· er• itor
GODE PAKNINGER
Å lage en god , s e 1 g en d e pakning er vanskelig . Likesom det kreves spesialister til å lage godt brød , kreves det spesialister til å lage gode pakninger. Dessverre er det sjelden man ser riktige gode pakninger for bakervarer i dette land. Her er meget å gjøre . V å r hensikt med presentasjonen av gode pakninger , b å de fra inn- og utland , er å øke forst å elsen for at det lønner seg å bruke tid , arbeid og ogs å penger p å å få frem selgende pakninger, hvis man først har bestemt seg for å pakke inn sine varer . Vi lar den fargeglade pakning fra Bergens Rugkavring tale for seg selv.
( Dessverre kan vi ikke gjengi alle de glade farger.)
Denn e omslag ss ide er s tillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk M ø lleforenin g ved Bj ø lsen Vals emølle A/S , Aktieselskabet Christianss a nds M øller , Frit zø e M øll er , A / S
H ægg ernæs V als em ølle , Pe ter La rsen & Co . A/S , Lysaker M ø lle I / S, M o ss Akt i 0 mø ll er , I. C. Pien e & Søn A/S , Skiens Akti emølle , Aksjesels kapet T o u , A / S V aksdal M ø lle -
11 SKORPOR " eller mer norskbetonet 11 SKORPER" selges det meget
av her i landet
DESSVERRE er disse importert
HVORFOR ikke produsere skorpene selv?
VI har maskinen som bryter skorpene .
BRYTER BOLLEN - rund eller avlang - VARM! -
Porø s o~ b~ l get _ snittflate
Ve d tørking ristes bølgene lett sl i k at skorpene får et lekkert utseende.
Fordeling av over - og underskorpe
Betjenes av 1 mann 2 hastigheter
Kapasitet : ca 10 000 skorper i timen
Vek t: ca. 80 kilo
DATA
Høyde 920 mm
Bredde 615 mm
Lengde 980 mm
Motor 0 25 HK
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spe s ialforr etn ing for
BAKE R IE R O G K ON D IT OR I E R
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet
R O U L iE T TE Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff , pølserundstykker m. m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RASTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!
Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specielf orretning i maskiner :
Organ for
Baker- og Konditormestrenes Landsforening
JANU A R 1967
INNHOLD
Side
Renholdet i bakerier 364
Bakerkursene gjentas! 365 V et vi nok om rabatter ? 365
Merkelig innstilling 366
Fru Klara Outzen 60 å r 367
Kaptein Alfred Henning er død 367
Overingeniør H. H Paulli 367
Øket behov for forsikring 368
Hvordan står de norske bakere ? 371
Brødets fremtid? 3 75
Årsoversikt 1966 fra Norske H åndverks- og Industribedrifters Forbund . . 378
Wienerbrødbaking blir industri 380
Brødpropaganda og kvalitet 381 God forretning med le fser 383
Vi går inn i et nytt år , og åp ner med ønsket om at det også må bli et godt nytt år. Lett blir det ikke , det er sikkert. Prissp ørsmålet er det alt overskyggende problem , og der er delte meninger b åde om det naturlige prisnivå og om hva som bør væ re prisforhandlingenes mål. Skal man holde på det som er , ta sikte på en gradvis avvikling, eller fri prisdannelse uten overgang ? Det blir styrets sak å velge, og den brede debatt vi fikk i representantskapsmøtet den 17 januar har i alle fall gitt en allsidig bel ysning av oppfatningene H vis en fri prisdannelse skulle bli utfallet , og bak erne hver for seg skal fastsette prisen for alle varer, vil de trenge en opplæring i kalkulasjon eller en oppfriskning av sine kunnskaper. D a må alle kreft er settes inn for å få arrangert d e nødvendige kurser over h e le landet.
Med hen syn til konsulentorganet , ga representantskapet med overveldende flertall uttrykk for at man bør bygge på det man har ,....- og man har meget ! I stø rr e utstrekning enn mange bakere vet om , kan Bakerlaboratoriet gi assistanse både i faglige og økonomiske spørsmål , dels alene og dels i sama rb ei de med andre avdelinger ved Teknologisk institutt Sant nok mangler man folk , men l a boratoriets persona le vil fortsatt strekke seg til det ytterste for å imøtekomme innkommende forespørsler , om nød ven dig med besøk p å stedet. Så får vi arbeide v idere mot det som alltid har vært vårt mål, å få ansatt reisende konsulenter.
Som de fleste v i l vite , fratrer direkt ør Faafeng i l ø pet av febru ar. Han har gjort en energisk innsats la oss h å pe at man hurtig finner en efterfølger som kan vi deref øre kontorets ar beid e uten for stort avbrekk.
Ansyarfig utgiYer :
Dir ektør Sverre Faafeng
R eda ktør :
Dr. techn Arne Schulerud
Teknologisk Institutt
O slo Dep. Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnemen t :
Se. Ol avsgc. 28 Tlf 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Faafeng privat 53 60 50
NR. 1 - 1967
Renhold 1 bakerier
Alle siviliserte land har sine lovbestemmelser om renhold og hygiene i næringsmiddelbedrifter Det finnes mange gode grunner for dette. Det som faller publikum mest i øynene er det estetiske - man får liten lyst til å kjøpe sine matvarer fra en produsent hvis man v et at hans produksjonslokaler minner om et grisehus. Den mere alvorlige bakgrunn for påbudet om renhold er imidlertid den helsemessige ·side av saken : Mange matvarer , særlig de som til daglig kalles lett bedervelige , er god grobunn for bakterier , og hvis de blir infiserte med sykdomsvekkende bakterier kan sykdommer spres videre. Tidligere var det for eksempel ikke ualmindelig at tyfus eller difteri ble spredt gjennem melk, men dette er det nu slutt med, takket være pasteuriseringen og det omhyggelige renhold som er gjennemført i meieribransjen . En annen gruppe av bakterier er de såkalte matforgiftende mikroorganismer - bakterier som kan være harmløse hvis de forekommer i lite antall , men som kan gi opphav til meget ubehagelige sykdomstilfeller hvis de får formere seg uhindret takket være urenslighet og / eller skjødesløs behandling av lett bedervelige varer. De såkalte sommerdiareer som heter så fordi bakteriene lettest formerer seg i den varme årstid , er typiske eksempler , og de er slett ikke sjelden forekommende.
Melk , fløte , kremer og fyllinger som brukes i konditorier er god næring for bakterier av alle
slags og derfor er gjennemført renslighet og kjølig lagring av alle ømtålige varer en nødvendighet. Selv om man ikke skulle v ære så uheldig å komme bort i sykdomsvekkende bakterier , s å skal man huske på at store bakterieantall alltid vil bety nedsatt holdbarhet , dårligere smak og kvalitet av konditorvarene
Mugg er blitt et alvorlig problem efter at det ble vanlig å pakke baker- og konditorvarer som skal ha noen dagers « levetid » i butikkene før de kommer kundene i hende. Særlig utsatt er man når varene pakkes varmt i plastfilm. Det finnes mugghemmende midler som det er lovlig å bruke , men disse midlene kan ikke holde muggveksten borte , bare forsinke fremkomsten med en dag eller høyst to. Dertil kommer at disse midlene er mindre virksomme, jo sterkere varene er smittet med muggkim før de pakkes. Eftersom muggkim finnes i alt slags støv og hvirvles opp med dette , sier det seg selv at det er dårlig økonomi å pakke bakerog konditorvarer i dårlig rengjorte , støvfylte lokaler
USA er et foregangsland med hensyn til lo v givning om renhold næringsmiddelbedrifter , deriblant også bakerier. Man har for det første den føderale lov , som er gyldig over hele kontinentet , og i tillegg til dette har mange enkeltstater særlover som kan være ennu strengere. Der er et korps av offentlige helseinspektører som har uhemmet adgang til bedriftene og alle lokaler de
ønsker å se , og deres p å bud må efterkommes
Derfor har også bakerinæringen der o v er tatt renholdet meget alvorlig , og der gis kurser i « Bakery Sanitation » for bakere og bedriftesledere. « Sanitation » er et ord som må tas i videste forstand , det går fra det bygningsmessige vedlikehold av lokalene med maling og vask av gulv , tak og vegger , o v er kontroll med skadedyr og insekter, og til den daglige rutine med rengjøring av maskiner og utstyr , bord og så videre . Man er kommet til at det lønner s eg å holde en jevn rutine med vedlikehold og rengjøring , for dette ville i alle fall bli billigere enn å la det skure og så en dag få pålegg om en generaloverhaling. Mange har funnet det fordelaktig å tegne kontrakt med et rengjøringsbyrå om et avtalt program , så er man selv avlastet bryderiet med å overvåke renholdet. Hvor meget et gjennemført vedlikeholds- og rengjøringsprogram vil koste kan variere, men det er nokså vanlig å regne et utlegg på 1 ¼ til 1 ½ prosent av bruttoomsetningen pr. år.
Også vi har helserådsinspektører i en del kommuner , selv om systemet ennu ikke er tilstrekkelig utbygget , og disse inspektørene har myndighet til å gi påbud også om renholdet. Det er ikke alltid så lett å stille strenge krav til bedrifter som holder til i gammeldagse , trange og uhensiktsmessige lokaler , men meget kan gjøres hvis mesteren og hans folk er oppmerksomme på betydningen av et godt renhold og legger godv iljen til. Under slike forhold kan man også regne med at helserådsinspektøren , h v is han kommer , vil vise forståelse Og hvis man for eksempel sammenligner Oslo Helseråds beretninger fra femti år tilbake med forholdene idag , så er der stor fremgang å spore. Men
• enn u e r det langt igjen . Målet må være å h a produksjonslokaler so m man ka n være bekjent av å v is e fr e m H va hjelp er det med en sk innend e pol e rt , hyperm o derne butikk ut mot gaten, hvis verb s tedet bakenfor ser ut som en sv inesti ? Det minner altfor mege t om d e k a lkede graver.
BA KERKURSENE
GJ ENTAS!
De to kurser som Bakerlaborato riet a rrangerte i januar for h enhold sv is finere bakerv a rer og grove re br ø dsorter ble ikke bar e fullte gnet , men overtegnet til den gra d at ikke alle kunne komme me d H v is det melder seg et tilstr ekkelig antall vil derfor kurset i fine re b a ker va rer ( gjærbakst og form kaker med kalkulasjon) holdes den 27 -28 februar , kurset i grovere brødsorter ( med kalkulasjo n , innpakking og sterilisering) holdes den 1 og 2 mars Avg iften til h ve rt kursus er kr. 40, -
A v hen sy n til planl egg ingen be s inte resserte melde fra så s nart so m mulig , og senest innen lørdag den 11 februar. Henvende lse s kjer til Statens teknologiske Inst itut , O s lo Dep , eller i telefon 33 08 80. Søknadsskjema blir da omgå ende tilsendt.
