Baker & Konditor 12. utg. 1967, 66. Årgang

Nej - jeg er bag e rmester

"IMPORTEN

AV BAKERVARER ØKER"

Vi ønsker Dem et godt

Nytt år og håper på suksess for

Paris ette

* nærmere enkeltheter i j anuarnumm eret BRØDFAKTA

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brø dfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co.A/S, Lysakr;r Mølle I/S, Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

BLOMQVIST

PISKEMASKINER

FRA 16 TIL 260 LITER

PRODUSERT I SVENSKT

RUSTFRITT

AV UTSØKT KVALITET

GEA RK ASSEN ER US LI T ELIG FORDI ALLE 'fANNHJUL ER LAGET

AV HE RDET KRO MN IKK ELSTÅL O G L Ø PER I FETT. DE KAN IKKE

SK ADES VED SKI FT I NG T IL DE RE SPEKTIVE HASTIGHETER

DE R USTF R IE KJ EL ENE ER BES KY TTET M ED EN EK ST R A SARIE I

BUNNEN OM ØNS KES LEVE RES KJ EL EN E KJ Ø RBAR E.

SMØRINGSBEHOVET ER MIN IMALT , O G OLJ ELEKK AS JE ER UTEL U KKET

ALLE A KSL ER G ÅR I KULELAGER

H YG I EN ISK MED LETT RE NHO LD , EN PRYD FOR BAKERI ET

Blomq v ist - pi sk ema skinen e fabriker es av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 bran sie n , og ek sporter es til alle verd en sd eler .

IIF. IIK. F Ill 118 f) IIR U IID A\ I

Chr. K rohg sgr. 30 , O slo - Te lefoner: 20 42 43 - 20 42 60 - Te leg ra madre ss e: Fil BO F LEX

RASJONALISERING ER TIDENS LØSNING , EN AV V ARE MANGE

MASKINER SOM HJELPER DEM MED DETTE ER :

HELAUTOMATISK SMULTRINGMASKIN

ARBEIDERBLADET har skreve t om denne mask i nen : « D et e r b are å f y ll e d eig i den ene enden og mas ki nen k larer res t e n ,...., u s tan sing, steking og vending. D ette e r gr u nnen til at vi a ll ti d får nøyaktig samme b runfarge på kjøpesmu l t ~ ringer. »

Bildet viser H el ge B øh ren fra u tstillingen «Dagens Hu sh oldning i Oslo.

HJALMAR A. AJlllUNDSEN A·.s

Spesialforretning fo r

B A K E RIE R OG KO N DI T ORIE R Vi ønsker våre forbindelser et riktig godt nyttår!

DESEMBER 1967

IN N HO LD

Sid e

Nytt å rshilsen fra BKLF's formann 696

Midlertidige prisbestemm elser 696

Prestasjonslønn i varehandelen 697

Strukturrasjonalis ering i Bergen 699

Bedriftslederskolen for h å ndverket 700

Bakerbutikker i eksklu s ive strøk 703

Duell - hva med fremtiden? 704

Konditoren som gikk sin e egne veier 708

Bankene innfører sjekkgaranti 711

Kurser i NAF 712

Renslighet mot muggvekst 714

Styremøte i BKLF 721

God reklame for brød 722

Brød gir jern og b-vitaminer 723

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Et år går mot slutten , og det er tid til å kaste et blikk både tilbake og fremover. For baker~ og konditormestrenes organisasjoner har året som gikk vært rikt på oppgaver. Ikke minst det evige problem~ barn , prissaken , har skaffet Landsforeningens ledelse og kontor fullt opp av arbeide, og medlemmene bør tenke med takknemlighet på d~ som har gått i spissen for å gjøre det best mulige ut av et vanskelig materiell.

En sak, som formodentlig vil finne sin løsning i det kommende år, er konsulentsaken ,-, eller opprettelsen av et cerealinstitutt At der er behov for en utstrakt konsulenttjeneste, teknisk som merkantil, er hevet over tvil , ja , det er kanskje de som ikke se lv er oppmerksomme på hvilken nytte de kan ha av slik rettledning. Det trenges dyktige folk til veiledning, og de må ut i bedriftene , konsu lentene må «se l ge sine tjenester » om de skal kunne gjøre full nytte for seg. Det er mange interesser i denne sak. La oss håpe, som det er blitt uttrykt fra arbeidskomiteens side, «at man finner frem til en ordning som alle parter er tjent med ».

Vi har et nytt landsmøte å se frem til i 1968 , og at vi g leder oss til å komme til Bergen skal være visst. Det er ennu ikke fremkommet så mange «offisielle » opplysninger, men vi kan forsikre våre lesere om at arbeidet er i god gjenge, og at rammen for såvel landsmøtet som den faglige kongress har tatt form.

Så takker vi alle våre lesere og forbindelser for året som gikk, og ønsker samtlige

GODT NYTT AR!

Redaktør:

Dr. techn Arne Schulerud Teknologisk Institutt Oslo Dep Tlf 20 45 50

Annonser og abonnement:

Se. Olavsgt 28 Tlf 2022 4 9- 202325

Forretningsfører og anwarlig utgiver:

Heinz-Georg Windingstad Telefon privat 26 92 36

NR. 12 - 1967

Nyttårshilsen fra Landsforeningens formann

Atter er et år tilbakelagt, og et tilbakeblikk vil for oss alle nødvendigvis også måtte bære preg av en viss bekymring for fremtiden, både for den enkelte yrkesutøver og for næringen.

Den økonomiske bedring som vi alle hadde håpet p å i det forløpne år er kun delvis blitt innfridd. Ennu er det langt igjen til at bransjen kan oppvise den fortjenestemargin som den har krav på . Den strukturrasjonalisering som bransjen har gjennomgått i de senere år har ført til at mange av våre kolleger har måttet opphøre med sine bedrifter , og forlatt

et fag som de gjennom å rtier h ar lagt all sin kjærlighet i

Bare i den siste 5-6 å r s period e har ca. 150 bedrifter opphørt innen n ær ingen .

På det organisasjonsmessige plan har det vært et meget virksomt år for B K.L.F Mange spørsmål av betydning har vært oppe til behandling Jeg vil her kun nevne to saker som jeg personlig mener er av st•Jr viktighet for bransjen s fremtid. Det gjelder vårt nye regnskapssystem, og ar beidet med opprettelsen av det nye konsulentorgan i samarbeide med Nor sk Mølleforening og Statens Kornforretning.

Det er mitt h åp at alle positive krefter innen B.K.L.F vil være styret behjelpelig i be s trebelsene med å h øyne såve l den ø konomi ske og faglige som den organisasjonsmessige standard.

Jeg ser med glede frem til sa m -

Midlertidige bestemmelser og meldeplikt

ved forhøyelse av leverandørregulerte priser og -avanser

Ved kgl. resolusjon av 17 november 1967 ble det fastsatt midlertidige bestemmelser og meldeplikt ved forhøyelse av leverandørregulerte priser og avanser. Bestemmelsene er i sin helhet inntatt i « Pristidende » nr 26/ 1967 Prisdirektoratet har også kunngjort utdrag av be stemmelsene i l andets dagsaviser omkring 20 . november

Bestemmelsene inneholder bl. a. meldeplikt for veiledende videreforhandlerpriser. Da direktoratet til dato bare har mottatt et fåtall s lik meldinger , er BKLF blitt anmodet om å ta inn i fagbladet en

nærmere redegjørel se for enkelte av bestemmelsene

På grunnlag av dette vil vi gjengi § 2 i de nye midlertidige bestemmelser:

«Meldeplikt for uidereforhandlerpriser

Lever andør som har meddelt veiledende videreforhandlerpriser som gjaldt pr 17. november 1967 , må straks sende melding om dette i 3 eksemplarer til Prisdirektoratet I meldingen skal det for de enkelte varer som det er oppgitt videreforhandlerpriser for , opplyses:

1. De navn og betegnelser på varene som er brukt i meldinger til videreforhandlerne.

2. De veiledende priser som gjaldt pr. 17. november 1967 .

3. Forsåvidt gjelder prisberegningen ved salg til videreforhandlere :

a) Leverandørens nettopriser

været med kolleger på landsmøtet i Bergen først i mai måned. J eg h åper at så mange som mulig av medlemmene får anledning til å delta , og være med i de samta ler og disku s joner so m skal trekke opp de fremtidige retningslinjer for B K.L.F .'s arbeide.

Til s lutt v il jeg benytte a nl edningen til å takke mine medarbeidere i styret for det gode og positive samar beide , like så a lle tillitsmenn i laug og områdesammens lutninger , komiteer, kontorets administrasjon , samarbeidende organi sas joner og alle mine koll eger rundt omkring i vårt vidstrakte la nd , som hver på sin måte ved den daglige arbeidsplass er med på å bygge opp vår nærings fremtid.

Jeg v il få lo v til å øns ke dere alle og deres familie et riktig godt å r!

Notodden , 2 8. desember 1967

Bjarn e Land uilc.

dersom avregn ing s kjer på grunnlag av nettopriser.

b) Rabatter og bonu s som ytes på grunnlag av veiledende priser eller nettopriser ( R abatt- og bonussystemer med sa tser) .

Bestemmelsene foran gjelder tilsvarende for representanter for leveran d ører. »

Det understrekes at alle bakere og konditorer som har ve iledende videreforhandlerpriser er plikti ge til å sen de inn sine prislister pr. 17. november 1967 . Videre presiseres at alle forh øyelser av veiledende videreforhandlerpriser so m man måtte ønske å foreta, er man pliktig til å melde inn til Pri s direktoratet senest en måned før forhøyelsen settes i verk.

For yt terligere orientering v is es til « Pri s tidende » nr. 26 /19 67

PRESTA SJONSL ØNN

I VA R E H A NDELEN

A ss. dir ekr ø r Kjell H . Næsje , HJnd e lens Ar beidsgiverfo re nin g

Lønning e ne stiger , sosia le omko stn inger s tiger , a ndre utgifter ø ker - er det ikke da naturlig at s tadig fler e arbeidsgivere i handele n reiser s pørsm å let : Kan det ikk e so m mottrekk mot de s tadi g ø k e nde o mkostnin ge r g j e nnomf ør es avl ø nning s form er so m i s terkue grad e nn tariff avtalen s n åg j e ldend e s y s temer virker innsatss timuler e nde ?

Handelen s Arbeidsgiverforening har ofret dette s pørsmål betydelig oppmerksomhet , og helt s iden 19 5 0 -å rene har og så Norge s Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund vist sterk inter esse for prestasjonslønn.

I 1958 / 59 ble det freml a gt en innstilling av et utvalg , den såkalte Provisjon s komite , som besto av representanter fra HA og NHKF. Innstillingen behandlet prestas jonsl ø nn s problemet i detaljhandelen og redegjorde for hovedprinsippene i endel systemer som komiteen mente det kunne være ver d å prøve i prak s is Senere er det nedsatt nye utvalg, sist etter tariffrevisjonen høsten 1965, og dette utvalg begynte si tt arbeid i februar 1966 , og tar s ikte p å å fremlegge en ny innst illing med nye systemer som kan prøves.

Hittil har man i de to ovennevnte organi sas joner hovedsaklig bes kjeftiget seg med prestasjons lønn i detaljhandelen, men i den senes te tid er det og så arbeidet med gjennomførelse av prestasjonsl ø nn / akk or d i engrosbedrifter , og det er sa tt i g a ng endel pr øv eordninger ,

tildels med meget godt re s ult a t for b egg e parter

Innen detaljhandelen er det en kjent sak a t man i mange å r relativt hyppig har støtt på enkle former for premiering av de ansatte, spesielt i teksti l bransjen. Det har va nligvis dreiet seg om stykkpremiering eller provi s jon av omsetning. Det er imidlertid ikke sjelden arbeidsgiverne som praktiserer slike ordninger , har gitt uttrykk for at de heller sku ll e ha systemer so m ikke bare tok hensyn til omsetningens s t ø rrelse , men og så til omkostningssiden , f.eks utbeta l te lønninger Uttrykt i et nøtteskall : Arbeidsgi ve rne er ikke interessert i omsetning sø kning for en hver pri s.

I den senere tid er det tydelig at kjøpmennenes hovedinteresse konsentrerer seg om to varianter av gruppeprestasjonslønnssystemer. Det synes som om kjøpmennene s oppfatning stadig tydeligere g å r i retning av at « gruppeordninge r>> er å foretrekke, og at det finnes minus s ider ved « individue ll e ordninger » som er så store at d en førstnevnte l øs ning foretrekkes som generell ordning innen deta l jhandelen. Dette kan h a mange å r sa ker , men s ky ldes nok i sæ rlig grad at det innen deta l jhande len er v i ktig at man oppnår « laginnsats » , får utf ø rt ogs å annet arbeid enn det ved di s ken, og praktiserer et sys tem s om kan virke inn på lønn s omkostningene ved at det er «persona l regulerende ».

De to ovennevnte syste mer er for det første det så ka l te sve nske

merprestasjonslønn ssys tem, og for det andre et system s om går under navnet lønnskvote / bonussy s tem som er en nyskapning i norsk detaljh a ndel, og som konsulentfirmaet H. B . Nielsen og HA har utar b eidet sammen.

Begge de nevnte sys temer forutsetter at det gjeldende lønnssystem i prin s ippet ska l beholdes. Prestasjonspremieringen skal komme s om et tillegg til tariffme ssi g lønn

Det svenske system går i korthet ut på at man p å grunn lag av tid ligere års omsetning og forbrukte timeverk søker å finne frem til en basisprestasjon som uttrykkes ved omsetning pr. timeverk Etter at systemet er trådt i kraft, måles omsetning pr. timeverk på samme måte, og hvis den faktiske presta s jon overstiger basisprestasjonen, beta les det bonus av differansen. D et dreier seg, som nevnt , om at gruppesystem, og normalt får alle ansatte den samme bonus pr arbeidet time

Det annet system, lønnskvote/ bon u ssystemet, bygger på at det fastsettes en såka l t aksepta b e l lønnsomkostningsprosent, som gir uttrykk for hva man kan akseptere i lønnsomkostninger i for h o ld til omsetningen. H vis persona let greier å redusere lønnsomkostningsprosenten , ut b eta les det bonus , som i likhet med det svenske system , e r en gr u ppe b on u s som e r li k for a ll e ansat t e og som beta les i forho ld ti l anta ll utførte t imeverk Lønnskvote / b onussystemet er igang s att på prøve i noen HA-bedrifter.

