Jeg viser til Stavan.ger Aftenblød for 13. november. Her er in.ntatt en NTB-melding under tittelen «Byggbrød blir grøt>. Ifølge meldingen har nestformannen i Baker- og Konditormesternes Landsforen ing,, disponent Haakon Hals, uttalt at· en brøddei'g med bygg m6 karakteriseres som «grøt>.
Jeg er mildt i>verrasket og svært flau pli bakerfagets vegne, over at slike uttalelser kan komme fra hø)este hold i Bakermesternes Landsforening som jeg selv har vært mange6ri,g medlem av.
Jeg vil bare minn,e herr Hals om at under krigen 1940--45 mlitte vi bakere bake brød av mel som besto av inntil 40 % bygg og havre pluss et svært dlirlig ru gmel. 'Det bakverk vi produserte da, var godt spiselig og ikke dlirlig for folkehelsen heller.
Jeg vil elters henvise til overi'nge,niør Arne Schuleruds uttalelse om at seks prosent bygg innblandet i det brødmel vi n6 har, ikke vil merkes. Denne uttalels en kan ingen ba ~ kersvenn eller mester som arbeidet faget 1940-45, bestride. Randaberg, 14. november 1974. Johan Chr. Johnsen.
En hilsen tH alle kolleger
Hr redakter.
Jet vil hermed undenette < loke,-- Kondilor> al min bedrift w nedfogt pr. 1.7.1974, elter ot, jeg har drevet bakeri i 42 6t- i Buvika Jeg f,yl,- 70 6r 14. mai i 6r og synes n6 at det f6r -re noli • Jeg har dessverre ingen i fa111ilien til 6 overta.
Bakeriet med bolig er nu avertert· til solgs. Jeg takker <Baker-Konditor> for godt samarbeid, og en hilsen til deN og kolleger ffO
ERLING BERG (sign.)
Buvika, S.r-Trandelag.
Kvifor smakar ikkje noko•slag bakverk lenger?
Hr. red
Kvifor smakar ikkje brød og bakverk skikkeleg lenger?
Dette spønm61et kunne sanneleg fortene ein st«r• omtale. Men denne gongen skal vi berre referere litt av ein samtale vi hadde med ein velkjend hondelsmann i Strandgata i Aorø for lill sia. Vi stakk innom for 6 hondle ein liten ting.
- Kvifor smokar ikkje brødet lenger? vart det spurt eller al samtalen p6 eit eller anno via kom inn P6 korn og mat.
- Det skal eg seie deg. Mjølet er ubrukeleg, fordi det er for gamall. Eg hugsar kveitebrødet før i tida, det vi tekk like før jul, av 6rets avling. Eller det gode, gamle rugbrødet, kvifor smakte del s6 mykje betre? Ja, til og med grau'-n, a" grovt, nymala mjøl, vart ein reint i godt humør av 6 ele.
No _,._ alt Mf - ic,.;r.? - låett llafl eg seie , 111;.1e1 , ,r,del09t av lljemiltolier 09 cfeit mod- · ..iteteltnikken at det er heilt, livleflt, doudtso• sagrubb , eller finmalen kritl' !w i.. I «a..,.øs TWend'e > for mange 6r sla Nito som eitl 941-1· -ll•arbeicler p6 V'abdal, skrei•. E, •repte elet ut, far elet var eif • M fonl;etNI °"• Mon skreiv al h4ld'de .i bydd Wk f• t ticta• Mikl ntj9I som blir sendt ul av møllene i dag, s6 hadde det vorte nekta motleke. Først er kornet gamal i innkjep, s6 blir del sterkt redusert gjennom maling og tilNning av kjelier som skal f6 clet- til 6 hol~sH, og 16 blir det ofte lagra i' lange tider ellerp6.
Eg kritiserte ein gon9 ei11 boker for brødet hans (itkje ford i han logo mindre godt tw.d enn hine, tvertom, hodde eg nmr sagt) og 1purde kvifor han iUje ku11ne lage slikt godt, ••okfullt rugbrød som for hans gjorde. Til det svara bataren at 6 la9e brN p6 den m61en ville gjøre del dobbelt s6 dyrt, og det ville il!kje folk betale for.
Hondelsmannen seier vidare med overty• ding og iver: Eg tvilar p6 om det nyttar •ed gomlem6ten 6 loge brød p6 heller. N6r r61toffet tkkje er gagn i, mel det svi~te med resten.
l'ør reiste kornimportørone bort i Amerika og 1purde og prøvde seg fram for 6 f6 tak i beste kornet og dei kjøpte alltid 6 6rets avling. I dag seier kornforretninga, al vi skal ha sa og s6 monge tusen tonn og tin • gor sa skip bort for a hente. Amerikanarone har vit p6 fonetning. Her, seier dei, legg opp under denne siloen. Her skal du f6 laste. Og det er gjerne korn som er bade 6tte og ti 6r· gamalt (No kan det ftl hende det kjem til a snu seg, med' dette p.g.a. all hungeren i verda, slik at det lkkje blir liggallCM gamle, overskottsloger leftger.) S6 ltjem. beiten tit No,ge, hw vert ltornet gjerne tagra ei stund> til, deretter finmale og tilsett oltslog1 kj-ikalier og s• logra igjen • Kan det bli skikkeleg bred av• slikt? Eg berre spør?
Aorø.
Bruk godene • mens v1 har demt
Hr. redakler.
lhj1I
Fent 16 vor det farlig a spise for mye brød, 16 snudde man om - spis brød, det er den beste kost vi har. Poteter virke, valdsamt fetende, n6 er del slik, det fjnnes ikke fett i dem, bore fine C-vitaminer.
De gamle l»r ha skummet melk, bygg • meisgrøt og andre grøter, ikke fiskeboller , fisltepudcling, .,.tier - de er altfor mye spedd opp. '
Og del er mye mer de gomle ikke skal ha, nemlig alt det som smaker godt og gjør godt. Alls6 alt som gjør alle takknemlige og glade, friskere og lyse til sinns
Bruk de goder vi har f6ft mens vi hor dem : Det er vandt 6 1-·og lytte til alle eksperter og kaloritellere at en kan gr6te Sarpsborg. ABCito
Fint
.brød kan være $Jkdo~sfremkallende tøn ·påstand ..
Herr Redaktøri
; Fersk, fivlt loff' kan : .få tennene til å løpe i · vann, inen kan o gsli påføre os s alvorlige sykdommer. Dette hevder den ' kje'nie oritiske legen '· Den is ""'Burkitt. Når k"ornet fin, males for å få hvitt brød, fjernes den ytre delen •iiv kbrnet, 'bg ' delte mener dr. Burkitt er e~ · av årsakene til ' mange sykdommer i tykktarmen, bl.a. " kreft.
Samme~ med kolleger fra London og Jaliann'itsbui'g hå~ ·dr. Burkitt lorelall unders~kels~r i 'en · ' mengd~: samfunn med ulike spls'ev~n~_r. be hcii oppd ~ge t en rekke sykdominer s"om er "ipesie!t forbundet med vestlige bøyt utviklede som.funn; bl : a , blindtarmsbeteM1else; magesår, kreft t i tykktarmen, bfodproj;,p og gc;, llesten. : .;:.j ;~ , -:-.t ,..,. Al,le di~tlt s,ykdO!ft"1ene , er ;Jjeldne i de Sa"!f~rin ' hvo~ mqten :, iklr,e forec!les som' • i ~est,11. Men ~år mennesker,. f,ra pisse samfun!I flytter , til yr~aniserte og ,oyerfloduamfunn, utvikler de snart de vestligl!! sykdam,.mene. Dr. Burkitt har nå S!Jmlet så mye ;,,ai~riale at han · føler seg overbevist om at kostholdet er en av hovedårsakene til disse vestlige sykdommene.
KURIOSITET
Vi har ik~e ~!ll!d -~aV ~dis ~• sykd,o.{"mene. Før 1900 var f.eks. kreft -i tykktarmen en medisinsk kuriositet. · Hvonor er d11tte endret? I 1 B70-årene oppn6dde 'man ' eri stor <forbedring> ved kornmøllene, slik at man kunne skille ut den «uønskede> klien. Slik fikk man det hvite brødet. P6 den tid spiste folk tre ganger s6 mye brød søm vi gjør n6, men bare en trepjedel av det sukker og fett SO!ft v.år tids kost~ld inneholder.
, Ettersom vi i den vestlige- verden n6 spiser · kun små mengder : grovt brød, : f6r vi i oss sørgelig liti kli sammenliknet med v6re forfedre · og folk · i •Utviklingslandene. Den fysiologiske konsekvensen ov dette er at folk i Vesten produserer fcerre avfallsstoffer enn folk som spiser uforedlede matvarer. Det betyr at hos •Vestens befolkning g6r avfallsstoffene mye langsommere gjennom tarmene enn normalt,
SEN FORVANDLING
Etter unc!ersøkelser av flere hundre- frivillige har dr. •Burkitt ; oppdc;,get at hos en alminnelig brite tar det 40 timer og ofte mer
fer maten er forvandlet til ekskrementer. varer. Forbruket av mel, -og .derfor Til ,iimmenligriing tar :det !<un "' time" l)os • brød, ir: g_litt tilbake •: afrikanske gruvearbeidere ' i Rhodesia som .JLikelei, '!latvar!;9ruP,pen gry,!.!, lever av en meget grov kost, !lfl!~D· kan ·.- •. , I .h d . ,. •· ~-a· ' " p6åkynne denne ·pr~eisen 111Ød·-i4i im• · ved ,, rne 99 ;if rø :,;, ., ag C? ) !! 1" l ' sim~lth.n g6 0~1'., lil g~~"'-. ( istedet~ ,;:,, av46rt ~' - \ i. ~-\ for fint. -Kun to teskjeer daglig - ·,hveJe.~.{> ' ~hevcfeii< ~t :fo t kli vil påskynne 'den ytterlig ',, t0 ' _:_·~ ersk, hy1 t.. 0 ~ n•:;pq(ø~~ ' oss ~1-
Det er lo ' 6«oker til ai dette tidsromm~t vorlige syltaonfnier. Det ,n li være er vesentlig: For det ferste endrer den spar- ' ·· I k somme, fettholdige avføringen som er ty- berettige,t li· stgppe app ·v~d · en S i pisk for' et foredl•! kosthold ; tarmenes fysio- plistand. ~ er sli loff? Loff ~r logi. Normalt har vi en mengde mikro-or- laget '. av Jtvetemel, salt, gjær og ga~lsai.!t' i tarme11e som hjelper til med for- vann. : Den ~~" 0916 :inneholde s,mli deyelsen • Me o!erfl~~en ~!. fett .fø n'!~ " .,,,, -" d f lk · t d nfor rer di sse mikro-organ11mene - -som der --.'- meng •r ~H.o? me I Se e bryter ned gallesyren, som er nedvendig fot · vann. Den v1ktigite bestanddelen fordeyelsen av fett - til potenJielle kreft- er hvetemelet. · frembringende stoffer; Mel av hvete og rug STØRRE RISIKO en felles betegnelse brød~ - et
Den andre ånaken er at siden avfallntof ~ er O typer av brødmel - ~lit og 0 fene •~ger seg s6 langsomt gjennom lar- sammalt. ''Fo,rskjel~ er at Rl~S ~ik.:..en.:, er de, pluss de potensielle kreftfrem- · tet mel er framstilt av kornets k1erbringende stoffene, i lengre og mer intim ne, bestlir sammalt av det hele kontakt med de tynne tarmveggene. Der- A • · · korn - skall, kime og kjerne. v mer appst6r sterre risik o, for sk~~evirkninger. s·iktet mel har vi i Norge to typer, Hvilken forbindelse har g,llesten' og hvetemel og rugmel. ~jertesykdommer med dette problemet? Der · .,. t- ~.,kommer fettstoffet kalt kolestercil in,n. Un- Sammalt lages Jei også to hovedtyper av dersekelser viser at et foredlet kosthold eker _ sammalt hvete og sammalt rug. Begge kolesterolinnholdet i blodet. N6r det skjer, hovedtyper lages i to varianter - fin og lagres kolesterolet i de sm6 hjerteka;ene og grov. Betegnelsen fin og grov g6r p6 par, kan fonlnake blodpropp, og i galleblaeren tikkelstørrelsen og an11ir at sammøliiigen er hvo~ d~t kan sl\.ape stener. finknust eller gtvvkn'Ost. • · Moralen as kulle da bli · al folk som har et Brød · kan lages med varierende innhold uforedlet kosthold ikke bør begynne å ko- av siktet og sammalt mel. At brødet er piere vestlige spisevaner, for de er 6pen- «fint> betyr at det innholder lite eller intet bart ·skadelige. Vestens befolkning burde sa1n1nåit mel. « Grovt> brød har innblanding løse sitt problem ved 6 gå over til grovt av sqp,malt mel. · bred ; · ¼li, · og eke forbruket av frukt og Den ernceringsmessige fonkjell mellqm gr-.nnsaker. «fint> og «grovt:» ' brød' henger sammen med N~tionen, 22. oktober. fcinkjellen mellom sammalt og siktet mel.
ROGER LEWIN, (sign.) Ved li ,1ud;r~ ·,d~/i ' varefakfadeklarasjon
som alle melpom er forsynt - med, vil ' en fi!' ,l!e • følgend.!' natringsinnhald i · :hvetemel °:9 sa!"malt hv~te, alt pr: 100~ 9:.1am mel,
- Neil tvert imotl
Loff er1 utmttrket ·mat .. (... og et SV!JI")
Herr Redaktør.
«Fint brød 'er sykdomsframkallende» har Roger, Lewin som overskrift pli sin artikkel i «Nationen» tirsdag 22. oktober _' som ' kilde . for· disse påstander v;i.eses det til . en britisk leg~ som mener: at folk i den ~,estlige, v!!rden er for store- konsumenter av hvitt brød, og at vi kan unngli en rekke alvorlige sykdommer ved 6 legge om kostholdet :
At det er ønskelig- med en -o.,;legging· av vlirt<kosthold er det .enighet om. Vi kjenner vel til at def spises for !11Ye av feft- og sikkerrike mata
Eriergi kcal
Protein g. Fett g. Karbohycirate" l), Jern'. mg : · •, Tiamin (vitamin 81) : Hvei.mel
'. lnnh;,ldet a~ jern 1og B-vitamin er ' • noe 111indre i siktet enn i sammalt •~ knapt ha lvpart_en. Gr~nn~n til dette er -at ka r,ne ts verdifulie mineraler og vitaminer er ster)<est kon sent,_,, i ·de ytre lag · av kornet 'ut ·mat skallet. • '
, Fonkjelleri mellom sammalt og 'siktet mel er liten hos ass. Dette heng_er sammen med c:it .;,i,rt siktede mel har : hliyere utmalingsgråd 'enn siktet , mel ' i de fleste andre lcind. D9"ed Mr en med mer: mineraler:' og vitaminer enn am utmalJngsgraden hadd-. vatrl la~ere. · , , ,-·' Brød scim inneholder sam malt'mel er alfs6 rikent p6 jern og B-vitamin enn- loff. Hvor mye ri kere vil· avhenge av ·forholdet mellom siktet og sammalt. Det er ikke nok at bredd heler f.eks. fullkorn, heikorn efter kneipp hvii det hovedS:akelig best6r av hvetemel.
Selv om det er mer jern og B-vitamin i sommalt enn i siktet , er innholdet av de samme stoffer i siktet mel og fint brød ganske t ilfredsstillende takket være den relativt høye utmalingsgrad.
Hovedoppgaven for dem som planlegger og lager moten er i dag :
1) Å redusere fettinnholdet
2) Å redusere sukkerinnholdet
For spes ielle grupper av befolkn i ngen inneholder maten for lite jern Det samme er tilfelle for B-v itamin
Det som kjennetegner matvaregruppen gryn , mel og brød er følgende meget viktige forhold :
1) Inneholder stive lse og plantef i bre, men ikke sukker
2) Inneholder ubetydelig med fett (1 - 2 pst.)
3) Er en god proteinkilde
4) Er en god jernkilde.
5) Er rik på B-vilaminer og mange sporelementer.
Mon blir ikke tykk av å spise brød
Som det er vist inneholder ikke mel sukker. Sukker er den vesentlige årsak til tannråte. Både loff og grovbrød er uskadelige for tennene
Ernæringsekspertene anbefaler økt forbruk av gryn, mel og brød på bekostning av fett - og sukkerrike matvarer.
Betydningen av å bruke sammalt mel og grovt brød må derfor ikke overskygge den ernæringsmessige betydning som mel og brød har i alminnelighet i det vanlige kosthold Loff er utmerket mat! Grovt brød er enda bedre!
At fint brød skulle være sykdomsframkallende, som det i nevnte artikkel er antydet, har ingen ting med norske forhold å gjøre
Alle mennesker ønsker å ha og beholde en god helse. Blant de sykdommer hvor feilernæring spiller en vesentlig rolle er hjerte-kar-sykdommer, som i de siste år har økt dramatisk
Som noen av de viktigste årsaker til dette regnes for meget fett og andre energirike matvarer i kosten, liten fysisk aktivitet, røyking og st r ess.
Heldigvis dreier det seg ikke om å foreta drastiske forandringer i matvarevalget, men om en modifisering henimot varer som er bedre for helsen.
Skal det lykkes å påvirke kostholdet i riktig retning, kan dette bl. a. gjøres ved å gi korrekt informasjon om de forskjellige matvarer.
Handelmøllens Felleskontor Agnar Moe (sign )
Streik betyr penger spart
Hr red.
