Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Redaktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland
Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter Aj S
Redaksjon, abonnement og annonser:
Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Postgiro 1 25 29
Redaktøren privat: Tlf. (02) 53 93 37
Abonnement kr. 6,- pr. år fritt tilsendt.
Opplag (kun for dette nr.): 2100 eks.
Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.
Annonsepriser : l/1 side kr. 760,,......., ½ » » 420,½ » » 350,¼ » » 280,,-,, ½ » » 145,Klisje etter regning.
Farver, bilag etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg-Trykk A / S.
TIPE REVENT tralleovner
{,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen
Revent
bakesystem, den rullende
produksjon
oppslag kjøling rask
bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.
TYPE lxl
Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse
Eneforhandler for Norge
,,JUWEL" kjevlemaskinflere båndbredder
,, Cream•master' ' fløteapparat - mange størrelser
,, FAVORIT" bollemaskin 17-100 gr ·
• ,, HATON" brødskjæremaskinmange sk ivetykkelser MASKINELL DRIFT
,,JEROS" platepussemaskinutvendig rustfritt stål.
" MAREN" piskemaskiner fra 14-140 liter
Ambulerende og stasjonær service.
Kontakt oss /or nærmere opplysninger:
Gladengvn. 14 - Oslo 6 Tlf. 67 99 42 - 67 42 81
,,FANAL" spiraleitemaskin 2 hastigheter , flere størrelser
,,PIERRET" kombinert rundvirkeog langrullemaskin.
,,HA TON" avveiemaskin for brøddeiger ,,BA-GO" tralleovner,
" ARTOFEX" 2-armet eltemaskin - mange størrelser enkel saml dobbel, elektrisk eller oljefyrt.
Hjalmar nu som den gang . ..
Vi gratulerer
Baker- og Konditormestrenes Landsforening med 75 års jubileet
Hjalmar A Amundsen a/s, landets eldste leverandør i spesial artikler til bakeri og konditori bransjen ble stiftet bare 3 år senere 16/12 - 1901, har hatt gleden av og se Landsforeningen i stadig utvikling gjennom alle disse år, og vil på denne måten få lov til å stille oss i rekken av gratulanter og ønske Landsforeningen med fortsatt godt virke fremover.
Vi vil også benytte anledningen til å ønske Landsforeningen samt alle våre gamle og nye kunder en riktig god Jul. *
Vennlig hilsen
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Sp es ialf orretning for B A K E RIER OG KONDITORIER
Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf {02) * 3718 46
ET MODERNE OG INNBYDENDE
MILJØ ØKER SALGET
HVORLEDES?
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Pris kr. 60 pr. år (Årets siste 3 mnd. gratis)
Bestillingen sendes: B•K, Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.
Vennligst benytt bankgiro nr. 1602.05.0796.2 ved innbetaling.
BESTILLINGSTELEFON (02) 20 22 49
BESTILLINGSKUPONG PÅ medarbeiderabonnement på baker•
Medlemmets navn:
Adr.:
konditor
Telefon:
Postnr./sted : Baker-Konditor bes sendt til disse medarbeiderne:
Navn :
Adr.:
Navn:
Adr .:
Navn:
Adr.:
NORLUX A/S GRATULERER BKLF MED 75-ÅRS JUBILEET!
- Hvorfor ikke feire anledningen med å henge opp en skikkelig mesterkringle?
- Vi har den!
Best il Iingstelefoner:
• Bergen (05) 2173 24
• Oslo (02) 44 69 67
• Trondheim (075) 20414
Postboks 23, 1751 Halden
FAGREDAKTØR I DETTE NUMMER
Litt om denne
spesielle
jubileumsberetning i "Baker• Konditor"
som dekker vår forenings siste 25 år siden
50-årsfesten i 1948 ....
75-års skriftet for Baker- og Konditormestrenes Landsforening er ikke blitt noen omfattende jubileumsberetning, som skal tjene som oppslagsverk for de mange hendelser og milepeler.
Skriftet er bygget opp omkring intervjuer med de fem formenn som har sittet ved roret i de siste 25 år,
for å gi denne perioden et personlig preg. I samarbeide med formennene har jeg trukket ut de viktigste hendelser - slik de husker og ser på dem i dag. Med dette håper jeg skriftet har fått en levende form som gjør det til interessant lesning både for fagets folk og utenforstående.
Jeg benytter anledningen til å takke dagens formann, Bjarne Landvik og direktør Svein Flesland, for et utmerket samarbeide. Takk også til de fire andre formenn som har stilt seg til disposisjon.
TROND HJERPSETH
Trond Hjerpseth.
Papirposer uten vindu
Standardposen er fortsatt den ,mij~t solgte. Posen er utstyrt med hull i klaffen tfpr bruk på OPAS pakkeanlegg.
Papi ser med vindu
Dette • : n forholdsvis ny brødpose som allerede er blitt i;p~get populær p.g.a. at brødvarene er synlige. ~N'indusposene er også utstyrt med hull for OPAS pakkeanlegg. '
Papirposer med og uten vindu egner seg til pakking av varmt brød.
. For alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spesiell fordel ved posene med bunnfalls og kry~sbunn, er at det også kan trykkes f.eks. varenavn i bunnen som gjør det lettere å finne frem i hyllen. Dessuten har disse posene en bedre fasong for formstekt brød.
I alle plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske pakkemaskiner. Fra hullene i klaffen til klaffkanten er det perforering for å lette avrivningen.
Vårt utvalg i brødposer dekker idag de fleste behov. (Vi produserer poser også for andre bakervarer som boller, kaker o.l.). Har De imidlertid andre behov og ønsker, så snakk med oss.
Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofan poser lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser. Disse kan leveres med fingertak og hull.
DYNO INDUSTRIBR A:S
NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI AIS - GRUBERNES SPRÆNGSTOFFABRIKER A/S Osl~ i ~?~.irind~stri Østmarkvl~ien gs, Oppsal, 0s16 6 :: Tlf. 26 29 90.
Dette er innledningen til organisasjonenes tidsalder - og BKLF's gullalder!
Baker- og Konditormestrenes første landsmøte ble holdt i Bergen i 1898. 29 juli 1898 regnes for å være Landsforeningens stiftelsesdag Initiativet til Landsmøtet i Bergen ble tatt i 1897 av bakermester D. Ant Brynhildsen som henstillet til bestyrelsen i Bagermestrenes Forening i Bergen å sammenkalle et slikt møte. Tidspunktet var uten tvil beleilig valgt Næringen slet med en umulig bakerlov som var blitt en hemsko for fagets utvikling og dette var en sak som i høy grad bidro til å samle bakermestrene til felles sak
Fra det første Landsmøtet i 1898 og frem til i dag har det vært holdt mange Landsmøter innen vår forening, og bakerloven som ble behandlet og som var grunnlaget for stiftelsen av foreningen er like aktuell i dag som da. Landsforeningen prøver også i dag å tilpasse bakerlovens bestemmelser til de for-
hold som gjelder for moderne næringsdrift.
Stort sett kan vi si det samme om en rekke av de øvrige problemer som næringens utøvere sliter med og som Landsforeningen fra dens begynnelse har arbeidet med. Problemene gjentar seg stadig og må løses på nytt, og da med tanke på de til en hver tid gjeldende forhold i vårt næringsliv og samfunn Vi lever i en organisasjonenes tidsalder. Aldri tidligere har organisasjonen hatt den betydning og avgjørende innflytelse i vårt samfunnsliv som i dag. Mennesker som ønsker å fremme sine synspunkter må i dag benytte sin organisasjon dersom de skal bli hørt. Denne utvikling av organisasjonenes betydning vil fortsette og vil vi være med i denne utvikling må vi sørge for at vår organisasjon til enhver tid er sterk nok til å tale vår sak
Det er av uvurderlig betydn i ng for vår næring at vi i våre lokale laug og områder gjennom vår hovedorganisasjon markerer vår plass i det store samfunnshushold. Et aktivt arbeide gjennom våre laug og områder er derfor nødvendig for at en effektiv Landsforen i ng skal kunne leve og arbeide
Landsforeningens dyktige tillitsmenn som i 1898 stiftet vår forening kan med stolthet betrakte organisasjonen i dag på dens 75-års dag Den lange rekke av dyktige og interesserte tillitsmenn som har videreført dette verk til næringens beste takkes og minnes. Det er vårt håp at næringens utøvere stadig vil fortsette å utføre sitt uselviske arbeide innenfor denne organisasjon til beste for oss selv og det samfunn vi er satt til å tjene.
BJARNE LANDVIK Formann.
Stavanger Havnesilo - flaggskipet blant lanch:ts importsiloi:r. Med sin lossekapasitet pa '-(Hl t / t og lagerkapasitet p;1 13'- (HHI tonn l'r dl'n ekt sl'ntrah: punkt i Knrnforn:tningl'ns i1npor1, irksnmhl't.
Ei noget brød saa dyrekjøpt, saa smertevid, saa taarooøpt-
Det er sitt forhold til kun ten ds Collet Vogt her ynger om i diktet «Det dyre brød». Men det kan også p mange matter ymboli re de følelser vAre forfedre nærte for kornet og brødet. Komet -det var mat og livberging- gudslånet.
da er kostholdet noe mer variert men fortsatt dekke rød- og melmaten en fjerdedel av v rt kalori beho . Bakeren gjerning hører til våre eldste h ndverk o som organisert gruppe var de tidlig ute. Da Staten ornforretning så dagen lys i 1929, var Baker- o onditormestrene Landsforening allerede en velvoksen skapning på 31 år.
g fra før te tund fant vi her noen av våre beste samarbeidspartnere Qg rådgivere når det gjaldt kornblan d inger, meltyper, kvaliteter, transport og lagringsforhol or mel. Et samarbeid som er blitt stadig mer utdype og intensivert med årene.
Vi gratulerer med rnilepelen og ønsker vel møtt til ny tiltak i vårt felles arbeid me d å skaffe nasjone n d et llaglige biød.
STATENS KO RNF ORRETNIN
ei, C: iii
TRADISJON GIR STYRKE
Representantskapets ord/ører (tidl.) og formannen foran de ledende tillitsmenn /ra starten i vår /orening /rem til idag
BKLF's Anegalleri bundet sammen med Landsforeningens Lade - Såmannen - Representantskapets tidligere ordfører baker- og konditormester Kaare Nordby og Landsforeningens formann bakermester Bjarne Landvik. · Anegalleriet viser ovenfra fra venstre formenn i Bakermestrenes Landsforening ( BLF) og Conditormestrenes Landsforening ( NCL) og Baker- og Konditormestrenes Landsforening ( BKLF)
1. S J. Erdahl, BKLF ,. 2. W. B. Samson , BLF, 3 Haakon Hansen, BLF, 4. August Olsen, BLF, 5 H. A Brun , BLLF, 6 Wilhelm Hoff, BLF, 1898-1901 1901-1904 1904-1909 , 1916-1925 1909-1916 1925-1935 1938-1942
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02/202249.
Medlemmene av Bakermestrenes Landsforening gikk til feiring av sitt 50-års jubileum i 1948 i god feststemning. Samme år hadde nemlig en lang og intens kamp med pris-
SAMMENSLUTNING
BLS OG BLF.
Men - medlemmene hadde nok en god grunn til å gå feststemte til bords under jubileumsmiddagen. En mangeårig merkesak for næringen hadde nemlig fått sin løsning til alles tilfredshet - sammenslutningen mellom Bakermestrenes Landssammenslutning og Bakermestrenes Landsforening i en organisasjon, BLF.
Prisordningen som trådte i kraft i februar 1948 var kanskje den største av de to milepelene i jubileumsåret. Året før, i 1947, hadde myndighetene bestemt at omsetningsavgiften skulle settes ned fra 10 til 6 ¼ ¼. Nedsettelsen ble foretatt uten at prisene for baker- og konditorvarer ble redusert tilsvarende. I samme pennestrøk ble prisene på sammalt hvete og finsiktet hvetemel satt opp ganske betydelig - uten at myndighetene på forhånd hadde forhandlet med næringens representanter.
De nye bestemmelser viste seg snart å føre til redusert lønnsomhet
1948-1950 BAKERMESTER
ARNT HANSEN:
En periode i samlingstegnet
myndighetene fått sitt utfall - til næringens fordel. Etter harde forhandlinger ble det innført nye prisbestemmelser for næringen; bestemmelser som ga medlemmene anledning til å forhøye prisene på de ikke maksimalprisbelagte bakervarenekombinert med en prisreduksjon på
for bakerne. For enkelte var det snakk om direkte tap. Bestemmelsene forverret også den lønnsomhetsmessige skjevhet mellom bakerog konditorfaget
Formann i dette gledens jubileumsår var bakermester Arnt Hansen, som allerede hadde ledet foreningen i mange år Han hadde riktignok bare sittet som lovlig valgt formann siden 1946, men på grunn av krigen og tyskernes avsettelse av Wilhelm Hoff hadde Hansen sittet i ledelsen siden 1940, sammen med tre andre fremstående organisasjonsmedlemmer Fridthjof Mortens, Victor H. Holte og Wilhelm Hoff.