Som man vil forstå, er det særlig fastsettelsen av basisprestasjonen som kan b y på pro bl emer når det gje lder d et svenske system og fastsette lsen av den aksepta bl e lønnsomkostningsprosent som etter det annet system særlig krever arbeid , men vanske l ighetene er

2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2

ikke større enn at de k an overvinnes.

Erfaringene med begge systemer er at de virker personalregulerende, innsatsstimulerende, og virker til fordel også for den tredje part , nemlig det kjøpende publikum.

Det kan nevnes at prestasjonslønn er meget utbredt i Sverige, hvor over 800 tekstilforretninger og over 1000 matvareforretninger praktiserer det , og stadig flere bedrifter ønsker å gå over til avlønning etter dette system. Innen kooperasjonen i Sverige er over 70 % av dem som er ansatt i butikk lønnet etter merprestasjonslønnsprinsippet

Det siste nye på området i Sverige er gjennomførelse av såkalt arbeidsstudert akkord basert på frekvensstudier

I Norge er situasjonen idag den at det bare er relativt få bedrifter innen den private handel som praktiserer prestasjonslønn , men som nevnt , er erfaringene hittil gode, og nye bedrifter melder seg stadig som interesserte . Innen kooperasjonen i Norge er prestasjonslønn gjennomført i 30 til 40 samvirkelag med ca. 150 avdelinger, og stort sett skal erfaringene være gode, men noen barnesykdommer må man selvfølgelig regne med. Også i Norge er kooperasjonen i ferd med å innføre arbeidsstudert akkord

Det har hittil vært bekreftet i praksis gang på gang at det er av spesiell betydning at den avtale som inngås om prestasjonslønn , både når personalet er organisert og uorganisert, er utformet detaljert og omhandler visse hovedspørsmål. Slike avtaler utarbeides og nødvendige forhandlinger føres av HA for med lemmer av denne forening, uten ekstra omkostningen som et ledd i foreningens medlemsservice.

Erfaringen har videre vært at

STRUKTURASJONALISERING

I Bergen - regionen forsvinner det gjennomsnittlig ett bakeri om året ved frivillige eller tvungne innstillinger. Det er de mindre og middel s store bakerier som blir borte, og deres produksjon o vertas av andre bakerier. Man kan øy ne en strukturendring i retning av 4--5 større bakerier som produserer det alt vesentlige av det daglige brød og en del mindre bakerier som produserer enkelte spesialiteter. Dette vil igjen medføre at det fra 4--5 ste der i regionen skal kjøres ut br ø d i alle himmelretninger til egne ut sa lg eller mat va rebutikker Man vil måtte kjøre såvel med som mot rushtrafikken , og transporten blir langsom og kostbar Det største bakeriet i Bergens-regionen hadde kunnet spare flere biler og redusere transportutgiftene med 10 % dersom transporten i hele utkjøringstiden hadde kunnet gå uten hindringer Spørsmålet er derfor om man ikke burde få istand en ordning slik at de store bakeriene

riktig informasjon av personalet er absolutt påkrevet , og ideen med prestasjonspremiering må ofte «selges » til de ansatte, som vanligvis til å begynne med er lite innstilt på prestasjonslønn

Som avslutning vil vi stille spørsmålet :

Når prestasjonslønn med så stort hell er gjennomført i Sverige , må ikke dette også være en løsning for norske firmaer ?

Det er meget som taler for at prestasjonsa v lønning kan medføre at handelsbedrifter står bedre rustet i kampen om de dyktige medarbeidere , som mange handelsbedrifter mener man sårt savner.

Det kan ligge nær å spørre om

allierte se g med mindre spesialbakerier om b å de felles transport og felles utsalg for derved å forenkle det hele og redusere behove t for br ø dbiler , uttalte bl. a. direktør Johan Chr Kolderup i et foredrag om h å ndverk og samar beid på produkti vi tetskonferanse n i BHIF

De mindre spesialbakeriene kunne opprettholdes så lenge de holdt kvaliteten og lønnsomheten , og ha sine egne utsalg på produks jonsstedet h v or de også solgte et storbakeris brød , fortsatte taleren. Til sv arende kunne storbakerienes utsalg føre hele spektret av brød. De mindre bakeriene o v erlot da faktisk transport og markedsføring til de større og konsentrerte seg om sine spesialiteter At det her kunne bli mer rasjonelt totalt sett uten at konkurransen hverken mellom storbakeriene eller småbakeriene ble •Jiminert , skulle jeg være fristi>~ til å anta

ikke handelens arbeidsgivere, som of te for å være med i konkurransen om arbeidskraften , likevel må foreta lønnsøkninger , bør gjennomføre disse gjennom prestasjonsavlønning , hvorved firmaene er sikret at de også i første omgang får noe igjen for lønnsøkningen. Det er gang på gang blitt bekreftet at det er « reserver » i et hvert firma, selv i dem som vanligvis karakteriseres som « godt drevne », som kan utløses ved prestasjonsavlønning

Vi takker for[ atteren for tillatelse til å gjengi ovenstående , som er et resyme av et foredrag holdt i Oslo Baker- og Konditorlaug den 23 november Red.

Resyme av innstilling om

Bedriftslederskolen for håndverk

og den mindre industri

Utvalget ble oppnevnt av Kirke- og Undervisningsdepartementet 24 januar 1966

Mandat.

Hovedinnholdet av mandatet gikk ut på å utarbeide forslag til en mester - og arbeidslederskole til erstatning for den n åvæ rende 4 klasse i Lærlingeskolen Undervisningsopplegget bør legges opp slik at det best mulig dekker de spredte mellomstore og små bedrifters behov Kurset bør legges opp både som heitid sk urs og deltidskurs Ut va lget skulle videre fremlegge forslag til målsetting for skolen og detalj ert undervisningsprogram

Utvalget har bestått av:

Underdirektør Hans Hauge , Statens teknologiske institutt , formann Boktrykker Ove Oscar Andersen , Norske Håndverksog Industribedrifters Forbund. Direkt ø r Aksel Bye , Instituttet for Arbeidsledels e. Forretningsfører Scott Stenrud , Norge s Arbeidslederforbund . Rektor Gunnar Bjønness , Oslo Elementærtekniske skole. Rektor Kolbjørn Hegstad , Formannskolen for verkstedindustrien, Kongsberg Sekretær for utvalget har vært konsulent Tore Granerud , Statens teknologiske in s titutt.

Eksisterende undervisning.

Utvalget redegjør for den nåvæ rende lærlingeskoles 4 klasse og for den bedriftslederskole for håndverk og mindre industri som man siden 1963 har hatt ved Statens teknologiske institutt.

Behovet for bedriftslederutdanning.

Innstillingen viser til at vi har ca. 18 .0 00 bedrifter med und er 20 ansatte og ca. 20.000 bedrift er med under 50 ansatte. I tillegg kommer en lang rekke bedrifter innen bygningssektoren Videre pekes det på at småbedriftslederne svært ofte har en produksjonsteknisk bakgrunn og at han derfor er en dyktig fagmann som behersker den produksjonsmessige siden av bedriften. Når bedriften vokse r må han i øke nde grad ta seg av administrasjonen , noe h an ofte ikke har fått opplæring i. I større bedrifter vi l det være spesialister som tar seg av de forskjellige lederfunksjonen e , men i småbedriften må bedriftsleder e n selv utføre alle disse.

Skolens formål.

Når det gjelder hvilke bedrifter skolen tar sikte p å finner utva lg et det ikke riktig å sette noen bestemt grense for bedriftens størrelse , men vil overlate til den enkelte søker å vurdere om skolen s fagkrets dekker hans beho v. N år det gjelder spørsmålet om arten av bedrifter , men1er utvalget at problemene i en handelsbedrift og en produksjonsbedrift vil være så pass forskjellige at den ikke sa mtidig kan dekke begges behov. Derimot vil en lang rekke bedrifter innen sektoren tjenestytende næring ( transport, turistnæring og servicefag) ha problemer som minner om dem man møter i en produksjonsbedrift. Med

« h åndverk og mindr e industri » b ør man derfor forstå bedrifter som produserer varer e ll er tjen ester og som er av den størrelsesor den at alle eller de fl este lederproduksjoner utøv es av topplederen .

Utvalg et finner ikke grunn til å sette noe ski lle mellom h åndve rk og mindre industri når d et gjelder undervisningsopplegget. Skolen b ør vi dere ta s ikte på toppledere og vor dend e toppledere i d e b edr ifter det gje lder .

Utvalget foreslår følgende formålsparagraf :

«Skolen tar sikte p å le dere eller vordende ledere av mindre vareog tjenesteproduserende bedrifter

Den h ar til formål å gi en hensiktsmessig undervisning innen emnene:

Bedrifts ø konomiske metoder og prinsipper , Administrasjon , Næringslovgivning og samfunnslære , s lik at b e driftsl e der en ska l kunne ivareta disse funksjonene. »

Skolens utforming.

Det foreslåes at det minste kra v so m sti ll es til forutdannelse er at elevene har tilegnet seg kunnskaper i et fremmed sprog, i norsk og i regning / matematikk , som minst tilsvarer kursplan Il ved 9. år ig skole.

Forprak sis må være minimum 5 å r som b ør være opparbeidet innenfor vare- eller tjenesteproduserende b e drifter. D et b ør ikke være krav om at denne praksis skal være fra ledende stilling, men det er en fordel. U tva lget har ikke funnet det n ø dvendig å kre ve noen bestemt fagutdannelse.

Aldergrensen settes nedad til 21 år og det foreslåes ikke noen be stemt maksimumsgrense. Det foreslåes holdt opptaksprøve i

norsk , r egning og et fremmed sprog et ter en vanskelighetsgrad so m t il svarer eksamen i samme fag ve d 9 år i g s kol e, kursplan li. Ut va lg e t finner d et rimelig at d et blir gitt anl e dning til å ho spitere ve d s kolen , men d a det ikk e kr eves noen b estemt fag utda nne lse vi l neppe b e ho vet være så stort.

Fagområder.

Fagomr å det fr emgå r av formå lsparagrafen og utvalget h ar ten kt seg følgende retningslinjer :

a) Ho ve d ve kten ve d s kol en må legges p å bedriftsøkonomiske metoder og prinsipper Eleve ne må set tes i sta nd til se l v å benytte di sse metoder og prinsiper.

b) M e d hensyn til fagområdet administrasjon b ø r ho ve dve kten legges på de administrative arbeidsoppgaver mer enn p å arbeidsledelse ( Toppl ederens administrative oppgaver i en mindr e bedrift) El evene bør dessuten f å kjennskap til hvilk e rasjonali seringstekniske hj e lpemidler som finnes.

c) Undervisningen i næringslovgivning og samfunnslære b ø r dekke de lo ver og organ isas joner / institusjoner som e leve n i egenskap av fremtidig bedriftsleder får regelmessig kontakt med

Timefordeling, pensum , praktisk opplæring.

P å sidene 15 / 22 gjennomgår utvalget tim e fordelingen p å d e enkelte fag og pen s um Det er v iktig at d et praktiske opplegg for sko len gir muligh et for å ta den ved siden av d et d ag lig e arb ei d . Ut va lge t foreslår tilsammen en undervisningstid på 640 timer, inkludert e k samenst id p å 32 timer Det te kan ordnes som : Hel tidsskole: 19 uker med 2 ukedager a 7 timer og 3 ukedager a 6 timer

Deltidssko le:

a 2 kvelder pr. uk e a 4 timer og h ve r lø rdag a 8 t imer i 3 8 uker

b 3 k ve lder pr. uke a 4 timer og a nnenh ve r l ør dag a 8 timer , tilsammen 38 uker.

c. 4 kvelder pr. uk e a 4 timer i 38 uk er.

H v ilk e n løsning som skal ve lges b ør i størst mulig utstrekning ov e rlate s lokale krefter til avgjørelse Utva lget v urderer heltid sk ol e so m det best e alternativ og h vo r dette ikke er gjennomførlig b ør lø rdagene i størst mulig utstrekning utnyttes For bedriftsleder e som ikke h ar mulighet for å møte opp til under v isning pek e r utvalget på korrespondanseundervisning som et brukbart alternativ .

Undervisningsprogram.

P å s id ene 25 / 27 redegjør utva l get for under v isningsprogrammet.

Eksamen.

Utvalg et for es lår 2 eksamensdag er a 6 klokketimer og 4 d ager a 4 klokketimer Det b ør være felles eksame n so ppga ver for h e le landet

Skolens organisasjon.

U tva lg et gjennomgår på si d ene 33 / 37 lær e bok s itu as jonen L ære rs p ørsmå le t foreslår ut va lg et l øst ve d at man e nga s j er er timelærere . Ut va lget dr ø fter hvilke andre s kol er bedrift s leder s kolen naturlig kan knyttes til. De aktuelle s koler er : L æ rlingeskolene , ø konomisk gymnas , tekniske skoler (ingeniørskolene) , tekniske fagskoler Utvalget blir s t åe nde ved at tilknytning til de tekniske fags kol er som nå blir opprettet vi l være den beste administrasjonsform

Lovregler.

Ut v alget foreslår at best å tt e ksamen ved bedriftslederskolen eller tilsvarende utdannelse blir en betingelse for oppnåelsen av håndverksbrev. Det samme kra v bør inngå i entreprenørloven. Bedriftsleder s kolen godta s vi dere s om k va lifikasjon for oppnåelse av handelsbrev

Tlf

3 UTFØRELSER STÅR TIL DISPOSISJON

ROTA-H og ROTA-M = HALVAUTOMATISK

* ROT A-M har en kapasitet av inntil 8000 stk. / time.

* ROT A-M presser, deler og virker mekanisk ved betjening av håndtak uten bruk av håndmakt.

* ROT A-H har en kapasitet av inntil 6600 stk ./time.

* ROTA-H har manuell pressing og deling og mekanisk virking.