-Jo da, la oss få flere slike dager, sier folk jeg har spurt For den dagen brukte vi ikke fem øre, noen la penger på feriebøssa , så den ble tyngre, men vekta gikk ned. Og var ikke det fint da?
Ingenting ekstra var kjøpt i nn , uten melk til barna. Brød f eks. fra dagen før, er både sunt og bill ig, og på vår kant selger kjøpmannen alle slags brødvarer til halv pris Penger spart der og.
Så streikedag kan det godt være en gang i blant Det er nå vennekretsens og min mening
Lambertsete r
HUSMOR
Spar oss for det søte liv,
Hr. redaktør
Vi får håpe at Stortinget går imot Regjeringens forslag om å ta våre skattepenger til å subsidiere sukker til forbrukerne Kan man ta Regjeringen alvorlig etter et slikt forslag? Skal vi subsidiere tomme kalorier?
Kostholdseksperter , tan nhel seeksperler , leger og annet helsepersonell har nå i mange år kjempet imot vårt altfor store sukkerforbruk
Alle varer vi produserer med sukkerinnhold er altfor søte , f.eks sjokolade, mineralvann, saft-syltetøy, kaker og andre søtsaker Sukker må vi føre inn til landet og med de høye priser i dag kan vi spare store summer på vår utenrikshandel ved å gå radikalt ned i sukkerforbruk
Man bør også sva re de land som driver en ublu pr ispolitikk ved å avstå mest mu lig fra kjøp av deres varer Med disse høye sukkerpriser var det gjerne en utvei « ul av uføret at vi tok til med dyrking av sukkerroe r eller andre s ukkerholdige vekster her i landet til fo redling og produksjon av egne søtn i ngsstoffer
Skulle det mot all fornuft bli flertall for subsid ier i ng må det bli t il produsentene av varer med sukkerinnhold , f.eks konservesfabrikkene m.fl. , dette for å opprettholde arbe idsplassene ved disse bedrifter, men sukkerinnholdet i deres varer må skjæres godt ned
Indeksstreken får graderes ned på andre områder, f eks ved å gå ned i de nye avgifter Regjeringen har bebudet i budsjettet for 1975
Stord J MOE
Så da så,?
(glimt fra en uhyre intelligent debatt i Verdens Gang)
Å MELE SIN EGEN KAKE
Hr. red
Bakersvennene hor fri hele påsken. Nl, vil de også ha fri om lørdagene.
Var de ikke en ide å la dem få fri r e sten av året? Da kunne husmødrene bak e sitt brød og sine kaker selv
« VG », 1 0 oktober
VELFORTJENT LØRDAGSFRI
Hr red.
Nils Hoel ( « VG » , 10 10 ) mener øyensynlig det er for meget forlangt at bakersvennene vil ha lørdagsfri , når de har fri hele plisken
Han sier spissfindig at de kanskje bør få fri resten av 6ret , så kan husmødrene bake sitt brød og sine kaker selv Hva husmød- • rene skal gjøre, blir deres sak. Men det er da ingen som forbyr herr Hoel å ta bakerforkleet på og selte i gang. At bakersvennene vil ha lørdagsfri er vel ikke rart , når alle andre ansatte har oppnådd denne fordel for 5-1 0 6r siden
VG, 19 oktober.
BAKERSVENNERS FRIDAG
Hr red.
Nils Hoel hadde i « VG » el ironisk! innlegg om bakersvennenes fridager De har fri hele påsken, skriver han, og nå vil de også ha fri om lørdagene. Hans spørsmål blir derfor : « Var det ikke en ide å la dem få fri resten av 6ret? »
Er det i grunnen så spesielt merkelig at også bakerne gjerne vil ha lørdagsfrifor ikke å snakke om fri i påsken? Kanskje herr Hoel mener at bilmekanikere , bankfunksjonærer og mange andre yrkesg r upper ogs6 likegodt kan ta fri resten av 6rel?
« VG » , 28 oktober NEMO
NILS HOEL
GULP
MED NORDISKE KOLLEGER PÅ FANTASTISK
studie- og forretningsreise
Studierejsen til Japan for Sagere og Konditorer i Februar 1975 med Rejsebureauet Travellers International som arrangør har, som tidligere meddelt, vakt meget stor interesse, og et stort anta( medlemmer har allerede tilmeldt sig reisen.
Af hensyn til den tekniske gennemførelse er det nødvendigt, at De snarest toger stilling til, om De vil deltoge i denne enestående rejse til Østen. Ring eller skriv omgående til Rejsebureauet, som endnu har le• dige pladser på turen - sidste tilmelding er onsdag den 18 . december.
Turen er arrangeret som en rundreise i Japan, hvor vi kommer frem både med fly, bus og to g, og hvor man får et bredt og solidt indtryk af det kontrastrige land, med opphold i Japans ældste by Kyoto med den fornemme gamle japanske arkitektur, kørsel gennem de skønneste naturområde med sø- og bjerglandskaber, forbi det hellige bjerg Fujijama og endelig 4 dages ophold i millionbyen Tokyo.
Hotellerne er alle første klasses, og værelserne har eget bad og toilet. Selv om japanske hotelværelser er små, er de særdeles hensigtsmæssigt udstyret med alle faciliteter, mange med farve -TV.
Rejsen er jo først og fremmest en forretnings- og studie reise, og direktør Majken Ritzau fra Travellers International har flere gange besøgt Japan i løbet af de sidste år og har opnået en fortræffelig kontakt med
SEND VENLIGST DENNE KUPONG I DAG I UDFYLT STAND
Vedlagt fremsendes check/girokort p6
DKr.
DKr. 650,- pro persona i depositum Jeg er bekendt med , at restbeløbet skal falde senest 60 dager før afreise.
Rejsebetingelserne accepteres ved deres underskrift.
til JAPAN
den japanske bagerstand, og har hoft flere møder med en af topfolkene indenfor hele den japanske Bagerindustri gennem mange år, Mr. M. Kimura. Bagerier, Brød- og Kagefabrikker, Melproducenter, Konfekturefabriker, en af Japans største Bageri-Maskin-fabrikker, samt den japanske Bageriskole glæder sig til at vise deres virksomheder til de nordiske kolleger.
Det endelige program for de tekniske besøg med detailler og navne på de forskellige virksomheder er nu udarbejdet og vil blive tilsendt alle der har tilmeldt sig. Hvis De ønsker dette program, før De tilmelder Dem, bedes De rekvirere det hos TraveMers International AIS, Ny Kongensgode 20, 1557 København V (tlf.: 101 I 131355.
Afrejsen finder sted den 20. februar 197 5 midt på dagen med hjemkomst den 1 marts - fra og til Kastrup Lufthavn.
Prisen er, som tidligere meddelt: Nkr 4.427,- plus Nkr. 318,- i olietillæg. Totalt Nkr. 4.745,-.For ledsager, med hvem man deler dobbeltværelse, er prisen N kroner 3.742,- plus Nkr 318,- i olietillæg. I alt Nkr 4.060,Enkeltværelsetillæg er Nkr. 270,til førstnævnte pris.
Der kræves gyldigt pas, men ikke visum til Japan. Man skal være i besiddelse af attest for koppevakcination som ikke må være over 3 år gammel.
Til TRAVELLERS INTERNATIONAL A/S B/ 75
Ny Kongensgade 20 - 1557 København V
Undertegnede indskriver sig herved til studierejsen til Japan 20/2-1/3 1975, og bekræfter samtidigt mit medlemsskab.
Navn :
Venligst med blokbogstaver
Adresse:
Medl. nr .: _ _
Tlf :
Navn på nærmeste familie, som ledsager mig: -···
Vakre og selgende butikkdisker, bakveggbaldakiner vindus-disker m.m.
Fra
FREDBERG MONTERING
Vi tegner forslag til hel eller delvis innredning av Deres butikk
Diskene leveres med eller uten kiøling
B spesialisten i krydder
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.
NORSK BYGGBRØD AKTUELT
ROMA
Allerede fra nyttår kan det bli aktuelt å blande bygg i norsk brødmel. Den norske regjering overveier å stille 20.000 tonn hvete i utsikt som matvarehjelp til de kriserammede områder i verden. I vår husholdning må hveten i så fall delvis erstattes med bygg, og det blir seks prosent innblanding av bygg i brødet, opplyser landbruksminister Thorstein Treholt.
Treholt hevder at matvarehjelpen også kan få en viss virkning på husdyrproduksjonen hvis vi ikke får øket vår import av kraftfor. 20.000 tonn bygg til det daglige brød i Norge betyr 20.000 tonn mindre til oppforing av husdyr. Det vil gå ut over de kraftfor-krevende produksjoner, men noen stor reduksjon vil det ikke bli. Hvis svinekjøtt-produksjonen blir begrepet som en følge av et slikt tiltak, vil det bli to kilo mindre svinekjøtt til hver nordmann på årsbasis. FN's organisasjon for ernæring og landbruk ( FAO l skal utarbeide en oversikt over de næringsmidler som har størst ernæringsmessig betydning ved siden av brødkornet. Ifølge forslaget må landene på grunnlag av denne oversikten øke sin produksjon og sitt forbruk av disse næringsmidler. Det norske hvetebidrag som nu er under overveielse, blir betraktet som ledd i en nordisk matvarehjelp på ialt 100.000 tonn hvete.
FORMANNEN VURDERER 1974 OG FREMTIDEN
Det er naturlig ved utgangen av året å se tilbake for å vurdere de ting som er skjedd. 197 4 vil bli husket som det året vi hadde et av bransjens vanskeligste tariffoppgjør. 2 meglingsforslag ble forkastet av våre ansatte. Stående overfor en trussel om streik som kunne fått uanede konsekvenser for mange av bransjens utøvere, ble det tredje tarifforslag vedtatt.
Tariffoppgjøret ble meget dyrt. Våre ansatte fikk betydelige pengetillegg, samtidig som det ble avtalt innført lørdagsfri for våre ansatte i produksjon, ekspedisjon og distribusjon fra 1. januar 1975.
Bransjens forhandlere var meget betenkt i dette spørsmål. De var klar over at dette ville føre med seg mange problemer for våre bedrifter og som medlemmene er kjent med, gikk det første meglingsforslag ut på å innføre lørdagsfri annenhver lørdag i bransjen fra 1. september 1974 inntil 1. 4. 1976. Da ville fri hver lørdag bli innført samtidig som det sannsynligvis innføres 40 timers arbeidsuke i vårt næringsliv.
Bedriftenes forhandlere så det som en fordel å få denne overgangsordning, men våre ansatte var ikke enig i det.
Stilt overfor det absolutte krav om lørdagsfri eller streik, valgte forhandlerne med fremtiden for øye det alternativ som tross alt ville gi det beste resultat. Konkurransen om arbeidskraften blir stadig sterkere og skal vi få beholde våre ansatte og likeledes vente at ungdommen skal søke til våre fag, må vi tilby de samme sosiale goder som i de øvrige deler av vårt næringsliv.
Baker- og Konditormestrenes Landsforenings historie viser at bransjen har gjennomlevd mange problemfylte situasjoner. Bransjens utøvere har imidlertid med en ukuelig optimisme og tro på fremtiden, løst problemene til bransjens beste. Jeg håper og tror at bransjens utøvere vil løse lørdagsfriproblemene fra nyttår i den samme positive ånd.
Ill Q Ill ..I
Jeg vil her understreke betydningen av å vise lojalitet mot den tariffavtale som er inngått. Brytes denne, vil det oppstå meget uheldige konkurransemessige situasjoner og som bransjen totalt sett vil tape på . Baker- og Konditormestrenes Landsforening har i løpet av det siste halvår arbeidet meget aktivt med de problemer som vil oppstå fra nyttår. Forslag til løsninger på forskjellige om~åder er presentert i Baker - Konditor fra og med oktober i år. Bransjens utøvere vil ved å studere disse artikler og annonser, kunne finne frem til løsninger som passer i den enkelte bedrift.
Jeg vil så sterkt jeg kan oppfordre bransjens utøvere til å tenke annerledes enn hittil. Vårt samfunn er i en stadig utvikling og vi må til enhver tid være villig til å tilpasse vår produksjon og våre produkter til denne utvikling. Gjør vi ikke det, risikerer vi å bli forbikjørt av andre som tar vår plass og våre produkter
Prissituasjonen for våre brødvarer er også uklar i øyeblikket. De offentlige myndigheter er innstillet på regulering av brødprisene til forbruker. Samtidig er vår bransje som en del av det totale næringsliv, inne i en eksplosjonsaktig omkostningsøkning. Det er mer enn noensinne Vennligst blad over til side 461
baker• konditor
Nr. 12 - DES 1974 - 73. årg.
Organ for Baker~ og Konditormestrenes Lands[oren ing
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
DANSK KAKEFABRIKK 0 INTERESSERT I A STARTE I TELEMARK
SELJORD
Ansvarlig utgiver:
Direktør Svein Flesland
Redaktør: P. Glasenapp
Redaksjonell tilretteleggelse :
Press Transmitter A/ S
Redaksjon, abonnement og annonser :
Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1 Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25 Postgiro 1 25 29
Abonnement kr. 80 , - pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.
NYE Annonsepriser:
½ side kr. 915,-
½ » » 420,-
½ » » 505,-
¼ » » 335 , -
½ » » 175,-
Klisje etter regning.
Faruer, bilag etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg~Trykk A/S.
Får vi en dansk kakefabrikk i Seljord? Det er all grunn til å ta spørsmålet alvorlig for Revisjonskontoret A/S Kragerø har på vegne av DANCAKE A/S, Give i Danmark, spurt om kommunen kan skaffe industrilokale for etablering av fabrikk for produksjon av kaker.
Formannskapet tygget litt på saken, og sier i svaret at Seljord er tilsluttet Vest-Telemark Næringsbygg A/S, som har til formål å reise industribygg, og man finner det av den grunn rett å sende forespørselen fra DAN-CAKE over dit.
* Hva sier vårt lokale laug? Det er selvsagt underrettet av Formannskapet! Det ville jo vært rart dersom bygdas utvalgte gikk over hodet på sine egne i en så matnyttig sak.
Reklamekonditoribyrå i Lillehammer
LILLEHAMMER
Et reklamefirma i Oslo - området skriver til Lillehammer kommune på vegne av en kunde og opplyser at vedkommende har under overveielse å etablere seg med et nytt førsteklasses konditori « her i Norge ». Firmaet spør om det er behov for et nytt, førsteklasses konditori i Lillehammer. Det vil eventuelt både drive produksjon for salg og som serverings konditori.
GARANTIFOND FOR HOTELLER
SJØLYST
Et garantifond for hotell-, kafe, og restaurantnæringen ble formelt stiftet under utstillingen « Oss verter i mellom » Garantifondet får betydning for vel 2000 bedrifter og ca. 35 000 arbeidstagere Daglig leder for fondet blir direktør Kjell B. Einarsen i Norsk Hotell- og Restaurantforbund.
Det er Hotell- og Restaurantforbundet og Norsk Kafeforbund som står bak fondet Det vil få to hovedoppgaver : Det ene er å gi økonomiske garantier til toppfinansiering av nybygg, tilbygg og ombygning ved andelshavernes bedrifter Gjennom fondet skal det dessuten ytes en utstrakt konsulentbistand innen områder som etablering, rasjonalisering, markedsføring og produkttilpasning. Ved stiftelsen er andelskapitalen ca. en million kroner, som i løpet av kort tid ventes å stige til ca fire millioner kroner.
Tanken bak garantifondet er langt fra ny Det er imidlertid dagens vanskelige kredittsituasjon som først og fremst har oktualisert fondets stiftelse. Også næringens generelle problemer har vært en medvirkende årsak til at det i den senere tid er arbeidet hardt for å få dette til.
Fondets offisielle navn er Herberge- og bevertningsnæringens garantifond. Hotelleier Finn Karlsen blir fondets første formann.
* Tidligere har Norges Kolonialog Landhandelforbundet etablert et tilsvarende fond, som i dag kan tilby sine medlemmer en samlet garantilønn på over 100 millioner kr. Også parfymehandlerne går med tanker om noe lignende.
For noen år siden foreslo også BKLF's styre at våre egne medlemmer skulle inviteres til å opprette et garantifond, men dessverre var tilslutningen for liten - fra bakerog konditormestrenes side.
Kanskje de andre bransjers vellykkede tiltak for å hjelpe bransjen gjennom vanskelige strukturomvandlingstider, kan virke inspirerende på vårt eget ve og vel?
ANDRE BOLLER I DANSKE BAKERIER
KØBENHAVN
- Nå er det de danske bakermesterkonenes tur til å slå i bolledeigen og kreve medbestemmelse. Og da samhold som kjent gir styrke, har bakermesterkone Else Østby samlet alle sine kolleger i København organisasjonen « Bakekonen ».
Bakermesterkonene vil ha medbe-
Gled Deres gjester medsnitter
fra Ritz.
*fllitz* CATERING
TELEFON 41 30 63
Gode småannonser
i lokalpressen stimulerer salget.
Siste år har Ritz: i Oslo kontinuerlig sørget for å informere hovedstadens radiolyttere og TV- tittere om hva som bør fortæres om kvelden - mens man lever, « blomstrer » og hygger seg, enten alene eller med venner rundt seg,
Det blir for meget å avbilde alle de gode ag selgende annonsene som bl a har vært innrykket regelmeessig på TV- og radiosiden i « Aftenposten »s aftenutgave, Foruten snitter fra Catering-seksjonen has Ritz:, har det selvsagt vært minnet om kransekaker, Napoleonskaker og et utall andre spesialiteter både hva angår kaker og brød At vindusutst illingene samtidig har vært dekorert eller alle kunstens regler eller samme tema som avisannonsene, har også vært en gylden re• gel i det forløpne år
stemmeise - også når det gjelder kakepynten
Tilsynelatende har kvinnefrigjøringen gått heller dårlig innen bakerkone-standen Bakermestrenesom alle er menn - har fullstendig hatt kontrollen. Konene har vært henvist til ekspeditrise-arbeid, uten innflydelse overhodet.