Vet Vl nok om rabatter?
Nytt kurs arrangeres av B rød/akta
Som et ledd i Brødfaktas arbeide vi l v i i fremtiden sø ke å arrangere min s t ett fagkurs pr. år. Vi har tidligere hatt et sa lg skur s. Vi hadd e nå tenkt å rette oppmerksomheten mot problemet rabatter.
Undertegnede hadde an ledning til å være på et kurs som Sveriges Bageriidkareforening holdt i Stockholm i høst. Også her ble oppmerksomheten i vesentlig grad rettet mot rabattene og deres vese n
Hele dette problem er sterkt i søke lyset også her hjemme , og vi har inntrykk av at det er mange innen bransjen som er litt i villrede om h v orledes de skal takle de problemer som oppstår i forbindelse med rabattytelser. Under alle omstendigheter skal man være oppmerksom p å at rabattgivning trekker med seg en rekke konsekvenser for bedriften , og h v is man ikke ser rabattgivning som et ledd i helheten kan man komme skjevt ut.
Brødfakta kan som man vil forstå , ikke ta standpunkt til om man skal bruke rabatter eller ikke.
Vi v il imidlertid forsøke å få bely s t spørsmålet om rabatter så
TIL BRØDFAKT A. DRAMMENSVN 43 , OSLO 2
Jeg er interessert i å delta i det kurs om rabatter som er skisse rt ovenfor.
Jeg melder meg derfor foreløpig på kurset og mottar nærmere detaljer såsnart disse foreligger. Bindende påmelding vil s kje innen utgangen av mars . sted
Underskrift
meget som mulig , slik at hver bakermester p å grunnlag av kurset kan ta opp sin egen forretnings standpunkt til dette problem.
Vi har tenkt å holde kurse t p å Strand Hotell , Gjø v ik , i dagene 24 . og 25 . april.
For å få en oversikt over hvilken interesse det er for et slikt kurs , har vi nedenfor laget en liten kupong , som vi ber Dem væ re ve nnlig å sende inn. Anmeldelsen er foreløpig og ikke bindende , men de som n å tegner seg på som interesserte , vil få fø rsteretten til å delta i kurset. Da deltakerantallet er meget begrenset , håper vi at de som er virkelig interesserte gjør oss den tj e neste å sende inn nedenforst ående kupong så snart som mulig , s lik at vi kan få en oversikt over hvor mange deltakere vi kan gjøre regning med
Prisen på kurset er avhengig av hvor mange deltakere vi får , men v i kan antyde n å et sted mellom kr 200 , - og 250 , - pr stk. I tillegg til dette kommer da reisen til Gjøvik. samt opphold her i 2 dager Vi har innhentet anbud fra Strand Hotell, Gjøvik , som meddeler at 2 døgn med full pensjon plus en frokost blir kr 140 , - pr person , i tillegg til dette kommer kr 10 , - for de som ønsker enkeltrom.
Vi v il få en rekke kjente foredragsho ldere , delvis fra Sverige med markedsdirektør Lars Berg , Sveriges Industriforbund og direktøren i Sveriges Bageriidkareforening , Svante Lindskog , i spissen , og 2 dag har vi avsatt til lø s ningen av en « case », et praktisk tiltak p å grunnlag av en sak
fr a v irk e ligh e ten Kur se t v il e gn e se g b å de for s må og s tore v irks omhet e r .
Nærmere detaljer og program for kurset vil foreligge i god tid , men som ovenfor nevnt , skulle vi gjerne ha en oversikt o v er interessen a ll erede nu Vi oppfordrer derfor igjen alle s om m å tte være interessert så snart som mu-
li g å se nd e inn n e d e nfor s t åe nd e kupong . For øv rig benytt e r v i a nledningen til å ønske s amtlige bakermestre Godt Nytt År og takker for st ø tte og hj elp til Brødfakta i året som gikk
Med hil sen BRØDFAKTA
Per Agnalt
MERKEL IG IN1VSTILLING
Sarpsborg Arbeiderblad beretter at to bakere hadde søkt om kommunal garanti for lån i H å ndverks- og Småindustrifondet , men at søknadene ble avslått i bystyret med 31 mot 18 stemmer. Det fremgikk av referatet av debatten at det hadde vært reist tvil om man efter Kommuneloven hadde adgang til å gi slike karantier , men efter hva en h ø yrerepresentant kunne opplyse var
det full anledning til dette , og i den relativt korte tid Håndverksog Sm å industrifondet hadde ydet s lik e lån , h ad d e departementet innvilget 84 slike søknader , alle med kommunal garanti
Arbeiderpartiets representanter gikk imidlertid imot forslaget om å gi kommunal garanti i dette tilfelle Skulle slik garanti gis for lå n til modernisering og rasjonalisering av private bedrifter,
må tt e kommunen ha noe konkret igjen for sin tjeneste , og det kunne man ikke innse a t den fikk Der v a r ingen mangel på de produkter som de to bedrifter fremstilte , så at kommunen av denne grunn skulle behøve å tre støttende til. En modernisering v ill e ikke skaffe flere arbeidsplasser og heller ikke større skatteinntekt.
En annen taler , også fra arbeiderpartiet , mente at det var en naturlig ting at bedrifter m å modernisere og rasjonalisere , men disse oppgavene har de vanligvis løst på egen hånd uten kommunal garanti på sine lån , og det kunne ikke være kommunens oppgave å garantere for lån som private firmaer måtte ønske å oppta når det ikke p å viselig tjener de almene interesser
Vi forstår ikke helt den tankegang som li gger b ak de her frem-
KEMPER - Automatisk brødoppslag Sparer arbeidskraft
NY REKORD I 1966
Fordelene er så overbevisende
Spør Deres kollega
Vi vil gjerne være til hjelp for å rasjonalisere produksjonen også ho s Dem
Kontakt oss KEMPER ' s nye ko mbin erte r und virke- og langrol l e m askin med transportbane og
2 hastigheter
Andersen & Søn
- Tlf. 15 090 - Telex 2192
førte argumenter imot kommunale garantier. At man p å ar b ei d erpartihold h ar imot private b e drift er får så være , men uansett om en bedrift er pri våt e ll er i offentlig eie , så representerer d en dog et anta ll arbeidsplasser s om det bu rde være maktpåliggende å bevar e. Slik so m skattepo litikken er , lar det seg kn apt gjøre å modernisere e n bedrift uten å oppta lån , og en kommuna l garant i er en god stø tte Skulle en kommune se seg tje nt med at dens bak e rier er gamme ldagse og lite konkurransedyktige, så storbedrifter utenom kommunen kommer inn og erobrer hele markedet? Skulle den ve d s in pass iv itet medvirke til at den s ar b e id sta ker e , s el v om ikke arbei d s plassen e går tapt , m å finne seg i å arbeide under un ø dig tungv inte forhold ?
Vi bare spør.
F ru Klara Outzen
60 år
Man s kal nødig røbe en dam es al der , men n år det dreier seg om noe så s jelden t som en k v inneli g ba ker- og konditormester som i ma nge år h a r vært en aktiv og a ktet yr ke s ut øver, må d et være oss tillatt å meddele hende s kolleger a t fru Outzen fylte 60 år den 3. januar Fruen er i den an ledning blitt intervjuet av Roms dal s Folkeblad , og v i lar av isen fort sette : - Det h ar vært et hardt arbeid, men jeg er takknemlig for e n go d h e lse og for a lle h yg g elige mennesker som det er fullt av rundt oss Jeg synes det er stor t at j eg har f ått lo v å h a både ar beid s l yst og ar beid sg led e , s ier fru Outzen , og hun har fått bruk for b å de arbeidslysten og ar beid s gleden.
Fru Out zen kom til Molde i 1923 og be gynte i 192 5 å arbeide
h os L. Honnin gsvåg. H er ar b eidet ogs å h e nn es mann , Erling Ou tzen , og i 19 3 1 overto k de H onn in gsvågs b akerforretn in g. D et var mannen som h a dde svennebrev i b a kerfag et, og så to k fruen like godt sven nebr ev i konditorfaget Det s kjedde i I 945 , men i I 950 d ø d e Erlin g Outzen , og h e le ansvaret for forretningen og familie falt p å h enne som var igj en. S å tok fru Out zen sve nnebre v også i b a k erfaget og mesterbre v i begge fag. S amt idig satte hun i gan g b ygg ing av firmaets store forretning sgå rd
B a re et overskuddsmenneske kunne makte det som fru Outz e n har maktet , men det er ikke d e s tor e ord hun bruk er for å fortelle om sin inn sats.
- Jeg er glad for at jeg har fått lov å gjøre dette , s ier hun , men legger til at hun har ikke b e h øv d å sp ill e lotteri for å ha spe nning
Nå fr a nyttår trer d e to yngste sønnene inn i firmaet , forteller hun , men d a v i spør om hun se l v v il ta d et mer med ro , f å r v i en energisk hoder østen og et kont a nt svar:
- Jeg har ikke tenkt å ta det m e d ro så lenge jeg har krefter og h e lse. D en dag jeg m å ta de t med ro, v il det bli e n kjedelig dag . Og d e be s te øns ker v i kan kn ytte til vå r fø dsel s d ags gratulasjon må da være a t hun m å f å mange l y kkelig e og gode arbeid s dag er.
