Baker & Konditor 12. utg. 1977, 76. Årgang

baker• on itor

Bakernes tro/aste

mel-leverandører ønsker

hele bransjen En riktig God Jull

De Norske Handelsmøller

1000 returspark?

Hr redaktør , Med dagens post ankom nr 43/ 77 av «Norsk Kjøpmannsblad » inneholdende en god del interessant lesning Men p å bakerste side får man seg et spark bak Her troner en annonse med teksten: «Hjemmebakt er best ». Nå er man etterhvert blitt nokså hårdhudet på dette feltet , men likevel synes jeg det er over alle støvleskafter denne gang Det er nemlig bransjens gamle og gode leverandør Fa. Tybring-Gjedde A/ S som står bak annonsen

Nå har man vel ikke lov til å oppfordre til leverandørboikott , og det gjør jeg da heller ikke. Imidlertid skal Tybring-Gjedde gjøres oppm e rksom på at bakerne ikke finner seg i alt heller . Sparker man en hest i bakdelen

må man finne seg i at hesten sparker bakut , og sparker man 1000 hester vil man lett få 1000 spark igjen , uten at det kan kalles boikott.

Ja , så spørs det da hvor stor forskjell det er mellom en hest og en baker når han får seg et spark

Reidar Helgesen (sign )

Om

kakesalget

på Branbu torg - som ble forsøkt stoppet med bl.a. BK~

Herr Redaktør!

Nei nå går det over alle grenser! Ikke nok med at forskjellige kolonialkjøpmenn og bakere rundt omkring prøver alt de kan for å 'få sparket bena unna en liten bedrift. Nå går til og med bakernes eget fagblad hen og stjeler leserinnlegg fra andre aviser , setter på en for seg passende tekst og «herr redaktør », og får det til å se ut som et

leserinnlegg til sin eget avis! Hva i all verden er det for slags presseskikk i Deres blad? Det er all right å sakse klipp fra andre organer , men da bør det da i rettferdighetens navn fremkomme at vedkommende stoff er sakset, og selve stoffet bør da kunne fremstilles riktig.

Det jeg her sikter til er gjengivelsen av min artikkel som sto i bladet «Hadeland » i mai 1977. I BK nr. 10/77 er artikkelen gjengitt i sin helhet. Min overskrift i «Hadeland » var: «Om kakesalg på Brandbu torg » Og så føyer dere frekt til : «Som ble stoppet med bl.a B K! » Hvor i all verden har dere det fra? Kakesalget ble nemlig IKKE stoppet. Hverken helsemyndighetene eller torgstyret hadde noe å utsette på vår virksomhet , og full tillatelse ble gitt.

Er dette også et forsøk på å sette kjepper i hjulene for oss?

Kan bare ikke forstå hva andre bakere mener er så galt ved vår bedrift. Riktignok driver vi en helt spesiell form for baking, idet vi lager ekte hjemmebakte kaker uten kunstige tilsetninger, kakemixer eller konserveringsmidler av noe slag. Men vi har da vel livets rett for det?

At enkelte kjøpmenn og bakere skal være så redde for konkurranse fra vår side at de tyr til så mange simple knep for å forsøke å bli kvitt oss , er helt ubegripelig Vi bestreber oss j o nettopp på å bake kaker som ikke kommer i konkurranse med de vanlige bakeriene Ikke baker vi brød eller annen gjærbakst , ikke kransekaker eller kaker med kremer o.l. Vi har kun en 6--7 sorter matkaker samt småkaker , som vel er vår spesialitet. Ei heller driver vi tilbudskampanjer med svære prisavslag og reklameopplegg som det ofte blir gjort i forretningene. Vi ankommer torget pent og pyntelig , selger våre varer til de som ønsker dem , og holder oss til de forskrifter som myndighetene har gitt oss

Når publikum gjerne vil kjøpe ekte hjemmebakte kaker , mener vi de har krav på å få det. Og vi fikk stor sympati fra alle våre kunder på Brandbu da vi fikk tillatelse der Og jeg har lyst til å sitere en av våre kunder som utbrøt : «Jeg kjøper kaker hvor jeg vil. - Neimen

Så går det da mot jul igjen med mye kaker og go,e gre, er og strev for mester såvelsom svenn med julekake- og bolledei,er Men faglig kunnen og håndverks-vettpluss Pals produkter - g jør jobben lett Ved felles løft tror vi det går mot bedre t1der i neste å r I

GOD HELG/ GODT A R /

om folk skal få tvangsdirigere meg til å kjøpe kaker jeg ikke vil ha .»

Resten av vår mening om denne sak er å finne i B K, nr 10/ 77 der mitt innlegg i «Hadeland » er referert. Og de av leserne som er villige til å hoppe bukk med trykkfeilsdjevelen , greier ved å finne en sammenheng i det.

Gjøvik , 27 okt. 1977

Næss Hjemmebakeri Olaug Næss (sign.)

• Red vil gjerne bemerke at tittelen ble satt slik, etter de opplysninger man på det daværende tidspunkt hadde for hånden . Så lenge dette ikke var dementert av «Hadeland», måtte man oppfatte dette som sakens fakta. At innsenderens mening er et leserbrev er også hevet over enhver tvil. At BK «stjeler» dette fra en aviskollega, er noe tvingende nødvendig, i og med at brevet ikke var sendt til redaksjonen. 'Men det skulle kanskje ikke vært offentliggjort for våre lesere? Alle kan vi gjøre feil , ikke bare i trykte spalter, men også i brev. For øvrig er vi glad for at innsenderen nå sender oss sine brev, idet vi mener å tro at denne sak er av stor prinsipiell interesse for våre lesere og vår samlede bransje.

"Et varsko til Trondheim"

Herr Redaktør!

Jeg refererer t i l BK nr . 10/ 77 side 308 og ovennevnte overskrift. Det synes meg noe uklart hvordan industriministerens utspill skal kunne tolkes som «et varsko til Trondheim ». Såvidt jeg kjenner til er formalitetene med hensyn til håndverksloven i orden for bransjeutøverne i Trondheim Det skulle da også bare mangle , sålenge man

har lov får man pent rette seg etter det den bestemmer

Dersom det er mitt tidligere innlegg som er årsaken til Deres overskrift , må jeg be om at De leser innlegget en gang til. Mitt innlegg (i BK 9/ 77) går ut på at jeg ser få spesielle fordeler ved å beholde loven , men jeg oppfordrer ikke til lovbryteri Det kunne være interessant å høre Deres begrunnelse for overskriften , som jeg er tilbøyelig til å tolke som et forsøk på sens -

Sven Larson, Stocholm, har forlatt oss

Sven Larson , Sveriges Konditorforening ' s ordfører gjennom mange år har gått bort. Han døde 26 . september 1977, 69 år gammel.

Sven Larson var født i Visby 6 april 1908 og kom i 1920 i lære i hjembyen hos konditor Florin Deretter hadde han flere stillinger i Stockholm , blant annet ved det Japanske Konfektmagasinet , Stallmastargården , Grand Hotell og Grand Restaurant i Daltsjøbaden. I 1938 åpnet han Aston Konditori ved Adolf Fredriks Torg i Stockholm Han var også eier av Aston Restaurant og Restaurant Tattersall i Stockholm , DBV ' s paviljong , Stadshotellet og det velkjente Burmeisters i Visby.

I 1939 trådte han inn i Sveriges Konditorforening. I 1941 kom han inn i styret og i 1948 ble han valgt til ordfører i Stockholms Konditorforenrng Der han siden 1944 har vært klubbmester I 1953 ble han valgt til viseordfører i riksforeningen og i 1954 til riksordfører Denne stillingen hadde han til 1971 da han ble valgt til æresordfører

Sven Larson har fått mange hederstegn Han var blant annet ridder av Vasaorden, han hadde Patriotiska Selskapets gullmedalje og Sveriges Konditorforenings gullmedalje I 1957 ble han tildelt SHIO ' s lille minnesmedalje i gull. I 1963 ble han utnevnt ti I æresmedlem i Norges Konditormestres Landsforening

Blant hans oppdrag kan en videre nevne : viseordfører i styret for

sjonsskpenade journlistikk En stil som hverken passer Dem eller det bladet De utgir llevollen 9 , Trondheim Reidar Helgesen (sign)

• Red har lest artikkelen og dens overskrift i BK 9/ 77 en gang til. Begrunnelsen for overskrifter i sin alminnelighet , er at man forsøker å gi leserne en liten aperitif - og en rask forsmak på hva som dreier seg - innen bl.a vår bransje

Bakeri- og Konditoriarbeidsgiverforbundet , styremedlem i Svenske Arbeidsgiverforeningen , styremedlem i overstyret for Sveriges Hantverks- och lndustriorganisation , ordfører i lnternationella Konditorforbundet. Han var også i mange år ordfører i KOBIA.

Sven Larson var en meget opptatt mann og han var aktiv på alle områder hvor han ble tildelt en oppgave Han var spesielt engasjert som foreningsmenneske og hvor han deltok i foreninger ble han alltid valgt inn i styret og fikk ennå mer å gjøre

Sven Larson var en stor Norgesvenn og deltok aktivt i den Norske Baker- og Konditorbransjes forskjellige problemer. Han var også en stadig gjest ved våre landsmøter Vi lyser fred over hans minne.

SVEIN FLESLAND 0

Hvor blir det av statsannonsene i BK?

Statlig diskriminering av fagpresse

Den norske fagpresse er utsatt for en sterk konkurranseforvridning ved at dagspressen nyter godt av offentlige støttetiltak som hverken fag- og ukepressen ikke får , påpekte formannen i Den Norske Fagpresses Forening , redaktør Aag Møst, under åpningen av Fagpressedagene -77 forleden. Norsk presse består like meget av fagpresse som dags- og ukepresse , idet hver av de tre kategorier har et totalopplag på drøyt to millioner eksemplarer pr utgivelse.

Forholdet mellom Staten og massemediene var hovedtema for Fagpressedagenes program. Diskusjonen kom vesentlig til å berøre den skjevhet som eksisterer når det gjelder støtteordninger til dagsaviser på den ene side og annen trykt presse på den annen.

Aage Møst fremholdt at fagpressen er en viktig del av det totale pressebilde i Norge 80 prosent av den mannlige yrkesbefolkning leser minst ett fagblad

Men fagpressen er den mest ressursfattige del av norsk presse , og samtidig skal den konkurrere med dagspressen om de beste medarbei dere , om annonsemarkedet og leseroppmerksomheten.

- Det må være i samfunnets interesse at også fagpressen blir tilgodesett slik at det kan opprettholdes en differensiert pressestruktur i vårt land , og ikke bare en differensiert dagspressestruktur , fremholdt Aage Møst.

Redaktør Arne Bonde gikk også meget sterkt i rette med at han karakteriserte som urimelig forskjelligsbehandling når det gjelder økonomisk støtte til pressen Ved siden av at uke- og fagpresse er momsbelagt , nyter disse presseorganer heller ikke i særlig grad godt av kunngjørings- og annonseordningen som Statens informasjonstjeneste organiserer

Godt brød har gitt bakeriet suksess

Det koo p erative danske bakeriet

Borholmer Brød i fremgang

BORNHOLM

- A/ S Bornholmer brød er et eksempel på at en kooperativ fabrikk kan få suksess og vokse Bornholmer Brød, som er det tidligere Arbeidernes Fellesbakeri i Rønne skiftet både navn og struktur på riktig tidspunkt , forteller den nåværende leder , direktør Chr. Nielsen til BK

Allerede i 1973 måtte bakeriet utvide for 3,7 mill. danske kroner. I løpet av den nærmeste tid skal bakeriet igjen utvides for nye 3,7 mill. kr. Bakeriet kan ikke få bevilget distriktsstøtte , men det skal vi nok selv klare , sier Chr. Nielsen A/S Bornholmer Brøds daglige leder har virkelig ideer med hensyn til det daglige brød Vi skal lage et bedre og sunnere brød , understreker Chr Nielsen Og vi kan få det, for det dreier seg bare om å forstå de elementære, men fundamentale begreper når det dreier seg om å bake brød. Bornholmer brød har til daglig 26 ansatte. I høysesongen , når turistene invaderer øyen , er det ytterlrgere 5 ansatte . I høysesongen produseres i f eks juli måned like meget som i hele første halvår I 1976 solgte fabrikken for 4 ,3 mill. kr brød Varesortimentet dekker alt fra kransekaker til

Petit Fours og ukraninsk brød til restauranter. Men på det sistnevnte område er vi inne på noe helt spesielt. Chr Nielsen har fått tak i en brødoppskrift i Sovjet for noen år siden Den har han arbeidet med og utviklet , slik at den i dag er en av de virkelige «salgsess » - Selv en brødfabrikk må produktutvikle , forklarer Nielsen til

BK ' s lesere Vi hadde for en tid tilbake besøk av skoleklasser og siden deres foreldre Disse besøkene medførte at vi lagde pakker med kuvertbrød og smør til en lavere pris enn pommes frites, eller hva skolebarna spiser i løpet av dagen Brød er nok noe sunnere!