Svenskene satser på nytt bransjeråd
STOCKHOLM-PT
Brødinformation og Brødinstitutet har bestemt seg for å fusjonere sine to organisasjoner til et felles organ, under navnet Brødinstitutet
Hensikten er å effektivisere og regionalisere arbeidsoppgavene, samt å senke omkostningene. Formålet, opplysningsvirksomhet, vil selvsagt forbli uforandret. Ulf Eklund fortsetter som instituttets daglige leder.
Kjekt med kjeksl
A/ S Bisco som er datterselskap av Skandinavias største kjekskonsern, Gøteborgs Kexfabriks AB, skol nå ansette nok en salgskonsulent spesielt for dag li gvarebransjen I distriktet Stor-Oslo søker Bi sco eller sin tredje salgskonsulent. Den aktive bedriften har et meget omfattende og interessant produktprogrom. Det vil bli gitt produktinformasjon og salgsteknisk opplæring. Konsulentene er med innen en salgsorganisasjon som i høy grad bygger på teamwork og personlig ansvar for kunder og arbeidsområde. Den som ansettes kan regne med gode arbeids- og lønnsvilkår samt pensjonsordning i tillegg til Folketrygden. Ny stasjonsvogn stilles til disposisjon, forteller Bisco's disponent Jan Næss til interesserte.
Mon tro om ikke vi her på berget har noe å lære av « næringsmiddelgigantene » ? Det er tydelig at det er mulig å øke salget av cerealer - hvis det bare gjøres riktigl Med blant annet rett produkt, i rett pakning via riktige distribusjonskanaler i reit tid osv. Riktignok selger vi ferskvarer, men det gjør da også Frionor og Findus, samt Stabburet , Ringstad og en rekke andre merkevareprodusenter.
Dette ble for meget for Else Østby. Ved en « krigslist» lyktes det henne å lokke navnene på alle bakermestrenes koner i København ut av byens lokale bakerlaug. Selv har fru Østby i 35 år stått bak disken i sin manns butikk og solgt boller og brød, uten å ha den minste innflytelse på forretningen.
SJOKKERTE MESTRE
Nå har organisasjonen - som er av hele 75 bakerkoner - vakt oppsikt ved å kreve talerett i Københavns bakerlaug. De sjokkerte bakermestre stritter imot, men de første bastioner er allerede ved å falle, og pessimistene blant mestrene gruer for den dag konene forlan9er stemmerett.
- Og hvorfor ikke, spør Elsa Østby, som har funnet ut at det viktigste nå er å trene bakerkonene i å artikulere seg, kommunisere som det heter i dag. Derfor er det arrangert et tale-kurs, hvor de 75 tapre koner skal lære å stå på en talerstol med henblikk på taleretten bakerlauget.
- I vår gjennomgikk vi et kurs i psykologi, for å lære hvordan vi best skal presentere våre krav. Det er vi som selger brød og kaker til kundene. Det er bare rimelig at vi nå krever et ord med i laget når bakeriets fremtidige planer skal legges. Våre menn er allerede på gli, de har begynt å ta oss alvorlig Vi er ikke lenger bare « kona », sier fru Østby.
SPESIELT PROBLEM
Bakerkonene har nemlig et spesielt problem. De har lett for å la seg undertrykke av mannen. Når de dag ut og dag inn arbeider sammen, er det han som har den faglige viten. I de fleste andre bransjer er denne viten mer likelig delt mellom ektefellene. Jeg ble « møkka lei » av til stadighet å bli avvist av min mann med « pass på ditt, du, dette har du ikke greie på ».
På denne måten kan det ikke gå lenger, noe også våre menn er i ferd med å innse. Ellers kommer de røde strømper på for alvor, sier Else Østby
TIPE REVENT tralleovner
(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen
Revent bakesystem, den rullende produksjon
oppslag kjøling rask bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomat i serte raskerom (som ikke skal ha damptilførsel) , kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.
TYPE 1xl
Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.
Eneforhandler for Norge
TYPE 1 x 2
STRUKTUROVERSIKT FOR BAKERIENE
Av konsulent Kåre Kranøy, Statens Kornforretning
TABELL A.
Totalt
Fylke antall
Østfold 72
Akershus 49
Oslo 66
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
67
66
59
51
Telemark 61
Aust-Agder 24
Vest-Agder 51
Rogaland
Hordaland
113
118
Sogn og Fjordane .. 50
Møre og Romsdal 91
Sør-Trøndelag 71
Nord-Trøndelag 39
Nordland
Troms
58
32
Finnmark 31
Til sammen I 1169 * )
* ) Herav 35 rene lefse- og lompebakerier
I samarbeid med handel smøllene, mellagrene i Nord-Norge og melgrossistene, har Statens Kornforretning utarbeidet den årlige strukturoversikt for bakeriene.
Som tidHgere, vil vi gjerne gjennom «Baker-Konditor » få publisere de opplysninger vi kan offentli,ggjøre fra denne oversikt
Oversikten omfatter bakerier som
er registrert som kunder pr. 1. 1. 197 4, angivelse av melforbruk i 1973 og leveranser i sekker og bulk samt silokapasitet.
Den fylkesvise oversikt viser at det til sammen i landets 19 fylker er registrert 1.169 bakerier som etter gruppering av melforbruk fordeler seg slik: ( se tabell A.)
Sett i forhold til den registrerin g
som ble foretatt pr. 1.1.1973, er det nå på landsbasis ingen nedgang i antall bakerier, mens det fra fylke til fylke forekommer mindre variasjoner. Innenfor gruppen med enheter som er avtakere av inntil 100 tonn i året, er det nå et antall av 189 som enkeltvis er avtakere av maksimum 10 tonn i året, mens dis se i 1972 representerte et antall på 176.
Etter ovennevnte gruppering forde ler forbruket seg slik: (se tabell B) Forts. neste side
TABELL B: (Tall i parentes angir grupperi,ng og forbruk i 1972)
Gruppe med Antall Årlig forbruk i tonn ¼ av samlet omsetning omsetning i tonn til bakere
Aluminiumformer bidrar til å løse problemer med lørdagsfri
Med tanke på lørdagsfrien som skal innføres i bakeriene, vil vi gjerne gi noen praktiske eksempler på anvendelse av aluminiumformer :
Formbrød
Det finnes en rekke EKCO aluminiumsformer som egner seg til formbrød. Trenger De ekstra former for fredagsbakingen, prøv EKCO aluminiumformer. De er praktiske å stable bort og koster ikke stort. Behandles de pent, kan de brukes opp til 100 ganger. Fetting er ikke nødvendig. Brød bakt i EKCO aluminiumformer blir forresten bedre - men prøv selv.
Rundstykker
Halvbakte rundstykker i en EKCO aluminiumform og svøpt i film er en fin lørdagsartikkelja , også for resten av uken. Oblater med anvisning for ferdigbaking får De gratis sammen med formene.
Wienerstenger, paier m. rn.
Mange bakverk smaker best oppvarmet, lørdag som andre dager. Men de bør ligge i EKCO aluminiumformer med anvisning for oppvarming Oblater får De gratis sammen med formene. Det finnes også gratis og nøytrale butikksplakater med temaet «oppvarming av wienerstenger i aluminiumformer ».
Dypfryst bakverk
Dypfryst ubakt og ferdigbakt er sikkert en god løsning for mange. Men bakverket bør ligge i en EKCO aluminiumform med anvisning for behandling. Oblater vil bli trykt hvis tilstrekkelig interesse. Billige isolasjonskasser av bølgepapp og løs styropor for kor,te transporter finnes. For bløtkaker finnes en rekke EKCO aluminiumformer med høye lokk.
GJØR FORSØK ! Be Deres grossist om prøver og opplysninger, eller henvend Dem til HANS
Vi har fornøyelsen av å kunne presentere prototypen på våre patentsøkte Le-Ko rekombineringsmaskiner, som har en kapasitet fra ca. 50 til 100 liter melkeprodukter pr. time
Vårt Le-Ko rekombinerings-meieri gir Dem muligheten til selv å produsere melk-fløte-rømme-soft-is-mix o. I. av en meget god kvalitet til utrolig lave priser
Vårt Le-Ko rekombinerings - meieri har transportable produksjons- og lagrings-beholdere, som etter produksjon og nedkjøling kan kjøres direkte til kjølerom for modning.
Det er viktig å merke seg at melkeproduktene forblir i en og samme beholder fra de er produsert til de skal forbrukes Dette gir maksimalt trygghet for de strenge krav vedrørelnde hygiene for fremstilling av el sterilt produkt.
Vi er også leverandører av vårt patentsøkte Le-Ko spesialpulver som eller våre oppskrifter kan anvendes til produksjon av forannevnte produkter på alle typer rekombinerings maskiner.
Vårt Le-Ko rekombineringsmeieri kan leveres manuelt eller med automatick som tilleggsutstyr elter avtale
Vi står til tjeneste med nmrmere informasjoner og tilbud.
Forts. fra side 459.
Norske bakeriers struktur:
Handelsmøllenes omsetning av matmel var i 1973 på i alt 272.721 tonn med følgende fordeling på bakere, industribedrifter og detaljister, sammenliknet med tall for 1972: 1973 o/o andel tonn
Til bakere
» industribedrifter * )
» detaljister
* ) Til kjeks, makaroni, knekkebrød og teknisk anvendelse.
Til hver enkelt bedriftsgruppe har vi følgen.de fordeling av omsetningen i bulk, sekker og posepakker 1973:
1972 o/o andel tonn
51,8
Bakere
Industribedrifter
Bakere og industribedrifter tilsammen
Og for sammenligningens skyld:
Detaljister
Hele omsetningen :
LEDEREN (forts .)
nødvendig at den enkelte av våre utøvere, å kalkulere sine varer og sørge for å få den inndekning som er nødvendig for bedriften.
I skrivende stund vet vi ikke hvordan myndighetene vil regulere våre priser og når det vil skje. Jeg vil be våre medlemmer om å følge med i de offentlige kunngjøringer i avisene. landsforeningen skal også sørge for at medlemmene blir informert.
58.046 tonn i bulk 42,8 o/o
13.526 tonn i bulk 59,2 o/o
71.572 tonn i bulk 45,2 o/o
88.931 tonn i posepakker 77,7 o/o
71.572 tonn i bulk
112.218 » i sekker
88 931 » i posepakker
Det interessante ved et tilbakeblikk er imidlertid de vyer dette kan gi om fremtiden. Det er fremtiden som inneholder mulighetene og det er i den vi skal leve og arbeide. Jeg tror at bransjens utøvere går en problemfylt og vanskelig tid i møte og jeg vil be enhver i sin bedrift om snarest mulig å vurdere grundig situasjonen fra nyttår hvor 5 dagers arbeidsuke innføres i bransjen. Gå positivt inn for å løse disse
77.465 tonn i sekker 57,2 o/o
9.225 tonn i sekker 40,5 o/o
86.690 tonn i sekker 54,8 o/o
25.528 tonn i sekker 22,3 o/o
1973: 26,2 41,2 32,6
Prosentvis: 1972: 25,4 43 , 5 31, 1
KÅRE KRANØY D
problemer og i kollegialt samarbeide med de øvrige bedrifter i ditt lokale område. Det er bare gjennom samarbeide og kollegial opptreden at disse problemer kan løses. Splittes vi av indre strid og personlige interessemotsetninger blir vi alle svake og bransjen vil bli svekket. Med disse ord vil jeg takke for samarbeidet i det forløpne år og ønske en riktig god jul og et godt nytt år i kollegialt samarbeide
BJARNE LANDVIK 0 (formann)
STAVANGER OG HAUGESUND
Årsmøtet i Stavanger Baker- og Konditormesterlaug ble holdt den 29 oktober på Forus etter en vellykket befaring av A / S Tous nye bygg. Foruten 18 medlemmer, møtte også bakermester Bj. Landvik og direktør Sv Flesland, sekretær Oscar Gausel fra Stavanger Håndverks og Industriforening, samt laugets sekretær. Knut Skjeldal ønsket velkommen.
Årsberetningen ble referert og godkjent etter endel supplerende opplysninger fra Skjeldal.
Regnskapet for Lauget ble referert og godkjent. Årsmøtet ga sin tilslutning til styrets forslag vedrørende jubileumskonto og til overføring av kr. 1.500,- til Fond.Regnskapet 'for Fondet ble referert og godkjent. Årsmøtet ga sin tilslutning til styrets forslag om forhøyet utbetaling.
Valgene ble ledet av Johs. Erland Knut Skjeldal nektet gjenvalg som formann og i samsvar med valgkomiteens forslag ble Tore Warland enstemmig valgt til ny formann. Som styremedlemmer ble valgt Knut Skjeldal og Kjell Finnestad Som varamenn ble valgt Harald Romsøe og Ottar Johannesen. Som revisorer ble gjenvalgt Svein Torkelsen og Tor Tungeland Som arrangementskomite ble gjenvalgt Johs. Erland, Leif Danielsen og Harald Romsøe. Som valgkomite ble gjenvalgt Johs. Erland, Leif Danielsen og Åge Fredriksen
Knut Skjeldal orienterte om styrets behandling av arbeidsgiveravgift klesgodtgjørelse, rekruttering til faget, Distriktenes Utbyggingsfond, 17 ¼ arbeidsgiveravgift i pressområdene, medlemsverving, ulovlig håndverksdrift og lønnsglidning.
Landsforeningens formann Bjarne
Her har vi knipset endel av la u gsmedlemmene fra Haugesund mens de lytter til redegjørelsen far hvorledes BKLF har tenkt at overgang til lørdagsfri skal skje .
Landvik fikk ordet og ga en bred orientering om 2 meget viktige saker, nemlig lørdagsfriordningen og prissituasjon een. Vedrørende lørdagsfri orienterte han om bakgrunnen. Lørdagsfri er kommet for å bli og medlemmene må søke å være best mulig forberedt. Han understreket også at det er viktig at man nå viser samhold , innen faget. Før årsmøtet ble hevet takket Tore Warland for valget og uttrykte håp om at det nye styret ville kunne følge opp det gode arbeid som det avgående styret med Knut Skjeldal i spissen hadde utført. Han takket Knut Skjeldal for det store arbeid som han gjennom en årrekke har nedlagt til fagets beste.
Etter Stavangerlaugets årsmøte ga A / S Tou middag med etterfølgende selskapelig samvær. Det ble
et meget vellykket arrangement som direktør Meidell og hans stab har har all ære for. Under middagen var det tale ved direktør Meidell, bakermester Landvik og bakermester Skjeldal.
LAUGSBEFARING PÅ BRYGGERIET
Stavanger Baker og konditormesterlaug ble tatt imot av adm direktør Meidell som også viste rundt i det nye produksjonsanlegget. Av hans orientering om firmaet fremgikk det at Tou har en aksjekapital på kr. 9.750.000,- fordelt på 19 .500 aksjer a kr. 500,-. Aksjene er fordelt på ca. 1.400 aksjo-
Styret i vårt Stavangerlaug lytter til formann Landviks orientering am lørdagsfri under siste laugsmøte.
nærer. Aksjene er notert på Oslo Børs og er fritt omsettbare Det er i alt vel 400 medarbeidere i Tou, fordelt med ca 200 i Stavanger, ca. 120 i Kristiansand og 85 på Tau.
Totale salgsinntekter for Tou var i 1972 ca. 11 2,5 millioner kroner De største utgiftsposter var avgifter t i l staten og lønn inklusive sosiale omkostninger for alle ansatte
Beløpene var:
Øl - og mineralvannavgift kr 29.466.000,lønn » 14 891.000 ,Trygder og pensjoner » 3.268 000,-
Tou ble startet i 1855 som et i nteressentskap med en kapital pc!, 1 00 000 speciedaler {en speciedaler ble i sin tid omvekslet med 4 kroner Prisnivc!iet er siden 1890 omtrent tidoblet, slik at 100 000 speciedaler skulle være omtrent 4 mill. 1974-kroner).
Pc!, grunnlag av kraft fra Tau - elven i Strand ved Stavanger ble del bygget en mølle i løpet av 1855-56, og deretter et malteri og bryggeri i 1857-58 Pli Tau utviklet det seg rundt bedriften et lite samfunn med landhandleri , eget brannvesen og egen skole for de ansattes barn.
I 1918 ble bryggeriet flyttet til Stavanger, til det oppkjøpte Stavanger Aktiebryggeri ' s anlegg i Lervik I 1963 overtok Tou samtlige aksjer i A/ S Christianssands Bryggeri mol al aksjonærene der fikk Tau-aksjer i stedet.
