Baker & Konditor 12. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

Maskinisten fra Vestfold som uten

har ført frem åtte bakersvenner!

Jubilanten fra StoJ(ke startet selv sitt eget

bakeri for 50 år siden

23. oktober var det nøya-ktige 50 år siden Mathias Marcussen bakte sitt første brød i Frydenbergveien i Stokke i Vestfold Dermed la han grunnlaget for en bedrift som stadig har vært i vekst, og som i dag er arbeidsplass for åtte mennesker Den 23. oktober 1925 ble litt av et vendepunkt i Marcussens liv. Han « gikk på land » etter å ha seilt ute som maskinist, og startet bakeriet, med en sven n som hjelpemann. Selv kunne han ikke faget i det hele tatt, Hl å begynne med. Samme dag som

( Forts. inne i bladet) siden

Jubilanten selv , Mathias Marcuss e n , og sønnen Gunnar, som overtok bakeriet for l i år

i de tre foregående år (i tonn)

Hvetemel sekk bulk pose

Sammalt sekk hvete bulk pose

Rugmel, sekk hvete- bulk blandet pose

Sammalt sekk rug bulk pose

Sum brød mel

Byggmel sekk bulk pose Sum byggmel

Handelsmøllenes levering av brødmel hittil i år er 2.862 tonn mindre enn i samme periode i fjor. Denne « statistiske nedgang » skyldes den hamstring av posemel som fant sted i august i fjor.

Sekkesalget er gått tilbake med 5.530 tonn, bulkleveringen økt med 1.658 tonn og posene steget med 1.010 tonn i forhold til samme periode i fjor.

De Norske Handelsmøller

Vi har bakt uten gluten i over 12 årl

Herr redaktør

Jeg har merket meg i nnlegget i B<iker - Kond i tors oktobernummer (10 / 75) på si de 416 om at Os l o Samvirkelag var først ut med glutenfritt brød.

Dette brød har vårt firma Grænsens Dampbakeri i Stavanger produsert i ca. 12 år. Oppskriften til brødet er blitt utarbe i det i nøye sama rbeid mellom våre folk og fylkessyk ehusets leger. Sykdommen Coeliaci lider såvel barn som voksne av, og de var tidligere ikke klar over den skadevirkning gluten hadde på selve sykdommen.

Lever i ngen av disse brød har foregått på følgende måte : Pasienter som bor i byen henter sine brød i vårt hovedutsalg, pasienter for øvrig får brødet tilsendt og kjøper da gjerne for en måneds behov og fryser dette ned ( brødet er nemlig ypperlig til frysing). Dessuten har vi pasienter som bor vanskelig til kommunikasjonsmes sig, disse får da oppskriften av oss slik at de kan fremstille brødet selv

Dette har fungert ypperlig gjennom all e disse år. Ett spørsmål til

Baker - Konditor til slutt. Hvorfor kan ikke norske møller trekke gluten ut av melet, når dette gjøres i andre land?

Stavanger

Med hilsen Knut Skjeldal (sign.)

Electrolux er på vår sidel

Herr Redaktør

Vi har mottatt Deres brev av 16 oktober vedrørende vår annonse i « Alt om Mat », og kan bare sterkt beklage at vår annonse har skapt så sterke reaksjoner blant Deres medlemmer.

Det har ikke vært vår mening å « henge ut » en bransje gjennom våre aktiviteter, noe vi selv også ser som meget uheldig, og normalt forsøker å unngå.

Vi har imidlertid sett en stadig sterkere tendens • i tiden i retning av økt hjemmebaking, spesielt av brød Dette er bekreftet - ikke bare gjennom den undersøkelse som er gjennomført av NPI, men også gjennom en rekke årsartikler i løpet av det siste året Som et eksempel på dette kan nevnes intervju med direktør Thorleif Wolden i Statens Kornforretning ( « Aftenposten » 31 / 8. 1974) som oppgir at ca. 35 ¾ av den samlede omsetning av mel i

Norge går i form av « posemel », et tall som er jevnt økende.

Dette er altså en tendens som er meget posit i v for oss som leverandør av en stor kjøkkenmaskin som er spesielt velegnet til baking, og som vi naturlig nok ønsket å utnytte

Vi beklager at vi har falt i fellen ved å utnytte t allet 68 ¾ så kategorisk. Tallet er tatt fra tabell 4 ( side 16) i NPl-undersøkelsen som refererer den prosentvise andel som baker brød hjemme

Når det gjelder vårt regnestykke om kostnader til egen baking av brød, har vi alltid funnet det meget vanskelig å ,i nnkalkulere variable kostnader til arbeidstid, strømforbruk etc. idet dette varierer sterkt etter bruksfrekvens strømtariffer og ikke minste den enkelte husmors arbeidstempo. Vi har derfor også denne gang valgt kun å beregne rene kontant utlegg for dermed å få et mest mulig kontrollerbart tallmateriale.

Annonsen som står • i « Alt om Mat » nr. 9, var forøvrig en spesialannonse, spesielt laget for dette « bakenummer » , og ikke ment •innrykk&~ på nytt.

Vi har imidlertid notert oss alle Deres korrektiver, og vil ta ti'lbørlig hensyn til dette for fremtidige, nye aktiviteter for vår kjøkkenmaskin.

Skøyen, Oslo 2.

Med hilsen

ELECTROLUX INDUTRIER A / S ODD ELNÆS (sign.)

Med kneippbrødet som sirkushest

Herr Redaktør.

Mange av våre dagligvareforretninger har i den senere tid fått preg av en sirkusarena hvor publikum stadig må bys nye glansnummere. Den suverene ener blant de mange trekkplastre er kne i ppbrødet som frembys på salg til kr. 1,95. Det er bare å sette inn en liten rød førstesideannonse i dagsavisen - og suksessen er sikret.

Visse problemer er det jo med brødbestill i ngene t i l en slik forestilling: Blir kneippbrødsalget doblet, firedoblet eller tidoblet? Man får

ta i så man er sikker Ingen av gjestene må gå g'lipp av glansnummeret : Keippbrødet ,til 1,95.

Heldigvis har leverandøren meget humane betingelser til en storkunde med tilbudssalg.

Og publikum handler som aldri før. Jo mer kneipp de får stappet i fryseren, jo større blir fortjenesten. Noen ekstrakasser brød blir nok usolgt etter dagens forestilling, men som sagt, innkjøpsprisen var human, og dagens samlede salg rekordartet.

Nei, usolgte brød ble det nok mye mer av hos konkurrenten over gaten og de andre småbutikkene i strøket, de som ganske freidig forlangte hele kr 3,20 for brødet sitt.

Og uken etter er det konkurrentens tur til å invitere til sirkusforestilling - med kneippbrød til 1,95.

Det er på denne måten brødomsetningen kommer ut av balanse. Vanskelighetene med å vu~dere dagens behov blir for produsenter og forhandlere uoverkommelige

Tilbudshysteriet får til følge at tonnevis av godt brød havner som dyrefor eller i verste fall på søppeldyngen, og dette i en tid da store deler av verdens befolkning mangler mat.

Det er også en kjensgjerning at sirkusforestillinger koster penger og at regningen må betales. Kneippbrød på tilbud for noen betyr i lengden dyrere brød for de mange andre.

Fra vår barndom er vi blitt oppdratt til å vise respekt for vårt daglige brød. Det er mye som tyder pli at vi ogsli i dag mli gjøre noe for li holde denne respekten i hevcl.

Derfor må vlirt sterkt subsidierte brød snarest fritas for roMen som sirkushestl

Oslo. HAL VOR BRUN, bakermester.

SMÅ BUTIKKER BØR OGSÅ FÅ RABATTAVTALER

- Den mest nærliggende mlite li hindre at kvantumsrabatter tar knekken pli de små forretningene ute i distriktene, er li åpne adgang til rabattavtaler, sa forbruker- og administrasjonsminister Odd Sagør i Stort i ngets spørretime nylig. Han mente dette ville være den beste måte å løse problemet på både for detaljister og leverandører.

Et spørsmål ... 11 Bakerfaget unclergraves?"

Herr Redaktør.

Under overskriften « Bakerfaget undergraves » bringer « Aftenposten » for 24. ds. en samtale med formannen i Stavanger Bakerlaug hvor bakermester Varland sier at « det er undergraving av vårt fag og en utsettelse av vår tariffestede lørdagsfri ordning » at noen selger ferske brødvarer på løridager. Denne undergraving av faget er vel ganske enkelt selvforskyldt, og begynte med at bakersvennenes krav om lørdagsfri ble etterkommet Svennene kunne ikke tenke seg en annen fridag. Når lørdagsfri ble vedtatt av bakermestrene •skyldes vel dette avstemningsreglene i N.A F. som går ut på at den som ikke avgir stemme stemmer for anbefalt forslag

Det hevdes videre av ba1kermester Roy Tellefsen, Kragerø, at det med denne situasjon oppstår en konkurransevridning som er uheldig for mange bakerforretninger. Tenkte ikke våre tarifforhandlere på den uheldige sitilling mange små og mellomstore bakerforretninger kom i med lørdagsfriordningen? lnnstallering av kjøle- og fryseutstyr koster penger. Det krever plass. Plassen koster penger. Anleggene i drift koster penger. Disse omkostninger må selvsagt det kjøpende publikum betale for. Baker- og Konditeorfaget er en ferskvarenæring. Produksjon og salg foregår på dagen Det er også den enkleste måte å drive på og den beste service til publikum. Har en valgt et fag som bakerkonditor som er en typis k servicenæring må en ,også finne seg i de kra v næringen stiller, ellers må de søke annet arbeide, for å sitere Helsedirektøren. Husker jeg ikke feil var dette med steking i butikkene også « in » for mange bakere for en tid siden Nu skal en med lov gå

inn for li stenge servicemindede forretninger med salg av ferske bakervarer og utelukke for denne service til det store publikum som ønsker dagsferske varer til sin søndagskos. Det er bakerfaget som er til for publikum og ikke omvendt og betrakter det nærmest som en fallitterklæring at nu 260 bakermestre går inn for li stoppe utviklingen

Kirkeveien 64, Oslo 3. Hilsen

OLA HELLEBOSTAD (sign.) bakeridrivende

og to svar:

står vi likt"

Herr Redaktør.

Jeg er enig i at vi må finne oss i de krav næringen stiller til oss. Svennene forlangte 5-dagers uke med fr,i hver lørdag, for sosialt li komme pli høyde med andre fag Vlirt fag avfolkes, og tilgangen pli faglært arbeidskra ft er minimal. Hvis Hellebostad tok seg en tur på yrkesskolene, ville han med egne øyne se hvor f6 elever der er i dag, og har vært de siste lirene. Lønningene begynner nå li komme pli høyde med andre, og med lørdagsfri i tillegg skulle vi nli stli likt med andre bransjer i konkurransen om arbeidshjelpen.

Med hilsen PER SAMSON ( sign. l

"Vi

skal klare ossl"

Herr Redaktør.

Ola Hellebostad er utvilsomt en dyktig og energisk fagmann som setter sitt fag og sine forpliktelser høyt. Men han mli ikke glemme at vi lever i et samfunn i rivende utvikling. Det nor også tidligere vært smertelige omstillinger som dengang syntes overvinnelige, som forbud mot natttarbeide med våre medarbeidere og de var urokkelige i sine krav om lørdagsfri. Det er ogsli nye generasjoner som skal overta etter oss, og v i er forpliktet til li følge ut-

viklingen så fagene bl ir attrakt ive både for dem og de som skal s ama r beide med dem, ellers blir det bare store fabr ikkbake rier tilba ke som s p yr ut kj e d el' g O {J en:;a rt et brød

Vi får være glad for at vi inntil videre får selge vå r e varer på lørdager, og en dyktig fagmann kan fremstille varer som prakt isk talt er like fers ke og iallfall like fullverd ige til salgs lørdag. Det e r full anledning til å onskaffe enkle hjelpemidler til dette, uten s tore plassbehov. Så fo re løpig gir vi publ ikum den service vi makter og kan Jeg tror bare at de t er et sp ø rsmål cm få å r før det er alminnelig lørdagsfri for alle, og det kan 'h verken herr Helle b osta d eller vi forhindre og vi aldri så gjerne vil.

Det er de bakerier som er avhengig av organisert hjelp som er vanskeligst stillet, men allikevel $er det ut tirl at de klarer omstillingen bra, og mange mestere er lykkelige over å kunne avstre sse lørdag.

De små bedriftene har den fordel at bakermesteren selv ennu har rett til å arb ei de lørdag om han ønsker det . Der har han en fordel i konkurransen i dag, og denne rett ønsker vi ikke å rokke ved. Med den dyktighet og smidighet som de fleste av våre kolleger viser i denne brytningstid, er jeg ikke redd for fagenes levedyktighet.

Med hilsen

HAAKON HALS ( sign. l

Et brev i A f tenposten:

Fo rbud mot fe rs k e rundstykker I

Herr Redaktør.

Som kjent er det ikke så lett å spå om fremtiden. Kanskje er det derfor vi heller ikke tenker på den så ofte som vi burde, eller prøver å forestille oss hvordan den vil bli. Men heldigvi hender det at vi ten ker Noen forfattere har gjort det også. I noen slike fremtidsvisjoner kan vi lese om det totalt styrte -samfunn, en mer eller mindre ideell styreform hvor hvert skritt en vanlig borger tar og hver tanke han tenker blir sett og registrert av et høyere, bestemmende vesen. George Orwell er bare ett av forfatternavnene som kunne nevnes. Hans roman om året 1984 er

ikke blitt mindre aktuell siden den ble skrevet for 16 år siden

Vi nærmer oss 1984 For de fleste s tå r George Orwells visjon som et skremmeb ilde. Men enkelte later til å lengte etter det samfunnet han ga et bilde av, prøver å nærme seg det, skritt for skritt.

