DETTE ER EN HUSMOR -
En av bakernes største konkurren ter. Hun vurderer kvaliteten på s1·n bakst meget inngående. I-Iver dez~ en ten det er brød eller kaket'; blir pleiet og tatt vare på etter alle kun stens regler En husmor arbeider med sin bakst og er stolt av sitt ferdige produkt
N ettopp fordi· husmødrene kan pleie sin baks~ bruke rikelig tid og individuell behandling av hver kake og hvert brø~ er hun en f arlig ko nkurren t
D et sies at hjemm ebaksten hittil er gått tilbake D et er fo rmoden tlig rz.ktig. Spørsmålet er: vil den forts att gå tilbake? Tja) - det er avhengig av så mange tt'ng. Blan t annet av om bakerne kan ta opp konkurransen i kvalitet og p ris.
Øket levestanda rd fører til øket krav ttl kvalitet og bedre vareutvalg. Sam tidig vil husmødrene igjen kunn e være mer hjemme, idet en bedret økonomi 1'kke nødvendiggjør at hun arbeider ute i samme grad som nu. D ermed får hun ogsd ttd til å bake hjemm e Vi' tror at bakerne grør klokt i å regne med sterkere konk urranse f ra husmødrene i ttden fremover.
Vi' ønsker D em en god julesesong.
"i\fed hilsen BRØDFAKTA
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bj ølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S H æggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/S , Lysaker Mølle I/S , Moss Akt i 0 møller , I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou , A / S Vaksdal Mølle. -
Autotnatiske
Slik lød en av overskriftene på første side i « Arbeiderbladet » 25 september , med henvisning til artikkel inne i bladet.
Hva er grunnen til at hovedstadspressen viser smultringproduksjonen så stor oppmerksomhet?
Grunnene er gode nok , selv om man bør innrømme at den store bakersensasjonen ville ha kommet mer i skyggen dersom russernes seneste romskip var blitt skutt opp noen dager tidligere
Den nye helautomatiske smultringmaskinen var en av publikumsfavorittene på utstillingen « Dagens Husholdning » i Oslo.
Arbeide r bladet skriver :
« D et er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten ,......., utstansing, steking og vending Dette er altså grunnen til at vi alltid får n øya ktig samme brunfarge på kjøpesmultringene. »
smultringer
At resultatet var velsmakende kommer tydelig frem i samme artikkel, som sier at selv den helautomatiske termostatstyrte smultringmaskinen hadde sin fulle hyre med å greie påkjenningen Publikums appetitt på «automatiske smultringer » var så stor at det gir rike løfter for smultringomsetningen i tiden fremover ,......., Maskinen matet de besøkende ved Oslo Bakerlaug og Conditorlaug's stand med opptil fem tusen smultringer om dagen!
Smultringmaskinen
leveres av det velkjente Oslo-firma , bakeri - spesialistene Hjalmar A Amundsen A/S. Monteringen er enkel og plaseringen i bakeriet skulle heller ikke by på problemer. Alt som kreves er 120 cm (i lengderetningen) . Da har man plass til oppsamlingsbrettet ogs å!
For utf ø rlige opplysninger om smultringsmaskinen og kakediskene ,......., ta kan takt med :
B E N I E R
NYE DEIGDELER
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator.
F. K. FINBORUD A/5
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo - Telefoner 42 43 91 - 42 11 B5
Telegramadresse: FINBOFLEX
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
DESEMBER
INNHOLD
1966
Side
Styremøte i Landsforeningen 340
Oslo Bake r - og Konditorlaug besøker sitt laboratorium . . 341
Soyabrød p å Lillehammer 344
Konditorvarer som indu s triprodukt er 344
Om å pning s tider 349
Jo grovere, jo bedre - og d yre re 351
Bankvesenet og de de k ningslø se sjekke ne 353
Møter i O s lo Bak e rlaug 354
Oldemors kake r p å samlebånd! 356
Uh yg ienisk med uinnpakk ede brødvarer 357
Apropo s konkurranse 357
Finsk storbaker i eks port e rer 358
Morgendagens kunde 359
Så ligger atter et år bak oss , et år med gleder og sorger. Blant gledene minnes vi særlig landsmøtet i Tromsø, som vil bli stående som et av de mest vellykkede både arrangementsmessig og fra værgudenes side. Vi har fått nyte godt av d e nord-norske bakeres storslagne gjestfrihet , og bånd av varig verdi er blitt knyttet mellem nord og syd.
Blant sorgene må noteres den efter manges mening utilfredsstillende prisløsning som ble oppnådd , og hvor det var lit e å utrette tross all innsats fra våre forhandleres side. Ser man sakene i relasjon til hele landets problemer med røde streker og annen styggedom. m å det innrømmes at tidspunktet heller ikke er særlig gunstig for videre innrømmelser Det er også sterkt delte mening er om mange hovedspørsmål, om hva som er forsvarlig brødpris , om vi skal ha fri pri s dannelse og meget mere Mange bedrifter har vanskelig for å få endene til å møtes Kan d e hjelpes , og på hvilken måte? Man vil hilse med glede at representantskapet nu er besluttet innkalt til møte den 17. januar for å drøfte Landsforeningens hovedretningslinjer i tiden fremover
Imidl ertid lakker det mot jul , og den kommer til alle uten persons anseelse. La oss erkjenne dette faktum , la strid og sorger falle og nyte godt a v den høytid og hvile som står foran oss. Med dette takker vi våre lesere og annons ø rer for året som gikk, og ønsker alle
GLEDELIG JUL !
Ansvarlig utgiver :
Direktør Sverre Faafeng
Redaktør :
Dr. techn Arne Schulerud
Teknologisk lnstirutt
O slo D ep. Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnement: St. Olav sgc. 28 Tlf. 20 2249 - 20 23 25
Direktør Faafeng privat 53 60 50
NR. 12- L966
• 1
Styremøte Landsforeningen
Styremøte ble holdt den 21. november Det fremgikk at der forelå ti utmeldelser , for den største dels vedkommende på grunn av opphør , konkurs eller overgang til annen virksomhet , mens der v ar to innmeldelser
En hovedpost på programmet var prissaken. Formannen viste til de referater fra møter med.prismyndighetene, som var sendt til styrets medlemmer , og nevnte at det fra Hedmark/Oppland-sammenslutningen var rettet en henvendelse om å innkalle representanska pet.
Under de nevnte møter hadde man diskutert alternativet fri prisdannelse efter en forutgående oppjustering av prisene på de regulerte br ø dsorter , og Landvik gjenga som sitt inntrykk at statsråden hadde vist forståelse for situasjonen, men at man som forholdene lå an hadde vanskelig for å akseptere et pålegg. Det ble fra den annen kant også fremholdt at bakerne på det nærmeste hadde fått dekning for prisstigningen , og at man ikke kunne akseptere økningen i trygdesatsene som følge av folkepensjonen som grunnlag for pristillegg Denne økning antas å utgjøre mellem 1 og 1 ½ % på lønnsmassen Landvik kom så inn på den nye situasjon som er oppstått ved at noen enkelte bedrifter hadde begynt å selge kneippbrød til sterkt nedsatt pris , noe som vel måtte oppfattes som reklametilbud , men som ikke desto mindre kunne tenkes å influere på den fremtidige
prispolitikk. På den annen side har det i flere distrikter vært stemning for å gå til produksjonsstopp av kneippbrød hvis man ikke får økning i de nuværende priser . D et er styrets oppgave å trekke opp retningslinjer for prispolitikken, men så komplisert som situasjonen er kunne det være ønskelig å innkalle representantskapet for å diskutere de fremtidige linjer , herunder også spørsmålet om fri prisdannelse. Om dette siste er meningene sterkt delt utover landet.
Efter formannens redegjørelse ble der en lengre debatt , hvor forskjellige oppfatninger kom frem. Der var dog enstemmighet om at representantskapet burde innkalles over nyttår, og dettes or d fører Kaare Nor d by og formannen Landvik ble anmodet om å forestå d ette. Tidspunktet er satt til 17. januar .
Et annet hovedpunkt på programmet var spørsmålet om opprettelse av et konsulentorgan for bakere og konditorer. Fra Brødfakta var i sin tid reist spørsmålet om å få ansatt konsulenter til å hjelpe bakerne med å høyne kvaliteten på bakervarer , og ut fra dette hadde utviklet seg tanken om å få etablert et konsulent- og serviceorgan for hele næringen både på det baketekniske , merkantile og salgs- og markedsmessige område. Til å finansiere dette organ hadde Statens kornforretning stilt i utsikt kr 100 000 pr. år , og Norsk Mølleforening like meget , under forutsetning av at
bakerne gjorde det samme. Det er på det rene at Bakerlaboratoriet ved STI i sin nuværende stilling ikke har tilstrekkelig bemanning til å dekke alle oppgaver , og at man neppe med d e t første kunne regne med å få ansatt flere folk over statsbudsjettet. Konsulenter må utdannes og læres opp , og selv om det ennu ikke foreligger konkrete planer om hvordan organet skal ledes og administreres , må man regne med at det vil koste en god del penger. Den komite som arbeider med saken hadde derfor søkt Omstillingsfondet om et større beløp som hjelp til å komme igang En slik støtte kan muligens ikke gis uten at Bakerlaboratoriet skilles ut fra Statens teknologiske institutt
En annen sak er om løsrivelsen ville medføre at Bakerlaboratoriet må flytte ut av sine nuværende lokaler. Dr. Schulerud gjorde oppmerksom på at lokalene slik som de nu finnes er meget vel egnet til formålet , og at det ikke er gjort i en fart å skaffe nye. Selv om slike lokaler kan finnes , vil det kreves meget store utlegg , kanskje hundretusener , på grunn av den spesialinnredning som må til for å skape noe likeverdig. Man må også være klar over at om man først flyttet ut fra STI er der ingen vei tilbake - der er nok av andre som har bruk for lokalene. Komiteens medlem Nordby pekte da også på at man i tilfelle må sikre seg lang kontrakt om bruk av de nuværende lokaler
Under den følgende diskusjon kom der frem forskjellige oppfatninger med hensyn til de oppgaver som et konsulentorgan skulle ha , hvilke krav som skulle stilles til konsulentenes kvalifikasjoner , og om de skulle ansettes fast eller på åremål. Det springende punkt er imidlertid fremdeles finansieringen . Det ble nevnt som en
mulighet at man kunne innkreve en tilleggskontingent på 100 kroner pr. medlem pr år, mens andre fant det tvilsomt om dette kunne gjennemføres. Der var dog flertall i styret for å fortsette arbeidet med løsningen av problemet med å skaffe de hundrede tusen kroner som skulle være bakernes andel.
