Baker & Konditor 1. utg. 1965, 64 . Årgang

Omsl agsbildet til det førsce nummer av "Baker og Konditor" er valgt fordi motivet kan stå som symbol på den eid vi er inne i macmessig sett. Øket levestand ard medfører endrede spisevaner,ofte med intern as jonale tilsnitt . Våre d ager s kommunikasjonsmidler gjør verden liten . Folk reiser mer enn før , - rei ser og lærer bl. a. nye spisevaner. Bnzd-F akca mener at det ligger et score 1narked og venter på gode bakeriprodukter som egner seg til 1noderne måltid er. Vi arbeider derfor bl.a. for å innføre brødet til varm mat. Dette er noe vi har skrevet og sagt n1ange g anger. Ennå er det for få b J. kere som følger opp dette arbe idet. Enkelte unnt akelser er det heldigvi s. Bl.a. sk al nevnes at Møllh ausen i Oslo har laget en "fr ansk uke " i alle sine ut sa lg , nettopp for å følge opp Brød-Fakca 's arbeide.

Et morsomt og verdifulle tiltak som vi senere skal kon1me tilbake til. Husk : Moderne mennesker krever moderne m at - og brød må også bli moderne .

Vi

takker

Norsk Mølleforening

V i <a kke< N øcsk Møl\ efoce nings medl

Va lsemø ll e A/ S , Ak<i ese lslrnb e< • Chr is tian ss and s Møll er, Fr itzø e M ø ll e r , A / S H æ g ge rn æs V a lse m ø ll e , P eter La rs e n & C o. /j~

A / S , L ys ak e r M ø ll e, M oss A k ti e møll e r , I. C Pi e n e & S øn A / S , Ski e ns Akti em oll e, Ntj 1 • ilN

Ak sjese lskapet Tau, A / S V aks d a l Møll e. ~'- i~

Di sse møller har g å tt s a m m en om å be ta le d enn e a nn o n se pl ass og s t ill e d en til Brod- ~f, 1 1

F ak t a' s disposi s jo n Vi v il b en y tt e d enn e pla ss til e n for tløp end e o ri e nt e ring til b a k e rn e ~, o m Brød-Fakt a's arb e id e V i h å p er at la nd e ts b a ke r e vi l finn e d e t te sto ff int e r essa nt og set t e k r e ften e inn p å å f ø lge o pp d e t a r bei d e so m vi g jør. °<:7,0'_L.../ · M e d h ilsen , BRØD-FAKTA * *

Autotnatiske

Slik lød en av overskriftene på første side i «Arbeiderbladet » 25. september , med henvisning til artikkel inne i bladet.

Hva er grunnen til at hovedstadspressen viser smultringproduksjonen så stor oppmerksomhet?

Grunnene er gode nok, selv om man bør innrømme at den store bakersensasjonen ville ha kommet mer i skyggen dersom russernes seneste romskip var blitt skutt opp noen dager tidligere. Den nye helautomatiske smultringmaskinen var en av publikumsfavorittene på utstillingen «Dagens Husholdning » i Oslo.

Arbeiderbladet skriver:

«Det er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten ,......, utstansing, steking og vending Dette er altså grunnen til at vi alltid får nøyaktig samme brunfarge på kjøpesmultringene.»

Bildet er hentet fra samme artikkel og viser Helge Bøhren og Arne Myhre i godt selskap med duftende smultringer og den nye vidunde rmaskin e n

smultringer

At resultatet var velsmakende kommer tydelig frem i samme artikkel, som sier at selv den helautomatiske termostatstyrte smultringmaskinen hadde sin fulle hyre med å greie påkjenningen. Publikums appetitt på «automatiske smultringer » var så stor at det gir rike løfter for smultringomsetningen i tiden fremover. Maskinen matet de besøkende ved Oslo Bakerlaug og Conditorlaug's stand med opptil fem tusen smultringer om dagen!

Smultringmaskinen

leveres av det velkjente Oslo-firma, bakeri-spesialistene Hjalmar A. Amundsen A / S. Monteringen er enkel og plaseringen i bakeriet skulle heller ikke by på problemer. Alt som kreves er I 20 cm ( i lengderetningen) Da har man plass til oppsamlingsbrettet også!

For utførlige opplysninger om smultringsmaskinen og kakediskene ,......, ta kontakt med:

FORMER - KOKER - VENDER - GLASERER

• Ingen montering

• Termostatstyrt

• Uttagbare elementer

• Lett flyttbar

Specialforretning i maskiner

JANUAR 1965

INNHOLD

Pl as tfilm e r

E gg o g bakt e r ie r

St y r e møt e BKLF

Brø dpropagand a Sid e5 7 11 15 , 35

F a g o pplæring 18 , 32

År sove rsikt NHIF 25

Brød t il S ve ri ge 26

Kj r mpeprod. av kaker 29

Ka ke ne s om ik ke blir so lgt 31

Pr a kt. y rkesori e nt e ring 34

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Det er ikke uten spenning vi legger det første nummer av det sammensluttede tidsskrift frem for leserne. Det nye navn og den nye form er resultatet av arbeidet innen det utvalg som styret nedsatte for å ta seg av denne sak med assistanse av Bryhn-Eidem reklamebyrå, som har vært rådgiver med hensyn til bladets utseende. Navnet er efter mange overveielser blitt BAKER og KONDITOR. Samtidig er papirkvaliteten forbedret både i omslag og innmat , skrifttyper og fordelingen av teksten på sidenes flater er lagt opp efter moderne prinsipper. Man vil også forsøke å skaffe en del mere billedstoff enn før , i det hele gi tidsskriftet et levende preg som frister til lesning

En viktig oppgave for et bransjetidsskrift er å gi leserne en del faglig informasjon , og vi vil så vidt mulig bringe en del slikt i hvert nummer. Denne gang gir vi en orientering om plastfilmer som emballasjemateriale , og særlig for konditorer en artikkel om egg og bakterier. Vi vil på best mulig måte holde leserne underrettet om nytt på forskjellige felter av de to fagområder rundt om i verden. Jo mere bakere og konditorer interesserer seg aktivt for sitt blad, desto mer fyldig og levende kan det bli. Derfor vil vi gjerne bli gjort oppmerksom på alt som hender , ombygging eller nyanlegg av bedrifter, butikker og serveringslokaler, helst med billeder. Det rekker langt med de snaue fakta , den egentlige skriving kan vi greie selv. Og så håper vi på et aktivt samarbeide om målet , det best mulige blad.

Ansi,arlig utg il'e r :

D ir e krør A. de C. Da wes

R edaktør :

Dr. te c hn Arne Sc hulerud

Tekn o log isk In stitut t O slo D ep Tlf 3 3 08 8 0

Annower og abo11n cmmt: Sr. Ola , sg r. 28 T lf 20 22 4 9 - 2 0 23 25

Dir e ktør Da w es pri Ya t 44 66 4 5 3

NR. 1 - 1965

NYTTÅRS-

INTERVJU

med landsforeningens fortnan.n

- Notodden 10186, takk.

- Hallo Landvik, goddag og godt nyttår! Går det an å be om et lite nyttårsintervju over telefonen? Hva kan vi si er de viktigste oppgaver for styret 1965?

- Det er meget viktig å styrke organisasjonen. Vi står midt oppe i en omfattende strukturendring som vil gi seg sterke utslag både på produksjonssiden og salgssiden , ikke minst den siste . Det kommer inn nye salgsmåter som vi tidligere ikke har vært vant til, og det gjelder å følge med. For medlemmene vil det bety meget at de har en sterk organisasjon å støtte seg til.

- Hva kan vi si om fagenes stilling generelt i øyeblikket?

- Det er ingen grunn til å være pessimister. Stort sett har jeg inntrykk av at bedriftene som helhet står økonomisk sterkere enn før.

- Og prisutviklingen, er den tilfredsstillende?

- Tilfredstillende , det er et tøyelig begrep. Det kan vel være at vi har fått dekning for den matematiske stigning , men det har fulgt med diverse «skjulte utgifter » som nok ikke er dekket Alt i alt kunne det likevel vært verre.

- Hva med den utenlandske konkurranse?

- Den er en faktor vi må regne med , og det er grunn til å tro at den kan bli ennu større enn den er idag Bakere og konditorer må ruste seg til å møte den ved bedre kvaliteter og bedre salgsopplegg La meg forresten understreke dette med kvaliteten, det er meget viktig at den er konkurransedyktig Her håper vi også på god hjelp fra Bakerlaboratoriet ved Teknologisk institutt. De kurser over aktuelle emner som legges opp der er en god hjelp for kvalitetsarbeidet

- Er det noe nytt om Erfagruppene?

Det går ut et sirkulære om

denne saken i disse dager , det gjelder å stimulere interessen for å danne flere grupper . De tre grupper som nu har vært i sving noen år er meget fornøyd og ønsker å fortsette , da de mener at de har stort utbytte av slik utveksling av erfaringer.

- Er det mere som kan sies?

- Det er ikke så lett sånn på stående fot å huske på alt man gjerne vil ha sagt, men jeg vil g j erne nevne dette med fellesrek lamen . Det er utenfor tvil at en fellesopptreden her er det som har best utsikt til å gi resultater Konsulentvirksomhet har vi også god bruk for, særlig på salgsomr å det , og det er å ønske at det må lykkes å få disse sakene i orden En sterk organisasjon betyr meget også her , og det gjelder å være serviceminded overfor medlemmene. Og så , til slutt , vil jeg gjerne bringe alle våre medlemmer de beste ønsker for det nye år!

Plastfilmene har allerede fått ganske stor utbredelse som pakkemateriale for baker- og konditorvarer , men det er ikke mange brukere som har nevneverdig kjennskap til de mange forskjellige plasttyper som finnes i handelen og hvordan man utnytter disse egenskapene til spesielle formål. I svært mange tilfeller er « plastfilm» ensbetydende med polyethylen. det materiale som er mest brukt , fordi det er billigst. samtidig som det er sterkt og seigt selv i ganske tynne film e r. Men denne filmen har også sine svakheter, og særlig når det dreier seg om maskinell innpakning kan det stilles krav til filmen som det vanlige polyethylen har vanskelig for å oppfylle. I det følgende vil vi derfor fra en amerikansk oversiktsartikkel gi en omtale av noen av de gjengse filmtyper sammen med en del nyheter, som kanskje ennu ikke er vanlig hos oss , men som innvarsler hva som kan komme

Polyethylenfilm lages av en smeltet, seig masse som blåses eller trekkes ut til tynn film. Denne filmen er meget bløt og myk. og den kan være for myk

Plastfilmer for bakerog konditorvarer

for pakkemaskiner som arbeider med stor hastighet. Derfor har man i USA i de siste år gått over til « støpt » polyethylen , hvor filmen passerer en blankpolert forkrommet trommel som gir den en høy grad a v glans og gjennemsiktighet. Den er også noe stivere enn vanlig film , så den fører seg bedre i pakkemaskinene. Helt glassklar er polyethylenfilmen ikke, men den brukes i så små tykkelser ( ca. 0,03 millimeter) at det ikke spiller noen praktisk rolle

Polyethylenfilm er praktisk talt vanndamptett - varer som er pakket i slik film kan ligge i et varmt rom en uke nesten uten å tape et gram i vekt. Man får med andre ord ingen uttørring , men luften inni pakningen blir meget fuktig og vil derfor øke tilbøyligheten til muggdannelse. Mykheten og seigheten kan i mange tilfeller være en fordel. og det typiske er at denne mykheten består selv ved sterk kulde. mens andre materialer kan bli sprø ved lave temperaturer. Polyethylen har derfor vist seg heldig for varer som skal lagres i fryserom.

En svakhet ved polyethylen er at det smelter ved forholdsvis lav temperatur. Skal man sterilisere ferdigpakninger mot mugg må være meget forsiktig med varmen - ovnstemperaturen må ikke gå høyere enn 90 grader. Det samme hensyn gjør seg gjeldende ved varmforsegling av polyethylenpakninger. Temperaturinnstillingen på sveisebakkene må v æ re meget nøyaktig, for bare en liten forhøyning av temperaturen kan få sveisen til å smelte. Polypropylcnfilm er en nyskapning som først i de siste par år har funnet innpass i amerikanske storbakerier. Den er noe stivere enn polyethylenet , og den fører seg derfor bedre enn dette i high speed pakkemaskiner. D en tåler også bedre sveising ved høye hastigheter, noe som polyethylenet hadde vanskeligheter for å klare. Riktignok har også polypropylenfilmen et temmelig smalt område for riktig sveisetemperatur, men dette har ikke så meget å si , fordi selve sveisetemperaturen ligger en god del høyere, det angis ca. 145 grader. Av samme grunn er pakker som skal varmesteriliseres ikke så varmefølsomme

som polyethylenpakker. man kan altså bruke høyere ovnstemperatur. Vanndamptettheten er ennu litt større enn polyethylenets. Filmen tåler også lave temperaturer uten å bli sprø og kan uten betenkning brukes ved vanlig fryseromslagring.

Cellofan er den eldste filmtypen for innpakking av matvarer. Den er laget på basis av cellulose og dessuten er den meget robust med hensyn til temperaturpåkjenninger under sveising av pakninger. Av denne grunn har den vært meget brukt i amerikanske pakkemaskiner med høy hastighet. Den blir ikke sprø før ved temperaturer omkring minus 34 grader. men det anbefales ikke å bruke den i fryserom som er kaldere enn ca. minus 18 grader. Stivheten i materialet gir seg til kjenne ved kraftig knitring når det krølles sammen, og det kan oppstå brist i skarpe bretter. Både av denne grunn, og fordi materialet i seg selv forholdsvis lett slipper vanndamp igjennem må man regne med en viss uttørring av cellofanpakkede varer. Dette behøver forresten ikke alltid å være en mangel. for det tørrere luftrom inni pakningen gjør at muggveksten hemmes. Efter erfaringer som er gjort ved Bakerlaboratoriet kan det være en fordel å gå over fra polyethylen til cellofan i tilfeller hvor høy fuktighet har gitt generende muggproblemer.

Polyolefiner er fellesnavn på en rekke nyskapninger som er fremkommet ved å kombinere forskjellige plastfilmer, så at summen av deres gode egenskaper blir resultatet. Ett eksempel på en slik film er en sammensatt type hvor en meget tynn film av polypropylen er sveiset sammen med tynn polyethylenfilm på den ene eller begge sider. Med dette oppnår man en

film som fører seg godt i pakkemaskinene og som er mindre temperaturfølsom ved sveising. Den er med hell innført i noen amerikanske bakerier i løpet av 196364. og den skal prismessig kunne konkurrere med det rene polypropylen, som i og for seg er noe dyrere enn polyethylen.

Også cellofan kan modifiseres på forskjellig vis , først og fremst ved lakkering av den ene eller begge sider av filmen. Derved kan man blant annet oppnå mindre gjennemtrengelighet for vanndamp og altså mindre uttørring av varene.