I 1970 kjøpte Tou 1 50 mål på Forus og det ble besluttet at den fremtidige utbyggingen av bryggeriet og mineralvannsfabrik-
OSLO
ken i Stavanger skulle foregc!, her Det er ne!, bygget opp en fabrikk p6 1 2.000 m2 gulvflate i ett plan, fordelt pc!, lagerhall, tapperihall, verksteder , teknisk rom og kontorer. Dette er 1 trinn i den fremtidige utbygging
BERGEN
Oldermannen i Bergens Baker- og Konditormesterlaug ønsket velkommen til laugsmøte, tirsdag 12. november, med spesiell hilsen til direktør Flesland og medlemmene av Vestlandske Bakerforbund
Direktør Flesland orienterte om det nye forslag til regler for beregning av prisene på brødvarer I korthet går disse ut på at man til prisene pr 1. 5. 1974 kan legge 1O prosent på alle typer brødvarer. I forhandlingene med Prisdirektoratet hadde landsforeningen gitt uttrykk for at man ønsker å regulere prisene i pakt med omkostningene i bransjen, men at man kunne være villig til å diskutere faste priser inntil 1.1 1975. Videre har landsforeningen overfor departementet gitt uttrykk for at man ønsker å diskutere de nye reglene.
Oldermannen Terje Helgesen opplyste at Bergens Baker - og Konditormesterlaug hadde nedsatt et utvalg som skulle søke å utarbeide retningslinjer for en fellesholdning til lørdagsfri for laugets bedrifter. Han understreket at innføringen av lørdagsfri vil medføre problemer for alle, men at styret anser det som viktig at man opptrer enhetlig Forts side 486
Oslo-laugets medlemmer besøkte forleden Borger Margarinfabri,kk i Fredrikstad V6r utsendte fotograf har her foreviget situasjonen umiddelbart før man begir seg bordets utsøkte gleder i vold - eller det interessante bedriftsbesøk
--~3-------aluminium transportkasse
Stor styrke - lav vekt.
Transportkassene har en ideell konstruksjon med ekstra gode stableegeriskaper og er ypperlig egnet til intern og ekstern transport av næringsmidler
Det finnes ingen skjøter som kan samle smuss og bakterier , og de avrundede hjørner og falser letter renholdet.
Transportkassene leveres i tre størrelser , alle med utvendig mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm
Kasser kan også leveres efter kundens egne tegninger.
HØYANG aluminium TRANSPORTKASSER leveres i vanlig blank eller eloksert aluminium. Kan også leveres farveeloksert. Firmanavn kan preges på kassenes langside , og kassene kan også leveres med perforert bunn og/eller sider
A/ S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
3081 Holmestrand - Tlf .: 033/ 51480
Distriktskontorer:
Stavanger - Tlf .: 045/ 23618
Bergen - Tlf.: 05/ 282600
Trondheim - Tlf. : 075/ 30790
Nmringsmiddellc.ontrollen anser aluminiumsbrett som de mest hygieniske.
En analyse av situasjonen for 3 BAKERIER forbindelse med innføring • I av lørdagsfri fra 1. jan. 1975
Etter oppdrag av Baker- og Konditormestrenes Landsforening har Norsk Cerealinstitutt v/ STI foretatt en vurderi,ng av den situasjon 3 representanter for bakerinæringen vil stå overfor i og med at lørdagen faller bort som produksjonsdag. De 3 bakerier er:
AEn bedrift med 23 (delvis deltids-) ansatte hvorav 7 bakere og 1 konditor Den største delen av salget foregår i egne forretninger. En mindre del selges i gjennom andre forhandlere.
BEn bedrift med 77 ansatte hvorav 5 bakere og 8 konditorer, og med det alt vesentlige av salget i en rekke filialer.
CEn bedrift med 80 ansatte hvorav 20 bakere og 10 konditorer. Denne bedrift har også en rekke egne utsalg, men er dessuten en betydelig leverandør til andres forretni,nger.
Bakgrunnen for denne analyse skal være at bedriftene respekterer den avtale som er inngått med arbeidstakerne i baker- og konditorfagene om at deres arbeidstid skal fordeles på de 5 første dagene uken.
Ifølge denne bakgrunn må vi i vårt opplegg se bort i fra løs,ninger som innebærer drift av bakerovner på produksjonsstedet på lørdag.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening er sterkt interessert i at nye fryseteknikker kan innføres,
slik at de hjelper til med omsetning av bakervarer med høyest mulig kvalitet. Vi legger derfor bruk av fryseteknikk med tilhørende oppvarming på fredag til grunn for våre vurderinger.
GENERELLE BETRAKTNINGER
Hva kjøperen vil gjøre når lørdag kommer inn som en dag uten ferske bakervarer er et spørsmål som ikke søkes besvart i denne rapport. Erfaringene fra Trondheim viser at
s ide 469
ønskes alle våre kunder og f orretningsforhindelser.
Kast kakesmuler eller brødsmuler til fuglene og se hva som skjer! De kommer i flokker
Selg og server derfor førsteklasses varer i et riktig miljø, og folk kommer i flokk og følge, de også
Vi setter vår c:ere i å skaffe dem det beste - både i råvarer og tilsetningsstoffer
Dessuten tilbyr vi dere vår konsulentvirksomhet for innredning av bakerier, konditorier og - ikke minst viktig - butikker
På maskinsektoren representerer vi også en rekke av de beste agenturer som kan skaffes
Kontakt oss også om brukte maskiner.
Det er rasjonelt å konsentrere innkjøpene hos
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf (02) *3718 46
NCI-RAPPORTEN
lørdagssalget for 60 ¼ vedkommende blir overført til de andre dagene i uken , mens tota l omsetningen i uken er holdt oppe meget godt
Ved en omlegn i ng av markedsføringen for wienerbrød og andre småvarer kan man gjøre kjøperen oppmerksom på at oppvarm i ng v i l bringe tilbake den gode kvalitet
Det er me get mulig at dette eksempel kan forfølges med hell når det gjelder salget gjennom forretninger
GJENNOMFØRING AV VURDERINGENE
Vi har innhentet data fra de forskjellige fi r maer som viser et gjennomsnitt av en vanlig produksjonsuke I de skjemaer som er satt opp for de enkelte bedrifter vises hvordan ovnene belastes og med hvilke produkter, under de forhold som gjelder før 1 . 1 . 7 5. I den derpå følgende oppstilling vises hvordan man i samråd innen bedriften er
kommet til enighet om produksjonsopplegget for ukens 5 første dager når lørdagen faller ut. Analysen er så basert på 2 forskjellige forhold:
I. At bedriften uten anvendelse av ny frysetekn i kk, produserer og leverer alle varer senest før forretningens stengetid fredag
11. At bedriften ved hjelp av moderne fryse - og tineteknikk akkumulerer de mengder som trengs på lørdag ved en tilleggsproduksjon på ukedagene 1, 2, 3 og 4 som fryses umiddelbart og tines samtidig for levering på fredag.
Det er ganske åpenbart fra andre prosjekter at fryse- og tineteknikken kan anvendes sl ik at man kan r edusere antall ovner i drift og begrense arbeidstiden til den normale arbeidstid ved å innføre en frysekapasitet som er tilpasset det behov man har fo r varer på første utkjø -
ring. Vi har imidlertid her ikke villet gå inn på denne utvidede anvendelse av fryseteknikken, men bare tatt for oss nødvendige tiltak til å kunne bevare bedriftens ukeprofil, og utnytte den forlengede arbeidsdag til produksjon av det økede kvantum som faller på ukens fem første dager ved at lørdagen fall er bort
Vi vil gjerne gjøre den bemerkning at det ikke nødvendigvis må oppfattes slik at våre forslag er spesiallaget for de bedrifter som vi har fått oppnevnt som representative for sine grupper Disse bedrifter har tjent oss som nærmeste bakkekontakt, men også disse må regne med spesiell vurdering før våre forslag kan settes konkret ut i livet. På denne måte har vi f eks unngått den situasjon å måtte avvise anvendelse av fryseanlegget om modellbedriften har for liten plass til disposisjon
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Pris kr. 80 pr. år
Bestillingen sendes: B•K I Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.
Vennligst benytt bankgiro nr. 1602 .05.0796.2 ved innbetaling .
Navn : Adr : ' Navn : Adr .: Navn : Adr .:
FRYS omkostningene ned i bakeriet
OG FÅ MERE FRITID, RASJONELL DRIFT OG MINDRE SVINN
I THER-FA BAKERI-DYPFRYSERE , ANTIRASKE og KJØLEBORD, får
De alt det som er ensbetydende med en sunn driftsøkonomi : Stor kapasitet - rustfri stål og aluminium - trefri karosserioppbygging (rust- og korrosjonsfrie materialer helt igjennom) - landsdekkende service Fås i alle størrelser etter behov Rekvirer spesialbrosjyrer eller ring å få noen kalde, klare facts fra
SPESIALFIRMA I KJØLING
3130 Teie pr. Tønsberg • Tlf. (033) 21435
Norsk hvete i brødmelet
Som kjent er rundt 90¾ av vårt brødkorn hvete. Den har i sin helhet vært importertdels fra USA, Canada og Australia, men også i stadig økende grad fra vårt naboland Sverige.
På grunn av fine somrer og nye og bedre sorter har norsk hvetedyrking tatt seg godt opp i det siste, og i 1974 er det møller som har brukt opptil' 10% norsk hvete i kornblandingen. Resultatet har vært godt idet norsk hvete av 1973 års avl i kvalitet har ligget på linje med Hard Winter. I 1974 er hvetearealet mer enn fordoblet i Norge, men på grunn av dårlig bergingsvær, må mye av denne hveten gå til f6r. Hveten vil bli meget skarpt kvalitetssortert på mottaksstedene, og møllere og bakere vil kunne regne med en kvalitet på linje med fjoråret og en sannsynlig andel av norsk hvete i kornblandingen på ca. 10%.
Bedrift A:
En har overvært bakingen fredag 15.11.1974 for å kunne bedømme mulighetene for avsteking av lørdagsproduksjonen på fredag, da det er liten mulighet for bygging av fryselager for brødet p. g. a. plassmangel.
Alternativet til lørdagstenging blir derfor å forsøke avbakning av varene på fredag. Fra kl. 6 00 full produksjon, 6 mann i bakeriet og 2 mann i konditoriet, hvorav den ene wienerbaker.
Avstekingen skjedde først på Agder-ovnen som har 3 herter på 20 plater hver. I alt 72 plater boller ble her stakeskjøvet først, deretter 22 plater rundstykker, deretter 20 plater nattwiene~brød etc.
Bakingen av platebakverk var ferdigstekt ca. kl. 7.00, deretter begynte skyvingen av brødvarer på begge ovner.
Betjening av ovnene og avsetting av oppslått bakverk går hånd i hånd hele tiden like til kl. 9 00 uten stans. Man får kl. 9 .00 anledning til skiftevis kaffepause, men produksjonen som omfatter deiglaging, oppslag, rask og avsteking går uavkortet til kl. 11.30 . Etter kl. 11.30 er antallet noe begrenset på sortementet og man får noe avdempet tempo på vørterkaker, jul•ekaker, hvetekaker og annet bakverk. Ovnene er nu ikke fulle av brødvarer, men nu kommer dagprodusert wienerbrød og konditorvarer til avsteking.
Temperaturen på magasinovner er nu sunket i temperatur slik at den passer til denne avsteking, den er dessuten såpass av,dempet at den er i kaldeste laget for brød.
Det produseres nu overnattingsvarer for kjølerommet, wienerbrød, boller, skolebrød etc. og man veier opp og gjør klar til neste dags bakning. Smøring og stell av ma-skiner, renhold etc.
Det ser ut til at produksjonen på fredag er så stor at det er lite mu-
lig å foreta lørdagsproduksjonen denne dag Skal man kunne opprettholde lørdagssalget og avbake varene må dette skje på ukens 4 første dager, hvorved dypfrysing kommer inn i bildet. Plassmangel til fryseanle gg, flere ovner, m.v. synes å være et problem i denne bedrift.
Nattbaking synes å være en stor belastning for eldre svenner som kanskje vil ta skade av en dags-
produksjon i tillegg til en meget hard fredagsbaking.
Tekniske løsninger for Fryse-Tineanlegg:
Bakeri A:
Om dette bakeri skal opprettholde sin ukeprofil, dvs. unngå overbelastning på fredag, må et frysetineanlegg installeres. Plassen er meget begrenset for et slikt anlegg, men vanskelighetene synes ikke uoverkommelige.
Om innfrysing foretas over 4 dager, og innfrysningscellen fylles to ganger pr. dag, vil et slikt anlegg kunne se slik ut: Ill. A.
Omkostningene ved anskaffelse av dette anlegg beregnes til ca. kr. 60.000,-. .
Fryse-line anlegg far lørdagsbehov i Bakeri A. Dette er ill. Ill A.
En varm kniv skjærer seg gjennom smøret lekende lett. Den tynne, skarpe strålen fra høytrykksvaskeaggregatet Motescomet 30/50 skaver av smussbelegget like effektivt. Enten underlaget er anleggsmaskiner, gulv og vegger i næringsmiddelindustrien, et mekanisk verksted, utstyr i et fjøs eller kjøretøy i en vaskehall.
Programmet omfattet stasjonære og mobile anlegg med pumpeenheter opp til 300 I/min. ved 80 ato. Der kravet til renhold er stort , der er Motescomet på sin plass!
Motescomet er en 4-sylindret membranpumpe med lavt turtall. Kjemikaliebestandig - regulerbar preparatdosering. Kapasitet: 27 I/min. ved 50 ato
KNUT ULRIKSEN A/5
Østre Aker vei 213 - Oslo 9. Telefon (02) 25 4510
Vllllll.ll.ll.l.l.l.1,4
KNUT ULRIKSEN A/S, ØSTRE AKER VEI 213
OSLO 9 -TELEFON (02) 25 45 10
Luftdrevne sanitær-pumper
er
ideelle /or bakere og konditorer
Pumper alle typer lettere deig, fett, smør, syltetøy, sukkermasse etc.
Leveres med trykkutveksling 3 : 1.
Kapasitet inntil 15 (/ min.
Vi fører også alt tilleggsutstyr som luftkompressorer, slanger, pistoler, dyser, reduksjonsventiler, vannutskillere, filtere , følgelokk, luftdrevne løfteanordninger etc.
Belastning pr. dag på båndovn m/ raskebane i bedrift B.
Bedrift B:
BÅNDOVN
Dette firma vil ikke ha noen pro"""' blemer med å produsere sin lør- r dagsproduksjon på fredag. Alle brødvarer slik som: boller, loff, heikorn, alminnelig brød, kan overføres til fredagsproduksjon, ved en noe forlenget produksjonstid, ca. 10 timer denne dag. Se skisse 1.
TRALLEOVNER:
Lørdagsbakningen på tralleovnene kan også her overføres til fredagsproduksjonen i det man, også her har fri stekekapasitet på ca . 300 brød pr. time. Man vil her forsøke pariserloff etc. ½ til ¾ times steketid overført til torsdag. Se skisse 2.
Anlegg B fremstår som en bedrift med tilstrekkelig kapasitet til å mestre det økede kapasitetsbehov på fredag uten installasjon av et fryse-tineanlegg.
Bedrift C:
Under samme forutsetninger som for A, vil et anlegg for frysing av lørdagsbe hovet ha et plassbehov som vist på illustrasjon C.
Belastning på dobbel tralleovn pr. idag og pr. 1.1.1975 i Bedrift B.
Dube er i eselge mindre fordi du nå skal bake en dag mindre
At også bakerne har lørdagsfri er det vel ingen som har noe imot. Men mange er bekymret for å miste salg når folk oppdager at det de kjøper lørdag er bakt dagen i forveien. For å motvirke en slik reaksjon - og for å få folk til å kjøpe inn bakervarer tidligere i uken - setter vi nå i gang en opplysningskampanje over hele landet. Den forteller hvordan bakervarer skal oppbevares så de er akkurat like gode lørdag og søndag. Her er kampanje-elementene - bruk dem til å informere dine kunder. Det enkelte laug vil besørge distribueringen av reklamemateriellet, men enhver bør selv gå inn for at materiellet blir hengt opp og riktig plassert i egne utsalg og ute hos sine kunder.
Den
Avisannonse - 5 spalter
cffJ Godtåvite om 9PP.bevaring av bakervarer
BtJ!d
Den enkleste oppskriften pd ferske bakervarer:
- 2 spalter
hvordan:
Og når det gjelder materiellet merk deg følgende:
- Avisannonse i 5 spalter er riksannonse som bekostes av BKLF.
- Laugsannonsene får du offset-trykk eller matrise av , men må selv bekoste eventuell innrykning.
- Felt på brødposer. Dette er forslag som du selv kan benytte på dine egne brødposer.
- Oblaten kommer forbundet tilbake til i et eget sirkulær.
- Betjeningsfolder : Denne får du et opplag av for distribusjon til ansatte i egne og kundenes utsalg .
Giærbakst kan ft1 skes i ovn eløer pq koke~ote ved tijelp fJJV tis1 el, . al11Jm1niumsform
(5 x 5 cm)
Hva svarer du når kundene spør?
Du bør fortelle dem at det viktigste ikke alltid er når varene er bakt, men hvordan de blir oppbevart. Brød og kaker som behandles riktig, holder seg like gode fra fredag til langt over helgen.
Husk på at brød skal lagres i tempererte rom, ikke i kjølerom. Du bør også pakke brødet i plast, så det ikke tørker. Også rundstykker, boller, wienerbrød og smultringer skal oppbevares plastpakket i temperert rom . Kremkaker må derimot lagres i kjølerom eller kjøleskap. Bruk materiellet- og lykke til med salget.
Riv ut disse fire sidene, og la alle i butikken lese dem!
Bedrift C:
Lørdagsproduksjonen i nevnte bakeri er følgende:
Ca. 8000 brød av forskjellige typer 780 gr stekt
» 9000 loff av forskjellige typer 520 gr stekt » 6000 wienerbrød » 6000 rundstykker » 4000 boller.
