Baker & Konditor 11. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

Noe å tenlie på

KOSTHOLD OG HELSE

Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av, både fordi vår kunnskap øker , men også fordi problemene øker i forbindelse med økt varetilbud og tiltagende velstand.

Ernæringsekspertene er enige om

• at kaloritilførselen i kosten i mange tilfeller bør senkes ,

• at for stor del av kaloriene kommer fra fett,

• at bruk av mettet fett bør minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bør økes ,

• at forbruket av sukker og sukkerrike produkter bør minskes ,

• at kosten inneholder for lite jern,

• at tilførselen av B-vitaminer er for snau.

Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og mel

• inneholder lite fett (1-2%) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet fett,

• ikke inneholder sukker,

• er en av våre viktigste kilder for jern,

• er vår viktigste kilde for B-vitaminer.

Jeg er bakemester ikke kjemiker,

Hr redaktør.

Etter å ha startet les ingen av « B-K » nr. 2 / 75, sitter jeg igjen med følelsen av at De må ha glemt bladets tittel: « Baker-Konditor » , eller har De, hr. redaktør, planer om å endre tittelen til « Baker-KonditorKj,emiker » ? De h ar vel lest Schulerud's artikkel « Kornet i kostholdet » ?

Jeg lurer på hvor mange bakere / konditorer som kom lenger enn halvveis på den, bladets første artikkel. Nå burde jo bakerne vite at ascorbinsyre antas å « virke gjennom sitt oksydasjonstrin dehydroascorbinsyre » Uvanlig ,interessant for en baker er det jo også at « en del av fytinsyren hydrolyseres enzymatisk til uorgan,isk fosfat under bakeprosessen »

Hr redaktør, Schulerud ' s artikkel kan da umulig være skrevet for bakere, og hva hor den så å gjøre i vårt fogblad?

NCl-folkene boltrer seg virkelig i bladet denne gang. W. Claussen er jo også ute med en berikende artikkel om « Baking med dextrose » Her får bakerne vite reaksjonsligningen for dobbeltsukkers invertering i magen, og dessuten vite at dextrose dreier polarisert lys til høyre, mens

levulose dreier samme lys til venstre Når vi kommer til « dekstrose kan erstatte vanlig sukker til baking av flere sorter 'bakverk » og det hele begynner å bli interessant for bakerne, ja da er det kun fire linjer av artikkelen.

Ellers takk for et interessant blad. Skulle jeg be om noe måtte det være flere artikler fra nyanlegg, og planleggernes filosofi bak utformingen. SHke reportasjer burde så igjen følges opp med brukernes erfaringer etter en tid.

Med hilsen

BAKER - IKKE KJEMIKER

Vekk med det,

Hr. redaktør.

Vi har fått restriksjoner for salg av øl, vi har fått reklameforbud mot samme, og vi har fått forbud · mot tobakksreklame. En innsender i « Aftenposten » vil ha strengere regler for salg av kaffe. Alt dette er vel og bra.

Men hva med søtsaker og slikkerier? Med tanke på barns og voksnes tannhelse burde enhver form for reklame for og utstilling av disse varer forbys, det være seg slikkerier eller sukkerbiter. Vekk fra reklameplakatene med det. Vekk fra de synlige hyllene med varene. Vekk med kokene i <bakernes utstillingsvinduer! Moel•v, 1. september. Arne lngwald Johansen.

Det daglige brød

Hr redaktør.

Formannen i bakernes og konditorenes forening Landvi k, klager i avisen over at folk kjøper mindre og mindre brød. De baker selv. Han sier at brødet blir verken billigere, sunnere eller bedre enn k j øpebrø det. Det er nå noe vi husmødre har et og annet å si om. Vi vil for det første få ferskt brød når vi ønsker det. De t får vi ikke nå Frosset og oppt i nt brød taper i smak, det er opplagt Stakkars Ingrid Espelid får gjennomgår fordi hun står på skjermen og oppfordrer folk til å bake selv og sier at det blir både billigere, sunnere og bedre. Men det er det da ikke tvil om! Husmød r e som baker selv kan skrive under på det. Landvik mener at Ingrid Espelid bør ta kontakt med bakerne da kan de lære henne et og annet om kjøpebrødet Jeg vet ikke hva det kommer av, men brødet var så meget bedre før krigen, kanskje fordi vi i de fleste bakeriene, i olle fall her i Bergen, fikk kjøpe håndba kt brød? Bergen. JARL V BØ

I keiserens navn

Herr red.

Går det egentlig an å øve seriøs kritikk mot noe så uskyldig og anerkjent velbehagelig som Napoleo-nskaker?

I så foll gjør jeg det med god appetitt. For skjønner da ikke bakerne at denne vare er feilkonstruert. Designeren,s hode på et fat, takk! Eller i det minste: <bruksanvisning bør medfølge enten produktet kjøpes i butikk eller prompte skal fortæres på en kafe.

Det er det estetiske ospekt undertegnede 'her skal gå in n på. Poenget er kort og godt: hv,a hjelper det om kakestykket ser lekkert og geometrisk formfuHendt ut når det ligger i sin eske eller på fot, all den stund dets stil og lifHge apparisjon så komplett går ad undas etter den første biten?

HJALMAR OG AKS HAR INNLEDET SAMARBEIDE FOR INNREDNING AV BAKERI- OG KONDITORI UTSALG

Vi kan levere bakeri- og konditorutstyr, men miljøutsalget har vært vårt "hodebry". Dette kan imidlertid

I fellesskap kan HJALMAR og AKS idag tilby :

1f,.. planlegging med interiørarkitekter

1f,.. tyske og norske kakedisker, med og uten kjøling

1f,.. bakerreoler

1f,.. inventar og utstyr

Med andre ord, om det gjelder innredning av nytt utsalg - eller en "ansiktsløftning" av det gamle -

kontakt:

HJALMAR A. AMUNDSEN A.S

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02) 35 63 80 *

Leserne forstår sikkert hva jeg mener. Den stolte hærfører på kakefronten forvandles jo kjapt til det ugjenkjennelige og u-..erdige, med den gule materie under det glasurbestrøkne topplokket flytende utover asjetten. Et mistrøstig syn etter min smak.

Og det er irriterende å betenke hvor enkelt det hadde vært å unngå denne brutale deformering helt i st,artfasen av den spisende akt, hvi s bare ikke Napoleonskakens øverste del hadde vært så vanskelig gjennomtrengelig med de forhåndenværende redskaper! En diskret perforering av nevnte topplokk i passe nde biter - og man kunne ha angrepet kakestykket på en anstendig måte.

Nå vel, slik verdenssituasjonen p.t. fortoner seg er dette en liten sak, i klasse med Jerngarden. Men i vår nød skal salig Napoleon ikke lastes for denne ulempe med hans etterlatte bakverk. Napoleon var ikke baker. La nå denne gavnlige misforståelse være fjernet for aHtid. Dette gavnlige håndverk hadde han om mulig enda mindre greie på enn krigføring i Rusland.

Lillehammer. -MUS.-

* Red har alltid spist sine Napoleonskaker på følgende enkle måte: Man tager ganske enkelt og «velter» kakestykket over mot høyre eller venstre side, slik at «topplokket» nå kan skjæres / deles, med vanlig spisegaffel, likeledes bunnplaten

Service

bøk mål?

I Herr red.

N~ er jeg fly forbanna ag med den slør• ste rett, vil jeg hevde Ikke en gang når en b~de bestiller ag betaler på restauranter , får ep være den sam smaker på vinen. Med den største selvfølgelighet skjenker kelneren til den medbragte mann ag avventer resultatet, ag med den tilsvarende selvfølgelighet nipper den medbragte ag avgir sitt nådige nikk.

En bagatell? Jo kanskje hvis en så den atskilt, men ikke som et ledd i det ustansekjønnsrollemønstret, her i restaurantbransjen For begynner en å fatte ting her og der i samfunnet nå, ligger restaurantene på jernalderstadiet. Der har en visst ikke engang hørt om likesttilling og vet ikke åssen kvinnesak staves. Og det i et miljø hvor en er avhengig av at folk trives , at en er prisgitt , bokstavelig talt, om falk kommer og kommer Igjen

Tør jeg da gjøre oppmerksom på at vi er en stor gruppe i samfunnet etter hvert med egne sjekkonti Som ikke bare kunne lenke seg å gå på restaurant uten den obligatorisk betalende mann , men som dertil kan ha det som jobb å snakke med folk, blant annet på restauranter

Tør jeg da på ,egne av disse be om såpass oppmerksomhet at dere hører etter når vi ringer og bestiller bord At dere ikke automatisk tror at alle kvinner som ringer er sekretærer som ringer på vegne C'f noen At dere ikke etter at en har sagt både fornavn og etternavn med en relativt lys stemme, sier og det var herr Eide ja kl. 22.00?

Tør jeg be om at det også ligger et reservert kort og venter på meg på bordet hvor det ikke står trykket herr på forhånd hvor ens eget na'fn er føyet skriftlig til, men som stiller muligheten i hvert fall åpen for at en er kvinne?

Det er i hvert fall ikke for meget forlangt med de priser en opererer med på restaurantene i dag For står det på regningene at service er inkludert?

Oslo , Harriet Eide.

Ressurser

og ressurssløseri

Herr reda ktørl

Det skrives og diskuteres om dette emne i radio og TV , og det er riktig For så kommer mange til med farskjellige meninger , og mye blir avklaret. På dette område er det selvfølgelig mye galt, som kan og må rettes på.

Vi som er eldre husker godt den store respekt våre forelde og besteforeldre hadde for mat både til mennesker først , men også for den mot husdyrene skulle ha igjennom en lang og kold vinter.

Et lite eks .: Min bestefar tok kniven og kuttet de gresstråene, han ikke greide å ta med ljåen rundt stenene « De kommer godt med, om det blir sen vår» , var hans kommentar Og i slaktettiden før jul var det å vaske og skrape slaktedyrenes larme.- til pølseskinn.

Våre fedre lærte oss å sette krone på krone i banken De lærte oss å sette vår ære i å greie seg selv , om mulig, far å slippe å spørre om hjelp

Vi skal være glad for den moderne sosiallovgivning vi har i Norge Men sparetanken skulle vært mye mer fremhevet fra myndighetenes side , slik at de unge lærte å spare , og ikke bare kreve av andre til alt mulig Dette har også med ressurser og ressurssløseri å gjøre.

Som seilende stuert er maten mitt fagområde. Det var veldig trist å se på TV-skjermen for en tid tilbake , tusenvis 1-2 dagers brød blir lempet opp i søppelbil. Og nedslående lesning i avisen om matpakker i tusenvis som blir kastet i søppeldunkene

i flyenes tidsalder er blitt heller liten 8-10 timers flyvning bringer oss rett opp i sultende mennesker En matpakke pr. dag ville redde like mange mennesker som matpakker, De tekniske hjelpemidler i norsk landbruk og fiske , ligger på høyde med det beste i verden. Utdannelsen likeså. Men det må være noe fondamentalt galt når f eks hundrevis med dekar dyrket jord blir brukt til å dyrke poteter, som igjen blir kjørt til brennerier , far produksjon av akev itt. Mye av denne akevitten blir sendt med våre handelsskip til Australia og tilbake till Norge Da kalles det for « Linjeakevitt » , fordi det har passert ekvator , til og med 2 ganger. I en sultende verden er dette i høy grad RESSURS - SLØSERI

Jeg er ikke for statsdiriger i ng , men i ti lfellet matproduksjon må det være riktig at myndighetene som subsidierer landbruket med så mange millioner setter betingelser for at der det er de beste vekstmulighete r for korn , særlig hvete , blir det dyrekt så meget som overhodet mulig Først og fremst til ,elvforsyning , og siden for å hjelpe dem som sulter Dette gjelder både landbruksvarer og fiskeproduukter Dertil som bet.ingelse for gaven at f. eks Røde Kars og Kirkens Nødhjelp organiserer utdelingen Slik at de trengende får det vi sender

Vi som seiler rundt omkring i landene , h ar v.isse negative erfaringer med våre bestillinger og leveranser til båten

Tønsberg , Jens Junge (sign.) Stuert

Vi leser samtidig om millioner mennesker som sulter og til slutt dør av sult

Verden

IOC>- "St oooooo~LOOO"'<l"Moo~~oN OOO0O-ooooo~~00-o0ø ------LOMO.0N--IO~-oo

~~~~~M"'<l"~-NNI0~0-00 oooooMMMM~~o~~~~~

~~~~~M"'<I"~ NNIO~0000 oooooMM~M~~o~~~-~

"St~ oooooo~~oo"'<l"Mooo.e>-oo 00000-ooooo~~00~ø00 ------~~OOON--~~--

~OO0MOO000N"'<l"0IO00000 ~~~~~M"'<l"~OONNIO~0000 oooooMM~N~~o~~~~~

LITT OM FIRMA FINBORUD'S UTVIKLING

Firma Finborud ble stiftet av Johs Finborud i år 1883. Lager og kontorer va r i en årr e kke i Bernt Anker s gate i Oslo Fi rmaets hovedv i rksomhet va r kolon : al engros og kundekretsen bake ri er, kond i torier og kolon i alforretn : nger. F K Fi nborud var helt fra år 1914 ansatt i sin onkel Johs Finborud ' s forretn i ng. Etter onkelens død g i kk firmaet over til aksjeselskap Dette skjedde i 193 4 og fi r maets navn ble F K. Finborud A/ S, med Fred ri k Finborud som disponent og sty r ets formann Kun dekretsen ble da kun ba k erier og konditorier.

Ti dligere hadde mask i nsalget vært beskjedent, men fra 1930 og i å r ene fremover ble det en øk i ng i salg av ovner, eltemaskiner og piskemaskiner Etter å ha vært medarbeider og en drivende kraft i en årrekke ble Ole Sakrisvold i 1947 firmaets disponent og Fredr i k Finborud fortsatte som styrets formann

~OO0MOO000O."'<l"0IO00000 ~~~~~ooo~""St-~io~~oooo

I 1954 trakk Fredrik Finborud seg tilbake fra firmaet for å få sin velfortjente avløsn i ng. Ole Sakrisvold ble fortsatt firmaets disponent og nå også styrets formann. B. Brynteson overtok i 1954 Fredrik Finborud ' s aksjer og ble styremedlem og salgsdisponent. Ole Sa krisvold fortsatte i firmaets ledelse til han plutselig avgikk ved døden i 1969 B Brynteson har siden 1970 vært firmaets disponent, styrets formann og daglige leder

J. Loftheim g i kk inn i f i rmaet i januar 1975 som aksjonær, meddisponent og styremedlem, dette for å få en kontinuitet i driften.

Noen viktige facts om sukkerprissaken

Formannen refererte p& siste møte i BKLF's styre det arbeidet man hadde gjort tidligere i &r i forbindelse med sukkerprisen som steg meget sterkt. Han nevnte Landsforeningens brev til Londbruksdepartementet, datert 24 jonuor 1975 , hvor mon ga uttrykk for den meget uheldige innvirkning den høye sukkerpris ville ha , blant annet for bransjens kakeprodukter og bransjens økonomi. Landsforeningen hadde i det samme brev foresl&tt hvilke tiltak som burde settes i verk . Han viste samtidig til den anbefaling Landsforeningen hadde gitt p& firma Søren lsvald ' s søknad om & bli importør av sukker til baker- og konditorbransjen Søren lsvald s søknad hadde imidlertid ikke blitt i nnvilget, idet han ikke oppfylte kravene til sukkerimport, Import av sukker kan bare gis til ~e bedrifter som forbruker sukkeret i egen produksjon Sukkerprisnedsettelsen p& kr , 3 , - fra mars m&ned 1975 og senere p& &rei med kr. 4 ,-, kom som et resultat av Landsforeningens arbeide overfor myndighetene.

N&r det gjaldt spørsm&let om bakerne selv kan importere sukker , ble det opplyst at det er full anledning til det , men al &rsuttaket m& være p& minst 150 tann. Den eller den gruppe av bakere som starter opp med & importere! selv, kon ikke, dersom ,mportprisen stiger, kjøpe sukker i fra fellesimportørene Det er således Ikke anledning Ill å sotse på begge hester. Import ov sukker i dag er risikofylt økonomisk sett.

SVADATOPPEN '75

«I arbeidet for å fonne et bedre samfunn totalt sett, fra de minste til de største enheter, er en bred samfunnsplanlegging en nødvendig vei å gå.

Men nettopp i dette forhold at samfunnsplanleggingen - den fysiske og den økonomiske - kommer inn som en sterkere faktor enn tidligere, gjør at en til stadighet må ha planleggingsapparatet under en kontinuerlig prøving mot folkestyrets forutsetninger og arbeidsmåter.»

( Uttalt av en statsministerkandidat på venteliste A i høstens valgkamp).

Her er årets iulebakst:

"LA OSS BAKE, VI HAR IKKE ANNET Å GJØRE'"

Vi nærmer oss årets sl,utt og vi nærmer OS's julen Julebaksten er vel , startet i de aMer fleste bakerier og konditorier når dette leses i « Baker-Konditor »

A kjøpe julebaksten hos bakeren eller konditoren synes å bli stadig mere utbredt, og det er en relativt ny utvikling som bør utnyttes langt st•erkere enn vi gjør i dag.

Mange av våre medlemmer har benyttet anledningen til å kjøpe den sjokkselger som Brødfakta har laget i stand. Denne vil egne seg utmerket til et økt salg av julebakst. Bruk bakplaten på sjokkselgeren til å reklamere for julebaksten.

Vindusutstillingen ,i våre utsalg må fylles med deilige ka-ker av forskjelli,ge slag, og selve virrduet bør smykkes med plakater eller streamers hvor vi reklamerer for julebakst. Våre leverandører har for øvrig i tidligere år vært flinke til å skaffe til veie selgende plakater som kon benyttes i vindusutstillingen. Vi tror likevel at et rikholdig og pent utstilt kakeutvalg selger bedre enn noe a•nnet

Bilene vår e må ogS'å utstyres med julebakstplakater. Det vil være enkel sak å gjøre den til en ek ~tra selger i julestrida

Brødet må selvsagt ikke glemmes selv i en kaketid som ju,Jen er. Sett ut et e,kstra bord i lokalet pyntet pent med duk og levende lys Sett frem forskjellige brødsorter og skjær opp noen skiver i mindre biter av det enkelte brøds'iag. Sammen med litt smør og kanskje en pikant o,stetype, vil det skape et hyggelig innslag i den grå travelheten som preger november og desember. Smaksprøver på julebaksten er en selvfølge. 1

Det er så mye som kan gjøres, o:g de't skal ofte så Hte til for å skape en helt ny og interes:sant s-ituasjon for våre kunder. Ja, selv et blidt smil og et hyggelig « Goddag » som vel kommen til kunden i forretningen, skaper en situasjon som ofte kan være det beste grunnlag for et godt salg.

