Baker & Konditor 1. utg. 1971, 70. Årgang

LES PÅ SIDE 2

BRØD"

• Du støtter vel Pater R. P. Pire, fredsprisvinneren fra 1958? Visst gjør du det!

Uenne ornslagsside er stillet til disposisjon for N.C l. a , · Norsk Mølleforening wd Bjølsen A/ S , Aktieselskabet Christiansands Møller, Fritzøc Møller, A/ S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A,' S. Lysaker Mølle 1/ S , Moss Aktiernøller, I. C. Piene & Søn A/ S, Skiens Akticmlllk, /\ks1eselskapct l'ou, A/ S Vaksdal Mølle. -

Automatic inn-ut eller gjennomgående ovner fra Elektro-Dahlen AB, eventuelt med raskebane, elektrisk eller olje, 2 eller 3 herter. - Dahlen tunnelovner, med raskebane foran eller over ovnen Mange referanser

,,F

Etter henvendelse fra « Norsk Forening til støtte for Pater Pire' s humanitære utviklingsprosjekter » har styret i BKLF besluttet å gå inn for tanken om å lansere et «FREDSBRØD ».

Tanken er at alle bakere i landet i en uke i 1971 skal selge et av sine brød i spesialemballasje og til en pris som ligger kr. 1,over normalprisen på dette brød Spesialemballasjen fås utlevert gratis.

Det står opp til den enkelte baker å velge den brødtype som ønskes solgt under betegnelsen « FREDSBRØD »

Ekstrabeløpet som på denne måten kommer inn, skal uavkortet gå til Pater Pire's arbeidePropagandaarbeidet for saken skal ivaretas av den norske komite og blir uten omkostninger for B.K.L.F. eller den enkelte baker.

Her har vi bakere muligheten for å gjøre en stor innsats for en god sak, samtidig som det blir stor publicity om brødet som sådan

Vi kommer senere tilbake til detaljene i saken, men appellerer allerede nu til alle landets bakere om å følge opp saken og selge mye « FREDSBRØD » når tiden kommer , sannsynligvis i slutten av januar 1971.

Som sagt : nærmere enkeltheter senere.

BJARNE LANDVIK

SB~

R. P PIRE Nobels Fredspris 1958

«It is my own personal belief, my f riends, that the role of each one of us , this « reasoning human dust » is irreplaceable for the gradual building of a Fraternal World and for the slow putting into effect of all the rights of all men . Life is a sort of torch which the cream of each generation hands down to the next. »

baker • konditor

Nr. 1 - Januar 1971 - 70. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Bjarne Landvik

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren, 3670 Notodden, Tlf. 10186, privat 11710.

Abonnement fra 1/1-1971: kr. 60,- pr. dr, fritt tilsendt.

Oppla g (fra 1/1-1970): 1600 eks,

Annonsepriser

½ side kr. 660.-

½

½

« « 360 .-

« « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel .

I DETTE NUMMER LESER VI: Side

«F REDSBRØD »-kampanj en 2

52 nedleggelser i f øor 4

Vi vil ha usaltet smør ! 6

Mer om prisstoppen .

7

NKL bygger i Lillehammer . . 11

«IBA-71 » iBerlin 13

Kurs i bl. a konditorteknikk 17

Jeg fant - jeg fant 18

Størr e salg av julekaker 23

Kurs i bl. a konditorteknikk 17

+en mengde gode og informerende annonser fra. velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

OVERHENGENDE FARE FOR KAFESTREIK

Ikke dispensasion til Kafeforbundet

- Det virker som om myndighetene vil drepe næringen og derved slippe til utenlandsk kapital som kan etablere større kafe - kjeder , sier generalsekretæren i Norsk Kafeforbund, advokat Leon Bodd til pressen . 100 kafebedrifter står i fare for å bli kastet ut i streik etter at Lønns- og prisdepartementet avslo søknaden fra Kafeforbundet og Norsk Hotell- og restaurantforbund om dispensasjon fra prisstoppen.

L ønnskravet fra Restaurantarbeiderforbundet er på 20 pst. H v is kravet skal imøtekommes uten at kafeene får anledning til å heve prisene , er det mulig at man enten må servere min~ dre porsjoner eller senke ernæringskvaliteten på de varme måltidene Prof essor dr. med. Nicolai Eeg-Larsen opplyser at det ikke foreligger undersøkelser over hvilke kategorie~ det er som spiser sitt varme måltid ved kafeene , men man antar at det ofte dreier seg om folk med lav inntekt, studerende ungdom og enslige eldre med dårlige tilberedelsesmuligheter hjemme.

- For endel eldre vil det ikke spille noen rolle om porsjonene reduseres, men unge mennesker har et større behov for ernæring , sier professor Eeg-Larsen og opplyser at det varme måltid skal dekke 1 /3 av det daglige behov for ernæring.

I samme forbindelse opplyser avdelingsleder Marit Eggen Øgrim ved avdelingen for kostholdsundersøkelser ved Universitetet i Oslo at man i år skal sette i gang undersøkelser av kafepublikummets spisevaner.

Men innen den tid er dess verre flere mindre bedrifter blitt borte .

Samfunnet er ik k e tjent med denne form for bor.gerlig «samarbeids-rasjonalisering » av norsk næringsliv' s mindre, men dog effektive enheter !

GÅR

SAKEN MOT BAKERNE TIL

HØYESTERETT?

Vi har brakt i edarinIT at Riksadvokaten har anket dommen i saken mot de 8 bakerne i Flekkefjord til H øyesterett. - Som kjent ble bakerne frifunnet her. Advokat Anders S R asm u ssen som er bakernes prosessfullmektig sier han ikke har fått noen som helst meddelelse om dette, men også han har hørt det og mener at det kan være korrekt at saken er anket.

- Jeg kommer imidlertid til å avvise anken, sier advokat Rasmussen med den begrunnelse at påtalemyndighetene har vært for sent ute

Fristen er nemlig oversittet.

( «Agder », 11. des 70)

52 BAKERI-BEDRIFTE

0 DARLIG REKRUTTERING TIL YRKET

- Avansen bakerne har på sine produkter, er ikke høyere enn den er nødt til å være. Bakeribedriftenes inntjeningsevne er svært liten også i dag selv om det er fri prisdannelse på produktene.

- Beste bevis for dette er statistikken som viser at det gjennomsnittlig nedlegges ett bakeri hver uke i dette land. I løpet av de siste 12-15 år har halvparten av Norges bakeribedrifter måttet avvikle.

Det er formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, bakermester Bjarne Landvik, som sier dette til bladet.

PÅTRENGENDE BEHOV

ENSIDIG SPESIALISERING

Landvik hevder at priskrigen på Sørlandet ikke er realistisk. Når kneippbrødet kan selges 60 øre billigere på Sørlandet enn i O slo og andre steder i landet, skyldes det et konkurranseforhold som er noe spesielt.

Priskrigen startet da et Sørlandsbakeri skaffet seg nye, moderne maskiner og ensidig begynte å produsere ett bestemt produkt

MOT FULLT SPEKTER

- Hvis et bakeri for eksempel bare lager kneippbrød, er det klart at prisen kan senkes betraktelig, men bortsett fra det ene bakeriet på Sør-

FOR VAREFAKTA-OPPLYSNING

Varefakta-Komiteen håper på større oppslutning etter hvert som man får stø rre muligheter til å øke antallet Varefakta-ordninger. Målet er at alle varer som forbrukerne har behov for å få opplysn ing om, skal kunne deklareres. Men det er klart at skal dette målet nås, må alle parter bidra til arbeidet.

Behovet for vareopplysninger øker i takt med stigningen i forbruket og det stadig større utvalg av forbruksvarer. Bedre utdannelse bevisstgjør forbrukerne, og deres krav om bedre informasjoner skjerpes. Kostholds- og helseproblemer og aktualisering av naturvern øker også behovet for bedre vareopplysninger. Også omleggingen av skattesystemet fra inn-

tektsbeskatning til større skatt på forbruk vil gjøre varedeklarasjonsarbeidet mer verdifullt for forbrukerne, understreker informasjonssekretær Sissel Norvik.

Sammenhengen mellom problemer av samfunnsmessig karakter og forbrukeropplysning kommer klart fram i forholdet mellom riktig kosthold og angivelse av næringsverdien i matvarer . Etter hvert som forbruket av ferdigvarer øker, er angivelse av næringsverdien nødvendig for at man skal kunne drive fornuftig opplysningsvirksomhet om riktig kosthold. Dette er en av de mange store oppgaver Varefakta-Komiteen arbeider med.

landet kjenner jeg ikke til andre som ha slått inn på denne form for «spesialisering». De fleste bakerier har et meget vidt varespekter, og kan dermed ikke følge opp i denne konkurransen. At flere Sør lands-bakerier selger kneippbrødet for kr . 1,60, skyldes ene og alene at de er tvunget ut i konkurransen, sier bakermester Landvik.

DARLIGERE INNTJENINGSEVNE MED FRIE PRISER

Etter at man fikk fri prisdannelse på bakervarer, er konkurranseklimaet blitt mye hardere enn før. Så lenge Prisdirektoratet fastsatte prisene, ble disse som regel fulgt slavisk. Dette

OFFENTLIGHET INNFØRT OGSÅ I NORGE

Før sommerferien ifjor ble det gitt endelig klarsignal for gjennomføringen av offentlighetsprinsippet i Norge, etter at både Odel stinget og Lagtinget ved flere gangers behandling gjorde de nødvendige lovvedtak, melder Morgenposten. Det var delte meninger om enkelte av bestemmelsene, men det var et klart flertall for det prinsipp at alle skal ha rett til å gjøre seg kjent med innholdet av et offentlig saksdokument. Det er forutsatt at loven skal tre i kraft så snart som mulig.

Etter at den norske nasjonalforsamlingen har vedtatt å innføre offentlighet i forvaltningen, har alle nordiske land valgt å følge noenlunde samme linje. Lovvedtaket gjelder både stat og kommuner, bortsett fra forretningsvirksomhet.

"'EDLEGGES

!N FOR BAKERE OVER 50

har ført til at inntjeningsevnen ikke er blitt vesentlig bedret.

De seinere årene har dessuten en kolossal kostbar og meget omfattende mekanisering gjort sitt inntog i bakerinæringen. De færreste har hatt den nødvendige kapital å investere. Samtidig har det vært vanskelig å skaffe kapital utenfra.

BARNA «STIKKER AV»

I tillegg til disse vanskene kommer at svært få er villige til å overta bakeribedrifter. Spesielt va nskelig er det å få sønner og døtre til å ta over familiebedrifter. De har sett hvordan foreldrene har slitt, og finner yrket lite attraktivt.

Rekrutteringen er også svært dårlig. Nesten ingen er interessert i å begynne som lærlinger med liten lønn. Vi i Landsforeningen har inntrykk av at de fleste vil tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Resultatet av dette er at gjennomsnittsalderen i yrket er meget høy, over 50 år, sier bakermester Landvik. Han peker på at det ikke bare er på Sørlandet man har merket en tendens til « uro» på bakervare -markedet. Ting kan imidlertid tyde på at priskrigen kansk je er et blaff Til å begynne med var nemlig brødprisen helt nede i en krone. I dag er den 60 øre høyere.

SMØRGÅSBORD RENE BAKTERIEKULTURENE

Sveriges berømte smørgåsbord, som bringer besøkende gourmeter i ekstase, er blitt karakterisert som uhygienisk.

Det appetittvekkende oppbud av kjøtt, fisk , pølser, salater og andre småretter som et smørgåsbord består av, inneholder en sann hærskare av bakterier og brudd på sanitære forskrifter.

Mannen som har hatt mot til å rette dette frontalangrepet mot en av Sveriges største turistattraksjoner - eller Sveriges « hellige ku nummer en », som han kaller det - er Gote Freding, som er ekspert på sanitær kontroll og som har arbeidet for Verdens helseorganisasjon (WHO) i utlandet.

