Eksakt hvor meget det er verd er selvfølgelig vanskelig å si , 1nen la oss i hven fall være enige om at vinduet er mange , mange penger verd hvis det blir riktig utnyttet. Og hva skal et vindu utnyttes til?
l. Dra kunder til butikken.
2. Selge varer.
3. Gi forbipasserende lyst til å kjøpe bakerens varer på impuls .
Av en eller annen for oss ukjent grunn er det bare få bakere eller konditorer som er oppmerksomme på vinduets salgsmessige betydning, på tross av at vi nå har gjentatt dette gang på gang . Da vi tror det er mulig å øke omsetningen av bakervarer gjennom en nivåhøyning av bakeriutsalgene i alminnelighet og bakernes vinduer i særdeleshet, vil vi i tiden fremover gi noen eksempler på gode vindusutstillinger på omslagssiden av Baker-Konditor
Vareeksponeringen i vinduene er ikke vanskelig. Man trenger ikke spesialister til dette arbeid. Dyre er det heller ikke . Vi er nemlig ikke ute etter kunstferdige oppstillinger av papp og plast. Vi vil at varer og atter varer skal stilles ut. Vinduet skal bugne av fristende , lekre brød og bakervarer , som gir de forbipasserende vann i munnen
Vi kjenner innvendingene . Til disse som bare kommer med innvendinger vil vi si: ,, Men det er jo tross alt noen bakere og konditorer som har virkelig flotte utstillinger ." Og hvis De snakker med disse , kan De være overbevist om at De betrakter sitt vindu som et meget effektivt ledd i sitt salgsarbeide.
Så mine herrer , se på Deres vinduer med friske øyne og gjør noe med det!
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Drødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Ch ristianssands Møller , Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co ., A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle . -
AGDER Expressovn
MED RULLENDE NETTBÅND INN OG UT
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
REGULERBAR I FLERE SONER Sp ec ialforretning i ovner og maskiner.
Autotnatiske
Slik lød en av overskriftene på første side i « Arbeiderbladet » 25 september, med henvisning til artikkel inne i bladet
Hva er grunnen til at hovedstadspressen viser smultringproduksjonen så stor oppmerksomhet?
Grunnene er gode nok , selv om man bør innrømme at den store bakersensasjonen ville ha kommet mer i skyggen dersom ru ss ernes seneste romskip var blitt skutt opp noen dager tidligere
Den nye helautomati s ke smultringmaskinen var en av publikumsfa v orittene på utstillingen « Dagens Hushoidning » i Oslo.
Arbeiderbladet skriver:
« Det er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten ,......, utstansing, steking og vending Dette er altså grunnen til at vi alltid får nøyaktig samme brunfarge på kjøpesmultringene. »
smultringer
At resultatet var velsmakende kommer tydelig frem i samme artikkel, som sier at selv den helautomatiske termostatstyrte smultringmaskinen hadde sin fulle hyre med å greie påkjenningen. Publikums appetitt på «automatiske smultringer » var så stor at det gir rike løfter for smultringomsetningen i tiden fremover. Maskinen matet de besøkende ved Oslo Bakerlaug og Conditorlaug's stand med opptil fem tusen smultringer om dagen!
Smultringmaskinen
leveres av det velkjente Oslo - firma, bakeri - spesialistene Hjalmar A Amundsen A / S. Monteringen er enkel og plaseringen i bakeriet skulle heller ikke by på problemer . Alt som kreves er 120 cm ( i lengderetningen). Da har man plass til oppsamling s brettet også!
For utførlige opplysninger om s multringsma s kinen og kakedi s kene ,......, t a kont a kt med :
JANUAR 1966
INNHOLD Side
Den nye direktør 4
Hva slags brød vil fremtidens forbruk e re kjøpe (forts ) 5
Litt brødstatistikk 9
Pakning e n skal s e lge 11
Den XII. internasjonale konditorkongress 12
Fortell folk hva brødet er 16
Fondantfr e mstilling - utstilling 19
Datum s templing av bak e r- og konditorvarer 21
Lokal brødpropaganda 25
Krotekak e r og livsholdning 26
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Vi åpner det nye år med en presentasjon av Landsforeningens nye direktør , som forteller litt om seg selv og om de nærmeste forestående oppgaver innen organisasjonen. Vi noterer med særlig interesse at arbeidet med å få i gang en konsulenttjeneste for bakere og konditorer er i full sving. Det er særlig finansieringsordningen man må få til , og i skrivende stund har vi inntrykk av at det er godt håp om at dette må lykkes Konsulenter både på det merkantile og det tekniske område vil være en uvurderlig hjelp for bakerne i arbeidet med å fremstille kvalitetsvarer og selge dem.
En annen god nyhet er at det nu skal bli bedre mulighet for støtte til brødpropaganda på det lokale plan Kontaktmøter betyr meget her , og interess e n er tilstede , det kan vi forsikre om. Men varene må også presentere seg selv i butikkene , og pakningen skal selge , minner Brød-Faktas direktør oss om. Vindusutstillingene må heller ikke fors ø mmes , og vi minner om den publikumsappell som ligger i en frivillig deklarasjon av brødsortenes sammensetning på enkle plakater som sammen med brødene passer utmerket til blikkfang i vinduene. Fortell folk hva brød er , kort og godt.
Alle som arbeider i konditoribransjen vil være interessert i den 12. internasjonale konditorkongress , som skal holdes den 20. til 24. mars Den skal denne gang ikke være lenger unna enn i Kongens glade København , så den skulle ligge innen rekkevidde for riktig mange Som det fremgår av programmet , som vi gjengir i sin helhet, er det meget av interesse både på det faglige og det sosiale plan , så man skulle være garantert et godt utbytte av turen .
A nsva rlig utg iver:
D ir e k tø r Sv err e Faa fe n g
R eda ktør :
D r. t ec hn Arne Sc hul er u d
T e kn o log isk ln sti r ut t
O slo D e p Tlf 3 3 0 8 8 0
Annomer og abon n ement:
S t. Ob " sg c. 28 T lf. 2 0 22 4 9 - 20 23 25
D i r e krør Faaf e n g pri, ac 53 60 50 3
NR. l - 1966
Vi presenterer den nye direktør
Som vi vet. har en ny mann tatt plass i direktørstolen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening fra den 1 januar 1966, og der vil vi også finne ham , når han da ikke er på farten i forhandlinger om priser , tariffspørsmål og annet , eller er ute og gjør seg kjent med bakerne og deres problemer
Den nye direktør heter Sverre Faafeng , og er født i Oslo den 13/6 1914 Han tok artium i 1939 og ble cand. jur. i 1946 Den løpebane han slo inn på har vært variert og har gitt ham rik erfaring på en rekke felter , som jurist , hvor han har drevet sin egen advokatforretning , vesentlig som konsulent . Han har vært seks år i bank , og virket i fem år som ligningssekretær i Oslo , så han er vel inne i skattesaker. De siste 12 år har han vært merkantil, administrerende leder i et større entreprenørfirma.
- Har D e tidligere vært borte i organisasjonsarbeide , direktør Faafeng?
- Ikke direkte, men i min siste stilling hadde jeg utstrakte forbindelser med entreprenørenes organisasjoner , og deltok naturligvis i generalforsamlinger og lignende
- Hvordan ser De nu på Deres nye arbeidsfelt ?
- Jeg gleder meg meget til å ta fatt på et nytt felt med mange interessante oppgaver Ennu er jeg jo så ny i stillingen at jeg ikke kjenner bransjens spesifikke problemer , men at problemene finnes
irekt ør Sverre J,1,1afmg
er åpenbart. Annet er jo ikke å vente i det ekspanderende samfunn vi lever i, og hvor konkurransen blir stadig sterkere. Der er konkurransen innen næringen, de store har tendens til å ville bli enda større , og de mindre kjemper for å klare seg. Så har vi også konkurransen utefra. Bakerne må selv klare den , det er ingen andre som hjelper dem Brød-Fakta har en stor oppgave her med å innarbeide brødet i folks bevissthet. Selv har jeg bevisst gått inn for å pr øve de forskjellige typer av brød for å bli fortrolig med dem
- Hvilke aktuelle oppgaver står nærmest for døren ?
- Først og fremst tariff-forhandlingene. Opplegget til disse er alt under arbeide , men se lve forhandlingene kommer først i gang ut i mars måned Ellers er det jo landsmøtet og forberedelsene til dette Melding skal sendes ut til medlemmene alt i slutten av januar , og jeg håper på en bred oppslutning om møtet og den faglige kongress.
- Andre ting ?
- Landsforeningen og Br ø dFakta er begge like sterkt interessert i å få opprettet et servicekontor for bakere og konditorer med konsulenttjenteste både på det tekniske og det merkantile felt Dette vil i høy grad understøtte den salgstekniske og opplysende virksomhet som BrødFakta allerede driver Det arbeides sterkt med denne sak , blant annet med finansieringen og det er å håpe at saken går i orden om ikke lenge
- Hvilket inntrykk har De fått av den organisasjon som De nu er gått inn for å tjene?
- Først og fremst er jeg imponert over den entusiasme som preger Landsforeningens tillitsmenn . De ofrer en mengde tid på organisasjonsarbeidet uten noen form for personlig vederlag , deres innsats er både uegennyttig og oppofrende Til slutt vil jeg gjerne sende en hilsen til alle våre medlemmer og innby dem til godt samarbeide. Vi vil gjerne yde all den hjelp og bistand kontoret makter!
D
(Forts fr a forr ige n r.)
Hva slags brød vil fremtidens · for brukere kjøpe?
Produktutvikling og kvalitetskontroll sett på bakgrunn av stigende
levestandard
H vor dan sk al v ar ene se l ges?
