Også i vå r bransje ser man stadig at noen bedrifter utvikler seg gunstig og harmonisk, vokser og gir pene overskudd til re se rveopplegg og utbytte. Andre står på svake føtter og h ar stadig vanskelig heter med likvid iteten, gir lite eller intet øko nomi s k utbytte, sakker akte rut i konkurransen.
Forskjellen ligger ikke, som mange tror, mellom s må og store bedrifter. Hva er det so m kjennetegner den gode bedrift fremfor den dårlige? Ar s akene er se lvs agt mange og forskjellige fra sted t il sted, fra f i rma til firma, og kan spenne fra rent per so nl ige forho ld
på den ene side til mangel på kapital på den annen side (at det ene ofte er re s ultat av det annet er en sak for seg).
Det vi vi l frem t il er bare at det er nødvend ig at man gir seg i ka st med en analyse av alle sider ved si tuasjonen hv is bedr if ten ikke utv ikl er seg tilfred ss tillende og hvis det st adig er tomt i kassen. Ikke m inst må det være v:k tig å få truk ket opp retn i ng s li njer for bedr iften i fremtiden.
For d0t e r v el ikk e slik å for stå at alt bl i r v el, b ar e man inve sterer i en ny ovn?
Har De satt opp et budsiett for neste år?
Hvis ikke; kan kanskje NC I hjelpe til med det.
RING (02) 44 S0 60! Et kontaktmøte koster ingen ting .
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for N.C.l. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S, Aktieselskabet Christiansands Møller , Fritzøe Møller, A/S Hæggemæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/S, Ly saker Mølle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C Piene & Søn A/S, Skiens Akt.iemølle, Aks1eselskapet Tou. A/S Vaksdal Mølle -
Mange ting krever ..... , Smør for smakens s Id. Ferske rundstykker, for eksempel.
'\ Smøret på dette halve rundstykket koster 8 øre Bare Smør er godt nok på ferske rundstykker. Det koster ikke så .,.~ <- mye mer heller.
Smør - et ekte naturprodukt fra Norske Meierier
baker • konditor
Nr. 12 - Desember 1971 - 70. drg
Organ for
Baker- og Konditormestrertes
Lands/ orening
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Sve in Flesland
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf . 20 23 25 , 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren p riva t: Tlf. 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.
Opplag : 1900 eks.
Annonsepriser
½ side kr. 660.-
½
½
« « 360 -
« « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning Farver , bilag etc. pd forespørsel.
I DETTE NUMMER LESER VI:
Martha L ouise-kaken
Formiddagskaffe i N a rv ik
Gamle brød går ikke i fryser' n Vil bare JO brødfabrikker v æ r e passende?
Pris økni ng på eng ros- eller detalj• 7prisen.
Lindahls nye konditori med pi zz a Om oppl æring ov rekruttering
OG I TILLEGG :
En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
EN BEKJENNELSE - OG TO VIKTIGE SPØRSMÅL
Vi står ved slu tten av et år, og i den anledning b li r det ofte g jo rt mange refleksjoner. Da jeg begynte i denne stilling var jeg full stend ig ukjent med denne bran sje, og det er flere ting so m har overrasket meg. Denne gang vil jeg trekke frem tre momenter - Nemlig!
* dere er tidligere oppe om morgenen enn i de fle st e andre næringer, og dere har et meget hardt arbeidspress og arbeidstempo.
* deres koner er med i bedriften i en meget stor utstrekning.
* dere er i godt humør - virker glade og fornøyde.
Jeg har ly st til spesiel t å fremheve deres hu struers innsa ts i bedriftene. Hu str uene s arbeide i bakeri og konditori har imponert meg, men jeg vet ikke om den vurderes så høyt som den bør . Når det gjelder våre ska ttemynd ighe ter hor jeg neppe at konenes innsats vurderes riktig i dag. I den forbindelse vil jeg nevne at det i Danmark er satt i gang en undersøkelse for å kartlegge de medhjelpende hu struers arbeidsinnsats. Gjennom undersøkelsen vil en for søke å få etablert en mer rettferdig skatt eme ssig ordning for konene.
Trenger vi å gjøre noe lignende hos oss?
Gir vårt regnskap svar på alle de spø rsmå l so m må stilles når en står ved s lutten av et år og skal ta fatt på et nytt produksjons- og salgsår? Bedr iftens regnskap er det middel hvorved man styre r bedriften.
«Reg nskapet som styrings middel » vil bli hovedtema på den Faglige Kongress som holdes i slutten av mai 1972.
EDB (Elektronisk Databehandling) har for de fleste av oss stått som et my ste rium , og noe so m bare kan benyttes i store bedrifter. EDB tror jeg imidlertid innebærer meget store fordeler for den lille og mellomstore bedrift, spesielt når det gjelder regnskap ene. Undersøkelser vi har gjort vise r at et rel a t ivt stort antall av våre medlem sbedrifter, allerede har kjørt sine regnskaper på elektronisk databehandling i lengere tid, og uttalelsen fra disse bedriftseiere er enstemmig.
Fø ring av regnskapet over EDB-anlegg har vært det beste tilta k de har gjort på lange tider Ful lt o versiktlig regnskap foreligger hver måned. Det gir bl.a. pro senttall av de viktigste poster i regnskapet se tt i forhold til årets totalbud sje tt , og man kan se månedsre s u lta tet i forhold til foregående års resultat på den sam me tid. De en stem mige uttalelser konkluderer med følgende:
Med regn skape t over EDB får jeg t id og mulighet til å st y re min bedrift, og fremfor alt det er rimelig å føre regnskapet over EDB
Mitt spørsmål til s lutt er dette:
Bør vi i b ake r- og kond itormesterbransjen arbeidet for å finne frem til et felles og rasjonelt opplegg for våre regnskaper, og ba sert på EDB?
Le sernes syn på dis se spørsmål og eventuelle erfaringer mottas med takk.
SVEIN FLESLAND
HER ER DEN:
MÅRTHA
HALDEN
LOUISE-KAKEN,
Nå kan man få kjøpt den her i Halden, Martha Louises egen kake. I anledning prinsessens dåpsdag lanserte konditormester Rolf Erlandsen en egen «prinsessekake», og etter det «Smaalenenes Amtstidende» erfarer falt den helt i smak hos kjøperne.
BKLF's formann og
ordfører har vært i Russland
I oktober gjestet Bjarne
Landvik og Kaare Nordby med fruer Russland. Det var i egenskap av representanter for BKLF at deltakernes opphold bak jernteppet var kommet i stand.
Kaken som er i handelen i Halden , er noe mer beskjeden enn den dåpskaken som ble servert de kongelige gjester forleden, men ikke desto mindre smaker den utmerket.
Prinsessekaken er en eplefylt tertekake, og over tertebunnen ligger en stor kremtopp dekket av en marsipanstjerne.
BRITISK FREMSTØT MOT BAKERLOVEN
LONDON
Den britiske arbeidsministeren har meddelt alle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i bakerifaget at han akter å innlede drøftinger med sikte på å sette lo ven av 1954 om arbeidstiden i bakeriene ut av kraft
Denne loven, som ikke gjelder for de organisasjonene som har inngått egne overenskomster, fastsetter at enhver bakerivirksomhet skal forby nattarbeid, det vil si arbeid mellom klokka 22.00 og 05 00 eller mellom klokka 18.00 og 06.00 i mer enn halv-
parten av det antall uker det blir arbeidet i løpet av et år.
Det engelske Bakeriarbeiderforbundet har alltid fulgt den politikken ikke å kreve mer enn 15 % tillegg for nattarbeid for ikke å miste opparbeidede fordeler. Forbundet er avgjort motstander av at loven om arbeidstiden i bakeriene settes ut av kraft , meldes det fra London. Forbundet frykter at de arbeidsgiverne som i dag er bundet av loven eller av overenskomster, vil øve påtrykk for å få gjeninnført nattarbeid ut fra såkalte konkurransehen syn.
BAKERNE I NARVIK
INVITERER BYENS FRUER TIL
FORMIDDAGSKAFFE
Fra dagbladet «Fremover» har «Baker-Konditor» sakset følgende: «Studiosalen i Folkets Hus var fullsatt til formiddagska[ fen som baker- og konditormestrene i Narvik og Ankenes lørdag spanderte på byens husmødre. Hensikten med arrangementet var å komme på tale[ ot med husmødrene og gi dem en orientering om hva bakerne har å by sine kunder.
Til å lede arrangementet hadde man fått formannen i No-Ba-Ko, 380 en sammenslutning av nordnorske bakeri- og konditoridrivende, bakermester Holm fra Tromsø. Mens de fremm øtte husmødre drakk kaffe og smakte på baksten, holdt Holm hva vi vel kan kalle et propaganda-foredrag for brødvarene. Han nevnte blant annet at vi i dag lever i velstand , men svært mange får likevel feil ernæring. Brød var det første våre forfedre lærte seg å tilberede. Det er naturlig å spise brød, men i Norge i dag spiser vi
Den kan helt ut konkurrere med de mest utsøkte v arianter av bløtkaker!
RJUKAN
I forbindelse med jernvarehandlerforbundets 50 års jubileum, som ble feiret på Rauland Høyfjellshotell forleden, hadde konditormester Leif Thurn-Paulsen, Rjukan, levert en kjempebløtkake som er vel verd en omtale.
- Vi besøkte bakeriet da ThurnPaulsen og konditor Hans Petter Elnes var i ferd med å legge den siste finish'en på den gigantiske kaken.Thurn-Paulsen fortalte at dette var den største kaken han noen gang har laget i de 40 årene han har drevet i faget.
- Det var da også et imponerende og vakkert syn.
- Kaken som var bestilt til et selskap på 150 gjester veide vel 40 kg.
- Den var I I 0 cm lang, 40 cm bred og vel 40 cm høy. For å understreke dimensjonene ytterligere nevner vi at det medgikk 140 egg og at kaken var fylte av krem bestående av bl. a. smørkrem, mandelmasse, aprikos, sherry. Til pynt ble benyttet 30 marsipan roser
Til tross for hele 4 mils transport fra Rjukan til Rauland, gikk det bra.
alt for lite av dette viktige næringsmiddelet som inneholder de fleste av de stoff er kroppen skal ha. Ingen behøver å være redd for å bli tykk av å spise brød, sa Holm som også kunne fortelle at i de kakene som bakeriene i dag legger fram for sine kunder, er det så langt mulig bmkt råstoffer som ikke virker fetende ...- Derfor kan dere forsyne dere med kake her uten å ha dårlig samvittighet for kaloriene. Tenk heller på den gode smaken, sa Holm.
Alle de fremmøtte hadde fått utdelt gratislodd, og det var ikke få som gikk hjem belesset med
Markedsføring i 1972
1972 skal bli et år med en ny giv for alle landets baker- og konditormestere. BKLF har i samarbeid med Norske Håndverks- og lndustribedri~ers Forbund gjennom NHIF's Informasjonsavdeling lagt opp til en rekke nye tiltak for bransjen. Landsforeningens styre har lagt planer for tiden fremover, og vi vil først og fremst satse på bedre public relationsvirksomhet (PR):
1.
