Baker & Konditor 11. utg. 1977, 76. Årgang

på utstrakt

Handelsmøllenes salg av brød-

kvartaler sammenlignet

* Handelsmøllene har hittil levert 3.769 tonn mer brødmel enn i samme periode i fjor.

* Sekkene gikk tilbake med 5.294 tonn.

* Bulkleveringen økte med 8.035 tonn

* Posene økte med 1.028 tonn.

Hvorfor svarer ingen når

• nar Jeg spør om ,, verdig nedtrapping "

Herr red!

Hvem skal jeg gi min stemme ved valget? Gjentatte ganger har jeg stilt spørsmål om syn og respekt for alder og slitasje i yrkeslivet - uten å få svar (senest i BK 8/ 77) I alle etterkrigsår har det vært konstant underskudd p å arbeidskraft , kanskje særlig i en rekke «kvinneyrker » på grunnplanet i skole , helse- og sosialvesen

Derfor hadde vi egentlig ikke noe valg , mange av oss , og vi sto på ute og hjemme i a l le år og slet bl.a på oss selv.

Personlig var jeg så dum at jeg trodde dette ble vurdert , satt litt pris på , slik at vi kunne tilbys en nyansert , myk og ærefull nedtrapping senere - hvis dette skulle v ise seg ønskelig eller nødvendig , som en takk for dobbeltinnsatsen

Hvilket politisk parti er opptatt av en «verdig nedtrapping » - slik at man slipper å be om unnskyldning for sin alder og de spor livet har satt? Hvor kapasiteten pr i dag ikke måles isolert , men er en del av en samlet livsinnsats?

Kanskje er det mange med meg som er kommet i tvil om vi tar godt nok vare på hverandre? Hvem av oss ønsker «å bli kastet efter bruk » ?

Men hvor mange makter samme tempo og ydelser gjennom 45 yrkesaktive å r?

Hvorfor svarer ikke en eneste ansvarlig politiker meg? Faglige , økonomiske og menneskelige spørsmål m å vel behandles og løses under ett - dvs politiskeikke uavhengig av hverandre? Hånden bør til enhver tid passe til arbeidshansken. Våre hender er forskjellige - som resten av oss Det avhenger av så mye , bl.a hva vi tidligere er brukt til - og hvor lenge! Hva med de eldste som teoretisk sett har minst igjen av sin livskvote?

Kjell Magne Bondevik hadde som vikarierende sykehusprest for noen sommeruker «gjenoppdaget enkeltmennesket », står det å lese i et intervju i Aftenposten 2 august.

Jeg har faktisk ropt ganske høty om de samme enkeltmennesker med 28 års tjenestetid bak meg i <- '-m ien Det må jo være mine faglige kvalifikasjoner og personlige kva l iteter det er noe alvorlig i veien med , når ingen skjønner hva jeg sier

Oslo

Berit Berntsen

Heia Geilo med den Gyldene Kringle~

Herr Redaktør

Jeg hadde en meget hyggelig opplevelse her forleden. Jeg var latmann på Geilo og var sluppet opp for min bakers uforlignelige brødvarer. (Jeg handler til vanlig hos meget ærgjerrige bakermester Olsen i Sorgenfrigaten i Oslo) Litt bedrøvet over brødløsheten og lite lysten på sagflisbrød fra fabrikk tuslet jeg rundt i Geilo sentrum Jeg var i ferd med , finne meg i min masseproduserte skjebne og hadde benet på magasinets inngangstrapp , da en gylden kring l e fra et hus i enden på Geilo bokstavelig talt blinket i solski n net. Sett slikt , det skulle vel aldri være en gammeldags baker i 800 meters høyde? Kans~e hadde han også fagmannsbrød å legge på sin disk? Det anget godt av stekeovn og det dampet lett på ruten , slik det høver seg et orntli ' bakeri.

Jeg kjøpte et kneipbrød o g et frøbrød Og maktet ingenlunde å motstå den grønne marsipankaken som syndefullt nesten bad om min gaffel. A si «lil le kake vik fra meg », var nytteløst.

Seks stykker stort var fallet.

For brød og alle medfølgende herligheter be t alte jeg vel 23 kroner , hvilket ikke var noen upris Kneipen var sprø og smakfull og trolig landets lengste , hvilket ve! ikke akkurat er noen fordel om man liker ferskt brød Også frøbrødet var upåklagelig , og var meget spiselig også dagen efter

Disse utmerkede brødvarer til tross var det marsipankaken som ble det store fulltreffer Jeg hadde jordbærkaken fra SAS-hotel let i grufullt minne , og arbeidet forsiktig på asjetten med min mistenksomme gaffel.

Men tvilen ble ti l smil og raske gaffeltak. Ferske «hjemmekakebunner » var belagt med lettvint bringebærsyltetøy og masse krem På toppen grønn marsipan. Ingen heksekunst. Men du verden så veltillaget. Ingen · støvtørre bunner og ingen fet smørkrem. Og marsipanen var smidig og akkurat så deilig som slike lokk skal være Et me-

Iglo Frost

Huvikveien 19 a, 3222 Ve lø y Tlf (033) 67 743

Tore Andersen

Skjærgårdsvn. 13 , 4890 Grimstad Tlf. (041) 41 284

Tromsø Kjøle og El.service

Skippergt. 35, 9000 Tromsø Tlf (083) 87 350

Nord-Trøndelag

Kjølesenter

Boks 24 , 7701 Ste i nkje r. TIL (07..1} 62 15L

- Nå kan -bakerkonditorbransien kvalitet og service: f O " li a Husqvarna

Kjøl / frysskap i 4 størrelser, 700 I. - 1000 I. - 1400 I.1200 I. og 3 utførelser : hvit emalje , rustfri , teak (imitasjon).

Dørene har magnet-tetning , og er låsbare Justerbare ben - justerbar hylleinnredning

Kjølesyst e met har viftekjøling med automatisk avtining , og automatisk fordampning av avtiningsvann.

Kjøleskaptemp er regulerbar fra 0° til + 12 ° C

Fryseskaptemp er regulerbar fra + 5° til + 25 ° C

Strømdata : 220 v/ 50 Hz 10 amp .- 16 amp. 1 fas.

a l s norsk KJØPMANNS SERVICE

Boks 330 - Oslo 1 - Osterhausgt. 7 - Telefon (02) 20 04 78

Butikk-Des i gn A / S Nord-Butikk S. Jensen K j øleservice

Klostergt. 70 , Storgt. 31 , Boks 15, 7000 Trondhe im 8000 Bodø 861 1 Grubhe i. T l f (075) 21 964 Tlf (081) 20 536 Tlf (0? 8) 52 606

Romsdal Engros A / L Birger Anda :_ Berget Kjølesef"\'.ice 6400 Molde Sjømannsvn 7 , ' Tlf (072) 51 633 6000 Ålesund Sveggavn 6 , Tlf (071) 25 607

Erling Enger Kjøleserv. Mandal Kjø leservice

6500 · Krist i ansund N. Tlf (073) 72 263'

Hamar Kjøl;service A/S 1 Ei kornrødvn 25 , Ulvegjelsvn 10, 3709 Bøle 4500 Mandal. Furnesvn 31 , Tlf (035) 30 646 Tlf (042) 61 018

2300 Hamar Tlf (065) 22 502

Robert Johnsen Sigfred Solvang Skagen 44 , He lgeplasset 118 , Gjøvik Kjøleservice

4000 Stavange r.

5033 Fyllingsdalen

2834 Nygard Tlf (045) 25 010

Tlf (05) 16 08 37

Tlf (061) 71 777

get slående bevis for at enkle råvarer og to følsomme faghender kan utrette underverker

Jeg sier bare , heia Geilo Der skulle mange fabrikkbakere gå i lære!

Oslo , i Morgenbladet Artie

,, Deres Håndverksbaker"

som lokke mat !

Et spørsmål til våre leverandører

Herr Redaktør!

Den mere industrielle fremstilling av baker- og konditorvarer har i de siste år hatt vind i seilene At man ved fornuftig bruk av de nye tekniske hjelpemidler kan produsere varer av god kvalitet er sikkert nok Dette forhindrer ikke at det hos en vesentlig del av forbrukerne fortsatt er et sterkt ønske om mer håndverkspregede produkter

Dette ønske har enkelte produsenter av emballasje til bransjen funnet å kunne utnytte , man kan tjene penger på slikt! De markedsfører nu poser og former merket «Detes Håndverksbaker ». Disse blir budt frem i øst som i vest , til

utpregede industribedrifter såvel som til håndverksbakerne selv Det gjeveste er selvfølgelig å få innpass hos de virkel ig store , de som teller i dag

At enkelte bakerier som har svært så lite med «Deres Håndverksbaker » å gjøre tar imot tilbudet , lar seg heller ikke benekte , også disse kan kanskje tjene noen ekstra skilling på den good-will andre har opparbeidet.

Litt villedende overfor forbrukerne kan dette kanskje være , og kanskje ikke så helt «pent » overfor de mange småbakere som fortsatt setter sin ære i å verne om håndverksbegrepet heller , - men enhver må jo først og fremst tenke på sitt eget vel og vel , og hva betyr da «- en arm udlevet Bager som Pokker snart dessuden tager ». Oslo

Halvor Brun (sign )

• BK ' s red. har forelagt denne lesers synspunkter for to produsenter av henholdsvis former og poser Hva angår former , så har Kjell Dybdahl i Plus Pack A/ S vært så vennlig å sende oss dette tilsvar :

Og to svar:

Herr redaktør!

Innlegget «Deres håndverksbaker som lokkemat! » er forelagt oss til uttalelse Vi leverer en aluform med nevnte påtrykk Stort sett har vi forståelse for synspunktene i innlegget. Men vi vil straks understreke at vi ikke lider av den typisk norske sykdom : å være sin nestes vokter Hvordan bransjen bruker våre emballasjer vil vi ikke blande oss opp i , hverken på det juridiske eller det etiske plan Skulle vi tjene penger på en ny emballasje , skammer vi oss ikke for det , men det vi fakt i sk forventer er en vridning av salget fra blanke til dekorerte former

Men hva er en «håndverksbaker »? Han som er alene og jobber om lørdagene? Han som bare selger fra eget utsalg? Eller han som bare bruker rene naturprodukter og normal tid til hevning og ikke alle slags kjemiske produkter? Det er ikke opp til oss å foreta en grenseoppgang . Men vi vil påpeke at i alle de bakerier vi gjenner - store

som små - er det fagutdannede bakere , og slike betegnes vel vanligvis som håndverkere?

Egentlig var det ikke «Deres håndverksbaker » vi ønsket å gå ut med Vi ville heller ha trykt noe slikt : «Et håndverksprodukt fra baker X». Fr ikke å komme håpløst ut prismessig , måtte baker X binde seg til 100 000 former. Eller han kunne kjøre et fellesopplegg med flere bakere med bare utskiftning av X til Y osv under trykkprosessen

Men hvilken baker vil binde seg til 100 000 former , eventuelt sammen med andre? Vi har prøvet samkjøring tidligere og ble liggende med former på lager til langt over pipa Den norske baker er nok en individualist , og ære være ham for det. Men vi emballasje - leverandører hadde ønsket noe mer kollektivisme for å få virkeliggjort emballasjeideer på et lite marked.

La gå at vi gjerne vil tjene penger på vår kreativitet - eller listige påfunn - alt efter hvilke øyne som ser Men siktemålet er nå dog også et ønske å hjelpe bakeren til å opprettholde eller vinne markedsandel på et marked (konsumentens mave) som i tonnasje er fast.

Vi kom litt bort fra temaet , men fikk inn noe som ligger oss på hjertet.

Med vennlig hilsen

PLUS PACK A S Oslo

Kjell Dybdahf (sign.)

• Fra poseleverandøren på Skøyen har BK fått følgende kommentar til Halvor Bruns leserbrev og «duellskudd »:

Hvem - Hva - Hvor er "Deres Håndverksbaker"

Herr redaktør!

Da det for vel ett år siden ble kjent for vårt firma at det i Danamark hadde slått meget godt an med emballasje - og andre salgs fremmende produkter (uroer - ballonger o l.) med slagordet «Deres Håndverksbaker », tok vi initiativet til å gjennomføre et lignende opplegg i Norge . Det var ikke bare de danske papirgrossistene som

«skodde » seg på dette , de t v ar i første rekke de danske bakere som gjorde det , noe som selvsagt også var meningen (Viser til tidligere referater i BK.) Etter vår mening er ikke begrepet «Håndverksbaker » i Norge og Danmark helt det samme.

Til tross for dette , og blant annet fordi selve trykken var smakfull , satset vi på å produsere et begrenset sortiment av poser og pakkpapir for det norske marked. De bakere vi ønsket å nå frem til var nettopp de «små » som ikke tidligere hadde eket firmatrykk p å s i n emballasje Da emballasjen ble produsert i et fornuftig opplag og klisjeomkostninger besørget av oss , kom vi frem til et godt tilbud på bransjemerket emballasje , uten at dette ble vesentlig dyrere enn nøytral emballasje

Det skal dog innrømmes at undertegnede lenge har fundetr pv en mulig definisjon p å begrepet «Hå ndverksbaker », spesielt da vi den 3 september 1976 sendte ut prislister , prøver og bestill i ngskort på de omtalte produkter til medlemmer av BKLF

Mange av medlemmene er vel å regne for «industrielle bakere », men like klart står det et h å ndverk bak

Kan noen hjelpe med en god definisjon , eller liste over godkjente håndverksbakere som bør kunne benytte den bransjemerkede emballasjen , er undertegnede takknemlig for det.

Til tross for denne overraskende reaksjon på v å rt t i ltak , som s å absolutt var (og er) , godt ment , er vi glade for å kunne registrere at mange ogs å ser positi vt p å tiltaket.

Med vennlig hilsen

C. TYBRING - GJEDDE A / S

Stig Varly (sign )

Salgssjef

Herr redaktør.

I siste nummer av BK - for september - leser jeg på side 272 at Vestlandsbakerne gå r videre i Fillan Hva er dette for noe slud-

der? Ligger i kke H i tr a i Tr øndelag? I hvert fall gjorde det det forrige gang jeg v ar innom Sommeren 1947 - da det var så varmt. Jeg ber om at den ansvarlige utgiver skjerper sine geografi - kunnskaper snarest.

Takk !

Bergen

« /I/s i nt m esterbager »

Red. vil gjerne bemerke at tittelen «Vestlandsbakerne g å r staRed vil gjerne bemerke at tit t elen « Vestlandsbakerne g år stadig videre i samarbeidets åndNå bakes det felles i Fillan ogs å», ble satt opp av ansvarlig utgiver og redaktør i beste fellesskap Br øleren skyldes ren og skjær forstoppelse Først , s å var tipset kommet fra en vaskekte vestlending Dernest hadde de to bladmenn nettopp dr ø ftet de tidligere vestlandske erfaringer på fellesskapssektoren Dermed var ikke veien lang til å kalle de brave trøndere for vestlendinger!

Vi bøyer oss beskjemmet bort.

Har råvarea vt a l er noen

berett ig else ?

Herr Redak t ø r !

Siden jeg forst å r at Ha n delsdepartementet er så ivrig etler a t d el b l i r in n gått råvareav t a l er , ti ll ater jeg meg å komme med noen ko mm e nt arer

I Geneve har de t i 6 uker sittet sam m en represe nt a n ter for en rek k e la nd , også Norge , for å forsøke å lage en sukkeravt a l e He ld i g vis f or Norge er d et ikke b l i tt noe n avtale , ia l lfal l ikke i d enne omgang De erf ari n ge r d et h ittil h ar vær t gjort me d sukke r av t a l e , er ikke m ege t å rope hu rra fo r Ja d en fo r rige s u k k e ravta l e var medvirken d e å r sak til at vi fikk de vanvittige h øye pr ise r v i fo r et p a r å r si d e n ha dd e på sukker Ifø l ge av talen skulle produ se ntla n d begrense si n pro du ksjo n De t bl e g j ort , m e n så var man i k ke h erre over være t , og pro du ksjo n en ble reduser t me r e nn f orutset n ingen var

L and so m had de forpli kt et seg ti l å l evere sukker t i l maksimalpriser unnlo t å gjøre de t da de ad omveier fikk bedre pris S tats d rev n e f orret n i n ger, f or eksempe l i Polen , g ikk i spissen i så måte U-land var ikke be dr e e nn po l akke n e. Pr ivate f irmaer k a n ikke ta e n slik belas t ni n g som d et er å gå f ra in n gåtte ko n trak ter , og leve r te til d e lave priser man ha dd e so lgt t il. D isse f i rm ae r h a dd e sik re t seg p å sukke r børse n Et sukkerfo nd vil neppe hi nd re en lignen d e u t vik l i ng , d erti l er kre f te ne for store Når l a n d so m Sovjet og China kjøper sto re me n gder a d gangen , blir et h vi lke t so m h e l s t marke d uroet. Et s u kker-

fo n d vil bli til stø r re glede for S ovjet og tal e , vi l ik ke produk sj o ne n kunn e ju st eres China enn for U-lan d.

