Baker & Konditor 12. utg. 1983, 82. Årgang

SITTE

NY FRYSE-RASKEMETODE UTVIKLET

Blant bakerne har det lenge vært et ønske om å kunne forlenge tiden fra man legger deigen , til brødet skal bakes. Hvem har lyst til å stå tidlig opp om morgenen, hvis det kan unngås? Men i følge tradisjonen skal bakerne tidlig opp. Selv om det kan være belastende for familielivet. Gjennom å tenke i nye baner, kan imidlertid denne tradisjonen brytes. En fryse-raske-metode som fra før er vel kjent i utlandet , holder nå på å vinne innpass i danske bakerier En metode som blant annet fører til at

man kan begynne å jobbe senere på natta

Poenget er at typiske morgenbrød-gjærdeiger som loff og rundstykker , nå kan legges i en stille periode på dagen og så legges vekk i et fryse-raskeskap. Via moderne teknikk og microprosessor-styring blir så deigen tødd opp til en temperatur

Det er viktig at brøddeigen tines og heves ensartet. Det kan sikres blant annet gjennom å stikke en føler inn i midten av brøddeigen.

Produktutvikling

der den begynner å heve seg.

Men innen deigen settes i ovnen , må det være sikkert at den er tødd opp jevnt og inni. Dette kan sikres på flere måter. Blant annet ved å anbringe en føler inni deigen Føleren blir dermed garantien for at temperaturen i fryse-raskeskapet heves med nøyaktig den hastighet som deigen kan tåle , slik at det foregår en ensartet tining og heving av brødet.

Jydsk Teknologisk Institutt holdt tidligere i år et seminar under temaet «Frisk brød uden nattarbeide » Der tok man opp nye tidsbesparende teknikker til kjø l ing og frysing av deig Det viser seg at kvaliteten på brødet ikke blir forringet gjennom de nye fryse-raskemetodene. Forsøk som har vært utført , ga noen ganger bedre smak på brød der deigen hadde vært frosset.

I samarbeid med produsenten Lillnord A/S , har Jydsk Teknologisk Institutt utviklet et dansk fryse-raskeskap. Og en av dem som har fått innstallert dette skapet , er bakermester Villy Flesner i Odense. Hans begrunnelse for å anskaffe dette skapet , var å få bort så mye av nattbaki ngen som mulig I begynnelsen møter mannskapene en time senere enn det som var vanlig. Når innstalleringen er fullført , regner han med at ingen trenger å møte før klokka fem Det er tre timer senere enn det de gjør i dag

(Teknologi - Organ for Jydsk Teknologisk Institutt)

Når skal arbeidsgiverne konferere med de tillitsvalgte

Hovedavtalen pålegger arbeidsgiverne en plikt til å konferere med de tillitsvalgte i visse situasjoner. Dette ikke for å legge vanskeligheter i veien for arbeidsgiveren, men for å forsøke å skape et best mulig samarbeidsforhold på bedriften , - noe som vil fremme dens effektivitet og konkurranseevne og gi de ansatte trivsel og trygghet. Husk derfor på å orientere de tillitsvalgte om nyansettelser som er foretatt , - å orientere på forhånd om forhold

Baker - Konditor 12/83

som ønskes tatt opp på et eventuelt allmannamøte , å drøfte hvilke personalopplysninger som kan registreres på saksarkivet,

å drøfte et eventuelt behov for utforming og innføring av interne kontrolltiltak,

å drøfte så tidlig som mulig å før beslutning er fattet , bedriftens økonomiske stilling og utvikling , planer om utvidelser, innskrenkninger og omlegginger som er av

betydning for arbeidstagerne og deres arbeidsforhold (husk å sette opp protokoll')

å drøfte de alminnelige lønnsforhold i bedriften (ikke den enkeltes lønn , men gjennomsnitt for bedriften , eventuelt avdelingen),

å konferere før det gis varsel om eventuell permittering (husk å sette opp protokoll')

Det er bedre å orientere for meget enn for lite

•

Aktuelt tema

Mesterhåndboken

er å få kjøpt. Den kan bestilles gjennom landsforeningen og koster kr. 35 , -

Noe å tenke på for andre bakere?

Kristiansands-bakerne går sine egne veier. For en tid tilbake fant de like godt ut at de ville arrange re en egen brøddag, med blant annet pressekonferanse for lokalavisene. Her var blant andre Wenche Frølich fra Cerealinstituttet med og orienterte om melforbruket. Hun fortalte at forbruket hadde gått opp fra 68 kilo pr person pr år i 1968 , til 80 kilo i 1980 At det stagnerte da, mente hun i stor grad skyldtes at myndighetene har fjernet mer og mer av forbrukersubsidiene på mel. Prisene har dermed steget. Men likevel er ikke brødet dyrt i Norge, mente hun. Sammenlignet med de øvrige skandinaviske land , ligger Norge på hal v pris

En annen som deltok på pressekonferansen , var forbrukerkonsulent i Vest-Agder , Åse Skribeland. Temaet hun tok opp var endring av spisevaner. Skal man klare det, må man begynne med ungdommen. Og i den forbindelse har forbrukerkontoret besøkt alle ungdomsklubbene i fylket. Der ba de klubbene servere pølsebrød og pizza bakt på sammalt mel en måneds tid , slik at ungdommene kunne få smake Og gjett hva de valgte etter at forsøket var over? Jo , grovt' Ellers har forbrukerkontoret arrangert kurser for kokker og andre ansatte på institusjoner og sykehus i Vest -Agder for å få belyst brødets plass i kostholdet. (Fedrelandsvennen)

Pizza er det produkt i fryse varesektoren som har den største økningen i salget, melder Dypfrysingskontoret. I årets første måneder spiste vi hele 1800 tonn pizza Ellers viser det seg at 2

salget av fiskeprodukter har stagnert, kjøttsalget har gått noe tilbake , mens grønnsaker fortsetter å øke.

- For oss som dri ver med ernæringsopplysning, er det gledelig å høre at pizzasalget har gått opp Spesielt fordi pizza er et brødprodukt , sier underdirektør i Statens Ernæringsråd , Atle Ørbeck Sørheim , til NationenDet er en god utvikling også at pizzaen har kommet inn i kioskene og konkurrerer ut de fete produktene , som ungdom tidligere satte til livs alt for store mengder av.

Idun-Gjærfabrikken blir større •

Tveita lnvest A/S med datterselskapene A/S Sunda og A/S

Sunda Eiendom er blitt en del av Idun-Gjærfabrikken A/S. Dette ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling i Idun-Gjærfabrikken i slutten av oktober.

Tveita lnvest er nå fusjonert med Idun-Gjærfab rikken, med A/S Sunda Eiendom og A/S Sunda som heileide datterselskaper.

Samtidig opp hører Tveita lnvest som aksjeselskap , og dets aksjonærer kompenseres med 60.000 aksjer i Idun-Gjærfabrikken. I forbindelse med fusjonen er Idun - Gjærfabrikkens aksjekapital utvidet fra 18 til 24 millioner kroner

Jensens

conditori

i Larvik «nyåpnet»

- Vi har nå utvidet menyen og vil t ilby sa later med forskje llige dressinger. Dessuten iskrem i beger med mange smaksvarianter. Ellers fortsetter vi selvsagt med alle slags «hjemmebakte» konditorvarer. Kort sagt , vi håper at moderniseringen vil føre til et bedre «konditorpreg » enn tidligere.

Det sier Per Schrøder-Jensen , innehaver av Jensens Conditori i Kongegata i Larvik. Tidligere i høst åpnet han og kona Anne Helene dørene til sine nye lokaler Gjennom halvannen uke hadde lokalene gått gjennom en grundig ansiktsløftning Bedre plass har det også blitt. Moderniseringen har foregått uten at butikken har stengt.

2000 år 11ammel

Brødbaking har vært utført til alle tider , men på ganske andre måter enn det som er vanlig i dag Bildet over er fra Pompei i Italia og

viser hvordan bakerovnene så ut for 2 000 år siden. Det er Elsa Linnelt som har tatt bildet.

Lag grov11re kneippbrød!

Fra en husmor som har problemer med å få barna sine til å drikke melk og spise grovt brød , har Drammens Tidende 09 Buskerud Blad fått følgende hjertesukk:

Dersom bakerne kunne lage kneippen en del grovere og kanskje også ha i melkepulver eller skummet melk ville Jeg være villig til å betale en god del mer for kneippen. Kom ikke å si at jeg kan kjøpe grovbrød eller annet grovt brød - det må nemlig være den populære kneipptypen. Dette

gjelder jo ikke bare meg og mine , men berører en stor del av Norges befolkning som daglig spiser kneipp. Tenker også på alle de unge som bor på hybel og steller maten selv - svært ofte «plystrer de middag» og sp iser brød istedet. Det er da svært viktig at brødet de spiser er grovt og næringsrikt.

Kanskje kunne bakerne ta saken opp og gå inn for et grovere kneippbrød snarest?

Saldoavskriving

Finansdepartementet har kommet med fø lgende pressemelding: «Finansdepartementet vil vurdere spørsmålet om endringer i saldoavskrivningsreglene til høste n i forbindelse med budsjettbeha ndlingen. Man tar sikte på å foreslå at de endrede reglene , som fortsatt vil bygge på saldoprinsippet , gjøres obligatoriske fra og med 1984. For 1983 tar man sikte på å foreslå at skattyerne på samme måte som for 198:2 gis valget mellom liniære avskrivninger og saldoavskrivninger, likevel s li k at skattytere som for 1982 gikk over til saldoavskrivninger , må bruke denne metode også for

1983. Spørsmålet vil bli forelagt Stortinget.

Arbeidet bygger på Stortingets vedtak våren 1981 om et nytt prinsipp for avskrivning av driftsmidler som innebærer at avskrivning kan foretas med en fast prosentsats av den til enhver tid gjenstående verdi etter fratrekk for tidligere avskrivninger.

Dette saldoprinsippet gir størst avskrivning de første årene i motsetning til det liniære prinsipp med like store avskrivninger gjennom hele driftsmidlets levetid.»

Sogndal har I ått conditori

Sogndal har fått sitt første konditori. Bak det nye tilskuddet til handelsstanden i Sogndal står Olav og Aslaug Øvstetun. De kom fra Ardal i 1963 og har drevet bakeri fram til i dag. Nå leverer de brød og kaker til

flere av bygdene i Indre Sogn. Gjennom mange år har de syslet med planene om et konditori og da et nytt forretningssenter skulle bygges i Sogndal, slo de til. Og i følge avismeldingene har de ikke noen grunn til å angre. Første dagen lå omsetningen på det femdobbelte av hva Olav og Aslaug Øvstetun hadde håpet på.

- Fortsetter det slik må jeg tilsette flere folk , sier Olav Øvstetun. I dag jobber det fem mann i bakeriet, mens fire er i sving i konditoriet.

I Øvstetun Konditori og Bakeri, som er det nye navnet, vil Sogningene også kunne få kjøpt te. Dermed har Sogndal også fått sin første spesialforretning i te.

For øvrig er det plass til 40 mennesker i det nye lokalet til Olav og Aslaug Øvstetun.

Olav Øvstetun har åpnet Sogndals første kondotori. I bakgrunnen kona Aslaug.

I lite glimt fra interiøret i det nye konditoriet.

Stort besøk i det nye konditoriet i Sogndal.

Moelv-bakeri utvider

Bakermester Terje Kristiansen , Moelv, har bygget på og modernisert både sitt bakeri og bakeriutsalg. Han var tidligere konsulent i Norsk Cerealinstitutt, og de fleste av bransjens utøvere kjenner ham. Terje Kristiansen har i sin nye bedrift realisert en rekke av de ideer og kunnskaper han fikk under sitt arbeide ved NCI. Baker.Konditor kan trygt forsikre at det er en mønsterbedrift han har laget i stand. Vi ønsker han lykke til i fortsatt utvikling av bedriften og produktene

Svein Flesland

Baker·Konditor

NR. 12 - DESEMBER 1983 82. ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Vi ser det hyggelige spisestedet i hans utsalg. Gode stoler og bord i et meget koselig mi/Jø.

Her har vi hans utsalg. Det er like bra, med en særdeles hyggelig betjening.

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland

Redaktør : Knut Utler

Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80

Abonnement kr. 140,- pr. år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf. (02) 42 96 50

Annonsepriser (pr. 1/1 1983)

1/1 side kr 2420,3/4 side kr. 1980,2/3 side kr. 1860,1/2 side kr. 1280,1/3 side kr. 1120,1/4 side kr 780,1/8 side kr. 420 ,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning

For- og bakside-annonser , farver , bilag, etc. på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S, Oslo

ISSN 0005-4062

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art. - Utvendig mål !kasse) nr. Lenode Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400 mm 300 mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320 mm

180- 5 420mm 320 mm

180- 6 420 mm 320 mm

204 740 mm 440 mm

TO-kassene fåes i 8 storreiser - alle ypper lig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et noye studium av industriens og handelens behov og krav.

TO-kassene t åler syrer, alkalier og andre losningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C t i l +1 00°C Noe å tenke nærmere p å? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

A/S THOR DAHL

Plastindustri 3201 Sandefjord

Hoyde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit

mm 27 liter Hvit eller lysegrå

27 liter -•1-

mm 54 liter ,, _

Hvit

mm 13

Telefon: 034/58 500

Telex: 21777

Telegram: Thoren

Igjen begynner vi å

se slutten på et år

Ettersom vår forening nå har passert 85 år, er det hyggelig å konstantere at alderen så visst ikke trykker. Tvert i mot. Det mest markerte trekk i år har nettopp vært den store oppslutning av unge medlemmer . Over hele landet har oppslutning om møter og arrangementer vært meget god, og det er de unge som har dominert

Også på andre måter har året vært hyggelig Flere av de saker vi gjennom lengre tid har arbeidet med , har fått en løsning. Retten til å drive i begge fag er klar , vår i nnflytelse på opplær i ngen er styrket , forholdet t i l myndighetene er lettere og kanskje det viktigste : møllebyavtalen er endret slik at møllene nå kan betale

ÅRSMØTET

NO BA KO ' s årsmøte ble arrangert i Sandnessjøen 15 og 16 oktober i år Møtested var Hotell Syv Søstre. Av beretningen fremgår det at det i perioden er avholdt 3 styremøter og det er behandlet 26 saker. NO BA KO gjennomførte en annonsekampanje for økt brødforbruk i november og desember 1982, og den ble samkjørt i 9 av Nord-Norges største aviser Det fremgår av beretningen forøvrig at NO BA KO er fornøyd med den aktivitet som har vært innenfor organisasjonen.

