Baker & Konditor 12. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes

NR. 12 - DESEMBER 1969 - 68 . ÅRGANG

Generelle opplysninger

Tekniske opplysninger

Bladets J HlYD _ Utgiver/ Adresse Redaktør/ Adr~sse Annonsesjef/

Adresse H. G. Windingstad

Trykkeri/

Adres§.~ _ P. So-elberg Tf!Nkk-, Ant. nr. Aerav pr. år 12 _ _ c:l ob~cf'.lf

Nøyaktig Ultimo [ Materiellutaiv.tidsounk hu,.,. ... Jt .,.~ frist

Ant. sider I Bladets pr. nr. 3 6 I format

Spaltebredde

Trykkmetode innmat

Trykkmetode

O!fl Slag_ Kan matrise anvende~ _ .Ja

Regler for plassering av annonser -

Annonse- I Satsfl 1

Annonsepriser

4 · Tas utfall. I_trykk 1 Raster Raster Klisje montert

1 . i m!npnpn 1 Satsflate

I , Annulasj.tr1"t f Ant. 1 spll lt~r j Margin

Papirkvalitet Papirkvalitet KTIsje umontert

Opplag og geografisk fordellng

1/1 , 40xl76 660 885 lllO 1335) 1/2 ~l8x176 i 360 5§5 __ 810 1035)

1/ 3 ~Mg~1~i 1 100

1/8 X O 125 350 ) -2 xl76 i 213 Ji60xl76 450 I 675 900 1125) m/m prlser44 Oxl 15 I i '

Spesialpriser for særplasseringer

Tilltgg for utfallende trykk liln1"'!'ti nP kT'.1200 Bsilrsini:> li-1"'. H-no kr. 50, -

for bilag

Rabatter

Gj sn. brutto opplag pr. nr. siste 6 mndr

Netto-opplagets fordeling

Østfold osfo - - -

Akershus

Hedmark

rOppland

Opplag I Norge

3·• 4 siders bilag

Gj sn. netto opplag pr. nr. siste 6 mndr.

A. Antall abonn. gj. medl.-

skap i foreninr~ 7 5_0_

C. Gratis abonn.

Gl"_'!tis utsendt 1 O0 Er netto opplag kontrollert

Buskerud

Vestfold

Telemark D Ja li] Nei

Rogaland

Hordal&nd

B. Antall andre betalende abonnenter _ JlQ_Q_ __ _

D. Løssalg I tille-Ile av hvem sør-Trøndelag - Norc:f.:t'røndefag

Nordlalld - -··- Aust-Agder I/est-Agder

1150

S-o-gn og Fjord. r froms -r Finnmark

opplag I utlandet 100

Organ for bestemte yrkes-, bransje- eller interesseorganisasjoner Baker- OQ: Knndi t or-mest '!"enes T.i:ann !'t f'n1"'Pn i nrr

Netto-opplagets fordeling på mottakergrupper -

MED GODE SALGSTILBUD

- når baker-konditor kan giøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT

• Kontakt istedet B-K's ekspedision over tlf. 02/202249.

Se ellers vedlagte bilag med alle tekniske spesifikasjoner

B E N I E R

NYE DEIGDELER

Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles dri~sikker - Enkelt renhold.

Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator. F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30, Oslo - Telefoner 20 42 43 - 20 42 60 Telegramadresse : FINBOFLEX

baker • konditor

Nr. 12 - Desember 1969 - 68. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestr e nes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr

Redaksjon, abonnement og

annonser

St. Olavs gt 28 Vll, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49 Postgiro 12529

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr 40 - pr dr, fritt tilsendt

Annonsepriser fra 1I 1. 1970:

½ side550.-

½ » 300.-

½ » 250.-

¼ » 200.-

¼ » 100.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Tanker ved et årsskifte

Side 347

OBKL 125 år 348

BKLF har styremøter

350

Representa ntskapsmøtet i november 352

24.000 masariner på 2 dager 356

Vanskelig å være brød i England 360

Laug og områdesammenslutninger 364

O slos nye gågate 368

Baker'n som brygget øl 372

Har vi noe å l æ re ?

374

Jo, det nytter 2 377

M o ms , del 3 381

Tanker ved et årsskifte

Når et år ebber ut, er det naturlig både å foreta en oppsummering av de viktigste, passerte begivenheter - hvilket er relativt enkelt - samt om mulig trekke opp visse vyer for utviklingen i året som kommer - hvilket er avgjort med komplisert.

1969 begynte som et godt år for vår bran s je. Etter et for svennene meget godt tariffoppgjør i 1968 , ko m 1. januar med det automatiske lønnstillegg på 20 øre pr. time. Omkostningssektoren holdt seg i alt vesentlig stabil, og virkningene av opphevelsen av maksimalprisene begynte å gjøre seg gjeldende ved at brødprisene etterhver kom i sitt naturlige leie.

Dette bildet endret seg til det verre i 2. halvår. Omkostningssiden - nøyaktig fastlagt gjennom BKLF' s nye kostnadsindeks - viste en urovekkende stigning, særlig i siste kvartal, der spesielt råvareprisene på margarin m. v. økte markert fra måned til måned. En viss lønnsglidning begynte også å gjøre seg gjeldende. På den annen side ble mulighetene til å søke kompensasjon gjennom prisforhøyelse praktisk talt sperret gjennom myndighetenes prisstoppforskrifter i september og oktober - etter manges mening lite gjennomtenkte tiltak Riktignok stilles det i utsikt at forskriftene skal oppheves kort over nyttår , og for vår bransje er det iallfall klart at vi ikke i lengre tid kan se på at våre råvareleverandører og andre får anledning til å forhøye sine priser som følge av importstigning uten at også vi får adgang til å ta igjen merutgiftene. Det er jo her spørsmål om en inndekning, ikke om høyere avanse

På organiasjonsfronten går BKLF styrket ut av 1969. Effekten av en ansatt bedriftsøkonom begynte å vise seg fra årsskiftet, og fra 1. 11 har vi også fått en fast redaksjonssekretær. Nye toner for en mer dynamisk og fleksibel bransjeorganisasjon er anslått ved høsten Representantskapsmøte. En mer tidsmessig kontingentordning er under oppseiling, og stadig flere røster 'hever seg for en opphevelse eller gjennomgripende revisjon av Bakerloven. Norsk Cereal Institutt markerte seg med et vellykket kursopplegg og har ansatt sin første « markarbeidende » konsulent. STI' s Bakerlaboratorium har også avviklet en rekke vellykkede kurs. BKLF har holdt omfattende styremøter, Industrigruppen og Konditorutvalget likeså. En intensivering av møtevirksomheten i laug og områdesammenslutninger tyder på økende interesse for bransjespørsmål. En rekke nye ERFA-grupper er dannet og arbeidermeget aktivt.

Ved inngangen til 1970 er , som så ofte før, prisspørsmålene det viktigste. Det kommende tariffoppgjør vil også legge beslag på stor interesse. Konditoribransjen er i støpeskjeen , nye regnskapssystemer ( delvis basert på EDB) trenger seg frem og opplæringsproblemene , særlig lærlingeordningen , forlanger en snarlig løsning.

En del av disse spørsmålene vil ha funnet svar innen vi møtes til BKLF' s 38 Landsmøte i Kristiansand 31. mai.

La oss takke hverandre for et godt 1969 og ønske vel møtt til et ytterligere styrkende samarbeid innen bransjen i det kommende år!

Lagets oldermann i jubileumsåret, bakermester Per Samson, med en rekke av lagets dyrebare klenodier. Midt på bildet laden, forarbeidet ea. I690.

Både de innbudte pressefolk og gjester og bransjens egne menn og kvinner sperret øynene opp da dørene gikk tilside for OBKL's jubileumsutstilling i Oslo Handelsstands lokaler fredag 5. desember Her var det brød, bakervarer og kaker over all måte. Fristende «n ordmarksbrød» og slankekav ringer skiftet med bugnende overflødighetshorn og 3-etasjes bryllupskaker. Og midt på gulvet med

laugsk le nodiene - lade, fane og sølvpokaler som dekorativ bakgrunn - sto se lve jubileumskaken, bakt i oldermannens bedrift: 5 kg marsipan, IO I fløte og I 00 egg var gått med til kjempekaken, som med praktfulle dekorasjoner i sj o ko lade veide nærmere 30 kg.

Oldermannen, bakermester Per Samson, ønsket de fremmøtte velkommen og introduserte konservator

Oslo Bakerog Konditor/aug

125 år

2-dagers vellykket jubileumsfeiring for landets største baker- og konditorlaug.

Industribedriften 1969.

Carsten Hopstock, som på sin blendende måte holdt forsamlingen trollbundet i nærmere 3 kvarter med et sprudlende lysbildekåseri om bakerog konditorkunstens historie og utvikling fra de gamle egyptere frem til vår egen tid. En opplevelse som vakte spontan og langvarig applaus blant deltagerne.

Så var det bare å hugge inn i de mange kakefat og drikke vel og lenge av frembudt vin og kaffe. Blitzlampene lyste og journalistene skrev på harde livet Og bordet med presanger og blomster ble stø rre og større. Om kvelden var det festforest il ling på O slo Nye Teater - « Cabaret» med Wenche Foss og Toralv Maurstad. Stor stemning i orkesterplass.

Referat og bilder fra jubileumsbanketten på H otel Bristol 6. desember i neste nummer av bladet.

5. desember 1969 feiret Norges største baker- og konditorlaug sin 125-års dag Men egentlig er lauget hele 268 år!

Vi titter litt i historieboken : Bakeryrket er et av historiens aller eldste håndverk. Helt fra 3000 før Kristus har man skriftlige beretninger om korndyrking og brødbaking. Alt i det gamle Egyp t var et utall brød-

Håndverksbakeren 1969.

sorter i produksjon , og bredden i utv alget har holdt seg helt opp til våre dager

Da laug sv esenet opp sto i Europa omkring m idten av I I 00-tallet, inntok bakerne straks en sterk stilling, som de beho ldt gjennom flere hundre år. Noe senere kom og så kond itorlaugene til, de ble etter hvert sterkt spesialisert o ver en lang rekke felter.

I Norge opp sto de fastere laugsdannel ser fra slutten av middelalderen . Bakerfaget nevnes i Bergen 1450. Først med Kong Kristian den V's reskript av 23. juni 1683 ble det gitt faste lover for laugsvesenet Laug skulle således opprettes etter nærmere befaling av magistraten i de respektive byer. Christiania var den gang en liten by, og først 30. juli 1701 etablertes Christiania Bagerlaug Man kan således egentlig si at dagens jubilant i virkeligheten er 268 år gammel.

10 juli 1796 kom det så et reskript som opphevet lauget Dette hadde imidlertid sin bakgrunn i vanskelighetene med kornfor syningen , og hverken laug sme strene sel v , Regjeringen eller magi straten har ment at lauget som sådant s kulle opphe v es , det som i v irkel igheten foregikk, var at bakeren mistet s i ne s pe s ielle laug srettigheter Lauget som sådant be sto i alle de følgende år , og sel v om virk somheten til tider kunne ligge nede , ek s isterte lauget ubrutt frem t il Stortingets lo v a v 1839 hvorved alt laug svesen ble opphevet Det var imidlertid en viktig reservasjon : Alle de mestre som lauget be sto av da den nye lov ble gjennomført, skulle fort satt ha anledning til å praktisere som laugsmedlemmer inntil de s a fra seg sitt hånd verk s brev eller a v gikk ved døden . Og det v ar fortsatt flere mestre igjen i lauget da dette ble offisielt gjen stiftet 5. desember 1844

Det nye na v net ble Bagerforeningen i Christian ia, fra 1919 O s lo Bakerlaug.

Chri stiania Conditorme stre s Forening ble st iftet 14. no vember 1894 Fra 1919 ble foren ingen omdøpt t il O s lo Conditor Laug . De to foren i nger ble slått s ammen til en 12 mai 1965 og fikk da na v net O s lo Bakerog Konditorlaug

O s lo Baker- og Konditorlaug har idag 52 aktive medlemmer og 44 personlige medlemmer og er landets de s idert største laug i bransjen. Det arbeider med faglig informasjon overfor medlemmene gjennom møter og sirkulærer, bistår medlemmene i enkeltspørsmål av faglig og juridisk art og opprettholder lauget s gamle og ærerike tradisjoner. Med et godt utbygget sekretariat står det ru stet til å møte dagens og morgendagens kra v

Konditorkunst av klasse! Konditormester Rolf Bjerke legger siste hånd på en 3 etasjes bryllupskake.

Nytt fra landsforeningens styre: ,,STRUKTURDØDEN" GJØR SEG

STERKT GJELDENDEMARKERT NEDGANG l ANTALL

ALVORLIGE

UNDERTONER

VED

BKLF'S

STYREMØTER I HØST

Fra 9. juni til 9. november iår er hele 58 medlemmer meldt ut av BKLF, mens tilgangen på nye bare er 5 bedrifter I alt vesentlig skyldes dette opphør av mindre bedrifter over hele landet. BKLF's Understøttelseskasse har også opplevd en markert oppgang i antall søknader, og kassens rene renteinntekter , som i alle år har vært tilstrekkelig til å dekke de av styret vedtatte stønader, strakk i år for før ste gang ikke til. Reservene er imidlertid omf attende.

Men det er også lyspunkter i bildet ,......., kontingentinngangen viser i år en vesentlig bedring fra tidligere , og restansene nærmer seg et forsvarlig nivå Målet må allikevel selvfølgelig være 100 % kontingentinngang innen årets utgang eller aller helst innen den i lovene fastsatte frist: 31. mars.

MEDLEMSBEDRIFTER

Understøttelseskassen må angripe reservene Renteinngangen ikke lenger tilstrekkelig til å dekke bevilgningene.

BKLF's styre har holdt møter 6. oktober og 9. november og drø#et disse og en lang rekke andre spørsmål av interesse for faget og organisasjonen.

Prissituasjonen ble naturlig nok viet stor oppmerksomhet. BKLF's kostnadsindeks er offentliggjort 15. juni og 15. september, og viser med all ønskelig tydelighet at omkostningssiden, spesielt råvaresektoren, er i rask stigning. BKLF vil følge utviklingen meget nøye, og om nødvendig offentliggjøre kostnadsindeksen hver måned for til en hver tid å kunne vise et korrekt bilde av situasjonen. Omleggingen til merverdiavgi# fra I/ I. 1970 ska per fortsatt endel usikkerhetsmomenter, noe som igjen gir seg utslag i prispolitikken. Myndighetene har som bekjent vedtatt en foreløpig prisstopp som i alt vesentlig også berører vår bransje, men det er uttrykkelig presisert at man forutsetter en opphevelse av forskriftene kort tid over nyttår. BKLF vil holde medlemmene orientert gjennom sirkulærer eller på annen måte. Situasjonen understrekes også gjen-

nom flere lønnskrav fra svennehold. Fire byer har hittil reist krav overfor mestrene, men er naturlig nok blitt besvart med at dette gjelder tariffspørsmål og må henvises til forhandlinger mellom partene på topp-plan. NAF's lønnsstatistikker for våre fag, som på BKLF's initiativ utarbeides spesielt og fortløpende, viser med all tydelighet at utviklingen innen baker- og konditorfagene har vært svært gunstige i inneværende periode.