På Forbrukerrådets årsmøte nevnte presidenten i Norges Handelsstands Forbund i et foredrag at det innen detaljhandelen foregår en utvikling som motvirker konsentrasjonen henimot store bedriftsenheter Der etableres spesialforretninger beregnet på forbrukere som reagerer mot standardiseringen og nivelleringen , og spør efter varer som i kvalitet og pris ligger over gjennemsnittet.
Bruker vi dette på baker- og konditorfagene , skulle bakernes egne utsalg kunne bli butikker for spesialitetene , de som ligger i toppkvalitet eller som ikke tåler lang transport uten å ta skade , og det interesserte publikum må læres opp til å finne veien til disse butikkene. På den annen side har vi massegodset , først og fremst de vanlige brødsortene , og/eller de mere robuste varer som tåler transport og en rimelig lagringstid Mer og mer av disse varene selges gjennem kjøpmenn , først og fremst i selvbetjeningsforretninger Alt brød som skal selges her må v ære innpakket. Det følger av seg selv at varer som ligger
tilgjengelig for kundene må være beskyttet mot berøring, og selv om det ikke i næringsmiddelloven finnes noe p å bud om at brød skal være innpakket , må man regne med at d e t lokale helseråd kan påby det
Dette gir bakerne store vanskeligheter Den første er omkostningsspørsmålet Så lenge det ikke er tillatt å innkalkulere emballasjens kostende i prisen betyr pakking en stor økonomisk belastning for produsenten , og av prismessige grunner blir han hemmet i valget av den emballasje som passer best for den enkelte varetype Tekniske vanskeligheter er også velkjent. De følger i første rekke av arbeidstidsordningen , som gjør det nødvendig å kjøre brødet varmt ut fra bakeriene Selv for uinnpakket brød kan dette føre til en vesentlig kvalitetsforringelse Når varme brød står tett sammen i kasser , vil fuktigheten de slår av seg gjøre skorpen myk , brødene blir klemt i denne tilstand og mister fasong og utseende. Det ville være en stor fordel om brødene kunne legges side om side i flate kas-
ser , men det er igjen et prisspørsmål , for kasser er dyre. Ved siden av har man faren for utviklingen av trådtrekkende bakterier. Brød som står sammenpakket i kassene i timevis avkjøles langsomt , og varmt brød fremmer bakterieveksten sterkt Trådtrekket er også blitt mer og mer utbredt på grunn av de populære korte deigføringer med kraftig elting og liten liggetid Her utvikles ingen syre i deigen , og brødet blir helt uten beskyttelse mot bakterieveksten. En god natthev kan gi en betydelig grad av beskyttelse, men mange bakere synes det er for tungvint å bruke natthev Isteden tilsetter de eddik, melkesyre eller andre preparater til deigene , men det er et spørsmål om hva som krever mest arbeide , å legge en natthev eller måle opp syrepreparater til hver eneste deig Man får heller ikke glemme at syrepreparatene koster ekstra penger.
Jeg har snakket så vidt uførlig om trå d trekk, fordi dette er blitt en meget utbredt brødsykdom Folk flest vet ikke hva d et er , men symptomene er så motbydelige at de er vel egnet til å skape mistro til brødet og bakeren.
Publikum er blitt vant til å få ferskt brød her i lan d et , vi kan godt si at de er bortskjemt. Hva mener vi så med ferskt , og er det i det lange løp mulig å gi folk det ferske brød de ønsker? Vi kan her skille mellem to hovedtyper av brød : De som er beregnet på å spises samme dag de er bakt , og de som kan lagres i flere dager. Den første kategorien omfatter alt smått hvetebrød, kanskje også litt større som franskbrød og loff Her venter vi en sprø skorpe og en myk, elastisk innmat. Skal man bevare skorpen sprø, må man velge et pakkemateriale som slipper fuktighet og damp igjennem. Dette gjør som
2 leveranser av Dahlen " Automatic " ovner i Norge i 1965
Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut -ovner , hver på 21 m2
kjent ikke plastfilm . og det tør være velkjent at pakking av varmt brød i plast dreper alt som heter skorpe , fordi skorpen suger seg full av fuktighet på ganske kort tid. Til bevaring av skorpen har vi to slags innpakningsmateriale , vanlig papir og cellofan Med cellofan kan man pakke rett fra ovnen uten spor av kondens, og skorpen holder seg like sprø som uinnpakketcellofanen har bare den feil at den er dyr . Papir er billig og kan trykkes pent, men det presenterer ikke selve varen. Man må treffe et valg her mellem pris og utseende. Går utviklingen som hittil , at folk legger mindre vekt på hva de betaler, skulle det være mulig å innkalkulere emballasjeprisen i pakninger av smått frokost- eller middagsbakverk i cellofan. Hvis det prismessig lar seg gjøre. kan man bruke cellofan til alt brød som må pakkes varmt, men da må kundene gjøres oppmerksom på at cellofanen ikke beskytter mot uttørring. Brød som skal lagres noen dager må kunden derfor selv sørge for å legge i boks eller plastpose. En sprø skorpe vil under enhver omstendighet ha en begrenset levetid, og den taper seg for alt brød som skal bli eldre enn dagen. Men man venter heller ikke mere av brød som kan bli noen dager gammelt Med de midler vi har idag , først og fremst emulgatorfett , kan man innen rimelige grenser holde brødkrummen myk, og det gjelder bare å bevare brødet mot å tørke ut . Her er vanndamptett plastfilm utmerket , men så støter man på vanskelighetene med å pakke brødet varmt Eneste måte til å unngå kondens inni filmpakningen er å la være å lukke pos ene, så dampen kan slippe ut , men dette gir igjen ikke full beskyttelse mot berøring. En mulighet er kanskje å pakke i
krympefilm , som slutter så tett om brødet at det ikke blir noe rom for kondensen , men en slik film må ikke slutte for stramt om brødet Da kan skorpen bli klemt sammen og slå rynker , og dette tar seg ikke pent ut.
Muggvekst er blitt et problem med plastpakket brød . fordi mugg vokser særlig lett i den fuktige luften som det må bli inni en tett plastpakning , især når man har pakket varmt. Man skal ikke forlange for meget Selv amerikanerne , som pakker alt sitt brød , regner ikke med at brødet kan ha lengre levetid en fire-fem dager efter pakningen, og eldre bør det heller ikke bli , i de fleste tilfeller
Men hvis brødet begynner å mugne straks det er kommet i kundens brødboks , er det ikke bra
Bakeren skal ikke vente seg for meget av de mugghemmende midler som er lovlig å bruke. De kan forsinke muggveksten en dags tid , høyst to , men heller ikke mer I første rekke må bakeren legge vekt på å holde muggsmitten unna før og under pakkingen , det vil ved gjennemført renslighet , oppbevaring og pakking av brødet i godt rengjorte , støvfri og trekkfri rom.
En måte å presentere brød til kunder med lite forbruk er skivepakninger. De kan lages uten sterilisering , pakket som annet brød , men har da ganske begrenset holdbarhet , kanskje litt mindre enn vanlig pakket brød , fordi man har fått en ekstra grobunn for muggkim mellem skivene. Her burde en form for datostempling kunne komme på tale Dette med datostempling er noe som vide kretser blant forbrukerne interesserer seg for , men det ville unektelig støte på visse praktiske vanskeligheter , det er for eksempel fare for at det eldste ville bli liggende igjen. Og hvordan skulle
man forholde seg overfor frosne varer ? Likevel ser vi at enkelte produsenter av minuttbrød , dvs halvstekte rundstykker o l. har ordnet med e n form for datostempling, idet de ang i r holdbarhetsdato. Noe almindelig påbud vil vel neppe komme på tale , men brukt på enkelte vareslag , som en form for kundservice fra den enkelte bakers side kunne datostemplingen ha noe for seg . Skivepakninger kan gj ø res meget holdbare ved sterilisering Aluminiumfolie er det materiale som er lettest å bruke, mens krympefilmer av plast er vanskeligere derved at filmen smelter så lett. En ovn med nøyaktig temperaturregulering , som kan holdes på temperaturer mellem 90 og 110 grader , må til hvis man skal kunne sterilisere med sikkerhet. Det gjøres idag av bakerier som har spesialisert seg på dette, og slike pakninger er nesten som en hermetikkboks å regne for, med holdbarhet over flere måneder . Vi må regne med at publikum vil bli mer og mer kresent i tiden fremover. Hvor langt skal så bakeren gå med å yde service , og hva kan han gjøre for å øke forbruket av brødvarer ? Utviklingen går i retning av ferre og større , mer mekaniserte enheter når det gjelder produksjon av stort brød. Skj æ ring og pakking av brødet ligger innen rekkevidde for slike bedrifter Vil så folk ha brødet oppskåret ? I noen tilfeller kan det være en fordel, som for eksempel med grovt brød, hvor tynne skiver er det som passer best. Men loff for eksempel ? Amerikanerne selger nesten all sin loff skivepakket , og den er beregnet på å ristes på frokostbordet og serveres varm , som toast. Men hvis man hos oss skulle begynne å selge skivepakket loff som kanskje kjøpes
en ny landevinning.
Elektriske nettbåndovner
V, har den store glede å presentere våre moderne EL VA e l ektri ske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinn i ng , og vi er stolte o v er å kunne meddele at o v nene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon a v d i sse nettbåndovner ha , v i valgt utelukkende å gå inn for be ste sort mater iell og høyeste faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimel i g an i forhold til utenlandske o v nsfabrikata
V i tilbyr gunstige betalings v ilkår og hurtig l e v ering Vi stå, ti l t jeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte a v vår servicø tj enesteLan g oarant1.
I tillegg til disse ovner levere s også automatiske raske skap varmevekslere , transportan legg og annet spes i alutstyr
et par dager gammel , så kan man ikke regne med at alle familier ville riste disse loffskivene. Så ville man synes at dette var et halvgammelt , kjedelig brød , som man ikke brydde seg om å spise mer av en høyst nødvendig. Er dette riktig politikk ?