KRIG SOM SATIE SPOR.
Selv om krigsårene ikke hører hjemme i en beretning om de siste 25 år, er de nødvendige å ta med for å gi et utfyllende bilde av Arnt Hansens formannsperiode Krigen og besettelsen av Norge fikk avgjørende innvirkning også på bakerog konditornæringen, samtidig som
bløte kaker. Den nye prisordningen bedret ikke bare den skjeve lønnsomheten mellom baker- og konditorfaget, men også prisforholdene i de distrikter som hadde vært hardest rammet av alminnelige prisreguleringsbestem meiser.
krigsårene satte spor etter seg innen næringen lenge etter at freden kom. Landsmøtet i Oslo i 1938 valgte Arnt Hansen som viseformann ved siden av Wilhelm Hoff som formann. I følge lovene skulle neste landsmøte ha vært avviklet i 1940, men slik ble det altså ikke, forteller Hansen. Krigsutbruddet i 1940 gjorde det klart at næringen gikk inn i en periode som ingen kunne spå fremtiden for.
Rasjonering ble gjennomført med øyeblikkelig virkning, for både mel, fett og sukker. Heldigvis, må man vel si, hadde vi litt erfaring fra den 1. Verdenskrig, og litt etter litt fikk vi styring med utviklingen, slik at hele organisasjonsapparatet kom inn i noenlunde faste former. Vi holdt stadig møter på advokat Erling Malms kontor, vår daværende dyktige sekretær
Det ble tidlig klart, fortsetter Hansen, at okkupasjonsmakten og dens håndlangere her hjemme ville ha de forskjellige håndverk ledet etter eget mønster. En rikshåndverksmester ble utnevnt, som igjen
innsatte ny formann for Bakermestr enes Landsforening. Hans offisielle tittel var Riksoldermann.
VI FIKK DET SOM VI VILLE.
Følgen av dette var at Hoff ble avsatt som formann, og den for oss ukjente bakermester Grøntoft kom inn som leder. Han fikk ingen lett oppgave, uerfaren som han var Han spurte oss til råds i de aller fleste saker, noe som gjorde at vi kunne styre organisasjonen til en viss grad, om enn i det skjulteVi kunne fått en verre mann å hanskes med, mener Hansen. Grøn toft måtte etterhvert finne seg i å gjøre tingene som vi ville - det vil si arbeidsutvalget, bestående av Mortens, Holte og meg , foruten sekretær Malm.
- Vi mistet dessverre Malm, minnes Hansen med sorg. Vi ventet ham til møte en dag, men det rakk og varte uten at han viste seg. Da vi telefonerte hjem til ham fikk vi den korte beskjed at han ikke var å treffe.
Malm var blitt arrestert hjemme på grunn av den hjelp han hadde ydet jødiske flyktninger. Han ofret sitt liv og vi mistet vår gode medarbeider og venn. Sekretærposten ble overtatt av Malms svigersønn, advokat Børresen, som allerede var sekretær i Oslo Bakerlaug. Han satte seg hurtig inn i sakene og var til stor hjelp for oss gjennom resten av krigsårene og noen tid etter freden.
Takket være Landsforeningens og de fleste medlemmers faste holdning under krigen, kom vår næring velberget gjennom den verste epoke i vår historie Vi kunne endelig se frem til et landsmøte i fredens tegn, som ble holdt i Bergen i juni 1946 Som viseformann fikk jeg gleden av å lede vårt første landsmøte etter fem år i krig.
VIKTIGST MED EN SAMLING.
Landsmøtet i Bergen valgte så Arnt Hansen til formann. Det var selvfølgelig intet enkelt oppdrag å påta seg. Oppgaver som hadde ligget i dødvanne under hele krigen, sto nå i kø for å bli løst - V i så det som viktigst å arbeide for en samling av medlemmene, minnes. Hansen - en samling hvor alle
skulle være med i Norsk Arbeidsgiverforening Målet var å få gjennomført landssammenslutn i ngen innen landsmøtet i 1948, noe vi altså klarte. Landsmøtet i 1948 ble holdt på Larkollen, hvor denne merkesak ble vedtatt.
Larkollen-møtet valgte igjen Hansen som formann I den kommende to-års periode viet Hansen og hans folk seg først og fremst til oppbyggingen av et nytt og effektivt sekretariat Advokat Børresens kontor var for lite, og dessuten hadde han jo sin egen advokatforretning å ta vare på. Et nytt sekretariat tvang seg frem også som en følge av det nye organisasjonsmønstret. En egen leder for sekretariatet ble ansett som nødvendig, og Hansen hentet sin egen kontorsjef, A. C. de Dawes, til denne stillingen. Kontorsjef Dawes var selvskreven til st i llingen, etter 20 års erfaring i faget som Hansens medarbeider
Organiseringen av sekretariatet gikk uten større problemer Dawes ' første oppdrag ble å bygge opp kontoret og samle nye medlemmer Medlemstallet steg betraktelig Hansens periode - ikke minst takket være Dawes' innsats. På landsmøtet i 1950 kunne Arnt Hansen og hans medhjelpere overlevere en stor og handlekraftig Landsforening
Hansens pe r iode var ellers p r eget av myndighetenes prisutjevningsavgift for sukker og fett, samt tariffforhandlingene i 1949
Den 7 juni 1948 ga Pr i sdirektoratet Landsforeningen et forvarsel om at man aktet å innføre plikt for bakerier og konditorier til å betale prisutjevningsavgift for sukker og fett. Landsforen i ngens sva r g i kk ut på at man ville bøye seg for en avgift som tilsvarte den økning av subsidiene som hadde gitt seg utslag i den siste prisnedsettelse på sukker og fett. Forhandlingene pågikk utover høsten , men man oppnådde ingen annen reduksjon i avg i ften enn den som fulgte av at bakernes gjennomsnittlige uttak av usubsidiert fett ikke skulle medregnes i avgiftens størrelse.
UFULLSTENDIGE REGNSKAPER.
Avgiftsbestemmelsene trådte i kraft november 1948. Som mottrekk fremsatte Landsforeningen et meget
bestemt krav om at prisene innen baker- og konditorfaget skulle justeres, senest fra 1/ 1. 1949 Prisdirektoratet g i kk med på forhandlinger om dette, under forutsetning av at næringens regnskapsmateriale for 1947 lå gjennomanalysert i direktoratet. Næringens regnskaper var imidlertid ikke av beste karakte r og ble betegnet som utilstrekkelige av direktoratet. Forhandlingene pågikk utover våren 1949 uten resultater, og det ble stadig klarere for hovedstyret at hovedårsaken til treheten i forhandlingene var mangelen på et overbevisende regnskapsmateriale - som grunnlag for krav om prisjusteringer
Derfor gikk man sommeren 1949 til det skritt å arrangere bokholderikursus for enkelte medlemmer i de forskjellige landsdelene Disse skulle så på si n side holde lokale kurs for de enkelte medlemmer og samtidig gi dem personlig hjelp. På denne måten håpet Landsforeningen på brukbart materiale i forhandlingene med myndighetene
Forhandlingene med Prisdirektoratet førte ikke frem, og Landsforeningen så til slutt ingen annen utvei enn å søke direkte kontakt med Finansdepartementet - ja, sogar fina n'sministeren selv. I sin henvendelse understreket Landsforeningen at prispolitikken måtte legges om slik at hver varesort kunne produseres lønnsomt. Finansministeren på sin side lovet at det ikke skulle foretas prisendringer uten at Landsforeningen ble kontaktet. Svaret var langt fra tilfredsstil lende, men det var da noe
De nye prisbestemmelser medførte betydelige endringer i melprisene og prisene på fett Dette kombinert med forhøyelse av avgiften på sukk er, førte til en forhøyelse av brødvarepri sene Dette innebar igjen en viss bedring av prisene for en del hovedbrødtypers vedkommendei særlig grad husholdningsbrødet. Men de foretatete endringer var på langt nær tilstrekkelige til å opprette fagets lønnsomhet. Denne var nå i stor grad på tapsn ;vået.
NCL-SPØRSMÅLET FORTSATTE
.
Spørsmålet om samarbeide med Norges Conditormestres Landsforening i fagl i ge- og prisspørsmål fort-
satte også i denne periode. Man fortsatte også å drøfte planene om en nærmere organisering av samarbeidet gjennom NCL's tilknytning til BLK's centralkontor. Forhandlingene førte imidlertid ikke til noe resultat i denne periode. Hovedårsaken til dette var at man ikke kunne bli enige om de kombinerte bedrifters plikt til å stå som medlemmer i begge foreninger BLF mente de kombinerte bedriftene selv måtte få velge den medlemsform de ønsket, mens NCL hevdet at disse bedriftene måtte forplikte seg til å stå som medlemmer begge steder, basert på det antall svenner de hadde i hvert av fagene I 1949 utløp tariffen, som ble gjenstand for forhandlinger og megling i juli samme år. Riksmeglingsmannens forslag ble vedtatt. Under tarifforhandlingene forsøkte dessuten Arbeidsgiverforeningen og Landsforeningen å få slutt på bestemmelsen om påskeaftenlukning Norsk Baker- og Konditorforbund motsatte seg imidlertid meget bestemt dette krav. Arbeidsgiverforeningen og Landsforeningen gikk ikke til brudd i meglingen på dette spørsmålet.
Landsmøtet 1950 på Holms Hote! på Geilo
Vi har også vært med på å lage kaker
Ikke direkte kanskje, men vi har hjulpet bakere og konditorer til en høy hygiene-standard. Med Eurocleanmetoden.
Landsforeningen gratuleres.
BJ Euroclean HØYTRYKKSRENGJØRING
Landsmøtet på Geilo i 1950 valgte fagets nestor, bakermester Fridthjof Mortens til ny formann. Med ham tok en av de mest erfarne medlemmene ledelsen i en tid da både næ-
- Landsmøtet på Larkollen i 1948 besluttet at alle medlemmene skulle være medlemmer av N A.F. med virkning fra 1. 1. 1949, forteller Mortens. På Larkollen vedtok man dessuten at Bakermestrenes Landssammenslutning skulle oppløses, etter å ha eksistert i 21 år for de medlemmer som ikke ønsket medlemskap i N .A.F.
Vi hadde imidlertid en del vanskeligheter med å få alle tidligere medlemmer av Bakermestrenes Landssammenslutning til å gi sin tilslutning til Bakermestrenes Landsforening, hvor medlemskap også forpliktet til medlemskap i Norsk Arbeidsgiverforening. Hovedårsaken til dette var nok at man var redd for å bli tatt ut i konflikt som ikke gjaldt en selv, men av solidaritetshensyn overfor arbeidsgiverforeningens andre medlemmer
«TELELØSNINGEN»
FULGT OPP.
Etterhvert begynte imidlertid skepsisen overfor medlemskap
1950-1952
BAKERMESTER FRIDTHJOF MARTENS:
Alvorlig situasjon for fagets økonomi
ringen og organisasjonen sto overfor alvorlige problemer Mortens var ikke erfaren bare som fagmann, men også som organisasjonsmann, etter bl.a. å ha innehatt formannsvervet i perioden 1934-1938.
Umiddelbart etter landsmøtet ga Mortens en redegjørelse for med -
N.A.F. å gi seg, og det styre jeg ledet så det som en av de store oppgaver å følge opp denne « teleløsningen »
Det hele løste seg opp litt etter litt, etter intens propaganda- og reisevirksomhet over hele landet. Vi brukte aldri press, minnes Mortens, men etter vå r mening, orientering på et rent og ærlig plan.
Også før landsmøtet i 1950 ble det foretatt en intens reisevirksomhet, blant andre av Arnt Hansen, Victor H. Holte og Trygve Omland.
Da Mortens overtok ledelsen i 1950 hadde organisasjonskontoret i noe over et år hatt sin faste leder, A. de C. Dawes Fra 1 . 12. 1950 etablerte organisasjonen seg med eget kontor i N.A.F.- gården.
OMRÅDESAMMENSLUTNINGENE.
