NR 12 - DESEMBER 1972 - 71 ÅRG
Les dette nummers
LEDER av BKLF' s formann Bj. Landvik
Redaksjon og sekretariat
ønsker alle lesere og annonsører en God Jul og et Godt Nyttår!
føl deg ve/ I, ~o
trim og føl deg vel
"Spis riktig, trim og føl deg vel".
«Brød er max»-kampanjen pågår nå i «Norsk Ukeblad» og «Det Nye» og bestillingskupongene på boken strømmer inn.
Slankespørsmål, trim og velvære er stadig et aktuelt og populært diskusjonstema i de tusen hjem, og vi anbefaler Dem å lese boken selv. Den er både lærerik og humørfylt.
hvordan det er å
være bokhandler en stund.
Sett opp små plakater i Deres butikk:
La dette være et nytt innslag i Deres forretning og la kundene se at De følger med:
Fyll en kurv med bøker med en pri~app oppi og sett den godt frem på disken
Lag samtidig en fristende utstilling av Deres brødvarer sammen med en plakat: «SPIS 2 SKIVER MER PR DAG».
En sjokkselger inne på gulvet fylt med bøker vil ganske sikkert vekke oppmerksomhet.
Prislapper med en heading som: «Les boken - Spis riktig, trim og føl deg vel - og stukket inn blant brødvarene, vil påvirke salget. - Vær med å selg «årets bestselger»! Gjør det litt uhøytidelig - for det er boken.
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S, Aktieselskabet Christiansands Møller , Fritzøe Møller , A/S Hæggemæs Valsemølle, Peter Larsen & Co A/ S, Lysaker Mølle 1/ S, Mos s Aktiemøller, I. C Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, Aksjesselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -
Elektrisk eller oljefyrt, enkel eller dobbeltovn. 20 o/o større kapasitet enn noen annen tralleovn. Fremragende dampsystem - både håndbetjent og automatisk Trallene stopper automatisk i utkjøringsstilling når dørene åpnes. Førsteklasses dansk kvalitet - solgt i hundrevis over hele Europa Innkjøres av fagfolk. Innhent tilbud
Avtal uforbindtlig demonstrasion
Eneforhandler for Norge :
Søren lsvald' s Eftf.
Gladengvn 14 - Oslo 6 - Telf. 67 99 42 - 67 42 81
Vi gratulerer ... SAS CATERING
NORDBERG BAKERI med filial Drøbak
REGAL Kjeksfabrikk nytt utsalg Mjøndalen
MATHIESEN eftf . LAMPELAND , nyinnredet utsalg, Kongsberg
KAKEMONS nytt utsalg på Fjellhamar (åpnes disse dager)
Vi takker for tilliten, vi har til disse hatt gleden av og levere følgende:
Bakeri-maskiner, baker-bord verktøy etc. Innredning av gulv, vegger, kakedisker, kafeteriadisk, utstillingsdisker, bakreoler, bord og stoler, kafeteria utstyr så som kaffemaskiner, saftkjøler, flaskekjøler, porselæn, engangs-bestikk og service, serviett dispenser, servietter, bretter, kurver, bakker etc.
Velkommen til HJALMAR De også, vi har utvalget
Ellers ønsker vi våre gamle og nye forbindelser
GOD JUL og
GODT NYTT ÅR * * *
Sp esialforretning for B A K E RIE R OG KON DIT ORIE R
Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf. (02 ) * 3718 46
baker • konditor
NR. 12 - DESEMBER 1972 - 71 ARG.
Organ for
Baker- og Konditorm estrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpress es Forening
R e daktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland
Redaksjonell tilrettelegg else: Press Transmitter A/S Redaksjon, abonnem ent og annonser
St. Olavs gt. 28, VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren privat: Tlf 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.
Opplag : 1900 eks.
Annonsepriser:
½ side kr. 660,-
½ » » 360,-
½ » » 300,-
¼ » » 240,-
¼ » » 125,Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel.
dagens samfunn er salget av våre produkter blitt av et helt annet problem enn bare for noen år tilbake.
Salg og markedsføring er i dag to begreper som vi daglig blir stillet overfor og spørsmålet er om vi baker- og konditormestre er dyktige nok til å greie denne nye utfordring. For bare få år tilbake var vi i hovedsak en håndverksbransje hvor publikum kom og kjøpte våre varer uten at vi hadde behov for aktivt salg i noen større utstrekning I dag konkurrerer våre produkter med en hel rekke nye varer og hvor reklamepåvirkningen av kundene er langt mer effektivt enn det vi makter.
Hvilke konsekvenser får så dette for oss? Jo, våre varer blir i stadig større utstrekning brukt som tilbudsvarer Rabattene har en tendens til å øke. Kjøpmennene benytter våre brød og kaker som lokkevarer for å trekke kunder til sine forretninger. Selv konkurrerer baker- og konditormestrene innbyrdes stadig hardere på rabatter.
Dette er en utvikling som bekymrer meg sterkt. Våre varer tilbys i dag til priser som knapt dekker råvare- og produksjonsomkostningene. Ja, det siste eksempel på tilbud har vi hvor kneippbrød i 780 gr vekt tilbys til 50 øre.
Mine venner baker- og konditormestre!
Jeg regner med at vi innenfor vår bransje også må være med i moderne markedsføring hvor bl.a. tilbud er en del av politikken Vi må imidlertid ikke miste hodet og for all del - vi må ikke miste styringen på våre egne produkter og den pris vi trenger for å overleve som bedrift.
Om kjøpmennene ønsker å benytte våre produkter som tilbudsvarer i sine forretninger må vi selvsagt ikke strekke oss så langt at vi mister den fortjeneste vi trenger.
Landsforeningens politikk gjennom alle år har vært å bedre den økonomiske situasjon innen våre medlemsbedrifter. I våre anstrengelser overfor de politiske myndigheter har vi stadig påpekt behovet for riktige priser som gir grunnlag for utvikling av stabile og trygge bedrifter og arbeidsplasser. Myndighetene har ikke alltid imøtekommet våre krav slik vi ønsker det, men som myndighetene sier - noe skal tjenes inn ved en stadig rasjonalisering.
I DETTE NUMMER LESER VI: Side
Tur til Danmark .
404 For full fart inn i 1973 405 Opprettelse av Garantif ond 407 Kurs for v idereutdann else 411 50 års ri vende utvikling hos H P. Gudesens Sønner i B orge. 412 Jubileum og medaljedryss h os P R Liltvedt i Ar e ndal 412 NAF har ordet 414
T ønsbe rg- 1auget runder 75 år 419 NHIF har o rdet 420 Sveitsiske inntrykk 425
OG I TILLEGG:
En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
Den utvikling som er igang spesielt når det gjelder rabattkonkurransen, er stikk motsatt av Landsforeningens politikk og de argumenter som hevdes overfor våre myndigheter.
Vi er inne i en utvikling hvor jeg må få lov til rope
Fortsetter vi denne rabattutvikling som vi ser stadig flere steder i vart land, fører dette til en økonomisk katastrofe i vår bransje. Vi vet at vår næring står foran nye, store omkostningsøkninger på den sosiale sektor fra 1. januar 1973 og på lønnssektoren fra 10 april neste år. Skal vi makte disse nye utgifter trenger våre bedrifter hver eneste inntektskrone som vi kan få.
Vi har ikke råd til å sette ned prisen på våre produkter hvis vi ønsker å overleve!!!
I stedenfor å gi fra oss vår inntekt, må vi STYRKE våre bedrifters økonomi ved å ta de priser vi trenger. La oss tenke på fremtiden og de krav som stilles til trygge arbeidsplasser og videre utvikling av våre bedrifter.
BJARNE LANDVIK formann i BKLF
forteller restaurantsjef
Alvær på Hotell Viking hovedstaden
Her er hans oversikt over fradragsberettigede representasjonsutgifter.
ANLEDNING:
Middag / Supe v/ uterep. innenlands
Lunch Ifør kl. 15.00) v/ uterep. innen!.
Middag / Supe v/ uterep. utenlands
Lunch Ifør kl. 15.00) v/ uterep. uten!.
Middag / Supe v hjemmerep.
Middag / Supe « under enklere forhold »
Lunch ( før kl. 15.00) «under enkl. forhold »
Middag/ Supe ute v/ jubileumstils. o. I.
Middag / Supe v/ julebord, årsfest o. I.
Lunch ( før kl. 15.00)
Middag ute v/ int. møter
Lunch ( før kl. 15.00) ute v/ int. møter
Flere målt. pr. døgn v/ alm. rep
Flere målt. pr. døgn v/ rep. utenlands
Flere målt. pr. døgn v/ rep. i forb. m/ jubileumstils. o. I.
Landsforeningens medlemmer i Konditorgruppen har til hensikt å besøke Danmark og da spesielt Odense Marcipanfabrik i midten av januar 1973. Konditorgruppen ønsker å se nye produkter og ellers skaffe seg nye impulser innen konditorfaget.
Deltagerne reiser med båt til København søndag kveld og returnerer til Oslo i midten av uken.
Oslo Baker - og Konditorlaug har også til hensikt å besøke København i midten av januar neste år. I København har lauget fått lagt opp et program som omfatter be-
pr pers.
søk ved SAS-bakeri , konditori og storkjøkken v idere cesek på facrikk for kransekaker og tørre kaker. En høyt utviklet brødfabrikk vil også bli en interessant detalj. Den danske bakerstands oldermann Restrup Karstensen vil møte Oslobakerne og fortelle dem am problemer og markedsforhold i Skandinavien og EF Konditorgruppens medlemmer vil også få anledning til å delta i arrangementet for Oslolauget i København. Påmelding til turen blir sendt ut med det første.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund vil med dette gjøre «H P. Petersens Legat», stipendier tilsammen ca kr. 70.000 p. å., nærmere kjent. Dette legat er opprettet for å yte st ø tte til videreutdannelse blant annet innenfor de praktiske fag, og BK gjør med dette unge svenner, teknikere, ingeniører og håndverksmestere oppmerksom på den mulighet som foreligger
Legatet tar i f ørste rekke sikte på ungdom som er ferdig med sin grunnutdannelse , men som ønsker å videre utdanne seg eller spesiali-
Konsumet av iskrem er stadig stigende, og det vil sikkert glede mange at man nå kan fremstille sin egen soft-ice i ro og mak hjemme på kjøkkenet, melder « Farmand » Hjelpemidlet heter « Soft Creamer » , er utviklet av Tokyo Shibaura Electric Company Ltd., og selges i Japan for en pris av 5500 yen ( ca. 120 kr.). Fremgangsmåten er enkel nok: Man varmer opp en passende blanding kremfløte, egg, melk og sukker, heller blandingen over i « Soft Creamer » , og plasserer apparatet i kjøleskapets fryse-rom. Etter 40 minutter er isen klar til servering.
sere seg innen sitt fag Det kan være ved skole eller kortere kurs såvel innen landet som i utlandet. Man kan vanligvis ikke regne med å få hel dekning av utgiftene , men hvis man kommer i betraktning, vil legatets bidrag bety en ikke uvesentlig støtte.
Den som vil søke legatet bør redegjøre konkret for den utdannelse det tas sikte på. Søknadss kjema vil fåes ved henvendelse til revisor Odd Kosberg, Kongensgt. 6, Oslo 1. N æ rmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til NHIF
Det effektive styre har tre plikter For det første må den fastlegge og fastholde firmaets målsetning.
For det andre må det være på utkikk etter nye lederemner og
For det tredje må det fastlegge firmaets politikk i forhold til samfunnet.
Dette hevder den engelske firmaekspert, Alcon C. Posisarow.
Han hevder, at nøkkelen til ytterligere fremgang for de fleste firmaer ligger så snublende nær som i styrerommet.
PRISSPØRSMÅLET
Formonnen opplyste of del ikke vor noe spesielt nytt vedrørende prisen på våre produ kler, Prisstoppen som ble innført pr. 7. september d. å. gjelder generell. Del er mulig al prisstoppen oppheves for tariffendringen som skal gjøres gjeldende fra 10. 4. 73. Han kom ellers inn på en del av de økninger som vil komme spesiell på trygdesektoren i tiden fremover. Han ga forøvrig uttrykk for al sekretariatet vil følge utviklingen og ha kostnadsindeksen klar til enhver tid.
STRUKTURANALYSEPROSJEKTET/ NPI.
Formannen refererte al Landsforeningen har fåll kr. 10.000 , - til strukturanalyseprosjektet fra A/ S Pols, Forenede Margarinfabrikker A/S, Norske Mølleforening og Brødfakta. Han nevnte vårt brev til Del Kgl. Departement for Håndverk og Industri hvor Landsforeningen har søkt om å få tildelt kr. 130.000,- til strukturanalysen.
( Sekretariatet er i brev fra Det kongelige departement for Industri og Håndverk datert 15/11-72 blill innvilget kr. 130.000 til gjennomføring ov struktur-analysen nevnt i pkt 4 i delte referat. Finansieringen er derved i orden.)
KURSPLAN FOR 1973
Formannen refererte al sekretariatet i 1973 har til hensikt å fortselte med butikk-
Svensk påstand:
kursene for butikkdamer og sjåfører. Kurset vil like over nyllår 1973 bli tilbudt i Osloområdet.
Videreuldannelses-kursene for svenner vil også fortselte og det er Bergen, Trondheim og Tromsø som slår for lur.
En videreføring av svennekursene, hvor en går mere inn på ledelsesspørsmål er også aktuell. Organisasjonskursene for laugsformenn og sekretærer vil fortselte og sekretariatet har til hensikt å tilby delte kurs til alle medlemmer av Landsforen i ngen, Lederkurs for småbedrifter vil også bli tilbudt. Han nevnte i den anledning al NPI arbeider her med el opplegg sammen med STI og NHIF.
Ved STI vil det bli søkt arrangert dekorasjonskurs ( garneringskurs) for konditorer. Videregående organisasjonskurs vil også bli arrangert, En vil her la for seg hovedavtalen, overenskomster og lover, forhandlingsteknikk, arbeidsmiljø og sosialpolitikk og bedriftsdemokrati.
I forbindelse med kursvirksomheten ble det foreslått å etablere ell fond hvor medlemmene kan søke stipendier, hvor de som får store utgifter ved lange reiser bør søke om å få dekket utgiftene helt eller delvis. Det ble anbefalt al en skal lage til en skala for bevilgning av penger.
Forsøk har vist at kalkunderskudd i kosten i første rekke rammer menneskets tenner. Dosent Johannes Vang ved Lunds lasarett refererer i en artikkel i et svensk dameblad et forsøk som professor Krook ved Cornell Universitet har gjort på ti pasienter med tannløsning.
Alle pasientene hadde et beregnet kalkkonsum på bare 365 mg pr. dag på grunn av dårlige kostvaner, de brukte f. eks. verken ost eller melk. Under behandlingen fikk de et tilskudd på 1000 mg kalk pr. dag i 180 dager. Det viste seg at tennene festnet, blødninger i forbindelse med tannbørsting forsvant og betennelse i tannkjøttet minket. Ytterligere viste det seg at både blodtrykk og kolesterol-innhold også minket.