Ved valget fikk styret følgende sammensetning : Formann : Asbjørn Hansen , Tromsø Nestformann : Ulf Sandberg , Finnmark

Styremedlemmer: Hans-Christian Talseth, Bjørnar Nordbye , Troms, Alf Amundsen , Finnmark, Alf Næss , Nordland

Områdesammenslutningens regnskap viser et godt resultat. Regnskapet ble godkjent. Samtid ig ble det diskutert hvordan en skulle finne frem til en lik fordeling av reiseutgifter for medlemmene innenfor organisasjonen. Reiseutgifter til møter innenfor NO BA KO kan bli meget høye

Etter at årsmøtet var avsluttet kåserte direktør Flesland, BKLF, omkring forskjellige saker Han kom

Baker • Konditor 12/83

fraktdifferanse når de leverer mel utenfor sitt eget distrikt.

Beklageligvis har vi ennå ikke funnet noen løsning på lørdagsfrispørsmålet. Når dette skrives har vi igjen kontakt med NNN, men fore løpig kan vi bare håpe En fordel er det at etter lovendringen på Landsmøtet , slipper foreningen å bli splittet opp , men kan stå samlet.

Vår næring har elle rs som de andre i dette land , merket at klimet har blitt hardere på al le vis. Det er ikke lenger selvsagt at omsetningen bare øker. Hvordan en vil møte den utfordringen, må bli helt individuelt. La meg bare minne om at Brødfakta markedsfører våre produkter på en

I NO-BA-KO

inn på resultatet etter landsmøtet i Sarpsborg hvor lørdagsfri-problemet ble behandlet. Det kommer nye vekter på brød , disse ble kommentert.

Nytt EDB-apparat for kalkulasjonsarbeide ble presentert , og en rekke andre saker som Landsforeningens sekretariat arbeider med for tiden

Etter årsmøtet ble det servert middag

overbevisende måte Det er imidlertid av den største betydning at dette arbeid blir fulgt opp av alle på det lokale plan . Da først får vi full uttelling

Interessant er det forøvrig at mange bedrifter med egne utsalg har begynt å føre salater og fylte ting , som rundstykker, horn, ubåter og croissanter Alle forteller at salget er overraskende godt. Overvei dette , om du ikke allerede har gjort det. Til slutt en takk til alle medlemmer og ansatte for hyggelig samarbeid. Alle gode ønsker til dere alle for julen og det nye år.

Roy Tellefsen

Årsmøteforhandlingene i NO BA KO. Vi ser formann Asbjørn Hansen lede årsmøtet fra enden av bordet. Han ble gjenvalgt enstemming.

Den påfølgende søndag var årsmøtets deltagere invitert til å bese Ivar Moe 's bakeri i Herøy. Se egen omtale.

Vil du vite mer om fordelene

med Lillnord fryse-rasl<erum i bakeriet, da er du velkommen til å ringe bakermester Per Osmundsentlf 036 52124.

Bedre tid til markedsføring og produktudvikling

som naget helt afgørende i dagens l<onl<urrencesituation giver fryse-rasl<erummet en betydelig rationalisering af bageriets arbejdsrutiner:

«IVERK SETTEREN»

lverksetteren, det er ikke noe godt ord. Det er heller ikke ordene «grunderen» eller «etablereren». Her vil jeg bruke benevnelsen i overskriften. Det er nemlig den som er brukt i en dansk undersøkelse som nettopp er kommet om iverksetteren og hans situasjon.

Så vidt jeg vet er dette den eneste undersøkelse i sitt slag i Norden. I Norge har vi hatt «hårløfterprosjektene» som selvsagt har gitt oss visse kunnskaper om problemene ved etablering, men disse er ikke systematisert og samlet Heller ikke har prosjektene vært egnet for det , slik de er rettet mot konkret å bistå iverksettere til å komme i gang.

I Danmark er det Håndværksrådet med økonomisk bistand av bl.a. Teknologistyrelsen som har stått for undersøkelsen. Formålet var å gi et bilde av «Ungskoven i dansk erhveNsliv» som titelen lyder Hvem er iverksettere? Hvorfor starter de virksomhet? Hvordan er selve starten? Hvem går det godt - «hvem går det skidt» - og hvorfor?

Undersøkelsen er gjort dels ved spørreskjema til i alt 1325 iverksettere , dels ved personlige dybdeinteNjuer med iverksettere over hele landet Det har resultert i tre store rapporter som foruten det generelle materialet også går på bransjer og geografiske områder. Det er et vell av opplysninger som vi også på norsk hold vil ha nytte av i våre bestrebelser på å gjøre det lettere for folk å komme i gang med egen virksomhet.

La oss se på noen av resultatene.

Hvordan er f eks. den typiske iverksetter?

- Det er en mann Kun hver tiende iverksetter er en kvinne. De kvinnelige etableringer finner særlig sted i frisørfaget, hvor de til gjengjeld utgjør 85 prosent.

- Han er mellom 30 og 40 år ved starten. Det er noe eldre enn man ville ventet.

- Langt de fleste har en lærlingeutdannelse. Bare en fjerdedel har

en annen form for utdannelse. Det bekrefter min påstand: «Siviløkonomer starter ikke bedrifter». Vi får se om etableringsprosjektet mellom Bl og NTH kan bevise noe annet.

- Over to tredjedeler av iverksetterne var lønnsmottagere umiddelbart før starten eller overtagelsen av igangværende bedrift. Fem prosent var arbeidsløse.

Av adm. direktør

Eivind Halle

- Motivet for å starte (overta) virksomhet ligger for langt de fleste i begreper som utfordring , frihet og ansvar, altså i holdningsmessige og psykologiske forhold om det å være sin egen arbeidsgiver. Truende eller faktisk arbeidsløshet er også et nevnt motiv, og det tyder på at krisetider med stor arbeidsløshet antagelig virker fremmende på etableringstilbøyeligheten. Det synes også norske undersøkelser å tyde på.

- Halvdelen av iverksetterne kommer fra hjem hvor faren var selvstendig næringsdrivende. I bakerfaget var hver femte iverksetters far selvstendig i samme bransje.

Denne opplisting viser at det til en viss grad er en spesiell gruppe mennesker hvor man vil finne de potensielle iverksettere.

Det er spesielt interessant å se at motivet samsvarer med norske erfaringer. Ønsket om «å bli sin egen herre» er det dominerende . I den danske undersøkelse er det bare 15 prosent som hadde det økonomiske motiv å tjene flere -penger. Dette samsvarer forøvrig med flere andre danske undersøkelser.

Og sannelig skal det slås fast at man etablerer seg ikke for å få «gode dager». Den danske undersøkelse viser at i gjennomsnitt ligger iverksetternes arbeidstid på 50 timer pr. uke. Dette er faktisk mindre enn de selvstendige som næringsgruppe har , men det skyldes at en rekke iverksettere ikke hadde satset på sin virksomhet for full tid. De hadde startet virksomheten mens de ennå hadde sin gamle Jobb.

Det fag som markerte seg med det

lengste arbeidstid var bakerifaget. Det er antagelig ingen tilfeldighet. I en undersøkelse fra 1979 av Olav R. Spilling , «Småindustri i Oppland », skriver han at småbedriftslederne ikke hadde normal 40 timers arbeidsuke , men halvparten oppgir minst 50 timers arbeidsuke. Når det gjelder bakeribransjen, var Spillings inntrykk at 12 timers arbeidsdag var det normale. Det innebærer at de fleste ledere i bakeribedrifter arbeidet minst 60 timer i uken

De mange andre interessante resultater fra «Ungskoven i dansk arhveNsliv» må det være lov å komme tilbake til.

BJØRN piskemaskiner

Maskinen leveres i følgende størrelser:

20/12 ltr.

30/15 ltr.

40/20 ltr.

60/30 ltr.

100/40 ltr.

150/70 ltr.

DEKORASJON AV KAKER

PROBLEMER OG PRAKSIS

Tekst og foto: HH Raae Olsen

I min art ikke l i forrige nummer av Baker - Konditor bes k rev jeg en de l problemer rundt kakedekorasjon , ogsa med fanl< e p a produ ktu tv·,k li;-..ng __ genere lt. Det jeg vi l frem t il i disse to artik lene er hvor tungt de t kan være å nå frem med et nytt produkt for den som står i produks j onen , full av ideer og i nitiativ. Og som har et i nnebygget ønske om å foreta en pro-

- Hvem har synspunkter p å hvordan produktene skal se ut og hva er bakgrunnen?

Det er fire personer eller grupper av personer som har meninger og synspunkter på det konditoren utfører i verkstedet. De må nødvendigvis tas med i planleggingen. Men tar vi alltid konsekvensene av det , - ser vi sammenhengen?

Merkantil leder

Med merkantil leder menes den som har det daglige ansvar for drift og økonomi. I vår bransje er det som regel innehaveren av bedriften. Daglig leder har selvfølgelig sine meninger som må komme til uttrykk og som regel har de sin bakgrunn i økonomi og administrasjon. Hvilke inntekter og kostnader får vi og hvordan er det med personalressursene?

Konditormester/ svenn

Konditormester og svenn representerer fagmannen og har selvfølgelig sine meninger, og de er som regel sterke.

Fagmannen har vel nøkternt sett ganske stor innflytelse på hva som skal brukes i verkstedet av dekorasjonsmateriell, hjemmelaget eller ikke.

Men det er forskjellige varianter av fagmenn med forskjellig syn og kompetansenivå og med forskjellig innstilling til yrket sitt.

Vi har han med følgende innstilling: «Jeg er fagmannen, jeg vet best , kom ikke og fortell meg noe som helst - jeg har mange års erfaring og vet hvordan kaker skal dekoreres.» Og vi har den som er mest interessert i å komme seg hjem ,arbeidet skal gå unna og da får

Baker • Konditor 12/83

Artikkel li

duktfo randring eller lage et nytt pro - som handle r om i hvi l ken grad ma n dukt med suksess som bed riften ka n skal kjøpe ferd ig b lomster , blad , e tc . ha nytte av - -,------,.-

_____ Q9 bruke det i gjllJ;!_e_ko r al.l.auD ar:i

For å gjøre dette så konkret som skal fremstille alt selv i tråd med mul ig har jeg tatt utgangspun kt i gode gam le hå ndver k stradisjoner , er dekorasjon av kaker , hv i lke pro- det reist to spørsmål. blemer man står overfor i den for- Vi skal nå se nærmere på dette bindelse og hva som er vanlig prak- spørsmåle t: sis i mange bedrifter i dag

Under henvisning til -en analyse,

varene se ut som de best kan. Motsetningen er fagmannen som riktig skal kose seg med arbeidet og bruker en hel formiddag på å lage f.eks. en bryllupskake. Det burde vel være få som har anledning til det, men det forekommer. Endelig har vi den som arbeider etter et ganske bestemt mønster, det er blitt en vane å lage tingene på en bestemt måte. Man får seg ikke til å forandre på noe som helst og kunden får kjøpe varen hvis de vil, eller la være.

Til sist har vi den interesserte håndverker som følger med, som har innsikt og horisont og som klarer å se at det er andre enn hans interesser som skal tilfredsstilles. Den sistnevnte håndverker vil sannsynligvis lage noe dekorasjonsmateriell selv og kjøpe noe ferdig. Dette ut fra ønsket om praktisere alle sider av håndverket hvis det er mulig, og for å

på

kunne absorbere svingninger i etterspørselen.

Salgspersonalet

Salgspersonalet må vi ikke glemme , for de har også bestemte meninger om hvordan produktene skal se ut. Kommunikasjon er et nøkkelord, - god kommunikasjon mellom salgspersonale og produksjon er svært viktig. For egentlig er det ikke så viktig hva salgspersonalet synes, med mindre det er kundenes virkelige ønsker og syn som kommer frem. Salgspersonalet skal jo være kommunikasjonsleddet mellom kundene og produksjonen Og det er en Forts. s. 11

Kransekake

annen måte.

tror du at flere og

Spesielt for maskiner

med løse gryter:

+ litt

KEMPER ' s spiraleltere med det patenterte elteprinsippet har vist seg andre spi raleltere overlegne (istedenfor å «slenge» deigen rundt i gryta, bearbeides den intenst i en sone og hviler i flere soner).

Høy driftssikkerhet og holdbarhet, og «nesten» vedlikeholdsfri (Det siste- en drøm for bakere- som stort sett har allergi mot maskinstell og vedlikehold).

Bortimot «lydløs,,, behagelig når man ikke er riktig våken når første deigen skal gjøres vekk om morgenen.

Automatisk arbeidstorløp- først sakte gange - siden hurtig. Du slipper å passe maskinen, og dermed slipper du å kjøre ihjel deigen

Rustfrie gryter-vedlikeholdsfrie- alltid like rene, delikate, glatte og holdbare.

En og samme maskin kan gjøre vekk store og små deiger.

til ... 1 2 3 4 5 6

Minste deig er 2 % av maskinens maksimum kapasitet.

Det vil si: En maskin for 200 kg. deig, kan elte en deig på 4 kg. Slå den!

Maskinene er lette å holde rene, glatt overflate med avrundede kanter, så støv og mel faller av nesten av seg selv.

8 9 10 11 12 13

Automatisk grytelås for de store maskinene.

Direkte drift på gryta- uten «slerkete " tannkranser og masse grease.