2.
3.
Slik at vårt fag øker i publikums omdømme, slik at vi får rekruttering til faget. slik at arbeidskraftsituasjonen bedres. slik at vi står sterkere konkurransemessig sett. Salgstreningskurs for våre medarbeidere.
Enkle kurs arrangert rundt om i landet for ansatte i forretningene.
Ved hjelp av moderne TV-utstyr som bringes med, får den enkelte en individuell trening, og man får selv se hvorledes arbeidet lykkes.
Slike kurs er arrangert i andre bransjer med stort hell. Kontakt med massemedia.
Hvorfor blir vår bransje så lite nevnt?
Vi bør kontakte dagspressen mer, men hvordan?
Senere vil vi komme tilbake med nærmere orientering.
1972 skal bli et aktivt år. Vi skal bedre bransjens profil. Dette krever samarbeid og innsats!
gevinster, enten i form av kaker, brød eller kauringer.
« Baker-Konditor» har snakket med bakermester Rolf Holm som stod for arrangementet. Han ber oss fortelle at det hele var en enestående stor suksess. Hele arrangementet kostet bakerne i Narvik ca. kr. 1.000,- og etter de regler som gjelder vil 50 % av dette beløp bli tilbakebetalt av Brødfakta.
Vel slutten av arrangementet ble det utloddet 30 gevinster (bløtkaker,
wienerkringler og formkaker) hvilket var meget populært blant husmødrene
Dette er god PR for vår næring og «Baker-Konditor» oppfordrer andre laug- og områdesammenslutninger om å gå hen å gjøre likedan.
«Baker-Konditor» har over telefon hatt forbindelse med noen av de som var tilstede på arrangementet. Alle berømmer tiltaket, og sier at dette er den beste form for reklame som vi kan drive for vår næring. Sv. Fl.
GAMLE BRØD GÅR IKKE I
DYPFRYSEREN
Bakeriene selger alt gammelt som dyre/or
OSLO
Hva gjøres med fisk, pålegg og kjøtt som trekkes tilbake fra fryseog kjøledisk, og hva skjer med brød som ikke blir solgt i forretningene?
Hvilken garanti har kunden for at en dypfrossen vare ikke har ligget i frysedisk i flere år? Er det dypfrosne brødet frosset fra fersk eller gammel tilstand? Spørsmål og skepsis har sin bakgrunn i dårlige erfaringer. Få tilfelle, kanskje, men en gang her er for meget, leser vi på Familiesiden i «Aftenposten».
- Varer fra kjøledisken selges til personalet til redusert pris, når holdbarhetsdatoen er nådd, sier assisterende butikksjef Ingvald Hagen hos Oluf Lorentzen. Og brødvarer selges til halv pris dagen etter. Begge ordninger virker tilfredsstillende .
Per Samson uttaler seg på egne vegne og som oldermann i Oslo Baker- og Konditorlaug: - Det som ikke selges i forretningene, selges til dyrefor. Vi har avtaler med folk med gårdsbruk, som kommer og henter det tiloversblevne. Det er intet problem.
Hva gjør industrien med kontroll av varer i fry sedisk?
- Produk sjonen er innrettet på å skulle gå etter sa lget, gå rundt, som vi si er , svarer husstellærer Eva Mølsæter ved Findus Prøvekjøkken.
- Varen har et kodemerke i form av nummer på den ytre såvel som på den indre emballasje, når den settes på lager. Vi har en som bare passer på at varene går ut etter kode: først inn, først ut.
Varene sendes i bil til forretningene. Og så her ska l beholdningen rullere og nye varer legges under den som allerede ligger i fry se di sk en. Det er stående ordre til sjåførene.
En gang pr. måned henter vi varer fra kjøled isk til kontroll ved prøve-
kjøkkenet og ved bedriftens laboratorium. Det er meget sjelden vi finner noe som er gammelt
Men dessverre har det forekommet at kjøttdeig som hadde gammel holdbarhetsdato er tatt ut fra kjøledisk og lagt til dypfrysning. Og v i har nok også funnet at gammelt brød er lagt i frysedisk. Her får mari jo det i tillegg at brødet ødelegger for frossenvarene som ligger i disken, det stjeler kulde
LAGRINGSTEST
Vi er nøye på at lagringen er forsvarlig. Varene gjennomqår en lagringstest før de slippes ut . Mange tror at varer som selges på tilbud, el ler rabatt, er mindreverd ige. Jeg vil gjerne under streke at det se lvfølgelig dreier seg om ny vare, sie r Eva M ø lsæter.
- Men det er altså ingent ing sorP forteller kunden hvo r lenge en pakke har ligget i frysed is k?
- Nei, der kan man nok si at kunden er prisgitt produ se nt og forretning.
KJØLEVARER VANSKELIG
Overlege Arild Sanning ved Oslo Hel seråds næringsm iddelkontroll forteller at byen er inndelt i fem soner når det gjelder forretninger med fryse- og kjøledisk. Kontrollørene er daglig ute, men for hver butikk blir det ikke mer enn ett eller to besøk om året;
Stort sett er fryse v arer godt oppbevart. Det kan være noe vanskeligere med kjølevarer, sier Sonning. Han er ikke sikker på om hyppigere kontroll ville hjelpe - De som vil svindle, får det til all i kevel. Når det gjelder merking av ferdigpakkede næring sm idler foreligger et lovfor s lag fra arbeidsutvalget i Varefaktakomiteen. Et forslag s9 m også tar med varenes holdbarhet
- Men det er bare et forslag, som det arbeides med Ingenting er endelig om dette på det nåværende t idspunkt, understreker konsulent Gerd Sætnes i Familie- og forbrukerdepartementet.
Landhan~ mulighet~ ele.sped il,
Nærhetsbutikken er kommet i søkelyset for alvor. Man er blitt klar over : at den lokale landhandel har sin store betydn i ng for bosetningen og for distriktspolitikken, og at løsningen her i landet slett ikke ligger i de store sentrale varehus, men at disse forretningsformer må bestå side om side.
Det har her skjedd en sterk utvikling i forståelsen av handelens problemer de senere år. Midt i 60-årene var det slett ikke usedvanlig å se kampen for de små forretninger som «bakstreversk og landsskadelig». På handelshold kan man i dag fremlegge ledere fra store aviser fra den tid, der slike ord ble brukt.
Man er nu blitt klar over at folk også trenger forretninger like om hjørnet, og at hvis en landhandel nedlegges i et strøk med svak bosetning, så kan dette være «et avgjørende ledd i en prosess som fører til total avfolkning», som det heter i en
Stordrifts-romantikken:
"Salgsfremmende
tiltak" utsatt for hard kritikk på NKL-kongressen
KRISTIANSAND
Den ensidige satsing på stordriftsformer fikk en hard medfart på NKLkongressen i Kristiansand. En lang rekke talere uttrykte sin bekymring for den stadig sterkere konsentrasjon i større varehus, og de katastrofale følger dette kunne få for utkantsamfunnenes eksistens.
Det ble også fremholdt at kooperasjonen burde ha en spesiell plikt til
å verne om lokalsamfunnene, og skal disse reddes nytter det ikke med snevre lønnsomhetsbetraktninger, melder «Handel og Kontor».
Også alt juggelet som kamufleres under den nøytrale betegnelse «salgsfremmende tiltak» fikk det glatte lag. La oss få reell handel og ikke sirkus, fremholdt en av representantene og utløste stor applaus fra forsamlingens side.
NÅ LYDER DET SLIK IGJEN
Etter at det såka lte cash & carrypr insippet gjennom lang tid har vært fremstilt som det ypperste når det gjelder rasjonell handel, begynner nå motforestillingene å gjøre seg gjeldende. Nylig uttalte Sir James Barker at cash & carry ikke er noen rasjonell bedriftsform. Ingen tenker på hva det koster i bens i n , dekkslitasje og arbeidstid for kjøpmen nene som stundom bare behøver noen krydderier, uttalte han, og karakteriserte C & C som et «håpløst kostbart system», leser vi i «Hande l og Kontor».
å fungere lør han blir post/ler lensmann
avis som midt i 60-årene inntok et · helt annet standpunkt.
Da handel sministeren, statsråd Per Kleppe, tidligere i år tok disse problemer opp i et foredrag i Norges H andalsstands Forbund, satte han fart i diskusjonen. For handelens menn var sysp un ktene ikke nye, man hadde lenge vært klar over farene, men det som gledet var at en statsråd nu offentlig gikk 'inn for å finne veier til å snu utviklingen.
Imidlertid må man være klar o ver at saken har mange side r Bladet «Næringsrevyen», skrive r blant annet:
- Men totalt vil det neppe være tvil om at hele prisstoppmagien fra desember i fjor har svekket handelsbedriftenes finansielle st yrke til å fylle en sentral funksjon i sam funnet Dette stå r i sørgelig kontrast til den positive erkjennelse som kan spores på politisk hold, først og fremst i
sta tsråd Kleppes uttalelser under NHF's formannsråd i juni.
UNDERET HAR SKJEDD!
Han s helt riktige beskrivelse av kjøpmannens betydning for miljø og bo set ning har landet rundt fått en publisitet som om det virkelig er noe nytt. Nu kan det være vel og bra å forsøke å «redde» den lokale kjøpmann for småstedene ved å tillegge ham også offentl ige funksjoner. Men burde man ikke ikke overveie også de politiske forutsetninger for at han fremdeles kan fungere som kjøpmann. Ofte har myndighetene, so m f. eks med prisstoppen, trukket utviklingen i motsatt retning, skriver «Næringsrevyen». Det er ikke minst kapitalproblemene som skaper vanskelighetene i dag, ikke bare for småkjøpmennene, men for hele handelen. Det er gang på gang påvist fra handelens organisasjoner at egenkapitalen i norsk handel er for svak. Det konkurransemessige handicap som en svak egenkapital gir, kan gi uheldige
utslag, ikke minst om vi kommer med i EEC.
Det påpekes derfor i dag på handelshold at man er glad for at disse problemer for alvor er ko mmet i søkelyset, men at før man overveier de mange forslag til ekstraarbeide som kan holde liv i landhandelen på bygdene, fra de politiske myndigheters side går inn for en politikk som gjør det lettere for kjøpmannen å klare seg med sin kjøpmannshandel. Når det er gjort, da kan andre tiltak komme på tale.
KLOKE ORD , MA BLI HANDLING
En avis stiller store forhåpninger til det nyopprettede kontaktutvalg for varehandelen. Men, påpekes det innen handelen, et utvalg alene løser ikke problemene, heller ikke en statsråd som forstår problemene. Det som vil bli det sto re spørsmål er om de tanker so m kommer frem i utvalget kan trenge ut ikke bare til Handel sdepartementet, men til statsråden s kolleger i regjeringen. For det er der politikken blir avgjort.