Mortens fikk også anledning til å arbeide med utviklingen av områdesammenslutningene. Man så det som en fordel og riktig å slå sammen de forskjellige laug i fylkene - som
lemmene, gjennom « Bakertidende » , om de aktuelle problemer som styret mente måtte tas fatt på øyeblikkelig. Kort summert var det maktpåliggende for styret å se på organisasjonsproblemene, råstofftilgangen og sist, men ikke minst, fagets økonomi.
et praktisk ledd i oppbyggingen av organisasjonen, eller, som Mortens selv sier det: et viktig ledd i marsjen frem til en samlet organisasjon. I Mortens periode ble fem områder slått sammen, nemlig Møre og Romsdal, Buskerud, Telemark, Trøndelag og Hedmark og Opland. Dette arbeidet gikk greit, uten spesielle vanskeligheter
Da Mortens fratrådte i 1952 gjensto å slå sammen områdene for Rogaland, Akershus, Hordaland og Sogn og Fjordane. Som kjent hadde bakerne i de to sistnevnte fylker en egen sammenslutning, nemlig Vestlandske Bakerforbund. Medlemmene av dette forbund var ikke tilsluttet landsforeningen, fordi forholdene var så særpregede i de to fylker at det den gang ikke var aktuelt med noen samlet oppslutning om B.L.F., forteller Mortens. En del enkeltmedlemmer var imidlertid direkte tilsluttet B.L.F •
Også Akershus fylke sto i en særstilling i spørsmålet om områdesammenslutninger, på grunn av dets nære tilknytning til Oslo, som ved
HYGIENE
OGSÅ PLATENE SKAL HOLDES
RENE!
sitt laug opptok medlemmer fra Oslo og omegn. I beretningen for 1950 -1952 skriver styret: « Fylket kan vanskelig få et effektivt og nyttig organ i en sammenslutning av de grunner som er nevnt ovenfor. » Også i arbeidet med områdesammenslutningene er det all grunn til å understreke A. de C. Dawes' innsats, sier Mortens. Uten hans innsats ville vi ikke ha nådd det samme resultat så raskt og smertefritt som vi gjorde.
DÅRLIG RÅSTOFFTILGANG.
I hele Morten 's periode var råstofftilgangen for næringen meget dårlig. - Vi maktet ikke å produsere tilstrekkelig kvantum varer av den kvalitet vi ønsket, rekapitulerer Mortens. Det var som alle vil huske særlig mangel på sukker og fett, foruten finere kolonialvarer som rosiner og mandler. - Våre stadige henvendelser til myndighetene hjalp lite. Mortens og hans kolleger i styret slet med dette problemet i hele hans formanns-
periode, som andre gjorde det i mange år etterpå.
Mangelen på råstoffer virket også inn på næringens lønnsomhet Det ble ført stadige forhandlinger mellom næringen og Handelsdepartementets forskjellige avdelinger i denne forbindelse. Både handelsministeren, ekspedisjonssjefen, direktørene og byråsjefene ble kontaktet - uten at det hjalp
Ved hjelp av oversikter viste man myndighetene at det var en urimelig lav import av de nevnte varer og at det lille som ble importert ikke ble tilgodesett næringen i rimelig grad. « Dette til tross for at vi for flere av artiklenes vedkommende var den største forbruker før krigen,» heter det i beretningen fra Mortens periode.
Lakonisk og noe bittert føyes det til under avsnittet Forsyn i ngsspørsmål : « Tross våre stadige henvendelser som er skjedd i forståelse med Importørutvalget i Norges Colonialgrossisters Landsforening, må det innrømmes at det er få bedringer å vise til.»
- Men når sant skal sies, tilføyer Mortens, var det vel også lite myndighetene kunne gjøre for å hjelpe oss hva større importkvote angikk. Det var nok ikke bare-bare for myndighetene heller i denne tid av vår historie. Noe annet er selvfølgelig fordelingen av det som kom til landet. Forsyningsproblemet løste seg jo heldigvis litt etter litt, om enn ikke i min periode
SUKKER- OG FETTAVGIFTEN.
Mortens' problemer stoppet ikke med forsyningsspørsmålet Også sukker- og fettavgiften var en meget vesentlig belastning for bedriftene, og følgelig en vesentlig sak for det sittende styre. - Heller ikke dette spørsmålet fikk vi ut av verden i min periode, sier Mortens. Vi arbeidet intenst med saken, som jo etterhvert viste seg å være av en slik karakter og så alvorlig for hele vår næring at vi gikk til sak på spørsmålet. Vi kunne vel heller ikke vente å løse et så omfattende problem i løpet av en 2-års periode, når
ER DE LEI AV
URENE PLATER?
ELLER ER DE LEI AV
Å SKRAPE PLATER?
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Kl ungtveit' s eftf.
næringen til slutt måtte svelge den bitre pille å tape rettssaken, som jo gikk helt til Høyesterett.
Bakerfagets og næringens økonomi var den sak som opptok Mortens mest i hans periode som formann Den økonomiske situasjonen var også hans personlige motiv for å ta vervet som formann. - Jeg hadde egentlig nok med bedriften i Bergen, men følte at det ville være å svikte både fag og næring om jeg sa nei, så alvorlig som situasjonen var.
Og alvorlig var det! Man skal ikke ha lest mye i årsberetningen og «Bakertidende» før alvoret går opp for selv en utenforstående.Mortens sier det på denne måten : - Det sto så dårlig til at en rekke bedrifter hadde store vanskeligheter med å holde det gående. ( En annen ville ha sagt at situasjonen gjorde det ulevelig for mange, men store ord hører ikke med i Mortens' vokabular. Noe som bare understreker alvoret.)
Roten til ondet? Hovedsaken var, sier Mortens, at myndighetene ope-
Teglverksgata 2, Oslo 5. Tlf (02) 37 11 03
rerte med maksimalpriser på de store brødsortene og at de priser som den gang gjaldt var helt utilstrekkelige. Den første bedring i forholdene oppnådde vi i desember 150, etter meget lange og slitsomme forhandlinger. Selv om vi ikke fikk den bedring vi ønsket og fant nødvendig, var det i hvert fall et skritt i riktig retning.
Mortens opplevet riktignok de første spede spirer av en bedring i forholdene i desember 1950. Da gikk prisene på de forskjellige sorter husholdningsbrød, grovbrød, hveteloff, samt kneippbrød opp med gjennomsnittlig nesten 4,5 øre.Denne bedringen var langt fra tilfredsstillende, sier Mortens, men vi oppnådde i hvert fall å stikke hull på byllen.
FRI PRISSETTING.
Så i januar 1952 kom fri prissetting på de fleste finere baker- og konditorvarer. Det ga oss til en viss grad anledning til å kompensere tapet ved å produsere maksimalprisbelagte varer. Men det var
ikke bare med glede vi tok igjen her.
Vi fryktet, og med rette, nedgang i omsetningen hvis prisene på finere bakervarer ble satt uforholdsmessig meget opp. Vi var nå kommet et skritt nærmere det pålegg landsmøtet i 1950 ga styret, nemlig å arbeide for å få fastlagt priser på de maksimalprisbelagte varer som gjør produksjonen normalt regningssvarende, og å få prisene på de andre varene frigitt innenfor rammen av forsvarlige kalkyler. Det var allikevel langt igjen før målet var nådd, og i hele perioden var kampen om prisene det som tok mest av vår tid. I perioden hadde vi ialt fem prisløsninger.
Prissettingen hadde også sammenheng med økningen i lønnsutgiftene. - Vi slet med utakten mellom forhøyede lønninger ved tariffforhandlingene og dekning av utgiftene gjennom prisforhøyelser. Det ble forsøkt å gjennomføre parallelle forhandlinger pris- og tariffmessig, men vi lyktes bare en gang, nemlig i mai / juni 1952, såvidt jeg husker.
VELG RETT - BRUK VETT
- et nytt tiltak i brødets favør!
Til bruk i undervisning og informasjonsarbeidet for et riktigere kosthold har Landsforeningen for Kosthold og Helse utarbeidet en brosjyre og en plansje kalt KOSTSIRKELEN Den er godkjent av Statens Ernæringsråd.
Plansjens fire øverste sektorer er i grønn farge: klarsignal. Og som man ser gir ernæringsekspertene grønt lys for brød og mel i et riktig kosthold. Rød farge : faresignal - har de to nederste sektorer, sukker og fett.
kostsirkelen
Utarbeidet av Landsforeningen for Kosthold og Helse
Godkjent av Statens Ernæringsråd
Bakerne og møllene hi Iser med tilfredshet dette tiltaket som viser at vi har landets fremste ernæringsekspertise som referance når vi i vår markedsføring hevder at «Brødet hører med i et sunnt og riktig kosthold ».
Bakere som ønsker plansjen Kostsirkelen (50x70 cm) kan få den ved henvendelse til Landsforeningen for Kosthold og Helse, Elisenbergveien 12 - Oslo 2.
DE NORSKE HANDELSMØLLER
Ved denne anledning måtte vi vente «bare» 14 dager før den nødvendige prisøkning forelå. Men det ble altså bare med den ene gangen. For å underbygge kravene til Prisdirektoratet ble det foretatt regnskapsanalyser på ensartet basis for en rekke bedrifter.
Et av de siste vedtak Mortens var med på som formann var forandringen av landsforeningens lover, som ble besluttet på landsmøtet i Molde i 1952. Det tidligere hovedstyre på 13 medlemmer og et arbeidsutvalg ble erstattet med et mindre styre på bare fem medlemmer pluss et representantskap. Det 13 mann store styret var både komplisert og kostbart å innkalle, minnes Mortens. Forandringen førte til en langt smidigere administrasjon, samtidig som man tilfredsstillet ønsket om å få distriktene med i de sentrale organer. Dette har etter Mortens' mening fungert meget godt.
LÆRLINGESITUASJONEN.
Mortens måtte selvfølgelig også ta sin del av problemet lærlingesituasjonen, som i hans tid som formann var meget vanskelig. Den har jo stadig forverret seg, mener han, til i dag da den er nesten prekær. Spørsmålet om fellespropaganda for bakervarer slapp han heller ikke unna. Saken var oppe til behand-
ling i Landsforeningen så tidlig som på årsmøtet i Ålesund i 1932. Deretter i Bergen i 1946 og til slutt i Molde. Heller ikke på dette landsmøtet fant vi noen løsning på dette spørsmål. Senere er den på en måte løst gjennom etableringen av BRØDFAKTA, som har arbeidet for økt brødforbruk. 1 denne saken gjorde det seg nok gjeldende en viss treghet blant medlemmene, hevder Mortens. Man var ikke vant til å avertere og kviet seg vel en del for utgiftene som ville følge, uten å ha noen garanti for et vellykket resultat.
For Bakerlovens vedkommende var heller ikke Mortens' periode noen løsning, som vi vet. Men som så mange andre arbeidet også han intenst med spørsmålet.
Til slutt benytter Mortens anledningen til å minnes det store arbeide overingeniør Leif Larsen gjorde for organisasjonen, ikke minst i spørsmålet om yrkesskoler og Statens ernæringsråd. Larsen holdt blant annet alle tråder i sin hånd for komiteen som arbeidet med yrkesskolespørsmålet. Det var med sorg vi mottok meddelelsen om Leif Larsens plutselige bortgang. Vi mistet ikke bare en arbeidskapasitet av rang, men også et fint menneske og en god venn.
Landsmøtet 1952 utenfor Alexandra Hotell Molde.
Kemper spiraleltere med løse gryter
1 Trill gryten inn i maskinen
2 Trykk på startsknappen.
3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange, for blanding av våt- og tørrstoff. Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigen intensivt
4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3-8 min.
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Kl ungtveit' s eftf .
Teglverksgata 2, Oslo 5 . Tlf. (02 ) 3711 03
Landsmøtet i 1952, som ble holdt i Molde, ble innledningen på seks års sammenhengende formannstid
OND SIRKEL.
- Min periode var preget av en «ond sirkel » , forteller Holte. Utgangspunktet var som så ofte før prisforholdene i bransjen Våre varer ga store utslag på indeksen, noe som automatisk medførte at myndighetene var meget tilbakeholdne med å gi oss kompensasjon for de stadig økende utgifter. Dette ga seg igjen utslag i at bransjen ble liggende etter i arbeidslivets generelle lønnsglidning, som var stor på den tiden Yngre fagfolk søkte seg derfor over i andre yrker og skapte mangel på arbeidskraft i de fleste distrikter.
Konsekvensen av alt dette var at rekrutteringsspørsmålet måtte vies stor oppmerksomhet. Vi forsøkte å løse noe av problematikken gjennom utbygging av yrkesskolene. Etter min mening, sier Holte, har bransjen klart å styre rekrutteringsproblemet noenlunde gjennom dette og andre tiltak.