En av våre leverandører h adde en plakat for et års tid tilbake hvor teksten var følgende ; «La oss bake, vi har ikke annet gjøre» er meget interess,ant og tan •kevekkende

La oss spille på det overfor våre kunder som har massevis annet å gjøre nå fremo•ver mot jul. Det vil også være hyggelig ikke å være helt utslitt når julekvelden er inne. Derfor la oss få julebaksten. Vi har det som en av våre oppgaver i yrket

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

N r 11 - NOVEMBER 19757 4 å rga n g

Or ga n for B a k er- og Kon d ito rm estre n es

L a nd s for enin g

M e dl e m av

D en Nor s k e F ag p resses For enin g

Ens pris for sunne matvarer

TRONDHEIM

Viktige matvarer for et sunt kosthold må koste det samme over hele landet, hevder Nasjonalforeningen for folkehelsen i en enstemmig henstilling til Regjeringen fra landsmøtet i Trondhe i m. Nasjonalforeningen ber om at myndighetene ved en fremtidig subsidiefordeling og fastsetting av priser på matvarer, må legge avgjørende vekt på de følger det kan få for folkehelsen.

Landsmøtet nevner som et eksempel på uheldig prispolitikk den urimelige stigning i prisen på skummet melk fra 1. juli i år da skummet melk steg med 13 øre mer pr. liter enn stigningen på helmelk.

- Vi har i Norge i dag et alminnelig kosthold med uheldige følger fo r folkehelsen, sier Nasjonalfore~ingen , som lover å gjøre sitt til å bedre folks spisevaner

KOSTHOLDSKAMPANJE MED VIRKNING

GC)TEBORG

Fører kampanjer for bedre kosthold til noe resultat? Det ser sl i k ut når det gjelder den svenske kost- og mosjonskampanjens satsing for å f å svenskene til å spise en bedre frokos t under mottoet « Begynn dagen bedre » Ca 1000 personer er bli tt spurt om kostvanene sine sammenlignet med et år tilbake i tiden. Svarene viser at de gjennomsnittlig spiser mindre kaker og søtet bakverk nå enn for et år siden. De spiser mer ost, grønnsaker og frukt eller drikker juice I matvarebutikker, hvor man også har forhørt seg, blir de t opplyst at salget har øket av Corn flakes o. I., samt vellinger for voksne Kampanjen kommer til å fortsette en t i d til.

An sva rlig utgi v er :

Direkt ør S ve in Fle sland

R ed a kt ør:

Inform as jon ss j e f

P a ul d e Gla se n app j r

R ed a k s ion ell t ilr ett el egge l se:

Pr ess Tran s mitter A / S

Red a k s jon o g a bonn em e n tsav d e l ing :

Kr . Au g us t sg t . 23 , li, O s lo 1, Tlf. (02} 20 22 4 9 - 20 23 25

A bonnem ent kr 80 , - p r å r fr itt til s endt

V a nl ig opplag 1700 e k s pl

Annon seav del ing :

Soelb e rg Trykk A / S

Fa g pr ess ea v deling en Ø v re Slott s g t 12, O s lo 1

Tlf. (02) 3 3 51 80

Annon se p ris e r f ra 1/ 9-75 : ½ side kr 1 200 ,½ » » 5 60.½ » » 660 , -

¼ » » 450 ,½ » » 230 ,H e rtil kommer sat s omko s t nin g - r .

Klis je e r ett e r regning

For s ideannon se r , far ve r , b ila g etc p å fo res p ørse l .

Trykk : So elber g Trykk A / S

Helautomatisk butikk i Japan

TOKIO

Den automatiserte butikk er nå dukket opp i Japan Den er helt EDB - styrt og består av 67 salgsautomater med 2469 forskjellige varer Istedet for å ta varene ned fra hyllene, kikker den japanske husmor på varene gjennom en glassrute og velger de varer hun vil ha ved å trykke på forskjellige knapper Så tar hun opp et identifikasjonskort av plast og stikker det inn i maskinen Varene hun har bestilt formelig spys ut. I kassen setter ka ,ssadamen

kortet inn i en computer, og øyeblikket etter ligger regningen der.

Dette system har ført Hl at varene kan selges b i llige r e enn andre steder, man sparer store summmer bl.a i lønnsutgifter Selv om maskinene er dyre, de koster ca 1, 5 millioner dollar, mener innehaverne at det vil lønne seg

Et problem eksisterer imidlertid, og det er det vanlige ved EDB: Det e r fryktelig vanskelig å rette feil, f.eks. hvis kunden sku •lle ha kommet til å trykke på gal knapp.

Upopulært med plastbestikk

OSLO

Plastbestikk og - kopper ble g jenstand for åp e nbor demonstrasjon i en kafeter ia på Bygdøy forleden. Et re iseselskap som skulle innta et forutbest i lt måltid der , forlot kafeteriaen uten å spise

Enkelte spisested e r har forsøkt seg me d plastkopper fro t id t il annen , men det er lydelig at publikum misliker det Hv e rken Norsk Hotell- og Restaurantforbund eller Norsk Kaieforbund kjenne r til at bedri fter regelmessig bruker pla s trkopper eller - bestikk

- Også plasten koster penger , de t er et engangsbest i kk , og man må avveie økono -

misk hva ma n vil bruke , sier advoka t Leon Bodd , generalsekretær i Norsk Kaieforbund Det e r meget vanskelig å få llak i personale som vil slå i oppvasken, og særl ig vanskelig på lørdager og søndager

Det benytt e s også plastglass og - best i kk ombord i fly Ganske merkelig at i ngen klager der , mener Bodd. Se lv den finest e whisky serveres i plas t gla ss , men det e r tydeligvis aks e ptert

Kafeteriaen på Bygdøy er forholdsvis ny og har benyttet engangsbest i kk og - kopp er helt s iden åpn i ngen Mange har reagert på delte Kafeter iaen ligger i tilknytning til en a v Oslos mest eksklusive restauranter

Store butikker kan konkurrere med stormarkeder

Hvilken betydning har etableringen av et stormarked i et omr åde?

Hva blir følgene for den øvrige handel i distriktet?

Det er e-t spørsmål man ikke minst har diskutert i Sverige hvor stordriften i handelen er kommet meget lenger enn her i landet.

Handelens utredningsinst it utt

Sverige har tatt for seg utviklingen i en region hvor man har etablert stormarkeder og sammenlignet denne med utviklingen i bl.a en rekke regioner hvor man ikke har hatt slike etableringer.

NHIF:

Det viser seg at matvarebutikkene nær stormarkedet har hatt en dårligere salgsutvikling enn tilsvarende butikker lenger vekk fra stormarkedet. Det er i og for seg ikke uventet, men ganske interessant er det å merke seg at de små butikkene nær den nye kjøpemaskinen har klart seg bedre enn de store.

Ser man på spesialbutikkene er forskjellene ikke så store som for matvarebutikker Men det viser seg også her at de små spesialforretningene har klart seg gan ske godt i konkurransen.

HANDELSSKOLE 0 KREVES NA AV BÅDE HOTELLER OG STORMARKEDER

OSLO

Den som vil avlegge hotellprøve eller restaurantbrevprøve, må fra og med neste år minst ha bestått handelsskoleeksamen med redusert fagkrets, ifølge et regjeringsvedtak i statsråd.

Etter de nåværende regler kreves det ikke forutgående handelsutdannelse for å få adgang til å avlegge prøven. Det har vist seg at kandidater som ikke har gjennomgått kurs ved handelsskole, har vanskeligheter med å klare prøven Økt lærlingetilskudd

godt virkemiddel mot arbeidsledighet blant ungdom

- Etter de nye satsene far lærlingtilskudd f6r en bedrift n6 fra 2500 til 4000 kroner for 6 føre en ungdom frem t i l fagprøve De tidligere satsene var henholdsvis 800 til 1200 kraner, og dell ska -I ikke legges skjul p6 at v i har ført en 6relang kamp far 6 16 disse symbolske satsene opp, heler det i en kommentar fra NHIF, Norske H6ndverks- og lndust ribedrifters Forbund til Regjeringens vedtak am 6 øke satsene far lær • lingtilskudd far kontrakter inng6II etter 1 august i 6r

Det koster i dag samfunnet l 0-15 000 kraner 6 holde en elev p6 yrkesskolen ett 6r. P6 denne bakgrunn har NHIF ment at satsen far lærlingtilskudd burde ligge p6 8-10.000 kroner Dette kravet holder vi fortsatt p6 , men registrerer like vel den aktuelle økningen som positiv og et skritt i

Velkomment tiltak

riktig retning. Gledelig er det ags6 at regelen som sier at bedriften m6 ha under l 0 ansatte far 6 være berettiget til tilskudd n6 faller bart Særlig har denne klausulen vært diskriminerende far rørleggerbransjen og den grafiske bral)sjen

Den latente og truende arbeidsledighet blant ungdom har vært brekkstangen far 6 16 gjennom denne saken. n6 og det er bare 6 h6pe at myndighetene vil 96 videre p6 denne vegen, sier NHIF

Redaktørens kommentar:

Vi er enig i NHIF ' s krav om at lærlingetilskuddet bør være fra 8-10.000 kroner.

Bedriftens ansvar overfor en lcerling er stort samtidig som d e t er stor belastning for bedriften 6 ha en lærling etter de n6værende regler

Av hensyn til de kandidater som nu forbereder seg til prøven, skal ikke endringene settes i kraft for 1. januar neste år.

,,Skinkesmørbrød" stjålet

LONDON

Et av de mest berømte og mest fotograferte veiskilt i England er blitt stjålet fra et veikryss ved byen Deal. På skiltet kunne man lese ordene « Ham and Sandwich » (skinke-smørbrød). Ham er en liten landsby med 55 innbyggere vel tre kilometer fra tettstedet Sandwich med 4000 innbyggere i Kent.

Det er all grunn til å hilse velkommen de støttetiltak regjeringen nå foreslår iverksatt for dagligvareforretninger i utkantområder. På neste års budsjett er det avsatt i alt 16,5 millioner kroner til inves teringsstøtte og driftsstøtte til disse butikkene. Beløpet kommer i tillegg til det som er avsatt til en opplysningskampanje for å framheve de små dagJiigvareforretningenes vare- og pristilbud, ~kriver « Dagbladet » på lederplas,s

Det gjenstår ennå å utforme det endelige regelverk for de tilskuddsordninger som er nødvendige. De retningslinjer Handelsdepartementet har lagt til grunn i sitt forslag vitner imidlertid om at det er de virkelige utkantforretn : ngene som skal nyte godt av ordningen. Blant annet er det satt en grense for omsetningen på 1,2 millioner kroner, og avstanden til nærmeste forretn ! ng bør være minst 4 kilometer.

Tiltakene synes å passe godt med de krav som bl.a. Venstre i lengre tid har fremmet for å å bedre dagligvareforretningenes kår.

Opps på! julekampaqie

Omsetningen etter fjorårets julekampanje for meierismør og kremfløte i julebaksten ga mersmak hos mange bakere, og konditorer. Derfor tilbyr Norske Meierier også i år gratis materiell i form av plakater, oppskriftshefter og bestillingskort for kundene.

Ingredienser:

1 Oppskriftshefte - 12 oppskrifter med me ierismør og kremfløte

2 Bestillingskort til utdeling blant kundene dine .

3 Vindusplakat.

4 Småplakater med bakstøtte

5 Hyllebord i trekkspillform

Slik går du frem:

- ta kontakt med vår Storhusholdningskonsulent og bestill materiellet

- bestillingskortene fyller du ut med dine kaketyper/priser

- send bestillingskortene ut til dine kunder i god tid før jul

- planlegg bakingen tidlig (med meierismør og kremfløte)

- bak!

- og når du kommer i julestemning , henger du opp butikkmateriellet

- God Jul!

Willy' s på Lillestrøm runder 20 år

Ekte pa ret bak W i ll y s Kond i to ri. På 20 år har d iss e t a , Els e og W i lly Lar sen bygg e t opp e n sol id og førende bedr ift

Willys Konditor i , Lillestrøm, startet opp 15.7 1955 i Vollgaten 29, Lillestrøm Det var en en-manns-bedrift med en 3 X 6 platers ovn Omsetningen første år var 55 .000,- . Første hele driftsår i 1956 var resultatet kr 98 000,-. I 1960 - årene steg det jevnt og si kkert oppover til ca en halv mill i on Hele t i den var det W i lly Larsen selv som d r ev dette sammen med en læregutt. Lokalene i Vollgaten 29 ble etter hvert for trange, og i 1965, 15 juli flyttet han inn i nytt eget hus hvor han har bakeriet , ekspedisjon og et utsalg i første etasje, og leilighet i annen etasje Omsetningen fortsatte å st ige. I 1966 var den på 600 000,og i dag på ca 2,5 mill i on Bedriften har i dag 2 svenner pluss en dame i ekspedisjonen og hans kone Else som driver det administrative spes i elt i forbindelse med butikkdamene Bedriften har i dag to konditorier og to utsalg, og beskjeftiger omkring 25 mennesker totalt En rekke av butikkdamene er på deltid.

Under en samtale « Baker - Konditor » ha r hatt med Willy Larsen, forteller han at hans startkap i tal i 1955 var kr 1 500,-. Han måtte låne kr. 10 000 , - i Bergens Privatbank for å betale første års husle i e + va r ebeholdning. Han var den gan g en ukjent person, og måtte ha fem kausjon i ster I dag sitter han i styret i Lillestrøm Sparebank Han har og -

så si ttet som formann i den lokale konditorprøvenevnden.

Willy Larsen er født den 17. mai 1929. Han gikk sin læretid i Halvorsens Condi.tori i Oslo, og hadde konditormester Leisner som læremester Deretter var han i Sverige på den Skand i naviske Kond i torfagskolen, o g arbeidet deretter i et svensk konditori i ett år tid Han kom tilbake til Norge og ble ansatt i Lillestrøm Conditori Han var også innenfor et par andre bedrifter før han i 19 55 startet opp med egen bedrift som 26 år gammel.

Willy Larsen gir uttrykk for at arbeidet i konditorfaget krever vilje, utholdenhet' og energi. Uten d i sse egenskaper er det vanskelig å holde ut Han gir imidlertid uttrykk for stor tro på fagets fremtid, men mener at det er av helt avgjørende betydning at bransjens utøvere satser på kvalitet i råvarer og ferdigvarer. Han ser lyst på fremtiden. Om hans sønn Pål på 12 år vil gå inn i faget, vet han ikke Det får bli opp til sønnen For øvrig har han to døtre, en på 24 år og en på 18

W i lly Larsen med frue Else har alltid vært meget aktive når det gjelder å skape pene og miljøriktige utsalg og konditorier De deltar gierne når det gjelder messer og utstill i nger og presenterer sin bedrift og si ne produkter

20 - års jubileet i bedriften ble fei-

Rolf Holm er 60 år ung,

Noe post festum må vi få lov å fortelle at BKLF's trofaste støttespiller i Trosmø og overalt nordover, bakermester P.olf H Holm fylte 60 år torsdag 7 august. Hans far drev et av de store og kjent bakerierne i mellomkrigstidens Tromsø, og det falt seg naturlig at både han og hans tre år eldre bror Kåre skulle føre tradisjonene v i dere.

Rolf Holm gjennomg i kk sin l æretid og tok svennebrev og mesterbrev og fortsatte i farens bedrift som de to brødrene senere overtok og drev på en utmerket måte til den for en tid siden avviklet kort tid før bakerigården i Fredrik Langes gate ble revet Rolf Holm opprettet imidlertid sitt lille eksperimentbakeri - eller kanskje rettere laboratorium - hvor han arbeider seriøst med nye brødtyper o I.

For innsatsen i faget ble han i 1970 tildelt BKLF's Hederstegn Han var bl. a. formann i det lokale bakerlauget i 15 år foruten at han i 11 år var formann i No-Ba-Ko, - et verv han for øvrig fortsatt har Han har i 10 år vært medlem av Statens Kornforretnings kontaktutvalg - og e r det fortsatt.

Rolf Ho l m har deltatt i kommunepolitikken og har bl. a vært medlem av bystyret Han har vært sterkt interessert i verdensspråket Esperanto og har og så Esperantoforbundets utmerkelse for sin innsats her.

PersonHg er bakermester Holm en real og grei kar, - hjelpsom og elskverd i g.

Vi gratulerer, selv om det er litt sent!

rei på Carl ton Hote I I i Lillestrøm med en meget stilig bankett for bedriftens ansatte , og en rekke innbudte. 20 år kan synes å være et relativt kort tidsrom å feire for en bedrift, men som Willy Larsen selv ga uttrykk for : Vi vet i ngent i ng om fremtide n La oss derfor markere de milepeler vi har anledning til å feire. « BakerKonditor » vil slutte seg fullt ut til dette og ønsker Willys Conditori lykke til med de neste 20 år, men vil anbefale bedriften å fe i re 25, 30 og 35 års milepeler D

Dette sier de ansvarlige:

BRØDUKEN I TELEMARK ER VEL

OVERSTÅTT

Kieldsen og Utne tok fylket med storm!

- « Brøduken » i Telemark gikk av stabelen i tiden 22. september til og med 4 oktober. Avviklingen av arrangementet var lagt opp omtrent på samme måte som de tidligere « Brøduker » , forteller konsulent Amund Utne i Brødfakta til « B-K ». Orienteringsmøte og Betjeningskurs ble avholdt på følgende steder i fylket : Skien, Bø og Morgedal. Fremmøtet var meget bra i Skien med nærmere 50 personer, men når det gjaldt Bø og Morgedal skulle vi gjerne sett at flere ,av bakerne hadde møtt frem sammen med sin betjening, fortsetter Utne.

På disse møtene ble det gitt en grundig orientering om de aktiviteter som inngår i opplegget, og hvilke oppgaver som bakeren og hans betjening skulle satse på.