ARBEIDSFORHOLD

På styremøtene ble også en rekke fortolkninger av tariffavtalespørsmål tatt opp til behandling. Dette gjaldt sær lig bestemmelser om overtid- og nattarbeid, enkelte spesielle tilfelle vedrørende utbetaling av feriepenger og prosentkjøreres sti lling OBK!... har også anmodet Landsforeninge n om å iverksette en undersøkelse over tilgangen til fagene i dagens og morgendagens si tuasjon, og BKLF v:I forfølge dette spørsmål nærmere Direktoratet for arbeidstilsynet kan vise til at det i den senere tid er

Landsforeningens styre. Foran : formannen, bakermester Bjarne Landvik, Notodden og representantskapets ordfører, baker- og konditormester Kaare Nordby, Oslo. Bak fra venstre I. styremedlem, konditormester Ørvar Helgesen, Trondheim ; 2 v aramann, bakermester Rolf Holm, Tromsø, I. varamann, baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo ; viseformannen, bakermester Per Samson , Oslo; 2. styremedlem, baker- og konditormester Chr. Jø rgensen, A re ndal ; kontorsjef H. G. Wind in g st ad . 3 . styremedlem, bakermester Knut Sk jeldal, Stavanger hadde dessverre sykdomsforfall.

gitt en lang rekke dispensasioner fra Bakerlovens nattarbeidbestemmelser, og det vil i næ r fremt id bli holdt et møte mellom partene for nærmere ti utdype de nye regler for tilsyn med kontroll av at nattarbeidbestemmelsene blir fulgt - som kjent b le det nylig gitt e n Kgl. reso lu sion ved rørende dette spørsmål.

HELSEINSPEKSJON OG VEKTBESTEMMELSER

Et annet spørs mål som har vært oppe til behandling, er de stedlige hel se råds inspeksioner av bakeribedrifter. Et nært samarbeid mellom de lokale laug og de stedlige hel seråd er her en naturlig og ønskelig løsning Videre har BKLF overfor Pr isdirektoratet tatt opp spørsmålet om avrunding av vektgrensene på br ød til nærmeste kvar t- kilo , samtidig so m man anmod et om at vektbestem-

mei sene oppheves for br ød bakt i form Noe svar er foreløpig ikke innløpt Leveringsbetingelsene for matmel fra mølle til bakeribedrift (bulk kon tra sekkelevering, kvantumsstørrelser) er også i øyeblikke t gienstand for drøftelser mellom Statens Kornforretning, Nor sk Mølleforening og BKLF.

SUKKERAVGIFTEN

En annen sak som kan vise seg å bli av største viktighet for spesielt konditorene, er det nye forslag til avgift på sjokolade og sukkervarer som er lagt frem av en spesielt oppnevnt komite innen Finans- og tolldepartementet. BKLF har engasjert advokat Beverfelt til å utrede bakerog konditorbransjens stilling i forhold til de fremlegg som komiteen har kommet med, og som vil stille oss i en vanske li g posisjon dersom forslagene skulle bli vedtatt av Stortinget. En rekke møter om saken er eller vil bli holdt.

MOMSKURS

har nå blitt arrangert over hele landet i NHIF' s regi BKLF følger også opp giennom orienteringe r i laug- og områdesammenslutninger, et tiltak som viser seg å vær e svært populært. Et av de spørsmå l BKLF har tatt opp med skattedi rektøren er hvorvid t baker- og kond ito rbransjen kan benytte både åpen og lukket fakturering, og sva ret på vår henvendelse imøtesees med spenning.

MELKEPRISEN FORTSATT

UVISS

RabaHordninger for melk og fløte har i lengre tid vært en anstøtsten for bran sie n. Prisdirektoratet svarte negativt på vå r siste henvendelse, idet de viste til jordbruksavtalen. Saken er tatt opp i full bredde i « BakerKonditor»s oktobernummer, og BKLF avventer den videre reaksion

Nye lønnsformer er i støpeskjeen (Forts. s. 3 71)

Ny kontingentordning o g mulig opphevelse av Bakerloven sentrale saker på BKLF's Representantskapsmøte 10-11 november.

Tankevekkende foredrag av direktør Svante Lindskog , Sveriges Bageriidkaref orening og direktor Gasta Ejermark, Sveriges Bageri- och Konditoriarbetsgivareforbund om he11holdsvis organisasjonsstruktur og prestasjonslønn.

BKLF's Representantskap var i dagene 10. og 11 november samlet i Oslo til et om[attende , men vellykket m ø te. En lang rekke saker sto på dagsordenen da 23 representantskaps-medlemmer, supplert med BKLF's styre og enkelte innbudte gjester, tok plass i hovedsalen til Norges Håndverksog Industribedrifters Forbund

Representantskapets ordfører

Kaare Nordby åpnet møtet med å minnes de to medlemmer av Representantskapet som var gått bort siden siste møte, bakermester Wilh. Hoff, Trondheim, og bakermester Asbjørn Skoglund, Sarpsborg. Han lyste fred over deres minne.

Formannen, Bjarne Land vik ga en redegjørel se for de saker av stø rre viktighet som styret hadde arbeidei med si den Land smøtet i Bergen 1968 Han tok utgang spunk t i tariffoppgjøret ifjor og de uløste spør smål vi står overfor ved det kommende tariffoppgjør, nemlig en endelig lø sning på spørsmålet om spiseog hvile pausene samt bruk av ufaglært arbeidskraft. Videre redegjorde formannen for utviklingen av pri ssituasjonen si den Landsmøtet, de mange og vanskelige forhandlingsmøter med Lønns- og prisdeparte-

LANDSFORENINGENS ORGANISASJONSSTRUKTUR I STØPE-SKJEEN

mentet og Pri sdirekto ratet so m førte til at vi i første omgang fikk en svak prisløsning pr. I. juli, men til gjengjeld løfte om opphevelse av mabimalprisene fra I. oktobe r 1968, noe so m også va r blitt innfridd. Ut viklingen hadde senere vist at man begynte å operere med mer differensie rte priser, og O slo lå nå høyest i landet, et forhold som i forbindelse med den av Regjeringen ved tatte prisstopp hadde fått myndighetene til å antyde at det muligens påny kunne bli aktuelt å innføre maksimalpriser, men da for et begrenset område.

Formannen understreket at BKLF overhodet ikke lenger hadde hånd om priser og prisspørsmål. I denne forbindelse vis te formannen til BKLF 's kostnadsindeks, so m nylig var offentliggjort for 3. gang, og sorro ved korrekt bruk vi lle væ re et utmerket instrument for medlemmene i deres prispolitikk. Han minnet om BKLF's nye regnskapssystem, som var kommet for ca. 2 år siden som en avløsning av det veltjente, men nå foreldede Dawes/Smith -Sive rtsensyste met.

Det nye opplegget va r mer oppspli ttet og ga en bedre oversikt for de enkelte bedrifter, so m formannen forøvrig anbefalte å se tte regnskapene bort til spesielle regn ska pskon-

torer, slik at medlemmene til stadighet kunne væ re orientert om den regn ska p sme ssige sit uasjon og ikke måtte vente til årsoppgjøret med å konstatere utviklingen.

Et greit og oversiktlig regnskap ssystem ville bli ennå langt mer nødvendig ved innføringen av merverdi• avgiften fra I/ I. 1970 og den prisstigning so m uveg erl ig ville følge.

En av de positive ting som var skjedd i perioden, var at det hadde lykkes å bygge ut sekretariatet både med en bedriftsøkonom og en redaksjonssekretær. Dette ville etter formannens mening sterkt bidra til at sekretariatet kunne fylle den oppgave som etterhvert var blitt den fremste, nemlig å tjene som serviceorganisasjon overfor medlemmene.

I denne forbindelse pekte han også på Norsk Cereal Institutt, som selv om det ennå ikke var etablert med konsulenter som skulle arbeide i marken, allikevel påtok seg konsulentoppdrag og hadde gjennomført flere vellykkede saker. Formannen understreket at BKLF's styre gikk helhjertet inn for det positive tiltak NCI representerte.

Avslutningsvis kom formannen inn på den markerte nedgangen i medlem stallet de sist e par år. Dette måtte man bare akseptere som en nødvendig utvikling, sa formannen, og viste i denne forbindelse til sven-

ske erfaringer, hvor man på 20 år hadde hatt en nedgang i medlemstallet fra vel 2000 til ca. 900.Landsforeningen har idag 632 medlemmer. - Den nærmeste og beste kontakt med medlemmene, og samtidig BKLF's ansikt utad, var fagbladet «Baker-Konditor», som nå begynte å fremtre i sin nye profil. Omlegningen hadde være omfattende og ikke uten omkostninger, men styret hadde lagt vesentlig vekt på denne om - og utbygging av fagets kontaktorgan

Det utspant seg en lang og intere ss ant debatt etter formannens redegjørel se, der strukturrasjonaliseringen og særlig pris- og konkurransesituasjonen var sterkt fremme Debatten munnet ut i en kort replikkvek s ling omkring regn s kapsopplegg- og sys temer.

Henriksen fremholdt til sl utt at han hadde gått aktivt inn for å verve medlemmer til Landsforeningen, og henstilte til de øvrige Representantskapsmedlemmer også å gjøre dette.

Kontorsjefen refererte de avsluttede regnskaper for Ho vedkassen

« Baker-Konditor»

Fond for fremtidig Landsm øte i Nord-Norge

Conditorfagskolefondet av 1949

Mar ie og Heinrich Dørffers Minde Legat

Særfondet og

Unde rst øttelseskassen

Representantskapets fortjente, nå avgåtte medlem, bakermester Martin Smith-Sivertsen, Bergen får overrakt en bakerfigur av porselen som hedersgave ved Representantskapets ordfører.

BKLF's æresmedlemmer: Bakermester Arnt Hansen, Oslo, konditormester John Møllhausen, Oslo, bakermester Frithjof Martens, Bergen, bakermester Victor H. Holte, Sandefjord ,

og konditormester Kaare Nordby, Oslo

Revisors innberetning og Kontrollkomiteens rapport ble referert.

Enkelte spørsmål til regn skapene ble besvart av kontorsjefen.

Direktor Svante Lindskog i Sveriges Bakeriidkareforening holdt deretter et meget interessant foredrag om bransje- og organisasjonsforhold innen svensk bakerinæring. Foredraget er såvidt omfattende og interessant at vi vil bringe et større utdrag av det i neste nummer av bladet.

Man gikk deretter over til å behandle de saker som styret hadde fremlagt til uttalelse eller avgjørelse. Fø rste post her var

BAKER LOVEN

Kontor sj efen ga her en kort innledende orientering, hvorav det fremgikk at NAF's juridiske kontor etter initiativ av BKLF 's styre hadde kommet med en utredning om Bakerloven kontra Arbeidervernloven. Laug- og Område sa mmen sl utninger hadde fått anledning til å uttale seg, og styret hadde i si tt siste møte truffet følgende vedtak:

« BKLF's styre henstiller til ReVennligst blad om

Baker - Konditor's mangeårige redaktør og leder av STl's Bakerlaboratorium, dr. techn. Arne Schulerud hedres med en porselensbaker av BKLF's formann.

baker-

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy vet vi som arbeider med den. Derfor steller vi så kvalitet. godt med gjæren vår . Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklings-

GJÆRFABRIKKEN

trinn, sørger for at den «trives» Og hele tiden DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/ S kontrollerer vi , om og om igjen. Vi synes at det er OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

LANDSFORENINGENS STRUKTUR

presentantskapet å gå inn for at Bakerloven søkes opphevet, subsidiært at Kommunal- og Arbeidsdepartementet lar nedsette en komite for å revidere den någieldende Bakerlov. Saken forelegges BKLF's Landsmøte til avgjørelse.»

den etterfølgende redegjørelse fremholdt formannen at det var et åpent spørsmål om arbeidervernloven burde kunne dekke de aktuelle forhold i bransien idag. I den etterfølgende debatt ble det presisert at Bakerloven fra gammelt av hadde vært en arbeiderbeskyttelseslov, og at den etter hvert hadde utviklet sea til en konkurranseregulerende lov

Arbeidervernloven var i dag langt mer dynamisk enn Bakerloven og hadde dessuten en ånd som tilsa praktiske løsninger i større utstrekning. Konklusionen på debatten ble at man først måtte enes om hva det var BKLF som bransjeorganisasjon

øn sket å oppnå. Hvis det var lettere ii oppnå våre hensikter ved å oppheve Bakerloven, måtte man velge dette alternativ, ellers ville en løsning være å revidere lover;.

Ved den avsluttende avstemning ble styrets ovenfornevnte forslag vedtatt mot 3 stemmer

RETNINGSLINJEUTV ALGETS INNSTILLING

var avgitt i mars på bakgrunn av Landsmøtets vedtak 1968 om å opp nevne en komite til å foreslå fremtidige retningslinjer for BKLF. Styret hadde enstemmig sluttet seg til innstillingen, som også var omfordelt Laug- og Områdesammenslutninger for uttalelse, uten at det var kommet inn kritiske kommentarer.

Etter en kort debatt, hvor Representantskapet uttale ønske om at punktet vedrørende Landsforeningens nøytralitet til den enkelte bedrift eller bedriftsgruppes innkiøpspolitikk ble nærmere presisert, ble det ved-

tatt å anbefale Landsmøtet 1970 ,; vedta Retningslinjeutvalgets innstilling.

FORANDRING AV BKLF's ORGANISASJONSFORM

Styret hadde sluttet seg til forslag fra Industrigruppen om å oppnevne en komite til å vurdere organisasjonsformen i BKLF Etter en redegjørel se fra formannen og en kort debatt, fattet Representantskapet enstemmig vedtak om at

BKLF's styre gis fullmakt til å oppnevne en komite på 5 medlemmer, hvorav 2 fra Representantskapet, I fra BKLF's styre, I fra Industrigruppen, og I fra Konditorutvalget med kontorsjef H G. Windingstad som sekretær.

Utvalget s mandat blir å - vurdere BKLF's organisasionsform og fremlegge forslag til revisjon av BKLF's lover.

Utvalget skal i sitt arbeid bl. a. (Forts. s. 366)

Brød og melmat dekker 23o/o av vårt kaloribehov

Landets 12 handelsmøller leverte i 1968 matmel og gryn 261.100 tonn

Bygdemøller og havregrynsmøller leverte 4.900 tonn

Levering i alt 266.000 tonn

Av de mel og grynvarer som ble omsatt var rundt regnet 74 % hvetemel.