Foruten disse varer også diverse konditorvarer.
Fredagsproduksjonen er av omtrentlig samme størrelsesorden, slik at ovnene er belagt helt ut. 1 8
Man har til disposisjon for stekningen kjedene 1, 2 og 3 samt dob - 17 bel tralleovn.
Se skjema ove r produksjonskjeder. ( 1)
Firmaet har besluttet å forsøke og doble sin produksjon fredag ved å bake på nattskift og dagskift.
Ved bruk av hensiktsmessige fryserom vil denne lørdagsproduksjonen eventuelt kunne fordeles over flere av ukens dager. Et alternativ er også å installere 1 båndovn til samt oppslagsaggregater til denne, og derved få produksjonen unna på kortere tid. Ved bruk av nattskift og dagskift fredag, vil ovnsbelastningen bli folgende:
1 6
Belastningsdiagram for kjede 3 i bakeri C
Se skjema kjede 1, kjede 2, samt 7tralleovnen og kjede 3.
En sammenhengende kjøretid på 16-18 timer for kjedene 1 og 3 5 på fredagen er den eneste mulighe- 4 ten dette firmaet har såfremt lørdagsp~oduksjonen overføres til fre- 3 dagen.
En forutsetter her at det mangler frysemuligheter slik at produksjonen neppe kan fordeles over ukens øvrige dager.
Belastningsdiagram for kjede 1 i bakeri C.
Loff F ormloff l' ari s erloff
Spiralloff
Srr,ålof :f 2 skift freclag
1/fn1 2] I x,;:ø' -t::..: 'fe 11 ~ei:.
I j Huncl:ct
· rtm} s; .I rund c. t .j runjs~ -r undst I i: ol l er
boller · bol l er aollcr
Belastning på kjede 2 bedrift C.
Belastn i ng på tralleovn i bedrift C. B e dr ift C
d 3 vcui.l.'L!; nc;.t\,bc:.;,in,:; J C e t i l J: l. El . co , fred:i_ ,r; le.tiecr fo rovr:Lg bn! 1 clr.t til k;icde 2 msd to:::-kc:brod
Vil kunne brc1} •:,,s til holl er , ·.1 :i c:10:::l irøcJ , rnn :l styl: 1:cr m. v .
b l'O d + pL, '~~-~-c,': Forslag til løsn i ng av produksjonsopplegget i bedrift C
Med automatisk
nedtrapping av valsene i 3 trinn
Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling .
Leveres også med 2 hast igheter, slik at deigen - på laveste hastighet - kan kjøres d irekte over på kuttebordet .
RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD
Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje .
De økonomiske aspekter for de tre bedriftene:
Siden man forutsetter at såvel produksjon som utkjøring av varer ikke skal forekomme på lørdager, vil man måtte basere seg på økt produksjon og utkjøring på de tidligere ukedager, og spesielt på fredag.
Lørdagssalget må da enten produseres på fredag eller, ved benyttelse av fryserom, på en av de fire første ukedagene.
Dersom bedriftene ska I basere seg på øket fredagsproduksjon, vil dette for manges vedkommende kreve øket ovnskapasitet I de tre bedrifter vi har undersøkt, er dette tilfelle i bedrift A og C. Bedrift C må investere i en ny gjennomløpsovn med raskebane, som vil beløpe seg til ca kr. 400.000,-. Dessuten trenger man to svenner i tillegg til de man har fra før. Grovt anslått vil dette gi følgende merkostnader :
Det er her regnet med en svennelønn på kr. 850 pr. uke, hvilket må anses som realistisk etter 1/ 1-75. Økte strømkostnader, vedlikehold o. I. er ikke medregnet. Muligens kan det også være behov for ytterligere bemanning, bl.a. i ekspedisjonen.
Dersom frysealternativet velges, kan man opprettholde samme produksjon som før, uten ytterligere bemanning. Lørdagssalget kan da produseres på ukens 4 første dager. For bedrift C's vedkommende vil dette kreve investeringer i fryseanlegg på ca. 1 million. Dette gir følgende kostnadsoverslag:
Avskrivningeer ( over 10 år I ..•...•............. kr. 100 000 Renter ( 10 % ) : kr. 1.000 000 · 10 » 50.000 2 100 Antatte driftskostnader ( strøm, vedl.hold, o. I.) » 35.000
Bedrift A har små muligheter for å utvide sin ovnskapasitet, men kan muligens klare å plassere inn et fryseanlegg til dekning av lørdagsbe-
kr. 185.000 hovet. Dette utgjør en investering på ca. kr. 60.000,-. Årskostnadene blir her :
Avskrivninger: ( over 10 år) .••. Renter: 60.000 · 10
2 100
Antatte driftskostnader ( strøm, vedl.hold, o. I.) » »
Sum kr 14.000
Dersom bedrift C utvider sitt fryseanlegg til en investering på ca. 1, 5 millioner, kan bedriften benytte
anlegge i produksjonen fra dag til dag, og derved unngå nattarbeid. Kostnadene blir da:
Avskrivninger ( over 10 år I: kr. 150.000 Renter ( 10 % I: kr. 1.500.000 · 10 2 100 » 75.000 Antatte driftskostnader ( strøm, vedl.hold, o. I. I » 75.000
Merkostnadene i forhold til det mindre anlegget er som en ser kr. 115.000.
Bedrift C har mulighet for å benytte 3 ansatte på nattarbeid etter 1.1 1975. Kostnadene for dette kan skisseres slik : Lønnen for 1 svenn på dagtid settes til kr. 850 pr. uke, dvs. kr 20
Sum kr. 300.000 pr. time, Med nattillegg på 100 % blir timesatsen kr 40. Med 3 mann på nattarbeid utgjør da totale lønnskostnader kr. 120 pr. time.Nattarbeid kan foregå 5 netter i løpet av uken, og vi regner med 7,5 timers arbeidstid pr. natt. Dette gir følgende årlige kostnader:
Lønn: kr. 120 · 7,5 · 52 kr. 234.000 » 70.200 + 30 % feriepenger og sosiale kostnader
Eventuelt nattarbeid til pakking og ekspedisjon er ikke medregnet her
kr. 304.200
LEIF B. KNUTRUD overingeniør.
Problemer med lørdagsfri?
Kanskje kan vi løse noen av disse?
Stadig flere innen bakerinæringen kjøper UPO's prefabrikerte kjøleog fryserom.
Det lønner seg alltid å innhente tilbud fra oss før De bestemmer Dem.
På denne måten løste vi brødpakkeproblemet hos Sagene
Aktiebakeri A/s, Oslo
Aksjeselskapet UPO, Thv. Meyers gt. 11, Oslo 5, Telefon 37 72 93.
Problemet hos Sagene Aktiebakeri A/S var plassen, som De ser av bildet benyttet vi selve ovnens topp som bindeledd til brødpakkeren. På denne måten sparer man plass.
Utstyr som vi kan levere: transportbaner, stigebaner, rulle- og hjulbaner, brødpakkemaskiner, brødsorterere og skråtraller for stabling av brød i trådkurver Har De transport- og pakkeproblemer, finnes det også en løsning på det : Kontakt oss, og vi kan sikkert hjelpe Dem.
Ra-Be A/s
Kirkevn. 45, Tlf (02) 44 56 49, Oslo 3
Avsluttende bemerkninger:
Og til slutt vil vi legge til at forbrukerpåvirkningen bør gå ut på å meddele både husmødre og husfedre hvordan de skal bruke sin egen stekeovn for å gi lørdags- og søndagskakene igjen den forønskede ferskhet og evt sprøhet til de bakverk hvor dette skulle være ønskelig og nødvendig.
Det er de produkter som tilbys forbrukerne lørdager som avgjør om lørdagsfriordningen blir vellykket
SLUTTBETRAKTNINGER
for to av bakeriene står tydeligvis valget mellom øket ovnskapasitet og installasjon av et fryse-tineanlegg for å klare den situasjon som oppstår i forbindelse med lørdagsfri. Den økonomiske vurdering gir
ikke klare direktiver om hvilken løsning man skal velge. Noe klarere til fordel for fryse-tineanlegg blir v,al,get når man plusser på den nødvendige betjening i ekspedisjonen.
Noe man må ha klart for seg er at et fryse-tineanlegg gir en jevnere drift i ukens dager, at fredagen kan bli en dag uten ekstra belastning, at nattarbeide bortfaller og at man kan forsterke tilgangen på arbeidskraft ved å begynne produksjonen kl. 7.00
DISTRIBUSJONEN
Vi forutsetter at utkjøring ikke skal finne sted på lørdag. Man har også basert seg på erfaringer fra Trondheim om at 60 ¾ av lørdagssalget overføres til andre ukedager,
Illustrasjon til bedrift C:
- særlig til fredag, og at salg for fredag og lørdag under ett, og for uken som helhet, - forblir omtrent det samme som før omleggingen til lørdogsfri.
Begge de to produksjonsalternativene vil medføre en sterk økning i utkjøringen på fredag. - Det er sannsynligvis lite realistisk å regne med at utkjøringen kan forskyves « bakover » i uken, ved f.eks. at noe av utkjøringen for salg på fredag forskyves tilbake til torsdag. ( På denne måten kunne man fått avlastet utkjøringen på fredag )
Varene til lørdag vil måtte kjøres ut på fredag ettermiddag og kveld. Allerede i dag går disse siste turene uten særlig ledig kapasitet for mange av bakeriene. Et annet problem som i tillegg vil forverre situasjonen er at man alt på fredag må samle opp tomme kurver som skal benyttes til utkjøringen på mandag. Man må enten prøve å få med seg flest mulig kurver tilbake på de første turene på fredag eller det kan bli nødvendig å ta ekstra turer kun for å bringe kurvene tilbake
Konsekvensene av det økte behovet for transport på fredag er følgende :
1. Bakeriene må først søke å foreta en rasjonalisering av sine utkjøringsopplegg.
Skulle dette ikke frigjøre tilstrekkelig transportkapasitet, må bedriftene:
2. Øke transportkapasiteten gjennom enten
a Anskaffe flere biler eller
b Leie flere biler
Bedriftene må selv vurdere om alternativ a) eller b) er gunstigst for dem. Alternativ a) vil nok for de flere falle rimeligst, men det innebærer problemer med å få tak i sjåfører, og fortrinnsvis sjåfører med lav ulykkesfrekvens, og det forutsetter en minsteutnyttelse av bilen.Vedrørende alternativ b) så er det ikke sikkert at det lar seg gjøre å oppnå leie av bil kun for en dag (fredag).
ca. ner plastposer og sekker, fordelt på 60 dimensjoner, (fra 8x12 til 75x135cm) lagerføres for omgående levering. Be
Hvert øyeblikk, hver dag
skjer det noe et eller annet sted, noe som blir nyheter. Hver måned sorterer
BAKER-
KONDITOR
ut det mest interessante og viktigste innen bransjen, i særdeleshet innen området moderne markedsføring Denne prosessen holder interesserte lesere stadig orientert om det viktigste innen vår lille bransjeverden.
LØRDAGSFRI PROBLEMENE I PRODUKSJONEN
LAR SEG LØSE
Lørdagsfriordning er innført i nær sagt de fleste bransjer Innføringen er imidlertid som oftest blitt gjennomført gradvis dvs først annenhver lørdag, for så etter en stund å gå over til fri hver lørdag.
På den måte har man naturlig blitt tilpasset ordningen og gradvis tilvendt dens fordeler og ulemper.
Det virker imidlertid som man i de fleste bransjer har overvunnet vanskelighetene på en fin måte, og i dag ser i de fleste tilfeller arbeidsgivere og arbeidstagere med glede på lørdagsfriordningen
Det er en ny situasjon som bakerog konditorbransjen står overfor ved innføringen av lørda,gsfriordningen f.o.m 2 1.1975.
Det er nok som rimelig kan være ganske få av landets bakeribedrifter som er fullt ut forberedt til å møte den nye situasjon, så det er forståelig at enkelte stiller seg litt tvilende til hvordan man skal kunne opprettholde sin produksjon og sitt salg
Tar man utgangspunkt i andre bransjer, så har det vist seg at vanskelighetene er blitt overvunnet lettere enn man på forhånd hadde regnet med.
Nå skal det i sannhet sies at det er ikke like lett for bakerbransjen som for mange andre , i det man her opererer med så mange varianter i produksjonen og at man stadig har ferskhetsbegrepet som en vel kjent kvalitetsbenevnelse.
Hva er det som vil skje når det ikke vil bli bakt eller stekt noe på lørdager? Jo, de varer som skal selges lørdag blir bakt freda ,g eller tidligere i uken og de bakverk som vanligvis blir slått opp lørdag og satt i kjølerom for rasking og avstekning mandag morgen skal nå bli laget fredag. På den måte får disse et døgn lenger i kjølerom, hvis man da ikke velger å fryse de ig-
emner eller ferdig stekt bakverk. Dette kan imidlertid bli et spørsmål om kjøle- ,og frysekapasitet
For å komme frem til de best mulige resultater når det gjelder de varer som skal selges lørdager, kommer riktig bruk av råvarer og metoder sterkt inn i bildet.
Fettrike kakesorter uten gjær volder som regel ingen vanskeligheter og kan lages tidligere i uken for salg lørdag. Det tenkes her på alle typer små tørre kaker og på formkaker og smultebakst, - særlig når de er riktig emballert Rullader, kakebunner og sukkerbrød ha r også når de er emballert god holdbarhet i flere dager Det samme er tilfelle med de kakesorter som inneholder sirup, honning eller kunsthonning Alle typer makronbakst greier også bra noen dagers lagring før de blir solgt, og når det gjelder fettrike gjærdeiger som f.eks. julekaker, så blir disse også i dag laget tidligere i uken.
Der hvor vanskelighetene kan se store ut er : Hveteboller, wienerbrød, rundstykker, loff, frøbrød og pariserloff, de varer som alltid har vært regnet for typiske ferskvarer.
Når det gjelder de fettrike gjærdeiger som julekaker og boller, hvor deigvæsken vanligvis er melk, så finnes det nå spesialpro dukter som tilsettes tørrmelken og som bevirker at ferskheten i bakverket holder seg lenger. Vårt produkt her heter Super Drimol. Det er et tørrmelkprodukt, tilsatt holdbarhe t sstabilisatorer Doseringen er 50 g pr. liter vann Ønsker man at den loff og de rundstykker som bakes fredag skal holde seg best mulig til lørdag ved vanl i,g oppbevaring, slik at den sprø skorpen beholdes, er det også gunstig med Super Drimol i deigvæsken (vannet) for at krummen skal holde seg mest mulig saftig. De forsøk vi har gjort i Prøvebakeriet, viser at
FRA NEDLAGTE BAKERIER
I SVERIGE SELGES UT:
3 stk. Werner & Pleider Senatorovner, pris N.kr. 68.750,- pr. stk.
2 stk. Matadorovner, pris N.kr. 25.000,- pr. stk.
3 stk. Stickovner, doble, fabrikat Tipe pris N.kr. 31.250,- pr. stk.
Vi løser endel av Deres problemer og leverer følgende til bakerier:
Kjøle- og fryseanlegg.
Helautomatisk maskineri til antirask/raskerom.
Helautomatisk maskineri til fryse/tinerom + 15°C / + 60°C.
Kjøle- og fryseskap, samt nedkjølte arbeidsbenker. SPØR OSS, DET LØNNER SEG!
Bygdøy Alle 23 Boks 3064 Elisenberg Oslo 2 Tlf. (02) 44 18 60
Super Drimol har god virkning i alle sorter hvetedeiger.
Det er vel også en kjensgjerning at økning av fett-tilsetningen til loff og rundstykkdeigene fredag vil gi v•aren bedre muligheter til å falle i kundens smak lørdag Et kjent middel til å ta vare på ferskheten i bakverket, er innpakning i vanndamptett folie eller film. Da mister man imidlertid sprøheten i skorpen, men den kan senere gjenvinnes ved at forbrukeren setter varen inn i varm stekeovn før måltidet.
Når et bakverk blir gammelt (tørt), skyldes det at den forklistrede stivelse i bakverket gradvis går over til uforklistret stivelse igjen. Dette er en prosess som foregår med forskjellig hastighet, alt etter under hvilke temperaturer bakverket oppbevares. Ved + 60°C skjer det ingen forandring med stivelsen, men vannfordampningen skjer da raskere, hvis det ikke er brukt vanndamptett emballasje, likedan er det ved + 16°C og lavere, men ved + 5°C til + 5 ° C skjer omdannelsen raskt fra forklistret til uforklistret stivelse
Til de sorter gjærbakst ( som oftest rundstykker, boller og wienerbrød) som vil bli stående 1 døgn lenger enn vanlig i kjølerom (fredag til manda,g) bør man være oppmerksom på følgende:
1 Kjøleromstemperatur må ikke være over + 4 ° C ( helst på OO C.
2. Kjølerommet må være utstyrt med en luftfukter som hindrer uttørring.
3. Deigen bør inneholde noe mer sukker, fett og gjerne Dialose enn ti,dligere. (30 g Dial,ose pr. 1 deigvæske)
4. Gjærmengden kan være normal forutsatt at kjøleroms temperaturen ikke går over + 4 ° C.
5. I deigen bør en del av fettmengden være fettsorter som inneholder ascorbinsyre, f.eks. Bako T Bakefettbi. eller Diplom Shortening. Deigen bør arbeides godt og kan viderearbeides ganske snart.
Dette gir den fordel at gjæren ikke bruker meget av sukkeret i dei-
gen, slik at gjærens næring beholdes til disse bakverk etter ett eller to døgn i kjølerom til de skal raskes og stekes ferdig.