Nye brødtyper

A/ S Bornholmerbrød har likeledes utviklet et klibrød som legene på Rønne hospital nå går sterkt inn for , fortsetter Nielsen F.eks startet vi i sin tid med å lage et nytt kjernebrød. Vi kunne selge opptil 150 om uken . Nå er vi oppe i 4000 . Det tar sin tid for et nytt produkt å trenge igjennom på et område som Bornholm Rugbrød er i dag ca. 32 % av den samlede produksjon her på A/S Bornholmerbrød Det produseres sikte- og franskbrød med mere

« Deigeksport til Norge »

Bornholmerbrød har vært inne på eksport til København Men fraktomkostningene medførte at det ikke lønte seg forklarer Chr. Nielsen Nå arbeider vi med noen deigblandinger som kan forsendes rundt omkring. F eks. er det folk fra såvel Norge som Tyskland som gjerne vil ha levert brød herfra.

Jeg har en ide om at disse blandinger kunne benyttes av f eks handelsflåten så de alltid kan ha friskt brød ombord , sier Chr Nielsen . En av årsakene til vår suksess med bl.a vårt klibrød er at såvel en vesttysk giktforsker og en landbrukskonsulent har bidratt med nødvendig viden , avslutter han

MONO MASTER

FYLLE- OG KAKEMASKIN MED DE MANGE MULIGHETER

Bl.a for :

• Formkaker

• Kakebunner

• Rulader

• Kokostopper

• Fylling av kremer o.l.

Lett å bruke , skifte resept og rengjøre

Passer for norske bakeplater

Igangkjøring og demonstrasjon av ekspert.

Flere maskiner i bruk i Norge

Eneforhandler for Norge :

WERNER & PFLEIDERERS

DOBBEL-KONUS ELTEMASKINER

WP dobbel-konus eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåte.

Tidsinnstilling . Automatisk heving og senking av overdelen.

Helt lokk, med innspeksjonslukehindrer melstøv.

Meget lett å holde ren.

Kjørbare gryter

Fra ca 100 til ca 380 kg deig

Vi takker for en behagelig forretningsforbindelse i året som ebber ut.

Vi ønsker alle våre venner og forbindelser en god iul og et godt nyttår.

OG ANSATTE

ETABL.1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf (02) 20 42 43 - 20 42 60

LEDELSE

Siden 1950 : Halden har mistet

1 5 bakermestere !

Forleden kunne man lese i Halden Arbeiderblad at Omar Wiigs bakerforretning i Svenskegata , Halden , hadde solgt sitt siste franskbrød. Det er litt vemodig Denne hjørnebutikken , ved «stupet » ned mot Strnd og elven hørte med i bybildet. Men Omar Wiig er ikke den eneste Det har vært bemerkelsesverdig stort mannefall i bransjen her i Halden Siden 1950- årene er det mange baker- og konditorforretninger som er gått over i historien . La oss først se på Sydsiden : Leif Klein i Adelgata , Roll Jensen i Elvegata , Alf Hanssen ved Torget , David Jacobsen ved Torget , «Posten » i Borgergata , alle er de borte Tar vi for oss Nordsiden er det også en lang liste over forsvunne bakere : HAH , Johan Berg på Banken , Gram Henriksen i Valmanbakken , Christian Klein på Storgata (som solgte billige kakesmøler til skoleunger) , Bryntesen og Høgberg på Damhaugen. Bakeriet i Tista er for lengst også en saga blott og minnes ikke Halden Arbeiderblad feil har også Brødløs (!) og Gimle m i stet sin baker Det har også Sponvika

Så er det en del som driver med bakervarer fra andre bakerier Ja , i enkelte tilfelle må man søke til Selbak og andre kanter av fylket for å få sine forsyninger Og noe nytt er kommet til.

Man noterer således at det selge boller ved Halden-søylen på Sydsiden som i Basarene og at det nå går unna med julekaker og sirupsnipper på Claus Larssen - hjørnet hvor det ellers gikk i ballongsykler og to og en halv toms spiker Ellers er det jo ennå noen av de gamle bakere og konditorer som er blitt ved sine trau : Børke på Sørhalden , Pedersen Motz på Banken , Erlandsen på Storgata , Woldheim på Busterud , Kynningsrud på Damhaugen , Denis i Garvergata , mens det er ny dreis på sakene på Os og på Bukholm-hjørnet.

Likevel er det så vidt vi kan se minst femten bakere og konditorier med egenproduksjon hvor ovnene har sluknet de siste årene

Og Omar Wiig blir sikkert ikke den siste

Dette ble resultatet for 1976. Hvordan blir det i 1977?

Resultatene av økonomianalysen for 1976 foreligger nå. Dette er meget interessant lesning som bør fenge den enkelte mester

Nedenfor gjengir vi konklusjonen fra analysen Disse gir oss en pekepinn for hvordan vår bransje står økonomisk , men for å få en bedre forståelse for situasjonen bør en lese hele analysen , som det enkelte medlem har fått tilsendt i posten

- Bruttofortjenesten har steget markert , fra gjennomsnittlig 65,1 % av netto omsetning i 1974 til 69 ,3 % i 1976. Alle bedriftstyper og bedrifter i alle landsdeler har økt bruttofortjenesten

- Lønn og sosiale kostnader utgjorde 44 ,6 % i 1976, mot 40 ,4 % i 1974 Dette utgjør en økning på 4,2 % av netto omsetning , noe som akkurat «spiser opp » økningen i bruttofortjenesten

- Bedrifter med høye lønns- og sosiale kostnader har vanligvis forholdsvis lave avskrivnings- og rentekostnader

- Netto resultatet utgjør gjennomsnittlig 0,4 % av netto omsetning mot 0,5 % i 1974 For de ulike grupper av bedriftstyper og landsdelsgjennomsnitt varierer tallet fra -4 ,0 % til 2,8 %.

- Totalkapitalrentabiliteten er i praksis uendret (5 ,3 % mot 5 ,1 % i 1974) Det er til dels stor forskjell mellom de ulike grupper hva utvikling angår

- Likviditeten er redusert fra 91 ,9 % til 81 ,3 %. Nedgangen er markert for alle typer bedrifter og i alle landsdeler.

- Nedgangen gjelder også egenkapitalprosenten , fra 11,4 % 1974 til 7,3 % i 1976 (NB! Dette er bokførte tall , og inflasjonen vil således virke forstyrrende inn ) Samtidig vil bi benytte anledningen til å ønske det enkelte medlem i BKLF / BKS en riktig god jul og takke for hyggelig samarbeid i 1977 All vennlig mottagelse på de steder som vi har besøkt , setter vi også meget stor pris på

HAAKON HALS formann i BKLF/ BKS

baker• konditor

Nr. 12 - DESEMBER 1977

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Dagligvarebutikk med eget bake ri

HAUGESUND

Mens utviklingen på landsbasis de seinere årene har vært at mindre bakerier legges ned , større enheter overtar, går Geir Hauge i Haugesund som «bakeren mot dei strømmen»

Han har overtatt tidligere Rågan Matsenter i krysset Oddagaten/ Ålfjordgaten og tilhørende denne dagligvareforretningen er også et bakeri som nå er tatt i bruk og hele virksomheten går under navnet Geirs Bakeri og Matsenter Geir Hauge er bakerutdannet og har de seinere årene vært med i ledelsen av bakerfirmaet Hauge &

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter A / S

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1725 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 15 I 10-77

1/ 1 side kr. 1.600,½ » » 850,-

1/ a » » 750,¼ » » 575,1/ s » » 300,-

H ertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. p& forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A / S.

Lindaas, melder Haugesunds Avis. - Jeg tror at kombinasjonen da ligvare og bakeri er en virksomhet som har fremtiden for seg Her kan man tilby ferske bakervarer hele uken, og i slike mindre enheter blir det liksom mer «personlighet» over produktene Det vil si at det er mine og Bjørn Ringereid bakervarer publikum tilbys , sier Geir Hauge som også tar sikte på en bakerikapasitet som gjør det mulig å levere bakervarer til noen få forretninger i tillegg til sin egen dagligvarebutikk.

Han forteller videre at Knud Sørensen, dansk bakerifaglært , som drev det tidligere Rågan Matsenter har bistått under oppstartingsfasen og lært de to nordmennene endel danske bakerprodukter. Hele forretningen er dessuten nyoppusset innvending , med ny butikkinnredning og tiltalende panel.

Hauge har også planer om å sat på endel bakerspesialiteter. Et helsebrød er under utvikling der Hauge ikke minst har tatt seg ad notam legerådene om at folk må spise mer fiber-rikholdig brød for å holde fordøyelsen i orden.

Her legger konditormester Finn Romsøe i Stavanger , den siste sjokoladedekorasjonen på en konditordekorert bil! Det var bilfirmaet Garviks Auto , Sandnes , som søndag 16 oktober på denne måten ville markere sitt 10 års jubileum Konditormester Finn Romsøe og konditor Morten Espedal brukte i alt 16 timer på selve dekorasjonen av bilen i utstillingshallen I tillegg kommer alt forarbeidet.

For de som senere skulle få et lignende oppdrag kan det opplyses at det i råstoffer ble brukt 90 kg margarin , 60 kg melis og 300 egg Kakebunnen var laget av en god formkakemasse og smørkremen smaksatt med jamaicarom.

Det var en fargerik dekorasjon som dekoratørene hadde valgt å dele inn i røde , gule og grønne partier Det er tydelig at publikum liker at noe ekstra skjer for firmaet anslår besøkstallet til mellom 3 000 og 4 000

Den kakekledde bil var ribbet etter 2 timer!

Helge Mikkelsen D

Aktivt i oljebyen BYTTESENTRAL FOR BRUKTE MASKINER

Ønskes solgt:

Fabr i kat :

I september måned ble det i Stavanger arrangert en messe i Rogalandsmessens haller Messen het «Bygg og Bo » og ble fulltegnet. Arrangementet ble en stor suksess med over 100 000 besøkende Arrangørene som sto bak var Stavanger Håndverk og Industriforening , Stavanger Handelsforen i ng , samt Sentrumsforen i ngen - Stavangerlauget deltok på denne messen med egen stand På b i ldet er dessverre i kke middelalder-kri nglen med krone og bordet med alle de fine reklamer og brosjyremateriell kommet med

- For lauget ble dette en fulltreffer , v i hevdet oss desidert best blant håndverkerne og det ble en god reklame for våre fag , forteller Knut Skjeldal til BK ' s medarbeider - Det v i v i l mest poengtere ved dette a r rangement , var den utmerkede måten vi fikk anledning til å spre opplysning s brosjyrer fra Brø d fakta , og råvareleverandørene i store mengder på Det var helst familier som besøkte messen.

- V i mener dette må være noe for ethvert laug og omr å de og tenke på hvis slike messer bl i r arrangert i disses distrikter Det var som vanlig Laugets PRkom i t e , best ående av Harald Romsøe og Knut Skjeldal som sto bak det hele!

Maskintype :

Typebetegnelse : Størrelse : Årgang :

Tilbehør :

Evt. defekter / bemerkninger:

Firma :

Telefon : Ko~taktperson :

Adresse : Postnr og sted :

Hvor ofte har man i kke ønsket å selge en brukt maskin , og hvor efter har man ikke hatt behov for å kjøpe en brukt , men sikkert like god maskin? Per Andersen & Co ' s nyopprettede byttesentral for brukte mask i ner fungerer som bare det. Init i ativet ble tatt tidligere i høst etter at en rekke bakere hadde uttrykt ønsket om en clearingsentral eller en slags «børs • Men børs kan det ikke hete , da Oslo Børs har rettigheten til denne betegnelse Nok om det. Fyll gjerne ut denne kupongen og send den til Per Andersen & Co , Markveien 4 , Oslo 5 Nye kort for «ønskes kjøpt » og «ønskes solgt » vil bli tilsendt leserne av BK på anmodn i ng

Kafeforbundet ønsker bedre personalopplæring

Representantskapet i Norsk Kafeforbund går inn for en mer effektiv opplæring av personalet i serverings- og overnattingsbedrifter . Det må etableres et grunnleggende , samordnet tilbud gjennom den videregående skole , mener representantskapet.