E r produksjone n u nder l ag t en sukkeravrask t n ok ti l de ski ft en de b e h o v b are se Fellesmarkedet. Ve d sine fra Bru ssel d ir iger te og gara nt erte p r ise r t il bø nd e n e , fremkom m er e n overprod u ksjon so m e k sporteres me d e n o r me subsi d ier ( for ti d e n ca kr 1,35 pr. kg) til stor glede fo r d e n o rsk e for br u k e re og t i l l i k e s t or so rg f or Felles m arkedets skattebetalere De t finn es i L o nd o n og New Yo r k s ukker b ørser Her ka n U-lan d selge si tt sukker o p p t il 1 1/ 2 år f rem i ti d e n De ka n u t nytte en h ver prisstig n in g i s uk ker ma rke d et til å selge , og de er dyktige nok t i l å kunne gjøre d et E n sukkeravta l e vil for Norge bety d yrere sukker ute n at det oppnås noe n fordel for U-land. Med 10 0/o inf l asjo n he r i l an d e t bø r m an ve l snart b egy nn e å te nk e litt økonomisk og b ekje m pe i n flasjo n en is t e d e t f o r å tilsky nd e d en Oslo.

KJ EL L S Ø REN SEN 0 Når e k t efellen

Hver dag blir 32 norske kvinner enker - og 24 menn blir enkemenn. Mange støter p å en mur av økonomiske og praktiske probleme

Hva skal egentlig ordnes når bekravelsen er over , og man blir stående alene i hverdagen? spør «forbruker-rapporten » i siste nummer Hvor skal man henvende seg , og hva har man rett t i l av økonomiske ytelser? Bladet har i en rekke artikle r forsøkt å g i svar p å noen av de vanligste spørsmål som reis seg

De fleste som blir a l ene , er kvinner over 60 år , og de fleste etterlatte f å r pensjo n fra folketrygden

Enkemenn er li k estilt med enker n å r det gjelder re tt til ydelser , men i praksis er det f å menn som får etterlattepensjon Fo ru ten pensjon til etterlatte , y d e r folketrygden overgangsstøtte , utdanningsstøtte , barnepensjon og hjelpestøtte til barnetilsyn - etter bestemte regler Dessuten får alle enker og enkemenn gravferdshjelp og engangsutbetaling ved dødsfall.

Men ikke en krone kommer uoppfordret i posten De etterlatte må selv søke om det de har rett til. Ansøkningsskjemaer fåes p å trygdekontoret p å hjemstedet.

Kemper spiraleltere med løse gryter

1 Tr i ll gryten i nn i mask i nen

2 Trykk på startsknapp~n

3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange , for blanding av våt - og tørrstoff Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigenintensivt

4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3- 8 min

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for baker i er og kond ito ri er

ungtveit'

M arkveien 42 , O sl o 5 Tlf. (0 2) 35 65 05

uREX-AUTOMAT"

kontinuerlig bollemaskin fortsetter • sin seiersgang i Norge!

Tekniske data:

Deleområde: 30-80 gr

Kapasiteter: 4 rader 5 rader 6 rader - 45-120

7000 stk / t.

8500 stk / t.

9500 stk / t. gr

VEKT : Grunnmaskin m/ spredebånd 700 kg

SPESIELLE FORDELER:

* Kan betjenes av 1 mann :

* Enkel konstruksjon

* Ingen virketromler - intet virkebånd

* Ingen vanskelige justeringer eller overganger

* Ingen monterings- eller igangkjøring-problemer

* Kan leveres med avsetn app og om ønsket med uti anger

* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfr l

* Maskinen bearbeider alle deiger

Enerepresentant for NORGE

!lll. g1ill1dbo1rlU1dl !R.s ETABL.1883 SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. ( 02 ) 20 42 4 3 - 20 42 60

Rex - Automat i drift hos A / S Brc,dfabrikken , Trondhe im. Spør gj er ne Ørvor He lg e sen om hans erf aringer

Regjeringen

BK bringer h er et utdrag fra statsrå d Bjartmar Gjerde s tale p å Otta forleden:

Først kommenterer statsråden hva so m tidligere h a r vært gjennomført for de små bedriftene Han sa deretter at «Stortingsmeldingen om små og mellomstore bedr i fter derfor er det først e sa mlede opp l egg so m retter seg mot denne bedriftsgruppen so m sdåan

Det er et v i kt i g opplegg fordi de nne bedriftsgruppen omfatter 170 000 arbeidsplasser. Meldingen er blitt m ege t godt mottatt i h å ndverk s- og industrinæringen. Norges Hå ndverkerforbund som organiserer de fleste av de s m å og m el lomstore bedriftene har gitt uttrykk for at de er meget godt fornøyd med de tiltak Regjer i n gen har foreslått , og med den hold n ing som legges for dagen fra Regjeringens s ide

Det samme har Norges Industriforbund g i tt uttrykk for

La m eg også få nevne en annen sak so m a ng år h å ndverksnæringen og som håndverkernes organisasjoner legger stor vekt på. Det gje ld er h åndve rk s lo ven Spørsmålet om å oppheve hån dverk s loven ble tatt opp for e n tid tilbake , og en arbeidsgruppe som har vurdert saken har gått inn for at loven bør oppheves

Dette forslaget er n å ute på hør i ng ho s de berørte

Håndverkerne sjø l har reagert sterkt på d ette forslaget. De mener at det er viktig å beholde loven

Vi har drøftet sake n med Norges Hå ndverkerforbund Når håndverkerne sjøl går så sterkt inn for å beholde loven , er Regjeringen Ikke innstilt p å at håndverksloven bør oppheves

Vi vi l i ste det i samarbei d med håndverkets organisasjoner forsøke å forbedre loven p å de punkter hvor dette kan være aktuelt », sa Bjartmar Gjerde på Otta forleden

BKLF's Representantskap sa ja!

På Landsforeningens Representantskapsmøte på Voss i oktober var det stor enighet om at Brødfakta skal styrkes Det b!e enstemmig vedtatt at : lli alle bedrifter som er medlemm e r av Baker- og Konditormestrenes Landsforening (BKLF) og Baker - og Konditorbransjens Servic ekontor (BKS) skal være medlem av Brødfakta , avgiften ble økt til kr 0 ,50 pr. uttak av 100 kg mel. « La oss ta et krafttak sammen - for brødet - og for levebrødet », sa vi i lederen i september-nummeret av BK Representantskapets medlemmer sa , på vegne av bransjens utøvere , et enstemmig ja til å ta dette krafttak

Strukturen i vår bransje krever at vi har et sentralt markeds f øringsorgan De fleste av bedriftene våre er små og gjør en beskjeden markedsføringsinnsats i det lokale marked de opererer

Med dette utgangspunkt er det så å si umulig å endre folks oppfatning av brødet som matvare. Vi må også prøve å st å i mot konkurransen fra andre matvarer som stadig øker Folk oppfo r dres til å bytte ut den «trøtte » brødskiven med knekkebrød , corn flakes , frokostblandinger , kjeks osv Denn e utvik l ingen må v i sto pp e

De tte vil bli det reorganiserte Brø dfakta ' s første og kanskje største oppgave

Vi m å lære folk ti l å sette større pris på brødet. Brødet er noe langt mer enn et dårlig underlag for p å legg

Bransjens folk vet å verdsette brødet - det m å ogs å resten av den norske befolkning lære

SVEIN FLESLAND 0

Fra forsiden: Profesjonell vare-ekspedering

Mer og mer bl i r baker- og konditormestrene klar over det faktum , at skal man komme frem med sine pro du kter til et større publikum , må man t a i b ru k midler som andre bransjer har tatt i bruk for lenge siden Dette for å fremme omsetningen av brødprodukter , som myndighetene også satser mye på rent ernæringsmessig sett Mange bransjefolk har diskutert dette om og om igjen. Kanskje har man stått alt for lenge i startgropen , uten virkelig å starte o pp for fullt ! Til idag har kun ett firma med full tyngde gått ut p å den nye veien , nemlig ved å eksponere sine varer gjennom bak eria vdelingen i innkjøpssentra og varehus med moderne utprøvede salgsd i sker med t ilbe hør

• I en Larviks-reportasje p å side 361 i dette nummer av BK presenterer vi en vel gjennomtenkt løsn i ng på profesjonell vare-eksponering

baker• konditor

Nr 11 - N O VEM B E R 1977

Or gan for B aker - og Konditormestrenes Landsforening

M edle m av D en N o rske Fagpresses Forening

For forbrukernes skyld : ,, Håndverksloven " bør beholdes,

SANDVIKA

Forbrukerr å det går imot oppheving av h å ndverksloven s å lenge man ikke har utredet andre virke-

Ansvarlig utgiver:

D irektør S vein Fl esland

R edaktør: Markedsøkonom

P aul de G lasena pp jr.

R edaksjonell tilretteleggelse :

P ress T rans m itter A / S

R edaksj o n o g abonnementsavde l ing:

A k ersg t 16, O slo 1

Tlf. ( 0 2) 2 0 22 4 9 - 20 23 25

A bo n n em ent kr. 8 0 ,- p r . år fritt tilsendt

Van l ig opp l ag 172 5 ekspl

A nno nseav d eling:

Soelberg Trykk A / S Fagpresseav d el ingen

Øvre Slottsgt. 12, O slo 1

Tlf. (0 2) 33 5 1 8 0

A nno nsepriser fra 15 / 10 -77

1/ 1 side kr. 1.600 ,-

½ » » 85 0 ,-

1/s » » 75 0 ,-

¼ » » 575,1/ s » » 30 0 ,-

H er til kommer satsomkostninger.

K l isjeer etter regning.

For - og bakside-annonser, farver, bi l ag, e t c. på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A / S.

midler som kan s i kre forbrukernes interesser

Rådet m e ner forbrukerne m å gi s et min i mumsvern når det gjelder kj ø p av tj eneste r, p å samme m å t e som ved kjøp av varer

Blant de sp ø rsm å l r å det ø nsker utredet er kvalitetskontrollordning e r , veiledn i ng og i nform a sj on , rettslig beskyttelse og forbruksf orskning Det må og så vurd e re s om det innenfor enkelte yrker bør s til l es s ærl ige k ra v ti l faglig dy ktighet , mener rådet.

På den annen side er Forbrukerrådet enig i at håndverksloven i dag ikke virk e r tilfredsstillende , blant annet fordi h å ndverksbegrepe t har et noe uklart i nnhold

Bare 30 prosent av befolkningen i Nord-Norge spiser " kjøpebrød " . På landsbasis

kjøper 45 prosent av befolkningen brød hos oss

Nordlendinger flest kjøper ikke sitt daglige br ø d i butikken , de dr iver fortsatt med hjemmebakst. Mens 60 prosent av husholdningen i Oslo og Bergen kjøper alle sine br ødvarer , er det hele 70 prosent av familiene i Nord-Norge som aldr i kj ø per slike varer

Dette fremgår av en rapport som sosiolog Tore Houg ved Institutt for samfunnsforskning har utarbeidet for Forbruker - og administrasjonsdepartementet. Arbe i det med rapporten har påg å tt i halvannet år , og b l e overlevert departementet tidligere i høst Av rapporten fremgår det ellers at 45 prosent av alle norske husholdninger kjøper alt de bruker a v mat , mens det bare er fire prosent som produserer alt de bruker av brø dvarer , kjøtt og grønnsaker selv

Sosiolog Tore Houg sier til pressen , at rapporten viser at det i løpet av de tre siste årene har vært en markert holdningsendring n å r det gjelder selvberging Det har vært en markert oppsving i i nteressen for br ø dbaking og grønnsa dyrking Det er store forskjeller i innkjøpsmønsteret i urbane og mer grisgrendte str ø k Mens 60 prosent av husholdningene i Oslo og Be rgen kjøper al le s i ne brødvarer , er

det hele 70 prosent av familiene i Nord-Norge som aldr i kjøper br ødvarer

Rapporten forteller at de spurte er kvinner , og svarene viser at det er kvinnene som har den mest positive holdningen til størst mul ig grad av selvberg i ng

Dansk heder til norsk konditormester!

U n d er 75 års j ub ileet ti l Joh. Jo h an n essen , R itz , og 50 års jubileet ti l bed r iften , b l e k o nditormes t er Joh. Johan n essen utnevn t til æres m ed l em i Danmark Ko n di t orfore n ing o g K ø b e nh avn Konditorforening Æ res m e d le mskapet ble over l evert av to da n ske ko n di t o rm estre , A d ser Hansen og Carl Pe tt er Nilse n Den glade mottager Joh. Jo h a n nessen , til høyre , med sin flotte æresbevisning

Riksyrkesutvalget for bakerfaget

OSLO

Etter forslag fra Norges Håndverkerforbund er Bakermester

Knut Hernes , Oslo , Bakermester Knut Østby, Gjettum , og Baker og konditor Arne Sørensen , Skårer , oppnevnt som medlemmer i riksyrkesutvalget for Bakerfaget.

Oppnevnelsen skjer med hjemmel i Lærlingloven av 1950 , og det er Lærlingrådet som , etter fullmakt fra Kirke - og undervisningsdepartementet, foretar oppnevnelsen

Som varamenn for de tre representantene er oppnevnt Bakermester Ivar Føreland , Kristiansand , Bakermester Tor Halvor Andresen , Gjøvik, og baker Bjørn Berntsen , Drammen

Funksjonstiden for riksyrkesutvalget er fire år , med virkning fra 20 april 1977 Oppnevning av formann og varaformann i riksyrkesutvalget vil finne sted etter utvalgets første møte.

Hjalmar A. legger ned virksomheten!

Hjalmar A Amundsen A / S og Stormøllen Salgsaktieselskap har nå avsluttet sine forhandlinger om et nærmere samarbeid uten at det har ført til et positivt resultat.

Hjalmar A. Amundsen A/ S har i selskapets organer den 28 . oktober d å. besluttet å nedlegge driften. Dette p g a en meget vanskelig driftsmessig situasjon , som har resultert i vedvarende trang likviditet.

Som følge av denne beslutning er samtlige ansatte i Hjalmar A Amundsen A/ S sagt opp pr 31 / 10 d .å., og avviklingen er allerede startet. Med de verdier selskapet har , regner avviklingsstyret med at alle fordringshavere vil få full dekning for sine krav.

Populært salgs-og regnskapskurs

BKLF ' s kurs i markedsføring og regnskap på Alver Hotell utenfor Bergen ble avv iklet med god deltagelse fra vestlandsbakere He r har vi deltagern e sa mlet på balkongen utenfor hotellet , med den vakre vestlansdnaturen som bakgrunn

Forbudte tilsetningsstoffer

OSLO

Masseproduserte , cellofanpakkede kjøpekaker er blitt en kolossal populær artikkel. Det selges for millioner av kroner i året fra kiosker , i supermarkeder og til og med i bakerier

- Skuffelsen ved kaffebordet må imidlertid bli usigelig stor når disse kakene serveres , hevder Alt om Mat. I sommernummeret presenteres en gransking av cellofankaker\ Et tyvetalls forskjellige sorter er innkjøpt på ulike utsalgssteder i Oslo. Dommen fra bladets smakspanel er entydige negativ Få om noen kunne sies å smake godt.