Det behovs hogst tio bagerier for att forse svenska folket med dess dagliga bred! Detta under forutsattning at konsumenterna accepterar inte helt farska produkter och om man samtidigt bortser från "våta konditorivaror", vissa sorters kaffebrod samt franskbred med hård skorpa. Vill folk emellertid aven framdeles ha dag sfarskt brod ar den nuvarande, huvud sakligen regionalt forankrade tillverkningen den enda tankbara.
Det avslojar den statliga koncentrationsutredningen i sitt sjunde delbetankande som beror stordriftsfordelarna inom industriproduktionen. Man forutspår att nedleggningar och sammanslagningar kommer att kanneteckna den svenskaindustrin i mycket hegre grad under 70 -talet an under det senaste decenniet; koncentrationen till stora enheter kommer att gå allt snabbare och allt storre anlaggningar laggs ner.
I sammanhanget har man undersokt den lon samma ste anlaggningsstrukturen for vissa livsmedelsbranscher och harvid funnit att det under vi ssa betingelser skulle racka med tio brodproducenter och fyra kvarnar med en årskapacitet på vardera I 00-150 tusen ton for att tacka landets behov av cerealieprodukter. For narvarande torde det finnas bortåt 2000 bagerier och ett 25-tal brodspannmålskvarnar
Utredningens rad:kala tankegångar innebar ingen rekommendation. Man har endast analyserat branscherna och studerat den nuvarande strukturen i forhållande till den optimala
FARSKHETSKRAV ST(:)TESTEN
Det ar inte transportkostnaderna utan preferenserna for farskt bred som utgor det vasentligaste hindret for en kostnadsbesparande okning av anlaggningskoncentrationen, heter
det i betankandet. Om alla konsumenter kraver dagsfarskt bred, ar endast en regionalt decentraliserad produktion, liknande den som finns i dag, moilig Om å andra sidan alla konsumenter accepterar det icke helt farska brodet, ar fjarrtransporterna ett mycket lite+ hinder for okad anlagg ni ngskonce ntration.
Den optimala anlaggningsstruktuden for det senare fallet finns inte explicit beraknad, men som en grov uppskattning har namnts, att antalet anlaggningar for produktion av den s+orsta delen av sortimentet (undantaget ar "våta konditorvarer", vissa sorters kaffebred och franskbred med hård skorpa) i en sådan hypotetisk si tuation i varje fall torde under stiga tio, sagar man vidare och fortsatte r:
For narvarande ligger konsumenternas brodval någonstan s mellan ovanstående ytterlighetslagen med en viss overvikt for kravet på dagsfar skt brod. Konsumenternas bredval undergår emellertid standiga forandringar. - En prognos rorande bran schens strukturutveckling måste darfor i gan s ka hog grad byggas på en samtidig prognos om konsumenternas framtida brodval.
F(:)RSKJUTNING MOT HALLBARARE BR(:)D
Forandringar i konsumenternas brodval sa mm anhanger iforsta hand med forandringar i butikernas utbud, konstaterar utredningen. Tillgangligheten av och de inbordes prisrelationerr,a mellan olika produkter etc. kan forandra brodvalet på kort siktoch aven på lång sikt genom att individernas preferenser successivt forskj uts.
Forandringar i konsumenternas brodval kan också vara betingade av andra generella forandringar i individens konsumtion~vanor. Exempelvis finns en allman tendens till farre
Vil barE fabrikl passe1 dets· markei som ki
brød-
for ~nske
1 arene nmer?
livsmedelsinkop Både den utvec kling inom detaljhandeln och den forandring av individernas a llm anna konsump tionsvanor som nu sker tenderar - i varje fall genomsnittligt - att gynna bred med langre hållbarhet. Det sker en långsam forskjutning mot en okad andel sådant bred
Inom den sektor, som producerar bred med lång hållbarhet ar alltså stordriftsfordelarna i produ ktionsledet stora och tran s portko stnaderna relativt begransade och dar ar darfor en koncentrerad anlaggning sstrukturfordelaktig. Om denna sektor vidgas kommer de foretag som ar inriktade på bakning av enbart forsk+ bred for en geografisk+ begran s ad marknad att succes si vt få ett minska+ kundunderlig Detta tenderarspecie llt i glesbygder - att oka differenserna i kostnade r respektive priser på det forska brodet och det med lång hållbarhet och accelerera forandringen i kon s umtionsvalet. Det forska brodets marknadsandel torde minska sna bba st i g lesbygder och mindre tatorter .
HANDELN LATTPAVERKAD
Producenterna anpassar s ig naturligtvis i forsta hand till redan existerande konsumentpreferenser. Mojl igheterna att från producentsidan påverka detaljhandelnes utbud bedoms emellertid som re lativt sto ra, sage r utredningen vi dare H ittill s har des s a mojligheter utnyttjats enda st partiell+. En snab b forandring av foretagsstrukturen mot ett lage, dar ett fåtal st ora koncerner dominerar produktionen, torde darfor kunna leda till en relativt snabbare str ukturomvandling - med okad anlaggningskoncentration och också okad andel bred med lång hållbarhet som foljd.
Ofta påpeka s att en overgång från forsk+ bred till bred med lång hållbarhet medfor en total min s kning
av brodkonsumtionen. Denna effekt torde vara av betydelse for spannmål s producenter och kvarnagare och aven vissa storre bagerier. Detta samband kan ha en viss effekt på strukturutvecklingen decentraliserande riktning eller snarare so m en faktor vilken kan motverka en snabb centra li sering.
OLONSAMT KOPA SMA
Expansion av ett foretag s marknadsande l sker antingen genom att andra foretag med hjalp av olika konkurrensmedel tvingas s uccessivt min sk a sin andel, eller genom att foretag uppkop s, heter det vidare i betankandet.
Kop av små bageriforetag bedoms i allmanhet vara mindre fordelaktig+ och ar darfor relativt sallsynt. Det torde namligen vara svårt att direkt overta marknad sande lar, s peciellt om man genom en overflyttning av produktionen tvinga s något forandra produktens utseende och s mak. Kop av något storre foretag foreko mm er daremot lnom "industrisektorn", dv s de medelstora och sti:irre foretagen, har det s kett ett betydande antal fusioner. Dessa uppki:ip och sa mgåenden har emellertid endas t i mindre grad lett till en forandring i kapitalstrukturen i riktning mot efl i:ikad anlaggning s koncentration
Det sker en kontinuerlig nedlaggning - framforallt av mindre anlaggningar. Den mycket stora skillnaden Mellan den existerande anlaggningsstrukturen och den optimala geir emellertid, att denna takt i strukturomvandlingen måste betraktas som relativt begran sad. lnom "i ndustrisektorn" torde sa nnolikt en ytterl ig are i:ikning i foretagskoncentraetionen ske over tiden . Skaien till en sådan forandring bedoms emellertid i forsta hand vara marknadsmassiga och distributionsekonomiska, sager utredningen.
SKAL EN PRISØKNING
BEREGNES AV ENGROSELLER DETALJPRISEN?
Det syne s å her s ke stor forvirring innen bran s jen når det gjelder elementær prosentregning
For , om mulig, å skape litt mere klarhet prøver vi oss med noen eksempler
La os s tenke oss at et brød koster kr. 2,40 i detalj til forbruker (inkl. mom s). Vi forut setter videre at det blir gitt en avanse på 27.5 % (21.6 % ned) og at det er likegyldig hvorv idt omsetningen foregår over ba ke ren s egen d is k eller av kjøpmannen s. Vi kan da sette opp følgende kal kyle på om setn in g sl eddet s thånd:
Netto engro spri s + 27,5 % avanse
Netto detaljpris + 20 % moms
Brutto detaljpris
Kr. 1,57
» 0,43
Kr 2 00
» 0,40
Kr. 2 ,40
Man har funnet ut at pri sene på et bestemt t idspunkt bør økes med f eks I0 % (tilfeldig valgt)
Vi kan før st prøve å legge på I0 % på engrosprisen:
Førpris engros
+ I0 % pristillegg
Ny pris engros
+ 27 ,5 % avanse
Detaljprise (netto/brutto)
+ 20 % mom s
Ny detaljpris (brutto) .... . .. .. .. .
Som vi ser vil ut salgspri sen bl i den samme uansett hvordan man regner. Momsen spiller alt så inqen rolle her. Vil så re s ultatet for bakerme st eren og konsumenten bli det sa mme om vi la på I 0 % på detaljprisen?
PRISER PRISØKNING RABATTER MOMS li
Gammel detaljpris + I 0 % pri stillegg
Ny detaljpri s (netto/brutto) + 20 % mom s
Ny detalpr is
Den nye utsalg s pri s blir den samme uan sett hvordan man regner , og v i kan så lede s sl å fast at det s piller liten rolle hvorvidt man regner en pri søk ning på I0 % av brutto utsalgspr is eller engrospris. Sålede s vil det ikke få noen betydning hvordan omsetningen fordeler seg på engro s/ detalj salg Legger man på if ek s. I0 % så bruker man den sa mme pro sentsats både på engro s pri sen og detaljpri sen - sluttre s ultatet blir det samme
A.L.
Ekskl. moms:
Kr . 1.57
» 0, 16
Kr. 1,73
» 0,47
Kr. 2 ,2 0
» 0,44
Kr. 2,64
Inkl. mom s :
Kr. 1,88 » 0, 19
Kr. 2,07
» 0 ,57
Kr. 2,64
Ek skl. moms:
Kr. 2,00 » 0,20
Kr. 2,20 » 0,44
Kr 2,64
Inkl. mom s:
Kr 2.40
» 0,24
Kr. 2,64
Bakeriene ruster foran EEC
Det er ikke bare d e sto re in d ust ribe drifter som ve nter st erk - men i ncite rende konkurranse ve d et eve nt uelt n o rsk EECmedlem sk ap. Og så i en bransje man ikke uvil kårlig tenker p å i s lik samm e nheng, bakeriene, samler man nå troppene for å stå sterkere ru ste t foran utvidet ute n landsk ko n ku rran se. Det er disponent Roar Hoel i fir ma O la v H. H oel A/S som forteller dette til «N ær i ng srevy en » i fo rb i ndel se med nyheten om at fire større baker i bedrifter i O s lo har i nn le d et et samarbe id. De fire be d riftene : Bratsberg A / S , O la v H. H oel A/ S, Mø ll hausen A / S og Er li ng Ø stby A / S, er i første o mgan g bl i tt enige o m å saml e kreftene på marked sføri ng s p lanet {reklame, sa lgs-, le v ering s- og transportforho ld) - Vi må få langt mere rasjonel le bedri fte r hvis vi sk al kunne ko nk urrere, sier d is ponent H oel , Man må spesialisere seg for å klare å stå im ot. Det er det vi gjør nå Samarb ei d et sikter i første rekke på brødproduksjonen. N oe n fusjon er det imi dlerti d ikke sn akk o m i denne omga n g, sier d is p onen t Hoel. -
Mesterbakeren A/ S, som b li r navnet på det nye sama r be id sselsk ap, vil nok b li fu lgt med sk arp e øyne a v d e hun dreta ll bakere som finnes r undt om i landet. Ytterligere samarbeidsavtaler kan nok ve nt es, s pe sie lt nå r noen av d e største på o mråd et har vist vei
REVENT
2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.
TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller el ektrisitet. Derfor kan vi i hv ert enkelt tilfelle foreslå den rikti ge ovn, TIPE REVENT med rev erserende luftstrøm, TIPE-SNU RRAN med traller som roter er sakte rundt inne i ovnsromm et under stekningen.
TIPE egner seg for allslags ba kverk: Frittstående brød, sm åbrød og all vanlig platebak st, brød i form, sammenskjøv et brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959 Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte o v nskonstruksjoner kjennetegnet av hoy kvalitet både når det gjelder materialer , utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle , uten omplasser ing.
Med TIPE REVENT og TIP ESNURRAN skjæres omkostn ingene med ovnsarbeidet ra dikalt ned.
TIPE leverer også bl.a. rask erom som oppfyller nutide ns krav. Helautomatisk reguleri ng av temperatur og luftfuktigh et. Leveres helt i lettmetall i ø nsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelt:lralle eller 2 enkelttraller.
TELEMARK
Tele mark Baker- og Konditormestre s Sammenslutning avholdt si tt årsmøte på Morgedal Turisthotell lørdag 23. oktober d.å. med bra tilslutning. Vår nye direktør hr . Sve in Fle sland ble presentert og ønsket ve lkommen av formannen. Før forhandlingene tok til mintes man bakerme ster Magnus Jansen, Drangedal, so m var gått bort s iden sist e årsmøte.
Styrets beretning so m ble le st a v sekretæren ble enst. godkjent, regnska pet ve d kassereren likeså
Valgene ble vanen tro også denne gang utført med håndm ak t, bakerne må tro ss alt si e s å være meget konse rvative, lite oppfinnsomme, har store vanskeligheter med å omstille seg, en skulle ne sten tro de var redd for å fornærme de sittende tillit smenn.
Styret be står av: Formann P. A. Herman sen , Brevik, viseformann Roy Tel lef se n, Kragerø, sekre tær Olaf A. Lindvig, Skien, styremedlemmer Bjarne Land vik , Notodden, og D. A. Daniel se n, Skien.
Varamenn : Sig . Ol se n , Stathelle, Roar Thormod se n , Lande sund, og Jan Lindahl, Porsgrunn.
Revisorer: Bjarne Ting stad, To/1ne s , og R. A. Lindahl, Por sg runn.
Etter at forhandlingene var over kåserte land sfo reningens formann, bakermester Bjarne Landvik, om hva styret hadde til arbeidsoppgaver p.t.
STAVANGER
Stavanger Baker- og Konditormester/aug holdt årsmøte 25. oktober Til stede var 15 medlemmer og sekretær . Møtet ble ledet av formannen, Alfr. D. Fredriksen.
I. Ar s beretningen ble referert og godkjent.
2. Regn sk ap for Lauget ble referert og godkjent.
Det ble besluttet å overføre kr.
Han brakte på bane mange sv ært interes sa nte ting, so m ble livlig d iskutert, tiden ra kk dessverre ikke til, så man ble enige om å fort sette møtet sø ndag formiddag.
Pre sis kl. 20.0 0 inntok man plas-
se ne ved middagen , hvor formannen ønsket velkom men til bord s . Fjellv idden s produkter smak te fortreffelig, seg virkelig. Hotellet skal virkelig ha æren for dette herremåltidet.
Så sa mlet man seg i salo ngen hvor de videre fe stligheter fort satte til en liten stund over midnatt.
S øn dag formiddag innt ok man igjen plassene rundt møtebordet.Land vik innledet med å berette om
den nye påtenkte «kak efabrikken», og dette brakte nytt liv i leiren. Supp · Iert av dir Fle sland tok de etter oppfordring for seg « Brød fakta »s oppgaver, servicekontore t og land sforeningens andre funksjoner. Et givende, lærerikt årsmøte hadde tatt s lutt, og deltakerne var et godt minne rikere, så var det takk og farvel, og ønske om snarlig gjensyn, og det tro r jeg folket mente alvorlig. Refr.
a) Alfred Fredriksen ble gjenvalgt som formann .
1 500,- til Fondet
Videre ble be s luttet at man også i år sk ulle se nde ut en juleglede til Lauget s « eldre ».
3. Regn ska p for Fondet ble godkjent.
Styrets for slag til endringer i Fondets lover ble lagt frem av sekretæren og godkjent.
4. Valg
b) Som styremedlemmer ble gjen va! gt Ingolf Aa s land og Magdalon Falkanger Som nytt styremedlem etter Tore Warland (som nektet gjenvalg) ble valgt Knut Skjeldal.
c) Som varamenn ble gjenvalgt Ola Skjeldal og Sigurd Børve.
d) Som revisorer ble valgt Tor Tungland og Tore Warland.
Telemark Baker- og Konditorlaug rundt festbordet i Morgedal.
TRENNWAX - rent vannfritt spesialfett, tyntflytende , for innfetting av alle typer plater og former samt nettband og maskindeler som kommer i forbindelse med varene
TRENNWAX tørker ikke og tetter ikke igjen perforering i plater og former. Sverter aldri Drøyere og bedre skillemiddel fins ikke. Egner seg spesielt godt for sprøytepistol.
BOEROL - den direkte vei til godt brød Til direkte føring eller som stabilisator i hev eller sur . Alle deiger hvor det fins rugmel trenger BOEROL. Særdeles økonom isk i bruk på grunn av minimal tilsetning
RO PAL - gir 100 o/o beskyttelse mot trådtrekk , uten bismak, nedsatt volum eller andre bivirkninger. Like effektivt enten det g jelder å ta knekken på allerede eksisterende trådtrekk eller forebyggende
Kontakt oss hvis De har baketekniske problemer, det står fagfolk til Deres disposisjon
Konsulent Ulrich Otto, SIFU :
"Figurvanliga" bakverk
Under en omfattende turne genom Sverige i somarbete med SMR har konsulent Ulrich Otto presenterat en serie kalorisnåla bakverk. For alla dem som i nte ~unnet komma på demonstrationerna viser vi dess -a bakverk med recept. Serien fortsi.itter några nummer framåt - Foto Konditorn
N6tgraddtårta
1 anslagsbotten (24 cm diameter)
500 g vispod grodde
100 g rivna, rasta de ha sse lnetter 3 blad gelatin 50 (ca) fondant valnotski.irnor
Arbetsbeskrivning :
Såga en anslag,s,b otten (24 cm diam eter) i 3 deler Glasere den oversto bottnen tunnt med fondant Runt understo bottnen lagg es en ren tårtring Vi.ir:m 3 blad gela ,tin och ror ut dem i litet av den vispede grodden
Blanda 100 g rivna, ros tede has se lnotter med 500 g vispod grodde och lillsott den varma gelatinblandning en. Ring e n fylles med notgri.idden och strykes jams med kanten. Lagg på den fondantglaserade anslag sb ottnen och lyft bort tårtring e n Garnere med groddrosetter och valnotskarnor. OBS! Endost 2 bottnor anvi.indes.
Cafe do Brazil
500 g kallrord vaniljkram
20 g snabbkaffep ul ver 1000 g vispod grodde 4 blad gelatin chokladspå n vita plastbi.igare (120 ml)
Arbetsbeskrivning:
Blanda 500 g vaniljkram med 20 g snabbkaffepulver
Smi.ilt 4 blad gelatin och ror ut dem i litet av den vispode grad den. Ror ned 1000 g vispod grodde i mocca-vaniljkramen och tillsatt den varma gelatinblandningen. Fyll vita plastbagare (120 ml) med fromagen och spritsa på en kupol av grodde (sleit tyll nr 18) Stro på chokladspån och demma over latt med kakaopulver
l(ppelfromage-bakelser
400 g ogor-ogor-losning
100 g votten
100 g russin
100 g appelklyftor (konserverade)
300 g oppelsylt (lyx) l 000 g vispod greidde
6 blo d gelatin
20 g romorom
l O g citronorom ngt sa It
Arbetsbeskrivning:
Lagg 100 g russin i hett votten tills de blivit mjuka. Hall russinen i ett durkslog och låt rinno av. Blanda russine-n med l 00 g hockode appelklyftor (komerverade) och tillsatt l O g romorom. Fordela blondningen i co 35 st bombformor (7 cm diameter) Koka 400 g ,ogor-ogor-losning med 100 g votten och hall i formorno så att den tacker russin-appelblondningen. Låt steina. Blanda 300 g appelsylt (lyx) med 10 g rom- och 10 g ei tronarom och till satt en nypa solt Smalt 6 blod ,gelatin och ror ul- dem i litet av den vispode gradden.
500 g kvorg / Keso
50 g socker 4 blod gelatin
500 g vispod greidde något solt forsk citronrasp
Arbetsbeskrivning:
Possera 500 g kvorg / Keso genom en fin sikt. Tillsatt 50 g socker, något salt och farskt citronrosp Varm 4 blod gelatin och ror ut dem i litet av den vispode gradden. Blanda 500 g vispod greidde med kvargen och tillsatt den varma gelotinblondningen. Dela en onslogsbotten (24 cm diameter) i 3 delor och satt en ren tårtring runt en tredjedel. Fyll ringen med graddkvorgen och stryk jams med konten. Lagg på en tredjedel av onslogsbottnen och kyl ned tårton Efter nedkylningen lyftes ringen bort och tårton dommos latt med florsocker Brann ett monster på tårton med en glodonde gaffel eller garnere med greiddrosetter och fruktbitor
OBS! Endost 2 bottnor onvandes. Kalorivarde per bit vid 16 bitor: 160
Ror ned appelsylten i 1000 g vispod greidde och til Isatt den varma gelotinblondningen. Fyll formorno med fromogen och tack dem med lunna, runda, utstuekna onslogsbottnor (7 cm diameter) Frys ned. Efter nedfrysningen varmes formorno i hett votten, stjalpes och kapsles.
Rektor MIGG SPORNDLY, Konditorfackskolon i Uppslolo
Till helgerna: Tryffel-Plumcakes
Har ar någonting olldeles extro fint! Till storo helger vill vi konske skylla med en verklig fin speciolitet.
Tryffel-Plumcokes gor onspråk på denno benamning i ollro hogsto grad och till jul pessar den konske bast Den ar tung, den ar hållbor i långa veckor, den ar lamplig till allt och passar narsomhelst. Den ar också exkl,usiv, något dyr och passar kanske till jul, nor ingenting kan vara gott nog och då kunderna vill betale mer.
Baka i tri:iramar 41 x 57 x 8 cm akta Plumcakes på fol jande satt:
2 kg hackad syltad frukt
750 g hackade syltade apelsinskal
1250 g russin drankes i rikligt med arrak och får stå ett dygn varefter 1125 g mjol blandas i frukten så att denna blir dragerad av mjolet.
