Baker & Konditor 1. utg. 1970, 69. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR. 1 - JANUAR 1970 - 69. ÅRGANG

Oslo Baker- & Konditorlaug og Brødfakta har i fellesskap laget en annonseserie for brød og

kaker i anledning laugets 125 års Jubileum.

I. Jubiieumsannonsen som presenterer styret og laugets nye merke.

2. 4, annonser fra korn til brød hvor også Statens Kornforretning og De norske Gjær- og Spritfabrikker A / S hal' støtte1· med hver sin annonse.

3. En serie på 9 annonser for brød og kaker som blir annonsert hver uke i Aftenpostens aftennummer frem til 5. mars 1970. Brødf akta står også til Deres tjeneste.

HVA ER TIDENS LØSEN ... ? RASJONALISERING I

Velg den rette kombinasjon av maskiner /or brødproduksjon!

Velg derfor TRIPLO DEIGDELERMASKIN

Sammen med EBERHARDT KOMBINERTE RUNDOG LANGRULLEMASKIN

Maskinene med de mange fordeler :

TRIPLO deigdelermaskin er en tostemplet maskin som garanterer rette vektermaskinen blir levert med automatisk oljepumpe.

EBERHARDT kombinerte rund- og langrullemaskin er den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet - en langruller for kvalitetsbrødenkel i betjening.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesia lforretning for B A K E RIE R OG KONDITORIE R

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf 42 12 49 - 42 02 43

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleo·vner i •spissen for utviklingen

Tl PE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekninigen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all 1fanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

baker • konditor

Nr. 1 - Januar 1970 - 69. årgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og

annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1

Tlf 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr 40.- pr dr, fritt tilsendt

Annonsepriser fra 1I1. 1970: ½ side kr 660.-

½ « « 360.-

½ « « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Side

Frie priser - hva sd ? 3

B e rgen jubilerer 4

Skattedirektøren orienterer 5

Mer om merverdi 5

De Forenede Margarinfabrikk er en realitet 7

Mod er ne brødfabrikk i Gjøvik 8 Jo, det nytter 3 11

Duell - Yrkesskolen og svenneprøven 17

De våget d satse på nye metoder 18

Billedkavalkade over OBKL's jubileum

22

Nye fagbøker fra Sverige 24

Morgendagens Catering 24

Våre yrkesskoler VII - Oslo 26

Frie priser - hva så?

22 . januar brakte den gledelige melding at den midlertidige prisstopp var opphevet med øyeblikkelig virkning.

Før jubelen tar overhånd i form av prisøkninger , kan det være vektige grunner for å mane til ettertanke gjennom å rekapitulere prisutviklingen over vel et å rs tid 1. oktober 1968 markerte en etterlengtet milepel i BKLF' s arbeide for en fri og naturlig prisutvikling - maksimalprisene på brødvarer ble opphevet. I tiden som fulgte, fant prisene gradvis sitt naturlige leie, inntil man i mars 1969 stabiliserte seg på priser som stort sett har holdt seg uforandret til idag BKLF' s kostnadsinndeks, som første gang ble offentliggjort pr. 15 . 3. 1969, viste bare en svak omkostningsøkning fra 15 9. 1968. Utover våren og sommeren gikk utviklingen imidlertid raskere, og alt 15. 9. 1969 fant vi det påkrevet å utarbeide månedlige istedetfor kvartalsvise indekser. Den siste, offentliggjort pr. 15. 12. 1969 ( utsendt 17 1.) viste en økning på hele 5.48 poeng for de siste 3 kvartaler av 1969 - og her var enda ikke de siste råvarestigninger på margarin etc. kommet med.

I september var ennå ikke utviklingen så påtagelig at medlemmene hadde funnet tilstrekkelig grunn til å øke prisene 26. 9. kom så den første kgl. res. om midlertidig forbud mot forhøyelse av leverandørregulerte priser. Fortsatt var det et «å ndehull » for de tidligere maksimalprisbelagte varer - dette ble også stoppet ved ny kgl. res av 31. 10. Noen få Oslobakere hadde rukket å gjennomføre enkelte prisforhøyelser før disse datoer - noe som ga støtet til henvendelser fra prismyndighetenes side med varsel om mulige «s pesielle tiltak» overfor bransjens varepriser. Dette ble imidlertid skrinlagt i desember .

På bakgrunn av de hyppige økninger i råvareprisene, særlig fettprodukter, fant BKLF situasjonen så bekymringsfull at vi 4 12 søkte Prisdirektoratet om dispensasjon fra gjeldende lov til å bli innrømmet en generell 4 % prisforhøyelse på baker- og konditorvarer. Det var tanken å gjennomføre prisforhøyelsene fra 1. 1. 1970 i forbindelse med pristillegget på 5,6 % som følge av innføringen av merverdiavgift. Prisdirektoratet avslo søknaden , idet det ble vist til at prisstoppen var midlertidig.

Nå er prisstoppen altså opphevet, og prisfastsettelsen er igjen fri både for engrospriser og veiledende videreforhandlerpriser Hva kanskje ikke alle er klar over, er at både den tidligere meldeplikt for nye priser som iverksettelsesfristen på en måned er bortfalt. Eventuelle prisforhøyelser skal således ikke lenger meldes inn til Prisdirektoratet, og kan også iverksettes med umiddelbar virkning.

Når dette er sagt, er det også grunn til å minne om at prismyndighetene fortsatt vil holde et meget våkent øye med utviklingen Vi tror for vår del at den stadig økende konkurranse fra andre næringsmidler - statistikken viser dessverre med all ønskelig tydelighet at brødforbruket i Norge fortsatt er synkende ,..:...., i seg selv vil være en meget effektiv prisdempende faktor.

BERGEN 900 ÅR: BYENS MINSTE KONDITOR BAKE

1200 EGG OG

50 KG SUKKER

.1200 egg piskes godt med et halvt hundre kilo sukker. Heri siktes 50 kg mel. Kaken stekes lys gyllen i passe varm ovn. Til kakefyll bruker De 100 kg jordbærsyltetøy og 150 liter kremfløte. Hertil kommer 100 kg marsipan.

Jubileumskaken ble bygget opp rundt et stativ. Bunnen var 2 meter i dic1meter, og så vokste kaken opp i stadig mindre sirkler, den nådde en høyde på 3,5 meter. På toppen ble Bergens byvåpen plantet. Mesterverket var også dekorert med gamle Bergensmotiver. - Vi hadde stått med sjokoladesprut og trent på motivene i lange tider, forteller konditormester Berentsen til BK.

900 levende lys

Men hvordan kunne dere få tent alle de 900 lysene på fødselsdagsdaken?

Vi tok sikte på å dele æren på 20, som tente 4 5 lys hver, svarer Berentsen.

Kjempeoppgaven må ha vært litt av en utfordring for konditormesteren.

- Det gikk bare fint og moro har det vært .

Håper de blir gode og mette allesammen, smiler konditormester Kjell Berentsen lunt dagen før dagen til pressens medarbeidere. - Kaken veier et halvt tonn. Det skulle bli noe sånt som 8 hekto pr. snute - og mer bløtkake ka nvel neppe noen klare å konsumere sånn i en gang. Vi tror heller det blir et bra stykke igjen til skalkefesten. Den skal holdes I. Nyttårsdag på ett av byens gamlehjem, med ordfører Ragnar Juell Morken som vert. 36 kvadratmeter bunn ble bakt til den sagnomsuste jubileumskaken, som Kjell Berentsen var mester for, godt hjulpet av sine to svenner, Bjarne Gunnar Eide og Magne Daltveit, og læregutten Lars Erik Bønes Mandag laget de bunnen, tirsdag alle marsipanrosene, og nyttårsaften, tidlig om morgenen ble hele konditorvirksomheten forflyttet fra Vestre Torvgate til Håkonshallen, hvor 4manns konditor-gjengen brukte nærmere I 0 timer på oppsetningen.

Hvem er så mannen bak denne enorme kak en, som må fordeles på hele ni etasjer for at 5-600 mennesker skal kunne mettes ?

Tatt på ordet

Kjell Berentsen, 48, lyder navnet Bergens minste konditor med verdens største kake legger den mangfoldige herremannen til daVG oppsøkte ham like før han og fire av hans medarbeidere tok fatt på innspu rten . Hvordan han fikk jobben?

Jo, for en tid siden skulle et tids-

VERDENS STØRSTE

skrift, « Scandinavian Times» ha en forside i farger fra de bergen ske byjubileumsforberedelser. Fotografen insisterte på at hovedpersonene skulle plasseres omkring en ekte bergenskake, og dermed ble Berentsen trukket inn i bildet. Under forberedelsene viste han jubileums-generalsekretæren endel utkast til en jubileumskake.

- Skal det være kake, sa generalsekretæren, så skal det være en ordentlig en med 900 lys og det hele.

- Det må da la seg kunne gjøre, svarte Berentsen.

Allsidig

Han b le tatt på or det, og så beg y nte bokstavelig talt, deigen å ru lle

Ko nd it o rmesteren har på h ie mmebane o pp gj e nn o m årene gjort seg bemerket på flere måter.

Han s fyldige baryt o n har gjennom femten

år lydt fra Den Nati o na le Scene. På Engen har han like le nge vært formann i teaterkoret. Mange har o gså hatt hyggelige møter med hobbyfotografen og fore dragsholderen o g foredragsh ol deren Berentsen. Som forretningsmann har jubi le umsk akebakeren be v eget seg u ten fo r allfarve i. Hans ansatte ble for flere år si d e n be vil g e t åtte ukers ferie med full lønn. Et butikk s kil t signert Kake-Berentsen har også gått over i den berg ens ke historie.

Ingen avanse

Etter en forferdelig regnvær s periode for noen år siden d uk ke t o msider sole n opp bak U l rikken. Berent se n ble så g la d at han pr o mpte satte slåen fo r b utik kdøren og han slo o pp fø lgende kunngjøring i vinduet: Stengt på grunn av so l.

- H va kommer så verdens største kake på?

- Den blir ikke så d y r, selv o m det spesia ll agede stativet so m må til , s lu ker ende l. Jeg beregner med i ngen a v anse , får ieg bare de direkte o mk os tn i ngen e dekket, er jeg såre fornøyd. Res ten får v ære min ga ve til jubilanten.

Endelig - nå er den

kommet!

Tidlig i høst ble det bebudet en 50 siders orientering fra Skattedirektøren til næringsdrivende i forbindelse med innføringen av merverdiog investeringsavgift.

Orienteringen foreligger nå, den er på hele 127 sider (det er kanskje derfor den kommer så sent!) fulle av matnyttig informasjon. Man har her mellom 2 permer fått inn de fleste lovparagrafer med kommentarer, praktiske eksempler og diverse tabeller.

Etter et raskt gjennomsyn av boken tør vi anbefale våre lesere å kontakte nærmeste skatteinspektørkontor for å sikre seg et eller flere eksemplarer Boken må betraktes som en nødvendighet for enhver næringsdri vende, og det er grunn til å gratulere Skattedirektøren med utformingen av denne orientering. Boken kom sent, men den er blitt en fullverdig informasjonskilde som også egner seg utmerket som oppslagsbok.

MERVERDI-

AVGIFTEN

Efter « Forskrifter om overgangsregler for næringsdrivende som er registreringspliktige efter lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 », fast satt av Direktøren for skattevesenet 12 desember 1969, skal næringsdrivende innen 21. januar 1970 innsende oppgave til skatteinpektøren over utestående fordringer m v. pr. 31. desember 1969. Det er ikke i forskriftene gitt noen bestemmel se om adgang til å forlenge denne frist Vi har imidlertid vært i kontakt med Skattedirektøren og har bedt om at skatteinspektørene får adgang til å gi utsettelse på bakgrunn av søknad. Vi er lovet at en bemyndigelse til å gi utsettelse til ut februar vil bli gitt skatteinspektørene.