Vi godtar ikke alt. Ett karakteristisk trekk ved Orwells 1984 er det omvendte fjernsynsystemet, hvor den mekHge sto r ebror stadig ser oss og vokter o ss. Slikt vil vi ikke ha Og vi p rote :;te rer mot alt so m heter fjernsynsoverv å king - selv om hensikten b are er at vanlige menneske r skal få lov å gå i fred på gaten.

Me n pl, andre omr6der lar vi gladelig 1984 sige stadig nærmere inn pli oss. Vi godtar stadig nye bestemmelser og forbud, regler og plibud Og vi ansetter stadig nye mennesker t il 6 p6se al vi ikke lr6r utenfor lovens smalnende sli.

For ikke sli lenge siden ble del gjort el nytt og imponerende forsøk pl, 6 bringe oss nærmere 1984-samfunnet De l ble oppdaget en ny forbrytelse , og 6pnel nye muligheter for 6 vokte v6re medborgeres s kr itt Forbrytelsem art? Jo, å selge ferskt på lørdager! Men del er da ikke forbudt? Nei, egentlig ikke enn6, men det er hlip om al det vil bli. En forretn i ng i Stavanger har foretatt en slik skjendig misgjern i ng, og Bakermesterlauget har an eldt den til politiet Komm u naldepar tementet har har flitt rapport , og Landsorganisasjonens juridiske kontor er koblet inn i saken. Forslaget om et lovforbud er pli trappene , hvis man skal tro avisene

Hensikten er selvsagt den beste : å sikre bakerne lørdagsfri. Men man kan undres : hva mon skal straffen være for den som bryter den hellige lørdagsfred med duften av ferske rundstykker? Hvilke foglige i nstanser .kal opprettes for 6 p6se al bakverket er gammelt nok, at det ikke er oppbevart pli et sted hvor det har bevart for mye av fredagens aroma? Vil en sak av denne art kunne føres fram for Høyeste rett? Og hva med husmødrene? Bør ikke deres frilørdag vernes, ved at forbudet like godt med det samme blir gjort gjeldende i hjemmene?

Nlir det Herrens .!ir 1984 en gang kommer , vil vi ganske sikkert ha klare bestemmelser om hvem som har lov 6 bake hva og nl,r og hva del er t illatt 6 blande i deigenhvis alt glir som Bakermesterlauget ønsker Og hvis vi holder trill pl, andre omrlider, er det ikke ulenkelig at en Orwell 'sk Storebror

ser beskyttende pli o ss fra hvert rom i v6re hus

Men skal vi nl, sli langt , må vi arbeide raskt og effektivt med nye lovbest e mm e lser

Ent e n det - eller vi ml, begynne 6 proteslerel « Aftenposten > 7 nov EGIL TVETERÅS , magi ste r Og tilsvar fra laugstormannen:

Forbud mot ferskt bakverk?

Magister Egil Tveterås gfr oss i Aftenposten fredag 7 / 11 under overskriften « Forbud mot ferske rundstykker » en riktig morsom artikkel, god underholdning for det ganske land, riktig en historie fra « PotittNorge.

Han harselerer sterkt med « Bakermester-lauget » - denne gang i Stavanger - men kunne like gjerne sagt i Oslo eller andre steder i landet for den saks skyld. Som en av de mestere som nærmest hånd i hånd med LO, våre ans atte, gikk tH myndighetene og ba om å få vedtatt i lovs form et forbud mot produksjon i bakeriet på lørdager, har jeg et sterkt ønske om å få forklart meg

Det var jo ikke med lett hjerte vi gikk til et slikt skritt. I all fall har man i seg en rekke invendinger av prinsipiell art: vi fikk da heller ingen hjelp eller støtte fra vår moderorganisasjon NAF i dette forsøket, heller tvert imot.

Når vi allikevel gikk til dette skritt, var det et resultat av den meget vanskelige situasjon vi var kommet i etter siste tarifforhandling, våren 1974, s,om befalte fri hver lørdag for bransjens ansatte i produksjon, ekspedisjon og distribusjon. Dette var et resultat som lå •langt fro det som var « mestrenes » tilbud når forhandlingene startet, nemlig 5 dagers uke, men med våpenet streik ,i hånd og brutte forhandlinger ble det ikke noe volg; de ansatte fikk sin fridag festet til lørdag Noe •som er nokså enestående. De fleste som har lørdagsfri har nemlig 5 dagers u•ke, men i de aller fleste yrker er det selvsagt praktisk å benytte nettopp lørdag som fridag.

Vel, stans i bakeriet på lørdag var et faktum fra 5. januar d. å. for de fleste av oss, men ikke for alle Alle er nemlig ikke organisert - det være seg på arbeidstagersiden eller arbeidsgiversiden

Med de sterkt anerkjennende ord det ferske rundstykket og den sprø, duftende loff får - også av magister Tveterås - sier det seg selv at salget hos meg ikke bare går tregt, men elendig om bakeren over gaten kan frembringe disse delikatesser på lørdag og jeg ikke.

Tanken om forbud og nye restriksjoner ble i dette tilfelle født og var vel egentlig en uskrevet paragraf i den tariffavtale partene undertegnet sommeren 1974. Sammen g i kk vi til myndighetene.

Myndighetene har nå talt i denne saken. For to uker siden sendte Regjeringen ut en melding om at de ikke ønsker å innføre noe forbud mot å arbeide i bakeriene på lørdager.

Med denne bakgrunn har vi ikke noe valg etter min mening. Vi må ta opp nye forhandlinger med våre ansatte om 5-dagers uke, eventuelt andre formuleringer som ikke skaper så store konkurransevirkninger i en bransje som vel egentlig har problemer nok ellers.

En meget positiv side har lørdagsfriordningen hatt : Bransjen har fått beholde sine faglærte arbeidere.

Og er det et problem vi har viet meget oppmerksomhet, så er det nettopp dette at vi mistet, ofte de dyktigste og unge, til andre bransjer Når det gjelder den konkrete saken fra Stavanger som magister Tve• terås v i er megen oppmerksomhet, så gjelder den egentlig noe helt annet enn det foran nevnte, nemlig prinsippet om likhet for loven. For å kunne bake og så selge sine bakervarer, må man oppfylle visse krav overfor blant annet håndverksloven (ide kommune r den er innført) Bakerloven ( bakernes egen a r beidervernlov) og helseforskrifter vedtatt av de lokale helseråd Dette være seg om produksjonen foregår i et bakeri, et supermarked eller ,i bakerbutikk.

ASKER, OSLO,

Tore Sigernes (sign.)

Oldermann

i Oslo Baker- og Konditorlaug

SUKK!

Herr redaktør

Dagens sukk fra en lønnsmottaker: Etter siste lønnsforhøyelse flir han 1g1en kr 300,- pr. kr 1000,- pr lir Det blir kr. 11,54 mer hver 14. dag i lønningsposen

Eller kansk j e enda mer anskue li gg j ørende : et tillegg pc!, kr. 0 , 15 pr time. Glir man sli og kjøper momsb e lagte varer (det er ja ennc!, noen av dem) , har man en kjøpekraft pc!, kr. 0, 12 pr. time I me llo•m• tiden glir prisstigningen sin gang det blir vel 15 % i lir (Kleppe sier 11 % , men det tror nok færre og færre pc!,) og en inflasjon pc!, min. 10 o/. Regnestykket ser ut som følger : Kr. 5 000 , i gasjeforhøyelse pr. lir. Fir • moet betaler 40 % sosiale utgifter Lønn,. mottakeren har 70 % marginalskatt Lønns• mottakeren sitter igjen med kr. 1500 ,-, herav moms , kr. 250,05 Statens <fortjeneste ~ av lønnsmottakerens gasjeforhøyelse blir kr. 5750,05.

Personl i g tror jeg noe av det foran nevnte gir grunn t il ettertanke for vc!ire skattemynd i gheter Skattedirektør Fagernæs ' bebudede informasjon for c!, øke skattemoralen hc!iper jeg ikke ytterligere øker presset pc!, de de kr 0 , 12 pr. time som lønnsmottakeren tror han har til disposisjon

Et rc!id t i l Fagernes: Rett Deres kampanje mot vc!ire politikere slik at de kanskje kan komme pc!, bølgelengde med lønnsmottakerne. Skjønt jeg tviler pc!, at noen av herrene pc!, Løvebakken i sin ufeilbarlighet forstc!ir hva de hemmelige kontiene som ne!, er av• slørt er et utslag av Nesøya OLE V. RAANAAS

Norsk hvete i brødmelet

Som kjent er rundt 85% av vårt brødkorn hvete. Den har tidligere i sin helhet vært importert - dels fra USA, Canada og Australia, men også i stadig økende grad fra vårt naboland Sverige.

På grunn av fine somrer og nye og bedre sorter har norsk hvetedyrking tatt seg godt opp i det siste, og i 1975 bruker handelsmøllene ca. 10% norsk hvete i kornblandingen. Resultatet har vært godt idet norsk hvete av 1974 års avl i kvalitet har ligget på linje med Hard Winter.

I 1975 vil avlingen av norsk hvete komme t'il å ligge noe under den i 1974. Til gjengjeld er det alt vesentligste blitt berget under gode forhold, slik at storparten kan nyttes i brødmelet. Hveten vil som vanlig bli skarpt kvalitetssortert på mottakerstedene slik at møllere og bakere kan regne med en kvalitet på høyde med fjoråret og med en sannsynlig andel av norsk hvete i kornblandingen på 10-15%.

uREX-AUTOMAT"

kontinuerlig bollemaskin!

MASKINEN SOM GÅR SIN SEIERSGANG OVER EUROPA

NÅ OGSÅ I NORGE!

VÅRE EKSPERTER RÅDER DEM GJERNE! BE OM TILBUD!

Tekniske data :

* Deleområde: 30-80 gr

* Kapasiteter : 4 rader 7000 stk / t

5 rader = 8500 stk / t.

6 rader = 9500 stk / t

* VEKT: Grunnmaskin m/ spredebånd 700 kg

SPESIELLE FORDELER :

* Kan betjenes av 1 mann:

* Enkel konstruksjon

* Ingen virketromler - intet virkebånd

* Ingen vanskelige justeringer eller overganger

* Ingen monterings - eller igangkjøring-problemer

* Kan leveres med avsetn app og om ønsket med utlanger

* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfr i

* Maskinen bearbeider aHe deiger

Enerepresentant for NORGE

g_ æ. gli ,m lbo1rlU1dl !A_. § E T ABL 188:3

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

Chr. Kroghsgt . 30 - OSLO - Tlf . 20 42 43- 20 42 60

OKI ønsker alle kunder

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR .B. 20 8918 DARRES GT . 3

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi . ffl

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot

bakeribransjen .

Deres problemer er også våre problemer

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt 36 , 5000 Bergen

Tlf (05 ) 29 97 87

Tom Rommerud Sigurd Ecklund Torbjørn Ecklund

Statens veier er uransakelige?

Nei

Fra Statens Pristilsyn har Bakerog Konditormestrenes Landsforening mo ttatt:

PRIS FOR BRØDVARER

Distrikts•kontoret viser til kontrollbesøk ved i nspektør N N.

Ifølge rapport fra inspektøren av 9. oktober 1975 var priisen ved salg til videreforhandler høyere enn lovlig e-tter midlertidige forskrifter om priser for brød fastsatt av Forbrukerog administrasjonsdepartementet 24. februar 197 5 for:

Pr i s t i l vider eforh 16 7 75

Fullkornbrød 520 g kr l , 80

Grohomsbrød 520 g kr l , 80

Høyeste lovlige pris til viderforeh 16 .7. 75

kr l , 79 kr l , 79 Merpris pr enhet kr. 0 ,01 kr 0 ,01

Da prisene ble lovet rettet har en unnlatt videre forføyning, men det innskjerpes at prisforskriftene må følges.

* Redaktørens kommentarer: Dette synes vi er et klart eksempel på statlig stivbenthet Statens Pristilsyn bør gripe tak i mere ulovlige forhold enn dette.

Dessuten er det noe som heter « det praktiske liv » - og her finnes som bekjent ikke en-øringer lenger!

BAKERFAGET UNDERGRAVES AV V ÅRE

MYNDIGHETER

Utøverne av baker- og konditorbransjen ha•r i ett år gjort sine erfaringer med hensyn til lørdagsfri som bransjen ble påtvunget fra 1 januar 1975

Erfaringene vi har fått med lørdagsfri tror jeg er langt bedre enn de aller fleste hadde våget å håpe på.

Imidlertid, i løpet av høsten har vi hatt en rekke tendenser til konkurranseforvridning på grunn av lørdagsfris ituasjonen Flere steder i landet har det vært tilløp til utglidning og hvor lørdagsfriopplegget har vært satt i fare

Våre ansatte forsøkte å hindre den sterkeste form for konkurranseforvridning ved å anbefale overfor våre myndigheter at bestemmelsen om lørdagsfri for bransjens ansatte skulle tas inn i bakerloven. Baker- og Konditormestrenes Landsforening var enig i at dette ville være et fornuftig arrangement, selv om en lovbestemmelse ikke •,;ile kunne hindre at eieren selv var i a r beide på lørdagen.

Dessverre fant ikke våre politiske myndigheter det aktuelt å gå inn for denne henstilling som ble gjort fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, og departementet har i presse og kringkasting og i brev til oss gitt uttrykk for hvorfor myndighetene ikke ville gå inn for denne lovbestemmelsee

Jeg synes at den argumentasjon som departementet la til grunn for sitt avslag var meget svak Det minste et departement burde gjøre i en så vi•ktig sak, var å innkalle de berørte parter til en samtale om det forslag som var satt frem Det er ikke blitt gjort.

