingen sendes: B•K, St. Olavs gt. 28, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr. 1602.05.0796.2 ved innbetaling. BESTI LLI NGSTELEFON (0?) 20 22 49.

Samhold og styrke for bransjens beste

ROMERIKE

Romerike Baker- og Konditorlaug feiret sitt 25 årsjubileum lørdag 6. november i år 25 år er gått siden lauget ble stiftet, og i en beretning som er skrevet i anledning av jubileet leser vi at initiativet til en samling av bakerne opprinnelig ble tatt av bakermester Helge Hauer, Sørumsand, som innkalte til et møte 7. november 1945. Foreningens navn ble Romerike Bakermesterforening, og var beregnet for bakere i østre del av distriktet. Dette ble grunnlaget for en større sammenslutning av bakere og konditorer på Romerike.Neste utspill ble foretatt av Lillestrøm Hånd verkerforenings bakergruppe og Romerike Baker- og Konditorlaug så dagens lys på en ekstraordinær generalforsamling 29. april 1946, der 25 bakeridrivende var tilstede.

Det var «ville» forhold som gjorde det at vi fant det nødvendig å starte lauget sier bakermester Arve Ødegård i følge jubileumsskriftet. Ødegård hadde vært medlem siden starten og har dessuten vært aktiv tillitsmann i mange år. De 25 år som har gått har vist at det var nødvendig. Lauget har hatt stor betydning ikke minst for å skape jevne og stabile forhoold.

En annen av veteranen, konditormester Olav Skarrud som har vært oldermann i 6 år, understreker at noe av det viktigste var innføring av Hånd verksloven som også gjorde at prøvene kunne avlegges i eget distrikt, i steden for i Oslo. 35 bakere og konditorer har avlagt prøve. Hans ord i forbindelse med jubileet er disse:

- at kollegene holder sammen

Dette er en viktig forutsetning for å holde faget i hevd, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om behovet for bakerlauget også i .fremtiden. Foregangsmannen, bakermester Helge Hauer hilste foreningen med bl.a. disse ord:

«- bakerne på Romerike har mye å takke laugets eksistens for. Vi har mye hygge gjennom kollegiale samvær og vi har oppnådd sunnere forhold gjennom like priser. Hovedmotivet har vært at konkurransen skal ligge i kvalitet, ikke i forskjellige priser!»

Styret i jubileumsåret er: Oldermann: konditormester Helge Skaarud, Skattmester: bakermester Gunnar Jansen. Skriver: bakermester Aril Andersen. Styremedl.: bakerm. Odd Thoresen og bakerm. Karl Havnås.

I sin hilsningstale understreket ol-

Æresmedlemmer i lauget:

Fra venstre : Arve Ødegård, Helge Hauer og Olav Skarrud. Til høre : oldermannen Helge Skarrud som overrakte diplomene.

dermannen Helge Skarrud laugeh store betydning for standen på Romerike. Arbeidet for felles priser er viktig, men også dette at medlemmene får komme sammen og diskutere felles problemer.

Oslo Lauget's oldermann Per Samson hadde merket seg at beretningen omhandlet Oslo bakere som opptrådte ukollegialt. Dette tok han som et nytt bevis på behovet for å dra lasset sammen. I den forbindelse kan nevnes at Oslo Lauget til sine møter i 1971 har invitert Romeriksbakerne, og dette samarbeidet synes å være fruktbringende.

I sin hilsningstale fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening minnet direktør Svein Flesland om at bakerne har strevet med mange problemer, men kommet lykkelig igjennom. Jeg tror dere har de beste å r foran dere og lauget skal medvirke til denne utvikling.

Forøvrig var der hilsningstaler fra formannen i Lillestrøms Håndverk og Industriforening, boktrykker Øystein B. Hansen, formannen i nedre Romerike Baker- og Konditorforening Paul Holm og veteranen bakermester Olav Skarrud.