ROTAMAT HELAUTOMATISK

* ROT AMAT har en kapasitet av fra 6000-10 000 stk ./time.

* ROTAMA T er i høyeste grad arbeidsbesparende da maskinen arbeider selvstendig etter betjening av startknappene.

* ROTAMA T er uovertruffen både når det gjelder oppslag, renhold og betjening.

* ROT AMAT er anerkjent også i NORGE.

* Både ROT AMA T, ROTA-M og ROT A-H har lett uttakbar stjernekniv (patentert), som letter rengjøringen og forenkler vedlikeholdet.

Kan man drive bakerbutikker

t eksklusive strøk?

Spørsmålet er kanskje ikke så brennende ho s oss , skjønt det melder seg nok i forbindelse med nye kjøpesentra med tilsvarende h øye husleier Når vi tar d et opp , er det på grunlag av opplysninger fra England , h vor man faktisk har fått et b ekreftende svar alle fall i ett tilfelle.

H vis man går i de store b yer på kontinentet, er det nok så alminnelig å finne bakerbutikker i de viktigste butikkstrøk. Men hvis man går i d e «fine » forretningsgater i London e ll er an dr e større engelske b yer , ser man neppe noen baker - e ller konditorbutikk , og h vorfor ikke? Fordi , sies det, ingen baker ville ha råd til å drive en butikk i Regent Street på grunn av den h øye husleien I nye shoppingsentre er også le iene så h øye at d et ikke vi lle gå.

Men der er et b aker- og kon- ditorfirma ved na vn Simmon s so m har tenkt annerledes. Dett e firmaet har plasert seg i flere av de nye , eksklusive s hopping sentre , hvor man bare trodde at mote , pels, klær og sko o. I. kunne eksiste re Og a lle Simmon s forretninger gjør gode affærer. I en av dem har faktisk 20 ansatte fullt opp å gjøre. D e største av di sse butikk ene konsentrerer seg b are om baker- og konditorvarer uten å falle tilbake på kolonial og andre tillegg svarer , og a lle sammen forsynes fra ett eneste b akeri.

Det krever naturligvis adskillig mot å leie store butikker i områder med høye l eier , men innehaverne har våget innsatsen, og b ygger forøvrig på virke lige kval itetsvarer. De ssuten har man hatt mot til å sette prisene etter kvaliteten uten å skjele til supermarkedet lenger nede i gaten , og de har lagt ve kt p å ve linnredede , s makfulle lokaler som er bekvemme for kundene , gjennomført renslighet og ukl an derlige utstillinger b å d e i v induer og i hyllene. D et h ar også l yk ke s å gjøre personalet interessert , så de går inn for at foretagendet s kal gå godt. Og mr. Simmon s s ier han ikke vil h øre snakk om at en leie er for høy for en baker , nei, han skal nettopp ta sin plass i de nye s hopping sentrene ved siden av b anker og kjedeforretninger han har v ist at det kan gjøres med fortjeneste.

Men det fremheves at kvalitetskr avet til varene har væ rt gjennomført i alle år, og at dette har l ønnet seg. Firmaet beg y nte meget beskjedent en gang i forrige år hundr e , og slik holdt det seg gjennom hundre år. Den nuværende eier sk ull e egentlig ikke bli bak er. H an ble utdannet som forretningsmann , se l v om han h e lt fra skolea lder en pleide å gi en hj e lp en de h ån d med i bakeriet D a han var blitt lei av en d å rlig lønnet jobb i City og h a n s far dessuten ble syk , gikk han inn i familiefirmaet.

Bedriften var dengang basert på lang e kjøreruter, men han så ingen fremtid i det. Han b ygget et nytt bakeri , begynte å skaffe seg egne utsalg , og bedriften ekspanderte. Mr. Simmons fant ut at det hele kunne bygges opp på kvalitetsprodukter, som skulle se lges i moderne butikker i utva lgte områder , og det viste seg å holde Han har nu seks « førstedi v isjons » butikker og tre andre I en av dem er innredet en lunsjrestaurant, h vor der bare serveres enkle retter , h vorve d man s lipper sje fskokk og annet kostbart kjøkkenpersonale .

De tre butikker som ligger i de mest eksklusive shoppingsentre er større enn de fleste bakerbutikker , og de har hver sin « manager » Alle se lger de utelukkende baker - og konditorvarer Det er karakteristisk for dem at der se lges direkte fra vin duet kundene holdes på avstand med et rekkverk, men kan se og velge blant de utstilte varer. Der er intet som s perrer utsikten , så folk utenfor k a n se rett inn i lokalene Eieren innrømmer at det er i strid med moderne praksis å selge fra vinduet, men det går bra. Det er klart at vinduet til enhver tid må holdes ve lfylt og velassortert.

Bakeriet er blitt modernisert , blant annet med Dahlen - ovner , og der er installert siloer både for mel og sukker , hvilket ikke senker produksjonsomkostningene så meget , men det letter arbeidet i høy grad Det er lettere å få arbeidskraft til et bekvemt og renslig verksted , sier mr . Simmons. Kjøling brukes i stor utstre kning , med antirask for morgenvarer blant annet , og fr ysing brukes for utvalgte varetyper.

Det er ikke vans kelig å få lærlinger , og der er flere piker i konditoriet , h v or de viser seg særlig

Forts. si d e 7 13

HVA MED FREMTIDEN?

Ja, hva med den?

Jeg vil benytte denne plass til å forsøke å se fremo ve r i faget, samtidig som ie g skal komme med noen betraktninger om hva ieg mener bør giøres De :· e.-, i likhet med meg , yngre fagfo lk som ser seg lei p å dagens situasion og tenker fremov e r

J eg synes det er trist å se alle de utenlandske (spesielt svenske) kakene og br ødene som strømmer inn på det norske marked. Og en d a mer vi l det bli med tanke på norsk medlemskap i EEC. Etter hva jeg kan erfare er dette praktisk talt unødvendig , det er « bare » et spørsmål om samarbeid og markedsføring, samt å legge produksjonen til rette for bedre drift .

Men å få norske bakere og konditorer ut fra d en kurs d e nå følger er nok meget vanskelig. Jeg mener faget må satse på samar beid ( helst sammenslåinger) , se på kjeksfabrikkene , Herregård, Pågens m f. , de satser på « kvalitet» , reklame , demonstr asjoner , vareopp lysning og moderne markedsføringsprinsipper. De går sakte, men s ikk ert forbi oss , de v inner hvis d et ikke blir en stor kursendring i de norske bakeriers syn. Med samarbeid og sammenslåinger på et bredt plan mener jeg vi kan se fremtiden l ysere i møte. At det er marked for va-

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

REDIGERT AV

PER AGNALT

rene viser jo den stadig økende importen

Det må gis anledning for unge fagfolk til å gå på sko le , fagskoler og mer administrat ive skoler . Det er meget viktig at vi får fagfolk som kan sitt fag og kvalifiserte bed riftsle d ere, det siste er det stor mange l på i d ag. I andre fag satses det meget på skolegang. Men i vårt yrke er det en meget negativ innstilling til skoler , og søker en f år en t il svar : «Jeg h åper du ikk e kommer inn , jeg har bruk for d eg her. » Dett e vitner om kortsynhet , men slik er det i vårt fag i dag, de ssverre. Er de eldre redd vi skal lære mer enn de selv har lært , at vi ska l finne p å noe nytt? Til eksempel kan jeg nevne at på Grunnkurs i markedsføring , hvor jeg nå går , betaler b edr iften e for et meget stort antall e ll er støtter på andre måter, f. eks. med fri før o. I. det viser h vor mye andre yrker satser på skolegang, d e fl este er endog i ledende stillinger innen sine spesielle bedrifter Jo , la yngre fagfolk få an ledning til å gå p å sko ler , hjelp til bl. a. med det økonomiske for det er meget dyrt å gå på d e fleste skoler i dag

Ser ikke våre fagfolk at de blir forbigått på praktisk talt alle områder? N å går det fra dag til dag , men hva med fremtiden?

Om no en ganske få år vil alt

som h eter avstander med frakt o . I. være bort e. Flyfraktruter på tvers av alle landegrenser vil bringe varene fra sted til ste d på meget kort tid. Varer som f. eks er b akt i O slo kan være i Trom sø ( 1700 km) bare etpar timer senere , like fersk e. Strekker vi d en samme avstand nedo ver kontinentet fra O slo v il vi passere de fleste land som EEC v il omfatte. Konkurrans en vil da bli uten sammen likning med den som er i dag , middels store og noen av de som i dag er store v il forsvinne Og vi vil få de nye helautomatiske sen tr a lbakeri er med et meget stor t rutenett. Kun mindre konditorier som satser på topp kvalit et og « noe ekstra » vil nok greie seg og bestå , altså med varer som (idag) ikke kan masseprodu seres. Noe problem med å få varene produ se rt eksisterer d a overhodet ikke lenger , men h va med å få d e so lgt ? F å de ut på markedet? Kan vi konkurrere ve d utlandet i pris og kvalitet? Pakn inger , reklamekampanjer og lign .?

NEI!

Ikk e s lik det er i dag , det må satses på sentralisering av bedrifter og høyt kvalifiserte fagfolk . Probl emet i d ag og en da mer i fremtiden vi l bli å få varene solgt og finne et marked for dem , og , igj en, ska l vi kunne konkurrere med utlandet må gamle vanetan-

ker v ike for n ye mod e rn e m e toder og vi må samarbeide.

Dette e r naturligvi s m e get s tore mål og en mengde vanskelig h eter vil det b l i, men jeg tror det er veien å gå fø r det er fors ent. Ja , vi må faktisk gjøre noe før det er forsent, og det haster.

Vi trengert konkurranse , det er sunt, men la oss ikke bli konkurrert ut.

M e d faglig hilsen

Roger Amund se n

Oslo Baker- og Konditorlaug

holdt et godt besøkt med lemsmø t e den 23 . novem b er . O ldermannen ønsket velkommen, og ga straks ordet til aftene n s første foredragsh o lder, ass direktør K je ll Næsje fra Hande lens Arbeidsgiverfore nin g , som t a lt e om prestasjonslønn i detaljhan d e len - et mottrekk mot de stigende omkostninge r

F oredraget , som var meget overs ik tl ig og b le u tmerket fremført , va k te stor interesse, og der bl e etterpå rettet adski ll ige spørsmål til foredragsho lderen

E mnet prestasjons lønn er behand let i en art i kke l i « B a k er og K onditor » april 1967 , s ide 455 og v id ere. H e r b e h an dl es forskje lli ge systemer ti l gjennomfør ing av prestasjons l ønn, men aftenens fore d rag var meg e t mer u tfø rli g , så interessant at vi annet steds i bl ad et me d foredrags h o lderens samty k ke gjengir et resyme av fored raget V i kan godt si at de to artik ler utfy ll er hverandre .

F oredrags h o ld eren d elte ut stensilerte resymeer av foredraget sammen med en de l ti ll egsopp l ysninger u tgit t av H an d e lens Ar b e id sgiverforening, h vor det bl e gjort re d e for at prestasjons lønn med h e ll var gjennomført i et større

Konditor!

Vern kan for mycket?

Ingen! Alltid klokt att satsa på mer-utbildning.

For storre arbetsgladje!

Och storre trygghet!

Begar utbildningsfa kta.

KON DITORFACKSKOLAN

UPPSALA , VÅSTERTORG 5, SVERIG E

O s lo-firma S å vidt vi har brakt i erfaring, har ogs å et større bakeriforetagende i Os lo så småt t forsøkt seg på området , men dette fikk vi i ti l fe ll e komme tilbake til ved en senere an le d ning .

D irektør Agnalt i B rødfakta foretok så en presentasjon av « Parisette», en l iten , ekte pariser l off . O ver nyttår skal B rødfakta sette igang en ny aksjon for øket brødfor bru k , i d enne for b inde lse i form av en ny , h endig li ten lofftype beregnet på å spises til varm mat D et h ar vært ar b ei d et in t enst med utviklingen av en god og h ensiktsmessig brødtype, som det også ble vist gode fargeb ill eder av. D et

var tyde lig interesse for opp legget , og der b le rettet en rekke spørsmål t il dire k tør Agna l t

Til slutt ga sekretæren, kontorsjef Windingstad , en oversikt over det som var skjedd i for b inde lse med prissakkomp lekset. Regjeringen har i statsråd den 1 7 novemb er vedtatt å i nnf ø re nye restrik- · sjoner i form av rn~ldeplikt for pr is er på a ll e varer som går gjennom v id erefor h and lere , og etter sekretærens redegjøre lse fu l gte en lengre diskusjon Denne munnet u t i at man fikk avvente res ul tatet av det møte som Landsforeningen ska l ha med l ønns- og Prisministeren i desember

SA. ENKELT KAN DET GJØRES.

Som kjent arbeider Brød-Fakta for å innføre den skikk at folk også s kal spise brød til varm mat . Det ville være å ønske om bakerne fulgte opp denne tanke delvis ved å produsere artikler som egner seg som kuvertbr ø d , slik som gode paris e rloff , ku vert rundstykker etc. etc. Videre ve d å stille ut br ø det på en h ygge lig måte i sine vinduer.

Som illustrasjonen til venstre viser kan det gjøres meget en kelt. D enne lill e utstilling var satt opp i de fleste butikker i Oslo av en av møllenes salgsrepresentanter og er et godt eksempel p å praktisk samarbeide mellom møllenes sa lg srepresentanter og BrødFakta

Hvis alle gode og positive krefter settes inn i vårt arbeide, vil vi nå vårt mål : å øke brødets og bakervarenes plass i et modern e kosthold.

ROTTENE -

menneskets fiende nr. 1!

Kan dette være sant? Ja det er! Milliarder av rotter står i en stadig kamp med verdens tre m illi arder mennesker om hvem so m ska l ha matvarene , og kampv åp nene er de samme på begge sider : Begge prøver de å su lte hverandre ut, og der h vor menneskene bruker giftstoffer , der bruker rottene bakteriell krigføring ved å opptre som spredere av dødelige syk dommer som pest og flere andre.