Departementets avvisning var meget skuffende, og det er stor sannsynlighet for at vi i fremtiden vil oppleve en konkurranseforvridning innen vår næring som vil skape store problemer for bransjens bedrifter og de an,satte Lørdagsfriopplegget og våre ansatte vil være de som i første rekke blir skadelidende i denne situasjon, og resultatet vil være at bransjen må vurdere denne sak på nytt.

STØTTE TIL DAGLIGVAREFORRETNINGER

Regjeringen fremmet i statsrå •d nylig forslag til støttetiltak til dagligvareforretninger i vtkantområder. Tiltakene skal settes i verk fra kommende årsskifte, og tar sikte på å opprettholde dagligvarebutikken som en viktig del av nærmiljøet i mindre lokalsamfunn.

For øvrig, God Jul

1975 har ellers vært et meget virksomt år, og startet ved at bransjen like over nyttår fikk nye midlertidige forskrifter om priser for brød. Analyse av bransjens regnskaper for henholdsvis årene 1972, 1973 og 1974 er gjennomført. Det har vært arbeidet med deklarering av ingredienser i våre råva r er, og fra 1. 7. 1976 blir bransjen pålagt å merke innpakkede varer. Landsforeningen arbeider her med å få d i spensasjon når det gjelder innpakkede kaker.

Spørsmålene omkring lavere pris på sukker har vært arbeidet med, og bransjens utøvere er i den senere tid

( Forts side 497)

baker• konditor

Nr 12 / 75 - 74. årga n g 74. årga n g

Or gan for Baker - og Kon ditormestre n es Land s{ orening

Medl e m av Den Norske F agpresses Forening

LØRDAGSFRI I BAKERIENE BLIR IKKE LOVFESTET

OSLO

Regjeringen har besluttet at den ikke vil fremme forslag om å lovfeste ordningen med lørdagsfri i bakerier og andre virksomheter hvor det fremstilles bakerverk med gjær. Som kjeni· ble Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Baker- og Konditormestrenes Landsforening allerede ved tariffrevisjonen i 1974 enige om å innføre lørdagsfri. Senere har NNN med støtte fra BKLF bedt Kommunaldepartementet lovfeste ordningen. Dette har Regjeringen nå ikke gått inn for, til tross for at alle parter har ventet dette Hva kan årsaken være?

,,ARBEIDERBLADET" MENTE 27. OKTOBER IHVERTFALL DETTE

OM "FERSKT BRØD"

« Til tross for at bakerne ikke baker ferskt brød til lørdagene, har en del forretn i nger maktet å Hlby si ne kunder nystekte bakervarer også denne dagen Stort sett ordnes det på den måten at det kjøpes inn halvfabrikata for bakeriene og at brødene så stekes i vanlige grill-ovner

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund tar avstand fra en slik praksis og vil ha lovforbud mot lørdagsbaking.

Ansvarlig utgiver : Dir ektø r S vei n Fl es la nd

R edaktør : l nform as jonssjef P a ul de Glasenapp jr

R eda k sjo nell tilretteleggelse : Pr ess Tr a n s mi tter A / S

R edaks jon og a bonn e m e nt savdeli n g:

Kr August sg t. 23, Tl, O slo 1 , Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr 80 , - pr å r fritt tilsendt

Vanlig opplag 1700 eksp l

Annonseavdeling:

So elb erg Trykk A / S F ag pr esseavdelingen

Øvre Slott sgt 12 , O slo 1 Tlf. (02) 33 51 80

Annonsepriser fra 1/ 9-75 : ½ side kr 1.20 0 ,½ » » 56 0 ,-

½ » » 660,¼ » » 450 ,-

½ » » 230 , H ertil kommer satsomkost ning er.

Klisj eer etter regning

For s idea nnon ser, f arver, bilag etc. på fo respørse l

Trykk : So elb erg Trykk A / S

Det er sikkert mange gode argumenter som taler for at det ikke skal baker eller selges ferskt brød om lørdagene Minst like mange argumenter taler imidlertid for det motsatte Et lovforbud på dette felt må vi i hvert fall ikke få »

Re gje ri ngsorgan e t burde snarest fremfør e disse « motsatte » argumenter Situasjonen slik den nå syn es å utvik le s e g , e r ihvertfall at den lør dagsfri våre ansatte har påtvunget bransj en, sannsynligvis må falle bort

Kafestøtte til utkantstrøk?

HØNEFOSS. Spisestedene i utkantstrøkene bør få direkte støtte, mener Norsk Kafeforbund, som har bedt om et møte med Sosialdepartementet og Finansdepartementet for drøfte denne saken

I en uttalelse fra forbundet heter det at Norsk Kafeforbunds repre-sentantskap med den største bekymring har sett på utviklingen for de bedrifter som ikke serverer alkohol. De undersøkelser som forbundet foretar, viser at det stadig blir færre bedrifter av den ne kategori, og de som er igjen stenger tidligere enn før. Dermed vil det etterhvert bli vanskelig å skaffe et godt alkoholfritt tilbud. De fleste me•nnesker er spisegjester som ikke har anledning til å tilbe -

rede mat der de bor, og de er derfor henvist ti 1I å spise ute.

På grunn av momsen på s ist e le dd for s pis e stedene , er denne kategori av befolkningen urettferdig b eh andl e t i forhold til dem som har e l hjem Vi ber derfor am at man tar h e nsyn til d e tt e når d e ny e mamsbe stemmelsene blir vedtatt , heter det i uttalen

Norsk Kaieforbunds repre s entantskapsmøte pekt e også på den virksomhet d e b evi llingsløse spisesteder dr iv er - steder som i kke følger d e re gl er som myndigh e t e ne har fastsatt for næringen Dette fører til ugunstige konkurrans evi lkår , svekker b e drift e n es tilbud til gjester og gjør arbeidsplassene utrygge, het e r d e t

Norsk Kafeforbund, som e r en sammenslutning av ca. 1000 eie re av o ve rnattings - og sp isesteder over hele landet , holdt representa nt skapsmøt e på Klekken 11 og 1 2 oktober.

Kjøpmann med ferske bakervarer hele dagen,

BERGEN

Vi tar etter det store utland smått om sen, og nå er det ikke bare grillstekt kylling ma,n kjenner duften av når man går inn i et norsk ma•tsenter. « Blå Gås i Dreggen » er først ute her i Bergen med egen bakerbod, der halvfabrikata fra et stort herværende bakeri blir til duftende wienerbrød rundstykker og andre bakervarer. Innehaver av forretningen er Aru'thur Fosse, som i sin tid startet Fos sekjeden, men som overdro denne for noen år siden

OBS-OBS,

JARLSBERG FABRIKKER I SØKELYSET

TØNSBERG

Forbrukerombudsmannen ønsker å se nærmere på kommersiell utnyttelse av støtte til et vel,dedig formål, og Jarlsberg Fabrikker er kommet i søkelyset med en reklame for 7 up. I en annonseserie heter det : << Drikk 7 up og støtt den norske

olympiatroppen » Reklameutsagnet baserer seg på en avtale mell om fabrikken og Norges olympiske komite, om bruk av olympiaringene i reklamen. Et visst beløp av hver solgte flaske skal gå til d e n norske olympiatropp

NYTT EPA-BAKERI PÅ KONGSVINGER

Birger Ødegaard-A / S EPA i Kongsvinger har søkt om byggetillatelse for å utvide forretningsbygge-I i Storgl 16-18 med 643 kvm brutto golvareal.

- Betyr dette nye avdelinger?

- Noe trenger vi Hl lager, men først og fremst skal tilbygget romme

bakeri, svarer varehussjef Sverre Syverud EPA har jo satset på egne « husbakerier » for å dekke eget behov, og det er rimelig at det kommer også her i Kongsvinger Det vil ta sin tid med formaliteter og maskinleveranser, men vi håper å være i sving om et års tid.

VIKTIG OM SUKKER,,

Fra « Importørutvalget for Kolonia•lvarer » er følgende sirkulære sendt til alle grossister. Vi ber alle utøvere i bransjen om å være oppmerksom på dette

SALG TIL IKKE-IMPORTERENDE INDUSTRI OG BAKERE

Importørutvalget har bestemt å gjennomføre rabatt på importørenes salg til ikke-importerende industri og bakere. Rabatten er satt til kr 1,pr. kilo og gjelder for leveranser fra og med mandag den 13. oktober

1975. Den tidligere utarbeidede rabattformular vil bli brukt

Vi gjentar de gjeldende bestemmelser for denne rabatt:

1

) Rabattordningen gjelder kun for farin i 50 kilos sekker og melis i 25 kilos sekker som anvendes som innsatsvare. Den gjelder så -

( LEDER - forts. fra side 495)

ledes ikke for sukker til anstalthusholdninger, storkjøk •ken o I.

2) Grossisten innestår for at leveransen går til tidligere kunde og er i samsvar med tidligere uttak.

3) Mottaker er gjort kjent med at sukkeret ikke må omsettes (f eks etter ompakking.)

4) Rabattkupongen er kun gyldig i 10 dager og beløpet må være bekreftet ved sjekkmaskin Kupongen må være undertegnet av to av lmportørutva,lgets funksjonærer.

5) Rabattkupongen berettiger til fradrag bare når leveransen er bekreftet såvel av mottager som av leverandør

6) Salg av sukker til industri som selv importerer kan ikke finne sted

7) For leveranser i uken 13.-18 oktober vil det bli godtatt at

blitt underrettet om muligheten ti I å søke om priskompensasjon ved forbruk av egg.

Jernberikning av brød er en av bransjens gamle merkesaker Også dette problem synes å være løst i disse dager. En av Landsforeningens viktigste oppgaver i tiden fremover blir å følge opp ernæringsekspertenes anbefaling når det gjelder jemberikning av våre brødprodukter

Ny kontoplan for bakerbransjen er utarbeidet og bransjens utøvere har fått en rekke tilbud, blant annet om

omsetning skjer med ra'batt straks og rabattformularet sendes Importørutvalget etterpå. For senere leveranser må vi fastholde den tidligere rutine med innsendelse av rabattformularer til Importørutvalget før utlevering finner sted Dette fordi vi til enhver tid må ha oversikt over de forpliktelser vi pådrar oss

8) Anvendte rabattkuponger sendes Importørutvalget for oppgjør senest 1 måned etter gyldighetsfristens utløp. Ellers faller krave-I bort.

9) Søknad om rabatt kan bare fremsendes gjennom Postverket

Med hilsen

Importørutvalget for Kolonialvarer FRODE ØSTMOE (sign.)

AASTA RANHEIM (sign )

sjokkselger, plastbæreposer og gavekort for kaker.

Det er naturlig ved slutten av et år å takke for et hyggelig og godt samarbeide. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske Landsforeningens styre, representantskap, administrasjon og kolleger over det hele land en riktig god jul og et godt nytt år.

BJARNE LANDVIK 0 forman ,n

B spesialisten i krydder

Landets største spesialfirma i bransjen med direkte fo rb indelse til verde n s kry d dersentn_1:.

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • D e beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder pontjon~akninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

STAVANGER

Stavanger Baker- & Konditormesterlaug ho,ldt årsmøte i Stavanger Håndverk og Industriforenings lokaler tirsdag den 4 november 197 5 kl. 18 00 Det møtte 19 medlemmer samt direktør Flesland fra BKLF og laugets sekretær. Møtet ble ledet av formannen Tore Warland ,som ønsket velkommen. Sakene ble behan ,dlet slik :

1 Årsberetning ble referert av sekretæren og godkjent med følgende forandring: På side 2, punkt 6, går siste setning ut og i nest siste setning føyes li'I « da to bedrifter vil gå sine egne veier » Siste setning i punkt 6 blir da lydende : « Det synes vanskelig å samordne hele lauget da to bedrifter vil gå sine egne veier, » Med denne endring ble årsmeldingen godkjent.

2 Regnskap for Lauget ble referert og godkjent. Det ble gjort greie for hvorfor tilskuddet fra A / S Tou var forsinket. Under forutsetning av at tiilskottet fra A / S Tou innløper besluttet man å avsette kr 1.500,til laugets Fond

3. Regnskap for laugets Fond ble referert og godkjent Styret vil se på en plassering av midlene som kan gi bedre avkastning.

NORDN ·.ORGE

i d e l av møtedeltagerne under No - BaKa ' s 1rsmøte tid l igere i høst, somlet t i l lunch i mellQJn de i nteressante og viktige forhandlinge~:

4. Valgene ble ledet av valgkomiteens formann Johs. Erland og fikk følgende utfall :

* Som formann ble enstemmig gjenvalgt Tore Warland

* Som styremedlemmer ble valgt Trygve Ottesen og Olav Skretting (gjenvalg) og Otto Bø (ny)

* Som varamenn ble gjenvalgt Harald Romsøe og Ottar Johannesen

* Som revisorer ble gjenvalgt Svein Torkelsen og Tor Tungland.

* Etter forslag fra styret ble arrangementskomiteen gjenvalgt med Johs. Erland, Leif Danielsen og Åge Fredriksen

5 Ro-Ba-Ko. Sekretæren minnet om bakgrunnen for ,at spørsmålet om oppløsning av Ro - Ba-Ko var kommet opp, og orienterte om det forslag som nå var utarbeidet Det fremkom ingen i nnvendinger mot at Ro-Ba-Ko oppløses etter de opptrukne retningslinjer. Det ble presisert at man ikke mc'!tte gå inn for en « blind turnusordning » i representasjon til BKLF, men at det måtte være frie valg, særlig når det gjelder Rogalands medlem av BKLF ' s representantskap.

6. Warland ga så ordet til direktør Flesland fra BKLF som ga en bred orientering om de aktuelle saker Landsforeningen for tiden arbeider med. Man kom blant annet inn på spørsmålet om rabatter på sukker, råvarekompensasjon for egg, forholdet mellom lønninger og priser m.v , arbeidstidsnedsettelse som kan ventes fra 1 . 4 . 1976, bakerloven og lørdagsfriordningen samt butikkbaking.

