Forhandler:
Bakeri Teknikk presenterer
FANAL SPIRAL ELTEMASKINER
• Bakeri Teknikk A/S fører nu Fanal Spiral-eltemaskiner.
• Fanal serien type SPK fåes i maskinstørrelser fra 25 kg - 200 kg deig.
• Fanal serien er utført med rustfrie kar og spiral. Automatisk styring .
• Håndbetjent styring av de enkelte arbeidsoperasjoner - med tidsur/eller alle funksjoner automatisk styrt.
• Eltetid: Fra 3-8 minutter, alt etter deigtype.
• lnstilling på elektrisk tidsur.
• Spiral med to hastigheter, bevegelig gryte, dreibar ved omstilling høyre/venstre Små mengder deig lar seg godt forarbeide
• Maskinen kan være stasjoner/eller transportabel på hjul.
e Beskyttelses-gitter over elte kar
• Lett tilgjengelig betjeningspanel på front av maskinene .
• Panelet er vanntett - oppfyller alle normer.
Kontakt oss
Norges Skiforbund har inngått en reklameavtale med Brødfakta, en avtale begge parter er godt hrnøyd med og har store forventninger til.
- Brød er et produkt vi mer enn gjerne stiller opp for, sier Steinar Hybertsen i Norges Skiforbund. Brød er nemlig kolossalt viktig for toppidrettsfolk. Når formen bygges opp, spiser de svært mye grovt brød. På selve løpsdagen derimot, spiser de gjerne loff. Loffen gir både den nødvendige næring til en stor kraftutfoldelse, og den holder magen i tømme.
Tydelig fornøyde med reklameavtalen mellom Norges Skiforbund og Brødfakta, fra venstre Brødfaktas inform asjonssjef Tor Herman Næss , cand.real Wenche Frølich. konditormester Otto Geheb og skiløperne Anne Jahren og Inger Helene Nybråten
BRØDFAKTA:
Støtter skiidretten med penger og «VM-brød»
- Skieliten er nærmest levende beviser på at vårt humoristiske slagord , «Du lever ikke av brød alene , men det skal ikke så mye mer til» , medfører riktighet, sier Tor Herman Næss fra Brødfakta. Derfor er det klart vi er glade for å ha fått med oss skieliten på dette opplegget. Vi regner med at deres eksempel kan forbedre nordmenns forhold til brød. Riktignok er vi i Norge gode brødspisere , men det er fortsatt et godt stykke igjen til brødforbruket er oppe på det nivå
det bør ligge på , ernæringsmessig sett , sier Næss og henviser til de varme anbefalinger Ernæringsmeldingen gir brød. Brød er jo fullt av viktige stoffer som B-v..Jminer , karbohydrater, proteiner, jern og fiberog det er viktig for adskillig flere enn toppidretts utøvere.
Landets bakere vil tre støttende til får å skape blest om ski-VM og hjelpe landslaget med form-oppbygningen. I den anledning har Brødfakta, i samarbeid med aktive skiløpere,
komponert et eget VM-brød som er sammensatt spesielt for å etterleve de strenge krav idrettsutøvere stiller til ernæringen. VM-brødet vil også bli solgt i landets bakeriutsalg og dagligvareforretninger.
- Så hvis ikke vi oppnår et enda bedre nivå også i masseidretten, så er det ihvertfall ikke vår feil, sier Brødfaktas Tor Herman Næss.
Veikroene satser på ernæring
Også Veikroene A/S (15 til sammen) har nå penset seg inn på et mer ernæringsriktig spor I tida rundt ski-VM skal de ha et eget opplegg
Baker• Konditor 12/84
som de har kalt VM-kro. Her blir det blant annet satset på brødet, gjennom servering av VM-brød. Noe av materiell! til denne «ernærings-
kampanjen» vil bli levert av Brødfakta.
Aktuet tema
Melforbruket
konstant
I årets første åtte måneder er det fra handelsmøllene omsatt nøyaktig samme kvantum matmel som i tilsvarende periode ifjor For Møllesentralen I/S er forholdet det samme, og vår markedsandel holder seg således stabil. Omsetningen i kroner viser imidlertid en økning på nær 12 % på grunn av stigning i prisene I statsbudsjettet for 1985 foreslår regjeringe at den siste rest av subsidier på matmel skal fjernes Det er efter dette grunn til å vente en ny prisøkning for matmel fra årsskiftet.
Noen som trenger en konditorlærling?
Fra en 18-årig Rælingen-jente har vi fått dette brevet : «Jeg har lenge hatt ønske om å begynne som konditor , men har ikke kommet inn noe sted. Jeg er født 9.7.66 og i tillegg til 9- årig skole har jeg gått to-årig grunnkurs husstell/allmennfag. Det beste hadde vært Oslo-distriktet , da jeg selv bor i Rælingen Men alt er selvfølgelig av interesse På forhånd takk !»
Anne Haraldstad Nedre Rælingsv 233 2008 Fjerdingby Telt: (02) 83 79 46
Ny Pariserpizza
Findus lanserer i disse dager en Pariserpizza med ny topping Dette gjør man for å gi forbrukeren en ny og førsteklasses valgmulighet. Bunnen er den samme, men toppingen er ny og består av en mildt krydret tomatsaus, kjøtt og papirka I pakken ligger en krydderpose , slik at hver enkelt kan krydre etter smak på den måten kan man få en duftende pizza med hjemmelaget preg.
Pakken veier 350 g og den inneholder 2 pizzaer
Seminar om ernæring på
messen «Mat & Drikke»
Kosthold og ernæring behøver slett ikke å være kjedelig·- hverken som tema eller i matlagningen Det er dette som ble bevisst under flere seminarer på messen «Mat & drikke » som gikk av stabelen i Nidarøhallen 15 .-18. november.
De fleste av oss startet vel dagen med et mer og mindre tradisjonelt brødmåltid. Og det er nettopp brødmaten som ble «plukket fra hverandre » under det første av seminarene, der altså publikum var invitert til å lære mer - blant annet om hvordan brødmåltidene skal bli mest mulig nyttig både for en selv og ungene. Det har lenge vært advart mot for
kraftig bruk av saltbøssen når man setter seg til middagsbordet , og seminar to tok for seg nettopp dette med hva salt i maten betyr for kroppen
De to siste seminarene tok for seg glutenfri mat og mat for diabetikere
Ansvarlig for disse seminarene i Nidarøhallen , var Fagseksjonen for husstell , sosial- og helsefag i SørTrøndelag, og Forbrukerontoret i Sør -Trøndelag
De sentrale foredragsholdere under seminarene var dietetikerne Else Pedersen, Ingrid Løvold Mostad og Lene Thoresen , samt ernæringsfysiolog Marit Bjerkås.
IFM etablerer seg i Trøndelag
!FM-International Food Machines, med hovedkontor på Sunnmøre (Langevåg) og importør av maskiner for storkjøkken, bakerier , konditorier, gatekjøkken og skip , har etablert seg i Trøndelag med avd i Namsos.
Da man har erfart at kunder , av hensiktmessige grunner , foretrekker å ha kontakt med kun en leverandør satser IFM på å være en komplett leverandør Dette innebærer at firmaet utarbeider prosjekttilbud som omfatter alt maskinelt utstyr , interiørløsninger, serv ice, bestikk og andre løsgjenstander
I tillegg til dette er man behjelpelig
med finansielle løsninger. Firmaets ekspansjon har presset fram en etablering av underavdlingeer IFM-Nord A/S er andre trinn på stigen i et totalopplegg på forhandlersiden som tar sikte på å dekke hele landet. I januar i år b le IFM A/SÅrnes opprettet med tanke på å dekke mesteparten av Østlandet. Avdelingen i Namsos tar i første omgang sikte på å dekke Trøndelagsfylkene samt Nordland. Som daglig leder står Steinar Halvorsen som har både salgs og servicemedarbeidere
Ny forretning og nytt bakeri for Sam. Berg
Den tradisjonsrike bakeribedriften til Tore Sam. Berg står foran sitt 60 års-jubileum, et jubileum som blant annet markeres med nytt bakeri og ny forretning i sentrum
Bakeriet flyttes fra trange og tungvindte lokaler i Storgata , til et 300 kvm stort industribygg som Berg har overtatt på Vessøya Det vil bli investert omlag 700 .000 kroner i nytt urstyr i bakeriet.
Med Berg selv arbeider det i dag fire bakere i bedriften. Det er ikke planlagt åta inn flere folk med det første , men Berg regner likevel med at kapasiteten kan økes 50 pst. i det nye bakeriet.
Tore Sam Bergs bedrift har ekspandert bra de siste årene. Det er derfor det har blitt nødvendig å flytte ut til mer rommelige og funksjonelle lokaler.
Det nye utsalget i sentrum kommer i den nye Håndverkergården , og blir på sett og vis et supplement til den eksisterende forretn i ngen Den skal drives etter det såkalte «bake-off-prinsippet », det vil si at for visse typer bakverk skal dypfrossent halvfabrikata stekes opp inne i selve forretningen , slik at kundene alltid er garantert virkelig rykende ferske varer
2
2 x STORE KAKER
- Hva er det som inneholder 33 liter fløte, 18 kg marsipan , 15 kg bringebærsyltetøy , 22 kg ferdig kakemix , 12 liter vatn samt lys og pynt? Svaret er «verdens største bløtkake» - i alle fall på Oppdal. Anledningen var Oppdal Turisthotells 60-årsjubileum, og den 100 kg tunge marsipankaka var resultatet av fire manns arbeid en hel dag ved bakeriet i Domus.
Bakermester Jostein Lyngen regnet med at det kunne skjæres minst 800 kakestykker av rekordkaka
Til de som har tenkt å kopiere bakverket kan det opplyses at det trengs
36 kakebunner på 40 x 60 centimeter. Da vil man ende opp med en kake som er tre meter lang og en meter bred.
Da kaka ble levert var det første gang at bløtkake har blitt levert med lastebil. Seks mann måtte til for å få den på plass. Kakebunnen er også et kapittel for seg. Ei tjukk , skikkelig avstivet sponplate , måtte til for at kaka kunne flyttes. Så alt i alt veide kaketransporten nærmere 200 kg (Oppdalingen)
Baker·Konditor
NR 12 - DESEMBER 1984 83. ÅRGANG
Organfor Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Den kaken som EPA-bakeriet i Skien laget til «Dizzie Tunes» 25 års jubileum , ble montert i et flott stativ laget av Snekkerlinjen ved Klosterskogen Videregående Skole.
Det var Baker- og Konditormester Magnar Slåttedal og Konditor Anne Marie Lauritsen som laget og monterte kaken.
Kakestativet var plassert på et platå midt på Handelstorvet. Kakens samlede flate var 17 ,5 m 2 og det var «Dizzie Tunes» selv som begynte
Baker - Kand itor 12 / 84
utdeling av kakestykker. Jeg forsøkte å bedømme stykkenes størrelse og regnet ut at det skulle bli ca. 5 500 stykker , men likevel var det mange som ikke fikk smake.