Motorisert heving og senking av spiralen. (På de storste maskinene går dette automatisk i arbeidsforlopet , pa de mindre må du trykke på en knapp for å starte hev eller senk).

Store hovedhjul med gummibane- lette å trille - lette a svinge , ja å få ut og inn av maskinen også - selvfolgelig

Kjempeutvalg av spiraleltere.

Ifra minste maskin på 20 kg. deig til storste maskin pa 400 kg. deig.

Ialt 11 modeller med fast gryte og 8 modeller med løs gryte

Samt ÅRETS NYHET kombinert spiraleiter og grytelofter i 6 modeller.

KEMPER spiraleiter- en eksklusiv maskin - men i pris på samme nivå som de andre langt mer primitive spiraleitemaskinene.

Skulle det ikke være nok så hai KE~v1PER også 20 modeller av vanlige enarmede eltemaskiner å velge bland!.

Dessuten så har vi KEMPER ' s gryteløfter som passer til hele spekteret, og som skreddersys for lave takhøyder. Selvfølgelig også med automatisk grytefeste- og ikke minst - den kan betjene gryter av forskjellige størrelser og fabrikat, noe som er av største betydning når du har flere forskjellige maskiner.

Per Andersen & Co. A/S nrrutcæIT koba

Enebakkveien 110, Ryen - Oslo 6 Telefon (02 ) 67 46 78

DEKORASJON AV KAKER FORTS

toveis kommunikasjon som vi snakker om her. Er kommunikasjonen god bare den ene veien , får vi ikke frem alle fakta i prosessen Når salgspersonalet kommuniserer med oss, kan vi da være sikker på at det

Kransekake til nyttårsaften. Et alternativ til vanlig kransekake. Urskiven er laget i marsipan, men er forholdsvis tungvint å lage. Denne kan fåes i papir med trykk og monteres på samme måte . Er pyntet med marsipankonfekt, men kan også pyntes med makronkonfekt eller annen pynt.

Arbeidsdirektoratet:

er kundens virkelige ønsker som kommer frem eller er det bare antatte ønsker ut fra hva salgspersonalet selv synes?

På den andre siden, hva gjøres for å informere salgspersonalet når nye produkter skal lanseres. Sier vi: «Værsågod , her er en kake , selg den! » Den som selger må vite hva produktet inneholder o.s.v. , ellers er det små sjanser for at konditorens nye oppfinnelse blir en suksess Et annet eksempel på at et nytt produkt blir en fiasko , er at man ikke har tatt hensyn til at det skal finnes emballasje i butikken som passer til produktet. Resultatet blir at det er veldig tungvint for salgspersonalet å emballere bakverket. Salget og etterspørselen uteblir på det gode , nye produkt. Spør v i om hvorfor den nye varen ikke blir solgt , får vi svaret «nei , det går ikke » Virkeligheten er kanskje den at fordi varen er vanskelig å pakke inn , unnlater man å anbefale varen til kundene. Kommunikasjon mellom produksjon og salgspersonale er meget viktig hvis vi skal få suksess.

Konsumenten

Og så har vi konsumenten som vi ikke må glemme , for det er jo dem vi lever av! Konsumentens synspunkter og ønsker må vi i hvert fall ta hensyn til.

0

ALLE BEDRIFTER KAN FA LIKESTILLINGSTILSKUDD

- Arbeidsgivere som ansetter kvinner i mannsdominerte yrker (eventuelt omvendt) , kan få et likestillingstilskudd fra Staten. Fra 1. juli i år gjelder ordningen alle bedrifter uansett størrelse og antall ansatte, sier Else Granlund, kvinnekonsulent i Arbeidsdirektoratet til Statens informasjonstjeneste

- Hensikten er å utvide kvinnens arbeidsmarked. I dag finnes det ingen jobber som ikke en kvinne kan klare like godt som en mann Tunge , fysiske løft er for eksempel i stor utstrekning overtatt av maskiner , men når det gjelder holdninger til hva som er «manns- og kvinneyrker » har vi ennå langt igjen til likestilling Direkte økonomisk stimulans med likestillingstilskudd er en måte å

motivere arbeidsgivere til å gi begge kjønn en sjanse. Likestillingstilskuddet utgjør kr. 20 , - pr. person og gis i inntil seks måneder. For lærlinger er beløpet kr. 16,25.

- I løpet av seks måneder kan det bety nærmere 20.000 kroner i tilskudd for bedriften Hva skal pengene brukes til?

- Den enkelte bedrift står i prinsippet helt fritt med hva de bruker pengene til , men vi finner det naturlig at midlene først og fremst ben yttes til introduksjons eller opplæringsprogram på arbeidsplassen. De kan også brukes til tilrettelegging og innredning av ekstra garderober og toalett der det er nødvendig , sier Else Granlund.

- Det eneste kravet vi stiller , er at

Konsumenten har forventninger til det produkt f.eks . bløtkake , som kjøpes hos konditoren Kjøpekaker skal være noe ekstra En bløtkake er dyr og kunden har krav på kvalitet.

Vi har en gruppe forbrukere som lager kakene sine selv , - hvorfor gjør de det? Det er konkurrerende tilbud ute og går Kundene våre har valgmuligheter - skal man kjøpe norsk eller import , - hva er avgjørende for det endelige valg?

Jeg ska l ikke svare på disse spørsmål , men bare nevne tre viktige punkter . Kvalitet

Pris

- Reklame

Når gjorde du sist en aktiv innsats på disse områder?

Det er sikkert mange flere momenter som kan nevnes i forbindelse med produktfornyelse og ny lanseringer , og de jeg har nevnt er ikke særlig originale , - men tankevekkende , håper jeg 1

kvinnen ansettes på van lige vilkår. Lønnen skal følge tariff eller sedvane på den enkelte arbeidsplass.

- Hvordan skal arbeidsgiveren gå fram for å få likestillingstilskuddet?

- Man må søke den lokale arbeidsformidlingen før man ansetter kvinnen Det er også mulig å søke likestillingstilskudd for flere nye kvinner på en arbeidsplass. Vi anser det som en klar fordel for kvinnene at de er flere som kan støtte hverandre på samme arbeidssted Bedrifter som ønsker å gi ansatte kvinner utvidete arbeidsområder og funksjoner på tidligere mannsdominerte felt , kan også søke.

Den konvensionelle grytevasker er kun

en halv løsning I

JEROS serie 5000 setter nye normer

JEROS somler de 3 viktigste vaske- og rengjøringsfunktioner i en maskin.

• Høyutviklet grytevaskemaskin med avanserte detaljer som variable vaskeprogrammer, justerbart vasketrykk og elektronisk såpedosering.

• Innebygget blandebatteri med varmt og koldt v ann til normal avskylling og håndvask

• Spyleoggregot med spyleslonge og sprøytepistol. Spyling med både såpevann og ren t vann til gulv, bord og maskiner

JEROS serie 5000 er fremtidens vaskesentral som sporer plass og avskaffer uhensiktsmessig arbeidsgang.

JEROS serie 5000 - rasjonell nytenkning som gjør det vanskelig å leve med halve løsninger

Nærmere opplysninger kontakt: JEROS TY PE 5120 . Andre typer: 5110 og 5115 . hab,or:;en &

TROND HE IMSV EIEN 72, POS TBOKS 6673 RODELØKKA , OSLO 5, TLF : 02 / 35 65 20

\Ji gratulerer

Tidligere i hø st kunne Sandnes ' eldste bakeri og konditori jubilere. Da var det nemlig 75 år siden Arn e Johannesen sammen med kona Anna startet opp med bakeri i Langgata i Sandnes . Få år etter kjøpte de eiendommen der firmaet i dag har konditori og utsalg Her var det også stall for hestene som ble brukt til utkjøringen , senere overtok en T-Ford for hestene

Ekteparet fikk sju barn , og da Arne Johannesen døde i 1943 overtok barna driften Fem av søsknene er aksjeeiere i bedriften og tre av dem jobber fortsatt i firmaet. Alt i 1947 bygde de nytt bakeri der stallen hadde vært. På grunn av stadig økende etterspørsel , måtte de stadig utvide. Og i 1961 bygde det et stort nybygg litt utenfor sentrum. I sin tid var dette landsdelens mest moderne bakeribedrift. Firmaet sysselsetter i dag 35 personer , en del av dem jobber på deltid

Ellers har butikken og konditoriet i sentrum blitt b ygget om flere ganger Senest i sommer , da blant annet fasaden ble pusset opp i gammel stil Inne er det konditori i den ene delen , med plass til 25 personer. I den andre delen er det utsalg, delvis basert på selvbetjenings-prinsipp et. Baker - Konditor gratulerer med jubileet. •

Noen glimt fra interiøret i jubileumsbedriften Funksjonalitet er et sentralt stikkord.

JUBILERER

DOMSAND BRØDA~ILEGG

Utrolig rimelig! ! !

* Vektområde 150 - 1850 gr.

* Kapasitet 1200 pr. time

* Enkel vektinns1tilling

* Gir eksakte vekter

* Lett å gjøre ren

* Stillegående

* Rustfri trakt

* Oljepumpe

* Leveres også med hastighetsvariator

Videre leverer Domsand: Rundvirkede Hvilebaner og elevatorer

Lang rullere Kombinert rundvirker/ lang rullere

ROULETTE COMBI 80 og 60 med valsebredde 820 og 620 mm. Leveres også med hastighetsvariator og Skjæreverk.

I standardutførelse er hvert bord 150 cm, men kan leveres med forlengede bord.

SALAT-BAREN

Ved markedsføringssjef Per Bergfjord, Pals

Salatbarer er serverings-stedet som har mat-salater som hoved-tilbud

Man kan vel egentlig si at dette har liten relasjon til baker-konditorbransjen Likevel ser man hvorledes b / k-bransjen i Sverige og andre land - nå også i en viss utstrekning i Norge - har utnyttet denne muligheten , som er i takt med tidens krav til et sunnere kosthold.

Helt uten relasjon til b/k bransjen er ikke salater , i og med kombinasjonen salat/godt brød gir et velsmakende og riktig måltid Man ser også hvordan de rene salatbarer legger vekt på brødsiden , og også tilb y r spennende sandwicher som f.eks . ubåter

Den rendyrkede salatbar er neppe hva vår bransje bør satse på , med mindre man kanskje disponerer et lokale som man ikke lenger anser velegnet for salg / servering av brød Baker • Konditor 12/ 83

og konditorvarer - der salatbaren kan v ære et interessant alternati v. Salatbaren for vår bransje vil nok være mer aktuell som et tids-aktuelt tilleggs-tilbud - som et middel til og trekke til seg flere kunder , som også vil kjøpe/nyte brød og kaker. Man kan faktisk snakke om et «salatkonditori »

Jeg har allerede berørt kombinasjonen salat/brød, og denne kjernesunne kombinasjonen bidrar lett til at man med god samvittighet tillater seg også en god og kalori-rik kake

Eksponerings-rekkefølgen i «salat-konditoriet » er salater , brød , sandwicher og sist , - før kassekonditorvarer.

Dersom du skal inkorporere en salatbar i eksisterende utsalgsservering må muligens noe vike plassen. Vurder om du har full lønnsomhet på hele din disklengde.

Aktuet tema

Er en del av disken opptatt av fo rhandlingsvarer som sjokolade , snacks som forbruker finner o v eralt i dag Iig v are/kios ki lobakk / fru kl/ bensin?

Kan din diskplass for smørbrød , rundstykker et c. suppleres med et salat-tilbud?

Er din plass for iskrem kanskie plassen for salatbar utenfor is-sesongen?

Man kan selge salater på flere måter , enten ferdige salat-tallerkner , eller at salatene prepareres av en salatjomfru , som på kundens bestilling og i kundens pås y n setter sammen salatblandingen , med den dressing kunden ønsker Din betiening er fortrolig med salg - servering av ferskvarer.

VI HJELPER DEM MED:

Prosjektering , montering og finansiering

VI LEVERER:

Industribygg , bakerimaskiner og utstyr , ovner , butikkinnredninger , elektriske luftrensere.

INNREDNINGER TIL:

Hotel, restaurant, kafeteria og kafe.

Vi ønsker våre forbindelser en riktig gc:>d jul og godt nytt år

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier , konditorier og bryggerier. Kalkulering , budsjettering , planlegging og oppføring

H. BOHL&CO Agdeåsen, 3480 Filtvedt Tlf. (03) 79 64 12 Bergenskontor (kun innredninger) : av komplette produksjonsanlegg.

[Heinz Bohl & Co.]

Hans G. Fristad, Vestre Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99 Baker •

SALAT-BAREN ... FORTS.

Det er viktig å lage et opplegg som er rasjonelt. Ferdige salattallerkener i rush-perioden kan være det riktige mens man setter sammen salat-tallerkener på bestilling i rolige perioder . Da vil man servere frisk og delikat vare, og unngå svinn I hvilken utstrekning man skal satse på salatbar fra det helt beskjedne og enkle tilbud til det «helproffe » opplegg , vil selvsagt være avhengig av lokalet , beliggenhet og kunde-potensiale. Begynn forsiktig med et opplegg man kan beherske, og utvid ettersom erfaringer og salgsmuligheter kommer

Vi har laget noen resepter og tips til salat-kombinasjoner og dressinger

Ved etablering av salatbar , bør man også velge noen varianter fra våre forslag til ubåter , og eventuelt også en eller to varianter av fyllte Croissanter.

Salater

De fleste salater som serveres i salatbarer er såkalte mat-salater, d.v.s. en blanding av salatgrønnsaker, friske og hermetiske, eventuelt også frukt, med ca 30-50% av «snadder » som reker, blåskjell, laks , tunfisk, kylling/broiler/kalkun , kokt eller speket skinke, salami , pølser , ost , egg o.s.v

Kokt makaroni som er en forholdsvis rimelig råvare, kan i en viss utstrekning erstatte en del av salatgrønnsakene og en del av øvrige ingredienser

Bladsalat, issalat etc kan helt eller delvis erstattes med finsnittet hvitkål. En liten andel av finsnitted rødkål er også godt og dekorativt, men salaten bør da ikke forhåndsblandes for tidlig før servering Rødkål kan misfarge øvrige ingredienser.