På et tidligere styremøte var oppnevnt en rekrutteringskomite omfattende Knut Hernæs , Halvor Brun og Wilhelm Clausen . Da Brun hadde meddelt at han ikke kunne delta , ble i hans sted innvalgt Bjørn Bratsberg.
Som konditor-representant i Yrkesutvalget for bakere og kon-
ditorer ved STI har fungert konditormester Arne Myhre. Da denne er gått over i annen virksomhet som gjør det vanskelig for ham å fortsette , ble i hans sted oppnevnt Kaare Nordby. Av den fremlagte regnskapsoversikt fremgikk at mens Landsforeningens utgiftsside syntes å ligge innenfor budsjettets ramme , så var der for 1966 en betydelig svikt i inntektene i forhold til anslaget. F ·ormannen håpet at dette ville rettes opp i 1967. Derimot ligger det innenfor mulighetenes grense at regnskapet for Baker og Konditor for 1966 kan bringes over på pluss-siden.
Oslo Baker- og Konditorlaug
besøker sitt laboratorium
Sitt laboratorium ? Ja , Bakerlaboratoriet er Oslo-bakernes, og alle norske bakeres laboratorium. Hit kan man komme med sine problemer og få råd, enten de er av teknisk eller regnskapsmessig natur , og mange er de bakere som har benyttet seg av denne hjelpen. Men de må komme selv - med den nuværende bemanning er det liten anledning til å reise ut og oppsøke folk for å høre om de har noen problemer Det er ikke alle som er oppmerksomme på de muligheter som ligger i å konsultere Bakerlaboratoriet , og en av dettes oppgaver ligger derfor i å gjøre seg bedre kjent blant det klientell som naturlig bør søke det.
Som et ledd i dette arbeide kan sees de møter hvor Bakerlaboratoriet har innbudt Oslalaugets
medlemmer til en aften med faglige emner , når det har vært noe spesielt å vise. Laboratoriet står på en meget god fot med forhandlerne av bakerimaskiner, og takket være dette har man meget god tilgang på virkelige nyheter. Denne gang hadde man alt det utstyr som var bragt inn i forbindelse med kurset i bakeriteknikk i oktober, og det var dette man fikk se på det møte som ble arrangert den 23 november
Hovedvekten var lagt på bruk av moderne metoder ved fremstilling av rundstykker, og ett av poengene var å gjøre bakerne oppmerksom på de fordeler som man kvalitetsmessig kan oppnå ved å blande det vanlige hvetemel med softmel. Dette er , som navnet kan antyde , en svakere meltype , og blandingen gir derfor kan hen-
de en tanke mindre v olum , men til gjengjeld får man en mør , delikat krumme og en sprø , god skorpe uten seighet.
En annen side av saken var å vise hvor meget en kraftig bearbeidning av deigen har å si for en god deigutvikling .
Det har vist seg at de vanlige eltemaskiner med to hastigheter ikke gir full utvikling av deigegenskapene uten at de får bearbeide deigen ett kvarter på største hastighet, men dette er mangen gang ikke tilstrekkelig Utviklingen på eltemaskinenes område går i retning av stadig sterkere og mer hurtiggående maskiner , og som et typisk eksempel på dette hadde man fra Didrik Andersen & Søn A/S fått utlånt en modell REGO LIBELLE , som er noe helt nytt her i landet , selv om den i Tyskland har vært produsert i ti år.
Denne maskinen er så kraftig at deigen blir direkte oppslagsferdig efter høyst fem minutters hurtig kjøring , og på møtet ble det demonstrert at rundstykkene var ferdig oppslått og rasket , klare til skyving i løpet av femti minutter.
En del rundstykker var oppsl:ått ved middagstid og satt i kjølerom , hvorfra de ble overført til raskerommet efter noen timer, så de kunne gå i ovnen da møtet begynte . Bakingen foregikk i en Rotator tralleovn , også stilt til disposisjon av Didrik Andersen & Søn . Selv om denne ovnstypen er kjent av en del. så var den ny for mange, og den ble studert med stor interesse
En særlig takk fortjener bakermester Willy Larsen , som bruker disse ovnene i sitt bakeri , fordi han møtte opp og hjalp til med betjeningen av ovnen -og svarte på en uendelighet av spørsmål.
Det ble videre laget en loffdeig med hurtigeltning Den gikk gjen -
TRIO MARGARI N
Der gikk den siste formkaken allerede! Trio margarin for vellykket bakst - og vellykket salg! Spesialmargarin for formkaker og småkaker. Trio margarin har korrekt bakekonsistens året rundt. Den lar seg lett p~ske opp og gir stort 1TRIO volum. Triokaker - et fnstende syn for alle M~RGARIN kakeelskere. Trios utsøkte r åvarer gir bak- . .. ......,,,.,._'<, verket den friske, fyldige smak og aroma.
Trio margarin selges nå i 5 kg's og 1kg's stykker.
nem en Werner & Pfleiderer deigdeler , og derfra gjennem en Kemper kombinert rundvirker og utlanger , hvorpå brødene ble bakt i tralleovnen. D et kan diskuteres i det vide og brede om man må ha hvilepause mellem rundvirker og utlanger , og i mange tilfeller er den nødven d ig - men i dette tilfelle gikk det altså uten I programmet inngikk også en vurdering av rundstykker som var lagt opp i Brødfaktas regi. Der var gjort innkjøp hos ti av Oslos bakere, og disse b le nummerert uten navn og lagt frem på et bor d D e fremmøtte ble oppfor d ret til å vur d ere prøvene, og det var mange som fu lgte oppfordringen, men d et var ytterst få som var villige til å nedtegne sin dom på de utlagte skjemaer. Det som fremkom var ikke nådig : En hadde merket av for ett nummer , som ble kalt bruk b art , og i parentes «og det eneste som er brukbart », en annen ha dd e oppført to andre nummer som de beste, og en tredje hadde også to nummer
Selvsagt er det vanskelig med sammenligninger av denne art , og det vil allti d være delte meninger om hva som er mest å forertekke , men opplegget vakte stor interesse , og det kan være grunnlag for å følge det opp ve d andre anle d ninger.
Til slutt kan nevnes at bakermester Clausens rundstykker , bakt for møtedeltakernes øyne, vant almindelig anerkjennelse d a de ble servert i instituttets kantine , og flere erklærte at de ville begynne blanding med softmel. som de tidligere ikke ha d de vært tilstrekkelig oppmerksom på.
Interessen var meget stor. Sirka femti bakere had d e møtt frem , og d iskusjonen gikk livlig blant de fremmøtte om fordeler og muligheter ved det som ble vist frem Fra Bakerlaboratoriet ble opplyst
at man var interessert i å sette opp kv e ldskurser for svenner om aktuelle emner , som for eksempel småbrødbaking eller bruk av kjevlemaskiner . Man vil samarbeide med lauget om dette . I laboratoriets raskerom er nu installert utstyr for automatisk re-
TØNSBERG & OMEGNS
BAKER - & KONDITORMESTRES LAUG
har på generalforsamlingen den 19 /10-66 valgt følgende styre (gjenvalg) .
Formann: Kr Vigulf, Tønsberg.
Viseformann : S Thorstensen , Ringshaug. Kasserer: Anton Melbye , Tjøme . Sekretær : Per Bjune Frantzen , Åsgår dstrand . Styremedlem : Hebbe Svendsen , Tønsberg
Lauget har 25 medlemmer Æresmedlemmer : Arnt Martinsen , Nøtterøy , og Arstein Vigulf , Tønsberg.
STAVANGER
BAKER- & KONDITORMESTERLAUG
holdt generalforsamling den 22. oktober 1966 og har valgt fø lgende styre :
Bakermester Knut Skjeldal. Stavanger , formann
Bakermester Trygve Sæbø, Stavanger .
Bakermester Alf Fredriksen , Stavanger
Bakermester Otto Johannesen , Sandnes
Konditormester Tore W arland , Stavanger.
Bakermester Sigurd Børve , Stavanger
gulering av temperatur og luftfuktighet. Interesserte er velkommen til å studere dette utstyret når de måtte ønske
Møtet ble avlsuttet med servering i STI' s kantine , hvor Didrik Andersen & Søn var vertskap
REISESTIPEND
FOR STUDIELEDERE , LÆRERE OG INSTRUKTØRER ENGASJERT I VOKSENOPPLÆRINGEN
F ra Kirke - og undervisningsdepartementet har vi mottatt følgende:
« Med forbehold om Stortingets vedtak vil det i 1967 bli gitt bevilgning til reisestipend for studieledere, lærere og instruktører engasjert i voksenopplæring.
Søknad om stipend sendes til Kirke- og undervisningsdepartementet innen 31. desember 1966.
Søkerne må gi opplysning om utdanning , praksis og arbeidsområde - og om formålet med reisen , hvor lenge den vil vare og hvor store reiseutgiftene vil bli.
Rapport om studiereisen skal sendes Kirke- og undervisningsdepartementet innen 6 måneder etter at reisen er avsluttet .»
