Baker & Konditor 12. utg. 1970, 69. Årgang

til påmeldelse 21. desember

Kurs for innehavere av små og middelstore bakeribedrifter

For r etningsadministrasjon for bakerog konditormestre

Tønsberg (Hotell Klubben ) 25 og 26 januar 1971

lJennl'

__ l , t ·i~ I \fflfflr .. i

WIENERDEIG

Råvarer Gram Fremgangsmåte

Vann (1 I)

1.000 Alt veies og måles nøyaktig. Deigen Egg 6 stk. - 3 dl.

Farin

Melba Matfett

Gjær

300 arbeides forsiktig så den ikke blir strev. Påse

150 at deigen er passe stiv i forhold til den

100 Wiener margarin som skal rulles inn. 2 kg

150 Wiener margarin klappes ut i en flate som Salt 5 grunndeigen trekkes over. Det er viktig at Hvetemel 2.000 margarinen kommer godt ut i alle kanter.

Wiener margarin

2.000 Deigen rulles 3 x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag. Wienerdeigen raskes ved 35-40° C. Ovnstemp. ca. 210° C. Margarin, vann og mel bør være avkjølt.

Sum råvarer 5.705

B E N I E R

DEIGDELER

Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.

Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr time - om ønskes med hastighetsvariator. F. K. FINBORUD A/5

Chr . Krohgsg t. 30, Oslo - Telefoner 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller

TIPE tralleo,vner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebirød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE R.EVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helaufomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

baker • konditor

Nr. 12 - Desember 1970 - 69. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Bjarne Landvik

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1

Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

R edaktøren, 3670 Notodd en , Tlf. 10186 , privat 11710.

Abonnement fra 1/1-1971: kr. 60,- pr. år , fritt tilsendt.

Opplag (fra 1 / 1-1970): 1600 eks.

Annonsepriser

½ side kr. 660 -

½ « « 360.-

½ « « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel

I DETTE NUMMER LESER VI: Side

Rundstykke r for 30 øre - n å 9 ø r e 336

T veita - krig p å kniven 338

BKS - en realit et 340

Læ rlin geordningen 342

B utikkdøden 350

K o nditorg ruppe etable rt 355

Du e ll 357

D et er ikk e p e nt 361

+en mengde gode og informerende annonser fra. velkjente bra.nsjelevera.ndører - godt spredt over hele bla.det!!

SELVIG I NAF ADVARER MOT INFILTRASJONVENSTRERADIKALERE

PLANTES I BEDRIFTENE

I sin tale til Norsk Arbeidsgiverforenings generalforsamlnig nylig advarte NAF's administrerende direktør Kaare N. Se I vi g mot venstreradikale infiltrasjonsforsøk i bedriftene!

- De har vært en medvirkende årsak til flere av de ulovlige konflikter vi har hatt. - Taktikken går ut på å plante inn i bedriftene folk, hvis interesse ikke først er rettet mot de arbeidsvilkår de bruker som midler i sin virksomhet. Deres erklærte mål er å skape kaos som grunnlag for revolusjon og innføring av diktatur, sa direktør Selvig

Han anbefalte samtidig bedriftene å ta opp forhold på arbeidsplassen som kanskje kan være grunn til å forandre. De bør trekkes frem i lyset og gjøres til gjenstand for drøftelse så tidlig som mulig.

BRØDPRISENE KAN AVTALES VED GATEDRØFTELSER

Flekkefjord byrett har 17. november frifunnet åtte av byens bakere, som var tiltalt for ovetredelse av loven som forbyr fastsettelse av priser ved avtaler. De var forelagt en bot på 200 kroner hver, som de nektet å vedta

I domspremissene heter det blant annet at bakerne under private drøftelser på byens gater om rent faglige problemer naturlig nok også hadde kommet inn på de lave prisene på bakervarer i byen. De var klar over at det var ulovlig å bli enige om prisene, men retten fant at bakerne sto helt fritt med hensyn til å følge opp de prisene som den ene av dem hadde kalkulert seg frem til.

Den ene satte igang med nye priser den 16. juni, og siden fulgte de andre etter. Prisene kom altså ikke samtidig hos alle, og i den forbindelse må en vise til at såkalt prisførerskap ikke er ulovlig.

Ny priskrig om bakervarene på Sørland'et:

RUNDSTYKKER IDAG 9 ØRE

Det er stadig forskjellige tilløp til priskrig på Sørlandet, ikke minst når det gjelder bakervarer. Nylig kunne man få kjøpt 5 rundstykker i Kristiansand for 45 øre. Tilbudet varte en uke. I neste uke var så loff og kneippbrød på tilbud, og deretter kom turen til julekakene, melder «Sørlandet».

For kr. 2,50 kunne man få kjøpt julekake som ellers koster kr. 3,90.

Mange benytter seg av anledningen og kjøpte både tre og fire julekaker, og kanskje enda mer.

Nå har Arendal fulgt opp . Et firma i Arendal tilbyr nå også 5 rundstykker for 45 øre, eller i Fantasipris, som det heter i annonsen.

Vanlig pris på rundstykker rundt om i landet er i dag 30 til 50 øre pr. stk. På Sørlandet selges de for 9 øre. Fra I. januar i år kom rundstykker på tilbud, og da til en pris av 20 øre pr stk. I dag er 20 øre pr. stk. blitt den vanlige prisen for rundstykker, med enkelte innslag av «dumpingpriser» til 15 og 9 øre.

I dag er prisen 1g1en 20 øre i Kristiatnsand, men s altså Arendal seiler opp med 9 øre.

HVEM TAPER?

En må undres over hvordan slikt kan være mulig , skriver avisene. Er fortjenesten for bakermestrene virkelig så stor at man uten videre kan sette prisene ned til under en tredjedel av ordinær pris? Selger man med tap under disse tilbudene, eller går det ut over kvaliteten?

Ny ,,priskrig" pa kneip og

40-50 brød i slengen over disk i lavprisbutikkene

Etter et kort interregnum har man nå fått «priskrig» på brød i Arendal, idet lavprisforretningene opererer med priser på loff på helt ned til 78 øre mens vanlig pris er 1,95 Det gjelder riktignok bare enkelte dager, men i dag, da så mange har dypfrysere, kan man jo kjøpe inn for lange tider , hvilket også gjøres

Det begynte i begynnelsen av november ved at en forretning solgte

kneipp for 95 øre, mens vanlig pris er 2,20. Senere var det så loffens tur. Også den går for 95 øre i denne forretningen Dette er samme pris som under priskrigen ifjor, mens altså en annen forretning har gått enda 17 øre ned. Man regner vel som så, at skal man først tape, kan man likegodt tape noe mer, idet man holder seg til svenskene om at det som forloras på gungan, tar man inn på ka-

ruse ll en. Og at karusellen sviver disse forretningene, det hersker det ingen tvil om.

Dette at de taper på billigbrødene, er forøvrig ikke så helt sikkert, for selv om lavprisen forrige gang hang sammen med priskrigen mellom Dampbakeriet og Fellesbakeriet, en krig som ifølge Agderposten kostet disse to firmaene hundretusener og førte til at Dampbakeriet overtok

Mennesket • I næringslivet

Oppslagsartikkelen i siste nummer av Target er «Mennesket i næringslivet» av Donald Wilson. Han er i personalavdelingen i ICI (Imperial Chemical Industries).

Wilson sier at tidligere hadde man begrepet «det økonomiske mennesket». I den forbindelse

tenkte ledelsen på å motivere arbeiderne ved hjelp av betalingen - man planla, organiserte og koordinerte og kontrollerte.

Denne fremgangsmåten skapte imidlertid betydelige innvendinger. Folkene pekte på at ledelsen som gikk ut fra ovennevnte kri-

ferier, glemte at mennesket tenker på noe mer enn bare penger. Etter en stund fikk man begrepet «det sosiale mennesket». I d,ette tilfelle hadde bedriftslederen, istedenfor planleggere, påvirkere og kontrollører - medvirkere og sympatiske hjelpere. Wil-

VANLIG PRIS ER 30 ØRE

Mange er det som stiller seg slike spørsmål, og som også gjerne vil ha svar på dem. Men det er ikke helt enkelt å få.

En av Kristiansands bakermestre som avisen har snakket med, vil hverken benekte eller bekrefte at det går ut over kvaliteten når man selger rundstykker for 9 øre.

- Vi for vår del opprettholder iallfall vanlig kvalitet også under tilbudene. Vi selger nemlig bare over disk, og får den betaling som kunden gir. Derfor kan vi holde vanlig

kvalitet på varen. Verre må det bli for dem som selger til utsalg, og ikke får igjen mere enn en del av de 9 ørene, idet også detaljisten skal ha sin fortjeneste.

Konkurransen er veldig i dag. Når julekakene f.eks skal selges for kr. 2,50 pr. stk., blir det ikke mye igjen. La oss si at fortjenesten er 50 øre pluss moms. Da er det igjen kr. 1,80 til 1,90 til å dekke alle utgiftene Det er ikke tale om at et slikt beløp kan dekke omkostningene.

roff •I Arendal

aksjemajoriteten i Fellesbakeriet, så har dette konsortiet ennå ikke monopol på brødproduksjon på Sørlandet, og det er en kjent sak at lavprisbutikkene vanligvis bygger sine ekstratilbud på spesielt gunstige storinnkjøp Og denne gang gjelder det altså bl.a brød.

- Men hvis humødrene så kjøper inn store partier, må jo dette bli kost-

son sier om dette at gruppetilfredshet under et slikt system ofte ble vik tigere enn effektivitet og resultater.

Et tredje begrep var «det selvaktiverende menneske». Dette kjennetegnes ved at bedriftslederen ble mer opptatt av å gi flere og større oppdrag til sine medarbeidere enn av å gi deres arbeid mening og innhold. Det fjerde og siste begrep Wil-

bart for forretningene, dersom det er så at de taper på handelen?

- Vi har kunder som har kjøpt 40-50 loff i slengen, og vi har ingenting imot det, vi synes bare det er hyggelig at vi kan spare dem for 40-50 kroner, sier en av la vtprisforhandlerne.

Og da kan man neppe tape noe særlig på handelen!

son behandler er «det komplekse meinneske». I denne forbindelse må bedriftsledere kunne stille gode sosiale diagnoser. Fordi et menneskes evner og tilbøyeligheter varierer, må bedriftslederen være i stand til å ville forstå og vurdere disse variasjoner.

I en tilstand av forandringer må bedriftslederen lære å stille diagnose for sin egen bedrift i menneskelig henseende . Han må lære å

BARE STORE BUTIKKER TILSLUTT

De store magasinene selger ofte sine tilbudsvarer for under det de gir for dem. Har man en periode med tilbudssalg, går det gjerne bra av de forskjellige varene og salget er stort. Men det synes klart at i lengden kan det ikke gå. Alle mindre forretninger og de som driver med utsalg, vil bli knekket. Til slutt blir det bare de store igjen, og da kan de gjøre som de vil, sier vedkommende bakermester som er langt fra glad over den utvikling som er kommet i gang.

bli sensitiv overfor det resultat hans oppførsel har på andre, og til å forstå andre menneskers opptreden og særlig gruppe-opptreden. I tillegg må han - foreslår Wilson - lede samvittighetsfullt, legge planer for forandringerog kontrollere disse.

Wilson kommer så kort inn på forskjellige tiltak som er gjort ved ICI i retninger som beskrevet ovenfor, og summerer artikkelen opp med følgende:

Etter min mening kan «adferdsvitenskap» gi hjelp på 2 viktige områder:

I) Samarbeide de menneskelige resurser med bedriftens målsetting på en fleksibel og utviklende måte.

2) Hjelpe til å sikre at bedriftens såvel som de ansattes tarv forblir i et forhold som både utfyller og hjel per til å fremme helheten.

KRIG PA KNIVEN

Bakeren , Brødet og Tveita

Et av landets største forretningssenter åpnet med brask og bram, ordfører og musikkorps, ballonger og brød den 19. november 1970.

Og her var det moro. Firma Karl P. Nordby, Oslo , med nytt superspesialutsalg og serveringskonditori, utenfor en konditormester som pynt er bløtkaker og åpningstilbud på en rekke sentrale bakervarer.

På den andre siden av det overbyggede torget stort supermarked med brødvarer fra 3 forskjellige leverandører , meget riktig utstilt, og etter norske forhold brukbare pakninger. Demonstrasjon av halvstekte rundstykker Morsom utstilling av pariserloff. Liv og røre.

I den andre enden av torget, EPA magasin med eget bakeri og eget utsalg.

Her får man si at bakeren og brødet er i sentrum. Hård konkurranse? Javel, den konkurranse som skjerper inn satsen til det maksimale, og ikke bare sk al bakerne konkurrere seg imellom, men de skal også konkurrere med hele det andre store varespektret som finnes heroppe, og det har de foreløpig klart med glans. Toppinnsats må til, ingen kommer sovende til dette, og penger koster det også, men du verden hvor hygge lig det er å se at bakeren er i sentrum igjen . Hurra for bakeren og brødet!

Per Agnalt .

KONKURRANSE

KONKURRANSE

KONKURRANSE

KONKURRANSE

KONKURRANSE

KONKURRANSE

KONKURRANSE

KONKURRANSE

TIL LANDETS BAKER- OG KONDl1

Ba ke r- o g Kon d itormestrenes

Landsforening vedtok en stemmig på siste landsmøte å opprette et Bake r- og Kond itorbransjens Servicekontor (BKS) som er tenkt å være e t service- og informasjonsorgan o verfor landets samlede baker - og konditor stand - for både de private og de kooperative bransjeu t øvere.

Medlemskap i BKS medfører ikke hverken medlemskap eller forplikte lser overfor Baker- og Konditormestrenes Landsfo rening, unde rstreker formannen BKL F, Bjarne Landvik til bladet s le sere.