Allerede i 1953 ble det besluttet å legge den første yrkesskole for bakere til Gjøvik, men det skulle ta fire år før vedtaket ble en realitet Skolen betydde et gjennombrudd i utbyggingen av yrkesskolevesenet
1952-1958
BAKERMESTER VICTOR H. HOLTE
Råvareproblemet endelig på gli
for bakermesterVictor H. Holte. Med ham fikk Landsforeningen en erfaringsrik leder, etter mange års samarbeide med de to foregående formenn, Hansen og Mortens. For Landsforeningen var det utvilsomt
og bakerne i Oppland har all ære av sitt banebrytende tiltak, selv om det trakk i langdrag med å realisere tanken, mener Holte.
Bransjen forsøkte også å bøte på arbeidskraftsmangelen gjennom økt mekanisering av faget For å gjennomføre dette var det nødvendig med økt valutatildeling for import av bakerimaskiner, men, som vi vet, fikk vi ikke dette gjennom uten lange og tildels harde forhandlinger med myndighetene. Importproblemet løste seg opp først i 1956. Problemet med faglært arbeidskraft ble imidlertid ikke løst med import av maskiner, understreker Holte, og viser til dagens forhold. Omkring midten av 1950 - tallet lette man stadig etter løsninger - mange ble foreslått og prøvet, men senere forkastet.
MIDLERTIDIG LØSNING.
En løsning for mange medlemmer var fellesferieordningen. Ferieavviklingen var generelt sett et meget stort problem, ikke minst for bransjefolkene i de typiske feriebyene Fellesferieordningen førte til skarp kritikk i pressen, og Landsforeningen
en fordel å få en mann i ledelsen som ikke trengte noen tilvenningsperiode for å sette seg inn i sakene. Holte overtok i stor grad problemer og spørsmål han allerede hadde fulgt i mange år, og kjente gangen i.
måtte til slutt henstille til medlemmene om å ta feriespørsmålet opp til kollegial drøftelse i god tid før turistsesongen begynte. Landsforeningens utgangspunkt for denne henstillingen var at brødforsyningen ikke måtte lide under ferieavviklingen På de fleste steder i landet løste medlemmene sine problemer på kollegial basis, og forholdene bedret seg etterhvert I dag er som kjent fellesferieordningen borte i baker- og konditorfaget
Holte og hans styre så det også som maktpåliggende å få bedret råvaretilgangen i faget - Vi gjorde hva vi kunne for å påvirke myndighetene til kjøp av f. eks. rosiner, mandler og sirup, forteller Holte. Vi ble møtt med den vanlige treghet hos myndighetene, men etterhvert løste det hele seg opp - bl. a. ved oppheving av rasjoneringen på sukker og fett fra krigens dager. Bransjens folk fikk tildelt sukker · og fett i forhold til hvor meget mel den enkelte brukte. Ordningen innebar en form for honorering - var man flink til å lage varer av dårlig mel, fikk man større kvote fett og sukker, minnes Holte. I hans periode gikk
Gjærfabrikken gratulerer Bakerog
Konditormestrenes
Landsforenin med 75-års jubl eet GJÆRFABRIKKEN
man også inn for frigivelse av kvotebestemt import av mandler, men på det punkt lykkes ikke Holte og hans styre
GJENNOMBRUDD.
Det store gjennombruddet for råvareproblemet kom i 1953 Foran sesongen til jul samme år hadde bakerne relat i vt god tilgang på rosiner og kor i nter. I Holtes periode ble det også arbeidet intenst med å oppnå tilfredsstillende, hvilket bør leses som regningssvarende, priser på ferdigvarer. Disse var underlagt maksimalprisbestemmelser, noe som gjorde det vanskelig å få kompensasjon for de dyre råvarene Maksimalprisordningen innebar i disse årene en stor belastning for medlemmene, og hele Holtes periode var en eneste lang kamp mot prismyndighetene.
Myndighetene mente bransjen måtte rasjonalisere bort de stadig
Landsmøtet 1954 utenfor Nidarosdomen
økende utgiftene, ikke kompensere gjennom forhøyede priser på brødsektoren. ( Kakesektoren var som kjent noe friere stillet ) Som et apropos til dette nevner Holte at dagens situasjon viser at de som har klart å rasjonalisere har greid seg bra. - Men , understreker han, dette er ikke ensbetydende med at bransjen har gjo r t knefall overfor myndighetene, og innrømmet at de hadde rett i sitt syn. Uviljen fra myndighetenes side den gang og i mange år senere, tvang bransjen mer eller mindre til rasjonalisering Medvirkende var selvfølgelig også mangelen på faglært arbeidskraft. Maskiner ble i første omgang anskaffet for å rasjonalisere i produksjonen av det store , maksimalprisbelagte brødet Senere har jo maskinene gjort sitt inntog på de fleste felter innen næringen.
Den gryende industrialiseringen innen næringen førte ikke til kon-
flikter på arbeidsplassene. Efter krigen var tilgangen på arbeidskraft minimal ; det var med andre ord ikke så mange som kunne protestere. Dessuten var det arbeide nok; industrialiseringen til tross, for dem som hadde jobb eller ville ha Utviklir,gen frem til i dag har ført til at vårt fag i dag er et lavtlønnsfag, mens det fø r krigen var et av de best betalte håndverksfag overhodet, sier Holte. •
INTERNASJONALT ORIENTERT.
I begynnelsen av Holtes periode orienterte Landsforeningen seg på det internasjonalt faglige plan, og særlig på det nordiske Utover i perioden ble det stadig tatt kontakt med kolleger i Sverige, Danmark og Finland for utveksling av erfaringer og drøftelser om felles løsning av mange problemer Særlig Sverige hadde mye til felles med Norge, både faglig og organisasjonsmes -
B spesialisten i krydder
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma -tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S
Øst e rd alsg aten 1, Os lo 6. T elefoner 68 48 3g - 68 48 ~4
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·
sige. I 19 54 ble Landsforeningen medlem av Den Internasjonale Bakermesterunion.
Ellers i Holtes periode vil de fleste huske ordningen med Påskeaften-fri, som ble innført i 1953 og førte til produksjon av det såkalte Påskebrødet, som senere fikk navnet Feriebrødet. Et annet spørsmål som vakte diskusjon i 1953 var margarinfabrikantene som ville sløyfe trekasser som emballasje. Prisutvalget for margarin sa seg enig med fabrikantene og bransjen oppnådde et mindre prisnedslag på denne råvaren.
I disse årene importerte Statens kornforretning en rekke ferdigmalte melsorter, hvis kvalitet var meget omdiskutert. Landsforeningen mottok stadig klager fra medlemmene, og tok spørsmålet opp med Statens kornforretning.
For første gang i Landsforeningens historie ble det arrangert en faglig kongress i samband med landsmøtet i Stavanger i 1956. Dette tiltaket ble meget godt mottatt av medlemmene, og har senere vært en åreviss foreteelse på Landsmøtene.
Den 12 september 1956 meddelte NPI at de hadde bevilget inntil kr. 41 .000 til landsforeningen, til gjennomføring av et rasjonalise-
ringsprogram i to bedrifter, en bedrift med ca. fem svenner og en med ca. 15 svenner.
Etter søknad fro Norges Håndverkerforbund stillet NPI også kr. 19 .100 til rådighet for en bedriftssammenligning i bakerfaget. Styret godtok å sette igang en slik sammenligning, bygget på tallmateriale og tilleggsopplysninger.
Fremgangsmåten ved bedriftssammenligningen fulgte da den retningslinje at man valgte ut ca 50 bedrifter som man hadde regnskapsmateriale for 1956 for, og man utarbeidet et spørreskjema og innkalte konsulenter fra de disttrikter hvor bedriftene lå, og regnskapskyndige folk som kunne ta de nødvendige opplysninger. Disse skjemaene ble innsamlet når konsulentene hadde fått dem utfylt og bearbeidet og ført sammen på samlekort i korrespondanse med regnskapet for 1956. Deretter ble hele materialet bearbeidet på hullkort ved Statistisk Senteralbyrå og siviløkonom Herman Bryn avga til rådet en rapport om sammenligningens resultat.
Arbeidet har vært meget omfattende og man forsøkte å skaffe opplysninger om flest mulig av de ting som var av interesse å få klarhet over. Det har skaffet et tall-
materiale som landsforeningen tidligere ikke har hatt, og ga derfor en rikdom av opplysninger som fremtidig kan tjene såvel bedriftene som landsforeningen i dens arbeide. Bedriftssammen I ig ni ngsra pporten hadde til hensikt at også andre bedrifter enn de utvalgte 50, skulle få anledning til å få analysert sin bedrifts stilling i forhold til materialet. De 50 utvalgte bedrifter var under full anonymitet og kun bedriften selv fikk kjennskap til sitt kode-nr.
Med hensyn til organisasjonens økonomi drøftet man å plassere landsforeningens midler i en egen, fast eiendom. Dette fordi pengeverdien stadig sank, men også fordi Landsforeningen hadde behov for egne lokaler.
STRØKET AV LISTEN.
Frem til Holtes periode var bakerfaget ført opp på helsemyndighetenes liste over helsefarlige bedrifter. Landsforeningens styre oppnådde å få bakeriene strøket av denne listen. Med dette sa myndighetene seg enig i at bakerienes standard og arbeidsforhold hadde bedret seg betraktelig
Landsmøtet 1956 Hotel Atlantic Stavanger.
Nyhet: Underbenktnaskin
sotn gjør hele jobben på 21/2 tnin.
Vår nye helautomatiske D-12 vasker og skyller en kurv oppvask på 2 ½ min. Den tar 50x50 cm oppvask-kurver .
Maskinen er utført i rustfritt stål, og har regulerbare ben Den kan plasseres under benken. Driften er rimelig, vannforbruket er lite - og prisen er hyggelig. Ring en av våre konsulenter i dag D-12 er en nyhet som vi med glede demonstrerer.
Maskinen leveres med innebygget gjennomstrømmer.
RRA43)
Ekco former skaper salg for DEM!
Vår utgave av Norges mest solgte formstørrelse er gjort enda bedre: Enda fastere hjørner og kanter. Penere form!
Mange kaker selges lettere når de presenteres i Haustrup-Ekco aluminiumformer. Kundene liker denne innbydende, hygieniske form for emballering - og de vet at kakene er lettere å bringe med seg hjem og at de kan varmes opp før servering. Be om demonstrasjon. I vårt utvalg finner De former som gir Deres bakverk særpreg.
A/S HAUSTRUP-EKCO
Dessuten er det penger å spare med Haustrup-Ekcos former. Eneimportør fra Haustrup-Ekco, Odense, Danmarkmedlem av Ekco-gruppen . HANS BRVNNING & CO Tollbugt. 4 - Oslo 1 - Telefon (02) 42 28 02
Migg Sporndly:
Schweiziska tebrød
- slår ut petits fours
Något lackrore an schweiziska tebrod kon mon knappest se och mon kan fråga sig om det inte dr mer an någonsin på sin plats ott visa fram att an finns det fine konditoriprodukter trots allt bredere och mere rationaliserad tillverkning Placerade på »si lverbricka » som har ger bakverken ett sobert, nastan aristokratiskt int r yck
RECEPT
Mandelmordeg:
1500 g smor
1500 g socker
350 g agg
210 g agg'Vita
1500 g finriven mandel
25 g kanel
2300 g mjol
Canache:
1 I kaffegrodde
150 g smor
150 g florsocker
1700 g blockchoklad
Kokos upp, halls i låg form och skall steina uten att massan omrore s då den annars forlorar sin glans
Parfaitdeg:
100 g vaniljsocker
900 g florsocker
3000 g smor
4000 g mjol
Deg av mycket hog kvali ,tet. Upplost couvertyr kan till halften av degen iblandes for att få choklad-parfaitdeg
Formor fodrade med mandelmassa
Fin variotion kan erhållas genom att fodra med mandelmassa! 10 % mjol blandes i 50 / 50 mandelmasse, formerne får pensles rikl i gt med fett , bokas i va r m ugn under kort tid Blåsbildning tryckes ner med en -kave•lpinne kort innan de ar fardigbakade Formerne stjalpos omedelbart efter bakningen.
Mr det något som skiljer sig från standardbakverk ,, så ar det de fargrika lackra schweiziska tebroden Ingen konditor anser i dag att det lonar sig att goro Petit fours ; dels ar de inte hållbara , dels ar de mycket arbet skravande , och dels ar de med sitt fondantoverdrag for sota for dagens kunder
Men schweiziska tebrod daremot går aH framstalla mere rationellt! De har precis ratta storleken, en munsbit som går att ala upp med 1 till 2 tugger, en narapå idealisk kaka for » mottegninger », fodelsedagsbrickor - overall! dor folk skall gå och plocka under rorlig samvaro.
