Fyldig billedreportasje fra Sarpsborgmessen
DOMSAND DEIGDELER
Utrolig rimelig! !
* Vektområde 150 - 1850 gr.
* Kapasitet 1200 pr time
* Enkel vektinnstilling
* Gir eksakte vekter
* Lett å gjøre ren
* Stillegående
* Rustfri trakt
* Oljepumpe
* Leveres også med hastighetsvariator
Videre leverer Domsand:
Rundvirkede
Hvilebaner og elevatorer
Lang rullere
Kombinert rundvirker/ langrullere
ROULETTE COMBI 80 og 60 med valsebredde 820 og 620 mm.
Leveres også med hastighetsvariator og Skjæreverk.
I standardutførelse er hvert bord 150 cm , men kan leveres med forlengede bord.
Eneforhandler for begge maskiner
Maskiner for bakeri og konditori
KRONVEIEN 12 - OSLO 12 - TELEFON (02) 28 15 63
AUTOMATISK MOBILTELEFON (094) 21 922
Baker-museum i Verdal
Hvordan bakte man i gamle dager? Hvordan var arbeidsforholdene for bakerne før i tida?
Dette er et par av de spørsmålene som publikum vil få svar på, når Verdal Museum neste sommer åpner sitt nyeste tilbud - en fullt restaurert bakeribygning fra det forrige århundre.
Huset kommer fra Garnes i Sul, ikke langt fra grensa til Sverige. Der ble det ført opp på slutten av forrige århundre. Bygningen inneholder både krambod og bakeri og den ble også brukt som skysstasjon. Bakeriet var i drift til 1920-årene - Det vi har gjort, er å flytte bygningen fra Garnes og ned til museumsområdet på Stiklestad, forteller museumsbestyrer Steinar Berg til Baker-Konditor. - Med på flyttelasset var også mye inventar. Og når vi i tillegg har samlet en god del bakeriutstyr og butikkinventar fra før ved museet, vil vi kunne presen-
tere huset akkurat slik det ble brukt ved århundreskiftet.
- Det eneste vi mangler for å gjøre bakeriet komplett , er eri såkalt kringe/bråk Det er et redskap man brukte for bearbeide deigen til vasskringle. Så om noen skulle ha en slik kringelbråk og eventuelt kan tenke seg å låne den bort til museet, er vi svært takknemlig for det, sier Berg
Selve bakeridelen er på 24 kvadratmeter og den inneholder blant annet en bakerovn , murt i bruddstein og delvis tegl. Selve ovnsrommet er hvelmurt med ildfast stein, det har trekksystem med tre kanaler. I sin tid var dette en ganske avansert ovn Av inventar ellers , finner man steamskap, latt (for heving av storbrød) , to store bakertrau, stangvekt , kokeinnretning for vasskringle, kjevlebord og kjevler og brødbrett.
Hovedformålet for Verdal Museum er å vise bygdas kulturhistorie. Blant annet
Mel-sjel
gjennom en godt utbygd skoletjeneste. En skoletjeneste som går ut på å engasjere pensjonister og fagfolk til å demonstrere gamle arbeidsteknikker og håndverk for skoleklasser
En av disse aktivitetene har vært fra «korn til brød» , der elevene har fått være med på såing, maling, tørking og tresking av korn.
Det siste leddet har imidlertid manglet. Museet har derfor lenge hatt et sterkt ønske om et gammel bakeri som kunne brukes. I bygda finnes det ennå bakere som kan steke brød på vedfyrt ovn.
- Når nå bakeriet blir ferdig til bruk , vil det sammen med Statens Kornforrretnings anlegg i Verdal , et topp moderne bakeri og museets bekkekvern og tørkehus , samt det faktum at Verdal er og har vært en av fylkets betydeligste kornbygder, utgjøre en kulturhistorisk og pedagogisk verdi som det ellers ikke finnes maken til i landet, sier Steinar Berg.
Etter planen skal huset tas i bruk neste sommer Den offisielle åpningen finner sted på en bygdedag i august. Da vil det også være produksjon ved bakeriet.Det er kun i forbindelse med spesielle dager at bakeriet skal være i drift , forteller Berg og legger til at den som skal stå for bakingen , er Aksel Hagen Han er pensjonert baker
Berg oppfordrer eilers eldre bakere rundt om i landet til å ta kontakt med museet , hvis de har tips som knytter seg til vedfyrt bakerovn Telefonnummeret til museet er 076-71034.
Spesialitet
Den som skal stå for bakingen i det gamle bakeriet , er Aksel Hagen (t v ) En av dem som har bidratt
med råd om hvordan bakeriet var, er Hans Garli Han bor like ved der bakeriet og butikken stod for
Aktuet tema GROVBRØD GOD NÆRINGS-
KILDE FOR DIABETIKERE
Presentasjon av grovbrød som energikiidP. for sukkersyke har vakt oppsikt på den europeiske diabetiker-kongressen i Oslo , opplyser dietetikerne Bjorg Skåre og Ingunn Bergstad fra Akers sykehus I motsetning til tidligere , da diabetikere ble anbefalt begrenset brød-spising , går man nå ut med et «fiberprogram ». Det er dietetikergruppen i Norsk forening for ernæringsfysiologer , som midt mellom gigantf irmaer for insulin , slår til med kurver bugnende av duftende bakverkDet er nemlig fordelingen av dagens måltider som er viktigst for folk med sukkersyke , forklarer Bjorg Skåra og Ingunn Bergstad.
Blant dem som har latt seg imponere er dr. Jim Mann i Oxford i England , forteller de. Han har gitt uttrykk for at kostvei-
ledningen med grovbrød og fiberkost for diabetikere i Norge ligger mange år foran det man har oppnådd i England For fikk ofte diabet ik erne bare 100 gram brød pr. dag enten de hadde lett eller tungt arbeide Energibehovet skulle den gang dekkes av mer smør og pålegg på brodet , noe som bidro til fetere mat og fordyret kosthold.
Det har man nå gått bort fra , opplyser de Kostholdet er grunnlaget i behandlingen av insulin-krevende diabetes Når man har god balanse mellom inntak av mat , mosjon og insulin vil blodsukkeret ha minst svingninger Vanligvis stiger blodsukkeret efter måltidet , men innen neste måltid vil pet være lavt
Undersokelser viser at for eksempel
',
Duftende grovbrod tiltrakk et internasjonalt publikum på diabetikerkongressen. B jorg Skåra delte ut tiåd e brodoppskrifter og smaksprover. ( Foto: Tom A Kolstad )
alderdoms-diabetes i større grad kan kostholdsbehandles Fiberkost har en positiv innvirkning på alderdomsdiabetikere , som ofte er overvektige og skal slanke seg Ved hjelp av kostholdet kan man normalisere blodsukkeret og nærmest bli kvitt d iabetes - symptomene Altf or mange tilfeller behandles idag med tabletter fordi legene mange ganger er u sikre på kostholdsbehandlingen , mener Bjørg Skåra og Ingunn Bergstad
Det er 30 dietetikere i Norge idag , noe som er et altfor lavt tall til å dekke behovet for kostholdsveiledning på blant annet landets sykehus , understreker de Baker • Konditor 11 /83
BRUK HODEPLAGG
Jeg har i lengre tid lagt merke t il at visse ting innen faget ho lder på å skl i ut. Det gjelder bestemmelsen fra Helserådet om at det skal brukes hodep lagg Dette angår vel både de som jobber i produksjonen og i utsalget.
Etter å ha sett på bilder i flere utgaver av bladet , ser det ut til at man i produksjonen er flinke med å overholde dette med b r uk av hodep lagg Det skorter der-
imot på salgssiden. Og det er ikke bra Tross alt er det de som kommer i direkte kontakt med kundene
Var det ikke en tanke å innskjerpe bestemmelsene her? Jeg tror ikke det ville skade
Beste hilsen fra en sur gammel pensjonist som ikke har noe annet å gjøre ennå ergre seg over mu li ge bagateller EUGEN GUNDERSEN
Gjenvalg i vestlandske bakerforbund
Alle som stod på va lg , ble g j enva lgt da Vestlandske Bakerforbund awiklet sitt årsmøte i Florø 24 og 25 september.
På møtet orienterte blant annet BKLF ' s formann , Roy Tellefsen , om vedtektsendringen som gje lder tilknytn i ngen til HAF Denne endringen ble som kjent vedtatt på landsmøtet i Sarpsborg Tellefsen kom ellers i nn på den mul ige forandringen av størrelsen på brød , loven om fagopplæring , de nye hygieneforskriftene , og ordningen med lavtlønnsfond som blir tatt i forhandlinger t i l våren
Av andre som hadde ordet på årsmøtet, nevner vi T J. Eriksen Han oppfordret styret til å inspirere de unge ti l å ta over - drive v idere - starte egne virksomheter , og få flest mulig som medlemmer i Vestlandske Bakerforbund.
Dietetikerens oppgave består i å veilede kjøkkenpersonell , sykeple iere og leger De kommer inn med direkte hjelp og støtte til pasientene med omlegging av kostholdet. Ikke minst har pasientene behov for oppfølging når de skal legge om sine matvaner Diabetikere kan spise en god normalkost , men selve måltidsfordelingen må ti lpasses arbeidssituas j on og insulinets vi rkning For eksempel bør ikke målt idene forskyves mer enn en halv time i forho ld til det tidspunkt som inngår i denne planen Spiser man samme mengde hver dag , blir det enten for lite eller for mye i forhold til energiforbruket Resultatet blir dårlig diabeteskontroll
Bjørg Skåra og Ingunn Bergstad har sammen med Aase Skaare utgitt en brosjyre «Mat og diabetes ", en veiledning for barn og ungdom med insulinkrevende diabetes mellitus , som de utdeler
Baker • Konditor 11 / 83
Etter valgene har styret i Vestlandske Bakerfo r bund denne sammensetn in gen : Form Kjell Sinnerud , attv.