- Fordelene ved å stå t ilslutte t BKS er bl.a. følgende:

I. Fagbladet « Baker-Kondit o r», som er landet s eneste fagblad innen bransjen, tils t illes gratis en gang pr måned.

2. lnforma sj ons s irkulærer om forskjellige saker og spør smål av intere ss e for bransjen, sendes automa t isk fra Ser vicekonto ret til alle tilsluttede medlemmer.

3. Man vil motta innbydel se til møter og kur s , fellesrei ser til me ss er og ut stillinger m v. innen faget.

4. Kontoret vil gjennomføre an-

d re serviceti lt ak av betydning for bransjen og den enkelte bedrift.

- Ut viklingen i de siste år har klart v ist nødvendigheten av å følge med og være orien t ert Med de kostbare in vesteringer i maskiner og nytt utstyr som mange enten har fore t att eller planlegger, er det mer enn noen gang nødvendig med et rasjonelt produkt s jon sopplegg som gi r e n fornuft ig utnyttelse a v anlegget, fortsøtter formann Landvik.

- Sp ø rsmål vedrørende trans-

Baker- og konditorbransjens

Som tidl igere meddelt ble Baker - og Kondito r bransjen ' s Servicekontor (BKS) etablert i forbindelse med BKLF's Landsmøte 1970

Samtid ig vedtok Landsmøtet enstemmig en ny kontingentordning , basert på overenskomst med Margarinindustrien og De Norske gjæ r- og Spritfab rikker A / S. Nyordningen, som vil bli gjort gjeldende med virkning fra I. januar 1971 , innebæ rer følgende :

I . Alle registrerte medlemmer av Bake r- og Konditormestrenes

Landsforening betaler en fast årskontingent på kr 60 ,-.

2. Alle BKLF ' s medlemsbedrifter

vil samtidig automatisk væ re medle mmer av BKS. Avgiften t il BKS oppkreves slik:

a) Samtlige margarinfabri kker som har leveranser til bransjen, vil oppkreve 3 øre pr . kilo av alle fettprodukter som går inn under margarinloven (samt ol je) . Det derved inntrukne beløp overføres uavkortet til BKS. Dette vil si at for de kunder som t ar ut minimum 60 ki lo pr. gang , vil avgiften til BKS gå op p i opp med den kvanetumsrabatt som de fortsatt vil motta fra Margarinindustrie n.

OR-DRIVENDE!

port og emballa sje kommer inn i bildet, kalkulering og regnskap må vies bred oppmeerksomhet, og sist, man ikke minst er spørsmål om markedsføring og produktutvikling av stor viktighet. Disse er blant de spørsmål som BKS enten direkte eller gjennom beslektede organisasjoner vil informere om.

BKS har truffet avtale med alle landets margarinfabrikker om at disse beregner 3 øre pr. kilo av alle fettprodukter som går inn under margarinloven, samt olje.Dette beløpet overføres BKS som avgift, og som medlem, vil dette

b) De Norske Gjær- og Spritfabrikker A / S vil overføre til BKS 5 øre pr. kilo gjær som er solgt til BKLF's medemsbedri#er. Den hittil praktiserte ordning med årsbonus til bedri#ene, vil fortsette som før.

Denne del av kontingentordningen får således ingen økonomisk konsekvens for meldlemmene.

3. All avgift til BKS vil etter dette være fritatt for beskatning. De 60 kr. som utgjør kontingenten til BKLF, kan derimot ikke avgi#sføres.

være det eneste den enkelte bedrift skal betale for å nyte godt av BKS servicetiltak og andre tjenester

Det innskjerpes at avgiften er skattefri, da den kan avgiftsføres sammen med fakturaen man mottar.

Ordningen blir iverksatt fra I. januar 1971, og er selvsagt basert på full frivillighet fra den enkelte baker eller konditors side. Vi håper imidlertid at alle vil finne fordelene ved å stå tilsluttet såvidt store at ikke mange skulle sende negative kuponger inn til sekretariatet.

- Det er derfor nå spesielt hyggelig å kunne konstatere at kun omlag 50 bransjeutøvere ikke vil være med på våre rasjonaliseringsbestrebelser. Dermed er nesten 99 % av alle baker- og konditorbedrifter i Norge med på dette store løft.

- Det er vårt håp at vi på denne måte kan samle alle landets bransjebedrifter til felles innsats for løsningen av de mange viktige spørsmål som vi nå står overfor med bl.a. den skjerpede konkurranse fra utlandet og andre andre innenlandske næringsmiddelbransjer, slutter Bjarne Landvik.

Bakere kan ikke lå usaltet smør

SALGSFORBUD FORDYRER KAKEPRODUKSJONEN

I løpet av den siste måneds tid har det eksistert forbud mot å selge usaltet smør til landets bakere og konditorier. Årsaken er at smøret blir brukt til fremstilling av krem for anvendelse i bakeriene s og konditorienes egen produksjon. Den krem man derved får, oppgis å koste omtrent halvparten a v den kremfløte man ellers er h e nvis t t il å kjøpe. De parter som nektelsen omfatter, føler dette som et hardt og tvilsomt inngrep og de er innstilt på å forfølge sak en.

I Norske Meier ie rs Salgssentral bekrefter direktør Jørgen Nygaard overfor Aftenposten at det er gitt et slikt forbud. Han forteller at man under et møte t i rsdag anmodet Baker- og Konditormestrenes Land sfo rening om å utarbeide et notat o m foreningens synspunkter. Dette notat vil bli behandlet i Salg sentral ens styremøte 16. desember.

- Det er vel r iktig å gjøre op pmerks o m på at us a ltet smør ikke er noen vanlig hande lsvare, sier direktør Nygaard. - Forbudet gjelder alle gr uppe r, bortsett fra sykehus, pasienter på saltfattig kost og iskremfabrikantene. Dette er de samme unntagelser som i de tidligere prisforskr ifter.

Fo rmannen i Baker- og Konditormestrenes Lands forenin g, bakermester Bjarne Land vik, Notodden, ser · ikke så selvfølgelig på saken

- Vi vil i første omgang utarbeide v årt notat og så av vente behandlingen i Salgsentralens styre, sier han. Men vi er i alle tilfelle innstilt på å forfølge saken - som vi i siste instans ser på som en prisrådsak En ting ville det være om det eksisterte et generelt forbud. Her rammer imidlertid forbudet oss , mens altså iskremindustrien går fri. Formålet med å kjøpe usaltet s mør er i begge tilfelle det samme , i prinsippet

- Har denne form for fremstilling av krem pågått lenge ?

- Endel bedrifter har hatt maskiner for slik fremstilling i noen år, men i den senere tid har metoden fått stadig større utbredelse. Maskinene - de såkalte jernkuer - var opprinnelig beregnet for handelsflåten og isolerte steder, men eftersom de er blitt mer avanserte, har de fått et større anvendelsesområde. De er også blitt heiautomatiserte, hvilket innebærer at man ganske enkelt legger rå v arene i og får ut det ferdige produkt Mask in ene koste r et sted mellom 15 000 og 20 000 kroner, men de betegner en klar rasjona l.is ering Med betydning for prisene ?

- Absolutt. Man kan si det slik at enkelte pr o dukter b li r så dyre at de ikke vi l v ære salgsvare hvis man skal anvende konvensjonell fremgangsmåte ved fremstillingen , fremholder bakermester Landvik.

FORELØPIG IKKE VISPET

KREMFLØTE PÅ SPRAYBOKS HOS OSS

Men saken er under observasjon.

- Vispet kremfløte på spraybok s er blitt en populær artikkel i Amerika . I Ve st-Tyskland om settes det ca 40 mill. bokser med vis pet kremfl ø te , og i Sverige er og så s praybok s-kremfløten introdu sert Når får vi dette moderne produktet på markedet i Norge? s pør N H & ST drift sleder Moberg i Fellesmeieriet

- Det kan jeg ikke si noe om Spørsmålet har vært oppe til behandling flere ganger, og vi holder os s og så i nær kontakt med Mji:ilkcentralen i Stockholm om utviklingen der. Men vi har ennå ikke tatt noe standpunkt til saken, svarer driftsleder Moberg.

- H vorfor ikke?

- Vi må i tilfelle investere ca. I mill . kroner i et anlegg for levering av spraybok s-kremfløte, og det er relativt mye for et produkt som vil falle forholds vis kostbart, og som vi med grunnlag i erfaringene fra andre land ikke kan vente så stor omsetning av. Vi bygger bl. a. her på rapporter fra USA i fra 1965 , hvor « whipped cream » hadde en forhold svis beskjeden omsetning.

- Nå er det vel skjedd meget både i USA og her i landet på dette området siden den gang, og oss bekjent har om setningen av «wh i pped cream » i USA steget betraktelig i løpet a v di sse fem årene .

- Det er mulig, og jeg g jentar at vi ikke har tatt noe standpunkt, sier driftsleder Moberg. Men vi synes det og så er et negativt moment at man ikke får noen større holdbarhet for sprayboks -kremfløte. Vi har derfor vært inne på arbeidet med å søke å fin ne andre prin sipper enn de nå brukte for å oppnå større holdbarhet. Spørsmålet er - som man vil forstå - stadig under observasjon.

Opplæringsproblemene

blir stadig mer alvorlig, og både håndverk og industri vier dette spørsmålet økende interesse. Også i vår bransje, k anskje særlig bakerfaget, er det grunn til å se med dyp bekymring på fremtiden.

Vi siterer følgende fra en leder i bladet «Yrkesopplæring» for nr. I1970, skrevet av Kaare Bergland:

«LÆRLINGORDNINGEN

Kri tikken mot den gjeldende lærlingeordning er ofte preget av en negativ holdning.

Ettersom vel de fleste tross alt stort sett er enig i at det er behov for en ordnet og systematisk opplæring til de praktiske yrker , ville en kanskje ha ventet at kritikken i langt sterkere grad også hadde inneholdt positive og konstruktive forslag med sikte på å rette på eventuelle skjevheter

Utsiktene på arbeidsmarkedet på litt lengre sikt vil trolig tvinge frem en oppmykning av standpunktene og mane til samarbeid mellom de interesserte parter

Prognosene for befolkningsutvikUngen tyder nemlig på at en må regne med svikt i tilgangen på arbeidskraft ettersom tallet på personer i yrkesaktiv alder er beregnet å synke relativt sterkt.

Nedgangen i yrkesbefolkningen og s vikten i opplæring av ungdom til de aktuelle fag- og yrkesområder gjennom flere år, vil utvilsomt kun.ne føre til store rekrutteringsproblemer, kanskje særlig for de næringer som faller inn under lærlingeordningen Derfor mener vi at det er svært viktig at en nå prøver å angripe lærlingeopplæringsproblemene på en ny og fordomsfri måte og at alle parter inntar en positiv holdning til saken. »

Debatten om lærlingordningen har vært preget av følelsesmessige engasjement og er lite fruktbar, hevder teorilærer Erling Charles Olsen i en artikkel om lærlingordningen i «Y rkesopplæring » nr . 5/70 . Forslag som går ut på å oppheve lærlingordningen, karakteri serer han som lettvinte og lite gjennomtenkte. Før en forkoster ordningen b ø r en forsøke å kartlegge år sak ene til at den ikke har vi rket etter sin hensikt og ut fra dette finne botemidletr.

Han peker på at samfunn smessig sett er fagopplæringen av fundamental betydning, særlig med tanke på de nye markedsdannelser og øk t konkurranse. Derfor må vi ikke vrake den nåværende ordning før vi har utformet et bedre alternativ

Flere forhold kan ha bidratt til at ordningen, tro ss en mål se tting som vel alle stort sett er enig i, har blitt en betinget suksess, for eksempel bevisst motarbeid in g, for lite informasjon, den måten håndhevingen av lærlingloven har skjedd på og forholdene på arbeidsmarkedet med mulighet for relastivt godt betalt arbeid uten fagopplæring .

Tiltak som etter artikkelforfatterens

mening kan være aktuelle, el' endring av bestemmel sen om fagpr øv en, omlegging av s koleplikten, bedring av lærlingens økonomiske forhold, styrking av det administrative apparat - særlig på lokalplanet, yrkespedagogi sk forskningf. sterkere vekt på undervisningsopplegg og læremidler m. V.

AV TEORI LÆRER

ERLING

CHARLES OLSEN •

Lærlingordningen har i den sis te tiden vært gjenstand for en omfattende debatt så vel i skolekretser som på faglig hold . De fleste so m står i tilknytning til - eller er opptatt a v opplæringsproblemet innen håndverk og industri har med glede kunnet registrere dette. Personlig synes jeg imidlertid at debatten har vært preget av ster k subjektivitet og meget følelsesmessige engasjerte innlegg,

slik at den ikke har blitt så fruktbar som man har kunnet ønsk e.

Gjentatte ganger er det blitt he vdet ai· den nærme ste og beste løsning på lærlingproblematikken , er å oppheve lærl in gordningen Jeg er ikke så sikker på det . Det koster imidlertid lite og er relativt enkelt å feie lærlingordningen til side.

Det knytter seg imidlertid for fundamentale samfunnsmessige interesser til denne ordning for at dette skal kunne skje Hva er alternativet?

- Opplæringsproblemet i håndverk og industri er - med det internasjonale marked vi i dag konkurrerer på - a v avgjørende betydn ing for hvo rdan vi sk al hevde oss i denne konkurransen i framtiden. For man kaster lærlingordningen over bord, bør man derfor forsøke å diagnostisere årsake n -til at denne ordning ikke er blitt noen suksess. Og ut fra denne diagno se bør man forsøke å finne eventuelle botemidler . Velger man konsekven1· å ka ste den nåværende o rdning over bord, bør man ha et klart utformet alternativ å vise til. Da noe slikt - så vidt meg bekjent - ikke er lagt fram, synes det lite fornuftig å rive ned et bestående byggverk når man ikke har noe nytt å flytte

i fast materiell må innleveres senest den 10. i ønskede månedsutgave .

som skal i korrektur eller sats hos oss , må leveres den I. i ønskede måned.