KONFERANSER I DETMOLD I 1967
Fra Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung har vi mottatt følgende oversikt over « Tagungen » i 1967 : Stivelse 26 -28. april
Kornkjemi 30 . mai til 2. juni Bakeriteknologi 12.-14 september
Mølleteknologi 11 -13. oktober
Henvendelse skjer direkte
Soyabrød på Lillehammer
Det fremgår av avismeldinger fra Mjøs-byene at et firma som kaller seg A/S Vegetarprodukter har overtatt et bakeri på Lillehammer og der har begynt produksjon av et soyabrød Ifølge det som opplyses skiller dette seg fra vanlig brød ved at der brukes soyaolje istedenfor bakefett , og soyamel istedenfor «en god del hvetemel ». Det er et formbakt brød som efter billeder å dømme inneholder en del sammalt mel. men sammensetningen er ellers ikke kjent. Økende salg har gjort det mulig å sette prisen ned , heter det , så den nu nærmer seg prisen på andre brødtyper , og bestillinger kommer fra Ålesund , Gjøvik og Oslo. Man skal nu bygge eget fryseri for lagring av opptil 2000 brød
Soyaolje er ikke noe nytt. Den bruktes i husmorbrød , og den brukes også i Sigdalsbrødet , med den begrunnelse at denne olje er rik på umettede fettsyrer.
En annen sak er bruken av soyamel. Dette kan leveres i flere kva l iteter , med noe fett eller fettfritt , og det finnes også å få kjøpt her i landet. Til tross for at melet har funnet en · viss anvendelse bl.a i England , har forsøkene på å gi det innpass i Norge vistnok ikke ført til noe større forbruk hittil.
Fordelene ved soyamel skal først og fremst være av ernæringsmessig art Melet er meget rikt på eggehvitestoffer , og det kan derfor brukes til å lage et eggehviterikt brød Soyaeggehvi-
ten gjør også hvetemelets eggehvite mer verdifull , og fra USA er opplyst at bare fem prosent tilblanding av soya til hvetemelet skal være nok til å gjøre eggehviten like verdifull som den som finnes i kjøtt , fisk og egg
En annen sak er at soyamel som sådant helt mangler bakeevne , det har ingen bindekraft i deigen. Mel av ubehandlet soya inneholder også en del enzymer som kan virke nedsettende på ba-
keevnen. Dette kan dog rettes på ved varmebehandling.
Soyamel er s~rktvannsugende og kan derfor gi øket deigutbytte, men det gir også tyngre brød hvis det brukes i større mengder Ved forsøk på Bakerlaboratoriet har man funnet at en del kvaliteter av soyamel har gitt minsket brødvolum i hveteloff Derimot ga tilblandingen gode resultater i kneippbr ø d , som ble saftigere og hadde mindre tendens til å smule
Tilblanding av soyamel skulle med andre or d ligge best til rette for brødsorter som inneholder større mengder sammalt mel.
Det er ikke riktig , som påstått i enkelte aviser, at Bakerlaboratoriet «ikke skulle ha fått til » å bake soyabrød .
KONDITORVARER
som industriprodukter
Lenge efter at mekaniseringen av bakerfaget var i full gang var konditoryrket fremdeles et utpreget håndverksfag Størstedelen av produksjonen var artikler med begrenset holdbarhet , og den var preget av et stort utvalg av typer som hver især ble fremstilt med håndarbeide hver eneste dag Men samfunnsstrukturen forandret seg. Det ble stilt spørsmål efter større mengder av bestemte produkter , og de måtte tåle transport over lengre avstander , samtidig som kravene til holdbarhet øket. Man begynte følgelig å tenke på hvilke varer som egnet seg for masseproduksjon , og hvordan man kunne lage ting som enten var holdbare i seg selv , eller som kunne gis forlenget holdbarhet ved spesiell behandling Utviklingen av emballasjematerialene og emballasjeteknikken hjalp til , og vi er nu oppe
i en utvikling hvor konditorvarer i stigende grad sendes ut over store avstander , ja til og med eksporteres til andre land Teknikken tok opp arbeidet med å skape muligheter for masseproduksjon. Vi kjenner småkakemaskiner som lager titusener i timen , der finnes formkakefabrikker , og selv så vi i Chicago bløtkakefabrikasjon efter samlebåndprinsippet , hvor en rad arbeidere efter hverandre langs båndet bygget opp de forskjellige lag i kakene Riktig nok hadde man gitt avkall på alt som het utseende, idet kakene ble bygget opp fra bunnen av i dype folieformer , og det øverste lag ble dekket med en kartonplate som ble falset til formens øvre kant. Hvorvidt vi ville akseptere et slikt produkt får stå hen - men i USA gikk disse kakene fra båndet rett i fryseren , og så ble
BOEROL for direkte føring av rugdeiger
BOEROL viser seg raskt uunnværlig.
BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre
BOEROL sikrer feilfrie brød
BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste.
1=3
LEZYM letter arbeidet.
LEZYM forbedrer bakverket.
LEZYM sparer materialer og tid
LEZYM er økonomisk i bruk
[I
MOLAGEN sikrer Dem mot mugg og skimmel.
MOLAGEN forebygger og ingen kunder blir utilfredse
MOLAGEN sikrer Deres renome
MOLAGEN for bakverk med gjær .
MOLAGEN «F» bakverk uten gjær NELIUSSEN
LØRENVANGEN 39 ØKER N - OSLO PO STBOK S 69 TELEF 21 83 25 21 83 20
REVENT
2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enke lttraller
TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet . Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.
TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød , tørkebrød, alt med utmerket resultat
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende e nkelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samm e tralle, uten omplassering.
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form .
REVENT SPECIAL for I d o bbelttralle eller 2 enkelttraller
de i frossen stand solgt over store deler av kontinentet.
I og for seg er det naturligvi s ikke noe i veien for at kaker også kan dekoreres efter samlebåndprinsippet , av dekorat ø rer som ikke har annet å gjøre enn å legge p å ferdig tilsk å rne biter av farvet marsipan eller frukter , garnere med sprøyteposer og så v idere.
Hvor man skal trekke grensen mellem hånd ve rk og industri er naturligvis va nskelig , fordi den nødvendigvis må være flytende, men generelt vil man karakterisere den industrielle arbeidsmåte ve d høy produksjon pr. enhet, utstrakt bruk av mekaniske hjelpemidler eller til og med automasjon , og arbeidsdeling ( konferer sa mleb å ndet , hvor hver enkelt bare gjør en liten del av arbeidet , mens en håndverker gjerne er alene om å bygge opp hele kaken fra grunn e n av).
Forutsetningen for industriproduksjon er at man har tilstrekkelige avsetningsmuligheter, at varene kan transporteres , og at de er holdbare Det sier seg selv at man da må innskrenke seg til noen relati v t få , utvalgte varetyper som slår så godt an at de kan produseres i store serier Så lenge disse betingelser er oppfylt, kan man spare meget på produksjonsomkostningene ved rasjonelle opplegg , og så lenge omkostningene til transport , friskholdning og reklame ikke overstiger det man sparer inn på produksjonen, er foretagendet konkurransedyktig. Derimot lønner det seg neppe for slike industriforetagender å ligge med et bredt sortiment av varer som må lages i små serier, fordi man her ikke kan vinne noe særlig ved innsparing i produksjonen.
Det er ingen tvil om at USA er det land som er kommet lengst med industriell konditorvareproduksjon. Det store « Sara Lee »-
bak e ri i D ee rfi e ld har så led es bygget e n kakefabrikk til 22 million er dollar , men på sine seks h e lautomati s ke produksjonslinjer l age r den bare tol v forskjellige produkter. Det hele er gjennemrasjonalisert, og hele produksjon e n styres av elektroniske regn emaskiner Samleb å ndet brukes i utstrakt grad ve d « monteringen» , og alle varer legg es i engangsformer av aluminiumfolie, dypfry ses og sendes i frossen tilstand.
En annen fabrikk er John Reber Baking Corp. i New Jersey. Denne kostet « bare >? halvannen million dollar , og den er ikke så gjennerr:automat ise rt. Den har også e t noe bredere produktutvalg, vel 50 artikler , men den har da en produksjonslinje hvor der lages 2500 fruktkaker i timen . I Dayton , Ohio , finnes en fabrikk so m bygger 10 000 lagkaker om dagen p å samlebånd.
Jo mer automatisert slik produksjon er , desto mer blir man bundet av maskinenes faste produksjonstakt , og for å kompense re for svingningene i efterspørse len er fabrikkene nødt til å ha st ore fryselagre for ferdigprodukter.
B e grenser man sitt salg til en enkelt storby, blir transportvanskelighetene mindre , og man kan ta opp et større vareutvalg. Det finnes for eksempel et storkonditori i Liverpool. som har 600 arb e idere i produksjonen og like mange andre ansatte. Dette fører ca. 100 artikler og selger gjennem 80 egne butikker , som forsynes tre ganger daglig. Dermed nærmer vi oss våre egne forhold, og man kunne kanskje snakke om en kjempe-hårylverksbedrift , hvis det ikke var for det at man har innført en høy grad av mekanisering og en utstrakt arbeidsdeling, selv om man ikke bruker samlebånd. Fryselageret på 4000
kubikkmeter er uunn væ rlig , og for å forb e dre produktene og rasjonalisere produksjonen har man en egen fors ø ksavdeling. Som eksempel p å automatisert produksjon av en enkelt va re kan nevnes en linje som er lagt opp a v et engelsk firma for swissrollfremstilling Her begynner den automatiske prosess med avsetning og utstrykning av bi s kuitmassen på stålbåndet til en gjennemløpsovn og bakning av massen under passasjen gjennem o vnen. Båndet løper videre gjennem en kjølesone , strøs automatisk med sukker , marmelade eller src10rkrem strykes ut , og det bestrøkne bånd skjæres i strimler av bestemt bredde Her overtar to damer som ruller stykkene sammen , og seks damer pakker dem i cellofan og legger dem i kartonger.
På det europeiske kontinent er man ikke kommet så langt med mekanis e ring e n , h ve rken øst eller vest for jernteppet . Det meldes dog fra Moskva , at efterspørselen efter bløtkaker er så raskt stigene , at man har m å ttet ta den halvt håndverksmessige produksjon opp til vurdering, og en fabrikk der borte samarbeider med Institutt for næringsmiddelindustri om å bygge opp en automatisert linje for montering av bløtkaker fra halvfabrikata Kakene skal legges opp fra bunnen av former , men de skal dekoreres ovenpå , og det meddeles at selv om dekoreringen skal skje for hånd, så har man utarbeidet metoder til rasjonalisering av dekoren , hvor man ved kombinasjon av noen få grunnelementer kan få frem mange varianter i den ferdige dekor . Skal vi summere opp tendensene, slik som de kommer til syne v ed en betraktning i de store land , kan vi først og fremst merke oss at det meldes om en stigende
kreves n god gjær?