I 0 % rugmel, 13 % sammalt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av bygg og havre.

Det ble dette året levert 66.400 tonn posepakket mel eller 25 % av samlet omsetning. En må regne at dette melet nyttes ti'! hjemmebrukmens det øvrige ca. 75% går til bakerier , brødfabrikker og anstalthusholdninger.

Forbruket av matmel pr. person var i 1968 70 kg, og brød og melmaten dekker nå 23 % av vårt kaloribehov.

STATENS KORNFORRETNING

2 FORRETNINGER SOLGTE

24.000 MASARINER

PÅ TO DAGER!

Dagligvarehandelens metoder presenteres for bakerne.

Salgsavdelingen for konditorprodukter ved Gjær- og Spritfabrikkene sendte tidlig i år alle sine norske konditorkunder et hyggelig brev hvor de meddelte at man nå kunne skaffe «det beste» som fantes av masarinmasse på det norske marked.

Dette var i og for seg ikke noe spesielt nytt, - men i samme hyggelige brev tilbød man også alle interesserte bakere om å være med på en aksjon hvor også Gjærfabrikken skulle være med. Den tilbød seg ikke bare å selge råvarene inn til bakernes verksteder og forretninger, men virkelig å h;elpe til med å selge de ferdigproduserte masarinkaker ut av forretningene og frem til de fornøyde kundene.

Man sa det på en slik måte: «Vi i Gjærfabrikken tar sjansen på å komme med en liten utfordring: Skal vi sammen prøve om det ikke går an å få forbrukerne til å kjøpe mer masariner enn de gjør idag ?»

fra KNEIPPEN

Torsdag - Fredag - Lørdag DEMONSTRASJON

Fabrikkens salgsavdeling, representert ved salgssjef Per Hamre, foreslo å fordele oppgavene mellom konditorene og de selv på følgende måte. I en spesiell periode ga man rabatt på kjøp av masarinmasse Leverandøren tilbød likeledes morsomme og farverike plakater til dekorering av de impliserte konditorers utsalg. Man tilbød også ferdigtrykte prisplakater hvor de aktive konditorene kunne sette inn «før» og « nå» pris, Dessuten tilbød Gjærfabrikken seg å h jelpe til med å gjennomføre opplegget ved hjelp av sine salgskonsulenter og agenter. Dette viser et utsnitt fra et utstillingsvindu i et svensk konditori. Vi merker oss foruten alle kakene i vinduet med masarinmasse også to piler som peker opp mot de oppstablede kakene, og tilslutt den festlige kampanjen på de store hvite plakatene med enkel ironisk tekst.

Ti I venstre en dagspresseannonse fra Øglænds to dagligvareforretninger i Sta vanger og Sandnes. - Den taler for seg selv!

På den annen side ba man om at de interesserte konditorer på sin side skulle redusere utsalgsprisene på masa riner, i for eksempel en uke, - at man skulle plasere masarinene på en salgsøkende /vekkende måte i de utsalg hvor kampanjen skulle finne sted - at man skulle dele ut smaksprøver til kundene for å minne disse om pristilbudet på masarinene - og dermed selge flere masariner enn man noensinne tidligere hadde gjort.

En ganske drøy påstand, et kanskje frekt forslag, men et veldig positivt sådant og vi skal se hva som skjedde.

Grunnlaget for Gjærfabrikken s kampanje, er at man nå kan le vere masarinmasse av førkrigskvalitet bestående av 40 % skollede mandler so m man har funnet ut foretrekkes av husmødrene, forteller bedriftens egeri konditormester, Thor Hammer til Baker-Konditor. For skjellig fra tidligere er, at man nå bruker et spesielt fett som ikke har skner og so m dermed har mye større holdbarhet enn tidligere.

Slik så inngangen til Martin Nordby 's T-have på Økern ut. Foruten at begge dørene var dekorert med den festlige masarinmakeren hadde man også benyttet en såkalt aktivitetsboks som henledet kundenes oppmerksomhet på demonstrasjonen inne i forretningen ,

På vei inn i dagligvareforretningene som førte masariner under kampanjen, ble det også benyttet plakater på gulvene «velkommen til smak » - leser vi. - Slik skal det gjøres!

Dette produkt var velkjent før krigen, men hele masarinmarkedet ble dessve rre ødelagt ved at man under krigen måtte gå over til krisevarer som f. eks. brødsmuler og essenser. Etter krigen var kundene blitt vant til dette, og noen satte til og med pris på den typen. Resultatet var i hvert fall at klassisk masarinmasse uteble fra markedet.

I og med at Gjærfabrikkens salgsavdeling hor produkter på lisens fra Semperkonsernet i Sverige, og derfor også sitter inne med opplysninger om hvordan det svenske masarinmarked ser ut og hvordan dette bearbeides, er det naturlig at man prøver å ut -

nytte en del av denne «know how». Salgsavdelingen setter seg det ærgjerrige mål, at den sammen med de norske konditorer vil forsøke å bygge opp markedet for masarinkake i Norge til å bli noe a la hva det er i Sverige.

Nemlig en dagligvare - bokstavelig talt på folkemunn.

Marketingsjef Kjell Chri stiansen forteller t il baker-konditor at det nå finner sted en kakeimport på mellom 30 og 40 millioner kroner til Norge hvert år. Nettopp med dette i frisk erindring bør man også nå forsøke å konsentrere seg om produkter som landet og dets norske bakere kan tjene på.

Kampanjen har hittil vært holdt i følgende byer og steder rundt om i landet: Oslo, Drammen, Tøn sberg, Sandefjord, Larvik, Por sgrunn, Arendal, Kristiansand S., Stavanger, Haugesund, Bergen, Hamar og Fredr ikstad kommer snart.

Bakermester Sveum på Nygård ved Gjøvik har på eget initiativ kjørt en tilsvarende kampanje. Det samme har også bakermester 0. Johansen & Sønn i Brumunddal gjort.

24.000 MASARINER ...

Gjærfabrik ken gikk frem på følgende vis:

I. Brev til alle bakere og konditorer på riksbasis med in vita s jon om å være med i kampanjen, eller aksjonen.

2. Deretter f ikk alle gjærfabr ikkens agenter og repre sentanter kampanjeinstruks om bl.a. å minne om bre vet som var gått ut til alle bakere og konditorer.Markedsfolkene fikk også innføring i ho vedkontoret s kampanjeopplegg. I tillegg disponerer fabrikkens salg sa vdeling sek s konsulenter som bare hadde til oppgave å besøke bakere og gjøre a vtale med di ss e.

Kampanjens mål var best mulig masa ri nmasse og hvordan kakene (ma ss en) s kal selge s ut av forretningen igjen.

3. Etter at de aktive konditorer hadde meldt sin intere ss e for aksjonen, gikk det ut sær skilt informa s jon til betjen ingen i disse forretninger.

4 Man sø rget for å følge rå stoffet inn på verkstedet og vi dere g jennom pro sessen og ui' til salg s punktene ; det vil si filialene og daglig vareforretningene.

5. Alle utsalgsstedene ble dekorert. Gjærfabrikkenes egne demon stras jonsdamer ble satt i svi ng med stands hvor det ble utdelt s makebiter, prøver av masarinkaker til alle kundene som kom forbi Likeledes ble kakene i de fleste tilfeller pakket fire og fire i pakn ingen

6. Annonsering i dagspre sse, demon strasjonsbukk utenfor forretningen, show inne i forretningen, plakater, demon stra sjon ss tand, egne prisplakater tegnet med spritpenn og alt som eller s s kal til for å lage en s pennende dagligvarekampanje, satte prikken over i-en i kakeauk s jonen.

Som tidligere ne vnt ble det startet opp før sommerferien. Deler av aks jonen foregikk i høs tmånedene september og oktober.

På spør s mål fra bladets ut sendte medarbe ider forteller salg sa vdelingen, at det kun var mislyk kede ak s joner de steder hvor bakerne ikke hadde nok tro på produktene og dermed ikke bakte nok kaker, slik at demonstrasjonsdamer med sitt ut styr måtte pakke sammen allerede en time eller halvannen etter at aksjonen var satt 1 gang i de re s pektive filialer og utsalg.

Vanligvis så selger konditorene masarinkaker for ca. 90 øre. I kampanjeperioden anbefalte leverandøren at man skulle sette prisen ned til 75 øre i utsalg, samtidig som råvarene også var redusert med I 0% + at man fikk hele utstyret med til demonstrasjon osv. med på kjøpet.

Mest interessant er eksemplet fra Stavanger og Sandnes. På disse to stedene bor det tilsammen nærmere 80 000 mennesker. I de to Øglænd dagligvareforretningene, ble det på to dager omsatt omlag 24 000 masariner pakket i firepakninger. Ansvarlig for kampanjen på dette sted var Stavanger Kneipbrødfabrikk.

Her ser vi et bilde som viser Jørgensen's forretning mens kampanjen var på det verste Den skarpe leser oppdager at masarinene er pakket i «firpakninger» - på plate med cellofan over og prislappen i bakgrunnen med 1,78 på. Dette er tydelig noe som slår igjennom hos den eldre generasjon også. Merk også paraplyene som alle bærer på! Været har tydelig nok ikke hatt noen ting å si på den rekordartede omsetningen som var i alle forretninger som prøvet kampanjen!

Skal man se denne masarinaksjonen igangsatt av en råvareleverandør så er det flere betraktninger som bør frem.

Den forteller bl. a. at norske bakere og konditorer ikke er flinke nok til å markedsføre og selge sine produkter. Dette er ingen sint pekefinger fra en leverandør's side, snarere tvert imot. Man må bare innrømme og erkjenne at en god norsk baker eller konditor er håndverker og derfor produksjonsorienterl'. Man kan ikke vente av ham som skal være ekspert i resepter, steketide;-, maskiner og distribusjon også skal vite hvordan en plakat tegnes, og hvordan en avisannonse som trekker publikum inn i forretningen skal utføres. Disse rutiner er forholdsvis nye, men for de aktive lesere som følger med i det som foregår i bl. a. strukturforandring innen vår bransje, ville det være lett å forstå, at nettopp markedsføring nå er blitt snart det viktigste ledd innen hele vår aktivitetsrekke.

Det er ikke nok å bare kjøpe inn f. eks. råvarer til en rimelig pris der hvor det er mulig, bearbeide dette så godt og håndverksmessig mulig.

Man må også forsøke enten alene, sammen med kolleger eller med leverandøren å finne frem til salgskanalene for produktene.

Det er ikke nok bare å produ sere f eks. en 20-30 ma sa rinkaker pr dag eller annen hver dag, og la disse stå og stø ve ned i detaljut s algene Eksemplet fra Sta v anger v iser o ss at det er mulig å omsette 24 000 masari ner på to dager!

Det kre ver planlegging, planlegg i ng, omt a n ke og et v iss t ø konomi s k grunnlag. Des s uten må man være v illig t i l å fire på pr is, netopp for å ha noe å lo kke med o venfor kundene - en pris som for kundene fortoner seg som bill igere enn det de er vant til å betale v anlig v is Ek semplet forteller at man satte pri sen ned fra 90 til 75 øre p r kake i utsalg.

Dette er en unødvendighet, uttalte pe ss im is ten .

Er det egentlig det?

Er det un ø d v endig og er det en økonomisk bela stning? Nei , he v der le verandøren og og så alle or ienterte marked sføringsfolk Der som man selger 20-30 kaker til 90 øre og i et senere t i lfelle senker prisene til 75 øre

GODE IDEER?

St ø rre engelske kompanier og handelsselskaper har nå fullt ut forstått at mange av produktene innen en g elsk dagligvarehandel, kun har et begrenset liv ne s ten å sammenligne med dronningbien ' s.

Et resultat av dette , er en stadig blomstrende ny kon s ulentfunksjon som benevnes « workshops » eller tenke- og ideverksteder

Vi synes vi må ta med noen tanker om dis s e nye ideer : .- Et nytt utseende på en pakke eller emballasje .- eller hvilken som helst vare .- vil for-

nye denne vare fullstendig ihvertfall sett med forbrukernes ø yne , he vdes det.

Sunblest-br ø det har oppnådd enorm popularitet og omsetning etter at det fikk sin nye innpakning . Som den observante leser husker, var det en innpakning med ny farge og ny tekst for hver eneste dag i uken.

Det engelske firmaet Lewis ' kon s ulenter som hadde ansvaret og utformning av innpakningen til Sunblest-br ødet , er for tiden på besøk i Norge. De har nå fått i oppga v e å unders ø ke om det er mulig å utvikle

og selger 24 000 - så må enhver hånd verker med re s pekt for seg selv, kunne fortelle at han allikevel har tjent mer ved at han har kjøpt stort og rasjonelt , bakt ra s jonelt og solgt ut kjempe-antall kaker med litt midre fortjeneste, men med samlet meget større fortjene ste på de 24· 000 kakene enn på de 20-30.

Det er bedre med en femøring i fortjene ste i tus e ntall, enn en tiøring bare noen få g a nger i uken!

Vi benyttet anledningen til å spørre salgsavdelingens representanter om de var villige til å fortsette denne form for «kampanjeaksjon s virksomhet » overfor sine kunder. Det ville de i høyeste grad fortsette med , idet de håpet at denne aksjonen hadde fått flere leverandører til å innse at man felles må informere bakere o g konditorer for å vise dem at det er mulig å kjøpe inn stort og også omsette store mengder og k v antum til norske forbrukere dersom man bare er interessert i å satse på f remtidens virkemidler innen markeds[ øringen , allerede idag! Paul.

en ny type hermetikkbokser som har den egenskap at man skal kunne plugge dem rett til stikkkontakt i veggen , og dermed kunne varme opp maten på den måten.

Samme firma har også vært meget beskjeftiget med sine amerikanske bakerikunder, hvor man har kommet frem til den merkelige utvikling , (ihvertfall for oss europeere) at man er i ferd med å fjerne seg fra bekvemmelighetsmarkedet, det vil si all mulig ferdig mat. Isteden[ or har man utviklet en halvstekt !off som den stolte amerikanske husmor nå kan få lov til selv å steke ferdig i sin egen stekeovn!

Og det er hun mektig stolt over!

VANSKELIG Å VÆRE

BRØD I ENGLAND

I slutten av oktober var det en uoffisiell streik igangsatt av Merseysideog North-West-bakerienes arbeidere. Den har ikke bare resultert i alvorlig brødmangel i omkringliggende distrikter. Streiken er også blitt «et siste halmstrå» for mange av bakerifirmaene. Det viser seg at tapt brødproduksjon, er tapt for alltid. Det er noe helt annet med en fabrikk som f. eks. produserer maskiner. Hadde man her hatt en streik, gikk det an å produsere maskiner på overtid og på det viset ta igjen den tapte arbeidstid og den eventuelle tapte fortjeneste.

