Handelsmøllenes oppgave er å produsere det mel forbrukerne vil ha. Statens Kornforretning skaff.er tilveie kornet.
Handelsmøllene tar imot, lagrer og maler det korn de blir tildelt
I de tre nordligste fylker er det ingen handelsmølle, og der har Kornforretningen egne omsetnings- og beredskapslagre for mel. Ellers i landet er det møllene som omsetter melet.
FRA BENSINKRIG TIL BRØDKRIG I TELEMARK?
Herr Redaktør.
Undertegnede ble fredag 22 oktober d å innkalt til et møte med varehussjefene for Herkules-Plenty-gduppen. Jeg ble her konfrontert med det høyst ubehagelige faktum at et bakeri fra Moss, hadde bestemt seg far å komme inn på markedet i Skien-Porsgrunn.
Tradisjonell fremgangsmåte i slike situasjoner er å oppsøke de store avtakere av produktene. I dette tilfellet var tilbudet bl a. kneippbrød til en fast nettopris på kr. 1,40 Men man sier selvsagt intet om hvor lenge man er i stand til å levere til en slik pris.
Spørsmålet var så om vår bedrift, som har vært en av brødleverandørene til gruppen, var interessert i å levere til nødvendigvis samme pris? Nå er som kjent forholdet det at myndighetene har innført maksimalpris , på de viktigste brødsortene, deriblant kneippbrød, for å holde konsumprisindeksen under kontroll, maksimalprisen er salt til kr 2,05 for kneippbrød til detaljist
Situasjonen innebar med andre ord at vi målte
REDUSERE VÅR BRUTTOFORTJENESTE MED Kroner 0,65, det vil si 31,7 % I!} dersom vi skulle la opp priskonkurransen Nå kjenner jeg dette Moss-bakeriets produksjonsutstyr. I likhet med vår bedrift har denne en helautomatisk produksjonslinje for brødproduksjon, og ul fra en rent følelsesmessig tankegang, « kan han klare å levere til den prisen, så kan vi » , skulle en slik priskonkurranse kunne forsvares, når mon i tillegg er klar over at vedkommende har en kostbar transport helt fra Moss til Skien
Imidlertid ble en slik tankegang raskt brutt, ved tanken på våre mindre kunders reaksjon Far disse
MINDRE KUNDER hAR IKKE FÅTT
SAMME TILBUD
og vil vel neppe få dell De ville ikke, etter min erfaring med forholdet nærbutikkene og de store varehusene, finne seg i å subsidiere en slik priskonkurranse Ut i fra denne vur-
dering valgte jeg ikke å gå umiddelbart inn i en priskrig, men fortsette å levere våre brød til ordinær pris
Etter å ha brukt den forløpne uken til å skaffe alle nødvendige opplysninger, for å få best mulig grunnlag for å ta en riktig beslutning angående en forventet priskrig på brød , basert på få, men store leveranser, er min konklusjon al det på lengre sikt
IKKE PÅ NOEN MÅTE ER ØKONOMISK FORSVARLIG Å GÅ INN I EN PRISKRIG, dersom man også skal følge opp de mindre nærbutikkene med samme tilbud. Her er det i realiteten kun et spørsmål om hvem som har mest kapital bak seg til å kunne overleve
Vår bedrift har derfor ikke funnet del økonomisk forsvarlig på lengre sikt å gå inn i den priskarig det her er lagt opp til.
Vi er av den oppfatning at en rekke konkurser her i landet kunne være unngått, og dermed spart samfunnet for store summer , dersom bedriftsledelsen realistisk hadde vurdert den situasjonen man sto overfor
I dette tilfellet vel vi at Coates senior, som har kjøpt opp alle bakeriene i Moss,
SPRØYTER INN OVERSKUDDET FRA SINE ØVRIGE BEDRIFTER,
i stedet for å betale skatt, inn i dette bakeriet , hvor han har plassert « junior >> som disponent.
Vår t håp med denne informasjon er : 1. At våre øvrige kunder respekterer vårt standpunkt i denne for vårt vedkommende meget vanskelige situasjon , og ikke mister hodet i den fra før av meget harde konkurransesituasjonen man har innen dagligvarebransjen i Grenlandsområdet, ved å forsøke å presse oss inn i forhold, som vi økonomisk klart har tatt avstand fra Vi vil selvsagt fortsatt følge opp sporadiske tilbudsaktiviteter.
2 Al forbrukerne i Grenlandsområdet, når de kjøper billige brødvarer fra Moss og Larvik, er klar aver al disse prisene på
lengere sikl ikke kan forsvares økonomisk.
Med andre ord dersom man gjennom en slik priskonkurranse har knekt mange nok av de lokale bakeriene, og dermed unødvendig nedlagt en rekke arbeidsplasser innen de berørte kommuner , så vil prisen gå opp igjen. Her kan klart vises til svarende priskrig i Arendal-Kristiansand for noe år tilbake.
3. Al prismyndighetene må godkjenne rabattsystemer, som tar hensyn til de klare fordelene en leverandør oppnår ved store kvanlumsuttak, rasjonell ekspedisjon, kontant betaling osv.
Vi er oppmerksom på den vanskelige situasjon prismyndigheelene står overfor, som følge av den strukturendring som har foregått både innen dagligvarebransjen og bakeribransjen
Det er bortimot umulig å tilfredsstille alle parter, hvilket i høy grad vår bedrift har fått erfare.
Vi er i øyeblikket i sjakk Om vi er sjakkmatt vil den videre utvikling vise Det er naturlig å sammenligne med bensinkrigen, som synes å gå mot en sl,utt. Det viser seg at « alles kamp mol alle » ikke fører frem i det lange løp -.
Jeg er ikke enig med BKLF's formann om at våre politiske myndigheter omgår sakens realiteter på en lettvint måte
Det er jo klart at myndighetene tar utgangspunkt fra de som selger brød med store rabatter. Enhver må jo tro at bakerne tjener godt, når de har råd til å selge kneipp under 2,00 kroner pr. stk. Det er vel ikke bare de store bakeriene som ødelegger for de små, det er jo også en del rene familiebedrifter som ikke er medlem av noen ting Disse starter tidlig på morren og kjører på kneipp under 2 kr.
Først må bakerne selv bli enige seg imellom, det nytter ikke når det er så stor uenighet blant bakerne.
En minstepris for brød skulle være løsningen.
Seljord. R. F. (bakermester)
0
0
FA SLUTT PA UVESENET
Hr. Redaktør.
I en meget kjent kolonialbutikk i Lille Grensen pleier jeg å handle av
og til. Nå er det iallfall slutt å kjøpe brød der.
Den 30. september så jeg hvordan noen eldre damer saumfor brødhyllene Omtrent hvert brød skulle ut av papiret og knipes på - for så å bli lagt tilbake.
Jeg spurte en av betjeningen om dette var tillatt og fikk et skuldertrekk til svar. Han hadde vel ikke noe å si i denne forbindelse.
Til dere som har noe å si: Få slutt på uvesenet. Dersom kunden absolutt må knipe på brødene får de værsågod også kjøpe dem.
Jeg har også sett dette praktisert i en av de store butikker i Torvgaten. Vennligst gjør noe med dette. Vi er mange som er ergerlige for denne behandling. Inntil dette er slutt - kjøper jeg mine brød direkte fra bakerbutikken Briskeby. L. H.
NEI TIL MUSEBRØD !
Herr redaktør!
Nå må det bli slutt med « musebrød » -reportasjer på førstesiden i « Agderposten » ! Fire ganger har den slags svineri vært førstesidestoff.Slipp heller andre nyheter til! Jeg får ikke lyst på frokost, når jeg ser slike bilder og overskrifter i avisen Den slags stoff kan dere spare til andre sider Arendal.
Med hilsen H. S., 13 år.
FETIINNHOLDET I BERGENSBRØDET
Hr. Redaktør!
Under spalten « Passiaren » har « BT » den 18. juni i et intervju kommentert de undersøkelser som er foretatt ved Bergen Helseråd, avdeling for Næringsmiddelkontroll og som finnes referert i byveterinærens årsberetning for 1975.
Det forekommer i intervjuet endel åpenbare misforståelser og feilak-
Langebrød, Fett i tørrstoff Langebrød, Fett i tørrstoff + vann Keippbrød, Fett i tørrstoff Kneippbrød, Fett i tørrstoff + vånn Fullkornbrød, Fett i tørrstoff Fullkornbrød, Fett i tørrstoff + vann
tige konklusjoner som jeg er nødt til å kommentere. Dette ikke minst av hensyn til publikum som lett kan gå surr i de forhold det her er tale om.
Hovedformålet med våre undersøkelser var å få klarlagt hvilken innflytelse bruken av bakefettblandinger har hatt på fettinnholdet i brødvarer - særlig i alminneligst brukte.
Analysene - som også omfatter brødets vann- og proteininnholdviser nedenforstående gjennomsnittlige fettmengder. Til sammenlikning er de tilsvarende verdier i Næringsmiddeltabellen ført opp.
I tabellen er også tatt med resultatene av de pågående analyser av kneippbrød og fullkorn.
Som det fremgår i tabellen er fettmengden i -dagens brød mer enn dobbelt så høyt som angitt i næringsmiddeltabellen - en forøkelse på mellom 130-160 ¼ - og dette uansett om en angir fettmengden i tørrstoff~t eller i _ selve brødet
En s~lvfølgeltg konsekvens av dette funn var at en gjorde Statens ernæringsråd og Landsforeningen for Kosthold og Helse oppmerksom på forholdet med sikte på å få Næringsmiddeltabellen korrigert på dette område, da ,det er denne tabell som brukes av dem som har interesse av en ernæringsmessig vurdering av sitt kosthold, og ganske særlig av dem som sammens~tter diettkost ( sykehuskost o. I.).
Næringsmiddelavdelingen ved Bergen Helseråd har ikke gitt uttrykk for at brød er fet mat, slik det fremgår av intervjuet, og har heller
ikke gått særlig inn på den eventuelle ernæringsmessige konsekvens som bruken av bakefettblandinger og det notorisk forhøyede fettinnhold innebærer. Om man vil få innført begrensninger for tilsetning av bakefettblan,dinger og / eller maksimumsmengde av fett i det ferdige brødet, er spørsmål som de sentrale myndigheter eventuelt må ta opp. Bergen.
H. A. H. Gangsaas, byveterinær
MER OM SURBRØD
Hr. redaktør.
Takk til HUSMOR for den positive interessen for surbrød i artikkel fra « tredje side» « Fædrelandsvennen » 27. oktober.
Som baker er jeg glad for at De er interessert i det daglige brød, og for den samarbeidsmulighet som ligger her
Ganske kort skal jeg få opplyse at Dampbageriet har bakt surbrød i lengre tid enn de eldste av våre håndverkere har vært våre medarbeidere. Dette betyr i over 40 år, og vi baker surbrød fremdeles
Dessverre er ikke dette brødet i dag salgsmessig hva det en gang var, noe som kan ha flere årsaker. Vi baker derfor kun surbrød to ganger i uken, men skulle gjerne bake det hver dag.