Kan ikke huske å ha hørt om eller sett så stor kake før.
Så jeg spør igjen; er dette den største fer d ig monterteoTøll<ake - 1 ~Norge?
Med konditorliilsen B.J M
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland
Redaktør: Knut Uller
Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277 Oslo 2
Tlf (02) 50 40 80
Abonnement kr. 140 , - pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1825 ekspl.
Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1 Tlf (02) 42 96 50
Annonsepriser (pr. 1/1 1984)
1/1 side kr 2600,3/4 side kr 2160 ,2/3 side kr 2020 ,1/2 side kr. 1400 ,1/3 side kr. 1220,1/4 side kr. 840,1/8 side kr . 460 ,Hertil kommer satsomkostn i nger Repro etter regning.
For- og bakside-annonser , farver , bilag , etc. på forespørsel.
Tr kk: Soelberg Trykk A
ISSN 0005-4062
DOMSAND BRØDANLEGG
SPAR TITUSENER!!!
* Vektområde 150 - 1850 gr
* Kapasitet 1200 pr time
* Enkel vektinnstilling
* Gir eksakte vekter
* Lett å gjøre ren
* Stillegående
* Rustfri trakt
* Oljepumpe
* Leveres også med hastighetsvariator
Rundvikere
Hvilebaner og elevatorer
Langrullere
Kombinert rundvirker/ lang rullere
ROULETTE COMBI 80 og 60 med valsebredde 820 og 620 mm. Leveres også med hastighetsvariator og Skjæreverk.
I standardutførelse er hvert bord 150 cm, men kan leveres med forlengede bord.
TAKK FOR/ÅR
Igjen har vi rast gjennom et år , og igjen spør vi hverandre om hvor årene blir av Innen en forening blir det vel også spørsmål hva man egentlig har gjort At året har vært hektisk med utallige møter og konferanser på alle plan vet vi , men hva ellers. I stikkordsform og med forbehold om at en del er glemt , kan følgende nevnes :
- Mange medlemmer har fått sine strømpriser redusert og spart t i l dels betydelige beløp .
- Det samme er tilfelle når det gjelder forsikringspremiene. Her har det virkelig vært mye å hente for mange Utnytt det.
- Også når det gjelder priser på regnskapsførsel og revisorarbeid har mange oppnådd store besparelser.
- En del margarinpriser er redusert etter en henvendelse fra vår forening til leverandørene
- Det er arrangert et stort antall kurser , seminarer og faglige møter over hele landet , med allsidig matnyttig underv isning for bedriftene
- Store beløp fra Opplysnings- o g Utviklingsfondet er de siste årene brukt til dette arbeidet.
- Henvendelse til Prisdirektoratet og møte med Prisdirektøren om monopollignende tilstander blant våre leverandører.
- Konferanse i Kornforretningen om importen av mel til baquette Enighet om et forsøk
Også andre spørsmål , blant annet av økonomisk karakter tatt opp
- Regelmessige kontakter med Landbruksdepartement og Tolldirektoratet om regulering av satsene ved import og eksport av brød og kaker
- Betydelig arbeid med nye opplæringsplaner og svenneprøver for begge fag.
- Sekretariat for opplæringsrådene
- Arrangert et større seminar for yrkesskolelærerne og opplæringsrådets medlemmer
- Stort arbeid for å få til nye lærebøker Arbeidet er nå i god gjenge
- Opprettelse av yrkesskole for baker og konditorene i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
- Godt samarbeid med Næringsmiddeltekniske Skole i StavanQer .
- Vært behjelpelig med å utplassere elevene i bedrifter og inst itusjoner
- Medvirkning til å skaffe skolen bedre utstyr.
- Innledet kontakt med yrkesskolene i Danmark , etablert nordisk baker og konditorkurs , hvilket har vakt stor interesse hos medlemmene
- Formidlet stipendier fra Arbeidsgiverforeningen til ansatte i bransjen
- Deltatt i utstillingen Håndverk 84
- Mye arbeide for å hjelpe bedr ifter som ha r vanskeligheter med næringsmiddelkontrollen Virkelig et problem for mange I denne for -
bindelse arrangert møte med leverandører av butikkinnredninger for å drøfte problemene omkring kjølediskene
- I tillegg alle Brødfaktas aktiviteter på markedsføringssiden, som etter hvert har blitt imponerende, og som nå har stor betydning for bransjen . Det blir stadig mer og mer tydelig at alt det forskjelligartede arbeid foreningen nå driver vanskelig kunne latt seg gjennomføre hvis man ikke foruten vårt effektive kontor , også kunne trekke på innsats fra tillitsvalgte over hele landet. Det er etterhvert blitt en faktor av stor betydning Hjertelig takk til alle sammen -
Det er en kjensgjering at mange av våre store vanskeligheter gjennom tidene er forårsaket av offentlig tiltak Per Kleppe skal en gang ha sagt «når politikere får en ide er detvanligvis en gal ide ».
Om det er riktig skal være usagt , men det er ihvertfall sikkert at vi trenger et «forsvar » mot «farlige » ideer Og da vet vi alle at vår bransje barehar en virkelig forsvarer ; BKLF
Med takk til alle for hyggelig samarbeid gjennom året og med de beste ønsker til dere alle for julen og det nye året.
Roy Tellefsen formann
Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg
• I Norge har vi levert 75 komlette tunnelovnsanlegg, og har flere anlegg i ordre
• Anlegg med foranliggende raskebane.
• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale)
• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende)
• Stålbåndsovner og andre ovner for spesialformål.
Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunellovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift
Trøndelag og Nord-Norge: Roar Hoff
Magnus den Godesgt 1, 7000 Trondheim
Tlf. (075) 27 804
Uforbindtlig råd , veiledning og pro- Vestlandet : sjektering.
Hans G. Fristad
V. Torggt. 16 , 5000 Bergen
Tlf (05) 21 22 99
Eneforhandler for Norge
Direktør Rolf Auvi:
Er tiden inn for kjedesamarbeid i Aktuet tema -
baker- og konditorbransjen?
I Norge viser kjedene i dag en markedsandel på 65 prosent. 42 prosent av forretningsmassen er tilknyttet kjeder.
Hva så med baker- og kon-
ditorbransjen? Er den i ferd med å stagnere i forhold til det nye og fremtidige distribusjonsmønsteret? Er det behov for en kjede i vår bransje?
det ikke vært for fagkjedene, så hadde en stor del av handlerne i flere bransjer, hatt vanskelighet med å overleve.
Det er hele tiden en positiv utvikling for kjedene og de kjedetilknyttede forretninger hadde i 1983 kommet opp i en markedshandel på hele 65 % og 42 % av forretningsmassen var tilknyttet kjeder (se tabell).
Det viser seg videre at stadig flere forretninger knytter seg til kjedeopplegg i en eller annen form og at kjedeforretninger i gjennomsnitt er større enn ikke kjedetilknyttede forretninger.
En annen positiv tendens er at nesten halvparten av de norske forbrukere mener at prisene er lavere i kjedetilknyttede forretninger. Dette viser en undersøkelse som ble gjennomført av NM I i 1983.
Hvordan ser De på baker og konditorbransjen?
Spørsmålet går til direktør
Rolf Aiivi, selv med 15 års erfaring som kjede/eder og styremedlem i kjeder i forskjellige bransjer.
«volumomsettere», i distribusjonen. Jeg tenker her på kjeder i dagligvarebransjen, som lokalt innhenter tilbud fra enkeltbedrifter i området. Den bedrift som mottar ordren , har på den ene siden avgitt en lav pris. På den annen side må bedriften som regel investere i maskiner, personale, lokaler o s.v. for å dekke opp det volum ordren innebærer.
Dagligvarekjeden på sin side ønsker normalt å stå fritt i sine innkjøp og ønsker derfor ikke å binde seg til noen kontrakt over lengere varighet. Enhver kan tenke seg den økonomiske risiko en slik enkeltbedrift setter seg i, ved å akseptere en slik ordre.
Om det tenkes på en frivillig detaljiststyrt fagkjede, så vil mitt svar ubetinget være ja.
Dette ikke minst med bakgrunn i den utvikling som har vært for de frivillige fagkjeder i Norge. Denne utvikling startet i 1960-årene og i dag er det knapt den bransje som ikke haF sin kjede. Og ikke bare det, mange bransjer har opp til flere fagkjeder. Se f.eks. på sport , jernvarer , skotøy, tekstil/bekledning, radio- og ------nT:-elektnsk og ikke minst dagligvarebransjen. I enkelte av disse bransjene dekker i dag fagkjedene opp til 85 % av omsetningen Jeg vil si det så sterkt, at hadde
Baker- Konditor 12/84
Med tanke på dannelse av en eller flere kjeder, så er det vel flere forhold.
Bransjen består av noen få store bedrifter, mens hoveddelen er «små» bedrifter, spredt over hele landet. Hver for seg er den enkelte bedrift for liten til å oppnå noen særfordeler på innkjøps- og markedsføringssiden.
Og så har man det forhold at flere leverandører har en form for monopolstilling og dermed i større eller mindre grad har 1nnvirl<ning på bransjens utvikling.
Dernest har man den konkurransesituasjon som oppstår når enkeltbedrifter mottar forespørsel fra
Ut over dette ser jeg en hårdere konkurranse bl.a. gjennom øket import , bransjeblanding - bransjens produkter selges gjennom andre distribusjonskanaler f eks. bensinstasjoner o.s.v. og ved at større bedrifter/sammenslutninger, vil distribuere sine produkter over større områder.
Tar det tid å bygge opp en kjede i en bransje?
Dette er et spørsmål om interesse, effektivitet og erfaring. Jeg vil tro at en kjede kan bli etablert innen 3-6 måneder.
Her er det spørsmål om initiativ fra f.eks. forbundet eller enkelte fremsynte bedriftsledere i bransjen. Så snart man har klarlagt selskapsform, kje-cfB::varen ogutforn1et vedtekte r+---samarbeid savtal e, så kan man innkalle til konstituerende generalforsamling.
Forts. s. 9
Direktør Rolf Auvi
Hvor mange medlemmer bør det være med i en fagkjede?
Dette er variabelt i de forskjellige bransjer Jeg kjenner frivillige fagkjeder i Norge med fra 15-450 medlemmer.
Det som er noe uvanlig for denne bransje - selv om det finnes eksempler på det motsatte, er at kjeden vil representere en kombinasjon av produksjon og handel. Normalt er en kjede bygget opp omkring en av formene
Styrken i en kjede overfor leverandørene ligger i første rekke i volum og da sier det seg selv at med «små » bedrifter så må man være flere , enn om noen «store» slår seg sammen.
Ellers er det viktig at man helt i fra starten har klare retningslinjer for opptak av medlemmer i kjeden og et viktig moment her , er medlemmets økonomiske status.
Ut over dette må bl.a klarlegges om kjeden skal være landsdekkende , om det skal være flere medlemmer på hvert sted , om medlemmet må være medlem i forbundet O.S.V
Kjedebutikkenes andel av omsetning og antall forretninger
BRANSJE
Nærings- og Nytelsesmidler
Tekstil og bekledning
Møbler og Innbo
Jern, farge, sport m.v.
