~KER °KONDITOR
Nr. ll - 1985-84.årgang
Inne i bladet:
Vellykket Sveits-tur Slik opererer butikktyvene
Årsmøte i No Ba Ko Hammerfest Bakeri A/S 75 år
Julens kampanje: Kransekttkebakverk
Kransekakebakverk er julens festbakverk, men det finnes mange andre markedsmuligheter også.
* Til TV-kosen
,:, Til den store og lille vennefest en ,:, Som tilbehør til is og desserter
,:, Som gave til venner og noen du er glad i
Gode grunner for å selge kransekakebakverk:
* Holdbart bakverk som egner seg for fryseog kjølelagring inntil du plasserer varen for salg
,:, Kan selges både i eget utsalg og via forhandlere
* Kransekakebakverk er ditt svar på sjokolade- og snackprodukter
,:, Kransekakebakverk gir god fortjeneste
,:, Kransekakebakverk er lettprodusert
,:, Store muligheter ut fra en og samme råvare
Pals ferdige kransekakemasser - garantert 400/o mandler
Pals leverer 2 forskjellige masser, hvit og brun ferdig til bruk.
Pals leverer også selgende salgsmateriell:
,:, Sjokkselger m/bakplakat
,:, Plakater
,:, Pose kransekakesnadder
,:, Gaveeske for kransekaketopp
,:, Esker for stor og liten kransekake
,:, Pose for makronbunn
Postboks 5885 Hegdehaugen, 0308 OSLO 3 Tlf. Prøvebakeri 02/84 66 60, Ordrekontor 02/84 89 50 (hele døgnet)
Slik opererer butikktyvene
Idet vest-tyske fagblad « Lebensmittel Zeitung » har butikkonsulent H. P Franks en artikkel om butikktyveri , hvor han inndeler tyvene i åtte kategorier De fleste vil være kjente også i vårt land , selv om vel de mest raffinerte forekommer meget sjelden
Lommety-ven
Dette er vel den vanligste kategorien Tyven putter mindre artikler , som f eks kosmetikk eller sigaretter i bukse- eller kåpelommen.
Vesketyven.
Dette er også en vanlig måte å stjele på , varer puttes ned i en bag eller en veske som kasserersken ikke kontrollerer, kanskje fordi hun kvier seg for å gjøre det.
Ompakkeren. Tyven legger ned «ekstra » varer i en rommelig forpakning som er lett å åpne og å lukke igjen uten at det synes
Prlsbytteren. Tyven flytter prisetiketten fra en billig vare over på en dyre re
Sympativekkeren. Butikktyven sp ill er på butikkbetjeningens medfølelse . Varene skjules i en gipsforbinding som er laget for formålet eller i en rullestol. Det forekommer også a t kvinner spiller gravide og gjemmer varene under klærne, gjerne i en pose som gjør illusjonen vanskelig å oppdage
Veksleren. Denne typen er mer sjelden hos oss. To kunder opererer sammen Den ene betaler et lite inn-
kjøp med en 100 marksseddel og like etterfølger nr to som betaler noe småtteri med en 10 markseddel. Så snart denne er lagt ned i kassen , og vekslepengene gitt igjen , protesterer tyven Han påstår å ha betalt med en hundremarksedde l, som han til og med kan ident ifisere , da det er skrevet telefonnummer på den I mange tilfelle vil kasserersken bøye seg for dette «beviset »
Varebytteren. Tyven finner en kvittering som en kunde har kastet fra seg , plukker en vare som har samme pris og går til kassen og ber om å få bytte
Dobbeltkjøperen. To «kunder » fyller hver sin kundevogn med nøyaktig de samme varene og plasserer dem på nøyaktig samme måte i vognen Den ene betaler i kassen og går og leggervarene i bilen . Kommer så inn i butikken igjen , overtar handlevognen fra nummer to , legger noe småtteri på toppen og går til kassen hvor han/hun viser kvitteringen og sier at det var et par småtterier hun/han glemte og betaler da bare for disse
Illustrasjonene er hentet fra Norges Handelsstands Forbunds kampanje mot butikktyveri. / i
Aktuet tema
Revent i spissen for utviklingen
Igjen har Revent, tradisjonen tro, rykket enda et skritt fra sine konkurrenter. Revent har gitt elektronikken meningikke for å imponere - men for å hjelpe deg i det daglige arbeidet. Denne gangen med ansvaret styring, som virkelig gjør ovnsbruket til en lek.
Du ber Revent ovnen ta seg av dine traller med kneipp , loff etc. , og Revent greier resten
Det eneste du har å gjøre er å få trallene inn i ovnen, og hente dem når Reven! er ferdig med dem , uten å tenke på temperaturer , damptid, steketid etc. Dette vet Revent selv og stiller inn selv
Inntil 30 forskjellige varer kan den holde rede på , og du kan selvfølgelig , for treningens skyld , gjøre dette på den gamle måten
For de mer teknisk interesserte
Ovnen kan programmeres for 30 forskjellige varer , foruten automatisk oppstart.
Hver av programmene (som representerer 1 varesort}, inneholder opplysninger om damptid , steketid, når og hvor lenge du vil ha avtrekk , og inntil 6 forskjellige temperaturinnstillinger for denne avstekningen . Den som til daglig bruker ovnen trenger kun å angi programnummeret på den varen som skal stekes , og om han skulle glemme det vil Revent minne ham på det, uten at vedkommende trenger å vite noe om temperaturer, steketid , steaming etc Dette betyr at du kan benytte personell uten fagkunnskaper til avstekning , samtidig som du til enhver tid også kan benytte den ideelle temperatur for avstekning . Ved manuell avstekning avgrenser man dette vanligvis til å starte med en høy skyvetemperatur , for så å sette denne ned til en bestemt avstekningstempratur for resten av steketiden .
Bakermester
Arnt Hansen til minne
En av norsk baker og konditor stands nestorer er borte , Bakermester Arnt Hansen er død 89 år gammel.
Han var en god venn og kollega , levende interessert i vårt fags utvikling Han ledet sin bedrift til et moderne bakeri, alltid åpen for nyheter Ved siden av å være en dyktig bedriftsleder , hadde han også tid til arbeide i våre organisasjoner Hans evne til å kunne samarbeide med
Bakerimesse i Moskva
«lbex 85» er navnet på en internasjonal fagmesse innen bakerisektoren som fant sted i Moskva i tiden 15.23 oktober Utst i llerne kom fra DDR , Finnland , England , Italia, Japan og Sweitz.
Arrangørene hadde i tillegg til utstyr for bakeriene lagt vekt på emballeringsutstyr for sukkervarer.
BK beklager
Ved en misforståelse internt i BK ' s redaksjon , ble det dessverre ikke lest spaltekorrektur i Baker-Konditors oktoberutgave Da misforståelsen endelig ble oppdaget, var bladet allerede ferdig trykket , og redaksjonen kunne intet gjøre Vi ber om forståelse fra våre lesere. Vi beklager. Red.
Forsiden
Delikate nyheterfra Braun i Tyskland. Nærmere informasjon kan fåes gjennom Sigurd Ecklund A / S .
andre førte ham til alle topptillitsverv innen vår forening Arnt Hansen har hatt følgende tillitsverv innen Oslo Baker og Konditorlaug: Styremedlem 1930-32 , kasserer fra 1932 til 1941 Oldermann fra 1941 til 1946 Styremedlem fra 1946 til 1950. I Oslo Baker og Konditorlaugs sykekasse var Arnt Hansen formann fra 1956 til 1969
Hans rake holdning under krigen gjorde at nasistene avsatte ham som formann.
Arnt Hansen var viseformann i Bakermesternes Landsforening under krigen Etter krigen var han vår landsforenings formann fra 1946 til 1950 Viseformann og formann i representantskapet. Han hadde Oslo Håndverk og Industriforenings hederstegn Medlem av N.A.F .' s sentralstyre 1948-1953
Æredsmedlem av Baker og Konditormestere nes Landsforening og Oslo Baker og Konditorlaug
Han var styremedlem og senere styreformann i Idun Gjærfabrikken AS. Arnt Hansen var et av de fineste mennesker jeg har møtt , han hadde aldri vondt om noen , fant alltid frem det gode i menneskene. Det er ikke bare en kollega som er gått bort, men min familie og jeg har mistet en god venn.
Jeg lyser fred over hans minne PerSamson
La oss øke BK's opplag
Gjør Baker-Konditor kjent hos dine medarbeidere. Som landets eneste tidsskrift rettet direkte mot den norske baker- og konditorbransjen, burde det være mulig med en betydelig opplagsøkning Vi oppfordrer derfor alle abonnenter av Baker-Konditor om gjøre b ladets eksistens bedre kjent hos alle med tilknytning til bransjen . Finnes det f eks et eksemplar på spjserommet i din bedrift? Hvis ikke , besti ll et abonnement allerede i dag! La også dine medarbeidere eller ansatte få lese landets eneste spesialblad som henvender seg til bransjen. Hvorfor ikke et abonnement som julegave? Et årsabonnement sendt direkte hjem til hver enkelt medarbeider burde være en rimelig qg overkommelig takk for hjelpen etter en meget hektisk og stressende førjulstid
BAKER°KONDITOR
NR. 11 - NOVEMBER 1985 84 ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ny embalasjeserie
fra Pals
Er norske bakere og konditorer fornøyde med de nåværende kakeeskene? Nei, mener Pals Trading som i disse dager lanserer et helt nytt og unikt eskeprodukt spesielt beregnet på baker- og konditorbransjen.
Dagens kakeesker holder egentlig ikke mål , hverken når det gjelder bretting, håndtering eller lagring De er meget uhåndterlige, spesielt etter en tid på kjølelager Når eskene blir brakt ut i vanlig romstemperatur har de lett for å bli bløte og av den grunn ubrukelige. Lagringsmulighetene med de nåværende eskene er også. rneget begrenset idet de ikke kan stables uten å bli mer eller mindre trykket sammen.
Etter en lengre utviklingsperiode lanserer altså nå Pals en helt ny eskeserie, som man mener burde være meget interessant for norske bakere og konditorer Eskene er meget håndterlige , blir ikke bløte , og kan lagres i høyden uten at de synker sammen Ifølge daglig leder i Pals Trading, Arnfinn M. Engeset, har responsen i markedet allerede nå etter få uker vært meget stor
- Det er tydelig at solide kakeesker lenge har vært et stort savn , sier han
- Norske bakere og konditorer ser på vår nye eskeløsning med meget
Baker & Kondit o r
positive øyne. Bestillinger strømmer daglig inn i relativt store mengder til vårt ordrekontor
Den nye eskeløsningen er utviklet av Pals Trading i samarbeid med Norpapp A/S Eskene produseres i flere varianter og størrelser. Ifølge Engeset er det hittil lansert fem forskjellige typer ; stor og liten bløtkakeeske , kringle-eske , og en stor og en liten kransekake-eske. Alle eskene unntatt kransekake-eskene , har akrylbelegg på innsiden Dette gjør eskene fettbestandige I tillegg har eskene «ører » slik at de ikke glir under transport eller lagring
Samtlige av eskene i Pals eskeserie, er produsert i bølgepapp. Dette gjør at de får en god stivhet og tåler stabling Dermed får man en økonomisk utnyttelse av fryselagret. Noe man ikke alltid får ved bruk av de tradisjonelle kakeeskene som finnes på markedet.