Styremedlemmer : Nordfj ord G Blaalid , attv
varam J Grimeland
Sunnfjord R Trov ik , attv
varam R Berntsen
Sogn O Øvstetun attv
varam K Årskog
Frå før står :
Nord/Midthordl. Sig Dalland varam Bj Drageseth
Hard/Voss A Magnussen
varam L. Istad
Sunnhordaland A Olsen
varam 0 M . Ol sen
Revisorar : Jon Ystaas , H Henr iksen
Valnemd : J Frugård , N Møen og R Berntsen
ved standen Der har de samlet en del sentrale punkter fra kostholdsveiledningen
Tidligere fikk diabetikere gjerne en liste over tillatt og ikke tillatt mat uten videre veiledning Idag kan diabetikere få en tilpasset kostplan. Her spiller fiberrik mat en vesentlig rolle På utstillingen har dietetikerne tre billedserier som hver viser seks målt ider basert på grovbrød - Brød med mer enn 50 prosent sammalt mel er grovbrød. Her i landet er bakerne meget mo tiverte og flinke til å bake grovere sorter , så hos oss er det ikke noe problem. For ut lendinger er imidlertid grovbrødet noe nytt , derfor har vi også prøver på de forskjellige kornsortene som brukes og oppskriftene Vi minner om at det også finnes f i ber i annen mat , som gulrøtter og bønner (LISSHEGGE , AFTENPOSTEN )
Baker·Konditor
NR 11 - NOVEMBER 1983 82 ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Foren i ng
Ansvarl ig utgiver : Di rektør Svein Flesland
Reda kt ør : Knu t Utler
Redaksjon og Abonnementsavdeling : Hoffsbakken 1, Skøyen , Oslo 2 Tlf (02) 55 87 80
Abo n nemen t k r 140 , - p r år fritt ti lsendt
Van li g opplag 1825 eks p l.
A n nonseavdeling : Soelberg Try k k A/S Fagpresseavde l ing e n Ø vre Slottsgt. 12 , O s lo 1 Tlf (02) 42 96 50
Annonsep riser (pr. 1/1 198 3)
1/1 side kr 2420 ,3/4 side kr . 1980,2/3 side kr 1860 ,1/2 side k r. 1280 ,1/3 side kr 1120 ,1/4 s ide kr 780 ,1/8 side kr. 420 ,Herti l kommer satsom kostninger. Repro etter regning.
For- og bakside -annonser , fa N er , bilag , etc på forespørsel.
Try k k:
Soe lberg T rykk A/S , Os lo ISSN 0005 -4062
Ja, normalt vil trykksaker distribuert som bilag til fagblad koste bare halvparten av hva man må betale for å sende det i konvolutt i posten.
Her er et priseksempel:
4 s. A 4 - opplag 1-10 000.
Porto la. 1,28 (massekorsbånd, inklusive 15% rabatt).
Konvolutt ............... la. 0,23
Ilegg .... . ................ la. 0,13
Sortering la. 0,05
Adresse rn/etikett ... la. 0,73
la. 2,42 pr. eks.
Tilsvarende pris for stiftet/limt bilag vil ofte være under det halve i et fagblad - se bilagsprisene i Fagpressekatalogen.
I tillegg får du verdien av at reklamen presenteres i et fagmiljø i blad som ofte har flere lesere og lang levetid. Det gir reklamen langtidsvirkning.
Fagpressens
Informasjonskontor
Fagpressekatalogen
Rådhusgt. 30 B
0SL01
Tlf. : (02) 20 4185
Heder til bransjens eldre
baker- og konditormestre
Styret i Vestlandske Bakerforbund begynte for et par år siden å diskutere om det ikke ville vært på sin p lass å hedre våre eldre «slitere » i faget De tilsatte i baker- og konditorbedriftene k an beæres med Norges Veis diplom og medalje for sin innsats , men hva med mestrene? Hva er deres innsats og ansvar verdt?
På årsmøtet i Vestlandske i Førde 24 og 25 september , kunne styret presentere resultatet av arbe idet - en medalje med påskriften «A lt for brødet i 40 år ». Og en dertil hørende diplom
Etter nitid granskning kom styret fram til at 52 bakere og konditorer burde tildeles denne æresbevisningen. Alle ble invitert til årsmøtet og til sammen 21 kunne møte De ble selvsagt behandlet som æresgjester
Ved slutten av festmiddagen fortalte formannen i Vestlandske , bakermester Kjell Sinnerud , om bakgrunnen for til-
taket. At bakerforbundet på en verdig måte ville hedre og takke for slit og strev gjennom en årrekke. I invitasjonen var nevnt tildeling av diplom Det få visste , var at det også fulgte med en medalje i gull. Overraskelsen var derfor stor , gleden like så Vilkårene for tildelingen er følgende :
1 Har arbeidet i faget i minst 40 år.
2 Har drevet selvstendig i en del av tiden
3 Har vært medlem i Vestlandske Bakerforbund
Baker-Konditor synes at tiltaket i Vestlandske Bakerforbund er så godt at det bør bli etterfulgt i de øvrige områdesammenslutninger i bransjen Vi må bare gratulere Vestlandske Bakerforbund med det utmerkede tiltaket , og håper at det blir til glede for mange i årene framover
SVEIN
For 40 års slit for det daglege brød Takkar og helsar
tildelt
En av d e ma nge so m fikk m edalje og diplo m var Thorva ld Erikse n i Tosse B aker i. Her samm en med f o rma nn en i Ves tl and ske K je ll Sinne r ud
HVIi KREVER /JO IIV EN GO/J
WIENERMIIR(}IIR/N
* SMIDIG KONSISTENS SOM LETTER INNRULLING
* TEMPERATUR-TOLERANSE (DET ER IKKE ALLTID LETT Å HOLDE SAMME TEMPERATUR PÅ MARGARINEN HVER GANG)
* LAGDELING OG VOLUM
* SPRØHET
* GOD DRIFT SELV VED PRODUKSJON AV KJØLE-WIENERBRØD
* ET GODT OG VELSMAKENDE WIENERBRØD
FORBEDREDE KVALITETER PÅ
PIU WIEIIERVIRE og IJIJIJ WIEIIERVMIE
PALS MØTER DINE KRAV!
Våre to wienermargariner , 888 Wienervare og Pals Wienervare har gjennomgått betydelige kvalitetsforbedringer. Ny råvaresammensetning og prosess gir smidigere konsistens og større temperaturtoleranse.
PRØV SELV!
SARPSBORG MESSEN '83
Arrangementskomiteen: o -ene var moro!
videre med Sarpsborg som fast messested.
Var det så ingen negative trekk ved årets messe?
- Det eneste vi kan se, er at det ble for lite strøm. Mange av utstillerne ville nok ha kjørt flere maskiner enn det de kunne. Men hallen hadde altså ikke strømkapasitet til mer. Ellers har det vært litt problemer med hotellkapasiteten i byen , men vi kan love at dette skal rette seg neste gang.
- Hensikten med messen , etter deres mening?
- Å få vist hva som finnes på markedet. Å kjøpe via brosjyre blir noe helt annet og langt mindre tilfredsstillende , enn når kundene kan ta maskiner og utstyr i øyesyn. Og mange av utstillerne har da også hatt et ganske stort salg.
- Hva får dere til å jobbe med dette?
- Små bakere har ofte problemer hvis de er på store, internasjonale messer. Både på grunn av språket og fordi messene rett og slett er for store. Folk vi har snakket med i Sarpsborg , sier at her kan de spørre og få svar på alt. Dessuten finner de det de trenger til sin bedrift.
Dette sier de tre som skal ha mesteparten av æren for at SAM-BA-KO 83 ble en suksess, nemlig Per E. Hansen, Asle Skoglund og Per Fredriksen. Til sammen utgjør de arrangementskomiteen for messen i Sarpsborg.
Hva mener så de er forskjellen på årets messe og den for to år siden?Stikkordet er vel kvalitet og kvantitet. Den forrige var mindre , dessuten ble den noe improvisert. Foran årets messe planla vi bedre. Litt for godt kanskje. Vi måtte nemlig avvise noen av de som ville være med, fordi vi ikke trodde at vi hadde plass nok. Så noen flere utstillere kan vi nok ta med neste gang. Men særlig større enn dette, bør ikke messen være.
Og neste gang kan eventuelt bli om to år. De tre i arrangementskomiteen - og mange med dem - kan i alle fall tenke seg en fast messe annenhvert år. Og
- Vi synes det er moro. Vel har vi brukt mye tid og vel har det vært slitsomt , men når en ser hva som kommer ut av arbeidet, og når man får så mange positive kommentarer , ja da tenker en ikke på slitet.
Arrangementskomiteen berømmer ellers hall-eierne som har vært veldig positive til messen.