Dosent Vang skriver at for å beholde kalkbalansen i kroppen må konsumet hver dag ligge på minst 1100 mg. kalk. Dette fordi man må erstatte de ca. 380 mg. som hver dag går tapt på forskjellig måte. Fordi man bare kan dra nytte av
ca. 35 prosent av den kalk vi får i maten, må dagskonsumet ligge såvidt høyt som 1100 mg.
Da er det ikke tatt hensyn til de ekstra behov hos ungdom som vokser, og gravide eller ammende kvinner. Dessuten foreligger store vasiasjoner i opptakelsen av kalk fra person til person. Skal man gi en anbefaling på et gjennomsnitt bør tilførselen antakelig være ca. 1500-1600 mg. pr. dag. I 1965 var gjennomsnittlig forbruk av kalk i kosten i Sverige 797 mg. pr. dag. Tallet er enda lavere i dag.
Dosent Vang anbefaler, under forutsetning av at forsøksresultatene holder for mere omfattende undersøkelser, at samfunnet subsidierer melk og melkeprodukter. De sykdommer som mangel på kalk i maten kan medføre, koster samfunnet betydelige summer, spesielt om og når tannbehandlingsforsikring innføres. Melk inneholder 120 mg. kalk pr. 100 gr. (1 dl.), og hvit ost 763 mg. pr. 100 gr.
OPPNEVNELSE AV MEDLEMMER TIL BRØDFAKTAS RÅD OG ARBEIDSUTVALG .
Sørum ønsket ikke gjenvalg til Brødfaktas råd. I hans sted ble disp. Bjørn Bratsberg valgt som ny representant fra den 1. 1. 73 og for en 4 - års periode. Bakermester Per Samson og bakermester Bjarne Landvik ble gjenvalgt for en ny 4-års periode.
Som ny varamann til Brødfaklas råd eller Bjørn Bratsberg ble valgt Cato Berg I arbeidsutvalget ble bakermester Bjarne Landvik og bakermester Per Samson gjenvalgt.
LÆRLINGPROBLEMET - REKRUTTERINGEN TIL VÅRT YRKE.
Brevet fra Dillef Mortens A/S datert 6. oktober d. å. vedrørende lærlingproblemer ble referert. Del ble også opplyst al Landsforeningen har sendt kopi av brevet til Norges Håndverks- og I nduslribedriflers Forbund og bedt om å få en samtale om saken.
Styret ba om al den snarest mulig må følge opp saken som er meget viktig for vår næring.
Det ble referert takk fra
ÅLESUND BAKER- OG KONDITORMEST7ERLAUG
i anledning 75-års jubileet Videre lakk fra konditormester Christian Jørgensen ved hans 60-års dog og takk fra dir. Joh. Johannessen ved hans 70-c!irs dag.
BAKERLOVEN
Landsforeningens brev til Kommunal og Arbeidsdepartementet i anledning vc!,r søknad om å få opphevet bakerloven ble referert. Det ble også opplyst al saken er lall opp fil behandling i departementet I disse dager. Del er sannsynlig al saken oversendes arbeidstidskomil&en til ny ultalelse.
BREV FRA BERGENS BAKER- OG KONDITORMESTERLAUG
fil direktoratet for arbeidstilsynet vedr. ulovlig nallaarbeid i bakeriene ble referert. I brevet blir det spesielt pekt pli al del må stilles de nødvendige midler til disposisjon for en effektiv kontroll med al loven overholdes.
BKLF'S 75-ÅRS JUBILEUM I 1973
Del ble opplyst al journalist Trond Hjerpselh i « Aftenposten » har lall på seg å skrive Landsforeningens historie i perioden fra 50-75 lir. Historien vil bli fremstillet i el spesialnummer av «Baker-Konditor>.
PLASTBÆREPOSER - FELLESINNKJØP
Det ble referert al Brødfakta har bevilget kr. 30 000,- til brødreklame pli plast bæreposer. Delte blir et tilskudd pc!, 3 øre pr. pose og vi regner å kunne tilby posen fil ca 9 øre pr stk. Styret vedtok al tilbud om innkjøp av plastbæreposer snarest mulig skal presenteres for medlemmene
KAKEIMPORTEN I 1972
Det ble opplyst al importen av kaker i 1972 synes c!, være stagnert i forhold til tidligere år. Sisle imporlslolistikk viser en viss nedgang.
BOKEN «SPIS RIKTIG, TRIM
OG FØL DEG VEL»
Brødfakta hor kjøpt restopplag av denne bok til kr 3,50 pr stk Brødfakta har til (Vennligst blad om)
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
hensikt å selge boken gjennom våre møller og ellers tilby den til landsforeningens medlemmer. Tilbud om å kjøpe boken blir presentert i «Baker-Konditor>>s novembernummer.
UTREDNING OM IDE-FORMIDLING
NHIF har gått inn for opprettelse av et ide-formidlingsorgan og har vært med i et utvalg under lndustrideptet som fikk i oppdrag å utrede saken. Utvalgets utredning ble presentert og kommentert.
BKLF'S UNDERSTØTTELSESKASSE
Det manglet ennu en del søknader om julebidrag og landsforeningens formann sammea med 2 styrc::-:edlemmcr fikk fullmakt til å behandle og avgjøre denne saken, etter de samme retningslinjer som tidligere år.
VAREFAKTAKOMITEEN
har tatt kontakt med landsforeningen i spørsmålet om å få utarbeidet varefakta for våre produkter. Håkon Hals og Eivind Karlsen ble oppnevnt som representanter i el utvalg som skal se på spørsmålet sammen med varefaktakomiteens representanter.
AVGIFT PÅ SJOKOLADE OG SUKKERVARER M.M.
Utvalgets innstilling om å innføre avgiftsfritak far mandelmasse, fondangmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og lignende kakaofrie produkter som legitimeres og skulle brukes som råstoff ved fremstilling av ikke særavgifts belagte ferdigvarer som kaker, kjeks, og spiseis m. v. ble referert. Avgiftsfritaket regnes gjennomført fra 1. 1. 1973 og det vil være til stor fordel for bransjen.
I medlemssirkulære nr. 13/72 og BKS-sirkulære nr. 11 /72 orienterte vi om det Garantifond som Bakerog Konditorbransjen har til hensikt å etablere. Sammen med sirkulære ble det sendt forslag til vedtekter for fondet og en innmeldingsblankett.
Til dags dato har det ikke meldt seg tilstrekkelig mange til at Garantifondet kan bli satt i gang_ Vi tror imidlertid at et garantifond kan få meget stor betydning for bransjen og den enkelte baker- og konditor-
Baker- og Konditorbransjens Servicekontor
St. Olavsgt. 28, OSLO l
Tlf. ( 2 l 20 22 49
mester og vi vil oppfordre alle som ikke har meldt seg på, om snarest å benytte nedenstående innmeldingsblankett_
Fyll den ut snarest mulig og returner den til sekretariatet.
Støtt opp om bransjens fellestiltak!
Vennlig hilsen
Bjarne Landvik (sign.) formann
Svein Flesland (sign.) direktør
Undertegnede melder seg herved inn i ( BKS) Baker- og Konditorbransjens Servicekontor's
Andelsbeløpet kr. 1.000,- blir sendt etter anmodning.
Sted:
Dato:
Bedriftens navn og underskrift
Bedriftens firmanavn:
» adresse:
» postnummer og -sted:
» innehaver:
» telefonnummer:
Årsmøtet i Stavanger Baker- og Konditormesterlaug ble holdt på Hotell Alstor under ledelse av formannen, Alfred D. Fredriksen. Det møtte 16 medlemmer samt sekretæren. Fra landsforeningen møtte bakermester Bjarne landvik og direktør Svein Flesland.
Etter at formannen hadde ønsket velkommen ble årsmelding og regnskap referert og godkjent. Ved valgene fikk det nye styret følgende sammensetning:
Bakermester Knut Skjeldal, formann, (ny)
Bakerm. Ingolf Åsland, styremedl. Bakerm. Sigurd Børve, styremedl. Konditorm. M. Falkanger, styremedl. Konditorm. Harald Romsøe, » Konditorm. Tore Warland, »
Varamenn:
Konditormester Arne Bjørnsen, Bakermester Ola Skjeldal.
Bakermester Alfred D. Fredriksen hadde frasagt seg gjenvalg som formann i lauget.
landsforeningens formann, Bjarne landvik, fikk deretter ordet og ga i en sterkt appellerende tale uttrykk for sitt syn på forskjellige forhold innenfor baker- og konditorbransjen. Han kom bl. a. inn på den struktur som utvikler seg i bransjen, og han oppfordret medlemmene til å vurdere sin situasjon og på det grunnlag finne frem til sin plass i bransjenhvor det er mulig å overleve.
Han mente det er plass for oss alle, men at vi må finne vår spesielle gren å sitte på.
landsforeningens formann kom også inn på de forskjellige tiltak som BKlF i det siste har lansert, bl.a. garantifondet. Han oppfordret medlemmene om å melde seg inn i det slik at det snarest kan bli en realitet. Formannen tok også for seg næringens behov for videreutdannelse av våre ansatte svenner og bedriftens leder. Han pekte på at vårt samfunn er kommet inn i en fase hvor begrepet « livslang læring» er en betydningsfull faktor. Han understreket verdien av at medlemmene tar imot og benytter de tilbud som landsforeningen kommer med, når det gjelder utdannelse.
Formannens orientering ble påhørt av en meget interessert forsamling og etter hans foredrag utspant det seg en livlig diskusjon om de forskjellige saker han hadde berørt.
Etter årsmøtet var medlemmene invitert til middag. laugets nye formann bakermester Knut Skjeldal ble under denne middag overlevert Baker- og Konditormestrenes landsforenings hedersdiplom og merke.
Bjarne landvik ga i en tale uttrykk for den takk organisasjonen står i til bakermester Knut Skjeldal for den innsats han har gjort og forhåpentligvis vil komme til å gjøre i årene fremover.
Bakermester Knut Skjeldal takket for den heder som var blitt vist ham og han lovet så godt hans krefter strakk til, å utføre sitt nye verv som formann i Stavanger Baker og Konditormesterlaug på den best mulig måte. Han ville også arbeide til landsforeningens beste.
Etter middagen var det hyggelig samvær utover aftenen.
Sv. Fl.
formann bakermester Bjarne Landvik.
Frist kunden med noe godt Frist kunden med kaker!
Salget av våre gode og pene kaker har tidligere ikke vært støttet med noen stor reklamevirksomhet.
Dette skal vi nu forsøke å rette på. Konditorgruppen har tall opp saken med Landsforeningen som har laget i stand to meget pene reklameplakater for kaker. Det ene motiv viser det store spekter av kaker som selges. Det andre bildet viser den hygge som kaker skaper.
Begge plakater er beregnet brukt på biler eller på utstillingsvindu i våre forretninger. Opphengt inne i forretningen vil også plakatene gjøre seg meget godt.
Landsforeningen har betalt grunnutgiftene ved å få fotografert kakene Det er landets dyktigste mat-fotograf Bjørn Winsnes som har ansvaret for fotograferingen. Fotograf Winsnes fotograferer bl.a. for Norsk Eksportråd når det gjelder salg av vår mat i utlandet. Vi kan derfor garantere at bildene er av helt 1 klasses kvalitet
Reklameplakatene er laget av plastfolie som kan klebes til underlaget. De er avtagbare og skader ikke billakk.
De to reklameplakater vil bli solgt gjennom firmaet Hjalmar Amundsen A/ S. Plakatene blir meget rimelige, fra kr. 10-20 pr. stk og det er å h&pe at alle våre biler og butikker blir godt rekorert med disse plakater.
Plakatene vil bli å få kjøpt fra slutten av januar 1973, men vi orienterer om tiltaket allerede nu ,
ffl/!P ,
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator
Elablert 1883
Chr Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60
Kurs for videreutdannelse av svenner i Aust- og Vest-Agder og Rogalands-området
Kurs nr. 1 for videreutdannelse av bakersvenner i Aust- og Vest-Agder og Rogalandsområdet ble holdt på Hotell Alstor, Stavanger, i tiden 12. til 16. november. I alt deltok 12 svenner under kurset og de var fra følgende firmaer:
Herr Olav Rasmussen, Stavanger Kneippbrødfabrikk Herr Jan Tjomsland, Hauge & Lindaas A/ S, Haugesund Carl J. Lundberg, Carl J. Lundberg & Sønn, Kopervik Birger Dvergsnes, Søren Kristensens Bakeri, Kr.sand
Harald Strand, Br. Fredriksens Bakeri, Stavanger Kjell Nilssen,
H. M. Hanssen & Søn, Sandefjord Odd Halvorsen, H. M. Hanssen & Søn, Sandefjord
Ottar Johannesen, Arne Johannesen
Odd Tjøtta, Nygaards dampbakeri og kond. lnghard Frøyland, B. Hansen & Sønn
Berd Hansen, B. Hansen & Sønn
Håvard Hetland, Knut Skjeldal
Fra programmet kan det nevnes grunntrekk i kjemien, kornet, maleprosessen og meltyper, deigdannelse, utvikling av bakeevne og melforbedringsmidler.
Eltemaskiner, elteprosesser, oppslags- og andre maskiner.
Raskerom, kontrollapparater, brødfeil og botemidler, div. råvarer, gjær, fremstilling, egenskaper og
behandling og betingelser for gjæring i deigene. Fett, margarin og emulsjoner.
Videre kontroll av melkvalitet, kjemiske analyser og betydning av dem.
Steking og avkjøling av brød, emballasjematerialer, pakking, eldningshemmende og mugghemmende midler var temaer under kurset.
Elevene besøkte Stavanger Kneippbrødfabrikk og Nordkronen Mølle i kursperioden.
Lærere under kurset var overingeniør Schulerud NCI / STI, herr Østensen, Nordkronen, bakermester Clausen, NCI, driftsleder Owren, Nordkronen og herr Eide, Nordkronen.
Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik besøkte kurset og hadde samtaler med elevene.
Konklusjonen på dette kurs var fra elevenes side, at det er meget interessant og mye nytt stoff å lære. Elevene får en ny oppfatning av sitt arbeide og forstår bedre hvor uendelig rik og variert bakernæringen egentlig er.
Kurs nr. 2 for de samme svenner vil bli gjennomført ved Hotell Alstor i midten av januar 1973.
Kurs nr. 1 vil bli tilbudt bakermestrene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Bergensområdet i begynnelsen av februar 1973. Mørefylkene, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland vil få tilbud om samme kurs i Trondheim i begynnelsen av april 1973 og bakermestrene i Troms og Finnmark vil få tilbud om kurs oktober neste år.
Sv. Fl. 0
For Baker- og Konditormesternes Landsforening. (H6kon Hals)
Haakon Hals lot seg lokke av «Aftenposten»s sommerspøk. Etter å ha studert anarkister og slangetemmeres (norske) forslag til briller for fagfolk, måtte også han være med på galeien!
Resultatet var over all forventning, mente «Aftenposten»s skjemteside og avbildet Hals' bransjebevisste fremtidsredskap. Vi gratulerer! Flere forslag fra andre?
Fra Trondjem meldes om blått øye og knust pepperkakebøsse hos fremtredende mester! Ei da!
Det begynte i 1922, da H. P Gudesen kjøpte et bakeri etter Hans Arnesen og slo seg ned i Apotekgården på Selbak. Derfra ble Gudesens brød kjørt ut til kundene med hest og vogn, og hele staben besto av en tre-fire mann - en av dem er forøvrig i fullt arbeide i bakeriet enda, det er Johan Stabell, kjent mann i kommunen.