1900 g smor och 1500 g socker vispes nu porost i maskinen Rasp av 6 citroner tillsattes och halles forsiktigt efterhand i 30 i:iggulor och 7 l / 2 dl agg
Fyll plumcakesmassa jamnt over hela tri:ikapseln, tog garna 2 bakplåtar undertill och den siste 1/ 2-timman innan de ar fardiga en bakplåt ovenpå.
som man forst tempererar så att massan blir smidig och slat.
Maskinen kores på lagsta vi:ixel och 1125 g mjol blandas i och direkt di:irefter den med mjol blandade frukten.
Massen blandas val men unde r så kort tid som mojligt och fylte -s i tri:iramarna som placeros på silikonpapper och bokas i c :a 2 timmar under 170° C.
Canache
En tryffelmassa till bakverk skall ha en annan konsistens an en pralintryffelmassa Gor på foljande satt:
l liter kaffegrodde och 150 g florsocker, l 00 g mejerismor och litet vanilj varmes till kokpunkten. Ror i 1800 g blockchoklad och låt det hela åter koka upp.
Hall upp det på en kantplåt och låt det kallna.
Stryk massan upp till kanterna runt om vid fordelning av massan. Då kan man mycket lattare lyfta den bakode kakan ur romen.
Den fardigbakade Plumcakes skares ur ramen och delas sedan med en mycket vass kniv - med fordel doppad i vaHen - i remsor av onskad bredd. Dela remsorna i 3 delar
Observera att det ar enbart 2 lo ger till en Cokes och tryffelmasson måste ho sådan konsistens att den inte rinner ut vid sido rno uton h ål ler den relativt tunga mosson.
Canachen varmes i vattenbod, men ror den aldrig med visp. Då blir den hård och bibehåller inte sin smi,diga konsistens. Stryk upp ca 1 cm av tryffelma ss an
Mjuk nougat sattes i vattenbod och rore s smidig. Mjuk nougat koper man med fordel i block. Var noggrann med att den blir tempererad som couvertyr, annars blir den inte h ård och får den glans man efterstravar. Go r ett prov innan den anvendes!
Nougotmossan strykes mycket lunt på oversidan. Med en kammad celluloidskiva el ler ett riktig! sågblad mark e rar man nougaten lang s hela cakesremsan. Skar
inte allt for stora bitar. Daremot kan man goro dem i mycket stora serier, de eir hållbarar e an något annal i vårt sortiment Forpackas i cellofan.
e) Som festkomit e ble valgt Joh s. Erland, Age Fredrik sen og Leif Daniel sen.
f) Som valgkomite ble valgt Erland , A Fredrik sen og Daniel sen. 5 . Eventuelt .
Det er flere som ha klaget over a t lærlingene nå s kal ha fri hver ma ndag Bedriftene har ikke fått noe n underretning om dette, før lærling e ne sel v har gitt beskjed om at de s kull e på s kole. Det ble opply st at lærlingetiden er blitt forlenget med 2 måneder
Styre t fikk fullmakt til å rette e n henvendelse til lærlingenemnda hvor man
I) beklager at dette vedta •k er truffet « over hodet » på bedriftene, 2) beklager at Lærlingenemnda ikke har informert bedriftene, 3) ber om kompen sa s jon for bedrift ene f.ek s gjennom øket stønad til bedrifter som har lærlinger
Allfr. Fredriksen takket for valget. Han takket styret for s amarbeidet i det forløpne år.
Deretter ga Lauget m iddag for mø tedeltakerne
HARDERE KONKURRANSE I FLATBRØD
Det blir hardere konkurr a n se p å flatbr ø dfronten. Nora -Sunro se, so m med sine 80 millioner i år so mset nin g og et omfattende mar ked sføring snett, står sterkt i dagligvarehandelen, skal nå og så s lå s eg på flatbr ø d. Nora har o vertatte m a rked sfø ri ngen av flatbr ø d og krotekaker som produ seres a v Jacob Haug stad på Vigre stad på Jæren H a ug stad A / S har hittil hatt om lag I O % mark e d sandel for flatbr ø d og den v il det bli s atset sterkt på å utvide
OPPLANDS STØRSTE BAKERI KOMMER I NORDRE ÅL
LILLEHAMMER
Gr u nnarbe idene på d et ny e st o re G o m an -ba keriet i Lil lehammer er begynt, og etter det Dagn ingen får opply st a v ark itekt S krå s tad i NKL er bygget beregnet ferd ig t il ne st e so mmer.
Dette bl i r det stør ste bakeri i Oppland med en grunnflate på I I 00 kv m med kjellereta s je Pl ass en er s å
rom s lig a t man kan t ill ate seg å leie ut et lo ka le. De bygn ing s mes s ige arbe ider er kos t nad s beregnet til ca 1,5 m il lio ne r kroner. I tillegg kommer maskinelt ut styr av det me st moderne s laget .
Det nye b ak eriet sk al le vere bakerv arer til s tore deler av fylket. Bakeriet re is e s p å en t o mt i Nordre Al v e st fo r Indu str igat e n.
Sentralbakeriets plassering i Nord-Trøndelag avgjøres i NKL før jul
STEINKJER
Sted sa v gj ø re ls en for etablering a v et G o m an se ntr a lba keri i Ste i n kj er/ Namdal sd is triktet vl i bl i av gjort innen ko mmende å rss kifte, opplyser s jefsko ns ulent Ruud Han sen i NKL t il
Trø nder-A v isa. Sjefsk on s ulen t en ha r nettopp kommet hjem fra et besøk i N o rdland o g på turen sø ro ver stoppet han i H a rr a n der han hadde samt a ler med repre sent a nter for s amv irkelaget. Som tid li gere omtalt har både Gro ng o g Namda ls e id kommuner kommet med tilbud til NKL i håp om å få sentralbaker iet lagt t il s in kommune For Grong s v ed kommende gjelder det t o mt og for Namd a lseid s vedkommende er det me ier iet som er t ilbudt.
NKL vurderer nå de t ilbud som er kommet og når alle beregninger er foretatt v il det bli av klart hvor s entr a lb a keri e t blir etablert . - NKL får e n m asse tilbud når det blir s nakk o m s like et a bleringer Jeg mener at
all a visskri v i ngen o mkring denne etableringen kan ha bidratt til å skape fal s ke forhåpninger enkelte plass er Det kan like så godt bli den ene pla ss e n som den andre når en s kal avgj ø re sted sv alget. Jeg v i l ennå ikke si noen t ing om hvor sentralbaker iet kan bli pla ss ert. Så langt s jefskon s ulenten
Et sl ikt sentralba keri s kal de kke et st o rt område og det vil bli mange gode arbeid spla ss e r etablert. Bakeriet sk al etter planene for syne det området Ste i n kj er S a mvi rkelag i dag for s yner Videre kommer Malm og Follafo ss innen områd e t Det s amme gjør Namda ls eid , O sen, Flatanger, Statland, Bang s und, Nam so s , og store deler a v Namdalen for ø vrig. Forholdet i d a g er at både Steinkjer og Namso s har « problemer» med sine bakerier og en står overfor valget om utbygg i ng i egen reg i eller i felle ss kap v ed et sent ra lb a keri. I Grong v il det og så komme forandringer.
Vi gratulerer . . . Dag' s Conditori, Dombås, med nytt conditori, hvor vi har hatt gleden av å levere følgende :
Minivector Tralleovn.
Eberhardt bollemaskin.
Strømmen piskemaskin.
Juwel kjevlemaskin.
The Donut-Robot, smultringmaskin .
Antiraske- og raskeskap.
Halvor Express dampkjele.
2 stk . kakedisker u/kjøling.
2 stk. kjøledisker. * * *
Vi gratuler• . . . Magnus Østereng' s eftf. med Gunders kafe .
Her har vi levert kafeteriadisk, kaffetrakter, saftkjøler, porselen, bestikk, glass, serveringsbrett, stoler og bord, varmeribord, pomfritt-maskin, med mere.
Vi gratulerer Olaf Sørensen, Kongsberg, med nytt serveringslokale, hvor vi har levert følgende:
Flaskekjøler, kaffetrakter, porselen, bestikk, glass, serveringsbrett etc.
Kontakt Hjalmar De også, vi er behjelpelig med konsulentarbeide /or riktig planløsning og utrustning.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesia lforretning for B A K E RIE R OG KONDITORIE R
Akersgt 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43
Til slutt vil vi ønske våre gamle og nye kunder god jul og godt nyttår .
B E N I E R
DEIGDELER
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles dri~sikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator.
Ascorbinsyre tilsetting til melet fra 1. januar 1972
Kaliumbromat er et baketeknisk verdifullt tilsetningsstoff for siktet hvetemel. Tilsatt i selv ytterst små mengder (2-3 g pr. I 00 kg mel) forbedrer det hveteproteinets baketekniske egenskaper i uttalt grad. Det har da også i en menneskealder konsekvent vært brukt av de norske handelsmøller til beste for baker og hjemmebakende husmor.
For å begrense det store antall kjemiske tilsetningsstoffer i norske næringsmidler har Helsedirektoratet med virkning fra I. januar 1972 forbudt bruken av kaliumbromat som «baketeknisk melforbedrer».
I 1930-årene fant professor Holger Jørgensen, København, at også vitamin C eller ascorbinsyre hadde, som tilsetning i hvetemel, noenlunde samme baketekniske virkning som kaliumbromat. C-vitaminet ble imidlertid ødelagt under stekeprosessen, så brød av ascorbinsyre-beriket mel in-
Næringsvett
neholdt ikke mer C-vitamin enn brød av ikke beriket mel.
Allerede i 1950-årene ble kaliumbromat forbudt som melforbedrer i Vest-Tyskland, senere også i de andre EEC-land, samt i Sveits.
I alle disse land brukes ascorbinsyre, og dette er også tillatt brukt i Norge.
I løpet av 1971 har Mel- og bakelaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt, laboratoriet i Statens Kornforretning samt de fleste handelsmøller utført utallige bakeforsøk med forskjellige ascorbinsyremengder melet. Ascorbinsyreberi 1ket mel har også vært sendt til flere bakerier og brødfabrikker i Syd-Norge, samt til 3 nord-norske bakerier.
På et møte i Norsk Cerealkjemikerforening 5. november i år ble så alle forsøk referert og diskutert av møllere, bakere og andre fagfolk.
Konklusjonen var at ascorbinsyreberiket mel jevnt over ga samme bakeresultater som mel tilsatt kaliumbromat, og betydelig bedre resultater enn mel uten tilsetninger.
De optimale mengder ascorbinsyre i hvetemelet kan variere med kornblandingene og ligger jevnt over mellom 2 g og 5 g pr. 100 kg mel. Dette forhold er møllene oppmerksom på og varierer tilsetningen til optimal virkning i melet.
Kaliumbromattilsetning fremskyndet melets optimale lagringsmodning, men fremskynnet også melets overlagr ing ss tadium
Ascorbinsyre fremskynner som brortTat · melets optimale lagringsmodning, men fremskynner derimot ikke melets overmodning.