De har rett i at surbrød er fint for fysikken. Det samme er « minusbrød » eller « diettbrød » - fordi oppskriften inne holder bestanddeler
Klara Outzen, 6400 Molde
3. januar 1977, 70 år
Ola Steine, 1482 Nittedal 13. januar 1977, 55 år
Trygve Næss, 8500 Narvik 21. januar 1977, 60 år
Karl B. Johannesen, Steinspranget 45, Oslo 22. januar 1977, 60 år
som irriterer tarmveggen og skaper slimdannelse som befordrer avføringen. Uten å gå i detaljer, fordi en full utredning krever for mange linjer, er det klart at man helst skal « friske suren » hver fjerde time. Det ideelle er dessverre ikke alltid gjennomførbart i praksis Vi « legger som stillsur » og frisker den opp. Melet vi bruker i surbrød, er grovt rugmel. Dertil en v,iss prosent natthev.
Noen vil finne vårt surbrød for lite surt eller for lyst. Vi vil gjerne bake daglig, og det vil fagmessig være en fordel. Vi skal i alle fall skjerpe oss og takker hjertelig for konstruktiv •kritikk.
Tillat meg å si at intet brød er skadelig eller forkastelig for tennene. Slettes ikke kneipp, og heller ikke loff.
Det ville være veldig hyggelig om den for oss ukjente husmor kunne takke ja til å besøke oss i Rådhusgaten for å utdype emnet med våre fagfolk. Hjertelig velkommen
Kristiansand S Kaare Albert jr.
SURBRØD I KOMMINGA
Fra uke 46 blir det sannsynligvis solgt mørkt rugkornbrød i Kristiansands forretninger, opplyses det til «Fædrelandsvennen» i forbindelse med at en husmor etterlyste surbrød. Forhandlinger er i gang med et grossistfirma og et annet vil bli kontaktet. Det mørke rugkornbrødet har en vekt av 500 gram, holdbarheten regnet til fire uker (datomerket), det kuttes i skiver - Deklarasjon : 40 % hel rug, 55 % sammalt rug, S % hvete, surdeig, gjør, salt, sukkerkulør, vann, godkjent konserveringsmiddel, varmesterilisert.
Så nå vet vi det.
Dampkjele til salgs
l stk. HALVOR KVIKK DAMPKJELE til salgs grunnet overgang til større kjele.
Ydelse 1200 kg. damp/time (Tilstrekkelig for en 3 m. bred ovn og raskebane).
Av familiemessige grunner ønsker vår bakermester å flytte til Narvik Han vil der overta ledelsen av vårt nye Møllabakeri. Som hans etterfølger s'øiker vi en mann med nødvendige fagbrev.
Mølla Tromsø er byens nyeste og største bakeri. Vi har trivel-ige arbeidslokaler og dyktige fagfolk. Det ma,sk,i,nelle utstyr er moderne og sikrer gode a~beidsforhold. Mølla Tromsø har for øvrig et nært samarbeid med Møllabakeriene i Harstad, Honningsvåg og Vadsø. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til bakermester Jacobsen i Mølla Tromsø. Leilighet kan skaffes. Handskrevet søknad med attester og referanser sendes
MØLLA TROMSØ A/S
Boks 596 - 9001 Tromsø
En gjennomgåelse av RONDO's helautomatiske
"toureringsanlegg"
fra Seewer i Sveits
Bearbeidet for BK av disp. Jostein Loftheim
Firma Seewer AG i Burgdorf har i løpet av de siste år konstruert et nytt aut,omatisk fettinnrullings- og toureringsutstyr. Det første anlegg ble våren 1976 presentert for et stort fagpubliku1m fra Europa og andre verdensdeler og det ble omfattet med stor interes,se.
Fremstilling av tourert deig krever to uavhengige operasjoner: porsjonering av passe deigstykker, deres vekt og størrelse, samt forholdet mellom deig / fett selve toureringen frembringer det ønskede antall fettlag.
Det nedenfor beskrevne nye Rondo - Toureringsanlegg utfører begge disse operasjoner uavhengig av hverandre og helautomatisk
Det komplette tourering ,sanlegg består av et porsjoneringsanlegg og et toureringsanlegg. For fremstilling av fransk butterdeig ('hurtigbutterdeig) omfatter porsjoneringsanlegget en deigmater deigbåndformer tverrkuttevalse.
Først blir deigen - som hittileltet og deretter ved hjelp av en gryteløfter tippet ned i trakten på en de i gmatningsmaskin. Dette utstyr former nå ca. 5 kg tunge deigstykker
i den ønskede bredde og transporterer dis se ved hjelp av et transportbån,d opp i 'trakten på deigbåndformeren
Deigmeteren blir styrt fra deigbåndformeren Deigmeteren leverer kun ,deig når trakten til deigbåndformeren har plass til det - Matningsmaskinen danner bindeleddet mellom eltemaskin og porsjoneringsanlegg. Den holder deigbåndformerens utmaktningsnøyaktighet innenfor en avvikelse på ca. 5 ¾.
Deigbåndformeren legger nå ut et endeløst deigbånd på ca 500 mm bredde og en tykkelse på mellom 20 og 60 mm Valsene er konstruert slik at også deiger med relativt -store fettstykker kan formes ut uten vanskelighet
Deigbåndet blir når det legges av
Q( Illustrasjon l )
1. Deigmater (med ca. 200 kg traktkapasitet) 2. Deigformer 3. Kuttestasjon
på trensportbåndet 1bestrødd med mel på over- og undersiden -og deretter kuttet i de ønskede lengder ved hjelp av tverrkuttevalsen Vekten av disse deigstykker ligger mellom 5 og 20 kg.
De porsjonerte deigstykker vandrer nå automatisk inn i toureringsanlegget. Det består av en flervalset kjevlemaskin (i dette tilfelle et trio-kjevle) foldemaskin tilbakeføringstransport avsetningsmaskin dreiebord
Det enda utourerte deigstykke blir i dette øyeblikk automatisk transportert via et svingbord ( l ) og et ( Forts. side 403)
( Illustrasjon 2)
1 svingbord
2 tr io 3 foldemoskin
4 tilbakeføringsbånd 5. dreiebord
Al Fra porsjoneringsanlegget
B) Mot utløpet
Vi fikk et behageligere miljø både for kunder og betjening
sier Finn Ferner, direktør for det eiegante motehuset ' 1 Ferner Jacobsen A/S i Stortingsgaten i Oslo. Selvfølgelig er vi meget fornøyd med vårt nye Frico Thermozone varmluftanlegg. • Helt siden lokalet ble tatt i bruk, har vi p.g a de store vindusflater, hatt problemer med trekk av kaldluft. Etter at vi monterte 5 stk. Frico Thermozone i inngangspartiet, kjenner ikke hverken kundene eller personalet lenger noen kald trekk rundt bena
I en butikk som denne, med så nær gatekontakt, har man også store problemer med at støv trenger inn fra gaten og "legger seg på varene. For å minske dette problem, har vi derfor vårt Thermozone-anlegg _i ~ang også om somip. eren
Frico Thermozone gir både kunder og personale et bedre miljø å være i. Thermozone plasseres innenfor dører, kioskluker eller i vindfang og gir de rve d en oppvarmet luftskje rm i døråpningen. Luftskjermen hindrer !<ald:utt fra å tre nge inn i loka let samtidig som den minsker muligheten for varmluft å st rømm e ut. De n tidligere så sjenerende trekk av kaldluft forsvinner, og temperaturen tordeles jevnt i lokalet. Fric o Therm ozo ne passer like bra og er like lett å install e re i så vel nye som gamle lokaler.
Forlang ytterligere informasjon fra De re s ~lektroforbi ndelse. ·
Box 102, S-433 01 Partille
Rondo kievlemaskin type Motorex er ,,storebror i familien"
- og er allerede levert i et betydelig antall i Norge!
• 80 cm kjevlebredde, meget store kjevle-Ø (175 mm Ø) og 6 ,5 cm maks. kjevlespalte gjør det mulig å bearbeide store deigstykker og derved effektivisere produksjonen betydelig
, • Motorex 803 :": :, --· · gir bedre personal utnyttelse.
• BE OM TILBUD !
Fra en leder i Telemark
Arbeiderblad:
Bakerens brød
Meldingen i TA (tirsdag 2. november) om at et bakeri i Moss leverer store mengder billigbrød til Grenland kunne for så vidt vært en god nyhet I en tid da prisene stiger med rekordfart er det hyggelig å kunne konstatere at noen presser prisene ned. Det er imidlertid et spørsmål om forbwkerne i lengden er tjent med den slags « dumpingsalg, spør ansv. redaktør Alf Skåum på lederplass i Telemark Arbeiderblad onsdag 3. november.
Ved at store firmaer i helt andre distri,kter tilriver seg mer eller mindre av markedet, svekker dette det lokale arbeidsliv og undergraver de mange mindre bakerier som vi er avhengi g av ,på flere måter. Senere vil slike sentraliserte bedrifter kunne overta kontrollen av markedet og ta sitt monn igjen på områder hvor vi ikke har maksimalpriser, sier redaktør Skå,um selv.
I det nevnte tilfelle dreier det seg dessuten om et firma s,om stort sett driver med uorganisert arbeidskraft og som har hatt trøbbel med arbeidstilsynet. Vi kan med andre ord regne med at det opereres med lønns- og arbeidsvilkår som ik,ke er hjemlet i en arbeidsavtale
Det drives for tiden en kampanje til støtte for den lille nærbutikken.
( Forts. neste side I
Ungdommelig overmot uten tradisjonens erfaring
Det blir et stadig hardere klima i vår bramje også Vi har til dels vært beskyttet av våre produkters spesielle karakter som ferskvarer, og har derfor ,kanskje følt oss litt for trygge Men brød kan produseres i store serier. Det kan fryses og tines så det kommer varmt ut på markedet når det er mest beleilig, og for å få det inn på st~~st mulig marked, tilbys rabatter.
Vi ønsker et fritt næringsliv og landsmøtet i Kristiansand i 1970 vedtok retningslinjer som knesatte dette prinsipp.
Ill C Ill ..I
Dette forhindrer naturlig vis ikke at man forsøker å tilrettelegge gun,stigst mulig rabatt og tilbudsopplegg i de forskjellige di strikter -hvis man ønsker det og kan bli enige.
Den nye generasjon som etterhvert kommer inn i ledelsen i bransjens bedrifter er utdannet med økonomi og salg for øyet Deres oppgave er å selge, og gamle tanker og følelser omkring faget settes til side.
Vi må se i øy,nene at brød kan produseres på helau toma -tiske anlegg til lavere ,priser enn i de mindre bakeriene.
Vi tror derfo r at man bør 1komme vekk fra den oppfatning at alle bakerier nødvendigvis må produsere al-le sorter brød og konditorvarer selv.
Hvorfor ikke få levert enkelte av de mest vanlige brødtyper fra et bakeri som har et moderne og rasjonelt anlegg. -Det er opplagt at man kan få gumtige leveringsvilkår her. Så kan •man konsentrere seg ,om spesialiteter og andre varer som lages bedre i mindre målestokk. Man kan sikkert levere slike varer tilbake til brødleverandøren
Dette er tanker som er verd å vurdere hvis man ønsker å overleve i fremtiden.
HAAKON HALS 0 formann i BKLF
Tiltredes:
HJALMAR A.
Vår kjære bransjeleverandør Hjalmar A. Amundsen A / S fyller som alle vet 75 år i disse dager Derfor bl. a. denne morsomme farveill-us'trasjonen på BK's for- og bakside. Den skarpe leser av fagbladet vårt har sikkert forlengst oppdaget at det er en meget bestemt gjeng som har gjort seg klar til jubelfeiring på bladets omslagssider. Men ik ke bare det. Alle de begeistrede personene som er oppløftet av en vaskeekte Diosna, har til hensikt å feire Hjalmar's 75 års lag i form av en hyl,dest til per sonene bak dette kjente firma, nemlig fru Liv Biihring-An c1 ersen ( med kjevlen) og direktør Birger BiihringAndersen sen. ( med geværet han vant bl. a. tre Verdensmesterskc., p i skyting med). Ikke rart at disponent Biihring-Andersen j r og alle de ansatte sitter pent og pyntelig oppe i gryten!