Prisene på salatgrønnsaker varierer sterkt med sesongene , og det er

I NOEN' SALATOPPSKRIFTER

Kyllingsalat 1

4 kg Grillet kylling

2 kg Hårkokte egg

2 kg Is - salat

3 kg Slangeagurk

3 kg Tomater

Kyllingen utbenes og skjæres i små biter, issalaten strimles Tomater skjæres i skiver eller båter. Agurkene skjæres i skiver eller biter Eggene skjæres i båter

Alt blandes

Pris pr porsjon a 200 gram ca kr 4,20 i råvarer

Kyllingsalat 2

5 kg Grillet kylling - utbenes, skjæres i biter

3 kg Makaroni - kokes (ikke for meget)

2 kg Strimlet, syltet rød paprika

2 kg Kål, finsnittes

1 kg Is-salat rives eller snittes

Alt blandes

Pris pr porsjon a 200 gram ca. kr. 4 ,27 i råvarer.

Kyllingsalat 3 Hawai

5 kg Grillet kylling - utbenes , skjæres i biter

2 kg Stangselleri - skjæres i biter

3 kg Hermetisk ananas , naturell i biter

1 kg Mais - korn

Baker • Konditor 12/83

1 kg Bambus-skudd i strimler

½ kg Hakkede mandler eller nøtter

Alt blandes

Pris pr porsjon a 200 gram ca 4,50 i råvarer

Vastkyst-salat

2 kg Blåskjell (hermetiske) i vann

2 kg Reker, rensede i lake

1 kg Grønne (frosne eller hermetiske) erter

1 kg Asparges (hermetiske) biter

1 kg Rød paprika , syltet i strimler

1 kg Champignon i skiver , hermetisk

2 kg Is-salat , finstrimlet

Alt blandes

Pris pr porsjon a 250 gram ca. kr. 8,55 i råvarer

Tunfisk-salat

5 kg Tunfisk, hermetisk i vann

2 kg Løk , finhakkes

3 kg Maiskorn , hermetiske

3 kg Grønne erter , frosne eller hermetiske

1 kg Rød paprika , syltet i strimler

2 kg Is-salat , finstrimlet

Alt blandes

Pris pr porsjon a 250 gram ca kr

6,20 i råvarer

Rekesalat

5 kg reker, rensede i lake

2 kg Grønne erter , herm . eller dypfryste

nødvendig å regulere andel av friske salat-grønnsaker i takt med dette Noe ferskt bør inngå, og da alt vesentlig som garnering Benytt så stor andel hermetiske grønnsaker som mulig om vinteren , med innslag av f.eks

* Finsnittet kål

* Grov-reven gulrot

* Grov-reven kålrot

* Finsnittet purre

* Finhakket løk , eller løk i ringer

Når du selv komponerer dine egne salater , finn harmoni mellom råvarer med kraflis smak og mer nøytrale råvarer

En salatblanding med smaksterke ingredienser krever en mild dressing , - og omvendt en kraftigere dressing benyttes til den mer smaks - nøytrale salatblanding

3 kg Champignonger i skiver , hermetiske

2 kg Bambus-skudd, hermetiske i strimler

3 kg Is - salat - finstrimlet

Alt blandes.

Pris pr porsjon a 200 gram ca. kr

8,30 i råvarer

Salami-salat

3 kg Salami - skjæres i små terninger

3 kg Rød Paprika , syltet i strimler

3 kg Makaroni , kokes ikke for meget

2 kg Purreløk - finstrimles

2 kg Is-salat , finstrimles

Alt blandes

Pris pr porsjon a 250 gram ca. kr 7,40 i råvarer.

Ost og skinesalat

4 kg Jarlsbergost i strimler eller små terninger

2 kg Kokt bogskinke (gjerne lett røket) i strimler eller små terninger

2 kg Slangeagurk i biter eller skiver

2 kg Rød paprika , strimlet , syltet

1 kg Kål finsnittet

1 kg Is-salat , finsnittet

Alt blandes

Pris pr. porsjon a 250 gram ca kr. 5,25 i råvarer.

OM DRESSINGERSES. 19

2E MAREN PLANETRØREMASKIN

2E dekker det moderne kjø]k.kens behov

Spesifikasjoner : Type F- 14

Kj e le k apas itet: 14 lite r

Mo t or: 3-faset , tropeisolert

1 og 3. gear : 0 ,6 HK

2 og 4 gear : 0 ,8 HK

Spesifikasjoner : Type F-20

Kj elekapasitet : 20 I og / e l ler 14 I

Motor : 3-faset , tropeisolert

1 og 3 gea r: 0 ,6 HK

2 og 4 gear : 0 ,8 H K

Standardtllbehør :

1 r ustfri kjele , 1 rust f r i de igkrok , 1 si l umin spartel , 1 pisker is med rustfr ie tråder

Vi ønsker

alle en riktig

god jul

Alle MAREN-verktøyer er konstruert på bas is av mange års erfar i ng og fungerer effekt ivt og hensiktsmessig.

Det er avgj ørende fordeler ved MAREN røremaskiner:

* Kval itet og formgiv n ing

* Me re enn 60 års erfari ng

* 4-tr inns gearkasse

* Ele k t ri sk gearsk ift

* Hens iktsmess ig tilpasset for bet j ening og r engjøring

Spesifik a sjoner : Type F-30

Kjelekap asi t et : 30 liter og / eller 16 liter

Motor: 3-fa s et , t ropeisolert

1 og 3 gear : 1,0 HK

2. og 4 gear : 1,5 HK

Speslfikæ1sjoner: Type F-45

Kjelekapas itet : 45 liter og / eller 30 lite r

Moto r: 3-faset , tropeisolert

1 og 3 gear : 1,5 HK

2 og 4 gear : 2,0 HK

Speslfikas1oner: Type F- 65

Kjelekap a s itet : 65 liter og / elle r 30 liter

Motor : 3-faset , tropeisolert

1 og 3 gear: 1,5 HK

2 og 4. gear : 3,0 HK

Spesifika1sjoner : Type F-100

Kjelekapasitet : 100 liter og / eller 45 liter

Motor: 3-faset , tropeisolert

1 og 3 gear : 2,2 HK

2 og 4 gear: 4,4 HK

OG NOEN SALATDRESSINGER

Det er en god dressing som er alfa og omega for en vellykket salattallerken Man bør kunne ti l by minst 3-4 dressing-alternativ, f.eks.:

Fransk dressing

Thousand Island

Slue Cheese dressing

Slim-Line dressing

Fransk dressing og variant av slimline bør være standard , mens man kan variere øvrige typer fra uke til ake.

Dressinger har god holdbarhet , og man kan produsere ukens behov på

Dressing-resepter:

1) Fransk Dressing (Vinaigrette)

Grunn-resept.

1 liter eddik 7% (helst vineddik eller estragon)

3 liter Pals SoyaolJe

100-200 g salt (noe av saltet kan erstattes med litt hvitløksalt)

30-50 g malt hvit pepper eller paprika

Fransk dressing kan også «brytes» med litt sukker

Ca. kr. 0,51 pr. salattallerken.

2) Fransk Dressing m/sennep Grunnresepten smaksettes med 50-100 g sennep.

Ca. kr. 0,53 pr. salattallerken.

3) Fransk Dressing m/sennep-dill og sukker (til skalldyr) Grunnresepten smaksettes med 500 g Sennep

250 g Sukker

20 g Finhakket dill (tørket)

Ca. 0 ,54 pr. salattallerken.

4) Fransk Dressing mlfruktsaft Erstatt halvparten av eddiken med appelsin - eller grapefrukt-juice

Ca. kr. 0,54 pr. salattallerken

5) Fransk Dressing mltomatketchup Grunnresepten smaksettes med 500 g Pals Ketchup

Ca. kr. 0,51 pr. salattallerken.

6) Fransk Dressing mlkarri Grunnresepten smaksettes med ca. 50 g Karri.

Ca. kr. 0,54 pr. salattallerken.

7) Fransk Dressing m/honning Grunnresepten smaksettes med 200-300 g honning.

Ca. kr. 0,59 pr. salattallerken.

Baker • Konditor 12/83

en gang. Kjølig lagring anbefales. Man beregner ca. 50- 70 g dressing til en salat-tallerken på ca. 200-250 g.

Vi gir her en rekke resepter og forslag, men bruk også din egen fantasi for å skape variasjon og særegenhet.

Salat-ingredienser

Olje

Eddik (evt. estragoneddik)

Majones

Rømme

Kefir-kulturmelk

8) Gitra/at-dressing

1 liter sitronsaft (usøtet)

3 liter Soyaolje

Søtes med sukker eller honning etter smak.

Ca kr. 0 ,67 pr. salattallerken.

Også Citrolat kan smaks - berikes med krydder, sennep, tomatketchup , etc.

9) Fransk - eller citrolatdressing mlma1ones

De forskjellige varianter av fransk dressing og citrolat kan også gis mer «body» med innblanding av ca. 1 kg. Pals Majones.

Fransk dressing: ca. kr. 0 ,56 pr. tallerken

Citrolat: ca. kr. 070 pr tallerken.

Dressinger basert på majones

1. Thousand Island Dressing

2 kg Majones

40 g Paprika

10 g Malt hvit pepper

40 g Worcestershiresauce

100 - 300 g Tomatketchup

100 g Sennep (sett evt. også til litt cognac , sherry eller madeira)

Alle indredienser blandes godt sammen.

Dersom man ønsker en mer lettflytende dressing kan man spe med vann.

Ca. kr. 0 ,81 pr. salattallerken

2. Gloucester Dressing (sterk)

2 kg Majones

1 I Kefirmelk

500 g Sennep

50 g Worcestersaus

Alle ingredienser blandes godt. Ca. kr . 0,79 pr. salattallerken.

3. Kaviar-dressing

2 kg Majones

Tomatketchup (eller pure)

Salt Sukker

Div. krydder og urter: Pepper, paprika, hvitløk, estragon, karri , hakket dill/persille o.s.

Lettflytende dressinger kan blandes i vanlig kjele , men gjerne rystes sammen på flaske/kanne. Dersom dressinger med olje piskes godt får de en mer tykkflytende konsistens . Løs alltid sukker, salt, krydder i eddiken/sitronsaften e.l. førol1 e tilsettes.

100 g Kaviar

100 g Sennep

30 g Tørket finhakket persille

30 g Tørket finhakket dill ½- 3 /4 I Vann

Alle ingredienser røres godt sammen.

Ca. kr. 0,96 pr. salattallerken.

4. Tunfisk-dressing

500 g Tunfisk

500 g Majones

2 dl Soyaolje

½ dl Sitronsaft

200 g Finhakket syltet agurk Tunfisk, olje og sitronsaft kjøres i hurtig mixer til en pasta. Deretter blandes inn majones og agurk. (Passer utmerket til en salat bestående av blandede salatgrønnsaker og hårdkokte egg.)

Ca. kr 1,45 pr. salattallerken.

5 Jaffa-dressing

2 kg Majones

1 I Appelsinjuice (evt. grapefrukt)

1 I Vann

Alle ingredienser blandes godt.

Ca. kr. 0 ,59 pr . salattallerken .

6. B/ue Cheese-dressing

1 kg Majones

1 I Kremfløte

500 g Normanna-ost

30 g Finhakket dill (tørket)

Normannaosten krystes/moses og piskes/røres glatt i kremfløten. Blandes så med majones og dill. Ca. kr. 1 ,32 pr salattallerken.

7. Slim-line Dressing

1 kg Lettmajones

1 I Skummet Kulturmelk

Smaksettes med Tomatketchup, Sennep , dill , persille , gressløk , diverse krydder. •

Det var tredve forventningsfulle baker- og konditormestere som i slutten av oktober la i vei på studietur til Japan. Ca. 15 timer etter avreise fra Fornebo med mellomlanding i Moskva, ankom vi til Narita airport utenfor Tokyo. Her ble gruppen møtt av ass. direktør Steinar Opstad fra Norges Håndverkerforbund som var gruppens turleder og cicerone under hele besøket i Østen. Etter en kort busstur kom vi til hotellet som skulle huse oss under oppholdet i Tokyo. Ikke av byens største, men allikevel over 2100 rom, og allerede her fikk nok de fleste et lite inntrykk av hvor store forholdene egentlig var i Japan.

Den første dagen gikk med til å aklimatisere seg, blant annet med tanke på søvn. Neste dag startet med en rundtur i Tokyo, blant annet besøk i det keiserlige palass, det berømte Asakusa Kanon tempelet, den viktigste helligdommen fra Meijitiden, den forrige storhetstid i Japan. Om ettermiddagen holdt Opstad et miniseminar i japanske skikker. Det var viktig at siden vi reiste til Japan at vi brukte de japanske normer for oppførsel. Det som er god oppførsel i Japan er ikke nødvendigvis god oppførsel i Norge og omvendt. Utveksling av visittkort ble nøye gjennomgått.

