Vi må ha energi!
ENERGI
Planten gir kua energi.
•Vi trenger energi til indre og ytre arbeid.
Indre arbeid er alt det kroppen g1jør selv om vi sover:
1. holde kroppsvarmen
2. holde hjertet i gang
3. puste
4. fordøye maten og flere andre ting.
Ytre arbeid er alt det vi bestemmer at kroppen skal gjøre:
1. gå
2 løpe
3" vaske golv
4 sparke fotball
5 spa i jorda og mye mer.
Maten gir oss energi.
ENERGI ER DET SAMME SOM DRIVSTOFF
Vi får energi fra karbohydrat, fett og protein.
Energi-innholdet måles i kilojoule (kJ).
1 kJ er det samme som 1000 joule.
Læreboken med tilhørende læirerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse, av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene
FØRST
Landsforeningen til møte i Statens
Kornforretning
Landsforeningen hadde mote med Statens Kornforretning torsdag 23. september 1982. Adm direktor Thorleif Volden kontorsief Skaarer og avd.sjef John Arne Kjenn matte landsforeningens representanter , formannen bakermester Roy Tellefsen, disponent Bjorn Sig Bratsberg, kontorsjef Svein-Erik Johnsen og direktor Flesland
Under motet med Statens Kormforretning ble følgende saker tatt opp 1. Begrepet mølleby og de begrensninger dette medforer for bakeribedriftene beliggende i molleby ble diskutert.
2 Kontantrabatten som i dag er på 1%
onsker Landsforeningen må kunne heves.
3 Bedre kontroll av mel levert i bulk ble diskutert. Det er i dag apparater på markedet som relativt enkelt kan monteres på bulkbiler. Derved kan leveransen av bulkmel bli meget noyaktig Saken er også tatt opp med Handeismollene
4 Problemet lik pris på mel i bulk og mel i sekk ble diskutert.
5. I visse deler av vårt land leveres mel i «stor sekk». Leveranse av mel i «stor sekk» belastes med en ekstra avqift
på kr. 4, - pr. 100 kilo. Landsforeningen onsker at ekstra avgift må fjernes
6 Prisforholdet mellom mel kJopt fra grossist og mel kjopt fra mollene ble tatt opp. Det synes som om det her kan foreligge en feil. Prisfastsettingen på posepakket mel og mel levert til bakeri var også oppe til debatt
De saker bakernes representanter tok opp ble behorig registrert av Statens Kornforretning og det gjenstår å se hva som blir resultatet av motet.
Kake- og utstillingsdisker på hjul
Se våre små modeller med kjøling som leveres i 3 lengder 100-125 og 150 cm Med og uten glasstopp og hylle.
Be også om tilbud på våre komplette løsninger
M/60
og M/80
Valsebredder:
• 620 og 820 mm.
Transportbånd leveres i ønsket kvalitet, lengde, bredde og tykkelse
• Frem- og tilbakegående kjevlemaskin med mange kombinasjonsmuligheter. Her vist med skjæreverk. Maskinen er utstyrt med hastighetsvariator for derved å oppnå ideell kuttehastighet.
Valsebredder 620 og 820 mim.
Kjøpmenn kan få
penger tilbake
I desember i fjor innga NKLF anmeldelse på ledelsen i Katalogforlaget A/S som sto bak bl.a. Norges Dagligvareregister Politiet gikk som kjent umiddelbart til aksjon , og 2 menn ble fengslet. Etter først å ha truet NKLF med injuriesøksmål , gikk de til full tilståelse.
Rundt 1 000 kjøpmenn har etter oppfordring sendt inn opplysninger til forbundet i sakens anledning. Flere hundre har foretatt en eller flere innbetalinger til Katalogforlaget A/S.
Forbundet har gjennom flere brev til politiet bidratt med opplysninger av betydning for etterforskningen.
Økonomiavsnittet ved Oslo Politikammer kan nå opplyse at saken vedrørende Katalogforlaget A / S er ferdi-
Medalje for lang og :tru teneste
Bakar Kåre Dalland har vore i arbeid i Uggdal Dampbakeri sidan jonsoktider 1951 - i 31 år -. Ved ei høgtid heime hjå bakermeister Kristoffer Aarskog sist helg , fekk han Det Kgl. Selskap For Norges Vel si medalje for lang og tru !eneste Han er den andre av bakarane i Uggdal Dampbakeri som får denne medaljen. Harald Paulsen fekk han i 1977.
geiterforsket, og at det vil bli reist tiltale.
De ansvarlige bak forlaget er imidlertid også mistenkt for andre straffbare forhold i andre deler av landet. Samtlige straffbare forhold vil bli behandlet i en og samme sak Det er derfor ikke mulig ennå å si noe om når rettsaken vil bli berammet.
Politiet har tatt beslag i de midler som fantes hos de ansvarlige bak Katalogforlaget A / S. Pengene er satt inn på rentebærende konto Det skulle derfor være store muligheter for at de kjøpmenn som er blitt forledet til å foreta innbetalinger, skal kunne få hel eller delvis tilbakebetaling. Problemet er imidlertid om «Katalogforlag-pengene» vil kunne skilles ut og tilbakeføres direkte til kjøpmennene eller om disse pengene må gå inn i de samlede midler som finnes i boet etter de ansvarlige Hvis det siste alternativet skulle bli aktuelt , må kjøpmennene konkurrere om midlene med andre kreditorer. Det er statsadvokaten som vil ta stilling til slike spørsmål. Bl.a. blir det også opp til ham å finne frem til en praktisk måte å få gjennomført tilbakebetalingen.
Fra politihold blir det også opplyst at det rent formelt er hjemmel for at midlene kan inndras til fordel for staten Kreditorene må i så fall eventuelt
Aarskog seier til «Tysnes» at styrken i Uggdal Dampbakeri ligg i ei god , kontinuerleg arbeidskraft. Det har gjort det mogeleg å auka produksjonen ved ein del tekniske utbetringar, men utan å auka talet på fast tilsette. Utenom Kristoffer og Sigmund Aarskog , Kåre Dalland og Harald Paulsen , har dei 4-5 deltids-tilsette i butikken , bakeriet og brødtransporten. Om sumaren er det ofte !leire. Utanom Tysnes leverar Uggedal Dampbakeri mykje brød og konditor-varer til Bergensområdet og til Stord.
gå til sivilt søksmål mot de ansvarlige. Etter hva vi har grunn til å tro , er det ikke sannsynlig at en slik løsning blir valgt.
P.S Flere bakeribedrifter var også utsatt for bedrageri fra dette firmas side Disse bakere bør nå melde sine krav.
Bakeri i Bossekop
Vi har lenge gledet oss til å få et bakeri i Bossekop for oss som bor i Apanes, Gakori, Bossekop og stedene rundt. Nå ser vi til vår store forbauselse at bakerne som bor på en helt annen kant av bygda , ikke ønsker bakeri i Bossekop. Det er snart ikke den ting det ikke skal protesteres mot her i Alta Jeg synes vi har hatt nok av protester
Det er nemlig vi som bor her som ønsker et bakeri , og det er også mange besøkende som synes det er rart at det ikke er slikt på en slik sentral plass Konkurranse er bare sunt.
Vi har også hørt at den person som skulle starte opp her , er meget flink. Vi trenger også flere arbeidsplasser. Det nye bakeriet skal derfor være hjertelig velkommen.
Husmødre
Kåre Dalland seier til bladet at arbeids-situasjonen har endra seg mykje på desse åra etter kvart som ein har leke i bruk teknisk utstyr. Men det var lenge trongt og vanskeleg å få arbeidet unna i høg-sesongane (jul påske, sumaren) Fyrst etter den store utvidinga i fjor vart det retteleg romslege og trivelege arbeidslokale.
Men elles strekar han under at arbeidsmiljøet og samarbeidet har vore godt heile tida.
Men ynskjer til lukke.
Baker·Konditor
NR. 11 - SEPTEMBER 1982
81. ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland
Redaktør: Rolf Kristiansen
Redaksjon og Abonnementsavdeling:
Akersgt. 16, Oslo 1 Tlf (02) 20 22 49-20 23 25
Abonnement kr. 120 , - pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1825 ekspl.
Annonseavde ling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.
Annonsepriser (pr 1/ 1 1982)
1/ 1 side kr. 2200 ,3 / 4 side kr. 1800,1/ 2 side kr. 1160,2 / 3 s ide kr. 1700,1/ 3 side kr 1020,1/ 4 side kr ?0o , - · 1/ 8 side kr. 380,Hertil kommer satsomkostn inger. Repro etter regning
For- og bakside-annonser , farver , bilag , etc på forespørsel.
Trykk : Soleberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Thor Dahl transportkasser
i
hård polyetylen
Art. Utvendig mål
/kasse) nr. Lenade Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400 mm 300mm
180-14 600 mm 400 mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320 mm
180- 6 420 mm 320mm
204 740mm 440 mm
TD-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.
TD-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til + 100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
A/5 THOR DAHL
Plastindustri 3201 Sandefjord
Hoyde Volum Farge
Hvit
Hvit eller lysegrå
Telefon: 034/58 500
Telex: 21777
Telegram: Thoren
Åpne salgsvilkår
i dagligvarehandelen
Regjeringen har i statsråd forleden vedtatt forskrifter om åpne salgsvilkår i dagligvarehandelen. Hensikten med reglene er at de skal medvirke til mer oversikt lige omsetningsforhold og bidra til at videreforhandlere kan gjøre seg kjent med leverandørenes rabattgivning.
Forskriftene sier at en leverandør av dagligvarer på forespørsel fra en videreforhandler i neste omsetningsledd skal oppgi sine salgsvilkår. Dette gjelder både generelle salgsvilkår og også særlige salgsvilkår som eventuelt gis til enkelte videreforhandlere . Videreforhandleren som ber om opplysninger behøver ikke å være kunde hos leverandøren Åpenheten skal omfatte alle vilkår mellom salgsleddene som har direkte med salget å gjøre. Forskriftene gjelder for alle slags leverandører av daglivarer.
Dersom en videreforhandler ikke får de opplysninger fra leverandøren som han har krav på, kan han bringe saken inn for prisdirektoratet. Direktoratet vil
så innhente opplysningene og bringe dem videre til videreforhandleren dersom ikke spesielle forhold tilsier noe annet.
Det var i sin tid det såkalte Konsentrasjonsutvalget som i NOU 1977: 9 «Varehandelen , forbrukerne og samfunnet» foreslo innført et påbud om åpne salgsvilkår i dagligvarehandelen.
Gjennom St. Meld nr. 70 (1977-78) Om dagligvarehandelen og den etterfølgende stortingsbehandling ble det fastslått at det var ønskelig med større åpnehet omkring salgsvilkårene.
Utkast til forskrifter om åpne salgsvilkår har vært sendt på høring til berørte organisasjoner m.v. Et flertall av dagligvarehandelens organisasjoner ga under høringsrunden (uttrykk for at leverandørene burde pålegges å bekjentgjøre alle sine salgsvilkår skriftlig og at det skulle være forbud mot å gi andre vilkår enn de bekjentgjorte . Slike regler ville etter dis-
se organisasjonenes mening mer effekt ivt bringe skjulte vilkår opp i dagen.