Forbundets medlemsbedrifter oppfordres til å fylle de lærlingeplasser som er godkjent. Represen-

Vestfold sammenslutningen har i de senere år stadig hatt reklamekampanjer for større salg av brød To ganger har sammenslutningen f ått dagspressens utmerkelse for beste reklamekampanje Bildet vise r Ve s tfoldbakersammenslutn i ngs formann , bakermester Wigulf , Tønsberg , og bakermester Svein

Arne Næ ss , Larvik , etter å ha tatt i mot heder og utmerkelse for beste reklamekampanje i Vestfold i å ret 1976 Baker.Konditor gratulerer den akt i ve bakersammenslutning og håper at dette eksempel på samarbeide på markedsførings- og reklamesektoren må være t i l forbilde for alle v å re andre laug- og områdesammenslutn i nger

tantskapet peker også på behovet for videregående opplæring av kokker og servitører til arbeids og avdelingsledere, og det må arbeides for at den store del av yrkesutøvere som i dag faller utenfor opplæringsmønsteret , får et utdannelsestilbud som fører til bevilling til å drive overnattings- eller serveringssted

Ny brødtype

i Danmark

Århus

Danskene har fått en ny type brød. Det er et hvetebrød hvor det er lagt vekt på å produsere et ernæringsmessig riktig brød. Brødet er blitt til på Jydsk Teknologisk lnstituts næringsmiddelavdeling , og det er bakerne selv som har tatt initiativet til å finne frem til et bred med høy næringsverdi. Brødet fremstilles av rugmel, hvetemel og hele hvetekorn, tørrmelk , gjær og salt. Det er hverken sukker eller fettstoff i det. Instituttet har eksperimentert med mange forskjellige oppskrifter noen uker for å finne fram til en brødtype som ikke bare smaker godt, men også er sunnere enn andre danske brødtyper som man kan kjøpe i dag

Mindre mat til frokost

London - Vi må kvitte oss med enda en illusjon om våre britiske venner : den store engelske frokost med sprø corn-flakes , solgylne egg og bacon , frisk melk og toast og marmelade er i ferd med å forsvinne , leser vi i VG

En «vitenskapelig » frokostundersøkelse viser at ni millioner briter sløyfer frokosten totalt. At ba-

re en av fem spiser noe kokt eller stekt til frokost , og at resten dytter i seg et stykke brød eller en tallerken corn flakes

Inflasjonen får skylden for mye av frokostforfallet - det er blitt for dyrt å spise bacon og pølser og egg. Arbeidende mødre er også anklaget - men undersøkelsen viser at antallet barn uten frokost er det samme i alle typer hjem.

VIVO - kjedens sa lg 570 mill.

Butikkene som er med i kjeden VIVO Norsk A/ L hadde i 1976 en samlet omsetning på 570 mill. kroner Dette er en økning på 66 mill. kroner eller 13,1 pst i forhold til året før VIVO-kjeden besto ved årsskiftet av 223 dagligvareforretn inger spredt over hele landet.

En del eldre butikke r i VIVO , kjeden er av forskjellige grunner enten nedlagt eller solgt. Antall kjedebutikker viste en netto tilbakegang på 2 til tross for at 15 nye butikker sluttet seg til kjeden i løpet av 1976

VIVO-kjeden består av både små og st ore forretninger som er gått sammen om

markedsføringstiltak overfor forbrukerne De fleste forretninger er «nærhetsforetninger»

Butikkene med en årlig omsetning på over 2 mill. kroner , inkludert supermarkeder med omsetning på over 5 mill. kroner årlig , utgjør 75 pst. av VIVO-kjedens omsetning Denne gruppe butikkers gjennomsnittlige årsomsetning ligger på 4,3 mill. kroner Kjedens 25 s upermarkeder hadde tilsammen 36 pst. av kjedens årsomsetning Denne gruppens omsetn i ngsøkning var på hele 49 pst. og den gjennomsnittlige omsetning pr butikk var 8 ,2 mill. kroner årlig

Til godt bakeverk hører Kockens k r ydder

• Kanel

• Valmuefrø

• Ing efær

• Kardemomme

• Annis

• Fennikel

Noe galt når varer

alltid

selges med rabatt

- Karusellen må stanses , vi tror folk reagerer på den store mengden av tilbudspriser , veiledende priser , før-og-nå priser , og egentlig bare forvirres , sier direktør Tor Gjedrem i Bergensmeieriet til Aftenposten Bergensmeieriet som har store eierinteresser i bl.a. Martens , har tatt initiativ til en opprydding i tilbudsjungelen og har så å si skåret tvers igjennom med en ny måte å prise på i forhold til det mer vanlige Man selger syltetøy og saft til såkalte «nettopriser », og samme pris hele året , altså uten tilbud og med veiledende pris under det vanlige

- lstedetfor å lage en kalkyle med et ekstra påslag , for så å gi rabatt, kalkulerer vi «nettopriser » som vi får efter at produksjonsomkostningene for varen , samt en rimelig fortjeneste , er beregnet , sier Gjerdrem Nettoprisen er reell og til å stole på , og når vi bruker den hele året , slipper forbrukeren å lure

Praktisk hollandsk innretning

Den hollandske leverandøren Jonge Poerink , har utv i klet et nytt utstyr for automat is k mating av brød til pakkemaskin , forteller den norske agenten , T. Plesner & Søn A/ S , til BK Utstyret består av spiralrenne , og rullebaner med matingsmekanismen Prins i ppet er således:

• Brødene kommer uordnet fra eksisterende kjølebane og faller ned i spiralrennen , som minst må ha 1 1/ 4 omdreining I spiralrennen v i l brødene automat isk i nnordne seg i lengderetn i ngen Brødene vil på en r ullebane bli stoppet mot en s perre

• En følerarm montert i pakkemaskinen betjener en bryter forbundet til stoppsperren På signal går sperren ned og gir fri bane

• Brø det g år nå fritt og med økende hastighet over en rullebane til pakkemaskinen

• Sperren går automatisk t i lbake i stoppstillingen og stanser det etterfølgende brødet. Med pakkemaskinen g ående vil så pro sesse n gjentas

på om de skal vente på tilbudspriser eller nedsettelser

Direktør Gjerdrem er ellers av den oppfatning at før-og-nå priser i stor utstrekning kaster folk blår i øynene, og at det er en overdreven tendens til bruk av veiledende priser blant dagligvareprodusentene . Han påpeker at det finnes

varer i butikkene som aldri selges til det man kaller «veiledende pris »,

dessuten at noe er galt når en vare stadig selges med rabatt.

Gjerdrem får støtte for sitt initiativ innen dagligvarehandelen og diskuterer sine synspunkter i en nylig utgave av Norges Kjøbmannsblad. Dagligvarekjøpmennene fastslår i kommentarer at det er sunt med en opprydding i tilbudsjungelen , og at både kunder og kjøpmenn vil tjene på ryddige prisforhold

• Likeledes kan utstyret t i lpasses høyden fra kjøletransportøren til pakkemaskinen ved å øke antallet omdreininger på spiralrennen (dog må minimum være 1 1/ 4 dreining }

Direktør To r Gjedrem i Bergensmeieriet : - Vi tror at folk reagerer og egentlig bare forvirres av den s tore mengden av tilbudspr is er

Likevel man~let det ikke advarsler 'fra konkurrenter før Bergensmeieriet gikk ut med denne type prissetting på syltetøy og saft. Men Gjerdrem sier til Aftenposten at han regner med at flere vil komme efter. Det må være en hovedsak å selge varer , ikke rabatter , og at produsentenes kalkyler og priser er til å stole på for alle parter

Ny norsk standard :

Ny

kontoplan tilpasset den nye aksjeloven

Den nye aksjeloven og regnskapsloven som nå er trådt i kraft , har gjort en revisjon av NS 4100 - Kontoplan nødvendig. Resultatet av denne revisjon foreligger nå som NS 4102 De største endringer i forhold til den gamle kontoplan er at resultatregnskap og balanse skal st i lles opp i rapportform , og at åtte av kontoplanens klasser er d isponert for finansregnskapet. I en kommentardel gis blant annet anbefaling for oppstilling av finansieringsanalyse , og det vises eksempler på hvordan i nterne regnskapstransaksjoner kan behandles

Standarden er på 31 sider i A4 format , og pr ise n er kr 33 , - ( + merverdiavg i ft }

Det gis 30 % rabatt ved kjøp av 5 eller flere eksemplarer og 50 % ved kjøp av 100 stk fra Norges Standard iser i ngsforbund

B spesialisten i krydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderb landinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Kafemiljøet må bevares!

Myndighetene innser ikke de sosiale goder ved kafeene

Norsk Kafeforbund føler at næringen ikke i tilstrekkelig grad respekteres av myndighetene, noe man mener blant annet gir seg uttrykk i avgiftspolitikken. Kafeene har en plass i de lokale samfunn som møtesteder, i en utstrekning som burde tilsi at for eksempel «kafedød» - det er mange som må innstille virksomheten - ble forhindret, fremholder kontorsjef Rolf Nordtømme i et intervju på Familiesiden i Aftenposten forleden.

BK's red. tror at disse tanker er så viktige og riktige at også vår bransje burde studere Nordtømmes interessante meninger.

- Såvel som det snakkes om «b tikkdød» og nærbutikkens undergang , så opplever vi her i landet også «kafedød» - meget på grunn av myndighetenes avgiftspolitikk og manglende forståelse for denne næring, sier kontorsjef Rolf Nordtømme i Norsk Kafeforbund til Aftenposten At Kafeene har en stor misjon og er et sosialt gode for lokalsamfunnet , er helt åpenlyst , sier han Men myndighetene har neppe klart for seg hva kafeene betyr både som kultursenter og som møtested i mange bygder og tettsteder . Norsk Kafeforbund føler det i hvert fall slik at deres næring ikke respekteres av myndighetene som de skulle , fremholder Nordtømme.

Kafeene skriver brev til dept'et !

Samferdselsdeprtementet ble i et brev midt i oktober bedt om å ta opp endringer i Hotell-lovens § 3 og § 7 med en gang , og ikke vente på en eventuell revisjon av hele hotell-loven . Endringene tar opp forholdet til bevillingsløse bedrifter Brevet er sendt fra Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Norsk Kafeforbund og Norsk Hotell- og Restaurantforbund

- Helt siden 1970 har forbundet arbeidet intenst for å få bort momsen på matservering for eksempel. Det ville i så fall bety at en kjøttkakemiddag til 18 kroner ville komme på kr 13 ,50 Men myndighetene sier at det er veldig vanskelig å endre på dette med momsen. Dette forholdet gjør at det blir for dyrt for mange mennesker å spise ute , og mange kafeers eksistens er truet. - Vi har slitt ut tre eller fire finansministre med dette moms-maset vårt. Men vi gir oss ikke , sier kontorsjef Nordtømme som er sterkt opptatt av nærin~ gens problemer og understreker kafeenes betydning som sosialt gode i lokalmiljøet. Hvis det bare ble moms på inngående varer , ville antagelig kafeene kunne tilby gjestene 10 prosent billigere matservering , sier han

Vanskelig uten alkohol

- Hvilke andre ting bidrar til å gjøre det vanskelig for kafefolket?

- Fordi vi er en arbeidskrevende næring , vil jo også arbeidsgiveravgiftene tynge mer hos oss enn i mange andre næringer Og sist, men ikke minst bør nevnes alkoholbevillingene som virkelig skaper problemer hvor de ikke gis Vårt inntrykk er at de kafeer som har alkoholbevilling, stort sett klarer seg bra , mens de som ikke har anledning til å selge øl og vin oftest har problemer å stri med Problematisk kan det også være med dem som driver ulovlig serveringsvirksomhet og således konkurrerer med kafeene

- Hvem kan unndra seg bevilling og de fordeler som dette medfører?

- Saken er den at merverdiavgiftsloven har en eller annen bestemmelse om at hvis det arrangeres noe for en en k e It gang , så behøves ikke bevilling Man behøver heller ikke å svare moms

Men det viser seg ofte at det stort sett er de samme personer som driver disse stedene Jeg tenker bl.a på selskapslokaler , samfunnshus etc. hvor man ofte har en tenden s

Vi har slutt ut flere finansministre med moms-maset vårt , men vi gir oss ikke. Ble det moms bare på i nngående varer , kunne kafeene antagel i g ti l by gjestene 10 prosent billigere matservering , s i er kontors j ef Rolf Nordtømme i Norsk Kaieforbund til BK ' s lesere

til å drive slike steder uten bevilling og uten å svare moms Det er gjerne vaktmester el.I. som driver slike steder og det er ofte de samme menneskene som går igjen i de forskjellige «lukkede selskaper På den måten slipper de både merverdiavgift , skatt og arbeidsgiveravgift. Vi har lenge arbeidet for å få

en bestemmelse i loven som muligens kan resultere i at alle uansett skal ha serveringsbevilling , sier kontorsjef Nordtømme

- Ligger det i kafebevillingene noe krav om at man s k a I holde åpent minst så og så mange timer på dagen?

- Nei , vi har ingen slik minimumstid , sier Rolf Nordtømme

Problemet for kafeeierne er heller å få ordnet med utvidet åpningstid

Vanligvis holder kafeene åpent fra klokken åtte og utover til 17-18tiden Noen åpner senere, men ald efter klokken 10 , så holder de på til klokken 19 kanskje I hovedstaden er det noen som åpner klokken syv om morgenen Men de aller fleste har åpningstid mellom klokken 10 og 19. Bare to kafeer i Oslo uten alkoholservering har åpent efter klokken 19 , nemlig en kaf * i Rosenkrantgate og en på Stortorvet.