Ifølge Engeset har Pals nye embalasje-serie en rekke fordeler som man ikke har ved bruk av de tradisjonelle kake-eskene
- Våre esker kan settes sammen på sekunder De er også konstruert slik at kakene lett kan skyves inn og ut. Eskene er fettbestandige og tette De tåler stabling og frysing og er samtidig meget transportvennlige og har en tiltalende dekor I tillegg kan de som ønsker det, mot en minimal kostnad, få trykket sine logoer på eskene
Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland
Redaktør: Rune Squibb Redaksjon og Abonnementsavdeling : Hoffsbakken 1, Skøyen , 0277 Oslo 2 Tlf (02) 50 40 80
Abonnement kr 160 , - pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1825 ekspl.
Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12 , 0157 Oslo 1 Tlf (02) 42 96 50
A.nnonsepriser (pr 1/1 1985) sort/hvit 1/1 side kr. 2.800 ,3/4 side kr. 2.340 ,2/3 side kr 2.180 ,1/2 side kr. 1 520,1/3 side kr. 1 320,1/4 side kr. 900,1/8 side kr. 500 ,Hertil kommer satsomkostninger Repro etter regning
For - og bakside-annonser, farver, bilag , etc. på forespørsel.
Lay-out/repro/trykk : Soelberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Når De allikevel skal effektivisere,
så giør det med BOKU hurtigeiter av beste Vest-tyske kvalitet
BOKU - «STORE-BROR» SK 200 A og
SK 240 A har
* autom. inntrekning av gryten
* autom. grytelåsning
* helautom. arbeidssyklus (Trykk på start-knappen er nok)
BOKU- elter på 5-10 min. og har derved stor kapasitet
BOKU er prisgunstig og et teknisk vidunder.
Boku har ikke snekkedri 't av gryta, men robust tannhjulsdrift.
BOKU gir store valgmuligheter.
Vi har allerede levert et større antall maskiner til bransjen.
Typer med faste gryter
Typer med løse gryter med (Maskin på hjul) utsving bar eltearm for hånd
SK 38 for 38 kg deig
SK 80 for 80 kg deig
SK 120 for 120 kg deig
SK 160 for 160 kg deig
(A) = med autom arbeidssyklus
SK80A for 80 kg deig
SK 120 A for 120 kg deig
SK 160 A for 160 kg deig
(B) = autom inntrekning av gryten , automatisk gryteløsning og autom. arbeidssyklus.
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosjektering
• Tekn veiledning
• Tekn service
• Leveranse r av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger TA KONTAKT!
BOl((j · --,,_,, .:.-. '.'<•'.· . Type SK 240 A
BE OM TILBUD!
Typer med løse gryter, med utsving bart eltehode og autom. arbeidssyklus
SK 120 AK for 120 kg deig (A)
SK 160 AK for 160 kg deig (A)
SK 200A for 200 kg deig (8)
SK 240A for 240 kg deig ( B)
Hvordan ser råvareleverandørene på utviklingstrendene
Under bakermessen i Malmø i siste del av oktober i år ble det også gjennomført en paneldebatt hvor representanter for de største svenske råvareleverandørene deltok og dessuten direktør Matti Raikalla fra Leipurien Tukku, Helsingfors og direktør Jens Raanaas fra A/S Pals, Oslo. Panelet ga uttrykk for at det er stor interesse for baker og konditorproduktene. I de nordiske land har det i de siste to årene utviklet seg et internasjonalt kafeliv, og det er få bransjer som har utviklet seg så positivt i den senere tid som baker og konditorbransjen. Det som videre viser seg i tiden er økt krav på kvalitet, stadig nye aktiviteter og kraftige kampanjer gjennomføres for våre produkter. Salg og markedsføring er kommet mer i fokus enn noen gang tidligere. En annen tendens er manuelt betjente butikker som utvikles innenfor supermarkedet. Det skapes torg hvor frukt, grønnsaker, kjøtt, ost og brød betjenes manuelt.
Det er en økt interesse for halvfabrikata, og det er en økt tiltro til halvfabrikatas kvalitet. Som et motargument på dette punkt ble det fra salen
Bake off -
Fast-food alderen er over oss. De færreste har lenger tid til å tilberede større og arbeidskrevende måltider til hverdags. Nå skal det gå unna. Helst skal maten være klar pr. omgående når man kommer sulten hjem fra jobb. Amerikanske spisevaner ser ut til å bli like etablert som dongeribuksa.
Bake off - det vil si avbaking av halvfabrikata i bakeriutsalg, supermarkeder osv - er en del av dette bildet. Man får ikke bare brennferske varer, men en del av produktene egner seg utmerket som snarmåltider for travle mennesker: Fylte baguetter og croissanter, piroger, spesialpizza og andre kombinasjoner av bakverk med fyll/garnityr/pålegg, til å spise på stedet eller ta med seg hjem
hevdet at halvfabrikata skaper like produkter i alle forretninger og dermed er spesialitetspreget borte. Flere av konditorene som var tilstede ga uttrykk for ønske om i størst mulig grad å utvikle produktene fra grunnen. Når kvaliteten stiger har det som konsekvens at prisen på produktet betyr mindre. Forbrukerne er villig til å betale godt for kvalitet og spesialitet.
I Sverige har det vært en sterk økning på forbruket av brød og kaker i det siste året. Uttaket av mel viser en økning på 3 %. 90-tallet ble det spådd vil bli brødets årtider. Selv om slutten av 80-tallet også er trukket inn i denne bølgen som allerede er på gang.
Lunsjretter er in. Frokostmåltidet er også noe som i stadig større grad tilbys fra bakerier og konditorier hvor fine nye lokaler er viktige ingredienser. Velutdannet personale er umåtelig viktig, og på dette punktet ble det understreket at undervisningsopplegget for våre fagfolk , og for vårt salgspersonale i dag er for dårlig. Bake-off bølgen vil gå over om en tid ble det spådd. Det som blir igjen er mindre bakerienheter plassert inne i større varehus. I disse små bakerien-
hetene bakes det ordinært, og de varme produktene selges direkte over disken.
Sunnhet og joggebølgen vil også i tiden fremover sette større krav til varedeklarasjon. Mennesker vil vite mer hva de spiser, og det vil være av avgjørende betydning at bakeriet og konditoriet i fremtiden fremstår som produksjonsenheter for kvalitetsprodukter som er renest mulig.
En trend både i Sverige og Finland er at de store riksdekkende bakerier kjøper opp lokale mindre bakerier som på det enkelte sted skal kunne tilby ferske kvalitetsvarer tilpasset de lokale smaksretninger.
Uinnpakket brød er også en retning som er på full fart inn i supermarkedet. Dette vil forutsette betjente salgsområder.
Jeg avslutter her for denne gang, men vil komme tilbake til dette tema i neste nummer.
Svein Flesland
Show for øyne og nese
Det startet med at supermarkedene rnstallerte ovner for å imøtekomme kundenes krav om ferskt brød også på lørdager. Siden har flere fulgt etter , blant andre hoteller, restauranter, salatbarer oq andre. Men oaså bakerne må følge med i denne utviklingen, enten de vil eller ikke. Kravet til ferskhet stiger, og konkurransen blir skjerpet. Flere av de store bakeriene sat9er nå på installering av ovner for å møte denne utfordringen, enten det er som «Bake off corner» i nåværende bakeriutsalg, eller «Bake-off utsalg», et bakeriutsalg der avbakte produkter utgjør hovedtyngden.
Butikkbaking er show både for øyn~ og nese Som kunder kan vi se bakverket godgjøre seg i ovnen, vi kan kjenne duften, og vi lar oss friste til i nnkjøp i enda større grad enn når bakverket ligger i hyllene Det er nesten som da vi var barn og hang rundt mor på kjøkkenet og ventet på at bol-
lene skulle bli ferdig stekt. For aldri smakte de så godt som når de kom nystekte-vt av ovnen. Og det spørs om ikke dette med duften av nystekt er det aller beste salgshjelpemiddel i kampen om kundene . Men butikkbaking betyr også en fokusering på bakeren. Det ligger adskillig underholdningsverdi i å kunne se på f.agmannen når han dekorerer sine produkter, tilbereder kremkaker osv
Vi skrev i et tidligere nummer av Baker/Konditor om en matvareforretning i Oslo der mat, brød- og konditorvarer blir tilberedt for åpen scene Dit kom folk til og med innom på søndagsturen sin for å se på bakeren i arbeid Om dette blir framtiden for bakeryrkets utøvere skal være usagt, men at det kreves nytenkning for å følge med i konkurransen, det hersker det liten tvil om.
Vellykket Sveits-tur
kst: R. He gesen
oto: Svein Fles/an
En nyttig, men dyr tur, godt faglig utbytte og et hyggelig samvær med sveitsiske _ kolleger ble resultatet av Konditor- og Finbakergruppens tur til Zurich i månedskiftet september/oktober. I løpet av den fem dager lange turen besøkte gruppen utstillingen Konditorei-85, Richemont-fagskolen i Luzerne og flere sveitsiske bedrifter.
36 deltagere var med på turen. For det meste «gjengangere». Hvorfor b l ir ikke flere med? Når såvidt mange kommer igjen og igjen må det bety at disse finner turene vel verd å være med på. Burde ikke dette gjelde flere? Denne gang reiste vi ut av gamlelandet (og tilbake igjen) med Sw issair Effektivt og greitt, god mat, men Swissair's personale hadde nok hatt godt av et «SAS-smilekurs». Da vi bodde på et Swissairhotell kom dette ekstra· tydelig frem. Du får den service du skal ha, men ikke mer og slett ikke service med et smil. Til Swissair's unnskyldning kan en vel si at storparten av de vi kom borti i serviceyrker i Sveits hadde samme noe mutte, uinteresserte holdning. Det ble sagt at dette var typisk for den 'tysktalende del av Sveits. Ganske merkelig i grun-
nen for nabolandene er kjent for service og smil.