I 1927 bygget Gudesen bakeri i Kirkeveien 19 på Selbak, og det ble utvidet så å si ved knoppskyting, til alle sider, så lenge det var mulig. Det ble bakt mere og mere brød hos Gudesen, og nå var sønnene Gunnar og Kjell også kommet med i arbeidet etter å ha gjennomgått opplæringen i faget - Gunnar Gudesen fikk også med seg utdannelse
I disse dager runder baker- og konditorfirmaet P. R. Liltved 15 år. Firmaet har 25 ansatte og er således et av distriktets største i bransjen. At de ansatte liker seg på arbeidsplassen er det flere ting som tyder på, bl.a at fem bakere og konditorer er tildelt Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste - og at bakersvenn Theodor Olsen ble overrakt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats gjennom 50 år.
Fra den spede start i 1847, da bakermester H. Køber grunnla forretningen og frem til i dag har firmaet stadig utvidet og modernisert. Firmaet ble drevet av Køber og senere hans slektninger inntil 1914, da P. R. Liltved overtok Fra 1951 har
brødrene Karl Petter Liltved stått for den daglige ledelse.
Under jubileumsfesten ønsket Petter Liltved velkommen til bords og mintes farven, P R. Liltved , som en håndverker av den gamle skolemen med sans for modernisering og maskinell drift. Han brakte også en takk til den samvittighetsfulle og gode arbeidsstokken firmaet har.
Ordfører Ørnulf G Christensen overrakte Kongens fortjenstmedalje til Theodor Olsen og gratulerte med den høyst velfortjente utmerkelsen. Olsen har vært en særdeles trofast og pålitelig medarbeider i firmaet gjennom hele 50 år, sa ordføreren Han begynte som visergutt og brødkjører, først med hest og vogn, senere med bil - og ble så baker. I
denne tiden har det skjedd en enorm utvikling, som Olsen har sett hva har ført til - fra alminnelig håndverk til mer industribetont produksjon. Ordføreren minnet også om at Olsen har vært aktiv musiker i Arendal Ungdomskorps og at han har vært formann og medinstruktør i guttekorpset Anseelse og tiltro har han også hatt blant sine kolleger og har innehatt tillitsverv i fagforeningen
Theodor Olsen takket for utmerkelsen og uttalte sin glede over den tillit firmaet har vist ham.
Reidar lsachsen overrakte på vegne av de ansatte en vakker blomsterkurv, og Karl Liltved overrakte Olsen en sjekk, ledsaget av glimt fra den tid de har arbeidet sammen.
som mekaniker, og det hor kommet hom og firmaet tilgode mangen gong. Hest og vogn vor en sago blott, det vor riktignok hestekrefter i sving fremdeles, men nå under panseret på biler. I dog er det 14 brødbiler som kjører brød Østfold rundt - bortsett fro Askim - hver eneste dog.
Gunnar Gudesen husker godt at folk trodde de vor gærne som kjøpte en Mercedes til brødkjøringenmen det vor en investering som lønte seg, ikke minst fordi den kjørte på diesel.
Så flyttet Gudesen hele bakeriet over til Løenfeltet, hvor de 33 ansatte boker 4800 brød i timenmen produksjonen kon gå opp i 5500 brød om det kniper. Det er 17 50 kvadratmeter gulvflate i dette hypermoderne bakeriet som er fullt utbygget og så helautomatisk som det går on å få det. Tre helautomatiske anlegg løper side om side, den siste t1:1nnelen ble installert i mai i fjor.
Det er ikke små mengder det dreier seg om: 1500 tonn mel går med om året, det vil si at det hver dog av årets 300 arbeidsdager brukes opp 5000 kilo mel. Disse tollene er forresten en økning på 16,2 tonn fro året før.
Før påske ble det bakt 48 000 brød i år!
Sammenlignet med fjoråret er det en økning på 47 prosent, når mon ser på antall enheter som er bakt. H. P. Gudesen, de nåværende innehavernes for, fikk dessverre ikke se det store anlegget på Løen, men han kunne glede seg over en stø og sikker fremgang, år for år. Og firmaet setter pris på at folk slår seg til der, det hor sin store betydning å ho en stabil stab av ansatte.
Anlegget på Løen ruver, der det ligger, men så hor det også, med maskiner og utstyr og biler, kostet 5,6 millioner kroner. Bore i fjor ble det kjøpt biler for 493.000 kroner, kon Gunnar Gudesen fortelle.
Vi hørte engang en historie om en Fredrikstoddome som vor en tur i Strømstad, hvor hun kjøpte et brød som viste seg å være usedvanlig godt - det skulle hun huske på en onnen gong, tenkte hun, og så etter navnet på posen.
Og hvo så hun?
Jo, «H. P. Gudesens Sønner, Selbak».
- Det vor slik etterspørsel, før vi fikk flyttet inn i det nye anlegget på Løen, sier Gudesen, at vi måtte velge å effektuere etterspørselen her hjemme, og derfor sløyfet vi eksporten, sier Gunnar Gudesen.
Lørdag 15. april vor jubileumsdagen, som ble feiret hos Gudesen privat, for olle de ansatte med ektefeller, 56 i alt.
H. P. Gudesens Sønner trenger mer plass og startet i våres på et tilbygg på 1400 kvm ved siden av det eksisterende bakeriet på Løenfeltet.
Tilbygget kommer på vestsiden av bakeriet på Løenfeltet, og bygget blir hovedsakelig i en etasje. Det blir en onnen etasje på rundt 200 kvm, opplyser Kjell G. Gudesen til Demokraten.
Firmaet disponerer en tomt på hele 20 mål slik at det er nok plass å to av. Det er Boligkonsult som skol reise bygget Alt hor lenge ligget klart i påvente av byggeløyve fra fylket som nå er i orden
Det eksisterende bakeri på Løenfeltet er på 1750 kvm, og butikk og lager i Emil Mørchsvei på Sellebakk er på rundt 600 kvm. Slik at firmaet når tilbygget står ferdig innen årets utgang disponerer i alt rundt 3750 kvm.
Firmaet har i dag tre gjennomgangsovner og har mer enn nok å gjøre. Produksjonen hor økt kraftig allerede i år. Hvorvidt utvidelsen vil føre til en ny ovn og nyansettelser er ennå for tidlig å si noe om. Bakeriet leverer i dag brød til hele Østfold og hor rundt 30 ansatte og 14 biler frakter varene ut.
Det faller ofte i min lodd å orientere i skoleklasser og andre grupper av ungdom om organisasjonene i arbeidslivet. Undertiden blir det tale om fremtid og jobb, og de unge elever blir høylydt forbauset når jeg sier at det er sunt og riktig å vise solidaritet med sine organiserte arbeidskamerater og selv finne sin plass i sin arbeidstagerorganisasjon. Det må da være noe galt med en arbeidsgiverrepresentant som kan si noe slikt?
Det er ikke så rart at skoleungdom forbauses Organisasjon og disiplin er nå engang ikke udelt populære fenomener. Det finnes sannelig også mange voksne som ikke kjenner særlig forpliktelse overfor sine interesseorganisasjoner og som lett overser at det er oppslutningen om en organisasjon som til syvende og sist bestemmer hvor sterk den skal være og hvilken innflytelse den skal ha.
Det gjelder også en arbeidsgiverorganisasjon.
Samhold og solidaritet er irrasjonelle begreper. De spiller en liten motiverende rolle i denne sammenheng. Organisasjonene betraktes mer som praktiske hjelpemidler i en såre konkret tilværelse, og deres verdi måles ved de praktiske gjenytelser de gir sine medlemmer og
kontingentbetalere Det er mange arbeidsgivere som alvorlig spør seg selv hvilke fordeler de egentlig har ved å stå i Arbeidsgiverforeningen.
Man kan vanskelig besvare spørsmålet uten å ta med i betraktningen det klassiske faktum at samhold gir styrke. Arbeidsgiverforeningen er og skal være
EN PRAKTISK SERVICEINSTITUSJON for sine medlemmer - men dertil noe mer. Den har også en ideell funksjon. Når arbeidsgivere i sin tid fant å ville slutte seg sammen i en faglig organisasjon, var det for i fellesskap å arbeide for felles interesser og hevde det frie næringslivs syn overfor myndigheter og almenhet. Og jo sterkere deres organisasjon er, jo større blir dens muligheter for lykkes med denne del av oppgaven.
Det er i all enkelhet det det frie organisasjonslivs ide
Norsk Arbeidsgiverforening har en meget knapp formålsparagraf, og det er tariffpolitiske forhold som utgjør dens hovedinnhold. Dette har sammenheng med at formålsparagrafen har stått uforandret siden N A.F. ble stiftet i 1900, først og fremst som en følge av at det ble opprettet en rekke tariffavtaler Av
mange grunner, også praktiske, meldte det seg behov for en samlet opptreden, en arbeidsgiverorganisasjon Derved fikk man større muligheter for å rasjonalisere forhandlingsarbeidet og for å få bistand av personer innen organisasjonen som hadde spesialisert seg på tariffproblemer
Etterhånden er det kommet
NYE MOMENTER INN I FORHOLDET MELLOM BEDRIFT OG ARBEIDSSTOKK
De problemer og oppgaver som arbeidsgiverorganisasjonen skal ta seg av, er blitt fordoblet en uendelighet av ganger Derved har organisasjonen fått et stadig større behov for spesialister på stadig flere områder som angår forhold mellom bedrift og ansatte
Og dette er i våre dager selve poenget : Den enkelte bedriftsleder stilles overfor så mange oppgaver, problemer og forpliktelser at han har et opplagt behov for å kunne støtte seg til og påkalle assistanse fra en organisasjon med faglig kompetanse, rimelige ressurser og klar forpliktelse til å yde ham den service han trenger
Her vil det være naturlig å nevne
HOVEDBESTANDDELENE I DEN ORGANISASJON SOM N.A.F. I DAG HAR BYGGET OPP med sikte på å møte disse servicebehov:
* FORHANDLINGSAVDELINGEN er det kanskje grunn til å nevne aller først. Den består av ialt seks forhandlingskontorer som hvert enkelt tar hånd om et utvalg av bransjer og dessuten administrerer de lands- og fagsammenslutninger som ikke har egen administrasjon. Forhandlingskontorenes funksjonærer yter bistand ved forhandlinger, i tvistespørsmål innen bransjen eller bedriften og i en mengde spørsmål som i videste forstand gjelder arbeidsforhold og avtaler. Sammen med andre spesialister bistår forhandlerne også ved innføring av nye lønnssystemer. Forhandlerne mottar og besvarer daglig en serie av forespørsler fra medlemsbedriftene og
er dessuten stadig på reisefot til bedrifter som gjerne ønsker assistanse på stedet.
*JURIDISK KONTOR ivaretar foreningens og medlemmenes interesser i alle spørsmål som kan medføre arbeidsrettssaker. Arbeidsgiverforeningens jurister fører for sine medlemmer alle saker for Arbeidsretten og i stor utstrekning også for de vanlige domstoler, herreds- og byrett, når tvisten vedrører forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Juridisk kontor forestår videre et omfattende utredningsarbeid i avtale og lovspørsmål.
*
PRESSE- OG INFORMASJONSKONTORET, som i sin nåværende form er av forholdsvis ny dato, forestår utgivelsen av foreningens medlemsblad, Arbeidsgiveren. Dette kontor bidrar også til å formidle foreningens kontakt med massemedia og annen nyhetsformidling og har ansvaret for en serie informasjonsskrifter med sikte på å gi råd og veiledning til medlemsbedriftene i
aktuelle saker. Det utgis fire slike skrifter pr. år.
*ØKONOMISK / STATISTISK
KONTOR tar seg av økonomiske analyser og utredninger, videre i en viss utstrekning sosialpolitiske spørsmål og arbeidskraftsspørsmål. Kontoret utarbeider den offentlige lønnsstatistikk og annet statistisk materiale som stilles til medlemmene,; disposisjon.
*RASJONALISERINGSKONTORET er et servicekontor for medlemmene og administrasjonen. Kontoret gir blant annet råd og veiledning om lønnssystemer og om bruk av arbeidsstudier og andre teknikker av betydning for produktivitet og økonomi. Spesielt er det grunn til å nevne analyseopplegget «Det gjelder bedriften» som på kort tid er blitt en suksess og som innebærer en meget vesentlig hjelp for de små og mellomstore bedrifter, hvor mulighetene for å delta i kurs eller bruke konsulenter er begrenset.
*KONTORET FOR LEDERUTVIKLIN kommer medlemsbedriftene til unnsetning ved utarbeidelse og gjennomføring av interne lederutviklingsprogrammer og driver dessuten en omfattende kurs- og konferansevirksomhet om lederopplæring, arbeidsrettslige spørsmål, samarbeid, arbeidslederspørsmål osv. To moderne kurssteder er blant de vesentlige hjelpemidler i denne sammenheng.
* YRKESMEDISINSK KONTOR biet opprettet i 1972 med en erfaren medisiner som leder. Dette konetor vil etterhvert ta seg av en lang rekke spørsmål som melder seg for bedriftene på det yrkesmedisinske område og er forøvrig en betydelig forsterkning for foreningens representasjon i komiteer og utvalg som behandler miljø- og verneproblemer i industri, bergverk og transport.
* DISTRIKTSKONTORENE er vesentlige ledd i N.A.F.s administrasjon og sorterer direkte under for-
Pumper alle . typer lettere deig, fett, smør , syltetøy , sukkermasse etc.
Leveres med trykkutveksling 3:1
Kapasitet inntil 15 I/min
Vi fører også alt tilleggsutstyr som slanger , pistoler, dyser , reduksjonsventiler, vannutskillere , filtere , følgelokk, luftdrevne løfteanordninger etc
GLADENGVN. 3 B - OSLO 6 - TLF 68 3510
TLG.ADR ., LAUTOM - TELEX 11584
eningens administrative ledelse. Slike kontorer med egne distriktsstyrer finnes i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø og deres virkeområde dekker tilsammen hele landet. Det finnes forøvrig et avdelingskontor i Bodø.
*LANDSSAMENSLUTNINGENE
OG FAGSAMMENSLUTNINGENEfor tiden 52 i tallet - fremstår som egne underorganisasjoner og ledes av egne styrer. De er bundet av N.A.F.s lover og har et intimt samarbeid med N.A.F. Enkelte har selvstendig administrasjon, mens flertallet administreres fra foreningens forhandlingsavdeling ved hovedkontoret
Av de 52 landssammenslutninger står 18 tilsluttet Haandverkernes Arbeidsgiverforening ( HAF l som er en hovedsammenslutning av ialt ca. 3.500 håndverksbedrifter med tilsammen vel 35.500 arbeidstakere.