KONTANTPRINSIPPET

De frem støt som er gjort overfor myndighetene om å få utvidet adgangen til avgiftsberegning efter kontantprinsippet har hittil ikke ført frem Reglene av 27 desember 1969 må forståes slik at håndverksbedrifter som driver i kraft av håndverksbrev og som derfor er regnskapspliktige efter håndve rkslo vens § I 0, ikke vil få samtykke til bruk a v kontantmetoden. I reglenes § 2, nr. 2, f er det imidlertid gitt adgang for frihåndverkere og håndverkere som driver i kraft av håndverksrett til å søke om samtykke til å legge betalingstidspunktet til grunn for betaling av avgift.

Tidens samtaleemne - HØYENERGIELTING

REG O Pl,&elle høyenergi-eltemaskin

Mod. SK 70 Automatic

MARKEDETS

RIMELIGSTE

HØYENERGI ELTER

AUTOMATISK llDSPARENDE ALLSIDIG

STØRRE DEIGUTBYTTE

MOTORSTYRKE: I. hastighet 2,8 HK - 2. hastighei· 5,5 HK.

VOLUM: I 00 liter - 60 kg. deig.

ELTETIDEN INNSTILLES MED TIDSUR TETTSLUTTENDE LOKK

ELTER HVETEDEIG - GROVBRØDDEIG - MØRDEIE; - BUTTERDEIG - HONNINGDEIG - MASSER ETC.

EKSEMPLER PA ELTETIDER:

MØRDEIG - BUTTERDEIG 90-120 sekunder

GJÆRDEIGER 280-300 »

Etter eltingen er deigene klare for omgående oppslag.

SE DEN I BRUK

F. K. FINBORUD A/S

Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Den nye salgssammenslutning innen den private margarinindustri, Forenede Margarinfabrikker AjS, trådte i virksomhet 1. januar 1970. Den omfatter den tidligere Margarincentralens fabrikker, de kjøpmannseide fabrikker Borg ar, Mesna og Trøndelag og de n direkte selgende fabrikk Norenberg & Co. AjS . Totalt 15 fabrikker. Selskapet vil ventelig omsette ca. 75 % av innenlands{or bruket og 90 % av eksporten.

i

KONSENTRASJON I MARGARIN·

BORGAR, MESNA, TRØNDELAG, NORENBERG OG

MARGARINCENTRALEN

sammen om det nye FORMA Afs

Avdelingsjef Henrik Scharff i FORMA A/S, forteller til BakerKonditor at man fra I. april dette år vil komme til å lansere nye fellesmerker på sektoren baker- og konditorråvarer. (Se eller annonse med kunngjøring annet sted i bladet .) Man vil også fortsatt operere med dobbelt agentsett utover det ganske

land. Etterhvert vil imidlertid kun de mest populære merker frembys FORMA A/S' baker- og konditorkunder

A/S Pals er fortsatt FORMA-gruppens største konkurrent innen vår bransje, og denne bedrifts bransjevarer vil følgelig ikke bli berørt av sammenslutningen.

Den norske margarinindustri skadelidende under den nåværende landbrukspolitikk

Marga 1inforbruket i 1969 vil ligge på ca. 75.000 tonn, hvilket vil svare til 19,4 kg pr. innbygger. Tallene avviker lite fra 1968, da margarinforbruket som kjent gikk sterkt tilbake grunnet de ekstraordinære pristilskudd for smør fra I / 7. 68. Disse pristilskudd ble opprettholdt også i 1969 i forventningen om en uforandret stor smørproduksjon. På grunn av annen og lønnsommere anvend -~lse av melken gikk smørproduksjonen i siste halvdel av 1969 ned med 1500 tonn eller mer. Dette burde ha ført til opphevelse av de ekstraordinære pristilskudd for derved å s~are det offentlige for 40 millioner kroner i subsidier på årsbasis og bringe balanse mellom smørproduksjon og etterspørsel.

I stedet ga Landbruksdepartementet im '.)Orttillatelse for fin sk smør, hvorve,J den etterspørsel som den ekstremt lave smørpris hadde skapt, ble tilfredsstillet. Den økning i margarinforbruket som den mindre smørproduksjon burde betinge, ble således umuliggjort ved import av utenland sk smør. Margarinbran sj en stiller se g helt uforstående overfor den politikk som myndighetene her har fulgt. I stedet for å fremme nor sk industri har departementet t vert imot ved å tillate ekstraordinær import lagt vanskeligheter i veien for industrien og

samtidig brukt midler til unødig prissubsidiering. De direkte og indirekte subsidier og pri stilskudd på smør kan i dag an slås til ca. 400 millioner kr. pr. år, heter det i en årsmelding for 1969 fra den nye nye salgssammenslutningen, Forenede Margarinfabrikker A/S.

Den produk sj onsnedgang for margarinindu strien som myndighetenes politikk har medført, er særdeles følbar idet topp-produksjonen er blitt skåret bort Prismyndighetene har derfor i en viss grad imøtekommet industriens krav om kompensasjon.

Konserndirektør

FORMA A / S, Fredrik Bugge.

Ny adm. direktør i FORMA A / S, Fredrik Wilberg.

MODERNE BRØDFABRIKK

I GJØVIK

Helautomatikk

fra råtil ferdigvare!

Øverst seniorsjef Wilhelm Andresen ved enden av tunneloven hvor de ferdigstekte brød pr. transportbånd t. h. går til pakkemaskinen i bakgrunne~1, hvor Jorun Jensstuen tar imot. Under bakerisjef Reidar Pettersen i siloanlegget hvor mel, «sur» og væske automatisk fylles i karene.

Så sant det finnes mel så skal man ikke komme til å mangle brød i Gjøvik. «Brødmaskineriet» i Wilhelm Andresens Bakeri og Konditori som nå er i full virksomhet i nye lokaler, borger for det. Det har kapasitet til å levere om lag tusen brød i timen ferdig pakket i papirposer. Fra melet kommer i eltegryten til brødet kan leveres, tar det ca. halvannen time, alle prosesser innbefattet, skrev en begeistret Gjøvikavis «Samhold - Velgeren», da det nye lekre bakeriet på Kirkebyjordet, ble innviet. Det er heiautomatikk fra begynnelse til slutt, og det gjelder forøvrig ikke bare brød, men også varer som boller og rundstykker. Brødmaskinen kan med vanlig arbeidstid levere 5-6 000 brød pr. dag, og kan ved inntredende behov bygges på en «annen etasje» som vil fordoble kapasiteten.

Prosessens gang er kort fortalt denne : I elteriet finnes 4 melsiloer som hver tar 8 tonn mel, to for hvete, en for rug og en for grøp. En vekt stilles inn for ønsket melmengde, det trykkes på en knapp og eltegryta får den bestemte porsion. Ønsket væskemengde - vann eller melk - stilles inn, del trykkes på en knapp og væs-

ken tilføres. Det tilsettes «sur» som er lagt dagen før og eltingen settes i gang.

Den eltede deig går til deigelteren som veier opp brødemnene, disse fortsetter til «rundvirkeren>> som former brødene og går via en «utlanger» til «raskebanen» - en tunnel som brødemnene langsomt passerer

og hvor giæringsprosessen, esingen, er fullført etter ca. 35 minutter.

I den andre enden fortsetter emnene via en bro over i tunnelovnen til steking, en prosess som også tar ca. 35 m;nutter (steketiden kan reguleres fra 10 til 60 minutter) før de ferdige brød kommer ut i den andre enden. Her faller de ned på et løpebånd som transporterer dem til pakkemaskinen hvor de ender sin ferd i papirposer klar til levering.

Allikevel berørt av menneskehånd

Bdre på ett punkt i denne heiautomat iserte pro;ess som dirigeres via viserinnstillinger og trykknapper kommer et og annet brød i berøring med menneskehender. Det er når de ferdigeste brødemner kommer fra

«rundvirkeren» og skal over i tunnelovnen. Det kan forekomme at et brødemne ikke er helt pent og jevnt formet, og av kontrolløren må få en kjærlig klapp før det godkjennes til steking.

Boller og rundstykker er gjenstand for samme automatprosess, med en sinnrik maskin som former bollene runde og fine eller ved enkel omstilling gir dem rundstykkets avlange fasong. Kapasiteten er en bolle eller et rundstykke i sekundet.

Industri og håndverk side om side. Det er bare i konditoravdelingen at håndverket ennå råder, men dog med et rikt utstyr av hjelpemidler i form av mixmastere og eltere, kverner og maskiner som ruller ut f eks tynne marsipanflak m. m

Det er illustrerende for automatiseringen at 7 bakere er tilstrekkelig til å forvandle omkring 500 tonn mel årlig i normalt 2-3000 brød pr. dag , i boller og rundstykker, wienerbrød og bløtkaker.

Bakeriet disponerer 1.2000 kv.m. golvflate på ett golv i et industribygg som er reist av kommunen til utleie, egentlig for en møbelbedrift som im idlertid ikke fikk bruk for den, men som egner seg som skreddersydd for sitt nye formål.

Ved siden av selve bakerilokalitetene har man fryserom og kjølerom, garderober og sanitæravdeling, i en 2. etasje spiserom og kontorer m. m Anlegget har i sommer og utover høsten hatt besøkende fra mange kanter, spesielt andre bakere som er ute for å se nytt med henblikk på egne planer, og som er blitt meget imponert a v det so m her demonstreres av moderne bakeriteknikk.

I alt er det investert ca I mill. kr. i anlegget, herav 650 000 i maskiner.

Man forsøker å finne frem til fremtidige salgsformer for brødvarer.

Andresens første uketilbud skapte ny markedssituasjon rundt Gjøvik. Det måtte et oppklaringsmøte til for å forklare Gjøvik-kollegaene at han ikke var ute etter kollegenes skap, tvertimot, han var, som han selv sier, mer interessert i å vise en aktiv salgspolitikk av brød og bakervarer ovenfor dagligvareforretningene i Gjøvik og Toten-området.

Hadde ikke han gjort det, - ville konkurrenter/kolleger fra Hamar eller Lillehammertraktene kommet og satt hele marked sprisni våe t i fullt kaos.

Resultatet idag er, at alle innen Gjø vi k-lauget er med på såkalte markedstester der man går sammen om å gi gode tilbud til dagligvareforretninger og frittstående handlende på

varer som f.ek s. boller, julekaker eller rundstykker.

I høst fikk man god erfaring og suksess med innføringen av ferdigpakket brød. Noe som selvsagt er blitt mottatt med entusiasme av helserådet, de lokale kjøpmenn og kundene. Videre har man i Andresen's firma prøvet å finne ut av den stedlige befolknings spisevaner, for på denne måte å kunne komme frem til en mer rasjonell produksjonsfordeling a v de forskjellige brød sorter. Hovedsaklig går det loff, kneipp, vitabrød, norsk og dan sk gro vbrød og grisslebrød. Det sistnevnte brukes mye til nistemat, da det betinger store skiver ved oppskjæring, da det ellers «raser lett sammen»

Like før jul innførte man nok en ny brødtype i Andresen's bakeri. Det var det såkalte bondebrød som produseres etter en ide fra baker Skoglund i Sarpsborg I forbindel se med brødlanseringen hadde man og så en « nedtelling skampanje » i form av annonser i den lokale dag sp resse.

På spørsmål fra bladets ut sendte medarbeider, om hvorledes omsetningen av småkaker i Gjøvik og Totenområdet forholder seg, kunne baker Andresen fortelle, at det eneste han personlig kunne tenke seg var en nor sk kakefabrikk som et trekk mot den utenlandske produksjon og import.

Han er allerede idag grossist for Viking-kakene! (Det kan tenkes at Vikingkakene var et produkt av han s fantasi.) forts side 14

Litt av konditoriavdelingen med konditor Håkon Pettersen lengd til høyre, Odd Solum, og til vendre Eimer Nielsen i full sving med leherier.

Juniorsjef Tor Halvor Andresen ved den sindrige bolle / rundstykkemaskinen.