Særlig de siste spørsmål er aktuelle i Stavanger - området for t i den, og det ble en inngående diskusjon omkring dette, som fortsatte etter at årsmøtet var hevet.

Tore Warland takket direktør Flesland for en saklig orientering og medlemmene for fremmøte Han erklærte årsmøtet for slutt og inviterte til middag som Lauget ga for de fremmøtte medlemmer. Under middagen takket Knut Skjeldal Tore Warland for hans iherdige arbeid som formann i det forløpne år og ønsket ham lykke til i det komme nde arbeidsår Skjeldal overrakte blomster som et tegn på laugets takknemlighet Deretter fortsatte samværet i mer selskapelige former.

Sekr. 0

SØRLANDET

Generalforsamling i Sørlandets Baker- og konditormestres Sammenslutning ble holdt lørdag den l. november 1975 i Hotell Fregatten i Kristiansand

Fra Landsforeningen møtte formannen, bakermester Bjarne La ndvik og direktør Svein Flesland. Formannen ønsket gjester og medlemmer velkommen Han refererte innkallelsen og erklærte generalforsamlingen for lovlig satt Det var ingen bemerkninger til dagsordenen og man gikk over til årsberetningen Denne ble opplest av sekretæren og ble vedtatt med et par mindre beme rkninger.

Valg : Til formann ble valgt bakermeste r Tore Sam Berg, Grimstad, og til varaformann Kaare Albert jr , Kri•stiansand Begge med akklamasjon.

( Forts fra forrige side)

Formannen overlot deretter ordet til bakermester Bjarne landvik som ga en orientering om flere av de saker som BKlF's styre for tide,n arbeider med. Han opplyste at indekstillegget fra 10/ 10 - 75 utgjør kr. 143,50 pr. mnd. for ansatte svenner. Butikkpersonalet, ekspedisjon og sjåførene kommer også inn under indeksreguleri ngen.

lønnstillegget representerer en omkostningsøkning på 1,4 ¼ og landsforeningen har opptatt forhandlinger om priskompensasjon. Den helt uholdbare situasjon me,d rabattgiving i Oslo-distriktet ( avtalen fra nyttårsskiftet er forlengst sprukket) gjør at forhandlingene blir meget kompliserte og styret anser det som uomgjengelig at man fra nyttår må regne med maksimalpriser på de 5 viktigste artikler.

Når det gjelder sukkeret så er den nye pris kr. 3,70 pr. kilo og sukkeret til bakeriene er da subsidiert med kr. 1,- pr kilo. Styret er imidlertid i den senere tid kommet undervær med at departementet har fastsatt visse andre kompensasjonsordninger som også gjelder bakerne Medlemmene vil en av de nærmeste dagene få tilsendt sirkulære med rettningslinjer for bl. a. landbruksavtalens bestemmelser for kompensasjon på råvarer, f eks egg Videre er lærlingetil skuddet forhøyet til kr 4 000,- ( kr. 2.500,- for lærlinger med Yrkesskole)

40-TIMERS UKEN

representerer en omkostningsøkning på 6 % og styret vil ta opp forhandlinger om pr i søkning når dette blir aktuelt

Når det gjelder jerntilsetning i brødet , så har bakerfaget her et svært ansvar overfor samfunnet ved å gå aktivt inn i arbeidet med å få dette gjennomført Der er hittil lagt ned et stort forskn in gsarb ei de på dette felt uten at man er kommet frem t i l et praktisk gjennomførlig resultat Im i dlert i d er man i den siste tid kommet frem t i l et middel i tablettform som man setter sto re forventninger til Tablettene oppløses i vann som da kan tilsettes deigen uten b i v irk ninger Bakermester Landvik kom deretter inn på « Lørdagsbak i ngen » og alle de problemer som denne sak hor avstedkommet. Etter de mange henvendelser som er kommet t il

Landsforeningen , kan det slåes fast at det alt overveiende antall av landets baker - og konditormestre ikke ønsker å komme t i lbake til de gamle forhold med lørdagsbaking Styret har derfo r sett det som sin oppgave å gjøre hva gjøres kan for å rydde bort de

uregelmessigheter som kan br in ge « Lørdagsfri - o r dn in gen » i fare Det er

INNLYSENDE AT « DAGLIGVAREHANDELEN » IKKE SKYR NOE MIDDEL for å kunne tilby sine kunder fersk e bak ervarer på lørdager , men der hvor dette i kke kan foregå i lovlig e former , må der ubønnhørlig gripes i nn En ting som f eks avstekning av bakervarer i et Sup er mark e d av folk som i kke har sitt fagbrev i orden er ulovlig Likeledes er arbei de i el bake ri ov mer e nn 1 person i tiden fra kl 1 8 aften t il kl. 6 neste morgen u lo vlig ifølge « Bakerloven » I bake rier me d mer enn 10 an satt e kan 2 pe r sone r arbeide Et annet meget vesentlig forhold, som bransjen må ta meget alvorlig, er ne dga ng en i melforbruket som skyldes omlegning av kostholdet og ikke minst hjemmebakingen. Nedgangen i møllenes leveranser t il baker i ene er 4.000 tonn - fra 57 000 tonn i 1974 til 53 000 i somme tidsrom i 1975 Styret ha r sett det som sin oppgave å stimulere til øket brødforb ruk og sett er

STORE FORHÅPNINGER Til DE « BRØDUKER » SOM ARRANGERES RUNDT OM I LANDET og som de enkelte yrkesutøve r e bør slutte opp om - 100 % Alle omkostninge r ved « Brødukene » dekkes av Landsforeningen.

Etter å ha samtalt en tid om disse ting, ble ordet overlatt til direktør Flesland som ga en orientering om lov nr 47 av 16 juni 1972 om kontroll med merkedsføring. Han kom også inn på de nye « Forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler » som trer i kraft fra 1. juli 1976. Nærmere omtale av disse forskrifter v i l komme i et rundskriv fra landsforeningen en av de nærmeste dager

Otto Geheb ga i et lengere innlegg en redegjørelse for et forslag til « Rabattavtale » med et tillegg om « Tilbudsaktiviteter » som det var arbe idet en,del med i den sene-re tid. Foranledningen til at denne sak var tatt opp er i første rekke de någjeldende pri sforskrifter som bestemmer at enhver form for rabatt eller tilgift - vel å merke : når det ikke foreligger en av Prisdirektoratet godkjent rabattavtale - skal komme forbrukerne tilgode som en nedse ttelse av utsalgsprisen. Dette vil med andre •ord si, at dersom et bakeri gir sine forhandlere rabatt eller annen form for tilgift og

DERSOM KJØPMANNEN BEHOLDER DETTE SELV, SÅ ER DETTE

KRIMINELLT

Den eneste måte å unngå dette på, er at et bakeri - eller flere bakerier i fellesskap - underskriver

500

en avtale og får denne godkjent av Prisd ir ektoratet Den rabatt som da ytes etter den oppsatte skala, kan kjøpmannen beholde.

Dette er i korthet de hovedmomenter som Geheb tok opp i sin redegjørelse for Rabattordningen. Når det gjelder tillegget om « Tilbudmktiviteter » tok han utgangspunkt i det forhold at kjøpmennene sikkert ville steile ved å bli presentert en slik drastisk nedskjæring av sine « Kvantumsrabatter » Geheb mente det måtte bl i opp til hver enkelt leve randør å få sine forhandlere til å fo r stå at det er Prisloven som fremtvinger en slik ordn i ng Imidlertid kan man ikke se bort fra at konkurransen innen ,dagligvarehandelen er « beinhard » og « Tilbudene » blir vi ikke kvitt

En annen ting, som vi ikke kan se bort fra, er « Hjemmebakingen » som griper mer og mer om seg « Posesalget » øker og salget av mel til bakerne går ned. Geheb mente at vi ikke bare kan sette os,s n ed og se på denne utvikling, men at noe må gjøres, og foranledningen til at forslaget om rabattavtalen var koblet sammen med en avtale om « Tilbudsaktiviteter » var først og fremst ment som et mottrekk mot « Hjemmebak i ngen » og tilbudene på « Posemel » samtidig som det kan bli et plaster på såret for kjøpmennene som nødvend i gvis må gi avkall på sine vanlige kvantumsrabatter - 1som altså nå ikke er lovlige.

Den avgåtte formann takket for samarbedet i de 2 år han hadde sittet som formann og den nyvalgte , Tore Sam Berg, takket for tilliten og var innstilt på å gjøre sitt beste for « Sørlandsringen » i året som kommer Sekr. D

KAKEBESTSELLER

Den største bestseller på det svenske bokmarked gjennom tide ne, ved siden av Bibelen, har vært boken « Sju sorters kakor » Den er blitt solgt i 1,6 millioner eksemplarer, opplyses det i en artikkel i « Kristianstadsbladet ».

Aluminium transportkasse

fra

NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper

• Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk

Tykkelse 1,2 mm

Lokk til kassene - art nr 591

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud. Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke A/S NORDISK

ALUMINIUMINDUSTRI

Hovedkontor og fabrikk: Postboks 2 22 , 3081 Holmestrand - Tlf .: 033 - 51480 - Tel ex : 11373alum i n - Telegramadr .: NORALUMIN

Avdelingskontorer : STAVANGER , Kongsgård bakken 1 - Tlf .: 045 - 23 618 - BERGEN , Hagerupsvei 32 x - Tlf .: 0 5- 28 26 00 TRONDHEIM : Olav T ry.gvasonsg t. 3 - Tlf .: 0 7 5 -22 195 - 30 7 90

Art nr. 590

Vi takker for tilliten i året som snart ebber ut, og ønsker samtidig alle våre kunder

en God Jul og et riktig Godt

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Også i 197 6 vil vi anbefale ROT ATOR tralleovner som det allerede finnes over 300 av her i landet. Dette sier vel nok om kvalitet og prestasjoner.

Kl ungtveit' s eftf

Per Andersen & Co.

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02 ) 35 65 05

ROTA TOR de LUXE

ENEFORHANDLER

DANSK EUROPAMESTER

I SMÅKAKEMASKINER

God ide i 1953 gir en omsetning på 10 millioner

Nogle kalder dem europamestre i småkagemaskiner En af deres egne lærlinge har ikke været mindre overstrømmende med ordene « det umulige klarer vi omgående - mirakler teger lidt tid »

Så langt er Brødr Meincke A / S i Hvidovre nået med deres virksomhed Det hele startede med en god ide i 1953. I dag er den årlige omsætning på 10 mill. kroner - og kapaciteten er optaget et halvt år frem i ti-den. Virksomheden ,s 40 medarbejdere mærker ikke noget t.i< I al den snak om dårlige konjunkturer, heter det i en reportasje i « Børsen »

IDEEN

- Ideen kom, da jeg så en småkagefabrika,tion, hvor det meste af arbejdet foregik manuelt, fortæller fabrikant Poul W Me i ncke

- Min broder, ingeniør Per E. Meincke, gik i gang med at udvikle en maskine, der automa•tisk formede småkagerne

I løbet af et års tid var man klar med den første automatiske « klejnevrider »

Virksomheden s'tartede med udgangspunkt i brødrenes egen markedsundersøgelse De hevde ganske simpelt sat en annonce i et fagblad for at høre, hvor mange der var in,teressert i den slags maskiner. Så betød det ikke så meget, at de,r var flere interessserede end egentlige købere

EKSPORT

- Ca. 80 ¼ af vores omsætning stamni ,e r fra eksporten, siger Poul W Meincke

- Og den andel er stigende, da vi på nuværende tidspunkt regner med, at hjemmemarkede't er dækket. Virksomheden pr,oducerer ikke selv enkeltdelene til sine ovne og maskiner. Det sker på kontrakt med bl.a. virksomheder i Jylland, hvorefter det hele bliver samlet i Hvidovre. En standardproduktions linje - ovn og maskiner - koster i gennemsnit 0,5 mill kr med et års garnnti og en leveteid på ca 10 år

- Og en stigen•de produktion skat klares gennem underleverandø-

rer. Vi ønsker ikke at udvide mere her i Hvidovre.

Her koncen't-rerer man sig om salget. Kunderne møder op med deres ønsker om småkagernes form og maskinernes kapacitet Til gengæld får de leveret en « skræddersyet » vare Der er ta •le om serieproduk.tion af ipecialmaskiner

- Og det er sikkert årsagen til vores succes

- De store gider ikke gå ind på markedet. Og de små tør ikke binde an med det.

Poul W. Meincke understreger også, at det var et jomfrueligt marked, man kom i nd på i 1953. Der var ingen danske konkurrenter. Og i dag frygter kan ikke den udenlandske som især kommer fra Holland, Vesttyskland, Amerika og England.

I de sidste par år er virksomheden enda begynt at gøre noget mere ved eksporten Alene i år har man deltaget på brancheudst i llinger i både Vesttyskland og England

De største eksportmarkeder er Sveri ge og England. Men der findies også danske småkagema 1skiner i Afrika og Japan. Nigeria var faktiks det første land, som købte et eksemplar. Og Østtyskland er på vej

En stor del af det tidligere eksportsalg er kommet i stand takket være en dansk eksport af småkager « Butter cookies » LJ.dlandet har set dem oq har straks tænkt på, hvis man ellP.rs hevde maskinerne.

UDVIKLING

- Vi har ikke taget patent på våre mask i ner.