Dessuten hadde vi kurs for betjeningen. Først ble de forklart nærmere hvorfor brødet er vårt vikt i gste næringsmiddel og litt nærmere om hva brød inneholder og hvorfor det er nødvendig at brødforbruket må økes. Dernest ble det gjennomgått hvorledes man kan selge bransjens produkter. For å understreke salgsinnsatsens betydning, viste vi

FILMBÅNDET «BULLFEST HELA

DA'N»

som er et skole-eksempel på hvorlede s en moderne brødavdeling bør bygges opp, og hvilke muli gheter man 'har for å eksponere sine varer

Dette filmbåndet er spesielt egnet til bruk overfor kjøpma nnen, men dessverre viste det seg at det kom kun en kjøpmann, og det var i Morgedal. Vedkommende understreket at kjøpmannen virkelig burde vært tilstede på et slikt informasjonsmøte, og han fortalte videre at kjøpmannen, som så manqe andre selvstendige næringsdrivende, hadde så me-

brødambassadører gjo rd e s i tt til at årets « Brøduke » i Telemark ble en suksess Fra venstre d i rektø r Kaare Dahl , Skiens aktiemølle, konsulent Amund Utne , Brødfakta og ernæringskonsulent Bjørn Kj e ldsen Diss e aktive herrer har brukt mang en kv e ldstund på å heve norsk brøds ansee lse hos bl a våre kjæ re husmødre

get å gjøre at hans innsats når det gjaldt brød / kakesektoren var begrenset Dersom han hadde fått ,Jitt nærmere samarbeid med bakeren også når ,det gjaldt eksponering av varene, ville han helt sikkert kunne vise til et bedre omsetningsresultat.

Torsdag 25. september ble det avholdt

PRESSEKONFERANSE I SKIENS

AKTIEMØLLE

Her viste vi alle de vanligste brødtypene og fortalte pressen hvor viktig brød er som næringsmiddel og om nødvendigheten a v at forbruket økes betmktelig Tilstede var også fylkesmannen i Telemark som kunne legge frem tall som viste hva våre vanlige velferdssykdommer krever av uttellinger i et fylke. Det var skremmende tall, og man konkluderte med at det nå for alvor burde satses på forebyggende arbeid, og fø r st og fremst det at man legger om kostholdet. Pressekonferansen resulterte i meget god redaksjonell

omtale som virkelig fremhevet hvor viktig brødet er • i vårt daglige kostho,Jd.

BAKERNE FIKK TIL DISTRIBUSJON BLANT PUBLIKUM den informasjonsfolder som tidligere er brukt pluss et opptrykk av Handelsmøllenes Felleskontors annonse i « Ba,ker-Konditor. Denne beskriver hovedpunktene i dagens ernæringssituasjon og slår fast hvor viktig det er at forbruket av melprodukter økes. Dessuten fikk den enkelte bedrift både uro og to typer plakater som kunne brukes i egne utsalg og hus kundene.

- Det mest vellykkede med « Brøduken » i Telemark må vel sies å være den utadvendte virksomheten med foredrag i husmormøter, bondekvinnelag og på fagskoler i husstell, skal vi tro Utne. Møter i husmorlag og bo,ndekvinnelag ble avholdt i Kragerø, Eidanger, Porsgrunn, Bø, Seljord og Notodden. Det var meget godt fremmøte på de fleste steder, og man fikk stad i g understre -

Disse

Dette sier pressen :

KAMPANJE FOR DET DAGLIGE

BRØD I TELEMARK

Spis to skiver mer om dagen. Det er sunt, sier bakerne

I en stor reportasje i « Telemark

Arbeiderblad » 26 september, like før « ukestart » kunne man lese følgende :

I uken som kommer skal det propaganderes for brød i Telemark. Baker - og Konditormestrenes Landsforening i samarbeid med Møllesenteralen har satt seg det ærgjerrige mål å få telemarkingene til å spise to skiver brød mer pr. dag, og på den måten øke brødspisingen med 40 prosent.

Kampanjen spiller ikke på at brød er godt, men at det er sunt, ja, at det kan være med på å redde en allerede hardt prøvet folkehelse i velferdssamfunnet. De har solide argumenter for hånden - både for at folkehelsen ikke er stort å skryte av og at brødet kan være med på å redde oss

ket hvor stort behov det er for å opprettholdt denne virksomheten

Det nye med dette « Brøduke » -opplegget var at vi også hadde foredrag på fagskoler i husstell. Dette ble meget godt mottatt og man fikk mange interessante

DISKUSJONER MED UNGE MENNESKER

som snart skal styre sin egen hu•sholdning Ifølge konsulent Utne viser det seg at holdningen til brød nå er m eget positiv ute blant folk flest. På hvert husmormøte fikk de to bekreftet at forbrukeren er meget merkebevisst. De fikk stadig høre hvilke bakere som hadde gode varer på ulike områder, og dette skulle bevise at kvaliteten bør stå i førs t e rekke hos bakeren. Husmødrene kom også med kritikk mot bransjen For det første fordi bakerne ikke lager grove nok brødtyper, og for det andre at wienerbrød o I. produkter har en tendens til å ha litt mye glasur og for søt smak.

Som en hovedkonklusjon for « Brøduken » i Telemark, er det to ting som peker seg klart ut For det første at folk stort sett er meget in-

Det blir henv ist til at ernæringsekspertene t i lr6d er økt fa r bruk av brød ag melv ar er p6 bekostning av fett- ag sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og me l inneholder lit e felt ( 1-2 % ) , at det ikke inneh older sukker, at d et er en av v6re viktigste kilder far jern og at det er v6r viktigste B-vitaminkilde, : ,.-•:~t

KONSULENT BJØRN KJELDSEN

SENTRALEN ANKLAGET MØLLEp6 en pressekonferan se i Skiens Akt iem ølle torsdag legene far å vi se stor uvit en he t i kostholdsspørsmål. Brød var før det første som ble talt vekk ved diett er , mens d e t bare er ca 50 kalor ier i ei brødskive Det er faktisk flere kalor ie r i knekkebrød enn i brød Med smør på skiva bl ir d et straks 90 kalorier og så kommer pål e gg e t i till e gg Han henviste ags6 t il at fanger som levde på vann ag brød De er slankere men like spreke når de b lir sluppet ut.

Norg e er rikt p6 variasjoner i brødsa rier og på Mølla ble det torsdag vist fram et langbord fullt med farskjellige brødsort er sam en kan få i Telemark Det er å håpe at bak e rn e følger app i tid en som kommer med stor variasjon i tilbudet på brød I de t

teressert i ting som har med kosthold å gjøre, og at det er et stort behov for informasjon om brødets plass blant næringsmidlene. På den annen side er det ting som klart tyder på at man

I FREMTIDEN

BØR SATSE MERE PÅ KJØPMANNEN

Han omsetter tross alt omkring 80 ¼ av brødvarene, og er da det ledd som har størst kontakt med forbrukerne Ved besøk i forskjellige kolonialforretninger blir man fort klar over at brød- og kake-avdelingene stort sett er et meget forsømt område Mye kan gjøres hvis bakeren kan ha skikkelig tilbud til kjøpmannen når det gjelder dette å bygge opp en tiltalende og salgsfremmende brødavdeling Når det gjelder fremtidige « Brøduker » bør det derfor satses langt sterkere på bakerens kunder : Kjøpmennene.

Vi tror at Kjeldsen og Utne har gitt « B-K » s lesere og hele bransjen noe å tenke på Tusen takk!

Stor presseinteresse for ubrøduken":

Pressens interesse for «Brød uken » i Telemark har vært enorm. Vi fikk tilsammen 17 reportasjer i fylkets aviser som gir brødet en glimrende omtale. Det er meget verdifullt for bransjen at hovedproduktet får bred og posieiv omtale i pressen. Artiklene sammenlagt utgjorde ca . 1 ½ side i f eks «Aftenposten». Skulle vi annonsert på samme plass, ville dette ha kostet kr. 46.152 ,-.

h e le talt er d en n e kampanjen te mm eli g avhengig av hva brødselgerne g jør ut av den I Ve stfold d e r en holdt en likn e nd e kampan je, greide en å øke brødsalget merkba rt, men de r var og så bak erne med, bl e det sagt på pressekonferansen.

DET FINNES MANGE FORDOMMER OM BRØD , s a konsul ent Kjeldsen. Blant ann e t at d et er bra for holdbarheten å oppbevare brød i plastposer i kjøleskapet. Ing en av dele ne er riktig. Det beste er å legge brødet i en skuff , gj erne i pap ir pos e, me n plastpose er en ut i ng p6 brød Det ødelegger skorpelaget og aroma e n Konsulent Amu n d Ut ne fra Baker - og Konditorm es ternes Landsforening slo fast at brødet er vårt viktigste nær in g smi ddel ag at en i uk en som kommer vil fart e ll e folk i Tel emark hvorfor gjennom for s kjellige infarmasjonstiltak i av iser , has kjøpmenn, i husmorlag ag i fylkets fagskoler i husstell

FYLKESMANN OLAV HAUKVIK VAR TIL STEDE ag ble bedt om å redegjøre litt far hva de mod erne « velferdssykdomme o > koster samfunnet i kroner og øre Han tok blant annet for seg h jer te/karsykdommene som gjerne rammer menn i yrkesaktiv ald er. Hvis e n regner med en g jen nomsn ittli g liggetid p6 I O dager , koster diss e pasi e nt ene samfunnet ca. 7 , 5 mill ion er bore for plassene som opptas på syke husene I tillegg kommer e n rekk e andr e utgifter som det ik ke finnes tall for De t nytter lite 6 mosjonere hvis en samtid ig hor et kosthold som gjør al kolesteroli nnholdet i blod et øker, sa Kjeldsen som kom med følgende provokatoriske påstand :

DET ER VIKTIGERE Å LIGGE PÅ EN SOFA

OG SPISE SUNT e n n 6 mosjonere og spise galt

Direktør Kaare Dahl i Sk ien s Akti emølle vor til stede og redegjorde for mølla , som er den mest moderne i Nord-Europa. Det inne ba r for øvrig også at en har kuttet ned arbe idsstokken t il 39 - Do jeg kom hit va r d en på I 27 , fortalte Dah l.

M øllemester Han s v an Riesen viste rundt i ,møllen d er melet bl ir til e t hel t lukket sys tem Del er støvfritt i mølla , men i kke støyfritt Opp ti l 105 d eci b el blir d e t målt der , heter det i TA ' s reportasje

* For interesser te lesere finnes mer « matny tt ig s toff » om brødsalg på side 469

B spesialisten i krydder

Land ets største spesia lfirma i bransjen med direkte forbindelse til verd ens kryddersentra.

Dette er forde ler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen kryd d er porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00

STORE INVESTERINGER SOM FØLGE

AV

DEN NYE NÆRINGSMIDDELLOV

33 brødfabrikker skal investere 7,5 millioner viser en undersøkelse fra Jydsk Teknologisk Institutt

ARHUS

Den nye næringsmiddellovs krav til næringsmiddelproduserende virksomheter er på mange områder strengere enn de krav som var gjeldende tidligere. For å kunne oppfylle lovens bestemmelser må næringsmiddelvirksomhetene derfor gjøre endringer eller ombygninger på deres lokaler, maskiner og andre produksjonsmidler Vi dere må noen maskiner og maskindeler o g meget inventar utskiftes.

Centralforen i ngen av Baker- og Konditormestere i Jylland har henvendt seg til Jydsk Teknologisk lnstitut's Næringsmiddelavdeling for å få undersøkt hvilke omkostninger næringsmiddeloven på denne måte pålegger brødfabrikkene. De Sammensluttede Fellesbakerier og en rekke private brødfabrikker på øyene har likeledes sluttet seg til undersøkelsen

33 bedrifter deltok i undersøkelsen, som resulterte i en liste over nødvendige endringer, ombygninger eller nyanskaffelser. Ifølge den skal de 33 rugbrødsfabrikker investere bortimot 11 mill. kr i årene 1975-79 Den første halvannen million skal prest~res i inneværende år, mens resten fordeler seg over de nestfølge ~ de 3 år Av de 11 millioner er ca. 7,5 million en direkte følge av den nye lov

Undersøkelsen gjennomføres ved at de 33 bedrifter ble besiktiget i første del av 1975, idet den lokale, kommunale næringsmiddelkontroll , Vete ri nærdirektoratet, bedriftenes bransjeorganisasjon, bedr i ftens ledelse og Jydsk Teknologisk lnstituts samarbeide om oppgaven Under kontrollen ble de forhold som ikke oppfylte lovens krav, påpekt og diskutert.

De 33 bedrifter hadde i 1974 en samlet omsetn i ng på ca 3 10 mi ll kroner

RENGJØRINGSVENNLIGE

BAKERIMASKINER

Veiledende retningslinjer som skal sikre den størst mul i g rengjør i ngsvennl i ghet og derved den størst mulige hygieniske 'standard på bakerimaskiner og -utstyr, er på trappen ,e.

Det utvalg som er nedsatt av Statens Næringsmiddelinst i tutt, er ved å •legge siste hånd på generelle ,regler på dette området Senere skal det utformes spesielle regler for de enkelte ma,skiner eller mask i ngrupper

Utvalget bakkes faglig opp av en teknikergruppe på Jydsk Teknologisk lnstitut, som skal vu r dere om maskiner til bakerbransjen er he nsiktsmessige ut fra et hygienisk synspunkt Utvalget regner med at de v,eiledende retningslinjer som en kon tegne abonnement på, kan rekvireres fra 15 desember d. å

Det er dessuten tanken å oversette reglene t i l engelsk, de,ls av hen syn til importører og eksportører, dels for at Danmark i tide kan virke inn i internasjonal samarbeide

Retn i ngslinjene skal tjene som veiledning for fabrikkanter, importører, brukere og kontrollerende myndigheter

Prosjektet støttes økonomisk av Teknologirådet ( i Danmark).

REDAKTØRENS KOMMENTAR:

* Norsk Cerealinstitutt/ STI er også i gang med arbeidet vedrørende spørsmålet om mere rengjøringsvennlige bakerimaskiner. Det er å anta at det vil være et nært samarbeide med Jydsk Teknologisk lnstitut i dette arbeidet .

* Når det gjelder den nye næringsmiddellov og de problemer den har påført danske baker- og konditornæringen har «Baker-Konditor» i flere tidligere nummer av bladet pekt på at den samme utvikling er i gang også her i Norge. Vi må regne med at de samme regler

på det hygieniske området blir gjort gjeldende, og at dette vil påføre våre bedrifter store utgifter.

* Norsk Cerealinstitutt har, for å dempe de problemer som vil oppstå, utarbeidet et kompendium inneholdende orientering om hvordan renhold og hygiene bør gjennomføres i våre bakeri - og konditoribedrifter. Kompendiet er sendt ut til de lokale helsemyndigheter, og er ment å være en rettesnor og en hjelp i forbindelse med det arbeidet de lokale helsemyndigheter er satt til å utføre blant annet våre bedrifter. Det er også en forutsetning at de lokale helsemyndigheter skal innby de lokale bakeri- og konditoribedrifter til kurs i hygiene På denne måte håper vi å unngå det helt store sjokket, ved at hygienen innenfor våre bedrifter skrittvis kan ble hevet opp på det nivå som må være tilstede i enhver næringsmiddelbedrift.

* Det kan i den samme anledning opplyses at de hygieniske spørsmål innenfor bransjens bedrifter, vil være temaet under den faglige kongress som gjennomføres mandag 31 mai 1976 på Røros

Ny lov om voksenopplæring

Forslag til lov om voksenopplær i ng ble behandlet i Statsråd fredag den 22 august Visse deler av loven vil være av stor betydn i ng for bedr i ftenes opplær i ngsvirksomhet. Vi finner det derfor rikt i g å g i en kort orientering om de deler av loven som har særlig interesse i den forbindelse.

Det foreslåes at ! oven skal omfatte følgende former for voksenopplær i ng : 1 Studiearbe i d i ti lskuddsberett i ge -

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende elle, overliggende med automatisk overfør i ng. - Bi ldet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

«AUTOMATIC » INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende ras,kebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp

Vi leverer ko mplette de ' gdeleaggregate r med automatisk overføring til raskebanen.

Repr Trønd elag og No r d-No r ge : Bernh M Rø st, Kr isti anf eld sgt 7B, 7000 Trondheim Tlf (075 ) 24 987

Repr Vestland et: Hans G Fristad , V Torvgt 16 5000 Berg en Tlf. (05 ) 212299

de organisjoner og institusjoner

2. Førstegangsutdann i ng på grunnskolens og den videreg åe nde skoles nivå som er spes i elt organisert for voksne

3 Alternative tilbud om førstegangsopplæring for voksne på alle nivåer

4 Etterutdanning og andre kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanning i den videregående skole og ved høyere utdanningsinstitusjoner

5. Kortere kurs for voksne ved folkehøyskolene.

6. Yrkesopplæring for voksne som ledd i arbeidsmarkedspolitikken

7 Opplæring i eller i tilknytn i ng til bedrift.

8. Andre opplæringstiltak for voksne basert på særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Punktene 1, 6 og 7 er av betydn i ng for bedriftsopplæringen

Om bedriftsopplæring heter det i lovforslaget følgende:

« Opplær i ng i eller i tilknytn i ng til bedrift kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, tilskuddsberettiget organisasjon, landssammensluten i ng av bedrifter eller i bedriftens egen regi. Slik opplæring forutsetter vedtak i et organ i bedriften med likeverdig representasjon fra arbe i dsgiveren og arbe i dstagerne. For opplæring som organiseres i samarbeid med landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi forutsettes studieopplegget godkjent av partenes organ i sasjonerPrinsippene i § 10, 4 ledd, om deltagernes innflytelse på innhold og opplegg skal også gielde for opplæring organisert etter denne paragraf .»

