- Vi er bare ved begynnelsen av den nuværende strukturutviklingen innen bransjen. Morgendagen bringer et ganske annet bilde! Dog vil de små bedrifter alltid ha sin plass, bare de selv vet å utnytte de foreliggende muligheter, samt å spesialisere segl
I forbindelse med Landsforeningens 75-lirs jubileum som feires den 19. november d. li. har «Baker-Konditor» hatt en samtale om landsforeningen 'med formannen, bakermester Bjarne Landvik.
B-K.: - Bakermester Landvik, dette 75-års jubileet for Landsforeningen er vel en begivenhet som har stor betydning for den norske baker- og konditorstand?
Landvik: - Ja, det mli vi vel trygt kun,:te si. En organisasjon som har vist seg .sli levedyktig gjennom 75 lir og utallige ganger har vist sin berettigelse, sli mli man si at dette jubileet er en milepel, og en
begivenhet som landets baker- og konditormestre bør være stolte over li kunne være med li feire.
B-K.: - Landvik, fortell oss litt om hva som var de viktigste årsaker til at Landsforeningen ble startet for 75 år tilbake?
Landvik : - Det er vel kanskje vanskelig · pli stilende fot li si hva som var de viktigste lirsaker, men nlir vi ser tilbake i den historie som allerede er skrevet om vlir Landsforetning, sli ser vi at mange av de samme problemer som vi i dag arbeider med, de var like aktuelle ogsli ved slutten av 1800-tallet da Landsforeningen ble startet. Jeg
nevnes som eksempel arbeidstidsbestemmelsene, bakerlov, konkurranseformer, prisfastsetting, avlønningsformer og en rekke andre meget viktige saker for næringens utøvere. Pli grunnlag av disse mange felles problemer var det en rekke fremsynte menn innenfor vlir stand som følte behovet for li ha et felles organ hvor en kunne diskutere og løse slike problemer.
B-K : - Men har dere ikke for lang tid siden og en gang foi- alle greid å løse de problemer som var årsaken til at Landsforeningen ble startet?
Forts. side 367
baker • konditor
'Nr. 11 - NOV. 1973 - 72. årg.
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
UKOLLEGIAL
KONKURRANSE MELLOM
DETAUISTGRUPPER
JUBILEUMSSPESIAL
Årets desembernr. av B-K vil utkomme allerede 12. november
Det ble tidligere i lir gitt beskjed fra meieribrukets side at en billigsalgskampanje pli smør først skulle starte den 10. mai. Etter tidligere lirs erfaringer ble utkjøringstiden for smør kuttet ned maksimalt, sli fristelsen til li starte for tidlig ikke skulle bli for stor.
Allikevel startet EPA i Oslo-omrlidet med li annonsere «billigsalget> allerede den 7. mai. Det ble gjort iherdige forsøk fra organisasjonshold for li fli EPA til li stanse dette, ved bl. a. li inndra billigsalgsmøret, men dagen etter averterte Petrine Stormarked ogsli smørsalg. Dermed ble det umulig li fli situasjonen under kontroll.
Etter mye om og men er, alle dagligvareforretninger i Oslo i løpet av sommeren blitt enige om ikke li avertere øl eller pils pli pris- eller uketilbud. Allikevel kan man i store annonser se enkelte kjeder kjøre opp med tilbud pli disse produkter. Her er det bl. a. IRMA og CC som er «de flinkeste> til 6 bryte avtalen.
Dette er bare to eksempler pli bruk av grove ukollegiale konkurransemidler og vi synes det er nedslllende at enkelte kjeder ser seg nødt til li bruke sli simple midler for li hevde seg. Burde vi ikke nli, som vi endelig har flitt en forbrukerombudsmann, fli skarpe og entydige regler pli dette omrlide, slik at vi kan unngå disse tvistigheter.
At det ikke lenger nytter med bare gentlemans-avtaler, er helt klart. Man mli ha noe håndfast li sette bak, slik at eventuelle ukollegiale utbrytere øyeblikkelig kan innse alvoret i situasjonen. PAL JØRGENSEN 0
HELE ·77 SØKTE OM Å FÅ BLI MED TIL USA, MEN BARE 50 FIKK INNVILGET DET ALLE VI ANDRE GÅR OG DRØMMER OMI
li I lesende 9Y9blikk er fomeyde delfag.,. nettopp kommet tilbake fra U.S.A. Reportasie I neste ordinmre nummer.
Bilag til Baker-Konditor
De kan velge mellom:
Iris Kransekakemasse og
Iris Kransekakemasse, hvit
Begge er ferdige til bruk til kransekaker, kurver og stenger.
Massene er også ypperlige til bruk til andre kak e typer . Prøv f. eks. denne oppskrift til:
Masa riner
1000 g Iris Kransekakemasse
600 » Kake-Trio margarin
200 » farin
300 » (3 dl) egg
200 » ( 2 dl) melk
200 » hvetemel
100 » (om ønskes) appelsinrasp
Alt kjøres sammen til en lett masse som sprøytes i mørdeigsforede former og etter stek glaseres med fondantglasur.
Ja, De har valget.
BORGAR SKJENKET
10.000 KRONER
TIL USA-FARERNE
Man trakk lodd mellom 75 søkere og følgende heldige bransjeutøvere fikk hver tildelt hele 2000 kroner til Amerika-turen:
Erland Alfheim, Sandefjord
Ole Johan Brekke, Haugesund Arild Arntzen, Langesund
Kjell Thoen, Gulskogen
Einar Lunde, Asker
GATEKJØKKENERS FORSKRIFTER TAS OPP
Nå satser ,,Buketten"butikken på frukt og grønnsaker, i tillegg til blomsterl
Svenske spesialist-kiecler har startet erobringen av norsk dagligvarehandel!
STOCKHOLM
Nli tar Buketten-kjeden skrittet etableringer med tanke p6 det nye sortlmeninn i frukt- og grøntbransjen! Innen tet. Ikke alle Buketten-butikkene kommer til 6 ha frukt og grennsaker. ett lir skal man ha en landsomfat_ Foretaket kommer t11 a vokse ytterlltende butikk-kjede - «Bukettens g- - en ekning p6 20 mill. kroner reghave> - som foruten blomster og- ner vi med I 6r, fortsetter Bengt Nygren. sli omfatter stort sett fullstendig YlRE 20 BUTIKKER I NORGE KOMMER frukt- og grønnsakutvalg. - Vi har
ANTAKELIG OGSÅ Em~YERT TIL Å TA kommet frem til et stadium · der vi OPP FRUKT- OG GRØNNSAKS0RTIMENTET h t d" t "b • t f - Vi har I sommer hatt testutsalg av ar e IS ri us1onsappara som un- · hele det nye utvalget · i en butikk syd for
TIL BEHANDLING I FORBRUKERRÅDET gerer og som nli flir ressurser ogsli Stockholm og det vor meget vellykket. Deu=--'-"-11---'--t il li omfatte frukJ og grønnsake.r,f__c____.,_._ute11__,char flere andre___butikker.Jolgt tomatersier Buketten-sjefen, Bengt Nygren, og agurker. Vi kommer til 6 arbeide ~6 FORNEBO
Etter mønster fra utlandet, har man 0916 I Norge i de siste 6r f6tt en avansert pelsebodtype der det tilberedes og selges grillretter o.1. Denne forretningstypen g6r gjerne under betegnelsen gatekjøkken eller fortausgrill.
I Sverige er det n6 gjort gjeldende detaljerte forskrifter for lokaler og vareutvalg, og denne saken er 0916 tatt opp her i landet. I en uttalelse fra Forbrukerr6det til Hotell- og turistdirektoratet heter det,
<Forbrukerr6det tror at gatekjekkener vil ·dekke et behov for hurtigservering av enkle retter. Helge erfaringer fra andre Jand vil et slikt behov i fremtiden vatre ekende.
For at forbrukerne skal kunne sikres en nmringsmessig, hygienisk og helsemessig sett god standard ber Forbrukerr6det om at det utarbeides detaljerte fonkrifter. I denne forbindelse bed det legges vekt p6 at varenes nmringsninhold mest mulig skol dekke behovet for et nmringsmeuig sett gunstig m61tid, p6 variert m6te. R6det forutsetter at det n6r det blir utarbeidet fonkrifter, f6r disse til uttalelse.>
TELEMARKBAKERIENE 0 HAR GAff SAMMEN
SKIEN
Det er n6 i orden med den store bakersammenslutningen i Telemark hvor de tre stente bakeriene i Grenland-omr6det danner grunnpillaren. Allerede n6 kan man k(epe bred fra A/S Telebakst. 90 prosent av fylkets evrige bakere er 0916 Interessenter i dette foretagende.
- Denne utvikling har tvunget seg frem, sier styreformannen Olaf A. Lindvig. De lokale bakere har felt en stadig slerre trusel fra konkurrenter utenfor fylket, og det er for 6 verne de lokale interesser at man er g6tt sammen. Det blir nemlig nedlagt hundre bakeribedrifter her I landet hvert 6r og det er en slik utvikling vi prever 6 gardere oss mol, sier lindvig.
til «B-K> s medarbeider i Stockholm. samme m6te som ~ed blo~stene - et hte • • • begrenset utvalg I ordentlig masseproduk- V1 kommer hl li bygge ut d1- sjon med rask omsetning. De nye varene stribusjonsapparatet og f6 en bedre f6r en egen avdeling I butikkene. utnyttelse av den, gjennom denne - Lik~ selvfonergende som p6 blomster, nye sortimentsbredden sier Nygren. kommer vi Ikke ti! 6 bli n6r ~et gjelder frukt ' og grennsaker, v1 kommer til 6 kjepe b6de
- I dag har vi 80 butikker spredt rundt svenske og utenlandske produkter. hele Sverige. Et tyvetall av dem er s6 store - Men tomatene, bl. a. kommer vi til 6 at de direkte kan bygges om for frukt og produsere selv I et drivhus i Malmø, som grent, hvilket vi kommer til 6 gjere I lepet dermed blir Sveriges stente tomatdrivhus, av vinteren. sier Bengt Nygren.
- Siden planlegger vi ytterligere ny- PAL JØRGENSEN D
PÅ ffDE Å SE PÅ PRISENE, MENER SVENSKENE
·DAGS ATT HOJA BRODPRISET?
STOCKHOLM
Priset p6 brod, och d6 framfor allt p6 sm6bråd, kex och pepparkakor kommer att åka kraftigt om n6gra veckor.
Bakgrunden år att vårldsmarknadsprlserna p6 vissa r6varor stigit, s6 att de utjåmnlngsbelopp som svenska fåretagare f6r får att kunna konkurrera med den utlåndska marknaden har minskat.
Under jull och augusti var t ex utjåmnlngsbeloppet får vetemjål 61 kr får 100 kg - I september har beloppet sånkts 1111 9 kr.
Får kexen kan det kosta ca 6,5 miljoner kronor, om inte den skatt vi betalar samtidig! sånks, såger man p6 Sveriges Bagerlfårbund. Den skatten, en avgift p6 50 åre per kilo kex, har tidigare neutraliserats av prisutjåmningsbidraget. Genom de hår extra sex miljonerna kan det bli nådvåndlgt att håja kexpriserna med nio procent.
Fåretagarna råkner med att skatten ska sånkas p6 samma sått som utjåmningsbeloppet, men en s6dan åndring tar tid och tills dess blir sannolikt en prishåjning det enda såttet att klara ekanomin.
HENG DEN GYLDNE KRINGLEN OVER INNGANGSDØREN
TIi et rimelig beløp vil De nli kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av plast) eller langsgliende fasademarkering til Deres forretning. Vi er overbevist om at de fleste av vlire kunder vil hilse en ansiktsløfting pli nettopp dette omrlide med glede. La oss gli inn for li markere vlir bransje i det travle gatebildet pli den best mulige mlite. Se bestillingsseddel.
Den egentlige sannheten om det hjemmebakte brødet, Eller:
Husmoren som ikke var verdt fem øre ...
KENWOOD FORNÆRMER LANDETS SAMLEDE KVINNE- OG BAKERMESTERSTAND
HAMAR
Norske kvinner er gratis I Ja, det' hevder faktisk Kenwood (mlxmasterdlvisjonen) i en annonse I Adresse-Avisen i Trondhjem.
Med brask og bram kunngj.,.. den sensasjonelle melding om at Kenwood endelig har maktet 6 senke dagens norske biwclpriser fra tre kroner til na11,aere en tredjedel, ctn. helt ned til en krone I Dette heres jo liflig ut, I hvert fall sett med forbruker• eyne. Men er det virkelig sannheten ? Hva ligger egentlig bak Kenwoods hjemmebakte bred og <krystallklare fakta> ?
Mlxmasterprodusenten legger ikke frem kalkyler og regnskap, men hevder (sikkert med rette) at nanke husmedre n6 kan elte breddeig, kjettdelg og fiskefarse. Det hevdes at hjemmebakt bred blir billig-. enn det bakerbutikkene kan selge bred far. Besparelsene ber bli minst 2 kroner pr. bred" hevdes det I
Jo116 I
Hvor er beviset ? Svaret henger i luften. Det er umulig 6 besvare det, tror i hvert fall Baker - Konditor'• medarbeider p6 Hamar, Olav Klosterdalen, med god kvinnelig hjelp.
Slik har Philips annonsert i en rekke aviser og blader, tidligere i hest. Men etter anmodning fra BKLF stoppet man selvsagt denne annonsetypen, uten noen form for « dikkedarer>.
La oss i stedet heller se p6 hvorfor <kjøpebred> koster 2 eller 3 kroner i bakerbutikken.
bakeren skal ha lenn. alle hans ansatte skal ha lønn mel, smør, margarin, salt, melk og gjc:er
bredet skal ha et produksjonssted en mengde maskiner og ovner stat og kommune skal ha sine skatter og trygder, samt arbeidsgiveravgift, etc., etc. elektrisitet og telefon vann- og kloakkavgift emballasje varebil, bensin og olje forsikringer osv., osv., osv.
Dessuten skal bakeriet g6 med overskudd (bare litt, selvsagt) slik at ogs6 det kan f6 lov til 6 betole skatt. Hvis ikke g6r det konkurs og mange mister arbeidet sitt, saml det daglige brød.
Alt dette vet selvsagt Kenwoods generaldirekter, norske direktør, visergutt, samt reklamekonsulent, Hvorfor da dette cunfaire> slaget under beltestedet mol norske husmødre og bakere.
Far Kenwood kan vel ikke i dypeste alvor mene at de selvsamme personer, dvs. litt over halvparten av Norges befolkning, ikke kan kalkulere eller i det minste legge sammen 2 + 2 ? T~ virkelig Kenwood at norske ektemenn ikke er <obs> p6 at et hjemmebakt bred koster mer enn mel, melk, salt og g jc:er ?
Det bør vel vmre unødvendig for oss her i B-K 6 belcere vettige økonomer innen konsernet al ogs6
mixmasteren skal betales
likeledes strøm og forsikring selve handleturen med transport etc.
husmorens limelenn (? I) bilen og bensin hun nytter til sine innkjep
huset eller leiligheten hun, ektemannen og resten av familien bor i
din familie apiNr on-om dagen.hir.,_.