Vet er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gJær rna man aerror ,<:reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
Godt Nyttår I
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
1. - Ew e Rundb e rg :
Tre tårtor i annorlunda form
Marsipantårton: Tv å bottnor mozorinmos so smaksatt med pistoge Fyllning: Choklodtryffel. Garnering : Korsbor , pik e rode kvi stor i grent och brunt.
Stjarntårton: Bo kod engelsk plumcoke, kladd med 1/2 cm mandelmossa som oprikoterots. I ringen gron mandel , likoså liingst ned på konten.
Chok lodtårton: Fyra choklodonslogsbottnor. Fyl lning: Ho ll onsylt plus choklodsmorkriim me l lon somlliga bottnor. Kladd med vit marsipan som sedan overdrogits med choklod lskristollerno ar pikerode i kristyr.
Samtlige tårtor bokode i runda onslogsformor som tillbockots for iindomå let.
Att var I er a ar och forblir det effektivaste vapnet mot branschens konkurrenter. Blir varianten också av en hogre klass och skilier den sig markant i kvalitet mot det industribakade brukar efterfrågan bli god Gourmandlangderna ser verkligen de-
likata ut Den hoga glansen på den aggpenslade degen står i lacker kontrast till den liusa toscamassan. Avbakningen blir bast vid 200° - langderna blir då saftiga Ett bra vetesortiment som också ar lampligt ur transport- och hållbarhetssynpunkt
Degbite n so m ar naggad lagges på fyllningen och tryckes jamnt langs formens kanter.
D e g en bestrykes med aggstrykni ng. Sn åla i n te h ar utan kosta på en strykning med en bar t agg uta n utspadning. D et gor en hel del for kvali t ete n
Vag
dem de n f,
M å nad e n s bakverk från Sveriges Konditor -Fore nin gs Fackskola U ppsa l a
Copyright Ko n ditor,ackskalan.
Foto Ko n ditorn
mand-langd
up p av basta vetedeg 300 grams bitar. Låt vila och kavla ut i fyrkanter, lika breda som Jli eform som skoll anvandas
Låt degen åter ligga en stund så att elasticiteten forsvinner. D ela den i två lika stora delar och lagg den ena delen i formen Den andra de l en naggas i konten med rullnagg
Lagg mandelremons en spritsstrut och spritsa 1 cm tjock fyllning i milten av degen.
Farska eller konserverade applek lyftor laggs i en rad i milten av degen. De bor ej vara så stora att de kommer i den naggade degen.
Uppvarmd toscamassa lagges over app l eklyftorna Aven har skall man vara forsiktig så att toscamassan inte rinner over den naggade degen Satis i jasskåpet och degen bor jasa till normal volym.
Tryffelsnitt-Noisette
750 g florsock e r 1
450 g torrmiolk (KS)
600 g ha sselnotter , ro s tad e l Blandas forsiktigl finmolda
750 g koko s fett (34 / 36)
25 g kakaopulver
400 g agg( ca 8 st) Tillsattes portionsvis
150 g kaffegrodde Tillsattes sist
Obs! Kokosfettet sma ltes och får svalna.
Lagg upp satsen på fardigbakad botten av mazarinkapsel eller mordeg. Denna botten kan med fordel bestrykas med ett lunt lager aprikossylt for att den ei skall » lossna ». Anvand ca 700 g mazarinmassa ,e ll er mordeg for kapseln och ca l 000 g massa. Biten kan chokladdoppas nedtill for bottre hållbarhet på mordegen.
Pain de Gene
l 000 g mandelmassa (50 / 50) I Arbeta val tillsammans
700 g margarin (Vera) J
350 g aggu lor (ca 16 st)
100 g agg (ca 2 st) 50 g vetemiol
Tillsatt portionsvis under omroring lb landas sist
Om så onska s kan en aning vanili + citron + kanel anvanda s som smaksattning Formarna smoris och doftas med vetemiol. Ugnst e mperatur l 80°C. I varie form laggs ett sigill med inskriften »Pain de Gene »
Tryffelsnitt-choklad
l 000 g florsocker l
375 g torrmiolk (KS) Bl d f · ·k ·
750 g kokosfett (34 / 36) an as ors, t,gt Arraksmak
350 g agg (ca 7 st) Tillsattes portion svis
150 g kaffegrodde
l150 g kakaop ulver Tillsattes sist
200 g kokosfl1ngor
200 g mandel, finriven
Obs: Kokosfettet sma lt es och får sva lna innan det blandas in
Lagg upp satsen på fardigbakad bolten av mazarinkapsel eller mordeg. Denna bolten kan med fordel bestrykas med ett tunt lager aprikossylt for att den ei skall » lossna . Anvcind ca 700 g mazarinmassa eller mordeg for kapsein och ca 1000 g massa. Biten kan chokladdoppas nedtill for bottre hållbarhet på mordegen.
interesse for konditorvarer En større del av di sse v il være massefa brik erte s tand a rd vare r , som omsettes gjennem andre kan a ler e nn de egentlige konditori er. Forutsetning for en billig og rasjonell produksjon av disse varer er først og fremst en konsentrasjon om få , men store bedrifter og om artikler so m tåler transport og h ar go d holdbarh et. Det v il bli tale om store se rier av noen få stan d ar d varer, som lage s med s t ørst mulig bruk av mekani sering og a utomatisering .
V ed si den av disse stan dardvarer vil vårt publikum også kreve et rikelig ut va lg av an dre og mer arbeidskrevende produkter som fremstilles i b ety delig mindre mengder , og hvor arbeidet m e re vil ligne det som v i idag forstår ve d konditorarbeide Men også her må man be st r e be seg på å rasjonalisere produksjonen , blant annet ve d arbeidsdeling i s t ørre grad enn det hittil haor væ rt va nlig .
OM ÅPNINGSTIDER
Jeg kom tilfeldigvis for noen tid tilbake å lese et lite oppsett i «stiftsstaden »s morgenavis om muligh e tene for å utvide bakerienes åp ningstider
Endel rundspørring fra avisens interv juer viser jo at folk ikke er full sten dig interesseløse o verfor en utvidet å pningstid , se lv om mange også kan være vel tilfreds med de eksisterende forhold . Her i København , hvor undertegnede befinner seg , har man i de senere år hatt visse problemer fordi noen av bakeriene er stoppet med salg av melk , og utbringningen a v melk og brød til faste «abonnenter » er omtrent blitt ugjennomf ø rlig i mange a v storbyens egne det er dessuten nesten ingen som gidder å være morgenbud mere , særlig ikke p å søn- og helligdagene. Følgen av det siste er at noen av brød, melk- , ø l- , vin- , og konser ve rsførende fortretninger holdes åpne 2-3 timer om morgenen h ve r søndag De fleste av bakeri - og bakeriforretninger er imidlertid daglig å pne til klokken 21, ganske mange holder salget pågåend e også søn- og helligdager med nes -
ten full åpningstid. Sett i relasjon til danske forhold kan nok norske forhold fortegne seg temmelig knepne
Naturligvis er det jo en viss for s kjell mellom en storby og en pro v insby , men også i danske pro vi nsb y er er mulighetene tilste d e når det gjelder å få kjøpt seg bakeriprodukter etter kl. 17 , gjennom en eller annen ordning pågår det gjerne I frem til kl. 21-22 Ennvidere er jeg forbause t over den norske treghet på a utomatutviklingsområdet. Stadig har man i omtrent hver eneste nor s k by ennå ikke kommet lengre med forretningsautomater enn til stadiet med sjokolade- og fruktsalg Sigaretter er ganske visst ulovlig , men hvorfor går ikke norske bakeri- og konditori-forretninger til anskaffelse av automater som kundene selv kan betjene seg ved - etter forretningstiden ? Dette området er man godt ut v iklet på i København , og for bakerier som ikke har så stor avse tning medfører denne ordning s tore fordeler . I og med at hva som er tilbake av brød , kaker og annen bakst man ikke har solgt
ut i sa lg st iden kan utlegges i automatens bok ser , p ågå r sa lg et vid ere utover aftenen e ll er natten
Publikum er fullt ut tilfredse med e n så d an or dning , og forretningene hern e d e ser da ut til å være godt tjent selv d erve d .
Kaffe , te , h ermet ikk , va kuuminnpakk e de d e likate sser og m ye annet r a rt kan så menn også fr emb ys p å automater , og jeg h ar sogar kon statert at apotekaffæ rer utlegger de m ere generelle h åndsalgsartikler i automater, så lede s at publikum kan skaffe seg tabletter mot hodepin e, bandasje o.l fra automat etter stengetid !
At ikke probl emet med utvidet å pningstid har kunnet l øses gjennom en s tø rre tilførsel av kj ø peautomater og en viss utvikling p å dette område , må ve l derfor bero på en slags norsk treghet ( eller uvilje mot å f ø lge etter ... ?) ! !
København i november 1966
Jan-E. Brekkan.
AFTENKURS
PÅ TEKNOLOGISK
INSTITUT , KØBENHAVN
D ekoration for hagere og k o n d itorer.
B egyn der 1. februar 19 67.
For faglærte bagere og konditorer . Omfatter n y e dekorationsmetoder egnede til forskellige formål inden for bager - og konditorfaget samt demonstration af karamel, chokolade- og marcipanarbejde , tørkager , rørekager og flødekager.
Varighed 72 timer Mandage og onsdage kl. 15-19
Deltagerantal max 12 Pris 280 kr
Indmeldelse : Teknologisk lnstitus skoleafdeling , Hagemannsgade 2 , København V . Telf .: 158760 , lokal 200 og 201 .
KEMPER
KEMPER ANLEGG,
Jo grovere, jo bedre
og dyrere
Et spesielt pris-problem ble reist av en forbruker på Hamarøy , som i en hen vendelse om prisen på Sigdalsbrød i forhold til prisen på van lig hu sho ldning s br ø d spurte: H vorfor er grovt br ø d dyrer e enn fint br ø d ?