Ur, optikk, foto
Bensin og Smøreoljer
Detaljhandel ellers
bytte av varer medlemmene imellom , nøkkeltall, opplæring, erfaringsutveksling nasjonalt og internasjonalt o.s.v
Hvorledes reagerer leverandørene ved etablering av en kjede i en bransje?
Her er reaksjonen i starten både positiv og negativ. Positiv for de leverandører som raskt ser nytten av en fagkjedes funksjon ved bl.a koordinering av «volum » gjennom faste og bindende ordrer , en kjøper , sikker Hva «koster» det å bli med i en betaler , landsdekkende , felles markjede og hva får man tilbake? kedsføringsaktiviteter o s v. Å bygge opp en kjede er som å Negativt for de leyerandører som starte et enkeltfirma, det krever en ikke ser helheten og bare oppfatter viss investering Men fordelen er at kjeden som en ren pressgruppe De flere går sammen og dermed en ønsker fortsatt å behandle den enmindre investering pr . eier . keite bedrift individuelt og vil helst
Kontantutlegget består i at hver ikke bli stilt overfor profesjonelle deltager innbetaler en aksje/andel innkjøpere med et stort volum Så på f eks kr. 20-25 .000 , -. Ut over snart kjeden er en realitet , ser også dette er det normalt at det enkelte disse leverandører det positive i at medlem avgir en selvskyldnererklær- kjeden sparer leverandøren for kost-
ing/garanti for et beløp av f.eks kr nader i distribusjonssystemet.
Kan et medlem melde seg ut av samarbeidet i en kjede når det passer ham?
Til det må jeg med en gang svare ja. Men på hvilken måte , er nedfelt i vedtektene
Tidspunktet for å gå ut , er gjerne satt t i l utløpet av et kalenderår Dette bl.a. for å oppfylle de avtaler kjeden har med leverandørene og for å sikre kjedens budsjett. Utmeldingsdato blir gjerne satt til 1 oktober
Tilbakebetaling av aksje/andel settes gjerne noe fritt. Det vil si at styret bestemmer om utbetaling skal skje omgående eller over en periode på 3 år , ved like store årlige utbetalinger Dette for å gi kjeden mulighet til å fremskaffe ny kapital , om flere medlemmer - av en eller annen grunn - skulle melde seg ut på samme tid . Kausjon/garanti blir som regel tilbakelevert 1 år etter utmeldingen. Generalforsamlingen bestemmer tiden for utbetaling av bonus for siste regnskapsår.
Hvilke fordeler og ulemper ser 30-50 000 , - Denne erklæring/ga-
De i et kjedesamarbeid? ranti står normalt som sikkerhet for
Ser man på fordelene så har jeg kjedens eventuelle kassakreditt Be-
Hvor meget bør det enkelte med- allerede nevnt en del , men for å være hovet for kassakreditt er avhengig lem kjøpe over kjeden?
litt akademisk kan sies; av de betalingsbetingelser kjeden
Dette er variabelt fra bransje til Kjeden gir medlemmet instruoppnår i sine avtaler med leveran- bransje . Selv om kjeden må konsent- mentet til bedre å kunne passe dørene Får kjeden betalt i fra med- rere seg om et antall leverandører , så sin jobb lemmet før betaling skjer til leveran- vil disse normalt dekke hovedtyng - Den gir ham en mengde økonomdør, så har kjeden ikke behov for en den av innkjøpsvolumet i bransjen iske fordeler m.h t. varer, priser , kassakreditt. og dermed også hos det enkelte markedsføring, fiansiering o.s.v. Det er mange fordeler i et kjede- medlem Målsettingen for kjeden er Den utdanner ham, hjelper ham samarbeid og de mest nærliggende selvsagt å dekke alle innkjøp for til å løse sine problemer er : medlemmet , men i pra k s is er dette Den avlaster ham , gir ham sjanBedre priser gjennom «volum- ikke reålistisk Teorien er at kjeden sen til åta seg bedre av sin bekjøp" fra leverandørene. etter hvert skal dekke opp til 80 % av drift , sitt personale og sine kunBonus av kjedens overskudd - medlemmets innkjøpsbehov. Resten der. fordelt tilbake til det enkelte kjøper medlemmet utenom kjeden , Den gir ham ikke minst utsikt til medlem i forhold til medlemmets for tilpassing i sitt lokale marked en mere lønnsom eksistens og kjøp over kjeden · For å sikre kjeden en viss «rygg- en tryggere fremtid Kjeaen de er sev s ,n e o = s -- - --....ekn i ng », tmr mangB kjeder ført ir1n· i- - +-1-rort1otctti1fordel-err,-så-ser jeg på nader i sine avtaler med leveran- sine vedtekter at medlemmet skal ulempene som svært få. Det hele er dørene. kjøpe et vist minimum over kjeden , et spørsmål om tilpasningsevne Felles markedsføringsaktiviteter f eks 20-30 % av sitt innkjøpsbe - Ved å gå inn i et kjedesamarbeid Videre kan nevnes finansiering , hov Forts s 11
JAKT EITER:
- En annerledes butikk?
- Innredning spesielt egnet for små lokaler?
IB G grup pe n s forma nn, Disp on en t Bj ø m Sig Bratsberg , hilse r gruppens m edl emmer og takker D en Næringsmiddeltekniske Sko le for se r vering og omvis ning B ratsb erg g a e lle rs uttrykk for skole n s betydning fo r b akerbransje n gen erelt, og han opp fo rdrer den e nk e l te til å se nde e lever til D en N æ ringsmiddeltekn i s ke Skole. Sko le ns rektor Lars Øs terhus fora n i bildet til ve ns tre , og r ett foran ha n skimte s bakermes te r Alfred Fre driksen s om h ar Ei vært prim usmo tor i utdannelse n de først e to til tre årene.
Faglig møte i Industribakergruppen
I dagene 30. og 31. oktober 1984 møttes Industribakerigruppen til faglig møte i Stavanger. I alt 24 personer deltok i arrangementene som varierte fra besøk i Næringsmiddeltekn isk skole , Elf Aquitaine Norge , besøk i Sentralbakeriet på Bryne, og Kneippen Forus , og med avslutning i Tau Bryggeri og Kvadrat Butikkby Gruppen var innkvartert i Sola Strand Hotel , og oppholdet der var meget vellykket. Banksjef Kjell 0 Hauge kåserte i Sola Strand Hotel omkring emnet «er det behov for strategisk planlegging i bakerbransjen? »
Næringsmiddelteknisk Skole ble besøkt
Rektor Lars Østerhus orienterte omkring den videreutdannelsen som elever fra bakerfaget får ved denne skolen. Han kom i detalj inn på faglisten og hvilken utdannelsesmulighet elever uteksaminert fra den næringsmiddeltekniske skole , har i de høyere utdannelsesanstalter i v årt land Etter at skolen hadde serv ert en førsteklasses lunsj fikk gruppens deltagere se de undervisningsmulig -
Kjedesamarbeid
heter som er til stede ved den næringsmiddeltekniske skole.
I sin takk til rektor Østerhus ga disponent Bjørn Sig Bratsberg uttrykk for at den videreutdannelse som bransjen her har fått er noe som må ha den aller største verdi for bransjens fremtid og for den enkelte bedrift. Han oppfordret de tilstedeværende medlemmer om å sende elever til den næringsmiddeltekniske skole , som derved vil få en hø y ere bakeriutdannelse og i neste omgang vil komme tilbake til bedriftene og gi disse store fordeler Disponent Bratsberg har gjennom mange år arbeidet aktivt for å få i stand en videreutdannelse innenfor vårt fag , og han ga uttrykk for stor takknemlighet for det undervisningsopplegg som her var lagt opp En spesiell takk ble rettet til bakermester Alfred Fredriksen som i de første årene har v ært primus motor når det g jelder gjen -
Rektor Lars Øs te rhu s takker direktør Arne Slattum, K ristiania B rødfabrikk, for ve rdifull Farinagraf som skolen har fåt t utlånt fra b ak eriet.
nomføring av undervisningen. Han har lagt ned et stort arbeide og arbeider stadig for å forbedre skoletilbudet bakerbransjen har ved den næringsmiddeltekniske skole Baker- og Konditormestrenes Landsforeningen har også vært behjelpelig med å skaffe til veie nødvendig maskinelt utstyr til undervisningen Således har skolen fått utleid en « Farinograf » fra Kristiania Brødfabr i kk Firma Jostein Loftheim A / S har også vært behjelpelig med maskinelt utstyr til en meget rimelig Forts s 13
Fo rts. fra s . 9
så må man v ære villig til å gi av - T i l sist vil jeg si og da ikke minst driftsformer i et alt hårdere konkur- - -t-,,k""'attII --..p.;!\a" n""o""e"""'a"v -..s,,..,1n....,_fr.,.. i n=e1.- - rr ie d r aTIKe-Få--tr1Jpp rettt 10 1d e de -tlo'"'- - ran semarked. Og e rfari ngerrvi s-e 1 a t -Med andre ord - man kan ikke kaie bedrifter rundt i landet. Start det - den kjede som starter først i en branbare ta , man må også være villig til å te samarbeidet like godt først som sje , er den som lykkes best , sier Rolf gi. Dette for å styrke fellesskapet og sist. Det er den eneste måte dere Auvi . sin egen fremtid som detaljister har til å oppnå stor-
Jul bos baker'n ., ., ., ., ., ., .,
ønsker Dem et godt julesalg
• Vi håper alle våre kunder etter et vellykket julesalg, vil få en god • : og fredelig jul. •
'I Vi takker for samarbeidet i 1984 og ser frem til nye utfordringer i
'I det kommende år.
" Pilestredet 75 c. Postboks 5885 Hegdehaugen, 0308 Oslo 3
Tlf. (02) 60 18 90
Bakernes og Konditorenes Spesialleverandør
I Faglig møte i indu.stribakergruppen I
penge Skolen selv selv har også gjort innkjøp til bakerlinjen av spesialutstyr.
Oljeselskapet Elf Aquitaine Norge A/S ble deretter besøkt Gruppens medlemmer fikk her en innføring i det eventyr som begynte i 1971 da Elf Aquitaine som operatør for den fransk/norske petronorgruppen oppdaget en lovende gassforkomst på blokk 25/1. Funnet ble erklært driwerdig et år senere, og i september 1977 kom driften i gang. I Elf Aquitaine fikk gruppen først en orientering om hvordan en går frem når en leter seg frem til gass og olje på havbunnen Deretter ble det vist film som viste arbeidet ute på oljefeltet. Oljeleting til havs er et arbeide hvor de mest gigantiske feltinstallasjoner er bygget opp.
Elf Aquitaine Norge A/S er blant de virklig pjonerne fra slik virksomhet i Nordsjøen etter som firmaet har vært aktiv på den norske kontinentalsokkel siden 1965.