i kontakt med h å nd ver k et som den dri ven d e kr aft b a k konditoriforetagendet J C. Land e liu s. D e rmed kom han inn i organisasjonsar beid et, som han se nere har fulgt med en a ldri sv iktend e interesse I 1922 kom h an med i Sveriges Bageriidkareforening s sentralstyre , og gjennem 30 år va r han d e n se lvs kr evne l e der
Le tt var det ikke , men Henning h a dde en egen evne til å f ø r e de s trid e nde intere sse r sammen og s kap e enighet , noe som førte til at foreningen ble en sterk og ve l fundert organisa s jon Man kan nok si at Alfred Henning hadde s je ldne ev ner til å løse de oppgaver s om ble lagt p å ham : En a ldri svi ktend e int e res s e og en glødende kjærlighet til y rket , pågåenhet når det trengtes , men også evnen til å vinne venner blant alle han hadde med å gjøre. D et va r da også naturlig at Henning , da han for noen år siden tra kk seg tilbake fra den aktive ledelse , ble utnevnt til Bageriidkareforeningens æ resordfører. Ogs å intern as jonalt har kaptein Henning satt spor efter se g S å lede s va r han før krigen ordfører i det internasjonale bakerforbund , og en tid efter krigen vise pre s ident i det europeiske bak e rforbund Mange nor s ke bakere v il hu s k e ham når han v ar gjest ve d vå re land s m ø ter , som en eminent taler og som selskapsmann , og som ve nn . Han hadde mange personlige venner blant norske ba ker e. De vil motta budskap e t om han s bortg ang med v emod , men minn es h a m med glede
Overingen iør
S ve nsk bakerin æ ring s grand old man , k a ptein Alfred Henning , er d ø d i en alder av nær 76 år Han beg ynte sin lø peb a n e som militær , bl e fenrik i 1915 og noe senere kaptein , men han kom tidlig
H. H. Paulli
er avgått ve d d ø den Han begynte som leder av Bake - og Mellabor a torie t i K ø benhavn i I 937 , efter at han en t id hadde
virket som kjem i ingeniør i d e t fj erne østen , og h a n s v irk e har betydd meget for den danske bakerstand . I Danmark som i Norg e har bakerne behov for opplysning og veiledning , og Paulli gikk med stor interesse inn for sitt yrke. I ham fant bakerne en venn , og han var alltid rede til å hjelpe dem med r å d og dåd i stort som i smått . Paulli kom i kontakt med bakerfaget på en tid da den cerealkjemiske forskning var i full gang med å oppklare mange av de tidligere ukjente faktorer som kunne gripe forstyrrende eller direkte ødeleggende inn i den daglige drift av såvel møller som bakerier Nordisk Cerealkjemikerforening var et forum hvor mange av disse nye oppdagelser første gang ble lagt frem , og Paulli har innlagt seg store fortjenester som formann i denne forening i flere perioder Sprogmektig og beleven som han var , var han også den rette til å ta seg av de mange utenlandskje gjester som efterhvert søkte til den nordiske forenings vitenskapelige kongresser.
Disse hans særlige evner ble videre utnyttet , da det danske teknologiske institutt ble engasjert i FN's assistanse til utviklingslandene . København ble en sentral for stipendiater fra disse land , og Paulli satt her i en nøkkelstilling som vert og som formidler av kurser og studieopphold. Han var også to perioder i India , hvor han arbeidet med koordinering av de derværende teknologiske institutter og etablering av nye.
Ikke få norske bakere har i årenes løp besøkt Teknologisk institutt i København og dets bakerkurser Disse , og alle venner blant norske cerealkjemikere , vil med vemod tenke på at Hans Henrik Paulli ikke lenger er iblant oss.
Arn e Schulerud
Øke t b eho v fo r for skn i ng i b ak erfage t
Artikkel klippet fra )Bakers Weekly >~ sept 66 av dr. A. Shuk15; L aboratin erhrektør ved American Bakers Cooperative.
Etter endel innledende bemerL ninger og statistiske data om økningen i befolkningen i Amerika , salget av matvarer og midler til forskning , sier Mr Shukis følgende som kan være aktuelt for oss ;
« La oss vende oss til de tall fra bakeri-industrien som nettopp er offentliggjort. Engrossalget for bakeriene utgjorde i første kvartal 1966 Dollar 1,263 billioner ( = milliarder , husk vi er i Amerika. Oversetterens anm.) D .v.s. en oppgang på 6 % fra året før. Gjennomsnittlig avanse v ar 1 ,9 %, det samme som første kvartal for ett år siden , men en nedgang fra de 2 ,6 % som ble rapportert fra siste kvartal 1965 Ser man på tallene over en årrekke, viser det seg at de hurtigst voksende industrigrener har de største kostnader i % av salget til forskning og utvikling. I denne kategori finner vi industrier som den farmasøytiske industri , den kjemiske , den elektrotekniske industri etc. I matvareindustrien har man liknende parallell. De fleste matvareprodusenter som er blitt store , vokser nettopp ved hjelp av forskning og utvikling Investeringene på denne sektor gir gode resultater.
I bakerfaget er det slik at de som har vært forutseende nok til å investere i forskning og utvikling står fremst i f y lkingen fortjenestemessig sett. Ett av de ledende firmaer i bransjen har Do! -
lar 50 millioner i salg av artikler som firmaet ikke produserte for 5 å r siden . Er forskning nødvendig i bakeribransjen ? Produksjonen a v brød og gjærbakst øket 2 , 5 % i 1965 , økningen i 1964 var 3 ,7 % Dette er en markert reduksjon i økningen , en reduksjon som må stoppes før det er for sent.
Bakeriindustrien har i alle år b året konservatismens kappe , sen til forandring , sen til å godta de teknologiske fordeler s om forskning og utvikling har bragt frem , kan s kje den siste indu str i som tar i bruk automatisert produksjon , den siste industri til å tenke i revolusjonerende nye baner. Er det ikke denne stagnasjon som når det kommer til stykket , har « låst bakerne inne » og fremsk y nder den nåv æ rende krise i fortjenestemarginer , per so nellmangel , in s olvens og andre feiltak ?
En dra s tisk forandring i ledelsen i bakeriindustrien må komme for å kunne motvirke den sørgelig e nedgang i fortjene ste marginen i n æ ringen . Bakeren må komm e vekk fra sin ensidige tenkning i retning av bak ervarer av en forutbestemt art og kvalitet og til en bestemt pris I et nylig uformelt møte med en dyktig baker med en omsetning på over 10 millioner dollar , presiserte han at hemmeligheten ved s uksessen lå i « rike » produkte r , d. v.s kvalitetprodukter. Han s salgspris ligger langt over gjen-
Der gikk resten - allerede! Fristende FAVO.RIT-wienerbrød selges hurtig unna.
Go de wienerbrød til kaffen blir fort en vane. r Jev n, høy kvalitet bygger opp sikk~r avsetni_ng \F~1l\l\ll" ~ag ~tter d~g. FAV~RIT margann er et 0 v1k- 1 MAR
t1g rastoff 1 gode wienerbrød: Myk, letta ar- \
beide ut - bordmargarinens smak og rulle-
margarinens egenskaper. Det merker man lett
på wienerbrødene! - og på salget!
2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner , hver på 21 m2
nomsnittet for leveringsbakeriene , likevel taler hans fremgang for se g selv
En annen ting som bakerne s kulle godta , er å vedkjenne seg a t de opererer i en del ( og bare e n liten del) av matvareindustrie n. Bakerne skulle innstille sine ta nker mot matvarer i sin helhet, og ikke begrense sin tankevirks o mhet alene til de tradisjonelle ba keriprodukter. De få store i ba keribransjen som har tilegnet se g denne måte å tenke på, er nå de ledende når det gjelder varier t produksjon , men ennå mere v iktig , de er de ledende i omsetning og fortjeneste.
For en tid tilbake skrev Charl e s F. Kettering i General Motors e n artikkel som er aktuell idag: « Get Off Raute 66 » ( « Tenk and e rledes 1966 », fritt oversatt.)
Artikkelen påpeker hvor nødvendig det er å løsrive seg fra konve nsjonell tenkning Det er dette b a keren må gjøre , hvis han skal ov erleve. M.a.o. bakeren må være fo rberedt på forandringer , hvis ha n ikke skal omkomme i den v a reflom som kommer fra matv a reindustrien forøvrig.
Hvilke områder innenfor matv aremarkedet kan bakeren rette s in oppmerksomhet mot for å oppnå større salg og fortjeneste ? Et av de hurtigst voksende områder e r gruppen lettlagde matvarer ( convenience food) Som et klart e ksempel på hvorledes bakeren nå møter konkurransen fra andre bransjer kan nevnes at brødriste ren i hjemmene , som tidligere v ar i bruk bare for bakerens produkter , nå er i bruk til halvstekte, d y pfryste vafler, frokostbrød og e n rekke andre artikler som kommer fra matvareindustrien som i k k e er bakere. Intet synes å væ re hellig og ukrenkelig i den s terkt konkurransepregede matv arebransjen. Og flere inngrep i
bakerne s naturlige domene vil komme fra storindustrien. En ny nabo i bakernes verden er også den raske utvikling av dypfryste bakervarer. Pålitelige overslag viser at disse produkters salg utgjør 6 7c av totalen, og man venter at den vil øke videre. Det kolossale institusjonsv a remarkedet vil stadig vokse og ligger åpent for utnyttelse a v bakerinæringen. Det dreier seg her om bedriftskantiner , res ta uran ter , skoler , bowlingcenter snacks (!!) osv. I sammenheng med dette er det stadig økende forbruk av porsjonspakkede matvarer noe man skal være oppmerksom på Bakeren kan utnytte dette marked hvis han bare vil bruke sine skapende evner. Hva man eftersøker er nye produkter , produktkombinasjoner i retning av « klar til å spise-mat » Det er beregnet at markedet for ferdig tillaget dypfryst mat vil vise dramatisk stigning. Salget vil sannsynligvis øke 20 % å rlig i moderne supermarkeder , institusjoner og kantiner. Et annet område som bakerne burde erbore er det stadig vak-
s end e « di e tmarked » . De 38 millioner (hu s k vi er i USA! Oversetterens anmerkning) bevisste v ektvokter e er et åpent marked for nye smaksriktige varer med lavt kaloriinnhold muligens basert på nye råvarer. At det her er behov for forskning sier seg selv Bruk av konstruktiv fantasi vil vise seg å være nøkkelen til suksess for mange bakere Ennå en voksende salgsmulighet som bakerne bør være oppmerksom på er automatsalget. Med bedre og mere holdbare produkter som peker i retning av lengre lagringstid og større holdbarhet kan bakerne produsere artikler velegnet for salg gjennom automater, På denne måten kan man forlenge sin salgstid ganske betraktelig .
Dette er hva en av Amerikas bakerifolk har å si.
Vel, vil De si, dette er Amerika , og det er langt borte så det gjelder ikke hos oss
Eller gj ø r det det ? Med hilsen
BRØDFAKTA Per Agnalt
Hvordan står de norske bakere?
Trenger de nytenkning?
