Fordi den er hurtig og effektiv, ca 900 plater i timen
Fordi den er solid i konstruksjon og utførelse
Fordi den tar bare ca. ½ m2 av deres gulvplass.
Fordi den er lett bevegelig med 4 svingbare hjul.
Fordi det til platepusseren hører med en lettløpende 11 PLATEVOGN" med kulelager, hvor høyden på bæreflaten reguleres med et fjærsystem.
TEKNISKE DATA I Plate- I pusser
Motorkraft HK 1 ½
Motor omd / min 2800
Lengde mm 560
Vi øn sk e r vå re forbindel ser
RANDERS
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Sp es ialforr e t n ing for B A K E RIER OG KO N DITORIE R
DESEMBER 1968
INNHOLD
Side
Fagblad gjennom 16 å r 340
Utbyggingsplan for STI 343
Næringsmiddelavdelingen ved STI 344
Bakerlaboratoriets fremtidige oppgaver 348
Oversikt over bakermaskiner X . (349-352)
Kan De li ' fattigmand? 353
Goro i gamle dager 354
Møte i OBKL 355
Styremøte i BKLF 357
Hæggernæs Valsemølle 100 år 358
Meldinger fra organisas; onene 360
BAKER · KONDITOR
Organ for
Baker- og Konditormestrenes Landsforening Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Med dette nummer slutter undertegnede sin virksomhet som redaktør for Baker og Konditor. På flere måter var det en tung beslutning å ta, etter 16 år i en interessant og avvekslende stilling. Den brakte oss i nær kontakt med Landsforeningen og dens tillitsmenn, og vi fikk være med i en brytningstid hvor utviklingen innen baker- og konditorfagene har slått inn på en ny vei som vi ennu ikke ser enden på, en interessant og fengslende tid! Den har gitt oss muligheten til å meddele vår lesekrets alt det nye vi har kunnet snappe opp på reiser og i tidsskrifter og gjennom personlige meddelelser, og vi har hatt gleden ved å vite at vi gjennom bladet har kunnet nå hele landets baker- og konditorstand. Ikke minst minnes vi i takknemlighet alle de mennesker vi er kommet i kontakt med. Ser vi på rekken av innbundne årganger, kan vi registrere en økende tykkelse, inntil bindenes omfang gjør et stort hopp fra og med årgang 1965 , det år da Norsk Bakertidende og Norsk Konditortidende ble slått sammen Heri ligger hovedgrunnen til at vi nu trer tilbake : Arbeidsbyrden ble så stor at den kom til fortrengsel for andre oppgaver. Inntil videre vil kontorsjef Windingstad forestå redigeringen av bladet. Han har erfaring fra tidligere, da han i to år har redigert bladet Statstjenestemannen, og vi ønsker ham hell og lykke når han nu overtar Baker og Konditor fra nyttår . Så vil vi takke alle de vi er kommet i kontakt med gjennom årene som på forskjellig vis har hjulpet oss med å gjøre bladet mer le vende med opplysninger, råd og vink, vi takker Landsforeningens kontor som i alle år har stått for ombrekking, annonser og ekspedisjon, og vi retter en takk til Soelberg Trykk, som i alle år har trykt bladet. Endelig sen der vi en hilsen til le sere og annonsører , og, siden året går mot sin utgang, ønsker vi a lle
EN RIKTIG GOD JUL!
R edaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk Institutt - Oslo Dep Tlf. 20 45 50
Annonser og abonnement :
Se. Olavsgc. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og ansvarlig utgiver:
Heinz-Georg Winding stad Telefon privat 26 92 36
NR. 12 - 1968
Fagblad gjennom
Egentlig er det ikke den fratredende redaktørs sak å bedømme det blad han selv har redigert , så langt ifra. Men når vi nå står ved slutten av vår løpebane , er det likevel fristende å bla igjennom årgangene, der de står i rekke og rad i vår hylle , og se hva de gjenspeiler av begivenheter.
Det var en stor arv vi hadde å løfte da vi overtok etter ingeniør Leif Larsens død i 1952 Han hadde redigert Norsk Bakertidende siden 1929 , og utviklet det på mange måter. Den gang lå redaksjon og annonsetegning på samme hånd , og Larsen utbygget annonsevirksomheten så sterkt at den ga bladet den økonomiske grunnvoll det siden har hatt. Ved redaktørskiftet i 1952 ønsket Landsforeningens ledelse at dens kontor skulle overta annonseavdelingen , og dette var det eneste riktige , da arbeidet alt var blitt så omfattende at en mann ikke kunne klare begge deler Landsforeningens styre så det som ønskelig at bladets redaksjon
lå hos Bakerlaboratoriets leder, fordi adgangen til å gi faglig stoff gjennom bladet betydde en naturlig utvidel se av den kursusvirksomhet som L aboratoriet driver , ved at stoffet spres til alle landets bakere . Som samlesentral for nye erfaringer , og gjennom egen forsøksvirksomhet , har også Bakerlaboratoriet de beste forutsetninger for å skaffe og formidle slikt stoff
Blader vi gjennom årgangene fra 1952, finner vi for det første er fortsettelse av den tidligere linje , med en passe blanding av organisasjonsmessig og faglig stoff. Vi finner de faste milepeler, landsmøtene , behørig omtalt med arbeide og fest , og fortjente menn som hedre s. Nye laug og sammenslutninger etableres . Vi finner direktør Dawes storstilte vervekampanje for nye medlemmer til Landsforeningen og så videre. Men vi finner også tidsbilder som sett i lys av dagens situasjon kan fortone seg ganske pussig: Tidlig i 1952 hadde Bakertidende en større artikkel omkring innpakk-
Fra 1. januar 1969 slutter etter eget ønske dr. Arne
Schulerud, etter mange års virke, som redaktør av vårt fagblad. Som leder av Bakerlaboratoriet ved S.T./. har dr. Schulerud alltid vært ajour med utviklingen innen vår n æ ring. og dette har til enhver tid kommet vårt fagblad til nytte
Utallige er de fagartikler som dr. Schulerud i si n redaktørtid har inntatt i vårt fagblad til beste for hele den norske baker- og konditorstand
B.K.L.F. vil takke dr Schulerud for det gode samarbeide gje~nom en_ !an~ pe~iode, videre takke for den villighet han alltid har vist nar vz har bedt ham om artikler og foredrag om faglige spørsmål
Dr Schulerud blir fortsatt å finne på Bakerlaboratoriet, og vi vet ~t. vi og~å } fremtider. vil dra nytte av han s uit.en 09 hans villighet tzl a dele den med næringens folk
Takk for god jobb, dr. Schulerud.
BJARNE LANDVIK
ing av brød , med avisskriverier , uttalelser av helseautoriteter og så videre, og vi finner en uttalelse av formannen i ett av våre laug, at skulle brød i spesielle poser bli aktuelt, måtte det først komme påbud om at brødet må være 24 timer gammelt før det blir levert til utsalgene. A pakke ferskt brød i poser lot seg nemlig ikke gjennomføre. Videre måtte en regne med at en slik spesiell innpakning krevet standardtyper av brød , og det var heller ikke til å unngå at det ville medføre prisøkning.
Man ska l sanne lig være fors iktig med å spå!
Det første vink om dypfrysingen finner vi i 1953 , i form av et ektepar i sengen : Se å dra til deg de kalde beina dine, kone!
- Det er ikke beina mine, det er brødet som ska l tine til frokosten imorgen!
Samme år er der også en artikkel om økonomisk stell av bakerovner, med tegninger av murede innskuddsovner for kullfyring, Slik var altså status her for 15 år siden, men vi finner også et innlegg med reklame for transportable elektriske bakerovner Det var dengang man diskuterte hva som var mest l ønnsomt, enten å basere den elektriske fyringen på magasin , eller om man skulle driste seg til å gå inn for en ovn med direkte varme. Videre finner vi en notis med overskrift : Meltransport uten sekker, med opplysninger om at man ved storbakerier i USA hadde installert melsiloer som ble fylt fra jernbane-tankvogner. Ennå var det en enslig svale!
Elektriske høyfrekvensovner finner vi nevnt i 1954. Disse ovnene er kommet inn på et område som man dengang ikke kunne forutse , nemlig i form av de mikrobølgeovner som brukes til opptining og varming av frosne mat-
porsjoner, som begynner å v inne innpass i de konditorier hvor man har beg ynt servering av varme lunsjretter . At det skulle ta den ven dingen med de hederskronede konditorier var det knapt noen som forutså dengang . Kontinuerlig deiglaging omtales i 1955. Dette er en prosess for de virkelig store bedrifter , som kan kjøre på en eneste sort dagen og uken igjennom Vi forstår at dette er en rasjonell og billig produksjon , men nettopp i dette opplegget ligger begrensningen: Når vi etter alle disse år ennå ikke har fått noe kontinuerlig anlegg her i landet , skyldes det det store utvalg av brødsorter og de relativt små mengder av hver . Men de finnes i Sverige, og kan hende møter vi en dag konkurransen fra svensk import , hvis de da vil lage brødtyper som slår an hos oss. lnnpakkingsspørsmålet reiser seg igjen i 1965, belyst ved en hel rekke artikler. Det året fikk vi også den første innpakkingskomite nedsatt av BLF , men konklusjonen ble nærmest en oversikt over alle de ting som gjorde innpakking umulig Men så hadde vi dengang ikke selvbetjeningsbutikkene , som har laget en stille revolusjon på området og så å si innførte pakkingen bak veien.
Et interessant tidenes tegn er at omtalen av kurser og utstillinger, også utenlandske, blir stadig hyppigere D et er nok av undervisningstil bud , som gjenspeiler seg blant annet i de kurser som Bakerlaboratoriet har lagt opp. En tid tok dypfryseteknikken bred plass , siden er andre emner kommet opp, gjerne i form av kortvarige , to til tre dagers kurser som skulle gjøre det lettere for bakerne å komme fra. Emballasje og sterilisering av pakkede varer, nye deigføringsmetotoder, demonstrasjoner av moderne maskiner gjenspeiler ut-
viklingen. Og dette at reisemulighetene er blitt så mange . At folk reiser til utlandet er nesten blitt en dagligdags affære. IBAutstillingene er nok det store trekkplaster for norske bakere, men det er anledninger nok til også å bes øke andre arrangementer.
Fra 1960 av kan v i regne at den revolusjonerende periode begynner for bakerfaget. Den første ( og hittil visstnok eneste) elektriske høyfrekvensovn ble innstallert på Norsk Knekkebrødfabrikk A/S i Moelv i 1962. Ovnstypen er interessant , men når den ikke har fått innpass som v anlig brødovn er det blant annet fordi den ikke gir brødet noen skorpe , det måtte i tilfelle få en etterstekning i en vanlig ovnskjønt med den kappe tid som bakerne nå engang har, skulle det synes fristende med en ovn som kunne gjennomsteke brødet på 3-4 minutter .
