skal sies, har mye bedret seg. Særlig efter at Stortingsmeldingen om ernæring for første gang kom i 1975/76 , er brødet blitt stadig mer populært. Meldingen oppfordrer jo til mer bruk av brød, og særlig grovt brød Selv har jeg sett det som en oppgave å påvirke bakerne til å lage brød som folk vil kjøpe, som ser lekkert ut og som smaker godt, og er sunt - selvfølgelig. Nå ser vi at brødvariantene er blitt flere bak bakernes glassdisker , og i mange hjem har man tatt opp igjen den gamle skikken med å bake selv.
Har vi forstått , det rett , va r det nok Wenche Frølichs «mas » hos bakerne som gjorde at hun fikk deres ærespris Prisen henger høyt , og den har aldri vært gitt til andre enn bakemestre. Aldri før til noen kvinne heller, forresten.
j'
Wenche Fr o l,ch fo tografert i forb i ndelse med et m iniseminar der temaet var bedre og større t>rodutva ig , restauran tene Her sammen med en annen av brødets talsmenn. Kåre B Norum.
For tiden er det brødet hun lever for Hun spiser store mengder brødhvi tt og gro vt , og til og med et saftig w ienerbrød i n y og ne . Hun hevder til og med at store , saftige brødskiver ble den reneste slankekuren for henne I disse dager er hun på plass ved Universitetet i Lund for åta sin doktorgrad . På brød , selvfølgelig. Hun har væ rt landets bakeres store «masekrå ke » i syv år , men likevel gav de henne Bakerlaugenes Hederspris i so mmer Begrunnelse : Hederlig innsats for brødet som næringsmiddel.
Vi skriver om Wenche Frølich. Cand real og biokiemiker, ansatt ved Statens Teknologiske Institutt (STI) og forsker ved Norsk Cerealinstitutt. Som en parentes kan det nevnes at Ceres v ar den romerske gudinnen for kornavl og åkerbruk I sy v år har hun v ært rådgi ver overfor produsenter og forbrukere i alt som har med korn og kornets produkter å gjøre . Doktoravhandlingen i Lund er avslutningen på mange års forskning.
- Jeg g eder meg til synet av bugnende kornåkre i Skandinavias rikeste korndistrikt , sier hun. - Det er et rikt miljø for brød i Skåne Det er liten aktivitet på forskning omkring
Konditor 11 / 84
brød her i Norge , og jeg har hatt et begrenset miljø , hevder Wenche Frølich.
I mange år har hun stilt seg og andre spørsmålene: Hvordan er næringsverdien i brødet? Hvordan kan man best utnytte næringsstoffene , og hvordan kan man påvirke ulike prosesser i bakingen for å få maksimalt sunnhet?
- Brødet gis oss fiber , viktige mineraler , proteiner og basiskomponenter I min doktoravhandling skal jeg se nærmere på mineralene i brødet. Viktige mineraler er jern , kalsium , sink og magnesium Dersom man øker mengden sammalt mel i brødet, øker man fiberinnholdet. Samtidig øker mineralinnholdet betydelig. Ja , jeg går så langt som til å si at brødet er den beste enkeltkilde for de fleste mineraler i kosten Dette skal min doktoravhandling handle om . Jeg skal bevise at grovt mel ikke tar knekken på mineralene , tvert imot.
Wenche Frølich har også giort seg sine refleksjoner om vårt norske forFRSTatil brøc:fer.Selvlølgel1g er hun overbevist om at vi kjenner for lite til brødets muligheter - Folk har trodd at man blir «feit» av å spise brød , mindreverdig mat altså Men når sant
Wenche Frølich er oppta tt av helsekost, men hun er ingen kostholdsfanatiker - For meg er helsekost det som er bra for helsen - og da hører matgleden med Maten må være god for at mekanismen vår skal fungere. Jeg har ingenting imot utskeielser i form av store , ferske hvetekaker , napoleonskaker og skolebrød Neida , bare man vet hva som gavner en selv til hverdags , så 1Og brødprodukter burde selge godt på «forfengelighetens marked»? Man blir altså ikke «feit » av brød?
- Langt ifra Hva man legger på brødet , er en annen .sak. Brød er dessuten proppfullt av fiber , og hva er vel ikke mer populært blant folk som vil slanke seg enn nettopp fibertabletter? Fibertablettene er forresten helt unødvendige , sier
Wenche Frølich Hør bare he r : En fiberpille inneholder 0,3 gram fiber Hvis man spiser 18 piller om dagen , får man altså i seg 5-6 gram. Til sammenligning inneholder en skive kneippbrød tre - fire gram fiber. Det skal altså ikke mer e n n en og en halv skive kneippbrød ti l for å dekke de 18 pillene som produsentene mener skal til for å slanke oss Akkurat det kan kanskje gi noen hver noe å tenke på 1
Aktuet tema
Brygge- og bollehyllest
Baker Brun i Bergen har fått en rosende omtale i det store utland. Ja , skillingsbollene der i gården burde krølle seg av fryd - for de er nå havnet i Die Zeit , en av Tysklands store aviser.
Det var sommer da avisen hadde en medarbeider på gjennomreise i Bergen - et menneske har falt i staver over Bryggen i særdeleshet. Hanseatenes gamle bydel blir vernet og restaurert , håndverkere , restauratører og kjøpmenn har skapt liv i de gamle hus - og bakeren med sin spesialitet «Schillingsboller» lokker både turister og innfødte inn giennom dørene. Ferske varer rett fra ovnen har satt Die Zeits utsendte i ekstase - som om det var noe nytt. Det med snadder fra bergenske bakerovner altså - som om ikke vi visste det. Faktisk har vi tenkt å anmode Åsane-bussen om ikke å åpne dørene akkurat der
NY FILIAL
Sørensens bakeri på FJellhamar har nettopp fått et nytt utsalg. Det ligger i et nytt forretningssenter i Sørumsand.
Til åpningen var ikke Arne Sørensen snauere enn at han laget en svær ve lkomstkake til gjestene. En skikkelig «Velkommen -kake » som målte fem meter fra ende til ende.
Bildene er fra det nye utsalget og vi ser Arne Sørensen legge siste hånd på velkomstkaka. På andre bildet står han sammen med betjeningen, fra venstre Mia Sørensen , Jorunn Baugg og Kari Marthinsen.
NYE TILBUD
I løpet av kort tid vil Brødfakta kunne tilby nytt reklamemateriell til bakerne. Det QJelder fyrstikker , lightere og kulepenner. Materiellet vil ha et fortrykk fra Brødfakta, og plass evenetuelt til firmanavn.
Brødfakta opplyser ellers at skilt for produkthenvisning nå også er ferdige og kan bestilles Det gjelder plastskilt på ca. 14 x 13 cm som koster kr. 5, 15 eks. moms. Skiltene kan brukes om igjen og om igjen
HAVRENYHET
Sentralbakeriet på Bryne er stadig ute med de ferskeste nyhetene. Denne gangen heter den ferske nyheten HAVREBRØD.
Havre er en av våre største kornressurser, men likevel lite påaktet som menneskeføde. Ved åta havren i bruk i et velsmakende brød , og samtidig vise andre anvendelsesmåter for kornsorten, håper Sentralbakeriet og Fjernsynskjøkkenet på at havren skal tas mer i bruk. Brødet, utnytter havrens egenska-
per. Brødet blir saftig og ekstra holdbart. Ved å bruke havregryn i og utenpå brødet blir det både «dekorativt» , appetitt-vekkende og velsmakende.
At havre er sunt , er bevist. Forskningsresultatene slår fast at havre ernæringsmessig er bedre enn noen annen kornsort. Havrebrødet inneholder dessuten sammalt hvetemjøl av grov type, vanlig hvetemjøl og de vanlige ingrediensene i et såkalt «sunt» brød.
• Baker• Konditor 11 / 84
Landets raskeste brødbtler?
Brødekspressen i Sogndal
Ein kan neppe skulda på for få hestekrefter om brødvarene frå bakeriet til Olav Øvstetun i Sogndal ikkJe kjem ry kande ferske ut til kundane
Bakeriet i Sogndal disponerar truleg landets raskaste «brødbilpark » 3 svære amerikanske Chevrolear med til saman rundt 400 hestekrefter let høyre
De1 heilt spesielle brødbilane vekte stor oppsikt under am c artreffet i Førde då «Rivedalfestivalen» nådde sitt høgdepunkt tidlegare i sommar . Amcar-folket sperra opp augene då kara v anen frå Olav Øvstetun sitt bakeri glei inn på utstillingsplassen i Førde Nokon premie vart det rett nokk 1kkJe på bilane. denne gongen det kan rette seg seinare.
Dilla
Ved sidan av dilla på amerikanske «vans», er holdbarheit og driftssikkerheit årsaken til at bakeriet har investert sapass mykje i sin spesielle «brødbilpark»
- Vi fekk den første i 1978, 2 år seinare følgde ein ny før den siste vart innkjøpt no i sommar. Og ingen av dei tre bilane har vare på verkstad enno. Så sJølv om desse bilane kostar litt ekstra i innkjøp, svarar det seg i det lange løp , meiner Hallgeir Øvstetun.
Som SJØiv har stått for den «fancy» lakkeringa av dei to eldste brødbilane Det «brummar» under panseret når brødbilane til Olav Øvstetun er ute på «oppdrag».
Bakeriet på Ørnes skal
restaureres for 300.000
Bakeriet på Ørnes skal restaureres
Riksant i k varen ønsker å bruke 300 000 kroner i sysselsettingsmidler til is tandsetting av bakeribygningen og delvis utvendige arbeider på hovedbygningen. Dermed ser det ut for at Meløy kommune bare må bite i det sure eplet og godta en restaurering av den gamle bygningen.
Det har vært et utbredt ønske i Meløy om å få revet den gamle bakeribygningen. Det gamle Ørnes Handelssted er det svært lite igJen av , og denne bygningen ligger fullstendig malplassert like ved fergeleiet.
Formannskapet har med fem mot fire stemmer innstillet på at kommunen må godta riksantikvarens tilbud om istandsetting av bakeribygningen. 250.000 av de 300.000 skal
brukes her , og de resterende til istandsetting av hovedbygningeneller den såkalte Finne-gården
En forutsetning for dette er at omkostningene ved arbeidet i hovedsak skal dekkes innenfor de midler som stilles til disposisjon.
En istandsetting av det ytre anlegg skal utføres etter en plan landskapsarkitekt Takle har utarbeidet , og Statens Vegvesen skal utføre sin del av landskapspleien langs riksveien. Dessuten skal Vegvesenet koste istandsetting av muren som ble ødelagt under veiarbeidet.
Men at det blir diskusjon om denne saken i kommunestyret er det ingen tvil om.