Forbruker-rapporten behandlet saken på lederplass og refererte Prisdirektoratets opplysninger om at direktoratet ikke lenger fastsatte pris for an dre br ødvarer enn husholdningsbrød , kneippbr ø d og hvete-vannloff
A v Prisdirektoratets brev framgikk d et også at direktoratet dessuten har tillatt høyere avanse for d -:c t br ø d som bakern e se l v fasts2tter prisen for. På den måten vi l forbrukerpris e n på slike brødsorter som Sigdalsbrød , Vitabrød o l. av to grunner bli høyere e nn maksimalpris e n for husholdningsbrødet.
Hvor stor del av det samlede brødforbruket som er vanlig husholdningsbrød og hvor mye som er kneipp , grovbrød , hveteloff eller andre brødvarer , er ikke godt å si i dag. Men ved den landsomfattende forbrukerundersøkelsen i 1958 fant man følgende gjennomsnittstall for årlige utgifter til brød og brødvarer pr. familie:
Vanlig husholdningsbrød kr 59 ,88 eller Grovbrød kr 14 ,84 eller Kneipp kr 67,20 eller
Hveteloff kr 43 ,90 eller
Andre brødsorter
31 % 8 %
35 % 23 %
kr. 6 ,96 eller 3 %
kr 192 ,78 eller 100 %
Siden 1958 kan det selvsagt ha s kjedd en viss endring i folks
brødv ane r. Men det er disse tallen e som i dag ligger til grunn for b eregning av prisindeksen Vi sk jønn e r derfor hvorfor Prisdirektoratet foreløpig ikke har v illet gi slipp på maksimalprisordningen for husholdningsbrød , kn eipp og hveteloff - som samlet repres e nterer 89 % av brødsalget - og hvorfor prisene på disse br ø dsortene er maksimalpriset med la ve avanser og lav utsalg spris. Prisen p å Sigdalsbrødeteller andre spesielle brødtyperv il d er imot ikke ha betydning for prisindeksen. fordi Statistisk Sentralbyrå ved beregning av indeksen går ut fra prisene på såkalte « representant-varer » innen de enkelte varegrupper. I gruppen «a ndre brødvarer » er det vørterkake som teller Sigdalsbrødet kan være så sundt det vil, dyrt blir det altså.
Forbruker-rappotten kunne likevel ikke se at dette er en nødvendig og riktig konsekvens av de prisbestemmelser som finnes og brukes og skrev til slutt : Indeksberegningen skal selvsagt ikke brukes til ernæringspolitiske manipulasjoner Men hensynet til å holde et stabilt prisnivå - til fordel for forbrukerne - bør vel heller ikke indirekte føre til at et kunstig frambrakt prisnivå for de forskjellige brødtyper , faktisk gjør det lønnsommere å bruke de minst verdifulle brødsorter Vi kan f.eks. nevne at prisen på grovbrødsom i 1959 var kr . 1, 15 eller 6 øre lavere enn det vanlige husholdningsbrødet , nå er kr 1,60 eller 10 øre høyere enn for hushold-
ningsbrødet. Vi tror derfor det er grunn for Prisdir e ktoratet til å se n ærmere p å d ette spørsmå let . Brødet er så viktig - men så forskjelligartet - n æri ngsmiddel at prisen p å det er mer enn et le dd i indeksmekanismen.
(Forbrukerrådets årsmelding 1965.)
Skudd for baugen ?
I et par aviser har vi funnet f ø lgende notis :
HJEMMEBAKT BRØD BILLIGST
Fortjenesten kan bli 72 øre brødet På husmorskolen i Kristiansand har man , efter det Fædrelandsvennen kan fortelle , gjort en del eksperimenter for å forsøke å finne ut hva man eventuelt kan tjene på hjemmebaking av brød Man har bakt brød som i vekt og størrelse tilsvarer brød man kan få kjøpt i bakerbutikkene Av disse eksperimenter har man funnet ut at det går an å tjene 72 øre pr kneipbrød med de brødpriser som idag eksisterer i Kristiansand . Forhøyes prisene . slik som foreslått , blir fortjenesten 80 øre. Sammenligner man med et rimelig kneipbrød , blir fortjenesten 36 øre pr. brød , har eksperimentene på husm orskolen vist.
Oppskriften som husmorskolen brukte var ¾ kg sammalt hvete , ¾ kg fin hvete , 1 liter vann og 1 pk gjær foruten 2 ts. salt. Det ga tre brød av samme størrelse og vekt som bakernes brød , og prisen for de tre brødene ble tilsammen kr . 1 ,90 eller 64 øre pr brød.
Nu har man jo ikke her tatt med elektrisk strøm eller husmorens arbeidstid på brødene , men har man fast strøm og utstyr til brødbaking ( mix-master , eltemaskin) , så skulle det jo ikke bli så svære summer av det
Det lønner seg å anskaffe
3 UTFØRELSER ST ÅR TIL DISPOSISJON
ROTA-H og ROTA-M = HALVAUTOMATISK ROTAMAT = HELAU ~~ATISK
* ROT A-M har en kapasitet av inntil
* ROTAM ~ \, ~t~ apasitet av fra 8000 stk. /t ime. 60ft I 0 t~s!J.!time.
* ROT A-M presser, deler og virker mekanisk ved /1c./ '7'o\'~ AT er i høyeste grad arbeidsbespabetjening av håndtak uten bruk av håndmakt. U Ve nde da maskinen arbeider selvstendig etter '& betjening av startknappene.
* ROT A-H har en kapasitet av innti r\ 0 6600 stk ./time. l,t t\,
* ROTA-H har m r ~ II sing og deling og mekanisk virking. l.J
* ROTAMAT er uovertruffen både når det gjel' \/" der oppslag, renhold og betjening.
* ROT AMA T er anerkjent også i NORGE.
* Både ROT AMAT, ROT A-M og ROT A-H har lett uttakbar stjernekniv (patentert), som letter rengjøringen og forenkler vedlikeholdet.
STA-LOX
ett pakkesystem
Sta-Lox er ikke bare selgende emballasje, men et komplett pakkesystem , der både pakningene og pakkemaskinene ved et omfattende utviklingsarbeid er synkronisert til en effektiv enhet. Det finnes et stort utvalg kartongkonstruksjoner i kombinasjon med forskjellige typer oppstillingsmaskiner , transportbånd og lukkemaskiner som garanterer et fleksibelt og effektivt system.
Sta- Lox er et pakkesystem utviklet av ÅR i samarbeid med datterselskapet AB Forpackningsservice. Sta - Lox systemet har ikke bare hatt stor fremgang i Skandinavia , men også på kontinentet. En rekke forskjellige bakeri- og konditoriprodukter pakkes i dag i Sta- Lox, som f eks pepperkaker , roulader , sandkaker, skonrokker og andre forskjellige typer tørre kaker
Ta gjerne kontakt med vårt salgskontor i Oslo, AB Åkerlund & Rausing Norsk A / S, Platousgate 18, tlf 67 4583 , og De vil få alle opplysningger om Sta-Lox systemets muligheter når det gjelder rasjonell produksjon og selgende emballasje. Velkommen
NORSK A/S Platous gate 18, OSLO
emballasje i system
På den annen side har man heller ikke regnet med det faktum at mye og mangt av matvarer som ellers ville blitt kastet , går i brøddeigen Alt dette er uberegnelige størrelser , men regnestykket ellers
står fast Om k va liteten av br ø det er heller ingen ting anført, men vi skulle tro at langt de fleste foretrekker hjemmebakt brød , skriver Fædrelandsvennen.
Bankvesenet og de dekningsløse sjekkene
Av siviløkonom Arvid Scott Amundsen
Følgende historie skal visstnok være sann : En nordmann som arbeidet i England under krigen, fikk sin arbeidslønn innsatt på sjekk-konto. Da han skiftet arbeidsgiver , fortsatte han å bruke sitt gamle sjekkhefte i en utstrekning som førte til at han raskt fikk beskjed fra banken om at kontoen var overtrukket. Han besvarte denne reprimande med å si at såvidt han kunne skjønne måtte banken ha gjort en feil for han hadde bevislig flere blanketter igjen i heftet sitt fremdeles Om nordmenn er mer disponert enn andre for å misbruke sjekker skal være usagt , en slik innstilling til sitt sjekkhefte er det iallfall knapt noen som har idag Men et sangvinsk gemytt kombinert med litt ond vilje , mye påtatt uvitenhet og stadig bedre anledning resulterer i et sjekkmisbruk som kan være plagsomt nok også her i landet .
Det som er karakteristisk for sjekkmisbruket, er at det nesten alltid og med full tyngde rammer den som mottar sjekken fra misbrukeren Riktignok har betalingsmottakeren alltid den mulighet å anmelde vedkommende til politiet med krav om straff og erstatning. Men erstatning er det normalt meget vanskelig å oppnå da misbrukerne sjelden er søkegode og da erstatning ikke kan
gjøres til gjenstand for lønnstrekk
Det er butikkene som mottar den alt overveiende del av de dekningsl øse sjekker. I den anonyme travelhet som kan herske i butikkene i den beste forretningstiden om ettermiddagen , er det at sjekkmisbrukerne ser sin sjanse. I kke bare vil selve trave lheten kunne vanskeliggjøre selv en overfladisk kontroll av sjekkene , bankene er dessuten forlengst stengt når sjekkmisbrukerne opptrer i butikkene som derfor ingen mulighet har for å få sjekkene effektivt kontrollert om de hadde ønsket det. Den alminnelige konkurransesituasjon gjør dessuten kjøpmennene svært våre når det gjelder å gå foran med nye kontroll-tiltak som kan irritere kundene
Ser man så på spørsmålet om hvem som har ø konomisk fordel av at sjekk blir brukt som betalingsmiddel , kan det slås fast at såvel bank som kontohaver kan ha slik fordel. De såkalte lønnssparekonto vil også innebære betydelige fordeler for arbeidsgiveren som får sitt lønningsarbeid forenklet Den eneste part som ingen fordel har av sjekkbruken , er betalingsmottakeren som altså til overmål blir påført risikoen for ø konomisk tap .