Det er vanlig å si at vi må levere de varer som kundene vil ha , og noe er det naturligvis i det. Men har ikke også bakeren et ansvar overfor sine kunder ? Kan man ikke, hvis man slår seg til ro med dette resonnementet , ganske langsomt og systematisk venne kundene av med å spise brød ? Det fortelles at et svensk kooperativt bakeri hadde begynt å selge sitt franskbrød (loff) i plastposer , fordi man ennu ikke hadde fått de papirposer med cellofanvindu som var forutsett .
Hvor stort er brødforbruket i forskjellige land ? For Canada oppgis det 40 kilo pr hode i året. I England er det beregnet til 62 kilo, i USA 34.5 kilo
I Norge er melforbruket pr. individ i året nu kommet ned til 72 kilo , men her er også medregnet det mel som brukes på annen måte enn til brød Vi har ingen sikre oppgaver over hvor meget dette kan være , men om vi forsøksvis sier at brødmelet utgjør to tredjedeler , skulle dette svare til ca. 62 kilo eller det samme som i England.
Vi har altså ennu en del å gå på før vi faller ned på det nivå som representeres av USA og Canada , men vi må ikke et øyeblikk glemme at brødforbruket
Da man så fikk disse posene , hadde kundene vennet seg til plasten , og de riktige pakninger ble liggende igjen . Forklaringen var at husmødrene hadde fått den oppfatning at de bløte plastpakningene var ferske , og når de kjente på de nye pakningene at skorpen var hård, trodde de at dette brødet var gammelt ! Sant nok at folk kan venne seg til også de mindre gode varekvaliteter . Man kan selvfølgelig bruke det resonnement at brød er noe folk må ha, akkurat som poteter Men folks forbruk av poteter er nokså jevnt, og det er lite trolig at potetforbruket ville stige nevneverdig fordi om det kom bedre potetsorter i handelen. Brødet står i en ganske annen stilling . Her er det faktisk muligheter for å øke forbruket , ikke
bare fordi brød er sunt , men også fordi det er en vare som folk kan få lyst til å spise mer av, bare det er godt nok Hvis bakeren er interessert i en slik utvikling , må han selv være foregangsmann og levere k v a 1 i t e t. Det er ikke alltid så lett , og det kan bli nødvendig å inngå mange kompromisser for å få varene frem i rette tid. Men dette å få varene ut i butikkene må ikke være det eneste mål __, man må aldri tape kvalitetskravene av syne For konkurransen blir stadig skarpere Skal bakerne klare å hevde seg i det rike utbud av raffinerte matvarer , må også deres produkter til enhver tid være fullt på høyden.
( Foredrag av Bakerlaboratoriets leder på Brød-Faktas salgskursus oktober 1965.)
Litt brødstatistikk
har vært i stadig nedadgående gjennem mange år. Også i England har man denne nedgangen, men den er forholdsvis langsom. Ingenting kan naturligvis bevises, men redaktøren av det engelske fagblad mener at når man relativt sett ligger så godt an , så kan det skyldes at man i flere år har hatt et organ , Flour Advisory Bureau , som har arbeidet meget energisk som propagandist og opplysningskontor for bruk av mel- og brødvarer.
Konkurransen på matvareområdet er som vi vet meget hård. Folk kan ikke spise seg mer enn mette, og noen vesentlig økning av det totale matforbruk kan neppe ventes , snarere tvert imot. Spiser folk mer av ett vareslag
må det nødvendigvis gå mindre av et annet, og det er et fastslått faktum at land med høy levestandard samtidig gjerne har et lavt brødforbruk. USA og Canada er typiske eksempler. Uten å virke ubeskjedne kan vi slå fast at Norge også må regnes med blant de land hvor levestandarden er høy. Som vi skriver annetsteds i bladet , drives det intens propaganda for andre matvaregrupper , støttet av betydelige pengemidler . Det er derfor på høy tid at også vi har fått en institusjon som kan gjøre bakernes røst hørbar i propagandakoret. Bare på denne måten er det mulig å bremse den nedgangen i brødforbruk som har satt seg så drastiske spor i Amerika.
- Færre lever andører betyr inn sp art tid og lettere var~kontroll.
- Enklere bestilling , bokføring og betaling.
- Konst ant kvalitet , fordi produk• d~r::n ~~:~7~:rmed landets m es t mo- ~fl
•
" ...,
- De får mer rid til Deres eget arb eid, f b åde på produk sjons- og salg ss iden . ~ --
Ingen
bringer så mange nyheter • og forbedringer! " ... i:?/·'
Pakningen
skal selge
I og med at br ø d og bak ervarer nu i sta dig større utstrekning omsettes gjennem selvbetjeningsbutikker . tvinger emballasjespørsmålet seg frem . Brød og andre bakervarer s k a I, hvis de selges gjennem selvbetjeningsforretninger , være innpakket.
Om kvaliteten av innpakningsmaterialet og typen av innpakningsmaterialet er det sagt meget , og vi skal ikke her komme inn på dette Det er innlysende at det første krav man må stille til pakkematerialet er at det ikke bare skal beskytte brødet , men også bevare dets ferskhet og aroma.
En god pakning skal imidlertid også han andre egenskaper . En god pakning skal selge v a r e n I den hårde konkurranse som alle produkter har i en selvbetjeningsforretning legges det ned formuer i arbeidet med å finne frem riktige pakninger . pakninger som vekker oppmerksom het , som ve kker sympati, kjøpelyst osv osv. Hvis De tar Dem en tur i en selvbetjeningsforretning vil De snart skjønne hvilket stort arbeide som ligger bak h ver
eneste pakning Men h v orledes er det med brød vare ne ? Ogs å br ø dvarer b ør ha gode , selgende pakninger forat de skal kunne s e Ig e s Ser man på pakninger for andre bakeriprodukt e r , spesielt de som er importert fra utlandet , men også fra en rekke større norske fabrikker , vil man se gode , appetittvekkende , selgende pakninger med informative tekster , gode illustrasjoner i et godt materiale , tegnet av d yktige tegnere som kjenner sitt metier. Brødvarene er derimot skjødesløst pakket ned i en mer eller mindre vellykket papirpose eller en cellofanpose uten noe som kan ligne på appell til publikum. Det sies at brødet selger seg selv , og at det viktigste er at man får en gjennemsiktig emballasje som gjør at brødet synes Det har se lvfø lgelig en hel del for seg , men forutsetningen er at br ø det i h øy grad e r lekkert og f o r b I i r lekkert i bakernes og kj øpmennenes hyller , noe som langt fra alltid er tilfellet H v is man ikke kan bevare br ø dets lekkerh et inne i en gjennemsiktig pakning, er det bedre at man s kjul er br ødet og
lager en tett pakning med god sa lgsappe ll. P å d e tt e område er det mange ting som ennu kan gjøres. Det er mulig at bakerne viker tilbake for d e kostnader som dette fører med seg men selv om det er relativt store engangsomkostninger for å få frem gode, selgende pakninger , v il d ette i det lang e løp u t v i I s o m t l ønne seg. Det å lage en god pakning er ikke lett gjort , og det er ikke noe som den enkelte baker kan gjøre ve d en eftermiddagsstund over kaffebord et å sitte og s krible på et stykke papir Her som ellers må man o v erlate arb ei det til spesialister.
Brød-Faktas arbeide er å øke omsetningen av br ø d Det er mange måter dette kan gj ø res på . En av måtene er å bruke en riktig, selgende emballasje , som kan ta opp konkurransen med alle andre produkter i en selvbetjeningsbutikk Undertegnede har igjen vært en tur i S ve rige , og det er ganske oppsiktsvekkende å se hvor meget arbeide som der legges ned i emballasjen for brød Står De foran spørsmålet om å emballere Deres br ø d , eller spørsmålet om å revidere Deres pakninger står Br ø d - Fakta gjerne til disposisjon når det gjelder formidling av kontakt til d y ktige tegnere på området. De v il på forhånd få et pristilbud som viser h va tegneren skal ha for sitt arbeide
Vi skal i tiden fremover forsøke å bringe fotografier av noen gode br ø dpakninger , som efter vår mening har god salgsappell og som er appetittvekkende Husk en god pakning skal gi husm ø drene lyst til å kj ø pe brød - ly s t til å kj øpe nettopp D er e s brød.
Med hil sen
Per Agnalt
Brød-Fakta
PROGRAM ....,
Den XII Internasjonale Konditorkongress
i København 20.-24. mars 1966
ARRANGEMENT:
A. KL 20 00:
B. KL 10.00: KL 12.00: KL 13.30:
c ... Kl. 10-11.30:
D. KL 12-13: E. KL 20 .00 præcis:
L dag - søndag d . 20. marts. Aftenen er tænkt som en uformel introduktionsaften , (m. dam er), hvor d er vi l bli ve lejlighed til for kongresdeltagerne at hilse på hinanden og eventuelt at knytt e nye kontakter. Sammenkom sten find er ste d i udstillingshallen Forum h vor der serveres en cocktail.
2. dag - mandag d 21. marts. Kongresm ø d e. Frokost. Hote! d ' Angleterre Fortsat kongr esmø de
Arrangement for damer Besøg p å D en kgl. Por ce lænsfa brik. Froko st Restaurant 7 Nationer. Kongresd e ltagerne ( m. damer) mod takes på KØBENHAVNS RADHUS
Gode wienerbrød til kaffen blir fort en vane. Jevn, høy kvalitet bygger opp sikker avsetning dag etter
dag. FA YORIT margarin er et viktig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å arbeide ut - bordmargarinens smak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!
KEMPER ANLEGG!
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper -produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmess i g ingen
Konditoriutstallningen i Goteborg
som h o ll s i sep t e m ber kund e ri:i kn a 1n int e m i ndr e an 147 000 b esi:i kar e o ch bl ev da r m ed e n av d e m es t valbesi:ikt~ som någonsin for e komm i t i Sve ri ge Vi v i sor har e tt urval bild er.