(Nordlandsposten)
Baker·Konditor
NR. 11 - NOVEMBER 1984 83. ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
------i=t:P~Gm:te-ser1 s Sør I rI er p-å-&rttrak blir enda større Bakeribedriften med Norges største melforbruk har vunnet markedsandeler , og øker i disse dager arbeidsstokken med 12 til i alt
Baker• Konditor 11 /84
Ansvarl ig utgiver: Direktør Svein Flesland
Redaktør: Knut Utler
Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277 Oslo 2
1/1 side kr. 2600,3/4 Side kr 2160 ,2/3 side kr . 2020,1/2 side kr. 1400 ,1 /3 side kr. 1220,1/4 side kr. 840,1/8 side kr. 460 ,Hertil kommer satsomkostninger Repro etter regning.
For- og bakside-annonser, farver, bilag , etc. på forespørsel.
Trykk:
95 Nye lever anserti I S-AS-o~e- --r~nø-thPirrr-tn7k1c~~-t-t<,:tn-- - - -+--
Li ne er sikret. Bedriften søker nå om å få kjøpe den 16 dekar store Unger-tomten som ligger inntil produksjonslokalene på Løen-feltet.
ISSN 0005-4062
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. - Utvendiq mål (kasse) nr. Lengde Bredde
180- 7 630 mm 420mm
180-11 600 mm 400mm
180-12 400 mm 300 mm
180-14 600mm 400mm
180- 4
180- 5
180- 6
TO-kassene fåes i 8 storreiser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et noye studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra "'"40°C til +100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
A/S THOR DAHL
Plastindustri 3201 Sandefjord
Hoyde Volum Farge
Telefon: 034/58 500
Telex: 21777
Telegram: Thoren
Utviklingen i Sverigekommer den også til Norge?
I Sverige har det tidligere vært gJort forsøk på å introdusere «bake off », men uten særlig fremgang. Det er derfor nå meget interessant å konstatere at dels NK og dels Åhlens City i Stockholm produserer brød i eget bakeri i tilslutning til butikken. I «bake off» bu.tikken brukes dypfryste deiger fra Leon ' s Bakery, USA
Findus er på full fart i «bake off» Findus skal produsere dypfryst deig i eget «bake off» program En stor ovnprodusent i Sverige tilbyr ovner , og planlegger også å etablere en spesiell «bake off» skole hvor en skal lære å bruke ovn og produkter Et eget firma Bake off A/S har etablert seg i Stockholm. Dette firmaet har til hensikt å bygge eget bakeri utenfor Stockholm. Bakeriet skal i det vesentlige produsere dypfryste deiger til varehus. Et tredje firma har også til hensikt å satse på «bake off» spesielt i mindre butikker.
« Bake off» med cmissanter og alle de forskjellige hurtigmat-typene har med andre ord en eksplosiv utvikling i vårt naboland. Bakerbransjen ser på denne utvikling med en viss bekymring, men de vil forsøke å møte denne utfordring på en mest mulig effektiv måte. Hva er så de mest effektive måter å møte denne utvikling på? Jo, mener den Svenske Bakerorganisasion , de svenske bakeribedrifter må anstrenge seg på å tilby et mest mulig fersktvarespekter Ferske varer må tilbys i supermarkeder, og i bakernes egne butikker. Utvalget må være stort , og selv-
Den store overraskelsen for de fleste norske på lnterfood-messen, var utviltsomt at man blant all verdens store maskiner, plutselig kom til en stand hvor det stod Baker Næss , Larvik.
Det var en lekker stand med stort utvalg av delikate frosne kaker pakket i smakfull emballasje. Riktig en pangreklame for norske varer.
Baker• Konditor 11 /84
sagt må en også ta opp i sitt utvalg de moderne hurtigmat produkter som croissanter, ubåter, baquetter, salat , is oJ
Bakerbransjens bedrifter må vise at det er ulønnsomt for handelen å satse på «bake off» når de kan få det samme tilbud levert fra den lokale bakerbedrift.
Den lokale bakerbedrift har i Sverige fått en fornyelse. Mer enn i tidligere år satses det på at bakeribedriften skal tilfredstille det lokale nærområde Bakerbedriften må også være innstilt på å møte den utvikling som skjer i form av lengre åpningstider. Dagligvarebutikker i Sverige holder i stadig større utstrekning åpent langt utover kvelden. Bakeribedriftene må følge med i den utvikling og være innstilt på å levere ferske varer utover ettermiddagen.
De store riksdekkende bakeribedrifter i Sverige er nå i gang med å knytte til seg lokale bakeribedrifter som skal produsere spesielle bakerprodukter som vanskelig kan passe inn i industribedriftens storproduksjon.
Hvordan er situasjonen i vårt eget land? Som i sverige ble «bake off» lansert for en del år tilbake uten særlig suksess. «Bake off» interessen har i den senere tid fått en sterk fornyet interesse også hos oss, og det synes som om langt større kapitalkrefter i dag står bak og bygger opp under denne bølgen. Vi kan regne med at «bake off» ideen vil lykkes vesentlige bedre denne gang. I hvilken utstrekning «bake off» vil bli en
varig omsetnings form , er vanskelig å si , men at våre medlemmer bør følge med i denne utvikling med årvåkenhet, det er helt klart. Omsetningen av de nye «bake off» produkter, croissanter , baguetter, is og salat, må vi ta opp i vår produksjon og i våre utsalg snarets mulig. Etablering av spesielt betjente disker hvor det selges croissanter, ubåter , baguetter, salat og is i store supermarkeder eller i varehus hvor det ferdes mye mennesker kan gi god forretning. I Sverige er spesielt utviklingen av croissanter blitt en interessant forretningside. I Gøteborg er det således i den senere tid etablert et croissanteri, og det tas sikte på å etablere en kjede av croissanterier rundt om i Sverige i løpet av de første 2 årene. Fra Frankrike kan vi vente at det i løpet av kort tid bygges opp en kjede på croissanter kalt Deli france. Kjededrift synes å være bakgrunnen for den nye utvikling i Sverige. Innenfor norsk baker og konditorbransjen har vi også i den senere tid pekt på behovet for å utvikle kjedesamarbeide Vi tror det er viktig at dette arbeidet nå settes i gang. Utviklingen skjer raskt, vi må få vår del i denne utvikling. Helst bør vi styre utviklingen innenfor våre egne produktområder.
Svein Flesland
Etter at vi i mange år nå bare har gått og gremmet oss over importen av kaker var det oppløftende å se at en kollega nå slår tilbake og tar opp konkurransen på de store utenlandske markedene.
Vi håper våre myndigheter ser den samfunnsmessige verdien av tiltaket ~ anstrenger seg for å lemre--mr=holdene best mulig til rette, slik at fremstøtet kan lykkes.
Vi ønsker lykke til I
FORSIDEBILDET
Forsidebildet er fra Tromsø, nærmere bestemt fra ett av utsalgene til Bakehuset , der det er mye godt å velge mellom. Akkurat qette utsalget, · som ligger like ved flyplassen, har ofte besøk av kakehungrige snaryjcc:,u::;;, ira SØi.
Se for øvrig reportasje fra Bakehuset lenger inn i bladet.
4 krokers-system enkelt system
Opp-hengssystemene for blokkede plastposer holder orden på posene! Letter ekspederingen :
INJ>J.\I{ kS
STAVANGER
OSLO
Postboks 338, 400 I Stavanger Postboks 8, Oslo 6 Telefon (04) 52 65 30 Telefon (02) 26 29 90
Mer sammalt mel i kneippbrødet?
Ernæringseksperter vil ha oss til å spise grovere brød.
Statens Ernæringsråd har satt som ønskemål at det grove brødet må inneholde minst 50% sammalt hvete og rug.
Statens Kornforretning har i samarbeid med møllene forbedret bakeevnen i det sammalte hvetemelet. Hjemmebakende husmødre bruker nå mer sammalt mel og får god avgang på sitt bakverk i familien. Også i kneippbrødet vil 50-60% sammalt hvete gi den smak og kvalitet som gjør hjemmebakt brød så populært. Det skal nå være problemfritt for bakerne å bake såpass grove, frittstående brødtyper. Innblanding av fint sammalt mel gir brødet preg av å være «fint» selv om det har mye sammalt mel.
& Reis Lær
Lederkurset på DovrefJell Hotel på Dombås for en tid tilbake ble en stor suksess Uttalelser fra deltakerne etter kurset , tyder på at den resepten som direktø r Leif Jarodd hadde lagt opp , fa lt i god smak.
Her følger noen smakbiter på synspunk ter som deltakerne hadde•
Direktør Leif Jarodd I karaktenst1sk stil under kurset.
LEDERKURSET PÅ DOVREFJELL
Brit Aasb/ørg Biø rke n
Brit Aasbjørg Bjørken, K. Bjørken Bakeri og Konditori, Åsen:
- Kurset har vært svært positivt. Man lærer seg selv bedre å kjenne, man lærer hvorda n et firma bør fungere , og man stiller seg spørsmålet «hvordan er det hos oss?»
Ellers fant Jeg dette med EDB interessant. Alt i alt synes Jeg at Jeg lærte ve ld ig mye.
L. Bjørken, K. Bjørken Bakeri og Konditori, Åsen:
- Jeg lærte veldig mye om hvor viktig behandlingen av ansatte og fremgangsmåten ved samarbeid er Hva du kan gi dine medarbeidere av styrke og sel vti llit , slik at de yter mer . Kurset viste også hvordan man eventuelt kan få større selvrespekt , hvordan man kan lære mer om seg selv, sannheten om seg selv og hvilke kvalifikasJoner man har.
Vi dar Te,gre
Vidar Teigre, Kjell Narum A/S, Hønefoss:
- Utover det faglige innholdet har jeg lært en hel del om meg selv som jeg tror kommer til nytte senere.
GustavBøhm
Gustav Bøhm, Gustav Bøhm & Sønn, Drammen:
- Gjennom personalanalyse og
man gjør personlig og i bedriften Ut konditori, Fredrikstad: fra det blir det lettere å finne ut hva - Kurset var fantastisk og meget man bør forandre for å bli en bedre leder
Baker• Konditor 11 /84
Hanne Fa//eth Flo
Leif 8/ørken
SKUTEBRØD
Brødet
kundene spør etter
J> al(c, c,,ch~o1
NtJrd,c Ji .