Redaktøren har lyst til å knytte noen betraktninger til den artikkel fra Bakers W eekly som Brødfakta har sendt oss. For det første, hva menes med « forskning )) ? Innen bakeriyrket , som innen andre tekniske virksomheter , må man skjelne mellem to forskjellige slags forskning. Den ene kalles grunnforskning og tar sikte på å finne ut av de teoretiske forutsetninger for de forskjellige materialers og prosessers virkemåte. Resultatene av denne slags forskning viser seg indirekte ved et sikrere grep
på produksjonsprosessen ved at man lettere kan finne og avbøte feil , eller ved at helt nye råstoffer og prosesser kan utvikles. Den annen type kalles målforskning. Her går man ved systematisk gjennemprøvning inn for å løse et bestemt teknisk problem , utv ikle nye produkter , finne egnede konserveringsmetoder , emballasjematerialer osv
Grunnforskningen innen melog brødkjemien har foregått i det stille i et par menneskealdre , og den har ført til at man idag har
SA ENKELT
Det ""r . - g1ort 0 blir satt i _pa et øyeblikk O I blo nn I rna k' a ære K aser op s inen med enguru-s st seg nest p posen som fyll et enkelt håndg y erne+ Po sene e pos e, og I ,ep E I mao deo f It e som øyeblikk I ~" vekk. De o ,/tvilte y e poseo fra b e ,g epoe, ,e o frekke, med SA EFFEKTIVT eoeo lo, l,kb,/· Semt,dig ,kille,
Med Ke • • • • med e nguru-systemet
Pollyf il:e~e~soKnes betjenin~~kker man 600 / 800 utt ngu brød pr +· øcciog O m-poseoe b · ,me sa lg sfremm:ndrese~ter";r dessu~skytter effektivt m t e mate. en varen på ? smuss og
SA Bl LLI G eo tdteleode og
K • detenguru-syste bet I met er et 6 '11' R' a er seg po I 1g og , ing 37 90 80 f a meget kot ras1onelt h1'el spesiell o, oæ,me ' t,d. pem,ddel, og V' e poser re oppi · I står selvføl~.oli ysn1nger eller tilbud - g til tjenes+
RIKTIG e EMBALLASJE på Dere s med en d emonstr · as1on SPARER MER ENN DEN KOSTER!
· Cubalock
l /3 Anslag
l Notbolten
l /3 C hok ladans lag
Caramollakra m (e ll er smorkram
lillsott med notpasta eller koiasmak)
Chakladspån
Roda bar (syltede)
Grona paron (syltede)
Chokladfro m age - tårta
Av en kapsel skares l /3 anslagsbotten Strykes med ananassylt, ca ramo llakram , notbolten, caromollakram , chokladanslag, l /3 av en kapsel. Strykes upp med caramo llakram, ky les.
Skares 9 X 17 cm Topper av caramollakramen, runt am ch_okladspån. Dekorere med l / 2 rott bar och blad av greint paron.
Notmarang
Chok lad
Grodde
Ge latin
Chok ladtryffel
Tv å plattor notmarang pensles med choklad. Fyll es och uppstrykes med chokladfromage .
Overdrage s helt med hyvlad choklad, fryses. Dammas med cacao innen den placeras på lårtpapper
Sacher-Ka k a
500 g ma rgarin (Vera)
250 g str o sa cker
400 g ag gulor (c a 20 s l )
Rores po r o st.
Tillsatt port i on svi s.
250 g merk block - ch o klad Smalt och iblanda. v anilj
600 g ag g v it or (ca 20 st)
500 g st r o soc ker
350 g ba ge ri vetem j o l
Kirsch-Palett
Vispa upp till fast maran g Bl a nda se dan i hop b å da ma ss orn a Iblanda for hand i ma ss en
Ba k a av sat sen i kupiga rannor (ugn stemp e rotur 1801900) och låt bakverken kallna. Dela sach e rkakan m i tt itu på lengden och fyll med uppvispad tryffelmassa.
Plac e ra bakverken på galler och gjut over dessa med smalt tryffelmassa Skar upp lampliga bitar och mandla kant e n e ll e r str e cka med smalt choklad.
900 g morde g
200 g apriko ss ylt
1500 g hacka de big a rråe r
2500 g sa ndm assa
450 g st r o sse !
Sandmassa for en kapsel:
500 g ma rgar in (V e r a)
500 g st r o so cke r
450 g agg (c a 9 st ) ei tronarom va nilj arom
10 g sa lt
750 g ba g e ri vetem j o l
25 g ba kpul ver
25 g mj o lk p ul ver BS
250 g va tt e n
Strosse!
100 g margar i n (V era)
150 g st ros o cker
2 00 g bager i vc t e mj o l
Pr ess a dege n ge nom g ro v si kt
m e d ving e till f smidi g kon si sten s.
lSik t a och iblandavattn e t si st } Kor till sk u m
Till satt es.
Fodra en kantplåt, 45 X 60 cm, med mordeg. Bestryk med aprikos sylt Bestro he l a bolt e n m e d hac k ade , roda biga r r å er. Lagg på sandmas san. Bes tro med stro sse!. Baka av i 220 ° ( ugnstempcratur Baktid ca 40 minuter. Na r kop se l n kallnot skares d e n upp i b i tar av onskad storlek D e ssa kan lampligen forpackas i cellofan
Från kursverksom he t en på S t a t ens l ns t i t u t for Han tve r k och In d u s t ri i Stock h ol m Rece pt fr ån M a rga r i n l3o lage t
Att r a ti onalisera konditorns 100-tals » handgjorda » recept ar e lt evigt bekymmer Dels skall våra recepl skilja sig vasent li gt från industribakning, dels skall de vara lonsamma Det finns en del hjalpmedel och vi viser har ett av dem : En indelningsapparat for småbrod. Det lillkommer den fan t a sir i ke fackmannen att saka recept som lamper sig till app a ralen - det går inte Gli så har dela vilka degar som hels t. Konsistensen och formen måste passa till trådarna så de i nte sprangs sonder.
Vi publicerar ett for slag som kan tjona som riktlinje Med
litet fantasi g å r det latt att få flere varianter. Tidsbespar i ngen ar betydande.
Degar med hel mandel och hela natter går att skara endast om mandeln eller notterna lagges i vatten och mjukes upp innen de blandes i. Sakning skall i detta fall ske ytterst långsamt så att vattenhallen kan avdunsta. I annal fall kan småbrod med blotlagda mandler och natter bli mjuk efter bakningen. Ett gott småbrod skall som bekant vara spratt , b å de ur smak - och hållbarhet ssynpunkt.
Rec ept:
24 0 g florsocker
90 0 g smor
1200 g vetemjol
10 0 g cacaopulver
lngredienserna arbetas upp till en smidig deg. Degen rulles i liingder, om 50 cm, vikt 500 g per liingd Liingderna plattas till på den ena siden såsom bilden viser och sattes i kylskåpet
Nor degen ar fast så att hela langderna kan lyftas utan att de bryts av strykes de med iiggstrygning runt om samt rulles i piirlsocker
Uppliiggningen skall ske snabbt efter uppdelningen så att degen inte hinner att bli mjuk och åter klibbar sammen
Co pyr igh t Konditor~ockska lon Foto Ko ndi t o r n
Nor degen har den ratta kon sisten sen går d e t ytterst latt att skara småbroden snabbt och exakt med denne maskin.
J.-Ewe Rundberg
Barntårta
En von lig sochertårto som grund Roketen formod i spansk model leringschoklod Astronauten i rymddrakten ar av marsipan i si lverfarg. Han och roketen står på en koromellplotto tackt med vit marsipan , mode llerod som ett månlondskop
Spansk modelle ri ngschoklad
1000 g b lockchoklod (tempererod)
400 g glykos Tillsatt
Sockerlog till 24 ° Boume Tillsatt till lagom konsistens. Lagros i p lostpåse och volsos fore onvandondet
godt kjennskap til alle hov e dpunkter ved vur d eringen av kornso rter , melfremstillingen , og alle s ider av bak eprosessene. Man vet ikke alt , men nok til at resultatene kan utnytt es i møller og storbakerier til fremstilling av produkter av meget jevn kvalitet. Forutse tningen er en meget omhyggelig driftskontroll, som i sine hove dtrekk kan karakteriseres ved o rdene mål. ve kt , temperatur Når den almindelige baker kan glede se g over en jevn melkvalitet , ensar tet margarin osv b ygger han uten å vite det p å et fundament av forskningsresultater. Det er bare synd at han tildels spolerer dem ve d ikke selv å legge vekt på de kontrollmuligheter h an selv har , nettopp gjennem de samme begreper mål , vekt , temperatur. Dette må nemlig til. om h an vil lage et jevnt produkt av sine råvarer.
Innen målforskningen er der ads killig mer å gjøre. Skal man forsøke seg med et nytt produkt , må det gjennemprøves omhyggelig for å finne frem til den råvaresam mensetning og den fremstillingsmåte som gir det beste resultat. Ofte kan en baker ha gode ideer , men han har hverken tid e ller muligheter til å prøve dem ut. Her kan Bakerlaboratoriet hjelpe til, her har man alle forutsetninger for å foreta utprøvninger og vurderinger og tar gjerne imot oppdrag
Det er helt riktig, so m d en forannevnte artikkel he v der . at bakeren m å komme vekk fra sin ens idige tenkn in g i retning av bak ervarer av en forutbestemt art og kvalitet og til en bestemt pris Man må tenke fremover og ta konsekvensen av at en stadig større del av omsetningen av baker - og konditorvarer skjer gjennem andre ledd enn b akernes egne. Gjennem butikkhandelen kommer man i kontakt med et meget større publikum med adskillig større varebehov enn man er vant til å forestille seg , og her ligger markeder som kan gi avsetning for de nye ideer
Som for eksempel dette at fler og fler husmødre får hjemmefrysere. H vorfor skulle ikke bakervarer kunne omsettes i dypfrossen tilstand? Vi leste om en dansk baker som hadd e plasert en frysedisk i sitt eget utsalg , og var meget fornøyd med resultatet. Vi kjenner også en konditor i Kristiansand. som hadde lagt om sitt utsalg så vidt mulig efter selvbetjeningsprinsippet , og plasert en frysedisk med plastdekkede , dypfrosne bløtkaker De viste seg velegnet for impulssalg , og omsetningen øket langt utenom de tidligere bestillingskaker. Tenk for et spillerom for fantasi og dyktighet på dette ene område med å skape et passende utvalg av typer og størrelser !
Porsjonspakninger er noe som
<V&e elifetlitf- -
griper om seg , og prisen sp iller en underordnet rolle. Omregnet i kilopris er teposer om trent dobbelt så dyre som te i større pakker , men spør om de g å r unna ?
Små familier og enslige klager over at brødene er for store , de blir gamle før de blir oppspist. Lager man brødene mindre , blir gjerne skivene mindre. Er det sik kert at dette passer , for eksempel for en nistepakke ? Ville det væ re bedre å lage br ø dene med større s kive , men ikk e så lange ?
Eller skal man ta skrittet helt ut t il skivepakninger ? Det er nok å tenke på .
