Baker & Konditor 11. utg. 1974, 73. Årgang

Et spørsmål om pakningen på "Tannlege Myhres Mineralbrød"...

Herr Redaktør!

Fra bakerhold, og også fra Mølle, sentralen ·1/S, har jeg mottatt henvendelser vedr.ørende opplysninger på pakken for et mineralbrød lansert av tannlege Myhre. Forespørslene har særlig vært om det virkelig kan godtgjøres at tannlege Myhres brød kan føre til bedre tannhelse, slik det er angitt i vedlagte utklipp fra avisen «Tromsø» av 28/2-74, også gjengitt samme med andre utklipp i tidsskriftet «Baker-Konditor» for mai 1974.

Det foreligger en rekke uriktige antagelser og påstander i teksten på brødposen . Bl.ei. angis det at det oppstår mineralmangel ved at vi spiser fint mel og sukker, uten at det er tatt hensyn til at vi er et melkedrikkende og ostespisende folk. Hele filosofien bak brødet hviler på et sviktende vitenskapelig og klinisk

grunnlag, bl.a. foreligger det ingen data på generell mineralmangel i den norske befolkning, heller ikke er det noen steder godtgjort at befolkningen i Danmark har fått bedre tenner tiltross for 15 års tilsetning av kalk, fosfor og jern i melet.

Referansen angitt på posen om at kalk, f.eks. fra beinmel, hjelper mot tannløsning, er ikke dokumentert i «Acta odont Scand. » , side 50 for 1968. Derimot angis det i boken «Fluorides and Human Health » , utgitt av WHO i 1970 ang. mineral / fluortilskudd i kosten ( side 52) :

« These limited data, coupled with other information available in the literateure, suggest thai the metabolism of !luoride ingested in the form for a vitamin - mineral supplement may be signifivantly different from thai observed when the lluoride is ingested alone It is further apparent thai additional studies concerning this aspeds of !luoride metabolism are necessary befare one can recommend the widespread use of vitamin-mineral-fluoride supplements. Beinmel ml, betraktes som et mineral-fluoridtilskudd .:»

I all markedsføring er det et etablert prinsipp at produsent skal dokumentere sine påstander i reklame og på produktpakningen. Særlig strenge krav mli stilles til et næringsmid 'del som angis li ha forebyggende effekt, · i dette tilfelle forebyggelse av tannrlite og tannløsning.

Jeg kan ikke se at plistandene pli brødposen og i vedlagte avisintroduksjon kan dokumenteres vederheftig. Heller ikke er det angitt hvor mye fluor en kan fli i seg ved spising av mineralbrødet. Kan det tenkes at en som spiser 2 skiver om dagen får passende mengder fluor,

mens en som spiser 15 skiver kan få i seg for mye fluor? Dette er også forhold som produsent må dokumentere, at tannlege Myhres mineralbrød er ufarlig, dessuten at det fører til mindre tannråte og forebygger tannløsning. Videre må det dokumenteres at det foreligger mineralma ngel i den norske befolkning slik at det er grunnlag for mineraltilsetningen.

Jeg har selv brukt tannlege Myhres mineralbrød, og det passer min smak ypperlig Selvsagt vil jeg være med på å støtte alle positive tiltak for fremming av en bedre helse - også tannhelse. Tannlege Myhres mineralbrød kan kanskje være et ypperlig næringsmiddel, men opplysningene på posen der forbrukeren «forføres» til å få inntrykk av at brødet kan føre til bedre tannhelse kan ikke stå uimotsagt. Tannlege Myhre må føre bevis for dette, ikke bare komme med svada om at spising av fint mel og sukker fører til mineralmangel som skal opprettes ved å spise hans mineralbrød, slik at en igjen får bedre tannhelse.

Jeg tillater meg å henvende meg til Forbrukerombudsmannen med denne saken, da jeg mener det foreligger opplysninger på brødposen som er ukorrekte og ikke dokumenterbare.

Med hilsen

HARALD ULVESTAD (sign.)

Førsteamanuensis, dr. odont., Geitmyrsveien 71, Oslo 4 .

.. . og et svar om at mineraltilskudd er høyaktu~lt

Herr Redaktør.

I 1968 prøvde Helsedirektoratet to ganger å stoppe Mineralbrødet, særlig p.g.a. tilskuddet av beinmel. Etter at jeg hadde lagt fram mine motargumenter, stanset aksjonen;

I 1970 vedtok Hobøl Helserad, etter oppfordring fra en overlege, · å nekte salg av tangmel fra skoletannklinikken. Jeg nektet å bøye meg;

H.dir. støttet ikke Helserådet, som gav seg.

I 1972 kom den nåværende brødposen, som iflg. førsteamanuensis, dr. odont. Ulvestad, gir feilaktige opplysninger. Han har ikke dekning for en slik påstand.

Derimot beklager jeg at det på posen indirekte loves at brødet bidrar til helbredelse av bestemte sykdommer. Uten spesiell dispensasjon er slik reklame ulovlig i Norge. Allerede i mai i år fikk både Statens Emæringsråd og Helsedirektoratet beslqed om at det ikke ville bli laget flere poser med denne teksten. Nye poser overtar ca. 1/1-75; her nevnes hverken tannråte eller tannløsning.

Ulvestad godtar ikke at vi, på tross av vårt høye melkeforbruk, får for lite mineraler Men hverken melk eller annen norsk mat har tilskudd av mineraler ( unntatt litt jern i brunost) , som kan erstatte mineraltapet i den delen av kosten som er basert på raffinerte råvarer. I årsgjennomsnitt spiser en nordmann ca. 62 kg fint mel, bare ca. 13 kg sammalt l 1973 l • Dertil spiser vi 40-50 kg farin, som er rene karbohydrater, kjemisk trukket ut av mer enn 200 kg sukkenwr. Mineralene og vitaminene er omhyggelig fjemet.

Jodisert salt og foreskrivning av jern-, kalk- og fluoridtabletter er en erkjennelse av mineralmangel. Husdyrene våre får fullverdig for som høy, kom, tumips, o.l., dessuten betydelige mineraltilskudd ( Standard mineralblandinger - eller kli, melasse, tangmel eller kalkfosfat) Selvfølgelig er denne praksis basert på omfattende vitenskapelig forskning.

Hittil er det påvist at mennesker trenger 21 forslqellige mineraler, inkludert 14 sporstoffer. Sannsynligvis får nordmenn flest for lite av de aller fleste av disse stoffene. Vi vet at tre av dem - kobolt, mangan og magnesium - er uhyre viktige i enzymdannelsen. Vi vet også at det bare

er 15-25 % så mye av dem i fin hvete, som i sammalt. I farin er det ingen spor av dem tilbake.

«Tannlegene og legene ligger 50 år etter veterinmrene,» sa en framtredende veterincar i 1971. Norske nmringsmiddelforskrifter er sørgelig foreldet. Man kan kanskje ikke vente at adminsitrative organer til en hver tid er vitenskapelig orientert. Men det er myndighetenes ansvar å velge gode konsulenter.

*Brødposen opplyser bare om mineraltilskudd i dansk mel, akkurat som det kunne vatrt opplyst om kritt i bradmelet hos britene, beinmel hos newfoundlendeme .

Ulvestad fant ikke at det stod noe om kalk mot tannløsning, i AOS, side 50/1968. Dokumentasjonen står i AOS, Suppl. 50/1968, i boka «Periodontal Disease and Calcium Deficiency». Det står på side 124 i resymeet (oversatt) : «En positiv korrelasjon mellom mangelfull Ca-ernæring og periodontitt ble påvist. Klar Ca-mangel forklarer en stor del av periodontale lidelser. Forekomsten av periodontitt i befolkninger med antatt tilstrekkelig Ca-tilførsel ble forklart ut fra et meget ugunstig Ca/ P-forhold i vanlig kosthold.» ( Ca =kals ium; P =fosfor; periodontitt = rothinnebetennelse)

POSETEKSTEN SIER IKKE AT BRØDET REDUSERER TANNRÅTEN

Det henvises til et svensk forsøk på .2000 elever, som fikk 2 % kalkfosfat til alt sukker og mel i skolemåltidet. Tannråtereduksjonen var nesten 50 % • Effekten ble bare målt på fortennene. Trolig er effekten

større på jekslene, der hygienen er dårligere. Tannråtereduserende effekt fra kalkfosfater er også vist i forsøk på mennesker i Sovjet og Australia.

Det er galt av Ulvestad å si at «Benmel må betraktes som et mineral-fluoridtilskudcb «Fluor» og «fluorid» er vidt forskjellige ting. Det er like mye fluor i en beinmeistablett som i en fluoridtablett. Men i beinmel er det over 1000 ganger så mye av andre mineraler, i forhold til fluor. Det avgjørende er hvilke stoffer fluor opptrer i forbindelse med. Natriumfluorid, som brukes i fluoridtableHer, er f.eks. vel 50 ganger så giftig som kalsiumfluorid. Fra fluor i beinmel kan man ikke snakke om noen giftvirkning i det hele tatt. 10 fluoridtabletter daglig kan være farlig, mens det er ufarlig med 15 skiver mineralbrød. Fluorinnholdet er det samme begge steder . Mineralbrød er intet sesam-sesam. Men kombinert med et relativt lavt forbruk av fint mel og farin, særlig farin, sikrer dette brødet en høy mineraltilførsel.

Den utførlige posetekst tar sikte på enkel informasjon om mineraler, både for legfolk og den medisinske profesjon. Sistnevnte lærer alt for lite om mineraler, i studietiden.

Etter min oppfatning er tannhelsen blant skoleelevene i Hobøl relativt meget god. Jeg regner mineralbrød for å være den viktigste årsaken til suksessen. Fagfolk er velkomne for å undersøke resultatene nærmere.

Hobøl. HELGE MYHRE (sign.) Skoletanlege

Skal

vi sammenligne oss, må det skje 0 pa samme grunnlag I

Hr. redaktør!

I mange år har BKLF arbeidet for å få pålitelige regnskapstall fra bransjen frem. Man har også arbeidet ut kontoplaner som skulle lette sammenlikningsmulighetene, uten at dette -har blitt noen suksess, mest fordi bare et fåtall av medlemmene

har brukt dem. Det er utvilsomt slik at bransjens utøvere mangler en brukbar nøkkel til regnskapssammenlikning Det man ønsker er vel i første rekke å se sine omkostningstall i forhold til ko!leger / konkurrenters, uten at det å finne frem tallene blir for komplisert og arbeidskrevende.

Endel Trondheimsbakerier har i noen tid vært enige om å se alle omkostningsarter i prosent av nettoomsetning ( bruttoomsetning + merverdiavgift) Dette har gitt oss gode håndtall som man trygt kan sammenlikne kolleger imellom uten å måtte skjele til forhold som man av konkurransemessige grunner ønsker å holde for seg selv. Vi er selvsagt klar over at uten en lik kontoplan vil prosenttallene ikke bli helt sammenliknbare men - dog allikevel - interessante prosenttall som produktiv lønn i ¾ av netto salg uproduktiv » » » » » » transportomk. » » » » » råvarekjøp » » » » » emball.omk. » » » » »

osv. osv. vil nesten alltid være direkte sammenliknbare.

Vi tror at om man kunne bringe flest mulig til selv å regne ut eller få sitt regnskapsbyrå til å regne ut alle omkostningstall i prosent av nettosalget, ville både ERFA-gruppene, BKLF og enkeltmedlemmene få et helt annet brukbart grunnlag å diskutere ut i fra når bakerne møtes til faglig diskusjon.

Trondheim i oktober 1974

Med hilsen

ØRVAR HELGESEN (sign.)

* Vi viser ellers våre interesserte lesere til artikkelen i dette nr. på side 436 om bransjens nye kontoplan, utarbeidet i samarbeid med Norsk Kjøpmannsinstitutt og Kl-Data.

Bakeriene og lørdagsfri en

Herr red.

Som meddelt i presse og kringkasting fikk bakersvennene presset i gjennom lørdagsfri fra 1 /1-75. Forhandlerne for bakermestrene godtok

dette etter at et forslag om fri annenhver lørdag ble forkastet av svennene. Lørdagsfriordningen gjelder ikke butikkpersonale som etter 1/1-75 blir henvist til å selge gamle brød og kaker. I neste omgang må en vel regne med at også butikkpersonalet vil kreve lørdagsfri. Det er vel ikke urimelig når det ser ut til å gå mot 5 dagers uke for hele Norge. Jeg kan ikke forstå at bakerog konditorfaget som er en typisk service-næring, kan godta ordningen. Hensynet til det publikum som næringen henter levebrødet fra, burde telle mest i denne sammenheng.

Det var også et mindretall blant bakermestrene som stemte mot forslaget da disse på grunn av plassmangel og utstyr kan få vanskeligheter med å innarbeide lørdagstimene på de andre ukedagene. Bakerfaget har hatt egen lov om arbeidstid fra 1918 med senere endringer i 1965 og 1970. Det eneste fag med en særlov. For at lørdagsfri fra 1975 kan bli gjeldende, må denne lov på ny endres og partene må nå via departement og storting få denne lov endret. Jeg kan ikke si hvordan representantene i Stortinget vil reagere på utviklingen om lørdagsfri for en service-næring som bakeriene og dagligvarehandelen. Kanskje motet svikter som så mange ganger tidligere. Vil noen f.eks. bestille en bløtkake eller en bryllupskake levert på fredag som skal brukes søndag? Jeg tror ikke det. Så for det kjøpende publikum og de kvalitetsbevisste håndverksbedriftene vil det bli tilbakeslag.

Oslo

Ola Hellebostad (sign.) Bakermester

* Siden vi fikk dette brevet fra bakermester Hellebostad, er det også blitt trykket i en rekke aviser. I denne forbindelse tar vi med et motsvar fra herr Kaastad - som var å finne på MOM-siden i «Arbeiderbladet»:

Svennefri på lørdag

Herr Red.

Svar til Ola Hellebostad. Det var trist å lese at De ikke

kan godta lørdagsfriordning i bakerfaget. Hvordan kan De merke hva det vil si å måtte arbeide når alle andre har fri når De selv som arbeidsgiver kan ta den fritid De har lyst på. Ikke tenk bare i kroner og øre, men tenk også litt på den glede De gir Deres arbeidere, og snakk ikke om service. Hva med påske? Hva med banker og offentlige konetorer? Nei, skal vi holde på folkene i faget vårt, må vi også følge med i utviklingen. Kan De ikke bake og kjøre ut selv på lørdager?

Oslo Rodny Kaastad.

Forretningsmessig?

Hr. redaktør.

I en herværende sentrumsforretning selges noe som heter fransk landbrød. De er veldig gode, men er dårlig innpakket. Faktisk bare en smal stripe over midten av brødet Jeg henvendte meg til kassadamen og ba om et papir. Nei, de hadde ikke papir.

- Da kan De beholde brødene også, sa jeg.

- Ja, så la'vær da! svarte damen.

Oslo i november. D.A.K.

Brødprotest!

Herr Redaktør.

Norske forbrukere har forlengst avfunne\ seg med at de nektes ferskt brød og baker• varer på søndager : denslags t i lbud hører bare hjemme i tilbakestående ag lite arbeidervennlige land som vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Nå forestår et nytt fremskritt: Fra 1. januar skal der heller ikke bakes på lørdag i Norge. Dette er resultatet av tariff.forhandlingene for baker- og konditorfaget som er bragt vellykket i havn.

Forbrukerne? Dem gir man kort og godt loffen i. De svelger nok dette overgrepet også , sammen med sitt stadig mere uaktuelle bred

Siden « Farmand » i de senere uker har beskjeftiget seg endel med spørsmålet om norsk brød - kvalitet overhodet, vil iallfall vi protestere. Finnes der ingen Forbrukerombudsmann som kan ta disse egenmektige markeds-manipulatorene ved vingebenet?

Vi har allerede fått dokumentert neglisjeringen av publikums behov og kvalitets-ønsker ved det forhold at bakeriene ikke gidder å bake ekte, skikkelig franskbrød (De

som vil ha slikt brød får bake det selvhvis de kan få tak i mel med den riktige formalingsgrad Og det kan de ikke.)

Det nye bake-forbudet på lørdager er tvunget igjennom av de LO-orgoniserte bokersvennene. Arbeidsgiversiden lot seg presse, av frykt for at bransjen ellers skulle bi,i ule av stand til å konkurrere om arbeidskraften. Såvidt vi har kunnet bringe på det rene hevdet ingen i denne sammenheng forbrukernes interesser Som er å få forbedretikke forverret - brød-standarden i dette land

En fugl har kvidret oss i øret at man i bransjen nærer en viss frykt for at resultatet kan b li øket hjemmebaking, på fagets bekostning. Det er vårt fromme håp at frykten skal vise seg fullt berettiget.

P D i « Farmand »

* Det forundrer «B-K»s red. svært lite at våre liberale venner i «Farmand» gjerne kommer til å savne lørdagsferskt brød,Gammel vane vond å vende etc., sier et gammelt ord Men vær så snill og prøv å finne ut selv at det også er hensynet til forb r ukeren som er en av grunnene til at man innfører lørdagsfri Nemlig den at de fleste av bransjens fagfolk har truet med å gå over i andre yrker med lørdagsfri. Og hva ville vel «Farmand» si dersom ikke noen ville bake brød alle ukens vanlige arbeidsdager/ netter også?

Vi bare spør!

Slankebrød og diabetikerbrus

Hr. red. Iav ukebladet Hjemmet)!

«Hvor mange kalorier er det i 1 stk. slankebrød? Er det skadelig å drikke diabetikerbrus når man ikke har sukkersyke?»

Hønefoss. R. G.

* Forbrukerådet har for lengst påvist at det er like mange kalorier i de forskjellige typer slankebrød som i vanlig brød, av og til flere! Står det derfor ikke angitt kalorier på pakken, kan du like gjerne spise helkornbrød, det er også sunnere. Diabetikerbrus er ikke skadelig, du slipper bare sukkeret, skriver ukebladet Hjemmet i sitt svar til leseren. Så da så! Ondsinnete rykter er det vanskelig å bli kvitt!

Kabelvåg mangler baker- kom!

Herr redaktør.

Det er merkelig at det ikke skal være forretningsmessig forsvarlig å drive apo-tek i Kabelvåg - nå som før Først og fremsi fordi innbyggertolle! er øket i de siste 30-40 årene. Men det er vel slik - sentroliseringssystemet forverrer situasjonen både for store og små.

Ordningen med medisinutsalg fra kolon ,ialforretning er meningsløs, og reseptmedisin fordyres med mange kroner i og med omveien fra Svolvær- apoteket

En annen ting som også skal nevnes er al når f. eks en pasient får legebesøk hjemme om ettermiddagen kan han ikke få medisinen som g jerne er forordnet før neste dag eller kl 15,00, og det sier seg selv at dette ikke er noen bra ordning. I tilfelle han trenger medi~inen omgående må den hentes i Svolvær med drosje

Nei, Kabelvåg må få sitt apotek.

Apropos sentralisering kan jeg også nevne al vi tidligere hadde to bakere her i Kabelvåg I dag har vi ingen, og selv om del gjerne ikke er senlraliseringslanken som har gjort at vi er uten baker i dag så er det likevel slik at vi ikke har noen. Nei, la oss få både apotek og baker - begge vil kunne leve godt Kabelvågværing.

Skal ikke vi konditorer også kunne forsikre oss?

Herr red.!

Nå blir jeg fnysende forbannet! Her går jeg fattige sliter dag ut og dag inn. Aldri er jeg borte fra verkstedet. Men utakk er verdens lønn. I forrige nr. av Deres ellers utmerkete fagblad leser jeg i Storebrands annonse på side 391, at bakerne skal få kunne tegne sykeavbruddsforsikring på absolutt gunstige vilkår Men hva med oss kunsthåndverkere, vi er overhodet ikke nevnt i den nye ordningen. På ansøkningsskjemaet er det kun avmerket to yrkesgrupper, nemlig a) bakere og b) kontoradm.

Jeg fnyser! og ber om et svar fra rette vedkommende snarest! Hamar. Olav Klosterdalen (sign.)

en del fagtidsskrifter som berører vår bransje, men har ennu tilgode å finne et som dekker sitt område bedre enn «Baker-Konditor».

Bladet er interessant og delikat. Innholdet er «lett fordøyelig » selv for ikke-fagfolk og gir også oss atskillig inspirasjon og ideer å bygge videre på.

Vi er glad for de tilfeldigheter som førte oss til kontakt med og abonnement på Deres utmerkete tidsskrift.

Lars Johannessen (sign.) A/S Erling Johannessen, Næringsmiddelfabrikk.

Plastposer og søppel

Hr. redaktør.