Men andre o v ner kommer til. ut/inn-ovnene , og nå senere tralleovnene som mange til å begynne med så på med skepsis, men som har vist seg glimrende i de mindre bedrifters anstrengelser for å klare stor produksjon med liten bemanning. Den annen ytterlig het er gjennomløpsovnene , som snart enhver litt større bedrift skal ha D e har nok på sine steder ført til atskillig overkapasitet, som ikke er uten betenkelige sider - men dette motvirkes til en viss grad av nedgangen i småbedrifter.
Karakteristisk er også at fusjonenes epoke er inne Det begynte omkring 1960 med få pionerer , men det skjer nå stadig hyppigere at flere bakerier slår seg sammen om en felles br ø dfabrikk for produksjon av massevarene. Ved siden av beholder deltakerne gjerne en del egenproduksjon, og vi tror denne ut-
viklingen er inne på et riktig spor Brødproduksjon kan mest rentabelt foregå i mekaniserte anlegg, mens h ån dverkeren får anvende sin faglige dyktighet på fremstilling av de finvarer som ikke passer for mekanisert fremstilling.
Deigf ø ringen legges om i retning av stadig kortere metoder , på godt og ondt . At nattheven sløyfes anser vi ikke bare heldig, siden en riktig ført natthev sparer gjær, gir friskere aroma, og en viss sikring mot trådtrekk - og tidsgevinsten ved å sløyfe nattheven anser vi høyst diskutabel. Imidlertid har kravet om korte føringer ført til at deigbearbeidningen er kommet i et nytt og interessant lys. Nye eltemaskiner og metoder er omtalt bladet , Chorle ywoo d-prosessen nevnes første gang i 1964
At ytterst få her i landet ennå har våget seg på denne eltemaskin og metode er kanskje ikke så rart , dertil er metoden for radikal og maskinprisene for høye, men det kan komme. Og de « vanlige » eltemaskiner er ikke upåvirket av de nye erfaringer, der leveres nye modeller av hurtigeltere og høyenergi-eltere , og de vekker stadig større interesse hos fagfolk
I slutten av 50-årene var det få som trodde at tanktransport av mel, som vi hadde hørt om fra USA, skulle ha noe for seg hos oss Men den første tankbil begynte å rulle omkring 1960 , og se i dag!
Produksjonsmulighetene har altså tatt et svært oppsving. Men varen skal også selges, og stoff om butikkinnredning , salg og reklame begynner etter hvert å dukke opp i spaltene til det blad som tidligere hadde vært overveiende faglig og organisasjonsmessig betont Brødfakta presenterer seg i 1963 til å begynne med gjennom utenom-redaksjonelle innlegg, men kontakten ut-
Dette er et bilde fra Oslo Yrkesskole's nye lokaler på Sogn, hvor vi har levert alle maskiner og ovner, bl.a .
inn- ut ovn fra Elektro-Dahlen A/B.
Automatic leveres i mange størrelser, elektriske og oljefyrte, inn-ut eller gjennomgående, 2 eller 3 herter, med eller uten foranliggende raskebane med automatisk overføring til ovnen Mange norske referanser.
UTBYGGINGSPLAN
for Statens Teknologiske Institutt
NHIF STØTTER PLANEN
Prisen på instituttets tjenester må vurderes etter næringslivets behov
For inneværende år er det i forslaget til statsbudsjett ført opp en bevilgning på vel 13 millioner til virksomheten ved Statens Teknologiske Institutt (STI). Samtidig med denne relativt beskjedne bevilgning legger instituttet fram et forslag til utbyggingsplan for STI, da det i de nærmeste åre-
vides etter hvert , og artikler fr a Brødfakta er kommet til å utgjøre et v erdifullt til s kudd til bladet og et ut v idet perspekti v. I det hele tror vi at forbindelsen Brødfakta - Bakerlaboratoriet - fagbladet har v ært nyttig for bakerne
Og så kommer altså sammenslutningen av bakernes og konditorenes fagblader fra 1965 Vi legger ikke skjul på at det ofte har vært vanskelig å bringe så meget konditorbetont stoff som denne utmerkede stand skulle ha krav på , men litt skyld får den kanskje ta sel v. Ofte har vi lest om konditorutstillinger hvor vi vet at norske fagfolk har vært til stede , men faller det dem inn å skri v e? Dette siste gjelder forresten i like høy grad bakerne
Skulle vi uttale noe ønske for det blad vi nå forlater , måtte det være at dets le s ere og abonnenter måtte vise s t ørre aktivitet i retning a v sel v å gripe pennen Vi vet at det er mange som har gode tanker og interessante synspunkter om aktuelle ting , s å hvorfor ikke meddele dem til andre. Det vil ogs å lette arbeidet for den nye redakt ø r!
ne fram til 1973 tar sikte på å utbygge instituttets kapasitet vesentlig. Ved siden av at en rekke nye fagområder tas opp innenfor instituttets virksomhet , har man også foreslått en sterk økning av den distriktsvise veiledningstjenesten som instituttet allerede driver med nye kontorer rundt om i landet . Utbyggingsplanen som instituttet har lagt frem , forutsetter en vesentlig økning i det offentliges bidrag til instituttets virksomhet , og inntil utviklingsplanen kommer opp til drøfting i Stortinget , er den sendt en rekke institusjoner til uttalelse.
I en uttalelse til Industridepartementet hevder Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund i forbindelse med utbyggingsplanen at man vil understreke STI's hovedoppgave som formidler av tekniske og økonomiske kunnskaper , og rådgivningstjenester på disse områder innen næringslivet.
En undersøkelse av produksjonsfaktorene og deres relative betydning i Norge for perioden fra å rhundreskiftet frem til midten av dette århundre, konkluderer med at en forøkelse av realkapitalen med 1 % fører ved uforandret beskjeftigelse og organisasjon til en øking av nasjonalproduktet med 0,2 %. En økning av beskjeftigelsen med 1 % fører ved uforandret kapitalmengde og organisasjon til en økning av nasjonalproduktet med 0 ,76 % , og endelig at dersom vi holder kapitalv olumet og beskjeftigelsen kon-
stant økes nasjonalproduktet med 1,8 % årlig ved en forbedret organisasjon.
Selv om det er riktigst å oppfatte tallene som indikative anslag, og selvom vi tar forbehold med hensyn til utsagnskraften når det gjelder situasjonen i 70 årene, blir vi likevel stående ved den konklusjon at økt viten i videste forstand er den viktigste faktor bak produktivitetsveksten , heter det i uttalelsen fra NHIF. Det må være viktig å prioritere investeringene slik at de i langt høyere grad gir uttrykk for en erkjennelse av disse forhold. Ser vi på disponeringen i dag , den del som går til utbredelse av kunnskaper som vil bedre produktiviteten, fremgår det at det her er tilstede et misforhold. Det er vår oppfatning at marginaleffekten av investeringer i en institusjon som STI, derfor er særlig stor , og at dette må komme til uttrykk både i institusjonens egne planer og i myndighetenes vurdering av dem, understrekes det i uttalelsen fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund. NHIF konkluderer i sin uttalelse med at STI bør få en mer selvstendig stilling og at prisen på instituttets tjenester må fastsettes under hensyntagen til næringslivets behov og bedriftens vurderinger. Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund går inn for en sterkere presisering av behovet for utbygging av STI , og uttaler på vegne av de mindre og mellomstore bedrifter i landet sin tilfredshet med at arbeidet allerede er godt i gang.
Til ovenstående uttalelse vil vi gjerne knytte noen opplysninger om Næringsmiddelavdelingens og Bakerlaboratoriets plass innen STI, og den behandling avdelingen er gitt i instituttets femårs plan
(Se neste side)
Næringsmiddelavdelingen ved
Statens Teknologiske Institutt
Hvis man med «Næringsmiddelavdelingen» forstår Bakerlaboratoriet, er den av de eldste avdelinger ved instituttet. Helt fra århundreskiftet hadde bakermester Haakon Hansen arbeidet for å få opprettet et bakerlaboratorium for forskning og undervisning, og det skyldtes i stor utstrekning ham at det før ste kursus for bakere kunne holdes allerede i 1925. I 1928 kunne Bakerlaboratoriet etableres i STI's daværende lokaler i Middelthuns gate med ingeniør Leif Larsen som leder, og Larsen hadde denne stilling inntil sin død i 1952.
I 1930-årene flyttet instituttet til sine nåværende lokaler i Akersveien 24c, og kort før jul 1957
kunne Bakerlaboratoriet flytte over til nye og større lokaler i det tilbygg til det opprinnelige som nettopp var blitt ferdig. Samtidig ble der på samme gulv som Bakerlaboratoriet etablert et pølsemakerverksted, med kjem isk laboratorium felles for begge seksjoner Dermed var grunnen lagt for en virkelig næringsmiddelavdeling med hovedvekten på mel- og bakervarer samt kjøtt , men avdelingen beskjeftiger seg også med andre næringsmidler i den utstrekning som kreves.
Avdelingen spiller en viktig rolle som opplysnings- og formidlingssentral, den ekspederer stadig henvendelser fra såvel offentlige som private institusjoner , og foruten opplysninger av faglig
Baker- og konditorsvenner, SE HER I
Styret i Baker- og Konditormestrenes Landsforening har opprettet et stipend til viderutdannelse for konditorer som har avlagt svenneprøve i faget. Stipendiet utdeles hvert år i 2 porsjoner a kr. 1.000,-.
Søknaden, inneholdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis samt hva stipendiet tenkes benyttet til. bilegges eventuelle attester og sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening's sekretariat, St. Olavsgt. 28, Oslo 1, innen den 20. januar 1969.
Oslo Baker- og Konditorlaug's styre bekjentgjør følgende:
Av Bakermester Reinholdt Nielsens Legat og Konditor Paul Melhorn og hustru fru Karen Melhorns Legat skal det hvert år utdeles 2 porsjoner a kr. 1.500,-.
Porsjonene stilles til disposisjon for baker- og konditorsvenner som ønsker å utdanne seg videre i sine respektive fag, eventuelt ved studieopphold eller fagskoler i utlandet.
Søkere må godtgjøre å ha avlagt svenneprøve i faget. Anbefaling fra mester vedlegges søknaden som sendes til:
Oslo Baker- og Konditorlaug's sekretariat, St. Olavsgt. 28 , Oslo 1, innen 20. januar 1969.
Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner.
art kan den også gi informasjoner om næringsmiddellovgivning, hva som er tillatt eller ikke tillatt å bruke av tilsetnings- og hjelpestoffer , og den hjelper til med å prøve og vurdere nye produkter og prosesser
Som alle andre avdelinger ved STI, har også Næringsmiddelavdelingen en viktig oppgave med å spre opplysninger og gi undervisning om alt nytt på de faglige områder såvel på bakeri- som på kjøttsektoren. Dette er en meget krevende oppgave Innen fagene er der en rivende utvikling både teknisk/maskinelt og faglig, og dette forutsetter at personalet ved avdelingen må bruke adskillig tid til å følge med og prøve alt nytt, og programmet for kursene må legges opp tilsvarende Antall beskjeftigede i bransjene er forholdsvis lavt i forhold til mange andre industrigrener , og dette betyr at et emne nokså snart blir « oppbrukt », så man må sørge for åta opp nye saker som måtte være aktuelle. Hensyn må også tas til at der er knapphet på arbeidskraft , det er ikke lett for folk å være borte fra sine bedrifter lengre tid ad gangen. Følgelig har man i de senere år lagt hovedvekten på korte, praktiske kurser av to-tre dagers varighet , hvor man konsenterer seg om en enkelt sak Bare unntakelsesvis har man lagt opp kurser med mere enn en ukes varighet.