Utstallning e n hod e g i v etvi s e tt »arb e tande konditori » dor allmanhe ten fick m o iligh e t att foli o till ve rkning e n av olika lack e rheter och dor man o c k så h o d e moiligh e t att inki:ipa kaffe , l askedrycker och allt ann a t som d e vi ll e ha t il l sina lei ekra bakv e rk
Gracii:ist och konstnarligt från Pe tersons, Wienerå ngbageri, Gcteborg
Den har modernt dekorerade tårton kom från Spencers , Borås
Också Spenc e rs , lacke r t och mycket deko r ativt
Tr e Hja r tan , Halm stad , ar e tt konditori som ar kant for or i gin e lla kompo sition er m e d figur e r och liknande , och har har å stadkommi t n å gra golfspelande gentl e man i myck e t a v anc e rad st i l, skickligt utforda som b l ickfång
D en iattestora krokanen veiekle berattigat uppseende - ett blickf å ng som beskrevs och avbildades i hela svenska pressen.
Månedens bokverk fr å n
Sveriges Konditor-For e ning s Fockskolo Uppsala
RAGOUT VOL AU VENT
Avstånden blir kortere och darmed ar det lattere att få kannedom om allt nytt som bjuds turisterna varlden runt. Snart ar det ett faktum: Vi får hora det av våra kunder - i nå gon form av lovsånger over den och den » underbare saken » som blivit ovsmokod någonstons dit resebyråerno hor fraktal vår arode kund, någonstons riktig! långvago. Och visst ar det mycket som kunde omplanteros hos oss , lika val som det ar mycket som inte possor. En Cosoto smokor t. ex. inte alis lika bro på en koll och blåsig uteservering i Norden som vid en trottoarservering i Rom. Men ar det int e på tiden att vi serverer några av de lackro konditori-kottratter som man får i fornamo konditorier på kontinenten? Aldrig hor det val vorit så påkollot som just nu då storo kategorier svensker allvarligt borjor trottno på » brickatandet ~ på våra snobbarer.
Har kommer vi nu med en verklig pangsak. Rogout vol au vent som mon kon få på någro minuter och som smokor som en drom ! Nu hor det till saken att Ni sakert kommer att tycko att det ar en mossa arbete forbundet med receptet. l ngolundo !
Det ar enbort orgonisotoriskt.
Ni kon ho en stor sa t s, den kon vara så stor att en del kon frysos ner, och en del, for ca en vecka, ligger i kylen Vol au vents kon vi boka for hela som maren på en gång ! De går olldeles utmarkt att frysa ner.
Recep t Ragout :
750 g kalvkott, 1 1/ 2 I vatten , logerbarsblod, selleri , peppor, solt.
750 g molet blandet kott, 300 g rivet rostal brod, 1 lok , persiljo, salt, peppor ollt genom kottkvorn, så mycket agg att kottmasson får en strykbor konsistens.
Recep t Rag ou t sås:
300 g smor smalts och rostas med 300 g mjol samt fortunnos med buljongen som hor silots efter de bådo kottkokningarno. Smaksatt med peppar och salt somt helst med någro dropper Maderio.
V o l au vents skoll vara ollde l es sprodo for att bli en delikotess ! Så snart man kommer underfund m e d hur mångo som går åt per dog så la!=]ger mon detta antal i varmeskåp och hor dem så varma och sprodo hela dagen.
Samma beraknade kvantum Ra~out tar mon ur kylen och lagger dem i en kastrull. I en annu mindr e kastrull hor mon nu ollt efter bestallning så och så mångo skedor rogout och låter det puttro upp vorefter mon haller det i en sprod och varm vol au vent.
H elst skall rogoutfyllningen rinno over hela vol au venten.
Gissa om det smakor underbart! Och en gast betaler garna tre kronor for en lacker rogout vol au vent som blir serverod på det har saltet!
och laggs i den kokande buljongen (som ar over från satsen då kolvkot r ferdigkokt flyter det upp. Urtagen med hålslev skar man det i lika storo tar kokt burkskinko skars i lika stora tarningor Alla tre sortemas tarningor bl tarningssorterna rors nu sommon med rogoutsåsen. Denna sås kan forvarm och kon som redon onforts med fordel frysos ner i stora kvantiteter.
Kottet skcirs i skiver och kokos I vatten med ingredienserna. Tas ut ncir kottet cir mjukt och skcirs i tcirningar. - Laken och persiljan kan aven hackas och blandas i. - Aggen knådas i for hand så att massan blir smidig.Massan stryks med palettkniv på en skcirbrcida
kokades). - Ncir kottet cir ~ar som kalvkottet - 500 g is nu. - Alla tra blandade 1inst en vecka i kylrummet
Vetehjarta
Degre ce pt :
Glasyr :
5 dl mji:ilk
100 g j ost
10 g malt
10 g salt
200 g socker
200 g smor
200 g mand e lmassa citronrasp av 3 citroner
1000 g mji:il
l dl forsk ciggvita
60 g socker
80 g vita mandlar (fin rivna)
Degen arbetas intensivt, degjosning 60-75 minuter med två sammanslagningar.
Deg en vcigs upp i i:inskad storlek och arbel'as upp till runda bitar. Efter en kort vi lotid kaviar man degbitarna hjortformiga och logger dem i hjortformar. Vid 2 / 3 av jostiden penslas hjortana med glasyr e n samt dammas med florsocker Efter slutjosn ingen bak as de i medel var m ugn
Några nya typer
i vetesortimentet
Fruktvetekaka
Degrecept:
4 dl mji:ilk 200 g smi:ir
80 g jo st l 00 g hackad mand e l 10 g malt
200 g hackade sy lta10 g sal t de apelsinskal
120 g socker 800 g mji:il
2 agg rasp av 2 citroner
Degen arbetas sleit med alla ingredienser, agg och smi:ir som ti I/satis sist.
Liggtid 40-60 minuter med två sammanslagningar.
600 g stora bitar arbetas runda och ef t er en kort vi lo paus kav/as de ut flata och lagg s sedan i runda formor med 26 cm diameter.
D e jasta kakorna penslas med aggstrykning och ur sy lt ade apelsinskal utstuckna figurer la ggs på H yvlad mandel stri:is i:iver hela kakan och avlagsnas sedan från apelsinskalen.
Hela kakan dammas med florsocker samt bokas Efter bakning apricoteras figurerna som ar utstuckna i sy ltade apelsinskal.
Brisette
Samma deg som till fruktvetekakorna. Beroende på i:inskad storl ek loggs degen i a lumin iumformar och jases kraftig!. Kakorna pens/as med aggstrykning. 2 mm tjock utk av l ad mordeg sticks ut med rund utstickare , trycks i parlsocker och laggs på kakorna som sedan bakas i medelvarm ugn.
Copyright: Richemontskolon Fochschule und Versuchsans t a lt des Schweizerischen Backer-KonditormeisterVerba ndes
F. Kl. I 1.00 :
G. Kl. 19 .00:
H. Kl. 9 .00 :
I. KL 20 .30 :
K. KL I 0 00 :
Den I 2 internasjonale konditorkongress i København blir et stort arrangement , hvor både de faglige og de sosiale sider ved en slik sammenkomst blir tatt behørig hensyn til, hvilket fremgår av ovenstående program.
Anmeldelser må være Dan -
3. dag - tirsdag d. 22. marts. Modtagelse af KØBENHAVNS KONDITORLAUGS g æ ster (m damer) i H å ndværkerforeningen Efter Modtagelsen ( ca kl. I 3 30) kø res de udenlanske gæster med bus til Forum , hvor man har eftermiddagen til disposition til gennemgang af udstillingen Banket på HOTELL d'ANG L ETERRE
4. dag - onsd a g d. 23. marts. Udflugt til Sydsj æ lland med bus Der k ø res fra Hovedbaneg å rden til Chris t ian shavn , hvor der aflægges besøg hos Heerings v erdensberømte likørfabrik Derfra til Sydsjælland med besøk på Heerings plantager Lunch Videre til Roskilde med besøg i Domkirken. Retur til København . For kongresdeltagerne er der av Elite Rejsebureau arrangert nattur : Copenhagen by night. Begrænset deltagerantaL
5. dag - tors d ag d . 24. ma rts.
Elite Rejsebureau arrangerer en udflugt til Nordsjælland Der køres fra Københa v n til Hillerød med besøg på Fredriksborg Slot. Videre over Fredensborg til Helsingør Lunch på Marienlyst Hote! , hvor der serveres det store , kolde bord . Besøg på Kronborg Slot og retur til København ad Strandvejen - den danske Riviera.
marks Konditorforening i hende senest den. 26. februar , og man bes benytte seg av bestemte skjemaer for hotellbestilling og for deltakelse i de arrangementer og utflukter som finner sted i forbindelse med kongressen.
De nødvendige skjemaer kan
fås ved henvendeles til : Bakerog Konditormestrenes Landsforenings kontor , St. Olav s gt. 28 VII , Oslo I
Daglc.ursus på Telc.nologislc.
Institutt , København
D ekoration for ha gere og kon d itorer. Fra 14. til 26. marts 1 96 6. For faglærte hagere og konditorer.
Omfatter nye dekorationsmetoder egnede til forskellige formål inden for bager- og konditorfaget samt demonstration af karamel- , chokolade- og marcipanarbejde , tørkager , rørekager og flødekager.
Varighed 72 timer Deltagerantal max I 2 Pris 230 kr.
Indmeldelse : Teknologisk Instituts skoleafdeling , Hagemannsgade 2, København V ., telf. (01) 15 87 60 , lokal 200 eller 201.
Fortell folk hva
brø det er!