- Men vi klarer os udmærket i den internationale konkurrance, og har desuden ikke råd til at beskytte deF'l rundt OF'lkri ng i verden

Til gengæld har Br,dr. Me : ncke nu fire inqen i ører på lønningslisten og har således fået hjælp til den vi,dere produktudvikling

Men det er fortsat brødrene, der kommer med de s,tore ideer. Det gælder bl.a en ovn, som snart ska ( sendes nå Markedet Ved hjælp af varm luft kan denne ovn bage alt

Vellykket STI-kurs i Sandefjord

- I tiden 13. til 17 okt,ober holdt STI kve ldskurs i Sandefjord. Kurset ble holdt på Sander Yrkesskole, og det var Vestfoldlauget som sto bak Kurset omfottet dekorasjon av kaker og modellering i marsipan Lærer og leder av kurset var Rolf Bjerke, og dermed var undervisningen i gode hender, forteller faglærer Arne Teien - Bjerke har en inspirerende og aktiviserende måte å undervise på, og han er jo en ener som fagmann. Første kvelden var viet tegning og bygget på Bjerkes geometriske figurer Han tegnet og forklarte og delte ut ros og ris med gavmild hån,d, krydret med historier og opplevelser fro i nn - og utland Det er aldri kjedelig i Bjerkes selskap, fortsetter Te i en.

Den andre kvelden ble det laget sjabloner på grunnlag av tegn i ngen, og kurslederen dekorerte med sin fine, rene strek

Tredje kvelden var det elevenes tur til å praktisere, og det var tydelig at lærdommen var falt i god jord. Siste kvelden var satt av til modeller i ng i mars i pan av fantas i dyr og av blomster på « ny måte »

- Del-tagerne var meget godt fornøyd med opplegget, og det de hadde lært. Det er f i nt at STI kan komme ut i provinsen med noen av kursene sine. Både for mestere og svenner kan det være vanskelig å to fri flere doger for å gå på kurs.

- Vi sier takk til STI og Rolf Bjerke for kurset og velkommen igjen, slutter en bege i stret faglærer Arne Te i en, Sander Yrkesskole lige fra småkager til rugbrød. I øjeblikket skal mon bruge en ovn til hvert produkt.

- Princippet i den nye ov•n er epokegørende og kan betyde noget i retning af en revolution på marhodet, slutter Poul W. Meincke.

ARTOFEX

HURTIG - ELTEMASKIN

arbeider deigene hurtig og skånsomt.

Begge armer heisbaretvangsdrevet gryte. Uovertruffen kvalitet.

Størrelse 300 kilo deig fra lager.

Eneforhandler for Norge : Gladengveien 14 - Oslo 6

Søren lsvalds Eftf.

DET FINNES 50 FORSKJELLIGE BEGER OG FORMER FOR NÆRINGSMIDDELBRANSJEN DEN RIKTIGE EMBALLASJEN TIL JULEBAKSTEN ER JONI FORMER MED KLARE LOKK

PLAST-CON SULT

Disse former er gjennomsiktige

Wilhelm Hoff A.s

- har laget

kaker og brød

i 90 år.

Trondheims eldste engrosbaker i W i l'h, Hoff A/ S, fe i ret i slutten av oktobe r sin 90 års dag , og tar v i ikke mye feil tror vi nok det vansket både bløtkake og tårnkake da bedr i ften feiret si n 90 års dag

Firmaet ble startet i 1885 av baker og konditor Lauritz Ho.ff. Nå, 90 år senere, er firmaet en av byens des i dert største produsenter av brød og konditorvarer Foruten utsalget i Olav Tryggvasons gate, leverer Hoffs engrosbakeri i dag brød og konditorvarer til nær 200 dagligvarekjøpmenn, hoteller, restauranter, sykehus og k i osker over store deler av Trøndelag

Firmaets 44 ansatte produserer daglig 24 brødso r te r og 40 forskjellige sorter konditorart i kler, som så kjøres rundt til kundene samme dag For å gi et lite bilde av rutenes omfang , kan vi opplyse at firmaets varevogner daglig t i lbakelegger over 115 mil for å nå alle firmaets avtagere.

Firmaet består i dag av e,t baker i og et konditori, som ligger i samme bygning som utsalgete i Olav Tryggvasonsgt Til firmaet hører også et lefsebake ri på Møllenberg, og to filia ler

Jubilanten har imidlertid nå fått byggeløyve for et flott nybygg på Flatåsen, og det første spadetaket ble tatt allerede den 15. november Bygg i ngen starter ved årsskiftet, og etterhvert vH et av landets mest moderne engrosbakerier ta form M a. o. en livskraft i g jubilant, som er beredt til å satse stort for å holde seg på topp i den harde ko nkurransen

Firmaets disponent i jubileumsåret er Torleif Hoff, som har vært d i sponent siden 1969. Han representerer 5. generasjon i « bakeridynastiet » Olav Tryggvasons gate

OM REGNSKAPSANALYSER

Behovet for regnskap sanalyseenkel og lettfattelig analyse - er stort i vår bransje Kan-s•kje stø r re enn i mange andre bransjer ford i man i norske bakerier sjelden har råd til å ansette folk med økonomisk utdannelse Ti l det er vanl i gvis enhetene for små og fortjenstemarg inene for magre På den annen side er det nettopp dette som gjør behovet for økonom i sk styring, såvel som håndverksmess i g styring stort

Ofte er det vel slik at først når det v i rkelig er fare på ferde og en begynne-r å lete etter muligheter for å rette opp et dårlig resultat at en virkelig ser nøye på de enkelte postene i regnskapet. Hvor kan det spares? Hvor g i r sparing de beste resultater? Det er i slike t i lfelle en først og fremst trenger en noenlunde oppspalte,t kontoplan sl i k at en relativt lett kan finne beløpene på de en keite poster

Imidlertid sier jo dette liteman trenge r noe å sammenligne med Utgiftene må stå i forhold til noe For å få et enkelt forhold har v i satt alle utgiftene opp mot netto omsetning ( utgiftene i ¼ av noms.). Dette g i r i kke allt i d et korrekt bilde, men når alt kommer t i l aH er det omsetningen som skal betale utgiftene. Alle utgifter må derfor stå i et r i melig forhold t i l omsetn i ngen

Å finne ut av hva som er « rimelig » er vanskelig, man kan kanskje sammenligne med andre. Å sammenligne prosenter er lettere og si krere enn å utbasune r e hele sitt regnskap Har man i kke mulighetene til sammenligninger i laug, erfag r upper etc så er ikke metoden bortkastet for det Å sammenligne med tidligere

taH i ens egen bedrift (forrige p eriode / fjoråret) er og så mege-t ver difullt Man skal , nå r man ser på regnskapet, ikke glem m e at ana lysen kun g i r en pekep i n n om hvordan driften går

Endringer i varelager fr a periode ti l periode kommer ikk e med ( om en ikke foretar opptelling hv er per i ode) , Likeledes er det i kk e t att hensyn t i l avskrivninger Til tr oss for dette har jeg i de 3 åren e j eg har benyttet metoden bare ha -ti positive erfaringer ( og blitt både skre mt og oppmuntret ved sammenlig ni nger). På grunn av si n enkel het bu r d e flere bruke den - jo flere des s bedre når sammenligning kommer på ta ,Je.

"EN BEDRIFT BLIR TIL" ER KLAR TIL BRUK

Publikasjonen « En bedr i ft blir til » er nå ferd i g og gis ut i samarbeid mellom Norsk Produktivitetsinstitutt, Statens teknologiske i nstitutt og Distriktenes Utbyggingsfond!. Det er her tatt sikte på å skape et hjelpemiddel for dem som har planer om etablering eller utvidelse av egen bedrift.

Publikasjonen inneholder opplysninger om tekniske og økonomiske spørsmål, valg av d i strikt og tomt, planlegging av fabrikk, va 1lg av maskiner og selskapsform Den gir bred omtale av finansieringskilder , oppst i ll i ng av budsjetter og mye annet av i nte r esse for en fremadrettet bakeri - elle r konditormester

REIDAR HELGESE N D

ønskes alle våre kunder og f orretningsforhindelser.

Hjalmar har, som de fleste vet, gått i samarbeide med A-K-S-lnnredning A/S når det gjelder butikkinnredning. Vi kan derfor nå tilby bransjens utøvere en fullstendig pakkeløsning til utsalget.

Hjalmar er også enerepresentant for flere av de mest kjente produsenter av maskiner og ovner.

Vi har også alt i råvarer, tilsetningsstoffer, rekvisita, m.m. m.

Det er rasjonelt å konsentrere innkjøpene hos

Spe s;alforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf ( 02 l ,., 35 63 80

SAMARBEIDSAVTALE

MELLOM DITLEF MARTENS A/5 OG BERGENSMEIERIET

Etter drøftelser mellom de to nabobedriftene Bergensmeier i et og Ditlef Mortens A / S er det nå i nngått en avtale om et nærmere samarbeid Samarbe i dsavtalen vil medføre betydelige fordeler og gi et sterkt grunnlag for å trygge fremtiden for bedriftene ,og deres ansatte Det vil være av stor samfunnsmessig betydning at der etableres et samarbeid mellom to bedrifter som har ansvar for så viktige områder av matforsyningen i Bergensområdet Der er lagt stor vekt på at de to bedr i ftene er naboer på Minde Som kjent er ti'lgangen på tomteområder for industri i de sentrale bystrøk begrenset, og det vil være en stor fordel for begge bedrifter sammen å kunne utnytte de disponible arealene

De lo virksomheter har nær tilknytning til hverandre på en rekke områder. Begge bedrifter produserer næringsmidle r og bruker for en stor

del samme råvarer til dette De er begge pålagt strenge krav om hygienisk og kval i tetsmessig kontroll av såvel råvarer som de fer,dige produktene, og i forbindelse med innpakkingen stilles det like•ledes store krav til bruk av emballasje og til varedeklarasjoner De to bedriftene har hver for seg et betydeli g salg av dagligvarer i Bergensområdet og på det norske markedet Ditlef Morrens A / S er Norges største bakeriog konditor i bedrift. I tillegg t i l omseeatningen av baker- og konditorvarer i Bergensområdet har bedriften en betydelig omsetning av formkaker, lefser, rulader og kavringer ove r hele Norge. Gjennom datterselskapet Martens / Landers Salgsselskap A / S selges for distribusjon gjennom grossister kjeks og vafler, snacks, makaroni og spaghetti, te, ketchup, eddik og supper, ris og krydder. Bergensmeier i ets hovedprodukter

er som kjent melk, ost, iskrem og andre me i er i varer Bedriften har også produksjon og salg av andre varegrupper både innenlands og for eksport. Dette gjelder blant annet kildevann, regnbueørret, og saft og syltetøy

Med den inngåtte avtale vil grunnlaget være tilstede for samordning, rasjonalisering og utvikling med forbedrede kvaliteter og omsetning som en viktig del av målsettingen Det vil bli satt igang utredninger for å klarlegge hvordan dette skal gjennomføres i praksis Samarbeidsavtalen medfører at Be rgensmeieriet går inn som hovedinteressent og over 60 ¼ av aksjekapitalen i Ditlef Mortens A/ S. Det forutsettes at de bestemmelse r om skattelettelse som gjelder for avtaler av denn1i art vil komme til anvendelse

V i har vært • I London

Årets bransjemesse i Olympiahallen i London, under navnet lnterbake '75, fant sted i tiden 21. - 26 oktober 1975, og samlet omtrent 25.000 gjester fra hele 58 land, samt alle BKLF ' s forn0yde deltagere

I blant de helautomatiske innpakn i ngsmaskinene for brød me r' ket vi oss spesielt flere anlegg med såkalt automatisk clips-lukning, og transwrap-maskiner beregnet på sampakninger Likeledes kunne vi skue noen maskiner av flowpack-typen Levemndøren Pak-lnternational viste blan t annet sin Breadbagger for innpakking av franskbrød / pariserloff og boller. Av flowpack utstyr va,r det llapak Ltd med Panda-maskinen som vekket størst interesse, ved at den benytter seg av ubelagt polypropylen film med en tykkelse av bare 12,5 my

Se eMers vår utsendte medarbeiders reportasje på de neste sider

Det ble en vellykket fagreise til INTERBAKE '75 London • I

C. 120 norske baker- og konditormestere med fruer hadde funnet veien til lnerbake '75 i London i tiden 21. til 26 oktober i år Interessen for denne utstilling var langt større enn det en opprinnelig hadde tenkt seg. Kanske London med billige priser og mange severdigheter for øvrig var et godt trekkplaster i tillegg til messen.

Selve bakerimessen var ikke av den al ler største el ler mest omfattende messe, men må likevel karakteriseres som en interessant messe å besøke, og hvor det var tatt mye hensyn til den lille og mellomstore bakeribedrift og det utstyr som trenges der Utstyr til de helt store industrielle bedrifter var selvsagt også tilstede i store mengder

Det er vanskelig å si at messen bød på noen revolusjonerende og store nyheter Her skal nevnes en del detaljer som messen bød på.

MIKSMASTERE

Messen bød på en rekke forskjellige typer miksmastere og i forskjellig størrelser. Interessant, var det også å se en miksmaster som stod på et bord og hvor man brukte apparatet direkte opp i et eller annet passende utstyr På fotografiet er miksmasteren vist benyttet oppi en bøtte.

FYLLMASKIN FOR PAIER m. m.