I Sverige har bankvesenet tatt
kon se k vensen av d ette misforhold og innf ørt en garantiordning til fordel for mottakere av d e kning sløse sjekker. I Norge har imidl ertid bankvesenet - selv etter b etydelig påtrykk fra kj ø pmannshold - avslått å etablere en slik garantiordning Hvis bankvesenets betenkeligheter knytter seg til frykten for et økt sjekkmisbruk dersom garanti blir innført , b ø r man anal y sere nærmere hvilken sannsynlighet det egentlig er for en slik utvikling og hvorledes man gjennom selve garantiordningens praktiske utforming kan eliminere eventuelle slike tendenser.
Det første som kan sies i denne forbindelse , er at en garantiordning selvfølgelig ikke vil spille noen rolle for straffereaksjonen Sjekkmisbruket blir fortsatt en like alvorlig forbrytelse etter norsk lov Forskjellen kan bli at straffe- og erstatningsluavet mot sjekksvindleren overf ø res fra de forskjellige isolerte sjekkmottakere til et sentralt organ som vil få et bedre apparat til å aksjonere mot sjekksvindleren og som kanskje på den måten tvert om vil virke preventivt
Dernest bør det påpekes at en garantiordning neppe i synderlig grad vil kunne svekke betalingsmottakerens kontroll av sjekkene da det idag knapt nok eksisterer noen slik kontroll. Videre h ø r de konkrete bestemmelser som må vedtas for en garantiordning kunne utformes slik at man unngår eventuelle muligheter for misbruk av garantiordningen Slike bestemmelser kan bl.a ta sikte på å sikre økonomisk seri øs itet hos de betalingsmottakere som skal kunne nyte godt av garantien
Det burde ikke væ re noen uoverkommelig oppga ve for bankvesenet å la bankforeningene innhente oppga ve fra d e enkelte medlemmer over s ummen av siste
års u d ekkede sjekker og på dette grunnlag etablere et garantifon d med forholdsmessig tilskud d fra de enkelte banker. I en tid d a bankvesenet sterkt reklamerer for sjekkbruk og lønns-spareor dn inger , bør en kunne vente at b ankene viser såpass tillit til det system de går inn for, at de sammen med fordelene også overtar d en økonomiske risiko ved systemet. Dette gjelder så meget mer fordi det samlede sjekkmisbruk ventelig utgjør en helt forsvinnen d e liten del av sjekkomsetningen s lik at en garantior d ning ikke vi l b ety noen nevnever d ig b elastnin g for bankene Men for den en k elte beta lingsmottaker som id ag b li r rammet av sjekkmis b ruk , ka n t apet virke sjeneren d e nok - o g dessuten åpenbart urime l ig.
Vi takker Oslo Kjøpmannsforening for tillatelse til å bruke ovenståen d e artikkel. R e d .
Møter i Oslo Bakerlaug
M elk val i t e t en og pris situ asjonen b eh andl et
Lauget viser stor aktivitet me d livlig møtevirksomhet , og i d et følgende skal vi fortelle litt om noe av det som har foregått i løpet av høsten
Den 7. september var det et me d lemsmøte , h vor h ove d posten var en orientering ve d L an d s fo reningens formann , Bjarne Lan d vik , omkring prissituasjonen og de p åfølgen d e forhan d linger.
D en 15. septem b er var me dlemmene invitert ti l kafe-utsti llingen « D et er servert » i Njår dhallen , arrangert av Norsk Kafeforbund. Efter omvisningen var de besøkende Kafeforbun d ets gjester i « Den Gamle Kafe »
SERF
D en 5. oktober var det igjen laugsmøte , hvor direktør Agnalt i Brø d fakta viste to lysbildeserier , en om emballasje , og en om impulssalg av brød og kaker
O g så , den 2 november, fikk man først se en svensk film « S kordar i vin d en» , som egentlig skulle vært vist på d et foregående møte i Norsk Matsentrum , men som d engang var blitt feilsendt.
E n vak k er fi l m var d et , vel egnet ti l å gi d et vanlige publikum forståelse for brødets tilblivelse og bety d ning
Dernest fikk man en lengre diskusjon om melkvaliteten idag, med innledning av Kornforretnin-
elektriske høytrykks dampkjeler
Den eneste dampkjel på markedet med utskiftbart rørsatssystem . (Reservedel-prinsippet).
De kan utføre rørsatsskifte selv på ca. 2 timer - og SERF gir derfor minimum driftsstans , og rimelige reparasjonsomkostninger.
Standard effekter fra 18-144 kW. Dampkapasitet 30-180 kg damp / time.
Leveres også automatiske.
Ha r De ikke mottatt, så be om brosjyre .
NB. Me rk Dem rørsatsene - hjertet i SERF .
Kort lever ingstid.
Det ligger mer enn 40 års erfaring i SERF.
SVEISEVERKSTEDET
K. G. Karlsson
Moloveien 15 - Telefon 1628
Fotoet vise r SERF li med automat isk utsty r, uten kob lin gskap .
gens laboratoriesjef Møinichen og driftsbestyrer Sch øni ng ved Bjølsen Valsemølle Det fremgikk at slik situasjonen på kornmarkedet var, hadde Kornforretningen måttet basere sine innkjøp delvis på andre hveteslag enn de man hadde ifjor , med et høyt innslag av hårde ( og kraftige) hvetesorter Disse sortene krever en omhyggelig tilpasset kondisjonering i møllene En feil her kan gi korte og råtne deiger , og dette er felles for alle landets møller . Men riktig behandlet gir disse hveteslagene kraftige og meget godt bakedyktige mel. I tilfelle av at gjæringsevnen skulle svikte kan dette avhjelpes ved tilsetning av maltmel eller amylasepreparater i møllene - vi skulle tro at maltmel vil være gunstig , siden dette også har en bløtgjørende virkning på deiger som ellers kan bli noe streve At slike deiger trenger kraftig elting sier seg selv.
Til småbakst kan det vanlige hvetemel kanskje virke noe for strevt. Til slike ting og konditorvarer kunne man med fordel bruke softmel , enten alene eller i blanding , da unngår man wienerbrød som kryper og hårde, kompakte kaker.
Rugmelet har en tid vært svært mørkt. Dette er en følge av at man hovedsakelig har hatt argentinsk rug , som er meget småkornet. Hvis møllene skal holde det foreskrevne utbytte på 75 prosent , kan det ikke unngås at en god del skallpartikler kommer med , til skade for melets farve. Efter hvert som man nu går over på
bl.a kanadisk rug, vil melet bli l ysere, og bakeren skulle da kunne redusere sin hveteinnblanding noe så rugbrødsmaken blir mer fremtredende
På Bjølsen Valsemølle har man siden i sommer hatt store bygningsarbeider med nye melsiloer , således at man skal kunne transportere så å si alle melsorter utenom grov sammaling i tankbil. Siloene får så stor kapasitet at melet alltid skulle være sikret god lagringstid før det kjøres ut Sekkelagrene vil bli tilsvarende redusert , men store nok til å dekke behovet.
Under diskusjonen ble det fremholdt at jo mere mekanisert bakeriene blir , desto viktigere er det at de får jevn melkvalitet Eftersom kornsituasjonen nu har stabilisert seg og de vanskeligste faser i møllens ombygning er overstått , skulle man nu også være sikret mot variasjoner.
I forbindelse med prissituasjonen redegjorde direktør Faafeng for de forhandlinger som er ført med lønns- og prisministeren, og som vil være kjent gjennem det utsendte sirkulære nr 21 fra Landsforeningen Myndighetene mener at bakerne har fått noe nær full dekning , mens disse sier at de ikke har såpass at det blir plass til fornyelser Der er også adskillig forskjell mellem de enkelte deler av landet , og Landsforeningen har innhentet regnskapsmateriale fra alle kanter for å finne ut årsakene til differensene . Det nuværende system med delvis prisregulering er kunstig og passer ikke til situasjonen idag.
Det er til fordel for de større bedrifter som settes i stand til å ekspandere ytterligere , mens det er vanskelig for de mindre Fri prisdannelse er et krav som Landsforeningen kunne gå inn for, men meningene utover landet er delte . Det kompliserer saken at rabatter og emballasjeutgifter varierer fra sted til sted. Kunne man komme frem til felles retningslinjer her ville det være en fordel. Ved prisfastsettelser må man være oppmerksom på at bakerfaget tross den siste regulering fremdeles er et lavtlønnsfag, og dette merkes på rekrutteringen, som mange steder ikke er så god som _ det kunne trenges.
Man har fått tilsagn om et nytt møte med departementet over nyttår , og imens må man forberede seg. Det nuværende kalkylesystem er foreldet , og det er ønskelig med et som er mere moderne.
Rullende Brødfabrikk
En fabrikk for maskiner til næringsmiddelindustrien i Kuibysjev har fremstilt verdens første brødfabrikk på hjul. I en svær vogn som i det ytre ser ut som en stor transportbil , er det innredet små fabrikkavdelinger , og i løpet av et arbeidsskift produserer fabrikken flere tonn brødvarer. Efter at de nødvendige råvarer er anskaffet starter bilen , og før den når bestemmelsesstedet , er brødet ferdig.
OKI GLASURMASSE
Oldemors kaker på
samlebånd!
Hva skal man stille opp?
I Danmark er det bygget en fabrikk for finvarer , som kan levere kaker for 30 millioner om året til danske kaffebord . De er akkurat som oldemor bakte dem , blir det sagt , det er bare systemet som er anderledes. Man bygger faktisk på den gamle dames oppskrifter, bare multiplisert med - ja , man får selv prøve å regne ut hva man skal gange med for å komme opp i et forbruk på 7 tonn mel , 3 tonn sukker og 1 ½ tonn egg om dagen til småkaker , lagkakebunner , skjærekaker, sjokoladekaker med mere. Det heter seg at det finnes ikke den kakeoppskrift, som ikke kan tilpasses til maskiner
Fabrikken er på 12 000 kvadratmeter , den er 270 meter lang der er syv produksjonslinjer , og et par av ovnene , som er 42 meter lange, kan levere 700 kilo småkaker i timen . En annen maskin gir 28 000 kavringer pr. time , og en tredje 1300 skjærekaker.