Vi takker alle våre venner

blandt baker- og konditormestere fo r hyggelig samarbeid i 1977.

En God Jul og Ett Godt og frembringende

Nyttår ønskes alle i bransien !

2 0 0410 3 20 0410 l Ivar Wohl.

WOHL PACK

Leveran d ør av automatisk pakke- ag lukke • utstyr.

Gabelsgate 21 B - Oslo 2 Telefoner : (0 2 ) 56 39 15 eller 56 49 30

JEROS PLATEPUSSEMASKIN

med 1 stk . platevogn SPAR TID OG PENGER

Kapas itet : 1200 plater i timen .

Hele mask i nen i rustfritt stål og k jørb a r på h jul.

Med elle r uten automat isk olje -innfett i ngsapparat

H å rbørstene avtagbare for rengjør i ng

Innhen t ti lbud og r eferanse

Støyniv å et mi nimalt , kun 88 DB

Søren lsvald' s Eftf.

Gl a d engvn 14 - O sl o 6 Tlf 6 7 42 8 1 19 4 4 53 - 6 7 99 42

Strukturoversikt for bakeriene 7 6

Fordeling av mel til bakerier, industribedrifter og detaljister

ved konsulent Kåre Kranøy, Statens Kornforretning.

Den årlige strukturoversikt for landets bakerier er nå utarbeidet for 1976 Den er dessverre blitt en del forsinket i år, men vi vil fremtidig s ø ke å få presentert den p å et atskillig tidligere tidspunkt av året.

Den fylkesvise oversikt som er nevnt i etterfølgende t abell C , omfatter bakerier som er registrert som melkunder hos handelsmøllene , grossistene og mellagrene i Nord-Norge pr 1 januar 1977 med gruppering og angivelse av melforbruket i 1976. Som det vil fremgå herav er det i landets 19 fylker registrert i alt 1 017 bakerier inklusive 40 lefse eller lompebakerier Dette er en nedgang i antall på 38 fra foregående år. Den antallsvise nedgang er størst p å Østlandet og i Rogaland og refererer seg stort sett til de enheter som enkeltvis er avtakere av inntil 100 tonn mel i året. For de øvrige grupper har det vært en forskyvning , med stigning i antall for de mellomstore og aller største grupper

Melforbruket innen de enkelte grupper er gjengitt i etterfølgende tabell D

Handelsmøllenes omsetning av matmel og gryn var i 1976 på i alt 286 266 tonn med følgende fordeling på bakerier , industribedrifter og detaljister (se tabell A) :

TABELL A

TABELL B

Kontrollerer vi for meget?

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det Gjær er levende vesener. Det vet vi , om og om 1g1en Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet med gjæren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives » Og hele tiden kontrollere r

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Leveransene til bakerier i 1976 var nær 5 900 tonn større enn i 1975 , og bakeriene økte sin andel av den totale matmelomsetning med 0,8 ¾ og industribedriftene

/ fylk e x ) Antall

Fylke

D

med 0,3 ¾ mens det var en tilsvarende nedgang i dealjistenes andel.

For hver bedriftsgruppe har vi følgende fordeling av leveransene i bulk , sekker og posepakninger i

1976 (se tabell 8) : Bulkleveransene til bakerier og industribedrifter har steget med 12 ¾ fra foregående år

,,Ansiktsløfting"

Har De planer om en ansiktsløfting av Deres utsalg?

Kontakt oss for uforbindtlig forslag til planløsning.

Våre forhandlere, og konsulenter står alltid til Deres disposisjon.

Vi leverer enkeltdisker, samt komplette utsalg. Godt utvalg av kurver, traller, forskj. montere fra vår leverandør:

Fremo Inventar - Danmark

Vi gratulerer bladet med jubileet, og håper på fortsatt vekst og framgang. lt~ta#itffi1 111

TØNSBERG

Boks 40 - 3130 Teie

Tlf.: (033) 21435

Spesialist

i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

1977 - Et godt kornår

De 14 dagene vi dette året ble forsinket med våronna , kom vi aldri til å ta igjen Den kjølige sommeren ga heller langsom utvikling og modning av kornet. Dette førte til store avlinger, men sen skuronn

Vi har ennå ingen sikre avlingstall , men prognosene og Kornforretningens mottak av salgskorn indikerer en avling på rundt 1,1 mill. tonn. D v.s nær opptil rekordåret 1974 (1 ,13 mill. tonn). Kvaliteten ble meget god - hele 98 0/o av det kornet som hittil er tatt imot , er prisgradert som matkorn.

Skuronna ble hektisk og til dels utført under vanskelige bergingstorhold. Dette førte til et stort press på våre anlegg. Kornmottaket gikk imidlertid godt og vi føler grunn til å takke alle våre forbindelser for stor innsats og godt samarbeid i 1977

God jul og vel møtt i 1978!

Hovedkontor: Stortingsgt 28, Oslo 1. Tlf . 41.45 . 00

Av,delingsko ntorer : Moss, Kongsvi nger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

"Kontipan-prosessen" - en

enkel

metode for surdeigsfremstilling

Norsk Cerealinstitutt har i disse dager tatt i bruk «k ontipan-prosessen ». Prosessen er utviklet ved Arbejdernes Fællesbageri A/S i København Ved innkjøringen av prosessen har NCI hatt assistanse av bakermester Sohrbeck fra Arbejdernes Fællesbageri A / S De har også vært så vennlige å låne NCI sitt pilot-plant anlegg for et tidsrom av 3 måneder for innkjøring av prosessen

Det som kjennetegner denne fremstillingsmåten for surdeig er at den baserer seg kun på naturens egne prosesser. En termofil melkesyrebakterie , Lactobacillus acidofilus, er den syreproduserende organisme Bakterier lever og formerer seg best ved 38°C-40°C Da f regår syredannelsen så hurtig at melets egne bakterier ikke får anledning til å formere seg. Det er

derfor svært liten sjanse for å få uønskede gjæringsprosesser

Tillaging og vedlikeholdet av suren foregår på følgende måte: 5 kg av «kontipan-suren » fra Danmark blandes opp med 15 kg fin sammalt rug og tilsettes 27 kg vann av en slik temperatur at blandingen blir ca 40°C. Det røres godt om (helst kontinuerlig) og det hele står til dagen etter (1618 timer) Da tappes av ca 2/ 3 av duksjonen Så tilsettes det på nytt den ferdige sur og brukes i prorugmel (15 kg) og vann (30 kg) og det hele står til neste dag Når suren er klar til å brukes vil pH ligge på rundt 3,4 Dette er en såkalt endelig prosess , det vil si at suren blir helt ferdig utviklet på tank For å få dette til å fungere godt trenger man kun en tank med et

røreverk. Man kan bruke alle tankstørrelser , fra 10 liters tanker opptil flere tusen liters tanker. Prosessen kan derfor brukes av alle bakterier uansett størrelse

En av fordelene med sur er den spaltingen av fytinsyre som foregår Enzymet fytase får riktig temperatur og rikelig med tid til å spalte fytinsyren i to deler , inosit , som er en seksvalent alkohol , og anorganisk fosforsyre . Dette har et ernæringsmessig aspekt idet fytinsyre kan inngå uoppløselige forbindelser med metaller som jern og kalsium Dermed hindrer den disse i å bli opptatt i organismen Ved spaltingen av syren i to deler blir dette forhindret.

Den ferdige sur kan brukes til å lage mange varianter av surdeigsbrød Fra det helt spesielle mørke rugbrød til kneipp-typer med en lett syrlig smak Et surdeigsbrød som passer inn i de lokale smaksvaner skulle det altså være mulig å produsere

Under SNTS-seminaret tok Anne Huvestad for seg offentlig næringsmiddelkon-

KONSENTRERT «SEMINARREFERAT » FRA SNTS

Statens Næringsmiddeltekniske Skole - SNTS arrangerte i samarbeid med Norsk elevsamskipnad for teknisk studerende - NETS et kontaktseminar mellom utdanningsinstitusjonene og næringsmiddelbransjen Hensikten var å få en bedre kontakt mellom skolene og næringsmiddelindustrien / kontrollinstansene og få belyst behovet for personell i de forskjellige bransjer Seminaret sa mlet nærmere 40 personer og ble holdt i Nordisk Miljø i Oslo 13 mai.

Av referatet som vi fikk i begynne ls en av oktober fremgår det at stortingsrepresentant Anton Skulberg , holdt det ene av innle dn ingsfore dragene , hvor han snakket om : Nær ingsmiddelforskningen - målsetting og virkemidler. Han belyste omfanget av næringsmiddelforskningen , fra råvarer fram til markedsføring av produktene og påpekte at dette var et teamarbeid med mange kategorier fagfolk involvert.

troll og bedriftsinterne kontrolloppgaver i sitt innlegg. Hun sa seg bl.a. enig i kritikken av den nåværende offentlige næringsmiddelkontroll , og så det som helt nødvendig for å opprettholde respekten for lovverk og kontrollerende myndigheter, med en omorganisering i tråd med Natvigkomiteens innstilling Hun så det positivt at produsentene etter hvert har fått et bedre syn på den interne kvalitetskontroll , og

mente det var viktig at bedriftene styrket sitt kontrollapparat samtidig med at den offentlige kontrollen ble utbygd Til slutt kom hun inn på kvalifikasjoner til kontrollpersonalet , og nevnte i den forbindelse Næringsmiddelskolen som svært aktuel. Det at kontrollpersonalet hadde kjennskap til teknologiske problemer og gjerne hadde praktisk erfaring fra produksjonen mente hun var viktig

Kristiansand S.

Ar 1977 den 29 oktober holdtes

Kristiansand-foreningens 30. generalforsamling på Strand Hotel , Fevik , under ledelse av formannen , bakermester Tor Sam. Berg. Tilstede var 19 medlemmer, firmarepresentanter , foreningens sekretær samt 3 gjester: Landsforeningens formann , Håkon Hals , direktør Sven Flesland og konsulent Bente Fuglestad fra Brødfakta. Formannen ønsket de møtende velkommen og en spesiell takk til de møtende gjester Den nytilsatte sekretæren ble presentert for generalforsamlingen. Innkallelsen ble opplest og generalforsamlingen ble erklært for lovlig innkalt.

Formannen holdt kort minnetale over bakermester Alf Pedersen og revisor / sekretær Martin Hansen , som begge var avgått ved døden siden forrige generalforsamling

Sekretæren leste årsberetningen som ble enstemmig godkjent. Regn skapet ble opplest og enstemmig godkjent.

Styrets forslag til styre 1977/78 ble referert og enstemmig vedtatt ved aklamasjon.

Det nye styrets sammensetning er slik:

Risør : Bakermester Adolf Stavelin

Tvedestrand: Bakermester Fasting Skaar

Arendal : Bakermester Fredrik Jørgensen Varamann Peter Liltved

Grimstad : Bakermester Tore Sam. Berg Varamann Bjarne Bergshaven

Lillesand : Bakermester Eigil

Industrigruppen

Industrigruppen gjennomførte sitt årsmøte dagene 18 og 19. oktober i Oslo I tillegg til års møtet ble d e t gjennomført e n faglig konfer a nse hvor b l.a brødfeil ble d isk utert Mil jøve rnloven og dens betydning for bak e r ibe d ri ftene ble grundi g bely st. B il det ovenfor viser et utsnitt av forsa mling e n

Bjørch Knutsen Varamann Sven Aage Nielsen

Kr.sand : Konditormester Otto Geheb. Varamann Kaare Albert jr. Mandal : Bakermester Per Schmidt. Varamann Ted Engelvik

Lyngdal : Kand itormester Walter Bredo Larsen

Farsund : Konditormester Harald Langmyr

Flekkefjord : John A. Andersen Varamann Kaare Fisell Som styrets formann ble valgt bakermester Tore Sam Berg Som revisorer ble valgt Arthur Høgaas og Øystein Kristensen Neste årsmøte skal avholdes i Kristiansand. Formannen refererte ellers sirkulære fra Landsforeningen om alders- og sykefondsordning

Landsforeningens formann , Haakon Hals , orienterte om BKLFs arbeide og kom blant annet inn på lønns- og prisutviklingen , justering av arbeidsgiveravgiften , investeringsavgiften og lønns- og prisstoff og lønnsglidningsordninger Han ga honnør til Håndverkerforbundet for det arbeide dette Forbundet hadde gjort vedrørende opphevelse av håndverksloven , forhøyelse av håndverksfondet , kursvirksomhet og informasjonarbeide. Videre kom formannen inn på datomerkning av bakervarer , offentlig kontroll med tilsetningsstoffer i importerte bakervarer og konkluderte med at det var et meget godt samarbeide innenfor BKLF's ledelse og administrasjon

Direktør Flesland orienterte om

den lønnsresolusjon som var vedtatt på representantskapsmøte på Voss 3 oktober Generalforsamlingen var enig i denne resolusjon Konsulent Fuglestad orienterte om Brødfakta. Efter at generalforsamlingen var avsluttet samlet man seg til jubileumsmiddagen , hvor det var 58 gjester tilstede I forbindelse med generalforsamlingen og jubileumsmiddagen hadde De norske Gjær- og Spritfabrikker en interessant fremvisning av råvarer og halvfabrikata og serverte kaker av egen produksjon

ODD K EINSTABLAND

Sarpsborg

På årsmøte i Sarpsborg og Omegns Baker- og Konditorlaug tidligere i år ble følgende valgt til det nye styret : Formann : Sten Larsen , viseformann: Anker Jenseg , kasserer : Karsten Jenseg , sekretær: Hans Petter Jenseg , styremedlemmer : Torbjørn Dahle og Carsten Aale.