Oslo, 16. november 1971.
Einar Møinichen (sign.) Statens Kornforretning.
er ikke det samme som ernæringsvett
Det norske folks ernæringssituasjon illustreres best av en tekning hvor mennesker i flokk og følge - og uten å se se gfor - vandrer utfor et stup ved hvis fot ambulanser, sykebårer og sykebærere står rede for å bringe ofrene til sykehus og legehjelp. Dette forsøk på å illustrere en kompleks situasjon med et enkelt bilde, reiser spørsmålet: Skal vi forebygge eller behandle etterpå:
Svaret er: Begge deler, både forebygge og behandle, men i rette forhold. Vi anvender milliarder kroner på vårt behandlende helsevesen, men forsvinnende lite på det forebyggende arbeide. Et varselsskilt, et veiskilt, et gjerde - hvor mye mer hensikts-
messig og billigere enn flere sykebiler, flere sykehusplasser etter at skaden er skjedd.
Som vi alle vet spiller feilaktig kosthold en stor rolle for en rekke sykdommer. Den mest skremmende utvikling skjer med hjerte-kar-sykdommene. I løpet av de siste 20 år har det vært en nærmest rakettaktig økning av hjerteinfarkt. Dødeligheten for menn under 70 år har fem-doblet seg i denne tiden, fra 592 i 1951 til 2721 i 1969. Dette har ført til at gjennomsnittslevealderen for menn er avtagende - dette midt i vår velstand. Hjerteinfarkt er blitt den desidert viktigste dødsårsak for menn under 70 år.
Vi vet at et mer hensiktsmessig
kosthold - med mindre kaloritilførsel - spesielt fra fett og sukkervil kunne bremse på den katastrofale hvirveldansen vi er oppe i, men for å legge om kostholdet trengs det en bevisst ernæringspolitikk - det er ikke annet enn en modifisering som skal til, men en slik endring - modifisering - må skje planmessig, ikke på slump eller i skippertak. Mennesket er et sosialt vesen, som kanskje har næringsvett, men ernæringsvett, dvs. ernæringsinstinkt har det ikke, hverken i nød eller i overflod. Til dette trenger det veiledning og hjelp - og en hjelp som i dag kan tilbys, bare man er villig til å bruke de nødvendige virkemidlene.
-
Har du tenkt på nyttårsgaven til deg selv i år?
Økonomisk trygghet for hele familien er vel
verdt å satse på
Arbeidsevnen er vel vår største og vesentligste formuespost. Hele familiens økonomiske fremtid og levestandard står og faller med den. Vi vet at det skjer mange ulykker hvert år. Statistikken viser at ca. 500.000 personer blir skade t her i landet ved ulykker hvert år
Baker- og konditormestrene s Landsforening har lenge hatt medlemmenes trygghet på sin ne ved å tilrettelegge gode forsikringstilbud som pa sser for vår situasj on . Nytt av året er f .eks. den PLUSS-for sikring som Storebrand har tilbudt våre medlemmer .
Plu ssforsikringen er kommet i stand på gruppebasis med redu sert premie.
Den kan tegnes so m tillegg til den forsikring landsforeningen fra tidligere har gjennom NHIF, eller som en helt separat forsikring.
Da noen av våre medlemmer gjerne ville vite litt mer om forsikringsformen gir vi her en orientering, som vi fikk i samtale med en forsikringsmann, avd.sjef Hestvedt.
- Er det ikke nok med uførepensj on fra Folketrygden hvis man blir arbeidsufør?
- Folketrygden har begrensede ytel ser. Vi har eksempler på at folk
GOD PR FOR VÅR NÆRING!
Det var bakermester Næss som laget den gigantiske jubileumskaken til 300 års jubileet i Larvik.
Her ser vi ham sammen med noen av sine nærmeste medarbeidere . «B-K» gratulerer med resultatet!
som er blitt rammet av en ulykke, har fått redusert sin inntekt med 20-50 pro sent Ingen av o ss er vel innstillet på å få redu sert si n inntekt t il det halve - om uhellet skulle være ute? Denne inntekts svikt er det ulykke sinvaliditet sfor si kr ingen kan kompensere.
- Hvordan fa stsettes invaliditet sgraden etter en skade?
Invaliditet sgraden vurderes av skadede s egen lege - dessuten ofte også av spe si alist. Det er på forhånd satt opp en tabell som angir invaliditetsgraden for de fle ste skader. For å s i det kort: Invalid itetsgraden avhenger av hvor stort men den skadede har fått
- Hvordan defineres begrepet ulykke? Dekke s alle slags ulykker som medfører invaliditet eller dødsfall?
- Med ulykke mene s «en plut selig ytre begivenhet, uavhengig av den
forsikredes vi lje ». Dette lyder kan s je ve l juridisk, så la meg kort si at forsikr ingen omfatter ulyk kestilfeller som f.eks. trafikkulykker, arbe id s ulykker, drukningsulykker o sv.
- Hvi s man har ulykkesfor sikring i to sel skaper, får man da erstatning fra begge selskaper? Et stort antall av våre medlemmer er med i kollektivordning , gjennom NHIF's forsikringstilbud .
- Ja, begge selskaper utbetaler det som den skadede har krav på . Det skj er ingen reduk sj on i utbetal ingen, se lv om man har flere poliser. Den ska dede ri si kerer heller ikke å få redu serte ytel ser fra Folketrygden p.g.a pr iv ate for si kringer.
- Et godt råd til s lutt?
- Det er bedre å ha en for si kring og iokke trenge den, enn ikke å ha forsikring hvi s uhellet skul le være ute
Vi takker for sikr ingsmannen for opplysningene.
Økonomi s k trygghet for familien er en ting som det er vel verd å satse på. Ar ss kiftet står for døren. På den tiden reflekterer man gjerne over hva året som kommer vil br inge. Har jeg gjort nok for å si kre familien hvi s noe sk ulle skje?
Sv. Fl.
KEMPER ANLEGG!
KEMPER BRØDAGGREGAT
Forenkler Deres produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene ! Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kemper maskin-program er langt fremme Vi gir Dem tilbud også på krafteltere , hurtigeltere, bollemaskiner/ aggregater, kjevlemaskiner - husk vi er spesialister på tralleovn
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 250 anlegg i drift.
Grunnet manglende bevilgninger er det gått flere år siden faglærerne ved yrkesskolenes baker- og konditorlinjer sist var samlet til kursus ved Bakerlaboratoriet, og det er synd, for slike fellesmøter betyr meget også ut over de nye faglige impulser. Men i august i år møttes man altså, og man kunne glede seg over noe nær fulltallig fremmøte, etter at Kirkedepartementet hadde gitt grønt lys for kurset.
Det faglige ble ivaretatt dels gjennom foredrag, dels gjennom praktisk arbeide og demonstrasjoner som i hovedsaken var rettet mot de nyeste erfaringer innen elteteknikken og deigføringen, deriblant fordeig- og surdeigsføringer. Dessuten fikk man besøke Gjærfabrikken, og konditorsiden fikk sitt ved et besøk på Ritz konditoriers verksteder.
OPPLÆRING OG REKRUTTERING
var emnet for den fellesdiskusjon som ble holdt på kursets siste dag. Denne diskusjonen fikk ekstra dybde ved at to fremtredende bransjefolk, Kaare Nordby og Bjørn Bratsberg, ofret av sin kostbare tid på en fredag for å redegjøre for sitt syn på bransjenes ønsker.
Vi har i dag yrkesskoler med bakerog konditorklasser i Oslo, Fredrikstad, Sandefjord, Kristiansand, Stavanger, Gjøvik og Tromsø. Skolen i Oslo er den eneste hvor bakere og konditorer går hver for seg, på de andre er det kombinert opplæring.
GRUNNOPPLÆRINGEN VED SKOLENE ER TILFREDSSTILLENDE
Dette var alle enige om. Det ran synes umoderne å la elevene stå med håndoppslag i dag, men de som skal gå inn i yrkene må ha hatt stoffet i hendene, de må ha såpass føling med materialene at de kan bedømme en deig eller masse, og det kan de ikke lære i mange bedrifter i dag. En svakhet er riktignok at de fleste sk~- · ler har små muligheter til å lære opp elevene i bruk av maskiner, dette gjelder også de skoler som har fått
Dr. Tech. Arne Schulerud, STI: BRANSJEFOLK
tillatelse til å drive toårig undervisning.
BEDRE KONT AKT MED PRAKSIS ER NØDVENDIG VED VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Gutter på 15-16 år har lite greie på hva de går til når de skal ut i arbeidslivet, og de kan bli sjokkert hvis de uten overgang stilles overfor arbeidsforhold og tempo i bedriftene. Derfor bør kontakt mellem skoleelever og verksteder etableres så tidlig som mulig, gjerne ved at elevene utplasseres i visse perioder. Noen steder blir det gjort, men her kunne gjøres mer, mestre og yrkesutvalg kunne være mer akt ive.
Det var interessant å merke seg at
FAGLÆRERNE SELV GJERNE
VILLE «UTPLASSERES» og ta jobber i bakerier og konditorier i en del av sine ferier for å fornye seg. Helst ville de da reise til virksomheter i de større byer, men det har manglet bevilgninger til slike reiser som med full rett kan kalles videreutdannelse.
KAN SKOLENE FØRE HELT FREM TIL SVENNEPRØVEN?
Svaret er ja, de b~de kan og bør gjøre det, fordi dette snart er eneste
mulighet t il å gi fullverdig faglig utdannelse ettersom bedriftene blir mekanisert. Men visse betingelser må oppfylles : Undervisningsplanen må bygges opp med tilstrekkelig vekt på det mask inelle, og etter et felles landsomfattende system. Og da må skolene være rustet til det.
MASKINER MA SKAFFES
Det står ingen ting i dagens skoleplan om at det skal gis maskinell opplæring , og så får man heller ingen maskiner, selv om skolen har midler til det. Lærerne kan informere om hva som behøves, men ut over det kan de ikke utrette stort. Presset rrå komme uten ifra, fra mestre og yrkesutvalg - men dessverre, det finnes også skoler hvor lokalene er for små til å få inn de nødvendige maskiner Her må ordningen med utplassering komme inn som en midlertid ig utvei, og, hvis undervisningen skal føre frem til svenneprøve, bør i alle fall en del av opplæringen skje ved periodisk arbe ide i utvalgte bedrifter etter avtale med skolen
KRAVENE TIL SVENNEPRØVEN ER FORELDET!
Både ved baker- og konditorprøven inngår produkter og arbeidsmåter som har liten tilknytning til praksis i dag . Konservative prøvenemnder får ta sin del av ansvaret. Det har vært motstand mot å tillate maskinoppslag, og det har forekommet at man har avvist baking på tralleovn. Disse spørsmålene må tas opp, hvis prøveavleggelsen skal overføres til skolene
I Sverige er man gått inn for en felles grunnopplær ing på ett år for alle næringsmiddelgrupper, fordi det er en del almene fag som med fordel kan behandles i større klasser Linjedelingen og spesialiseringen følger så i annet skoleår.