Automasjon

For alle typer brød- og bakervarer leverer vi automatisk utstyr med forskjellig størrelse og kapasitet for produksjon på løpende bånd. Dette utstyr betjenes og overvåkes fra et instrumentskap. Ved denne kontinuerlige produksjon oppnås toppydelser i kvalitet og kvantitet. Vi gir Dem gjerne råd i alle spørsmål vedrørende moderne bakeriteknikk.

Som et eksempel fra vår kundekrets viser vi her 2 fotografier fra Ditlef Martens A/S, Bergen.

Werner &. Pfleiderer Norsk A/5

Karl Staffs vei 2 - Oslo 6 - Tlf 68 87 53

Jo det nytter:

ARTIKKEL NR.

J

Art. I - Jo, det nytterBK nr. I I / 1969

Art. 2 - Vel planlagt er halvt fullendt - BK nr. 12/69.

•

Tidligere har vi fortalt om en vellykket bakerbutikkampanje.

- Deretter tok vi for oss en punktvis oppstilling av de forskjellige faser i markedsbearbeidelsen.

•

Denne artikkelserie er ment som «åpen post» for interesserte lesere som her kan få sine kampanjetekniske problemer belyst. Beslektede spørsmål tas event. opp i egen spesialartikkel.

I DETTE NUMMER

LESER VI OM:

- Kunden vår arbeidsgiver

- Bakeren, den beste markedsforsker

- Vit mer, tjen mer

- Hvorfor nøye seg med lite ?

- Sats riktig - men stopp i tide!

- «Helt elementært, Dr. Watson»

- Hva trenger vi å vite

- Søk de rette kilder

- Bilen - et kildeeksempel

- Baker W anesens plass

-Vær der kunden er

- Den direkte kontakt

- 5 spørsmål og I eksempel

- «Gratulerer med leilighet»

- Personlig preg - en teknikk

- Uanede virkninger

- Kundekort - vår ryggrad

-Verd å vite

- Gjør det bedre

Copyright TEAM Marketing

Av marketingkonsulent DIFM Thv. Moi

Hvorfor

Vet vi nok om våre kunder til å tjene mer? - spør konsulent Thv. Moi, som her slår et slag for å lære oss å kjenne våre markeder. Tenk over at kundene er våre arbeidsgivere.

Nye kunder venter på Dem

Den sikreste vei til målet går gjennom den direkte kontakt . Kunden må hentes og bevares. Det er 2. gangs besøket som teller, hevder konsulent Thv. Moi og berører denne gang direkte reklame, dens teknikk og muligheter.

KUNDEN - vår arbeidsgiver. En vanlig lønnsmottaker vet det lønner seg å gjøre sin arbeidsgiver tilfreds. Desto større innsats, arbeidsvilje , oppfinnsomhet, bedre kiennskap til arbeidsgivers luner, ønsker og idealer, jo bedre blir mulighetene for økt gasie - utenom den even -· tuelle ordinære indeksregulering

Men hva med bakeren (og/eller konditoren). Vet han å ta tilbørlig hensyn til den usedvanlige stil ling han befinner seg i ved å ha flere hundre arbeidsgivere? (alle råvareleverandørene, o. I.) Riktignok setter han opp kalkyler og salgsmå l m v. og tar sikte på « lønnspå legg » ved årets slutt, men ikke alle kan svare på fra

hvem og hvor disse pengene ska l komme

BAKEREN - den beste markedsforsker?

J a - hve m skul le ha bedre forutsetninger enn bakeren selv til å få de mest inngående opplysninger om sitt eget lokale marked? I nær kontakt med kunden føler han daglig markedet på pulsen . Våkent kan han utnytte alle ekstra muligheter som ligger i tiden og i sær lige lokale forhold.

Dynamiske produ senter og leverandører satser enorme belq:ip - for å innhente liknende markedsdata. A v tekniske, tidsmessige og økonomiske Vennligst blad om!

grunner må disse imidelrtid benytte gjennomsnittsopplysninger på landsdelsbasis som grunnlag for sin e markeds bereg ninger

En bakeribedrift som kan legge frem lokale markedsfakta som vise r at sa lg smul igh etene i området ligger langt over gjennomsnittet, kan sa t se litt ekstra for å oppnå ønsket økning av salgsvo lumet.

LÆR MER - TJEN MER

La oss belyse behovet for og bruken av innhentede opplysninger.

Eksempel:

En icjøpmann registrerer en stigende omsetning av et vareslag. Normalt ,ille han merke seg dette med tilfredshet - og sørge for å fylle de ~amme hyllene etterhvert.

MEN HVORFOR NØYE SEG MED LITE?

Det kan tenkes at omsetningen daler bratt - fordi en annen kjøpmann har tenkt litt annerledes:

I} Er dette marked større enn den omsetningsøkning jeg nå kan registrere?

2} Skal jeg våge å utvide?

3) Hvordan kan jeg i såfall bruke dette som argument for å trekke og så nye kunder til forretningen?

4) Hvilke sorter skal jeg satse på for å få enda større del av dette r.ye markedet?

5) Hvilke planer har konkurrentene og hvordan omsettes denne varegruppe hos konkurrentene?

6) Hvor kan jeg få de nødvendige opplysninger som grunnlag for riktige beslutninger?

Nøkkelopplysningen her er oppgave over antall kunder i distriktet og hvordan markedet utvikler seg videre.

Hjelp får vi av f. ek s. sok nepresten, fødselssta ti stikken, løpende meldinger i menighetsbladet og etter egne beregninger. En kundestatistikk fordelt på alder er et godt hjelpemiddel.

I veks~sentra med mange unge familier vil den overveiende del av befo lkni ngen etterhvert be stå av st orspi se re av br ødvarer.

Stemmer dette hos oss, sk ulle vi bevisst få mer ut av brødsalget hos o ss. Det bør satses sterk t og syst ematisk. H vorfor ikke få sin andel av husmødrene s store barnetrygdbeløp?

)

Sats riktig

men stopp i tide!

Vår kiøpmann vil merke at behovet forskyver seg etter noen år Colasalget og « kiosk-varer » kan f.eks. nå uanede høyder noen år senere. Det gielder å tilpasse seg i tide og få sin del av den nye utvikling. En baker mente å kunne se på omse tn ingen av bløt-kakene når hans kunder i nybyggerstrøket ble ferdig med hu savdragene. For ham gjaldt det å få hånd om den nye kjøpekraft ved å tilby di sse kunder brød varer de før ikke kunne unne seg

forts neste side

«HELT ELEMENTÆRT, DR. W A TSON»

Før vi går videre bør dette være sagt:

Det som nå gjør gamle marketingskjensgjerninger nye - er at bakerog konditorfaget i stadig større utstrekning også må gjøre bruk av detaljerte kundeopplysninger i et utadvendt salgsarbeid.

Det er da heller ikke gjort på en gang å få et fyldig materiale om gamle og nye kunder. Det krever tid, tålmodighet og fremfor alt - pietet og diskresjon. Det er ofte utrolig hva vi kan få greie på om vi først bevisst går inn for det. For noen er ajourføring av kundekort blitt en interessant - og meget givende, ja endog en besettende hobby.

Hvis noen tar avstand fra slik «Sherlock Holmes»-virksomhet, kan vi svare: «Helt elementært, kjære dr. W atson.» Får De besøk av selgere selv, har disse gjerne et slikt kort om Dem! Ikke rart enkelte blir spurt ut og oppfordret til å snakke f. eks. om sin hobby eller hund flere ganger daglig!

HVA TRENGER VI A VITE?

Nøkkelopply s ninger som na vn, a dre ss e etc. er lette å få ta k i. Det

Forts. Jo, det nytter!

blir imidlertid de spe sielle opplysn inger vi kan få tak i - og gruppere riktig - som vil kunne gi de helt store salgsmuligheter.

Ikke alle har bruk for de samme opply sninger. Alt avhenger av hvilke spørsmål man må stille seg - som f ek s :

I) H vor mange kunder har vi?

2) H vor bor di ss e? (Sett et merke på lokalkartet og få klarlagt « ukjent land ». )

3) H vor mange hu ss tander bor det i «v årt» di strikt - (OG HVORFOR HAR VI IKKE FLERE KUNDER ? )

4) Di striktet s befol kning ss truktur (alder, inntekt, yr ke, antall medlemmer i fam ilien).

5) Har vi kunder utenfor «vårt » distrikt?

6) Hva representerer di sse for oss økonomi s k og so sialt - d vs. : Kan dis se gjøre s til nøkkelper soner i en ny kundekrets - Hva er det forresten som trekker dem hit til os s ?

7) Finnes det s pesielle behov vi kan dekke?

(An stalthu sholdninger og andre skjulte markeder.)

Hvem kan i så fall skaffe o ss adgang dit?

Utallige andre spø rs mål kan stilles. Det gjelder å ha klart for seg hva en ønsker å vite for å bringe forretningen fremover mot nye salg smål.

Søk de rette kilder.

Uten særlig anstrengelse kan en rekke data på kundekortet fylles ut ved hjelp a v tilgjengelige kildersom f . eks.:

* Postverkets adressefortegnelser angir antall hu ss tander i po std istriktet - også gruppert etter næring

* Adressekataloger eller manntallslister g ir na v n etter gateadressene.

* Likningsboka gir st ø rre inntekter i di striktet om man kjenner fødsel sdag

* Bilnummerregisteret

H vem eier b ilen

* Avisers salgs- og annonseavd. sitter ofte inne med detal jerte marked sopply s ninger om Deres di strikt - som jo og så er a visen s salgsdistri kt.

* Egne papirer og notater Kjørebok - kontobok

* innkomne kuponger ved forbrukerkonkurran ser og gratis utlodninger.

* Eventuell assistanse fra lokale direktereklamefirma.

Bilen - et synlig visittkort.

Få kunder gir oss så lett opplysninger som bilister. Et shoppingsenter i Oslo rettet engang en spesialaksjon Vennligst blad om!

MODERNE BRØD PÅ GJØVIK

Fra side 13

mot eierne av de parkerte biler på sentrets område. Reaksjonen var spontan og nye kunder ble også knyttet til sentret.

Ved en annen anledning noterte KONKURRENTENE bilnumre på parkeringsplassen til et nyetablert rabatt-senter. Man hadde fryktet konkurransen, men merket av og til heller en omsetningsøkning i forhold til tidligere pessimistiske kalkyler.

Bilnumrene fortalte sitt tydelige språk. Kundene ble trukket inn fra utkantdistriktene.

Riktig bruk av slike og andre opplysninger, kan gi svaret på plutselige forandringer og peke ut såvel forebyggende som helbredende tiltak. Jo, det nytter!

Fortsetter i neste (Forts.) nr av Baker · Konditor

PR ER VIKTIG NAR MAN SKAL SELGE BRØD. - GODT BRØD ER GOD PR.

Stadig vekk arrangeres det små sammenkomster for husmødrene og forskjellige foreninger innen AndresGn1s kundeområde.

For kort tid siden hadde man flere busser fullstappet med spente husmødre fra Dokka-kanten og bondekvinnelag fra Nordre Land. Disse fikk lov å følge den interessante kneippog bolleproduksjonen. Spesielt interessert og begeistret var husmødrene og bondekvinnene for eggeknuseren - slik en maskin kunne de gjerne tenke seg å ha på sitt eget kjøkken. Dessuten måtte de bare klappe av vill begeistring da de så hvordan en bløtkake ble laget av en erfaren konditor på et blunk. Etter at husmødrene hadde sett hvordan deigen ble laget til, rasket og ferdigstekt til fine brød, fikk alle sammen sette seg ned på brødkasser, og ble servert kaffe og nystekte kaker, boller og wienerbrød. Kringler og formkaker gikk også godt med. Tilslutt fikk alle sammen med seg en stor pose med litt av den mangeartede Gjøvik-produksjonen - pluss noen ferske brød. Alt selvfølgelig emballert i plastikkposer merket med Andresen. Før jul var alle gjestene vilt begeistret for julekakene og omsetningen på Dokka økte med I 00 % hver eneste uke i

tiden før jul - som et resultat av disse kombinerte informasjons-, PRog kosemøtene som Andresen holdt for husmødrene.