Demønstreres - på «TRØNDELAG -73•
Stand nr. 84.
BKLF har protestert kraftig mat denne annonse, men med negativt resultat.
Det et unødvendig for meg 6 fortsette polemikken mot annonsen i Adresse-Avisen. <Besparelsen> er avslørt I Et nytt forsøk pli 6 føre halve Norge bak lyset, er avslørt •
Til slutt, hva med norske husmedres timelønn og sosiale utgifter? Er alt dette gratis ? Fint, da anmoder herved B • K am, at Kenwood overtaler noen av sine husmedre med mixmastere (siste modell) om at disse tropper opp og overtar bredbakingen I norske bakerier - fra tidlig om morgenenhelst fra før kl. 06.00 - mens det er merkt og kaldt ute.
Gratis I Selvsagt vet Kenwood at kjøpebredets største utgiftspost er lenninger og sosiale utgifter. Med hjelp fra firmaets husmedre i norske bakerier blir sikkert brødet billigere I En kort stund - inntil Kenwood oppdager at ogs6 de er blitt ført bak lyset I Olav Klosterdalen 0
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
«AUTOMATIC » INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.
Kiempe-suksess for våre tralleovner
fra AB Skandinaviska Ugnsfabriken, Borås
Ovnen leveres for elektrisk, olje eller for gass. For 1, 2 eller 4 traller.
Rustfri hel bunn med patentert tralleoppheng i taket av ovnen, slik at trallen ikke berører bunnplaten under gang.
3 års garanti på brennkammeret.
Kontakt Hjalmar for nærmere opplysninger .
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for B AKERIER OG KONDITORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 3718 46
VELLYKKET ÅRSMØTE I NOBAKO-
SAMMENSLUTNINGEN
STYRET BLE GJENVALGT
MINNERIK TUR FOR DELT AG ERNE
STILFULL FESTBANKETT
STORT FAGLIG UTBYTTE
Årsmøtets dellagerskare benyttet selvsagt anledningen til å bese seg i Alta Skiferbrudd, verdenskjent far sine « lagkaker »
NO-BA-KO's 26. årsmøte ble holdt i Alta i tiden l 0. til 11. september d. å Årsberetning og regnskap ble vedtatt og ved valg av formann og styre ble dette gjenvalgt i sin helhet og består av følgende:
Bakermester Asbjørn Andersen, Harstad, formann
Bakermester Ivan Andreassen, Harstadbotn, v. formann
Bakermester Ivar Buddal, Harstad
Bakermester Torleif Lillegaard, Bodø
Bakermester Arne Breck, Stokmarknes
Harstad ble bestemt som møtested for NO - BA-KO 's årsmøte i 1974
Bakermester Bjarne Landvik hilste fra Landsforeningen og kom inn på en rekke viktige saker som Landsforeningen arbeider med. Han orienterte om landsforeningens arbeide. Han opplyste at de aller fleste av Landsforeningens medlemmer nu
har gått bort fra veiledende videreforhandlerpriser og at bedriftene derved har anledning til selv å fastsette sine priser uten å spørre Prisdirektoratet på forhånd.
BRØDFAKTA-SAKEN BLE OGSÅ ORIENTERT OM
Han nevnte at det opprinnelige organ for Brødfakta nu er avviklet og at Brødfaktamidlene i dag disponeres med 50 ¾ av handelsmøllene og 50 ¾ av Baker- og Konditormestrenes landsforening. Handelsmøllene har til hensikt å benytte sine midler til overbyggende reklametiltak.
Landsforeningen vil i det vesentlige kanalisere sine penger tilbake til de lokale laug og områder. Han understreket at Landsforeningen hor
NOBAKO ' s medlemmer fikk denne gang reise i elvebåt. BKLF 's farmann observeres sam nr. 3 forfra.
Fra NOBAKO ' s formiddagsforhandlinger Et lite utsnitt fra « de utsendte ». Til høyre finner vi styret Her hilser formannen, bakermester Asbj Andersen, Harstad , « de utsendte » velkommen
ansatt en bedriftsøkonom som kan være behjelpelig med å utforme og sette i verk lokaltiltak Landsforeningens formann understreket at vi i vår bransje bruker minimale pengebeløp til reklame sammenliknet med våre konkurrenter innenfor annen næringsmiddelproduksjon. Dette er en medvirkende årsak til at vår andel av forbrukernes penger stadig blir mindre. Han oppfordret den enkelte bedrift til å bygge ut en viss reklamevirksomhet
Norsk Cerealinstitutt ( NCI I ble også omtalt. Han understreket at dette organ er til disposisjon når det gjelder å analysere den enkelte bedrifts regnskaps og driftsopplegg
NCI DISPONERER I DAG EN SIVILØKONOM OG EN SIVILINGENIØR
samtidig som organet også har fått ny sjef Han understreket at assistanse fra Norsk Cerealinstitutt er meget rimelig og at våre bedrifter bare betaler for de timer den enkelte konsulent benytter til aktivt arbeide i den enkelte sak. Reiseog oppholdsutgifter betales ikke av bedriftene.
I spørsmålet om Landsforeningens kursvirksomhet kom han inn på
VIDEREUTDANNELSEN AV SVENNER
Han understreket at vi i tiden fremover må bestrebe oss på å gi våre ansatte bedre tilbud, både når det gjelder utdannelse og avansement Konkurransen om arbeidskraften vil i tiden fremover bli meget hard og vi må legge opp en virksomhet i våre bedrifter som gjør arbeidet der mere tiltrekkende for ungdom.
Landsforeningens formann understreket at kursene er meget rime-
lige Landsforeningen betaler kursavgiften og helt eller delvis reiseutgiftene, dersom disse blir unormalt høye. Bedriftene selv må betale hotelloppholdet og normale reiseutgifter
Han kom også inn på Landsforeningens
ORGANISASJONSKURS SOM ER GJENNOMFØRT OG SUKSESSEN MED DISSE
I siste halvdel av oktober starter et videregående organisasjonskurs og han oppfordret NO-BA-KO til å sende sine representanter dit. Landsforeningen betaler kursutgiftene.
Landsforeningens formann kom også inn på behovet for å utdanne de ansatte i vedlikeholdsarbeide på de verdifulle maskiner som bransjen litt etter litt gjør seg nytte av. Norsk Cerealinstitutt gjennomfører et ved-
likeholdskurs i tiden 5.-7. november i år. Kurset holdes ved NCI og utdannelsen ved dette kurs tar sikte på å utdanne en eller flere svenner i bedriftene som spesielt skal kunne ta seg av såkalte « førstehjelpskader », og ellers forebyggende vedlikehold.
HOVEDPUNKTENE I VEDLIKEHOLDSKURSET BLIR FØLGENDE:
1. Tiltak for å hindre at skade skjer.
2. Tiltak for å lette reparasjoner:
3 Tiltak for å muliggjøre hurtig reparasjon.
4. Hva kan jeg gjøre for selvhjelp
HYGIENEKURS KOMMER I 1974
Formannen understreket at vi produserer matvarer og at samfunnets Forts side 391
Salgssjef Scharff fra Forma og konsulent Sammervald demonstrerer godt bakverk og råvarer
FORD TRANSIT
Translt 75/100/125 varevogn
Lasteevne : 765/1100/1325 kg - 5,4 m3
Translt 130/150/175 varevogn
Lasteevne : 1300/ 1540/ 1780 kg - 7,6 m3
Transit 100/125 med plan
Lasteevne: 1090/ 1270 kg
Transit 100/125 med dobbelt førerhus og plan
Lasteevne : 1025/1200 kg
• Lettkjørt. Svingdiameter 10,4 m
• Sterk. V4-motor: 1,5, 1,7 eller 2 liter på 60, 65 eller 80 HK DIN. 2,4 liter dieselmotor: 62 HK DIN.
• Stor kapasitet. Lasteevne 750 , 1100 1300, 1550 eller 1800 kg Kassevolum 5,4 eller 7,6 m3 • Lasteareal 4,0 eller 5,1 m2.
• Komfortabel. Formede seter. Justerbart sete og rygg. Avansert varme- og ventilasjonssystem.
Transit 9 eller 12 seter buss
100/125 Pick-up
Lasteevne: 1070/ 1250 kg
• Sikker. Heisveiset karosseri. Motoren plassert foran førerhuset. God oversikt. Fotbetjent vindusvisker/spyler. Hel skillevegg med stort vindu.
• Utvalg. Varevogn , varevogn med vindu, pick-up , buss, pakkvogn, chassis med enkelt eller dobbelt førerhus, med eller uten fabrikkbygget plan. To akselavstander , 2,7 og 3,0 m
Transit
JUBILEUMSÅRET
Lederen - forts. /ra side 357
Landvik: - Nei, det skjer nok sjelden i en organisasjon at problemene blir borte selv om de løses en gang. Etter hvert som årene går så endrer forholdene seg og det fører til at tidligere løste problemer må løses på nytt, og tilpasses den aktuelle situasjon. Det har vi et typisk eksempel på i utviklingen av bakerloven, og hvordan den har forandre seg i fra 1 898 og frem til i dag.
B-K.: - Du vil altså si at de aktuelle oppgaver som ga st ø tet til Lands{ oreningens stiftelse fortsatt er like aktuelle og krever en våken Landsforening?
Landvik: - Ja, det er helt riktig En Landsforenings oppgave er å være bransjens utøvende organ når det gjelder å løse problemene som oppstår til en hver tid, og Landsforeningen må selvsagt også styrkes og endres tilsvarende - slik at den til enhver tid er skikket til å løse problemene.
B-K.: - Du nevnte at det var fremsynte menn som tok initiativet til å danne Landsforeningen. Det er vel mange som har æren for den organisasjon som ble skapt og som i dag eksisterer så åndsfrisk og sterk?
Landvik: - Vi har alltid vært i den lykkelige situasjon at vi har hatt fremsynte tillitsmenn innen vår midte, som har vært villige til å løse problemene for den enkelte yrkesutøver og for bransjen i sin helhet. qet kunne være fristende å nevne navn, men jeg tror at vi skal la det være og heller takke alle disse som har vært med som tillitsmenn i ledelsen og alltid har hatt for øye å bygge opp en levende organisasjon.
B-K.: - Landvik, du har nu sittet som formann i snart 10 år i denne Landsforening, og kjenner den ut og inn. Hvilke arbeidsoppgaver mener du er de viktigste for foreningen i dag?
Landvik: - Vi har hatt en veldig strukturendring når det gjelder vår næring og mange gamle innarbeidede tradisjoner er ikke lenger aktuelle. Vi har vært nødt til å gå igjennom en sterk omstillingsprosess
når det gjelder de forskjellige faser i våre bedrifter. Det har gjort at vi selvfølgelig har fått stadig nye problemer som vi etter beste evne forsøker å løse organisasjonsmessig. qette gjelder i den tekniske utvikling og kanskje aller mest når det gjelder spørsmålet om markedsføring.
Vi har det forhold at staten stadig har grepet sterkere inn når det gjelder næringslivet og vår næring har i en årrekke vært av de bransjer som samfunnet har fulgt med våkne øyner. Jeg tenker da spesielt på våre Prismyndigheter og på den prisregulering som vår bransje har vært undergitt fra før siste krig og frem til 1969. Fremdeles har vi prismyndighetenes våkne øyne på oss og det er en ting som vi må være meget oppmerksom på.
En av Landsforeningens meget store oppgaver er å legge tilrette et godt grunnlag for den enkelte bedrifts økonomiske situasjon og da er forholdet mellom lønninger og priser meget vesentlige. Den sosiale status fgor våre mestre og svenner er også en oppgave som ligger Landsforeningen sterkt på hjerte.
B-K. : - Samfunnet s utvikling fører altså med seg at n ær ingens organisasjon idag er viktigere enn noen gang tidligere, er det riktig?
Landvik: - Ja, så ubetinget. Vi er et samfunn som er sterkt utviklet og byråkratiet og politikere får stadig mer styring over samfunnslivet. Dette medfører stadig nye inngrep overfor oss næringsdrivende et ligger i sakens natur at de offentlige organer ikke kan henvende seg til den enkelte næringsutøver, men at henvendelsene alltid må gå til næringens organisasjon, som vurderer og løser de forskjellige ting på beste måte. Derfor er jeg av den oppfatning at uten en sterk organisasjon vil vi ikke ha mulighet til å bli hørt av disse organer Derfor ser jeg det som et fremtidsrettet perspektiv og det er vår store oppgave som næringsutøvere til en hver tid å styrke organisasjonen ved å delta aktivt i dens organer for dermed å beskytte oss selv og vår bransje.
B-K. : - Du nevnte fremtidsret-
tede perspektiver. Kan du si noe mer om ditt syn på det punktet når det gjelder Landsforeningen som i dag feirer 75 år?
Landvik: - Jeg er av den oppfatning at vi ennu bare er i begynnelsen av strukturutviklingen og at vi vil få en utvikling innen vår næring på de forskjellige områder som vil gi et helt annet bilde av næringen i fremtiden.
B-K .: - Hvilke tanker gjør du deg akkurat nu?
Landvik: - Jeg tenker spesielt på den fremtidige tekniske utvikling, markedsføringsproblemene, rekrutteringsspørsmålet og på arbeidskraftspørsmålet.
B-K.: - Vil du konkretisere litt mer tankene dine på disse forskjellige områder, f. eks. den tekniske utvikling, hva med den?
Landvik: - Jeg tenker da spesielt på den utvikling som har skjedd innenfor landets industri forøvrig. Ved hjelp av elektronikk, datamaskiner o. I. har dette medført en revolusjonerende endring og jeg kan ikke se noen annen løsning for vår bransje enn at vi også vil komme dit, med de konsekvenser det vil ha for den fremtidige struktur.
B-K .: - Hva med rekrutteringsspørsmålet?
Landvik: - Det er vel bare å beklage at vår næring ikke lenger er attraktiv for de unge. Jeg tror at de fleste unge i dag er så materialistisk innstillet at de hurtigst mulig vil ut å tjene mest mulig penger, bortsett fra de som fortsetter sin teoretiske utdannelse. Dette er et problem som ikke bare gjelder vår bransje, men det har etter hvert utkrystallisert en rekke mindre attraktive håndverksbransjer og vi må vel bare beklage at vår næring ikke er blant de bransjer som ungdommen ønsker å knytte seg til.
B-K.: - Hvilken utvikling ser du i spørsmålet om å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft til næringen?
Landvik: - Slik som forholdene utvikler seg, og det er vel ingen grunn til å anta at dette forhold vil endre seg noe vesentlig i den nærmeste fremtid. Jeg tenker da på den enorme utv i kling som vi vil få p. g. a. oljeeventyret i Nordsjøen og
JUBILEUMSÅRET
anleggsvirksomheten i forbindelse med den. Det vil bli en stadig hardere kamp om den nødvendige arbeidskraft, og flere og flere fra vår næ;ring vil søke seg over til arbeide innenfor denne sektor. Jeg ser våre muligheter til å konkurrere på lønninger for å være sterkt begrenset.
