Vi . har latt oss fortelle at den vit som er brolagt med gode forsetter ikke fører til et sted der det er godt å være
Likevel drister vi oss til å tro at det må være en tankegang basert
på gammel overtro Men det er klart at gode forsetter alene ikke er
no~ vifen til å gjennomføre planene må være til stede Men hva
var det han s~ Peer Gynt: ,)]~ tenke det)· ønske det)· ville det med)·
- - men gjøre det/))
Godt nytt og viljekraftig år
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co ., A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -
Den 18 august 1909 som var en tirsdag, ble den første eltemaskin levert fra
Siden den dag er over 30 000 maskiner spredt utover i verden og dannet grunnlaget for de virkelige gode maskiner .
I dag bygges denne vakre serie hurtigeltemaskiner i størrelser fra 35 til 160 kilo deig . Utstyrt med to hastigheter og gryter utført i antikorrodal som ikke trenger vedlikehold.
Innhent priser og opplysninger
HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
OSLO
God Jul og Godt Nyttår
ningene ned
Moderne salgsopplegg leder idag oftest til spesialisering - produksjonsvolumet må opp og omkostningene ned. Dette medfører at maskinparken må være formålstjenlig samt ytterst vel planlagt. Har De da tenkt på at selv om flere blandemaskiner kan gi høyere produksjonsvolum, kan dette også medføre flere satser og tømminger, forlenget rengjøringstid og ujevnere kvaliteter. Foruten mere tid for overvåking samt krav på større gulvplass enn med en stor blandemaskin f.eks. med en PLANET PL 200 / 260. Denne både pisker, blander og elter og sist, men ikke minst også sparer penger. . . . . PLANET PL 200 / 260 fabrikeres av BLOMQVIST i Sodertalje og eneforhandler i NORGE er F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO. Tlf. 42 43 91 - 42 11 85.
DESEMBER 1965
INNHOLD Side
Representantskapsmøtet 384
Telemarkssammenslutningen 386
Noen avskjedsord 387
Kurser om kaker m.m. 391
Ananas 393
Kurser for ekspeditriser 394, 40 I
Tankekorn for konditorer 395
Oslo Baker- og Konditorlaugs 121- å rsfest 397
Fra bedriftslivet 397
Hva slags brød vil fremtidens forbruker e kjøpe 403
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Med dette nummer fullføres den første årgang av det sammensluttede tidsskrift Baker og Konditor. Det har vært et prøveår på mange måter. Stoffet skal tilpasses en utvidet lesekrets , det gjelder å finne emner som også interesserer våre venner konditorene I denne sammenheng vil vi gjerne takke dem som uoppfordret har sendt oss nyheter - slikt har virkelig forekommet - og vi takker også dem som beredvillig har sendt oss tekst og bilder når vi har bedt om det.
Vi ser gjerne at kontakten blir utvidet, med andre ord at abonnentene hjelper til å gjøre sitt fagorgan levende ved å gi tips om alt nytt som kan ha interesse for kolleger utover landet. Selv følger vi med så godt vi kan, men vi har ingen garanti for at vi får alt med Det er litt trist å finne referater i lokale aviser . mens ikke ett ord er kommet til fagbladet. Bare send inn ! Har man ikke tid til en fullstendig artikkel. så gi oss momentene , resten kan vi greie selv.
Fra og med neste nummer går arbeidet med bladets annonser. uttegning og så videre over på nye hender, efter at direktør Dawes , som i så mange år har skjøttet dette verv på en fortrinnlig måte , trekker seg tilbake. Denne meget krevende del av bladets virksomhet har alltid forløpt uten at redaktøren har behøvd å bekymre seg om den , og vi vil gjerne takke direktøren hjerteligst for knirkefritt og vennskapelig samarbeide i den forløpne tid
Samtidig takker vi alle våre lesere og andre forbindelser for året som gikk. og ønsker godt nyttår !
Ansvarlig utgiver:
Direktør A. de C. Dawes
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud Teknologisk Institutt
Oslo Dep Tlf 33 08 80
Annonser og abonnement:
Sr. Olavsgr. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Dawes privat 44 66 45
NR 12 - 1965
Representantskaps-
tnøtet
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening holdt representantskapsmøte den 22. november
Styrets formann, Bjarne Landvik , ga en oversikt over styrets arbeide i tiden efter landsmøtet Denne første periode efter sammenslutningen av de to landsforeninger hadde stort sett vært en stille periode uten større tariffendringer , men en del justeringsforhandlinger hadde det vært I prisspørsmål hadde man ikke nådd det man hadde bedt om, hvilket fra myndighetenes side ble begrunnet med at også bakerne måtte være med å ta sin del av den alminnelige prisstigning
Styret hadde arbeidet med spørsmålet om å skaffe midler til propaganda for kaker , basert på den forutsetning at bakerne skulle gi tre øre av sin margarinbonus og margarinfabrikkene skulle skyte til et tils v arende beløp , men da det viste seg at fabrikkene ikke var særlig interessert i en slik ordning fant bakerne at de ikek kunne betale alene , og saken er inntil videre stilt i bero. Styret har diskutert med den svenske bakerorganisasjon de erfaringer man der har gjort.
Bladet Baker og Konditor har efter sammenslutningen fått god mottakelse . og utst y ret er førsteklasses - kanskje noe vel kost-
bart , og når regnskapet foreligger må man ta stilling til om man eventuelt må søke efter besparelser f.eks. i papirkvalitet. Man hadde vært inne på tanken om å ansette en redaksjonssekretær som også kunne gjøre annet arbeide for Landsforeningen, men også dette må utstå til man har oversikt over økonomien.
Kakeformidlingen skal fortsette , men på et enklere grunnlag enn tidligere . De n ø dvendige trykksaker er under arbeide og vil bli utsendt til medlemmene så snart de er ferdige Det bør arbeides for å få folk til å bruke mere kaker til presenter og lignende, og bakernes egen innsats vil kunne bety meget her . Den nye bakerlov , som trådte i kraft den 1 oktober , må betegnes som en politisk avgjørelse , og de forskjellige syn står sterkt mot hverandre. Det som bakermestrene ville se som fremskritt , så kommunalkomiteen som tilbakeskritt . og med den sammensetning Stortinget hadde , ble resultatet at man ikke fikk med de ting som bakerne mener en moderne lov bør ha Det er forhandlinger i gang om en del tekniske ting som må innarbeides i tariffene. Det er ønskelig med konsulenttjeneste for bakeriene , b å de av teknisk og økonomisk art . Det er mulig at noe kan gjøres i sam-
a rbeide med Br ø d-F a kta . m e n de l hel e er et p e ngespørsmål som e nnu ikke er lø s t
Det har vært en del sp ø r s m å l om a v skrivningsregler i skattesaker , som til dels er foreldet i forbindelse med moderne bakeridrift. Saken er imidlertid s å kompleks og prakt iseres s å ulikt i de enkelte distrikter at det kan v ære vanskelig å gjøre noe generelt.
Det er bestemt at landsm ø tet 1966 skal være i Troms ø den 13. til 15. juni. Første dag . en mandag , blir det faglig kongress , tirsdagen reserveres for friluftsarrangementer hvis været tillater , og onsdagen følger selve landsmøtet med bankett om aftenen Torsdagen arrangerer Tromsø-lauget en heldagstur , og fredag reiser man til sine hjemsteder hvis man da ikke vil bevilge seg en ferietur i Nord-Norge
Efter henstilling fra Norsk Arbeidsgiverforening har Landsforeningen flyttet sine kontorer til St. Olavs gt . 28. De n y e lokaler er dyrere, men også bedre , og gir bedre plass. Overflyttingen har nødvendiggjort anskaffelse av en del nytt kontorinventar.
Direktør Dawes slutter i sin stilling den 1 / 1 1966 , efter at hans kontrakt er utløpet . I hans sted inntrer overrettssakfører F å feng
Efter formannens beretning ble regnskapene for 1964 for BKLF, særfondet , undrstøttelseskassen , reisekassen Norsk Bakertidende og et par fonds gjennemgått , og revisors og kontrollkomiteens raporter referert Beretning og regnskaper ble godkjent , og ansvarsfrihet ble gitt. Lovkomiteens forslag til nye lover for den sammensluttede landsforening ble diskutert. og det utspant seg en lengre debatt om enkelte punkter . særlig valgordningen for st y remedlemmene Enkelte var stemt for å gå tilbake
Selv ikke «enkemannen» får ligge igjen! FLOTT-baksten er sikret hurtig avsetning.
Den gode smaken synes lang vei på vellykket smultebakst. FLOTT matfett garanterer en rivende avsetning - De finner ikke noe sikrere og mer velegnet til smultkoking: Det gir en gyllenbrun farve - trekker ikke inn i baksten - og er fullstendig nøytralt i smaken.
Det som smaker best, selges mest
avstemningen ble det gitt stort flertall for lovkomiteens forslag . Fra en del større bakerier var det underhånden ytret ønske om at det innen Landsforeningen ble opprettet en egen gruppe for industribakerier , dette måtte i tilfelle behandles av lovkomiteen og vilkårene innarbeides i lovene. Stort sett fant representanskapets medlemmer at det var lite grunnlag for å etablere en slik gruppe I alle fall må det foreligge en skriftlig henvendelse med begrunnet motivering før det kan foretas noe videre med denne sak.
legges av styret nevntes den produksjonsvirkshomhet for griljermel som aktes opptatt ved Pienes mølle i Trondheim. Landvik pekte på det betenkelige i at en mølle tar opp produksjon av varer som kommer i direkte konkurranse med deres egne kunders produksjon , og på de konsekvenser dette kan føre til. Har man først installert produksjonsmaskineri vil man lett kunne falle for fristelsen til å ta opp flere produkter . Det er kjent fra andre land at møller underlegger seg bakerivirksomhet , og slike tendenser må øye-
holdning. Representantskapet hadde en lengre diskusjon om de veier som kunne følges , og i første omgang vedtok man enstemmig en resolusjon som skulle oversendes Pienes mølle , mens representantskapets ordfører sammen med landsforeningens formann og kontorets ledelse overveier hvilke videre skritt som skal tas.