Vi kom sent frem på fredag. Det var ikke tid til annet ennå ta et raskt overblikk over nattelivet i Zurich. Raskt måtte det gjøres for sveitserne går tydeligvis tidlig til sengs. Ved midnatt stenger de fleste serveringssteder. Vi rakk i hvertfall å få det aller første møtet med et prisnivå som er godt på høyde med vårt eget, i ffere tilfeller adskillig høyere også
· Dagen etter var det besøk på utstillingen KONDITOREl-85. Det så fra starten ut til at dette kunne man gjøre unna i en fei. Det gikk raskt å få sett maskin/redskapsdelen av utstillingen. Den inneholdt heller ikke noe særlig nytt. Men så tok vi turen opp i 2. etasje. Her var det mengder med varer. konditorkunst på sitt aller beste.
Utstillingen viste konditorprodukter fra de minste enkle kaker til de helt store kunstverk. Forhåpentligvis gir bildene et noenlunde inntrykk av det deltagerne opplevde under konditorutstillingen. Det var en samlet enighet om at norsk konditorproduksjon nå bør heves opp på et høyere plan. T 1 I
Landsforeningens emblem ble overrakt av Konditori- og Finbakerigruppens formann Tore Sam. Berg til presidenten i konditorforeningen i Zurich, Max Fey. Han var samtidig president og sjef for konditorutstillingen. Til høyre Marit Berg.
> Ikke alt så vanskelig og spesielt at i kke «van li ge» konditorer kunne få nyttige tips Men alt så eksakt , så lekkert og rent at man kunne ikke annet enn bli imponert Her fant man sal på sal med utstilte varer. Fra lærlingearbeider ti l virkel ig konditorkunst av topp-k lasse Så vi noe matnyttig nytt? Joda, det er tydelig at også sveitsiske konditorier beveger seg innenfo r fastfood-markedet. Det blir mere og mere «kjøkkenvarer» å finne Nytt var det også at det i Sveits finnes (i hvertfall) to skoler for sukkerarbe ide Kan det være marked for slikt?
Dagen b le stort sett tilbragt på messen, men de fleste rakk nok en sveip over de nærmeste bakeriutsalgene også. Det gode været gjorde sitt til at man kunne finne norske fagfolk på fortausrestauranter, ivrig opptatt av faglige diskusjoner hvorunder det ble tegnet og forklart på serv ietter og ymse
..
Besøk i andre land og faglige m(fsser medfører også besøk i kondito d er og bakerier Sprungli konditori i Zurich er verdenskjent både for sin konditorproduksjon og sin i nnredning Bildet viser et av flere inngangspartier til konditoriet.
Blide konditormestere med fruer nyter kaffe og kaker på terassen utenfor Richemont fagskole
Også et utstillingsvindu med brødet - godt navn - og prismerket. Prisene på brød og kaker i Sveits ligger høyt. De vet å prissette sine produkter ,.-
Neste dag var det tur til Luzern og
Ml(.;[ lt:m 1ur I L-1ay~KUlt:I I Ut:1 Ut:l va, vel flere som trodde som meg at / 1 denne skolen drev på et så høyt nivå at det her neppe var noe å lære for norske og m i ndre kunstneriske fagfo l k. Men det var feil .oppfatning Riktignok viser ku r st i lbudet en utro l ig bredde , men det er praktiske kurser Uten å tape i kvalitet skal en lære seg rasjonell fremst illing. Variasjon, utva lg, kvalitet var stikkord Norske fa1;1utøvere ville nok ha stort utbytte av enkelte kurs Sko len t i lbyr seg å lage slike spesielt for oss dersom et tilstrekkelig antall detagere melder seg. (Kontakt BKLF). Kanskje kunne det være en ide å få arrangert et kurs for skand inavere? Det skal helle r ikke stikkes under en stol at både skolen
(som også er hotell og restaurant) og
meget lavt energifor-
Kontakt oss og er en omfattende brosjyre med alle data. BAKERI
Disponible modeller til:
1 enkel tralle
2 enkle traller
4 enkle traller
1 dobbelt tralle
2 doble traller
Elektriske ovner er forsynt med spesielt sterke varmeelementer med en lang levetid.
byen Luzern var et interessant og sjarmerende møte En spasertur rund t om i byens histor iske sentrum var en fin avslutning på besøket. Spaserturen gjorde også godt etter en bedre lunch pa skolens restaurant. En lunch som bare ble skjemmet av tilstedeværelsen av alt for mange fluer Ganske merkelig at man ikke hadde fått g j ort noe med dette - rent og perfekt som det ellers var.
Den siste dagen i Sveits skulle brukes til bedriftsbesøk . Det ble en direkte fiasko «m it Prådikat ». Planlegg i ngen må ha sv i ktet totalt. Vi fikk ikke komme inn der hvor programmet lovet oss det. I steden b le det improv isert. Swissairs bakeri fo r de ansattes kantiner - var direkte uinteressant. Besøk to var bedre En ren og ny bedrift som imponerte med rasjonell fremstilling av hamburgerbrød Gode konfektbiter hadde de også - norske konditorer gjorde innhugg i behold-
Hiestand Croissanterie var et interessant besøk. Utsalget var på ca 6 kvadratmeter og her var salgsdisk, avstekingsmulighet og is. Så enkelt, og konsentrert kan det gjøres T
ningen Egen pakkeavdeling for konfekt.Virke l ig lekre gavepakninger ble fremstilt her . Interessant var det også å høre at de hadde manuell oppslag av brød , se lv om de hadde flere egne utsalg. På grunn av små serier og stort utvalg så de i kke noen ras j onalisering i oppslagsmask i ner
Et raskt «krisemøte » utenfor bakeriet resulterte i retur t i l Zurich sentrum hvor deltagerne ble sluppet løs for på egen hånd å se på bakeri -, kondito ri-
· En messereise er ikke bare slit, men også hyggelig avkobling og ikke minst mye faglig prat i hyggelig omgivelser
og patisser ieutsalg Kanskje vel så nyttig som bedriftsbesøk . KONKLUSJON: En nyttig omenn dyr tur , god faglig utbytte. Samvær med hyggelige kolleger, fin stemning på hele turen
Reis
og lær!
Uttrykket reis og lær inneholder en høy grad av sannhet. Medlemmer innenfor konditori- og finbakerigruppen er etterhvert blitt meget flinke til å reise , og det skyldes først og fremst at en . får noe faglig igjen for dette . Undertegnede vil imdlertid håpe at stadig flere av denne gruppen og Landsfo reningens øvr ige medlemmer får øynene opp for hvor viktig det er å komme seg ut , se andre lands produkter , produksjonsopplegg og på denne måte samle seg ideer og inspirasjon til å fortsette arb8idet hjemme Nye ideer til produkter , nye tanker om hvordan produksjonen kan legges opp , og sist men i kke minst en opplever , et godt kameratskap med kollegaer og en har mye hyggelig sammen . Derfor , selv om reisestedet denne gang var dyrt som Reidar Helg sen sier, lønte det seg likevel å være med. Svein Flesland
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art.
Utvendiq mål
(kasse) nr. Lengde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400 mm 300 mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420 mm 320 mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440mm
TD-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et noye studium av industriens og handelens behov og kra v
TD-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra --c-40°C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
A/5 THOR DAHL
Plastindustri 3201 Sandefjord
Hoyde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit
mm 27 liter Hvit eller lysegrå
mm 27 liter _,,-
mm
Telefon: 034/58 500
Telex: 21777
Telegram: Thoren
Hermann Huemer foran vekta som veier opp melmengden på Hammerfest Bakeri
Hammerfest Bakeri A/S
75år
Hammerfest Bakeri A/S jubilerer. 75 år er firmaet blitt, og «aksjebakeriet» lever i beste velgående Riktignok er ,1,,...;,...,....,.... 1 ,.. .f.,,.,.... 11, ,,....,,...-,1,.... ,... tJI UUUr\.-::>JUI IVI I IO~l Ul 11 li O 011 vc:;1 UVI IV typer brød og konditorvarer til kavring mel, men bedriften er solid. - Først og fremst fordi de ansatte hver dag gjør en innsats jeg har all respekt for, sier Gunnar Haugen. Jubileet ble markert med en hyggelig tilstelning. Gjestene var ca. 70 i tallet. og ingen var glemt. Ved siden av det, ble jubileet markert med en utstilling i form av en bildekavalkade i forretningen i sentrum
Da firmaet G. Hagen i 1955 rundet 100 år. ble det gitt ut en interessant historikk. Her fortelles denne artige forhistorien til starten av Hammerfest Bakeri A/S :
reiste med hurtigruten og kjedet seg om bord fordi det var bare få passasjerer. Han gikk derfor til styrmannen ,....,... h.-. ,...._..., ,.....,t,...,....jr,I C'L,i-t"",..,,Uir--"r"n" u~ ua UIII 01 UVIU, ur...lt,JUVIIIVVIVI IV visste råd for det, idet de satte ham til å føre inn last. Det slo ham hvordan
Av Halvor Brox og Kristin Ruud
bakerne i Tromsø hadde store leveringer av brød til hele Finnmark. Han
salg av sin forretning og eiendom. Toralv Hagen fikk eiendommen , men bare på betingelse av at det fortsatt C"'L,1 din rlri\/oc- h,::,,l,,ori i rlan l=tto,- h-:1VcH·_ :u,u11v Ul IYVV uu".VI I 'I..AVI I L..llVI ....,"-4,,v, mester Sæthers død ble det dannet et aksjeselskap hvor Toralv Hagen senere overtok aksjemajoriteten. Formålet var bakerivirksomhet. Det hele var et vågsomt tiltak da ingen av aksjonærene hadde kjennskap til bakerfaget. Men firmaet har alltid vært heldig med sine bakermestre og fagfolk»
førte kasse etter kasse inn på kartet Stor kapasitet og hans ergrelse steg med hver inn- Etter forholdene den tid hadde bakeføring over at hans hjemby skulle riet stor kapasitet. og det var moderne være et slikt «underbruk» av Tromsø- utstyrt. «Knademaskinene leverer 400 bakerne og over at man i Hammerfest brød på 10 minutter», averterte Aksjeikke skulle kunne makte å brødfø seg bakeriet i 1920 - årene. Såpass selv og distriktene. Ved hjemkomsten måtte til, for bakeriet leverte brød og Kjedet seg så han seg straks om etter et bakeri, brødvarer til landhandlere og andre i _"_1d_e_e_n_fik_k_T_o_r_a_1v_H_a_g_e_n_e_n_g_a_n_g_h_a_n__o_g_b_a_k_e_rm_e_s_te_r_s_æ_t_h_e_r_va_r_v_i1_1ig-ti_l__e_t_s_to_rt_d_is_tr_ik_t_.M_a_n_k_u_n_n_e_tr_v_g_t_si_å_ __,t>
fast at det var det mest leveransedyktige bakeri i hele fylket.