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER - ,,det er mere futt i deg om aftenen, siden du kjøpte deg en MAREN ."

Alle størrelser i hypermoderne ut/ørelser.

NYHET: 4 gear og tidsur

ENEFORHANDLER :

Rådhusgt . 4, Oslo . Tlf. 414282- 420128

inn 1. Rett nok er det kastet fram tanker om at opplæring sproblemet i såndverk og industri bør overtas av de organisasjoner i arbeidslivet, jeg tror imidlertid at en realisering av dette kan få mange uheldige konsekvenser. Det ligger - tross alt - en viss sikkerhet i at loven sorterer under Kirke- og undervåisningsdepartementet.

Sterk målsetting.

Tar man utgangspunkt i lærlingloven vil man finne at den bærer i seg en mengde gode intensjoner og har en sterk målsetting, som sett fra mesterens, lærlingens og samfunnets synspunkt, burde ivareta alles interesser. Når verken inten sjone r eller målsetting er utopiske, hva kan så være årsaken til at ordningen er blitt en betinget suksess?

Mangelfull markedføring.

Jeg tror en vesentlig del av svaret ligger i den motarbeiding lærlingloven har fått. Mon tro om det ikke var en noe uheldig «markedsføring» av loven - i sin tid - som er dean egentlige årsak til at så relativt få lærlingkontrakter blir inngått

Denne lite heldige gjennomføring av lærlingloven setter nok ennå sitt preg på mange av de enkelte håndverks- og industribedrifters oppfatning av og innstilling til denne lov.

Dette er imidlertid ikke den eneste årsak til lærlingordningens sviktende utfall. Foruten dette er de siste tiårs relativt stabile arbeidsmarked - et moment av betydningf i denne sammenheng. Muligheten for stabilt og godt betalt arbeid har vært stor, uten at de har bundet seg i et lærlingforhold, og de unge har på grunn av dette vært lite moetivert for å inngå lærlingkontrakt.

Videre er det kanskje på sin plass å spørre hva som er gjort på sentralt og lokalt administrativt hold for at loven skal få den samfunnsmessige betydning den har krav på. Skal en gi noen kommentarer i tilknytning til

et slikt spørsmål, er det nærliggende å trekke fram disse organers håndheving av loven. Denne håndheving synes for en stor del å bære preg av lite engasjement og dynamikk. Det administrativ systems virkemåte må etter all sannsynlighet kunne krediteres mye av dette. Dette skyldes sikkert ikke de praktiske utøverne, men den treghet og etterslepning som de sentrale og lokale organer arbeider med. Dette er på mange måter forvaltningens særpreg, et særpreg som er uheldig, og som det dessverre er vanskelig å råde bot mot.

Alvorlige samfunnsmessige følger.

Men dette til tross , noen umulighet burde det ikke ha vært at lærlingordningens største og mest uheldige utvekster hadde blitt slipt bort, til fordel for de resultater man da kunne oppnådd. Det synes lite rasjonelt, den voldsomme industrielle og hånd-

LÆRLINGE-

ORDNINGEN forts.

verksmessige utvikling tatt i betraktning, at en lov av 1950 skal stå uforandret og regulere opplæringsvirksomheten 20 år senere . Den opplæringspolitikk som er ført innenfor denne sektor, kan i farmtiden vise seg å få alvorlige samfunnsmessige følger.

Det er tre faktorer som trer tydelig fram i det diagnostiske bildet jeg har forsøkt å tegne over eventuelle årsaker til lærlingordningens mindre heldige utfall.

I. Lærlinglovens uheldige «markedsføring» og den bevisste motarbeiding som loven fikk og fremdeles får.

2. Velstandssamfunnets lite motiverende virkning på de unge.

3. De sentrale og lokale organers arbeid med å skape respekt for loven.

Endring av loven.

Tar man utgangspunkt i pkt. I, tror jeg at meget «good will» kunne vinnes i arbeidsgiverkretser ved at man endrer noe på lærlinglovens form, uten at den dermed taper sine intensjoner elle r skader sin målsetning. Personlig tror jeg at lærlinglovens § 31 skaper uvilie og er årsaken til mye av den motstand ,om i dag vises lærlingordningen. I § 33 heter det bl.a.: «Lærebedriften skal gi lærlingen erstatning hvis lærlingen grunnet manqlende kunnskap og ferdighet i faget ikke består faqprøven (svenneorøven) etter den forlengede læret ida, eller ikke får lærebrev med bevitenel,e om at han er utlært, og dette skyldes at lærebedriften ikke har hatt tilbørlig omsorg for lærlingens opolæring.»

Obiektivt sett, synes det fullt ut forståeliq at arbeid,aivere vegrer seq mot å innqå lærlinakontrakterden 6 m/\neders prøvetiden til tross - da det for en stor del er arbeidsgiveren oa bare han som er iuridi,k ansvarliq for at lærlinqen skal klare sin wenne-ffaa-lorøve. I andre læreforhold P.r det eleven ,elv <om bærer det iuridi<ke an<var for de resultater han ooonår. Overfører man den situa<ion arbAid,c,iveren bAfinner <eq i, til skolen. ville dette resultere i at læreren skulle være juridisk anwarlig for sine elevers resultater. Jeq tror ikke det ville bli manae lærere iqjen om slike betniqelser skulle qiennomføres. Det synes derfor dvot urettferdia at de som er knvttet til den praktiske ooolærinnen qiennom lærlingordningen, skal stå i en særstilling.

Skoleplikten.

Et annet moment som ieg tror kan trekkes fram i tilkn ytning til pkt. I. er elevenes plikt til å giennomføre lærlinaskolen. Enten skolen avvikles som ukentlig dag- eller kveldsskole. så fører dette ofte med segslik ordninaen er i dag - uhAldiae konsekvenser på den enkelte arbeidsplass Foruten de rent produksionstekniske problemer som denne ordning fører med seq, betyr det også en økonomisk belastning for den enkelte arbeidsaiver. Denne belastning er i de fleste tilfelle relativt beskieden, men jeg frykter den allikevel er et irritasionsmnment som spiller inn i problemkomplekset om det å inngå lærlinakontrakt. Hva om det ble innført en full stendia utgiftsrefusion av alle dok ument e rte utgifter i denne forbindelse? Kunne dette bidra til å øke antall lærlinakontrakter, vil det ut vilsomt være vel anvendte penger.

l og med innføringen av 421/, timers arbeidsuke i nærinaslivet er muligheten for avvikling av lærlina skolen på lørdager også åpnet innenfor de fleste yrker.

HVA ER TIDENS LØSEN ... ?

RASJONALISERING I

Velg den rette kombinasjon av maskiner /or brødproduksjon!

Velg derfor TRI PLO DEIGDELERMASKIN

Sammen med EBERHARDT KOMBINERTE RUNDOG LANGRULLEMASKIN

Maskinene med de mange fordeler:

TRIPLO deigdelermaskin er en tostemplet maskin som garanterer rette vektermaskinen blir levert med automatisk oljepumpe.

EBERHARDT kombinerte rund- og langrullemaskin er den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet - en langruller for kvalitetsbrødenkel i betjening.

Vi ønsker alle våre forbindelser God Jul og Godt Nyttår!

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43

Det vil føre for langt å bringe inn problemkomplekset omkring lærlingskolen i sin fulle bredde i denne sammenheng, og jeg tror det er riktigst å foreta en separat belysning av denne side av lærlingordningen. Nok et moment må imidlertid kunne trekkes inn i tilknytning til pkt. I.

Opprettelse av konsultative organ.

Det å inngå en lærlingko ntrakt fører med seg store forpliktende og krevende pedagogiske oppgaver. Hvordan er så de enkelte lærebedrifters muligheter for å søke kvalifisert faglig bistand i opplæringsspørsmål? Svaret på dette spørsmål er foruroligende negativt Den gjeldende opplæringsplan innen de enkelte yrker er ofte den eneste form for vei ledning som opplæringsbedriften får. Ser man de foreliggende veilednings- og konsultasjonsmuligheter i relasjon til de opplæringsoppgaver den enkelte lærebedrift har, må man mildest talt nesten være overrasket over at det overhodet inngås lærlingkontrakter. Det skulle vel derfor være overflødig å peke på nødvendigheten av opprettelse av slike konsultative stillinger.

Bedring av lærlingens økonomi.

Vedrørende den faktor som er nevnt under pkt. 2, finner jeg det meget vanskelig å stille mulige effektive botemidler til rådighet. Her er det kun en bedring av læ rlingen s økonomiske vilkår som kan gi resultater Hvorvidt det er driftsøkonomisk mulig å gjennomføre med den nåværende o rdn ing, synes det å være små muligheter for. En generell omlegging av opplæringsplanene innen de enkelte fag, slik at de ble « rom sligere» kunne kanskje bidra til å løse dette problem. Skulle en slik omlegging gjennomføres, må læretiden forlenges fra 3 t il eks. 5 år. En romsligere opplæringsplan innen de enkelte yrker ville føre til en friere disposisjon av lærlingen til produktivt arbeid, dette ville rettferdiggjøre en vese nt lig forbedring av lærlingenes lønn. For å rydde e ventuel le m isforståelser av veien skal jeg her få presisere at jeg med «romsli gere » opplæringsplan mener en opplæringsplan som bygger på en opplæringstid som er vesentlig lengre enn den som er tilfelle i dag Det faglige innhold foruhetter jeg skal væ re det samme.

Idet jeg viser ti l det skisserte forslag, tror jeg at den økonomiske kompensasjon for den forlengede læretiden vil få gunstige virkninger på rekrutteringsprobl e met innen lærlin gordningen Rent faglig tror jeg også at en forlengelse av læretiden ville få gunstige følger ved at den b liven de mester/svenn ville bli mer moden enn det tilfelle synes å bli ved den generelle reduksjon i læretid som har funnet sted den siste tid.

Erfaring fra blant annet frisørfagene, synes å vise at en nedskjæring av læretiden vil få uheldige konsekvenser for den faglige standard hos de bl iven de svenner.

Større forskerinnsats.

Jeg har i pkt. 3 pekt på de sentrale og lokale organers arbeid med, og håndheving av, lærlingloven. Hva de sentrale organers arbeid angår, så tror jeg at det her må investeres og effektiviseres i langt større grad enn hva som har vært tilfelle til nå. Man må på sentralt hold forsøke å engasjere og oppmuntre interesserte forskere til å belyse opplæringsproblemet i håndverk og industri,

Jeg tror store resultater kunne oppnås. Opplæringsproblematikken i håndverk og industri byr på mange utfordrende og inspirerende o ppga ver En utvidelse av de konsultative organ som kan bistå de stedlige lærlingnemnder med veiledning og råd, tror jeg også vil hjelpe fram en mer levende lærlingordning. En aktivisering av lærlingnemndene vil utvilsomt skape mer bevegelse på dett e felt. Disse konsulenter kunne stå so m binde le dd mellom skole og næringsliv, et felt innen opplæringen i håndverks- og industrifag som i dag er forsømt.

Eget administrasjonsorgan .

På lokalt hold tror jeg det burde bli et eget org an som st for læ rlinglovens administrasjon, jfr. forslag til opprettelse av konsultative stillinger for de enkelte lærebedrifter og lærlingnemnder. Slik som situasjonen er i dag blir lærlingordningens inte re sser ivaretatt a v de stedlige lærlingnemnder og administrert av det stedlige arbeidsformidlingskontor Med det arbeidspress et arbeidsformidlingskontor i dag forutsettes å ha, blir det - etter den erfaring jeg sitter inne med - lite overskudd igjen til å håndheve og skape respekt for lærlinglove n. De tte er sterkt bek la gelig

Lærlingskolen.

Lær li ngskolen står sentralt i lærlingordningen. Ved denne skole skal lærlingene hente de nødvendige fagteoretiske og allmendannende kunnskaper som kre ves av den bl iven de fagarbeider og håndverkssvenn. Det faller derfor svært vanskelig å røre ved problematikken om kring lærlingordningen uten å trekke inn lærlingskolen. Jeg tror at det a v hensyn til den vi dere belysning av emnet kan være fruktbart å skille mellom lærlingskolens administrative og pedagogiske side. Administrativt sorterer de fleste lærlingskoler under de stedlige verkstedskoler for håndverk og industri. Denne ordning innebærer tydelige fordeler, men har også sine ulemper. Et slikt administrasjonsopplegg borger generelt for en kvalitativt høyverdig ledelse av lærlingskole n, idet den ledes av personer som daglig står engasjert i opplæring knyttet til håndverks- og industrifag Administrasjonssystemets svakhet ligger i det paradoksa le forhol d at skoleledelsen ve d de store verkstedskoler, som har stort elev- og klassetall ved lærlingskolen, generelt sett har så store arbeid sbyrder at det blir lite eller intet ove rskudd igj en til lærlingskolen. En bedre utnyttelse av avdelingslederstillinger innen dette felt kan kanskje være et skritt i riktig retning for å gjøre lærlingskolen til den skolen den samfunnsmessig har krav på å

være. Ved mindre skoler hvor skoleadministrasjonen kanskje har mer tid å avse til lærlingskolen, arbeider man med det proble m at det generelt sett er for få elever i nnen hver faggruppe til at man kan danne separate klasser i de enkelte yrkesfag. Det sier seg se lv at det faller meget vanskelig å skape en fruktbar, effektiv og motiverende undervisning når elevene representerer 5- 6 yrker eller flere i samme klasse.

Pedagogiske problemer.

Jeg har til nå kort nevnt lærlingskolens administrati ve ordning, og skal i det følgende forsøke å belyse noen a v de praktisk-pedagogiske sider ved skolen.