Regjeringen har ikke villet gå inn for en slik ordning, bl.a. fordi et forbud mot å fravike vilkår uten bekjentgjøring på forhånd, i stor grad vil avskjære frie forhandlinger om salgsvilkår Det kan ha uheldige virkninger på konkurransen. Få land har erfaring med forskrifter om åpne salgsvilkår. Det er bare Irland og Frankrike som har regler på dette området. De forskrifter som nå er vedtatt må anses som foreløpige og bør vurderes på nytt når en har fått erfaring med ordningen. Ved utformingen av forskriftene er det lagt spesiell vekt på at de ikke skal få uheldige virkninger på konkurransen.
-Går De med innredningsplaner for utsalget?
Vi var med på å introdusere de første miljøinnredninger i Norge. Derved viste vi veien for øket omsetning i et større antall norske konditorier og bakeri-utsalg. Hos oss får man alt som trenges, fra rimlige og enkle modeller til de hypermoderne og eller stilsikre, tradisjonelle innredninger.
Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier , konditorier og bryggerier. Kalkulering , budsjettering , planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg.
«Vi hadde stor tillit til H. Bohl & Co's fagkunnskap og ekspertise Og vi er virkelig begeistret over det komplette konditoriet som gir oss gode arbeidsforhold og øket omsetning. Arbeidsgleden er til å ta og føle på!»sier konditormester Kjell Dokken på Ås/Vestby.
H. BOHL&CO
Agdeåsen , 3480 Filtvedt Tlf. (03) 79 6412
Bergenskontor (kun innredninger): Hans G. Fristad, Vestre Torvgt 16, 5000 Bergen Tlf (05) 21 22 99
Generalforsamling i lauget for Stavanger og omegn
Generalforsamling ble holdt på Hotel Victoria onsdag 13. oktober 1982 kl. 18.00 under ledelse av fungerende formann Otto Bø Det møtte 21 medlemmer, direktør Svein Flesland fra B.K.L.F samt laugets sekretær. Formannen ønsket velkommen. Forsamlingen mintes Knut Skjeldal som gikk bort 25.9.1982.
1 Årsberetningen ble referert av sekretæren og godkjent. Regnskap for lauget ble referert og godkjent. Man vedtok å avsette kr. 2.000 , - til jubi-
leumsfondet. Regnskap for fondet ble referert og godkjent.
2 Valgene ble ledet av valgkomiteens formann Johs. Erland og fikk følgende utfall; Formann: Kjell Finnestad. Styremedlemmer Åge Fredriksen, Geir Voll , Bernt Helland , Karl Rones , Erik Hauge, Otto Bø. Varamenn Peder Nordbø , Sven Pettersen.
3 Einar Eidsvåg opplyste at han fra årsskiftet vil gå over til Haugesundslauget. Han takket for godt samarbeide
og uttrykte ønske om godt samarbeide mellom de to laug og antydet at tiden kanskje var inne til å gjenopprette områdesammenslutningen Han anbefalte det nye styret å se på en ordning med dekning av reiseutgifter for styremedlemmene.
4. Fotografi av styret tatt i møte 23.8.1982 ble utlevert. Man besluttet å oversende ett eksemplar til fru Klara Skjeldal. Mer forelå ikke til behandling. Møtet slutt.
Foto tatt i det siste styremøte hvor Knut Skjeldal deltok som formann
Konstatering av krisen
Av siviløkonom Jan Ole Vanebo
(Artikkelen har tidligere stått i Næringsrevyen)
Årlig er det ca. 1000 konkurser her I landet Omlag 25 prosent av disse er varehandelsbedrifter. I tillegg til de bedrifter som rent faktisk går konkurs er det mange som befinner seg på kanten av stupet. Av disse igjen er det en del som har en klar følelse av at avgrunnen truer, og som gjør alt for å unngå katastrofen. Andre igjen vet ikke med sikkerhet hvor ille tilstanden er.
Enhver bedrift bør føre tilsyn med sin helsetilstand. Regnskapet er termometret som bør brukes til å måle om feberen blir livstruende høy. Vi skal nå
Netto omsetn ing
å få et grund igere bilde av den økonomiske still ingen kan vi se på balansen slik den så ut 1 1 i år
Eiendeler
bruke termometret på vår eksempelbedrift, A/S Varehandel. Hensikten med det er å belyse om diagnosen vil vise at bedriften er i økonomiske vanskeligheter.
A/S Varehandel
A/S Varehandel er en dagligvareforretning som fram til 1980 kunne oppvise gode resultater Dette framgår av resultatregnskapet for de tre årene 77, 78 og 79. (Alle tall i 1000 kr )
Vareforbruk 2460
Bruttofortjeneste
Lønn og sos utg
Øvrige driftsutgifter
Resultatet har vært bedre i de 3 årene enn regnskapet viser I løpet av perioden er det nemlig skjedd et opplegg av skjulte reserver på i alt 150 (25 i 77 , 75 i 78 og 50 i 79) Opplegg av skjulte reserver fører til at vareforbruket blir høyere enn det virkelig er. Dette kan vi vise mer eksakt ved å se på driftsåret 1977 Da var inngående varebeholdning 350 . Vare-
Bokført r esultat
kjøpet i løpet av året 2600 og utgående beholdning 515 Vareforbruket blir da 350 2600-515 , dvs 2435 Imidlertid er utgående beholdning oppført til 490 , 25 lavere enn det reelle Dermed blir vareforbruket 25 høyere enn det virkelige og resultatet 25 dårligere enn det reelle De reelle resultater for de tre årene er m a o. slik : 1977
Gjeld
Leverandørgjeld 1 020 Skyldig moms
arb.giveravg 30
På grunn av ulønnsom drift viser balansen følgende : Bedriften er uten kontanter Likviditeten er svært dårlig Den kan måles ved å se på forholdet mellom omløpsmidler (kasse , bank, debitorer og varelager) og kortsiktig gjeld (leverandørgjeld , skyldig moms, skyldig arbeidsgiveravgift og kassekreditt) Dette forholdet er :
10 - 25 - 150 - 585
1020 - 180 - 30 - 1000 X 100 770
2230 X 100 - 35 %
Av den samlede kortsiktige gjeld eksisterer bare 35 % i penger til å betale denne gjelden Det viser et alvorlig misf o r hold
Finansiering
25 75 60 -
25 41 66 Økning i skjulte reserver
Ree It resultat
P g a brukbar lønnsomhet bestemte e ieren seg for å utvide forretn ingen med en manufakturavdeling. Investeringer ble foretatt i bygningen og nødvendig utstyr
Resultatet av dr iften ble imidlertid mye dårligere enn forventet i 1980 og 1981 Regnskapet viste følgende tall : 1980 1981
Netto omsetning 5100 5800
Vare forbruk 4284 4930
Bruttofortjeneste 816 870
Lønn og sos. utg. 550 640
Baker • Konditor 11 /82
50 116 116
Øvrige driftsut gifter 610 740 Drifts resultat -344 -510
Det virkelige resultat var egentlig dårligere enn det regnskapet viser I 1980 ble 100 av den skjulte reserven oppløst. Det innebar en pynting på resultatet med samme beløp. Underskuddet var altså egentlig på -444 I 1981 ble resten av den skjulte reserven (50) oppløst. Underskuddet var dermed -560 På de to årene akkumulerte altså bedriften et underskudd på ca. en million kroner . Dette skapte selvsagt likviditetsproblemer For
Anleggsaktiva som bygninger og inventar og utstyr bør være langsiktig finansiert med pantelån og egenkapital. All egenkapital er oppbrukt og pantelån utgjør all langsiktig kapital. Forholdet mellom : langsiktig kapital anleggsmidler x 100 bør være større enn 100 %
I A/S Varehandel er dette forholdet nå : 1870 2450 X 100 - 75 %
Ca 25 % av kapitalen som er bundet i anlegg og utstyr er kortsiktig Dette er nok et sykdomssymptom
Forts. neste side
Soliditet
Soliditeten måles gjerne ved å se på andelen av egenkapital av den totale kapital. I dette tilfelle er det en underbalanse på 680 , dvs. at A / S Varehandel har mer gjeld enn eiende ler Bedriften er blitt konkurskandidat Termometret har avslørt at temperaturen er høy Vi har fått klare signaler om at noe alvorlig er i ferd med å skje.
Krisesymptomer
Fra regnskapet kan vi få bekreftelse på en eventuell krisesituasjon ved å studere om følgende forhold forekommer : a. Manipulering med regnskapet med det formål å få fram et for godt resultat. Det kan skje gjennom en overvurdering av verdier som ligger i anlegg og varebeholdning, eller utilstrekkelige avskrivninger b. Helt utnyttet kassekreditt. c Ikke ajour med offentlig gjeld (skattetrekk , arbeidsgiveravgift og moms). d. Sterkt økende leverandør- og akseptgjeld. e Ukontrollert omsetnings- og kostnadsøkn ing
Dette vil gi seg følgende utslag til daglig : i ) Tvangsinndrivelse av fordringer gjennom inkassobyråer. li) Utpantninger 111) Forlengelse av kreditt-tider ved bruk av aksepter. IV) Vekselprotester V) Bedriftens økonomiske stilling blir samtaleemne blant andre forretningsdrivende Bedriften vil befinne seg i en alvorlig situasjon dersom følgende symptomer er åpenbare : Store driftsunderskudd som har ført til at gjelden er b l itt større enn eiendelene Alvorlige likviditetsproblemer. Omsetningssvikt. Ut av dette må
Salgssammenhørige
varer
Bildet til høyre g ir et godt eksempe l på hva man kan kalle sa lgssammenhørige vare r.