Arrangementskomiteen bestod av Per E. Hansen
Asle Skoglund og Per Fredriksen
Bildet viser arrangementskomiteen i gang med forarbeidet Ikke mye som ligner på en messe ennå
3 fulltreffere fra
J~ LOF'"f t-lEI t'I
FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NOR W AY
TEL. (02) 23 78 80
Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell , robust utførelse. Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri. Leveres med fast eller løs gryte.
tMASCHINENFABRIK
Stuttgart / Tyskland
(eltemask i ner gryte/ofte r e )
SEEWER AG
Maschinen fa br l k
Burgdorf / Sv e it s (k Jevl ema s k iner ar b ei dsb o r d)
DIPL.ING. HELMUT KONIG
Ma s ch i nenfabrik
G r az / O st err ik e (kont b ollemaskiner )
DIERKS & SOHNE
Masch i nenfabr l k
Osnabruck / T ys kl a nd
(el te ma s k iner gr yte /o f tere)
BENIER B. V.
M asc hi ne n f a b r i k
S- Her togen b os c h
H oll a n d / brodoppslagsaggregater )
DIETRICH REIMEL T KG
Masch i nen u An lag enbau
Rodermark / Ty s kland (sil oan le g g)
SCHWEITZER LADENBAU
•llftza
Ges m b H & Co KG
We l s/ Osterr i ke (but t kkmnredn,nger )
Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse, med automatisk grytelåsning Modellen for middelsstore og større bedrifter. a, \ ,. -··:-....,
Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel - kontinuer Iig drift.
FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8
TEL. ( 02 ) 23 78 80
Utstillere og besøkende har ordet
Rolf Magne Olsen , Brummundal , var til stede en dag på messen. - Det er for lite. Jeg burde nok ha hatt to dager , i og med at det er så mye å gå igjennom , sier Olsen , som skal føre opp nytt bygg. De fleste maskinene har han fra før , men trenger en del nytt. Og nettopp messen ble brukt til å finne de nye maskinene. Blant annet hadde han bestemt seg for en glasseringsmaskin da vi snakket med ham
- Når du ser alle de fine maskinene og utstyret som er utstilt her, får du nesten lyst til å kaste alt det gamle og bare kjøpe nytt.
Rolf Magne Olsen har tidligere vært på Herning-messen Hva er forskjellen på den og Sarpsborg?
- Herning er en god del større. Derfor enda vanskeligere å samle og feste inntrykk. Her derimot er det greitt. Ikke minst fordi alle som stiller ut , er norske Derfor heller ingen språkproblemer Så om denne messen blir gjentatt om to år , kommer jeg sikkert til å være en av de
besøkende. Men da trenger Jeg to dager
På bildet får Rolf Magne Olsen
Hva synes utstillere om besøkende om messen? Hvorfor er den viktig? Hva kan den gi de enkelte bakere og konditorer?
Dette er noen av de spørsmålene vi stilte til utstillere og besøkende under messen i Sarpsborg.
Svarene vi fikk, gir bare en konklusjon: Dette var bra! Dette var meget positivt!
demonstrert en glaseringsmaskin av Kjell H Korsnes fra A / S ScanComb Ltd
Mark edssjef Per Bergfj o rd i Pal s sen har disse fortrinnene : De besøkende kan snakke sitt eget språk - Det er en messe særlig for de små bakerne - Det man ser på messen , kan man få tak i. I sin presentasjon , valgte Pals ut noen få artikler fra s itt vareutvalg og presenterte dette på et konditori som var satt opp i hallen. Blant annet viste croissanter og baquetter , dessuten en del andre nye bakeprodukter - Å spre ideer , er det uttrykk Bergfjord bruker og Pals ' rolle på messen Men hva betyr messen for dem?
- Vanskelig å si Men kundekontakten står sentralt. Ellers tør jeg ikke si om dette vil bidra til økt salg for oss
- Ingen negative sider ved messen?
- Ikke direkte negativt , men vi har hatt noen små vanskeligheter Blant annet gjelder dette tilførsel av vann. Ellers har vi servert ferske bakervarer , blant annet rundt 1000 fylte croissanter De har vi bakt på en av maskinstandene
Markedssjef Per Bergfjord i A / S Pals deltok ikke for to år siden. Han trodde
ikke på en slik messe I dag har han et annet syn og mener at Sarpsborgmes-
Vi må ha energi!
ENERGI
Planten gir kua energi.
c:::{)
Maten gir oss energi.
ENERGI ER DET SAMME SOM DRIVSTOFF
Vi får energi fra karbohydrat , fett og protein. Energi-innholdet måles i kilojoule (kJ).
1 kJ er det samme som 1000 joule.
•Vi trenger energi til indre og ytre arbeid.
Indre arbeid er alt det kroppen gjør selv om vi sover:
1 holde kroppsvarmen
2 . holde hjertet i gang
3. puste
4 .. fordøye maten og flere andre ting.
Ytre arbeid er alt det vi biestemmer at kroppen skal gjøre:
1. gå
2 " løpe
3 . vaske golv
4 sparke fotball
5 " spa i jorda og mye mer.
Læreboken med tilhørende la~rerveiledning og arbe idshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene
Sarpsborgmessen'83
Markedssjef Tor Horni i Lund og Horni Bakeriagentur A / S kan fortelle om mange besøk ved sin stand. Og han har bare lovord å komme med om messen :
- Dette er absolutt det beste sted å vise fram produktene sine på. Vi besøker ellers kunder rundt om i landet , men flere av maskinene våre er så store at det er umulig åta dem med.
- Solgt noe på messen?
- Jo , en del har det blitt. Men det var ikke hovedtanken ved å reise hit Derimot å vise seg fram , vise fram de produktene vi forhandler
- En viktig messe?
- Absolutt Mange av de små bakerne er forhindret fra å reise til store messer i utlandet , enten på grunn av dårlig tid eller språkproblemer På denne messen kan de derimot få fullt utbytte på alle måter.
- Sarpsborg i forhold til IBAU?
- Mens IBA er en slags «pytt og panne », med mye uaktuelt , er dette en konsentrert messe , der man finner alt det som den norske bakeren trenger.
Di sponent Th or Horn i i Lund & Horn i A / S var meget godt fornoyd med besoket.
Johan Gundersen , Trøgstad , berømmer det store arbeidet som er nedlagt i messen. - De som står bak , har gjort en fantastisk jobb , sier han , og fortsetter: - Det er vanskelig å dra fram noe spesielt. Alt har vært like interessant. Og det er ikke noe jeg savner. Til og med klær kan man få.
Gundersen hadde handel i tankene da han reiste til Sarpsborg. Blant annet en bakemaskin og en kakedisk. Hvilke merker han skulle velge, visste han imidlertid ikke. Med det utvalg som messen presenterte , ble det derfor litt vanskelig å bestemme seg
Ellers synes han en slik messe er langt å foretrekke framfor de store i utlandet. - I og med at jeg er så bundet i jobben , er det nesten umulig å dra utenlands. Dessuten treffer man mange kolleger her Så alt i alt er jeg svært fornøyd , sier Gundersen
B akermester J ohan Gundersen. Tr øgs tad besokte messen sammen med en av sine ansatte Steinar Nyborg Baker • Konditor 11
Et aktuelt produkt i pakt med tidens krav til fiberrikt brød.
RUSTIC
Puratosproduktet som gjør det mulig å bake brød a1v 100 0/o sammalt mel, frittstående på automatiske brødlinjer. Superkvalitet, med sammenhengende skiver som ikke smuler.
RUSTIC anbefales også i andre brødtyper hvor en ønsker saftig bakverk med holdbarhet over flere dager.
Våre prøvebakerier i Brussel og Bergen anbefaler nedenforstående resepter basert på RUSTIC og GUL PLASTEX. For ytterligere informasjoner og ordre, kontakt oss direkte eller gjennom våre agenter.
INGREDIENSER
Vann
Gjær
Salt
Gul Plastex
Rustic
Farin
Kardemomme
Rosiner/Sukat
Hvetemel
Sammalt hvete
Siktet rugmel
Sammalt rug
DEIG FØRING
Eltetid i min
Langsom maskin
Spiraleiter
Deigtemp ° C
Hviletid i min
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87 - 29 87 24
Sarpsborgmessen'83
Salgssjef Per Hamre ved Idun-Gjærfabrikken er veldig godt fornøyd med messen - Her kan folk kjenne seg igjen , de kan få svar på det de vil , uten språklige problemer Dessuten er messen akkurat stor nok. Man kan få med seg det som er utstilt her , uten å bli susete og øm i bena , mener han.
Idun-Gjærfabrikken valgte å presentere seg i et samarbeid med en leverandør av disker og konditorinnredninger I tillegg hadde de med en konditor fra Odense Marcipanfabrikk som demonstrerte en lett måte å lage marsipanroser på
- Betydningen som denne messen har , er at vi kan treffe kundene , sette oss ned og prate med dem i rolige omgivelser På den måten får vi en fin kontakt med kundene. På den annen side kan det bli litt for mange kunder
Ma rkedssjef Per Hamre i Idun -G jæ rf ab rikk en serverer kaff e t i l to av si ne me dh1 el per e unde r mess en To r Ham me r og To m El vru m
·Sverre Holm i lnter - Coba forteller at de fleste som har besøkt ham på hans stand , er folk han kjenner fra før I tillegg , og det synes Holm har vært meget interessant , har han hatt en god del henvendelser fra lokale kjøpmenn innen dagligvarebransjen. - Det er tydelig at mange av bakerne har tatt med seg de kjøpBaker
• Konditor 11 / 83
mennene som de leverer brød til. Og da for å få dem til å markere brødavdelingen i butik k en på en bedre måte
- Salget?
- Har vært godt , faktisk bedre enn jeg regnet med Jeg har til og med hatt besøk av svensker som ville handle Så de skal jeg besøke senere
M e r sal g en n ventet. fortalte Sve r re Holm i l nte rCo b a
- Betydningen av en slik messe?