Og noe er de tilsatt disse kaken

som kan helde seg i varme butikklokaler i ukevis! Det viser seg også at en del av de importerte kakene er tilsatt stoffer som vi her i landet ikke tillater Det gjelder fargeog konsistensgivende stoffer De er forbudt i Norge , men myndighetene har ennå ikke grepet inn overfor denne importen , skriver Alt om Mat.

D et burde de gjøre , synes Nationen i en kommentar til saken. Ja , hvorfor ikke forby import av kaker helt og holdent? Vi har mer enn stort nok underskudd på handelsbalansen fra før , og dette er da en totalt unødvendig import! skriver Nationen

Den første norske samlede storhusholdningsmesse

SJØLYST

I perioden 21 .-26. november går Storhusholdning ' 77 av stabelen Messen som er en videreføring av den tidligere Oss Verter Imellom , er mer omfattende enn denne , både hva angår produktbredde , antall utstillere og i nternasjonal representasjon. Arrangør er Norges Varemesse med de respektive bransjeorganisasjoner som rådgivere.

Utstillingen dekker områdene : Hot ell , restaurant , kafeteria , kantine , sykehus , i nstitusjoner , shipping og offshore 120 utsti ll ere som representerer mer enn 350 produsenter fra 20 land viser utstyr som er nødvendig for moderne storhus holdningsdrift ; alt fra koke -/ steke-utstyr til dekkløy , tekstiler , møbler og matvarer, forteller infor ma sjonskonsulent Ingeb jørg Alfsen t i l BK

Init i ativet til en «s amlemes se » for storhusholdning kom bl.a fra utstyrsleveran-

dørene Tidligere hadde de vært nødt til å delta på flere forskjellige messer for å nå sine kunder Ønsket d e kontakt inne n skipsfarten , måtte de delta på shippingmesser , var målgruppen syke hus/ institusjon fantes det spesialmesser for denne sektoren og altså Os s Verter Imellom når det gjaldt hotell- restaurant- , og kafeterianæringen. Både av arbeidsmessige og økonomiske grunner var dette en lite tilfredsstillende ordn i ng Heller ikke for innkjøpere og brukere av storhusholdningsutstyr var dette noen god løsn i ng Storhusholdn i ngsnær i ngen er spredt utover hele landet og det er ikke alltid like enkelt å kunne ta seg fri på grunn av messebesøk Problemet for de besøkende var da å velge en av de aktuelle messene , uten på forhånd å vite om den var representativ nok for deres ønsker og behov

Redusert vasketid gir også lenger produksjonstid

Hvis Deres stab stan ser produksjonen en time før dagens sl utt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned D et må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden Men kravene til hygiene må ikke reduseres Det m å finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene. Og den finnes : Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean.

Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene Ja , høytrykksre n gjø r ing er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene .

Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskje lligste oppgaver Enten De trenger et l ite , effekt ivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med . faste renholdsbehov , la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud

Før rengjørin g l:ltcr rengjøri ng med børste og sp yling" m edva nn

Etter høytrykksre ngjørin g

Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring , etter rengjøring med børste og avspyling , og etter høytrykksrengjøring. Det fakt u m at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort p å ca. halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres p å markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje .

Pr iser fra kr . 6.200 ,- eksl. moms .

Sy steml øs ning e r for bedre milj ø.

Eur oclea n A S Ry cn~vinge11 'IS, O~ lo 6, Tli. (02 ) 68 7 -1 00 Dall e rselskap av A S Jo tun g rupp e n og AB Electrolux.

Brød-krig " i Aurskog-Høland?

Uenighet blant S-lagene om å kjøpe

brød sentralt fra NKL

LILLESTRØM

Det ser ut til at det kan utvikle seg til litt av en «brødkrig» i Aurskog-Høland , etterat samvirkelagene nå har begynt å ta inn brød og bakevarer fra NKLs eget bakeri , Goman på Strømmen Overgangen til Goman-varer har i første omgang ført til at ett bakeri på Bjørkelangen har mistet stedets S-lag som kunde Også andre private mesterbakerier i Aurskog-Høland står i fare for å miste brødleveransene til S-lagene Til nå har ikke de lokale bakeriene vurdert mottiltak , melder Akershus A rbeiderblad.

Selv om det ikke blir sagt offentlig , er det mye som tyder på at det «gjærer under skorpen » båd innen S-lagene og bakeriene. Bestyrer Per Oppegårdstuen ved Bjørkelangen S-lag sier at det er klart at S-lagene må ta inn varer fra eget bakeri , og ikke fra de lokale. Bestyrer Jarle As/i v e d Høland S-lag er imidlertid av en helt annen oppfatning : - Vi kan ikke gå over bekken etter vann , sier Asli , og med dette mener han at Slagene bør støtte opp om de lokale bakeriene i kommunen.

Til nå har Goman tatt over mesteparten av brødhyllene i Bjørkelangen Samvirkelag Brød fra «Calles bakeri » på Bjørkelangen , som i mange år har vært å finne i hyllene , er det ikke lenger mulig å få fatt p å i S-laget. Baker Harald Hauger sier til lokalpressen at han nå vil vurdere om han skal fortsette med dette

Aurskog S-lag har også gått over til Goman , men opprettholder fortsatt kontrakten med stedets lokale bakeri. Baker Magne Moen , Aurskog , sier til Akershus

Arbeiderblad at han f:>reløpig ik ke har merket så mye til at Goman har kommet inn på markedet i urskog

Bestyrer Jarle Åsli ved Høland S-lag vil ikke ha noe med Goman å gjøre - Vi må støtte opp om de lokale bakeriene Å ta brød fra Goman på Strømmen blir det sa mme som å gå over bekken etter vann Etter min mening e r det helt forkastelig det som nå er i ferd med å skje her i Aurskog-Høland I ste de t for å støhte opp om arbeidsplassene i kommunen , setter vi dem i fare ved å si nei til brød fra «våre lokale bakere ». Dette vil i kke jeg være med p å

- Men er det ikke riktig at S-lagene støtter opp om NKL ' s eget bakeri? I dette tilfellet Goman?

- I dette tilfellet m å jeg svare et klart

Nei. Det er en m i ndre verdig tanke for kooperasjonen å sette arbe i dsplasser i fare. Det gjør vi ved å avstå fra å selge brød fra andre enn Goman

- Så S-lagene i Høland vil ikke selge Goman varer?

- Ikke hvis jeg får bestemme Men det r styre t som m å ta den endelige avgjørelsen i denne saken , sier bestyrer Åsli.

Hva vil det bety rent konkret hvis Goman tar over alle brødleveransene til Slagene i Aurskog-Høland? Baker Carl Havnaas p å Bjørkelangen sier det slik : - I første omgang kan vi ikke annet enn finne oss i hva som skjer Selv om jeg mister S-lagene som kunder betyr ikke dette så veldig mye Noe mer å si om denne saken er det ikke nå

Etter hva av isen får opplyst ved Bjørkelangen S-lag har baker Carl Havnaas Calles bakeri i gjennomsnitt levert brød for et sted mellom tre og fire tusen kroner pr. måned in ne n Goman tok over 1. juli i år.

Baker Harald Hauger har i en årrekke vært den største leverandøren av bakervarer til Bjørkelangen S -lag Nå tar Goman mer og mer over

- Hva betyr dette økonomisk for ditt bakeri , Hauger?

- På kort sikt betyr ikke dette så mye.

- Men på lang sikt?

- Jeg kan si så mye at dette ikke betyr et være eller ikke være foreløpig

- Du leverer fortsatt endel varer til Slaget på Bjørkelangen?

- Ja , det gjør jeg Men je g vil nå vur-

dere om jeg skal trekke meg ut. Jeg etterlyser imidlertid holdningen til styret i Slaget , sier Hauger.

- Jeg er ikke redd for Goman , sier baker Magne Moen i Aurskog - Foreløpig leverer jeg brød for rundt 7 000 kroner pr måned til Aurskog S-lag.

- Men hvis nå Goman tar over hele salget?

- Det vil bestandig være folk som vil h a brød og andre bakervarer fra d e t lo ka lt. bakeriet Og skulle konkurransen med Goman bli for ille , får jeg bare legge ned hele bakeriet. Jeg begynner jo å bl i en gammel mann , sier baker Moen til avisen

Småkakekrig mellom USA og EEC

KØBENHAVN

Dansk småkake-eksport til USA er blitt til en prøveklut i en sak som kan utløse en ny tollstrid mellom EEC og USA , og i verste fall kan store deler av Fellesmarkedslandenes eksport til USA bli rammet. Anstøtsstenen er EEC ' s landbruksordninger for eksportvarer , som i USA kalles subsidier

Kontaktmøte med leverandørene

Det ble arrangert et kontaktmøte med maskinleverandører og Landsforen i ngens forleden Fra venstre ser vi d isp onent Brynteson , d ispo nent Buring-Andersen jr. , kontorsjef Horn i , direktør Getz , konsulent Bente Fuglestad , innredningskonsulent Sve rre Holm , disponent Per Andersen og disponent Askv ik Kontaktmøtet behandlet en rekke viktige saker for bransjen , blant annet spørsmålet omkring standardkontrakter ved kjøp av bakeri- og kond it orimaskiner

B

spesialisten i krydder

Landets ~tør ste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verd ens kry ddersentra. · D ett e er for d eler vi kan tilby våre kunder:

• D e beste råvarer • Rimelige priser • Et va r espekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter D eres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 1 9 1 9 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

TELEMARK

Telemark Baker- og Konditormestersammenslutning med formann Olav A Lindvig forrest , til venstre på bildet , hadde laugsmøte i Skien i slutten av september måned Fremmøtet var meget godt og mange interessante saker ble diskutert. Deltagerne er her samlet omkring et hyggelig dekket bord

Det ble ingen helsebrødfabrikk på Skarnes

Sør-Odal kommune fikk lånetilsagn fra Dnc på 2, 7 millioner kroner og lokalpressen raser !

KONGSVINGER

G Gundersen A/S Næringsmiddelfabrikk i Oslo som hadde planer om å opprette helseklibrødfabrikk på Skarnes , ga t i dligere i sommer beskjed til Sør-Odal kommune at dette ikke ville bli aktuelt , da firmaet hadde fått lokaler i Larvik. - Dette er meget beklagelig , sier ordfører Henning Myrvang til «Glåmdalen » - Først og fremst fordi denne fabrikken ville ha sysselsatt 23 personer Dette ville ha vært kjærkomne arbeidsplasser for kommunen , spesielt sett i lys av nedleggelsen av Odal Meieri For det andre fordi vi i kommunen har nedlagt mye arbeid i denne saken G. Gundersen A/ S var i slutten av mars i år i kontakt med Sør-Odal kommune, der man luftet spørsmålet om å få l iet en industrihall på 1000 kvadratmeter på Tronbøl av Sør-Odal kommune der man ville etablere helseklibrødfabr i kk Sør-Odal kommune så svært velvillig på denne saken , og i slutten av mars fikk kommunen en ansøkning fra G Gundersen A/S om le ie av 1000 kvadratmeter fabrikkhall til dette formålet. Det ble også sendt ansøkn ing til Distriktenes Utbyggingsfond hvor det fremgikk at firmaet ønsket å leie en fullt innredet fabrikkhall med alle faste installasjoner av Sør-Odal kommune. Hallen skulle settes opp av kommunen med finansieringsstøtte fra Distriktenes Utbyggingsfond , og det var også et klart ønske fra søkeren om å overta fabrikkhallen etter 3--5 år Saken ble raskt behandlet i både formannskap og kommunestyre , som enstemmig gikk inn for å bygge industrihallen Lånemuligheter ble undersøkt , og kommunen fikk tilsagn på lån fra Den norske Creditbank på 2,7 millioner kroner Etter at saken hadde vært behandlet i kommunestyret og l i ke før den skulle opp i fylkets arbeids- og tiltaksnevnd , fikk man så brev fra G. Gundersen A/S som takket for rask saksbehandling , men meddelte at saken foreløpig måtte legges på is, da de hadde sett på aet annet alternativ 29 juni gir så G. Gundersen A/ S endelig beskjed om at de hadde fått lokaler i Larvik og oppgir som grunn at de var presset av tidsfaktoren - Men hv i s G. Gundersen A/S hadde fulgt opp saken og ikke lagt den på is , ville denne industrihal len kunne blitt re i st ganske fort , sier ordfører

Myrvang - Nå sitter vi igjen med en papirhaug og en masse bortkastet arbeid , samt et l ånetilsa gn fra DnC på 2,7 millioner kroner , sier Myrvang , som sterkt beklager at saken fikk et slikt utfall. I en lederartikkel dagen etter (12 juli) heter det bl.a : « Firmaet som skulle bake brød på Sk a rnes har tydeligvis drevet etter den velkjente oppskr i ften med å spille i<o mr,1unene ut mot hverandre Det ble slengt ut åte både i Nord-Odal og Eidskog , lør man bestemte seg for Sør- Odal. Og når alt s\ er klappet og klart flytter bedr i ften uten videre ti ILarvik! Det var sjongler i nger av denne art som loven om etableringskontroll bl.a skulle gjøre en slutt p å Men det er tydeligvis ikke skjedd i dette tilfellet , fordi bedriften er så liten at den faller utenfor regelverket. Slik ett har man altså uten konsekvenser kunnet holde flere kommuner for narr Det so m her er skjedd er ikke i etableringslovens ånd. Selv om det ikke rammes av dens bokstav .n

Så langt lederartikkelen «Glåmdalen».

BK vil for egen del tilføye at det her ikke er grunn til å klandre G. Gundersen A/ S for den prosedyre som her er fulgt. Dersom ikke et firma skal kunne søke på flere aktuelle prosjekter/ lokaler i flere kommuner , ville hele firmaets drift kanskje måtte innskrenkes eller i verste fall stoppes inntil de impliserte kommuneadministrasjoner var ferdig med sin behandling , evt. avslag og saken muligens kunne gå videre til neste kommune.

Dette er uholdbart i praksis. Næringslivet må kunne få rette forespørsler rundt om uten å bli hengt etterpå. At den lokale Apressen er lei seg , er selvsagt innlysende. 25 arbeidsplasser gled ut av vinduet.

Østlandsk leieproduksjon i postkassa ! ?

En større dagligvare-distributør søker i disse dager kontakt med bakeribedrift på Østlandet for produksjon og pakking av et spesialprodukt. i en billet-merket-annonse i Aftenopsten forleden fremgår det at selve produksjonsprosessen er enkel , men at produktet krever betydelig pakkekapasitet. Bedriften det søkes etter bør ligge på Østlandet , men ikke nødvendigvis i Oslo Omsetning og eventuelt garantert uttak vil man gi opplysninger om senere , heter det. • I den ellers anonyme annonse fremgår det intet om hvilken type produkt dette er Og i denne forbindelse vil vi minne om faren ved å inngå avtaler om private brand / privatmerke-produksjon for større distribusjonsfirmaer. Faren merkes ikke før den dag når man mister produksjonskontraktene til en prisbilligere konkurrent - og sitter der med et altfor stort kapitalkrevende utstyr og det berømte skjegget i postkassa!

Bruk i hvertfall en særdeles god advokat før eventuell kontraktunderskrivning !