Før en vurderer å ta bort igjen miljøvernavgiften på plastposer, bør det overveies i stedet å påby plastsekker i forbindelse med søppeltømmingen. Dette er allerede gjort i mange kommuner All søppelfylling foregår i 100 liters plastsekker som settes i søppelpannene. Dette er hygienisk . Alle kommuner bør pålegges å innføre dette. I tillegg bør alle boligblokker som har søppelsjakter, pålegges å nytte plastposer til samling av avfall. Dette kan enklest gjøres ved å pålegge boliglagene å utstyre beboerne med slike poser. Med dette kan en tilfredsstille de krav til hygiene som er reist fra renovasjonshold. Disse er selvsagt berettigede.

Herr red.

Vi vil gi noen rosende ord til «Baker-Konditor»! Vi er lesere av

Et slikt opplegg vil også ivareta miljøhensyn. Det er da ikke fare for at man får « millionvis» av plastbæreposer slengende omkring overalt. I de kommuner hvor kjøpmannsstanden allerede for ett år tilbake innførte avgift på plastbæreposer, har en med glede kunnet konstatere at man faktisk talt ikke lenger ser slike poser henslengt på gater, flytende i sjøen etc. Det ville være beklagelig om de vanlige plastbæreposer igjen skulle bli distribuert gratis. Da innbyr man til sløseri og forsøpling. Norge behøver ikke setts seg selv i en særstilling når det gjelder dette. Så vidt en vet, må en i de fleste andre land betale for emballasje. I England må man til og med betale for bæreposer av papir.

Arendal. KONRAD LEXAU I sign.)

KEMPER

Hva er da mer

naturlig enn å

investere noe av dette i nye og rasjonelle maskiner?

IVi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet. Foruten disse består Kemperfamilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende.

De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid.

Rettelse:

I vårt septembersnummer kom vi dessverre i skade for å skrive i reportasjen fra Larvik, at restaurantsjef Trond Vestvang også var eier av Restaurant Carina. Det er derimot de to førstnevnte, Nils Jacob Østberg og Svein A Næss som eier etablissementet.

Vi beklager feilen.

Hørt i telefonen :

Grovbrød og vekt

- Jeg kjøpte et grovbrød på tirsdag, summer en mann, det kostet kr. 3,35. Jeg ba en av betjeningen om å veie brødet for meg, og det viste seg at vekten var 850 gr Jeg spurte da om det ikke var slik at brødvekten egentlig skal være 1 kilo, men det var ingen i butikken som kunne svare meg på det.

Jeg har ved en tidligere anledning fått et brød som bare veide knapt 800 gram. Hvis det virkelig er slik at brød skal veie ett kilo, da er det jo for galt å betale full pris for brød som ikke har full vekt. Kan

Summetonen hjelpe meg med å få klarhet i dette?

Og det kan « Summetonen » : Vi har forelagt spørsmålet for Statens pristilsyn i Bergen og får der opplyst at brødvektene er fastsatt i en bestemmelse fra den 16. april 1962. Grovbrød skal veie 780 gram. Men, heter det uttrykkelig: « disse bestemmelser skal ikke være til hinder for salg av brød med overvekt »

Med andre ord: Prisen på grovbrødet er fastsatt etter standardvekten 780 gram. Hvis brødet veier 850 gram, betyr det at kunden får en overvekt på 70 gram uten å betale noe tillegg Summeren har altså gjort en fordelaktig handel og har ingen grunn til å føle seg snytt

Annonse:

LØRDAGSFRI

Nytt produkt - SUPER PALS

For å lette problemene i forbindelse med lørdagsfri, lanserer A/S Pals et epokegjørende emulgatorholdig fettprodukt. Det nye produkt - SUPER PALS - vil avhjelpe problemet med å lage bakverk som er holdbart over flere dager. Utviklingen og testingen av SUPER PALS har foregått gjennom lengre tid, også i større målestokk. Produktet er gjennomprøvet i en rekke forskjellige bakeribedrifter, spredt over hele landet, siden begynnelsen av juni måned. Resultatene har innfridd alle forventninger

Produktet er et all-round-produkt, som anvendes til alt matbrød, enten det bakes som dagbakst, kjøl- eller frysebakst Kvaliteten på det ferdige bakverk blir like godt enten det bakes på den ene eller annen måte

Når man anvender SUPER PALS, kan man redusere antallet fettprodukter ganske vesentlig Dette forenkler innkjøpene, rasjonaliserer lagerhold og regnskap og frigjør lagerplass. SUPER PALS blir derfor i det lange løp meget lønnsomt i anvendelse.

Fordelene ved å bruke SUPER PALS er mange. Den viktigste er at bakverket holder seg lenger saftig, og dette er selvfølgelig spesielt viktig i forbindelse med lørdagsfriordningen. Skorpen blir tynn, men samtidig kort og sprø, slik at den er meget behagelig å spise. Poringen blir jevn og pen og krummen hvit og delikat

Doseringen er nedenfor satt opp i et skjema , hvor det er inndelt for dagbakst og kjølebakst

Dagbakst:

Loff

Smc!iloff , formloff , pariserloff , frøloff

Rundstykker, horn , gifler m

Brød , alle typer

Kjølebakst: 50- 75 g pr. liter deigvæske 50--100 g » » » 100-200 g » » » 50-- 75 g » » »

SUPER PALS er meget gjæringstolerant. Bakverket kan slås opp direkte, eller deigene kan ligge helt opp til 1-1 ½ time uten at deigen blir overmoden og råtner SUPER PALS gir derfor med enhver produksjonsrytme suverent gode bakeresultater

SUPER PALS er meget velegnet for kjøling over to døgn, naturligvis under forutsetning av at kjølerommet er kaldt nok, nemlig fra O til + 2 ° C.

Nærmere orientering om SUPER PALS kan De få hos en av Pals' stedlige representanter eller direkte fra Oslo-kontoret, adr. Pilestredet 75C, Oslo 3, tlf. 02-6018 90 eller tlf 02-78 66 60.

STATEN INN I NARVESEN VIA

SPISEVOGNSELSKAPET

OSLO

Regjeringen fremmet i statsråd 18. oktober forslag om at A/S Norsk Spisevognselskap og Narvesen-selskapene slås sammen til A/S Narvesen-Spisevognselskapet. Den selveiende almennyttige stiftelse som eier Narvesen-selskapene, institusjonen Fr itt Ord, skal ha 59 ¼ av aksjene i det nye selskapet, mens Staten ved NSB skal ha 41 ¼ Samtlige aksjer i Narvesenselskapene, A/S Narvesen Kiosk-kompani, A/S Narvesen Litteraturtjeneste, A/S Blad og Billigbokforsyningen og A/S Ny Moteservice er overdratt stiftelsen, som har til formål « å verne om og fremme informasjonsfriheten i det norske samfunn og fremme en sunn og demokratisk utvikling i vårt kultur- og næringsliv ». Institusjonen støtter forskning og deler ut stipendier for særlig innsats innenfor rammen for dens formål.

Narvesen-selskapene har en del av sin virksomhet innenfor NSB's områder, og arbeidsdelingen mellom Narvesen og Spisevognselskapet har ført til ulemper og urasjonell drift for begge. Hovedhensikten med sammenslutningen er derfor å skape en større bedrift som bedre kan dekke publikums behov for service og samtidig gi rasjonell drift og lavere omkostninger, heter det i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

* Narvesen er som kjent også en viktiq faktor innen norsk daqligvarehandel, foruten frukt, tobakk og sjokolade, omsettes store kvanta hygiene-artikler, kosmetikk, film og formkaker.

Ennvidere skal man merke seg at hverken Narvesens kiosker, kafeteriaer og restauranter, samt Samvirkelagene over hele landet ikke deltok i handelsnæringenes demonstrasion tirsdag 22. oktober.

Dette bør vi leqqe oss på sinne. Narvesen, som forkledd statsulv, kan bli vanskelig å handle side om side med i tiden fremover.

Det gjelder bedriftens liv!

Allerede i oktober 1973 ble det bl.a. bestemt at det spesielle tema i dette nummer av « Baker-Konditor » skulle være forsikringsspørsmål.

På grunn av årets tariffoppgjør og da spesielt avtalen om innføring av lørdagsfri fra 1. 1. 197 5 ble det senere bestemt at novembernummeret også skulle vies til de problemer som knytter seg til innføring av lørdagsfri fra kommende årsskifte.

Også et tredje tema tas opp i dette nummer. Det er spørsmålet omkring generasjons- og arveskifte og hvordan disse ting virker inn i en bedrift. Vi tror at leserne av «Baker-Konditor» er enig i at hvert enkelt av disse temaer på selvstendig grunnlag er meget avgjørende for den enkelte bedrifts liv og at det er en samhørighet mellom disse 3 temaer.

Bedriftens eksistens i dag og i fremtiden, er etter vår mening avhengig av at vi i våre bedrifter greier å løse disse problemer på den best mulige måte. Viktige forslag til løsning av lørdagsfriproblemene presenteres i dette nummer av bladet. Leserne bør derfor studere dette meget grundig. En rekke ting vil det være en stor fordel å ha løst før årsskiftet. På grunn av bestillingsfrister og leveringsvansker som kan oppstå, vil det være en fordel å reagere snarest mulig.

Q Ill -I

Når det gjelder forsikringsspørsmål, bør heller ikke disse utsettes. Her bør den enkelte bedrift hvert år ha en grundig gjennomgåelse av eksisterende forsikringsbeskyttelse og behov. Det er et krav som bør stilles til bedriftens forsikringsmann. Utsett ikke å dekke en nødvendig forsikring til «i morgen».

Med hensyn til arv og generasjonsskifte er det et meget alvorlig problem innen de aller fleste familiebedrifter. De strenge regler for beskatning av inntekt og formue medfører at det er helt nødvendig for enhver bedriftseier å ta standpunkt til arv og generasjonsskiftespørsmålet. Å utsette denne sak har ingen råd til. Landsforeningen søker i disse dager å knytte til seg de beste rådgivere på dette området, og er derfor innstilt på å besvare slike spørsmål fra bransjens utøvere. SV. FL.

baker• konditor

Nr 11 - NOV 1974 - 73 å rg.

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Lands[orening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

FRAKTTILSKUDD FOR

TIL DISTRIKTENE

BAKVERK

Nord-Norske bakere vil ha offentlig støtte

TROMSØ

Samferdselsdepartementet har mottatt en ansøkning om frakttilskudd for bakverk til utkantstrøkene fra Nord-Norges bakeri- og kondi-

toridrivendes sammenslutning ( NoBa - Ko J i Tromsø

Sammenslutningen ber om tilskudd til sending av brødvarer til fiskere og befolkning for øvrig i utkantstrøkene for å kunne holde samme priser for alle kundene, og for å unngå prisforhøyelse Vi kan ikke lenger la hele avansen gå bort i fraktutgifter, heter ret.

No-Ba-Ko har 120 medlemmer, og vil dele en eventuell støtte på de medlemmene som kan legitimere utgifter til offentlig befraktn i ng av brødproduktene. Sammenslutningen søker om 120.000 kroner i støtte.

- Uten støtte må vi e11ten slutte å sende brød til utkantstrøkene, eller gå til prisforhøyelse, heter det i henvendelsen •

••

Ans varlig utgiver :

Direkt ø r Svein Flesland

Redaktø r: P Glasenapp

Redaksjonell tilretteleggelse :

Press Transmitter Aj S

Redaksjon, abonnement og annonser :

Kr. Augustsgt 23, li, Oslo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr . 60 . - pr . år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll .

NYE Annonsepriser :

.½ side kr 915 , -

½ » » 420 . -

½ » » 505 -

¼ » » 335 , -

½ » » 175 -

Klisje etter regning

Farver , bilag etc på forespørsel.

Trykk: Soelberg-Trykk NS.

INFORMASJONSUKE FOR BRØD I ØSTFOLD

SARPSBORG

BKLF har i samarbeid med Møllesentralen I.S. stått for gjennomføringen av en informasjonsuke for brød hos bransjens utøvere i Østfold. Tilsvarende opplegg er tidligere også gjennomført i Vestfold og i NordNorge med stor interesse fra publikum side.

Bakgrunnen for denne informasjonsuken om brød, er dagens ernæringssituasjon

Som en viktig del av arrangementet var bakeriutsalgenes betjening på kurs, hvor disse først og fremst fikk grundig varekunnskap. I forretningene ble det hengt opp informative plakater, og det var demonstrasjon av brød. Kundene fikk tildelt en informasjonsfol-der med viktige opplysninger om brødets plass i kostholdet. Foruten disse aktivitetene i forretningene ble det arrangert flere husmormøter rundt om i fylket.

Kampanjen ble hver dag ledsaget med opplysende annonser samt møtevirksomhet. Flere av bakerne i Halden var på kurs i Sarpsborg for å perfeksjonere seg i opplysnings-

kunsten. Dessverre var oppslutningen litt dårlig, men de aller fleste både bakere og betjening bak disken ble forberedt til å svare på alle slags spørsmål angående bruken av mel og brød og viktigheten av det Kampanjen tok sikte på å fremme salg av alle typer brød som finnes i bakerier og dagligvareforretninger, samt bruken av mel. Dette gjøres ut fra et ernæringsmessig synspunkt.

Brosjyre om kosthold på samisk

STAMSUND

Landsforeningen for Kosthold og Helse skal utgi en brosjyre om kosthold og ernæring på samisk. Foreningen har fått penger fra Helsedirektoratet til utgivelsen Brosjyren som foreligger på norsk, er et supplement til kostsirkelen Den samiske utgaven skal distribueres blant annet gjennom helsestasjoner og skoler.

TILSKUDDSORDNING FOR MINDRE HANDELSBEDRIFTER

Til nå har det vært praktisert el tak på kr. 1 0.000, - som øverste grense for tilskudd til den enkelte butikk som har behov for konsulentbistand. Denne grense er nå foreslått hevet til kr. 15.000, -, leser vi i « NPlnytt ». Interessen for tilskuddsordningen synes å være noe bedret i den senere tid, noe som kan forklares ved al del trenges en viss innkjøring for å gjøre ordningen

kjent. Som en illustrasjon på aktiviteten kan nevnes al del i løpet av første møte i høst i « Fagutvalget for Omsetning», vil bli behandlet 7 saker som gjelder i alt 11 butikker, pluss at del foreligger en ansøkning om tilskudd til planlegging av butikksenter på el mindre sted. Til dette mølet foreligger også til behandling en ansøkning om stølte til opplæring av en landhandlerkonsulent

De mindre bedrifter er viktige brikker i lokalsamfunnet

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund, NHIF, må fortsette arbeidet med å høyne de praktiske fags status, og å øke forståelsen for de mindre og mellomstore bedrifters betydning i samfunnet. Dessuten må forbundet arbeide aktivt for en utbygging av kreditt- og finansieringsmulighetene for de mindre bedrifter. Dette er et par av hovedkonklusjonene i en medlemsundersøkelse som nylig er foretatt i NHIF.

Undersøkelsen viser al del er stort ønske blant medlemmene om å videreutvikle ideen om Byggefogenes Fellesutvalg. Utvalget er el samarbeidsorgan med representanter fra samtlige byggefag tilsluttet NHIF. Nå mener man al også andre beslektede hånd-

verksgrupper bør med i slike samarbeidsorganer. Videre ønsker man et ideformidlingskonlor, for formidling av ideer fra idekilde til produsent. For de mange mindre bedrifter rundt om i landet, er det olle el stort savn, ikke å ha el tilstrekkelig stort idetilfong.

- Denne undersøkelsen har gitt oss en rettesnor i vårt videre arbeide, sier informasjonssjef Hroar Braathen i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund. Han forteller videre al del er gitt klarsignal for en landsomfattende opplysnings- og aktivitetskampanje i høst. Hensikten med kampanjen er å fortelle publikum og myndigheter hvilken viktig rolle de mindre håndverks- og industr i bedrifter spiller i lokalsamfunnet Ut fra den politikk som drives, kan det tyde på al man ikke er klar over hvilken viktig brikke de mindre bedrifter utgjør lokalt, sier Braathen.

IKKE BEHOV FOR EN EGEN LOV OM PRODUKTKONTROLL

Rasjonaliseringsprosjekt hos Goman

NPl's Arbeidsutvalg bevilget på sitt møte i oktober måned inntil kr. 29.500,- til en distribusjonsanalyse i Oslo S-lags bakeri. Inntil 19 500,kr. skal dekke halvparten av selve distribusjonsanalysen, mens 10.000,kr. skal gå til en systembeskrivelse av fryseanlegget og en omkostningsmessig oppfølging.

OSLO

Norsk Arbeidsgiverforening kan ikke se al det er behov for den nye lov om produktkontroll som er foreslått i Miljøverndepartementets såkalte pri nsippskisse. De tiltak man ønsker å treffe, bør hjemles i den nye lov om arbeidsbeslående lovverk, heler det i en uttalelse fra NAF til Miljøverndeparle• mente!.

Av direkte betydning for arbeidsgiver er særlig to problemområder som omtales i departementets prinsippskisse , nemlig kjemiske stoller og sløy.

NAF mener al del ikke er noen grunn til å overføre områder som i dag dekkes av arbeidervernloven og sunnhetsloven til en ny lov om produktkontroll. Når de lo førstnevnte lover så ofte er utsatt for kritikk, skyldes del i første rekke al myndighetene ikke har evnet å følge lovgivningen opp med tilstrekkelige bevilgninger til de kontrollerende og rådgivende institusjoner.

ENDELIG EN SØT SVENN MED ET

SØTT

SVEN NE STYKKE I

SANDNES

Nå nærmer det seg «likestilling» også innen vår bransje! Og Marit Grayston fra Sandnes er et av de første skudd på stammen i så måte. I Sandnes er det i alle fall ingen andre som har gjort henne etter. Tidligere i høst tok hun nemlig svennestykke i konditorfaget!

- Det er ikke merkelig vel! sier hun. I hjemmet og særlig når julebaksten settes inn, er det kun husmoren som står for baking av kaker og brød. Men i arbeidslivet har kvinnene ennå ikke gjort sitt inntog innen bakeryrket. Mannlig arbeidskraft dominerer totalt! Marit Grayston er 19 år og Sandnes-jente. Det har tatt henne tre år å ta svennestykket.

- Først gikk jeg ett år på konditorlinjen ved Yrkesskolen i Stavanger. Så fortsatte jeg to år i lære hos konditor Arne Johannessen i Sandnes, og mens dette sto på tok jeg lærlingeskolen også, forteller Marit.

Det er konditormester Sverre Hansen som har vært Marits læremester i disse årene. Marit brukte fem timer på sin eksamen, og resultatet har vært å beskue for alle i forretningen til konditor Arne Johannessen, der Marit fortsatt har sin arbeidsplass.

- Og i konditorfaget skal du fortsette?

- Foreløpig har jeg ikke tenkt på noe annet, nei. Jeg liker meg godt i dette faget og har også valgt min utdannelse deretter, sier hun.

- Og hvordan er så arbeidstiden din?

- Nå jobber vi fra seks om morgenen til halv to om ettermiddagen Fredag er arbeidstiden noe lenger og lørdag er vi i verkstedet til klokken tolv. Men fra 1. januar får vi bedre arbeidstid. Da begynner vi med lørdagsfri!, forteller Marit Grayston.

TIPE REVENT tralleovner

(,, Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer.

TYPE 1x1

Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.

for Norge

Eneforhandler

TYPE 1 x 2

are det beste er godt nokiiljul

Aluminiumsformer bidrar til å løse problemer med lørdagsfri

Med tanke på lørdagsfrien som skal innføres i bakeriene , vil vi gjerne gi noen praktiske eksempler på anvendelse av aluminiumformer :

Formbrød

Det finnes en rekke EKCO aluminiumsformer som egner seg til formbrød. Tren g er De ekstra former for fredagsbakingen , prøv EKCO aluminiumformer. De er praktiske å stable bort og koster ikke stort. Behandles de pent , kan de brukes opp til 100 ganger Fetting er ikke nødvendig Brød bakt i EKCO aluminiumformer blir forresten bedre - men prøv selv

Rundstykker

Halvbakte rundstykker i en EKCO aluminiumform og svøpt i film er en fin lørdagsartikkelja , også for resten av uken Oblater med anvisning for ferdigbaking får De gratis sammen med formene

Wienerstenger, paier m. m.

Mange bakverk smaker best oppvarmet, lørdag som andre dager Men de bør ligge i EKCO aluminiumformer med anvisning for oppvarming. Oblater får De gratis sammen m ed formene. Det finnes og så gratis og nøytrale butikksplakater med temaet «oppvarming av wienersten g er i aluminiumformer ».

Dypfr ys t bakverk

Dypfryst ubakt o g ferdigbakt er s ikk e rt en god løsnin g for mange. Men bakverket bør ligge i en EKCO aluminiumform med anvisning for behandling . Oblater vil bli trykt hvis tilstrekkeli g interesse Billige isolasjonskasser av bølgepapp og løs styropor for korte trans p orter finnes For bløtkaker finnes en rekke EKCO aluminiumformer med høye lokk .