Bildet ble tatt av Sverre Ho l m , l nterKoba A / S , under en tur han gjennomførte til Frankrike , Belgia og Vest -Tyskland i høst. bildet v iser en disk i et supermarked , en typ isk disk for del i katessevarer Det sku ll e ikke være vanskelig å få øye på bakeriproduktenes fremtredende plass Når vil vi få se dette i Norge?
vi slutte at vår eksempelbedrift gjennomlever en alvorlig krise
Årsaken til krisen
Årsaken til en bedrifts undergang kan finnes både i og utenfor bedriften Såkalte eksterne årsaker kan være økonomisk nedgangstid og markedssvikt. Strukturendringer som gj ø r at distribusjonsmønstre for varehandelen endrer seg Bransjeglidning er et sterkt tiltagende problem. Dessuten kan det offentlige gjennom lover , regler og inngrep influere på en bedrifts eksistensmuligheter Omregulering av veier kan redusere kundetilstrømningen Støttetiltak kan bli tatt bort. En konkurs kan altså ene og alene ha utenforliggende årsaker. Imidlertid vil ledelsen i de fleste tilfeller ha innflytelse på utvik lingen Ofte er det da også uheldige disposis j oner fra daglig leder/ eier som utløser krisetilstander I MS Varehandel var det feilinvester i ngen i manufakturavdelingen Dessuten har en hemningsløs tilbuds- og rabattpolitikk undergravet lønnsomheten Målet har hele tiden vært omsetningsøkning uten at det er tatt tilstrekkelig lønnsomhetshensyn
Dårlig ledelse er som regel dommen når en bedrift er gått konkurs Det kan være vanskelig å klargjøre hva som menes med dårlig ledelse. For en del år siden utkom boken Corporate Collapse (på norsk: Bedrifters sammenbrudd, ikke oversatt). Forfatteren Jvhn Argenti peker i denne boken på hva han mener er svak ledelse : En-manns ledelse , dvs at lederen ikke spiller på lag med sine medarbeidere Videre hevder Argenti at konkursbedrifter har hatt en svak økonomi- og finansfunksjon og et passivt styre
Konstatering av krise
Når en bedrift kommer i alvorlige problemer i nnebærer det et enormt psykisk press på daglig leder og eier I en slik s ituasjon er det vanskelig å kunne foreta bare fornuftige handlinger. Bedriftsledere vi har snakket med sammenligner konkursprosessen med det som skjer under drukning Alt dreier seg om det å kunne overleve. Spesielt betyr det problemer å innse at slaget er tapt. Man håper i det lengste Istedenfor rask og resolutt handling når det begynner å gå utfor bakke , ser man imellom fingrene med at skattetrekk og skyldig merverdiavgift ik k e blir innbetalt På den måten kan følgeme av en eventuell konkurs også bli fengselsstraff Mulighetene til å få til en akkordløsn i ng og videre drift reduseres også når lederen venter for lenge med å foreta seg noe Det skjer lett at den ene lø -gnen etterfølges av en annen løgn Man lyver overfor seg selv, sin familie og omgivelsene På den måten kan all tillit hos bankforbindelse og andre forretni n gsforbindelser forsv i nne Det kan fjerne alle muligheter for fortsatt drift Tillit er nemlig alfa omega når man skal drive forretning En rask og korrekt diagnose er nødvendig for å få til helbredelse Men for at -det skal kunne skje , må pasientene innse at han er syk. Det er ofte hovedproblemet.
Gulvd-
Der man daglig steller med næringsmidler, må gulv, vegger og tak være av høy standard. lndu-Chem har spesia!belegg som tilfredsstiller alle krav tif > hygiene. Beleggene kan bfyk · · kontakt med mat og har eij d glasshard overflate SQP, ..· ren. De tåler å spyles .·· kan leveres med sklisikri lndu-Chem prodyser~1; en rekke produkter som h
etydelig omkostningsreduksjon!
De nye papirlignende plastposeneP. P. posene - representerer J; forhold til papirposene en vesentlig senJ,C.ning av emballasjeomkostningene.
Bakerposer i papir er helt opptil 60-70 % dyrere enn P. P. posene.
P. P. posene gir i tillegg til langt lavere pris, større styrke og tetthet mot fettstoffer og fukt.
P. P. posene tåler fra minus 40° C til pluss 120° C. En kan derfor uten problemer pa~;ke varme varer og dypfryse i posene.
De sparer lagerplass, idet P. P. posene bare krever 1/3 av den plass tilsvarende antall papirposer krever.
P. P. posene brennes etter bruk, som papir, uten å avgi giftige gasser av noe slag.
P. P. posene leveres som standard i størrelse fra 1 /4 kg til og med 3 kg og som brødposer for 1 og 2 brød. På spesialbestilling kan jeg dessuten "skreddersy" formater etter behov.
P. P. posene leveres omgående fra lager i nøytral hvit utførelse, og dessuten med bakerdeko r-.
P. P. posene kan også leveres me!d egen dekor og individuell firmatrykk i inntil 4 fanger.
Prøver og priser sendes på forespørsel.
Konditor
Brøduken i Møre og Romsdal ble en betydelig suksess
I forrige nummer av Baker Konditor var det repotasje fra et møte på Sunndalsøra. Dette var et av møtene i en serie på seks som ble avholdt i forbindelse med en brøduke i Møre og Romsdal. Uken var en kjempe suksess. Fellessammenslutningen av baker- og konditorbedrifter i Møre og Romsdal samt
Forbrukerkontoret i fylket hadde lagt ned et stort arbeide med å få til et godt program Loka l pressen og ·1okalradioen viet uken en bred omtale.
Meieriene og Gartnerhallen tok del i programmet ved å demonstrere produkter i lunsjpausen , brødvarene ble levert av den lokale baker
Wenche Frølich sto for hovedforedraget og snakket om fiber i kosten. Ellers var det innlegg fra Forbrukerkontoret , distriktslegen og Brødfakta.
TOR-HERMAN NÆSS
• Brødfakta vil også bli husket.
Wenche Frølich i kjent positur
Et rikholdig lunsjbord.
Møtegenera l bakermester Magnus Larsen. Molde
BAKERIKURVEN FRA
FINLAND
• God ekspone,ring - fra alle sider
• ldeel for fryst~-tineanlegg
• Lette å holde rene - ikke statisk elektriske
• Flere modeller som stabler sammen høy-lav-med og uten åpning i siden
• Sikker håndtt~ring på rullebaner og i automatiskei stablingsmaskiner
• Ingen bevegl iige deler - egnet for automatisk h ,åndtering
• Lette å flytte på traller
Generalagent:
Fjerde generasjon på Sunndalsøra
Fjerde generasjon i familien Johansen baker nå brød på Sunndalsøra. Om tre år kan firmaet J. A. M. Johansen Bakeri feire 100 års jubileum. I år er det ernæringskampanje. Spis mer brød! Lyder det enkle budskap . Og såvisst trenger vi det daglige brød, selv om man ikke lever av brød alene i denne verden. Og dagens innehaver av forretningen i Nordmørsvegen på Sunndalsøra slår til med et nytt brød, etter egen oppskrift, som han nå skal sette i produksjon for alvor.
- Et navnløst grovbrød , av 100 prosent sammalt grov hvete Et nytt bindestoff på markedet gjør at vi nå kan få sammalt grov hvete til å sitte sammen skikkelig , uten at det smuler for mye. Jeg har tro på dette brødet, hvem har ikke tro på sitt eget produkt forresten? Målet er å få folk til å spise mer fiberrik
Baker • Konditor 11 /82
kost, slik det nå lanseres i ernæringskampanjen Generelt bruker folk mer grovt brød enn tidligere så da kom den nye oppskriften til riktig tid ; sier baker Jon Egil Johansen , fjerde generasjon bakermester i firmaet.
Jon Egil har gått alle gradene i lære til sin far Nils. Og Nils overtok etter sin far Johan Andreas Marius Johansen. Men det var oldefaren Nils som startet firmaet på gamle Sunndalsøra i 1885. En tid var det ett firma, med bakeri og kolonial , men etter at de kom til Nordmørsvegen på 50-tallet så ble bedriften skilt som eget firma , med to søskenbarn som driver hver sin forretning
Faktisk er JAM Johansens Bakeri ett av de største på Nordmøre. I landsmålestokk er 500 av landets 800 bakerier mindre enn det på Sunndalsøra , så man ligger litt over gjennomsnittet. Daglig bakes det om lag 1500 brød. Pluss andre godsaker til ganenes nydelse - fra tradisjonelle boller, rundstykker, horn og wienerbrød til tårnkaker og bløtkaker for enhver anledning, dekorert etter kundens behag. Kort sagt - man følger tradisjonen videre, men plusser på enkelte spesialiteter som vi ikke her og nå skal ramse opp. Men for en journalist å være leietaker i 2 etasje over et bakeri med fristende bakeriduft som stiger forbi vinduet og forviller seg inn på kontoret, det er hardbart. I alle fall for hjemmets badevekt!
Hvordan blir så et brød til? Pussig spørsmål , det vet jo en hver husmor svaret på Men dimmensjonene er litt annerledes i et moderne bakeri hvor en deig bakes ut automatisk til 312 brøddeiger klar til å kjøres inn i bakerovn samtidig
Forts s. 15
Jon Egil Johansen med sine navnløse grovbrød
Statstilskudd for lærebedrifter:
- Satsen for 1982:
I henhold til Stortingets vedtak vil tilskott til opplæringsbedrifter for utdanning av lærlinger skje etter følgende satser:
1 For læreforhold påbegynt i 1982 :
Kr. 9 000 , - for lærlinger uten skole som gir rett til fradrag i læretid ,
Kr . 6 .800 , - for lærlinger med skole som gir rett til fradrag i læretid
I Finnmark , Troms og Nordland fylker og 13 kommuner i Nord-Trøndelag er satsene :
Kr 12 000 , - for lærlinger uten skole og
Kr 9 .000 , - for lærlinger med skole.
2 For læreforhold påbegynt før 31 12 1980 (men etter 01.101979) :
Kr 6 000 , - for lærlinger uten skole som gir rett til fradrag i læretid ,
Kr 4 500 , - for lærlinger med skole som gir rett til fradrag i læretid .
3 For læreforhold påbegynt før 01 10.1979 er satsene henholdsvis:
Kr 5 .000 , - for lærlinger uten skole og
Kr 3 500 , - for lærlinger med skole
4. For læreforhold påbegynt i 1982 vil tilskottene bli :
Kr. 10.000 , - for lærlinger uten skole som gir rett til fradrag i læretid
Kr 7 800 , - for lærlinger med skole som gir rett til fradrag i læretid .
I Finnmark , Troms og Nordland fylker og 13 kommuner i
Nord-Trøndelag er satsene :
Kr 13.000,- for lærlinger uten skole og
Kr 10 000,- for lærlinger med skole.
For lærlinger med skolegang som ikke gir rett til mer enn halvparten av fradraget for wunnkurs i faget , gis tilskott etter høyeste sats.
Yrkesopplæringsnemndene setter opp og sender inn til Rådet for fagopplæring i arbeidslivet lister over tilskottsberettigede bedrifter / lærlinger på grunnlag av godkjente kontrakter . Den enkelte bedrift skal ikke søke om tilskott.
Yrkesopplæringsnemndene må sende inn listene før 1 november 1982.
Lærlinger som ikke er ferdige med prøvetiden 1 november 1982 føres ikke opp. Det vil si at læreforhold som er påbegynt seinere enn 1. mai 1982' ikke skal føres opp denne gang , men først ved neste tildeling
Tilskottet utbetales bare en gang for hver lærling. Vi ber derfor yrkesopplæringsnemndene påse at tidligere oppførte lærlinger ikke kommer med på lista Det gis ikke tilskott for lærlinger hvor læretiden er utløpt.
Vi viser for øvrig til vårt rundskriv nr 16-1982 om eventuell endring i utbetalingsrutinen Inntil videre vil det ikke være endring i innrapporteringsrutinen
Etter fullmakt Einar Nymoen
Priser på mel til bakerier
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister.
Siktet hvetemel sekk
Siktet hvetemel bulk
Sammalt hvete sekk
Sammalt hvete bulk
Siktet rugmel, hveteblandet sekk
Siktet rugmel, hveteblandet bulk
Sammalt rug sekk
Sammalt rug bulk
Byggmel sekk
Byggmel bulk
kr 199,- pr. 100 kg
kr 199,- pr. 100 kg
kr 167,- pr. 100 kg
kr 167 , - pr. 100 kg
kr 197,- pr. 100 kg
kr 197,- pr . 100 kg
kr 165,- pr 100 kg
kr 165,- pr. 100 kg
kr 167,- pr. 100 kg
kr 167,- pr. 100 kg
Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr 2,- pr. 100 kg.