MED ,,PA~TENES

ORGANISASJONER» MENES særlig bransjeo rg anisasjoner og det / de fagforbund som organ is e r er arbeidstagerne i den aktuelle bran si e Hvis det benyttes et stud i eo pp legg utarbeidet av Norsk Arbe i dsg i verforen i ng, vil Landsorganisasjonen i Norge være den motpart som skal godkjenne opplegget Tilskudd t i l o p plæring som organ i seres i bedr i fters regi forutsette s kanalise r t giennom 1. Studiearbeid i tilskuddsberettige-

den aktuelle landssammenslutn i ng av bedrifter

Disse bestemmelser åpner en mulighet for å få bidrag t i l bedriftsopplæring i bedr i ftens elle r en landssammenslutnings reg i , noe som ikke har vært mulig tidligere Det forutsettes im i dlertid at studieoppleg g et er god kjent av begge parte r s organisasjoner. Samt i dig skal en v æ re oppmerksom på at all opplær i ng i bedrifter som ska I ha bidrag, forutsetter en i ghet om dette mellom partene på bedr i ften, hva enten man benytter skoleverkets, opply sn i ngsorgan i sasjonenes eller en landssammenslutn i ngs unde r v i sn ' ng sopplegg

I forbindelse med bedr i ft sopplæring er det for det før ste år etter at loven blir gjort gjeldende foresl å tt

avsatt et beløp på 2 millioner kroner. Både bedrifter og landssammenslutn : ng bør væ r e oppmerksom på den betydn : ng det kan ha for fremt i den at man i t i de får utarbe i det

STUD l EO PPLEGG SOM GOD KJENNNES

også av det fagfo r bund som organiserer a r be i dstagerne Lov om voksenopplær i ng antas å bli behandlet i Stort i nget våren 1976 Man kan regne med at den har store sjanser for å bl i vedtatt og gjort g j eldende fra 1. januar 1977

Medlemmene v il bli holdt underrettet om den videre utvikling på dette området

SVEIN FLESLAND D

BAKER- OG KONDITORMESTRENE OG DET OFFENTLIGE SPRÅKET

Er det offentl i ge språket en forbrukersak? spør Forbruker -r appo rten på lederplass i siste nummer. Svaret er ja Det er endog en v i ktig forbrukersak En av g r unnene er at en stad i g større del av vårt forbruk etter hvert er bl i tt knyttet til offentl i ge tjenester av forsk j el li g slag. Det er et rimel i g krav at opplysn i ngene om disse tjenestene ( som i mange tilfelle er rett i gheter) bl i r g i tt i et språk og en form folk flest forstår.

Gamle dagers embetsverk hadde sin kansellistil. Det var et sn i rklet, kunstferd i g og oppstyltet språk ( og verktøy) fjernt fra alm i nnel i ge menneskers hverdag og dagl i gtale. Dets hensikt var da også å skape av -

Fra fors i den :

stand, mar k e r e at det var forsk j ell på almue og øvr i ghet. Vår t i ds forvaltn i ngsspråk er i kke utstyrt med de samme forsnirkl ; nger. Men også det skaper svært ofte avstand - og man kan nok av og til få den samme ondskapsfulle mistanke som professor Fi nn-Erik V i n j e ga utt r ykk for i et nummer av Forbrukerrapporten for noen måneder si den, « at et abstrakt språk kan brukes til å holde nærgående spørsmål unna »

Det bør være et hovedkrav til alle som på vegne av offentlige myndigheter henvender seg til publikum, at de skr i ver et klart og forståelig norsk! heter det blant annet i lederart i kkelen.

KUPONG FOR GAVEKORT

Til BKLF, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.

Undertegnede ønske r levert snarest kort a kr. 0,25

Bedrift : Besti-llers navn :

Adresse : Postnr og sted :

Dato : 467

Underskr i ft:

stk. 4 fa r vers gave-

OG SÅ PRATER VI

LITT TRALLEOVN

ROTATOR er et navn innen tralleovnsektoren som de fleste kjenner Ser en på de første ROTATOR trallovner og sammenligner disse med dagens utgaver, vil en se at her har det skjedd store forandringer. Den « HELT NYE » ROTATOR ha r i tillegg fått et nytt viftesystem som gjør ovnen nesten helt lydløs, samt mer se r vicevennlig enn andre.

V i håper dette kan vekke Deres nysgjerrig.het, og står til tjeneste med •alle opplysninger De måtte trenge, samt ønsker Dem velkommen til å se en ny ROTATOR i drift. Kl ungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for baker ie r og konditor ier Per Andersen & Co.

Tegl verks gata 2 , Osl o 5 Tlf. (0 2 ) 35 65 05

DET NORSKE BRØDET

et giærhevet, ovnstekt hvetebrød -

Før den siste krigen brukte vi om lag like mye rug i brødet som hvete. Men i dag er hveten det dominerende brødkorn. Av de mel - og grynvarer som ble omsatt i 1974, var 74,8 ¾ hvetemel, 8,2 ¾ rugmel, 14,5 ¾ sammalt hvetemel og sammalt rugmel, samt 2,5 ¾ gryn og mel av bygg og havre.

HVETEN VÅRT BRØDKORN

Norges import av matkorn: 1974 1973

HUBENBECKER ER BORTE

Fo r bund ss e k retær Odd Hubenbecker døde plutselig 23 oktober i en alder av bare 55 år Han var baker og konditor av yrke og kom t i dl i g med i faglig arbeid. Som den dyktige og inte r esserte mann han var ble han valgt til mange tillitsverv I 1960 ble han formann i Oslo Ba,kerog Kond i torforen i ng ( NNN / LO) I 1962 ble han medlem av forbundsstyret i Norsk Nærings - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Han var i alle år sterkt politisk interessert, og ble i 1963 varamann til Oslo bystyre for Arbeiderpartiet og hvor han hele tiden fortsatte og ble gjenvalgt for en ny periode ved valget i høst

På NNN ' s landsmøte i 1973 ble han valgt til sekretær i forbun det

For Odd Hubenbecker var faglig og polit i sk virksomhet en og samme sak Han var glad i sitt arbe i d og hadde vanskelig for å si ne i når han ble bedt om å ta på se mer arbe i d. Det er derfor mange år siden han hadde det en vil kalle en normal arbe i dsdag Men han var sterk og l i kte å bruke si ne evner

Den triste meldingen om hans død k om de rfor h e lt uventet. Han vil bli sterkt savnet i sitt forbund, og av alle sine kolleger « på den annen si de av bordet ».

BRYNJULF

BULL OM

HUBENBECKER

Hubenbecker hadde vært medlem av by,styret siden 1968 og var gjenvalgt for kommende periode Som bystyremedlem hadde han en hel rekke tillitsverv I denne perioden var han formann i lønnsutvalget og varamann Hl sporveisstyret.

Det var den mangeårige aktive fagforeningsmann som i sin tid ble valgt i 'bystyret på Arbeiderpartiets l i ste og han fortsatte sin aktive virksomhet i fagbevegelsens tjeneste også etterat han kom i nn i bystyret. I Baker - og Konditorforbundet og nå i Norsk Næri ngs - og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Det var til de høye ( Forts si de 488)

DET SKORTER PÅ MILJØ I BRØDAVDELINGENE,

BRØDFAKTA: DET SKORTER PÅ MILJØ I BRØDAVDELINGEN!

Har folk flest noen men i ng om de bakervarer de kan få kjøpt hos kjøpmannen? Spørsmålet kan godt stå ubesvart, men en ting kan slås fast, og det er at de fleste brød - og kakeavdelinger hos kjøpmennene ser lite innbydende ut Hva grunnen kan være til dette, er noe uklart Bakerens produkter, og særlig brødvarene, betraktes som en nødvendighetsartikkel som alle vet at man finner i sin butikk Brød blir nok av mange betraktet som et nødvend i g underlag for pålegg, og ikke noe særlig utover det.

Dette er kanskje en av de vikt i gste grunnene til at brødet i dag får den plassering og den behandling som man ofte se r ute hos kjøpmennene. Dette må gjøres noe med Det første en bør satse på er å få kjøpmannen mer interessert i å selge våre varer Ikke bare ha det i si ne hyller , men presentere de på en tiltrekkende måte og med oppfølging av litt ekstra-aktiv i teter.

KJØPMANNEN MÅ FØRST OG FREMST INFORMERES om at brød - og kakeavdeling er en meget lønnsom del i hans forretning Vi vet at brødvarene representerer en av de største varegrupper og av totalt salg kan brød og kaker utgjøre et sted mellom 5 og 7 ¾i gjennomsn i tt. Disse tallene sier at våre produkter betyr noe for kjøpmanne n, og nå r vi i t i llegg vet at avansen for brød og kaker er blant de høyeste, skulle forutsetn i ngen for interesse være gode I tillegg er omløpshast i gheten på produktene meget høy, og best i ll i ngsmengden gir også rabatter av ulike slag Totalt sett bør derfor brød- og kakesalget være meget i nteressant for kjøpmannen.

Ved noe sats i ng på dette området skulle det være mulig å øke omsetningen av bakerens produkter hos kjøpmannen.

FOR DET ANDRE MÅ MAN FÅ BEDRE PLASS I BRØDAVDELINGEN

De fleste bakere klager på at plassen til deres varer er altfor l i ten Prøv derfor å få tildelt mer plass Klarer en det, er det en ting som forplikter Da må vi også kunne assistere kjøpmannen i å sette frem varene på en attraktiv måte Skal man kunne presentere hele spekteret for kundene, må det komme tydelig og pent frem. Her vil det selvsagt være viktig med visse hjelpemidler

Kanskje det vil være en god hjelp for kundene at

( Forts side 472)

NYE BØKER:

Peter J Youdale : Slik styres salgsfunksjonene - VEIVISER FOR OPPBYGNING, BEMANNING OG DAGLIG LEDELSE

Boken er den sekstende som nettopp er publisert i d en dansk e Karriere-serien, utgitt av Institutt for Lederskab g Lønnsomhed 's forlagsavdeling Salgsorgan isasjonen er hovednøkkelen til lønnsomhet og ekspensasjon - det er den som skal bringe inn tekten e hjem Det er ganske sikkert utgitt mange bøker om sa lg, men de aller fleste har konsentrert seg enten om salgets strategi eller om gjennomførende salg. Bøker s om behandler problemer og metoder i forbindelse med salgsorganisasjonens oppbygning bemanning og styring er derimot sjeldne

Derfor er det særlig gledelig at Peter J Youdale har skrevet en så gruund ig og praktisk orientert bok som den foreliggende som nå kan støtte nordisk næringsliv i oppbygn in g og effektivisering av det vitale salgsappara t. He le bo ken igjennom er d et resultatene som er i b renn punktet. Og det er ikke ønskedrømmer som er unnfanget i et elfenbenstårn Det er tvert imot jordnære metod er, hjelpemidler og løsninger som pr esenteres for de praktiserende av en fullbefar en eks pert , som har hatt gode muligheter t il å gjennomprøve sine råd i dagligdag ens ubønnhørlige virkelighet.

HVIS SALGSAVDELINGENE SKAL KUNNE

FREMBRINGE DEN NØDVENDIGE

OMSETNING

må salgslederne selv kunne: oppspo re de dyktige selgere - og kun dem , kunsten å sel g e personlig holde gnisten oppe hos selgerstyrken bevare overblikket og dermed kontrollen.

Bok e n gjennomgår trinn krete krav som stilles t il han skal kunne styr e lønnsomt.

for trinn de konsalgslederen hvis salgsfunksjonene

Bak en er oppdelt i 3 hovedavsnitt :

1) Struktur - leder - funksjon - bemanning.

2) Selgerstyrken : Ut vel gelse - treningdaglig kommunikasjon

3) Salgsstyringen : Salgsmål - selgermotivasjon - kontroll.

Av bokens innhold skal is ær fremheves:

- Er De en dykt ig salgsleder? 23 spørsmål.

- Slik b e r e gn er De hvor mang e selgere et distrikt kan ha - en 6 trinns fremgangsmåte - Slik ansetter De den helt riktige selger i annonse tek st, -intervju, - testingEn mtade t il å måle salgsmulighetene i e t d istrik t - en 5 tr inns teknikk. - Fungere r salgsfunksjonens hj e lp e avdeling er? 11 sykdomssymptomer og deres kur. Hva et løpe nde selgertreningsprogram skal inneholde - de 5 grunnstener

OPPBYGG SYSTEMATISK DAGLIG KO MMUNIKASJON MED SELGERNE

13 gode råd. - Hva skal s elgeren kunne far å nå resultater - 63 elementer han kan måles p å. - Sentralisert og desentralisert salgsled e lse - 3 ford e le r , 4 ulemp e rHva salgsrapporter skal inneholde? - formularer og oppstilling er. - 50 gode em n er til salgsmøtene

Youdale har skrevet sin bok ikke kun som en etableringsveiviser for virksomheter som står over for å skull e still e e n ny salgsor-

K ondito r be give nhet i Asker

Tirsdag 14. oktober 1975 avla S idse l Kjørberg , 22 år gammel , sitt kond i torsvennebrev i bedr ift en til konditormester Tar S igerne s Sidsel Kjørbe r g begynte i bedr if ten til Sigernes den 1 9 71 og sto i den første tiden stort sett og lag e t pizza Hun fattet etter hvert interesse for konditorfaget. Hun likte å bake kaker Ja , faktisk likte hun å spise dem og Hun begynte på lærlingeskolen og har gått gjennom 1., 2 og 3 klasse.

Prøv e n t i l svennebrev e t bl e tatt på grunnlag av de a lm innel ig e regler, og produkter som skulle lages Prøvenemndens dom var al produktene var helt førsteklasses både i utførelse og stekning Prøv enemn d en b es to av konditormester Knut Østby, konditorsvenn Kåre Fjell, konditorsvenn Odd E Sl u ttkommen taren var : Jenta har vært flink - Gratulerer!

« Bak er- Konditor » hadde en samtale med Sidsel Kjørberg etter svenneprøven, og spørsmc!ilet var først : Hvorfor valgte du konditorfaget? Til d ette svarer Sidsel Kjørberg at hun liker miljø et , hun liker menneskene. He r kon en proete og ha det hyggelig samtidig som en har stor selvstendighet i arbeidet.

Neste spørsmål gjaldt fremtiden og hennes videre utdannels e Sidsel Kjørberg trives meget godt i S igernes sin bedr ift og vil g jern e fortsette der Samtidig har hun lyst til c!, videreutdanne se g , eventuelt i Sverige eller i Amer ik a Hun vil gjerne u t og se mere av faget , men hun har ingen spesielle planer am c!, starte egen bedrift Dertil synes hun at mesteren arbeider for hardt , og dessuten er det e r s tart an s var Hun synes for øvrig d e t er rart at ikke langt flere piker utdanner seg innen konditorfaget. Det er interessant og det passer like godt for jenter som for gutter « Bak er- Konditor » vil gjerne la dette gå vider e til d e av landets ungdom som er i tvil om hvilken fagutdannelse de skal skaffe seg

ganisasjon pc!, benene Han har hver eneste salgsfunksjon i tankene , ny som gammel, stor som liten , på tvers ov alle bransjeskiller Det vil n e pp e være no en virksomhet som ikke på flere punkter vil kunne dra nytte av denn e boks e ff ek tiviserende ide er og metoder Det er riktig en bok for praktikere , rikt forsynt med sjekklister og formular er som gjør det lekende lett c!, omsette råd og me toder til praksis

213 sid er - 8 kapitler -

800 sjekkspørsmål - 90 formularer Pr is D kr 88 , -

P iz za-var ia sj one r i bokform

For p izza-elskere , for den som ønsker å variere innholdet i sine pizza er , for den som ennc!, ikke har oppdaget denne velsmakende og lettvint e rett , er del nå kommet en oppskrifts bok p å markedet Navnet pc!, boken er noe se!, e nk e lt som « Pizza » Utgiver , Cappelens forlag Forfatter : Ernæringsfysiolog Marianne Rykk e.

- Pizza er en italiensk nasjonalrett som antagelig er komm et fra Napoli i Syd - Italia , forteller hun i boken

Grunnoppskriften e ha r hun laget større enn vonlig for at man virkelig skal bli mett når pizzaen spises som middag eller til alte ns - Skulle det bli rester, er det bare e n festlig matpokke, sier hun. Dersom man ønsker mindre oppskrifter kan man bare halvere grunnoppskriftene

Den ekte pizza lages med enkel hvetedeig uten sukker. På deigen legg e s forskjellige sorter pålegg Alt stekes i ovn

Krydder som brukes er fortrinnsvis oregano og merian Mens salvie, timian og rosmarin smak er godt

Pizza er anvendel i g t,il alle tider og til alle slags måltid er, som cocktta i lrell, som hovedrett , som forrett osv Man kan ogsc!, bruke alle mul i g e slags drikkevar e r til , bortsett fra buljong og kaffe , mener Mar i anne Rykke

Det beste av alt er at pizza er lett å oppbevare Den egner seg godt til frysing

Emil Ke mper <IIIJS Rietoerg 21 Pout.ch 116 0

Firmo Per Anders en & Co. Tegleverksgt. 2

0 s l o - 5 / Norwegen

z. Hd. Herr n Bohl

NEUIE.NKIRCHENER

~935 Rletberg 2 - Ncu e nk irc hen

lhrc

lette r of Un)C!r Zc icl1 c n vB/be Our rcr g;~~m 20 , Oktober 1975

Sehr geehrter Herr Bohl,

wir korrmen zuri.ick ouf unser GesprCch von heute morgen und besta tig en Ihn en wie folgt:

Ihr e Firma hot di e Allein ver tretung flir KEMPER-Backereimaschinen in Norwegen. Aus diesem Gru nde hoben ouch nur Moschinen, die Sie in Norwegen verkoufen, unsere Garontieleistungen zu erw ort e n.

Mit freundlichen Grlillen Neuenkirchener Eise n 7 i es erei und Moschinenfobrik • EMIL KEMPER / ) f -7 / t;· . ·l -'t- l '-- I ; ,

Vedrørende garanti

Firma Pe r Andersen & Co Teg l ve rks gt 2 Oslo 5 / Norge 20. okt '75.

Vi kommer tilbake til vår samtale fra i morges og stadfester for Dere som følger:

Deres firma er eneforhandler for KEMPER bakerimaskiner i Norge Av denne grunn har derfor bare maskiner som De selger i Norge vår garanti

Med vennlig hilsen EMIL KEMPER

DET FINNES 50 FORSKJELLIGE BEGER OG FORMER FOR NÆRINGSMIDDELBRANSJEN DEN RIKTIGE EMBALLASJEN TIL JULEBAKSTEN ER JONI FORMER MED KLARE LOKK.