~oe> Tro/Jdhe,/17
Son;i ,. b-øo?7u- " .:)cuJ f '7 ltul>sf~ i/ar h..tilUbl?MM r/~ r /J7<1J,1'17 ;br J 4-,,o ., S-4-'~-;rEdlf'Øi>/
Som J(c;;-,,J il ,1,i\1~1 ~-,,,_ø , · Jr ~,?/' ,/;r Vc?/J~ 09 /4;;; 6i~ ~ // q(.F b~ ··f'. l-1'1IN ' I' 1/~r;r ,, ~(/ Jb//m:tr?( ~r o" r /?<"#99"' /r1e --c:/l,;<c,n?)/ltli4f'. J 1 , Jft: 6,ø/o//t'' 4~, /J a,.f1::;/ I , I sa tr/J ( _ I ( ,::YJ-4'
MIi'! ,'Fc)/?d4t'1Ø1
111? 5:2 ' /Jf..(/( 1-J .fu;1'1-7 e. 10' 1;,,.tl,t!'~d 17,rt ~t oJ ~/? s,rk ,.1/111 l -.1,'l.t/ /2 ;-, .l?tft 'j//7' ~- o Pik {,:// /m~r,,~ /, I -,1 , / .,/L °/ / _.,t:, , __/ / _,'ff - (/ /,. ,'2J c 17, ,, , -0,Jl o/ <"r df7/~ r 1 S-t'nu 9J>.Prr,i- <-
77 I si1t-/41:{, ;, <I Sn?C?k~ , Wd!i:?Æ, o/ Sk~ tid f ~u,t . Md. llrd 1/tM!tt tif// _<;, sse l , /,,-,or~
Vi har råvarene, emballasjen og reklame-materiellet
Kontakt din Pals-representant idag!
LEDERKURSET PA DOVREFJELL
B;ar/e Flo
interessant. Jeg lærte mye om meg selv som menneske og som leder. Jeg lærte å åpne meg mer komme mer frem med mine egne meninger og synspunkter . Jeg lærte mer av kurset enn hva jeg trodde på forhånd
- Etter å ha g1ennomgått dette kurset se r Ieg på meg selv som leder på en ny måte Jeg mener at Ieg nå kan lose problemer på en mer riktig måte og styrke samholdet I bedriften var Dessuten hvordan man kan få mer ut av hver enkelt medarbeider.
Tor Halvor Andersen, Wilh. Andresen, Gjøvik:
1 Det som har væ rt vi ktigst for meg er at jeg har lært mer om hvordan jeg selv fungerer i en gruppe , hvordan andre ser på meg som leder , og hvilke muligheter jeg for å få andre. dvs. mine medarbeidere
med meg , slik at vi alle drar i samme retning Målet er det samme både for leder og de ansatte
2 Det jeg fikk igjen for kurset er en del feed-back, bakgrunnsstoff og teori som jeg vil prøve å omsette i praksis når Jeg kommer hjem. Dessuten og ikke minst motivasjon for å jobbe mere seriøst med de problemer som Jeg møter daglig i mitt arbeid med ansatte og kunder.
P S Jeg har sIelden opplevd maken til inspirerende og engasjerende kursleder 1 Takk for detl
Arnt Hals, A. Hansens Bakeri, Oslo: Kurset gir et meget godt innblikk i mellom-menneskelige forhold og hvordan man skal bruke denne kunnskap til ålede. Man lærer seg selv bedre å kjenne , og hva man bør tenke på for å bli en bedre leder.
Svein Flesland, BKLF, var også elev under kurset, og han sier følgende:
Kursleder direktør Leif Jarodd var helt ukJent for meg både som menneske og som kursleder. Det var derfor med en spent forventning jeg tok del i dette lederkurset. Forventningene ble innfridd fullt ut. Leif Jarodd var en inspirerende og meget kunnskapsrik kursleder. Kurset ble gjennomført på en måte som engasjerte alle.
Innholdsmessig var kurset meqet tilfredsstillende. Jeg lærte meg _ selv bedre å kjenne, og det er ikke det minst viktige. Lederens mange problemer og situasjoner ble belyst, og grundig diskutert. Ved hJelp av oppgaver ble hver enkelt av oss stilt på prøver hvor vi måtte ta standpunkt til konkrete saker.
Et faglig seminar ble holdt på Dovrefjell Hotell i tida 6.10. til 7.10. Seminaret hadde to tema: Bedriftsprofilering og Kjededrift i bakerbransjen. Bildet viser et glimt av deltakerne.
Tor Halvor Andresen
Arnt Hals
DOMSAND BRØDANLEGG
SPAR TITUSENER!!!
* Vektområde 150 - 1850 gr.
* Kapasitet 1200 pr. time
* Enkel vektinnstilling
* Gir eksakte vekter
* Lett å gjøre ren
* Stillegående
* Rustfri trakt
* Oljepumpe
* Leveres også med hastighetsvariator
Rundvikere
Hvilebaner og elevatorer
Langrullere
Kombinert rundvirker/ lang rullere
ROULETTE COMBI 80 og 60 med valsebredde 820 og 620 mm. Leveres også med hastighetsvariator og Skjæreverk.
I standardutførelse er hvert bord 150 cm, men kan leveres med forlengede bord.
Kjell Sinnerud att-
vald i Vestlandske l9ugsmi~ø
Øl
Et meget stort antall Vestlandske baker- og konditormestere med fruer var møtt frem til årsmøtet. Forsamlingen lytter her til Landsforeningens formann Ro y Tellefsen og direktør Flesland som onenterte om saker Landsforeningen arbeider med Det kan nevnes BKLF's tilknytningsform til NAF, lonn s o pp91o ret 7984 strømpr i ssaken kj ededannelse , baker og kondi torbransjen. med flere Vestlandske Bakerforbunds formann, bakermester Kjell S tnn e rud B o mlo Fe ll esbaken ser vi p å fremste rad til ve n stre
Kjell Sinnerud vart attvald som formann då Vestlandsk Bakerforbund avvikla sitt årsmøte for ei tid sidan. Møtet gikk over to dagar , den første dagen var avsett til fagleg kongress , medan handsaminga av årsmøtesakane vart unnagjort andre dagen.
Under den faglege kongressen orienterte Roy Tellefsen om utviklinga i bransjen generelt , snakka om «monopol-»leverandørar på råvaresida mjøl , fett og gjær. Kan bakarane rnera noko med denne situasjonen, og korleis har prisutviklinga hos desse vore, og er det idag rette prisar på varene?
I konkurranse med importerte varer må bakarane gjera seg meir markedsorienterte. Me har alltid nye ferske gode varer som er minst like gode som importerte , men er kundane klar over dette? «Baquetter» blir idag importert, desse bør kunne framstillast her i landet like bra. Bakarane bør snarast diskutera om det er mulig å driva samarbeid på innkjøpssida , for på den måten få gunstigare prisar på varekjøp, kanskje også reduksjon av andre kostnader.
Svein Flesland orienterte om kjedesamarbeid og deira makt i handelen. Drageseth hadde god kjennskap til slike tilhøve, og hadde mykje positivt å seie om slike samarbeids-
former, og meinte det ville vera til stor nytte også for vår bransje.
Flesland gjekk så over til tema Straumprisar.
Forts. s. 13
Vestlandske Bakerforbund var de som tok i n i ti ati vet til utde ling av 40 års meda ljer og d tp!om til mestere. På årsmøtet ble gullmerket og dtp!om utdelt ti l 6 mestere. En mester var dessverre fraværende. De tilstedeværende fruer fikk blomster. Gullmedalje og dtp!om har vakt stor begeistring blant Vest/ands bakerne og nå er de andre områdene begynt å følge opp. Landsforeningens sekretanat har diplomer og gullmerke som kan besti lles
Spesialitet ESKER OG BRETT til bakeri og konditori
2600 Lillehammer. tlf (062) 51 361
Vi leverer også kakeesker med klemmer Standardstorreise lagervare, hurtig levering
EDB for
• Ordrebehandling
• Prismatrise
• Fakturering
• Reseptberegning
• Kalkulasjon
• Regnskap/prosjektregnskap
•Lønn
• Tekstbehandling
... OG MYE MER ...
DataVision A/S er en system- og programvareleverandør med kontorer både i Oslo og Trondheim. Vi har spesialisert oss på bransjeløsninger og tilbyr en rekke skreddersydde programmer på HewlettPackards datasystemer. Ring (02) 1121 50 for nærmere informasjon.
Ja, jeg er interessert i EDB for BAKERE og ønsker flere opplysninger.
Send meg nærmere informasjon...............
Navn: _ _
Tittel: _ _
Jeg ønsker å delta på et EDB-seminar for Firma: _ ~bakerbransjen, og ønsker tilsendt invitasjon.
Svarslippen sendes:
DataVision A/S Postboks 1350, Vika, 0113 OSLO 1.
Adresse: - - -· - - -
Arsmøtet i Vestlandske
Heil t ny pressemelding seie r at Hordaland ligg på topp I landsmåles tokk n ar det g1eld straumprisar.
1/es t landet I det he i le ligg høgt. Styresmaktene vil n o auka hushaldsstr a um til fo rd el for industribedrifter so m idag l i gg hog t.
Dette temaet ha r vore oppe på ti dleg are arsmoter men skapte også denne gongen livleg debatt.
Etter motet hadde firma MACO a/ s sa demonstrasIon av emballasje , ra v arer smaksp røva r p y nteartik l ar og di v bakeriutstyr. noko for a l le
Comp uter Sys temer a/s hadde demonstrasIon av s ine EDB maskiner med spes ialpro g ram for bakerier fr å kl 16 .30 til kl. 18 00 Det v ar stor inter esse for begge an legga , som er tilpassa de i fleste sine behov Festmiddagen tok til kl 19.30. og 72 personar var sessa til eit herleg måltid , leida av Frild - Olsen.
Under middagen v ar det utdeling av diplom og medalIer til •
Lars Leknes
Nor v ald Møen
Nil s Nesse
Anders Svela
Videregående lederkurs
-i= or de som ha r gatt pa det tø rste lederkurset , vil det nå bli tilbudt et videregående kurs Når og hvor det skal holdes , er e nn å u v i ss t og avh enger dessuten av hv or s to r res-
Bake r · Kondit or 11 /84
•1 ,
Ragn v ald Tro v ik
Nil s Vassel
Det v art delt ut blomar til dei av ova nn e mnde sine koner som var med , til Bente , til Li v, og til Randi. Damene må hugsast 1 Festen v arde lenge og samtalane gjekk like t il klokka v art skrudd ei n time attende , for så å halda fram enno vidare.
Under vaiet søndag vart
form K1ell Sinnerud sam røystes attvald for 1 år Desse v art valde for 2 år
N og Midtho rdl. Sigurd Dalland (v aram B. Drageseth )
Hard og Voss , Arne Magnussen (v aram Lei v Istad )
Sunhordland , Agnar Olsen (v aram
O.M. Olsen)
Frå før står
Nordfjord , Gunnar Blaalid (v aram J Grimeland)
Sunnfjord, Ragn val d Trovik (va ram R Berntsen)
Sogn , Olav Øvstetun (var a m K. Årskog)
Val av re vi sorar for eit år • Harald Henriksen og Tor Jarle Eriksen (v aram G Alsaker )
Valnemnd•
Jack Frugård , Norvald Mø e n og Oiav Berntsen.