Forts. fra. s 13
Men for å starte forfra. Melet kommer i sekker , det meste er fra Pienes anlegg i Buvika , kommer i tankbil. Slange kobles til bakeriets vegg og på kort tid blåses 11 tonn mel inn i en tank i kjeller Når så deigen skal settes, så stiller man inn en vekt på antall ønskede kilo mel , trykker på en knapp og det blåses mel fra kjelleren opp til bakeriet. Så er det en ny knapp , det hele går rett i deiggryta , andre ingredienser tilsettes etter smak og behag etter hvilken brødsort som skal bakes Mask inene elter alt sammen til en skikkelig deig
Så kjøres gryta med deigen til et stort stativ , he ises opp , deigen velter ut og inn i en ny maskin - oppslagsmaskin som først deler deigen i 312 nøyaktige deler , og så former brødet. Deretter går det rett inn på rammer , det hele kjøres inn i et «steam-rom» for heving , tør man kjører alt inn i steikovnen. En time og tre kvarter tar det å få mel til 312 terske brød , klar til salg i butikken. Og egentlig har bakeren ikke gjort så mye denne tiden , kun trykt på knapper
- Brødene - og andre bakervarer pakkes - de skal gå ut til omlag 25 forretn i nger og institusjoner i Sunndal og Tingvoll kommuner
- Det er egentlig en stressjobb å være baker , man er hele tiden avhengig av klokka. Brødene bestemmer tiden , samtidig som man skal passe på at alt er ferdig til bussene går i alle retninger for distribusjon Og det kommer kunder og henter varer for videresalg. Nei , det er slett ikke greit å forsove seg i en slik jobb, sier Jon Egil Johansen.
- Men som baker må du opp tidlig om morgenen , starter ved 05-tiden om morgenen vanligvis og ved 03-tiden fredagene. Du liker også å stå tidlig opp?
- Nei, jeg skal innrømme at det er surt å stå opp så tidlig Jeg er og blir B-menneske , jeg har problemer hver
Baker • Konditor 11 /82
morgen Jeg er lykke l ig over å slippe lørdagsbakingen. Det er en fordel for meg personlig, det er en fordel for rekrutteringen til faget , det tror jeg , sier Jon Egil.
- Men jeg trives i jobben og har tro på håndverk i fremtiden , snekker eller rørlegger ; jeg tror fagene har framtiden for seg av tolk som vil lære seg fagene - som baking Jeg ble heldigvis ikke presset til å bli baker , og er glad for at jeg startet med å jobbe på Sunndal Verk , da fikk jeg prøvd noe annet. Ingen må presses mot sin vilje. Vil mine barn ta over etter meg, så er det greit Vil de ikke, så er også det greit. De må få bestemme selv , ikke føle seg presset.
- Er det mer å lære i bakerfaget etter at man har blitt bakermester med egen forretning?
- Ja! Jeg forsøker å reise litt for å lære av andre Kanskje lærer man mest ved å komme til små bakerier. Og det hender andre bakere stikker innom hos oss , for å se. De er velkommen Jeg har vært og sett på baking i England , Japan ,
Tyskland og Finland og lært noe alle steder Og fabrikkene , hjelper oss med oppskrifter og nye materialer Nei , det er alltid noe å lære
- Bakere må være kunstnere , ha sans for form og farge , ellers blir vel ikke bløtkakene innbydende nok?
- Å tegne på bløtkaker er noe av det enkleste i faget. Og blir det feil , får man legge på ny marsipan og tegne påny. Spesialoppdrag hender det vi tår, som en halvannen meter tårnkake til et spesielt arrangement for en tid tilbake Det er interessante oppdrag som tar tid , men dog - det er noe man har lyst til å ta seg tid til å lage
- Du er ikke redd for å bli utkonkurrert av de mange tusen som baker selv hjemme?
- Nei , jeg tror forholdet mellom bakeri og hjemmebaking holder seg konstant Blir det flere kvinnelige arbeidsplasser , så blir det nok også slik at de kutter ut egen baking , det tar så lang tid , at man istedet kjøpe r brødet Med tiere hjemmeværende husmødre kan det gå den andre veien , sier bakeren i Nordmørsvegen
Brød er en ting , men alle de andre varene i bakeriets utsalg skal også lages så de frister når man egentlig skulle ha en halv kneip og ender opp med nydelige småkaker til kaffekoppen.
JAM Johansen er blitt en stor bedrift med mange ansatte. Mesteren selv , Jon Egil Johansen , har med seg Ola Hindhammer og Leif Danielsen i selve bakingen og kjøring av varer Ingrid Romundstad er i konditoriet , pynter bløtkaker og andre varer sammen med Jon Egils mor Ingeborg Johansen , hans frue Astrid Johansen, pluss Liv Hindhammer, Liv Kårvatn og Berit Trøset og med Inger Marie Sættem som ekstrahjelp, og de skal i tillegg betjene butikken Og når vi tar med vasker Anne Marie Brevik , så blir det en anseelig stab i bakeriet på Sunndalsøra
2E melsiloer i Naustdal
2E er i dag Danmarks største specialfabrik for bagerimaskiner og inventar Op mod 1000 2E siloanlæg er installeret verden over
2E siloer er - ligescim 2E ' s øvrige produkter - at meget høj kvalitet , både teknisk og håndværksmæssigt.
Gennem mange års produktion af siloer har 2E udviklet et gennemprøvet og driftsikkert produkt, som også er gennemprøvet af Jydsk Teknolog isk lnstitut og opfylder Uveba ' s bestemmelser
Alle 2E produkter underkastes løbende kvalitetskontrol og praktiske tests 2E ' s udviklingsafdeling er til stadighed beskæftiget med at udvikle nye produkter Vor store erfaring når det gælder produktion og opstilling af siloer , kommer dig til gode - idet vore faglige kvalifikationer og know-how giver dig mulighed for saglig rådgivning og seriøs vejledning , når du skal tinde den rigtige løsning
Standard siloer
standardudførelse leveres siloerne med en 60 kg vægt og en meltransportlængde (silo-vægt) på indtil 20 m Kapacitet : 25 kg / min. eller 45 kg / min Siloerne er forsynet med påfyldningsrør på siden , inspektionsglas , mandehul , tomog fuldmelder samt automat isk afprøvning af sikkerhedsautomatik før hver påfyldning. Vægtbeholderen er monteret med termometer og vægten med knap for hurtigtømming
Ekstra udstyr
Som ekstratilbehør kan du få vægttype efter ønske (Skyddelodsvægt , viservægt eller fuld-elektronisk vægt) Du kan få 2 eller flere vægte på den samme silo - eller flere siloer til den samme vægt. Meltransport længde og påfyldningsrør leveres efter ønske , ligesom du kan få en silo i nøjagtig den- højde - der passer til dine fohov og forhold. En 2E silo kan komme ind overalt , hvor der bare tindes en almindelig dør.
Et 2E siloanlæg kan uden vanskelighed udbygges i takt med behovet hvilket betyder, at den fremtidige investering bliver minimal.
Alle runde 2E siloer kan anvendes inde som ude og leveres i aluminium eller rustfrit stål.
Opbygning og installation af 2E siloer udføres på rekordtid grundet udvikling af specielt 2E monteringsudstyr. Alt arbejde udføres af 2E ' s specialuddannede
montører , der opbygger og installerer siloer
2E ' s standardprogram i vægte omfatter 3 afvejningssytemer Skydelodsvægte , viserhovedvægte samt elektroniske vægte Standardprogrammet omfatter 5 vægtstørrelser som fremgår av nedenstående skema
2E leverer specialvægte med større kapacitet efter opgave lndenfor elek-
troniske vægte produceres 32 standardvariationer
2E's elektroniske vægte kan udbygges med printer , memory etc og er forsynet med optoudgange forberedt til computerstyret produktion.
NAUSTDAL DAMPBAKERI har 3 stk 11 ,6 tons siloer
NAUSTDAL DAMPBAKERI har også 1 st k. 200 kg el-vekt forskyvbar fra 1-3 m over 3 stk eltemaskiner.
NCI-undersøkelse av bakehjelpemidler er
nå klar
Rett etter at dead-line for dette nummer av Baker • Konditor hadde gått ut, fikk vi beskjed om at NCl's omfattende undersøkelse av 25 forskjellige bakehjelpemidle r fra norske produsenter og/eller importører endelig er ferdig I bakeforsøkene som er foretatt er det volum , stand (forholdet høyde/ bredde) konsistens , smak/lukt , og tygge-egenskaper som er undersøkt Samtidig har man også sett på om det er produksjonstid å spare på å benytte bakehjelpemidler
Desverre ble tiden for kort til at vi her kan gjengi sammendrag av raporten med konklusjoner Dette vil vi imidlertid rette opp i jule-nummeret. Da vil vi ta for oss rapporten mer detaljert og dessuten bringe kommentarer fra den ansvarlige leder av undersøkelsen , samt et intervju med konditormester Otto Geheb jr som har stått meget sentralt i arbeidet for å få gjennomført denne og lignende undersøke l ser.
Red.
B·K rapport
Møte med gjærforbrukere om gjærprodukter
Mandag 27 9.82 inviterte Idun-Gjærfabrikken til en sammenkomst på bedriften med lunsj og middag.
Noen av de største gjærforbrukere innen bransjen var invitert til en muntlig gjennomgang av gjærproduksjonen og til diskusjon om fremtidige leveranseformer av gjær
Salgsdisponent Svend Lundstedt f r a Sverige fortalte om de stadier de har gått igjennom, gjær i 1 kg's pakker , granulert gjær, tørr gjær og forsøk på leveranse av flytende gjær.
Her var det absolutt ting å hente fra den norske leverandør og avtagere. Svenskene har vel pr. i dag kommet frem til en foreløpig leveranseform: 1 kg ' s pakker og 20 kg blokker. Sistnevnte går i alt vesentlig grad til bakerens egne flytende gjærtankopplegg og etter salgsdisponent Lundstedts utsagn var dette en bra løsning
Granulert gjær var også prøvd levert for direkte dosering i deiger, men her er det et stort problem, og det er varmeutvikling i sekker når de er åpnet. Etter en rundspørring i Sverige viste det seg at 1 kg's pakke og 5 kg's blokker er et ønske fra bakeren og dette stemmer godt med det inntrykk jeg fikk av de tilstedeværende i bransjen Tørrgjær ble også nevnt , men det er klart at den tørkeprosess som må til er hardhendt mot gjæren , slik at noe av effekten mistes underveis Konklusjonen på dette mener jeg , er at pressgjæren kan se fremtiden lyst i møte enda en god del år
Dette møte var meget informativt og ble avsluttet med en herlig middag på Engebret og en noe mer uformell diskusjon omkring gjær, baking og andre tanker folk i bransjen gjør seg.