KONDITOR-KURS

VARSEL

OG PÅBUD

Etter nyttår skal som kjent alle biler (varebiler også!) være utstyrt med varseltrekanter. I forbindelse med masseinnkjøpene på tampen av året, ble det fra flere hold understreket at kjøperne må passe på at trekanten de anskaffer , er av godkjent type På vegne av forbrukerne takker vi for opplysinngen, men vil gjerne legge til at adressen vel burde vært en annen Når myndighetene gir et sl ik t påbud - et positivt forbud for øvrig - burde man uten videre kunne gå ut fra at de reflekterende trekantene som dermed automatisk flommer inn over bilrekvisitaforretninger, bensinstasjoner og supermarkeder, alle er av godkjent type. Forbud mot å omsette ikke-godkjente varseltrekanter burde være like selvfølgelig som påbudet om at alle biler skal utstyres med en godkjent en.

To fargestoffer trekkes tilbake i USA

SKAL HA FORÅRSAKET KREFT HOS ROTTER

Advokat Ralph Nade r henstiller til den amerikanske administrasjon for matvarer og legemidler (FDA) å trekke to fargestoffer fra markedet, da de skal ha forårsaket kreft hos rotter I et brev til FDA's sjef, Charles Edwards, kritiserte Nader administrasjonens praksis med å godkjenne fargestoffer midlertidig uten at stoffene er t ils trekkelig undersøkt Enkelte produkter har fått godkjennelsen forlenget for åtte år, fremholdt han. De to fargestoffer han vil ha trukket tilbake, er de såkalte violet I og citrus red 2.

VI PROTESTERER, Bakeriene nektes usaltet smør!

MEN BAKERNE GIR SEG IKKE,

- DE VIL HA SITT USALTEDE SMØRI

- Norske Meieriers Salgssentral har besluttet å opprettholde forbudet mot salg av usaltet smør til bakere og kond itorer

Vi synes dette er en uhørt sak og vil forfølge den, sier formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening , bakermeste r Bja r ne Landvik , til leserne.

- Vi er den eneste bransje som bli r nektet levering av usaltet smør,

Og da det således er ta le om lever ingsnektelse , må man anta at saken hører inn under Prisrådet. Men vi har overlatt den t il vår advokat som vi l foreta de videre disposisjone r.

No rsk e Meier iers Salgssentral ser litt anderledes på spørsmålet Der mener man at usaltet smør IKKE er vanlig sa lgs vare På styremøte i NMS

like før jul ble det fattet vedtak om å opprettholde forbudet mot salg av usaltet smør til bake re og konditorer. Unntatt fra det eksisterende forbud e r sykehus, pasienter på saltfattig kost og iskremfabrikantene .

Bake r e og konditore r bruker som kjent usaltet smør til fremstilling av kremfløte i avanserte « jernkuer»

SAKEN MÅ GÅ TIL PRISRÅDET!

Restaurantkjede under oppbygging i Østfold

En restau rantkjede er på trappene Ø stfold med utspr ing i A / S Forum i Sarpsborg Det første s krittet ble tatt i julehelgen da Sarpsborg-re stauranten i konkurran se med en rekke andre interes serte tok o ver Parketten i Mo ss. Senere v il Forum, etter det Sarpen melde r, kjøpe flere resta uranter i de andre Ø stfold-byene .

UROVEKKENDE HØY FRAVÆRPROSENT VED ASKIM-BEDRIFT

Fraværsp roblemet har meldt seg med stadig større styrke i de senere år ved A / S Askim Gummivarefabrik

På et møte i bedriftsutvalget i begynnelsen av januar ble fraværsutviklingen betegnet som katastrofal sammenlignet med den øv r ige norske industri.

Blant kvinner var fraværet på ca. 20 % i 1970 , og b lant mennene ca. 12 %· Sammenlignet med den øvrige norske industri lå kvinnenes fravær 55 % høyere enn gjennomsnittet og blant mennene IO % høyere

Fraværet i bedriften har øket med 60 % de siste fire årene , og i 1970

var hver femte kvinne og hver åttende mann borte fra arbeidet hver dag

HAR SYKELØNNSORDNINGEN SKYLDEN?

Årsakene er det vanskelig å si noe om. Manglende motivasjon og fordelakt ige sykelønnsordn inger kan spille inn. Man har ikke funnet sammenheng mellom arbeidsbelastning og fraværsprosent

Bedriften vi l nu forsøke å gjøre arb e idsplassene mer innbydende og motvirke belastningssykdommer ved hyppige omplasseringer.

Prismyndighetene vil sic.jerpe overvåk.ingen

Den intensive overvåkingen av prisutviklingen har ført til at pri smyndighetene har kommet over en del tilfeller hvor mynd ighetenes påbud i forb indel se med pri ss toppen ikk e er fulgt , opply ser d ire kt ø r Ro lf I Stemmingsen i Pri sd irektoratet

Parolen er at i de t ilfeller hvor man mener at vedkommende har brutt loven med for sett, vil man gå til anmeldel se I t ilfell e r hvor man an ser bruddene for mer å være a v uaktsom karakter, vil de t i første omgang bl i g itt en advar sel.

Det ser ellers ut t il at pri smynd igheten har funnet det nødvendig å sty rke kontrollapparatet og for noen dager siden søkte man etter per sonell hvis ar b eid soppgave i det ve sentlige vill e bestå i kontroll hos ervervsdrivende med at for skriftene om prisstoppen b lir o verholdt.

Dire ktør Semmingsen sier også t il VG at b akgrunnen for d e nne styrkingen av kontrollapparatet er at det ha d de for lit e n kapasit e t til å gjennomføre en så effektiv kontroll som man har funnet er nødvend ig .

Det skal ans e ttes nye folk ved distrikt skon t o rene iO slo, H a mar , Kri stian sand , Bergen, Trondheim, Bodø o g Trom sø. Men tilsa mmen vil det neppe dreie seg om mer enn maksimalt 15 personer.

Det er ellers fra pri smyndighetene pre sisert at det er straffbart å over-

NOTERT PÅ BLOKKEN!

MER OM PRISSTOPPEN pr. 20. november 1970

I forbindelse med prisstoppen pr 20. november 1970 vil vi komme med noen kommentarer:

I Kongelig resolusjon av 8. desember 1970 heter det i § I at det ikke er tillatt å ta eller kreve høyere pris enn den som gjaldt pr 20. november 1970.

Prisstoppen g ir im idlertid denne gang anledning til å gjøre tillegg i pr isene for stigning i visse omkostninger. Den pr isstoppen vi hadde fo r ca ett år siden ga ingen mulighet for å øke p risen e , men denne gang har produsente r lov til å forhøye prisene med ett beløp som er nødvend ig for å dekke STIGNING i priser på RAV ARER (Med unntak av importører som ikke kan gjøre till e gg for økte importpr iser )

Det pr e sis e res her at produsentene bare har adgang til å g jøre pristillegg for stigning i råvareprisene. Prisforhøyels e r for å dekke andre omkostningsstigningen, således økte utgi#er til hjelpestoffer, kra#, brensel, maskiner o I. vil det således ikke bli adgang t il å foreta etter de nåværende bestemmelser uten prismynd ighetenes samtykke. Det samme gjelder omkostningsstignng som skyldes økede lønninger.

Således vil indeksreguleringene i april 1971, som er hjemlet i tarfifavtalen, medmføre at den enkelte produsent selv må bære den økte lønnsomkostning, da det ikke er adgang til å sette opp pri sen som følge av lønnsøkning etter forskri#ene om prisstoppen.

BKLF, Oslo 20 januar 1970

Arne Lillevik

tre be stemmel sene

Bl ir det kon statert overtredel ser, vil forholdet bli anmeldt o g vedkommende må finne seg i straffeforfølgn ing.

Direktør Semming sen vill e ikke gi opply sninger om hv ilk en bran sje man hadde funnet de fleste tilfeller av o vertredelser.

Bakerioverdragelse Gjøvik - uten arbeidsledighet

Fra og med 2. januar vil Erik Bekkevolds bakeri og konditori i Storgaten 2 I samt filialen i Trondhjems veien 13 overta s og dri ves av Wilhelm Andresen. Bekkevolds 15 ansatte er med unntakelse av 4 bakere alle sikret beskjeftigelse ho s Wilhelm Andresen. Også de fire bakerne er sikret arbeid hos andre arbeidsgivere.

- Arsaken til at jeg nå se lger min forretning er utelukkende av helsemessige hensyn, understreker Bekkevold overfor S/V . Derfor var det jeg etter grundig o verveielse i april/mai i fjor a verterte min forretning og eiendom til salgs. Det meldte seg mange interesserte, men jeg fant natu rlig å reflektere over Wilhelm A ndresens til b ud. Vi tok kontakt i august, men det er først i disse dager at vi kan si ha ndelen er i orden. Av he nsyn t il plasseringen av mine ansatte, ville vi vente noen dager med offentliggjør e lsen , og henstilte derfor ti l begg e G jøvik -avisene som kontaktet oss om å vente med nyheten.

SKAL DRIVES SOM

FØR

- Vi overtar hele Storgaten 21 me d konditori, butikklokaler og bakeri samt filia lens lokaler i Trondhjemsvn., og vår mening er å drive det etter samme mønster som tidligere, opplyser Wilhelm Andresen

- Den eneste forandring er at bakeriet bli r nedlagt og maskinene overflyttet t il vårt bakeri på Kirkebyjord e+ . Med overtagelsen får vi og så

Erik Bekkevold

og

Wilhelm Andresen

er kommet til enighet

med Bekkevolds re se pter slik at han s merkeprodukter blir å få sammen med våre egne merker . Wilhelm Andre sen har som kjent byggeplaner klare. Huset i Storgaten I O der Andre sens bakeriut sa lg og konditori nå holder til, vil bl i re vet for å gi plass til et storbygg, der foruten Wilhelm Andresen, Christiania Bank og Kreditka ss e og Fors ikringsselskapet Forenede Liv er med som byggherrer. Dette bygg e t vil være klart til innflytting til jul om tre år

Det er klart at kjøpet av Bekkevolds forretning gjø r oss bedre rustet i dene overgangstiden, si er Andresen , - men det var ikke det som var det a vgjørende ved kjøpet. - Vår mening er å fort sette driften i Bekkevolds lokaler og så etter at nybygget står ferdig

ANDRESEN FAR BRAKKE I SENTRUM

- H vilk e tiltak vil treffe s i byggetiden?

- Av kommunen har vi fått leiet

brakken som nå står på Victoria-tomten. Den vil vi så plas sere mell o m Gaarders barbersalong og 0 . E. Skatturn s forretning hvor vi har fått leiet grunn. Dette er en sentral b eliggenhet , og selv er vi meget fornøyd med denne midlertidige ordningen . Butikksalget vil vende ut mot Hunnsve ien, vegg i vegg med Gaarders salong, mens kafeteriaen strekker seg innover i gårdsrommet.

Wilhelm A ndresen har nå 35 ansatte , og vi l altså få en pen tilvekst +l i sin stab ved overtagelsen. Hvor mange som kommer til å fort sette hos Andre sen er imidlertid ennå ikke klart.

Erik Bekkevold kan, når han nå selger sin forretning satte sluttste r for

35 ARS FORRETNINGSVIRKSOMHET

Gjøvik. - Han begynte forret ningen i den nåværende filials lokaler i Trondhjems veien 13 i januar 1936, og overtok i 1938 Sim en Wangs bakerbutikk i Storgaten. I 1947 kjøpte han så Storgaten 21 hvor han re st aurerte, moderni serte og innredet til det nåværende konditori, utsalg og bakeri. Når han nå trekker seg tilbake, regner han med å få mer tid til andre sider av sin vi rk somh et. Mu sikk og malerkunst har lenge vært en tidkrevende hobby, og i det huset han skal bygge seg, skal det innredes et atelier der han ka n få full mulighet til å drive sin hobby på heldagsbasis.

VIKTIG FOR ALLE NYE LESERE:

Bransjens eget servicekontor

Som tidligere meddelt ble Baker- og Konditorbransjen's Servicekontor (BKS) etablert i forbindelse med BKLF's Landsmøte 1970.