- Jeg tror det er nok å arrangere denne messen hvert tredje år. Da vil man bestandig kunne presentere en del nytt. Ellers b ø r den legges opp på samme måte som i dag
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. - Utvendig må l
(kasse) nr. Lenqde Bred de 180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400 mm
180-12 400 mm 300m m
180-14 600mm 400mm
180- 4 420 mm 320mm
180- 5 420mm 320 mm
180- 6 420mm 320 mm
204 740mm 440 mm
TO-kassene fåes i 8 storreiser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et noye studium av industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre losningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra '"'"' 40°C t i l +100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
A/S THOR DAHL
Plastindustri 3201 Sandefjord
Hoyde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit
mm 27 liter Hvit eller lysegrå
mm 27 liter - ,1-
0mm 54 liter - H -
Hvit
Hvit
Telefon : 034 / 58 500
Telex: 21777
Telegram: Thoren
Sarpsborgmessen'83
Da dørene åpnet lørdag morgen var det til sammen 30 utstillere på plass i Sarpsborghallen. Såvel utstyrs- som råvareleverandører var representert.
I løpet av de to dagene messen pågikk , ble den besøkt av ca. 1.000 mennesker. Det er adskillig flere enn for to år siden Antallet utstillere var også en god del høyere.
Arrangementskomiteen anslår at representanter fra 250-300 bedrifter var innom. Og det bakere og konditorer fra hele landet.
På de neste sidene presenterer vi de fleste av utstillerne som var på plass i Sarpsborghallen. Dette gjør vi av flere grunner , men blant annet for å vise den bredde som preget messen.
Halvorsen & Larsen A / S Trondheimsvn. 72 , Oslo 5
Sigurd Ecklund Chr Kr o ghsgt. 30 , Oslo 1
K Triber A / S , Baldersgt. 5 , Oslo 2
Bakeritekn ikk , 5000 Bergen
Lund & Horni Bakeriagentur A / S Stålfjæra 12 Oslo 9
lnpak A / S Østmarkvn
Sarpsborgmessen'83
International Food Machine, Ålesund
Finn Kopperud A / S.
Pewahl , Oslo
A / S Bakerimaskiner Storgt. 51 Oslo 1
Scan-Comb , Ålesund
Søren lsvald Eftf Gladengveien 14 Oslo 6. Baker
Konditor
Sarpsborgmessen'83
Avery Etikettering A / S, Oslo
Scan-tex A / S , Kristiansand
Ther-fa , Postboks 40 , 3153 Tverrved
Per Andersen & Co ., Enebakkveien 110 , Oslo 6
Pro-pak , Gl. Drammensv. 107 , 1322 Hovik
Sarpsborgmessen'83
Idun Gjærfabrikken A / S, Treschowsgt. 1 Oslo 4.
Brødrene Nullmeyers Maskinverksted Oslo
A / S Pals , Postboks 5885 - Hegdehaugen , Oslo
Den konvensionelle grytevasker er kun en halv løsning!
JEROS serie 5000 setter nye normer , I
JEROS samler de 3 viktigste vaske- og re ngjøringsfunktioner i en maskin.
• Høyutviklet gry tevaskemaskin med avanserte d et aljer som variable vaskeprogrammer, justerbart vasketrykk og elektronisk såpedosering.
• Innebygget blandebat teri med varmt og kaldt vann til normal avskylling og håndvask.
• Spyleaggregat med spyleslange og sprøytepistol. Spyl ing med både såpeva nn og rent vann til gulv, bord og maskiner. 7 e
JEROS serie 5000 er fremtidens vaskesentral som sparer plass og avskaffer uhensiktsmessig arbeidsgang.
JEROS serie 5000 - rasjonell nytenkning som gjør det vanskelig å leve med halve løsninger. r---------1
Nærmere opplysninger kontakt: JE ROS TYPE 512 0.
1 ~ 15
TROND H EIMSV EIEN 72, POSTBOKS 6673 ROD EL ØKKA, OS LO 5, TLF : 02 / 35 65 20
Sarpsborgmessen'83
TØSSEBmll
Heinz Bohl & Co , Agdeåsen , 3480 Filtvet.
Tysse Mekaniske Verksted Tyssebotten
BKLF 's datastand var meget godt besøkt , og her er det fra venstre Marit Eggum Fagernes Otto Geheb Kristiansund og Nils Er ik Eggen som blir info rmert av Terje Kløvås fra sekretariatet.
J Loftheim A / S. Frysjaveien 23 , Oslo 8.
Blant de mange vi observerte på messen , var også Stabbur-Nilsen Her i samtale med en av utstillerne , Sverre Holm
Roy Tellefsen:
Viktigere enn noen gang med en sterk bransjeforening!
- Det er viktigere enn noen gang med en sterk bransjeforening, konkluderte formannen i BKLF, Roy Tellefsen, i en tale som han holdt på banketten i forbindelse med landsmøtet i
Sarpsborg. Tellefsen tok for seg utviklingen av bakersammenslutningene fra flere hundreår tilbake og fram til i dag. Landsmøtet var ikke bare faglige diskusjoner og messe. Det ble også tid til
Kjære venner , Siden vår forening nå er 85 år er det vel naturlig å stoppe opp litt og se på den utvikling foreningen har gjennomgått. Vi har god grunn til det. Gjennom alle tider har nettopp de produkter vi steller med , vært av vital betydning for menneskene. Allerede 4-5000 år før Kristus vet vi at menneskene i Egypten spiste rått korn, og at de senere lærte å ryste kormet og lage mel av det. Dermed oppdaget de også at de kunne koke grøt , og at de ved å legge grøten på en varm stein kunne få flatbrød. Så fikk man
ovner med veiv og allerede før Kristus bakte man både usyret og syret brød. Fra bibelhistorien vet vi at jødene oppholdt seg i Gosen i ca 400 år På denne tid lærte de bakingen av egypterne, og da de senere ble spredt for alle vinder tok de disse kunnskaper med seg Dermed kom bakerkunsten fra Egypten til det gamle Grekenland og Romerrike Først omkring år 700 kan vi i historien lese om baking lenger nord i Europa. Det er da fortrinnsvis fra Tyskland man har disse opplysninger. Fordi at brødet var så betydningsfullt for menneskene har
hyggelig samvær, nemlig middag og dlims lørdag kveld. Talen for dagen ble hi:>ldt av Roy Tellefsen, og vi gjengir den her:
Et glimt fra middagen
bakerne i alle år vært underlagt meget strenge regler og bestemmelser. I sin tid var det således bestemmelser om at en bakerdatter bare kunne gifte seg med en baker , og en baker som hadde solgt undervektig brød til fattige , fikk begge ørene skåret av , mens kona slapp med bare det ene Det var således dårlig likestilling denne gang også. Ellers var gapestokken et meget yndet middel når det gjaldt å straffe bakerne. En kan derfor trygt hevde at bakernæringen gjennom alle tiBaker • Konditor 11 / 83
,_ ..,
der har vært en gjennomregulert næring
For å kunne forsvare seg bedre begynte bakerne å organ isere seg i laug Disse laugene ble meget nyttige , og var sterkt medvirkende til at bakernes forhold ble radikalt bedret. Etterhvert ble de imidlertid så mektige at myndighetene rett og slett forbød laugene. Dette fc' rt ,:i da igjen til at forholdet for næringen ble vesentlig dårligere
I Norge hører vi om bak i ng i det 14 århundre , men først fra det 17. århundre får vi bedre kjennskap til bakerne. Fra 1620 årene vet vi at det har vært laug i Trondheim og andre byer I midten av år 1800 ble imidlertid laugsvesenet opphevet i Norge , og det førte igjen til dårlige forhold også her De t ble etablert mange nye bakere i små og dårlige kjellerlokaler , og arbeidet og lønnsforholdene ble deretter De ansatte stiftet egne sykekasser , og dette ble etterhvert regulære fagforeninger. Disse tok opp arbeidet for å bedre forholdene , og i 1857 fikk vi en lov med forbud mot søn- og helligdagsarbeid Foreningen var imidlertid i kke fornøyd med dette og fikk en del år senere myndighetene til å innfø re en bakerlov som var meget restriktiv Dette førte igjen ti l at mesterne begynte å skjønne at de måtte få en landsomfattende organisasjon som kunne tale deres sak Tanken ble luftet fra forskjell ig hold , men f ø rst i 1895 foreslo lauget i Trondheim at det skulle holdes et møte Møtet ble holdt i Bergen i 1898 , og dermed var Landsforeningen en realitet. Foreningen fikk straks mange og store oppgaver å arbeide med. Først og fremst forholdet til myndighetene. Det
var stadig forhandlinger om bakerlov , nattarbeid , hygiene , opplæring , skoler og teknologisk institutt m m. Også forholdet til de ansatte krevde svært mye arbeid
Senere fikk man da den første verdenskrigen med de mange og store vanskene som dette påførte både bakerne og foreningen Utover i 1920 årene begynte medlemstallet å gå en del ned , fordi det var mange som var betenkt på medlemskap i Arbeidsgiverforeningen For å samle også disse i foreningen ble Bakernes Landssammenslutning konstituert i 1927
I de vanskelige 30-årene gikk arbeidet sin jevne gang , inntil man kom til april 1940 med alt det dette innebar av vanskeligheter og problemer Da inntraff jo også det helt ekstraordinære at myndighetene avsatte en lovlig valgt formann og innsatte en komisarisk leder Vedkommende ble imidlertid en svært passiv sådan , og de avsatte ledere greide å ho lde grepet om foreningen gjennom hele krigstiden
I 1948 skjedde så det gledelige at Landsforeningen og sammenslutningen gikk sammen og dannet en forening. I 1964 fusjonerte så Baker- og Konditormestrene og dermed var Baker- og Konditormestrenes Landsforening samlet.