Men slik er det altså ikke med brød!

Således har denne streiken s ist e uke i oktober vær t med på å ødelegge den siste lille rest av fortjeneste som de engelske bakerne hadde tilbake.

Streiken har også gitt bakeriene et aldri så lite alvorlig vink i en annen retning. Den har minnet kundene om at de kan klare seg uten brød, og dermed har stre iken banket enda en spiker i kisten til det engelske brødkonsumet, som ifølge de statistiske rapporter har vært stadig synkende siden den annen verdenskrig.

For øyeblikket venter de engelske bakeriene dvs. Ranks Hovis McDougall, Associated Briti sh Food s (hver med nesten ¼ av det 350 millioner pund store markedet), Co -cp-bakeriene med ca. I5%, Spillers med ca. 12% + et stort antall av små bakermestre med produksjonsverksted bak forretningen. Alle venter de på utfallet av deres siste forespørsel til myndighetene hvor de ber om lov t il å heve brødprisene.

EN EKSTRA PENNY

PA HVERT HALVT BRØD

Og dette er antagelig en lite velkommen nyhet til publikum og brødkjøperne. Den siste prisforhøyelsen på brød kom allerede i februar måned, da la man en ekstra penny på de store brødene, men reduserte med

en halv penny på halve brød. Nå er det imidlertid kommet dithen at bakermesterne ønsker en full penny i tillegg på de halve brødene, som da gjør at prisen på disse vil stige gjennomsnittlig fra 11 penny til I shil ling.

Dette va rierer litt mellom de forskjellige merkevarene. Men viktigere - det ser nå ut som om bakermesterne forsøker å finne frem til en ny måte å kalkulere frem en realistisk pris på brød.

Brødprisen er akkurat som her hjemme i Norge - et meget ømtålelig spørsmål - og brødindustrien var blant de første og hyppigste til å bli kontrollert av det engelske pris- og lønnsdirektorat (PIB.). Enten til tro ss for, eller fordi at lønnsomheten i brødbaking og produksjon er verre nå enn det har vært på mange århvertfall i de store selskapene.

LAV INVESTERINGSGEVINST

I 1965 fant lønns- og prisdirektoratet ut, at større grupper tjente et gjennomsnitt på ca. 6.5% på investert kapital. Mens de uavhengige bakermestrene hadde det litt bedre - de var oppe i 8,5% Eller s lå lønnsomheten og varierte fra 12 % og helt ned til 0.

Og dette er faktisk talt ingen interessant investeringsløsning, så lenge lånte penger i hvertfall pr. i dag

koster snart 9%, og når bakermestrene mener at det har blitt verre nå enn i 1965.

INGEN VIL BYGGE NYE PRODUKSJONSSTEDER

denne alvorlige, oppståtte situasjon har de største industribakeriene og mellomstore firmaene for det meste sagt stopp til all videre modernisering eller lignende p;ogrammer som var satt i verk. Ihvertfall inntil de har fått avklaret med myndighetene om de får lov til å heve brødprisene igjen.

I tillegg til modernisering og investering i maskinpark, er også de store selskapene nå stillet ansikt til ansikt med at de må absorbere den siste generelle lønnsforhøyelsen som nettopp har blitt gjennomført for de · ansatte i bakeriindustrien. Ikke er bare denne forhøyelsen en av de største lønnsforhøyelser som har blitt gitt industrien (mellom 28 og 32 shilling ekstra i uken), men hvis de

tidligere nevnte Merseyside-streikerne får det slik som nettopp de vil ha det, vil de få nok et tillegg oppe på dette.

Det eneste som kan være en løsning på lang sikt, er også lønns- og prisdepartementets dilemma, det er at industribakeriene går over til å bli helautomatiske. Hva da med de ansatte og høye lønninger hvis det ikke er behov for ansatte mer! Illustrerende nok, forteller adm. direktør Harry Colbourne i Spillers, (som er et datterselskap av United Bakeries), ganske ærlig, at de holder på å bygge et stort moderne bakeri i Yorkshire for å erstatte to gamle.Men skulle vi ta denne avgjørelsen i dag, sier han, så hadde vi selvfølgelig utsatt det hele på grunn av den usikre situasjonen.

Hvordan den er, viser seg ved at det ingen andre steder i England skjer noe som helst nytt på produksjonssiden. Det eneste er to eldre bakerier som blir modernisert i London-området.

li'llia,;,m,1

Godt bakverk krever riktig verktøy

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form , studer dens verktøy.

Trinn løst gear

Enkel å holde ren.

GAMLE TRADISJONER

Det er ikke bare i den senere tiden at det har vært vanskeligheter med de engelske brødpriser og at det har vært problemer for den engelske regjering å holde prisene et hakk under hva det vanlige prisnivå har vært i England.

Det skyldes også tradisjoner langt tilbake i den engelske historie.

Lenge før den 2. verdenskrig f. eks. var det ingen storbakerigrupper slik som det er i dag. Istedenfor var det en mengde av små og mindre, som oftest familiedrevne bakerier som «sloss» mot de store møllene. Møllene i England har tradisjonelt vært en gullgrube og det ennå så sent som i 1956 da det engelske lønns- og prisdepartement analyserte disses lønnsomhet. Man fant at lønnsomhet på brødproduksjon og baking var fra 6,5 til 8% på investert kapital, mens møllene hadde gjennomsnitt som lå på ca. 17,5% på investert kapital. (Vennligst blad om)

VANSKELIG

Å VÆRE BRØD ...

Det var jo mye høyere enn man skul le ve nte i bran sje n

Det hele som kom til å forandre dette skjeve fortjenestenivå innen engelsk bakeindustr i og møllesektor, va r en viss he rr Gar f eld Weston, som med et smell gjorde :; in entre i engelsk bakerverden i begynnelsen av 1950årene, da han satte i verk oppkjøp av bakerier.

Plut selig fant de store engelske møllene seg i den beten ke li ge si tuasjon, hvor de så at deres avtagere ble borte etter hvert. We sto n kjøpte opp ba kerier og utsalg - gjerne til høy pris - og uten at møllene kla rte å følge med De hadde på sin side t idligere delt markedet opp omtren t so m br yggeriene her i Norge gjør det og så plutselig kommer en outsider inn og konkur rerer i deres respektive om råder End en på visen ble at Weston arbeidet gjennom sitt hovedf irm a (Associated Brit ish Food s og dettes datterselskap Allied Bakeries) og etter en stund klar te han til og med å integrere seg «baklengs» inn i mølleindustrien

På den annen si de så ha dde man de kooperative eng elske sa mvi r keutsalgen e so m gikk sammen om å få sine ba kerier inn i en Co- operative Wholesale Society. Etter det var mesteparten av det grunnmarked hvor t idligere den en gelske mølleindustri hadde arbeide+, revet bort under føttene på dem. Mølleindustrien har sene re forsøkt å bøte på denne skade ved å fornye og forynge si tt administrasjonsapparat og samtidig bygge om produksjonen og tekniske rutiner

DISTRIBUSJONEN BLIR DEN

VIKTIGSTE SEKTOR

Alle gruppers mål, er å bli færre og utstyri' med automatisk produksjon. Lengre og mer spesialisert drift skal være parret med bedre og mer langtrekkende distribusjonssystemer. Men dette har resultert i to vanskeligheter. Ikke bare den mi nimale fortjenesten på investert kapital, men også den stadig økende pris på distribusjonen og salg, (som nå teller for over 1/4 av det engelske brøds utsalgspris). Lønninger, skatter og dårlige veier med køtrafikk har klart

« å kjøre» disse omkostningene i væref· høyere enn noe annet. Og det er meget mulig at nettopp disse problemer som dårlige veier og vanskelig distibusjon i England vil stoppe all videre utbygning av nye bakerier for lang tid fremover.

For å overleve innen bakeriindustrien, så sørger man nå å konsentrere seg om en ting - nemlig distribusjon. Lik engelsk melomsetning så har også brødomsetningen gått ned 40% siden krigen og fortsetter fremdeles å synke med I til 2% pr. år. Dette fenomen er felles for de fleste industrialiserte og moderne land i den vestlige verden.

BRØD ER DAGLIGVARE MED KRAV OM INNPAKNING

Som et resultat av dette har de større engelske bakerigrupper mer og mer konsentrert seg om å pakke brødet i lekre pakninger. Der ved har følgelig også omsetning og distribusjonsmønster forandret seg betraktelig fra slik det var lik e etter den annen verdenskrig. Tidliger e distribuerte man som her i landet, gjennom melkeforretninger og sine egne utsalg - nå går mesteparten av brødet som van li g daglig va re gjennom super markedene og selv betjeningsforretni ngene.

Hver av de store gruppene har sitt «pe rsonlige» riksannonserte varemerke. ABF har Sunblest, Ranks har Mother's Pri de og Spillers har Wonderloaf. H ver av dem har også mindre mer spesia li serte merker so m bl.a. Ho vis, eller Spillers Di nkum som er en hveteloff. ABF' har Tiger som er en helt spesiell engelsk brødtype.

Men der er i alle tilfelle ABF som uten tvil har vært heldigst når det gjelder salg, markedsføring og konkurransen på det engelske brødmarked i år. I det man introduserte Happy Bread (skre ve t om i septembernummeret av «baker - konditor») og med ny farve og innpakning for alle hverdager i uken . H appy Monday, Happy Tuesday osv.

GAMMELT BRØD BLIR SOLGT

Joe Scott, som er direktør for Allied Bakeries, datterselskap av ABF, sier at husmødrene vil kjøpe gårsdagens brød hvis de vet at det er gårsdagens og helt sikkert ikke en uke gammeli'. Med andre ord, innpakning som er dagsmerket, forteller en og samme ting og garanterer at brødet er dagsferskt hvis det er det husmoren ønsker, og samtidig utvider den brødets levetid i mer enn to dager hvis det også viser seg at hun vil ha gammelt brød.

Det er nå tilfelle i England, ifølge · Scott!

BRØD ER FOR KJEDELIG

Men det er lengre og lengre mellom gode idee r i brødbransjen i England. Det viser seg bl. a. at krydret brød som har blitt så populært i Amerika, ikke fikk noen som helst positiv virkning. En annen amerikansk suksessvare, hal vs tekt brød ~o m må gjøres ferdig i stekeo vnen passet godt der hvor mange kunder legger brødet sitt i dypfryseren på forhånd for på den måten å kunne «rasjonalisere» brødinnkjøpene til en gang i uken, har heller ikke slått an i Engla nd

Det er jo ganske enkelt fordi man har færre antall kjøleskap og selvfølgelig fortsatt kjøper melk og brød på den daglige innkjøpsrunden. Eller man får levert fra de servicebetonte meieriene og bakeribedriftene som kjører rundt og leverer ferskt hver morgen i de fleste tettbebodde strøk i England.

Problemet synes å være å finne ut om brødet er, eller ikke lenger er, et stabili· matprodukt. At politikerne interesserer seg i brød og dets priser, synes nettopp å understreke dette. Dei· er mange andre matvareslag som i dag konkurrerer om å komme ned i nasjonens mave og direktør Scott sier det ganske enkelt: - Vi er nødt til å gjøre brød mer attraktivt enn det tidligere har vært, istedenfor slik som det nå er et meget kjedelig produkf- med kjedelige omgivelser!

Mange kunder vil nok underskrive at brød er kjedelig. Kanskje de ser på brødet på ny måte når det er oppskåret og det har vi jo sett her hjemme i Norge også at oppskåret brød - det begynner å selge, det er ei· «nytt» produkt!

En talsmann for Lyons sier at man må i stedet betrakte brødet på en helt ny måte - kanskje slik som småkaker og småbrød blir betraktet i Skandinavia. Det må lages varemerker på riksbasis. Disse må reklameres i dagspresse, ukepresse og gjennom TV. Pakningene må utformes og gjøres tiltrekkende, derved kan man også legge en ny kalkyle med god fortjeneste til grunn for det hele.

Lyons har nettopp kjøpt det store møllekompaniet J. W. French og på denne måten dannet en stor gruppe som nå består av både bakerier og møller, for det meste konsentrert i Syd-England. For øyeblikket har de bare 2% av det totale brødmarkedet, men Lyons som er en markedsleder i kaker, håper en dag at de skal kunne dekke hele Storbritannia med sitt eget nasjonale brødmerke. Selv om dette er en langsiktig operasjon og

siktemål, arbeider Lyons for tiden med å finne frem til systemer og en salgsfilosofi som vil gjøre brødindustrien til noe mer inspirerende enn den er i dag.

REDNINGEN LIGGER I A SPRE

SEG PA FLERE FORSKJELLIGE PRODUKTER

Det viser seg at engelskmennene etter alt å dømme spiser mye mer kaker enn de har gjort tidligere og mindre og mindre brød. Det ser ut til at denne nye interessen for kakemarkedet virkelig gir muligheter for større profitt på investert kapital enn tidligere. Ranks og Spillers har allerede funnet ut, at skal de overleve så må de satse på andre matvareslag og det har gitt seg utslag i at de har startet med bl. a. med katte- og hundemat og forskjellige merkevarer innen bekvemmelighets- og ferdigmatsektoren.

Dette er mer interessante markedsområder og produktslag som det er mulig å bruke moderne markedsføringsmetoder på via f. eks. dagligvarehandelen. Man kan bygge opp produkter uavhengig av hva de forskjellige engelske regjeringer og politikere måtte ha å si, slik som de gjør med brødet og dets priser i dag!

Det er helt klart at noe nytt må skje når det gjelder priss-etting på brød.

En produksjonsavdeling i et bakeri har etter det fagfolk regner i dag, 20 års leve- og avskrivningstid og derfor må også investeringene kunne være lønnsomme over en såpass lang periode. Resultatet av de nåværende prisforhandlinger på brød, vil vise om bakerindustrien vil komme nærmere eller lengre bort fra det nivå som det engelske lønns- og prisdepartement har satt for næringen, i håp om å nå en noenlunde brukbar inntekt og samtidig tillate de engelske å få muligheter for å holde tritt med utgiftene i fremtiden. Paul.

GAMMELT BRØD (retur) kjøpes til grisefor, gjerne fra større bakeri. Kontant oppgjør.

Henv. 0. HAUG, Holum gård, tlf. 71 33 65 (Postadr. Strømmen - for nota)

SLIK SKAL DET Sl

Svensk PANE ECCELLENTE lt~liensk BKYCHhlit XJEE

Russisk

Hollandsk KAJ\O \JIOMI

Gresk

Du bon pain

Fransk

Engelsk

Tysk ' : . . . u. J. ..

Arabisk 'l..d...i

Brødfabrikkens Brød Helgesens Brød Rosenborgs :S-rød Trøndersk

Onde tunger påstår at de tre trønderbedrifter må gå utenlands med sin produksjon,men det medfører sikkert ikke riktighet?