PLAST-CON 5 ULT

Øivind Hammer

Skausnaret 15 , Hauketo / Oslo 12 , Tlf 28 40 09 - 29 42 96

Disse former er gjennomsiktige

( Forts. fra side 469)

DET FINNES EN PRISLISTE

OPPSLÅTT

i forbindelse med brød- og kakeavdelingen. Her kan kunden få en oversikt over hva de ulike varene koster, og de ville også bli minnet om de store variasjonsmulighetene når det gjelder brødvarer. Likeledes må de ulike typene merkes. Kanskje bør det finnes tilleggsopplysninger som forteller litt om egenarten ved de forskjellige brødtyper.

Brød er « in » i våre dager, og informasjon som forteller om hvilke meltyper som benyttes kan være en nyttig ting å satse på.

DET MÅ SKAPES ET HYGGELIG

MILJØ

omkring våre produkter. Avdelingen bør markeres med gode fargerekte materialer - gjerne striekurver o . I. Riktig lys er viktig. Det bør videre være pen skilting som forteller forbrukeren at her finner en brød og kaker. I tillegg kan hyllemarkører være med på å fremheve at her finnes bakerens produkter.

I forbindelse med en brødavdeling, bør man satse på sjokkselger. I denne kan man presentere nyheter eller komme med sine spes ielle pristilbud på ulike varer. Ved å bruke en sjokkselger systematisk kan man oppnå meget gode resultater og pluss-salg. Kjøp sjokkselgere gjennom Baker - og Konditorbramjens Servicekontor . Disse sjokkselgere er spes ielt laget for brød og kaker.

Før at brødavdelingen skal være noe å satse på, bør de som i kjøpmannens forretning som har ansvaret for denne, ha kontinuerlig kontakt med bakeren.

VEDKOMMENDE BØR FÅ SKIKKELIG

VAREKUNNSKAP

og også lære litt om hvorledes produktene blir produsert Et nærmere samarbeid vil begge parter tjene på Kjøpmannen vet at han får det rikteige vareutvalget og vet at de som steller med dette har greie på produktene som selges i forretningen Bakeren lærer bedre forretningen å kjenne, og ~an ved mere kommunikasjon få en bedre oversikt over hvor mye hver enkelt forretning selger av de forskjellige varene Dette kan igjen gi ham bedre muligheter til å

legge opp til en rasjonell produksjon.

Disse korte tanker sammen med kjøpmennenes utspill bør understreke betydningen av en øket innsats overfor kjøpmannen. Se f. eks bare på den plass og den delikate plassering man finner men hensyn til knekkebrød og kjeks. Dette er produkter som har langt lavere omsetningshastighet og mye mindre mengde blir omsatt en det som er tilfellet for bakerens varer. D

EN UTFORDRING FRA DAGLIGVARE-

KJØPMENNENE

Den tidligere så mange ganger omtalte strukturanalyse fortalte oss at av den totale omsetning av bakerog konditorvarer går hele 80 % gjennom kjøpmennenes forretninger. Erfaring viser også at det er de færreste bakere som forsøker å samarbeide med kjøpmennene for å utnytte salgsarealet i forretningene best mulig for sine varer. I forbindelse med de «brøduker» som til nå er arrangert, har det stadig blitt understreket at det er meget viktig å satse på markedsføringstiltak i kjøpmannens brød- og kakeavdeling. Denne er i mange tilfeller et trist skue. Heldigvis finnes det hederlige unntak som virkelig beviser at det går an å få noe ut av en brødavdeling, og de tjener på det.

I «Norske Kjøpmann s blad» nr 40 / 75 ser vi klart og tydelig hvorledes situasjonen er. Artikkelen står gjengitt nedenunder, og er en direkte utfordring til vår bransje. Kjøpmennene formelig skriker på samarbeid og assistanse fra vår bransie. Ved å lese gjennom artikkelen vil vi fine en mengde momenter som vi bør følge opp.

Hvor mange av bransjens utøvere er det som f.eks. informerer sine kunder om hva varene består av og hva eventuelle nye produkter inneholder (varekunnskap)? Hvor mange bakere har invitert kjøpmannen og hans betjening til et besøk i bakeriet og til en nærmere orientering og hvorledes varene produseres her? Har kjøpmannen og hans betjening ellers fått skikkelig orientering om hvorledes 'brød skal behandles i butikken og hvorledes vmene bør oppbevares hos forbrukeren?

Les selv - og se hvor interessert kjøpmannen egentlig er i våre produkter og i et nærmere samarbeid.

God fornøyelse - og lesning!

Nytt kurs fra Norsk Kjøpmannsinstitutt

En god brødavdeling er i likhet med andre ferskvarer en god kundemagnet

BESØK LEVERANDØREN

Den ansvarlige for brødavdelingen vil ha stor nytte av å besøke et bakeri for derved å bedre si ne varekunnskaper

HVEM HAR ANSVARET FOR BRØDAVDELINGEN?

En bestemt person (brødsjefen) bør ha ansvaret for brødavdelingen. De viktigste daglige oppgaver i brødavdelingen er å sørge for at brøddisken eller reolen er velfylt og gir et godt inntrykk på kundene. En tom brødavdeling gir kundene inntrykk av gamle varer Ansvaret for brødavdelingen omfatter :

- Å sørge for at beholdningen av brødvarer er tilstrekkelig frem mot stengetid.

- Å sette opp bestillingslister bestemte tider hver dag

- Å føre kontroll med hva som daglig blir solgt, for derved å kunne foreta et riktigere innkjøp både i mengder og typer.

- Å holde seg informert om nye varer (varekunnskap)

- Å ,sikre en best mulig oppbevaring av overliggende varer

HVORDAN BØR BRØDET SELGES?

Brød er en vare som egner seg godt for salg på selvbetjening Forutsetningen er imidlertid at varene er pakket og tydelig merket med type og pris Som pakkemateriale er å anbefale papirposer, da disse bevarer brødets sprø skorpe lengst. Det er spesielt viktig at posene bæ -

rer tydelig tekst som skiller brødtypene fra hverandre.

Til brødpakking brukes også plastposer Disse kan imidlertid ikke brukes til varmt brød Det fører til kondensdannelse som ødelegger den sprø skorpen.

Plastemballasje og folie er godt egnet til ferdigpakking av rundstykker, boller og ka •ker, fordi kunden ønsker å se disse varer før hun kjøper dem.

Som en generell regel kan vi si at avdelingen for brødvarer ikke bør ligge for tidlig i innkjøpsrunden. Brød er en typisk behovsvare som kan bidra til å trekke kunde n langt inn i butikklokalet.

De fleste butikker har også et l•ager i tilknytning til den bakre del av lokalet som gjør at en passering her gir kort transport Dette er viktig for en vare som skal påfylles daglig

En gunstig plassering er vanligvis umiddelbart etter at kunden har passert kjøttavdeli>ngen og gjerne i nærheten av melk og ost.

PLUSS-SALG OG DOBBELTEKSPONERING

Kjøp av brød og kaker kan ofte gi impuls til kjøp av andre varer Ved plasseringen bør vi utnytte disse fordeler, slik at brød legges i tilknytning til en eller flere slike varegrupper Eksempelvis kan nevnes syltetøy, påleggsvarer, ost og kaffe. Brød har en rekke anvendelser som bør utnyttes med sikte på impulssalg Enkelte varer i gruppe'n

Varekunnskap og salgslære om brød og kaker

Denne artikkelen er bygget på Norsk Kjøpmannsinstitutts brevserie « Bedre Butikkdrift » , brev 15. Den som vil abonnere på brevserien for å bruke den ved i•ntern opplæring i buli'kken, kan henvende seg til Norsk Kjøpmannsinstitutt, 1349 Rykki nn. Telefon ( 02) 13 18 90 Brevserien omfatter en rekke emner innen praktisk butikkarbeid og varekunnskap, og egner seg meget godt til selvstudium eller diskusjon i grupper.

kan det derfor være aktuelt å plassere også andre steder i butikken (dobbelteksponering). Som eksempler kan vi nevne : Pølsebrød sammen med pølser i kjøledisken, og loff sammen med øl eller supper.

NÅR KUNDEN SPØR - VI SVARER:

- Alt brød skal håndteres varsomt. Legg aldri brød i bunnen av bæreposen

- Mykt brød skal oppbevares i emballasjen i romtemperatur

- Knekkebrød skal oppbevares tørt og mørkt

- Brød kan bare dypfryses en gang

- Man kan ferske opp - sprøvarme - brød :

- direkte på plate - svøpt i aluminiumsfolie,

- i stekeovn 175-200 ° , 5-1 0 minutter etter størrelsen på brødet,

- over åpen ild eller på grilli aluminiumsfolie,

- i kjele med lo<kk - dynk noen dråper vann på brødet og ha platen på svak varme.

- Alt brød kan sprøvarmes - både mykt og knekkebrød

- Sprøvarmt brød skal spises strak •s, ellers blir det tørt

- Sagtonnet kn-iv - s. k brødsag, er det riktige redskap ved brødskjæring.

EN AV DE STØRSTE VAREGRUPPER

Av forretningfens totale salg kan vi regne at gruppen utgjør mellom 5 og 7 ¼ . Med andre ord, en av de største varegrupper i butikken. Til tross for dette er det en tendens til at gruppen blir forsømt, både når det gjelder vareplasseri•ng og salgsfremmende tiltak. Dette skyldes nok at brød anses som en selvfølge i våre butikker, og som det er like selvfølgelig at kunden vil kjøpe

- LEVERANDØRENE HAR ORDET

AVANSERT KAFFEPRODUKSJON HOS

EN AV V ÅRE RÅVARELEVERANDØRER

BILLINGSTAD

- Vårt firma ha r egen import av kaffe fra en lang rekke land, med hovedtyngden på Brasil, som representerer ca. 70 ¼ av innkjøpet såvel for oss som hele Norge totalt Kaffe blir fraktet med våre egne biler til vår nye moderne fabrikk på Billingstad utenfor Oslo, forteller Jens Raanaas jr., A / S Pels, i en samtale med « B-K » s utsendte medarbeider. Etter at sekkene er veid inn i lagerlokalet, begynner råkaffekontrollen, som er særdeles streng Uten å ha førsteklasses råstoff hele tiden kan vi ikke tilby våre kunder kaffe av den jevne kvaliteten som vi prøver. Innkomne partier samt tilbud på nye partier blir smaksbedømt av en komite på 4 personer

Fra råkaffelageret hos Pels går råkaffen gjennom et renseanleg 1g som fjerne r støv og annet bøss til en silotank som rommer ca 1 ukes produksjon. Fra denne veies det elektronisk ut charger, som bygges opp av kanskje så meget som 10 forskjellige sorter Råkaffe er jo et naturprodukt som naturlig svinger noe i karakteristikk. For å kompensere for dette, må bedriften fra tid til annen justere den individuelle fordeling

chargene med det for øyet hele tiden å tilby en høy jevn kvalitet.

FRA DOSERINGSVEKTEN FOR RÅKAFFE

blåses kaffen til røstemaskinen, som også er elektronisk styrt. Etter røsting kommer kjøling i kjølepanne før kaffen går videre til de forskjellige kverner som maler forskjellige malingsgrader alt etter det trakte - eller kolbeutstyr som skal benyttes for å få tilberedt den ferdige kaffe

Fra kvernene går kaffen v i a silotanker til tre pakkemaskiner som pakker kaffen i vaakumposer og tilsetter kullsyre for å øke holdbarheten på kaffen. De bløte nyvakuumposene er en praktisk og rimelig emballasjeform, og man kan lagre kaffen trygte iallfall 3 måneder Lengre enn dette er det svært få som har behov for å lagre kaffe Den mest anvendte pakningsstørrelse er 250 gram, men Pels kan med sitt nye maskineri tilby poser fra 90 helt opp til 1000 gram i mykvakuumpakket pose.

- Bedriften selger bare en kvalitet kaffe, nemlig « Selskapskaffe » , som ikke er den billigste kaffen på markedet, men vi tør påstå at den

kvalitetsmessig ligger på topp og at den er særdeles drøy, noe som gjør den rimelig i bruk, hevder Raanaas jr. - Vi maler vår kaffe i 4 forskjellige malingsgrader utover det å selge hel kaffe. Malingsgradene skal som sagt tilpasses kaffetilberedn i ngsutstyret. Skal man eksempelvis tilberede i en filtertrakter med kort traktetid, skal man ha en finmalt kaffe. Har man derimot en stor kaffemaskin som kanskje bruker 10 til 15 minutter på tilberedningen, skal man ha en heller grovmalt type. Hvis man ikke har det, får man fort ut for mye av garvesyren, og man ender opp med et bittert og lite tilfredsstillende produkt.

DET VAR MER AV EN TILFELDIGHET

at Pels for ca. 12 å siden korn bort i kaffe og va lgte å starte produksjon. Det viste seg imidlertid ganske raskt at man fant en kvailtet og hadde et distribusjonsapparat som kunne selge Etter 6-7 år viste det seg at fabrikken begynte å bli for liten. Etter en del frem og tilbake med lokale politikere fikk man til slutt startet opp den nye fabrikken i april i år, med det mest moderne utstyr som kan skaffes og med en kapasitet som er dobbelt så stor som den man Hdligere hadde.

- Vi tør si uten å si for meget at salget øker meget tilfredssHllende og har kommet som en interessant tilleggsvare for såvel vårt salgsapparat som for våre kunder Kaffe og kaker passer jo så godt sammen, smiler Jens Raanaas jr

* Når det gjelder kaffeservering, kan man trygt si at dette er en god forretning. La oss tenke oss et regnestykke med en kaffepris på kr. 15,pluss moms, dvs kr. 18,- pr kg En dosering som anbefales, og som er meget brukt er 50 gram pr liter, hvilket gir 20 liter ferd i g kaffe 1 liter kaffe gir vanligvis 7 kopper, dvs. 140 kopper kaffe.

* La oss si at gjennomsnittsprisen ( Forts. side 488)

Her foredles og pokkes koffen fra A/ S Pols Erfarne mesterbrennere og smok - og lu kteksperter ov ervåker pros essen.

Vi gratulerer

A.s Brødfabrikken - Trondheim

med kjøp av

,,REX-AUTOMAT"

kontinuerlig bollemaskin!

MASKINEN SOM GÅR SIN SEIERSGANG OVER EUROPA NÅ OGSÅ I NORGE!

VÅRE EKSPERTER RÅDER DEM GJERNE!

BE OM TILBUD!

Rex - Automot i dr if t hos A / S Brødfabr i kken.

Spør gjerne Ørvar Helgesen om hans erfaringe r

Tekniske data:

* Deleområde: 30-80 gr

* Kapasiteter: 4 rader 7000 stk / t

5 rader 8500 stk / t.

6 rader 9500 stk / t.

* VEKT: Grunnmaskin m/ spredebånd 700 kg

SPESIELLE FORDELER:

* Kan betjenes av 1 mann:

* En kei komtruksjon

* Ingen virketromler - intet virkebånd

* Ingen vanskelige j usteringer eller overganger

* Ingen monterings - eller igan gkjøring -pr oblemer

* Kan leveres med avsetn.app. og om ønsket med utlanger

* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfri

* Maskinen bearbeider aHe deiger

Enerepresentant for NORGE g_ !Jl. g1i1rnlbo1rtU1d! ff¾.§

ETABL 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

FORTSATT FRA FORRIGE NR

Dersom vi ikke makter å utvikle våre primærprodukter og tjenester på en slik måte at

de tilfredsstiller

I forrige nummer av « Baker - Konditor » ble det skrevet om formulering av produktpolitikk, markedsføringsideer, « produkt-mix » , produktets livssyklus i markedsføringen. I dette nummer av bladet skal vi fortsette med Jørgens Nygårds betraktninger og vi skal ta for oss et begrep som kalles segmentering.

Utgangspunktet for disse betraktninger vil være hensynet til forbrukerne, men vi må stadig vekk ha i erindring de reservasjoner som nødvendigvis må tas fra produsentenes side - av økonomiske og tekniske grunner.

Det som er klart er at forbrukernes behov og ønsker er meget forskjellige, og at i en fri ko nkurransesituasjon vil det alltid være en produsent som er villig til å produsere og levere alle produkter som springer ut fra et legalt behov og et legalt ønske

Spørsmålet blir så om vi vet nok om de forbrukere vi skal betjene Driver vi forskning og undersøkelser som er tilstrekkelig dyptpløyende og sikre til å gi oss de riktige svar på hva forbrukerne øn sker og krever?

PRODV~T.SEGHE~TER.it-JG

l ,

alle krav ....

Har arbeidet på dette viktige felt være like påaktet som den forskning og utvikling som har funnet sted på den tekniske side? Neppe

Det er klart at en del vet vi om forbrukernes levevaner og ønsker, og vi har en god del statistiske opplysninger, men på mange felter vil vi mangle nesten helt elementære opplysninger som vi kan bruke i produktutvikling, produksjon og markedsføring Det er i denne sammenheng

DET KAN VÆRE NYTTIG ÅTA

I BRUK ET ANALYSEVERKTØY som segmentering smetoden I og for seg er det ikke noe nytt i denne metoden, men den har den fordel at den illustrerer på en god måte hvor nyansert vi må gå til verks når vi skal kartlegge vårt marked.

La oss se på denne skisse ( fig 1 ) som er ment å skulle illustrere produktsegmenterings-tankegangen for en gruppe produkter, f.eks fra brunostproduksjonen.

Her kan man tenke seg at de forskjell-ige ostetyper ( merket A-F) har noe forskjellig sammensetn i ng, uten

PRODUl<TLØ FfESEGMENTERl NG

at vi i og for seg skal ta standpunkt til om forskjellene er vesentlige eller ikke

Sammenholder vi det imidlertid med neste illustrasjon ( fig 2) vil vi finne at saken begynner å bli interessant.

Her ser vi at man i høyere grad har tatt hensyn til markedet og forbrukerne ved at man har koblet de spesielle egenskaper sammen med produktløfter som gis forbrukerne Dette er med andre ord en klar erkjennelse av at alle forbrukere ikke vil ha nøyaktig samme svar som løsning på sitt problem, og at de produkter og tjenester må tilbys et segment av markedet med andre ord må være forskjellige fra de krav som fremkommer fra et annet segment

Disse forhold vil vi finne igjen i bl.a reklamen og annen salgsaktivitet ved at forbrukerne forespeiles en spesiell produktfordel som man da - etter forutgående undersøkelser - kan vente å finne igjen som ønske i en spesiell del av markedet. Har man på denne måten kartlagt forbrukernes ønsker, vil man teoretisk kunne dele opp markedet i pro -

EM BALLA SJESEGM ENTERIN 6 BRUNOST

Figur 2 ,

3

Figur

Figur

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)

Når De skal lage noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULTANAS

i Deres bakverk

Betegnes av fagfolk som det beste Selges gjennom bakerigrossistene

Leverandør : CO-OPERA TED DRIED FRUITS SALES PTY. LTD

Melbourne

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S

Oslo - Bergen

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Bestillingskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR

Bestillingen sendes:

8-K, Kr. Augusts gt. 23, li, Oslo 1.