Det ville ikke være mulig å sette opp en fortegnelse over de enkelte tjenester arbeidsgiverorganisasjonene kan gi de enkelte medlemmer Den organisasjonsmessige oppbygning som her er redegjort for, har imidlertid fått sin utforming ut fra ønsket om at N A.F. som serviceorgan skal bli så effektiv og mangesidig som mulig. Man hører nok fra tid til annen medlemmer som sier at de hører lite fra sin organisasjon Det er dessverre meget sant i den bemerkningen. Svaret må bli at foreningen hver eneste dag gjør hva den kan for å hevde
NORSK BEDRIFTSLIVS FAGLIGE OG POLITISKE INTERESSER I SAMFUNDET
Og, hva som er like viktig - dens apparat og ressurser står til det enkelte medlems disposisjon - når
som helst og i ethvert tilfelle som angår bedriftens forhold til de ansatte På sett og vis er det først og fremst medlemmene selv som aktiviserer foreningen - ikke fordi den ønsker å innta noen passiv og avventende holdning, men fordi dens assistanse jo kan være helt adekvat først i det øyeblikk den får en konkret og praktisk oppgave å løse. Et medlemskap - og det koster i virkeligheten lite - gir hver enkelt bedrift en forhåndsgaranti for assistanse, økonomisk bistand ved konflikter, juridisk hjelp ved rettstvister. I den utstrekning det enkelte medlem er klar over hvilke tjenester det kan forlange av Arbeidsgiverforening, og i den grad det lærer seg å dra nytte av dens tilbud, er den et godt praktisk instrument for bedriftene i deres arbeide for å skape trivsel , trygghet og arbeidsfred for seg selv og sine ansatte.
ODDVAR ERIKST AD 0
Landsforeningens o r ganisasjonskurs nr 2 for område- og laugsformenn og sekretærer og andre akt i ve medlemmer ble g jennomført ved Norsk Arbeidsgiverforeningens kurssenter IAL i Aske r i tiden 12 -14 november
Følgende deltok under kurset :
Terje Hagen, Spjelkavik
John Walderhaug, Spjelkav i k
Martin Hansen, Kristia nsand
Karl Petter Nordby, Oslo
Herr Vi ken , Bergen
Allan Uthberg, Sundbyfoss
Kåre Valderhaug, Ålesund
Narve Narum , Hønefoss
Gunnar Landvik, Notodden
Er i k Sæther , Sem
Tore Thorstensen, Tønsberg
Knut Fi ring , Tønsberg
Roa r Aasen , Tønsberg
Fredr i k Jørgensen , Arendal
Ha r ald Romsøe , Stavanger Hauer jr., Sørumsand
Programmet under kurset var sam følgende :
Betydn i ngen av å kunne ordlegge seg i en forsamling
* Omtale av en del av de vanskeligheter man vanligvis møte r.
* Nødvendigheten av forberedelse, Praktiske forberedelser
* Praktiske øvelser i muntlig fremføring , evenl lydbånd / og ell TV - opptak , Vurder i ng.
* Teoretisk gjennomgåelse av møte og debatt-teknikk med spesiell vekt på møteledelsen Valg , votering, avstemmingsregler, protokoll.
* Praktiske øvelse r i møteledelse
* Vurdering av møteledelse og av debattinnlegg Intern TV ble anvendt for at deltakerne skulle få anledning til å se og høre s eg selv i virksomhet, både som møteleder og som møtedeltaker.
Forelesere under kurset var Direktør Aksel Bye , Norsk Arbeidsgiverforening , direktør Helge Riis, Grafiske Bedrifters felleskontor. Fra begynnelsen av kurset var det en meget posit i v og akt i v innstilling fra møtedeltakernes side Dir Aksel Bye fant med en gang den tone og stil som passet tilhørerne , og den gjensidige ko n takt var umiddelbar og god.
Ved kursets avslutning ble det fra elevenes side gitt uttrykk fo r at det var el meget godt kurs, opplegg og innføringen i stoffet var meget interessant En rekke av de som
Deltakerne under BKLF 's 2 organisasjanskurs v/ lAL / Asker i tiden 12 til 14 november Dir Helge Riis , Grafiske Bedrifters Felleskontor , orienterer am valering og avstemningsregler, legg merke til de hjelpemidler som ble benyttet under kurset : Internt TV - Flip over - tavle og talerstol
var tilstede ga uttrykk for al kurset fyller el savn En har lell far 6 føle seg usikker, n6r en skal opptre i en forsomling, men dette kurset hodde vært en meget god hjelp akkurat p6 det punkt Det ble ogs6 gitt uttrykk for al deltakerne re i ser hjem med større tro p6 seg selv og fra alle ble del ytret
ønske om 6 kunne fortsette med nye kurs p6 dette omr6det Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil med det aller første komme med nye tilbud om lignende kurs til alle medlemmer av Landsforeningen. De som ønsker det vil derfor kunne bli med i 1973 Sv Fl 0
- Vi har ennå ikke fått de nøyaktige omkostningsberegninger, men at det nye industribygget i Bardu vil bli et millionbygg er det liten tvil om, opplyser formann i byggekomiteen, Arnold Hansen.
Bygget vil bli finansiert av aksjonærer, med Bardu kommune som hovedaksjonær, og vil bli reist ved Sponga bru, like ved E-6, og vil gi Bardu i alt 20-25 nye arbeidsplasser
Annonser i B-K: Telefon (02) 20 22 49
kj:le/fryserom
Velkommen til demonstrasjon
Det nye industribygget vil først og fremst bli en brødfabrikk som Goman bakerier vil opprette. BarGar lettmetallindustri vil også få plass, pluss endel annen verkstedindustri.
Hvis alt går etter planen, vil byggingen begynne allerede til høsten.
Bemerk fordelene:
1 Avskrivning som løst inventar!
2 Demonteres og monteres hvor De ønskert
3 Salgsbare igjen!
4. Tar seg meget elegant ut!
5 Fåes også med komplette innredninger og i spesialutførelser til Deres behov.
6. Fåes i alle størrelser. ,, Finsk i form og styrke" .
For kjøling og service :
Tidl. DIDR. ANDERSEN & SØN A/S KJØLEAVDELING
Samme adr og telef .: Foreningsgt. 3 (5 elg.)
Telef (OS) 215090 - 5000 Bergen
Vi bringer her et utdrag av festtalen i anledning Tønsberg og Omegns Bakerog Konditormestres 75 års jubileum 1972, holdt av konditormester Georg Nordgrow
Vi kan i dag glede oss over å feire 75 jubilum i vårt laug og da går tankene våre tilbake til de 3 baker- og konditormestre som dannet dette laug den 11 september 1897. Disse 3 var følgende : 0 Olsen , Adolf Larsen , 0. A. Olsen.
Disse tre ble valgt i styret, til suppleant ble Edv Odahl valgt. Adolf Larsen ble valgt til laugets første formann. Tilstede ved første møte var 12 baker- og konditormestre, alle fra Tønsberg
1 post var å utarbeide lover som ble vedtatt den 12. oktober s.å.
2. post var forhøyelsen av brødet fra 17 til 20 øre pr stk.
1898
Første delegerte bakermester til Landsmøte i Bergen var formannen Adolf Larsen.
Samme år var de første lønnsforhandlinger med svennene
På møtet den 23. oktober s å ble det samlet inn kr 215,- til den frivillige fattigpleie, for kjøp av kull og ved til jul.
Samtidig ble det besluttet å opphøre med den gamle skikk å gi bort julekake til jul.
1900
Anmeldelse inngitt på en person som drev bakerforretning med leiet hjelp uten borgerskap
1904
Kost og losji opphørte hos mestre f o r svenner , som forlangte tariff ukelønn kr 18,- til 20,- og for svenn med borgerskap kr. 24 ,-
1908
Bakermestrene henvende seg til politimesteren o gba ham om å påse at det gamle favnemål ikke ble brukt, men kun metermål ved salg av ved
Samme år ble en bakermester blokert for mel , da han ikke ville undertegne pristariffen. Blokade ble også senere anvendt i lignende tilfelle
1913~1918
Alle møter er preget av krigssituasjonen Beslutninger om prisf o rhøyelser , henvendelser til og fra myndighetene osv. og lønnsforhøye/se
1917
Den 29 september ble 0 OLSEN utnevnt som det første æresmedlem.
1919
Ny overenskomst med svennene , lønnstariff kr 75, - pr uke og for svenner med borgerskap kr 90 pr uke, med virkning av ett år av gangen.
1920
Enstemmig vedtatt å danne V est fold Baker- og Konditormestres Sammenslutning.
1922
Spørsmålet om å opprette egen gjærfabrikk for bakermestre ble tatt opp.
Konditormester Georg Nordgrov (I. v ) utnevnes til æresmedlem i lauget av formann S. Thorstensen.
Deltakerne under bankett middagen. Legg merke til det store og vakre overflødighetshorn i forgrunnen av bildel. Mester for dette konditorpraktstykke var konditor Sæther, Sem.
Denne store sak ble med opprettelsen av De Forenede Bakeres Gjærfabrikk på Moss lykkelig gjennomført, ikke minst takket være laugets daværende formann , konditormester E. Christiansen , som var ildsjelen
1923
Den 23. september ble laugets første formann ADOLF LAR.SEN utnevnt til æresmedlem. Lauget feiret da sitt 25 års jubileum.
1923
Samtlige bakersvenner truet med streik
Konditormastare Carl-Bertil Widell, Konditori Kronprinsen, Malme:
Den har bullen ar en jattepopular bestseller bland kontorsfolk kring Konditori Kronprinsen i Malme. Ev. kan man stoppa den i en liten plastpåse så den håller sig boltre Att den ar mycket enkel att baka upp ar ytterligere ett plus.
Grahamsbullar
1000 g vatten
100 g jast
20-30 g salt
50 g torrmjolk
200 g margarin
50 g vatten eller Primtex
100 g rågmjol
600 g grahamsmjol 14001450 g bagerivetemjol
Brcickes av i 50-gramsbitar som doppas i mjol eller vetekross.
Graha.msmix kan givetvis anvandas i steilfot for detta recept.
Bullen sattes ut på bordet i en lång rad, snittas snelt neråt bolten Bred på smor Vik en skinkskiva runt attiksgurkskivor och litet paprika, stoppa ner i skåran. Och det viktigoste av ollt : glom inte att tala om hur gott det smokor genom en skylt.
Detta ar en svensk pizzavariant, som kon bokas ferdig och forvoros fryst for att sedermero varmos upp i elektronugn Eller forvares obokad i frys och bokas av i en pizzougn
Pizzadeg
1000 g margarin
1000 g vetemjol votten
10 g solt litet peppor
Tomatpasta
Osotod tomatposta
Ketchup
Hela tomater
Litet matolja
Oregano efter smak
Kottfyllning
Skolo och skiva 6 lokar Stek val. 5 hg kottfars krydd'O's me:d solt, peppar och något oregano. St~ks så att den blir små kornigo bitor, dock inte bruna. Blanda sedan med loken
Arbetsbeskrivning
Ror forsiktigl ihop degen Om den overorbetos vill smoret garna rinna av Kyl degen något och kavla ut den 3-4 mm tjock Tog med en utstickore ut degbitor, 95 mm i diom , som ploceros i oluminiumformor (Haustrup Ekco 5111) som ar 75 mm i diom i bolten och 20 mm hoga. Harpå l O g tomatposta och ovonpå kottfyllningen. Stro over skuren paprika, hackad gurka och riv mycket ost over Boka av i 230-250 C.
Konditormasta re Rune Dehlforss,
Konditori AB Engelbrekt, Hagdalen:
Salta biter ar så pass avanliga att man bor understryke salten i reklamen. Det har hemmagjorda skyltstellet eir enkelt, billig!, men effektivt som blickfång.
Nederst alufolformarna med smordeg fore maskinformningen. Ovenfor ser man hur jamn och elegant resultatet blir - satsen har just spritsats i
400 g sm6r
400 g socker Rores v ilt
400 g agg till sa ttes ett i toget
400 g rivna rostede netter
20 g bakpulver
80 g krampulver vaniljsmak
Blonde s noga och r6res i.
Satsen bor vila kallt l dygn innan den anvendes.
Små alufolformar (3422 Franke) fodras med maskin med god smordeg. Derefter spritsas satsen. (ungefar 20 g.) Sedan str6s sa lta jordnetter på varefter fo r marna avbaka s i 175° var me
Jordnotterna ger en pikant och modern smak och bitarna eir efter avbakning fardiga for butiken.
Man kan ock så utes lu ta jordnott erna. Efter bakningen stryker man då på aprikossylt och glaserer med notfonda ni
Hasselnotsstangerna ar en velsmakende » konfektbit » Går bra att fryse i stanger obakade!
Overs! jordnotsvarianten på Heidelbergarno som direkt kon gå ut i butiken Derunder den glaserade varianten i två stadier i til lve,rkningen.
900 g mjol
750 g smor
400 g socker
150 g finrivna netter
150 g grovkrosssade netter
100 g agg
Degen arbetas ihop forsiktig! och kyles. Kavlas dorefter ut i kavlingsmaskin 8 mm Penslas med aggula och bestros med grovhackade netter. Skares upp i stanger 25-80 mm Bokas av i 200' varme Undersidan penslas med akta oh oklad
Låg kapsel, fadrad med mordeg, bestrykes tunt med massa 50 / 50 som losts med vatten och smaksatts med kirsch. Sist ett ca l cm tjockt lager med mazarinsats Kapseln halvbokas och gloseras med tosca varefter den avbakas helt.
Kapseln bor stå till dagen derpå då den skall delas på mitten langs kapseln. Dessa 2 delar skares upp på tvaren i ca 6 cm breda lengder, som doppas i choklad på båda ytterkanterna.
Nor chokladen steina! skares dessa lengder upp i lagom stora bitar.
Mandelmassa utkavlas ca l mm tjock och lagges på silikonpapper.
Massa spritsas i smala strangar diagonalt over massabotten, (avstånd ca 5 mm)
Avbakas ljus med underplåt. Aprikoteras och lagges på en masarinbotten struken med ett 2 cm tjockt lager chokladsmorkram.
Den fardiga kapseln skall stå i kyl helst till dagen derpå, då den skares upp i fyrkantiga bitar 3 x 3 cm som doppas i mork choklad upp till massabotten
hvis deres lønnsforhøyelse ikke ble imøtekommet Au den grunn truet mestrene
Prouianteringsrådet med ikke å bake brød i Tønsberg og hele omegnen. hvis ikke deres krav om forhøyelse til 43 øre fra 40 øre pr. brød, dus. 3 øre som kompensasjon for lønnstillegget , ble godtatt. Prouianteringsrådet mått e gå med på kravet.
1927
Den 10. oktober ble EDV. ODAHL utnevnt til æresmedlem.
1932
De hjemmebakere som drev med leiet hjelp ble anmeldt.
Den 7 november ble Chr. Undrum utnevnt til æresmedlem
Henvendelse til Håndverks Forbundet om å søke å utvirke at et Norskt verksted tar opp fabrikasj on au bakeri- og konditorimaskiner.
1933
Den 27. september ble det besluttet å opprette et understøttelsesfond for foreningens medlemmer.