I dag spiller Nordsjøgassen fra Frigg og andre felter en helt vesentlig rolle i energiforsyningen til Europa Særlig i Storbritannia har gassforbruket økt betydelig både i industrien og husholdningene.
Etter besøket i Elf Aquitaine ble gruppen fraktet tilbake til Sola Strand Hotel hvor Banksjef Kjell 0. Hauge tok for seg temaet «er det behov for strategisk planlegging i bakerbransjen»?
Under middagen som ble servert om kvelden var Firma Rassmus Sand (lnpak)vertskap Middagen var særdeles velsmakende.
Onsdag 31 oktober ble Sentra/bakeriet på Bryne besøkt. Sentralbakeriet er 57 år gammelt. Det opprinnelig bakeriet ble startet av besteforeldrene til nåværende leder av bakeriet, Bernt Helland Bakeriet ble drevet sammen med dagligvareforrentning som var svært vanlig på Jæreri. Bernt Helland driver i dag 3 supermarkeder ved siden av bakerivirksomheten Likeledes leier han ut store deler av den bygning hvor hans moderne bakeri befinner seg Han har 120 personer ansatt i virksomheten Han omsetter for 77 millioner kroner i butikker og bakeri. Bakeriet
____$_Q_!Jl vi besøkte , bl et n · 1977 og ble satt i drift den 1 januar 1978. Melforbruket i 1984 var på 2000 tonn.
Bedriften distribuerer brød og bakervarer fra Stavanger i nord til Aud-
Baker. Konditor 12/84
IBG 's medlemmer befinn"', seg her i hovedkvarteret til Elf Aquitaine Oljeinstallasjoner betraktes samtidig som gruppen blir orientert om det arbeidet som pågår ute i Nordsjøen.
av bedriftens maskinelle utstyr og størrelse
nedal i sør, ved hjelp av 7 biler. Ba- Kneippbrødfabrikk AIS, beliggende i keriet omsetter for rundt 23 millioner Forus kommune. Disponent Erik 0. kroner i året, og selve bakeriet er på Hauge tok i mot, og var guid i omrundt 1500 kvadratmeter pluss en visningen i bakerilokalene Hans bakontoretasje, Bedriften distribuerer til keri går tilbake til Haugesund i 1924 i alt 60 dagligvare-butikker Bakeriet i Haugesund drives fortsatt · Disponent Helland forteller at det og eies i dag av disponent Harald har skjedd store endringer i hans Hauge. Kneippen ble opprinnelig brødproduksjon i de senere år. Det startet i Stavanger i 1918. Flere har gått mot stadig grovere typer Kneippbrødfabrikker ble etablert i Havrebrød er hans siste produkt, og denne periode I begynnelsen av 70 det går meget godt. Halvstekte årene viste det seg at produksjonsrundstykker er en stor artikkel. Han lokalene i Stavanger ble for trange nevnte spesielt at åpningstidene i og umoderne I 1974 ble det satt i handelen endrer seg raskt , og at det gang en planleggingsgruppe for et i dag er åpent i enkelte butikker til kl. nytt bakeri. Firmaet kjøpte tomt av 22 00 Dette medfører også en end- Sandnes Kommune og bakeriet sto ring i bakeriets produksjon og leve- ferdig i 1976 Disponent Erik 0. Hauranser Bakeriet må være villig til å ge ga deretter en kort beskrivelse av endre sin leveranse av bakervarer i bygningen som i alt er 4.300 kvadratforhold til åpnings- og lukketidene meter. Produksjonssalen er på 2 200 i handelen Han understreker at kvali- kvadratmeter, og er søylefri Bedrittet må være i fokus til en hver tid, og ten betjener ca 150 kunder pr dag, Qg_Jje_tre_gjøre s ved hjelp av 13 b=il=e~ r. __ beste beskyttelse mot importert bak- Firmaet har 85 ansatt med deltidsanverk satte. Omsetningen i konsernet er på Gruppens deltagere fikk servert en ca. 44 millioner kroner i året, og bedeilig frokost i bakeriet's spiser{)m. Neste besøk gikk til Stavanger Forts s. 15
Blikk inn i Sentra/bakeriet på Bryne Bildene gir et inntrykk
Et blikk inn i Kneippens store produksjonshall
Hva ville livet vært uten gode bakervarer?
Og hva skulle bakeren gjort uten gode hjelpere?
Vår oppgave: A bidra med det store utvalget av varer som letter det daglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket.
Vår stolthet: A løse oppgaven pålitelig, hurtig , riktig. Alltid på plass med det som trengs - når det trengs. Bare en telefon unna w
Treschowsgt. I, Oslo 4. Tlf (02) 22 12 50
Faglig møte i industribakergruppen I
-
Disponent Helland og Bakermester Victor Holte i alvorlig samtale over frokost-bordet.
driften forbruker ca. 4000 tonn mel i året.
Hauge kom inn på den konkurranse som rår i Stavanger, Sandnes området. Han understreket at bedriftens forhold til Sentralbakeriet på Bryne er meget godt. Det bør være konkurranse dette er til fordel både for bedrift og for kunder
Tau Bryggerivar neste sted i Industribakerigruppens arrangementer. Deltagerne fikk her presentert et topp moderne bryggeri hvor automatisering var gjennomført i den minste detalj. Under en velsmakende lunsj som bryggeriet stod for, fikk en
Disponent Erik 0. Hauge orienterer gruppens medlemmer om bedriften og bedriftens filosofi, firmaets roms/Jge og lyse spiserom.
bevis for at bryggeriets produkter er av aller beste klasse.
Siste post i det omfattende programmet var besøk i Kvadrat butikkby. Dette er et stort nytt butikksenter som er etablert i Sandnes. I butikksenteret er det 2 supermarkeder og et eget utsalg for hurtigmat. Butikksenteret spenner over mange tusen kvadratmeter, og de etablerte butikker i senteret var av høy klasse. Brødavdlingene i supermarkedene ble studert i detalj, og både ros og ris ble delt ut.
Industribakerigruppens arrangement ble avsluttet ved at formannen,
Strategisk planlegging i bakeribransjen
- Det er flere grunner til at man i bakeribransjen bør satse på strategisk planlegging. Stikkord her er «ønske om å skape egen fremtid, aggressiv og fremtidsrettet», «konsekvensen av nåværende beslutninger kan analyseres», «vilje til systematikk» og «vilje til innovasjon og forandring».
Det var siviløkonom Kjell Hauge som la fram disse tankene i et foredrag som han holdt for Industribakergruppens medlemmer på Sola for en tid tilbake.
I følge Hauge kan strategisk planlegging defineres som; A. Systematikk og vilje, B. sundt vett satt i system og C. en-prosess som bestemmer virksomhetens mål og prioriterer ressursbruk.
Slik planlegging begynte å komme først i 60-årene. Utgangspunktet var
Baker• Konditor 12/84
langtidsplanlegging, som på mange måter er en mekanisert form for langtidsbudsjettering. Omgivelsessiden og målsettingssiden for produsentene ble tillagt stor vekt. det ble også lagt vekt på trendforlengelse
I de siste 5-6 årene har strategisk planlegging blitt ytterligere påaktet. Det henger sammen med bruk av planlegging som en integrert del av ledelsesfunksjonen. Lederen, den ansvarlige for resultatet og for organisasjonens (bedriftens) virksomhet , hat planlegging som et av sine sentrale virkeområder.
Hauge kom i sitt foredrag inn på typiske problemstillinger i en formell µlar rleyglngsprosess-:-Biant-annetutbygging av kunnskap kontinuerlig i stedet for å gå i store trinn.
Hva så med situasjonen i bakerForts. s. 19
disponent Bjørn Sig Bratsberg, takket spesielt Erik 0. HAuge og Bernt Helland for et glimrende arrangment. Det synes som om bakerigruppen her har funnet et opplegg som har evne til å samle gruppens medlemmer og hvor gruppens medlemmer føler at de får noe igjen for sitt medlemsskap. Neste samling for Industribakerigruppen ble bestemt lagt til Finland og besøk i finske bakeribedrifter. Det vil finne sted på vårparten 1985.
Svein Flesland
Banksjef Kjell 0. Hauge kåserer om emnet «er det behov for strategisk planlegging i bakerbransjen».
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. ---- Utvendiq mål
(kasse) nr. Lengde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420 mm 320mm
204 740mm 440 mm
TO-kassene fåes i 8 storreiser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et noye studium av industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidl er, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra 740°C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller d i rekte for nærmere opplysninger.
A/5 THOR DAHL
Plastindustri 3201 Sandefjord
Ho yde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit 150 mm 27 l ite r Hvit eller lysegrå 290mm 27 l iter - •1290mm 54 liter -u125mm 13 liter Hvit
23 liter -»-
33 liter -»-
Telefon : 034/58 500
Telex: 21777
Telegram: Thoren
Konditormester
diskuterer sammensetningen
VM-jentene .til Se~feld ... med $elvkomponert brød. ,
En mellomting mellom tradisjonelt norsk grovbrød og kneipp, med relativt høyt innhold av hefe korn og kl i.
Det er i korte trekk oppskriften på VM - brødet som de norske langrennsjentene har utarb~idet sammen med Brødfaktakomiteen t G>9 som blir grunnkomponenten i den norske VM-troppens kosthold i Seefeld i januar
Dietten er en av mange viktige faktorer som skal klaffe for idrettsutøvere. Brød utgjør en viktig ,del av de norske langrennsjentenes kost , og det har vært et stad ig tilbakevendende problem å finne brød som tilsvarer det norske i utlandet.
- Dette har vi nå tatt konsekvensen av. Vi har komponert et skikkelig , sunt, velsmakende , erniæringsmessig riktig norsk brød som ,gir god metthetsfølelse og den riktige form for energi , med utgangspunkt i jentenes egne ønsker og oppskrifter, sie r formannen i Brø.dfaktakomiteen, Otto Geheb.
Det er nå klart at br~det vil bli ~akt
I • fra Baker Kohle, som vilstille bakeri og kapasitet til rådighetf9r baking av V M-brødet. Det vil også bli laget et
Baker • Konditor 12/84
eget opp legg rundt Kohles utsalg i Munchner" Strasse 35 i Seefeld .
- At brødet skal være ernæri ngsmessig riktig har stått helt sentralt for oss Vi er selvfølgelig helt bevisst de videre koosekvensene av vårt samarbeide med Skiforeningen Toppidrettsutøverne våre er idoler for mange mennesker, særlig ungdom . Brødfakta har alltid arbidet i nær kontakt med Statens Ernæringsråd, og i dette tilfellet har vi benyttet oss av Wenche Frølich fra Norsk Ceralinstitutt , som er anerkjent som en av landets fremste eksperter på brød og _ ernæring, sier Geheb
- Men betyr dette at de vanlige brødene vi kjøper i bakerbutikken egentlig ikke holder ernæringsmess ig mål? • '
- Selvfølgelig ikke I og for seg kunne vi ha valgt i haugen Men vi synes det er morsomt å være med på å bakke opp omkring de norske delta!<erne i Seefeld . Dessuten ønsker vi å rette oppmerksomheten mot bruk av brød i forbindelse med pre-
siden mange idrettsutøvere hadde liten forståelse for riktig kosthold i forbindelse med topp idrett Forsk-
ningen viser at brødvarer gir et riktigere næringsgrunnlag , også for idrettsfofk som skal yte det maksimale, sier Geheb
- Er dette et «super--orød» forbeholdt idrettsutøvere?