Medlemmets navn :

Adr .:

Te le :on :

Postnr./ sted : Boker•Konditor bes sendt til disse medarbeidere:

Navn :

Adr .:

Navn :

Adr .:

Poser i blokk. Det betyr orden i posene. Og rask pakking. Det er praktisk. Og billig. Blokkposen leveres i forskjellige størrelser. Og gjerne med trykk. Blokkposen leveres av

duktsegmenter og produktløfte- segmenter slik at hele markedet til sl utt er tilfredsst i llende dekket Dette vil neppe være tilfellet i praksis.

På samme måte kan man arbei de seg videre fremover i retning av emballasjesegmentering, og vi viser en rnustrasjon som skulle klargjøre dette (fig 3).

Det vil fremgå at de forskjellige grupper av forbruk,ere vil trenge ulike emballasjeutforminger, emballasjestørrelser etc

Disse tre illustrasjoner er ba r e ment å skulle være en kort orientering om hvordan segmentering av markedet foregår Vi må være oppmerksom på at der også er andre segmenteringer en må ta hensyn til, bl.a en form 'som kalles opinionssegmentering ( Fig. 4)

Det er helt klart at politikere og lovgivere stadig får en sterkere innflytelse på produktutvalget. Ernæringsforskere, helsemyndigheter, legestanden , skole , presse, radio og TV er meget viktige faktorer når det gjelder spørsmålet om et produkt, event en produktgruppe, s kal ha suksess eller ikke.

OPINIONSSEGMENTERING

PoJ;i; ke .- e.'" '-'9 ' " e. .- e.

7,;>""'/"d :'./'._jo_ ,.. · \co "i roHe r e.., d• "'('df,1

E~..-:'j~iorsk,,<..- hd s V'Nj...\r 1-tr - i~._.;i. '

L,.1.,- ., ,-e_ - !>kole.+., ""(':J._,.. - s\\o l e l :3u-P,.._:,!,e. - r-o. d : o - TV

G.-o:,~ i:;te. r i)e.tc., ui !>t e. r

For\:>..- .._ k~ re..

En annen form fo r segmentering er den såkalte alders - segmentering. ( fig. 5) Er våre produkter tilpa sset forbrukerne på de forskjellige alderstr i nn eller er det av mindre interesse?

En annen form er kategorisegmentering ( fig. 6), og i gjen kan man spørre seg i hvilken grad vi gjennom vårt nåværende produktutvalg har klart å tilfredsstille de forskjellige segmenter av markedet.

En måte å segmentere markedet på som ligger nær opp til den utnyttelse reklamen gjør av produktene og produktutvalget, kan vi finne i motiv -'segmenteringen, og her følger en enkel skisse (fig. 7)

Det er naturligvis svært meget som kunne sies om det enkelte punkt i denne skissen. Vi overlat,er imidlertid refleksjonene til våre lesere

Det som her er gjengitt vedrørende segmentering , er skrevet av direktør Jørgen Nygård i Norske Me i er i ers Salgssentral , og er spesielt rettet mot meieribransjens produkter

Vi tror likevel at det meste av det som er sagt i stor grad også gjelder for baker - og konditorprodukter Vi

ALDERS SEGMENTERING

har v el i k k e innenfor vår brans je hittil gått planmessig nok gjennom vårt marked og hv i lke krav dette sette r t i l bransjens produkter og utøvere De t er mul i g at vi innenfor bransjens organisasjon bør få vie dette området en langt større oppmerksomhet i t iden fremover

SVEIN FLESLAND

MOTIVSEGMENTERING

tJ(}.,- ; 09s - / Uci lor ibehov Pr is D,e..H - b e. hov l-\C\ l o r; - {rykt L e t.-l v;"fh e-t

lvatu r-p rod1.-1kt: S k1d> "' "hd

S1kk e,-h e.t/ Try95 i.-,..,t

VQ~.., ,.

Figur 7

KATEGOR/SEGM ENTER ING

Figu r 4

Figu r 5

Figu r 6

FILUTEX for papirvarer (hårde eller myke ) - tekstiler , undertøy , duker , skjorterbakerivarer , brød , muffins , småkakersjokolade - hygieniske artikler , ja kort sagt alle stykkp r odukter.

Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen av FILUTEX maskinprogram.

Betjening og omstilling til annet produkt er meget enkel. Ingen ekstra formatdeler er nødvendige

FILUTEX

Formatområde : Det kan pakkes i poser med bredde opp til 320 mm og lengde 800 mm , maks foliebredde 700 mm Maskinen kan utstyres med utstansningsverktøy for hult og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt begasningsutstyr og krympetunnel.

Anvendelsesområdet er derfor stort

FILUTEX i den diskontinuerlig arbeidende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser/ min , den kontinuerlig arbeidende 6-150 poser/ min

Alle sve i sbare folier i nkl. polyetylen kan benyttes

Vi viser deler av vårt program på LFM -75 i Leipzig, hall 1 og på lnterpack -75 i Dtisseldorf, hall 10

Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så får De prospekt med tekniske data

REFERAT FRA BKLF's

STYREMØTE

Mandag 22. september 197 5

TARIFFSITUASJONEN / PRISSITUASJONEN

Formanen orienterte først om indeksoppgjøret høsten 197 5. Konsumprisindeksen pr 15. september d. å blir offentliggjort ca. 10 oktober d. å Allerede nu kan det sies rruenlunde sikkert at tilegget blir omk ri ng 75 øre pr time for voksne arbeidstagere Nærmere underretning om tillegget vil bli sendt ut så snart indekstallet pr. 15 september foreligger 75 øre pr time lagt inn i Landsforeningens kostnadsindeks, gJør et utslag i denne på 1,4 ¼ 1,4 ¼ tillegg i våre priser vil på kneippbrødprisen si et tillegg på 5 øre. I den samme forbindelse kom han inn på den midlertidige prisstopp for varer og tjenesteytelser. Våre kaker og de brødsorter som fra tidligere ikke er regulert med overprisgrenser rammes av prisstoppen frem til 1 1 1976. De overprisbelagte brødvarer, kneipp, husholdningsbrød, loff, Grohorn - og helkornbrød faller utenfor prisstoppbestemmelsene. Men disse priser kan ikke endres uten etter søknad fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening til Prisdirektoratet

Det var enighet i styret om at Landsforeningen snarest mulig skal ta opp spørsmålet med Prisdirektoratet om en priskompensasjon for lønnsstigningen pr 10 . oktober d.å Søknaden vil gå ut på et tillegg på hele varespektret.

Under diskusjonen ble det også pekt på at Landsforeningen burde legge en spesiell vekt på de problemer filialbakerne har. Formannen tok også opp til prinsipiell diskusjon spørsmålet omkring de store rabatter som g i s, og hvordan dette virker inn på bransjen. Spørsmålet var hvordan vi som tillitsmenn kan redde bransjen ut av denne uheldige situasjon. Det er få bedrifter som driver med rabattgivning i noen større skala, men dette virker uheldig for alle.

Det ble pekt på blant annet at v i er inne i en ond sirkel som er vanskelig å bryte ut av ved at de t er fastlåste priser på de viktigste varesortene. På disse fastlåste prise r gis det store rabatter Videre er det en sterk omkostningsøkning på alle andre områder, og på dette grunnlag ville bransjens bedrifter utarmes

Det ble hevdet at de t i dag er vanskelig å bygge på det kollegiale grunnlag Vi må ha myndighetene med oss, og vi må informere myndighetene om de forhold som er skjeve Det ble konkludert med at BKLF skal ta opp spørsmålet med NHIF som igjen skal forsøke å få i stand faste møter med våre politikere, for derigjennom å kunne informere om næringslivets problemer Slike møter har tidligere år vært gjennomført , og med meget stort utbytte

Det ble også etterlyst Prisdirektoratets reaksjon på Landsforen i ngen s tre brev fra i vår, og som vedrørte

a. minstepriser,

b. forbud mot fysisk retur og rabatt,

c. prisdiskriminerende forretningsvi I kår

Formannen opplyste at vi nylig har vært i kontakt med Prisdirektoratet, og at det vil bli et nytt møte i disse tre saker.

BUTIKKBAKING.

BKLF's henvendelse til Kommunal- og arbeidsdepartementet vedrørende forholdet til Bakerloven

Formannen refererte brev datert 2. september 1975 fra det Kongelige Kommunal- og arbeidsdepartement Brevet har følgende ordlyd :

« Departementet viser til Ot. prp nr 33 ( 1964-65) om lov om arbeidstida i bakerier, hvor det uttales på side 6 :

« loven skal omfatte bakerivirksomhet hva enten den drives i regulært bakeri eller i konditorier, restauranter, kafeer, ho-

teller, kantiner osv Avgjørende må i så måte være virksomhetens art og ikke på hvilke arbeidssteder den foregår. »

Departementet antar etter dette at arbe i d som er en nødvendig del av fremstillingen av det ferdige bakverk, må gå inn under loven om a rbeidstida i bakerier, selv om dette arbeidet helt eller delv is foregå r i butikken. »

Formannen refererte samtidig det arbeidet som er gjort vedrørende to butikker i Bodø som steker av halvstekte deigemne r Henvendelse om saken har vært gjort via NHIF til den lokale håndverksforening NHIF har også gjort d ir ekte henvendelse til de to butikker det gjelder og gjort oppmerksom på at en slik virksomhet faller inn under bakerfaget , og at butikkbaking ikke kan utføres uten at man har en bakermester ansatt som faglig leder.

BAKERLOVEN - LØRDAGSFRI

Formannen refererte utviklingen når det gjaldt NNN's henvendelse til Komunal- og arbeidsdepartementet om forbud mot lørdagsbak i ng. Departementet vil gjøre fortgang i saken nå

Formannen opplyste samtidig at han har avtalt med NNN 's sekretær Hubenbecker å møte ham den påfølgende dag, tirsdag 23. september, for å diskutere denne saken som NNN må engasjere seg meget sterkt I

KONTRAKT MED SO!:LBERG TRYKK A / S OM «BAKER-KONDITOR»

Den nye kontrakt vedrørende « Baker - Konditor » mellom Baker- og Konditormestrenes Landsforen i ng og Soelberg Trykk A / S var tidligere sendt styrets medlemmer til gjennomlesning og eventuelle kommenmentarear Ingen hadde noe å bemerke til kontraktsforslaget.

ANALYSEN AV BEDR I FTENES

1972- OG 1974-REGNSKAPER

Formannen refererte brev fra Statens Teknologiske Institutt av 31. 7 hvor NCI opprettholdt sin oppr i nnelige honorarberegning på kroner 131 850,-. Beløpet er beregnet på et meget rimelig grunnlag og gir ingen anledning til reduksjon

HER SER DE KEMPERS "NYE" LINJ~

De kjenner vel igjen KEMPER BW6R2 rundvirker og langruller

Den er ikke "NY", men fremdeles like aktuell.

Med dette anlegg har De et helt modern e oppslagsanlegg, og kvaliteten: ja , det er jo KEMPER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Men denne er NY, KEMPER deigdeler T25 CONSUL, med noen klare fordeler .

Den er mindre, lettere, og VIKTIG: Kammeret rengjør seg selv

KEMPER har maskiner for ethvert behov SPØR DERFOR ENEFORHANDLEREN:

Kl ungtveit' s eftf. Per Andersen & Co.

Teglverk sgata 2 , Oslo 5 Tlf (02 ) 35 65 05

Formannen opplyste samtidig at fin ansieringen av regnskapsanalysen er løst på den måte at Omstillingsfondet i brev datert 18. juni 1975 har ydet Landsforeningen et tilskott på inntil kr. 73.425,- som tilsvarer 50 ¼ av totalkostnadene for økonomianalysen. Videre har Borgar Fabrikker A / L på søknad ydet oss kr. 15.000,-. Landsforeningens anmodning Hl medlemmene om å yde minst kr. 100,- pr. bedrift til denne økonomianalyse, innbragte ca kr 16.000,-.

Fra tidligere har Landsforeningen kr . 48.000,- mottatt fra Markedsog distribusjonsfondet i anledning vår første økonomianalyse. Det økonomiske grunnlag skulle derved være i orden

Formannen opplyste ellers at det vil være riktig å foreta en årJ.ig analyse av regnskapene, slik at vi til enhver tid vet hvordan den økonomiske situa sjon i bransjen er

TILSETNINGSSTOFFER - DEKLARERING AV INNHOLD - VAREFAKTAMERKING

Det ble referert brev fra Det konge-lige sosialdepartement datert 19 juli 1975, hvor det blant annet er anført : « § 7 , første ledd , i alminnelige forskrifter am tilvirkning og omsetn i ng av næringsmidler , ,gitt ved kongelig resolusjon av 3 mai 1935 med senere endringer, inneholder den bestemmelse al næringsmidler som omsettes ikke mc!i inneholde andre tilsetningsstoffer enn slike som til enhver tid er godkjent av helsedirektøren

Paragrafens fjerde ledd lyder : « Helsedirektøren kan g i nærmere bestem meiser om bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler som omsettes og om oms et ning og deklarasjon av slike stoffer Dette gjelder ogsc!i for vareslag som det er utferdiget særforskrifter for .i

I medhold av § 7, fjerde ledd , har helsedirektøren gitt bestemmelser om deklarasjon av preparater som inneholder tilsetningsstoffer til næringsmidler , Han har videre gitt bestemmelser om at tilsetningsstoffer for bruk i næringsmidler bare mc!, utbys og omsettes i lukket pakning og angitt hvordan deklarasjonen skal utføres pc!, pakningen.

Forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler gitt i medhold av lov 24 mai 1968 om merking av forbuksvarer, § 3

Forbruker- ag administrasjonsdepartementet har ved kongelig resolusjon av 25 juli 1975 utferdiget forskrifter om merking av ferdigpakkede nær in gsmidler , herunder brød og kaker , De nye regler vil by pc!, store problemer for bransjens utøvere, spesiell nc!,r det gjelder merking av ferdigpakkede kaker Merking av brød vil by pc!, færre problemer. De fleste av vc!ire bedrifter vil relativt enkelt fe!, trykket den nødvendige merking pc!, papir og plastposer En varefaktamerking av de forskjellige innpakkede kaker vil derimot by på store problemer, bc!ide økono,misk og

praktisk Styret diskuterte saken , og vil ta forholdet opp med d ep artement e t pc!, nytt $tyret vil akseptere var efaktamerking av brød, men prinsipielt gc!, inn for at kaker holdes utenfor varefaktamerking i den første tiden , inntil bransj ens utøvere fc!,r tilpasset seg den nye situasjonen ,

Dersom det ikke lar seg gjøre, vil styret forsøke c!, oppn& merking av færrest mul i ge kakesorter, slik at det blir økonomisk og praktisk mulig for den enkelte bedrift c!, gjennomføre ordningen

Jerntilsetning i brød.

Formannen ga ordet til bake rmes ter Pe r Samson som or ienterte om hvordan saken med jerntilsetning i brød e t hadde startet og utviklet seg ved NCI. Helsedirektoratet har ennu ikke godkjent jerntilsetning i brødet ved hjelp av myse,

Under debatten om saken elter bakermester Per Samsons or ientering, ble det klart understreket at jerntilsetning i brødet er en meget viktig sak, og som en ikke mc!, sette i gang uten at helsemyndighetenes tillatelse foreligger Det mc!, ogsc!, være en forutsetning at jerntilsetning i brød mc!i være noe som alle utøvere innenfor bransjen kan gjøre Det mc!i ikke forbe ,holdes en enkelt bedrift

(* Om sukkerprisen - se ledersiden )

Brødfakta / NCI.

Formannen orienterte først om Brødfaktas « Brøduke » -opplegg (som bl a ble arrangert i Telemark fra mandag 23 september til 4 oktober) Det legges opp etter noenlunde samme mønster som tidligere , men opplegget er sterkt utvidet, blant annet besøkes alle fagskoler i husstell med en times orientering for elevene , Husmorlag og bondekv i nnelag engasjeres med « brødmøter » og aktiviteten i egne utsalg og i kjøpmennenes , søkes intensivert , blant annet ved hj &l p av Brødfaktas sjokkselger ,

Formannen kom deretter inn pc!, Brødfaktas kontingent , og de svakheter det er at kontingentinnbetalingen til Brødfakta er frivillig , Han mente det vil være av avgjørende verdi at Brødfaktakontingenten blir tvung~n. og at den høynes.

Under diskusjonen ble det fremhevet de betydelige midler som benyttes i andre land for c!, drive informasjon om brødets verdi i ernæringen, Det ble ogsc!i nevnt at det vil være en fordel om vi kan besøke Sverige for å studere det svenske opplegg pc!, delte omrc!idet , Styret var enig med formannen i at det ville være en riktig utvikling Bransjens utøvere er meget passive selv i c!, gjøre reklame for sitt hovedprodukt. Ernæringsekspertene anbefaler stadig større forbruk av mel og brød , Vi mc!, utnytte denne pos itive bølge som er til stede , og for c!, kunne gjøre d el, trenges det pengemidler Ser vi pc!, andre bransjer, landbruk, kjøtt, melk m fl., ydes det en enorm innsats overfor forbrukerne i kampen om de kroner som benyttes pc!, husholdningsbudsjettet.