Efter hva som senere er opplyst , arbeides det nu med en minnelig ordning .
Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning
avholdt årsmøte på V rådalen
Turisthotell lørdag 27 nov. d å
Dagsorden ble opplest og godkjent. Under posten beretning framgikk det : At året som har gått er det mest aktive siden foreningens tilblivelse . Det er avholdt et årsmøte , to medlemsmøter , en årsfest i anledning 15 årsjubileum , videre er det avholdt syv styremøter, hvor det er behandlet 35 protokollførte saker , dessuten er endel aktuelle saker angående yrket drøftet blant styremedlemmene
Hele styret og dets varamenn har vært innkalt til samtlige styremøter, noe vi mener er av stor betydning , da flest mulig av våre tillitsmenn blir aktivisert
Ved et av årets møter har vi tatt imot invitasjon fra BrødFakta , noe vi aldri har angret på, for det ble et virkelig givende møte. Vi tror at Agnalt og hans
team har noe verdifullt å fare med. I forbindelse med BrødFakta og stedets økonomiske uymnas ble det besluttet å komme igang med et opplærings-kurs for betjening ut på nyåret . Sammenslutningens økonomi er stort sett bra , om den ikke akkurat viser noen særlig overflod.
Valgene ga følgende resultat : Formann P. A. Hermansen , Brevik , gjenvalg , v araformann Bjarne Landvik , Notodden , gjenvalg , s tyremedlem Chr Thronsen , Skien, gjenvalg. Gjenstående i s tyret er Kåre Skau Knutsen , Porsgrunn , og D A. Danielsen , Skien.
Varamenn ble gjenvalgt, nemlig Sverre Hem , Skotfoss, Sig. Olsen, Stathelle , og Bjarne Tings tad , Tolnes.
Efter forhandlingene hilste Bjarne Landvik fra Landsforeningen , og redegjorde for de saker som opptok Landsforeningen mest idag og i nærmeste fremtid. Dette ble gjort på en meget interessant måte , og vår respekt for vårt forbund ble styrket ytterligere.
Så gikk man over til en enkel festmiddag, hvor vår obligatoriske toastmaster, bakermester Kåre Skau Knutsen , boltret seg, for fest , det skjønner vår gode venn Kåre seg på , det blir alltid vellykket.
Under middagen hadde Landvik en kort appell og hilsen , og vår formann forsøkte seg også Så rundet Kåre det hele av , og kaffe , fest, dans og moro fortsatte til langt på kveld.
Atter et givende årsmøte er bragt tilende , i god havn.
P.A Hermansen (formann)
Noen avskjedsord
S i s t e - et underlig ord, som så ofte har falt meg i tankene og i munnen i denne tiden. Det har vært min siste reise til Laugog Områdesammenslutninger. det har vært mitt siste møte med mange kjære venner, jeg har fått gjennom årene. Det kan ha vært de siste problemer jeg har deltatt i drøftelser av, og de siste møter med mange av de kontakter jeg har hatt i min tid som direktør i bakerfagets tjeneste. Og nu er det siste gang jeg griper pennen til min siste artikkel i dette fagblad, for den siste dag i året legger jeg alle mine nøkler på pulten foran meg. tar et siste overblikk over det kontor hvor jeg har utført mitt arbeide i mange. mange år. Så slukker jeg lyset både bokstavelig og figurlig. og for siste gang går døren i lås bak meg.
Fra dette øyeblikk ~tår jeg ved en lukket, låst dør, som stenger meg ute fra den arbeidsoppgave som har beskjelet og betatt meg med hele min interesse og intensitet. En underlig følelse. Uten summering og uten vurdering av hva disse årene har gitt og hva de har tatt. Bare en ting vet jeg. og det er at all min arbeidsevne og arbeidsglede har jeg lagt ned i den oppgave jeg har hatt som leder av administrasjonen i denne Landsforening, og så får det bli fremtidens sak å gi en objektiv vurdering.
Det mål jeg har satt på mitt arbeid, har Piet Hein uttrykt sin lille perle :
Du skal plante et tre, du skal gjøre en gjerning, som lever, når du går i kne en ting som skal vare og være til lykke og le.
))MAREN)) piske-) elte- og røremaskin
10-16-20-30-45-65 og 90 liter
• Hypermoderne utførelse
• Sentralsmøresystem
• Automatisk clutch
• Usedvanlig kraftig
20 liter
Eneforhandler for Norge: Søren Isvald' s ef tf. Rådhusgt . 4 - Oslo - Tlf. 4142 82
Og det er mitt håp at den gjerning jeg har gjort vil være til lykke for bakerstanden i årene fremover.
Jeg har hatt den glede og lykke ved mitt arbeide , at jeg har fått kontakt med et stort antall mennesker innenfor dette faget , som medlemmer av denne forening, som forhandlingspartnere , med utall av offentlige institusjoner og andre organisasjoner. Jeg har alltid satt pris på de mennesker jeg møtte , og jeg er ved avslutningen av mitt arbeide, takknemlig for alle de hyggelige minner jeg på denne måten har. Jeg har fra en rekke Laug- og Områdesammenslutninger i den senere tid mottatt hilsner , varmende ord og gaver som jeg har satt umåtelig pris på, og som vil være minner jeg alltid vil bevare , og jeg er takknemlig for dem alle.
Den arbeidsoppgave man engasjerer seg med og som man dertil gjør seg personlig til ett med, vil jo være en mosaikk som inneholder alle de ingredienser a v medgang og motbør, smil og tårer , forståelse og misforståelse , velvilje og uvilje , og alt annet som i grunnen er selve livet , og selv om en stilling derfor kan være temmelig utsatt, så vil der alltid være mange ting å glede seg over. Jeg skal i så måte ikke klage, fordi den vennlighet jeg har møtt hos det enkelte medlem , langt har oversteget det som har vært negativt og ubehagelig.
Når jeg nu slutter av som Landsforeningens ansatte mann , vil jeg gjerne bringe min hilsen til alle de bakere landet over
jeg har truffet , og ønsker dem all lykke i fremtiden. For mitt eget vedkommende, vil fremtiden fortone seg noe mer rolig, sannsynligvis. Men det kan jo tenkes at bedrifter ville anta at jeg kanskje kunne være dem til hjelp på et eller annet felt, med oppdrag som de kunne tenke seg jeg kunne bistå med på en brukbar måte. Derfor vil jeg gjerne stå til tjeneste for de som på denne måte kunne tenke seg å ha noe behov for noen av de erfaringer jeg sitter inne med. Eller oppgaver som kan tenkes løst ved konsultativt oppdrag. Jeg må beklage at jeg i det tilfelle ikke kan utføre slikt arbeid gratis , da det vel er noe jeg må forutsette å kunne eksistere på, men vi skal sikkert på rimelig basis komme til overenskomst om slike spørsmål. Et arbeidskontor har jeg vært så heldig å få disponere ved samarbeide med Oslo Baker- og Konditorlaug , og jeg har jo også min privatadresse i Oslo , for de som derfor kunne tenke seg å ville søke kontakt med meg , vil min kontoradresse bli :
A. de C. Dawes , Holbergsgate 23, telefon : 33 05 41 , og der vil jeg sikrest være å treffe mellom kl. 10 og kl. 12, ellers har jeg pri v at telefon : 44 66 45, hvor man forhåpentlig vil få svar på telefon det meste av dagen , og bare gi beskjed så skal jeg ta kontakt.
Hvilke arbeidsfelter det her kan bli tale om , er det jo ikke
godt å si. Vi får se på spørsmålet når det melder seg, og om jeg mener jeg har evner og forutsetninger for å kunne løse den oppgave bedriften gjerne vil ha kontakt med meg om.
Mine medarbeidere i den daglige gjerning ved kontoret har gjennom årene vært noe skiftende , men en ting har kontorets personale alltid hatt felles , de har vist en enestående interesse og arbeidsvilje som har gjort det mulig å gjennemføre de ofte vanskelige oppgaver på en prisverdig måte. Og jeg er glad for å kunne gi uttrykk for at tonen og samarbeidet mellem personalet alltid har gledet meg
Så mangeartet som oppgavene og oppdragene har vært har det ikke vært mulig å stivne i en fast rutine , derfor har kravene til dem ofte vært store , og derfor er det dess mere beundringsverdig at de alle har maktet arbeidet helt og korrekt.
Og så tilslutt, vil jeg gjerne sende en hilsen til de av bladets lesere , som jeg på mange andre måter har kontakt med , jeg tenker på annonsører i dette blad , jeg tenker på organisasjoner hvor vi har hatt kontakt, og hvor jeg har fått både personlige venner og bekjente som jeg har en dyp respekt og beundring for , og som jeg gjerne vil takke for den mottagelse man alltid har gitt meg i det samarbeide vi har hatt, og så tilslutt en siste - hjertelig takk til dere alle.