Utenbys kurser kan arrangeres i den utstrekning det er interesse for det, som heldags- eller kveldskurser etter behov. Opplegget må tilpasses de lokale forhold, idet den praktiske del er avhengig av de maskiner og det utstyr som er til rådighet. For baker- og konditorseksjonen ligger det best til rette i de byer hvor yrkesskolene har bakerklasser, idet lokalene her gir anledning til å innrette seg etter ønske, og hvor medvirkningen
L.ekkert og lettvint
Slik bør wienerfyllmasse~ være og slik blir il~n med MC-Pulver for Wienerfyllmasse. " ,:
På 2 minutter -kan De lage'tleres egen wienerfyllmasse til kr. 2.10 pr ; kg.
Det er bare å blande like deler vann og MC-Pulver for Wienerfyllmasse, røre sammen, - og den lekreste wienerfyllmasse er ferdig til bruk.
MC-l!l!lver for Wienerfyllmasse leveres i sekker a 25 kg.
«ROTOR»
TRALLEOVNEN
MED DE STORE FORDELER!
Tralleovn er ingen ny ovnstype . I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsført tralleo v ner for forskjellige formål og en slik ble bl. a. også allerede vist på IEA-utstillingen i Dortmund i 1964
Som en videreutvikling av disse oppsto
ROTOR
i sin nåværende utførelse
14/16 - Oslo - Tlf. 412070 - 41 2111
Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.
Forh ø r Dem bl. a hos
Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk. ROTOR i drift for alle slag bakverk.
fra de meget vel kvalifiserte faglærere er til stor nytte.
STI's styre er oppmerksom på verdien av den virksomhet som drives, men det finner samtidig at næringsmiddelfagene er av en annen art enn det som instituttets øvrige avdelinger befatter seg med. Styret uttaler derfor at den ser det som et mål i løpet av den femårsperiode som planen omfatter å finne egnede institusjoner hvortil Næringsmiddelavdelingens funksjoner kan overføres, og styret vil anmode de bevilgende og utøvende myndigheter om å medvirke til at en slik utvikling kan fremmes på tilfredsstillende måte uten at det fører til redusert tjenesteytelse overfor de næringer som blir berørt. I erkjennelse av den sentrale stilling som bakeriog kjøttindustrien inntar i vårt næringsliv, har STI's styre tatt sikte på å bygge ut avdelingen i løpet av perioden, slik at den kan betjene disse bransjer, i påvente av en integrasjon med eksisterende eller nye bransjeinstitutter.
Følgelig har man i langtidsplanen i budsjettet for 1969 oppført en stilling for en maskiningeniør. som skal arbeide med vurdering av maskintyper, opplegg av produksjonslinjer, og drive effektiviseringsarbeide i bakeri- og næringsmiddelindustrien. Man vil her søke å få en mann med praksis fra ett av fagområdene, og forøvrig vil han naturligvis måtte sette seg inn i de sider av bransjenes virksomhet som han ikke kjenner.
I 1971 forutsettes ansatt en sivilingeniør, fortrinnsvis med en bakgrunn i biokjemi, som skal arbeide med produktutvikling, rådgivningsvirksomhet innen kjøttog bakerivirksomheten, og i 1973 er foreslått en verkstedleder for kjøttseksjonen.
I det forslag til langtidsplan som var avgitt av Næringsmiddel-
avdelingens leder var også medtatt en stilling for en faglærer med bakgrunn som konditor , som skulle drive utviklingsarbeide på dette felt og assistere ved konditorbetonte kurser, og likeså var det pekt på behovet for bakerikonsulenter som kunne ta seg av de mange problemer som bedriftene har. Innen den ramme som er trukket opp for utbyggingen av STI i de nærmeste fem år , har man likevel ikke funnet plass til slike stillinger. Vi må altså konstatere at de ønsker som i mange år har vært uttalt fra baker- og konditorbransjens side dessverre ennu ikke er imøtekommet.
Ikke slik å forstå at ikke slik virksomhet allerede drives ved Bakerlaboratoriet , tvert imot, der er en gledelig økning i pågangen fra bakerhold om hjelp ved driftsforstyrrelser, råd ved maskinkjøp, og vurdering av planer for nye bakeribygg. Hjelp blir her gitt ikke bare med hensyn til teknisk opplegg, men det gis også økonomiske vurderinger med hensyn til om de planlagte investeringer står i rimelig forhold til den påregnelige omsetning Men der er mange spørsmål som best løses ved besøk på stedet, og så knapt som personalet er, kan man for tiden vanskelig ta fravær fra Bakerlaboratoriet av noen varighet.
Personalet er idag ikke større enn det var i 1930-årene, nemlig foruten lederen en bakermester med svennebrev i begge fag , som også er ingeniør-utdannet, samt en mann som har all sin tid opptatt med arbeide for Statens kornforretning.
Helt siden 1929 har nemlig Kornforretningen dekket Bakerlaboratoriets nettobudsjett, mot til gjengjeld å få utført de undersøkelser Kornforretningen måtte ønske, det vil først og fremst si kontrollen av melet fra samtlige norske møller. Hver eneste må-
ned uttas prøver av melene av autoriserte prøvetakere, og alt mel blir så analysert og prøvebakt for vurdering av kvaliteten. Ved siden av har laboratoriet også andre oppgaver for Kornforretningen, for eksempel vurdering av reklamasjoner, og det inntar her en helt uavhengig og objektiv stilling. Meget interessant er også medvirkningen når nye kornblandinger skal settes sammen. Der foretas da prøveutmåling av samtlige mulige hveteslag, melene analyseres og prøvebakes, og når man er kommet frem til en blanding som ser tilfredsstillende ut blir den prøvebakt i større skala. Takket være det maskineri som dels eies av Bakerlaboratoriet, og dels stilles til rådighet uten vederlag av maskinforhandlerne, kan man bake i teknisk målestokk med full bruk av maskiner, hvorved den beste vurdering av melet er sikret.
Cerealkjemikere, dvs. spesialister innen melkjemi og teknologi, er ikke lette å få tak i. Der gis nemlig ingen undervisning i dette ved våre universiteter og høyskoler, det er noe som må læres på spesialinstitutter i utlandet etter avsluttet eksamen og videreføres ved mange års arbeide i bransjen. I erkjennelse av at det tar tid å få opplært en dyktig mann, har Kornforretningen derfor besluttet at det til Bakerlaboratoriet snarest skal knyttes en kjemiutdannet sivilingeniør som skal utdannes til cerealkjemiker . Dette er en beslutning som kan bety meget for det fremtidige arbeide ved Bakerlaboratoriet.
Til slutt får tilføyes at tanken om å flytte STI's næringsmiddelavdeling ut fra instituttet ikke vil medføre noen snarlige konsekvenser , da det for tiden ikke kjennes noen institusjoner som kunne by avdelingen og dens seksjoner tilsvarende arbeidsvilkår og lokaler som den har i dag.
Bakerlaboratoriet
fremtidige oppgaver
Siden 1929 har Statens kornforretning dekket Bakerlaboratoriets budsjett mot til gjengjeld å få utført de undersøkelser den måtte ha behov for uten videre vederlag Det nåværende personales lønn dekkes av dette budsjett , og de inntekter som via de ansattes arbeide måtte tilflyte laboratoriet ved konsulentarbeider utenom kornforretningen inntektføres på regnskapet til denne
Nå ble jo laboratoriet i sin tid oprettet av den daværende Bakermestrenes landsforening , og da Kornforretningen overtok driften ble der overført en del aktiva, blant annet laboratorieustyr. Til gjengjeld skulle laboratoriet fremdeles utføre tjenester for bakerne , og i de tilfeller hvor slike tjenester skulle honoreres , skulle særdeles rimelige takster bli anvendt. I praksis har dette artet seg slik at mesteparten av den rådgivning som er ydet bakerne har vært gratis Det har ikke kostet noen ting å henvende seg til laboratoriet, enten det har vært pr telefon, brev eller ved personlig besøk
En ting for seg er kursusvirksomheten. Denne del av virksomheten går utenom avtalen med Kornforretningen , laboratoriets folk har anledning til å bruke sin tid til de ønskede kurser og arrangementet av dem Inntekter
og utgifter til dette går over STI' s kursusbudsjett
Siden det er Kornforretningen som bærer Bakerlaboratoriets utgifter, er det klart at oppdrag herfra må ha høyeste prioritet. Forsøksvirksomhet , konsulentoppdrag og rådgivning til andre gis i den utstrekning der er tid til det. Man har ikke kunnet drive særlig propaganda for slik virksomhet , men en del bakere og konditorer har vært oppmerksom på de tjenester som laboratoriet kan yte , og har benyttet seg av dem.
Konsulent- og rådgivningsvirksomheten både kan og bør utvides Mange bakere unnlater å komme med sine problemer , men hvor trenede konsulenter kan besøke dem på stedet , vil de kunne gi råd om de forskjelligste ting. Det er nå utsikt til at en virksomhet i denne retning kan bygges opp Norsk Cerealinstitutt er etablert og regner med å komme i gang fra nyttår 1969. Det er meningen å begynne med å trene opp en marketingskonsulent og en annen konsulent , så at disse skal kunne ta oppdrag etter ca et halvt å rs opplæring Konsulentenes arbeide skal være utadvendt ved reiser og stedlige besøk Cerealinstituttet vil da søke samarbeide med Bakerlaboratoriet som vil få til behandling alle oppdrag av
teknisk art , og det forutsettes et nært samarbeide både mellom institusjonene som sådanne og en god kontakt mellom konsulentene . Et samarbeide på styreplan mellom NCI og Bakerlaboratoriet er allerede etablert , da to personer er medlemmer av begge institusjoners styrer
Vi tror dette under de forhåndenværende omstendigheter er en heldig løsning. Bakerlaboratoriet har i en årrekke beskjeftiget seg med en vesentlig del av de arbeidsoppgaver et cerealinstitutt ville få, og man finner i dag ikke noen annen institusjon som er bedre rustet for oppgaven. Man har alt som behøves av laboratorieutstyr , tilstrekkelig plass ( bortsett fra kontorplass) , og takket være maskinforhandlernes imøtekommenhet har man til enhver tid et utvalg av de mest moderne bakerimaskiner.
Bakerlaboratoriets styre har tidligere bestått av STI' s direktør som formann , en representant for Statens kornforretning og en for Baker- og konditormestrenes landsforening, med laboratoriets leder som sekretær
Representant for Baker- og konditormestrenes landsforening har helt siden 1940-årene vært bakermester Arnt Hansen, som har utført et interessert arbeide. Når han nå på grunn av fremskreden alder har trukket seg tilbake fra hvervet, fortjener han stor takk for sin innsats .