Når det g jel der den praktiske utformingen av lærlingskolen, heter det i Normalplan for lærlingskoler at den kan avvikles som kveldsskole, dagskole eller som kurs av varierende lengde. Selv om denne ordning fungerer bra enkelte steder, tror jeg at den generelt kunne vært lagt om til det bedre. Tar man utgangspunkt i at det generelt er «e tt-fags eleven» som danner de store pedagogiske vansker i lærlingskolen og at lærlingskolen i dag fortrinnsvis holdes som dag- eller kveldsskole, kan det innledningsvis antydes to muligheter for å løse dette problem.

Programmerte undervisningsopplegg.

Eleven følger et brevkurs eller et programmert undervisningsopplegg i sitt fag, under en lærers tilsyn og bistand Dette forutsetter imidlert id at det er utarbeidet brevkurs ( eller annet adekvat undervisningsopplegg) innen de enkelte håndverks- eller industrifag, noe som er langt fra tilfelle i dag. Denne ordning halter også sterkt da den erfaringsmessig er lite motiverende og byr på mange problemer for den lærer som skal undervise disse.

Senetralisere undervisningen.

Lærlingskolen se ntraliseres slik at lærlingskolens undervisning i yrkesfag avvikles som konsentrerte kompetansegivende kurs av varierende lengde.

Disse kurs kan avvikles ved bestemte verkstedskoler på fylkesbasis eller innen en større region Når det gjelder de grafiske og optiske fag, har man kommet et godt stykke på vei i denne sentraliseringsprosess Det er å håpe at de andre faggrupper under lærlingloven må komme raskt etter. Denne ordning repre senterer utvilsomt den heldigste pedagogiske løsning på dette problem.

Lørdagsundervisning.

Foruten de to skisserte forslag til løsning av det nevnte problem, vil jeg komme tilbake til et moment jeg allerede har nevn+_ Som nevnt er det ved innføringen av 42½ timers arbeidsuke i store deler av næringslivet åpnet mulighet for avvikling av lærlingskolen på lørdag. Denne omlegging m1Hte imidlertid føre med seg en daglig reduksjon av lærlingenes arbe idstid.

Vurderer man dette alternativ nærmere, vil en lett oppdage følgende uomtvistelige ulempe:

Lærlingene må sette seg på skolebenken den lørdag da store deler av næringslivet ellers har fri.

Mot denne ulempen står imidlertid to

argumenter so m taler sterkt for en slik omlegging.

Man vil med denne ordning kunne skaffe velegnede undervisningslokaler til de enkelte fag, idet skolene kunne leie verkstedlokaler av de enkelte lærebedrifter. Disse står vanligvis unyttet på lørdager.

I tillegg til mu lighe ten for å skaffe velegnede lokaler taler enda et moment for en slik omlegging, nemlig muligheten for å få kvalifiserte faglærere i yrkeslære innen de enkelte fag Dette er et problem som ofte melder seg ved avvikl i ng av lærlingskolen i dag.

Ser man fordeler og ulemper under ett, vil denne ordning konskie ha sin berettigelse ved a vvi kling av lærlingskolen i enkelte fag.

Manglendo yrkeslitteratur.

Til nå har ieg i det vesentlige bel ys t det ytre skall - administrasionsordningen og den praktiske avviklingen - omkring lærlings kolen. Ti l tross for at det er i den

p r aktiske a vviklin gen ( og dermed aet metodiske opplegg) av lærlingskolen at de største v ansker ligger for et effektivt undervisn i ngs o pplegg, vil jeg like vel trekke fram nok et moment som det faller vanskelig å unngå i tilknytning til skolens pedagogiske aspekt

Et pr o b lem som man o fte møter og som byr på mange og vanskelige oppgaver i det pedag ogisk e arbeid i lærlingskolen - er det mer elle r mindre t ilfel d ige t il bud på adek va t y rke slæ rel itterat u r innen de enkelte fag Jeg tør våge den påstand at det er intet felt innen vårt undervisningssystem hvor tilfeldighetene rår slik som her. Alle som str, eller hara stått, i tilknytn ing til den praktisk e giennomføringen av undervisningsopplegget i lærlingskolen, har utvilsomt g iort denne erfaring. Det er d erfo r å håpe, nei, jeg tror det er riktig å si: vi hever å få e n tilfreds stille nd e faglitteratur innen de enkelte faggrupper. Vi krever a jou rført faglitteratur som er bygget opp og presentert på lærerprogram-prin si ppet. Dette er en samfunnssak, « det offentlige» bør føle

Brød og sirkus i baker-saken i Flekkefiord:

sit t ans var - og prioritere sine oppgaver slik at· de snarest får oppfylt sine forpliktelser på dette felt.

Forsøk på et balansert bilde.

Jeg har med di sse innlegg ønsket å gi et noe mer ba lansert bilde a v lær li ngordni ngen enn det som etter min men i ng ofte har kommet fram. Dette er imidlertid langt fra noen fullstendig ana lyse av pr o blemko mp le kset , men snarere en avreagering for de problemer som har tynget mest og sk apt de største v ansker. I min iver har ieg kanskie ko mmet i sk ade for å sette enkelte på stander på spissen, presse enkelte momenter til det ytterste og pekt på nyeog kanskie til dels uvante - løsninger på enkelte problem. Det hele er imidlertid giort i d en hensikt å få trukket opp konturene av problemkomplekset omkring lærli ng ord ningen, slik at man kanskie lettere skal kunne oppfatte det mosaikkb il det lærlingordningen er.

Prisdirektoratet og fagets utøvere i maraton-holmgang

Flekkef jæringene fikk så menn både brød og til dels også en rikelig porsjon sirkus servert da byretten nylig gikk den rene maratonholmgang mellom åtte av byens bakere på den ene side og påtalemyndighet, samt prismyndigheter på den andre. De åtte var satt under tiltale for 12. juni 1969 å ha inngått samlet avtale om forhøyelse av prisene på bakervarer med virkning fra 16. juni. Et botforelegg på 200 kroner, subsidiært 3 dagers fengsel for hver enkelt av de impliserte er blankt nektet vedtatt, og dermed trådte rettsapparatet i funksjon, refererer Fædrelandsvennen.

Aktor, politifullmektig Torleif Farbro+, opprettholdt i sin prosedyre fo~elegget, mens fellesforsvareren, advokat Anders S. Rasmussen, påstod blank frifinnelse samt tilkjenning av saksomkostninger. Han benyttet for øvrig også anledningen til å sitere utdrag av Fædrelandsvennens Wesselsinspirerte dikt om bakerne i retten. Dette vil B-K's red. sitere i neste nr. av bladet. Ba kerne selv regnet spøkefullt ut at dersom de nå vinner Sl'lkeri og slipper botbeløpet, vil de

automatisk vært 1600 kroner rikere En stor del åv disse midler akter man å investere i en fest, og det er vel ikke akkurat maten som kommer til å trekke mest på festbudsjettet.

De åtte tiltalte, som samtlige møtte, var Ole Kr A xelsen, Viggo Andersen, Kristian Skalstad, Alfred Urdal, Sven Age Larsen, Odd Østerud, Kjell Olsen og Kåre Friseil. Junidagen ifjor da snøballen tok til å rulle, hadde de kommet sammen til et møte hjemme hos Axelsen og der må bl.a. prisene ha blitt debattert. Flekkefjæringene fant at de lå langt under sine bakerkokolleger i Kristiansand, Arendal, Mandal og Farsund, og Axelsen selv gjorde oppmerksom på at han fra den 16. kom til å sk ru prisene i været på sine produkter.

INGEN FELLESAKSJON

De andres reaksjon kom i tur og orden, men det ble under gårdsdagens avhør fra enkelte hold sterkt presisert at dette ikke var noen følge av sammenrotting, men gan sk e enkelt fordi omstendighetene tilsa slikt. Noen kollektiv aksjon hadde det så aldeles ikke vært

Bare noen dager senere, den 21. kom den menige forbrukers reaksjon til kjenne gjennom et innlegg i en av byens aviser. Det het der blant annet at flekkefjordsbrødet nå ikke er billig lenger. Prisen var plutselig skrudd i været så det kjentes. Disse setninger ble snappet opp av prisinspeksjonen i Kristiansand, der distrik s jef Finn Bodal tok affære og drog vestover for å få innblikk i saker og ting. Han kontaktet Axelsen og den 26. juni gikk et notat til Prisdirektoratet.

Direktoratet på sin side reagerte med anmeldelse til politimesteren i Vest-Agder 15. september 1969. Denne gjaldt kun Axelsen, og det ble vist t il overtredelse av prisloven. Politiei· i Flekkefjord overtok etterforskningen og dokumentene havnet på nytt i direktoratet.

16 februar i år ble så siktelsen utvidet til å gjelde samtlige av bakerne.

SMA FORHOLD I FLEKKEFJORD

Forholdene er små i Flekkef jord, sa Farbrot blant annet i sitt innledningsforedrag. Skulle en mann sette opp

Lyckade marsipankurser SIFU-regi

F. d Statens institut for hontverk och industri , nuvoronde SIFU, hor hoft marsipankurser over hela landet. Konsulent Ulrich Otto (t. v.) gov med hjalp av diobilder och egna demonstrotioner stimulans till den egna skoporgli:idjen. Fcrst visodes vorje figur i 10 till 12 detaljbilder dor vorje hondgrepp ås kådliggjordes. Sedan visodes figurerno i demonstrotion och di:irpå fick eleverno sji:ilvo forsoko.

- Ja g ser 9i:irno att eleverno under kursen så exokt som mi:ijligt folier mina forebilder, sager konsulent Otto, men jag under stryker si:i rskilt att mon se dan kon skopa och fabulere fritt, ju frio re dess boltre

Sommonlo gt ett 70-tal deltogore vor med i dessa kurser. V i hor l å tit vår fotograf återge ett antol av konsu le 11 Otto s humoristisko forebilder i bokod marsipan och bakad mandelmos sa.

Foto Konditorn

Ryska rutor

Mordegsbotten 60 x 45 cm4,5 mm tjock - halvbokas i en kopselplåt

Apelsintosca

fol jande massa laggs ovanpå:

500 g mandel - grovhackad

375 g socker

375 g smalt smor

200 g grodde

l 00 g russ in 10 g kanel - l msk citronpasta Ett mordegsgaller bestykes med agg

En snabb »måndagskaka » Apelsinskal kan med fordel bytas ut mot t ex. hasselnotter, valnotter, mandel eller rostal ris.

Mordegsbotten 60x45 cm och 4,5 mm tjock halvbokas. Toscamassa kokos - hackade apelsinskalstarningar blandas i - strykes på mordegsbotten - bokas

Bakverk från Hans Eichmuller

Vi inleder har en serie recept som konditormastare Hans Eichmuller, innehavere av Ramklints Konditori i Lund, presenterade for Stockholms Konditorforening den 23 september forre året - Foto Konditorn

Deles i biter 4,5x 4,5 cm

ir kapseln kal Inat pensl a s chok lad på oversiden

Deles biter 4,5 x 4,5 cm

Sacherlangd (t. v )

En kapsellangd av ett vanligt chakladanslag dela s i tre delar På den understo battnen lagges två kraftiga strangar av chakladtryffelcreme, emellan dem en strang av riktigl god jordgubbssylt

På nasl'a bolten spritsas en kraftig spiral av greidde och d e n tr e dje anslagsbottnen kupos over denna.

Langden strykes upp med greidde och garneras med en platt tyll , dammas med kakao och stros med krossad chokladbrack Garneras med sigill

Kirschlcingd (t . h.)

En la ngd a v e n vanlig a n s lag s k a p se l d e la s i tr e delar På de n un d re la gges tv å krafti g a s trangar av k i rs ch - greidde och mellan dem en kraftig strang vaniljcreme. På nasta bolten en mycket kraftig strang kirsch-greidde och over den kupos den tr e dj EJ anslagsbottnen. Langderna strykas upp med kirsch-

Alf Svensson, Konditori Plaza

Tro nås :

Två långder och en cocktailtårta

smorkram och klas med rosa marsipan som streckas med merk pikeringsgele eller choklad och dammas med florsocker

Cocktailtårta (nedan)

Smordeg kavlas till tre mm tjocka bottnar. Degen nagga s mycket kraftigl, bottnarna stickes ut med anslagsring och bokas ganska hårt i 180 g.

På forsto bottnen bredes for s t smor darefter ett kraftig! skikt med leverpure som sedan tackes med elt lager av inlagd gurka. Over detta stryker man ett tunt lager kaviargreidde Nasta bolten tryckes forsiktigl fast, och denna s trykes med ett lager majonnas och tackes med ett lag er krabba som sedan tacks m ed kaviargreidde Oversto bottnen pålagges och tårton strykes upp - i det har e x emplet - med kaviargreidde och garneras med sallad, oststrutar, raker, oliver , svart kaviar, citro n , dill och persilja Har ar mojli gheterna till egna variationer mycket stora

brødprisene, ville det ikke gå lenge før hele byen tenkte på det. Det er imidlertid ikke adgang til å rotte seg sammen og drive den sl ag s form for butikk som her er gjort , ja, endog om man hadde vært enige om å senke prisene, hadde det vært ulovlig. Forresten er det både riktig og sympatisk at samtlige stiller seg solidarisk når det nå har røynet på Alle står likt og kan skjæres over en kam i denne sak.

Ole Kr. Axelsen påpekte i avhøret at han allerede hadde kalkulert sine priser, da de andre kollegene møtte opp. Di sse sk ulle senere komme med sine kalkyler, mens noen hadde skrevet av hans tall. Det var slett ik ke alle som hadde forhøyd salgsbeløpene fra den 16. juni og de hadde aldri til hensikt å inngå noen fast avtale.

Farbro+: Føler De at De har opptrådt lovstridig?