Så ar schweiziska tebrod otroligt dekorative och ger den iderike yrkesmannen outtomliga mojlighe-ter att variere
Bottnarna består av olika sorten mordeg , alla av hog kvalitet. Fyllningar av dels canache, mandelmassa med fruktsmak, mandelmasse blandad med smorkram eller med aprikossylt.
Foljande sorliment skall enbart ge en riktlinje , det behovs inte mycket fantasi att variere sortimenten Huvudsaken ar att enbart de basta i ngredienser kommer till anvandning.
Mandelmordeg, canache smaksatt med maraschina , rostad hyvlad mandel.
Mandelmordeg mandelmassa blandad med litet aprikossylt och smorkrom Locket doppad i rod , kokande aprikossylt
ARBETSGANG
mandelmordegsformar, fyllda med mockacanache , kors i samma massa.
Chokladparfaitdeg, canache eller giandujamassa . Ringen på locket fyHd med fondant, smaksatt med maraschino
Formor till schwe izi s ka tebrod finns både i hel plåtstorlek och i remsor av plåtlongd Om man fodrar med mandelmassa skall formarna smorja s vol
och fodringen måste ske lott, annors fastnar massan Med kavelpinne eller modellerpinne tryckes blåsor i degen ner
Mandelmordegen eir ytte,rst lcimplig for schweizisko tebrod, smidig och latt att fodra genom att tcicka hela plåten.
-deg, topp spritsas i mandelblandad med ahokladsmoroch hackade valnotter, dop:o,uvertyr och spetsen doppas mandel.
Man delmordeg Topp spritsad med mandelmassa blandad med pistagesmorkrom, doppad i kokande aprikos, ring i canache. Kanderad violbit.
Parfaitdeg , sammansatt med mandelmassa blandad med aprikos Samma massa i halvkula på ovre bolten, doppad i gul, kokande aprikossylt
Mandelmassaformar, hallon s ylt i botten, mandelmassa med kirsch och gron forg , doppas i hyv lad mandel och en instucken mandelflisa Avflammos i het ugn damma s med flor s ocker nor de or kalla
ck ned degen med kavelpinne. en så pass omstondliga bakverk n schweiziska tebrod kan ratioiseras i arbetsgången.
Mandelmordeg får t ryckas ner ordentlig! for att formen skall hållas
Omedelbart efter bakningen skall bottnarna stjolpas av plåten
FRESTELSER
200 g jast 160 g socker
800 g margarin l I mjolk
Kores ihop Kavlas 4 mm i maskinbredd , delas upp i fyrkanter (120 stycken)
Fyllning
500 g socker
500 g margarin
Kores. Smaksottes efter eget onskemål. Topparna nypes ihop och sattas av i kapsel. Bokas av i 230°.
NORSKA FORMAR
750 g margarin )k"
750 g socker J ores
3 stagg (matos i efter hand)
750 g mjol
Skall vila omkring en timme. Fylles i formor (omkring 100 st) Bokas i 210°
En hållbar »sommarbit » men soljs bra hela året
Olle Ohlsson, Falun:
På landsmøtet i Tønsberg i 1958 trådte så bakermester Kaare Nordby inn på arenaen som formann.
MØNSTERBEDRIFTENE.
Det var blitt stillet store forventninger til arbeidet med mønsterbedriftene, som skulle vise vei i rasjonell og økonomisk drift. Meningen var at organisasjonens medlemmer over det ganske land skulle kunne trekke ut de mest hensiktsmessige erfaringer fra disse mønsterbedriftene, for å kunne bedre forholdene i sine egne bedrifter.
Opprinnelig mente man å opprette tre typer mønsterbedrifter, nemlig den lille (håndverkspreget), den mellomstore og den store bedriften. Men det ble med bare den første, den mest håndverkspregede. - Opprettelsen av de to andre mønsterbedriftene strandet, dessverre, forteller Nordby, mest av økonomiske grunner.
Organisasjonens ledelse ga imidlertid allikevel ikke opp intensjonene med dette arbeidet, og fikk utarbeidet såkalte bedriftssammenligninger, i bokform. Erfaringene fra sammenligningene ble sendt samtlige medlemmer, og var til stor nytte for mange i en tid preget av utvikling på de fleste av næringens områder. Hjelp til dette arbeidet fikk organi-
1958-1964
BAKERMESTER KAARE NORDBY
Fusjonstanken ble en realitet
Heller ikke han var ukjent med organisasjonsarbeide og hadde de beste forutsetninger for å overta vervet. Han ble da også sittende i hele tre perioder som organisasjonens leder Debut-året ga Nordby
sesjonen fra NPI, gjennom bevilgninger.
Prosjektet bedriftssammenligninger ble tatt opp senere også og da som rasjonaliseringsundersøkelser. Disse undersøkelsene var også en videreføring av arbeidet med mønsterbedriftene.
Nordby og hans styremedlemmer slet selvfølgelig også med rekrutteringsspørsmålet. - Det var som alltid liten tilgang på lærlinger og vi satte derfor igang et bredt anlagt propagandaarbeide for å trekke unge mennesker til faget. Lakonisk føyer han til : « Vi opplevet imidlertid ingen storm på dørene. » Årsakene var også velkjent; ubekvem arbeidstid og lave lønninger i forhold til denne lite attraktive arbeidstiden.
NORGES HUSMORFORBUND.
I 1959 innledet næringen et samarbeide med Norges Husmorforbund som ønsket et brød med hvetekim på markedet, ikke minst av hensyn til gravide kvinner. - Vi sa ja til samarbeidet og lanserte det såkalte Husmorbrødet. Brødet slo voldsomt an over hele landet, og
saker av både økonomisk og organisasjonsmessig art å handskes med, som f. eks. rekrutteringskomiteen og propagandabrosjyre for å øke tilgangen på lærlinger.
det ble en salgssuksess uten like Men, dessverre, interessen for brødet vårt dabbet snart av. Brødet holdt etterhvert ikke mål kvalitetsmessig og bakerne fulgte ikke opp om den forpliktende suksessen Nå skal det også sies at hvetekimet ikke var den letteste tilsettingsfaktor å ha med å gjøre, ømtålig som det er. Husmorbrødets suksessperiode varte vel i tre måneder, dabbet så av og forsvant fra markedet etter ca et år.
Men samarbeidet med Husmorforbundet fortsatte til tross for brødets undergang, minnes Nordby. Sammen med forbundet og Statens teknologiske institutt ble det opprettet en såkalt kostholdskomite som tok på seg å rettlede både bakere og publikum om brødets plass i et riktig kosthold.
ERFA-GRUPPENE.
Etter et forslag i 1959 fra bakermester Landvik om opprettelse av såkalte ERFA-grupper, ble disse startet i 1960. En gruppe bakermestre skulle samarbeide både faglig og økonomisk, og erfaringene fra samarbeidet skulle komme grup-
- KJØLE- OG FRYSEANLEGG
- RUSTFRIE KJØLESKAP, KJØLEBENKER, SMØREBORD
- RUSTFRIE ARBEIDSBENKER
- CAFETERIADISKER TIL
ALLE FORMAL
- SERVERINGSVOGNER
FOR SYKEHUS
SKI MEK. VERKSTED
Telefon 86 15 60
PRESTASJONSLØNN - RASJONALISERING
Ønsker De å bedre Deres forretnings effektivitet og lønnsomhetLa oss se på forholdene og gi opplegg til
Prestasjonslønn
Bedre personalplanlegging
Bedre arbeidsplanlegging
Adminstrativ rasjonalisering
Vi samarbeider med Handelens Arbeidsgiverforening og har eget avdelingskontor i Oslo.
Vi er spesialister på detaljhandelens problemer Vårt høyt kvalifiserte personell og store efaring fra såvel Sverige som Norge stilles til disposisjon og garanterer for gode resultater.
Kontakt oss og vi tar gjerne en uforbindtlig samtale for å drøfte Deres problem.
AKTIEBOLAGET
St. Olavsgate 28, VI, Oslo 1. Telefon 20 91 37
pens medlemmer til gode. Man satset ikke på ekstern informasjon til andre bakere. - Man lærte meget av hverandre, sier Nordby, og kom frem til praktiske resultat som f. eks. felles innkjøp av papir, felles reklame og felles resepter og oppskrifter. Det kom ialt inn 27 påmeldelser til ERFA-gruppene og 24 av dem ble plassert. Det ble opprettet en gruppe fra de middelstore bedriftene, en fra mellombedriftene og en fra de mindre bedriftene.
Aret 1960 var ellers preget av prisarbeide, som vanlig. Nordby og hans folk gikk selvfølgelig hardt på for å få opphevet maksimalprisordningen, samt opphør av veiledende og bindende prisavtaler. - Det var et tidkrevende arbeide, sier Nordby, med stadige forhandlinger. Arbeidet var også vanskelig til sine tider, ikke minst fordi det gjorde seg gjeldende uenighet innen selve næringen. Strukturforskjellen innen faget var stor, og fordeler for en slo ut som handicap for en annen.
I 1961 fortsatte man de økonomiske analyser for gjennom disse analyser å hjelpe hverandre.Dette ble stadig viktigere ettersom næringen her hjemme begynte å merke konkurransen fra utlandet. Det var om å gjøre og møte denne konkurranse best mulig rustet. I denne forbindelse ble det utgitt to store bind om hvordan bedriftene burde drives etter de daværende nye metoder. En rekke bedrifter fulgte rådene som ble gitt fra sentralt hold, men slett ikke alle. For mange var det vanskelig å legge om, særlig for de allerede etablerte bedrifter.
Land•møtet 1958 på Klubben i Tøn•berg.
BAKERLOVEN.
1961 var også året da organisasjonen begynte arbeidet med den nye Bakerloven, i samarbeide med N.A.F., L.O., Statens arbeidstilsyn og Kommunal- og arbeidsdepartementeet. Næringen kjørte opp med velkjente, men også velbegrunnede, argumenter som at den gamle loven var avleggs og bare en vernelov for baker~vennene. Bakersvennene sa den gang som så mange ganger før et absolutt nei til å gå inn under den generelle Arbeidervernlov. For bakermestrene kom konkurransemomentet fra utlandet inn også her. Nordby sier det slik selv: Vi måtte få anledning til å motarbeide kon-
kurransen fra f.eks. nabolandet Sverige, hvor man bakte om natten og sendte brød over grensen.
Endringen av Bakerloven gjaldt selvfølgelig noe meget mer enn bare dette - men konkurransemomentet viser bare i hvor stor grad den gamle Bakerloven gjorde det vanskelig for næringen på de fleste punkter. Bakerloven er jo også meget lite smidig sett fra bedriftsledelsens side, særlig i de større bedrifter. Loven hindrer bedriftsledelsen i å utnytte f. eks. kapasiteten og teknikkens mange fordeler. I dag er loven direkte konkurransehindrende, mener Nordby. Arbeidet med loven i hans periode ble midlertidig av-
LIHMIUIHL A/s
Gratulerer Baker- og Konditormestrenes Landsforening med 7 5-års jubileet og ønsker foreningen og dens medlemmer fortsatt fremgang og utvikling.
GULLMEDALJE PÅ INTECO-MESSEN
Vi er stolt over å kunne meddele at vår kafeteriastorkjøkkenavdel ing ble tildelt gullmedalje for vår smørbrødkjøledisk på den internasjonale INTECO-messe i Brno for kort tid siden. I tillegg ble vi tildelt medalje for vårt modulsystem for storkjøkken, kafeteriaer, kantiner, barer etc.
Våre fagfolk løser gjerne Deres problemer med rasjonell og økonomisk servering.
Hovedkontor og fabrikk : Postboks 87 , 1751 Halden
Telefon : (031) 95 218
Salgskontor Oslo : Hovfaret 11 , Skøyen - Oslo 2
Telefon : (02 ) 55 48 90
Di rektør Norvald Svedal og marketingsjef Knut D. Johnsen.
sluttet i 1964, og han opplevet å se resultatet av sitt eget og mange andres intense arbeide gjennom vedtaket om ny lov av 18. jun i 1965
FAGETS YRKESSKOLER.
Året 1962 rommet saker som opprettelse og modernisering av fagets yrkesskoler samt etableringen av brødpropagandavirksomhet i samarbeide med Norges Husmorforbund og S.T.I. ' s bakeravdeling, den senere omtalte « Brødfakta ». Faglig sett var yrkesskolespørsmålet en av de større sakene i Nordbys formannstid.