Utviklingen etter krigstiden har ført til at de fleste lokale laug har blitt mer passive , mens områdesammenslutn ingene etterhvert har overtatt deres arbeid har blitt en viktig faktor i vår organisasjon
Nye innslag i vårt arbeid er de messer som to ganger har vært holdt i Sarpsborg Vi retter en varm takk både til arrangørene og leverandørene for den innsats de har gjort i denne forbindelse I dag er det grunn t il å understreke at det omseggripende byråkrat i og den statlige
detaljregulering næringslivet belastes med , gjør det viktigere enn noen gang med en sterk bransjeforening Bare en slik forening kan hevde våre men i nger og synspunkter med slik tyngde at de verste urimeligheter unngås. La oss derfor samle oss i en skål med alle gode ø nsker både for vår forening og for oss bakere.
Ørvar Helgesen takke t fo r m at en og d et på en måte som k alt e p å lattere n mer enn e n g an g
BJØRN piskemaskiner
Maskinen leveres i følgende størrelser:
20/12 ltr.
30/15 ltr.
40/20 ltr.
60/30 ltr.
100/40 ltr.
150/70 ltr.
DEKORASJON AV KAKER
- PROBLEMER OG PRAKSIS
Kakedekorasjon er egentlig ikke noe annet enn en spesiell innpakning, siden man ikke kan se hva kaken inneholder. Eksteriørmessig skal kaken ha et utseende som gir best mulig salgseffekt. Man kunne derfor være fristet til å si at den enkeste form for dekor, er å velge riktig emballasje. En emballasje som er riktig pen å se på og da heller satse på
Vi har mange dyktige håndverkere i bransjen til å utføre de operasjoner som hører konditoryrket til. Og de vil g j erne g is anledning til å lage noe nytt , blant annet for å vise hva de kan. Men som regel blir det at de samme ting blir laget om og om igjen.
Konditoryrket er så mangt , - her skal vi konsentrere oss om dekorasjon av k aker Det er f o r mange konditorer en av de gjev e ste disipliner som yrket kan by på Den tillater stor grad av selvutfoldelse og man k an sette de t personlig preg på produktet.
Vi skal i det følgende se litt nærmere på de faktorer som synes å være bestemmende for , i hvilken grad konditoren har muligheter for å praktisere den n e selvutfoldelse Det f i nnes nemlig en rekke begrensende faktorer på veien frem til en eventuell suksess Faktorer som vi sjelden ser i sammenheng eller som vi rett og slett glemmer
Fornyelse
Når det samme blir laget om og om igjen , betyr det at sortimentsfornyelse sjelden eller aldri forekommer Man blir presentert for de samme typer kaker med den samme dekoren til alle årets tider , og år etter år
Tenker vi nå l itt nærmere over hvem vi presenterer våre varer for - slik vi bør se det her - vil vi se at det er alle impliserte parter i prosessen som begynner i verkstedet og som slutter hos konsumenten Det vil s i produksjonspersonale , ansatte i ekspedisjonen , sjåfører , salgspersonale , kunder og potens ielt marked Vi kan ikke umiddelbart se hva det betyr i praksis
Det jeg vil frem til er at en viss fornyelse eller en manglende sådan , har store innvirkninger på bedriftens profil innad og utad Hvis man ikke fornyer seg fra tid til annen , vil de mennesker som produserer , håndterer oq ser på varen , bli så
Baker
• Konditor 11 / 83
et innhold som virkelig holder mål. Tanken virker kanskje noe fremmed for mange, - men hvorfor ikke. Hvorfor skal vi i disse travle tider kaste bort kostbar tid på kakedekorasjon, når kunden primært kjøper kakens innhold. Og vi i tillegg kan få Industrien til å produsere den fine embalasjen for oss som skal tjene som dekor. Tanken er
lei det hele at det kan få negative virkninger for bedriften. Dette tror jeg gjelder for de fleste bedrifter , med mindre bedriften befinner seg i en he lt spesiell profilmessig situasjon Det er kun de færreste som kan «flyte på en fjøl»
ikke dum, sett fra den rasjonelles synspunkt.
Hvis jeg ensidig hadde gått inn for å utdype den tanken, ville jeg sikkert ha fått mange gode og dyktige håndverkere på nakken. Og det er vel ikke så rart.
Av baker- og konditormester
H. H . Raae-Olsen
Produktutvikling
Å finne på nye ting er det samme som å produktutvikle. Å produktutvikle er ikke vanskelig , men å finne frem til nye produkter og metoder som virkelig slår an , er noe helt annet.
Mange flinke fagfolk har sikkert prøvd å gjøre et velment og helhjertet forsøk på å tilføre bedriften og salget noe nytt , uten at det er kommet noe posit ivt ut av det Hverken for bedriften eller for fagmannen som forsøkte
Det som vanligv is skjer , er at en eller flere flaskehalser skal passeres før man når frem til en eventuell suksess Flaskehalsen kan ligge på forskjellige steder i prosessen fra produksjon til konsument. Det nye produkt stopper ofte opp et eller annet sted underveis i denne prosessen Og det som i utgangspunktet var et godt forsøk på å tilføre bedriften noe nytt , blir en engangsforeteelse. Grunnen t i l det er at man ikke er nok bevisst på hvor flaskehalsene er og hvilken innvirkning de egentlig har på den prosess vi her retter søkelyset mot.
Med utgangspunkt i kakedekorasjon skal vi se på hvilke muligheter konditoren har for å gjennomføre nye ideer , teknikker , produkter og så videre. Hvor vi eventuelt kan f i nne flaskehalse r o g hvilke de er
Analyse
For en tid siden foret ok jeg en en k el analyse av hvilke problemer en konditor står overfor ved valg av for eksempel materiell til dekorasjon av kaker Skal han lage materiellet selv , så som blomster , blader og tekster , eller skal han kjøpe det ferdig fra industrien?
Analysen belyser noen av flaskehalsene og er også aktuell fordi den kan ses på som generell for produktutvikling av baker- og konditorvarer
Vi starter opp med å stille oss to spørsmål som er følgende :
Hva er bestemmende for hvordan man skal dekorere?
Hvem har synspunkter på hvordan produktene skal se ut , - og hva er motivene for synspunktene?
Ser vi på det første spørsmål , om hva som er bestemmende for hvordan man skal dekorere og utforme sine prodkuk-
BAKERENS NYE SPAREGRIS!
bcødkutte, AZ .
\il
Ny maskin for finhakking av gammelt brød.
Alle brødsorter kan finmales.
Nybakt , gammelt , fuktig eller tørt brød , går raskt og lett gjennom maskinen
Finkutter også kaker , kjeks , nøtter etc.
Finhetsgraden kan lettvint reguleres
Panermelfremstilling - ingen problem
FANAL - et vesttysk kvalitetsmerke innen bakerbransjen
Kontakt oss , og vi gir Dem gjerne ytterligere opplysninger om FANAL brødkutter.
Norsk importør:
Li1laLU
Brødr Nullmeyers Maskinverksted
Niels Juelsgt. 37 , OSLO 2
Tlf. : (02) 56 65 67
Kornblanding for hvetemel
Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet, delvis av norsk avl, men størstedelen fra utlandet. Målsettinget er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.
Omkring 85 % av brødkornet er hvete. Av norsk vår- og høsthvetE~ regnet en med å bruke ca. 60.000 tonn. Importhveten som i dag brukes i kornblandingene kommer særlig fra Sverige, USA, Canada og England
For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i melproduksjonen
35 % USA, Northern Spring/Canada Western Red Spring
25 % Svensk hvete
20 % Norsk hvete
15 % Engelsk hvete , Hard Winter
5 % Canada, Utility (Glenlea)
ter , stiller vi oss med en gang to nye spørsmål.
Er det - tilfeldig
eller er det - nøye planlagt
Tilfeldig
Drives denne del av vi rksomheten ut fra prinsippet «man tar det man har »? For noen gjør den det , for andre g jø r den det neppe
Kan nær sakt hvem som helst komme med sine synspunkter og bl i tatt hensyn til i forhold til det som skal gjøres , eller det arbeid som er gjort. Neppe vil de fleste sikkert si.
Skal vi se på et eksempel.