Bakermester Øyvind Karlsen takke+ for maten.

Bakermester Arve Ødegaard var en spirituell toastmaster og slo an tonen for kveldens fest.

Hele arrangementet var førsteklasses og må kunne tas som en meget god start på nye 25 års arbeide i Romerike Baker- og konditorlaug. 25 års jubileet ble meget godt omtalt i den lokale presse.

SVEIN FLESLAND 0

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Helge Hauer, S ørumsand , er invotert som ære s medlem i R omerike Baker- og Konditorlaug ved en feiring av laugets 25 år s jub i leum. Hauer var den som tok in iti a t iv et til da n nelse av laget, som første år het Romerike Bakermesterforen ing, men som etter et år s kiftet na v n .

* Bakeriet til Astrid og Arvid

R aaholdt på N ordsinni ved G jøvik har de siste to årene gjennomgått en utv idelse og modernisering, som forleden ble markert ved at kundene i butikken ble servert kaffe og wienerbrød.

Bakeriet har bestått siden 1930 Raaholdt og frue tok det o v er etter hans mor , Sina, i 1961, ett år etter at faren var død. Sina Ra aholdt er forøvrig fremdeles med og arbeider i b akeriet.

Se lve bakeriet er utvidet fra ca. 40 kvadratmeter gulvplass til ca 65 kvm Samtidig er det modernisert fra å være et bakeri der så og si alt ble gjort med hendene til å bli me st muli g automatisert. Det er satt inn så mange maskiner som det er pla ss til.

* Na rvik B okha n dels engrosavde lin g er sterkt ekspanderende og man har nå overtatt D ampbakeriets tidligere kafeteri a , der man skal ha en utstillings- og sa lgsavdeling.

* O lav Hovland B akeri og Konditori på Herma n sverk har no flytt drifta over til nye lokaler. Ny-

bygget som er på 160 kv m og har det me st moderne utstyr, gje v naturleg nok ei større arbeid sglede, men det me st ve sentlege er lik e vel at Ho vl and no har fått auka ka pas iteten til eit leveringsdistrikt som stadig ekspanderar

Nybygget ko stet 518 000 kroner og gje v 50 % auka kapa s itet.

* BP har og så i nngått en a v tale med innehaveren a v Bragernes Hjemmebakeri i Drammen som s ka l di s ponere pla ss til kon d it o ri og utsalg i et nyb y gg I d e n anledning har det vært aktuelt å for e ta en omregulering innenfor området.

Det er riktig at BP i si n t id gikk inn i et s amarbe ide med EPA om en fel le s utb y g gi ng a v omr åd e t. BP di spo nerer imid lert id det al t ve sentl ige av området. Byggeplanene har imidlert id ligget stille i på vente av at det bl i r en a v klar ing med EPA' s utbygg ing , kan « D T. & B B.» vi dere opply se Ua nsett om EPA ko mmer med el ler ikk e, vi l BP gå ti l en forhåpent li g snarlig utbygging a v området.

* 17 juli stengte baker - og konditor f i rmaet H. A. Nilsen, Stjørdal , sine d ø rer for sis te gang Inneha v eren , Henry Nilsen , klarte ikke å dri ve lengere på grunn av en skade han pådrog seg for noen år tilbake

Firma H. A. N ilsen ble grunnlagt i Trondhe im 2 februar 1902, alt så ville man kunnet feire 70 år s- jub ileum i ne ste måned Til Stj ø rda l kom f i r-

maet våren 19 08, og man kan dermed se t ilbake på 63 års virksomhet på Halsen.

* Røyrvik Lefsebakeri A JS, er av Nordland Fylkes arbeids- og tiltak s ne v nd, be v ilget et investeringst ilskudd på 12 .500 kroner. Det skal innkjøpes nye maskiner og foretas ominnredning a v lokalene Det tidligere gitte lånetilsagn på 45 000 ble samtidig satt ned til 38.000.