Frank Kristoffersen bakerileder NCI/STI 17
Mel i bulk (tankvogn)
Av Reidar Helgesen
Tidsskriftet «Baking Today» (feb. -82) inneholder en artikkel av markedsdirektør Allan Hines i Spillers Milling. Her tar han for seg de engelske bakeres situasjon m.h.t. bulkleveranser av mel. Han påpeker at i dag leveres ca. halvparten av melleveransen til bakerier i Storbritannia i bulk. Årsaken til at bakerne installerer siloer ligger i innsparinger både i arbeidspenger og svinnreduksjon. Inntil nå har det vært en tommelfingerregel at for at det skulle være aktuelt å investere i siloer så burde bakeriet ta ut 8-10 tonn pr uke (400-500 tonn pr. år) og siloene måtte ha minimum 15 tonns kapasitet. «Så plutselig i 1981 skjer det forandringer. Til tross for at små siloer har vært på markedet i flere år , skjer det en fornyet interesse for disse installasjonene Årsaken er rent økonomisk », sier Hines «Å installere silo er bare interessant for bakeren dersom han ved dette kan redusere sine omkostninger nok til at dette betaler investeringen.»
Nye muligheter
Det er flere innsparinger som kommer på tale. Tid- og arbeidsbesparelse i forhold til sekkehåndtering. Reduksjon av spill og søl og det kan til og med gi deigutbytteøkning å installere silo. Men hovedinnsparingen ligger i reduksjon av melprisen. (Ikke slik i Norge O.A.)
Mye av årsaken til den fornyede interesse ligger i møllenes nye utstyr som setter disse i stand til å levere mindre kvanta Tidligere disponerte møllene biler som tok 15-20 tonn hver gang. Å bruke disse til å levere særlig mindre enn 15 tonns laster medførte for lav kapasitetsutnyttelse og for høy leveringskostnader pr. tonn.
Så i 1981 kommer møllene i gang med systemer som medfører muligheten til rasjonelt å kunne levere mindre kvanta. Celleinndeling på bilene , løstanksystemer osv. førte til at mulighetene ikke bare var der til å levere mindre pr gang , men man kunne levere flere sorter fra en og samme bil. Et av systemene tillater til og med både bulk og sekkelevering på samme bil. Derved er interessen for siloer igjen økende blant både bakere og møller.»
«Bakerne har flere systemer å velge mellom ,» sier Hines , «og valget avhenger av individuelle muligheter og ønsker. Forenklet kan man si at det er 3 hovedtyper ; Den faste silo , den variable silo o g
Trevira siloen. Den førstnevnte er den vanligste i GB i dag Lages i stål eller betong , de største opp til 80 tonns kapasitet. Den variable er trolig den som passer best for mindre bakerier Disse leveres i stål eller aluminium , kan lett tilpasses bakeriets behov, kan bygges ut ved senere utvidelser, leveres i seksjoner og er derved lett å få på plass Den tredje typen, Trevirasiloen, består av en pose i Trevirastoff utspent på en ramme , og er tilgjengelig i flere størrelser En typisk innesilo og vel i dag det rimeligste alternativ Alle siloleverandører leverer nødvendig tilbehøf for fylling og tømming av siloene. Disse systemene bør være enkle og robuste, hygieniske og lett å betjene. Utmatingsvekten må være nøyaktig nok og silo med utstyr må kunne monteres raskt for ikke å lage lange avbrudd i bakeriet.
Tenke større?
Kostnadene varierer selvsagt , men er hovedsaklig avhengig av installasjonens størrelse , silotype og tilleggsutstyr Endel punkter er verd å se nærmere på.
Flere av installasjonene er de samme , uavhengig av silostørrelse. F eks. vekt , utmatingspumpe , røropplegg. Dette medfører at totalkostnadene pr lagret tonn minker dessto større siloer man setter inn. Eksempelvis kan en tretonnssilo komplett koste ca 7000 pund mens samme silo i 10-tonnsklassen kanskje bare koster 1000 pund mere , totalt.
Det kan altså lønne seg å tenke større enn først antatt. Et bakeri som f.eks. bruker 2 tonn pr. uke med levering hver 14 dag og derved vurderer en 5 tonns silo kan finne det fordelaktig å kjøpe en 8 tonns silo og få mellevering hver 3 . uke.
På den annen side er det neppe regningssvarende for en som bruker mindre enn 1 tonn pr uke å investere i silo. Kapitalkostnadene vil da trolig bli for høye i forhold til innsparingen. Britiske møller tilbyr fin""1siering av siloanlegg hos sine kunder , og det er flere alternativer å velge mellom
Bulklevering til de mindre bakeriene vil utvilsomt øke i de kommende år. For de møllene som er villige til å investere i nye leveringsmetoder vil det være innsparinger å hente i distribusjon og pakking For bakerne vil det være fordeler ikke bare på kostnadssiden, men også utifra automatisering og et renere og triveligere arbeidsmiljø.» Forts. s. 21
J, LOF"r~1Elt1 A,S,
FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL. (02) 23 78 80
tLAGMANSHOLMSVERKEN
Alingsås/Sverige /etasjeovner konditorovner butikkovner)
MASCHINENFABRIK
Stuttgart/Tyskland /eltemaskiner
gryteløftere)
SEEWER AG Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits /kjevlemaskiner arbeidsbord) I11,i•U-•
DIPL.ING. HELMUT KtJNIG
Maschinenfabrik Graz / Osterrike /kont bollemaskiner)
DIERKS & StJHNE
Maschinenfabrlk Osnabriick / Tyskland /eltemaskiner gryteløftere) llenier
BENIER B. V.
Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)
DIETRICH REIM ELT KG Maschinen u. Anlagenbau Rodermark / Tyskland /siloanlegg)
SCHWEITZER LADENBAU Ges.m.b.H & Co. KG Wels/Osterrlke /butikkinnredninger)
Baker • Konditor 11/82
FINSK KVALITET PA
SAARIO • leveres i 3 hovedstørrelser slik:
Mini- og Midivector for 1 tralle,
Maxivector for 1 langtralle eller for 2 enkle traller.
Supervector for 2 langtraller eller 4 enkle traller.
SAARIO • kan lett tilpasses de fleste tralleutførelser.
SAARIO • har et romslig stekekammer som gir mulighet for stor kapasitet.
SAARIO • tralleovner er i førsteklasses finsk kvalitet til svært fordelaktige priser.
SAARIO • har et førsteklasses dampapparat som tillater skyving ved normale temperaturer.
Be om tilbud og referanser.
Baker • Konditor 11 /82
FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8
TEL. (02) 23 78 80
Vi leverer alt innen: Assorterte pyntefigurer, dåps-, konfirmasjons- og bryllupsartikler, samt et stort utvalg i «nøytrale» dekorasjoner.
Baki-produktene garanteres av
Postboks 2804- Tøy1m, Oslo 6
(02) 19 24 10
STRØSSEL OG DRAGERTE NC"TTER
Delikat, velsmakende c,g rimelig. Stort anvendelsesområde.
Oslo Kjemiske Industri
L' Orsa & Clausen A/5
DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
KONTAKT OSS
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87
BAKEFETT
Hvor står norske møller?
Så langt sammendrag av artikkelen i «Baking Today». Artikkelen refererer seg til forholdene i Storbritannia , men meget er likt Norge. Likevel er også meget anderledes her hjemme på berget. Vi har ikke hatt problemer med 15-20 tonns laster. 5-6 tonn har vel vært mere normalt og selvsagt ført til at flere mindre bakerier har kunnet «tenke silo». Til gjengjeld har vi ikke sett noen oppmykning av denne tonngrensen. Mulighetene til å få levert flere sorter på samme bil har ikke blitt belyst. Dette med blandingslast sekker/bulk har vi knapt hørt om. Det måtte være et system som ville passe utmerket for Norge Det kan
skyldes at møllene ikke diskuterer sine planer med kundene i noen større grad. Det kan også skyldes at møllene i en tilstand av tilnærmet monopol er fornøyd med situasjonen og ikke ser noen grunn til å tenke for bakeren.
Er så bakeren fornøyd? Neppe 100 % I enkelte distrikt har det vært problemer med å få bulkleveranser p.g.a. kjøredistanser og manglende kapasitet. Finansieringshjelp har bare opptrådt sporadisk og helst da i distrikter hvor møllene har ligget i konkurranse med hverandre. Til gjengjeld, om man skal tro det man hører, så er det enkelte av bakerne i disse «gråsonene» som har fått svært så god hjelp. Og hva med Nord-Norge? Når skal bakerne der få dra nytte av siloer?
Prisforskjellen mellom sekkemel og bulkmel forsvant for en tid tilbake. Det
skulle ikke være mere lønnsomt for møllene å levere i bulk enn i sekk og derved var det intet å «gi» bakeren med silo, ble det sagt. Merkelig at det ikke er slik på den andre siden av Nordsjøen også? Til slutt kan det være fristende å spørre når møllene vil installere utstyr som gjør det mulig å kontrollere at riktig mengde blir levert?
Forhåpentligvis føler noen på møllesiden seg «tråkket på tærne» og brenner etter å svare.
Reidar Helgesen
Med dette er «loddet» kastet (eller hansken). Vi håper at noen i mølleindustrien føler seg kallet til å utfylle , kommentere eller svare på R H. 's innlegg.
2E 's store know-how angående endelige kunde, bageren o.a.
håndtering og afvejning al pul- •2E-SPIDEREN • er i stand til, vervarer (mel , sukker etc ) hos under alle forhold at 9ive en vor store kundekreds har attødt fantastisk nøjagtig afveining al udviklingen al en verdensny- enhver form for vare: pulver, hed, 2E SPIDEREN•. Dette granulat, vædsker m.m. enestående alvejningssystem 2E har gennem de sidste år udfylder et stort behov for den mødt mange utilfredse parter, nøjagtige afvejning hos den på såvel leverandør-, som mod-
''Børsen''
Lesernes marked
• Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis I denne faste spalte.
• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. I m6ned før utgivelse.
• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.
Bakeri og leilighet til leie.
Henv. Olav B. Kristiansen, 3524 Nes i Ådal, tlf.: (067) 43 645
Afvejnings position Weighing position
lagersiden, og vi ser os nu i stand til at tilbyde et system, der ved et stort antal praktiske forsøg har bevist en nøjagtighed bedre end 0,03% F.S. (ved ~~:!s1i~R~~ -leveres som et indbygningssæt bestående al en hydraulisk del og en elektro-
nisk del. Sætte! kan monteres på eksisterende , som nye tankvogne m.m , - og med en egenvægt på mindre end 500 kg, vi l det ikke få nogen væsentlig indflydelse på transportrentabiliteten.
TILSALGS
Lite brukt konditordisk med god kjøling for utsalg. Merke Berner Ladenbau, ca. 6 m lang Selges meget billig.
Ring telefon (032) 12 124 og spør etter Falleth
Køreklar position Driving pos ition
red.
Produktivitet og produktivitetsmål
3. artikkel
Totalproduktivitet
Når det gjelder totalproduktivitetsmål begynner metodene straks å bli mer kompliserte. Målene er likevel viktige for å kunne danne seg et helhetsbilde av utviklingen i bedriften.