I Husmorbladet finner vi en notis med overskrift « Brødet vårt» og følgende tekst : En glimrende brosjyre bærer det korte og konsise navnet « Brødet vårt ». Den er gitt ut av Statens Veiledningskontor i heimstell. Brosjyren koster 50 øre stykket og er vel verdt det. Der er vakre fargebilder av smørbrød og der er saklig og fornuftig tekst som forklarer betydningen av brød, og vel å merke det er først
og fremst sammalt brød som Statens Veiledningskontor går inn for.
Vi får bl.a. fargefoto og tekst som forklarer hvor meget d et h ar å si at vi smører tynt på brødet Vi ser to skiver På den ene er det 3 g smør og på den andre er d et 9 g Skiven selv (sammalt) inneholder 70 kalorier Smøret gjør at den ene skiven inneholder ialt 95 kalorier og den andre I 45 kalorier. Når det heter at vi ikke
s10DA1,SBRØD
sammalt hvetemel sammalt rugmel hvetemel
blir tykk av brød er det selvfølgelig avgjørende hvilke brødtyper vi velger , men aller mest om vi har smør på og om pålegget er fett.
Dette er en brosjyre husmorlagene kunne ta opp bestilling på og selge videre til sine medlemmer Særlig vil det være aktuelt i forbindelse med et brødmøte . En film med titelen « Brødet vårt » lånes ut gratis . Filmen tar ca. I 8 minutter og er i farger D en gjennomgår brødsorter og viser forslag til riktige smørbrød med sunt pålegg.
Statens Veiledningskontor
Heim stell , Josefinegt 4 I , Oslo , telefon 60 44 94. * * *
Med artikkelen følger også noen bilder som viser de plakater Brød-Fakta har latt utarbeide , så at de bakere som ønsker det , på plakatene bare behøver å fylle ut tallene for innhold av de forskjellige melsorter. Vi har tidligere gjengitt disse plakatene i Baker & Konditor , men antageligvis kunne de vært brukt i større ut-
str e kning , siden Husmorblad e t sier at man har sett lite til disse plak a tene i bakerbutikkene .
Derfor bringer vi bildene nok en gang , og nytter anledningen til å understreke Husmorbladets appell. En landsomfattende varedeklarasjon for brød lar seg som vi vet ikke gjennemføre , da sammensetningen varierer fra sted til sted, men løsningen med plakatene er en utmerket og lettvint utvei for den baker som ønsker å imøtekomme folks interesse for brødvarer
Denne interessen er der, det kan vi forsikre om Der drives jo stadig propaganda for brød med sammalt mel , og på ernæringshold er det et uttalt ønske at forbruket av sammalt mel må økes. Blant husmødrene finnes det da også adskillige som interesserer seg for et sunt levesett , og som mer enn gjerne vil vite hva slags mel og hvor meget av hver sort som finnes i de viktigste brødtyper.
Vindusutstillingen er et viktig ledd i salgsarbeidet , og gode ideer vikser ikke alltid på trær. For bakeren r..1å det være en kjærkommen mulighet til å skape et nytt innslag i utstillingen, at han utnytter den billige og lett tilgjeng e lige salgsappell som ligger i å lage et pent arrangement av br ø d med oppl y sende plakater !
Det er lenge siden det var gode gammeldagse vørterkaker og små sprø rugkaker å få kjøpt i bakeriutsalgene . Rugmelet er jo ikke lenger hva det var - bare noe klister som det ikke er mulig å
VITABRØD
KNEIPPBRØD
sammalt hvetemel rugmel hv erernel
få skikkelig bakverk av Bakeren er ikke alene om å gjøre den erfaring
Men vørterkakene skulle det vel gå an å få spiselige!? Som man nå kjøper dem , er de enten dei-
gede og uten smak eller også stenhårde og med melklumper i. Noen større likhet med vørterkaker har de egentlig ikke. Hva med ingrediensene ? Sirup, malt eller vørter , krydder og ikke å forglemme - støtt nellik Husmødre : Kom frem med bestemors oppskrift og fortell bakermestrene hvordan vørterkaker skal bakes ! ( Morgenposten) Borghild.
så lite skal det til
... n1ed
Nyhet
1ra
l?orgar
den første virkelige røre- og piske-emulgator
EMULETT er det riktige og beste kvalitet. EMULETT kan gå inn i hjelpemiddel ved fremstilling av Deres oppskrifter uten at De formkaker , bløtkaker og andre behøver å forandre fremstillingssammensetninger av masser måte Dersom De skulle trenge
EMULETT er en foredlet emul- det , har vi likevel laget en komgator, fremstilt og tilpasset den plett oppskriftsamling. moderne fagmanns behov til Spør etter den hos vår representant eller direkte til oss
EMU LETT - nyhet fra Borg ar
EMU LETT - gir lefl og porøst bakverk
EMU LETT - gir konkurransedyktige kaker
EMU LETT - gir Dem kortere arbeidstid
Fondant-kontinuerlig fremstilling
• 0 vises pa
Det skal være en messe i Tyskland til våren , nærmere bestemt INTERPACK - internasjonal messe for pakkemaskiner , pakkematerialer, og maskiner for søtva reindustrien. Messen s kal holdes i Diisseldorf 12 til 18. mai 1966 , og man vil her blant annet kunne få se maskineri for kontinuerlig massefremstilling av fondant Messen gjennemføres av N ordwestdeutsche Ausstellungsund Messe-Gesellschaft NOWEA. 4 Diisseldorf 10 , og herfra har vi mottatt en presseinformasjon som gir en god beskrivelse av fondant , hva det er , hvordan det lages, og hva det kan brukes til. Den gir så megen saklig opplysning , at vi gjerne vil gjengi den i utdrag
Ordet Fondant er fransk og betyr «smeltende ». Nu brukes i sukkervareindustrien flere former for produkter med sukker som hovedbestanddel , og de kan graderes efter vanninnholdet. H å rde bonbons inneholder mindre enn 1 prosent vann , myke karameller og toffees mellem 4 til 8 prosent , og fondanten inneholder i grunnmassen ca 10-12 prosent. Jo høyere vanninnhold, desto mykere er naturligvis ferdigproduktet.
Til mange anvendelser kan fondant betraktes som et halvfabrikat, f.eks . til fylling i sjokoladeprodukter etc. , men den brukes også som sådan til overtrekk og glasurer
Som glasur har den virkelige fondant flere fordeler fremfor
messe
melisglasuren, blant annet ved bedre glans og større holdbarhet , og når melisglasuren er så almindelig brukt , så skyldes det nok for en vese ntlig del at den er så lettvint å lage Konditorene vet nok om det arbeide som kreves for å lage en god fondant , og den fø lgende beskrivelse , som vi har hentet fra artikkelen , gjør dette klart.
Først skal sukker oppløses i va nn , og dette må skje så fullstendig at det ikke finn es sukkerkorn igjen ( Dette er meget viktig: Ved innkokingen av fondanten fremkommer det vi kaller en o ve rmettet oppløsning , og et enkelt sukkerkorn kan få hele massen til å krystallisere før tiden den « kreperer ». )
Derefter tilsettes glykosesirup , og når denne er jevnt innblandet , kokes det hele inn til passe vanninnhold ( dette avleses på sukkertermometeret , fordi koketemperaturen stiger eftersom vannet dampes vekk).
Den innkokte oppløsning skal så raskt avkjøles Derved fremkommer en overmettet sukkeroppløsning som gir grunnlaget for den påf ø lgende dannelse av fine sukkerkrystaller i massen
Til s ist følger tableringen , en kraftig pisking av den overmettede oppløsning Ma sse n må hele tiden være i rask be ve gelse , for bare derved får man dannet de ytterst små sukkerkrystaller som er en betingelse for fondantens glatte og smidige konsistens ( Hvis man unnlater dette arbeid e t , dannes større krystaller , og
da får man en grov og kornet mass e. ) Fondanten er a lts å sa mmensatt av bitte små s ukkerk rystaller i en glykoseholdig sir up Krystallen e s kal være meget små , ikke over 0 ,01 millimeter.
På grunn av den arbeidskrevende prosess for fondantfremstilling har man lenge sø kt å gjøre den mekanisert og kontinuerlig Dette har man mestret , og dagens anlegg for kontinuerlig produksjon kan lage fra 1 til 10 tonn i et arbeidsskift.
Det vil bare være riktig st ore bedrifter som har bruk for slike kvanta i egen produksjon , men det er intet i veien for å videreselge ferdig fondant til mindre forbrukere
I disse anleggene holdes sukker og glykosesirup parat i s iloer og tanker , og tilføres derfra i avmålte mengder jevnt til en forkoker , hvor sukkeret oppløses , glykosen blandes inn , og det hele kokes inn til en temperatur på 109-110 grader Fra for kokeren renner massen i jevn strøm inn i ferdigkokeren , hvor man koker inn til ønsket konsentrasjon Dette skjer ved kontroll og regulering a v koketemperaturen.
Den ferdigkokte oppløsning flyter så inn i tableringsmaskinene , som arbeider i to trinn. I det første skjer en rask nedkjøling , og i det annet piskes massen til ferdig , smidig fondant
Det ferdige produkt tømmes i passende beholdere, spann, kar , tonger eller plastposer og er så klart til forsendelse.
Prosessen er helautomatisk , og trenger bare en eneste person til å overvåke kontrollinstrumentene
Hvis man betrakter fondanten som halvfabrikat , er det intet i veien for å bearbeide den videre i andre maskiner , for innblanding av farve , aromastoffer eller andre bestanddeler
30000 rundstykker i timen
trenger De kanskje ikke , men vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type MUL TIMAT i 4 og 6 rekkers utførelse med maksimal kapasitet på 10 000 henholdsvis 15 000 stk ./time .
MUL TIMA T representerer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprøvet av fagfolk over hele verden
MULTIMAT er nå levert i Norge hvor også norske fagfolk er kommet til samme resultat som sine kolleger i andre verdensdeler at MUL TIMAT er uovertruffen både når det gjelder oppslag, renhold og betjening
MULTIMAT er meget gunstig prismessig Ønsker De nærmere opplysninger står vi alltid gjerne til Deres tjeneste.