* Vikna formann s kap har innstilt på at Odd Rau ø , R ørvik, ved Namso s , på visse betingelser får kommunal garanti for et lån på kr 75.000,- til o v ertakelse av Larsens bakeri og konditori, i R ø rvik. Eieren av dette b ak er ie sk al s lutte nå på gr,1,rnn av syk d o m og fo rlate stedet .

* Bakermester Henry Lindgård, Meråker, ble forleden overrakt Kongens fortjen stmedalje. Det var ordf ører Johnny Stenberg som foret o k o v errek ke ls en

* I disse dager er Anderse n Eng ros i Flekke[ jord i gang med en ny bedrift : Anderse n s H jemmebakeri, som produserer I 0.000 smultringer , 5.000 potetkaker og en mengde lef ser pr. dag. Det er nå I 0 ansatte i bakeriet, og alle e r kvinner, bort sett fra den dan s ke bakermesteren Keld Olsen

Arne Andersen sier at de t som foregår her, blir regnet som prøve-

sLaDDer • sLaDDer

produksjon for en større bedrift som skal bygges på Sira om et par år, nemlig et bakeri som i første omgang vil gi beskjeftigelse for omkring 25 arbeidere. Etter planen skal bedriften kunne stå driftsklar i løpet av to år. Man regner med å øke arbeidsstokken ytterligere når bedriften er kommet i gang. Prøveproduksjon ble for kort tid siden satt i gang ved et hjemmebakeri på Uenes som firmaet har overtatt.

Bedriften har fått tilsagn om en sju mål stor tomt på Sira, med muligheter for utvidelse til 24 mål dersom det skulle bli nødvendig. Distriktenes Utbyggingsfond har stilt seg positivt til prosjektet og gitt tilskudd til prosjekterings- og planleggingsarbeidet. Også Arbeidskontoret har stilt seg meget velvillig fordi bakeriet vil bety en kjærkommen tilvekst som arbeidsplass for 20--25 kvinner.

* Styret i Landbrukets Sentralforbund har ansatt sivilagronom Knut Borgen, Oslo, (28), som leder for Presse- og Informasjonsavdelingen.

* Stein Magnussen, Melbu, under firma Stein Magnussen BakeriKonditori, akter å drive bakeri- og konditorforretning med forretningskontor i Melbu i Vesterålen.

* Dispensasjon anbefales av Tjølling bygningsråd for firma Reidar A. Næss og S.ønn, Gloppeskogen ved Larvik, for å føre opp tilbygg til bakeriet på Gloppeskogen. Det forutsettes at det anlegges nok parkeringsplasser.

* Ein av dei eldste forretningane i Kvinnherad, firma Johs. L. Ness i Rosendal, runda ein milepel midt i november. Då kunne firmaet ta i bruk sitt nye forretningsbygg som ligg i nær tilknyting til dei andre to

bygga som firmaet har i Rosendal sentrum.

I kjellarhøgda som har inngang frå Vangsvegen, skal det verta ei+ nytt bakeri med det mest moderne utstyr og så mykje automatisert som det er mogleg. Ein reknar med at dette bakeriet skal vera i drift ein gong i 1972. Då er det 40 år sidan firmaet sitt første bakeri vart sett i drift

* Dansk Bakerforbund (LO) et særforbund som organiserer bakere og konditorere samt arbeidere i nær beslektede bransjer. Om man skal gi uttrykk for noe særpreg forbundet har, må det bli en meget høy organisasionsprosent, en spesiell arbeidsordning og en sterk interesse for utdannelse av bakere og konditorer.