GJØR FORSØK ! Be Deres grossis t om prøver og oppl y sninger , eller henvend D e m til HANS

BRYNNING & CO., Gr ønlandsleiret 17 , Oslo 1 , tlf 02 - 19 41 20

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Pris kr. 60 pr. år

Bestillingen sendes: B•K I Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr. 1602 .05.0796.2 ved innbetaling.

20 22 49

/sted

DET ER MANGE MÅTER Å MØTE LØRDAGEN PÅ

1

• ERFA-GRUPPENE

I den senere tid har ERFA-gruppene hatt en travel tid. Problemene i forbindelse med lørdagsfriordningen har vært det viktige samtaleemne. Gruppene har forsøkt å kartlegge de faktorer som kan medføre vanskeligheter når det gjelder produksjon og distribusjon. Man forsøkte å se tingene fra forskjellige synspunkter og analyserte problemene, og kom frem til konkrete tiltak som vil lette den enkelte bedrifts muligheter til å tilpasse seg den nye situasjonen.

Et redigert referat fra gruppenes erfaringer og anbefalinger vil være å finne i « Baker-Konditor » , novembernummeret.

2. Bedrifts-analyser.

BKLF har engasjert NCI til å gjennomføre en undersøkelse i tre ulike typer av bedrifter en håndverksbedrift, en filialbedrift og en industribakerbedrift.

Hensikten med en slik undersøkelse er å analysere den enkelte bedriftstype for å komme frem til hvilke muligheter som finnes for å tilrettelegge virksomheten til lørdagsfrisituasjonen. Analysen med konklusjonene, vil bli samlet i casebeskrivelser. Disse vil bli presentert i desembernummeret av «Baker-Konditor » og kan være et verdifullt hjelpemiddel til å løse de problemer som kan oppstå.

3. Informasjonsfolder og butikkplakat.

Bransjen regner med at forbrukerne vil savne ferskvaretilbudet på lørdager. For å avhjelpe dette savnet har BKLF engasjert spesialister til å utforme en informasjonsfolder for distribusjon blant forbrukerne.

Denne folderen inneholder konkrete råd og veiledning om hvorledes brødvarer og kaker best skal oppbevares i hjemmene og dessuten tips om forskjellige måter å tilberede varene på.

På denne måten vil forbrukerne få kunnskaper som gjør det mulig å nyte varene som om de skulle være dagsbakte. Særlig verdifullt anser man sektoren oppvarming å være. Kanskje vil forbrukerne få et puff som kan endre deres innkjøpsvaner, til at f. eks. en større del av innkjøpene foretas på ukens første dager.

Folderen skal distribueres til alle bakeri- og konditoriutsalg samt alle forhandlere av bransjens varer. Folderen skal plasseres i en egen kasett sammen med en plakat som forteller forbrukeren at her finnes nyttige opplysninger i forbindelse med brød og kaker.

Brosjyrens opplag blir på ca. 1 million eksemplarer, slik at man har muligheter for å nå de fleste husstander i landet.

4. Oblater.

Dette kan bli et nyttig hjelpemiddel til å informere forbrukerne. For varer som rundstykker, boller og wienerbrød kan oblatet gi tips om oppvarming i ovn med angivelse av tid og temperatur. Forøvrig vil også opplysninger om oppbevaring være aktuelt.

BKLF vil i samarbeid med fagfolk utarbeide forslag til forskjellig innhold for oblatene. Disse vil bli å finner i « Baker-Konditor».

5. Orientering til kjøpmenn og andre forhandlere.

Det er av stor viktighet at forhandlerne blir grundig informert. BKLF har derfor laget i stand et rundskriv som den enkelte bedrift kan sende til sine brødforhandlere. Skrivet forklarer hvorfor situasjo-

Oversikt over BKLF's tiltak i forbindelse med overgangen til fri hver lørdag i produksjon og distribusjon fra 1. 1. 1975.

nen med lørdagsfri har oppstått. Dessuten gis det råd om hvorledes varene skal oppbevares og behandles for å beholde sin kvalitet best mulig fra fredag til lørdag

6. Artikkel i kjøpmannsbladene. Det vil bli utsendt artikkelforslag til bl.a. Norges Kjøpmannsblad med omtrent samme innhold som i skrivet fra bakeriene til brødforhandlerne.

7. De lokale laug og områder vil få tilsendt materiale som kan brukes til den lokale presse både når det gjelder artikkelstoff og annonser.

BKLF vil ellers be om at den enkelte utøver i bransjen aktivt engasjerer seg positivt og løser denne sak som er av den aller største betydning for bransjen og deres fremtid.

I dette nummer av B-K behandler vi flere artikler hvorledes hver enkelt av oss skal møte ,,lørdagen".

Se sidene 415, 416, 417, 419, 430 og 432.

DOMSANDS AUTOMATISKE

BRØD ANLEGG

Høy kvalitet - Sensasionelt lave priser!

Vi kommer nå også med Domsand kombinerte rundvirker/langruller.

g_ !lll. g1i 111dbor«J1J [fl .s

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

CHR KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 20 42 43 - 20 42 60

I anledning innføring av lørdagsfri innen bransjen fra førstkommende årsskifte har «Baker-Konditor»s redaksjon bedt overingeniør, dr. techn. Arne Schulerud om å fortelle bladets lesere hvilke tiltak hanmed sin innsikt og lange erfaringmener bør gjennomføres innen produksjon, distribusjon og salg, samt i form av infonnasjon overfor bransjens kunder.

HVORLEDES BØR VI MØTE DEN NYE LØRDAGSFRIORDNINGEN?

Av dr. tech. Arne Schulerud

INNEN PRODUKSJONEN:

Hensyn å ta ved produksjonen for fredagsbaking:

* BRØD må virke ferskest mulig når det selges. Da det knapt er mulig å bevare sprø skorpe over natten, må en legge an på å holde krummen myk. Her er følgende hensyn å ta:

Unødig stive deiger må unngås.

Lang steking på kald ovn virker uttørkende og må unngås.

I kneipp og andre sorter med sammalt mel bør i alle tilfeller brukes noe fett, f.eks. bakefettblanding 50 gram pr. liter. Også i husholdningsbrød brukes noe fett

I hveteloff og annet hvetebrød brukes emulgatorfett. Forhandlerne kan gi råd om den typen som best bevarer mykhet i krummen.

* RUNDSTYKKER, LOFF, WIENERBRØD m.m.

Rundstykkdeiger bør arbeides godt for å motvirke seig skorpe. Rundstykker og loff bør ikke blåses opp til for stort volum, de har da letere for å tørke ut. En saftig struktur i krummen er å foretrekke.

En må regne med at brød som bakes og kjøres ut sent på fredagen kan bli stående lenge og holde seg varmt. Middel mot trådtrekk må derfor brukes til alt brød hvor en får vann lagring. En kan bruke ett av de ferdige midler som er i handelen, eller melkesyre, 2-5 gram pr. liter. Samme mengde iseddik kan også

brukes. Av husholdningseddik, som er utspedd, brukes fra 20 til 50 gr, mest til de sortene som inneholder sammalt mel.

Mugghemmende midler brukes etter behov.

Det er en fordel å bake lørdagsbrødet sent på dagen, desto kortere blir tiden til det skal selges. Men det bør få tid til å slå av seg dampen, ½-1 time, før det pakkes. Der hvor det pakkes varmt rett fra ovnen må papirposer brukes, i plast ville dette gi for mye kondens.

Småbakverk som rundstykker, boller m. m. pakkes etter avkjøling i passe mengder i plastposer. De må behandles skånsomt så de ikke blir klemt eller mister fasongen

Wienerbrød pakkes også i plast. Sorter med strø istedenfor glasur er å foretrekke, blant annet fordi kunden uten videre kan friske dem opp i sin ovn hvis det ønskes.

Brødvarer som skal stå over natten lagres i et temperert rom. De skal ikke stå i kjølerom eller kalde lokaler, det påskynder eldningen. Kjøpmenn og andre forhandlere må også instrueres om dette!

Enkelte bakere lagrer brød i dampskapet over natten, da gir det preg av å være litt varmt. Trådtrekkmiddel er en selvfølge. Brød som står tett sammen i kassene holder lenge på varmen. Er de pakket i plast er de beskyttet mot uttørking, er de pakket i papir kan man bremse

på uttørkingen ved å dekke kassene med plastfilm.

* FLØTEKREMKAKER-VANIUEKREM - OG ANDRE KREMTYPER

Fløtekremkaker, kaker med vaniljekrem og andre bløte kremer må lagres i kjølerom til de skal sendes ut, og de må også lagres kjølig hos forhandleren.

Bruk av frysing: Bakere som har fryserom kan bake opp småartikler - wienerbrød, boller, rundstykker og horn, smultringer m.v. - i løpet av uken, fryse dem ned og sende dem ut uten opptining. I tempererte rom vil de tine før de når frem til kundens bord.

Julekaker pakket i plast egner seg også godt til dette.

Rundstykker til frysing bør være fettstekt, så skorpen ikke blir for hård. De bør ligge en halv times tid i plastposen før de fryses for at skorpen kan få ta opp litt fuktighet, den flasser da ikke så lett. Det hjelper også på flassing å tilsette deigen litt sukker, ca. 30-40 gram pr. liter.

En kan også fettsteke rundstykker om fredagen, fryse dem uinnpakket, og tine dem i damp i ovnen ca. 5 minutter før de sendes ut lørdag morgen.

Også stort brød kan lettstekes og fryses på denne måten, men det bør tines 10 minutter i ovnen.

Alt gjærbakverk må være ferskt når det fryses, og nedfrysingen må skje raskt. Brødene må ligge åpent så den kalde luften kommer godt til på alle kanter. Halvgammelt brød

må aldri fryses ( ikke over 4 timer gammelt!). Bakverk som er riktig frysebehandlet er ikke noe mindreverdig produkt!

* HALVBAKTE PRODUKTER

Bakeren kan satse på baking av halvbakte, plastpakkede småartikler som rundstykker, horn, boller og wienerbrød. Mugghemmmende middel og kjølig lagring er nødvendig, men slike pakninger er nesten ube-

INNEN SALGET:

Her følger overing. Schuleruds anbefalinger vedrørende våre kjøpmenn og forhandlere :

Opplysninger til kjøpmenn og andre forhandlere i anledning av lørdagsfri hos bakerne.

Brød for lørdagssalg som leveres om fredagen, skal lagres i temperert rom, ikke i kjølerom, fordi kald lagring gjør brødet fortere gammelt.

Brød som er pakket i plast kan settes rett i butikkhyllene, enkeltvis eller kassevis etter ønske.

Brød som er pakket i papir bør stå i kassene og tilldekkes f.eks. med plastfilm for å beskytte mot uttørking.

Wienerbrød, boller, rundstykker, smultringer og andre småartikler bør være pakket i plast og lagres temperert.

Slike pakninger kan også leveres

grenset holdbare i kundens egen hjemmefryser.

Om alle de ting som er omtalt kan Norsk cerealinstitutt gi råd og mer detaljert rettledning.

Bakeren bør ta kontakt med sine forhandlere og avtale med dem om de beste lagrings- og behandlingsmåter for varene.

Han må også være klar til å gi råd til kunder, og instruere sitt butikkpersonale så de kan svare på spørsmål.

dypfryst fra bakeren. De vil tine i hyllene før salg og har da bevart sin ferskhet. Dypfryste varer som er riktig behandlet er ikke mindreverdige!

Slike varer kan også videreselges i dypfryst stand via frysedisk til videre lagring i hjemmefryser.

Fløtekremkaker, kaker med vaniljekrem og andre bløte kremer må lagres i kjølerom og helst selges fra kjøledisk.

Plastpakkede formkaker har i seg selv god holdbarhet og kan ligge i butikken . De kan også langtidslagres i fryserom, de tiner av seg selv når de kommer ut i tempererte rom.

Alle varer som kommer fra bakeren må behandles varsomt så de ikke blir klemt eller mister fasongen. De skal presenteres for kunden i best mulig stand om de er bakt dagen i forveien.

OVERFOR FORBRUKERNE:

Hva folk bør vite i anledning av lørdagsfri hos bakeren.

Fra l. januar 1975 skal bakerne og deres kjørere ha lørdagsfri, men bakernes utsalg er åpne, og bakervarer blir å få i butikkene Vi må regne med at alt av det som selges lørdag er bakt dagen før. Er dette skadelig? Nei, på ingen måte. Brødet taper ikke noe av sin næringsverdi om det blir en dag gammelt,

noen mener til og med at det er fordelaktig for mave og tenner Bakerne på sin side vil også gjøre det de kan for at bakverket skal fremby seg så tiltalende som mulig.

Hva kan så kundene selv gjøre?

De som har en hjemmefryser har mange fordeler. Man kan for eksempel kjøpe inn tidligere i uken og lagre det i fryseren. For å få et 416

godt resultat må brødet være ferskt, og ikke så mye stekt at skorpen er hård. Er skorpen tørr, bør den fuktes med vann før brødet fryses. Brødet bør i alle fall skjæres over på midten, eller ennu bedre, skjæres i skiver som pakkes i plastfilm i passe porsjoner. Alle bakervarer som fryses bør puttes i plastposer.

Opptining: Stort brød fuktes på overflaten med vann og tines l 0 minutter i ovn. Når det så får ligge en stund trenger varmen inn da brødet gjennomfines. Småbrød kan tines i stuevramen i løpet av en times tid.

Om det passer, kan man kjøpe lørdagsbrødet om fredagen. Det bør da lagres i temperert rom enten i brødboks med huller eller i plastpose. Brød i papirpose legges over i brødboks eller plast. Brød skal helst ikke lagres i kjøleskap, det virker da fortere gammelt.

Brød som er blitt « gammelt » og hårdt, kan friskes opp med 5- l 0 minutter i stekeovnen slik som ved opptining av fryst brød. Men det bør da spises kort etter, for slikt oppfrisket brød blir snart « gammelt » igjen. Og så må man ikke glemme brødristeren, som gjør brødskivene innbydende.

Rundstykker skal være ferske, med sprø skorpe, men de holder seq ikke lenge slik. Rundstykker som bakes om fredagen må pakkes i plast for at de ikke skal tørke, men da vil skorpen være myk om lørdagen. De blir imidlertid ferske om man tar dem ut av plasten oq frisker dem 5 minutter i ovnen ved l 80 grader rett før de skal serveres.

Hveteboller kan friskes på samme måte.

Fredagsbakt wienerbrød bør være pakket i plast for å hindre uttørking. De kan oqså friskes i ovnen. Til dette passer wienerbrødtypen uten glasur, for glasuren ville smelte oq renne av i varmen Vil man ha q(asur, er det bedre å lage en sukkerglasur selv av melis og vann, og leaqe den på straks wienerbrødet er avkjølt.

Halvbakte småvarer ( rundstykker, boller, wienerbrød o. I.) kan laqres i flere dager i kjøleskap for ferdigbaking i egen ovn når det er bruk

for dem. Uåpnet kan slike plastpakninger holde seg i månedsvis i hjemmefryseren. De kan settes rett i stekeovnen for samtidig tining og bruning

Kaker med fløtekrem, vaniljekrem og andre bløte kremer bør settes i kjøleskap straks etter innkjøpet Fløtekremkaker kan puttes i plast og dypfryses. De bør få ligge i pakningen mens de tiner ved romtemperatur Vaniljekrem-kaker egner seg ikke til frysing, for kremen vil « sprekke » og avgi væske når den tiner. Kaker med marsipanovertrekk kan fryses, men de må tine i pakningen, ellers blir marsipanen våt og klisset. Smørkremkaker tåler kjøleog fryselagring Formkaker i plast lagres ved romtemperatur.

Fra Oslo-laugets medlemsmøte:

BETINGELSEN FOR Å GÅ MED PÅ LØRDAGSFRI, ER

AT BAKERLOVEN ENDRES,

På programmet i Oslo Baker- og Konditorlaugs møte onsdag 28. august sto en orientering om den nylig vedtatte tariffoverenskomst ved direktør Kåre Nielsen, HAF. Problemene vedr. lørdagsfri som innføres fra 1. 1. 197 5, skulles også diskuteres. Landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik, var også invitert til møtet.

Laugets oldermann, konditormester Tore Sigernes, ønsket velkommen og ga med en gang ordet til direktør Nielsen fra Håndverkernes Arbeidsgiverforening.

Direktør Nielsen innledet med å gi en oversikt over de problemer som hadde vært tilstede under forhandlingene om det vedtatte tariffforslag Riksmeglingsmannen Preben Munthe ledet forhandl i ngene og det var

MEGET STERKE OG BESTEMTE

KRAV SOM VAR REIST FRA SVENNENES SIDE

Han kom deretter i detalj inn på selve tarifforslaget. Han nevnte bl. a at det generelle lønnstillegg til baker- og konditorsvenner utgjør kr. 119,- pra. uke ( kr. 2,80 pr. time), mens tillegget til de ufaglærte arbeidstagere er kr. 110,50 pr. uke ( kr. 2,60 pr time). Det er dog ikke gjennomført endringer i lønnssatsene for svenner, ufaglærte arbeidstagere og lærlinger Lønnssatsene

blir således for svenner kr. 745,35 pr. uke. Minstelønn for ufaglærte arbeidere over 18 år i bakerier og konditorier ( som ikke kommer inn under overenskomsten for sjåfører, lagerarbeidere osv.) kr. 677, 11 pr. uke. Etter 3 års ansettelse i bedriften, kr. 715,35 pr. uke. Når det gjaldt arbeidsdrakt og arbeidsfottøy, så er godtgjørelsen for arbeidsdrakt forhøyet til kr. 75,- pr måned og for fottøy til kr. 80,- pr år. Han nevnte deretter at lønnstillegget settes i kraft fra 1. juni i år De fleste andre fag hadde 1. mai som utgangspunkt.

Pr. 15. desember 74 skal det skje

EN INDEKSREGULERING

BASERT PÅ KONSUMPRISINDEKSEN pr. 15 . november. Det skal da gis 10 øre i tillegg pr. poengstigning pr. t i me. Det er videre innebygget et lønnstillegg pr. 1 mai 1975, faglært arbeidskraft vil få kr. 1, 90 pr. time, ufaglært arbeidskraft kr. 1,80 pr. time. Hertil kommer et lavtlønnstillegg på kr. 34,- pr. uke for faglærte og kr. 29,75 pr. uke for ufaglærte Lærlinger gis et tillegg på kr 0,83 pr. time.

Direktør Nielsen kom også inn på de nye bestemmelser vedrørende de korte velferdspermisjoner som er innført.

LØRDAGSFRISPØRSMÅLET BLE DERETTER BEHANDLET

Det er avtale at det gjennomføres fri hver lørdag for samtlige arbeidstagere i baker- og konditorfagene fra 1. januar 1975 under forutsetning av at bakerloven åpner adgang til å gjennomføre de endringer som ligger i tarifforslaget. Betingelsene for å gå med på lørdagsfriordning, er at bakerloven endres slik at bakermester kan la

DET ER MANGE MÅTER Å BAKE PÅ

I vårt prøvebakeri har De anledning til å prøve mer moderne metoder

For eksempel ROTARY tralleovn. Disse ovnene er tidsbesparende og allsidige. Allsidigheten gjør tralleovnene anvendelige både i bakeri, konditori, storkjøkken, sykehus og andre institusjoner Prinsippet er enkelt: Trallen roterer i varm luft inne i ovnen og dette gir en absolutt jevn steking eller baking.

Med hensyn til lørdagsfri:

ARPEIDSBORD MED KJØLING

* 15 bakeriplater 63x47 cm i hvert rom

* Antall rom etter Deres behov

HELAUTOMATISK ANTIRASKE- OG RASKESKAP

* toppunit med motor

* Uttagbare stikker så hele trallen kan kjøres inn

Fra 1975 blir det viktig å få lenger holdbarhet på varene, derfor må det satses på kjøling - spesielt for konditorvarer. Husk at varene skal selges om lørdager også, og utsalgsdiskene må være like velfylte som før.

Har De tenkt over fordelene ved å benytte få leverandører? Vi står til Deres tjeneste med råvarer, tilsetningsstoffer, rekvisita, bekledning, kjøling, frysing, butikkinnredning, rengjøringsmidler, konsulentvirksomhet og service.

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Spesialforretning for BAKERIER OG KOND ITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02} * 3718 46

en svenn påbegynne arbeidet før kl. 06.00 i sitt sted, samtidig som bedrifter som beskjeftiger 10 og 30 produksjonsarbeidere eller flere kan anvende ytterligere henholdsvis en eller 3 arbeidstagere til før kl. 6.00 på alle ukens arbeidsdager. I forbindelse med dette, er det også enighet mellom partene at nødvendig arbeide i ekspedisjonen og på lager, skal kunne utføres før kl. 06.00 uten at det søkes om dispensasjon.