- Nei, det er ikke me 1oririkt enn annet brød, og det er næringsmessig riktig for folk flest , enten en jevnlig utsettes for store fysiske anstrengelser eller ikke Bakerne får oppskriften Brødet blir å finne i butikkene i midten av. januar, og vi håper selvfølgelig at det skal slå an
- Så nå håper norske bakere at brødsalget skal ta seg qpp?
- Vi legger ikke skjul på at ett av våre siktemål med reklameavtalen med Norges Skiforbund ~rå få det no~ske folk til å spise mer brød Det er en ernæringsmessig riktig målsetting I Stortingsmelding 32 om ernæring heter det at brødforbruket i Norge bør økes med 10-15 prosent. Vi arbeider med dette offisielle politiske · mål for øyet. Og idrettsut~vere er gjennom sitt eksempel med på å for\{ ,_· 1 .
Otto Geheb i Brødfaktakomiteen.
Otto Geheb, Nina Skeime, Anne Jahren, cand real Wenche Frølich, Brødtak.tas informasjonssjef Tor Herman Næss, Lene Hestdal og Inger Helene Nybråten
av det nye VM- brødet
DAHL~N tralleovner ffiCD1Jillffilf
Vi ønsker våre forbindelser en god jul og et godt nytt år
·[)4HL'tN ,iHBIIDlllllllllllllllllfIll
Meget servicevennlig - Rustfri utførelse. Leveres for elektrisk-, olje, eller gassoppvarming. Følgende modeller leveres: Mini - 1 tralle - 2 traller eller 4 traller.
LUNDCHORNI IAKERIAGENTUR AIS
Prof. Birkelandsv . 24 c , 1081 Oslo 10 , Tlf 02 - 30 77 18
SERVICE : E. BORGE
Ve r ksted tlf (03) 88 01 79
Privat tlf. (03) 80 07 88
I Strategisk planlegging i bakerbransjen
og konditorbtansjen? Hauge viste her til hovedtrekk i bransjens utvikling de siste 15 årene, og hva som eventuelt kommer den neste 10-årsperioden Skjematisk ser det slik ut :
- 1970 STABILITET
Stort sett små håndverksenheter
1970-85 ENDRINGER
Mange små enheter
Stor avhengighet av arbeidskraft
Stagnasjon i store enheter
Strukturendring i dagligvare
Endring i kjøpemønster
Lav produktutvikling
STOR SETT STABIL BRANSJE
1985-95 FORANDRINGSTID
Færre enheter?
Vertikal integrasjon?
Holdbarhet/ferskhet/åpningstid
Før Hauge kom inn på hva
Kneippbrødet er blitt grovere
Kneippbrød som selges idag, ser ut til å være grovere enn det som ble solgt som kneipp for fire-fem år si(iPr:. Da var innholdet av sammalt me g1ennomsnilllig30 prosent, mens det vanligste nå er 45 prosent. Likevel er det stor variasjon.
Kneippbrød kan like gjerne være helt fint som temmelig grovt uten at for-
Baker - Kondito r 12 /84
som kan brukes av begrepene i strategisk planlegging , kom han med en liten advarsel; i de siste 10 årene er det skapt 20 millioner nye arbeidsplasser i USA. 70 % av disse er kommet i småbedrifter , der inovatøren har vært drivkraften De viktigste arbeidsplassene for øvrig har oppstått i offentlig administrasjon og tjenesteytende næringer. Storbedriftene med formalisert strategisk planlegging har ikke hatt økning i antallet arbeidsplasser.
Men tilbake til begrepene. Haugets utgangspunkt var at ledelsen må planlegge. Sentrale elementer blir da: omgivelser - visjon - strategidriftskultur.
Hva kan så brukes i en planleggingsprosess for bakeribransjen?
Hovedelenemtene blir ; målsetting _:_ visjon omgivelsesanalyse kritiske faktorer - analyse ledelse gjennom slik konsentrasjon «10 på topp»-liste langtidsbudsjett/finansieringsplan
Kjell Hauge konkluderte med
brukerne kan se det på pakningen. Dette er blant resultatene fra en landsomfattende undersøkelse av kneppbrød fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
SIFO gjorde en lignende undersøkelse i 1980, da de samlet brødoppskrifter ifra bakere i hele landet. Den gang var både grovbrød , kneip og heikorn i søkelyset, og man fant at grøvbrød og kneipp var like «fine », ofte med 30 prosent sammalt mel, mens heikorn inneholdt bare 20 prosent. Nå er selve kneippbrødene samlet inn og analysert, og det synes som om bakerne har begynt å bruke mer sammalt mel enn før .
å stille følgende spørsmål: er strategisk planlegging anvendelig? Nei, ikke i sin omfattende versjon , svarte han - Men brukt riktig verktøy/metodikk med vekt på spesielle områder , er dette en sytematisering av lederfunksjonen som de alle fleste vil kunne ha nytte av , sa han
grovt brød , må bare prøve seg frem på lykke og fromme Det er på tide man innfører varedeklarasjon , på brød som på de fleste andre varer , mener forsker ved SIFO , Gudrun Rognerud . Saltinnholdet i brød varierer også fra bakeri til bakeri . Noen bruker 1,5 gram salt pr 100 gram brød , mens andre nøyer seg med 0 ,5 gram , altså en tredjedel.
- Undersøkelsen viser at det teknologisk sett ikke er noe til hinder for å redusere saltinnholdet i endel av brødene. Dette ville være gunstig helsemessig , og det er lite trolig at forbrukerne vil merke særlig forskjell på smaken, sier Rognerud.
Behov for deklarasjon Hun opplyser forøvrig at de små
Betegnelsen kneipp forteller i midler- bakeriene bruker litt mindre salt i tid ikke så mye Kneippbrød inne- kneippbrødet enn de store Brød fra holder fra 20 til hele 65 prosent sam- Vestlandet er også noe mindre saltet matt mel.
- - - -e-11-11brød-fra-bakeriet-på Øs#aAdlP.ef-t.- -
- Det er vanskelig for forbukerne Undersøkelsen omfatter 24 bakeå vite hva de kjøper På brødpaknin- rier fra ulike landsdeler.
gen står det sjelden noe om hvor (Aftenposten} grovt brødet er , og de som ønsker •
I PACO DATAPAKKE I
PACO DATAPAKKE består av:
«hardvare» skjerm
tastatur lager skriver
«mykvare»
PACO BAKER PROGRAM
ordreregistrering
produksjonslister fakturering
enkeltordre fastordre
enkeltliste fordelte lister - bakeri - konditori
- wienerbakeri
- handelsvarer
gruppe (enkelt) fakturering massefakturering
på ferdigtrykket oppsett eller maskinen tegner ut faktura selv - og etterpå fyller ut bankgiroblankett
statistikker varer :
kunder :
kunde/varer :
etiketter
adresselapper
med 'og uten varedeklarasjoner
svinn :
omsetning siste mnd ant. omsetning hittil iår ant
omsetning siste mnd. kr omsetning hittil iår kr
kundens totale vareuttak kundens vareuttak enkeltvis - kneipp - loff etc
kundens enkeltuttak vurdert forhold til total produksjon
spesifiserer hver enkelt vare produsert - fakturert - returnert
- sv i nn/enkelt vare - svinn totalt
Arsmøte i Stavanger og Omegn
Baker- og Konditor/aug
Generalforsamling ble holdt 27 oktober 1984 på Viste Strandhotel under ledelse av formannen Kjell Finnestad Det møtte 27 medlemmer/ektefeller, bakermester Roy Tellefsen som Landsforeningens formann, samt Laugets sekretær.
Valgene fikk følgende utfall:
Formann : Kjell Finnestad . Styremedlemmer : Åge Fredriksen , Karl Einar Ronæs og Geir Voll
Varamenn : Sven Pettersen og Jan Larsen.
Revisorer: Svein Torkelsen og Beckton Thorsen. j t
Festkomite: Leif Danielsen, Kjell Finnestad og Johs. Erland.
Valgkomite : Tore Warland, formann , Ottar Johannessen og Ståle Håvarstein.
Bakermester Roy Tellefsen orienterte om arbeidet i Landsforeningen Han kom blant annet inn på spørsmålet om gjensidig medlemskap BKLF - NAF , alternativt egen arbeidsgiverforening for bransjen. Han understreket betydningen av BKLF som bransjens talsmann overfor myndigheter m.v. og påpekte at en samlet opptreden gir tyngde. Han var videre inne på import/eksport av bakervarer, problemer i forhold til monopolleverandører , markedsføring gjennom Brødfakta, m .m .
Arrangementet ble deretter overtatt av Pals A/S og C Tybring-Gjedde A/S som var kveldens vertskap - og som foresro-demonstrasioner. Ved den etterfølgende middag var Laugets medlemmer, ektefeller m.v Pals A/S og C. Tybring-GJedde A/S gjester. M i ddagen samlet ca. 60 del -
Baker • Konditor 12/84
takere Age Fredriksen overrakte blomster og takket formannen for godt arbeid i året som gikk Etter middagen var det selskapelig samvær.
I året 1983/84 er det foruten årsmøtet holdt 4 medlemsmøter. 12 oktober 83 var Asko vertskap , 25 januar 84 var Næsheim & Tveteraas vertskap , 27. mars 84 ble medlemsmøte holdt hos Tou på Forus og 5 september 84 var lauget invitert til Tou Mølle. På medlemsmøtet 27 mars orienterte avdelingsveterinær Hallgeir Herikstad om næringsmiddelkontrollens arbeide sammen med 3 av inspektørene fra Stavanger I\Jænngsm1ddelKOnlroll.
Styret har i perioden holdt 6 møter. Av de saker styret og foreningen har arbeidet med nevnes stikkordmessig:
1 Lørdagsbaking - lørdagsfriordningen, som ønskes opprettholdt.
2 Lønnsvurderinger og nye lønnstariffer .
3. Tilbudsproblematikken.
4. Nye vektbestemmelser for brød .
5. Leveringsbetingelser for strøm er tatt opp med Sandnes og Stavanger E-verk i samarbeide med BKLF Det er etablert en prøveordning.
6. Det er oppnevnt prøvenemnder i Sandnes og Stavanger.
7 Kontingenten er vurdert
8. Fondets lover er gjennomgått.
9. Samarbeidet med Yrkesskolen
10. KrectittvediJrødleverar iser . -Lauget hadde pr. 1. oktober 1984
32 ordinære og 10 personlige medlemmer
Glimt fra generalforsamlingen i Stavanger og Omegn Baker- og Konditor/aug
Leverandørene var til stede Her Pals som serverte croissanter.