Men det morsomste sett fra bedriftens side, var også det, at det var en stor opplevelse for alle de ansatte som på denne måten kom i kontakt nettopp med de kunder som kjøper deres produkter. Hva var vel mere hyggelig enn å vite at de er fornøyde med de varene man produserer, om ikke akkurat på håndverksbasis så i hvert fall industrielt, men med en personlig touch. Man kan trygt si at det var en glimrende inf ormas jon som ble utvekslet begge veier de kveldene man hadde hyggelige hu sm orsammenkomster midt opp i bakeriet og alle maskinene der.

KONDITORIET MIDT INNE

I GJØVIK SENTRUM.

Her finner vi fru Andresen med lynskarpt glimt i øyet, travelt opptatt i det ene øyeblikk som ho vmester på det store konditoriet og i ne ste øyeblikk som «milit ær » innkjøps- og ordresjef ute i de tekni ske gemakker.

FREMTIDIG PRODUKSJON:

- Vi kan godt tenke oss å avhjelpe de av våre bakerkolleger so m synes de har for kostbar manuell

FAKTA OM GJØVIK-BAKEREN

bakerisjef, som mente at eierens sønn, slett ikke skulle behandles noe spesielt fremfor de andre læreguttene. Deretter bar det til hovedstaden i 1930, hvor ett års praksis ble avlagt hos Sim Solberg.

Om kveldene besøkte Andresen av og til den kjente tyske konditor Kriiger's hybel i Dronningensgt., hvor alskens nydelige marsipanroser og nelliker ble fremtryllet.

Som 15-årin g begynte han som læregutt i sin fader, Kasper Andresens bakeri. I fire år «s let » han under den strenge

1931-32 tilbringes med praksis hos konditor Hummelbach i Wien, Østerrike. I 1934 går ferden videre til Tyskland , nærmere bestemt til Lambrecht Fachschule i Wolfsbiittel

Etter krigen har det vært ad-

håndverksproduksjon av brød og større serievarer. Vi har kolleger som etter en ukes produksjonsstopp i si ne egne kanskje noe mindre bakerier, har oppdaget at de kan tjene vel så meget og utnytte tiden meget bedre om de får de ferdige brød og putter dem i sine egne poser, og så distribuerer til sine filialer og detaljutsalg. Det er hyggelig å oppdage etterhvert, at vi alle sammen forstår at det lønner seg å konsentrere mer på den salgsmessige side av hele brødomsetningen - og ikke bare se seg blind på billig produksjon og ra s jonelle råvareinnkjøp.

På lang sikt må det antagelig gå an å sentralisere brødproduksjon og distribusjon her i vårt område på vestsiden av Mjøsa.

- I vårt firma er målet rask produk s jon og dermed først ute hos dagligvarekjøpmennene. Vi forsøker å sammenligne o ss med a vis ene. Bestandig t idligst ute. Allt id foran!

PRODUKSJONEN FORDELER SEG

PA FØLGENDE VIS.

27 % kneipp, 17 % alminnelig brød, 12 % loff, 12 % hjemmebakt på melkeba sis, 15 % vitabrød - til sammen 83 %-

1 tillegg kommer 17 % små dobbeltstore par is ere og diver se hjem-

skillige perfeksjoneringsturer til bl.a Sverige på Statens Hantverksinstitut i 56 og 59.

GODE RÅD

Fagmannens filosofi:

«Intet sted er for lite til ikke å kunne gi noe verdifullt og lærerikt til den som arbeider der.»

«Husk bestandig at de ansatte er en bedrifts ryggrad. De må alltid få være med å dele ansvar og glede med den sterke utvikling vårt fag i dag er inne i!»

«La snarest mulig sønnen i et personlig firma overta det daglige ansvaret, og følg selv istedet heller opp og kom med eventuell positiv og konstruktiv kritikk av den unges arbeid.»

mebaking. Dessuten kommer en stor produk s jon av boller og rund stykker.

Andresen's b il park, vanligvis 3 b iler og på lørdager og fredager 4 biler, tilbakelegger hvert år nærmere 40.000 kilometer.

Hittil har man holdt seg til et distribusjonsnett som ligger maksimum 6 mil i omkrets fra Gjøvik.

Det blir benyttet Mercede s Benz, diesel- varebiler med fartsskriver , og dette b idrar til en meget god planlegging av rutene, so m er lett å kontrollere Det viser tydelig hvor hver salgssjåfø r har sine kundestopp og på hvi lke klokkeslett

Bondebrødet skal bakes på oppskrift fra Ørva r Helgesen i Trondheim. Helgesen har hatt stor suksess med sitt «Dølabrød» i Trøndelag og dette vil gjerne Andresen utnytte. Man har allerede kommet så langt, at man har begynt å utnytte felles in npa kning i form av pla stikkposer på de for skj ellige steder over hele landet hvor dette bonde- eller dølabrødet nå blir bakt Plastpo sene blir produsert a v firma Fritz Rambech i Trondheim .

TEKNISK UTSTYR

I elektro-Dahlen - ovn og raskebane på 38,6 meter - ovn på henholdsvis 16 X 2,5 m og raskebanen og 18 X 2,5 m. Anlegget er levert av Bakerimaskiner. I tillegg har man fra Finborud et norsk antiraskerom og et svensk raskerum

Fra Didr. Andersen har man kjøpt Semper deigdeler og rundvirker.

FMB-konditorovn - 3 X 12 pl. Tl PE-tralleovn

Winkler bollemaskin/rundstykkemaskin

die-AMA Dampkjeler m/ 25 m2 heteplate.

4 stk. siloer - hver på 15 m3 som rommer 8 tonn - levert av Agro-maskiner A/S. 2 brukes til hvete I til hvetegrøpp I til rug.

Det benyttes en dansk vekt som henger over gryten. Opplegget er levert av Agro og anlegget er tegnet av Mo ss Aktiemølle.

Vannblandebatteriet fra Winkler som gir riktig temperatur og mengde vann.

STEKEFETT PÅ SPRAYFLASKE

Gamle varer blir som nye ndr de bare kommer pd spraybokser. Det nyeste pd omrddet er stekefett som kan sprøytes pd stekepanne, vaffeljern, bakeplate og hvor man ellers mdtte ha behov for smøring med fett

Vi har prøvet nyheten, og boksen funksjonerte fint. Fettet ble fint fordelt utover stek e platen, og rundstykkene hang ikke fast, skriver signaturen -sa. i «Aftenposten».

- Men hvorfor ikke bruke bakepapir som alle moderne husmødre gjør ? bemerket en allvitende husmor i nabolaget. _, Det er det mest renslige og lettvinte - og ingen ekstra kalori er i bakverk e t Sant nok. Men sprayboksen er ogsd kaloribesparende. Intet overflødig fett i stekepanne og vaffeljern. Man sprøyter bare pd sdnn akkurat passe Skjønt det er ikke sd lett d se hva som er «akkurat passe » - ndr fettet ikke er synlig. Derfor dusjet vi ekstra godt pd for d være sikker pd at ingenting skulle bre nne seg fast. Det er som med vaskepulver hvor vi øser pd med rund hdnd , for d være sikker pd at det er nok.

Et lite hj e rtesukk : Vi husmødre kunne spare mye ved d dosere riktig, efter det som stdr pd bruksanvisningen ! -sa.

I nattautomat fra Agder - såkalt nattmann.

Fry serommet er 25 m2 og kjølerommet likeså.

Oslo Papirindustri har levert posepakkemaskin hvor også kompressoren blåser maskinene rene.

På konditoriet finnes

3 p isk emaski ner

2 hurtighakkere

I eggsentrifuge

I kjølemaskin

I fløteblå ser m/ et konditorbord - og

2 fry serom og 2 kjølerom.

BAKER'N I NEW SPRINGS, USA,

GJØR ALLE KVINNER GRAVIDE

IKKE VED PERSONLIG

INNSATS, MEN VED

DUFT AV NY BRØDTYPE

Det meldes i dag at duft av ferskt brød skal ha en spesiell evne til å gjøre kvinner gravide. Vi går imidlertid ut fra at mannen, i hvert fall i en viss grad, må medvirke fortsatt.

Men altså, vær ekstra forsiktig når bakeren har vært innom med loff og vørterkake.

Meldingen skriver seg fra England, fra New Springs. Alle gifte kvinner innen en radius av 5 km fra HARVEYS Bakeri er blitt med barn. Det synes helt på det rene at det ikke er bakeren som har vært på ferde, det er hans brød.

Han har funnet fram til en ny type som han kaller «Red Seal» forteller det svenske fagtidsskriftet «Brød». Det duftet så herlig at fru Joan Charles som hadde ønsket seg barn i 5 år, ble ganske varm innvendig. Hun ble så inspirert og behagelig at hun ikke bare kjøpte og spiste «Red Seal», hun ble også gravid.

Snart gikk det som en epidemi gjennom New Springs. Selv kvinner som bare hadde luktet brødet gikk hjem og ble med barn - i noen tilfeller etter at de hadde vært barnløse i I O år eller mer.

En sliten husmor forteller at hun ikke orket å tenke på elskov før hun fikk snusen i det nye brødet. Straks etter ble hun som besatt og ikke lenge etter - med familieforøkelse som resultat.

Kvinner fra hele verden spør nå etter «Red Seal». - Men vi kan ikke

klare en verdensomfattende eksport, sier bakeriets eiere.

En lege uttaler at det ikke er selve brødet som gjør kvinner så lystne, men duften. Den har en psykologisk gunstig virkning på kvinner.

De siste meldinger fra New Springs

forteller at bystyret må bevilge mer til spebarnstuer og barnehager.

P. S. Vi er dessverre ikke i besittelse av oppskriften på «Red Seal»brødet. Men vi har kneipp og andre boller.

Har De husket å fornye abonnementet?

RING 02 / 20 22 49

Carl-Bertil Widell

Konditori Kronprinsen, Malrno

Påronrutor

Tillverkningsmetoden på detta recept ar anpasset efter vår tids hetsiga arbetstempo. »Snabb » bit som kan varieres med olika smaker på fyllningen. Bor hållas i en vikt på 20 gram och ger då en fin kalkyl.

Beskrivning:

En papperskli:idd kapsel fylls till hi:ilften med mazarinmassa. Bokas av Skinnet på mazarinbottnen får man leittast bort genam att pensla på varmt vatten ach skrapa bort med ett skrap. Detta for att bitarna inte skall dela sig i doppningen.

Fyllning:

Kor upp lika delar mandelmassa och cocosfett i maskin. Smaksatt med ett par dropper pi:ironessens, gul och grein farg, svagt fargod. Smaken av pi:iron tår bara anas !

Stryk ner massan och kyl av kapseln. Kubba upp i bi tar på 30 X 30 mm. Doppas i mork chok lad och garneras med ljus choklad.

Fot o, Konditorn

Sarek-tårta

Anslagsbotten Vaniljkram Vispod greidde

Arbetsbeskrivning:

Hjortransylt Mork choklad Gjutgele

En anslagsbotten delas i tre delar som fylles med vispgradde som tillsatts med vaniljkram och smaksalts med hjortronsylt. Kan frysas. Tårton strykes upp med greidde.

Dekor : I kanten chokladspån. Gjui i en ring något mindre an tårton en plotta av gjutgele som smaksatls med hjortransylt.