K r y m p e f i 1 m e r er fellesbetegnelsen på flere forskjellige filmmaterialer som kjennetegnes ved at de trekker seg sammen ved oppvarmning så de skrumper inn og slutter seg stramt om det pakkede gods og gir meget pent utseende pakninger. Denne egenskap fremkommer ved at filmen strekkes under fremstillingen, så at de lange molekyler blir liggende som spente fjærer når filmen stivner Ved ny oppvarmning. så godset blir mykt får disse «fjærene» anledning til å trekke seg sammen , og filmen strammes. Tidligere var det først og fremst plastmaterialet polyvinylidenklorid som var mest brukt til krympefilm men nu har man også lært å lage slik film av polyethylen , som er meget billigere, og av polypropylen.

I det hele går utviklingen meget raskt på emballasjeområdet. Vi har inntrykk av at den langvarige kamp mellem vokspapir og plastfilm i USA nu er avgjort til plastens fordel. men ennu er det siste ord ikke sagt Det er ikke nok å skape nye plastfilmer men pakkemaskinene må også tilpasses til disse filmene. Det kostet for eksempel ikke lite arbeide med ombygging av maskinene før de

uten besvær kunne pakke med polyethylenfilm.

De kjemiske navn vi har brukt i det foregående kan synes tungvinte til daglig bruk. selv om man of t e vil støte på dem i skrift og ta l e. De fleste plastfilmer markedsføres gjerne under handelsnavn som ikke sier noe om hva slags materiale de egentlig er fremstilt av. Det man skal være oppmerksom på er at det finnes et rikt utvalg av plastfilmer med forskjellige egenskaper. og at det innen dette utvalg med forhandlernes rådgivning er mulig å få akkurat den filmtype man har bruk for.

MORSDAG

søndag 14. februar

Vi minner alle forretninger som får spørsmål efter morsdagspresenter. om vindusutstillingene til morsdagen . Morsdagen er søndag 14 februar.

Ovenfor gjengir vi et avtrykk av morsdagsplakaten som kan fåes kjøpt på Oslo Kjøpmannsforenings kontor. Stortingsgt 28 Oslo for kr. 10.-.

Den er i 2 friske farger orange og hvit og er trykt på tykk kartong 34 x 24 cm Et utmerket blikkfang.

Egg er en utmerket grobunn for bakterier, og av denne grunn har de krav på oppmerksomhet. Fra naturens hånd er eggene beskyttet av en for det blotte øye usynlig hinne, som hindrer de bakterier som alltid finnes utenpå skallet fra å trenge inn, men hvis fuktighet kommer til. skades denne hinnen så at bakteriene kan komme gjennem skallet som i seg selv er porøst. Dermed forringes eggkvaliteten meget raskt.

Det har lenge vært skikk, eller snarere uskikk, å vaske egg for at de skal synes rene og fine for kjøperen , men som man forstår tjener dette bare til å gjøre eggene mindre holdbare. Uvaskede egg er derfor å foretrekke , ja, i Danmark har man gåttt så langt som til å gi eggprodusentene trekk i prisen hvis de har vasket sine egg. Man rår nemlig idag over metoder som gjør det lett å påvise dette. Dermed tvinges eggprodusentene til å sørge for godt renhold i hønseriene, hva der i seg selv er en stor vinning. Hvis det er tydelige skitne flekker på noen egg. er det bedre å pusse dem vekk med et tørt sandpapir eller lignende, enn å bruke noen form for fuktighet.

Hos oss er det visstnok ennu ikke gjennemført noe forbud mot vasking av egg , men man er i alle fall oppmerksom på saken og arbeider med å få folk til å innse betydningen av den.

Vasking eller ikke vasking, så må man alltid regne med at det finnes massevis av bakterier utenpå eggeskallet, og når eggene knekkes, vil eggmassen bli mer eller mindre forurenset med disse bakteriene. Den videre utvikling avhenger av hvordan eggmassen behandles, og hva den skal brukes til. Det er grunn til å ofre dette oppmerksomhet, fordi det kan forekomme sykdomsvekkende bakterier som kan bevirke mat-

forgiftninger. Kjent i så henseende er blant andre salmonella-bakteriene , som en næringsmiddelkontrollør alltid må være på vakt imot. Ande-egg , som brukes i en viss utstrekning i Mellemeuropa , men ikke nevneverdig hos oss , har ord på seg for å være særlig utsatt for å være befengt med salmonella, og de må derfor behandles med forsiktighet. Også enkelte kvaliteter a v tørret eggehvite, som før i tiden ble importert til Norge, måtte ansees for ikke å være helt sikre.

Hvis eggene brukes kaker som blir godt gjennembakt, betyr bakteriesmitten ikke så meget, da de sykdomsvekkende bakterier er varmeømfintlige og uskadeliggjøres under stekningen, men for eggholdige produkter som ikke bakes eller ikke får tilstrekkelig oppvarmning er risikomomentet stort.

Sykdomsbakterier eller ikke, så må man huske på at alle bakterier formerer seg utrolig fort hvis forholdene ligger til rette , det vil i praksis si jo varmere eggmassen oppbevares. Om man ikke knekker flere egg en det går med til en porsjon som skal gjøres vekk straks , spiller det naturligvis ingen rolle, men om man lar en rest stå natten over i et varmt bakeri, får man en voldsom bakterieformering Dette kan i alle fall nedsette smak og kvalitet, og knekkede egg som ikke skal brukes straks må derfor snarest settes i kjølerum.

Ved opptining av frossen eggmasse skal man også passe på. Denne seige massen er en dårlig varmeleder, og om man lar slik masse stå og tine i bakeriet kan det ytterste tinte lag bli varmt nok til å gi kraftig bakterievekst selv om det ennu ligger en isblokk i midten. Derfor er det å anbefale å la frossen eggmasse tine langsomt natten over i kjølerom, hvor

bakteriene ikke kan formere seg nevneverdig.

Hvis man daglig skal knekke større mengder egg, sparer det tid og arbeide hvis man bruker en eggsentrifuge, som også skiller plomme og hvite bedre fra skallene enn man kan oppnå ved håndknekking. Men innholdet kommer her i meget sterk kontakt med de forurensede skall. og målinger har også vist at maskinfremstilt eggmasse har forholdsvis høyere bakterietall enn håndskilte.

I utlandet blir det mer og mer almindelig at store bakeribedrifter kjøper eggmasse fra særskilte produsenter istedenfor selv å ha bryet med eggknekking en gros. Men som man vil forstå innebærer fremstilling, lagring og transport av slik masse en betydelig risiko for bakterievekst, og derfor har man i England nu et påbud om at all eggmasse skal pasteuriseres. Dette er ingen enkel sak , fordi man må bruke temperaturer nær opp imot det punkt hvor massen stivner. om man skal få uskadeliggjort eventuelle sykdomsvekkere. Det har vært hevdet fra bakerhold at denne varmebehandling nedsetter eggenes piskbarhet og konsistensen av de piskede masser , men det skal være mulig å oppnå fullt tilfredsstillende resultater hvis man lærer å tilpasse seg bruken av pasteurisert masse. Den anvendes i alle fall over hele Storbritannia.

Imidlertid ligger det nær å søke andre og mer skånsomme steriliseringsmetoder, og i den senere tid har forskerne vendt seg mot strålebehandling. Det er kjent at visse typer av radioaktiv stråling. de såkalte gammastråler. virker bakteriedrepende hvis strålingen gjennemføres lenge nok, og dette kan gjøres uten at det blir noen skadelig radioaktivitet igjen i den behandlede vare Det

Swissroll ny

eksportartikkel

er også lett å måle seg til hvor meget stråling som må til for å drepe f.eks. salmonellabakterier i egg masse.

Det har vært arbeidet med strålekonservering i mange år, men når den ennu ikke har slått igjennem, skyldes det at bestråling i de doser som trenges fremkaller en fremmedsmak eller usmak i varene. Særlig ille er dette for kjøtt, og først ganske nylig har man lært seg å mestre problemet så pass at strålekonservert bacon er tillatt markedsført i USA.

Også for bestrålt eggmasse har man registrert smakspåvirkning. Den er særlig fremtredende i massen som sådan, og selv om smaken har vært tilfredsstillende i en del kaketyper, så har man registrert visse uheldige forandringer av aromaen i andre. Dertil korner at farven av eggeplommen blekes noe ved bestrålingen, og massen blir mer tyntflytende. Baketeknisk har dette en viss virkning , men ikke mer enn at de fremstilte produkter har vært bedømt som tilfredsstillende

Det kan ennu være et stykke igjen til strålekonservert eggmasse blir vanlig handelsvare. Hos oss er det så vidt vi vet ingen omsetning av flytende eggmasse, og det er følgelig heller ikke aktuelt med noe påbud om konservering. Det blir den enkelte bakers og konditors sak å arbeide så renslig at den bakterielle infeksjon av eggene blir så liten som mulig.

Det finnes et marked for swissroll. eller rullader som vi til daglig kaller det , som er stort nok til eksport i svære mengder når forholdene ellers ligger til rette for det. Dette markedet er Frankrike , hvor nevnte artikkel lenge har vært upåaktet , men nu er «oppdaget» av mange franske husmødre. Øyensynlig har de franske bakere ennu ikke greid å utnytte dette faktum , for den som for øyeblikket dominerer markedet er et større engelsk bakeriforetgende i Cardiff.

Når forholdene ligger til rette det vil i dette tilfelle si at rulladene kan leveres i en slik tilstand at de tilfredsstiller den kresne franske smak, og det betyr igjen at de må leveres så ferske som mulig. Dette klarer produsenten , som heter Avana Bakeries. på følgende måte: Mens rulladene ennu er varme blir de pakket og kjørt pr. lastebil fra Cardiff til London Airport, hvor de må være inne i tide til å komme med fraktflyrutene til kontinentet. Når flyene lander på Le Bourgct flyplass utenfor Paris, står andre biler klare og kjører kakene direkte til butikker i Paris. Marseilles, Toulous~ og andre større franske byer. Dette vil si at transportveier på inntil 1100 kilometer tilbakeleges så raskt at rulladene kan være på kundens bord innen 24 timer efter at de er produsert.

Og det er ikke småtterier som eksporteres. Med ett enkelt fraktfly kan det gå sendinger på 110 000 rullader, med en verdi på omkring 140 000 kroner. Eksporten begynte for tre år siden. oq den har stadig øket. For tiden 9år det omkring 20 tonn i uken luftveien, og dette kunne lett fordobles , erklærte en representant for bakerifirmaet. om det ikke hadde vært for franske importrestriksjoner.

GARANTIEN FOR GOD KVALITET

I dag er det mere enn noensinne kvalitet som teller. Valg av margarinmerke kan nettopp være avgjørende for bakverkets kvalitet. Lettsaltet Melange -margarin og Favorit margarin er i stjerneklasse. Bruk disse så er De alltid sikker på det beste resultat.

«Man kan si hva man vil om Napoleon, men bake kaker det kunne han». Nåja, når det er snakk om butterdeig har alle de beste forutsetninger for å oppnå et godt resultat - med MESTER margarin fra Borgar. MESTER er drivende god fordi den hever bakverket spesielt godt og gjør det lett og delikat. MESTER er dessuten: en smidig og fin rullemargarin.

NR.1. 1965 FEBRUAR

PÅ SKOLEBENKEN

«Lærdom er aldri tung å bære» - sier et gammelt ord. Aldri kan vel noen få nok lærdom Også De trenger sikkert å utvide Deres kunnskaper om salg og kundebetjening og Deres kunnskaper om de varer De skal selge, osv. Behovet for kursvirksomhet for salgspersonalet i bakerbutikkene er meget stort, noe bl. a. Fredrikstad Baker- og Konditorlaug har innsett. Høsten 1964 arrangerte Fredrikstad Baker- og

Konditorlaug et kurs for salgspersonalet , sme butikker. Kurset blev lagt opp i samarbeid med Fredrikstad Handelsgymnasium. De finner hele kursplanen gjengitt på neste side. Interessant ikke sant?

Kurset strekker seg over 4 uker med en undervisningskveld a 3 timer pr. uke, tilsammen 12 t imer. Som De vil se er kurset ganske omfattende og gir en god innføring i de salgsproblemer De som selger bak disken stad ig støter på.

Lærer ved Fredrikstad Handelsgymnasium Sverre Karstensen.

Bakernytt har hatt en samtale med kursets far, lærer ved Fredrikstad Handelsgymnasium Sverre Karstensen, samt oldermann ved Fredrikstad Bakerlaug, herr Th. Falleth. Begge er overbevist om at dette kurset har stor betydning. Kurset samlet hele 24 deltagere og iveren blant elevene var meget stor. Vanskeligheten

ligger siyrke

ligger i å få elevene interessert og få dem til å forstå at et kurs som dette bare kan gi et grunnlag som de må arbeide videre med på egen hånd. Begge herrene presiserte også hvor nødvendig det er at bakermestrene selv arbeider med betjeningen for å få disse til å utvikle seg i riktig retning som dyktige salgsfolk. Ikke minst har mestrene en stor oppgave når det gjelder å lære sine egne ansatte bedre kunnskap om de varer de skal selge. Alle damene på kurset uttalte at de fikk alt for lite varekunnskap. Selv om et slikt kurs gir et grunnlag for varekunnskap, er det klart, at mestrene stadig må arbeide med betjeningen for å lære dem hva de forskjellige brødtyper inneholder, hva de forskjellige kaker inneholder etc. etc. Og hvor mange mestre gjør dette? Bakernytt har også hatt en samtale med to av kursdeltagerne, fru Elisabei·h Koht Knudsen og frk. Tove Johansen. Begge dame1r uttrykker som sin mening at det må være stort behc)v landet over for et slikt kurs. De mener at kurset gir ,et godt innblikk i de salgsproblemer betjeningen står overfor daglig. «Selvsagt gir ikke kurset patentløsninger på alle salgssituasjoner, men for

Th. Falleth

alle som ønsker å utvikle seg og bli dyktig i sitt arbeide og sitt fag er kurset meget bra,» sier damene. Damene uttrykker også ønske om at det må bli lagt større vekt på varekunnskap idet de savner dette i sitt arbeide. De fleste damer kvier seg for å gå til sin sjef og spørre fordi de er redde for å mase på sjefen når det ikke passer. Derimot trodde disse damer at det ville være en fordel om man to ganger i året kunne gå på et internt kurs i det firmaet de var ansatt for å få frisket opp sin varekunnskap. Damene var enstemmig i sin dom av kurset, og oppfordret sine kolleger landet rundt til å få istand lignende kurs i samarbeid med sine sjefer. Som det fremgår av de uttalelser vi gjengir ovenfor synes alle at kurset har vært givende og lærerikt. At lauget i Fredrikstad vil gå igang med et nytt kurs nu i det nye år tyder på stor interesse og aktivitet. Med tillatelse av Fredrikstad Handelsgymnasium vil den kursplan som er fulgt, kunne brukes i andre byer mot en liten avgift. Her er en stor og viktig oppgave som laugene snarest bør ta seg av, og vi håper at de laug som måtte være interessert i å gjennomføre slike kurs for sin betjening, gjør en henvendelse til Brød-Fakta i sakens anledning så snart som mulig.