Revisorer ble Carsten Aale og Benjamin Paulsen

Valgkomiten består av Hans Petter Jenseg og Carsten Aale Til valgkomiten for Østfold ble Hans Petter Jenseg valgt. Til Økonomiutvalget for Østfold : Egil Johannessen og med varamann Chr Halvorsen

Danmark

Her åpner formannen i den Danske Bagerstands Fellesorgan i sasjon Restrup Carstensen forhandlingene i Herning-hallen , hvor 600 danske bakermestere med fruer var tilstede. Våre danske venner har akt i visert seg i nesten en utrol ig grad n å r det gjelder å mark e dsføre hå ndverksbakerens produkter

Landsforeningens v i seformann med frue og direktør Flesland besøkte «Baker mik ' 77», et arrangement gjennomført i regi av Den Danske Bagerstands Fellesorganisasjon. Bildet v i ser Roy Tellefsen og frue sammen med bakermester Holevang , Århus. Han tok imot de nor s ke gjester p å kaien i Århus i f ull bakermundur og med flagg Det var søndag morgen kl. 08 00 Hans butikk var da full av kunder og bakeriet hadde vært i sving i mange timer!

Hamar

På et møte i Hamar Baker- og Konditorlaug orienterte BKLF ' s formann , baker- og kond i torme s ter Haakon Hals , omkiing Landsforeningens arbeide p å fors kjell i ge områder. Lauget s akt i ve formann , kondito r mester Reidar Hoel ser v i t i l høyre p å bildet , ivrig noterende p å blokken Fra venstre rundt bordet ved tavlen , Kjell Johansen , Brumunddal , Haakon Hals , BKLF , Bente Fuglestad , Brødfakta , Reidar Hoel , Kar i Næstad , Elverum Med ry ggen mot fotografen fra venstre Leif Gran li , Hamar og Sverre Johansen , Epa - Hamar

Stavanger og Omegn Baker- og Kond i tormesterlaug hadde å rsmøte 17 oktober i år V å rt bilde vis e r lauget s styre og den aktive formann bakermester Knut Skjelldal diskutere sakslisten for å rs møtet.

Et utsn i tt av deltagerne under Stavanger og Omegns Bakerog Kond i tormesterlaugs å rsmøte St ående i bakgrunnen ser v i laugets formann bakermester Knut Skjelldal t i l venstre og landsforen i ngens formann baker- og kond i tormester Haakon Hals til høyre Forut for årsmøtet var det først en grundig i nnføring i miljølovens regler - videre gjennomførte firmaet Pals A/ S en interessant kakedemonstrasjon. Pals A/ S var også verts kap under middagen som ble servert etter å rsmøtet.

Skal man ta kampen opp med hjemmebakingen , må man prøve å få frem brød med mer vekt på de kvalitetsmessige egenskaper , d . e . ferskhet , sprø skorpe , smak , saftighet og holdbarhet , brød som er så godt at hver skive har en verdi i seg selv og i kke bare er et likegyldig underlag for pålegget.

For det første, brød med mer sammalt mel:

Det har vært prøvet av mange bakere , men med beskjedent resultat. Her må man sannsynligvis legge an på en opplysningskampanje , efter at man har funnet frem til et brød som virkelig smaker , gjerne bygget på en av de mange hjemmebakt- oppskrifter En varedeklarasjon kan være på sin plass her , med opplysning om hvor mye sammalt som er i brødet , og man må sørge for at dette overholdes (i Sigdalsbrødet skulle bakerne i sin tid garantere 55 % sammalt , hvor mange overholder denne garantien i dag?) Man har solid bakgrunn for anbefalingene ved å henvise til det høyere innhold av jern og B-vitaminer i sammalt mel , og nå også fiberinnholdet , som fremholdes som så viktig som

motvekt mot alskens sivilisasjonssykdommer.

Bakerne er med rette redde for løse deiger som kan klistre og forsinke produksjonen , men for å være på den sikre siden , kan man gå for langt og gjøre deigene unø -

Hva kan gjøres for å forbedre brødkvaliteten?

Hvorfor ikke prøve nye, nye gamle veier?

Av dr. tech. Arne Schulerud

dig stive Resultatet bl i r br ø d som ligger efter i volum og som virker tørt før tiden Et godt middel til å øke saftigheten i brød med mye sammalt , særlig grov sammaling , er å legge en løs hev av det sammalte pluss hele deigvæsken og gjær Her får melpartiklene r i ktig suge opp væske , og når man etter 1 time elter inn det hvite melet pluss salt og eventuelt fett , får man et brød med god saftighet. Denne metoden er lite brukt , men den er vel verd å prøve Hvor det er mulig , bør man få til lengre steketid enn det minimum som iblant praktiseres. Det betyr bedre skorpe og mer aroma Nattheven er mange steder gått av mote , og det er synd , for den har mange gode egenskaper Natthev av rug skal ikke være sur , men den gir en friskere aroma , og brukt i kneippbrød kan den motvirke smuling Deertil gir den en viss beskyttelse mot trådtrekk. Den leegges mot slutten av arbeidstiden når det verste presset er over , og det tar ikke lang stunden å fordele den i angjeldende deiger neste dag pyntesak.

Snitting er ikke alltid bare en pyntesak.

I pariserloff er det vitsen å få snittene til å bryte seg , for det er nettopp den brutte skorpen som gir den sprøhet og ekstra aromadannelse som er poenget ved denne brødtypen

Folk flest foretrekker fremdeles ferskt brød , og de bør også få det så langt det er mulig Mange bruker gjerne hjemmefryseren for å sikre seg ferskt brød , men da må det brødet de kjøper til dette formål også være ferskt. Mange kunder vil sikkert også være takknemlig for råd og vink om frysing og opptining av brød

Lørdagsbrødet kan være et bedrøvelig skue Fettete og fillete poser , eller halvveis uttørket brød stimulerer ikke kjøpelysten Mon ikke en del

dagligvarekjøpmenn ville ha nytte av instruksjon om hvordan brød helst skal behandles og lagres over natten? Bakeren selv må også legge an på , at det brød han leverer for lørdagssalg lages så det kan presenteres ferskest mulig For det første , jo senere på fredagen det kan bakes , desto bedre Unødig stive deiger må unngås , og lang steking på kald ovn likeså , det går ut over saftigheten.

Noe bakefett eller emulgatorfett bør alltid brukes , det hjelper på å bevare mykheten. Men rundstykker o l. bør ikke drives opp til altfor stort volum , for da tørker de lettere ut.

Man må regne med at brød som bakes sent på fredagen kan bli stående lenge sammenstuvet i kasser og holde seg lenge varmt. I slike tilfeller må vi være oppmerksomme på faren for trådtrekk , og hvis nødvendig bruke et middel mot det. Melkesyre eller eddiksyre , ca 3-5 gram pr liter , gjør samme nytten

Så sant det er mulig , bør brødet f å slå av seg dampen og avkjøles før det pakkes

Og pakkingen: Plast eller papir? Noen almindelig regel er vanskelig å gi. Plast bevarer fuktigheten , men gir myk skorpe , mens papir bevarer en tørrere skorpe , men gir også større risiko for uttørking Uinpakket brød i kasser bør i alle fall beskyttes ved at det legges en plastfilm over kassene Brødet bør oppbevares i tempererte rom , ikke

Aluminium transportkasse

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i tre standarddimensjoner som stables sammen • Leveres også med lokk .

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Aluminium tilfredsstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke. Be om brosjyre og tilbud

Nordisk Aluminium a.s.

GRUPPEN

i kjøleskap , for det gjør at det hurtigere virker gammelt. Noen bakere lagrer sitt brød i dampskapet for at det skal virke litt varmt. Det går godt an , men trådtrekkmiddel bør brukes

Småbakverk som boller , rundstykker

o l. pakkes efter avkjøling i passe porsjoner i plastposer , som må behandles forsiktig så de ikke klemmes og mister fasongen Wienerbrød pakkes også i plast. Typer med strø istedenfor glasur er å foretrekke , fordi kunden da , om ønsket , kan friske dem opp i sin ovn før servering

Fryse-tineprinsippet er nå så vel kjent at det ikke behøver nærmere omtale , men også bakere som ikke har slike anlegg kan ha nytte av sitt fryseanlegg. Man kan bruke det til å jevne ut produksjonen , ved å bake opp et lager først i uken og tine for salg om fredagen. Småvarer kan tines i luften , mens større brød bør få 5- 10 minutter i ovnen i rikelig damp Herved oppnås også

Rudolf J. Libæk i Pals er 70 ·år

En velkjent mann i bakeri-bransjen , d ispon e nt Rudo l f J Lib æk i A/S Pal s fylte 70 år d en 28 oktober d å Han har vært ansatt i A / S Pal s i 30 å r Ett er endt sko l etudannelse og utenlandsopphold , ble L ibæk ansatt i Den ofa og senere i Sandar Fabrikker I 1948 begynte han i A/ S Pals , først so m kontorsjef og senere so m d isponent. D e siste to årene har han vært en av de tre daglige ledere av firmaet A / S Pals Som di sponent har L ibæk vært den øverste ansvarlige for salgsavdelingen og har i d e nne tiden f å tt vist a t han sitter inne med e n rekke gode egenskaper som skal til f or å administrere en stor salgsavdeling , nemlig forhandlingsevne , selvbeherskelse og t å lm odi ghet.

Ved siden av salg soppgavene har Libæk

også andre funksjoner , som innkjøp av råva rer fra a lle verdenshjørner og eksport av ferd i gvarer til en rekke land

D ispo nent L ibæk har si tt e t i flere komiteer som har hatt betydning for bakeri- og konditori-bransjen Den viktigste er kanskje utarbeidelsen av de nye avgiftsbe ste mm else r for sjokolade og sukkerv ar er m.m. , so m f ikk e t meget gunstig resultat for vår bransje I denne komiteen satt han sammen med tidligere formann i Landsforeningen , n å av døde Bj arne Land vik.

I 1962 arrangerte Lib æk i firmaet Pals ' regi den meget vell ykk ede tur til den faglige utstilling i Sto ckhol m Det var et gi gantopplegg me d 250 deltakere som ble så vellykket at det s nakk es om turen de n dag i dag

en oppfrisking av skorpen Men man må passe på at brød som skal fryses stekes lett, så skorpen ikke blir for stiv - da løsner den fra innmaten Alt brød som skal fryses må være ferskest mulig (ikke over 4 timer gammelt) , og nedfrysingen må skje raskt , ellers får det et halvgammelt preg Det er viktig å vite at bakverk som er riktig frysebehandlet ikke er noe mindreverdig produkt!

Omsetning av bakervarer i dypfryst stand er lite brukt , men burde kunne utvides , når man tenker på hvor hjemmefryserne er utbredt her i landet. Transport av fryste varer fra kjøpmannen til egen fryser for fortsatt lagring , kan skje uten opptining og kvalitetstap Spørsmålet er selvsagt om dagligvarekjøpmannen finner det regningssvarende å avsette

plass i frysedisken til bakervarene. Men kan hende kunne man overlate frysingen direkte til husmødrene? Halvoakte produkter selges i en viss utstrekning , men burde kunne utvikles videere. De varer som finnes i dag er mest rundstyk -

ker, men også boller , wienerbrød o l. egner seg De må være pakket i plast og tilsatt mugghemmende middel og har da en viss holdbarhet i kjøledisk. Men i hjemmefryseren har halvbakte varer en nesten ubegrenset holdbarhet. Husmoren kan ha et lite lager og steke opp etter behov , og kan tilpasse stekingen til egen smak En ting til : Ved fryselagring av halvbakte varer bortfaller hele problemet med skorpe som slipper I virkeligheten er dette systemet ikkee begrenset til smått bakverk : Ogs å større brød kunne selges halvbakt , så kunne kundene få sitt br ød ferskt rett fra egen ovn , og stekt efter ønske Det ville koste mye bearbeidelse av både dagligvarekjøpmenn og forbrukere å vinne innpass med det , men det ville medføre mange fordeler også av kvalitetsmessig art : Bedre tid i bakeriene , ingen misnøye med lite stekt brød , og man ville bli kvitt den kvalitetsforringelse som er en føl ge av hastverksproduksjonen Kan hende var det ikke av veien å prøve nye veier?