I Arnt Hansens sted er som representant for Baker- og konditormestrenes landsforening oppnevnt baker- og konditormester Kaare Nordby. Nylig har man også utvidet styret med en representant for Norsk mølleforening , nemlig direktør Meidell. Da begge de nevnte herrer også er medlemmer av N.C.I.'s og Brødfaktas arbeidsutvalg , er kon(Forts side 354)
OVERSIKT OVER BAKERIMASKINER (10)
ERIKA RECORD og ERIKA halv-automatiske bollemaskiner
Fabrikant: Karl Schmidt G.m.b.H., Alfeld (Leine), Vest-Tyskland ( spesialfabrikk for bollemaskiner) .
Maskinen arbeider på følgende måte : Tallerkenen med det avve ide deigemne settes inn i maskinen.
Med et enkelt håndgrep lukkes maskinen, og deigen presses jevnt utover
Stjernekniven utløses ved hjelp av et håndtak , og deigen deles i 30 eller 50 like store stykker.
V ed å skyve det store håndtaket foran på maskinen til siden, settes oppslagstallerkenen i en egenartet roterende bevegel se, og oppslaget er ferdig på noen få sekunder
Derp å tas tallerkenen ut , og de ferdig oppslåtte emner settes av på plater
Brukes som vanlig avbrekker , uten oppslag , hvis dette ønskes
Knivsystemet danner 30 resp. 50 rom, et for hvertdeigstykke. Disse rom og den roterende oppslagstallerkenen har samme funksjon som hånden og dennes bevegelse mot et bord under oppslaget.
Leveres i flere typer. Da maskinen deler etter volum, vil vektgrensene oppad og nedad være avhendig av deigens konsistens. Vektgrensene oppgis derfor som cirka-vekter på de enkelte deigemner
ERIKA type Il, 30 deling. Ca. 25-100 g.
Erika type Ill , 30 deling. Ca 30-115 eller ca 40-135 g .
ERIKA type IV , 50 deling. Ca. 18-50 g.
Lettvint regulering av trykk, oppslagsrommets høyde og utslaget på oppslagsbevegelsene.
Enkel konstruksjon Oljebad Innebygd motor og br yter. Oppslagstallerkener i et spesielt lett materiale som er meget sterkt. Kan ikke sverte. Overdelen svingbar til begge sider. Men ringen rundt knivsystemet er lett avtagbar , derfor også lett rengjøring uten å svinge opp maskinens hode.
REKORD AUTOMAT
automatisk bollemaskin
Fabrikant: Karl Schmidt G.m.b.H., Alfeld (Leine), V est-Tyskland ( spesialfabrikk for bollemaskiner).
Denne maskinen arbeider i hovedtrekkene som ERIKA-RECORD og ERIKA halvautomatiske bollemaskiner, men maskinen er automatisert :
Tallerkenen settes inn i maskinen Med begge hender betjenes 2 brytere på maskinens front ( arbeidsbeskyttelse), hvorpå maskinen lukker seg , presser , deler, slår opp og maskinen åpner segautomatisk Tallerkenen er ferdig til å tas ut av maskinen.
I mellomtiden kan den som betjener maskinen utføre annet arbeide , f. eks. forberede brekkene eller sette av på plater
Meget arbeidsbesparende.
RECORD AUTOMAT
Brukes som vanlig avbrekker , uten oppslag , hvis dette ønskes.
Lettvint regulering av trykk, oppslagsrommets høyde og oppslagstidens lengde. Enda jevnere og penere resultat enn ved halv-automater.
Knivsystemet danner 30 resp 50 rom, et for hvert deigstykke . Disse rom og den roterende oppslagstallerkenen har samme funksjon som hånden og dennes bevegelse mot et bord under oppslaget.
Leveres i flere typer. Da maskinen deler etter volum , vil vektgrensene oppad og nedad være avhengig av deigens konsistens. Vektgrensene oppgis derfor som cirka-vekter på de enkelte deigemner.
Diplomkonditorernas
bidrag till den stora utstcillningen
i Japan
50 k g bakv e rli f rå n K o nditorfa ck s kolan i Upp sala ,, /yft es" ov e r nordpolen av SAS.
H ar presenterer rektor Mi gg Sporndly det omfott ande bidraget som vackte stor uppmarksomhet i Jopan.
• Det finns ingenting som ar så utsott for kritik som utstallningsalster - v ilk et yrke det månde vara.
Personligen anser jag det som en gladjande ut veck l ing att det inom v å r bransch antligen kan skonjas en tendens till avmattning av den krusidu ll iga » konditorkonsten »
Men nar det galler att presentere si tt yrke med vardagsvara, måste det ovillkorligen bli en upprepning som natur l igtvis i sin tur utloser ny kr i tik. Nu ar vi så lyckligt lottade inom vår bransch, att sjalva produkten ar » levende » genom sitt beteende i olika lagen Aven en upprepad vora kan darfor se olika ut i många ol ika skepnader. Och jag frågar mig: Skall inte just i detta tjusningen l igga i utstallningsarbete etc?
Tanker man t. ex. på jasdegar ach smordegar så ar ju utseendet av somrna vcra otroligt olika , beroende på yrkesskickl i gheten. På den utstallning som sa nde s till Japan ha r vi forsokt
att på ett minimalt utrymme ge ett så brett sortiment av yrket som mojligt. Sjalva upplaggningen kan kanske vara intressant ur utstallnin gssynpun kt D en trappformiga upplaggningen blir lu ftig genom att »trappstegen » in t e ar kompakta. Blickfånget består av en blommande korsbarskvist. Karamel le n ar dragen direkt på sviklande koppartråd och blir darigenom mycket motståndskraftigare under transporten Kvisten ligger under en plex i g la sh u v som ar fast limmad på underlaget. Under siden skynket, som li gger under kvisten, li gger ett lager kise l gur, en fuktabsorberande mineral. Allt ar fostklistrat med lim och blev forpackad i en stor tralår.
Samtlige bakverk, praliner, marsipan (utom slommen till glass oc h cake s) var i akt a vara direkt från våra e l evers prod uktion - M igg Sporndly
Rationella
"Diplom-
Gråddtårtor"
Att latt och ledigl, på ett cindomålsenligt och rationaliseringsriktigt satt geira nya grciddtårtstyper som kan ba· ra ett sådant fint namn som Diplom· grciddtårtor, går till på foljande satt:
D En halv anslagsbotten lagges i en tårtring, helst g6r man stora seiser med några dussin tårtor l cm greiddkram, med 4 blad gelantin pr liter kram , lagges på samtlige bott. nor
0 En lunn n6tmarcingbotten lagges på kra men
0 Nu deles tårtorna i 3 delar med en an non fyllning till varje del : l Moccagraddkram
2 Apelsingrciddkrcim 3. Valnotsgrciddkram
0 Moccagraddkramen smaksettes bekvamast med » snabbkofte »
0 T i ll apelsingraddkramen apels i nr å• saft och till valnotsgraddkramen enbort hackode valnotter
i:] Till dessa groddkremer tog e r man mindre vaniljkrcim och storre pro • cent greidde , men samma gelontinmcingd som till den vanliga greiddkremen , alltså 4 blad
i:] Aven dessa kremer lagges l cm tjock ovanpå notmarcingbott en och tackes sedan med samma bolten.
0 Tå rtorna frys as ner.
0 Slu ssa tårtorna 3 timmar i kylrum· met in nan de skares upp, de går då mycket lattare att skara an nya , n6tmarcingbottnarna b r yts t ex ej och snittytan bl i r rak och fi n
i:] Garnera snabbt med en enkel graddekor som bilden visar Till moccatårtan eir garneringen en kaffebona i marsipan och n ågot snabbkofte eller finmal e! kaffe som stros på tårton.
0 Till apelsintårtan garna en riktig apelsink lyfta. (Lagg apelsinen i hett vatten och den går latt att skala .)
D Till valnotstårtan halverade valn6tter, som forst rulle s i li te apri • co ss ylt , samt krossade valnotter.,, stros på tårton.
Ka l lt serve:rade ar dessa tårtor verkligen delikate och gor ratt for sitt forpliktende namn.
Valnotstårta
Moccatårta
Apelsintårta
Dansk yrkeskunnighet i hogsta klass
Till jubileumsutstallningen Sockerbagaren 200 år i Stockholm i heistas hode Danmarks Konditorforening låtit konditor Karl Hansen i Nyborg utfora detta imponerande bidrag i modern sober stil och med minutiost detaljarbete.
Månadens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola
Uppsala
Copyright Konditorfackskolan. Foto Konditorn
Vinkramstårta
Vinkram ar en omtyckt variant ute i Europa. Både tårtor och bakelser gors av vinkram i stor sortering.
Vinpriset kon inte vara anledningen att denna typ av graddsortiment inte finns i våra konditorier, vinpriset ar inte avskrackande. Det ar den ovanliga smaken och kanske framfor allt den stora forsiktighet som kravs vid framstallningen, som har stoppa! vinkramsbakverk i Norden. Men med tanke på att graddsortimenten ar så stora och dominerande så kan denna variant kanske vara ett valkommet tips for många. Då vinkramstårtor med fordel kan laggas upp i stora serier och frysas ner, så kan den kanske till och med bli mycket intressant ut rationaliseringssynpunkt. Skylla garna :-r~d vinkramstårtor i samband med nc'if:ir:;n klatschig reklamskylt ur vinlander,~a vilka man kan erhålla genom resebyråer. Glom ej att sotta ut en
rad vinflaskor bredvid den nya tårton. Sådant ar argument som slår.
Recept:
500 g socker
50 g vetepuder 14 aggulor saft av 4 citroner
1 I vilt vin
1 I vispod grodde 16 blad gelantin
Socker, vetepuder och aggula rores slatt Vinet tillsattes och det hela bringas under omroring till kokpunkten. Den i vatten blotlagda gelantinen tillsattes och upploses. Kremen sattes i kallt vattenbod och rores latt tills den borjar att steina, då den fast vispode gradden irores så att kremen blir alldeles slat.
Ifylles omedelbart i tårtringar till frysning
Både anslagsbottnar av vanlig! anslag, biskvibottnar och notmarangbottnar anvendes till vinkramstårtor. Naturligtvis kan man lagga vinkramen direkt på resp. bolten och frysa ner. Många foredrar att enbart frysa ner kremen i tårtringar, skara dem ur ringarna i frusel tillstånd och lagga på respektive bottnar. Att man darigenom får en kvalitetsforbattring ar ofrånkomligt.
Biskvibottnar brukar man ibland dranka in med vin. Anslagsbottnarna kan aven latt bestrykas med någon sylt. Den riktiga kannaren foredrar dock den rena vinsmaken
Bilden visar en vinkramstårta på en latt hiskvibotten och varje lårtbit har dekorerats med en biskvi i kanten och en slat groddtopp i vanlig vispgrodde.
RECORD-AUTOMAT type I , 30 deling (den Norge vanligste maskinen). Ca 20-80 g
RECORD-AUTOMAT type Il , 30 deling. Ca. 25-100 g.
RECORD-AUTOMAT type Ill , 30 deling. Ca. 30-115 g eller ca 40-145 g.