Den største grad av renslighet var nødvendig i bransjen, og Aksjebakeriets folk var aldri redde for inspeksjon av helsemyndigheter «Vart bakeri tilfredsstiller sanitært de største krav. Alt mel blir siktet gjennem en elektrisk sikt før videre behandling » kunne de fortelle. Med stolthet kunne de notere seg at Aksjebakeriet i Hammerfest etter hvert ble kjent nedover kysten
Markedsføring kunne Toralv Hagen også. Man kan smile av en annonse som denne, men den ble i hvert fall husket av leserne: «I vart bakeri er også innlagt bad for betjeningen, et led i gjennemført renslighet».
Etter en brann i bakeriet ble den gamle uttrekksovnen skiftet ut med med en moderne ovn med atskillig større kapasitet. Annet utstyr ble også nyanskaffet, og plutselig kunne Hammerfest Bakeri A/S produsere nesten 20 ganger så mye som før. Det ble sving over sakene
Men miljøet var det samme. Byens unger elsket Akjebakeriet, I butikken hersket elskelige Astrid Skaffloth, med blodsbånd til Gudbrandsdalen. Det var derfra faren, Peder Skaffloth , kom Hadde man 15 øre , ble det en stor pose skrell. Hadde man ikke, sto man i bakken ved siden av bakeriet og sugde i seg den herlige duften av nystekte brød og kaker En søskenflokk fra Fuglenes hadde sjelden de nødvendige ører til slik luksus. 25 øre kostet det å gå på barneforestillingen på kinoen , så valgets kvaler kunne være harde. Men søskenflokken visste råd. De stilte seg ved det åpne vinduet og sang. Til slutt smeltet hjertet til konditormester Adolf Brækken. Ut
gjennom vinduet kom en virkelig svær pose skrell. Det var snadder for unger.
For ungers glede hadde man sans for i det gamle Hammerfest. «Skolebarn chokolade eller melk. 10 øre» , averterte Promenaden Cafe. Hvilket serveringssted i dag sikter mot så unge kunder?
Utsalgslokalet til Aksjebakeriet ble ominnredet og fornyet , og i en uke på tamp var skolebarna invitert til gratis konditorservering.
Brakketida
Etter krigsherjingene og raseringen av Hammerfest , kom Hammerfest Bakeri i gang igjen i ei brakke , til man i 1952 kunne flytte inn i nybygget i sentrum.
Virksomheten vokste. Til slutt drev man i 3 etasjer Arbeidsmiljøloven kom Bedriften hadde tatt opp produksjon av kavring mel for fiskeindustrien. Antallet ansatte var 17, altså ingen liten bedrift i og for seg. Mange forhold gjorde seg gjeldende. På 70-tallet vokste ikke Hammerfest noe særlig i folketall. Bedriften hadde valget mellom å sette sine krefter inn i
et stagnert marked, eller å overlate markedet til andre og bygge opp ny virksomhet i forbindelse med produksjon på Rossmoll. Det ble inngått en samarbeidsavtale med bakermester H. Sandberg I1976 sto bedriftens nye lokaler og nye utstyr klart i industriområdet på Rossmoll. Antallet ansatte måtte reduserres til 6 Alle som måtte slutte i bedriften, fikk varsel i god tid og alle skaffet seg ny jobb, ved siden av at det ble betalt sluttvederlag. Gunnar Hagen så det som maktpåliggende for seg at man skulle skilles på en anstendig måte, og det målet ble nådd.
For dette var også litt av et varemer-
ke for Hammerfest Bakeri A/S: De ansatte trivdes der, de sto lenge i jobbene. Staben var ikke plaget av gjennomtrekk.
Den aktuelle situasjon når det gjelder fabrikken på Rossmoll , beskrives i en egen reportasje.
OVERTREKKMARSIPAN
Oslo Kjemiske Industri' s overtrekkmarsipan
Rød - gul - grønn Aldri tørr eller kort · Sparer tid i produksjonen.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/5
DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
Også Gunnar Hagen har lagt ned noe av et livsverk i Hammerfest Bakeri A / 5. Som forretningsfører oppebærer han ikke lønn av bedriften. Alt overskudd er pløyet tilbake i bedriften for å holde den solid.
- Vi produserer omlag 180 tonn kavringm~I i måneden. Det meste av dette går til fiskeforedlingsbedrifter i fylket, men også bedrifter fra Trondheim og Kristiansund kjøper av melet vårt, forteller Hermann Huemer, dagalig leder av Hammerfest Bakeri. Da bakeriet startet med produksjon av kavringmel for omlag 10 år siden, var det den eneste bedriften i fylket.
Fra wienerbrød
til 180 tonn kavringmel
W<>rnrnarfac-t Q.,,l,,ari alla, L'.L,ic,,:,hc,_ IUI
1'-'U L.J'\.41,VI 1 1 "'J"-'"'...,..,. keriet som det het før i tiden runder 75 år i år. Tidligere var det et tradisjonelt bakeri som bakte brød og kaker til byens befolkning. Nå produseres det kun kavring mel.
Bakeriet holder til på Rossmolla i store produksjonslokaler. Utstyret er av kjempeformat , og hele driften går automatisk. Det eneste bakeren gjør er å kontrollere mel og væ~kemengden som brukes til kavring mel. Fra melet er oppmålt til det ferdige produktet arbeider maskinene selvstendig Ut kommer omlag 1000 kilo kavring mel i timen .
Store-dimensjoner
Hele bakeriet minner ikke mye om det kjøkkenutstyret som finnes på et
Baker & Konditor 11 /85
moderne kjøkken.! bakebo!!en kunne det ha vært tre voksne menn , og melsikten er større enn en mann - Når vi har en såpass stor produksjon som vi har blir dimensjonene på maskinene store i forhold til alminnelige kjøkkenutstyr, sier Huemer.
Selv om delene er store har de samme navn på tingene som vanlig bakerutstyr.
Hammerfest Bakeri leverer kavringmel til bedrifter rundt om i landet. De arbeider stadig med å videreutvikle meltypen. Kavring melet som er i skuddet nå er av et grovere format enn den som produseres i dag - Vi har planer om å begynne med en grovere type kavring mel, og har kontakt med et firma i Danmark for å tilrettelegge produksjonen , forteller
Hue mer F;:irene er tilstede for at vi kan bli akterutseilt hvis vi ikke tenker i nye baner I dag arbeider det fem mann ved bakeriet. Tidligere var det seks , men ettersom produksjonen har gått ned det siste året vil de ikke ansette en ny mann ennå. - Vi har tro på at denne nedgangen er midlertidig , og at v i kan holde driften i gang som tidligere år , sier Huemer I 1980 produserte Hammerfest Bakeri omlag 2,3 millioner kilo kavring mel.
DOMSAND BRØDANLEGG
SPAR TITUSENER!!!
* Vektområde 150 - 1850 gr
* Kapasitet 1200 pr. time
* Enkel vektinnstilling
* Gir eksakte vekter
* Lett å gjøre ren
* Stillegående
* Rustfri trakt
* Oljepumpe
* Leveres også med hastighetsvariator
/ Rundvikere
Hvilebaner og elevatorer
Langrulle re Kombinert rundvirker/ langrullere
ROULETTE COMBI 80 og 60 med valsebredde 820 og 620 mm. Leveres også med hastighetsvariator og Skjæreverk . I standardutførelse er hvert bord 150 cm, men kan leveres med forlengede bord.
Eneforhandler for begge fabrikker:
Maskiner for bakeri og konditori
KRONVEIEN 12 - 1265 OSLO 12 - TELEFON (02) 61 13 94
AUTOMATISK MOBILTELEFON (094) 21 922
& Konditor
Vi har utvidet · vårt tilbud til bakeribransjen
Nå finnes displaykassen
i to utgaver - velg den typen som passer best: for dine behov!
Lav displaykasse for brødvarer
Etter mange oppfordringer fra bransjehold har vi nå utviklet en lav displaykasse for liggende brødvarer. Som våre øvrige bakerikasser har den de fordeler plastmaterialet gir: solid konstruksjon, delikat utseende og konkurransedyktig pris. Også denne kassen er det mulig å få preget sin firmalogo på.
Det er lett for kunden å plukke ut brødvarene av kassene - også når de står stablet.
Displaykassen kan stables med de øvrige plastkassene i vårt program. Dette sammen med stor stablestyrke gjør distribusjonen enkel og rasjonell.
Høy displaykasse for brødvarer
Denne kassen har på kort tid blitt en suksess! Som den lave displaykassen presenterer den dine produkter på en salgsfremmende måte. Den har også de samme fordeler med brukervennlig utforming uten skarpe kanter og løse spiler.
Også her er det mulig å eksponere firmanavn/ logo.
Bakerikasser i plast tilpasset dine pro-
dukter og i et solid og fornuftig materiale!
2
Kassene er spesielt utviklet for bakeri- og konditorbransjens behov. Den solide konstruksjonen muliggjør stabling av fylte kasser i store høyder.
Kassene er omstablebare med hverandre og står støtt under transport og lagring.
Kassene er lette å rengjøre. Fremstilt i sprøytestøpt polyetylen som tåler temperaturer fra + 40°C til + 90°C.
vårt sortiment til bakeribransjen er utvidet. Her
er litt av vårt tilbud:
Holly poselukkemaskin
Kan også leveres som en komplett pakkelinje med automatisk poseblåser.
Hajek dypdrager
For emballering av bakevarer =~hvor lang holdbarhet ønskes.
Carpigiani kremblåsere
1 liter fløte gir opp til 3 liter krem. rr==!""=;!:::tm::;;;, Hygienisk og drifts- • [() sikker.
Kassetralle
Gjør håndteringen av dine bakerikasser enklere Tåler en belastning på opp til ett tonn.
Polyetylen film og poser
Velegnet for bakeriprodukter. Leveres også med ønsket dekor.
Vikan børster og svabere
Et bredt sortiment utviklet spesielt for næringsmiddelindustrien.
LT-Vasker'n
Robust og rimelig høytrykksvasker. 90 (1-fas) , 120 eller 150 bar arbeidstrykk.
Engangsklær
Luer, forklær, hansker for næringsmiddelindustrien.
Vi leverer maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien for ca 300 mill. årlig. Produktspekteret dekker alt fra komplette prosesslinjer til rekvisita og forbruksmateriell.
Avdelingskontorer i Oslo, Stavanger og Trondheim sikrer god kontakt med kundene over hele landet.
Dypfryst frem verden
Den norske dypfryst-statistikken for 1984 viser at denne produktgruppen fortsatt er i sterk vekst. Økningen var størst på storkjøkkenmarkedet med 10 ,1 %, mens dagligvareomsetningen økte med 4,4 %. Denne utvik l ingen er ikke noe særnorsk fenomen. Frysevarer øker jevnt og sterkt over hele verden.