I Indi a, som knapt er istand til å brøfø seg se lv , er der fem mill iarder rotter mot en h alv milliard mennesker , og det er anslått at disse rottene i løpet av et år fortærer en million tonn korn , for ikke å snakke om alt det de spis er og øde legg er på markene før kornet er h østet.

På H awaii koster rottene s uk -

Baker- og konditorsvenner, SE

HER!

Styret i B a ker- og Konditorme st renes Landsforening har vedtatt å opprette et stipend til videreutdanne lse for kond itor er s om har avlagt svenneprøve i faget. Stipendiet utdeles hvert å r i 2 porsjoner a kr . 1.000 ,-.

Søknaden, inn e holdende opplysninger om søkerens utdannelse og praksis samt hva stipendiet tenkes benyttet t il , bilegges event u e lle attester og sendes Baker- og Konditormestrenes Landsforening's sekretariat , St. Olavsgt.

2 8, Oslo 1, innen den 20. januar 1968.

Oslo Baker - og Konditorlaug's styre bekjentgjør følgende:

Av Bakermester Reinholdt Nielsens Legat og Konditor Paul Melhorn og hustru fru Karen Melhorns Legat skal det hv ert år utdeles 2 porsjoner a kr. 1.500 , -.

Porsjonene stilles til disposisjon for baker - og konditorsvenner som ønsker å utdanne seg videre i sine respektive fag, eventuelt ved studieopp hold eller fagsko ler i utl andet.

Søkere må godtgjøre å ha avlagt svenneprøve i faget. Anbefaling fra mester ved legges søknaden som sendes til:

Oslo Baker- og Konditorlaug 's sekretariat , St . Ol avsgt. 28, Oslo I , innen 20. januar 1968

Av he nsyn til forsinkelser ved utsendelsen av bladet, er denne gang søknadsfristen forlenget til 31. januar 1968

Vi ber våre medlemmer gjøre ovenstående kjent for sine svenner.

kerindustrien alene nærmere fem millioner dollar om året, heri medregnet de 300.000 dollar som brukes til rottebekjempelse

Ser vi på verden som helhet, kan man s l utte seg til at rottene årlig øde legger 33 millioner tonn lagret korn og ris, men det er trolig at de også er ansva rlig for et tap p å 20 prosent av av lingene før kornet høstes. Dette forstår man, når man vet at en rotte fortærer ca. 14 kilo matvarer om året og en mus ca. 2 kilo. På Filippinene hadde man forsøkt en telling og funnet 2000 rotter pr hektar akerland.

På grunn av gnagernes uhyre antall og store formeringshastighet er det uhyre vanskelig å bekjempe dem direkte Men bekjempes må de , hvis de ikke ska l ta maten fra oss. Det eneste som monner i denne kampen , mener man, er å sette sulten inn som motangrep , holde dem borte fra

matvarelagrene for på denne måten å tvinge dem til en ufrivillig « fødse lsregu lering ».

Selvsagt må man også sette inn giftpreparater , selv om disse a lene har vist seg utilstrekkelige når det gjelder utryddelseskampanje i stor stil.

Etter disse retnings linj er har USA erklært « samfunnets farligste fiende ,» rottene, krig. R epresentantenes hus har vedtatt en lo v, hvoretter det i de kommende to år ska l be v ilges 40 millioner dollar (nesten 300 millioner kroner) til kamp mot de 90-100 millioner rotter som ans lagsvis finnes i landet Av disse mid ler ska l New York a lene få 2½ million , og det kan trenges, for man mener at denne byen har like mange rotter som innbyggere, dvs. mer enn 8 millioner. Ikke minst i « de sorte ghettoer » venter man at rottekrigen ska l bidra ti l å gjøre livet mere levelig

honbttorrn gom gikk Gtnr

rgnr brtrr

Wienerbrød og bløtkake har tapt terreng og i stor utstrekning veket plassen for gammeldags og god norsk mat . Potetkaker og lefser er mer ettertraktet til søndags-ettermiddagskaff en, eggost og gomme og kalvesuss har fått sin renessanse også i b yene. Det er en utvikling som begynte å merkes omkring 1958 , sier konditormester Martin Monrad Nøding , som på den tid drev sitt konditori midt i Mandals sentrum på tradisjonelt vis. Det hadde i noen år vært tendenser til stagnasjon i matvarebransjen , selv om publikum ikke merket stort til det I slutten av femtiårene besøkte jeg en del husmorlag omkring i distriktet og demonstrerte frysing av matvarer, og jeg kom i kontakt med mange av de husmødrene og bondekonene som kjente og brukte de gamle oppskriftene på ting jeg knapt visste hva var. På en måte kan man si det ga støtet til omleggingen av forretningen til delikatesseforretning

Samtidig tok han til med produksjon av potetkaker - aldeles i det små - og til å begynne med ble kakene stekt en for en på en vanlig kokeplate . Det har økt etter h ve rt , men ennå er det ikke stort mer enn et år siden bakingen gikk over til masseprodu'ksjon.

To millioner potetkaker skal etter programmet forlate bakeriet neste år. Det svarer omtrent til produksjonskapasiteten i det nye bakeriet, skjønt det er mulig å oppnå mer ved en utvidelse av

arbeidstiden og ve d å sette inn et eldre reservebakeri I år vil bakeriet delvis være i drift femten timer i døgnet , to fulle skift.

Potetkakeproduksjonen gir arbeidsplasser som passer godt for voksne og erfarne husm ø dre som har lyst og anledning til å gå ut i arbeidslivet igjen. For tiden er det tre fast ansatte i bakeriet , men med to fulle skift er det behov for flere Også i forretningen h ar Martin Nøding vesentlig hu smødre ansatt , og han anser dem so m meget god og solid arbeidskraft . Eksporten er den minste del av produksjonen , faktisk satser vi først og fremst på å selge ferske potetkaker over disk i egen forretning , sier Martin Nøding. ,....., Daglig omsettes det mellom ett og to tusen potetkaker , og bar e produksjonsoverskuddet pakkes og fryses for videreforsendelsen. Potetkakene pakkes ti sammen og sjokkfryses mens de allerede er helt ferske. Pakket i småkartonger som igjen pakkes i større hove dkartonger blir potetkakene så godt isolert at de kan tåle å stå ute av fryserom i opptil et døgn Ikke så rent få potetkaker selges på forskjellige steder i Norge , der først og fremst områdene omkring Skien og Porsgrunn har et betydelig salg. Telemarkingen e er spesielt interessert i tradisjonsrik norsk mat , slår Nøding fast.

- Er det vanskelig å finne et marked for en så typisk norsk vare som potetkaker?

- Hellekaker i forskjellige ver-

sjoner er kjent og brukt over h e le Europa , men potetkaker er en rent skandinavisk artikkel. Int eresse for varen har jeg møtt b åde i T y sk land , Nederland og Belgia, og det eksporteres jevnt potetkaker dit. Et problem man møter i Europa når det gjelder frosne varer i det hele tatt er strømprisen Str øm er så dyrt at dypfryst mat ikke er så vanlig i Mellom-Europa I Nederland er det mellom femogtredve og førti tusen dagligvareforretninger, men bare 16.000 av dem har en frysedisk, og det er klart at omsetningen byr på problemer. Det er også årsaken til at det er småpartier som sen des sørover i Europa.

Am erikanerne er langt mer fryseminded , og det er en av årsakene til at jeg har satset mer på USA. Det har hittil vært sendt en del prøvepartier til Amerika og jeg har nylig fått en ny større ordre Jeg er nå i fe:rd med å forsøke å komme inn med potetkakene på vestkysten, der det finnes et stort antall skandinaver. At potetkakene blir satt pris på av nordmenn i utlandet har jeg fått fl ere be viser på gjennom brev fra sjømenn og andre so m har fått potetkaker fra Mandal under besøk i fremmede havner. Fra USA har jeg for øvr ig også fått forespørsel om å levere lefser Det er en vare vi lager mindre av, det er et typisk håndarbeid og faller derfor relativt dyrere . - Hvor mye potetkaker eksport e res ?

- Hittil i år regner jeg med omkring 100.000 , men det er ennå bare begynnelsen , og jeg regner med at tallet vi l øke etter hvert . Merker De stor konkurranse?

Egentlig ikke. Det er en bransje som krever tålmodighet ,....., for vår del gikk det flere måneder før maskineriet ble kjørt inn. Kvalitetsmessig er jeg ikke

Från Sockerbagaren 200 år, jubileumsutstallning i Stockholm

Konditormestere Per Lindbergs, Halmstad, bidrag på Sockerbagaren 200 år i Stockholm var utan tvekan det mest uppmarksommade, både bland allmanheten och yrkesmannen. Som blickfång i ett skyltfonster måste det ha en betvingende effekt.

Men det markligaste i Per Lindbergs expose var utan tvekan den lilla troskivan med de redskap han anvant och de enkle orden: utfort med dessa

r e dskap samt litet socke r_ Se fjarde siden!

Varfi:ir var det så markligt?

Vi blir alla mer eller mindre fackidioter. Vi forlorar formågan att sotta oss in i hur utomstående reagerer infor vårt arbete. Men just formågan att kunne sotta sig in i hur t. ex kunder reagerer infor det som erbjuds ar utmerkende for framgångsrika affarsman.

Per Lindberg hode intelligent och konsekvent sett sina verk med ickeyrkesmans ogon och resonerat sig fram till att det var nodvandigt att upplysa om hur de kommit till. Resultatet var givetvis att respekten fi:ir prestationen okade och att allmanheten insåg att det var ett fornamligt hantverk man hode framfor sig.

- Fot o Konditorn

Greidde år omtåligtsatt 0 pa in rationaliseringen smorkram i stallet

Att rationalisera på »groddsidan » or som bekant svårt. G rodden or ingen lagervara M en på andra amråden går det boltre. Smorkrom har tyvorr fått e n sådan dålig klang att den i m a n go foretog or helt b orte i bakelsesortimenten Synd , ty det or just har som d en basta rationaliseringen kan sa t tes in. Smorkrom m e d felaktig smoltpunkt gar ingen glad

Massen spritsas med en sleit tyll p å silikonpapper G e nom att anvonda en gummischablon erhåller man exak ta och jamna storleker Massen f å r e j strykes upp , då får den en helt annen struktur

Den fordiga bakelsen består av 3 bottnar och enbart krom omkring , meden den oversto bolten enbart dammas.

Så har kan man variere sortimenten med samme utgångsloge Bottnar av plåtstorlek som sammansottas med någon lott kram Torningarna or helt instrodda med krossad , rostad mandel , meden rulladen ha r penslats med choklad på sidorna samt bestrotts med mandel i milten.

Vi vi ll påstå at t e n lott smorkram , kanske uppblandad med god vaniljkrom, kan smaka , lika bra som grodde - om int e boltre! Bottnarnas sammansattning och kvalitet 1 spelar e n sto r roll d å det galler smorkromskakor, vilket kond ito rerna inte van li gen beakter. Rec eptet till foljande smorkra m sbake l sevar i a n ter or av hogsta kvalitet G e nom att

Samm e massa spritsas på sa mme satt, men i sta ll e t over en hel pl å t Bottnarna bokas nu tamligen varmt 190 ° så att de ej blir sp roda uten mju ka och lott sega.

erk från Sve ri ges Konditor-Forenings Fackskola

bo t tn a rna bokas tamligen varmt får man en annan kon si sten s an den spreda notmarang man skull e v anta si g av r e ceptet. Bottnarna b lir b a ra l a tt sega , int e mer an att de smalt er i munn e n, o c h notsmaken framtråder u tomordentligt.

D e t ba sta a v allt å r dock att ka k an nastan blir boltre efter n å gra dagar Om vilken graddbak e l se kan man saga det?

Recept:

900 g aggvita och 500 g socker vispos til l marang. 1.000 g finmolda, siktade hasselnetter , 500 g socker och 100 g mjol blandas forsiktigt i marangmassan

Har kan vi se hur en enkel dekor gores genom att klå en rostad hasse l not i en liten bit marsipan , utstucken med krusig utstickare

Bottnarna sammansatts med latt notkram

Uppsala

Som ett komplement till fi:irgbilden visar vi har baksidan av konditormastare

Per Lindbergs monter i ideutstallningen på Sockerbogoren 200 år i Stockholm i oktober

Foto Konditorn

redd for konkurranse Jeg har tross alt 35 års erfaring i faget , og de fle s te som prøver seg p å omr å det er nybegynnere i brans jen.

Hemmeligheten ved den gode potetkake , røper Nøding , er å bruke lite mel. En potetkake skal k u nne krølles sammen i hånden uten å sprekke, den skal være saftig , men ikke seig. Vanskeligheten er kjevlingen , jo mindre melholdig deigen er , jo lettere g å r den i stykker Det var derfor ingen lett sak å f inne en maskin som var fullgodt egnet til å kjevle flere tusen potetkaker om dagen , og Nøding undersøkte mulighetene i flere land før han kom over en som passet t il formålet.