RECORD-AUTOMAT type IV , 50 deling . Ca . 18-50 g
Tar liten plass: 57 x 69 cm.
Enkel konstruksjon , sikker automatikk , robust mekani s k drift , trykkoljesmøring Olje kan ikke komme ned i deigen . Sikkerhetsanordning mot feilbetjening Oppslagstallerkener i et spesielt lett materiale som er meget sterkt og som ikke kan sverte .
To utførelser : En med svingbart hode og en uten. Begge maskiner har lett a v tagbar ring rundt knivsystemet , derfor ogs å lett rengjøring uten å svinge maskinens hode til side .
KEMPER KJEVLEMASKIN LD 41
Fabrikant: Kemper, Carmarthenshire, South Wales.
Forhandler: Didr. Andersen & Søn A / S, Bergen.
Kjevlemaskin til utrulling av alle slags deiger samt marsipan. Kan også bruke s til rullader ved kombina s jon med et spesielt opprullingsbånd Deigtykkelsen innstilles med et h å ndtak som beveges over en gradert skala , tykkelse fra null til 2,5-5 cm Når maskinen ikke brukes kan brettene heves til nesten loddrett stilling , og den kan kjøres v ekk på trinser.
Håndtaket til å skifte kjevleretning er sentralt plasert og lett tilgjengelig. Tilførselsbåndet går i begge retninger langsommere enn det avtagbare bånd Beskyttelsesgitter sikrer adgangen til valsene, og strømmen brytes hvis disse løftes . Valser av høypolert forkrommet stål. Skrapere som lett kan tas ut for rengjøring. lnnbygget og selvsmørende drivanordning.
Total høyde 115 cm , med båndene løftet 195 cm Deigbåndets arbeidshøyde 89 cm .
Lengde 265 cm , med båndene løftet 115 ccm. Bredde totalt 95 cm , båndbredde 52 cm.
V ekt 185 kilo , kraftbehov 1 1 HK.
EBERHARDT BOLLEMASKI NER
Fabrikant: G. L. Eberhardt GMBH, MiinchenGrafeling.
Forhandler: Hjalmar A. Amundsen A/S, Akersgt. 1, Oslo 1.
OPTIMAT:
Deigemnet flates ut og legges i maskinen. Trykkplaten presser det ut til en jevn skive , og knivene senkes ned. Så følger rundvirkningen. Om ønskes kan denne sjaltes ut , så at deigen bare presses ut og deles.
Alle innstillinger skjer med trykknapper. Der kan innstilles fem forskjellige virketider, hvorved oppnås tilpasning til deigenes egenart
Maskinens mål: Bredde 60 cm , høyde 139 cm , dybde 57 cm. Fire forskjellige typer:
Type De ling Vekt av Vekt av deiginnlegg enkeltstykke
2 30 750-2000 gram 25- 65 gram
3 30 900-2800 gram 30- 90 gram
3A 25 1000-3000 gram 40-120 gram
3U 36 900-2800 gram 25- 78 gram
PICCOLO :
For løs e og fastere deiger Kort virketid muliggjør stor ydelse.
Maskinens mål: Bredde 62 cm , høyde 132 cm , dybde 54 cm . Fire forskjellige typer :
Type Deling Vekt av Vekt av deiginnlegg enkeltstykke
2 30 750-2000 gram 25- 65 gram
3 30 900-3000 gram 30-100 gram
3A 25 1000-3000 gram 40-120 gram
3U 36 800-2800 gram 22- 78 gram
BERTO KJEVLEMASKI N
Fabrikant : Pietro Berto, Italia.
Forhandler: Søren Isvalds eftflg., Rådhusgt . 4, Oslo 1.
Frem- og tilbakegående kjevlemaskin som leveres med forskjellige båndbredder og lengder. Påmontert meloppsamlere Båndene kan slås opp når maskinen ikke brukes , hvorved man sparer plass.
Berta Kjevlemaskin.
En dansk journalist fortalte for mange år siden det han kalte et sydfransk eventyr om fattigmann, og siden det er jul, tar vi det opp igjen:
For det første, at fortelleren var meget glad i fattigmann Tro ikke , at jeg ikke er kritisk når det dreier seg om fattigmann ..- det er slett ikke alle fattigmann jeg aksepterer ..- jeg er en kjenner når det dreier seg om slikt. Min forakt og min kritikk er drepende hvis jeg utsettes for fattigmann som ikke smelter som smør på tungen ..- jeg bryter årelangt vennskap hvis jeg bys på tarvelige erstatninger, såsom klebrige melklumper i samme fasong eller noe tilsvarende. Men by meg på alfe-lette, mulattbrune fattigmenn, så skal De se hvordan saligheten senker seg over meg ..- mitt blikk blir ømt, intet kan forstyrre meg ..- som i transe fortsetter jeg til hvert eneste spor er utslettet og De vil finne meg sammensunket i stolen med fettede fingrer , fett om min takknemlige, leende munn og et drømmende blikk i øyet.
Det er noe jeg har glemt, og det er det som plager meg og tar noe av gleden ved minnet. Jeg kan ikke huske hans navn, han som åpnet mine øyne for fattigmannens gleder.
Det er dessverre ikke så enkelt å finne ut av det. Det er langt til Spania eller rettere sagt til den lille byen Narbonne ikke langt fra Pyreneene, for det var der jeg traff ham for mange år siden , der hvor min fattigmannsentusiasme ble født.
Det var slutt med pengene , de siste francs var gått til bussen inn til Narbonne fra det lille vinavisstedet hvor vi bodde, for å om-
sette et maleri eller to i klingende mynt eller sedler. Forhåpningene var små, men sult og tørst desto større. Men å selge kunst i kunstens hjemland er lettere sagt enn gjort. Gate opp og gate ned , utallige forsøk, men intet resultat utover at sulten tiltok og fremtidens dystre perspektiver løp oss i hælene som en skabbet kjøter.
Men plutselig stanset vi som forstenet. Et vindu foran oss var fylt med, ikke som man skulle trodd en masse deilig mat , men et berg av fattigmann. De strålte oss i møte i alt deres deilige fett og deres skjønne mulattbrune farve. Brød og kaker bleknet tross deres strålende utsmykning mot dette produkt med alminnelig borgerlig utseende, men med hele poesien i sin aroma.
Kan De forstå vår reaksjon? Forstår De hvordan vår nedarvede og av våre foreldre oppelskede kjærlighet skjalv i sin grunnvoll? Og så sanset jeg ingen ting før jeg med et trett sukk sank overmett i stolen, så trett at fettet fikk lov å løpe ned ad haken på meg. Jeg orket intet, ikke en tanke ..- dette var det skjønneste jeg hadde opplevd noen gang. Jeg forsøkte å gjenkalle minnet om det store usannsynlige julebordet, som jeg kjente så godt fra intimt bekjentskap, men det var intet imot disse fattigmenn. Jeg forsøkte å komme i tanker om de overdådige russiske lekkerier på den store utstilling i Helsingfors ..- det var intet mot disse fattigmenn. Jeg kjempet tappert for i erindringen å gjenkalle meg sultanen av Marokkos helt fantastiske middag for skandinaviske journalister før krigen, hvor man åt og drakk i tre døgn, men jeg
sanset kun disse fattigmenn, intet kunne komme opp mot dem.
Jeg var begynt å samle meg sammen for å bestille flere , da virkelighetens kolde dagslys som et lyn eksploderte i min hjerne Hvordan skulle vi klare oss ut av denne her historie? Hvordan i h h ... kunne det gå til at vi her i denne lille franske by satt og åt oss mette på fattigmenn? Her måtte være noe galt ..- sproget omkring oss sa oss at vi var i Frankrike, omtrent så langt mot syd som vi kunne komme , men fattigmennene var skandinaviske.
Tankene kjørt rundt i våre hoder, da de med ett ble avbrutt av et alminnelig «unnskyld». Vi sprang opp og vendte oss, og bak oss sto en hvitkledd mann med en stor konditorlue kjekt på snei over et deilig ansikt, hvor de smilende øynene og munnen ga hele inntrykket: Jeg tenkte nok at dere er skandinaver ..- man kom springende ut fra baklokalet og sa at jeg skulle begynne å lage mange flere fattigmenn, alt annet kunne hvile så lenge, for der sitter to vanvittige som bare spiser fattigmann , men jeg gjettet på at dere måtte være skandinaver. Velkommen!
Vi var aldeles lamslått. Jeg kan ikke huske om vi sa takk, eller om vi bare nikket, men i hvert fall fortsatte han: Jeg har ventet på dette i alle år, men her kommer aldri skandinaver ..- er dere det? Ja, det er meget morsomt. Jeg har hver dag i 15 år satt et fat med fattigmann i vinduet i håp om at en skandinav skulle komme forbi og gå inn. Men dessverre er Narbonne ikke noe turiststed, og de som kommer kjører like igjennom så fort som mulig Men nu er dere her - oh la la, hvor jeg er glad.
Og han så virkelig sånn ut, det var som han ville omfavne oss
begge , gleden strålte ut av ham, og ,_, det er umulig å gjengi alt han sa, men for en dag det ble!
Vi talte København, vi talte Stockholm , og vi sang norsk i skjønn forening Vi var så skandinaviske at personalet fikk sine ordrer på blandet skandinavisk som de naturligvis ikke forsto, men det gjorde ingen ting , han bare lo, og de fniste .
Dette var en festdag for ham. Alt det beste kom frem og stadig friske fattigmenn . Hvor mange jeg spiste den dagen vet jeg ikke, men det var mange. Og han var lykkelig, så lykkelig som bare en franskmann kan være ,_, for han var fransk , ikke spor dansk , svensk eller norsk. Han var 100 prosent franskmann, men han hadde etterlatt sitt hjerte her oppe. Hit hadde skjebnen ført
ham etter første verdenskrig etter tysk krigsfangenskap, og på de store hoteller hadde han lært seg konditorfaget. Med en virkelig utdannelse , en stor kjærlighet til Norden og tusen skjønne minner var han havnet i Narbonne, og her satt han fast til tross for at han av hele sitt hjerte lengtet tilbake. Men forretningen og en hel liten hærskare av barn hadde hindret ham i å komme avsted, men som han sa: Jeg skal dit opp før jeg dør.
Jeg venter på ham , det er bare det at jeg ikke kan huske hans navn. Kanskje leser han dette, han har venner her som sender ham aviser, jeg ville gjerne si ham takk for de herlige besøk i hans forretning og hans hjem Takk fordi han kjøpte malerier av oss , og fremfor alt , fordi han lærte oss å spise fattigmann
(Forts fra side 348) takten sikret på dette punkt. Bakerlaboratoriets styre har da nå følgende sammensetning:
Det blir altså dette styre som skal trekke opp hovedretningslinjene for Bakerlaboratoriets fremtidige virksomhet. Det kan sies at laboratoriet i alle år har hatt et godt forhold til Kornforretningen og Baker- og konditormestrenes landsforening , og også Brødfakta har flittig benyttet seg av laboratoriets tjenester , mens kontakten med Norsk mølleforening ikke har vært så hyppig. Dette blir det nå forhåpentlig adgang til å rette på.