PETER PAN 0

Manpower får dispensasjon også for butikk /lager

OSLO

Manpower A/S får fortsatt adgang til å skaffe korttidshjelp til butikk og lager i varehandelen Mens firmaet fra tidligere har Kommunal- og arbeidsdepartem entet nå omgjort et vedtak i styret for Arbeidsdirektoratet og gitt to års dispensasjon også for de to nevnte områder

NY TRALLEOVN

ELEKTRISK ELLER OLJEFYRT

INSTRUMENTER

FOR BARE 15 °lo HØYERE

PRIS OG 10 °lo STØRRE

PLASS, FÅR DE DOBBEL

KAPASITET

ved hjelp av å plassere to standardplater ved siden av hverandre i en spesialtralle STANDARD TYPE BREDDE DYBDE HØYDE PLA TESTØRRELSE

DSTU -11/E 1940 mm 1490 mm 2475 mm 2 x 630 x 470 mm

DSTU -11/ O 2380 mm 1490 mm 2475 mm 2 x 630 x 470 mm

DSTU finnes også med to ovnsrum

Hjalmar A . Amundsen A/ S - Spesialforretning for bakerier og konditorier Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) ,:, 3 5 63 80

Nyttige bransieti,s om nceringsmiddelinclustrien

·d erfor

Proquksjmol'.l,dsdelindustrien nænngs

Ønsker De at Deres bedrift skal være konkurransedykt ig - og at den fortsatt skal være det , selv under en stadig hå rdere konkurransesituasjon ? Foregår produksjonen på den mest økonomisk e og rasjonelle måten ? En rasjonell produksjonsmetode e r av vesentlig betydning for god drift søkonomi Ved hjelp av trykkluft kan en rekke arbeidsoperasjoner heiautomatiseres Atlas Copco kan tilby Dem det utstyret De har behov for. Vå re i ngeniør e r bistår med råd og utvikling av produksjonsmetoder og -systemer Mulighetene er mange , og derfor har v i laget en katalog med eksempler på mekanisering , automatisering og miljøforbedr i nger Eksemplene er hentet fra eksisterende norske og utenlandske bedrifter

Ta kontakt med oss pr te.le/on - eller send noen ord og be om å få brosjyren tilsendt. Den koster ikke n oe!

Jlilasl:-Opæ en god industripa rt ne r

OS LO Lorenfaret 1 Økern - Oslo 5

80

T RONDHEIM Lade Alle 69 7000 Trondheim Tlf .: (075) 15 940

MO I RANA Nesnaveien 51 8614 Ytteren Tlf .: 078) 69 466

N AR VI K Faqernesve i en 22/24 8500 Narvik

Tlf .: (082) 42 413

J[tlas u,p<'O -

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art. Utvendia mål (kasse) nr. Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180·11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm

204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer !ril +40°C til + 100°c Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Høyde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit 150mm 27 Iiter Hvit eller lys egr å 290mm 27 liter -•-

290mm 541iter -»-

125mm 13 liter Hvit

210mm 23 liter -·-

300mm 33 liter _,,_ 173mm 42 liter Hvit

A . S . THOR DAHL ' * PLASTINDUSTRI

Tlf (033) 78293 • Telex: Oslo 18 777 • Tlgr.adr.: Thoren • 3201 Sandefjord

Planmessig investering ga bedre

lønnsomhet og øket brødsalg i Larvik I

Landsforeningens arbeid med å skape bedre brødavdelinger i landets kolonialforretninger, supermarkeder og andre steder hvor det selges brød og kaker, ser ut til allerede å ha båret frukter. Firmaet R A Næss & Sønn A/ S i Larvik har gått helt nye veier, og for en tid tilbake fikk Baker - Konditor invitasjon til å bese de nye brødavdelingene firmaet har skapt i 7 forskjellige supermarkeder i Larvik-distriktet.

Firmaet har sammen med eierne av de forskjellige supermarkeder gått til anskaffelse av totalt nytt utstyr til den enkelte brødavdeling. Det er innkjøpt nydelige disker for presentasjon og salg av kaker, og for selve brødavdelingene er det laget istand pene og praktiske reoler og bambuskurver. Omkring det hele og som bakvegg på brødavdelingen er det benyttet fliser og annet miljøskapende materiale .

Resultatet av dette har vært ganske enkelt fantastisk.

Salgsøkningen i den enkelte butikk, når det gjelder brød og kaker, varierer fra 100 til 400 % BakerKonditor har under samtaler med eierne av de forskjellige butikker fått bekreftet at forbrukerne er me-

get opptatt av kakedisken og at salget av ferske kaker er blitt meget tilfredsstillende, ja langt utover alle forveninger! Det hender titt og ofte at det er store køer i brødog kakeutsalget, og det er til tider nødvendig å ha både 2, 3 og 4 ekspeditriser i avdelingen.

Under samtalen med bakermester Svein Arne Næss og hans kontorsjef Johnsen ble det snakket mye omkring denne nyskapning av brød- og kakeavdelingen Bakermeestr Svein Arne Næss var i starten redd for at salget i hans egne øvrige filialer i Larvik skulle synke vesentlig Det har til hans forundring ikke vært tilfelle. Salget der har holdt seg meget godt hittil , og det synes ikke som om salgsøkningen i supermarkedene har hatt noen innflytelse på salget i hans egne spesialbutikker Det synes heller ikke som om Svein Arne Næss sine konkurrenter i Larviksområdet har følt noe særlig til den økede konkurranse fra supermarkedene og varehusenes side

Dette synes å vise klart at det er et enormt udekket marked både for kaker og brød . Det gjelder bare å skape den impuls som vekker forbrukernes interesser, og det er nettopp det firmaet R. A. Næss &

Sønn A/S i Larvik har gjort på denne utradisjonelle måte.

De brød- og kakeavdelinger som firmaet har montert har kostet penger, men hverken bakerifirmaet eller supermarkedene er i tvil om at investeringene er meget lønnsomme.

Baker - Konditor er enig i at det kan være rikitg å satse så stort i supermarkeder hvor omsetningen er over et visst nivå. A satse på den samme måten i en mindre kolonialforretning vil neppe være mulig, men det er likevel hevet over tvil at også salget i de mindre kolonialbutikker og mellomstore butikker kan økes vesentlig ved å

Brødavdelingen i et supermarked som BK ' s utsendte medarbeider besøkte i Larvik forleden Legg merke til det hyggelige miljøet med blomster, moderne kakedisk med godt utvalg og kaker og brødet på pene hyller bak Bakveggen er belagt med fliser , og taket er nedsenket på en helt spesiell måte

Her er brød- og kakeavdelingen i et annet supermarked , hvor konditor i et er flyttet inn i supermarkedet. Legg merke til det gode utvalg av ferske kaker Det er spesielt økt salg av kaker som har vært resultatet av denne innredning Forbrukerne må få lyst til å handle under slike forhold Utsalgsprisene ligger på normalt nivå.

,,Ansiktsløfting"

Har De planer om en ansiktsløfting av Deres utsalg?

.Kontakt oss for uforbindtlig forslag til planløsning.

Våre forhandlere, og konsulenter står alltid til Deres disposisjon.

Vi leverer enkeltdisker, samt komplette utsalg. Godt utvalg av kurver, traller, forskj. montere fra vår leverandør:

Fremo Inventar - Danmark

Vi gratulerer bladet med jubileet, og håper på fortsatt vekst og framgang.

11~,ta=Æt·i-fJ,...

TØNSBERG

Boks 40 - 3130 Teie

Tlf .: (033) 21435

Vårt firma utfører:

Reparasjoner og service av alle ovnstyper , maskiner og utstyr

Av egen produksjon har vi:

Transportører , hvilebaner , traller til tralleovner , kjøle - og fryserom , og alt i bakeplater

• Vårt firma har i disse dager overtatt Leif FALCH ' s bakeri- og konditori-artikler , hvilket gjør oss i stand til bl.a . å levere de velkjente rulade-automater

Baldersgt 5 , O slo 2 Tlf. (02 ) 44 32 57

NORSK HVETE I BRØDfAELET

Ca 85 0/o av vårt brødkorn er hvete. Den har tidligere hovedsaklig blitt importert fra oversjøiske land , men i de senere årene har Sverige og vårt eget land kommet sterkere inn i bildet.

Norsk hvetedyrking har tatt seg godt opp , og i 1975 og 1976 brukte handelsmøllene ca. 10-13 0/o norsk hvete i kornblandingene. Resultatet har vært godt idet norsk hvete kvalitetsmessig har ligget på linje med Hard Winter

I 1976 var avlingen av norsk hvete ca. 65 000 tonn og det alt vesentlige ble berget under gode forhold slik at storparten ble nyttet i brødmelet. Også for 1977 er det utsikter for en god hvetehøst. Hveten blir skarpt kvalitetssortert på mottaksstedene slik at møllere og bakere kan regne med en kvalitet på høyde med tidligere år og med en sannsynlig andel av norsk hvete i kornblandingene på 15-20 0/o

Hovedkontor : Stortingsgt. 28 , Oslo 1 Tlf. (02) 41 45 00

Avdelingskontorer :

Moss , Kongsvinger , Hamar, Gjøvik , Tønsberg , Forus , Trondheim , Verdal.

LARVIK forts.: Slik skal og kan det gjøres~

Se hvor hyggelig denne brødavdelingen ser ut. Under taket er det en artig dekorasjon som automatisk tiltrekker seg oppmerksomhet hvor man enn er i butikklokalet

skape bedre brød- og kakeavdelinger Muligheten for å finne frem til de riktige løsninger for presentasjon av de kaker er absolutt til stede , og det samme gjelder utstyret for større salg av brød Baker - Konditor vil utfordre bransjens utøvere til å skape bedre brødavdelinger, og i løpet av høsten vil det også foreligge forslag fra Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S om hvorledes bedre brødavdelinger kan skapes. Baker- og Konditor-

er en annen brødavdeling i Larvik Det vi spesielt legger merke til her, er bastkurvene og de pene serviettene. Som i de øvrige brødavdelingene er bakveggen belagt med fliser Brødet er i alt vesentlig u i nnpakket!

mestrenes Landsforening har nemlig i løpet av et års tid arbeidet med en større undersøkelse for å klargjøre brødets plass i butikker av forskjellig størrelse , og denne undersøkelse foreligger med det aller første i rapports form. Den vil bli sendt alle utøvere i bransjen og også til konsulenter som innreder nye butikker Vi håper at dette skal bli til glede for barnsjens utøvere og dens forhandlere

PETER PAN

Bankgiro tar tid

En undersøkelse som Økonomisk Rapport tidligere i høst har gjennomført viser at det tar opptil 11 dager å få penger gjennom det nåværende bankgirosystemet her i landet. Adm. direktør Odd Alexanaer i Bankenes Betalingssentral opplyser til bladet at man har hatt store problemer i sommer på grunn av nedslitt EDB-utstyr. - Efter de opprinnelige planene skulle vårt nye anlegg for lengst være på plass , sier han. - Vi måtte 1 mars i år ka nsellere vår avtale med leverandøren av det nye utstyret fordi denne ikke fikk dette til å fungere som forutsatt. Vårt nye anlegg er nå under innkjøring og vi håper at vi er i rute igjen om ca. to måneder

Denn e innredning i en Larviks-butikk er bl.a. et av de konkrete resultater av et , etter forholdene , imponerende og målbevisst teamarbeide i Næss & Sønn A/ S ' ledelse hvor bakermester R. Næss , kontorsjef Johnsen og reklamesjef Kristiansen har bidratt med mer enn bevisende resultater Bakermester Næss glemte ikke sitt hovedutsalg (vårt bilde) da han p lanla modernisering av sine filialutsalg Mange går med ideer , men setter dem sjelden ut i livet. Bakermester Næss setter stadig nye ideer ut i livet. I dette tilfelle har han et aktivt arbeidende konditoriverksted i forbindelse med utsalget , hvor kundene kan bestille f.eks. bløtkaker, og deretter gjennom et panoramavindu kan følge konditorens arbeide til man får kaken utlevert. Publ ikum i Larvik vil nok vite å sette pris på dette interessante og enkle tiltak

Ifølge Økonomisk Rapport har de betydelige problemene som BBS har hatt de siste månedene virket negativt inn på det renomme som bankgiro var i ferd med å opparbeide i forhold til postgiro. Eftersom det til enhver tid befinner seg milliardbeløp i bankgirosystemet, er det åpenbart at f eks. en dags forsinkelse vil gi bankene en rentegevinst og et godt tilskudd til arbeidskapitalen.

Her

Verdifull oppsumering av bransjens status under Representantskapsmøtet

Representantskapsmøtet på Voss diskuterte vesentlige oppgaver for baker- og konditorbransjen. Referat fra representantskapsmøtet blir sendt alle medlemmer av Landsforening og Servicekontor Av de viktigste saker som ble behandlet skal følgende nevnes :

• Problemer vedrørende rabatter og tilbud

• Administrasjonen og styrets behandling av de lokale prisrabatt- og konkurranseforhold.

Tidligere formann i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund , Åge Pettersen , snakker rett fra leveren til representantskapets medlemmer

• Fastsettelse av nye vedtekter og nye regler for innkrevning av kontingent for Brødfakta , samt presentasjon av arbeidsopplegg for informasjonsarbeidet.

• Forslag til nytt navn for Brødfakta : Baker- og Konditorbransjens Informasjonsorgan (BKI) .

• Problemer omkring BKLF ' s lov § 2 - (enhver bedrift i Landsforeningen er forpliktet til å være medlem av områdesammenslutning samt lokalt laug hvor sådant finnes)

• Diskusjon vedrørende oppheving av håndverksloven

• Diskusjon omkring BKLF ' s vedtekter og bestemmelser om gjensidig medlemskap i HAF og NHIF

• Friske og personlige tanker omkring utviklingen av baker- og konditorbransjen ved konditormester Otto Geheb

• «Rett fra leveren » - ved Åge Pettersen i NNN / LO

• Valg av ny viseordfører for resten av perioden

• Behov for kontingentforhøyelse i BKS

• Miljøvernlovens betydning for baker- og konditorfagene

• Nye opplæringsplaner for bakerog konditorfagene

Det viktigste vedtak som ble

på V oss

gjort under representantskapsmøtet må man vel si var vedtaket om Brødfakta. Alle medlemmer i Landsforening og Servicekontor er etter dette obligatoriske medlemmer av opplysningsorganet , og avgiften forhøyes fra kr 0 ,20 til kr 0,50 pr. 100 kg mel.

- Nå skal det virkelig bli mulighet til å slå et slag for brødetlevebrødet, som ledende tillitsmenn uttalte til BK etter det for bransjen historiske vedtak var fattet.

Representantskapsmøtet bekref-

Stemningen var høy under middagen , lørdag kveld 1. oktober da det ble servert «smalahove på ekte Vossa-vis " Mange syntes at smalahove hadde et sørgmodig uttrykk der det lå på tallerkenen.

tet på nytt medlemmenes vilje til positiv innsats for baker- og konditorfagene. Fagene går en sikker

fremtid i møte under ledelse av disse dyktige medlemmer.