Dypfrysingskontoret har nå utarbeidet en internasjonal statistikk, basert på de tall man har fått oppgitt fra Frysevareinstituttene i de enkelte land Veksttakten kan var iere fra land t il land og fra år t i l år, men vekst er det over hele linjen
I Norge er vi nå kommet opp i 13 kg.pr. innbygger, ekskl. iskrem og fjærfe Det er imidlertid ikke noe spesielt høyt tall i internasjonal sammenheng Sverige har et forbruk på 20,8 kg ., Storbritannia 19,4 og Danmark 18,6 For ikke å snakke om USA som topper listen med 36,2 kg.pr. innbygger Det skulle altså fortsatt være store ekspansjonsmul igheter for norsk dypfrysingsindustri
Ser vi på den årlige, prosentvise volumøkningen i de s i ste par årene , ligger imidlertid Norge i toppsjiktet. Fra 1982 til 1983 var økningen 8, 1 % og fra 1983 til 1984 9,7 %. Bare Danmark ligger litt foran med henholdsvis 10,9 og 9 ,1 %. Italia hadde den største økningen fra 1983 til 1984 med 10,2 %, men med en omsetning på bare 4, 1 kg. pr innbygger, innebærer ikke den høye prosenten så stor volummessig økning absolutt sett.
Iskrem
Ser vi på iskremforbruket kan vi konstatere at i 3-årsperioden 1982 - 1984 hadde Norge den største og jevneste veksten. Flere land hadde en tilbakegang, blant dem Sverige og Nederland Det antas at sommerværet spi lleren større rolle for iskremforbruket i andre land enn i Norge Det skyldes kanskje at vi spiser jevnt med iskrem året rundt og sjelden har hetebølger som bidrar til et voldsomt omsetningshopp, med derpå følgende tilbakegang når den neste sommeren
Baker & Konditor 11 /85
blir av det kjølige slaget. Forbruket av iskrem var i 1984 13,4 liter pr.tinnbygger i Sverige , 11,2 i Norge , 10,0 i Fi nland og 7,9 i Danmark, mens iskremomsetningen i land som Storbritannia, Vest-Tyskland, Frankrike og Nederland ligger på omkring 5 liter pr innbygger.
Statistikken forteller også at storkjøkkenmarkedet generelt sett synes å vokse raskere enn dagligvaremarkedet regnet i tonn I Norge er storkjøkkenmarkedets andel av det toale dypfrystmarked øket fra 41 % i 198 1 til 44 % i 1984. I Danmark er andelen økt fra 28 til 33,3 %, i Finland fra 40 til 50 ,3 % og i Sverige fra 43 til 45,4 %. I Storbritannia derimot har storkjøkkenmarkedets andel gått ned fra 25 til 19,6%.
USA
Dypfrysingskontoret kan også legge fram tall for utviklingen i USA. Slike tall har ikke tidligere vært tilgjengelig Tallene gjelder imidlertid bare dagligvaremarkedet. De viser at de produktgrupper som har økt sterkest i perioden 1981 til 1984 er desserter, ferdigretter, spesialretter og asiatiske retter Det har vært tilbakegang for juice og pizza, og stillstand for grønnsaker
Dette er Dypfrysingskontorets tall :
Frysevarer pr. innbygger i kg (ekskl. iskrem og fjærfe)
Land
USA
Sverige England (UK)
Danmark
Nederland
Norge Frankrike
Sveits
Tyskland
Hva gjør Statens Kornforretning?
Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:
Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser , og betaler trygd for korn som brukes på gårdene
Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.
Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet.
Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor.
Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet.
Gjør en ny vri for økt salg av dine kakespesialiteter!
Plasser dine bakervarer i et Tecfrigo-skap
Dette er en elegant måte å vise hv ordan god kakebakst kan presenteres.
Skapene har runde glasshyller som automatisk begynner å rotere når dørene lukkes.
Skapene er laget i eloksert aluminium og rustfritt stål , med magnet lister på dørene og innvendig lysarmatur
Skapene le v eres i forskjellige typer og v arianter.
H ovedkontor: Boks 132 6030 Langevåg Tlf. 071 - ·93 616 TLX. 40986
SNELLE 600 R
Avd. kontorer: ØSTLANDET IFMA~ Boks 191 2150 Årnes. Tlf. 06 / 90 06 52
SNELLE 350 R
/ NORDLAND IFM-NORD A / S Boks 441
7801 Namsos. Tlf. 077 - 71 530
Urasjonell mel-distribusjon
Av Per Ivar Henriksbø
Det er en viss irritasjon blant bakeriene i nord med hensyn til måten man fra sentralt hold organiserer leveransene av melprodukter. Årsaken ligger i at man mottar varene i store 50 kilos sekker, i stedet for, som man gjør sørpå, nemlig å levere fra tankvogner.
I dag organiseres all distribusjon av mel gjennom «Statens korn». Det er 10 møller som utfører malingen, men ingen ligger i Nord-Norge. Statens korn leverer derfor alt mel, som så pakkes i sekker og går i denne formen ut til bakeriene Sørpå har man en annen ordning. Der kjører tankvogner fra møllene ut til storkundene med de bestilte kvanta, som så lagres i silo på det enkelte sted eller bakeri. På denne måten sparer man tid og krefter , og leveransene blir adskillig mer rasjonelle.
Et sted som Bakehuset i Tromsø bruker omlag 1000 tonn mel i året. Når alt dette kommer i sekker, tar det svært mye tid å laste av bilene , og lagre det ved bedriften.
I Balsfjord har man et stort anlegg for lagring av korn , men ingen mølle til produksjon av bakerne!. Det har fra nordnorsk hold blitt gjort henvendelser til sentralt hold for om mulig organisere ei sentral mølle , som kunne forsyne hele landsdelen med mel fra tankbiler. Innenfor en avstand på fra ni til 30 mil ville man kunne forsyne alle de store byene fra Narvik til Hammerfest. En billigere og mer rasjonell distribusjon.
Dette synet har man møtt forståelse for i landbruksdepartementet, men «Statens korn» har satt seg i mot. Der mener man at det ikke er behov for egen mølle, og at man fra sentralt hold fullt ut er i stand til å forsyne Nord-Norge med det melet som trengs. Dermed fungerer det sentrale distribusjonsapparatet som en flaskehals i arbeidet med å forbedre melforsyningssituasjonen for landsdelens bakerier
Et viktig moment er prissituasjonen. Dersom man fikk til en distribusjon i samsvar med ønsket fra Nord-Norge ville melet bli billigere , med den følge at vanlige folk ville kunne bli tilbudt rimeligere bakervarer, og bakeriene bedre sitt salg.
Ved anlegget i Balsfjord er det i dag i drift to møller til maling av dyrefor. Fra bakerihold mener man at ei av disse kunne vært avsatt og ombygd til produksjon av bakerne!. Som Asbjørn Hansen ved Bakehuset sier det : - Dersom vi heller tok navnet Dagros, ville vi da fått det som vi ønsker.
Dette er for tungvint, sier en medarbeider ved Bakehuset i Tromsø.
Asbjørn Hansen, Tromsø, har akkurat åpnet et nytt utsalg i et tun som er laget i stand i gammelt Tromsø-miljø Vi ser
Asbjørn Hansens utsalg til venstre i bildet. I bakgrunnen en klesforretning med ungdomstøy og til høyre har vi en grønnsakbod. Da Baker-Konditor besøkte stedet på lørdag var det et yrende liv i gaten.
0 Arsmøte iNoBaKo
No-Ba-Ko hadde årsmøte i helgen 7. og 8. september I første økt lørdag var det leverandørtreff. Forskjellige leverandrører presenterte sine råvarer og maskiner. Årsmøtet startet i annen økt og det fulgte den vanlige dagsorden for ethvert årsmøte
Av beretningen ser vi at styret har holdt 3 møter, og det har behandlet 16 saker. I perioden er det gjennomført et faglig møte sammen med Landsforeningen. Medlemmer av No-Ba-Ko besøkte også Norbag utstillingen i Herning og reisen dit ble subsidiert av foreningen med et visst beløp pr . bedrift.
Ved valget fikk styret følgende sammensetning:
Formann Asbjørn Hansen, Tromsø Nestformann Ulf Sandberg, Hammerfest
Styremedlemmer: Bjørnar Norby , Sørkjosen
Alf Amundsen, Kirkenes
Stein Iversen, Bodø
Hans Ch Talseth, Sandnessjøen
Som vararepresentanter til styret ble følgende valgt:
Odd Nilsen, Straumen
Martha Bjørkeng , Nordkjosbotn
Trygve Sjursen , Hasvik.
Forøvrig ble regnskap godkjent og innkomne forslag til styret ble diskutert. Formann og sekretær får for sitt
i Hella utfartssted er som bildet viser meget spesielt. Det er som et gammelt naust og under taket henger det all slags gammelt fiskeog båturstyr. Havets delikatesser smakte meget godt i dette spesielle miljøet.
arbeide en viss årlig godtgjørelse. Kirkenes ble valgt som neste årsmøte-sted. Under årsmøtebie det også diskutert en rekke viktige saker for foreningens medlemmer Fra Landsforeningens side var formannen Roy Tellefsen og direktør Svein Flesland til stede.
Årsmøtet ble avsluttet søndag med en meget interessant tur til utfartsstedet Hella Her serverte No-Ba-Ko havets festbord som i ordets sanne forstand virkelig var et festbord av de sjeldne. Stedet var malerisk og lå Baker & Kond itor 11 / 85
utrol i g pent t i l ved siden av et smalt sund hvor trafikken passerte inn og ut til Tromsø. Vi så over til en liten øy som i tidligere år hadde vært rettersted , og hvor moskusoksene nå vandret fredelig omkring Forøvrig var naturen rundt noe av det vakreste de nordnorske fylker kan fremby Lunsjen for rundt 80 personer ble i sin helhet betalt av No-Ba-Ko Det sam -
me gjaldt turen til og fra , og en rekke andre ting under årsmøtet.
No-Ba-Ko har greid å skape en organisasjon som er til meget sto r nytte og glede for medlemmene , og ikke minst kan være et eksempel til etterfølgelse for Landsforeningens øvrige organisasjoner Svein Flesland
Hansen sammen med sitt styre åpner årmøte 1985 Vi ser fra venstre Hans Chr. Talseth , Bjørnar Nordby, stående : formannen Asbjørn Hansen , Ulf Sandberg , Stein Iversen og Alf Amundsen
Le verandø rtreff under No-Ba-Ka 's årsmøte Medlemmer og leverandørrer i hyggelig samtale T
Arbeidsantrekk
Salg med service!
la ' I j kd
Vi tilbyr Dem en av Europas beste piskemaskiner til en anstendig pris. Samtidig gir vi Dem et bra innbytte for Deres gamle maskin.
God service er en selvfølge.
Det som utmerker maskinene:
• Kjempesterk motor med overbelastningssikring.