Vårt første bedriftsbesøk var hos Yamasaki Baking Company Det ble en meget interessant rundgang i bedriften. Effektivitet var også bemerkelsesverdig. Intet melstøv eller annen urenslighet var å se. Alle som var i nær kontakt med deig, eller på annen måte nær produktene brukte munnbind, og alle hadde hetter på hodet. Over alt var det også tregulv. Til dette ble det uttalt at det skapte mindre problemer for føtter , ben og rygg ved å gå på tregulv. Som mange bedrifter i Norge hadde også denne et uløst problem, nemlig ekspedisjonen. Bedriften hadde 177 kjøreruter og selve ekspedisjonslokalet var enormt. Slik som systemet var nå, var det alt for tidkrevende å pakke hver kjørerute. Bedriften hadde nå satt i gang en nærmere analyse av selve ekspedisjonen for å få effektivisert denne. 20

Bedriften vi besøkte var en av ti som var spredd over hele Japan. For å lære litt om japansk bakerinæring og forbruket av cerealprodukter i Japan, ble det avholdt et møte med representanter for Japan Baking lndustry Association, og Federation of Japan Confectionary Association. Vi fikk her høre at brød er et forholdsvist nytt produkt i Japan. Først omkring 1850 ble brød alminnelig for japanerne. Det var først i 1960 at det ble besluttet å bygge opp bakerier for masseproduksjon av brød. I dag er det ca. 6000 bakeribedrifter i Japan I Japan Baking lndustry Association er det 28 medlemsbedrifter. I 1982 sto disse bedriftene for 53,5% i markedsandel. Det finnes ca. 280 000 rene bakeriutsalgssteder i Japan. Som Norge må også Japan importere alt sitt korn. Det er en statlig innkjøpsordning. Typer brød som blir laget i Japan er for det meste amerikansk og engelske typer, altså svært hvite. Men etterhvert øker også forbruket av og ønsket om grovere brødtyper. Kaker og konditorvarer er sterkt fransk og dansk orientert. Japan får etterhvert mer vestlige matvaner, og ris-forbruket minker mens brød overtar. De siste års statistikker viser en klar, men langsom økning i forbruket. Derimot er det månedlige brødforbruk svært variabelt. På grunn av gamle japanske tradisjoner med et helt spesielt kosthold innenfor religiøse festligheter, synker brødforbruket i enkelte måneder svært

drastisk. Også på grunn av klimatiske forhold, blant annet i august måned, synker brødforbruket radikalt.

E11 lite bakeri med tilhørende utsalg beliggende i et stort høybyggkompleks ble også besøkt. Bedriften hadde det nordiske navnet «Andersens». Utsalget hadde sin største salgstid under lunsjperioden på dagen Varene var meget delikat eksponert, og emballasjen var det også lagt mye arbeid i. Vi avla ellers et besøk ved en annen storbedrift. Tokyo Foods Company eller Saint Germain. Dette er en meget interessant bedrift. Den er stor og har ca. 1680 ansatte Produktspekteret er enormt: ca. 250 Forts. s. 22

1. Den Norske Bakergruppen ankommer Hong Kong. På bildet sees fra høyre konditormester Knut Østbye, direktør i Sveriges Bakeriforbund Stig Plobeck, disponent Morten Samson.

2. Hele den norske Bakergruppen på trappen utenfor en av besøkte bedriftfme Roba, Seika & Co.

3.. Til tross for fullautomatisering og stor produksjon ble det lagt inn håndverksdetaljer i linjen. Her svies detaljer inn i kaken som er bedriftens spesialitet.

4" På Ecole Professionnel/e Pour Les Papissiers (en større bakeri- og konditoriskole i Tokyo) ble gruppen satt på skolebenken for å høre om japansk bakeri og konditorutdanne/se.

5.. Elevene på skolen lærer detaljarbeide på japanske spesialiteter.

6" Ved ethvert bedriftsbesøk måtte gruppen iføre seg annet fottøy.

7. Vår utmerkede guide og tolk under Japan besøket, fru Keika Kanna i arbeid med tydelig vanskelig baketeknisk spørsmål ved Yamazaki Baking Camp.Ltd.

8. En typisk situasjon ved Japan biesøket. Vår tolk Keika oversetter hva lærerne på Tokyo Seika Gakka kan fortelle om.

9. Formannen i industri-bakergruppen Bjørn Bratsberg overrekker en endring fra vårt besøk til adm.direktør i Tokyo Foods Company. (Saint-German).

BK's reise til Japan

REISEBREV FRA JAPAN ...

Etter en travel tid i Japan ble det tid til noen avslappende dager i Pattaya , Thailand, før kursen ble satt hjemover.

forskjellige brødtyper, 100 forskjellige kaker av vestlig art, 90 spesialiteter fra Japan , og ca. 60 iskremtyper . Brød sto for ca 65 % av omsetningen, kaker 15 %, japanske spesialiteter 10%, iskrem 5 % Bedriften brukte 25 tonn mel pr. dag Denne bedriften benyttet seg ikke av TV-annonsering , men la meget stor vekt på smaksprøver i sine utsalg.

Tomtearealene er svært kostbare i Japan. Bedriftens totalareal er 18 800 kvadratmeter Av dette var 18 200 kvadratmeter bebygget. Det ble altså ikke mye igjen til grøntareale rundt bygningene. På denne bedriften var også renslighet og effektivitet sterkt iøynefallende. Toalettrommet hadde en egen spesialitet , før man kunne komme ut igjen måtte man vaske seg på hendene. Før vannet kom ut av springen måtte man ta såpe fra en egen dispenser. Da såpen var rent ut , rant kranen automatisk. Man måtte så innom en håndtørrer før døren åpnet seg automatisk Uten å følge denne prosedyren kunne man risikere å bli natten over på toalettet. Etter en lang og interessant gjennomgang av produksjonslokalene ble det servert lunsj i bedriftens kantine. Her var alle produktene meget smakfullt utstilt, og det var helt tydelig at det ble lagt stor vekt på farger og emballasje på produktene Vi var deretter ute i 2 av bedriftens utsalg Ett i et stort shoppingsenter i utkanten av Tokyo . 22

Senteret lå i et noe fasjonabelt boligstrøk , og bar preg av dette. Alt var meget smakfullt og delikat anrettet , og lokalitetene var et syn. Senere forflyttet vi oss inn i Tokyo City og besøkte også der et meget elegant utsalg med serveringssted i 2. etasje.

For å få et lite inntrykk av hva fremtiden vil vise med hensyn til elektronikk ble det avlagt et besøk i Nippon Electric Company ' s showroom. Her fikk man se både computere og kommunikasjonssystemer. Datamaskiner som utførte ordre bare de ble tilsnakket. Satelittoverføringer m m. Noen og enhver fikk nok noe å tenke på

For å få et inntrykk av

utdannelsestilbudet

innen baker og konditoryrket ble Tokyos hovedskole innen disse fagene besøkt. Skolen ble etablert i 1953 og har ca. 450 elever. Skolen er toårig og har 3 hovedfag, nemlig konditor , brødbaking og tradisjonelt japanske bakverk. Det var for tiden ca. 70 % mannlige elever og 30 % kvinnelige elever på skolen Skolen har et meget godt rykte i Japan , og elevene begynner som oftest i små bakerier etter eksamen. Stort sett kommer elevene direkte fra gymnaset og har ingen yrkeserfaring. Skolen må fullt ut bekostes av elevene selv , men det er mulig åta opp lån. Den er ellers bygget opp etter modell av skoler i Sveits og Frankrike .

E:lever og lærere besøker fra tid til annen Europa. Det blir også invitert 9jestelærere fra Europa. Skolen har også et internat-tilbud for ele vene

Et mindre spesielt kakebakeri ble også besøkt , Roba Seika Compan y E3edriften skilte seg ikke nevneverdig ut fra en tilsvarende norsk Det som kanskje var litt pussig var at produksjonen var svært automatisert, men midt inne i linjen var det lagt inn svært håndverksmessige detaljer , som godt kunne vært automatisert maskinmessig Små delikate trykksaker fulgte også produktene herfra Med dette var Tokyo-besøket slutt. Vi skulle deretter forflytte oss med

\i,erdens hurtigste tog til den gamle hovedstaden Kyoto. Avstanden til Kyoto var ca. 45 mil. Toget hadde tre stopp underveis , til tross for dette ble gjennomsnittshastigheten ca. 170 km i timen. Fra ~(yoto reiste vi med buss til landsbyen Higashi-Koma I denne byen, Em times busstur fra Kyoto , har HJ-Ovis siden 1972 hatt et forsøk med toveis fiberoptisk kabel , slik at husene i byen er forbundet med kabel-tv. Alle kan snakke med alle , de kan motta en lang rekke forskjellige tv-programmer , kontakte myndigheter og kommunale servicetiltak via sitt eget tv-apparat hjemme i stuen , samt bestille varer på samme måte ~ivis de ønsker Dette er et japansk eksperiment med tanke på en fremtidig modell for toveis forbindelser via tv og det papirløse samfunn Et glimt av morgendagens samfunn som vi var glade for åta med i programmet.

Det ble også tid til å se på de ~Jamle helligdommer i Kyoto , og innføring i japansk kultur og historie, som mange betegnet som et av høydepunktene under reisen Vi besøkte de gamle slott og buddistiske templer. Den gyldne pavilljong og den berømte stenhaven. Vi så i raske ~Jlimt flere tusen års japansk historie , og forsto bedre hvordan det var mulig å forandre Japan fra et føydalsamfunn i 1945 til verdens kanskje sterkeste industrinasjon vel 30 år senere

Kyoto var den siste byen vi besøkte i Japan. Med dette sa vi farvel til et svært regulert og

\feiordnet samfunn.

Ikke en fyrstikk eller papirbit å se i gatene , ikke et menneske som gikk på rødt lys, kun svært velkledde

Baker • Konditor 12/83

REISEBREV FRA JAPAN ...

mennesker som hastet i vei. Det japanske prisnivå bør også nevnes. Vi nordmenn er ikke bortskjemt i så måte , men her gikk japanerne oss en høy gang, og man kan undre over at japanerne har så stor eksport når hjemmemarkedet har slike priser.

Den rake motsetning til et velordnet samfunn fikk vi oppleve i Hong Kong. Byen er som et stort shoppingsenter , med ingen faste priser , slik at pruting og forhandlinger måtte til før handelen kunne avsluttes

Dette var svært uvant og man følte seg nesten lurt hver gang man hadde kjøpt noe. Det var også interessant å se vare-eksponering og salgsteknikk vist på en helt annen måte enn det vi var vant til. Det ble også en anledning til en busstur rundt i Hongkong. Vi besøkte den berømte toppen Viktoria Peek , og de flytende markeder i Aberdeen

Det var lagt opp til en heldagsutflukt til Kina. Først med hydrofoil over Kina-havet til Makao, portugisisk besittelse, og derfra med buss gjennom typiske landbruksdistrikter til en kinesisk landsby, hvor vi besøkte et kinesisk marked. Vi besøkte også fødestedet til grunn-

leggeren av den kinesiske republikk , dr. Sun Yat Zen. Turen til Kina og Makao sto i sterk kontrast til det vi tidligere hadde sett. Utviklingen i løpet av det tyvende århundre hadde nok gått raskt forbi disse distriktene. Det var nesten utrolig å oppleve dette

For de som ønsket å koble av noen dager etter en lang reise med masser av inntrykk ble det anledning til et opphold på det kjente feriestedet

Pattaya i Thailand

Etter landing i Bangkok med ca. 35 varmegrader og 85% luftfuktighet, var det nok flere som ønsket at de fortsatt satt på et kjølig fly. Thailand sto nesten under vann etter store regnskyll tidligere på høsten. Dette gjorde at bussturen ned til vårt hotell ble nesten 3 timer i stupende tropemørke. Men da vi våknet opp neste dag i strålende solskinn og så omgivelsene til luksushotellet Royal Cliff Beach hotell som vi bodde på, var nok de fleste allikevel glad for at de ble med Bade og strandliv florerte i 4 dager, og mange fikk en svært gylden farge etterhvert.

Alle eventyr har en ende og så også med denne turen. Etter mer enn 14 dager stapp fulle av inntrykk ble det godt å tenke på at hjemturen nærmet seg. Etter en drøy busstur tilbake til Bangkok og 11 timer ombord i et fly, skulle vi være tilbake i Skandinavia. Og det er nesten utrolig etter så mye reising, at vi nesten hjemme skulle oppleve turens lille klikk. På grunn av mye motvind hadde ikke flyet nok bensin til å gå ned i København, og måtte gå direkte til Stockholm. Hit kom vi svært tidlig på morgenen, lenge før flyplassmannskapene var på plass. Dette medførte litt virvar før alle var kommet inn på nye fly som skulle til Norge. Og etterhvert kom også bagasjen frem til de respektive. En slik tur, så full av detaljer med hensyn til bedriftsbesøk , reiseruter, hotellopphold osv, krever et meget stort forarbeid. Heldigvis hadde vi et dyktig menneske som sto for det meste av planleggingen og detaljarbeidet Uten Steinar Opstads suverene ledelse under hele turen, ville den neppe blitt hva den ble.

TH. Næss

Steinar Opstad, ass. direktør i Norges Håndverkerforbund:

Turen til Japan viktig!

- Noe av det viktig ste med denne turen er å se hvordan bedriftene er organisert og hvordan de presenterer sine varer overfor forbrukerne!

Det er assisterende direktør

Steinar Opstad Norges Håndverkerforbund som skriver dette i en artikkel, der han summerer opp inntrykk fra en studietur til Japan for bakere og konditorer. Opstad hadde lagt opp studieturen og var med som reiseleder.

Fra vår side var hensikten med dette arrangementet å bidra til en oppdatering av ledere innenfor baker- og konditorfagene, når det gjelder de muligheter ny teknologi innebærer for bedriftsorganisering og bedriftsledelse. Norges Håndverkerforbund har tatt tilsvarende initiativ overfor en rekke andre faglige landssammenslutninger Begrunnelsen for å engasjere seg i

Baker • Konditor 12/83

dette er behovet for å fortelle at flere håndverksfag som tradisjonell! har vært nokså beskyttet, nå står foran en rivende omstilling. Skal baker- og

konditorfaget fortsatt ha en vesentlig styrke og fortsatt drives av norske bedrifter som selvstendige enheter , er vi nødt til å kaste blikket utenfor landets grenser for å se hva ny teknologi innebærer. Derfor reiste et 30 talls ledere av baker- og konditorbedrifter på denne studiereisen, som ble arrangert av Baker- og Konditormestrenes Landsforening i samarbeid med vårt forbund. Vi besøkte baker- og konditorbedriften for å se på produksjon, utsalg for å se hvorledes varen blir eksponert og solgt, og ledende produsenter av elektronisk utstyr som kan komme til å påvirke både kjøpevaner hos kundene, men også måter å lede en bakeribedrift på.