Dietmarkedet er nevnt , men dette er et vanskeligere felt å gi seg inn på , h er kommer man neppe noen vei uten mere forskning I USA og England har man lansert egge h viteberiket brød med den moti ve ring at slikt brød skulle gi ferre kalorier, men dette synes litt underlig , all den stund at ogs å eggehviten forbrennes i kroppen og gir like mange kalorier som van lig mel. Skal man lage kalorifattigere brød , må man enten innføre en del råvarer uten næringsve rdi , eller man må øke brødets vanninnho ld , og det er ikke så lett å lage en god vare under slike forhold. Men kalorifattige kaker? Her skulle det være mulig å redusere adskillig uten at det går for sterkt ut over kvaliteten i en del tilfeller , men selvsagt må det også her forskning til.
Øer-eJ /u1,te, f(eldamtl
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc .)
Også alle sorter selvklebende etiketter
Å.S - Tromsøgt. 5 b, O slo
Bedre lønnsomhet
med våre blandeog eltemaskiner~
Har De tilfredsstillende blande- og eltemaskiner i Deres bakeri? Hvis ikke, kan våre robuste og driftssikre VIENNARA på det beste anbefales!
VIE N NARA kan leveres i 3 størrelser for henholdsvis 150, 250, og 300 kg mel. Vi leverer også ROT ON DA - maskiner med mindre kapasitet, for henholdsvis 75 og 100 kg . mel.
Og emballasjen ? Der finne s e n vrimmel av materialer å velge mellem , og holdbarhet er et stadig stigende krav Man må vite hvilke egenskaper ved produktet man ønsker å bevare , og velge pakkemåten efter det. Holdbarheten er ofte avhengig av temper aturen , og vi minner om at man også her i landet kan få nedkjølte smørbrødautomater som o ppfyller helsemyndighetenes krav
Der er masser av muligheter. Det gjelder bare at bakerne er oppmerksomme på dem , på nødv endigheten av å tenke fremover og være våken overfor vekslinger i publikums krav. Trenger man assistanse , får man søke den. Forskningen står parat til å hjelpe.
RICHEM O NT-
FAG SKOLEN 20 Å R
Navnet Richemont har en god klang i konditorkretser. Sveitsisk konditori er kjent for å være av høy klasse , og det er flere norske konditorer som har besøkt fagskolen i Richemont. Også bakerog konditormester Clausen ved Bakerlaboratoriet har gjennemgått et kursus der Når skolen nu fylte 20 år i slutten av oktober , er den verd en omtale. Hvilken betydning man i Sveits tillegger denne skolen fremgår av at både dagspressen og det sveitsiske fjernsyn var tilstede under jubileet, som fant sted med stort seremoniell.
Selve institusjonen omfatter foruten den egentlige fagskole med verksteder og laboratorier også et hotell med restaurant , og den søkes av folk fra både innog utland. Så stort har det internasjonale klientell vært , at der
er dannet s å kalt e « Richemontklubber » i forskjellige land
Fagskolen omfatter et v erksted , et laboratorium , foredragssaler til teoretiske kurser og som det nyeste også en butikk som kan brukes til fullstendig utdannelse av ekspeditriser. De kurser som gis er beregnet på viderekomne til ajourføring , og de kan ha forskjellig v arighet helt ned til en dag i form av samtalem ø ter , hvor spesialister fremlegger rapporter fra forskjellige spesialfelter til diskusjon. Elevtallet kan gå opp til 1500-1800 i året.
Det tilhørende laboratorium står til disposisjon for bakere og konditorer. Her undersøkes rå-
stoffer. og her prøve s nye produkter og nye arbeidsmetoder som ogs å tilpasses til praksis. En hel del møller få r her prø v e sitt mel før det sendes ut på markedet. I arbeidet med rasjonalisering av produksjonen og forbedring av produktenes kvalitet har laboratoriet oppnådd store resultater av praktisk verdi.
Til institusjonen er knyttet et informasjonssentrum med omfattende samlinger av faglitteratur.
Det tilhørende hotell har meget moderne værelser , tildels med bad , modellkjøkkener , tre restaurantsaler og en terrasse med storartet utsikt over alpene. Restaurantene sørger også for forpleiningen av skolens elever
Brødets fremtid?
Brød har vært på markedet i tre tusen år eller mer. Det har mange former , hårdt brød og mykt brød i mange fasonger , men de fleste av dem har eksistert i lange tider. En hel rekke andre kornprodukter er barn av vårt eget århundrede , som for eksempel alle frokostcerealiene , cornflakes. puff-produktene med mere. Kan hende er dette bare begynnelsen til en utvikling Kan det tenkes nye produkter som vi idag ennu ikke vet om?
Vi er inne i en periode hvor varespektret er i sterk vekst, og den kjennetegnes ved raske forandringer. En stor del av de matvarer som forhandles idag var ukjent for bare ti år siden, og mange som nu er toneangivende kan være ute av dansen om ti år igjen. Tenk bare på forskyvningene innen brødvarespektret. Husholdningsbrødet av rug , som var hovedbrødtypen før krigen , er i stor utstrekning fortrengt av kneippbrød og andre brødsorter
på basis av fin og sammalt hvete , og for å kunne eksistere har husholdningsbrødet selv måttet skifte karakter og er blitt halvveis et hvetebrød.
Hvis vi kan regne med fortsatt fred og velstand vil folk bli mer og mer kresne i sine krav til brødet. Pris og næringsinnhold vil man se mindre på, bare det er raffinert og godt. Kan hende vil vi se en sterkere overgang til lette og delikate smørbrødsorter?
Der finnes et utall av varianter , og en del av dem ligger også til rette for maskinell fremstilling
Her må man være våken , ha evnen til å ane i hvilken retning utviklingen går , og være parat til å møte nye ønsker hos publikum. Kan hende vil vi få nye råstoffer å arbeide med. Det som idag skilles fra kornet i form av kli og vesentlig går til dyrefor, inneholder mange verdifulle næringsstoffer. Det er godt tenkelig at man kan skille disse næringsemnene fra mesteparten av det cellu-
ROSINEN I KAKEN ...
CALIFORNIA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet : Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima
Kontrollert kvalitet - rene rosiner , fri for stener og stilk. Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.
CALIFORNIA
R~ SINER
loseholdige ska ll og dermed innføre meltyper som kan påvirke både br ø det s egenskaper og det s s maksforhold
A propos smak, så er hveteproduktene · temmelig nøytrale. For brødets d e l kan dette være både en fordel og en svakhet. En nøytra l smak gjør brødet velegnet s om « bakgrunn » for di v erse s lags på legg , mens på den annen side brø det selv i det lange l ø p kan k omme til å virke kjedelig Dette kan mot v irkes ved å legge vekt på br ø dtyper som har smaksverdi i se g selv, brød med velutviklet skor pe og god aroma ( en større del av aromaen sitter nettopp i s korpen!)
Et mulig nytt materiale er soyamel. Soyabønnene er meget fettrike , og de brukes til oljefrems tilling . Det som blir igjen danner grunnlaget for s oyamel , og av dette er der laget en hel del variante r Man kan lage typer med stø rre eller mindre fettinnhold , og det kan bearbeides på forskjellig vis. Den rå soya inneholder div erse enzymer , s om i små mengder kan brukes som bakehjelpemidler.
Soyamelet er meget rikt på eggehvitestoffer , og det er derfor e t ve rdifullt n æ ringsmiddel. Melet e r ste rkt vannsugende og mangler evnen til å gi sammenhengende deig , og dette setter grenser for h v or meget soya som kan blandes til en brøddeig , selv om mindre tilsetninger går bra , sæ rlig i sammalt brød
Der skjer en h e l del forskning på eggehvitestoffenes omr å de. Melkens ostestoff , kaseinet , kan g jøres til fiber , ja , den italienske « lanital », kunstull , var blant de før s te sy ntetiske fibre på tekstilom r å det. Kan s kje kan man en dag behandle soyaeggehviten slik at den får kleberegen s kaper ? I så fall kan ma n vente en sterk vekst på omr å det « proteinberiket brød » .
D e proteinberikede brødsorter h a r allerede fått et visst marked i USA og England Det dreier seg h er om br ø d av h veteme l so m tilføres ekstra eggehvite enten i form av glutenmel, som a lts å stammer fra hvetens egen eggehvite , eller s om kasein eller soya. Bakgrunnen skal være dels et ønske om å tilføre mere protein , del s et spørsmål om å s kape brød som gir ferre kalorier Vi stiller oss litt tvilende om berettigelsen av begge deler . Proteinforsyningen er stor nok i de siviliserte land idag , og at en ekstra proteintilsats skulle gi ferre kalorier synes eiendommelig, all den stund ett gram protein gir det samme som ett gram stivelse, nemlig fire kalorier Bare hvis den ekstra proteintilsats bevirker et høyere va nninnhold i brødet , kan man tale om noen reell senkning a v kalorimengden , og denne kan neppe bli særlig stor.
Soyaeggehviten har mange muligheter i smaksmessig henseende . V ed passende behandling kan den gi en kjøttaktig smak, og japanernes bekjente soyasaus er et eksempel på hvordan man har visst å utnytte smaksforandringene . Tro om der vil bli laget soyaprodukter i melform som kan gi brødtyper med helt ny smakskarakter ?
Soya danner allerede grunnlaget for fremstilling av syntetisk kjøtt og melk For hvetens vedkommende har man ikke hatt noen tilsvarende forskning , den brukes stort s ett p å samme måte som for tre tusen år siden. Men vi må ikke se bort fra at vi en dag kan bli stilt overfor helt ny e h ve teprodukter hvis eksistens vi idag ikke aner. De kommer vel ikke i 1970 , men de kan godt væ re der i 1980
Skal vi se lenger fremover , kan v i ikke unngå å komme inn på befolkningseksplosjonen og de sti-
gende kra v til matforsyning . Menne s keh e ten øker med 18 0 000 hv e r eneste dag , og om d e r idag leve r 3 milli ar d er mennesker k an det ve d år 2 000 væ re seks milliarder Det er et åpent spørsmål om man vil klare å øke matproduksjonen i takt med denne folkeø kningen . Kan hende vil vi snart stå overfor alvorlige forstyrrelser , der kan oppstå akutt eller langva rig mangel p å hvete.
Det står p å den annen side fast , at skal vi ø ke matproduksjonen så det monner, må man satse p å utvidet hvetedyrking , det er urasjonelt å gå v eien om dyrekroppen Det skal 7 -8 kilo hvete til for å produsere ett kilo kjøtt , og man kan mette mange flere munner v ed å bruke hveten direkte
Inntil videre står vi i den situasjon at de siv iliserte land kjennetegnes ved et avtagende brødforbruk , og folk bruker av sine rikelige pengemidler til å skaffe seg annen og dyrere mat. Dette behøver ikke å vare så lenge Stilt overfor det stadig ø kende kra v om mer mat til utviklingslandene kan vi bli nødt til å dele , enten v i lik e r det eller ikke Og da kan brødet komme til heder og ære i e n ganske annen grad enn nu .