Andre saker Roy Tellefsen orienterte o m tilkn y tingsf o rhold til BKS , BKLF og NAF og kva nytte ein har av desse organisasjonane. Svein Flesland o rienterte om lønsoppg j eret i år og la v t lønsfondet. T.J Eriksen oppmoa det nye st y ret om å få igang kurs i arbeids91evartilhøve
Ip ons en blir I tillegg blir det utai- tredJe kurs. Når dette leses er allebeidet en mappe for praktisk bruk i rede kurs nummer to gjennomført bedriftene Mat e rialet få r titte len « En De som e r interessert , kan ta konbedre bedrift » og er me n t som et takt med BKLF Eventuel t tidspunkt ---styringswrk tøyTdet daglige a ~-- ~g-stect-tor~bli kt:ffifl§J1-AOcl'!ft- -beidet. De som e r interessert kan senere . eve ntuelt henvende seg til BKLF
Det første kurset ble så populært a t man nå v urd e rer mu l igheten av et
FRYSJA V EIEN 23 - 0 883 OSL O P - l,OR W AY TEL 10 2 1 23 78 80
Vi r epresentere r bl. a :
LAGMANSHOLMSVERKEN
Al ingsås / Sv erige /etas; eovner konditorovner butikkovner)
BOKU
MASCHINENFABRIK
Stuttgart / Tys kl and (eltemaskiner, piskemaskiner og gryteløftere)
SEEWER AG
Maschinenfabrik
Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner, arbeidsbord og produksjons-anlegg )
DIPL.ING. HELMUT KONIG
Maschinenfabrik Graz / Osterrike (ko nt bollemaskiner og -anlegg)
DIERKS & SOHNE
Maschinen fabrlk
Osnabruck / Tyskland /eltem askiner gryte/oftere)
BENIER B V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch
Holland (brødoppslagsaggregater )
DIETRICH REIMEL T KG
Maschinen u Anlagenbau
Rodermark / Tyskland /siloa nlegg )
,,REX-AUTOMAT"
kontinuerlig
bollemaskin fortsetter sin seiersgang i Norge!
HERMANN SCHMIDT (kjøleanlegg , formbrødanlegg og -maskin er)
Rex-Automat i drift hos A/ S Brødfabrikken, Trondheim
om hans erfaringer
TEKNISKE DATA:
* Deleområde: 30-80 gr - 45-120 gr.
* Kapasiteter: 4 rader = 7000 stk / t
5 rader = 8500 stk / t.
6 rader 9500 stk / t
* VEKT: Grunnmaskin m/ spredebånd 700 kg.
SPESIELLE FORDELER:
* Kan betjenes av l mann:
* Enkel konstruksjon
* Ingen virketromler - intet virkebånd
* Ingen vanskelige justeringer eller overganger
* Ingen monterings- eller igangkjøring-problemer
* Kan leveres med avsetn.app. og om ønsket med uti anger
* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfri
* Maskinen be-arbeider alle deiger
FRYSJAVEIEN 23 - 0883 OSLO 8
TEL. (02) 23 78 80
Spør gjerne Ørvar Helgesen
Månedens dekor
Av H. H Raae-O/sen
I denne spalten presenterer vi Månedens Dekor. Vi har fått baker- og konditormester Hans Helge RaaeOlsen til å være idegiver og skribent for denne spalten.
Intensjonene er at det i hvert nummer av BK skal komme forslag som vi tror det er behov for og som vi håper leserne kan benytte i praksis. Vi er godt kjent med problemet om at det ofte er dårlig tid til å prøve nye ting, men vi tror allikevel at det er et behov for å kunne lese om rent faglige ting. Landet ! er stort, det kan være vanskelig å · , rekke frem til alle og mange har ikke tid til å reise på kurs. Men på denne måte har alle en sjanse til å få impulser.
La oss si at dette skal tjene som en idebank hvorfra du kan hente ideer når det passer deg. red
V1 nær me r oss raskt Jul og tiden er inne 111 sa s mått å begynne å tenke 1ule dek o r Problemstillinger i denne s1 1u asI on e r den samme som for så ma n ge av de andre ting v i dri v er me d V 1gIor noe akti v t i v år markedsfor1 ng og rnennom våre produkter for å markere at nå skjer det noe som a dsk iller seg fra den alminnelige hv erdag Eller v I later som om det er h v erdag og gjennomfører alminnelig rutinemessig produks1on.
Identifiserer vi oss med den førstne v nte kategori v et v i at julen er en a v de høytider som vi kan markere gjennom vår dekor Det gJøres på forskJellig måte noen tar frem gode , anerkjente og vel innarbeidete mønstre mens andre hele tiden søker etter nye motiver og ideer som kan brukes til dekor
De figurer som er blitt brukt mest i iuledekorer er engelen, julenissen,
grantreet , julelyset og muligens tiere
Det er jo nettopp disse figurer som sammen med Jesusbarnet i krybben og Betlehemsstjernen , forteller oss at nå e r det jul. Så hvis vi skal finne på noe nytt her , må det bli en vri på noe vi har sett før.
Den enkleste måte å markere julen på i vår dekor , er å lage kakene på vanlig måte, men at man i tillegg legger et symbol på kaken som minner oss om JUien F eks. et nissehode , et skilt eller man skriver teksten god jul som en del av dekoren.
En annen måte å lage det på er at vi bruker en spesiell Julekomposisjon Vi lager altså dekoren helt fra bunnen , med det mål for øye at vi skal komme i julestemning av å se på dekoren Det er i ng en lett oppgave - særlig ikke når vi nesten alltid slåss med tiden. Og når vi er bevisst på at alt nytt som vi prøver oss på , bestandig tar lengere tid og virker mer tungvint enn det som er godt innarbeidet fra før
Grt · om
Skal vi likevel prøve oss , kan vi jo ta utgangspunkt i grantreet som figur og teksten god jul.
På fotografiet ser vi en slik juledekor laget med s1ablonteknikk. Grantreet er skåret ut i SJablon Det er først strøket ut brun gele i stammen og resten av sjablonen er fyll! ut med brønn gele Motivet strykes opp på hvit marsipan. Prikkene i grantreet og rammen rundt er hvit sprøyteglasur. Pynten på treet kan lages som lys eller runde glasskuler i forskjellige farger I dette tilfelle er de laget som kulørte kuler rød og hvit og stjernen gul. Det er brukt henholdsvis gele og sprøyteglasur
Dette er en meget enkel dekor, men skal av tidsmessige grunner helst være det , all den tid vi snakker om produkter som skal selges på vanlig måte. Er det snakk om å lage kaker for utstilling og lignende finnes det andre kilder enn denne Lykke til.
HJERTESUKK: - i sin nåværende størrelse er et format, og ta g1erne dette forslag problem for gamle enslige. som en utfordring.
" 1p p I!!' _ Vi har jo et betydelig mindre behov Kanskje det også vil føre til det for-_ r_ for ernæring enn våre foregående ønskede «smilet» på begge sider av - gene rasjoner,-hvor kneippbrød~ - El+sk-eAc--
kert inngår som et vesentlig ledd i husholdningen
Derfor denne bønn til våre bakere : Prøv med et kneippbrød av mindre
Leif A Engebretsen Oslo ( Ordet fritt Dagbladet)
BAKER I NORD-NORGE
Der Vestlande t og No r d-No rge s ty r er samme n:
BESØK VED BAKEHUSET I TROMSØ
- Skal det være en smak?
Det er Kåre B. Tveit i Bakehuset i Tromsø som spør.
Jeg er nettopp kommet inn på kontoret hans, som ligger like ved flyplassen i Ishavsbyen . Noe av det første jeg får ø ye på, er en beholder for oppvarming av pølser. Ved siden av står det et apparat
med fire spyd p å, alle p å tykkelse med en wienerp ø lse. - Utstyr til å lage pariserloff med pølse, sief Tveit. - Vi har tenkt litt p å å innstallere slikt utstyr i utsalgene våre, forteller Tveit.
- Enda mer nytenk n ing I Ska l bakeriutsalgene bli pølseboder nå 1
Jo , man aner innvendingene Men for Bakehuset er dette en av flere ideer til å utnytte egne produkter Pariserloffen (fin eller grov) er tross a lt bakeriets produkt. Så hvorfor ikke utnytte det i eget hus?
Men nok om pølser La o v erstående bare være et lite hint om det vell av ideer og nyskapninger som tross alt finnes på markedet i dagfor dem i bransjen som er villige til å satse på nye ting
Det var Bakehuset vi egentlig skulle skrive om En bedrift som i løpet av få år har svingt seg opp til å bli d e n stø rste i Nord-N or ge Og som har et dobbelt lederskap , der halvparten er innfødt Tromsøværing , mens de n and re ha lvparten er inn-
flyttet fra langt sør og vest i landet , fra Bergen
På mange måter er Bakehuset en fortsettelse av Asbjørns Bakeri i Hansjordnesgaten i Tromsø , der Asb1ørn Hansen «regjerte Skjebnen vi ll e imidlertid at bergenseren Kåre B Tveit skulle havne i Tromsø i et landsmøte i 1978 Han var da ansatt i Stormøllen-Bergen Vestlendingen fattet interesse for byen , og etter diverse markedsundersøkelser , møter og befaringer , ble beslutningen tatt han gikk i kompaniskap med Asbjørn Hansen , flyttet med familien nordover og Bakehuset så dagens lys.
Ekspansionen kom fort og bakeriet i Hansiordnesgaten ble for lite N y bygg ble igangsatt og i 1980 kunne de flytte inn i nytt bakeri på
Håpet like ved flyplassen Her disponerer de ca. 1500 kvadratmeter I løpe t av de fem årene som er gått siden kompaniskapet ble et fak tum , har Bakehuset hatt en netto omsetningsøkning som i dag er kommet opp i 13 millioner Det kunne ha vært mer , men da ville også utgiftene ha økt kraftig , blant annet på tran sportsiden
- Det potensielle markedet i Tromsø er for øvrig meget stort , sie r Tveit H1emmebaksten her for eksempel , er større enn sørpå Tveit antar at den ligger på rundt 70 prosent TradisJon, er den forklaringen han bruker. Han tror imidlertid at utviklingen fører til at stadig flere kjøper brød ute Ikke minst pa supermarkedene som det stadig blir flere av Baker• Konditor 11 / 84
Pass opp!!!