Vi tenker oss fru Hansen i ekspedisjonen , som er en pålitelig og god medarbeider med flere års ansennitet. Fru Hansen skal til selskap hos tanten sin og har med seg en bløtkake av beste slag fra den bedriften hvor hun er ansatt. Vanligvis er bløtkakene herfra dekorert med sprøyteglasur , sprøytegele i forskjellige farger , valnøtter etc Kaken som fru Hansen har med denne gang er dekorert med sjokoladekor , marsipanblomster eller lignende fordi konditoren fikk lyst til å prøve en ny måte å dekorere på Reaksjonen fra fru Hansens tante uteb l ir ikke. Hun er av den bestemte mening at sl i k skal ka k en ikke se ut ,det va r da mye penere slik som kakene så ut før og fru Hansen fra ekspedisjonen med mange års erfar i ng fra kakebransjen er så enig
Fru Hansen kommer tilbake til bedriften neste morgen og forteller hva hun og tanten hennes er blitt enige om. Og etter en del frem og tilbake er alle så enige med Fru Hansen , og tanten hennes , så man går øyeblikkelig over til den gode gamle metoden som har vært brukt de siste tyve år
Mange vil nok trekke på smilebåndet av denne situasjonsbeskrivelse og sam-
tidig nikke gjenkjennende Situas j onen er nemlig ikke helt uvanlig. Den omtalte fru Hansen kan selvfølgelig være hvem som helst i bedriften Ja , det kan til og med være personer med utrolig liten tilknytning til bedriften
Man har ofte tendens til , i sin usikkerhet , å høre på røster som ut fra et teknisk-økonomisk synspunkt ikke burde være hørt
kake deko r er t m ed ju le m ot iv Kaken e r meget stilren i dekoren og meget enkel å lage Her er det brukt et i ndustri f rems tilt j u le ski lt lag t på e n kake trukket m ed mar si p an. Den ne mod e l egner seg spesi elt god t til ju l id e t d en ka n f remsti ll es go d t id fo r jul er u s h et se t te r in n
Usikkerheten har sitt utspr i ng i manglende analyse av situasjonen og mange gode produktideer og initiativ er gått tapt på den måten.
Det betyr selvfølgelig ikke at den som har ideer eller ansvar til enhver tid skal kjøre det reneste solospill , - det ville være uklokt. Men man må pr øve å analysere de tilbakemeldinger man får fra markedet og ikke trekke slutninger før man har fått i nformasjon nok til å trekke slutninger som er representative for hele markedet.
Nøye planlagt
Er de forestående produktfornyelser planlagt? Har man gjennomtenkt den forestående aktivitet med hensyn til produktets utformning og lansering? Er s ituasjonen analysert på forhånd , burde det meste gå greitt uten for store overraskelser.
Analyse høres så vanskelig ut Å gjennomføre en analyse kan gjøres fryktelig vanskelig og teoretisk Men de fleste vil sikkert forstå at det ikke er det som er ment her Her vil j eg bare peke på , med henvisning til det eksempel som er nevnt foran , at en viss plan må til. Den produksjonsorienterte medarbeider, bedriftseier har en tendens til å ta lett på den del av sin virksomhet Man kan selvfølgelig ikke regne med at analyse og planlegn i ng eliminerer alle muligheter for fiasko , men en stor del av dem kan forhindres.
Hvem har synspunkter på produktenes utseende?
Det andre spørsmålet som vi kan st i lle oss , avslører en del problemstillinger som det er verd å se nærmere på
I neste nummer av Baker og Konditor ser vi på , hvem som har synspunkter på produktene og på motivene som ligger til grunn for synspunktene , ut fra følgende f i re punkter.
1 Merkantil leder (eier , daglig leder)
2 Produksjonspersonale (kondito r mester, svenn)
3 Salgspersonale
4 Konsument
En
Østerrikske dager pS
I et samarbeid med den Østerrikske Handelsdelegat i Norge , arrangerte Halvorsens Conditori og Theatercafeen for en tid tilbake Østerrikske dager. I to uker til ende stod fagene på, og hos Halvorsens var det et sannt mangfold i kaker å velge mellom
Konditormester Georg Franz Duller forteller at de presenterte 52 forskjellige østerrikske kaketyper. - Hovedkaken er imidlertid Sachertorten , en kake som kanskje kan bli litt for tung og mektig for de norske ganene , sier Duller.
Han legger til at han har møtt gulrotkaken over alt i Europa Opprinnelsen til den er noe usikker. Sachertorten har en opprinnelig oppskrift , og mange som ligner Sacher og Demel i Wien påstår begge at de har ekte Sachertorte. Forholdet er imidlertid det at Sacher var svenn hos Demel , da Demel begynte med Sachertorten.
De Østerrikske dagene har for øvrig sammenheng med et jubileum som østerrikerne feirer. I 1983 er det nemlig 300 år siden grunnlaget ble lagt for de ærverdige kaffehus , og senere conditori.
Variasjon
Konditormester John Tobiasson forteller at årsaken til at han satset på en slik østerriksk uke , var for å få skape litt variasjon og endring for de som besøker conditoriet Og det har bare vært positiv respons å hente på tiltaket. Første dag var det for eksempel en langt større tilstrømning enn vanlig
Selv er han grytidlig på jobb , mens det første skiftet kommer litt etter , klokka 06 00 De går da i gang med forberedelsene til åpningen en time senere. Da er disken relativt godt forsynt med ferske rundstykker , wienerbrød og forskjellige
kaker. Dessuten nytraktet kaffe og sjokolade
Faste frokostkunder
Mange kommer innom conditoriet for å ta sin frokost før de går på jobb. Og mange av dem som kommer , han sine faste plasser. De kommer innom hver morgen , like sikkert som klokka slår , og setter seg ved sine faste bord.
- Når vi har faste kunder , er det viktig å anstrenge seg for å gjøre det hyggelig for dem når de kommer om morgenen , sier Tobiassen Viktig synes han også det er å fornye seg. Et fast spekter må man ha , men i tillegg kan man stadig forsøke nye sorter , ikke minst østerrikske kaketyper.
I vår samtale med Tobiassen understreker han for øvrig at han ser på seg selv som firmaets løpegutt. Han hjelper til hvor det trengs , enten det er kjøkkenet , disken eller bakeriet. Han løper ærend på byen med kaker , og dette er måten å gjøre det på , mener han. Halvorsens Conditori sysselsetter i dag 24 mennesker. Fire arbeider i kjøkkenet , det samme i verkstedet , mens resten fordeler seg på butikken og ekspedisjonen. - Først og fremst trengs det dyktige folk i bakeriet, sier Tobiassen. Han satser derfor i stor grad på lærlinger og utdannelse av dem. Det inn ebærer at han alltid har en eller to lærl inger i sitt verksted
SVEIN FLESLAND
Konditormester John Tobiasson fotografert utenfor Halvorsens Conditori
Halvorsens Konditori
- Min i prisbutikkene - eller discountbutikkene på fagterminologien - kam komme til å endre det norske but i kkmønsteret , antyder lederen av Fondet for markeds- og distr ibusjonsforskning , Åge Hadler i et intervju med Næringsrevyen
Foreløpig er det innen dagl igvarehandelen at utviklingen løper raskest. I Vestfold for eksempel , har discountbutikkene overtatt 30 prosent av dagligvareomsetningen , i Sandefjord hele 50 prosent.
Poenget med slike forretninger er en meget lav servicegrad , enkelte steder helt ned mot null. Dessuten et meget begrenset vareutvalg , men stort nok til at kunden kan få k j øpt det aller nødvendigste I NKL ' s Prix-butikker opererer de med 760 produktvarianter , hvorav 600 i tråd men den tradis j one ll e discountdefinisjonen er tørrvare. De resterende 160 er ferksvarer (brød , melk, frukt og grønnsaker . Dessuten noen ytterst få middagsretter som ligger ferdig porsjonert og pakket i kj øle- eller frysedisken) , foruten øl , mineralvann , sigaretter og ukeb lad I og for seg de samme varene som mari får i et vanlig samvirkelag Forskjellen er at kunden hele veien må betjene seg selv fram t i l kassen , og at varene frembys på paller og stående i emballasjen - Discount-but i kkene er en trussel mot den tradisjonelle dagligvar ehandelen , sier kjøpmann Hans Sauro , formann i både Norges Detaljistforbund og Norges Kolonial- og Landhandelforbund. I intervjuet med Næringsrevyen sier han ellers :
- Vi er pent nødt t i l å st ikke fingeren i jorda og lukte hvor vi er : De tar nå en stadig større del av omsetningen Skal kjøpmennene selv beholde markedet tota lt sett , må vi forhindre at fremmedkapital kommer inn og spiller oss ut. Vi bør samarbe ide , ikke bare organisasjonsmessig , men også forretningsmess ig La meg si det sånn at det er bedre at de lokale k j øpmenn slår seg sammen om en felles discountbutikk , enn at det kommer en fremmed kjede og tar markedet fra dem
- Discount-konseptet bygger på en in t egre ri ng av grossist- og detaljistledde t. Vil det kunne skje i Norge?
- Selvfølgelig vil det kunne skje Det er det som er faren , spes ielt hvis det kommer fremmedkapital inn. Det er derfor vi må stå sammen for å hindre at utviklingen slår inn på det verst tenkelige spor , med en butikkstruktur til slutt som ingen er tjent med
Når jeg snakker om å stå sammen , duger det ikke med prinsip iell enighet : En ighe t en må material iere seg i forretningssamarbeid Vi må stå sammen overfor leverandø rene ved at vi ikke lenger aksepterer diskriminerende innkjøpsbetingelser, sier Hans Sauro
Vi anbefaler de lyse, gode
AUSTRALSKE SULTANA ROSINENE
til julebaksten
Grossistene har de på lager
~LAUSSEN~
Agenter for AOFS , Melbourne , Au s tra l ia
ÅCRYLICONt
CONTAR NORGE med industri og lagergulv som tåler det utroligste gulv med sto r sli t estyrke gulv som ikke s ikter seg gulv som leg !~es i ---,- 30 ° C (vedl i kehold fryserom) gulv med kort herdetid 2 t imer gulv som gir bedre vedheft til betong gulv som tål e r + 95 ° C gulv med garanti
ÅCRYLICONt
Oslo : Schøn ingsgt. 9 Oslo3 Tlf (02) 46 27 n
Firma : Ønske r nærmere opplysninger Ønskerbesøk
Adr :
Hvorfor ikke Slushmaskin i Deres butikk?