Hvis alle laug kunne vise samme initiativ som i Fredrikstad ville vi være kommet langt i vårt felles arbeide for å øke brødforbruket. I Fredrikstad har det i høst vært holdt flere brødaftener i samarbeid med Husmorlagene. Disse brødmøtene er utmerket brødpropaganda, og som regel kan man regne med god presseomtale. Kursvirksomheten er, som ovenfor nevnt, også gjennomført, og nu i det nye år har lauget planer om å arrangere et eller flere møter med kjøpmennene i sitt distrikt for å diskutere «Brød i butikb>.

Hatten av for Fredrikstad og laugets aktive formann, konditormester Th. Falleth.

KURSPLAN

Salgets betydning samfunnsmessig - Salgets betydning for den enkelte forretning - Produksjonsorientert bransje - Salgsorientert synspunkt - Behov - Vare - Tilfredsstillelse - Forbrukets sammensetning - Forbruksvaner - Kjøpevaner - InntektsanvendelseGrunnlag for salg - Varekunnskapens omfang - Kilder for varekunnskap - Anvendelse av varekunnskap - Kundens betydning for forretningen - Fornøyde kunder - Misfornøyde kunderKundepsykologi - Kjøpemotiv - Behovstilfredsstillelse - Salgsargumenter - Presentasjon - ldesalg - Impuls-salg - 4 typerPluss-salg - Kanon-selger - Still spørsmål positivt - Salgssamtale - Forretningens representant - Fellesinteresser - Markedskontakt - Markedsundersøkelse - Markedsrapport - Verdifulle egenskaper. Holdning og opptreden - Klesdrakt - Personlig utseendeHygiene

Frk Tove Johansen og fru Elisa,beth Koht Knutsen har begge hatt nytte og glede av kurset.

GLEDELIG MANGE REAKSJONER : I

Nå vet vi at vårt lille «blad» leses med interesse av mange land og strand rundt. I siste nummer (nr. 8, 64) hadde vi avbildet 3 butikkdamer uten hette på hodet. Utrolig mange hadde lagt merke til denne stygge feil og trodde at vi ville innføre nye bestemmelser om hodeplagget. Tvert om ville vi sette fingeren på nettopp dette viktige punkt , der Helsemyndighetenes bestemmelser sier at det skal brukes hette eller kappe og så kledelig som det er vil io de fleste også også gjerne ha kappe. Noen er det som dessverre ikke bruker hette. Til disse vil vi si sett igang snarest. Det er både smart og kledelig og riktig slik som det fremgår av de «riktige» bildene fra samme nummer. Tenk på kundene også.

Men som sagt ble vi gledelig overrasket over reaksjonene noe som tyder på en våken interesse for faget og våre bestrebelser på å innføre bedre servicementalitet, som igjen fører t il større omsetning Selv om det er gått lang tid i det nye år når dette leses, vil vi allikevel komme med et håp og ønske om at det året som vi nå er begynt på vil bli et aktivt år i bakebransjen og også i Deres butikk.

Med hilsen

Det siste styremøte i 1964 ble holdt den 9 desember. Det var samtidig det første styremøte i foreningens nye lokaler , som ble behørig besiktiget før møtet. Til dette hadde man forresten måttet lå ne et konferanserom i Arbeidsgiverforeningens gård, da styret efter sammenslutningen er blitt så stort at det hyggelige møterom i kontorets egne lokaler ville blitt noe for trangt. Men eftersom det var nabogården og direkte forbindelse med en dør imellem, betydde ikke dette noe.

Efter protokollen fra forrige møte, som ble raskt behandlet , ble det gitt et referat av forhandlingene om prisordningen i forbindelse med den økede omsetningsavgift og subs idieringen av sukker , mel og fett. Halvor Brun og direktør Dawes hadde vært til en konferanse i Prisdirektoratet og fremlagt sine beregninger, som stemte godt med direktoratets egne, så for så vidt var alt i orden , men Prisdirektoratets kunngjøring til bakerfaget måtte vente , fordi det hele kompleks skulle behandles av stortinget Kunngjøringen kom den 27. november, men det var da umulig å nå samtlige laug i tide til den 1 desember. Mens således de

Styremøte • 1 BKLF

maksimalprisbelagte varer ble kunngjort fra 1 / 12 , ble de øvrige varer innvilget utsettelse til 7 / 12. Forholdet til Norges kolonial- og landhandlerforbund spilte også inn , men ordningen av dette ble meddelt medlemmene av BKLF gjennem et sirkulære

Det nye styremedlem, Ørvar Helgesen , fremla en beregning fra Trondheim hvordan de nye priser og subsidier ville virke inn på årsutbyttet i forhold til den tidligere ordning Beregningen kunne bare tjene til orientering, da utfallet kan bli forskjellig i de enkelte deler av landet alt efter hvilke varetyper det går mest av Særlig kritisk virker småvarene, hvor man måtte gi en øres nedslag , hvilket er for meget i mange tilfeller.

Fra P. Martens forelå et brev i forbindelse med melkeprisene som var subsidiert til handlende men ikke til bakerne Det er vanskelig å gjøre noe umiddelbart med dette , men man vedtok å rette en ny henvendelse til L ø nns- og Prisdepartementet med anmodning om at saken m å tte tas opp ved de kommende landbruksforhandlinger.

I forbindelse med sammenslutningen av Norsk B a kertidende

og Conditortidende ble det fremlagt en o v ersikt utarbeidet av direkt ø r Da w es og o r.sakf. Beverfeldt , hvor a v fremgikk at de midler man kunne regne med å vinne inn ikke var tilstrekkelig til å lønne en redaksjonssekretær, slik som formannen , Landvik, hadde uttalt ønske om på forrige styremøte - og man hadde ikke bem y ndigelse til å påta seg større utgifter Formannen fastholdt sitt prinsipielle standpunkt, da han mente at en slik mann også kunne påta seg en del av organisasjonsarbeidet , men han fant å måtte se tiden an inntil pengespørsmålet var ordnet . Andre fant det ønskelig å ha det nye , sammensluttede blad parat snarest mulig , det vil si fra januar, og dette kan man få til hvis man søker sakkyndig assistanse til uttegning og utstyr Det ble ensstemmig vedtatt at man inntil videre følger denne linje.

I forbindelse med finansieringen av en reklameplan for kaker var det blitt utsendt et forslag til en ordning hvor bakere C,g konditorer frivillig gir avkall på sin margarinbonus ( man har som kjent ennu ikke fått istand en ordning hvor også margarinfabrikkene trer inn). Tønsberg lauget hadde stilt seg positivt , da man der har hatt gode erfaringer med lokal reklame , men ellers var det nei fra de tilspurte , deriblant mange større byer og enkeltbedrifter Et par av styremedlemmene mente at dette negative resultat skyltes manglende orientering - dette fremgikk blant annet av forholdet med BrødFakta , hvor en del laug hadde stilt seg skeptisk , men besøk med mer inngående opplysninger om opplegg og virksomhet hadde snudd stemningen. Derfor bør man ikke gi opp , men bearbeide de tvilende og gi videre opplysninger Man kan ikke overlate

Her ser De d reieskiven trallen står

Ovnen er patentsøkt i de fleste industriland

Spar arbeidskraft Eliminer ovnsarbeidet Den nye tralleovnen ROTATOR er revolusjonerende.

Ovnen baker alle bakevarer , stort brød og småb~ød Byggzs i 3 st,ørrelser fra 1 til 4 traller hver på

13-18 plater, garantert jevn bakning

Oppvarming elektrisk eller olje.

Fronten i rustfriitt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget kaldtvannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

alt til andre . man må også yde noe selv og vise andre, i dette tilfelle margarinfabrikkene. at man er villig til å gjøre det . Og det haster for importen sprer seg nu raskt over hele landet.

Det er i virkeligheten meget som kan gjøre s: Man kan spre oppl ys ning gjennem fagbladet støtte lokale arrangementer . bruke konsulenter b å de i salgsvirksomheten og til å forbedre kvaliteten av varene , læ re opp betjeningen i butikkene og så videre. Flere bakerier kan slå seg sammen om en småkakemaskin for å få billigere produksjon. En konsulent ansatt ved Bakerlaboratoriet vil ha stor betydning særlig hvis han kan reise rundt og besøke bedriftene. Også kurser i småkaker og formkaker ved STI vil ha stor betydning . Man vedtok å rette en ny henvendelse til neifolkene kombin e rt med fyldigere opplysninger

O r sakfører Beverfeldt meddelte at han nu hadde avsluttet Norges Conditormestres Land sforenings regnskap pr 7 / 12. og disponible midler var overført til

s kal sammen reise et s tort bakeri i Ankersgt. i Hønefoss. I samme bygg skal samvirkelaget få plass til po! se makeri m v. Avtalen er godkjent av NKL og skal nå opp i styret og representantskapet i Ringerike Samvirkelag. Det er planen at byggingen ska l begynne i høst.

Ringerike Samvirkelag har hatt planer om å bygge et noe mindre produksjonsbygg for bakeri og pølsemakeri, men NKL mente det er behov for et større bakeri og dermed kommet inn i bildet. Det

den nye landsforening med brev av denne dato. Regnskapene for Conditortidende og kakeformidlingen var ennu ikke avsluttet men fullstendig regnskap smess ig oversikt skulle fremlegges snarest mulig på nyåret.

I komiteen for vurdering av søknader om bidrag fra understøttelseskassen hadde sittet herrene Myhre , Brun og Helgesen . og disse fremla sitt forslag Det var regnet med ca. 80 bidrag, hvilket er det vanlige hvert år, og et beløp omtrentlig svarende til det man har adgang til å bruke. Et par tvilsomme søknader ble avslått , ellers ble komit e forslaget bifalt.

Bakerne er utsatt for et stadig press fra kolonialkjøpmennene med hensyn til innpakking av brød. Da det kunne få uheldige konsekvenser hvis hver enkelt baker skulle takle dette s pørsmål fant man at saken burde behandles under ett av Landsfor en ingen. For noen år siden hadde en komite gitt en omfattende innstilling om innpakningsspørsm å let . og denne har fremdeles sin gyldighet.

Den må bare ajourføres, og man enedes derfor om å la en ny komite ta seg av dette Disponent Petterson , direktør Da wes og overingeniør Schulerud ble anmodet om å gå inn i komiteen, som forutsettes å søke nødvendig kontakt med representanter for p a kkeindustrien og andre.

Det ble en del diskusjon omkring de skattemessige avskrivningsregler, som varierer ganske sterkt innen de e nkelte kommuner. Den praksis som følges mange steder er stivbent og tar ikke hensyn til den modernisering og mekanisering som bakeriene har gjennemgått , så forandring kan være ønskelig, men saken er på den annen side mangesidig og komplisert. Inntil videre får man ha den under observasjon . Andre saker som ble behandlet på møtet gjaldt sukkeravgift for julemarsipan , et forslag ang undersøkelse av interessen for kollektiv pensjonsforsikring , merking av melsekker , personalspørsmål. og riksyrkesutvalg for bakerier og konditorier. Man behandlet tilslutt et par referatsaker.

NKL

og Ringerike

Samvirkelag

nye bakeriet får kapasitet til å dekke ca. 20 samvirkelag med 40 butikker innen en radius av ca 10 mil fra Hønefoss. Fcrmannen i styret for bakeriet blir disponent And. Astad. Nordkronen Mølle. og med i styret blir det repre s entanter for de lokale sa mvirkelag.

Arvid Berglind og disponent 0. Røsholt i Ringerike Samvirkelag forteller til «Fremtiden» at finansieringen av bygget er i orden, omarbeidelsen av tegningene er i full sving , og man har byggetillatelse. Lange og mange forhandlinger med NKL er brakt i havn.

Det nye bakeriet blir en fullt moderne bedrift med alt det nyeste på området. Melet vil eksempelvis komme i tankvogn på jernbanespor helt inn til bakeriet for å få transporten så rasjonell som mulig.

en ny landevinning.,

Elektriske 1~ettbåndovner

Vi har den store glede å 1Presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bak1!rteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.

Under konstruksjon og tabirikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.

Allikevel ligger våre priser rimelig an forhold til utenlandske ovnsfabrikata.

Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelsu av prosjekter

Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste -

Lang garanti.

I tillegg til d isse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlE1gg og annet spesialutstyr

NYTT KOOPERATIVT BAKERI I VERDAL

Kooperasjonen driver en målbevisst politikk for å rasjonalisere og kon s entrere sin bakerivirksomhet . Gamle bakerier nedlegges , og nye bygges i slike dimensjoner at de kan forsyne større distrikter. Ett av de nyeste trekk i billedet er samvirkebakeriet i Verdal. som ble satt i drift i begynnelsen av desember. På grunnlag av en del avisutklipp har vi plukket ut en del opplysninger, som vi mener kan ha interesse:

Selve bygningen er utført i skallmur med mineralullisolasjon i en etasje , utvendig kledd med rød teglsten. Den dekker 875 kvadratmeter grunnflate , hvorav bakerilokalet opptar 265 , konditoriet 80 , lager I 00, ekspedisjon I 70. Gulvene i produksjonsrommene er fliselagt. Forøvrig finnes det emballasjelager , kjølerom og fryse-

rom på ca. 50 kv.meter , spiserom, dusj og garderobe, kontorer pluss en del smårom. I tillegg til selve bygget kommer en overdekket kjøreplass som dekker I 37 kv.meter. Byggeomkostningene er nærmere 900 000 kroner Bygningen er elektrisk oppvarmet, og det er sørget for god ventilasjon og luftkondisjonering. Det kan også blåses inn varmluft hvis man ønsker.

Produksjonsgangen er slik ordnet at råvarene tas inn på nordsiden av bygningen og føres via de forskjellige produksjonstrinn gjennom lokalene så at pakking og utkjøring foregår fra sydsiden.

Fullstendig oppslagsaggregat er levert av F. K. Finborud, ovnene av A / S Bakerimaskiner. To nettbåndovner for brød, så vidt vi kan

BRØDFORBRUK OG PROPAGANDA

I England er utgitt en statistikk angående forbruket av matvarer , som viser et stadig nedadgående brødforbruk, og den sist utgitte rapport, for I 962, danner ingen unntakelse. Den viser også at brødforbruket pr. innbygger siden 1956 har gått ned med så meget som vel 200 gram i uken, eller 14 prosent. Et skremmende tall i og for seg, men hva bakeren har tapt i brødomsetning har han til en viss grad tatt igjen på kakesalget, som viser 7½ prosent økning. Heri er medregnet bakverk i likhet med boller, kavringer og tekaker.