En liten hemmelig h et til ved bakingen , som vel skal bli vanskeligere for småbakerne og amatørene å etterligne , er stekingen som foregår på riktig gammelt vis. Potetkakene stekes på steinhelle - spesialbygd for formålet og oppvarmet elektrisk Strømforbruket er tolv kilowatt pr. kvadratmeter På noe sånt som fire minutters steketid taper potetkakene ti prosent av bruttovekten , og det væsketapet bidrar til at produktet blir mer holdbart . Man må vel hittil kunne notere suksess for potetkake-eksporten fra Mandal. - Hva annet kunne man så vente enn at Martin Nøding sørget for å skape en viss balanse i regnskapet ved å etablere seg som importør . Eneimportør for Skandinavia av spansk druesaft , som etter hans eget utsagn skal være noe av det mest helsebringende som finnes. H an forteller - og innestår for at det er sant - at hans kone ble opphavet til foretagendet da hun under et opphold i Spania ble angrepet av dysenteri. I mangel av bedre lesestoff studerte hun skanninaviske reisebrosjyrer på sengen , og leste blant annet om den-

n e hel se bringend e leskedrikken s om er s å utbredt i Spania Det v ar et for s øk verd , fant hun ut , fikk tak i en flaske og fortært e det hele. Noen timer etter var hun på bena og følte seg helt frisk

Så viste det s eg ved n æ rmere undersøkelse at denne druesaften til da ikke var blitt importert til Skandinavia H v orpå Martin Nøding s atte seg i sving og ordnet opp i den saken Nylig kom han hjem fra Spania etter en forretningsreise nettopp for druesaftens skyld , og hvis timeplanen gjør det mulig skal han en gang fø r jul til Island for å innarbeide produktet der. Foruten at hannær sagt selvfølgelig - skal en snartur over Atlanteren i forbindelse med potetkakesalget. Det krever atskillig arbeid å innarbeide en ny artikkel, hva enten det dreier seg om druesaft eller potetkaker. Foreløpig ser U SA ut til å være det markedet der potetkakene har de største mulighetene -

Og selv om potetkaker foreløpig ikke er noen særlig aktuell eksportartikkel for Spania , er landet det i Europa som Nøding gjerne reiser til. Nytt i år er det at han også har gitt de av sine ansatte som ønsket det en ukes ferie på Mallorca i midten av september En utmerket tid å v ære turist i Spania , og et fint alternativ til sommerferie i Norge Midt i turistsesongen og med en forretning i Sjøsandleiren å ta vare på i tillegg til matsentret i bykjernen , seksdobler Nøding omsetningen i den mest hektiske sommermåneden , og han ser det som en stor fordel å ha sin faste betjening denne tiden. Derfor Spaniaferie som et alternativ til norsk sommerferie. To av de ansatte benyttet tilbudet i år , neste år skal de få prøve alle som ønsker det.

Berthas Bakerier øker konkurranseevnen

Lomper , lef s er , hj e mmebakt flatbrød og annen gammel, god bondekost er blitt popul æ r midt i romfartsalderen , og mange er de bedrifter som har vokset opp utover landet og h a r g å tt inn for s like produkter De drive s i s tor uts trekning s om hjemmebakerier , med husm ø dre som arbeidskraft , og etter a v isnotisene å dømme gjør de gode forretninger, i alle fall hvis de har en dyktig ledelse.

En slik bedrift , som har vokset s eg stor fra en beskjeden begynnelse, er Berth a s Bakerier i Fall i Søndr e Land Ifølge en omtale i avisen « Oppland » , Gjøvik er bedriften i stadig ekspansjon og tar opp nye artikler v ed siden av de tradisjonelle. Det begynte med lefser - av slike skulle der før jul bakes 250 .000 - og forskjellige småbrød og s multringer er ogs å gamle spe s ialiteter Nu vil man ta opp brødproduksjon , godt , g a mme ldags « hjemmebakt brød, s lik s om mora mi laget det », en ly s og en mørk type , og man tar i starten sikte p å en produksjon på 3-4000 br ø d daglig .

Kaker har vært levert fra bedriften tidligere også , men nu vil man utvide utvalget betydelig. Har vi ikke lenge nok tygget på svensk-importerte kaker , sier inneha v ersken Landet er snart oversvømmet av de svenske kakene Dette syne s i alle fall jeg er en uheldig utvikling, og fra n å av vil det bli ydet konkurranse herfra.

Av kaker har man tidligere hatt 10- 12 s lag , men nå skal det økes ti l 20. En stor tralleo v n er in s ta llert til dette

Bedriften har fra før en tunne lovn til lef s ebakingen , og der arbeider 18-20 mennesker.

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN MIKSER

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeid i ng gir større volum

Se maskinens nette form , studer dens verktøy

Trinn løst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

REPARASJONER/SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk

står fortsatt til Deres tjeneste .

Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.

A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED

WM THRANES GT 77 - OSLO 5 - TLF 20 6110

Viktig nyttårsmelding, Bankene innfører sjekkgaranti

Den Norske Bankforening og

Sparebankforeningen i Norge har sendt en pressemelding som g å r ut p å at enhver sjekk p å inntil 500 kroner - etter 2 . januar 1968 p å

1J i ss e betin g el s er - innl ø se s a lJ den p å trukne bank, s elu om det ikke er deknin g p å konto for s j e kkbelø pet

Det understreke s at nyordningen ikke fritar de næring s drivend e for risikoen for at sjekken er falsk ut s tedt , m. a o kra 1J et om tilfredss tillende legitimasjon er minst like 1Jilctig s om f ø r. Forutsetningene for nyordningen , s om må iakttas , fremgår av pressemeldingen nedenfor.

« Nyordnin g for innl ø sning a lJ s jekker. I.

Forretningsbankene og sparebankene i Norge har med virkning fra og med 2 januar d. å. innført en nyordning for innløsning av sjekker Nyordningen tar for det første sikte på å lette bruken av sjekk som betalingsmiddel for varer og tjenester og dernest å etablere en ensartet praksis når det gjelder innløsning av sjekker i alle banker i landet.

A.

I. Nyordningen går ut på at enhver sjekk på inntil 500 kroner som etter 2 1 1968 benyttes som betaling for varer eller tjenester eller til innbetaling p å et poststed , innløses av den bank sjekken er trukket på , selv om det ikke er dekning p å konto for sjekkbeløpet , under forutsetning av:

2. At sjekken er underskrevet av en som er berettiget til å trekke

s jekker på vedkommende konto

3. At sjekken ikke er utskrevet med et høyere beløp enn den forretningstransaksjon (kjøp , betaling av ytelser eller tjenester) s om sjekken skal være betaling for Avrunding til nærmeste 5 - eller 10-krone tillates

4. At sjekken er kommet inn til den bank hvor sjekkontoen føres innen den frist som er fastsatt i sjekkloven , nemlig 20 dager fra sjekkens utstedelse

B.

Ordningen innebærer også at enhver sjekk på inntil 500 kroner som lcontoha1Jeren selv presenterer i en bank for å skaffe seg kontanter , blir innløst selv om sjekken er trukket på en annen bank enn den som den presenteres i. Betingelsen er at kontohaveren , som har utstedt sjekken , enten er kjent fra før i vedkommende bank eller legitimerer seg når han ska l ha sjekken innløst.

Denne delen av ordningen har forøvrig vært praktisert siden 1961 ( men har aldri vært gjort kjent for publikum)

II.

Den nye inn l øsningsordning for sjekker har fått form av en henstilling fra Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge til medlemmene om at de fø l ger de nye regler , og man regner med at henstillingen vil bli fu l gt av landets forretnings- og sparebanker Dette betyr at forretninger, hoteller , bensinstasjoner , reisebyråer, tann leger og andre som selger varer eller yter tjenester, samt po s tkontorene, kan ta imot sjekker på

inntil 500 kron e r uten å risikere å få sjekken i retur fordi dekning mangler

Den nye ordning fritar ikk e de næringsdrivende for risikoen for at sjekken er falsk ut s tedt ( underskrevet av en som ikke er berettiget til å disponere sjekkontoen eller underskrevet ved eftergjøring av kontohaverens underskrift , altså forfalsket underskrift) Bankene må derfor fremheve betydningen av at man ikke mottar sjekker fra u kjente personer uten samtidig å påse at vedkommende kan legitimere seg på tilfredsstillende måte.

III.

Bankene henstiller til det s jekkbrukende publikum uoppfordret å tilby legitimasjon ved betaling av sjekk, samt å benytte bankene for heving av kontanter på sjekker, slik at de næringsdr ivende ikke b l ir belastet med å ta imot sjekker på høyere beløp enn det man skal beta le for

Bankene understreker at nyordningen naturligvis ikke innebærer at det hermed er tillatt å overtrekke en sjekkonto Overtrekk er sjekkmisbruk og vi l kunne medføre inndrage lse av sjekkmisbrukerens adgang til fremtiden å benytte sjekker. »

BÅNDOVN

1 stk . brukt elektr i sk nettb åndovn , 1, 35 x 8 m, effekt 75kW , er b i llig til sa lgs Ovnen er nettopp tatt ut av drift og er i særdeles f i n stand.

Næ r mer e opply sni ng er ut e n forb i nd tl i g het hos

AKTIES EL SKABET " STRØMM EN"

8 9 0 0 Ra nde r s - Da nm ark Tlf. (0 6 ) 42 57 88 - Telex 4535

Norsk Arbeidsgiverforening innviterer til kurser

KURS I KONFERANSE- OG

MØTETEKNIKK.

Vi vil herved få invitere Dem og Dere s medarbeidere til et 3-dagers treningskurs i konferanse- og møteteknikk. Kur set arrangeres kommende vinter 2 ganger , nemlig 8.-10. januar og 5.- 7. februar

Begge ganger er kur set henlagt til Grand Hotell , Kongsberg.

Siste år er det arrangert 4 tilsvarende kurs av noe lengre varighet og med et maksimalt deltakerantall på 24 Det har deltatt representanter for de fleste bransjer og fra alle lederskikt. Enkelt e bedrifter har hatt en serie av sine ledere med p å kurset

Det er nå foretatt en viss omlegning av programmet , slik at kurset er blitt kortere , samtidig som det maksimale deltakerantall er satt til 20. Dette forutsetter visse forhåndsforberedelser fra deltakernes side gjennom lesning av tilsendt litteratur

Kurset tar sikte på å hjelpe deltakerne til å bedre sine ferdigheter som ledere eller deltakere i møter og konferanser s lik at man oppnår bedre resultater på kortere tid.

Behovet for et effektivt kurs om disse ting fremheves til stadighet fra organisasjoner, bedrift er og enkeltpersoner.

Vi tror at kontrollert øve lse er den sikreste vei til bedring av ferdigheter og har derfor laget et kursprogram med alt vesentlig prakti ske øvelser: bl. a . leder hver deltaker minst en øv elsesoppgave og får sin innsats kommentert. Det brukes internt TV under øvelsene.

Kur set pa sse r for ledere og spesialister innen alle fagfelter og alle skikt som leder eller deltar meget i møtevirksomhet. Det egner seg også for personer som skal videreføre treningen i konferanse- og møteteknikk gjennom internt opplegg i egen bedrift eller organisasjon.

Deltakeravgiften for kurset er kr. 300,-. I tillegg til dette betaler den enkelte deltaker selv s itt opphold på hotellet etter en pensjonspris på ca. kr . 80,- pr. døgn.

Da deltakelse i kurset som nevnt er begrenset til 20 personer og endel plasser a llerede er reservert, bør man ikke vente for lenge med påmeldelsen av representanter. P åme ldelse skjer til Norsk Arbeidsgiverforening, Kontoret for lederopplæring , P B. 1488 - Vika, O s lo 1.

Siste p å meldelsesfri s t er 3 uker forut for det enke l te kurs

KURS I ORGANISASJON OG LEDELSE

Kurset tar i første rekke sikte på mellomledere i såvel « linje » som «s tab », men er også åpent for h øyere ledere i industri og servicenæringer .

Det er ingen forutsetning for å kunne delta at man er universitetseller høyeskoleutdannet.

Hen si kten med kurset er å utvikle innsikt og ferdighet i ledelse ved å

gi innføring i sentrale fagområder innen bedriftsorganisasjon og ledelse , skape forståelse for de sammensatte oppgaver og problemer lederen har , hvor både tekniske, økonomiske, organisato -

riske og menneskelige h ensyn må ta s i betraktning , bidra til klargjøring av egne syns punkter og holdning er til ledel sess pørsm å l , og utvikle evnen til å oppfatte andres inns tillinger , holdninger og følelser.

Det kan opptas ca. 25 delt ake re på hvert kur s

Varighet, tid og sted

Kurset er delt opp i 4 avsnitt som henger nøye sammen. To av disse er internatopphold på henholdsvis 1 og 2 uker

1. avsnitt :

Selvstudium i ca. 4 uker av tilse ndt litteratur innen fagområder som tas opp p å kurset.

2 avsnitt:

Internatopphold i 1 uke.

3. avsnitt:

Opphold ved egen bedrift i 3 uker. Deltakerne får en konkret arbeidsoppgave hvor de kan bruke de kunnskaper de har fåt t i tidligere avsnitt.

4. avsnitt:

Internatopphold i 2 uker

Kurset vil omfatte 4 fagområder :

Organisasjonslære

Bedriftsøkonomi - produksjonsøkonomi

Arbeids- og ledelsespsykologi Per s onalforvaltning

Organisasjon s lære.

Den tradisjonelle organisasjonslære med hovedvekt på struktur og funksjon s deling.

Den tradisjonelle organisasjonslære belyst ved senere forskningsresultater.

Det vil bli lagt særlig vekt på å belyse dynamikken i selve organisasjonen og mellom organisasjonen og den s omgivelser. Her vil man behandle informasjonsproses -

sen , problemløsning (b e slutni nge r ) , mål s etningsproblematikken og int e ressentproblematikken.

Bedriftsøkonomi - produk s jonsø konomi.

Begreper , analysemetoder og beslutningsprosesser vil bli behandlet ut fra et helh e tssyn p å bedriftens samlede vi rksomhet.

Det vil bli lagt særlig vekt p å karakteristiske trekk ved bedriftens økonomiske stilling , bedriftsøkonomiske b e greper , kostnader , sammenhengen mellom kostnadsbegrepene. Kostnadskontroll for å unngå unødvendige kostnader ved den teknikk og organisasjon som bedriften har idag s amt kostnadsreduksjon ved endringer av teknikk, organisasjon m v. lønnsomhetskontroll. Analyser forskjellige disposisjoners virkning på lønnsomheten og de nødvendige betingelser for å oppnå en bestemt lønnsomhet. budsjetter. Formål, typer , budsjettkontroll. Spesielt om budsjettering som administrativt hjelpemiddel.

Produksjonstekniske hjelpemidler som arbeidsmålingsteknikker og planleggingsmetoder vil bli behandlet i forbindelse med ko s tnads- og lø nn s omhetskontroll.