DET ER EN AVTALE MELLOM ORGANISASJONENE AT DISSE I FELLESSKAP SKAL TA ALLE SPØRSMÅL VEDRØRENDE BAKERLOVEN OPP

tned kommunal- og arbeidsdepartementet med sikte på å få gjennomført de nødvendige lovendringer den nye tariff krever.

Under orienteringen om lørdagsfrispørsmålet, ble det understreket at arbeidstiden, 42 ½ time i uken, fra 1. januar 1975 skal fordeles på ukens 5 første dager. Det vil bli ca. halvannen time lengre arbeidstid enn i dag. Bedriften selv bestemmer hvordan arbeidstiden skal fordeles. Arbeidstiden en dag kan maksimum være 9 timer + en halv times spisepause. Den nye tariffavtale vil kunne føre til varierende arbeidstidsordning i bedriftene og det er nødvendig å ta dette opp i god tid og løse problemene.

DET BLE OPPLYST AT AV DEN ORDINÆRE ARBEIDSTID PÅ 42 ½ TIME I UKEN, KAN IKKE NOE LEGGES TIL LØRDAGEN

I forbindelse med spørsmålet om hjemmel for overtid, blir det vist til bestemmelsene i bakerlovens § 7. lengden av overtidsarbeide kan ifølge bakerlovens § 8 ikke være over 2 timer pr. dag og ikke over 40 timer pr. kvartal.

Direktør Nielsen nevnte at den vedtatte tariff gjelder for medlemmer av NAF, videre er den sendt til NKL-bakerier. Han regnet med at alle bedrifter som har organisert arbeidskraft, vil være bundet av denne avtale. Bedrifter uten organisert arbeidskraft og som selv ikke

er medlem av Arbeidsgiverforeningen, trenger ikke å følge avtalen. Han regnet imidlertid med at

EVENT. UORGANISERTE BAKERSVENNER VILLE KREVE DE SAMME SOSIALE VILKÅR SOM DE ORGANISERTE

Etter direktør Nielsens orientering ble det rettet en rekke spørsmål til ham om uklare punkter. Bl. a. ble det spurt om baking kan la seg gjennomføre på lørdager Direktør Nielsen understreket her at det vil være tariffstridig å fastsette arbeidstiden over 6 dager. Det vil være mulig å benytte overtid til baking på en lørdag, men det er her meget strenge regler for hvilke forhold som tillater overtidsarbeide. Han understreket også at før overtidsarbeidet settes i verk, bør bedriften konferere med arbeidernes tillitsmenn om nødvendigheten av det

Det ble ellers opplyst at

BUTIKKPERSONALET

IKKE BERØRES AV DENNE TARIFFAVTALE

Det forutsettes således at våre utsalg skal være åpne på lørdager. Det ble ellers understreket at fri hver lørdag fra 1. januar 1975 var blitt tvunget igjennom fra svennenes side. Den knapphet som i dag rår når det gjelder arbeidskraft, vil bli enda større i fremtiden og hvis vi skal kunne konkurrere om arbeids-

kraften, må vi kunne tilby de samme sosiale fordeler som andre næringer.

Når det gjaldt

DE ØKONOMISKE KONSEKVENSER

SOM LØRDAGSFRI VIL MEDFØRE

ble det nevnt at hjemmebakingen vil øke. Det ble også vist til erfaringer andre steder i landet hvor lørdagsfri allerede har vært praktisert. Det ble her opplyst at bakerne i Nord-Norge bare har hatt gode erfaringer når det gjelder lørdagsfri. Når det gjaldt Trondheims-opplegget var det alt for kort tid til at en kunne trekke noen sikre slutninger av det.

Når det gjaldt spørsmålet om kommunal- og arbeidsdepartementet kan avslå å endre bakerloven slik at den tilpasses til den nylig vedtatte tariff, ble det opplyst at det neppe vil by på problemer å få tilpasset loven til tariffen, når begge forhandlingspartene anbefaler det

SPØRSMÅLET OM HVORDAN MAN SKAL FORHOLDE SEG ETTER

1. JANUAR 1975, ble tatt opp til slutt. Fra landsforeningens side ble det opplyst at man ville sette ned en rekke grupper til å vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendige. Resultatene av disse vurderinger presenteres i dette nummer av «Baker - Konditor».

Det ble forøvrig opplyst at Norsk Gerealinstitutt arbeider med å utvikle tiltak som kan være med å avhjelpe problemene med lørdagsfri. Overnigeniør Knutrud orienterte i den anledning om de forskjellige prosjekter Norsk Cerealinstitutt arbeider med for øyeblikket.

Det ble understreket at LØRDAGSFRISPØRSMÅLET ER ET MEGET STORT SOSIALT FREMSKRITT FOR BRANSJEN

og at Oslo-bakerne bør stå sammen og løse de spørsmål som oppstår på et felles grunnlag. De tilstedeværende medlemmer av lauget, sluttet seg til dette med sterk applaus.

SEKRETÆR

ARTIKKELSERIEN fortsetter på side 430

Til orientering:

Vi er forhandlere av:

DIOSNA eltemaskiner

MAXIVECTOR tralleovner

FORTUNA bollemaskiner

DOMSANDS brødaggregat

RONDO kjevlemaskiner

MUSSANA fløteautomater

GOUET tunnelovner

Antiraske- og raskeskap - kjølebord - kjøleskap og representerer også en rekke andre fabrikker

Vi mener å kunne være behjelpelig med å løse Deres produksjonsproblemer i forbindelse med lørdagsfri.

Det er betryggende å kjøpe i spesialforretning som har delelager, god erfaring og kan yte service.

Vi vil til enhver tid vurdere kvalitet og priser slik at vi kan gi Dem et godt tilbud.

g_ !lll. g1i111dbo1rll11dl !R.s

CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TLF. 20 42 43 - 20 42 60

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

Norsk hvete i brødmelet

Som kjent er rundt 90¼ av vårt brødkorn hvete. Den har i sin helhet vært importertdels fra USA, Canada og Australia, men også i stadig økende grad fra vårt naboland Sverige

På grunn av fine somrer og nye og bedre sorter har norsk hvetedyrking tatt seg godt opp i det siste, og i 1974 er det møller som har brukt opptil 1O¼ norsk hvete i kornblandingen. Resultatet har vært godt idet norsk hvete av 1973 års avl i kvalitet har ligget på linje med Hard Winter.

I 1974 er hvetearealet mer enn fordoblet i Norge, men på grunn av dårlig bergingsvær, må mye av denne hveten gå til f6r. Hveten vil bli meget skarpt kvalitetssortert på mottaksstedene, og møllere og bakere vil kunne regne med en kvalitet på linje med fjoråret og en sannsynlig andel av norsk hvete i kornblandingen på ca. 1O¼.

Lørdagsfri i Bakeri-utsalget - Større behov for kasser

De anerkjente transportkasser fra

[]\\[]($~[P)[l_[]\\§1f/Æ forhandles av:

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf {02) 3718 46 *

BAKERI - FORSIKRING

Flere av våre kunder er større bakerier, som vi har hatt et godt samarbeide med giennom lengre tid.

Vi stiller gierne vår ekspertise til Deres rådighet. Kontakt oss for tilbud.

Forsikrings-Aksjeselskapet VE GA

Kronprinsesse Marthas pl. 1Vika Oslo 1, Tlf. 4219 60

HAR DE PLANER OM KJØLE-/FRYSEROM

ER DET PREFABRIKERTE TERM/NB-SYSTEMET

LØSNINGEN

1. Etter utpakning tar det bare noen få timer å sette sammen seksjonene

2. De garanteres den aller beste isolering da seksjonene er polyuretanskummet.

3. Inn- og utvendig hvite brennlakkerte plater som er meget hygieniske og renholdsvennlige.

4. Det fleksible modulsystemet kan tilpasses de fleste behov.

5. Butikk-plan fastlåses ikke slik at en står friere ved ominnredning eller utvidelse. Enkel demontasje - like lett å sette opp igjen i ønsket posisjon.

Ring eller skriv for nærmere beregning og forslag als norsk

OSTERHAUSGT. 7 - BOKS 330 • OSLO 1 • TELEFON (02) 20 04 78 Kjøpmennenes leverandør av kjøle- og butikkutstyr

NCl-rapportens forfattere:

Leif B. Knutrud og

Kiell M. Fiell

FRYSING AV BRØD

Seperasjon mellom krumme og skorpe.

Fryseteknikken er i løpet av de siste 10-20 år blitt et hjelpemiddel innen mange grener av næringsmiddelindustrien. Det må betraktes som et stort fremskritt at man ved hjelp av en slik teknikk, settes i stand til å jevne ut tilfeldige eller sesongbetonte variasjoner, enten det nå gjelder råstofftilgangen (som hos grønnsaker, fisk og kjøtt), produksjonsgangen, eller lagerstørrelsen.

Innen bakerinæringen i Norge har ikke frysingen vært anvendt i den grad som det l<unne være grunn til å ønske. En av de vesentligste grunnene til dette er at man - spesielt for loff - ikke kan garantere mot at skorpen løsner fra krummen ved oppbevaring i fryserom.

Imidlertid er det ingen tvil om at dersom problemet kunne overvinnes

På de følgende sider har vi gleden av å kunne offentliggjøre NCl-rapporten om frysing om brød, og separasjon mellom krumme og skorpe

Denne høyst interessante rapport offentliggjøres også ledende cereal-tidsskrift i utlandet.

vil man kunne tilby kjøperen fullverdige produkter .

For bakerinæringen i Norge vil man, dersom teknikken beherskes, kunne eliminere følgene av :

1 ) Lovens restriksjoner mot nattbaking,

2) Dårlig utnyttelse av disponibel kapasitet i bakeriene.

Hva så med problemene med frysing av brød? Tas loff som eksempel , kjenner man ikke til at skriveskåret brød byr på problemer. De tinte skivene har en ferskhetsgrad som er fullt på høyde med de dagsferske skivene Løsning mellom skorpe og krumme vil neppe forekomme under kort tids lagring

Ved frysing av hele loff, er problemet et annet Her er den omtalte separasjon en vesentlig feil, og løsningen blir meget framtredende ved lengre tids lagring. For kjøperen er dette en påfallende feil ved brødet, og uten at denne overvinnes, kan ikke frosset og tint brød erstatte ferskt brød i kjøperens øyne

For andre brødtyper, kneipp og husholdningsbrød, vil ikke løsningen være så fremtredende.

Flassing på skorpens overflate er en annen feil som nok vil gjøre seg gjeldende ved langtidslagring hos de aller fleste brødsorter. Vi anser imidlertid ikke langtidslagring for å

være et akutt behov innen bakerinæringen . Vårt arbeide skal være et bidrag til en bedre utnyttelse av fryseteknikken for å oppnå en utjevning av de kapasitetsvansker bakerne sliter med, hvor det neppe vil være tale om lengre lagring enn 1 til 3 dager. Over såpass korte tidsperioder vil ikke flassing være noe alvorl ig problem.

Tidligere arbeider:

Fo r holdsv is få forfattere av baker i teknolog isk litterotur legger vekt på løsningen mellom krumme og skorpe. De tte kan ha flere årsaker. En grunn kan være at frosset loff ofte bli r markedsført skiveskåret. Brødresepten kan dessuten være en medvirkende årsak. En va n lig oppfatning er at sukkertilsats i deigen hjelper mot løsning. Belderak og Wichols ( 1) har funnet en klar sammenheng mellom løsn i ng av skorpen til småbrødtyper og sukkert il sats Fett synes å ha den motsatte virkning

De samme forfattere har forsøkt å kartlegge de forhold som i særlig grad innvirker på løsningen. De har funnet at feilen bli r forsterket ved høyere ovnstemperatu r og/eller lengre stekning , fett-tilsats og lengre lagring

Deigføring og innfrysingsmåte har ingen innvirkning, hevde s det

Løsningen antas videre å væ r e forbundet med en fukt ighetsvandring fra de ytre deler av krummen og de indre deler av skarpen, til de ytre deler av skarpen. Tress ler ( 2) slår , i en oversiktsartikkel , fast at inn frysingen av brødene bør foregå hurtigst mulig og ved temperaturer på + 40 ° C, og høy lufthastighet.

Grunnen til en så hurtig nedfrysing , er at brødene fortest mulig skal forbi tempera t ur-

NCI-RAPPORTEN

området omkring O ° C. Her foregår eldingen av brødene ,med størst hastighet. Bl. a. Morandini og Wassermann ( 3) har klare illustrasjoner på delte.

BAKGRUNN

FOR VÅRE FORSØK

Vi fastslår at behovet for frosne bakervarer er tilstede, for produsent såvel som for forbrukersiden. De frosne og opptinte varene er ikke vesentlig forskjellige fra ufrosne varer, såsant frysing og tining har foregått hurtig og løsning er unngått. En viss nedgang i mykhet kan riktignok vanskelig unngås. Vi tror likevel at den feil som forbrukeren vil reagere mot, er en eventuell løsning mellom skorpe og krumme.

Ved bruk av fryseteknikken i den løpende produksjon, har vi opplevet at den feilen har forekommet. For loff kan den være svært fremtredende. For enkelte andre typer, som f. eks. kneipp, har vi også registre;·t den, selv i så korte lagringstider som 20 timer.

Under innfrysingen trekker krummen seg sammen og drar brødets ettergivende deler med seg. Denne effekten kan observeres ved å betrakte 'brødets bunn som trekkes elter og inn i brødet i løpet ov fryseperioden. Effekten kan forsterkes ved å legge brødet med krummen ned på et isolerende underlag Dermed holdes bunnen lenger myk, og en større innbuling er mulig. Størst innbuling er notert når brødet legges på en vannpose, og vannet fryser sammen med brødet. Legges brødet på en varmeledende plate (f.eks. jern) vil innbulningseffekten minskes.

Ved en forsinket innfrysing av brødets bunn, vil de indre spenninger i brødet minskes, og forholdet kan delvis sammenlignes med frysing av sammenskjøvede eller avdelte brød, hvor løsningen vanskeligere finner sted Imidlertid har praksis vist at forsinket innfrysing av brødets bunn ikke gir noen absolutt sikkerhet mot separasjon av skorpe og krumme.

Vår hypotese er at separasjon skjer ved sammentrekning av den frosne krumme. Dette er en sammentrekning som skjer etter at de indre spenninger som nevnes ovenfor, er oppstått, og brødet er frosset. Den rigide skorpe vil ikke kunne følge etter, og dermed oppstår en ekstra spenning mellom den ytre krumme og skorpepartiet. Dersom vanninnholdet er kommet under et bestemt fuktighetsinnhold, vil den oppståtte spenning til slutt overgå motstanden i den utsatte krummedelen, og løsningen er et faktum.

ORIENTERENDE FORSØK

Vi har målt kontraksjonen for brød uten skorpe ( i lengderetning) under frysing ved romtemperatur = + 24° C ( kurve a, fig. 1). På samme måte er denne effekt målt på brødet med skorpe, ( kurve b)

Vi ser at krummen trekker seg sammen etter hvert som temperaturen senkes, og mest mellom O ° C og frysepunktet for brødet ( +

Sammentrekning ( mm I

Fig. 1:

Kurver som viser sammentrekning (mm) i lengderetning av en hveteloff under en innfrysingsog lagringstemperatur på + 24 ° C, (a) = krumme og (b) = hele brødet med skorpe.

B°C). Inntil + 8°C viser kurve (a) en nokså bratt stigning hvorpå den flater ut ved videre nedkjøling. Den endelige verdi for sammentrekningen vil være bestemt av fryserommets temperatur

Kurve (b) viser at sammentrekningen av brød med skorpe er temmelig lineær og av et betydelig mindre omfang enn for krummen alene. Det skraverte felt (c) er et uttrykk for den spenning som oppstår i krummen fer frysing, mens det skraverte felt (d) illustrerer den spenning som oppstår innenfor skorpen etter at krummen er frosset

Det er rimelig å anta at jo mer vann som er tilstede i de ytre lag av krummen, jo større blir styrken etter frysing. Grensesjiktet mellom krumme og skorpe skal derved bedre motstå kreftene under krummens sammentrekning. Dette kan påvises ved å steke brødet mindre, og man finner også støtte for det i litteraturen ( 1 I.

Brødkrummen kan grovt deles i to deler etter innfrysing. Den første del er den indre kjerne som omfatter det aller meste av krummen, mens den andre del er de lag av krummen som ligger mellom denne kjernen og skorpen.

Innen del 1 er vanninnholdet størst og det varierer nokså lite, mens del 2 har fallende vanninnhold. Dette forhold illustreres indirekte ved hjelp av temperaturmålinger.

I en vanlig loffdeig ble det, når det oppslåtte emnet var ¾ opprasket stukket termoelementer inn i deige~ i varierende dybde. Elementene var koblet til et Speedomax Multipoint Recorder. Ved full rask ble emnet satt i ovn ved 230 ° C og stekt av. De innstøpte elementene kunne nli registrere temperaturstigningen i de forskjellige deler av brødet under stekeperioden, og senkningen under den etterfølgende avkjøling og frysing

Temperaturgangen illustreres i figur 3 og 4

Et interessont trekk er ot man kan registrere en underkjøling når temperaturen kommer omkring frysepunktet. I den indre krummen skjer dette omkring + 7 ° C, mens på grensen mellom de to krummelagene vil underkjølingen merkes først noen grader under i temperatur , men likevel omtrent samtidig i tid Teoretisk kan man anta at forskjellen i underkjøling ligger i forskjellig konsentrasjon av vannløselige stoffer i det innerste og ytterste av brødkjernen

Dube er i eselge .mindre fordi du nå skal bake en dag mindre

Herserdu

At også bakerne har lørdagsfri er det vel ingen som har noe imot. Men mange er bekymret for å miste salg når folk oppdager at det de kjøper lørdag er bakt dagen i forveien. For å motvirke en slik reaksjon - og for å få folk til å kjøpe inn bakervarer tidligere i uken - setter vi nå i gang en opplysningskampanje over hele landet. Den forteller hvordan bakervarer skal oppbevares så de er akkurat like gode lørdag og søndag. Her er kampanje-elementene - bruk dem til å informere dine kunder. Det enkelte laug vil besørge distribueringen av reklamemateriellet, men enhver bør selv gå inn for at materiellet blir hengt opp og riktig plassert i egne utsalg og ute hos sine kunder. Den enkleste oppskriften på

Avisannonse - 5 spalter

(ffJ Godtåvite om 9PP.bevaring Q\/ bakervarer

hvordan:

Og når det gjelder materiellet merk deg følgende:

- Avisannonse i 5 spalter er riksannonse som bekostes av BKLF.

- Laugsannonsene får du offset-trykk eller matrise av, men må selv bekoste eventuell innrykning.

- Felt på brødposer. Dette er forslag som du selv kan benytte på dine egne brødposer.

- Oblaten kommer forbundet tilbake til i et eget sirkulær.

- Betjeningsfolder: Denne får du et opplag av for distribusjon til ansatte i egne og kundenes utsalg.

Giærbakst kan ft,skes 9PP Sovn eller pq koke~ote ved tijelp f1ltl tisl el, . al111m1niumsform

Hva svarer du når kundene spør?

Du bør fortelle dem at det viktigste ikke alltid er når varene er bakt, men hvordan de blir oppbevart. Brød og kaker som behandles riktig, holder seg like gode fra fredag til langt over helgen.

Husk på at brød skal lagres i tempererte rom, ikke i kjølerom Du bør også pakke brødet i plast, så det ikke tørker. Også rundstykker , boller, wienerbrød og smultringer skal oppbevares plastpakket i temperert rom. Kremkaker må derimot lagres i kjølerom eller kjøleskap. Bruk materiellet- og lykke til med salget.

Riv ut disse fire sidene, og la alle i butikken lese dem!

PRAKTISKE FORSØK:

Vi har dermed to faktorer som vi kan influere på for å hindre separasjon mellom krumme og skorpe :

1. Øke vanninnholdet i grensesjiktet. Her kan vi understeke brødene, eller muligens svale godt stekte brød en kort tid i innpakningsmaterialet, før frysing, for å få diffusjon og fuktighetskondensasjon til den tørre skorperegion .

2. Begrense krummens sammentrekning. Dette kan vi gjøre ved å stoppe nedkjølingen når vi mener at tilstrekkelig frysetemperatur er oppnådd i brødets indre.

Disse forhold har vi styrt i forsøk med fire forskjellige bakverk:

1 Rundstykker

2. Loff.

3. Husholdningsbrød.

4. Kneipp

Kneipp og husholdningsbrød av de resepter vi har benyttet motstår løsningstendensen bedre enn de to førstnevnte typer. Spesielt husholdningsbrød kan ligge minst en uke ved + 25 ° C, og kneipp kan ligge nesten like lenge. Loff vil imidlertid få tendenser til løsning allerede etter en dags lagring, og det samme gjelder rundstykker.