1938
Den 5 nauember ble HARALD HALVORSEN utnevnt til æresmedlem
I årene fra 1939 da krigen kom hit til landet og til dens slutt var det stadig ansøkninger tli Forsyningsnemnda om høyere kvotetildeling
1945
Andragende fra svennene om en ekstra ukes ferie eller ekstra lønn ble enstemmig avslått
1947
På 40 års jubileet ble E. CHRISTIANSEN utnevnt til æres medlem
Den 8. juli ble det nedsatt en komite til feiring au laugets 50 års jubileum i november. Under jubileet ble det utnevnt 2 æresmedlemmer: ARNT MARTHINSEN, Nøtterøy og ARNT RØED , Tønsberg
1948
På møtet i Tønsberg meldte de fleste au laugets medlemmer seg inn i Baker-
Tønsberg og omegns boker- og konditormesterlaugs formann bakermester S. Thorstensen mottar Landsforeningens gave i anledning jubileet av bakermester Bjarne Landvik. Deretter smiler fru H. Svendsen fornøyet mens gemalen, bakermester Olav Hebbe Svendsen ( med ryggen mot fotografen) utnevnes til æresmedlem i lauget av formannen S Thorstensen.
mestrenes Landsforening Samme å r sendte styret i lauget en skarp skrivelse til Forsyningsnemnd for uriktig kvot et ildeling au råvarer til en helt nystartet bakeriforretning. nemlig fire ganger så m eget som andre bakereier og kondit o rier fikk tildelt
Dette ble straks rettet på. Det samme var med Vestf o ld Meieri som fikk en stor kvote til å lage smultringer. Dette ble stoppet straks.
1958
Bakermestrenes Landsforenings Landsmøte ble h o ldt i Tønsberg , med Vestfold Baker- og K o nditorm es trenes Sammenslutning so muertskap. Tønsberg om Omegns Laug var vertskap f o r damen e Alt ble meget vellykket.
1961
JOHS. SÆTHER. Sem, ble utnevnt til æ resmedlem
1964
AAJ?.STEIN WIGULF ble utnevnt til æresmedlem
Lauget har stadig hatt med lønns- og pristariffer å gjøre. med god hjelp au BKLF Det har også i den senere tid vært 4 ukers ferie med forhøyelse au feriegodtgjørels e
1971
I anledning au 1100 å rs jubileet for Tønsberg by ble det holdt en stor jubileumsutstilling , deriblant var laug rep resentert, takket være daværende f o rmann Gigulf jr. og nuværende formann S Thorstensen Disse to tok på seg et stort arbeide for å hevde uår stand , alt måtte monteres: Bakerovn , div maskiner, bakerbord , disk og elektrisk montering og dekorering au veggene ble utført au
en au medlemmene. D et bør n ev nes at De forenede Margarinfabrikker og Hjalmar A. Amundsen A / S var behjelpelig med varer og forannevnte inventar , samt baking au div kaker Utstillingen ble vellykket.
1972
75 års jubileumstalen sluttet m ed å ønske at lauget må ha lykken med seg så det står sterkt både innad og utad for å hevde og høyne uår baker- og k o nditorstand. V i skal være k o nkurrenter , men væ re lojale mot våre kolleger , ui skal være venner og gode kolleger ENIGHET GJØR STERK
Med disse o rd utbring e r ui en skål for vårt laugs 75 års jubileum.
Det har vært 19 f o rmannsskifter i de 75 år. De eldste firmaer i lauget er:
Adolf Larsen fra 1 n ove mber 1853
Haluorsens Konditori fra 31 mai 1872
Odahls Konditori fra mars 188 1
Styret i jubileums å ret e r følgend e:
S Thorstensen, T ø nsberg , formann
Per Grønn e rud, Stokk e
Chr. Wigulf , Tønsberg
Walter Jo hansen. T øns berg
Per Bj. Frantzen, Åsgårdstrand
Jublieet bl e feiret med en meget stilig bankett i H å ndverkeren den 25 november d. å. Tilstede var ca. 50 medlemmer og gjester.
Lauget ble gratulert både i form au taler og presanger.
NHIF er fire bokstaver som stadig blir mer påtrengende i den aktuelle næringspolitiske debatt. Vi håndverkere møter disse bokstavene i våre indre kretser, politikerne møter dem gjennom en rekke henvendelser og krav, og almenheten møter initialene med tannhjulet og de tre hammerene i stadig sterkere grad gjennom norsk presse og norsk næringsliv.
Hovednæringsorganisasjonen, Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund, som altså forkortes NHIF, har gjennom de siste årene aktivisert seg på en rekke områder, ikke bare i den næringspolitiske sektor. De fleste av våre lesere vil kjenne til forbundets betydelige informasjonsvirksomhet, ikke minst innenfor kurs- og opplæringssektoren, og det er knapt en håndverker i dette landet som ikke flere ganger årlig kommer i kontakt med forbundets funksjonærer som ofte befinner seg på reise- og foredragsoppdrag.
Vi har derfor lyst til å kikke nærmere på denne organisasjonen, men ikke se på den fra den næringspolitiske siden. Vi vet alle at det er betydelige arbeidsoppgaver NHIF skjøtter på vegne av håndverkere og mindre industridrivende i dette land, og vi vet også fra de forskjellige saker som organisasjonen håndterer hvor vidtfavnende arbeidsoppgavene egentlig er.
I denne presentasjonen av forbundet her i «Baker-Konditor» har vi lyst til å se på den «medmenneskelige» siden. Hvem er det vi henvender oss til, og hvem er det som tar seg av vårt ve og vel når vi har problemer som vi trenger hovednæringsorganisasjonen for å løse?
Man hører ofte fra håndverksmestere en beklagelse over at man
har mange organisasjoner å være tilknyttet. Foruten NHIF er det jo den faglige landssammenslutningBKLF / BKS - og Arbeidsgiverforeningen. Når man ser nærmere på organisasjonene, viser det seg imidlertid at de har sine helt spesielle oppgaver å arbeide med, oppgaver som krever betydelig innsikt og fagkunnskap i saksområdene for at man i det hele tatt kan befatte seg med dem.
Ikke alle har hel arbeidsdag, noen arbeider på deltid med spesielle oppgaver, men disse få medarbeidere er det som gjennom året håndterer de mange sakene som passerer NHIF, som arrangerer kurs for nærmere 2000 håndverksmestere og deres ansatte som går på «skole» i NHIF's regi, som tar seg av juridiske spørsmål når enkelte er ute i et knipetak, som gir råd når det gjelder finansiering og investeringsveiledning, som hjelper til ved markedsframstøt og PR-arbeid. Kort sagt, det er altså en relativt beskjeden stab som må arbeide med svært forskjellige oppgaver.
Med en viss inndeling i spesialoppgaver finnes det likevel. Med adm. direktør Eiv . Halle på toppen som koordinerer og leder det hele, er organisasjonen bygget opp ved tre fagseksjoner, der man fortrinnsvis har med juridiske spørsmål, økonomiske spørsmål og informasjonsoppgaver å gjøre. I tillegg til dette kommer forbundets sekretariatavdeling, den medlemstekniske avdeling osv. Vi presenterer i korte intervjuer noen av medarbeiderne i NHIF og lar dem selv fortelle hva de har å gjøre til daglig.
ADM. DIREKTØR HALLE: MER INFORMASJONBEDRE ORGANISASJON.
- NHIF er en hovednæringsorganisasjon for håndverk og mindre industri, sier adm. direktør Eivind Halle til « Baker-Konditor » s lesere.
- Som organisasjon dekker vi to grupper, de lokale foreninger for håndverk og industri og de faglige landssammenslutninger . Vår oppgave er å føre en generell næringspolitikk som kon ivareta håndverkets og de mindre bedrifters interesse, og vi søker å løse problemer som er felles for disse grupper.
Mitt arbeid som administrerende direktør er å oppfylle denne målsettingen ved å lede administrasjonen og opprette kontakt med organisasjonslederne og de enkelte sammenslutninger.
Dermed er det ikke sagt at vi ikke bistår den enkelte bransje i spesial -
VI ØNSKER
ALLE VÅRE FORBINDELSER EN RIKTIG
saker. For hver eneste bransje vil det være en rekke slike saker, men kunnskaper om NHIF's innsats vil som regel ikke komme ut over den indre krets, dvs. formann, direktør og eventuelt styre.
- Eksempler fra baker- og konditorbransjen?
- Vel, jeg kan nevne bistand i den viktige saken om sjokolade- og og sukkeravgiften som nå er tilfredsstillende løst. Men det så faretruende ut for 3 år siden, da departementet overveide å legge vektavgift på konditorvarene.
Vi utfoldet atskillig virksomhet bak kulissene og resultatet av felles anstrengelse ble nedsettelse av en ny komite. Saken ble dermed tilfredsstillende løst med hjelp fra NHIF, sier adm. direktør Halle.
Problemet vårt er et vidt og generelt arbeidsfelt som gjør at medlemmene ikke så lett ser resultater av arbeidet, og at hver enkelt håndverksbedrift og sammenslutning ikke får så god kontakt som de mener å ha krav på Imidlertid har vi nå bygget ut vår informasjonsvirksomhet for å søke å rette på dette. Vi legger stor vekt på en viss reisevirksomhet for dermed å skape den rette kontakt, og på den måten søker vi å løse problemene der de er, sier direktør Eivind Halle
NHIF's PRESIDENT: VI MÅ FREMME VÅRE INTERESSER UTAD
Murmester Ola Frost er president i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund. Mange kjenner Frost som en frisk talsmann for håndverksnæringen og en representativ røst i aktuell debatt
- Er det påkrevet med en organisasjo n so m NHIF?
- Det har vist seg gang på gang at et forbund som vårt fyller et stort behov. Forbundets virkefelt ligger på det næringspolitiske plan. Det er nødvendig å fremme de mindre bedrifters interesser overfor myndighetene, gjøre de lovgivende og bevilgende myndigheter oppmerksomme på våre næringers spesielle problemer og interesser. NHIF har i høy grad vist seg å ivareta medlemmenes interesser overfor Staten.
For det enkelte medlem kan det selvsagt være vanskelig å se konkrete resultater av arbeid, men vi bør her nevne at arbeidet er meget langsiktig og møysommelig, og selv om resultatene ikke tilbakeføres direkte i kassaboken til den enkelte bedrift, kan det gjøre stort utslag på næringslivet i sin helhet
- Organi s a sjone n er sa mm e nsatt av både håndverk sbedr ifter og indu stribed ri{ ter. Inneb æ rer det spesielle vanske li g heter ?
- Tradisjonelt er NHIF en håndverksorganisasjon, men siden omleggingen i 1961 har forbundet også nådd en posisjon som de mindre industribedrifters talsmann. NHIF's Industrigruppe er den spesielle medlemsorganisasjon for industri, ellers er industribedriftene medlemmer gjennom de lokale foreninger.
Felles for alle medlemmene er at de er relativt små figurer i næringslivet sett fra en synsvinkel. NHIF søker å styrke medlemmenes posisjon ved intern opplysning, hjelp til sekretariat, til markedsføring og løsning av aktuelle problemer, og utad i et hardt økonomisk klima ved å søke medlemmenes interesser tilgodesett
Vi er til dags dato godt fornøyd med det arbeid administrasjonen i NHIF har nedlagt på disse felt, og ser frem til løsningen av nye oppgaver, sier NHIF ' s president til slutt
Getz
ØKONOMIAVDELINGEN:
KONTAKT OG HJELP
TIL MEDLEMMER
Arne Getz er ass. direktør i NHIF og mannen bak forbundets økonomiavdeling.
- I et vidtspennende forbund som vårt er det klart at arbeidet blir omfattende og lite spesialisert. Ikke bare fordi vi mangler folk til å ta seg av hver enkelt gren av arbeidet, men også fordi vi i tillegg må reise rundt til medlemmene og derfor må kunne besvare en mengde spørsmål over mange felter. Av den grunn er det også en slags uskreven plikt hos oss at vi holder oss a jour næringspolitisk og sosialpolitisk og er oppmerksomme på alt som kan ha interesse for forbundet.
Vår oppgave blir å tale de mindre håndverksbedrifters sak i næringspolitikk, sosialpolitikk, i skattelovgivning, i økonomisaker
Bakerfaget står i dag overfor store økonomiske vanskeligheter, sier Getz. - I Oslo-området har man søkt å finne en løsning på problemene ved å gå sammen i større produksjons- og markedsenheter. Dette har vist seg meget effektivt og rasjonelt.
Vi skal orientere om skatter og avgifter, om forsikringer, vi skal hjelpe til i rekrutteringsvanskelig-
(Forts side 424)
OBS!
Skåret Suk a t få r De hos Deres gross istforb indelse
BENIER DEIGDELER OG RUNDVIRKER
i nyoverhalt stand selges for kr 10.000 , -
ELEKTRONISK KASSAAPPARAT
1 år gammelt, kostet nytt kr 10.000 ,-, selges for kr 2000,-
G GUNDERSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Boks 101, Vækerøveien 234, Oslo 7
Tlf 24 42 67
BAKERIUTSTYR RIMELIG TILSALGS
EBERHARDT bollemaskin HYDRAULIK
BENIER langruller
BENIER deigdelemask in HATON hvileskap
Henvendelse:
ERLING ØSTBY A/ S 1346 Gjettum Tlf (02) 133030
Praktis k regn ing - Matematikk - Handelsteknikk
I 050 si der Illustrert Bedr e kunnskaper I regning og matematikk er ofte grunnlaget for videre fremgang. I REGNEBOKEN får De kunnskaper ved praktiske eksempler. ikke ved tørr pugging. Boken forutsetter ikke f o rkunnskaper. Alle former for praktisk regning og matematikk e r med. Men REGNEBOKEN inneholder mer. De får også lære hvordan man starte r et firma, om kjøp og salg, kontrakter , betalingbetingelser, salgsklausuler , forretningspapirer , fas t eiendom, kontorarbeid , bokføring, moms , kalkulasjon , budsjettering , skatt, arv , bilhold, testamente m. m.
En førsteklass e s regnestav følger med boken. Regnestaven er til uvurderlig hjelp når det gjelder å for e ta en rask beregning , likegyldig hvilket yrke man har. Bruksanvisning i boken
BOKEN ALLE HAR BRUK FOR
TEKNOLOGISK FORLAG , OSLO 6
Fra Te knologisk Fo rlag , En e bakk vc ie n 117 , Oslo 6 , b e still es REGNEBOKEN fo r omg åen d e lev e ring. - Pri ; kr. 212 ,·, kont pr is = a v b e t. p ris.
Betal i ng :
C Kr 21 2 ,- pr postoppkrav Fraktfr it t tils e ndt.
D Kr 106, - p r. postappkrav Kr 106 ,· pr 30 dg Fraktfritt. D Kr 32 , + porto pr po st oppkrav ve d lev er i ng Senere 6 mndl. roter a kr 30 ,-. Eiendomsrettsforbehold
Na vn:
Ad re sse : Sett X ved det s o m passer Sende s i åpe n kon volutt fo r 50 øre BAKER 1 2 - 72
heter og utdannelsesproblemer.NHIF har forøvrig også en egen kursvirksomhet, sier Getz
- Foruten alt dette fører vi et visst samarbeid med tilsvarende organisasjoner i utlandet.
Min virksomhet går hovedsakelig på det økonomiske og juridiske plan, men det hører med at jeg engasjerer meg også i andre grener av NHIF's arbeidsfelt I det hele tatt er det et allsidig og variert arbeid, hvor hovedmålet er kontakt med og hjelp til de enkelte medlemmer av NHIF.
JURIDISK OG NÆRINGSPOLITISK
VEILEDNING TIL NHIF's MEDLEMMER
Mange av NHIF's medlemmer har nytt godt av juridisk veiledning i såvel konkrete saker som rene prinsippsaker. Ass. direktør Tore Kuvås forteller at veiledning gjelder alle slags problemer bedriftene og foreningen sitter med.