Resultatet for brødets vedkommende er så meget mer nedslående som man i England i mange år har hatt et eget organ som har drevet masseannonsering for øket melforbruk, The Flour Advisory Bureau, samtidig som man har drevet et målbevisst og også vellykket arbeide for å heve brødkvaliteten. Det er to spørsmål som melder seg i denne forbindelse, hevder det engelske fagblads redaktør: Hvor meget lavere ville brødforbruket ha vært hvis man ikke hadde hatt denne propaganda. og hva sier publikum om det

se av billedene ut- og inn-ovner, har kostet 230 000 kroner og har en stekekapasitet på I 000 enheter pr. time. Dertil finnes konditorovn, og konditoriet har ellers vanlig maskinutstyr med piskemaskiner , fløteblåser m. v Kjøle- og fryseanleggene er levert av Aanonsens fabrikker. Inntil videre er arbeidsstokken i bakeriet åtte mann , men dette vil bli justert etter at man har vunnet erfaringer med det nye anlegg og har fått stabilisert produksjonen. Det gamle bakeri på Levanger ble nedlagt til nyttår, og de folk derfra som var villige til det er overflyttet til den nye bedrift.

Det gamle bakeri på Verdalsøra er nedlagt, og det nye bakeri forsyner inntil videre distriktene omkring. Men kapasiteten er planlagt så stor at bedriften kan betjene hele Nord-Trøndelag fylke hvis det blir aktuelt. Overalt er det rommelige lokaler og god plass til utvidelser.

brødet de får , ville folk spise mer brød hvis det var mere appetittvekkende? Skal man gjøre seg håp om å vinne tilbake det tapte. må man ha svar på disse spørsmålene.

Det interessante er at kakesalget har vist sin økning uten noen form for propagandastøtte , og det til tross for den intense konkurranse fra andre nær i ngsmidler. Det kan ha noe å gjøre med at kakene er blitt av vesentlig bedre kvalitet i de senere år. og det kan også ha forbindelse med salget gjennom kjedeforetninger og markedsføring som merkevarer. Engelskmennene er forresten kjent som europas slikkerispisende nummer en.

TIPE

tralleovner

De mest effektive ovner for ALT brød som bakes på plater, sammenskjøvet og fristående brød, formbrød, småvarer, kaker, tørkebrød .

Levert til 100 bakerier i Sverige, Danmark og Norge.

TIPE REVENT

TIPE REVENT

REVENT

skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep.

Hvordan? Jo , De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller inn tidskontrolluret på ønsket steketid. Når tiden er ute, ringer en klokke og De ruller hurtig og lettvint trallen ut av ovnen Brødet går fra oppslag til ekspedisjon i samme tralle , uten

omplassi~ring. Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag.

På ca . 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40- 60 plater, eller me,r

Et pålite,lig termostatsystem sørger for nøyaktig1 varmeregulering

Innebygde dampapparater. Spesial-traller bl.a for sammenskjøvet brød.

sparer tid, arbeide, brensel, plass. Fc,r olje, gass eller elektrisitet. Lettvint regulering av ønske1~ temperatur. TIPE's konstruksjon er banebrytende •· en fullt uteksperimentert ovn i førsteklasses utførelse. har reversible luftstrømmer - forutsetr1ingen for jevn bakning. Ingen vending av traller eller plater·. Se TIPE i drift og bli overbevist.

Tl PE'S TRALLEOVN

De får et fullt ferdig traktesystem for kaffe og te når De kjøper "Cona" fra FRIGOTERM

Følgende tilleggsutstyr er inkludert i prisen:

1 ekstra glassett ( kanne med håndtak, trakter med gummipakning, glassventil), f.eks. 3 glassett til Triple-modellen

STATIV MED DRYPPANNE

Avbildede stativ er for to-platers modell (TWIN). Nødvendig for oppbevaring av topper.

1 til 4 gummimatter

1 til 4 hellelokk med tut

1 røreskje

Annet tilbehør:

Kanne (uten hånd tak)

Traktetopp ( uten gummipakning)

Glassventil

« CONA » VARMEPLATE

Ved servering fra flere stasjoner eller i forskjellige rom og for å øke traktesystemets kapasitet er «Cona» varmeplater det riktige hjelpemiddel. - Disse blir snart å få kjøpt også i Norge .

Enkel: 22 x 20 X 10 cm, 125 watt

Dobbel: 42 X 20 X 10 cm, 250 watt

Spesiftkas;onsblad for "CONA" kaffetraktere

SINGLE - 1 plate

For resepsjon , bar, kontor og s tyrerom.

Kapasitet pr. trakting : 1.7 I.

» » time : ca. 7 I.

Dimensjoner: Bredde 31 cm - dybde 20 cmhøyde 46 cm

Vekt, netto: 3.5 kg.

Strøm: 500 W, 1-fas, 10 amp.

TWIN - 2 plater

For kafe, snack-bar, is-bar, spisesal.

Kapasitet pr. trakting: 1.7 1 til 3.4 I.

» » time : ca. 14 1.

Dimensjoner : Bredde 45 cm - dybde 20 cmhøyde 46 cm

Vekt, netto: 6 kg.

Strøm: 1000 W, 1-fas, 10 amp.

TRIPLE - 3 plater

For større kafeer, restauranter, konditorier.

Kapasitet pr. trakting: 1.7 til 5 .1 I.

» » time : ca. 20 I.

Dimensjoner i cm : b = 65 cm , d = 20 cm , h = 46 cm.

Vekt, netto : 10 kg.

Strøm: 1500 W, 1-fas, 10 amp.

ROTA - 4 plater

For stortrafikk: kaffebarer, var e hus, super-markets, industrikantiner, kafeteria.

Kapasitet pr. trakting: 1.7 1 til 6.8 I.

» » time : ca. 27 1.

Dimensjon er i cm Diameter 58 cm , h = 50 cm

Vekt, netto : 17 kg.

Strøm : 2000 W, 1-fas, 10 amp .

Kapasitetene er basert på at kokende vann benyttes , f.eks. fra en hurtig-varmer.

Ingen vanntilkobling, men praktisk å plasere nær vask. Ingen strømkobling, vanlig 10-amp. kontakt kan benyttes. Solid og driftssikker, benytte s av d e store britiske linjerederier.

Ikke forbudt å bake små Sigdalsbrød

I Norsk Bakertidende nr. 12 for ifjor hadde vi en artikkel med overskrift «Firkantet?», hvor vi gjenga et par avisutklipp hvor innsendere hadde beklaget seg over at det ikke skulle være mulig å få sigdalsbrød i mindre størrelser. og tok i denne sammenheng med en artikkel i Agderposten , som hevdet at det var Prisdirektoratets bestemmelser som sto hindrende i veien.

Denne oppfatning har vist seg å bero på en misforståelse, og Agderposten har i et senere nummer med stor overskrift redegjort for sin feiltakelse. Vi vil selvsagt ikke bidra til å spre gale opplysninger. og for å klargjøre saken gjengir vi den uttalelse som fra BKLF s kontor er sendt til Bakermestrenes Forening i Arendal. og som er gjengitt i Agderposten: «Av en uttalelse i Agderposten ser jeg at De har uttalt Dem til avisen vedrørende vektbestemmelser for Sigdalsbrød. Den uttalelse De har avgitt. må bero på en misforståelse idet Prisdirektoratet overhodet ikke har hatt noe med lanseringen av Sigdalsbrødet å gjøre. Sigdalsbrødet ble

lansert av Brød-Fakta og ifølge gjeldende bestemmelser kan et slikt nytt brød settes i markedet for den pris man kalkylemessig finner forsvarlig innenfor prislovens bestemmelser Når det gjelder vektbestemmelser for brød så er disse fastlagt etter lov om vekter, men det vil intet være til hinder for å lansere Sigdalsbrødet i såvel 780 som 520 grams vekter. Hvis man vil avvike fra disse vekter , må man ha dispensasjon fra vektbestemmelsen såfremt brødet ønskes lansert i en vekt over 350 gram. Da bladet jo har tatt opp spørsmålet redaksjonelt med et noe tendensiøst angr~p på Prisdirektoratet, virker jo dette noe uheldig, og jeg vil anbefale at den gitte uttalelse blir korrigert og dementert fra Deres side slik at avisen kan gjøre retrett overfor Prisdirektoratet når det gjelder den redaksjonelle artikkel.»

*

Formannen i Bakermestrenes Forening i Arendal opplyser videre i denne forbindelse at når han uttalte at man ikke hadde lov til å bake Sigdalsbrød i halv

TELEFON 420128 - 414282

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

størrelse skyldtes det at man fra Landsforeningen hadde fått melding om at man kunne bake brødet i 780 grams vekt til en pris av kr. 1,60. Tidligere har det vært slik at en ikke har kunnet levere en eneste ny brødtype uten Prisdirektoratets godkjennelse av prisen. Dette er nu falt bort - og det er jeg som er for sent ute sier han.

- Betyr dette nu at det vil bli levert små Sigdalsbrød likevel?

- Det lages ikke poser til Sigdalsbrød i små størrelser, og brødene skal leveres i spesialposer. Disse må altså bestilles og det tar jo noen tid å få laget dem, men det får vi jo se på nå, sier herr Jørgensen.

Vi kan efter dette ikke annet enn gi Prisdirektoratet vår uforbeholdne unnskyldning for vår uriktige påstand. Vi har altså rettet baker for smed - for ikke å si direktorat for baker - og det beklager vi.

Vi vil med Agderposten beklage at vi har videreført feilaktige opplysninger. R d e

Spesial[ orretning en gros for bakerier og conditorier.

Kolonial en gros

Krydderimølle

Kjemisk laboratorium

Verktøy etc.

Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.

ETABLERT 1906

Fagopplæringen ved

Sandar

Yrkesskole

Rektor W. Gilbu ved Sandar Y rke:sskole har vært så vennlig å sende oss en oversikt over undervisningen for baker- og konditorlinjen ved skolen , utarbeidet av faglærer Arne Teien. Når skolen nu samtidig annonserer sitt annet skoleår for denne linje, håper vi at mestre og andre interesserte vil innse betydningen av det som en slik skole kan gi, og at ungdommen vil føle seg fristet til å gå inn for de to fag. Som det fremgår av fotografiene og planen, er det ikke lite elevene rekker igjennom i løpet av et ti måneders skoleår.

Vi finner det meget verdifullt å kunne bringe en så vidt detaljert oversikt over opplæringsplanen som det er gjort i dette tilfelle. Systemet med grunnopplæring i verkstedskoler er under utvikling, og noen fast, felles undervisningsplan er man ennu ikke kommet frem til. Derfor ser vi det gjerne. om også representanter for de øvrige yrkesskoler hvor man har baker- og konditorklasser vil følge eksemplet og sende oss oversikter over læreplaner, og gjerne med personlige kommentarer.

Dermed gir vi ordet til faglærer Teien i Sandar:

Juleferien er over, og for yrkesskolene betyr det at forberedelsene til neste skoleår er i full gang. Her ved Sandar Yrkesskole startet baker- og konditorlinjen den 10. august ifjor med fullt belegg, 11 gutter og 1 pike. Med deltakere fra Bodø, Hemnes, Ul ste i nvik og Egersund kommer elevene fra d e forskjelligste kanter av landet. Det må vel sies å være en fordel at elevene er «geo graf isk » spredt , da mulighetene for å komme inn i et ordnet læreforhold av den grunn blir bedre. Det har jo vist seg at det kan bli en viss «overproduksjon» på lærlinger i de områder hvor skolene ligger Når så eleven ikke kommer inn i lære like efter skoletiden, kan

•ppeltartelett

Fodra små formor med bitsmordeg. Lagg på en appelklyfta och gjut over foljande fyllningsmassa :

100 g sm6r (brynes)

175 g socker

100 g agg (2 st)

30 g vetemj61 ei tron vanilj

Ror sammen agg och socker, lag i mjolet och till sist det smelta, varma sm6ret.

Baka av i medelvarm ugn Demma efter avbakningen med pudersocker

Plommontarteletter

Fodra ovale formor med bitsm6rdeg, bestr6 bottnen av dem med grovhackad mandel, lagg i s6nderhackade plommen , och gjut over foljande massa:

500 g mjolk

40 g sm6r

100 g socker

60 g potatismj61 (Koka upp som till vaniljkram)

125 g aggvita (5 st)

100 g socker (Vispa upp till fast marang, och iblanda den omedelbart i den varma kremen)

Fy/ I i farmarna, bestr6 med grovhackade netter och baka av Demma -efter avbakningen med pudersocker Copyright, Richemontskolan Fachschule und v~rsu c

Piccadilly

Pikant smi:irdegsbake ls e

Det kan tyckas att detta ar en omstandlig bakelse, svår at t rotionalisera. Rutin och klok orbetsindelning gi:ir dock ofto just dyliko bokelser till en av de basta produkterno på kokdisken. Kom ihåg att kunden ofto si:iker bokverk med hi:ig kvalitet och med yrkesfiness, ett bokverk som ski li er sig från det ' va nliga '' M e d forska bar såsom iordgubbor och med omsorgsful It sm aksa tt fromoge kan mon ytterligare i:ika attraki ionen ho s d e tt a charmfulla bakverk!

~nnu varma doppas ringarno annu en g å ng i KS och sattes

omedelbort in i en 300° varm ugn for att ovflommas till lacker hi:igglans.

Voi-au-vent-utstickare fin m kar Klok och genomtankl ar en fi:irutsattning att kun sa utstickare Men då bety, orbetsbesporing. Alltid hor h e t e n att ha vol-ou-vents i

\ånader.

s bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala

olika storleirbets i ndeln ing anvanda desde en enorm an då mojlig)rtimentet

Smiirdeg kavl as dels 2 1/ 2 mm dels 4 mm tjock , sattes på bakplåtar och sedan i kylskåpet (minst 2 timmar) Stryk d e n lunt utkavlade degen med aggstrykning och lagg den tjocka degen ovanpå Stick ut en ring genom att trycka ned bygeln. Tryck sedan ner handlaget kraftigl Lyft upp det hela och drag upp bygeln så faller ringen ut. Locket avlagsnas latt Obs! Agg strykningen få r ej torka; så lang e den ar fuktig faller locket nastan av sig sjalvt

Vand upp och ned och doppa ringen i socker (rent KS), baka sedan i mycket svag ugn (170-180 °) så att smi:irdegen blir alldeles tor r

Med vass kniv skares ringen loss. Bottnarna sattas i bakelsekapslar och fromagegradde spritsas i kupalform Ringen placeras latt ovanpå

Copyright Konditorfockskolan. Foto Konditorn

JUbico

Kavla ut smordeg 4 mm tjock och stick ut runda, krusigo plotter Kavla ut bitarna något ovala och så att degen blir tunnare på mitten. Spritsa på något lost mandelmassa på milten och l6gg på en halverad aprikos. Baka av och aprikotera eller gelera bakverket efteråt.

J(ppelringar

Kavla ut smordeg 5 mm och stick ut runda platter Tog en något mindre utstickore och stryk in en fordjupning i smordegsplotton. Aggstryk konten och lagg på ett halverat cipple fyllt med en blandning av mandelmassa, vaniljkrcim och russin Snitta applet ovanpå fore bakningen. Halvbaka, damma derefter k:roftigt med florsocker och fullborda ovbokningen i het ugn. ,11,prikotero efter avbakningen.