INTET BILLIGSALGSHYSTERI

I HEDMARK/OPPLAND

Hele 49 av I 04 områdesammenslutningsmedlemmer tilstede på årsmøtet.

Interessen for dette årsmøte var øyensynlig stor, idet det møtte hele 49 medlemmer på Hamar 3. november. Dette var det beste fremmøte i sammenslutningens historie. Det fremgikk av årsberetningen at det forløpne år hadde budt på atskillig dramatikk i forbindelse med brødprisene. Medlemstallet - I 04 - hadde holdt seg forbausende stabilt, og er vel det høyeste i landet. Man kunne tydelig merke konkurransen fra fremmede distrikter og fra utlandet på visse varer. Prismyndighetenes kontrollvirksomhet hadde vært påtagelig i distriktet, men det var ikke innløpet klage derfra Regnskapet viste god balanse med normal kontingentinngang og normal «svikt». Formannen Erik Bekkevold ble enstemmig gjenvalgt, likeledes styremedlemmene Simensen og Hedman.

Formannen hilste med glede Landsforeningen s nye kostnadsindeks, som han anbefalte medlemmene å nytte i sine kalkyler. Likeledes anbefalte han at laugene benytter seg av den planlagte kursvirksomhet som er satt igang av N.C.I., da strukturendringene og så begynner å gjøre seg gjeldende i dette distrikt. Videre anbefalte han medlemmene å vi se noe forsiktighet med å kaste seg ut i billig salghysteriet, da våre avanser ikke kan tillate noe særlig sprell på dette område.

BKLF's

medarbeidere rundt om i hele landet

En lysende ide! - BKLF's bedriftsøkonom Arne F. Lillevik, kontorsjef Heinz-Georg Windingstad og redaksjonssekretær Paul de Glasenapp jr samtaler om - et administrativt problem 7

Etter at de vanlige år s møte saker var a vv iklet holdt sekretær Lille v ik et klart og konsentrert foredrag om den kommende MOMS-ordning og dens v irkninger for vår bransje. Foredraget ble belønnet med livlig applaus, og den etterfølgende s pørretime ble nyttet til siste minutt av de oppmerksomme tilhørere.

Ved den etterfølgende middag hil ste Kaare Nordby fra Land sforeningen og redegjorde for arbeidet med å få re vi dert Bakerlo ven. Han kom videre inn på endel andre viktige saker i tiden fremo ver .

Kontorsjef Windingstad holdt en manende tale om strukturendringene innen våre fag og ba medlemmene legge seg det på sinne at vi ikke må stik ke hodet i marken og la det hele dri ve sin egen veg Han sa videre at hele bran s jen måtte sees i sammenheng, slik at vi ikke fikk «svenske» tilstander her. Han ba også om at flest mulig sender inn sine regnskapsoppgaver, slik at B K L.F. fikk det bredest mulige grunnlag for sine beregninger

Tilslutt takket han for den enestående intere sse som ble vist ved oppslutningen om våre organer, og uttrykte håpet om at dette måtte være et godt tegn for fremtiden

Nordby, Windingstad og Lillevik ble av formannen takket for at de hadde kunnet med virke til å gjøre møtet så vellykket, og ønsket alle de tilstede værende velkommen igjen til neste møte.

Even Seilevold.

Carl-Bertil Widell

Konditori Kronprinsen, Malme

Foto Konditorn

Noisettebomber

1200 g mandelmassa

900 g florsocker

900 g netter , rostede, finmolda

450 g (ca) ciggvita

Spritsas upp lite mindre on till biskvier, stros over med hackade netter. Baka av på papperskiedda plåtar i varm ugn. En noisettekrcim spritsas emellan notbiskvierna som lciggs sammen två och två Massen bor vara styvere on biskvi.

Tycker man kakan eir for sot kan noisettekrcimen bytas ut mot moccakrcim istcillet. Eventuellt kan kakan med fordel placeras i papperskapsel.

Kumminrutor

1000 g me1emmor

600 g strosocker

200 g (4 st) cigg

1400 g vetemjol 20-25 g kardemumma

Ror ihop som vanliga småbred, kavla ut 2 mm. Sperra upp 3x7 cm Pemla med riktige guler (tog gcirna ett par saltkorn i strykningen så bryter man ner segheten), sott av på plåt Några kumminfro som smakdekor i mitten.

Bakverket eir kanske inte så vackert men smaker desto beittre Receptet eir ett skånskt allmogebakverk som har flere hundraåriga anor. Att anvcinda brodkryddor på småbred eir intressant och kan vara ett skol for ett provbak.

Efterskord från

London

Hur ar genomsnittsstondarden vid en star internotionell kon• ditoriutstallning år 1969? Det vonliga ar att en focktidning plockar ut det smakfullaste och mest efterfoljansvarda. Men en skandinavisk yrkesman som inti;: reser så mycket har ratt

att få en uppfattning om helheten. Har har vi darfor gjort ett tvarsnitt på genomsnittet: Från de prydligaste tårtor i den klassiska Lambrechtstilen till riktigt otacka alster i marsipan. Se och lar - Foto Konditorn

Da Capo

Mazarinbottnar (2 sl)

Paronpasta

Mandeltryffel

Vaxtmargarin

Rompasta

Kavlingsmarsipan

Non-Tempering choklad (mark och ljus)

Recept for Romkram

1000 g mandeltryffel} y · t ' II

500 " t 1spas I en g vox margarin latt kram 10 g rompasta

Arbetsbeskrivning:

Baka två tunna mazarinbottnar, 45x60 cm, vikt 1 600 gram per st. Mazar i nmassan smaksettes med pa ran pasta

Lagg samman mazarinbottnarna med ovanstående Ramkram Kavla ut vit marsipan (ca 2 mm tjock) och 1099 på ovansidan Kyl kapseln och skar upp den i bitar om ca 25 x50 mm.

Bitarna heldoppas i mark NonTempering choklad och dekoreras derefter med en G-klav i ljus NonTempering chok lad

Sandie

Nat-mord eg

Mazarinmassa

Mandeltryffel

Choklad, mark

Arbetsbeskrivning:

Fodra små mazarinformar med nat-mord eg

Fyll i mazarinmassa så mycket att formarna efter bakningen ar fyllda till halften

Smalt mandeltryffel och fyll forma rna.

Dekor : En kraftig punkt av mark choklad

Not-mordeg

380 g vaxtmargarin

450 g vetemjal

150 g strasacker

1BO g fin rivna ha sse l natter

Vani l jsmak

Foto Konditorn

Livlige diskusjoner over hele landet.

Fyldig moms-orientering i

Lillestrøm

anledning innføring av merverdiavgiften hadde Romerike baker og konditorlaug invitert sine medlemmer til et kveldskurs i Hotell Carlton, Lillestrøm, den 26. nov.

Møtet var meget godt besøkt, og ble ledet av oldermann Willy Larsen.

Bedriftsøkonom Arne Lillevik fra

BKLF holdt et interessant og opplysende foredrag om momsen.

Kontrollsjef Erling Kraft Strøm, og revisor Bernt Emil Endresen representerte skatteinspektøren i Akershus, og de ga en kort orientering om det nye systemet. Det var så bevertningspause og samtalene gikk livlig over kaffekoppen.

PRIS- OG KONKURRANSEFORHOLD SAMT MOMS PÅ DAGSORDENEN I TØNSBERG

Nærmere 50 deltok i Vestfoldsammenslutningens møte 27. november.

Moms er «pop» - skal man dømme etter de godt besøkte møter i Laug og Områdesammenslutninger. Vestfold dannet ingen unntagelse, snarere tvertimot. Da formannen, bakermester 0. Warsla, Horten, klubbet for åpningen av sammenslutningens møte i Tønsberg, hadde godt over 40 deltakere funnet veien til Håndverkeren.

Bedriftsøkonom A. Lillevik fra BKLF's sekretariat ga en fyldig og klar redegjørelse for merverdiavgiftens mange bestemmelser og virkninger for baker- og konditorbransjen. Det var tydelig at forsamlingen, som tildels var kommet langveis fra, satte stor pris på orienteringen.

Etter en hyggelig spisepause med en enkel, men velsmakende middag fortsatte møtet. Kontorsjef H . G. Windingstad fortalte om en rekke av

I SKIEN

Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning arrangerte medlemsmøte i Skiens Kaffehus 2/ 12. d.å. 31 medlemmer var møtt frem da formannen, P. A. Hermansen, ønsket velkommen og presenterte kveldens foredragsholder, bedriftsøkonom Arne Lillevik fra BKLF's sekretariat.

Foredragsholderen holdt et meget konsentrert foredrag om moms/investeringsavgift med bokføringseksempler hentet fra bransjen. Eksemplene ble vist ved hjelp av overheadprosjektor.

Etter foredraget ble det stilt en rekke spørsmål, og de ble alle besvart - unntatt ett - hvordan skal man snyte skatt etter I/ I 1970?

Møtet ble avsluttet med servering av smørbrød, og praten om «moms» og andre aktuelle bransjeproblemer gikk livlig lenge etter at møtet var hevet.

Etter pausen stilte medlemmene en del spørsmål til de tilstedeværende eksperter.

Det ble ytret ønske om en lignende samling ut på nyåret 1970, når nyordningen har trådt i kraft og forskjellige problemer sikkert begynner å gjøre seg gjeldende for den enkelte baker-/ konditormester.

de omfattende saker som Baker- og Konditormestrenes Landsforening arbeidet med for tiden, herunder spørsmålet om revisjon, eventuelt opphevelse av bakerloven, ny kontingentordning og organisasjonsplan for BKLF, forslag fra Finansdepartementet om omlegging av sjokoladeog sukkervareavgiften, tariffspørsmål før vårens store forhandlinger m. v. Særlig interesse knyttet seg naturlig nok til pris- og konkurransesituasjonen, og her utspant det seg en heftig diskusjon som varte til nærmere midnatt.

REPRESENTANTSKAPSMØTET

gjennomgå de endringer som nylig er foretatt i Sveriges Bageriid kareforen:ng, samt ta i betraktning andre organisasjoners opplegg i Norge. Styrets og Representantskapets kommentarer og eventuelle forslag innhentes før utvalget fremlegger sin innstilling med lovendringsforslag tidsnok til at saken kan fremmes for Land smøte t 1970.

KONTI NGENTUTV ALGETS

INNSTILLING (foreløpig).

Formannen ga en kort orientering om saken. Av denne fremgikk at BKLF's styre 18. I I. 1968 hadde oppnevnt en komite bestående av:

Landvik, Samson, Ø. Helgesen, Paul Martens med BKLF's kontorsjef som sekretær, til å vurdere forslag til ny beregnings- og innkrevingsmetode for BKLF ' s medlemkontingent. Formannen anmodet Representantskapet om å gi sin tilslutning til de prinsipper som var trukket opp i den foreløpige innstilling, og gi styret fullmakt til å fortsette arbeidet etter de skisserte retningslinjer.

Etter en kort debatt satte ordføreren deretter saken under avstemning, og det ble truffet følgende enstemmige vedtak:

«Prinsippet om overgang til direkte kontingentinnkreving BKLF tiltredes.»

SAKER SOM REPRESENTANTSKAPETS ENKELTE MEDLEMMER ØNSKER A FREMME:

Det var til Representantskape+ kommet inn I sak under denne post: Fast representant fra Nord-Norge i styret.

Kontorsjefen refererte det innkomne forslag, som gikk ut på at Nord-Norge burde ha en fast representant i BKLF's styre. Formannen redegjorde for hvorledes saken tidligere var blitt behandlet av styret og gitt avslag. Prinsippet for nyordningen innen BKLF's organisasjon, vedtatt på Landsmøtet i Molde 1952, gikk ut på at distriktene skulle bli behørig representert i Representantskapet, og at styrets medlemmer skulle kunne velges fritt og uavhengig av geografiske hensyn.

Etter en kort diskusjon foreslo ord-

føreren at forslaget ble vurdert i den nyvalgte Lovkomite, og dette forslag fikk enstemmig tilslutning av Representantskapet.

VALGKOMITEEN

Ordføreren innledet med å redeq jøre for det suppleringsvalg som var foretatt i fjor høst av Thorleif Lillegaard, Bodø, p.g.a. Wilh. Hoffs bortgang. Man fant det dengang naturlig å gå utenom varamannsrekken, fordi Valgkomiteen til en viss grad må dekke geografiske interesseområder. Nå hadde Valgkomiteen mistet et nytt medlem, idet SmithSivertsen var gått ut av Representantskapet. Alf Røed, Oslo, rykket nå opp i Valgkomiteen i egenskap av I. varamann.

Ved den følgende avstemning ble Eugen Gundersen, Oslo, valgt med akklamasjon som ny formann i valgkomiteen. Harald Henriksen ble valgt som ny suppleant. Det ble videre vedtatt at varamennene innkalles til samtlige møter i denne periode

Et forslag om at fremtidige Valgkomiteer burde velges med personlige va ramenn, ble ved tatt oversendt L~vkomiteen

Trygve Ser ven og Eyolf Erichsen ble enstemmig valgt som personlige varamenn for henholdsvis Rolf Botheim og Re idar Helge sen i BKLF's Tariffkomite.

Representantskaoet ble anmodet om å gi Lo vkomi t een i oppdrag å vurdere representasjonsreglene for Representantskapet. Valg av antall representanter burde foregå etter medlemstallets størrelse i de respekti ve områder Det var i dag en altfor skjev fordeling på dette punkt. Dette forslag ble enstemmig vedtatt av Representantskapet.

NCI OG BRØDFAKT A. Ordføreren innledet og skisserte bakgrunnen for etableringen av Brødfakta og Norsk Cereal Institutt. Videre redegjorde han kort fo,· Statens Teknologiske Institutt's langtidsplan, hvorav fremgikk at Bakerlaboratoriets fremtidige skjebne var uviss. Her lå med andre ord nok en oppgave for NCI, ved siden av å tjene som konsulentorgan for baker-

og konditorbransjen og all melbearbeidende industri overhodet.

Han overlot deretter ordet til formannen i NCl's Arbeidsutvalg, direktør H. K. Meidell, som i sitt innlegg fremholdt at etableringen av NCI hadde gått forholdsvis greitt selv om institusjonen hadde fått en noe trang fødsel, hovedsakelig på grunn av at visse økonomiske tilskudd som var stilt i utsikt, hadde falt bort Økonomien er i det hele avgjørende for sakens fremdriftstempo. NCI vil nå ansette den første konsulenten som skal arbeide ute i marken, og det er håp om at ytterligere en konsulent kan bli ansatt i 1970. Vesentlig vekt er lagt på å unngå dobbeltkjøring av oppgaver mellom NCI på den ene side og STI 's Bakerlaboratorium på den annen. Videre i innlegget resymerte Meidell NCl's målsetting og primære arbeidsoppgaver. Schulerud supplerte redegjørelsen ved å orientere om Bakerlaboratoriets arbeid.