Vi ønsker samtlige
forbrukere av våre artikler
en god jul og et godt nytt år
Produsent
A/S KARTONAGE
Havnelager B. Pir li - 7000 Trondheim - Tlf. 07-52 37 50 - 52 08 19
Representant Oslo: A/S F. R. Seeberg, Stenersgt. 8, Oslo 1, tlf. (02) 20 30 31
God Jul og Godt Nytt år
.t:::::n;
rbcødkutte, AZ.
Ny maskin for finhakking av gammelt brød.
Alle brødsorter kan finmales.
Nybakt , gammelt , fuktig eller tørt brød , går raskt og lett gjennom maskinen.
Finkutter også kaker , kjeks , nøtter etc.
Finhetsgraden kan lettvint reguleres
Panermelfremstilling - ingen problem
FANAL - et vesttysk kvalitetsmerke innen bakerbransjen.
Kontakt oss , og vi gir Dem gjerne ytterligere opplysninger om FANAL brødkutter.
Norsk importør:
Brødr Nullmeyers Maskinverksted Niels Juelsgt. 37 , OSLO 2
Tlf. : (02) 56 65 67
Trøndelag
10 november 1984 ble det holdt årsmøte i Trøndelagsammenslutningen. Årsmøtet ble som i tidligere år holdt i Selbu Turiststasjon som eies av Baker Sørensen Årsmøtet ble ledet av formannen , Bakermester Hans Nervik Sakslisten var den vanlige med beretning , regnskap , valg , kjedesamarbeid , nytt fra BKLF og eventuelt. Etter årsmøtet ble IBM PC maskin med programpakke presentert av Nordata og Bas-Datasystemer.
Områdesammenslutningens økonomi ble diskutert under årsmøtet. Det ble enighet om søke å få innført en 1/2 prosent avgift på den enkelte bedrifts melkjøp Det nye styrets sammensetning ble følgende :
Formann Bakermester Hans Nervik , videre fikk han med i styret:
Harald Lund , Odd Brønstad og Vidar Heiberg
Kjedesamarbeidet innenfor Trøndelagsammenslutningen ble diskutert. Det var stor enighet om behovet og formannen skal forsøke å legge frem et forslag : Fra Landsforeningens side orienterte direktør Flesland om aktuelle saker Han kom også inn på det arbeidet som er gjort med hensyn til å etablere kjedesamarbeide i baker og konditorbransjen Tilknytningsproblemene til Arbeidsgiverforeningen ble diskutert. Prisen på elektrisk kraft i Trøndelagområdet ligger veldig høyt. Den enkelte bedrift ble oppfordret til åta direkte kontakt med sitt E-verk for å diskutere en reduksjon av prisen på elektrisk kraft.
l9ugs- _ mi~ø .
mottatt meget godt, og mange spørsmål ble stillet.
Etter årsmøtet samlet medlemmene seg til middag . Medlemmene hygget seg med kaffe ettermiddagen, og Brødfaktas film om service ble vist. Wesenlund som bakermester vakte stor begeistring
Bergens Bakerlaugs film som viser produksjonsforholdene i bakeribedrifter fra 1860 frem til 1920 ble også vist. Også denne film vakte begeistring
Svein Flesland • Helge Dahl , Isak Selven , Toralf Lium ,
OSLO:
Nordata og Bas-Datasystemer presnterte deretter IBM PC datamaskin med programpakke Orienteringen og demonstrasjonen ble
Møte mellom skole og læremestre
Mandag 15. okt. møtte over 50 baker - lagt til skolen er ikke av ny dato Ba-
jobbing pålagt av lærermester, er og konditormestre opp til oriente- ker- og konditormester Kåre Nordby noe som både lærlinger og mestere ringsmøte på Sogn videregående kunne således fortelle at dette pro- er opptatt av. Det ble i den forbindelskole Møtet ble awiklet som et for - blem hadde vært diskutert i alle år. se, etter anmodning, gjort rede for eldremøte , men foreldrene var skiftet Spørsmålet må tas opp i yrkesut- hvordan slikt fravær føres. Det er ut med læremestre og tilsynsmenn valget for videre diskusjon Det ble ønskelig at det ikke føres fravær ved I tillegg til middag og kaffe med nevnt at man kunne få i stand en lig- jobbing eller det anmerkes på sam«hjemmebakte » kaker , hadde skolen nende ordning som kokkene har me måte som legitimert fravær. Hvis laget i stand en liten utstilling av Den går ut på et 11 ukers perfek- . det skal gjøres forandringer på gjelelevarbeider fra baker- og konditor - sjoneringskurs i praktikk på skolen dende regler , må bransjen ta dette linjen . Gjestene så på dette med stor det sile læreår. Hvis bransjen ønsker opp gjennom yrkesutvalget med Råinteresse Det er ikke så ofte mestre - dette kan det ordnes Skolen vil i til- det for fagopplæring i arbeidslivet, ne samles på skolen , men de liker å felle utarbeide et kurstilbud. Dette in- BKLF og NAF Det er ikke noe i veien komme sammen og prate om felles nebærer at lærelingen må gå på sko- for at skolen kan føre dette fraværet interesser og stemningen var da len hver dag i perioden. på samme måte som annet legitimert også fin fra første stund. De nye svenneprøveplakater ble fravær. Allerede under inspektør Nils Hal- også diskutert. Et av de spørsmål Det er ellers et ønske å få et aktivt lan's innlegg ble interessante spørs - som kom opp til diskusjon, var om yrkesutvalg fordi det tydeligvis er mål reist og besvart. Ikke bestandig det er for lettvint å bli baker eller kon- mange uløste oppgaver for dette utfikk mestrene de svar som de øns- ditorsvenn. Er vi for snille i skolen og valg å jobbe med ket. Dette kåm frem gjennom en dia- ved svenneprøvens avleggelse? En Etter det engasjement som ble log som ble satt igang . Det ble såle - representant fra opplæringsrådet lagt for dagen ved møtet på Sogn vides uttrykt at man ønsker seg for- nevnte at det var påfallende lenge si- deregående skole får man bekreftet and ringer på enkelte områder. den at en prøvekandidat i vårt yrke at det er stor interesse for yrkesoppAv de ting som ble tatt opp er for - hadde strøket til svenneprøve Hvem læring innen faget vårt Skolen vil følholdet mellom teori og praksis gjør vi en tjeneste ved åla dette ge opp dette møte , ved gjennom yrMange læremestre regner med at skje? Kan alle bedrifter gi fullverdig kesopplæringsnemnda å innkalle yrlærlingene får undervisning i praksis opplæring? kesutvalget til møte og tilsvarende på sknmn:-Merrtærltrrgemeiår1eor.i- - oe--torar111evr1te ting vantet sturin=- - møtersom det foran refererte vi ...., I b I..iundervisningen sin på skolen og teresse for, og disse bør tas opp til arrangert med jevne mellomrom praktikken foregår i lærebedriften . nye diskusjon i beslutningsdyktige Hans Helge Raae Olsen Problemet med at læremestrene utvalg . • ønsker en del av den praktisk hen- ·Elvenes fravær i forbindelse med Baker- Konditor 12/84
Månedens dekor
Av
H. H. Raae-O/sen
I denne spalten pre-.nterer vi Minedena Dekor. VI har fått baker- og konditormester Hans Helge RaaeOlsen til i v•re ldeglver og skribent for denne spalten.
rforrige nummer av Baker og konditor kunne du se et eksempe l på en enkel juledekor med tekst , som du kan lage helt fra bunnen Her skal vi ta for oss to dekorasjonsforslag som begge er svært enkle , men hvor du ikke trenger å lage hele dekoren og teksten selv. Dekoren er basert på et ferdig marsipanskilt - slike sk i lt som har vært omtalt tidligere - men ikke i forbindelse med denne høytid
Fig I. Dekoren er laget på rosa marsipan og det er brukt kun hvit sprøyteglasur. Den samme dekor kan selvsagt lages på hvit marsipan , men da er det en fordel å bruke sprøytegele eller farget sprøyteglasur Uansett hva som brukes til sprøytingen er det viktig at sprøytemassen er helt homogen , e l lers blir de lange rette strekene stygge Om man vil lage strekene tykkere eller tynnere blir en smaksak.
Fig li. Denne dekor er også laget på rosa mars i pan med hv ite marsipanremser som er rullet opp. Du kjevler marsipanen ut så tynt som mulig , rifler den med riflekjevle og skjære remser i passende bredde og
lengde , ruller endene opp ca 3 cm og legger dem på som du ser på fotografiet. Ellers er det brukt rød gele som er skåret opp og lagt ved siden av det ferdige marsipanskilt Disse dekorasjonene lages gjerne rett på en kake som er truk k et med marsipan. Men de kan også lages helt ferdig som marsinaplatter og legges oppå en kremkake hvor det for eksempel er ristet mandiflan på siden Du behøver da ikke å dekorere på tider hvor andre t i ng skulle være g j ort. Disse kan for den saks skyld lages flere dager før de skal brukes. •
Vinneren kåret:
Jubileumsbrød fra Stavanger
Mel-sjel ...
og Per Hamre, fikk inn til sammen 47 oppskrifter Det var stor enighet i juryen om hvilke som skulle prøvebakes. Resultatet ble klart fredag 23-11 og dagen etter ble oppskriften presentert i Frokost-TV Tydeligvis et brød som falt i god smak. Sentralbordet i NRK opplevde nemlig en tilnærmet telefonstorm etterpå, av folk som ville ha oppskriften.
Vinnerpremien er en tur for to til New York , men Ottar Larsen har valgt å velge en kortere tur, slik at han kan få med seg de 12 elevene i klassen sin på en studietur til Oslo
Oppskriften til Larsen (for ett brød) ser slik ut : 300 gram havregryn legges i vann (60 ° ) i ett døgn under plast. Deretter has i 350 gram vann , 50 gram gjær , 20 gram melkepulver , , 13 gram salt , 20 gram soyaolje , 20
· gram kli , 300 gram sammalt hvete , grov, og 500 gram hvetemel.
Idun-Gjærfabrikkens Jubileumsbrød er funnet. Ellers rettere sagt kåret. Da juryen hadde plukket ut de beste reseptene , og prøvebakt sju av dem , var det ikke vanskelig å finne fram til vinneren
Det ble faglærer Ottar Larsen ved
PALS TRADING
Når vi skriver at Pals Trading er et nytt firma , er ikke det helt riktig. Foreløpbig er det en avdeling av A/S Pals , men vil bli skilt ut som eget selskap senere
Pals Trading har under ledelse av Arnfinn M Engeset, vært i virksomhet et halvt års tid . I løpet av denne tiden
Godalen Videregående Skole i Stav anger , for hans oppskrift på et grovt havrebrød. På de to neste plassene kom Rolf Forsberg og Hans Martin Lang , begge fra Sandefjord Juryen som besto av Per Samson, Wenche Frølich , Ingrid Espelid Hovig
Arnfinn M. Engeset er daglig leder for det nye selskapet Pals Trading har de bygd opp et bredt spekter av I første omgang har de blant annet
ret var også årsaken til opprettelsen tilbyr gjennom en fyldig brosjyre - - A /8..,_..,,Pff"a ls - vi lle~s..,.k"'ill""'e- u1-,,o....,e,..,11- a-v~d...,e-1je,..,.-- - A.,.....11d~1e- s....,l'"ik'""k"'orct-erbakepapi, s0111 i nestene som de yter landets bakere stadig større grad ser ut til å avløse og konditorer fett på platene Pals Trading tilbyr
ikke tid selv t i l å finne fram til spesielle dekorasjoner eller praktiske hjelpemidler Vi tilbyr nå en konsulenttjeneste på dette området , forteller Engeset.