Konditormester Otto Geheb , formann i Brød fakta ' s arbeidsutvalg , orienterer omkring behovet for å styrke Brødfakta ' s organisasjon og økonomi

Representantskapets medlemmer følger forhandlingene med stor interesse og aktiv innsats Fra venstre ser vi Arnt Hansen , Victor Holthe , Kaare Nordby , Lindvik , Kjell Thoen , Svein Arne Næss , Rolf Solhe i m , Nilsen , Albert , Falleth , Bjørken , Sigernes , Henriksen , Geheb , Hals , Tellefsen , Helgesen , Skarrud , Raahodl t , Thingnæs , Kjærland , Ydda! , Samson , kjeldal , Asbjørn Hanse n , Nicolaysen , Berg

Pressekonferanse på Fleischer Hotell. Representantskapets ordfører Ørvar Helgesen til høyre og Landsforeningens formann til venstre , orienterer lokalpressens journalister omkring represent nt skapsmøtets saksliste og andre vesentlige saker i nnenofr baker- og konditorbransjen

Representantskapet s ordfører , aktive konditormester Ørvar Helgesen , le det forhandlingene med mynd ig røst , hånd og klubbe. Til høyre Brødfaktas informasjonskonsulent Be nte Fuglestad

Landsforeningens styre gjennomførte styremøtet under togreisen fra Oslo til Voss , fredag 30. september Bildet viser Landsforeningens formann , baker- og konditormester Haakon Hals , konditormester Helge Skarrud , konditormester Tore S i gernes , bakermester Reidar Helgesen

VESTLANDET

Referat frå årsmøtet 1977

Laurdag 24 og sundag 25 september 1977 vart det halde årsmøte i Vestlandske Bakarforbund . Møteplass var Mongstad Gjestehus på industristaden Mongstad i Lindås kommune i Nordnordland Me samlast til lunsj laurdag kl. 13. I alt var det møtt fram 50-60 deltakarar. Millom desse var også eindel gjester, nem leg : direktør Flesland frå Landsforeningen , konsulentane Leikvoll og Scharff frå Forenede Margarinfabrikker A / S , konsulentane Frium og Minde frå A/ S Pals og konsulent Andersen med frue frå Stormøllens Salgs A/ S. Under lunsjen vart me ynskt velkomne til Mongstad av ein av forbundet sine medlemer , nemleg hr Øksnes som driv bakeri og handel på Fonnes , eit lite stykke veg frå Mongstad. Han gav samstundes ei grei orientering om Mongstad og distriktet omkring, også med historisk attersyn , i «historisk stil ». Kl. 15 skulle det vera omvisning på Rafinor Men dette vart diverre ikkje noko av , då det viste seg å vera

mage/eg å få sleppa inn på oljeraffineriet

lstadenfor fekk me busstur rundt i raffineri-området og vidare over dei 3 nye bruene som bind Fosenøya til Lindåshalvøya Veg byggjer land , heiter det. Men dette med bruer i eit sundkløyvd kystlandskap , det er verkeleg å «byggja landet ». Desse 3 elegante bogan over idylliske sund, med høvesvis 214, 205 og 35 meters lengde , som

e

årsmøtet i Vestlandske Bakerforbund lytter til kakedemonstras jon , gjennomført av salgssjef Fr ium , A/ S Pals

vart opna 14 august 1971 , og kosta då 10 millionar med tilknytingsvegar , gav 1200 menneskje i Austrheim fastlands - samband Me køyrde vidare på rundtur i Austrheim og fekk sjå ei fin bygd i eit nydeleg haustver Me fekk også sjå at mykje har endra seg i denne vesle kystkommuna i desse 6 åra sidan bruene kom Som ein kuriositet kan nemnast at me også var ein tur nedpå

Norges vest/egaste kai : Ervik kai

Laurdagen var elles som eit slag «Fagleg kongress »: Kl. 16 : Demonstrasjon av råvarer og hjelpemidlar i faget , der konsulent Frium frå A/ S Pals gav oss ein mykje lærerik og interessant orientering om framstilling av brød og kaker med tildels nye og effektive hjelpmidlar. Kl. 18: Hr Oma , frå Priskontoret for Vestlandet , var tilstade og fortalde om dei reglar og forskrifter som ligg til grunn for prisfastsettinga på brødvarer etter tariff-avgjerda i vår.

Direktør Flesland fortalde om BKLF sitt sy n på denne prisreguleringa, og om deira mange møter med prisdirektoratet om desse spursmål. Det var høve til innlegg frå salen , og dette høvet vart flittig brukt. Det kom igang ein livleg debatt , som sikkert var nyttig og lærerik for møtedeltakarane , og kanskje også for talarane

Middag kl. 20 : A / S Pals , ved hr. Frium , var vert ved denne festmiddagen Det var god mat , ei rekkje talar , morosame stubbar og god stemning. Ogs å ved kaffibordet var det ymse underhaldning, millom anna så les Øksnes eigne dikt. Etterpå var det dans til ut i dei sm å timar

Sundag tok sjølve årsmøtet til kl. 9!

Sak 1 : Formannen ynskte velkomen og takka for gåver frå ymse firma Han sa minneord over tidlegare formann i Vestlandske Baka rforbund , Garman Bore , og andre kollegaer som var døde sidan siste årsmøte.

Sakliste og innkalling vart godkjende

Sak 2 : Desse vart valde til å skriva under møteboka saman med styret : Arne Magnussen og Sigurd Dalland.

Sak 3 : Til møtestyrar vart vald formannen , Sigvald Heilevang

Sak 4 : Årsmeldinga vart referert punktvis. Thor Eriksen hadde merknad om at ein burde ha fleire styremøter , serleg i samband med tariffoppgjerd , prisforhandlingar og liknande viktige ting Rekneskapet vart godkjent utan merknad

Sak 5 : Brødvekter og prisa r Formannen sa nokre ord til innleiing , så fekk Flesland ordet. Han sa at vektene var fastsette ved lov , så dei kunne ein ikkje endra på Det var elles ein livleg prisdebatt , som også denne økta krevde lang tid

Sak 6: Kakefabrikk i Vik i Sogn Formannen og Flesland fortalde det dei v is ste om dette prosjektet. Det vart mykje snakk for og imot å ta denne saka opp med myndighetene. Thor Eriksen gjorde framlegg om å utsetja saka inntil ho vart betre utgreidd Forslaget vart vedteke med stort fleirtal.

Sak 7 : Val: Formannen sa frå seg attval , og etter skriftleg val og omval vart Thor Eriksen , Tyssebotn , vald til ny formann

Styr emedlemer elles :

Nordfjord : attval av Hans Ydd al , styremed lem attva l av Blålid , varamann

li Vestlandsnaturen kan gi de støsrte overraskelser Oljeraffineriet på Mongstad e r et av di sse overraskelser som deltagerne i Vestlandske Bakerforbund ' s årsmøte ble møtt av.

Deltagern

under

Før års møtet startet gjennomførte man en biltur i den vakre vestlandsnaturen He r er deltagerne sa mlet på Haugland ferjeleie

Aluminium industribrett

• Heipresset utf ø relse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer g ir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegens ka p er • Leveres i to størrelser .

Vi lev e re r ogs å a lumin i um kass e r med andre dimensjoner - ogs å etter kund e ns e gn e m å l. Aluminium tilfr e dsstiller de strengeste k rav til hyg ien e, kom binert m e d lav v e kt og stor styrke Be om brosjyr e o g t i lbud .

Nordisk Aluminium a.s.

GRUPPEN

Sunnfjord :

attval av Ragnvald Trovik , styremedlem

attval av Arne Lesta , varamann

Sogn:

attval av Kåre Aarskog , styremedl. attval av Øvstetun , varamann

Nord- og Midthordland :

då styremedlemen der , Thor Eriksen , vart vald til formann , måtte det veljast ny Sigvald Heilevang vart vald

Sigurd Dalland , attvald som varamann

Sunnhordland :

Harald Henriksen sa frå seg attval.

Kjell Sinnerud vart vald . Finn Larsen vart attvald som varamann

Voss og Hardanger :

Sigurd Kjærland , styremedlem , attval.

Arne Magnussen , varamann , attval.

Val av 2 revisorar : Bjarne Drageset og on Ystås , atvtal.

Det vart vedteke å velje ei fagleg orienteringsnemnd , og at arbeidsutvalet skulle ha denne jobben Vidare vart det vedteke å velja valnemnd , og desse vart valde : Harald Henriksen, som formann , og Sigurd Dalland og Odne Fimland som me lemer

Årsmøtet var avslutta litt før kl. 13.

Medan årsmøtet stod på var damene på biltur til Aasga r d JMøbelfabrikk i Lindås. På Iabrikken vart dei vist kringom av disponenten , ti dlegare stortingsmann Lars Aasgard Det var fine møblar , og dei var serleg impone rt over den heilautomatiserte produksjonsgange Og elles så fekk dei samstundes ein fin rundtur i Lindås kommune i det vakre veret.

Kl. 13 baud Forenede Margarinfabrikker A / S på middag , og deira representant ,

Henrik Scharff var ein framifrå «kjøgemeister »

Det var her takketalane gjekk av stabelen Det vart ikkje tid til det på møtet. Den nye og den gamle

Ein hyldningsprolog til Vestlandsbakeriene!

Under Vestlandske Bakerforbunds årsmøte lørdag 24 september holdt bakermester Harald Øksnes denne flotte «hilsnings-prologen » til møtets deltagere .

«De er alle velkommsn til Lindåsneset O{; til Austrheim komune , og til Noregs ves tlegste fastland Ja og etter geologane er denne slaen med dei eldste bustader i Nord- Europa De kan om de får tid , sj å Noregs vestlege fastlands ka i , som t i dlegare var utgangspunktet sjøveien til adm i nistrasjonen i Austrheim komune

Berre for nokre veker sidan , var der fire jarlar att her i lindåsneset Det vil sei bakarrar De i se ndte bod til kongen ( He ilevang), som har sit sete på Askøy , om han kunne korne å vitje dei. Kongen tok mot tilbodet med gleda Det såg ut til at han likte seg godt her Han glytte ofte burt p å det sleikjande ljosskjæret i n ordaust , og m in nast sikke rt attende til vardebåli. Men no var det fred mellom grannar

l r gen av Jarlane drøymde om at han kor,: , t i l denne tingvollen med heile sin hov 1ingher for å halde tingmøte (Årsmøte i Vestlandske Bakerforbund )

Frnn som er utgrave i Austrheim går att e r:de til år 2000 før Kristus Av funn kan nemnast : Mannsgrav med spjot , brunje , hjelm og nasejarn Kvinnegrav med sine smykke Fleire klebergryter og bronsekje l ar , og øksef unn av alle slag mest på kvar einaste gard , og mange funnstader er enno i kkje utgrave

Den elste kyrkja ein finn nemnd i Austrheim er frå 1329 , altso 648 år sian I mellomtida har her vore bygd nye kyrkjer , den siste i 1865 , h e r er seinare gjort indre forandringar

Eg m å f å lov å _ nem ne at d å den siste kjyrkja skulle byggjast , vart det pålagt kvar gard å skaffa stein til kyrkjemuren Mykje av steinen vart ført i båtar og boren til kyrkjestaen

Fi sket har vore det største grunnlaget i si tid for å eksistera her i kyststroka Mykje har forandra frå det gamle landnot fiske til i dag So kom snurpebåtar , der dei kunne ta silda midt i ein fjord , og på sjølve ha'let. Der oppstod stri om dette fiske , no v i lle det snart ta Plutt på heile

formannen hadde kvar sin runde Flesland helsa frå Landsforeningen. Det vart og nokre saksinnlegg som det ikkje vore plass til på møtet.

Og så var det oppbrudd. Alle gav

silda I Austrhe im fins i dag moderne fiskeb å tar , med dei mest avanserte utstyr , og med hypermoderne innreiing Ja , ein kan bruke dei på krusietur til kanariøyane. Kvar gong der er komen noko nytt på fiskerisektoren har dette vorte bannlyst. Dette er i kkje noko nytt I denne forbindelse vil eg nemna noko so m eg ikkje trur De har høyrt. Handsnøre var eit vanleg fiskereidskap. Men hør no. På 1600-talet kom det som ein kalla line Besk r i velsen var : En tynn tråd , med knappenålsangler , med ein silkesløyfe som agn

Då skal eg se i det vart røre langs heile kysten. Der vart sendt søknad t i l kongen av Danmark for å bruka ho , og kongen godkjente ho til bruk p å Lofoten På vestlandet raste str i den hardare enn verst. De sa at dersom ein bjynte å fiske med dette redskapet , ville dei fattige til slutt svelte i hel, der ville ikkje finnast fisk att til de i. No kjem det felslege

Der er beskreve at ein kappelan i Fusa , frå pr ikestole n bandstøyte to bønder som hadde forsøkt denne lina , i fylgjande ordelag : Gå ut av kirken og far djevelen i vold til hals

Kommunikasjonen med fastlandet og Fosenøya , de r komunesenteret ligg , saman med lensmann og prest , dokter og jordmor , var med robåtar , se i nare vart det motorbåtar , og til slutt ei lita skuleferje som dreiv rute No er kommunikasjonen knytt saman med bruer De bør sjå de i dersom de får tid til det.

Vegane me tidlegare køyrde på til fergestaden i Knarvik , var smale grusvegar , spekka med krokar og svingar Ein busssjufør frå Fana spurte ein gong korleis me kunne koma oss fram på slike vegar. Då svara e i n stril : Det går betre dersom du kjører på krokut bens i n , det gjer me

Det er ei plikt

Men ikkje berre det.

Det er ei stor gleda for oss her p å strilelandet å ynskje færdafolket som er her i dag , både kvinner og menn Eit hjarteleg velkommen til oss , og til denne slae n.

Men no er det vel på tide at tingmennene kan starta på dei sakene dei er komen for å tala , ei samrøa som eg håpar vil verta til gagn, for oss her på slaen , og for de i som er komen her på gjesting Atter eit hjarteleg velkomen til alle bakara og baker in der .»

HARALD ØKSNES 0

uttrykk for at det hadde vare ei gild og lærerik møtehelg , ei fin samling av Vestlandsbakarar , som gav von om ei lovande framtid for Forbundet vårt.

HARALD HENRIKSEN

Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer .

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

Baki-produktene garanteres av • Eple og ananasmarmelade Bakfaste <t c)TOlllM.11 CB BK<- ..,E

1 8" J ORM~RlfUM At ~ • Overtrekkgele

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord (02) 19 24 10

Brukes med fordel til kremfløte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet 1- og økonomi. m i

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot 8 bakeribransien. X ex

Deres problemer er også våre problemer E 3 z

LVESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt . 36, 5000 Bergen

Tlf {05 ) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

OVERTREKKSJOKOLADE

Kunne denne lages bedre? OKI ville gjøre det. Lys og mørk

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF : SENTR .B. 20 8918 DARRES GT 3

Dr. tech. Arne Schulerud

Er "mesterbrødet" egentlig godt nok?

Det er skjedd store forandringer med brødtypene de siste 30-40 år Før krigen holdt kneippbrødet jevnt over 3/ 4 sammalt hvete , og husholdningsbrødet , som var hovedtypen dengang.hadde 60-70 % blandet siktemel. Natthev av rug var nærmest obligatorisk, og flere bakere fant fordel i å bruke den i kneippbrødet også. For rundstekt husholdningsbrød var grisling en selvfølge , og snittingen var nødve dig for at den tette grislehuden ikke skulle revne. Det var variasjon i brødtilbudet , kundene kunne få det dobbeltstekt eller lettstekt efter ønske , også fra de mer fabrikkmessige bedrifter Der var franskbrød som var pent rutet opp med snittekniv, og frøbrødene fikk en pikant liten deigstrimmel spent tvers over toppen. Og brødet skulle være ferskt , helst varmt , når det kom til butikken Dette fikk bakerne tid til, enda

morgenpresset var like hårdt den gang.

Alt dette er blitt borte Husholdningsbrødet har gått sterkt tilbake , og det som er igjen er så hveteblandet at det kan ligr.e loffen til forveksling. En del nye blandingstyper av sammalt og hvitt mel er kommet til , men «kneippbrødet » er hovedtypen Det er best å sette det i anførselstegn, for dagens brød har ingen ting å gjøre med det brød som pater Sebastian Kneipp i sin tid lanserte

Grunnen? «Folk vil ha det så ' n », sier bakerne , og det er mulig de har rett - de som fremdeles kjøper brød Men hva med alle de som ikke kjøper? Ifølge en artikkel i Baker og Konditor nr 3/ 77 går 44 prosent av alt matmel til hjemmebaking. Ser vi på bakerienes produksjonsmønster i dag , er det en fordel at alt brød kan gå med samme takt over raskebane og gjennomløpsovn uten omstillinger , og dette oppnår en lettest om alle deiger er så hveteblandet at de er noenlunde like å behandle Er det da noe rart at

den alminneligset klage på kjøpebrødet er at alt brød smaker likt , eller det smaker ingenting?

I 1970- 71 , da melforbruket var lavest , lå det på 67 ,5 kilo pr . innbygger i året , men i 1976 var det steget til 72 ,5 kilo.

Men bakerne har stått stille Forbruket av sammalt hvete har steget med 17 ,3 % , og sammalt rug med 26,4 % Dette falt i sin helhet på mel i 1-kilos posepakninger , so knapt kan brukes til annet enn hjemmebaking

Selv om det nu ser ut til å flate seg ut , er det bare å fastslå at hjemmebakingen har hatt en svær økning i de senere år Den understøttes av en jevn flom av brødoppskrifter i aviser og ukeblad , ja til og med Statens institutt for forbruksforskning har engasjert seg for hjemmebaking med veiledninger og oppskrifter, med en tendensiøs liten snert for å mistenkeliggjøre uskadelige og nødvendige tilsetningsstoffer Mange er det nok som finner at det er noen kroner å tjene på å bake selv , men det er ikke det hele , for det bakes også regelmessig i

mange hjem hvor man ikke behøver å se på skillingen.