Samtidig vedtok Landsmøtet enstemmig en ny kontingentordning, basert på over enskomst med Margarinindustrien og De Norske gjær- og Spritfabrikker A / S. Nyordningen, som ble gjort gjeldende med virkning fra I. januar i år, innebærer følgende :

NY

KONTINGENTORDNING

I. Alle registrerte medlemmer av Baker- og Konditormestrenes Landsforening betaler en fast årskontingent på kr. 60,-.

2. Alle BKLF's medlemsbedrifter vil samtidig automatisk være medlemmer av BKS. Avgiften til BKS oppkreves slik :

a) Samtlige margarinfabrikker som har leveranser til bransjen, vil oppkreve 3 øre pr. kilo av alle fettprodukter som går inn under margarinloven (samt olje). Det derved inntrukne beløp overføres uavkortet til BKS. Dette vil si at for de kunder som tar ut minimum 60 kilo pr. gang, vil avgiften til BKS gå opp i opp med den kvan-

tumsrabatt som de fortsatt vil motta fra Margarinindust rien.

b De Norske Gjær- og Spritfabrikker A / S vil overføre til BKS 5 øre pr. kilo g<j~r som er solgt til BKLF's medlemsbedrifter. Den hittil praktiserte ordning med årsbonus til bedriftene, vil · fortsette som før.

Denne del av kontingentordningen får således ingen økonomisk konsekvens for medlemmene.

3. All avgift til BKS vil etter dette være fritatt for beskatning. De 60 kr. som utgjør kontingenten til BKJ.,_F, kan derimot ikke avgiftsføres,

VELKOMMEN!

Baker - Konditor vil gJerne /å ønske _ alle <de . 400 nye lesere velkommen til bladets spalter!

De uløckelige Slagtere i Flekkefiord

En Sørlandsidyl

slig poeten Wessel den saa og førte t Pennen ved Klab

Det var en liden By, den heder Flekkefiord, med Folketallet lavt, men Apetitten stor.

De spiste meget Brød. (Det gjør og Du og Jeg naar Bageren har satt en god og saftig Deig.)

Naa skulda det til Uheld ske at Bagerne ble lei av det.

De sa: «Vil fortsa+ I ha Brød, saa spiis, men det maa ske til øget Priis.

Thi Moms og Mel og alt det Andet har steget noget rent forbandet.

En Bager maa fast hungrig gaa om Priisen ikke blir lagt paa. Medborgere, her faar I høre vaar Prisauk, den er femten Øre!

Da vaagned Byen strax til Daad. «Nei, dertil har vi ikke Raad.

Skal vi gaa hungrige og se at vaare Børn, de hungrer med? Nei, endnu Vi have Lov og Ret. Det er forbrydersk ret og slet at kræve Priis som den I giør

I skal betales nu som før . Hvis ei, Vi tvinger jer for Dom.» Men Bagerne, de svarede: « Kom!»

Saa blev de ført for Skranken frem Og Dommeren saae strengt paa dem og sa: «Det er en uhørt Sag, I sætter Priisen efter Smag. I ikke Lovens Ord adlyder, men frekt den hele Priislov bryder. Slikt straffes maa, min Dom blir haard med Tugthus hele +vende Aar

Til Byens Vel, og Lovens Krav er denne dom herved sagt av. Dog merk Jer, at Jeg ikke agter at fengsle Jer, men hver en Slagter skal fengsles strax, ja, grib dem Vekter, for Brud paa Lover og Vedtegter.

For Brød er Mad som os behager og Brød maa bages av en Bager. Men Kiød som sælges over Disk kan skiftes ud med Sild og Fisk. « Spis mere Fisk» - vi daglig hører Men Slagterne vaart Folk forfører. Vi dem bag Fengslets Mur forviser til Straff for høie Bagerpriiser.»

Hvis dette Digtet har Moral saa er det: «Verden er bli+ gal.» Derfor maa Slagterstanden bøde naar Bageren blir dyr paa Brøde'.

Innsendt av Martin Hansen, sekretær i Kristiansandslauget Han har klippet ut «digtet» fra «Fædrelandsvennen » 31 november i fjor.

En av «Fædrelandsvennen»s mindre alvorlige medarbeidere (dessverre anonym) leste om bakerne i Flekkefjord som skulle for retten - men rettssaken ble utsatt dengang fordi byens husmødre i tilfelle ville mangle brød.

Dette beveget ham i den grad at han dyppet sin penn i Johan Herman Wessels blekkhus og i wesselsk ånd skrev et dikt med mistenkelig likhet med «Smeden og Sageren». - Dog er det bakerne som bør gå straffri denne gang, i stedet kunne man jo for eksempel dømmeslakterne, mener han.

NKL-BAKERIET I LILLEHAMMER

VIL FREMSTILLE BRØD I 1972 UBERØRT AV MENNESKEHENDER

- Vi har nå kommet så langt med våre planer om et stor-bakeri på vår tomt i Nordre Al, like nord for OK. tomten, at anbud blir lyst ut midt i februar slik at vi teoretisk kan komme i gang med grunnarbeidene i april. Det er samvirkelagene i distriktet som sammen med NKL står bak prosjektet, og vi ser det slik at skal vi kunne hevde oss må vi satse maskinelt.

Dette bakeriet, som er forhåndskalkulert til ca. 3 millioner kroner, vil bli utstyrt med alt tenkelig moderne utstyr. Jeg kan blant annet nevne at vi kommer til å bake brød uberørt av menneskehender. Helt fra melet tømmes over i eltemaskinene til det glir ut av ovnen er det kun våre sinnrike maskiner som har behandlet brødet, sier bestyrer Ragnvald Lysaker til Dagningen.

STORT DEKNINGSOMRÅDE.

Det område storbakeriet i Lillehammer vi l komme til å dekke strekker seg i første omgang fra Ringebu i nord til Kapp i sør. Men en utelukker selvsagt ikke at disse grensene kan komme til å sprenges ganske fort. Ved sid en av den hypermoderne brødavdelingen vil man og så få en ganske avansert konditoravdeling. Det vil bli ansatt en bakermester som sjef for produksjonen, og ved siden av ham en konditormester som tar seg av den avdelingen . Etter den opprinnelige planen skulle

byggearbeidene ha vært i gang, men det var utnyttelsen av underetasjen det sto litt på. Det er nå avgjort at det vil bli bygget en sokkeletasje på bygningen og ingen kjeller på grunn av høydeforskjellen på tomten.

Hvis tempoplanen holder vil bakeriet kunne tas i bruk ved utgangen av 1971 Tomten i Nordre Al er 4 mål stor, og egner seg ypperlig til formålet. Man har planer om å anlegge jernbanespor inn til bakeriet, men denne siden av saken må eventuelt løses i samarbeid med andre interes senter i området .

Melet vil bli brakt til bakeriet fra Sta vanger, hvor møllen holder til, og blir suget inn igjennom store rør fra

N'<rr

,

(Gudbrandsdølen 28-11 1970)

tank vogner Altså slutt på melsekker heretter.

I sokkeletasjen på bakeriet får man et 600 kvm stort lager som Lillehammer Samv irkelig vil kunne benytte og eventuelt leie bort noe. De nåværende lokaler Lillehammer Samvirkelag har bakeriavdelingen i dag blir vel mottatt til andre formål, sier bestyr er Ragnvald Lysaker.

Når bygget står ferdig, vil det bli et av landets mest moderne bakerier som vil dekke et stort område innen Opp land fylke med Toten, Gjøvik og Lillehammer og opp mot Vinstra.

Med Akerlund & Rausings nye filminnpakningsmaskin « Pack V» har Teovpharm i Holland kommet ganske nær en idealmaskin . « Pack V» er kompakt, relativt ukomplisert og meget fleksibel. Produktene kan pakkes enten med eller uten kartong. Formatet kan skiftes uten bruk av verktøy. Kapasitet - opp til 180 pakninger pr. min.!

RIMELIG PRISKLASSE

AVLASTER DET TYNGSTE ARBEIDE SOM GJENSTÅR

I BAKERIET

• Passer /or de fleste typer eltegryter

• Stasjonær eller kjørbar

• Kan stoppes i alle tømmestillinger

F. K. FINBORUD A.S

KRISTIANSAND S.

Kristiansands Ba ker og Konditormesterlaugs generalforsamling ble i år holdt den 22. september i Laug srommet, Hånd verkerfo ren ingen.

De vanlige årsmøtesaker ble raskt unnagjort og man samtalte om flere interne saker, bl.a. regnskapet for arrangementet av Landsforeningens årsmøte i sommer. Norsk Cereal Institute+ var også på tapetet.

Etter valget har styret nå følgende sammensetning:

SØRLANDET

Sørlandets Baker- og Konditormestres Sammen slutning holdt sin årlige generalforsamling i Håndverkerforeningens lokaler i Kristiansand lørdag den 24. oktober. Det var ganske godt fremmøte, men det var et savn at ikke landsforeningens formann kunne komme i år.

Direktør Per Agnalt fra Norsk Cerial In stituttet/ Brødfakta kåserte over emnet: « Cerealinstituttet som det er - og hva det bør bli.» Kå seriet ble ettterfulgt av en lengere, interessant og forhåpentlig fruktbringende samtale.

Styret i Sørlandsringen har for 1971 følgende sammensetning:

HAMAR

Følgende styre er blitt valgt i Hamar og Omegn Baker- og Konditormesteres For ening : Formann : Sverre Johansen

Oldermann: Ba kerm . Ivar Føreland

Bisittere: Konditorm. Otto Geheb

Bakerm. Kaare Kristensen

Ba kerm Lar s B. Kullerud

Vara-bisettere:

Bakerm. Han s Liebermann

Bakerm. Rolf Torgrimsen

Revisor Martin Hansen er fortsatt laugets skriver og skattmester.

Skriveren.

Formann : Ivar Føreland, Kr.sand

Varaformann: Bjarne Bergshaven, Grimstad

Kasserer: Hans J. Schmidt, Mandal Styremedl.: Kjell Hell, Risør

Trygve Arentsen, Tvedestrand Chr istian J ørgensen, Arendal Walter Larsen, Lyngdal

Harald Langemyr, Farsund

O le Chr. A xelsen, Flek kefjord.

Etter Generalforsamlingen fortsatte samværet ved et festlig dekket bord med etterfølgende dans og hyggekos.

Sekr.

tt IBA-71''

lnternasional bakerifagmesse i Vest-Berlin 8.-15. mai -71

I samarbeide med Baker- og Konditorimestrenes Landsforening arrangerer Fagreise-Service en rimelig flyreise til «I BA- 71 » i Ve st- Berlin.

Denne messen er en vktig fagmesse for bran sjen. I 19 moderne haller vil det bli stillt ut bakeriovner, bakerimaskiner, pakkemaskiner, emballasje, kondit or i- og kafe-installasjoner, kjøleanlegg, iskremmaskiner samt diverse matvarer og leskedrikk er m. m.

Vedr . flyreisen og oppholdet:

Nestformann : Halvar Nordstrøm

Kases rer': Kjell Johansen

Sekretær : Hans Sickel.

Styremedlem : Kari Bjølseth.

Vi gjør oppmerk som på at tilbudet gjelder for reis e med alle ord inære rutefly tilsluttet IATA. Deltakere som ønsker det kan reise til andre tider enn de som er foreslått. Forlengel se av oppholdet er mulig mot et visst (Vennligst blad om!)