ARNE SCHULERUD

0

Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.

• Kardemommeblanding

med ekte olje og kardemomme

Baki - produktene garanteres av

e)T Dll~6 CH'. ~M (o , i A., . , •• , J:a ~~ ,0R1fa\(TC• nJr un,_ ,~;:s

Postboks 2804 K, Oslo 5 Sentralbord (02 ) 19 24 10

• Eple og ananasmarmelade Bakfaste

• Overtrekkgele

Brukes med fordel til kremfløte-mas/einer

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen

Deres problemer er også våre problemer

LVESTLANDSKE

·BAKERIAR Tl KLER

Bjørnsonsgt 36 , 5000 Bergen

Tlf . (05 ) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

OKI ønsker alle kunder

EN GOD JUL

OG ET GODT NYTT ÅR.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

TL F.: SENTR B 20 89 18 DARRES GT 3

Vi lever i tilfeldighetens verden

Bedriftseiere tar stadig opp spørsmålet om alle de forskjellige oppgaver , statistikker og skjemaer som bedriftene etter hvert pålegges å fylle ut og sende inn til forskjellige instanser Bedriftseierne spør : Er dette nødvendig å gjøre for meg og min bedrift , eller er det bare tull som en eller annen byråkrat har funnet på?

I den forbindelse nevnes oppgaver til Arbeidsgiverforeningen, til Statistisk Sentralbyrå , til kommunale og statlige organer og til andre organisasjoner Nedenfor følger en oversikt som viser noen av de oppgaver en vanlig bedrift er pålagt å fylle ut i løpet av året : Industri-statistikk , kvartalsvis statistikk , konjunktur-barometer, sysselsettings-statistikk , Arbeidsgiverforeningens kontingent beregning , banken - årsregnskap , lønnstatistikk for månedslønnede , lønnstatistikk for prosentlønnede , lønnstatistikk for ansatte i varehandelen , regnskapsstatistikk til Statistisk Sentralbyrå , ukelønnsoppgave for bakerier og konditorier til NAF , lønnsoppgave for funksjonærer til NAF , bedriftstelling Statistisk Sentralbyrå , lønnstatistikk for funksjonærer til NAF med bilag , bedriftstatistikk til Statistisk Sentralbyrå , varehandelstatistikk.

I forbindelse med årsoppgjøret er det en rekke skjemaer som skal fylles ut , for eks selvangivelser , oppgjørsskjema , bilskjema , lønnsog trekkoppgaver , akskje-skjema , oppgjørsskjema for gårdeier , merverd i avgift , fo Iketryg d-statisti kk , sykelønnsordningen

Det kan synes som om dette må være dobbelt arbeide og at den ene oppgave til dels overlapper andre . Det kreves videre en rekke opplysninger som er vanskelig å finne frem til. Behovet for opplysningene er også vanskelig å forstå

Vi må imidlertid være oppmerksom på at vi som næringsdrivende , sammen med andre deler av samfunnet , har skapt disse organisasjonene Vi føler behov for å ha en form for organisering Det er også like klart at et moderne samfunn vanskelig kan fungere uten organisasjonene som er blitt dannet. Enten det gjelder de kommunale , statlige eller på det frivillige plan

Når organisasjonene er født begynner disse å fungere og derved er hjulet med hensyn til oppgaveplikter , statistikkskjemaer satt i gang. Organisasjonene kan ikke fungere effektivt uten å vite mest mulig om de personer og de bedrifter , eventuelt instanser som organisasjonene skal presentere og arbeide for

Her er det så at reaksjonen fra medlemmene starter En kan vel til dels si at de som starter en organisasjon ikke til en hver tid er klar over hvilken utvikling de derved setter i gang og hvilke forpliktelser og plager dette vil medføre for det enkelte medlem.

Ordspråket «sorger og gleder vandrer til hope » kan ha en høy grad av sannhet i seg.

Utvikling a;, har vel lett for ogs å å bli den at jo mer komplisert et samfunn blir til flere oppgaver og

statistikker trenger en for å beholde oversikten.

Det må likevel innrømmes at medlemmenes reaksjon : Er det nødvendig med alle disse forskjellige oppgavene og statistikkene?synes å være riktig

Er det ikke på tide at noen setter seg ned og vurderer behovet for oppgaver , skjemaer og statistikker? Er det mulig å skape en instans til å rasjonalisere oppgaveflommen , som i dag synes å kvele den enkelte bedrift , eller skaper vi på den måte bare et nytt organ som skal ha nye oppgaver?

Det er underlig å fundere over disse problemene som det moderne samfunn medfører Er det noen vei ut av dette «uføre » som vi har lett for å si vi er kommet inn i? Et visst minimum av opplysninger om sine bedrifter og sine medlemmer trenger enhver organisasjon . Vi har organisasjoner som er mer eller mindre viktige og derved blir det også mer eller mindre viktige oppgaver Hvem har mulighet for å vurdere hvor grensen går og er det oppgavesystem som til nå har utviklet seg , rasjonelt og riktig , eller er dette bare et tilfeldig resultat en tilfeldighetens verden?

SVEIN FLESLAND

bedre økonomi

• Selvklebende film i praktisk metalldispenser

• Størrelser tilpasset alle bruksområder for matvarer som kjøtt , ost , fisk , delikatesser og rester.

• Hygienisk - hindrer luktoverføring og beskytter mot uttørring

• Gir matvarer lengere levetid og friskere utseende

• Filmen er antiduggbehandlet og glassklar.

• Ved kjøp av 6 ruller i en bredde får De en gratis dispenser

• Selges av papir- og dagligvaregrossister

• Leveres i bredder - 20 , 30 , 45 og 60 cm , og 300 meters rullengder

BORDEN KJEMI NORGE A.S

Lilleakerveien 31 , Oslo 2 • Tlf. (02) 55 85 90

OBS!

OBS!

Primulator har det aller meste i • serveringsautomater

wtv1F VARM - OG KALDDRIKK, SMIT VAREAUTOMATER

CORNELIUS ØL- OG MINERALVANNDISPENSERE CARPIGIANI SOFT- OG MILKSHAKE

GUNSTIGE PRISER OG BETINGELSER

PRIMULATOR A/S

Ensjøvn 18 Oslo 6 Tlf ( 02) 19 24 20

BAKERMESTRE~

Skal De bygge nytt, eller forandre/modernisere på Deres bakeri? TA KONT AKT MED OSS!

Vi leverer: Hvilebaner, transportbaner, rulle- og hjulbaner, køordnere (eneprod.), brødpakkemaskiner (lnpak A/S), roterende mottagerbord, krympepakkeutstyr m.m. Service og assistanse ved maskinhavarier.

Ra-Be A/4 Tlf. (02)77 56 40 - Postboks 75 , 1484 Åneby

OBS! i

Omfattende kartlegging av

dagligvaredekning i utkantområder

Staten vil fortsatt ha nærmiliøet!

Hvilke muligheter har folk som bor i spredt bebygde områder til å skaffe seg dagligvarer? Handelsdepartementet er igang med å skaffe seg en oversikt over dette i forbindelse med de nye tilskuddsordningene for bedring av dagligvareservicen i utkantområder. Forretningene er registrert i følgende tre grupper :

Gruppe A :

Dagligvareforretninger som ligger i tettsteder med befolkningsunderlag mindre enn 500 personer hvor avstanden til nærmeste butikk er mindre enn 4 km.

Gruppe B:

Dagligvareforretn inger i spredt bebygde strøk hvor det er mindre en 4 km til nærmeste butikk

Gruppe C:

Dagligvareforretninger med mer enn 4 km ( 0 km til vanns) til nærmeste konkurrent

Den fyl kesmessige fordeling av dagligvarebutikken i disse tre grupger fremgår av tabellen

Forretningene i gruppe C faller sannsynligvis inn under drifts - og

Apropos messer:

Fylkesvis fordeling av dagligvareforretninger i gruppe A, B og C.

F y I k e Gruppe

Østfold

Ake~hus

Oslo

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

investeringsstøtteordningen. Disse er derfor av spesiell interesse.

Et omfattende spørreskjema er sendt ut til disse forretninger og returnert i utfylt stand av praktisk talt alle.

For hver kommune har departementet registrert nedleggelser av alle dagligvareforretninger i tidsrommet 1.1.68 til 31.12 .74.

Er du klar over at de av oss som behøver en messe eller to, gjør det bra ...

Kvalitetsmaskiner fra baker Perkins.

"Accurist" deigdeler med . en til fire kammer

- nå i Norge!

• Maximal nøyaktighet oppnås ved mekanisk drift over kurveskiver

• Enkel rengjøring ved fast monterte utsvingbar~ deler.

• Kapasitet fra 800 til 7200 enheter pr time

Leverandør :

J. Randulf Bull & Søn

A/5, Postboks 103, 1322 Høvik, Med service og delelager . Tlf. (02} 53 96 60

JULE- eller NYTTÅRSGAVE

Porselens årsplatte med bakermotiv

• Blå m/hvit kant 31 cm ø D kr 55 , - + porto og gebyr

• Bl å m/hvit kant 24 cm. ø D kr 45 , - + porto og gebyr

Leveres i gavepakning Fremstilles kun i 500 ekspl for Norge . Sendes pr . etterkrav . Omgående levering.

SKANDINAVISK BAGEMIDDEL ORG , A /

DK -6200 Aabenraa , Danmark , T (095 -45 -4 ) 62 2059

Klipp her og - klistre gjerne på brevark---

Navn :

Ad r .:

Post nr og -s te d :

A nt .: 31 c m Ø 55 , - D, kr

A nt : 24 cm Ø 4 5 , - D kr + po r to og gebyr

Til våre leverandører:

Aktiviser alle "selgerne" fullt ut!

Utnytt alle de gode brosjyrene

D et er en "s k am " å se h v or m an ge g od e sa lgsbro sj y r er og tilbud so m bl ir l ig g en d e igj en ette r e n ell er s oft e ve ll ykk e t k amp anje . H vo rfor i kk e akt ivisere l ekk er t og k os tb art 4-f arg er s sa lg sm at er ie ll ?

A lt så , send bilag en e ut m ed

17 00 ek sempl ar er 12 gang er p r. år

Brødfakta er nå i ferd med å iverksette en ny kampanje for øket brødbruk I denne forbindelse har seniorkonsulent Odd Ødegaard , AB Bates , skrevet denne artikkel om bransjens informasjonsbehov og bruk av «massekommunikasjon » for brød Ødegaard er Brødfakta ' s kontaktmann i reklamebyrået AS Bates A/ S , som har utviklet kampanjen

1. Alle mennesker utvikler meninger. Disse formes vesentlig på bakgrunn av miljøet man er vokst opp i, og av ting som skjer i samfunnet og i verden for øvrig.

2 Ut fra de meninger eller holdningr som formes blir vi «drevet » til handling i forskjellig retninger

3 For å endre «handling » må man forandre «mening » eller «holdning »

4. «Mening » kan forandres ved «påvirkning».

Påvirkning er oftest informasjon om sannheter. «Tro » og følelser kan også tillegges en viss betydning. Sannheter , tro og følelser flyter ofte sammen hos mottageren Dette må tas hensyn til når man informerer

5 For å oppnå «påvirkning » må man ha oppmerksomhet. «Oppmerksomhet » kan kjøpes i ukeblad , aviser , ved kinoreklame , eller oppnås ved personlig påvirkning ved skriv i postkasser o.s v. - og ved at man gjør informasjonen «interessan »

Det er på ovennevnte tankerekkefølge at massekommunikasjon hovedsaklig er bygd

Massekommunikasjon er som nevnt i forrige nummer av Baker & Konditor - den rimeligste må-

,, Massekommunikasjon "

Kan bakerne ha nytte av det?

2 . artikkel av konsulen t Odd Ødegaard

ten å overbringe informasjon på. Eller sagt med andre ord - øve «påvirkning » på

Kan bakerbransjen ha noen nytte av massekommunikasjon - for seg selv og sine spesielle varer?

Alle liker jo brød ; - og spiser brød hver dag! - Hva er vitsen?

Strukturanalysen som bakerbransjen gjennomførte , samt den konkurransesituasjonen «bakerbrødet » befinner seg i - gir bakerbransjen følgende informasjonsbehov :

1 Imøtegå angrep på de tradisjonelle brødmåltider fra produsenter av forskjellige produkter som erstatter brødmåltidet. (Det finnes ca 15-20 slike produkter i dag - og nye er på trappene).