Når cerealinstituttet kommer i gang , vil formodentlig pågangen etter rådgivning og konsulenttjenester øke. Hertil trenges folk som kombinerer praktisk erfaring med en teoretisk bakgrunn Det ligger nær å satse på ingeniører som får erhverve seg den nødvendige bransjekunnskap . På STI' s budsjett for 1969 er oppført stilling for en maskiningeniør som skal være felles for instituttets næringsmiddelavdeling, og han vil kunne yde hjelp på sitt område når han er blitt fortrolig med de faglige sider Videre har Statens kornforretning bevilget midler til ansettelse av en ung sivilingeniør som skal utdannes til cerealkjemiker .
Når så behovet for konsulenttjenester viser seg , får vi håpe at man også kan få de « flyvende medarbeidere », de som skal reise rundt og arbeide med teknisk assistanse på stedet.
Goro i gamle dager
I en tidligere beretning fra De Sandvigske Samlinger, « Maihaugen 1953,.......,56 », finnes en avhandling om gamle kakejern , forøvrig omtalt i Norsk Bakertidende for desember 1957 . Det var en hel del typer av disse jernene , alle håndsmidd og med de kunstferdigste mønstre, eksempel på gamle dagers høyt oppdrevne håndverk . Så helt lett kunne det ikke være å håndtere dem , for de største jernene som finnes på Maihaugen veier opp imot åtte kilo. Vi vil ikke nekte oss å gjengi en oppskrift på goro fra 1648 , den eldste man har funnet. Kakene kalles krumkaker, og de legges så de blir krumme etter stekingen , men etter oppskriften er det nok en goro , eller « gode råd », som de egentlig skulle hete : Krumkager at hage. Gif God Meel udi et Fad , gif god varm Mælk oc Rosenvand der paa , rør vel tilsammen slaa Eg udi og bered en god tynd Dey , krydde med Ingefer , !idet Peber, Saffran oc meget Sucker Naar det nu er blandet vel tilhobe, da tag et trindt Jærn som du veed man bruger dertil, gif en Skeefuld av Deyen derpaa , oc klem Jærnet snart tilhaabe , leg det i reene gloende Gløer , oc lad det allermindste ligge en kort Tid derpaa, see til det , oc lad det icke bliffve for bruunt , tag derefter et trindt Træ , en Finger tyk , vickle det bagede Blad strax deroffver den Stund det er varmt, ellers bliffver de meget snarlig haarde , tag den saa aff , oc leg den hen , bliff saaledes ved saa lenge du haffver noget aff Deyen Merk dog , at Jærnet maa være varmt førend de begynner dermed , oc offverstrugen med Fæt , saa gaar de disbedre oc hele fra.
MØTE I OSLO BAKEROG KONDITORLAUG
Tilstede: Oldermann Per Samson, laboratoriesjef Johannes Erstad, A/S Vaksdal Mølle , Bergen, 4 representanter fra Bjølsen Valsemølle A/S , 10 medlemmer fra Drammen og Omegns Bakermesterforening, 33 medlemmer fra OBKL samt sekretæren H G. Windingstad, i alt 50 personer.
I. Oldermannen ønsket de fremmøtte velkommen, og rettet en spesiell velkomsthilsen til medlemmene fra Drammenslauget. Han · takket videre Johannes Erstad for hans velvillighet ved å ville holde et kåseri for laugets medlemmer Endelig takket han representantene fra Bjølsen Valsemølle A/S som velvilligst hadde innbudt de fremmøtte til en servering under møtet.
2. Laboratoriesjef Johannes Erstad, A/S Vaksdal Mølle , holdt deretter et kåseri med lysbilder
under tittelen «Brødfeil - diagnose og helbredelse». Erstad skildret på en lettfattelig måte de vanligst forekommende feil brødproduksjonen og de botemidler man hadde imot dette. I tilknytning til foredraget hadde han laget et instruktivt feilsøkingsskjema som samtlige fremmøtte fikk utlevert et eksemplar av. En rekke av de tilstedeværende grep ordet under diskusjonen som fulgte, og spørsmål, svar og kommentarer avløste hverandre i ca e n halv time. Oldermannen satte punktum for diskusjonen ved å rette en varm takk til Erstad for hans instruktive foredrag.
3 Samtlige tilstedeværende var deretter Bjølsen Valsemølles gjester til kaffe og smørbrød. Oldermannen i Drammens-lauget. Kjell Thoen . takket for serveringen.
4. « Hva skal vi gjøre med lør-
dagen?» var emne for siste post på møteprogrammet, en åpen diskusjon mellom medlemmene fra Drammen og Oslo Drammenslauget hadde tatt initiativet til å bringe emnet opp til diskusjon , og de fremm ø tte representanter fra Drammen ga også tydelig uttrykk for at man på de kanter ønsket en fleksibel ordning gjennomført. Oslo-laugets medlemmer ga i diskusjonen tydelig uttrykk for at de mente tiden foreløpig ikke var inne for å realitetsvurdere problemet , og Kaare Nordby presis e rte at han som medlem av Landsforeningen's Tariffutvalg måtte vurdere saken som et spørsmål Tariffut v alget måtte ta stilling til. Diskusjonen , som varte i nærmere halvannen time, ble avsluttet av Oldermannen i Oslolauget som uttrykte at han var glad for at problemet tross alt var tatt opp til drøftelse laugsmedlemmene imellom.
Vi takker for god forretningsforbindelse 1 1968
og ønsker alle våre kunder
Storms chem. Laboratorium AJ
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
EPLESYLTETØY
MELLOMGROV
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
BRUKTE ELEKTRISKE KONTORMASKIN ER
Regnemaskin li ADWEL" (eldre modell)
Skrivemaskin "TRIUMPH" (må overhales)
Selges rimelig.
Henv. BKLF' s Sekretariat
Leif Larsen: KORN-MEL-BRØD
Kai Nyquist: DEN SØTE KUNST kjøpes av
BKLF's SEKRETARIAT
Kan De hjelpe oss?
går gjennom BOEROL-metoden som my k er opp den kompakte eggehviten og gir 100 % utnyttelse av melet uten gjæringstap BOEROL gir brødet en frisk arom at i sk smak som holder seg lenge , akkurat slik forbrukeren vil ha det Den direkte vei med BOEROL er vitenskapelig og likevel en enkel og sikker måte å skaffe seg godt brød og fornøyde kunder på. I forhold til vanlige norske resepter som for eksempel for vanlig husholdningsbrød , kan vi garantere minst 8 kg deig mer pr. 100 kg mel. Prøv selv så skal De bare sesend en prøvebestilling i dag
Styremøte • I Landsforeningen
ble holdt mandag den 18. 11. 68. I forbindelse med protokollen ble referert en del tidligere behandlede saker, blant annet spørsmålet om flytting av helligdager og om adgangen til å avlegge svenneprøve ved yrkesskolene I denne henseende hadde man hatt stor nytte av kontakten med den svenske delegasjon som besøkte Oslo i oktober , og det var blitt lovet at man skulle få tilsendt alt materiale angående opplæringen i Sverige.
Siden forrige møte har Landsforeningen fått 4 nye medlemmer , mens 9 er falt ut , de 6 på grunn av opphør
Formannen , Bjarne Landvik, redegjorde for prissaken og de forhandlinger man hadde hatt med myndighetene om frigivelsen av prisene Det hadde vært en uttrykkelig forutsetning fra Prisdirektoratets side at bakerne måtte vise måtehold , og formannen beklaget de forøvrig få som ikke hadde vært lojale overfor styrets sirkulære
Til dette bemerket Skjeldal at det var uheldig , når meldingen om fri prisdannelse slapp ut før man fikk denne henstilling om måtehold Årsaken til dette lå dog ikke hos Prisdirektoratet, men hos Departementet.
Skjeldal klaget over en del uheldige konkurranseforhold og la frem eksempler på dette. Formannen fant det uheldig med sterkt varierende priser, noen av de påtalte forhold kunne man kanskje gjøre noe med , andre ikke. Man må være klar over at de mest veldrevne bedrifter i det lange løp kommer til å bestemme prisene - forøvrig var det neppe Prisdirektoratets ønske at det
bare skal bli igjen noen få store bedrifter.
Til hjelp for bakerne ved kalkulasjonsarbeidet har BKLF tatt opp det forberedende arbeide med en kostnadsindeks etter svensk mønster , som man vil prøve å utgi hvert kvartal. Den vil blant annet omfatte ting som råvarer, lønnsnivå, husleieomkostninger m v. på basis av innhentede opplysninger , og alle forandringer skal registreres Tiltaket er møtt med stor interesse av Landsforeningens medlemmer , og det vil være til god hjelp når man skal justere prisene. Sivilekonom Wiklund fra Stockholm. som også er kjent fra tidligere besøk her i landet, har sagt seg villig til å hjelpe BKLF med arbeidet , og styret godkjente de nødvendige utgifter i forbindelse med Wiklunds besøk her.
BKLF har latt utarbeide et regnskapsopplegg som foreløbig har vært prøvet ved 15 medlemsbedrifter . Kontoret vil nå be dem som har brukt systemet om å sende inn sine erfaringer og bemerkninger, eventuelt komme til et møte i Oslo for å drøfte opplegget. Hittidige erfaringer tyder på at systemet gir bedre oversikt enn før , det forteller raskt hvor meget man tjener på de enkelte avdelinger innen bedriften. Man vil henstille til Landsforeningens medlemmer å bruke dette regnskapsopplegg.
Styret diskuterte forslag til bransjevise kurser for BKLF' s medlemmer , og ble enig om å legge opp et 3 dagers kursus i februar/mars med emner arbeidsgiverforhold , bedriftsledelse , praktisk lønnspolitikk , regnskapsspørsmål og kalkulasjon. Kontor-
sjefen skal fortsette samarbeidet med NAF og sette opp forslag til kursusprogram
Kontorsjefen la frem detaljert oversikt over regnskapet pr. dags dato Det fremgikk at der er store kontingentrestanser , da bare halvparten av kontingenten for 1968 er inngått , foruten at der er restanser fra tidligere år på ca 38 000 kr Purring skal utsendes , vedlagt bank- og postgiroblankett. Det er forøvrig klart at både beregningsmåte og innkrevningsmåte for kontingent til Landsforeningen er moden for revisjon , og det ble nedsatt en komite til å arbeide med denne sak Komiteen skal ta kontakt med Rolf Holm , som med hell har gjennomført en ny innkre v ningsm å te for kontingent fra No-Ba-Ko ' s medlemmer.
Tildelinger fra BKLF's understøttelseskasse var blitt behandlet i komitemøte den 13 / 11. Forslag til 71 tildelinger ble forelagt styret og bifalt. Tilsammen er bevilget kr 42 950.-. De aller fleste bevilgninger var i år hevet med kr . 50 , noen få med 100 , enkelte ble uforandret.