B-K. : .....- Bakermester Bjarne Landvik , hvordan tror du at forholdet vil utvikle seg når det gjelder våre mindre og mellomstore bedrifter kontra de større?
Landvik: - Jeg er av den oppfatning at de mindre bedrifter alltid vil ha sin plass i næringen, hvis de bare selv forstår å utnytte de muligheter som er tilstede. Skape gode håndverksmessige kvalitetsvarer, slå inn på et spekter som ikke egner seg for industriell fremstilling og som det i vårt velstandssamfunn alltid vil være kjøpere til. Ved siden av dette tilsier vår topografi at den lille baker vil komme til å eksistere rundt i vårt vidstrakte og tynt befolkede land.
B-K. : .....- Landvik, jeg h ører stadig at de mindre medlemmer av Landsforeningen beklager seg over over at Landsforeningen bare arbeider for de store. Jeg hører det motsatt fra de store, at vi bare arbeider for de små. Hva er sannheten?
Landvik: - Jeg har over 20 års erfaring i landsforeningsstyre og jeg har samarbeidet med utallige tillitsmen. Ikke en eneste gang har jeg hatt følelsen av at vi har prioritert den store eller den lille bedrift, men vi har alltid hatt bransjens totale ve og vel for øyet. Men det er vel klart at man rent følelsesmessig kan gi uttrykk for det syn, for det ligger i sakens natur at det oppstår problemer for den eller den annen som ikke er felles ut fra en bransjemessig vurdering. Det er ikke dermed sagt at vi har hatt for øye bestemte driftsformer og utviklingstendenser.
B-K.: .....- Markedsføringsproblemene har vel skapt store problemer innenfor denne bransje på samme måte som innen{ or våre øvrige håndverksbransjer?
Landvik: - Ja, p. g. a. den enorme tekniske utvikling som har skjedd i næringen har vi stort sett fått en
overkapasitet i våre bedrifter slik at man har vært villig til å markedsføre produktene ved å gi rabatter i ,mange forskjellige variasjoner. Dette har skapt en konkurranseform mange selvfølgelig har vanskelig for å akseptere.
B-K.: .....- Hvordan ser du på denne utvikling, bakermester Landvik, at konkurransen skjerpes p g. a rabatter?
Landvik: - Jeg er veldig betenkt på den utvikling vi nu er inne i. Jeg sitter med følelsen av at vi mister styringen på vår rabattgivning. Vi har etter hvert fått en mengde rabatter i forskjellige former som etter min oppfatning ikke tjener bransjen på sikt. Skal en rabatt ha sin berettigelse må det være ut fra en ren forretningsmessig vurdering, og ikke komme inn som et konkurransemessig salgsmoment. Jeg er redd for at vi etter hvert vil miste styringen og at hele vår pris- og rabattpolitikk blir styrt av de store mottagere av våre produkter. Jeg er av den oppfatning at vi må komme tilbake til den situasjon da vi selv kan styre vår prisfastsetting. Skal den nuværende situasjon fortsette er jeg redd for at bransjen vil komme inn i en unaturlig prisfastsetting, som vi ikke er tjent med. Bl. a. p. g. a. den store konkurranse som vi har fra hjemmebakingen bekrefte dette at hjemmebaksten vil øke i stadig sterkere grad, dersom prisen på våre produkter ikke følger en naturlig og riktig utvikling.
B-K. : .....- Dette var mange interessante tanker og vurderinger, men si til slutt noe om den store strukturanalyse som Lands{ oreningen har laget i stand og som skal presenteres den 19. november d.å. Hvilken hensikt har Landsforeningen med denne?
Landvik : - Etter mange års ønsker har vi nu fått gjennomført denne strukturanalyse som klarlegger vår situasjon i dag og også prøver å kaste et lys inn i de nærmeste års utvikling. Jeg tror vi har fått et materiale som vil kunne styrke den enkelte bedrift og næringen i deres fremtidige målsetting. Gjennom denne strukturanalyse har vi fått mange grundige utredninger på de forskjellige felt innen bransjen og
som vil være av en enorm betydning for den enkelte som vil gå inn i dette materiale og utnytte det i sin bedrift.
B-K .: .....- Er det noen spesielle viktige ting ved denne strukturanalyse som du vil understreke betydningen av?
Landvik: - Ja, jeg er veldig opptatt av Faktas forbrukerundersøkelse som gir oss en mengde opplysninger om, hvorledes forbrukerne ser på våre produkter og som må være av stor betydning for den enkelte baker i deres produksjon og markedsføringspolitikk. Ved hjelp av denne forbrukerundersøkelse kan vi bedre etterkomme forbrukernes ønsker
Regnskapsanalysen gir et tallmateriale som vil være av stor betydning for den enkelte bedriftseiers vurdering av sin egen bedrift i sammenligning med kollegenes regnskaper.
B-K. : .....- Bakermester Bjarne Landvik , du har selv i disse dager feiret dine 60 år og «Baker-Konditor» vil benytte anledningen til å gratulere deg med dette jubileum.
Du vil vel som formann i Landsforeningen benytte anledningen også til å si noen avslut,tende ord om Lands{ oreningen og det jubileum som denne organisasjonen skal feire den 19. november i år?
Landvik: - Jeg vil få lov til gi uttrykk for at årene som styremedlem og de siste 10 år som formann har vært en fantastisk tid. Den har gitt meg utrolig mye og i mitt samvær med kolleger over hele landet hra det gitt meg en rikdom som ikke kan uttrykkes i ord. Jeg vil ved denne anledning få lov til å takke alle landets baker- og konditormestre for den innsats som gjøres i egne bedrifter og for organisasjonen på alle plan for derved å bidra til det som er det vesentligste for oss nu og i fremtiden, en sterk levende organisasjon - og jeg håper at når vi nu feirer 7 5 års jubileum så er det bare en milepel og et springbrett for en enda større aktivitet i fremtiden. *
Velkommen til jubileet!
SVEIN FLESLAND
BKLF GRATULERER,
Stockholms Bageriidkareforening feiret 100-års jubileum den 24. september 1973. Ordfører i foreningen, bakermester John Soderlund, talte for jubilanten og ga i sin oversikt en rekke meget interessante opplysninger.
Han fortalte bl. a. at år 1873 var et urolig år. Bakeriarbeiderne var misfornøyd med sine arbeidsforhold og det var kanskje ikke så urimelig. En bakeriarbeider hadde frem til 1873 ikke mer enn tre frinetter for året. Ved jul, påske og pinse, og arbeidsdagen var meget lang. I mange bakerier mellom 18 og 22 timer pr. døgn. Bakeriarbeiderne i Stockholm innledet i midten av juli 1873 en streik og stillet benharde krav: En frinatt i uken og ikke noe bakeriarbeide før kl. 04.00 natt til mandag. Arbeiderne sto på sine krav og det tok bare noen få dager før
bakermestrene godkjente kravet.Det var i denne atmosfære at Stockholms Bageriidkareforening ble dannet. Man kan påstå at den ble innstiftet som et svar på streiken. Den 9. august for 100 år siden ble det holdt et konstituerende møte i « nye franska vertshuset» på Djurgården i Stockholm og foreningen var et faktum. Foreningens første ordfører ble Karl Wilhelm Schumacher, 33 år og yngst blant stifterne.
Etter ham har det vært en rekke meget dyktige formenn og foreningen kan i dag se tilbake på en meget rik og interessant utvikling. 1937 til 1938 var forøvrig et merkeår for Stockholmsforeningen Forskjellige forhold førte til at Stockholms Bageriidkareforening trådte ut av riksorganisasjonen. Foreningen ble gjenforenet i 1945.
Nuværende ordfører, bakermes-
ter John Soderlund tiltrådte i 1963 og har senere vært ordfører for foreningen. Ved sin side har han Borje Hjemt. De øvrige medlemmer av styret er Alf Eriksson, Rune Eriksson, Erik Jarvin, Hans Johnsson, Arne Andersson, Roma Kloster og Soneson. Ordfører Soderlund ga ellers en oversikt over den utvikling som har foregått i 100-året innenfor bransjen, og en rekke meget interessante ting ble nevnt
Etter formannens tale ble det en rekke hilsner fremført fra de øvrige bakerorganisasjoner, fra sideordnede arbeidsgiverorganisasjoner og fra en rekke leverandører. Et stort antall meget vakre og verdifulle gaver ble overrakt.
Selve festmøtet ble holdt i Grand Hotells vakre speilsal, og det var et meget feststemt og tallrikt publikum som lyttet til de fremførte taler
og den vakre musikk Jubileumsbanketten ble holdt i Grand Hotell Royals Vintertrcidgård. En vakrere ramme omkring et stort jubileum var det ikke mulig å få.
Baker- og Konditormestrenes Landsforenings formann, bakermester Bjarne Landvik hilste Stockholms Bageriidkareforening på vegne av de nordiske land og overrakte blomster. Under festmøtet tidligere på dagen ble Stockholms Bageriidkareforening fra Landsforeningen overrakt et meget vakkert tresnitt ( maleri) utført av maleren Espolin Johnson.
Samtidig med feiringen av 100års jubileet holdt Sveriges Bageriforbund sitt årsmøte. En rekke meget viktige saker ble her behandlet bl. a. forslaget om sammenslåing av Sveriges Konditorforening med Sveriges Bageriforening. forslaget ble
STOCKHOLMS Bakeriidkareforening
MED 100-ÅRSJUBILEET~
enstemmig godkjent, og sammenslutningen skjer fra 1. 1. 1974.
Under årsmøtet holdt også generaldirektør Gosta Bjerkmann, Statens Livsmedelverk en redegjørelse for kommende nyheter på næringsmiddelslovsområdet. Hans foredrag hadde tittelen Bagerierna och den offentlige livsmedel kontroll.
Generaldir. Bjerkmann ga en meget interessant innføring i en rekke problemer som den svenske bakerog konditornæring vil stå overfor i forbindelse med den nye lov for næringsmiddelkontroll. Kravene er meget strenge og for en rekke firmaer vil det uten tvil oppstå store problemer ved gjennomføring av lovens bestemmelser.
Etter generaldirektørens orientering ble det en meget interessant diskusjon om forskjellige spørsmål. Det er grunn til å anta at vi her i
Bildet ytterst til venstre Utsnitt av forsamlingen under Sveriges Bageriforbunds årsmøte
Bilde nr 2 fra venstre Farmannen i BKLF hilser og overleverer et bilde til Stockholms Bageriidkareforening i anledning 100 års jubileet
Bilde nr. 3 fra venstre
Ordforande i Stockholms Bageriidkareforening , bagermester John Soderlund , taler under festmøtet i Spegelsalen i Grand Hotell.
Bilde helt til høyre Styrebordet under årsmøteforhandlingene i Sveriges Bageriforbund
vårt land om noen få år vil bli stillet overfor de samme problemer som våre svenske kolleger har i dag. Det er derfor all grunn til å vurdere dette spørsmål allerede nu, slik at vi kan unngå de tunge tak som vil kunne komme på dette området SVEIN FLESLAND 0
Fabrilc.lc.eier
VÅRE LEVERANDØRER
Raanaas, Pals:
- DAGENS BAKERE OG KONDITORER
0
VIL HA STORE FORDELER AV A BENYTTE DE INDUSTRIELT FERDIGPRODUSERTE RÅVARER OG HJELPEMIDLER I SIN EGENPRODUKSJON!
I anledning NS PALS' nye produksjonsanlegg, har « Baker-Konditor » hatt en samtale med fabrikkeier Raanaas.
BK : A!S PALS har bygget nytt bygg på Billingstad Kan De gi «Baker-Konditor » noen opplysninger om det?
Raanaas: Bygget ligger på Billingstadsletta ved den gamle Drammensvei, ca. 15 km fra Oslo sentrum, i Asker kommune
Tomteområdet er totalt på 17.000 m2 innbefattet fabrikken og 3 tomannsboliger for de ansatte. 8.000 m2 av området er asfaltert til veier og parkeringsplasser.
Grunnflaten på fabrikkbygget er 40 X 60 m i 3 etasjer, dvs. 7.200 m 2 • Det er to industri-etasjer med 4,5 m takhøyde på tilsammen 5.000 m 2 , heri inkludert 900 m 3 kjøle- og dypfrysrom. Alt dette brukes av oss til produksjons- og lagerlokaler til våre produkter unntatt fettprodukter Det er avsatt plass til et helt nytt kaffebrenneri.
I 3. etasje er det ca. 2.400 m2 lokaler hvorav vi bl. a. bruker ca 500 m 2 til et hypermoderne prøvebakeri, kantine med stor døråpning til bakeriet. Her er det satt inn en skyve-foldedør, 9 meter bred. I bakeriet er det 2 bakebord med kjøl og dypfrys for oppbevaring av bakeprøver. Ved bakedemonstrasjoner åpnes foldedøren, og kantinen benyttes da som auditorium. Vi mener her at vi har løst 2 oppgaver på en rimelig og fornuftig måte, idet kantinen også brukes av de ansatte. Videre er det innredet et kontorlandskap, og resten skal brukes til forskjellige formål. l. og 2. etasje ligger i plan med bakken utenfor på hver sin side av bygget, slik at man får innkjøring både til 1. og 2. etasje All innlessing skjer ved at trucker henter pallene på lasteplanet og bringer varene direkte på plass i oppstilte reoler inne i bygget og omvendt ved
Fabrikkeier
utl.essing. Dette tror vi er den avgjort mest rasjonelle måte å få utført disse arbeidsoppgaver på.
Fabrikasjonen av margarin og andre fettstoffer fortsetter i Pilestredet 75 c, hvor også kontor og hovedadministrasjon fortsatt vil være. Det kan kanskje virke tungvint med margarinfabrikk i Oslo og resten på Billingstad. Jeg har derfor lyst til å gjøre oppmerksom på at vår 17tonns lastebil tar de bestilte fettvarer til Billingstad for utekspedering til våre utenbys Jagere sammen med varene fra Billingstad. Bilen tar i retur alle varer produsert på Billingstad og som skal til våre kunder i Stor-Oslo. Dermed mener vi å ha løst denne sak temmelig rasjonelt
BK : Hvorfor dette bygget?
Raanaas: Vår omsetning har økt jevnt og sikkert gjennom 25 år, og til tross for stadige utvidelser i Rosenborgkomplekset måtte vi gå til en radikal utvidelse for å få en rasjonell produksjon og en rasjonell inn- og utekspedering av varer.
Når vi tok en så stor investering,
er det fordi vi etter erfaring i utlandet er overbevist om at bakerne kommer til å gå over til å bruke produkter som er mest mulig bearbeidet og som inneholder flest mulige av de forskjellige råstoffer. Bakernes arbeid blir derved mer rasjonelt og økonomisk. Såvel bakerne som vi er oppmerksom på at arbeidskraften kommer til å koste mer og mer for hvert år og at det blir stadig vanskeligere å få tak i faglært arbeidskraft.
BK : Det sies at halvfabrikata ikke gir like gode produkter som dem bakeren fremstiller på basis av de rene naturprodukter. Hva mener Raanaas om det?