Datumstempling av Baker- og
ko nditorvarer
Med selvbetjeningsforretningene er de ferdigpakkede matvarer blitt en varegruppe s om har fått en meget betydelig omsetning Pakningene legges frem i å pne hyller , de mere ømfintlige vareslag i kjøledisker , og forutsetningen er naturligvis at varene også skal selges mens de ennu er friske og tiltalende for øye og gane Men denne forutsetningen blir ikke alltid oppfylt. Det kan skyldes mangel på kontroll av kjølediskene , at de på grunn av slurv med avrimingen ikke er så kalde som de skulle være , hvilket fører til at varene bederves før tiden - eller det kan være at nye varer legges oppå de tidlig e re som så blir liggende for lenge . De skader som kan oppstå er forskjellige , uttørking , mugning , eller i alvorligere tilfeller bakterievekst som kan virke helseskadelig Naturlig nok er det den siste kategori helsemyndighetene er på vakt mot , og de regler for datomerking som Helsedirektoratet har utarbeidet er derfor rettet mot de varegrupper som er s æ rlig lett bedervelige så som plastpakkede ferske kjøttvarer , pålegg , ikke holdbare pølseslag og ferdig tilberedte, lite holdbare varer som salater , kabareter , kompotter , lapskaus og supper m v. Her skal det være angitt en holdbarhetsdato på emballasjen ( den dato innen hvilken varen må brukes)
Det gjøres uttrykkelig oppmerksom p å at ost . majones , sennep, br ø d og kakevarer m .v. ikke omfattes av plikten til datomerking
Mange kunder er imidlertid ikke tilfreds med denne begrensning. og vil ha datomerkingen utvidet til også å omfatte andre matvaregrupper
Vi har tidligere her i bladet (B & K februar 1965 , s 58) omtalt hvordan det i Danmark har væ rt store diskusjoner om hvordan man skulle stille seg ovafor det skivepakkede rugbrød , hvor det til tider hadde forekommet muggvekst i generende høy grad . Det viste seg at produsentene til å begynne med var sterkt imot å gå til noen form for datomerking, m e n at stemningen nu var i ferd med å snu seg
Også i Sverige har kravene om datomerking vært sterkt fremme , ,o g det har vært avgitt en rekke til dels meget vidtgående forslag om lovbundnet datomerking av nær sagt alle slags innpakkede matvarer Disse krav hadde sterk støtte på konsumenthold , mens representantene for n æ ringsmiddelindustrien stilte seg meget kjølig overfor så vidtgående forslag . Det fremgår også ve d nærmere overveielse , at det skulle synes meget vanskelig å finne lovhjemmel for et generelt påbud om en så vidtgående merking Nærings-
r.iidd e llovgivningens oppgave er å beskytt e samfunnsborgerne mot hel ses kadelige påvirkninger og hindre at helseskadelige matvarer kommer publikum i hende Den skal også sikre kjøperne mot falske eller villedende opplysninger om varens opprindelse og sammensetning, men den har ikke til oppgave å fortelle publikum om en hermetikkboks er ett eller to år gammel. Et påbud om datomerking er helsemessig berettiget bare i de tilfeller hvor varene er av en slik art at de kan bederves på relativt kort tid , og det er da ogs å dette syn som har ligget til grunn for de norske helsemyndigheters vurdering av krav til datomerking.
Selv med denne begrensning melder det seg mange praktiske spørsmål som er vanskelige å løse Skal man anføre den dato da varen er produsert , eller den dag den pakkes ? Skal man sette en siste holdbarhetsdato , og hvor lang frist skal man gi ? D et er jo ikke så at en lett bedervelig vare plutselig går over fra å være brukbar til å bli helsefarlig . Det er alltid tale om en gradvis overgang og denne overgangen avhenger av de ytre forhold , først og fremst lagringstemperaturen
Ser vi nu på gruppen bakervarer , så kan vi neppe si at fremadskridende alder medfører helsemessig risiko Vi ser her bort fra konditorvarene , i alle fall de som
e r f y lt m e d kr e m e r og li g n e nd e le tt b e d e r ve li g e produkt e r - v i kj e nn e r jo t ilf e ll e r h v or f. e k s. vanilj e kr e m h a r fø rt til gan s k e alv orlige m a tfor g iftning e r . M e n
konditor v ar e r a v d e nn e art selg e s jo i r e g e le n hell e r ikke i f e rdi gpakninger og komm e r derfor heller ikk e inn und e r b e gr e p e t datomerking
Konditor v ar e r s o m se lg es f e rdigpakk e t er f ø r s t og frem s t formk a ker o g t ø rr e s må k a k e r , s om i seg se l v har e n g a n s k e lang holdb a rhet , k a n s kj e v el så god som br ø d va r e ne s. Det som kan h e nde m e d « b a k e r va r e r » t a tt i v ides t e forstand er mugg v ekst , tr å dtrekk , og har s kning Ing e n av di sse kan s ies å medf ø re noen helsemessig risiko , og de s sut e n ave rt e r e r de sitt n æ r væ r så t y d e lig at man umidd e lbart mi s t e r l ys ten på å s pise v arene.
H v ilken holdning skal man s å innta o v erfor krav om datomerkin a v s like v ar e r ? S v ar e t m å
fa kti s k o ve rl a t es til d e n e nk e lt e produ se nt , s om fr iv ill ig f å r a vg jø r e om e n eve ntu e ll datom e rking e r t il fordel for ham s e lv og h a ns kund e r . Fakti s k h a r datom e rkingen aller e de v unnet en v iss utbredelse , v i se r for ek s emp e l ofte at plastpakning e r av ha lvbakt e rund s t y kker er påst e mplet e n siste holdbarhetsdato Hvordan d e nn e dato skal fa s t s ettes m å i gjen produ s enten finne ut på grunnl a g a v d e t han v e t om v ar e ns forh å ndsbehandling , f eks bruk av muggh e mmende midl e r , v armesterilisering , og helst også e gne lagringsforsøk under forskjellige temperaturforho ld . T il fordel for åpen d atomerking kan d e t sies at den viser en v illigh e t til å im ø tekomme kundenes ønsker , og at den således har en viss reklameverdi , selv om den også må m e df ø re ekstra arb e id e og omko s tninger . I mot den åpne merking kan d e t sies at den kan ha v isse salgsmes -
s ig e s lagsi d e r , d e r ve d a t d e e ld s t e pakk e r blir lig ge nd e igjen til d e ikk e le n ge r e r sa lgb a r e, se l v om d e i o g for se g h a r si n full e ve rdi innt il s ist e holdb a rh e t s dat o og ve l s å det . I s like tilf e ll e r kunne e n kod e m e rking væ re n y ttig . La o ss for eksempel s i at e n pos e sukkerka v ring e r v ise r se g å v æ r e harsk , og baker e n k a n da fri se g fra ankla ge n ve d å v ise til a t den forlot hans bak e ri for så o g s å lang t id s id e n , o g at d e t e r forhandler e n s om ikk e har sø r ge t for rull e ring a v for sy ning e ne.
Merking eller ikke merking , d e t få r alts å bli d e n e nk e lte baker s eller konditors e gen sak M e n d e n beste garanti publikum har l igg e r tros s a lt i konkurr a nsen inn e n mat v areoms e tningen Ing e n produsent kan i det lang e løp h a r å d til å ta ris ikoen p å å få ord p å seg for å selge gaml e og overlagr e d e va r e r
BRØD mot hjertekar-sykdommene?
Ved det hebrei s ke universitet i Jeru s alem e r det gjennomfø rt en s tørre undersøkelse over forho ldet mellom kostholdet og utbredelsen av hjerte-karsykdommene , hvor man har kommet inn på for s kjellige faktorer i organismen og deres e v entuelle betydning for ut v iklingen a v di s se s y kdommene , s om for ek s empel innholdet av choles terol i b lodet , overvekt og graden a v legeml ig mosjon - dette s iste tillegges megen v ekt Videre h a r kostholdet s ikkert meget å bet y, men det er ennu lenge til man har full o v ersikt o v er alle sider a v dette s p ø r s m å l. Under s økelser og
forsøk er i gang mange steder i v erden , men som rimelig er må de strekke seg over flere år
Likevel er det noen trekk som alt nu kan fastslås med sikkerhet Sannsynligheten for at man skal angripes av disse sykdommene stiger med levealderen , den er kjønnsavhengig (menn angripes lettere enn k v inner) , den har sammen h eng med cho lesterolinnho ldet i blodet , den er for ø ket ved en kombinasjon av h øyt blodtrykk og s ukkersyke , og den stiger i forbindelse med overvekt og lite mosjon . Hva kostholdet angår , er det
temmelig kl a rt at meget av mettede fettsyrer i ko s tholdet er uheldig , for så vidt som de er tilbøyelige til å ø ke cholesterolinnholdet i blodet og især hvis man har for lite legemlig mosjon De umettede fettsyrer på sin side kan senke cholesterolinnholdet , men de har også mange andre funksjoner som man ennu ikke har klarhet o v er
Noe som har s tor praktisk interes s e er iakttakelser fra de siste år som går ut p å at e nkelte matv arer ogs å v irker til å s enke cholesterolinnholdet. Her nevnes br ø d , ha v regr y n , ri s og b ø nner , men s man ennu ikke er s ikker p å hvor -
DE NORSKE GJÆR-& SPRITFABRIKKER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
dan potete r forholder seg Sukker er u vir k somt Man vet ikke h v ilk en b estandde l av d e n ev nt e n æ ringsmidler s om virker , om det er s ti ve ls en e ller den planteeggeh v ite som de inneholder , eller muligen s andre faktorer.