En utvei?
I Fredrikstad Blad har vi funnet f ø lgende notis :
« Idet der henvises til Annoncen fra A. s Fredriks s tads Brødbakeri , ber man o s henstille til Kj ø perne at ta med s ig Kurv og Papir selv for Indpakning av Brødet , da de Handlende med den lille Fortjeneste paa Brødet og den høie Pri s paa Papir ikke taaler nogen Utgit hertil. »
Det er bare det at notisen stammer fra 1916
Arsoversikt 1966 fra
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund
II 1966 har Statistisk Sentralbyrå fremlagt resultatet av bedriftstellingen i 1963.
Sammenholdt med bedriftstellingen for 1953 viser tallene at det i Norge i likhet med andre land har skjedd en endring i bedriftsstrukturen i retning av større produksjonsenheter. Ser man på sysselsettingen innenfor de forskjellige størrelsesgrupper innen industrien viser den en nedgang i bedrifter med mindre enn 10 sysselsatte. Antall sysse lsatte i gruppen 10-20 er konstant mens det har vært vekst i samtlige grupper med 20 sysselsatte eller mer, og relativt sterkest for de største bedrifter.
Det te forhindrer ikke at Norge fremdeles er et små bedrift slan d Ca 82 % av industribedriftene har mindre enn 20 ansatte. Tilbakegangen for de minste bedrifter er konsentrert om enkelte bransj er. Utenfor industrien - i servicenæringer og i b yggevirksom heten - er strukturen dring er i retning av større enheter ikke særlig markert.
Til tross for den konsentrasjon som skjer , må man erkjenne den store rolle som de mindre foretak fortsatt v il sp ille i norsk næringsliv D et er derfor av største betydning at disse bedrifter gis muligheter for vekst og utvikling
IlDen senere tid er det blitt alment erkjent at de mindre bedrifter har en spesielt vanskelig utgangsstilling på kredittmarkedet . En OECD-konferanse avholdt høsten 1964 med offisielt
oppnevnte representanter fra 20 land drøftet de mindre og mellomstore bedrifters tilpassningsproblemer i den moderne økonomiske utvikling. I anbefalingene fra konferansen ble det pekt på at h åndverksbedriftene og de mindre industribedrifter ydet viktige bidrag til den alminnelige økonomiske vekst og at de spiller en stor rolle n år det gjelder å bevare friheten i det økonom isk e liv. Om kredittproblemene heter det bl.a : « Med den struktur kapitalmarkedet har i dag mangler de mindre og de mellomstore bedrifter d e muligheter for å skaffe seg kreditt som de større foretak har. Det er en tenden s til at d en kapital som er tilgjengelig på markedet blir øremerket for store prosjekter til fortrengsel for de mange mindre investeringer Dette innebærer at de mindre og mellomstore foretak ikke får andel av sparingen som svarer til sektorens økonom iske betydning. »
Di sse forhold kjenner vi til h er i land et Årsaken t il dette forholdet er bla.a at de mindre bedrifter ikke h ar d e samme muligheter til å sti lle b ankmessig sikker h et som større bedrifter . Videre har den lille bedrift ikke en tilstrekkelig utbygning av de administrative funksjoner i bedriften og eieren er ofte se lv nødt til å vareta d e mange funksjoner som i større bedrifter er fordelt på flere personer eller avdelinger. Disse b edriftseiere har derfor vanskelig for å ofre tid og krefter på regn-
skapene slik at de kan danne tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av kredittverdigheten.
De siste fem år har de store industrielle bransjer som skipsb ygging, kjemisk industri m.v. fått en kredittøkning på ca 70 - 80 %, mens de øvrige grener av industrien har hatt en økning på 48 %. Det ser derfor ut til at det i de senere år er skjedd en forskyvning av kredittilførselen til fordel for de større foretak Videre b ør det også tas i betraktning at de store foretak generelt sett h ar muligheter for andre former for kapitalførsel , så som nytegning av a ksjekapital , opptak av partialobligasjonslån og l å n i utlandet.
Ill
De eneste midler som spesielt er kanalisert til h ån dverket og den mindre industri er H ån d ve rks - og Småindustrifondet. D en direkte be v ilgning til fondet over statsbud sjettet ble fordoblet i inneværen de år , nemlig en økning fra 400 000 til kr. 8 00 000. Tross dette er i år fondets utlånsmasse dispon ert allerede i løpet av første hal vår.
P å den bakgrunn som her er skissert må det hilses med glede at Regjeringen nå har lagt frem en proposisjon med forslag om reorganisering og ut v idelse av Hånd ver ks - og Småindustrifondet. Dette er en sak NHIF har ar beid et med i mange år og i proposisjonens innledning finner vi om dette følgende :
« D epartementet vil ellers nevne at Norske H å ndverks - og Industribedrifters Forbund i de senere årene har gjort flere ., ..
hen v endelser til Regjeringen med sikte på å få tatt opp de mindre bedrifters finansieringsproblemer. I brev av 10 januar 1966 til Industriministeren h ar Forbundet således skissert visse synspunkter vedrørende spørsmålet om spesielle kredittpolitiske tiltak og har sti ll et fors lag om opprettelse av et utvalg til å utarbeide nærmere forslag .»
Hovedpunktene i forslaget i
S t.prp nr 24 kan kort oppsumm eres s lik : For 1967 gis fondet en direkte bevilgning på 2 millio ner kroner , men det forutsettes e n videre utbygging over en 5-års p eriode. Fondet omdannes videre t il å bli et garantiinstitutt slik at det foruten direkte lån også kan g i garanti innenfor en totalramme på 25 millioner. Grensen for lån ti l den enkelte låntaker utvides fr a det nåværende beløp på kr. 7 5 000 , ,......., til kr 150 000 , -. Foru ten investeringskreditt foreslås det at fondet også skal få adgang t il i noen grad å yte driftskreditt. Kravet om kommunal sikkerhet e tableres som en frivillig ordning , ikke obligator isk s l ik det er nå. For fondet vil det bli oppnevnt e t eget styre og i tillegg til dette v il det bli knyttet forbindelser til e t lokalt apparat som kan gi oppl y sninger vedrørende søknadene. Selv i sin reorganiserte form v il Håndverks- og Småindustrifondet bli en liten kredittinstitus jon sammenliknet med de tilsv arende i våre naboland. Allikev el ser v i dette som en viktig beg i v enhet og som det første skritt
mot et finansieringsinstitutt for de mindre bedrifter som kan få reell bet y dning i landsm å lestokk .
IV
I mars nedsatte Indu stridepartementet en komite med departementsråd Karl Skjerdal som formann med det oppdrag å revidere håndverksloven. Komiteen har allerede 22. oktober avgitt sin innstilling som dermed blir den tredje innstilling etter krigen om håndverkslovens revisjon
D e bærende prinsipper i h åndverksloven er opprettholdt i komiteens forslag , men på en rekke punkter h ar komiteen foreslått v iktige endringer som gjør loven mer elastisk og lib eral. De tte er o v erensstemmende med komiteens mandat som gikk ut på å foreslå lempninger i restriksjonene for utøvelse av håndverksnæring. For håndverket vil disse forslag på flere punkter bryte med tilvante forestillinger og det råder en viss usikkerhet om h vilke konsekvenser og virkninger dette vil få I det store og det h ele vil man imidlertid hil se med tilfredshet komiteens forslag om modernisering og forenkling av loven av 1913 , idet forslaget opprettholder det bærende prinsipp om krav til kvalifikasjoner for den faglige leder .
VOgså lærlingloven har ved lovendring av 17. juni 1966, som trådte i kraft 1. august d.å. gjennomgått en oppmykning. D et er v esentlige endringer av loven og på de fleste punkter må de anses som et fremskritt . Mens normal -
læ retiden n å er 4 å r innfører lov en ,......., etter nærmere bestemmelse av depart e mentet ,......., en normallæ retid på 3 å r For mange av fagene v il det bli for store problemer å makte opplæringen på så vidt kort tid. Forbundet har før lovens vedtakelse tatt opp med departementet og Y rkesopplæringsrådet dette spørsmål og bedt om at arbeidet med revisjon av opplæringsplanene blir satt i gang . Her er det viktig å trekke fagene inn i det utredningsarbeid som er nødvendig.
Loven åpner adgang for lærebedrift og lærling til å inngå avtale om at lærlingen skal fortsette i bedriften inntil 1 år etter endt læretid. Forbundets forslag om i loven å innta et forbud mot lærlingeskalaer , d.v s. avtaler om begrensning av antallet lærlinger i bedriftene , ble ikke vedtatt , men under Stortingets behandling fikk dette syn støtte fra flere hold D et samme gjorde forbundets forslag om forhøyelse av lærlingtilskuddet for å stimu lere lærlingetilgangen .
VI
P å skattesektoren er det som kjent ikke gjennomført reformer , hittil er intet av praktisk betydning gjort for å løse det særnorske problem med den sterke progresjon i statsskatten. D erimot foreligger det nu konkret utarbeidet forslag fra den store skattekomiteen om skattemessig likestilling mellom personlig eide bedrifter og aksjeselskaper Videre foreligger en komiteinnstilling om revisjon et k va litetsprodukt ti l glaser i ng av kaker og is
OKI GLASURMASSE
SENTR.B . 33 38 7 4
av ak s jeselskapsbeskatningen Det er påkrevd å få disse forslag satt ut i li vet s nare st mulig .
VII
Vi har fortsatt en sterk vekst sosiale utgifter noe som er ytterst betenkelig, bl.a. fordi dette så sterkt medvirker t il pris- og omkostningspresset. Myndighetene bør omhyggelig vurdere mulighetene for å finne frem til annen fordelingsnøkkel enn utbetalte lønninger.
VIII
Den bransje som i særlig grad har vært midtpunktet for både almenhetens og myndighetenes interesse , er byggebransjen. Virb somheten er stor og antall sysselsatte stigende. Statistikken over ferdige boliger viser bare b eskjeden fremgang . Ved forskjellige tiltak , bl.a av arbeidsformidlingen, arbeider myndighetene riktignok for å legge forholdene bedre til rette. Det er imidlertid ingen tvil i byggebransjen om at denne i og for seg har kapasitet til å øke produksjonen vesentlig hvis ikke tomte- og kapitalmangelen hadde ført til så stort friksjonstap. Mangel på kapital og tomter gjør det vanskelig selv for de største bedrifter å planlegge for fremtiden. Ingen rasjonalisering og tekniske fremskritt vil ha en slik virkning som at bedriftene får adgang til å planlegge på noe lengere sikt , selv komme inn i bildet allerede under prosjekteringen og få anledning til å arbeide med typer av hus de etter hvert blir eksperter på og som passer produksjonsopplegget.