- En særlig aktuell sak nå er demokratiseringsprosessen i bedriftene. Her søker vi å gi en generell veiledning til bedriftene slik at det ikke skal oppstå misforståelser om forholdene
Omkostningspresset på mindre bedrifter er også et problem i brennpunktet for mange. For oss gjelder det å informere medlemmene om de faktiske forhold, og på den annen
side forsøke å øve innflytelse på det offentlige, sier Kuvås og viser til NHIF's initiativ overfor Stortinget når det gjelder finansieringsordningen for folketrygden.
- Stort sett arbeider vi for bedriftene på et slikt plan at det kan være vanskelig å se resultater Arbeidet skjer på lang sikt Hovedoppgaven er gjennom kommunikasjon og kontakt med myndighetene å behandle
PROBLEMER UT FRA DE MINDRE BEDRIFTERS INTERESSER
Det kan være problemer for de enkelte fag eller saker som må løses på tverrfaglig basis. Imidlertid hører også konkret konsulentbistand til medlemmene med til våre oppgaver. Det er viktig for oss å ha en nær kontakt med bedriftene, og det er nettopp på dette felt medlemmene først og fremst ser verdien av vårt arbeid Denne del av arbeidet omfatter også reisevirksomhet med foredrag av orienterende og opplysende art. Slikt arbeid er uhyre interessant og gir den kontakten med medlemmene vi søker, sier Kuvås
SYSTEMATISERT KOMMUNIKASJON
- Gjennom det siste året har vi aktivt bidratt til å løse flere kommunikasjonsoppgaver for baker- og konditorfaget, forteller informasjonssjef Steinar Opstad Det er ham, som leder av NHIF's Informasjonsavdeling, som har hatt ansvaret for arbeidet, men de øvrige medarbeidere i informasjonsavdelingen har også deltatt.
De tiltak som det i første rekke er grunn til å nevne når det gjelder BKLF er vervetiltak i forbindelse med rekrutteringen til baker- og konditorlinjen ved Yrkesskolen i Oslo. Et opplegg der det bl. a. ble laget en frisk brosjyre for faget, førte til at rekrutteringen bedret seg. Spørsmålet er om man ikke skal gå videre på denne veien for hele landets vedkommende.
Men den virksomhet som kanskje har vist mest igjen blant medlemmene, er det salgskurs for betjening som NHIF ' s Informasjonsavdeling, v/ konsulent Arne Grøtnæs har gjennomført over hele landet. Så å si samtlige norske byer har fått besøk fra NHIF på denne måten, og kurset får meget god omtale rundt omkring.
Utover dette har vi hatt et godt samarbeid når det gjelder PR-arbeid, og i den senere tid også i salgssektoren, forteller Opstad.
Dette at NHIF's Informasjonsavdeling trer støttende til overfor faglige landssammenslutninger, er en virksomhet som NHIF har opparbeidet gjennom de siste 4-5 år NHIF ser det som v i ktig å kunne være ekspertiseavdeling i PR-spørsmål, og tilby assistanse til de tilsluttede organisasjoner. De enkelte sekretariat i landssammenslutningene er ofte så forsiktig bemannet at det ville være helt urimelig med en egen informasjonsseksjon i hver enkel landssammenslutning NHIF mener derfor å være tilnytte for de forskjellige bransjer når det gjelder denne delen av organisasjonens arbeid Et faktum som i hvert fall kan underskrives når det gjelder BKLF's vedkommende
En studiereise til Sveits er selvfølgelig ingen turistreise, og jeg skal derfor avstå fra å bruke for mange superlativer om de sveitsiske landskapene vi hadde anledning til å få se, om hvor vakkert det var i Sveits, hvor rent det var, hvor ordentlig det var, og hvor effektivt alt syntes å virke. Sveits er jo en av de rikeste stater i Europa, og man kan vel ikke uten videre trekke
SAMMENLIGNINGER MELLOM SVEITS OG NORGE.
Men at det er en vesentlig forskjel I er ganske åpenbart, og en behøver ikke være i Sveits mer enn to-tre dager før man blir klar over dette.
Det var bakermester Per Samson og undertegnede som i tre dager var det sveitsiske bakerforbunds gjester og fikk anledning til å studere forholdene omkring produktutvikling, bakeriorganisasjoner, finansiering av propaganda, propagandametoder etc. i Sveits. En rapport om resultatene av disse studier er gitt til Brødfaktas Arbeidsutvalg
Her i bladet « Baker-Konditor » skal undertegnede bare forsøke å gi et lite inntrykk av hvorledes bakerne i Sveits ser på
BETYDNINGEN AV EFFEKTIV MARKEDSFØRING.
For det første må det sies at det i Sveits er ca. 6.000 mindre bakerier,
så godt som alle av håndverksmessig karakter, og at det var en offisiell politikk fra bakerforbundets side i størst mulig utstrekning å opprettholde disse små bakerier Man motarbeidet m a o. en industrialiseringsprosess i Sveits. Denne politikk fra de sentrale bakeriorganisasjoners side førte til at man som sveitsisk baker i størst mulig utstrekning forsøkte å ta del i forbrukernes kroner gjennom
ET MEGET BREDT VAREUTVALG OG TYPISK FERSKVAREPREGET VAREUTVALG.
Man gjorde hva man kunne for å være så elastisk i sin produksjonsprosess som mulig, og arbeidet hele tiden for å utvikle maskineri og metoder som kunne gjøre dette mulig. Sett fra sentralt hold ble det arbeidet for å lansere minst en nyhet på landsbasis hvert år bygget opp med sterk reklameinnsats i massemedia, og vi fikk inntrykk av at bakerne i Sveits satte stor pris på slike tiltak, og at mno anså nyheter som en vesentlig del av sitt markedsføringsarbeide.
Man hadde med andre ord en grunnstamme av generelle brødsorter som man supplerte med nyheter som man gjorde regning med ikke ville « stå » mere enn 2-3-4 måneder stort sett. Forøvrig skal bemerkes at bakerbutikkene mere lig-
Oie Organisation
Fach1chule und Versuchsanstalt in luZ'ern m i t H orn ! und R est au rant Etwa 2500 Ku rs besu c h er pro Jahr de, schweizerischen Bikker • Konditoren-Gewerbes
Schweizerische r Biicker - KonditorenmeisterVerband in Bern
144 Sektionen
25 Kent o nalverb i! nde 5 300 M,tglieder Zentr alsekr etan at : Se il ers t r'aC!,e 9 B ern O rg a n : S c hwe izer isc h e Back er - Ko nditor - Ze itu ng
Buchhaltungs- und Trauhandstallen Hauptlitz in Bern Buros i n · ZUr ich Basel Lugano Lau sanne S t Galte n
Spezielle Aulgaben
Be ruf sa u sb i tdung Lehrlingswesen Meisterprufung
Aktionen : Brotpropaganda
Bc- l far i n - Verkaufsaktionen Forschung Berufslitera tu r 88ckeNerla g
Brot - und Gebiickm us eu m
Batriebsberatung und Ladenbau
Fu hrt f u r d i e Mitglied er L ad en umbauten und Neubauten dur c h Ubernahme aller b aulL c hen Umarbeiten und Neubauten
lnterback AG
Fi n anz 1erungs 1nstitut fUr d i e Ubernahme von Ba ck ere1en durch j1,;nge Berufsleute
Soziale lnstitutionen
Biicker - AHV- Kasse AHV -Zusatzvers icherung Kantonale Fam il ien - Ausg l eichskassen E1gene Ver sicherungskasse (Lebensvers i cherungen) Hilfskassestiftung Krankentaggeldkasse
net det man i gamle dager kalte en spesialbutikk, idet sveitsiske bakermestre også i stor utstrekning produserer konfekt og sjokolade selv.
BRØDOMSETNINGEN I SVEITS
ER OGSÅ GÅTT TILBAKE.
Dette har sveitsiske bakermestre forsøkt å kompensere ved å legge om sitt vareutvalg i retning av mindre brødenheter, spesialbrødenheter, mere « lekkert » bakverk, fristelser i alle retninger. Man var klar over at sveitsiske forbrukere er meget godt vant og hadde penger til disposisjon, slik at man kunne kjøpe inn hele registeret av luksuspregede matvarer, og man anså det meget viktig at også bakerne kunne delta i denne konkurranse ved å
FREMSTILLE MEST MULIG
LUKSUSPREGEDE BAKERVARER.
Man var i Sveits av den oppfatning at den merpris som bakerne måtte ha for slike artikler uten vanskelighet ville kunne oppnås hvis bare bakverket var godt nok. Dette krever selvfølgelig en annen arbeidstid av de sveitsiske bakermestre som ikke har noe lovbegrenset tidspunkt for start av produksjonen. Her ligger vel en av nøklene til den utvikling som man har sett i Sveits
Bakerifagskolens offisielle navn er Backerfachschule Richemont, og var en opplevelse i seg selv. Man hadde her ved denne skolen
FASTE KURS ÅRET RUNDT, såvel kortvarige som langvarige kurs. Det skal her bemerkes at disse kurs var basert på bakermestre som allerede hadde sin grunnutdannelse, m a.o. et slags oppfriskningskurs og videregående kurs. Finansieringen av denne skolen skjedde delvis gjennom kursavgift som var satt meget lavt, dels gjennom overskudd fra et hotell som ble drevet i samme hus som skolen, og delvis fra en øremerking av den faste kontingent som alle sveitsere betalte til sin landsforening, nemlig Fr. 35,- pr. år uansett størrelse.
I det hele tatt fikk man ved et kortvarig besøk det inntrykk av at den sveitsiske bakerstand var meget velorganisert, hadde et velutbygget sekretariat, som hadde langt flere og større oppgaver enn det norske sekretariat har hatt, bl. a skal nevnes at de hadde sin
Forts side 436
Hr. redaktør.
Som bilag til siste nummer av «Baker-Konditor» fra Baker og Konditorbransjens Servicekontor fremgår det at opprettelsen av garantifondet ikke har fått den tilslutning det burde ha fått.
Jeg personlig synes det er trist og vil henstilles til mine kolleger om å se på saken en gang til og tenke den godt igjennom. Du må jo se det helt klart at det er ikke for servicekontorets skyld dette fond skal opprettes, det er til fordel for deg og meg.
I den hårde tid vi alle i bransjen har og vil få i fremtiden må vi stå best mulig rustet til å overleve, og for å overleve må vi alltid ha kapital som kan settes inn når behovet melder seg. Dette gjelder for oss alle enten vi er store eller små, men jeg vil som min egen mening si at de store klarer alltid å skaffe seg kapital, min mening er at dette garantifond vil i størst mulig grad komme de mellomstore og små bedrifter tilgode. Vi må være klar over at det nytter ikke å gi opp.
Jeg vil sitere en replikk fra Gunnar Nielsen, Stabburet, da han i sin første tid skulle ta opp kampen om markedet. Han sendte sine selgere ut, men de kom hjem uten håp og sa, «du Gunnar det NØTTÆRN'TE». Gunnar ble da sint og svarte: «Jeg skal si dere en ting jeg «GUTTÆR». Det eneste som itte nøtter er å si at det NØTT ÆRN'TE.»
Hvilket han har bevist! Planlegging for fremtiden og i god tid er i dag det første bud for å kunne ta opp kampen. Jeg kan forsikre dere at det er forsent den dagen du står der og trenger penger og ikke vet hvordan du skal skaffe dem. Kjøpmennene opprettet et tilsvarende fond for en tid siden og det ble en stor suksess!
Det viser at kjøpmennene, våre kunder, følger med og er klar over hva som skjer i tiden, hvorfor skal vi bakere være dårligere og vise en snevrere horisont.
Vi må ikke si som mannen som hadde tre venner som i løpet av kort tid hadde hatt infarkt og da hans kone ba ham om å ta hensyn og være forsiktig. Han bare lo, ta det med ro mor, dette hender ikke meg. For egen regning kaller jeg dette for strutsepolitikk.
Så innstendig jeg kan, vil jeg be dere kjære kolleger over det hele land, slutt opp om dette utmerkede tiltak for vår bransje. Det er hjelp til selvhjelp.
Oslo / Røa.
Med kollegial hilsen
Eugen Gundersen (sign )
Herr Redaktør!
I « Baker - Konditor » nr. 10 1972 ser vi under spalten RÅSTOFF OG MASKINER at det i dog importeres til Norge formkaker og rulader for mange millioner. Videre « det ville glede
oss meget om et firma innen bakeribransjen ville satse på produksjon av disse typer »
Gjennom en årrekke hor vi markedsført formkaker og rulader på Vestlandet og det siste året også i landet forøvrig .
Salgsorganisasjonen er ytterligere styrket etter at mon fro 1. 10. 72 overtok Pricks salgsapparat i Norge
Ditlef Mortens A/S installerte før sommeren 1971 landets største og mest avanserte rulodeonlegg med en kapasitet på 1.B00 rulader pr time, og det forbauser oss at mon på leverandør-hold ikke kjenner til dette.
Forøvrig viser vi til pressemelding utsendt i oktober som ble gjengitt « B-K » nr 10/ 72.
Bergen
Vennlig hilsen
DITLEF MARTENS A / S
A Bowitz Andersson ( s.) Prod. sekr
Hr redaktør!
MILJØVERNÅRET SOM GIKK, AKTET VI NOK PÅ DET?
Jo, du kon lure, hvo hor det ordet i en fagorganisasjon å gjøre?
Jo, nå skol du høre her, gjør du noe for å bevare miljøet i ditt eget yrke? En må do tenke på sitt levebrød og andres, et av de viktigste argumenter i vår formålsparagraf er nemlig å arbeide for standens kulturelle og økonomisket torv. Med andre ord vi skol arbeide for å få det levelig for olle kolleger, noen blir under marsjen bitt av den fæle
heter det i «Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.
landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt fordoblet de siste 10 år, 510.000 tonn i 1961 - 1.050.000 tonn i 1971. Kapasiteten er beregnet på tungt korn og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det vil kunne svare til 7-8 måneders forbruk under rasjonering i krigstid.
Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 3-4 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.
$!.altuø ~otuf.a~.-ttfui~
Komplett utstyrt anlegg med pneumastisk fremføring av melet til vekt skal selges meget rimelig. Anlegget som er i utmerket stand består av 3 tanker, hvorav den ene rommer 450 kg og de to andre hver 700 kg.Anlegget passer for bakeribedrift som er henvist til å bruke mel fra sekk. Vennligst skriv eller ring herr Flinder i tlf. 68 52 37.
Firma MARTIN NORDBY, Bakeri og Konditori, Grønlandsleiret 55, Oslo 1 •
"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
basillen som forårsaker elefantsyken, det kan da ikke være voksen manns tanke det og bare underlegge seg distriktene, bare for å være stor?
Noen slutter seg sammen i store fusjoner, hensikten må vel være monopol, eller har jeg muligens misforstått det hele? Ja, bare fortsett på den veien hvis du tror det gavner faget ditt. Prisene presses nedover til det helt ulønnsomme, og så må man se seg om etter andre å dele med, og slik fortsetter det til vi har fått monopol.