Deretter utspant det seg en lengre debatt med tildels sterk kritikk av Br ødfakta, en kritikk som etter fleres mening var tildels svakt fundert og skjøt langt over målet. Både ordføreren og formannen fremholdt at vi hovedsakelig kunne takke oss selv for dårlige resultater av Brødfakta s arbeid - mange av de gode opplegg som hadde kommet, var ikke blitt fulgt opp. Man konkluderte med at når møllene sluttet så helhjertet opp om Brødfakta, var det flaut av bakerbransjen å vise en så lunken og tildels negativ holdning

Ordføreren takket deretter de fremmøtte gjester og foredragsholdere og Representantskapets medlemmer for rask og grei saksbehandlinq. f tilknytning til Representantskapsmøtet holdt direkti:ir Gi:ista Ejermark . Sveriges Bageri- och Konditoriarbetsgivareforbund, et foredrag om prestasjonslønn i produksjonen. Foredraget vakte stor interesse og resulterte i en lengre debatt. Referat fra foredraget vil følge i januarnummeret.

Vi bringer noen bilder, tatt under Representantskapets vellykkede middag 10. 11.

H. G. W.

Automatic inn-ut eller gjennomgående ovner fra Elektro-Dahlen AB, eventuelt med raskebane , elektrisk eller olje, 2 eller 3 herter. - Dahlen tunnelovner, med raskebane foran eller over ovnen Mange referanser

TIL INSPIRASJON FOR AKTIVE OG TRAVLE

OSLO'S NYE GÅ-GA TE F

Oslo's nye gågate fra Torvgaten v / Eldorado kino tvers gjennom kvartalet t ;I Storgaten har fått sitt navn. Den skal hete «Strøget» etter sin københavnske storebror. Samtidig forteller det oss at det er et gammelt stykke Christiania som her skal gjen;kapes.

Planene for »Strøget» ble presentert for pressen av direktør Olav Thon tidligere i år, og nå er Oslo's nye «gammeldagse» shoppingsenter» nesten klari'. Det første som åpner blir en skoforretning og en ute-restaurant som får navnet «Vannposten». Dessuten et større spesial-magasin for dame-konfeksjon. Konfeksjonsmagasinet finner vi i 2. etasie, der det dekker ca. 200 m2 • En rulletrapp bringer publikum opp fra gateplanet, med hovedinngang fra Torvgaten. «Vannposten» ute-restaurant skal drives som en avdeling av den allerede eksisterende engelske øl-pub'en «King George». Ansvarlig for driften her, blir direktør Kjell Edin.

OM PLANENE FOR KOMBINERT BUTIKKMILJØ OG GAGATE FRA TORVGATEN TIL STORGATEN

Etter at klarsignal fra myndighetenes side til direktør Ola v Thon:; planer for en gågate fra Torvgaten I I og tvers gjennom kvartalet til Storgaten 13 ble gitt, er nå mesteparten av anlegget på det nærmeste ferdig. Man regner med at hoveddelen av planene kan være reali ser t innen utgangen av året.

Det planlagte butikkmiljø vil, ferdig utbygget, bestå av ca. 20 selvstendige forretninger, fortrinnsvis basert på et motepreget og femin int vareutvalg. Det vil desuten bl. a. bli åpnet et Steak-House, en skalldyrrestaurant og et konditori med kaffebar.

IDEEN BAK

Ideen med å skape en kombinert gågate og ei" butikkmiljø fikk direktør Thon for ca. et år siden, Storgaten 13 og Torvgaten I I var til salgs. Etter at ideen ble forelagt myndighetene, ble Thon selv ytterligere inspirert av den positive innstilling han der ble møtt med på alle hold.

Myndighetene har vist stor hjelp-

somhei' med å realisere nettopp ideens kjerne med å bevare de gamle bygningenes og bakgårdenes miljø.

Sammen med den svenske arkitekten Bo Andersson festet Olav Thon sine tanker på papiret. De ideskisser som fremkom av dette samarbeidet ble overlatt til direktør Bent Viuf som sammen med hovedentreprenør Helge Schjerves kontor har hatt ansvaret for detaljplanleggingen. Viuf vil også lede gjennomføringen av alle arbeidene, samt endelig utforming av alle detaljene i forbindelse med miljøbutikkene

GAGATENS PROFIL

Det er direktør Thon s hensikt å gi gatens miljø, forretninger, restauranter og serviceelementer et preg av intim atmosfære. Dette betyr i hovedsaken relativt små forretninger med et spesialisert og eksklusivt vareutvalg.

Det miljø som skal skapes gjennom å bevare flest mulig av de gamle bygningenes særtrekk, sammen med den lunhet som preger en sydlandsk stemning, setter krav til, og langt på vei indikerer den profil gaten vil få. Det er i planene også tatt hensyn til

Dir. Olav Thon, med betydelig kafe, snackbar og pub-interesser, står bak det interessante prosjektet i Oslo sentrum.

at det miljø som skal skapes kan virke tiltrekkende på byens turister, i og med at det på mange måter blir et gammelt stykke Oslo som her skal gjenskapes. Et innslag av turister vil også være med på å prege gaten og gi den ønskede profil.

Videre håper initiativtagerne at publikums bevissthet om hva gaten byr på, vil bli preget av allsidighet når det gjelder den nytte de kan ha av å avlegge et besøk ut over det å gjøre innkjøp.

HVA

SENTERET OG GAGA TEN SKAL BESTA AV

Hele senteret representerer ca. 3 mål, med vel I00 meter gågate som sammen med et torgmilj ø legger beslag på ca. 700 m2 • Inngangspartiet fra såvel Torvgaten som Storgaten blir på ca. 5 meter.

De i alt I I bygningene vil altså inneholde forretninger og restauranter som alle med en unntagelse vil ligge i gateplanet. Den planlagte spes ialforretning for damekonfeksjon vil dekke 700 m2 i 2. etasje i en av bygningene. Denne vil få en stor rulletrapp fra gatenivået og direkte opp i forretningens kjerne. Noen av lokalene over gateplanet er bl. a. allerede lovet ut til danseskole og ballettskole.

Hele senteret vil få en sentral toilett-, garderobe- og oppbevaringsservice i en av underetasjene. Gågaten skal dekkes med mosaikkfliser i gult og hvitt og det skal legges ut vel 6500 meter med varmekabler i gatelegemet for å holde dette fritt for snø og is.

En av butikkene blir en Drugstore, med service -varer og med så sen åpningstid som disse varene tillates i våre lukningsvedtekter.

De 2 nevnte restaurantene åpnes i tilknytning til øl-puben «King George» og vil bli ledet av disponent Kjell Ed in, som også har stått for planleggingen av restaurantene.

Scenograf Kristian Egemark, fra den Nasjonale Scene i Bergen , har

ÅR NAVN ET 11 STRØG ET"

l~~www

ansvaret for det planlagte SteakHouse, so m blir innredet som en gammel stall.

På gårdsplassen foran restaurantene blir det bygget en fontene som blir kjerne i en uterestaurant.

Utnyttelsen av de gamle bygningene for å få frem det ønskede miljø står i noen grad i kontrast til de mange planer om totalsaneringer av kvartaler og bydeler som i dag ligger på tegnebrettet og som er fremlagt for våre myndigheter til avgjørelse.

Det prinsipielle syn som ligger bak planene er at den indre sone av Oslo sentrum i fremtiden vil bestå av mindre spesialiserte og høyt servicebetonede forretninger som samtidig vil prege byens miljø, for såvel turister som O s lo-borgere

«- De ca 20 forretningene som ska l danne butikkmiljøet, v il få et felles reklameopplegg og utad fremtre som en enhei'. Noe vi tror vil være fordelaktig for såve l publikum som forretningene selv,» forteller vår kontakt, direktør Viuf til Baker - Konditor.

Det børvære unødvendig å fortelle leserne, og isærdeleshet våre initiativrike medlemmer at dette er et prosjekt som absolutt bør følges, testes og måles. Hvorfor skal ikke også andre byer rundt om i landet få tilsvarende «miljø-sentre»? Og hvorfor skal ikke folk fra vår næring stå bak? Er ikke bransjen innstillet på at det norske catering- og serveringsmarked er i voldsom ekspansjon?

Vi gleder oss til kommentarer!

YNGRE KOKK

OG BAKER

Søker stilling i mindre bakeri, hvor det fins mulighet til å få leie eller overta bedriften senere. Hvor som helst i landet. Leilighet må skaffes.

Skriv til G. PEDERSEN adr. Bakermester E. Bjerke Box 82 2560 Alvdal.

MAXIVECTOR - MINIVECTOR

TRALLEOVNER MED ROTERENDE

TRALLER

Ovnene er utstyrt med automatisk oljefyr , men kan ellers leveres for elektrisk- eller gass-oppvarming.

Ovnene leveres med kaldtvanns -dampsystem

Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet: tidsur for steketidkontakttermometer - start-trykknapp for blåser inklusiv si gnallamper - lysbryter - steamventil - steam eksosventil.

Trallene leveres for norske bakeriplater av vanlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater.

I den dobbelte tralleovnen , MAXIVECTOR , er det en spesiell anordning som gjør at De slipper å gå inn i ovnen for å hente den innerste tralle.

A.

Aker sg t. I - Oslo I. Tlf. 42 12 49 - 42 02 43

Forts fra sid e 351 Styrereferater

Prestasjonslønn i utsalg har med hell vært forsøkt i flere andre bransjer, og det er nå satt i gang forsøk ved 2 av vår bransjes b e d rifter for om mulig å innhente opplysninger til bruk også for andre.

NY YRKESLÆRE

Den yrkeslær e for baker- og konditorfaget som d r. techn. Arne Schulerud ved STI har utarbeidet, har n6 i e n ti d væ rt til etter b eh a nd ling og vi l sannsynligvis gå i trykken på ny• året, s lik at den kan fore ligge til neste sko le år De konsu len t er BK LF ha r oppn e v nt for å g je nno mgå manuskripte t , uttaler sin ane r kjenne lse over det arbeid d r Sch ule rud har ned lagt . - Det e r fo røv rig gjennomfør t noen mindre endringe r i ins tru ks for p røvenemndene i kondi t orfaget De respektive nemnder vil bli underrettet fra myndighetene. - Stortinget har igjen utsa tt behandlingen av håndverksloven Vi håpe r ikke det er grunn til å frykte at den får samme skjebne som Vogtkomiteens innstilling. - På en annen side vil vi minne om N H IF's kollegaforsikring, som seiler i medvind og avgjor t har ve-

sentlig positive fordeler å by på for de som slutte r seg til den.

Rådgivende kontaktutvalg for melkvaliteter i Nord-Norge har holdt møte i Bergen. En rekke spørsmål av interesse for bakerne i vår nordligste landsdel er avklaret til part e nes fulle tilfredshet.

På styremø t ene ble endel spørsmål vedrørende Brødfakta og NC I også inngående diskutert Det er håp om at NCl's første konsulent som skal arbe ide ut e i marken, vi l kunne bli t il satt innen utgangen av året.

BLADET FORNYER SEG

Annonseprisene i «Baker - Kon d it or» vi l bli sa tt opp med ca. 20 % fra I jan ua r 197 0. I tille gg ko mm e r se lvfø lgelig innkrevi ngen av moms.

Paul de G lasenapp jr. er nå fast ansatt som redaksjonssekre t ær , og det etter hvert ø kende ant a ll les ere som har uttryk t sin t ilfredshet med blade t s endring i lay-out og innhold kan fortsatt glede seg over et interessant blad i de kommende måneder.

På den interne sektor kan i tillegg nevnes at BKL F har fått utvide t sin kontorplass med et hå rd t tiltr e ngt konferanserom.

Faglig Kongress for Landsmøtet 1970 har fått sitt opplegg godkjent

av styret , og Landsforeningens styre fant å måtte øke utlånsrenten på Understøttelseskassens obligasjo ner med e n halv p ros e nt etter den a v myndighetene vedtatte diskontoforhøyelse. Endelig kan nevnes at BKLF har utvist oppmerksomhet ved en lang rekke jub i leer og dødsfall innen Landsforeningen ell e r de organ i sasjoner vi har et nært samarb e id m ed. På styremøtene i høst ble det videre beha ndlet en del saker som er nærmere omtalt under referatet fra Rep r esentantskapsmøtet , bl.a. Bakerloven, Kontingentkomiteens inn stilling, prestasjonslønn i produksjonen, Retningslinjeutvalgets innstilling og forslaget fra Indu strigruppen t il ny lovkomite.

H.G.W.

Store søtsaker

London (PT) - Det engelske selskapet Rowntree Machintosh slutter en langsiktig avtale med det amerikanske Hershey Food Corporation (som sies å være den største produsent av chokolade og kakaoprodukter i USA) i følge hvilken Hershey skal markedsføre og senere fremstille Rowntrees produkter i Amerika.

presenterer :

Ludvig Mack.

ET NULL FOR LITE

For s ikkerh e t s skyld ville han vite litt om h v a et bryggerianlegg kostet og sendte en yngre bror til Oslo for å foreta undersøkelser.

Svaret kom telegrafisk , og L. Mack fant at han kunne tåle omkostningene Først seinere ble han klar over at telegrammet inneholdt et null for lite , men da var det å penbart for seint å gjøre helomvending. I dag sitter tredje genera s jon i familien Mack - Bredrup som leder for et millionforetak og koser seg over historien som først ble kjent mange år etter L. Macks d ø d . Det var hans hustru , bestemor til brødrene Bredstrup som leder bryggeriet nå , som syntes historien var for god til å gå i graven med henne.

Hun gjorde utvilsomt rett Det manglende null har betalt seg godt opp gjennom årene og er v e l verd å minne s. Bryggeriet er i dag en grunnsolid bedrift i nesten eventyrlig ekspansjon, i hvert fall hvis en ser på utviklingen etter krigen

ESENDE OMSETNING

I 1945 omsatte br y ggeriet ca. 6000 hl øl og mineralvann , og

Det er måseeggtid her nord, og denne nord-norske delikatessen er etter hvert blitt rene nasjonalretten, servert sammen med Mack-øl, vel å merke. Uten dette spesielle bryggeri-produkt later det nesten til at måsegg ville være uspiselige, og en spør seg selv hva Nordlands (les Nord-Norges) bebyggende Mænd og Quinder drakk til sine måsegg før baker og konditor Ludvig Mack for 92 år siden satte i gang produksjonen av sitt utmerkede brygg, leser vi i «Arbeiderbladet» .

De skulle forøvrig bare vite at de nyter fruktene av et manglende null i det historiske telegram som var startsignalet for bryggeriet.