Hvorfor baker man så? Det kan kanskje formuleres som et spørsmål hvor en av våre store industribakere ble svar skyldig : Hva kan det komme av at hjemmebakt er bedre? 370

Vi kan kanskje dele brødspiserne i to grupper : De som betrakter brød som et i seg selv nokså likegyldig underlag for pålegg, og derfor godtar det som mest lettvint kan kjøpes i nærmeste butikk Den andre gruppen er de som stiller krav til det brødet de bruker Mon ikke de stort sett er å finne i hjemmebakernes krets? De umiddelbare fordeler ved å bake selv er at brødet kan tilpasses

den enkelte families smak , og at det alltid kan serveres ferkst , i alle fall hvis man tar hjemmefryseren til hjelp Og hvis vi studerer oppskriftene for hjemmebaking er det tre hovedtrekk som trer frem : Det brukes mer sammalt , d e kraftigere smak

Der er mer deigvæske , d.e saftigere brød

Det brukes lengre steketid , dvs bedre aroma.

Denne forkjærligheten for sammalt mel stemmer utmerket med det stigende salg av posepakninge som vi så foran , og det tyder på at det må være en anselig del av den mulige kundekrets som vi så foran , og det tyder på at det må være en anselig del av den mulige kundekrets som kunne tenke seg et grovere brød enn det som bakerne leverer I dette har de ogs ll full støtte av ernæringsvidenskapen

INJ>J~l{'s brødpakker

Pakker brød under alle forhold

1 poser .

Brød11akke r 'n : er solid utført og er rimelig i anskaffelse.

Brøclpakker'n: l øfter produktet opp til riktig arbeidshøyde.

B rødpakke r'n: pakker så fort den får brød ( opptil 5 000 i timen)

B røclpakk e r'n: pakker i papirposer , pap irp oser med vindu og plastposer.

B røcl11akk e r'n: flyttes lett fra o vn til ov n

Broclpakk e r'n : kan skreddersyes for D eres behov.

Østmarkvn 25 , Oppsal , Postboks 8 , Os lo 6 Tlf (02) 26 29 90 Ryfylkegt 22 , 4000 Stavanger Tlf (045) 26 530

Og deigvæsken - i kjøkkenet brukes nok noe melk iblant , men også av vann tar hjemmeoppskriftene jevnt over mer enn bakerne bruker Følgen er at hjemmebakt brød kan holde seg saftigere

Så er det stekingen Det som skjer efter at brødet er gått opp og har fått full størrelse er at stivelsen forklistrer og glutenet koagulerer , så krummen binder seg og blir fast. For stort brød tar dette 15-20 minutter Efter dette betyr videre steking at det avgis vann , men dette vannet avgis bare fra det ytterste lag av brødet. Når dette tørker ut , kan temperaturen stige langt over 100 grader, og skorpen dannes Proteinstoffer og sukkerarter i deigen reagerer med hverandre i varmen og danner farve og aromastoffer som gir den appetitlige duften av nybakt brød Noe av dette trenger også innover i krummen, og dette er den viktigste aromakilde i hvetevarer som har lite av andre smaksgivere . Aromastoffene er flyktige og forsvinner efter hvert , det er derfor ferskt brød er best. Alt dette er begunstiget ved hjemmebakingen , og

det er dette bakerne skal konkurrere med hvis de vil prøve å utvide sine markeder. Hvis man bare tenker i kvanta og leveringstider, kutter ut alt som kan koste et minutt eller to , og dertil skjærer ned steketiden til et minimum , da får man nettopp det brød som «smaker ingenting ». Men hvis man vil prøve å hale inn på noen av de 44 % som hjemmebakingen tar , da kommer man neppe utenom å ta opp igje n en del av de håndverksmessige kvaliteter som er blitt lagt vekk og ofret på produktivitetens alter

ARNE SCHULERUD 0

Rekordarte juice-salg Aseptisk pakking gir større holdbarhet - uten kjøling - I og med at Borgar Fabrikker i Fredrikstad i løpet av sommeren tok i bruk enda en fyllemaskin for juice i literkartonger , har vi fordoblet vår produksjonskapasitet , og det behøvdes i høy grad , forteller produktsjef Gunnar Melbøe i Forenede Margarinfabrikker A/ S til BK Maskinene g år for fullt og produserer to Tetra Brik kartonger juice hvert sekunq Metodens største fordel er at kartongene forsegles under væskenivået , ingen bakterier kommer til , og juicen holder seg i 5 måneder , selv uten kjøling Nærmere 90 prosent av ju icen som selges her i landet er appelsinjuice , men etter hvert so m markedet øker blir det også større etterspørsel etter andre s maksvar ianter Derfor kommer vi i høst med grapefruktjuice på literkartonger.

- Juicesalget fortsetter å øke?

- Ja , fler og fler oppdager fordelene ved j u ice , og juice bl ir ikke lenger bare betraktet som en frokostdrikk - etter hvert brukes den ogs å som tørstedrikk hele dagen Vi regner med at det i år vil bli solgt vel 20 millioner liter juice i Norge Omsetn i ngen i år betyr fakt i sk at hver eneste nordmann dr i kker over fem liter juice i året!

- Dere leverer to forskjellige juicemerker?

- Ja , fordi vekstforholdene for appelsinene gir forskjellig smak. Den ene typen få r vi fra Bra s il , den selger vi under varemerket Milda. Den er også noe rimeligere enn Mills Appelsinju ice som er amerikansk , fra Florida Mills Appels i njuice er forresten Norges mest solgte Florida-j uice , mens Milda er den mest solgte Bras i l-juicen Begge er aseptisk pakket , slik at juicen holder seg fem måneder på butikk - gulvet. Dermed kan baker- og konditormestrene bruke kjøledisken til noe annet enn juice , påpeker Melbøe overfor BK ' s medarbeider

Hørt i telefonen:

Sure kaker i Bergen

- Jeg var innom et ellers velrenommert bakeri forleden lørdag for å kjøpe noen bløtkaker i anledning lørdagskosen , summer en herrestemme.

- Og det smakte?

- Bokstavelig talt surt , ja , sier mannen , som antar at kakenes uspiselige tilstand skyldes at de var bakt et par dager i forveien

- Det er nå så , jeg unnder gjerne bakerne den fridagen. Men det er vel bakeriets eller butikkens sure plikt å påse at kakene oppbevares slik at de kan selges i spiselig tilstand Om det ikke er mulig får man heller unnlate å selge slike kaker lørdagene , sier mannen Litt ergerlig for de pengene han tapte , men mest ergerlig fordi lørdagskosen gikk fløyten hos mannen i Bergen.

Revent MIDI tralleovn fra TIPE

·e MIDI tar liten plass, kun 117 x 121 cm, takhøyde bare 240 cm Tas inn gjennom vanlige dører. Står opp fra gulvet på (stillbare) ben Trallene har gummihjul. Lett å betjene Enkelt renhold

e MIDI har automatisk styring av temperatur Tidsinnstillbar damping - rikelig med damp Meget stillegående

e MIDI har fremragende baketekniske egenskaper - for all slags bakverk

Repr Trøndelag og Nord-Norge : Bernh M Røst , Kristianfeldsgt : 7B , 7000 Trondheim Tlf (075 ) 24 987

Repr Vestlandet : Hans G Fristad , V Torvgt 16 , 5000 Bergen Tlf ·(OS ) 2122 99

Dette og mere 19781 •

gJøre 1

Brødfakta ' s a r beidsutvalg og dagl ige l edelse har f ått klart lys fra BKLF ' s repres e ntantskapsmøte om å øke sine aktiviteter i kommende

å r Dette er selvf ø lgelig en gledel i g nyhet for oss Det viser at bransjens utøvere føler et behov for et sentralt markedsføringsorgan

Brødkampanjen 1978.

1. Målsetning

Kvalitat i vt :

Bedre bakerbr ø dets ernæringsmessige status vis a vis hjemmebakt og nye konkurrerende produkter som trenger i nn på brødets naturlige bruksområder

Kvan itativt :

Økes salget av brød fra bakerne. Vi vil forsøke i våre aktiviteter

å understreke brødets sunnhetsverdi og knytte sammen mulighetene for mer brø d i kostholdet med

* Bakermester Ørn ul f Rønni ng , Var dø , fylte 70 å r , 27 a u g u st I 1938 f i kk ha n hå nd ve r ks br ev , g je nnomg ik k hande lsskole , o g starte t sa mm e å r eget f i rm a Rø nn i ng ha r væ rt formann i Va rd ø Hå ndverksf o rening o g med le m av r e pr ese ntant s kap e t i BKLF

* I sis t e n um mer av «Hånd verk & In d ustri » er bakermester Knut Svendsen på Hu ndorp viet o p p m erkso mh et. H an sier ti I bl ad et at h an ser h e lst verd en i sols k i nn tross lang a rbe id s d ag og mye m as Knut Sve nd se n er b å d e br ødkjør e r , konto rs j e f o g b a n k bud. Som h o bby h ar han fo t o graf ering og ha n er for m ann i sk ikrets en Bl ad et me n er e ll ers a t Sve nd sen er e n f i n re pr ese nt a nt for h ån d v e rke rst ande n

* « - St a kk ars lør dag s b a ke re De f å r ik k e e ngang lov ti l å m e le si n egen kake! » hevd er VG ' s egen vu lgære mask o t , bomsen «Laffen ».

Derso m han e n ga n g h ar a rb ei d et i et bakeri p å en lør d ag , m e n s al le a ndre er p å wee ke nd , så tar v i allikevel sja n sen på å hev d e , at vi k la rer oss b ra u te n ham , f o rtsa tt !

A t VG er for fo rt sa tt lørda g sba k i ng , bekre fter bare n or s ke a vis l eseres o p pf at n i n g o m at avise n e r ut e n b akk e k o nt a kt Dvs n oe h øyt f l y ve nd e i si n e t eo r ie r God be d ring!

til skal vi

bakerens store utvalg. Brød er ikke spennende lesing Derfor har vi valgt å utforme annonsene enkelt , men alikevel p å en slik m åte at vi håper de skal vekke folks oppmerksomhe t.

Kampanjen omfatter følgende tiltak :

ukepresseannonser avisannonser

brosjyrer

brøduke-materiell a) miljømateriell b) markerings- og tilbudsmatr c) avisannonser

Det er utarbeidet tre forskjellige annonser som skal gå både i ukepresse og dags p resse I ukepresse skal annonsen ha helsides-format og den skal være i fire farger I avisene skal annonsen ha et format på ca 3/ 4 side , men der skal den kjøres i to farger

Første annonse - Markens grøde .

Med denne annonse ønsker vi å fortelle forbrukerne at brød er et naturprodukt. Med den tendens vi har i tiden til å gå tilbake til det gamle og opprinnelige tror vi dette er et meget vesentlig punkt å spille p å overfor de fleste mennesker

Andre annonseBrød er mer enn kneipp og loff

Denne annonse skal fortelle folk om bakerens store utvalg Dersom man kan venne seg til å variere de brødtypene man spiser vil dette bety et økt brødforbruk Nye smaksinntrykk gir en lyst til å spise mere brød

Tredje annonse - God ford øyelse

Her ønsker vi å f å frem det sunnhetsmessige aspekt. Vi forteller folk at ved å spise brød som inneholder sammalt mel vil de få en god fordøyelse. De aller fleste mennesker vet hva det vil si for kroppens velvære

BRØ D FAKTA

Brosjyren

Denne kan v i inndele i tre avsnitt.

• Brød som næ r i ngskilde

• Baker ' s brødutvalg

• Muligheter med brød.

Brosjyren skal ha A5 format , den skal trykkes i fire farger og vil inneholde 8 sider

Brosjyren skaæ presenteres i annonsene. Vi ber folk skrive inn til oss for å få brosjyren tilsendt. Ifølge vårt reklamebyr å betyr det meget for sannhetsverdien av annonsene å ha en slik brosjyre , spesielt når denne heter «Hvorfor man bør spise mer brød ».

Brøduke-materiell.

Det ska l bli laget en del materiell som skal benyttes under brødukene , blant annet flaggoppheng , tilbudsplakater , steamers til å henge opp på vinduet osv Vi vil også under brødukene benytte avisannonser Det vi håper med dette materiell er å skape aktivitet i egne utsalg og i dagligvareforretningene under en brøduke Selvfølgelig er det også meget viktig at bakerne følger o p p disse aktiviteter etter at brøduken er avsluttet.

Budsjett for br ø dkampanjen.

1 Ukepresse ca kr 300 000 ,-

2 Avis ca kr 275 000 , -

3 Brosjyre ca kr. 125 000 ,-

4. Brødukemateriell ca kr

Brøduker avi s ca kr.

5. Utsendelser , reiser ca

48 000 ,-

75 000 ,26 000 ,-

Totalbudsjett ca kr 850 000 , -

Det vil bli annonsert i ukepresse og dagspresse b åde på våren og høsten Vi h å per at vi skal kunne koordinere våre v i rksomheter med brøduker med disse annonsene slik at man kan f å en gjenkjennende effekt. Kampanjen vil starte i februar 1978 . BENTE FUGLESTAD 0

EMBALLASJE FOR GASS-PAKKING AV BAKERVARER

- gir nye muligheter for økt holdbarhet og rasjonell distribusjon

Kontak t oss for informasjon og prøver av vårt spesielt utviklede emballasjemateriale for gass - pakking .

raackmann

RAACKMANNS FABRIKER NORSK A/S

Postboks 2 Li nderud , Oslo 5 Tlf. (02 ) 15 82 50

Brødfakta er nå i ferd med å iverkse tte e n ny kampanje for øket brødbruk. I denne forbindelse har senio rkonsulent Odd Ødegaard , AB B ates , skrevet denne artikkel om bransjens informasjonsbehov og bruk av «massekommunikasjon » for brød Ødegaard er Br ødfakta ' s kontaktmann i rek l amebyrået AB B ates A/ S, som har utviklet ka mp anjen.

Kan massekommunikasjon selge

brødet vårt?

Mange bakere har en nøktern holdning til nytten av massekommunikasjon eller «reklame » om man vil. Dette er en sunn holdning som flere innen næringslivet burde ha. Massekommunikasjon er et arbeidsfelt hvor det er vanskelig å forutsi resultatet. Massekommunikasjon er ikke et regnestykke hvor man kan beregne den nøyaktige effekt. Utvilsomt er massekommunikasj o n et felt , hvor det årlig sløses bort adskillige kroner - på dårlige produktpresentasjoner og feilaktig valg av media Ikke desto mindre bruker de fleste bedrifter og organisasjoner stadig flere penger nettopp på massekommunikasjon.

1. Hva kan årsaken være?

2. Hvorfor bør bakerbransjen også tenke mer i retning av massekommunikasjon?

Svaret på spørsmål 1 er i virkeligheten enkelt. Dette er uten sammenligning den rimeligste måten å gi en produktpresentasjon på. Dermed gjør man mulige kunder oppmerks o m på ens produkttilbud , produktenes egenskaper , og hvor de er å få kjøpt.

Når det gjelder spørsmål 2 viser den strukturanalysen bakerbransjen gjennomførte for en tid siden ( i 1973) oss svarene . Her fremgår

det klart at forbrukerens tilknytning til bakerns brød ikke er så sterk som man kunne ønske Følgende fakta fremgår av strukturanalysen:

1. Forbrukerne har lite kjennskap til bakerns brødutvalg og varierer sitt brødforbruk i liten utstrekning

2 Forbrukerne har liten konkret kunnskap om brødets næringsinnho ld og ernæringsmessige egenskaper. Forbruket ser altså mer ut fra vaner enn ut fra kunnskaper , - og vaner lar seg som kjent endre

3. Forbrukerne er adskillig mer positivt i nnstilt til «hjemmebakt » enn til bakerbrødet - p å alle områder av betydning

Utover dette bør det legges vekt på at flere store produsenter (Freia , Elfas - G i msøy , Rieber og Sønn A / S, Nora - Sunrose , Ota A / S , Wasa A / S) lager produkter som skal erstatte brødmåltidene. Disse bedrifter bruker millioner av kroner hvert år for å trenge inn på de tradisjonelle brødmåltidene. Dette kan medføre et sviktende brødsalg på litt sikt.