Med beste hilsen
A. de C. Dawes
Bringebær, aprikos, ananas, jordbær og rulladefyll
NR. 8. 1965
OKTOBER
HVA ER KUNDEKONTAKT?
Kundekontakt er det forhold som hersker mellom betjening og publikum. Hver dag ekspederer De en masse mennesker, gamle og nye kunder eller tilfeldig forbipasserende. Spørsmålet er: Får disse menne~kene god nok behandling? Snakker De til dem i en elskverdig og imøtekommende tone? Har De følelsen av at kundene kommer og handler fordi de liker seg i forretningen? Får De stadig nye kunder? Kan De svare ja på disse spørsmålene har De en god kontakt med Deres kunder. 1 dagens salgsarbeid er konkurransen og kampen om 'kundenes gunst større enn noen gang. Dette setter store krav til oss alle, og særlig til Dem fordi De repre-senterer Deres forretning. Bakermesteren og folkene i bakeriet har en stor og viktig oppgave: De laqer brød og kaker. Men hus~ at Deres oppgave er enda større .og viktigere: De skal selge varene. Det hjelper ikke
å bake verdens beste brød hvis de blir liggende og ikke solgt. Og, enhver forretning bør ha en sunn og riktig utvikling: Salg og omsetning bør øke og kundeantallet stige. Dette er Deres oppgave. Derfor må vi huske det og gjøre vårt beste.
Et smil og en vennlig bemerkning lyser opp i den grå hverdag. Det gleder andre mennesker - og oss selv. Sist, men ikke minst gavner det vår arbeidsplass og våre kolleger.
Husk at det er De som har kontakt med kundene,og denne kontakten er av avg:ørende betydning for den forretning De er ansatt i. La dette være den røde ledetråd i det daglige salgsarbeid, - vis kundene at De gjerne vil selge, slå av en prat med de når De har tid, kort sagt: Vær en elskverdig og imøtekommende representant for Deres forretning
Er mnduet tidsmessig?
Vi har mange ganger tidligere vært inne på den viktige rolle en god vindusutstilling spiller for økning av salget. Det hjelper lite å ha gode varer o ,g en dyktig betjening
hvis kundene ikke fristes til å komme inn i forretningen for å handle.
Undersøkelser viser at også bakerens navn kjøpes på impuls hvis varene er riktig utstilt i butikkene. Den lille baker vil i fremtiden kunne ta opp konkurransen med de store giganter ved å produsere sine varer i et bredt utvalg og stille disse fristende ut i vinduet. Ta opp konkurransen før det er for sent. Det er nedslående å se hvor lite bakerne gjør ut av sine vinduer. Huff og huff.
Råd til forandring av dette vindu:
Fjern glassplaten som er en slags disk. Det gjør det lettere for betjeningen å komme til i vinduet både når det gjelder renhold og oppsetting av vindusutstillinger. Benytt i størst mulig utstrekning Brødfaktas reklamemateriell og fortell hvilke brødtyper De selger.
Vindusutstilling for alminnelig
brød
TIL SKOLEMAT, AFTEN
FROKOST, ETC.
En god vindusutstilling kan lages enkelt og rimelig. Man har mange motiver å velge mellom, f.eks. utenlandske brødtyper, det norske Sigdalsbrødet eller, som vi denne gang har gjort det, en mer omfattende utstilling. Når De ser på illustrasjonen, vil De finne Brødfaktas reklamemateriell. Dette lages jo nettopp for at forretningene skal bruke det.
Oppsettingen er enkel og krever ingen profesjonell dekoratør, bare litt fantasi og tiltakslyst. Øverst bruker vi flagghenget for Sigdalsbrød, og på hyllen nedenfor presenterer vi våre forskjellige brødtyper på en naturlig og oversiktlig måte. Legg merke til kaffekjelen som skal symbolisere det miljø man gjerne forbinder smørbrød med. Nederst viser vi en vanlig matpakke. Det å lage en riktig og velsmakende matpakke er ikke så enkelt som De tror. Man må velge riktig brødtype og pålegg, - og matpapiret og selve innpakningen spiller også en stor rolle. Dette er et ganske morsomt poeng som publikum vil sette pris på å få vite litt mer om. Til høyre har vi tatt med en enkel masseeksponering av brød. Slike utstillinger av mange varer virker stimulerende på kjøpelysten. Det har vi sett mange eksempler på fra de moderne selvbetjeningsforretninger.
Har De lyst på å prøve en slik vindusutstilling? Foreslå det til Deres kolleger. Lykke til.
HVORDAN LAGE EN GOD SANDWICH?
La oss først fortelle hva en sandwich er. Selve ordet er engelsk og betyr direkte oversatt !imørbrød. Men måten smørbrødet er laget på er forskjellig fra det vi er vant til. Sandwichene lages alltid doble, enten av hvitt eller mørkt, mykt brød. Det skjær,es tynne, jevne skiver, de smøres med Linnea Plantemargarin og pålegg, og legges to eller flere sammen. Trykk lett til, skjær kantene rene og del smørbrødet opp i trekanter. Man kan også smøre lange skiver, skåret opp på langs av brødet, og dele dem opp i nette firkanter eller rektangler. Av og til kan smøret byttes ut med BEST majones.
Vi vil her anbefale Dem tre forskjellige slags sandwiches:
I. Linnea Plantemargarin på begge skivene. Smør BEST kaviar på det ene og legg en fiskepuddingskive på det andre. Legg skivene sammen med pålegget mot hverandre.
TIL SANDWICH VIL VI ANBEFALE FORMLOFF ELL E R SANDWICHLOFF
2. Smør Linnea Plantemargarin på skivene. Lag en salat av reven gulrot og litt finsiktet kål. Ha så BEST majones opp i, så mye at grønnsakene henger sammen Legg et godt lag salat mellom skivene.
3. Smør Linnea Plantemargarin på begge skivene. Smør BEST kaviar på det ene, legg skiver av hardkokt egg på det andre. Legg skivene sammen med pålegget mot hverandre.
Prøv disse tre typer sandwich. De egner seg like godt i matpakken som til en hyggekveld foran TV eller peisen. Anbefal det så til Deres kunder.
Hilsen
BORGAR, MESNA OG TRØNDELAG
FAGFOLK MED KRAV PÅ KVALITET BRUKER
,,AUTOMATIC"
bakerovner med rullende herller fra
Elektro-Dahlen A/B
Direktevirkende, termostatregiulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP.
2 ELLER 3 HERTER. FLERE STØRRELSER. I Norge levert "Automatic" fra 7,7 til 16,5 m2 pr heri, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr heri. Meget gunstige herthøyder Inn- og utgående eller gjennomgående herter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene. Staken bortfaller Automatisk tømming For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer, tørkebrød, og konditorvarer.
Hurtig oppvarmning og temp,eraturvariasjon. Hertene er uavhengig av hverandre, også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst.
Økonomisk, tar liten plass
"AUTOMATIC", den m:oderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold. Ovnen er levert til en lang rekke norske bakerier og flere er i ordre De bør se "Automatic" i drif:t og bli overbevist
Dahlen leverer også tunnelovner, raskebaner, etasjeovner og konditorovner i stort utvalg.
Dahlån kvalitet og ser•.,ice er den beste garanti for drihssikkerhet.
Kurser om
I slutten av januar holdes to korte kurser ved Bakerlaboratoriet i Oslo . Begge går de over to dager og følger efter hverandre , så de som ønsker det kan følge begge kurser , ellers kan man naturligvis velge det ene eller annet eftersom det passer.
K a k e k u r s e t holdes den 24. og 25. januar. Da halvfabrikater og hjelpestoffer blir mer og mer brukt i bakeriene, er det meningen under dette kurset å vise en del slike ting og hvordan de skal brukes for å gi best mulige resultater.
Det vil bli vist produkter av mandler og mandelmasser, og en del kakesorter hvor slike masser brukes.
Formkaker av forskjellig slags utgjør den annen hovedpost på programmet. For å få tiden best mulig utnyttet skal deiger som
kaker og finere bakervarer
mørdeig og butterdeig være laget på forhånd og satt på fryseri, likeså kremer og andre fyllmasser som skal brukes.
For å vise mer enn det som kan bakes på denne korte tiden kurset varer, vil flere varianter av formkaker være bakt på forhånd , innpakket og frosset. Disse vil bli opptint og bedømt under kurset
Under fremstillingen av formkaker blir demonstrert ferdigmasser til oppisking. og kakestabilisatorer
Kursdeltakerne vil få utdelt resepter for de varer som er vist med råvareomkostninger utregnet efter dagens priser , og lønnsomheten under hensyntaken til stykktall og salgspris over disk vil bli diskutert. Det er meningen å avsette tilstrekkelig tid begge dager til dette
Representanter for råvareleve-
randørene vil være tilstede ved gjennemgåelsen av produktene og gi hjelp og opplysninger. Avgiften for dette kursus er kr 40 -
F i n e r e b a k e r v a r e r er emnet for det neste kursus , som følger umiddelbart efter det første , den 26 . og 27 . januar .
Her vises loff , pariserloff , frøbrød, kavringer og ikke minst lette hollandske kavringer . Videre rundstykker , horn , samt de tyske sorter Schrippen og Kaisersemmel , samt Karlsbaderbrød , herregårdsbrød og Caravellebrød.
Ogs å her gjennemgåes kalkylene med hensyn til råvarepriser og stykktall.
Kursusavgiften er kr. 40 , -.