Jeg mener at siktepunktet må være et helt annet, det kan vel med hånden på hjertet ikke være din mening at alt salg skal foregå hos kjøpmannen, det skulle være god plass for pene og effektive utsalg bl. a. i de lokaler som kjøpmannen på hjørnet forlater i sin kamp for å gi fra seg handelen til storfusjonene, enden på visa må nødvendigvis bli MONOPOL.
Konservativ dagdrømmer.
Herr redaktør.
Da det viser seg at behovet stadig øker for bakermestrene til å gi bedre service, og ferskvarepresset stiger ved at der stadig åpnes nye varesentre, arbeides det ulovlig i de fleste bakerier. Jeg vil ikke her navngi noen - men det skulle være ønskelig!
En revisjon av Bakerloven bør nå komme. For dem som ikke er kjent med loven meddeles at man ikke kan arbeide i bakeriet mellom kl. 18.00 og kl. 06.00.
Unntatt fra denne regel er da arbeidsgiveren selv eller hans mester.
Den ulovlige baking er så alvorlig og usunn at den bør stoppes snarest av myndighetene.
Det er våre ansvarlige myndigheter som fastholder loven, og følgelig er de forpliktet til å påse at
ingen bryter den uten å bli gjort til ansvar for det.
Her siktes til Arbeidstilsynet som har dette som sitt spesielle felt. Jeg håper rette instans kan svare på dette.
Det minner ikke så lite om forbudstiden for alkohol. De fleste har vel hørt eller lest om den!
A . F. A. Innlegg i « Bergens Arbeiderblad».
Herr redaktør!
En husmor som baker selv forundrer seg over alt det fine brød som kjøpes i disse tider. Jeg er hjertens enig. Man skriver om tennene og oppfordrer alle til å bruke grovt brød, men hvor får man godt grovt brød?
Det er nesten lik smak på alt. Kneippbrød var en delikatesse, men slik er det ikke lenger. Det hvite melet går igjen overalt, også i kneippbrødet. Gangbrød og surbrød hadde en god smak, og i dag smaker det som en vedkloss.
Enhver bakermester baker i dag slik som han har fordel og størst fortjeneste av. En bakermester ringte
til meg og ba meg smake på hans brødvarer. Det vil jeg gjerne, men jeg tror at godt gammeldags brød får jeg aldri mer.
Erling H. Røste.
Red. har forelagt dette interessante innlegg for dr. tech. Arne Schulerud NCI / STI og han h ar følgende kommentar:
Dette leserinnlegg som er gjengit på side 430 er ikke den eneste meningsytring fra kundekretsen. Ofte hører vi folk spørre hvorfor de ikke lenger får godt brød med smak i, og nylig gikk det i radio et program om hvorfor brødet i småbyene er bedre! Kornforretningen melder at salget av posepakket mel er økende, særlig av sammalt hvete i 2 ½ kilos poser. Hva dette betyr er ikke vanskelig å skjønne.
Vi er på det rene med at bakerbransjen arbeider i et hardt klima i de større byer. Det gjelder at kjøpmennene får sine varer når de vil ha dem, og kvanta og leveringstider går foran alt Så fristes man til å spare inn minutter over alt hvor det lar seg gjøre, og det setter sine spor. Nattheven er sløyfet mange steder til tross for at den gir friskere smak og aroma. Den lille deigstrengen
Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen {02} 206040 2063 63 (OS) 27 3219
Representant i Vestfold: Ther-Fa A/S - Teie pr. Tønsberg. Tlf. {033) 21435
som lå tvers over frøbrødene har vært borte i en menneskealder snart, men denne tynne strengen som lå oppå brødet fikk en ekstra omgang varme i ovnen som ga et ekstra lite smakspoeng Da vi forleden fikk en « pariserloff » hvor snittene var sløyfet, da gikk det for vidt. Det blir ikke det samme om en triller ut en vanlig loff litt tynnere og kaller den pariser, for det er den ikke. Det er nettopp snittene som skal få skorpen til å bryte seg, så man får bedre aromadannelse.
Det er forståelig at bakerne blander mer og mer hvetemel i rugmelet for å få et lyst brød som er lett og raskt å bake, men smaker blir vekk, især når man samtidig sløyfer nattheven. Og det er et sørgelig faktum at hvis man skulle komme i skade for å spørre etter et rugbrød, så vet ekspeditrisen ikke hva det er.
Det verste er likevel at leveringspresset går ut over steketiden. Når alt annet som kan prege brødets karakter sløyfes, så må man i det minste gi det den eneste sjanse som er igjen, nemlig aromadannelsen i en skikkelig skorpe.
Det går an å masseprodusere brød med smak og aroma, hvis man tar de rette forholdsregler. Å unnlate dette er kortsynt politikk. Folk flest tar det brød som føres i nærmeste snarkjøp, siden de ikke har anledning til å farte byen rundt for å finne et brød som de liker ( skjønt det er de som gjør det!) Men i snarkjøpen finnes nok av andre fristende varer som konkurrerer med brødet, og resultatet i det lange løp blir bare mindre brødsalg. Og det var vel ikke meningen?
Arne Schulerud.
Hr. redaktør.
Jeg har et spørsmål om kaffe til « rette vedkommende ». Jeg drikker meget kaffe, og svært ofte på kafeer og kafeteriaer. Her på Øst-
landet har jeg i de siste årene merket en markant tilbakegang når det gjelder kvaliteten på slik kafe-kaffe.
Det var en tid jeg hadde vanskelig for å få god kaffe hjemme også, men jeg oppdaget at det ikke lønte seg « å kjøpe best og billligst » i varehusene. Jeg gikk tilbake til den « lille » kjøpmannen på hjørnet og jeg lager igjen god kaffe.
På en ferietur til Vestlandet ble jeg behagelig overrasket over at kaffen på « den andre siden av fjellene » var så meget bedre. Allerede i Odda var kaffen god. Slik fortsatte det på Tokagjelet, i Bergen, Dale, Voss, Stalheim, Ulvik, Vøringsfossen og på Geilo. Prisen var den samme eller lavere enn på Østlandet. Bortsett fra på kafeteriaen ved stolheisen på Geilo hvor den kostet kr. 2,00 for en kopp. Der hadde den forresten « østlandsk » smak igjen.
Jeg har undret meg en del over dette. Er vestlendingen en bedre kaftfeskjønner? Er han mer serviceminded? Jeg vet ikke. Og det kan jo kjøpes billig varehus-kaffe på Vestlandet også. Det er iallfall en kjensgjerning at det klages på kaffen som serveres på de rimeligere stedene. Jeg har aldri hørt at det lønner seg å spare på kaffe.
Kan noen si meg hvorfor?
Ski, «Kaffe-Morte» .
Herr redaktør.
Da Fellesmarkedet for noen år siden var oppe til debatt i Københavns bystyre , siterte borgermesteren under stor jubel delte vers av - INGER HAGERUP:
«D et b o r en ga mmel baker på en bitte liten øy; han er så lei av kak er og krem og syltetøi
Men han må sitte lik evel og spis e sine kaker selv. for han bor h e lt alene på en bitte liten øy .»
Notodden
Hr. redaktør!
Vedlagt oversendes nedenstående utklipp fra vår bys avis « Fædrelandsvennen »
Statens Informasjonstjene ste har rykket inn en annonse h v or alle - du og je g - opp[ ordre s til angiveri av kj øp menn som ikke overholder prisstoppen.
Men samtidig g j ør ikke s taten de s t ørste fors øk på å opprettholde sitt eget gamle prisnivå.
Riktignok gjelder det tjenester so m ikke om[ att es av prisstoppen, men like v el
Vi har tatt for oss tabellen o ver s t empe lavgift og tingly s nin gsgebyr , og sammenlignet de ajourf ø rte beløp 1 oktober med de gamle fra 15 mars. Nesten på h ver eneste post er det forhøyelser , [ra 5 kroner og opp til 20 kroner på takster so m sannelig kunne væ re drøye nok fra før.
For dokumenter som ikke gjelder sum eller verdi, [. eks. jords kifte , avløsningsforretning , konses jon osv betale s det i tinglysnin g nå 30 kroner mot før 20 kron er. For skylddeling er prisen ø kt [ra 30 til 40 kroner . Registrering au den f ørs te melding til firmaregisteret er ø kt med 20 kroner til 120 kroner osu
Tinglysning sgeby rene for [ ast eiendom er ø kt med i alle fall 25 orosent.
· Naturliguis har Staten sitt på det t ø rre, men prisstigningen på de sta tli g e tjene ster etterlater fakti sk et lite inntrykk au at man i regjerin gs kuartalet taler med to tun ger! ( « Fædrelandsvennen » )
Ikke nok med at Store Staten oppfordrer norske borgere til angiveri av kjøpmenn ( og sikkert også bakere og konditorer), men den driver selv et svært slett spill med prispolitikk, hva angår dens egne tjenester og utsalgspriser.
Kristiansand S
Margreth e S o llid
Ivrig leser og medlem.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
oppfyller alle krav NYHETI
NY ENEFORHANDLER , Hjalmar A. Amundsen A/S
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 371846
(K G Karlsson)
'Wl
Fabrikasjon av :
SERF elektriske høytrykks dampkjeler og oljefyrte dampkjeler. Be om brosjyre og tilbud. Referanser.
Velg riktig - velg SERF
50 års erfaring garanterer kvaliteten.
Tlf. 216 28 - 4 01 33 - 6000 Aalesund
F ag lærer Arne T eie n ved Sand ar Yrke ssk ole, San def jo rd, ble til de lt e t rei ses ti pe ndium a v s tat e n i år og han fore tok i de n anlednin g en s t udiere ise til S verige.A v de n r ap por t s om han ha r se ndt til Kirke- o g under v is nin gs departementet ha r «Bak e r - Konditor » få tt anlednin g til å p res ent e re d e e rfa ri n ge r Arn e Te ie n g jo rde :
* Resepter
Prøvebakeriet utarbeider og standardiserer resepter. En må ha mange varianter på grunn av at smaken er forskjellig i de ulike landsdeler.
* Konsulenttjeneste
Prøvebakeriet sender ut konsulenter til de bedrifter som har problemer de ikke rår med selv.
* Råvarekontroll
Alle råvarer som anvendes av de kooperative bedrifter, har vært innom prøvebakeriet for kontroll. Med jevne mellomrom tas stikkprøver for å kontrollere at kvaliteten er den samme.
* Utdanning
Kooperasjonen legger stor vekt på utdanning ved kursvirksomhet. Organisasjonen har et omfattende utdanningssystem for de som vil avansere til ledende stillinger i nnen de forskjellige sektorer innen KF. Det var tydelig å merke at de overordnede stillingene var besatt med folk som ved personlig innsats og interesse hadde dyktiggjort seg på sitt spesielle felt
NÅR PRØVEBAKERIET HADDE KOMMET FREM TIL PRODUKTER
som det kunne være aktuelt å sette i produksjon, ble prøven kjørt i full størrelse i Storbakeriet På den måten kunne en eliminiere de forandringer som alltid oppstår i forholdet
mellom små prøvebakninger og kjøring pli hel produksjonslinje.
Bakeriet her var også et sentralbakeri med det utstyr og den kapasitet det betyr
Prøvebakeriet ga også u t
EN INTERN AVIS, «BAK-TANKER», som gikk ut til alle bedriftene i kjeden. Artiklene i avisen behandlet bl. a råvarer og maskiner, produktene ble gjennomgått, og det deltes ut ros og ris
Min kontaktmann i Vosterås var produksjonssjef Gunnar Byman Han hadde tre bedrifter å ta hånd om, og han pendlet daglig mellom disse. Byman hentet meg i Eskilstuna og kjørte meg til hotellet. Neste morgen ble jeg hentet kl. 6.30 og kjørt til det nye konditoriet som ligger i stort Domus - kompleks i sentrum av byen Dette konditoriet hadde
SPESIALISERT SEG BL.A. PÅ DET SVENSKENE KALLER «SMÅBITAR». Det var Conny Rosing som ledet denne bedriften. Her ble det fremst i lt et rikholdig utvalg av ulike sorter anslag, fylninger og dekor. En fryd både for øye og gane. Rosing
delte villig både sine resepter og kunnskaper med en besøkende, og det var mange gode og nyttige vink å få
Den siste dagen var viet besøk storbakeriet her i byen.
HER FIKK JEG SE HURTIGELTEMETODEN.
Eltetiden var 2-3 min., og deigen gikk direkte på produksjonslinjen Denne maskinen var basert på ca 100 kg deig, og med de mengdene som produsertes her, ble det mange de i ger å g jøre vekk En mann matet eltemaskinen , og en annen betjente oppslagsaggregatet Jeg siterte dr Schulerud som sier at mye av den fine aromaen i gjærbakverket går tapt når man sløyfer liggetiden, og svennene var enige. En annen ting som var
NYTT VAR
Her kjørtes rett og slett deigen på en lang kjevlemaskin påmontert en oppdelingsrille som skar deigen i ønsket bredde. Siden var det bare å dele lengdene opp i passende stykker og sette direkte på plater. Ikke oppslag og ingen utlanging Ved dette bakeriet var det også et spesialverksted for pariserloff eller Baguetter som svenskene kaller det Foruten vanlige maskiner var verkstedet utstyrt med Werner & Pfleiderer ovn med skyvebretter og Tipeovner Det var ganske stor produksjon her, idet tre svenner arbeidet her.
Når man skal prøve og samle alle inntrykkene fra en slik reise, kommer en til den konklusjon at forholdene og problemene i baker/ konditornæringen i Sverige stort sett er de samme som i Norge For å få en lønnsom drift,
MÅ MANGE SMÅ BEDRIFTER INNSTILLE OG GÅ OPP I STØRRE ENHETER.
Dette er en utvikling på både godt og ondt, men det er jo ikke bare vårt fag som har disse problemene. Der som her kjempes det mot synkende brødforbruk og økende hjemmebaking Sveriges forbruk av brød og kaker er helt nede i 56 , 3 kg p r person pr år ( 1971) Forts side 436
Tom Rommerud Sigurd Ecklund Torbjørn Ecklund
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02} 20 42 63
Bruk
Australske Sultanas
i Deres bakverk
TLF : SENTR B. 20 8918
Formen nr. 9644 er en av de mest anvendte. Den har avrundede hjørner som stabiliserer formen og ikke skjærer innpakningsfilm.
NEDSATT PRIS!
Betegnes av fagfolk som det beste
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
Selges gjennom bakerigrossistene
Agenter for Norge: HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen
258x93x20 mm
Bakverk i aluminiumformer holder seg lenger ferskt!
Det er service overfor kundene å bruke Ekco-aluminiumformer Det er lettere å bringe bakverket ubeskadiget hjem, smak og duft bevares lenger - og kundene kan varme opp direkte i formen slik at bakverket smaker ferskt og sprøtt.
Be Deres grossist vise Dem det store utvalg av Ekco-aluminiumformer. Eneimportør fra A/S HAUSTRUP-EKCO , Odense, Danmark, medlem av Ekco-gruppen:
HANS BRYNNING & CO. Tollbugt. 4 - Oslo 1 -Telefon (02) 422802
* Brødrene Solstad-Nielsen i Drammen skal bygge gigant-bakeri med svømmebasseng og aktivitetsrom for de ansatte. At bakerne i Collettsgate i Drammen trives i sin jobb hadde vi peiling på fra føretter visse uttalelser vi har snappet opp hos de ansatte - men det som skal skje i nær fremtid vil gjøre arbeidsplassen til noe ganske enestående i Drammen by, eller hele Buskerud for den saks skyld: Man skal bygge et gigant-bakeri ute ved Holmestrandsveietn, mellom Z Kro og Nopco Senko, med et sosialt tilsnitt som man i farten bare erindrer at radio-Tandberg kan oppvise maken til.