• Ekstremt høyt reguleringsområde, trinnløs justerbar.
• Lav hastighet i starten som øker etterhvert.
• Enkel betjening.
• Lett kjelejustering med automatisk hold.
• Stopp-automatikk
• Rask produksjon av både små og store mengder
• Standardutrustning i rustfritt stål bestående av:
Kjele
Piskeris
Flatrører
Eltearm
Avskraper
SCHLOTTERBECK MASKIN A/S
Maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien salg - service - reparasjon
Postadr.: Jutulvn. 3
Verksted: Sagavn 13 , 1440 Drøbak
Telefon : (02) 93 19 54 - 93 23 73
Bankgiro : 6063 05.01213
Teledata - ' en verden av informasjon like ved hånden
Teledata begrepet er sikkert ikke ukjent for Baker-Konditor's lesere. Alle har vel på et eller annet tidspunkt hørt om
Teledata er mangesidig og mulighetene er utallige. Hva er så teledata? Teledata er et toveis elektronisk kommunikasjonssystem som er koblet til telefonnettet. Televerket har oppgaven å formidle kontakt mellom brukeren, og de leverandører som stiller informasjon til rådighet. Informasjonen er lagret i sentralt plasserte data-
Sådan er Teledata-systemet bygget opp
TV-apparater vil typisk blive bru gt af private, der ønsker at trække informationer fra Teledata.
PC'ere (personlige computere) er typiske erhversbruger-terminalerog som sådan værktøjer for de «protessionelle» Teledata-brugere
Display-phone
Display-phonen er også en typisk erhvervsbruger-terminal, der almindeligvis vil blive brugt til korte forespørgsler
teledata og likevel har vel de fleste bare en mer eller mindre difus forståelse for hva systemet konkret går ut på.
baser, og den enkelte bruker kaller opp databasen via sin telefon.
Hva kan teledata gjøre? I prinsippet alt. Det er den enkelte virksomhets behov for informasjon som avgjør hvor mye man skal tå ut av te ledata
Hva kan teledata bli for baker- og konditorbransjen?
Innenfor den danske bakerorgani-
sasjonen har det gjennom flere år vært arbeidet med å etablere en teledatabase for den danske baker- og konditorbransjen. Opplegget er i disse dager klart til å selges til den enkelte bakeribedrift, og hva er det så det danske systemet inneholder?
Jo, i teledata kan den danske baker- og konditormester i dag få svar
på de aller fleste spørsmål vedrørende lønnstariffer, de kan få svar på forskjellige råvarepriser, resepter og kalkulasjoner på forskjellige kaker/brød. Den danske bakerorganisasjon har lagt inn opplysninger om forskjellige kurser som arrangeres, utdannelsesmuligheter innenfor faget, reisearrangementer m.m. Det er laget i stand en børs hvor en kan selge og kjøpe ting. Det er lagt inn muligheter for å bestille råvarer over teledata, og alle de siste informasjoner som foreningen har å gi til medlemmene kan legges inn der. Hva må så den enkelte baker gjøre? Jo, han må ofte bare skaffe supplerende utstyr til eksisterende TV, hjemmedatamaskin eller PC, og dette innenfor kostnader som kan vaiere fra ca. kr. 5000,- til kr. 15.000,Bruken av teledata er heller ikke uoverkommelig økonomisk. Det er opprettelsesgebyr på kr. 400, - videre en kvartalsavgift på kr. 150,- og ved bruken av anlegget så koster det kr. 0,50 pr. minutt. For de som legger inn informasjoner i systemet koster det rundt kr. 4.500,- pr. år ( for 10 skjermbilder).
Landsforeningens styre har bedt om å få undersøkt mulighetene for å
få laget i stand noe tilsvarende her i vår bransje. Baker- og konditorbransjen er den første håndverksbransje som har tatt saken opp med Televerket, men en rekke andre næringsorganisasjoner er i gang med opplegget.
Sekretariatet vil arbeide videre med saken . Vi tror dette vil kunne være av stor interesse og betydning for våre bedrifter og leverandører i fremtiden. Vi skal komme tilbake med nærmere informasjon etterhvert som saken utvikler seg.
Teledata Centret
Teledata Centret indeholder et væld af informationer, som en lang række informationsleverandører har lagret i centret - og som de enkelte Teledatabrugere kan trække på.
Det er muligt at koble et firmas eget EDB-anlegg til Teledata Centret og på denne måde stille sin information til rådighed for alle Teledata-brugerne - eller for bestemte brugergrupper
Løsningen indebærer en række fordeler for informationsleverandøren: informationen vil alltid være opdateret.
Det er billigere end at lagre faste billeder i Teledata Centret.
Der ei datakraft bag billederne Og informationen skal ikke opdateres to steder.
EDB-anlæg hos firma X
EDB-anlæg hos firma Z
Hedemarksbakerne A/S satser på fasHood-markedet
Hvor kommer de fra? De tusener og titusener av brød som hedemarkingene daglig spiser?
Selvfølgelig, de kommer fra Heba. Hedemarksbakerne
AIS. Hovedleverandør av brød til sultne hedemarkinger. I dag er bedriften en av de ti største bakeriene i Norge. Dristig satsing og knallhard jobbing er oppskriften - ikke for kneipp eller rundstykker, men for hvordan man lager et suksessrikt bakeri.
Disponent Roger Amundsen : - Vi har en følelse av å ha lykkes - men det har ikke kommet av seg selv.
Annen januar 1980 startet Heba produksjonen , etter at fire bakerier i distriktet hadde slått seg sammen for å danne dette storbakeriet. De fire bakeriene hadde før funsjonen en omsetning på 3 ,5 millioner kroner. Nå har Heba en netto årsomsetning på 25 millioner Alt i alt, med deltidsarbeidere og så videre, sysselsetter Heba 45 personer
Heba skal nå gå i gang med å investere seks millioner kroner i nytt utstyr Det skal gjøre Heba enda mer slagkraftig og produktiv.
- Vi skal gå inn på fastfoodområdet , som er et nytt område for oss Utstyret vi kjøper vil bringe oss på høyde med de mest moderne bakeriene i Nord-Europa , og vi villigge på et meget høyt nivå , rent bakeriteknologisk , forteller disponent Roger Amundsen ved Heba. Halvfabrikata og hurtigmat satses det på framover
- Nye områder er interessante, og det er der vi har muligheter til å øke Innen de tradisjonelle sektorene er det færre muligheter for å øke Folk spise ikke mer kneipp, selv ikke om vi g i r bort brødet , sier han.
- Selv om vi satser på nye områder , så fikler vi ikke med kvaliteten . Vi bruker råvarer av topp kvalitet , og konserveringsmiddel finnes ikke i varene våre. Dermed mugner brødet etter en uke , men vi bruker i hvert fall
Baker & Konditor 11 /8 5
Av Bjørn Olav Amundsen
« Vårt Daglige brød» - som kommer fra Heba Disponent Roger Amundsen tenker på fremtiden.
ikke konserveringsmiddel, sier Amundsen.
Suksessbedrift
- Heba må kunne kalles en suksessbedrift nå?
- Vi har følelsen av at vi har lykkes. Suksessen har imidlertid ikke kommet av seg selv Vi har lagt opp strategier for virksomheten vår, for å finne veien vi skal gå Med knallhard jobbing og dristig satsing har vi kommet dit vi er i dag , forteller disponent Roger Amundsen Suksessen har tydeligvis heller ikke gått til hodet på Heba
- Når det gjelder produktene våre ,
er fleksibilitet vår styrke , forteller han videre
- Jeg er imponert over hvordan denne bedriften har klart overgangene og omstillingen som har skjedd De ansatte har vært fenomenale til å omstille seg Heba lever faktisk under en kontinuerlig omstillingsprosess . Det er den nødt til for å møte konkurransen fra andre.
Heba er blitt stor
Og satser på å bli større. Pr. dags dato er Heba det bakeri som leverer mest brød til hedemarkingene . Markedet som helhet består av Hedemark, Oppland og deler av Akershus Og Heba er også med i bakerienes « Ti på topp » i Norge .
- Å være blant de ti største bakeriene i landet er ikke noe mål i seg selv, men det er klart det er interessant , sier Amundsen, og opplyser at Heba ikke vil utvikle seg vesentlig i lokalmarkedet.
- Det som er vitsen er å ha et rimelig overskudd på driften, ikke være blant de store Jeg vil heller drive en sunn , god , liten butikk , enn en stor og usunn Men det er klart at det å være stor gir muligheter for mer rasjonell drift. For eksempel; med det nye anlegget kan vi produsere 15.000 rundstykker i timen, med tre ansatte. Det er rasjonelt.
- Vekst vil skje på nye markeder Dagligvaremarkedet er skjerpet, vi vil oppleve en strukturendring innen markedet som helhet. Derfor må vi tenke strategi i tiden framover , forteller Amundsen Harde år og mye jobb har vært gjennomgangstonen for Heba og disponent Roger Amundsen siden starten i 1980. Alle har måttet stå på for å få det hele til å bære seg. Nå er bedriften solid og etablert .
- Mye jobbing, ja Har ikke fått tid til å gjøre mye annet. Tragisk, men nødvendig , sier Amundsen.
- Jeg har absolutt respekt for de som setter i gang med bedrifter i dag, og som ikke sitter med baken full av penger , smiler han Men det er alvor i ordene, bak smilet.
- Du har allerede nevnt fastfood som et område som Heba kommer til
å stase på i framtida Hva annet?
Bedrekrem som holder lenger
- og koster mindre
Cream-Master er den profesjone8/e fløteblåseren som pisker kremen tørr og holdbar i over 24 timer. På en Cream-Master blåses 1 liter fløte til 3 liter krem av høy IL kvalitet. 'l· ~ -
Det betyr penger ,,., spart hver eneste '-dag, selv med et lite ",, · fløteforbruk.
- Med Cream-Master slipper De hygieniske problemer
mellom 6 modeller (1-201iter) BAKERIMASKINER
SULTANA ROSINER
til Julebaksten
BRUKES IGODT BAKVERK
Bestill hos Deres grossistforbindelse
.:mCLAUSSEN~ Agenter for AOFS, Me lbourne, Australia.
SPIRAL ELTEMASKIN
200- OG 240 KG.
Med mange viktige fordeler:
1. Frigjør plass i bakeriet.
2 Sparer investeri ng av løfteutstyr
3. Sparer kostbar tid
4 Lettere betjening
5. Vedlikeholdsvennlig
6 Førsteklasses elteegenskaper
7. Kraftig og robust konstruksjon.
8. Lettvinn rengjøring.
Kontakt oss forflere opplysning er .