Årboken for landbrukets økonomiske orga nisasj o ne r fo reli gg er nå og er blitt et fy ld ig v e rk p å nesten 400 si de r. Av år bok e n g å r d e t frem a t la ndbruksorga nisa s jo nene ha r økt om setnigen , reg ne t i v a re v o lu m, med gjennom snitt li g fir e prosent hvert enes te år si d e n 1950. Ve rd ien a v tota loms et ning en i dag ha r pa s sert 4 ,3 mill iard e r kr one r, sie r kon s ul e nt Gunnar Lønne i Landbruk e ts Sent ra lforbu nd , som e r red a ktø r a v « LS -år bo ken»

For mannen i Sentralforbundet, bonde Hans Borgen, har skrevet en fyldig artikkel om landbruket, organisasjonene, dere s plass i samfunnsmønsteret, og redaktøren, konsulent Gu nn ar Lønne, har i en spesiell ar ti kke l gi tt en historisk oversikt over bakgr unnen, for dannelsen av Se ntralforb undet, og den or g anisasjonsmessige o ppbyggingen og virksomheten er omtalt på en g rundig måte i boken som er på 38 6 sider. Boken gir først en økonomisk oversikt, deretter omta les landbr uket og dets økonomiske st illi ng, landb r ukets økonomiske or g anisa s joner og deres virksom he t siste å r. LS -år b ok har også en meget fyld ig st atis t isk del.

STOR OMSETNINGSØKNING.

Utviklingen i omsetningsvolumet sett over en noe lengre årrekke, har naturlig nok vært ulik for de enkelte organisasjoner, dels som følge av utvik lingen i den produksjon de respektive bran sj eorgani sasjoner repre senterer, og dels etter hvordan deres

Norsk landbruk er ikke bare mel og melkl

Landbruksorganisasjonene har økt omsetningen med 83 % på 20 år Siste år var tota lomsetningen 4,3 milliarde r kroner.

Landbruksorganisasjonenes totalomsetning økte med 83 % i 20-års-perioden 1950-1970 regnet i varevo lum , går det frem av Landbrukets Sentralforbunds årbok som foreligger nå .

Boken er som vanlig redigert av Gunnar Lønne I og med at det er 25 år siden bøndene tilknyttet landbrukets økonomiske organisasjoner , gikk til dannelsen av samarbeidsorganet Landbrukets Se ntralforbund , er årboken denne gang også preget av dette jubileum .

markedsandel har artet seg. Meieribruket som nå ta rimot prakt isk talt I 00 % av all salgsmelk, har hatt en noe svakere relativ volumøkning enn f. eks. Norges Kjøtt og Fleskesentral. For begge organisasjoner har omsetningsøkningen vært omtrent den samme både i 1950-årene og i 1960årene, nemlig henholdsvis 2 ,5 og 4,6 % pr. år i de siste 20 år. For eggsektoren har det vært en relativ sterk omsetningsøkning i siste halvdel av 19 60-årene, mens Gartnerhallen har hatt e n noe svakere stigning i 1960-årene enn i 19 50-årene. Den sterkeste omsetningsøkning finner man for pelsskinn hvor det har vært omtrent en tre -dobling i 1960-årene Potetindustrien utmerker seg med til dels sterke svingninger fra år til år, og dette gjør seg i noen grad gjeldende også for skogsektoren. Felleskjøpene har hatt en svært jevn omsetningsøkning, og siden 1950 er omsetningsvolumet mer enn tre-doblet Landteknikk har hatt en sterk ekspansjon i siste halvdel av 1960-årene, og det har også vært tilfelle for LOG .

OMSETNINGSVERDIEN SISTE AR

For landbrukets salgs- og innkjøp sorganisasjoner var totalverdien av vareomsetningen ifjor 4.330 millioner kroner, regnet på basis av hva produsentene / medlemmene får utbetalt for sine varer eller betaler for dr ift s-

midlene. Dette er 237 millioner kr. eller 5 ,8 % mer enn året før. Av totalomsetningen falt 73 % på salgsorganisasjonene og 27 % på innkjøpsorgan isasjonene. Omsetningsstigningen fra året før var i fjor prosentvis størst for innkjøpsorgan isasjonene, - med 7,8 %, mens den for salgsorganisasjonene var 5, I %Landbrukets salgsorganisasjoner hadde en førstegangs vareomsetning til en verdi på 3.154 millioner kroner regnet på produsentenes hånd. Landbrukets innkjøpsorganisasjoner, som har som formål å skaffe landbruk e t fullverdige og kontrollerte driftsmidler som handelsgjødsel. kraftfor, såvarer og maskiner m. v. til de rimelig ste priser, hadde i fjor en vareomsetning til en verdi av 1.176 millioner kroner.

OMFA HENDE VIRKSOMHET.

Virksomheten innen de 15 landsomfattende bransjeorganisasjoner i landbruket , som er medlemmer av Landbrukets Sen t ralforbund, omfatter: - vareomsetning og annen direkte tjenesteyting overfor medlemmene i produksjon og omsetning, vareforedling og annen industriell virksomhet, produktutvikling, kvalitetsarbeide og kvalitetskontroll, forsøk svi rksomhet, avlsarbeid og planteforedling, opply sningsarbeid og faglig virksomhet, kredittgivning og forsikring.

MER OM "IBA-71"

tillegg - i den grad hotellværelser kan skaffes.

Plassbestilling og opplysninger:

Hotell- og flyplasser er begrenset, og vi anbefaler derfor en snarlig bestilling til Deres reisebyrå eller til

UTREISE:

FAGREISE-SERVICE (avd. av Bennett Reisebureau NS)

Karl Johansgt. 35, O slo I Tlf. 20 90 90 - 33 08 36

HJEMREISE:

8/ 5 avr morgen/form. ank. form./etterm. - Oslo, Fornebu i f Berlin , Tempelhof ,ank. etterm. I I/5 avr . form.

Pris pr. person:

fra: Oslo 1120 Bergen 1268

Tillegg for enkeltværelse for hele perioden kr. 60.-.

Til sammenligning kan nevnes at ordinær fly-pris Oslo-Berlin tur/retur på økonomiklasse, hotell opphold i 3 døgn med frokost, messekort (om dette kan skaffes) samt transfer fra flyplassen til hotellet såfremt det reiser min. 25 personer samlet.

Stavanger 1152

Kristiansand 994

Gode råd om prestasjonslønn i detaljhandelen

Handelens Arbeidsgiverforen ing har i noen år arbeidet med innførelse av prestasjonslønn. Når det gjelder detaljhandelen har det dreiet seg om to hovedvarianter, et statistisk og et arbeidsstudert system Det er i denne forbindelse bl.a. inngått en «Ram mea vtale om prestasjonslønn» med Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund. Avtalen ble senest revidert høsten 1969.

Fra I I. 1968 er det inngått en samarbeidsavtale mellom H.A. og

AB HAO-konsult, som bl. a. går ut på at sistnevnte skal gi teknisk bistand til medlemmer av H.A. når det g jelder prestasjonslønn i detaljhandelsbedrifter.

Følgende hotell tilbys:

Hotell Plaza,

Knesebeckstr. 63 , V. Berlin

Hotell Gastehaus Diisseldorf, Biilowstrasse 19/22, V. Berlin

Hotel Hamburg, Landgravenstr. 4, V. Berlin

AB HAO-konsult ble i sin tid stiftet av den svenske Handelns Arbetsgivare-organisation, og har utviklet seg fra å være HAO's konsulentavdelingf til også å bli Sveriges Grossistforbunds og Sveriges Kopmannaforbunds konsulentkontor når det gjelder teknisk og administrativ rasjonalisering og gjennomførelse av prestasjonslønn .

AB HAO-konsult har fått en del henvendelser fra bedrifter som står tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening og som har ønsket bistand i forbindelse med innførelse av prestasjonslønn AB HAO-konsult har hittil vært avskåret fra å gi slik assistanse p.g a samarbeidsavtalen med H.A., men dette forhold er nå endret e.tter at H.A.'s arbeidsutvalg har gitt en generell dispensasjon for bedrifter som er tilsluttet N.A.F. for sin detaljhandelsvirksomhet. AB HAO-konsult kan altså nå etter dette også stå til disposisjon for N.A.F.'s medlemsbedrifter.

AB HAO-konsult har opprettet et eget Oslo-konteor som ledes av ingeniør Fritz Lantz Adressen er St. Olavs gate 28, Yl, tlf. 20 91 37 .

Oessin de Beck (C:ilroin 12.55)

Arne Kristiansen skal bygge

moderne bakeri på Flisa

Tegninger til det nye bakeriet som Arne Kristiansen på Flisa skal bygge i tilknytning til sin sønns gård i Kaffegata, foreligger nå. Bygningsrådet har tidligere godkjent planløsningen. A rkitekt er H åkon Brattlie i Butikkenes Konsulentkontor på Hamar. Finansieringen er i orden, får Glåmdalen opplyst.

Det nye bakeriet vil få en størrelse på 173 kvadratmeter med et større produksjonslokale , egen pakkeavdeling samt spis e rom, skifterom, dusj og toaletter for de an satte. Fronten på bygget ut mot Kaffegata vli bli kledd med fasadestein.

Bygningsrådet har anbefalt at A rnes Foto & Musikk ved en eventuell utbygging av firmaets forretningslokale benytter arealet mellom det bestående bygg og Kristiansens bakeri, slik at man får en sammenhengende fasade.

Bakeribygget skal foreløpig reises bare i en etasje.

HELAUTOMATISERT

Innredningen vil bli foretatt i samsvar med A/ S Bakerimaskiner, O slo, og den vil bl i tid s messig og moderne på alle måter. Det skal innkjøpes nye masknier, slik at det blir en betydelig nivestering Kri sti ansen skal foreta. Selve produksjonen vil bli automatisert, slik at teoreti sk sett kan en mann betjene hele bakeprosessen alene.

Men det er på det rene at man trenger flere bakere, blant annet til kakebaking, selv om det neppe blir det antall Kristiansen har nå. Bakeriet i Produksjon sl agret vil pågå helt til det nye bygget står ferdig til bruk, etter planene I. april. Etter hva Glåmdalen får opplyst, skal tomten graves ut i løpet av kort tid, slik at byggearbe idene kan ta til med en gang. ll<lc.e fortjeneste, bare rele.lame:

Jaren-baker solgte 20.000 rundstykker på fire dager

- Vi må være med i konkurransen, vi som andre. Reklametiltak nå fo r t iden omfatte r også gunstige ti lb ud, og dette har vi tatt konsekvensen av, sier Trygve Skau g rud, b akeri - og konditorieier på Ja re n til B.K. Han har avertert fir e dager med salg av rundstykker for 20 øre - mot tidligere st ykkpris p å 40 øre

- Hvordan kan dette la seg gjøre uten tap?

- Vi taper ikke på det. Jeg skulle tro vi står oss temmelig akkurat, eller med en ørliten fortjeneste.

- Da må det være høy avan se på rundstykker?

- Det er høy fortjene ste, men

til gjengjeld selges det ikke så mye av denne varen.

- Har reklametiltaket vi rke t?

- Det kan jeg trygt si. Vanlig vis selger vi et sted mellom 2 500 og 3 000 rundstykker i uken. På tilbudsdagene har det gått unna minst 20.000

- H vis dette betyr økt arbeidsmengde, kan man vel si at det går ut over fortjenesten?

- Ne i, det spiller ingen rolle , Vi benytter en maskin med meget stor kapasitet.

- Kvaliteten er den sam me som ved ordinært salg?

- Nøyaktig den samme, fastslår Skaugrud.

Frakt

på kr.

30,85 for 3 kg fra Oslo til Ørnes

Fraktsjokk hører vi om fra t id til annen. Denne gang er det Spildra bakeri på Ørnes som er oppgitt over fraktene. Man hadde bestilt en del pynt fra et O slofirma, og i bestillingen var d et uttrykkelig bedt o m at varen måtte sendes pr. post. Men d e t hadde ikke firmaet gjort . De hadde sendt en 3 kg eske med jernbane-båt, og regnin g en bl e seende slik ut:

Jernbanefrakt kr . 9. 20

Båtfrakt . » 13,50

Overføring » 3, 00

Merv e rdiavg ift » 5, 15

Tilsammen kr. 30,85

Hadde nevnte pakke blitt sendt pr. post hadde frakten kommet på maksimum 9 kroner!