Det er så vidt vi forstår kooperasjonen som står bak denne svære produksjonsenhet , og det er meningen at den skal forsyne dennes butikker over hele landet Hittil har spesialbutikker vært dominerende innen bakeribransjen , men ledelsen er ikke i tvil om at utsalgene bør gjøres til en del av supermarkedene. Utviklingen i denne retning har gått
raskt i de senere år , og man vil ta konsekvensen av det Men , heter det, husmoren vil ikke være uten frisk bakte wienerbrød og fløtekremkaker Derfor har man slått inn på det prinsipp at man i supermarkeder og Comus-butikker innreder et bakeri hvor faglærte bakere produserer de varer som krever håndverksmessig behandling.
Ved første øyekast er det ikke lett å vite hva den private baker skal stille opp mot disse overveldende produksjons- og salgsmuligheter. Det er ikke tvil om at fabrikkene kan fremstille en hel del varer lettere , billigere og mere rasjonelt enn en håndverker noen gang kan klare . Men de store produksjonslinjer lønner seg best , hvis de kan kjøres dag ut og dag inn uten for mange omstillinger, hvilket vil tendere til å begrense vareutvalget. Og standardvare er standardvare - i det lange løp kan de kanskje virke noe ensformig, og ved salgsmåten gjennem de store supermarkeder kan de kanskje få et preg hvor den første ferskhets sjarm til en viss grad er tapt.
Hvis den mindre baker spør hva han skal gjøre, finner vi kanskje svaret i det britiske fagblad Bakers Review :
Hvis den mindre baker fremstiller brød og kaker som hverken er
bedre eller forskjellige fra dem som blir solgt i de store varehus , da har han lite håp om å kunne bevare sin forretning . Hvorfor skulle kunden uleilige seg med å gjøre særskilte innkjøp i bakerens butikk , når hun kan få nøyaktig de samme ting i de store varehus?
Selv om fremtiden kan virke skyet for de små foretagender , så vil spesialisten han som fremstiller varer som helt bærer hans eget preg , ikke ha grunn til pessimisme.
Vi kan føye til : Det gjelder å lage kvalitetsvarer , slike som er bedre enn gjennemsnittet. Man må velge ut de ting som gir en rimelig fortjeneste på grunnlag av de produksjonsmessige hjelpemidler man har og satse på å gjøre disse så gode som mulig
Rapport fra USA : Stikk imot det man skulle tro øker antallet av små , håndverksmessig drevne bakerier Den gode kvalitet som disse bedriftene kan skaffe fører til en jevn tilstrømning av kunder som er blitt trett av industribrød, som efter hva det sies ikke når det samme kvalitetsnivå
EUROSHOP 1968 I D0SSELDORF
Vi har fått melding om at den neste Euroshop , den annen utstilling med kongress om « Moderne butikker og Utstillingsvinduer » skal holdes i Dtisseldorf den 18 til 22. mai 1968 De som søker nærmere opplysninger kan henvende seg til Dusseldorfer Messe-
"K AM EL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
gesellschaft GmbH - NOWEA - Diisseldorf.
D e n første utstilling av denne art ble holdt i juni i år med 333 firmaer fra 11 land , og den skal
ha hatt stor suksess Opp s lutningen viste at der var behov for et internasjonalt marked for butikkbygging , butikkinnredning og utstillings- og reklamemateriell.
Uhygienisk med uinnpakkede brødvarer?
I våre dager da så å si alle matv arer le ve res om ikke sterile , så ihvertfall ferdig innpakket i tillitsvekkende plast , er det fremdeles et vanlig syn å se betjeningen i bakerbutikkene sjonglere vekselvis med uinnpakkede brødvarer og skitne mynter og sedler. Brødvarene ligger helt framme helt utildekket, tilgjengelig for enhver lekkersulten bakterie Mange har spurt om ikke dette er en uhygienisk praksis , brødene kan jo ikke vaskes fø r de blir spist , slik som f.eks . frukt . Vi kontakter byveterinær E i e 1 a n d for å høre hans syn.
- Jeg , som arbeider i næringsmiddelkontrollen , anser ikke dette å være av betydning for folkehelsen , sier Eieland Den måten brødvarene behandles på i dag representerer ingen stor helsemessig fare I Syden går jo folk med loffen un d er armen , uinnpakket. Innpakking av brødvarer er nok først og fremst en estetisk sak. Men det er ikke så lett for bakerne å etterkomme kravet her . Bakerne begynner ki. 6 om morgenen , før har de ikke lov til å starte Butikkene åpner kl. 8 30 , og da skal helst brødene være på pletten Hvis brødene skal pakkes fra fabrikken , må de først avkjøles , og dette vil ta ca 2 timer Og publikum ville nok ikke like å måtte ven te så lenge p å brødet om morgenen. En annen ting er at få bakerier har lagerplass h vo r de kan avkjøle bakervarene .
Dessuten v ille br ø det straks bli d yre re for forbrukeren om det skulle leveres ferdig innpakket
Det er heller ikke lett å finne et innpakkingsmateriale som egner seg . I plastposer ville det samle seg kondensvann , som ødelegger den sprø skorpen. Fuktigheten som slik oppstår , vil dessuten lett kunne føre til muggdannelse Hvis en imidlertid bruker ulakkert cellofan, vil fuktigheten trenge ut og skorpen holdes sprø Men denne typen emballasje er svært skj ø r En løsning var kanskje å bruke åpne plastposer
Sekretær i Bakerlauget , konditormester Ørvar H e I g e s e n, mener at kravet om ferdig innpakkete br ø dvarer først og fremst er et krav fra kjøpmannen , ikke fra forbrukeren. Publikum er kvalitetsbevisste , og vil se varen før de kjøper den . Derfor må en eventuell emballasje være gjennomsiktig Det best egnete materialet er da som sagt cellofan , men dette er skjørt og dyrt Pakking av brødet vil også fordyre varen med · ca . 10 ø re , og denne prisforhøyelsen har ikke prismyndighetene villet godkjenne, trass i en felles henvendelse fra bakerne og kjøpmannsforbundet. Likevel selges det en del ferdig innpakkete brødvarer Men disse har ikke slått an hos publikum , trass i at de samme br ø dtypene , uinnpakket , g å r godt. Men kra ve t fra kj ø pmennene er et rimelig krav , og
før eller sid en blir en nødt til å innfri d et , enten det skjer p å d en ene eller den annen m åte. Inntil da får husm ø dre med bakt e rieskrekk trøste seg med b yveterinærens ord
Arbeider - A v isa
Vi har tatt inn o venståe nde som eksempel på saklig og god publikums-informasjon.
R e d
APROPOS KONKURRANSE
I Handels- og Sjøfartstidende den 25 oktober ser vi en interessant artikkel om Norsk EPA. Artikkelen er skrevet i forbindelse med innvielsen av det første v arehuset i Moss
Bortsett fra hele denne sak med et investeringsprogram p å kr 150 millioner over 10 å r , er det noe som har spesiell interesse for bakerne EPA h ar nemlig i sitt varehus i Mos s innredet et eget bakeri for , som det står i artikkelen , «å kunne levere brødvarer og et visst assortiment av kaker av egen produksjon ».
Vi kjenner ikke til den direkte årsak til at Norsk EPA har installert et eget bakeri i sitt varehus i Moss , men vi kan jo gjette oss til at en av årsakene kan være at ferske brød og bakervarer av høy kvalitet er et trekkplaster til butikken EPA har nå muligheter for å levere kaker og brødvarer ferske hele dagen i sitt store varehus Man har m a o fått et eget bakeriutsalg med ferske varer inn i varehuset .
Undertegnede har i en rekke artikler og foredrag fremholdt hvor viktig det er for bakerne å ivareta sine konkurransemessige fordeler. En av disse fordelene er jo bl.a . at man sørger for at ut -
sa lgen e har varer av h øy kvalitet og i et br e dt assortiment. Dessverre har undertegnede hatt følelsen av å snakke for d øve ører, idet man ikke alltid har forst ått hvilken betydning dette kan få i fremtidens konkurransesamfunn
Men EPA's ledelse har altså forst ått poenget.
Det skal bli spennende å se h v orled es konkurrans en blir mellom bakerne og EPA's eget bakeri i alle de byer hvor EPA nå skal opprette egne varehus
Med hilsen
BRØDFAKTA
Per Agnalt
FINSK STORBAKERI
eksporterer
Vi leser i det svenske fagblad
Konditoribranschen at det finske storbakeri Oululainen i Lahtis er begynt å interessere seg for det svenske marked Det produktdet først og fremst er tale om er en spesiell sort «s korpor » som er et typisk finsk produkt, og som vi knapt har no e norsk navn på , selv om vi ogs å har sett prøver av det
her i landet «Skorpor » betyr kavringer , men det finske brød har ingen likhet med det vi forstår ved ka v ring. Snarere ligner det på knekkebrød , men det er ikke riktig det heller Om man tenker seg en surdeig av sammalt rug som slås opp som knekkebrød , så er man et stykke på '1eien. Men når dette knekkebrød er hal v bakt
rives overflaten fra und er flat en , og platene tørkes h ver for seg Man få r da tynne skiver, litt bu et , som er glatte p å den ene siden og ru på den annen , og med en kraftig aromatisk sy rlig smak. I Sverige skal produktet selges under navnet Råg-Spr6d
Oululainen beskrives som Finlands st ø rste hjemmebakeri , men denne betegnelsen må man uvilk år lig stusse ved n å r man h ører at firmaet til sin brødproduksjon har anskaffet ver dens største gjenneml øps o v n med 45 meters lengde Daglig kj ø res ut ca. 50 tonn bakeri va rer i store lang veistrailere til lager og forhandlere ov e r hele Finland I lagrene fordeles varene til ca. 40 mindre biler som leverer til matvarebutikker , konditorier og restauranter. Hele transportkjeden må være så effektiv at va rene er p å utsalgsstedet innen ett døgn , for at
MAREN PISKEMASKINER
de skal kunne betegnes som ferske . Praktisk talt all distribusjon skjer med bil , og for at omkostningene ikke skal bli for store må man innskrenke seg til å besøke de tettbygde steder.