Raanaas: Det tror jeg bestemt ikke er riktig. Vi fremstiller f. eks. våre bakemasser av bare 100 ¾ rene råstoffer garantert uten tilsetning av kunstige aromaer. Prinsipielt produserer vi bakemasser på samme måte som de svenske, danske og tyske råstoffprodusenter gjør. Disse har imidlertid for å rasjonalisere sin produksjon vesentlig færre typer
Raanaas ved en fardelingstavle i PALS' nye fabrikk
B spesialisten i krydder
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. -
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også e tter Deres egen resept - i aroma-tette
porsjonspakninger
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S
bakemasser slik at bakerne selv må blande opp Med vårt store utvalg trodde vi at vi hadde imøtekommet bakerne lenger enn tilfellet er i de nevnte land Jeg har dekning for å si at det i Sverige neppe finnes en baker som selv lager sine bakemasser. Vi leverer i stor utstrekning i låneemballasje, slik at varen ikke blir belastet med emballasjeomkostninger.
BK : E r det noe be v is for at de t blir lik e g od t s om d e t s om h å n dve rk ere n la ge r selv, f. e k s. kran seka ke m asse?
Raanaas : Vi mener faktisk at det blir bedre. Vår jevne røsting av massene med automatisk varsling når massen er på den temperatur som ønskes bør gi våre produkter bedre kvalitet enn i et bakeri som ikke har den samme utrustning. Dette er bare en liten detalj , men hele vårt produksjonsutstyr er det nyeste og beste på området.
BK : Det p ås t åe s at e n m asse la get i min d re men g d e r bli r b ed re
stilte produkter er like gode - mer rasjonelle , og derved billigere for bakeren å bruke
Som eksempel kan vi nevne at vår danske konditormester RaaeOlsen kom fra kondito r iet Hogvakten AB i Helsingborg, ett av Sveriges mest kvalitetsbevisste konditorier, hvor det sto 8 svenner og bakte til firmaets ene serveringssted, og de brukte bare ferdiglagede masser.
Jeg tror det er riktig at håndverkeren skal lage bakverket og bruke verkstedets maskiner til dette formål , og ikke bruke tiden t i l å lage råstoffer
BK : Hvilke an d re tin g er det i fabrikken på Billin gs ta ds l e tta s om e r a v spesiell inte re s se å nevne av ves entlige tin g for bak er- o g kond itorn æ rin g en ?
Raanaas: Vi har anskaffet de nyeste typer blandemaskiner for pulverprodukter med helautomatisk produksjons- og avtappingsanlegg Videre har vi investert veldig mye penger i et helautomatisk sukkerfordelingsanlegg til de forskjellige pro-
e nn e n ma sse s om produ seres k ans kj e i t o nn evis?
Raanaas: Det tror jeg ikke er riktig. Om vi lager 1 kg eller 2 tonn av en masse - så kan vi garantere at kvaliteten er like god gjennom hele produksjonen. Mengden har ingen betydning. Jeg kan også nevne at svenske konditorier med et stort utvai 1 av konditorvarer, og hvor konditoryrket er i sterk fremgang, bare bruker ferdiglagede masser til alle formål. Det bør være et bevis på at ferdige fabrikkfrem-
duksjonssteder. Man trykker bare på en knapp og får riktig vektmengde sukker tilført de respektive produksjonsmaskiner Dette gir en ytterst rasjonell og sikker tilførsel av de store sukkermengder vi bruker
BK : E r de ny e m as kin e n e bed re e nn de s om bruk es i dag , og g ir de bed re produkt er?
Raanaas : Med de nye mixere av siste type som vi har anskaffet, får man en 100 % effektiv fordeling
av de enkelte råstoffer som blandes sammen
Når vi satset så mye på dette, så er det fordi vi tror at fremtiden ligger i at vi som råstoffleverandør skaffer bakerne et mest mulig foredlet produkt, slik at bakeren skal flsette færrest mulige råstoffer. Som eksempel på et slikt produkt kan jeg nevne vårt p r odukt En - ToTre, for bunner og rulader, som bare skal tilsettes egg og vann, og det aller nyeste på området, vårt produkt Orkide, til samme formål, hvor man bare tilsetter vann.
BK : H v a an se r De for å være den v ikti gs te hen s ikt med dette nye bedr ifts by gg et?
Raanaas : Vi har investert i en topp-moderne bedrift og har 2 formål med den :
1. at bakerens/ konditorens produkter skal bli av førsteklasses kvalitet.
2. at bakeren / kond i toren skal tjene penger ved å kunne fremstille sine produkter enkelt, rimelig og rasjonelt.
Hvis vi ikke klarer å løse denne oppgaven, så har ikke vi oppnådd vår hensikt med denne bygningen og dette maskineri
BK : Kan v i altså n å ve nte enda bed re s er vice fra A ! S PALS ?
Raanaas : Vårt leveringsopplegg tror jeg er meget bra, idet vi kjører ukentlige eller 14-daglige, i enkelte tilfeller hver 3. uke, regelmessige ruter fra Mandal t.o.m. Namsos fra 17 forskjellige lagre som hver uke får ny-produserte varer På grunn av at nesten alle våre representanter har dette som eneste levevei og at vi praktisk talt aldri har fått noen oppsigelse fra en PALS-representant, har disse ervervet seg et utstrakt kjennskap til våre produkter, og de kan derfor gi adskillige tips til våre kunder om bruken av disse
Vi har også gjennom de 25 år v i har drevet sendt ut et utall resepter og produksjonsanvisninger, så også her tror vi det ytes en god service Vi har likevel nu lagt grunnlag for enda bedre produkter og da « alle ting kan gjøres bedre » , vil vi i tiden fremover stad i g forsøke å bedre vår service på de forskjellige områder. Her vil jeg nevne at v i har anlagt et moderne prøve- og kontrollbakeri, hvor alle inn- og utgående
Utsnitt fra kantinen o g prøvebakeriet i den nye fabrikk
SETT BRØDET I SENTRUM
ERNÆRINGSEKSPERTENE TILRÅR ØKT FORBRUK AV MEL OG BRØD
- noen argumenter som bakeren kan ha nytte av i sin egen reklame
NORSK KOST INNEHOLDER
for mange kalorier fra fett og sukker
- for lite jern
- for snaut med 8 - vitaminer
HVORFOR REDUSERE PÅ FETTKALORIENE?
Fordi det er antatt å være sammenheng mellom kostens fettinnhold og hyppigheten av hjerteinfarkt. I tillegg anbefales det å øke inntaket av flerumettet fett.
MEL OG BRØD
AV KALORIENE I NORSK KOST KOMMER
ca. 12 ¾ fra protein
» 40-43 ¾ » fett
» 45-48 ¾ » karbohydrat
ERNÆRINGSEKSPERTENE TILRÅR
at ca. 30 prosent av kaloriene kommer fra fett. Nedgangen i fettkalorier bør erstattes med karbohydratkalorier.
- inneholder lite fett men skaffer likevel en vesentlig del av vår forsyning av flerumettet fett.
- er en av våre viktigste kilder for jern
- er vår viktigste kilde for B-vitaminer
DE NORSKE HANDELSMØLLER
Veien for rasionell og økonomisk produksion
Olle Ohlsson, Falun:
Prince-Tårta och Nottryffel
PRINCE-TARTA
På en bakad mazarinkapsel strykes chakladtryffel 7 cm. tjackt. Kyles. Ovanpå smalt nottryffel som strykes lunt. Kommas. Kapseln de l as till 72 tårtor och strykes med choklad i kanterna. Kan aven delas till bit.
NOTTRYFFEL
750 g aggvita
750 g florsocker
Vi spas
1650 g rostade, rivna natter
1500 g florsocker
270 g kakaopulver
270 g vaniljsocker
Meleras i varsamt, lagr:ies upp med spritsstrut och slat tyll 72 mm. Bokas i 190° och oppet spjall. Sattes somman med mandeHryffel.
Får ej bokas for hårt, skall vara sega.
Foto Konditorn
Migg Sporndly:
Alexander - gammal fin tårta, lever upp 0 pa nytt
På grund av att den relativt tunga massen ej flyter ut vid bakningen ar det bast att spritsa, så jaimnt som mojligt, sedan stryker man massen sleit.
Aprikossyl~en strykes tamligen rikligt over hela tårton
Vit marsipan kavles 2 mm tjock, skares i smala remser och lagges på tårton som bilden v1sar. På samme satt, men i gren marsipan, lagges en kant runt hela tårton. Bast ar konserve rad ananas. Sylta forst latt och kor genom en kottkvarn. Blanda så upp med 1/ 3 steinende pektingele. Sylten blir då mindre sot an om man t ex. blander fordig onanassylt på
Bara namnet
finns kvar
Det borjar bli svårare for varje år som går att kanna igen gamla valkanda tårfor i kaksverige. Sedan varuhus och korvkonditorier har etabierat sig och tagit hand om en stor del av yrket har det blivit nastan omojligt att kanna igen namnkunniga tårtor.
Med andra ord ar det enbart namnen som ar kvar medan tårton helt har bytt karaktar i både utseende och smak.
De som tror på en renassans av vårt arovordiga yrke kan varmt rekommenderas att toga vara på gamla namn-
kunnige recept. Tiden ar kanske inte så avlagsen då efterfrågan på »akta kakor » åter kan bli aktuell. Alla vet vi ju hur latt det ar i dag att de mest bortglomda saker och ting kan bli riktigl i »stolen» som dagens vokabular lyder.
Alexandertårta kan vara en vardig representant på numera forfuskede beromda gamla recept. Har duger det ej med mix och pulver, med vatten etc, utan skall det vara en Alexandertårta så skall den vara tung, hållbar i några veckor och av ypperste kvalitet!
Alexandertårta ar den idealiska sommartårtan, god till kaffe, vin och lask, passer på festborde,t och sommardukning kanske direkt på grosplanen. Men givetvis saljs den lika bra året om.
Gamla fina bakverk som A lexa,ndertå ria kraver att man iakttager » gamla » krav på hog kvalitet. Denna leiekra tårta kan bli sliskig och oversot med fei sylt, marsipan och fyllning.
Arbetsbeskrivning
Mandelmordeg kavles till 2 mm tjocklek, naggas och lagges i en tårtring eller lårtform med papper i bolten. Man fodrar med deg anda upp till tådringens kant. Ett mycket lunt lager hallonsylt strykes på mordegsbotten 400 g mandelmassa loses med 4 agg och rores tamligen luftigt. Massen strykes l cm tjockt och helt plant i ringen Bokas vid l 90°C.
Nor tårton kallnot aprikoteras den. Marsipan kavles till l mm tjooklek och skares i c:a 8 mm breda band, som vrides till spiraler och lagges på tårton. Gron marsipan lagges på samma satt runt tårton. De fyrkantiga fallen fylles vaxelvis med ett lunt lager ananassylt och vinbarsgele, spritsas på med strut.
angivet vis. Under alla forhå!lande,n 0 cir det ~tt reik?mmendera att 6.landa_ i P.ektin~ele och smak; sotta sylten med citronsyra sa den far en frisk syrlig smak. Den roda vinbarsgelen blandes pa samma satt med pektingelen. Båda sylterna spritsas i rutorna vaxelvis
Olle Ohlsson, Falun:
J{ppeltårta och Champagnekorkar
CHAMPAGNEKORKAR
2000 g mandelmassa
200 g krossade, rostade netter
200 g apelsinskal
Rullas upp på plåt, kyles, doppas både mork och ljus choklad.
~PPELTARTA
2000 g margarin
2000 g socker
2200 g mjol
90 g bakpulver
100 g vaniljsocker 2 liter agg
Kores 5 minuter på 2:ans vaxel och 2 minuter på 3:ons. Tunn mordegsplotta, tunt lager ov fyllningen, sedan cipplen och kanel. Resten av fyllningen strykes over. Rocker till 20 tårtor, 20 cm ø.
Foto Konditorn
varer kontrolleres. Dette bør være den beste garanti og et skritt i retning av bedre service-mulighet Jeg vil derfor svare et ubetinget ja på dette spørsmål.
BK : Kan bakeren nu komme til A ! S PALS med sine produksjons~ problemer?
Raanaas: Vi har gjennom årene hatt daglige henvendelser om produksjonsproblemer i bakerier og konditorier Vårt nye prøvebakeri er lagt til rette for å kunne yte ennu bedre service på dette området, og alle er hjertelig velkommen hit med sine problemer. Slike henvendelser bes fortsatt rettet til hoved kontoret Pilestredet 75 c.
BK: Hva mener De om prisut ~ viklingen på A!S PALS sine va~ rer?
Raanaas: Siden siste verdenskrig har vi aldri hatt en situasjon som den vi har gjennomlevd det siste året. Innkjøpsprisen f.eks. på rosiner er nær 4-doblet. Når dette skrives kan rosiner ikke kjøpes for penger, slik at vi er nødt til å bli periodevis utsolgt. En prisstigning det siste år på det dobbelte til tredobbelte for en lang rekke av våre råstoffer er en kjensgjerning Vi må kjøpe til en vanvittig spekulasjonspris som en dag vil påføre oss store tap. Dette er de foreliggende kjensgjerninger om råstoffmarkedet i dag. - Med hensyn til våre egne omkostninger, har vi takket være vår bevisste politikk om å øke omsetningen minimum 10 ¾ pr. år kunnet skaffe våre representanter en jevn lønnsøkning uten forhøyelse av provisjonen. Vi kan faktisk si at vi nesten ikke har lagt på provisjonssatsene til våre representanter i hele etterkrigsperioden, til tross for at de holder biler, lager og det hele. Dette må vel sies å være temmelig enestående. På grunn av denne økning i salget har vi også bare regnet ubetydelige økninger i våre produksjonsomkostninger. De totale generalomkostninger hos oss er faktisk nær sagt ikke øket siden frigjøringen, ( helt utrolig, men dog sant), men når råstoffene svinger som foran nevnt, så må jo prisen på ferdigproduktene også svinge voldsomt.
Til slutt kan jeg ikke holde tilbake å gjøre oppmerksom på at det var vår bedrift som i sin tid fikk forandret margarinloven slik at ba-
Utsnitt fra et av de nye lyse fabrikklokalene kefettblandinger ble tillatt produsert i Norge. 40 ¾ av bakernes forbruk av fettstoffer tas i dag ut i form av bakefettblandinger, til tross for at de bare brukes til gjærbakverk Dette har vært en innsparelse på mer enn 1 mill. kroner pr. år i forhold til bruk av margarin, samtidig som man oppnår bedre kvalitet på gjærbakverket
Nå går vi i margarinfabrikken videre med Shortening - Brødforbedrere - som jo for lengst har slått gjennom ikke bare i Amerika, men også i hele Europa. Disse produkter gir et saftig og holdbart bakverk, og som bidrar til at det nybakte brød holder seg lenger ferskt. *
« Baker-Konditor » takker fabrikkeier Raanaas for samtalen Ved en omvisning i bedriften fikk vi tilfulle bekreftet at A/S PALS her har tatt et kjempeskritt fremover Det nye industribygg gir inntrykk av en
meget grundig planlegging, og det er ikke spart på noe for å oppnå den best mulige produksjon. Under sin omvisning pekte fabrikkeier Raanaas på 3 forskjellige nøkkelpunkter i bedriften. Han kalte dem for bedriftens 3 hjerter
« Baker-Konditor » vil for sin del legge til at i så fall er det 4 hjerter i bedriften og det fjerde er fabrikkeier Raanaas. Hans innsats i forbindelse med det nye bedriftsanlegg har vært enorm.