Norsk import ø r :
- Vi må satse på nye markeder på landsbas i s . For tiden lager vi et produkt for Stabburet-Nora , som heter Mors Vi omsetter også betydelig varemengder på storkjøkkenmarkedet. Gjærbaskt er selvfølgelig hovedbeskjeftigelsen vår, men vi har en konditoriavdeling som er meget stor i forhold til andre i distriktet , opplyser han
Tyngre framover
- Men det vil bli tyngre for Heba å øke omsetningen i årene framover , tror Amundsen. Han peker på at bedriften snart har nådd sin metningsgrad
- Likevel ; første halvår 1985 økte vi omsetningen vår med 15 prosent , mens bakerinæringen som helhet går tilbake Det tror jeg skyldes at vi er villige til å satse , mener Amundsen
- Og vi må være villige til å satse. Seksmillioners-investeringen vi foretar nå vil bli en økonomisk belastning i 1986. 11987 og -88 er det imidlertid akkurat den investeringen vi skal leve av
- Her tenkes det framover ?
- Vi ser mye framover her i Heba. Jeg har et ansvar for de ansatte , et ansvar for at de er sysselsatt. Jeg er mer opptatt av at det er få , sikre arbeidsplasser her ved bedriften , enn at det er mange usikre, forteller Amundsen - For tiden arbeider vi med et forsøk på presentasjonslønn De ansatte har vanlig tariffestet lønn , men har muligheter for å få mer Går det godt for bedriften , går det godt for de ansatte, påpeker disponent Amundsen
Konkurranse
- Det nye produksjonsanlegget vårt tas i bruk i april neste år. Da går lønnskostnadene for hvert enkelt produkt ned med 50 prosent. Slik setter vi oss i stand til å konkurrere med andre, og det er noe av vitsen
Vi må sette oss i stand til å fighte Hvis ikke , så har vi akseptert nederlaget.
Vært med fra starten
Disponent Roger Amundsen (39) har vært med på Heba fra starten av . Opprinnelig fra Strømmen, riktignok , men i 1977 jobbet han som bakerikonsulent i Trondheim. Da fikk han en henvendelse om å planlegge et bakeri i Brummunddal.
- Jeg fant fort ut at prosjektet hadde livets rett, og jeg fikk tro på det. Etterhvert fikk jeg tilbud om å begynne som disponent, forteller Amundsen selv.
- Det er jo konsulenters store
Baker & Ko ndit o r 11/85
Produksjonssjef Knut Simensen (t v.) og disponent Roger Amundsen med produkter fra Heba .
- Vi fusker ikke med kvaliteten, sier disponent Roger Amundsen om varene fra Heba.
Randi Hals fra Brummunddal er en av arbeidstakerne ved Heba
skrekk , å være med på hele prosjektet, og jeg er aldri blitt enig med meg selv om jeg liker det , ler han spøkefullt.
- Neida, sier han mer alvorlig.
- Det er så mange flotte folk her , så det har aldri vært noen problemer, sier disponenten, som selv er godt inne i bakerfaget. Han har bestått håndverksprøve som konditor
Næringslivet
Amundsen oppfatter ikke Heba bare som et bakeri , men også som en bedrift innen næringsmiddelindustrien.
- Vi er en engros-bedrift, som driver industrialisert produksjon, forteller Amundsen om Heba . Han har også sine synspunkter på næringslivet · generelt.
- Næringslivet er spesialister på å se det negative i alt. De ser aldri det positive , bare begrensningene som finnes, det er galt. Vi skal ikke se negativt på framtiden, mener han.
- Andre sutrer over at dansker og andre konkurrenter tar fra oss markedet og konkurrerer oss ut. Det er klart at danskene er dyktige La oss da bare akseptere det, istedenfor å sutre. Vår oppgave innenfor bakerinæringen er å sette oss selv i bedre stand til å konkurrere med for eksempel danskene.
Sier disponent Amundsen ved Heba. Og det er kanskje denne tankegangen som har gjort at Heba er blitt det det er.
Hva er galt med BKLF/BKS?
Av bakermester Hans Nervik, Verdal
Det er ca 690 private bakerier og konditorier her i landet. NKL's Gomann, som ikke har samme målsetting som de øvrige , er da ikke medtatt. Disse er styrt sentralt fra NKL's mølle Nordkronen ved direktør som styreformann Dermed er primæroppgaven høyt melforbruk. Overskudd til sikring av bedriftene er sekundært i og med subsidieringen fra Staten, NKL og LO er tilstrekkelig sikring
Vi ser at det er organisert 493 medlemmer i BKLF/BKS Dvs at 197 står utenfor Det ligger mye skjult i disse tallene. Det er 329 som på overflaten er fornøyd med BKLF , mens 164 ikke er fornøyd , men kan godta BKS . Hva er årsaken?
Det ligger i den bedriftstruktur foreningens medlemmer består av. Det er 37 bedrifter som etter norsk målestokk er store . Flertallet består imidlertid av 553 små og mellomstore bedrifter. De interessemotsetninger som eksisterer innen foreningen, beror derfor på bedrittslede Isenes engasjement i den daglige dritt av sine respektive bedrifter I store bakerier skjer ledelsen fra kontoret og man har av den grunn stort behov for kontakt med andre organisasjoner for å dekke opp sin svake kontaktflate med sine arbeidstakere. I små og mellomstore bedrifter derimot, hvor ledelsen tilbringer minimum 80 prosent av sin arbeidsdag sammen med sine ansatte, blir problemene og uenighetene løst etterhvert som de oppstår Jeg kan nevne et eksempel; lørdagsarbeide. Dette er egentlig intet problem for de små og mellomstore bedriftene hvor dette ordnes under hånden idet alle forstår behovet.
Bedriftsledernes forskjellige utgangspunkt kommer til uttrykk i foran nevnte tall. Man kan derfor ikke vente at et styre som «kjører» frem alle saker tilpasset de store bedriftene som utgjør kun åtte prosent av medlemmene , skal få full tilslutning fra de øvrige 92 prosent. Grunnen til den tilsynelatende enighet som råder er at lederne i de små og mellomstore bedriftene otte ikke har den teoretiske bakgrunn som lederne i storbedriftene, og av den grunn ikke stiller like sterkt rent verbalt. Dette er noe som går igjen i de aller fleste organisasjoner, men det er tross alt flere saker som samler oss, enn som splitter oss .
Norske bakere og konditorer må stå samlet om mottiltak overfor den eksterne konkurranse Med det menes totalt alle bransjer utenom vår egen Den illojale konkurranse med dumpingpriser i egen bransje skaper bare ufred. Kun kjøpmannen som bruker oss til å øke sin egen omsetning tjener på dette Vi for vår del kommer inn i en evig, ond sirkel, ved at først får en levere, så en annen, alt ettersom overkapasiteten eksisterer. Den store og lille baker må istedet lære seg å utfylle hverandre Den lille baker kan ikke dekke opp det store antall enheter som store kunder har behov for. Den store baker kan ikke dekke opp alle de spesialiteter og leveringstider den lille baker kan stille med Vi må også se det i øynene at negativitet til lørdagsbaking er en form for makelighet , et ord som tidligere har vært fremmed for oss og som fortsatt bør være det innen vårt fag. Vi er altfor . sårbare i forhold til de store multinasjonale konsernene som vi konkurrerer med. Derfor må vi benytte alle midler for å beholde vårt kundepotensiale.
Et av våre sterkeste kort er at vi kan levere noe som kunden setter pris på, nemlig ferskt brød på lørdag . Alternativet for kunden er potetgull, tørrkaker, kjeks, osv. Blir dette en vane, vil slike produkter bli konsumert hele uken. Sermanpådeannonsebud~ettsom de multinasjonale selskapene opererer med, er ikke dette en utopisk tanke Det kan lett bli en realitet hvis vi lar markedet utvikle seg i samme retning som hittil.
Vi trenger ikke å gå lenger enn til Danmark for å se hvor fornuftig man har taklet disse problemene I og med sine mange små og mellomstore bedrifter med gjensidig tillit, har de en slagkraftig og god forening med stor oppslutning . Dette er noe vi også må arbeide mot. Vi må stille oss solidariske med hverandre uansett bedriftenes størrelse. Samtidig må vi utvikle vår kvalitet og service utad. Det vil vi alle være tjent med i lengden Når det gjelder interne stridigheter, må vi løse konfliktene på en slik måte at resultatet kan tjene alle parter. Vi må arbeide side om side Medlemsskap i NAF bør være unødvendig. Arbeider vi alle
LEDENDE SPØRStvlÅL
mot et felles mål, vil det være langt mer naturlig og viktig, å ha en egen forening slik som tilfellet er idag Denne foreningen bør vi opprettholde . BKLF bør holde seg uten for NAF . For å få klarlagt hvilke saker som opptar bedriftslederne innen vår bransje , mener jeg Leif Jarodd burde engasjeres som konsulent for BKLF Han har den nødvendige ekspertise som skal til for å utføre et konsulentbesøk ved samtlige norske bakerier og konditorier Dette vil kunne bidra til en meget god toveis kommunikasjon i praktisk retning for den enkelte bedriftsleder som dermed vil kunne få fremmet sine synspunkter vedrørende sin egen arbeidssituasjon og den daglige dritt som han eller hun er ansvarlig for
Jeg mener bestemt at det vil være meget fornuftig og vel anvendte penger for oss om vi investerer 100-200 000 kroner i et slikt prosjekt. Resultatet vil kunne bli at vi alle uansett bedriftsstørrelse, kan dra nytte av BKLF's arbeid . En forening med 37 medlemmer har etter min oppfatning , en altfor liten slagkraft. Det er mitt ønske at denne meningsytringen kan gi støtet til en fruktbar diskusjon
Månedens dekor
Tekst:
H.H. Raae Olsen
Foto: Ole Ka/and
Vi presenterer her en ny variant av konditormester H P Crogh ' s bløtekakedekor. Den er fremstilt etter samme prinsipp som de vi har v ist tidligeremed sprøytesjokolade og sprøytegele Denne dekor utfyller flaten på en elegant måte. Det er balanse i dekoren selv om den er assymetrisk i sitt mønster. Sprøyteteknikken med sjokoladen i denne dekoren er følgende. Blomsterkrone og blad sprøytes med sprøyteposen liggende mot marsipanen, mens stilken sprøytes med posen ført med noe avstand fra overflaten Sistnevnte er viktig for å få den frie og fine linjeføring. Og man oppnår også , på den måten , den nødvendige frihet for å kunne få den riktige «sving» og eleganse i linjene. Når sjokoladen er tørr, sprøytes det litt gele unnenfor sjokoladestrekene som siden glattes ut. Grønt og gult i stilk og blader, rødt og gult i blomst og rødt rundt de runde prikker og markeringer. Etterhvert som disse dekorasjonsforslag til Crogh blir presentert vil leseren opp leve en viss progressjon i vanskelighetsgraden. Det kan derfor være en god øvelse for den som riktig vil lære dette, å tegne seg igjennom mønsteret med papir og blyant. Disse dekorasjonene vil også gi den enkelte et meget godt alment grunnlag for dekorasjon og videreutvikling Disse dekorasjoner gir grunnlag for egen improvisasjon
«Børsen»
Lesernes marked
Konditor/baker
søkes til ansvarsfull og selvstendig stilling.