Foruten et fullautomatisert bakerianlegg med en kapasitet på inntil 4000 brød i timen skal det også bygges spisesal/konferansesal og hobby/ aktivitetsrom, og i tilknytning til dette bad og svømmebasseng! Og herligheten skal til enhver tid kunne nyttes av bedriftens 32 ansatte med familier. Man satser med andre ord stort for å oppnå maksimal trivsel på arbeidsplassen. Prisen blir ca. 3 millioner kroner.
* Lørdag 28. oktober fikk Rakkestad en bakerforretning mindre, idet Eide og Henry Bråthen da stengte sin bakerforretning etter å ha drevet denne i 25 år.
* Vestfold er igjen utpekt som prøvefylke, denne gangen gjelder det å få folk til å spise mer brød. Aksjonen settes i gang i disse dager, og det er fylkets bakere i samarbeide med Møllesentralen, Oslo, som står bak aksjonen. Folk skal stimuleres til å spise brød også
ved siden av supper og varm mat. Det gjør de med selvfølge på ferieturer i sydligere land, og det burde de også gjøre hjemme i Norge, sier konsulent Bjørn Kjeldsen som forestår « operasjon mer-brød » i Vestfold.
* Håndverkernes Sangkor i T rondhjem har nettopp fy lit l 00 år og i styret finner vi bl. a. konditormester Roar Hoff.
* Styret for Statens Arbeidstilsyn foretok i dagene 6.-8. november en befaring til Bergen for å orientere seg om arbeidsmiljø-situasjonen i distriktet. Styret møtte bl.a. tjenestemenn fra Statens Distriktstilsyn og representanter for de kommunale tilsyn for å diskutere verne-
messige problemer. Dessuten besøkte styret bakeriet hos Ditlef Martens A.s. og Bergens Mekaniske Verksteder.
* Ikke altfor ofte avlegges svenneprøve i konditorfaget, slik Kjell Remmen i Narvik nylig har gjort. 25-åringens svennestykke stod utstilt i forretningen til konditor Charles Hestdahl, der Remmen har gått sine fire læreår.
* Vestfold Baker- og Konditormestres sammenslutning har holdt årsmøte og gjenvalgt hele styret, som består av : Kjell Sjuve, Holmestrand, formann, Christian Vigulf, Tønsberg, viseformann, W. E. Uthberg, Holmestrand, sekretær, S. Thorstensen, Tønsberg, kasserer, Hans Nalum, Larvik, Oddvar Warsla, Horten, og Håkon Andersen, Sandefjord.
* Heimstellnemnda skipar til kurs i gjærbakst på Kyrkjebø med det første. Leiar av kurset blir heimkonsulent Kari Juklestad Det er eit nytt kurs som er ope for både menn og kvinner. Ein vil særleg leggja vekt på handsaming av gjær og gjærdeiger.
Ragnar Semundseth, Hemnesberget, Kolbein Kolbeinsen, Kopervik, Erling H. Nikolaisen, Årnes, Haakon Sandberg, Hammerfest, Hans J. Schmidt, Mandal,
født 10.12.1917, » 31.12.1907, » 12.12.1907, » l 5. 1 2. l 90 7, » 26.12.1912,
55 år
65 år
65 år
65 år
60 år
Fra fagtidsskriftet «Munnpleien» som er organ for norsk tannvern har « Baker -Konditor» tillatt seg å sakse følgende interessante opplysninger:
Det svenske Statistiska Sentralbyråens Utredninginstitut publiserte nylig en utredn ing om forbruket i 1969 i svenske privathusholdninger. Intervjuet bestod av personer som bodde på samme sted og som spiste minst et hovedmåltid sam let daglig
Av 4086 familier som fikk spørsmålslisten var det 3105 (76 %) som ga helt utfyllende svar.
Undersøkelsen var lagt opp med 3 stadier:
I. Kassa-bokføring for alle husholdningsmedlemmer over 12 år i 30 dager. Dette fortsatte i ytterligere 2 mndr., og omfattet da innkjøp av non food-varer til en verdi av kr. 25,-.
3. Arsoversikt som redegjør for utgifter til varer og tjenester samt nettoinntekt og betalt skatt
Under søkelsen har påvist en klar sammenheng mellom størrelse nettoinntekt og forbruk i husholdningen. Dette er naturligvis ingen uventet konklusjon, siden all erfaring tilsier at høyere inntekt normalt fører med seg økt forbruk. Sammenhengen er helt tydelig når det gjelder forbruk til bil, TV og reiser. Men det er bemerkelsesverdig at familier med høyest nettoinntekt også har høyest forbruk av sepe, tannbørster og tannkrem.
Hva betyr så disse tall for oss nordmenn?
Sosialøkonomiske forhold, utdannelsesnivå, adferdsmønster m. v., er relativt like i Sverige og Norge. Vi må derfor få lov å anta at tilsvarende forbruksvaner finnes i vårt land. Vi må anta dette for direkte sam menlignbare data foreligger ikke. En så omfattende undersøkelse er nemlig aldri foretatt i Norge. Nærmest kommer forbrukerundersøkelsen fra 1967.
Fagtidsskriftet Munnpleien trekker i sin artikkel en rekke konklusjoner
Tabell I viser hu sholdningens forbruk i Sverige i 1969 Pr husholdning Total i
Mat
Le skedrikker
Brennevin, tobakk
Klær
Sko
Bolig, land sted
Brensel, husleie
Møbler, hu sge råd
Reiser
Per son lig hygiene
Hel sep leie
Utdannelse /fornøye lser Øvrige varer
Ø vrige tjene ster
Totalt
i kr. mill. kr.
5.471,88 198,53 1.093,28 1 816, 17 334,89
3.536,41 571,97 1.817,64 3.987,69 426,95 543,25 2.173,68 254,35 1.433,05 23.659, 73 16 .922,06 613,96 3.381,03 5 .616,60 1.035,67 I 0.936,53 1.768,83 5.621, 13 12.332, 13 1.320,36 1.680,02 6.722,21 786,61 4.431,77 73.168,88
Tabell 2 viser noen poster i et svensk husholdningsbud,jett
Omkostningene ang:s i kr. pr. familie.
Hvetebrød, kaker, boller etc.
Fru kt og bær
Kaffe
Slikkerier
Alkoholholdige drikker
Tobakk
Kjøp av bil
Radio, TV, grammofon
Fornøyelser, teater, kino etc . . Tipping, pengelotteri, bingo etc.
Ukeblad
Bøker
Utenlandsreiser
Tann krem, tannbørster
Sepe
Livsforsikring
Fagforening
spesielt med tanke på tannpleieutgiftene, og tannsykdommer so m er meget interessante.
kr. 252,» 250,» 218,» 144,» 55,-
103,» 134 , -
555,» 538,-
917,-
303,-
52,-
511,-
119,-
109,-
504,» 2 1,-
20,» 323,» 235,-
« Baker-Konditor » vil ikke dra noen spesielle konklusjoner med tanke på forbruket av baker- og konditorvarer, men undersøkelsen er interessant og tallmaterialet gir en god anledning til mange interessante refleksjoner.
Sv. Fl.
Det personlige firmaet C. TybringGjedde, Oslo, er nylig omdannet til aksjeselskap med en aksjekapital på kr 200.000 , - Selskapets styre består av C. Tybring-Gjedde og Harald Tybring-Gjedde - med førstnevnte som formann
C Tybring-Gjedde A / S er grossister i papir og emballasje og driver også trykkeri og bokbinderi Firmaet har egen posefabrikk i Drammen og har hatt en sterk ekspansjonsperiode i de siste ti år, og omsetningen i 1972 vil være på ca 32 millioner kroner uten moms). Til sammenligning kan nevnes at omsetningen i 1962 var på 2 millioner kroner. Siden 1969 har C. TybringGjedde A / S dels fusjonert og dels innledet samarbeid med tre firmaer i bransjen : Brødrene Moltzau A / S, Bernh. Olsen NS, begge Oslo-firmaer, og dessuten Sigurd Østberg N S, Fredrikstad. I Oslo ble det i 1969 opprettet en egen Cash & Carry-avdeling, som har vist en meget interessant omsetningsutvikling, samtidig som denne salgsform har bi-
Forts /ra side 424 SVEITSISKE INNTRYKK
EGEN STORE INNKJØPSGROSSISTFORRETNING,
som eget aksjeselskap, at de hadde et garantiselskap, spesielle forsikringsordninger etc. og at de sveitsiske bakere i høy grad støttet opp om sitt sentralforbund og det arbeide som her ble gjort Det skal her nevnes at man istedetfor et månedlig blad som vi har her hjemme, utsendte en mer avislignende sak en gang i uken for å knytte så nær kontakt med medlemmene som mulig
Som daglig leder av Brødfakta må også presiseres at de samtaler som bakermester Samson og undertegnede hadde med de sveitsiske bakermestre tydet på at de var meget begeistret for de propagandaopplegg som sveitserne hadde, som i hovedsak gikk ut på at
MAN LANSERTE EN NYHET
HVERT ÅR og bygget sin propaganda opp omkring lanseringen av denne nyhet
dratt til å løse småordreproblemer. En ny Cash & Carry-avdeling ble åpnet i Fredrikstad sommeren 1972 Firmaet beskjeftiger nå i alt 100 personer. 0
for kaffeopplysnings nye tilberedningssenter ble offisielt åpnet torsdag 2. november 1972
Åpningen ble foretatt av direktøre for Coffee Brewing Center i New York, Mr John Adinolfi Grosserer Francis Kjeldsberg ga på styrets vegne en orientering om intensjonene bak dette nye servicetiltaket. Han fremhevet bl. a. kaffen som et attraktivt og lønnsomt produkt innen restaurant og kafebransjen og han håpet at den nye stor-
kjøkkenavdeling og tilberedningssenter skulle bidra til å fremheve kaffen Det ble forøvrig fortalt hvilken streng kontroll det er med all fremstilling og foredling av kaffe. Så dersom de maskiner vi forbrukere benytter er rene og vi går frem etter den riktige oppskrift vil kaffen være det beste trekkplaster for våre forretninge r
« Baker-Konditor » s lesere bes være oppmerksom på dette nye senter hvor en får en særdeles god oversikt over alle maskiner som tilbys på markedet når det gjelder fremstilling av kaffe og selve kaffeproduktene
Adressen er Osterhaugsgaten 8, Oslo 1, tlf. 20 45 20.
Generalsekretær i det nye tiltaket er Leif A. Wellerop
Ref
« Ikke røker'n og ikke drikker'n, han lever faktisk som et DYR! »
( S por t s j ou rnali st M el v in Sn e rk e n om s j e fredaktør Fri mand Pl øs e n i «Fl d kl y pa Tid e nde» )
Bakerne var som ovenfor nevnt begeistret for å få en fornyelse av sitt varesortiment, noe vel neppe alltid er tilfelle her hjemme
Det er forøvrig meget verdifullt å kunne foreta slike studiereiser fra tid til annen, og skulle noen av de norske bakermestre ønske å reise til bakerifagskolen i Sveits eller delta i et kurs der, vil undertegnede kunne opprette den kontakt som er nødvendig. Vi ble meget godt mottatt, og det var generaldirektøren for det sveitsiske bakeriforbund og presideten i det sveitsiske bakerforbund som i tre dager var personlig attachert til bakermester Samson og undertegnede
Når det gjelder den faglige siden av besøkene i bakeriene fikk vi bl.a. anledning til å sette oss inn i
EN
og vi fikk også anledning til å delta i en demonstrasjon av en form for nytt antiraskeskap. Henvendelse om dette gjøres til bakermester Samson eller dr. tech. Schulerud, ST I/ NCI, som vil undersøke disse sakene i detalj
PER AGN ALT 0
Forts fra side 432 RAPPORT
Til slutt vil jeg takke for stipendiet som ga meg anledning til denne studiereisen. Jeg er sikker på at det jeg så og hørte vil komme undervisningen ved skolen til gode.
V i dere vil jeg takke bakermester Ruud Hansen og hans svenske venner for det fint opplagte programmet hvor jeg fikk se og høre mye nytt Jeg ble tatt imot på en enestående hyggelig og gjestfri måte , og jeg hadde inntrykk av at alle var innstilt på at oppholdet mitt skulle bli så nyttig som mulig.
Jeg vil også sende en hilsen til alle de ansatte i bedriftene som jeg hadde den glede å treffe.
ARNE TEIEN 0
* «Baker~Konditor » håper at de erfarin g er Arne Teien gjorde i S ver ige og s om s å klart har kom ~ met til uttrykk i rapporten også kan væ re til nytte for leserne
Rotor-tralleovn er dobbel med 2 traller i samme stekekammer oljefyrt-gasfyrt
• fremragende dampapparat uten vannsol
• kan også utstyres for oppvarming og befuktn ing av sidestående raskerom
• robust, driftsikker og lett å betjene
Rototherm - tralleovner leveres i 2 storreiser:
I. Rototherm I = en kei oljefyrt- gasfyrt-elektrisk
2. Rototherm li = dobbel (2 stekekammer med I tralle i hvert kammer) oljefyrt - gasfyrt-elektrisk
Rototherm - ovnene har
• hengende traller!
• fremragende dampapparater uten vannsol
I (Ny)
Werner & Pfleiderer Norsk A/S
Karl Staaffs vei 2, Oslo 6 Tlf. 688753
,'
Så går det da mot jul igjen med mye kaker og go'e gre /er og strev for mester såvelsom sven n med julekake- og bollede/'er. Men faglig kunnen og håndverks-vettpluss Pals produkter - gjør jobben lett V ed felles løft tror v1· at det går mo t bedre tider i neste år!
GOD HELG!
GODT A R I
GRATULERER ... Grunerløkkens Aktiebakeri, med nyinnredet Conditori og kafe, hvor vi har hatt gleden av og være hoved-leverandør.
.Følgende er levert: Kakedisker med og uten kjøling, pakkedisker, bakvegg med baldakin, utstillingsmonter, kafeteriadisk med kjøling, kaffemaskin, saftkjøler dobbel type, bestikk-kasset, bestikk, porselen, glass, bord, stoler, skjermvegg med blomster-arrangement, bretter, kurver, oppvaskmaskin, kurvtralle etc.
Kontakt Hjalmar De også, vi er behjelpelig med konsulentarbeid for riktig planløsning og utrustning.
Vi ønsker ellers alle våre forbindelser en riktig god sommer.
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 3718 46
Elektrisk eller oljefyrt, enkel eller dobbeltovn 20 o/o større kapasitet enn noen annen tralleovn Fremragende dampsystem - både håndbetjent og automatisk. Trallene stopper automatisk i utkjøringsstilling når dørene åpnes. Førsteklasses dansk kvalitet - solgt i hundrevis over hele Europa. Innkjøres av fagfolk. Innhent tilbud
Eneforhandler for Norge :
Gladengvn 14 - Oslo 6 - Telf. 67 99 42 - 67 42 81