N år man tenker på dette fors t å r m an lettere det so m er blitt observert mange s teder i verden, nem lig at blodet s chole s terolinnhold er lavt ho s underut v iklede folkeslag : D eres kost er ikke sæ rlig rik p å um et t ede fettsyrer , men
d en er i alle fall fattig på me tted e fettsyr e r , og de ss uten inneholder den meget stive lse og overveiende planteeggehvite , men s der er lite su kker Man har altså for seg ko s thold som er noe n æ r det motsatte a v kulturlandenes . Hvis man alts å ville gå inn for en alminnelig senkning av blodets cholesterol hos de industrialiserte folk , m å tte man gå til en temmelig r ad ikal omlegning av kostholdet og sette sammen dieter med lite mettet ( dv s. herdet) fett og suk-
Lokal br ødpropaganda
god nyhet til alle landets
bak ere
I et sirkulære til bakerne gjør
Br ø d-Fakta oppmerksom p å at takket væ re en ordning med en ø re av gjærbonusen som bidrag fra bak e rn e , og m e d et tilsvarende tilskudd fra Brød-Fakta , står man nu meget bedre rustet til å im ø tekomme bak er nes ø nske om arbeide med salgsfremmende tiltak p å det lokale plan Det kan være tale om lokale reklam e oppl e gg , demonstrasjoner , kurs v irksomhet o a som man m å tt e bli enig om , og Brød - Fakta h å per at de enkelte bakerm est re gjennem sine laug forbered e r arbeidet
Vi har heftet oss ve d uttr y kket «o a .» i Brød - Faktas sirkulære
H v a kan man gjøre for å stimulere publikums , det vil si husmødrenes interesse? Uten at vi p å noen måte pretenderer å være fagfolk p å dette omr å de , hadde vi l ys t til å nevne tiltak som har vært prøve t i England med godt resultat : Man skulle tro det var en enkel sak å skjære br ø d , men n å r man ser alt det mishandlede br ø d som kan komme på mangt et bord , så skj ø nner man at brødskjæring også er noe som m å kunnes. Dette poenget har de e ngelske bakere gr e pet , og arrangert sammenkomster m e d hu s morforeningene hvor det ganske e nkelte konkurreres i brødskjæring ! Deltakerne få r utlevert h v ert sitt brød og en kniv , og s å knives det om hvem som kan skjære de p eneste skive r , med pa ss ende pr e mier til de flinkeste . Temaet og oppgavene kan varieres , for eksempel godt stekt husholdningsbr ø d med hård skorpe kontra lett formloff , eller man kunne legge opp en sammenligning mellem forskjellige typer av brødkniver , for å høre husmødrenes mening om hvilken kni v type er best , ( rett kniv , bølget kni v eller sagkniv)
Det finne s og så andre emner som med fordel kunne tas opp , for eksempel till ag ing av smør-
ker , men s man b ør s pi se rikelig br ø d , ris , ha vreg ryn og b ønner , k a n sk j e også pot e ter.
Denne meldingen , s om bekrefter meget av det v i også har hørt før her i landet , taler altså for a t brød bør gjeninnta sin fortjente plass i et s unt kosthold, og hvem vet , kan hende har nedgangen i brødforbruk og derav følgende merforbruk av andre matvarer sin del av skylden for ø kningen i hjerte sy kdommene
brød med enkelt ( og fettfattig) pålegg til dagligbruk Og ikke å forglemme : Matpakk e n Denne matpakken , som barna har med seg p å skolen og d e vo k s n e p å arbeidsplassen , repre se nterer en betydelig del av br ø dforbruket , og dens posisjon må ikke rokkes ! Likevel se r vi at matpakken trues av konkurrenter , blant annet ved servering av varme kantinem å ltider. Derfor er det viktig å peke på de mange gode egenskaper de ferdiglagede smørbrød har , ikke minst gjennem de muligheter de gir for å bygge opp et ernæringsmessig riktig sammensatt måltid
Det har vært lagt altfor liten vekt på opplysningsvirksomheten p å dette omr å de , og dette er noe som må kunne utnyttes . Vi har hørt at Norges Husmorforbund har hatt megen glede av de « brødmøter » som har vært arrangert , men der er utvilsomt til stede et behov for fornyelse Vi har tillatt oss å peke på noen emner hvor bakere og husmødre kunne møtes , og vi er sikre på at et samvirke av de sakkyndige på angjeldende områder vil gi forbrukerne mange gode og nyttige tips om brødet og den riktige bhandling og bruk av brød
Om krotekaker og livsholdning
Folk som skal skildre Jæren pleier ofte å sammenlikne dets flathet med pannekakens. Men vi lle det ikke være mer på sin plass å si at J ære n er flat som en krotekake Dermed er vi med og reklamerer for jærsk næringsliv slik v i finner det på Vigrestad h vo r Ja cob Haugstad har gjort og fremdeles gjør det stort i krotekaker Og Haugstads krotekaker h øre r med når det jærske industrieventyr skal omtales Fra en sped beg ynne lse i 1948 har det utviklet seg til millionomsetning og million investeringer.
- Jeg var en vanlig bakersvenn da jeg i 1948 med 5 000 kroner beg y nte eget bakeri Stedet hadde behov for en bakerforretning, og det svev tålig bra allerede fra sta rten a v, forteller Jacob Haug sta d . - N år kom krotekakene inn i bildet ?
- Det var vanlig at jeg til hver jul bakte krotekaker for salg i forretningene To eldre damer sto for baksten som foregikk på gammeldags maner. Krotekakene må ha falt i smak , for jeg beg y nte å få bestillinger fra mange hold , blant annet fra kolonialforretninger. Fra å være en typisk julevare utviklet krotekakene seg til å bli helårsartikkel. Dermed var grunnlaget for den videre ekspansjon lagt
For å kunne dekke efterspørselen bygget Haugstad p å bakeriet , men efterhvert ble det for trangt om plassen der , og han gikk trøstig i gang med den nye fabrikken som dekker et areal p å I 500 kvadratmeter
- Har overgangen til industribaking bydd på problemer ?
- I høyeste grad , og et av de vanskeligste problemene har vært å få beholde den hjemmebakte
smaken i krotekakene. J eg har derfor måttet satse på en kombinasjon av håndarbeid og maskinell fr e mstilling Maskinene utfører den del av bakingen som ikke er direkte avgjøren d e for smak og kvalitet. D et sp ill er for eksempel ingen rolle for smaken om kaken e under ste king blir sn udd maskinelt. Men e ll ers er k vinne h ån den fortsatt den bestemmende faktor under baksten Ma skinene kan ikke erstatte d en.
Ma skinene i krotekakefabrikk en har Haugstad selv vært med på å uteksperimentere. Han har samarbeidet med en tekniker , og langs den 40 meter lange « krotekakemaskinen » finner vi fl ere fiffige tekniske finesser for kjevling kapping og snuing D er h vor h øys koleutdann e de ingeniører har måttet gi opp fant Haugstad og teknikeren l øsn ingen. Det er fortsatt rom for det sunne bondevett.
- Og n å er De ha v net på den grønne gren med egen fabrikk og po sisjon blant de største skattey tern e i kommunen ?
- Intet er ska pt en gang for alle , det må erobres til stadighet. Jeg kan derfor p å ingen måte hvile på mine laurbær. For øvrig ser jeg ikke en stor inntekt som noe m å l. For meg er det viktigste at de ansatte har en trygg arbeid splas s og at jeg selv kan le ve en dag av gangen. Salmen p å veggen d er bort e er mitt valgspråk Vi
([) å,e etikette,- -
Øe ,-eJ Aeite ,-ekLa111el
(Til oppklebing på kakebrikker , poser etc .)
O gså a l le s o rter selvklebende etiketter
JOHAN MICHELET Å.S - Tromsøgt 5 b , Oslo GRAFISK INDUSTRI
må a ldri ta p e d e n d a le nd e d a g av sy n e . D e n s om se r det s om s in li vs oppg ave å le gg e opp en formu e , s t å r i far e for å ø delegge s in e efterkomm e r e m e d d e n. Efter min oppfatning best å r livsgleden ikke i å ha , men å dr ø mme om å få
- Kan De fortsatt notere ø kt omsetning av krotekakene ?
- Salget har stabilisert seg , og krotekaken e er ryggraden for bedriften . Men v i har da ogs å andre produkt e r og må alltid være i ferd med å uteksperimentere nye . Vanskeligheten ligger i morgendagen. Amerikanerne regner for eksempel med at de fleste produkter som selges i dag vil væ re forsvunnet fra markedet om 10 år Vi lever i en ti d da folk stadig forlanger noe nytt.
- Men det er v el ikke lett å finne på noe nytt?
- Fire av fem nye produkter som lanseres blir en fiasko. D et skal derfor mye til å finne noe som fa ll er l ike heldig ut som krotekakene . Men jeg må stadig være på jakt efter nye ideer Mye av livsgleden ligger jo i dette å kunne skape noe Men tro nå endelig ikke det at jeg utelukkende lever for min bedrift Hensikten er og må være å kunne leve av den.
- Men det ligger vel en stor tilfredsstillelse i å kunne gå run d t i sin egen bedrift og se at h julene sviver?
- D et er klart , men jeg vil gjerne understreke at mangt fortoner seg annerledes fra innsiden . Det er viktig å huske at jo mer man har jo s t ø rre blir livsrisikoen
Dessuten må det være svært vik -
tig å ha b e gg e b e ina tr y gt plant e t i bakk e n Ing e nting e r farliger e enn å overvurd e r e s e g selv og s in e muligheter J e g v okter meg d e rfor v e l for å s lå stort p å det. Det kan bli begynnelsen til nedgangen , sier den livskloke og sympatiske krotekakebakeren fra Vigrestad . La s abu r. (Rogalands Avis)
B rødet mask inp ak kes
Roga lands avis forteller : Produksjonslaget Samhold pakker nå alt brødet som ska l til snarkjøpene - og en del til d istriktet. I om lag 6 måneder h ar maskinen vært i drift. Den pakker 800-900 b rød i timen i plast eller cellofan D et b lir ikke få kilometer plast som forbrukes i l ø pet av ett år . U tvik l ingen går i retning av sta d ig mer ferdigpakkede varer fra produsent. S am h ol d startet me d pakket brød i ett utsa l g D et viste seg snart at kundene foretrakk denne varen , sier disponent S ven C a r 1 s e n. - Brødpakking h ad d e vi sikkert gjennomført atskillig tid l igere , hadde d et ikke vært for det dyre pakkematerialet Men nå er d et hel d igvis k ommet på markedet bill igere materiell. P akkemask inen er en norskbygget affære. D en er mege t effektiv og hurtig arbeidende .