Gjentagelsen av en arbeidsoperasjon er den mest effektive produksjonsøkende faktor her som på andre områder. En fremtidsrettet politikk m å bygge på disse grunnleggende kjennsgjerninger.
IX
Den i det store og det hele stabile vekst vi har hatt etter krigen, skyldes ikke minst forskjellige heldige og tilfeldige omstendigheter som har kommet oss til hjelp på tidspunkter hvor myndighetene ellers hadde måttet slå bremsene hardt på. ( Marshallhjelpen , høy konjunkturen under Korea- og Suezkrisen) Vi vet at England har gjennomgått en serie stagnasjonsperioder og at forholdsvis nylig har både Italia , Frankrike og nå også Tyskland vært underkastet den nødvendige ,
men smertefulle behandling. Det er liten grunn til å tro at vi k an makte våre problemer p å dett e området bedr e enn i Europa forøvrig eller at vi påny skal ha hellet med oss. Det næringslivet frykter er at den inflasjonspregede pressperiode som vi er inne i, nødvendig må avløses av et tilbakeslag som blir hardere jo lenger man utsetter d e nødvendige inngrep
Vårt ønske for det nye år er derfor at myndighetene må gi kampen mot inflasjonen førsteprioritet og at de da konsentrerer seg om dens egentlige kilder og ikke symptomene. En helbredelse vil koste - ikke minst næringslivet - men viljen til å bære dette er til stede så fremt man har en følelse av at det foreligger en virkelig vilje til å gå til ondets rot
Wienerbrødbaking blir industri
To ting har vært « fastslått » til alle tider : Wienerbrød er et utpreget håndarbeide , og wienerbrød må være ferskt. Begge disse ting skulle begrense omsetningen av wienerbrød , gjøre det til en artikkel for håndverksbakeriene, og holde salget innen et område som kunne nås på kort tid fra verkstedet. Men wienerbrød er godt , skulle det ikke være mulig å opparbeide det til en virkelig s tor artikkel ?
Vi må innstille oss på at hvis industrien finner at et produkt har muligheter , så lar det seg ogs å industrialisere . Danskene har alt i noen år interessert seg for wie -
nerbrødet som industrivare , og til og med forsøkt seg på eksport til Amerika Men også i Sverige er man oppmerksom på wienerbrødet , og vi har hørt at noen av de store næringsmiddelkonserner har begynt å arbeide med det. Det lar seg faktisk fremstille industrielt, til en viss grad i alle fall, og dypfrysingen har overkommet troen på at varen ikke kan være lagervare Det er vist at plastpakket , dypfrosset wienerbrød både tåler transport og langvarig lagring
En svensk konditor , Åke Stramberg , har tatt konsekvensen av dette Han drev i sin tid et kon -
"K AM EL" bake p ulver, Vanilje krempulver, Småkake p ulver og Cakepowder
ditori i Malmo som gikk bra , men han kom til at et tradisjonelt konditori med sitt store og oppstykkede vareutvalg ikke var noe å bygge en fremtid på. Efter grundige overveielser kom han til at han burde gjøre to radikale foran dringer : For det første skulle ha n gå tvert imot kravet om stadig større va reutvalg og krympe de t ned til et eneste produkt , nemli g wie nerbrød, og for det annet sk ulle han grunne det hele på fry seteknikken. Dristig gjort, vil ma nge si , men i 1960 opprettet Str omberg sammen med to brødre det første frysebakeri i Sverige . Man fikk en god start , takket væ re en positiv interesse både fra de store matvarekjedene
Stockholm , og fra fry seg rossistene . Og foretagendet , Wienerbagarn , fikk snart ut sine produkter over hele la ndet.
Det gikk så fint at lokalene i Farsta ble for trange , og i slutten av 1966 flyttet fabrikken over til nye anlegg i Småland , hvor man nu disponerer 9000 kvadratmeter og har kunnet foreta ytterligere rasjonalisering av driften , samtidig som der er plass til videre utvidelser.
Lokalene i Farsta har man beholdt til kontorer , distribusjonssentral og fryselager.
« Har har konditorn svårt att konkurrera, » sier vår svenske kollega Konditorn
Brødpropaganda og kvalitet
I Frankrike har man satt i gang e n storstilet propaganda for å snu st rømmen med det synkende brødfo rbruk. Efter at denne siste høst ha dde virket i fem måneder , har fr anske fagblad tatt stillingen opp ti l vurdering :
Midt i juni fikk man på fransk fje rnsyn en rekke opplysende filme r som viste de mangfoldige anv endelser av brød , og hvordan brø det burde inngå sammen med diverse andre næringsmidler. Fremvisningen ble ledsaget av en gj ennemgangsfigur som fremførte en spesielt komponert melodi , og ma n hadde også utarbeidet et s lagord, som oversatt til norsk v ille bety noe slikt som at et målti d uten brød var et måltid med in genting .
Parallelt med fjernsynsendinge ne gikk også en serie i radio me d en dynamisk leder. Her ble også lagt vekt på de mange mulig h ete r brødet hadde , og man fulgte opp med nye sendinger i ju li og august hvor man la opp spes ialiteter, som « ferie-sand-
wiches » og lignende Alt i alt hadde man ikke mindre enn firti -radiosendinger.
Man har grunn til å tro, heter det , at dette første fremstøt er blitt godt mottatt såvel av det store publikum som av oppdragsgiverne innen kjeden korn-melbrød. Undersøkelser har vist at televisjonsfilmene hadde vakt oppmerksomhet og var kjent i v ide kretser - cirka 40 prosent av de tilspurte seere hadde merket seg dem Dette skal ifølge spesialister på området være meget tilfredsstillende. Gjennemgangsfiguren og slagordet var også vel kjent.
Som neste trin i arbeidet kom et tyvetall radiosendinger i oktober-november , hvor publikums oppmerksomhet skulle rettes mot brødkvaliteten I den anledning skrev presidenten i det franske bakermesterforbund , Gringoire , følgende i et fagblad :
« Vi m å aldri glemme at den gode kvalitet i de produkter vi lager må være gjenstand for vår
aldri sviktende omhu Jeg v il fremheve at brødet ikke kan ha krav på å kalles « godt » med mindre det tilfred ss tiller følgende krav : Brødet skal ha godt .utviklet krumme, passe stekning , en klangfull og sprø skorpe, og behagelig aroma. For å oppnå dette må vi bruke mel av meget Bod kvalitet , aldri fuske med gjæringen eller stekningen , og aldri benytte oss av ringere råmaterialer og redsk a per som ikke er forenlige med den gode kvalitet , og unngå fr~mstillingsmåter som går ut over brødets gode aroma. »
Parallelt med propagandaen har man også studert innsti!lingen overfor brødet i forskjellige be~ folkningslag og hos dem som kan tenkes å anbefale brød i skrift og tale , først og fremst leger og journalister Dermed får man vite mer om hva man ønsker av brødet , og kan legge opp det videre opplysningsarbeide og propagandaen derefter
Målet med hele aksjonen er , som en møller uttrykte det , å spre korrekte opplysninger om brød og drive en intelligent propaganda til å fremme forbruket av et brød av utmerket kvalitet ut fra den betraktning at brødet er nødv endig for et vel balansert kosthold , og at man trenger det for å føle seg vel.
R ø rende gj ens y n
En fransk baker , Pierre Medout , ble tatt til fange av tyskerne under krigen og satt i fangeleir. Her ble han hentet av en tysk baker som het Gobel og ikke kunne skaffe seg arbeidskraft til bakeriet - man hadde tydeligvis den ordning at krigsfanger kunne «lånes ut » til sivilt arbeide.
Det gikk ikke så glatt til å be -
presenterer:
BAKEFETT-BLANDING
~• for rundstykker - hveteloff m.m.
ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE
Fra Thorsens Emulsionsfabrik - Kjøbenhavn
Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat
Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt
1 kilos pakninger - rimelig pris
Statens teknologiske institutt uttaler :
R es ultatet viste at ' man ved bruk av 2-rin bakefett-blanding kunne regulere volum , skorpe -sprøhe t m. v. omtrent som e n ønsket og som en finn e r ideelt for sin egen kundekrets R es ultatet har vært h elt ut tilfred ss tillend e.
ENEFORHANDLER :
gynne med, for franskmannen kunne ikke et ord tysk , men litt etter litt lærte han seg s proget og kom inn i tyske bakemetoder som va r vese nsforskjellig fra de han var vant til fra sitt hj emlan d. Han var dessuten dyktig og samvittighetsfull i sitt arbeide , og ble meget popul æ r blant dem han omgikkes.
En dag ytret fangen ønske om å få status so m sivilarbeider , hvilket medførte at han fikk slippe lø s fra fangeleiren og bære sivile klær Han ble innlosjert hos den tyske mesteren og ble snart et medlem av familien , ja , en tid da mesteren måtte på sykehus drev franskmannen bakeriet for ham til a lle s tilfredshet
Da krigen sluttet , drog herr Medout hjem til Canne s, h vor han sa b akeryrket farvel : På grunn av sine tyske sprogkunnskaper fant h an at han kunne gjøre nytte for seg ved å gå over til hotellbransjen. Slik gikk sytten år, men så fikk franskmannen ly s t til å se igjen sine tyske venner, og sammen med sin kone drog han på visit t til Baumbach , hvor han ble mottatt med åpne armer av hele landsbyen. Det ble et uforglemmelig samvær , som kommer til å fortsette med gjensidige besøk i årene fremover
Sagt:
vi tror at det b åde er gjennem kvaliteten og mangfoldigheten i vårt vareutvalg at vi kan slå fast ver dien av vårt håndverk og delta seierrikt i konkurransen.
Under truselen fra brødfabrikkene , h vor industrien søker å konsentrere og standar di sere br ø dfremstillingen, er øye blikket kommet til å demonstr ere på kvalitetsplanet at ver dien av det håndverksmessige bakeri ikke kan ers tattes !
( Formannen for de østerrikske bakere.)
Baronen baker grovbrød
Det finnes i Paris et bakeri av høys t eksklusiv natur For det førs te baker det grovbrød , svart tys k grovbrød i en by hvor man bare spiser hvetebrød , og for det anne t drives det av en vaskeekte baro n som ikke er redd for å ta en t ørn ved delemaskinen når det trenges . Men denne baronen må også være noe for seg selv : F or tolv år siden forlot han det fedrene slott og avga forsikr ring om at han ikke aktet å vende tilba ke før han hadde skapt seg en fo rmue. Med 5500 franc i lom-
s å dem stadig sammen : Deres navn figurerte i sositetspressens overskrifter.