Til kjølewienerbrød bør det brukes 200 g sukker og 30 g Dialose og 100 g Diplom Shortening p. I. i grunndeigen.
Til hveteboller vanlig oppskrift + 50 g Diplom Shortening og 30 g Dialose pr. I.
Til rundstykker: Opptil 200 g fett pr. I derav 50 g Diplom Shortening og dertil 20 g farin og 30 g Dialose pr. I.
Både Dialose, Diplom Shortening og Bako T Bakefettblanding bidrar til at bakverk som har stått i kjølerom hurtigere kommer i rask når dette er ønskelig.
Vanlig brød, kneippbrød og grovbrød er vel av de bakverk som det ikke blir store problem med å bake fredag for salg lørdag. For kneippbrøds og g rovbrøds vedkommende så skjer vel dette allerede i stor utstrekning. Når det gjelder vanlig husholdningsbrød, så kan nok alle finne frem den oppskrift som man bruker til feriebrød til påske. Skal man f eks. fryse emballert kneippbrød over ett par døgn, skal man passe på at man ikke bruker en resept som ,gir et for storporet brød. Dette kan reguleres ved å tilsette noe mer blandet siktemel (rugmel).
Ser man prakHsk på det så er det lørdagssalget av: boller, wienerbrød, rundstykker og typer av hveteloff hvor det kan se ut til at man må forandre noe på de tidligere rytmer og metoder.
Julekaker, hveteboller og andre fettrike gjærdeiger hvor det benyt-
tes melk som deigvæske, kan tilsettes holdbarhetsstabilisatorer i forbindelse med melken eller tørrmelken. Når kakene dertil emballeres i vanndamptett emballasje, er selv hveteboller myke etter ett døgn. Både kakene og emballasjen egner seg godt for frysing, så helt påkrevet er det heller ikke at de blir bakt så sent i uken som fredag.
Bakervarer av wienerdeig kan selges ferdig emballert på papirbrett i aluminiums folieformer o. I. De mister riktignok da sprøheten, men den kan gjenvinnes ved at kundene selv setter wienerbakerverket inn i varm ovn ( ca. 180 ° C) i 5-6 min. Eller det kan varmes opp igjen på en kokeplate hvis det selges i en form som tåler varme.
En oppfriskning i forbrukernes stekeovn vil gi sprøheten tilbake til de bakverk hvor det ønskes som f.eks. i loff, frøbrød, horn, pariserloff og rundstykker.
Varer som har vært emballert i varmdamptett emballasje, kan ( selv om de tidligere har vært frosset, men nå opptint) settes inn i ovnen. Bakverk ( bortsett fra wienerbrød) som ikke har vært emballert, bør strykes litt med vann når de blir oppvarmet.
Det er klart at ved en slik ny omgang i ovnen skjer det et fuktighetstap, så dette bakverket bør fortæres få timer etter at det har vært oppvarmet.
Det er vår mening at leverandører av såvel råvarer som embaUasje og kjøle- og fryserom og muligens andre, har gjort opp sin mening om hvordan nettopp deres produkter kan bidra til at de eventuelle ulemper av lørdagsfri-ordningen kan reduseres til ikke mer enn det andre bransjer allerede har vært igjennom. Det blir en omlegging av vaner og arbeidsrutiner.
Lykke til til de som vil komme til å prøve de råd som vi har kunnet gi på bakgrunn av de prøver vi har foretatt.
Oslo, 20 / 11 - 74. H. Scharff.
Orienteringen om overgangen til lørdagsfri, fortsetter på neste side.
3.900 bakere og kiøpmenn er medeiere
Forenede
Margarinfabrikker A/S
Borgar har 2 400 andelseiere. Mesna og Trøndelag har 1 500.
Gjennom sine fabrikker er våre andelshavere medeiere i Forenede Margarinfabrikker A/5.
Borgar og de andre andelsfabrikkene er godt representert i Forenede Margarinfabrikkers Styre, Arbeidsutvalg og Teknisk Råd. Her har vi alle muligheter for å ivareta bakernes og kjøpmennenes interesser.
Det er Forenede Margarinfabrikker som markedsfører Borgars produksjon av margarin og andre næringsmidler. Gjennom dette firma har vi kontakt med kundene.
Det er god politikk å støtte opp om sin egen fabrikk. Bruk produkter fra Forenede Margarinfabrikker - da støtter du Borgar!
Faglige råd om frysing og tining:
Som en tilknytning til Henrik Scharffs utredning er endel spørsmål blitt forelagt bakermester W. Clausen ved STI som sier følgende:
1 Hvordan bør fryselagrede kaker opptines?
- Kremfylte kaker med marsipanovertrekk tines opp over natten i kjølerom ved O + 4 °C. Når kaken har nådd denne temperatur + 4 ° C, helst i et spesialrom med vifte, får den mindre kondens enn den ville fått ved å ta den fra + 20 ° C og over til + 20 ° C.
2. Kan man garnere med sprøytegele på forhånd?
- Ja, såfremt man har et tørt rom for temperaturutjevning etter at kaken er opptinet ved + 4 ° C. Hvis ikke bør garnering med sprøytegele o lign. skje etter at kondensnedslag på kaken ikke er tilstede. Fløtekrem o. lign. bør sprøytes etter opptining Til garnering før frysing egner den seg ikke tilfredsstillende.
Forøvrig er jo kaker greie å lagre i fryserom.
3 Hvilke temperaturer er de beste for brød?
- +15-+18°C. Ska'I man ta hensyn til skorpeløsningen er dette de rette temperaturområder. Selve eldningsprosessen i krummen holdes mest tilbake ved lavere temperaturer, men skorpeløsningen øker med temperaturnedgangen. Krypingen av den indre krumme skjer slik at sprekkdannelsen kommer som et « tretthetsbrudd » etter 1 a 2 døgn for brød med store volumer i forhold til deigvekten.
Tyngre brødsorter med mindre gasser i porene trekker seg mindre sammen og vil kunne stå imot dette « bruddet», og man får liten skorpeløsning her. Krympingen ser jeg som en naturlig følge av loven om
utvidelse og sammenkrymping av gassvolumer ved forskjellige temperaturer og trykk, idet det brødkrummen som innkapsler gjæringsgassene blir utsatt for temperatursenking. p.v r:-- = K. Det vil si når temperaturen synker ca. 100°C. vil produktet av trykk x volum måtte minske, skal likevekten være konstant. Vi får derfor en volum-minskning Isdannelse i skorpen og brødets ytre lag gjør jo at krummen blir å betrakte som et avstengt rom, likedan den enkelte poreblære.
4. Hvor lenge holder oppskåret plastpakket brød seg i fryseren? - Minst 14 dager uten noen form for skorpeløsing. Her beveger krummen seg « sidelengs » og man beholder skorpen bedre. Tunge brød med mye rug og med relativt mindre volum pr. vektenhet kryper mindre og
tåler bedre frysing også ved lavere temperaturer enn + 15 til + 18 ° C.
Skorpens mykhet er også avgjørende for vellykket fryselagring.
Sirupskaker, vørterbrød, julekaker og boller har man få problemer med. Loff og rundstykker derimot bør stekes noe i underkant, slik at skorpen også her har sjanse til å bevege seg noe, og her bør man bruke + 15 ° C i stedet for + 2 ° og man må ha kortest mulig lagring, ca. 1 døgn.
Dette med skorpeløsning kan man selvsagt få uten frysing også. Melkvaliteten spiller inn her, svake eggehvitestoffer kan være avgjørende for en slik sak. Knapp rask i en slik sammenheng, for stiv deig m.v. kan være utløsende faktorer, som kan gi bakefeil som ligner på disse vi får under frysing av brød.
W Clausen.
VIKTIG Å VITE OM
DYPFRYSTE BLØTKAKER
Vær oppmerksom på at vanninnholdet i kremfløten er en hovedårsak til at kakene blir for bløte etter fryse-prosessen.
Derfor vær oppmerksom på følgende:
1. Tilsett en fløtestabilisator enten flytende eller i pulverform som binder vannet. Velg et fabrikat som er neutral i smaken Prøv mengden av stabilisatoren idet ferdigpisket fløte oppbevares under vanlig kjøleskapstemperatur til neste dag. Finner man væske i bunnen, bør man øke mengden noe til ø-nskelig resultat er oppnådd. Vær nøyaktig med vekt eller mål.
2 Pisk ikke fløten for lenge Beregn en litt svakere kon-sistens i tilfelle fløten senere blir blandet med smakstoffer ved hjelp av håndvisp.
3. Bruk helst kakebunner som er minst en dag gamle ellers « forsvinner » fløten i kaken.
4. Bruk minst mulig fløte utenpå kaken når den skal overtrekkes med marsipan.
5. Frys kakene ned med en gang de er ferdige.
( Meget viktig ved napoleonskaker ellers blir tertebunnene seige.)
Tiden som går med fra avsluttet fremstilling - emballering - frysning skal være så kort som overhodet mulig for å oppnå det beste resultat. Opptiningen derimot skal foregå trinnvis over et lengre tidsrom. Frysning - kjøli,ng - romtemperatur.
6. Gjennomsiktige esker er for».
Regnskap tar tid.
- Ofte til langt på kveld Umoderne og lite fleks i ble bokholderimaskiner kan være grunnen Nå lanserer vi en bedre løsning. Et elektronisk regnskapssystem Som gir bedriftens nøkkeltall i løpet av sekunder
- Beregner a l le lønninger, samtidig som den fører lønnsregister , lønnstotaler , skatteoppgjør, NAF - statistik k, feriepengeliste og mye annet. - Automatisk , Systemet er ikke dyrt. Hverken i anskaffelse eller bruk Det er enkelt å betjene Og opplæringen tar vi oss av
Hva med en demonstrasjon? Norsk A/S Philips, Philips Data Systems
Oslo: Nils Hansens vei 2 Tlf. (02) 67 9380
Data Systems
Bergen: Torvalm . 4 Tlf. (05) 21 29 70
Stavanger: Kirkebakken 8 Tlf . (045) 24 652
LørDagSfri •
delaktige. Betjeningen vet hva esken inneholder, varen er helt ferdig til salg, kunden kan se selve varen og blir fristet til kjøp. Plaser pynten slik at den er synlig, gjennom vinduet.
7. Selges kaken direkte fra fryseren bør en være litt mere varsom med bruk av store kladder sprøytegele som kan bli matt i farven i frossen tilstand. Oppstår svetting av marsipan flyter sprøytegeleen ut.
8. Kjøli ng av bløte kaker gir ikke så gode resultater. Kjøleskapene har delvis for høy fuktighetsgrad som er meget uheldig for varer overtrukket med marsipan eller glasur.
Forts. fra side 463:
Han viste videre til erfaringene fra Trondheim, der man ikke hadde registrert noen inntektssvikt etter innføringen av lørdagsfri.
Direktør Flesland ga et tilbakeblikk på tarifforhandlingene som bl.a. resulterte i lørdagsfri fra 1.1. 1975. 85 ¾ av landets befolkning har lørdagsfri, og stadig flere bransjer får det. Det er derfor vel i tråd med utviklingen når denne fordel også blir gjort gjeldende for bakerog konditorfaget.
Med tanke på den dårlige rekrutteringen til faget og den stadig skjerpede konkurransen om arbeidskraften, blir lørdagsfri etterhvert å betrakte som et selvfølgelig gode. Han kom inn på BKLF's forskjellige tiltak i anledning innføring av lørdagsfri fra 1.1.1975 og at man vil forsøke å påvirke konsumentene til å gjøre sine innkjøp tidligere i uken samtidig som de informeres om muligheten for å dypfryse brødvarer I betraktning av den generelle tendens mot en mer ressursbevarende holdning i samfunnet, burde det også være mulig å oppn å en vaneendring vedrørende innkjøp og oppbevaring av brødvarer
Etter Fleslands orientering ble det en åpen og frisk debatt om saken. Konklusjonen ble at laugets styre vil arbeide ut regler for felles opptreden og at disse vil bli forelagt medlemmene i nytt møte.
REF.
PROBLEMET: SVETNING AV MARSIPAN
Det er meget vanskelig å gi en helt nøyaktig veiledning så ulike som oppskriftene er fra bedrift til bedrift. Ferdig overtrekksmarsipan fra fabrikker anbefales. En kan prøve forskjellige typer overtrekksmarsipan ved å overtrekke en avlang kake med forskjellige sorter sammen med din egen for å finne ut den typen som egner seg best.
Generelt kan det nevnes:
1. For meget tilsetni ,ng av melis forsterker oppløsningstendensen.
2. For lav fettprosent likedan.
3 Glykoseprosenten må ikke være for høy ellers blir marsipanen klebrig.
4. En gradvis opptining reduserer svetningen betydelig.
5. Et tynt lag med lett smørkrem utenpå kremkaker ble anbefalt av noen kolleger.
For tiden er produkter som kremfløte og overtrekksmarsipan meget stabile i kvalitet og gunstige i pris. Bransjen kan glede seg over at en god del leverandører gir fordelaktige innkjøp videre til sine kunder gjennom rimelige halvfabrikater. Det kan være ulønnsomt å fremstille halvfabrikater selv. Pu,lver + vann for fremstilling av rullader og bunner er fortsatt for dyrt i forhold til annen fremstillingsmåte.
Hans Sickel, Hamar. Konditormester
JEKT OG GOD TRONDHJÆMS
P.R.
Under Trondhiæmsmessen « Mat med mer som ble arrangert i Nidarøhallen, merket « B-K » s utsendte medarbeider seg spesielt denne feiende friske standen til Magnus, Reidar og Ørvar Helgesen.
På bare 9 m2 gulvflate maktet de 3 aktivistene å plassere to av sine betrodde damer ( av sikkerhetshensyn må vi dessverre utelate navnene) , salgsdisk, smultringauto -
mat med avtrekk, samt masse ferdigpakkede varer, brannslukker og råvarer , samt en selgende plakat som satte prikken over i'en. Så enkelt kan det gjøres Standleien var på kr. 2.400 , - Resultatet var at de 3 driftige bransjerepresentantene ikke bare kom i kontakt med publikum , men også de lokale kjøpmenn som besøkte standen Vi gratulerer!
Er
De
rustet for å møte lørdagsfri?
Hiertet i bakeriet er ovnen.
Det er den som avgjør om De får med «toppen».
ROTATOR fra Sveba. En ovn De kan stole på~
Klungtveit' s eftf.
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.
Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 37 11 03
Fra gjærfabrikk til allsidig bransjeleverandør
Bedriften øker sitt sortiment innen vanlige råstoffer og mixer
« B-K » s utsendte medarbeider har slått av en prat med salgssjef Per Hamre i Gjærfabrikken og bedt ham fortelle litt om bedriftens utvikling.
- Som selskap kunne De norske Gjær- og Spritfabrikker feire 50-års jubileum allerede i 1968, mens vi fremdeles er forholdsvis unge som leverandører av andre bakeriartikler til bransjen. Vi har imidlertid hatt en rivende utvikling på denne siden og allerede i år vil nok verdien av våre andre bakeriartikler overstige verdien av den gjær vi selger til bakerne, forteller salgssjef Hamre
- Gjær er et produkt som viser liten volum-messig økning, da brødforbruket i Norge dessverre ikke har den ønskede positive utvikling. Vårt arbeide med gjær er derfor siktet inn mot en stadig forbedret kvalitet m h t holdbarhet og bake-evne og en forbedret distribusjon for å yte best mulig service i alle kanter av landet. Som eneleverandør av gjær i Norge føler vi at vi har et spesielt ansvar og forsøker best mulig å følge opp dette i distrikter som man ut fra økonom i ske og konkurransemessige hensyn ellers ville ta lett på.
Det distribusjonsnett og den kontakt vi har vis-a-vis våre kunder gjorde det naturlig å supplere sortimentet med andre bakeriartikler, og v i fikk en flying start, da vi begynte for alvor midt i 60-årene Vi har etterhvert utvidet vårt spekter
HØRT I TELEFONEN:
til å omfatte en hel rekke bakeriartikler så som melkepulvere, krempulvere, ferdige mixer for forskjellige kaker, kransekakemasser, marsipan, smaksstoffer osv., og vi dekker i dag en stor del av råvarebehovet hos våre kunder - Gjærfabrikkens linje har hele tiden vært å forsøke å komme frem til produkter som er arbeidsbesparende for kundene, fortsetter Hamre. Det har jo lenge vært klart at arbeidskraftsituasjonen og omkostningsutviklingen har måttet føre til en rasjonalisering, - og særlig det enkle grovarbeidet med råvarene har ligget godt til rette for industriell bearbeiding. Samtidig har vi forsøkt ikke å gå for langt i bearbeidingen. Det er stadig bakeren eller konditoren som er fagmannen og som skal prege ferd i gvarene med sin personlige stil og smak - Vi ser vår hovedoppgave i å levere råva r er som holder en jevn og høy kvalitet, som har en mest mulig stabil pris og som er bearbeidet slik at det letter det tyngste og mest tidkrevende grovarbeidet for kundene Når det gjelder råvarenes kvalitet mener vi også at
KVALITETSBETEGNELSER OG
DEKLARASJONER MÅ GÅ KLART
FREM AV PAKNINGER OG
BROSJYREMATERIALE
Her syndes det dessverre en god del i bransjen, hevder salgssjef Per
Hamre, idet va-rer ofte er svært mangelfullt deklarert. Kundene har en soleklar rett til å vite hva de enkelte varene inneholder ved en klar deklarasjon på alle pakninger. Her vil nok også myndighetene etterhvert komme sterkere inn med sine krav.