Det er i k k e i første rekke av hygieniske grunner vi h ar tatt t il me d pakk ing , men d et viser seg at brødet holder seg m y e lengre ferskt når det er pakket. Det har
sine store ford e ler f.eks for K vitsøy, h v or br ø d e t fø r s t kommer frem ut p å e tt e rm iddagen , og i ve sentlig grad blir s olgt dagen etter Men og så hygienisk er selvsagt pakket br ø d å foretrekke Husm ø drene har uttalt seg meget rosende om ordningen
- Plast rundt brødet reduserer sprøheten?
- Det er nok riktig at plasten g å r noe utover sprøheten. Vi bruker derfor cellofanposer til franskbrød , som bevarer den sprø skorpen, sier Carlsen
* *
Helt riktig , det med cellofanen ! Red.
Stavang
er ba ker- og k ondito r laug
Efter valg på ordin æ r genera lforsamling er styret i Stavanger Baker- & Konditorlaug :
- Knut Skje ldal, Stavanger, formann , Marcus Olsen, Stavanger , Alf Fre d riksen , Stavanger , L eif Danielsen, Tananger, T rygve Sæbø , Hundvåg og O tto Johannesen , Sandnes. Varamenn : Alfred Sæ d berg , S tavanger og T ore Warland , S tavanger , R evisorer : Beckton Thorsen , S tavanger og Harald Romsøe , S tavanger. Va l gkomite: Johs Erland , Hillevåg. Beck ton Th orsen , S tavanger og O la Skjeldal. A rrangementskomite: T ore Warland , S tavanger , Ola Skjeldal og Sigurd Børve .
OKI SPESIALPULVERE
"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowder
Oslo Kjemiske Industr
i
varemerke TELF. : SEN TR B 33 3 8 7
Norsk standard for brevoppstilling
Såvel for det private næringsliv som for den offentlige virksomhet har arbeidet for rasjonalisering av kontorarbeidet væ rt vist stor oppmerksomhet. Som et bidrag til dette arbeid - ved innføring av bedre rutiner i maskinskrivningen - har Norges StandardiseringsForbund utarbeidet og nettopp utgitt Norsk Standard NS 887 Brevoppstilling.
Standarden vil være til god hjelp for all rutinemessig maskinskrivning, den vil eliminere vilkårlighet og imøtekomme kravet til oversikt og orden. Den b ø r derfor legges til grunn ved all opplæring i maskinskrivning og tjene som veiledning i praksis
Også for undervisningen i våre skoler dekker den nye standard et behov som det har vært gitt sterkt uttrykk for
I standarden er det tatt tilbørlig hensyn såvel til praktiske som estetiske kra v. For brevets vesentlige bestanddeler er bestemte posisjoner fiksert , med avpassede linjelengder som letter le s ingen
Oppstillingen er basert på en tabulering som nylig er fremlagt i forslag til S ve nsk Standard og som i nær fremtid også blir foreslått i Danmark og Finland . Den er med god tilslutning lansert som forslag til internasjonal rekom -
mendasjon i International Or ganizat ion for Standardization
D e n norske s tandard gir også regler for skriving av dato , mottakeradresse , overskrifter , s itat er, avsn itt s numm e r , kon vo lutt e r etc.
St a ndarden h ar vært gjennomgått av 130 in s titu s joner , s kol er, firmaer og enkeltpersoner før den fant sin endelige utforming.
Til kon s ulent- og informa s jon sv irk so mhet sø ker vi en energi sk og velutdannet, yngre konditor, gjerne også med bakeriutdannel se- og ell e r prak s is
Stillingen medfører relativt stor rei sev irk so mhet. m e n vedkommende bør være bo sa tt i O sloområdet.
For den rette mann byr s tillin ge n på utviklin gsmuligheter og int e re ssa nt arbeide. God e arb e id sfo rhold og b e tingel se r.
Sø knad med alle opplysninger, som b e handles konfiden s ielt , be s se ndt s nare st og inn e n 10. fe bruar til
=:,= DE NORSKE GJÆR - & SPRITFABRIKKER A·S
TRESCHOWSGT, 1 , OSLO
ETA BLERT 190-'
T ELEF ON 420 1 28 - 4 1 4 2 8 2
R Å D H U S GA T E N 4 - OS L O
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fa b rikk e r.
Kal o r og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner .
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 2117
Telegr.adr. « BU C HOLDT»
Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Videregående opplæring for konditorer
Tromsø yrkesskole, Tromsø vil kommende skoleår ta opp elever til videregående linje for konditorer. Fagprøve etter endt utdanning for elever med tilstrekkelig praksis.
Skriv ti l s k olen og be om plan og søknadsskjema. Oppgi tidligere utdannelse og praksis.
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenriks h ande l gjennom år h undrer
I dag importerer vi alt vårt brødkorn . D et norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet . Argentina , Australia og Canada var siste år våre viktigste brødkornleverandører. D en årlige import l igger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug .
Telefon t-8 34 71
Etablert 189 7
Spes ialilel : E S S E N S E R
Vi a nbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
En delikat og dekorativ måte å servere Linnea plantemargarin på er å lage små) enkle terninger.
På denne måten kan man servere et godt rundstykke:
Det er alltid hyggdig å sette frem et fat med smurte rundstykker . Bruk alltid Linnea plantemargarin på dem , for den er 100 o/o vegetabilsk - et rent naturprodukt. For at rundstykkene skal se morsomme ut , kan man lage små ruter i m argarinen og legge en persilledusk på hvert stykke Så kan man velge pålegg selv eller spise dem slik de er. Prøv dette og anbefal det til Deres kun d er sammen med Linnea plantemargarin som er den beste margarin i landet.
HILSEN
SALG OG
MEDDELELSESBLAD TIL ALLE SOM SELGER BAKERVARER SERVICE
NR.1 - 1966 JANUAR
Enkle ting til vinduet
En god vindusutstilling krever slett ingen profesjonell dekoratør. De kan selv med hell komponere en dekorativ og selgende utstilling På illustrasjonen ovenfor ser vi en rekke småting som bør være med og sette preg på Deres vindu. Brødkurvene er allerede velkjentti, og svært mange slike finnes også rundt omkring i hjemmene. Presenter varene lekkert og fristende, f. eks- oppskåret brød i skiver, rundstykker eller småbrød. (Sett også en kurv på disken og la kundene smake}. Når vi tar med kaffekjelen, er det fordi den symboli-
serer det miljø vi forbinder med brød. Kaff.ekoppen og smørbrødet har jo alltid hatt en nær tilknytning. Br ødfaktas informative plakater spiller en stor rolle i dagens salgsarbeid. De forteller publikum hva de skal kjøpe og hva de enkelte brødtyper er sammensatt av. For å danne en pen bakgrunn eller et underlag bør De anskaffe Dem et rutete stoff til rimelig pris. Husk: En god vindusutstilling er til forretningens beste. Den stimulerer og øker omsetning og kundebesøk. Sett derfor opp en utstilling NÅ. Det er _ ingen heksekunst
I forrige nummer av Bakernytt pekte vi på betydningen av god kundekontakt. I dag vil vi snakke litt om en annen ting som er vel så viktig, nemlig kontakten mellom Dem og sjefen.
I det daglige arbeid i forretningen vil De lett se manglene. Er vinduet representativt nok? Får De varer til utstillinger? Hvis ikke bør De snakke med sjefen om dette. Deres oppgave er å selge varene, og et av midlene i salgsarbeidet er en god vindusutstilling. Dersom sjefen ikke er klar over dette ,bør De fortelle ham det. Kontakten mellom Dem og sjefen spiller en stor rolle også på andre felt, f. eks. når det gjelder spørsmål fra kundene, klager etc. etc .
Vi har et forslag: Foreslå for sjefen at dere holder et «kontaktmøte» hver uke, - gjerne over en kopp kaffe På et slikt møte kan dere diskutere problemene omkring salget og utveksle meninger og erfaringer. Ta initiativet NA. Det er til alles beste.
Til god 1nat høre r
0 udtbrø d
0 ikk e s;,111 frue'.'
En reklamekampanje er en meget god støtte i Deres salgsarbeid. Men selv den beste kampanje kan ikke hjelpe Dem hvis De selv ikke følger opp med andre tiltak, f. eks. en vindusutstilling.
':L~&#LP (;,,ya-/,-:!
Bildet ovenfor viser hvordan man meget enkelt kan følge opp Brødfaktas reklamekampanje for småbrød. Selve oppstillingen er meget enkel, men har likevel en meget sterk appell til publikum. Man presenterer varene enkelt og fristende samtidig som man får vist hva man har å selge Også her kan Brødfaktas plakater med hell brukes. De forteller hva brødsortene er sammensatt av. Plakaten øverst til venstre sier det samme som Brødfaktas reklamekampanje: «Spis småbrød til maten». Nederst til venstre presenterer vi brød i en kurv. Det er dette vi kaller masseeksponering, noe vi finner i svært mange bransjer (f.eks. stabler med hermetikk, Corn Flakes o. I.) Dette har en sterk virkning på publikums lyst til å kjøpe. Prøv den Lag en slik utstilling. Det vil forbause oss hvis den ikke stimulerer publikumsbesøket og øker salget.