Interesserte bes melde seg på særskilt skjema til Statens teknologiske institutt , Oslo Dep , innen 12/1 1966
For faglærte hagere og konditorer
Omfatter nye dekorationsmetoder egnede til forskellige formål inden for bager- og konditorfaget samt demonstration af karamel- , chokolade- og marcipanarbejde , tørkager og flødekager m.m.
Varighed 72 timer. Deltagerantal max. 12. Pris 260 kr.
Undervisning mandag og onsdag kl. 15-19.
Indmeldelse sker ved henvendelse til Teknologisk Instituts skoleafdeling. Hagemandsgade 2 , København V .. telf. (01) 158760 . lokal 200 eller 201.
AFTENKURSUS PÅ TEKNOLOGISK INSTITUT~ KØBENHAVN
Dekorasjon for bagere og konditorer
Begynner 2. februar 1966
Ovnen er patentsøkt i de fleste industriland
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
SO TRALLEOVNER
Spar arbeidskraft , ROTA TOR er revolusjonerende
Vi har allerede 50 ovner og vil ha flere i drift over årsskiftet fra Hammerfest til Kristiansand S.
Av notmordeg bokas 7 cm stora runda bottnar 2 sl sammansi:iltes med aprikossylt, på mitten lagges appelkompott, varefter en halv kula av marong p å spritsas. I toppen st1·6 s lite hyvlad mandel.
Hela bakelsen bestros med lite strosocker, griiddas vid 160-170°, niistan oppen lucka
;il;ppelkompott
1500 g iippelklyftor
150-200 g socker
250 g russin
80 g rom
60 g smalt smor, kanel
Applen, socker och russin rostas till iipplena niistan foile r sonder. Efter avsvalning tillsiittes rom och smor.
Bananmakron
Ingredienser
Mandelmassa
Socker
Aggvita
Greidde
Vaniljkriim
Sherry
Gelatinblad
Bananer
Roda korsbor
Gjutgele
Arbetsbeskrivning
Blanda massa, socker och aggvita. Baka biskvier i tungform.
Blanda en graddkriirn tillsaH med gelatinblad, somt she rry Spritsa upp på biskvierna, dekorera med bananskiva och 1/4 rott bar
Dros over med gjutgele och placeros i kapsel.
Från ku r sverks a mh e len oå Sta tens ln stitut f Or Hant verk och I ndustri i Sto: kho lm
Recept till notmari:ingbottnar:
l / 2 I Albumin aggvita (honsaggvita)
600 g socker
200 g grovhackade ni:itter
l 00 g finhackade ni:itter
l 00 g smuler av ni:itmarangbottnar
100 g maispuder vispos med sockret till rnariin u Netter , smuler och mii:ilet blandas fi:ir·sikigt i ma r angen.
Re.:ept till anslag:
{D ,~ tta recept Or baserat på en internationell mOrkesvara. Annet recept på ett fast anslag av hO g kvalitet k an givetvis också onvOndcs )
200 g Ovalett
0,9 I vallen
1,8 I agg
l 000 g socker
350 g majspuder 1 000 g vetemjol
Vispos som vanligt anslag och bokas 15 tårtringar a 21 cm Ø
Månadens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola i Uppsala
Foto Kanditorn
Recept till chokladkri:imen:
l I kaffegrodde i lk k _ )
500 g smi:ir I , o a, upp
250 g couverture (blandas i)
Satsen får vila under 2 dagar och vispas sedan upp i maskin tills den får en konsistens liknande greidde
Anton Karas-tårta
Anton Karas-tåria kallade rektor Migg Spi:irndly den basta rå rta han hittade i Wien. Namnet efter cittraspelaren i den beri:imda Tredje mannenfilmen ger 1årtan ett attraktivt skimmer. Det ar en tårta som passar till varje nordisk! konditori
- den ar sa fora 11 t verl till serverin en schlager
Notmarangbottnarna strykas upp med schablonkniv med hjalp av schablonringar Bottnarna skall bokas alldeles spri:ida i ca 170° C. Med Albuminaggvitc: erhå ller man mycket spri:idare bottnar an med farsk aggvita.
En tårtbricka skares till en schcblon. Brickan skall tacka hela tårton och det uppskurna hålet i brickan skall vara så stort att mittpartiet av tårton kan dammas med kakaopulver
J, den or originell och den or fr _,men god. D en possar oven •; :marki orta och ratt fromstalld kr::,1 den bli vårt sortiment.
Anslagsbottnarna delas i 2 delar. Tartan sammansattes med 2 anslagsbottnar och 2 normarcingsbattnar med en anslagsbotlcn !angst ner.
Tårtan strykes aven runt om med chokladkrcimen. Med v ispgreidde spritsas ett oregelbundet monster med en sleit tyll samt runda slcita punkter i kanten.
Den fardiga degen får vila ca l timma och slås ihop 2 gånger under denna tiden. Degen delas upp i i:inskade bitar (i Schweiz 100 gr vilke t kanske blir for myck e t for nordi ska fi:irhålla n de n).
Avsettes se dan på duk och får jaSCJ till ca 80 % Man irycker sedan ett kor s på bullama
Lunchbullen
Lunchbui i en , e ller » Paus e bri:itli » (Ra st bullar ) som de t h eter på schweiziska, ar r es u i t a t e i av en stor ak tion inom d e n schweiziska konditorforbundet Man har fi:irsi:ikt at t l o nsera en lamplig bri:idtyp som kan tillfr e dsstalla an spr å k på b å d e n ar ing och sm ak Ingr e di e n se r såso m g rah o,mmji:il , ha ss elni:itter och ru ssi n h ar m e d all sakerhe i dessa fo r utsattninga r M e d smi:ir m e l lo n en de lad b u l l e på st å r reklamen at t d e t blir e n » rnattand e lack e rh e t » so m oc kså kan finna vag e n till d e v ux nas lunchkaffebord. V åra sk olmåltider gi:ir ju en » ra stbull e » i:iverfli:id ig.
Schwei zer i sche n Bcick e r- Kondi tormeiste r -Verban des Copyright, Rich e mon t skolaa Fa ch schu le und V ers uch san sfa It d es
Fi:irdeg:
40 gr Ia st 12 dl vatt e n 1600 gr rne d e lfi n t g r aham smji:il
Degen skall ordentlig! kn å das och se dan j as a 60-90 m i nut e 1
Degen : den val jasta fordegen tillsatles ,
40 g 8 dl
40 g 50 g 1100 g socker v at te n jast salt g rahamsmji:il
Degen knådas tills d e n kan drage s ut till e n h u d t unn konsistens
200 g grovmolda hasselni:itt e 1· och 400 g russin
kn å das si st i den fi:irdiga degen. D egtemp e ratu re n ca 22 ° C.
Efter en ko rt vil o paus satt e s de i e n m ede lvarm ugn ach bokas knapriga. Nar bullarna kommer ur ugnen kan de pensles med varmt vatten lillso tt med 20 g potatismji:il pr l i t e r
ANANAS
Ananas kjenner vi best på boks - den friske er så vidt kostbar at den er lite brukt her hjemme. Anderledes i de land hvor den dyrkes, hvor svære frukter kan kjøpes for en bagatell. Vi har for eksempel sett en anretning av cokctailsnitter , hvor man midt på fatet hadde plasert en uthult ananas med utskårne åpninger. I denne var stikkene med snittene stukket inn , og med et tent lys inni ananasen , så det lyste ut gjennem åpningene, var effekten ganske morsom.
Men dette var et sidesprang. Selv om altså ananas dyrkes i flere land , så er det Hawaii som regnes for hovedprodusent , og her er også dyrkingen høyst utviklet. Det var vanskelig å eksportere frukten i frisk tilstand så lenge man ikke hadde kjøleskib , og dette førte til at man så tidlig som i 1890-årene begynte å nedlegge ananas hermetisk. Det er ellers en merkelig frukt. Den setter sjelden frø , og den formeres ved skudd som skilles fra morplanten. De lange, smale bladene skyter i en bunt opp fra roten, og midt i bunten kommer så en rød knapp på størrelse med en nøtt. Dette er blomsten, eller rettere en samling av 150 enkeltblomster. Disse svarer til det antall «øyne» man ser på den modne frukt. Omtrent 15 måneder efter plantingen har denne blomsten utviklet seg til 5- 7 centimeters lengde. Enkeltblomstene springer ut en efter en, nedenfra og oppover, og hver av dem blomstrer bare en dag. Efterpå begynner fruktlegemet å utvikle seg , og
efter 20 måneder regnet fra plantingen er frukten moden og kan høstes Den modne ananas veier opptil 2,5 kilo og sitter på en stilk, og da de utvoksede planter er 1 til 1,20 meter høye skjønner vi at stilkene må være kraftige saker for å kunne bære en slik vekt. Denne stilken fortsetter som en treaktig kjerne opp gjennem frukten , og den må skjæres ut før hermetisering - det er derfor hermetisk ananas alltid har form av ringer.
Efter høstingen får plantene stå, og man kan da høste påny efter ett år, men så blir plantene revet opp og jorden preparert for ny utplanting. Dette krever megen omhu, jorden må bearbeides, beskyttes mot ødeleggelse av sol og vind , og gjødsles riktig . På Hawaii regner man med en periode på fire år fra skuddene plantes ut, og til neste utplanting finner sted.
En ting som også spiller en rolle, er fruktsorten På Hawaii dyrkes en varietet som skal være særlig egnet , søt og saftig , og godt passende til hermetisk nedleggeing. Et slikt poeng som fruktens fasong har betydning : En frukt som er tilnærmet sylindrisk passer godt til hermetikkboksene, men andre sorter som har mere tønnefasong gir mye spill, fordi man må skjære bort meget for å få jevnbrede skiver.