Ved valgene ble formannen, forretningsfører Eli Pedersen, nest-

HOS LANDHANDLERN

Som et a propos til handelsminister Per Kleppes antydning om at kolonial- og landhandlerne utover landet bør kunne påta seg en rekke funksjoner ved siden av den rene handelsvirksomhet, bl.a. bokutlån, gjengir vi ovenstående tegning fra NHF-Rapporten, organ for Norges Handelsstands Forbund. Teksten lyder: «Jaha, det var 2 bokser fiskeboller, I kg spekesild, I flaske landsøl, og så skal du låne bøkene av Leirfall og Gerhardsen. Var det så noe mer?»

formann Helmuth lndegård, og sekretær Peder Kjeldsen, enstemmig gjenvalgt. Det ble videre besluttet å velge en ny sekretær, og valgt ble Orla Nielsen fra Vejle, som er 48 år, baker av fag, og har i mange år vært i hovedstyret.

* Konditormester Fridtjof Løyning Monsen, Østre Ring 15, Stavanger, fylte 70 år mandag 22. november Samtidig sluttet han av i jobben sin ved Goman-Bakeriet A/ S (tidligere Samhold) etter nærmere 50 års tro tjeneste. Monsen gikk i lære hos A. ldsøe jr., fikk som utlært konditor straks jobb som konditor ved Samholds bakeri i Pedersgata og i 1934 overtok han som konditormester, hvilket han har vært siden.

* Den svenske kooperasjonen satte nylig i drift et nytt bakeri i Luleå. Bakeriet produserer 2500 brød i timen ved en helautomatisk pro du ksjonsli nje.

* Jens Hasselberg Jacobsen startet for 15 år siden med engrosvirksomhet hjemme i eneboligen i Vågsbygd. Han og kona drev forretningen sammen.

I dag er det blitt til en produksjons- og engrosvirksomhet med 15 ansatte, en omsetning på 4,4 millioner, syv biler i virksomhet og firmaet er nettopp flyttet inn i nytt bygg på industriområdet på Stausland Søgne.

Lion Agentur driver med engros i kjøtt (fra Hamar), import fra halve Europa av bakerprodukter og atskillig egenproduksjon av smultringer, potetkaker, nordlandslefser, ferdiglaging av bløtkaker (av importerte kakebunner) pluss en del andre produkter. Egenproduksjonen utgjør omlag 1h av omsetningen.

Det nye huset inneholder foruten

sLaDDer • sLaDDer •

produksjonslokaler for smultringsproduksjon (den er helautomatisk) og lefse-produksjonen, diverse kjøle- og fryserom, kontorer og vanlige anlegg for de ansatte .

* Den nye forretningen konditormester Henry Helgesen åpnet like før jul i Bergen i fornyet utgave, er mer i tråd med tiden, sier innehaveren . Nå skjer all servering i 2. etg. Forretningslokalet i I etg gir plass for salg og utstilling.

Vi har nå mer plass til å vise våre herl igheter. Tidligere var dette vanskelig p.g.a. plassmangelen, sier konditormester Helgesen til bladet.

* Odda Fellesbakeri i Tyssedal har alt vore i drift eit halvt års tid og har på denne tida prova for allverda at det er liv laga. Likevel vart ikkje anlegget offisielt opna før i desember, då i nærvær av representantar for alle som har hatt med anlegget å gjera under byggjeperioden og firma som vil få meir å gjera med verksemda i framtida.

Gjestene vart synte rundt i bakeriet av bakarmeister Alf red Rosseland som ikkje heilt greidde å leggja skjul på kor stolt han var over anlegget. Det nyaste og beste som er å skaffa på marknaden av ma ski ner og arbeidsmetodar er teke i bruk her, og skal ein samanlikna med dei fire gamle bakeria i Odda som har danna grunnstamma til Fellesbakeriet, er forandringa ikkje mindre enn revolusjonerande .

* Horten Håndverkerforening har på svennegilde 3. desember bl.a. utdelt svennebrev til en baker og en pølsemaker

Stor festivitas etter godt, gammelt mønster, melder vår kilde.