Det er derfor mange grunner til at bakerbransjen bør satse sterkere på en bevisst informasjonsvirksomhet for sine produkter. «Holdninger » og forbruksvanene i et s amfunn endrer seg

Denne endringen kan være gunst i g eller ugunstig for bransjen. Det er krefter igang for å skape en ugunstig utvikling for bakerns brød , men det er også en sterk tendens t i l at brødforbruket må økes. Blant annet er dette tilfelle ved ernæringsme ldingen , som går inn for økt forbruk av melprodukter . Denne målsetningen bør bakerne fremheve overfor forbrukerne Brød er sunt! Vi bør spise mer brød. Bakerbransjen bør gå i spissen å markere seg som en forbrukerbevisst bransje Massekommunikasjon er her et egnet verktøy som kan bidra til en mer positiv holdning til bakerns brød og til et høyere brødforbruk

ODD ØDEGA A RD 0

Nærbutikken skal filme s VOLDA

Nærbutikkens rolle i lokalmi ljøet er et tema som skal filmes av tre studenter ved medie l injen på distriktshøyskole n i Vo lda . Filmen kan bli en oppfølging av nærbutikk-kampanj e n som avsluttes nå i høst , fremgår det av Norges Kjøpmannsblad , som også opplyser at Handelsdepartementet har bevilget 15 000 kroner i økonomisk støtte til filmprosjektet.

Utnytt fordelene med positiv trommeldrift av nettingbåndene

Nærmere detaljer om det nye system fra §ij(P) Jonge Poerink ho/land

ved representanten i Norge:

9:/e,;/JUA /cfc' ·'-'~

Kongensgt. 7, Oslo 1 - Tlf (02) 41 38 37

DAMPKJELER

Olje Elektrisk

Spør Deres maskinforhandler

Da de nye merkeforskriftene kom ble noen bakere større.

noen få øre ble plutselig bestselger som kunne fortelle hvem som fortjente både ros og skryt.

Avery's bestselger.

Avery har to typer etiketter for ditt bakeri. Den ene er en standardetikett med det forskriftene krever : varenavn , firmanavn og med mulighet for påføring av holdbarhetsdato , pris og innholdsdeklarasjon

Den andre typen etikett er

mer personlig Her kan personlig ønske om utforming og dekor påtrykkes Da blir det enda lettere for kjøperen og finne igjen d i ne varer

Tilbudskampanjer og spesielle salgsaktiviteter gjennomfører du bare ved å skifte etiketter

Det kan lønne seg åta kontakt med Avery .

For dem som vil bli litt større.

Mange bakere så mu_ligheten til å øke distribusjonen rundt i sitt eget distrikt - fra dagligvareomsetning , kiosker og bensinstasjoner Moderne emballasje og selvklebende etiketter gjorde dett~ mulig Klebeetiketter til

An Avery lnternationaf Company

Enebakkvn 117 , Oslo 6 - Tlf (02) 19 44 00

DET ER IKKE PENT .

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Med den nyetablerte Krina leisefabrlkk har G rong fått en av de mest moderne bakeribedrifter i landet. En spesialmaskin er i sta nd ti l å «spytte » ut 10 000 lefser eller 9 000 potetkaker i timen Ved siden av dennne maskinen er det to som produserer 575 smultringer hver i timen Neste år tar man sikte på å begynne å produsere også tynnlefse , flatbrød og pizzabunner.

Det er for det meste namdalsinteresser som står bak bedriften, som holder til i Grong kommunes første industriutleiebygg Det har kostet 1,5 millioner kroner med en grunnflate på 605 kvadratmeter Aksjonærene i fabrikken er Kåre Viken , Brødrene Viken A/ S og Arnulf Hamstad , alle Namsos , Odd Brønstad , Høylandet og Rolf Tellefsen , Narvik. I første omgang har bedriften en heltidsansatt og ni på deltid

* Baker Bjerke i Hønegaten , i Hønefosss , det er et navn som har blitt et begrep gjennom å renes løp Den gamle ærverdige Hønefoss-bedriften er i disse dager blitt overtatt av God - Bit Bakeri på Hallingby Men fremdeles skal det bakes i bakeriet i kjelleren under forretningen, særlig finere ting som småkaker , vanlige kaker , kringler og andre godsaker Den legendariske Bjerke - loffens eksistens er også sikret , og den skal bakes i det gam le bakeriet. Baksten er det Jarmann Johansen som skal stå for , og da skulle saken være i trygge hender I sommer var det 47 år siden han begynte ho s baker Bjerke - Det var litt av en bet i ngelse for meg at mine medarbeidere fikk fortsette selv om jeg trekker meg tilbake , sier Olaug Bje rke , som ellers kan fortelle at det ikke har vært vanlig at folk har sluttet hos baker Bjerke I gamle Johan Bjerkes tid var det tre bakersvenner i bakeriet , pluss Bjerke junior og Bjerke senior De tre bakersvennene var alle så lenge i bakeriet at de ble tildelt Norges Veis medalje. Jarmann Johansen er der ennnå

Asbjørn Folvik er tredje generasjon i en familie av bakere. Det er ham og hans kone Anne Lis e som skal drive God-Bit og Bjerkes Bakeri i å rene som kommer. De to ungdommene har store planer Nå har de altså utvidet med bakeri og forrretning i Hønefoss

Om kort tid skal spaden settes i jorden

på Hallingb y, og om et års tid vil et nytt bakeri på 300 kvadratmeter stå ferdig. I det nye bakeriet skal det utelukkende produseres brød , og bakeriet vil bli høyt mekanisert. Og kakene fra bjerkes Bakeri? Det har aldri vært noe å si på kvaliteten der i gården , og noen nymotens påfunn når det gjelder ingredienser og oppskrilter skal ikkke Jarmann Johansen ha noe av Og det skulle love godt for fremtiden

* Bakerie t på Lyngseidet vil bli bevart. Men ikke der det står i dag Bakeriet vil bli flyttet inn på Giæver-eiendommen. Kommunen har vedtatt å bistå f l yttingen økonomisk Og fylkeskonservator Jens Storm Munch opplyser til «Tromsø » at Riksantikvaren har signalisert at Troms får midler i 1978 som vil kunne muliggjøre den nødvendige restaureringen av bakeriet Bakeriet er det eldste huset på Lyngseidet. Og et v de mest verneverdige i Troms fylke Men Lyngen kom m une har nektet bevaring av bakeriet på det stedet det i dag står Årsaken er at huset hindrer regulering av sent rum , og medvirker t i l at krysssel det ligger i er en trafikkkfelle. Men nå er det altså klart at huset vil kunne flyttes Eierne Nina og Ola Giæver er også enig i flyttingen , og håper at bakeriet på den måten kan bli bevart - Fr blir ikkke huset restaurert nå så vil det smuldre bort , sier Nina Giæver.

* Grensehandelen blomstrer som aldri før langs grensen mot Sverige i Østfold Noe av det siste er at norske brød går som varmt hvetebrød , hadd e vi nær skrevet. En av dagligvarekjøpmennene forteller til Halden Arbeiderblad at forleden dag ble 160 kneippbrød og 60 loff revet bort p å en time Brød ser derved ut til å bli den nye slageren i svenskehandelen Det later til at svenskene er i ferd med å oppdage den store prisforskjellen p å s vensk brød og norsk lavpris-brød

* Arne Kr istiansen som har vært baker på Flisa i hele 32 år , overlot på sensommeren bakeriet t il ny eier. Det er Bjarne Haug som overtar bedriften etter å ha vært ansatt hos Kristiansen siden 1945 Den nyee i eren vil overta både lokaler og ansatte , og driften vil fortsette etter samme linje som Arne Kristiansen har fulgt

de sis te årene. Kristiansen har drevet som baker siden han begynte 15 å r gammel , og i år har han hele 53 år i bakerfaget å se ti l bake på Han flyttet til Flisa i 1945 og startet som baker for samvirkelaget etter først å ha vært baker på Hamar endel å r I 1971 bygget han nytt bakeri hvor han har drevet de s is te seks årene Nå har bakeriet seks ansatte hvorav to har vært med siden 1945

* Tyveriet i Mjøndalen bakeri midt p å so mm eren er oppklart. To gutter fra Solbergelva , 13 og 14 år gamle , har tilstått overfor len smannsbet jent Steinar Ersrud at det var de som hadde tatt en lommebok med 14 000 kroner som lå i et pengeskap i baker i ets privatle i lighet i annen etasje

* Det har vært innbruddd i Moss hjemmebakeri i Jeløygaten i Moss En rut e i inngangsdøren ble knust og tyvene forsynte seg med bakervarer , samt diverse tobakksvarer Saken etterforskes

* - Selvsagt er jeg glad for at det n å begynner å løsne seg for de utbyggingsplaner vi har gått svangre med et par år. Det har vært ventende planer for omr ådet her , og så lenge vi ikke h ar hatt noen godkjenning i prinsippet , har vi heller ikke kunnet gå i gang med planløsn i ngen , romprogram m v for en utvidelse av bakeriet. Det er bakermester Karl Johann Bore ved Lei rvik Dampbakeri som sier dette til «Sunnhordland » etter at virksomheten han leder i siste bygningsrådmøtet fikk prinsip ie ll godkjennelse for utbyggingen

Den første søknaden fra Leirvik Dampbakeri ble sendt i 1975 og siden den gang har saken stått på sakskartet for bygningsrå det 7 ganger , før det nå endelig er gjor t positive vedtak forbyggherren Og først nå kan vi ta til med utarbe iding av planer for nybygg og utviding

* Elter nærmere 77 år er dørene ved Knut Wessel Andresens bakeri på Raufoss stengt Bakeriet har hatt fem ansatte , nemlig sjefen selv Knut Wessel Andresen og hans assistent Alf Løkken , samt to ekspeditriser og en visergutt. Årsaken til nedleggelsen er at Andresen har dårlige ben og således har vanskel i g for å stå for mye ved bakerdisken , og i tillegg har

Pals har det meste av det De trenger :

MELKOFIN MELKEPULVER

BAKEFETT /MARGARIN KARDEMOMMEPULVER

Prøv denne resepten:

EKSTRA FIN JULEKAKE (JULEBRØD )

1000 g vann

300 g gjær

500 g farin

10 g salt

15 g Pals Kardemommepulver

ca. 3200 g hvetemel

50-100 g Melkofin Melkepulver

1100 g rosiner

SUKAT /SYLTEDEAPPELSINSKALL ROSINER ASOL STRYKELSE

300 g Pals sukat eller syltede appelsinskall 1200 g Sweetex Bakefett

Deigtemperatur : ca. 26 ° C

Eltetid : 10-15 minutter

Liggetid

Rasketid Avbakes ved

Strykes to ganger med Asol eller Pals Strykelse før avbaking.

: ca. 40 minutter

: 30-45 minutter ved ca. 35 ° C.

: ca. 200 ° C.

Ved åta ut 500 g Sweetex Bakefett og i stedet bruke 500 g Digre eller Pals Prima

Bordmargarin, får man en noe tyngre og mer tettporet julekake. Melmengden m å da reduseres til ca. 3000 g pr. 1 deigvæske.

Julekaken kan med fordel bake s i god t id f ø r jul , - pakkes i plast og fry ses

O 3

Telef on (02) 60 18 90

Førjulstiden er hektisk . Ved å bruke Pals ' halvfabrikata går produksjonen lettere .

Vi minner om våre kransekakemasser , som kun inneholder ekte mandler .

hans me dh jelper , A lf Løkken , nå passert pensjonsalderen Det er med et visst vemo d d isse to ka rene nå tar farvel med det yrket de har holdt på med i så mange år L økke n har dre v et ve d bakeriet i over 50 år , mens An d resen har hol d t på si d en 1922. I 1939 tok han over som styrer etter faren , som hadde grunnlagt bedriften i 1900

* Alfred Trovlk Bakeri & Konditori i Florø har fått lån fra Distriktenes Utbygg ingsfond på kr. 85 000 og investeringstilskudd på kr 35000 til kjøp av maskiner.

* I Stryn har Blaallds Bakeri fått 90 000 i lån og 60 000 kr i investeringsti lskudd fra duf .

Nye kaker fra frossenfiskleverandør~

* «Verdens største kake » er fremstilt av en kondito r i M iami. Den inneholdt : 14 000 eggehviter , 3 500 hele egg , 1 200 liter melk , 650 kilo mel , 500 kilo fett og smør , 1 600 kilo sukker , 43 kilo bakerpulver og 30 kilo salt.

* Sørbakst A/ S , Sira , er bevilget lån og investeringstilskudd med 110 000 kroner til maskininvester i nger fra Distriktenes Utbygg i ngsfond

* Sundbyfoss bakeri i Hof kommune , som forsyner store deler av nordre Vestfold med brød , brant ned midt i sommer Bakeriet inneholdt også bolig for eieren

Alan Uthbergs fam i l ie og en av de åtte ansatte Alt inventar og utstyr gikk tapt i brannen Det samme gjorde flere tonn mel som bakeriet nettopp hadde mottatt «Vakumet » som oppsto etter brannen ble avhjulpet ved leveranser fra Tønsbergbak e rn e

* Det er skje d d store ting på tidligere Liltvedts bakeri , Arendal , i den siste tiden Bakeriet og konditoriet er overtatt av Flor is , og det har f ått en ansiktsløfti n g

Det er faktisk snakk om en total fornying i det det ikke er en flis tilbake av det gamle kondito r iet / bakeriet. D et samrn~ gjelder utstyret , nå er det bare en eltlilmaskin igjen av alt det gamle. Til gjengjel d h ar man i dag ovner som kan produsere opptil 700 brød i timen Dermed har Arendal fått et nytt konditori. Harry Tellefsen på Floris sier at man nettopp har forsøkt å gjenskape den gamle konditori-atmosfæren , og lagt vekt på miljøet. Med denne nyskap n ingen har Floris fått nye 100 kafe-p lasser , og kan nå bespise ca. et halvt tusen mennesker. Det er interiørarkitekt Mona Rist som har stått for utformingen , og den har hun hatt en heldig hån d med

A/S NESTLE A NDUS

I Østlandsområdet og i flere av de største byene rundt kyste n og ved Mjøsa er Findus nå i fer d me d å prøveselge eller prøve lansere fi re dypfrosnie kakety p er i dagligvarekjøpmennenes frysedisker. Delvis med redusert pris introduksjonsperioden

B K ' s red har kontaktet marketingsdirektør Tore H Kristoffersen i Nestle- Findus A/ S som h ar ta tt ini t ia tiv et ti l d istrib u sjon av Finduskonditoriets nye kanelstenger , wienerstenger , epleterter og Prinsessekaker Nyskapningene kan enten varmes opp eller fortæres etter at de har stått i vanlig romtemperatur en viss tid - På nåværende tidspunkt er det for tidlig å t rekke noen konklusjoner om hvorledes salget av kakene våre går , fastslår Kristoffersen overfor BK , - dessuten vil vi av konkurransemssige årsaker helst ikke meddele dette til våre ko l leger innen næringsmiddelindustrien

Det er det danske industribakeriet Mette Munch som produserer for det norske dypfrysermarkedet. I Sverige er det «Wienerbakeren » som furnerer de svenske livmede lh andlere med prod u ktet. På spørsmål om Findus kan tenke seg å selge til de av bransjens utsalg som har fryse -

disker sv a rer Kristofferens ikke benektende , men sier at hans firma må ta forbehold om levering etter vanlig kjøremønster Dvs at man har problemer med å dis t ribuere kun kaker til eventuelle brødutsalg og konditorier , d a frysebilene pleier å levere større orqres beståen d e av fisk , kjøtt og grønnsaker, samt kaker til dagligvarekjøpmennnene Det kan derved bli prob lemer med å fravike d ette distribusjonsmønster

• For egen regni n g vil BK tilføye at dette kanskje var en ide å ta opp for bl.a. Pals som i disse dager er i ferd med å bygge opp et eget «frossent distribusjons n ett » med mindre containere v i a sine egne store varebiler.