Plantingen krever megen omhu. Det er almindelig å begynne å bearbeide jorden 6-8 måneder i forveien. Man pløyer inntil 50 centimeters dybde og vender jorden flere ganger, inntil all vege-
tasjon er tørket ut i solen. Så får den hvile en tid og trekke til seg fuktighet , og så innarbeides kjemikalier som skal drepe visse parasitter som kunne angripe plantenes røtter
Ananasplantene er i en tilstand av stadig utvikling, de produserer samtidig frukter og skudd til nye planter, og man kan plante ut enten disse skuddene eller den avskårne toppen av modne frukter. Planter fra skudd gir frukt efter 16-18 måneder, planter fra topper noe senere. Plantene settes i rader og dekkes av strimler med asfaltpapir som de stikker opp igjennem. Dette papiret skal hindre vekst av ugressplanter, holde på fuktigheten i jorden og gi høy temperatur.
Efter en tid fjernes papiret, og plantene forsynes med kunstgjødsel. Siden det kan gå måneder i trekk uten regn , har kunstig vanning ofte vist seg fordelaktig. Man må også være på vakt mot skadeinsekter.
Den viktigste høstsesongen faller på Hawaii fra juni til september. Høstemannskapene velger ut de fullmodne frukter, kutter dem fra stilken og sender dem via transportbånd til samlebeholdere, som i sin tur kjøres til fabrikken. Den viktigste maskin her er skrellemaskinen, en spesialmaskin som kan skrelle 100 frukter i minuttet og dessuten fjerne den treaktige kjernen, så frukten kommer ut i en endeløs rekke av gyldne sylindre. Disse maskinene har i høy grad bidradd til å gjøre ananas til et billig masseprodukt Efter dette følger den eneste manuelle operasjon i hele fremstillingen : Frukten inspiseres av en rekke kvinner med gummihansker og hvite hodetørklær, og de pusser vekk det som eventuelt ikke måtte være fjernet i maskinen. Efter dette spyles sylindrene mens de føres vekk av en trans--
portkjede til en ny maskin som skjærer dem i skiver. Ved pakkebordene sitter en ny gjeng med kvinner som sorterer skivene efter kvalitet og legger dem i bokser. Disse går på bånd videre til fyllemaskinen hvor sukkerlake tilsettes ( laget av ananassaft og sukker). og så blir de evakuert og lokkene falset på. Stadig på bånd vandrer boksene så videre gjennem pasteuriseringsbadene, hvor pasasjen tar fra fem til femten minutter. De avkjøles ved spyling med koldt vann og settes på kjølelager. til de går til etikettering i
automatmaskiner ( opptil 1500 etiketter i minuttet) og automatisk pakning i kartonger.
Ananasfrukten utnyttes hundre prosent. Avfallet tørkes og brukes til dyrefor , den saften som renner fra under skjæringen blir til sirup
Det er denne totale utnyttelse av plantene , sammen med en gjennemført mekanisering, som har gjort det mulig at hermetisk ananas kan selges så billig hele verden over , til tross for store avstander og høye fraktutgifter.
Stavangerekspeditriser på kursus
Til orientering meddeles at Stavanger Baker- & Konditormesterlaug samarbeide med Stavanger Handelsskole , Yrkesskolen for Handel og Kontor. har arrangert et salgskurs for bakerog konditorforretningenes butikkbetjening Kurset ble arrangert i tiden 1. oktober til 6 . desember , og var av 18 timers varighet. Kurset som er et ledd i efterutdannelsen av butikkbetejningen behandlet de forskjellige sider av moderne salgsarbeide og var meget vellykket. Der er grunn til å tro at flere bransjer kommer efter med tilsvarende kurser . Den 6 desember ble der holdt
avslutning med en enkel servering. Kursets lærer , faglærer Tore Bull Gjertsen , inspektør Einar Øsebak Pedersen og styret i Stavanger Baker- & Konditormesterlaug var tilstede Oldermannen i Stavanger Baker- & Konditormesterlaug , bakermester Knut Skjeldal, overleverte kursbeviset til de 19 deltagerne i kurset. og i sin tale roste han deltagerne som hadde vist den interesse å delta i dette kurs p å sin fritid for å erverve seg større kunnskap og dyktighet i sitt arbeide.
Der er grunn til å tro at kurset vil bli gjentatt. sekr.
GLEM IKKE OVERKLASSEN!
det svenske fagblad Konditorn finner vi følgende tankevekkende opplysninger :
I Sverige finnes idag 1,2 millioner ungdommer mellem 15 og 24 år Tilsammen regner man med at disse ungdommene tjener seks milliarder kroner, og tenåringene , som utgjør 12 % av befolkningen utgjør den egentlige økonomiske overklasse De kjøper
75 prosent av alle mopeder, 50 prosent av alle grammofonplater, 90 prosent av alle grammofoner, og 25 prosent av alle skjønnhetsmidler og kinobilletter.
Noen tall å tenke på for dem som ikke vil ha ungdommer i sin konditorservering slutter bladet Er det galt å regne med at vi kan ha lignende forhold i Norge?
Riktig reklame
Dette med avisreklame kan være en diskutabel sak for bakerne. Mange vil nok spørre seg selv : Lønner det seg ? Uten at vi kan uttale oss om dette i sin almindelighet. vil vi peke på at det finnes bakerifirmaer som mener at det lønner seg - og meget avhenger naturligvis av hvordan reklamen legges opp. Et eksempel på riktig reklame vil vi gjerne gjengi , såsom denne :
Våre kostholdseksperter sier :
Spis mer brød men legg mindre på
Vi vil gjerne føye til :
Spis .. . . .... ·s kneipp
Den er så god at De trenger mindre pålegg.
Har De hjerte til å la være ?
Den siste setningen gir naturligvis en fin hentydning til brødets plass i et sunt kosthold hvor man av hensyn til hjertesykdommene skal knipe inn på fettet , og spise mere brød .
Den samme teksten går igjen i flere annonser med noe variert utstyr , men absolutt iøynefallende . En av dem er til og med utstyrt med et lite hjerte , en sort figur som uvilkårlig tiltrekker blikket.
Amerika -opphold
Baker , 22-35 år, med god praksis og engelsk kunnskaper , kanf å lærerikt opphold i USA i 12-18 måneder Henvend Dem til Norge-Amerika Foreningen. Kirkegt. 15 Oslo 1. for flere opplysninger og søknadsskjema
Blant de viktigste sentra i moderne tettbebyggelser og byer tykkes oss konditoriene å være. I en nabobygd ser vi stadig vekk at tettbebyggelsens konditori blir brukt som samlingssted, også utenom de tider da en rask kopp kaffe og en bolle er tingen. Foreninger samles til møter og tankeutvekslinger i konditoriet Sannsynligvis , ja, temmelig sikkert, fundamenteres meninger og anskuelser på et solid grunnlag av bakverk av ymse slag. Ti også konditorer skal leve , dessuten ......hva kan man egentlig mene sterkt og givende , hvis sulten graver i innvollene ?
For meg står konditoriene som ganske vesentlige kultursentra. Noen hyppig gjest på konditori er jeg imidlertid ikke. Men de få ganger i løpet av et år som jeg er innom et konditori slår det meg alltid hvor uhyre vekslende og stimulerende et kulturklima man kan finne på den slags spisesteder. Ikke minst i formiddagstimene. Det finnes en time på dagen ......mellom 11 og 12 ......- da ganske mange av oss presses av en uimotståelig trang til å komme våre medmennesker nærmere inn på livet. Vi føler trang til å delaktiggjøre andre og selv bli delaktig gjort i tanker og meninger som har bunnfalt seg i løpet av de foregående formiddagstimer. Her vil jeg benytte anledningen til å peke på at , om noen fortjente støtte av kulturfondets midler så må det da være v åre konditorier, hvor det daglig drøftes allehånde spørsmål og problemer av vekslende dybde og bredde ......- fra fru
Tankekorn for konditorer
Hansens nyeste hårfasong , skoleelevers daglige byrde, til Sartre's ateisme. En eventuell støtte kunne muligens brukes til en smule nedsettelse av prisene på bakst og andre næringsmidler ?
Her vil vi , en passant, peke på at s u k k e r p r i s en e gikk ganske vesentlig ned for et par uker siden. Har dette gitt seg utslag i kakeprisene ? Da vi i sin tid fikk en ganske kraftig prisøkning på sukker var kakene ganske raske til å komme med i galoppen
Noe annet som det er fristende å peke på er vanskeligheten med å få en skikkelig kopp te på norske bevertningssteder. Her må jeg minnes en ganske riktig karakteristikk som en terne bak disken kom med en gang jeg spurte : hva man kunne få å drikke til et beskjedent matstykke? ......- Jo , svarte hun , vi har altså kaffe, fruktdrikk, cola ......- ja , også t e v a n n, da.
Jeg valgte kaffe. Jeg er nemlig svært glad i ......- te
Men da te er noe ganske annet enn en konvolutt dyppet i en kopp lunkent vann går jeg ut fra at det er ganske umulig å få en kopp te på et offentlig bevertningssted i Norge. Når jeg spesielt nevner Norge, så skyldes det den vidunderlige erfaring jeg
hadde på et konditori i Gøteborg
Der satt en herre og brygget seg en kopp te. Han hadde fått alle de nødvendige ingredienser og instrumenter foran seg på bordet og henga seg, med noe som lignet entusiasme til å mikse og røre og ta tiden til hjelp.