I samtalen med Tveit kommer vi også inn på nye trender , eller nytenkning som kanskje er det ordet som brukes mest. Tv eit mener at bakerne er for lite oppmerksomme på nye ting De tar etter men for sakte. Selv ser han blant annet store muligheter i å utvide holdbarheten på brød , og vil selv satse en del på frosne bakerv arer
Han retter også en advarende pekefinger mot «ikke-bakere» som prøver seg på et marked som normalt burde tilhøre bakerne. Et eksempel er frosne konditorvarer fra Findus. Både det og den økende importen av baker- og konditorvarer fra utlandet er ting som vi bør se opp for og demme opp mot , sier han.
Et viktig stikkord her er samarbeid bakerne i mellom - Vi må samarbeide , vi må unngå at vi blir tatt på senga. Her bør kanskje landsforeningen og Brødfakta jobbe enda mer for å bevisstgjøre bakerne.
Tveit og Hansen er heller ikke fremmed for tanken om å bygge opp en sentral fabrikk med tanke på produksjon av ferdige bløtkaker fo sing. Eventuelt som et samarbeidsprosjekt mellom bakerbedrifter fra · hele landet. Pizzaproduksjon er et annet stikkord i den forbindelse.
Fishburger
Men tilbake til Bakehuset og det som skjer der. Under vårt besøk i Tromsø ble de såkalte Ishavsdagene avviklet. Et årlig arrangement , der både handelsstand, grossister, servitørforening og kokkelaug sammen slår et slag for havets retter. Blant annet gjennom gratis utdeling av smaksprøver til publikum på gata.
Bakehuset bidro også til dette arrangementet. På oppdrag fra kokkelauget i Tromsø, fikk de laget 5.000 Forts. s. 19
Fra kontorene s i ne har de et godt overblikk over bakeri et, Asbjørn Hansen og Kåre 8 Tve i t
Asb1orn Hansen og Kåre 8 Tveit fotografert utenfo r Bakehuset på Håpet i Tromsø
GLIMAKRA SPIRALELTER
BAKEHUSET I TROMSØ
fishburgere som skulle deles ut. Fishburgeren er et lite grovt rundstykke , dyppet i en krydderblanding og fylt med en fiskefarse. En meget velsmakende liten rett som slo godt an.
Og apropos små størrelser. Mange av bladets le sere har kanskje en eller flere ganger reist med SAS i Nord-Norge. Og blitt servert frokost. En av ingrediensene i frokosten er et mini rundstykke som kommer nettopp fra Bakehuset. De leverer også andre spesialbestillinger til SAS ,
som etterhvert har blitt en stor kunde En kunde som selvsagt også betyr en del referansemessig sett. Mange «flyfolk » er det også som kjøper en del av spesialitetene til Bakehuset. For eksempel bløtkakene som med sin spesielle dekor , sin saftige smak og med skikkelige bær , har blitt en stor salgsartikkel.
Produksjonen
I fjor hadde Bakehuset et forbruk på ca. 900 tonn mel. Men tallet er på vei oppover. Utvidelsen av produk-
Eksteriø r og interiør fra to av utsalgene i sentrum av Tromsø Det ene i samme lokale som et kjøl/- og osteutsalg
sjonen har også ført til et behov for utvidelse av lokalene. Om ikke så lenge regner de med å føye til ytterligere 500 kvadratmeter til de eksisterende 1500 Blant annet for å få mer plass til lager og frys.
Forts . s. 21
par glimt fra produksjonen
Et
Vasker bedre, raskere og mer økonomisk
ROTARY JET er:
• utprovet og driftssikker - over 50 e r installert i Norg e
• konstruert i rustfritt stål for lang levetid
• enkel i bruk
• egnet til vask av gryter, kasser, bakk e r, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutst y r.
ROTARY JET leveres standard med:
• separate , roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat
• helautomatiske vaske- og skylleprosesser
• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid
• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt
•valgfrittmed rampe for montering på gulv eller rist for neds e nking i gulv e t
• ventilasjonsvifte
- og vare servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.
Beom
nærmere opplysninger om ROTARY JET og hvordan den kan finansieres
ROlNES, 1482 NITTEDAL. TLF. 02-77 24 40 hos OSS Spesialitet: \Jask og desinfeksjon i næringsmiddelindustrien
SMR25
Produserer fløte og iskremmix til utrolig lav pris
Planløsning Levering Montasje Service
Nå levert 25 maskiner!
Hovedkontor:
kontorer:
Med disse maskinene produserer du vaniljekrem , eggekrem, kokkosmakroner , fløte og iskremmix
Boks 441 7801 Namsos. Tlf 077 - 72 371
BAKEHUSET I TROMSØ
I dag foregår produksionen p å et plan AsbJørn Hansen som er guide på en runde i bakeriet , har flere produksjonstekniske sider som han gjerne v il framhe ve Blant anne t en norskprodusert av setter s o m ko mmer fra Ly s b raa then Også et pakkebo rd som delvis er sel vut vik let ( Bake h uset h ar e gen m ek a n i ker ) bli r viet o p p m e rkso mh et Raskeba ne n ka l ler h an landet s m es t m od erne e n raske ba ne som e r resultatet av et s a ma r b eide mell o m Pe r And e rs e n o g Lys ebraathen Pr oduksJ o ne n av b o ller . wienerbrød o J foreg å r i tralle o vner. Tunellovnen har for øv rig e n ka pa s itet på ca 1 00 0 br ød i tim en
A lt I alt e r det I dag 38 ansatte i Bakehuset. Det ink l uderer også de fire ut s algen e s o m d e ha r. I pr o duks i o nen jobb er det 12 personer De går p å skift. Produ k sion en sta rte r nemlig klokk a 10 om kv e ld e n og gå r gJennom hele natta Av de 12 i p roduksjonen er fi re konditorer .
Større br ø dsalg
Salget skal a lt så o pp Men hvo rd a n ?
- M a rke d sfø ri ng. akti v mar ke dsforing . sier Tveit og Han s en . Vir kemidler e r la v ere p r is , me r d e k or i uts alg e n e og sist. m e n i k k e min stpl a ss e ri n g en Sk al ko lonia lbut i k ke ne
og supermarkedene selge mer brødo g konditorvarer , må disse varene få en bedre plassering.
Ny e produkter er som ne v nt et annet stikkord som også kommer inn under begrepet markedsføring . Et produkt som Bakehuset har satset en del på og som slo veldig godt an i
fjor , er Pepperkakehus Delene blir stekt ferdig i deler i bakeriet , og dermed er det kjøperne som må sette huset sammen De ferdige delene er å få kjøpt i egne esker , der bruksanv isning også følger med Huset er til forveksl i ng lik Ishavskatedralen i Tromsø
Nytt bakeri på Meløy i Nordland
Bare et steinka s t unna feriele iet Ågskardet i Me løy kommune i N o rdland ligger det ny e Malø y bakeri et A / S I slutten av august sendte d e ansatte ut sin fø rste produ k sj o n . Da kunne folk på Nordre Melø y for første gang på tre år smake brød varer laget i hjemkommunen
Reaksjonene etter en ukes pr øv etid v ar utelukkende positive
Foruten de tre initiati vtakerne Inga Sleipnes , bakermester Henning Arna Bang og Aslaug O v esen , gir bakeriet a r be id ti l ytterli g ere to kv inner I en 12aukers periode fra starten er dessuten bakermester Hennin g Hars v ik fra Fauske , sel v aksjon æ r i bakeriet , med i o pplæringen av d e fem k v innene
God start
Ved starten er bakeriet der man øn sker å være , og bestillingene så lan g t gjør at man i løpet av ett skift skal
Bak
produsere 600 brød og loff , 1000 wienerbrød , 500 rundstykker og 4-500 boller - Det v il gi en omsetning på rundt hal vannen million i året , får Nordlands Framtid oppl y st. I første omgang er det Tjongsfjordhal vøy a og nordre Melø y samt befolkningen på strekningen Vassdalsvik-Holandsfjord som vil bli tilbudt bakervarer fra Meløybakeriet. Men også øy ene v il komme med etter hvert , sier initiati vtakerne .
både eltemaskiner , mikse-maskiner og deigdeler fra Ingvald Griegels tidligere bakeri på Ørnes Griegel har sel v montert disse maskinene
Det nytte r
På mange måter er Melø y -bakeriet også historien om hvor raskt en indust r ietablering kan skie Fra de første , spede møtene og til de første bakervarene ligger i hyllene, er det gått bare halvannet år Dessuten viser prosjektet at det ny tter å få til Satset 700 000 noe , selv på et så vi dt lite sted som Meløy - bakeriet holder til i en ny bygg Ågskardet. - Og det siste er kanpå 220 k vadratmeter , der det også er skje det v iktigste , sier næringssjef innredet en kafe Den åpnet allerede Olav Gåsvær i Melø y. - Vissheten i juli Totalt er det investert r u ndt om at det nytter kan gi en positiv 700 000 kroner i prosjektet , og i domino-effekt til tiere steder , sier defme-pri-sen er dero~så inkl udeFt-rt- - -r1h.,;i.a1n.maskiner. Noen av dem - blant annet en dobbelt roterende ovn , og et skap for hurtig heving av deigen - er nye , mens man har over t att
Asb1orn Hansen vi ser her fram en del i deer til tips a v kakedekoreri ng
KEMPER S.PIRALELTERE - en eltemaskin for de{i)g !
• er du også blitt lei av å eksperimentere med billige eltemaskiner?
• ønsker du en robust maskin med høy driftssikkerhet og enkelt vedlikehold?
• kan du tenke deg en maskin som elter en liten deig like bra som en stor?
Grunnkurs i dekor av kaker
Inntrykk fra to dagers
kurs avh o ldt ved NCI/ STI 8.-9. o ktober 1984
Det var påmeldt 15 deltakere , 3 kvinner og 12 menn med forskJellig bakgrunn. fra baker- og konditormestere til svenner og lærlinger og også 2 elever fra Statens lærerskole i husstell.
Kursleder var kond i tormester Normann Dahlen fra NCI
Målsetting for kurset var å gi en ( enkel ) innføring i dekor. ved bruk av s el v lagede utstikkere og sjabloner , og med bruk av d i sse skape sine egne figurer I marsipan , hibelmasse , linsedeig og støpt gele. Dette vil igJen g1 hver enkelt øvelse i bruk av sprø ytegele glasur og sjokolade til garner i ng og far vesammensetning
Kurseider sitter igJen med det inntr y kk at deltagerne var meget intere s serte og aktive under hele kurset. Det ble også muntlig gitt uttrykk for fra deltagernes side at kurset var lærerikt. og de fikk en del ny e ideer som uten vanskelighet lar seg innpasse i deres daglige arbeide
Etter endt kurs ble det delt ut spørre s k1ema med 3 enkle spørsmål som al le bes varte .