En annen viktig faktor er at produktene er tilpasset de krav som nå stilles til holdbarhet og til utnyttelse av moderne kjøl / frys-teknikker. Med den påtenkte lørdagslukning er dette blitt sterkt aktualisert. Her kan Hamre nevne at vi f.eks i et produ,kt som Bake-Semp Spesial melkepulver har tilsatt spesielle emulgatorer som nettopp har til hensikt å fremme ferskholdningsegenskapene i ferdigvarene. Bedriften har også spesielt arbeidet med å tillempe overtrekksmarsipan og kake-mixer slik at de egner seg for kjøl- eller frys - oppbevaring og vil satse meget på å nå lenger på dette felt
- I det hele tatt ser vi det som en forutsetni ng for å kunne eksistere i bransjen , at vi stadig og i samarbe i de med kunden forsøker å tilpasse oss de nye krav som markedet og den tekniske utvikling stiller oss Vi håper jo at dette også i fremtiden skal gi oss grunnlag for en jevn vekst og et godt forhold til våre kunder, slutter salgssjef Per Hamre ved gjærfabrikken.
DOUGLAS
C-vitaminer gjør brødet porøst ...
Sammalt hvete er ganske rikt på jern, 3,9 mg pr. 100 g og hjemmebakt brød med sammalt hvete gir ett godt tilskudd av jern i kosten. Men brød av denne typen blir ofte tungt Tilsett et par C-vitamin - tab -
l etter i deigen, ringer vår forlovede i Drammen oss, det vil gjøre brødet mer porøst og kraftig og godt på smak!
Tenk det, Hedda!?
BRØDFABRIKKEN A/S 0 I PORSGRUNN HAR FATT SINE
GAMLE KUNDER
SKIEN
- En uke er gått siden Brødfabrikken A/S gjenopptok produksjonen av bakervarer i sine egne lokaler i Porsgrunn, og i løpet av denne tiden synes alt å ligge vel tilrette for en gunstig utvikling i retning av det mål vi satte oss dengang selskapet ble startet i 1968, var hva dagligvarekjøpmann Knut A. Stordalen hadde å si da han som nyvalgt formann i styret for fabrikken møtte pressen etter genera !forsamlingen midt i september.
- Grunnen til at vi ser såpass optimistiske på situasjonen, er ikke minst at de kjøpmenn vi tidligere leverte våre bakervarer til, igjen har meldt seg som interesserte kunder. Det er et godt utgangspunkt å ha og gir løfter om en videre ekspansjon, fortsetter Stordalen, men legger til:
- Det er imidlertid ikke kvantiteten, men kvaliteten på våre produkter vi nå først og fremst er opptatt av å lykkes med. Og her mener og vet vi at alt er lagt i gode hender i og med at Yngvar Hansensom har arbeidet 30 år hos bakermester N. J. Fredriksen i Skiener ansatt som bedriftens daglige le-
NYE
FAGBØKER
NORSK KJØPSRETT - BOK OM RETT VED KJØP OG SALG
I de senere årene har vi fått en rekke lovendringer som gir øket vern til forbrukeren i forbindelse med kjøp De viktigste endringene i kjøpsloven fant sted i juni 1974 og har ført til at spørsmålet er blitt ytterligere oktuolisert.
Professor Koi Kriiger , ved institutt for privatrett, Universitetet i Bergen har derfor laget boken Norsk kjøpsrett hvor han tar app rettslige spørsmål ,i forbindelse med kjøp og salg. Forbrukerkjøp har fått en sentral plass i boken. Boken er gitt ut på Universitetsforlaget
Spørsmålet om det foreligger mangel i kjøpsrettslig forstand er viet stor plass og problemene drøftet med bakgrunn i moderne markedsføringsmetoder Hensynet til fabrikasjonsfeil, konstruksjonssmangler, opplysningsplikt, for selger, kjøperens krav og rettigheter blir også behørig omtalt.
Samtidig tar han for seg moderne finan,ieringsteknikk , kontrakter og leveringsplikt.
IGJEN
der. Han sammen med 8 andre ansatte skal sørge for at produktene får en kvalitet som tilfredsstiller kundene. I tillegg har vi så ovnen - som av eksperter bl i r betegnet som en av landets beste, sier Stordalen.
Hvorfor aksjonærene i Brødfabrikken A/S - 68 i tallet og bestående av bakere, dagligvarekjøpmenn og andre interessenter - regner med å få til en lønnsom produksjon med omtrentlig det samme utstyr og markedsområde - Grenland - som det konkursrammede Telebakst, skyldes etter Knut A. Stordalens mening først og fremst en rasjonell drift. Den samme produksjonskapasitet med bare halve arbeidsstokken og dessuten den ting at man som aksjonærer i Telebakst blant annet hadde en lang rekke kjøpmenn som også er kunder.
På generalforsamlingen ble følgende valgt til styret: Formann Knut A. Stordalen etter Olav Rossing som ikke ønsket gjenvalg. Han ble da valgt til viseformann. Styremedlemmer forøvrig: Olaf Sterner, Kåre Lia og Odd Hanssen jr (ny). Varamenn: Jon Mosebø, Nils Helge Nilsen og Kaare Paulsen
Baken er skrevet som lærebok for studenter, men den bør også være av interesse for olle som vil være orientert om de tre rettsregler som i dag gjelder for omsetning av varer.
« Hvordan selge? » heter en ny bok på Johan Grundt Tanum forlag. Forfatter er Gunnar Selin, og boken er oversatt av SveinErik Blom, Den gir innføring i metodikk for salg av varer og tjenester, og er utpreget praktisk anlagt
Norsk Institutt for Personaladministrasjon ( NIPA) har utgitt hefte nr. I i sin nye skriftse ri e - « Rekruttering ». Det er skrevet av avdelingssjef R C. Reffhaug i A/S Norske Shell, og belyser på praktisk og teoretisk måte hvorledes man rekrutterer til ledige stillinger.
Verdensrekord i Bergen: 60 METER SWISSEROLL
BERGEN
Det er bare noen måneder siden bergenserne satte verdensrekord i Pizza-baking. I morgentimene forleden dag kunne folket under paraplyen sette tennene i enda en rekordbakst. Det dreier seg om verdens lengste swizzeroll.
Lengden på rouladen var fra bakeriet 60 meter, men firmaet som feiret sin ett-års-dag på denne uvanlige måten var noe forsiktigere, og inviterte til bursdagsselskap på « bare » 50 meter! Men det er ifølge den meget omtale engelske rekordbak - verdensrekord det med.
ENKELT
Hos bakeren får vi opplyst at det hele i grunnen gikk ganske smertefritt Swisseroll er noe som produseres hver eneste dag Det skjer på den måten at man mater en maskin med deig, denne går gjennom ovnen og stekes hvoretter baksten kuttes i lengder på 18 centimeter. Det er slike roller som daglig selges i butikkene for kr. 5,40. Så kan da de tallglade leke med blyanten for å finne ut hva 60 meter roulader koster. Vi kan forsikre at de vil komme frem til at Bergens-versjonen ikke bare er verdens lengste - den er nok den dyreste også
Men tilbake til bakeriet. Det eneste de i grunnen gjorde - eller lot være å gjøre, var å kutte i 18centimetere da de produserte verdensrekorden. Det ble i stedet laget to lengder på 30 meter og disse ble så senere skjøtet sammen til verdensrekorden. Om rekord-boka godkjenner den slags fremgangsmåte, skal være usagt.
Det bergenske bakeri benyttet intet mindre enn 53 kilo syltetøy og 61 kilo deigblanding.
i fast materiell må innleveres senest den 1. i ønskede månedsutgave.
som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den 15 i foregående måned.
HER HAR VI
EN LITEN~ LEDIG PLASS FOR NETTOPP DERES PRODUKT-ANNONSE I
Nytt fra OPAS
Ny utgave av «OP AS pakker'n» - for manuell pakking. (Kan lett forandres til automatisk pakking.)
OPAS pakker'n: er so lid utført og er rimelig i anskaffelse .
OPAS pakker'n: løfter produktet opp til riktig arbeidshoyde.
OPAS pakker'n: pakker så fort den få r brod (opptil 5 000 i timen) .
OPAS pakker'n: pakker i papirpo se r. papirposer med vindu og plastposer.
OPAS pakker'n: flyttes lett fra ovn til ovn
OPAS pakker'n: kan skre dd ersyes for Deres behov
DYNO INDUSIRTER A:S
Oslo Papirindustri Østmark veien 25 , Oppsal. O slo 6 - Tlf. 26 29 90 .
DET ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
I Linz i Østerrike har man feiret Verdens
Sparedag med en real bløtkake, hvor det ikke ble spart på noe som helst. Etter å ha mixet s ammen blant annet 600 egg, 200 kg sukker, 250 kg med kakefyll, 160 kg mel og 50 kg marsipan ble det bakt en kake som var 2,25 m høy og med en omkrets på 12,50 m
Fanden spare) Så, da sål
1. november ble Wilhelm Andresens Konditori på Gjøvik gjenåpnet i sine nye og smakfulle lokaler i Storgaten 10 etter å ha holdt til etpar kvartaler lenger oppe i galen i vel to år Ca. 250 plasser kan det nye konditori by på, eller vel 1 00 flere enn i det gamle
Vi går neppe noens ære for nær når vi betegner det nye konditori som ett av fylkets fineste og mest moderne
Midt i lokalet er det et « kosekrokarrangement » innrammet av knallrøde delevegger og med et morsomt takarrangement som bryter med omgivelsene på en tiltalende måte. Det meste av inventaret er levert av A/5 Inventar og er også blitt holdt i rødt , mens rekken langs vinduet mot Glasverksgalen beslår av stoler fra Biri-Møbler, og de er hald! i en mer dus farge Rett foran disken er det el barkrakk-arrangement som spesielt beregnes på issalg o. I om sommeren Sommerst id vil det for øvrig bli uteservering på torvet. Konsulent Tange har ansvaret for den interiørmessige utforming.
Det nye etablissementet koster et sted mellom 400 000 og 500 000 kroner Del er sjette gang det foretas modernisering og utvidelse i Andresen-firmaet
Før publikum slapp til i går formiddag var det en mottagelse for endel innbudte. Innehaverne konditormester Wilhelm Andresen ag juniorsjefen Tor Halvor Andresen ble her gratulert og ønsket til lykke av grosserer Hans Andresen, banksjef Sven B. Hagen og to av de som har vært ansatt i firmaet i en årrekke, Jenny Antonsen og John Pettersen.
Tidligere bakermester Ola Oftedal og hustru Maria, født Tjessem , Ålgård, kunne feire diamantbryllup torsdag 31. oktober Ola Oftedal begynte i bakeri da han var 13 år gammel , han gikk på skole annenhver dag og var i bakeriet de andre dagene Og bakeriet ble hans arbeidssted i godt over 60 år før han la opp Han begynte
hos bakermester Byggeland, men fra 1918 arbeidet han hos Ålgård Forbruksforening til han overtok Byggelands forretning 1922 Han var en dyktig fagmann og fikk et godt renomme, særlig hans grovbrød var viden kjent.
Firmaet ble for en del år siden overtatt av sønnen.
Hans kone Maria har i alle år vært ham en trofast støtte. I en lang årrekke sto hun ved disken og ekspederte mens mannen arbeidet i bakeriet Hun var flink og innsiktsfull eksped itrise og hadde et godt lag med sine mange kunder.
*Bakerfirma Reidar Selboe, driver i disse dager med restaurering og ombygning av sine lokaler i Bergmannsgata på Røros. Det skal bygges på en etasje, samtidig som fasaden vil bli endret.
*Baker- og konditormester Lars Fjelland og hans kone Dagny er to personer en hel rekke stavangere er blitt kjent med gjennom tidene For de som gikk på Svithun skole, Kongsgaard skole, Utdal handelsskole eller « Teknikken » , vil bakeriet Stiftelsesbakken 47 i alle fall bli husket Denne forretningen drev Fjelland alene 38 år, med hjelp av sin kane Dagny 31 oktober kunne ekteparet Fjelland feire diamantbryllup. For seksti år siden , den 31. oktober i 1914 giftet de seg og eller det har det blitt to barn , seks barnebarn og syv oldebarn , og neslen alt som kunne krype og gå var med på jubileet hjemme hos ekteparet Fjelland i Vaisenhusgt 27.
Lars Fjelland er 82 år og hans kone Dagny fylte 80 for bare kort tid siden. Ikke før er et stort jubileum avholdt før et nytt stod for døren Verken humør eller helse er det noe i veien med hos de to jubilantene, og like forelsket som på bryllupsdagen er de ennå, De første 20 årene i næringslivet hadde de ikke ferie, men nå sier de, vil de ta sitt monn igjen. Og, etler hva Lars Fjelland kan huske riktig, er han den eldste baker- og konditormester som lever i Stavanger.
* Et reklamebyrå spør i et brev til Lillehammer kommune om det er behov for et nytt, førsteklasses konditori i byen Henvendelsen skjer på vegne av en av byråets kunder som vil etablere seg med et førsteklasses konditori i Norge. Vedkommende konditori vil i tilfelle drive både produksjon , salg og et serveringskonditori
* « Erichsen på Nordre » er snart en saga blott i selveste Trondhjem. Sikkert til stor beklagelse for mange. Erichsens Konditori har imidlertid lunnet ut at kafeteriadriften ikke er lønnsom, og lokalene vil bli leid ut med tanke på restaurantvirksomhet Konditoriet vil imidlertid fortsette
Det er ventet at virksomheten vil bli nedlagt fra årsskiftet , og de ansette, 7-8 i tallet, inkludert kjøkkenpersonalet er allerede oppsagt.
* E. Erichsen i Nordre gate 8 skal utvide konditoriet med ca. 28 kvm. på bekostning av kafeens areal, og fikk planene for dette godkjent av Bygningsrådet i Trondheim.
* En dansk kakefabrikk skal være interessert i å etablere en fobrikk i Seljord og har spurt om kommunen kan skaffe lokaler. Formannskapet har oversendt saken til styret for Vest-Telemark næringsbygg.
* Se ellers artikkel på side
* Månedens triste nyhet fra Lillehammer er at det koselige Mæhlum conditori stengte sine dører i begynnelsen av november. Lønninger og avgifter sammen med al det ikke er noen til å overta, er grunnen til dette , ,ier Arne Mæhlum Bakerforretningen skal imidlertid holde det gående som før. Conditori-lokalene skal nå gjøres om til en forretning for ungdomsklær. Mæhlum conditori har gjennom årene vært en yndet
sLaDDer • sLaDDer
plass for husmødrene fra Lillehammer og Fåberg på innkjøpsrunden og forretningsfolk i lunsjpausene Det er vel med et visst vemod denne nyheten ble tatt imot blant byens befolkning
Mæhlums konditor i åpnet dørene en gang i 30 - årene , men nå er del altså slutt
* Etter 14 dagers prøvekjøring startet Goman-bakeriet på Spillum opp for normal produksjon i begynnelsen av november , og leverer nå brødvarer fra Namsskogan til Osen.
Driftsleder Sigmund Aasnes sier at innkjøringen har gått knirkefritt, og de mange mask i nene har virket tilfredsstillende. Dist ribueringen foregår med biler, og to vogner er i fast rute , en nordover og en sydover Det er anskaffet en ny bil, me n s del benyttes en leiebil
- Og hvor stor er kapasiteten?
- Vi kan produsere mellom 6000 og 7000 brød pr dag, og det skulle holde Videre leverer vi kaker av forskjellige slag, og det kan bestilles bløtkaker hos oss også , sier Aasnes.
Fra og med november er det gamle bakeriet i •stbyen I Namsos stoppet , og all leveranse foregår fra Spillum.
* Visste du at Norge har verdens beste br•d, og verdens største utvalg i brød?
Norske bakere boke r hver dag over 70 typer brød Det hevder i hvert fall « Ei kerposten » i Mjøndalen Heia Mjøndalen I
* En Brandbufrue skar kjøpebrød og ble plutselig oppmerksom på at det under skorpa på en av skivene lå en sigarettstump
Vi gratulerer
JANUAR:
Noen mulighet for miståelse finnes ikke , forteller lokalavisen « Hadeland » , for i fruens hus er det ingen som røyker og kunne blande røyksaker inn mellom brød - blingsene. Hverken bakeren selv , lighteren eller sigarettesken er funnet ennu! melder « B-K » s hjemmelsmann.
* Rådmannen i Stjørdal foreslår at Edgar Andersen, får t illatelse til å benytte kommunens foml ved Salbergs Blomsterhandel i Kj•pmannsgafa til sin salgsvogn Salgsvognen vil inneholde smultringer som skal fortæres på sfjørdalingenes julebord
Rådmannen gir sin tilslutning til at salgsvognen får benytte kommunens tomt frem til 1. januar 1975, men det forutsettes at Andersen innhenter tillatelse fra helseråd og politi.
*
Molde Bakeri & Kneippbr•dfabrikk holder i disse dage r på med monteringen av et automatisk brødanlegg. Anlegget, som er det første i sitt slag som blir tatt i bruk i Møre og Romsdal, har en kapasitet på 800 brød i limen , opplyser Magnus Larsen Teoretisk sett kan man legge deigen inn i den ene ende av anlegget og det vil komme ferdig , pakkede brød ut i den andre - en automatisk prosess som foruten å gi øket kapasitet , også vil bety en del arbe idsmessig sett I forb i ndelse med monteringen av anlegget hor fabrikken også forefall en del ombygging , men i løpet av utgangen av denne måned regner man med å være klar for produksjonen av brød i det nye anlegget , sier Larsen.