Jamaica-kuvert

Vag av wienerdeg i 200 grams biter. Kavla ut bitarna fyrkonliga ach så att hornorna blir tjockare an den 6vriga degen Bred remons i milten på biten, vik al la fyra horn en mot varandra och tryck fast Spritsa på vaniljkram efter jasningen och dekorere med hackade romkorsbår och hyvlade hasselnotkarnor Baka av i ca 220 ° C och pensla derefter broden med sockerlag

Jamaica-långd

Kavla wienerdeg 4 mm. tjock Skar ut lengder 75 mm brede och 40 cm l å nga Gor en fordjupning i milten på langderna med en kavelpinne. Nagga i fordjupningen och spritsa på en kraftig strang remons. Jas och stryk med bredglans samt str6 på hackade hasselnetter Baka av i ca 220 ° C och pensla derefter langderna med svagt grenfargod romglasyr.

Chokladdrom

Chokladansla g Marsipan, vit Chokladtryffel Chokladkr am

Arbetsbeskrivning:

Ett cho kladanslag deles i tre bottnor, vilka fylles med chokladkram. Hela tårton strykes upp med chokladsmorkram och 6verdrages med vit marsipan Gjut over (glasere) tårton m ed smalt chokladtryffel. Nederst i kanten rostad mandel.

Chokladkram

1000 g vaniljkram

100 g gjutgele

500 g Smalt merk Non-Tempering choklad

I vaniljhamen, som ej bor vara for kall, tillsattes de 6vriga ingre dienserna. Vispa kramen slat och blank

Foto : Konditorn

lngredienserna arbetas till en deg på vanlig! satt

Degtemperatur: 26-28 ° C

Liggtid: 30 mi nuter

Avbakas i ca 210 ° C

Vetebrod

Nottryffel, Ii us Non-T emperi ng choklad och kokosfettet smaltes tillsammans, hari blandas de rostade hasselnotterna. Denna massa gjutes på mazarinbottnen Kyles.

Skares darefter i bitar t. ex. 25X50 mm och doppas till ovre kanten i mork Non-Tempering choklad.

Vatten

Socker Bakfett av shorteningtyp

Salt Jast Vetemjol Mjolkpulver Kardemumma

Not-Crisp

1.000

1 st mazarinbotten (vikt ca 2.000 g)

300 g nottryffel

200 g kokosfett (helst hardal)

500 g rostade hasselnotter (grovrivna)

500 g Non-Tempering choklad, ljus Non-Tempering choklad, mork

Foto, Konditorn

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

YRKESSKOLEN OG SVENNEPRØVEN

Jeg arbeider nu på fjerde året med undervisning i videregående klasse for konditorer. Etterhvert er jeg kommet til den erkjennelse at kravene til den nuværende svenneprøve ensretter undervisningen og hindrer en naturlig utvikling og ajourføring i takt med næringens utvikling og behov

Stikkordet som får meg til å gripe pennen akkurat nu, er noen ord uttalt av dir. Gårmark i et foredrag om «Næringslivet og yrkesutdanningen,» holdt på Yrkesskolemøtet på Island i sommer. Herr Gårmark, som er direktor for Sveriges Verkstadsforening, sier et sted:

«Den (yrkesutdanningen) må ikke lære morgendagens menn gårdsddgens metoder»og et annet sted i foredraget:

«De yrkesrettede mål for yrkesutdanningen må påhvile næringslivet.»

Dette er hverken nytenkning eller særlig originalt. Men det er enkelt og klart uttrykt det de fleste av oss mener.

Men hva er det vi driver med i yrkesskolens klasser for videregående konditorer? Vi lager gode gammeldagse masser og halvfabrikata og slår opp butterdeigssnurrepiperier og legger vekk småklatter av deiger akkurat som i oldefars tid - FORDI DET ER KRAVET TIL SVENNE-· PRØVEN.

Og fordi ingen bedri~ driver med - ikke kan drive med - sånt, må skolene påta seg denne tidsødende opplæring og trimming i «gårdagens metoder for morgendagens menn,» for å sitere svensken enda en gang.

Det går den vei at svenneprøvene blir lagt til yrkesskolene. Det må de gjerne.

MEN DA MA FAGPRØVEN RADIKALT FORNYES. Ellers kveles skolene i gårdagens krav!

Vår svenneprøve er en reminisens fra en tid som er ugjenkallelig forbi. Det kan ikke være rasjonelt at våre kostbare skoler skal øde sin undervisning på produkter og halvfabrikata som er absolutt uaktuelle, og som industrien kan levere oss bedre og

billigere - bare «fordi det kreves til svenneprøven».

Så til det andre sitatet:

«De yrkesrettede mål for yrkesutdanningen må påhvile næringslivet.»

Det er nu flere år siden vi hadde en konferanse som satte opp pensumplan-er, utstyrslister og slikt for skoleverkstedene. Mye er skjedd siden da!

Hvor lenge skal vi la en foreldet svenneprøve bestemme undervisningsopplegget?

Jeg etterlyser en konferanse der næringens menn og skolens lærere korrigerer kursen.

Retningen burde være nokså innlysende: Morgendagens konditori.

Kaare Krane faglærer v/ Tromsø Yrkeskole.

Svensk og norsk administrasjon. Direktør Svante Lindskog, Sveriges Bageriforbund og kontorsjef Heinz-Georg Windingstad, BKLF.

HÅGGES

(svenske småbrødprodusent)

UTFORDRER

STORBAKERIENE

MED EGNE

DISTRIKTSSJEFER - SOM KJEDENE

SELVSAGT

ØNSKER Å UTKONKURRERE!

DE VÅGET Å SATSE I

UTAKKET VA:I

«I begynnelsen var det sannsynligvis en fordel at vi ikke hadde noen omfattende utdannelse, vi hadde bare seksårig folkeskole bak oss. Det gjorde at vi våget å bruke ukonvensjonelle metoder for å komme oss inn på markedet.»

Dette sier Thage og Thorstein Haggstrom, fettere, eiere og ledere av Hagges Spesialbakeri i Domsjoverken utenfor Ornskoldsvik, i en samtale med Veckans Affarer.

De startet pent opp i 1956 og har i dag en omsetning på ca. 7 millioner svenske kroner, og ca. 60 ansatte hvorav mesteparten kvinner. Bedriften har helt spesialisert seg på ferdigpakkede konditorvarer, og selger disse over hele landet i framgangsrik konkurranse med de store bakerne, slike som Pågens, Pååls, Skogaholm etc. Et nytt bakeri som ventes ferdig sommeren 1970, er delvis finansiert med lokaliseringslån. (Svensk form for distriktsutbygging).

ET

EKSEMPEL

PA HAGGES UKONVENSJONELLE SALGSTEKNIKK

Thage og Th orsten Haggstri::im reiste ut til en distriktssjef som hadde vanske ligheter med salget til detaljistforretningene . De gikk samme n med ham rundt i butikkene, men da de hadde besøkt tre forretninger etter hverandre uten å få snakke med bestyreren , kom de på den ideen å kjøpe en veske og et stykke silke. De tok med seg dette til en ve skemaker og fikk ham til å kle vesken med silken, og sam tidig gjøre den om, slik at man kunne stable kakeesker i den. Den skulle være ferdig til neste morgen.

Thor sten Hagg stri::im: « Det var tre tause menn som neste morgen satte seg i bilen og dro ut til dagens første dagligvareforretning. Jeg gikk direkte bort til butikkbestyreren og åpnet vesken. Han ku nne ikke annet enn å stirre målløs på de gyllenbrune kakene, som tok seg aldeles nydelig ut mot den blå silken. Vår distriktssjef sto ferdig med ordreblokken mens Thage snakket om va rene. Den dagen solgte vi kaker i tolv butikker etter hverandre ...

DE BARE MØTTE OPP !

Thage Haggstri::im: «Vi brukte ganske frekke metoder i begynnelsen.

NYE METODER

.,, SMÅ KUNNSKAPER!

Når vi skulle besøke en innkjøper i en større kjede, skrev eller ringte vi som regel ikke i forveien og ba om å få komme til et møte, - istedet bare raste vi opp. Ved et rent tilfelle begynte Thorsten selv å selge kaker til interesserte damer inn i en butikk, siden vi ikke fikk snakke med bestyreren.»

Thorsten Haggstrom: «Det står ikke noe i lærebøkene i bedri~søkonomi om slike metoder, og selvfølgelig kan man ikke fortsette med dem i lengden; - man får tilpasse sine metoder etter omstendighetene. Nå er vi kjent, og nå arbeider vi på en seriøs måte. Men det var sikkert en fordel at vi ikke hadde tatt noen bestemmelser om salgspolitikk på forhånd ved starten.»

TREKKSPILL I PANT

De to fettere Haggstrom har lang erfaring i hvor vanskelig det kan være å starte egen bedrift. Thorsten, som er utdannet konditor, og Thage, som er selger, hadde tilsammen 750 kroner i startkapital. De søkte et bakerilån på kr. 5 000,- og i optimistisk tro på at det skulle gå igjennom, bestilte de en del varer hos en råvareleverandør. De begynte helt selvfølgelig å bære varene ut til sin bil, da leverandøren barskt spurte: «Enn betalingen da?»

De hadde regnet med å kunne få kreditt et par uker - men måtte hente hvert sitt trekkspill, og levere det i pant for varene

I begynnelsen solgte de bare i brnskoldsviksområdet. Men da det etterhvert gikk bedre, utvidet de sitt «nedslagsfelt». Nå har Hagges ca.

30 underforhandlere eller distriktssjefer fra Gallivare til Malmo (disse har også egne produksjonsbedrifter, men deres salg utgjør i gjennomsnitt ca. BO% av Haggeproduktene). På trailere fraktes kakene direkte fra Domsjo til underforhandlernes lager, som får leveranser en eller to ganger i uken. På tilbake-veien frakter traileren en del råvarer tilbake til bakeriet.

AKTIVT SALG

Distriktssjefene og underforhandlerne besøker sine respektive detaljistkunder omtrent en gang i uken og fyller da på lageret, kontrollerer at varene blir gjort mest mulig kjent osv De har også salgsstativer og streamers å tilby de aktive dagligvareforretningene.

Hagges bearbeider såvel sentrale innkjøpere i kjedene og konsumforretningene, som de enkelte butikker. Ca. 2 millioner kroner av salget går til Tempo-butikker - bedriften har en muntlig overenskomst med Ahlen & Holm, eiere av Tempokjeden, som anbefaler sine butikker å kjøpe Hagges (butikkene har dog frihet til å gjøre som de vil).

FRA FINERE SMULER

TIL SMAKAKER

Hva er Hagges profil?

Thorsten og Thage Haggstrom peker på:

Service: Hagges har valgt sine underforhandlere med stor omhu. «Det gjelder å få en stamme av selgere som virkelig er ansvarsfulle og gir maksimal service til butikkene. Når vi velger selgere tar vi først og

fremst hensyn til om de er ansvarsfulle, for det annet om de er gode selgere.» At de har egne bedrifter, og ikke bare er ansatt, anser fetterne Haggstrom som en fordel, da satses det mye mer og arbeidet går bedre.

Spesialisering: Man har spesialisert seg helt på småbrød «fra finere smuler til småkaker». Innen den sektoren forsøker man å holde et variert utvalg - i dag ca. 70 forskjellige sorter - og man følger hver kakes utvikling med nøye salgsstatistikk.

Thorsten Haggstrom: «Vi har et hovedutvalg av evergreens og i tillegg kaker med kortere levetid. Hvilke sorter som blir populære - og beholder populariteten , er vanskelig å forutse.»

«- Dessverre finnes det en del innkjøpere med «Pappa vet best»mentalitet, sier fetterne Haggstrom. «Disse har sine absolutt bestemte meninger om hvilke kaker de skal satse på, til tross for at vi med statistikk kan vise at det er andre kaker som går bedre. Dette går jo ut over oss, vi får dårlig rykte hvis man bare kjøper kaker med lav omsetningshastighet.»

Emballasjen forsøker vi å gjøre så lett håndterlig som mulig for dagligvarehandelen. Kake-eskene utformes slik at kakene kan ta seg godt ut. Men selvfølgelig er vi ikke fornøyde. forts . neste side

forts. fra forrige side

,,AMATØRER" LEDER I MARKEDSFØRING!