Spørsmål 1 • Likte du kursopp/egge/?
Svar
Spørsmål 2
Hva kan gjøres bedre?
Svar•
Ingenting Vet ikke 7 stk
OK
Ikke noe spesielt 3 stk
Fint for nybegynnere
Ønskelig med en dag lenger
Spørsmål 3 •
Noe du savnet under opplegget?
Svar • Mer bruk av sprøytepose
Nei
Flere oppskrifte r
Modellering
Mere teori
3 stk 7 stk 2 stk 1 stk 2 stk
For NCI er selvsagt en tilbakemelding fra kursdeltagerne verdifullt og nyttig som grunnlag for å legge Ja
Ja , meget godt , mange godeideer
8 stk opp til nye kurs i fremtiden. For det vikt igste med de praktiske og yrkes6 stk rettede kurs som NCI holder , er nettMeget lærerikt 1 stk opp den nytteverdi de kan gi for
HAVREBRØD
FjernsynskJøkkenet , med fru Espelid Hovig godt assistert av fiberbrødfantasten Wenche Frølich , har nettopp presentert havrebrød for TV-Norge. PALS har prøvebakt og tilpasset resepten til produks1on i bakeriene. La ikke ideen forbli hos hjemmebakeren - din far l igste konkurrent. Prøv vedlagte resept og tilby dine kunder havrebrød
Bruk våre plakater «I dag anbefaler - vi » eller «F1beroer11<et».
Still ut brødet sammen med en eller flere poser havregryn.
Bruk denne ideen mens den er tids-aktuell - I DAG.
Baker- Konditor 11 / 84
Egne oppvekter•
1000 g vann
50 g gjær
25 g salt
400 g havregryn (små lettkokt type)
450 g hvetemel
450 g hvetem. sammalt , mellomgrov
bransjen som helhet og for den enkelte medarbeider i bransjen .
Eltetid•
Normann Dahlen kursleder 2 + 4 min. i spiraleiter
Deigtemperatur• 25 ° c
Liggetid• 35 minutter
Rasketid• ca. 50-60 minutter
Avbakes ved• 230 ° C
50 g Grovak-sa-- - - - - - - - - -
50 g PB Bakefett
50 g Me l kofin
Brødene bakes enten sammensatt eller i form Strøs med havregryn
Kneippbrød landet rundt:
Stor prisforskjell
Nesten fem kroners prisforskjell på ett og samme brød. Det viser en prisundersøkelse Dagbladet har foretatt hos forskjellige bakere og kolonialforretninger rundt omkring i landet. Det er hos bakeren du får det dyreste brødet.
Vi har ringt rundt til tilfeldig utvalgte bakerier og kolonial forretninger i Oslo , Bergen , Trondheim Halden og Tromsø
Kneipp og loff
Undersøkelsen vår omfatter dagsferske brød. Det billigste kneipp-brødet i vår undersøkelse får du kjøpt hos butikkjeden Rimi 500 i Oslo for kroner 3 ,98. Det dyreste kneippbrødet koster 8,70 og selges hos
Bakeren dyrest
Vår undersøkelse viser at brodet er dyrest hos bakeren sel v - H v a kommer det av direktor i Baker- og kond1tormesterenes landsforening Sven Fle s land ? - Prisene på brod avhenger ene og alene på salgsstedet. om det er et bakeri eller en kolonialforretning
Brød lokkemat
fersk kneipp for t)O ø re pr brød - Det er det sa mme brodet som se lg es hos bakeren som selgss 1 butikken Men for bakeren er det umulig å delta i priskonkurransen
Denn e priskrigen har vært et problem for oss I ove r 20 år forteller
Flesland
PRISLISTA
Oslo
Baker Hansen
Møllhausen
Oluf Lorentzen kol o nial
Rimi 500. kolonial
Bergen
Martens
Mekka kolonial
Trondheim
Rosenborg Damp-
Halden
Martens i Bergen Motz bakeri og konditori
Den billigste loffen får du også kjøpt hos Rimi 500 til samme pris som kneippbrødet Den dyreste loffen koster kroner 8 ,10 , og den prisen har de hos Møllhausen i Oslo og Martens og Mekka i Bergen
• :~ miljø
- Kolonialforretningene og de store butikkjedene har de siste 20 årene brukt brød som lokkemat for kunder Brød er noe alle kjøper og mange kolonialforretninger setter brødpr isen drastisk ned mens de selger andre v arer dyrere Bakerene har ingen mulighet til å sette prisen på brød så mye ned , fordi de har ingen andre varer åta igjen underskuddet på , sier Flesland.
Pedersens bakeri 50 øre pr. brød
Han sier at han har sett eksempler på at kolonialforretninger har solgt Knut Petter Tessem , kolonial
HVA KAN VI HJELPE DEG MED?
Vi leverer alt
De måtte ønske av:
D ovner
D maskiner og
D utstyr og selvfølgelig den gode
vi er blitt så kjent for!
Innredninger, møbler , dekorasjoner og andre s salgsfremmende hjelpemidler for bakeriutsalg i og serveringskonditorier
- Eller annet tilbehør som servise , kaffetrakter , saftkjølere , iskabinetter , salatdisker , mikroovner , lamper etc. etc
P S Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr
Mentometer-testen på landsmøtet Aktuet tema
Mentometer-testen som ble gjennomført på landsmøtet i Kristiansand , er nå bearbeidet. Resultatene foreligger i et lite hefte som v i ikke har anledning til å bringe i dette nummeret av Baker-Konditor
Men det er derimot skrevet en liten kommentar til testen , som vi QJengir her.
Samlet gir resultatene uttrykk for en meget tilfredsstillende situasjon for bransjen når det gjelder omsetningsutvikling og driftsresultat. 96 ,5 prosent har økt sin omsetning i første del av 1984. Et stort flertall har samme eller økt kundemasse i forhold til 1982.
Feilkildene ved slike mentometertester er større og flere enn ved van1ige meningsmålinger. Det er lett åla seg «rive med » av stemningen. Noen resultater kan tyde på at det har skJedd også her .
Utmerkelse til
No Ba Ka-medlem
Under årsmøtets middag fi kk bakermester Ivan Andreassen, Harstadbotn Bakeri gullmedalje og diplom Han ble utnevnt til æresmedlem av No Ba Ko av formannen , bakermester Asbjørn Hansen Til venstre i bildet ser vi fru Hansen og bakermester Svendsen fra Alta
F.eks. forventer et overveldende flertall uendret eller økt kundemasse i årene fremover , samtidig som over 75 prosent som svar på et annet spørsmål sier at de forventer noe eller mye hardere konkurranse enn i dag Blir det hardere konkurranse kan ikke alle vinne'
Et annet paradoks er at mens svært mange (65 prosent) anser opplæring av personalet som det viktigste produktivitetsfremmende tiltak, bruker hele 78 prosent av de spurte under en prosent av lønnsbudsjettet til dette formålet.
78 prosent mener at medarbeidere med kunnskap om butikkdrift er mer motiverte og selvstendige i sitt arbeid , men bare 5 prosent bruker introduks1onsprogram ved nyansettelse , og bare 12 prosent driver intern opplæring i varekunnskap.
48 prosent oppgir at de har økt sin
kundemasse på dagligvare-sektoren, 33 prosent har uendret kundemasse, mens 19 prosent har hatt nedgang på dette området siden 1982. Samtidig reduseres antallet dagligvarebutikker i Norge med 100-200 pr. år. Spørsmålet burde trolig vært «utviklingen i omsetning overfor dagligvarebutikker». Den kan godt øke selv om tallet på butikker går ned.
Selv om de fleste forventer økt konkurranse, brukes det svært lite tid og penger på markedsføring. Bare 10 prosent vurderer markedsføring som viktigste konkurransefaktor. 39 prosent deltar aldri ved vareplassering/vareeksponeringsopplegg i dagligvarebutikkene. 87 prosent bruker mindre enn 1 prosent av netto omsetning til reklame 76 prosent har ingen egne kurs for dagligvarehandelen.
& Reis
På efterutdan- Lær nelseskurs i Danmark
Det er morgen i Danmark, nærmere bestemt Tønder, like ved den tyske grensen. Det er vår første kursdag. Vi - det er seks svenske og seks norske bakere og konditorer. Vi er på noe som heter «efterutdannelseskurs», og det har tittelen wienerbrød - spesialbrød.
Kvelden i forveien var vi blitt innlosjert på et trivelig hybelhus, og danskene i sin vane tro hadde satt fram en
flaske øl og brus på hvert rom - antagelig for at vi skulle føle oss hjemme. Etter frokost mandag ble vi vist inn i «vårt bakeri» hvor vi kort og uformelt ble ønsket velkommen til Tønder og skolen. En kort gjennomgang av ukens program var neste post - to dager med wienerbrød, fulgt av en dag til Tyskland, med en dag til morgenbrød og en til spesialbrød, lød slettes ikke så verst.
Ivrige elever følger med på del de to lærerne g j ør I forgrunne n Chri stian Breum og B1arne Poder ( delvis skjul/).
Danske wienerbrød, slik vi fikk det demonstrert på vår første kursdag , er en studie i nøyaktighet og flid Det viste våre to dyktige lærere, Bjarne Poder og Christian Breum, oss den første formiddagen , hvor de la vekk og slo opp hver sin liten wienerdeig Etter en kort kaffepa use var vi tilbake i bakeriet hvor de oppslåtte wienerbrød var klare til steking.
Ut kom de - sprø - luftigeduftende og velsmakende. En vellykket førstedemonstrasjon som lovet godt for de neste dagene.
Så var det vår tur. To og to forberedte vi ettermiddagens wienerbakst før vi gikk til middag. Klokken 12.30 var vi så igang med våre deiger Ivrige svensker og nordmenn , bøyd over uvante små deiger Rullet , kostet og brettet. Bytte plass - min tur til å rulle. Oppdeling av deigen i vekststk til Spandauer , cremeboller , smørkake osv.
Oppslag under dyp konsentrasjon Navnelapper på platene sikret oss retten til den ros/ris som evt. måtte bli utdelt.
En times tid senere var de første wienerbrødene på vei ut av ovnen Nysgjerrige blikk - hvor er mine
oppslag? Hm , ikke så verst - kanskje cremebollene fikk for my e fy ll. Så v ar det til med glassering Noe med sjokoladeglasur , noe med aprikos og noe med vanlig glasur. Etter oppsti ll ing på bordet var det fotografering - prøvesmaking og samtaler om resultatet.
Jeg tror v i gjorde det bra 1 Ros fikk vi - litt verre var det å få kritikk . Kanskje lærerne var litt usikre på oss , og hva de kunne gi av kritikk til voksne «elever ». Eller var det så lite å sette fingeren på ?