Jeg tror kanskje at de viktigste inntrykk fra en slik tur ikke vil være det bakerfaglige, for der mener jeg at

Forts. s. 25

Steinar Opstad ass.direktør i Håndverksforbundet, turens reiseleder.

Jul hos baker'n ., ., .,

Vi ønsker Dem et godt julesalg

Vi håper alle våre kunder etter et vellykket julesalg, vil få en god 'I 'I og fredelig jul. .,

'I Vi takker for samarbeidet i 1982 og ser frem til nye utfordringer i

'I det kommende år.

TUREN TIL JAPAN ...

norske bakere er meget vel skolert. Derimot tror jeg kanskje man har større glede av å se hvorledes bedrifter er organisert, hvorledes de presenterer sine varer overfor forbrukeren, og hvorledes nye hjelpemidler basert på mikroelektronikk kan ha betydning for så vel produksjonsplanlegging som bedriftsøkonomiske forhold i norske bakeribedrifter. Jeg er innforstått med at norske bedrifter innenfor disse fagene ofte er meget små og derfor vanskelig synes de kan dra nytte av det siste som skjer innenfor elektronikk. Men da må jeg også understreke at det er en gammel og avleggs oppfatning.

Utviklingen innenfor mikroelektronikk er i dag kommet så langt at man kan få fullt brukbart utstyr for det samme som en skrivemaskin koster. Og den baker eller konditor som kan betjene en skrivemaskin og en vanlig regnemaskin , kan også bruke dette verktøyet. Et verktøy som både sparer bedriften for kostnader og gjør alt fra regnskapsarbeid til produksjonsplanlegging mye enklere.

Deltagerne i studiereisen besøkte moderne bakerier. Ja visst , de besøkte så moderne bakerier at ingen fikk gå inn under uten munnbind, hodeplagg , hvite frakker , og hygieniske tøfler på bena. De besøkte bakerier som var så velorganiserte og rene , at en uten risiko kunne sette seg på gulvet i blådressen uten å bli hvit på klærne. Vi besøkte bedrifter med tildels meget moderne produksjonslinjer , men også bedrifter som var utrolig preget av individualisering og håndverksarbeid. Dette understreker nettopp det faktum at også i den moderne industristat Japan, går industrialisering og krevende håndverksarbeid hånd i hånd.

Men det viktigste var å se hvorle-

SALT

Av cand.real. Wenche

Frølich, Norsk Cerealinstitutt v/STI

I den senere tid har salt vært et orndiskutert emne. Vi spiser mer salt i forhold til hva vi trenger , og Statens Ernæringsråd mener det kan være en fordel å bruke mindre salt i kosten ettersom det er en sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk.

Baker • Konditor 12/83

des produktutvikling og kvalitet er stikkord i japanske bedrifter. Bedriftsfilosofien for de aller fleste var å skape de produkter som kunden ønsker å ha, ikke de produkter som bedriften i første rekke er interessert i å produsere. Den fullstendige orientering mot markedet var naturligvis en meget interessant opplevelse. Dessuten var det viktig å legge merke til hvorledes tradisjonelle cerealier ble blandet med andre produkter. Grønnsaker og fisk for å nevne et par stikkord.

Endelig var det også interessant å se hvorledes bedriftene var organisert i små grupper basert på prinsippet om kvalitetssirkler, der man arbeidet for å forbedre produksjonen, redusere kostnadene , redusere bruk av råvarer, redusere svinn, øke lønnsomheten, bedre produktiviteten, etc. Det japanske prinsippet om kvalitetssirkler er etterhvert blitt velkjent også i vest, ikke minst har norske bedrifter såvidt begynt å eksperimentere med systemet. Ja sågar har en norsk bakeribedrift meget forsøksvis kastet seg ut i denne måten å arbeide på , og som alle andre som forsøker seg på dette har ogs, norske bedrifter hatt gode resultater. Ennå har vi ikke hørt om noen som ikke har praktisert kvalitetssirkler med stort hell. Spørsmålet er ofte å få det hele i gang. En kvalitetssirkel er altså et enkelt system å praktisere samarbeid og organisering i bedriften på. Ikke fordi ledelsen er med å trekker i trådene hele tiden, men fordi bedriften går sammen om å gjøre dette. Dette er ideer som japanske bedrifter i sin tid hentet fra Europa, og som vi nå er ute for å hente tilbake.

Japanske bakeriutsalg er meget vakkert utformet, kombinasjonen av farger, lys og interiør er gjort på en

Omtrent halvparten av saltet i kosten kommer fra industri bearbeidet mat, og brød og kjøttvarer er de to viktigste saltkildene. Vi regner at ca. 25 % av saltet fra industri bearbeidet mat kommer fra brødvarer (12-14 % av det totale saltinntak). En del land har gitt bestemmelser for industrien for maksimalt tillatt saltinnhold i matvarene.

Statens ernæringsråd mener det kan være bra om saltinnholdet i matvarene senkes noe, slik at forbrukeren på denne måten kunne senke sitt saltinntak. I Norge har man ikke gått

meget smakfull måte, og varene eksponeres slik at publikum så avgjort får lyst på dem. Blant annet er det Japanske selvplukk-systemet , en variant av selvbetjening, sannsynligvis meget stimulerende for kunden, og avgjort en rasjonallisering for betJeningen i bedriften. Dette konsentrerte vi oss om ved flere typer av utsalg , og jeg tror kanskje dette er blant de ideer som er mest overførbare til Norge.

Ellers er det viktigste for oss å få inn under huden tenkningen om lønnsomhet, produktutvikling og produktivitet. Svært mye av besøket i Japan gikk med til nettopp dette. Dernest så vi hvorledes datautstyr fungerer i praksis , og hvorledes moderne hjem og moderne bedrifter i større grad kan gjøres mer sikre og operative ved hjelp av slike hjelpemidler. Den meget hektiske perioden i Japan ble avsluttet med et besøk i fremtidsbyen Higashi - i Koma. I denne byen har en gjennom en ti års periode planlagt og gjennomført en fullstendig toveis forbindelse mellom alle husstander og ledelsen i byen ved hjelp av TV. I hvert hjem befinner det seg et TV apparat, et kamera, en mikrofon , og et tastatur med trykknapper. Man kan snakke med naboen via fjernsynsapparatet, man kan henvende seg til studioet i TV-stasjonen ikke bare fra studioet. Man kan handle i supermarkeder , man kan rådspørre seg på Sjukehuset , og mye , mye annet.

Dette viser hvorledes kjøpevaner og omsetningsformer kan forandres ved hjelp av nye elektroniske media. At dette var en fremtidsvisjon som hørte 1984 til, var hevet over tvil. Men så besøkte da også baker- og konditormestere fremtidsbyen på terskelen til 1984.

til slike avgjørelser at man skal sette opp maksimalgrenser for saltinnhold. I brød deklareres heller ikke saltmengden, som det er pålagt i flere andre land.

Et første steg mot å senke saltinnholdet i brødvarer kunne være å dosere saltet nøyaktig, f.eks. veie det inn i stedet for åta saltmengden på skjønn. Man kunne også forsøke å knipe litt inn på saltet i de ulike bakevarene. Og litt her og der ville sammenlagt være en god hjelp ved å senke det totale saltinnholdet. Vi har Forts. s. 27

Kjevlemaskin Osta li type « L»

Godjul og godtnyttår

ENEFORHANDLER I NORGE •

frem- og tilbakegående total lengde 3,30 meter bredde 0,60 meter fotpedal lavt støynivå

Pris, kun kr. 26.200,-

(ekski. rn.v.a.)

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn. 14, Oslo 6 - Tlf. (02) 67 99 42 - 67 42 81

Mer sammalt mel i kneip~tbrødet?

- Ernæringseksperter vil ha oss til å spise grovere brød.

- Statens Ernæringsråd har satt som ønskemål at det grove brødet må inneholde minst 50 % sammalt hvete og rug.

- Statens Kornforretnin~~ har i samarbeid med møllene forbedret bakeevnen i det sammalte hvetemeilet.

Hjemmebakende husmødre bruker nå mer sammallt mel og får god avgang på sitt bakverk i familien. Også i kneippbrødet vil 50-60% sammalt hvete gi den smak og kvalitet som gjør hjemmebakt brød så populært. Det skal nå være problemfritt for bakerne å bake såpass grove, frittstående brødtyper. Opptil halvdelen av det sammalte melet kan være finmalt, noe som gir brødet preg av å væire «fint» selv om det har mye sammalt mel.

RENGJØRING OG

BEHANDLINGA V SILO/SIL OR OM

Problemene med Melmøll Ephestia kuehniella og Melbiller Tribolium confusum og andre insekter i bakerier og konditorier, kan svært ofte føres tilbake til silo/silorom og utstyr i tilknytning til disse. Jeg tenker da på skruer, rør, vifter, «strømper» og ikke minst vektene.

Typene av siloer er mange , alt fra småsiloer av «duk» til store 20-tonns stålsiloer. Noen siloer har inspeksjonsluker som gir lett adgang til rengjøring, mens andre igjen er lukket og gir kun adgang etter omfattende demontering. Uansett type er det påkrevet med rengjøring fra tid til annen.

Det er i dag mulig å få profesjonell hjelp til denne viktige delen av skadedyrbekjempelsen.

Silotoppen mest utsatt

Problemet i siloen er først og fremst å finne i silotoppen. Her oppe under «taket» virvler melstøvet lett omkring og fester seg til den minste ujevnhet eller tegn til kondens. Når det har skjedd bygger det seg raskt opp til et egnet sted for egglegging for møll og/eller biller som allerede er i melet. Snart er hele silotoppen «drapper!» med larvespindel og flere og flere melmøll og melbiller klekkes. Mange av dem blir med melet gjennom siloen og ut i vekta. Her er det mange som stopper sin ferd og finner ideelle steder for egglegging og videreføring av arten Vi har registrert fra 3 til 5 kg misvisning på vekta på grunn av larvespindel.

Når problemene har fått slikt

SALT

jo uttrykket «alle monner drar» , og dette gjelder også for salt.

Så la oss samlet ta et krafttak og muligens vil bare det å være noe mer nøyaktig, og muligens altså knipe litt inn, være et godt stykke på vei til en mer saltfattig tilværelse.

Wenche Frølich cand.real. laboratorieleder

Baker • Konditor 12/83

omfang må siloen tømmes og rengjøres fra topp til bunn. Siden vil man kunne holde en bra hygienisk standard med rutinemessig rengjøring av silotoppen. Det forutsetter selvfølgelig at siloen har «mannluker» plassert høyt oppe. For bakerier som ønsker et rutinemessig renhold kan det spesialsys en pressenning som kan legges ut over melet i siloen, slik at man kan arbeide herfra, samle opp det som skrapes ned og fylle det i sekker og heise det ut. Dette betyr at man ikke lenger er avhengig av tomme siloer om siloen har mannluker. Siloer som kun gir adkomst nedenfra , må nødvendigvis være tomme ved hver rengjøring selv om problemets kjerne ligger i toppen . Med den presisjon som melleverandørene i dag viser, kan man trygt tømme siloen om morgenen , få den rengjort på dagen og fylt opp om ettermiddagen. Det finnes firmaer innenfor skadedyrbekjempelsen som har spesialisert seg på slike oppdrag.

Rengjøring med børster

Selve silorengjøringen utføres, alt avhengig av forholdene , med børster, myke skraper , støvsuger oJ Det som

Hygiene

Av konsulent Thore Gulbrandsen, Rentoklf NorgeA/S

Filterposer og «strømper» bør rengjøres/skiftes regelmessig.

løsner has i sekker og fjernes. Silorommet reng1øres også med skraping , børsting o.s.v. Her vil det også i tillegg bli sprøytet med et langtidsvirkende preparat. Sprøyting uten forutgående rengjøring har ingen mening da preparatet bare vil binde seg til mel og støv og raskt nedbrytes.

Ibland! kan problemer med skadedyr være så store at kun utgassing med Methyl Bromid (CH3Br) kan gi et skikkelig resultat. Forslag om utgassing vil kun bli gitt etter en meget nøye vurdering av situasjonen og forholdene.

Mulighetene for god tetting, avspessing av bygninger , v akthold , når kan det utføres uten å hindre produksjonen osv., er faktorer som må kartlegges. Vi skal ikke gå nærmere inn på utgassing i denne artikkelen. Vi skal heller nevne litt om såkalt tåkelegging, som det viser seg at enkelte ser på som en slags utgassing. Denne teknikken går ut på å fylle et rom med en tåke av fint

Forts. s. 29

Hva ville livet vært uten gode bakervarer? Og hva skulle bakeren gjort uten gode hjelpere?

Vår oppgave: A bidra med det store u tva lget av varer som lette r det d aglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket.

Vår stolthet: A løse oppgaven pålitelig, hurtig , riktig. Alltid! p å plass med det som trengs - når det trengs. Bare en telefon unna.

RENGJØRING AV SILO I I

fordelte partikler av en insecti c ide. Den har en meget synlig effekt på fl yvende insekter, som for eksempel melmøll. Egg og larver derimot, som ligger i skjul , vil ta liten eller ingen skade av en tåkelegging , og når klekketiden er omme er det «full fart » ig j en Følgelig må en tåkelegging kombineres med en sprø ytebehandling med et langtids vir k ende preparat som vil være virksomt når larvene begynner å røre på seg På den måten vil også kommende generasjoner insekter bli begrenset Forut for en sprøytebehandling må det , som nevnt tidligere , foretas en grundig rengjøring I tykke lag med mel vil preparatene raskt brytes ned og være uten virkning etter kort tid

Voksende forståelse Forståelsen for betydningen av rengjøring av silo og silorom er v o ksende og mange bakerier har idag avtaler om rutinemessige behandlinger Andre tar et skippertak når insektene står i kø Dette er som å fjerne løvtann med gressklipperproblemet er snart tilbake For de som går med planer om å sette opp siloer i silorom vil vi foreslå at de tar med i betraktningen at både silo og silorom før eller siden må rengjøres Svært ofte er silorommet i dag nærmest utilgjengelig , med siloen plassert tett inntil vegg og omtrent uten klaring mot tak Dette gir dårlige muligheter for skikkelig renhold samtidig som arbeidet blir adskillig

mer tidkrevende Hvordan v i mener at silo og silorom bør være med tanke på framtidig rengjøring og skadedyrbek1empelse skulle vel komme klart fram av det som er skrevet foran i artikkelen.