L. Mack drev sin baker- og konditorforretning i Tromsø, men som sønn av en hederskronet ølbrygger i Braunschweig kunne han ikke unngå å reflektere over at hele den nord-norske landsdelen lå der åpen for en driftig brygger.

mineralvannet utgjorde bare en liten del. I 1968 var totalproduksjonen økt til ca. 100 000 hl , hvorav mineral v annet utgjorde hal vparten Og veksten fortsetter Nyinvesteringer i bygninger og anlegg har pågått kontinuerlig i flere år for å holde tritt med veksten . For tida bygges det et nytt lager- og administra s jonsbygg til mellom seks og sju millioner kroner for å frigjøre plass til produk-

sjonen Tappekolonnen for øl, som har en kapasitet på 12 000 flasker i timen skal få assistanse av en ny som kan levere 24 000 flasker i timen

Svære nye tankanlegg i aluminium fra Nordisk i Holmestrand har avløst tidligere tiders trefat. Hele produksjonen er gjennomrasjonalisert med anvendelse av alle moderne tekniske hjelpemidler , og det skjer intet nytt på

bryggeriområdet som A/S L. Macks Ølbryggeri & Mineralvandfabrik ikke er a jour med.

POSITIV SOSIAL UTVIKLING

Direktør Reinholdt Bredrup, som sammen med sin bror , L. Mack Bredrup, leder bryggeriet , er i høy grad klar over at han driver i en bransje som krever samfunnsmessig ansvarsbevissthet . Vel liker han at omsetningen vokser, men han setter vel så stor pris på mineralvannstatistikken

SOM BRYGGET ØL

som på ølstatistikken. Han ser det som et velstandstegn at forbruket av mineralvann øker også nordpå. Tidligere var det minimalt.

- Det er ungene og ungdommen , sier han. Salget av usukret mineralvann, som kan tenkes å ha sammenheng med forbruket av sterkere saker, utgjør bare 10 pst. av mineralvannomsetningen.

På den annen side registrerer han med glede at kommunestyrer, som forsiktig og mer eller mindre motvillig innrømmet en bevilling for salg av øl i hele kommunen, nå uten nevneverdig motstand gir bevilling til en rekke utsalgssteder, fordi erfaringene tyder på at ølet fordriver andre former for alkohol, ikke minst hjemmebrent.

Og apropos brennevin. I Macks ølhall, som nyter henimot verdensberømmelse, og er blitt en institusjon i byens liv, serveres det naturlig nok bare øl. Justisen er streng. Påvirkede personer avvises. Nytelse av medbragt fører til utvisning. Bråk ut over det som hører naturlig med i en diskusjon over et glass øl likeså. En alvorlig tilleggsstraff kan være å bli utelukket fra besøk i ølhallen for en tid.

- Det betraktes som verre enn

Nasjonalretten Mack-øl og Måsegg skyldes en telegrafisk trykkfeil!

Manglende null har betalt seg godt!

å få lus , sier Reinholdt Bredrup , og mange angrende syndere har henvendt seg til ham som øverste sjef og bedt om nåde .

Det ender gjerne med at Bredrup lover å ta det opp med ølhallens forstander i alle år, Olaf. og så blir det som regel en ordning , hvis det ikke er en vanesynder som ikke er tilliten verdig , Ølhallen har sin alkoholpolitiske - eller edruskapspolitiske bakgrunn. Det kan være rimelig å ta med den her, for å møte mulige innvendinger mot denne lovprisning av noe som for mange må fortone seg som en lastens bule.

Tidligere hadde vi her i Tromsø noe som vi kalte for verdens lengste ølhall, sier brødrene Bredrup. Det var havnemoloen , eller sjeteen , som det naturlig nok heter i Nordens Paris. Dit trakk

øltørste fiskere, sjøfolk og mange av byens borgere når de hadde vært innom bryggeriets utsalg og hentet en ølforsyning. Med opprettingen av ølhallen , som skjedde under betydelig politisk motstand i 1928, opphørte denne trafikken. I dag er det glissent mellom motstanderne mot ølhallen i Tromsø bystyre.

125 -130 mennesker har sitt daglige arbeide i bedriften. I sommersesongen er tallet betydelig høyere. Omsetningen i 1968 kom opp i 30 millioner kroner. Det er en pen sum, som både eiere, ansatte og enkelte myndigheter finner glede i.

Andre vil finne større glede i å vite, at bryggeriets omsetningstall også viser at øl-konsumet i våre nordligste fylker ligger betydelig under landsgjennomsnittet.

HAR VI NOE A LÆRE?

BAKO - KVALITETSKONTROLLERTE BAKERVARER

Bakerienes Salgssentral er en uavhengig, frittstående organisasjon med adgang til å kontrollere alle produksjons- og salgsledd i de tilsluttede bakerier. Bakerienes Salgssentral garanterer at BAKO bakervarer alHid tilfredsstiller de strengeste kva 'litetskrav.

Alle varer som skal være merket BAKO, må fylle visse strenge kvalitetskrav før de kan bli godkjent som BAKO-varer.

For alltid å holde BAKO-varene på et høyt kvalitetsnivå gjennomfører Bakerienes Salgssentral en grundig, løpende kontroll i 4 ledd:

I, Produksjonen i hvert enkelt bakeri kontrolleres regelmessig av Bakerienes Salgssentrals fagutdannede produksjonskonsulenter.

2. Alle bakerier som lager BAKO-

varer må hver uke sende inn prøver av sine varer for laboratori ekontroll.

3. Kyndige bakere og erfarne husmødre prøvesmaker regelmessige alle BAKO-produkter.

4. Spesielle prøvekjøpere overvåker BAKO-varenes datostempling og friskhet i butikkene.

KJØP BAKO DET STÅR FAGFOLK BAK

Fikk De et s jokk? Det var ikke meningen selv om vi nok ogs å denne gang ø nsket å sette en del nye tanker i sving.

T eksten er nemlig med små forandringer tatt fra baksiden av en pakke for et GILDE-produkt {ra S!.-,lcterienes Salgssentral Vi har bare byttet ut ordet Gilde med BAKO og Slakterienes Salgssentral med Bakerienes Salgssentral. De må da innr ø mme at det er en

ganske morsom tanke , og man må jo spørre seg selv hvorfor Slakterienes Salgssentral i sin tid er etablert, og hvorfor de har gjennomført en slik ordning som dette Svaret er selvfølgelig at med et felles sa lgsapparat med felles reklameopplegg for merkeprodukter med felles konsulentbistand et c. etc. kan man oppnå langt mere enn når hvert firma arbeider for seg. Nå er det selvf ø lgelig langt

På baksiden av pakn inge ne for Gilde-pr oduktene finnes en tekst som i sitt innhold og så burde være aktuelt også for bakerinæringen. Per Agnalt har tillatt seg å gjøre om tekste n noe, for å gi bakerne noe å s pekulere på. Han knytter også endel kommentarer til dette!

husmødre prøve smaker r egelmessig alle GILDE kjøttvarer. • Spesielle prøvekjøpere overvåker GILDE-varenes datostempl i ng og friskhet i butikk e ne

Kjøp GILDE - det står fagfolk bak.

færre slakterier enn det er bakerier - forel ø pig, så det er selvsagt utenkeli g at en slik sak kan gjennomf ø res i bakeribransjenforeløpig , eller kan det tenkes at vi kanskje kan få en frivillig sammenslutning av et bakeri på hvert sted til en slik salgsse ntral ?

Som tankeeksperiment er det i hvert fall interessant. Men, hva mener De?

Per Agnalt

BOEROL for direkte føring av rugdeiger.

BOEROL viser seg raskt uunnværlig

BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre

BOEROL sikrer feilfrie brød

BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste.

LEZYM letter arbeidet.

LEZYM forbedrer bakverket.

LEZYM sparer materialer og tid

LEZYM er økonomisk i bruk.

[IMed ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.

«ROTOR»

TRALLEOVNEN

MED DE STORE FORDELER!

Tralleovn er ingen ny ovnstype I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsført tralleovner for forskjellige formål og en slik ble bl. a også allerede vist på !BA-utstillingen i Dortmund i 1964.

Som en videreutvikling av disse oppsto ROTOR

i sin nåværende utførelse.

Werner & Pfleiderer Norsk A/5

Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.

Forhør Dem bl. a hos Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk ROTOR i drift for alle slag bakverk.

Karl Staaffs vei 2, Oslo 6, rtf.

Jo det nytter:

ARTIKKEL NR

l

DENNE ARTIKKELSERIE

er også ment som «åpen post» for interesserte lesere. Beslektede spørsmål blir behandlet i en ekstra spesialartikkel.

* «De 12 bud»

* Reklamens glemte dimensjoner.

* Lær av de store.

* Reklamens labyrint.

Den aktive forhandlers 12 bud kalles gjerne den oppstilling vi idag skal ta for oss. De 12 hovedpunktene har tatt sin form etter flere års omarbeidelser og justeringer i samarbeid med detaljister og andre interesserte - bl. a. ved Markedsføringsskolen i Oslo. De 12 punktene gjør der tjeneste som en or ien terin g om gangen i aktiv detaljist-reklame - planlegging iverksettelse og kontroll.

I - PLANLEGGING

1. Planlegg i tide i detalj for første kvartal - om mulig for første halvår. Generelle hovedtrekk for annet halvår.

2. Innhent alle opplysninger om felleskampanje-aktiviteter.Anmod om butikkmateriell, matriser etc. så tidlig som mulig.

3. Koordiner egen salgs / reklameinnsats med felles aktivitet.

4. Informer og instruer betjeningen grundig om alle reklameplaner og sørg for at de kjenner de averterte varer.

Il - IVERKSETTELSE

5. Følg planen - men gi plass for aktuelle avvikelser.

Copyright TEAM Marketing

Positive leser-reaksjoner og interessante sp ørsmdl i forbindelse med «Jo-det nytter »-ser ien viser tydelig hvor brennaktuelt det er med en d ynamis k detaljistreklameaktivitet. Tidlig ere har vi fortalt om en vellykket detaljistkampanje. I dette nummer tar marketingkonsulent DIFM , Thv. Mo i , for seg en punktvis oppstilling av de forskjellige faser i bakerbutikkens reklamekampanje.

Vel planlagt halvt fullendt!

Det som virket bra igår, kan bli fiasko idag, mener marketingkonsulent Thorvald Moi. Den gode detaljistplanen må stadig kunne tilpasses tiden. Vi må passe oss vel for vanetenkning og patentløsninger. Det å lage regler i reklame kan være like vrient - og farlig - som å lage regler for den skapende fantasi. Likevel, hevder han, finnes det 12 enkle holdepunkter

Vurder nøye om den aktuelle begivenhet er verd et avbrudd i planen.

6. V ær oppmerksom på a 11 e a k tue 11 e anledninger ( egne jubileer, spesielle institusjoners jubileer, begivenheter innen sport, åndsliv, messer , TV-program etc .).

7. Det må være særpreg i annonsen.

8 La vindusutstillingen følge annonsen / reklameplanen. Husk annonsen eller salgsbudskapet i vinduet.

9. Regelmessige spesialaksjoner med direkte reklame. Konsentrer innsatsen mot spesialgrupper/ eventuelt nye markeder i det aktuelle salgsdistrikt. Sett inn momenter som bringer folk til forretningen.

10. Bevisst bruk av reklame inne i forretningen. Sørg for samme hyggelige atmosfære inne i forretningen som i annonsen. Gjør bruk av leverandørenes

Viktig serie:

display-materiell. Vær oppmerksom på muligheter for gratis distribusjon av reklamebudskapet som kan føre til gjenkjøp. (Hyggelig hilsen på paragonseddelen, emballasje, hyggelig hilsen ved hver ekspedisjon, brosjyrer, demonstrasjoner etc.)

Ill - KONTROLL

11. Kontroller reklameinnsatsen i forhold til salgsresultatene og noter samtidig de forhold som fikk innflytelse på salget utenom reklamen ( dårlig vær, idrettsstevne, streik , TV-program etc.)

Vær oppmerksom på de kontrollmuligheter som ligger i innkomne gratis-lotterikuponger. Ajourfør til stadighet kundearkivet.

12. Bruk flest mulig skriftlige notater i egen Erfaringsprotokoll. Noter ned grunnene til

Følg med fra begynnelsen!

gode og dårlige salgsresultater og forskjellige kampanjer. Avslutt hver år i erfaringsprotokollen med en liten årsrapport.

LÆR

AV DE STORE

Ja, hva skjer egentlig når «de store» etablerer seg? Ingentingkanskje, bortsett fra litt forbigående frykt og diskusjoner i Kjøpmannsforeningen og noen spredt~ ufarlige lokale mottrekk fra mindre kjøpmenn.

Mist ikke motet. Dra nytte av de stores aktivitet. Den trekker publikum til stedet. Studer den målbevisste markedsbearbeidelsen. Se hvor bevisst de foretar såvel reklameorienterte - som «trafikkorienterte » innkjøp. Få greie på hva utsendte sirkulærer, kundebrev, brosjyrer, vareshow og alt annet egentlig koster. Kanskje blir De forbauset over hvor «uforskammet rimelig » det også kan bli for Dem.

Reklamens glemte dimensjoner.

Alle vet at reklamens første formål er a fremme salget. De fær-

Justeringer

Erfaringer

reste vet imidlertid bevisst å dra nytte av det vi kan kalle «de g lemte dimensjoner », nemlig: å behage personalet ved å gjøre firmaet kjent.

Forts.

Jo, det nytter!

Konkurransen tilspisser seg ikke bare om kundene, men også om arbeidskraften. Velkjente firmaer med utadvendt reklamepolitikk synes å ha lettere for å få folk Det gir status å arbeide i forretninger som alle kjenner til. Ta sikte på å utnytte dette Sørg for at betjeningen til enhver tid er orientert om det minste som foregår i reklameøyemed. Det bygger opp til-

liten til firmaets konkurranseevne og skjerper lojaliteten og samarbeidsviljen

Legg en plan og følg den.

Studer vårt forslag til aktivitetsplan. Den skal gi den rette innsikt og oversikt for alle betrodde medarbeidere. Her er det plass for: Tid, ak s jonst y p e / t e ma, aktu e ll e va r es la g, d e mon s tra s jon e r, fell es -ak s jon e r , hu s keda ge r , ju s t e ringer, e rfaringe r / kontroll , an s varshavende og t eg nforklaring e r

I rubrikken huskedager settes inn f. eks Skolens vinterferie , Barnetrygdutbetaling, påskehelg, lokale begivenheter, sportsstevner etc. Planen tar sikte på å få et mersalg ved å utnytte disse begivenheter.

Til hjelp for de travle.

«Dette passer ikke for oss - vi har ikke tid », sier mange. Men har disse råd til å la et forsøk være?

Med en aktivitetsplan idag vil De stå bedre rustet imorgen. Det vil ta Dem noen timer en aften og gi dager tilbake senere i måneden. De

BUTIKKAKTIVITETSPLAN kvartal

REKLAMENS LABYRINT.