* - Det lønner seg bedre å investere i maskiner e n n i folk , sier baker Jens Helge Nielsen som er innehaver av Herre Bakeri ved Porsgrunn Nylig hor han utvidet sin bedrift ved kjøp av nytt utstyr, og han hor investert bortimot 100.000 kroner, men så er det vel helle r ikke farlig å investere litt på Herre i disse tider.
Det boker Nielsen hor anskaffet seg er nytt hypermoderne stekemaskineri, hvor han raskt og effektivt kon steke og raske 168 kneipp - brød om gongen
Det er tidligere Peder Omenås som har drevet Herre bakeri, men Nielsen hor inngått leieavtale med Omenås, Nielsens frue betjener utsalget, så bedriften dr ives på fa miliebasis
Jens Helge Nielsen er dansk og fro Sjælland . Han kom til Herre i 1956 og tok seg arbeid hos Omenås, og i mellomtiden har hor fartet litt rundt omkring Han vor med da Telebakst skulle opprettes, men dette fant jo tidlig sin avvikling og Nielsen begynte på Herre hvor han også han også har bygget seg hus og hvor han også er etablert med familie og me d frue fra stedet
* Siden midten av 60-årene hor Ditlef Marfens A/S stått for levering av vorer til Samvirkelagets utsalg i Bergensområdet, somt til Domus på Nesttun og i Loddefjord siden de åpnet. Årlig leverer en slike vorer for noe over 3 ,5 mill kroner Dessuten leverer bedriften kjeks og makaroniprodukter til NKL ' s engros loger over hele landet.
- Hvert av S-utsolgene bestiller sine brød og konditorvarer direkte hos Mortens - og vi bringer så varene dit de skol med våre biler Fra starten av hor det vært en jevn stigning av leveransen , ikke minst etter at de lo Domus - varehusene ble åpnet - sier dir Paul Mortens til « BA »
Martin Solbrekken, 2353 Stavsjø, 18. januar, 65 år.
TIL SALGS:
Bakerovn 3 X 9 platef mrk. Arnt Hansen samt l stimkjel 18 kgw. mrk. Serff. Sveiseverkstedet Ålesund, billig til salgs, grunnet overgang til større.
GUNNAR LUND, 6393 Tomrefjord. Telefon (072) 82149
TIL SALGS:
1 stk. ORlON (Winkler) oljefyrt nettbåndovn m/ 2 herter gjennomgående rimelig tilsalgs. Ny 1969. Samlet stekeflate 16 m2 • 40 skyvebrett og 5 traller medfølger. Lett å demontere og transportere.
ERLING ØSTBY A/ S - Telefon ( 02 l 13 30 30 1346 Gjettum ( Bærum l
* Ideal A/S introduserer i disse dager knekkebrødet Gammelgården i Norge. Etter stadige forespørsler fra såvel handel som forbrukere gjennom mange år , kan mon nå i møtekomme ønsket om et rundt knekkebr•d . Gammelgården markedsføres i 450 grams pakker , og det er 12 pokker i kartongen. Hver pakke inneholder fem store skiver * Smakfullt i bokstavelig forstand er det blitt både uten- og innenfor diskenefor i kke å snakke om i utstillingsgondolene til « Mølla » s bakeriutsalg i Harstad . Her hor firmaet virkelig satset fo r å tlifredsst ille et kresent publikum. Og selv om det under første dags åpning ikke var noe på t ilbud, kunne både betjening og ledelse glede seg over « el jevnt sig av publikum » frem til stengetid
I konditoriavdelingen treffer mon bak disken ekspeditrisene Marit Endresen og Brilla Andreassen
En omvisning for dagligvarekjøpmenn og pressepresentasjon av bygn i ngen sisl i oktober , markerte at A/L Mølla nu er ferdig med utvidelse og modernise ring.
Byggestarten t il dette arbeidet skriver seg fro november i fjor, mens utvidelsen hor ført til of Mølla bakeri nu disponerer et gulvareal på mer enn 1000 kvadratmeter. Samtidig er antall engasje rte på hel og delForts. s ide 495
Dekor-kurs
Kurset ble avholdt i tiden 2.-4. september med 12 deltagere. Av disse var det denne gang også med 2 damer. Deltagerne kom fra i alt 8 av våre fylker, og en av disse kom så langt fra Oslo som Troms fylke. Konditormester Rolf Bjerke sto for såvel opplegget som undervisningen Med sin årelange erfaring og sin artistiske utførelse av såvel tegne- som dekorundervisningen, var det mye å hente med seg for deltagerne.
Bjerkes opplegg med bruk av sjablonteknikk for overføring av grunnfigurene til dekorasjonsflater gjør garneringen enkel og grei og gir muligheter for selv ikke-spesialister til å tilegne seg ferdighet i løpet av kort t i d. Man kan ved å trene selv videre i løpet av kort tid bli en habil dekoratør, og ved lengere tids trening bli ennu bedre
Det er nødvendig i dag å kunne presentere noe som er bedre enn det husmoren lager, og finishen er bedriftens ansikt utad. For reklame i egne butikkvinduer, og for utstillinger foran høytider spiller det stor rolle å presentere noe som er artistisk gjort på dette området.
Kurset omfattet forøvrig følgende:
Tegningen, gikk ut på å benytte enkle grunnformer som sirkel, elipse osv. til konstruksjon av grunnfigurer. Grunnfigurene, f eks. en trekant, ble utskåret på sjablon og man kunne hurtig og lettvint « plasere » den der man ønsket på kaken.
Man hadde da den « ramme » som den øvrige dekorering var begrenset til og kunne forme den videre. Endel modellering av marsipanroser og annet enkelt dekormateriale ble også innøvet og demonstrert.
Dette kurs ved Rolf Bjerke i Norsk Cerealinstitutts regi vil en kunne tilby avholdt hvorsomhelst man måtte ønske det. Deltakerantallet bør være ca. 12, eller såpass mange at det er økonomisk rimelig at kurset kan holdes på vedkommende sted.Bjerke vil også kunne holde kurs i støping av sukkerfigurer begrenset på blikkfang i utstillingsvinduer
Dette sistnevnte kurs kunne holdes i slutten av oktober eller midten av november ved STI i Oslo
WILHELM CLAUSEN
OBLAT på emballasjen løser noe av lørdagsfri-spørsmålet
Lørdagsfri er et faktum fra 1 januar 1975 Med full stans i produksjon, ekspedisjon og distribusjon vil bransjen ikke lenger kunne tilby sine kunder dagbakte varer på lørdag. For å avhjelpe denne situasjonen, er det viktig at forbrukerne blir orientert om hvorledes de skal forholde seg.
Landsforeningen har derfor trykket opp vedheftede oblat, foreløpig i et opplag på 1 million som vi nå
@I
;;,, Dette bakverk kan friskes iovn,elleropp
rist eller
har gleden av å tilby våre medlemmer. · Oblaten er selvklebende og leveres på ruller a 1.000 stk. Prisen er kr. 25,- pr. rull og dette er et meget gunstig tilbud. I tillegg kommer ekspedisjonsgebyr og merverdiavgift Ved bestilling av oblater, bes vennligst benyttet nedenstående kupong.
Ved å oppfordre forbrukerne til å varme opp bakverket før det serveres, vil dette kunne nytes duftende ferskt. Oblatene vil egne seg spesielt til rundstykker, boller og wienerbrød og ellers til bakverk stekt i aluminiumsformer.
I og med innføringen av lørdagsfri vil bransjen ventelig satse sterkere på bruk av plast og aluminiumsemballasje Foruten at emballasjen skal beskytte og oppbevare produktet, skal den også være med på å selge produktet. I denne for- · bindelse er derfor oblater et nødvendig hjelpemiddel. Vær rask med Deres bestilling. Oblaten bør De ha for hånden allerede 1.1.1975.
Vær forøvrig oppmerksom på at oblatene bør oppbevares i vanlig værelsestemperatur. Da kan de lagres i minst 2 år uten at den selvklebende effekten redu5eres Ved oppbevaring i for varmt og foktig rom, kan dette gå ut over klebeeffekten
MED DENNE KUPONGEN KAN DU LETTERE MØTE "LØRDAGSFRIEN"
Til BKS / BRØDFAKT A
Kr. Aug.gt. 23, Oslo 1
Undertegnede f i rma bestiller herved: oblater. Prisen pr. rull er kr. 25,-. i tillegg kommer ekspedisjonsgebyr og moms
stk. ruller a 1.000
Firmaet navn :
Adresse:
tid •kt fra t" til 17 personer, fort.iler disponent lnge-nn Und.
Totalt har utvidelsen koslet • mellom 1,5 og 1,6 mi.li. kr. inklusive maskiner og diver19 nytt bakeriutstyr. · ·
* Forretningene i Arena Butikksenter hadde forleden stelt i -stand Arendals st•rste «bundaø11elskap>. Sjefkonditor Hans • Slmomen i Florlei Konditori og Kafe hadde laget et riktig kunstverk av en kjempekake· (over to -meter lang) som ble delt ut stykkevis til elleville ungdommer, som dessuten ble traktert med gratis brus. At det smakte fortreffelig for de som var så heldige å få en smakebit av kjempekaken sier seg nesten selv. Under stor · stemning ble århundrets største ~ake i Arendal fortatrt. Den besto bl.a. av 20 liter med fløte, og var dessuten vakkert dandert med dyrefigurer i marsipan. Men vi misunner ikke vaskekonene som skulle · vaske over gul"!' • etterpå r
* A~bj•m Hansen, innehaveren av Asbjørns Bakeri I Tromsø, har tatt konsikvensen av· den sterke utviklingen og anskaffet seg en ny tralleovn. I l•pet av en halv time steker denne ovnen 156 brød. Med de fire ovnene ~akeriet har lager man i løpet av en dag ca. 5000 brød.
Det va ri ca. 10 år side~ at denne typen ovner for · alvor kom på markedet. Siden den gang har utviklingen ·. gått raskt fremover, til den tralleovnen som i dag er insallert i Hansens bakeri i Hansjonliiesbukta, 80.000 , kroner kostet den, med to traller. Tilsam.,;en - ·beløper verdien · for de fire ovnene bake.-iet har seg til en kvart million kroner. ·
Likevel ..:.... det er ikke ·nok med de man alle rede har; , Om ikke len!je -blir' det i!lnf..t lørdagslukning i våre bakerier. Det betyr enda sterkere arbeidspress på bakerne de fem andre ukedagene. Hvilket vil resultere i at nok en ovn må anskaffes. Forevrig m91des at de ansatte i Asbjørns bedrift har en gjennomsnittlig alder på bare 25 år. Ferskt bred! l. I s r·
* Vidars Matsenter og Bakeri I Kragerø, har åpnet e t nytt bakeriutsalg i tidlig.,. P. Pedersens lokaler i Grandbakken. Her fører man alt i baker- og konditoNarer.
*«Tonika-medaljen vert tildelt Try9" Pedersen for hans gode innsats på så mange omr6der. Han har vare ein person -som har hatt stor betydning for bygda. · 17. : mai-komlt6en 1974 synes at det var riktig å vise lian denne heder på vegne av bygdetolket i Torvikbukt.>
Dette er teksten på en • utmerkelse den nå 72 år gamle bakeren i Torvlka ved Kristiansund N" Trygve Pedersen, fikk for omlag et halvt år siden. Pedersen er en hedersmann av godt gammelt merke, og folket vet å sette pris på ham. Hans <griksla grovbred > , marsipankaker og kringler er viden kjent. Enda i dag ette,: at han har sluttet offisielt som baker, 1..,.rer han litt i ny og ne til venner og kjente i det ganske land.
* Det var med vemod vi h•rt• at «Jensen I Strandgaten I tykkeste Bergen - det koselige konditoriet med sjokolade med ekte krem og med all verdens lekkerbiskener uti kakeverdenen - skulle slutte.
Nå blir selvsagt ikke Jeiisen s konditori ..:_ Jensens konditori uten Jensen - men godt er det da at Mortens har overtatt lokalitetene og akter å ta vare på tradisjonen med spesialitetene og med servering ved de små bordene.
- Det er det f•rste av våre utsalg hvor vi har servering - og vi måtte faktisk vente i to måneder før vi fikk grønt lys for dette. Nå er vi imidlertid i full gang, og vi vil forsøke - så godt som vi overhodet makter det - å felge opp stedets tradisjoner. Vi har begynt å bake <potetkakene> som Jensen var så kjent for, vannbakkels med sjokoladetrekk har vi også på plass. Interiøret vil vi forandre en smule. Vi vil bl.a. gi plass for Martensalektens første svennebrev fra 1753 og Zlnken Hopps prolog til Mortens' 200 lir jubileum. Vi vil ha et bilde fra Bryggesporens bakeri, og vi vil • ha andre Bergensbllder på veggene, sier produktsfef Axel Bowftz Adersson hos Mortens. Bredutsalg vil det også bli.
- Ja, vi synes faktisk at langebred og hvittenbrø h•rer med i dette bildet, og dessuten synes vi kundene skal ha anledning til å kj•pe med seg brø etter et besøk her, sier Andersson.
- Og navnet?
- Tja, er det noen grunn til å forandre det da? Jensens konditori i Strandgaten er blitt et begrep. Tror ikke vi skal ta bort det, sier adm.dir. Paul Mortens.
Toppstillinger skal besettes med toppfolk. De leser BAKER-KONDITOR
De mennesker, De helst vil ans~tt~ tal en viktig post, sitter i dag i en ledende ·stiNing. Og leser B-K.
Bransjesaker. Viktig for bransjefolk som leser B-K.
VESTFOLD ~PAKKER ·FOR LONDONFIRMA .
HOITEN
Vøtfold P.latbnldfab,ik A.S. er nu iferd med 6 srkre •lit fotfeste 0916 p6 det britiske markedet gjennom eksport av lark6kerbedriften, nyeste produkt, &okaetb,odet. Avtager er det engelske 1torkonsernot<Mart1 & Spencw, •- Vestfold flatbroclfabrik A.S. ha; gleden av 6 , _,.. fante nonke lieverandar til. Vi har allerede begynt 6 pakke for Mark, & Spencor, opply- disponent Leif ICjlllt', 10m tllt.yer at avtalen nttld· det britiske konsøn ennu befinner · 1119 p6 fon•kl• stadiet.
I alle fall 6pnor elet seg nye, hyggelige penpoktiYer for don driftige flatnclprodu , ,enten p6 larWor. Det· ø ingen tvil om at froko1tbroclet, tom for vel et 6r siden avl•••• <Terje Vigon>•produktet, har YCllt'I klot «høt> 6 1alH p6 for Vøtfold flatbrodfabrik - og or blitt et 1uksø1-produkt for bedriften.
- Dore har umdol101planor p6 lark6kor?
- Vi har planer i den retning, bekrefter disponent Kj•r, som imidlertid finner
TIL SALGS:
*
BRØDFABRIKKEN · PÅ SIRA
I FULL DRIFT
For første gang p6 mange år har Flekkefjord~butikkene nok brød. N6 trenger man ilke 6, bestille brød dagen i forveien for a vmre si.kker p6 a skaffe seg dette livets nødvendige gode; Og 6naken er den nye brødfabrrkken pcS Sira, som "a har begynt produksj onen.
Brødfabrikken p6 Sira har meget stor kapasitet, ca. ll00 brød pr. time. Og ved ~den av dette produserer fabrikken wienerbrød og boller. PrQdu.ksjon av potetkaker er ogsa i gong.
For tiden .,. det 1) an,atte hos
det 6 _,.. i tidligste lag" til 6 kommentere dotte nlllt'm91'e nu.
VOitfoid flatb,odfabrik A.S. har i dag ca. 70 ansatte og er inne i OIi periode med rolig og modwat opptrapping av praduk1jo11on.
DVinkler Derby 4 raders Bolle maskin med utlangerapparat (maskinen svært lite brukt) tilsalgs
kr. 20.000,- *
Winkler Derby 5 raders bollemaskin ii god stand tHsalgs kr. 13.000,-
S.rbalcst AfS, men i l•pet av høsten skaJ tatret trappes C!PP til ca. 30. Fabrikken 'er den mest moderne i sitt slag i. hele S.r-Norge. En baker lil:larer å betjene hele brød'produksjonen alene" en prosess som man måtte ha 6tte bakere for å klare ved å benytte den gamle_metoden.
l dag leverer fabrikk en br•d 'ti! i 'alt 25 forretninger, forteller · kon• torsjef tars A. lorkildsen. Den første 'bakeren be~ynner i fabrikken kt 6.00, og en halv time senere kommer de f•rste brød ut av den store balil:erovnen. Klokk·en- 9.00 kjører sli brødbilene ut med helt ferskt bakverk. Nll i- starten har bedriften to brød-rutebiler, men dette er for lite, så bil'parken må nok økes i løpet av høsten, sier Torkildsen. Og bilene kjører rundt ' heJe distriktet, Sira, Moi, Heskestad, Sokndal~ ÅnaSira, Abelsnes, Hidra, Gyland, Kvinesdal og Lyngdal.
lnnki•ringsperioden for brødpro-
' duksjonen er nå over. Den gikk over all forventning, sier Torkitd'sen. Og brødvarene som blir 1aget har jevn, god kvalitet. Kundene merker ingen_ forskjell p6 fabrikkbrød og brød som er laget etter den gamle metoden! D
* Forøvrig henvises til vllr reportasje i neste nummer av «B-K>.