Fabrikkeier Raanaas vil imidlertid understreke at resultatet bygger på en helhjertet og samlet innsats fra alle de ansatte i bedriften.
« Baker-Konditor » gratulerer A / S PALS og ønsker firmaet tillykke med det nye produksjonsanlegg.
Den norske baker og konditor er her blitt beriket med et anlegg som vil bli til uvurderlig gagn for næringen.
SVEIN FLESLAND
Bildet vise r den praktiske ordning med prøvebakeri og kant i ne på samme sted ( Kan avdeles med skyvedør).
Hvilken annen komfyr har 6 slike fordeler?
1. Kvadratiske plater
2. Stor kapasitet på liten plass (80 x 80 cm)
3. Rustfri utførelse
4. Rustfri stekeovn m/termostatstyrt over- og undervarme
5. 7-trinns brytere
6. Regulerbare ben Effekt: 3000 watt pr. plate og 4000 watt i stekeovnen. Denne nye Electrolux-stoltheten er produsert i Norge Leveres også uten stekeovn. De vil høre mye om den i tiden som kommer. Kontakt oss for nærmere opplysninger.
Nyhet: Kafeteria-systemet som utelukkende består av nyheter.
Et kafeteria-system skal være fleksibelt fra A til Å. Hittil er det ingen systemer som har vært det. Det skal også utnytte gastronorm-prinsippene fullt ut. Hittil er det ingen som har gjort det heller Montasjen skal kunne gjøres på et par timer Og brukeren skal kunne bygge om systemet etterhvert som behovet forandrer seg Gjerne på noen timers varsel. Vi satte oss en ide i hodet i slutten av 60-årene. Vi skal lage et slikt kafeteria-system Og vi skal gi varene bedre eksponer-
ing enn på noen andre kafeteriadisker. Vi skal kort sagt bygge opp et helt nytt system. Det er ferdig nå - vi har løst hvert eneste problem på listen vår Pluss noen til.
Våre konsulenter brenner etter å vise Dem alle nyhetene. Ring, skriv eller l<om innom
rJi ELECTROLUX INDUSTRIER A/S
Drammensvn 154,Skøyen,Oslo2. Telefon 55 52 80. Kr
PLAKAT
VET DU HVA EN PRISNEDSETTELSE INNEBÆRER I FORM AV ØKET ARBEIDE?
I siste nummer av KØFF-bladet har vi tillatt oss å sakse følgende vedrørende prisnedsettelse, temaet er meget aktuelt for vår bransje og her er hva KØFF-bladet sier:
En prisnedsettelse leder vanligvis til øket salg. Spørsmålet er imidlertid: «Hvor mye mer må du selge av en vare til nedsatt pris for i det minste å komme ut med en uforandret bruttofortjeneste (teoretisk) i kroner?».
Eksempel: lalle tall eksklusive moms)
En vare koster kr. 1,45 i innkjøp og vanligvis selges for kr. 1,95, settes ned til kr. 1,75. Det normale salg i en periode er 30 enheter av varen. Hvor stort må salget være etter nedsettelsen for at du skal oppnå samme bruttofortjeneste i kr?
Beregning:
«Normalt salg» x «normal bruttofortjeneste» = 30 x kr. 0,50 = kr. 15,-.
Tidligere bruttofortjeneste i kr. «Ny» bruttofortjeneste pr. enhet 15,- = 0130 = 50 enheter
Salget må derfor økes fra 30 til 50 enheter for at den inntjente bruttofortjenesten på denne vare skal være uforandret beløpsmessig.
OBS!
Det primære med en prisnedsettelse er ikke alltid å beholde samme bruttofortjeneste i kroner på den nedsatte vare. Hensikten er som of test å øke omsetningen for forretningen totalt gjennom en økt kundetilstrømming . Å kalkulere en slik totaleffekt er komplisert, slik at vi ser bort fra dette denne gangen.
~dcllCI BRøoKutnR
Flere og flere kiøper nå ferdig
• oppskåret brød. Med en DELTA brødkutter kan kunden selv velge hvilket brød som passer og så få det skåret med en gang.
SYNES DE IKKE DETTE VAR NOE FOR DERES UTSALG?
DELTA brødkutter skiærer brød på 40 cm. lengde og 11 mm. skiver i en operasion. - Kan også leveres for 50 cm. lengde og tykkelser fra 8-15 mm.
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for
bakerier
og konditorier
SVINN
INNKJØPS· VERDI INKL MOMS KR.
VET DU HVA UTSALGSPRISENE DINE BESTÅR AV?
La oss ta et eksempel (alle tall ekskl. moms.>:
Du kjøper brød fra et bakeri for 195 kroner. Ifølge utsalgsprisene skal dette brødet selges for 260 kroner. Ved kontroll viser det seg imidlertid at det oppnådde salg ble 255 kroner.
Vi skal vise hvorledes vi finner fram til de størrelser vi definerte foran.
• SLIK BEREGNER DU DEN TEORETISKE BRUTTOFORTJENESTEN
Den er altså definert som forskjellen mellom den teoretiske salgsverdi og innkjøpsverdien, dvs. kr. 260 - kr. 195 = kr. 65.
I prosent utgjør den teoretisk bruttofortj. i kr. X 100% teoretisk salgsverdi
•••• OG DEN OPPNÅDDE BRUTTOFORTJENESTEN
Det er forskjellen mellom den oppnådde salgsverdi og innkjøpsverdien, dvs. kr. 255 - kr. 195 = kr. 60.
I prosent utgjør den bruttofortjeneste i kr. X 100 % oppnådd salgsverdi
BRUTTOFORTJENESTEN SKAL DEKKE MEGET!
Konditoriets eller bakeriets bruttofortjeneste skal først dekke alle omkostningene, f. eks. lønninger inkl. sosiale tillegg, husleie, renter, avskrivninger og andre driftsomkostninger i form av emballasje, reklame, porto, telefon, varebil m.m.
Brutto[ ortjenesten skal videre gi en nettofortjeneste slik at muligheten for vekst i firmaet er tilstede. 0
•••• OG SVINNET
Det er forskjellen mellom den teoretiske og den oppnådde salgsverdi, dvs. kr. 260 - kr 255 = kr. 5
I prosent utgjør svinnet svinnet i kr. X 100% teoretisk salgsverdi
• AVANSE-%
Det gjennomsnittlige påslag som er benyttet for brødet finnes ved å se den teoretiske bruttofortjeneste prosent av innkjøpsverdien, dvs.
VET DU HVA
LANGVARIGE PRISNEDSETTELSER KOSTER?
I vanskelige konkurransesituasjoner benyttes ofte faste prisnedsettelser på enkelte vanlige dagligvarer. Benyttes denne form for priskonkurranse er det helt vesentlig at man hør klart for seg den innvirkning dette vil få på forretningens totale bruttofortjeneste.
La oss som eksempel se virkningen for en dagligvareforretning med en omsetning på 2 millioner dersom følgende 3 varer settes ned i pris :
1. Kaffe, 1/4 kg pakke fra kr. 5,00 til kr. 4,50.
2. Kylling, dypfryst fra kr. 13,00 til kr. 11,75.
3. Brød fra kr. 2, 10 til kr. 1,95.
SE DE 3 RAMMENE!
De 3 prisnedsatte varer reduserer altså bruttofortjenesten med 0,64 % eller med kr. 12.750.
Verdt å tenke over - eller hva ?
TUR TIL KIEL, HAMBURG OG OSNABRUCK
BKLF tar sikte på å arrangere tur til Tyskland i første halvdel av januar 197 4. Vår studietur til Danmark i januar 1973 ble en ubetinget suksess og i første halvdel av 1974 arrangeres en ny studietur ag denne gang til Tyskland.
Hensikten med denne studietur er å se på innredningsutstyr i tyske konditorier.
Mottoet for turen er MILJØ. Turen vil sannsynligvis starte 13. januar 1974 med JahreLine til Kiel. Der vil man bese en til to tyske konditorier. Derfra går ferden med buss til Osnabruck, en stor lysk fabrikk som produserer butikkinnredningsulslyr. I Osnabruck er vi fabrikkens gjester. Det vil bli mottagelse i Fredssalen i Osnabruck Rådhus ved overborgermesteren. Osnabrucks forskjellige aviser vil være representert med journalister. Det vil bli arrangert en tur for å se på de severdigheter som er i byen Om kvelden vil del bli fest sammen med tyske baker- ag konditor-kollegaer, og ellers håndverksmestere i Osnabruck. Tirsdag 15. januar går turen tilbake til Hamburg hvor man vil se på el par konditorier. Det blir overnatting i Hamburg og med tilbakereise til Kiel onsdag 16. januar og tilbakekomst med Jahre-Line til Oslo torsdag 17. januar 1974.
Alle medlemmer av Landsforeningen og BKS vil bli innbudt til å delta. Vi kan love en meget interessant studietur og håper p6 tallrik tilslutning.
SEKRETARIATET 0
Slik regner du : Vare
Salg ved omkostning ved solgte ordinær pris nedsatt pris prisnedsettelsen enheter i kr. i kr. i kr.
Gjennomsnittlig nedsettelse i % :
Reduksjon i bruttofortjeneste i %
NÅ ER DET GODE TIDER
-HVA OM SÅR?
Du får 250.000 kroner hvis du starter sparingen idag
Kreditkassens «pante-sparelån» er et godt eksempel på den sterke konkurranse forretningsbankene imellom - et utslag av privat initiativ som eventuelle «samfunnseiede forretningsbanker» neppe hadde umaket seg med å fremlegge.
Det nye ved «pante-sparelånet» er at det gir spareren rett til å oppnå et 1. prioritets pantelån på boligen for halvparten av det lån Kredittkassen yter - et lån som er det 4-dobbelte av sparebeløpet over 5 år.
Reguleringspolitikken med kredittrestriksjoner og rentebestemmelser har ført til at det i dag er nærmest umulig for en vanlig lønnsmottager å få lån mot 1. prioritet pant. Banker og forsikringsselskaper anser det som en tapsforretning å låne ut pen-
ger til 6 ¼ med avdrag over 20 år i dagens inflasjons-Norge. Det er denne barriere Kredittkassen nå bryter ved å koble inn de fordeler banken har av 5-års sparekontrakter - en utvikling av prinsippet om at sparing gir lånerett. 50.000 kroner på 5 år eller 10.000 hvert år, er det som banken krever oppsport innen man ber om/får utbetalt kr. 250.000 til egen selveierbolig eller leilighet.
Å spare nærmere 1000 kroner pr. måned, er meget vil kanskje noen si.
Snarere tvert i mot, vi må slutte å bruke opp hver uke eller månedslønn til klær, mat, ny bil og fargeTV og dermed sikres fremtidige boligønsker. Det går an å omprioritere sitt forbruk.
Lykke til!
RAPPORT
Fra yrkesskolelærernes eget fagblad « YRKE» har vi f å:t lov til å «stjele» denne interessante rapport fra Tromsø. Forfatteren er ingen ringere enn [( ranes Conditori's egen Kaare Krane. Hans families konditori er vel for alltid udødeliggjort av Cora Sandel og hennes bøker.
ET HÅNDVERK
I "SÆRKLASSE"
AV FAGLÆRER KAARE KRANE, TROMSØ YRKESSKOLE
Tromsø Yrkesskole er fra en meget beskjeden start i tyskerbrakke midt i 50-årene, etterhånden vokst til en stor skole. Det er den jo forsåvidt ikke alene om i dette landet. Men denne skolen er i alle fall i Nord-Norge kjent for å ha sjeldne tilbud, altså klasser noe utenom det vanlige. Vi har til og med linjer vi er alene om på landsbasis. [n slik klasse er vår videregående klasse for konditorer.
I 1960 flyttet Tromsø Yrkesskole ut av brakkene og inn i et nyanlegg. som bl. a. også inneholdt et bakeri. Dette med bakeri var nokså nytt. Det var bare Gjøvik som fra før hadde grunnopplæring for bakere og konditorer. Men i 1960 kom det en forandring, idet både Fredrikstad og Tromsø startet opp med denne opplæringen. Siden den tid er det kommet flere: Sander, Kristiansand, Stavanger og til slutt Oslo, slik at det f.t. er 7 skoler med dette tilbudet.
Vi startet opp med 8 elever, derav l pike.
GODT FORSLAG PÅ LOKALPLAN STOPPET I DEPARTEMENTET !
Vi hadde god kontakt med K + Blinjens yrkesutvalg, og det gikk ikke lenge før vi begynte å tenke på å komme videre. Vi hadde startet med en grunnopplæring felles for både bakere og konditorer, men det viste seg snart at det var et stort behov for konditorer i landsdelen. Velstandsutviklingen har kanskje vært mere markert i de nordligste fylkene enn i resten av landet, og med større kjøpekraft meldte også kravet seg om fagfolk. Det er ikke så svært mange bedrifter som kan påta seg
opplæring i konditorfaget, og det var naturlig at yrkesskolen kom inn i bildet. Vi satte opp et forslag om en full fagutdanning i kombinasjon med opplæring i bedrift, slik at yrkesskolen ga grunnopplæringen og det siste (tredje) året med svenneprøve, mens en av skolen godkjent bedrift skulle stå for det mellomliggende året. Etter en modningstid på nesten 2 år i departement og riksyrkesutvalg, fikk vi avslag. Noen grunn til avslaget var ikke så lett å finne. Men vi kunne sette i gang en ordniær videregående klasse for konditorer. Og det ble da til det. Høsten 1966 startet denne undervisningen, som et forsøk. Den har fortsatt hvert år siden - stadig som forsøk.
Vi har flere ganger villet ta opp videregående undervisning for bakere også, event. veksle med konditorer, men det har aldri meldt seg tilstrekkelig antall interesserte. Det kan kanskje synes underlig, at det akkurat her «nord for folkeskikken» skulle oppstå en såvidt sjelden fugl innen verkstedskolen. Men forklaringen ligger nær: uvanlig stort behov og små muligheter for annen opplæring.
Elevene kommer naturlig nok mest fra landsdelen, men vi har hatt noen fra andre strøk også: Trøndelag, Møre, Østfold.
Det er blitt mere og mere alminnelig at elevene fra grunnopplæringen søker seg direkte over i videregående, men noen ønsker å jobbe et år i mellom. Dette siste anser vi for å være det beste, og noen bedrifter har også tatt våre førsteklassinger inn i lære med kontraktbestemmelse om at det tredje året av læretiden skal tas på skolen, og at
svenneprøven skal avlegges her.Hvert år har vi noen som avlegger svenneprøven i konditorfaget hos oss.
Det geografiske dekningsområdet er Nordland, Troms og Finnmark fylker, og det begynner nu så smått å bli spredning ut over hele dette området. Vi finner våre tidligere elever, delvis som mestre allerede, fra Kirkenes til Brønnøysund.