Den nåværende kake-esken har den mangelen at når man bryter filmen hjemme, kan man ikke forsegle e sken igjen. Vi har lø st problemet ved hjelp a v en emballa s jebedrift og kommer til å lansere emballasjer som kan reforsegles. I begynnelsen bare gradvis for å måle reaksjonen.»

FREMTIDEN

Sel v om man er optimisti s k på Hagges, er fremtiden ikke problemfri. A ss isterende direktør i Saljebolaget (salgsorganisasjonen som påtar seg markedsføring av konsumentvarer), Ake H :son Wilkie, tror at de minste småkakefabrikantene kommer til å få det van s kelig i fremtiden. «Vi får ofte foresp ø rsler fra forskjellige fabrikanter om hva de skal gjøre.» Bakgrunnen er at grossistene - dvs. kjede nes innkjøps sentraler og andre - i voksende utstrekn ing forsøker å slå ut de underforhandlere som Hagges og andre lignende firmaer distribuerer gjennom. Man vil kjøpe direkte av fabrikanten og siden selv levere til de tilsluttede butikker. Grunnen er naturligvis at man vil minske butikkenes innkjøpskonti og dessuten få st ø rre kvantum og dermed mul igheter t il rabatter .

Spe sielt de mindre fabrikantene kan få vanskeligheter med å stå imot, og tvinges kanskje til å oppgi distribusjonssystemet helt - hvilket betyr

mindre aktivt salg for di sse fabrikantene og nedsatt salgsvolum.

Direktør Wilkie: « En del fabrikanter forsøker å møte denne utvikl inge n ved å gjøre utvalget større (med egne eller fremmede produkter) for derigjennom å få tilstrekkelig salgsvolum for distributørene. Men samtidig er det naturlig vis å gi a vkall på spesialiseringen - den er jo de små bedrifters våpen mot de større.»

« En måte å forsterke konkurransekraften på er å øke salgsrepresentantenes antall Andre igjen minsker (i den skarpe konkurranses ituas jonen med presset lønnsomhet) salgsrepresentantenes antall ved å øke stø rrelsen på salgsdistriktene, og ved å innrette seg på i stadig sterkere grad på bearbeidelse av dagligvarekjedene. »

STADIG VURDERING

AV DISTRIBUSJON

Hovedsaken er at man gjør sine investeringer og utformer distribus jonssystemet, ikke bare for å holde lønnsomheten oppe på kort sikt, men også med hensyn til hvordan f. eks. d istribu sj onen innen dagl igvarehandelen utvikles i fremtiden, mener Ake Wilke.

Thage og Thorstein Haggstrom har praktisk erfaring i kjedenes forsøk på å minske småfabrikantenes salg via distributør. Hagges tenker allikevel fortsatt å kjempe for sitt distribusjonssystem. «Vi har svært dårlig erfaring med å levere til lagersentraler. Servicen til butikkene blir da katastrofalt meget dårligere.»

Det er imidlertid ikke fremmed for Hagges at utviklingen kommer til å tvinge dem til sentralisering av distribusjonen. «Men da må kjedene utdanne folk som kan håndtere varene og presentere dem i butikkene. Og fungerer dette, kommer vi til å ha behov for distributører fremdelesselv om de blir færre. De må fungere som konsulenter, reise rundt til butikkene, kontrollere brød- og kakediskene og introdusere nyheter.»

ANDY CAPPPUB'ER I USA.

- Hvis alt går godt i Amerika, vil Andy Capp også vise sine dårlige manerer i europeiske land, melder Sjøfartstidendes Londonkorrespondent.

Aviskonsernet som eier «Daily Mirror» - International Publishing Corporation - har slått seg sammen med London-bryggeriet W atney Mann og et amerikansk selskap om et prosjekt for bygging av en serie «Andy Capp»-pub'er i USA.

De første skal åpne om et års tid, og hvis de blir den suksess man håper, er det meningen at lignende pub'er skal anlegges også i europeiske land.

Andy Capp, sier sjefen for det amerikanske selskapet, er den nøyaktige «image» for en britisk pub i Amerika.

For dem som ikke måtte vite det er Andy Capp en mystisk skikkelse, skapt av tegneren Reg Smyte for tolv år siden og i dag fast serieskikkelse i hundrevis av aviser over hele verden. Han er en drikkfeldig dovenslask som lever av velferdssamfunnet, aldri betaler sin gjeld og lar sin kone slave for seg. Han er også totalt suveren i sin pøbelaktighet, og den hemmelige helt for alle undertrykte ektemenn.

Noe å tenke på for oss konditorer?

- Jeg mener puber med Andy's navn, selvfølgelig!

Dessuten ser Hagges en mulighet til å utvide underforhandlernes og distriktssjefenes arbeidsområde til nye kjøpekategorier, nemlig bedriftskantiner, restauranter etc. Det krever imidlertid i en viss utstrekning et helt nytt asortissement.

Paul.

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form, studer dens verktøy.

Trinnløst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEt:.\

Brød og melmat dekker 23o/o av vårt kaloribehov

Landets 12 handelsmøller leverte i 1968 matmel og gryn 261.100 tonn

Bygdemøller og havregrynsmøller leverte 4.900 tonn

Levering i alt 266.000 tonn

Av de mel og grynvarer som ble omsatt var rundt regnet 74 % hvetemel. 10 % rugmel, 13 % sammalt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av bygg og havre.

Det ble dette året levert 66.400 tonn posepakket mel eller 25 % av sam~ let omsetning. En må regne at dette melet nyttes ti'l hjemmebruk ....mens det øvrige ca. 75% går til bakerier, brødfabrikker og anstalt~ husholdning-er.

Forbruket av matmel pr. person var i 1968 70 kg, og brød og melmaten dekker nå 23 % av vårt kaloribehov

STATENS KORNFORRETNING

A Dei· søteste oppdrag på lenge. Ordfører B. Bull setter tydel ig pris på oldermann P. Samsons «laugsvisittkort»

B Konservator Carsten Hop stock og oldermannen foran en av de dekorative utstilli ngspla nsjene.

C Noe for enhver smak. Ikke-faglige gjester var tydelig imponeri'.

D Polonaise må til på ei verdig ball !

E Ordenspromo:;jon i «Den Gyldne Kringle».

F De fire utnevnte : Storkorsinnehaver Kaare Nordby, kommandør John Møllhausen, og riddere Alf Røed og Halvor Brun.

G En elegant og beåndet damenes tale;- : Tore Sigernes.

H Dameforeningens formann, Ellen M. Hernæs, overrekker oldermannen jubileumsgaven : Ei kompletteri· oldermannskjede i etui med sø lvplate, der alle laugets oldermenn fra 1844 til idag er inngravert.

Fra gallabanketten i Hote[ Bristol. hjertelig velkommen !

H BILLEDKAVALKADE FRA

OBKL'S JUBILEUM 5-6/12 -69

Nye fagbøker fra Sverige

Faglitteratur i vårt lille språksamfunn har alltid vært mangelvare og baker /konditorfaget danner ingen unntagelse. Det faller da naturlig at vi prøver å benytte det som måtte finnes i våre naboland.

Brevskolan, Stockholm, har utgitt 3 brevkurs som har interesse for vår fagopplæring:

Bagerikemi, Råvarukannedom og Rakning for hagere och konditorer.

Alle er beregnet på selvstudium og forsynt med en hel del oppgaver.

Bakerikemi består av 7 brev. Forfatteren søker hele veien å knytte stoffet til bakerfaget og velger eksempler derfra for å forklare uttrykk og fenomener. Det er sikkert en stor fordel som bidrar til å gjøre undervisningen mer håndgripelig og interessant.

KONDITOR-OVN

Vår elektriske la boratorie-prøveovn - levert av Agder Ovnsindustri - med tilhørende liten steamkjel er til salgs. Ovnen er utstyrt med elementer for tilsammen IO kW og er på 2 x 2 plater med termostat- og Simmerstat-brytere. Den øvre hert er direkte oppvarmet og den nedre har magasin med snertevarme-element. Ovnen er utstyrt med innebygget kombinert raske- og tørke-skap.

Henvendelse til A/S PALS, v/ disponent W æhle, Pilestredet 75 c, Oslo 3, hvor ovnen kan nærmere besiktiges og tilbud gis.

Boken er elementær og forklarer de kjemiske grunnbegrep atomvekt, oksydasjon, reduksjon, elektrolyse, syre/base osv. og bruker mye plass på å redegjøre for formelspråket. Brev 3 gir en innføring i organisk kjemi, noe som ikke er vanlig i elementærbøker.

Kurset ville vært mer anvendelig også her hvis forfatteren, slik det er blitt vanlig i Norge, konsekvent hadde brukt de latinske betegnelser for grunnstoffene istedenfor de svenske va.te, kvave etc.

I de siste brevene blir det mindre kjemi og mer råvarelære. Det synes unødvendig da den neste bok i serien heter Råvarukannedom og behandler mye av det samme stoff.

Råvarukannedom er mer konvensjonelt oppbygget. Den gir en kort ( alt for kort) innføring i ernæringslæren med hovedvekt på cerealproduktene og går deretter over til å forklare opprinnelse og fremstilling av de viktigste råstoffer.

Som materiallære for både bakere og konditorer virker den noe tynn og jeg går ut fra at det er planlagt en fortsettelse som går mer inn på den yrkesmessige anvendelse og bearbeidelse av råvarene.

Den tredje bok i serien «Yrkesrakning» vil bli mottatt med begeistring av ikke-fagfolk som underviser i regning ved våre yrkesog lærlingskoler. Eksempler og oppgaver er hentet fra vårt fag , noe som sikkert bidrar til å heve interessen hos elever som er negativt innstillet overfor teorifag.

FINN CHRISTENSEN lærer

vJOslo Yrkesskolers Bakerlinje

MORGE~

Norges nye ste og mest interessante restaurant åpnet forleden i Trondheimsvn. 37 b. Det er Gustav A. Ring A/S som står bak dette spisestedet som ikke er lagt opp som konkurrent til de eksisterende Oslo-etablissementer, men som en fast varemesse for folk innen catering, enten de arbeider i industri, handel eller hotellog restaurantbransjen. Hvilket også vil si at aktive bakere - og konditorer med kafeteriaplaner er mer enn hjertelig velkommen ! ·

Det er ikke mer enn 2 år siden den forholdsvis nye avdeling i Ring-gruppen, Cate-Ring, lanserte tanken om en fast innkjøpsmesse, og som en konsekvens av dette, åpnet Skandinavias første demonstrasjonsrestaurant Imidlertid har utviklingen gått så raskt at denne fort ble for liten og til en viss grad umoderne.

MORGENDAGENS

AUTOMATSERVERING

Den nye restaurant er tre ganger større, og man har søkt å skape et helt «ekte» miljø. I tillegg til restauranten er det innredet 2 moderne utstillingslokaler for automater, slik at man ved siden av å vise hvordan et moderne kjøkken bør være, også gir besøkende anledning til å se hvordan fremtidens automatkafeteria kan komme til å arte seg.

>AGENS CATERING

- Gusta v A. Ring A / S er i dag det eneste f irm a so m tilbyr en komplett autom a tlin je med 82 for sk jellige ho vedt y per for nær sagt al le formål, bl. a . annen genera sj on s di spensere som ikke bare lager mineralvannei , men og så serverer dette direkte til kunden i et beger C a teRing s salg a v s lik t po st-m ix ut styr de kker 90 % a v markedet i Norge ved at det regulere s g jennom treårige løpende avtaler med mineral-

vann sfabrikkene, forteller vår om viser Odd Stenli t il B-K' s lesere.

Restauranten s kj ø kkensek s jon er b ygget for å vise hvordan en min imal stab kan betjene et uforhold sme ss ig stort antall gje ster uten at man går på akkord med servicen. Viktig her er den nye elektrono v nen , som tiner, ko ker eller ste ker mate n på minutter SALG SF REMMENDE IS -SNE!