A xelsen: Ab solutt ikke. Rasmussen : Hvorfor kalte De inn til dette møtet?

Axelsen: Vi hadde ikke vært sammen på flere år. Vi debatterte også ferieavviklingen.

Kristian Skalstad var av den formening at man først og fremst skulle debattere ferieavviklingen Han hadde laget sine egne kalkyler, men disse bie høyere enn kollegenes, - og for i det hele tatt å selge, var han nødt til å sette ned.

POLITIET GRIPER INN

Omtrent et år etter at oppstyret begynte midt i arbeidstiden, kom førstebetjent Sverre Egeland. Han hadde gitt uttrykk for at det sam var oppstått bare var å regne for tull og at det ville ikke bli noe av saken. Ovnen var full av brød, og Egeland stod og skrev for klaringen ved siden av ham. Alt skulle foregå i en grusom fart, og det var ikke greit å samle tankene, mente avhørte.

Viggo Andresen hadde presisert overfor Axelsen at det var ulovlig å diskuterte faste priser. Prisforhøyelsen hadde for øvrig ikke skjedd samtidig. Han hadde i likhet med andre forlatt stedet før sammenkomsten var slutt.

De øvrige tiltalte bakerne forklarte seg stort sett enslydende med sine kolleger. Forhøyel sen var skjedd på forskjellige dager, og man hadde ikke gått sammen om bevisst å lage noen som helst aksjon for å få skrudd pri-

Brød og sirkusBOLLER OG BRUS I

FLEKKEFJORD HVIS BAKERNE FRIKJENNES

sene ens opp for varene. Men på den annen side var det irritasjon over at en sk ulle ligge så lavt i forhold t il andre steder en kunne sammenligne seg med på Sørlandet Politiforklaringene var det så som så med. En kelte av disse hadde skjedd mens en selv var opptatt med viktige gjøremål i bakeri eller butikk.

STATENS

OPPGAVER

Distriktsjef Finn Bodal i Statens Pri stilsyn redegjorde for plikt og oppgave med å følge prisutviklingen Han hadde fått inntrykk av at bakerne var enige om at prisene måtte forhøyes og at dette hadde dannet opptakten til møtet. På møtet ble for øvrig prislisten for andre steder lagt fram. Det var også blitt nevnt at man var kommet til enighet om den 16. juni .

- OG SYN

Konsulent Arne Heier i Prisdirektoratet var mannen som på sen tralt hold behandlet saken. På direkte spørsmål fra adv. Rasmussen svar te Heier at han den dag i dag stod urokkelig i sitt syn på at det var begått ulovligheter. Det er i grunnen ingen stor sak dette, men den har så avgjort sin betydning. Bakerne i en så liten by som Flekkefjord kan stemme priser og vi har som oppgave å

SISTE:

påse at slikt ikke skjer. Her var klart og tydelig gitt uttrykk overfor distriktsjefen at man hadde inngått avtale om å sette opp prisene.

Rasmussen: Hvis man ikke hadde avtalt å gå til forhøyelse, ville det da resultert i anmeldelse?

Heier: Antagelig det, men jeg er ikke hundre prosent sikker.

POLITIETS MEDFØLELSE OG KONDUITE

Førstebetjent Sverre Egeland forklarte seg om sine bevisopptak. Selv hadde han ikke betraktet saken alvorlig i det hele tatt, den var i bunn og grunn en bagatell sett i forhold til mye man ellers arbeider med i etaten. Det hadde ikke vært lett å avhøre de tiltalte i bakeriene der de hadde sine gjøremål, og å treffe dem på andre tidspunkter var heller ikke greit. En måtte for all del passe på ikke å vekke dem opp under middagsluren.

Utenom selve avhørene, hadde ikke Egeland befattet seg med saken, og han var fortsatt av den oppfatning at han var blandet inn i en bagatellmessig historie.

Foruten dommerfullmektig Widerø blir det m aler Tormod Jordamo og bonde Arthur Seland som skal skille klint og hvete i all deigmaterien i denne sak.

44 meter lang steke-c

Gundersen og Sønner inn • I nyanlegg på Sellebakl

En storforbruker av gjær og mel finner v i på Sellebakk. Der holder nemlig Gudesen og sønner s bakeri til, og hver dag kommer tusener av ferske br ø d ut av de automati s ke o v nene.

For en kort tid tilbake flyttet firmoet inn i sitt nybygg og tok i bruk tipp topp moderne ma s kiner, der alt går automatisk. Urørt av menneskehender er blitt et slagord i re-

klamen for brød Det gjelder til fulle ho s Gudesen og sønner.

Melet kommer direkte inn på fire store beholdere som tar 7,5 tonn hver En automatisk vekt v eier opp det øn s kede kvantum og heller dette opp i et eltekar. Deigen blir gjort ferdig maskinelt, og ved hjelp av elektronikken deles den opp i pa ss elige porsjoner og blir ført fram til en 44 meter lang stekeovn. I den andre

enden blir de nystekte brødene puttet automati s k i po se r , og før st nå kommer menneskehender i kontakt med brødet Men det er innpakket Hele pro se ss en blir styrt elektroni s k

Det er bare å trykke på knapper.

Gudesen og sønner har marked over hele Ø stfold og hv er dag ruller en stor bilpa r k rundt for å for s yne kundene med ferske bakervarer. Tidligere drev man eksport til Sver ige,

BUTIKKDØD RAMMER

DE SN

MEN "BUTIKKEN PÅ HJØRNET" OVERLEVER!

Butikkdøden har gjort seg sterkt gjeldende i Bergen i de senere år, og mange har kunnet regi strere at det er « kjøpmannen på hjørnet» som i første ~ekke er blitt rammet

En undersøkelse som er foretatt av en student ved Norges Handelshøyskole, Lars Gjertsen ved Bedriftsøkonomisk Seminar, viser at den alt overveiende del av nedlagte dagligvarebutikker i de senere år gjelder ganske små forretninger som utvikl ingen er løpt ifra. Av 3 7 nedlagte butikker i årene 1967-69 hadde hele 36 en årsomsetning på under 250.000 kroner. De har alle ligget under den minsteomsetning som tydeligvis er nødvendig for at salg kan komme på tale , forteller Bergens Tidende

De nedlagte butikker s størrelse har utvilsomt også hatt innvirkning på deres lønnsomhet, og nedleggelsen begrunnes i de aller fleste

tilfelle av kombinasjonen høy alder hos innehaveren og avtagende lønnsomhet

HØY GJENNOMSNITTSALDER.

Hele 80 % av medlemmene i Bergens Kjøpmannsforening viser seg å være i alderen mellom 50 og 70 år, og butikknedleggelser som følge av innehavernes høye alder anta s derfor å bli en vanlig foreteelse i årene fremover.

GENERELL TENDENS.

- Vi har her hos oss ingen statistikk som kan bely se omfanget av nedleggelser av denne art på landsbasis , men jeg tror man kan si at det er en generell tendens i den retning som undersøkelsen fra Bergen antyder , sier direktør Arvid Strand i Norges Kolonialog Landhandelforbund, til pressen, Arsaken til at sl ike mindre

forretninger gjerne blir nedlagt er at det ganske enkelt ikke finnes no en som er intere s sert i å o verta n,år den tidligere innehaver nærmer seg pensjon s alderen og kan tenke seg å o v erlate det hele til e n yngre mann eller kvinne.

Man kan si at det her skjer en naturlig avgang Heldig v is er det svært sjelden man hører om konkurser i forbindelse med slike nedleggelser - de aller fleste greier å gjøre opp for seg før de innstiller virk somheten.

- Men dette betyr vel ikke at « kjøpmannen på hjørnet» er iferd med å forsvinne for godt?

- Nei, det finnes intet som tyder på det, tvert imot. Mange mindre forretninger v iser seg sv ært le vedyktige, og i utlandet se,r man nu at

SMAFORRETNINGENE ER IFERD MEDA TA SEG OPP IGJEN.

- Men er ikke antall dagl igv areforretn i nger for nedadgående?

,n baker elektronisk

men den måtte innstilles, fordi man ikke klarte å dekke etterspørselen.

ENESTE AUTOMATISKE GRISLER

Det har alltid vært en lang prosess å få fram godt grislet brød, og det har krevet mye arbeid. I sitt nybygg har Gudesen helautomatisk grisler Maskinen er bygget etter egne tegninger og er den eneste i sitt slag landet.

lTidligere hadde vi tre mann bare til grisling, forteller Kjell Gudesen. Nå gjør maskinen alt arbeide.

Men så har vi også hatt «spioner» fra andre distrikter av landet her for om mulig å få greie på hvorledes den virker. Men det holder vi for oss selv. Vi har hatt så mye arbeid, og lagt ut så mye penger for å få denne, at vi vil beholde hemmeligheten for oss selv. I hvert fall en stund til.

FORRETNINGER

- Det forsvinner nok noen hundre hvert år, men i hvert fall i tidsrommet 1953-63 var antallet av nyetableringer like stort som avgangen, slik at totalen holdt seg noenlunde uforandret. I de senere år har bruttoavgangen vært omtrent som før, mens antall nyetableringer er sunket, slik at det netto har vært en viss nedgang På den annen side har de nye forretninger som er etabllert gjennomgående vært relativt store.

- Hva er den gjennomsnittlige årsomsetning i en dagligvareforretning i Norge?

- Den dreier seg for tiden om ca. 700.000 kroner.

GARANTIFOND.

Direktør Strand kan ellers opplyse at det planlagte NKLF's garantifond nu nærmer seg realisering. Målet var å komme opp i 2,5 mill. kr. og ved utgangen av november hadde man fått tilsagn om det ønskede mål. Konstituerende generalforsamling ble avholdt I. desember.

Det er kjøpmennene selv som tegner seg for andeler i fondet, som skal benyttes ved garantistillelse for kjøpmenn som opptar lån i banker og andre kredittinstitusjoner til utvidelser og modernisering av butikklokaler m. v Dette er en stor og viktig sak som Norges Kolonial- og Landhandelforbund har arbeidet med i lengre tid. Det er ikke tvilsomt at et slikt garantifond vil bli av stor betydning under den kapitalknapphet som hersker for tiden

Nybygget har en grunnflate på 1750 kvadratmeter. I tillegg kommer et deiggalleri i annen etasje på 250 kvadratmeter.

Firmaet regner med en omsetning på vel 4 millioner kroner i år. Og det blir mange brød og boller det.

ALLE SKOLER FÅR OPPLYSNINGSMATERIELL OM VAREFAKTA

I denne uken går det ut tilbud om opplysningsmateriell om Varefakta til over 4000 skoler i landet. Tilbudet omfatter både generelt opplysningsmateriale om Varefakta og brosjyrer og arbeidsoppgaver om spesielle varetyper f.eks. tekstil- og konfeksjonsvarer, forteller informasjonssekretær Sissel Norvik til B-K.

Det er første gang VarefaktaKomiteen har gjort et så stort framstøt for å nå fram til yngre forbrukere med informasjon om Varefakta . Tidligere har VarefaktaKomiteen mottatt en rekke forespørsler fra skoler om undervisningsmateriell, og vi venter god respons på dette tilbudet som også gir lærerne en oversikt over det opplysningsmateriell som finnes.

BK's gave til annonsørene:

Fra nr. 1/1971

øker vi opplaget til 1600 eks. - uten al annonseprisene blir hevet.

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

DJrl.YTAN

BAKI-kvalitet med riktig konsist·ens og smak

B•K ønsker alle sine lesere og , annonsører ,,En gotl jul og et godt nytt år!"

Vel møtt til nye dyster i året so1vn kommer!

OM KONKURRANSEN FRA

SUPERMARKEDENE

• FIRE DAGLIGVARE-KJØPMENN UTTALER SEG

Supermarkedenes inntogsmarsj Kristiansand er ikke blitt hilst med jubelrop fra alle hold. For kjøpmannen på hjørnet har nok de store rabatt-butikkene vært et brysomt element og en og annen små-kjøpmann er vel også blitt kjørt i senk av supermarkedene. Hvordan klarer egentlig kjøpmannen på hjørnet seg i dagens beinharde forretningsmiljø? «Tiden» har rettet spørsmålet til fire småkjøpmenn i Kristiansand:

Torny Solgård:

- Jeg kan jo ikke benekte at jeg merker konkurransen fra supermarkedene. Men oppriktig talt: Jeg frykter faktisk ikke konkurransen fra det holdet. I den senere tid har jeg dessuten merket en klar tendens til at enkelte kunder vender tilbake til kjøpmannen på hjørnet.

Inger Gundersen:

- Joda, jeg merker absolutt den skarpe konkurransen fra supermarkedene. Men likevel har omsetningen økt jevnt og sikkert de siste årene. Irriterende er det imidlertid når jeg merker at kunder gjør de store innkjøpene i supermarkedene, mens de kommer til meg for å handle salt og fyrstikker.

1::1 Gunnar Berntsen:

- Jeg holder da omsetningen oppe, men på den annen side er det et faktum at jeg har mistet mange kunder siden supermarkedene etablerte seg i Kristiansand. Jeg sitter med et bestemt inntrykk av at det prisbevisste publikum utnytter tilbudene! på supermarkedene, mens kjøpmannen på hjørnet i stor grad belastes med lite fortjenestefullt salg og arbeidskrevende vareombringelse

Tora Berthelsen:

- Nei, konkurransen fra supermarkedene gir meg ikke søvnløse netter. Jeg har god nok fortjeneste som situasjonen er nå, og kan følgelig heller ikke klage på konkurransen fra de store rabatt-butikkene.

JAPANSKE SØTSAKER

Et par store japanske firmaer, Moringa og Mitsui, kjøper i økende grad mysekonsentrat. Vanligvis ville dette biprodukt bare gå som avfall i kloakken Til japanernes spesielle søtsaker og karameller er imidlertid mysekonsentratet ettertraktet, og det er morsomt å kunne konstatere at man her har fått opparbeidet et godt marked.