Økes derimot temperaturen til +

18°C og til + 15°C, vil betingelsene for lagring bedres betydelig. Vi har funnet en lagringstid på 3-4 dager ved + 1 8 ° C før man kan merke at løsningstendensen er i gang. Prosessen er dessuten så sen at man ikke ville kalle løsningen for direkte skjemmende før etter 6-7 dager.

Ved lagring i en uke ved + 15 ° C kan man ikke merke noen løsning

Rundstykker anser vi for det produkt hvor det omtalte problem er mest framtredende og vanskeligst å mestre Derfor la vi størst vekt på undersøkelsen omkring dette produkt. Vi kunne ikke finne at steketiden hadde særlig betydning for løsn ingen, såfremt rundstykkene ikke var understekte. En av grunnene til dette var nok at løsningen kom etter en betydelig kortere lagringstid enn hos de andre produkttypene. Dersom stekningen er lengre og skorpen tykkere, foregår løsningen lengre inn i krummen enn ved mindre stekning

Hos rundstykker vil skorpen danne en konstruksjon som ligger meget nær eggeskallformen. Det er en konstruksjon som er meget resistent mot en indre dragning. Ved en videre sammentrekning av krummen etter frysingen vil derfor rundstykker være spesielt utsatt for løsning

Dette er grunnen til at vi - for forlenget holdbarhet av rundstykker med hensyn til løsning ved forhøy-

ede temperaturer - finner en bekreftelse på lagringstemperaturens betydning for problemet. Tendensen er klar - settes lagringstemperaturen opp, holder produktet lengre uten at separasjon forekommer . Således vil separasjonen skje etter 2 dager ved + 18 ° C i motsetning til 3 dager ved + 15 ° C og 1 dag ved + 25 °C.

Imidlertid vil vi ikke unnlate å minne om at deigsammensetningen også er en faktor som kan innvirke på når løsningseffekten inntrer. Som ( 1) nevner, vil økning av fett-tilsatsen føre til en hurtigere løsning . Dette er også understreket av våre forsøk.

Vi har også forsøkt å kjøle rundstykker i tildekket tilstand, under sammenligning med rundstykker som ble kjølt utildekket. Resultatene var ikke entydige, selv om man gjennomsnittlig for et større antall prøver må fastslå at løsningen kom noe tidligere for de utildekte enn for de tildekte produkter.

KONKLUSJON:

Innholdet av vann i grensesjiktet mellom krumme og skorpe blir en bestemmende faktor for når separasjon vil inntreffe. Ved lengre tids lagring vil vanninnholdet avta så meget at separasjon inntreffer ( sublimasjon av isen)

Steketid og -temperatur vil derfor være avgjørende for når separasjonen inntreffer. Med mer steking kommer den før Videre kan deigsammensetningen spille en rolle. Egne og andres erfaringer har vist at spesielt sammalt rug og hvete gir bedre resultater enn produkter av siktet hvete, f.eks. loff. Begge forhold kan ha sammenheng med vanninnholdet i den ytre del av krummen. En kortere steketid kan gi en større startsprosent med vann i de ytre lag. Sammalte mel må dessuten antas å gi et større bidrag av stoffer som holder på vannet i de ytre lag av krummen. I samme retning peker de omtalte forsøk hvor stigning av sukkerinnhold gir en senere separasjon. Jo hurtigere vannprosenten synker i del I, jo hurtigere inntrer faren for brudd

Tversnill av brød Tallene viser forskjellig plassering av termoelemenler.

NCI-RAPPORTEN

Kravet til brødets friske utseende krever imidlertid at vanninnholdet i grensesjiktet før frysing alltid skal være lavere enn i krummen forøvrig. Grensesjiktet forblir derfor det svake punkt som først brister under påkjenningen når den frosne krummen trekker som sammen ved synkende temperatur .....

Skal man begrense kreftene som skiller krumme og skorpe må temperaturen ikke synke for lavt. Våre forsøk viser at en sluttemperatur på + 15 ° C gir tilstrekkelig sikkerhet mot separasjon under en fryselagringsperiode på en uke. For rundstykker vil sikkerhetsperioden vare noe korteere - ca. 3 dager.

Tapet i panimeterverdi (mykhet) 5o er ikke sjenerende ved denne lagringstemperatur dersom nedfrysing og tining har vært hurtig.

GJENNOMFØRING I PRAKSIS

Den ovenfor refererte analyse er gjennomført i forbindelse med et prosjekt på Oslo Samvirkelag.

Ved dette anlegg pakkes brødene umiddelbart i papirposer og legges i brødkurver som stables (stoblemoskin) til en høyde ov ca. 1,80 m. P6 en transportør f6r stablene den ventetid som gir den tilsiktede svaling og oppfukting av grensesjiktet Stablene fø res automatisk inn i fryseceller som gir plass til ca. 2000 brød ved ta stabler i bredden i en 10 m lang frysetunnel.

Det benyttes et brød som « vitne » , slukket ned i føleren og en ramtermostot, plassert foran lasset i frysecellen Denne !ermastaten bryter først n6r temperaturen i brødets indre har n6dd + 15 ° C Derved sjalter romtermostat nr 2 inn som ogs6 er innstilt pc', + 15 ° C Under i nnfrys i ngsperiaden hor rammeis temperatur vært nede i + 40 ° C

Tining ov brødene starter som regel den p6følgende dag ca kl. 05 00 Ved elektriske varmeelementer heves temperaturen til + 60 ° C. lnnbl6sing ov kaldt vann i luftstrømmen kontrollerer at relativ fuktighet ( R F ) ikke overstiger 75 % •

l. B KNUTRUD og K M FJELL 0

LITTERATUR :

( 1) BELDEROK, 8 ., Wiebols , W. , « Untersuchung iiber dos Losen der Kruste van der Krume wahrend der Tiefkiihlung von Brot » , Brei u Gepack 11 (1963) 213

( 2) TRESSLER, D., Bakery, Technology and Engineering, The Av i Pub li shing Company , inc ., ( 1960) , s. 534

( 3) Morandini, W ., Wassermann , L : « Brotfrischhaltung - praktische Erforungen » , Brot u. Geback, 3 ( 1971) , 53

Fig 3 :

Temperaturgang under stek i ng, og avkjøling Termaelementenes plassering er vist

Temperatur ( ° C)

Fig 4:

Temperaturgang under frysning. Termoelementenes plassering er vist pc', fig 2 Fryseromstemperotur = 21 ° C Frysepunktsdepresjonen er angitt p6 kurven

Hva vet vi om hjemmebakingen?

Av konsulent Amund Utne, BKLF/BKS

er en av de aller sterkeste konkurrenter til bransjen. Den gjennomførte strukturanalysen har det kommet frem mye verdifull informasjon som er vel verdt å se nærmere på.

OVERSIKT OVER HJEMMEBAKINGENS OMFANG

Tar vi utgangspunkt i levering av hvete og rugmel i henholdsvis poser, pakker og sekker/ bulk får man et inntrykk av forholdet mellom hjemmebaking. I 1973 var leveransene av hvetemel og rug, poser på ca. 33 ¾, mens bulk / sekk utgjorde omkring 67 ¾. Dette tyder da på at hjemmebakingen representerer omkring 1/3. Vi vet dessuten at omfanget av hjemmebakingen har øket kraftig siden 1965.

I forbindelse med strukturanalysen foretok Fakta A / S i 1973 en intervju-undersøkelse med sikte på å kartlegge forbrukervanene når det gjaldt brød og kaker. Utregninger på basis av denne undersøkelsen viser at 42 ¾ av brødvarene og 68 ¾ av kakevarene blir bakt hjemme. I denne forbindelse må nevnes at det kan komme momenter inn i bildet som gjør at disse tallene ikke er helt korrekte Man kan likevel slå fast at hjemmebakingen utgjør ca. % av de totale forbruk av brød og kakevarer her i landet. Disse tallene viser tydelig at

HJEMMEBAKINGEN REPRESENTERER EN BETYDELIG DEL AV BRANSJENS POTENSIELLE KOSTNAD ?

De fleste bakere skulle vel gjerne overta sin del av dette markedet. Det er fristende å stille følgende spørsmål: Hvorfor bakes det hjemme? Spørsmålet blir delvis besvart i forbindelse med den tidligere nevnte forbrukerundersøkelsen fra Fakta. Denne kategori er neppe særlig stor, bortsett fra visse områder i Nord-Norge. I fremtiden må man forvente at denne gruppen stadig vil synke, bl. a. p. g. a. at be-

folkningen trekker innover mot tettstedene, dels fordi kommunikasjonene stadig bedres og dels fordi oppbevaring av bakervarer stadig også bedres ( som f. eks. dypfrysing).

En annen gruppe hjemmebakere er motivert av økonomiske hensyn. Sammenlikner man prisen på et såkalt kjøpebrød og prisen på de råvarer som går med til å bake et tilsvarende brød hjemme, blir resultatet svært gunstig for det hjemmebakte brød.

Denne sammenlikningen er nok noe urealistisk. Tendensen i dagens samfunn er at stadig flere kvinner tar seg arbeid utenfor hjemme, og følgelig blir det mindre tid til bl. a. hjemmebaking. Av denne grunn vil nok husmødrene verdsette sin egen tid høyere og dermed vil regnestykket overfor se en god del annerledes ut. Man skal være klar over at såkalte

PSYKOLOGISKE FORHOLD HAR

SVÆRT MYE Å Sl i forbindelse med hjemmebaking. Dette kommer klart frem ved å se litt nærmere på noen av de svarene

Ta be ll 15

som ble gitt under forbrukerundersøkelsen.

Man kan ta utgangspunkt i de viktigste egenskaper ved brød, og disse var i den rekkefølge de ble plassert, næringsverdi, sunnhetsverdi, sunt for tennene, smaken, lite fetende, riktig innhold av vitaminer, mineraler rimelig / drøyt, holdbarhet, mettende, fås alltid ferskt, lett å tygge, greitt å skjære / smøre på. Her kommer det klart frem at forbrukeren setter alle de faktorer som har med helse høyest, mens hvor rimelig / drøyt/ holbarhet / mettende osv. vurderes en god del lavere.

Sammenligner man hjemmebakt brød med kjøpebrød når det gjelder disse egenskapene får man mange svært uventede resultater I og med at bakerne er profesjonelle, mens hjemmebakerne er amatører, skulle man forvente at kjøpebrød stort sett ble vurdert mer positivt enn hjemmebakt brød. Imidlertid viser det seg at

HJEMMEBAKT BRØD BLIR VURDERT HØYEST når det gjelder nesten samtlige

Prde r a n!I«: fo r hje mmebakt kjnpcbrnd med h<' nsy n til s pes ie ll e eg en s k a per '.; •basis: Å ll c s p urt e : J

egenskaper Vi kan nevne de viktigste egenskapene. Når det gjaldt sunnhetsverdi og næringsverdi mente over ½ -parten at hjemmebakt brød sto best, mens bare litt over l O °lo holdt på kjøpebrød. Når det gjaldt hvilket som var best for tennene var det 36 °lo som mente hjemmebakt og 18 °lo holdt på kjøpebrød. Hele 46 °lo mente det var det sammme, eller de var i tvil. Rent logisk er jo dette et meget forunderlig resultat i og med at råstoffene stort sett er identiske. En årsak kan kanskje være at når man snakker om kjøpebrød tenker man mest på kneippbrødtypen, og når det gjelder hjemmebakt er det helt grovt brød. Forøvrig viser jeg til illustrasjonen.

Det er bare når det gjelder to egenskaper at kjøpebrød ligger over hjemmebakt og det er når det er egenskapen lite fetende. Her er det 37 °lo som holder på kjøpebrød mens bare 22 °lo holder på hjemmebakt. Hele 41 °lo mener at det er det samme eller de er i tvil. Med hensyn til hva som er greiest å skjære / smøre på holder 42 °lo på kjøpebrød, mens 25 °lo holder på hjemmebakt.

Ved å se litt nærmere på tabellen oppdager man at kjøpebrødet i realiteten blir sterkt undervurdert når det sammenliknes med hjemmebakt.

I dette tilfelle kan man tale om psykologiske faktorer, slik som

HJEMMEBAKING BEVISER AT HUSMOREN ER EFFEKTIV OG ØKONOMISK

Bakingen skaper en atmosfære i hjemmet, duften av nybakt brød som ventelig særlig husmoren setter meget •høyt, og kanskje rett og slett det faktum at husmoren synes det er morsomt å bake brød.

Hva som kan gjøres i denne forbindelse er vanskelig å si, men stikkord er kanskje halvstekte produkter, nye produkter ( mer tilpasset husmorens ønsker) satsing på å gjøre kundene oppmerksom på hvilken høy kvalitet det profesjonelt lagede brød i virkeligheten har.

AMUND UTNE

Den store næringsverdi i brød behandles ay FENT

På et møte på Blindern forleden arrangert av NKS Faggn,ppe for Ernæring, Næringsmiddelvitenskap og -Teknologi (FENT>, holdt dr. tech. Ame Schulen,d et foredrag om «Brødet i vårt kosthold». - Brødbaking er et gammelt håndverk, og det er bare snaut 100 år siden utviklingen av bakerimaskiner begynte, sa dr. Schulen,d. I dag finnes det industrianlegg, hvor produksjonen av bakervarer er fullstendig mekanisert. Samtidig er bakerprosessen blitt utforsket kjemisk, fysisk og mikrobiologisk. Den moderne masseproduksjon krever råstoffer som mel, gjær m.m. av høy og jevn kvalitet, og en gjennomført driftskontroll.

I DAG LEGGES DET NED MANGE

SMÅBEDRIFTER HER I LANDET og utviklingen til balanse mellom de store og små bedrifter med hensyn til produkt og markedsfordeling er ennå ikke avsluttet.

Nå er det hvetebrød som dominerer markedet fullstendig, mens det i begynnelsen av århundret var rugbrød som ble mest brukt Rugdeig er ikke så elastisk som hvetedeig, og utvikler seg best i en lett syrlig deig. Et lite innhold av fettlignende stoffer i hvetemelet hjelper på bakeevnen, og motvirker dessuten brødets tendens til å bli gammelt og hårdt. Gjæringen hjelper ikke bare til å heve brødet, men er også med på å gi den karakteristiske brødaroma.

- I VÅRT LAND KONKURRERER

STORE

OG MINDRE BAKERE

OM MARKEDET,

sa dr. Schulerud videre. De store selger sine produkter tildels over store områder. Mye av brødsalget er gått over til selvbetjeningsforretningene. Bakerloven tillater ikke bakersvennene å begynne arbeidet før kl. 6 om morgenen, og derfor er det vanskelig å tilfredsstille forretningenes krav om ferskt brød til åpningstid. Man forsøker å få ned baketiden mest mulig, og dette kan gå ut over brødets aroma.

PÅ GRUNN AV TIDSPRESSET MÅ MANGE BRØD PAKKES MENS DE ER VARME

Hvis man til dette bruker plastposer, kan vanndamp kondensere inne i pak.ningen, noe som kan gi bløt skorpe og tendens til mugning. Transport av varmt brød over lange strekninger er heller ikke bra for kvaliteten Brød som skal ha porøs skorpe bør pakkes i porøst papir. Den beste måten å bevare ferskheten i brødet på, er å dypfryse det. Når dette gjøres riktig, bevares både mykhet og aroma, og brødet blir ikke mindreverdig.

Dr. Schulerud mente at husholdningsbrødet, som tidligere inneholdt mye rugmel, men som nå er blitt sterkt hvetemelblandet, har mistet mye av sin betydning. Kneippbrød hadde før krigen 75 o/o sammalt hvete, i dag er den sammalte hveten ofte redusert til 25 o/o eller mindre.

DET ER OGSÅ KOMMET TIL NYE HVETEMELBRØDTYPER MED LAVE TILSETNINGER AV SAMMALT MEL

Det har vært gjort forsøk på å få mer sammalt mel inn i brød, men disse har ikke falt heldig ut. Husmorbrødet - som inneholdt 73 o/o sammalt hvete - forsvant fort, og Sigdalsbrødet som garantert skulle inneholde 55 o/o sammalt, ble heller ingen suksess.

Salget av mel, særlig av sammalt, ser ut til å være økende, og mange baker selv.

spare en del penger, og man får brødet som man vil ha det. Hvis man baker noen brød ad gangen, kan de holdes ferske og fine i dypfryseren.

Brød har stor ernæringsmessig verdi, noe folk burde være mer oppmerksomme på. Det må ikke bli her som i USA, der man har tendens til å se på brød som underlag for pålegg.

Brød i seg selv er ikke fetende, det er det man legger på brødet som gir kalorier, sa dr Schulerud til slutt. D

Vi gratulerer

Baker Chr. Halvorsen, Sarpsborg, med det nye anlegget.

Stadig flere innen bakerinæringen kjøper UPO's prefabrikerte kjøle- og fryserom.

Det lønner seg alltid å innhente tilbud fra oss før De bestemmer Dem.

Aksjeselskapet UPO,

Thv. Meyers gt. 11, Oslo 5, Telefon 37 72 93.

Vi løste brødpakkeproblemet hos

Baker

R. Gravdal, Lierskogen

Hva var det vi løste? Jo, bemanningen ble redusert fra 3 mann til 1 mann. Tidligere var det 2 mann for å tømme ovnen og 1 mann for å pakke. Idag er kun 1 mann til begge operasjoner. Hva er kostnaden for et anlegg? Det kan variere fra ca. 15.000,- til ca 40.000,-. Har De transport- og pakkeproblemer, finnes det også en løsning på det: Kontakt oss, og vi kan sikkert hjelpe Dem.

Ra-Be A/s

Kirkevn. 45, Tlf. 445649, Oslo 3

Om innkjøp, produksjon, distribusjon, kundevurdering og salgsinnsatsen fremover

KONKLUSJONER FRA ERFA-GRUPPENES MØTER OM LØRDAGSFRIORDNINGEN

De fleste av bransjens ERFA-grupger har i den senere tid hatt møter. Hovedtemaet for diskusjonene var hvilke problemer som vil dukke opp i forbindelse med innføring av lørdagsfri fra 1 • januar 1975 og hvorledes man best kan løse disse. Under diskusjonene fikk gruppene stor nytte og oppmuntring av erfaringene som er høstet i Trondheims-området. Der har man som kjent praktisert lørdagsfri allerede fra 1. juli i år, og med gode resultater.

Under diskusjonene tok den enkelte gruppe for seg de viktigste funksjoner innen bedriften etter følgende inndeling:

A. Innkjøp.

B. Sortementsvurdering.

C. Produksjon.

D. Ekspedisjon.

E. Distribusjon.

F Kundevurdering.

G. Salgsinnsats.

A. INNKJØP .

Siden produksjonen skal gjennomføres på 5 dager er det viktig at ting som har med innkjøpsrutinen å gjøre, blir mest mulig planlagt. På denne måten kan man til en viss grad få spesielle arbeidsoppgaver over på de dagene som er ønskelig ( f. eks. tirsdag, onsdag, tordag). Mandag og fredag blir svært hektiske dager hvor produksjonsledelsen krever stor innsats. Under samtalene kom det tydelig frem at det er mange penger å tjene ved fornuftige og riktige vareinnkjøp. Et faktum som understreker betydningen av dette punkt er at mange av bransjens råvarer har steget kraftig i den senere tid og

at vi også i fremtiden må regne med sterk prisøkning. Samarbeid med kolleger på dette området bør også vurderes nøye.

B. SORTIMENTSVURDERING

Sortimentsvurdering vil bli nødvendig. Med dete mener vi at hvert enkelt produkt må vurderes. For det første vil det være en tanke å se om produktet i seg selv gir rimelig inntjening i forhold til råvarer og produksjonsinnsats. På denne måten vil kanskje mange produkter gå ut eller eventuelt forandres på en måte som er hensiktsmessig for et produksjonsopplegg som tar hensyn til lørdagsfri. Selvsagt må man også ta i betraktning at kundene venter en viss sortimentsbredde og man kan ende opp med at noen produkter rett og slett må betraktes som reklameinnsats. En ventet utvikling ville vært at man går over til større produksjon av holdbare bakervarer. Når det gjelder produktkalkulasjon vises til artikkel i « B-K » nr 10 / 74 av Reidar Helgesen.

C. PRODUKSJON

Grunnlaget for produksjonen i den enkelte bedrift er selvsagt ordrene fra kundene Ordre for levering på lørdag må nå bestilles på torsdag. Man har her blitt enig om at det er hensiktsmessig at fredagsog lørdagsordren bestilles under ett, men separat i ordrer. Siden man nå får en dag mindre å produsere varene på, må man regne med at ordrene i den første tiden ikke vil være så godt tilpasset kundenes salg. Erfaringen viser imidlertid at man ganske hurtig tilpasser seg den nye situasjonen.