0

Arets kransekakegave fra Holmestrand til USA

Det er ikke alltid like lett å finne på noe nytt å sende som julegave hvert år til slektni nger i A merika. En Holmestrand-familie har funnet på en virkelig morsom gave å sende, nemlig kransekake. O g forsendelsen av denne kransekaken har etterhvert blitt tradisjon, for fam ili en i Amerika venter å få denne or iginale julegaven hvert år, så dette julegavevalget medfører ikke noe hod e bry for de pårørende i Holmestrand.

H ver høst tar bak e rmester Kjell Sjuve i Holmestrand på seg denne oppgaven, og baker en passe stor fin kransekake som blir pyntet med norske flagg og det hele før den i spesialpakning blir sendt avgårde.

KURSPLAN VÅREN '71

BAKERI- OG KONDITORITEKNIKK

Arrangert av SIFU

Kurs

TARTOR OCH BAKELSER F()R 70 -TALET

AFFARSADMINISTRATIVA FRAGOR PRODUKTUTVECKLING AFFARSADMINISTRA TIVA FRAGOR

SM()RGASKURS HALLBARA BAKVERK

TVA SALTA DAGAR AFFARSADMINISTRATIVA FRAGOR PRODUKTUTVECKLING SM()RGASKURS

Kurs under planlegging .

MOD ERNA DEGUTVECKLI NGSM EODER KVARN- OCH BAGERIKEMI

TRANING I MODERNA DEGUTVECKLI NGSM ETODER

For nær mer e op p lysninger , ta snarest kon t ak t med : SIFU Statens institut for foretagsutveckling, Sektion e n for vatten - och livsmedel st e knik , SIFU - Bakeri - och kondi t oriteknik, v/ Konsulent U. O tt o, SO , Po stad ress Box 401 2 I0 2 61 Stockholm 4

Gatuadre ss: Sandbac ks gatan I0 Telefon 08 -24 1400.

MELD DEG PÅ!

· Sted

Stockholm

Sto c kholm

Stockholm

Malmo

Stockh ol m

Stockholm

Sto c kholm

Goteborg

Malmo

Goteborg

Sto c kholm

Stockholm

Stoc kholm

Tid e j fa st stalld

Tid ej fa st stalld

Tid e j fa st stalld

Jeg fant-jeg fant

- og denne gang /ant vi nedenstående utklipp /ra Dagbladet.

Du verden, du verden! Her skjer stadig noe i bransjen. Det er lenge siden det var voldsom røre i bakerkretser fordi en bedrift i vår sørlige landsdel solgte kneipp til en lavere pris enn andre. Ak ja sann, det var i de gode gamle dager.

I den forbindelse fikk undertegnede professor Leif Holbæk-Hanssen ved Norges Handelshøyskole å skrive en artikkel om prismekanismen, kanskje det ville være lurt å repetere denne?

- Viktig at noen går foran og tar den belastning det ligger i «å bryte ut», sier professor Leif Holbæk-Hanssen ved NHH i en kommentar til at flere av landets bakere har begynt å selge under de offentlige maksimalpriser. -

Det har vakt oppmerksomhet i fagkretser at en om ikke flere, av landets bakere har begynt å selge under de offentlige maksimalpriser. Maksimalpriser oppfattes jo av de fleste i praksis som minimumspriser, og når noen bryter med denne oppfatning, blir reaksjonen naturlig nok sterk. En som har beskjeftiget seg meget med spørsmålet om prissetting og konsekvensene av forskjellige priser fra forskjellige leverandører, er professor Leif Holbæk-Hanssen ved Norges Handelshøyskole.

Vi har presentert saken for ham og bedt ham om å kommentere den.

- Ja, det måtte jo komme før elle r senere. Maksimalpriser er et av de virkemidler det offentlige griper til for å holde prisutviklingen under kontroll.

Men det er klart at det samtidig er et virkemiddel som har en rekke negative bivirkninger. Når man fastsetter maksimalpriser, skjer det gjerne ut fra pris- og kostnadsnivået, på et bestemt tidspunkt. Prøver vi med å sette prisene under normalnivået

på et slikt tidspunkt, virker det sterkt urettferdig på den del av selgerne hvis kostnadsnivå ligger høyest. Det er derfor grenser for hvor langt det offentlige i slike situasjoner kan presse prisnivået Samtidig er det helt klart at kostnadsnivået kan være vesensfor skjellig fra en bedrift til en annen. Det betyr at de som har en gunstig kostnadsstruktur kan tjene gode penger og ha en meget fredelig tilværelse i ly av maksimalprisene. Selv om fortjenest'en for en kelte skulle grense opp mot det som sam-

funnet vil anse for å være urettferdig eller urimelig, vil man under maksimalpriser så godt som aldri diskutere urimelig fortjenste. Kjøperne vet at prisene er kontrollert, og aner ikke forskjellen på kostnadsnivå, og aksepterer prisene slik de er.

Samtidig er det helt klart at et maksimalpri?påbud fører til at kostnadene hos produsenter og de handlende utjevner seg. Sålenge prisene er gitt og man er så noenlunde fornøyd med driftsresultatet, anstrenger man seg ikke noe særlig for å senke kostnaden. Det innebærer i praks is at prisene år om annet stiger jevnt og sikkert, inntil bransjen får tilstrekkelig tallmateriale til å gå til myndighetene og be om hevning av maksimalprisene.

Det er mindre anstrengende under vårt sa mfunn ss yste m å be myndighetene om høyere pri se r enn å drive systematisk jakt på ko stnader. Det er dessuten noe konkurrenter lett kan bli enige om, og bransjeforeningene kan overta det me ste av arbeidet.

I en s lik situasjon skal det stort person lig mot til å bryte ut av det stillferdige kartell. Den som gjør det, må både anstrenge seg og motta mange vondord.

Anstrengelsene ligger i første omgang på kostnadssiden. Hvis man skal selge under maksimalpris, må man ha en kostnadsstruktur som gjør dette lønnsomt. I de aller fleste bransjer kan dette bare oppnåes ved å utnytte fordeler ved stordrift. Det innebærer ikke nødvendigvis at man må være gigant, men svært ofte at man må bli større enn man opprinnelig var

For å utnytte slike stordriftsfordeler, må man da jevnt over ha større omsetning. Større omsetning er det idag vanskelig å få uten at man gjør noe for det. Når alle varer har tilnærmet den sa mme kvalitet, og alle har samme pris, er det få forbrukere

som vil endre sin e innkjøpsvaner og innkjøpssteder Et av virk emidlene i kampen om større omsetning er prisen. Hv is forbrukerne er pr isb e visst e, vil de etter hvert søke i retning av de varene som innebærer de gun stigste kjøp i relas jon en mellom kvalitet og pris.

For bakervarer er det jevnt over slik at kvantum er noenlunde stabilt. Setter en leverandør sine priser ned, i den hens ik t å øk e sin omsetn in g , må det væ re fordi han regner med å ta om setning fra konkur rentene Da er det naturlig nok at de reagerer negativt. I første omgang reagerer de negativt på det første signa l på «illojalitet » , på prisnedsettelsen I neste omgang kan det v ære deres egen omsetningsnedgang de reagerer på

I første o mgang v il den naturlige reak sjo n være å ta sak en opp i bransjeforeningen og øve press på « utbryteren ». I neste omgang vil ihvertfall noen av bran sj en s medlemmer prøve å følge med i konkurransen ved å senke sine priser, eller foreta seg andre ting for å holde på sin e kunder.

Enkelte vil im idlertid under mak simalprisens tornero se søv n ha s kaffet seg en så ugun stig kostnadsstruktur at de ikke kan være med på prisreduksjoner uten å tape penger. Det er disse som i en fri konkurranse etterhvert vil skilles ut som urasjonelle, mens et maksimalpris-system saktens vil holde liv i dem i årevis.

Så s pørres det hva man bekjenner seg til: Et maksimalpris system som gjør det levelig for såvel de svake som de late og udugelige å eksistere , eller et konkurransesystem som stimulerer til søking etter muligheter for kostnadsreduk sjo ner, som premierer forbrukerne og samfunnets økonomi, såvel so m de dyktigste, men so m ubønnhørlig straffer svake på like linj e med de la te og udugelige.

Grunnlaget for det hele er at det p rnk ti sk talt finne s muligheter for å rasjonalisere, og at det derfor blir for skj ell i kostnadstrukturen bedriftene imellom. Personlig synes jeg det er vik t ig at noen går foran og tar den belastning det ligger i «å bryte ut »

Men, - og det er vel det vikt igste, s pørsmålet: gir di ss e prisv aria s joner uttrykk for differensiert ko stnadsstru ktur i de for skj ell ige bedrifter? Det har alltid s lått meg hvor opptatt bakerne har vært av å d iskutere prisene, noe som se lvfø lgelig er viktig, men hvor lite man har vært opptatt av å diskutere kostnader.

For det må da væ re s lik, og nå spø r jeg, at det ikke koster det samme å lage en julekake ho s baker A som hos baker B ? Lønn pr kg. produ sert (effektivitet) rå v areinnkjøp, renter og avskrivninger, generalkostnader for å nevne noen, må da variere fra firma til firma? Den gang det v ar en fa st pr is på et kneippbrød måtte likevel enkelte bedrifter tjene langt mer enn andre?

De varierte priser som v1 s er artikkelen i Dagbladet skulle med andre ord nå gi uttrykk for forskjellig kostnadsstruktur i de forskjellige bedrifter, og kanskje noe forskjellig oppfatning av hvilke fortjenestemarg i ner man må ha

Eller er det slik at prisene er t i lfeldig fast satt? Eller er de havnet på et bestemt nivå ut fra den gamle møllslitte teor i fra vår barnelærdom at pri sene bestemmes av tilbud og etter s pørsel? Interessant, synes Per Agnalt.

BK's nyttårsgave

til annonsørene:

Fra nr. 1/1971 har vi øket opplaget til 1600 eks. - nå dele.le.er B-K alle landets bakere og konditorer totall, både private og kooperative!

Cardt1l1non-

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki"-serien :

DRYPAN

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

BAKER NORDBY LANSERER

NY" WIENERBRØDMASKIN"

Av de mange kjente og veletablerte forretningene som har fått lokaler i det nye Tveita sentret, finner vi også det tradisjonsrike bakeri og kond itor i, Karl P. Nordby. Foruten at det vil bli et vanlig utsalg for brød og kaker vil man også finne en d isk for snitter og smørbrød. En liten, koselig lun s jrestaurant ligger også her, hvor man får servert varmretter, og selvfølgelig alt i kaker, leser vi i Gamle Aker Bu dstikke.

5 MINUTTER EN MAX-ALDER FOR ET WIENERBRØD !

En sensasjonell nyhet lanserer man også ved innvielsen av dette kondi-

toriet, og den kommer i form av en super «wienerbrød-maskin». Det dreier seg om en liten bakerovn hvor man kan steke wienerbrødene mens kundene venter, og det vil mange sette pris på, for et wienerbrød som er mer enn 5 minutter gammelt, er ikke mye å trakte etter, får vi vite fra saklig hold.

Karl P. Nordby vil også gi sp esielle ukestilbud på bakervarer til reduserte priser i konkurranse med de store supermarkedene Og til slutt deres store forse: Varmt, ferskt brød, direkte fra baker'n.

PRØVEBOLLER TIL PÅSKE FRA FELLESBAKERIET I TYSSEDAL

Fellesbakeriet i Ty ss edal har etter kvart teke til å syna i landskapet og frå januar av kan folk i Ty sseda l ta til å venja seg til sy net av den ferdige bygningen utvendes. Før jul kom sjølve konstruksjonen, forspent betongkonstruksjon rettare sag t, opp. Det t ok presis ei veke, tra ss i dårleg ver Bygget er 18 X 52 mete r , fyljeleg måtte sp ennet vera på 18 meter. Drag arane måtte spesiallagast ved Hal vorsen Industriselskap i Ber gen, 14 par på ve l 7 tonn kvar. Heile stasen kom med ek stra båt frå Be r-

gen og for å få dei på land og på pla ss måtte det ekstra stor og kraftig kran til, også eins ærend frå Bergen. Før jul var det altså tett hus og pussa gol v slik at monteringa av maskinene kunne ta til fyrst i januar. Det vil nå ta mellom 2 og 3 månader, og byggherrane lov er finfine prøveboller til påske.