Sterkt oppfordret av teblanderens eksempel ba jeg den fikse damen som omsvermet meg om «en te». Jeg må her be leserne om å holde seg fast ! For hva kom på mitt bord annet enn en pott tevann og en konvolutt?
......- Men hvorfor kan ikke jeg få den samme anretning som den herren der?
Vet De hva damen svarte ?
Jo ......- «herren er britisk» , sa hun.
......- Og jeg er bare en «norrbagge» mener, De ? Vennligst la meg få presis den samme anretning.
......- Som herren ønskar.
Og så ble det ......- TE !
Kanskje er mine erfaringer fra konditorier for få. For alt jeg vet kan det kanskje utmerket godt hende at man får ......- Te enkelte steder.
Sammivel.
Vi takker faglærer Teien fra Sandar Yrkesskole, som har sendt oss ovenstående fra en av Sandefjords aviser. Red.
kreves god ·ær?
, ,uuv, c.nonets Kon ,011 meo gJærens Ku1,syuw"v :K1ir,t.
Det er kullsyreutviklingen som hever deigen. Av en god gJær rna man aerror n:reve at den gir en helt tilfredsstillende kullsyreutvikling. Kontrollen utføres i laboratoriet med prøver fra hver eneste produksjon. I det hele tatt har laboratoriet en sentral plass i produksjonsapparatet.
Forbrukerne krever gjær med rask og stabil heveevne samt jevn konsistens og god holdbarhet. Kjøpmennene ønsker dessuten at gjæren skal være så lett håndterlig som mulig, derfor pakkes gjæren også i 50 grams stykker.
Alle disse kravene søker fabrikken å etterkomme sa langt det overhodet er mulig.
Norsk gjær ligger på et meget høyt kvalitetsnivå, og i laboratoriene arbeides det utrettelig for å utforske mulighetene for en ytterligere forbedring.
DE NORSKE GJÆR- &
SPRITFABRIKKER A-S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Oslo Baker- og Konditorlaugs
121-års fest
Årsfesten ble holdt i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokaler den 6 desember , og omkring 35 bakere. konditorer og innbudte hadde møtt frem til et hyggelig julemåltid Oldermannen , disponent Alf Røed . minnet i sin velkomsttale om de menn som for 121 år siden hadde stiftet lauget. Det hadde vokset til å bli det største i landet , og vel også det laug som har vært nærmest knyttet til Landsforeningen og dens virke
Når lauget har nådd en slik posisjon , skyldtes det det arbeide som var nedlagt av en lang rekke interesserte personligheter gjennem tidene. Det var naturlig å minnes disse menn , og oldermannen ville vie kvelden til dem som på generalforsamlingen den 12 mai for sin innsats var blitt valgt til Oslo Baker- og Konditorlaugs æresmedlemmer
Disse fikk nu det synlige bevis på sitt æresmedlemsskap i form av det kunstnerisk utførte diplom , som ble utdelt til bakermestrene Kaare Nordby Arnt Hanssen, Hans Andersen . og konditormestrene Arne Myhre John Møllhausen , og Hugo Tobiasson post mortem.
Bakermester Arnt Hansen takket på vegne av samtlige æresmedlemmer . Han ville takke også de menn som grunnla lauget i 1844 og de som hadde ført det videre og gitt oss en arv som det er vår sak å føre videre til våre efterkommere. Bakerne har prøvet godt og ondt krig og fred fri prisdannelse og regulering Alltid har lauget vært det faste
punkt. det har kommet gjennem alle vanskeligheter og står idag sterkere enn noen sinne . Bakermester Halvor Brun holdt en personlig preget tale for direktør Dawes . som fra nyttår trekker seg tilbake fra arbeidet i landsforeningen. Den første kontakt gikk så langt tilbake som til den tid da Dawes underviste på Oslo Lærlingeskole . mens Brun ennu satt på skolebenken Han selv og de andre elevene var imponert over det sikre grep som Dawes hadde på regnskapsførsel. bokfø ring og kalkulasjon - en egenskap som hadde kommet godt med under det senere arbeide i Bakermestrenes Landsforening Brun minnet om at Dawes hadde skrevet Oslo-laugets historie med den betegnende tite! Laden er åpen. Dawes hadde selv vært en slik åpen lade der hadde alltid vært informasjon og gode råd å hente og bakere over hele landet har grunn til å være takknemlig for den hjelp han har ydet dem Også Hans Andersen rettet noen vennlige ord til Dawes.
Direktør Dawes mintes i sin svartale bakermester Haakon Hansen. som hadde betydd så meget for hans utvikling og vekket hans kjærlighet til det fag som han hadde viet en så stor del av sitt liv til. Det hadde vært slitsomt mangen gang. som da han reiste landet rundt for Landsforeningen og tredoblet dens medlemstall. det hadde blitt lange dager og liten hvile Det som hadde holdt ham oppe var kontakten med de mennesker han møtte og det som mildnet den
bitterhet han nu kunne føle. var tanken på de mange gode venner han hadde fått. Han var glad for fortsatt å ha kontakt med Oslo-lauget og han ville gjerne fortsatt være til hjelp for de enkelte medlemmer landet over som måtte ønske hans bistand
Blant de innbudte gjester var den mann som fra nyttår skal overta som Landsforeningens direktør advokat Faafeng. Han takket for maten , og minnet om at det var første gang han var tilstede på en fest i Oslo Bakerog Konditorlaug.
I
FRA BEDRIFTSLIVET
NYTT BAKERI PA KARMØY
Kolbein Kolbeinson skal bygge på Eide
Kolbein Kolbeinsen , Kopervik , har fått garanti av Distriktenes Utbyggingsfond for 50 pst av et lån på 100 000 kroner til bygging av nytt bakeri. Kolbeinsen har drevet i bakerfaget i 35 år I 1944 startet han eget bakeri i leide lokaler De siste årene har han i tillegg leiet et bakeri i Vedavågen. Omsetningen av bakervarer skjer dels gjennem to egne utsalg i Kopervik og Eide , og dels gjennem ca. 20 forhandlere på Karmøy . Til nybygget er innkjøpt tomt på ca 2 mål på Eide , ca. 2 km utenfor Koperviks sentrum. Bygging av et nytt bakeri vil bety en vesentlig rasøonalisering av driften .
en ny lan devitt11ing.
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk slår fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjenesteLang garanti
I tillegg fil disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
FIRMA
ARNE JOHANNESENS
NYE BAKERI
Det kjente bakerfirma i Sandnes Arne Johannesen tok sist i november i bruk sitt nye og store bakeribygg på øvre Hana Bygget er oppført i betong. Det er delvis to etasjer og det er kjeller under hele bygget , grunnflaten er 450 kvm. Ut mot hovedveien er det innredet forretning, over forretningsavdelingen er det en 2. etasje hvor det er store melsiloer plasert. Selve bakeriet er i 1. etasje , der er alle moderne hjelpemidler for bakerier tatt i bruk. De ansatte bakerne er særs glad for den nye arbeidsplassen hvor alt er lagt vel tilrette for bakeriproduksjonen
BAKERMESTER BRYHNES
BYGG I PORSGRUNN
Bakermester Carsten Bryhnes nybygg blir oppført i en etasje mot Storgata , og mot elven får bygget også en underetasje. Bygget blir tilsammen på ca 720 kvadratmeter
Bakermester Bryhne sier til en avis at det er meningen å komme i gang med byggingen i augustseptember måned, hvis man får byggetillatelse , og det regner man med går i orden Så fort alle formalia er ordnet, vil bygget bli sendt ut på anbud Bygget er tegnet av arkitekt Dirik Willums og er kostnadsberegnet til noe under en million kroner. Hvis alt går efter programmet, regner Bryhne med at hans bygg vil stå fullt ferdig ut på vårparten 1967 Det vil bli opparbeidet en stor parkeringsplass på baksiden av bygget ( ut mot elven)
Bryhne sier at disponible lokaler skal leies ut.
GRØNLIES BAKERI
I HOLMESTRAND
TATT I BRUK
Bakermester Darre Grønlies nye, moderne maskinbakeri på « Neperud» i Holmestrand er nå ferdig montert Den 7 /11 var det omvisning for en rekke innbudte, håndverkere , entreprenører med flere som har reist det flotte bygget. Ved siden av en rekke andre baker- og konditormaskiner , har bedriften anskaffet en svensk 2 etasjes bakerovn som har den imponerende stekeflate på 33 kvm. Der skal en kunne bake alt , fra de enkleste brødsorter til de fineste konditorvarer, - forteller leverandøren i samtale med vår avis (Vestfold) Maskinen er siste nytt på området , - og skal være den største av sitt slag her i landet. Firmaet har tidligere levert maskiner til både Tønsberg, Horten og Drammensfirmaer som har modernisert sine bakerier de senere årene , - men ikke så stort anlegg som det Grønlie nu får. Det vil ved vanlig kapasitet uten vanskeligheter bake opptil I 000 brød pr time, det gjelder å utnytte tiden i bakeriene, - den er knapp og brød og kaker skal som kjent alltid være nybakt og godt .