* HAH 's bakeri i Halden vil etter all sannsynlighet om en t id bli

nedlagt Etter det formannen i styret for HAH Arne Solberg kan fortelle er ma ski neriet i bakeriet nå praktisk talt nedslitt og styret har ikke funnet det tilrådelig å gå til nyinvesteringer. Istedet har man gått inn for at bakeriet på Rolvsøy skal i kommende år dette konditoriet skal plasseres er foreløpig uklart.

Styret ser det slik at HAH likevel fint vil kunne forsyne sine kunder med de øvrige bakervarer. Gomanbakeriet på Rolvsøyskal i kommende år utvide betydelig og vil da få tilstrekkelig kapasitet til å le ver e brødvarer til samtlige Domu s-varehus og S-butikker i Østfold. Ved HAH regner man med å få alle de nødvendige leveran ser fra det nye Goman -bakeriet, forteller Arne Solberg

* - Nå venter vi bare på skjøte, rådmannen har sagt at han tror den skulle bli ferd ig før jul, sier Håkon Tholo, en av de fire brødre Tholo som har kjøpt Røren gamle skole av Øvre Eiker kommune for

Sandar Yrkesskole

Sandefjord Tlf. 66962

BAKER- OG

KONDITORLINJE

Grunnleggende verkstedskole I. skoleår.

Videregående verkstedskole 2. skoleår.

Søkere som allerede er i lære kan tas opp. Skolen er behjelpelig med å skaffe hybler. Undervisningen tar til ca. 15. august.

Plan og søknadsskjema fåes ved henvendelse til skolen.

Med hilsen

Sandar Yrkesskole

150.000 kroner, og som stadig har salgs-suksess med sine rømmelefser. På nyåret er det planer om å gå til innkjøp av en såkalt emnemaskin, senere nye stekeovner. Derved kan produksjonen fordoble s med samme mannskap ss tyrke. I dag er det I I ansatt i foretagendet. Nytt er det at mens Tholo-lefser bare har gått tii kafeer og vegkroer og slikt landet over, så har man nå også startet opp salgsrute til kolonialkjøpmenn i Hokksund og Drammensdistriktet.

* Sandnes og Jæren Baker- og Konditorforening , so m er den eldste fagforening i Sandnes, markerte 27 november sitt 60 års jubileum med en fest i Folket s Hus. Norsk Nærings- og Nytel ses middelarbeiderforbund var representert med sekretær Johan B Magnu sse n, som også delte ut forbundets gullnål til 18 medlemmer med 25 års medlemskap, forteller formann i jubileumsåret, Amund Stangeland

Siden 1968 har avdelingen vært representert med formannen i hovedforhandlingene i baker- og konditorsektoren. Foreningen har nå 58 mannlige og 6 kvinnelige medlemmer, sier formannen.

Styret i jubileumsåret består av: Formann Amund Stangeland, Sandnes, ne stformann Thor Børresen, Bryne, kasserer Karsten Kvinnesland, Sandnes, sekretær Henrik Blitzner, Bryne, styremedlem Fredrik Ness, Bryne, og stud ieleder Peder Handeland, Sandnes.

En av stifterne, Halvard Lea, som fyller 90 år i januar, var også med på jubileumsfesten.

* Berthas Bakerier på Fall i Søndre Land har av Distriktenes Utbyggingsfond fått bevilget et investeringstilskudd på 50 000 kroner til utvidelse av bedriftens produksjonsanlegg.

Av konditormester S. 0. Hernæs, Oslo Kjemiske Industri .

EMBALLASJEN SOM SELGER

Det ofres en betydelig arbeidsinnsats på selgende emballasje, ikke minst i næringsmiddelsektoren. Selgende emballasje er ikke bare de umiddelbart fristende typer Den må helst by på praktiske fordeler i tillegg. I korthet kan nevnes både engros- og detalj-sektoren, og endE>lig til kundens fordel. A kunne pakke kakesorter i større mengder, lagre disse og eventuelt kjøle eller fryse dem, uten å risikere svinn ved deformering eller andre skader er av stor betydning. Dernest å kunne legge frem, helt til publikum, pakninger som viser kaken fra minst 2 sider, uten at det går ut over det sanitære, er av største viktighet.