- Vi ønsket å opprette en bakerlinje på yrkesskolen på Sogn i Oslo. Bakgrunnen var kort og godt industrialiseringen i yrket , som ikke tillot bedriftene å utdanne sine egne folk i samme grad som før Med teknikken forsvant meget av det grunnleggende håndverk, som er en forutsetning å lære om man skal kunne faget. Vi var jo ikke ute etter å lære opp teknikere, sier Nordby.
Brødfakta ble opprettet som en ekstern informasjon til publikum for økt forbruk av korn og mel, med andre ord bakervarer. Brødfakta ble drevet ved hjelp av mi dler fra bakerne selv, møllene og Staten. Den direkte bakgrunn var et skremmende fall i forbruk av bakervarer fra krigen og frem til 1963. - Hovedsaken fo r oss var å stoppe nedgangen. Vi lyktes i det
FUSJONSTANKEN MODNET.
Samme år begynte arbe i det med en fusjon mellom N.C.L. og B L.F for alvor, og Nordby opplevet å se slutten på dette arbeide da han gikk av som formann under landsmøtet i 1964, da fusjonen mellom de to foreninger ble vedtatt. Nordby er selv både konditor og baker og forsto vel bedre enn mange andre nytten av å få de to yrkesgruppene sammen i en samlet organisasjon. Umiddelbart før sammenslåingen av de foreningene gikk de fleste laug i de to grupper sammen. Dermed var grunnlaget lagt for alvor,
og det tok da heller ikke lang tid før den gamle tanke endelig modnet og lot seg gjennomføre. Selv sier Nordby det slik når han vil karakter i sere det naturlige å gå sammen: Bedriftene skiller ikke - bare fagene, men også disse har så mye til felles at det ville være unaturlig å stå hver for seg .»
Konditormestrene Arne Myhre og John Møllhausen sier det på denne måten : NCL kunne ikke fortsette som egen organisasjon, blant annet på grunn av dårlig økonomi og liten oppslutning blant medlemmeneKonditorbedriften ble stadig oftere fortrent av bakerne, som tok igjen tapet på de maksimalprisbelagte varene på kakesektoren. De spiste seg inn på konditorens tidligere enemerker.
En egen konditororganisasjon ville ha krevet en urimelig høy kontingent til organisasjonsapparatet - en kontingent ingen var villige til å betale
Landsmøtet 1960 på Maihaugen Lillehammer
FORD TRANSIT
Transit 75/100/125 varevogn
Lasteevne : 765/1100/1325 kg - 5.4 m3
Transit 130/150/175 varevogn Lasteevne : 1300/1540/1780 kg - 7,6 m3
Transit 9 eller 12 seter buu
Transit 100/125 med plan
• Lettkjørt. Svingdiameter 10,4 m.
• Sikker. Heisveiset karosseri. Motoren
• Sterk. V4-motor: 1,5, 1,7 eller 2 liter på plassert foran førerhuset. God oversikt. 60, 65 eller 80 HK DIN. 2,4 liter diesel- Fotbetjent vindusvisker/spyler. Hel skilmotor: 62 HK DIN. levegg med stort vindu.
• Stor kapasitet. Lasteevne 750, 1100
• Økonomisk. Velprøvet, driftssikker Høy 1300, 1550 eller 1800 kg. Kassevolum innbytteverdi. 5,4 eller 7,6 m3
• Lasteareal 4,0 eller 5,1
• Utvalg. Varevogn, varevogn med vindu, m2. pick-up, buss, pakkvogn, chassis med
• Komfortabel. Formede seter. Justerbart enkelt eller dobbelt førerhus, med eller sete og rygg. Avansert varme- og ven- uten fabrikkbygget plan. To akselavtilasjonssystem. stander, 2,7 og 3,0 m.
Lasteevne: 1090/ 1270 kg
Transit 100/125 med dobbelt førerhus og plan Lasteevne : 1025/1200 kg
Transit 100/125 Pick-up Lasteevne: 1070/1250 kg
landsmøtet 1962 Handelsstanden Oslo
Med ROPAL i brødet er De garantert mot trådtrekk
Fjerner og beskytter mot trlidtrekk uten smak og bivirkninger . 100 ¼ effektivt med liten tilsetning.
ff RNEE) CORNELIUSSEN IS
Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5, Telefon 67 87 81 - Telex 16779
({)å,_e etilætlf}(Øe~ 6-eJ.ft ~el
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc ) Også alle sorter selvklebende etiketter.
JOHAN MICHELET A.S
GRAFISK INDUSTRI
- Tromsøgt. 5 b, Oslo
Vi gratulerer BKLF med 75-års jubileet I
EFFEKTIV PANNEKAKE-
ENEFORHANDLER I NORGE :
• Kapasitet: 4 pannekaker pr. minutt.
• Max strømforbruk 1.400 Watt
• Magicrepe er kompakt og lett å håndtere, presenteres i meget tiltalende design, og er enkel og rimelig i bruk og vedlikehold.
• Noe å tenke på - også for Dem?
SALGSKONTOR A/S
Torvgalen 10 - Oslo 1 - Telefon 33 33 00
Efter landsmøtet i Trondheim i 1964 overtok bakermester Bjarne Landvik roret, som han fremdeles sitter med. Landvik ble den nye foreningens første formann, etter at både B.L.F. og N C.L. holdt særmø-
BAKERLOVEN REVIDERT.
- Den kanskje største saken i min første to-års periode ble revi~jonen av Bakerloven, forteller Landvik. Revisjonen innebar en forbedring av bransjens livsvilkår, med lettere overtidsbestemmelser og faste dispensasjonsordninger før høytider Stortinget vedtok den nye loven 18 juni 1965, med ikrafttreden 1 oktober samme år. Loven som ble avløst var helt fra 1906 og midlertidig lov i 1918. Arbeidet med den nye loven begynte selvfølgelig lenge før 1965. Fem år tidligere ble den såkalte Bakerlovskomiteen oppnevnt, med landsforeningens daværende formann Kaare Nordby som medlem. Landsforeningen på sin side hadde utarbeidet en orientering om bakerfagets markedsmessige stilling. Av styremøteprotokollene i denne første to-års perioden trekker Landvik særlig frem et notat fra Paul Mortens i september 1964, om baker- og konditorfagets fremtidige utvi kling. Mortens hadde redegjort
1964BAKERMESTER BJARNE LANDVIK:
Analyse av fremtiden
ter i Trondheim og besluttet å gå sammen i en organisasjon. Sammenslutningen hadde lenge vært ønskelig - beslektet som de to organisasjonene var på de fleste områder, både innad og utad Både B L.F. og N.C.L. hadde spørsmål og problemer som best kunne løses i fellesskap og dessuten var de fleste
for sitt syn på dette i et innlegg på landsmøtet i Trondheim og styret var vel rustet til å diskutere spørsmålet Resultatet av styrediskusjonen ble følgende: Man skulle sette alt inn på å starte flere Erfa-grupper og Statens Teknologiske Institutt skulle kontaktes for å få istand kursog oppskriftstjeneste
I mai 1965 tok styret opp spørsmålet om konsulentvirksomheten for bakerinæringen. Efter styrets mening hadde den enkelte baker og konditor behov for et konsultativt organ som kunne koordinere en teknisk og merkantil konsulentvirksomhet. Man sto jo midt oppe i en voldsom omstillingsprosess, både med hensyn til teknisk utvikling, bedriftsstørrelser, lønnsomhet og omsetningsstruktur, minnes Landvik.
LOVER FOR BKLF.
Neste landsmøte ble holdt Tromsø, i juni 1966. Hovedposten ble selvfølgelig lovene for Bakerog Kondtormestrenes Landsforening,
bakere og konditorer allerede medlemmer i begge foreninger Det er ingen rolig 10 års periode Landvik ser tilbake på i disse dager, men, som han selv uttrykker det - en meget interessant og utviklende tid både for ham selv og bransjen. som ble vedtatt. Øvrige viktige poster var Understøttelseskassen samt statutter for Særfond og Hederstegn. Hederstegnet ble innstiftet som en konsekvens av sammenslutningen mellom B.L.F. og N.C.I. Sistnevnte hadde som kjent dette fra før. Samtlige forslag ble enstemmig vedtatt av Landsmøtet der nord
UROVEKKENDE UTVIKLING.
Nå begynte styret med stadig stigende uro å se på utviklingen innen bransjen Situasjonen var så alvorlig at styret fant det påkrevet å understreke overfor sine medlemmer følgende, som her refereres fra medlemsbladet:
Bransjen som helhet har hatt liten inntjeningsevne, avsetningen til nødvendige fornyelser av bygg, maskiner og utstyr er altfor lav og forrentningen av egenkapitalen er for dårlig, den økonomiske verdsettingen av eierens egeninnsats er for lav - f. eks. med hensyn til hans arbeidsdags lengde - og -
KEMPER
HELAUTOMATISKE BOLLEMASKINER
med automatisk avsetning på plater eller tippebrett. I
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Kl ungtveit' s eftf. stk./ time rader
Per Andersen & Co.
Teglverksgata 2 , Oslo 5. Tlf (02) 3711 03
forskjellen mellom maksimalpriser og den øvrige prissektor er stadig skjevere.
Som om ikke dette ga inntrykk av en dyster situasjon, inneholdt den punktvise oversikten fra styret ytterligere syv momenter som illustrerte alvoret i situasjonen. Styret mente derfor at BKLF's målsetting i tiden fremover måtte være en vesentlig opptrapping av prisene innen den maksimalprisbelagte sektor, om myndighetene fortsatt skulle opprettholde prisreguleringen innen bransjen.
- Vi måtte ha en hurtig løsning på dette, forteller Landvik. Hvis ikke, så vi for oss en uhyre vanskelig situasjon for hele næringen. Det var ikke mye optimisme innen bransjen på den tid, men vi klarte oss altså - som så mange ganger før. Fra juni 1967 ble adgangen til å gi dispensasjoner fra Bakerlovens § § 3, 5 og 8 overført fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til Direktoratet for Arbeidstilsynet. Dette medførte at selve saksgangen ble meget
smidigere, sier Landvik. Dette var meget viktig for medlemmene, fordi behovet for å søke om dispensasjon ofte oppsto på meget kort varsel. Mot slutten av to-års perioden 1966-1968 tok styret kontakt med NAF's juridiske kontor for å få utredet hvilke konsekvenser - fordeler og ulemper - en eventuell opphevelse av Bakerloven ville få for bransjen.
INDUSTRIGRUPPEN.
- På Landsmøtet i Bergen i 1968 tok man for seg tre viktige saker, minnes Landvik. Den ene var spørsmålet om å få fastlagt egne retningslinjer for Landsforeningens fremtidige arbeide. Vi følte etterhvert et stadig sterkere behov for å analysere våre egne fremtidsutsikter, ikke minst på grunn av den sterke strukturendringen innen næringen.
Jeg husker det ble en lang og intens debatt om spørsmålet. Men - forsamlingen ble enige, og vedtok til slutt å gi både styre og representantskap fullmakt til å opp-
nevne en komite som skulle trekke opp organisasjonens fremtidige retningslinjer. Sak nummer to av meget stor viktighet på møtet i Bergen var opprettelsen av en egen industrigruppe innen BKLF. - Bakgrunnen for dette var strukturendringen innen næringen, forteller Landvik.Håndverksbedriften kom stadig mer i bakgrunnen og utviklingen gikk i raskt tempo mot fler og fler industribed rifter.
- Har gruppen hatt sin misjon, når De i dag ser tilbake på dens virke?
- Absolutt. Ikke minst som forum for de berørte bedrifter. Gruppen fikk funksjon som et rådgivende organ for styret. Det ble også opprettet en konditorgruppe, av samme grunner som for industrigruppen.
Den tredje saken som sto i sentrum i Bergen var opprettelsen av konsulentorganet Norsk Cereal Institutt. Styret ble pålagt å arbeide med opprettelsen av konsulentorganet.
BKLF's nye styre valgt under Landsmøtet i 1964 i Trondheim.
TRENNWAX - skillemidlet i særklasse
Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok.
Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg
Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over 10 ° C.
ff RNEliJ CORNELIUSSEN
S
Ulve : vn 92 , Økern, Oslo 5
Telefon 67 87 81 - Te lex 16779
i fast materiell må innleveres senest den 1. i ønskede månedsutgave
som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den 20 i foregående måned
ET GODT PRODUKT OG EN GOD KUNDEKRETS
fortjener å bli tatt godt vare på.
Riktig og rasjonell emballering bevarer kvaliteter, bedre og lengre og skaper trygghet og tillit hos kunden.