Cate-R ings siste nyhet er imidlertid Slush, som be står av mineral vann

fro ss et til is-sne. Slu sh fremstilles på en di s penser som først produserer mineralvannet, for så å fryse det til kull syreholdig knu st is Heretter er det derfor mulig å spi se colaen med skje, so m iskrem , eller om De vil, drikke isen med sugerør Det sier seg ne sten sel v at Slu sh er blitt en knallsuk se ss blant tenåringene i U.S.A., og vi s pår en mai-fa voritt her hjemme ne ste år.

I restauranten finne s også firmaet s patentert e FIX ka ffetrakter. Gu sta v A. Ring A / S er Skandina vi as st ø rste produ se nt a v sl ike ma s kiner med en marked sandel i Norge på vel 70% Ma s kinen som ble vist oss hadde en ny de sign og et nytt gjennom strømning ss ystem , som gjør at det fr is ke , kokende vannet bare kommer i kontakt med kaffen en gang. Trakte ren var og så utstyrt med heiautomatikk, slik a t man bare trykket på en knapp for det kvantum kaffe man øn sket laget

For orden skyld gjør vi oppmerksom på, at Gu sta v A Ring's re staurant ikke er åpen for a lminnelig servering, men at alle bedrifter med kantinevirk somhet eller behov for selvbetjen ingsautomater selvfølgelig må a vs ette tid til et utbytteri kt besø k ne ste gang man be sø ker ho vedstaden og BKL F' s sekretariat.

Paul .

-Ikke et vanl ig serveri ngssted, men et d e mo -lokal e !

Fr emt id e ns snackba r, bu sste rm inal eller konditori?

VÅRE YRKESSKOLER VII: OSLO

OSLO YRKESSKOLE

Sogn sv e;en 80 - Oslo 8

Oslo Yrkesskole er en gammel institusjon. Den har utviklet seg fra de tidligere fag- og forskoler hvorav de første ble opprettet i 1902.

Før byggingen på Sogn holdt de fleste faglinjer til i Østre Elvebakke . I 1963 flyttet en del linjer inn på Sogn, og byggingen fortsatte slik at i 1968 var over 40 faglinjer på plass her, og Østre Elvebakke ble utskilt som egen skole. Siste byggetrinn, som ikke er satt igang ennå, skal omfatte gymnastikkog svømmehall, aula, kantine etc., men skal ikke gi plass for nye faglinjer. Skolen er landets største, bortsett fra Universitetet, og over 3000 elever er innom hver uke.

Rektor ved Oslo Yrkesskole siden 1947 er Klaus Torgård.

Baker- og konditorlinjene ble åpnet høsten 1968 med konditormester

Odd Brustad og bakermester Finn Christensen som faglærere. I. januar 1969 ble bakermester Odd Gabrielsen tilsatt som laborant ved bakerlinjen"

Apningen foregikk i all stillhet med bare 6-7 elever. Mye var uferdig og vi betraktet det første året som en innkjøring. Fra høsten 1969 har vi imidlertid fullt belegg med 18 elever ved forskolen, 6 bakere og 12 konditorer. I tillegg har vi lærlingskolen

med ca. 25 elever fordelt på 5 klasser. Det ser dermed ut til at avdelingen har løst sin første oppgave, å bedre rekrutteringen til faget.

Opplæringen i den grunnleggende verkstedskole omfatter 28 timer praksis pr. uke. Med så stort mannskap er det klart at vi må produsere en mengde varer, og vi er glad for at vi har så gode avsetningsmuligheter. Skolens kantine har vært stor avtager helt fra første dag, og I. mars 1969 åpnet vi eget utsalg i skolens lokaler Utsalget tegner til å bli en suksess.

Størstedelen av kundene er nok skolens egne elever og ansatte , men det blir fler og fler fra strøket omkring og t-il tider har vi hatt vanskeligheter me d å klare lørdagsbestillingene. De gode salgsmuligheter gjør at vi kan presentere elevene for et virkelig arbeidende verksted som utnytter sitt produksjonsapparat. Vi har en 2 X 12 platers ut-inn ovn, en 2 trailers Tippeo vn og en 4 X 2 platers konditorovn Videre kjøle- og fryserom, melsilo, 2 eltemaskiner og oppslagsaggregat foruten flere piskemaskiner, kjevlemaskiner etc. Det eneste vi ikke har brukt så meget er oppslagsaggregatet da brødsalget ikke er særlig stort . Flere besøkende har vært betenkt over mengden av maskinelt utstyr og spurt om ikke elevene skal lære å bruke hendene. Det skulle ikke være noen fare. Alle må lære å gjøre vekk deiger og slå opp for hånd, men når det skal bakes 15-20 liter boller med et utrenet mannskap, er vi mange ganger glad for å ha en oppslagsmaskin.

I og med a t vi har to avdelinger er det naturlig at hovedvekten legges på baking med gjær i bakeriet og på konditorvarer i konditoriet Men vi ser det også som en grunnopplæring hvor elevene bør ha mest mulig allsidig trening og kjenne de vikt i gste oppgaver i begge fag. Foruten den praktiske undervisning har elevene 14 timer teori pr. uke, delvis sammen med lærlingklassene.

Som tilsynsorgan har vi et yrkesutv,ilg hvor bl. a. baker- og konditormester Kaare Nordby og baker- og konditormester Halvor Brun er interesserte medlemmer. Vi er takknemlige for den støtte og hjelp vi har møtt her. Det er tydelig at fler og fler av fagets folk innser at yrkesskolen er fremtidens opplæringsmåte. Bedriftene blir større og mer spesialiserte og mekaniserte , og det å lære opp folk i et allsidig spe kter glir ikke lenger naturlig inn. Samtidig er ungdommen blitt mer

skoleminded. De gutter og jenter som er interessert i et fag er ikke tilfreds med den langsomme opplæring i en bedrift De føler det som bortkastet tid å stå med rene rutineoppgaver i månedsvis Et irritasjonsmoment for mestrene er også den ukentlige fridag som lærlingene har for å gå på skolen .

Dette er noe av bakgrunnen for den søknad som BKLF har sendt om å sette igang to-årige kurs som fører frem til svenneprøve i bakerfaget. Søknaden er for tiden i departementet og vi håper på et snarlig svar slik at kanskje noen av de elever som nå går på forskolen kan fortsette et år til.

Det er foreløpig ikke søkt om noen tilsvarende ordning for konditorene og vi er redd det kan bli en flaskehals når alle forskoleelevene skal plasere s ut i lære til sommeren. Beho v et for utlærte konditorer er stort idet vårt fag der må konkurrere med både hoteller og næri ngsmiddelfabrikker om arbe idskraften. Men det er bare konditoriene som kan utdanne dem og vi håper på interesse ho s mestrene Til g jengjeld vil vi g jøre hva vi kan for at lærlingene skal få et godt grunnlag og virkelig kan g jøre nytte for seg når de kommer ut i bedriftene

((Jhe etikelle}(Øel(tJ 0-e,Jlt llekiamel

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)

Også alle sorter selvklebende etiketter.

Finn Christensen.

Oslo Yrkesskole byr sine elever de best tenkelige arbeidsforhold. Ideen med å drive b-k-avdelingen som selgende verksted, er noe andre skoler bør merke seg!

KEMPER ANLEGG!

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Forenkler Deres produksjon 11

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene!

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Kempers mest moderne hurtigeltere gir Dem en sikker produksjon Vi kan vise maskinene i arbeid

Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.

DI DR. ANDERSEN &. S Ø N A.S

BERGEN - TELEFON CENTRAL 15090 - TELE X 4 21 9 2 TE l EG RAM ADR. GLAS OSLO - SKIEN - STAVANGER - TRONDHEIM

BESØK VÅRE NYE UTSTILLINGSLOKALER I OSLO~ RÅDHUSGT. 8.

TELEFONER 331135 - 331136. TELEGRAMADR ,,DEAKVALITET". TELEX 16135 "OGLAS N"

TLF .: SENTR.B. 20 8918

OKI GLASURMASSE

SJOKOLADE et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Næringsm iddelfabrik

DARRES GT . 3 FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER PLAST- OG CELLOFAN

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

Storms chem. Laboratorium A/2

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

AERO - RAPID BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

PAKKEAPPARATER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

LØNNINGENE FEMDOBLES PA 17 AR! STIGENDE SYKEFRAVÆR TROSS KORTERE ARBEIDSTID OG LENGRE FERIER.

Haandverkerne !; Arbeidsgiverforening behandlet flere viktige saker på sin siste generalforsamling ifjor høst .

Dire ktø r Kåre D. N iel se n ga i ti lslutning ti l beretn ingen en orienterin g om diverse aktue lle spørsmål. Han omta lte innlednings• vis indeksregu le ring sbeste mme lsen i tariffav• talen, og nevnte i den forbindelse at kon• sumprisindeksen pr 15. januar 1970 ville ov erskride den såka lte «røde strek» so m fø lge av gjennomføringen av merverdiav• giften. Når det gjaldt dette spørsmål, viste han også til det oppgjør som va r a vslu ttet for Handelens Arbeidsgiverforening, og so m inne bar at pr isstigni ng so m skyldes merverdiavgiften ik ke skal kompenseres i lønningene. Oppgjøret for hande len ble derefter ko m• menter:·, og han ko nk luderte med at det i vei et g je nn omsni tt for kvinner og menn for hele lan det ga ca. 10 % lønnstillegg ifølge opplysnin ger h an hadde mottatt.

Lønnsutviklingen i håndverksfagene og in• nenfor N.A.F. i sin he l het b le derefter kom •

mentert, og direktør Nielsen viste t il at timefortjenesten for vo ksne menn fra I. kv ar• tal 1960 til I. kv artal 1969 var steget med 93 %. Herav var 48 ,8% tariffmessige ti llegg og 44,2 % lønnsg li dning Tallene viste med a ll tydelighet at bedriftene må være varsomme med å g i lønnstillegg utov er de tariffmessige til legg.

Med lønnsutvik lingen so m utgangspunkt minnet h an om ta ll eksempelet so m i sin tid ble satt opp og som bygget på fo rutse+· ningen o m 10 % lønnsstigni ng i året. Løn• ningene ville fordob les i løpet a v noe over 7 år, og i løpet a v 17 år vi lle de væ re fem· d o b let.

S ykefr a v æret in nenfor N.A F s medlems• bedr ifter er st igende , og det b le pekt på at det samlede fravær, heri o g så inkludert permisjon og annet fravær, utgjør 4,5 uke r for menn og 5 ,25 uker for kvinner Bare fra

1965 ti l 1968 er antall fraværsdager som fø lge a v syk d o m steget med 2 ,8 dager fo r menn o g 1,6 dager for kvinner i gjennom· snitt. H vis d e tt e gir 2 ,5 dager i gjennom• snitt for a lle, betyr det at vi i løpet av nevnte peri o de har fått 650.000 flere syke· dager i året De t representere r igjen noe over 3000 arbeidere i året.

Det økende fra v ær skjer trass i at det er gjennomført lengre ferie, ko rtere arbeidst id, frilørdager o g en rekke andre sosiale goder.

A v årets 365 dager er det efter de søn• dager, lørdager, ferie dager , he ll ig- og h ø y· tidsdager og fra v ærsdager som foreligger, i alt 155 dager for menn o g 159 dager for kvinner som det ik ke arbeides.

St igningen i sykefraværet vis er at bedrif. tene må v aere aktpågivende når det gje lder s likt fravær, så eventuelt misbruk kan reduseres.