STORT KVINNELIG INNSLAG
Kjønnsfordelingen har vært noe ujevn: ett år ingen piker, siste år 5 piker og 2 gutter, ellers 2-3 piker. 3 av pikene har avlagt svenneprøve, men ellers må det innrømmes at det er større frafall blant pikene enn blant guttene. Det er noe vanskelig å få eksakte opplysninger om forløpet av utdannelsen etter skoletiden.
Ved en fortløpende to-årig skoleutdannelse, har det også vært noen problemer med å få bedriftene interessert i å påta seg den videre og fullstendige læretiden, og da med den begrunnelse at tiden som gjensto var for kort til at de ville påta seg ansvaret for svenneprøven. Lærling på kontrakt vil ha 14. mnd. igjen etter 2 års yrkesskole. En og annen bedrift tar opplæringen alvorlig, men jeg har inntrykk av at det stort sett er heller smått bevendt med virkelig læring i bedriftene. Produksjonsprogrammet i bedriftene er nok også lite i samsvær med svenneprøvekravene.
Vi har nu drevet denne konditorklassen såpass lenge, at det kanskje kunne være på tide å se på resultatet. Bare synd at vi er alene, og ikke har sammenligningsgrunnlag med andre skoler.
Forts. side 385
JULEN 1973
GOROESKER, KRUMKAKEBOKSER, FOLIEFORMER MED BLISTERLOKK, CELLULOSEFILMPOSER MED JULEMOTIV, ALLE SORTER KLARE PVC-BOKSER OG ESKER, JULEKNALL, JULENISSER, GOD JUL-OBLATER ETC.
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 2042 63
Med ROPAL i brødet er De garantert mot trådtrekk
Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger. 100 ¾ effektivt med liten tilsetning.
HRNEE) CORNELIUSSEN S
ja, riktig!
A·S VOPA DRAMMEN
i emballasjens tjeneste
Våre fagområder: Bæreposer i plast , plastposer for pakking av brød , lomper, lefser, boller etc., etter kengurusystemet (pakker ca.1200 brød i timen)
Ulvenvn. 92, Økern , Oslo 5, Telefon 67 87 81 - Telex 16779. "Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
TRE VEKTGRUPPER FOR BRØD
BERGEN
Hvor mye skal et brød veie?
Det er kan hende fortsatt en utbredt oppfatning at svaret kort og godt er ett kilo. Det trodde i hvert fall en leser som har henvendt seg til «Bergens Tidende» og hevdet at brødvekten ikke kan være som den egentlig skal være når man får langebrød, kneippbrød og wittenberger som bare veier 600-700 gr.
Teknisk direktør Rolf Botheim hos Ditlef Mortens A/5 finner det naturlig, på bakgrunn av prisjusteringen på brødvarer nylig, at oppmerksomheten rettes mot hva brødet veier.
Men det stemmer nok ikke at et hvert helt brød skal veie et kilo. 1040 gram, for å være helt eksakt, er en av flere godkjente vektgrupper for brød Den var vanlig tidligere for såkalt husholdningsbrød, men er i dag mindre aktuell.
Forts. fra side 383 0 ET HANDVERK
I "SJERKLASSE
TROMSØ FULLT PÅ HØYDE MED
KONTINENTAL STANDARD
Sommeren 1970 besøkte jeg en rekke skoler i Tyskland, Østerrike, Italia (Tyrol I og Schweiz, for å få innblikk i drift og utvikling på dette fagområde. Etter min mening ligger både pensum, undervisning og utstyr hos oss fullt på høyde med det jeg fant på kontinentet.
Det var påfallende at konditorene jeg traff, både lærere og andre innen yrket, aldri ga uttrykk for noen engstelse for konditorfagets fremtid som håndverk - industrialiseringen virket ikke som noe spøkelse. Nu har jo håndverket en mye sterkere posisjon både i samfunn og i folks bevissthet i Mellom-Europa enn her nord, og det virker selvsagt inn på vurderingen av fremtidsmulighetene.
Jeg tror at konditoropplæringen i videregående klasse fremdeles bør drives i Tromsø. Både læremulighet og miljø taler for det.
Kaare
Krane D
Etter en lov av 1962 fra det daværende lønns - og prisdepartementet om pris på brød etter vekt kan mykt, gjæret brød være i en av tre vektgrupper, nemlig 520 gram, 780 gram og 1040 gram.
Der er en toleransegrense på opptil 3 ¾, pluss eller minus, da det for en vare som brød er helt umulig å arbeide med eksakte vekter, slik man kan gjøre det for et dødt materiale, sier Botheim.
Wittenberger-brødet kommer da i vektgruppen 520 gram, og kneippog langebrød i gruppen 780 gram. Botheim kjenner ikke til at det produseres brød i vektgruppen 1040 gr overhodet i Bergensområdet. Men det er jo nokså naturlig at en vekt så nær nøyaktig et kilo huskesikke minst når brødet blir dyrere!
SPIS MER BRØD I
- Visste De at det kan være farlig å spise for lite brødvarer, spør en hyggelig dame på telefonen. Nettopp har hun lest en alarmerende melding om at fordi vi spiser for lite av denne mat, kreperer vi raskere, og uttalelsen kommer fra en PR-mann for mel- og brødvarer. Nå skal det aksjoneres for mere
Stadig flere amerikanere kjøper ferdig middag ute
MIAMI
De allestedsnærværende restaurant-kjedene Howard Johnsons og McDonald soper inn millioner dollar i sine praktiske og ytterst hygieniske lokaliteter.
Prisene ligger klart under hva man forlanger på norske spisesteder i samme klasse. Gjestetallet øker fordi publikum finner ut at det er enklere å ta bilen og besøke disse restaurantene og slippe med en rimeligere penge enn hva det koster å lage lunsjen eller middagen hjemme.
Bør vi tenke på noe i samme retning? Bør Esso Taverna, Narvesen's Cafena, McDonald og Holyday Inn komme hit og overta hele kafe- og landeveistraktament-markedet?
«B-K» bare spør! - Kan noen «vise» svare?
brødspising, og folk skal forstå betydningen av å tilføre kroppen slike produkter.
- Men brød og kaker er jo «farlig for folk med vektproblemer?
- Det sa ikke PR-mannen noe om, men han kunne opplyse at på 25 år har brød- og melforbruket sunket fra 125 kg til 70 kg pr. person pr. år, og dette skal være skremmende. Brødforbruket i Norge er nå blant det laveste i verden, og når man fra legehold får beskjed om at den alarmerende økning i hjerte- og karsykdommer har nøye sammenheng med endringer i kostholdet - blant annet synkende brødforbruk - er det kanskje på sin plass å låne bakerne øre.
- Ergo får man bevilge seg et par - tre skiver ekstra pr. dag da ?
- Ja, hvis brød betyr sunnhet, så får man det, og det det nå aksjoneres for er å bruke brød til alle måltider, for eksempel til supper, slik man gjør i utlandet. Det man imidlertid må ha klart for seg er at man må være forsiktig med smør og pålegg, sier den hyggelige fruen, som så varmt taler kornets sak.
HOS MIN SØRLANDSKE uKONDITOR-ONKEL"
OG NOEN TANKER OM VÅRT "DAGLIGE BRØD"
AV TIDL. NESTLEDER I NORGES HUSMORFORBUND, ELLEN HAUGLID
Et hyggelig ferieminne fra barndommen er bes ø kene i min konditor-onkels bakeri i småbyen på Sørlandet.
V armen og lukten av krydder og vanilje, det å se på hans kunstneriske utsmykking av bløtkaker med marsipanroser og annet fint,
Brød har i årtusener vært en viktig del av vår føde og er nøye knyttet til vestens kultur, slik som ris er knyttet til østens kulturer. Her i landet er det bakt brød fra menneskene kom fra sankestadiet over på dyrkestadiet, og man har på steinalderboplasser funnet kornavtrykk og redskap som tydelig forteller om bakst.
Leser vi litt i norsk kulturhistorie finner vi mange opplysninger om baking og artige navn på bakst, f. eks. å kortkaku, hellekaku, båkåkaku og guovrogkaku.
BAKING ER EN AV DE FÅ YRKER SOM OPPRINNELIG HAR VÆRT ET KVINNEYRKE OG ER BLITT ET MANNSHÅNDVERK
I lover og rettebøker fra tiden omkring 1300-tallet nevnes bakerovn og bakstekone, men ikke baker! Noe senere kom det bakere fra Tyskland både til Bergen og Oslo. De bakte nye og ukjente brød- og kakesorter som nok falt i smak hos det gode borgerskap.
Vi har mange munnhell om brødog bakervarer, f.eks. «A brødfø seg», «A ta en i sitt brød», «Det skal bli andre boller», vi snakker om «skuebrød» og om «stener for brød » Vi har gårdsnavn som «Brødløs» som gir triste assosiasjoner og vi har begrepet «Hvetebrødsdager» som vel ikke bør vare for lenge!
måten han trillet ut boller med begge hender! Det var virkelig håndverk og aldri har kaken og wienerbrød smakt så deilig, duftende ferskt rett fra ovnen.
Ikke husker jeg hva boller og wienerbrød kostet dengang, men ferske og delikate var de, og de
Mye baking har alltid foregått i hjemmene. En tilfeldig valgt kokebok fra min bokhylle inneholder 15 forskjellige brødoppskrifter, 12 varianter på småbakst av hvetedeig, og kakeoppskriftene er legio!
En husmor i en stor, matglad familie vet at hun kan spare noen kroner i uken ved å bake brød, boller og annet selv. Mange baker nok også en del, men med dagens utvalg er det fristende lettvint å kjøpe det man trenger. Selv vår meget tradisjonelle 7 sorters julebakst er iferd med å «smuldre opp». Baker- og konditorhåndverket er som enkelte andre håndverk, blitt
hadde ingen ting i disken å gjøre dagen etter. Hvis de ikke ble solgt billig ble de forringet til «smuler» sammen med skalker og småbiter av ymse slag, og kunne kjøpes for en billig penge i store kremmerhus, kanskje særlig til glede for sultne gutter i oppveksten.
mere og mere industrialisert. Brødfabrikker er noe helt annet enn bakeri i de fleste forbrukeres oppfatning. Bakeriene blir færre, og
DE FLESTE FORBRUKERE I BYENE KJØPER SINE BRØD- OG KONDITORVARER HOS NÆRMESTE DAGLIGVAREKJØPMANN
Tar man en tur til nærmeste velassorterte matvareforretning, kan man bli helt forbløffet over utvalg og variasjoner i brød og kakesektoren. Kaker fra Frankrike, Nederland, Danmark og Sverige, side om side med norske spesialiteter. Brød av forskjellige typer kommer fra like mange steder i geografien. Forleden kjøpte jeg en pakke «Melba Toast» som sannelig var bakt i New York! Vi har dansk og tysk rugbrød, svensk og finsk knekkebrød. Våre to kanskje mest kjente brødtyper Kneippbrød og Grahambrød er paradoksalt nok oppkalt etter Sebastian Kneipp ( 1 821-1897) som var tysk katolsk prest og Sylvester Graham ( 1794-1851) en amerikansk vegetar!
MEN RESPEKTEN FOR BRØDET ER NOK STERKT SVEKKET I VÅRT OVERFLODSSAMFUND
Den som vokste opp i mellomkrigsårene og som ikke har glemt krigsårenes matsituasjon har mange Forts. side 388
Artikkelforfatteren Ellen Hauglid.
- Godt bakverk krever riktig verktøy
oppfyller alle krav
Piskemaskiner fra 20/12 ltr. - 150/70 ltr
ENEFORHANDLER ,
Hjalmar A Amundsen A/S
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) *371846
DEN RIKTIGE EMBALLASJEN TIL JULEBAKSTEN ER JONI FORMER MED KLARE LOKK. DET FINNES 50 FORSKJELLIGE BEGER OG FORMER FOR NÆRINGSMIDDELBRANSJEN .
erindringer om matretter som er i ferd med å forsvinne.
Hvilken ung familie i dag bruker gammelt brød til brødvafler, øllebrød og brødpudding. Oppskåret tørt brød med melk over (soll) var deilig formiddagsmat til barna.
I dag får man inntrykk av at
BAKERVAREINDUSTRIEN ER MEST
OPPTA TT AV ØKT FORBRUK og ikke av kvalitet og forbrukernes ønsker. Vi opplevet sist sommer en kampanje om å grille brød, « ha alltid et brød ekstra » het det!« Spis brød til suppen » har også vært et reklameopplegg for å øke forbruket.
Brød er sunt, grovt brød gir oss masse viktige næringsstoffer for tenner og tarmer, vi får vitaminer B og mineraler. Brød og annen gjærbakst er godt å spise, særlig når
Kampen mat kreft føres på mange felter - ved sykesengen, gjennom opplysningsvirksomhet, forebyggende tiltak og ved forskning. Alt er vesentlig og viktig, men det er først og fremst til foreskningen vi må sette vår lit og vårt håp for fremtidenlandsforeningen mot Kreft har helt fra star • ten i 1948 hatt forskning som sin viktigste oppgave
I denne tidsperioden , og særlig i det siste tiåret, er det gjort en rekke fremskritt. Takket vært forskningen er det flere og flere mennesker hvert år som bl i r helbredet for kreft Videre fremskritt vil avhenge av hva vi kan satse på forskning.
det er ferskt; med sprø skorpe og deilig duft. Men slikt brød får man snart bare fra de mindre bakerbutikker hvor brødet blir skikkelig avkjølet før det legges i papirposer. Industribakt brød i plastposer er bløtt i skorpen og helt uten duft. En av våre kjente radiokåsører sa forleden at
BRØD I DAG VAR SOM
GRÅ SEMENT!
« Fremstillet og pakket automatisk » står det på brødposen, men det bør være en papirpose. Plastposer er tidens pakkemateriale fremfor noe annet, ser det ut til. Men forbrukerne har så smått begynt å reagere mot plastemballasjen, kanskje man skulle spørre forbrukerne hva de ønsker? I min private lille « Gallup » sier 100 % bort med plast-poser.
STØTTER DU KREFTFORSKNINGEN?
Dette er Landsforeningen mot Krefts appell i forbindelse med årets Kreftaksjon. Den understreker forskningens betydning når det gjelder kampen mot kreftsykdommene, men som all annen forskning er også kreftforskningen avhengig av midler for å kunne frembringe resultater til gavn for den enkelte og samfunnet.
Dessverre er kreftforskningen i vårt land fremdeles henvist til i vesentlig grad å bygge på frivillige gaver og bidrag. Derfor har hver enkelt av oss et medansvar, et medansvar vi alle blir minnet om gjennom plakatens korte, men manende tekst :
Er du med og redder liv, støtter du kreftforskningen?
Boller, wienerbrød og andre ferske bakervarer ligger 5-6 stykker i posene, ofte både klemte og triste Mange mennesker, særlig enslige ønsker nok ofte å kjøpe en eller to stykker av varen, men har ikke moralskt mot til å be om at innholdet i plastposen blir delt. Og hvem skal kjøpe resten av en åpnet pose?