Av andre varer og tjenester fremhever Engeset blant annet en ny sprøytepose i plast. - Mange bruker fortsatt tøyposer , men hvor lenge vil de kunne gjøre det , i takt med stadig strengere hygienekrav , spør han De nye plastposene er like greie å jobbe med . Prisen kommer til å være ca en krone pr stykk for slike engangs plastposer
tjenester Nettopp det brede spekte- satset på kakepynt og dekor , som de På tampen nevner vi at Pals Trading også kommer t i l å satse en god del på emballasje og reklamemateriell. Her blir det ikke satset nok, blant bakerne, sies det.
Men hva er det så det nye firmaet også tjenester på «ikke-eksistedriver med? rende» varer. - Bakerne har ofte
Baker • Konditor 12 /
Firmaet har allerede presentert seg på kundemøter som Pals har hatt.
Vin neren a v /dun -Gjærfab rik k e n s «Jubileums brø d »-konkurran se , Ottar La rs en.
Kjevlemaskin Osta li type « L»
Godjul og godtnyttår
Søren lsvald' s Eftf.
o frem- og tilbakegående
D total lengde 3 ,30 meter
bredde 0 ,60 meter
D fotpedal
D lavt st øynivå
ENEFORHANDLER I NORGE •·
SMR25
Produserer fløte og iskremmix til utrolig lav pris
Planløsning Levering Montasje Service
15/30 30/60
Med disse maskinene produserer du vaniljekrem , eggekrem, kokkosmakroner, fløte og iskremmix
Strenge krav fra helsemyndighetene
til kjøledisker og temperatur
Møte mellom BKLF og kjølediskleverandørene
I mai 1983 trådte de nye hygieneforskrifter for produksjon og frembud m v av næringsmidler i kraft. Paragraf 43 sier blant annet følgende: «Ved frembud av lett bedervede næringsmidler som er beregnet på å spises på stedet skal næringsmidlene holde maksimum 7 grader celcius når ikke annet er bestemt. »
I bakeribedriftenes utsalg er det utstyr av meget forskjellig kvalitet , og en rekke bakeribedrifter landet rundt har fått problemer når det gjelder temperaturen i de produkter som oppbevares i salgsdisker og kjøledisker.
Onsdag 17 . oktober d.å. hadde Landsforeningen derfor innkalt til et møte med de fleste bedrifter som leverer kjøledisker og tilsvarende utstyr til bransjens bedrifter. Til stede var l i keledes avd sjef Svein Haug fra Norsk Cerealinstitutt , konditormester Tore Sigernes , Asker , og ingen iør Arnt Hals , Oslo
Konditormester Tore Sigernes ga uttrykk for de praktiske probleme r bedriften står overfor når det gjelder å overholde 7 grader celcius som bestemmelsene krever skal være i produktenes kjerne. Temperaturen i disken er uinteressant , spørsmålet er hvilken temperatur eksempelvis et bløtekakestykke har i kjernen I den forbindelse målte han temperaturen i en napoleonskake som sto på møtebordet. Temperaturen målte 18 grader inne i kaken , og dette ville neppe fått myndighetenes godkjennelse Avd sjef Svein Haug fra NCI tok i sin orientering utgangspunkt i hygieneforskriftenes paragraf 43 - 44 og 45 Han understreket at hovedregelen ved frembud av lett bedervelige næringsmidler som er beregnet på å spises på stedet , skal næringsm idle------ne holde II iat<:simtJITTT grader celci a s når ikke annet er bestemt. Det er fra myndighetenes side understreket at de krav som gjelder må håndheves på en ordentlig måte og det er ik ke
nødvendig for bedriftene å finne seg gram som bør følge vedlagt enhver i noen rigorøs behandling fra myn- disk . Vedlikehold av kjølesystemet er dighetenes side Han kom videre inn av avgjørende betydning for diskens på den kjølekjede som bør være til - effektivitet Her bør det være anledstede fra produksjonsstedet til kaken ning til å tegne en servicekontrakt , står i salgsdisken . Det er viktig at dette kan være dyrt , men han mente denne kjølekjede er ubrutt og at pro- det vil lønne seg å ha et kjølefirma duktet når det settes i kjøledisken i som kan kontrollere kjøleutstyret et størst mulig grad på forhånd er kjølt par ganger i året. ned til 7 grader celcius Han tok I debatten som fulgte ble det fra deretter for seg de forskjellige dis- kjøleleverandørenes side gitt uttrykk kers utforming , dimensjonering av for at det ikke er noe stort problem å kjølemaskineri , fordeling av tempera- skaffe hvilken som helst temperatur i tur i diskene og i hvilken grad en disken. Spørsmålet er hvor stor oversalgsdisk er dimensjonert for ned- dimensjonering en skal ha på kjølekjøling. utstyret , og hva en vil betale. De proTemperaturprofilen i disken bør le- dukter som skal settes inn i kjøledisverandøren fortelle kjøperen når dis- ken må heller ikke skades , så en kjøken overtas. Det er viktig å plassere ledisk sin temperatur bør ikke gå altde forskjellige produkter på de ste - for lavt ned. Fuktighetsgraden i disder i disken hvor temperaturfor- ken ble også understreket. Spørsholdene ligger best til rette. Lett be- målet om hvilken kjøling som er den dervelige varer må således settes på mest egnede for bakervarer ble disdet st-ed+dtsken-twor- d-et-er-kjøti g-st----- kutert. De to -attm-i-nneltgste--forme-r -ae-r -Leverandøren bør ved salg av disk stillek/øling og kjøling med sirkuleskaffe til veie et kuldekartfor disken rende luft Muligheten for å skape
Han kom videre inn på bruksanvisning og hvilket vedlikeholdspro- Forts s 29
Vi benytter anledningen til å ønske alle våre gode kunder og forbindelser
En god Jul og
Et riktig godt Nyttår!
Samtidig takker vi for godt samarbeide i året som har gått!
. ILAPAK KWIK LOK
FORMOST UNITED BAKERY EQUIPMENT
3.20 0410 3.20 0410
WOHLPACK
Leverandør av automatiske pakke- og lukkeutstyr.
Bygdøy Alle 14 - 0262 Oslo 2 Tell kontor (02) 44 70 41 Tell privat (02) 56 39 15 Telex : 72129 wohl n
EN RIKTIG GOD JUL
• Eneforhandler for Werner & Pfleiderer og WP haton
0. van Vuuren A/S
Postadresse : Boks 5871 Hegdehaugen , 0308 Oslo 3 Kontor og verksted: Rosenborggt. 19 , Oslo 3 Tlf. (02) 69 50 33
Strengere krav fra helsemyndighete_ne
luftgardin i serveringsdiskene ble likeledes nevnt.
Serveringsdisker trenger luft for å kjøle. Det er derfor viktig at en disk plasseres på et sted hvor det er luft nok tilstede , og på et sted som ikke utsettes for den mest sjenerende varme
Som en oppsummering av møtet er følgende momenter viktig :
1. Produserte produkter må snarest mulig settes inn i kjølerom for nedkjøling til 7 grader.
2 Transporten av nedkjølte varer fra bakeri til salgsdisk bør foregå hurtig, helst bør produktene settes i emballasje som hindrer for stor varmetilgang.
3. De nedkjølte produkter settes i salgsdisken. De mest ømfintlige varer må plasseres i de soner av disken hvor kulden er sterkst.
4. Stell og vedlikehold av diskens kjølemaskineri må gjennomføres med jevne mellomrom. Følg vedlikeholdsplanen som leverandøren må skaffe til veie.
5 Ved kjøp av salgsdisk kontroller at disken fyller de krav som er nødvendig, studer glasset, er det enlags eller tolags glass, er panelene ellers i disken isolerte (skummede), foreligger et temperatursonekart for disken, foreligger det en vedlikeholdsplan , foreligger det forslag til hvordan produkter av forskjellig ømfintlighets grad bør plasseres i disken
6 Er kjølemaskineriet tilstrekkelig overdimensjonert til å tåle nedkjøling av produkter
Under samtalen ble det blant annet pekt på det forhold at en kjøledisk fylles med kaker som har kjernetemperaturer rundt 15 til 20 grader. Settes disken full av varer med denne temperatur vil det ta lang tid før varene er ned på den kjernetemperatur + 7 grader celcius som Helsemyndighetene forlanger Kommer en kontroll av temperaturen i varene i disken vil denne være for høy . Er det plass til et eget kjøleskap i forret-
ningslokalet eller i bakrommet kan det være en fordel b plassere kaker med for høy temperatur inn i kjøle~ skapet for å få temperaturen raskest mulig ned, og deretter settes produktene inn i salgsdisken
Bildet viser Per Walter Larsen fra Pewal Catering Utstyr A/S, Kjell Rymoen fra Essnor A/S & Co., Bjørn Magnussen fra Essnor A/S & Co. , Heinz Bohl fra H Bohl & Co , Østby fra Gram Norge , Svein Haug fra NCI, Sverre Holm fra lnter-Koba A/S , Trond Haraldsen fra Norpe A/S, Kåre B. Skaug fra Stray & Co., Arnt Hals fra Oslo Baker- og Konditorlaug og konditormester Tore Sigernes fra Karl Sigernes A/S, Asker Sven Flesland
Går De med byggeplaner?
Vi planlegger, detaljprosjekterer og leverer bakerier i stålbygg. I forbindelse med dette tar vi hånd om alt fra planlegging, via byggetillatelser til selve oppføringen Den kan være komplett eller om ønsket delvis Endelig yder vi finansieringsbistand.
Alt i miljøinnredninger, --i----,,=-skirTmorb akerier , konditorier og bryggerier. Kalkulering , budsjettering, planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg I
«Børsen»
Lesernes marked
Smultringmaskin ønskes kjøpt. TRINES KONDITORI A/S
Tlf. 035 - 51 156 - 3900 Porsgrunn
Til salgs
1 stk glassdisk 240 cm lang
1 stk glassdisk 210 cm lang , halvparten kjøledisk
Begge er i god stand
Flnn's Konditori, Stavanger Tlf. (04) 52 83 20
Stilling søkes
Baker og konditor fra Trøndelag søker stilling i SørNorge Har 20 års erfaring i bransjen. Pågangsmot og arbeidslyst.
B merk 1-12/84.
ØNSKES KJØPT:
Brukt heieautomatisk bollemaskin med avsetter.