Emballasjeopplegget hjelper vi Dem med, maskinene representerer vi fra ledende pakkemaskinprodusenter.
Vår bedrift har lang erfaring i bygging og service av pakkemaskiner.
baker konditor
Representanter for :
Otem Scotty Flowpakk
Otem Hermetine Flowpakk
Senning Pakkeautomater
Nedo Kartoneringsmaskiner
Begasnings - Tiltrykkaggregater
Banderole / Krympetun neier
Saverna Universal
Major Andresensvei 2, 1700 Sarpsborg Telefon 031-54 0 86
N.C.L.'s FORMENN FØR SAMMENSLUTNINGEN
I PERIODEN 1948-1964
Konditormester Odd Er i chsen
Formann i Norsk Conditorforening i perioden 1957-1961.
Konditormester John Møllhousen
Formann i Norsk Conditorforening i perioden 1949-1957
Konditormester Arne Myhre
Formann i Norsk Conditorforening fra 19611964
ja, rikt i g!
A·S VOPA DRAMMEN
i emballasjens t j eneste
V åre fa gom r åde r : B ære p ose r i p l as t, plastp os er
fo r pakking av b r ød , l ompe r, le f ser, bo ll e r e t c. ,
e t ter k e ngu r u sys t emet (pakk e r ca 1200 br ød i t ime n )
Pl as t fl a t po se r, cello f anpo s er , kasjert a l u m i niu m sfo li e , vokspapi r m.m
Sn akk m e d os s o m D eres e m ball a sj e - probl e m e r
A S V OPA · PO S TBO K S 2070 ·
TLF : 8 3 5 7 8 5 · 3001 · DRAMMEN
TLF : SENTR B 20 8918
"Baki"-produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
OK/ ønsker alle kunder god jul og et godt nytt år.
Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen A/5
Ørsta Eskefabrikk A/2
Lillehammer, tlf (062) 51 361
Spesialitet :
ESKER OG BRETT til
bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering
MAKSIMALPRISORDNINGEN OPPHEVET.
I juni 1968 fant BKLF tiden inne til å kreve at maksimalprisordningen måtte oppheves, om bransjen skulle få levelige vilkår. Det manglet ikke på argumenter fra vår side i det brev vi sendte til Lønns- og prisministeren. Vi ble hørt, og fra 1. oktober 1969 forsvant ordningen som en regntung sky må vike for solen. Frie priser var en absolutt nødvendighet for lønnsomheten i næringen. Vi følte dessuten et stort ansvar overfor publikum, som på sin måte led under ordningen. Som kompensasjon for de maksimalprisbelagte varene måtte vi øke prisene på de såkalte ikke-maksimalprisbelagte varer, som f.eks. kaker. Den 1. oktober 1969 var en gledens dag for næringen, kommenterer Landvik. At vi senere fikk ordningen igjen i ny skikkelse er en annen sak.
Et stadig tilbakevendende prob-
lem, spørsmålet om å få spisepausene eksklusiv arbeidstiden, ble foreløpig løst ved tariffrevisjonen i 1968. Det ble oppnådd enighet om at disse pausene heretter skulle være eksklusiv arbeidstiden, men mot at de voksne arbeidere som hadde fulgt Bakerlovens bestemmelser om arbeidstid fikk et tillegg på 30 kroner pr. uke.
Landsforeningens 38. landsmøte ble holdt i Kristiansand i dagene 2. og 3. juni. Møtet ble preget av saker som kontingentendring, gjengangeren fra så mange tidligere år Bakerloven, bakerlaboratoriet, NCI og Brødfakta. Av gode og dårlige nyheter i årene 1970-1972 husker Landvik særlig gjennomføringen av den såkalte fortjenesteutviklingsgaranti og prisstoppen.
- Årene fra 1970 og frem til i dag har bydd på mangt og meget av viktighet, mener Landvik Men - la oss ta alt som har skjedd i rekkefølge:
Kontingentkomiteens forslag om indirekte kontingent ble vedtatt på Landsmøtet i Kristiansand. Den gamle ordningen var basert på de produktive lønninger, eller produksjonslønninger, om man vil. Menpå grunn av stadig færre ansatte i produksjonen, som igjen har sin bakgrunn i rasjonaliseringen, måtte man finne en annen basis for kontingenten. Forslaget som ble vedtatt gikk ut på kontingent basert på råvareforbruk. Vi fikk så en avtale med margarinprodusentene om innkrevning av 3 øre pr. kilo brukt margarin i bakeriene og konditoriene I og med denne avtalen ble også administrasjonsapparatet lettet vesentlig, da man slapp den tidkrevende innkrevingen av kontingenten. Dessuten ga avtalen Landsforeningen en vesentlig bedre økonomi. Senere er jo beløpet forhøyet til 5 øre pr. brukt kilo, samtidig som De Norske Gjær- og Spritfabrikker
Landsmøtet 1968 Håkonshallen Bergen.
Norsk Cerealinstitutt ved
Statens teknologiske institutt gratulerer
og håper på et fortsatt godt samarbeid med bakerne for å fremme den teknologiske utvikling i bransjens bedrifter.
Tror noen at det er nok å stå alene?
Det er mer enn 75 år siden norske håndverkerefra hele landet - møttes i Kristiansand og startet vårt forbund. I disse årene har vi arbeidet for håndverkets beste.
NHIF's arbeidsområde er å skape et godt næringsgrunnlag, og dette er det avgjørende utgangspunkt for den enkelte bedrift. I dette arbeid står NHIF og BKLF sammen.
Lykke til med 75 år i ønsket om fortsatt godt samarbeid.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund
innbetaler 5 øre pr. forbrukt kilo i bakeriene - som et rent bidrag.
Og så var det Bakerloven igjen. Høsten 1970 ba man Kommunal- og arbeidsdepartementet om at denne loven måtte oppheves. - Det er ingen rimelig grunn til at vår næring, som den eneste, ikke skal gå inn under Arbeidervernloven, men fortsatt dra på en særlov, som slett ikke er tidsmessig, sier Landvik.
TARIFFOPPGJØRET EN TUNG BELASTNING.
Tariffoppgjøret var en tung belastning for bransjens utøvere, heter det i medlemsbladet der landsmøtet 1970 omtales. Oppgjøret ga seg utslag i en økning i prisene på forskjellige produkter. - Allikevel var det lyspunkter, i følge Landvik.For første gang fikk vi fortjeneste-
utviklingsgaranti, som garanterer at lønnsutviklingen hos oss skal følge de øvrige næringer. Tidligere gled andre fag i tariffperioden, mens vi sto stille.
Den 20. november 1970 ble en mørk dag for bransjen. Slik kommentere Landvik myndighetenes beslutning om å innføre prisstopp. Det betydde et tilbakeslag for næringen, etter bare 2 års fri prisutvikling på produktene. Våre bestrebelser på å vise lojalitet overfor myndighetene med måtehold i prispolitikken syntes ikke å ha gagnet næringen mye. Riktignok ble prisstoppen opphevet året etter, men med nye restriktive forskrifter for bransjen. Disse gjaldt som alle vet for de veiledende priser. Siden forskriftene ble innført har de fleste bedrifter gått bort fra veiledende priser.
UVISSHET OM BAKERLOVEN.
Med hensyn til Bakerloven kan vi ikke gjøre annet enn å se tiden an, fortsetter Landvik. Den permanente arbeidstidskomiteen har den til behandling, og et resultat av dette arbeidet kan ventes i løpet av vinteren, mener formannen.
Brødfakta som eget organ er opphevet og dets arbeid overlatt Norsk Mølleforening og BKLF Etter nedleggelsen deler partene de innkomne midler, og bestemmer selv hvordan disse skal brukes - vel å merke innenfor rammen av Brødfaktas målsetting.
SUKKER- OG SJOKOLADEAVGIFTEN.
En av de saker som fikk sin lykkelig løsning i Landviks inneværende formannsperiode er sukker- og sjo-
Landsmøtet 1970 utenfor Hotet Caledonien Kristiansand.
Siegling · TRANSILON
løser også Deres transportproblemer innen industri 0 og næringsbransjen,
fordi: Det er målstabilt, olje- og fettbestandig, permanent antistatisk, nontoxi, lukt- og smakfritt.
Båndene kan leveres i bredder opp til 4.200 mm og etter ønske perforerte, eller med påsveisede langs- eller tverrgående profiler.
Husk også: Siegling flatremmer folde- og maskinbånd.
Forøvrig leverer vi også: TRANSNORM transportsystemer.
Jeg vil vite mer om Siegling-TRANSILON transportbånd
D Jeg ønsker brosjyrer
I Jeg ønsker besøk
Navn............
Adresse:
og Gunderson :
for bakerier, konditorer, storkjøkken, en serie produkter som kon løse Deres renholdsproblemer enkelt og effektivt.
LIMALKA: - hurtigvirkende spray Fjern er ALKALIER , FLEKKER , OKSIDER og RUST etc.
SOKOFF : (Spesielt for former og plater) løsner fastbrent og forkullet fell Uskadelig for alle metaller - også for ALUMINIUM Påfør es på kalde flater
SWASH:
- hurt i gvirkende spray Fjerner overkokte rester, smuss og fett på alle flater Spray på - tørk av!
YU-BRITE : polerer og beskytter. Fierner rust , oks ider , flekker og ripe r fra alle b l anke flater
Gni på - tørk av! Polermidlet som g i r varig effekt
DIP-R-SPRA Y : (for innvendig rengjøring av bakerovner!
- en mirakelspray for rengjøring av ovner Løsne r fastbrent fett på varme flater Bare spray på
koladeavgiften Han har følgende å si om denne, som mer eller mindre ble forsøkt på lurt næringen: Hvis avgiften var blitt innført ville det betydd dødsstøtet for en rekke bedrifter. Heldigvis fikk saken en lykkelig utgang, riktignok etter lange og harde forhandlinger. Det gledeligste er kanskje at forhandlingene også førte til lettelser utover det bestående, bl.a. avgiftsfrihet på hvite masser, som f.eks. marsipanmasse.
På arbeidskraftsektoren betydde 1972 et merkeår. Etter mange års arbeide ble det endelig åpnet adgang til å ta inn ufaglært arbe:dskraft. Virkningene av dette vedtaket gjør seg allerede nu merkbart gjeldende innen næringen.
FREMTIDSUTSIKTENE ANALYSERES.
Fremtidsutsiktene for næringen • står selvfølgelig uhyre sentralt for den sittende formann, som det har gjort gjennom alle tider for et utall formenn Men - årene som kom-
mer er kanskje viktigere for bransjen enn noen gang før. Norsk Produktivitetsinstitutt har utarbeidet en strukturanalyse av baker- og konditorfaget, tar for seg utviklingen hittil, stillingen pr. i dag og fremtidsutsiktene
På BKLF's styremøte 28. september 1970 ble det vedtatt å rette en henvendelse til Norsk Produktivitetsinstitutt om å foreta en strukturanalyse for baker- og konditorfaget
Innen disse næringer har det i de senere år foregått en total endring i strukturen innen de forskjellige ledd som bransjen betjener seg av, f.eks. omlegging til fullstendig industriell fremstilling av brødvarer og visse kakesorter, utvidelse av salgssektoren, import av baker- og konditorvarer som stadig viser økende tendens.
Ut fra disse kriterier har bransjen et økende behov for en analyse av bedriftssituasjonen for å vurdere bransjens stilling i dag og i fremtiden
Etter å ha vurdert hvordan slik analyse bør innholde, vil vi trekke
opp følgende arbeidsramme, heter det i brevet :
« Alle enkeltdeler og den samlede virksomhet vurderes ut fra følgende: Utviklingen hittil, stillingen pr. dato, fremtidsutsiktene.
Foranstående skal sees i relasjon til forholdene i de samme bransjer i andre land som man naturlig kan sammenligne med, i første rekke Sverige og Danmark.
Analysen skal også vurdere relasjonen til andre næringsmiddelbransjer i Norge.
For endel forholds vedkommende vil det være aktuelt å vurdere disse i forhold til gjennomsnittet for industrien i Norge - nasjonalprodukt i Norge - etc.
Hovedvekten skal legges på vurderingene av fremtidsutviklingen, slik at analysen av utviklingen hittil og stillingen pr. dato skal danne et grunnlag for dette. »
Landsmøtet 1972 Festsalen, De Sandvigske Samlinger, på Lillehammer
Mye plass for ~A••·..· pengene
Bedforc:I CF opererer med en meget gunstig pris pr. kg nyttelast i sin klasse
I sammenligning med andre og tilsvarende varebiler på markedet vil Bedford CF komme meget fordelaktig ut i forholdet nyttelast/ investert beløp.