For eksempel kan en bedring i arbeidskraftens produktivitet skyldes en forverring av kapitalens produktivitet. Så lenge totalproduktiviteten øker spiller slike forskyvninger ingen rolle.
Men da det ofte kan være vanskelig å oppdage slike forhold, kan det være behov for en målemetode som gjenspeiler endringer i innsatsfaktorene og deres innvirkning på totalproduktiviteten. Det er også et egnet mål for bedrifter og bransjer som ønsker å sammenligne seg med hverandre (fig. 4)
Til totalproduktivitetsmål henføres vanligvis to forskjellige forhold:
1. Verdiskapning
2. Totalproduktivitetsmål.
Nr. 1. Verdiskapning er allerede relativt godt kjent her til lands og blir en del brukt rundt om i bedriftene. Målet gir et tallmessig uttrykk for forholdet:
Output + (Materialer + Energi)
Arbeidskraft + Kapital (målt i kroner)
Totalproduktivitetsmålet (nr. 2) ser slik ut:
Output
Arbeidskraft + Kapital + Energi + Materialer (målt i mengder)
Som det fremgår her, er vi ute etter å sammenligne mengde produsert med forbrukte mengder av innsatsfaktorene.
For bedrifter med sammensatt produksjon kan det kanskje synes umulig å drøfte «mengder produsert». Likeså for bedrifter som kanskje bruker råvarer med liter- og kilobetegnelser i produksjonsprosessen.
Imidlertid er det ikke kun snakk om bruk av fysiske mål i beregningene. Som erstatning for slike mål kan man bruke verdier som er inflasjonskorrigert ved hjelp av indekser som bedriften selv har, eller som måtte finnes i annet statistisk materiale.
En annen metode er å omgjøre de fysiske mål til kroner ved hjelp av «faste» priser, (i prinsippet også en form for inflasjonskorrigering). Man bruker da de samme priser som i basisåret for å regne om og summere forskjellige produk22
ter som er produsert, og for å finne ut forbruket av forskjellige innsatsfaktorer (kvantum år2 x pris år1 ). Metoden egner seg spesielt i de tilfelle produktspekteret ikke er for omfattende og/eller skiftende.
Endelig kan vi benytte oss av sammenhengen:
Verdi Mengde x Pris for å finne en erstatning for fysiske mengder.
Er verdien og prisen eller en prisindeks kjent, er det en lett sak å beregne mengden.
Når vi for et år skal summere forbruket av de forskjellige innsatsfaktorene (timer, tonn, liter etc.) for å regne ut toalproduktiviteten , benytter vi oss av formelen som såvidt er berørt ovenfor:
Kvamtum år2 x Pris år1
For å kunne finne utviklingen i forbruket i forhold til et basisår, benytter vi følgende kvantitetsformel:
Kvantum år2 x Pris år1
Kvantum år1 x Pris år1
En tilsvarende prisformel for å kunne se prisutviklingen på forskjellige råvarer og for innsatsfaktorene samlet i forhold til utviklingen i salgsprisene på våre produkter , vil se slik ut:
Kvantum år2 x P-ris år2
Kvantum år2 x Pris år1
Et fullt gjennomført eksempel for utriegning av forholdet
Lønnsomhet C Produktivitet x Prisforhold er vist på figurene 6 og 7.
Et tilsvarende eksempel er vist på fig 8, bare at det her er brukt indekser istedenfor fysiske mål ved beregning av «mengdeutviklingen».
Vi vil også vise til eksemplet fra norsk industri, med kurver og årsaksammenhenger.
I erkjennelsen av at ovennevnte kan være vanskelig å gå tak på, vil Norsk Arbeidsgiverforening v/Rasjonaliseringskontoret gjerne gå igjennom modellen sammen med medlemsbedrifter/bransjer som måtte være interessert i å drøfte den nærmere.
Hvc>rdan komme igang:
Som nevnt tidligere må ikke produktivitetsarbeidet bli en «venstrehånds innsats», noe som man befatter seg med i lediige stunder eller når utviklingen går en ,imot
Arbeidet med produktivitet krever en Baker • Konditor 11 /82
Det forutsettes at regningen kan betales.
holdningsendring , hvor bedrfiftsledelsens entusiasme er helt avgjørende
Likeledes er det en absolutt forutsetning at mellomledelse og øvrige ansatte bevisstgjøres og blir trukket med i arbeidet helt fra den spede begynnelse
Grad av vellykkethet på dette nivå vil blant annet avhenge av den ledertype man har med å gjøre. Grovt inndelt kan man skille mellom følgende tre:
Autokratisk
- Faderl ig
- Konsultativ
Alle med sine fordeler og ulemper , men den sistnevnte som mest ønskverdig i den sammenheng vi her snakker om.
Fig. 9 viser et analyseskjema som kan brukes av lederen selv og hans nærmeste medarbeidere, for å få et inntrykk av hvilken lederkategori man tilhører Som «fasit» kan det sies at man tenderer mot den «autokratiske» type dersom markeringen konsentrerer seg om venstre side av skalaen, «konsultativ» dersom registreringen faller til høyre , og «faderlig» hvis markeringene samler seg om midten
En naturlig start på produktivtetsarbeidet, både for å finne ut hvor man skal begynne og hvilke mål som bør etableres, vil være å etablere en gruppe bestående av varierende antall mennesker , avhengig av om den skal dekke en avdeling eller hele bedriften Personene bør velges slik at de representerer forskjellige nivåer i hierarkiet , samtidig som et direkte overordnet/underordnet forhold bør unngås blant gruppens medlemmer
Dette kan f eks oppnås ved en utvelg , ,,~e etter følgende mønster:
Utvalg
Når gruppen er etablert begynner letingen etter områder for produktivitetsinnsats og målinger. Som en overordnet ide er det hensiktsmessig å begynne der hvor behovet for ressurser er minst for å komme igang Likevel er det grunn til å være varsom med å starte opp i avdelinger som i noen tid har hatt og vil få åpenbare problemer, idet måleresultater fra slike steder kan virke lite motiverende på videre innsats.
Ved søking etter områder/sted/avdeling der det vil være naturlig å starte en produktivitetsinnsats , kan det vise seg egnet å bruke en eller annen kreativ teknikk for å ifnne frem til rette sted I den forbindelse har anvendelsen av den såkalte «gråpapirmetoden» vist seg brukbar
I korthet kan metoden beskrives som følger:
Et stort gråpapir heftes på veggen
Gråpapiret belegges med et lag spraylim som fåes i bok- eller papirhandel , og
Baker • Konditor 11 /82
Organisering er å lede og styre - og ha ove rsikt som er av den beskaffenhet at papir/kartong hefter seg til gråpapiret , men uten å bli sittende fast. Papiret kan således heftes opp , tas ned og flyttes etter ønske Videre hører tusjpenner og små kartongstykker/papirark med til utstyret. Hvert gruppemedlem får en tusjpenn og en del papirark / kartongstykker utlevert Oppgaven blir så i stikkords form å skrive ned de steder/områder hvor det etter deres mening vil være naturlig å starte et produktivitetsarbeide Bare ett område/sted nevnes på hvert ark Under denne fasen bør de enkelte deltagerne sitte for seg selv , uten at det opptas diskusjon med andre .
Etter en viss tid, f eks en halv time , samles arkene / kartongstykkene sammen og klistres opp på gråpapiret , hvoretter gruppering og videre drøftelse av problemområdene skjer
Gråpapirmetoden sikrer at alle deltar med hvor de synes «skoen trykker». Dette betyr et tilfang av mange ideer , fremfor at man henger seg opp i en diskusjon av noen få problemområder, endog før alle er kartlagt.
En mer direkte fremgangsmåte er også blitt diskutert i visse sammenheng , nemlig å ta for seg «hvit - snipp arbeidere », eller se på det som mer nøytralt kan kalles «indirekte arbeide »
Det er et faktum at andel «direkte arbeide » av et produkts kostende stadig utgjør en mindre del. I Amerika utgjør andelen idag mellom 1/4 og 1/3, mot 1/2-2/3 bare for få år siden.
Spørsmålet er om dette er en vel overveiet utvikling, eller om den bare har skjedd I U S.A. har det ført til at man like såvel som å beregne avkastningen på en ny investering (rentabilitet), gjør tilsvarende regnestykke ved ansettelse av folk i organisasjonen.
En konstruktiv og positiv innsats blant ansatte i en bedrift ville blant annet være avhengig av i hvilken grad de føler seg berørt av produktivitetsutviklingen. En eller annen form for premieringsor.dning kan derfor komme på tale, både som en
belønning for oppnådde forbedringer og en spore til videre arbeide
Hva som hindrer og hva som fremmer en positiv produktivtetsutvikling
Av det som er sagt foran kan man mer indirekte slutte at det er visse ting man bør ha i tankene ved oppstarting av produktivitetsarbeide på bedriften Nedenfor er nevnt rent stikkordmessig en del grunnleggende forhold som det er verd å legge vekt på Hva som bidrar til en positivutvikling : Arbeidet må være initiert av ledelsen , og hele veien ha ledelsens fulle støtte Produktiv itetsplanene må være akseptert av de ansatte.
Aktiv iteten må være skikkelig planlagt.
Gjøre bruk av de rette teknikker (utvalg , «gråpapirmetode ») for å starte opp produktivitetsarbeide og finne frem til relevante mål.
Sikre aktiv deltagelse av alle i lederskiktet og øvrige arbeidstagere .
Mulige kilder til negativ utvikling:
Det legges for mye vekt på enkeltprestasjoner istedenfor en fremme av organisasjonens produktivitet. Blir «hengt opp » i en diskusjon om definisjon av mål. Er målene uklare , så må disse forandres.
Manglende støtte fra ledelsen.
Ingen sentral koordinering i startfasen
Tilfeldig implementasjon En avdeling blir tatt ut i et prøveprosjekt uten at dette er forklart og forstått av øvrige avdelinger
Ingen tilknytning t il arbeidstagernes egen interesse. Hva betyr produktivitetsbestrebelsene for meg?
Dersom arbeidstagere oppfatter produktivitetsarbeidet som noe «lureri» For store forventninger til produktivitet som et universallegemiddel for bedriften velbefinnende
DEKLARASJON
Marsipan & Kransekakemasse
Pals produserer stadig sine marsipaner og kransekakemasser efter god gammel konditor-resept. Forskjellen er bare at vi produserer i stor målestokk . Vi er av den oppfatning at produkter som markedsføres som marsipan og kransekakemasse ikke rettmessig kan bære sine navn, dersom for eksempel mandler helt eller delvis erstattes av aprikoskjemer eller bønner
Vår vanlige kvalitetsbetegnelse er for eksempel 40 / 60 , der tallet til venstre indikerer mandler og bare mandler, og tallet til høyre sukker, eggehvite og eventuell farge , stabilisator etc.
Pals garanterte verdier ser slik ut:
KRANSEKAKEMASSE, HVIT OG BRUN
MARSIPAN LUXUS 40/60
KONDITORMARSIPAN, figur og overtrekk
OVERTREKKSMARSIPAN
(hvit , gul, grønn , rosa)
inneholder 40 %mandler
inneholder 40 %mandler
inneholder 33 %mandler
inneholder 20 %mandler
På spesialbestilling leverer vi også råmasse med 50 %mandler.
Pals garanterer og deklarerer mandelinnhold - eller for å si det med Dagbladet - «Pals tør der andre tier».
Vi går mot høysesong, og håper igjen at våre kunder satser på garantert kvalitet .
MED VENNLIG HILSEN
Postboks 5885 . H egdehauge n Oslo 3. tlf (02) 60 18 90
Skadedyr truer både helse og fortjeneste
Av konsulent Thore Gulbrandsen, Rentokil Norge A / S
( 1 artikkel)
Tross de mest omhyggelige hygieniske forholdsregler vil bakerier og konditorier alltid være utsatt for å bli forurenset av rotter og mus Varene som produseres og råvarene som benyttes er så lukt - og smakfulle at rotter og mus registrerer stedet fra lang avstand Vei inn i bygningen finner de nesten alltid En mus trenger ikke større åpning enn en lillefinger og vel inne er det «tusen» skjulesteder og føde i overflod. Vet du at en mus kun trenger 3 - tre - gram føde pr dag og at den faktisk gnager og vraker på over 100 steder for å få i seg disse grammene Tre gram virker lite , men det er ca 10 % av kroppsvekten og da kan man jo sammenligne med sitt eget inntak i løpet av en dag På sin vimsete vandring forurenser musen med urin og ekskrementer såvel råvarer , ferd igvar e r og emballasje som arbeidsbo r d og redskap. Dette alene burde være nok til å se alvorlig på hva man kan foreta seg for å forebygge slike tilstander.
Hva kan man gjøre selv?
I det foran nevnte refererer vi kun til den hygieniske siden. Hvilke konsekvenser det kan ha for trivsel , økonomi og renome er minst like viktige sider av saken
Hva kan man selv gjøre for å redusere muligheten for å få rotter og mus inn i bygningen? En grundig sjekk av ventilasjonsluker , kabel- og rør-gjennomføringer , porter og dører bør foretas. Skader utbedres og unødvendige åpninger tettes Videre bør man være oppmerksom på at mus ofte kommer inn sammen med råvarene , på pallene , i emballasjen o s v Her kunne det kanskje være på sin plass å spørre leverandørene hvilke forholdsregler de fulgte for å unngå at de ved uaktsomhet leverer skadedyr med varene sine. Rask fjerning av avfall , renhold rundt søppelcontainere e.l. er også viktige forho ldsregler sammen med daglig renhold. Et større bakeri har stadig tilbakevendende problemer med mus inntil vi oppdaget at en gammel musebefengt stall ble benyttet som garasje for varebilene, og at de selv fraktet musene inn i bygningen
Hva bør man gjøre inne for at museproblem raskt skal kontrolleres? Mel , sukker og andre lagrede varer bør stables med tanke på muligheten for renhold , inspeksjon og bekjempelse. Rester av deig , sjokolade o.l. bak , på og under Baker
• Konditor 11 /82
Ganske søt I I lø pet av et år kan j eg væ re sta mfar til 2000 - to tusen - mus. produksjonsutstyr og arbeidsbord bør fjernes omgående, eller minst daglig
Den musesikre bygningen er ennu ikke laget , og selv ikke de best hygienisk holdte bake r ier er fri for trusler i kriker og kroker på lagre og i produksjon Derfor finnes det i dag firmaer som har spesial isert seg på skadedyrbekjempelse
Før vi kommer inn på dette skal vi se litt på noen av egenskapene til rotter og mus.
Husmus (Mus musculus) og brun rotte (Rattus norvegicus) er de to artene av skadedyr som både hygienisk og økonomisk skaper de st ørste problemer i bransjen Forts neste side
Skadede og smittebefengt
OLIVE 111 M20 PRESEINTERER
DEN PERSONLIGE COiMPU - ER
M20 er resultatet av Olivetti's erfaringer med 300.000 rnstallasjoner o.ver he verden.
En 16 bits mask1 mye som større system men til en langt lavere pris.
Olivetti har utviklet et eget system for mindre og mellomstore bakerier på M 20.
nsert farg M2() øyeblikkelig de mest komplis på en o~
øter praktisk hvert krav eren måtte ha n personlig puter nsett bransje.
Holmenbukta Bakeri og Kafe
Tore Sigernes foran sitt nye bakeri og kafe. Holmenbukten Bakeri og Kafe ble besøkt av Oslo Baker og Konditorlaug sammen med medlemmer i Drammens Bakerlaug og Romerike Bakerlaug den 28 september i år. Holmenbukten Bakeri og Kafe ble åpnet på forsommeren og eies av konditormester Tore Sigernes , Asker Det var stort fremmøte til laugsmøte hvor direktør Odd Moseby fra Håndverkernes Arbeidsgiverforening
Kortslutning av anlegg
Begge artene har ett sett gnagetenner oppe og nede i munnen. Disse gror kontinuerlig og følgelig drives dyrene også til gnaging som ikke er rettet mot jakten på mat. Denne gnagingen er ofte rettet mot fastere materiale som kabler , metaller o l. og har flere ganger ført til kortslutning med både produksjonsstans og brann til følge. I vår teknisk avanserte hverdag er det lett å forestille seg hva som kan hende av andre ting - i et EDB anlegg f eks. Bredden på sporene etter tennene viser om det er rotter eller mus som har vært på ferde. Når det er gnagd på korn «skreller» musen kornet og spiser kjernen, «skrellet» ligger igjen. Rotter spiser hele kornet eller i blant deler det.
Mus og rotter har en nesten utrolig formerings- og tilpassingsevne. Ett musepar kan i teorien være opphavet til 2000 mus i løpet av et år , et rottepar ca. 200
Reder med levende unger er funnet
Baker • Konditor 11 /82
orienterte omkring lønnsoppgjøret og den nye tariff for baker og konditorfaget.
Når det gjaldt Holmenbukten Bakeri og Kafe fortalte Tore Sigernes at utsalget ble åpnet 8 mars, og det har vært en voldsom utvikling i denne tiden frem til i dag. Omsetningnen i bakeriet har han kalkulert til ca. 2 millioner kroner på årsbasis. Holmenbukten Bakeri og Kafe er en usedvanlig pen tilvekst til branbåde under raskebaner og i kjølerom, og beviser med all tydelighet at ingen steder må oversees
Musen er mer stedbunden enn en rotte Utenfor en radius av 5-10 meter fra redet er det sjelden en mus vandrer. Rottene derimot er mindre stedbundne og vandrer over store områder
Skadedyrbekjempelse og preventiv behandling
Flere og flere bakerier , konditorier , grossister og møller benytter seg av firmaer som har spesialisert seg på skadedyrbekjempelse. De fleste prøver i første omgang å takle problemet selv , ved å sette opp en felle eller kjøpe noe gift hos kjøpmannen, vanligvis uten den helt store successen. Uten kjennskap til skadedyrenes biologi , levemåte og vaner vil man ha store vansker med å utføre effektiv skadedyrbekjempelse Hvilke preparater man skal bruke, hvor man skal plassere det, hvor mye som skal brukes osv. er kunnskaper som veletablerte skadedyrbekjempelsesfirmaer sitter inne
sjens bakeriutsalg. Innredningen som er foretatt har kostet ca. 1,3 millioner kroner, da har han regnet med gulvbekledning, vegg og tak, disker og utstyr for øvrig i selve bakeriet. I kjøkkenet finnes en bakerovn, pluss utstyr til koldtkjøkken. Det lages salatretter og det tas i mot bestilling på snitter.
Selve utsalget hvor en kjøper varer, og hvor en eventuelt setter seg ned og spiser, er meget spesielt. Veggene er hvitkalkede og det er brukt kraftige bjelker og brede bord over alt. Benkene er også meget spesielt utformet, og alt er solid treverk Rundt i lokalet er det stilt ut maritime gjenstander , og hele lokalet har et maritimt preg.
Til innredningen har Sigernes benyttet noen unge lokale snekkere Interiørarkitekt Ellen Bjørnstad har tegnet innredningen. Det er aircondition anlegg montert, og bare dette kostet 200.000 kroner.
Tore Sigernes er ved godt mot, og tror at Holmenbukten Bakeri og Kafe skal bli en lønnsom forretning. Utviklingen hittil ligger noe over budsjettet. Han fører for øvrig nøyaktig likviditets- og d r ifts r egnskap for den lille bedriften
Tore Sigernes har i den senere tid også åpnet et annet spisested midt i Asker sentrum. Dette sted heter Marie , og har 72 sitteplasser pluss hundre sitteplasser ute. Omsetningen har blitt beregnet til 3 millioner kroner i året.
Forts. s 29
med. Videre har de preparater å skifte over til om resistens mot et stoff skulle være tilstede Bekjempelse med spesialpreparater som ikke er tilgjengelig for andre er f eks kontaktpulver Dette plasseres der vi med sikkerhet ved gnagerne passerer, blant annet direkte i og ved hull i vegg Når dyrene får pulveret på seg vil de slikke seg rene og på den måten få det i seg og dø. All denne knowhow og preparater ligger i en avtale om skadedyrsbekjempelse. For å holde en akseptabel hygienisk standard foreslås rutinemessige inspeksjoner og behandlinger med en hyppighet som sikrer at det til enhver tid finnes tilstrekkelig og fremfor alt attraktiv åte i lokalet. Ved å henvende seg til et seriøst firma innenfor bransjen, vil De gratis og uforbindtlig få en inspeksjon og rapport med forslag til bekjempelse eller til et preventivt opplegg. Dette gjelder selvfølgelig også for andre skadedyr enn rotter og mus, og det vil vi komme tilbake til i en senere artikkel*
«Fortuna» helautomatisk bollemaskin med plateavsetter
I\J1askinen gir perfe~kt oppslag og nøyaktig avsetting på platene. Anlegget tar liten plass, og kan leveres med betjening fra begge sider. Automatisk tetting av bollenes unders i de. Ingen plateinnfetting!
• Oppslagsmaskin og avsetter synkronisert • Sentralsmøring
• Vedlikehold og rengjøring er redusert til et 1minimum
• Sti Ile gang • Justerbar oppslagshøyde, hastig het, deigtrykk
• Kan leveres for forskjellige vektgrenser • Langrulleanordning • Avsetter kan bygges ut med automatisk plateinnføring fra platestabel, og automatisk innsetting av platene i traller.
Maskinen er bl.a. levert til:
Heba A/S, Brummundal, Heistad Bakeri, Heistad, Bodø Bakeri, Bodø, Lie
Nielsens Bakeri, Bergen, Westend Bakeri, Oslo, SAS Catering, Oslo.
Forhandles av:
Tore Sigernes har satset meget sterkt på egne utsalgssteder i det siste, og det er nok en bestemt plan som ligger bak en slik utvikling
Tore Sigernes forteller ellers at han nå beskjeftiger 40 personer i sin bedrift Han har gått til anskaffelse av et topp moderne dataanlegg. Dette har vært til meget god hjelp for å få orden i den administrative del av bedriften.
Baker eller konditormestere som går med planer om å modernisere , eventuellt åpne nytt utsalg , bør besøke Holmenbukten Bakeri og Kafe for å få ideer om hvordan det kan gjøres. Tore Sigernes har her skapt noe nytt som det virkelig er verdt å se
Baker.Konditor ønsker Tore Sigernes til lykke med nyskapningen og håper at det må bli til fortsatt fremgang for bedriften
Svein Flesland
Bildene viser i flere snitt det intime og livaktige maritime miljø i Holmenbuktens Kafe og Bakeri
TOYOTA Hl ACE: MULIGHETENES BIL
Med Toyota Hi Ace har du muligheter i dobbelt forstand. Den leveres i hele 6 hovedmodeller med bl.a. 3 kombivarianter, 2 bussvarianter og som campingbil. Dessuten får du spesialinnredninger for nesten ethvert yrkesbehov.
Hi Ace lang bensin - fra kr. 65.300.* 5 dører - alle med vinduer - motor på 89 HK/DIN - 4 gear-lastevolum 6,1 m 3 - nyttelast 1.065 kg.
Kan leveres med 3. sete foran
Hi Ace kombi bensin - fra kr. 68.450 * Registrert for 5 pers - 2 liters motor på 89 HK/ DIN - 4 gear - lastevolum 3 m3 - nyttelast 1.065 kg. Kan leveres med 3. sete foran.
Hi Ace pick-up bensin - fra kr. 56.800.* 1,6 liters motor på 66 HK/DIN - 4 gear - flatt lasteplan i stål, 278 cm langt og 160 cm bredt.
Generalimportør: F.E.
Hi Ace lang diesel - fra kr 74.700 * 5 dører - alle med vinduer - motor på 66 HK/DIN 5 gear-lastevolum på 6,1 m J-nyttelast 1.050 kg Kan leveres med 3. sete foran.
Hi Ace kort bensin - fra kr 59.300.* 4/5 dører - motor på 66 HK/DIN - lastevolum ~i m J - nyttelast 1.025 kg Kan leveres med :!. sete foran.
Alta: Rudolf Bjørkli A/ S. Arendal/Nedenes : A/ S Bil. Bardu: Midt-Troms Bil A/ S. Bergen: Auto-Elektro A/ S. J 0. Jæger. Bodø/Skeid: Bilsalg M. Nordvik. Drammen: Star Auto A/ S. Dverberg: Sørensens Auto A/ S Egersund : Bøgh. Hafsø's Bilforretning A / S Eidsvoll : Eidsvoll Bilforretning A / S. Elverum: Elverum Sport Bilsalg A/ S Flekkefjord : Axelsens Auto A/ S Fredrikstad : Gustavsens Auto A/S. Førde: Autokarosseri A / S Gjøvik : Habil Bjørn Steen A/ S. Gol: Halling Bil A / S. Halden: Odde Auto Hamar: Nes Bilverksted A/ S (avd. Hamar) Hammerfest: Bjarne Hay Autoverksted. Harstad: Mathiassens Mek. Verks!. A/S. Haugesund: Aase Auto A / S Horten: Bilteam A/ S. Hønefoss : Buskerud Bil A/S. Kaupanger: Ani Bil A/S. Kirkenes/Hesseng: Sandnes Auto A/ S Kløfta: Hans Chr Tangen A / S Kongsberg: Arne Becker Kongsberg Motors. Kongsvinger : Brødr. Tomteberget A/S.
Dette, kombinert me,d den driftssikkerhet, økonomi og komfort som Toyota står for, har gjort Hi Ace til Norges mes1 solgte varebil siden 1975.
Hi Ace kombi diesel - fra kr 77.850.* Registrert for 5 pers. - 2,2 liters motor på 66 HK/DIN - 5 gear - lastevolum 3 mJ - nyttelast 1.050 kg Kan leveres med 3 sete foran.
Hi Ace pick-up diesel - fra kr. 66.800.* 2,2 liters motor på 66 HK/DIN - 5 gear - flatt lasteplan i stål, 278 cm langt og 160 cm bredt.
Hi Ace buss - fra kr. 73 800*(bensin), kr.81.600 (diesel) - bensinmotor 89 HK/DIN, dieselmotor 66 HK/DIN - 5 dører - nyttelast (inkl. vekt av pass.) 905 kg (bensin), 890 kg (diesel)registrert for 10 Kan leveres med 3. sete foran
S. Narvik : Ofoten Auto A/ S. Nes Hedmark: Nes Bilverksted A/ S Notodden: AN Funnemark A/ S (avd. Notodden) Oppdal: Hell Bilservice A/ S (avd Oppdal)
Hi Ace dobbelcab - fra kr. 60.200.* F!egistrert for 5 pers. - nyttelast 1.015 kgfllatt lasteplan 176 cm langt og 158,5 cm bredt1,6 liters bensinmotor på 66 HK/DIN. Kan leveres med 3 sete foran.
Rapport fra bakermessen i London 19.-21.
sept. 1982
I overnevnte tidsrom avholdt den engelske baker- og konditorstand sammen med importører / produsenter av maskiner og utstyr en messe.
Den gikk under navnet National Fair 1982 , Bakers Buying , og var ifølge forhåndsreklamen den st ørste siden utstillingen 1955 på utstillingssenteret Olympia.
Det var jo med visse forhåpninger undertegnede reiste til London , for forhåndsomtalen lovet bra , og med et så fortreffelig utstillingssenter som Barbican Exhibition Halls City of London skulle dette være bra.
Ved første gjennomgang kunne det virke som om det ikke var noe for den norske bransjen, men Kemper hadde tatt frem en industriutlanger for formbakstverk som så meget bra ut. Valseverket ar fornyet og ville gi produkter av siktet hvetemel en mer skånsom behandling Denne utlanger var produsert spesielt for det engelske marked, men veien til en utlanger for andre europeiske land er ikke lang. Når det gjelder formbakst tror jeg dette er produkter som vil få en større markedsandel også he r i landet.
Et annet produkt som jeg vil fremheve var et automatisk fettningsanlegg fo r plater og former Dette utstyret blir ikke importert til Norge , men en maskinleverandør viste stor interesse for dette Fordelen med dette anlegg var at fettstøv i lokalet ble nesten helt eliminert og det med fettsøl på gulvet ble helt unngått.
NCI vil få tilsendt informasjon om dette i nærmeste fremtid og jeg vil omtale det nærmere i NCI - Nytt.
W D Perkins v iste et meget fint dispensersystem for krydder og mel.
Dette var av plast i meget god kvalitet og sett fra et hygienesynspunkt i toppklasse. Kanskje noe for små og mellomstore bedrifter? Noen utstillere hadde hele produksjonsanlegg i drift , men disse awek ikke så mye fra norske forhold. Trio var blant utstillerne med en vakuumkjøler, som bygger på instituttleder Leif B. Knutruds arbeid.
Denne type kjølere er meget plassbesparende og effektive , samt at prisen ikke er så mye høyere enn konvensjonelle kjølebaner.
Konklusjonen etter besøket er vel at norske bakere på de fleste områder ikke har så mye å hente , men enkelte ideer og utstyr som nevnt overfor vil være til hjelp for bransjen.
Frank Kristoffersen bakerileder NCI/STI
Baker • Konditor 11 /82
Med AJO-kjølere selger De mere til flere!
Åpne reolkjølere eller kjølere med glassdør for mineralvann, melk , fløte, egg, yoghurt, juice o l.
Leveres i 3 forskjell i ge bredder med justerbare hyller og konsoll, blomsterkjølere, roll-in-kjøl hvor hele trallene kan kjøres inn for melkeprodukter o l.
Kjøleren leveres også med dør bak, overlys og rullgardin.
AJO FKG 250 kjøleskap med glassdør for mineralvann m.m. leveres med vifte for sirkulasjon av kaldluft.
Hyllene er av aluminium, resten av karosseriet er utført i rustbestandig materiale.
Felles for alle kjølerne er at de eksponerer produktene på en førsteklasses salgsfremmende måte.
AJO kjølerne er kjent for sin høye kvalitet i materiale og kjøling.
Snakk kjøling med... ( Bedre t j ent enn al dr i' )
PRIMULATOR
Primulator A/S , Ensjøveien 18 - Boks 6139 Oslo 6 med T-banen nesten til døren Tlf. (02) 19 24 20
Komponenter i Essnor Cateringsystem
Brewmatic kaffetrakter - 2 traktesteder gir dobbel kapasitet.
eller andre skacledyrproblemer?
Ring: Ilentokil
Oslo: Tlf. (02) 15 42 10
Trondh.: Tlf. (075) 34 533
Kvalitetsbevisste bakere bruker
Kampri konveksjonsovnerogså med automatisk damptilsetting. Essnor vogner, skap, reoler. Ryddevogn BLH.
Essnor bestikkassett Wexiø energiøkonomiske og miljøvennlige oppvaskmaskiner.
Ring oss for nærmere opplysninger!
ESSNOR A /S & CO Postboks 121, 1322 Høvik, Kirkeveien 50 - tlf. (02) 53 09 85.
-
når det finnes gode maskiner?
GLIMÅKRA LR 56 ©
Langrullemaskin kan også leveres med formbrødlinje.
• Maskinen er levert i følgende bakerier :
Bakehuset A/S - Tromsø
Brødfabrikken A/S - Trondheim
Ekco Bakeriet A/S - Kløfta
Fellesbakeriet A/S - Bodø
Gravdal Bakeri - Lierskogen
Gudesens Sønner - Sellebakk
A. Hansen A/S - Oslo
Helgesens Bakeri - Trondheim
0 Hoel A/S - Oslo
W. Hoff A/S - Trondheim
Kristiania Brødfabr. - Oslo
Martin Nordby - Oslo
Rosenborg Dampbakeri - Trondheim
Soelstad-Nielsen - Drammen
Joh S. Sæther A/S - Sem
Erling Østby A/S - Gjettum
Sentralbakeriet A/S - Bryne
Reidar A. Næss & Søn - Larvik
maskin
maskin
maskiner
maskiner
maskin
maslin
maskin
maskin
maskin
Eneforhandler i Norge: - Salg og service
LUNDCHOINI
IAKEIIAGENTUI AIS
Stålfjæra 12 - Oslo 9 Tlf (02) 16 08 30
Ren eggehvite i flere varianter
i produl<Sjon
Egg er et unikt råstoff med egenskaper smn gjør det nærmest uunnværlig i alle former for bakverk og konditoro 1arer.
Vi har bearbeidet eggene noe, til ulike eggprodukter, alle tilpasset forskjellige behov og bruksområder.
Norske Eggcentraler tilbyr markedet pasteurisert, ren eggehvite i to varianter:
- Dypfryst eggehvite i kartonger a10kg.
- Spraytørket eggehvitepulver i kartonger a25 kg.
Andre pulvervarianter kan også leveres etter nærmere avtale.
Ta kontakt med oss så sender vi brosjyre o,g nærmere opplysninger. ~\l/~ PRIDR ,...,,\'
NORSKE EGGCENTRALER S/L
Sandakerveien 104 b , Oslo 4
Sentralbord : (02) 22 30 50