Søknad fra OBKL om tilskudd fra Brødfakta til laugets 275-års jubileum

Oslo Baker- og Konditorlaug vedtok i sitt styr &møle 9 juni 1975 c!, søke Brødfakta om kr 50.000,- i anledning sitt 275 - c!irs jubileum i 1976. Lauget har til hensikt å elab-

lere et arbeidende bakeri , samtidig som det skal gjennomføres en stor utstilling som viser brødets plass i dagens ernær i ng. Utstillingen vil vise den foredling som foregc!ir fra korn til mel og t il fe r dig brød på forbrukernes spisebord, Jubileet blir lagt stort opp og TV , radio og presse vil være til stede Det vil ogsc!i bli søkt lagt opp samarbeid med skolene i forbindelse med det arbeidende baker i og utstillingen. Hele opplegget tar sikte på et bredest mulig omfang, og vil få radio og pressedekning pc!, riksplanet. Landsforeningens styre vor enig i at opplegget er meget interessant, og at Brødfakta må delta med det beløp som er mulig

NAF'S OPPSIGELSE AV BKLF'S KONTORLOKALER j Kr.Augustsgt 23

Formannen referte brev fra NAF datert 11. september 197 5. Arbeidsgiverforeningen anfører bl.a her at den etterhvert er kommet i sterk plassnød, og at det er ingen annen utvei enn å frigjøre plass til eget behov_ Norsk Arbeidsg iverforening anviser samtidig erstatningslokaler i Peder Claussønsgate 2, og fraflytning sdatoen for Landsforeningen settes til 1. april 1976.

Formannen kommenterte brevet i meget krasse ordlag, og ga uttrykk for at NAF's behandling av Landsforeningen er meget urettferdig Landsforeningen synes å være en kasteball hvor NAF ikke tar hensyn til at Landsforeningen har vært leieboer i Arbeidsgiverforeningens gård i 25 år Han understreket også at det tilbud Arbeidsgiverforeningen gir om erstatningslokale i Peder Claussøns gate 2, vil bH en altfor tung økonomisk belastning for Landsforeningen. Han konkluderte med at Landsforeningen bør nekte å fraflytte lokalene, og at NAF bør få anledning til å kaste oss på gaten.

Konklusjonen i debatten ble at Landsforeningen skal forsøke å kjøpe de kontorlokaler en trenger for i fremtiden å unngå den stadige flyttevirksomhet. Det ble også understreket at vi blir sittende i nåværende lokaler så lenge som vi trenger for å skaffe oss det nødvendige nye kontorlokalet som vi er tilfreds med.

GAVEKORT FOR KONDITORVARER

Korrekturen til gavekortet ble vist frem, og det ble gitt uttrykk for at det så meget bra ut.

NY OPPLÆRINGSPLAN FOR BAKERFAGET

Det ble referert at Landsforenin -

En gjennomprøvet serie i vare- og lastebiler.

Dieselmotorer 95-105-145 -170 HK SAE med direkte innsprøytning.

Nyttelast fra 1,9 til 8,3 t.

Totalvekt fra 3,9 til 13 t.

Hjulavstand fra 2,6 til 4,9 tn.

Plan/påbygg fra 3 til 7,2 m.

ØØBØ vare- lastebiler

m3• Dobbel- og trippelkabinere.

Forhandlere med autor i serte verksteder og delelagre :

Arendal Jeppesen & Co A / S Hamar M Ødegaard A / S Lillehammer Auto cent ere t A / S Sandefjord B ilforretningen A/S

Askim Storsveen Auto Askim A / S Halden KW -Motor A / S Mo i Rana Rudo l f Akselsen A / S Sandnes Skrett i ng & Vigre A / S

Bergen A / S Skjelbred & Co Haugesund Jacobsen s Auto-Verksted Molde A / S Automobil Sarpsborg Brennes Auto A / S Bodø B ilsalg M No r d vik Hemnesberget Rud olf Akselsen A / S Mosjoen Solheim Karosseriverksted Sogndal Sogn Mask inservice Drammen Centra lga ragen A / S Kløfta Dan Ho lm & Co Moss Storsveen Auto Moss A / $ Steinkjer Verksvegen Au to Elverum Tvins Auto A / S Kongsvinger Foss Motor-Se rvice Måløy Barmen & Lund A /S Tromsø Tromsø Bil A / S Fredrikstad Rall y Bilverksted Krist ia nsand S J J Jernes Namsos Hans Even sen Trondheim B ilcen trum A / S Førde A / S Autos ervice Krist ia nsund N N Slatlem & Co Oslo Søgaard Auto A / S Tønsberg Vestfold Auto A / S Gjøvik Rimes Auto Larvik H ovland Auto A / S Porsgrunn A. N Funnemark A / S Voss Voss Aut o A / S Gol Gol Auto A / S Alesund Rørstad & Sønn A/S

gens opplæringskomite har akseptert det tidligere utarbeidede forslag til ny opplæringsplan for bakerfaget

KURSARRANGEMENT FOR LANDSFORENINGENS MEDLEMMER

Det ble referert kursopplegg som er utarbeidet av Kjøpmannsinstituttet og som tar for s,eg øko nomi og markedsføring. Landsforeningen har søkt om støtte til utarbeidelse av kurset, og gjennomførelse av kursopplegget fra Omstillingsfondet. Det ble likeledes anbefalt å ta kontakt med Borgar Margarinfabrikk A / L.

KURS I DEKORASJON TILBYS

FRA NCI / STI.

Det ble her anbefalt å søke kontakt med voksenopplæringsrå ,det for å få økonomisk støtte til dette kursopplegg. Det ble for øvrig anført at Landsforeningen etter søknad støtter med innNI 50 ¾ av de ordinære kursutgifter Kurs er tidligere gjennomført i Bergen og i Haugesund. Hamar og Trondheim er interessert i å gjennomføre kurs i dekorasjon.

Bakermester Henriksen, Fitjar, to k opp spørsmålet om det ledersemin,ar som STI tilbyr. Kurset går over 6 ettermiddager, og koster kr 700,pr. deltager Det var enig-het om at de som ønsker å delta i et s•likt kurs, kan søke støtte fra Landsforeningen med inntil 50 ¾ ,av kursutgiftene.

TOLLFRIHET FOR IMPORT FRA UTVIKLINGSLAND

Norge har siden 1. oktober 1971 innrømmet tollfrihet for de fleste industrivarer som importeres fra utviklingsland. Utenriksdepartementet foreslår en utvidelse av denne ordning til flere land Blant de tollfrie varer som foreslås , er tolltariffens 1908: kak•er, kjeks og •annet fint bakverk. Kaker importeres i dag toMfritt fra Sverige og Danmark blant annet. Styret hadde ingen bemerkninger til dette.

NYTT NAVN PÅ BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDSFORENINGS UNDERSTØTTELSESKASSE

Det ble refert at bare to av representantskapets medlemmer hadde

I PARIS BLIR SELV BRØD TIL KUNST

PARIS

Hvorfor skal brød se ut som brød, tenkte Saint Ouen. Og siden da har brødene i bakeriet hans sett ut som alt mulig annet Butikken til Saint Ouen ligger midt i Par is , i kk e langt fra Champs-Elysees Falk som i kke kjenner t il butikken , bli r stående s am f jetret faren utsti ll ingsvinduet hans Det er brød i v,induet , men hva slags brød Her er syklister og par isermadomer , Eiffeltårn og katter , masker ag kirker , alt man kan tenke seg Det må være plast , sie r folk Først når de stikker nesen innenfor ag kjenner den fristende duften av nystekt bakverk, går det opp for dem at de faktisk e r i et bakeri Fullt av brød som ikke bare er vakkert å se på , men som smaker deilig også , hevder Hjemmet

Saint Ouen har vært brødskulptør i ti år nå Hans første mesterverk var et Eiffeltårn -Jeg hadde mye strev med det , farteller han , - De første seks forsøkene gikk ikke , først med det syvende ble jeg fornøyd Nå

hatt i•nnvendinger til det nye navn som foreslås på Understøttelseskassen, nemlig Baker- og Konditormestrenes Landsforeningens Alders - og Sykefond Noen prinsipielle innvendinger var det for øvrig ikke.

PRISER FOR MELK

Landsforeni1ngen har overfor Prisdirektoratet bedt om at den ulike prisfastsetting av melk til kjøpmenn og storforbrukere endres på den måte at vi som storforbruker får den samme gunstige pris som forhandlerne Prisdirektoratet har i brev av 16. september vi st til jordbruksavtalen, og konkludert med at når prisen ved sa•lg til detaljist og videresalg til forbruker er satt noe lavere, er dette et resultat av en samlet vurdering av melkeprisene. På dette grunn.lag finner Prisdirektoratet i-kke noen mulighet til å vurdere spørsmålet om endring i gjeldende forskrifter om priser for melk.

I den samme anledning ble også spørsmålet om uttak om fløtekvantum diskutert. Det ble anbefalt å ta ny kontakt med Norsk,e Meieriers Salgssentral for å finne frem til en pakningsstørrelse som er praktisk og som gis grunnlag til å endre nåvæ484

har jeg laget alle manumenter og kirker i Paris. Det vanske ligste var å f i nne en deig som holdt fa.songen under stek i ng Saint Ouen fant frem til den men nekter å fortelle hvo r hemmeligheten stikker

- Jeg vil ikke al hver en~te baker i Paris skal begynne å kop iere meg, s ier han, og d el kan man jo farstå.

Hvem skal overta hemmel igheten ag fortsette tradisjonen?

- Jeg har ingen eleve r, forteller han ,og om « hemmeligheten » skal gå videre , tja , jeg ha r ikke tenkt så nøye på det Det er jo i grunnen bare en lek ln ,nbringende lek , må jeg si Folk fra hele verden kjøper brødene mine. Mange samler på dem Det gjør meg litt stall

Min kunst er forgjengelig , sier hanMesteparten av det jeg lager blir spist. Og det er riktig Brød er mat , brød skal oppleves med maven, ikke med øynene

rende regel om at en må ta ut min,st 30 liter pr. uke for å oppnå prisnedsettelse på kr 2,- pr liter

FORBUD MOT OMSETNING OG BRUK AV MATMEL Til DYREFOR

Det ble referert brev fra Statens Kornforretning datert 9. september 1975. På grunn av pri sforholdet mellom matmel og kraftfor, og for å h-indre at dette prisforhold fører til at matmel brukes som dyrefor, er ved endring •av lov om kraftforsyning av 23. februar 1957 gitt hjemmel ti-I å forby salg og bruk av matmel til dyrefor. Landbruksdepartementet har i sama~beid med Statens Kornforretning utarbeidet forskrifter om forbud mot omsetning og bru k av matmel til dyrefor. Disse forskrifter ble gjort gjeldende fra 11. august d å.

SØKNAD OM STØTTE Til

DISTRIBUSJON AV BAKER- OG KONDITORVARER

Distribusjonsomkostningene med bakervarer er unormalt høye både i Nord-Norge og på Vesotlandet. Saken vil bli tatt opp med Departementet

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* På møtet i Distriktenes Utbyggingsfond i Oslo deo 15 september ble det gitt tilsagn om lån, garanti for lån og tilskudd til i alt 79 søkere hovedsakelig innen tradisjonell produksjon Tilsagnsmassen på 79.0 mill , kraner forqeler seg med 40.2 mill. kroner på lån, 16.3 mill. kroner på garant i og 22 5 mill. kroner på tilskudd.

*

« Tønsberg bagersvende har atter havt besøg of hr Forretningsfører Jensen for at stifte forening her i Tønsberg Det var onsdag 29 august 1900. Der var fremmødt 13 svende og 5 lærlinge Hr. Jensen holdt et klart og greit foredrag om organisasjonens betydning og fremholdt nytten of at være organiserede , især nu da mestrene sørger for at få os til notteslover igjen. Resultatet blev at vi stiftet en forening , og den første formand blev hr Hagbart Thorstensen ».

Dette sitatet er hentet fra protokollen til Tønsberg Baker- og C,nditorsvenners forening (LO) I slutten av august kunne altså denne driftige foreningen fylle 75 Formannen i jubileumsåret, Arvid Langeruud, sier at jubileet vil bl i behørig markert med en fest i Klubbselskapet, Storgaten 11, lørdag 15 november Her vil man invitere representanter fra NNN og Tønsberg og Omegn Bakerme s terlaug .

* Det svenske « Styret for teknisk utveckling , STU », har bevilget følgende summer til forskning og utvikling innen området næringsmiddelteknikk :

* Vestlandske Bakeriartikler - R A Iversen, Bergen, er opphørt og slettet av registeret , melder Anne Kristine Iversen. Samtidig er innført i handelsregisteret A / S Ve stlandske Bakeriartikler hvis formål er produksjon og salg av egne produkter Det er forutsatt at selskapet skal overta den under firma Vestlandske Bakeriartikler - R A Iversen drevne virksomhet Kapitalen er kr 70 000 fordelt på 70 aksjer Selskapets forretningskontor er i Bergen. Konstituerende generalforsamling ble holdt 17. juni 1975. Selskapets styre består av 1 til 3 medlemmer som hver for seg t e gner selskapets firma Styre velges på ubestemt tid Styret kan meddele prokura Til enestyre er valgt Jens August Iversen, Eikene set, Hjellestaad Som revisor er valgt Vestlandske revisjonsselskap vi statsautorisert revisor Ole 8 Loftaas.

* Fredag 29. august avviklet firma Sivertsen A/ S sin bakerforretning ved Molde. Firmaet ble etablert i 1949 og er et familieforetagende idet syv søsken er sammen om driften av henholdsvis bakeri, dagligvareforretning, kafe og pensjonatdrift

- Hvorfor slutte bakeriet?

- Nå har jeg arbeidet som baker i 48 år, så det skal bli godt å kunne slappe av litt Men den vesentligste årsaken til at jeg nå innstiller driften er at vi har til hensikt å utvide dagligvareavdelingen, forteller Sivert Sivertsen Vi disponerer bare 50 kvm. gulvflate , ag delte er alt for lite Hl å kunne gi våre kunder en god service Det er beho v for en skikkelig dagligvareforretning her på Helland Men vi tenker ikke bare på kundene , men p åoss selv som har en ubekvem arbeidsplass Ellers så har jeg ingen til å overta elter meg , så derfor slutt e r jeg av til fordel for å få større forretningslokaler

- Blir det trist å slutte elter 48 års drift?

- Nei , det synes jeg ikke , firmanavnet lever jo videre om jeg kutter ut bakeriet.

* Kvinnherad Sparebank, Sunnhordland, har satsa nokså mykje på å få tilhøvelege lokale kring om på filialene sine i kommunen Såleis er banken i ferd med å føre opp lo nye bygg , på Voraldsøy og på Sunde. På sistnevnte stad skal Olsen og Olderklær ha bakerietsal.

* Håkon Hovden har søkt om å få tildelt ei tomt på Bigset ved Hareid, for oppføring av bakeri kombinert med bustadhus De n parsellen Hovden søker om, er plassert i eit område for forretning / service , og ligg inn til bustadaområdet i byggefeltet Byggli. På noverande tidspunkt er kommunen eigar av begrensa areal i forretningsområdet, men parsellen er så stor at eit forretningsbygg kan plasserast der I tilfelle utviding av verksemda, vil dette måtte skje mot aust, i areal som no er eigd av private, men som også er regulert til forretning / service. By-gningsrådet vil tilrå at Hovden får tildelt det arealet kommunen eig i forretn i ngsområdet på Bigset-Byggli.

* I N,rd-Trøndelag er A / S Gr:,ng Industriutleiebygg, Grong, bevilget kr 840.000 i lån og investeringstilskudd til oppføring av et industribygg. Leietakeren A/ S Krina Lefsefabrikk er bevilget lån og tilskudd på

kr. 373 000 og delvis garanti for et driftslån på kr 200.000 i samband med investeringer i spesialbakeri.

* Videre er A/ S Arctic Sea Products , Lauklines , bevilget kr. 260.000 i lån og investeringstilskudd til fullfinansiering av produksjonsanlegg for kaviar og andre sjøprodukter

* Forsaljnings AB VMV, Vasterås , har fått 110.000 S kr for utvikling av siloanlegg med beholdere laget av nylonduk Wasabrod AB, Filipstad, har fått 375 000 S kr for utvikling av ny produksjonsmetode for knekkebrød

* Bøe Lefsebakeri på Os ekspanderer stadig. I desse dager vert ein ny lagerbygning på rundt 400 kvadratmeter leke i bruk. Samstundes vert ei! nytt produkt - som i røynda er ei videreføring av det gamlesendt ut på marknaden : frosne og påsmurte lefser

Desse på ,smurte lefsene er særleg tenkt til slorhushaldn,ingar som hotell , restauranter , sjukehus o I Ein har lenge vore klar over at det er ein marknad for dette produktet , men det er først ganske nyleg at grossistene har fått distribusjonsapparat for å amsetja frosne varer or dette slaget , Lefsene vert bløytte , påsmurte og pakka maskinelt. Denne vara er førebels berre tenkt for den innalandske marknaden

Frå Torolf Bøe starta opp lefsefabrikken for 10-15 år siden, har den stendig ekspandert og vore under utvikling , I dag er heile produksjonsprosessen av lefsene maskinell, nær sagt frå deigen vert elta og til lefsene ligg ferdige ti og t,i i kvar pakke

Dette produksjonsmaskineriet er utvikla a, Torolf Bøe sjølv i samarbeide med firmaet

Kvinge & Fagertun på Os - og er uinkt i sitt slag i dag. - Det siste tilskotet er ei pakkemaskin, som delvis er utvikla i Italia og delvis i Norge.

Men trass i maskiniseringa, er produkta - Vestlandslefsa - den same som då mor Bøe sto i kjelleren og bakte til kjentfolk og vener i Os før i tida I dag produseres! det 1 5 millioner Vestlandslefser i året Mesteparten av desse går innalands , berre 1 015 prosent vert eksportert til Sverige, USA og Canada.

I Sverige vart lefsa lansert under sitt rette

KAKEDE KOR

I marsipan og sjokolade.

Rikt utvalg til alle anledninger

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR B 20 8918 DARRES GT 3

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot

bakeribransien .

Deres problemer er også våre problemer.

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen

Tlf (05) 29 97 87

namn. Før det hadde svenskene aldri høyrd ordet « lefso I dag veil alle p6 « galne sida av Kjølen > kva ei ,lefse er for nokotakka vera nettopp Vestlandslefsa.

P6 andre sida av Atlanteren g6r den derimot under eil nytt namn - nemleg « Viking bread > Ogs6 del har sl6tt an.

* Terje og Arne Mæhlum i Lillehammer har fra 1. september i 6r overdratt sitt bakerfirma Iver Chr Mæhlum til tre av sine ansatte, Kjell Sveum, Knut Strandengen og Olav Dahl. Disse vil fortsette under firmanavnet Iver Chr Mæhlums Eftf. A/S. Kjell Sveum og Olav Dahl begynte i bedriften i 1958, mens Knut Strandengen begynte Ire år senere Strandengen og Dahl har også hatt sin læretid her.