Henv : Brønstad Bakeri 7870 GRONG
Tlf. 077 - 31 371
TIL SALGS:
Automatisk amerikansk bagger for brød i poser United Bakeri Equipment Co lncorporated UBE model nr
67-2A i full stand , billig til salgs
Henv : Brødfabrikken A/S v/Ørvar Helgesen Postboks 3726, 7001 Trondheim
Vi leverer alt
De måtte ønske av:
ovner
maskiner og utstyr og selvfølgelig den gode Service
vi er blitt så kjent for!
Vi ønsker en God Jul og Godt Nytt År til alle våre kunder
Damfaret 43 , 0682 Oslo 6 Tif (02) 44 32 57
Selges
1 eltemaskin type Jet 80 (ca 60 kg) + 1 emne-deigdelemaskin type Erika ( 15 deler) stått på lager , ny pris kr. 48.000 , selges kr. 20.000
Henv tlf. 032/55 988
Tor G. Laumann
Sollielunden 41 B
1500 Moss
Produktutvikling JULEKAKE
Av H. H. Raae-Olsen
Julekake er siden mange år tilbake , blitt et produkt som lages og selges hele året. Det er altså ikke lenger et produkt som vi spiser bare til jul. Bakere som har vært i bransjen i mange år , kan fortelle oss når julekaken ble hverdagsmat. Den var jo et produkt som man spiste til julehøytiden med andakt, og den var som regel også et bakverk med mye godt i
De fleste land har sine spesielle bakverk som er knyttet til julen. Ofte om flere forskjellige bakverk Men for å holde seg til julekaken og de nærmeste naboland ; Sverige , Danmark , Tyskland og England , ser vi at de har alle et bakverk med sin egenart. Felles for disse forskjellige bakverk er at det ikke blir spart med hensyn til råvarebruk , de inneholder alle en overflod av det som på forhånd er definert som godt.
Julekaken som lages i Sverige , Danmark og Norge er ikke så forskjellige fra hverandre , men det er forskjell. Mens den svenske og norske julekake er en gjærdeig så er den danske julekake laget mer som en wienerdeig.
Vi skal se litt nærmere på oppskriftene , henholdsvis den norske og den danske julekake slik de tradisjonelt ble laget.
Norsk julekake
det er stor produksjon av julekaker, er det ikke tid til å legge det samme arbeid ned i oppslaget som tidligere - noe som også er prisavhengig. Andre slår opp julekake slik det alltid har vært gjort.
Enkelte kunne kanskje få lyst til eller skal vi si, ta seg tid til å prøve denne gamle oppskrift på julekake.
Vann 40 ° C
Gjær
Hvetemel
Heven ligger 1-2 tirr~r
Melk
Farin
Hvetemel
Margarin/smør
Rosiner
Sukat
Kardemomme etter smak
500 g
200 g
750 g
1000 g
600 g ca. 280 g
1000 g
1000 g
400 g
Den norske julekaken har i mange Margarin/smør skal være veldig bedrifter forandret seg oppskrifts - myk Alle ingredienser eltes sammen messig i takt med at det er blitt et he- med heven Rosiner tilsettes helt på lårsprodukt. Det gjelder for noen , slutten av elteperioden Temperaturmen selvfølgelig ikke for alle. Og en på melken må avpasses etter ~ ppsknften er knyttet tiTO en prisen - - a~e igtemperaturen 27-21f"C~ markedet er villig til å betale for pro- getid ca. 30 min I denne oppskriften duktet. er det mye sukker og steketemperaOppslagsmessig har det ikke turen og steketid må avpasses derskjedd like store forandringer. Der etter.
Baker- Konditor 12 /8 4
Dansk julekake
Dansk julekake har tradisjonelt sett vært laget på flere forskjellige måter , men alltid som en form for rullet deig De senere år har man bruktalminnelig wienerdeig som man ruller rosiner og sukat inn i. Siden det brukes rullet deig er oppslagsmetoden litt annerledes enn for norsk julekake . Oppslagsmetoden ses på fotografiene
Oppskriften lages på samme måte som en wienerdeig Den legges kaldt og rulles 2 x 3 og 1 x 3. Før siste treslag strøes rosiner og sukat inn i deigen før sammenbretting. Se foto
Oppskrift dansk julekake
Helmelk
Gjær
Farin
Margarin
Egg
Kardemomme etter smak
100 g
200 g
200 g
250 g
300 g
Deigen eltes som til wienerbrød og til innrulling brukes
Margarin
Smør
Rosiner
Sukat
750 g
750 g
350 g
350 g
Når deigen er rullet 2 x 3 legges
Førstemann fikkjobbøn
En torsdag for en t id tilbake skrev Adresseavisen om Brødfabrikken i Trondheim som tross flere henvendelser til Arbeidskontoret , ikke fikk noen søkere til en ledig stilling. Torsdag morgen glødet telefonen hos bakeridisponent Ørvar Helgesen Og førstemann som kom til konferanse fikk jobben Også andre Trondheimsfirmaer har tatt kontakt med Adresseavisen og fortalt at det er vanskelig å få tak i «arbeidsvillig ungdom » og at det må «mases» på Arbeidskontoret før de formidler kontakt med dem som søker jobb. Brødfabrikken tok kontakt med Arbeidskontoret for ta og en halv uke siden og ga beskjed om at bedriften av interessert i å ansette to ungdommer frem til jul. Det ble ikke stilt krav om spesielle kvalifikasjoner. De første to ukene meldte det seg ingen interessenter Da Brødfabrikken tok ny kontakt med Arbeids- , kontoret, me ldte det seg en ungdom. Og vedkommende ble straks ansatt.
Ikke fått beskjed
Disponent Ørvar Helgesen sier at mange av dem som ringte ham etter torsdagens oppslag i Adresseavisen, fortalte at de tross jevnlig kon-
takt med Arbeidskontoret ikke hadde fått noen beskjed om at han hadde to ledige jobber.
500 ungdommer
Fylkesarbeidssjef Else Storaas sier at det ikke burde være vanskelig å få tak i ungdommer som vil ha jobb.Vi har registert omkring 500 personer under 20 år som gjerne vil ha jobb. Henvendelsen fra Brødfabrikken ble hos oss dessverre oversendt til feil formidlingavdeling . Det er årsaken til at det tok hele to uker før første søker meldte seg ved bedriften, sier hun
Kaker og holdbarhet
I følge rundskriv 1-1018/83 (lovsamlingen s 203) fra Sosialdepartementet har bakervarer fra baker ier med et melforbruk på under 100 tonn pr år dispensasjon fra en rekke merkihgskrav, bl.a. kravet om holdbarhetsmerking. Større bakerier og bakerier som bare produserer kaker omfattes imidlertid ikke av dispensas j onen
Likevel er det klart at det mange steder selges ferdigpakkede kaker uten noen form for holdbarhetsmerking Dette gjelder både importerte
rosin- og sukatblandingen på deigen og det strøes litt kardemomme på. Hvis kardemommen er kraftig kan den med fordel blandes ut i litt mel slik at den blir lettere å fordele Julekakene slås opp som vist på foto. Raskes uten for mye damp og før de
er helt ferdigrasket strykes de med eggstrykelse som får lov å tørke før julekakene settes i ovnen på ca 180-200 ° C Hvis julekakene stekes for varmt blir de flate. På den andre siden hvis de stekes ved riktig temperatur blir de høye og fine. Skal de
og norsproduserte kaker. I prinsipp gjelder merkeforskriftene først når varen tilbys forbrukerne Dette betyr at varer som importeres kan påføres holdbarhetsmerking så vel som andre merkeelementer etter at de er kommet inn i landet. De rapporter vi har fått fra kontrollen tyder på at merking etter import sjelden eller aldri finner sted.
Det er hevet over tvil at kaker blir kvalitetsforringet ved langvarig oppbevaring . Uten holdbarhetsmerk i ng er det imidlertid nærmest umulig å vurdere kakens alder og kvalitet.
Vi vil oppfordre næringsmiddelkontrollen til å innskjerpe overfor importører og produsenter at kaker skal holdbarhetsmerkes med mindre de omfattes av dispensasjonsbestemmelsene .
Hvis varen ikke er merket ved import kan en kreve at importøren godtgjør hvordan kakene skal merkes i senere omsetningsledd og hvilken holdbarhet som skal angis på produktene. Det må under alle forhold være produsentene som fastsetter holdbarhetstiden , ettersom det bare er de som vet når kakene er produsert. Hvis man i sitt kontrollområde har bakerier som produserer kaker som frembys ferdigpakket til forbrukerne (og som ikke er unntatt fra merkeplikt på grunn av liten størrelse) bør plikten til holdbar: hetsmerking innskjerpes på tilsvarende måte.
(Bladet Nærkontakt)
være riktig blanke strykes julekakene med tynn sukkerlake med en gang de er kommet ut av ovnen.
GOD BAKST OG GOD JULI
Vi representerer bl. a. :
LAGMANSHOLMSVERKEN
Alingsas / Sverig e / etas1eovner konditorovner butikkovner)
BOKU
MASCHINENFABRIK
Stuttgar t / Tyskland /eltemaskiner. p1skemaskmer og gryte/oftere)
SEEWER AG
Maschinenfabrik
Burgdorf / Sveits /kjevlemaskmer arbeidsbord og produksjons-anlegg)
DIPL.ING HELMUT KONIG
Maschinenfabrik
Graz / Os t errike /kont. bollemaskiner og -anle gg )
DIERKS & SOHNE
Maschinenfabrlk
Osnabruck / Tyskland /eltemaskmer gryte/oftere)
BENIER B. V.
Maschinenfabrik
S - H ertogenbosch H olland rbrodopps t agsaggr eg ater )
D I ETRIC H RE I M ELT KG
Maschi n e n u A nlagenba u Rode r mark / T yskland rsil oan/egg)
/tralleovner)
HERMANN
/ kJoleanlegg formbrodanlegg og -mask i ner /
BAKERITEKNOLOGISK SENSASJON QUALITEX85
QUALITEX 85
BRØDFORBEDRER OG BAKEFETT I ETT
QUALITEX er på topp internasjonalt både når det gjelder kvalitet og økonomi.
DOSERING:
Til kneipp, loff og husholdningsbrød:
Til rundstykker :
Til baguetter:
25 gram pr. liter
40-60 gram pr. liter
40 gram pr liter
Ypperlig til kjølebakst
Prøv dette TOPPRODUKTET fra VEBA du også
RESULTAT
Tilfredse kunder gir mersalg Økonomisk oppveiing gir lønnsomhet for deg
HUSK!
Såkalte billigfett er dyrere i bruk enn
QUALITEX 85
Summen av moderne bakeriteknologi konsentrert i ett produkt
VI leverer fraktfritt over hele landet. Spesialrabatter på palleleveranser over 600 kg. Ring oss i Bergen for ordres og informasjoner.
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER - NÆRINGSMIDDELFABRIKK Bjørnsonsgate 36 - 5000 Bergen - Telefon (05) 29 87 24 - 29 97 87 - Telegr adr .: Bakeriart.