Bygget er på 1200 kvm gulvflate, og rommer foruten det store bakeriet også forretning , flere kjølerom , lager , med utleveringsrom , og utlastningsrampe for engros-levering. Det er videre kontor, spiserom med garderobeavdeling, dusjanlegg , for de ansatte. Videre er det moderne sanitær , maskinrom. plass for elektriske styreapparater , og sist og ikke minst to 7 tonns melsiloer som skal mate bakeriet med mel via automatisk vekt. Det er bare å innstille på riktig vekt. Den nye bedriften ser meget tiltalende ut ,
ikke bare utvendig , men også innenfor veggene. Lyst og pent i rene farver - kledd med et spesielt platefabrikat, og med pent og solid gulvbelegg. Belysningen er også av det mest moderne som kan skaffes.
- Byggearbeidet på N eperud vil koste omlag en million kroner og er virkelig litt av en investering på lengre sikt. og med ekspansjon for øyet.
- Efter at bakeriet blir flyttet over fra Apotekgården, er det Grønlies mening å bygge om lokalene til moderne kafe og utsalg. Det er i disse dager 80 år siden bedriften ble startet av bakermester Ole Kopstad , og det er virkelig litt av en jubileumsgave bakermester Grønlie yder sitt bidrag til. rh.
I sin omtale av bakeriet hadde noen av distriktets aviser kalt det for Vestfolds største. Dette var en misforståelse H. M. Hansen & Søn i Sandefjord er dobbelt så stor , noe som vedkommende aviser senere har gjort oppmerksom på Red.
NYTT BAKERI PÅ ÅRNES
Baker Aanerud skal oppføre ny forretningsgård, og utgravingen er satt i gang. Den nye gården skal ligge like ved siden av det gamle bakeriet, i retning langs Drogga
Efter hva Egil Aanerud kan fortelle til Raumnes blir det en grunnflate på 280 kvadratmeter på detn ye bygget , i 2 etasjer, med muligheter for påbygging av en tredje etasje Bygget skal oppføres i gul fasadesten , og det er murmester Tarald Johnsen , Lillestrøm , som står for oppføringen av gården
Under utgravingen som foretas av Lars Søgård viser det seg at det er dårlig grunn der bygget
ROLLFIX
frem- og tilbakegående kievlemaskin
* Bå ndbredde 52 , 60 og 80 cm , rikelig for våre plater.
* Stor valseåpning , egner seg for alle deiger .
* Praktisk og lettbetjent fotsjalting hvor v ed begge hender blir fri. Sparer tid.
* Automatisk regulering av båndenes hastighet. Båndet som tar av går alltid hurtigere Deigen hverken brister eller folder seg.
* Låsbar innstilling med endestopp gir je v n deigtykkelse.
* Solid, pen utførelse.
* Tar liten plass
* Kje v ler alt som går an å kjevle , tykt eller tynt , jevnt og fint , endog innrulling av fett i wiener - og butterdeiger
* Inneb y gget motor og maskineri , ingen sm ø ring SKF kulelagere
* Solide bord som lettvint slå s opp .
* Kjørbar eller stasjonær.
* Flere modeller for motor- og h å nddrift , bordlengde etter ønske
* Leveres om ønskes med langrulleanordning for brødvarer og med andre hjelpeappar a ter
* Meget rimelig pris
Leveres nå også som bordmodell
skal stå , med kvikksand og leire, noe som medfører at det må foretas en kraftig armering av grunnen før bygget påbegynnes. Det er arkitekt Bjarne Grevskot-Larsen som har tegnet forretningsgården.
I første etasje blir det nytt , moderne bakeri samt et større utsalgslokale enn Aanerud nå har, videre blir det i denne etasjen nok et forretningslokale som skal leies bort I annen etasje blir det vesentlig kontorer som også skal leies bort.
Når man har fått flyttet over bakeriet og butikken til det nye bygget som man håper blir ferdig til innflyting i løpet av det kommende vår , har man planer om, efter hva Aanerud forteller, å utvide kafeteriadriften. De lokalene bakeriet har nu , vil bli ombygget til kafeteria, slik at den nåværende kafeteriaen får nesten hele første etasje i den gamle gården
BAKER FRA HORTEN
VIL KJØPE TOMT VED LARVIK
Og flytte bedrift med fem ansatte
Konditormester Erling Andersen , Horten, har søkt Hedrum kommune om å få kjøpe en parsell på ca. 1,3 mål på Hovland. Overfor formannskapet i Hedrum foreslår rådmann Galaaen at tomten selges for kr 10 , - pr. kvadratmeter, foruten en refusjon på 3600 kroner for offentlige anlegg.
Konditormester Andersen har drevet produksjon av ferdigpakkede kaker, lefser og lomper i Horten siden 1960 , og hans bedrift beskjeftiger 5 personer. Han vil eventuelt bygge et bakeri på 120 kvm , med leilighet i 2 etasje på tomten .
Bygningsrådet går inn for at ansøkningen imøtekommes men forbeholder seg nærmere godkjennelse av byggeplaner.
I Salgskurs for ekspeditriser i Horten I
Det har vært brød-og-kakesalgs-kurs i Horten , fire tirsdagskvelder med tre-fire timer hver gang. Hvis kurset har virket efter sin hensikt , så vil vi herefter få mer aktiv service i bakerforretningene Vi vil få høre at brød er en av våre viktigste jernkilder, at kvinner ofte lider av jernmangel, og de samme kvinner vil få høre at brød blir man ikke tykk av. Det er det som kommer oppå som lager valker.
Nåja, damene bak disken vil selvfølgelig ikke si valker. De har bedre salgsoppdragelse enn som så. Men de vil kanskje fortelle at vi idag har et kosthold som er kommet ut av balanse At vi spiser for meget sukker og fett og for lite melvarer. Og at melvarer , det vil si kornprodukter. O.s v. Og så kommer man nok inn på kaloriene også
- 80 prosent av alt mel som males går gjennom bakerne her i landet, sa direktør Per Agnalt i institusjonen «Brød-Fakta», som var kommet til kuravslutningen som fant sted i Håndverkeren.
- Dere sitter i nøkkelstillinger når det gjelder arbeidet med å få folk til å bli mer brødbevisste, sa han til kursdeltagerne, - når det gjelder å spre kunnskap om hvor allsidig , hvor næringsrikt og hvor billig det er
- Jo , prøv grovbrød til lapskausen , sa han i en samtale med Gjengangerens medarbeider efterpå - Loff er nok også bra, og smak og behag og så videre, men ikke for søtt grøvbrød til lapskausen , det er godt.
Brødforbruket er gått ned i Norge , som i andre land vi kan sammenligne oss med. Mens vi ved århundreskiftet brukte 135 kilo mel pr. hode pr. år, så er vi nå nede i 72,5 kilo . Våre kost-
holdseksperter mener at kostholdet er ute av balanse, og at vi bør bruke mer brødvarer.
Økonomisk sett er det også viktig å spre kunnskap om bakervarene. Situasjonen er i dag den at det stadig må legges ned bakerier, og store bakeribedrifter i andre land har forsøkt å rykke inn på vårt marked.
« Brød-Fakta» er en institusjon som er dannet av alle handelsmøller og alle bakermestre i landet. Foruten rent propagandaarbeid legges det også vekt på å verne om kvaliteten - om nødvendig ta bakerne litt i nakken hvis produktene ikke holder mål - og det legges vekt på opplæring av butikkpersonalet.
Og da dette med kurset dukket opp , da tok formannen i Horten og Omegns Baker- og Konditorlaug, bakermester Oddvar Warsla, steraks initiativet til et kurs i Horten.
Kurset , som ble avviklet med bistand av « Brød-Fakta» , ble arrangert i regi av Horten Handelsskole, som på sin side satte stor pris på å få delta aktivt i slik efteropplæringsvirksomhet. Dette var den første bransje som kontaktet og utnyttet Handelsskolens muligheter , og man ser gjerne at de kommer flere Handelsskolens Oddvar Karlsvik har vært kursleder, og det har vært godt fremmøte av butikkpersonalet. Efter en siste oppsummerende forelesening , fikk kursdeltagerne utdelt diplomer, og siden var det en hyggelig tilstelning med kaffe, smørbrød og kaker . Bløtkaker og kransekaker , så neimen om vi tør si hva som egentlig tok kaka. Selv tok vi litt av hvert , og alt var lutter smakspropaganda for bransjefolk i Horten. ( Gjengangeren , Horten)
Ska I De kjøpe ny ovn?
HVILKE KRAV KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE
KRAV:
1 Solid konstruksjon
2 Driftssikker
3. Rasjonell drift
4 Passende for Deres produksjo n
5 Lett å betjene
6 Service
7 Pris
SVAR :
1. SENATOR er bygget på Werner & Pfleiderer ' s mange-årige erfaringer
2 SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder.
3. SENATOR leveres med syklotermsystem og kan således leveres med olje- elektrisk- eller gassfyring, og har innebygget kaldtvannsteam
4 SENATOR leveres i 3 størrelser: 13 , 2- 16- 20m2 stekeflate (ca. 4 plater pr m2)
5 SENATOR betjenes med skyvebrett, og tømmes ved utkjøring av nettbånd.
6. SENATOR har årlig kundeservice, som utføres av fabrikkens spesialutdannete folk
7 SENATOR er billigere enn De tror og vi yter fordelaktige betalingsbetingelser
RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR
Hva slags brød
vil fremtidens for brukere kjøpe?
Produktutvikling og kvalitetskontroll sett på bakgrunn av stigende levestandard
Når man snakker om fremtidens forbrukere, befinner en seg uvilkårlig på tynn is - man måtte jo være meget av en spåmann hvis man skulle si noe sikkert om dette emne. Men ser vi bakover , vil vi finne linjer for utviklingen, som til en viss grad kan forlenges fremover og gi noen holdepunkter for hva vi har i vente.