Alt i alt hadde v i hatt en veld ig fi n førstedag Opplegget , med demonstrasjon av det vi skulle bake senere på dagen , var meget bra Begge lærerne var tilstede under bakingen slik at en kunne bes v are spørsmål mens den andre fikk konsentrere seg om sine oppslag Etter m iddag , da det var vår tur , var det en lærer tilstede .
Tirsdagen g i kk som mandagen hadde gått . Demonstrasjon - kaffe - forberedelser - middag - egne oppslag - kaffe - avbaking og slutt.
Onsdag kl. 17 var det avgang til Flensburg. Første stopp var dog på dansk side av grensen Nærmere bestemt i Tinglev , hvor vi besøkte Ejgils bakeri og konditori. Der fikk vi kaffe og rykende ferske morgenbrød, etter en god halvtimes opphold i bakeriet hvor spesielt interessen dreide seg om det danske surbrød Nøkkelen er en surdeig som «går » gjennom hele året. Etter sin ferie , hvor denne bakeren hadde lukket , måtte han til nabobakeren for å få surdeig til oppstarten. Når får vi det første norske surbrødet?
Derfra gikk turen til et mindre bakeri i Flensburg , for så ående opp på et fellesinnkJøp for bakerne i distriktet. En årsoms på 35 mill. Deutschemark sier noe om størrelsen Omvisningen omfattet bl.a et prøvebakeri som ble brukt til demonstrasjoner og til svenneprøver. I Tyskland ble alle prøvet avlagt på slike sentrale ikkeproduksjonssteder Etter omvisningen ble vi trak-
Fra «vårt b akeri
tert med en deilig kJøttpai , medfølgende snaps og øl.
Torsdag sto spesialbrød på dagsorden. Navn som solsikkebrød , valnøttbrød og trekornsbrød kan vel gi noen assosiasjoner om hva vi holdt på med Noen av brødene var med natthev, andre ikke. Velsmakende og med et tiltalende ytre , bl.a dryss av sesamfrø og hvetekim , vil de være et godt suplement til vårt kneip brød
Torsdag var også kvelden hvor skolen holdt middag for oss. På menyen• gravet laks - hvitvin. Deretter Roastbiff , potetsalat , grønnsalat med rødvin til. Nydelig I Konditormester Willy Larsen , Lillestrøm, overrakte blomster og vår «takk for kurset ».
Jeg synes kurset har vært en suksess Jeg håper det kan bli en årviss begivenhet at norske bakere og konditorer kan reise på kurs til Tønder tekniske skole. Vi har noe å lære av danskene , og de kan nok lære noe av oss også. Jeg vil ønske at de unge svenner ville benytte dette tilbudet fra våre danske venner. Alle
yrkesgrupper har vel i dag etterutdannelseskurs å tilby på den ene eller andre måte. For vår yrkesgruppe finnes det i Norge ikke slike tilbud
Etterutdannelse gjør ens yrke mer levende, og man kan beholde interessen og nyfikenheten overfor det man holder på med I tillegg er man sammen med andre bakere/konditorer fra våre naboland , og får utvekslet erfaringer og knyttet kontaker over landegrensene
Våre bedriftsledere må ikke se for snevert på hva som er lønnsomt. Ikke all lønnsomhet kan avleses i nye produkter og kr.føre Å ha tilfredse medarbeidere er vel så viktig Og det å ha medarbeidere som kan sitt fag - som kan mer enn den daglige rutinen - er en ressurs. Jeg oppfordrer bedriftsledere til åta vare på denne muligheten for etterutdannelse som tilbys oss av Tønder tekniske skole.
Karl-Evert Mårli
TØNDER-KURS I 1985
Også i 1985 har Bagerfagskolen i Tønder flere kurstilbud til nordiske bakere. I alt dreier det seg om fire kurs, to bagerkurs og to konditorkurs
På bagerkurset som er på 40 timer, tar man opp tema som wienerbrød og spesialbrød (diverse typer, samt rugbrød med surdeigsføring). Det er dessuten satt av plass til ekskursjon.
Ekskursjon er det også på kon-
ditorkurset , dessuten tema som lagkake og tærter , kransekage , desserter og marcipanmodellering.
Bagerkurset gjennomføres i uke 2 og 47, mens konditorkurset går i uke 3 og 48 Kursavgiften er 3.500 kroner pr deltaker. Det inkluderer også kost og losji.
N årdetgtelderpåmetdi1-n-n-,-r,--,:,rrr--- -1vi ser vil til medlemssirkulære fra BKLF.
Fra det tyske bakeribesøket.
Walter Larsen og Tom Tidemann.
Tom Tidemann og to svenske bakere ser «skeptiske » på bak-
verket.
Martens sier nei til
tilbud skarusselen
- Vi har gitt klare signaler til kjøpm e n ne ne Martens vi l ikke lenger være med på tilbudskarusellen , det gjel d er samtlige vareslag Brød må oppjusteres som skikkelig spise i folks bevissthet'
Det sier direktør Ove Mjelde i Marte n s i et i nt ervju m ed Bergens Tidende. Mje lde mener at tilbudsrab atten som Marte n s har operert med , har væ rt altfor høy.
Fra august måned redusert e v i den m ed 33 p rosent Dette kan bety at enkelte kjøpmenn allierer seg med andre bakerier Det har v i ingen innvendinger mot. Det skal være plass til brødvarer fra to bakerier i kjøpmennenes hyller . Ma rtens må konkur rere på pu n ktlig leve ring , service og kvalitet , ikke på pris , sier direktør Mjelde som allerede nå har fått på bordet salgstall som viser at den ny e
Baker o g Konditormester Haako n Hals , M å ltrostveien 9 C , Oslo , 60 år , 8 sept e mber
Haakon Hals er født i Oslo Han har me r kantil- og yrkesutdannelse m ed st udieopp hold i København , Stock ho l m og USA. Sven nebrev i bakerfaget tok han i 1946 og i konditorfage t i 1948 , samt håndverksbrev i begge fag i 1952. Han ble i 1942 ansatt som fjerde generasjon i familie b ed r ift en A. Ha nsens Bake ri A / S , og e r siden 1961 dag l ig leder av det snart 125 årige firma.
Haakon Hals har hatt en rekke tillitsverv i tilknytning til sitt fag Han har væ rt medlem av sty ret i Oslo Bake r og Konditor la ug og forman n i Baker og Konditor m es t renes Landsforenin g . Nå er han medlem av sty re t i Idun- G jærfabrikken A/S , av valgkomiteen i Håndverk e rnes Arbeidsgiverfore n ing og viseordfø rer for rep rese nt antskapet i B aker og Kon -
politikken etter all sanns y nlighet er riktig • - Vi har no tert en solid økn ing på brød til o rd i nær pris Da spiller det li ll e tapet v i har hatt på brød til tilbudspris mindre rolle Vi har tr o på vår linje
Det er et tankekors for meg at for eksempel våre marsipanb lo k ker , e ll er «hvite damer » om man v il , selges til samme pr i s året rundt , mens de to dagene hv or man v ar garantert salg på disse kak e ne , lørdagene før «mors- og farsdager », selger v i og kjøpmennene dem ut på tilbud Det er ikke ba re når det gje lder markedsføring av rundst y kker v i har no e å lære av danskene , mener direktør Mjelde
ditormest renes Landsforening Hals har også vært ivrig innen Oslo Jeger og Fiskeforening , bl.a som formann. I til legg ha r han vær t m ed le m av st yret i Kongelig Norsk Seilerforening og Norg e s Livredningsselskap . Nå er han medlem av styret i Oslomarkas Fiskeadministrasjon . Siden 1956 er han med lem av Rotary
OVERTREKKMARSIPAN
Oslo Kjemiske Industri
Opplæring av verneombud
Det hender fortsatt at arbeidsgivere stiller spørsmål om ve rneombudenes rett til opplæring. Spørsmålet besvares forsåvidt gjennom Arbeidsmiljølovens § 29 og forskriften om verneombud mv § 11. (best. nr. 321 ). I § 29 nr. 2 første ledd er det fastsatt at det er arbeidsgiveren som ska l sørge for at verneo mbud kan få den opplæring som er nød ve ndig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte. § 11 har under nr. 4 en bestemmelse om at opplæringens varig het skal være minst 40 timer , men landssammenslutning og fagforbund kan avtale kortere opplæringstid hvis man kommer frem til at det er forsvarlig
Lo ve ns § 29 , 2 , tredje ledd fastslår at utgiftene i forbindelse med opplær ingen skal bæres av arbeidsgiveren. I forskriftens § 11 nr 6 gis det uttrykk for at opplæringen fortrinnsvis skal skje i arbeidstiden , og at arbeidstakerne da skal ha tje -
neste/ri med full lønn Hvis opplæringen legges i fritiden , skal lønn betales som om det gjaldt ordinær arbeidstid uten overtidstillegg Dette gJelder for den faktiske undervisningstid.
I § 29 , nr 2 , annet ledd heter det at verneombudene har rett til åta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer. Denne bestemmelse gjentas også i § 11 nr. 5.
I et tilfelle ville en virksomhet gjennomføre opplæringen som et internt kurs. En av arbeidstakernes organisasjoner ville imidlertid at deres medlemmer skulle gjennomgå den opplæring som ble gitt av egen organisasjon. Uenigheten om dette ble forelagt Direktoratet for arbeidstilsynet som ga arbeidstakerorganisasjonen medhold , idet man anførte: «Denne retten gjelder også når virksomheten har tilbud om intern opplæring som tilfredsstiller kravene
til nødvendig opplæring.»
Imidlertid heter det videre i Direktoratets brev til bedriften :
«Direktoratet vil imidlertid beklage at verneombud og arbeidsmiljøutvalgsrepresentanher ikke nytter et internt opplæringstilbud , dersom et slikt tilbud er likeverdig med de tilbud som ellers eksisterer. Direktoratets erfaring er at et internt opplæringstilbud lettere vil kunne tilpasses de opplæringsbehov som er spesielle for virksomheten. »
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at Folkets Brevskole og Norsk korrespondanseskole i fellesskapå og på vegne av LO og NAF ., administrerer brevkurset «Bedre arbeidsmiljø» som er basert på støtteundervisning og har en varighet på 40 studietimer (Fra NAF ' s Miljø nr 5-84)
Oppsigelse av lærlinger ved læretidas utløp
Et spørsmål om fortolkning av§ 17 i lov om fagopplæring i arbeidslivet har vært oppe til endelig avgjørelse i høyesteretts kjæremålsutvalg. Det må anses som sikker rett at lærlinger kan sies opp ved læretidens utløp. Det er altså tilstrekkelig grunnlag for en oppsigelse at lærlinger skitter status fra å være lærling til å være fagarbeider som en følge av utstått læretid og bestått prø v e , likeledes dersom lærlinger skifter status som en følge av ikke bestått prøve to ganger
Lærlingene hevdet at deres svarende bestemmelse i den gamle arbeidsgiver i forsvaret ikke kunne si lærlinglov) dem opp som arbeidstakere bare Høyesteretts kjæremålsutvalg ga fordi læretiden snart var omme. De staten medhold ved kjennelse av 10 påberopte seg arbeidsmiljølovens § mai 1984 Dette medfører at vår 60 hvor det m.a. heter at en arbeids- praktisering av lov om fagopplæring i taker «k an ikke sies opp uten at det arbeidslivet § 17 kan fortsette uten er saklig begrunnet i virksomhetens, endring. Vår fortolkning av§ 17 når arbeidsgiverens eller arbeidstake- det gjelder spørsmål om hvilke opprens forhold». sigelsesgrunner som er holdbare , Fra statens side ble det hevdet at har fått sin tilslutning ved kjennelsen arbeidsmiljølovens § 50 ikke får i kjæremålsutvalget. Opplysninger noen betydning når lærlinger blir om RFAs fortolkninger og praksis sagt opp ved læretidens utløp. Sta- finner en bl.a. på side 66 og 67 i § 17 i loven har denne ordlyd: ten begrunnet sitt syn med at lov om RFAs årsmelding for 1982. fagopplæring i arbeidslivet§ 17 , som Spørsmålet om fristen for å sette «Oppsigelse er en spesialbestemmelse om opp- fram den skriftlige oppsigelsen , ble Ved læretidens avslutning , jfr. § 11 sigelse av lærlinger , ikke har noen ikke drøftet av høyesterett. Vi kan nr 4 , § 12 nr. 4 og § 19 fjerde ledd , uttrykkelig henvisning til arbeids- likevel nevne at i angjeldende sak kan hver av partene bringe arbeids- miljølovens § 60 - men bare til § 58 ble lærlingene oppsagt den 10. juni forholdet til opphør ved oppsigelse. og 59 i samme lov. Dessuten er det 1983 og i oppsigelsesbrevet het det Lov 4 februar 1977 nr. 4 om arbei- blitt vist til at Kirke- og undervis- at de skulle fratre i august samme år dervern og arbeidsmiljø m .v. § 58 nr ningsdepartementets og Rådet for (første fratredelse 2 august 1983). 1 og nr 7 og § 59 gjelder tilsvarende. fagopplæring i arbeidslivets (RF As ) Det ble fra lærlingenes side ikke hevOpp"S"T('feTimn sKatvære- SRTiftli q:,,- -- praksts-går-tJt-på-at det-særlig ...--- - --ae-t--at--t}ppsigels@n var ~t. Den fortolkningstvist som høy- oppsigelsesvernet etter arbeidsmiljø- eller for tidlig - fremsatt. esterett nå har avgjort, var en tvist lovens § 60 ikke gjelder for lærlinger • mellom 5 lærlinger og staten ved som blir sagt opp etter lov om fagForsvarsdepartementet. opplæring i arbeidslivet§ 17 (og tilBaker•
BILDEREPORTASJE
FRA KONDITORI
OG FINBAKERIGRUPPENS
TUR TIL
PARIS
14. til 18 september 1984 be sø kte rundt 40 baker o g kondit o rme s tere med ektefeller Paris Hen s ikt en med besøket var å s tudere fra n sk e ba kverk og fran s k e baker i- og kon dit o rutsalg En av dagene va r satt av til å besøke Grand Moulin i Par i s Det er en mølle som er spesielt kj ent fo r produksjon av baquetter o g c roissanter Paris Yrk esskol e fo r bakere og kond i torer lig ger i m ø l le n og gruppen ble v ist omkring i skolen.
Franske supermarkeder ble likeledes besøkt , o g det v ar s p e s iel t brød og kakeav del i ngen s om in ter ess erte I et av de supermarked e r vi var i, v ar det et lite bake r i som stekt e c ro i ssanter og annet bakverk b ere g net på hurtigmatområdet.
Det faglige utb y tte den enk e lte fikk , var meget godt , men vi kan tr y gt tilføye at norske baker o g konditormestere neppe ligger langt etter sine franske kollegaer , det gjelder både produksjonsopplegg og produkter
Bare å få konstatert det er verd ifullt i seg se lv
Forø v rig er Par i s som b y en reise verd Montmartre Maison Catherine var et deilig spisested hvor fransk lynne og mat var satt i hø y setet.
Søndag 16 september ble det anledning til å besøke Versa ille s. Slottet og hagen i Versailles kan vanskelig beskrives i ord , det må oppleves
Firma A / S Pals hadde lagt opp besøket i Grand Moulin , og v idere sørget for at gruppens medlemmer fikk besøke et par franske bakeribedrifter.
Nedenstående bildereportasie gir forøvrig et inntr y kk av arrangementet.
Svein Fle sl and
G ra nd Mou
fikk
e
se
ter Det er mgen t v,! at crois s anter gir grunnlag for mange van e rte smaks opple ve lse,
Grand Mou lm tar sikle på å utvikle cro1ssant -butikk;eder Kjedebutikkene he te r Kmg Croiss ants. og dette er uts a lget I et supermarked Legg merke /1/ del enkle stekeutstyret rett mnenfor s algsdi s ken I bu tikken I et bakværelse var d e t k/ole - og fry sero m I de tte lill e utsalge t på noen få kvadratm e ter ble det so lg t for rundt 2 m//lwner kroner I åre t
Kunder som k;øper croiss a n ter eller annen hu r tig ma t skal ikke sit te ned for å spise K undene s ka l stå ved små bo rd og nyte ma ten på kortest mulig ti d Delte er e n klar trend ute 1 Europa når det gjelder hurtig mat
En del av d e ltagerne fo togra fert fr a en noe uvant vm ke l Vi k;enner 1g;en de fleste K ond!lon - og fin b akengruppens fo r mann silter helt mn/1! bussen Landsforenmgens formann står midt på fortauet I samtale med Per Samson
Baker• Konditor 11 / 84
I
rne både
og smake pa en meget stor vanas;on a v fyl!te croi ssan -
I Pans så vi mange inte ressante bakeri og konditorutsalg. Det ene bildet viser produktenes presentasjon i vinduskarmen. Vi ser det enkle utstyret som benyttes og god prismarkering. Produktenes utforming var også svært interessant. Det andre bildet viser detal; fra bakeriutsalgets indre. Baquetten tar stor plass og står opp og ned.
Presentasjonen av baker og konditorvarer i supermarkedene var også spesiell. Mengden av brød og kakevarianter var utro/tg stor, og brød og bakevarer ble lag t i store trekasser som var åpne og luftige I kakeavde ling en så vi også helt fersk de ig til salgs
Delifrance
kan vel ikke
Det
være tvil om hvor disse baker og konditormestere med fruer befinner seg Været i Paris var noe grått , men Eifeltårnet var godt synlig likevel.
Utstyr i franske bakerier har mye likt med utstyr i norske bakerier. Spesialutstyr for baquettproduksjon er imidlertid noe som går igjen i alle franske bakerier
Direktøren :, ifokus
Til Baker-Konditor
En sommer er over , men
Vår alltid aktive og smilende direktør ser ut til å nyte både maten og turen , som her i forbindelse med båtturen under landsmøtet i Kristiansand
Han som alltid er bak kamera. fortjener nå å komme i fokus 1
Hilsen
Asle Skoglund , Sarpsborg
NYE PRODUKTER
Kaffetrakter
Kolbetraktingens svakhet er at dersom man ikke drikker opp all kaffen , blir den stående i kolben på varmeplaten Etter kort tid er smaken ødelagt p g .a. overoppvarming og fordamping , og ofte må resten av kaffen kastes etter en tid.
Grunnen er at platene har samme varmeavgivelse enten det er lite kaffe eller mye kaffe igjen på kolben
BUNN , som er den ledende kaffetrakterprodusenten i USA , har tatt i bruk mikroelektronikken for å løse dette problemet.
Løsningen er tilsynelatende enkel:
Strømtilførselen til platen reguleres av vekten på kolben
A l tså
Mye kaffe - mye varme. lite kaffe - mindre varme.
Med denne forbedringen fra BUNN bedres kvaliteten og svi nnet reduseres.
BUNN kaffetraktere leveres av PEWAL Catering Utstyr al s
Dekorasjonstips
Hvert konditori sin egen klokke?
Spørsmålet faller naturlig når man ser denne klokka Tallene og ringen rundt tallene er nemlig laget av butterdeig Selve klokka er kvartsdrevet.
«Børsen»
Lesernes marked
Til salgs:
Jernku (fløtemaskin)
Automatic Combi Gen iale , mod 1969 selges lite bruk t.
Henv .: Østby Bakeri tlf.133030
Produktet er tysk og koster ca 1400 kroner Det markedsføres I Norge av lnter-Koba A/S
Diosna Plusseltemaskin 240, ønskes kjøpt, samt flere stålkar
tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere! il
• Ovner for 1 - 2 og 4 traller.
• Rustfri utførelse både ut- og innvendig som standard.
• Nytt patentsøkt og enda mer effektivt dampsystem.
• Tipes velkjente luftinnblåsningssystem gir best bunnvarme .
• Effektive spesialelementer som avgir varme hurtig og holder stabil temperatur også under damping.
• Større kapasitet pr. tralle enn tidligere.
• Hengende eller stående traller etter valg.
Ovnen er det viktigste utstyret i bakeriet og kalles ofte med rette bakeriets «hjerte». Derfor har man ikke råd til åta noen risiko ved valg av ovn . Velg derfor den originale Tipe Revent-ovnen , ovnen som overbeviser ved sammenlikning med andre.
Mange av de eldste Tipe tralleovner har i over 20 år vært i daglig bruk og baker fortsatt til våre kunders største tilfredshet.
Eneforhandler for Norge
REPRESENTANTER:
Trøndelag og Nord-Norge : Vestlandet
· Roar Hoff
Hans G. Fristad
Magnus den Godesgt 1 _ V Torggt 16 , 5000 Bergen
51 - OSLO 1 7000 Trondheim Tlf. (~22 6~
(02) 20 50 40 Tlf (075) 27 804
Meget prisgunstig - kun:
Her er noen av fordelene ved den helt nye Mazda varevogn lang: Stor lastekapasitet - 6,4 m3 blandt de største i klassen. Høy kjørekomfort - oppvarmet forsete og utstyr som i en personbil. Godt veigrep - stor akselavstand og sporvidde, 14" hjul foran og bak. Maksimal smidighetminimal svingradius på 4,9 m. Bensin og diesel - 88 og 64 Hk Din. 5 gear - på begge motorvarianter. God sikt - vinduer i skyvedørene.