Godt armslag for sjåfør og hjelpemann.
I tillegg t i l stor lasteevne har varevognen også meget gode av- og på l essingsmuligheter.
Bakdør å pningens effektive bredde er 122 cm , mens sidedøren er 91 cm bred Lessehøyden er fra ca 56 cm. Tallene forteller om gode arbeidsfo r hold for sjåføren
Sterk i motbakkene.
inn / utkjøring i portrom , ved parkering og bykjøring i det hele tatt.
for sjåfør og hjelpemann , og oversikten over ve i bane og instrumenter er god
• Lastekapasitet fra 975 til 1880 kg.
• Lastevolum 5,24 ml eller 7,14 m l
At Bedford CF modellene har stor lasteevne betyr ikke at de «drar » dårligereselv med fullt lass i motbakkene Nettopp p g.a lasteevnen er Bedford CF modellene utstyrt med kraftige motorer som gir god akselerasjon og høy topphastighet Den minste modellen har 67 HK (DIN), mens de øvrige CF modeller er utstyrt med 80 HK (DIN) Dessuten kan modellene leveres med dieselmotor på 50 eller 61 HK (DIN)
Svingradius på 5,2-6,1 m!
Liten svingradius innebærer at sjåføren kan snu uten å behøve å rygge så ofteen stor fordel ved f eks
Hjulene på Bedlord CF er plaser! langt fra hverandre , de rved oppnås en bedre og rikt i gere fordeling av tyngdenlasten «bæres » bedre.
Her tilbringer sjåføren
mesteparten avdagen.
Førerhuset på en Bedlord CF er konstruert og innredet slik at sjåføren skal trives der. Hver dag - året rundt. «Hytta » gir rikelig med plass
• 4-trinns gulvgear (3-trinns automatgear kan tilbys på alle bensinmodeller).
• Meget gode kjøreegenskaper
• Robust konstruksjon
• God sidestabilitet.
• Mer enn 40 velutstyrte service-sentra over hele landet.
BEDFORD
Et produkt fra General Motors, verdens største b i lprodusent.
OVERSIKT OVER ORDFØRERE I BKLF'S
HOVEDSTYRE OG REPRESENTANTSKAP
I TIDSROMMET 1948-1973
Formann i Hovedstyret i perioden 1948-1950
Bakermester Arnt Hansen
Formann i Hovedstyret i perioden 1950-1952
Bakermester Fridthjof Martens
Ord/ører i Representantskapet i perioden 1952-1958
Bakermester Fridthjof Martens
Ord/ører i Representantskapet i perioden 1958-1960
Bakermester Victor H. Holte
Ord/ører i Representantskapet i perioden 1960-1964
Bakermester Arnt Hansen
Ord/ører i Representantskapet i perioden 1964-1972
Bakermester Kaare Nordby
Ord/ører i Representantskapet i perioden 1972-
Bakermester Per Samson
• Bedre smak
• større holdbarhet
• et mer delikat utseende
OBS!
Skåret Sukat får De hos Deres grossistforbindelse
Når De skal selge Deres kjeks, kaker osv ., bruk kakeboksen.
Fin å stable , plassbesparende og sikker mot brekasje
Nå i 2 størrelser:
Nr 1: L 130 - B 115 - H 60 mm (0,8 I)
Nr 2 , L 130 - B 115 - H 90 mm (1, 25 I)
Enesalg i Norge til bakerier , konditorier og delikatesseforretninger :
richard brattbakk as POST ADR : SYR INVN 26 - 7058 JACOBSLI , TRONDHEIM TELEFON : (075 ) 16 630 , TRONDHEIM
En oversikt over BKLF's styresammensetninger
i løpet av de siste 25 år
(12 perioder a 2 år)
Perioden 1948-1950:
ARNT HANSEN, (formann),
FRIDTHJOF MARTENS, REIDAR F. CHRISTENSEN, TRYGVE OMLAND, WILHELM HOFF, EUGEN GUNDERSEN,
Perioden 1950-1952:
FRIDTHJOF MARTENS (formann),
VICTOR H. HOLTE, REIDAR F. CHRISTENSEN, KAARE NORDBY, PER BRYHNE, ODD HJARDENG,
Perioden 1952-1954:
VICTOR H. HOLTE (formann), KAARE NORDBY, MARTIN SMITH-SIVERTSEN, WILHELM HOFF, BJARNE LANDVIK, 55
SVERRE HALVORSEN, MARTIN SMITH-SIVERTSEN, M. SJUVE, NILS LINDAAS, C. SKJELDAL, KAARE KRANE.
FRANK GABRIELSEN, TRYGVE OMLAND, REIDAR KJERSEM, JØRGEN KRISTIANSEN, REIDAR HELGESEN, KAARE KRANE, P. HEIDENSTRØM. HANS ANDERSEN, GUNNAR K. KNUDSEN, FRITZ BØHM, ROLF MATHISEN, OLE KR. MYHRE.
pe111a/ conveclion ovn
Produsent: Harket Forge, USA
Rasjonaliser Deres kjøkken med den ideelle ovn for
(Q) IT» IT»ull N Il N ~uIEOCN Il N CGi ~(Q)A~ull N ~AOCTIN~
Ovn en le v eres i flere størrelser
• Rundstykkene heves høyere og varer lengre . 4 brett stekes på 12 til 15 minutter
• Hamburger på 70 gr stekes ferdig på 6 minutter
• Halvfabrikata i frosne forpakninger er oppvarmet til serveringstemperatur på 15 til 20 minutter
Convectionovnen for morgendagens kiøkkener og bakerier
Ovnens utv. mål 92 x 84 x 150 cm
Ovnens innv m ål 68 x 61 x 55 cm
Stekerist mål : 66 x 46 cm
Hy llekapasitet: 9 stk
Arbeidstemperatur : 97 til 260° C
Tilkopling: 13 Kw - 3 fase
Leveres også for gasstilkopling
Kontrollpanelet inneholder : Hovedbryter , termostat, kontrollampe, varmluftsviftebryter , Bryter for innvendig lys. Tidsur for 60 min . kontroll og tidsur for 5 :timers kontroll.
Perioden 1954-1956:
VICTOR H. HOLTE (formann),
KAARE NORDBY, MARTIN SMITH-SIVERTSEN, WILHELM HOFF, BJARNE LANDVIK,
Perioden 1956-1958:
VICTOR H. HOLTE (formann),
KAARE NORDBY,
MARTIN SMITH-SIVERTSEN, TRYGVE OMLAND, WILHELM HOFF,
Perioden 1958-1960:
KAARE NORDBY (formann), WILHELM HOFF, PAUL MARTENS, ERIK BEKKEVOLD,
Perioden 1960-1962:
KAARE NORDBY (formann),
BJARNE LANDVIK, REIDAR KJERSEM, ERIK BEKKEVOLD,
Perioden 1962-1964:
KAARE NORDBY (formann),
BJARNE LANDVIK, PAUL MARTENS, REIDAR KJERSEM, 57
HANS ANDERSEN, GUNNAR K. KNUDSEN, FRITZ BØHM, ROLF MATHISEN, OLE KR. MYHRE.
BJARNE LANDVIK, HANS ANDERSEN, ERIK BEKKEVOLD, ALF FREDRIKSEN, HANS SØRUM.
BJARNE LANDVIK, REIDAR F. CHRISTENSEN, ALF FFREDRIKSEN, CHRISTIAN JØRGENSEN
PAUL MARTENS, REIDAR F. CHRISTENSEN, CHRISTIAN JØRGENSEN, JAKOB HANSSEN.
ERIK BEKKEVOLD, HALVOR BRUN, CHRISTIAN JØRGENSEN, JAKOB HANSSEN.
Vi gratulerer iubilanten med de 75 !
Og presenterer vårt bakerbutikk-inventar med og uten kjøl.
Vi leverer også kjøl, frys og rask for bakerier.
omkostningene ned i bakeriet
OG FÅ MERE FRITID, RASJONELL DRIFT OG MINDRE SVINN
I THER-FA BAKERI-DYPFRYSERE , ANTIRASKE og KJØLEBORD , får
De a!t det som er ensbetydende med en sunn driftsøkonomi : Stor kapasitet - rustfri stål og aluminium - trefri karosserioppbygging (r ust- og korrosjonsfrie materialer helt igjennom ) - landsdekkende service. Fås i alle størrelser etter behov Rekvirer spesialbrosjyrer eller ring å få noen kalde , klare facts fra
Perioden
1964-1966:
BJARNE LANDVIK (formann), HALVOR BRUN, ØRVAR HELGESEN, JAKOB HANSSEN, HENRY HELGESEN, ARNE MYHRE,
Perioden 1966-1968:
BJARNE LANDVIK (formann), ALF RØED, ØRVAR HELGESEN, JAKOB HANSSEN,
Perioden 1968-1970:
BJARNE LANDVIK (formann), PER SAMSON, ØRVAR HELGESEN, CHRISTIAN JØRGENSEN,
Perioden 1970-1972:
BJARNE LANDVIK (formann), HAAKON HALS, HANS SØRUM, CHRISTIAN JØRGENSEN,
Perioden 1972-197 4:
BJARNE LANDVIK (formann), HAAKON HALS, HANS SØRUM, ALFRED D. FREDRIKSEN, 59
EYOLF ERICHSEN, CHRISTIAN JØRGENSEN.
CHRISTIAN JØRGENSEN, KNUT HERNÆS, ROLF HOLM.
KNUT SKJELDAL, HAAKON HALS, ROLF HOLM.
ALFRED D. FREDRIKSEN, THORLEIF LILLEGAARD, TORE SIGERNES.
OTTO GEHEB jr., KNUT OLSEN, TORE SIGERNES.
Vi hilser 75-års
jubilanten,
og minner om at standens egen bank også kan nås gjennom Oslo Sparebanks ca. 70 ekspedisjonssteder i Oslo- og Akershusområdet.
Håndverkskvalitet ...
sier mange om vår fasade Kvalitet er også motto for vår virksomhet bak fasaden , i pakt med langvarige tradisjoner
En vennlig atmosfære , et gjenkjennende nikk er t i ng de fleste setter pris på Vi går bevisst inn for at kundene skal føle seg hjemme , og tør påstå at vi greier det !
SPAREBAnK
Avd . av Oslo Sparebank Ø Slottsgt. 11 , Oslo 1 - midt i sentrum - tlf. 41 5682
BKLF's
æresmedlemmer
( utnevnelsesåret i parentes).
Fridthjof Mortens ( 1952).
Arnt Hansen ( 1958).
Victor H Holte ( 1958).
John Møllhausen sen. ( 1959).
Kaare Nordby ( 1964)
Utenlandske æresmedlemmer
Svend Larson, Sverige, ( 1963). Aksel Bøg Andersen, Danmark, ( 1963).
Fro venstre : Arnt Hansen , John Møllhausen Fridthjof Mortens, Victor H. Holte og Kaare Nordby.
NOTATER:
Beha information
HVAER EN KONVEKSJONSOVN?
Rett og slett en stekeovn med ekstra sterke varmeelementer og en innebygget vifte
Så enkelt er det.
Den har altså ingenting med elektronovn å gjøre som mange tror Den er en meget effektiv stekeovn som f.eks . kan steke en roastbiff slik den skal være - med fin skorpe utvendig og rå inni. Det er ikke nødvendig å svitse den i en panne først.
De kraftige varmeelementer på 15 kW. i en Beha konveksjonsovn gjør at temperaturen holdes temmelig konstant, selv når man setter inn store porsjoner Man risikerer ikke grå og trist stek Forvarmning til 300 ° C tar 3½minutt.
Den er en ypperlig bakeovn også fordi viften sørger for jevn varmefordelingselv om man baker i flere høyder. I en Beha konveksjonsovn kan De f eks steke småkaker i 8 høyder og det tar bare 2 minutter å få varmen opp i 200 ° c .
Frossenprodukter tines og stekes på forbausende kort tid.
Og De er sikret god service når De velger et norsk kvalitetsprodukt fra BEHA
Vi gratulerer 7 5-års jubilanten!
flRNEli) CORNELIUSSEN IS
GENERALAGENT : SEB'S MARKETING AS.
PERFOROLL - CLING
Plasser kaken foran dispenser, 09 trekk frem er ark frlm
Ulvenvn . 92, Økern, Oslo 5 Telefon 678781, Telex 16779
Legg fil men over kaken , Ved bruk av ·clrng' film strammes fr/men rundt kaken, ved bruk av krympefilm, k1øres den g/ennom krympetune/I