NYTENKNING MÅ TIL I KONDITORFAGET
ln&istrien har overtatt mange av de tidligere kond :torspesialiteter, is,
Bakeriovner
Gjennomløpsovner
Lavtrykks steamkjeler
samt diverse til bakerier
A/s STAVANGER
ELEKTROINDUSTRI
Nymannsveien 159
STAVANGER - Telefon 28 743
Storms chem. Laboratorium A,4
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
JAMAICA ROMESSENS
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
$AUTOMATER
· Vårt c.Fuil-Llne» automatsystem erstatter eller supplerer Deres kantine. Varme og kolde retter - varme og kolde drikker. Automater har Ingen lønnsglldnlng, ferie eller sykefravær, og er dessuten tllgJengellg døgnet rundt. Automater gir Dem et rentabelt og stabilt serveringssystem, -,- kort sagt, en moderne og fornuftig løsnlng fra
konfekt og sjokolade , og nu går formkaker og mange andre kaker samme vei. Likev el bør en håndverksme ssig utdannel se være grunnlaget, for det vil allt id være behov for en del dyktige konditorer, se lv om nok en del av dem vil gå over og få gode jobber i f.eks. sjokolade- og iskremindustrien . De øvrige må spesialisere seg, eller lære seg til å arbeide på basis av de ek sis terende industriprodukter Sort imentet bør revideres ut fra
DEN
NYE
TIDS LÆRE OM MINDRE
FETT
OG KALORER,
en b ø r bruke mindre fløtekrem og fete kremer og prøve å lansere ting som har vært lite brukt hos oss med bær, frukter og geleer. Dessuten må det legg e s vekt på dekor og pen presentasjon av varene. Til dette trenge s det v ideregående kurser for konditorer, som det hitt il har vært for lite av . Både bransjefolk og faglærere ville ha nytte av dette, men det har vært vanskelig å finne habile lærere Arbeidet med å finne slike lærere må intensiveres. Man kan godt bygge på halvfabrikata, men og så ta med dekor i karamell, sjokolade og mars ipan. Deltakerne i kursene må være med å lage t in gene selv, derfor må det være relativt små grupper på 8-10 mann
REKRUTTERINGEN TL FAGENE ER I EN KRITISK SITUASJON
Gjennom s nitt salderen for svenner er urovekkede høy, noen sier 60 år , og da har man virkelig kniven på strupen Mern hvordan er så tilgangen? Ifølge faglærerne er den bra på noen steder, mindre god på andre , og i Oslo er den langt under det som behøves. Dette er kanskje ikke så rart: For utenbys folk er det van sk elig å finne et sted å bo, og det er dyrt å leve For lærl inger er lø nnen ikke s tort å stille opp mot pri s nivået. Andre yrker lokker med lø rd a g sfri og bedre betaling En kan si det slik at tilbudene fra arbeidsg ive rne innen bakeri og konditori har vært for dårlige
FAGENE
KAN GJØRES MER TILTREKKENDE
Kunne man øke y rk ene s «s tatus » ved å innføre begrepene fagprøve og fagarbeider? Da måtte man også trekke inn hjelpearbeidere, eller « ufaglært arbeidskraft». Dette er jo et gammelt strid sspørsmål, som bunner i den t id da det var knapt med jobber, og det gjaldt å sikre for svennene de arbeidsplas ser som fantes. Men tidene har forandret seg! Det er mangel på arbeid skr aft, pre ss et for å få produktene unna er hardt, og svennene kunne vel se det som en lettelse å bli kvitt en del elementært rutinearbeide Det er også en nedvurdering av den faglige dykt ighet når en fullgod sv enn må stå med sjauerjobber. Kunne man få revidert det gamle systemet kunne meget v innes.
UNGDOMMEN KJENNER IKKE DE
MULIGHETER SOM FINNES
Selv om de som jobber i småbedriftene har små sja nser til å komme videre, så er det store mul igheter t il avan sement i de st ør re bedr ifte r, som formenn e lle r produk sj on sled ere , og der f i nnes meget godt avlønnede sti ll i nger
Ingeniører har gått inn som ledere av industribedrifter, til og med akademisk arbeidskraft har det vært bruk for, og disse folkene har skaffet seg den nødvendige bran s jekunn sk ap etter hvert Men skulle ikke sl ik e lederstillinger i bakeri/kond itor i med fordel kunne rekrutteres fra de egentl ige fagfo lks rekker?
VIDEREOPPLÆRING MA TIL
En del av den tilleggsutdannel se en faglært baker/k onditor må ha for å dekke en lederstilling er i dag alment tilgjengelig (økonomifag, arbeid sforhold), men det bør stilles opp en plan over alle ønskelige kunnskaper og hvordan de kan skaffe s. Det kunne legges opp en ser ie kurser, som måtte underbygge s med ek sa menspapirer så man kunne dokumentere sin kompetanse. Noe er under ut-
vikling i sentrale organer, men hittil har det gått langsomt. Det kunne være en oppgave for BKLF og industribedriftene å pås kynne dette arbeide , og svennenes organisasjoner måtte være med. En må iegge an på en pre sis formulering av hva man ønsker med den videregående utdannelse.
YRKESVEILEDERNE ER FOR DARLIG ORIENTERT
Sl ik denne ve iledning i dag er lagt opp , kan den bare fortelle ungdommen om veien frem til s venn og svennelønn, med å stå tidlig opp og ikke lørdagsfri, og dette er ikke mye tillokkende . Yrkesveilederne må få bedre be skje d om de muligheter som tross alt finnes allerede i dag, og at man virkelig kan nå frem til god t bet alt e og interessa nte stillinger. En over sikt over sti pend ie- og lånemuligheter må følge med, i dag er dette vanskelig for den enkelte å finne ut av.
M a n skal heller ikke glemme faglære ryrket : Faglærerne av i dag er alle sammen « oppe i årene », her , trenges det også snar t nye krefter
DISKUSJONEN OM OPPLÆRING OG REKRUTTERING MA FØRES VIDERE
Det disku s jon s møte so m er omtalt foran i forbindel se med faglærerkurset va r et for søk, til gjen si d ig orienter ing. Det var enighet om at diskusj onen hadde vært nyttig og opplysende, og at den b ø r føre s videre i forbindelse med nye faglærerkurser, so m bør holdes hvert e ll er hvert annet år. Her b ø r man få med representanter for LO og NNN , og en kon s ulent fra departementet eller skoleledelsen, dette vil gi den fulle bredde og i høy gr ~d øke effekten
En av de t ing som s nare st bør tas opp er s p ø rs målet om rev is jon og modernisering av sve nneprøveplakaten, og her er med virkni ng fra arbe id staker si den en nødvendighet ARNE SCHULERUD O ·
VI TAKKER FOR BEHAGELIG
FORRETNINGSFORBINDELSE I ÅRET SOM ER GÅTT OG ØNSKER DEM OG DERES MEDARBEIDERE EN RIKTIG
GOD JUL & GODT NYTTÅR
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 2042 63
HAR DE EMBALLASJEPROBLEMER?
POSTBOKS 161 - N-3001 DRAMMEN
TELEFON • 83 57 85
Vi er spesialister på cellofan- og plastposer, vokspapir og folielaminater.
OKI SPESIALPULVERE
"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og CakeP'"'wder Oslo Kiemiske Industri
TLF., SENTR B 20 8918
En hyggelig melding:
Skåret Sukat leveres nå til nye, lavere priser.
Skåret Sukat får De hos Deres grossistforbindelse.
MAREN MIXMASTERE
FRA 14 TIL 140 LITER
- ,,det er mere futt i deg om aftenen, siden du kjøpte deg en MAREN ."
Et stappfullt torv hilste svenner og fagarbeidere i Fredrikstad
Naturlig å skape en festlig ramme rundt begivenheten , sa finansrådmannen
FREDRIKSTAD
- Vi hilser og gratulerer dere som i dag har mottatt deres fag- eller svennebrev.
Måtte dere alle finne deres arbeidsplass for sammen med oss andre, med glede og ansvar, å virke for felles vel og fremgang.
Måtte den kulturelle arv vi av våre fedre har f å tt til forvaltning ved felles innsats beriket kunne føres videre til kommende generas jon , sa f i nansrådmann Ottar Parlow Hansen da han forleden talte t il nybakte svenner og fagarbeidere p å Torvet . De t er naturlig at vi samles ved en slik an le dning , sa Pa rlow Han se n, o g skapte en fest lig ramme o mkr i ng en begi ve nhet som er viktig for unge me n nesker. Men b egivenheten angår også oss a n dre so m bor sammen med dem og arbeid e r i distriktet. - Hva dykt ige håndverkere og fagfolk betyr for sin samtid kan verdens kulturhisto r ie fortelle meget o m. De forskjellige kultu re rs oppblomstri n g viser den innsats menne s ket ydet under gode tider, mens forfallspe ri odene viser oss hvordan krig, plyndring o g ød e leggelsest rang skrudde tid e n og u t vi kling e n tilbak e, m e ld e r lo ka iavise n Fredrik stad Blad
I de mange fr e d e lige år e tt e r krig e n har
vi i sterk øk o no misk vekst skritt for skri tt kunnet u t bygge v årt lokale samfunn rundt Nedre Glomma, e t samfu nn so m e r i rask sosi al o g kulturell utvikling
Vehten er fundert på distriktets allsidige ekspanderende nær i ngsliv i hande l, håndverk og industri hvor man ser resultater av yrkesbefolkningens flittige arbeid, av lederes skapende fantasi og p å gangsmot og s ist , men men ikke minst av det positive , ja , man kan vel driste seg t il å si det tildels patriotiske samarbe id vi har hatt og har mellom nærings li vet, med dettes organ isasjoner og de offentlige instanser samt mellom distriktets kommuner om løsningen av mange felle s oppgaver.
Ek s pansj o n og vekst stille r kr av til y rke sutø vere av alle sl ag. Ti lg ang på fagfo lk t il de mange yr ker er nød ven d ig og dette har man i stor utstrekning kunnet få gjennom ungd o mmen s økende til s lu tning t il de utdannel sestil b u d so m til e nh ve r tid gis d e m. Vi ve t at Fr e drik stad Hånd ve rk- & l nd ust r iforeni ng i 1920 utdelte 2 sven n eb re v, me ns det nå of t e utdeles ove r I 00 sve nne - o g fagbr ev pr år. Dett e gjøres ve d et fe lles arran ge ment i samarb e id me d di stri ktets ko mm u ne r og hva er m e r naturl ig enn at utd eli ng e n finner sted n e tt o pp på « Di strikte ts
Dag » hvo r kjære venne r i de o mkring li ggende kommuner gir hå nd sl ag til b ye n hvo rtil de på så mange måter e r knyttet i e t positivt og for plikt en d e sama rb ei d De unge som n etto pp har mott att b eviser for d e t trinn de har nå dd i si n yrkesutdannelse e r igjen i anta ll o ppim ot I 00. Bak be v iset på ny faglig ve rdig he t ligger års flittig ar b eid i te o reti sk skole ring ve d d is tr i ktets y r kess ko le o g ve d prak t isk opplæring i den samme s ko le s amt i e n re kk e a v v å re ind ustriog hånd ve rk s bedr ifte r, sa finansrå d mann
Parlow Hansen
De t v ar forma nn e n i Fred ri kst ad H å nd verk & Ind ust ri fo ren i ng, di s p o nent Erik O nstad, so m hilste svenne r, fagarbeidere og publikum m e d den gam le hånd ve rkerhilsen « Me d gunst» og d e rmed åpnet d e t stilige ar r angementet.