Hvis kunden kan legge kakene

ned i bærepose eller bag , uten at de ødelegges, og samtidig er li~e delikate og har samme fristende utseende ved bruk i hjemmet. Da er emballasjen selgende i alle ledd, og gir de største muligheter for gjenkjøp.

I dagens harde klima ser vi at den praktiske siden ved innkjøp er kommet i første rekke på en rekke felter Kan kunden forsyne seg og betale, vil dette foretrekkes ofte p. g. a. tidsnød.

I vår bran sj e har vi i en rekke bakerfirmaer erfart at den samme kakesort i samme vekt og utførelse kan selges upakket til en pris og pakke+ med en annen pris. Det siste alternativ pakket, blir foretrukket helt opp

RASJONELT REGNSKAP

Vårt enkle og praktiske REX BOKFØRINGSSYSTEM (løsblad-reskontro med gjennomskri# til innbundet rubrikkjournal), passer utmerket for bakerier og konditorier. Vi har utarbeidet regnskapsopplegg for REX med bruksanvisning. REX er et enkelt, rasjonelt og billig bokføringssystem. Be om gratis brosjyre, bruksanvisning, prøver og priser.

RESKO A/S

Reidulvsgt. 6 7000 Trondheim

TIL SALGS

BENIER DEIGDELER - Pris for ny kr. 23.000,- selges for kr. 12.000,» RUNDVIRKER » » » » 14.000,- » » » 7.000,-

G. GUNDERSEN, Vækerøveien 234

Boks 101, Oslo 7 - Tlf. 24 42 67

til 90 % av kundene. Det anføres at totalsalget også er betydelig øket

Videre kan det påvises at retur p.g.a. skadede kaker som er riktig emballert er redusert til et minimum eller helt eliminert. Dette gjelder engros-salget.

Kan vi produsere kvalitetspregede kaker, både hva utseende og innhold angår, er det innlysende at det må være av største viktighet at kaken er like fristende og lekker på kundens bord som den blir vist på disken, i hyllene eller i vinduet. Konklusjonen må bli, at dette bør prøves.

Publikum er så realistisk innstilt at en innlysende fordel honoreres med glede.

S. 0. HERNÆS 0 Konditormester

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. 10'186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals , Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I. styremedlem : Bakermester Hans S•· rum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.

2. styremedlem : Baker- og konditormes,er Chr. J•rgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tif. 21312 - privat 29361. I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bod•. Tlf. 22 256 - privat 22 167.

2. varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69. Representantskapets ordf•rer: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86.

Representantskapets viseordf•rer : Kon• ditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker • Konditor : Direkt•r Svein Flesland, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.

Soelberg Trykk a/s • Oslo

Følg medl

La ikke utviklingen overraske Dem

SE HVA DE KAN GJØRE PÅ D~RES OMRÅDE VI VART

BAKE - KREMOLETT

Bakefast, kaldrørt krempulver til wienerbrød, skolebrød, linser o.l.

1000 g BAKE-KREMOLETT

3000 g kaldt vann

Vannet helles i piskekjelen . BAKE-KREMOLETT tilsettes, og det hele piskes 2-3 minutter ved høyeste hastighet. Kremen er straks klar til bruk. I mindre porsjoner kan BAKE-KREMOLETT godt piskes opp med håndvisp

BAKE-KREMOLETT kan også blandes med pisket kremfløte til alle formål hvor vaniljekrem brukes! Reseptforslag finner De i Pals KREMA VIS .

Topp kvalitet og beste utvalg i bakemasser, fettprodukter og råvarer.

Henvend Dem til vår stedlige representant eller direkte til