Men det vert a lt så ikkje fø r hovedentreprenør Johs. Røynestrand og bygningsteknisk konsulent Lei v Bystøl kan seie vel blå st saman med ark itektane Tvi Ide og Mos si ge

KAFE-OMSETNINGEN KRAFTIG NED,

Omsetningen ved norske kafeer og restauranter gikk ned med anslagsvis 225 millioner kroner i 1970. Talle+ karakteriseres som sjokkerende på restauranthold, som mener årsaken er innføringen av moms. Presidenten i Norsk Hotell- og Restaurant-

forbund, Alf H. Mi.iller, sier til bladet at 15 prosent av de ca 30 000 ansatte i næringen kan risikere å miste arbeidsplassene på grunn av den rasjonering de økonomiske problemer i næringen tvinger dem til.

SISTE: Bakerne i Flekkefjord må for retten • • 1g1en

Nå blir det «moro» å være baker i Flekkefjord.

Som kjent ble de 8 byens bakere frifunnet i byretten i fjor og tilkjent saksomkostninger med kr. 1800,-.

Dommensom ble godtatt av statsadvokaten i Vest-Agderog Rogaland, er nå, ifølge Flekkefjordposten, av riksadvokaten innanket for høyesterett, og ny aktor o gforsvarer er oppnevnt

Statsadvokat Magne Flornes overtar som aktor og som forsvarer er oppnevnt h.r.adv. Hans Hegje, Oslo.

Vi venter med spenning på hva som vil komme til å skje.

HVA ER TIDENS LØSEN ... ?

RASJONALISERING,

Velg da de riktige maskiner for Deres behov

Velg STEPHAN universalmaskin

UMB-25 , UMB-40

STEPHAN universalmaskin brukes til : alle sorter deiger, sjokoladeovertrekk, emulgere , homogenisere , syltetøyer, grilliermel , etc

Velg STRØMMEN piskemaskiner Disse piskemaskiner blir levert med variabel hastighet og innebygget arbeidslys .

Velg DONUT ROBOT helautomatisk smultringmaskin Denne smultringmaskin går fullstendig helautomatisk bortsett fra at De må fylle masse i trakten

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spes ialforretning for B A KERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43

Større salg av ferdiglagede julekaker

enn før om årene

I den hektiske førjulstid er det så mangt som skal forberedes, og en av gjøremålene er julebaksten. For mange er det naturlig at alt som heter kaker skal bakes selv, mens andre gjerne sper på med kjøpte kaker. Adresseavisen tok et par telefoner til bakerier for å høre litt om julebaksten og salget av denne.

Inntrykket er at bakeriene mener salget av julebakst øker for hvert år.

Husmødrene hadde litt delte meninger - de «eldre» setter kanskje litt av sin ære i å servere egen bakst, mens yngre husmødre gjerne sper på egenbaksten med kjøpekaker.

- Hva som er mest populært til jul? Det er serinakaker og de gamle trønder ske kaker, kjerringer, kaller og griser, sier konditormester Ørvar Helgesen, Trondheim. Ellers raker goroen høyt. Men like oppunder jul, da er det julebrødene og sirupskakene som går raskest unna.

- Baker husmoren fortsatt sin e julekaker selv?

- Joda, mange lager ennå julebak sten, særli g de «eldre» husmødre, selv om de eller s i året kan spandere kjøpekaker. Men jeg har inntrykk av

at mange er på vei over til kjøpt bakst, særlig yngre husmødre er gode kunder. Og sid en kundene vil ha kvalitetskaker til jul, er så vidt jeg vet, de fleste bakerier gått over til bare å bruke smør i deigene.

OGSA SALG AV FERDIG DEIG

Helgesen nevner at for noen år siden laget bakeriet ferdige deigpakninger som kunne kjøpes med hjem, og dermed kunne barna raskt komme i gang med å forme sine kaker og kladde som de selv ville. En forenkl ing for husmoren, og til glede for barna so m så gjerne vil bidra me d å tilberede kakene. Til budet ble svært godt mottatt, men av en eller annen grunn er etter s pørselen minsket såpass at salget har vært lite i år. Muligens kan det skylde s at slik deig faller dyrere enn den man knar sammen selv, for her må en jo regne med arbeidslønnen.

- Folk kjøper alle mulig kaker, men skal noe fremheves må det bli goro, pepperkjeks og fattigmann, mener konditormester Karl Køhler, Trondheim.

- Større salg av ferdige kaker de senere årene?

Yngre husmødre gode kunder av ferdigbakst, de eldre ville heller bake julekakene selv!

- En får kanskje mer i bok sen om en baker selv, men jeg synes å merke at det handles mer og mer ferdiglaget jule bak st. Mange av dem so m står for baksten selv, gjør det vel ofte for å ta barna med.

Bakeriet få ofte bestillinger, hvor kunden e vil ha kaker for et visst beløp - Kjøper de for 30-40 kroner skulle vel det rekke t il over jul, sier Køhler, so m startet julebaksten først i desember og holder det gående til like oppunder jul.

Hj ortetakk, fattigmann, serinakaker, pepperkaker, goro og berlinerkranser er de kakesortene so m bakes i A. Mikalsens Bakeri. Julebaksten er forholdsv is nylig kommet i gang, og en har der inntrykk av at folk er gått over til å kjøpe julebaksten, og at den ikke faller så mye dyrere enn om en strever med det selv. Og så sparer en jo den tiden, i en ellers så hektisk julemåned.

- Fr a første desember og helt frem til julaften baker vi julekaker Det som lages mest er vel fattigmann, fulgt av peppersnipper, berlinerkranser, se rina kaker og hjorthorn. Og vi har et bestemt inntrykk av at ferdigbakstsalget øker for hvert år, særlig er de yngre husmødrene gode kunder av julekaker, sier det fra Wilhelm Hoffs bakeri A/ S i Trondheim.

EKCO-bakerier utvider igjen

- FORHANDLER OGSÅ OM NY TOMT I NABOKOMMUNE

EKCO -bakerier på Kløfta er i ferd med nye utvidelser . Denne gang bygges det 250 kvadratmeter som i det vesentligste gir plass til bakeribedriftens ekspedisjon. Fra dette stedet vil distribusjonen av produktene til bedriftens egne utsalg og øvrige forretninger finne st ed Det nye bygget blir i tilknytning til bedriftens øv-

rige lokaler. I kjelleretasjen skal det væ re emballasjelager.

- Dette nybygget vil ikke øk e omsetningen ved bedriften, forteller bakermester Ei vind Karlsen til Eid svold Blad. - Vi tar sikte på en mer rasjonell og lettvint ekspedisjon med denne utvidelsen. Det er entreprenørfirma Agathon Borgen som står for

bygg in gen , og vi håper utvidelsen vil være klar til bruk på vårparten.

- EKCO-ba kerier va r for en tid siden sterkt framme i rampelyset i forbindelse med Utv idelser Det sto på byggetomt.

- Vår bedrift beskjeftiger idag ca. 60 mennesker, og våre produkter (Forts. side 32)

KEMPER ANLEGGI

KEMPER BRØDAGGREGAT

Forenkler Deres produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Kemp e r maskin -program er langt fremme Vi gir Dem tilbud også på kraf teltere , hu rtigeltere , bollemask iner/ aggregater , kjevlemaskiner - husk vi er spes ialister på tralleovn

Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 250 anlegg i drift.

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

"STORE SERIER I SVERIGE BETYR LAVERE PRISER"

Hr. Redaktør!

Vedlagt oversendes en artikk e l fra d et svenske grossistbladet « Fri Kopenskap » .

«MER OS(:)TAT BR(:)D EN SERVlCEA TG ARD

lndustrin då? Vad gor livsmedelsindustrin for att invandrarnas spciella onskemål ska tillgodeses?

- I november lanserade vi inte mindre an elva o sotade brodtyper, sager for saliningschefen på Skogaholms brod i Solna, Hans Pettersson.

- Vi se r de t okade sortimentet som en direkt serv ice mot a ll a utlanningar i Sverige. De ssut om vill vi komma b ort från den bild av oss som de fiesta konsumen t er har fått. Skogaholms bakar inte b ara sirapslimpor!

De t osotade brodet får Samrna p ris so m eller blir något dyrare a n annat brod. Det hogre priset forklaras av att osotat brod inte tillverkas i lika stora serier.

- Vi har gett de olika broden na mn e ft er de lander som inspirerat oss, sager forsaljningschef Pett er sson. - Riktigt likadant som ut o mlands kan dock brodet aldrig b li. Vi må ste jo anvanda emballage, vilket man inte kraver i andra lander.

Findus i Bju v har kontinuerl igt utokat det internationella sortimentet lnformation schef Carl C:son Uggla:

- Delvis har vi gjort detta darfo r att efterfrågan på annorlunda ratter ha r okat Det ar mo jligt att in vandr a rna kan ha bidragit tlil att g o ra rattema populara

På Findu s tror man annars att in vandrarna upp skattar alla djupfrysta g ronsaker mer an svenskarna .

- Ofta innehåller in vandrarnas mat mer gron saker och kryddor an vår sv en sk a mat, sage r information schef lggla. - Vi salfor våra e xoti ska ratter i stors t adsområden da r de t internationella inslaget ar storre På landsbygden koper folk inte lika garna den typen av mat.

Några planer på att infora flerspråkig varureklam ha r inte Findus Liksom andra tillfrågade forlitar man sig på att sb- principen loser alla eventuella språkpro blem .»

Som det fremgår av meldingen betinger store ser ier med andre ord, la vere priser i Sverige og i andre land.

Kr .s and S 2 1/ 12-1 97 0 Dampbageriet.

E n k l este f orklar ing v i har h ørt Simpelthe n ge n ia l t.

R ed

BARE EN BINDERS?

Hr. red.!

I en bakerforretning på Ma jor stua kjøpte jeg bl. a to tebriks. Da jeg s kar den ene o ver, oppdaget jeg en binders, og jeg ble naturlig vis forskrekket .

Ved telefonhen vendel se til bakeriet beklaget man det inntrufne , og jeg måtte bare gå å få en ny tebriks. Det var jo greit , men jeg må si jeg ble forferdet over e n uttalelse om at « det kunne vært verre, f eks. en s piker » Sannel ig må man væ re oppmerk som nå r man s pi ser bakervarer! Ester.

T ilgift er i f ø lge n orsk rek l am elov~ giv n in g fo rbu d t

DIABETIKERE OG

BRØD / BAKERVARER

Hr Redaktør. R ed.

I de sen e re år er det stadig b li t t flere og fl e re dia b etikere b lant o ss - hva det nå kan komme av . Ko stholdet? Ikke vet jeg. Iallfall b lir kostholdet problematisk når sukk e rsyk e n er inntrådt hos en person.

Vanskelig, i kke bare fo r den angrepne, men o gså for ma t moren. Stort sett g år jo middagen b ra b are du (hel st hver middag) kan få med grø nnsaker på menyen Det som jeg synes er ver st er at det her på Romerike (meg be kjen t ) ikke fi nnes e tt b a-

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL

keri som lager brød og heller ikke en kakesort for diabetikere!

Kjære bakere/ konditorer - kan ikke iallfall ett stort bakeri ta opp denne tanken til drøfting? Det bør da helst være et som har levering over store deler av Romerike.

Yrke sk vinne og matmo r.

BLI ENDELIG KJENT MED HOVMESTEREN I

Hr. Redaktør

Forleden var min venninne og jeg på en velkjent restaurant i hovedstaden for å ta oss en kopp formiddagskaffe.

Vi hadde vært der et par dager i forveien, men var blitt avvist da min venninne hadde med seg sin vesle pekingeser og vi ikke hadde vært oppmerksomme på skiltet utenfor døren om at det var forbudt å ta med hunder i restauranten.

Men - tenk Dem vår forferdelse da det triner inn to damer, begge med hunder og setter seg godt til rette og vinker på kelneren for bestilling som pompte ble effektuert!