Utdelingen av fag- og sve nnebre v ene ble foretatt a v p oliti mes ter O la v Børge-Ask og b yggmes t er Car ste n Søland a vslu ttet med t ak k t il d e medvirkende.
Etter u td elingen var d e t e n enk el bevertni ng i Hånd verkere n.
Disse fikk sine sve nn e- o g fagbre v 27 a ugust
Bakerfaget : Tor mo d Pe ter se n , Gres sv ik.
Konditorfaget : Kjell R Lar se n , To r s nes, Svei n Da n ie lse n, Fredrikstad Ø ., Eivin d Aagaard, Gre ssv ik
I tillegg ble nærmer e 70 an d re fag- og laug s-svenne r ove rrakt sine bre v. Ref. 0
•••
I denne tid hvor omkostningsøkningene virkelig har fått fart på seg,hvor bølgene fra den ene justeringen ikke har fått lagt seg før den neste skylder inn o ver en, - hvor det evig tilbakevendende svar er rasjonalisering og effektivi sering av produksjon og personale, - har man vennet seg ti l å gå nye veier og ta i bruk nye hjelpemidle r for å holde seg et skritt foran utv iklingen . Servering fra automater er et skritt videre.
Automatservering - et sic.ritt videre
Uttrykket « servering » har gjennom de si ste I 0-15 år endret betydning . Før fikk man be søk av en serv itør ved bordet. I dag derimot, forsyner man seg sel v med kaffe, mineral v ann og di s ken s øvrige herligheter. Forandringen var nødvendig og publikum godtok utviklingen
Ofte er det s lik at s alg av varer til medbr ingel se samt betjening av spisegjester foregår over samme disk. Dette er s ann synligvi s både tungvint og tidkrevende , men dessverre beti nget av faktorer som plas s hensyn og personale. En ny situasjon har imid lertid opp stått i og med en helt ny type automater som i dag forefinne s på det nor s ke marked. Di sse tillater at man fra di s ken fjerner salget av mineralvann, safter, kaffe , te, buljong , supper og tobakksvarer. I ti llegg kan man få automater for salg av varme pø lser og ispinner, samt mikrobø lgeo v n til oppvarming av smørbrød og varmretter fra en vareautomat. Det mest interessante ved disse automatene er at de er konstruert etter et s å kalt « Full-line » prinsipp , hvilket vil s i at de er like i farge og t ilnærmet like i størrel se
og design De står godt ti l hverandre og danner en harmonisk oppsetning Den stør ste nyheten blant disse automatene er utvilsomt den som fremstiller friskbrygget kaffe etter trakte/ filterprin si ppet. Denne automaten finnes i flere utgaver både for uteog inne-oppstilling, men særlig en kan være av intere ss e for konditor iet. Denne minner lite om den trad isjonelle automat og man står f. eks. fritt i valget mellom engangskopper eller por selen. Den kan fåes med myntninkast , friknapp og telleverk , serveringsnøkkel og telleverk samt kombinasjoner av disse. De ss uten kan den bruke s som ren kaffemaskin for uttak av s tørre mengde kaffe, - med andre ord, en maskin man kan bruke foran eller bak disken etter ønske.
En annen av årets store nyheter er en espresso- og cappuchinoautomat som har innebygget kvern og maler snusmalt kaffe direkte fra hele kaffebønner.
Tenker man seg automater satt i system for servering , kan man via disse tilby kundene nær sagt hele det tradi s jonelle vareutbud fra konditoriet. Disse nye automatene er tilpas-
set formålet og kon struert på en slik måte at «s elv barn » kan bru ke dem. Gevinsten vil være åpenbar , - man kan overføre overflød ig per sonale til andre aktiviteter, eller man kan nedtrappe antall an satte Blant argumenter for automater kan man lis te opp en hel del. F. ek s automater arbeider ua v hengig av tariffavtaler om lønnsøkn i ng, arbeidst idsned settel se, ferie eller fr idager. Automatene har aldri sykefravær og kre ver ikke so s iale ytel ser, man man får istedet et konstant, beregnbart ko stnad sgrunnlag
Man blir i mindre grad a v heng ig a v å innkalkulere t i ng a v uforut sett karakter.
Man har i den senere t id v unnet endel gode erfaringer fra full-automati serte bedrift s kantiner som i noen grad kan overføre s t il kond itoriet Det har vi st seg at publikum « forstår » automattanken og godtar den som et ledd i en ut v ikl i ng.
En total omlegging til automater vil kan s kje for enkelte høres noe dra stisk, og man kan a nta at en mer trinnvi s overfør ing av enke lte varegrupper til automater v il v ære en fornuftig åpning. A prioritere hv ilke vare sorter man e v entuelt først s kal overføre synes uhen si kt s mes s ig, idet varegruppene har ulik omsetning s hastighet hos den enkelte konditor, men det vil være rimelig å anta at fremstilling og salg av kaffe og andre varmdrikker er forbundet med mest be svær, og at dette bør være den første varegruppe.
En opp still ingsform for automater har vi i denne artikkelen forbigått, idet det antas å være kjent for leserne at opp stilling av automater utendørs kan medføre betydel ig pluss-salg.
Som leverandør av di sse nye automatene står firmaet a /s Inter-Trade Automatic s. Firmaet har nær tyve forhandlere over hele landet, alle med fullt utbygget serv iceavdeling.
Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN
MIKSEREN
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeid ing g ir større volum
Se mask inens nette form , studer dens verktøy Trinn løst gear
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud
Didr. Andersen & Søn A/5
BERGEN - STAVANG ER - OSLO - TRONDHEIM
BETAL KONTINGENTEN
OG SE GLAD UT!
* Nesten ingen på R ødtved t utenfor O s lo kjenner Ha ra ld A as be r g - nesten alle kjenner Baker'n O g den kose lige baker er nemlig H ara ld A asberg so m runde t livets mi lepe l I I. november - 50 å r e r han bl itt.
Den berømte baker på Rød t vedt er bestyrer i He rn æs' f ili al f or bakervarer, og der trive s han.
- Folk her i området er mer enn
hygge lig e, lik e so m a ldri e t surt ord å hør e, likes å u ngdom men, jeg kan b a re gi d em min f ulle stø t te, i hvert
fall er det ikke tull med ungdo mm e n her fra Rødt vedt, sier den fo rn øy d e baker Aa s berg .
1 stk. br. elektro Dahlenovn, oliefyret, m. netbånd, ca . 20 m2 sælges billigt.
DAN CAKE , G i ve , Danmark , tlf. 05 . 73 11 27
RØK ER IKKE
LUFT!
Vi må alle puste for å leve. Puste vil si å inhalere luft, den luft som omgir oss. Hvis denne er forurenset av tobakksrøk, er vi altså alle røkere med de konsekvenser dette kan få.
Mange mennesker lider naturlig nok sterkt under den påtvungne røking de utsettes for. Grunnlaget for dette er nå klarlagt. Det skal forskes videre på området, og det er vel og bra Men det som allerede foreligger av fakta, bør vært nok til at våre helsemyndigheter og skolemyndigheter snarest treffer effektive tiltak for å verne oss alle mot tobakkskkader. Det dukker nå opp en rekke tilfeller av tobakksykdommer hos ikke-røkere som er blitt røkforgiftet ved opphold i tobakksrøk fra andre, og vi må nå ta dette problem alvorlig,
Toppstillinger skal besettes med toppfolk. De leser
BAKER-KONDITOR
De mennesker, De helst vil ansette til en viktig post, sitter i dag i en ledende stil:ling. Og leser B-K.
Bransjesaker. Viktig for bransjefolk som leser B-K.
Stillingsannonser: Tlf. (02) 20 22 59.
understreker overlege Kåre A. Larsen, Oslo, i en artikkel i Tobakken og Vi.
•
Lenge har den medisinske forskning avslørt den ene alvorlige helseskade etter den andre, for røkerne. Lenge har legene advart mot røking, for røkerne. Men det ser ut til å ha relativt liten virkning på dem som vil røke De synes ofte å være immune overfor informasjon, hvor saklig og objektivt den enn gis.
Men det er også svært mange mennesker som ikke vil røke. Og det må de også ha rett til, hvor de lever og arbeider, spiser, reiser, sover, osv. Vi vet nå at røkingen direkte angår alle mennesker. Denne kunnskap må få vide sosiale konsekvenser.
Kanskje kommer det til å vise seg at vi altfor lettvint har silt mygg og svelget kameler i naturog miljøvernarbeidet.
Det må bli en selvfølge at alle mennesker får oppholde seg i røkfriluft. Røkere bør overalt henvises t il spesielle røkerom, der de kan utfolde sin virksomhet uten å påtvinge andre mennesker plagsom og skadelig tobakksrøk, og der deres negative røkekeksempel ikke kan forlede barn og ungdom på tobakkens terskel til å begynne
En slik ordning vil også kunne være til hjelp for de mange røkere som gjerne vil slutte å røke og komme tilbake til normale tilstander igjen.
For det dreier seg kke bare om hvor gammel man blir. Det dreier seg om å ha det godt mens man lever.
Ny vri hos drops etter
brudd med brød
Kiellands Fabr i kker A/S som allerede representerer to av Europas ledende sjokoladefabrikker, vil nå arbeide for å utvide sin kolleksjon av konfekt og sjokolade, i tillegg til større salg av egne produserte varer. De ssuten arbe ider Kielland s Fabrikker NS med planer om markedsføring av nyheter på næringsmiddelsektoren
* Bjøin Kristian Nilsen, velkjent baker i Asgårdstrand og omegn, går med byggeplaner. Det nye bakeriet får front mot riksvei 310 og bygges i tilknytning til han s nye enebolig Huset blir på ca. I 00 kvm grunnflate og vil koste omkring 300.000 kroner.
* Et bakeri i Nordland, melder avisen « Nordlands Framtid», har fått innvilget garanti av Distriktenes Utbyggingsfond for et lån på I 04.250 kroner til kjøp av bakerimaskiner som bakeriet i dag leier. Hvem den heldige er, meddeles oss ikke.
* Vikna formannskap , som på vi sse betingelser har innvilget Odd Rauø, Rørvik , garanti for opptak av lån i Vikna Sparebank til overtagelse av L. H. Larssens Bakeri og Konditori i Rørvik, har fått melding om at banken har innvilget et lån på 30.000 kroner