Om visse aktivister vil bestille større opplag frosne kaker merket med eget firma- e l ler kjedenavn , såkalt private brand , skal være spennende å observere i tiden fremover At det vil bli større konkurranse på et hittil ro l ig og stabilt marked , det skal i hvertfall være sikkert. Så nå er det opp til norske husmødre om hvor de ønsker å gjøre si n e innkjø av lagringsvennlige kaker

DOUGLAS 0

* Grensedistriktet ved Kongsvinger har fått et nytt servicetilbud Baker Tore Rauø fra Namdalen , som leier Børruds bakeri p å Magnor, har begynt å kjøre ut brød for salg direkte til husstandene Særskilt interessant er naturligvis tilbudet for folk som bor avsides og har lang vei til b u tikk

- Distriktet er et ypperlig marked for den n e servicen , sier baker Rauø til pressen Han har holdt på med dette siden i vi n ter, og hittil har han kjørt selv , men arbeidsbyrden er blitt så stor at han nå har ansat t Johnny Bergersen ti l å kjøre brødruten Et problem er at bilen blir for liten til å få me d nok varer , og størr r e bil har Rauø ennå ikke sett seg råd til. Selve ideen til brødrute hadde Rauø med seg fra Mosjen , der han var med på et lignende opplegg På grunn av den økte svenskehandelen i sommer blir også kapasiteten i bakeriet i minste laget , så her foreligger også planer om utvidelse Med seg i bakeriet har Rauø en hjelpemann og videre leid hjelp i utsalget på Magnor

* Det har vist seg å være vanskelig for T rys i l/ Engerdal Samv i rke lag å få fagutdannet baker til sitt bakeri i Trysil. Det var årsaken til at bakeriet fra 1 juli måtte innsti l le sin leveranse til private forretninger De er nå nødt til å ta brød lra Elverum . Det er bare TESAM som har

Modell 20 I. og 50 I.

Krem som 11 to li s ar

usedvanlig godt i kaken med rekombinert fløte fra THYRATRONIC ' s REKOMBINERINGSMASKIN

Rekombinert fløte av friske meieriprodukter gir beste kvalitet - billigere

Helautomatisk prosess med OPPVARMING

HOMOGENISERING

PASTEURISERING

NEDKJØLING OG LAGRING

i samme beholder. Leveres i 3 størrelser - 5 - 20 - 50 liter

Lettvint renhold (rustfritt stål)

BE OM OPPLYSNINGER / DEMONSTRASJON / REFERANSER

THYRATRONIC a/s

Salg - service - maskiner - pulver

Fabrikk

7200 KYRKSÆTERØRA

Tlf. 447

Avde lin g

Havfaret 17 , Oslo 2

Tlf (02) 55 50 35

ALT PA ETT BRETT!

I tiden 21.-26. november går den første ~samlende storhusholdningsmesse i Norge \' · '

av stabelen Messen viser produkter og tjenester som kan bedre tilbudet til mennesker som dagljg eller periodevis er henvist til overnatting og/ eller bespisning utenfor hjemmet.

Utstillingen dekker områdene: Hotell/ restaurant/ kafeteria / kantine , sykehus/ institusjon, shipping/offshore. 350 produsenter fra 19 land presenterer utstyr som er nødvendig for moderne storhusholdningsdrift ; alt fra koke-/ stekeutstyr til dekketøy, tekstiler, møbler og matvarer

Miljøet er sentralt i dagens samfunn, ikke minst innenfor storhusholdningssektoren. Det er derfor lagt opp til et to dagers seminar som belyser to aspekter ved miljøet: Arbeids ~

miljø og maten som miljøskapende faktor Ønsker De nærmere opplysninger om seminaret, eller å få tilsendt messekatalogen på forhånd , vennligst fyll ut og returner nedenstående kupong

· 21.-26. november lf }?)j.:_' Sjølystsentret, Oslo i Ji ?t\ Arrangør: Norges Varemesse

Tlf. (02) 55 37 90.

Norges Varemesse , Postboks 130 Skøyen, Oslo 2 Vennligst send meg :

I D opplysninger om seminaret

STORHUSHOLDNING 77

Adres se:

Trysil, opplyser d isponent Ha rald Hauge , og han beklager den vanskelige bakers ituasjonen brødbakeri av et noe større omfang i

- Vi f ø ler et visst an sv ar for den n e driften , og d e t er h elt k lart at vi må komme frem til en lø s n ing som bedrer forholdene , sier Hauge

De t var 10 pr ivate forretn i nger som frem til i so mmer kjøpte b rød fra TESAM I første omgang tar samvirkelaget sikte på å f å en bakerlærling , for se lv å lære op p denne

* -Neida , sommervarmen sa tte ikke p å noen som h e lst måte ned folks appetitt , forsikrer Tove Skorpen ved baker iet i Ha vø ysund , - Selv m i dt på sommere n var det sto r etterspørsel etter både kaker og brød , og vi hadde hendene fulle med å få bestillingene unna. I år var det for øvrig fø r ste gangen på mange å r vi hadde åpe nt hele sommeren , og det tror jeg folk sa tt e pris på.

Baker ie t i Havøysund er nå inne i sitt 20- å rs jubileums å r, men baker fremdele s like gode kaker som i den spede begynnelsen , i følge en s mil en de Tove Skorpen

* Nå skal det tyd e l i gvi s bli andre boller enn de små r un de med ros i ner for en bakermeste r fra Krage rø Det er nemlig baker - og kondito rmeste r V ida r And reassen som er styreformann for «VIP Billiard Club A/ S», som 15 august åp net «eksklusiv p rivatklubb for menn » i en byg å rd i Sk ien , som eies av G røgaard Automa ter Opplysn i nger Telemark Arbeiderblad har f å tt s i er at Gr ø gaard bare disponerer en m i ndre del av aks je ne i klubben I normal forrretningsdrift er d et gjern e s tyrefo r mannen som i nnehar en betydel ig

Vi gratulerer

del a v aksjene , uten at avisen har f å tt bekreftet at det er slik også i dette tilfellet

«Striptease-klubbens » styreformannn driver ellers til daglig med «V idars Bake ri og Kond ito ri på brygga i Krage rø og «Vida rs Mat sente r og Ba ker i» i Kil i Sannibal og har til n å avholdt seg fra uttalelser om klubben

* Baker Pe r Kj øns tad i Levange r ble 1 august kveld overrakt Norges Vel 's medal je for lang og t ro tjenes te Allered e so m 16-åring begynte Kjønstad i Einar Be rgs Bakeri i Skogn , og ved denne bedriften har han senere vært i 22 å r Ved side n av i nn e haveren , har Per Kjønstad væ rt den sentrale personen i bedr i ften , noe Berg også tidligere har visst å sette pris på De t var formann e n i baker lauget i Le vang e r , Pe tt e r Ne rvi k, som på vegne av Norges Vel overrakte medaljen under en sa mm enkoms t i E i nar Bergs hjem

* Byfo lk spiser finere og dyrere kaker en n bøndene i Nord- Østerdal Skillet mell o m Rør os og dalføret for øv rig er påfallende Dyr e konditorkaker selges i Bergstaden mens de er nærmest umulig å omse tte p å Os . Et forhold som daglig leder av Selboe ' s Bakeri på Røros , Nils Moen bekreft er overfor «Arbe i d ets Rett På Tynset derimot omsettes det mange ganger så my e kaker i dag sa mmenlignet med se k s-sy v år siden , sier Kjell Waagan som er dal ig le der ved et bakeri på Tynset. Københavneren Bj arne Han sen som overtok Oshaugs bakeri I gamleskolen på Brendbakken i Os for et og et halvt år si den har fått merke det. På Røro s kan m an selge dobbelt så dyre konditorkaker

Ruth Bore , Fosswinkelgt. 18, 5000 Ber g en Randi Knutsen , Dam p lass 24 , Os lo 8

Er ling H. N ik ol aisen , 215 0 Arnes

Per Sams o n , Hafr sfjordgt. 33 a, Osl o 2

Hans J. Schmidt , Gustav V igelandsv 42 , 4500 Man d al Kolbein Ko lbe insen , E ide , 4250 Ko p ervik

2 desember , 9. desember , 12. desember, 19 desember ,

26 dese mb er , 31. desember,

60 år

60

65 år

70 år

e nn på O s En dansk kollega i nord gjø r det , mens osingene ikke viser nevneverdig interessse for Hansens spesialiteter Han kunne bakt mange forskjellige danske sø tsaker , men det er vanskelig å selge dem Deri mo t har ikk e Hansen vans keligheter med å omsette «spesialwienerb rød ». De går be dre enn varmt hvetebrød! I å r har omsetningen økt med 50 0/o , sammenlignet med d et første åre t , forteller den travelt opptatte nye baker i dalføret. De t ser i kke ut for at Hansen skal få vanskeligheter med å livnære seg av baks t i Os Om se tningen totalt har økt med 30 0/o og Hommelfjell Hjemmebaker i må gjøres atskillig mer moderne Bakermester Bjarne Hansen ska l i høst investere 200 000 kroneri ny ovn , brødanlegg og fryseri.

* T il utvidelse av bake ri bedri ft på Fannre msmoen ha r Oddmund Berbusmel søkt o m å få kjøpe en parsell av kommunen s ei endom «Moen ". Ans økningen er innvi lget , og Berbu smel får kjøpt ca 750 kvm av eie n dommen.

* Samv i rkebake ri et på Sunndalsøra skal modern iseres De t er d isponent Olav Helen i Sunndalsøra Samvirkelag som opplyser dette t i l pressen

Det har i le ngre tid vært vurdert hva so m skal gjøres med Samvirkebakeriet og alternativene har vært modern is ering av de nåværende lokalene i Ellefstolgat a 4 eller å bygge nyt t.

De t var et møte om sake n i sommer , der d e t var eni ghet om at noe m å tte gjøres. De e ndelige detaljene er n å under arbeid , slik at vi kan ta en beslutning i løpet av h øs t e n Å bygge nytt blir svært kostbart , så det går nok mot modernise ring i d e nåvæ rende loka l ene , sier

Heien

Bemanningen på bakeriet e r n å redusert m e d en ansatt , men dette tar en igjen med installasjon av nye maskiner Moderniseringen vil komme p å flere hundr e tuse n kroner , sier He ie n

Samvirkebakeriet leverer sine produkter til samvirkelaget på Sunndalsøra og til avdelingene i Tingvoll og Nesset , og dette vi l det ikke bl i endringer p å

* Et baker i i Svenevelen på Rolvsøy ve d Fredrikstad har vært hjemsøkt av i nnb r uddstyver en søndag natt tidligere i år De kom se g innn ved å knuse et v i ndu i annen etasje. To brødbiler utenfor fikk også gjennomgå ; vinduspu sse re og speil ble sk adet

Primulator har det aller meste i serveringsautomater

WM F VARM - OG KALDDRIKK, S/>lv1T VAREAUTOMATER

CORNELIUS ØL - OG MIN E RALVANNDISPENS E R E

CARPIGIAN I SOF T- OG MILKSHAK E

GUNS TI GE PRISER

OG BETINGELS E R

• MED ROPAL I BRØDET ER DE GARANTERT MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

• TRENNWAXSKILLEMIDLET I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på p later, for mer og nettband er nok Uunnværlig til perfore r te p l ater og for mer Brennes ikke - danner ikke belegg Behøver ikke varmes o p p Tyntflytende over 10 °C.

RNEE) CORNELIUSSEN S

Ulven v n 92 , Økern , Osl o 5 Telefon 67 8 7 8 1 - Telex 16779

PR IM U LATO R A /S Pr- lato

Ensjøvn 18 Oslo 6 1mu r

Tlf ( 02 ) 19 24 20

Når De skal lage noe virkelig godt, og trenger rosiner, bruk :

Australske Sultanas

Fremragende kvalitet, høyt

sukkerinnhold og god bake-evne kjennetegner de australske Sultanas . 11 En sultan blant rosiner!"

Kontakt Deres grossistforbindelse i dag!

Døgnet

rundt

- rep. service!

Endelig kan baker- og konditormestre med hastereparasjoner få ordnet seg Ta kontakt med vårt firma den dagen «det smeller » ! I «fredstid » er vår spesialitet heioverhaling av Kemper Combi. Det utfører vi i Deres lokaler eller ved vårt eget verksted

BAKERI SERVICE

Sverre Vi kheim og Harald Baumgartner

Ordrekonto r : Skåreråsen 12 , 1473 Skårer , tlf (02) 70 43 64

Verksted : 1825 Tomter, tlf (02) 9211 96

Basismaskiner

Ti·/ våre leverandører:

D et e r e n "s k am " å se h v or m a n ge g o d e sa lgsbro sjy r e r og ril bu d som bl ir l ig g <: rid e igj en ett e r e n e ll e rs ofte v e ll ykk et k am p an je. Hvorfor

i kk e akti vise r e l ekk ert o g k os tb are

4-iarg e r s sa lg sm at er ie ll ?

Altså, se nd bil ag en e ut m ed

Verdensn yhet med man ge fordeler og mar ked et s la veste emballeringsomkostninger

e Polyetenmater iale på rull i stedet for ferd i ge poser

Emballasjen formes i maskinen

Flerfoldige 10 000 kan spares pr år i materialomkostninger

e Polyetenen kan være så tynn som 20 my

e Kapas iteten er opptil 60 pakker pr mi nutt

e Lett omstilling for de fleste produkter

e Kan kompletteres med helautomatisk innmatningsutrustning

Dessuten :

• Rullm aterie ll for etik ett er

• Rul lmaterie ll for klip s

• Helauto mati sk lukn ing

• 1 person bet je ner hele anl egg et

OBS ! Normal , vanlig maskinstopp er bare på noen få sekunder ved rullbytte etter ca 4 -5000 ferdige enheter

Genera l agent -FMC pake t eringsmaskiner

Adelg ata n 5 , 211 22 MALM O , Sweden, tel. 040/ 336 30 , 336 39 Telex : 32 541

80% AV YRKESAKTIVE MENN LESER FAGBLAD

- og disse er ivrige annonselesere. lflg. Fagpresse undersøkelsen utført av Norges Markedsdata i 76, viser det seg at: 40% av fagfolk ser etter annonser for ting de skal kjøpe inn i sitt arbeid i fagblad - mot 23% i avis

52% av leserne oppbevarer bladet etter lesingdet gir langtidsvirkning også for annonsene 74% av mannlige yrkesaktive tror mest på fagblad, med hensyn til stoff om sitt eget fag 86% av leserne er meget eller ganske godt fornøyd med sine fagblad Og dette bare øker med høyere utdannelse : 58% av menn med høyskole utdannelse ser etter fagannonser i fagblad - mot 4% i avis .

I Fagpressen finner De «skreddersydde» fagblad for Deres produkter, fra 650 til 350 .000 i opplag .

Hve1n ønsker De å selge til?

Bønder , skogbruk e re , fiskere , ingeniører. håndverkere , entrepr e nører, arkitekt e r, kjøpmenn , lastebileiere , shippingfolk, mark e dsfører e , b e driftsledere , lektorer, leger , sykepleiere ,

bileiere , båteiere , hageeiere, huseiere, husmødre ?

I Fagpressen kan De plukke ut akkurat den målgruppe De har interesse av, og annonsere direkte til denne

Har De Fagpressekatalogen?

Fagpressekatalogen er nøkkelen til selektiv annonsering!

Med total oversikt over 130 fagblad som alle er medlemmer av Den Norske Fagpresses Forening , og opplagskontrollert av Norsk Mediakontrol l.

Fagpressenøkkelen gir en oversikt over yrker og næringsorganisasjoner og hvilke fagblad som dekker disse , slik at De lett kan plukke ut Deres kundekrets En praktisk mediahåndbok for et selektivt og rim e lig mediavalg. -78 utgaven utkommer medio oktober, bruk kupongen for bestilling

Hvem sier at ikke bønder, ingeniører, leger og lektorer også kjøper produkter til sitt hjem og sin fritid?

Fagpresseannonsering er et praktisk mediavalg.

stk uten perm , kr. 70 , - inkl. porto

t!tre følgende aktive bedrl omsetning av helsemessig åre myndigheter, av kosth v næringslivet: Bøe, Larvik - Albert Bøe, anset Marked A/S,