Første utgangspunkt er at folk spiser mindre mat enn før. Det tunge kroppsarbeide blir det mindre av , man mosjonerer mindre , lar seg kjøre til og fra arbeidsstedet osv., noe som gjør at kaloribehovet blir mindre. På den annen side er utbudet av matvarer større enn noensinne , og folk har råd til å kjøpe det de har lyst på - naturligvis da det de liker best. Med andre ord , konkurransen mellem de enkelte matvaregrupper blir skarpere.
Ser vi så på forbruket av bakervarer, så er det i alle fall for brødets del på vikende front og har så vært i lange tider. Det er ikke lenger slik at brødet er hovedmaten for de brede lag, og de barnerike familier som omfatter mange store brødspisere blir f erre og ferre. På den annen
side har vi mange små husholdninger og mange enslige, som nok gjerne vil ha brød , men de vil ikke ha det for gammelt.
Følgene av dette har vi sett lenge : Det er en klar tendens vekk fra stort brød over på de mindre typer. Her er forresten et punkt som kan diskuteres : Hovedsaken er at brødet ikke blir for gammelt, det vil si folk bryr seg ikke om brød som gir for mange skiver Men behøver dette å være ensbetydende med at skivene også skal være små ?
Det er visse grenser for hvor liten en brødskive kan være , om den skal være forenlig med det praktiske formål, som underlag for pålegg og som en bestanddel av en matpakke Kan hende vil man akseptere brødskiver som er forholdsvis store, bare de ikke er for tykke Når det dreier seg om ferdig oppskåret og pakket brød, må man forresten se skivetykkelsen i forhold til brødets art : En lett og luftig loffskive må være tykkere enn en kompakt grovbrødskive.
En annen utvikling vi har sett , er overgangen fra rug til hvete , som gjør seg gjeldende i alle land
som bruker rugbrød. Det mørke rugmel vi har hatt i de senere år (med utmalingsgrad 75% mot 67 før krigen) kan ha vært medvirkende til den sterke svikt i forbruket av husholdningsbrød, i alle fall må dette mørke melet ta sin del av ansvaret for at hvetemelinnblandingen i rugbrødet er blitt så høy som den er. Det er et stort spørsmål om man kan eller bør gjøre noe for å gi rugbrødet en bedre plass. En del mennesker vil det alltid være som setter pris på et velbakt og velsmakende brød med rug som hovedbestanddel , og det er sannsynlig at enkelte flinke bakere som gikk inn for et slikt godt brød også ville finne et marked for det , men det spørs om ikke et lysere rugmel enn det vi har idag måtte være en forutsetning
Og dette er en vanskelig sak . Ikke i realiteten. fordi forbruket av rugmel er så lavt at en nedsatt utmalingsgrad ikke ville bety nevneverdig for landets økonomi. Men helseautoritetene går sterkt inn for høy utmaling av hvite mel og har ikke forandret oppfatning på dette punkt. Vi husker hvilket spetakkel det ble da utmalingsgraden for hvetemelet ble nedsatt fra 80 til 78% for noen år siden.
Ett område hvor rugen har bedre sjanser, er bruken av grovt brød. Det er innen denne klassen man finner de mest aromatiske brød med den fyldigste og rikeste smak , en smak som nok kan pirre en kresen gane. Den almindelige innvendig mot grovbrødet slik som det ofte bakes her i landet, er at det smaker surt, men det behøver det slett ikke å gjøre. På den ene siden kan man dempe sursmaken ved å bruke en liten , tilpasset mengde søtt, sukker eller sirup , som hjelper til å gi en rundere og fyldigere smak - men på den annen side finnes det også
deigføringer , til og med surdeigsføring , som ikke gir utpreget sursmak. De grovbrødsorter som e r laget på Bakerlaboratoriets siste kurser er eksempler på det.
Man kan innvende at det kre-ver meget tid og arbeide å lage slikt brød , og at det er lite som går av det ,..... men det er utfyllingsarbeide , det er v arer som ikke skal være dagferske , og det er god pris p å dem når de leveres skivepakket og sterilisert. Slike brødsorter smaker ekstra godt sammen med pålegg som har en kraftig smak i seg selv, som sildeanretninger og gjetost , og en sli k skive blant annet brød på festbordet vil nok gå med. Skivepakket grovbrød er på sett o g vis en luksusartikkel, men folk betaler gjerne , og så ser v i da a t grovt rugbrød , som før var fattigmannsbrødet , er på vei til å bli velstandskost
Man kan s pekulere på hvordan det vil gå i fremtiden med de brødsorter som er vanlige idag . men en får tro at de vil holde seg. Vi er vant til å bruke brødskiver , altså smørbrød , og den formen for brødkonsum har så mange fordeler både til brødmåltider og til nistepakke at den vel vil best å Men det er neppe grunn til å prøve å skape flere nye br ø dtyper enn det vi har. Det er knapt plass til noe nytt brød med mer sammalt enn det er i sigdalsbrødet , det er det avdøde husmorbrød et eksempel på. Og i klass e n med mindre sammalt hvete ( vitabrød , helkornbrød og så vider e ) har vi alt så mange varianter at det må klare seg Anderledes med småbrødet . Hvis Br ø d-Faktas aksjon for mere småbrød fører frem , gjelder det å finne frem t il typer som folk gjerne vil ha , og her må man prøve seg frem G enerelt kan sies at de brødtyper man velger må være ganske små , så man lett fristes til å ta et
stykke , bryte det og sitte og smake på det mens man venter p å maten , eller tar det til maten Men slikt br ø d må ikke bli noe måltid i seg selv Et rundst y kke av vanlig format for eksempel vil være altfor svært til å tjene en sånn hensikt. Vi kan nok si at vi ennu ikke har funnet frem til de mest hensiktsmessige typer på dette felt.
For br ø d av denne art gjelder det stort sett at prisen spiller en underordnet rolle for forbrukeren , så det skulle være mulig å få dekning for det arbeide det unektelig er å lage slikt brød. På den annen side må ikke arbeidet bli for krevende , og småbrødmaskiner må naturligvis utnyttes i den utstrekning det er mulig. Man må altså bygge på emner som kan slås opp med halvautomatisk bollemaskin eller hornrullemaskin , eller valses ut med kjevlemaskin. Med slike hjelpemidler skulle ikke arbeidet bli uoverkommelig
En konsekvens av dette blir kanskje at man kommer til å skille mellem frokostbrød , som må være tidlig ferdig , og middagsbrød , som man kan ta litt lenger ut på dagen og dermed ha bedre tid på ,..... også under denne s y nsvinkel ser perspektivet «Brød til varm mat » lokkende ut Men at det skal meget arbeide til for å få dette inn i det brede publikums bevissthet , er det neppe t v il om.
Forts. neste nr.
Brød
er blitt Østfoldsk eksportvare
At Østfold er et eksportens fylke , vet vi alle sammen Fylket figurerer på statistikken med ganske ruvende tall. Men Statistisk Sentralbyrå har sikkert ikke få tt med alt ennu. Byr å et har nok ikke med noen rubrikk for brød. Ja , for brød er blitt en østfoldsk
eksport v ar e. Det går omkring 12 000 br ø d fra Hafslundøy o v er til S v erige i uken og så langt borte som i Gøteborg og Arvika sitter det folk og spiser norsk brød ,..... kanskje med norsk margarin på ,..... h v a vet vi?
Det er bakermester Asbjørn Skoglund som har fått i stand denne form for eksport og han kan fortelle at det kommer en svensk bil hit fire ganger i uken og henter forsyninger I tillegg har han selv en br ø dbil av ganske usedvanlige dimensjoner som går over grensen med brød , vanlig br ø d og kneip . Og svenskene er begeistret.
,..... Det er jo en kjent sak at folket på den andre siden av grensen alt lenge har ment at norsk br ø d er godt , sier bakermester Skoglund. Men vi har jo ikke bare sendt over noen lass sånn uten videre. Det har skjedd et ganske omfattende forarbeide , markedet er blitt bearbe idet med demonstrasjoner og smaksprøver.
,..... Er det bare brød ?
,..... Nei , det er også lefse og lumper og julekake
Skoglund kan fortelle at helt uten avgift slipper den svenske stat ikke inn norske brødvarer , ,..... det avkreves toll, det ser faktisk ut til at marked e t østover utvides. Foreløbig har man leverand ø rer østover til Arvika med fremstøt mot Karlstad og sydover helt til Gøteborg
,..... Men vi har Stockholm i kikkerten, sier Skoglund. Vi har forbindelse med kjedeforretninger der.
* * *
Akkurat i disse dager har Skoglund lansert en ny brødtype som han v enter seg m y e av , en t y pe som er s å lett at man har funnet det riktig å kalle det sportsbrød. Ogs å denne br ø dsorten skal o v er grensen, forteller Skoglund. (Sarpen)
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 2117
Telegr.adr. « BU C HOLDT»
Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
FRA VÅR FABRIKK:
MAKRON MASSER
ROULADEFYLL
APRI KOSS YLT
ANANASSYLT
KREMPULVER
ESSENSER
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel m e d utlandet , har v i importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom å rhundrer
I dag importerer v i alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat a v det norske kornet
Canada, USA og Australia er våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug
VARE KASSER
Av 6 m / m vannfast finer - Stablebare
Pat.s profilkant som gjør kassen ekstra sterk. Forskjellige størrelser.