DOKKENS BAKERI A/S
1540 Vestby - Tlf. (02) 95 07 30
Ønskes kjøpt
Marsipanpresse Former til marsipan. Alt av interesse. 1 stk. kjevlemaskin.
Sørlandsbageren A/S, 4450 Sira. Tlf. (043) 75 203
Rimelig til salgs
1 stk. Flowpack (TEROTHARM) , pakk 5, 30 000,- kr. 2 stk. lefsetakker 1,20 x 1 m , 2 000 , - kr pr. stk.
5 000 anslagsringer , aluminium, 22 cm , 4,5 cm høy , 5 ,kr. pr. stk. 6 doble stikktraller 400 , - kr. pr. stk.
Sørlandsbageren A/S, 4450 Sira Tlf (043) 75 203
Til salgs
1 stk. Vinkelsveiser
1 stk. Krympetunnel
Ca 1 ½ år lite brukt.
lvar's Bakeri
Tlf. (04) 77 62 12.
Til salgs
UGOLINI SLUSHMASKIN modell 220 AC (2 beholdere) i topp stand, kun brukt en sesong. Selges til høystbydende over kr. 5 000,- (ny pris er over kr. 10.000).
Tonstad Bakeri 4440 Tonstad tlf. (043) 70 122.
Esker
Kake- og pizzabrett for Baker Konditor
Catering
Esker med klemmefeste.
Esker som er lette og hurtige å sette sammen.
Esker som er stødige og solide.
Firmatrykk og design etter ønske
Spesialutførelse i små og store kvanta.
Vær individuell og fremhev ditt særpreg.
Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett.
Ta kontakt med vår embalasjekonsulent, og la oss høre om dine ønsker og behov.
Vi selger direkte, med hurtig og sikker levering til avtalt tid.
Til salgs!
Diosna eltemaskin M4 400 kg + 2 gryter Arne Johannesen A/S
Langgt. 26, 4300 Sandnes Tlf. (04) 66 16 51 v/Lobekk el. tlf (04) 62 10 90 v/bakermester Gjerde
KONDITOR SØKES
Konditor kan få plass og eventuelt leie konditori. Flere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til : Bømlo Fellesbakeri , 5437 Finnås , tlf: (054) 25 280 v/Kjell Sinnerud.
Litt om Bømlo: Bømlo ligger mellom Haugesundog Bergen, og har ca. 10 000 innbyggere Bømlo er en kommune i utvikling. Det tar 3 timer med fly fra Oslo. Det er gode kommunikasjonsmuligheter fra og til Bømlo.
Frank Johansen forbereder baking av rundstykker.
Isaksen og Landvik en institusjon på Notodden
Av Sverre Henriksen
Gunnar Landvik ved bakedisken.
Enkelte av bedriftene på Notodden har et helt spesielt forhold til publikum. Disse bedriftene er ikke bare "butikker" - de er de reneste institusjoner. Isaksen og Landvik er en slik "institusjon,,.
For mange er Isaksen og Landvik ikke bare et sted hvor de går for å kjøpe brød eller kaker - det er stedet hvor de treffer venner, slapper av med kaffekoppen, inntar frokosten eller lunsjen - kort sagt - det er snakk om et sted med miljø og tradisjon.
Folk som har levet en stund kjenner historien bak Isaksen og Landvik De vet at denne bedriften helt til begynnelsen av 60-årene var to bedrifter, to anerkjente og populære bakeribed rifter som valgte å slå seg sammen til en større bedrift.
Opprinnelig var nok Landvik først ute, med etablering allerede rundt 1915 . Det var bestefar til dagens bedriftsleder, Gunnar Landvik, som startet det hele.
Gunnar Landvik forteller at bygningen som i dag huser bedriften ble bygget i 1960- 71, samtidig med sammenslåingen av de to bakeriene Isaksen hadde tidligere drevet sin bedrift i Tinnesgata.
På Notodden er det idag 3-4 bakere. På 60-tallet var det en del flere, men som i landet ellers har antallet bakerier gått ned også i Notodden
Store forandringer
- Det har skjedd en radikal strukturendring for bakeriene de siste årene. På 10-15 år er antallet på landsplan halvert. I dag er det nok ikke mer enn ca. 600 bakere- og konditorer med i Baker- og Konditormesterenes Landsforening På 60-tallet var dette antallet i hvert fall det dobbelte, sier Gunnar Landvik.
- Så antallet på bakerne er sunket mens produksjonen stiger?
- Det riktige er å si at det er mer å gjøre for de som er igjen, men totalt er melforbruket pr. innbygger gått ned. Det er et typisk tegn på velstandstider at forbruket av mel produkter synker. Mye av årsakeil til dette kan vi nok finne i forbruket av potetgull og «fastfood». Riktignok er det en del av varene i gatekjøkken og liknende som inngår i vårt produktu•.valg også, som pølse- og hamburgerbrød og pizzabunner Dette er forøvrig også ting som viser utviklingen i vår bransje . Det er ikke bare snakk om boller og brød
- Skjer det forandringer i folks brød- og kakevaner, eller er dette noe solid og uforanderlig?
- Nå i de siste årene har det skjedd en forandring , og jeg mener til det bedre Denne utviklingen går på at folk spiser mer grovt brød , tidligere var det nesten bare fint brød folk skulle ha Denne utviklingen merker vi i kafeen vår også - folk skal ha mat, derfor går det mest horn og rundstykker, og mindre kaker.
Arbeidsstokken
- Hvordan har utviklingen vært med hensyn til arbeidsstokken?
- Der er det få forandringer. Vi er faktisk like mange nå som i 1965, selv om det har foregått en aldri så liten forskyvning mellom produksjon og salg. Vi har en person mindre i produksjonen nå enn tidligere, likevel er produksjonen atskillig større nå. Vi har 15 ansatte, hvorav 13 er på heltid og to på deltid. Ni av disse er i produksjonen Årsaken til at produksjonen er større nå er selvsagt at vi har funnet frem til mer rasjonelle produksjonsmetoder.
Driften
- Hvordan drives en bedrift som dette?
- Selve bedriften er formelt sett fire-delt. Inndelingen går på salg i engros , salg i butikk , salg i konditori og salg av ferdigvarer. Vi tar inn en del svenske og danske ferdigprodukter . Engrosdelen av driften er den største. Hele 70 prosent av driften går på engros, og vi har 40 kunder vi leverer til hver dag.
- Konditoriet dere har i andre
etasje er populært. Har det skjedd forandringer der i løpet av årene?
- Vi begynte i 1961 i de samme lokalene vi nå holder til i Vi har opp gjennom årene foretatt store utbygginger og oppussinger - men bortsett fra dette er det ikke de helt store forandringene som har skjedd.
Konditoriet
- Konditoriet er tydeligvis stamsted for ganske mange?
- Ja , vi har en stor flokk faste gjester. Vi har også lenge vært et samlingssted for ungdom , noe vi slett ikke synes er negativt. Vi har svært sjelden hatt problemer med bråk og hærverk. Ungdommen er nok mye bedre enn mange vil ha det til.
Produksjonen
- Selve produksjonen i et bakeri har vel forandret seg siden 1961?
- Å , ja, der har det skjedd ting. Ikke hadde vi siloanlegg for melet , og stekekapasiteten var langt , langt mindre. Blant annet har vi nå en helautomatisk bollemaskin, og vi har også utenom dette investert i nye maskiner.
Vi benytter idag to stekemetoder Den ene typen er en konvektor-ovn , en stekemetode basert på varmluft. Den andre steketypen er den tradisjonelle med direkte undervarme. De første varmluftsovnene fikk vi på slutten av 60-tallet, men produksjonen kom ikke i skikkelig gang før begynnelsen av 70-tallet. Varmluftovnen er veldig enkel å arbeide med, men den
passer ikke til alle bakervarer, så vi må benytte begge metodene
Utviklingen
- Hvordan tror du utviklingen vil bli innen ditt fag?
- Den største forandringen tror jeg vil komme på salgsplanet, altså i selve bakerbutikken Idag foregår det meste av bakervaresalget i kolonialbutikkene. Vi vil nok se at bakeriene i sine utsalg får installert ovner slik at enkle bakejobber vil bli utført i selve butikken Dette vil igjen føre til mer impulshandling i strøkene rundt bakeriutsalgene. På mange måter tror jeg utviklingen vil føre til at bakeriene vil være viktige miljøfaktorer i nærmiljøene - folk vil stikke innom for å få rykende ferske varer.
- Og fremtiden for bedriften her?
- Vi jobberfor å bli stadig bedre, og da særlig med tanke på å bli tidligere ferdig om morgenen - noe som vil bety nye investeringer for oss. Plassmessig er vi låst slik vi nå har det, derfor er arbeidet med planleggingen av utvidelse av bygget ut i bakgården i full sving. Vi.regner med å kunne få fordoblet arealet og på den måten få en enda mer rasjonell driftdermed kan vi styrke de arbeidsplassene vi har , forteller Gunnar Landvik. Isaksen og Landvik må være en populær arbeidsplass. De har fortsatt folk i produksjonen som har vært med fra starten av, flere har jobbet der 10-15 år - arbeidsstokken er med andre ord svært stabil.
Vidar Trae holder på med pizza-deigen
Kåre Nyhus er fortsatt i sving med deigen. Han har vært med i bedriften siden starten.
BAKERITEKNOLOGISK SENSASJON
Ql!ALITEX 85
QUALITEX 85
BRØDFORBEDRER ·oG BAKEFETT I ETT
QUALITEX er på topp internasjonalt både når det gjelder kvalitet og økonomi.
DOSERING:
Til kneipp , loff og husholdningsbrød :
Til rundstykker : Til baguetter:
Ypperlig til kjølebakst
Prøv dette TOPPRODUKTET fra VEBA du også
RESULTAT .
Tilfredse kunder gir mersalg Økonomisk oppveiing gir lønnsomhet for deg
HUSK!
Såkalte billigfett er dyrere i bruk enn
QUALITEX 85
Summen av moderne bakeriteknologi konsentrert i ett produkt
VI leverer fraktfritt over hele landet. Spesialrabatter på palleleveranser over 600 kg Ring oss I Bergen for ordres og Informasjoner.
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER - NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Bjørnsonsgate 36 - 5000 Bergen -Telefon (05) 29 87 24 - 29 97 87 -Telegr.adr.: Bakeriart