Dette er maskinen som slo an på Sarpsborgmessen. Mask inen kan leveres med 1 - 2 - 3 eller 4 beholdere a 8 liter Med gjennomsiktige glassbeholdere og forniklede topper med overlys Skovler som rører slushmassen gir liv og øker salget Slushmixen fåes i en rekke varianter.
Ring for nærmere opplysninger.
60:30 Langevåg
Tlf (071) 92557 - 92930 - 92449
Telex : 40986 IFM-N
Trondheim : Postboks 2201
7001 Trondheim
Tlf. (07) 53 36 95
lnlc rnalionaI fæd Mac hrnc s - :Bl
Råvareprisutviklingen
Rosiner , Australske
Søren lsvald Eftf. Bakeemulsjon, max 50 % fett
Bakefett , Bakin spesial , max
Bakefett , Bako - T,
Dakapo,
Margarinfab
Margarinfab.
Bakeriart Bakefett, qualitex , max 70 % fett
Flott ,
Matfett, Plastex , min
Smørkremfett, Melba ,
Smørkremfett, Creamtex ,
Kjevle,
,
Bakemargarin, Smelte, 80 % fett kg
Vestlandske Bakeriart.
Margarinfab.
Margarinfab.
Bakeriart
Forenede Margarinfab. Bakemargarin , Veba bake , 80 % fett
Alle priser er eksklusive moms eventuelle rabatter samt frakttillegg
Krydderbrød
I forbindelse med Ernæringskampanjen , fremsto de to nykårede vinnere av «Evang-prisen» i Fjernsynskjøkkenet nylig med tips om sunn og spennende hverdagskost. Et av tipsene var grove rundstykker med krydder (oregano) Skal forbrukeren være tvunget til hjemmebaking for å skaffe brødvarer med krydder?
Allerede under Brødfaktas Sommerkampanje presenterte bransjen krydderrundstykker , og vi observerte igjen ideen på Pals ' stand på Sarpsborg-messen. Firmaet leverer en ferdig base med oregano , rød og grønn paprika for produksjon av rundstykker , hamburgerbrød og diverse andre brødvarianter En god ide for ungdomsmarkedet'
Baker • Konditor 11 / 83
Vestlandske Bakeriart.
Kostholdsmessen
Kostholdsmessen s3 ble nylig avviklet på Skjetten i Skedsmo kommune o g i den anledning hadde brod e t en meget sentral plass Ikke minst på bakgrunn av ernæringsmeldingen so m oppf o rdrer oss til å spise mer brød Som vi
ser p å bildet var også Brødfakta med og den som frister med et assortert utvalg av bakerens produkter er Marianne Ra v neberg fra NKL ' s pro vekjokken
Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg
• I Norge har vi levert 75 komlette tunnelovnsanlegg , og har flere anlegg i ordre
• Anlegg med foranliggende raskebane
• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale)
• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende)
• Stålbåndsovner og andre ovner for spesialformål.
Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunellovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift
Trøndelag og Nord-Norge:
Roar Hoff
Magnus den Godesgt.1 , 7000 Trondheim
Tlf. (075) 27 804
Uforbindtlig råd , veiledning og pro- Vestlandet : sjektering
Hans G. Fristad
V. Torggt. 16 , 5000 Bergen
Tlf. (05) 21 22 99
Eneforhandler for Norge
BRØDUKE I STOCKHOLM
OG ARSMØTE I SVERIGES BAKERFORBUND
Brødinstituttet i Sverige feiret sitt 25 års jubileum med omfattende brødarrangement på Skansen i Stockholm i dagene 24 til 1 oktober 1983. BakerKonditor var til stede under brødarrangementet og nevner her en del av de elementer som ble vist.
og det ble sett både bakover og fremover. Brødinstituttets arbeid for å øke brødforbruket i Sverige ble berømmet , og gjennom en avsluttende diskusjon hvor hundrevis av mennesker og helse-eksperter var til stede , ble brød som næringsmiddel diskutert i detalj Når det
Det forste som møtte tilskuerne , var en presentasjon av utviklingen fra korn via mel til brød Det var en fotografisk presentasjon som endte opp i et arbeidende bakeri og som viste tilskuerne hvordan melet ble videreforedlet gjennom moderne maskiner Andre steder fikk vi se brød og bakverk bakt på gammelt vis med det riktige miljø omkring. Vi ble satt mange år tilbake i tiden og følte slitet og varmen fra stekeovnen som var vedfyrt. Valget av de ferdige bakervarer i enkle butikker ble også vist. Et stort antall firmaer hadde etablert brødboder på Skansen , og viste gjennom disse boder det enorme spekter som er til stede når det gjelder brød og bakervarer
Brøduken på Skansen ble besøkt av tusenvis av skoleklasser og var en særdeles god presentasjon av bransjen , bransjens produkter og hvor verdifullt brød er som næringsmiddel. Et militært bakeri var også representert , og der ble det stekt både brød og wienerbrød
Brødinsituttet 25 år
Brødinstituttet feiret sitt 25 års jubileum
Baker • Konditor 11 / 83
gjelder den fremtidige konsumtionsutvikling ser Brødinstituttet det slik: «Det finns naturligvis et stort antall faktorer som direkte eller indirekte kan komme til å påvirke den fremtidige konsumt iosjonutvikling , og dermed Brødinstituttets informasjonsstrategi for de kommende 5 til 6 år. Blant de faktorene som har innvirkning kan nevnes:
1 Basismaten (melk , ost , brød og andre cerealier m.m ) bør få øket betydning innen mat- og kostrådgivning De næringsmiddelpolitiske bestemmelsene bør gi brød og cerealier et bedre grunnlag enn det som har vært tilfelle under 70-tallet.
2. Fiberets rolle i kosten blir sannsynligvis sterkere betont i de offisielle ernæringsanbefalinger Det vil dersom det blir riktig håndtert innenfor produktutviklingen komme til å være et positivt poeng for brødet, som er den viktigste fiberkilde.
3 Matspørsmålene kommer til å få en klart øket betydning i det forebyggende helsearbeide i 80-årene.
4. Konsumentenes interesse for mat- og ernæringsspørsmål vil øke, hvilket blant annet har fremgått av studier som er utført i Sverige
5. Konkurransen mellom ulike næringsmidler vil øke , også mellom næringsm iddelgruppene. Økt innsats på informasjon og markedsføring av felles art kommer til å skje fra alle næringsmiddelgrupper.
6 Kritikken mot næringsmiddelindustri-
Her er det foredragsholderen som snakker om ekspedisjon og salg Han var et le vende be vis på hvo rdan mennesket bak salgsdisken kan p åv irke kundens innstilling i kJopsoyeblikket.
Det m i litære bakeriet som var i produksion på Skansen
Salgsbodene på Skansen viser stort brodutvalg og pene dekorasjonseffekter
BRØDUKEISTOCKHOLM
ens sentralisering i form av store riksdistribuerende enheter og påståtte negative effekter hva gjelder foreksempel håndtering , kvalitet og ferskhetsgrad kommer periodevis t il å øke under de kommende år
7 Kritikken mot bruk av tilsettingsstoffer innenfor næringsmiddelindustrien og ugrasmiddel innenfor jordbruket kommer sannsynligvis til å fortsette under de kommende år fra massemedias side En
I80-åra blir gode?
Som en konklusjon bør brødet likevel kjenne en «positiv vind» i ryggen under BO-tallet. Behovet for en nyansert og objektiv forbrukeropplysning via reklame , og utvelgende informasjonsinnsatser kommer til å være minst like stort som under 70-tallet
Brødinst ituttets interessenter besluttet derfor i 1982 å øke instituttets økonomiske ressurser slik at instituttet kan ~1jennomføre økte forbrukerstiumulerende tiltak for brødet i de neste 5 - 6 år Brøduken på Skansen er et ledd i Brødinstituttets arbeide for å øke interessen for brødet og dermed også forbruket.
Mens Brøduken på Skansen pågikk ble det også gjennomført årsmøte i Sveriges Bakeriforbund. Bakermester og direktør Boris Orbjørn ble gjenvalgt som forbundets ordfører Under de forskjellige møter som var ble det holdt foredrag om forskjellige temaer.
Konditorseksjonen hadde et interessant foredrag av Gøran Torpell Han kommenterte de nye salgskursene som øjennomføres for betjening i butikken Hans tema var «fra ekspeditør til selger ». Han var en inspirerende foredragsholder s om hadde stor evne til å få tilhørerne m ed seg
Under bakeriseksjonens møte kåserte s iviløkonom Kai Tørnstrand omkring lø nnsomheten innenfor baker-industr ien Han ga en oversikt og kommentar til bakerbransjens siste økonomianalyse. Meget interessante tall kom frem under denne presentasjonen
Besøk ved moderne utsalg
Det ble likeledes anledning til å besøke 5-6 av Stockholms bakeribedrifter og utsalg Vi har tidligere sett at utviklingen innenfor salgsektoren kommer noen år f ø r i Sverige enn her i Norge. For fem til seks år siden besøkte vi også Stockr1olm og så på hvordan brød og kaker ble solgt der Vi registrerte da at is , salater og andre former for hurtig-måltider var kommet Vi trodde ikke den gang at den samme utvikling skulle komme til Norge I dag har vi det for fullt her også I Stockholm denne gang registrerte vi at denne utvikl ing fortsetter Det er en klar tendens til at forbrukerne ønsker spesialbrød , og at de i større grad enn tidligere besøker bakernes egne utsalg E3akernes utsalg i Stockholm karakter iseres i dag av bakerovnen tildels stående i utsalget eller like bak ForbruBaker • Konditor 11 / 83
kerne har gjennom store vinduer fullt innsyn i bakeriet , og kan følge med i utviklingen av bakervarene. Baking i butikken er altså en klar utvikling, som vi også registrerer er på vei inn i Norge. I selve utsalget er det også noen nye ting å registrere Blant annet speil på bakveggen for å øke inntrykket av mange varer Mye lys er nødvendig i den anledning Videre en klar og tydelig presentasjon av bakervarene med navn og pris. Bilder av bakervarene med klar navneangivelse og pris er felt inn i taket over utsalgsdisken , og det er også felt inn i selve utsalgsdisken som en del av denne
Ferskt hele dagen
Forbrukerne får på den måten en meget god produktinformasjon, og letter kjøp Brød selges i dag i alle mulige former , runde , firkantede , halvmåneformede Brødene krydres og bestrøs med forskjellige smakssettende krydder , det legges ned et stort arbeide for å skape et godt synsinntrykk , og brødet skal være ferskt Det bakes hele dagen , slik at de siste kunder som kommer , også får ferskt brød.