Vi vil også ne v ne noen ord om siloer som bygges utvendig Mange tror at man da er sikret mot skaded y rproblemer Vi som har silorengjøring som profesjon kan fortelle no e annet. Den største faren l igger i at mistanker til problem med møll / biller i produksjonslokalene aldri blir rettet mot siloene som faktisk er leverandører av disse skaded y rene i stor

Her er det livsgrunnlag for møll og biller.

målestokk Forbauselsen er da også tilsvarende stor når tillatelse til rengjøring blir gitt og sekker med larvespindel lempes ut på gulvet.

I dagens harde konkurranse vil alle være innstilt på å levere så «ren » vare som mulig Grunnlaget for dette legges ved å fjerne livsgrunnlaget for lagervareinsekter og andre skadedyr ved rutinemessige inspeksjoner, renhold og behandling.

WERNER & PFLEIDERER-HATON BV

What@n HELDEN-HOLLAND

Parts Standard

TM97

TM97/a

TM97/3

TM97/4

Parts U-1

Parts U-a

Vi ønsker våre forbindelser en god jul og et godt nyttår

Deigdelere for enhver kapasitet

De ideelle maskiner både praktisk og økonomisk

Fler og fler velger W. P. Haton.

Be om gunstig tilbud

Parts Deluxe

• Eneforhandler for Norge: 0. van Vuuren Rosenborggt. 19 Oslo ~3 Tlf (02) 69 50 33. Baker • Konditor

Herøy eller Herøyholmen ligger i en øygruppe rett vest for Sandnessjøen i Nordland Fylke. Øyene ligger så tett som erter langs kysten, og det er et eldorado i sommerhalvåret for turister Det er forøvrig også et eldorado for laks og oppdrett av denne edle fiskeart. Nesten i hver eneste bukt ligger det et anlegg for oppdrett av laks , og det har blitt en av de store næringer i dette området.

NO BA KO hadde sitt årsmøte i Sandnessjøen 15. og 16. oktober i år. 16. oktober var møtedeltagerne invitert til Herøyholmen for å bese bakeribedriften til bakermester Ivar Moe. Deltagerne kom ut til Herøyholmen ved hjelp av en ferje (tre kvarters reise). Derfra kjørte vi på stort sett nylagte veier til Moe ' s bakeri.

Bakeriet ble startet i 194 7, og det er kavringer, pølsebrød og hamburgerbrød som er hovedproduksjonen. Dessuten produseres det brød til de forretninger som er i nærområdet. Det leveres pølsebrød fra Bergen i vest til Hammerfest i nord. Bakeriet har også et mindre utsalgssted med kafe, men den er bare åpen om sommeren.

Moe's bakeri er kjent og ble etablert i Herøy av Asbjørn Moe. Sønnen Ivar Moe overtok for vel 5 år siden. Foruten produksjonshall er det også fryserom , lagerrom etc. Moderne utstyr som eltemaskiner , pølsebrødmaskin , skjæremaskin og tralleovner er til stede. Bakeriet har i den senere tid anskaffet en av de mest moderne japanske pakkemaskiner, og denne fungerer meget-effektivt på de typer produkter bakeriet har. Utenom Ivar Moe selv og hans sønn Jørn , er det 8 faste ansatte arbeidere , hovedsakelig kvinner , og i den mest travle tiden om sommeren leier de en god del ekstrahjelp, og da er de mange

Baker • Konditor 12/83

ASBJØRN MOE'S BAKERIBEDRIFT I HERØY

ganger dobbelt så mange. Ivar Moe's øvrige familie er også tildels engasjert i bedriften.

Abjørn Moe ' s bakeri er i dag en meget moderne og rasjonell bakeribedrift. Produksjonslokalene er førsteklasses , romslige , lyse , og lette å holde rene. Bedriften har et effektivt ventilasjonsanlegg.

Bakermester Ivar Moe ga overfor Baker.Konditor uttrykk for optimisme for fremtiden. Hans problem er imidlertid å finne rasjonelle avsetningsformer for sine produkter , og han ser rnerne at bakere i landet forøvrig tar

Årsmøtedeltagerne ønskes velkommen til Herøy etter en trekvart times ferjetur.

kontakt dersom de kan være interessert i hans produkter.

Moe ' s bakeribedrift i Herøyholmen har til stadighet figurert i lokale aviser Forts. 33

Dette er bakeriet til Ivar Moe. Bakeriet er sokkeletasjen med lager og kontor i toppetasjen.

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL (02) 23 78 80

Jeg representerer bl. a .:

LAGMANSHOLMSVERKEN

Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK

Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

SEEWER AG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

DIPL.ING . HELMUT KONIG

Maschinenfabrik G raz / Osterri ke (kont. bollemaskiner)

DIERKS & SOHNE

Maschinenfabrlk Osnabriick / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V.

Maschinenfabrik S- Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater )

DIETRICH REIM ELT KG

Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)

SCHWEITZER LAOENBAU

EP &ilftW Ges m b.H & Co KG Wels/Osterrlke /butikkinnredninger )

Saario Oy

Hikia , Finland Mini - Midi - Maxi- Super Trallerovner

ØNSKER

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL. (02) 2:3 78 80

ASBJØRN MOE'S BAKERIBEDRIFT

Her er familien Moe fotografert sammen med årsmøtedeltagerne . Vi ser i fremste rekke fru Asbjørn Moe, rett bak sønnesønnen Jørn Moe, videre mot høyre Ivar Moe, hans kone foran sønn nummer to og tre , og så senior Asbjørn Moe

som et eksempel på en bedrift i distriktet og som går godt. Sammenligninger har også blitt trukket mellom koksverk og kavringer. Kavringer er ikke av de store ting i livet , men jernverk og koksverk har ofte blitt satt opp mot Moe 's lille kavringfabrikk. Millionunderskudd og store vanskeligheter på den ene bedriften , i den andre et godt utkomme for en rekke mennesker som trives ute i øyeriket. Sammenligningen har sikkert sine svakheter. Poenget er imidlertid å vise at små levedyktige bedrifter som Asbjørn Moe's bakeri gir grunnlag for befolkning og positiv utvikling i dette øyeriket utenfor Sandnessjøen. Og dette er bare et sted på vår langstrakte kyst, hvor bakeribedriften er med og sikrer livsgrunnlaget for mennesker.

Deltagerne i NO BA KO's årsmøte var imponert over Asbjørn Moe's bakeribedrift. Deltagerne ble også like imponert over den naturskjønnhet som er i området rundt bakeribedriften. Øyeriket er bundet sammen av store moderne broer. Vi kjørte på nylagte veier, og kom også inn i et annet lokalsamfunn som blant annet ble sagt å være et av de tetteste befolkede steder i Norge pr. m2 Baker.Konditor ønsker alt godt for bakeriet i Herøy.

Svein Flesland

Et blikk inn i den lyse og romslige produksjonshal/en. Som det fremgår av bildet er bakeriet utstyrt med de meste moderne maskiner.

topp

Øyriket bindes sammen av dristige broer.

En

moderne innpakkingsmaskin som han kjøpte like etter besøk på !BA messen .

ROLLFIX kjevlemaskiner

leveres i mange modeller, 52 cm 63 og 80 cm arbeidsbredde

Ny modell med automatisk valsenedtrapping med trinnløs innstillbar skala, og også nå ...

Eneforhandler for Norge :

MED AUTOMATISK OMSTILLBAR DREIERETNING, med andre ord, DEN FØRSTE HELAUTOMATISKE KJEVLE MASKIN

4Ai(~~E~:~~-~!I HE il

Tlf. (02) 20 50 40

TSA 800 D0BOR TSA38

Helautomatisk innfettningsapparat for alle typer former og plater

Halvautomatisk innfettningsapparat For alle typer former og plater

ETTERÅRSMØTE

I DANMARK & Reis Lær

Over 300 danske konditormestre og ektefeller var med på Danmarks Konditorforenings fag l ige etterårsmøte på NyborgStrand 26. og 27 . sept. For oss norske som var til stede , blE? det noen ogplevelsesrike dager. Danskenes interesse for nye produkter og da spesielt under betegnelsen «Fast Food », er stor og at de som vil satse på utradisjonelle varer har hatt suksess , fikk vi tydelig inntrykk av.

Hvorfor kan ikkeOrangano,sennep, Ketsjup og div andre dressinger like gjerne høre inn under konditoren, som de utallige andre råvarer og smaker som brukes.

Programmet var omfattendEtOg ble avviklet på en imponerende måte av primus motor Adser Hansen og store Johan fra Esberg, som sammen med formannen Karl Hansen fra Odense skal ha all ære.

Det var siste arrangement fra Adser Hansens side, da han syntes det var på tide å å trekke seg etter mange travle år for den danske konditoravstand. Det nye sekretariatet blir ovestatt av de Glace Kon_ _ ditoriet i Kjøbenhavn. Den ene kvelden var det festmiddag med over 300 gjester med deilig dansk mat og stor stemning.

Ove bager kan mer enn å bake.

Baker • Konditor 12/83

Formannen Karl Hansen , Odense

Småbutikkovner ble demonstrert og fikk mange lovord.

Ørvar Helgesen forteller om sine nye fastfood produkter.

l9ugsmi~ø

Lørdag 22 o k tober b le det arran g ert laugsmøte for bakerisammenslutn i ng i Møre og Romsdal. Hotel l Ale x andra i Molde var møtestedet. Tross storm og dårlig vær , var det rekordstor oppslutning fra medlemmenes s ide

A / S Pals var gitt ansvaret fo r den fagl ige delen av møtet , og v ar representert ved salgssjef Nils Frium , salgsk o nsulent Arne Larsen og markedssekretær Jon Magnus Berg. Advokat Helge Årseth deltok også med et foredrag om generasjonsskifte i bedr ifter

Den faglige demonstrasjonen startet opp i konditoriet til Molde Bakeri som velvillig ble stilt til disposisjon Her fik k deltagerne bl.a. se produksjon av wienerbrød ved bru k av Wiener Fordeigsmi x og SAF lnstant Tørrgjær , baking av brød med 100 % sammalt mel ved bruk av Grovaks og produksjon og serveringstips for franske Croissanter

MØRE OG ROMSDAL

Salgssjef Frium og konsulent Larsen demontrerer her hvordan man lager enkle, men spennende serveringstilbud ved å fy lle Croissanter med ulike salater, oster o.l.

Etter den faglige demonstrasjonen gikk turen over til Ale x andra Hotell , hvor det b le servert et utvalg av kaker og wienerbrød med t i lhørende faglig diskusjon

Her ble det også holdt et innlegg ved markedssekretær Berg om kampanjer og salgsaktiviteter for bakerog kond itorvarer Det ble bl.a

understreket hvor viktig det er for bakeriene å selge sine produkter ved bruk av salgsfremmende virkemidler , hvis man skal kunne ta kampen opp m ot den stadig økende import av b aker/konditorvarer og konkurransen fra storhusholdnings-grossist ene

Plastbelagte kakeskuffer m/gulltrykk

Kakeskuffer u/plastbelegg m/gulltrykk

Plastbelagte dekorbunner m/gulltrykk

Kringlebrett u/plastbelegg m/gulltrykk

ROBOTISERING

Når robotisering eller generell automatisering diskuteres , vil ganske raskt faren for arbeidsplassene bli nevnt. Og så ender det ofte med ensidig fokusering på den enkelte bedrift. Konsekvensene i samfunnsmessig skala fremkommer så via et enkelt regnestykke , hvor antall roboter multipliseres med to. Dette skal da bli tilnærmet lik antall fristilte arbeidsplasser som følge av robotiseringen.

Det er forunderlig få som er i stand til å se robotisering og annen automatisering i et større perspektiv. For et utvidet perspektiv avslører at ovennevnte regnestykke blir altfor snevert. For automatisert produksjon via roboter m v. gir nemlig ikke bare rent økonomisk og konkurransemessige fordeler for den enkelte bedrift , men kanskje enda viktigere: Større verdiskaping i hele samfunnet. Derved frigjøres økonomiske ressurser til øket innsats på andre sektorer, så som helse- , sosial- og skolesektoren. Fristilt arbeidskraft i industrien vil deNed kunne settes inn på andre felter. Den økende verdiskapingen i industrien selv , gjør dette mulig. Senest under den innledende paneldebatten på Nor Robot '83viet de samfunnsmessige konsekvenser av robotiseringen - snakket flere av deltakerne som om øket verdiskaping via robotisering og annet automatiseringsutstyr mer eller

Håndverksforbundet:

mindre var en fremmed tanke for dem. Men siviling. Terje K Lien SINTEF , var inne på det , og LO ' s Tor Andersen sa at problemene i samfunnet som følge av automatisering vil bli meget store hvis verdiskapingen ikke øker samtidig Likevel glemte panelet ( sekretær Tor Andersen , LO , forsker Tora Houg , Gruppen for ressursstudier, statssekretær Arnulf Ingebrigtsen , siviling. Terje K. Lien, SINTEF , dr .i ng . Dag Rusten , NPI, siviling. Bjørn Sveen , Norges Industriforbund , og overing Dag Vea, Høyang Aluminium) mer eller mindre den positive , samfunnsmessige ringvirkning av øket automatisering i den videre debatt. Man ble for opptatt av eventuelt fristilte arbeidsplasser på den ene side , og den enkelte bedrifts økende konkurranseevne på den annen Men hvis man innser at robotisering og annen automatisering gir et bidrag til den totale verdiskaping i samfunnet , ja da nytter det ikke samtidig å studere problemene på gulvet i den enkelte bedrift for å finne følgene for samfunnet av den samme automatisering. De manifesterer seg i det samfunnsmessige totalregnskap Det som kan være smertefullt på bedriftsplanet , betyr øket verdiskaping i samfunnsmessig sammenheng , og ny sysselsetting på andre områder

Det store spøkelset i sysselsettingssammenheng er redusert kon -

kurranseevne Det er det som primært er årsaken til arbeidsledigheten i dag. Det og feiltilpasning mellom arbeidsmarkedets behov og arbeidstagernes kvalifikasjoner. I Norge regner man således med at robotiseringen frem til 1990 kun vil gi 4000 direkte fristilte arbeidsplasser

Tar man den økende verdiskapingen av den samme robotisering med i bildet , vil man sikkert kunne øke sysselsettingen med langt mer enn 4000 innen andre sektorer. I tillegg har man unngått nedleggelse av et ukjent antall bedrifter, som uten ville ha bukket under før året 1990 var nådd.