Fornem gullpokal til California-baker - VANT VED HJELP AV SEMPER

ARBA, American Retail Baker's Association) som ar den steirsta bageriorganisationen i USA håller årligen en stor kongress, då 6-7.000 USA-bagare traffas under 3-4 dagar for att i jattesessioner diskutera branschfrågor, lyssna på foredrag och estraddebatter, titta på en stor utstallning av bageriprodukter och bagerimaskiner - samt tavla om Gold Cups.

Detta senare, med Gold Cups, ar ingenting anna+ an en +avling om

VANILJEKREM!

vern som geir de basta bakverken. Man tavlar i olika typgrupper, såsom Bread, French Pastries, Sweet Dough, Donuts etc. - Att vinna The Gold Cup i gruppen Sweet Dough art. ex. valdigt fint.

Då ar man USA-mastare i att baka bast kaffe- och wiener-breid.

Arets ARBA-convention heills for nåqra veckor sedan i Anaheim utanfor Los Angeles i Californien och var den steirsta som någonsin hållits. The Gold Cup i gruppen Sweet Dough

tilldelades i hård konkurrens Charles Plusko, innehavare av Plusko's Fine Pastries i Santa Susana, Californien. Mr. Plusko stallde upp med en wienerkaka som han kallade «Bavarian Cream Streussel Coffee Cake», en verklig lackerbit - det kan vi intyga som smaka+ den. En specialwienerdeg +oppad med streussel bakas i runda 20 cm formar, delas och fylles med Semper Sempett vaniljkram uppblandad med lite+ Whipped Topping. Pudersocker på toppen. Joe.

KEMPER ANLEGGI

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Forenkler Deres produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Kempers mest moderne hurtigeltere gir Dem en sikker produksjon Vi kan vise maskinene i arbeid

Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.

I D R. A N D

N

S Ø N A.S

BESØK VÅRE UTSTILLINGSLOKALER I OSLO, RÅDHUSGT. 8. TELEFONER 331135 - 33 11 36. TELEGRAMADR. ,, DEAKVALITET". TELEX 16135 " OGLAS N"

LANDSFORENINGENS KONDITORGRUPPE ER ET FAKTUM -

Mandag 2. november var representanter fra 25 bedrifter som alle hadde sendt innmelding til BKLF's Konditorgruppe samlet til konstituerende møte. Dessuten møtte representantene Clausen og Schulerud fra Statens Teknologiske Institutt, BKLF's formann Biarne Landvik. Som sekretær fungerte Arne F. Lillevik.

Formannen i Konditorutvalget, konditormester John Møllhausen 1r., ønsket velkommen og redegiorde kort for nødvendigheten av egen Konditorgruppe.

Bi. Landvik nevnte innledningsvis at han syntes det var hyggelig at så mange hadde møtt frem til det konstituerende møte i Konditorgruppen Styret i BKLF har søkt å integrere konditorbransien i BKLF's arbeide, og Landvik nevnte at BKLF har hatt stor glede av Konditorutvalget. Landvik refererte til BKLF's lover vedrørende faglige grupper, og han avsluttet med å påpeke nødvendigheten av at konditorene kommer sammen og diskuterer egne problemer. Han nevnte også at BKLF er rede til å ta de konsekvenser opprettelse av egne faglige grupper medfører.

KONDITORUTVALGETS ARBEIDE

Formannen i Konditorutvalget

John Møllhausen jr. redegiorde for utvalgets arbeide i de to år det har fungert. Konditorutvalget ble oppnevnt av Landsmøtet i Bergen 1968 og har holdt 5 møter siden oktober 1968. De saker man har behandlet kan deles i to:

I. Saker som er blitt forelagt av BKLF's styre til uttalelse. 2. Saker som gruppen selv ønsket å fremme.

Blant de første oppgavene utvalget hadde, var å etablere egne Erfagrupper for konditorene. Videre er det bl. a . blitt arbeidet for fast representasion fra konditorene i BKLF's

Valgkomite og styre, samt fast representant i Redaksionskomiteen for Baker-Konditor. Andre saker som er behandlet var bl.a. lørdagsfri-ordning, bedring av utdanningstilbudene og en bedre dekning av «konditorsiden» ved Faglig Kongress' møter.

Av de større sakene Konditorutvalget har tatt opp, må nevnes bl.a. import av kaker fra utlandet. Avgift på siokolade- og sukkervarer er blitt viet stor oppmerksomhet i Konditorutvalget, og utvalget hadde overfor BKLF's styre påpekt de meget alvorlige konsekvenser lovforslaget i den fremlagte form ville få for konditeorbransien som helhet. Det er nå nedsatt et nytt utvalg hvor BKLF er representert, for å komme med en ny innstilling. Møllhausen ir. sluttet med å konstatere at Konditorutvalget nå har avsluttet sitt arbeide og det blir styret i Konditorgruppen som skal fortsette arbeidet.

Clausen, STI, supplerte deretter formannen med opplysninger om hvorfor det planlagte kurs for konditorer i dekorering og utstillingsteknikk ikke var blitt giennomført.

VALG

Formannen redegiorde kort for forslaget til styre i Konditorgruppen.Konditorutvalget hadde foreslått at: a) Styret i Konditorgruppen skal bestå av 5 medlemmer. Styret er beslutningsdyktig når 3 av styremedlemmene er tilstede.

Valgresultatet ble det samme, med enstemmig avgjørelse. Det ble først stemt over pkt a, og Konditorutvalgets forslag vedrørende antall medlemmer i Konditorgruppens styre ble enstemmig vedtatt.

b) Til nytt styre for perioden 1970 til 1972 foreslo Konditorutvalget følgende konditormestre:

Eyolf Erichsen, Trondheim

Th. Falleth, Fredrikstad

Chr. Jørgensen, Arendal

John Møllhausen ir., Oslo

Tore Warland, Stavanger

Geheb satte så frem forslag om at det måtte nedsettes en Valgkomite. Det ble enstemmig vedtatt at

Konditorgruppen skulle ha egen Valgkomite, og man oppnevnte Wilhelm Andresen, Giøvik, Terie Helgesen, Bergen, og Harald Romsøe, Stavanger, som medlemmer av denne Wilhelm Andresen ble valgt til formann i Valgkomiteen.

SUKKERVAREAVGIFTEN FORVRENGT

Helgesen, Bergen, tok opp avgiftsproblematikken, og pekte på at siokolade- og sukkervareindustrien hadde forvrengt fremstillingen av konkurransesituasionen. Han belyste sin påstand med flere eksempler.

Landvik mente at det var for tidlig å si hva den nye komite kom med, men påpekte problemene ved selve avgiftsregistreringen. Han avsluttet med at det ville være en styrke om man hadde vissheten om at det sto en samlet bransie bak de synspunkter han som medlem av den nye avgiftskomiteen ville legge frem.

Det utspant seg en generell diskusion vedrørende avgiftsinnkrevning på sukker og siokoladevarer. Konsekvensene av avgiftsordning slik som myndighetene nå går frem etter ble trukket frem, og det ble nevnt at svennene også kunne kontaktes i denne sak.

MEIERIENE GAR BAKLENGS

Det ble påtalt at meieriene ville forby levering av usaltet meierismør, og Møllhausen jr. påpekte det betenkelige i meierienes salgspolitikk. Han ga uttrykk for at meieriene nå er i ferd med å føre seg selv ut av markedet p.g a. bakvendt salgspolitikk. Resultatet blir io at man må søke andre råstoffer for fremstilling av f.eks. krem.

Fondgaard, Vikersund, mente fagbladet «Baker-Konditor» kunne engasiere seg sterkere for konditorene. Det ble bl. a. foreslått at man engasierte en spesialist til å komme med faste bidrag i bladet.

Man kom inn på den påtenkte forandring i lærlingeopplæringen. Møllhausen jr. mente utdannelsen burde skje mest mulig på skolene. Andresen, Giøvik, repliserte at den eneste ulempe var at ungdommen ikke lærte å arbeide. Det ble nevnt at det var betenkelig at baker og konditorlinien på yrkesskolene ble søkt av de som ikke kom inn på andre linier.Tobiasson, nevnte at her har konditorene selv et stort ansvar.

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form, studer dens verktøy.

Trinn løst gear

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .

Didr. And•arsen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

VÅRT DAGLIGE BRØD

Her er sommersol nok her er sædejord nok bare vi , bare vi havde J'cærlighed nok.

Stort sett kan vi nok være enig med Bjørnstjerne Bjørnson her i «Fiskerjenten». Men når det gjelder akkurat korndyrkingen, hadde det ikke ·iært av veien om vårt land hadde litt mer av både sædejord og sommersol.

Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert, det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gryn o~J grynmel.

Importen av matkorn var i 1969 280.000 tonn hvete og 30.000 tonn rug. Australia var vår største matkornleverandør med 31 % av samlet kvantum. Dernest kom Sverige med 23,6, Canada 13, Sovjetsamveldet 8,8 og USA 6,9 %-

1 1969 bie det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettes, er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn.

STATENS KORNFORRUNING

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

MINERALKOMPENSASJONEN

Hr. redaktør!

Sløyfer vi raffinerte næringsmidler og holder oss til sikringskost, er det ikke aktuelt med mineraltilskudd.

Det er bare det MEN at forbruket av farin og fint mel som fra før var høyt, heller har hatt en stigende tendens etter krigen. I tillegg har vi fått økt forbruk av overflatevann, renskåret kjøtt, fiskefilet, hermetikk, kunstgjødselprodukter m. v

Mineraltilstelninger kommer vi ikke utenom, og de bør prinsipielt være størst der det på forhånd er fjernet mest mineraler. Altså størst tilsetning for farin, mindre for fint mel. Dessuten tilskudd av sjøplantemel for å gardere seg mot sporstoffmangel.

Det bør komme tilsetning av en rekke vintaminer og mineraler til farin - og i vannoppløselige forbindelser. Egentlig skulle en vanlig norsk dagsrasjon farin på 1/8 kg hatt en tilsetning med variert innhold av hele 5 gram mineraler, derav 0,3 gram kalk og 0,25 gram fosfor (her kan innskytes at melasse et av avfallsproduktene fra sukkerindustrien, har et innhold av mineraler på hele 7,2 prosent, til sammen likning er det 1,53, I prosent i sammalt mel, 0,8 prosent i melk). Bare for å erstatte tapet av kalk og fosfor trengs en tilsetning av I prosent dikalsiumfosfat. Bruker vi bare dette stoff som tilsetning til farin, bør dosen være 2 pro-

sent, før nevnt hvordan dette kan redusere tannråten betydelig.

Dikalsiumfosfat, også kalt kalsiumdifosfat, kalsiumhydrogenfosfat eller bare kalsiumfosfat, selges fritt på apotek. I kg koster kr. I I, I0 og rekker til en sekk farin på 50 kg om vi bruker en dose på 2 prosent.

Slike kalktilskudd virker ikke bare mot tannråte. Det kan samtidig bidra til å hindre tannløsning og øke mulighetene for tilheiing ved benbrudd. Ved kompliserte benbrudd på mennesker er det påvist at benmel har bedre helbredende virkning enn benaske eller kalsiumglukomat, sukkerkalk.

Til kaker, vafler, boller o I. bør vi foruten farin tilsatt kalsiumfosfat bruke I % benmel til dette fine melet. Benmel foretrekkes der det er mulig . Det har et ganske stort innhold av fluor, mangan og strontium - alle tre stoffer vi vet reduserer tannråten.

I Danmark settes det I % dikalsiumfotfat til havre og semulje, I % kritt til rug og 0,5 % kritt til hvete. Tilsetningen skjer både til fint og sammalt mel. I kritt er det mest kalk, mindre i benmel, minst i dikalsiumfosfat.

Disse tilsetningene kan hverken smakes, luktes eller sees, og bakeevnen påvirkes ikke.

Til brød bringer vi inn «rosinen i pølsen», eller de norske sjøplantene, de inneholder praktisk talt alle mineraler og i ganske betydelige mengder. Vi velger finmalt tangmel, av mange forskjellige grunner. Et brød

med minst 50 % sammalt mel, 0,8 % benmel, 1,2 % tangmel + i spiseskje melasse pr. brød er i dagens situasjon et helsebrød, et mineralbrød. De nevnte tilsetninger og doser ble for noen år siden, i samarbeid med sjefen for Tang- og Tareforskningsinstituttet, fastsatt for FOLLO-brødet.

Vil slike brød smake vondt, vil kanskje noen spørre. I en større tysk konkurranse i Berlin om det mest velsmakende brødet, seiret Lienau-brødet fra Flensburg overlegent, det har et innhold på 1,7 % norsk tangmel. Med tangmel får brødet bitte små mørke prikker. Smaken blir noe annerledes, !itt fyldigere. Slike brød krever litt ekstra gjær. Til nød mørk sirup i stedet for melasse.

Nevnes må også det grovmalte taremelet, som lenge har vært i handelen i Norge. P.g.a. jodinnholdet bør man holde seg til de fastsatte, meget beskjedne doser . Bruk taremel f.eks. slik: I) Som krydder til fersk fisk, sauser, potetstappe, grønnsak-, kjøtt- og fiskesuppe, o. I. 2) Som sugemiddel. Ta noen korn i munnen og sug lenge på dem. Det høye sporstoffinnholdet og oppløseligheten i spyttet påvirker emaljen. Småbarn kan relativt lett vennes til å suge på taremel, ja kan faktisk kalle det «nammenam».

Disse tilskuddene gjelder selvfølgelig ikke for syke mennesker som lever på diett, f. eks. nyresyke eller folk med magesår. På den annen side er tilskuddene heller noe knappe for ungdomsskoleelever, diegivende og gravide, og hårdttrenende idrettsfolk o. I. Altså: Kalsiumfosfat til farin, benmel til fint mel,

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

benmel, tangmel og melas se til brød, taremel som krydde r og sugemiddel.