Det kan nok sies at baronen nu var kommet ovenpå , men han hadde ikke ennu nådd det mål han hadde satt seg Han var nærmest ansett som en internasjonal « playboy », og det passet ham ikke. Han brøt overtvert og forlot Soraya , og med ett forsvant hans navn fra avisene.
Det han gjorde , var noe som ingen kunne tenke seg : Han reiste til Tyskland og gikk i bakerlære ! Han hadde funnet ut
at det måtte være marked for et grovbrød av tysk type i Paris , og festet seg ved en bayersk variant med 70 % rug og 30 % hvete , pluss noen ingredienser s om skulle være hemmelige Brødet skal v ære holdbart i 14 dager , og tåles godt av folk med sensibel mave.
Da han mente å kjenne faget til bunns , vendte baronen tilbake til Paris , hvor han kjøpte en gammel papirfabrikk og bygget den om til et ultramoderne bakeri. Her monterte han to tyskfabrikerte ovner som kunne bake 15 000 halvannetkilos brød om dagen, og satte igang med seks bakere.
At det har gått bra , synes å fremgå av at han stadig er å se i Paris fasjonable forsteder i en elegant Mercedes r- men dro han til Paris , hvor han leie t seg inn på et takkammer til 200 franc i uken , og fikk jobb i Ha llene , som også kalles « Paris spis kammer », hvor han arbeidet i sy v måneder.
Foruten sine kontanter må baro nen ha medbragt en standsmesr sig garderobe. Det måtte han vel ha, siden han ved hjelp av sin tit e! raskt fikk innpass i det høyr est e sositet og stadig vanket i soi reer og cocktail-parties. Her ble han snart kjent som en meget nø ktern mann , da han alltid trakk seg tidlig tilbake. I virkeligheten måt te han hjem og skifte før han møt te på jobben klokken ti om kve lden .
I et selskap møtte baronen en ame rikansk forretningsmann som var på jakt efter et spesialstål , men ikke visste hvem som fabrikert e det. Dette visste baronen , og form idlingen førte til at han sluttet i Hallene og ble selger for stålfirm aet Han reiste meget , og tjente en god slump penger. Han fikk fler og fler internasjonale forbin del s er og møtte blant andre prins esse Soraya Prinsessen ansatte ham i sin tjeneste , og man
GOD FORRETNING MED LEFSER
Vi leser at Bøes lefsebakeri på Os ved Bergen er kommet opp i en årsproduksjon på 10 millioner lefser Ikke dårlig, når man tenker på at virksomheten begynte i 1956 med at fru Inger Bøe begynte så smått å bake lefser i en kjeller der hvor hun bodde Det var mest foran de store høytidene , og først omkring 1959-60 begynte det å bli fart i virksomheten Da var hennes sønn trådt til, og det første bakeribygget var ferdig i 1961. Dette ble snart sprengt , og siden har bedriften stadig utvidet, mekanisert og rasjonalisert. Et av de største fremskrittene var da den gammeldagse takke-stekingen ble erstattet av automatisk ovnsteking , hvor leivene vendes automatisk over på den andre siden med en maskin som fabrikken selv har konstruert.
Også ellers har man rasjonalisert : Det sies at hvis bedriften skulle klare sin nuværende dagsproduksjon med samme frem-
gangsmåte som tidligere , så måtte man hatt 2-300 ansatte, mens man nu klarer seg med 25. I det nuværende fabrikkbygg , som ble ferdig for ett år siden , disponerer man 500 kvadratmeter til produksjonen , og stadig arbeider man med utvikling av nye maskiner. Der er også bygget melsiloer for 20 tonn mel, svarende til 2 ukers produksjon - fem dagers uke er gjennemført.
Det produktet som lages er en såkalt vestlandslef se , og den resepten som brukes er så utgammel at ingen vet hvor den egentlig kommer fra. Det sies at man også har klart å berge den typiske smak frelst gjennem all mekanisering av produksjonen , selv om form og størrelse er noe tilpasset tidens krav Man har hittil hatt så fullt opp å gjøre at man ikke har hatt tid til å tenke på andre produkter enn dette ene , men det er en fordelaktig vare å arbeide med, da den utmerket godt skal kunne lages ett år
En s t ørre d e l av omsetningen h ar foregått på vest lan d et, m en man h ar også h att følere ute på
øst land et , blant annet på e n s t ø rr e matmesse på Sj ø lyst ve d O s lo Desuten er man interessert i eksport, og holder p å å innarbeide seg i U SA og Canada .
D et er interessant å hør.e at en bedrift av dene størrelse ·har funnet det fordelaktig ikke ._ å b ygge ut sitt eget transportapparat • Det vis te seg mere hen s ikt s me ~jg å la et transportfirma på s tedet sørge for å frakte varene t il Bergen. Derfra går de videre med de vanlige, kollektive transportmidler Salgsarbeide og markedsføring er o ve rlatt til et firma i Bergen
Dagkursus på
Teknologisk lnstitut , København
Dekorat ion for bagere og kond itore r . Fra 6 . til 18 . mart s 1967 .
For faglærte hagere og konditorer.
Omfatter n y e dekorationsmetoder egnede til forskellige form å l inden for b ager- og k9nditorfaget samt demonstration af karamel -, chokolade- og marcipanarbejde , t ø rkager , rørekager og fl ø dekager.
Varighed 72 timer Deltagerantal ma x. 12 Pris 250 kr.
Iridmeldelse : Teknologi s k Instituts s koleafdeling , Hagemannsgade2, København V Telf. (01) 158 760 , lokal 200 eller 201
Brødet vinner!
I Ve sttys kland har man fasts l ått sto re forandring er i folks spisevaner i de seneste ti å r Dengang spiste hver a nnen familie va rm mat til aftens, nu er det knapt nok h ve r fjerde . I s teden
er m an i stigen d e gra d gått over til å sp ise br ø d , h e l st i form av h vitt h vete b rø d e ll er små br ø d , so m v iser st igning , mens rugbr ø dforbruket er synken d e . Dett e synes å stå i forbind e lse med . den stigende .le ves tand ar d Det s tore utvalg av for s kjellige typer hvitt br ø d har fremmet denne utviklingen , og forøvrig mener ni.an å se v irkning e n · av den oppl ysningskampanje som nu lenge h ar væ rt dre vet for br ø dets h el semessige fordeler o ver for for mange va rme m å ltider Man skal hel_l ~i;: ikke glemme at h v itt brød og s måbr ø d gir grunnlag for mange raf(inerte anretninger. Endelig opplyses det , at to tredjedeler av befolkningen v il ha en kur v med br ø d p å bordet , når de går p å restaurant for å spise. Dette gjeld e r ogs å i kantiner og ve d skolebespisningen
Sikringskost kan bli for kraftig
Der s n a)<kes m ye om s ikrin gskost, og bak erne kan med tilfredshet· notere at sa mm a lt e b rødsor ter id ag hører hjemme i denne ver difull este del av vårt k os th o ld. Man skal bare ikke ta b egrep e t a ltfor bokstav elig. Offeret for dette bl e en dam e i Hauges und , so m sk ull e skjære opp et brød og fant e n utbrukt 25 ampere si krin g midt inne i et e lle rs ve lbakt brød
Dam en g ikk naturligvis til av i sen , som i sin tur kontaktet b ye n s h e lseråd. Der la man ikk e s kjul p å at d et fra tid til annet var funnet se l so mm e tin g i brø d , men man var tross a lt ve lgj øren d e forståelsesfull. Uhell k an fore k om m e, bl e d et svart, og man k a n a ldri væ r e hundr e d e pro se nt s ikk er på at ikk e fremmede ting kan komm e i deiger og brød
Men l a ikk e dette være noen sovepute. All e ul yk k sa li ge «funn » i b rød vek ker opps ik t, de s lås opp og vekker s tør re oppmerksomhet enn d e i og for seg fortjener , til skade for ve dkomm en d e baker og for brødet som så dant. Vi inn s kj erper altså at den største aktpågive nh et må v i ses!
Turistene kjøper dyner og rugbrød
K ø b en h avn : D et s er ut t il at « turistredslene » s tid nå s nart er forbi. Dette s k y ldes ikke bare at so u venire n es kvalitet er blitt bedre , men også at de utenlandske gjester kj ø per helt andre ting. I en omtale av turistvaremessen « D anis h Gift Fa ir » nevnte direktør 0 R y deng fr a « D ans k Arbejde » ~t, mange av de ting som dan s ken e .finn e r dagligdag s, synes utlendingene særlig attraktive D er kjøpes n å i stor stil dundyner , agurkhøvler , kul ø rte duker , honningkaker og · rugbrød
J~ren Fellesbaker A/ L
s kal det hete , elet bake~ie t s om skal avløse Fellesbakeriet i Sandn es samt omfatte e n rekke handel s lag og forbruksforening er s om 11å s kaffer seg si tt daglige br ø d andre steder. Nyanlegget ligger på Brualand i Sandne s , like ve d stas jonsomr å det 2,5 millioner kr omtrent v il ·det kost e med utstyr og det hele Tunnelovn f å r anlegget ikke fordi v i nordmenn n å en gang vil h a mange sorter brød å velge i. Men anlegget får en moderne ovn fr a sa mme svenske fabrikk som l everte til Arn e Johanne ssens nye bak e ri på Hana i Sandne s , og ut styret e ller s blir ogs å det mest moderne , opplyser formannen i s tyret for bakeriet , Lars Vat se ndv ik, til « Aftenbl a det ». Sju handelslag og forbruksforeninger p å Nord - Jæren er med i det nye and e ls lag e t , og et par a ndre går trolig med innen det beg ynner å lukte ferske rundst y kker ut · av -vent ila sjo n sa nlegge t.
øns kes a lle våre annonsøre r og lesere
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 20 71 04
Telegr.adr. « BUCHHOLDT »
Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Storms chem. Laboratorium AA
Enda en nyhet i "Baki"-serien:
ANANAS SYLTETØY
BAKI - kvalitet med riktig konsistens og smak
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt ti lb ake vi k an sies å h a drevet handel med utlandet , har vi importert korn. F is k og trelast ut, og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett ti l k r;:dt for for husdyra , det er bare sma mengder h avre og bygg ti l gryn og mel smi nyttes ti l mat av det norske kornet.
U .S.A. , C anada og Argentina var siste år vå r e viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
( P SOELBER G ®' TRVKK - OSLO I