FORBEREDELSER

Ved innføringen av lørdagsfri vil det melde seg et større behov for kjøle- og fryseanlegg. En utvidelse av denne kapasiteten må derfor tas opp til vurdering. Kjøl og frys vil bli verdifulle hjelpemidler i produksjonsforberedelsen Deigene kan klargjøres og dypfryses, deretter tines gjennom kjøl og til slutt raskes og stekes. På denne måten kan produksjonen lettere legges opp og tiden utnyttes bedre. En grundig produksjonsplanlegging må gjennomføres i god tid før 1/ 1 - 1975.

PRODUKSJONEN

Selve produksjonsopplegget krever også nytenkning. For å minske arbeidspresset på fredag må man prøve å fordele produksjonen på ukens øvrige dager. Man kom frem til at en del grovere brødtyper kunne bakes dagen før det skal sendes ut. Likeledes bør man satse på holdbare produkter i større grad og bake disse i serier og for lager. Når det gjelder fredagsproduksjonen bør denne brytes opp slik at en ved første utkjøring får et bredest mulig varespekter til kjøpmannen. Ved annen gangs utkjøring kommer resten av fredagsbestillingen med eventuelle supplementer og varene som er bestilt for salg på lørdag. Man bør finne frem til spesialprodukter for helgen. Bakervarer i aluminiumsformer er meget aktuelt, da disse lettvint kan hurtig oppvarmes på plate eller i ovn av kunden

Når det gjelder selve produk-

Vi utfører alle renholdsoppdrag:

Oslo:

Daglig renhold • Industri-renhold • Vinduspuss • Hovedrengjøring

Romerike:

Hedmark/Oppland:

Buskerud:

Østfold: Vestfold:

Telemark: Trondheim :

Møre/Romsdal:

Bergen :

Rogaland:

Haugesund:

Hovedkontor : Hj Brantings vei 9,

Oslo 5. Tlf. 22 10 66

Hvamstubben 10, 2010 Strømmen

Tlf 714480

Furnesv. 28, 2300 Hamar Tlf 25 881

Vinjesgt. 2, 3000 D r ammen

Tlf 83 45 95

Pellygt. 34 , 1700 Sarpsborg. Tlf 56 790

Sandegt. 4, 3100 Tønsberg. Tlf 11 470

3900 Herøya Tlf. 60 856

Fossegrenda 15, 7061 Nidarvoll.

Tlf 40260

Godøgt. 8, 6000 Ålesund

Tlf 21 271 (2)

C Sundtsgt. 56 , 5000 Bergen

Tlf 23 25 92 - 21 47 80

0. Holmegt. 16, 4000 Stavanger

Tlf. 26 054

Karmsundsgt. 175 , 5500 Haugesund

Tlf 21 836

Agder: Grimstad : Kronprinsensgt 18, 4600 Kristiansand

Tlf. 26 335

Vardegt. 17 , 4890 Grimstad

Tlf 40 016 • Trondheim

NORSK RENGJØRINGSSELSKAP A/S

KriLnd

sjonsprosessen bør en se nærmere på hva maskinleverandørene har å tilby av hjelpemidler.

Mange av gruppenes medlemmer mente at på grunn av økt arbeidspress vil behovet for større bruk av halvfabrikata i produksjonen presse seg fram. Halvfabrikata er arbeidsbesparenede både når det gjelder hel- eller halvmiks. Produktenes kvalitet blir heller ikke noe dårligere. Når det gjelder produktutvalg og behandling av de forskjellige typer viser vi til overing. Schuleruds artikkel annet sted i dette nummer.

D. EKSPEDISJON

Ekspedisjonen kan bli en flaskehals i tiden som kommer. Spesielt på fredag hvor varer for 2 dager skal klargjøres og emballeres.

Det er nødvendig at alle produktene som blir kjørt ut på fredag må emballeres. Når det gjelder siste del av produksjonen på fredag blir avkjøling og emballering et spesielt problem. Det er mulig at disse varer først må emballeres i papir og plastposer legges ved til kjøpmannen. Kassen med disse varer må dekkes med plastfilm for å hindre uttørking fra fredag til lørdag. Det viktigste punktet i forbindelse med ekspedisjon er å ha nok kasser. Det er viktig å ha et reservelager av kasser til bruk fredag og mandag. Det kan bli nødvendig å samle inn kasser på lørdag. I alle fall må kassene tilbake til bakeriet i løpet av mandag, eventuelt tirsdag. Vi er kjent med at det er leveringstid på ulike typer av kasser, så det gjelder å være ute i god tid med sine bestillinger.

E. DISTRIBUSJON

Gruppene var alle enige om at distribusjon er et langt mere kostbart apparat enn de fleste er oppmerksom på. Det er nødvendig at man utnytter sitt distribusjonsapparat så effektivt som mulig. Fredag blir en anstrengende dag for hele bedriften og ikke minst for de som tar seg av distribusjonsoppgavene. Det kan i denne forbindelse være hensiktsmessig å undersøke hvorvidt en skal benytte leiekjøring for å avvikle toppene.

F. KUNDEVURDERING

Med Kundevurdering menes her at man ikke for enhver pris skal skaffe seg nye kunder. Momenter som kundens økonomiske evner må vurderes, dessuten ordrenes størrelse og kundens beliggenhet i forhold til bedriften og bedriftens øvrige kunder.

G. SALGSINNSATS

Der ble av gruppene understreket at det må satses sterkt på å selge sine varer. Hvis man skal gjøre publikum oppmerksom på hva man har å selge, må man utnytte de muligheter som finnes.

For det første må bakeriutsalgenes vindusplass utnyttes. Disker og hyller i salgslokalet, må til enhver tid være velfylte. En gang i blant kan det være effektivt å satse på demonstrasjoner med smaksprøver. Erfaringene har vist at dette er meget vellykket. I denne forbindelse er det flere av bransjens leverandører som har gunstige tilbud.

Andre hjelpemidler er sjokkselgere, plakater i utsalget og plakater som settes på fortauet. Ved å sørg e for god kontroll med sine kunder har man lettere for å få et inntrykk av hvorledes ens vareutvalg blir vurdert Man kan med andre ord få verdifulle opplysninger som gjør at man kan tilpasse sitt utvalg etter kundenes ønske. På samme måte må man også være oppmerksom på at det er mulig å drive reklame for våre varer i forretningene til våre forhandlere.

Dessuten viser det seg at annonsering i pressen gir gode resultater. Dette er et medium som til nå er relativt lite benyttet av bransjens utøvere.

Lørdagsfri er et stort fremskritt for bransjen, men ikke uten problemer. Gruppene var enige om at man aksepterte resultatet av tarifforhandlingene og samtidig ha vilje til å tilpasse seg den nye situasjon Vi lever i et samfunn som er i stadig endring. Vår viktigste oppgave er å tilpasse oss og våre bedrifter til den utvikling som skjer.

SPESIELT FOR KONDITORBEDRIFTENE PRODUKSJONEN

Konditorgruppene var enige i at spesielle kaker som f.eks. napolenskaker bør lages den dag de skal selges. Wienerbrød vil også lett komme i den kategorien, men disse kan lettere lages på fredag, event. tidligere og fryses, og så tines før salget på lørdag Her vil en også med stor fordel kunne bruke aluminiumsformer og steke wienerbrødstengene ferdig. Det ferdige produkt dypfryses, og kan selges i dypfryst stand sammen med et oblat på kaken som forteller husmoren hvordan wienerbrødene skal behandles for å få et fullverdi ferskt produkt.

Bløtkakene er det heller ikke noe problem med å lage dagen i forveien Dagsgamle bløtkaker er ofte bedre enne de helt ferske. Bløtkaker kan dypfryses og så tas ut tidlig den dagen de skal selges - settes i et kjølerom og på den måten tines jevnt og forsiktig. Det ble foreslått å dypfryse halvt oppbygede bløtkaker med forskjellig fyll, disse tas ut på lørdag og pyntes med krem og marsipanlokk. Det ble anbefalt å lage marsipanlokkene ferdig på forhånd, slik at disse bare kan legges over den tidligere halvt oppbyggede bløtkaken. Det ble understreket at det er en keit å pynte marsipanlokkene ferdig på forhånd, og så ha disse liggende klar. Ferdiggjøringen av bløtkakene kan dermed bli gjennomført på meget kort tid. Bruk av spesiell kjølemarsipan ble også anbefalt. Forøvrig ble det understreket at kvaliteten på marsipan har mye å si for kvaliteten på det ferdige produkt, spesielt ved frysing.

Hveteboller kan også stekes på fredag ettermiddag og setes i fryserom. Under oppholdet i fryserommet bør hvetebollene være omspent med plast enten ved at en plastpose trekkes over hele rtallen eller at det enkelte brett settes inn i plast og knytes for.

Erfaringer i Trondheim viser at vareutvalget stort set er det samme, men det har vært en klar tendens til at holdbare kaker har økt i salg. Det er viktig å ha rikelig med form-

ca. ner plastposer og sekker, fordelt på 60 dimensjoner, (fra 8x12 til 75x135cm) lagerføres for omgående levering.

kaker, småkaker, masariner også på torsdag, fredag og lørdag.

En enkel måte å utvide vårt vareutvalg på er å lage forskjellige varianter av samme artikkel ved å variere på glossur, fyll og form.

Med hensyn til utkjøring av bestillingsvarer, bør dete belastes kunden. Det vil også være hensiktsmesvisst beløp ikke kjøres ut. Erfaringer sig å ha den regel at varer under et har vist at mange av kundene som har bestilt varer til bruk i helgen, selv kommer til konditoriet og henter dem.

Det ble understreket at konditorbedriftene hadde mye å hente ved tiltrekkende utstilling av varene. Velfylte disker og hyller er en betingelse for godt salg. I en bedrift er med godt resultat prøvd elektronovner til oppvarming av wienerprodukter i utsalget. D

Forslag til lørdags-emballasjen:

Baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo tenker seg følgende aktuelle oblattekster.

STEKEFERDIG BAKVERK

Nu kan De alltid servere duftende ferskt bakverk fra bakeren. Ustekt, dypfrosset bakverk oppbevares i fryseboks ved + 18 ° C. eller koldere i 2 til 3 måneder. Opptint bakverk må ikke nedfryses igjen.

Bruksanvisning:

Plastposen fjernes og bakverket settes til tining og heving på et varmt sted. Deretter settes det i forhåndsoppvarmet ovn og stekes som angitt i skjemaet.

SKJEMA MED BAKETIPS

______ , Opptining, heving Wienerbrød 1 time - 1,5 time

HALVBAKT BAKVERK

Ovnstemp. I Steketid --2-20_ 0 _( -:-c-a___l_0____2_0_m_i_n_.-

Nu kan De alltid servere duftende ferskt bakverk fra bakeren. Halvbakt bakverk er et bakverk hvor baketiden er forkortet. Ved på ny å sette det inn i en varm ovn ca. 220° C. fortsettes bakingen og man får et duftende ferskt bakverk.

Bruksanvisning: Plastposen fjernes og bakverket settes i varm ovn ca. 220° C. til det har fått den ønskede gyllenbrune farge.

Spesielle tips om større saftighet

i lørdagsbrødet

I følge dr. tech Arne Schuleruds artikkel, er det ET problem som står meget sentralt, nemlig: Hva kan gjøres for å oppnå større saftighet i bakverket? «B-K» har fått dette problem spesielt utredet og her er svaret.

1 l TILSETTING AV EMULGATORFETT

De emulgatorholdige fettproduktene bevarer saftigheten i bakverket fordi emulgatoren virker vannbindende og holder på væsken i bakverket, slik at uttørking skjer senere.

2) DOSERING AV EMULGATORFETT

Doseringen har avgjørende betydning for å oppnå maksimal saftighet i bakverket. Forutsatt at man holder seg innenfor de rammer som er gitt av råvareleverandørene, vil man i de fleste tilfeller oppnå størst saftighet med maksimal dosering .

Det må understrekes at kraftig virkende emulgatorfett som vanligvis doseres lavt, ikke må overdoseres. Brukes bakefettblanding eller shorteningprodukter, kan doseringen økes fra 50 til 100 ¼ i forhold til vanlig dosering.

Som et godt eksempel kan nevnes at i Danmark, hvor en bakverktype bakes opptil flere ganger om dagen, brukes meget høy dosering av emulgatorfett, sett i forhold til den dosering man vanligvis bruker i tilsvarende bakverk i Norge. Danskene bruker vanligvis 100-150 g i loff og opptil 300 g i rundstykker. De fleste av de typer emulgatorfett som finnes på det norske markedet, kan doseres i samme mengde med utmerket resultat .

Eltingen er viktig for at emulgatorfettets egenskaper skal virke fullt ut. Riktig elting bevirker at deigen blir en emulsjon, dvs. at ingrediensene forbinder seg med hverandre,

slik at deigvæsken i større grad forblir i bakverket. Det er derfor åpenbart at bakverket holder seg lengre saftig. For å oppnå en emulsjon, er det viktig at man har riktig forhold mellom vann og mel allerede fra eltingens begynnelse.

Dr. Schulerud nevner at det knapt er mulig å bevare sprø skorpe over natten. Det kan imidlertid tilføyes at sprøhet i noen grad bevares ved tilsetting av enkelte nye typer emulgatorfett. Emulgatorfett i forening med riktig elting har vist seg å gi både en kraftig krumme og en sprø skorpe. Et antall forsøk har vist at f. eks. loff og rundstykker bakt med emulgatorfett, pakket i papirposer og oppbevart ved ca. 20 ° C, kan bevares med sprø skorpe i 24 timer.

På bakgrunn av ovennevnte er det sannsynlig å tro at det er mulig å løse i hvert fall en del av de baketekniske problemer som lørdagsfri vil skape.

Man slutter seg forøvrig til Dr. Schuleruds henstilling om å henvende seg til råvareleverandørene hvis det oppstår tvilspørsmål.

GRAM

TYPE FS 700 GRAM

TYPE K 730

Skapene kan bl.a. utstyres med:

• Plastbelagte hyller

• Containere med smørbrødskap

• Rullebeslag for kasser

• Kjøttheng

• Konsoller for bakebrett

Skapene er utstyrt med:

• Utvendig fjernterm.

• Pedalåpner

• Selvlukkende dørsystem

• Helautomatisk avriming

• Kontrollamper

Skapene kan leveres:

• Rustfritt

• Hvitlakkert

• Thermopanrute

f/RJ!!AlfENØB&lil-%Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen (02) 206040 206363 (OS) 27 3219

Ny kontoplan spesielt beregnet for vår bransje

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening har i løpet av det siste året arbeidet med å skaffe tilveie en kontoplan for bransjen som er mest mulig moderne og som gir det best mulige grunnlag til å kunne styre sin bedrift.

* På anmodning har Norsk Kjøpmannsinstitutt A/S laget i stand en kontoplan som er meget fleksibel og som kan nyttes selv om man fører sitt regnskap på vanlig maskinbokføring over EDB eller manueltført regnskap.

* Kontoplanen bygger på desimal klassifiseringsprinsippet og er utbyggbar til å passe den enkeltes behov. Fordelen med denne samme kontoplanen, er bl.a. at den kan foreta korrekte økonomiske sammenligninger mellom firmaer i samme bransje og at bransjeorganisa-

sjonen kan få riktige normaltall / statistikker.

* Målsettingen med utarbeidelsen av kontoplanen har videre vært å gjøre den så praktisk som mulig, spesielt med tanke på årsoppgjøret og utfyllingen av det alminnelige opgjørsskjema Kontoene er derfor i størst mulig utstrekning satt opp i samme rekkefølge som oppgjørsskjemaet

* Forslaget til ny kontoplan for bransjen ble behandlet i Landsforeningens styremøte 24. september d.å. og styret besluttet å anbefale sine medlemmer om å innarbeide den nye kontoplan i den enkelte bedrift

* Siden kontoplanen er lagt opp av Norsk Kjøpmannsinstitutt A/S, er det også meget enkelt å få sine

DET GJELDER BEDRIFTENS LIV,

Mange ledere av mindre bedrifter skyver problemene foran seg. Når det gjelder generasjons- og eierskifte er det forståelig, men svært beklagelig. Selv om De i dag har mange år igjen som leder av Deres bedrift, kommer den dagen da De skal overlate den til andre, ta opp en kompanjong eller etablere en annen selskapsform. Hva skal De da gjøre? Hvordan skal De gå frem for at bedriften skal fortsette mest mulig intakt og helst styrket? Hva med skatt og arveavgiftsspørsmål?

Vi har hatt eksempler på at firma har gått konkurs fordi generasjonsskiftet ikke har vært skikkelig planlagt Arveavgiften har til de grader tappet det aktuelle firma, og det har ikke tålt kapitalsvekkelsen dette har medført. Også utløs-

ning av søsken som ikke skal være med på driften har ført til store likviditetsproblemer for flere firma.

De fleste er ikke oppmerksom på at generasjonsskiftet i en familiebedrift er meget problematisk før man står midt oppe i det, og da er det for sent å gjøre noe. Derfor mener vi at bedriftslederne må forberede generasjonsskiftet i tide, slik at den som skal overta bedriften kommer helskinnet fra det økonomisk, og at man sikrer ledelsen i bedriften og skaper tryggere arbeidsplasser.

En ting som ofte skaper vansker i forbindelse med generasjonsskifte er at den yngre generasjon ofte har vært med å opparbeide de verdier man har i bedriften, og som han senere må betale arveavgift for.

regnskaper kjørt over EDB, ved å slutte seg til Kl-DATA som er landsomfattende

* Man vil i de aller fleste byer og tettsteder, finne regnskapskontorer som bygger på det systemet.

* Baker- og Konditormestrenes

Landsforening vil be bransjens utøvere om å gå over til dette nye kontoopplegg som vil gi mange fordeler for det enkelte firma og for bransjen totalt.

* Forøvrig vises det til leserbrevet fra Ø. Helgesen, inntatt i Duellspalten. Hans ønske om å kunne sammenligne omkostningene i ¾ fra regnskap til regnskap oppfylles av denne kontoplan spesielt når regnskapet kjøres over EDB som er meget rasjonelt og rimelig Sv. Fl.

DET RIKTIGE VIL VÆRE AT DEN SOM SKAL OVERTA BEDRIFTEN BLIR OPPTATT SOM MEDEIER MED EN GANG HAN BEGYNNER Å ARBEIDE I BEDRIFTEN

Det er også grunn for kompanjonger i bedrifter til å se litt nærmere på hvordan forholdene blir hvis en av dem faller fra. Det beste er da at enken og arvinger forøvrig blir løst ut av bedriften, og man bør i dag ha kontraktfestet det når man går sammen i en bedrift.

For å sikre seg likvide midler til å løse ut familien til den som faller fra, har man i dag gode løsninger. Det er hele tiden snakk om planlegging og det er et faktum at bedriftene alltid vil kunne slippe billigere fra disse situasjonene dersom forberedelsene blir gjort i god tid.

* BKLF's sekretariat har kontakt med eksperter som kan gi råd og hjelp i det enkelte tilfelle. En henvendelse dit i dag kan kanskje redde bedriftens liv i morgen.

RAGNAR SOGGE

REDUSER DERES OMKOSTNINGER

g jennom

MODERNE

INDUSTRIFORSIKRING

Moderne Industriforsikring omfatter brannteknisk ASSISTANSE under

• Planlegging av nybygg/nye Installasjoner

• Modernisering av eldre bygg

• Oppføring og kontroll

• Drift og avbrudd

• Forsikringsanalyse

MODERNE INDUSTRIFORSIKRING betyr

• Riktig forsikringsdekning

• Lavere forsikringspremier

• Reduksjon av Inntektstap ved avbrudd

• Riktig brann~eknlsk materiell

• Automatiske alarm/slukningsanlegg

• Automatiske sprinkleranlegg

• Forebyggende vedlikehold

• Koordinert langtidsplanlegging

• Økt trygghet for ansatte og eiere

• Våken og ansvarsbevisst ledelse

• Forsikring I ARENDAL

ARENDAL

LØRDAGSFRI krever lengre holdbarhet på produktene.

ALUMINIUMEMBALLASJE gir lengre holdbarhet.

Bare ALUMINIUMFOLIE gir beskyttelse mot alt dette : lys - luft - fuktighet lukt - smak - smuss og bakterier

Vi leverer laminater med trykk i opptil 6 farver og aluminiumsformer for baker og konditorprodu kler.

Kontakt oss eller grossistene Hjalmar A . Amundsen A / S og Sigurd Ecklund.

1!,oliefal,r;kken ::zl._i

Røykenv. 142 - Boks 228 - 1371 Asker - Tlf. (02) 7815 60

LESTE DE « Gl OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD »

I OKTOBERNUMMERET ?

VI HAR MASKINENE OG UTSTYRET I

Fleksibilitet framfor alt!

Våre maskiner besitter opt i mal fleksibilitet, enkel og rask omstillingsmulighet av formatstørrelser og hastighet. Minimalt vedlikehold. Høy driftssikkerhet gjennem gedigen konstruksjon og kvalitet.