Kan stoffene skaffes relativt billig? Både - og Jeg hjelper gjerne tannleger, leger og helsesøstre så de kan hjelpe skolebarn og pasienter . Hobbøl. 3. november.

Skoletannlege Hel ge Myhre,

NÅ BLIR DET FL V-SERVICE

I DE DANSKE SPISEVOGNER

Hr. red.

De vesttyske spisevogne hos DB (Deutsche Bunde sba hn) vil nu gå over til flysystemet, når det gælder servering af mad. Serveringen ska l gå lige så hurtigt som i ruteflyene. Togenes spiseafdelinger vil blive forsynet med mikrobølgeovne med færdiglavede retter, der kun behøver kort tids opvarmning for at væ re parat til servering. Udvalget vil ikke blive mindre end det er nu, og personale t behøver kun at tage sig af se rveringen og give passagererne den fornødne se rvice

H ve rt år se rveres der i de tyske spisevogne mere end I mill . øl på flasker eller i dåser.

Buster.

SKYLD IKKE BARE PÅ SØTSAKENE I

Hr. red.

Både nå i det siste, og tidligere, er det skrevet en mengde om tannråte, men det er lite nytt om årsa-

kene på dette område. Det ser nærmest ut til at alle har lullet seg inn i den snevre oppfatning at den eneste årsak til tannråte er slikkerier og søtsaker. Argu mentasjon en blir derfor svært ensidig og mange ganger kan man treffe på direkte usmakelig påstander. Jeg sikter her til et farvebilde i et tidsskrift for en tid siden, hvor det b le vist råtne tenner i munnen på en tre-åring. Teksten til bildet beskyldte barnets foreldre for ansvarsløshet.

Slike urimelige påstander blir ofte fremsatt, også fra tannlegehold, uten at det legges frem bevis for årsakssammenh engen

Man må anta at de fleste individer fra naturens side er forskjellig utrustet, også med hensyn til tannkvalitet. Kanskje er morens kosthold under svangerskape t av avgjørende betydning for det mineralgrunnlag som er bestemmende for melketennenes kvalitet. Ofte kan derfor melketennene s dårlige forfatning hos enkelte ha helt andre årsaker enn vedkommendes konsum av slikke rier.

Vår yngste datter fikk f.eks. to fortenner fullstend ig uten tannemalje. Dis se to tenner hadde derfor ingen mulighet, og bildet ble ganske tidlig noe lignende det ovennevnte skrekkbilde. Slike større eller mindre svakheter fra naturens side forekommer kanskje oftere enn mange tror, og det er da forstemmende å se at fagfolkene bruker bilder av slik tilstander for å beskylde foreldre for ansvarsløshet

Forskjellig motstandsdyktighet mot tannråte kommer også frem hos stø rre barn, ved at mange med moderat forbruk av søtsaker kan ha stor t antall hull i tennene, men s andre med stort konsum av sukkertøy kan ha få eller ingen hull. Dette må bero på at tennenes kvalitet hos de enkelte er høyst forskjellig, og ikke bare på søtsaker eller ikke søtsaker.

Man vet ellers at det er de organiske syrer, dannet som spaltningsproduk ter fra sukker og stivelse, som tærer hull i tannemaljen. Denne syrestyrke kan bli høyst forskjellig hos de enkelte, avhengig av fortynningen

ved forskjellig spyttsekresjon og avhengig av fordampning.

Den siste faktor, fordampningen, er her av størst betydning for alle de som er plaget av tett nese og derfor sover med åpen munn (munnpustere).

Ved fordampning av vanndamp fra munnhulen hos munnpusterne kan syrestyrken i restfuktigheten (inndampet til gelekonsistens) øke til meget høye ve rdier som lett kan lø se tannemaljen. Tiden for gjennomtæring er de bare avhengig av emaljens kvalitet. Restfuktigheten med sin anrikn i ng av organiske syrer vil bli liggende igjen langs tannkjøttranden, mellom tennene, samt i belegg og matrester .

Kanskje kunne et samarbeide mellom tannleger og øre-nese-hals -spesialister kurere en del munnpustere og dermed også bedre tanns it ua sjonen for noen .

Biokjemikeren kunne kanskje også være til hjelp til å isolere årsakene og eventuelt finne midler til begrensnoing av den uønskede dannelse av organiske syrer i munnhulen.

Et samarbeide her mellom flere faggrupper kunne kanskje gi bedre kjennskap til grunnårsakene og være langt bedre enn dagens ridning av kjepphester om sukkerkonsum og fluorider.

Oslo Kjemiker.

ER MELET VIRKELIG RENT?

Hr redaktør!

Vi viser til inserat i « Baker-Konditor » for september (9/70), « Er m;ølet rent?», undertegnet S. Haug an, Skien.

I den anledning kan det opplyses følgende:

I Heised irektoratets fortegnelse over de i 1965 godkjent tilsetningsstoffer - jfr. § 7 i alminnelige forskrifter om tilvirkning og omsetning av næringsmidler m. v. av 3. mai 1935 med senere endringer - er alle tilsetninger i mel og gryn forbudt,

DUELL - DUELL -

med unntak for C-vitamin og kaliumbromat. Begge deler kan tilsettes i mengder opp til IO g pr. I00 kg.

Norske handelsmøller tilsetter for tiden ikke C-vitamin. Eneste tilsetting de norske handelsmøller benytter er kaliumbromat, og dette bare i siktet hvetemel. Doseringen av kaliumbromat er under 3 g pr. I00 kg - altså under en tredjepart av den till atte mengde. Grunnen til at kaliumbromat tilsettes er at en derved forbedrer melets baketekniske egenskaper.

Som det går frem av det som er nevnt ovenfor, tilsettes ikke norskmalt mel vitaminer eller mineraler. Siktemel her i landet har en betydelig høyere utmalingsgrad enn i land det er naturlig å sammen likne med. Derved beholder melet såpass mye av kornets forskjellige verdistoffer (mineraler, vitaminer etc.) at kunstige tilsetninger etter helsemyndighetenes mening ikke er nødvendig. Etter næringsmiddelloven er all form for bleking av mel forbudt.

Statens Kornforretning har ansvaret for at alt mel som omsettes i Norge tilfredsstiller de baketekniske og ernæringsmessige krav, derfor blir det hver måned tatt prøver av alle meltyper fra hver handelsmølle, og disse blir nøye kontrollert og analysert av Statens Kornforretnings laboratorium.

Oslo, I0. november 1970

STATENS KORNFORRETNING

Olav Hogna

Adm direktør

GLIMT FRA STYREMØTE I LANDSFORENINGEN

18. NOV. 1970

BKLF's styre hadde møte 18 november i Oslo. Flere viktige saker ble behandlet, og vi kan her gi noen glimt fra de vik tig ste sakene

Siden forrige styremøte hadde BKLF se ndt Kommunal- og Arbeidsdepartemen~et søknad om opphevelse av Bakerloven. Svar fra Departementet var ennå ikke kommet.

Henvendelse fra Forbrukerrådet vedr. datomerking av cellofanpakkede kaker ble besvart 29 / 10 BKLF vil tilskrive sine medlemmer med anmodning om å gjennomføre datomerking av innpakkede kaker og konditorvarer i den grad det er gjennomførlig.

Opplæringssituasjonen for bakerog konditorfagene ble tatt opp i brev til NHIF av 29/10 1970 BKLF påpeker bl. a . at lærlinger i håndverksyrkene bør gis samme status som annen skoleungdom.

BKLF har tilskrevet Heime vernet med anmodning om at HV unngår å legge sine øvelser i ferietiden I mai til I. september. Disse øvelsene har nemlig skapt problemer for mange medlemsbedrifter m. h t. ferieavviklingen.

Norsk Produktivitetsinstitutt vil i samarbeide med BKLF foreta en strukturanalyse for bransjen Man har tilsendt NPI en disposisjonsplan over de ønskemål bransjen har i denne forbindelse. Formannen har vært til konferanse om saken, og det vil i første omgang bli satt igang et forprosjekt.

BKLF's kostnadsindeks, som man ikke lenger har anledning til å offentliggjøre, ble kort behandlet i forbindelse med anbudsleveranser til Forsvaret. Sekretariatet vil utarbeide en «kneippbrødindeks» som man vil søke å få godtatt som en prisregulerende faktor ved anbudsleveranser. For svaret har allerede vært i kontakt med sek retariatet vedr. den praktiske utforming.

Styret vedtok å ansette major og

cand. jur. Svein Flesland som direktør i BKLF med tiltredelse senest I. mars 1971. Det viste seg at man hadde fått flere habile søkere til stillingen, og styret hadde et godt utvalg av kand idater.

Det var innkommet 63 reservasjoner mot medlemsskap i Baker- og Konditorbransjens Servicekontor , noe som innebærer at fra I. januar 1971 vil de fleste av landets baker- og konditordrivende bli samle t under Baker- og konditorbransjens Servicekontor. Det understrekes at BKLF' s medlemmer også automatisk er medlemmer av Servicekontoret, men medlemskapet i BKLF fortsetter som før.

Det ble referert at frk. Wenche Ruud var ansatt som kontordame fra I. desember d.å.

Formannen orienterte kort om en kampanje som var planlagt utpå nyåret. Det er Pater Pire's Fredsøyer som står bak prosjektet, som f!lr ut på at norske bakere i en bestemt uke skal selge såkalt «Fredsbrød» til en krone overpris. Nærmere orientering vil bli gitt det enkelte medlem gjennom siste Medlemssirkulære før jul.

En be vilgningskomite bestående a v Bj Land vik, H Hals og H Sørum hadde innstilt på at alle søkere fikk det samme bidrag som i fjor fra BKLF's U nderstøttelseskasse. Bevilgningskomiteens innstilling ble tiltrådt av styret. Årets bevilgninger utgjorde tilsammen kr. 43.700.

St yre t ble meddelt at Helsed i rekt o ratet har se ndt margarinfabrikkene melding om at det i kke lenger er tillatt å tilsette vitamin D i brød. Nor ske Meieriers Salgssentral hadde i sirkulærer til landets meierier forbydd salg av usaltet meierismør til bl.a. bakerier og konditorier. (Unntatt smør til iskremproduksjon). Det utspant seg en kort meningsutveksling om dette spørsmål, og man vedtok at sekretariatet skal forfølge saken.

Det var innkommet spørsmål fra firma H. A. Nilsen, Stjørdal, vedrørende vurdering av avgift på sjokolade - og sukkervarer. Stridens kjerne er en « San si bar» honningkake, som etter Avgiftsdirekt ora tets syn var a vgiftspliktig. BKLF har ti lskreve t A v giftsdirektoratet om saken med henstilling o m at direktoratet tar saken opp til ny vurdering, da slike kaker tidligere ikke har vært avgiftsbelagte.

De svar som var innkommet på BKLF' s brev til landets p oli tikammere vedrørende EPA's bakeri vi rksomhet ble av styret besluttet oversendt NHIF for videre bearbeiding. a. I.

MED GODE SALGSTILBUD

- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT

• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over til. 02 / 20 22 49.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Flekke[ jord byrett har frifunnet

åtte av byens bakere, som var tiltalt for overtredelse av loven som forbyr fastsettelse av priser ved avtaler. De var forelagt en bot på 200 kroner hver, som de nektet å vedta.

I domspremissene heter det blant annet at bakerne under private drøftelser på byens gater om rent faglige problemer naturlig nok også hadde kommet inn på de lave prisene på bakervarer i byen. De var klar over at det var ulovlig å bli enige om prisene, men retten fant at bakerne sto helt fritt med hensyn til å følge opp de prisene som den ene av dem hadde kalkulert seg fram til.

Den ene satte i gang med nye priser den 16. juni, og siden fulgte de andre etter Prisene kom altså ikke samtidig hos alle, også i den forbindelse må en vise til at såkalt prisførerskap ikke er ulovlig.

Se ellers reportasje på midtsidene

* Også i Drammen og distriktet skal det ha kommet i gang priskrig på brød, og det hadde som utslag at også Holmestrand får rimeligere brød, etter hva en husmor forteller til oss. På vanlig kneipp gikk prisen ned med hele 45 øre, dvs. til 2 kroner pr. stk midt i november. Også andre brødsorter, men ikke kaker, ble det prisendring på. Om bakerne i Holmestrand og distriktet følger med det vet vi ikke.

BRØDRENE TOLLISEN HAR ÅPNET bakeri og konditori i VANSE

Brødrene Tollisen har nylig åpnet bakeri og konditori i Vanse. Det er i tidligere T Tønn essens kolonialforretning de to driver sin forretning.

Lokalene har måttet gjennomgå endel forandringer. Butikklokalet er delt i to rom slik at man har fått et atskilt rom hvor bakervarene blir plassert når de kommer fra bakeriet. Hele gulvflaten er på 80 kvm.

I underetasjen er det innredet til bakeri. Her er ennå ikke alt ferdig. Brødr. To!lisen står selv for ali baking, og de har det svært travelt, for butikken er stadig fullstappet med kunder.

Den ene av de to, Svein Tollisen, driver også kolonial og bakeriutsalg på Helvig. Men bakingen er nå flyttet til Vanse

Det gjenstår fremdeles endel ombygninger, blant annet skal det innredes et kjølerom.

BARE I 5 LAND AV 75 LEVER MENNENE LENGST!