Ved denne både morsomme og festlige anledningen har BK benyttet anledningen til å hylde jubilanten med en liten reportasje på sidene 420 til 424.
baker• konditor
Nr 12 - DESEMBER 1976
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
BRØD KRIGEN I VESTFOLD: KRISE FOR DE MINDRE BAKERIENE
Situasjonen er alvorlig. Brødkrigen gjør seg fortsatt gjeldende i Larvikdistriktet, i Sandefjorddistriktet og lenger nord i fylket Mindre bakerfirmaer er på vei inn i alvorlige vanskeligheter. Deres økonomiske evne er ikke slik at de kan holde stand mot gigantbedriftene i en langvarig « krig »
Bakerlauget i Vestfold har nylig drøftet situasjonen. Uansett hva som gjøres vil det få skadevirkninger for de mindre bakeriene. Det synes klart at publikum dessverre legger større vekt på å spare noen øre på et brød enn å støtte « bakeren på hjørnet » Mindre bakeribedrifter har sagt klart i fra at de ønsker minst mulig publisitet om brødkrigen. Begrunnelsen er at publisitet ikke øker sympatien for de små enhetene, og arbeidsplassene som står i fare for å gå tapt der, men snarere virker PRfremmende for lave brødpriser.
••
Ansvarlig utgiver :
Direktør Svein Flesland
Redaktør:
l nf orm as jonss jef Paul de Glasenapp jr.
Redaksjonell tilretteleggelse :
Press Transmitter A / S
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Akersgt. 16 , Oslo 1.
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1725 ekspl.
Annonseavdeling : Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt 12, Oslo 1
Tlf (02} 33 51 80
Annonsepriser fra 1/ 7 - 76 : ½ side kr. 1.400,-
½
½
¼
½ »
750,-
650,-
500,-
265,-
Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning
For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc på forespørsel.
Tr1.1kk: Soelber{l Trqkk A/S.
( Forts. fra forrige side I
Det er all grunn til å støtte alle slike tiltak som verner om den lokale service. Vi bør heller ikke glemme at de små produksjonsbedrifter, som ofte er kombinert med utsalg, har en uhyre viktig funksjon i ethvert lokalmiljø
På den annen side håper vi at lokale firmaer, som er vel etablert, gjør hva de kan for å holde prisene på et rimelig nivå. Vi kjenner flere eksempler på at det forlanges for høye avanser, og dessverre skorter det ofte på kundenes prisbevissthet. Ved å operere med unødig høye priser, oppnår produsenter og omsetningsledd at driftige sentraliserte virksomheter ser sin sjanse i å underby de lokale firmaer, bemerker redaktør Skåum - og det med rette!
Bakeriet i Moss har funnet forhandlere i Grenland Andre kan snart gjøre det samme La oss ikke fristes av disse « billigtilbudene » , som på sikt kan bli svært dyrt for noen hver.
La oss støtte det lokale næringsliv og gi det et økonomisk grunnlag for virksomheten. Dette vil være også i vår egen interesse, heter det i Arbeiderpartiavisens velskrevne og meget fornuftige leder.
400
I Larvikdistriktet ble det gitt uttrykk for at et visst industribakeri i Moss må bære ansvaret for situasjonen som oppsto med tilbud på billig-brød Videre blir det understreket at større bakerier lokalt er innstilt på å ta opp hansken Moss-bedriften hadde kastet Men, i denne situasjonen der man ønsker å svare en ny konkurrent som vil etablere seg - er det nok en gang de små som må betale prisen På henvendelser til bakeribedrifter i distriktet med spørsmål om de foreløpige virkningene av brødkrigen, får avisen « Nybrott » til svar at man i bakerlauget ønsker minst mulig omtale av situasjonen på det nuværende tidspunkt. Dette av hensyn til de mindre bedriftene som er kommet i alvorlige vanskeligheter på grunn av lovprisingen.
IKKE FERSKT LØRDAGSBRØD I KONGSBERG
- Det er ikke aktuelt med lørdagsbaking i Kongsberg, opplyser disponent Hans Sørum i Brød og Kaker A/ S.
- Vår tariffavtale går ut på at det ikke skal bakes på denne dagen, og dette vil vi følge. Det er enighet mellom bakeriene i Kongsberg, Notodden og i Drammen om å overholde denne avtalen.
- Hvordan stiller kjøpmennene seg til dette?
- Jeg tror de heller ikke er interessert i at vi begynner å bake på lørdager igjen. De har jo bl. a lørdagslukking hengende over hodet selv for tiden, sier Sørum.
BAKERNE ØDELEGGER
TENNENE PÅ JOBBEN
KØBENHAVN
Bakerne får allergiske sykdommer og ødelegger tennene på jobben. Dette går frem av undersøkelser som ble lagt frem forleden på Bageri-, Mølleri- og Konditorarbeidernes Forbunds landsmøte i Vejle. - Bakericaries fremkalles av sukkerstøv i luften. Det er en yrkesykdom, og den bør godtas som det, sier forbundet.
Forbundet går også inn for oppretting av en ervervs-allergisk avdeling ved et universitetssykehus Det kan dokumenteres at bakerne er særlig utsatt for å bli rammet av overfølsomhetssykdommer. 30 ¼ av dem har har allergiske sykdommer, mens gjennomsnittet er 10 ¼ for den øvrige befolkningen.
Danskene får nytt brød
Danskene kunne i løpet av september måned glede seg over en ny type brød Det er et hvetebrød hvor det er lagt vekt på å produsere et ernæringsmessig riktig brød. Brødet er blitt til på Jydsk Teknologisk lnstituts næringsmiddelavdeling, og det er bakermestrene selv som har tatt initiativet til å finne frem til et brød med høy næringsverdi. Brødet fremstilles av rugmel, hvetemel og hele hvetekorn, tørrmelk, gjær og salt. Det er hverken sukker
eller fettstoff i det. Instituttet har eksperimentert med mange forskjellige oppskrifter noen uker for å finne frem til en brødtype som ikke bare smaker godt men også er sunnere enn andre briidtyper som man kan kjøpe i dag.
Brødet ser ut som en vanlig loff, så overflaten er drysset med knuste hvetekorn for å skille det fra andre brødsorter.
Navnet på nyskapningen er blitt « Grovfrans »
Kontakt mellom bakere og kjøpmenn i "brødkrigen":
Kjøpmennene
sier nei til lørdagsbakingen!
- Styret i Haugesund Kjøpmannsforening hadde tidligere i høst et fellesmøte med bakermesterlauget i Haugesund for å utveksle synspunkter omkring lørdagsbaking , men det kom lite kon kret ut av ,dette møtet, forteller formannen i Haugesund Kjøpmannsforening, John Nymark til « Rogalands Avis ».
- Det er imidlertid meningen at vi skal ta ny kontakt etter at bakermestrene har hatt et møte med svennene. Vi har imidlertid gjort styrets syn på den virksomheten som drives fra bakermestrenes side om lørdagene kjent for bakermestrene Det går ut på at vi ikke rolig kan sitte å se på at noen kjøpmenn får ferskt brød om lørdagene mens andre i kke får det Enten får man levere brød til alle eller så får man slutte med det.
Vårt syn er at det må bli slutt på
lørdagsbakingen, og bakermestrene burde ha vært såpjass lojale at de kom til en ordning. Vi har jo erfaringer fra den tiden hvor det ikke var lørdagsbaking, og vi merket i grunnen ingen direkte ulemper da. Riktignok ble det litt travlere -om fredagene, men til gjengjeld fikk kjøpmannen bedre tid til å ta seg av kundene sine om lør-dagen I så måte var det et positivt trekk at brødsalget ble konsentrert om fredagen.
- Har De tro på at det lar seg gjøre å stoppe lørdagsbakingen?
- Det ser vanskelig ut, vi klarer det i hvert fall ikke Vi håper imidlertid at aksjonen til ba •kersvennene kan føre frem eller at det skulle vise seg at dette ikke er lovlig slik at vi kan få stoppet det den veien. Slik det er nå virker det konkurranseforvridende innen vår bransje, og jeg kan ikke forstå annet enn at det som
Svein Arne Næss SLer fra: PRISTILSYNET VET AT VI HAR "REINT MJAL I PÅSAN" -
- Det er en forunderlig fremgangsmåte som Statens Pristilsyn har brukt ved å sende ut pressemelding om at flere bakerier og utsalg i Larviksdstriktet selger brød som ikke holder vekten, og er for dyre etter forskriftene, sier bakermester Svein Arne Næss til « 0 P». Jeg har vært i kontakt med Pristilsynet om denne saken, for vi føler oss på en måte uthengt. Personlig har jeg « reint mjæl i påsan » , men det ikke alle i byen som tror det.
- Mener De at Statens Pristilsyn bør offentliggjøre navnene på de bakeri-er som ikke følger forskriftene?
- Jeg mener at Statens pristilsyn gjennom annonsering kan gjøre folk oppmerksom på hva et brød skal veie og hva det skal koste. De må også ha sin soleklare rett til å foreta kontroller som de nå gjør. Hvis det skjer grove overtredelser så bør man enten unngå offentliggjørelse av tall, eller også si hvem som er syndebukken, slik at ikke alle rammes
Vårt firma dekker 60 ¼ av leveransene av brødvarer i distriktet, slik at det ikke er unaturlig at mistanken har falt på oss.
- Vil De gjøre noe med saken?
- Ikke ~ !lnet enn at ,det er ønskelig at Vf! landsforening tar det prinsipielle opp med Statens Pristilsyn i Drammen
« 0. P. » h~r vært i kontakt med Ragnvald Joachimsen i Statens Pristilsyn som bekrefter samtal -en med Svein Arne Næss. Joachimsen sier at det ikke er noe i veien med det vektmessige _ på de brødvarer som Næss selger Ut-over dette ønsker han ikke å .- kommentere saken.
er i ferd med å utvikle seg også er til skade for bakernæringen som helhet. Riktignok vil enkelte tjene på det, men noen er nød til å tape også, sier Nymark. D
KORN ELLER IKKE KORN
DET VAR LIV ELLER DØD
heter det i «Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.
Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt nær fordoblet de siste 10 år, 689.000 tonn i 1966 - 1.254.000 tonn desember 1976. Kapasiteten er beregnet på tungt korn (hvete) og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det svarer til ca. 9 mndr .' s forbruk av matkorn og 5 mndr.'s forbruk av kraftfor.
Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 5-6 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.
Hovedkontor : Storting~gt. 28, Oslo l. Tlf. 41.45 .00
( Forts. fra side 396 l mellombord •til innløpsbordet. Etter at deigstykket nå er blitt kjevlet uttil ritkig tykkelse på trio-kjevlemaskin vandrer de inn i foldemaskin ( 3). Her får hvert stykke automatisk en tre-fold ( enkel tur). Det foldede stykke løper deretter inn på tilbakeløpsbåndet ( 4) og blir bragt på dreiebordet ( 5) av avsetningsmaskinen hvor deigstykket dreies 90 grader. Via svingbordet ( 1 ) vandrer deigstykket nå for annen gang til trio-kjevlemaskin for å få en ytterligere tre-fold. Dette program blir ved hjelp av automatisk styring gjentatt inntil en har oppnådd de antall turer en ønsker Systemet kan inn stilles slik at de ferdig tourerte deigstykker i anlegget enten forlat er anlegget bak fol ,demask,inen ( 3), via utløpsbordet eller via dreiebordet ( 5). Anlegge't løper med en fiksert hastighet. Kapasiteten kan ved et bestemt toureringssystem varieres på følgende 2 måter: en bedrift arbeider f. eks. med 7,5 kg tunge deigstykker og ønsker å doble sin produksjon. Dette oppnås ved at man arbeider med deigstykker med 15 kg's vekt. for reduksjon av produksjonen gir man i løpet av et bestemt tidsrom færre deigstykker inn i anlegget. Blir ,det f. eks. arbeidet med 15 kg tunge deigstykker og anlegget mates slik at det kun arbeider ca. halvfullt, reduseres kapasiteten til ca. det halve.
Al't etter deigsty,kkevekt og toureringsprogram ( antall foldinger) utgjør produksjonen mellom 500 og 3000 kg pr. time. I praksis vil imidlertid den ønskede kapasitet for det meste lig ge på noe under den maksimale anleggskapasitet Man kan imidlertid utnytte toureringsanlegget fullstendig da man samtidig også kan benytte det til forkjevling. For dette formål lar man deigstykkene etter siste tur rett og slett løpe igjennom Alt etter ønske kommer derved den ferdig-kjevlede deig enten foldet eller innrullet ut av mas kinen. Det er altså også mulig å viderebearbeide deigen på det etterfølgende produksjonsbord direkte.
Toureringsanleggels innløpsdal.
Toureringssystemets hovedfordeler:
man arbeider med deigstykker enkeltvis. Avvikelser i rom- og deig'temperatur eller unøyaktigheter i resept eller tilslag spiller derfor ingen rolle ( i motsetnng til kontinuerlig arbeidende systemer).
man behøver kun en enkel utrullings- og foldemaskin da deigstykkene stadig løper gjennom samme anlegg på ny. Plassbehovet er altså stadig vekk like stort likegyldig hvor mange turer som skal gjøres. toureringsanlegget arbeider med den helt vanlig praktiserte enkle tur. Bedriften kan derved bibeh olde sin vanlige foldemetode og trenger ikke å foreta omstillinger.
også små deigmengder lar seg tourere på dette nye toureringsanlegget på en økonomisk måte.
ved omstilling fra en deigsort til annen trenger man ingen tidskrevende omprogrammering. Ved å dreie på en styreknapp i styreskap blir det nye toureringsprogrammet innstilt på en enkel måte. I løpet av få minutter forlater de første ferdigtourerte deigstykker anlegget.
RONDO toureringsanlegg kan bli anskaffet trinnvis i forskjellige utbygningsfaser alt etter bedriftens behov.
For en tid siden ble et tilsvarende RONDO-toureringsanlegg satt i drift i England. Kjøperen av anlegget nevner fremfor alt følgende fordeler:
* Deigen fremstilles på et sentralt sted i den mengde som trenges. Kapasitet kan varieres alt etter tiden på dagen med fra 500 til 3000 kg pr. time.
* anlegget løper helautomatisk uten betjenings- eller overvåkingspersonal. Uavhengig av persona •lets kvalifikasjoner blir det fremstillet høyverdige produkter hele dagen.
* alle deiger som skal toureres blir bearbeidet på det nye anlegget. Alt etter sluttprodukt blir deigtypen bearbeidet med forskjellige sammensetninger, et med kun 9 fettlag og andre med inntil 729 lag. Noen deigsorter blir ikke bare tourert men også samtidig forkjevlet.
Det er forskjellige anlegg på markedet som imidlertid alle arbeider etter laminatorprinsippet» med dets fordeler og bakdeler. Med det foran beskrevne anlegg tilbyr Seewer for helautomatisk fremstilling av tourert deig en problemløsning som i mange tilfeller viser seg å være de hittil kjente metoder langt overlegne.
Bearbeidet av: JOSTEIN LOFTHEIM 0
Taureringsanleggets utløpsdel.
Vi takker for tilliten i året som snart ebber ut, og ønsker samtidig alle
våre kunder
en God Jul og et riktig Godt
Maskiner og utstyr for bakerier og konditor i er
Også i 1977 vil vi anbefale ROTATOR tralleovner som det allerede finnes over 350 av her i landet . Dette sier vel nok om kvalitet og prestasjoner.
Kl ungtveit' s eftf . Per Andersen & Co.
Markve i en 42 , Oslo 5 Tlf (02 ) 35 65 05
ROTATOR de LUXE
ENEFORHANDLER
DET FINNES 50 FORSKJELLIGE BEGER OG FORMER FOR NÆRINGSMIDDELBRANSJEN. DEN RIKTIGE EMBALLASJEN TIL JULEBAKSTEN ER JONI FORMER MED KLARE LOKK.
Når du vet hvilke fordeler du har med etiketter, merker du snart også fordelene ved å tiltrykke dem selv.
Antonson-Averys ferdigtrykte etiketter gir deg det forskriftene krever, varenavn, firmanavn og adresse. Og med muligheter for påføring av holdbarhetsdato. Dessuten gjør dekor og merking samtidig etiketten til litt av en selger. Har du mange varianter i utvalget, · og kanskje ikke vil vente den tiden det tar å få fullt ferdigtrykte etiketter, er det lønnsomt å anskaffe en Etiprint Economic.
På en etikett med bakeriets navn og adresse trykker du andre ønskete opplysninger selv, gjerne utover det loven krever. Varenavn og innholdsdeklarasjon for de ulike varene fås på klisjeer og festes lettvint i maskinens trykkverk. Holdbarhetsdato, pris og eventuelt vekt hurtiginnstilles på sifferverket. Spesielle kampanje- eller tilbudstekster kan du også tiltrykke. En Etiprint er så enkel å betjene at hvem som helst kan gjøre det, og plassproblemer vil aldri bekymre deg.
Overskudd til disposision?
lnnvester da .i. ett GRAM skap og De har større konkurranseevne og mulighet til større overskudd kommende år.
KUN BALANSE?
Men, kunne det muligens vært overskudd?
Kan grunnen være at De ikke har GRAM skap?
Har De tenkt på at ører kan bli kroner ved å rasjonalisere med GRAM skap?
Vil De vite om alle fordelene så be om vår spesialbrosjyre Vennligst noter vår nye Oslo adresse :
3, Oslo 5
Den beste hjelp i storkjøkkener, restauranter , hoteller og institusjoner m v.
700 ltr kjøle - /eller fryseskap på kun 0 , 8 m2 gulvplass
730 liter KJØL
700 liter FRYS
OBS! Kun hos oss får De mange kilo i ett GRAM
Vi ønsker alle våre kunder
ÅRSMØTE PÅ ISLAND
Landsamband Bakarameistara
hadde sitt årsmøte på Vestmannaeyum 9., 9. og 10. oktober. Undertegnede møtte som representant fra Norge, og forsåvidt for Norden da ingen representant for Sverige, Danmark eller Finland var tilstede
Det er ca 70 til 80 bakerier på Island. Et flertall av dem er i Reykjaviks nærhet. Det er store avstander og tydeligvis vanskelig å holde den fornødne kontakt ba kerne i mellom
Svennelønningene var ca. ¾ av de norske, men det var vanskelig å få folk ( Island har absolutt fullbeskjeftigelse) og det 1ble tildels betalt 15-20 ¼ over tariff. Læretiden var 4 år, og yrkesskolen i Reykjavik hadde fullt utbygget bakerog konditorlinje.
ARBEIDET I DE ISLANDSKE BAKERIENE
begynte kl. 4 eller 5 og det ble betalt 100 ¼ for tiden frem til kl. 7. Lørdagsarbeide var vanlig, men da mot 100 ¼ lønnstillegg. Konditorvarene var pene og i stort utvalg, tydelig noe dansk inspirert. Av brødvarer var også utvalget preget av danske typer. Vanlig var et mørkt, noe syrlig rugbrød som ble stekt (kokt) i 120 gr. C. ovn under trykk i 12 timer (tilsatt sukkerkulør) og ellers et stort utvalg i lofftyper. Brød BETAL KONTINGENTEN
av grohorntype var også ganske vanlig.
BRØD OG KAKEPRISENE
var stort sett bare 2h av de norske, men så var til gjengjeld brød og kaker uten merverdiavgift der. Prisene var sterkt regulert av prismyndighetene og det på så godt som alle typer. Kjøpmannsavansen var bare 18 ¼ og så vidt jeg forsto var det bare svært lite ekstra rabattgiving og tilbudsrabatter. På et felt lå islendingene langt foran oss. Jeg beså mange bakerier og alle steder var
RENHOLDSSTANDARDEN LANGT FORAN
den vi er vant til her hjemme. Det var en fryd å se hvor rent og pent det var i så måte.
De islandske bakerier kjøper sitt mel hvor de vil og de fleste importerte mel i sekk fra Belgia eller USA. Island har ikke egen matmeismølle.
Matfett var langt dyrere der enn her, likeså mel prisen. ( Ikke subsidiert.) Alt i alt •hadde de nok langt dårligere pris på sine varer enn vi har, og skulle det bli noe igjen måtte det
HARD INNSATS TIL FRA MESTERENS SIDE
Det var da følgelig også prisene som var hovedtema på Landsmøtet. Jeg ble tatt imot på Keflavik av forretningsføreren i Landsamband Bakarameistara, G i sli Olavson, som var den sprekeste 78-åring som jeg noen sinne har møtt. Gis l i Olavson var et meget hyggelig og interessant bekjentskap, levende interessert i faget og med vide interesser utover det Han var attasjert meg under mitt opphold, og bedre guide og lærer kunne jeg neppe fått. Litt islandsk kunne jeg fra før, men Gisli Olavson lærte meg faktisk så meget på få dager at jeg nesten ble i stand til å klare meg selv I med forbehold). Stor glede hadde jeg også av å bli kjent med Sigurdur Bergsson som drev
MEDLEMMER SOM IKKE BETALER ...... !
ISLANDS ELDSTE BAKERI
i Reykjavik. Ikke stort, men med nydelige varer. Gammel Lambrecht
Sch uler fra 1933, og som Lambrechtelev fra 1953 selv, fant vi selvsagt hverandre.
Lørdag morgen drog Gisli Olavson og jeg med fly til Vestmannaeyjar ( Heimaey) og det å fly ut dit, over Surtsey ( vulkanøya som steg opp av havet) og til Heimaey der det ennå røyk fra Eldfjell, det nye fjellet som nesten begravde byen og havnen for få år siden, var
EN OPPLEVELSE FOR LIVET
Landsmøtet hadde samlet 35-40 bakere, de fleste med koner, hyggelige folk som tydeligvis koset seg ved å være sammen og ved å slippe å gå i bakeriet dagen etter. Det var første gang man la et landsmøte utenfor Reykjavik. Heimaeys eneste hotell var vel egentlig ikke av god nok standard til et slikt møte, men vi fikk god mat og god drikke, selv om rommene var av heller dårlig standard. Stor lørdagskveld med med dans og
MANGE NYDELIGE ISLANDSKE «STULKUR»
Søndag ble det valgt ny formann: Kristinn Albertson fra Køpavogur I nærmest en forstad til Reykjavik) og landsmøtet sluttet med lunsj søndag formiddag. Da var imidlertid været blitt slik at flyforbindelsen var innstilt, og de som ikke hadde dratt avgårde i båt kl. 14 ble nødt til å overnatte Mandag morgen drog jeg derfra med båt til Thorlaks•hafn (Forts. side 424)
« B- K» s utsendte medarbeider Ørvar Helgesen, Trondheim.
spesialisten i krydder
Landets $tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som ornfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 . Telefon 19 19 00
OSLO ER 275 ÅR!
Velkommen til Jubileet vårt!
Christiania Bakerlaug ble stiftet den 30. juli 1701. - I hundreårene som er gått, har laugsbakernes evne til samhold blitt satt på så alvorlige prøver, at det har ført til laugets oppløsning ved to anledninger. Noen av problemene ,synes å ha sin bakgrunn i det faktum at « laug sartiklene » , datidens håndverkerlov, som lauget bygget sin virksomhet på, egentlig var utarbeidet for København. De særegne forhold i Christiania var det ikke tatt tilbørlig hensyn til. Det at norske bakere var absolutt avhengige av importert brødkorn, førte til oppløsning av lauget en gang.
Siste gang man kan si at lauget ble gjenstiftet var i 1 844, den 5. desember Dette var laugets offisielle stiftelsesdag frem til 1969 Under forberedelsene til 125 årsjubileet dete året, kom det for dagen så sterke beviser for at vi burde beholde 1701 som laugets stiftelsesår at laugets generalforsamling besluttet å bøye seg for dette og gjenopptok det opprinnelige stiftelsesår.
Som årene har gått er Christiania blitt til Oslo, og Bakerlaug er blitt til Baker- og Kond i torlaug.
Vi er stolte av vårt laug; vi er glade for den forankring i århundrers tradisjoner lauget gir oss i et fag som egentlig ikke har forandret seg stort Sosialt og teknisk har det selvsagt vært enorme fremskritt, men basis ,kornet / melet er det samme, selve den prosessen vi utfører den ,samme, våre produkter de samme. Vi innrømmer dog at vi har måttet tilegne •oss en viss industriell tenkemåte for å overleve. Sterkt manuelt krevende produksjon er selvsagt i faresonen med den lønns-
og omkostningsutvikling man har i dagens samfunn. Antall laugsbakere og konditorer har beveget seg fra nærmere ,hundre ned til noen og tredve i årene etter siste krig.
Få produkter kan som brødet rose seg av å ikke ha fiender i overflodssamfunnet. Det er grunn til å ha tillit til dette tradisjonsrike næringsmiddel når man i fremtiden må finne løsninger på det vi i dag har begynt å snakke om, nemlig resurssutnyttelse og ernæring.
Vårt andre hovedprodukt får vel neppe samme ernæringsriktige attest som brødet, men det har den aller største betydning som gledesspreder i hverdagen - konditorens gode kake.
Vi, medlemmer av Oslo Baker- og Konditorlaug i året 1976, har funnet det riktig utover vår lille krets å invitere til jubileum av flere grunner. Kanskje først og fremst ønsker vi å hedre våre forgjengere ved denne anledning. Det har gjennom gene-
rasjoner nok vært et slitets fag. Kun arbeidsomhet og faglig flid har gitt resultater utover dagens.
Om man så sitter med et medlemskartotek er det fristende, uten å forringe noen, og nevne at vi fortsatt har fem livskraftige medlemmer fra forrige århundre: Vårt eldste medlem Møllhausen fra 1853, tiåret senere Baker Hansen, Martin Nordby 1891, Aug Olsen 1893 og W. B. Samson året etter.
Vi har ønsket å hedre brødet ved denne anledning og takker alle som har vært behjelpelig med å gjøre dette arrangementet mulig TORE SIGERNES Oldermann.
Oslo Baker- og Kond i torlaug markerte sitt 275-års jubileum med en mottagelse fredag 5 november for 500 gjester i Oslo Rådhus. Gjestene fikk bl. a. smake på en kjempebløtkake som ble satt i produksjon nærmere en uke tidligere Under politieskorte ble de n fraktet fra informasjonssenteret i Vika av litte representanter for lauget
Jubilantens representative vertskap, fru Karin ag oldermann Tore Sigernes.
Så går det da mot jul igjen med mye kaker og go,e greier og strev for mester såvelsom svenn med julekake- og bolledei"'er. Men faglig kunnen og håndverks-vettpluss Pals produkter - gjør jobben lett. Ved felles løft tror vi det går mot bedre ttder i neste år!
GOD HELG.I
GODT AR!
OSLO fikk Ernæringskonferanse av BKLF
Den 30. juli 1701 , for 27 5 å r siden, ble Christiania Bakerlaug stiftet Et så imponerende jumileum måtte selvsagt feires, og det er da også blitt gjort. Det hele startet fredag 30. oktober med åpningen av « Det arbeidende bakeri » i Oslo kommunes informasjonssenter i nye Vika, med en utstilling som viste et mellomstort bakeri som var i vanlig drift hver kveld til klokken 19 Tidligere i høst gjennomførte Oslo lauget en stilkonkurranse over emnet « Vårt daglige brød » for Oslo - skolenes 5 . klassinger. Vinneren av konkurransen ble presentert under det store « Bursdagsselskapet » i Oslo Rådhus fredag 5. november.
I anledning jubileet arrangerte Baker- og Konditormestrenes Landsforening tirsdag 2 november en Ernæringskonferanse for en fullsatt festsal i « Håndverkeren » i Oslo. Konferansen, som ble åpnet av landbruksminister Oskar Øksnes etter at BKLF's formann, Haakon Hals, hadde ønsket velkommen, samlet hele 130 deltagere og hadde noen av våre fremste kapasiteter som foredragsholdere. Et karakteristisk trekk ved velstandsutviklingen er et økt forbruk av husdyrprodukter, og i sammenheng med det går en uforholdsmessig stor del av kornavlingene i de vestlige land - spesielt i USA - til f6r, i motsetning til i u-landene , sa landbruksmin i steren. Han hevdet videre at Norge hadde fulgt opp planen fra FN's ernæringskonferanse, og viste til ernæringsmeldingen og landbruksmeldingen Siktemålet er et sunt kosthold, større matproduksjon og selvberging - Vi vil stabilisere forbruket av
husdyrprodukter, minske fettforbruket og ø ke korn-, potet- og grønnsakforbruket. Men det er ikke lett å endre folks kostvaner, medgav Øksnes Professor dr. med. Nicolay Eeg-Larsen fra Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, gav et interessant utsyn over utviklingen i kostholdet under skiftende samfunnsforhold, og viste bl. a. hvordan ny viten om ernæring kan bidra til å forebygge kostmangelsykdommer i krisetider
Mel- og brødvarer i riktig kosthold var emnet for dr techn. Arne Schulerud, (vår tidligere redaktør), nå fra Hygienisk Institutt ved Universitetet i Oslo, som gjorde rede for sammensetn i ng og nær i ngsinnhold m. v av vårt brødkorn og -mel, og de forskjellige brødtyper. Professor Erling Strand talte om våre muligheter for produksjon av matkorn Etter en pause fulgte en paneldebatt med programsekretær Per Øyvind Heradstveit som diskusjonsleder og
med adgang til innlegg fra salen I panelet orienterte stortingsrepresentant Margit Tøsdahl fra stortingsmelding nr. 32 om norsk ernæringspolitikk, som hun er saksordfører for. Eva Homb, faglig leder i Landsforeningen for kosthold og Helse, talte om fornuftig grunnkost og professor Kaare R. Norum om fiber i kosten. Dr. odon,t. Harald Ulvestad behandlet emnet kosthold og tannråte og til slutt tok konditormester Tor Sigernes, Oldermann i Oslolauget, for seg spørsmålene: Hva med brødet? Kan vi lage velsmakende brød? De mange innlegg fra salen viste at emnene hadde og har den største interesse, Hele ernæ r ingskonferanen ble profesjonelt tatt opp for TV og gjort udødlig for ettertiden ved hjelp av moderne v ideoutstyr. Redigert av f. eks. Heradstveit burde konferanse-emnet kunne bli litt av en brødschlager i NRK?
BK ' s red forbeholder seg retten
Bakteriolog Else Jansen
Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den. Derfor steller vi så godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den «trives». Og hele tiden kontrollerer
Kontrollerer . vi .·tor ·meg~t? "' ...'
vi, om og om 1g1en. Vi synes at det er best å være siUer. Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.
GJÆRFABRIKKEN
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
til å komme tilbake til hovedforedragsholdernes innlegg i senere utgaver av BK
Haakon Hals' innledning til Ernæringskonferansen
« Vårt daglige brød » De ord som kanskje er de mest uttalte i verden i dag En bønn i fo r tvilelse, med håp og tro eller i takknemlig glede Vi hører til den del av verden som har anledning til å spise oss mette på brød. Men verdsetter vi brødet nok? Er vi klar over brødets betydning i kostholdet?, spurte Haakon Hals i sin innledningstale i forbindelse med BKLF's nylig avhold t e Ernæringskonferanse
Våre forfedre var et samlerfolk som levde av jakt og fiske og førte en nomadetilværelse inntil kornet ble et så v i ktig moment i deres kosthold at de ble avhengige av dette Enkelte dyrearter ble holdt mere eller mindre tamme, og med husdyr 0 '9 korn i bingen ble mennes ket bofast. Kunsten å bake brød er omkring 6.000 år gammel , mener man Deigen klappet ut og stekt på varme stener. I Metropolitan Museum i New York finnes en velbevart kurv med brød som er 3.000 år gammel fra et bakeri i Egypt. Det menes at heving av brøddeigen ved hjelp av gjær ble oppdaget i Egypt da man brukte en ølbolle med rester av ølgjær til deiglaging
I Norden er gjort b j ødfunn fra Vikingtiden bakt av ak,rarter b l an-
det med bark og inneholdende sand etter kvernsteinen Den vanligste måten å lage brød i Norge var flattbrødet som var enkelt å lage og kunne lagres lenge. Ifølge Edda fikk kun herremenn spise hvitt brød. I middelalderen var hvitt brød forbeholdt kongelige, adelen og presteskapet Og for senest 100 år siden ble det i en Lillehammeravis avertert at Victoria Hotel serverte hvitt brød
A bryte brødet har fått en nesten religiøs betydning. Men det er den vanlige måten å spise brødet i de sydlige land A bryte en bit brød til maten er en utmerket måte å få i seg nyttig godt brød uten å øke fettforbruket Norge har et av verdens mest var i erte brødtilbud. Tradisjonelle norske typer og typer vi har læra å lage i utlandet
Likevel spiser vi for lite brød En del er redde fo r brød Man blir fet av det, sies det. Faktum er at man ikke blir fetere av brød enn noen annen mat Dessverre har enkelte ukeblad g i tt gode råd for slanking,
De ansvarlige i forbindelse med BKLF 's Ernæringskonferan se , fra venstre , direktør Svein Flesland (ogs6 sekretær i del jubilerende Oslo-laug) og formann i Landsforeningen baker - og konditormester Haakan Hals.
der minsket bruk av brød er et hovedtema Vi bør spise 6-8 skiver brød om dagen Brød til hvert måltid gir oss meget protein og jern og B-vitaminer til en rimelig pris.
Nu ser det imidlertid ut til at man begynner å verdsette dette vårt viktige næringsmiddel og kornet har fått en bred plass i ernæringsmeldingen fra Stortinget. Baker- og Konditormestrenes Landsforening har derfor i forbindelse med Oslo Bakerog Konditorlaugs jubileum i nvitert til denne Ernæringskonferanse
Vi har vært så heldige å få noen av våre fremste spesialister til å foredra fra sine spesialområder. Og til konsumentene, sa Haakon Hals bl.a. i sin innledningstale under Ernæringskonferansen 0
Albert Nordengen , Oslo Bys ordfører forsyner seg av lunsjbordet og hilser (til høyre) jubilanten forbindelse
Del arbeidende baker i » og utstillingen
Jubileum i fantastisk regi!