Anvendbare pakkematerialer : laminert papir, cellofan, polyprop , polyetylen , alufolie, laminater osv • i tJ

Otem H 100 Pakkemaskin manuel l / automatisk

Otem Her metine 400 og 600 m/ automatiske tilføringer

Senning lnnslagsmaskiner

Merke- og Tiltrykkmaskiner far de fleste pakk e mask i ner

Krympefil mpa kkemask i ner

Ad e lgatan 5 , 211 22 Malme, Sweden. Tel. 040 / 336 39.

Telex : 325 041 icopac s

Norsk representant: Eilert Romberg Speiderveien 13, 1600 Fredrikstad Telefon 031 - 54086 ( 031 - 1 2612)

- Nei, lørdagsiobben den giør ieg torsdag!

• Mitt middel

• Mitt middel

Mitt resultat

- Dette er mulig, fordi jeg har investert i hurtige metoder og maskiner, som gir den ønskede langtidsbeskyttelse for ferskvarer. Jeg ønsker ikke å bli den eneste baker her i landet som ikke har lørdagsfri!

Konditorisensasjonen hos Halvorsens i Sarpsborg

Onsdag 11. september i år var stor offisiell åpning av Chr. Halvorsens nye bakeri og konditori i Sarpsborg. - Sarpsborg bys ordfører, Landsforeningens formann og en rekke andre offentlige representanter var til stede under høytideligheten.

Chr. Halvorsen med frue, Anne Margrethe, ønsket velkommen og gjestene fikk deretter en historisk oversikt over utviklingen i firmaet.

Den første baker som løste håndverksbrev i Sarpsborg, var Hans Peter Hafslund. Det skjedde 22. januar 1842. - Den neste kom i 1845, det var Carl Tollefsen Skive, i 1848 fikk baker Ernst Stuve håndverkerborgerskap, i 1848 Henrik Olsen og i 1850 hele tre stykker. I 1851 var det også tre som ble bakere blant disse var Anton Lauritz Asbjørnsen, han som begynte bakerforretningen i St. Mariegate i

1858. 27 år gammel kjøpte Chr. Halvorsen forretningen i 1888. Ved den store brannen i 1902 strø,k også denne gården i St. Mari ega ten med, un,ntatt en del av bakeriet. I 1914 bygget Chr. Halvorsen nytt bakeri, i forbindelse med det gamle, og her fortsatte han virksomheten frem til ,sin død i 1943. Han var da 82 år gammel.

Chr. Halvorseens sønn Sverre Halvorsen som overtok etter faren, fikk i 1944 byttet ut de gamle vedfyrte ovnene med etter den tid moderne elektriske ovner. - Sverre Halvorsen drev bakerforretningen frem til 1960, da hans nevø, sønnesønn av firmaet grunnlegger Christian Halvorsen overtok forretningen, 1. september, og er den som driver bedrifteni dag.

Christian Halvorsen fikk sin utdannelse i konditorfaget hos bakerog konditormester Kåre Nordby,

Blandingen av gammelt og nytt er virkelig et skole-eksempel; meget sjeldent her i Norge!

Oslo. Svenneprøven i dette fag tok han i 1955. Han var så et år ved Vinderen og Allianse Konditori, inntil han dro til Tyskland for sin videre utdannelses skyld. I ett år arbeidet han der i et av Vest-Tysklands største konditorier. Sin utdannelse i bakerfaget fikk Christian Halvorsen hos Martin Nordby, Oslo, hvor han også tok svennebrevet i 1958. Håndverksbrev løste han i Sarpsborg i 1960.

I tiden siden overtagelsen har Chr. Halvorsen foretatt en rekke fornyelser i bakeriet, utvidelse av plass, anskaffelse av nye maskiner m.m. I 1961 ble det foretatt en ominnredning av forretningen, slik at det også ble plass for konditoriservering.

Planleggingen av det nye bygget ble begynt i 1972 og det er arkitekt Front som har stått for utforming av bygget. Bakeriet er nu forming av bygget som er i 3 etasjer pluss kjeller. Kjelleren er plaststøpt.

Selvsagt står det en kvinne bak det nye miljøkonditoriet

I kjeller ligger bakeriet ca. 140 m 2 , lager, kjøle- og fryserom og garderober. Store vinduer inn mot en stor bakgård gjør bakeriet lyst og trivelig.

1. etasje, 2. etasje og 3. etasje er av prefabrikerte dragere og søyler. Dekket er prefabrikerte DT-elementer som er kraget ut 60 cm utenfor vegg. Dette gir et spill i fasaden samtidig som man oppnår god solavskjerming og vedlikeholdsbalkonger. I 1. etasje har Chr. Halvorsen innredet et konditori på ca. 100 m 2 med i alt plass for ca. 90 personer. Her er lagt vekt på å få til et riktig konditormiljø. I tilknytning til konditoriet kommer det gamle huset man hadde servering i tidligere. Nå er det gjort om til bakeriutsalg.

Konditori og bakeriutsalg er bundet sammen med et lyst og åpent vindfang.

Forøvrig er det i 1 etasje moderne forretningsflater. 2. etasje og 3. etasje er innredet med kontorer.

Flater: Kjeller 280 m2

1. etasje 300 m2

2. etasje 300 m 2

3. etasje 300 m2

Totalt 1180 m2

Kontraktssummen var kroner 2.403.000 inklusive moms - hvilket tilsvarer kr. 2.050 pr. m2.

Christian Halvorsens ønske har vært å lage et konditori med et gammelt klassisk konditorimiljø.Arkitekten ga uttrykk for at betegnelsen godt kunne være (<love Story Corner».

Gulvet i konditoriet er teppebelagt. Grunnfargen i teppet er fiolett. Veggene er strietrukket i en beige farge, veggflatene er brukket av vakkert mahogni treverk.

Stolene har rødt stoff i setene og ryggen er forøvrig en •slag •s pinnestolform. Bordene er i samme stil. Rommet er opplyst av meget originale lamper med store stoffskjermer i forskjellige farger.

På veggene er det hengt opp bilder med gullrammer og med forskjellige blomstermotiver. Oppsatser med levende blomster er plassert rundt om på forskjellige steder i lokalet. Selve lokalet kan forøvrig deles av i to mindre rom ved hjelp av et spesielt arrangement.

lokalet gir et meget intimt, solid og gedigent inntrykk. Det er blitt et sted hvor en virkelig får lyst til å spise en kake med en kopp kaffe til. I lokalet er det 85 sitteplasser til daglig konditoribruk. Halvorsen har virkelig lykkes i å få frem den gamle atmosfære, og det nye konditoriet er et meget godt alternativ til dagens stressede mennesker. Nybygget sammen med den opprinnelige gamle bygning har fått en meget harmonisk sammenkobling. Byens .befolkning kaller bygningen for «Kakehuset» og Sarpsborgs nye gågate har vært heldig som har fått « Kakehuset » som flankerende bygning.

Bedriften har 8 damer i utsalget og konditoriet. I produksjonen er det i alt 5 personer. Bedriftens produksjon blir i sin helhet solgt gjennom eget utsalg. Bakerilokalet i 1. etasje er blitt meget romslig 280 m 2 , lyst og arbeidsvennlig. Gulvene er belagt med Peren gulvbelegg som er meget hardt og lett å holde rent. Veggflatene er også lette å rengjøre. Rommet er ellers utstyrt med vaskerom, 2 elektriske tralleovner, 1 konditorovn og rikelig med kjøleog fryserom. Ventilasjonsopplegget er meget effektivt og skaper en behagelig atmosfære. lagerplassen er romslig og arbeidsopplegget er gjennomtenkt og meget rasjonelt.

« Baker-Konditor » ønsker bedriften tillykke. Det er inspirerende at bransjens utøvere har mot og initiateiv til å ta så store løft, og det gir en tro på fremtiden og bransjen. Sv. Fl.

Bemerk detaljene : Lomper , blomster og møbler •om er inspirert av art noveau ag jugend-stilen fra århundre•kiftet

Slik som i alle kakehus - eventyr , står det også her en kvinne bak Fru Anne Margrethe Halvorsen har hjulpet sin mann med å utforme og sette i scene vår lokale miljø-•ensa•jon i Sorp•borg

Med litt innsikt kan brannrisiko og premie senkes

Store besparelser er nå mulig

« B-K » s utsendte medarbeider har vært i kontakt med Arendal Forsikringsselskab's tekniske avdeling om bl.a. brannforsikring, idet vi vet at premiesatsene har økt betydelig i de senere år, slik at skadeforsikring virkelig er en følbar post på budsjettet for mange av bransjebedriftene.

Dette foreholder vi for siv. ing. Hans Melhus i Arendal Forsikringsselskab, og vi spør samtidig om det kan være riktig at bakerier som har en så ufarlig produksjon skal rammes like hardt som andre bedrifter?

- Selve produksjonen er ganske riktig lite brannfarlig, men det er derimot bakerovnene. - Tidligere brukte man bygningselementene som tilleggsisolasjon for ovnene, hvilket resulterte i store hetepåkjenninger bl.a. med selvantennelse i pyrofort tre som resultat, forteller Melhus, - men i de moderne bakerier er denne faren stort sett borte Elektriske ovner med god isolasjon står luftig og godt plassert i rommene, og personlig tror jeg at statistikkene etter hvert vil vise gode

Nytt supermarked hver fjerde dag

KØBENHAVN

Hver fjerde dag i 1972 fikk Danmark et nytt supermarked - så det er nå 928 i landet. Og det er en utvikling som vil fortsette dette tiåret ut. For de kommende tre år er det planlagt mer enn 200 nye supermarkeder og 30 varehus, hvorav flere er i kategorien « lavpris ». Supermarkedene representerer 28 ¾ av den samlede matvareomsetning - en stigning på 17 ¾ i forhold til 1971. Hvis det ikke skjer helt uforutsette ting, vil denne andel i 1980 nå opp i 60 ¾.

resultater for bakerier. Premiesatsene vil i så fall kunne reduseres. - Hva kan så bakeriene gjøre for å få redusert premien? spør vi. - Når det gjelder bakerier i murbygninger, er det ikke sjelden at en branddør kan være nok, andre ganger må man mure trappehus og sette inn branndør, og hvis det er enetasjes bygninger kan det være aktuelt å føre opp brannvegg med branndør mot den resterende bygning. Bakeritariffen gjelder nemlig ikke når arealet har en viss begrensning, fortsetter Melhus. Manglende slokningsutstyr medfører et premietillegg på 20 ¾ . Tilstrekkelig store brannslanger regnes for å være bedre enn kjemiske håndslokningsapparater, og medfører 5 ¾ rabatt. På steder med godkjent brannvesen gis det 10 ¾ rabatt ( i noen byer mer), men bare når det er hydrant/ kum innen 100 m fra bakeriet. For eget brannvern, og godkjente nattevaktordninger gis det rabatter, men det antas at bakerier ikke betaler så høye premier at dette er lønnsomt. Automatisk brannsignalanlegg og automatisk sprinkleren-

ANSATTES RETT

UTVIDES TIL

TRE NYE NARINGER

Ansattes reit til representasjon i aksjeselskapers styrende organer utvides til ogsl, l, omfatte næringene handel, transport, hotell og restaurant. Regjeringen forandret forskriftene for representasjonsrett ved kongelig resolusjon i statsrlid midt i oktober. Representasjonsretten i de nye næringer blir i hovedsak slik som den tidligere er fastlagt for industri, bergverk, bygg og anlegg i lovreglene om bedriftsdemokrati. I de tre nye næringer kan ansatte i selskaper med mellom 50 og 200 ansatte kreve styrerepresentasjon innen 14 dager elter regnskapslirets utløp, eller innen tre ml,neder før ordinær generalforsamling i 1975.

Endringene i forskriftene trer i kraft straks. Selskaper som etter dette blir omfattet av reglene om de ansattes representasjonsrett, kan søke bedriftsdemokratinevnden om unntagelser fra lovens og forskriftenes regler. Det samme kan de ansatte eller en lokal

legg har vært lønnsomt i bakerier i store mur- og trebygninger. For slike installasjoner gis rabatter inntil h.h v. 25°/oo og 60 ¾.

- Det beste råd som kan gis er dog dette: Kontakt alltid Deres forsikringsselskap i planleggingsfasen ved ombygging, utvidelse eller nybygging Små ekstraomkostninger kan ofte gi stor sparing.

Til slutt vil jeg si at folk i sin alminnelighet ennå ikke forstår realiteten bak alle brannskadene her i landet.

Man hører derfor stadig: «Forsikringsselskapene har råd til å betale » Selvsagt har de det, men ikke av egne midler. Det er den premie som hver og en av oss betaler, som må dekke skader og selskapenes administrasjon. Begge deler øker i takt med økningen av skader. Skadebegrensning bør derfor ha høy prioritet, hvilket dessverre ikke alltid er tilfelle, slutter siv . ing. Hans Melhus.

« B-K » takker for de gode, besparende og tankevekkende råd.

PETER PAN 0

Dyr frokost i norsk spisevogn i Sverige

ARVIKA

Åtte svenske kroner ml,tte en passasjer betale for kaffe og wienerbrød i en norsk restaurantvogn pl, toget mellom Stockholm og Arvika nylig Dersom restaurantvognen hadde vært svensk, ville frokosten bare kostet ham kr. 6,25, og da ville han dessuten fl,tt gratis påfyll av kaffe som han i den norske vognen måtte betale kr. 1,95 ekstra for. melder NTB.

Passasjeren syntes prisen på kaffe og wienerbrød var for høy, og anmeldte forholdet til den svenske « næringsfrihetsombudsmannen » Da det imidlertid viste seg at vognen var norsk, kunne ombudsmannen ikke gjøre noe.

t · • "" .,, -I,(,fagforening ved bedriftene Da endringene trer i kraft straks, kan slik ansøkning sender nemnden også før årsskiftet.

blokk

Deter BLOKK POSEN

Blokkposen er poser i blokk. Det betyr orden i posene. Og rask pakking. Det er praktisk . Og billig. Blokkposen leveres i forskjellige størrelser. Blokkposen produseres av

CHRISTIANIA ÆSKE-

Gladengveien 1, Bo x 6129 , Oslo 6

Te lefon (02) 67 25 80

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 2410)

VIKTIG:

- leste De artikkelen i oktobernummeret om syke- og avbruddsforsikring?

- leste De vårt brev om samme sak?

- har De sendt påmelding?

Forsikringen tegnes i Storebrand • Idun

ENKLERE KAN

DET IKKE BLI!

Stemningsskapende " salgsmusikk" i Deres bedrift med vår helautomatiske avspillingsmaskin og 8-timers kassetter.

PHILIPS

Klipp ut og send inn kupongen

Til Norsk A/S Philips , Postboks 5040 , Oslo 3 Vi ønsker brosjyre , referanseliste og pr istilbud for FUNKSJONELL MUSIKK

Bedrift

Adresse

Poststed (Hvi s De foretrekker å slå på telefonen : Sentralbord: Oslo (02 ) 46 38 90 - Avd ELA)

B spesialisten i krydder

Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra . ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

DET ER IKKE

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

En av Vestfolds ledende bedrifter i nnen baker- og konditorfaget , firma H M. Hansen & Senn A/S, Sandefjord, kunne far kort etid siden se tilbake på 50 års virke i Gokstadveien 2. Firmaet ble grunnlagt av bakermester H M. Hansen, som opprinnelig kom fra Stokke. I 1905 ble han knyttet til Samvirkelaget i Fredrikstad som leder av selskapets bakeri. Få år senere etablerte han s itt eget bakeri i Tønsberg, og i 1912 åpnet han bakeri og konditori i leiede lokaler i Storgaten 9, der Sandefjord Farve· handel holder til i dag. Her fikk han hjørne• butikk og i to stuer mot Rådhusgaten drev han serveringskonditori. Dette ble i løpet av kort tid el av byens mest populære far. middagstrellsteder. Selve bake r iet fikk plass i bakgården Sandefjord Farvehandel, hvis innehaver dengang var Abraham Holtan, hadde butikklokale mot Storgaten

Under første verdenskrig startet H. M. Hansen bakeri på Huvik, i den eiendom som i en årrekke senere huset poståpneriet H. M. Hansen hadde heller ikke her funnet noe blivende sted far en bedrift i ekspansjon Da han den 13 september 1924 kunne åpne sitt bakeri og konditori i eiendommen Gokstadveien 2 , var grunnlaget skapt far en vedvarende ekspansjon. Tross skiftende li • der har bedriften vært i stadig vekst og den ene utbyggingen og utvidelsen har avløst den annen.

Baker Han se11 ble snart el begrep I Sandefjord , og på "folkemunne gikk han under navnet Hans Majestet I 1930 åpnet filialen i Kongens gate, der firmaet eller noen år kunne åpne et serveringskonditor i.

30. september startet rettssaken Brødfabrikken A/S har anlagt mot Porsgrunn kommune etter at bedriften i 1970 ble utsatt far flomskader i forbindelse med oversvømmelsene fra Klyvedammen. Brød• fabrikkens produksjonslokaler ble dengang oversvømmet av vann, noe som igjen medførte tre ukers praduksjonsstons

Kjøpmann Knut A Stordalen, Porsgrunn, opp lyser at han i kke er styremedlem av Telebakst, slik det sto å lese i noen aviser i forbindelse med konkursen forleden Stor• dalen e r aksjonær, men han understreker at han både lør bedriften ble startet og også under driften har vært imot en rekke av de tiltak som er gjort Dermed skulle det være

* Da Sulitjelma Samvirkelag på sitt siste årsmøte vedtok å legge ned driften av lagets bakeri, var det på en måte et histo• rik vedtak som ble fattet.

Det er i år 42 år siden Samvirkelaget overtok driften av et privat bakeri ag der• med i tillegg til sine andre avdelinger også etablerte seg som produsent av brød• og konditorvarer Men bakeriet var både gam• melt ag umoderne , og i 1950 flyttet en over i nye lokaler samtidig som det ble anskal· fet nytt og moderne utstyr. Det nye bake• riet ble bygget med henblikk på et økende innbyggerantall •i gruvebyen. I stedet har en opplevet at tallet stadig er gått tilbake. For i kke mange årene siden hadde baker iet også et betydelig salg av brød• og konditor• varer utenom Sulitjelma Men konkurransen omsetningen Markedet i Sulitjelma ble for fra andre bakerier resulterte i nedgang i lite, noe som har ført til at bakeriet de se• nere år har ført til at bakeriet de senere år har vært drevet med underskudd En gang var det hele fem bakere som var tilknyttet virksomheten. Gjennom en gradvis nedtrapping ble personalet for noen år si• den redusert til to Og når nå bakeriet ble avviklet var det bare en ig jen

* Av den siste bevilgning fra Distriktenes Utbyggingsfond gikk følgende til Hor• dolond : Til etablering av nytt bakeri i Bømlo i Hordaland, er A/S Bømlo Fellesbakeri innvilget lån og investeringstilskudd på til som• men kr. 1 000.000, bedriften vil sysselsette 7 personer.

* En veikro er under planlegging ved E6 ved Trofors ved Mosjøen. Det er falk fra Steinkjer som er interessert i å starte med virksomheten. Kommunens falk har intet imot farelakendel og vil ønske driverne velkommen til bygda. Men ettersom det er to søkere innen samme bransje til det aktuelle tomteområdet , må kommunen ta stilling til hvem som skal tildeles tomta.

Begge søkerne har sagt seg interessert i å starte arbeidet så snart som mulig og dersom ikke noe uforutsett ko mmer i veien , er det mulig at det nye etablissementet kan slå ferdig neste sommer I tilknytning til veikroen skal det også drives bakeri. Noe

som det er aktuelt behov far i kommunen eller at bakeriet på Trofors ble nedlagt, sier ordføreren

Bakeri - og veikrabygningen skal legges til et tomteområde ved Aspneset ved E6. Til samme området skal også Esso-stasjonen ved Trofors flytte

* Styret i NKL vil med det første ta stilling til et forslag om bygging av el 400 kvm stort bakeri i Steinkjer. Dette vil foruten pro• duksjon av finbrødbakst, også kunne dekke storbrødbehovet far Steinkjer og to-tre lag rundt byen Når så Gomanbakeriet i Verdal og Namsos blir ferdig, vil kooperasjonen i Nord-Trendelag ha en bakeriomsetning på ca. 10 mill kraner

* Over 30 barn fra Kløfta Daghjem var forleden invitert t il Baker Karlsen på Kløfta for å se på produksjonen av brød , boller, bløtkaker og mye annet, og så fikk de selvsagt smake på alt det gode som la• ges i denne storbedriften Barna var mest imponert over samlebåndet der brødene kom seilende i den reneste rutsjebane , rett inn i posene Baker Hegne Gundersen og d isponent Trygve Karlsen sørget far al besøket ble av· sluttet med bløtkake, brus og boller, og som lakk sang barna « Det bor en baker » •.