Industrigruppen fikk bevilget kr 1000 til dekning av reiseutgifter til de medlemmer av gruppens styre som er oppnevnt av representantskapet. Bevilgningen gjelder til 31 / 12 69
Formannen refererte at Norsk Cerealinstitutt ble etablert den 28/10 For 1969 vil BKLF dekke kr. 50 000 , og man håper etter hvert å kunne øke til 100 000. Et forslag til avgiftsberegning er utsendt med styresirkulære nr. 18 / 68 Det var ikke innkommet noen bemerkninger fra representantskapets medlemmer Medlemsskap i cerealininstituttet skal være en frivillig sak , BKLF' s medlemmer skal ha adgang til reservasjon. Som representanter til cerealinstituttets råd er oppnevnt Landvik
og Per Samson for 4 år , Nordby og Sørum for 2 år. Varamenn til rådet er Alf Fredriksen, Stavanger , og Rolf Holm, Tromsø Medlemmer av NCI's arbeidsutvalg er Landvik for 4 år, og Nordby for 2 år. Varamenn for 2 år er Per Samson og Sørum.
Det ble også oppnevnt medlemmer med varamenn til Brødfaktas råd og arbeidsutvalg .
Et forslag til ny instruks for medlemmene av BKLF' s kontrollkomite, med noen mindre endringer fra den nåværende, fikk enstemmig tilslutning fra styret.
Da Wilhelm Hoff , som var valgkomteens formann, er avgått ved døden , sendte styret forslag til representantskapet om at bakermester Lillegaard , Bodø , inngår som nytt medlem. Samtidig foreslås at Martin Smith Sivertsen blir ny formann i komiteen.
Som personlig varamann for Reidar Helgesen i tariffkomiteen ble foreslått konditormester Eyolf Erichsen, Trondheim
Da redaktøren av Baker og Konditor har sagt opp sin stilling til fratreden ved utgangen av 1968, vedtok styret å ansette kontorsjef Windingstad som ny redaktør fra I/ 1 1969 Han s godtgjørelse skal fastsettes ved senere avtale med styret. Det dreier seg om en prøveordning , inntil styret kan danne seg en mening om de praktiske følger av kombinasjonen kontorsjef/redaktør
Fra S ørlandsringen ved 0. Geheb og L. Christiansen forelå et brev med forslag til endringer i svenneplakaten for bakere og konditorer Der bør gis instruks om hvordan prøvene skal avlegges , og hva slags maskineri det er tillatt å bruke , for konditorer også om bruk av hal vfabrikata. Der ble videre fremlagt brev fra OBKL , som anbefaler at man tar opp med myndighetene forslag om at skyvning kan skje på de
H.ÆGGERN.ÆS
VALSEMØLLE 100 ÅR
Egentlig skulle det hete Hegrenes - eller heirenes , om man er mer fortrolig med det navnet på den vadefuglen som alt i 1135 satte sitt navn på Hegra vik, det nåværende Sandviken Men navnet Hæggernæs er så vel innarbeidet i dag at det knapt trenger noen nærmere presentasjon.
I og for seg var det møller nok i Bergen fra tidligere , møllehjul snurret og gikk ved alle brukbare elver og bekker . Og dette med å anlegge en mølle på et nes hvor det ikke fantes spor av vannkraft var for den tid en revolusjonerende tanke. Men det var dampkraften som gjorde dette mulig. og den tillot også å bygge et større anlegg som dertil hadde en gunstig beliggenhet med dypt vann helt inn til bruket. Den senere utvik ling har også vist at tanken var riktig, for av alle de romantiske kvernbruk langs elvene er det ingen igjen.
Det var rugen som var hovedgrunnlaget på Hæggernæs. Det var oppstått en ny sosial situasjon, godtfolk hadde fått råd til å spise brød av finsiktet rugmel. og dette behovet skulle møtes.
Det var to danske firmaer som tok initiativet til å gå i gang. sammen med det bergenske firma
ovner som forefinnes , og at skyvning med stake ikke er nødvendig Videre foreslås at vørterkake utgår og erstattes med småbrød av hvete
Aug C. Mohr & Søn. De søkte nye veier, importerte rug og senere bygg direkte fra Svartehavet, og denne svartehavsrugen var kjent for å være av god kvalitet. Også teknisk la man fra første stund an på det beste som fantes , og dampmaskinen på 300 hestekrefter var den største i Bergen - den ble forresten bygget ved Bergens Mekaniske Verksted.
Hæggernæs Valsemølle fikk snart et godt renomme for sitt rugmel. Omsetningen økte stadig , og det kan godt sies at nettopp rugmelet og rugmelkvaliteten var ledelsens kjælebarn.
Men tidene forandrer seg, rugen tapte terreng , og i 1946 fikk Hægg ernæs egen hvetemølle , senere også forblanderi.
I motsetning til så mange andre industrier kom møllen vel igjennom « de harde trettiåra», den utbygget og konsoliderte sin stilling , og da en ny industriell æra inntraff lå den fordelaktig an i konkurransen. Ett navn fortjener å nevnes i denne sammenheng direktør Ivar Hald senior, som gjennom sin ledelse fra før første verdenskrig og til langt etter den annen sørget for å ta i bruk teknisk viten og var lydhør overfor utviklingens krav , samti dig som han klartskuende trakk opp linjene for den fremtidige utvikling
Det siste trekk kom på det merkantile område, da Hæggernæs sammen med A / S Vaksdal Mølle og I. C. Piene & Søn A / S dannet salgsaktieselskapet Stormøllen .
I dag er Hæggernæs den eneste gjenværende av de mange møller som fantes i Bergen ved starten for I 00 år siden En velorganisert , moderne bedrift, som står godt rustet til å gå løs på de neste 100 år.
Landvik bemerket til forslagene at prøvene i dag praktiseres høyst forskjellig, og der er megen tvil om h va som er tillatt og hva ikke. Etter hans forslag ble det vedtatt å sende henvendelsene o v er til Rik syrkesvalgene til vi- En vakker , illustrert liten trykk,.~ sak forteller lettlest og fengslenbehandlet en.de om de forskjellige perioder i møllens historie.
dere behandling. Der ble endelig del referatsaker
OKI SPESIALPULVERE
"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
TLF.: SENTR B. 20 89 18
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik
Apresenterer:
Fra nyttår kommer
MAREN PISKEMASKIN
i ennu smakfullere utførelse, i størrelsene 30 liter og 45 liter.
God Jul og et fremgangsrikt Nytt Ar ønskes alle mine kunder
Øk Deres salg - legg produktene frem hygienisk og delikat pakket i Stelaten folie. Vi leverer poser i alle dimensjoner, enkelt flatlagt, med innvik og rundsveis. Våre maskiner utfører også trykk i fire farger. Stelaten plastemballasje er kva_ litetsemballasje Be om tilbud.
Meldinger fra organisasjonene
NO-BA-KO - Nord-Norges
Bakeri- og Konditordrivendes
Sammenslutning
avholdt årsmøte i Narvik 9. september. Av årsberetningen fremgikk at det forløpne år hadde brakt sammenslutningen et langt skritt fremover når det gjaldt løsningen av viktigere saker . Statens Kornforretning hadde høsten 1967 opprettet et kontaktutvalg for Nord-Norge som skulle virke som et r å dgivende organ, direkte underlagt administrasjonen. Ved siden av Statens Kornforretnings 3 representanter samt 1 fra leverandørene, fikk NO-BA-KO 3 medlemmer av utvalget , nemlig bakermester Ulf Sandberg , Hammerfest , bakermester Rolf Holm, Tromsø, og bakermester Th. Lillegaard , Bodø . Disse representerte hvert sitt fylke Som varamenn var oppnevnt Alf Rushfeldt, Kirkenes, Asbjørn Andersen , Harstad og Knut Olsen , Mo i Rana Utvalget har hatt 2 møter, og det er oppnådd enighet om merking av melet og utvidelse av sonetabellen fra 0 til 10 km med en godtgjørelse på kr. 0 .80 pr . 100 kilo i denne sonen. Videre---har det vært arrangert 2 kurser for medlemmene, det første i januar 1968 ledet av Margarincentralen og De norske Gjærog Spritfabrikker i fellesskap. Kurs nummer 2 gikk i april ved Brødfakta Begge kursene startet i Kirkenes og fortsatte fra by til by sørover til Bodø . Det første kurs kunne telle 125 deltagere , det andre 100 Både arrangører og
deltagere var meget godt fornøyd med både kursopplegg og gjennomføring
Styret kunne registrere at medlemmene i stadig større utstrekning kontaktet dem for råd, opplysninger og veiledning i en rekke spørsmål. Antall sirkulærer utsendt fra styret til medlemmene hadde vist en økning i inneværende år.
Ved valgene ble Rolf Holm, Tromsø , gjenvalgt som formann. Ivan Andreassen , Harstad, ble nestformann, og som øvrige styremedlemmer valgtes Th.Lillegaard Bodø , Alf Næss , Narvik og Ulf Bræck, Stokmarknes.
Ved valgene på varamenn til BKLF's Representantskap, ble Kaare Holm, Tromsø , og Wilhelm Hansen, Bodø , oppnevnt. Fast representant er Th Lillegaard, Bodø.
Årsmøtet vedtok en tilføyelse til lovenes § 3 , hvoretter medlemmer av No-Ba-Ko som avvikler sin forretning, kan stå som passive medlemmer av sammenslutningen for en årsavgift på kr. 25 ..
Videre vedtok årsmøtet i prinsippet en ordning som går ut på at fremtidig kontingent til sammenslutningen trekkes inn automatisk av Statens Kornforretning i forbindelse med kjøp av mel. I praksis har dette vist seg å utgjøre 10 øre pr. 100 kilo mel. eller 14 øre pr. påbegynte 100 kroner i melkjøp. Sammenslutningen sendte brev til 154 bedrifter om denne ordningen, og bare 3 av
disse har reservert seg. Så nå kommer kontingenten automatisk inn 4 ganger i året. Kanskje en ordning som vil bety løsningen p å mange problemer også for andre områdesammenslutninger ?
På årsmøtet redegjorde BKLF's formann , bakermester Bjarne Landvik, og kontorsjef H . G Windingstad for lønns- og prisforhold og aktuelle saker innen Landsforeningen Videre holdt direktør Per Agnalt fra Brødfakta et foredrag om enkelte av dagens problemer innen bakerfaget.
De norske Gjær- og Spritfabrikker samt Margarincentralen demonstrerte deretter en rekke av sine kjente produkter for de fremmøtte .
Årsmøtet ble avsluttet med en festmiddag på Grand Hotell Royal. og hadde samlet nærmere 50 deltagere Blant gjestene såes No-Ba-Ko's æresmedlem, bakermester F. Martens, Bergen , direktør Th. Wolden , Statens Kornforretning , direktør F. Jergan, De norske Gjær- og Spritfabrikker , avd.sjef H. Scharff, Margarincentralen foruten BKLF' s formann Bjarne Landvik Kontorsjef H. G Windingstad var toastmaster ved middagen , som ble meget vellykket.