Det er en klar tendens til lange åpningstider på lørdager , og en del butikker har åpent på søndager Dette setter nye krav til bakeribedriftens leveranse av ferskt bakverk
Nattbaking
I Sverige er det i stor grad nattbaking , og de bestemmelser som regulerer nattbaking i Sverige er meget liberal. Det synes klart at bakeribransjen i Sverige i meget høy grad har greid å tilpasse seg de endringer som i gjennom årene har
Konditor 11 / 83
av det enke
br ødprodukt med navn o g pris anfort
skjedd i handelen og omsetningen av varer i det hele tatt. Lørdag bakes det også , men da selvsagt i en langt mindre utstrekning. Visse regler for lørdagsbaking og lørdagsfri er til stede , og det synes å være en meget god forståelse mellom arbeidsgivere og ansatte i det spørsmålet. Under et møte mellom de nord iske bakerorganisasjonene ble forøvrig spørsmålet omkring nattbaking og lørdagsbaking diskutert. Det viser seg at de øvrige tre nordiske land , Finland , Sverige og Danmark har langt friere rammer for sitt arbeide i bedriften om natten og på lørdager Norge har således fått en meget spesiell utvikling i forhold til de øvrige nordiske land i disse spørsmålene.
SVEIN FLESLAND D
Handel og Kontor oppgir kravet om lørdagslukking?
- Vi har ikke fraveket kravet om femdagers uke for ansatte i varehandelen, men fram til Landsmøtet vil vi vurdere v irkningene av et slikt krav både når det gjelder sysselsettingen og omsetningsutviklingen. Dette fordi situasjonen nå er en annen enn den var i 1976, sier formannen i Handel og Kontor, Kåre Hansen til NÆRINGSREVYEN.
- Saken som ble reist i 1976 kunne nærmest oppfattes som et krav om lørdagsfri. I 1980 ble det myket noe opp, men fortsatt med den overordnede mål-
setting at det innføres femdagrs arbeidsuke.
- Når Vinmonopolet stenger sine dører på lørdager fra årskiftet , vil det selvsagt innvirke på sysselsettingen i noen grad Først og fremst gjelder dette deltidsansatte, men jeg tror ikke konsekvensene blir så store at det er grunn til bekymring I varehandelen opererer vi med deltidsansatte hver dag, og her vil en eventuell lørdagslukning ikke få for store konsekvenser, sier Kåre Hansen
En lettvint transportvogn for sekker , vi får håpe at en av våre le verandører snarest mulig kan skaffe denne lille transportvognen tilgjengelig Baker •
He r ser vi br ød og med s p ei lflat e r bak O ve r broden e vi ses det b ilder
på selve salgsdi s k en derne s t på bak ve gg en , o g s om den tredje markering i taket
BAKER SVENN
søkes til vårt moderne bakeri i Larvik med vel 60 ansatte Arbeidet består av de igvekkgjøring (turnusordning med nattarbeid) og vanlig produksjonsarbeid Interesserte bes kontakte vår kontorsjef Johnsen for nærmere opplysninger.
BAKER NÆSS, Strandgt. 16 , 3250 Larvik Tlf. (034) 81 016
Den ideelle
løsning for brukere med større laste- og volumbehov.
Bakeri1teknikk, ikke bakerimaskiner
Bakeriteknikk i Beq;Jen gjør o?s oppmerksom på at det er Bakeriteknikk, Rødkærsb r o, Danmark , som står bak modellen av en tankbil som vi presenterte i IBA'ieportasjen. Ikke Bage ri maskiner A/S som vi skrev i billedteksten
Konditor søkt!S til moderne bakeri i Elverum
Den rette må vær e alls i dig og kunne arbeide selvstendig. God helse Be hj elpelig med leilighet
Forespørsel vedr stillingen tlf .: 064/10 666.
Attester med ref. sendes til Næstad Bakeri , Svartbekkvn ., 2400 ELVERUM.
ØNSKES IKJØPT
1 stk. Bollemas kin automatisk eller 3/ 4 automatisk
Sørensens Bakeri Olaf Sørensen jr. tlf (03) 73 10 26
Leveres i flere størrelser. Store anvendelsesmuligheter innen varedistribusjon e.t.c. Be om tilbud, vi produserer skapvogner etter Deres behov og spesifikasjoner.
PRODUSENT :
Firma
fYSS'E Kontaktperson Pl ttEKANISKE
V V'ERK5TEDA/2 Adresse ii&.i<' ,iiiij
Smultringkoker til salgs Nærmere opplysninger Båtstø Bakeri A/S v / Erik Gravdal Tlf. (02) 79 28 30
STRØSSEL. OG
DRAGERTE NØTTER
Delikat, velsmakende og rimelig. Stort anvendelsesområde.
Oslo Kjemiske Industri
L' Orsa & Clausien A/S
DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
tror du at flere og flere
1 2 3 4 5 6
KEMPER ' s spiraleltere med det patenterte elteprinsippet har vist seg andre spiraleite re overlegne (istedenfor å «slenge » deigen rundt i gryta, bearbeides den intenst i en sone og hviler i flere soner).
Høy driftssikkerhet og holdbarhet, og «nesten » vedlikeholdsfri. (Det siste - en drøm for bakere - som stort sett har allergi mot maskinstell og vedlikehold) .
Bortimot «lydløs », behagelig når man ikke er riktig våken når første deigen skal gjøres vekk om morgenen .
Automatisk arbeidstorløp- først sakte gange - siden hurtig Du slipper å passe maskinen, og dermed slipper du å kjøre ihjel deigen
Rustfrie gryter- vedlikeholdsfrie - alltid like rene , delikate, glatte og holdbare.
En og samme maskin kan gjøre vekk store og små deiger
8 9 10 11 12 13
Spesielt for maskiner
med løse gryter:
Automatisk grytelås for de store maskinene
Direkte drift på gryta- uten «slerkete » tannkranser og masse grease.
Motorisert heving og senking av spiralen . (På de største maskinene går dette automatisk i arbeidstorløpet , på de mindre må du trykke på en knapp for å starte hev eller senk) .
Store hovedhjul med gummibane- lette å trille - lette å svinge , ja å få ut og inn av maskinen også- selvfølgelig
Kjempeutvalg av spiraleltere .
Ifra minste maskin på 20 kg . deig til største maskin p å 400 kg . deig .
Ialt 11 modeller med fast gryte og 8 modeller med løs gryte
Samt ÅRETS NYHET kombinert spiraleiter og gryteløfter i 6 modeller.
KEMPER spiraleiter-en eksklusiv maskin- men i pris på samme nivå som de andre langt mer primitive spiraleitemaskinene .
Skulle det ikke være nok så har KEMPER også 20 modeller av vanlige enarmede eltemaskiner å velge blandt.
Dessuten så har vi KEMPER ' s gryteløfter som passer til hele spekteret , og som skreddersys for lave takhøyder . Selvfølgelig også med automatisk grytefeste- og ikke minst - den kan betjene gryter av forskjellige størrelser og fabrikat , noe som er av største betydning når du har flere forskjellige maskiner .
Minste deig er 2 % av maskinens maksimum kapasitet. Det vil si : En maskin for 200 kg . deig , kan elte en deig p å 4 kg. Slå den! Per Andersen & Co. A/S n@D:~TI' - koba:
Maskinene er lette å holde rene , glatt overflate med avrundede kanter, så støv og mel faller av nesten av seg selv
Enebakkve ien 110, Ryen - Oslo 6 Telefon (02 ) 67 46 78
Trude og Arild Arntzen i Langesund onsker velkommen til sitt nye sorlan ds -conditori. Her er alle detaljer kommet riktig frem. I tillegg til å levere innredningene , har lnt er-koba bistått med totalplanleggingen , som farge - og materiellvalg etc
Gunnar Landvik på Notodden har satset på topp konditorimobler fra lnter-koba Bordene er med marmorplater og stolene med springfjær og velourtrekk. Resultatet i meromsetning lot ikke vente på seg : De forste månedene hadde han en okning på 50 - 60 %. Re sten av året har okningen ligget stabilt på ca. 30 %.
- kjølt karusell - for deg med liten plass
Ritz Conditorier i Oslo med sin 2 nyinnredede forretning i løpet av 1 år
Moss finbakeri satset på et typisk helnorsk konditori. Diskene ble levert i furu utførelse , i stil med den øvrige innredning.
FRIANDA