Da det ble vår tur til å få kaffen, bemerket vi at det jo ikke var lovlig å ta med hunder inn, ifølge skiltet på utgangsdøren, fikk vi til svar av kelneren som satte nesen unødig høyt i sky: «Disse damer er nære bekjente av hovmesteren!»

C ind e re ll a

HVORFOR IKKE KAFETERIA PÅ

TVEITA-SENTERET?

Hr, Red.!

Jeg har med interesse fulgt Deres blads fremgang, og alle de aktuelle problemer det tar opp. Og nå kommer jeg med ett. Som De vet så er det i disse dager åpnet et nytt bu-

tikksenter på Tveita. Dette er jo i og for seg bra, men når man leser hva som skal bli i det store bygget, må man begynne å lure.

I de tre høyblokkene som er de nærmeste naboene finnes det en mengde enslige, slik som jeg, jeg er ungkar, 42 år og ikke flink til å lage mat, som altså fremdeles må ut og reise for å få meg noe å spise på.

Ville det ikke vært logisk at det i et slikt bygg i det minst skulle vært en kafeteria.

Hvorfor blir ikke naboene spurt hva de ville foretrekke når et slikt bygg skal opp, eller er det slik å forstå at den som har forbindelse eller «smører» godt får anledning til å etablere seg?

For en som ikke er kjent i alle de irrganger man må igjennom for å få kontakt med de rette instanser som tar seg av dette, er resultatet at man gir opp før man får begynt med å protestere. Da programmet «Drabantby, eller soveby» var oppe i fjernsynet, var ikke Tveita med, og meg bekjent finnes det ikke noe som helst for ungdommen her. Nå er det riktignok mest småbarn her, men det er ikke så lenge før de vokser til og hva da? Vel, bedre føre var enn etter snar, som man sier, jeg tenker med gru på fremtiden.

Oslo. Kla us Aar ø.

TRE SPISESTEDER PÅ

TVEITA-SENTERET

Hr. red.

Det var med en stein rundt hjertet undertegnede leste Klaus Aarø's inserat. Det er klart at vår publikumsinformasjon denne gang ikke har vært tilstrekkelig.

Men det faktiske forhold er allikevel vanskelig å komme utenom.

I Tveita-senteret er det ikke mindre enn 3 spisesteder, og jeg for min del kan servere 8 forskjellige retter hver dag til priser som skulle være overkommelige. Og plass skulle det være rikelig med. da vi nå har 140 plasser til disposisjon for våre gjester.

Når dette er sagt, får vi håpe at vår informasjon denne gang har nådd et skritt lengre, og at det vil være til beboerne på Tveita og kundenes beste.

Kafeteriasjefen EPA-Tveita.

MER OM " BRØD I PLAST"

av Åge A. Ho lt e r, Oslo i BK nr . I0 1970

Herr red.

Plasten har til innpakking av brød sine fordeler og sine absolutte mangler. Smaken er her som ellers i livet heldigvis forskjellig. Jeg synes jo at herr Holter tar svært på vei når han uttaler at brødet forsteiner seg på vei hjem fra butikkken.

Vel vel, så lang vei kan muligens herr Holter ha, men da blir han vel sårbent før brødet har forsteinet seg. Når man kjøper brød i plast er det ganske riktig at det holder seg mykt lenger, men skorpen, den sprøe deilige, er borte. For å forklare hva jeg mener vil jeg få sitere hva en av mine kunder sa her forleden.

«Jeg kjøpte et brød hos en av

DUELL DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL

Deres kolleger som var oppskåret pakket i plast, men da jeg kom hjem var jeg i tvil om jeg skulle legge det i brødboksen eller legge det på badet og benytte det som badesvamp. Det var en kunde som ønsk et at brødet skulle ha skorpe og det er vel ikke t vil om at det er det helt riktige. Tidens utvikling og konkurranse tvinger en til å godta metoder som en gammel fagmann helst ikke vil anerkjenne som topp kvalitet. La oss fortsatt forsøke på å holde kvalitet og service så god som mulig og ikke degradere brødet til et underlag for pålegg , brødet skal selv vise ansikt.

Røa. Eugen Gundersen.

ALKOHOL I KAKEFYLL

Hr. Redaktør.

Det har nettopp vært holdt en større avholdskonferanse i Bergen, og en fakta-uke i samme regi pågår.

Jeg har ikke forutsetninger for å ta standpunkt når det gjelder et eventuelt øl-monopol, men jeg vil gjerne få peke på et helt annet problem. Er man oppmerksom på at våre konditorier i stigende utstrekning benytter alkoholholdig kakefyll? Kaker gir man gjerne til små barn , og de vil da tidlig komme i kontakt med alkoholen.

Etter min mening er dette en betenkelig utvikling.

Ung Bergens-husmor.

"FOLKEBRØD" I KRISTIANSUND?

Hr. red.

Som bakende husmor har jeg lyst til å si litt om brødprisene og brødvekta som har vært så diskutert i det siste. Når så mange mennesker syns butikk-brødene er så dyre, - hvorfor baker de da ikke selv? - og hvorfor kan ikke bakerne lage billigere brød,

altså brød uten melk, smø r og olje? Vi får da i oss nok fett likevel. Jeg skull e tro at det gikk an å fremstille billigere brødtyper enn de vi har i handelen i dag. Husmor L.S.

EN IDE FOR OSS?

Kjære bakende hu smor !

Bakerne begår så visst ingen brøde ved å lage innholdsrike brød, men jeg syns så absolutt at De er inne på noe vesentlig. La dem som vil få kjøpe et slags billigbrød, uten kost bare ingredienser som bare legger seg på sidebeina La oss med andre ord få en slags «folkebrød» av enkleste slag, kanskje vil det gå som varmt hvetebrød. Vi lar ideen gå videre til byens bakere.

Vennlig hilsen

O.E. i Romsdalsposten.

BUTIKK-TYVENE

Her red.

Ved alle kasser i butikker, banker og postkontorer bør finnes en vannpistol med anilinfarge. Den bør være lett tilgjengelig for kassereren. Ved bruk av denne vil eventuelle tyver fort bli merket.

Alle butikktyver bør fotograferes og bildet offentliggjøres. Bæring.

Bare et spørsmål om tid: PAKKET I BAKERIET ALLE BRØD FERDIG-

- Er det ikke forferdelig at man skal ha lov å levere uinnpakkede brød i så skitne brødkasser? spør en dame som ønsker å være anonym, og gir følgende karakteristikk: - Man kan skalle skitten av dem! Og vi snakker om hygiene. Nå skal helserådet få noe å gjøre, sier damen utfordrende tli R. A.

- Hvordan kan dette ha seg, disponent Erik 0. Hauge ved Stavanger Kneippbrødfabrikk?

- Jeg vet naturligvis ikke hvilken fabrikk det gjelder, men kan generelt si at det er tenkelig at det kan samle seg brødsmuler i kassene og at disse når det kommer fukt til, kan se udelikate ut, sier Hauge.

En annen sak er jo at de fleste brødene som nå selges - i alle fall fra vår fabrikk - er innpakkede når de forlater fabrikken. Det er nærmes bare et tid sspørsmål før alle brødene som produseres, sendes ut ferdigpakket. Vi har bare enkelte problemer med å tilpasse dette maskinelt.

- Hva med utbringerne. Innskjerper man overfor dem at de behandler varene så hygienisk som mulig?

- Ja , vi har våre strenge regler for dette. Bl.a. ska l man ikke røyke rundt om i fabrikken og heller ikke under utbr ingingen når man flytter varene fra bilen og inn i butikken, sier H auge .

Ved Goman-Bakeriet får vi opplyst at problemet ikke eksisterer, ettersom alle brødvarene som forlater bakeriet er ferdigpakkede .

MED GODE SALGSTILBUD

- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT

• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02 / 20 22 49.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Røyrvik Ysteri har søkt Utbygfondet om et lån på kr. 45.000 til start av leftebakeri som ett nytt selskap, Røyrvik Lefsebakeri A / S. Det vil sette igang i ysteriets lokaler. Utbyggingsfondet har innvilget lånesøknaden under forutsetning av at Røyrvik tiltaksfond yter lån Formann ska pet går inn for at ysteriets søknad om bidrag på kr. 20.000 imøtekommes og foreslår kommunegaranti for kr. 20.000 av lånet på kr. 45.000 i Utbyggingsfondet.

* Det går framover med Fellesbakeriet i Tyssedal, og alt tyder på at timeplanen vil bli holdt. I så fall blir det produkter fra fellesbakeriet som vil bli markedsført i Odda fra og med april/mai måned . Fellesbakeriet blir blant de mest moderne i landet, og arbeidet med planleggingen og reisingen av bygget har gått svært raskt

* I konferanse med ordføreren og kontorsjefen i Vang har NKL oppgitt at det i første omgang er aktuelt å bygge et lager- og kontorbygg på ca. I0 .000 kvm golvflate i Skattumshagan ved Hamar, 40-50 personer vil være knyttet til lagret. Senere kan det bli aktuelt å bygge et sentralbakeri. For øvrig regner NKL med at deres virksomhet i distriktet kan utvikle seg raskt.

* Baker Hans Waagans nye forretnn igsgård pynter vakkert opp

i gatebildet på Tynset .. Bakeriet og butikken ble tatt i bruk for en god stund siden, men det er først nå at den øvrige del av bygningen er blitt ferdig

De n nye forretningsgården er bygd sammen med Nord-Østerdal Kraftlags gård, og til sammen danner de to byggene en sammenhengende fasade på nærmere 60 meter mot Parkve ien.

I tillegg kommer bakerifløyen som vende r mot Aumli ve ien Den nye forretningsgården har en grunnflate på ca. 480 kvadratmeter, og omko stningsoverslaget er på 950.000 kroner. Det er kjelleretasje under hele bygget bortsett fra bakeriet Hovedfløyen er oppført i to etasjer, bakediet er bare i en etasje, men til gjengjeld har det fått en melsilo på toppen.

* I begynnelsen av desember åpnet Harald Lund på Kyrksæterøra ved Orkdal dørene til et nytt bakeri og konditori med grunnflate på 360 kvm., inneholdende lager, fryserom og buti kk med utsalg Harald Lund kan ikke oppgi noe eksakt tall på kostnadene, men han regner med ca. 500.000 kroner.

* En glad bakermester Dagfinn Dahl ved A ! S Br ød[ abrikken på Vestsiden i Porsgrunn kan berette at det ikke oppsto komplikasjoner av noe slag da produksjonen ble satt i gang igjen i første uke av de-

sembe r p.g.a. en større over svø mmelse for noen tid si den.

* 20. november åpnet baker Anders E. Andersen sitt nye forretningsutsalg i Asengate i Langesund. Andersen dri ver hjemmebakeri, med kaker som spesialitet, og mot tidligere å ha stått og bakt ved et kjøkkenbord og stekt kakene i en liten komfyr, har han nå anskaffet seg moderne utstyr, som er plassert i tidsme ssige lokaler. Bl.a. har han to nye o vn er med damprom, rommelig arbeidsbord, med kjøleskaper, platetralle og termobenk.

Ander sens bakeri er på sett og vis en familiebedrift. Kone og datter skal betjene ut sa lget, mens sønnen deltar i bokføring og regnskap.

* Byplanrådet i Kr.sand S. har godkjent at Geheb og Føreland får bygge sitt store fellesbakeri på kommunens industriområde i Kjos. De to bakerne hadde tomt til bakeriet på Sagmyra, men hvis man skulle bygge her ville grunnarbeidene bli særdeles kostbare. O verflød ig fyllmasse fra utskytingen av den nye tomten skal bruke s til utfylling av Sagmyra.

* En stemmig og uten noen bemerkninger vedtok Borre kommunestyre å la Bjørn Kr. Nilsen, Asgårdstrand få kjøpe en tilleggstomt av ko mmunens eiendom, som tillegg til en tomt tilhørende Arne Ander sen, som søker en kan få overta.