7) HANDLING

6) KOORDINERING OG KO N TROLL

5) DISTRIBU SJ ON

4) TEKNISK P RODUKSJON

Uke pr esse Avi s Fagb l ad

Dyp t r ykk Avisrota s jon B oktry kk

3) KRE A TIV PRODUKSJON

2) M EDIA ANNONSE R

En nøye koordinert reklamekampanje er en del av ma r kedsføringen. Denne oppstilling er ment som et forsøk på å vise et forenklet bilde av det utall detaljer som må koordineres for å få frem en ide til forbruker.

Hovedtrinnene er: A: I = Planlegging B: 2-5 = Iverksettelse og C: b-7 = Kontroll / oppfølgning.

Vi ser hvordan alle faser igjen består av momenter som skal tilpasses hvorandret alt etter tekniske muligheter og ønsket virkemåte

E

Den som kan holde alle tråder i sin hånd kan bedre gjøre bruk av den slagkraft som ligger i en velrettet reklameaksjon.

En fornuftig reklamekjøper bør vite mer om det han kjøper av reklamebyrå eller media for å kunne bedømme kvalitet og funksioner.

Den del av undervisningen på Grunnkurs og Fagkurs i Markedsføring som berører reklame, tar sikte på å gi den nødvendige innsikt og oversikt.

Tabellen er hentet fra Treiders Markedsføringsskoles informat ive hefte : « FREMTIDENS UTFORDR! NG » - og er gjeng it t med skolens sp e sielle ti llatelse.

Ar rangem e nt : TEAM MARK ETi NG, Slattum, Oslo

beh øver ikke si «j a -takk » til all verdens demonstra s jonstilbudmen De kan sette dis s e i et s y stem k oordinert med de n a turli g e s a lgssesonger , vindu s utstillinger o g andre aktiviteter. Tenk litt på dette til neste g a ng

Alts å: Vel planl ag t er halvt fullendt.

I neste nummer:

A rtikkel nr. 3. Hvorfor nø y e s eg m e d lite? Vet vi nok om v å re kunder til å s elge mer ? Enkle metoder for lokale marked s undersøkelser. Vel m ø tt i ne s te nummer.

Baker - konditor

ønsker alle sine

lesere og annonsører en riktig God Jul og et /remgangsrikt

Nytt År med takk /or det gamle.

ID

-

Der gikk den siste formkaken allerede! Trio margarin for vellykket bakst - og vellykket salg! Spesialmargarin for formkaker og småkaker.

Trio margarin har korrekt bakekonsistens året rundt. Den lar seg lett piske opp og gir stort volum. Triokaker - et fristende syn for alle kakeelskere. Trios utsøkte råvarer gir bakverket den friske, fyldige smak og aroma.

Trio margarin selges nå i 5 kg's og 1kgs stykker.

Det som smaker best, selges mest

Bedriftsøkonom ARNE F. LILLEVIK:

MOMS/ INVESTE RI NGSAVG IFT

- Hva er det?

I forrige nummer viste vi bl. a. endel bokføringseksempler, og vi skal her forsøke å foreta et avgiftsoppgjør. Vi tenker oss at omsetningsoppgaven som skal sendes Skatteinspektøren annen hver måned, vil se omtrent slik ut :

(Detaljene vedr. omsetningsoppgaven er enda ikke klare).

UTKAST til omsetningsoppgave til skatteinspektøren merverdiavgift ,....., investeringsavgift.

1. Samlet avgiftspliktig og avg.fri omsetning og uttak av varer og tjenester i terminen , avgift ikke medregnet.

2 . -,-- avg.fri omsetning av varer og tjenester

3. Avgiftspliktig omsetningsbeløp

4. Utgående avgift av post 3 ovenfor

5. Fradragsberettiget inngående avgift

6. Merverdiavgift

7. lnnvesteringsavgift

DEL 3.

17 488 (5)

( I ) : Periodens sum

(2 ) : Utg. avgift overføres konto for skatteinspektøren.

(3): lnng. » » » »

(4): (5): Investeringsavgift » Periodens totale a v gift betales.

SERVERINGSKONDITORIER.

Mange av våre medlemmer som driver serveringsvirksomhet vil få problemer med prisfastsettelsen etter 1. januar. Spørsmålet er hvor mye skal man legge på prisen for å få kompensert momsen.

Grunnlag kr. 5.600

8. Sum

Avgift tilgode

Avgift å innbet.

Oppgaven stemmer med bøkene og de faktiske forhold.

Sted, Oslo

Forpliktende underskrift

Dato 20/4. 1970

Ole Brødmann

Fradragsberettiget Inngående avgift. (1) 7.520

Tallene i omsetningsoppgaven er fremkommet ved saldering av salgskonto , konto for utgående avgift, konto for fradragsberettiget inngående avgift, konto for grunnlag investeringsavgift og konto for investeringsavgift ( Se forrige nummer av «Baker-Konditor side 324-325. 7.520 (3) Investeringsavgift

Bokføringsmessig tenker vi oss terminavslutningen slik:

Utg. avgift

24280 (1) (2) 24280

(4) 728 728 (I)

Konto for skatteinspektør

La oss anta at man idag har kr. 1, 14 i direkte råvareutgifter til et smørbrød. ( Des vil si kr. 1, ,....., + 13,64 % omsetningsavgift). Etter 1/ 1. 1970 vil jo innkjøpene være avgiftsfrie da man har fradragsrett for inngående moms. Det vil si råvarene til det samme smørbrød koster kr. 1,-. Vi forutsetter videre at man har 300 % avanse i dag, og vi får følgende kalkyle

Råvarer kr. 1,14

300 % avanse » 3,42

Salgspris over disk kr. 4,56

Skal vi kalkulere det samme produktet etter 1 /1., vil vi straks oppdage at 300 % avanse vil gi en lavere for tjeneste i kroner og øre. En antar her at en ønsker å opprettholde sin avanse, og vi kan sette opp følgende kalkyle:

Kasse

Råvarer Avanse kr. 1,-*) » 3,42 kr. 4,42 + 20 % moms » 0,88

Salgspris over disk kr. 5,30

Salgsprisen på dette produktet vil altså øke med kr. 0,74 fra 1/1. dersom man ønsker å oppholde sin bruttoavanse. Denne økning utgjør ca. 16 %. Serveringstillegg skal eventuelt regnes ut før momsen, det vil si det skal betales moms også av 12,5 % service.

Som leserne sikkert har forstått, er det umulig å si noe bestemt om hvor mye en skal legge på sine serveringsprodukter for å få inndekning for momsen. Dette tillegg vil variere med den bruttoavanse man idag har på produktet. Ved en avansesats på 300 % idag, dvs. ca. 341 % etter 1/ 1., skulle man således gjennomsnittlig få en prisstigning på litt over 16 %.

Med dette avslutter vi vår lille orienteringsserie om moms/investeringsavgift. Dersom det fremdeles er noen av våre lesere som orker mere av dette stoffet, gjengir vi nedenfor noen av de spørsmål som er kommet inn.

Artikkelforfatteren benytter anledningen til å ønske leserne en riktig god jul og et godt nyttmoms-år!

AKTUELLE SPØRSMAL OM MOMS jINVESTERINGSAVGIFI'.

Det viser seg at det hersker endel usikkerhet og misforståelser med hensyn til moms / investeringsavgift. Nedenfor nevner vi de mest vanlige spørsmål som er kommet til BKLF' s sekretariat.

1 a) Lønner det seg å øke varelageret før kommende årsskifte av varer som i dag er avgiftsfrie?

Svar: Nei, selv om varene etter 1/ 1. 1970 blir belagt med 20 % moms som skal betales av den som kjøper varen, vil varene allikevel bli avgiftsfri p. g. a. fradragsretten for inngående avgift. (Avgift på innkjøpene).

*) Det blir fakturert kr. 1,20 , men 20 øre vil være fradragsberettiget moms.

b) Lønner det seg for et serveringskonditori, som idag betaler 12 % omsetningsavgift på sine innkjøp å sørge for minimalt varelager ved årsskiftet?

Svar: Det vil etter alle sannsynlighet komme istand en refusjonsordning for betalt omsetningsavgift på varelager pr. 31 / 12-69 for virksomheter som driver servering. Det vil således også i dette tilfelle spille mindre rolle når råvarene kjøpes.

2. Skal inng. moms tas med i en produktkalkyle?

Svar: Nei, momsen som betales på praktisk talt alle innkjøp i næringsvirksomhet er som tidligere nevnt fradragsberettiget. Den er ingen kostnad for bedriften og skal således holdes utenfor kalkylen. Med andre ord: Moms er en spesiell måte å innkreve en omsetningsavgift på. Istedenfor å oppkreve avgiften på siste ledd i omsetningen ( som nå) vil avgiften bli oppkrevet forholdsmessig på hvert enkelt ledd. Det understrekes imidlertid at momsen på visse varekjøp, f. eks. privatbil, gaver, representasjon o. I. må betraktes som kostnad da man ikke får fradragsrett for inngående avgift for disse varer og tjenester.

3. Gjelder den beregnede prisstigning på 5,6 % som vi vil få i forbindelse med momsen, f. eks. serveringsvirksomhet?

Svar: Nei, da serveringsvirksomhet i dag ikke er belagt med omsetningsavgift, vil man få en adskillig større stigning på dette området. Vi kan vel si at vi stort sett vil få en stigning på 20 % av vedkommende produkts avanse, det innebærer at stigningen i gjennomsnitt vil ligge under 20 %. Tall fra 12-18 % har vært fremme som en indikator på prisstigningen.

4. Hvilke varer i en baker- og/ eller konditorbedrifts sortiment vil bli avgifts{ rie ved salg?

Svar: Ingen - det måtte i tilfelle være aviser og bøkermen såvidt vi vet er det sjelden at slike varer omsettes i et bakeri/konditori.

5. Har det noen avgiftsmessig betydning for bedriften om en vare som innkjøpes har passert ett eller flere ledd i momssystemet?

Svar: Nei.

6. a) Hva er mest lønnsomt: å kjøpe en kjøleseksjon nå, eller vente til etter 1 / 1. 1970?

Svar: Etter 1/ 1. Idag må man betale 13,64 % omsetningsavgift ( 12 % ) av seksjonen som nå betraktes som en kostnad. Etter 1 / 1. må man betale 20 % momssom er fradragsberettiget. I tillegg må man betale 13 % investeringsavgift av seksjonen ( 13 % av prisen før moms). Det skulle således være en fordel å vente til etter 1 / 1. dersom man holder andre faktorer som generell prisstigning, likviditetsmessige vansker o. I. utenfor ved vurderingen.

b) Det samme spørsmål som 6 a vedrøretnde kjøp av PERSONbil.

Svar: Det vil utvilsomt være lønnsomt å kjøpe bilen iår da man slipper med 13,64 % omsetningsavgift istedenfor 20 % moms. Momsen på personbiler, gaver, representasjonsutgifter o. I. er nemlig ikke fradragsberettiget.

7. Vil det moms-messig lønne seg å kjøpe varer fra en ikkeregistrert næringsdrivende?

Svar: Nei, selv om småprodusenten kan selge varen billigere, så vil vi ikke få fradrag for inngående moms.

OKI SPESIALPULVERE

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder

TLF : SENTR B 20 8918

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik

Med hilsen og ønske om

God Jul og Godt Nyttår

SVE I SEVE RKSTE DET

K. G. KARLSSON

ETABLERT 1922

TELEFON 21628

MOLOVEIEN 15 - ALESUND

SERF

Storms chem. Laboratorium AJ

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

OVERTREKKSGELE

varemerke

DARRES GT 3

elektriske høytrykks dampkjeler

Den eneste dampkjel på markedet med utskiftb a rt rørsatssystem (Reservedel-prinsippet)

Standard effekter fra 12-144 kW Dampkapasitet 15-180 kg.damp / time.

Har De ikke mottatt brosjyre - vennligst kontakt meg for nærmere opplysninger.

Levering fra lager

De t ligg e r nærmer e 50 dr s e rfarin g i SERF BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

8. Er det tilstrekkelig å fakturere ut salget en gang i måneden, til tross for at loven sier at regnskapene skal være ajour til enhver tid?

Svar: Ja.

9 Skal det betales moms ved omsetning av brukte motorkjøretøyer?

Svar: Nei, disse blir belagt med registreringsavgift istedet (som nå).

10. Skal det betales moms/investeringsavgift på be sin til biler?

Svar: Bensin til privatbiler belegges med 20 % moms som ikke er fradragsberettiget. Bensin til varetransport i næringsvirksomhet belegges med 20 % moms som er fradragsberettiget, men i tillegg kommer 13 % investeringsavgift som da blir en kostnad for bedriften. Plikten til å betale invester-

ingsavgift på drivstoff omfatter bare bensin - annet drivstoff belegges ikke med investeringsavgift, men med fradragsberettiget medverdiavgift.

11. Skal det betales investeringsavgift for innpakningspapir og hyssing til baker/ konditorvarer?

Svar: Nei.

12. Skal det betales investeringsavgift for reparasjon av varige driftsmidler?

Svar: Ja .

13. Skal toll, sukkervareavgift o.l. tas med i avgiftsgrunnlaget for moms?

Svar: Ja.

14. Hvor for anbefales ikke brutto metoden ved bokføring av innkjøp?

Fra 1. januar 1970 vil Baker - Konditor, i samsvar med bestemmelsene i loven om meravgift, belaste annonsørene for Moms.

En annonsenota vil da for eksempel se slik ut:

Annonse kr. 400 ,00 + 20 prosent Moms » 80,00 kr. 480.00

Registreringspliktige annonsører skal i sitt oppgjør med skattefogden trekke fra tillegget på 80 kroner. For disse annonsører betyr Momsen ingen tilsvarende merutgift.

Suar: Bruttometoden (dvs. man beregnet avgiften ved periodens slutt ved å saldere alle utgiftskonti for deretter å beregne ¼) ville være o. k. dersom det ikke hadde vært unntak for enkelte varer og tjenester. Vi kan vel tenke oss at bruttometoden ville by på problemer når det gjelder føring av innkjøp som ikke er fradragsberettigede samt avgiftsfrie innkjøp (f. eks. porto). Disse innkjøp skal jo ikke inngå i det grunnlag som man beregner ¼ av. Det kan selvfølgelig hevdes at man kan foreta en oppspalting slik at man får «rene konti»,men det spørs om ikke denne fremgangsmåte vil bli vel så arbeidskrevende og uoversiktlig som nettoføringen. Også for investeringsavgiftsberegningen vil nettometoden være å foretrekke.

STØTT VÅRE

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10 18b - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 5b 5b 80 - privat 5b 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649 - privat 24 264. Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 51 b. Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 4b lb 13 - privat bO 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 8 I 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo b. Tlf. kontor og privat 67 55 8b •

KEMPER ANLEGG~

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Forenkler Deres produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift .