Baker & Konditor 11. utg. 1981, 80. Årgang

JERN

Jern er metall og fins i en spiker. Jern fins i blodet til gutter og piker

Jern fins i brunost , lever og kjøtt , men vikt igst er brød , for det

spiser vi støtt.

Vi mister jern når vi blør. Alle kan blø neseblod eller få sår som blør.

Jenter trenger mest jern, for de får menstruasjon.

Grovt brød med leverpostei eller brunost inneholder mye jern.

Hvis vi spiser en halv appelsin ved siden av, får vi større nytte av jernet fra brødet.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til ·12 år , og klassesett bestående av 30 lærebøker , lærerveiledning og 30 ar beidshefter er sendt samtlige skoler

De Norske Handelsmøller

Hva nå med Brødfakta?

Herr Redaktør!

Det foregår nå en utskifting av ledelsen i Brødfakta , og tiden er kanskje moden til å se litt på hva som er oppnådd og hvilke oppgaver det må arbeides med i fremtiden

" spis mer brød " har vært slagordet de siste årene og det ser jo ut til at brødforbruket har økt Om dette skyldes Brødfakta eller andre faktorer skal være usagt , men den generelle fokusering på fiberets betydning , samt ukepressens store oppslag om hjemmebaking, har nok hatt en vel så stor effekt. Det er jo hjembakt brød som står for det meste av økningen

Hva er det så bransjen ønsker å oppnå? Det kan da ikke være vår oppgave å få folk til å spise mer brød så lenge de baker det selv! Hvis myndighetene ønsker å øke forbruket av brød så får de sette inn de nødvendige hjelpemidler Det er bakerne som betaler for Brødfakta , og det må være Brødfakta ' s hovedoppgave å øke forbruket av bakerensvarer!

Hvordan skal vi så oppnå dette? Den nylig utkommede rapporten fra forbrukerundersøkelsen om holdningen til brød , viser at hovedargumentene for hjembakst er smak og økonomi.

Det er d i sse holdninger vi må påvirke , vi må vise forbrukerne hva hjembakt virkelig koster (strøm , arbeidst id , alternativer , osv ) og fremheve andre ulemper Det glansbilde ukepressen skaper av hjemmebaking er langt fra virkeligheten Resultatene blir som regel annerledes enn de er avbildet. Det kan til og med være oversatte artikler fra utenlandske byråer med produkter som aldri har vært prøvebakt i redaksjoner

Det er ikke engang sikkert at det er de omtalte produkter som er avbildet'

Her har vi meget å hente og vi må ikke være redde for å stikke fingeren i et vepsebol.

Forbrukerne mener generelt at bakervarenes smak ikke er meget å

skryte av Dessverre er det lettere å rive ned enn å bygge opp , og det er nok endel bakermestere som bør gå litt i seg før Brødfakta kan benytte smak som argument og oppnå troverdighet!

Leverandører av komfyrer og husholdningsmaskiner har annonser og brosjyrer hvor det blir fremhevet hvor lettvint og billig det er å bake hjemme bare man anskaffer det aktuelle produkt til noen tusen kroner Hvis man studerer disse nærmere vil man ofte se at de avbildete bakervarene umulig kan være hjemmebakte , de er vel helst kjøpt hos bakeren da reklamebyrået skulle ta bilder

Også andre spiser av vårt marked , først og fremst produsenter og importører av knekkebrød «skorpor " og frokostblandinger Når disse fremhever sine produkter som gode alternativer til brød må vi slå tilbake , ikke sitte på gjerdet som vi pleier å gjøre Vi bør også vise ansikt i konkurransen mot de importerte baker- og konditorvarer

Det er nærliggende å se på urmakerne , de reklamerer ikke for at folk skal kjøpe flere klokker, men at de skal bruke urmakeren Eller gullsmedene som anbefaler sin bransje for innkjøp av gull- og sølwarer Vi må ikke glemme at det vil lever av , er å selge våre produkter og det er til dette vi må bruke våre ressurser.

De er tross alt begrensede og bør brukes til vårt beste Vi må heller ikke være redde for å bruke utradisjonelle metoder som kan vekke oppsikt eller irritere noen!

Oslo

Arnt Hals (sign.)

Kan dere lage surbrød?

Herr Redaktør!

Vi savner det gode surbrød (rug) som baker Strøm i Rostedsgate var ekspert på.

Vær så snill og bake dette, en av dere

Oslo

INGRID AASBERG 0

Førtidspensjonering?

Herr Redaktør!

Som kjent ha r mange røster hevet seg for å få en lavere pensjonsalder enn vår nåværende på 67 år - med en rekke unntak En rekke andre land har forlengst innført en lavere (alminnelig) pensjonsalder Dessverre er det p t v isstnok ikke noen planer her hjemme om å få senket pensjonsalderen med det første Hvis det skulle forholde seg slik kunne det ikke da i det minste iallfall bli åpnet en adgang til at de som selv ønsker det kunne bli førtidspensjonert?

Muligheten er nok til-stede i dag også , men så vidt vites er det meget vanskelig å tå det til - nærmest i retning av påvist invaliditet Burde det ikke kunne klare seg med at en yrkesutøver som er opp i årene (fylt 60 år f eks ) kunne bli førtidspensjonert om vedkommende på en troverdig måte kan gi uttrykk for at arbeidssituasjonen og kreftene i stigende grad ikke lar seg samkjøre? Det er neppe tvil om at det er situasjonen for mange - uten at en lege kanskje vil kunne stille en håndfast diagnose om påviselig fysisk eller psykisk invaliditet

Det er mulig at en her kanskje ikke trenger noen lovendring - kanskje bare en viss oppmykning av gjeldende forskrifter Heller ikke bør det bli slik at en direkte skal tjene på førtidspensjonering , samtidig som en vel heller ikke skal tape på det - iallfall ikke s å mye som det visstnok er tale om p t. ved mulig førtidspensjonering I det hele tatt, er det vel ikke noe urimelig ønske om vi iallfall fikk en slik - skal vi si overgangs ordning så lenge vi ikke tår senket den alminnelige pensjonsalderen Tør en kanskje her høfligst anmode den nye sosialministeren om å se nærmere på saken?

Økern

ACB 0

Tafatt næringsliv

Herr redaktør!

Hvorfor forlanger ikke næringslivet straks :

D fradrag for representasjonsutgifter ?

D bedre avsetningsmuligheter (krise / konjunkturfond)?

D avkriminalisering av ikke-innbetalte offentlige avgifter (moms) såfremt ikke midlene v irkelig er underslått ?

D garanti for at Skytoen-forslaget skrinlegges?

Norsk næringsliv minner om en «punch,drunk " bokser som etter gjentatte tellinger til 9 ikke forstår at det er i ferd med å tape kampen Abildsø

KNUT RELLSMO 0

Et tafatt næringsliv?

Herr Redaktør'

Knut Rellsmo berorer under denne tittel i all korthet forhold som har preget vårt næringsliv i hele etterkrigstiden : unnfallenheten overfor offentlige inngrep , som har ført til at den reelle styring av våre bedrifter ligger hos politikerene o g i departementene og ikke minst i den sterkt sosialistiske Landsorganisasjonen.

Næringslivets akseptering av den «ufarlige " testen om «blandingsøkonomien " har kun tørt til flere statlige reguleringer i form av politiske «rammebetingelser og et næringsliv på stadig defensiv når det gjelder råderett over egen virksomhet Vi har t å tt en økende mengde lover og påbud som hindrer næringslivet i å fungere mest mulig rasjonelt og lønnsomt Politiske avgjørelser bl.a når det gjelder priser og lønninger , avgifter og subsidier og innblanding av de ink o mpetente og uprofesjonelle uten personlig ansvar i ledelsen , har hatt en skjebnesvanger innflytelse på metodene for den daglige drift i næringslivet

Når resultatene viser seg gjennom ulønnsomhet og innskrenkninger står bedriftsledere i tiggerkø for å tå mer offentlig støtte Dette økonomiske avhengighetsforhold har ytterligere bidratt til deres unnfallenhet når det gjelder å forsvare næringslivets ua vhengighet Likevel har de ikke unngått å bli beskyldt for udugelighet av myndigheter og politikere Systemets fiasko krever syndebukker og påskudd for flere reguleringer

Hele denne «dødlige" prosess har gått lettere fordi næringslivet selv har vist svak evne til å protestere o g kjempe for et fritt næringsliv som en uhyre viktig faktor i et politisk alternativ til sosialisering av hele vårt samfunn Kanskje Skytøen-komiteens virksomhet kan skremme næringslivet til samling og motstand?

ERLING STENRØD 0

Nå er jeg sint på mine gamle venner!

Herr Redaktør•

Jeg er blitt sint så sint at nå vil jeg begynne å si min oppriktige mening EtForts s i de 20

Brødet i Kristiansand S.

«Krig» om fersk lørdagsvare

- Det er opplagt at dette brødet må defineres som gammelt brød som varmes opp igjen, sier sekretær Per Karlsen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Han snakker om det "ferske» lørdagsbrødet. Dette selges nå i et 20-talls forretninger på Sørlandet som , har installert ovner

Ved åta inn halvstekt, frossent brød fra bakerileverandøren kan dagligvarekjøpmennene dermep tilby kundene brødet som "ferskt • etter en tur i ovnen Dette har igjen ført til at de lokale bakermestere har tatt opp igjen lørdagsbakingen som det har vært slutt på siden 1975 da man fikk tariffestet at bakersvennene skulle være fri på lørdag.

D Bakernes fagforening (NNN / LO) vil ha dette nye " lørdagsbrødet » varedeklarert slik at det skiller seg ut fra vanlig ekte , ferskt brød.

Bakersvennene Kristiansand avblåste aksjon

Bakersvennenes Fagforening i Kristiansand (NNN/LO) avblåste 14. oktober de varslede sitt-ned aksjonene etter at det dagen før ble kjent at Norsk Arbeidsgiverforening tolket lørdagsbakingen i byen som delvis avtalestridig. Styret for Dampbageriet A / S, det eneste av de større bakeriene i Kristiansand som bakte lørdagen før, vedtok samtidig å innstille lørdagsbakingen med henvisning til NAF's tolkning av avtalen.

Disponent Kaare Albert jr opplyser at Dampbageriet ikke ville være årsak til aksjoner som også ville ramme konkurrerende bedrifter i Kristiansand. Reidar Johansen , formann i Bakersvennenes Forening i Kristiansand hevder at det er grunn til å anta at flere bakerier i byen ikke har rent mel i posen når del gjelder lørdagsbaking 0 I skrivende stund (21 oktober) er imidlertid alle aksjoner fra bakersvennenes side avlyst.

- Dette er en gammel strid, sier Albert jr - Problemet har eksistert siden fem-dagers uke ble tariff-festet i 1975. Det er etter hans mening på høy tid å få en avklaring av avtalen

BKLF ' s formann , bakermester Roy

Tellefsen si er at det er en del uro omkring i landet på grunn av lørdagsbaking Ba1kere som står utenfor landsforeningen og som ikke er bundet av tariffavtalen, kan bake på lørdager og «pluk:ker» kunder fra andre bakere.

- Det har ført til at også noen av våre medlemmer har tatt opp igjen baking på lørdager , mange steder i forståelse med de ansatte , forteller Teffelsen

- Vi har !faktisk medlemmer , et fåtall riktignok, som har meldt seg ut for å stå friere og ikke være bundet av noen tariffavtale.

Hvis utviklingen fortsetter vil vi måtte ta opp igjøn dette punkt und"r tarifforhandlingene til våren , slutter Roy Tellefsen. Siste: BKLF's Representantskap underkjennE~r

Initiativ fra balcere om lørdagsfri

Representantskapet i BKLF bad i sitt weekendmøte 24. og 25 oktober Landsforeningens styre gjennom Norsk Arbeidsgiverforening om å ta opp forhandlinger med Landsorganisasjonen med sikte på en oppmyking av reglene om lørdagsfri for bakerne. Representantskapets henstilling i denne helge n kom svært overraskende på BKLF ' s landsstyre , som på et møte like før var blitt enige om å vurdere en innskjerpelse av reglene i samarbeid med LO (NNN).

Forbrukerrådet lager kampanje for lærerne: Skoleopplegg om mat

Med en ny informasjonspakke «Matpyramiden» - beregnet på skoleelever , deres foreldre og lærere , ønsker Forbrukerrådet nå å gjøre en innsats for å bedre kost- pg spisevaner hos barn og ungdom.

Undersøkelser i ulike deler av landet avslører at uheldige kostvaner er meget vanlig blant de unge. Forbrukerrådet minner om at dette kan gå ut over både helse, arbeidsevne og trivsel.

Opplegget består av to elevhefter med lærerveiledning for henholdsvis 2.-3. klasse og 4.-5. klasse , ett foreldrehefte , en stor og en liten plakat , en timeplan og et puslespill.

Alt materiell har den såkalte matpyramiden som gjennomgangstema Den viser et riktig mengeforhold i den daglige kosten. Ved å bruke pyramiden som rettesnor kan man dessuten få et rimeligere kosthold. Pyramiden er hovedmotivet på plakater , timeplan og puslespill. I elevheftene får vi følge en pike og en gutt fra morgen til kveld , vi får vite hvordan de lever og spiser. Her er også morsomme oppgaver som kan løses av den enkelte elev eller i grupper

Foreldreheftet håper man vil inspirere de voksne til å legge ekstra omsorg i valg og behandling av matvarer , gjerne sammen med barna. Voksne og barn kan i samråd gjøre mye for å bedre det daglige kosthold , presiserer Forbrukerrådet.

D Hele opplegget - eller deler av det - kan bestilles ved Forbrukerkontoret i fylket eller i Forbrukerrådets sekretariat i Sandvika.

del, spør Norges Kjøbmannsblad

Først når 70-80 pst. av varene leveres kodemerket fra produsent, kan man si at besparelsen på prismerkeområdet blir tilstrekkelig stor for dagligvarebutikken. Forelesere på NKLF 's EDB-konferanse nylig , fastslo dette. I samme åndedrag understreket man også at det neppe var realistisk å tro på en 70-80 pst. andel før tidligst i 1983. Samtidig la man selvsagt ikke skjul på at stadig flere dagligvarer blir merket med EAN-koden fra produsent. Nå ser også de norske produsentene ut til å virke mindre avholdende. Eksportmarkedene har sine krav , EAN-koding fordres , noe som i annen omgang kommer den innenlandske produksjonsandel til gode

I denne forbindelse ligger det snublende nær å spørre : Vil EAN-merkingen bli et konkurransemiddel vareprodusentene (og bakerne) imellom?

Vi får stadig flere " tvilling-varer» på markedet. Hver produsent vil ha sin egen variant av suksessvaren til konkurren t en , selv om kanskje bare emballasjen og små uvesentlige detaljer skiller dem fra hverandre. Kampen om hylleplassen i fremtidens butikk blir trolig enda skarpere enn vi ser den i dag I løpet av de sisie ..,årene er datomerkingen blitt et konkurransemiddel. Ytteremballasjens størrelse (antall enheter i kjøpmannspakningen) er i ferd med å bli det Skal vi i tiden fremover også få se at EAN-merkingen blir et slikt konkurransemiddel? Det gjenstår å se! spør Eva T. i Norges Kjøbmannsblad

D Den fremsynte mester har selvsagt allerede tatt kontakt med sin emballasje-leverandør for å få fastslått hvorledes dette skal arrangeres.

D Paul Eilertsen i Norges Kolonial- og Landhandelforbund svarer gjerne på spørsmål om EAN-koding og merking av dagligvarene.

Hva spiser Marianne på skolen?

Bedre omsetningsutvikling enn tidligere antatt

Hver måned offentliggjør Statistisk Sentralbyrå en indeks som beskr iver utviklingen i detaljomsetningsve rdien

Statistisk Sentralbyrå har nå meddelt at det er avdekke t en svikt i opplegget for indeksberegningene for de senere år Det er derfor beregnet nye tall fra og med 1979 De nye indekser viser gjennomgående en bedre utvikling enn de gamle, og forskjellene mellom de nye og gamle tall er t ildels betydelige

NHF's volumindeks for detaljomsetningen bygger på Byråets tall korrigert for prisstigningen Følgelig har også denne volum indeksen vist en utvikling som er svakere enn den faktiske Dette kan ha ført til at noen har vurdert egen omsetningsutvikling feil i forhold til landsgjennomsnittet , og noen kan i sin planlegging ha tatt hensyn til en generelt svakere etterspørsel enn det som har vært tilfelle I oppstillingen på neste side sammenlignes de gamle og de nye (korrekte) volumindekser

Detaljomsetningen i de siste tre år

Denne tallserie viser NHF's volumindekser for detaljomsetningen beregnet på grunnlag av Statistisk Sentralbyrås korrigerte detaljomsetnings i ndeks

Volumindeks for detaljomsetning

Baker·Konditor

NR 11 - NOVEMBER 1981

BO.ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Nærings - og ny. telsesmidler

Beklednings - og tekstil varer

~bler og innbo

Jern, farge etc

Ur, optikk

t-btorkjøretøyer bensin gamle

Annen detaljh.

Statistisk Sentralbyrå har ikke beregnet nye indekstall fordelt på næringsgrupper lenger tilbake enn for 1979 I sammenligningen her er derfor de nye indekstallene for 1977 og 1978 beregnet ved å regne om omsetningstallene i varehani delsstatistikken til faste (1979 - ) priser De nye volumindekser refererer seg således til varehandelsstatistikken for 1977 og 1978 , og til Byråets detalmsetningsindeks fra og med 1979

l.

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utg iver : Direktør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom Puol de Glasenapp jr

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A / S

Redaks j on og Abonnementsavdeling : Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf. (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 100, - pr år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80

Annonsepr iser (pr. 15/10 1980) : 1/1 side kr. 2000,~ 1/2 side kr 1060,2/3 side kr. 1540,1/3 side kr 940,1/4 side kr. 640,1/8 side kr. 340, -

Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning.

For- og baks ide -annonser , farver, bilag , etc på forespørsel.

Trykk : Soelberg Trykk A/S.

ISSN 0005-4062

6 bestille lltt •te- or manlpanllallen selskapet.

PARISERLOFF

EN STADIG VIKTIGERE ARTIKKEL.

SPAR UNØDVENDIG OG

TIDKREVENDE ARBEID OG KJØR

PARISERLOFF PÅ:

EUROMAP UTLANGER FRA BERTRAND

Spesielt laget for denne br{lsdtype, men kan også brukes for andre brødtyper

MONO SKJÆRE- OG SNITTEMASKIN

for - KAVRING - PØLSEBRØD - HAMBURGERBRØD - ETC.

Innstillbar skjæredybde og høyde.

Eneforhandler for Norge : Tlf. (02) 20 50 40

Repr Trøndelag og Nord-Norge: Roar Hoff, Magnus den Godes gt. 1, 7000 Trondheim. T. (075) 27 804. Repr Vestlandet : Hans G. Fristad , V.Torvgt. 16 , 5000 Bergen. T. (05) 21 22 99

Mestre og svenner strides fortsatt om

IDlrrlan~haLrinn •:,

Ordningen med lørdagsfri for bakersvennene er i ferd med å bli kraftig uthulet. Svennene vil ha fri, kundene vil ha ferskt brød , kjøpmennene ønske r å selge og enkelte bakermestre baker selv brød på lørdagene Andre bakermestre følger etter for ikke å tape markedet , selv om de må bryte tariffavtalen med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN/LO). - En lemping på lørdagsfriordningen er en løsning, men prinsipielt vil vi fortsatt ha lørdagsfri, sier formann i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Roy Tellefsen i en samtale med Aftenposten

Inntil NNN og bakermestrene møtes til nye tariffdrøftelser til våren understreker Teffelsen at baker- og konditormestrene er innstilt på å holde den avtalen de har med NNN

BKLF holder avtalen

- Ordningen med lørdagsfri for svennene kom inn i tariffavtalen 1 januar 1975, og inntil en ny avtale sier noe annet om lørdagsfri , er vi innstilt på at svennene skal ha lørdagsfri. Det er imidlertid ingenting i avtalen som forhindrer mestrene selv i å bake brød på lørdager En~elte bakere er heller ikke med lem av vår landsforening, og bryter derfor ingen avtale når de baker brød på lørdager , opplyser Tellefsen

Baker- og konditorbransjens økonomi er dårlig

Statens Teknologiske Institutt har på vegne av Baker - og Konditormestrenes Landsforening gjennomført en økonomianalyse for regnskapsåret 1980 Resultatene ble presentert under et møte i Oslo Baker - og Konditorlaug i slutten av september Analysen er forøvrig sendt ut til samtlige bedrifter i baker og konditorbransjen

Hensikten med analysen denne gang var å få frem rene produksjonsbedrifter Man har fjernet alt som har med egne utsalg å gjøre , servering og det som ikke går på produksjonsenheten Analysen stopper når varene er levert til forhandler eller eget utsalg.

Analysen er utarbeidet på grunnlag av samarbeide med statistisk Sentralbyrå Prisdirektoratets representanter har også vært delvis med i arbeidet.

Analysen omfatter i alt 34 bedrifter. Det fordeler seg med 20 bakerier som har minst 70 pst. bakervarer, de aller fleste av våre større bakerier har vært med i analysen.

10 mellombedrifter og 4 konditorier har vært med Omsetningen i disse 34 bedriftene utgjør 233 mill. kroner og skulle være nær 25 pst. av bransjens omsetning

Analysen gir bedriftens nøkkeltall når det gjelder vareforbruk , bruttofortjeneste , lønn og ekspedisjonskostnader , transportkostnader og felleskostnader og nettoresultatet.

Nettoresultat i disse 34 bedrifters regnskaper er gjennomsnittlig 0,5 pst. av engrosomsetningen. Dette er for dårlig, spesielt for bedrifter og en bransje som har ligget på det samme dårlige økonomiske nivå gjennom årtier

Myndighetenes knebling av våre priser i årene etter siste verdenskrig og likeledes bakernes egen beskjedenhet og redsel for å prissette sine egne produkter for høyt , er årsak til denne situasjonen.

Bakerbransjens bedrifter kan ikke fortsette å drive med så dårlige økonomisk resultat. Prisene på våre produkter må høynes vesent lig dersom vi i det hele tatt skal makte å følge med i den utvikling som vi står overfor i tiden fremover

Studer rapporten Analyser eget bedriftsregnskap Vi regner med at for de flestes vedkommende vil regnskapsanalysens tall vise seg å være riktige.

SVEIN FLESLAND D direktør

- Er det da usolidariske bakermestre-------------------------------som nå har skapt uro blant bakersvennene? - At enkelte bakermestre ser seg i stand til å levere ferskt brød også på lørdager, betyr ikke nødvendigvis at de er usolidariske De utnytter et markedsbehov , men skaper en uholdbar situasjon for de mestre som ønsker å holde seg til tariffavtalen

Uheldige tilbudspriser og forringet vare

Roy Tellefsen mener ellers at de store kampan j ene for å selge brød til tilbudspriser , skaper utrygge forhold for mange små bakerier En måte å møte konkurransen på, kan være nettopp å tilby ferskt brød også på lørdager. Et annet beklagelig resultat av de store lagrene med billigbrød er at ikke alt blir solgt, men må gå til unødvendig kostbart dyrefor

- Enda en uheldig side ved kampen om å kunne tilby ferskt lørdagsbrød er at mange kunder får et kvalitetsforringet produkt, mener Tellefsen Årsaken er at enkelte kjøpmenn selv har installert ovner slik at de kan motta halvstekt brød. Brødet er egentlig stekt på forhånd , og blir bare oppvarmet og får en brunere skorpe. - Alle vet at oppvarmet mat har tapt noe av næringsinnholdet , og vi i Baker- og Konditormestrenes Landsforening håper at dette bare vil være et overgangsfenomen , sier Tellefsen

Uroen rundt bakersvennenes lørdagsfriordning blir tatt opp på Baker - og Konditormestrenes Landsforenings representantskapsmøte i slutten av oktober, og Tellefsen mener det var viktig å drøfte problemene med NNN i god tid før tarifforhandlingene innledes

Forbundssekretær Per Karlsen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelar-

beiderforbund (NNN/LO) sier til avisen at han ikke er innstilt på tariff-forhandlinger med bakermestrene nå

- Men bakermestrene har selv i flere år klaget over den dårlige rekruttering av unge mennesker til bransjen Hvis de nå, i tillegg til det dårlige lønnsnivå og den ubekvemme arbeidstid, skal tilby de unge arbeide på lørdager, vil de snart undergrave si n egen eksistens Selv bakermestrene må forstå at det er et tilbakeskritt å gjeninnføre lørdagsarbeide

- Dere er med andre ord ikke interessert i å drøfte dette med Baker- og Konditormestrenes Landsforening?

- Det er ennå godt og vel et halvt år til vi skal begynne forhandlingene, og vi vil på ingen måte nekte bakermestrene å ta dette opp. Men slik vi ser det, er det ikke mye slingringsmonn i denne saken, sier forbundssekretær Per Karlsen til Aftenposten

Formann i

Landsorganisasjonen, Tor Halvorsen:

"In

Formann i

Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund, Eldri Langåker:

Adm. dir. i Norsk Arbeidsgiverforening, Pål Kraby:

ting har arbe~og arbeidstakere felles

·de er avhengige av sm fagpresse"

En differensiert fagpresse er også de ulike organisasjoners talerørnoe som blir stadig viktigere i vårt land.

En del av fagpressen er arbeidstaker- og arbeidsgiverblad. Deres faglige informasjon er av stor betydning for den debatt som

danner grunnlaget for vårt organisasjonsdemokrati - en viktig funksjon å ta vare på. Derfor må vår fagpresse få utviklingsvilkår av våre politikere og myndigheter som står i forhold til den samfunnsoppgave den har.

Førde:

Det skjer da noe på Nord-Vestlandet også!

I god tid før turistsesongen , kunne Hjelle Bakeri & Konditori i Førde åpne dørene til moderniserte lokaler hvor alt gammelt inventar var vekk.

- Vi foretok riving av en del vegger, slik at tilbudet til våre spisegjester ble utvidet fra 48 til 72 sitteplasser, nye stoler og bord ble levert av et lokalt firma Nye disker og hyller av typen Ladenbau

Så fint er det blitt hos Hjelle Bakeri og Konditori i Førde Her er to av damene bak den nye disken , fra venstre Olga Solheim og Henni Asen Utstyret er vest-tysk av typen Ladenbau Maier

Maier ble levert av Heinz Bohl & Co som også sto for det meste av planløsningen , forteller Tormod Ugelvik til BK

- Også bak kulissene har vi foretatt omfattende ombygging. Hele verkstedet ble pusset opp. Ny garderobe, nytt spiserom , og ny «oppvask» er kommet på plass - Det har kostet penger , men vi har øket omsetningen med ca 40 pst., slik at fornyelsen har vært en god investering, understreker Ugelvik.

Bak disken har man idag tre damer på heltid og en på deltid. I verkstedet det

Ugelvik som selv råder skansen.

Interiørmotiv fra det utvidete konditoriet i Førde, der det nå er plass til 72 gjester Det er konsulentfirmaet H Bohl & Co som står for planløsningen

Baker · Konditor

Konditor Tormod Ugelvik i aksjon i sitt aller hellig-

ste

«Sjefen sjøl " Oddne Finnland serverer en deilig soft-is , av Kristiansandsk opprinnelse.

Leverandørene gjør meget for mestrene

Inspirerende møte med danske kolleger og bransjer

Dansk Konditorforening avholdt i høst sin generalforsamling på Hotel Nyborgstrand like ved Storebelt. Hotellet var stort og velutstyrt på alle måter , og lå i nydelige omgivelser. Et stort antall danske konditorer var møtt frem med sine ektefeller Utenom dette var det en del bakere både fra Island , Tyskland og Norge tilstede

I hotellet var det samtidig arrangert en større utstilling av varer , utstyr og maskiner , hvor det også vardemonstrasjoner med smaksprøver i lange baner

Utstillingen hadde vel ingen helt store nyheter Det mest interessante i denne forbindelse var anlegget for gjenvinning av varme fra ovnene Et område som kan bli viktig i årene fremover

Ellers ble vi norske mektig imponert over det store vareutvalg som finnes på alle områder Råvarer, en uendelighet av halvfabrikater , utstyr og mindre mask iner , emballasje og pyntesaker En gedigen disk fra Fremo smekkfull av kaker gjorde bildet komplett. Alt med vedlagte bruksanvisninger og oppskrifter De danske leverandører makter i sannhet å gjøre meget for sine baker- og konditorkunder

La meg ellers i forbindelse med demonstrasjonene få nevne at da Odense Marcipanfabrikk demonstrerte sine kran-

Stilling ledig

sekakemasser, ble det fra flere hold hevdet at man fikk bedre resultater ved å bruke den masse som man selv må blande opp med sukker og eggehvite Fabrikkens representanter var enige i dette , og fortalte ellers at man ikke behøvde å riste massen , men at det var en fordel om ingrediensene ble varmet noe opp på forhånd

Frukt terter ble ellers sterkt anbefalt. Her er en oppskrift som baserer seg på

de epler på boks som vi også

her hjemme nå : Deig 175 gram eplegele 150 gram eple -båter 150 gram kane/sukker 5 gram

Stekes i former .

Deig : 3000 gram hvetemel 2500 vegetabilsk røremargarin 250 gram vann 6 stk egg 60 gram sukker 20gram salt

I tillegg til det offisielle program greide vi norske gjester å få puttet inn en omvisning i Odense Marcipanfabrikk , og et besøk i Royal Kond itori i Odense Begge steder ble vi vel mottatt , og fikk se og lære mye.

Uten å overdrive må vi kunne si at vi hadde stort utbytte av vårt besøk Vi er Dansk Konditorforening meget takkneml ig for at vi fikk delta i det helt igjennom vellykkede arrangement!

Til samme tid og på samme sted skal det neste år holdes et lignende møte. Jeg vil anbefale dette for flest mulig ROY TELLEFSEN D

MARKEDSFØRINGSSJEF

Vi søker topp fagutdannet medarbeider til markedsføring av våre halvfabrikata, bakefett og margarinprodukter til bakeriindustrien

Vår bedrift er i utvikling og vi har produkter med internasjonal anerkjennelse

Søkere må være innstilt på reisevirksomhet i både inn og utland, og bør være bosatt i Oslo-området.

G0de fremtidsmuligheter for rette vedkommende

A/S Vestlandske Bakeriartikler

Bjørnsonsgate 36, 5000 Bergen

Tlf .: (05) 29 97 87

får kjøpt

Om dagligvarey1rkets renome overfor nye medarbeidere

A arbeide i dagligvarehandelen må en få en høyere status i arbeidstageres bevissthet. På det punktet er det ingen uenighet blant butikkledere Men praksis er så forskjellig når det gjelder å bidra til

en slik endring i innstillingen til butikkyrket, skriver Norges Kjøbmannsblad ' s TAM på lederplass

Bedriftenes lønnsevne , arbeidstiden , lørdagsåpent , fysisk arbeidsmiljø er de-

Kornblanding

ler av yrkesbildet. Disse forhold varierer med butikkenes lokalisering og størrelse, blant annet.

Men det finnes arbeidsmiljøfaktorer som er uavhengige av slike forutsetninger Det er forhold som stort sett bare varierer med butikklederens vurdering av sin egen rolle som personalleder.

Det drives holdningskampanjer overfor publikum med det langsiktige mål å bedre rekrutteringen til dagligvareyrket over tid Slike tiltak i kjøpmannsforeningers regi er sannsynligvis en god investering når arbeidskraftsituasjonen er presset.

Men bare under den klare forutsetning at kjøpmennene forbereder seg på å møte arbeidssøkernes endrede, mer positive forventninger , heter det i lederartikkelen

«Ventet og velkommen» har et av bladets intervjuobjekter som motto når han forbereder og gjennomfører en ny arbeidstagers introduksjon til butikkjobben Førsteinntrykket er av uvurderlig betydning , mener han Det er der man legger grunnlag for engasjert arbeidsinnsats og lavere omløpshastighet på personalet.

En kjøpmann med flere dagsverk enn sitt eget i butikken er en personalleder, en undervurdert og ofte vanskjøttet funksjon som må oppvurderes i kjøpmennenes øyne , skriver TAM

for hvetemel

Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet, delvis av norsk avl, men størstedelen fra utlandet. Målsettingen er å skaffe handelsmøllene råvarer sonn gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Omkring 85% av brødkornet er hvete Av norsk vår- og høsthvete regner en med å bruke minst 50 000 tonn. Importen av hvete kommer særlig fra USA, Frankrike og Sverige

For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i melproduksjonen:

- 30% Hard Winter, med proteingaranti.

- 10% Hard Winter, ordinær .

- 10% Northern Spring.

- 40% Fransk/Dansk.

- 10% Norsk hvete

Nyttige mikroorganismer i maten vår

Mikroorganismer forbindes som oftest i næringsmiddelsammenheng med bedervelse og matforgiftning , og et ledd i den alminnelige næringsmiddelkontroll er å sørge for at næringsmidlene ikke inneholder sykdomsfremkallende mikroorganismer eller en mikroflora som ødelegger maten før forbrukerne mottar den. Det finnes imidlertid en rekke nyttige mikroorganismer som aktivt hjelper til under fremstillingen av en rekke matvarer Øl, vin, brød og ost er blitt fremstilt ved hjelp av mikroorganismer i uminnelige tider , altså lenge før mikroorganismene ble oppdaget, skriver Tore B. Tjaberg i sin egen spalte, ~ten vi lever av.

Erfaring satte folk i stand til å optimalisere fermenteringen (modningen, gjæringen , bakterieveksten) selv om de ikke

visste hva som skjedde med maten I en rekke tilfeller skjedde det nok feilgjæring med bedervelse og matforgiftning til følge, men etterhvert som produksjonsforholdene ble standardisert fikk produktene en jevn og brukbar kvalitet. Med fremgangen i mikrobiologien i vårt århundre ble det etterhvert fastslått at bestemte mikroorganismer er egnet til fremstilling av de forskjellige fermenterte næringsmidler. Streptococus thermophilus og Lactobacillus bulgaricus benyttes f.eks. til produksjon av yoghurt , Saccharomyces cerevisiae til ølbrygging og Lactabacillus helveticus bl.a til sveitserost. Typisk norske fermenterte produkter er spekepølse som salami og lux. Rakefisk er også et produkt hvor mikroorganismer spiller en rolle i smaks- og aromautviklingen

Mikroorganismene tilsettes på de fleste produktene som renkultur , og dette gjør at fermenteringsprosessen i langt opp mot 100 pst. av tilfellene tar riktig forløp, forutsatt at forhold som temperatur, klima og tid justeres på riktig måte. Fermenteringsprosessen i seg selv er altså en måte å produsere forskjellige næringsmidler på, men det må heller ikke glemmes at fermentering for endel produkter som f eks spekepølse er en konserveringsmåte

Fermentering kalles også biologisk konservering , og konserveringseffekten oppnås ved at det skjer syreutveksling og dermed surgjøring av produktet. Noen mikroorganismer produserer også kjemiske stoffer som kan virke konserverende , slutter Tore B. Tjaberg.

- Går De med investeringsplaner?

Over 20 års erfaring i rasjonalisering av mindre og mellomstore bedrifter kommer Deres bakeri eller konditori tilgode. Budsjettering og finansieringsbistand er noen av våre spesialområder

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier, konditorier og bryggerier. Kalkulering, budsjettering planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg.

Komplette planer og pakkeløsninger gjør eventuelle problemer til hyggelige løsninger! Vårt motto er : -En leverandør og en faktura! Derved skulle unødvendige overraskelser unngåes i fremtiden

~~r~~ 3 ~s:~~o:~kun innredninger) Hans G Fristad , Vestre Torvgt. 16,

5000 Bergen Tlf (05) 21 22 99

Norge trenger fag lært arbeidskr~ Qg godt menneskemateriale det har vi.

Norge trenger lærlinger! Både store og små bedrifter trenger rekruttering innenfor sine fagområder. Det er naturlig å investere i maskiner og utstyr, men burde det ikke være like naturlig å investere i opplæring.

10 000 unge har i dag lærekontrakt og blir ferdige i løpet av ett, to eller tre år. 25 000 får opplæring i yrkesfag i videregående skole, men bare et fåtall av disse får fullstendig opplæring og fag- eller svennebrev etter skolegangen. I de fleste fag er det bare arbeidslivet som kan gi den 01mlæring de unge trenger for å kunne få en fullstendig faID,!tdanning,

Du som kan faget ditt og praktiserer det til daglig, er en verdifull ressurs og ganske sikkert også en fin instruktør for unge med interesse for faget Teoriundervisningen for lærlinger har skolemyndighetene ansvar for, og det arbeides nå med å tilrettelegge denne på en tilfredsstillende måte. Etter den nye loven om fagopplæring i arbeidslivet er det opprettet organer som vil stå til din tjeneste, både i praktiske og faglige spørsmål.

Du vil altså ikke komme til å stå alene om ansvar og forpliktelser. Ellers har også lærlingen ansvar og forpliktelser etter loven Det kan hende at et læreforhold ikke fungerer som det skal. Bedrift og lærling vil da ved henvendelse til Yrkesopplæringsnemnda få hjelp til å løse problemene, eventuelt heve kontrakten hvis dette viser seg nødvendig.

Hvis du mener at din bedrift ikke kan ta på seg å gi opplæringen i hele faget alene, kan bedriften gå inn som en del av en opplæringsring. Yrkesopplæringsnemnda er behjelpelig med å danne slike ringer.

I tillegg til de beløp det offentlige betaler til drift og utvikling av lærlingskolen og de nemnder og utvalg som arbeider med lærlingordningen, er det for 1982 foreslått bevilget 48 millioner kroner på statsbudsjettet til støtte for bedrifter som tar inn lærlinger Satsene er for tiden: Kr 9 000 for lærling uten skole på forhånd. Kr. 6 800 for lærling med skole på forhånd. For de kommunene som hører inn under aksjonsplanen for Nord-Norge, er de tilsvarende satser kr. 12 000 og kr. 9 000. Det er foreslått en økning av satsene med kr. 1000 fra og med 1982.

I enkelte fylker blir det også gitt tilskott i tillegg til dette.

Er det riktig å overlate til andre bedrifter å utdanne fagfolk for din bedrift? Du burde satse på å utdanne de fagarbeidere/svenner du trenger. Dette er god investering på lengre sikt Lærlingordningen har for eksempel en sterk stilling i land som er kjent for kvalitet i sin produksjon (for eksempel Østerrike, Sveits, Vest-Tyskland).

En som har fått sitt fagbrev/svennebrev har skaffet seg en skikkelig plattform her i livet i form av et sikkert yrke som han/hun alltid kan utvikle videre.

Dette er en del av budskapet i et annonsefremstøt i ukepressen i disse dager, som nettopp har til hensikt å motivere aktiv ungdom til å gå inn for en fullstendig utdanning i arbeidslivet

Får du en henvendelse fra en som vil begynne hos deg som lærling, ta den alvorlig. Vi tror du har bruk for vedkommende.

Si ja til lærlinger.

Adresse

SVARSENDING

Avtale nr. 110 000/32

Kansendes I ufrankert i Norge.

Adressaten I vil betale portoen I I Kirke-og I Undervisningsdepartementet Skoleavdelingen I Dep. ' OSLO 1 I

En ny måte å se det på:

Vår lave produktivitet er landets største reserve!

- Norges største ubrukte reserve ligger i vår meget lave produktivitet. Dette er en situasjon vi kjenner over hele landet , og industrien er på ingen måte en jumbo i denne forbindelsen - tvert imot. Jeg vil anta at et rimelig motivert produktivitetsarbeid vil gjøre det mulig for de aller fleste etater , servicefunksjoner , undervisningsinstitusjoner og hele vårt totale næringsliv å bedre sin produktivitet et sted mellom 5 og opptil 20 pst. pr år Noen vil til og med kunne gjøre mer , sier direktør for Norsk Produktivitetsråd , Martin T Tveit. - Det er ikke uten grunn at situasjonen er hva den er , og vi har egentlig bare nå å ta frukten av det mønster for funksjoner som vi har bygget vår verdiskapning og tjenesteyt ing omkring de senere årene En direkte produktivitets «drive» i nærings- og samfunnsliv vil meget snart avdekke svakhetene i vårt bestående mønster.

- På den positive siden kan vi notere at vi har fått en rekke nye begreper innen kompetanseområder og i videnskapen Vi har politisk, sosial , stats- og ressursvidenskap, foruten bedriftsøkonomi , som i tillegg til vår tradisjonelle videnskap bidrar til analyse av og forståelse for naturens mekanismer og dyrenes og menneskenes funksjoner og reaksjoner I relasjon til dette er det nesten ufattelig at produktivitetsvidenskap og kompetanseoppbyggingen omkring de mange forhold som er med å gi oss produktivitet ikke har fått en organisert og statusmessig rimelig posisjon i vårt samfunn

- Det er neppe noen annen måte å korrigere dette på enn å begynne med kompetanseoppbyggingen, og da har vi den situasjon at ikke noe norsk miljø idag formidler direkte produktivitetskompetanse som annet enn sekundære referanser

Sverige ligger foran

I andre land er man kommet betydelig lengre , og Sverige har nå sitt første professorat i produksjons- og produktivitetslære

- Den mest hensiktsmessige måten

å gå frem på , sier direktør Tveit, - vil være å få produktivitetskompetanse formidlet i et miljø som ikke ligger fjernt fra medisinsk utdannelse, siden både ergonomi, psykologi og en rekke miljøhygieniske forhold er viktige faktorer i den totale forståelse av produktivitetsforhold

Bedriftskultur og fremtidens forhandlingsbord

Amerikanerne snakker ikke om bedriftsdemokrati i vår tradisjonelle mening, og det gjør heller ikke japanerne. Hva man snakker om er bedriftskultur og kultur er bygget på en skapelses- og fornyelsesevne - dette er trolig en vesentlig faktor

Forhandlingsbordet bør bli et sted hvor partene kollektivt vurderer muligheter , fremtiden, prinsipper og ikke minst kvalifikasjoner for de ulike innsatsforhold Posten «eventuelt» burde bli en viktig del av ethvert forhandlingsopplegg slik at man gjennom dette kunne få bragt frem fra berørte hold , på helt fritt grunnlag , de forhold som kan forbedre og fornye produktivitetsevnen

I erkjennelse av at produksjonslønn stadig er en mindre faktor i et totalt verdiskapningsmønster kan det være liten grunn til å underkjenne hensiktsmessigheten i å komme over fra en fordelende til en skapende vurdering som et prioritert samtaleforhold mellom partene, slutter dir Martin T. Tveit i NPI.

Kondens i kjølerommet

Konditormester Falleth i Fredrikstad opplevet gjennom lengre tid at det slo ned kondens på kaker plassert på kjøl over natten Kjølerommet har en felles vegg med et fryserom med en dør mellom rommene

Årsaken til kondens er at kakens temperatur til sine tider er lavere enn luftens kondenseringstemperatur, hvilket lett skjer når fuktigheten er høy i kjølerommet.

Vi antok at høy fuktighet var tilstede forårsaket av kuldelekkasje mellom veggen og døren At Falleth kunne fortelle at temperaturen i kjølerommet var under 0 om morgenen forsterket vår antagelse

Vi foreslo for Fallet at han installerte en liten varmeovn i kjølerommet (250-500 watt) Forleden dag spurte vi Fallet om det ble noen bedring , noe han bekreftet

Hensikten med varmeovnen er at kjølmaskineriet holdes i drift , men temperaturen i rommet skal ikke gå over det rommet er innstilt på

LB KNUTRUD D

Vårens møtested:

Europain '82 i Paris

Den neste , store internasjonale utstilling av maskiner og produkter til bakerier og konditorier (Europain) holdes i tidsrommet 13. til 22 februar 1982 i utstillingssenteret ved Le Bourget i Paris, og blir neste års største begivenhet for alle med tilknytning til baker- og konditorbransjen.

Utstillingen arrangeres som kjent hvert tredje år og den har opplevet en rivende utvikling siden den ble startet i 1964, noe følgende tall fra de siste års arrangementer viser : År 1973 1976 1979 1982 Utstillere

Utstillingsareal

Europain 1982 viser maskiner og utstyr til fremstilling av bakeri- og konditorvarer og til innredning av produksjons- og salgslokaler , samt ovner, også til kjeksproduksjon , råvarer, ferdige produkter og diverse utstyr og tjenester. Europain er en «levende» messe, hvor det utstilte materiell blir demonstrert. Man får f.eks. se ovnene i funksjon og her blir de siste tekniske nyvinninger vist bl.a. for lærere fra yrkeskoler. Innen rammen av Europain arrangeres også flere konferanser

Mer enn 100 land vil bli representert på messen , som presenterer alt det nye som er kommet på markedet de siste tre årene, også produkter som enda ikke er lansert på markedet, blir å finne på Europain. Messen blir således en utmerket anledning for bransjens folk til å holde seg å jour jour med utviklingen innen dette feltet.

En stor fordel ved Europain 82 er at den arrangeres samtidig og på samme sted som lntersuc (Den internasjonale utstilling av sjokolade, og kjeksprodukter) og Inter Glaces (Utstilling av utstyr til isproduksjon). At disse tre er samlet på ett sted, gjør at Le Bourget blir bransjens møtested nummer en i 1982.

D For opplysninger om gruppereise, ta kontakt med BKLF's sekretariat eller Metro reisebyrå. Tilbud blir utsendt. For ytterligere opplysninger om selve messen, kan man kontakte Fransk-norsk handelskammer i Pilestredet 17 i Oslo 1 eller telefon (02) 20 37 21.

Baker · Konditor 11 /81

Kom til landet med det gode brød og de varme horn

Europain 82: Her møtes representanter for bakerier og konditorier "a la frarn;aise". Her presenteres alle internasjonale reformer og nyvinninger innen baker- og konditorbransjen. Presentasjon og demonstrasjon av det nyeste og beste materiell til brødbaking og steking

Besøk samtidig og på samme sted messene ''Intersuc" og "!nterglaces" som holdes i tidsrommet 13. -18. februar.

Europain 82 : Den 7. Internasjonale Utstilling av maskiner og produkter til bakerier og konditorier. Paris-Le Bourget -13.-22. februar 1982.

For ytterligere opplysninger, vennligst kontakt : FranskNorsk Handelskammer, Franske Fagmesser Pilestredet 17Oslo 1. Tel : 20.37.21.

Navn:

Adresse :

frakunder

Dette spørsrnålet kan du regne med å få fra flere av dine kunder: «Hva heter det groveste brødet du har?»eller «Hvilke brød inneholder mye sammalt mel?»

Grunnen til spørsmålet er at Statens ernæringsråd har gått ut med en annonse i ukepressen hvor de oppfordrer folk til å spise grovere brød - og forbrukerne er blitt oppfordret til å spørre etter grovere brødtyper i forretningene.

Laossbarekortfortelleatjomersammaltmeletbrød inneholder, jo grovere blir det I motsetning til siktet mel, som bare er laget av komets kjerne, er sammalt mel laget av hel,e komet Både skall (kli), kim og kjerne blir brukt

Sammalt mel inneholder faktisk mer enn dobbelt så mye mineralstoffer og B-vitaminer - og fire ganger så mye fiber som siktet hvetemel - derfor vil Statens ernæringsråd at folk skal spise grovere brød. Altså brød med mer sammalt mel.

U ~ 11 nnUI ! fllAD li .iw11n

fra betjeningen

Når du får spørsmålet bør du ikke bli svar skyldig. La oss først si at brødoppskriftene varierer fra baker til baker, defor må du spørre den som leverer brød til forretningen om hvilke brødtyper som er grove - d.v.s. brød med mye sammalt hvetemel. I grove brød - bl.a kneippbør minst halvdelen av melet være sammalt mener Statens ernæringsråd. Her er noen stikkord:

I loff er det ikke noe sammalt mel. Helkornbrødene er som regel ikke så grove, selv om det kan være hele kom både utenpå og inne i brødet I kneippbrød er variasjonen av sammalt mel stor fra baker til baker - ofte er innholdet av sammalt mel mellom 30-40%. Noen bakere har også andre brødtyper som inneholder mer sammalt mel. Merk deg at selv om et brød er mørkt, så behøver det ikke være grovt Se også på brødposen, noen bakere har trykket på varedeklarasjon. Her har brødet mest av den mel type som er nevnt først Men som sagt: Spør bakeren så kan du lære deg de grove svarene!

Takk for hjelpen!

Folk kommer til å spørre etter grovere brød - brød med mer sammalt mel!

NCI blir STI-avdeling

Bransjen må nå kjenne «sin besøkelsestid» og komme med forslag til justeringer

Om det godkjennes av Stortinget vil instituttet fra nyttår 1982 gå inn som en avdeling i STI. Hva NCI deretter skal hete er ennå ukjent. At NCI forsvinner som Skandinavias eneste cerealinstitutt i navnet, kan ha mindre betydning, fordi det er den reile aktivitet som en STI-avdeling som teller.

Her har man indikasjoner på mulighetene i den aktivitet som STl's øvrige fagavdelinger utøver

- Jeg tenker da særlig på møbelbransjens eget kontrollapparat, kjøkkeninnredningsprodusentenes kvalitetskontroll og kjøttkontrollen, alle institusjoner som er tillagt fagavdelingene STI, slutter Leif Knutrud.

D Etter det BK erfarer vil bransjens ønsker for vir ksomheten i en ny STI-avdeling , derfor ha stor betydning for opplegget.

Næringspolitisk kommentar:

De ti bud)

D Da Moses kom ned fra bjerget med de ti bud , ventet en TV-reporter på ham Han skulle dekke den store nyheten Men , massemedia har jo liten tid og knapt om plass , så reporterens budskap til folket lød, naturligvis, som følger : «Moses kom i dag tilbake med de ti bud De tre viktigste lyder »

Historien er ikke ny , men den er stadig aktuell Det er således all grunn til å anta at den såkalte Oslo-gruppen i disse dager føler seg som Moses. Sjelden er det lagt frem et så omfattende analyseverk om norsk økonomisk politikk

I massemedia plukkes likevel sammenhengene fra hverandre Småbitene gjøres til gjenstand for inngående kommentarer , og gruppens innsats dømmes ut fra slik sektortenkning

Det er imidlertid nettopp sektor-tenkningen som har en vesentlig del av ansvaret for at norsk økonomi er i det ulaget regjeringen Willoch skal ha de største vansker med å rydde opp i. Sektorkrav og pålegg ut fra snevre fagkriterier

Flere sirkulærer fra instituttet som snarest skal forvandles

- Som utgivere av NCI-Nytt synes vi det har vært en interessant beskjeftigelse. Vi har hatt en direkte kanal til yrkesutøverne som det bare var opp til oss selv å gjøre til et nyttig instrument , sier instituttleder Leif Knutrud ved NCI/STI til BK.

- Etter fem nummere er det i grunnen klart for oss at skriftlig «viden-formidling» er så viktig både for den som har noe å fortelle og for den informasjonen er rettet mot, at vi trøstig starter opp igjen.

- Først og fremst håper vi at alle i NCI vil benytte vårt eget blad, dernest at andre fra bransjen har lyst til å bidra , fortsetter Knutrud

- Vi starter opp igjen med vårt lille viden-formidlingstiltak , idet NCI/STI synger på siste verset som bransjeinstitutt.

setter den totale økonomiske styring på prøver som våre politikere hittil har hatt vanskelig for å mestre

Vår kommende handelsminister, Arne Skauge, sa da han satt i Stortingets finanskomite, at han til daglig i massemedia leste om så mange krav fra særgrupper at de tilsammen raskt doblet statsbudsjettets rammer De fleste særkrav er i og for seg godt begrunnede Men de skal innpasses i en større økonomisk sammenheng. Problemet for politikerne blir å prioritere, velge å løse slike oppgaver som må gå først.

D På samme måte blir det politikernes oppgave å kreve konsekvensanalyser av slike forslag om nye ordninger som stadig strømmer på fra departementer og offentlige organer. Særkrav og pålegg må sees i en total sammenheng Erfaringen viser at den ideelle fordring kan bli det godes fiende.

D Oslo-gruppen ser denne problemstillingen som sentral for den økonomiske utviklingen. Banksjef Johan Melander, som har vært formann for Oslogruppen, kunne ved presentasjonen av gruppens rapport vise til en rekke sektorkrav som fullstendig ser bort fra totaløkonomiske betraktninger. De er gitt på faglig grunn-

Epocygulv på fliser

Redaksjonen har fått en forespørsel om hvorfor Epoxygulv lagt på fliser er så lite holdbart.

Svar:

Fliser er glasserte og har dermed en glatt overflate. Dette gir dårlig feste for plasten Dertil kommer at flisene kan ha både høyt vanninnhold og fettinnhold etter at flisegulvet har vært i' bruk i flere år.

Forutsetningen for å få et godt resultat av epoxy på fliser må være at glaseringen slipes vekk Deretter gjør man som ved gammelt betonggulv : Gulvet avbrennes og syrevaskes for å få vekk fett og kalk og for å få et fullstendig tørt underlag for epoxyen

Muligheten for å få et varig resultat bør vurderes i hvert tilfelle, og STl's plastavdeling kan påta seg slike oppdrag .

LB. K.

lag med skylapper mot alle andre hensyn.

D I Oslo-gruppens rapport vises det til et eksempel som kanskje er blant de groveste slike faglige overtramp: Phillipsgruppen er pålagt å øke boligkapasiteten på Ekofisk-feltet slik at maksimalt to personer skal bo pr rom mot idag fire Dette er beregnet å koste ca. 250 mill. dollar Ombyggingen vil først bli ferdig etter at alle produksjonsbrønnene er ferdigboret. Det vil si at den nye boligkapasiteten bare vil bli utnyttet av ca 200 personer rundt 30 dager hvert år i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider

- Dette er en milliardkostnad samfunnet godt kunne vært foruten, sa Johan Melander med rette

Det kjedelige er at vi har en rekke slike milliardkostnader skjult i særkrav og pålegg med god faglig eller sosial begrunnelse Ikke minst gjelder dette forhold i næringslivet, og det er dette villnisset bedriftene nå håper en ny regjering vil rydde i. Sektortenkningen og de selektive tiltak må vike plassen for totalpolitiske vurderinger før vi kan vente at vi får bukt med inflasjonen og de svulmende statsbudsjetters negative virkninger på norsk økonomi. SIGMUND L. LØVOLD D Baker · Konditor 11 /81

., ., " ., " " " "

Jul bos baker'n Marsipan-

Kr

ans ekakemass e

ri mei i g e re :

For å rydde all tvil av veien, - vi garanterer at vår marsipan og kransekakemasse kun inneholder mandler, hvorav en vesentlig del spanske aromatiske mandler

kvalitetsgaranti·

Dersom du sammenligner våre priser på marsipan og kransekakemasse med markedspriser forøvrig, vil du finne våre priser så lave at du kanskje kan stille deg tvilende til kvaliteten.

HER HAR DU UTVALGET:

Kransekakemasse, hvit og brun - inneholder

Marsipan Luxus 40/60 - inneholder

Konditormarsipan, figur og overtrekk

Overtrekksmarsipan (hvit, gul, grønn, rosa) - inneholder - inneholder

40% mandler

40% mandler

33% mandler

20% mandler

På spesialbestilling leverer vi også Råmasse med 50% mandler. Med førjulshilsen Pilestredet 7 5 c. Postboks 5101 Majorstua, Oslo 3

Endelig etter 66 år, kan BK offentliggjøre hemmeligheten:

Rosin-dronning «Sun-Maid» er av norsk familie!

Hvilken baker eller konditor kjenner vel ikke den smile n de damen på de røde rosinpakkene - hun med den store kysen , de lange lokkene og brettet med druer foran en stor, gylden sol? Damen på dette verdenskjen t e bildet , som har prydet rosinpakker i 66 år , lever i beste velgående i California i USA, der hun fyller 90 år nå i november!

Lorraine Collet Petersen er navnet på damen , som i solmoden alder har beholdt sitt gode smil. Fru Petersen er enke og bor i byen Fresno , midt i Californias drue- og rosindistrikt. Hun er sykepleier av utdannelse , og praktiserer ennå sitt yrke av og til, i en alder da de fleste selv gjerne trenger pleie!

Det var i 1915 at den historien begynte som skulle gjøre unge Lorraine Collett til en slags rosinenes soldronning Den unge piken fikk den gang jobb av " sunMaid •, som var det nye navnet på et samvirke av rosinprodusenter i California Lorraine skulle drive reklame for rosiner på en stor messe i San Fransisco , der hun sammen med andre piker opptrådte i det tradisjonelle antrekket blå drakt og kyse

En dag Lorraine hadde tatt en avstikker hjem til Fresno , for å delta i et arrangement kalt • Rosinens Dag» , fikk hun besøk av noen av de ansvarlige for arrangementet. Da den unge piken tok imot hjemme , bar hun sin egen røde kyse , over nykrøllede brune lokker , og en av de tilstedeværende fikk da den lyse ide at Lorraine i sin røde kyse burde bli "sun-Maid's» nye ansikt utad.

- Jeg aner egentlig ikke hvorfor de valgte akkurat meg Antagelig likte de den røde kysen min, sier 90-årige Lorraine Collett Petersen beskjedent til BK 's medarbeider Den gamle damen forteller at hun i sitt rosindameantrekk satt modell i fjorten dager for en maler i San Fransisco Dette malerie t ble grunnlag for det stiliserte bildet på rosinpakkene Fru Petersen har selv ori ginalmaleriet på veggen hjemme.

Med bildet av unge Lorraine og merket " sun-Maid» hadde samvirket av rosinprodusenter fått et ansikt som skulle gå sin seiers~1ang verden over. Selve navnet "sun-Maid» ble klekket ut av en reklamemann med det skandinaviskklingende navnet Erik A Berg!

Først foreslo Berg • Sun-Made » - som betyr laget av solen - men rettet til • Sun-Maid• da han bestemte seg for at en ung pike burde ledsage varemerket til denne edle , soltørkede vare •Sun-Maid• betyr rett oversatt solskinnspike , men uttales på samme måte som " sun-Made ». Dermed hadde reklamemannen Berg klekket ut et klingende ordspill.

Lorraine Petersen har stelt med mer enn rosiner i sit! lange liv Hun var fotomodell og skuespillerinne før hun utdannet seg til sykepleierske , og senere grunnla et rekonvalesenthjem i Fresno En tid drev hun også en ranch som hennes mann hadde hatt ansvaret for , før han døde Nærmest udødelig er fru Petersen blitt som varemerke for rosiner , og bildet av henne sammen med merket " sun-Maid » er verdt mangfoldige millioner. Ikke rart

bransjen , finnes der knapt nok paraleller til

Når man se r inn i et bakeri (jeg har sett inn i de fleste her i landet) er utstyret ganske bra , ja til tider mer enn bra nok men planlegging, systemer oversikt og brukssystematikk hvordan er det med den?

Dette tema er enormt og jeg har skrevet i krasse vendinger , men jeg er som sagt sint. La meg likevel berøre et vesentlig område som jeg kjenner meget godt.

Jeg

ter å ha sett en del av verden , blir jeg mer og mer skuffet over de norske bakerne

Så meget dårlig vare som lages , så mange stygge bakerier , så dårlig planlegging , så stor mangel på markedsføring , så meget arbeid for så dårlig betaling som man finner i denne

Mel er det største produktet blant råvarer til bakE!riene Det normale forhold idag når ,en råvare leveres, er at man samtidig også får en god del «know-how ». Hvordan er dette i forholdet mellom møller og bakerier? Jeg vil si dette er nærmest lik ingenting!

Det vanlige argument er at fastlåste priser begrenser mu lighetene. Men prisene er ikke fastlåste , de er like meget «under bordet avtaler » som i andre bransjer Dessuten er det nærliggende å sammenligne mel og kraft-

at ledelsen for samvirket "sun - Maid » derfor nå vil hedre fru Petersen på hennes 90-års dag, der det vil bli skålt i alkoholfri rosinchampagne - slik at ingen blir litt på druen på rosindronningens dag!

Nå er ungdomsbildet av fru Petersen forøvrig ikke bare å se på firkantede rosinpakker lenger sun-Maid » har nemlig lansert runde bokser med et praktisk lokk.der rosinene holder seg godt i lang tid - akkurat som rosindamen selv'

- BK's litt yngre redaktør iler gratulerende til!

for. Hvordan er >< know-how» til bøndene organisert?

Kjære baker , spør Deres leverandør av mel , hvor mange konsulenter bedriften har på kraftforsektoren

Gjennom en del år er melet blitt dårligere. Hva er blitt gjort for å rette på dette?

Bransjen har klarsynte folk , den har også folk som kan uttale seg skarpt og konsist, hva er det da som mangler?

Dette er ment som en brannfakkel, men det er ikke vanskelig med utdyping av mine påstander.

Vennlig hilsen

CLAUS B ANDERSSEN (sign )

Red. minner om at artikkelforfatteren tidligere var bakerikonsulent ved Stormøllen i Bergen , og takker for særdeles nyttig innlegg i debatten Såvidt man erfarer er norske handelsmøller litt trege og sirumpede I hvertfall når

det gjelder informasjon om seg selv I løpet av redaktørens snart 13-årige virke i BK 's redaksjon , er det ikke kommet mer enn 5-6 brev/ notiser til bladet, og det kun fra Stormøllen og Møllesentralen Så her bør det skje noe.

Vi er sikre på at De norske Handelsmøllers forenings nye dynamiske direktør, Agnar Moe, vil rette opp noe av Claus B Anderssens dårlige inntrykk

Forts fra side 1

lled denne lille vemilan kan du spare halvparten av rumtvannit-

UTD Å:MIBKE DET

i emballasie

Knestyrt termostatventil for bedre hygiene.

PAPIR OG PLASTPOSER til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

(I)

INl1AI{ A·S

Østmarkvn. 25, Oppsal, Postboks 8, Oslo 6. Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger. Tlf. (045) 26 530.

I

) ,,Donut Robot" er smultringmaskinen for alle for mål!

Normalt strømmer det vel 24 I. vann i minuttet fra en dusj Skru på en FLOWFJX ventil og reduser energiforbruket til det halve!

FLOWFIX koster under 35 kroner Det kan du tjene inn på en måneds tid.

Kan ogsa brukes pa servant or; kjøkken

BROEN

ARMATUR NORGEA/S

Ingen berøring med hendene Et lett trykk med benet gir passende mengde temperert vann.

Lett å bruke Lett a installere STABILET er den ideelle løsning for leger tannleger, innenfor næringsmiddelindustrien og f ø hvor kravet til hygiene er absolutt. Be om opplysninger hos Deres rørlegger eller

WS-artikler

Tlf (02) 29 77 00

Telex 18636

Postboks 25 , Abildsø Enebakkveien 230 Oslo11

Eneforhandler i Norge:

Klem, blomster og ·fortjent ros til fantastiske Bertha iog hennes «bak»!

Sjelden har en person fått så mange klemmer, blomster og velfortjent ros på en gang som Bertha Jørgensveen fikk 4. september i anledning den offisielle invielsen av nyanlegget ved Berthas Bakerier i Fall på Hov i Søndre Land ikke langt fra Gjøvik.

- Bertha er fantastisk - henne greier ingen å stanse når hun har satt seg et mål. Livet mitt ville vært fattigere om jeg ikke hadde møtt Bertha! Disse uttalelsene får stå som stikkord for de rosende ord som ble henne til del under talene ved bordet.

Sønnen , Arne Johan Jørgensveen, som er disponent og daglig leder av bedriften i dag, mottok også sin del av rosen, men han kom likevel i bakgrunnen mot grunnleggeren - Bertha selv.

Et 80-talls gjester var tilstede ved den offisielle innvielsen , representanter for konsulenter og entreprenører, leverandører Distriktenes Utbyggingsfond og den stedlige sparebank , kunder og forretningsforbindelser m.fl., heter det bl.a. i journalist Arne Sjåheims hyldningsreportasje i Samhold Velgeren. 22

Det ble først servert kaffe på Granum , hvoretter gjestene ble vist omkring i bedriften som er landets mest moderne i sitt slag. Både formkake- og småkakeanlegget ved Berthas Bakerier er det eneste av dette slag i Norge, og det finnes bare to til av samme slag i Skandinavia Formkakeanlegget produserer ca 1.500 enheter i timen, mens det på småkakeanlegget som for tiden går 16 timer i døgnet, produseres 350 kilo, eller 80.000 enheter i timen Smultringeanlegget med en kapasitet på 12 000 smultringer i timen og den modern iserte lompemaskinen som kjører 20 000 enheter i timen , er også ganske enestående. Den siste utbyggingen ved Berthas Bakerier har kostet 15.2 millioner kroner, hvorav nytt produksjonsutstyr representerer en kostnad på 8.5 millioner kroner. Med de gamle lokalene på Granum som er ominnredet , disponerer nå bedriften 4.841 m gulvplass. Av dette kommer nybygget med 2.641 m og til en bygningsmessig omkostning av 5.050 millioner kroner. Av nytt produksjonsutvalg kan nevnes melsiloanlegget, potetfored-

- Jeg har bakt kaker siden jeg var syv år gammel , sier Bertha Jørgensveen - Men nå nytter det ikke lenger med kjevle og bakstefjel. (Foto: Bjørn Fjørtoft / A-foto).

lingsanlegg, kjølebane for smultringer, samt de før nevnte anleggene for formkaker og småkaker. Dessuten er lefseog lompebakeriet ombygd og modernisert

Under en festlunsj for Bertha og alle gjestene hennes på Nymoen Turisthotell var det mange som hadde ordet, forøvrig godt styrt av Finn Klinkenberg fra Margarinsentralen

Disponent Arne Johan Jørgensveen var første taler. Han begynte med å stille seg selv spørsmålet om hvordan dette har vært mulig å realisere når man vet at skifteretten lurte bak svingen så sent som i 1975. Ekspertene hadde dengang sagt at eneste løsning var å søke akkord, men Bertha selv sa bestemt nei. Hennes mål var å gjøre opp for seg, og slik ble det. De satset, og de begynte å tjene penger , og selv om den nåværende disponenten ikke fullt ut hadds sin mors samtykke, begynte man å planlegge den nå gjennomførte utbyggingen i 1978.

Tor Horni i firma Lund og Horni Bakeriagentur A/S hilste og gratulerte..

Konditor

<<Distriktsutbyggeren»

~nm ~ts:1rtP-t i n~ln

A/S Berthas Bakerier på Hov i Søndre Land, er et av de gode eksempler på hva man kan utvikle noe heller smått og vanskelig til hvis man har teft, arbeidsvilje og styring. En delikatesseforretning, som startet på Volvat i Oslo etter krigen, er blitt til et av Europas mest moderne kakebakerier. Lompene, lefsene og delikatessene er vokset til en bedrift med ca. 60 ansatte og omsetning inneværende år på ca. 22 millioner kroner Til sammenligning var salget en million kroner i 1967.

- Det var det året Arne Johan (sønn og nåværende sjef) kom inn i bildet, sier Bertha Jørgensveen i en samtale med Aftenpostens Kjell Aaserud. - Arne Johan har teft og ideer. Nå er jeg nærmest et inventar her, men kanskje kan jeg være et brukbart korrektiv fortsatt, sier hun med en smittende latter. Hun gleder seg utvilsomt over at den første investering i form av en hurtighakker til 600 kroner er

Hadde jeg ikke møtt deg ville livet mitt vært langt fattigere, sa Horni.

Fra Distriktenes Utbyggingsfond hilste Helge Johansen som karakteriserte Bertha Jørgensveen som en tøff og interessant kvinne som ligger langt foran sin tid En av de mest positive egenskaper han fant hos Bertha første gangen han kom i kontakt med henne , var at hun hadde en klar oversikt over alt som hadde med drift og økonomi å gjøre Denne egenskapen har hun ført videre gjennom sønnen, Arne Johan, og dermed er virksomheten som han betegnet som en av nøkkelbedriftene i Oppland i trygge hender.

Adm. direktør Fredrik Wilberg i Forenede Margarinfabrikker A/S gratulerte og sa at det nye anlegget han hadde fått se på Granum var et industrieventyr eventyr.

Salgssjef Henrik Scharff i Margarinsentralen overrakte Bertha Jørgensveen et symbolsk kjevle sammen med roser og sa at det er mange kvinner som har traktert kjevlet, men neppe noen har gjort det så omfattende som henne. Han avrundet sammenkomsten på Nymoen Turisthotell med å takke for maten, heter det i Samhold Velgerens storslagne hyldest! D

utviklet til - for å sitere DU-representant Håkon Jonassen - en av Europas mest moderne og rasjonelle på sitt område og dertil en meget hyggelig bedrift for DU.

Nå går Berthas kaker over det ganske land. Bare i den sentrale del av Østlandet er det 11 salgsruter, og volum stiger stadig.

Også bølgedaler

- Er så Bertha Jørgensveen, som har lagt grunnlaget til alt dette, bl.a. ca. 60 faste arbeidsplasser, en maktglad dame?

- Den som vil ha all makt er dum , sier hun med en lun latter. - Ingen er flink nok alene. Og det har ikke vært medgang bestandig. Vi har hatt noen bølgedaler , men ikke gitt oss.

- Vi har merket at konkurransen fra

utlandet har avtatt noe i den senere tid, sier Arne Johan Jørgensveen , som nå leder bedriften - Forbrukerne vil ha norske kaker, og vi hevder oss både i pris og kvalitet. Våre kunder har fått tillit til oss.

- Det vil nok gå i fortsettelsen også, mener Bertha selv. Gikt har redusert hennes prestasjonsevne , må hun betro oss. Men til gjengjeld har hun stor tro til sønnens «nåsahug» (teft), som hun sier. - Bare han ikke skal gjøre alt samtidig! skriver Aftenpostens medarbeider bl.a. D

Denne maskinen er i stand til å produsere 350 kg småkaker i timen. Det tilsvarer noe sånt som 80 000 småkaker. Det er nesten så en kan lure på hvor det blir av alle sammen. Resultatet er i hvertfall at importen minsker' Nordmenn har oppdaget at norske kaker er bedre. (foto: Oppland Arbeiderblad)

Kurs for cøliakere og

diabetikere

Folk som har fordøyelsessykdommen cøliaki, kan ikke velge fritt blant de matvarene som finnes i forretningene Cøliaki innebærer at slimhinnen i tynntarmen ikke tåler proteinet gluten som finnes i de kornsortene vi bruker til mat. For å holde sykdommen i sjakk må de ikke spise mat som inneholder gluten. Lite vareutvalg i forretningene er en av

hverdagsproblemene for cøliakere. I byene kan det være spesialforretninger som fører glutenfrie varer, men utover i landet kan det være vanskelig å få tak i disse Til tross for tvungen merking av ferdigpakkede næringsmidler er det mange matvarer som har ufullstendige deklarasjoner, noe som kan virke uheldig for en cøliaker.

Kosten er også viktig for at diabetikere skal fungere i det daglige liv. Stikkordet er regulering av maten. Diabetikerne kan godt lage måltidene sine av vanlige matvarer bare de lærer hvordan de skal settes sammen og reguleres. ,

De fleste dagligvareforretninger fører et utvalg av matvarer for diabetikere som er godkjent av Norges Landsforbund for Sukkersyke Slike spesielle diabetikervarer kan ikke spises fritt, og er ofte ikke

bedre for diabetikere enn tilsvarende andre matvarer Sorbitol, som oftest brukes i disse matvarene, må regnes som et lett absorberbart karbohydrat. Enkelte diabetikervarer inneholder ofte meget fett. Diabetikervarene faller også nokså dyre.

D Forbrukerrådet har i samarbeid med Norsk Coe/iakiforening og Norges Landsforbund for Sukkersyke tilrettelagt et kursopplegg for undervisnig i glutenfri matlaging og ett i kosthold for diabetikere

D Kursene holdes av «heimkonsulentene» ved de lokale forbrukerkontorene eller av annet kvalifisert personale. De som er interessert i å være med på slike kurs, kan kontakte forbrukerkontoret i fylket.

OVERTREKKSJOKOLADE

Kunne denne lages bedre? OKI ville gjøre det. Lys og mørk.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

DARRES GT. 3 - tlf.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

Har du problEtmer med trådtreklk?

Prøv spesialrniddelet fra Storms:

Baki-produkh:me garanteres av

Postboks 2804- Tøyen, Oslo 6. Sentralbord (02) 19 24 10

· Konditor 11 /81

Arbeidsbesparende

kievlemaskiner er i daglig

arbeid i over 6000 bakerier

ROULETTE R 80 - dagens og morgendagens frem og tilbakegående kjevlemaskin - kjevler uten vanskel i ghet wienerdeiger opp til 4 liter. Stor valsebredde 800 mi m. Ekstra stor valsediameter 155 mi m Ekstra stor valseåpning med trinnløs , selvlåsende rattinnstilling fra 0-50 m/ m.

ROULETTE COMBI en frem og tilbakegående kjevlemaskin med mange kombinasjonsmul i gheter - også i spesialutførelse med hastighetsvar i ator. - skjæreverk - stippevals - langrullebord. Stor valsediameter 106 mi m, stor valseåpning 40 mi m med trinnløs selvlåsende rattinnstilling. Valsebredde 620 eller 820 mi m

ROULETTE Ml 60 SPESIAL - En virkelig universalmaskin med skjæreverk av patentert konstruksjon , beregnet for tilknytning til bakebord Kjevler og deler opp , og om ønskes stipper forskjellige produkter. Valsebredde 620 mi m , diam. 105 mi m . Leveres også i standardutførelse uten skjæreverk men med 1.25 m langt bord.

ROULETTE OPPRULLEMASKIN for sneglewienerbrød , parisienner m m. Utstyrt med snekkeveksel og thyristoraggregat for tr i nnløs hastighet av rillevalsene mellom 0 og 110 omdreininger pr m i n utføres som standard for båndbredde 600 mi m

ROULETTE GILJOTIN leveres som standrad for båndbredde 600 mi m . Utstyrt med 0 .5 Hk motor , 220 volt 1 fas Thyristor - Trinnløs regulerbar hastighet mellom 20-275 slag pr min Dette gir stor variasjon og ønskede lengder Kronvn.

Roulette R 80 frem og t i lbake gå ende type med to bord å 250 cm

Roulette Opprullingsmaskin

Roulette Giljotin.

Brød ... kommunikasjion !

Spesielt for BK's lesere av Rolf Thune , Bjølsen Valsmølle, Oslo (Del3)

• Forrige artikkel var å lese i BK 7 /81.

Sammalt mel og grove deiger

Grov1 brød - klibrød - helsebrød, og legger vi til mosjon - jogging - så har vi rammet inn dagens mote - helsebølgen

For en gangs skyld en god mote som ser ut til å vedvare. Stortinget - ernærings- og reklamefolk , samt landets husmødre har pisket opp en kjempebølge og lagt den i fanget til en enkelt bransje - bakerbransjen

Det naturlige og enkle spørsmål blir : Hvordan har bransjen utnyttet denne kjempesjanse.

Jeg vil begynne med et motspørsmål. Hvem kan gi bakerbransjen det riktige svar?

Ernæringsdagen i 1981 som samlet de fleste matvareprodusenter og fagfolk innen ernæring hadde som emne - sensoriske kvaliteter. Det ble klart definert at forbrukeren er sensor Det vil si - at selv om det kommer nydelig brød ut av bakerens ovner (som det otte gjør) har forbrukeren full rett til å gi dårlige karakterer hvis veien frem til ham/henne har redusert kvaliteten .

Det kan virke urettferdig at bakerne otte får dårlig karakterer for den kvalitetforringelse som dagens omsetningssystem står for, men der er alle ferskvareprodusenter i samme båt - varene blir 'kke bedømt før de spises

Det vil igjen si at produksjonen og vareutvalget i større grad enn i dag burde siktes inn på forbrukeren og at kjøpmannen aktiv1 medvirker til dette

Større marked - eller bare større markedsandeler!

Nytelsesidealet med overdrevet bruk av alkohol - tobakk - pynteklær og galt og fetende kosthold er på retur. Sett bort fra ungdomsmisbruk av rusgifter, er det idag en trend mot en sporty og opplyst mennesketype som bevisst tar vare på sin kropp og sin helse .

Med denne utvikling og ernæringsskribentenes kraftige støtte burde mulighetene for et større mel- og brødfor26

bruk være tilstede. Forbrukerne er i den situasjon at de enten kan kjøpe brød eller kjøpe mel og bake selv Ved siste alternativ taper bakeren men også kjøpmannen. En riktig utbygget brødavdeling er eller kan bli butikkens beste inntektskilde.

Brød

... Kommunikasjon!

Jeg ser for meg, og sender varme tanker til bakervenner i by og land som strever med tungt arbeide, liten tid - plass og dårlig tilgang på arbeidshjelp . Som sliter med dagens problemer og har liten tid til fremtidens. Som blir frustert av pris og tilbudssituasjonen.

Men jeg tillater meg allikevel den optimisme å tro , at bedre samhold i bakerbransjen - bedre kommunikasjon mellom leverandører - bakere - kjøpmenn og forbrukere kanskje kunne medføre at bakernes produkter blir spist og dermed bedømt mens de er på sitt beste. I alle fall så godt som mulig når produktene ikke allt id kan være helt ferske På samme måte som brødtilbudet fra de forskjellige bakere kan variere fra toppkvalitet til langt ned på kvalitetsstigen er også forbrukernes syn på brød forskjellig

Noen reagerer ikke så meget på smaken eller på ferskheten på brødet. Det skal vel være sånn - bare pålegget er godt så Andre med store barnefamilier tenker otte bare på pris - det går unna allikevel.

Men man bør ikke se bort ifra at en stadig voksende skare har oppdaget at godt brød som smaker av korn og som har i behold sin saftighet, er noe av det beste som finns. Da skal det bare litt ost til, så har man et topp måltid til billig pris (selv om man betaler litt mer for brødet) I denne gruppen finner vi de fleste hjemmebakere og denne sterkt ekspanderende gruppe bør markedsførere av brød ta alvorlig

Brøduken

1 Vi har syv ukedager og fem arbeidsdager

2 Brød er ferskvare, dvs at det taper seg ved lagring

3. Brød bakt fredag morgen (eller torsdag) skal brukes frem til mandag morgen.

4. Nettopp disse brød som må tåle lagring , blir bakt under et ekstremt tidspress

5 Perioden fredag til mandag hygger forbrukeren seg mest med maten.

Hva kan gjøres med dette?

A. Bake brød som tåler lagring best mulig.

B. Bake brød som egner seg til frysning.

C. Informere forbruker om hvor og når et slikt brød kan kjøpes ferskt slik at de selv kan fryse ned brød til helgen.

D. På sikt legge om produksjonen til mere formbrød som egner seg bedre til frysning og hvor man kan bruke løsere deiger og mere sammalt mel og som også ligner mer på brødet som forbruker ellers ville være fristet til å bake på lørdag Bakerne kan bake et riktigere og mere holdbart formbrød enn forbrukerne Det kan selges ferskt tirsdag - onsdag og dermed avlaste produksjonen og utkjøringen i slutten av uken , og når det først ligger i hjemmefryseren , hvorfor da streve med å bake selv

Vår erfaring er at et riktig bakt grov1 formbrød som blir frosset ferskt (etter to til fem timer) og som blir spist innen ett døgn etter tining er omtrent like godt som ferskt brød.

Kneipbrød.

Kneipen er vårt hovedbrød og jeg støtter fullt ut dem som arbeider for at kneipbrødet på landsbasis burde inneholde ca. 50 prosent sammalt mel. Våre forsøk viser også at når det gjelder smak og holdbarhet gir en melblanding med ca. 50 prosent sammalt mel det beste resultat.

Med for lite sammalt mel tørker brødet raskere ut, og med over 60 prosent sammalt mel har et rundstekt brød lett for å bl tungt og tett og kan etter noen dager virke noe ufordøyelig.

Et rundstekt brød krever mer påpasselighet under deigføringen enn et formbrød. Det skal bære seg selv , sin egen form og volum , men et kneipbrød bakt med ca 50 prosent sammalt mel kan gi et fint volum og en god struktur

Professor Jone som er indremedisiner uttalte til NRK radio at et brød bakt med ca 50 prosent sammalt mel gir et tilstrekkelig fibertilbud.

Forts side 28

Baker · Konditor 11 /81

J.LOFTHEIM A.S.

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL. (02) 23 78 80

Jeg representerer bl. a :

LAGMANSH~LMSVERKEN

Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

SEEWER AG Maschinenfabrlk Burgdorf/Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

•l!P-~1!1111!!1• DIPL.ING. HELMUT Kl:JNIG 11:;æ,u Maschinenfabrik - Graz/Osterrike (kont. bollemaskiner) -

DIERKS & Sl:JHNE Maschinenfabrlk Osnabriick / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMELT KG f Maschinen u. Anlagenbau ·~ Rådermerk/Tyskland • (siloanlegg)

SPAR RYGGEN

for unødvendig belastning

- - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål:

WENDELKNETER

SPIRALEL TER

HURTIG EL TER

Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter i rustfritt stå I.

a Ges.m.b.H & Co. KG1 - Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)

SCHWEITZER LADENBAU _, .

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8 TEL. (02) 23 78 80

Konklusjon.

Bakerfagets andel av totalmarkedet er bundet sammen med forbrukernes syn på bakervarenes kvalitet og pris Ernæringsspesialistenes ønske om fiberrike brød faller sammen med forbrukernes ønske om en god brødkvalitet.

Forannevnte ønsker kan bakerne oppfylle uten å øke råvare eller arbeidsomkostningen

Ved omlegging til større andel formakt brød vil naturligvis arbeidsomkostningen øke Fordelen ved formbrød produksjon er så store at jeg tror det kan forsvare ganske store investeringer. Som tidligere nevnt har produksjon av rundstekt brød sin naturlige begrensning, mens mulighetene ved formbrødproduksjon så og si er ubegrensede.

Man kan få til et vareutvalg i alle grovhetsgrader fra low og helt opp til brød bakt med 70-90 prosent sammalt mel. Skulle den internasjonale situasjonen baevirke at vi fikk et svakere korntilbud vil naturligvis fordelene ved formbrødbakst være enda større

Hva mener vi med godt sammalt mel?

1 Tenker vi på bakeevnen?

2 Tenker vi på synsinntrykket (synbare grove partikle r )?

3. Tenker vi på smak?

4. Tenker vi på næringsverdi?

Kommentarer.

4 For å ta det siste først , sammalt mel skal inneholde alle kornets bestanddeler Uten spesielle separeringer skal næringsverd ien være den samme

3-2. Av samme grunn blir smaken den samme , men synsinntrykket kan påvirke smaken Ekstra grove partikler

kan se godt ut. Brødet kan se grovere ut enn det egentlig er

1 Skallpart iklene er helt uten bakeevne. Det er det frisiktede melet i sammalt som danner gluten og bestemmer bakeevnen. Det melet som s itter fast i skallpartiklene makter bare delvis å danne gluten

Sammalt fin gir størst volum - derefter sammalt mellomgrov og til slutt sammalt grov Mange bruker derfor sammalt mellomgrov som både gir volum og virker passelig grov Vil man ha det grovere kan man tilsette litt sammalt grov eller kruskakli.

Man kan ikke få i pose og sekk Altså ikke ekstra meget grove skallpartikler og samtidig god bakeevne, men man kan selv bygge opp deigen slik at den både får god bakeevne og grovhet.

For eksempel (kneip)

1 50 pst. hvetemel

50 pst. sammalt hvete mellomgrov

2 50 pst. hvetemel

30 pst. sammalt hvete fin

20 pst. sammalt hvete grov

3. 50 pst. hvetemel

35 pst. sammalt hvete mellomgrov

15 pst. sammalt rug fin eller grov

4. 78 pst. hvetemel

10 pst. kruskakli

12 pst. sammalt rug fin

Disse oppskriftene tilsvarer ca 50 pst. sammalt hvete som er en ønsket blanding fra ernæringsfolk i samarbeide med BKLF Alle disse deigblandingene gir god bakeevne , god smak og struktur. Blanding 4 gir ekstra god bakeevne og stort volum

Separasjon.

Lettere og tyngre melpartikler kan skilles fra hverandre under transport og tapping lngn mølle kan levere sammalt mel hvor forholdet mellom mel og skall er 100 pst. likt hver gang Ved mindre sepa-

rasjoner , juster selv med hvetemei eller sammalt grov/kuskakli. I grovere tilfelle bytt melet (lever tilbake til mølla)

Er det mullg å snu utvlkllngen fra pris tll kvalltetssalg?

Ja, det er mulig , våkne bakere er alt igang Det produseres spesialbrød og mange arbeider aktivt meq å forbedre s ine produkter med en riktigere deigføring

Enkelte filialbakere har hele tiden satset på kvalitet og har tjent på det , mens andre filialbakere og en god del mindre engrosbakere har fulgt efter storbakeriene som startet med hurtigbrød Nå er mange av storbakerne igjen i spissen , men i riktig retning Hevlegging , noe lenger liggetid og bruk av vanlig fett er tatt opp igjen og gir bedre og fremfor alt sikrere resultater Det som står tilbake er helt regelmessig bruk av termometer

Reklame og salg.

Med en større andel sammalt mel i våre mest solgte brødtyper tror jeg våre venner ernæringsskribentene ville gi ba1<:erstahden en god del gratis reklame Med litt fantasi kan man også se for seg andre former for omsetning Kanskje forbrukeren kunne tenke seg å hente ukesforbruket eller helgforbruket av brødvarer på en bestemt dag i uken og fryse ned selv. Varene måtte være ferske og førsteklasses og jeg er helt sikker på at han/hun lfille ta med seg en del finvarer , kaker m m i samme vendingen Brødvarene kunne utleveres hos kjøpmannen - hos bakeren - eller kanskje andre typer utleveringsteder , det er jo fr i handelsvarer Noe av dette kan vel i kke annet enn å irritere noen , men kunne det også interessere noen så er det Brød Kommunikasjon.

ROLFTHUNE D

'Som et lite land er Norge helt avhengig av import av teknologi. Importen skjer gjennom fagpresse, leverandørkontakter, tekniske messer m.v!'

Sitat fra Finn Lied utvalgets (Industrivekstutvalgets) innstilling.

De tekniske fagblad er således en forutsetning for utvikling av vår industri og næringsliv.

Bl.a. for ingeniører og teknikere er det viktig at fagpressen får anledning til å holde en høy standard.

Derfor må vår fagpresse få utviklingsvilkår av våre politikere og myndigheter som står i forhold til den samfunnsoppgave den har.

« La ikke inkassoarbeidet trekke flere veksler på

Deres tid, trivsel, eller likviditet».

~J,L .·•·· . /;/ "

Rolf N ils e n ; B ev illinginneha l'C' r -<H •·· '

Nå - som pengene sitter som spikret trengs en mer effektiv inkasso ..'!'

Navnet Effektiv Inkasso er mer en forpliktelse - enn hare et nytt navn i inkassofloraen og er siden 4 mai 1981 et nytt inkassoalternativ i Oslo.

Virksomheten baseres på 15 års erfaring. effektivitet og diskresjon - spesielt innenfor områdene • individuell kundebehandling • personlig oppfølgning • klare tidsrammer • manuell datastyring .

Gjennom Effektiv Inkasso A.S kan også De få del i tidligere lang praksis fra seriøs rettslig inkassovirksomhet og inngående markedskjennskap.

Effektiv Inkassos arbeidsform med manuell data. behandling og saksbehandler for hver kunde gir Dem en meget fleksibel samarbeidsfonn tilpasset Dere, spesielle behov og Ønsker.

•Penger «tapt» kan bli penger tjent - når vi også får drive inn de fordringer De kansje føler Dem fristet til å avskrive.

Husk: Det er debitor som betaler Deres inkasso-arbeid!

Rosin pakket i trekasser kan oppbevares i noen måneder i vanlig romtemperatur , dersom de beskyttes mot mus Man kan ikke merke noe awik fra vanlig lukt, smak og farge.

Ved en luftfuktighet på 50 pst. er rosinene i likevektstilstand. Dette betyr at dersom luftfuktigheten øker, vil rosinene oppta vann Jo høyere fuktighet desto høyere opptak. Lagringstemperaturen forandrer ikke verdien av likevektstilstanden

Blir rosinene oppbevart i· varme og fuktige rom vil de forsukre seg. Dette inntreffer når vannprosenten kommer to til tre grader over det normale. Denne varierer for de enkelte typer (18-20 pst.).

Rosiner pakket i plastposer beskyttet av kartong blir ikke berørt av de før nevnte faktorer.

Beste lagring er:

Temperatur under 8 grader C Ved 3-4 måneders lagring er kontrollen med luftfuktigheten ikke så viktig. Er lagringstemperaturen mellom 8 grader og 30 grader C, må man beskytte seg mot insekter, melder NCI.

Julebakst fra fagmannen.

ffood PAPIR

for Christmas... n•tmr.ake...

lt's a gift you can order now for friends, staff or custorners. lt's unique, original, different and not to be found in shops. lt's the richest you can buy, but the pr ice is just right. lt's Rictl & Rare Fruitcake, made without preservatives from the world's finest natural ingredi• ents - pecan nuts, pineapple, melon, cherries, sultanas, honey •••• and beautifully presented in a handsorne keepsake tin. We'II pack and deliver it to your office in good time - or post it for you anywhere in the world. All you do is send us your Christmas list. So you 'can torget the problem - not the people. Write immediately for colour brochure to:

Philip, & Dobbs, Ballyfree House Bakery, Wicklow, /re/and. Tel. (0001) 974182.

Så enkelt gjør våre engelske kolleger det Ikke til salgs i de "ford butikkene, uten tilsetningstoffer , med frukt, godt innpakket og levert til det kontor eller de som skal sende ut julegaver. Men vi ville nå ikke bytte engelske kjøpmenn med våre moderne dagligvarebutikker allikevel!

VI LEVERER DEM DE PAPIRPRODUKTER BOM BETYR NOE.

BAKERIEMBALLASJE:

lndividuel kundebehandling

Personlige servicerutiner

Sjekk Deres ,, Motta vårt inkasso-sjekkhefte om omhandler blant annet: inkassorutiner i dag

Inka s so uten ekstra omkostninger Full kontroll m.m

ril SJEKK

l!J Inkasso uten ekstra omkostninger

r.lSJEKK

EFFE~CTIV

INKASSO A.S

Boks 368 - Sentrum, ~41 55 22~Tollbugt.4,2 etg.Oslo 1

Faste frister og full kontroll O Send oss Deres inkasso-sjekk. 0 Kontakt oss innen den ../omgående. rslSJEKK

Sikre saksrutiner

f:ilSJEKK

Manuell styring

Sikker personlig servke ·~

Firma:

Kontaktperson:

• KAKEESKER • PAKKEMASKINER e KRINGLEESKER • PVC-FILMER

e TÅRNKAKEESKER • V-FOLIE

• KAKEBUNNER • STEKEPAPIR

• KAKESKUFFER • KASSE PAPIR

• POSER PAPIR / PLAST e TAPE-DISPENSERE

• TAU - HYSSING e TØRKEPAPIR

SPESIALITET:

PLASTBELAGTE BUNNER , SKUFFER , RULLADEBRETT MED DEKOR. LEVERES OGSÅ MED FIRMATRYKK.

Avansert grovvask-maskin til verkstedet ·

- Kjeler, plater , elte- , piske- og røreredskaper , samt sprøyteposer o.l. rengjøres effektivt og hurtig i den nye danske Ken type 3100 grovoppvaskmaskinen som har et meget bredt anvendelsesområde. Ved konstruksjon av maskinen er det lagt vekt på å gjøre den så plassbesparende og bekvem som mulig , forteller importøren, disp. E. Friid-Olsen, i en samtale med BK. - Type 3100 er laget slik at den i åpen tilstand ikke opptar mer kostbar gulvplass, enn når den er lukket. Den såkalte paralellføringen av hetten gir flere umiddelbare fordeler som bl.a.

kortere bevegelse ved åpning og lukking - intet ubehagelig damputslipp ved åpning og ingen generende gulvdrypp.

Dessuten er hetten avbalansert slik at åpning og lukking foretas meget lett. På det lett tilgjengelige betjeningspanelet innstiller baker- eller konditormesteren , enten det automatiske vaskeprogrammet eller manuell styring , fortsetter Friid-Olsen. Maskinen har innebygget doseringsapparat for oppvaskmiddel og avspenningsveske. De innebyggede beholdere til oppvaskmidler er hygieniske og i tillegg utstyrt med en alarm som trer i kraft hvis oppvaskmidlene slipper opp Maskinen kan benyttes for frontbetjening eller til gjennomgang, og den kan hvis ønskelig monteres i et hjørne

Praktiske melsiloer

Bergensleverandøren Bakeri Teknikk melder at man nå også forhandler de danske Rødkærsbro siloanlegg Anleggene kan tilpasses alle behov , samt alle sorter mel og sukker. Første leveranse var til Uggdal Dampbakeri. Disponent E. Friid-Olsen forteller i en samtale med BK , at man kan levere alt

i fra de enkleste til de mer avanserte automatanlegg. Siloanleggene leveres ferdig montert av bedriftens montør , med hengende vekt i bakeriet over eltekar. Både siloer og rør er i sjøvannsbestandig aluminium, og vektbeholderen er i rustfritt stål. Silostørrelsen varierer fra 2 ,2 til 50 tonn Bakeri Teknikk har for tiden både innen og utendørs siloer i levering De sistnevnte plasseres uten innbygging og klarer temperaturer fra -;- 30 til + 30 grader Celcius. Man leverer også et såkalt transportabelt melpåslag med automatisk sekkeåpner og sikt.

Skreddersydde karosserier

NKP's glassfiber- og aluminiumskarosserier kan tilpasses ethvert chassis og transportformål.

Isolerte glassfiberkarosserier

Uisolerte og lett isolerte Aluvan aluminiumskarosserier

Isolering, kledning og innredning av varebiler og containere

Topsealerpolyurethanisolering

Høyeffektiv system for isolering med polyurethan. Sprøytes direkte på eller fylles i eksisterende konstruksjoner.

Av bruksområdene kan nevnes:

• Kjøle og fryserom's isolering

• Etterisolering av hus

• Isolering av fjernvarmerør

• Isolering av tanker og siloer

• Isolering av frukt og grønnsaklager

• Prefabrikerte kjøle- og fryserom

Storhusholdnin

Kampri konveksjonsovner - Bremertronic automatisk kaffeogså med automatisk damp- maskin - også med automatisk tilsetting. rengjøring

Sveinnung Thorstensen, Tolvsrød fyller 70 år den 27. desember

Olav B Kristiansen, Nes i Ådal fyller 65 år den 22. desember. Svein Rundberget, Elverum fyller 60 år den 17. desember.

Vår mann i Harstad

Kongens fortjenstmedalje ble midt i oktober tildelt bakermester Roger Johansen fra Harstad. Vi gratulerer!

Sendte marsipankake på 1. klasse

Richard Burton fornekter seg ikke. Først overdynget han sin forrige kone , Elizabeth Taylor, med gull og juveler i millionklassen.

Hans siste kostbare påfunn er å sende en stor marsipankake med fly på 1 klasse til sin nåværende Susie - fra Los Angeles til Mexico City.

Kaken hadde , etter det BK ertarer et eget sete Selvsagt!

I

''Børsen''

Lesernes marked

av melsiloen

1. Siloene skal rengjøres hver 2 3. måned Rengjøringen foretas uten vann Man bruker nylonbørste med langt skaft.

2 Eventuelle klumper inne i siloen fjernes med plastikkskrape.

3. Sees mugg eller gjær tilkaller man et desinfeksjonsbyrå.

4. Toppen av siloen åpnes hver uke for inspeksjon.

5 Ved arbeid med større siloer skal det alltid være to arbeidere tilstede

e Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF , Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i malmed før utgivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Ekspress dampkjele selges.

Ekspress dampkjele fra F. Halvorsen og Sønner 1971 modell selges for kr. 2 000.

• telefon: (02) 69 03 13, spør etter hr. Bergsjø.

Utstyr til salgs!

1 Diosna eltemaskin 240 kg m/2 gryter

1 Diosna gryteløfter 1 år gammel.

1 Vandick deig deler

1 Kemper kombinert rundvirker/utlanger

1 Fyllemaskin finsk type.

2 Eldre takker

Kemper utlanger eldre modell. Pierret kombinert rundvirker/utlanger

• Henvendelse : Arne Sandbæk Kjelstad Bakeri, Skreia T. (061) 63 524.

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art.

Utvendig mål (kasse) nr. LenQde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300 mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320 mm

180- 6 420 mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.

TO-kassene tåler syrer , alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra 740°C til + 100°c Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

A/S THOR DAHL

Plastindustri

3201 Sandefjord

Telefon: 034/58 500

Telex: 21777

Telegram : Thoren

RUSTIC - FRIAX P - S-500 RØD - S-500 BLÅ BRØDFORBEDREREIPULVERFORM

Gledelig melding til alle bakere og konditorer!

Et nytt produksjons-, distribusjons- og utviklingssamarbeid som vll gavne alle norske bransjefolk og -bedrifter, er etablert mellom:

Et verdensnavn

norsk

SA PURATOS, BRUSSEL

Ledende produsent av brødforbedrere og halvfabrikata til bakerier og konditc:>rier i over 40 land i 5 verdensdeler.

A*S Vl:STLANDSKE BAKERIARTIKLER, BERGEN

Kjent lokal produsent av bakefett, bakemargarin og halvfabrikata til norske, bakerier og konditorier fra syd til nord.

Et enestående 1tilbud av kvalitet, service og punktlig levering av verdensprodukter tilpasset norske forhold til realistiske priser. Vi starter opp med følgende produkter ;

S-500 RØD

Kr. 12,50/kg

Dossering : 20-60 g/1

S-500 BLÅ

Kr. 14,50/kg

Dossering: 10-30 g/1

FRIAXP

Kr 13,00/kg

Dossering: 100 g/1

RUSTIC

Kr. 13,50/kg

Dossering : 60-100 g/1

Universal brødforbedrer til all hvetegjærbakst hvor kravene til beste kvalitet og sikker produksjon er målet. Produktet som ligger år foran sine konkurrenter.

Økonomisk brødforbedrer til all hvetegjærbakst i industrimålestokk hvor en oppnår kvalitet og sikker produksjon Sammen med Dacapo bakefett fåes topp resultater til gunstig kalkulasjon.

Spesialproduktet som gir saftige og holdbare pølsebrød , hamburgere, boller , kaffebrød, wienerbrød og julekaker. Aldri tidligere har det vært mulig å nå denne kvalitet på søte og fete deiger.

Produktet som sikrer fremragende baking av kneipp- og annet sammalt brød nesten uavhengig av grøppinnhold. I husholdningsbrød og langebrød fåes fremragende baking med høy rugandel som gir saftig, velsmakende og holdbart brød.

SA Puratos, Bn1ssel, garanterer kvalitet og sørger med sine store ressurser for videre utvikling i vår bransje.

• Kontakt oss direkte eller våre agenter.

Østlandet

Haugesund

Sigurd Ecklund , Chr Krohgsgate 30, Oslo 1 T. (02) 20 42 63

Johs Aursland & Sønn, Garpeskjærskaien , 5500 Haugesund T. (047) 21 112

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87