Enkelte store dagligvareforretninger har forstått dette og har gått over til
MANUELT BETJENTE BAKERVAREDISKER
Det er ikke alt som egner seg til selvbetjening.
Et forbrukerkrav må det også være å få Varefakta trykket på brødposene. Som regel er det jo trykt noe på posen fra før, brødtype-bakernavn og dekor så noen fordyrende faktor skulle det ikke være. Men vi vil vite hva det vi spiser inneholder
I vårt naboland Sverige er det Varefakta på posene til allslags brød, det er nyttig og forbrukerventnlig, og det gjør det lettere å velge.
LA OSS SLIPPE «FERSK GJÆRBAKSTDUFT» PÅ SPRAYBOKS
som etter sigende brukes i Amerika for å skape illusjon av nybakt ved bakevarehyllene hvor ingen duft finnes. Alt er jo pakket lufttett i plast!
« Ærefrykt for livet » har Albert Schweitzer sagt. Jeg vil omskrive dette til « ærefrykt for brødet » , og det omfatter alt bakverk. I en verden hvor bare få har nok mat bør både produsenten, de handlende og forbrukere vise denne ærefrykt ved å behandle bakervarene på best mulig måte
ELLEN HAUGLID
HALVAUTOMATISK
BOLLEMASKIN, type Picalo, lite brukt tilsalgs. «Tilbud »
Henv Sv Sørensen, Tlf 76 82 08, Eidsvoll.
Kremfløteautomat
Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte
De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
Kan også leveres for posjonering
Mod. Electronic - 8 I med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 I pr. time.
Nå også i størrelse 2 I i normalutførelse med tappekran.
Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega.
Titusener har fløteautomat i bruk
Eneimportør ri. !il. g1i111dborlllrdl !fl.s
Etablert 1883
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60
OGSÅ SVENSKE BRANSJEKOLLEGER HYLLER FORMANN LANDVIK
Det svenske bakertidsskrift «Brod» har i tillegg til en lengre omtale av bakermester Bj. Landvik i anledning hans 60 års dag følgende spesielle omtale:
Bjarne Landvik ar en utomordentlig exponent for praktisk nordism Vi i Sverige som [ått formånen att samarbeta med honom under många år vet detta val. Denna samverkan har inte bara gett oss en vidgad horisont utan också i olika praktiska frågor oss att komma fram till de ratta bes/uten.
Att Bjarne Landvik ar en gudabenådad talare kan alla årsmotesdeltagare intyga och vi som kanner honom narmare vet också att han ar en tro[ ast van som det alltid ar en gladje att få vara tilsammans med.
Vi inom Sveriges bageriforbund tackar for många års gott samarbete och glader oss åt att också i framtiden f å innesluta Bjarne Landvik i vår samarbets- och vankrets
SV ANTE LINDSKOG
Ny mann på sekretariatet skal
bl.a. hjelpe medlemmene med salgs- og reklamespørsmål
Kvinne med fremtidstro
Amund Utne ( 26) er nyutdannet bedriftsøkonom og avsluttet sin eksamen ved Bedriftsøkonomisk Institutt i juni i år For tiden arbeider han med å få kunnskaper om bransjen generelt og for å bli orientert om dens spesielle problemer Hons spesifikke arbeidsoppgaver vil etterhvert utkrystallisere seg fra Brødfakta 's målsetning « Økt forbruk av brød ». Utne håper på et utstrakt som • arbeid med laugene og de enkelte medlemmer , slik at hans arbeidsinnsats kon utnyttes på de områder Landsforeningen finner mest formålstjenlig.
ELVERUM
Næstad Bakeri og Konditori må så absolutt betegnes som en av de eldste bedrifter på Vestad ved Elverum Men til tross for at den så dagens lys allerede for 80 år siden , er den fortsatt spill levende - for ikke å si « rykende fersk » Åtte bakere og konditorer ved bedriften sørger far det daglige brød til et stort antall mennesker her i distriktet, og alt i alt er det ikke mindre enn 22 ansatte i denne bakeri-bedriften på Vestad , melder Østlendingen
Det er Sigurd Næstad og datteren Kari Næstad Bjelseth som til daglig trekker i trådene, men fra nyttår legger Næstad imidlertid bedriften fullt og helt i datterens hender. Fjerde generasjon i faget tar dermed over idet det var Kari Næstad Bjølselhs oldefar Anders Næstad , som startet det hele. Kari Næ,tad Bjøl,eth - ,om selv er utdannet konditormester - legger ikke skjul på at bakeriene er inne i en vanskelig tid, men hun tar det hele ,om en utfordring I tillegg til ,ine egne utsalg forsyner bedriften en rekke forretninger med varer - ja, helt til Trysil tar Næstods produkter veien.
- Det er mangt ,om gjør sitt til at del henger mørke ,kyer over bakeriindu,trien i dog , sier Kari Næstad Bjølseth i en samtale med blodet For det første er det liten tilgang på arbeidskraft Bakerne hor ikke lørdagsfri, og det er noe av det lørote man spør etter i dog I tillegg er det mangel på yrke,skoler med boker og konditorlinjer. Dessverre er det få ,om fristes til å slå inn på disse yrkene.
Kari Næstod vegrer seg ikke far å komme inn på konkurransen mellom bakeriene
- Den har i den siste tiden skjerpet seg merkbart, sier hun Dette har selvsagt sin sammenheng med de nye brød-fabrikkene som ser dagens lys. Det er vanskelig å konkurrere med dem rent prismessig, men kval itetsmessig mener jeg vi ligger bedre on
- Ingen betenkeligheter med å koste deg inn i dette horde klima som leder for bedriften?
- Som det middelstore bakeri dette er, er det to veier å gå : Enten å redusere eller å satse for fullt Jeg gleder meg i olle fall til å to aver og ser på dogens situasjon som en stor utfordring, sier Kari Næslod Bjølseth Hva jeg kam mer til å foreta meg får være en hemmelighet, men noe må i alle foll gjøres.
Vi har ingen tro på at Kari Næstad Bjølseth akter å reversere - tvert imot
Selvsagt har DU ikke glemt å melde DEG og DIN FRUE
på til 75-års iubileet!?
• Kupongen finner du på side 356 (2. omslagsside)
Fortsatt
fra side
365 ÅRSMØTE I NOBAKO
krav til hygienisk produksjon av matvarer stadig skjerpes. Kjellerbakeriets tid er forbi og vil ikke kunne fortsette i fremtiden, sa formannen. Han opplyste at Landsforeningen har tatt opp hygienespørsmålet med bl. a. Veterinærhygienisk forening og at det nu utarbeides et opplegg for kursvirksomhet som tar sikte på å bedre hygienen i våre bedrifter. Disse kurs blir gjennomført rundt i de forskjellige leder av landet og i regi av den lokale næringsmiddelkontroll og i samarbeid med oss. Denne kursvirksomhet vil starte over nyttår 1974.
Formannen kom inn på en r ekke andre saker, bl. a. varefakta, den
store strukturanalyse som skal presenteres 19 november, samtidig som Landsforeningen feirer sitt 7 5-års jubileum. Han kom også inn på en rekke av de salgstiltak som BKS gjennomffører.
Arbeidet med bakerloven ble omtalt og i den forbindelse ble det en interessant diskusjon bl.a om spørsmålet « lørdagsfri i våre bedrifter ».
I forbindelse med årsmøtet arrangerte NO-BA-KO en meget spennende elvebåttur for deltagerne. Alta skiferbrudd ble også besøkt. Årsmøtet ble avsluttet med en stilig bankett.
SVEIN FLESLAND
TLF .: SENTR B 20 8918
Julemarsipan
i ½ kg' s pakninger.
Kvalitetsvarer som publikum foretrekker.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
Reg varemerke DARRES GT. 3
KORN - DET VAR LIV ELLER DØD
heter det i «Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.
Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt fordoblet de siste 10 år, 554.000 tonn i 1963 - 1.100.000 tonn i 1973. Kapasiteten er beregnet på tungt korn og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det vil kunne svare til 7-8 måneders forbruk under rasjonering i krigstid.
Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 3-4 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.
Når De skal selge Deres kjeks, kaker osv ., bruk kakeboksen
Fin å stable, plassbesparende og sikker mot brekasje
Nå i 2 størrelser:
Nr 1, L 130 - B 115 - H 60 mm (0,8 I)
Nr 2 , L 130 - B 115 - H 90 mm (1,25 I)
Enesalg i Norge til baker i er , konditorier og delikatessefor r etn i ng er :
richard brattbakk as POST ADR : SYRINVN 26 - 7058 JACOBSLI , TRONDHEIM TELEFON : (075 ) 16 630 , TRONDHEIM
c{Jå,ce elikeiitYØe /CeJ /u_Jj,e ~filt/
(Til oppkleb ing på kakeb ri kker , pose r etc .)
Også alle sorter selvklebende etiketter
JOHAN MICHELET Å.S - Tromsøgt 5 b, Oslo GRAFISK INDUSTRI
TRENNWAX - skillemidlet i særklasse
Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok
Uunnværlig til perforerte plater og former. Brennes ikke - danner ikke belegg
Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10 ° C.
Ul v e c v n 92 , Øk e rn , Oslo 5 Te lefon 67 87 81 - Te l ex 167 7 9
DET · ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Vi treffer disponent Odd Stnmnes, ,om forteller at Restaurant «Munkedammen i V e&tvika i Oslo, el- er Egil Rønneberg i samarbeide med bakerme&ter Otto Johan&en. Man apnet i januar i ar mattu il a begynn• med J.on•ke H9 ~ frem i dette splitter nye mlljeet, aom alll• krtel har adskillig konkurranse pa restaurant sektoren. Disponenten sier apent ot man startet med noe man noksa fort forlot, fordi beregningen ikke alo til. Det dreide aeg om a apiae frokost ute. P6 kontinentet gj•r man jo det I utstrakt grad, men det ser ut til at Ola Nordmann fremdeles foretrekker a ·1pl1e en god frokost hjemme, for ,a a komme til ain formiddagsmat eller lunsj med desto st•rre appetitt midt p6 dagen.
Satsingen p6 frokostbordet tidlig pa formiddagen viste aeg alts6 Ikke a vClll'II vellykket siden vi nonke Ikke er sa kontinentale av oss og det er ingen bebreidelse. sa satser man desto mer p6 kj•pmenn, butikkfolk, kontorfolk og andre sam skal nyte sin formiddagsmat, og de kan gj•re det med romslige ponjoner til hey kvalitet og til rimelige priser i Storetbrand-ldunbygget i Munkedamsveien.
*
Det er internasjonalt milj• i Samvirkebakeriet p4 Os for tiden. Den nye bestyreren av bakeriet, Georg Korban, kommer opprinnelig fra Tyskland. Og de to medhjelperne hans, lndar Singh og Ronny Baard&eng, kommer henholdsvis fra Lillehammer og lndla.
lndor kom til landet for rundt halvannet ·6r tilbake, og har vcart to m6neder i Fredrikstad og ett ar og to m6neder i Oslo. Egentlig kom han til Norge for a begynne p6 yrkesskole, men han har enn6 ikke f6tt plass p6 yrkesskolen i Oslo.
* Rena mister baker Larsen, men ny baker Larsen overtar og dermed vil Larsens boller og br•d vil fortsatt vmre i handelen p6 Rena. For n6r den ene baker Larsen g6r, kommer den andre, nemlig Tom Arne Lonen, som 6motingene tidligere har stiftet bekjentskap med.
Tom Ame Lonen, 2-4 6r, gift og har et lite barn, er Oslo gutt, men allerede i 1968 forlot han Tigentaden og begynte som baker hos Nmstad I Åmot. Dette bakeri overtok han I 1970, men det brant ned bare et halvt 6r senere sammen med Østerdalen kro.
Tom Arne Lonen har etter at han m6tte
reise fra Rena arbeidet for a komme tilbake, og 1. man wr han tilbake aam baker I Osen. ·
1. september overtok han a6 baker Lon Lanena bakeri og Tam lover a f•lge opp baker Lonens trodl1jan1tn,__kYG1itet slik at amotingene fortsatt kan ta sitt eget bygdebred p6 frokostbordet. ·
* Baker KAre Gottenberg i V Aler sentrum, som n6 driver bakeri I bygningen og baker Kristian Kleven, &askereklfoss, vil 96 sammen om et bygg p6 samme tomt, Nybygget sam blir p6 600 kYGdratmeter, og forel•pig i en etasje, vil llgg e noe lenger fra gaten, ganske nmr den nye gaten aom er opparbeidet aver Hofglrdjordet, men med fasaden mot hovedgaten.
- VI hadde hapet a komme I gang I h•st, men venter p6 tegningene, aler Gottenberg.
* TIi Trondheim handelsttguter er meldt Rosenborg Dampbakeri A/S med formal a drive produksjon og handel med bakervarer og annen virksomhet aom 1t6r i sammenheng med dette, samt deltagelse aa111 aksjeeier, 16ngiver eller p6 annen m6te gj•re seg lnt-,ert I andre foretagender: Aksjekapital kr. 300.000,- fordelt p6 300 aksjer å kr. 1000,- fullt innbetalt. Styret, Ørnulf Helgesen, formann, ROBI' Helgesen, Magnw Helgesen, Arild Helgesen.
Samtidig er Rosenborg Dttmpbakeri, Magnus Helgesens aønner, ,lettet fra handelsregistret.
* - Selv om jeg heter Samaon, venter wl ikke Oslo kommune at jeg skal bmre • vekk bilvraket aom n6 snart i to m6neder har st6tt utenfor porten min I Bakermuter Per Samson har sammen med sine naboer gang p6 gang klaget til Oslo Palltlkammer og trafikksjefens kontor i kommunen. Utenfor Hafrsfjordsgate 33 har det gamle vraket st6tt til spott og spe. Noen pryd for atr•ket er det Ikke, heter det i <VG>.
Olav Skarrud, 2000 LILLESTRØM, Reidar Unneberg, 3250 LARVIK, Erland Alfheim, 3200 SANDEFJORD, Åsmund Rabben, 7377 MØLNBUKT, Ole Fredriksen, 16-4() RÅDE,
- N6 er det en m6ned siden bilen ble avskiltet av politiet. De klarte 6 finne ut at vraket var trafikkfarlig, men fjerne det? Nei, det kunne ikke politiet.
Ved 6n-m6ned1 jubileet har Samson lurt p6 am han - skal bake - kake med- ett- lya p6, og p6 den m6ten mine Oslo kommune am tingene, tilstand, - falnt henvendte jeg meg til politiet tre ganger - etter at bilen var avskiltet. Men tredje gangen fikk jeg opplyst at politiet Ikke hadde noe med saken 6 gj•re. Jeg m6tte ringe til Trafikksjefens kontor, aa politiet.
Det gjorde Samson. Han har n6 prevd seg to ganger, og har nmrmest lyst til 6 gi opp.
- Andre gangen jeg ringte trafikksjef Johnes kontor, ble det sagt at det var problemer med 6 f6 tauet vekk bilvl'akog at politiet skulle hjelpe kommunen med dettel Du snakker om a kaste varme poteter fram og tilbake mellom hverandre. • • • - Men aom baker kunne vel Samaon preve en kransekake-nedleggelse p6 bilen?