Tomten skal brukes til bakeri og privatleilighet, og ligger nær Geo Varesenter. Nilsen skal betale kommunen seks kroner pr. kvm. pluss omkostninger, samt et beløp av 2000 kroner til refusjon for kommunens utgifter til opparbeidelse av kloakk.

* Fylkesforsyningsnevnden i Buskerud har i november f.å. gitt byggetillatelse til bakermester Hans Sørum, Lier, for nytt bakeri på 2200 kvm.

* Risør har fått et tipp-topp moderne bakeri Det er firmaet J. A. Stavelin som nu har tatt i bruk det nye bakeriet på Frydendal Lyse, pene lokaler på 200 kvm gir plass til selve bakeriet, og i tillegg kommer garderobe og spiserom.

Det nye bakeriet får såpass stor kapasitet at Ri sør nu vil kunne være selvforsynt med brød selv ved de store høytider og på sommeren.

* I april skal Fellesbakeriet i Tyssedal være klart, og da kan også Odda Samvirkelag gå i gang med sitt nybygg. Først skal Folkets Hus ned, og så kan man sette i gang med å reise supermarkedet og lokalene til Odda Sparebank.

* Odnes Hjemmebakeris nybygg på Gjøvik er nå kommet under tak og det arbeides for fullt med innredninger og monteringer.

Nybygget, som reises i en etasje, vil foruten topp moderne produksjonslokaler inneholde kjølelager og nødvendige velferdsrom for de ansatte. Det er Land Elementhus A/ S som har hovedentreprisen på bakeribygget, som en regner med vil være klart til innflytting i løpet av januar måned.

* Planene for en større utvidelse av Berthas Bakerier i Søndre Land ligger klare, og arbeidet vil antagelig bli satt i gang på nyåret. Planene omfatter bl. a. en betydelig utvidelse

på lagersektoren. Fru Jørgensveen forteller at hun også kommer til å foreta en utvidelse og ytterligere automatisering av lefsemaskinen. Bl.a skal tunnelen i enden av mask inen forlenges og få innbygd en automatikk som børster løst mel av lefsa når den passerer på samlebåndet. Dette er et arbeid som hittil er blitt utført manuelt.

Like så kommer lefsa til å passere et kjøleapparat til slutt, slik at den blir helt nedkjølt og kan pakkes med det samme den kommer ut fra samlebåndet.

* Det planlagte NKL-bakeriet i Nordre Al blir bygget på en 4 mål stor som ligger like nord for de nåværende OK-anlegget

* Kjelstad Bakeri på Skreia har i disse dager flyttet inn i nytt bakerilokale i samme bygning som det gamle. Det gamle lokale skal heretter benyttes til ekspedisjon og pakkerom. Des suten skal utsalget utvides idet det gamle utsalg og deler av kommende ekspedisjon og pakkerom skal slås sammen til nytt bakeriutsalg.

Som følge av utvidelsen og nye investeringer i tekniske hjelpemidler vil produksjonen ved Kjelstad Baker i legges helt om. Det er kjøpt inn en dobbel og en enkel tralleovn.

* Bakermester Magne Henriksen på Kjellmyra ved Elverum har i disse dager tatt i bruk en ny bakerovn som det foreløpig ikke er så mange av her i fylket. Ovnen er produsert i Sverige, og under stekingen roterer stativet som brødene er plassert på, slik at man får en mye jevnere og penere steking av brødene. Ovnen har en kapasitet på 320 brød i timen, og er også atskillig enklere å betjene enn den ovn man tidligere hadde. Ovnen er selvsagt helt termastatstyr+.

- Anskaffelsen har kostet 75.000 kroner, forteller Henriksen, som for

øvrig også har kjøpt inn en ny vekt og en ny eltemaskin og fått nytt kjølerom, slik at det i alt er investert I 15.000 kroner. For å få bedre plass har man også måttet rive ned vegger og legge det tidligere kontoret til produksjonshallen. Til våren er det meningen å sette i gang med et tilbygg med plass for større pakkerom, konteor og spisero m for betjeningen. Det er til våren også 30 år siden Henriksen startet egen bakerivirksomhet på Fli sa, og han kan glede seg over stadig utvidelse av virksomheten I disse dager lanserer han også en ny brødtype.

* Tre husmødre i Nordli ved Steinkjer, ]arid Woldseth, Tordis Brenne og ]osta Nordback , har fått innvilget en søknad til Lierne formannskap om å få leie bakeriutstyret ved det tidligere bakeriet i Allheim forsamlingshus. Søkerne har planer om å starte hjemmebakeri i samme lokaler. Leien av bakeriutstyr er gratis ut 1971, mens husleien er kommunen uvedkommende.

* Priskri gen om rundstykkene går sin gang her på Sørlandet og prisene er etterhvert blitt så mange at det snart er vanskelig å holde dem fra hverandre, melder Tiden i Arendal. I Farsund tilbys nå rundstykkene for 13 øre pr. stk. og det er så vidt vi vet, den nest laveste pris som er tilbudt. Laveste pris er stadig 9 øre pr. stk.

Joda? Jada!

* Bakermester Olav Rossing ved Brødfabrikken A JS i Porsgrunn opplyser til vårt blad at etter flommen ved fabrikken like før jul ble hele ovnsanlegget demontert, likeledes måtte all isolasjonen skiftes ut. Selv om kapasiteten ble nedsatt, klarte fabrikken å dekke behovet i distriktet. I løpet av fjorten dager var driften igang igjen med vanlig kapasitet

Våre bakere jobber i mellomtiden i et annet bakeri, slik at vi pr. dag opprettholdt produksjonen på ca. 1500 brødenheter , sier Olav Rossing.

* Baker Julius Lorentzen, Tromsø, ble forleden o verrakt Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste i samme bedrift, hele 40 år. Høytideligheten fant sted hjemme hos konditormester Ivar Nøstmyr, hvor også arbeidskame ratene og hele butikkbetejetningen var samlet.

Det var i 19 30 at Julius Lorentzen begynte hos Nøstmyr, etter først å ha vært hos baker Sundfær. Konditormester Nøstmyr understreket også i sin tale at det hører til sjeldenheten at noen blir så lenge i en og samme bedrift og at Lorentzen var en dyktig og flink fagmann.

Arbeidsom og villig til å styrke bedriften i alle disse årene, noe alle vi som arbeider sammen med ham er glad for.

* Drammen formannskap har anbefalt serveringsbevilling for den nye be styrerinnen ved Kafe G lobus , R uth Nord hagen.

* Bakermester Finn Andresen, R aufoss, er blitt valgt til ny formann i Raufoss Handels stands Forening etter Reidar Glommen. Som kasserer ble valgt Thore Ellefseter etter meieribestyrer Skjævesland, som har flyttet til Moss. Som sekretær fungerer advokat Schram Thomsen.

TIL SALGS:

Oppstrykningsmaskin for kakebunner, småkakemaskin, selges rimelig valsemaskin, diverse former etc.

Henvendelse : HOFF FABRIKKER A / S Strømsvn . 233 OSLO 6

TIL SALGS:

st begagnad direktverkande elektrisk tunnelbakugn

2,5 x 19,2 m, marke Elektro Dahlen st begagnad direktverkande elektrisk tunnelbakugn

2,5 x 9,6 m, marke Eltektro Dahlen . ovanstående ugnar ar i mycket gott skick och saljes til formånligt pris .

Svar til:

AB Svangsta Skorpor Dir. Alf D ahlstrom Tel . 0456 - 125 80

Box 77, 294 00 Salvesborg

FONDSAKSJER HOS " KØBENHAVNS

BRØDFABRIKKER"

En forøkelse a v København s Brødfabrikkers aksjekapital fra 6 mill. kr. t il 7,8 mill. kr. fondsak sj er ble enstemmig vedtatt på selskapets generalforsamling i romjulen.

Bestyrelsens formann, vinhandler Fritz Paustian, Taster Wine, som la frem forslaget erkjente at selskapet hadde hatt en rekke underskuddsbetonte år, men besty relsen hadde allikevel tillit til fremtiden og den nye direksjonen

De ss uten for ventet be styrel sen en begrensning i retten til utstedelse av fondsaksjer, og dertil kom at aks jonærene i Schulstad ikke har fått reelt utbytte i flere år, nevnte han i begrunnelsen for forslaget

Be styrel sens formann opply st e at regnskapet for det forløpne år likeledes før avskrivningene, viser overskudd, men han ønsket ikke å opplyse hvor stort overskuddet var.

ØNSKES KJØPT

GOD 80 LITER 'S PISKEMASKIN (HURTIGELTER) ØNSKES KJØPT

EKSP. ANVISER 80 16 45

Må dessverre stå over til neste gang p g a plassmangel.

TLF.: SENTR.B. 20 8918

OKI GLASURMASSE

SJOKOLADE

et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Nmringsmiddelfabrik

i fast materiell må innleveres senest den 10. i ønskede månedsutgave.

(Forts. fra side 2.3)

ECKO-balc.erier utvider igjen

leveres over store deler av Akershus og Hedmark fylker. Lokalitetene har etter hvert blitt for små og vi trenger sårt til utvidelser. Men såvidt jeg forstår tar det ennå lang tid før det omtalte indusrifelt på Kløfta blir klargjort, dessverre. Det er imidlertid vårt håp å få en egnet tomt til vår bedrift der.

- Det har vært på tale å flytte bedriften utenbygds.

- Ja , det har det. Tanken er for såvidt enda ikke skrinlagt. Vi forhandler i disse dager med Gjerdrum kommune og tiltaksrådet der med tiltakssjefen, Per Lien, i spissen. Gjerdrum kommunes industriområde er ikke ueffent sett fra vårt synspunkt, og det kan absolutt komme på tale å

som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den I. i ønskede måned.

flytte bedriften d it, si er bakerme ster Karlsen.

- Men helst ville De kanskje bli på Kløfta?

- Det er så Mange av våre ansatte er bosatt på Kløfta eller i nærheten, og det er klart at for dem vil en eventuell flytting by på problemer.

Det er kanskje ikke helt pent å si det, men vi kan dessverre ikke fri oss fra følelsen av ikke å ha blitt møtt med noen overstrømmende velvilje fra Ullen saker kommunes side.

- Men jeg gjentar , si er Ei vin d Karlsen, at vi helst ser at bakeribedriften får mulighet til å bli hvor den nå er.

Sjefen selv er imidlertid ikke lenger ullensokning, men har bosatt seg i en annen kommune. Det må være lite ønskelig om bedriften følger etter, skriver Eid sv oll Bla d like før jul r en reportasje over 3 spalter.

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. IO' I 86 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I. styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13. 2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen , Normannsgt. 38, 4000 Stavanger, Tlf. 21 312 - privat 29 361. I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26 , 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167.

2. varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86

Representantskapets viseordfører: Konditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker • Konditor : St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.

ALLE V EIER FØRER TIL ROM! - Javel, men hva koster det av rid og bortkastede penger.

MEN KUN ET ANNONSEMEDIUM FØRER DIREKTE

TIL HELE DEN NORSKE

BAKER og KONDITORN Æ RING - Fagblader

BAKER - KONDITOR

Kontakt B-K's ekspedisjon over tlf. 02/20 22 49 og De får de siste annonsetariffer og materiellfrister.

Har DE oppdaget fordelene

ved våre nye Shortening-produkter 1 (Brødforbed rere) SUPER KJØLEFETT BAKEFETTBLANDING

MATFETT

Disse produkter gir hva DE ønsker:

- Stor giæringstoleranse

- Går godt i oppslagsaggregatene

- Står godt på rasken

- Riktig ovnsdrift

- Passe stort volum

- Fin sprø og kort skorpe

- Jevn pen poring

- Lettspist bakverk "kort i bitet"

Nye kjøpevaner krever større holdbarhet på brødvarene

Vi bistår gjerne med råd, slik at DE kan komme /rem ti l det beste produktet /or Deres bedrift.

70-årenes brødhwbedrende fettstoffer

~'9Al4' Pilestredet 75 c Oslo 3 Tlf 6018 90

Be om opplysninger og resepter fra våre agenter eller fra oss direkte