DAGLIGVAREBUTIKKEN OVERTAR KJØTTSALGET

STADIG FÆRRE HUSMØDRE HANDLER HOS SLAKTEREN

- Det er ikke lenger slakteren som selger kjøtt til norske husmødre. Ikke mindre enn ½ av landets husmødre kjøper kjøttvarer gjennom dagligvareforretningene. Efterhvert vil kjøtt bli dagligvarehandelens viktigste vare, og man antar at 20-35 prosent av omsetningen i en dagligvareforretning i fremtiden vil være kjøttvarer, sa direktør Leif U.

Ruud i Slakterienes Salgssentral på et seminar for kjøpmenn fra hele landet forleden, ifølge bedriftens kundeblad Reflex.

- At dagligvarehandelen i så høy grad interesserer seg for kjøttvarene, har flere årsaker: For det første trekker kjøttvarene og andre ferskvarer, kunder til butikkene, og for det annet ligger det store utviklingsmuligheter i kjøttvareomsetningen. I Sverige er kjøttforbruket pr. hode over 50 kg pr. år, mens vi her i Norge har et forbruk på ca. 39 kg pr. hode. Hvis vi kunne heve oss til

Lavprisbutikken:

«svensk nivå», ville det innebære en omsetningsøkning på tilsammen 400-500 mill. kroner pr. år. Dette burde ikke være noen umulig målsetting, såfremt vi lærer oss å markedsføre kjøttvarene på riktig måte. Men kjøttvarene er vanskelige varer å arbeide med Det kreves grunnleggende fagkunnskap om kjøtt og bruksmåter, og det er av vesentlig betydning at man har lært seg å håndtere kjøttvarene på en riktig måte. Så lettbedervelig som disse varene er, er mulighetene for ødelagte varer og dermed høyt svinn meget stor. Dette vil ødelegge økonomien i omsetningsleddet når det gjelder denne varegruppe.

Kjøttvarenes innmarsj i dagligvarehandelen er av relativ ny dato, derfor har de færreste kjøpmenn virkelig kjøtterfaring. Slakterienes Salgssentral håper med sitt seminar å kunne være med å bidra til utvidet varekunnskap om omsetning av denne varegruppe, sa direktør Ruud blant annet.

•

Vil det samme skje innen vår næring? Vil dagligvareforretningen overta all omsetning av melspise ? Hva vil næringen selv? Red. imøtese r med glede flere interessante betraktninger !

10 PROSENT BILLIGERE?

78 av 100 forbrukere mener bestemt at det er rimeligere å foreta sine innkjøp av dagligvarer i lavprisforretningene, og innsparingen er for de flestes vedkommende anslått til omkring ti prosent, konkluderer en undersøkelse studenter ved handelshøyskolen har foretatt i Bergensområdet , melder «Næringsrevyen».

20 prosent av de intervjuede hadde ingen fast forretning for sine innkjøp, 42 prosent benyttet lavprisforretningene, mens de resterende 38 prosent holdt seg i de tradisjonelle dagligvareforretningene, 59 prosent går i lavprisbutikkene på grunn av gunstige priser , mens den

nære beliggenhet blir brukt som argument av folk som gjør sine innkjøp i de vanlige dagligvareforretninger. Undersøkelsen viser også at lavprisforretningene trekker til seg en større kundekrets fra fjerntliggende områder.

Over 30 prosent av kundene i lavprisforretningene bruker bil til forretningene , mens tilsvarende andel for vanlige forretninger er fire prosent.

En undersøkelse av detaljhandelens effektivitet viser en merkbar økning i detaljistenes annonseaktivitet, bransjemessig viser dagligvarehandelen den største økning i annonseverdien.

Australsk vidundermiddel mot rust

Et australsk firma hevder å ha kommet fram til et system som forebygger rustdannelser og korrosjon på jernholdige metaller for ubegrenset tid , selu under de vanskeligste forhold. Fi;rmaet som har utviklet prosessen understreker at det ikke dreier seg om noen form for påstrykning De kjemikaliene som brukes trenger seg inn i metallet , der rustdannelsene begynner. Prosessen gir derfor «innebygd» beskyttelse.

Den nye prosessen krever en serie på ti dyppetanker, et avfet:tingsbad og en tørkeovn. Nedsenkingstiden og temperaturkontrollen er avgjørende for prosessens effektivitet. M etoden er like effektiv på gamle materialer som på nye.

Cragol-systemet, som prosessen kalles, har vist seg meget fordelaktig i behandling av muttere og bolter, nagler og skrner. Fordi de rusthindrende kjemikalier trenger seg inn i metallet kreves det ingen forhåndsbehandling, som med påstry kningsprosesser. Gjenger påvirkes ikke, og muttere kan lett fjernes , selv etter års bruk under ekstremt rustdannende fo1rhold. Bolter og muttere, boreutstyr og liknende kan lagres under åpen himmel uten frykt for at de skal ruste. Bolte}'ester vil ikke få rustmerker etter maling, som det ville skje med ubehandlede bolter. Cragol-behandlede materialer er ideelle som underlag for maling. Malingen sprekker ikke av.

Australske arkitekter spesifiserer nå Cragol-behandling til stålkonstruksjoner som er utsatt for værpåvirkning og der vedlikehold etter montering er vanskelig eller deler av konstruksjon er utilgjengelig.

For øyeblikket er fabrikker i en rekke land i forhandlinger med det australske firmaet om å bruke det patenterte Cragolsystemet på lisens.

ADRESSEFORANDRING

Vi ber Dem vennligst merke

Dem vår nye adresse:

Winkler Norsk A/s

Slyngveien 18

ASKER

Tlf. 79 91 80

Kjenner DE våre produkter!

Det kan være LØNNSOMT å prøve dem!

Vi fører: BAKERMARGARIN WIENERVARE

MATFETT SOYA OLJE

JORDNØTT OLJE

CARDAMON (Kardemommeerstatning)

SMAKSTOFFER

ALNA MARGARINFABRIK A/S - kjent for sin service -

Postboks 3 - Økern - Oslo 5

Telefoner: 213702 - 213739

Har De meldt Dem til

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbunds Kollegaforsikring?

Hvis ikke, ta kontakt med et av nedenstående selskaper og De vil få alle opplysninger om ordningen.

FORENEDE LIV

FORSIKRINGSSELSKAPET

LIVS- OG PENSJONSFORSIKRING A/S SIGYN

BERGEN

Ole Bulls pl. 9-11 tlf 16710

OSLO Stortingsgt. 22 tlf 41 71 65

TRONDHEIM Munkegt. 22 tlf 31 690

Haakon VI l's gt. 5, Oslo tlf. 42 08 10

tEn god venn av baker- og konditorstanden gjennom mange år er gått bort. Baker- og konditormester V. Kragstad døde lørdag I0. januar etter en tids sykdom.

Kragstad begynte i A/S Margarincentralen den I /3. 49 som faglig representant i spørsmål i forbindelse med firmaets stigende vareutvalg til

bakerier og konditorier. I de første år var Kragstad meget på reiser rundt i landet og fikk mange venner som ofte senere har vært på besøk.

Etter hvert ble det behov for et prøvebakeri i A/S Margarincentralen, og det var da naturlig at Kragstad overtok ledelsen av dette. Utallige er de demonstrasjoner som Kragstad har foretatt. Han visste som oftest råd ved faglige spørsmål, og mange er de som har hatt glede av hans kunnskaper og innsikt

Kragstad vil bli savnet både som et fint menneske, en fremragende fagmann og en god kollega.

Vi lyser fred over hans minne.

H. S.

VIKTIG MELDING VEDR. KOSTNADSINDEKSEN PR. 15 / 12 1969.

I medlemssirkulære som fulgte med ovennevnte kostnadsindeks har det dessverre i andre linje sneket seg inn en trykkfeil.

Som det vil fremgå av selve indeksen, skal stigningen være 1.08 poeng - ikke 1.68 poeng som kunngjort i medlemssi rkulæret.

Vi beklager feilen.

MOMS på annonser

Fra 1. januar 1970 vil Baker - Konditor , i samsvar med bestemmelsene i loven om meravgift, belaste

annonsørene for Moms.

En annonsenota vil da for eksempel se slik ut:

Annonse kr. 400,00

+ 20 prosent Moms » 80,00 kr. 480,00

Registreringspliktige annonsører skal i sitt oppgjør med skattefogden trekke fra tillegget på 80 kroner.

For di sse annonsører betyr Momsen ingen tilsvarende merutgift.

STATISTIKK/ PROGNOSE OVER TILGANGEN TIL FAGENE

Ved telefonhenvendelse til Statistisk Sentralbyrå får vi opplyst at byrået arbeider med planer for et håndverksregister hvor tilgang, aldersfordeling o lign. blir belyst. Prognoser for fremtidige behov vil bli utarbeidet på bakgrunn av det eksisterende materiale. Det vil imidlertid ta noen år før denne statistikken er ferdig. I mellomtiden er vi henvist til oversikter over avlagte svenneprøver (står i Statistisk Arbok).

Bl<LF ønsker imidlertid å belyse dette spørsmål nærmere, og det er vårt håp at våre medlemmer vil slutte opp om vårt arbeide ved å fylle ut de spørreskjemaer som blir sendt ut i disse dager. Vi tror resultatet av vår lille undersøkelse kan bli ganske tankevekkende

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf 10 18b - privat 11 7 10.

Nestformann: Bakerme st er Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Os lo 3. Tlf. 5b 5b 80 - privat 5b 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A / S, Brattørgt. 2, Trondheim Tlf 28 649 - privat 24 264.

Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516. Bakermester Knut Sk jeldal , Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70 , Stavanger. Tlf 22 422 - privat 55 953.

Varamenn : Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 4b lb 13 - privat bO 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets o r dfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 8b

Til våre kunder.

Margarinfabrikkene Borgar, Mesna, Trøndelag, Norenberg & Co. A/S og alle margarinfabrikkene tilsluttet

A/S Margarincentralen , går 1.1. 1970 sammen i et salgsselskap -

Forenede Margarinfabrikker A/S

Det nye salgsselskap skal markedsføre margarin og fettprodukter fra de tilsluttede fabrikker og de populære Mills og Best-produkter. Det skal dessuten markedsføre spesialartikler for bakerier og konditorier.

Distribusjonen blir foreløpig uforanderet, og de ovennevnte fabrikkers salgsapparater går over i det nye selskap.

Det er de samme salgssjåf0rer og konsu!enter De vil få besøk av nå som tidligere.

Vi håper det gode forhold som har vært mellom kundene og de ovennevnte fabrikker og salgsorganisasjoner vil fortsette som før til fordel for alle parter.

Med vennlig hilsen fORIENIEDIE MA RGA RilNfAIE Ril IKIKIER A l§

NORSKE ill ALLE KONOliORER

BAKERE o~\LSEN rRA MEO n

NÅ MED EKTE VANILJE!

EN VELSMAKENDE BUKETT BUNDET MED PALS KREMPULVERE

KREMOLETT KALDRØRT

KREMPULVER

pi skes bare med kaldt vann i 2-3 min , og kremen er straks fer d i g til br uk Ti ls at t ek t e vanilje som g i r en r un d, fin v an iljes mak. Yppe rlig til kjø l ing og frysing. Fle r o g fler br uker denne lette , fine kva litetskrem, ente n a l ene e ll e r i blanding me d pi ske t kremfløte e ller smø r krem Brukes på wiene rb rø d , sko lebrø d , flette r o I.

NY CREMIN KREM PULVER

A l t -i-eti, kokes me d v an n - bare en oppv ei ing, vårt nye sens a sjone ll e krempulver En h e l t ny inn f argingsmetode gir for første g a ng i Norge en lett je v n, g j ennom f a rget v a nilj ekrem. Fremragende smak - tilsatt ekte v an i lje De bør p røve NY CRE MIN, den er virkelig NY og GOD!

PALS VANLIG KREMPULVER

koke s med melk Sma ks a tt med e kt e vanilje La v dose rin g og m eg et rime l ig pri s g i r sore ø konomisk e forde l er , ut en at De behø ve r å sl å a v på kva l ite tskra ve t

PALS KREMPULVERE - BEDRE KREMSTØRRE SALG