* Bakermester Ole Jahan58n i Brumunddal fylte 70 år en sø,11dag midt i september måned Johansen overlat far et par år til · bake forretningen til sin sønn Kjell, men senior er fartsalt aktivt med i distribuerin• gen av bakervarene Ole Johansen har over 40 år bak seg som baker i Brumunddal. Han gikk i lære hos baker Lie på Hamar i begynnelsen av 30 - årene Unggutten fra Mauset var slett ikke så sikker på ot han skulle bli baker. Han hadde først regnet med å bli blomster· gartner, men da det ble utlyst en lærling• stilling hos baker Lie, hopper han likså godt over til dette yrket. Det var nok ikke bare moro, far før han var ferdig med læren , dro han hjem til Brumunddal og fløtet tømmer et par år. Baker Lie fikk imidlertid tak i ham igjen ag det endte med at han tok svenneprøven I Brumunddal startet han først opp i 1933 i det daværende Gudahlbygget Etter krigen etablerte han seg i forretningen han har drevet fra 1m til det sisle i Berger Langmoens vei.

klart Nå er han som kjent blitt valgt til farmann i Brødfabrikken A/S .

* Terje Antonsen & Co., Båtsfjord, er av fylkets arbeids- og tiltaksnemnd innvilget lån på 280 000 kroner og investeringstilskudd på 220.000 kroner Midlene skal nyttes til modernisering og utvidelse av bakeribedriften.

* Folk som slutter å røyke får et bedre seksualliv , kan dr Alton Ochsner fortelle i siste nummer av « Health », tidsskriftet til e n av de amerikanske legeforeningene. Sigarettrøyking kan føre t il impotens fordi det reduserer hormonproduksjonen og minsker utholdenheten , skriver den 78 år gamle Ochsner, en av de frem s te talsmenn for ikke - røyking i USA. Dessuten fører n i kotinen til at blodkarene trekker seg sammen , skriver han.

En undersøkelse av 2000 menn viser at særcellenes evne til å bevege seg blir betydelig hemmet når man røyker mellom 20 og 40 sigaretter pr dag

Dr Ochsner t ilføyde at det var lettere å få folk til å slutte å røyke på grunn av frykten for seksuelle vansker enn på grunn av frykten for kreft.

* Etter å ha hatt slengt i omlag tre måneder - på grunn av ombyggingkunne 0 M Nilsens bakeri i Varde forleden åpne dørene Bakeriet har fått et tilbygg, og dette er reist på rekordtid. Byggingen startet opp da bakeriet stengte dørene for tre måneder siden. Nå slår det altså allerede ferdig Men så kan da også Åge

Nilsen fortelle at til og med kone og barn har deltatt i arbeidet.

Han forteller videre at hens i kten med ombyggingen var å få samlet alt på et sted - slik at man kan drive på en mer rasjonell måte.

Nilsen sier al det kan la en tid før bakeriet igjen er oppe på det samme utvalg som de har hatt. Anlegget trenger nemlig en innkjøringsperiode.

* Revisjonsberetning og bostyreberetning for konkursboet Marva A/S, Porsgrunn, foreligger nå , og den viser at selskapet har

Vi gratulerer

NOVEMBER:

1g1en verdier for 5.500 kroner mens det har en gjeld på 505.000 kroner Her blir det altså ikke stort å dele ut Marva A/S ble reg istrert den 2. mars 1972 og slått konkurs 24/10-73. Det var Oslo kemnerkont~• som forlangte konkursen , og grunnlaget var skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift på tilsammen 11 000 kroner Etter en samlet vurdering finner bostyret å burde oversende saken til påtalemyndighetene til mulig forføyn i ng.

Marva hadde felles kontoradministrasjon med Den Norske Kakefabrikk A/S, Oslo, men de daglige forretninger ble ordnet i Porsgrunn. Kontorsjefen i Oslo ga allerede den 3 /2-73 beskjed om at han i kke maktet å holde regnskapene ajour , og al styret måtte ta ansvaret hvis f i rmaene gikk mot konkurs Året før 14/7-72 hadde selskapenes revisor sagt fra at han trakk seg t ilbake fordi regnskapene ikke ble holdt ajour, og for at det ble foretatt disposisjoner som revisor ikke fikk gre ie på. Siden har selskapene ikke hatt revisor , og det er i strid med aksjeloven

* En lefse- og kakefabrikk er startet på Bleik, heter det i nok en pressemelding. Bleik Hjemmebakeri A/S, er foreløpig bare i startfasen Meningen er at man her skal få til en fabrikk med 8-10 ansatte i helårsarbeid Foreløpig har bedriften merket en liten treghet i avsetningen, men dette salgsproblemet håper bedriftsledelsen skal løses!

Det håper « B-K » også på, for nå har v i mottatt presseklipp og meldinger omtrent hver 14 dag i snart 3 år Og da burde det vel være på tide at man fikk sette igang hjemmebakingen og samtidig fikk litt fart på salget Innen bransjen hevdes det jo vanligvis, - al gode varer selger seg selv!

* Fellesbakeriet, Åndalsnes, er fremdeles sterkt interessert i en tomt på ca, 2 mål på industriområdet Veblungsnes Firmaet har derfor gjort en ny henvendelse t il Rauma kommune om dette Formannskapet har sagt seg positivt i nnstilt til ansøkningen , men kan

i kke tildele tomt før den endrede reguleringsplan for industriområdet er lagt fram

* Forleden dag avla Kjell Olaf Sørensen, Kongsberg, svenneprøve i konditorifaget og besto med glans Derved er det klart for tredje generasjon som har klart svennebrev i dette faget. Firma Olaf Sørensen er i dag et av de eldste firmaer på Kongsberg , om ikke del eldste , og det ser da ut som om det har mange år foran seg ennå. Mens selve bakerfaget er på full fart inn i industriens tidsalder , er konditorfaget fortsatt et håndverk og vil vel forbli det i overskuelig fremtid Så er da også brødbakingen forlengst slutt hos Olaf Sørensen og firmaet d r iver i dag bare med kaker og konditorarbeide

* 10. mars i 1 948 1::egynte S-laget, Namsos, sin bakerivirksomhet i Østbyen Samvirkelags lokaler. Bakermester Overland ble tilsatt som ansvarlig leder. Østbyen Samvirkelag kunne flytte inn i nytt bygg våren 1966, men bakeriet fortsatte i det gamle bygget

Året 1974 blir markert ikke bare med nytt forretningsbygg, men også ved at bakerivirksomheten opphører og overføres til det nye Goman-bakeriet på Spillum.

* 1. oktober var det 50 år siden Christian Fongaard og hustru Olga, etablerte bakeri på Tangen i Vikersund Christian Fongaard var født i Ramnes i Vestfold. Han hadde svennebrev fra 1912 Olga var fra Bingen og kunne føre sin ætt tilbake til først i 1600-tallet.

Den nåværende innehaver , baker- og konditormester Harald Fongaard overtok forretningen i 1946. Han fikk sin utdannelse i baker- og konditorfaget i Oslo. Fongaard setter håndverkstradisjonene høyt, og han har da også i mange år vært formann i Modum Håndverkerforening. Ellers har Fongaard vært i nteressert og lagt ned godt arbeide i det som angår bygdens utvikling og dens ve og vel - ikke minst i turist- og service-sektoren.

Harald Fongaard har ivaretatt forretn i ngen på beste måle og bygget den ut tid for t id. Foruten produksjonsbedriften på Tangen, der han har utsalg og kafe, har han for noen år siden innredet utsalg og el koselig og smakfullt konditori på vestsiden i Vikersund.

Erling Thomassen, 6810 Dale i Sunnfjord, .. . . . . 6. november, 11. november, 50 år. 55 år Gunnar Marcussen, 3160 Stokke

DESEMBER:

Trygve Andreassen, Orkerødgt. 6, 1512 Jeløy, Bakermester Ole S. Bjerkestrand, 6520 Rensvik, Hans Petter Jenseg, Kirkegt. 33, 1700 Sarpsborg, Petter Nervik, 7650 Verdal, Beckton Thorsen, Pedersgt. 36, 4000 Stavanger,

BKS.:

Osvald Johansen, Ammerudgrenda 137, Oslo 9,

27. desember, 25. desember, 9. desember, 24. desember, 22. desember,

1. desember, 446

65 år.

65 år.

55 år .

65 år.

70 år.

50 år.

* Floris Kafe og konditori Arendal kan se tilbake i mange år som kafe og konditori Det hele ble startet av konditormester Gundersen da han åpnet kafe og konditori i Torvgaten allerede i 1936 Etter å ha hatt ledelsen i to år solgte Gundersen både kafeen og konditoriet til ekteparet Eilif og Asia Liltved. Familien Liltved drev kafeen og konditoriet helt frem til 1967, da overtok ekteparet Harry og Edle Tellefsen firmaet. Tellefsen hadde vært på sjøen i 17 år på den tiden, de siste 11 årene hadde også hustruen vært med ute

Under krigen var Floris kafe en Jøssingkafe , det var så å si aldri tyskerbesøk. Blant personellet i kafeen under krigen var frk. Eina Olsen. Hun arbeidet forøvrig ved

firmaet helt frem til 1972. I firmaet er det ags6 en veteran, konditormester Hans Simonsen, han er n6 den daglige leder av bakeriet

lokalitetene i kafeen i 1967 var ikke s6 moderne som de er n6 , men ekteparet ho r gjort en kraft ig forbedr i ng av lokaliteten , ny inngang og utvidelser i fleng hor p6g6tt siden de overtok.

I begynnelsen av ny6rel i 6r begynte ekteparet med en ytterligere forandring Denne gong med selskapslokaler beregnet p6 selskaper, møter o. I., disse lokalene blir i disse doger innviet. Vi kon nevne at ekteparet har selv tatt hånd om tegningene b6de p6 det eksteriørmessige og interiørmenige pion.

Selskapslokalene er smakfullt innredet, elegante stoler, bord og lepper, i takene er det festet høyttalere og p6 veggene henger praktfulle lampetter. Med til de nye selskapslokalene hører dessuten et salongkab i nett, egen anretning, garderobe og toalett. I forbindelse med sluttede selskaper hor ogs6 firmaet skjenkebevillinger

Firmaet Floris hor i dog 35 ansatte inklusive deltidsansatte

*

Siste deig er vendt i gammel bokverktradisjon i Tromsø Arne og Svein Christiansen hor sl6tt av ovnene og butikken selger n6 ut del som ble loget i g6r S6 settes nøkkelen i døren. N6r den vris opp igjen do møter mon ikke lenger duften fro bakverk, men av den mer robuste lukt av kjøttvarer fro Bertram Ingebrigtsen & Senn, som fro utgangspunktet i Honsjordnesbukto rykker inn til sentrum med noe aldeles flunkende nytt og stort i byens animalske meny.

Arne ble boker og Svein konditor, med alle fagbrev etter læret id hjemme og ute og gikk inn i familiefirmaet. Det var trad isjonen i byen. Det kon ramses opp en rekke bakerinavn i den sammenheng - Woldstad, Nygaard, Holm og nok enda flere. Christiansen er sisle par ut av dem ag de trekker seg frivillig Gamle Charles som starter firmaet kom fra Sore nær København. Han bakte helt ned til senpissen av Italia før han kom nordover til TromH. Forøvrig omtrent sammen med flere danske, som ogs6 ble hengende igjen i denne by.

*N6 har Hammerfest f61t et « mini-konditor b. Del er Aktiebakeriet som hor rigget til en liten kosekrok, og frister med spes ialiteter sam pannekake og vaffelkoker Forøvrig er det fullt lovlig 6 bestille hva man ellen m6tte ønske av bakeriets vareutvalg. Og stekingen av spesialltene vil foregå for alt folkets øyne, slik at mon kon kontrollere al mon f6r det slik man ønsker.

*

A/S Solbred hor holdt til i sine n6værende lokaler i Solhelmsgaten i Bergen siden starten for vel 90 6r siden N6 starter de samarbeid med naboen Åntad Bakeri A/S Solbrød og Årstad Bakeri g6r sammen om produksjon og salg av baker- og konditorvarer.

Sommens16ingen begrunnes først og fremll med al det vil være lønnsomt 6 satse p6 en større enhet. Dette vil blant onnet føre til atskillig lettere arbeidsforhold , noe som igjen vil gi seg utslag i større effektivitet og bedre service.

A/S Solbrød hor i dog 8 utsalg , mens Årstad Baker i hor ett. Tilsammen vil de to bedriftene disponere over vel 30 medarbeidere. Bakermester Audvln Ellingsen st6r for den daglige drift av A/S Solbrød , mens bakermester Trygve Bendiksen hor hatt h6nd om driften av Åntad Bakeri.

Sammens16ingen vil ikke føre til noen form for rasjonalisering eller beskjæring av antall ansatte Mon satser tvert om p6 ekspansjon, og for tiden p6g6r utvidelsesarbeider i lokalene til A/S Solbrød. Det eldste av de to bakeriene, A/S Solbrød, hor drevet i sine n6værende lokaler i Solheimsgaten 58 like siden starten for vel 90 6r siden.

*

- Jeg tør ikke si noen bestemt dato , men i slutten av oktober håper jeg vi kan åpne vårt konditori i de nye lokalene i Storgaten 10, s,ier bakermester Wilhelm Andresen på Gjøvik. Grunnen til at innflyttingen ikke har kunnet skje tidligere er at innredningsarbeidene fortsatt pågår, men nå ser det ut til at man nærmer seg slutten.

De første brød fra Aksjebakeriet i lsflorden ved Ålesund er kommet på markedet Del er Kjell Hatten som sammen med to medhjelpere har startet opp det nye ba-

keriet og etter del vi f6r opplyst skulle det virke meget bra

* Oslos eldste bakeri, Sagene Aktiebakeri, er 100 år i disse dager Det startet med en aksjekapital på 100 spesiedaler og en mann i bakeriet. I dag hor bedriften f ire utsalg og ca. 40 ansatte. - Flere av dem har vært her over 30 år og del burde jo være et slags bevis for at det dreier seg om en god og trivelig arbeidsplass, sier kontorsjef Møy Rustad.

Den oppri nnelige ide med Sagene Aktiebakeri var å skaffe akslonærene - Sagene befolkning - all slags bakverk billigst mulig Det var derfor ikke snakk om noen lukrativ tilværelse for personalet. Til å begynne med hadde butikkdamen en krone dagen, og bakeren m6tte sove i butikken da han ikke hadde råd til å bruke leiligheten. 30 kroner m6neden var alt han kunne heve.

- Opp gjennom årene har bakeriet gjennomgått flere utvidelser og moderniseringer. Sagene Aktiebakeri slik det presenterer seg i dag, tror jeg trygt kan karakteriseres •som en rasjonell og moderne bedrift. Det er vel også derfor vi kan glede oss over en solid og fast kundekrets og et stabilt, dyktig personale, sier May Rustad. Jubileet ble feiret med en middag for de ansatte, og bedriftens bakermester, Finn Hansen, hadde for anledningen selvfølgelig sørget for en gedigen bursdagskake.

* - Vi regner med at Gaman-bakeriet på Spillum i Namsos kan være i drift primo november, men i første omgang vil det neppe bli igangsatt full produksjon, sier bestyrer Olav Reitan ved Samvirkelaget I Namsos. - Vi vil derfor fortsette driften ved del gamle bakeriet de første ukene til maskinene og ovnene på nybakeriet er gjennomprøvd. Sigmund Aasnes er ansatt som bakermester og skal lede produksjonen på Spillum. Bygget som nå er reist er i underkant ov 1000 kvadratmeter og de bygningsmessige arbeidene nærmer seg nå slutten.

* Det gikk stillferdig for seg, uten markering av noe slag, da Bergs bakeri I Buvlkae i Orkanger i midten av juli la ned

sLaDDer • sLaDDer • sLaDDer

arbeidet etter 42 år i bransjen. I mai hadde innehaveren, Erling Berg, fyll! 70 år, og den nærmeste medarbeideren gjennom de fleste av disse årene, broren Harald, var blitt 64, så nå syntes de det kunne smake med litt mer fritid.

Det er en lang arbeidsdag baker Erling Berg har bak seg. I 54 år har han arbeidet i bakeri , siden han begynte som læregutt på Hovin. Sv etablerte han seg i Buvika, første i leide lokaler hos Erling Sandstad. Etter krigen bygde han bakeri og leilighet på Tangflata, og der drev han bakeri i 27 år. Det er blitt mang en strevsom dag, og det var en dag som begynte tidlig

* « Verdens største bløtkake » reklamerte Kløfta Butikks!9nter med da senteret forleden markerte ett-års jubileet. Kaken ·som kunne måles i kvm og skjæres opp i minst 500 stykker ble delt ut til kundene, som selvfølgelig sto i kø. Det var Trygve Karlsen, Ecko, som sto bak utførelsen av mesterstykket

En av de fineste finkulturelle kakekunstnere i Bergen er Thorolf Jensen, innehaveren av Jens Jensens konditori i Strandgaten, rett overfor Wallendahl

Et besøk i hans butikk er til å få vann i munn av, den rene oversvømmelse. Der ligger de på rad og rekke som uimotståelige fristelser i livet, kalorier i gripende vakker dekor, blomster og arabesker i rødt og grønt, hvite damer med marsipanhud og runde former som bare venter på vår lystne gaffel og friske munn, ahh, Othello-kaker som forbudne frukter, mmm, linser med innhold så spennende som en thriller, hold opp, glinsende og ennå varme omelettkaker som sylindre av skremmende velsmak, det er nok, vaniljehorn vi sluker med øynene, pass på, Napoleonskaker som sar vunnet flere hjerter enn keiseren selv, stopp, jeg kapitulerer og kjøper mere enn livlinjen tåler

Men hvorfor dette akkurat på lørdag? Butikken har jo ligget der i 44 år, siden huset var nytt i 1930, hvorfor slik hast? Jo, det er slutt. Med klump i halsen erklærer jeg herved at en lørdag midt i sommer var sisle dagen Jens Jensens konditori var åpent. Kakemonser, i dag er det for sent.

- Ja, slik var det dessverre, sier konditor Thorolf Jensen. - Etter 72 år stengte y i døren. Men far begynte i 1902 , jeg begynte hos ham i 1925 og overtok i 1952.

- De er en hjerteløs person, konditor Jensen

Hjertet mitt fungerer bra, det, svarer han, men ellers er helbreden min nokså nedslitt, det blir for lang arbeidsdag , en er nødt til å henge i 12 timer for dagen for å få endene til å møtes. Omkostningene er blitt uhyggelige, kan ikke leie folk til det som en på noen måte kan klare sjøl. Det er de små bedrifters skjebne i dag. Det blir forsyne meg snart bare banker, Prima og Vinmonopolet alt i hop. Vi små sliter oss ut og faller fra.

- Nå blir det antagelig fortsatt konditori her, fortsetter han, - men det kan jeg ikke si noe mer om akkurat i dag, for avtalene er ikke helt i orden ennå. Men at det blir lukket noen dager, det går jeg ut fra.

FRYKT FOR FARVE PA VARME BRØDPOSER

Det gjelder ikke vårt daglige brød, men det som er rundt det. Emballasjen som vi synes blir stadig mer glorete og farverik. Forleden brukte vi posen til fiskeavfall og la den fra oss på kjøkkenbordet med respatexplate. Resultatet var

en stor fargeflamme. Vi forsøkte å tørke den bort med vann, men uten resultat. Samme negative resultat med vannt vann og såpe. Her måtte sterkere lut til - nemlig flytende skurepulver, skriver Arbeiderbladets forbrukerredaktør på lederplass.

Hvorfor alle disse fargene på brødposene? Vi er klar over at papirsiden som vender inn mot brødet er farveløs. Men likevel. la oss forutsette at brødet blir pakket vannt og at vanndampen som utskilles bløtlegger det skrøpelige papiret. Fuktige brødposer har vi opplevd mer enn en gang. Eller la oss tenke oss at posen blir utsatt for regn. Er det ikke da en mulighet for at farvestoffet kan smitte av på selve bakverket?

Mulig vi ser farer ved høylys dag. Ja, la oss håpe det.

Britisk handelsdelegosjon på besøk

OSLO

I dagene 1 2.-15. september var en delegasjon på 11 medlemmer av Britisk Food Export Council på besøk i hovedstaden for å utbygge kontakten med norske importører. Leder for delegasjonen var A. J. Santer (lmpex Management Co. Ltd ).

Gruppen representerte hovedsakelig konfekt- og sjokoladeindustrien i England, men også produsenter av finere kjeks og kaker , marmelade og syltetøy, ost, uvanlige cocktail-snacks, whisky, poteter, sauser og chutneys, samt krydder- ob smaksblandinger var representert

Delegasjonen kom fra København og skulle også besøke Stockholm og Helsingfors.