Til slutt : En ting som ikke kom frem i paneldebatten var et fenomen som bl.a. robotprodusenten ASEA har avdekket via robotisering i egne fabrikker: Det viser seg at en robotstasjon utløser positive ringvirkninger av større betydning for bedriftens økonomi og konkurranseevne enn innføringen av selve robotstasjonen. Det skjer nemlig en strømlinjet tilpasning i robotstasjonens «nærmiljø », dvs i flyten fra materiallager til robot , fra robot til ferdiglager m.v. Hele bedriftsorganismen begynner å fungere mer rasjonelt og effektivt når robotpopulasjonen når et visst nivå. M. Lein (Leder i Teknisk Ukeblad)

Næringslivet rammes av sen saksbehandling

Norges Håndverkerforbund mener det er helt uholdbart at det skal ta opptil ett år å få firmaattest fra Handelsregistret i Oslo. - Det vil kunne oppstå ren handlingslammelse og økonomiske tap for bedriftene når slik attest ikke kan skaffes raskt. Dessuten bidrar denne sendrektighet til å gjøre det vanskeligere å etablere bedrifter.

I et brev til Justisdepartementet påpeker Håndverkerforbundet at det ved lov og andre bestemmelser stilles krav om dokumentasjon av hvem som utgjør styret, og hvem som kan tegne og forplikter firmaer og organisasjoner.

Baker - Konditor 12/ 83

Håndverkerforbundet ber departementet bedre arbeidssituasjonen ved Handelsregistret i Oslo , og mener det er berettiget krav at slik attest kan fremskaffes i løpet av maksimalt 14 dager.

Men det er også flere steder at saksbehandlingen er urimelig treg I et brev til Industridepartementet gjør Håndverkerforbundet oppmerksom på at de i april 1982 søkte Styret for det industrielle rettsvern om registrering av forbundets mestermerke. Det er fortsatt ikke holdt møte om saken, og varemerkeavdelingen opplyser at dette er normalt for slike saker .

- Det er et beklagelig faktum at saksbehandlingen ved noen av de offentlige kontorer som betyr mye for nærings l ivet , er under enhver kritikk , fastslår Norges Håndverkerforbund, og ber om at departementet raskt gjør noe med tingenes tilstand.

Vi ønsker alle en riktig God Jul,!

med

AUSTRALSKE SULTANA IOSINEI

Føres av grossistene

æ:it:LAUSSEN~

Agenter for AOFS, Melbourne, Australia

~FUJI

fUJI PACKAGIIG MACHIIES, LTD.

JAPAN

Pakkemaskiner er vårt fagområde Vi har mange års erfaring og «knowhow » fra norske og utenlandske produsenter

Kontakt oss for nærmere opplysninger.

DAMIPKJELER

Elektriske kjeler / Oljefyrte kjeler

BOILER EKSPRESS

15kW-1,5bar

Spør Deres maskinl

Importø r for Norge :

Adresse : Gamle Drammensvei 107 Postboks 185 , 1322 Høvik

Telefon : (02) 53 96 63 Telex : 71483 jrbs N

ÅRSMØTER

Sørlandet

Årsmøte i Sørlandsringen ble holdt 24. oktober 1983.

Under valg av styre ble bakermester Walter Bredo Larsen , Lyngdal , gjenvalgt som formann.

De øvrige i styret ble: Bakermester Øyvind Stavelin, Risør

Bakermester Glenn Pedersen , Arendal

Konditormester Tore Sam Berg, Grimstad

Bakermester Eigil Bjørch Knutsen, Lillesand

Konditormester Otto Geheb , Kristiansand

Bakermester Per Shcmidt, Mandal Konditormester Harald Langemyr, Farsund

Bakermester Rudolf Nilsen, Flekkefjord

Områdets regnskap ble godkjent. De samme med beretningen. Under årsmøtet ble forøvrig program og gjennomføring av BKLF's landsmøte i 1984 diskutert. Landsmøtet skal som kjent finne sted i Caledonien Hotell 2. og 3. juni 1984

Landsforeningens formann og direktør var til stede. Disse kom i sine orienteringer inn på en rekke av de saker Landsforeningen i dag arbeider med Under årsmøtet ble også diskutert, spørsmålet om å etablere et diplom og medalje mestere som har vært 40 år i faget. Årsmøtet var enig i opplegget som har kommet fra Vestlandske Bakerforbund. Årsmøtet ble avsluttet ved Forma Margarinfabrikk som presenterte produkter , plakater og resepter Forma var også vertskap under en meget velsmakende krabbemiddag.

Svein Flesland

Telemark

Årsmøtet i Telemark Baker og Konditormestres Sammenslutning ble holdt 5. og 6. november 1983 i Straand Hotel, Vrådal. Årsmøtet behandlet de vanlig poster, som beretning, regnskap og valg.

Regnskapet ble godkjent. Under valget ble nåværende formann Gunnar Landvik, Notodden, gjenvalgt. Øvrige medlemmer i styret ble: Gunnar Dahl, Porsgrunn

Svein Åge Skifjell, Skien

Rolf Nordby, Skien

Olaf Børresen, Kragerø

Harry Haugen, Porsgrunn

Fra Landsforeningen var formannen Roy Tellefsen og direktør Svein Flesland til stede Disse kom i sine orienteringer inn på de saker som Landsforeningen i øyeblikket arbeider med. Nevnt ble lørdagsfrisaken, arbeidet med å få en mer rettferdig pris på strøm til bakeribedrifter , nye bestemmelser om vekter på brød som kommer i løpet av inneværende år , nye trender i forbrukernes krav til bakervarer , og en rekke andre saker

Søndag var det presentasjon av en ny EDB kalkulasjonsmaskin som Landsforeningen presenterer. Maskinen koster rundt kr. 8000,-, og er et meget nyttig hjelpemiddel for de som ønsker å være ajour med sine priser Fra firma Data Visions side ble det gitt en orientering om EDB maskiner, og spesielt hvilke krav en bakeribedrift bør stille, når en vurderer å gå til anskaffelse av et større EDB anlegg til bedriften.

Svein Flesland

RÅVAREPRISUTVIKLINGEN

t..-1argarintau. Bakefett ,

Margarinfab

Margarinfab Bakefett ,

Vestlandske Bakeriart Bakefett, Oualitex,

Flott,

Matfett , Plastex , min 99,5

Smørkremfett , Melba , min

Rullemargarin , Kjevle, 80 % fett kg

Bakemargarin , Smelte , 80 % fett kg

Alle priser er eksklusive moms eventuelle rabatter samt frakttillegg

Vestlandske Bakeriart

Forenede Margari nfab

Vestlandske Bakeriart

Margarinfab

Forenede Margarinfab

Forenede Margarinfab.

Holmestrands eneste baker slutter

Kjell Sjuve , eneste baker i Ho lmestrand, skal slutte ved månedsskift et. Han fy lte 67 år i septem b er og gå r over i pensjon is tenes rekke r ette r 50 å r i bakerfaget. Sjuve sta rtet opp ved fa rens bake ri i Drammen i 1933, men i 1951 startet han sjøl opp i Holmest rand.

- Den gang var vi åtte bakere i byen Nå er det bare meg igjen

De små bakeriene har blitt skyvd ut av ma rkedet , sier Sjuve Selv har han aldri hatt problemer. Til tross for at andre butikke r se lger brødvarer for ha lve p risen, har i kke Sjuve hatt problemer med omsetningen. Han har aldri hatt tilbud på de berømte Sj uve-brødene Til tross for hardt arbeid og 33 år gamle maskiner som hjelpe-

«Børsen»

Lesernes marked

Dobbelt Rotator tralleovn type 21 , elektrisk , kun brukt ca 1 år , selges p g a. overgang til annen ovnstype

Hjellnes Bakeri

Telefon 05 / 33 90 80

En Rolfix kjevlemaskin 60 cm til salgs kr 24 000 , - Nesten helt ny , brukt ca 100 timer

Åses Hjemmebakeri

7130 Brekstad

Telefon : 076 - 24 580 - 24 664

Brukt bakeriutstyr kjøpes

Lite prefabrikert fryserom , eik bakebord , liten dampkjele (kofferttype) , kjevlemaskin , oppvaskbenk i rustfritt stål med to store kummer , REVENT midi tralleovn , GRAM kjøleskap for standard platestørrelse.

Skriftlig henvendelse til Bakermester Arvid Raaholdt , Nordsinni , 2870 DOKKA

Sarpsborg messen

Fra flere har det kommet spørsmål om hvorfor den og den ikke va r med i billedoversikten fra Sarpsbo rgsmessen som vi hadde i Baker - Konditor nr. 11. Til det er det å si at vi opprinne l ig hadde tenkt å presentere alle utstillerne.

Men på grunn av diverse omstendigheter , manglet vi noen få av utstillerne på filmen da messen var over Blant dem de t gikk ut over , var veteranen 8. Bryntesson og Horden. Vi kan bare beklage Red

midler har helsa v ært svært god fjor vi nter fikk han problemer med det ene kneet , men verken ry ggen e l ler håndleddene har meldt pass av det harde arbeidet. Sjuve var 60 år da han fø rste gang var sykemeldt.

- Nå er bake rie t utslitt Maskinene kan svikte nå r som helst. Dessuten har jeg tenkt å fortsette med bakingen hjemme på kjøkkenet , sier Sjuve , som ikke frykter at han skal få fritidsproblemer. I over 50 år ha r han startet arbeidsdage n i 4-tida om morge nen Nå har han trappet en

del ned og slutter ved 12 - tida om dagen Dessuten står han og baker fra klokka 21 fredagsk velden og hele natt til lørdag Den siste tida har han tatt seg fri hve r mandag for å få litt hvile

I november blir det ikke lenger mulig å få kjøpt S1uve-brødene Da blir bakerie r fr a Lie r, Tønsberg og Moss alene p å markedet i Holmestrand. Hva lokalene ti l Kjell Sjuve skal brukes til er ennå ikke avklart, men noe bakeri blir det ve l neppe Ti l det er konkur•:c nc:en fra de sto re fo r ha rd (Vestfo ld Arbeiderb lad)

Julekakene skal ha riktig vekt. Vekta han bruker er minst 50 år gammel, like mange år som han selv har drevet som baker

V i g rat ulerer

Pe r Finn Hansen so m fy lt e 70 år 26. ok toberl

Kjell Sjuve har ikke mange maskiner til å hjelpe seg. Det meste foregår for hånd

INJ>1~KS

4 krokers-system enkelt system

Opp-hengssystemene for blokkede plastposer holder orden på posene!

Letter ekspederingen!

Postboks 338, 400 I Stavanger Postboks 8, Oslo 6

Telefon (04) 52 65 30

Telefon (02) 26 29 90

Hvorfor ikke Slushmaskin

i Deres butikk?

Dette er maskinen som slo an på Sarpsborgmessen. Maskinen kan leveres med 1 - 2 - 3 eller 4 beholdere a 8 liter. Med gjennomsiktige glassbeholdere og forniklede topper med overlys. Skovler som rører slushmassen gir liv og øker salget. Slushmixen fåes i en rekke varianter.

Ring for nærmere opplysninger.

lnlc rnaliona I fæd Mac hincs

6030 Langevåg - •

Tlf. (071) 92557 - 92930 - 92449

Telex: 40986 IFM-N _

VEBA PURAT10S

Ditt beste alternativ til 1æt monopolisert leverandørmarked Kvalitet, økonomi og teknisk :service

Prisliste pr. 1. desember

Produkt

Brødforbedrere fra Puratos, Brussel:

S-500 Blå

S-500 Rød

Rustic

Friax P

S 5 O ' Matic

Bakemargarin:

VEBA bake

VEBA Røre

VEBA Rulle

VEBA Puff

Husholdningsmargarin:

VEBA Husholdningsmargarin

VEBA Soya

Matfett:

Creamtex

Plastex

Gul Plastex

Vegetex

Shortex

Bakefettblandinger:

Bingo

Dacapo

Qualitex

Spesial

Pulvermixer:

Cremyvit (kaldkrempulver fra Puratos)

Volumax Complet

Vebamelk

Spongomix

Krydderkake mix

Diverse:

Sibel (plate & deigdelerolje fra Puratos)

Emulgel

Appelsinrasp

Citronrasp

Emballasje

Sekker 25 1kg 251kg 25 1k g 25 1k g 25 1k g

Kart. 20 1kg 20 1k g

» 20 1k g 201kg

Kart. 31kg 3 1kg Kart . 20 1k g

20 1k g 201kg » 20 1k g 20 1kg

Kart. 20 1kg 20 1k g

20 1kg 20 kg

Sekker 25 1kg » 25 1kg 25 1kg 30 1kg » 25 1k g

Kanner 25 1k g Plastbutt 11 1kg » 13 1k g » 13 1kg

Vi leverer fraktfritt over hele landet. Spesialrabatter på palleleveranser over 6()0 kg. Ring oss i Bergen for ordres og informasjoner.