* Ordfører i Krutianaand, bakennuter
Einar Hansen, fylte 60 6r 23. september. Han har tilbragt alle sine dager I hjembyen, og betegnes aom en ekte <gadaa gutt>. Efter krigen har ,han vcart meget med I det offentlige liv, og smrlig hekdet aeg Innen skolesektoren som medlem ay skolestyret i I 1971 ble Hamen valgt til ordfører, 20 6r og dets formann i 6tte 6r. et tlllltaverv han har skjøttet med stor dyktighet, lun og aamviltighetsfull aom han er i all aln ferd.
Ordf- Hansen har alltid representert Venatre, men til manges overraskelse fulgte han ikke R•lselands linje ved siste partispllttel1eJ1.
*
3. september kom det melding pr. telefon tll Brannvakten I Narvik at det var brann i Narvik Dampbakeris bygning i Dronningens gate 53, en moderne forretnlng1g6rd som ble f•rt opp omkring 1957 og tatt i bruk 6ret etter.
6.11.1903 f. 1-4.11.1908 f. 26.11.1913
8.11.1913
29.11.1913
Det var fru Reidun Næss. hustru til en av g6rclens el-, bakertnuter Alf Næss, som hadde oppdaget en mlstenkelig reklukt i leiligheten og derfor omg6ende vanlet brannvesenet.
* lnderøg lcommunatgre vedtok nylig enstemmig 6 gl formannskapet fullmakt til 6 oppta nedvendlg 16n for kl•P av ca. 17 dekar av eiendommen Jægtvolden. Arealet skol tilbys det svensg firmaet Hågge& Bakeii A/B som det har YCllrt f•rt forhand• linger med om etablering av et Industrielt boker! I kommunen.
Firmaet har nylig underrettet lnderey formannskap om at det fortsatt er meget Inter• euert I prosjektet p6 lnderey, men at de vil ha et 6r pa seg f•r de treffer den endelige avgj•relsen. Om dette ble det i kommune• styret ytret en rekke betenkeligheter. BAde jordstyret og fylke&landbrulcS8tgret har gitt sitt satff!gkke til fradeling pA den betingelse at omrldet øremerke& for den svenske bedriften. og en rekke represen• tanter mente at kommun en dermed kan bil silende med et ubrukbart areal denom det svenske firmaet skulle trekke seg.
* Distriktene& Utbyggingsfond har gitt Sørbalcst A/S tll1agn om et · 16n p6 1.750 tusen kroner. Firmaet skal etablere 1eg p6 Sira, og fonyne det lokale marked med bredvarer. Planene er kommet s6 langt ot man regner med 6 ha bygget under tak til jul og produksjonen I gang til sommeren. Fabrikken er kostnadsberegnet til ,4 mlllloner, og vil fa ca. 25 ansatte.
Vi overlever nok selv om bakerne tar .lørdagsfri
Kjære bakermestere!
Enhver meler sin egen kake, heter det i ordsproget, og det er nettopp noe dere nil gjør, mine herrer bakermestere. - Hvorfor skal det by pli sli store vanskeligheter for deres arbeidere 6 fli lørdagsfri? •
· I «Sarpen> leste jeg følgende: Folk forlanger og har krav pli dagsferske brød og konditorvarer.
Ja, ser man det. I flere lir har det ikke være mulig 6 fli kjøpt ferskt kneippbrød her i byen. Hvor.for? Jo, bakermestrene har selv funnet opp den geniale løsning.Kneippbrød bakes ikke pli lørdag. Og kaker, smil og store, - kan dere mine herrer, med hlinden pli hjertet si at alle er dagsferske nlir de selges?
Hvordan er det i plisken? Fem hele dager mil vi handle inn for. Vi greier det ogsli vi husmødre. Jul,
GJØR ET KUPP NU FØR JULESTRIA
JI-HÅ deigdeler, tipp topp stand > rundvirker » » > tils. kr. 5 000,Regna eledronic kassaapparat to telleverk, nytt kr. 10.000,- » » 1 500,brukt et lir.
G. GUNDERSEN A/S
Boks 101, Oslo 7, Tlf. 24 42 67.
STILLING LEDIG HOS _.BLEIK HJEMMEBAKERI A/S
Selskapet som er nyetablert og skal drive produksjon av bakerivarer søker snarest dyktig produksjonsleder. Et tre mndrs. opplæringskurs for de ansatte vil først bli holdt, ledet av prod1,1ksjonsleder eller en bakerikonsulent. Hybel eller mindre leilighet kan sannsynligvis skaffes.
Interesserte kan henvende seg til fo rmann i styret, herr Stein Jørgensen, 9481 Bleik, telefon 338, Andenes.
JUBILEUMSKARTOTEKET DESEMBER
Bakermester Alf Pedenen, -4660 EVJE, Bakermester Finn Romsøe, -4000 STAVANGER, Bakermester Eilif Olai Holm, 7500 STJØRDAL, Bakermester Harald Johnsen, 7500 STJØRDAL, Bakermester Karl Westheim, 2123 BRUVOLL, Direkt•r Arne Slattum, OSLO, · Karsten Aale, 1700 SARPSBORG,
f. 19. 12. 1908
f. 3.12.1913
f. 12. 12. 1908
f. 7. 12. 1908
f. 5.12.1923
f. 9.12.1923
pliske, pinse, alt greier vi, men lørdagsfri for deres bakere, nei, det er ikke publikum tjent med. Skyld ikke pli publikum. Vi lærer nok 6 omstille oss. Jeg, og mange med meg, unner sli gjerne deres bakere lørdagsfri, pli like fot med 100 tusener andre arbeidere og funksjonærer innen industrien, stat, kommune, banker o. a. Vi tliler det. Gjør dere? Dere tror kanskje at vi husmødre skal ·konkurrere med dere og at hele byen hver lørdag vil dufte av som eneste stor bakerovn? Jeg tror ikke det. Vi husmødre er ogsli glad i fritiden.
Vi kommer heller ikke til 6 sulte om vi mil handle inn for 2 dager. Vi overleverer plisken hvert lir, nemlig.
Mysen, Vennlig hilsen
Husmor og yrkeskvinne med lørdagsfri.
MARKEN-MIUØff I BERGEN SKAL BORT I
Hr. red.
Men, vi ventet p6 at 0110-toget settes opp ved stasjonen i Bergen, stakk jeg ut for 6 kjøpe noe mat til reisen. Jeg kom rett Inn pa en gote vi ikke hadde sett f•r - koselige sm6 butikker I lave hus, litt kronglete det hele. Tobakksforretningen var 6pen fenh kjøpte brus og fikk en Uten morgenprot.
Bakeriet 16 lenger opp l gaten - der var fenke skillingsballer nettopp kommet inn. Kanene opptok hele gulvet, s6 handelen gikk fra dørtenkelen. En skoforretnlng ved siden av hodde turnsko til kr. 20,-og akkurat slike jeg hadde lett forgjeves etter. Folk ruslet 16 smatt ut for 6 gjøre sine innkjøp - her var det vel fint 6 vmre. Morken het stedet.
Melkebutikken hodde ferie, 16 melk m6tte kjøpes I Samvirkelaget p6 ani:lrø siden av stasjonen. Stort lokale med akkurat samme varer som l Oslo, Skien eller Stavanger. N6 leser jeg I <Bonytt> at Morken har vmrt dødsdømt siden 1971. Det kjempes for a beholde milj•et (la, nettopp miljøet) der som det er, men bort skal det.
Alle hus I alle byer skal vmrø like, alle byer i olle land skal vmre like - da vet vi hva vi hor, og kan vmrø trygge I all kled· sommellgheten. Lille Norge bidrar med sitt til en <Brave N- World>I Oslo. Elsa Udbl•'II•
MED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT -TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02/202249.
ØNSKE OM GROVERE BRØDMEL
Etterlysning i Forbruker-rapporten gav resultat
FORNEBO
«Det er for tiden stor interesse for brødbaking. B6de i byene og utover landet er det fremdeles mange som baker silt eget brød, og flere ser del ut til 6 bli eller hvert. Det er derfor beklagelig al brødmelel som n6 er i handelen, ikke er s6 godt som del burde vmre. Vi f6r sammalt mel - bade rug og hvete - det er s6, og del sl6r «grovt> p6 emballasjen. Men innholdet er s6 finmalt al det mest av alt ligner p6 gr6brunl støv. Det blir ikke noe 6 tygge p6. Nei, god, gammeldags ruggrøpp og hvetegrøpp m6 til, s6 del kan bli aktivitet for tentter og mage og brødet smaker av korn og nøtter. Med delte etterlyses ikke bare sammalt, men grovmalt mel. >
Denne etterlysning kom fra en Oslo-huslJI0r. Forbruker-rapporten brakte den videre til Statens Kornforretning som svarte: « De norske handelsmøllene fremstiller .en rekke meltyper. For siklet mel er utmalingen fastsatt i samr6d med v6re helsemyndigheter. Utmalingen er 78 % for hvetemel og 75 % for rugmel. I forhold til andre land er det en høy utmaling, og v6rt siktemel har en
Hvorfor . benytt,s nitrat i ost? - NMS SVARER
Hensikten med 6 tilsette nitrat (salpeter) _ til yslemelken er 6 hindre feilgjmring i osten, og derved hindre utviklingen av staffer som vil ha en meget uheldig innvirkning p6 ostens kvalitet, i første rekke smak og lukt. For en del ostesorter som fremstilles i en rekke land, er sm6 mengder nitrat nødvendig for 6 kunne f6 frem en tilfredsstillende · salgsvare som 0916 er holdbar, inelder Norske Meieriers informasjonsavdeling.
HVOR MEGET NITRAT TILSETTES?
Helsedirektoratet tillater I dag inntil 20 9 nitrat (salpeter) pr 100 liter ystemelk. Dette tilsvarer 0,02 % • Pr. 1. jull 1973 skal det tydelig komme frem ved merking at nitrat er tilsatt.
HVOR MEGET NITRAT ER DET I OSTEN?
Etter at ost som er tilsatt nitrat er lagret i 2-3 m6neder og blitt salgsmoden vare, inneholder den meget sm6 mengder nitrat. Dette skyldes spaltinger under ostens modningsprosess, slik at det som blir igjen i salgsmoden vare vil variere fra O til ca. 50 mg pr. kg ost.
Smelteost Inneholder sm6 mengder nitrat fordi nitratet er i den osten som brukes som r6stoff.
stor del av kornets verdifulle vitamin - og mi• neralstoffer I behold
Sammalt mel av hvete og rug inneholder alle komets bestanddeler. Det fremstilles i Ire granuleringer: «fin>, <mellomgrov> og «grov>. Det lages 0916 <hveteheikorn > Hvetekornene er da bare knusl. > Statens Kornforretning opplyste al alle disse meltyper kan kjøpes I sekker. Møllene leverer ogs6 mel i forbrukerpakninger. Imidlertid selges det 16 lite av enkelte sorter at man ikke kan f6 kjøpt dem i alle forretninger. Om utviklingen av de enkelte meltyper skrev Statens Kornforretning at tidligere var utmalingen av sammalt mel lavere enn n6 og at det ble brukt forholdsvis mindre av sammalt mel. Melforbruket har imidlertid g6tt ned og ligger n6 p6 ca. 69 kg pr. individ pr. 6r. Delte er likevel mer enn i andre land.
Bladets leser var overbevist am at innholdet av bradmelet var s6 godt som del kunne vmre -=- det var granuleringen hun ikke var tilfreds med. Hun fortalte al hun bestandig kjøpte mel av typen <grov> og hadde ogs6 begynt 6 bruke hveteheikorn i brødet. Men disse erstattet ikke hvetegrøpp og
ruggrøpp - 16 hennes etterlysning sto fremdeles ved makt. el leksikonet blir grøpp forklart som grovmalt korn med mel og s6er eller kli i blanding. Dette brukes til krea turf6r, som det er bedre skikket til enn det hele kom. De siste tre 6rene har ikke grøpp vmrt i handelen. Kanskje er dyrenes tannhelse mer wrdsalt enn menneskenes?> skriver Forbruker-rapportens leser.
Forbrukerr6det sparkel nok en gang ballen over til Stotens Kornforretning, som i sitt svorbrev gav følgende hyggelige opplysning, < Det har i den senere tid vært en del henvendelser om en grovere granulering av sammalt mel. For 6 tilfredsstille dette behov har en mølle begynt 6 fremstille en gravere type sammalt hvete. Denne fins ogs6 i forbrukerpakninger og skulle kunne f6s kjøpt i de fleste dagligvarebutikker.>
Bladet underrettet sin iherdige leser om resultatet av hennes henvendelse og fikk · el gledestr61ende brev tilbake. • Hun hadde da i en tid malt korn p6 h6ndkvern (I) for 6 f6 rette grovheten, men elter at hun hodde oppdaget den nye meltyp,n, kunne hun slutte med det - for det var akkurat den typen hun hadde etterlyst.
NÅ SKAL DET SELGES
KAKER I HØST
.. - send inn kupongen idag!
landsforeningens Konditorgruppe har savnet nødvendig reklame for v6re gode og pene kaker. Saken ble tall opp med landsforeningen som sammen med Konditorgruppen, har laget i stand to smrdeles pene og selgende kakereklameplakater. Plakatene er laget i plastfolie og kan limes direkte p6 biler, vinduer eller veggflater inne i forretning. Plakatene er laget av v6r beste matfotograf Bjørn Vinsnes og er av topp klasse.
Reklameplakatene selges ved imøtekommende hjelp av firma Hjalmar A. Amundsens salgsrepresentanter. De koster kr. 15,-- pr. stk. og delte er meget rimelig for plakater av denne kvalitet.
Hver eneste av v6re brød- og kakebiler ber utstyres med en eller flere av disse reklameplakater en tid fremover - enten det er plass til denne reklamen eller ikke. la kakeplakaten erstatte annen reklame I en tid. Reklameplakatene kan fjernes fra bilen uten at lakken skades.
Det kan Innvendes at reklameplakaten er for stor. Vi tror ikke det. Denne reklamekampanje skal virkelig sees i trafikken Folk skal stanse opp - de skal fe!, lyst p6 kakene og s6 skal de kjøpe i nærmeste konditori. BIidene må derfor vmre store.
Baker- og Konditormesterne oppfordres til aktivi 6 selge sine kaker. Kjøp disse reklameplakater og benytt dem.
Plakatene kan ogs6 bestilles ved henvendelse til BKS sekretariat, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1, telefon 20 22 49.
Disse kakeplakater er det første skritt i en serie tiltak for 6 øke kakesalget.
Støtt opp om bransjen, felles tiltak!
Denne kupongen
koster DEG 30 kroner - og gir det 100-dobbelte i retur
TIi BKLF, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.
Selvsagt skal ogsll jeg slll et slag for vllre kaker!
Undertegnede bestiller ........... .. ........... sett a kr. 30,Navn,
Adresse: - ·· -· _ _
Postnr. og sted - - ··---
BENIER DEIGDELER
God Jull Godt Nyttår/
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - med hastighetsvariator