Copyright : Richemontskolan Fochschule und Versuchsonstolt des Schweizerischen Biicker-KonJitormeisterVerbandes

han lett komme til å gli over i annet arbeide. Dette kan bety et tap. både for gutten som har lyst og anlegg for faget , og for bedriften som må si nei til en interessert søker. En søker som med tiden kanskje ville blitt en dyktig og pålitelig svenn.

Vi kan ved skolen vår glede o ss over en god kontakt med mesterne Ikke bare fra vårt eget distrikt men også fra mestre i landet forøvrig har vi fått forespø rsel om lærlinger Denne kontakten setter vi stor pris på og ser gjerne at den fortsetter.

Da det kanskje ikke er alle mestre som kjenner opplegget ved baker- og konditorlinjen ved skolen , vil vi gjerne referere undervisningsplanen :

Undervisningsform å l :

1. Å gi elevene en systematisk . praktisk og teoretisk grunnopplæring i baker- og konditorfaget .

2. Å gi elevene kjennskap til verktøy , materialer. maskiner, arbeidsmåter , reseptberegning og analyser, samt praktisk ferdighet i yrket, slik at de får et godt grunnlag for sin videre fagutdanning.

3 Å gjøre elevene fortrolig med de arbeidsoppgaver som for ekommer i en bakeri- og / eller konditorbedrift, så de lettere kan finne seg til rette når de kommer ut i arbeidslivet.

Generelle merknader:

Skolen legger særlig vekt p å renslighet fordi man her vesentlig arbeider med matvarer. Dette skal det stadig pekes på i yrke slæren og under den praktiske opplæringen

Undervisningen legges opp med sikte på at elevene ganske tidlig skal være i stand til å produsere varer for salg. Ut fra det legges

det stor vekt på nøyaktighet og teknisk ferdighet , slik at grunnlaget blir lagt opp for en effektiv produksjon

Etter skolegangen skal elevene søke videreutdanning i baker- og / eller konditorbedrift, og de må derfor , foruten å ha innøvd gode arbeidsvaner , flid og orden , også lære å omgås sine arbeidskamerater og vise en høvelig opptreden. De må lære å ta hensyn til andre og vise respekt for de materielle verdier de får ansvaret for.

Praktisk arbeid:

A. Gj æ rdeiger

1. Br ø d-deiger Med og uten h e v.

Mindre variasjon i brødtyper, legge vekten på å innøve riktig deig føring rask og stek. Sammenskjøvne og frittskjøvne typer.

Vikti g : Virkning og oppslag

2. Huetedeiger. 2-3 kvaliteter. Forskjellig deigføring i relasjon til eltemetode Modningstideltetid.

SENATOR

en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam, uten rør og murstein.

Gjennomprøvd.

Tidligere levert: ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden

Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate (tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.

Rasjonell i drift . Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam

Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.

KLIPPES

Til W P Norsk A.s

Oppslag: Minimum 4-5 dagsaktuelle typer .

3. Loff, vanlige typer, samt rundstykker, horn , frøbrød , flettede loff og lignende.

4. Kavring : Sukkerkavring. skonrokker, grovere og finere. hollandske kavringer

5. Rullede gjærdeiger. Begynner med wiener straks om høsten for å innøve rutinemessig behandling av dette viktige bakverket.

2 kvaliteter, men de første måneder helt enkel deig og enkle oppslag inntil dette er helt lært

B. Butterdeig.

Vanlig rullet deig. Begynne tidlig for å innøve rutine. Vanlige oppslag ( til slutt posteier og lignende)

C. Kakedeiger.

Mørdeiger av vanlige kvaliteter og typer , men uten særlig stort vareutvalg , hovedsakelig typebehandling og vanlige oppslag.

Vesentlig: Hevningsmetodene og de enkelte deigtypers anvendelsesområder. Rulling. sprøyting, håndoppslag. Sammensetning med ulike fyllmasser , glassering og overtrekk , eventuelt enkel dekor

D. Masser.

1 Bisquitmasse: Sukkerbrødmasse , bunner og rulader .

2 Sandmasse : Formkaker , massarinmasser.

3. M arengsmasse : Kald- og varmpisket , tungmarengs.

4 Makronmas s er: Mandel - nøtter - kokkos - kransekakemasser og deres bruksområde.

5. Forvellede (kokte) masser: Vannbakkels ( for fylling og for dekor)

6. Karamellmasser: Tosca og flaren tinermasser

E. Kremer, glassurer, råmasser, krokan og nougatmasser.

F. Sjokolade og marsipan. Marsipanarbeid med modellering sjokoladeovertrekk.

G. Dekor .

Garnering med gele og krem , skriftøvelser , videre dekor med andre materialer.

H. Kjøling og frysing. Kjøling og frysing brukes som et naturlig ledd i arbeidet. Fryses og kjøles både i rå , halvstekt og ferdigstekt tilstand.

I. Hygiene og vernearbeid

Personlig hygiene. Verkstedenes hygiene. Lover og forskrifter Arbeidsfysiologi. Løfte- og bæreteknikk. Arbeidsstillingen . Muskelbruk Bruk og pass av maskiner og utstyr. Verneinstruksjon

Yrkeslære.

I. Historikk

2 . lvlateriall æ re. Råstoffer. Råstoffgeografi. Halvfabrikata .

3. Yrkeslære Reseptlære Videre følges planen i praktisk arbeide.

4 . Maskiner og utstyr. Dampkjeler. Maskiner og verktøy. Kjøle- og fryseutstyr.

5 Yrkeshygiene og vernetiltak Samme planen som i praktisk arbeid.

6. Faguttrykk.

Alfabetisk oversikt over de vanligst brukte faguttrykk

7. Yrke s naturfag 3 timer pr. uk e Grunnstoffer

Oksyder.

Syrer.

Baser.

Salter . Organisk kjemi (næringsmiddelkjemi).

Varmelære ( brensel og kaloriberegning).

8. Tegning. Ornamentikk. Fritt motiv.

Dekorativ skrift.

Fagtegning med skissering .

Som en ser er det et omfattende og variert opplegg s om skulle kunne gi elevene et godt grunnl a g for sin videre utdannelse.

Sandefjord i janu a r . Arne Teien , Fa g læ rer

Populært jubileum

Bakermester Erling Østby Sandvika , kunne kort før jul feire 50-årsjubileum i sitt fag, idet så lang tid er gått siden han avla svenneprøven I sommer fylte han 70 å r . noe som for ø vrig ble omtalt i Norsk Bakertidende hvor vi ga en kort oversikt over hans løpebane Idag står han i spissen for en kjent og omfattende virksomhet . og midt i desember hadde han samlet alle sine 60 ansatte til et hyggelig julebord.

At Østby er en populær sjef kom tydelig frem på festen , da han fikk et diplom av sine ansatte. forøvrig også tegnet av de ansatte selv Denne form for hedersbevisning satte en ekstra spiss på kvelden , som nok mange kan forstå

Kan man leve av bare å produsere og servere smultringer og kaffe? Hvor vidt det kan gjøres her i landet , skal vi ikke påta oss å svare på, men i USA er det tydeligvis mulig , hvis vi skal tro en notis i Bakers Review . I London har USA et handelsenter, og på en utstilling her ble blant annet vist utstyr for fremstilling av smultringer, eller « Donuts » som de populært kalles i Amerika. Disse donuts er meget populære, i langt større grad enn hos oss, de leveres i en mengde varianter med fylling, glasur og overtrekk , og de brukes i overveldende mengder som en lett frokost- eller lunsjrett.

Det var en våken mann derover, vel innarbeidet innen serveringsbransjen , som hadde lagt merke til at på de smårestaurantene som bilister pleier å besøke , bestod hele firti prosent av omsetningen av donuts og kaffe. Kunne det gå an å blåse i all annen servering og lage små « drive in » serveringssteder hvor man bare fikk disse ting? Mannen mente ja , og bestemte seg til å prøve. Her må vi skyte inn at biltrafikken derover har meget store dimensjoner, og daglig er utallige bilister på farten over så lange strekninger at de trenger å stanse et sted underveis og få seg noe å leve av. Derfor finnes det en hel del små serveringssteder langs de store hovedveier , hvor man kan svinge innom og få sin bestilling levert i bilen , hvis man ikke gidder å g å ut Det var slike man måtte basere seg på. Den første prøven ble gjort i 1955 , og den falt så bra ut at to år efter var fem slike « restauranter » i drift. Dette ga grunnlag for å utvide over hele kontinentet , men det krevet stor kapital. For å komme lettere til målet fant forretningsmannen på å utnytte det ønske om å bli sin

egen herre som er så utbredt i USA, og ikke bare der , forresten H a n averterte efter interesserte som selv hadde noe kapital å skyte inn, og med disse inngikk han et slags kompaniskap, som innebar at innskyteren , hvis driften gikk bra , kunne kjøpe seg inn så at han en dag kunne sitte som eier . Dermed sikret forretningsmannen seg deltakernes personlige interesse , s å at de ville gå fullt inn for oppga v en.

Men om menyen er enkel, s å er forretningsopplegget ikke s å enkelt F or det første måtte selve restaurantplanen gjennemarbeides omhyggelig . Innredningen på begge sider a v di s ken måtte være v el planlagt , der måtte installeres nødvendige aparater til å lage smultringer p å stedet , kaffebryggeapparater og oppvaskmidler Der skulle også v ære utstillingskasser hvor man kunne se alle ak t uelle varianter av smultringe n e , og en godt synlig oppfordring : Hvorfor ikke ta med et dusin hjem til familien også?

Så skulle interessentene lære s op p til å lage ringene og drive resauranten riktig, og dette tas alvorlig , for det forlanges et åtte ukers treningskurs ved hovedkvarteret før man får lov til å prøve seg p å egen hånd. I den første tiden får « elevene» lære seg å behandle og oppvarte kunder , og bli kjent med alle varianter av donuts samt behandle utstyret. Den fjerde og femte uken får de lære seg å bake alle disse ringene selv. Mange av typene lages med gjærdeig som er forholdsvis fast , så den må kjevles og ringene stikkes ut , og følgelig må man trenes opp til å kjevle riktig og bedømme deigkonsistensen med fingrene Til å begynne med må « elevene » veie hver eneste ring de stikker ut , for å sikre seg at vekten er jevn - overvekt betyr tap, mens undervekt ikke gir det riktige pro-

dukt . Sjette og syvende uke lærer man å blande deigene , herunder også å ta hensyn til temperaturen både i deigen og i lokalet. hvilket er viktig for kvaliteten. og den siste uken endelig får elevene selv drive en selvstendig øvelsesenhet som svarer til en virkelig restaurant. I denne delen av opplæringen er innlagt en del «uhell» som svarer til det man uten varsel kan møte i praksis, som at en diskedame møter opp «syk» , at en baker ikke viser seg, eller at en del av utstyret går i stykker, og så får man vise at man mestrer situasjonen. Lykkes ikke dette , er alltid kurslederen tilstede og kan gripe veiledende inn. Denne tjenesten kan også utstrekkes til serveringssteder som allerede er i drift

Suksessen bak dette opplegget har vært åpenbar. For tiden er 110 serveringssteder i sving som

er understøttet av hovedfirmaet, og firti andre er under planlegging eller bygging i USA og Canada.

Dagskursus på

Teknologisk lnstitut, København

Dekoration for bagere og konditorer, 15.-27. marts 1965.

Omfatter : Nye dekorationsmetoder, egnede til forskellige formål inden for bageri- og konditorifaget samt demonstration af karamel-, chokolade- og marcipanarbejde, tørkager og rørekager.

Varighed 72 timer fordelt på 2 uger. Pris 450 kr.

Tilmeldelse sker til Teknologisk lnstituts skoleafdeling, Hagemannsgade 2, København V., telf. (01) 158760, lokal 202.

Vårt daglige brød

Tannlegene innskjerper at tennene skal ha noe ordentlig å tygge på.

Legene påbyr en, for mavens og fordøyelsens skyld, ikke å spise altfor ferskt brød.

Men: Hva bringer bakerne ofte på markedet? En svampaktig masse med en altfor lys skorpe Verst er de store brød, som er rå inni. Det er vanskelig å skjære tynne skiver , selv med en skarp kniv. Skivene smuldrer opp, selv om smøret er strykefint.

Ikke bare brødene er altfor lite stekt, men dette gjelder allslags bakervarer, som smaker betydelig bedre når det er ordentlig stekt, og ikke bare har «følt » litt varme Og bakervarene ville vel heller ikke mugne så fort. M.R.J (Aftenposten)

SANDAR YRKESSKOLE

Forskole for bakere og konditorer

Nytt skoleår for bakere og konditorer begynner 10. august.

Kurset kan søkes av både jenter og gutter.

Skolen varer ca. 10 mndr. og gir 14 mndrs. læretid.

En kan søke stipend fra Statens lånekasse.

Skolen hjelper til med å skaffe hybler.

Søknad om opptak ved skolen sendes innen 1. juni, til

SAND AR YRKESSKOLE, San def jord, telefon 66962.

Interesserte bes fylle ut og sende nedenstående til skolen.

Vær vennlig å sende stk. søknadsskjema og plan til:

(navn) (adresse)

FIRMA C. H. BOEHRINGER ~;OHN

lngelheim am Rhein

LEVERER MODERNE OG RASJONELLE BAKEMIDLER

BOEROL LEZYM for direkte føring av alle rugdei!9er , eller for å holde fordeigen upåvirket av klimaendringer. BEDRE BRØD, HOLDBART BRØD og MERE BRØD.

i alle hvetedeiger. Lezym virker gjæringselastisk, dvs. at deigen kan ligge kortere eller lengere tid uten å ta skade. Lezym gir større volum. finere poring og en lekker, gyllenbrun sprø skorpe. Bedre smak og lenger holdbarhet. Ved dypfrysing av brødvarer er Lezym unnværlig, og man unngår at skorpen løsner fra krummen.

MOLAGEN gir en effektiv beskyttelse mot mugg. Den består av 100% mugghindrende stoffer, og er spesielt beregnet for alle deiger med gjær. Smaksnøytralt.

MOLAGEN F er også et mugghindrende middel , spesielt beregnet for alle kaketyper.

TRENN WAX er et vann- og syrefritt middel til smøring av alle typer former og plater. Meget drøyt i bruk. og egner seg spesielt til bruk i sprøytepistol. Leveres både i flytende og fast form. Smaksnøytralt.

Vår konsulent står gjerne til disposisjon med opplysninger eller besøk for demonstrasjoner.