Iblant kjører langveis-trailerne opp til seks timer, og for at varene ikke skal fryse vinterstid er disse vognene oppvarmet , så at brødet er varmt når det kommer frem .
På den annen side bruker firmaet også kjøle- og fryseteknikk Man begynte for flere år siden å fryse ned deiger og ferdig brød , og dette nyttes i stor stil også til å skaffe personalet lørdagsfri.
Det er så visst ikke bare stort brød det Oululainen lager. Alt i alt har man ca. 500 artikler , baker- som konditorvarer , og av dem regnes ca 100 som standardvarer . Dette skaper naturligvis en komplisert produksjon, kontroll og regnskapsførsel , og for flere sorters vedkommende er rentabiliteten tvilsom, så meget mer som også disse varene skal pakkes , og dette må skje for hånd med de små serier. Det sies at man er nødt til å holde det store sortiment for å kunne styrke sin stilling i han d elen.
Utviklingen av firmaet har vært voldsom, især efter at det i 1958 ble kjøpt opp av det store Fazer-konsernet , som tidligere vesentlig hadde arbeidet på konfekt- og marmeladeområdene. I I 962 tok bakeriet bruk en ny stor fabrikkbygning med en produksjonsavdeling på 8000 kvadratmeter , hvor produksjonen bokstavelig talt går på løpende bånd. Der finnes særskilte produksjonslinjer for vanlig brød, kaffebrød, kavringer og konditorvarer : Nylig har man begynt en utvidelse av fabrikken , og skal da installere ennu en ovn på 45 meter Forøvrig er der en viss produk-
sjonsfordeling , slik at Fa zer lager de finere konditorvarer i Helsingfors , mens Oululainen i Lahtis sørger for de « grovere » varer . Men det er bra så - bakeriet har en årsomsetning på over 50 millioner svenske kroner
Oululainen pakker nesten alt sitt brød selv i plastposer som er påtrykt konsumentpris Dette er uvant hos oss , men i Finland
aksepterer man dette med påtrykt pris - hvis e n forhandler vil s e lge billigere kleber han en ny etikett over bakeriets pris Man kan betrakte innpakking og prismerking som en service , for varene koster det samme enten de er innpakket eller ei Fazer /Oululainen selger ca. 30 % av sin produksjon selv , mens resten går via private forhandlere.
Morgendagens kunde
Lederen i det amerikanske tidsskrift « Bakers Weekly » 12 9 66: Vi må ikke slappe av i våre studier av morgendagens kunder Dagens femåring er mor eller far i I 985 , dagens tenåring er bileier i I 975. I vår egen industri har det vært en svak , men prisverdig tendens i løpet av de siste to år mot utvikling av nye produkter ,
eller variasjoner av allerede eksisterende produkter med henblikk på en spesiell aldersgruppe , eller et behov i et spesielt marked. I et tilfelle var det f.eks. den landsomfattende introduksjon av en vare , som tidligere bare var solgt innenfor et begrenset geografisk område. Varen var stekt pai ( fried pie)
Deres prøver, reservedeler, klisjeer , matvare r, arkivkort etc. med AUDION ELEKTRO -S ea!h
• Alltid ferdig til bruk Ingen oppvarmingatid
• 100 % vanntett sve is e"kytter mot d1mp fett og •t•v
• Betjenes like godt av uevet penonell
• Robust konstruksjon gir meget lang levetid
• lavt 1tr1mforbruk , 100-170 W og bare I Hive aveiteeyeblikkeL
• Arbeidsbredder fra 21-58 cm
• lav pris , bare en brekdel av hva andre lmpulaapparatu koster
HOVE0AGENTUR FOR NORGE ·s. HA MMER A/s
HASLEVN, 15 • TLF. 378080 OSLO
Betegnende nok tilskriver dette firma 50 mililoner dollar av dette års omsetning til artikler som de ikke produserte for 5 år siden.
For å kunne klare dette med suksess , å markedsføre et nytt produkt og få solgt det kreves det mer enn en enke l bestemmelse Man beh øver den fremsynthet som er realistisk nok til å godkjenne hvor viktig det er med markedsanalyser.
Man må være i besiddelse av faktiske opplysninger om befolb ningsutviklingen , alder og inntektsfordelingen , tendenser i forbrukernes preferenser, kjøpevaner etc. etc. Disse markedsdata er av vital betydning for å kunne trekke opp fremtidens strategi og suksess. Bakerne må i stadig større grad kunne innse at langtidsplanlegging går langt ut over den tre til fem års-norm som nå vanligvis brukes (hvem planlegger endog tre til fem år frem i tiden her hjemme? Oversetterens bemerkninger). F eks vil det ( i Amerika) bli 2 450 000 piker som gifter seg i I 975 . St ørste delen av dem vil være I 8 år . Disse piker er 9 år idag. Vil De være klar til å selge til dem og deres familier i de neste I O år ?
VIL DE?
Per Agnalt
Brød istedenfor poteter til middag I
Fra Fremtiden Drammen gjengir vi følgende : Mellom oss sagt ! Landbruksdepartementet skal ha avslått en søknad om importlisens på et lite parti hermetiske poteter . Det dreide seg om småpoteter på boks og prisen på det norske marked ville bli. ca. 10 kr. pr kg poteter - netto Avslaget ble begrunnet med at det er poteter nok i Norge , fortelles det.
Dermed kan vi skyte en hvit
pinne etter ferske poteter til jul eller påske, h vis vi ikk e h ar dypfrosset noen kilo selv. Men det forhindrer ikke at vi gjerne vil ha dem - og helst av norsk fabrikat. 10 kroner pr. kg h ørtes noe drø yt ut. P å den andre siden, - matvanene våre forandrer seg , og poteten kan ikke beholde sin særstilling som grønnsak i det lange løp Nå er kokte poter med følge av kjøtt eller fisk, ensbetydende for middag for de aller fleste nordmenn Middag e r ikke middag uten poteter . Denn e enestående posisjon skyldes selvfølgelig at våre forfedre de siste I 50 årene har overlevd på poteter - likesom hollenderne og irerne. I Irland døde folk som fluer da potethøsten sviktet noen år, og de som kunne , reddet seg ved masseflukt til USA. van Gogh har malt et fantastisk bilde av en hollandsk bondefamilie , et gulgrønt mareritt med utmagrede skikkelser som begjærlig strekker hendene ut etter potetgrytamidt på bordet
Men det lar seg ikke nekte at variasjon fryder, og vår redningsmann i n ød ens stund , lar seg utmerket godt bytte ut med br ød, ris og/eller grønnsaker og frukt. Varer de gode dagene , er det ikke umulig at vår uerstattelige potet etter hvert vil bli ansett som en grønnsak, på linje med de andre. Og iallfall d a vil vi svært gjerne ha ferske - ikke halvvisne poteter utpå vårparten , takk
Bakere ! La oss gå i spissen og lære det norske folk at br ø d er godt, lettvint og billig som «attpåspise ». Begynn med din egen familie og din egen vennekrets. Skikken vil spre seg som ringer i vannet. Få fruen til å lage en av de rettene som Brødfakta har laget i sine ukepresseannonser ( se innrykningsplan i nr. 9) . inviter noen venner , - og hygg dereGod fornø y else. Per Agnalt
Riktig brød til riktig matl
Det er ikke bar e ho s oss man arbeider med å stimu lere interessen for br ø d til varm mat. I Frankrik e, hvor man allerede er innstilt på å bruke brød til alle m å ltid er, drives der en omfattende kampanje for å vekke ytterligere interesse for brødet med slagord som brød og ost, brød og skinke m.v Man sier for eksempel « god ost med et godt stykke brød », og knytter dermed forbindelsen mellem br ødet og en rikt variert osteproduksjon Man har til og med gått så langt som til å si: « Brødløst måltid - verdiløst måltid ».
Men som de gastronomer de er går franskmennene et skritt videre , og belærer folk om hva slags brød de bør velge til de forskjellige anledninger. Alt for ti år siden fremkom en artikkel i et gastronomisk magasin, hvor det ble slått til lyd for at man burde velge forskjellige brødsorter til de enkelte retter For eksempel:
Til skalldyr anbefales et brød med litt sammalt i og med en lett smak av rug og det samme kunne passe sammen med rå grønnsaker og hors d' oeuvres i sin almindelig het (noe i likhet med Caravellebrød ? ) Til fisk foreslås et hvetebrød med kraftig og sprø skorpe , til stek og vilt et brød med saftig krumme , mens godt gammeldags husholdningsbrød skulle passe til ost. Til og med til d esserter, frukt og iskrem anbefales br ø d men det må være raffinerte sorter av hvitt mel med melk og fett
S enere har gastronomer ved flere leiligheter sluttet opp om lignende ideer , og vi tror at valget av riktige brødsorter kan bety meget hos oss hvor bruken av snitter med variert pålegg er så utbredt.
Bakerlærling får plass
i Kobbeltvedts Bakeri
Bogstad~e i en 20 , Oslo
Telefon 60 68 85
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 20 71 04
Te legr. adr. « B U C H H O L D T » Keysersgt. 3, Os lo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Norge
FRA EMBALLASJEAVD
CELL - PACK - POSER
PLAST - OG CELLOFAN POSER
FORHANDLER AV
MASTER FLØTEHJELP
AERO - RAPID PAKKEAPPARATER
MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
Så langt ti lb ake vi kan sies å h a drevet h ande l med utlandet , h ar vi importert korn Fisk og tre last ut , og korn inn ,......, har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn D et norske kornet brukes stort sett til kraf t for for h usdyra, det er bare sma meng d er h avre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av d et norske kornet.
A rgentina , Austra li a og C ana d a var sis te å r våre viktigste brø d korn leve r andører. D en årlige import li gger på r u ndt regnet 30 0 0 0 0 tonn h vete o g 50 000 tonn rug