Noen av årsmøtets gjester var av No - Ba - Ko på forhånd blitt invitert til en rundreise i ytre Troms Deltagerne ankom med fly til Tromsø lørdag 7/ 9 og fortsatte med bil til Finnsnes Turen startet for så vidt ikke særlig oppløftende , idet Troms ø Lufthavn flere ganger ble overfløyet p.g.a. tette tåkebanker, og da man endelig kom ned foregikk resten av dagens tur i øsende regn.
Med den trolske omskiftelighet som er så særegen for denne landsdel, viste imidlertid værgudene seg neste morgen fra sin aller beste side Søndag opprant med det rene sommervær, og da-
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN
MIKSER
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy
Trinn løst gear.
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
Godt Nyttår l
Didr. Andersen & Søn A/S
REPARASJON ER/ SERVICE
Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid . .. som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
WM . THRANES GT. 77 - OSLO 5 - TLF 20 6110
Over 100 ROTA TOR tralleovner
i drift idag,
Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonerende
Vi har allerede 100 ovner i dr ift fra Hammerfest t il
Kristiansand S
Dette resultatet har ovnen æren for Se den i drift
Da bl ir De og overbev ist
Ovnen baker alle bakevarer . Oppvarm ing elektrisk eller olje
gens rundtur ble en uforglemmelig opplevelse. Veien gikk rundt den store øya Senja, først til Gryllefjord og deretter til Torsken. Partier av karrig natur, som man bare ellers opplever enkelte steder langs Finnmarkskysten, vekslet med frodige strekninger, avbrutt av korte opphold ved utsiktspunkter til storslagne panoramaer.
Etter en hyggelig kafferast i Torsken gikk ruten opp til Bardu og Målselv, hvor man inntok en bedre særegen middag ( bestående av ekte rømmegrøt og spekelaks) mens man gjennom vinduene hadde utsikt til den storslagne Malangsfossen. Deretter gikk turen til endepunktet Narvik, hvor reisen gjennom en av Nord-Norges perler, Gratangen, ga en imponerende avslutning på en minnerik dag.
De av deltagerne som ikke tidligere hadde hatt anledning til å oppleve Nord-Norge, var etter turen alle enige om å slutte seg til de øvrige varme beundrere av denne storslagne landsdel, som så ofte blant sydlige beboere av vårt vidstrakte land feilaktig fremtrer som noe goldt og karrig. Det var nok mange som betraktet F. Martens' æresmedlemskap i No-Ba-Ko med andre øyne etter å ha fått anledning til å bli kjent med et mindre område av denne omfattende landsdel.
Deltagernes kameraer klikket flittig under turen, men dessverre var samtlige bilder tatt i farger, noe som umuliggjør en skikkelig reproduksjon i vårt fagblad. Vi vil imidlertid komme sterkt tilbake med en omfattende billedreportasje ved neste anledning.
Til slutt vil vi på vegne av deltagerne få rette en hjertelig takk til No-Ba-Ko ved dens formann Rolf Holm for at vi fikk mulighet til å delta i denne turen !
Kristiansands Baker- og Konditormesterlaug avviklet sitt årsmøte i Håndverkeren 17. september. 11 medlemmer møtte samt faglærer Leif Christiansen fra yrkesskolen og kontorsjef H. G. Windingstad fra Landsforeningen.
Ved valgene ble bakermester Ivar Føreland gjenvalgt som formann med følgende bisittere: konditormester Otto Geheb sen., bakermester Arthur Høgsaas, konditormester Bjørn Breland og bakermester Kaare S. Kristensen. Som varabisittere valgtes Otto Geheb jr. og Knut Moseid. Etter at de vanlige årsmøtesaker var unnagjort, ga Landsforeningens kontorsjef en fyldig orientering om prisspørsmål og andre aktuelle saker innen Landsforeningen.
Årsmøtet ble avsluttet med et prektig og hyggelig «krabbebord» hvor deltagerne var Borgar's gjester.
Lauget i Lillehammer
hadde 7. oktober et godt besøkt Laugsmøte i Håndverkerens lokaler. Emnet var Brødfaktas lysbildeserie «Kvalitet og Kvalitetskontroll», fremført av direktør Per Agnalt og godt supplert av manuskriptforfatteren, Dr. techn. Arne Schulerud fra STI's Bakerlaboratorium. Byens bakermestre hadde møtt opp så å si fulltallig med endel av sine svenner, og møllene var også fyldig representert Etter
foredraget var det en rekke spørsmål , og diskusjonen gikk livlig til sent på kveld.
Etter avslutningen av selve laugsmøtet hadde kontorsjef H. G. Windingstad en drøfting med byens bakermestre om aktuelle problemer ved den nåværende prissituasjon.
Sørlandets Baker- og Konditormestres Sammenslutning, «Sørlandsringen» holdt sin generalforsamling i Lillesand 19. oktober. Hotell Norge var stedet der 29 baker- og konditormestre fra Risør til Flekkefjord samlet seg. Landsforeningens formann, Bjarne Landvik, faglærer Leif Christiansen, samt kontorsjef H. G. Windingstad var gjester ved generalforsamlingen, likeledes var innbudt medlemmene av Landsforeningens Erfagruppe 4, som i dagene omkring årsmøtet avviklet et møte i Arendal.
Etter valgene består styret for Sørlandsringen av følgende : Bakermester Ivar Føreland, Kristiansand (formann), bakermester Kaare Jørgensen, Arendal ( nestformann), bakermester Birger Eriksen , Risør, bakermester Trygve Arentsen, Tvedestrand, bakermester Bjarne Bergshaven, Grimstad, bakermester Leif K. Rønnevig, Lillesand, bakermester Hans J. Smith, Mandal, konditormester Walter Larsen, Lyngdal, konditormester Harald Langemyhr, Farsund og bakermester Ole Chr. Axelsen, Flekkefjord. Landsforeningens formann og kontorsjef ga deretter omfattende orientering om de aktuelle saker et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is
SENTR.B. 20 89 18
innen Landsforeningen, særlig den forestående etablering av Norsk Cereal Institutt, som allerede i starten får en rekke oppgaver å løse til gagn for BKLF's medlemmer og fagene som helhet. Det var deretter en lengre diskusjon om prisspørsmål, hvor kneipp-prisen i Kristiansand og tilstøtende byer naturlig nok la beslag på hovedinteressen.
Generalforsamlingen ble som vanlig avsluttet med en vellykket middag, hvor det med damer og gjester var ialt 62 personer til bords. Etter middagen var det dans og selskapelig samvær til langt på natt.
Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning avviklet sitt årsmøte lørdag 26. oktober på «Korvetten» ved Breviksbroen.
Formannen P. A. Hermansen , Brevik, ønsket vel møtt, og rettet en særskilt hilsen til Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik, Notodden, som på sin side hilste fra Landsforeningen. Kontorsjef H. G. Windingstad var også invitert, men hadde måttet melde forfall p.g.a sykdom.
Møtets dagsorden fulgte som vanlig lovene. Beretningen ble opplest og godkjent uten bemerkninger. Av denne fremgikk bl. a. at man hadde avholdt 3 medlemsmøter, 3 styremøter og et årsmøte i foregående periode. 4 representanter for sammenslutningen hadde deltatt i Landsmøtet i Bergen i mai, og kontorsjef Windingstad fra Landsforeningen hadde redegjort for forskjellige spørsmål på 2 av medlemsmøtene. Likeledes hadde bakermester Landvik og direktør Agnalt fra Brødfakta orientert og holdt foredrag på 2 av medlemsmøtene. Innen området hadde strukturendringene medført at det fortsatt var blitt lagt ned
endel bakeribedrifter, og at tendensen tydelig gikk i retning av færre, men større bedrifter. Prisnoteringene var bortfalt, og nå også maksimalprisnoteringene. Dette ville stille medlemmene overfor store krav til å beherske den nye situasjonen. Styret fulgte ivrig opp arbeidet med å verve nye medlemmer til Landsforeningen, og la også ned et stort arbeid i å sikre bidrag fra BKLF' s Understøttelseskasse til verdige trengende innen området.
Regnskapet ble enstemmig besluttet forelagt neste medlemsmøte.
Deretter var det valg, og styret for neste år fikk følgende sammensetning : Formann P.A. Hermansen, Brevik (gjenvalg), varaformann Bjarne Landvik, Notodden (gjenvalg), styremedlemmer D. A. Danielsen, Skien ( gjenvalg), Olaf A. Lindvig, Skien (gjenvalg), og Roy Tellefsen, Kragerø (ny). Varamenn ble Sverre J. Hem, Skotfoss, Sigurd Olsen, Stathelle og Roar Thormodsen. Langesund (alle gjenvalg). Revisorer er Jan Lindahl og Bjarne Thingstad, begge Porsgrunn. BKLF's formann Bjarne Landvik ga deretter en inngående redegjørelse for forskjellige saker innen Landsforeningen. Etter årsmøtet var medlemmer med damer samlet til en hyggelig og god middag. Bakermester Thormodsen underholdt etter middagen med morsomme beretninger fra Langesund og Gotland, noe som høstet livlig applaus. Årsmøtet sluttet med dans til inn i de små timer, og et nytt hyggelig og givende årsmøte ble føyet til den lange rekke av gode minner.
Stavanger Baker- og Konditormesterlaug holdt generalforsamling 26. oktober. De vanlige årsmøtesaker ble behandlet, forøvrig hilste forman-
nen Knut Skjeldal fra Landsforening ( Skjeldal ble på Landsmøtet 8/5 - 68 innvalgt som styremedlem av BKLF) og ga en fyldig orientering om aktuelle spørsmål. Etter generalforsamlingen var det en vellykket middag for laugets medlemmer med damer.
Representantskapets ordfører: Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86.
'l(plhkREG
VÅRT DAGLIGE BRØD
I 1967 bl e det importert ca. 320.500 tonn h v et e o g 28.700 tonn rug til matbruk til land e t.
Sel v om m e l- og brødmaten ikke l e n ge r har d e n dominerende plass i vårt ko s thold som d e n e ngang hadde , dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 9c a v vå rt kalorib e ho v. Samlet omsetning a v matmel og gryn h e r i landet i 1967 var 269.400 tonn
Forbruk e t pr . person var 71 ,2 kg .
A v d e me l- og gryn v arer som ble om sa tt i 1967 var rundt regnet 74 % h v et e m e l , 10 'lr rugmel. 13 % sammalt hv e t e mel eller s ammalt rugmel og 3 % gryn
Samtlig e k v aliteter a v mel som f ø re s a v detalji s t e n e lev eres n å posepakket fra m ø llene og med varefakta trykt p å po se ne Av om se tningen utgjorde dette ca . 24 ¼
STATENS KORNFORRETNING
OSLO
REGO Planet - piske- og eltemaskin
REGOMATIC IS P 25/PS0
Vil De arbeide med en pen maskin på en behageligere og lonnsommere måte?
Da er en REGO den riktige Planet piske- og eltemaskin for Dem.
En REGO har selvfblgelig trinnlos drift - en håndbevegelse og den onskede hastighet er innstillet.
Fastspenning av kjelen med hånd - med REGOMATIC er det ikke lenger nodvendig å sveive opp , det er det hele De videre fordeler til den nye REGOMATIC serie forteller vi Dem om i neste annonse