Eneforhandler for Norge:

Lørenvangen 39. Økern - Oslo 5 Tlf. 21 83 20 - 21 83 25

ÅRSOVERSIKT FOR 1964

(Utdrag}

Det har nå i mange år vært god latin å hevde at hovedveksten i vår økonomi må komme ved ekspansjon av en industri som ikke bygger på spesielle norske råvareforekomster Bakgrunnen er som kjent at v å re r å varetilganger er så begrenset. Etterhvert som energiprisene ut<:> i verden har falt og den økonomiske fordel av vår vannkraft dermed er mindre, er det ogs å erkjent at heller ikke den energikrevend e storindustri er et tilstrekkelig fundament for vår økonomi. Vi trenger en bred v ekst i foredlingsindustrien, særlig i den såkalte intelligensindustri hvor de mindre bedrifter er sterkt repres ent e rt. Til tross for a l t som er talt og skrevet om intelligensindustrien e r imidlertid ikke veksten her tilstrekkelig, produksjonen pr innbygger ligger på disse områder langt høyere f.eks. i Danmark. Heller ikke investeringsplanene for det kommende år er særlig imponerende.

En av grunn e n e til dette er at forholdene ikke er lagt særlig godt til rette. Kapitalmangel e n er en vesentliu flaskehals.

Finans- og p engepolitikken skjerper problemene. Den veldige ekspansjonen å r etter år i offentlig virksomhet fører bl. a. til at man må holde desto sterkere igjen på andre områder. Den totaløkonomiske ramm e er temmelig fast; når en enkelt sektor vokser sær li g sterkt , vi l det være på bekostning av andre. -

Klare uttrykk for dette finner man i den siste uttalelse fra Samarbeidsnemnda meilom myndighetene og bankene, hvor det nettopp under henvisning til statsbudsjettets størrelse i og for seg logi sk nok fastsettes h å rdhendte bestemmelser om kredittbegrensning til næringslivet. I det forløpne år har vi fått en vesentlig forhøyels e av bevilgningen til Håndverks- og s måindustrifondet og vi har f å tt Utviklingsfondet for industri , som tar sikte på å fremme produksjon på om-

råder hvor forskningsinnsatsen er stor. Det foreligger i det hele i dag flere institusjoner med spesielle formål som kan være til hjelp for enkelte bedrifter, særlig hvis disse ligger i områder hvor det ikke er stort press på arbeidsmarkedet. Vurderer man imidlertid nytten for bedriftslivet av disse tiltak i forhold til den økonomiske be lastning , f. eks. ved større lovbestemte sosiale utgifter, er det åpenbart at så stor betydning kan ikke disse tiltak få. Den generelle politikk og utviklingen av v å rt omkostningsniv å er den utslagsgivend e faktor for næringslivet.

Stigende omkostninger er et hovedtrekk ved utviklingen i 1964 , me d lønnsforhøyelser, lønnsglidning , høyere sosiale utgifter og omsetningsavgift og markert prisstigning på offentlige tjenester. Prisstigningen har vært rekordartet og hva som er særlig betenkelig, høyere enn i de fleste andre land. Uthulingen av kroneverdien har mange negative sider , ogs å moralske, men rent økor:omisk sett kan man si at bare vi kunne klare å holde prisstigningen bedre i tømme enn andre land, ville v å rt næringsliv ha en gunst i g utgangsposisjon. Nå blir v å r stilling vesentlig svekket i forhold til 'konkurrentene. Prisstigningen skyldes vesent li g faktorer som vi er herre over og det er derfor manglende modenhet i behandlingen av vår økonomi som avspeiles i ut viklingen.

Virkningen av inflasjonen er forskjellig alt etter forholdet i den enkelte bransje, graden av konkurranse med utlandet, lånekapital ens andel av totalkapital osv.

Ett felles trekk for de mindre bedrifter er at de stort sett er lønnsintensive, mens de større bedrifter vanligvis er kapitalintensive Infl asjone n gir seg først og fremst utslag i l ønningene (inkludert d e sosia le utgifter) og prisen på de serviceytelser bedriften er avhengig av. Dette rammer særlig de mindre bedrifter

FRA NORGES HÅNDVERKSOG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND

og bevirker en forskyvning av konkurranseforholdet til beste for de større bedrifter

Enkelte som uttaler seg fra den såkalte samfun nsm essige synsvinkel, vil hevde at omkostningspresset er gunstig fordi det fremtvinger rasjonalisering. Synspunktet har se lvsagt endel for seg, men det må ikke overdrives. Et visst press i retning av å fremtvinge økonomisering av arbeidskraft er utmerket, men presset er alt for sterkt i forhold til mulighetene for å fange det opp. I mange yrker og bransjer er rasjonaliseringsmulighetene begrenset av selve de fysiske forhold - av arbeidets art f. eks i malerfaget. Her stiger prisene på varer og tjenester i takt med l ønnsutviklingen

Det offentliges egen virksomhet er nettopp et bevis på hvor vanskelig det er å kompensere lønnsøkning ved økt produktivitet. Prisene på det offentliges tjenester stiger jo som kjent langt raskere enn prisnivået ellers. Selv om man kan gå ut fra at det foregår adskillig sløsing med arbeidskraft hvor man ikke har konkurranse, illustrerer det i hvert fall problemene ved en lønnsøknin g i serviceområdet.

Omsetningen innen de fleste bransjer har vist en tilfredsstillende utvikling, fortjenesten er imidlertid jevnt over liten Produksjonstallene gir derfor ikk e noe fullstendig bilde av bedriftenes økonomiske st illing

Vanskene med byggetillate lse osv har ført til at plassproblemet er prekært for mange bedrifter. Bygging av felles verkstedsbygg eller servicebygg vil bety meget og det har vært en stigende int eresse 5 spore på dette området.

Et voksende problem er presset på omsetningsformer hvor varer tradisjonelt omsettes av håndverkerne. Det norske publikum har imidlertid stor tiltro til fagmannen, og denne tendens representerer derfor ikke noen øyeblikkelig fare for nåværende struktur , men er et varsel om

at man m å beflitte seg p å å drive så efefktivt som mulig; bare ved å væ r e konkurransedyktig kan man bevare en eksisterende tilstand. Kjøttbransjen er under press fra r åv areprodusentenes organisasjoner som arbeider for å underlegge seg markedet.

På områder hvor man a ldri har regnet med utenlandsk konkurranse merker man denne i dag. Særlig aktuell i å r er den utenlandske invasjonen p å vårt kakemarked. Dette marked er av ganske betydelig økonomisk størrelsesorden, vi lever som kjent ikke av brød alene Flere EFTA-land har gjort fremstøt og fått fotfeste. Sp es iell e bestemmelser som forhindrer 3-skiftordning, dårlige avskriv-

skrivningsregler og tildels høy e r åva repriser fører dessverre til at vi stor sett m å være på def e nsiven. Myndigh etene er neppe fullt ut klar over hvor kostbar denne ut v ikling kan vise seg å bli for landet.

P å opplærings- og utdannelsessektoren er det viktige ting i gjære Depart e mentet forbereder en langtidsplan for utbygging av yrkesskoler og lærlingloven er under revisjon Det syn som forbundet har forfektet i mange år at forholdene må legges tilrette for økt tilgang av velskolert arbeidskraft og velskolerte ledere til næringslivet og at man så langt mulig må f å en likestilling mellom forskj ellige opplæringsformer, er nå i ferd m ed å

FERSKT " NORSK BRØD TIL SVERIGE DAGLIG

Eksport av d a g - f e r s k t norsk brød til Sverige er nu under forberedelse , og en rekke norske brødfabrikker har vist stor interesse for tiltaket som ventes igangsatt over nyttår , får Aftenposten opplyst i Eksportaksjeselskapet Isco, som har tatt initiativ til opplegget. Brød som bakes i Norge om eftermiddagen skal i spesial-emballert stand kjøres med bil til Stockholm om natten, og med en kjøretid på vel åtte timer skulle brødet være fremme Stockholm i god tid før butikkenes åpning. Brødtypene som kan komme på tale , er spesialsorter som Leks Sigdalsbrød og kneippbrød. Prøveordningen over nyttår går ut på at man skal selge i et avgrenset område av Stockholm. Senere vil det komme på tale å utvide opplegget, og ferske kaker vil muligens også komme med i bildet.

lsco , som har opprettet eget kontor i Stockholm, kontakter i

disse dager s ve nske detaljister, og man har god tro til at tiltaket skal la seg gjennemføre.

- Vi har i det hele tatt gått sterkt inn for direkte salg til detaljister på utenlandske markeder det siste året, forteller disponentene Arne B r a a t h e n og Tom O psa h 1 På det tyske marked har vi oppnådd gode resultater og høstet rike erfaringer med den salg-fra-buss tjeneste vi der har operert med. Også i kommende år vil den norske bussen, med varer fra en rekke forskjellige firmaer , oppsøke vest-tyske detaljister Det er nu også klart at vi kommer til å begynne med et lignende opplegg i Sveits. Over nyttår skal det sendes en stor, spesialinnredet campingvogn rundt i de sveitsiske Alper og eventuelt også i Østerrike. I vognen blir utstilt varer fra Gaula Fabrikker, Per Christensen, Askim Gummivarcfabrik og V estlandske Gummivarefabrikk. Vår spesielle form

vinne frem til seier Vår store kapital er kunnskapene om hvordan tingene bør gjøres. Dette har man forsåvidt alltid vært klar over i h ån dv e rket hvor det fra gamm e l tid har vært en sy stematisk opplæring til høye faglige kvalifikasjoner. D e t so m er skjedd er en utbredelse av dette system til hele næringslivet, samtidig som man i årene fremover vil legg e større og større vekt p å undervisningen i skolen. Avvi s ningspro se ntcn ved yrkesskolene er riktignok meget høy , m en det skyld es at forst åe ls en for at de ung e m å s kaffes systematisk opplæring har gått samm en med en bedre økonomisk evne til å bære d e omkostninger lengr e skolegang medfører

fo r salg på det tyske marked , med diirekte detaljistkontakt, har vist seg gunstig idet man derved unngår et mellemledd. Man ser at færre og færre norske bedrifter er konkurransedyktige i pris på dette marked, og enhver omkostningsbesparelse er av det gode , fremholdes det.

Deltagende firmaer lscos salgsbuss i Tyskland har søkt omstillingsfondet om et bidrag til støtte for denne særegne form fo r eksportopplegg. Idag er denne buss den enste norske direktselgende som operer i Vest-Tyskland

Eksportaksjeselskapet lsco har idag avdelingskontorer i Sverige , Vest-Tyskland og Sveits. På noe lengere sikt tar man også sikt på å oppnå en permanent ordning med hensyn til representasjon i De forente stater. - Vi er skeptiske med hensyn til den tilfeldige kontakt med amerikanske importører, fremholder lscos folk. - Dersom man skal gå inn på dette meget vanskelige markedet og virkelig oppnå noe, tror vi det er av stor betydning å ha folk på stedet som kan legge tilrette arbeidet i marken og opprettholde en stadig kunde-kontakt

NYTT SPESIALFETT FOR SJOKOLADEOVERTREKK

Øk

Deres

fortjeneste:

LAG DERES EGET

AVGIFTSFRIE

SJOKOLADEOVERTREKK

DE SPARER MINST KR. 3.- PR. KG I SUKKERVAREAVGIFT

LIKE GOD KVALITET SOM FERDIGKJØPT

SJOKOLADEOVERTREKK

Alltid frisk gjær

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Hvor finner vi verdens største kakebakeri? Naturligvis i USA. Vi vet ikke om Sara Lees nye kakefabrikk faktisk er den største men ifølge en beskrivelse vi fant i oktobernummeret av «Bakers ' Digest» er det i alle fall en gigant etter våre forhold . Navnet Sara Lee er kjent overalt i Amerika og også mange andre steder, og dette storkonsern har spesialisert seg på masseproduksjon av diverse gangbare varer på kakesektoren. Formkaker av flere slags utgjør en viktig del av produksjonen . Den nye fabrikken i Denfield , Illinois, er kjennetegnet av to ting: Gjennom ført automatisert produksjon , og øyeblikkelig nedfrysing av hele produksjonen. Målet med disse to ting har vært å sikre absolutt jevn og stabil kvalitet i alle de produkter som markedsføres. Når varene fryses «like fra ovnen», er det fordi man mener at bare på denne måten kan man bevare ovnsfriskheten og høyeste kvalitet.

Fabrikkanlegget er en bygning som dekker adskillige mål grunnflate. Det har et årlig forbruk på 2, 7 millioner kilo melk, 4 .1 mill. kilo friske heleggg, 5 millioner kilo smør av høyeste kvalitetsklasse foruten unevnte kvanta av mel. sukker og andre råvarer Melk og flytende eggmasse pumpes fra nedkjølte tankvogner inn i rustfri stålbeholdere under den strengeste hygieniske kontroll, mens sukker og mel blåses pneumatisk fra jernbanevogner over i siloene. Ingen råvare blir tatt imot før kvaliteten er sikret gjennom prøver i fabrikkens eget laboratorium. Alle råvarer til hver kakesats avmåles automatisk med regnemaskinkontroll for helt å utelukke muligheten av menneskelig feil. og massene piskes opp i lukkede miksere av rustfritt stål. Herfra pumpes de gjennom rørledninger til maskiner som automatisk fordeler

KJEMPEPRODUSENT

AV KAKER

dem i formene i riktige mengder . Formene er engangsaluminiumsfolieformer som følger kaken gjennom stekning, frysing og frem til forbrukeren.

For wienerbrødtyper ( «Danish Pastry » ) har man innført et helt nytt system, idet grunndeigen valses ut til et lag, oppå dette legges et lag smør, på dette et nytt lag deig og så videre. Det fremgår ikke av beskrivelsen om deigen også blir rullet, men det hevdes at denne fremgangsmåten er valgt for å sikre en helt jevn fordeling av deig og smør, bedre enn det var mulig med de tidligere metoder, for derved å skaffe et helt ffnsartet produkt. Den ferdige deig skjæres automatisk og legges med hånd ned i de former hvori den skal bakes.

Alle former bringes automatisk på linje før de forsiktig settes av på båndet til gjennomløpsovnene. som er 33 - 34 meter lange. Den automatiske temperaturregulering overvåkes av en regnemaskin som passer på at temperaturforløpet under stekningen er det riktige for angjeldende kakesort, og hvis det er nødvendig med en korrigering av temperaturen gjøres også dette automatisk.

De ferdigbakte kaker går til en sjokkfryser, glaseres i frossen tilstand, lokk festes på formene, og så vandrer de via transportbånd til fryselageret etter at de automatisk er pakket i bølgepappkartonger for transport. At kartongene også automatisk samles i riktig antall på paller sier seg nesten selv.

Fryselageret har en gulvflate på ca. 3000 kvadratmeter og er 15 meter høyt. Pallene løftes av store kraner og avsettes i de 650 000 fag i reolene. Kranene dirigeres av en elektronisk hjerne som både bestemmer hvor hver pall skal settes , «husker» hvor alt står, og tar ut de rette varer til hver forbruker. Temperaturen i dette fryselageret holdes konstant på minus 23 grader.

Sara Lee-selskapet sender sine kaker over hele landet med spesielle frysebiler som holder samme temperatur som det -sentrale fryselager. Det er ikke noe tidsspille ved lossing og lasting. Så snart en sjåfør kommer tilbake til lageret med sin tomme vogn, roper han bilens nummer inn i en telefon . Dette nummeret går til den elektroniske hjerne, og så snart som bilen har rygget inn i sin spesielle bås ligger den nye kundeordre og venter på ham. «Hjernen» har i mellomtiden formidlet denne ordren til den automatiske kran, som plukker ut de riktige varer og avleverer dem ved uttaket. Hvis ordren ikke omfatter s å meget som en full pall av enkelte sorter, greier kranen å plukke opp ett lag av en kakesort, ett lag av en annen og så videre og montere dem på en «blandet» pall. Pallene vandrer på transportbånd frem til bilen, hvor en gaffel løfter kartongene av , mens de tomme trepaller vandrer til enden av båndet og derfra går tilbake til ny påfylling. Hele systemet er konstruert så at det skal utelukke e~hver form for skade på varene og sikre dem mot opptining.

Som om dette ikke var nok, har man sikret seg en så stor tomt at man kan fordoble den nye fabrikk hvis det skulle bli nødvendig. og man står klar til å ta opp mange nye frosne artikler som aldri tidligere er blitt budt frem for publikum.

Mod. H l O - volum 590 lit. Mod. K 10 volum 440 lit. Brann- og fallsikkert skop for regnskapsbøker - verdipapirerkontokort etc. Spesialinnredning for maskinbokholderi og for herreds- og trygdekasser.

Mod 6 - volum 190 liter. -

Brann- og follsikkert skop for kontor - butikk - bedrift og for gårdbrukere. Leveres med forskjellige innredninger - også med innbygget Moneysofe for oppbevaring av penger.

Mod. 2 ,,FAMILIESAFEN"

En fantastisk populær modell for privatbruk og det absolutt mest solgte brannsikre skap i Skandinavia Gir brannsikker oppbevaring av hjemmets verdipapirer - smykkerverdigjenstander - frimerkesamlinger, et<;: ,

JO:r.1: BRANN- DG INNBRUDDSIKRE PENGESKAP

FOR ALLE BEHOV

Aldri tidligere hor vi kunnet tilby en så omfattende rekke av forskjellige modeller, fro de største po,nserskop til den lille «Familiesafen» - det brannsikre skopet for «De tusen hjem». Størrelser, typer og innredninger for absolutt •~thvert behov.

Mod. 115 A - volum 595 liter

» 115 B » 237 » » 15 C » 316 »

Spesialbygde panserskap for oppbevaring av større kontantbeløp, verdipapirer, regnskapsbøker etc. - Spesialinnredning for Hoteller. -

Mod. 4 volum 80 liter.

Brann- o,g fallsikkert skop for: gårdbrukere - mindre bedrifter - kontorer og for priva t bruk. Leveres med skuffer, hyller eller ,m kombinasjon av begge deler.

Send kupongen i dag.

Kirkegt. 5 - Tlf 41 38 50 - Oslo

Underte9nede ønsker brosjyre, pris og olle opplysninger om :

JØLI ponserskop mod. 15 A - B - C

JØLI brcmnsikre skop mod H 1 0 - K 10

JØLI brcmnsikre skop mod. 6 - 4 - 2

Brukte pengeskap - regnemaskiner skrivemaskiner - kassaapparater. (Vennligst stryk det s om ikke passer.)Navn:

Adresse:

Kakene

SOlll ikke

blir

solgt

Dansk Bager- og Konditortidende tar opp et emne som tør være aktuelt også her i landet , nemlig hvordan man kan utnytte de overliggende kaker som ikke er so lgt ved stengetid. Opprinnelig ble sporsmålet tatt opp i en artikkel i et næringsmiddelblad i Hamburg, hvor forfatteren fremsetter den tanke at det kanskje kunne være mulig å innføre såkalte «billigdager» i bakerier og konditorier for i det minste å få noe igjen for de usolgte varer Idealet er selvfølgelig at alle brett og hyller akkurat er tømt ved stengetid , men dette idealet nåes jo aldri. Et visst utvalg er man nødt til å ha helt til slutt , og dessuten kan man lett forregne seg med hensyn til salgets omfang Diverse saker har ikke lenger sin fulle verdi hvis de skal ligge over til neste dag , og det er begrenset hva man har adgang til å arbeide opp igjen og utnytte i andre varer. Hvor store er så tapene?

Svarene må bli sterkt avvikende og veksler sikkert fra s ted til sted. En fransk undersøkelse viser at de sammens luttede s torbaker ier regner med ca 40 prosent kakeoverskudd. Et høyt tall, synes vi, men det anføres at i Frankrike ligger enkelbedriftenes overskudd mellom 28 og 40 prosent . For Italia oppgis 19-32 prosent , i Nederland 20-37 prosent , i Belgi a 26-30 pro s ent, Luxemburg 17- 31 prosent og Vesttyskland 26-40 prose nt ( det er som vi ser Fellesmarkeds-landene som er undersøkt). Av de kaker som ikke selges var det bare mellom 2 og 6 prosent som kunne bruke s på annen måte og tapet på usalgbare krem- , fløteog fruktkaker beløp seg i 1962 til ca. 6 millioner regnet i kroner. Dette må ansees som tap som må innkalkuleres i prisene

Man kan se lvsagt få so lgt en hel del av dette ved å innføre billigdager, forutsatt at man kan oppbevare overskuddet på betryggende måte så det ikke skades , men dette løser ikke problemet N å r folk vet at det finnes billigdager vi l de innrette s eg deretter og gjøre sine innkjøp på disse dagene så vidt det lar seg gjøre , og det blir tilsvarende vanskeligere å få avsetning for de friske varer. En annen utvei som kunne ha mer for seg vi lle v æ re å ordne s eg med et utleveringssystem for tiloversblevne varer til visse kategorier av kunder med innskrenket kjøpeevne

I Frankrike og Italia har man a lt i noen tid prøvet denne utveien. Der har man opprettet samlesteder for gamle kaker, som innen fem dager etter at de er innlevert til sentra len fra de ordinære utsalg kan avhentes av visse utvalgte kunder etter bestemte retningslinjer De italienske erfaringer viser at dette tiltaket har vært til stor hjelp for ubemidlede gamle Ifølge en legerapport fra Rom

er femteparten av alle alderstrygdede underernært, og det ble her rettet en inntrengende henstilling til offentligheten om å skaffe dem tilstrekkelig ernæringsgrunnlag. Under søkelser fra de andre EECland viste at det også her finnes mange gamle som lider nød. *

Dette var et utdrag av artikkelen som vi fant hos vår danske kollega Vi kjenner ikke til hvordan stillingen er hos oss, vi aner ikke hvor stor prosentsats overproduksjon som foreligger eller om det overhodet er noe problem hos oss. Vi vil bare minne om at fryseteknikken, som jo må sies å være langt fremme hos oss , er et meget effektivt middel til å redusere tapene ved for stor produksjon. De fleste kakesorter tåler godt å fryses , og hvis man innretter seg på bestandig å ha noe forhånden på fry s elager kan man på kort varsel etterfylle i butikkene hvis det ser ut til å bli mangel.

Den utvei som artikkelen nevner , å le v ere tilo v ersblevne varer til redusert pris til bestemte avtakere kan muligens ha noe for seg i visse tilfeller, så sant det dreier seg om kaker som ikke bederves og som ellers er hygienisk behandlet En fast avtale med et gamlehjem f.ek s. om billige kaker til kaffen kunne bli populært ......wienerbrød, tørre kaker og formkaker kunne fri s kes opp i hjemmets egen stekeovn hvis man ville og derved bli fullt presentable.

Emnet ligger noe på siden av det vi vanligvis beskjeftiger oss med, men det har sikkert interesse for mange av våre lesere. Er det ikke noen innen lesekretsen som har vært borti disse spørsmålene og som kunne ha lyst til å meddele seg til kolleger gjennom sitt eget blad?

Opplæring og svenneprøve -

er de up to date?

Med denne artikkelen vil vi ta opp et aktuelt emne , hvor meningene blant fagfolk kan v æ re høyst forskjellige. Det følgende er v åre personlige betraktninger , og vi vil intet he!! e!' e nn at folk sk a l erklære seg uenige , i den grad at de griper til pennen og selv begrunner sine s tandpunkter i bladet . Kunne vi få istand en frisk meningsutveksling om disse spørsmål tror vi meget ville være vunnet både for fagene og for dem som s kal ta arven opp efter oss.

Både baker- og konditorfaget er inne i en rivende omstilling som vel ingen idag kan se enden på Vi sa med vilje omstilling istedenfor utvikling. Vist foregår der en utvikling også , til og med en meget merkbar utvikling , men man må ikke lukke øynene for at den nye teknikk også krever en direkte omstilling hos fagenes utøvere Den som ikke er opp-

merksom på dette og blir rolig sittende i de tradisjonelle former , risikerer å v å kne opp en dag n å r det er for sent , og finner at kolleger som har fulgt med tiden har erobret hans avsetning s muligheter ved å følge de nye signaler.

Kravet til omstilling gjelder b å de på det produksjonsmessige område og p å salgssiden . Man vil oppdage at maskinene har ført til at varer som tidligere godt kunne frem s tilles hånd v erksmessig , ikke lenger kan produseres med fortjeneste efter de tidligere metoder. Det gjelder de fleste brødsorter som idag må lages maskinmessig om de skal svare seg , og det gjelder småkakene hvor det ikke nytter å hamle opp med maskinene som spyr ut kaker i titusenvis. Likevel er det salgsmå tene som viser den største forandring. En stadig stigende del av de tradisjonelle baker- og kon-

ditorvarer selges gjennem kolonial- og selvbetjeningsbutikker , hvor de utenlandske produsenter allerede har sikret seg store forfordeler fordi norske bakere ikke h a r vært ute i tide. Man kan m a nge ganger undres på om de rene bakeriutsalgs tid er forbi! Vil man være med på salget gjenn e m de nye kanaler kommer innpakningen inn som en helt ny sak Valg av emballasjemateriale , p a kningsmåter og dekor er med ett blitt av st ø rste viktighet og kr e ver en egen form for sakkunnskap

Masseproduksjonen trenger seg frem som et nød v endig - man k a n gjerne si onde Småbedriftene vil ha vanskeligheter med å klare seg , hvis de ikke kan finne frem til spesialiteter hvor de er fri for konkurranse. Færre og større bedrifter må bli resultatet , bedrifter hvor makanisering og til og m,ed automasjon er nære perspek-

Bringebær, aprikos, ananas, jordbær og rulladefyll

tiver. Hvilke krav skal det stilles til dem som skal arbeide i disse bedriftene?

I en trykknappbedrift vil mange jobber kunne gjøres av folk uten videre faglig utdannelse, hvilket kunne gjøre det ønskelig med en utvidet adgang til bruk av ufaglært arbeidskraft. Her er man inntil videre bundet av gjeldende avtaler, og det vil neppe bli lett å vinne forståelse for et annet syn. På den annen side bør de som skal dirigere arbeidet og bestemme hvilke knapper som skal trykkes på , vite mer om sitt fag enn noen gang før, fordi de store masser og den ubønnhørlige maskinrytme krever en ganske annen jevnhet av produktene og dermed et ganske andereledes nøyaktig kontrollsystem enn i håndverksbedriftene. Men dette forutsetter teoretiske kunnskaper hos lederen: Han må kunne vurdere de uunngåelige variasjoner i råstoffene og kjenne betydningen av temperatur, eltetider og konsistens, betingelsene for gjæring og så videre for fullt å kunne beherske sitt produksjonsapparat og tilpasse det efter råstoffenes skiftende krav

Dette får man som regel ikke lære hvis man går hele sin læretid i et arbeidende verksted. Svenneprøveplakaten forutsetter vistnok at det ved prøveavleggelsen også skal svares på teoretiske spørsmål. men vi har en formodning om at det kan være så som så med det. Til og med håndferdigheten kan det være vanskelig å få oppøvet i en bedrift hvor den alt overveiende del av produksjonen skjer med maskiner. Faktisk har vi inntrykk av at enkelte elever ved Bakerlaboratoriets kurser kvier seg / or å ta i et stykke deig, fordi de ikke føler seg sikre på et håndoppslag.

Selvsagt er det forskjell på lærebedriftene , men de uensartede

forhold taler sterkt til fordel for at grunnopplæringen nu konsentreres ved verkstedsskolene som er under full utbygging. Håndoppslaget må læres og innøves , fordi man derigjennem får den rette føling og evne til å kunne bedømme deigens egenskaper , og fordi det alltid vil være nødvendig til visse arbeider. At man på skolene samtidg lærer å arbeide nøyaktig og bruke mål. vekt og termometer, er en stor fordel , som med tiden kan gjøre slutt på den slumping som i altfor stor grad har fått prege arbeidet i bedriftene.

Og teorien? Hvor meget har man igjen for å gi teoretisk undervisning i fagene? I mange tilfeller desverre svært lite. Når sant skal sies er det ofte bedrøvelige resultater man ser av undervisning i fag som kjemi og fysikk, eller av forsøk på å bringe grunnsetninger fra disse fag inn som underlag for en bedre forståelse av yrkeslærens grunnprinsipper For en del kan det skyldes at navnlig kjemiundervisning, slik som den drives idag , har for liten tilknytning til næringsmiddelfagene med sin dominerende overvekt av den uorganiske kjemi. Det kunne være grunn til en fullstendig omarbeidelse av kjemipensumet med hovedvekt på næringsmiddelkjemi , og la det gå hånd i hånd med yrkeslæren. Dette mener vi er en både nyttig og nødvendig reform.

Likevel er det vårt inntrykk at teoretisk undervisning går hen over hodene på en del lærlinger , fordi det i det hele tatt ikke interesserer dem , eller de rent ut sagt ikke egner seg for boklig lærdom. Men skal man av denne grunn la den falle? Avgjort nei. Kanskje kunne man skjalte ut efter en viss tid de som det ikke lønner seg å satse på, de kan likevel bli fullgode bakeriarbeidere. Så kunne

man konsentrere seg mer om de andre og legge an på å gi dem den teoretiske bakgrunn som blir mer og mer et krav for dem som skal lede produksjonen i de voksende mekaniserte bedrifter.

Så er det spørsmålet om hva disse folk i det hele bør kunne. Vil de trenge mere maskinlære, elektroteknikk , varmelære? Hvor meget bør de vite om arbeidsledelse , rasjonalisering. bedriftsøkonomi , regnskapsførsel? Skal man satse på et visst minstenivå hos enhver som avlegger svenneprøve, og sørge for tilleggsutdannelse for dem som vil gå videre? Hvor meget av opplæringsplanen kan være felles , og hvor meget må være forskjellig for bakere og konditorer?

Det kan vel sies at de ferdigheter som kreves ved avleggelse av svenneprøven idag ikke er på høyde med farten i den tekniske utvikling. Hvis en fornyelse skal overveies er det ikke til å unngå at man må ta standpunkt til en rekke av de spørsmål som vi har berørt i det foregående. Man skal her ikke føle seg bundet av det som kan læres i verkstedene , for eftersom opplæringen konsentreres i verkstedskoler har man adgang til å gi alle den undervisning, også boklig, som måtte kreves Den kombinasjon av ti måneders konsentrert skoleopplæring og praktisk arbeide i lærebedrift som man har etablert , byr mange fordeler . Spørsmålet er bare om ikke systemet bør bygges ut ennu videre, slik at lærlingen efter en viss tid i praksis vender tilbake til skolen til en siste finpussing. og at all avleggelse av svenneprøver henlegges til skolene Da ville man bli kvitt alle de tilfeldig heter i opplæringen som man tidligere var belemret med, og bedømmelsen av prøvene ville også bli mer enhetlig enn den er idag Ordet er fritt!

Praktisk yrkesopplæring

for skolene

Fra Arbeidsdirektoratet har vi mottatt følgende:

Ungdomsskolen bygges nå hurtig ut rundt om i landet slik .it 9-årig skolegang vil være obligatorisk i de aller fleste kommuner omkring 1970 I fremtiden skal den 9-årige skolen gi grunnlaget for all videre utdanning og opplæring . Når den obligatoriske undervisning etter 9. år er slutt , vil de unge stå overfor valg av videre utdanning, og mange må også velge yrke. I denne sammenheng ser skolen det som en av sine oppgaver å orientere elevene om næringslivet i landet, og den funksjon de forskjellige yrker har. Skolen vil også gi orientering om krav og arbeidsvilkår i forskjellige yrker og hjelpe de unge til å vurdere seg selv og sine forutsetninger for ulike slag yrker

For å kunne løse denne oppgaven gir skolen teoretisk yrkesorientering i 7., 8. og 9. klasse. I denne undervisningen nyttes det bl.a. yrkesorienterende filmer, billedband, orientering ved yrkesutøvere m . v . I tillegg til den teoretiske undervisning er det åpnet adgang til en praktisk yrkesorientering, som kan gis gjennom utplassering i arbeidslivet, gjennom undervisning i rom for praktisk virksomhet på skolen, gjennom hospiterlng på yrkesskoler og gjennom driftsbesøk.

Egnede feriejobber kan også være av yrkesorienterende verdi. men kan vanskelig innpasses i skolens undervisning.

De siste år har det v æ rt drevet forsøksvirksomhet med praktisk yrkesorientering, først og fremst i

form av utplassering i arbeidslivet. I den utstrekning det er mulig , tar man sikte på utplassering av elevene i 8. klasse i en uke. I denne uken innstilles skolegangen , og elevene får lære en arbeidsplass å kjenne. Det er forutsetningen at de forut for praksisuken skal ha fått en ganske omfattende teoretisk yrkesorientering. Så langt det lar seg gjøre får elevene praktisere i slike yrker som de selv ønsker. Skolen og arbeidsformidlingen finner ellers i samarbeid en så skikket plass til eleven som mulig.

De forsøk som har vært gjort med denne form for yrkesorientering , viser at s å godt som alle elevene har tatt imot den med begeistring Arbeidsgivere som har hatt skoleelever hos seg , har på sin side vært meget godt fornøyd med ordn ingen. I ikke så få tilfeller har elevene fått arbeid på praktikantstedet etter endt skolegang.

Det er ikke alle arbeidsplasser som egner seg som praktikantsteder for skoleelevene. Bedriften s størrelse har mindre å si. Det avgjørende er at eleven får inntrykk av at praktikantuken har vært meningsfylt. Best er det når eleven allerede på et tidlig tidspunkt får være med å utføre enklere arbeidsoppgaver. Det er ikke meningen at utplasseringen skal gi noen form for opplæring i et yrke. Hensikten er i første rekke å la elevene møte arbeidsplassen som et sosialt miljø - la dem få innblikk i arbeidsrutine og arbeid sdisiplin. Elevene bør derfor overholde vanlig arbeidstid, og de bør

få delta i enklere arbeid. Hvis de ikke får noe å gjøre , vil de lett kunne føle seg utenom og til overs. Elevene lever i relativt beskyttede miljøer - hjem og skole. Dette må praktikantvertene ta hensyn til når elevene for første gang møter arbeidslivet. Elevene må bli tatt hand om , helst ved at bedriften har en fadder som de kan støtte seg til, eller ved at bedriftens eier seiv tar seg av dem. Elevene skal senere i skolen gjøre rede for sine erfaringer fra praksisuken, og integrere disse med sine kunnskaper om yrker og næringsliv.

Når den 9-årige skolen blir fullt utbygd vil elevtallet i 8. klasse dreie seg om ca. 60.000. Det kan imidlertid ikke bli tale om å plassere alle disse elevene en uke i arbeidslivet, dels på grunn av geografiske forhold oa dels på grunn av strukturen i næringslivet. Likevel vil det være et betydelig antall elever som har muligheter for å få praktisere i en bedrift i en uke i forbindelse med skolens yrkesorien t erende undervisning.

Med denne form for praktisk yrkesorientering bryter skolen radikalt med konvensjonelle undervisningsmåter og forsøker noe nytt. Arbeidsformidlingen har sagt seg villig til å skaffe elevene arbeidsplasser i den utstrekning det er mulig. Men oppgaven er så stor, og av en slik art, at skolen og arbeidsformidlingen ikke kan gjennomføre den uten velvilje og forståelse fra arbeidsgivere og ledere i privat og offentlig virksomhe t.

Arbeidsformidlingen vil henvende seg til mulige praktikantver-

ter skriftlig og muntlig , og håper på en positiv reaksjon.

Til bruk for denne praktiske yrkesorientering har Arbeidsdirektoratet latt utarbeide en del materiell : Opplysningsbrosjyre om tiltaket ( I ) retningslinjer for samarbeid mellom skole og arbeidsformidling ( 2). akkvisisjonsbrev ( 3). elevkort ( 4). skjema for påføring av yrkesønsker ( 5) og tilvi s ningskort ( 6). Dette materiell. sammen med uttalelser fra Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge ( 7). er oversendt BKLF til orientering. Skjemaene «Elevkort» og «Mine ønsker om utplassering » er til internt bruk for skole og arbeidsformidling. Tilvisningskortet sendes fra arbeidsformidlingen til skolen Elevene får dette med til sin praktikantvert. - Akkvisisjonsbrevet sendes mulige praktikantverter i god tid før utplasseringen.

Vi vil være takknemlig om De gjør Deres medlemmer kjent med denne nye undervisningsform i skolen , med anmodning om forst å else og samarbeid

Reidar Danielsen J. Tannæs Fjeld

Vi vil gjerne støtte ovenstående henstilling fra Arbeidsdirektoratet. Tilgangen på lærlinger er knapp mange steder, eg det er om å gjøre å få kontakt med ungdommene og

gjøre dem oppmerksomme på bakerfaget og dets muligheter. Dette kan gjøres på flere måter, og de muligheter som her er anvist synes meget lovende. Ettersom de niårige skoler utbygges. kan de lokale laug og områdesammenslutninger ta kontakt med skolenes ledelse og stille fag folk til rådighet som er villige til å medvirke ved den teoretiske yrkesveiledning . og skoleklasser kan innbys til å se på bakeriene og arbeidet der. Det er samtidig en effektiv form for propaganda for baker-

varene i sin alminnelighet , for besøket blir sikkert også omtalt og kommentert i hjemmene.

Ideen m~d å ta inn skoleelever i jobb for en uke kan også ha noe for seg Noen av dem som kommer inn på denne måten kan bli interessert i å fortsette, eller de kan være villige til å rykke inn i feriejobber hvor det kanskje ikke er så lett å få folk bestandig I det hele tror vi at en positiv medvirkning fra bakernes side i det lange løp vil vise seg fordelaktig for faget.

KOSTHOLDSLÆRE FREMMER BRØDFORBRUKET

Nedgangen i brødforbruk henger sammen med velstandsutviklingen. Dette er en erfaring man har gjort, ikke bare hos oss , men i alle land hvor levestandarden er høy At bakerne er interessert i å stanse denne nedgangen og helst få strømmen til å gå den andre veien sier seg selv , men i virkeligheten er dette noe som samfunnsinteresserte burde beskjeftige seg med

Våre kostholdseksperter har åpent erklært at vår næring er kommet inn i et feilaktig spor. Det brukes for meget fett og raffinert sukker, og det er ønskelig å minske dette og høyne brød-

forbruket. For så vidt har bakerne all mulig medvind , men hvordan skal den utnyttes slik at den gir seg praktiske utslag?

Dette spørsmålet har vi funnet en del interessante opplysninger om i et amerikansk blad. Også i USA er nedgangen i brødforbruk meget fremtredende , og også der er myndighetene oppmerksomme på de uheldige sider ved dette . Men derover har man ganske andre muligheter til å gjøre forsøk og studier i stor stil for å se hva som kan gjøres for å stimulere interessen for brødet som næringsmiddel. Ifølge en del av de undersøkelser som er gjort

•~Uil:/iJ:J VAREKASSER

Av 6 m/m vannfast finer - Stablebare

BRØDERNA NORDGREN A/B

Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73

er skolene, både på lavere og høyere trinn , et arbeidsområde sdm kan gi meget gode resultater. D~t man har gjort er å stimulere kjennskapet til kostholdslære og den betydning kosten har for hele velbefinnendet.

En bakerorganisasjon i Texas begynte for en del år siden med å dele ut opplysningsmateriale om brød ved skolene, og til husstellærere og dietetikere, altså ikke reklamemateriale, men rett og slett fakta om brød og dets gode ernæringsmessige egenskaper. En egen konsulent stod i spissen for dette arbeidet, hun oppsøkte de interesserte og holdt konferanse med dem, arrangerte demonstrasjoner , og hjalp andre med lignende tiltak , skaffet materiale og så videre. Derved oppnådde man at ikke mindre enn 20 000 elever ved folkeskolene fikk opplysning om brød. Dette viste seg meget effektivt. så meget mer som skolemyndighetene selv kom på det rene med at det enkelte tiltak ikke var tilstrekkelig, det måtte legges opp et kontinuerlig program for å få en mere varig virkning.

Man prøvde også med et intensivt program for ernærings-opplæring ved en høyere skole , og resultatene ble nøye fulgt. Det viste seg at elevenes oppmerksomhet i timene ble bedre , det ble ferre som meldte seg hos skolelegen i morgentimene, og salget av brød , melk , frukt og grønsaker i skolens kantine øket betraktelig.

Fortsatte prøver med elever på forskjellige alderstrinn førte skolens autoriteter til den oppfatning

at opplæring i kostholds- og ernæringsspørsmål bør gjennemføres helt fra grunnskolen og gjennem hele skoletiden som en del av undervisningen.

Og hvorfor? Ikke minst for å få ungdommen til å innse betydningen av en tilstrekkelig frokost Det burde være innlysende at de som kommer sultne på skolen ikke har samme sjanser til å være opplagt og følge med som de som har spist såpass at de får den nødvendige energitilførsel frem til lunsjtid Men her slurves det! En undersøkelse ved en folkeskoleklasse bragte for dagen at i en klasse på tredve var det elleve som ikke hadde spist frokost i det hele tatt.

Frokosten dannner grunnlaget for hele dagen, og frokosten bør v ære et brødmåltid. Kan man få skolebarna til å forstå hvor viktig det er for dem selv å spise en god frokost, v inner man så meget at det er fullt berettiget å la kostholds- og ernæringslære inngå som ledd i undervisningen fra første s tund Med slike perspektiver for øye er det heller ikke å undres på at bakerorganisasjonen i Texas støtter opp om slike bestrebelser.

Riksyrkesutvalget for bakere og konditorer

For 4- å rs perioden fra desember 1964 til desember 1968 har Styret v algt følgende riks y rke sut v alg for bakere:

1. Bakermester Victor H. Holte. Sandefjord , med bakermester Erik Bekke v old , Gjøvik , som varamann

GLAS URMASS E (SJOKOLADEOVERTREKK)

2. Bakermester Bjarne Landvik , Notodden , og bakermester Ernst Hedmann , Kongsvinger , som varamann.

Som riksyrkesutvalg for konditorer valgtes:

1. Konditormester Arne Myhre , Oslo , med konditormester Otto Johansen , Oslo , som var amann.

2. Konditormester Eyolf Erichsen, Trondheim , som medlem , og konditormester Henry Helgesen, Bergen , som varamann

Utstilling av pakkemaskiner 1 Chicago

En stor pakkemaskinutstilling , Packaging Machinery Show 1965 , skal holdes i dagene 1.-4. november 1965 i International Amphitheater i Chicago. Den arrangeres av Packaging Machinery Manufacturer's Institute , som kan tilskri v es under adresse George Glazer, A. A Schechter Associates , Inc. , 551 Fifth A v e, New York , N.Y 10017 , Murray Hill 7-1150

Utstillingen vil dekke mange tusen kvadratmeter gulvflate , og ma n venter minst ca. 15000 besøkende , hovedsakelig ledende personer innen produksjon og omsetning , som her vil søke informasjoner om industriens siste f~emskritt på innpakkingens område. Det skal da også bli en maskinmønstring uten like i sitt slags. Forute n selve maskinutstillingen er det også pl a nlagt et seminar i dagene 1. , 2. og 3 november, hvor hovedtemaet v il v ære « Pakkemaskineri - ledelsens verktøy for fortjeneste» .

H. A. J. BUCHHOLDT

Etabl ert 18 96

T e lefon 33 2117

Telegr.adr. « BU C HOLDT »

Key scrsg t. 3, O s lo 1

Essenser

for Baker og K ond itorbruk

Bakeriutstyr til salgs

En bakerovn med tre dør er på 9 skyv i hver ovn, med sne r tvarme p å samtlige. Ovnen er brukt, men i den beste stan d Merke: Arnt H ansen, montert av Bake r imaski n er, t y p e 2 , \V 2000.

En e lt emaskin, e n stimkjel p å damptry kk 4 kg., montert av Ba ker ima sk iner , en bollemaskin, manuell, en brødvogn, e t sto rt melkar av rustfritt s t å l, sa mt en ut s tilling s di sk for brød og kaker.

H enven d dse til

ODD ØREN, JERSØ p å. pr TONSBERG

Ørsta Eskefabrikk Aj

Lillehammer, tlf .: 51 361

Spesialitet:

ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, o m g leve r ing ~"J'OR.MS

Erablcn I 897

BAKERI/\RTIKLER

Telefon 68 3-l 71

Spesio/i/1,/: E S S E N S E R

Vi anb::fa ler i dag:

Bakepulver

SPECIALE

Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sorger for å kjope de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.

Kornet kommer vesentlig fra :

U.S.A.

Canada

Sovjetsamveldet

Australia

Argentina

Frankrike

Handelsmollene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.

Våre meltyper er bl.a .:

Hvetemel

Sammalt hvetemel

Rugmel, 85 % rug og 15 % h vete

Sammalt rugmel.

Dakernes eget labor atorium ved Statens Teknologiske Institutt undersoker kvaliteten av det melet som omsettes