Det ble vist et stort antall fyllemaskiner for aluminiumsformer fra de enkle hånd-drevne til de helt sikre og automatiske. Bakermester Claussen, Teknologiske Institutt, syntes det var mye interessant å se her, og disse maskiner vil væ,re meget velegnet til norske forhold.

som ble demonstrert under london - utsti Iling e n

Bokermester Clausen, STI, var imponert over det brede spekter av fyllemaskiner for aluminiumsformer som var å skue i London

Bil det viser en enkel, rimelig og effektiv miksmaster

KREMGARNERINGSMASKIN

Ett av messens interessante apparater, var en maskin som produserte krem, · og hvor en ved hjelp av en sprøytepistol førte kremen direkte på bløtkaken eller dit hvor en ønsket den Pistolen kunne forsynes med forskjellige munnstykker, slik at en kunne få kremen ut med den form en ønsket den i Forskjellige størrelser av maskinen fantes fra den helt enkle som kunne settes i et kjølerom til den mer avanserte hvor kremen ble avkjølt i selve apparatet. Bildet viser norske bakermestre med Landsforeningens formann i spissen som lytter til instruktørens orientering om ma skinen

KJØLEAPPARAT FOR BRØD

Tweedy-koncernet presenterte kjøleapparat for brød Ett av apparatene var egnet til å ta mot brød fra automatisk brødlinje Brødene gikk inn i et lukket rom hvor trykket senkes. I løpet av ett minutt og tyve sekunder avkjøles brødene til ca 50 grader. I et annet tHsvarende apparat kunne en kjøre traller inni. Begge apparater var meget kostbare og lå i prisklassen ca. ½ million

Det kan her opplyses at Norsk Cerealinstitutt arbeider med tilsvarende type maskiner. Disse er imidlertid konstruert annerledes og vil bli langt billigere, samtidig som de er mere effektive og kjøler brødene hurtigere ned

SALGSFREMMENDE HJELPEMIDLER

I en avdeling ble vist forskjellige typer av salgsfremmende hjelpemidler Bildet viser her et vanlig kosteskaH og hvor en rull papir er tredd innpå. På dette papir skriver en så dagens tilbud. I dette tilfelle har konditormester Ørvar Helgesen skrevet dagens tilbud « ferske brød ». Utstyret er meget enkelt, billig og like effektivt som noe annet p lakatmateriell. Bildet ved siden av viser det enkle utstyr som trengs for å lage plakaten i stand.

KLIPSMASKIN

Utstillingen viste et stort antall maskiner for påføring av klips på f eks brødposer. Bildet viser her automatisk klipsmaskin for quicklock Det ble også vist en maskin som lukket brødposene ved hjelp •av tape Tapen var slik at den kunne åpne posen og lukke den igjen på nytt uten at tapen ble ødelagt

THE RICH SERVERER

En av utstillingens stands viste blant annet pynting og fyll av kaker med hjelpestoffer fra Rich Standen ble vist stor oppmerksomhet fra de norske deltagere som var imponert over både måten kakene var pyntet på og selve kvaliteten i det som ble servert.

OSTEKAKER ER KANSKJE TINGEN!

Ved en annen stand ble det v i st kaker laget av ostepulver. Brød tilsatt ost ble også demonstrert.Smaksprøver som ble g i tt overbeviste en om at det her er et nytt område for produktutvikling og nye ting i våre butikker Firmaet S. Behr and Mathew ( sales I Ltd. var firmaet som sto bak denne stand Interesserte kunne også få utlevert en oppskriftsamling for kaker og brød tilsatt ost.

VASKEMASKINER FOR BAKEROG KONDITORUTSTYR

Utstillingen hadde et rikt utvalg av forskjellige automatiske vaskemaskiner Vaskemaskinene var i forskjellig størrelse. Det syntes som om den vaskemaskinen hvor en kan kjøre en hel tralle med utstyr var meget praktisk. Hygienen innenfor vår næring settes stadig under et skarpere lys, og det synes å være riktig å satse på dette området i tide, slik at en kan unngå de helt store sjokk med hensyn til offentlige krav på dette området

Norske messedeltagere lytter i nteressert til orienter i ngen om kremma skinen som kjøler ag som en kan garn

direkte på bløtkaken

UTSTILLINGSMONTER FOR OPPVARMING AV KAKER

En av utstillingens stands viste utstillingsmonter for oppvarming av kaker eller annet bakverk. Spesielt vil denne monter være et utmerket salgsmiddel for f.eks. varme paier, pizzaer, wienerbrød og andre typer kaker som bør være varme når de spises.

VI BESØKTE TRE ENGELSKE BAKERIBEDRIFTER

« Mr Bun the Baker » var den første bedriften den ene gruppen besøkte « Mr Bun the Baker » eies av Mr Cully og er et realtivt lite privateid bakeri i Twickenham, lsleworth and Stanwell areas av West London Bedriften sysselsetter omkring 50 personer Den hadde 8 bakeriutsalg Bakeriet var relativt godt utstyrt med maskiner 10 personer arbeidet i selve bakeriet

Eieren, Mr Cully, var særde les imøtekommende og hyggelig, og vi ble servert kaffe og kaker ved avslutningen av besøket Eieren selv presenterte en spesiell engelsk kake som han syntes var meget god og ga god inntekt. Den besto vesentlig av vann og litt råvare r. Den var velsmakende, lett å lage og meget populær Den ville sikke r t falt i smak også hos o ss her i Norge

KIRKELIG KONTROLLERT BAKERI

Det andre bakeriet som ble besøkt var « Grodzinski ' s Bakeri » som er en uavhengig familie-eid forretning hvor ca. 170 personer er ansatt. De eier og driver 20 baker iutsalg i nord, nord-vest og sentralLondon og leverer også andre forretninger med brød. Det sentrale bakeri er ikke spesielt mekanisert og

foruten å lage brød, rundstykker og annet alminnelig bakverk , produserer konditorvarer og sjokolade og alle sorter inklusive kjeks og kaker til spesielle anledninger Bedriften eies av en jødisk familie og produserte også en rekke jødiske spe,sialiteter. Bedriften er også meget strengt kontrollert av den jødiske kirke i London.

Det tredje bakeriet som ble besøkt var « Chibnall's Bakeries led » Dette bakeri er en del av den store « Sunblest » -organisasjonen Det er helt automatisert og produserer omkring ¾ million rundstykker eller annen gjærbakst Der er over 500 ansatte og varene er distribuert daglig på en flåte bestående av 100 biler over et stort område i West End av London og utenfor. I bakeriet er det fire linjer som er i stand til å produsere 19 000 loff/ rundstykker o I. pr. time. Vi la også merke til det store antall former som ble benyttet i produksjonen. Disse ble fylt automatisk, kjørt inn på bånd og tømt automa-

tisk Brødene ble avkjølt og pakket automatisk, og mye ble oppskåret. loffen er det store produkt. Grovbrød ser ma n mindre av.

HYGGELIG «HJALMAR A-LUNSJ»

Bakeribesøkene ble avsluttet med en felles lun•sj i en typisk engelsk pub og med en typisk engelsk rett. Maskinleverandørfirmaet Hjalmar A . Amundsen A / S ved disponent Buring-Andersen sto som vertskapBuring-Andersen ønsket velkommen til bords og landsforeningens formann, bakermester Bjarne landvik, takket etter maten og for den måte Hjalmar A. Amundsen A / S hadde samlet bakerne på i London.

Messebesøket denne gang strakte seg for de aller fleste over 7 dage r London med nærmeste omegn ble derfor utforsket i detalj. Været under oppholdet var meget pent, og alle syntes derfor å være meget godt fornøyd med lnterbake '75.

SVEIN FLESLAND

Årsmøte i den Internasjonale Konditorunion

Under lnterbake '75 ble også årsmøtet i den lnternationale Konditorunion avviklet. landsforeningens formann og direktør var denne gang tilstede og fulgte forhandlingene Konditormester Romsø fra Stavanger

pleier hvert år å representere Norge, så han var også å finne blant deltagerne.

Årsmøtet behandlet flere meget viktige saker vedrørende konditoryrket

Deltagere under 6rsmøtet i den lnternatianale Kanditarunian Fra venstre konditormester Harald Ramsøe , Stavanger, bak er mester Bjarne Landvik, Notodden , konditormest e r Ericsan , Sveriges Bagerifiirbund, direktør $venninger , Sveriges Bagerifiirbund

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt med gjæren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn , sørger for at den «trives ». Og hele tiden kontrollerer vi , om og om igjen. Vi synes at det er

Kontrollerer vi for meget?

best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/ S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

FRA WIEN OG

WIBA-MESSEN

Den østerrikske lnnungs - Meister og frue sommen med bokermester Lang og frue fra Sandefjord og fru Tømmereik Rapportøren befinner seg bok kameraåpningen

Deler av bakermester Ragnvald Tømmereiks rapport fra besøket på WIBA-messen gjengis her. Ca. 20 norske baker - og konditormestere med fruer opplevde Wien og me,ssen, miljøet og menneskene der. Tømmereik er konsulent hos Forenede Margarinfabrikker.

« - Søndag morgen den 20. september 197 5 spiste vi i det fri på hotellets terrasse ,i ca. 22 grader Deretter reiste vi til messen hvor vi straks etter ankomst ble pre,sentert for konditormester Muchitsch Landes lnnungs-Meister og konditormester Kaiser som inviterte oss til å bese Wienerbakernes forenings gård mandag kl. 11.

Mesteparten av søndagen gikk med til besøk på messen Den var ganske stor og innholdsrik. Det var to arbeidende bakerier i første etasje.

og flere bedrifter serverte kaffe, te og kaker og naturligvis vin. Det var også en restaurant i første etasje foruten en hel del maskiner og utstyr av alle slag I annen etasje var det mange firmaer som stilte ut mange brødsorter og masser av kaker som hører til faget, roterende glassmontere for kaker og andre varer, delikate pakninger av

ALLE SORTER UTSTYR TIL

FORRETNINGER OG SERVERING

Det er helt umulig å gå i detaljer Thoen fra Drammen ville gjerne se Demels berømte konditori, og da min kone og jeg var litt kjent i Wien fra tidligere besøk, reiste vi dit En må bli forundret når en i dag kommer inn et slikt sted. I tre serveringslokaler med små runde bord sitter det mennesker tett i tett

Overalt er det speiler og rosetter, det vi i dag kaller krims - krams, men det er en atmosfære av gammel stil og eleganse. Kakene må smakes og beses, her er kun førsteklasses håndverksarbeide

Vel en konfekteske med håndlaget konfekt, ikke større enn en ½ kg Kong Håkon, kostet omregnet i norske kr 150,-, så billig er det ikke. Sacher - Torten er her en spes i alitet og ble først fremstilt i hotell Sacher i Wien. En konditorsvenn hos Demeis fikk kjøpt denne oppskriften, og det ble sterk 'konkurranse om fremstilling av denne spesialitet. Striden varte i 32 år før det ble avsagt dom Denne lød sl i k at begge firmaer fikk fremstille kaken, til tros,s for det har

BARE HOTELLET RETT TIL Å KALLE DEN ORIGINAL SACHER TORTE

Kanskje er det denne reklamen som har skapt dens store popularitet, den serveres jo over alt mer eller mindre original.

Etter en runde i byen var det så besøk i Volksopera. I Wien er det stil over en operaaften med mest selskapskledde mennesker ( ingen Olabukser her takk). Vi fikk vin og snitter i pausen, og det var naturligvis fullsatt sal. Vi så « Den solgte Brud » av Smetana og med stort orkester og oppsetning var det riktig en oppleve,Jse selv om nok en del av det oppførte går øret forb i.

Mandag etter frokost dro vi igjen til messen og tok nok en runde til de forskjellige firmaer. Vi fikk mere kaffe og kaker, og hyggelige samtaler med beklagelse over at vi i Norge er forskånet i å lave så smakfulle kaker

HER BLE DET BENYTTET FØRSTEKLASSES LIKØRER OG ORIGINALMERKER TIL FREMSTILLINGEN

Kl. 11 00 ble noen av oss med konditormester Kaiser til Laug sgården. Gården var meget gammel men i god stand. Bakeriet som en gang ble drevet der, var nedlagt og det meste var nu leiVigheter, men kontoret og laugs,salen var praktfullt dekorert med store veggmalerier og bjelketak. Der var e t par ( Forts. side 514)

Når De skal lage

noe virkelig godt

Bruk AUSTRALSKE SULTANAS

i Deres bakverk

Betegnes av fagfolk som det beste

Selges gjennom bakerigrossistene

Leve r andør :

CO -OPERA TED DRIED FRUITS SALES PTY LTD

Melbourne

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A /S

Oslo - Bergen

"Baki"-produktene garanteres av

Storms

chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 {sentr.bord 19 24 10)

Melsiloer

Vi har for salg 5 stk. brukte melsiloer utstyrt med fludliftutmatingssystem og tilhørende meltransporttører .

3 stk. melsiloer kapasitet 10 tonn

2 stk. melsiloer kapasitet 12 tonn

Anlegget er i drift, men kan demonteres våren 1976. Siloene kan selges samlet eller hver for seg.

Henvendelse:

Helland Mek. Verksted 4330 ÅLG Å RD

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Best i llingskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR

Best i llingen sendes : B-K, Kr Augusts gt 23, 11, Oslo 1.

Med le mmets navn :,

Adr .:

Te le '. on :

Postn r./ sted: , , Baker - Konditor bes sendt t i l disse medarbeidere :

Navn :

Adr.:

Navn :

Ad r. :

Maskinisten

som lærte opp 8 bakersvenner

han startet bakeriet fylte han 32 år, og tok dessuten sertifikat og kj øpte bil

Alt dette ble husket spes i elt på jubileumsdagen, da de ansatte, familie og venner markerte 50-års jubileet med en hyggelig sammenkomst på Furulund Det var Gunnar Marcussen , hedersgjestens sønn, nå innehaver av bakeriet, som inviterte til jubileumsfesten

Mathias Marcussen drev bakeriet frem til 1957, da han leide det ut til sin sønn. Imidlertid fortsatte han i det daglige arbeidet t i l 1965, da sønnen overtok for godt Marcussen senior, som selv ikke har svennebrev, det var ikke nødvend i g i gamle dager, har hatt ansvaret for opplæring av åtte svenner, bl.a sønnen og to sønnesønner

Marcussen forteller at det var hårde bud til å begynne med. Penger var det dårlig med blant folk, og selv om et alminnelig brød kostet 29 øre, var det vanskelig å selge Arbeidet begynte med 3-tiden på natten, i et lite lokale, med vedfyring til baksten. Nå er bedriften flere ganger blitt utvidet, man har

I Forts fra 512)

værelser med gamle gjenstander, og en f.ane i glasskC'p fra 1446, laden og mange andre meget gamle ting sl i k som den første delemaskin og en hel de l gamle skrifter, maler i er og tegninger I første etasje var det også klasse r-om for lærlinger og to rom for kjemilære med bra utstyr, et moderne lite bakeri med maskiner og også apparat for programmering for deigfremstilling. Det var meget interessant

Ute på gårdsplassen står en støtte til minne om en bakerlærling '50m for flere hundre år siden reddet W i en fra Tyrkisk beleiring Han var i kjelleren i det bakeriet han arbe idet i da han hørte tyrkerne grave tunnel for å komme inn i byen Han fikk så ledet vannet inn i tyrkernes tunnel slik at de druknet og befridde

d e først e

Marcusse n se lv l eve ring e n av bak er varen e, ag kjørte dagl i g ruten Stakke - Sem - Y e ar og Mels o mvik Dette bildet er tatt like efter at Marcussen hadde etabler t seg som bak er på Stokke og viser bak e r en (h el t t il høyre) sammen m e d sine kunder utenfor Aasha mmer Landhandleri Mel so m Mølle skim te s ,i bakg runnen.

Sl ik så d et ut for 50 år si den Ba kerie ts første « in del ukk ede brødt r anspor t- automob il » blir o ver falt av familie og venner mens sj&føren og en l okal g jes t b i våner d et hel e. D et er f e stl i g med slike gamle or i g i nalopptak Tenk om flere av våre lesere ville granske i sine arkiv er.

anskaffet moderne utstyr, og arbeidsdagen begynner ikke før kl. 6 om morgenen.

Mathias Marcussen og sønnen er glade for at det har gått så bra med famil i ebedriften, at den blomstrer og har livets rett, og at kundene later til å være fornøyde med produktene, som selges fra eget ut -

salg og fra mange av kolonialforretningene i Sto,kke kommune Senior beskjeftiger seg mest med sin kjære hobby fisking, men følger likekevel med i det som skjer i bakeriet i Frydenbergve i en Han har ingen grunn til å angre på at han satset på denne virksomheten for 50 år siden

så ledes byen for beleirerne , På den måten ble han byens helt

He r r Keiser forta'lte også om et besøk av noen amerikanere som beså sko•len og disse lokaler, men han hørte bare om alt det store i Amerika osv Da ble han ergerlig, snudde seg til gruppen og sa :

«MINE HERRER, FØR DERE

OPPDAGET AMERIKA LAGET VI HER GODE RUNDSTYKKER», hvoretter herrene ble litt -betenkte

Etter denne runden i disse gamle lokalene, tok herr Keiser oss med til et av sine konditorier ( han hadde 5 forretninger i W i en) hvor vi ble servert kaffe og kaker.

For ca. 10 år siden var det omtrent 600 bakerier i Wien , Nå er det ca 300 igjen Men tilgangen

på læregutte r er god ,og faget står meget høyt

Herr Keiser fortalte også at han har en forretning som åpnet kl. 06.00. Fra 6 til 8 serverer de 200 kopper kaffe og kaker til folk som skal begynne tidlig på arbeidet Jeg spurte om han også hadde ferske varer kl. 06 00

- Ja, sa han Noen kl. 03 00 om natten og resten kl. 06.00

Etter den ne hyggelige turen var vi så en siste runde på messen før v i samledes og reiste ut til flyplassen Etter vel 4 timers flytur med omskiftning i København, var vi så t i lbake i Oslo ved 10 30-tiden mange minner og venner rikere. »

RAGNVALD TØMMEREIK 0

I

årene b es ørget Math i as

WP MULTIMAT

bollemaskiner arbeider automatisk. Ingen oppveining. Illustrasjonen viser Multimat K 5-rader med automatisk avsetning på plater. leveres også med langruller og automatisk avsetning og som bare bollemaskin Mange modeller og muligheter

Vi presenterer her 2 av

Werner & Pfleiderers

anerkjente, solide maskiner som er levert til en rekke norske bakerier.

WP

DOBBEL-KONUS

eltemaskiner type DK med den s~ regne og effektive arbeidsmåteTidsinnstilling. Automatisk heving og senking av overdelen.

for Norge :

(02) 20 50 40

Repr Trøndelag og Nord-Norge : Bernh M Røst , Kristianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim Tlf (075 ) 24 987 Repr Vestlandet : Hans G. Fristad , V Torv gt 16, 5000 Berg en. Tlf (05) 21 22 99

FILUTEX for pap i rvar e r (h å rde e ller myke ) - tekstiler , undertøy , duker , s kjorterbaker i varer , brød , muffins , s m åkakersjokolade - hyg i en i ske art i kler , ja kort sagt alle stykkprodukter

Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen a v FILUTEX maskinprogram

Betjen i ng og omst i lling t i l annet produkt er meget enkel. Ingen ekstra formatdeler er nødvendige

FILUTEX

Formatområde : De t kan pakkes i poser med bredde opp til 320 mm og lengde 800 mm , maks foliebredde 700 mm M askinen kan utstyres med utstansningsverktøy for hull og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt begasn i ngsutstyr og krympetunnel.

Anvendelsesområdet er derfo r stort.

FILUTEX i den diskontinuerl i g arbeidende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser/ min , den kontinuerlig arbeide nde 6-150 poser/ min.

Alle sve i sbare folier i nkl. polyetylen kan benyttes

Ex port o r : Transportm asch i nen

Ex port - Import V o lkseigener Aussenhande Is bet ri eb 108 Berlin DDR Joh Dieckmannstr. 11-13

Vi viser deler av vårt program på LFM -75 i Leipzig, hall 1 og på lnterpack -75 i Dusseldorf, hall 10

Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så f år D e prospekt med tekniske data

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* For 215.000 kroner kan Tolga, 01 kommune få kjøpe eiendommen «Gimle> i 01 sentrum. Dette tilbudet syntes formannskapet det var verdt å slå til på, og foreslår derfor enstemmig overfor kommunestyret , al det overtar eiendommen til denne prisen. Samvirkebakeriets eiendom, «Gimle>, består av 1300 kvm. tomteareal, bebygget med et hovedbygg i to etasjer. Grunnflaten er på 150 kvm., pluss kjeller på 100 kvm. I tillegg kommer et isolert påbygg på 39 kvm., pluss et uthus på 26 kvm. Dette er sammenbygget med første etasje. Videre hører det til eiendommen en frittstående garasje på 30 kvm. Bebyggelsen er omkring 25 år gammel Formannskapet ber kommunestyret om fullmakt til å ta opp lån til finansieringen og pantsette eiendommen til sikkerhet for lånet.

* Bakeriet på Eidsfoss (Vestfold) som befolkningen særlig benytter til egen brødbakst før jul, har nå gjennomgått en omfatteende rengjøring før årets julestrid, melder lokalavisen. Flere lokale damer har vært i sving med skurefilla, mens mennene har pusset opp bygningen utvendig. Bakeriet har også vært i drift den siste tiden, idet seks damer hor bakt tilsammen vel 100 brød som nå er trygt forvart i fryseren. Såvidt vi forstår er hensikten ikke å utkonkurrere nærmeste mester, men å holde gamle skikker i hevd. Eller hva I?

* EPA I Kongsvinger skal bygge eget bakeri og bli selvforsynt på dette området. Det skal innredes i tilbygg til varehuset på tomta mot Filadelflas hus, og foruten å romme et fullt moderne bakeri, blir det plass for en del lagerrom. I alt består utvidelsen i 634 kvadratmeter brutto golvareal. Varehussjef Sverre Syverud sier at først om ett års tid vil bakeriet være ferdig til å settes i drift, ag det vil da gi 5-6 nye arbeidsplasser , bakere og pakkepersonale medregnet Samtlige EPA-varehus i Norge har egne bakerier , på ett nær , når bedriften i Kongsvinger kommer i gong

* Bakermester Harald Langemyr I Farsund har søkt om å få kjøpe den ledige parsell ved siden av sin eiendom Kjørestad Plass 3 I ansøkningen pekes på at i de lokaler han i dag driver bakeri - Torvgaten 4 - er der ikke anledning til utvid e lse eller å øke produksjonen, noe som vil bli nødvendig om

ikke så altfor lenge. Langemyr har planer om å legge produksjonen ut til bygget i Kjørestad, de ledige lokaler han har der er ikke store nok , så ved flytting er han avhengig av utvidelse med nevnte parsell. Bygningsrådet har anbefalt ansøkningen og rådmannen foreslår at området selges for 50 kroner pr. kvm., pluss oppmålings- og skjøtningsomkostninger.

* Ein bakar i 30-ånalderen er ved S•re Sunnmøre forheyrsrett dømt til fengsel i 22 dagar for misferd mot lova om meirverdiavgift. Retten fann det prova at saksgjevne i 1973 og 1974 ikkje hadde betalt inn til statskassa innan forfallstid meirverdiavgift han hadde kassert inn med 10 199 kroner Vidare fann retten del prova at han i det same tidsrommet ikkje hadde betalt inn forfallen meiravgift av avgiftspliktig omsetnad med 4248 , - kroner. Påtolemakta hadde lagt ned påstand om 45 dagars fengsel, men då på bakgrunn av at sakgjevne skulda 24.677,- kroner. Han vart også dømd til å betale 150 kroner i sakskostnader I retten forklara saksgjevne at han var klar over då dei einskilde terminsummar forfall til betaling. Når han likevel ikkje gjorde dette , var det ikkje i den meining å unndra summane for statskassa, men fordi han på det aktuelle tidspunkt fann å måtte bruke pengane til naudsynte investeringar for å halde bakarforretninga gåande. Vidare forklara han at han seinere betalte ned på dei avgiftsrestansane det gjeld. Retten kom til at slorleiken på dei avgiftssummane som var lekne med på påtalevedtaket på kr. 24.677 kroner ikkje er rett.

Ved straffeutmålinga har retten i skjerpan -

de retning lagt vekt på at det av ålmennpreventive grunnar i saker av dette slaget må reagerast strengt. I same retning la retten også vekt på dei opplysningor dei som styrer med ovgiftene hor korne -med når sokgjevne over ein lengre periode fleire gonger har misleghalde føresegnene om innbetalingene av meirverdiavgifta. I straffminkande retning la retten vekt på at sakgjevne tidlegare er ustraffa, unnaleke eit punkt, der han fekk ei bot å 550 , - kroner. Domar var dommerfullmektig Magne Nerland.

*

Bygningsrådet I Lillehammer har godkjent bruksendring for Fåberggt. 140 - Baker Nilsens forretning og bakeri. Det er rørleggerfirmaet Svein Ruud A/S skal bruke eiendommen som utstillingslokaler og kontorer. Vilkårene for bruksendringen er at et gammelt hus i bakgården rives og at planering av tomten for parkeringsplass gjennomføres før eiendommen tas i bruk

* Vikersund har i disse dager fått et nytt serveringstilbud i og med at Fongaards bakeri og konditori i sentrum er supplert med en grillbar Bakermester Harald Fongaard forteller til « Baker - Konditor > , at man i første rekke satser på å servere varm- og grillretter i den nye avdelingen, men det er også muligheter for middagsservering. Det er dessuten tanken at grillbaren skal inngå som naturlig del av den virksomhet som tidligere er drevet i lokalene, slik at det hele fungerer som helhet.

* - Gratulerer med dagen, og velkommen etter som pensjonist! Det vor Lars Sundli fra Fannrem som på denne måten hil s te sin mangeårige arbeidskammerat Sverre Aas t i l lykke etter at Aas i går avsluttet sitt siste skift etter 52 års tjenestetid ved Det kooperative fellesbakeriet på Fannrem De to karene forteller at de til sammen har foret sultne orkdalinger med sine produkter i 1 02 årl Sundli hadde femti års kooperativ tjeneste på bak e n da han i fjor takket av , og nå gir Aas seg - etter 52 år Begge er - selvfølgelig - tildelt Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste , Aas i 1954 og Sund li i 1958

*

Det seksti år gamle Fredrikstad Brødbakeri holdt ekstraordinær g ene ralforsam -

ling 3. november for l, ovgjøre hvorvidt bokeriet skol fortsette driften Bokeriet eies ov en del kjøpmenn i b_yen og hor Ire ansatte Kjøpmann Sten Rekustad sier i en kommentar til « Fredrikstad Blad > at han ennl, ikke vil gl, i detalj om hva som er lirsaken til al nedleggelse ble vurdert.

- Det er sl, mange lirsaker til proble· mene, en er at økonomien stadig svekkes, sier kjøpmann Rekustad.

*Han ble ved sin lest baker Jon Sørensen , Selbu Han har ne!, forsynt sine sambygdinger med ferske brødvarer i 48 lir. Selv am han har nl,dd pensjonist-alderen, akter han ikke c!, forlate bakeriet sl, lenge helsen holder Som liten gutt flyttet han sammen med sine foreldre , som ogsc!, drev i bakeryrket, til Glc!imos , og som femliring reiste d e til Stjørdal.

- Ja, jeg kom som femliring 1il Stjørdal og far begynte l, bake i lokalene der kjøp • mann William Holmen holdt til senere, sier Sørensen. Sli flyttet han fra Stjørdal.

- Jeg var 19 lir den gang Leide først bakeriet til Selbu S - lag i 1 8 lir før jeg begynte for meg selv

- Du har ogsc!, drevet kafe og turiststasjon?

- Kafeen startet jeg opp med i 1943 og turiststasjonen i 1966. Dette har jeg sammen med bakeriet fra 1 januar 1975 over -

Vi gratulerer

Olav Børresen, 3770 KRAGERØ

Fridtjof H. Jacobsen, 3850 KVITESEID

Gunnar Torgersen, 5500 HAUGESUND

Peder Tonstad, 4440 TON STAD

lall til sønnen Hans Olav. Jeg er fri fra alt ansvar, det er det gode med min pensjonisttilværelse

- Sli det har vært mer enn nok l, henge fingrene i opp gjennom tidene?

- Jeg har hall nok, der har vært lite fritid Fru Sørensen er skjønt enig i dette Det har ikke vært tid til stort annet enn arbeide. Og begge to kommer tilbake til a det er den gode helsen de kan takke for al de i dag kan fl, noen hyggelige stunder ogsli utenfor bakeriet. Men fortsatt vil hanen gale klokka halv fem om morgenen blide for lngfrid og Jon Sørensen Pliktene kaller i bakeriet

"EN BEDRIFT BLIR TIL"

I disse dager sender NPI i samarbeid med Statens teknologiske institutt (STI) og Distri ktenes utbyggingsfond (DU), ut publikasjonen « En bedrift blir ti h Dette tror vi vil bli et

Publika sjonen er et nøkternt hjel-

15 januar, 18 januar, 20. januar, 22. januar,

55 år

50 år

55 år

65 år

pemiddel for dem som går med planer om etablering eller utvidelse av egen bedrift. Den handler i første rekke om de mindre og mellomstore håndverks- og industribesdrifters problemer, både tekniske og økonomiske, som må overveies før beslutning om etablering, eventuelt utvidelse, kan fattes. Fra innholdsfortegnelsen nevnes: valg av distrikt og tomt, fabrikkplanlegging, valg av maskiner og utstyr, kostnader og kalkyler, økonomi og administrasjon.

Finasiering vil a-lltid være et sentralt spørsmål ved gjennomføring a,v pl aner av den art som publikasjonen behandler. De ulike finans ieringsformer og offentlige og private finansieringskHder er gitt bred omtale.

Lov- og regelverket er komplisert i dagens samfunn. I p·ublikasjonen ta r en for seg ,de lover og regler som gjelder i forbindelse med etahlering av en ny bedrift eller for selve driften

Utgiverne har ikke ta-It sikte på at publikasjonen skal være uttømmende. Det er lagt vekt på å gi en presentasjon av sentrale offentlige og sivile institusjoner som en bør kjenne til og som kan gi verdifull hjelp til den som vil etablere seg. Publika•sjonen er på 80 sider i A4-rormat, rikt illustrert med tegn'inger, fotografier og eksempler. Prisen pr. eksempfor er kr 20,-.

Til orientering:

Marianne Rykke poser

Som produsent av poser til dette brød, har vi fått forespørsel fra noen bakerbedrifter om poser til 1040 gr's brød. I dag har vi på lager poser i papir og plast til 520 gr's brød.

Før vi tar stilling til å lagerføre 1040 gr's pos•er, vil vi gjerne høre om hvor stor interesse dette har

Vi tør derfor be om at nedenstående s lipp blir sendt oss

Hilsen I .N J>J\ _ I{ J~•S

Østmarkveien 25, Oslo 6.

Produsent av: Poser i papir-, plast og cellofan. Trykker på plast og cellofan i løpende lengder.

KLIPP HER

Marianne Rykke brød

Er interessert

i papir D poser til 1040 gr's brød. plast D begge deler

Ja / Nei

Ønskelig:

Økt forbruk av mel og kornprodukter i vårt kosthold

Det har i Norge aldri fra myndighetenes side vær,t utformet en bevisst og systematisk ernæringspolitikk. Men arbeid som er igang i Landbruksdepartementet og fire andre departementer, tyder på at vi snart kan få det. Noe det er grunn til å glede seg over. For det kan ikke være tvil' om at vår ernæring er selve hovedgrunnlaget for enkeltindividenes helse og befolkningens velferd.

Det haster med en ernæringspolitikk. For i årene etter siste verdenskrig er det skjedd store forskyvninger i vårt kosthold. Fettets andel av total-kaloriene har økt fra under 25 % til nåværende over 40 ¼. Karbohydratenes andel er gått tilsvarende ned. Vårt sukkerforbruk er steget sterkt, riktignok. Men vårt forbruk ov korn og kornprodukter har sunket. Det er av interesse å konstatere at proteinenes andel av kaloriene har holdt seg påfallende konstant, mens andelen av animalsk protein har økt på bekostning av det vegetabilske. Forbruket av melkeprodukter har holdt seg merkelig stabilte, mens forbruket ov leskedrikker er økt enormt.

De helsemessige sider av kost-

Norsk Tonnvem's syn på brød og tannråte.

- Nummer 2 - 1975 av « Munnpleien » - organet for Norsk Tannvern - inneholder en artikkel om brød og tannråte som vi vil henlede «Baker-Konditor»s lesere oppmerksomhet på, sier kontorsjef Agnar Moe ved Handelsmøllenes Felleskontor.

- Vi vil understreke Norsk Tannvern's absolutt positive innstilling til matvaregruppen gryn, mel og brød og deres påstand om at både fint og grovt brød er helt uskadelig for tennene.

( Understrekningene i artikkelen er gjort av Handelsmøllenes Felleskontor.)

holdsutviklingen har vært både negative og positive.

Positivt er det at kostholdet er mer variert og allsidig nå. Dette har bl.a. minsket risikoen for mangelsykdommer. De færreste vil vel betvile at barn og ungdom synes å være friskere, høyere og fysisk sterkere nå enn før. Og i befolkningen som et hele har livslengden vært stigende, dog med en svak tilbakegang for menn siden 1950.

Negative sider ved vårt kosthold er at den maten vi spiser, er for raffinert og inneholder for mye fett og sukker. Mange spiser dessuten mer enn det som skal til for å dekke kroppens energibehov. Overspising som resulterer i fedme. Mens sukkerspisingen gir en sterk økning i tannråtefrekvensen. Fordøyelsesvansker. Hjerte- og karsykdommer.

Utviklingen kan ikke snus over natten. Ernæring,sekspertene anbefaler økt forbruk av gryn, mel og brød på bekostning av sukker og fett. Bl.a. fordi cerealiene inneholder stivelse og plantefibre. God fordøyelse er avhengig av at tarmene får tilstrekkelig med stoffer de kan arbeide med. Gruppen gryn, mel og brød er også en god kilde for jern og protein og er rik på B-vitaminer.

Nå har det riktignok fra tannlegehold vært hevdet at særlig det hvite brød burde fordømmes som kariesfremmende. Argumentene kan ha hatt en kjerne av sannhet under krigen 1940-45, da brødet ofte var deiget og klebrig. Men en øyeblikkelig motinnvending er at kariesfrekvensen sank sterkt under krigen - da vi hadde det som professor Toverud har kalt « verdenshistoriens største kostholdseksperiment »

Undersøkelser av vår tids brød tyder på at det kjemisk sett neppe er særlig kariogent. Brødets hovedbestanddel er ~tivelse, som er et høymolekylært stoff med liten kjemisk aktivitet. De store stivelsesmolekylene evner ikke å trenge inn i bakterie-belegget på t ennene. Tvertimot tyder undersøkelser på at det er de lavmolekylære karbohydrater, fremfor alt konsentrert og raffinert rør-

sukker, som er den aktive komponent i kariesangrepet. Korntype og utmaling er endret sterkt i siste mannsalder. Mens i 1929 bare 54 ¼ av samlet matmelforbruk var hvete qg 40 ¼ rug, sto i 1972 hvetemel av 78 ¼ utmaling for 76 ¼ av forbruket og sammalt hvete for 10 ¼, mens rugmelet utgjorde bare 12 ¼. Fra et tannvernssynspunkt er imidlertid utmalingsgraden liten betydning. Det er sant at sammalt mel inneholder mer mineralstoffer og vitaminer enn siktet mel. Men det går ikke an å spise seg til friske tenner. Det essensielle er sukkerinnholdet. Og hverken siktet eller sammalt mel inneholder sukker. Mens sukker heller ikke normalt blir tilsatt under bakingen. Det er ingen forskjell på fint og grovt brød i karies sammenheng. Begge brødtyper er uskadelig for tennene. At grovt brød med mye sammalt mel krever mer aktiv tygging, er et annet spørsmål. Og hvorfor ikke br,uke mer grøt. Det er lett å lage og smaker godt. Men sukker på grøten bør selvsagt ikke brukes.

For å motivere befolkningen til økt forbruk av mel og andre kornprodukter i kostholdet, kan man i tillegg til de umiddelbare fordelene trekke frem

at det ressursmessig sett er ønskelig å øke vårt samfunns forbruk av vegetabilske matvarer, at et økt forbruk av kornprodukter vil senke kostens totale fettinnhold, at fiber fra kornprodukter har vist seg å ha større innflytelse på tarminnholdet og tarmenes bevegelser enn fiber fra f.eks. frukt og grønnsaker, at brød alene ikke er fetende, fordi det har et relativt lavt kaloriinnhold. Størstedelen av energien i smørbrød kommer fra smør, margarin og søte eller fettrike påleggstyper.

Feilaktig kosthold med overforbruk av fett og sukker går ut over tenner og hjerte. Overskuddet kan avleire seg rundt om på kroppen som fett - mens skjønnhet og sprekhet blir redusert.

Riktig kost gir bedre helse, og er billigere i det lange løp. Så hvorfor ikke gjøre et forsøk med mer gryn, mel og brød i kostholdet?

TEMAPLAN 1976

SPESIELLE EMNER SOM I TILLEGG TIL NYHETER OG FASTE SPALTER BLANT

ANNET VIL BLI REDAKSJONELT BEHANDLET I LØPET AV 1976 I «BAKER-KONDITOR»

JANUAR

Hva gjør Landsforen i ngen og « alle de andre » ?

Hvilke fo r deler har man som medlem i BKLF , BKS, Brødfakta, NCI, HAF/ NAF og NHIF?

Hvilken nytte kan leverandørene ha av foreningen og laugene?

Hva g j ør det enkelte laug?

Om « skatten mi n ».

FEBRUAR

MARS

Elle r si nneholder hvert nummer av « B.- K» en mengde fri ske og aktuelle reportasj er fra små og sto r e bedri fter over hele landet Les erbre v og sladre stoff er trofa ste gjengange re Annonsene er som alltid før lesernes beste og ene ste k i lde til i nspirasjon og opplysn i ng om hva som rører seg / finn es av tilbud fra våre leverandører.

JUNI JULI

AUGUST

Finansiering, forsikring, kollekt i ve og induviduelle avtaler. Riktig miljø for brødvarene i dagligvarekjøpmannens utsalg

Gjør klart for «kjøl og frys» før varmen setter inn.

De nye varefaktareglene. Rasjonell transport . Informativ og selgende emballasje .

M il jøkonditoriet. Årets utvalgte konditori. Om air - cond i tion , arbe i dsklær, bakgrunnsmusikk, tepper, møbler, belysning og innredning.

Vi fornyer oss og pusser opp fasaden!

Vasking , maling og dekorer i ng av but i kker, utsalg og varebiler

Uthengsskilt, fasademarkering, streamers, flagg

BKLF's Land smøte 30 ma i - 1 juni

Faglig Kongress : Om hygienen i baker- og konditorbedriftene .

« Baker-Kond it or ' s kollegabørs » gir bedre spredning av gode spesi alitete r fra små bakeri er over hele landet.

Hvilke tjene ster yder bankene?

Referater og reportasjer fra Land smøtet og Faglig Kongress

Hva er bedriftshygiene?

Hva me d de ansattes personlige hygiene?

Vask av produksjons- og salg ssteder, samt biler.

Personalpolitikk. Ku rs, vi d e r eutdannelse, v oksenopplæ ri ng , ette r utdannel•se a v bedri ftslede r e

Hvor og når?

Offentlige t i lskudds - og st ø tteanordninger

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

Generasjonsproble me r ved fremskutt arveovergang. Om finansiering og fors ikring.

Bankene er til for bake r- og kond i torbedriftenes skyld!

V i modern i serer di st ri busjonsopplegget

Nye tanker om varetransporten. Om kjøp og / eller leie av varebiler. Hvilken status bør sjåførene ha?

Våre leverandører har ordet: Om nye m askiner, tjenester og resepter.

Produktutvikling må skje innen bransjen - men av hvem?

Samarbeidsforme r innen lauget. Hva kan BKLF hjelpe med?

Er andelslag på både innkjøps- og salgssiden en tanke for lauget?

gefra -1J{

Oppslagsverk for brødproduksjon Hollandsk kvalitetsprodukt med enkel rengjøring, særlig med tanke på neste års forskrifter.

0. van Yuuren

Blomstervn 4

2 000 Lillestrøm

Norge

Tlf (02) 71 60 81

Verksted (02) 4143 63

HELMUT SCHELLENBERGER I WIESBADEN

La våre interiørarkitekter ominnrede Deres butikk!

Husk at det er disse som kan dette - og har den lengste erfaring. « MØBLER » !! med 95 ¾ rel. fuktighet.

Igjen har to norske kunder valgt en innredning fra H. S.

Dette er det mest moderne på markedet! Lav høyde!

Ellers leverer vi alt fra gulv til tak, samt komplette fasadeanlegg.

Blomstervn 4

2 000 Lillestrøm

Norge

Tlf (02) 71 60 81

Verksted (02) 4143 63

Igjen et år i kampens tegnhva ga det oss av gleder?

Det skiftet vel med sol og regn , med nederlag - og heder.

Vi håper at det nye år

vil åpne nye veier og gi Dem fred og gode kår, snu nederlag til seierså De og hele bransjen får 0 et riktig Godt Nytt Ar!