- Vi vil fortsette firmaet på samme linje som tidligere, og søke å bevare og samtidig utvide den kundekretsen som er opparbeidet. Det er ikke snakk om noen daglig leder av oss Ire, men vi vil forsøke å arbeide som en gruppe der hver av oss får silt ansvarsområde, sier de nye innehaverne.

- Skal de ansatte fortsette?

-Hver eneste en skal vi beholde, og del kan ogs6 bli aktuelt med nyansettelser nærmere jul. Vi skal stenge porten p6 sørsiden av forretningen, og utvide forretningen slik at den totall utgjør 63 kvadratmeter mol 37 n6. Denne utvidelsen er planlagt å vmre ferdig 1. desember.

Firmaet har i dag ni fast ansatte og fire deltidsansatte ved siden av de tre nye innehaverne og Terje og Arne Mmhlum og deres koner. - Men vi kan nok fortsatt hjelpe til i el knipetak, sier de. Det er Iver Chr. Mæhlum som startet bakeriet i 1904.

Det minkar p6 bakaror i Øntavlk. For knappe lo år sidan slutta Håkon Bratte• berg, og sist i august vert siste arbeidsdagen i eiga forretning for bakar leiv l. Myklebust (43). Han vil imidlertid holde fram i yrket, og har f6tt jobb i eit større bakeri i Volda. Å drive som bakar 61eine vert for hardt i lengda, og deler fleire grunner til det, seier Myklebust.

- Det vert svmrl travelt 6 sl6 i eit lite bakeri 61eine 6r eller 6r. Arbeidsinnsatsen til denne eine mannen skal d6 løne bulikkhjel,p betale husleige og straum, foruten at ein skal leve av det. For 6 klare delte m6 ein arbeide 11 timar kvar dag dei første dagane i veka, og laurdag m6 ein st6 opp klokka 2.30, alts6 ikkje lenge etter al folk med laurdagsfri har lagt seg, for 6 ha ferdige bakervarene til folk kjem i butikken for 6 handle. Del vert alts6 ikkje snakk om laurdagsfri, og arbeidsveka vert p6 om lag 70 timar. Ogs6 p6 søndagane m6 eln ofre litt tid for 6 gjera klar maskinene til m6ndag.

- Vert det for lite alt I kroner og øre?

- Nei, eg trur dei fleste klarer seg godt men n6r ein vurderer eller innsatsen , vert timeløna skremande lita. N6r ein derfor ser p6 dei gode ein har som orbeidstakar, m a. fast arbeidstid, bra løn og laurdagsfri, otl tast eg at delte kan verle den siste generasjon bakaror som st6r 61eine i eige bakeri.

- I framtida vil vi nok f6 større eininger. Om ikkje s6 mange 6ra vil vi ho sm6 fabrikker i staden for ordninga med ein bo-

kar i kvart bakeri Det er sjølvsagt ein fordel for dei som vel bakaryrkel, og det har vorte færre eller kvart. Men opplagt ei ulempe for det kjøpande publikum. Dei vil utan tvil ha sjansen til 6 verle mal - trøtte. I dei verkeleg store og elektronstyrte fabrikkene, bakar ein brød med 6 trykke p6 knappa, p6 eil kontrollbord , og brøda smakar nøyaktig likt og er sleikte på sekundet like lenge kvar gong. Då kan ein risikere å få same brøda ,i alle bulikkone, medan ein i dag kan kjøpe brød hos ein annan bakar n6r ein vert lei av den sorten ein til vonleg kjøper.

- Dette er no vel å måle del lill for svart?

- Hittil har i alle høve utviklinga gått i den retning, •men det er 6 vone al vi kan bremse opp før vi kjem sl, langt. Eill er i alle høve sikkert: Ein må få til ordninger slik al bakorane får same goda i velstandsutviklinga som andre yrkesgrupper i samfunnet. Og al ein får større bakeri med mange tilsette er opplagt ei god løysing.

* Hvordan reagerer du på at Langgaten 8 nå skal leies bort til en familie og til lager for et firma ,i Horten? « Gjengange• ren > reiter spørsm61et til konditormester Bjarne Jacobsen som er etablert i ny forretning i Elgstien etter al kommunen sanerte hans gård på hjørnet av Langgaten/ Apotekergaten hvor han var godt etablert og hadde drevet sitt bakeri og konditori en lirrekke

- Jeg synes det er bittert og urettferdig, svarer han. Del aller verste er kanskje delte at jeg ikke engang er forespurt. Kommunen er jo meget godt kjent med min situasjon. Jeg hadde bare noen f6 6r igjen som yrkes• aktiv og naaringsdrivende. Jeg hadde håpet 6 kunne f6 drive i Langgalen de f6 årene, al del ikke hastet s6 forferdelig med rivingen. Planene om nytt r6dhus, helsestasjon m. v. foreligger jo, men realiseringen av planene, tidspunktet for gjennomføring av dem vel vi ingenting om, heller ikke vel vi når kommunen kon finansiere dette, når byggeløyve kan ventes osv. Del er ingenting 6 si p6 den tomt kommunen skaffet meg her i Holtan nord, men de ler jo ikke senlrum, det er jo ikke min gamle kundekrets jeg n6 kan beljene som før. Jeg hadde ønsket 6 beholde ivertfall utsalget og konditoriet som en filial der nede i langgaten, men del var ikke mulig. Huset skulle tømmes og jeg skulle ut, dato fiksert, ingen utse!• telse. g nå opplever jeg 6 lese i « Gjengangeren>, først al en familie skal inn i leilig• heten for to 6r, så at et Horlensfirma har

fått leie de andre lokalene til lager, efter hvo jeg erfarer med utsikt til 6 beholde dem 2-3 å r Er det noe rart jeg er bitter Jeg kunne 6penbart, uten al noen interesser var blitt skadelidende, fått beholde mine lokaler ennå el par 6r og hall filial i Langgaten.

- Hva vil du si o.m de økonomiske kon• sekvenser?

- Publikum her i Holtan nord har salt stor pris pli 6 få et bakeri og konditori i bydelen, og jeg er glad for 6 kunne bidra til trivsel i en ny bydel gjennom den service vi er innstill p6 6 yde. en jeg kunne jo ul• merket godt ho klart dette uten å m6tte si farvel til min gamle kundekrets i sentrum. Noen av dem har funnet veien hil opp, noen er jo ogs6 havnet her oppe som følge av saneringen, men langt fra alle selvsagt, og økonomisk er del klart at denne flyttingen skaper en vanskelig situasjon for meg. Jeg har m6ttet p6ta meg svære investeringer og enn& i dag vel jeg ikke om dette går ihop, men jeg får jo håpe på en utvikling til det bedre. Sikkert er det imidlertid al det blir vondt å skulle gå forbi Langgaten 8 i de årene jeg har igjen før jeg kan pensjonere meg og vite al her kunne du ennå holdt på, her kunne du holl din filial og her kunne du betjent og ydet service til mange mennesker som ble kunder og venner. Du føler deg sli maktesløs når du blir stillet overfor slik. Jeg kunne i del minste blitt forespurt, og jeg kunne ha fått førsterett til de lokaler jeg selv hadde innarbeidet, sier en skuffet Bjarne Jacobsen. Og vi forslår ham godt. Det er bare Ire bakere igjen i Horten nå, og den investering Bjarne Jacobsen av omstendighetene ble tvunget til å g6 til var s6 stor at kommunen burde vist ham en ganske annen oppmerksomhet. Hvis bakerfaget ikke skal dø og maskinbakeriene overta hele markedet til sorg for alle som seller pris pl, det h6ndlagede bakverks spesielle kvaliteter, så har vi ikke r6d til 6 rette baker for oljemaker på den m6ten det her er gjort, skriver « Gjengangeren >

Mann fra Bodø i telefonen: - Jeg bor ute på landet, og der fikk jeg i min barn• dom og ungdom servert møssbrømlefse.Men dagens husmødre kan ;kke lage slike spesialiteter. Ved en tilfeldighet fikk jeg vite al Kaffistova I Bodø serverte møssbrøm• lefse, og et besøk der har siden vmrt fast post på programmet når jeg besøker byen. Men nå har jeg to ganger vaart i byen uten 6 f6 ,meg servert denne kulinariske spesialitet, og det har skuffel meg dypt.

- « Plastmal> kan man kjøpe hvor som helst, derfor bør Kaffistova holde p6 sine lokale spesialiteter. Altså frem med møssbrømlefsa. Jeg håper ikke jeg blir skuffet neste gang jeg kommer til byen, sa mannen i telefonen.

* Terje Aasmundsen heter gutten - ferdig med tredjeklasse - og han har mye godt brød i bilen. Mor og for har bakeri i Flatdal I Telemark og Terje er flink hjelpemann på brød-rutene. Moren, Tone, forteller at hun skal kjøre i hele sommer, og valgspr6ket enten det gjelder kunder i Seljord, Bø eller Notodden har alltid vmrl: Ferskt - fort freml

*

Magne Henriksen, Giesåsen, hor søkt Åsnes bygningsråd om å få utvide sitt bakeri på Kjellmyro. Utvidelsen består i et tilbygg på tre ganger åtte meter. Det søkes so,mtidig om tillatelse til innslallering av en 6000 liter star oljetank i kjelleren på eksisterende bygg Bygningsrådet har enstemmig vedtatt å tillate utbyggingen slik det er søkt om.

* Mortens / londers Salgsselskap A/S skal fro 1. oktober være eneimportør og distributør i Norge av produktene fra det britiske selskap H. J Heinz & Co. ltd. Heinx har hittil omsatt sine produkter her gjennom Einar A. Engelstad A/S og dette selskop vil fortsatt være Heinz ' agenter.

*

Solomon Aarbø, frå Fitjar på Stord, tok nyleg sveineprøven i bakarfaget. læretida si har han hall hjå Fitjar Bakeri og Konditori, der han no har vare i tre år ag Ire månoder.

* Tolga-Os formannskap skal på sitt første møte på nytt vurdere am kommunen skal si seg interessert i tilbudet fra Somvirkebakeriet A/l om å overta deres eiendom i Os sentrum. Saken ble utsatt i møte 4. september. Det er ikke fremmet noen innstilling i saken, men dette vil bli gjort på formannskapsmøtet.

* Planene om bygging av el nytt moderne bakeri for Vidars Matsenter og Bakeri I Kil er nå definitivt skrinlagt. Innehaveren Kjell Vidar Andreassen, forteller at han i nærmere 4 år har arbeidet med finansieringen, ,men målte gi opp etler gjentatte avslag fra lokale banker. Meningen var at Andreassen skulle føre opp et industribygg i Kil for å kunne utvide sin produksjon som forlengst er sprengt. Han håpet også li flytte Kragerø lefse- og lompebakeri inn i disse lokalene for å drive en mer rasjonell virksomhet. De tidligere lokalene brant, ag produksjonen måtte flyttes.

- I alt 18 lånesøknader har vært stile! til bankene i Kragerødistriklet over en 3 ½års periode, men samtlige er dessverre blitt avslått. lånet ville utgjøre en liten del av finansieringen fordi jeg allerede hor fått tilsagn på kapitalstøtte. Distriktenes Utbyggingsfond hor gitt et lån på 200 000 kroner, Storebrand og Idun 150 000 kroner, pluss et mindre tilskudd fra DU på 50 000 kroner, sier Andreassen

Do bakerieutvidelsen ble påtenkt for 4 år siden ville nybygget kostet 297 000 kroner, mens utgiftene i dog beløper seg til et sted mellom 550 000-600 000 kroner. Andreassen har selv finansiert tomt og betalt arkitektutgifter. Bare delte beløper seg til 110 000 kroner, som nå synes å være totall! bortkastet.

*Etter at Aolesunds Dampbakeri hor soll sitt nye helautomatiske produksjonsanlegg for brød i drift, er bakeriet et av de mer moderne i landet. Når det gjelder renslighet, ligger det også meget høyt. Anlegget representerer en betydelig økonomisk investering, men innehaverne hor funnet det nødvendig for å skape en triveligere arbeidsplass og et 1mer rasjonelt og smidig produksjonsopplegg

Aalesunds Dampbakeri bruker ta mann i · betjeningen av anlegget for å få best mulig kontroll med produksjonen. Produksjonstiden fro emnene kommer inn på anlegget til de første ferdige brød forlater ovnene, er 1 time og 10 minutter. Kapasiteten er 900 rundstekte brød pr. time. Ved produksjon av sammenskjøvet vare, kommer man opp i 1000 brød.

Deigen lages i 2. etasje i Dampbakeriets eiendom, og kommer via en trakt ned i produksjonshallen. I nyanlegget er det montert en rekke kontrolluker, og det er også tatt i bruk fotoseiler i produksjonsgangen.

* Skiens Aktiemølle står for ca 7 prosent av landets melproduksjon. Produksjonen er meget komplisert - først må skallet tas a ,v og kornet males finere og finere. Det hele foregår helt lukket og selvhjulpent, slik at melet forblir uberørt av menneskehender. Rommet er totalt støvfritt. Møllen er et av Nord-Europas mest moderne i sitt slag Det er møllemester van Riesen, som passer på at alt går riktig for seg

* Nå er haugesunderne blitt fotballgale. Siste nytt i galskapen er at det sagnomsuste Vord-loget har fått en kake oppkalt etter seg, og dermed kommer loget i klasse med både dronninger, fyrster og Napoleon. Det var konditorene hos Hauge & llndoos som unnfanget ideen, og var de første rødblå kakene klare ( rød glasur på toppen og kaken plassert på blått brett).

I første omgang !or man sikle på å loge tilstrekkelig kaker til alle høstens kamper. Kvalifikasjonskamper og muligens finale og 1. divisjon tirrer både Vard-loget og kokeprodusenten til ekstra innsats. Tanken på at kanksje stadion må brukes som opplagsplass for kaker dersom del blir Vard-tap en gong i blant sjenerer ikke konditorene det minste, men man presiserer at Vard-kaken kan nytes både før, under ag elter kampene Ingrediensene er vanlig kakebunn, bringebærsyltetøy, eggekrem og konfektglasur. Det helt spesielle er seierssmaken, fremholder fotballgale Johannes Kollevlk, Egil Knutsen, Johannes Breivik, Rolf Lie, Gerhard Jakobsen og lederen for heiagjengen Geir Hauge. Alle ansatt hos ~uge og lindoas.

* NKL - LO-samvirkebevegelsens londsmenslutnlng - har nylig gitt ut et meget informativt hefte om sin ,mangeartede virksomhet. Heftet som reit og slett heter <NKL » , inneholder en rekke bilder av de forskjellige kooperative anleggene rundt om. Bevegelsen har nå 430 000 medlemmer fordelt på 730 samvirkelag med 1750 utsalg. NKL omsatte i 1974 for 1,7 milliarder kraner ag i

Samvirkelagene ble det solgt varer for 4,4 milliarder kroner Det er 15 000 ansatte i samvirkelagene og 12 000 tillitskvinner og menn. NKL driver 8 fabrikker og 10 Gomanbokerler Margarinfabrikkene ligger i Bodø, Oslo og Stavanger. I Drammen har man en moderne kryddermølle. Sjokoladefabrikken ligger i Oslo og spesialfabrikken for fritidsklær holder til på Hønefoss, Kaffebrennerier har man i Oslo og Tromsø, og sko lages i Drammen Nordkronen i Stavanger forsyner alle Nordens kooperative butikker og hoteller med sepe.

( Forts. fra side 469)

tillitsverv han ble kallet. Han var også varamann til Stortinget i inneværende periode.

Skulle jeg forsøke å karakterisere Odd Hiibenbecker, er det noen ord som straks trenger seg frem. Ord som beskjeden, rolig, aktiv og trofast. Han var en mann som gjennom hele sin og sitt vesen skapte tillit. Det sto skrevet utenpå ham at vi hadde med en trofast, lojal, tålmodig og arbeidsom partifelle, som aldri sviktet den bevegelse han ha dde sluttet seg til og som tok ut 'Sine siste krefter i den tjeneste.

Brynjulf Bull.

( Forts. fra 'side 47 4)

er kr. 2,- pr. kopp, dvs. kr. 280,-. Trekker man så fra eksempelvis 10 ¼ svinn, burde man da for 1 kg kaffe a kr. 18,-:- få solgt for kr. 250,-.

* Dette skulle jo være en interessant forretning å se nærmere på for de bakere og konditorier som har et utsalg med plass til kanskje et par stoler.

* En ,kaffetrakter og litt utstyr koster ikke så mange tusen kroner, og kaffeservering i utsalget vil bidra Hl å skape et trivelig miljø.

PETER PAN

Hjalmar H. Holbye, Breidablikkveien 6, LJAN Rolf Erlandsen, Storgaten 10, 1750 HALDEN

22. desember, 19. desember, 75 år 50 år

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

· _···0,,,,,-i') ·_' \ :, ',, jf :. '. \'

Utvendia mål

Art

(kasse\ nr, Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11

180-12

180-14

180- 4

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som l agring , Dimensjon er, styrke og vekt er basert på et nøye stud ium av industriens og handelens behov og krav,

TO-kassene t å ler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, d e er lette å holde ren e og tåler temperaturer fra -c- 40° C til + 100°C, Noe å tenke nærmer e p å? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkt e for nærmere opplysninger.

Farge

Agenter : T rondheim : Hanssen & Haugan A/S T lf. (075) 21 645 Tromsø: Ve ga Nor d T l f (083) 81 800 A . S. THOR. DAHL * PLASTINDUSTRI

Tlf , (033) 78293 -Telex: O slo 18777 -Tlgr,adr ,: Thoren - 3201 Sandefjord

Julekake - Julebrød - Rosinboller

BORTSETT FRA mel og sukker har vi hva De trenger:

MELKOFIN MELKEPULVER

BAKE FETT/MARGARIN

ROSINER

KARDEMOMMEPU LVER SUKAT

I ÅR VIL VI spesielt anbefale AUSTRALSKE ROSINER grunnet fremragende kvalitet og rimelig pris.

Vi fører også TYRKISKE ROSINER av ny høst hvis De foretrekker disse

De trenger all Deres tid til å jobbe med julebakstenkjøp derfor det De trenger av råstoffer og halvfabrikata fra ossda er De sikret gode råvarer og sparer ergrelser midt oppe i srrevet!

BE OM resepter og priser fra våre represenranter eller direkte fra oss Husk å utnytte vårt rabatt-system!