OBKL's opplegg for sin 275 års feiring i Hovedstadens Rådhus var ikke mindre enn fantastisk. Først møttes styrets representanter til en siste briefing i Oslo kommunes informasjonssenter. Her var for øvrig den grandiose bursdagskaken nettopp ferdig dekorert etter en knapp ukes døgnet rundt slit. Kort etter stilte musikkorps og staute poltifolk til hest Dermed var det klart for avgang fra informasjonssenteret i følgende rekkefølge: Først representantene for det ridende politi, så musi,kkorpset, deretter laugets styre og helt til slutt de viktigste, nemlig kakebærerne med det store brettet seg imellom. Siste
gruppe besto av Oslo's herrer innen bransjen. Flottere opptog har vi ikke sett på lenge.
Men det holdt på å bli bløtere enn selv en bløtkake bør være. Jubileumskaken til Oslo Baker- og Konditorlaug holdt nemlig på å regne ned da den ble fraktet fra informasjonssenteret til Oslo Rådhus. Regnet silte ned, og det fantes neppe paraply stor nok til å dekke denne kjempekaken på 200 kilo. Men med plastic og trauste bærere gikk det bra, og ,kaken ble fortært med god appetitt av de nesten 600 gjestene som var samlet til mottakelse i anledning laugets 275 års jubileum. Oslos viseordfører, Per
Et vanlig bakeri i drilt produserer nærmere 60 brødvarianter, og i tillegg kommer el lignende antall kakeslag. Selv am man ikke fikk stifte bekjentskap med alle disse typene , fikk publikum et godt innblikk i en middels gjennomsnittlig baker i bedrift i Oslo kommunes Informasjonssenter. I forbindelse med 275 års jubileet inviterte nemlig Oslo Baker - og Kond i torlaug publikum til en interessant utstilling der bakeriet hadde god plass, og der det ble utdelt duftende ferske smaksparøver Her er det Oslo-borgeren , nå æresbager - og conditormester Albert Nordengen , som får prøve hvorledes det er å arbeide far « det daglige brød » I
Høybråten var vert for de jubilerende håndverkerne som ble ført an av oldermannen, konditormester Tore Sigernes.
Viseordfører Per Høybråten hilste velkommen med følgende tale: Det er en glede far meg , på vegne av Oslo kommune å ønske hjertelig vel -
Under mottagelsen i Rådhuset kåserte førstekonservator
Carsten Hopstock ved Norsk Folkemuseum omkring baker- og konditorfaget gjennom tidene
Her er alle vinnerne av både stil- og plakatkonkurransen i forb i ndelse med Oslo - laugets jubileum. Oldermannen (I h ) hedrer de flinke vinnere
Smakspasta i særklasse
• appelsin
• banan
• citron
"Baki" -produktene garanteres av • rom
Storms chem. Laboratorium A/S beholder smak i glasur, formkaker og kremer.
Postboks 2804 K Oslo 5 [Sentralbord : (02) 19 2410]
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi .
En av BKLF's tidligere formenn, Arnt Hansen, frisker opp gamle minner med fru Nelly Jemt , Stockholms Bageriforening
kommen til denne sammenkomst Oslo Rådhus i anledning av Oslo Baker- og Konditorlaugs 275 års jubileum.
I vår tids yrkes- og næringsl-iv står behovet for effektivitet og full utnyttelse av resurssene sentralt Også bakere og konditorer avspeiler vilje til innsats og nytenkning i arbeidslivet.
De følger en rasjonelt praktisk linjeog en middelstor bakeribedrift produserer i dag mer enn de største bakerier gjorde bare for noen år siden, nettopp fordi en har valgt å ta i bruk nye , maskinelle produksjonsmetoder.
Sentralt i arbeidsprosessen i bakeriet står ovnstypen. Jeg forstår at den såkalte Gjennomgangsovn som er installert i mange av de største bakeribedrifter i Oslo, kan steke mellom 1200 - 1500 brød i timen - og at produksjonen pr. time dermed mangedobles i forhold til det antall brød en har mulighet for å få ferdig i de såkalte tralleovner. Så vidt jeg forstår representerer gjennomgangsovnen selve masseproduksjonens ide i 'ba'keriene.
Jeg synes også det er gledelig å konstatere at bakeribedriftene viser sunt måtehold og praktisk forretningssans ved installer i ng av nytt teknisk materiell. Dette avspeiles i valg av ovnstype - der tralleovnene - supplert av rundvirkere og endelig av utlangere - gjør det mulig også for de mindre bakerier å ha en gjennomteknifisert produksjon der varene er - som en gjerne sier - urørt av menneskehendersamtidig som produksjonsmengden kan tilpasses omsetningsgrunnlaget.
Bare de virkelighetsfjerne vil beklage at dagens bakere og 'konditorer har tatt i bruk hensiktsmessige maskiner som utfører noe av det harde grovarbeid bakeren tidligere måtte gjøre selv. Arbeidet i bakeriet er også i dag el krevende yrke med full beskjeftigeles for ,alle ansatte fra kl. 06.00 om morgenen - når mesteren selv gjerne allerede har vært på bena noen timer og satt deigen i Yirksomhet. Og selv om det såkaldte «hjemmebakte brød » - vekker duftende assosiasjoner av håndverkshemmeligheter og tradisjon, er det ingen grunn til å
tvile på at de samme egenskaper ligger nedfelt i produksjonsprosessen av dagens maskinutformede brød og bakervarer. Det synes urimelig å kritisere bakerne far å arbeide -tidsmessig når bakere og konditorer mer enn de fleste andre yrkesgrupper har sin bakgrunn i et fag med hevdvundne tradisjoner og strenge yrkesetiske krav Bakerkunsten har vært kjent gjennom årtusener - vegg maler ier i Egypt har avslørt at man der hadde regulære bakerier for mer enn 3000 år siden
Dagens jubilant har organisasjonsmessige røter tilbake til den riktig gamle unionstid - -til opprettelsen av Christiania Bakerlaug i 1701. Helsemyndighetene har alltid visl stor interesse for bakernes vi rksomhet - noe som vel er rimelig når en vurderer hvilken verd i og stilling melproduktene har i kostholdet. Lovene for vårt første bakerlaug var da også lange og omstendelige - og bakerne selv har stadig vist aktelse overfor myndighetenes forordn i ngerog overfor de yrkesetiske tradisjoner som bransjefolk etterhvert utviklet innenfor rammen av sitt eget laug.
Oppskrift og fremstillingsform av godt bakverk er blitt gjennomprøvet og videreutviklet gjennom årelang tradisjon og produksjon. Diskusjon omkring fremstillingsform av f. eks. simle, finner vi så lang-I tilbake som i 1773 i « Norsk Husholdningskalender » Wienerbrød, Napoleonskaker og Eplelerter er produkter med lang historikk og eldre enn noen nålevende mester eller svenn.
I en tid som ofte skaper døgnfluernye produkter som raskt vinner enorm popularitet - for så plutselig å bli borterepresenterer bakere og konditorer et trygt innslag av kvalitetsbevissthet og tradisjon - i forretningslivet - i den hjemlige husholdning og i byens næringsliv.
De mest kjente bakerier i Oslo er å reg ne som institusjoner i byens kjøpmannslivog mer enn andre yrkesgrupper har vel bakerie: og konditoriet representert virksomheter som har vært familieforetakenderog som har gåt i arv fra far til sønn gjennom generasjoner.
Dette har ikke bare sikret rekruttering til faget - men det har vært en garanti for kvalite t og yrkesholdning der respekt for livsgrunnlaget i familien har vært en faktor som nok kan ha virket stimulerende på en ungdom som har tatt plass som lærling i bedriften han har kjent fra barnsben av De senere års utvikling kan ha virket oppløsende på de såkalte familiebedrifter - og ikke bare innen baker - og konditorfaget. Men også her har en merket bølgeslagene etter den omlegging som etterkrigstidens utvikling har påført det gamle næringslivs st r uktur.
Jeg forstår da også at det nettopp er de spørsmål som drøftes i de fleste håndverksfag - om rekruttering, om videreutdanning og om bransjefolks endelige sosiale og økonomiske status innenfor hele næringslivet, som i særlig grad opptar sinnene innenfor bakeri- og konditorlauget
Jeg har merket meg al man i Oslo Bakerog Konditorlaug ser det som en farbar vei å gå og bedre rekrutteringen ved å styrke utdannelsesmulighetene og dermed bedre bakere og konditorer, status generelt. Jeg håper at de planer vil få endelig form som tar sikte på å gi bakere og konditorer videreutdannelse både på den tekniske, på den næringsmessige, på den hygieniske og på den administrative sektor - slik at ungdommer med lyst på yrket ser al faget har organiserte opplæringstilbud - også utover avsluttet svenne - og mesterbrev
Av de mer aktuelle politiske forhold , forstår jeg at spørsmå •I beslektet med lørdagsbaking - så som etablering av ferskvareproduksjon i butikk - og spørsmål om fryselineanlegg osv innebærer brennbare forhold hvor meningene er delte Det er mitt håp at lauget vil finne tilfredsstillende løsninger på disse spørsmål - og at debattjournalene etterhvert vil kunne legges ved siden av de gamle laugsprotokoller i « Laden » - som etter hva jeg forstår rommer generasjoners oversikt over arbeidstvister og deres løsninger innenfor laugets ramme. Oslo Baker- og Konditorlaug har feiret sitt jubileum i en uke i dag. Det er ikke for
Fru Vivi Landvik var det naturlige midtpunkt, her omgitt av Haakon Hals , fru Halldis og Svein Flesland
• Bruk MOLAGEN mot mugg!
Det finnes to typer:
Molagen til gjærbakverk
Molagen F til kaker
CORNELIUSSEN S
Ulvenvn . 92 , Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779
Når De skal lage noe virkelig godt
Bruk
AUSTRALSKE SULTANAS
i Deres bakverk
Fremragende kvalitet, høyt sukkerinnhold og god bake-evne kjennetegner de australske Sultanas
meget for en ju,bilant som fyller 275 år og som i hele sin virketid har representert en viktig stimulans i byens liv - som yrkesorganisasjon - og som kultur- og tradisjonsbærer
I anerkjennelse av laugets alder og innsats er det en glede for meg på vegne av Oslo kommune å ønske velkommen til dette samvær. Jeg bringer byens hilsen til jubilanten og ønsker hjertelig velkommen til Oslo Rådhus I
Oslolougets Oldermann Tore Sigernes tokket viseordføreren og Oslo by for den elskverdighet det var å invitere hele bransjen til et så gedigent fødselsdagsselskap Deretter foretok han den høytidelige utnevnelse av viseordføreren til æresbakermester i lauget.
Dette foregikk ved at Høybråten fikk hengt en kringle om halsen satt på en hvit kokkelue på hodet og tilslutt ble overrakt et nydelig æresbrev i form av en adresse, tegnet av kunstneren Olav Sværen. Med disse velvalgte ord ble Høybråten adlet av Oldermannen
Herr viseordfører!
Det røde bånd markerer at bakerbransjens hovedprodukt, brødet, er hovedstammen i menneskets kosthold og er helt avgjørende for menneskets kosthold og er helt avgjørende for menneskets helse og velbefinnende. Kringlen er bakerbransjens symbol og markerer også samhørigheten mellom boker- og konditorfagene. Som æresbakermester hor du anledning til å delta i Laugets møter og festlige sammenkomster. Det gir deg også rett til å to ordet i de nevnte forsamlinger, riktignok uten stemmere.tt Laugets medlemmer og øvrige gjester hyller deg i din ærefulle grad. Den lille adressen ble forøvrig
Ikke mindre enn 12 ekte fagfolk måtte til for å fremtrylle dette vidunder.
også overmkt Albert Nordengen ved en høyNdelig sammenkomst noen doger senere p g.a. sykdomsforfall. Deretter fulgte århundrets kokespi-s ning ledsaget av deilig vin i alle glass. - Bursdagskaken som flere mann hadde arbeidet med i lengre tid ar tegnet av H. H. Race-Olsen Med seg har han hatt: Thor Hammer, Tom Elverum og Victor Boullet. Av ingrediensene i de bortimot 200 kg koke skal nevnes: 50 kg råmasse, 30 kg marsipan, 18 kg dessertkrem, 20 kg engelsk plumkake, 1 f. curacoa, 1 fl rom, 8 kg ananassyltetøy, 12 kg mosorinmosse, 6 kg sukkerkokebunn, 2 kg mandler, 10 kg kransekokemasse, 5 kg sjokolade m. m. Prisen i utsalg ville ligge på godt over 30.000 kroner.
Men den som stjal showet, var vel eminente Carsten Hopstoch, med sitt usedvanlig gjennomarbeidede lysbildeforedrag Det han ikke vet om brød i Egyptens land, somt olle verdens cerealtradisjoner: Det er ikke verdt å vite! Spontan app)aus!
Så fulgte gaveoverrekkelser. Sjelden er så meget flott blitt noe laug til heder, ære og glede - på en så
* Eivind Halle fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund,
* Jarl Lundstrøm fra Helsingfors Bakerforening,
* Vogn Eriksen fro Københavns Konditorlaug,
* Jørgen Winther fra Københavns Bagerlaug,
* Borje Jemt fro Stockholm Bokerog Konditorlaug,
* Rolf Botheim fra Bergen Bokerog Kondit,ormesterlaug og Vestlandske Bakerforbund,
* Rolf Holm fro No-Bo-Ko,
* Knut Skjeldal fra Stavanger Boker- og Konditormesterlaug,
* Helge Skorrud fra Romerike Baker - og Konditormesterlaug ,
* Bjørn Vold fro Oslo Kolonial og Kjøpmannsforening,
* Agnar Moe fra De Norske Handelsmøller og endelig
* Magne Peter Nilsen fro Oslo svenneforening ( NNN I.
De koste seg « fælt » kondito r mester John Møllhausen og fru Brita.
Hun kan saktens le, fru Hjørdis Bugge , som hadde bakermester Wilhelm Andresen til bords.
ELEKTRO DAMPKJELER
Ytelser, 10-500 KW
VI LEVERER OGSÅ:
Vannr•rskjeler apptil 50 tonn damp/h
Fyrgangskjeler opptil 25 » »
Hettvannskjeler
Varmtvannskjeler
Hetoljekjeler
Dampgeneratorer
Hollandske kvalitetsprodukter med enkel rengjøring, særlig med tanke på de nye forskrifter. for
Høy og Lavtrykk damp
Rimelig i anskaffelse
Enkel å betjene
Lettvint montasje
Avgasskjeler
Trykkavgassingsanlegg
Matevannsanlegg
Oljefyringsanlegg
Stålskorsteiner
Dampfordelere
Ytelse 15 KW
Anders Halvorsen A/S
Damp- og V armeindustri
P osta dresse Postboks 173 4401 Flekkefjord Norway
Tlf. (0 43) Tele x Oslokontor 22866 18064 Telefon (02) 539061 ahfl n Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
geira
0. van Vuuren
Blomsterveien 4, 2000 Lillestrøm
Telefon : (02) 71 60 81
Verksted : Nedre Vaskegang 6, Oslo 1
Telefon : (02) 4143 63
Oppslagverk for brødproduksjon.
Hjalmar A.
er 75 år,
Boker- og konditorbransjens uomtvistelig mest kjente leverandørpersonliighet, den senere så store kjøpmann og grosserer, Hjalmar A. Amundsen, startet 16 desember 1901 i Christiania, firmaet ved samme navn. Hjalmar var da bare 21 år gammel og hadde allerede i noen år drevet som selger i malerbransjen. Som så dan kom han da og så i kontakt med bakere ved salg av hornsalt og andre produkter. Derved vaktes hans interesser for bakerbransjen og 21 år gammel startet han i sin forretning i Tollbugt 30 i Oslo Hjalmar A Amundsen var en meget energisk mann med et åpent blikk for mulighetene i den bransje han var slått inn på. Skritt for skritt opparbeidet han, i samarbeide med sin dyktige frue, forretningen. Allerede etter 10 års drift flyttet firmaet inn i egen gård i Kongens gate 10 og kj~pte i 1916 Akersgaten 1, hvor firmaet holdt til inntil mars 1972. Den Norske Sukatfabrikk A / S opprettet han i 1926 som datterselskap
Denne flotte lostebilen, fotogroferl utenfor bedrift e ns forrige hovedkvarter i Akersgaten , var antagelig en ' 25 e ller '26 modell. Sjåføren d e n gang brukte uniform og kapteinslue! Dengang da!
og Lofotgt. 2 ble kjøpt året etter. Sukatfabrikken holder fortsatt til i disse lokalene. I 1936 døde grosserer Hjalmar A Amundsen, og forretningene ble da fortsatt av hans enke, fru Dagny Amundsen sammen med sønnen Einar Hj Amundsen, som døde 4 år senere i 1940.
Hva er vel mer naturlig at man som stor og tradisjonsrik leverandør til Østbys i Sandvika , også fikk leveransen av bl a. de store brødanleggene i Østbys nye anlegg på Gjettum like ved Nato - Hovedkvarteret på Kolsås. I forbindelse med 75 års laget måtte Hjalmar A's ledelse foreta en aldri så liten inspeksjon av dr iften. Her ser vi disponent Birger Buhr i ngAndersen jr., salgssjef Tor Horn i, og hele Østby-dynast ie t i Ire gen e rasjoner; kledd i hvitt, nemlig disponent Hans , bakermester Erling (selveste senioren) , handelskandidat Gjermund og endelig bakermester Knut. Deretter følger kontorsjef Olav Sværen og salgsingen iør Odd lund De to siste er selvsagt fra ' n Hjalmar
I 1949 ble firmaet Hjalmar A Amundsen registrert som familieaksjeselskap med fru Dagny Amundsen som styrets formann, og styremedlemmene fru Else Amundsen, fru Liv Buhring-Andersen og Birger BuhringAndersen senior. Fra 1956 overtok svigersønnen, tannlege Birger Buhring-Andersen som styrets formann og daglig leder av de to firmaene I 1960 kom Birger Buhring-Andersen jr. inn i bedriftene. Han har realartium, befalskole og juridisk embetseksamen, og ble utnevnt til avdelingssjef i 1967, kontorsjef i 1969 og disponent fra 1. januar 1972,
Vakre og selgende butikkdisker, bakvegg baldakiner vindus-disker m . m. Fra FREDBERG MONTERING
Vi tegner forslag til hel eller delvis innredning av Deres butikk
Diskene leveres med eller uten kiøling
Hjalmar A's ansikt utad
Reisende karle som er kjent av alle landets baker- og konditormestre og -bedrifter:
Helge Bøhren er født 24. januar 1911, og har vært i bakerfaget siden han i 1923 i en alder av bare tolv år begynte som hjelpegutt. Han har gått gradene, og er den eneste av Hjalmar A's ansatte som er medlem av Oslo Baker- og Konditorlaug, der han ble med fra 1945. Bøhren drev eget bakeri fra 1945 til 1962. Fra 1. januar 1963 ble han ansaelt has Hjalmar A som salgsrepresentant for Oslo. Fra samme år ble han personlig medlem i Oslo-lauget Bøhren har også sittet i styret for lauget i flere perioder. Videre har han vært medlem i prøvenevnden for bakerfaget i hele l 2 år, hvorav syv som formann.
Jubileumsbedriftens hovedpersoner, fru Liv og gemalen Birger Biihring-Andersen senior, bHr her oppvartet av det jubilerende firmas egen salgssjef Tor Horni, med en meget symbolsk bursdagskake - vår bransjes adelsmerke, selveste kringlen. I bakgrunnen overvåkes det hele av første generasjon i bedriften: til venstre fru direktør Dagny Amundsen og helt til høyre grunderen selv med de lyse, og realistiske ideer fra knappe 75 år tilbake, kjøpmann og grosserer Hjalmar selv.
og daglig leder og forma ,nn i styret fra 1. mai 1974.
Hjalmar A. Amundsen A / S sysselsetter i dag et tyvetall personer.
Våren 1972 flyttet man inn i det nyinnredede bygg i Lofotgaten 2, litt nord for hovedstadens travle sentrum. Her disponeres hele 10.000 m2, fordelt på fire etasjer, hvor alt er lagt o~p, et.ter ,bl, o , mo derne engros- og distribusjonsprinsipper. I første etasje finner vi lager og ekspedisjon. Her er det ri kelig med kjøreramper, bl. a. blir trucker og paller benyttet til alt ekspedisjons- og lagerarbeide. Bygningens forskjel -
lige vareheiser kan bl. a. løfte en truck med full varelast. I annen etasje er kontorer og administrasjon plassert, samt ytterligere lager. Tredje etasje er lager samt kjølerom.
Hjalmars betydning for bransjens utvikling og struktur gjennom 3 generasjoner
Torstein Brostad er nestor blant « gutta i marken », og i 1977 feires han som 50 års -j ubilant hos Hjalmar A. Da har han vært selger i de siste 30 år. De 20 første tilbrakte han på lageret. Her arbeidet han sammen med Rolf Wilhelmsen som gjorde sin entre i bedriften bare et halvt år elter Brostad. Wilhelmsen har senere bl. a vært lagersjef. I dag er det p å ruten « RisørHaugesund » og « Hurum - MjøndalenVestfossen - Hønefoss - Jevnaker» , saml « Bekkestua - Lierskogen » og « Skedsmo - Årnes - Eidsvold », Brostad farter rundt.
Når han skal ha en riktig avslappende uke, set}er han seg • i q ilen ' og !ei~r over;, « Had~lqnd ,~ Ffget'l,l!!S -::- GIØ'tilc :-- Tgle9 ,,. Spesielt godt kje~! ble Brostad med · OHo Ge'h eb i Kristiansand S og Alf Fredriksen i ~tavanger. Alle slike hederskarer !:>lir dessverre borte. Gamle Hjal-mar minnes han som en dynami~k flink kar med jernhård disiplin både overfor seg selv og de ansatte. Hjalmar ble ikke dårlig likt for det, snarere tvert imot. Hans ansatte klarte til og med å '" få lønnspålegg i de hårde JO-arene. Og alle landets mestere benyttet anledningen til å besøke Hjalmar og prøvelokalet hans, n6r de var på Hovedstadsbesøk. Også Hjalmars bror Oscar kan Brostad huske Han var med mens bedriften holdt til i A-kersgalen og han husker godt hvorledes bedriftens nåværende lokaler i Lofolgaten , tidligere ble benyttet som et av hovedstadens største vaskerier, senere som confectionsfabrik, før Hjalmar kjøpte gården og etablerte Den Norske Sukatfabrikk der. El meget hyggelig firma og en spennende bransje, konkluderer Torstein Brostad.
Merkelig nok, selvfølgelig, var det Hjalmar selv som forsto at det var tungvint for alle landets baker- og konditormestre rundt århundrskiftet, mens man stort sett bare ferdedes til fots og måtte besøke både apotekeren , fargehandleren, bøkkern, og ellers en lang rekke spesial-leverandører som alle hadde det svært lite til felles at de hver seg kun leverte noen få artikler eller vareslag til vår bransje. Hvorfor, spurte Hjalmar seg selv, skal ikke jeg gå foran og tilby ,mine baker- og konditorvenner alt til faget henhørende, unntatt det ( dengang kun selvfølgelig) lett bedervelige innen mel og fedevaresektoren. Som spurt så gjort: Aret etter sekelskiftet var vår bransjes første pakkeløser og der-
ved en stor problemløser i full fart og en realitet. Senere har det bare gått slag i slag. Under de nå så romantiske, nostalgiske jobbeårene, under og etter den 1. verdenskrig, hvor alle storkjeftede svenner fikk fyken hos sine foresatte, benyttet Hjalmar anledningen til å utstyre de fleste av disse med dengang moderne hjelpemidler, godt mot og råvarer.
I de hå rde 30-årene fikk mange av vår bransjes tradisjonelle spesialleverandører mer eller mindre problemer. Det ser man ved å biede i første årgang av Norsk Bagertidende for deretter å sammenligne dette med femogsyttiende årgang av dagens Baker - Konditor: Det viser seg kun å være sprit- og gjærfabrikkene som fortsatt eksistererpå grunnlag av annonsene i bransjebladet sammenlignet med dengang og nå. Men det har jo kanskje en helt annen forklaring her i Norgel I motsetning til mange av sine kolleger, klarte Hjalmar også brasene denne gang. Om det var at han og hans flinke folk forstod å utnytte sitt nærmest totale vareutbud kombinert med «uhyggelige» lange kreditter, for derved å holde på alle kundene i en penibel situasjon. Ja, se det skal være usagt, men i alle fall en meget god forretningsoppskrift må det ha vært!
Inne i mellom alt dette fikk bedriften tid til å starte egenproduksjon av bl. a. rumessenser og annet snadder. Best huskes vel det geistrede takke- og bestillingsbrev fra Gudbrandsdalen et sted, som lød omtrent således: «I henvisning til forleden heidundrende avholdte bagerifes'I, - send mer ilv unevnelige råvare»! Likeledes ' ardnet man opp med sukaten, ro ,sinene, smakstoffene, massene og alt det nødvendige for å bygge opp den gode kakes miljø.
Men mest interessant er det vel å merke seg at Hjalmar forsto viktigheten av å bygge opp sine kunder og venner, bokstavelig talt. lk·ke få av dagens små og store velkjente bransjebedrifter har faktisk hatt utspring i en eller annen finansieringsform pla -nlagt og gjennomført i samarbeid med n'Hjalmar. Så vet man det - og samtidig hvorledes man i løpet av bare 75 år kan bygge opp en mønsterforretning innen en nøye avgren set bransje!
Gunnar Tollefsen har virket i 20 år som selger. Hans «rike» omfatter alt på Østlandet fra og med Halden, høyre side av Mjøsa, Møre og Romsdal, for deretter « å tråkle seg» oppetter nordvestkysten, Nordland og helt til Bodø. De første årene i sin salgskarriere tilbrakte Tollefsen på Hurtigruten og med Widerøes små Otter-fly Frem og tilbake - opp og ned, dag og natt. Aldri skjedde det en ulykke. - De kunne håndverket sitt, disse kapteinene og flyverne, smiler Tollefsen. Hans erfaring etler 20 år som farende salgskonsulent er en kei og god. - Sjøfolk og reisende er som regel bedre enn sitt rykte! Han beretter ellers denne bekreftede historie:
På en tur mellom Fagernes og Gjøvik over Tonsåsen, tok Tollefsen med en eldre kone som sto langs veien og bad om skyss. Vel installert i bilen spurte konen om hvilket yrke sjåføren hadde. - Jeg er reisende, jeg, fortalte en ,høflig Tollefsen.
- Takk for turen, sett meg av her, repliserte konen med tydelig skrekkblandet fryd i røsten. Ellers har Tollefsen bare gode minner etter tusenvis av mil rundt bl. a. Trondheimsfjorden. Apropos Trondheim Her har han merket seg anis i kringlene, le· kaker og Ankerstokk. I Bergen stiftet han bekjentskap med originaliteten Hvit Dame, Sirups kaker og de tradisjonelle Bergens-
kringlene. Men mest inntrykk har nak Marsipankakene rundt Lille Lundgaardsvannet gjorl. Tellefsen blir våt i øyenkrokene. Morsomt er det når han i Nord-Norge treffer eldre ba-ker- og konditormestre som kan minnes Hjalmar og Oscar fra sin barndom. Hjalmar ble virkelig beryktet for sin elegante måte med alltid å ta inn på to store rom i de hotellene han frekventerte. Ett for utpakking og •bestillingsnotering og ell for hyggelig prat og en liten dram eller to. Når kundene var tilstrekkelig bløtgjorte, ble de en og en ad gangen innbudt til ardregiving has Hjalmar. Systemet fungerte til alles tilfredshet - den gangen! smiler Gunnar Tallehen.
Her har vi hele «pakkegjengen-» hos Østby's bakeri på Gjettum , samlet. De er godt assistert av Hjaulmar A ' s falk som har levert den lange tunnelovnen hvor brødene spretter ut. Det er virkelig arbeidsglede over gjengen, mens de håndpakker brød i flotte Bakers-poser. Neslen uberørt av menneskehender!
Disse originale og morsomme visitt-kortene til to av Hjalmar A's utadvendte typer, er egentlig en tradisjonsrik form for odviskort. Dvs. «jeg kommer snart på besøk til din bedrift ».
Hjalmar A's motto for sin forretningsdrift har alltid vært å kunne skaffe kundene overhodet alt som trengs med unntak av mel.
Firmaets arbeidsfilosi kan kort karakteriseres slik:
En person er interessert i å starte eller ombygge sitt bakeri, konditori, kafeteria o sv.
Etter kundens ønsker vedrørende produksjon, salg osv. vil Hjalmar A ' s konsulenter beregne størrelsen og bakeriet.
Selve råbygget blir satt opp av entreprenør, men med eventuel I faglig bistand av firmaets konsulenter
Deretter leverer Hjalmar A. alt i selv de største ovnsanlegg, raskebaner, alle t enkelige spesialmaskiner og vanlige maskiner.
Så fylles råvarelageret opp med alle tenkelige produkter, unntatt som nevnt mel og smørprodukter
Man kler opp alle medarbeiderne, leverer kjølerom, fryserom , innreder utsalg komplett med di,sker, ma ,skiner, bord, stoler, bekledning av vegger, belysning osv
ite , sprø loff Fra
Olsen , som er mannen ansvarl i g for driften av v idunderet , De retter Odd Lund, Hans Østbye , Biihring-Andersen jr og Knut Ø s tbye Bi ldet er lall i d e t Odd Lund sa : - Neimen se på musa , gu tt er! Hvilket selvsagt bare v ar en spøkt
I de senere år har Hjalmar A. arbeidet seg inn på innredningssek t oren , slik at man nå kan levere bransjens utøvere også selve « salgsmaskinen » Det moderne utsalg. Noe som faktisk er blitt viktigere og viktigere med årene ettersom baker- og kondito r bransjen er blitt omstrukturert fra kun å produsere til også å omfatte hele markedsføringsaspektet. Kort sagt: Hjalmars kunder skal skaffes omtrent alt.
(Forts fra side 407)
0 0
ARSMØTE PA ISLAND
( 5-6 mil fra Reykjavik) i heller dårlig vær - Samme kve l d var jeg den nye
FORMANNENS GJEST
Som eneforhandler og eneimportør har vi overtatt alt salg og service av Carpigianis softice-maskiner, milkshakemaskiner, spiseis-maskiner, kremvispere m.m.
Gamle og nye kunder er velkommen.
PRIMULATOR A/S
Ensjøveien 18
Oslo 6
Tlf. (02) 19 24 20
Primulator
til middag i hans praktfulle hjem i Reykjavik. Tirsdag var avsatt til bakeribesøk og sightseeing og Gisli Olavson, Kristin Albertson, Si gurdur Bergsson og jeg drog til Thingvellir for å se verdens elds t e tingplass. Vi bilte videre til Sigurdur Bergssons hytte ved Thingvallavatnet og videre til Hveragerdi, der islendingene dyrker tomater, druer og bananer i dr i vhus med « Jardheiti ». En enestående natur var det vi kjørte gjennom og
USEDVANLIG HYGGELIGE MENNESKER
var det å være sammen med. Mitt opphold på Island avsluttet jeg tirsdag kveld i Leik hus Reykjavikur ( Reykjavikur teater) der jeg så et islandsk kvinnesaksstykke « Saumstofan » (systuen) Jeg måtte innrømme at min evne til å forstå islandsk ikke var så god likevel. Reisen ble en opplevelse for livet. Jeg er absolutt «islandsfrelst» , og håper å treffe igjen de mange enestående hyggelige kolleger jeg møtte på min ferd i vesterled.
ØRVAR HELGESEN D
Denne store Diosna wendelkn e ter elt e r hurtig 240 kg , deig , h vi lket resulterer i 400 hv
venstre Bruges
Alt i pynteartikler til finere kaker
Det er vårt firma som leverer pynteartikler til enhver anledning fra det velkjente firma Anniversary House i England. Det skulle glede oss å motta Deres forespørsel.
NORSKE BAKERIARTIKLER
Briskebyveien 26 - Oslo 2 - Telefon ( 02) 44 43 60 - 56 52 68 8
,~~.':!:~3~~rs~!~~~s~t.~~a!!!.u~!A
opphold og studiebesøk i Chicago, San Fransisco og Los
Angeles. Deltakelse på American Retail Bakers Associa-
tion's kongress og utstilling i Dallas, Texas. A u T
Flyreisen til/fra USA skjer med SAS' komfortable DC-10 fly, og lokalt innen USA benyttes ordinære rutefly fra selskapene United Airlines og American Airlines.
Førsteklasses hotell-standard Værelser med bad, tlf., radio og TV innendørs svømmebasseng
Samvær med amerikanske baker-kolleger.
Pris pr. person kr. 6.300,som inkluderer reise og opphold en rekke interessante sightseeingturer samt assistanse av reiseleder.
Be om program og nærmere opplysninger hos turens tekniske arrangør: I samarbeid med
A/S AIRTOUR Sentralbord 41.06.05
Postadresse: Boks 708 - Sentrum Oslo 1
75~års iubilarJten
gratulerer ·
7 S"åringen !
v i er blitt75 år, men fortsetter å vokse. (?are brett ut omslaget så får du se!) ,.
Om man skulle s 9 mmen-mikse all vår erfaring - ville cfet no fylle mer enn en eneste eltegryt~. · Hvis · det ikke var en v~ldig stor e,n, da. · ' · En Diosna som he r på. bil det.
Vårt eget ønske i j!~ bileums 1 i r~t e.r at bladet « Baker-Konditor >> må vokse og lrives som vi, til glede { og nytte for hele br ':' nsjen.
Forøvrig vil v1 _ønske alle våre forbindelser E · ~od; Jul og et Godt Nyttår!