Arbeids- og ledelsesp s ykologi

Hovedvekten legges p å å skape innsikt i individuell og gruppemessig adferd i arbeidssituasjoner

Personalforvaltnin g

Av sentrale områder innen personalforvaltningen s om spesielt vil bli behandlet, nevnes : personalplanlegging per s onalrekruttering personalutvikling lederutvikling stillings- og dyktighetsvurdering

lø nn ss y s temer og a ndr e kompens as jon ss y s temer jobbutformning (job de s ign)

Arbeid s form

Som tidligere nevnt basere s kurs et p å selvstudium a v tilsendt litteratur . Det er meget viktig at deltakerne gis anledning til å s tudere s toffet grundig , da kur s ets videre opplegg forutsetter dette

Den første internatuken vil hov ed s akelig bli ben y ttet til kunnskapstilegnel s e med ho v edvekten på bedriftsøkonomi - produks jonsøkonomi Organi s asjon s læ re og arbeid s - og ledel s esp s ykologi vil også bli behandlet , men dis s e fagområden e v il s æ rlig bli tatt opp i de to si s te internatuker.

De uker deltakerne er tilbake v ed egen bedrift regnes ogs å som en del av kurset Den arbeidsoppgave som hver deltaker får, vil bli gitt i samråd med vedkommende. Det forutsettes at bedriften legger forholdene slik til rette at kursdeltakeren f å r tid og anledning til å utf ø re det arbeid oppgaven krever. I de to siste internatuker vil sammensatte ledelsesproblemer bli behandlet i grupper. Det faglige stoff vil både bli gitt som forele sninger og som kommentarer til oppgavebehandling i plenum Det vil også bli lagt vekt p å problemløsningsmetodikk og analyse av s amarbeidsforholdene i gruppene samt hvordan den enkelte fremmer eller hemmer dette

Kur s nr 1 1968 vil vare fra ca 15 januar til 30. mars og med int e rnatopphold : 19 . -24. februar o g 18 .-30 . mar s.

Kur s nr 2 1968 vil vare fra ca 20 mars til 1. juni med internatopphold : 22.-27. april o g 20. mai - 1 juni

Int e rn a tkur s en e v il bli holdt p å Nor s k L æ rerlag s kur s - og kongre s sted, Tr a nberg ved Gj ø vik

P å m e ldin g, kur s a vg ift.

Påmelding skjer til Nor s k Arbeidsgiverforening Kont o r et for lederoppl æ ring , Kr. August !> gt. 23 , O s lo 1.

P å melding s fri s t for kur s n r er 1. janu a r 196 8.

P å melding s frist for kurs nr . 2 er 1 mar s 196 8.

Kursa v gift er kr. 1.000 , - for for medlemmer av N A F. Kur s avgift er kr. 1 300 , - for ikke-medlemmer.

I tillegg kommer deltakernes egne oppholdsutgifter i internatperiodene.

Full pen s jon vil ko s te ca kr 40 ,pr . døgn .

Ka n m an drive - fra side 7 0 3 velegnet til dekorering. Et særtrekk er det ogs å at man har flere kvinnelige sjåfører , og man har ordnet det slik at en sjåfør og en vogn betjener ett bestemt utsalg , derved får kjøreren en mere personlig interesse i den butikk hvor hun leverer . I sentralekspedisjonen brukes forskjellige farger på kassene for å angi hvilken butikk varene skal til.

Man legger stor v ekt p å te a mwork. Ledelsen og de eldre medarbeidere samles ofte for fellesdrøftelser , hvilket stimulerer inter e ssen. Det arbeidend e personale stimuleres v ed at de blir oppfordret til å delta i utstillinger og konkurranser , og det er ikke s å få utmerkelser d e har fått.

Alt i alt , Simmons bakeri og ut s algss ys t e m motsier mange av de gjengse forestillinger man så lett gjør seg om bakeri- og konditoribedriftenes omsetningsmuligheter i dag

RENSLIGHET MOT MUGGVEKST,

Den som skal drive med innpakking av bakervarer , vil før eller siden bli sti lt overfor problemet at varene mugner Alle matvarer som holder en viss fuktighet , er utsatt for muggangrep , og brød som er pakket i en tett plastpakking hvor fuktigheten holdes inne , blir lett angrepet. Det gjelder derfor å arbeide slik at smittefaren i forbindelse med mugg blir så liten som mulig .

Hvordan smitter så mugg?

Gjennom sporer, små , usynlige kim som løsner fra muggflekkene og sprer seg ut i luften hvor de kan holde seg sveve nde i lange tider Når de så en gang daler ned på noe som inneholder næring og passe med fuktighet , så vil disse kimene vokse opp og danne nye muggflekker. Smitten er altså luftbåren , og vi må regne med at det alltid finnes muggkim i den luft som omgir oss , mer eller mindre - men støvfylt luft vil være verre enn luft som holder seg i ro.

Foruten i luf ten finnes muggspor~r også i skittent tøy og på skitne hender .

Vil man holde sine innpakkede varer mest mulig fri for mugg , må man så vidt mulig hindre at de utsettes for s mitte av muggsporer fø r de pakkes De bør ikke lagres eller pakkes i støvfylte rom , og den som pakker må ha rent tøy og rene hender. Ettersom muggen gror best mellom 15 og 30 grader , bør varene også lagres kjølig så vidt det lar seg gjøre .

Det er nylig gjennomført en a merikansk undersøkelse over mugg og den s forekomst i di verse bakerier. Vi skal ikke g å i detaljer , men undersøkelsen ga en del interessante resultater: Når brødet kommer ut av den varme ovnen er alle muggsporer drept , all smitte kommer senere , i perioden mellom steking og pakking. Noe smitte kan komme fra inpakkingsmaterialet ( men vel ikke hvis dette er i form a v tette ruller) , fra bord og bretter som varene ligger på , men hovedkilden synes å være luften . Her er det mengden av opphvirvlet støv, og graden av trekk i lokalet , som spiller den største rolle . Av dette følger at såvel bakeriet som rommene hvor br ødet skal lagres og pakkes , må være godt renholdt til enhver tid , og unødig trekk må unngås. Bakeriets beliggenhet spiller en viss rolle : Hvis det ligger til en sterkt trafikert vei hvor mye støv hvirvles opp , vil smitte fra uteluften gjøre seg gjeldende. Men nesten alltid fant man ved undersøkelsen flere muggkim pr. kubikkmeter luft inne i bakeriet enn utenfor. Muggsporene holder seg også lenger leve nde inne i den fuktige luften i et bakerilokale . Nu , med all den bevegel se som er under arbeidet i et bakeri , kan relativt høye kimtall i luften neppe unngås , men man må iallfall sø rge for at de bakte varer ikke står i selve bakeriet lenger enn høyst nødvendig. I storbakerier bringes brødet ofte ut av bakeriet på transportbånd , og dette kan

gjerne være bygget inn i en tunnel , hvor man bl åser inn kald luft for samti dig å kjøle av br ø det. Denne luften tas inn direkte utefra , og best er det om man kan la den passere et luftfilter som holder støv og sporer tilbake. Undersøkel s en viste for øv rig at i angje ldend e bakeri var det tre ganger så mange muggsporer i selve bakerilokalet som i uteluften, regnet pr. kubikkmeter luft.

I det samme bakeriet fant man forøvrig at i det rommet h vor brødet ble skåret og pakket var der like mange muggkim som i s elve bakeriet , så smitterisikoen var stor.

D e t ville hjelpe med luftkondisjonering av dette rommet , altså ved å blåse inn kjølig , filtrert luft s om ga et lite overtrykk .

En annen ting som kan gjøres , er å montere steriliseringslamper i taket i lager og pakkerom Disse lampene har noen spesialbyggede lysrør som produserer ultrafiolette stråler rettet mot taket i rommet , og de kim som driver med luften gjennom strålefeltet sve kkes og d ø r etterhvert Man fant også ved den amerikanske undersøkelse at pakkerom h vo r s like lamper var montert hadde et betydelig lavere kimtall enn der hvor de ikke fantes En direkte bestråling av pakkebord og maskineri ga også god virkning , man må bare passe på at ikke strålene rettes direkte mot folk som arbeider i rommet

Innpakkede baker va rers levetid bestemmes av hvordan de be-

OM NAPOLEONSKAKER OG SÅDANT MERE

Man skal være forsiktig med å uttale seg til avisene. Det fikk bakermester Clausen ved Bakerlaboratoriet erfare etter at han hadde hatt besøk av - en kvinnelig journalist , for det han leste i avisen fikk hårene til å reise seg på hans hode. Blant annet skulle bakerne ifølge overskr ift en nu kunne få lørdags - og søndagsfri - selv om det takket være en metode som er ut arbeidet ved Bakerlaboratoriet nu går an å slippe arbeidet med hevlegging om søndagen, så gad vi se det menneske i Norges land som sånn uten videre kunne innføre lørdagsfri i bakernes krevende yrke !

Intervjuet dreiet seg bl ant annet videre om napoleonskaker eller rettere råstoffer til kremen i slike, men det som stod i avisen var mere preget av journalistens egne meninger enn det som virke li g ble sagt. Så misvisende var det , at Clausen faktisk måtte rykke inn et korrektiv. Man fikk inntrykk av at der til disse kakene nu om dagen brukes mindreverdige råvarer eller halvfabrikata , mens det som virke lig ble sagt var at der var tilkommet en del nye produkhandles før og under pakking. Selv om man bruker mugghemmende midler som tilsetning til deigene , så har disse ikke tilstrekke li g virkning uten at brødet i seg selv smittes minst mulig. Gjennomført renslighet er derfor påkrevet. Int et gammelt og muggent brød eller andre mugne varer må oppbevares i rom h v or brød lagres og pakkes.

Et par tall til slutt vil illustrere dette: I seks bakerier fant man

ter som kunne smake annerledes enn de tidligere.

En av våre produsenter av halvfabrikata - vi nevner ikke navn for å unngå alt som heter tekstreklame - tok imidlertid tyren ved hornene og inviterte journalisten til et «fø dselsdagsbord » hvor der var bakt opp et rikt utvalg av kaker på basis av de mistenkeliggjorte halvfabrikata. Med i billedet var også en del napoleonskaker innkjøpt i forskjellige forretninger, blant annet fra en bakermester som reklamerte med at han brukte « ekte råvarer » . Denne mester hadde i et intervju med avisen uttalt at en konditor med se lvrespekt ikke vi lle bruke hverken eggepu lver eller essenser. Bl ant annet ville han hevde at va niljekremen sku lle væ re smaksatt med vaniljestenger Hans napoleonskaker vant da også journalistens fulle bifall , mens noen av de andre ble karakterisert som riktig vam le og erstatningsbetont. Alle de kaker som fabrikkens konditormester hadde lag et og lagt frem , var bakt på b asis av h a lvfabrikata Journalisten lar ham se lv komme til orde i den art ikkel som ble resultatet av besøket :

som gjennomsnitt 1000-2500 muggsporer pr. kubikkmeter luft , og i skjære- og pakkerommene klarte man å komme så lavt som til 530-730 pr kubikkmeter Men i rom hvor gammelt og muggent returbrød kom inn , var sporetallet 125.000 til 175.000 ! Hvis brød ble oppbe va rt i et slikt forurenset rom , ville muggsmitten væ re 3-400 ganger sterkere enn om det ble brakt fra bakeriet rett inn i et rent lagerrom

- Halvfabrikata er ikke d~rligere enn helfabrikata Det h ar ikke noe med «erstatninger » å gjøre Halvfabrikata er ekte råvarer. Alt De smaker her er laget på hal vfabrikata , når De kjenner duften av vanilje eller rom , så er det ekte saker.

- Men et eggepu l ver er da laget av tørket egg ? Og rå eggeplommer må da være å foretrekke!

- Vel, men det forringer ikke verdien , det er tørket egg, men ingen erstatning likevel. Halvfabrikata er industr ielt tilvirkede produkter som erstatter flere tidkrevende arbeidsoperasjoner i for eksempe l et konditori. Tidligere ble alt tilvirket i konditoriene. Nå sender vi halvfabrikata til konditoren som dermed får an lednin g til å øke sin produksjon betraktelig

- Vi pukker på vårt , vi synes ikke bakverket er så godt som før krigen. Og som nevnt i tidligere artikke l - kakene på Sørlandet er langt bedre enn i Oslo Det må da komme av at det ikke brukes halvfabrikata .

- Jeg mener at det kommer an på den enkelte konditor og hvor stor umak han gjør seg. Når h an kjøper halvfabrikata fra oss , blir det opp til ham selv å sette personlig, riktig og god smak på.

- Det er med andre ord ikke ingrediensene det kommer an på?

- Jo , selvsagt b ør det ikke brukes dårlige varer , men jeg holder på at halvfabrikata er like gode som de edle råvarer

Innrømmes ska l for øvrig at en del av de kaker som vi etter hvert fikk sve lje i oss , og som var bakt på fabrikken av halvfabrikata , var gode. Napoleonskakene var meget gode

Dermed var konditormesteren fornøyd med se lskapet som h an hadde vær t mester for. Rubi.

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER • TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

BOLLEMASKIN

17-100 gr.

Prisnedsettelse 7, 9 o/o

på GRAM bakerifryseskap, storhusholdningskjøleskap og disker etter devalueringen i Danmark.

Be om tilbud nå.

THER-FA A/5, TEIE , TØNSBERG

TILL SALU

1 st Elektrisk Tunnelugn av marke Eldahlen , 2 ,5 x 14 m byggd i 3 sektioner , med cirka 200 st automatplank , samt all elektrisk utrustning Saljes mycket billigt på grund av fastighetens omedelbara rivning

Tel. Sverige 031/-195864 -150551

" HA TON " avveiemaskin for alle brøddeiger

ALT I BAKER/MASKINER FRA DE LEDENDE FABRIKKER

Sammens lutn ing

hadde å r s møte p å Morgedal Turist-hotell l ø rd ag 2 5. november

Formann en ønsket ve lkomm en , og spes ielt hilst e han kontorsjef Winding sta d fra L andsforen ingen , som var til ste de p å Sammens lutningen s møte for førs te gang F ør forhandlingene bl e det minnet om at to av våre medlemmer va r gå tt bort si d en s iste årsmøte , neml ig Erling Svendsen og Ragnar Nil ssen, begge Skien. Formannen lys t e fred over deres minne , og forsamlingen s luttet seg til det med et minutts s tillhet.