Kvinnene lever lengst nesten i hele verden, fremgår det av en UNESCOundersøkelse i 75 land. Bare i fem av dem lever mennene gjennomsnittlig lengst, nemlig i Pakistan, Nepal, Cambodia, Ceylon og Øvre Volta. Kvinnenes lengre levealder er imidlertid ikke lik over alt, men varierer mellom I og 7 år fra land til land. Årsakene til mennenes kortere levetid er flere, f. eks. almentilstanden,

arbeidsforhold, tobakk- og alkoholforbruk og mottakelighet for sykdommer.

tEt av Landsforeningens eldre med lemmer er avgått ved døden. Disponent Trygve Om l and, Stavanger, ble 77 år gamme l Omland begynte i faget i meget ung alder og kom snart i gang med egen forretning. I 1918, da Stavanger Kneippbrødfabrik A/S ble stiftet, var Tr ygve Omland med, og han var disponent for bedri ften i nær 50 år. Han var en interessert og dyktig fagmann og fulgte stadig med i den tekniske utvik ling innen bransjen. Det ar såle des ikke rart at han var en av de første i landet som g i kk ti l anskaffe lse av tunnelovn ti l bakeriet

Disponent Omland hadde mange tillitsv erv innen bakerorganisasjonen. Han v ar mangerig medlem av styret og form ann i Stavanger Bakerla ug, han v ar medlem av Landsforeningens styre og et av de første æresmedlemmer I Stavanger Håndverk- og Industriforening var han medlem av styret og formann gjennom flere år, han var også form an n i styret for Hå ndverkernes a ldershjem Av andre tillitsverv kan nevnes styremedlem i Stavanger Tr ygdek as se, medlem av skolestyret og kontrollnevnden i Sta v anger Sparekasse.

Trygve Omland ti lbragte sin siste tid i Amot i Kvinesdal. Han etterlot seg hustru og flere voksne barn. Savnet etter ham blir stort blant fami lie, kolleger og venner

Ukebladdøden

går hårdt frem:

To tradisjonsrike blader må innstille

Statens MOMS-avgift overfor ukebladene har nå gitt seg to kraftige utslag. Så vel «Magasinet for alle» som «Illustrert» vil om kort tid avgå ved ukebladdøden. «Magasinet for alle» kunngjorde jo tidligere i år at bladet måtte nedlegges, men takket være et tilskudd på 120.000 kroner fra Kulturfondet, kunne man fortsette en tid. - Men, sier redaktør Nils Johan Rud, - hva hjelper 120.000 kroner når staten tar tilbake 500.000 i moms?

Direktør Brikt Jensen i Gyldendal Norsk Forlag vil også delvis legge skylden på momsen for at «Illustrert» nå må innstille, men innrømmer samtidig at en kateastrofal nedgang i opplagstallet har vært en medvirkende årsak til den drastiske beslutningen. «Illustrert» gir ut sitt siste nummer I. februar neste år , mens «Magasinet for alle» sier takk for seg allerede ved juletider.

- Det er med meget liten glede at direksjon og styre har besluttet å nedlegge «Illustrert», men vi vil samtidig få gi uttrykk for at vi syns det har vært giort fremragende arbeid fra redaksjonens side for å vi rke-liggjøre de intensjoner vi hadde med bladet, uttaler direktør Brikt Jensen til Arbeiderbladet. Gyldendal Norsk

Forlag overtok Norges eldste ukeblad fra Emil Moestue I. juni i fjor og gjennomførte en omlegging av de redaksionelle opplegg fra I. januar i år

- Vi var klar over at omleggingen var et eksperiment, men vi ville forsøke å gå et skritt videre på veien vi tror er den rette for ukepressen i framtiden, uttaler direktør Jensen til signaturen B. Gr. i Arbeiderbladet. Vi ville lage et samtidsengasjert blad, et blad som tok opp aktuelt stoff og problemer. Forlaget hadde regnet med en avskalling av flere tidligere kjøpere , men håpet å få en ny gruppe i tale, de som før ikke hadde vært interessert i å lese vanlig ukebladlektyre. Det viste seg at denne lesergruppen nok var der, men at den ikke var stor nok. Opplaget har sunket frta 130.000 til ca 80.000, der det synes å ha stabilisert seg. Dette fø-

rer med seg meget betydelige summe1r i underskudd, og de økonomiske konsekvenser fikk større rekkevidde enn vi hadde regnet med. Slik det nå er dekker ikke inntektene engang trykkeutgiftene, og det er da tross alt en stab på 18 mennesker som skal lønnes.

•- Hvor mye taper Gyldendal på hvert nummer nå?

·- Tal let vil jeg ikke ut med, men det er skremmende stort. Noen av de 18 som er direkte tilknyttet «Illustrert» vil fortsatt få jobbe i forlagshuset, de som ikke kan det vil bli ytt all mulig hjelp fra vår side

•- At både «Magasinet for alle» og «Illustrert» nå må gå inn betyr vel at det er omtrent umulig å drive et ukeblad som satser på lødig stoff?

•- La meg innskjerpe at det ikke ligger noen slags kulturpessimisme bak vedtaket om å nedlegge bladet. Det er ikke så ille at 80.000 menneske1r hver uke er interessert i å lese bl,idet, og hvert eksemplar leses trolig av tre-fire personer. Men det norske marked viste seg altså å være for lite, slik som for eksempel det danske «NB» har opplevd at det danske marked er for lite for et ak t uelt kommentarblad av Newswe,ek-typen.

•- Momsen har altså vært en hard nøtt, hvor store summer dreier det seq om her?

·- I år må «!Illustrert» betale to millioner kroner til staten i merverdiav,gift. I tillegg til de økonomiske bekymringer er det meget skuffende at norske forfattere nå vil miste sine to viktigste muligheter for å nå fram til lesere med novellestoff. Mye innkjøpt norsk stoff, bl.a. innkjøp i forbindelse med vår novellekonkurranse, ris i kerer nå å bli liggende utrykt, opplyser Jensen.

·- Har dere snakket med Thon?

-Nei!

B.Gr.

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder

(Fra "Norsk Bagertidende" for 60 år siden)

,,~utomnbilcue"

som gaar sin seiersgang over hele den civiliserede verden, har ogsaa begyndt at faa indpas hos byens bagere. Saaledes har herr L. Rolfsen, som var den første her i byen, allerede et halvt aars tid havt sin; hr. Carl Schønwetter har faaet sin, og hr. W. B. Samson vil snart have sin. En af vore andre bagere gaar og funderer paa , om han ved siden av hesten kan klare sig med 2, eller om han med engang skal bestille 3.»

~a gcrmcstrcucs

Ifiau bsforeuiug

Hovedstyremøde afholdtes i Bergen den I 2te september 1910.

Tilstede var foruden formanden herr Aug. Olsen d ' herrer Haakon Hansen, D. Ant. Brynildsen, L. A. Elling sen, B. Jordfald, Wilh. Hoff og G. Bøhm

Følgende behandledes:

I. Formanden ønskede deltagerne velkommen, hvorefter sekretæ ren oplæste aars beretninge n, hvortil medlemmene intet havde at bemerke.

2. Sekretæren opplæste det frem-

lagte regnskab i revidert stand for tidsrummet 20de juli 190931te juli 1910 , hvortil styret intet havde at bemerke. Formanden opkastede dog spørgsmaalet om, hvorvidt beslutningen i styrernøde den 6te mai f. a. skal forstaaes saaledes at de til bl adkomiteen s formand t il disposition stil lede kr. 50,-

Pr 31te december 1909:

Foreningen

Norsk Ba gert idende

Balan ce

STATUS

Kassakonto

Konto pro diverse

Kapital-konto

Pr. 31ete juli 1910

Foreningen

Norsk Bagertidende

Balance

STATUS

Kassakonto

Konto pro diverse

Kapital-konto

3. For kommende regnskabsaar vedtoges saadant budget:

Kontingent

Norsk Bagertidende

Trykning somkostninger

Reiseomkostninger

Porto og telegrammer

Lønninger

Administration

Diverse udgifter

Balance 363

pr. mnd. skal ansees so m de samlede redaktionsudgifter, eller om der udenfor dette beløb kan udbetales hon orar for nødvendig ex trahjelp til oversættelser, korrekturlæsing etc. Enstemm ig besluttedes, at beløbet er ment at skulle omfatte de samlede redaktionelle udgifter. Regnskabet stiller sig saalede s:

lndtægter

kr. 1420,42

» 2092,42

» Kr . 3512,84

A ktiva. kr. 336,78

» 1909,95

Kr . 7062,45

l ndtægter.

kr . I027,66

» 1909,95

» Kr. 2937,61

Aktiva. kr. 324,24

» 8119,44

» Kr 8443,68

Udgifter. kr. 1558,73

» 938,24

» 10 15,87

Kr. 3512,84

Pa ssiva. kr. 476,30

» 6586, 15

Kr. 7062,45

Udgifter. kr. 796,39

» 1307,50

» 833,72

Kr. 2937,61

Passiva. kr. 1023,81

» 7419,87

Kr. 8443,68

lndtægter. kr. 1600,00

» 3000,00

Kr. 4600,00

Udgifter. kr. 640,00

» 2000,00

» 150,00

» I000 ,0 0

» 150,00

» 240,00

» 160,00

» I00 ,00

» 160,00

Kr 4600,00

Til produsenter av spiseis:

KVALITETSKONTROLL AV SPISEIS

Landbruksdepartementet har ved kongelig resolusjon av I 0. april 1969 fashatt forskrifter for produksjon, merking og omsetning av spiseis. Tilsynet med overholdelsen av· disse forskrifter er av Landbruksdepartementet tillagt Meierilaboratoriet i Oslo.

Bedrifter (firmaer) som produserer spiseis plikter å sende melding innen I0 januar 1971 til Landbruksdepartementet for registrering som spiseisprodusent.

Unntatt fra meldings- og registreringsplikt er:

I. Bedrifter som tidligere er registrert hos Landbruksdepartementet som produsenter av spiseis og er tildelt produsentnummer.

2. Bedrifter som produserer Soft-ice kun av innkjøpt blanding (mix) fra annen bedrift.

3. Bedrifter (hoteller og bevertningssteder) som selv produserer spiseis kun for servering i forbindelse med måltider.

MEIERILABORATORIET

4 Den 26de juli d a. udnævnte hovedstyret herr M. C. Widerøe til æresmedlem af foreningen. Det i den anledning udfærdigede diplom bliver at overrække ham paa landsmødet.

5. Som foreningens repræsentant i Norsk Arbeidsgiverforenings repræsentantskab valgtes enstemmig foreningens formand.

6. Diskuteredes spørgsmaalet om en eventuel udtrædelse af Norsk Arbeidsgiverforening. Efter de oplysninger og forudsætninger, som gjentagne gange er fremholdt om en større tilslutning af medlemmer, hvis foreningen traadte ud af Norsk Arbeidsgiverforening, fandt styret i møde den I Sde april d.a. at burde give tanken om en eventuel udtrædelse sin tilslutning.

Da de forudsætninger, som dengang blev gjort gjældende, ved den senere foretagne afstemning ikke har slaaet til sammenholdt med de senere indvundne erfa-

ringer, er hovedstyret kommet til den opfatning, at man finder at burde fraraade landsforeningens udmeldelse af Norsk Arbeidsgiverforening.

MØDE DEN 14de SEPT. 1910.

7. Som foreningens viceformand gjenvalgtes enstemmhig herr H aakon Hansen.

8 En stem mig besluttedes at tilskrive formanden for Bagerne s faggruppe, Bergen, og meddele, at landsforeningen efter den fattede beslutning ikke vil blive udmeldt af Norsk Arbeid sgiverforening.

9. Herr Haakon Hansen bemyndiges til i styrets navn at fortsætte med arbeidet for oprettelse af fagskole for bagere, dog uden udgift for foreningen.

I 0. Enstemmig besluttedes at udnævne følgende herrer som korresponderende medlemmer af vor forening:

Herr redaktør A. Fleron, Køben-

havn, herr oldermand Johs. Pitzner, do., herr landsthingsmand Herman Stilling, Randers.

I I I anledning av at herr Da vid Frich, som er en af stifterne og gammelt medlem af foreningen, skal forlade landet, besluttedes enstemmig at overække ham en erindringsgave fra foreningen.

STYRET I B.K.L.F.

F<>rmann: Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. 10' 186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals , Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I. styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.

2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgen se n, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516.

3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fl'edriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stav~1nger. Tlf. 21 312 - privat 29 361

I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167.

2. varamann: Konditormester Tore Sig,Hnes, Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 71116 12 - privat 78 23 69.

R,epresentantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf, 67 55 86 - privat 6 7 55 86.

R,e presentantskapets viseordfører : Kond it ormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 -· privat 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker • Konditor: St. Olavsgt 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.

Bakteriolog Else Jansen

V i synes ikke det det. Gjær er levende vesener Det vet v i som arbeider med den Derfor steller vi så godt med g j æren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær . Den skal være så lett håndterlig som mul i g og ha en rask og stab i l heveevne , god holdbarhet og j evn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utvikl i ngstrinn , sørger for at den «trives ». Og hele t i den kontrollerer vi , om og om igjen V i synes at det er

Kontrollerer vi' for ·meget?

best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR - & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Tenk prestasjonsrabatt! Spar penger!

PALSANKREM

OVER ALLE GRENSER ...

Vet De at Palsankrem selges til bakerier 1>å 5 kontinenter.

Palsankrem brukes i Norge i flere og flere bakerier på flere og flere områder

Palsankrem gir større og s aftigere bunner og rulader på halve tiden.

Pal'sankrem gir formkakene bedre smak , bedre paring og lengre holdbarhet.

Palsankrem gir sprøere og mer lettspiselige småkaker .

Palsankrem gjør gjærdeigene saftigere og strammere.

Palsankrem gir bedre kalkyle og større fortjeneste.

Bruker De

IPalsankrem -

da vet De at ovennevnte argumenter holder i praks is.

Bruker De ikke

IPalsankrem -

da går De glipp av ett av vår tids mest anvendte og anerkjente råstoffer.

Palsankrem

Forbedrer kvaliteten og prisen og gir TILFREDSE KUNDER