2. Bedre bakerbrødets posisjon i forhold til hjemmebakt , som av forbrukerne vurderes som mye bedre

3 Gjøre kundene bedre kjent med bakernes utvalg

4. Lære kundene å bruke brød til flere ting i den daglige husholdning

5 Forsterke brødets ernæringsmessige stilling.

Flere «behov » kan nevnes Hvis bakerne i fellesskap kan bedre sin informasjonsvirksomhet på disse områder , vil alle bakerne ha nytte

av det. «Arbeidsbetingelsene » vil bedre seg Forbrukerne vil få mindre betenkeligheter med å kjøpe brød istedet for å bake selv - Og vil lettere akseptere tiltak og tilbud fra bakerne - med andre ord kjøpe på impuls»

Spørsmålet om nytteverdien kan også besvares ved å snu på spørsmålet. - Er det noen hensikt at ogs å bakerbransjen skal engasjere seg sterkere i massekommunikasjon?

Spørsmålet er relevant. Fordi en rekke andre bransjer med tilsvarende st rukt u r og problematikk som bakerne - nettopp har engasjert seg i massekommunikasjon

Her er noen eksempler : Norsk Hotell- og Reestaurantforbund - har for første gang i historien gjennomført en kampanjefor hotellene og for restaurantene Selv om disse på mange måter er i direkte konkurranse med hverandre om publikums gunst, har de også felles informasjonsbehov. Folk har andre muligheter når de reiser eller ferierer enn å bo på hotell. Og dette gjør at hotellbransjen har et felles informasjonsbehov -'-- et behov for å fremheve det alternativet de representerer - for et marked som gjerne velger andre ferieformer eller former for avkobling.

Et annet eksempel har vi i Norsk Urmakerforbund-også en bransje hvor det hersker innbyrdes konkurranse , - men også med et felles informasjonsbehov , fordi forbrukerne i dag kan kjøpe rimelige klokker på supermarkedet. Når urmakerbransjen startet sine markedsføringsaktiviteter , skjedde re-

Redusert vasketid gir også lenger produksjonstid

Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr måned Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden Men kravene til hygiene må ikke reduseres Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene Og den finnes : Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean. Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hu rtighet og hygiene Ja , høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.

Euroclean - folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver Enten De trenger et lite, effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjo nært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov , la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud

Fø r rengjø rin g l: tt er re ngjø rin g m ed børs te og sp yling m edvann

Eller høytrykksrengjø ring

Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring , etter rengjøring med børste og avspyling , og etter høytrykksrengjøring Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca. ha lve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje

fra kr . 6 .200 ,- eksl. moms .

Priser

Klassifisering av brød

etter innholdet av sammalt mel

Efter forslag fra Statens Ernæringsråd ble det , i utvalget for mel og brødtyper , nedsatt en komite som skulle utarbeide et forslag til klassifisering av brødtyper Landsforeningens formann , baker- og konditormester Haakon Hals , har deltatt i komiteens arbeid

Forslaget fra komiteen har vært til uttalelse i utvalget for mel- og brødtyper, i BKLF og i Landsforeningen for Kosthold og Helse som alle har gitt det sin godkjennelse

Utgangspunktet for klassifiseringen er : «Gradering av brød etter innhold av sammalt mel ».

Informasjon til kunden skal gis på to måter : a) ved et tall fra O - 4 som angir tilsetningene av sammalt mel eller hele korn etter følgende skala:

Grad 0 : 0 % sammalt eller hele korn

Grad 1 : 0 - 25 % sammalt eller hele korn

volusjonerende ting innen bransjen . Medlemskontingenten ble på få år ti-doblet , og man satset på samarbeid · i stedet for konkurranse

Bokbransjen er et tredje eksempel - hvor felles «markedsoppførsel » og bedre samarbeid om «intern styring » har bidratt til fremgang , i et marked hvor leselysten har vært avtagende og tilbudet på annet lesestoff enn bøker har vært økende.

Som regel dør man av egen svakhet - og ikke fordi andre er blitt sterkere I og med at Representantskapet nå har gitt grønt lys for å gjøre noe mer effektivt innenfor feltet «markedsføring » er også bakerbransjen på vei til å bedre sine arbeidsbetingelser og møte den økte konkurransen fra alternative produkter Som fremtiden utvilsomt vil by på

ODD ØDEGAARD 0

Grad 2 : 25 - 50 % sammalt eller hele korn

Grad 3 : 50 - 75 % sammalt eller hele korn

Grad 4 : 75 - 100 % sammalt eller hele korn

Skalaen angis ved ovennevnte tabell et annet sted på emballasjen enten slik som vist ovenfor eller som følger:

Merkingen utføres slik :

Grad-skala i forhold til prosent sammalt eller korn i melet.

b) ved et symbol bestående av en skive hvis farving indikerer

øvre grense for det område graden omfatter

Grad 0. Grad l.

Symbolet skal være en sirkel med minst 30 mm diameter. Teksten (Grad O - 4) skal være minst 5 mm høy.

Symbolet plasseres fortrinnsvis

Grad 2, Grad 3, Grad 4,

• Vær også oppmerksom på at merking medfører ansvar i henhold til markedsloven

Blomstrende Rep. skap på Voss

Representantskapets ordfører , konditormester Ørvar Helgesen , overrekker bakermester Jon Ystås , Vos s Fellesbakeri , blomster og takk for god og instruktiv omvisning for Represe ntantskapet , under møtet på Voss i da gene 1 t il 3 oktober

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

• TRENNWAXSKI LLEMI DLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg . Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10°C.

ff RNEE) CORNELIUSSEN IS

Ulvenvn 92 , Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779

Gulvproblemer?

- Bakeri?

- Konditori ?

- Kjøkken?

- Laboratorier?

- Ekspedisjon ?

- Kjølerom?

- Slakteri?

Acrydur industri

fugeritt to-komponent gulvbelegg

Av referanser kan nevnes:

• A. Hansen Bakeri A /S, Oslo

• W . B. Samson A/S, Oslo

• Eggums Bakeri, Fagernes

• Aasmundsens Bakeri , Flatdal

• Sagene Aktiebakeri , Oslo

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Slikt bollesalg hadde ingen sett maken til tidligere i Drammen by Bragernes Hjemmebakeri hadde g l emt alt som het inflasjon og prisstigning , og solgte boller til pris anno 1927 En krone for 10 boller - 10 øre pr. stk. Som i gamle dager Salget gikk strykende i alle bakeriets filialer i formiddagstimene Anledn i ngen var at Hjemmebakeriet feiret sitt 50-års jubileum Da Maren Dahl startet i Nedre Storgate 21 , den 23 juni 1927, kostet bollene 10 øre stykket.

Hos bakermester Erik Dahl i Bragernes Hjemmebakeri fikk vi opplyst at det var bakt ca 10 000 boller til dagen På vanlige dager bakes det ikke mer enn ca 1 000 boller , smiler Dahl.

* Erik Fi nstad Lompebaker i i Fet går med planer om å flytte bedriften til Haneborg gamle skole i Aurskog. Dersom handelen går i orden vil det bety 25 nye arbeidsplasser i Aurskog-Høland Årsaken til at bedriften ønsker å flytte er nettopp at tilgangen på kvinnelig arbe i dskraft er bedre i Aurskog-Høland Finstad Lompebakeri har lagt opp en gammeldags produksjonsmetode med steking på takker i stedet for moderne stekemetoder Dette betyr bedre kva l itet og smak på lomper og lefser , hevder produsenten. I dag produserer Finstad Lompebakeri omkring 16 000 lomper og lefser Grossister har overfor Finstad gitt uttrykk for at lompene og lefsene er så ettertraktet at de kan selge det tredobbelte

* Det dannner seg ganske store køer i forretningene I Krage rø under de hektiske sommerukene Derfor gjelder det at ekspeditørene får gjort unna jobben sin så raskt som mulig Men det er ikke så lett mange ganger , når det står kunder foran disken som ikke er fornøyd med den vare de blir tilbudt. Vi tar derfor med denne historien fra et av br ø dutsalgene i byen

Foran disken sto en lang rekke med damer og hver gang en av ekspeditørene tok frem et brød , så ble dette betraktet , og bemerkninger om at , nei , det er for lyst , det er for mye stekt, nei , det har en kul på seg , og det er svært så skjevt , hørtes hele tiden Men så kom det befriende fra en dame som nok hadde hørt seg lei på det hele - da hun ble spurt hva slags brød hun skulle ha : - La meg få et brød

som kler meg , var svaret. Noen kundet ble stramme i maska , men de fleste måtte le , forteller Te lemark Arbe iderblad

* Neste år er det 50 -å rs jub i leum i Sandefjord. For sko lebrødet. Bakverkets Sandeljordshistorie er noe Edg ar Johansen kjenner godt til , han var løpegutt for broren Grant , da M Johansens bakeri innførte skolebrødet i Sandefjord - Vi kj ørte rutetrafikkk rundt til hyttene i Vesterøya , hver mandag , onsdag og fredag I begynnelsen gikk ruten til Ormestad , omtrent t il Oaf Anders e ns hus Men ruten aket seg stadig lenger utover Fra 1923 ble ruten ekspedert med T- Ford , før var det hest og kjerre T-Forden var uslitelig Vi brukte den også som pr i vatbil, det var bare å plukke ut et par bolter , og løfte av kassen Så kunne man sette inn baksete. Vi travet rundt til alle husene med fli sefat under armen Etterhvert ble det hytter og telt , og vi leverte til dem ogs å Hvert år kommer endel familier fra Rjukan og slo seg ned på Vøra og deromkring i telt , 15 telt for å være nøyaktig. Det var tre familier Valsbakken , og fam ilie ne Sperre , Knutsen og Sjulsen Det er disse Rjukanlamillen e som er hoved å rsaken t i l

at skolebrødet kom til Sandefjord , leser vi i Sandefjords Blad - Når skjedde det?

-Å ret var 1928 Rjukanfolket begynte å spørre oss efter «hølakake », og det hadde vi aldri hørt om , men vi sa at hvis de bare kunne fortelle hva det var , så skulle nok vi lage det. Saken var neml i g den at skolebrødene på den tiden var en ring, med eggekrem sprøytet midt oppå rundt hele ringen. Av hullet i m i dten kom så navnet «høla-kake ».

- Og nyskapningen s lo an?

- Det tok ikke lang tid før de andre bakerne i Sandefjord også kom med skolebrød De fleste laget den samme varianten som vi hadde begynt med , det var først senere at skolebrødet ble flatt og rundt med eggekrem i midten Halvorsens baker i hadde sin egen variant , såvidt jeg kan huske De laget skolebrødet av wienerdeig.

- Når ble så skolebrødet rundt i Johansens baker i?

- Det beholdt hullet i midten i mange år , jeg tror det var i -38 eller -39 at vi begynte med det nuværende skolebrødet. Vi måtte jo rette oss efter kundene , da som nå og det kundene spurte efter i begynnelsen var jo «høla-kake ».

Alvqr.sstemt høytid hos Falleth

Ordensopptagelse etter festm i ddagen i Th. Falleths Wiener-konditori. Fi rmaet feiret 90 år og herr og fru Falleth ble begge tatt opp som henholdsvis kommandør og ridder i Fredrikstad-lauget ' s Kjevleorden Til høyre ser vi bakermester Kristensen fra Greåker , som ledet den meget høyt i del ige seremonien

• Bakerne baker som kjent ikke om lørdagen D ette er tariffbeste m t Endel bakerier i Haugesund har br u tt denne beste mm e l sen , og det ka n føre til at d e vi l bli blokkert for leveranse av gjær og mel. Ha ugesund og Omland bak e r- og kond itorfo r ening (LO) skal sette ned et aksjonsutva l g som skal vurdere tiltak for å få slutt på omgåelsen av tariffavtalen , melde r «Ny T id », organ for SV

* Vik kommune skal bygge e t in d ustrihus som skal gi plass for en kakefabrikk. Fullt utbygget vil fabrikken gi bygden 20 nye arbeidsplasser

* Hallvor A Trydal som de siste år har dr eve t Trydal s bakeri i Bykle har lagt ned bakerv i rksomheten , og istedet tatt over stillingen som bes lyrer ved Bykle Samyrkelag. Samtidig som samyrkelaget har lått løst lederspørsmålet sitt , er sis te bakeriet i Øvre Setesdal ute av drift. Om bakeriet på Trydal er lukket og låst for godt nå , vet vi e n nå ikke Skulle det være s l ik , er det i alle fall en trist utvikling Oo for folk i Bykle betyr det heretter i\ få brød fra Kristiansand eller Telemar lf. På Hovden er del f eks. alt ordnet med brø d leveranser fra Osmundsens bake r'• Flatdal .