Formannen refererte innkallingen med dagsorden , og møtet ble satt

1 B ere tningen ble opple s t og godkjent uten bemerkninger.

2 . Regnskapet ble diskutert og u tsatt til fø rstkommende medlemsmøte so m s kal avholdes 9. j a nu a r 1968 i Porsgrunn

3. V a lg D e tte ble ledet av valgkomiteen v/ bakermester Kaare Skau Knutsen , Por s grunn , og fikk følgende utfa ll : Form a nn P A Herman se n , Brev ik , Bjarne Land vik , Notodden , og Chr. Thronsen , Skien , a ll e gjenv

Gj e n s t åe nde i s tyret er D A. Dan ie lsen og Ol a f A. Lind v ig , begge Skien . Varamenn (gjenv.): Sverre J Hem , Skotfo ss. Sig Olsen , Stathe ll e, og Ro a r Thormod se n , Langesund.

Re v is orer : Rolf Nordby , Dagfinn Dahl, begge Skien , gjenv.

V a lgkomit e: K aar e Sk a u Knutsen, Porsgrunn , Ha lvor Lie , Seljord , og Steinar A s kje , Lårdal.

Det framsatte forslag om å foran dre tiden for å r s møte t fra november til s eptember ble di s kutert og et tillegg s for s lag fr a Landvik

t: t Otn a utvide ran1Inen til og s a å 01nfatte okto b er ble sa mordnet så ve dt aket bl e følgende:

År s m ø te av holde s i septe mb er e ller se ne st ut ga ng e n av oktober

Enstemmig

Formannen takket for tilliten og sa bl. a at det var tiende gang han fikk anledning til å takke ved s like h øve.

Etter forhandlingene fikk Bjarne L andv ik ordet og tok for seg L an dsforening ens mange gjøremål i åre t so m har gått , og hva de nærmeste oppgaver gikk ut p å.

Videre orienterte W indingstad om prisforho ldene og forhandlingene om d .s. med myndighetene . S å ber ø rte han arbeidskraftforholdene i vå re yrker , og kom og så inn på konkurranseforho ldene med utlandet, s pe sie l t Danmark og Sverige , herunder og så deva lu eringens virkning på s ituasjonen

S å gikk man over til middagen som b le en vellykket feststund

Deltakelsen her var med damer. Formannen ønsket ve l kommen t il bord s, og under middagen holdt formannen Landsforeningen

Bjarne Landvik en hilsning s ta le , hvor han kom inn på den store betydning det hadde å stå sammen Han takket sammenslutningen for den innsats som var gjort og ønsket fort sa tt framgang

Til s lutt takket Windingstad i velva lgte ord for maten. Etter at kaffen var inntatt i sa longen , flyttet man t il bake til festsa len hvor festen fortsatte til l angt over vanlig sengetid for b akere.

S ø ndag formiddag den 26 b le det igjen sa mlet ti l møte hvor sa mt l ige de l takere fr a dagen før va r tilstede Landsforeningens formann orienterte supplert av kontor s jef Windingstad om Konsulentsp ø r s må let , samt B K.L.F.s fremtidige regnskap s- og kalku las jons sys tem

STAVANGER

Generalforsamling i

Baker - og Kond itormeste rlauget

bl e holdt den 21. oktober 1967

D et bl e foretatt følgende v alg : Styre : Bakerme ste r Knut Skjeld a l , Stavanger , formann , konditorme ste r Tore Warland, Sta va nger , bak e rmester Sigurd Børv ~. Sta va nger , bakerme s ter Ottar Johanne se n , S a ndne s , b a kerme s ter Tryg ve S æ bø , Sta va nger , bakerme st er Beck Thor se n Stavanger.

Varamenn : Bakermester Marcus Ols en, Sta va nger , bak ermester A lfred Fredriksen , Stavanger

Revi s orer : Konditorm es ter Hara ld Romsøe , Stavanger , bakermester I ngolf Aasland , Sta vanger.

Valgkomit e: Bakerm ester Ola Skje lda l, Stavanger , konditormester Johs Erland, Sta va nger , bakermester I ngolf Aasland , Stavanger.

Arrangementskomit e: Bakermester Sigurd Børve , Stavanger , bakerme s ter Ola Skjeldal, Stavanger , konditormester Tore Warland , Stavanger

Kontorsjef H. G Windingstad fra Baker- og Konditorme st rene s Landsforening var til stede og ga en bred orientering om de sa ker Landsforeningen arbeider med Bakermester Knut Skjeldal had d e 10 års jubileum som formann . Han fikk o ve rr a kt en minnegave med takk for sin store inn sats for lauget.

Her stilte m ø tede ltakerne s p ø r små l som b le besvart ganske utt ø mmende .

Så var det oppbrudd og hjemreisen ble tiltr å dt Et hyggelig og givende årsmøte var brakt vel i havn . ref.

sse''

Dette er den ideelle transportkasse for bakerier, hermetikkfabrikker, anstalthusholdninger, sjokoladefabrikker, slakterier , restauranter, pølsemakere og alle andre som vil spare penger ved effektiv varehåndtering

HØYANG Transportkasser er velegnet for all slags transport og lagring. De er solide - nærmest evigvarende Den glatte aluminium-overflaten gir ingen grobunn for bakterier og er derfor meget hygienisk. De er lette i vekt , stabler godt og gir god utnyttelse av transportmidler og lagerplass

Høyang I ransportKasser pruduseres i tre størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm , med høyder på henholdsvis 80. 110 og 160 mm og vekt 1.2 1.4 og 2 1 kg De kan leveres eloksert med eller uten farge , og om ønskes med lokk Firmanavn kan preges inn i kassesidene

A/S Nordisk Aluminiumindustri

Drammensvn 40 , Oslo 2 Tlf 56 42 90

Dis triktskontorer :

Stavanger - tlf 23 618

Bergen - tlf 10 551

Trondheim - tlf 30 070

SØRLANDETS BAKEROG KONDITORMESTRES SAMMENSLUTNING

holdt sin år li ge generalforsamling på Hotell Norge, Lillesand, lørdag 28. oktober 1967.

Genera l forsamlingen var meget godt be søkt , idet 36 baker- og konditormestre var møtt frem og flere hadde sine fruer med. Bakermester Landvik og kontorsjef Windingstad fra Landsforeningen og direktør Agnalt fra Brødfakta var også kommet til generalforsam lingen

Etter at de van lige årsmøtesaker var unnagjort , ga formannen , bakermester Ka are J ørgensen, ordet til kontorsjef Winding stad, som ga en orientering om konsulentsaken. En avstemning ga som resultat at man enstemmig gikk inn for at Norsk Cere a l In stit utt blir etab lert.

Bakermester Land vik redegjorde bl.a. for L an dsforeningens nye Regnskaps- og kalkylesystem. Man fikk videre en utt ø mmende samtale om yrkesutdannelsen. Rektor Christiansen fra Y rkesskolen var tilstede og redegjorde for de erfaringer som hittil er innvunnet og reiste påny spørsmålet om « Bedrift s lederutdannel sen ». Kontorsjef Windingsta d nevnte at N.H.I.F. har gitt en fyldig kommentar til planene for « Bedriftslederutd an nelsen » og at denne sak må sies å være i god gjenge.

Direktør Agnalt fort a lte (med lysbilder) om Brødfaktas nye rek lamekampanje for liten ekte Pariserloff ,......., Parisette ,......., so m vil bli introdu sert i februar

Etter generalforsamlingen var samtlige deltakere med fruer De Norske Gjær - og Spritfabrikker s gjester og man gikk til et festlig dekket aftensbord. Der var henimot 70 tilbord s. « Sørland sr ingen » hadde engasjert en kvartett med Ellen M arg rethe Huseby (kjent

fra TV) som voka lis t og det fe s tli ge samvær med dans og hyggeli g prat fort s atte langt inn i de s må t imer.

Som ny formann va lgte det nye styre b a kerm es ter I var Før e land , Kri s ti ansan d St yre t be s t år av representanter for de tilsluttede laug og har for tiden fø lgende sammense tning :

Bakermestrene Birg er Eriksen, Risør , T rygve Arentsen, Tvedestrand , Kaar e Jørgens en , Arendal, Bjarne Berg s ha ven, Grim sta d , Leif K. Rønnevig , Lille san d , I var Førelan d , Kr. sand, Hans J Schmidt , Mandal, og konditormestrene Kaare Kolbj ø rn sen , Far s und , Walther Larsen , Lyngd a l, og Karl Fredriksen, Flekkefjord . Ref.

VESTLANDSKE

BAKERFORBUND

avholdt mandag 30. oktober 1967 s itt å rsmøte i Bergen under ledelse av formannen, bakermester Garman Bore , Stord. En foregangsmann ved opprettelsen av forbundet , æ resmedlem , bakermester Christian Hilland var avgått ved døden i 1967 og ble minnet i en tale av sekretær Hanselmann Regnskap og årsberetning ble fremlagt og enstemmig godkjent. A v dette fremgikk at forbundet i det forgangne år har beskjeftiget seg med en rekke saker, hvorav den langt viktigste var prissaken . Man har videre vært opptatt av spørs m å let om overgang til plastkasser i bakerfaget samt b ygg ing av s kole i Bergen for opplæring av læreg utter i baker- og konditorfaget fr a hele distriktet Årsmøtet vedtok å henlegge neste årsmø te i 196 8 til Førde i Sunnfjord

Kontor s jef Windingstad fra Baker- og Konditormestrenes L an dsforening va r tilstede under møtet og ga på oppfordring en omfattende orientering om prissituasjo -

BAKERMESTRE SE HER! L a ndsforeningens arkiv man g ler følgende å rgan ge r av « Norsk Bakertidende»: 1926 - 1939 - 1940 nr. 6 og 7 1951

Sekretariatet vil være meget takknemlig for opplysninger som fører til at vi kan komplettere arkivet.

Henvendelse bes rettet over telefon Oslo 20 22 49.

nen innen fagene Det oppsto en lengre disku s jon blant møtedeltakerne omkring dette spørsmål. Likeledes diskuterte man muligheten av innføring av 5-dagers uke innen ove rskuelig fremtid, samt opplegg av et ensartet regnskapssystem for baker- og konditorbedrifter Under dette punkt orienterte kontorsjef Windingstad om Landsforeningens nye system, og han redegjorde også for emballasjespørsmålet som var tatt under arbeid av en egen komite i Oslo Bak er- og Konditorlaug.

Ved valgene fikk man disse tillitsmenn for neste periode :

Formann : Garman Bore, Sunnhordland, Th Thorsen, Sogn , Nybø , Sunnfjord, Birger Sumstad , Nordfjord , Sigurd Kjærland, Hardanger , Thorvald Eriksen , Nordhordland og Sigurd D alland, Midthordland . Av disse utgjør Bore , Eriksen og Dalland styrets arbeidsutva lg Forbundets representant i Landsforeningen er Harald Henriksen , Fitjar , som forbundets revisor fungerer Sigurd Heilevang. Styret fikk fullmakt til å oppnevne og sende representanter til BKL 's Landsmøte i Bergen i mai 1968.

Forbundets økonomi er tilfredsstillende. Med de mange nye spørsmål som står på sakslisten for det nye år, går styret et aktivt arbeidsår i møte.

Ovnen er patentsøkt i de fleste industriland

Her ser De dreieskiven trallen står på

Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonerende

Vi har allerede 80 ovner i drift fra Hammerfest til Kristiansand S.

Dette resultatet har ovnen æren for

Se den i drift

Da blir De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget kaldtvannssteam.

Ovnen er forsynt med tidskontrollur .

ST·YREMØTE

I LANDSFORENI N G E N

Styremøte ble holdt den 15. november . Det ble først referert en del saker som tidligere hadde vært under behandling. Landsforeningens regnskaper er klare til vurdering, og kontrollkomiteen var blitt innkalt til møte 28 / 11. I forbindelse med ny administrasjonsordning for Statens kornforretning ble referert at bakermester Rolf Ho l m, Tromsø , er oppnevnt som varamann for BKLF' s eventuelle representant istedenfor Bjørn Smith Sivertsen. Hva angår det rådgivende organ for Nord-Norge ble gjengitt en del korrespondanse mellom Kornforretningen, No-BaKo og Landsforeningen. Beslutningen om reduksjon i læretid for baker- og konditorfagene og det denne innebærer, er meddelt medlemmene gjennom sirku l ære nr. 14 / 67 av 2 / 10. Formannen refererte fra de forskjellige jubileumsarrangementer i Sverige , og kontorsjefen fortalte fra Fagpresseforeningens kursus i oktober. Til kontoret er innkjøpt et nytt brannsikkert arkivskap , da det gamle var blitt for lite

Et medlem var trådt ut på grunn av opphør , et annet firma har skiftet eier og vil bli tilskrevet om nytt medlemskap. Der var tre innmeldelser.

Kontorsjefen redegjorde for arbeidet med prissaken siden forrige styremøte , som bl. a. hadde ført til et brev til Lønns- og Prisdepartementet av 17 / I 0. hvor man ber om nytt forhandlingsmøte angående de prisregulerte varer. Imidlertid

fremkom opplysninger om at Lønns- og Prisdepartementet bebudet utvidet pris- og avanseregulering, og Landsforeningen mottok 13/ I O Departementets forslag til midlertidig forbud mot forhøyelse av leverandørregulerte priser og avanser, og senere NHIF's brev til Departementet. Til dette leverte BKL en inngående kommentar, og 10 / 11. mottok Landsforeningen et nytt forslag fra Lønnsog Prisdepartementet til « Midlertidige bestemmelser om forhøyelse av leverandørregulerte priser og avanser » Det nye forslag er noe modifisert i forhold til det tidligere. Det ble opplyst at OHIF og Norges Handelsstands Forbund har kritisert forslagene sterkt. BKLF's styre vedtok å stille seg avventende inntil departementets fors l ag er behand l et i statsråd

I forbindelse med konsulentsaken ble opplyst at etter at den var blitt forelagt for laug og områdes ammenslutninger , hadde flertallet stilt seg positivt til opprettelse av et Norsk Cerealinstitutt. Der gjenstod en del forhandlinger med Statens kornforretning, og styret ga formannen fu ll makt til å gjennomføre di s se N å r komiteen har a vs luttet sitt arbeide vil representantskapet s ordfører ta skritt til å forelegge saken for representantskapet til avgjørel s e

Tariffoppgjøret 1968 ble diskutert i forbindelse med at Tariffkomiteen var innkalt til møte 16 / 11 , og at man ville høre s tyrets

bemerkninger. Man diskuterte ogs å rammeprogrammet for landsmøtet 1968 og den planlagte faglige kongress . Videre behandlet man pri ss aken i Kristiansand , og fattet mot en stemme vedtak om at saken ikke gir grunnlag for v idere forføyninger fra Landsforeningens side.