* B ar e l u kten avslører at det er nou i gjære på Øvre Huseby i Nittedal Kakedul t en fører oss ned ti l kjelleretasjen i et bolighus , og der finner vi «Condltor l Gromsrud », som med sine tre ansatte leverer 2000 søte kaker i uken til dag l igvareforretninger i Nittedal og i Oslo

Her blir det bakt småkaker i alle fasonger , og formkaker med både sirup og sitrons m ak Vi baker også kring l er, b l øtkaker og kransekaker på bestilling , sier Lise Gromsrud , som dr i ver bakeriet sammen med sønnen Roy - Jeg begy n te for 12 år siden å kjøre kaker , som jeg selv hadde bakt til Hexebergs forretning og til Mathuset på Rotnes M ann~ n min er også utdannet baker og konditor , og vi fant u t at kjel l er-etasjen egnet seg godt for et bakeri I begynnelsen hadde vi nesten ingen maskiner , men bakte alt for hånd Nå har v i maski ner, som gjør nesten alt arbei d et. Pakki n gen foregår imidlertid for hånd D et hele begy n te med s m åkaker , me n etter h vert ble det også formkaker Jeg leverer ferdig p akkede produkter til 15 store butikker i Oslo

* I Storfjord f ormannskaps siste møte ble det vedtatt å reise i n dustriut l eiebygg i komm u nen melder «N ord lys ». Byg g et skal ligge vis a vis et boligfe l t i Skibotn. B ygget søker finansiert ved tilskudd fra DUF lån i Industribanken og kommunal bevi l g n ing Endelig finansieringsplan fastsettes så snart forprosjekt for bygget to -

re l igger Det er flere som er interessert i å leie lokaler i bygget , bl.a e n Storfjording som tar sikte på bakeri.

* VIP Billiard Club i Sk ien å pnet tidligere i høst med Vidar Andreassen i Kragerø soc styremedlem Ifølge Trygve Thorse n har Kragerøbakeren nå trukket seg tilbake fra sine verv i klubben

* I oktober ble bakeri- og konditorbedriften E 0. Gr inde i Horten overtatt av Larvik-bedriften Reidar A Næss & Sønn A/ S, som i de senere år har vært gjenstand for en stor ekspansjon I Horten vil man f å tilfør t loff og kneippbrød mens den øvrige produksjon vil fortsette som før Det vil altså bl i et produksjonsmessig samspill. Men siden Hortensfirmaet i dag har fire utsalg vil det bli stor Hortens-spredning på Larvik - loffen og kneippbrrødet. Hortens-bedriften sysselsetter 20 personer i dag Larvik - bedriften ar cirka 60 hel t idsansatte og cirka 40 som arbeider deltid Larvik-bedr i ften flyttet for tre år siden i nn i lokalene etter Als Norske Soyas ma rgari nfabr i kk , og i dag strekker bedriftens interesse- og forsyningsområde seg fra Telemark og gjennom Vestfold opp til Hvittingfoss

* Et rør som sprang til en vaskemaskin på Cafe Corne r i Honn ingsv å g natt til en fredag tidligere i høst forårsaket store vannskader i Mølla bakeri i etasjen under. Da personalet kom på jobb dagen etter fløt det vann overalt , og den ene av de to ovnene kunne ikke brukes Brødvarer, kaker og wienerbrød var også ødelagt , slik at bakeriet ikke fikk levert det va n lige kvantum til dagligvareforretningene

Vårt foto viser et sentralvasneanlegg so m nylig er installert hos kjøttbedriften Anton M Ringøen A/S i Kristiansand S Anlegget er levert av Atlas Copco A/S Det er formann Tore Verås som her går over elteanlegget med lang pistol.

* Nytt telefonnummer til Martens i Bergen (0 5) 28 38 90 f o m 15. november

* Asbjørn Moe Baker i, Herøyholmen Her øy kommune har lått lån - kr 100 000 og investeringstilskudd kr 250 000 fra Distriktenes Utbygg ingsfond , til bygningsmessige utv i delser og innkjøp av e n del nytt bakeriutstyr.

* En komite som T ysfjord kommune har nedsatt for å komme med forslag til aktiviteter i et planlagt industriutleiebygg på Drag , etterlyser nå en bakermester som vil etablere seg på stedet. Formannen i komiteen , Gunnlaug Sandvik , sier til Nordlandsposten at en undersøkelse viser at det ikke befinner seg et eneste bakeri på strekningen Fauske - Ballangen , og at det er behov for brød og andre bakervarer , er det ingen tvil om Men komiteen har på møte nylig også funnet frem til andre ting som vil passe inn i et industriutleiebygg på Drag i Tysfjord Man kan godt tenke seg et vaskeri kombinert med renseri, samt annen småindustri. Det vil n å bli satt inn annonser i avise ne , og kanskje resulterer det i at området får både bakeri og vaskeri , sier Gunnnlaug Sandvik , som kan opplyse at de øvrige medlemmer i plankomiteen er Ingeborg Solstad , Sverre Nor å s og Odd Sø berg

* Dombås Baker i har fått innvilget lån og investeringstilskuddd på tilsammen kr. 200000,- fra DUF til anskaffelse av maskiner og utstyr

* De fire baker i ene p å Bømlo som i 1975 slo seg sammen til et fellesbakeri på Finnå s, kan nå se tilbake på 2 års virksomhet. Til tross for nye lokaler og moderne hjelpemidler hadde fellesbakeriet i begynnelsen heller dårlige økonomiske resultater , men driftsresultatet for det andre året viser en bedring i forhold til det første året. Det betyr at salget etter hvert har tatt seg opp og særlig i sommerm å nedene har salget øket betydelig. Men vår største konkurrent er de hjemmeværende husmødre , sier styreformannen i aks j e selskapet , Kjell Sinnerud til Haugesunds Avis Dette merker vi spesielt om høsten og vinteren dersom været er dårlig. Da er husmødrene hjemme og baker selv brød og kaker

* Da de ansatte ved Koppang Bake r i kom ti I arbeidet en fredag morgen I itt tidligere i høst , sto det vannn over gulvet både i bakeriet og i utsalget. En lekkasje på ledningsnettet var årsaken og tilførsele n måtte omgående stanses Hverken p ro, Juksjon eller salg ble noe hindret av , , 1 , ~ •1et , men de ansatte satte selvsagt lite • ·' µå denne form for " vann og brød ». n ble rettet i løpet av helgen · J eg hadde vært en del ganger i,, ten og syntes det var en småkoselig og d et var nok årsaken til at jeg flyttet hit til Tistedal , forteller Nils M Nilsen som driver Berlings Conditori. -Egentlig er jeg vestlending, men drev bakeri i O slo lør jeg kom hit. Forholdene i storbyen ble jeg imidlertid lei av og h ad d e o f te te n kt på å flytte til et mindre sted. Da bakeriet her ble avertert til salgs , slo jeg til.

Nilsen har holdt til i Tistedal i omtrent fire år , og han er den eneste baker ti,stedølene h ar - V i s m åbakerne må satse på kvalitet sier han , for de store fabrikkbakeriene satser så ko l ossalt på å produsere store mengder bakervarer og selge dissse billig

Til salgs

Her er det supermarkedene som står for salget , og den lave prisen p å brødvarene kan ikke vi som driver alene , konkurrere med Som oftest er imidlertid kvaliteten på våre varer en helt annen , for dette er tross alt et h å ndverk. Nilsen d r iver bakeriet sammen med sin kone , og han bake r u telukkende til eget utsalg De brødene og kakene han baker , får en ikkke kjøpt noe annet sted N å r han driver p å denn e måten , er han nødt til å komme seg relativt t i dlig ut av sengen hve r morg en Ved fire-tiden står han opp for å s ette i gang med produksjonen

* Ba kere ster E ina r Eidsvå g e r gjenvalg t som formann i Sa ud a Handel -, Hå nd ver k og Ind ust rif or e ni ng.

* Pede rsens Bake ri på S tør en m å tte stenges i sommer på grunn a v mangel p å folk Bakeriet var stengt i tre uker , og i samme t i dsrom var ogs å butikken lukket.

* Bakersvenn e ne s i dylliske fe r ieh jem p å H e ll vi k p å Nesod den skal bl i friareal. Svennene har hatt eiendommen som feriehjem i over 50 å r , men har nå ikkk e lenger midler til å beholde det 23 m å l store arealet med en rekke bygninger dommen for 1 , 1 millioner kroner , og meningen er at området skal legges ut til friareal. Det er miljøverndepartementet som skal st å som eier , men Nesodden kom mune vil s tå for drift og vedlikehold

Gigantsenter til 25 mill .

SKEDSMO

Det bygges og planlegges stadig flere varehus og stormagas i ner i Norge I sist e nummer av Forbruker-rapporten omtales striden omkring det planlagte storsentre t ved Hvam-krysset f å mil nord for Oslo Sentret - som er ment å kost e 25 millioner kroner - vil få en gulvflate på 16 000 kvadratmetre - og det regnes med en omsetning på 70-80 millioner å rlig. Formannen i den lokale Handelsstandsforeningen samt formannen i Lillestrøm og omegn Handel og Kontor (avd 33) går begge imot

Be kk e stu a Ba k e r i ve d fru Rod vang tlf (02 ) 5 3 61 63 h ar t i l sa l gs

Rota tor o v n er o g d iverse bakeri ut st y r

Brukt dampkjele til salgs

Halvor s en k jel bygge t 1965 , n r 272 8 , 80 k W , 7 kg, med fødevannstank og pumpe , 3 Sa uter p ressosta t er og McD onnall Lawwater

230 V , 50 per Kjelekontroll ens nr. 1098 2

Kjelen er i full st and o g v ar i bruk til ok t ober 1977

Kan b esi kt i ge s v e d h e nv.

Ingeniør J. Hannevold

Pa rkg t. 13 , 23 0 1 H a ma r

T lf (06 5) *24 146

Til salgs

Bakeribord - m/ kj ø l ti ls a l g s. L

Ring: Ther-Fa A / S (033) 21 435

330 cm, 5 dører , uten arb plate.

prosjektet Denne saken er nå lagt ut til «offentlig ettersyn » - og ordføreren i Skedsmo kommune , Odd B Kværner , sier til Forbruker-rapporten at han regner med

Ein god lått

Her om sommaren sku l l e ein sæbyggje inn til støylen si n i F i nnda l en , men ha d de gløymt å få me d seg brød Difor laut han in n om p å bua i Fyresdal for å kaupe Diverre hadde ikkje handelsmannen att brød denne dagen , men han ba u d seg til å hente hjå bakaren lenger u p pe i gata , melder Vest- T elemark

B l a d

Då han kom attende med brødet, spurde sæbyggjen:

- Ko ska deu have fyr brøyi?

- A nei , sa handelsmannen og drog på det , han skulle då ikkje ha no k o for bryet.

Sæbyggjen takka , tok brødet under armen og reiste , utan å beta l e!

For å få e n jevn og god kvalitet p å syltetøyet e r produ se ntene avhengig av e t s ikkert produk s jonsutstyr Fylleutstyret er e n vikt i g fakt o r p å dette omr å det. Her har pn eumatikkk e ns regulering s muligheter vi st s in e fordele r. For en tid siden bygget to mekanikere ved Stabburet ' s vedlikeholdsv e rk s ted Fredrikstad en elektri s k - mekanisk st y rt syltetøyfyllemaskin om til trykkluft -drift. Etter vellykket drift i ett å r har man bygget enda en fyllemaskin om , forteller vår hjemmelsmann i Atlas Copco oss Hva denne mekan i keren heter kom oss desssverre aldri for øret

sier Norsk Mediakontroll

Fagbladene i Den Norske Fagpresses Forening er opplagskontrollerte av Norsk Mediakontroll. Det er et av kravene, også for annonsørenes skyld Fagpressen består av fagblader som er knyttet til fag, yrke og næring Den er målgrupperettet og gir grundig faginformasjon

MÅLGRUPPER

ALA CARTE ... !

Hvem ønsker De å selge til?

Bønder , skogbrukere, fiskere, ingeniører, håndverkere , entreprenører, arkitekter, kjøpmenn, lastebileiere , shippingfolk, markedsførere, bedriftsledere, lektorer, leger, sykepleiere, bileiere , båteiere , hageeiere , huseiere , husmødre?

I Fagpressen kan De plukke ut akkurat den målgruppe De har interesse av, og annonsere direkte til denne.

Har De Fagpressekatalogen?

Fagpressekatalogen er nøkkelen til selektiv annonsering !

Med total oversikt over 130 fagblad som aile er medlemmer av Den Norske Fagpresses Forening , og opplagskontrollert av Norsk Mediakontroll.

Fagpressenøkkelen gir en overs i kt over yrker og næringsorganisasj o ner og hvilke fagblad som dekk e r disse , slik at D e lett kan plukke ut Deres kundekr e ts En praktisk mediahåndbok for e t s e l e ktivt og rimelig mediavalg -78 utgaven utkommer m e d io o ktober , bruk kupongen for b e stilling

Hvem sier at ikke bønder , ingeniører, leger og lektorer også kjøper produkter til sitt hjem og sin fritid? Fagpresseannonsering er et praktisk mediavalg

Til Fagpressens Info r masjonskontor , Piles t rede t 15 B, Oslo 1

Jeg bestiller Fagpressekatalogen 78

Adress e

Posts t ed

Kontak t person