Fra sammenslutningen med Conditorme s trenes Landsforening har man overtatt et fagskolefond for konditorer I betraktning av de utmerkede fagskoler man har i Sverige for videreutdanne lse av konditorer blir det ikke aktuelt å bygge noen slik skole i Norge , og styret vedtok enstemmig , etter forslag fra Chr. Jørgensen , hvert år å dele ut to stipendier å kr 1000,som dekkes av fondets avkastning til videreutdannelse for konditorer som har avlagt svenneprøve faget .

Stipendiene ska l kunngjøres i « Baker- og Konditor » hvert år i desember , med søknadsfrist til 20 januar neste år

Man behandlet ti l slutt en del referatsaker. Os l o Baker- og Konditorlaug har nedsatt en komite til behandling av spørsmålet om hen-

kontingenten betalt?

GOD REKLAME FOR BRØD

Vi har i Brødfakta fra tid til annen fått forespørsler om vi vil lage reklameutstyr til det kjørende materiell. Da vårt budsjett ikke tillater dette , har vi ikke kunnet gjøre noe med saken. Fra firmaet Joh. Lillegaard & Sønner A / S i Bodø har vi i disse dager fått oversendt billedmateriell , som viser hvorledes dette firma har løst oppgaven . Vi synes løsningen er meget god , og vi har derfor fått tillatelse fra firma Joh. Lillegaards & Sønner A / S til å bruke samme opplegget.

Plakatene koster ca kr. 150.00 pr. stk. under forutsetning av at vi får et større antall bestillinger De firmaer som måtte være interessert i reklamemateriell som angitt på fotografiene, bes vennligst skrive til Brødfakta, adresse Drammensveien 43 , Oslo 2. Vi skal da sørge for at det nødvendige antall plakater blir fremstilt og sendt Dem.

Vi takker firma Joh. Lillegaard & Sønner A JS, Bodø , for det første fordi de utnytter sitt kjørende

siktsmessige kasser for baker- og konditorvarer, og det ble meddelt at denne snart ville avslutte sitt arbeide.

Nye opplæringsplaner med fagprøver for bakerfaget og konditorfaget var ferdigtrykt og ble utdelt til styremedlemmene De blir også offentliggjort i « Baker- og Konditor »

Fra Prisdirektoratet var mottatt et brev som inneholdt begrunnet avslag på Norges Kolonial - og Landhandlerforbunds søknad om kompensasjon for prisstigning innen kolonialbransjen , herunder

materiell effektivt for vår felles sak , dernest forat de så villig stilte ideer og utkast til Brødfaktas og de andre bakeres disposisjon Vi håper at samtlige landets firmaer finner det hensiktsmessig å kjøre

forhøyelse av detaljavanser for brødvarer

Under Eventuelt ble omtalt det kursus som den 14 / 11. var blitt holdt til innføring i et forslag til nytt regnskapssystem som på BKLF's initiativ var blitt utarbeidet av siviløkonom Jørgen Moen Styret vedtok at kursforfatteren sammen med bakermester Clausen og konsulent Holtan fra STI skulle utarbeide et ajourført opplegg i forståelse med formannen og kontorsjefen , og at dette skulle trykkes komplett med skjemaer for salg til interesserte.

rundt med en slik flott brødreklame på sitt materiell, og at de bestiller materiellet her hos Brødfakta.

Med hilsen BRØD-FAKTA Per Agnalt

Den innstilling om innpakking av bakervarer som ble utarbeidet for ca . 10 år siden var blitt innhentet av den raske utvikling på området , og en ny komite, bestående av direktør Dawes , disponent Pettersson og overing . Schulerud, hadde gjennomarbeidet rapporten og ført den a jour , hvilket betydde en fullstendig nyvurdering av flere kapitler. Innstillingen var nu klar , og styret besluttet å la den trykke i 1000 eksemplarer til fordeling til Landsforeningens medlemmer og forøvrig for salg til interesserte for kr . 10 , -pr. eksemplar .

OKI SPESIALPULVERE

" KAMEL " bakepulver, Vanilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowder

TLF .: SENTR B 20 89 18

BRØD GIR JERN OG I-VITAMINER

Gamle dager var bedre tider , ernærings messig.

- Nei, det er ikke skadelig for tennene , og en får ikke nødvendigvis tung klump i magen av å spise ferskt br ø d , sier professor, dr. med. Nic. Eeg - Lar sen ved U niversitetets Odontologi ske In stitu tt.Den uheldige siden ved nybakt br ød , ernæringsmessig sett , er at det smaker så godt at en gjerne spiser for meget. Om det kleber til tennene, så bruk tannbørsten . Og p ås tanden om at br ød ska l unngås ve d s lanking, er et spørsmål om hva en spiser ved siden av eller legger oppå skivene , sier han som de sis te årene har skrevet og sagt mer positivt om br ødvarer enn noen reklamekonsulent.

- Jeg ser med sto r skepsis på hvordan br ø d og melvarer stadig s kyves i bakgrunnen i vå rt kosthold , svarer professor Eeg-Larsen. Vi lever i et velferdssamfunn, men på ernæringssektoren har vi ikke klart å følge utviklingen D agens problemer er helt nye for oss , v i kjemper ikke lenger mot mangelsykdommene som s kylde s underernæring e ll er underskudd på nødven dige næringsmidler. Og ernæringsekspertenes oppgave ligger i å fremme forståelsen av et riktigere kosthold.

Profes sor Eeg-Larsen er medlem av Land sforeningen for Ko st-

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik hold og Helse, eller Den norske FAO-komiteen, og kan peke på a t våre ernæringsproblemer er de samme som nå finnes i de øvrige skandinaviske land og i store deler av USA Ernæringseksperter fra alle disse landene har et godt samar b e id , men det tar tid å endre folks matvaner. På samme måte som det er en vanske li g prosess å innrette seg etter den stadig økende trafikken , ve l ger h an som bild e Selv om vårt arbeid i dag med å få br ød og melvarer på riktig plass i ko st hold et er den samme kampen som Kn e ipp og Graham kjempet, så h ar vi i tillegg fått så mange flere matvarer inn i kostholdet. M ange positive innslag, utviklingen på dette felt har ikke bare fø ;: t ti l overflødigheter , men også til økt forbruk av grønnsaker og frukt , for eksempel.

Men størs t er økningen i v a rt konsum av sukke r og spisefett. Sammenlikner en den gam le bondekosten med vår daglige meny , ser en at den « gammeldagse » ernæringen s le tt ikke var f et og ensid ig M en til tross for at vi s pi ser mindre brød og melvarer, er dette like ve l bl ant våre vik tig ste kilder for um ettede fettsyrer. Elle rs fins store meng d er jern i melvarer , som d ess ute n gir vesentlig e bidrag av protein og store mengder av flere B -vitaminer.

Peter Ch ristian Asbjørnsen utga i 1864 sin bok « Fornuftig Mat-

Reg, varemerke DARRES GT . 3

stel » der han ut en reservasjoner sier : « Kornet er det viktigste av a ll e næringsmidler. » I naturalhusholdningen var også me l og gryn av hjemmeavlet korn noe av h ovedbestanddelen i det daglige kostholdet. I boka « Norsk Mat » leser en at melkistene skull e være velfy lt e så a ll e kunne spise seg mette på graut (senere brødmat) , og husmora slapp å porsjonere ut . Når hu n hadde tatt av melkista g lattet hun godt til og satte korsmerket i me let.

Ska l vi finne frem jerngryta og begynne å stampe graut igjen ? « J eg tror ikke vi kommer fram til noen god l øsning på ernæringsproblemene ved et tilbakeskritt ,» svarer professor Eeg-Larsen. Internasjonale undersøkelser viser at d et er et van li g ve lstan d sfenomen at b rød - og melkonsumet avtar mens det totale fettforbruk stiger.

H an de ler de d ag li ge , nødvendi ge matvarer inn i 4 ho vedg rupper : l) M e ieripr o dukt ene 2)

Kj øtt og Fisk 3) Korn , Br ød og M e l varer ( ikke kaker) og 4) Grønnsaker , Poteter og Frukt

D e siste 20 år h ar medført en gjennomgri pende utvikling for ernæringsfysiologien og kostholdslæren Og det vik tig s t e i dagens husholdning er en ve l b a lanser t ernæring , va lgt ut fra de fire hovedgruppene Og regelmessige måltider med minst mu l ig fett og sukker . (Husmorbladet) .

Nytt bakeri i Brumunddal

Bakermester S . Skaare Botner i Brumunddal h ar søkt Di str ik tenes Utb yggingsfond om lån til bygging av nytt bakeri Fondets styre h ar gitt søkeren et lån på 125.000 kroner , og Ringsaker kommune har etter søknad fra Skaare vedtatt å garantere for 25 % av b eløpet.

Bakermester Skaares firmaKjendlis Efterf. - har ekspandert sterkt i de senere år , men muligheter for ytterligere ekspansjon er ikke tilstede i de nåværende lokaler. Derfor planlegger Skaare oppførelse av et nytt bakeri med ut salg i M øllerstuve ien 19 Bygget påregnes igangsatt h østen 1967 og ventes være ferdig til våren. Omkostningsoverslaget er på 460 000 kroner.

4 0 -års jubileum for Rit:z: konditorier , Oslo

Den 19. desember kunne innehaveren av Rit z konditorier i O s lo , direktør Joh Johanne sen , feire sitt 40-årsjubileum . Det var p å denne dato i 1927 at den unge konditorsvenn åpnet sitt eget konditori i Uni versite tsg a ten Et dristig skritt , kan hende , men så var han også ve l forberedt etter en solid faglig

utdannel se både hjemme og Tyskland m. v Bedriften fikk rask fremgang Snart eta bl erte den unge konditor seg også i Kirkegaten 17 , som ble hoved setet med konditori, verksted, og senere koldt og varmt kjøkken , ettersom virksom heten utviklet seg til også å omfatte kolde og varme retter . Brødproduksj on kom til , og da lokalene i Kirkegaten bl e for trange ble der for noen år siden bygget en brødfabrikk i Oslos utk ant. Her produseres foruten brød også wienerbr ød , san dkaker og roulader , mens konditoriet og kjøkkenavdelingene fremdeles er i Kirkegaten P ara llelt med d en tekniske utvikling øke t antallet av ut sa lgs - og serveringsste der. Det er karakteri stisk at direktør Johanne sen h ar sa t set så s terkt på den restaurantpregede se rvering svirksom het , dette er i pakt med ut vik lingen bort fra det gammeldagse , « rene » konditori som er i full gang

Dermed ikke sagt at konditor en har glemt sitt gamle yrke Tvert imot , i senere tid er det neppe noen annen norsk konditor som har gjort så meget for å « vise fl agget » ve d utstillinger og konkurranser over hele Europa, og mange er de gullmedaljer og premier som i årenes løp har strømmet inn og gjort

237 østerrikske frimerker GRATIS!

I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker , spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige , herlige samlermerker og bildemerker {katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark ) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!

Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus- p akke nr 239 , bare fra

M AR KENKONI G , Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg , ØSTERREICH

Rit z of Norway interna sjona lt kjent.

Dette er helt i tr å d med dir e kt ø r J o h annesens eget lynne Utadve ndt so m han er, lik er h a n å reise og være der hvor mange folk ferdes Over alt er han på farten for å samle opp nyheter s om h an h a med seg hjem , over alt har han venner og kjente , noe som skyldes at han også er et fe s tmenne ske. S å er også be sø kende fagfolk og kolleger a lltid ve lkomn e til å få besøke og se hans virksomheter. Når firmaet har kunnet få en så stor vekst i de forløpne 40 år, så sky lde s det foruten led erens person lig e innsats også evnen til å finne gode medarbeidere , blant dem en datter og en sønn, som begge er med i firmaet.

KRISTIANSANDSLAUGET

h ar h att årsmøte. I var Føreland er valgt som ny formann , a dr. Skippergaten 78 , Kri stiansand S De øvrige styremed lemmer er : Konditormester Otto Geheb sen., bakerme ster Einar W orum ( Samvirkebakeriet), konditormester

Bj ørn Breland, Vennesla , og bakermester Kaare S Kri stensen.

Revisor Marti n Han sen fortsetter som lauget s sekretær og kasserer.

STYRET I B.K.L.F .

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden, tlf. I O 186 - privat 11 710. Nestformann : Disp. Alf Røed, B. Merkel A/S, Pilestredet 25, Oslo I, tlf. 20 30 29 Konditormester Ør va r Helgesen, c/o Brødfabrikken, Brattørgt. 2, Trondheim, tlf. 28 649 - privat 24 264.

Bakermester Jakob Hanssen, Nordbergs Maskinbakeri, Kolbotn , tlf. 80 I O 85privat 80 16 45.

Bakermester Chr. Jørgensen , Firma Jørgensen & Co. , Arendal , tlf. 23 283privat 25 516.

Varamenn: Bakermester Knut Hernæs, Rathkes gt. 9, Oslo 6, tlf. 37 03 77.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø , tlf. 81 021.

Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25 , Oslo 6 , tlf. 67 55 86.

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

SJOKOLADETOPPING

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 20 71 04

Telegr.adr. « BU C H HOLDT"

Ke y sersgt. 3, Oslo 1

Essen.rer for Baker og Konditorbruk

Ørsta Eskefabrikk A/2

Lillehammer, tlf : 51 361

Spesialitet : ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse , lagervare , omg. levering

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet, har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og kom inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

U S A , Canada og Argentina var siste år våre viktigste brødkomleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gJær rna man aerror n:reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.

Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.

Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig. Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring. Godt Nyttår!

DE

NORSKE GJÆR · & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM