Baker & Konditor 11. utg. 1972, 71. Årgang

NAF HAR ORDET!

Adm. direktør Kaare N. Selvig, NAF:

BEDRIFTEN OG FREMTIDEN

Det har fra mange hold vært g i tt en fremstilling av nær i ngslivets syn på bedriftsdemokratiet som måtte etterlate det inntrykk at vi er motstandere av en videre utvikling på dette område. Dette er en fordreid og sterkt misvisende fremstilling som vi må søke å motvirke ved vår videre behandling av saken. Selvfølgelig har det vært og er delte meninger om hvor langt og hvor fort man skal gå, og dette har det også vært gitt uttrykk for under sakens behandling. I sluttfosen var det imidlertid fremfor alt praktiske bedriftsorganisatoriske spørsmål det var uenighet om, ikke spørsmålet om de ansatte skulle få en medbestemmelsesrett gjennom representasjon.

NÅR DE NYE LOVBESTEMMELSER NU I REALITETEN ER VEDTA TT, vil også diskusjonen om de praktiske alternativer i det vesentlige være avs l uttet. Det det nu gjelder er å få den vedtatte reform til å virke best mulig i praksis, og her tror jeg det er overmåte viktig at det fra næringslLvets side vises en positiv og aktiv innstilling.

Jeg er imidlertid ikke i tvil om at vi står overfor umåtelig kraftige utviklingstendenser i samfunnet som vi vil få merke sterkt i årene fremover. Flere ting gjør det berettiget å mene at det vil b l i slik. La meg bare nevne noen :

1 ) Den økende konkurranse og stadig raskere teknologiske utvikling fører med seg integrasjon, sentralisering og maktkonsentrasjon samt et ideelt virkefelt for eksperter som gjør at man kan bli fristet til å stille spørsmålstegn ved effektiviteten både i vår markedsøkonomi og i vårt politiske, demokratiske system . Disse tendenser bevirker også at det for enkeltindividet i de store bedrifter, organisasjoner og i samfunnet som helhet blir stadig vanskeligere å bevare følelsen av at man er med og bestemmer over og har ansvar for sin egen livssituasjon.

2) En voldsom hevning av det alminnelige kunnskaps- og utdan( F orts. på side 365 (inne i bl ad et)

• baker konditor

Av Lars A. Ødegaard, Kontoret for Lederutvikling, NAF

Hensikten med denne artikkelen er å se litt på hva det innebærer å organisere Hvilke forutsetninger og innsikt er nødvendig for å kunne gi organisasjonen en fornuftig utforming?

Organisasjonsutforming baserer seg på innsikt i organisasjonsteori, det vil si, innsikt i bedriftsorganisasjoners oppbygning og virkemåte. Organisasjonsteorien har utviklet seg fra å være normativ og prinsipporientert ( f. eks. hvor mange underordnede bør en overordnet ha?) og til å bli beskrivende og problemorientert. Moderne organisasjonsteori er derfor først og fremst opptatt av sammenhenger, f eks mellom bedrift og samfunn og av å kunne forstå og forklare individer og gruppers adferd innen en organisasjonsmessig ramme.

Etter hvert som organisasjonsteorien har utviklet seg har også måten å arbeide med utformingen av organisasjoner på, endret seg Tradisjonelt ble organisering gjennomført ved at man baserte seg på ferdige utformede modeller og sa som så : Som modellen, så også virkeligheten. Man opererte stort sett med en modell og en virkelighet. En annen måte å gå frem på, er å ta utgangspunkt i de betinge l ser organisasjonen skal arbeide under, og så tilpasse organisasjonen til d i sse Denne fremgangsmåten er basert på den erkjennelse at det ikke finnes en organisasjonsutforming som passer i alle situasjoner.

Man blir tvert imot nødt til å ta utgangspunkt i situasjonen og stille seg spørsmålet : Hvordan bør denne organisasjonen være bygget opp for å imøtekomme de krav som den skal arbeide under? (

Produktid e fra Br ødfakta

,..Sammalt brød" er gjevt for tiden

Hiemmebaksten stiger. Årsakene kan være flere.

Er en av årsakene at forbrukerne vil ha "grovere" brød?

Her er fire tilfeldig utplukkede oppskrifter fra Allers.

Alle med sammalt mel.

4 GODE BRØDTYPER :

BLANDET GROVBRØD

1 kg sammalt rugmel ( mellomgrovt)

kg sammalt hvetemel ( mellomgrovt)

kg fi ni hvetemel

4 Is salt

4 ss sukker

2 I skummet sur melk

1 pk (50 g) gjær

RUGBRØD

2 kg sammalt r ugm e l ( f i nt)

1 kg fi n t hvetemel

3 Is salt

3 ss sukker

2 I skummel sur melk

1 pk (50 g) gjær

GROVT HVETEBRØD

3 kg sammalt hv e temel (fint)

3 Is salt

2 I søt skummet melk

1 pk (50 g) gjær

HALVGROVT BRØD

3/• kg sammalt hvetemel (fint)

¾ kg sammalt rugmel (f i n t )

1 ½ kg fint hvetemel

4 Is salt

2 ss sukker

2 I skummet sur melk

1 pk (50 g) g j ær

Av hver por sj on formes 4 brød som ente n le g ges ve d s id en a v h v er andr e i stor langpanne eller som legges i smurte og strødde form e r Ette r hev pensle og stek ved 225 ° C i ca 1 t i me

Ligger det et marked å venter på et aromatisk, saftig, godt stekt brød med

innhold av sammalt rug og hvete?

stort

Bakerlaboratoriet ved NCI/STI vil sikkert hielpe.

• PROPAGANDA FOR RIKTIG KOSTHOLD

For ca 1 å r si den utgav Schib steds

Fo r lag i Oslo i samarbeid med et svensk forlag og Brødfakta ut e n bok om rikt i g kosthold

Bok e n heter « Spis r i ktig , tr i m og fø l deg vel » , og ble meget godt mottatt

Brødfak t a har tidl i g e r e se ndt el e ksemplar av boken t i l olle bakere i h å p om al bak e rn e v ille se lg e d e n ne bak i si n e utsalg Boken er nemlig en meget god propqganda for øk e t forbruk av br ø d og bake r varer

Brødfakta har nå kjø pt r e stopplaget av boken ti l den latterl i ge l ave pr i s av Kr 3 ,50 pr sl k , og vi kan sål e d es st ille et større antall eksemplarer til Deres dispos i sjon for oven n evnte pris Medl e mmer av Norsk Mølleforening har k j øpt et antall av bok e n , og vil dist r ib ue re d e nne som PR far sine firmaer , og det er ikke tvil om al n orske bakere bør g jø r e de t sa m me Bo k en kan enten deles ut t i l betydn i ngsfulle p e r soner som lege r og

tannleger kostholdsek spe rt e r, skolek jøkken e le i Der e s distrikt g r at i s med e n hilsen fra enten bakerlauget , eller det enkelte firma eller den ka n selges til en pri s a v Kr 3,50 i bo k erbutikkene De t e r å håpe al ma n g e bestilling er n å komme r i nn sl ik al restopplaget av d e nne for oss så v i kt i ge bak b l ir sp re dt mest m ul i g ul ove r landet. Vi ber Dem være vennlig å benytte bestill i ngskupongen på si de 377 og sende denne inn til oss snarest.

D e nne sid e e r still e t til di s p o sisjon f o r B r ødfakta av N o rsk Møll e forenin g ved Bjøl se n A / S , Aktieselskabet Ch r istian sa nds M ø ll e r , Fritzøe M ø ll e r , A / S Hæg ge rn æs V a lsemølle , P e t e r Lars e n & Co A / S, L ysak e r Mølle I / S, M oss A k tiemøller , I. C. Piene & S ø n A / S , Ski e ns Akti e møll e, Ak s jeselsk a p e t Tou , A / S Vaksdal Mølle -

NAF HAR ORDET!

Forts. /ra omslagssiden

BEDRIFTEN OG FREMTIDEN

nelsesnivå gjør at de unge stiller helt andre krav enn tidligere til arbeid og arbeidsplass. Det høyere utdannelses- og kunnskapsnivå understøtter kravene om et mere utstrakt demokrati ikke bare på næringslivets område, men på nesten alle felter i vårt samfunn.

3 I En spirende, men etter hvert nokså markert omlegning av verdiprioriteringen, materiell vekst og velstand må i noen grad, og vil antagelig i stigende utstrekning måtte vike plassen for andre verdier tildels av mere følelsesmessig, jeg hadde nær sagt romantisk art, men allikevel reelle nok.

DETTE ER UTVIKLINGSTENDENSER

SOM NÆRINGSLIVET VIL OG MÅ MØTE I ÅRENE FREMOVER.

Det vil ikke være tilstrekkelig å møte dem bare med en henvisning til de gamle, kjente mål som sterk konkurranseevne, effektivitet og lønnsomhet. Det betyr ikke at disse mål er blitt uten betydning, bare at de må suppleres med andre mål og oppgaver for bedriftslivet. Det blir ikke spørsmål om et enten-eller, snarere om et både-og, rett og slett fordi forholdene har endret seg.

De gamle oppgaver var utslagsgivende og nesten enerådende i et samfunn med fremherskende knapphet på materielle goder, men de råder ikke lenger alene grunnen i det moderne velferdssamfunn. De nye krav bedriftene vil bli stillet overfor tror jeg bl. a. også kan skisseres slik:

1 I Bedriften kan ikke lenger virke i «splendid isolation» fra samfunnet forøvrig. Bedriftenes disposisjoner vil stadig sterkere måtte sees i sammenheng med samfunnets krav både på lokalplanet og i nasjonal sammenheng. Det betyr igjen at det blir vanskeligere å trekke grensen mellom samfunnspolitikk og bedriftspolicy. Bedriftsledere må i stigende grad bli politikere uten

av den grunn nødvendigvis å være partipolitikere.

2 I Eiernes og bedriftsledelsens styringsrett og tradisjonelle maktposisjon tas ikke lenger uten videre for gitt. Styringsretten vil snarere bli oppfattet som noe bedriftsledelsen forvalter på vegne av alle som har interesser i bedriften, og blant disse er selvsagt de ansatte en av de mest sentrale interessegrupper.

3 I Arbeidet vil ikke lenger bli sett på bare som et middel til å tjene penger. De unge vil kreve at arbeidet også skal ha en mening i seg selv.

De utviklingstendenser jeg har nevnt, bærer i seg

KIMEN TIL BÅDE SAMARBEID OG KONFLIKT.

Lønnsomhetskravet kan ikke gjennomføres kompromissløst hvis elementære rettsferds- og sikkerhetskrav skal tilgodeses. Kravet om demokrati kan bare gjennomføres reservasjonsløst i småbedrifter hvor direkte demokrati i allfall teoretisk lar seg praktisere Trivselskravet ville, hvis det skulle gjennomføres konsekvent, medføre at vesentlige deler av den moderne, industrielle produksjon måtte innstilles og erstattes med smådrift preget av håndverksmessig fremstilling.

Intet av dette er praktisk gjennomførbart. Oppgaven blir derfor en interesseavveining og prioritering med sikte på å oppnå den best mulige

KOMBINASJON AV LØNNSOMHET, DEMOKRATI OG TRIVSEL.

At vi møter denne oppgave på en positiv og aktiv måte er efter mitt skjønn i virkeligheten av avgjørende betydning for rekrutteringen til næringslivet, for vårt alminnelige samfunnsmessige renomme, for hele vårt private, frie næringslivs fremtid Hermed har jeg også angitt grensen for vår positive interesse for og vilje til medvirkning.

Hvis man, slik det fra enkelte hold

Merkelig forandring?

Observante lesere har i dette nummer begynt lesningen allerede på FORSIDEN av «B-K». Hvorfor det? Jo, fordi redaksjonen ønsket seg e n liten forandring utenom det vanlige. Spesielt eg net dette seg godt i månedens nummer h vor NAF «har fått ordet om bl a Ledelse, Organisasjon og Administra s jon ». Dette er så viktig stoff, at vi si mpelthen m åtte fortelle om det på FORSIDEN. Forn øyd?

har vært antydet, vil gå videre og frata eierne all reell medbestemmelsesrett og bringe dem i mindretall, - hvis man vil erstatte privat initiativ og privat eiendomsrett med en komplisert byråkratisk administrasjon, - hvis man vil erstatte den sterkt desentraliserte innflytelse og makt i de tallrike private bedrifter med økt konsentrasjon og

SENTRALISERING I ET OFFENTLIG MAKTAPPARAT,

da må vi si nei , og et klart nei Men så lenge man bygger på personlig eiendomsrett som en realitet og ikke bare som en formalitet, og så lenge man bygger på et privat næringsliv i en markedsøkonomi, er vi for samarbeid både med de ansatte og andre interessegrupper, vel vitende om, og kanskje mer enn før, i åpen erkjennelse av at dette innebærer at vi må leve med visse interessemotsetninger

Interessemotsetninger utelukker imidlertid ikke samarbeid. Var det slik, ville vi jo ikke lenger kunne opprettholde noe demokratisk samfunn. Da var bare det totalitære styre tilbake, hvor det selvsagt også er interessemotsetninger, men hvor disse ikke får komme til uttrykk. Jeg tror at interessemotsetninger og det at de får komme til uttrykk, i virkeligheten i en viss forstand er en betingelse for fremgang og utvikling.

KAARE N. SELVIG 0 (på Halvor sbø le , april 72)

baker • konditor

NR 11 -NOVEMBER 1972- 71. ARG.

Organ for

Bak er- og Konditorm es trenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpress es Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

R edaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter A / S

R edaksjon, abonnement og

annonser

St Olavs gt. 28, VII , Os lo 1

Tlf. 20 23 25 , 20 22 49

Postgiro 12529

R edaktø ren privat:

Tlf. 53 93 37.

Abonnement kr. 60,- pr . dr fritt tilsendt.

Oppla g: 1900 eks.

Annonsepriser:

½ side kr. 660 , -

½ » » 360 , -

½ » » 300 , -

¼ » » 240,-

¼ » » 125 ,-

Kli sje e tter regning

Fa rver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI : Side

B ed rif ten og fremtiden Omslags si d en

Organisasjonsutf o rming og -t eo ri . . . . . . . .

- »-

«B ake ri e n e bryt e r arbeidslov e ne » 366

Aalesu nd fyll e r 75 år 369

Sørl an dsring en er 25 å r 371

Arb e id - rett og s lett! 378

W B Sams on l øse r regnskapsføringsprobl e m 38 1

Willys Condi to ri slår et slag 386

Yrk ess kolen i S an d efjo rd 388

OG I TILLEGG :

En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

nBakeriene bryter arl

BERGEN

-

En rekke bakerier i Bergen, for den saks skyld over hele landet, bryter daglig forbudet mot nattarbeid. Grunnen er at l oven er foreldet, og at arbeidstilsynet ikke klarer å følge opp med kontrollen.

Påstanden kommer fra en bergensk bakermester som går inn for at nye bestemmelser må komme i stedet for de gamle slik at vilkårene kan bli like. I dag er enkelte bakeri-bedrifter lojale mot påbudene, mens andre « tolker dem mer liberalt »

Det betyr ulike konkurransevilkår, hevder han.

Knut Tovan i det kommunale arbeidstilsynet i Bergen sier til « Bergens Tidende » at det er arbeidstilsynets plikt å påse at loven om arbeidstid i bakerier, på samme måte som arbeidervernloven generelt, blir overholdte Det blir foretatt stikkprøver, og man har ikke kunnet avsløre bevisste forsøk på å omgå denne loven.

- Det påstås at « lovbrudd » på området forekommer daglig?

- Vi er selvsagt ikke på kontroll

AMERIKANSKE MASKIN-

LEVERANDØRER

ØNSKER KONT AKT MED ALLE NORDISKE

BRANSJEFOLK

En rekke amerikan s ke maskinprodusenter ønsker å oppnå kontakt med næringsmiddelprodusenter i Norden

En gruppe på 5 representanter har blitt offisielt organisert og programmet lagt opp ved hjelp av den Amerikanske regje r in g Kommisjonens medlemmer representerer sine spesielle firmaer

Kommisjonen besøker

Stockholm i tiden 27.-29. november

Geiteborg 30. november

Malme 1. desember

København 4 -6 desember

Oslo 7.-8. desember

Deltagerne bor på hotell Continental og der er spesielt 2 representanter som interesserer baker - og konditorbransjen Firmaet

Be lsh aw Brothers , Inc., Seattle , Washington , er et verdensomfattende og ledende firma

innenfor utstyr som benyttes innenfor bakeriog konditorbransjen. Firmaet er her i Norge representert ved Hjalmar A. Amundsen

Firmaet Werner/ Lehara, Inc., Grand Rapids, Michigan , fører et meget avansert utstyr også til vår bransje Dette firmaet er også meget interessert i å utv i kle utstyr spesielt til den enkelte produsents ønsker.

Mr Larsen i Werner/ Lehara , Inc ., er interessert i å møte norske baker- og konditormestre for å diskutere konkrete opplegg Han ville ogfså være interessert i å diskutere representasjon for hans firma i Norge og de nordiske land

De av « Baker-Konditor » s le sere som er interessert i å få en samtale med Mr Belshaw s i firmaet Belshaw Brothers, Inc , eller Mr Larsen må la kontakt med herr Odd A Hansen i den Amerikanske Ambassade , tlf 56 68 80 , og avtale tid for konferanse. S v. Fl. 0

BAGERHUSET I KRISTIANSAND

Heikorn med Yoghurt - Kvalitet i smitt og smule

I skrivende stund er det for tidlig å si noe om det nye brødet blir suksess eller ikke på herrene Føreland og G e heb i Bog e huset i lang sikt, men foreløpig går det unna , s ier Kristiansand.

Undertegnede kan bare legge til at brødet er meget godt med en frisk og syrlig smak,

og skulle ha store muligheter for å få et fast publikum.

Og det er fint å høre om noen som satser på nyheter en gang i mellom Publikum vil gjerne prøve noe nytt, og selv om del kan by på visse overvinnelser, og kanskje også produksjonstekniske vanskeligheter , er

SANDEFJORDS FØRSTE I KONDITORFAGET

~idstidslovene''

daglig, vi må nøye oss med stikkprøver. Jeg vil understreke at det er arbeidsgiverens ansvar at loven følges, vi er i denne sammenheng en nøytral rådgivende og kontrollerende instans.

- Bakermestrene og bakersvennene er gjennom sine organisasjoner anmodet om å oppnevne en tilsynsmann som kan supplere våre kontrollører.

Vi har imidlertid ennå ikke fått svar fra organisasjonene

Forbudet mot nattarbeid i bakerier gjelder fra klokken 18 til klok-

ken 06. Forbudet omfatter ikke arbeidsgiveren selv, dessuten er det unntaksbestemmelser for dager, langhelger o. I. I tillegg kan bakeriet ha en mann i arbeid før klokken 06 om morgenen for å tilrettelegge arbeidet for bakerne.

Bakermesteren som « Bergens Tidende » har vært i kontakt med, hevder at disse bestemmelsene bør revideres. Slik det er i dag, blir bakermestre i « lovlydige » firma overbelastet, mens konkurrentene kan dele oppgavene på flere svenner på morgenkvisten.

Den Norske Kakefabrikk søker Sørum kommune om lånegaranti

Saken oversendes til Akershus Fylke's utbyggingsavdeling for vurdering.

Sørum formannskap fant i et møte nylig det riktig å forelegge en garantiansøkning fra Den Norske kakefabrikk for Fylkets utbyggingsavdeling til vurdering

Den Norske Kakefabrikk har sendt Sørum formannskap en fornyet ansøkning om garanti for et redusert lånebeløp. Den første ansøkningen om kommunal garanti for lån fra firmaet lød på 1, 1 mill. kroner. Formannskapet fant ikke å kunne imøtekomme dette Avslaget ble bl. a. begrunnet med at firmaet måtte legitimere en større egenkapital enn aksjekapitalen på 100.000 kr Fra firmaet ble da gjort rede for det tilsagn om amerikansk investeringskapital som forelå, og lovet å underrette utbyggingsavdelingen straks dette ble en realitet. Det amerikanske tilsagnet strandet og firmaet opptok da forhandlinger her i landet, leser vi i « Indre Akershus Blad ».

Det kapitalbehov som nå foreligger er på 500 000 kroner, og man forespør nå kommunen om den kan gå med på en garanti i størrelsesorden 250.000-500 000 kr., og om dette kan gå utenom behandling på fylkets utbyggingsavdeling for å spare tid. Maskineriet står nemlig nå på plass i fabrikken på Sørumsand og kan settes i gang på to dager, heter det i ansøkningen.

Når den tidligere ansøkning på 1, l mill. kan vesentlig reduseres så skyldes det at bedriften kan sette igang med færre maskiner enn opprinnelig planlagt og istedet utvides senere hvis nødvendig.

I det første brevet fra Den Norske Kakefabrikk ble det oppgitt et behov på 24 kvinnelige arbeidere foruten kontorpersonale og tre tekniske ledere Det ble samtidig antydet at arbeidsstokken kan økes til det dobbelte etter en tid.

E MED YOGHURTBRØD

undertegnede ikke i tvil om ot publikum fra tid til annen synes det er hyggelig med nyheter også fra bakerne. Nyheter stimulerer alltid interessen for brødet , og det er oppskrifter nok å ta fatt på Yoghurtbrødet , som kommer fra Sveits (oppskriften har tidligere stått i « Bake r- Kon-

d it or » ) , er også kommet til Sverig e, og selv am Bagerhuset har gjort en vri på oppskriften , er det jo Yoghurtsmaken og Yoghurtnavnet og ideen bak dette som selger Vi gratul e rer !

BRØDFAKTA Per Agnolt

Det er en likestillingsprosess igang i Sandefjord. Nå er også den første kvinnelige konditor utdannet fra Sandefjord. Etter en 5 timer lang svenneprøve kunne 19-årige Reidunn Svensen smykke seg med tittelen konditorsvenn, den første kvinne i Sandefjord i et yrke som har vært preget av mann l ig arbeidskraft gjennom alle tider.

Reidunn Svendsen lar seg ikke met ke av dette - Det kommer flere etter mig, sier hun Reidunn har gått 2 år på yrkesskolens konditorlinje, og de siste 14 månedene har hun gått i lære i Ivar Halvorsens Konditori. Reidunn begynte på skolen da hun var 16 år gammel og har helt fra hun var liten, hatt interesse for yrket. Årsaken til at Sandefjord - piken valgte akkurat dette yrket, er trolig at hun har en bror som er baker.

- Konditoryrket er et hardt yrke for en kvinne, forteller hun, men jeg syntes det så morsomt ut å pynte kaker og det kan hun til fullkommenhet Det krever faktisk et godt håndlag med pennen for at man skal kunne bli konditor.

- Er du dårlig til å tegne, har du ingen sjanse som konditor, forteller Reidun til slutt.

Prøvenevnden som testet kakene, besto av konditormester Viktor H Holte, konditormester Peder Bergan og konditormester og stortingsmann Willy Jansson.

Kemper brødaggregat

Hialmar A. Amundsen A/5, Lofotgt. 2, Postboks 4350 Torshov, Oslo 4, Telefon: 3718 46 (sentralbord)

Klungtveits Eftf. Per Andersen & Co., Strømsveien 26, 2010 Strømmen, Telefon 715012

Våre firmaer vil med sine fagfolk kunne ivareta Deres interesser på beste måte, vedr. salg, service og reservedeler.

AALESUND BAKER- OG

KONDITORMESTERLAUG

1897-1972

75 ÅR

Ålesund Baker- og Konditormesterlaug feiret sitt 75 års jubileum lørdag 7. oktober med en storslagen bankett.

Ca. 90 personer deltok, også byens autoriteter og landsforeningens formann og direktør var innbudt.

I de taler som ble fremført ble laugets store betydning for baker- og konditormesterne i distriktet understreket likeledes den verdi som lauget har hatt overfor kjøpmenn og forbrukere.

Jubilanten ble overrakt en rekke vakre gaver.

I anledning 75-års jubileet har Ålesund Baker- og Konditormesterlaug utarbeidet en jubileumsbok. Den er skrevet av journalist Bjarte Alme og den gir nøkterne opplysninger om brødets betydning for mennesket og laugets utvikling fra våren 1897 hvor avdøde bakermester Richard Larsen tok opp spørsmålet om ikke tiden nå skulle være inne til å stifte en forening for bakermesterne. Det frø som bakermester Richard Larsen sådde vokste og ble til en realitet som har betydd mye for bakerinæringen i Ålesund og den nærmeste omegn.

Jubileumsboken forteller om de

problemer bransjen hadde i mellomkrigstiden og gir mange interessante detaljopplysninger både om pris på våre produkter og om lønninger som ble betalt til våre svenner.

Etterkrigsetiden og de problemer som da var aktuelle blir også omtalt og vi får bekreftet at det i den senere tid har vært en jevn rekke med gode arbeidsår for laugsmedlemmene i Ålesundsdistriktet. I boken er det anført at de siste 25 år har ikke på noen måte budt på krisetider i norsk samfunn og næringsliv og virksomheten i en forening som Ålesund Baker- og Konditormesterlaug preges da heller ikke av dramatiske begivenheter. Lauget har vært et faglig forum og et sosialt bindeledd mellom utøverne av et tradisjonsrikt yrke og protokollene fra disse år gir en anelse om denne verdifulle siden av laugsvirksomheten, en side som vanskelig kan vurderes og neppe overvurderes.

Arbeidet med jubilumstidsskriftet har tatt over to år. Den komite som arbeidet med oppgaven besto av Erling Flem, John Walderhaug og Reidar Kjersem, som formann. Bakermester Reidar Kjersem har i jubileumsboken skrevet en artikkel om Ålesund Baker- og Konditormesterlaug ved 75-års jubileet. Han kommer her inn på en rekke spørsmål bl. a. forholdet til Landsforeningen,

fylkessammenslutning og det lokale laug. Han gir uttrykk for at lauget til enhver tid har hatt tillitsmenn som ikke har sagt nei til oppgaver og som har ofret tid og krefter på å skape laugsvirksomhet til gavn for alle.

Før jubileet hadde Ålesund Bakerog Konditormesterlaug følgende æresmedlemmer :

Karl Flem, utnevnt i Hermann Nielsen, » Kristian Nielsen, » Erling Flem, » 1946, 1947, 1947, 1967.

(Fort s s id e 371 )

""Jubileumsbyen" sett fra byfjellet Aksla.

Formannen i Ålesund Baker- og Konditormesterlaug, bakermester Herbert Nielsen, mottar BKLF ' s gave i anledning 75 års jubileet av bakermester Bjarne Landvik.

REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner i spissen for utviklingen

1TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elekitrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med rever'$erende lu#strøm, TIPE-SNUR'RAN med traller som roterer ,sakte rundt inne i ovnsrommet :under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer , utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned .

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og lu#fuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

Forts. fra forrige side

AALESUND BAKER- ...

Under selve jubileumsmiddagen ble bakermester Reidar Kjersem utnevnt som det 5 æresmedlem av Ålesund Baker- og Konditormesterlaug.

Reidar Kjersem ble også tildelt Baker- og Konditormestrenes Landsforenings hedersdiplom og merke. Æresbevisningen ble overrakt av Landsforeningens formann som i en tale ga uttrykk for den innsats som Bakermester Reidar Kjersem har utført for organisasjonen og yrke i sin helhet.

SVEIN FLESLAND 0

SØRLANDS-RINGEN, 25 ÅR

Sørlandets Bakerog Konditormestres sammenslutning runder år

Den 2. juli 1947 ble det holdt et møte i Lillesand for å danne et forbund for baker- og konditormestre på Sørlandet. I alt 13 bakermestre var tilstede. Det ble besluttet å danne et forbund og følgende styre ble valgt:

Karl Strong-Hansen

Hans J. Schmidt

Kristoffer Knudsen

Bjarne Bergshaven

Kåre Jørgensen.

Kåre Jørgensen ble valgt til formann.

Konstituerende generalforsamling ble holdt 22. oktober 1947 i Kristiansand.

Den første sak som den nye sammenslutning behandlet gjaldt grislebrød og etter forslag fra Kristoffer Knudsen ble følgende vedtatt mot 4 stemmer :

Det henstilles til lokallaugene at de arbeider for at det blir forbudt å bake grislebrød før tilfredsstillende pris blir fastsatt.

Etter denne tid er det et utall saker og problemer som har vært behandlet i styre og årsmøter. Lønninger og tariffer, læregutt spørsmålet, tilgang til yrket, yrkesopplæ-

Kristian

mottar Landsforeningens gove i anledning jubileet ov bakermester Bj Landvik

Fro v sekretær Martin Hansen , konditormester Chr. Jørgensen (formonn) og bakermester K6re S Kristensen ved styr e bordet under « Sørlondsringen » s jubileums6rsmøte

Til venstre på bildet blir

bakermester Reidar Kjersem utnevnt til æresmedlem i Ålesund

Boker- og Konditormesterlaug av formonnen bakermester Herbert Nielsen , og til høyre blir selvsamme æresmedlem tildelt BKLF's diplom og Hederstegn av bakermester Bjarne Landvik. Fru Flesland kontrollerer det hele

Konditormester

Jørgensen

ringen, videreutdannelse av svennene, grensen mellom baker og konditorfagene, bulklevering av mel, bilrutefrakter, og frakttilskudd, levering fra flere møller, reklame og propaganda, kafeformidling og kakefabrikk, kursvirksomhet og rasjonalisering.

Etter å ha lest igjennom forhandlingsprotokollen for de forløpne år sitter man igjen med det inntrykk at Sørlandets Baker- og Konditormestres Sammenslutning har vært et meget virksomt bakerforum. Det synes som om stifternes intensjoner å samle alle baker- og konditorer i Austog Vest-Agder for å ivareta standens interesser både faglig og økonomisk har lykkes fullt ut.

Den betydning « Sørlandsringen » har hatt som bindeledd mellom landsforeningen, den enkelte mester og laugene kan neppe vurderes høyt nok

Ved 25 års milepelen har « Sørlandsringen » 57 medlemmer. Disse

TELEMARK

Telemark Baker- og Konditormesteres Sammenslutning avholdt sitt årsmøte tirsdag 31 oktober d. å. i Hotell Vie, Porsgrunn Før man bebegynte forhandlingene holdt formannen en minnetale over to av Sammenslutningens medlemmer som var gått bort siden siste årsmøte, Bakermester Sverre Hem, Skottfoss, og Bakermester Per Bryhne, Porsgrunn. Så ble medlemmene ønsket vel møtt, og en spesiell velkomst til direktør Flesland, som ville fortelle Sammenslutningens medlemmer om « Hva har vår landsforening å by sine medlemmer »

Kåseriet vakte interesse hos tilhørerne og det ble en interessant diskusjon om en rekke saker.

Det forelå en fyldig beretning som fortalte om et meget virksomt år Beretning og regnskap ble godkjent.

Hermansen, Lindvig og Danielsen ble alle enst gjenvalgt og styret har følgende sammensetning :

kommer fra Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand , Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord.

25-års jubileet ble feiret med en meget stilig bankett i Klubben i Kristiansand lørdag den 28 oktober. Tilstede var ca. 60 medlemmer og gjester. Fra Landsforeningen overrakte formannen, bakermester Bjarne Landvik, en vakker gave til jubilanten. Forøvrig var der en rekke hilningstaler hvor « Sørlandsringen » s store betydning for medlemdene, kjøpmennene og forbrukerne ble understreket

I løpet av de 25 år som er gått har sammenslutningen hatt følgende formenn:

Kåre Jørgensen

5 år

Karl Streng-Hansen / Odd Hjardeng 1 år

Otto Geheb

Chr. Jørgensen

Lars B. Kullerud

lvor Førland

Peter liltved

Trygve Axelsen

2 år

Av Sørlondsbokerne har Kåre Jø r gensen vært med i landsforeningens styre i 3 år

Chr Jørgensen var styremedlem i 8 år og da han på siste årsmøte fraba seg gjenvalg, ble han erstattet av Otta Geheb jr Formann i j ubileumsåret er Chr ist ian Jørgensen som også er tildelt landsforeningens diplom og hederstegn Styr e t i « Sørlandsringen » er i jubileumsåret ellers, Kåre S. Kristensen , Kjell Hell , Trygve Arntsen , Bjarne Bergshaven , Leif K. Rønnevig, Hans J Schmidt , Walter Lars e n, Harald langemyr , Ole Christian Axelsen

Revisor Mart i n Hansen har vært « Sørlandsringens » sekretær i 20 år Han har ogs å skrevet « Sørlandsringen » s 25 - års beretn i ng som avsluttes slik :

Alt tatt i betraktning må det med rette kunne hevdes at det initiativ som ble tatt for 25 år siden har båret rike frukter « Barnet » viste fine takler til godt og vel aver « konfirmasjonssalderen » Først helt opp mot 20 års alderen meldte det seg « ungdomsproblemer » med opprør mot det « etablerte » og alt hva dette i nnebærer Det får være vårt håp at det når vi nå skal ta fatt på « manndomsårene » igjen vil innfinne seg i den fornødne sindighet og balanse som er nødvendig for å kunne gå klar av båer og skjær og styre « Sørlandsringen » inn i sikre og rolige farvann

SVEIN FLESLAND

Form P. A. Hermansen, Brevik, gjv. V/ form. Roy Tellefsen, Kragerø, ikke på valg.

Revisorer: R. A Lindahl, Porsgrunn, gjv , Nils Helge Nilssen, Herøya, ny.

Valgkomite : Olav Rossing, Porsgrunn, Jan Lindahl, Porsgrunn, og Nils Helge Nilssen, Herøya.

Olav Børresen, Kraog Bjarne Tingstad,

Sekretær Olaf A. Lindvig, Skien, gjv Styremedl. Bjarne Landvik, Notodden, ikke på valg. Styremdl. D.A . Danielsen, Skien, gjv. Varamenn : Roar Thormodsen, Langesund, gjv., gerø, ny, Tollnes, ny.

Etter møtet samlet man seg i hotellets spisesal til en enkel, men god bevertning

Refr.

Deltagerne under årsmøte i Telemark Baker- og Kond itormestres Sammenslutning

eda har maskiner som kan holde orden på salgsregnskapet

( og småpengene)

De vet selv betydningen av å få registrert alle salgsdata.

Sweda har systemer som idag kan gi Dem korrekte informasjoner - hurtig.

Men lønnsomheten begynner allerede med småpengene.

Derfor har vi utviklet en ny veksleautomat som sammen med Sweda kassaregistre gir en mer effektiv kundebehandling.

Systemene kan tilpasses nettopp Deres forretning - det er vi spesialister på. D et kan sikkert våre oppdragsgivere bekrefte.

SWEDA æ

A/5 VIIG & VRAALSEN

Hasleveien 38 - Postboks 6553 - Rodeløkka , Oslo 5 - Tlf. 37 82 94

Oslo - Bergen - Trondheim - Hamar - Skien - Kristiansand S - Tromsø - Bodø - Harstad - Stavanger - Ålesund - Molde - Kristiansand N.

NAF HAR ORDET!

Forts. fra omslagssiden Organisasjonsutforming ..

ORGANISASJON OG ARBEIDSBETINGELSER

Hvilke kra v eller a rbeidsbetingelser er del så snakk am? Når man skal b e g y nn e å tenke organisa s jonsutforming kan man kansk je b e gynne å st i ll e se g selv no e n spør smål (Ny l e~n 1972) :

Hvordan skal v i b e s k rive organisasjone n?

Hvilk e t re kk av d e n e r a v int ere sse ?

Hvilke trek k ved teknologien e r av b e tydning n år vi tar sikte på å avdekke sammenhengen?

Hvordan s k al vi b e skrive omv e rd e n e n?

Hvilke trekk ved den er av i n tere ss e?

Hva slags samm e nheng gjør seg gjeldende og må legges til grunn for organisasjon e ns utforming f eks m e llom jobbutforming og motivasjon , mellom informasjonstilgang og muligh e t e n til å treffe beslutninger?

Når vi skal bygge opp organisasjon e n under hensyntagen ti l sammenhenger , hvilke vi r kemidler kan så komme på tale?

Sammenhengen mellom organisasjonens arbeidsbetingelser egenskaper som man ønsker at organisas j onen skal ha, og v i rkemidler for å oppnå disse , er antydet i figur 1

BEDRIFTEN SOM ÅPENT SOSIO-TEKNISK SYSTEM - ET TEORETISK UTGANGSPUNKT

Organisasjonsteorien er mangfoldig. Det gis ikke en almengyldig teori. Man må ofte st ta utgangspunkt i den situasjon man er i , og så bygge seg opp en referansera mm e i tilknytning t i l denne.

Imidlertid, en av de mest fruktbare r eferanserammer for å finne frem til faktorer som er av betydning når man skal organ isere , finner man i den måten mon har tenkt organ i sasjon på i Samarbeidsprosjektet LO / NAF 1 ) I dette prosjekt ·,! ser man på bedriften som et åpent sosio-teknisk system. Bedriften oppfattes som e l dynamisk system som lever i el gjensidig samspill som det samfunn den er en del av. Faktorer som blir av betydning for bedriften er markeder, endringstakt i teknologi , kunnskapsnivå for potensielle ansatte , samfunnets generelle syn på medvirkn i ng og demokratisering osv Foruten de implikasjoner det medfører å se på organisasjonene som åpne systemer , tar man utgangs i at en arbeidsorganisasjon består av lo kvalitativt ulike, men koblete systemer: Det tekniske og det sosiale system.

') Prosjektet startet i 1962. Den første fasen i prosjektet omfattet en undersøke l se av foreliggende norske ag utenlandske erfaringer med ardning ,,r som gir de ansatte formell adgang til representasjon på toppplanet i bedriftene Rapport fra denne fasen : Emery, F" og Thorsrud, E.: Industrielt demokrati , representasjon på styreplan i bedriftene? Universitetsfrorlagel 1964

Nesle fase i prosjektet , ag denne fasen er av partene betegnet som den viktigste, omfattet en undersøkelse av industrielt demokrati utviklet gjennom bedre betin g.-I,,. r for personlig medvirkning i det daglige arbeidet Rapport fra denne fasen : Thorsrud og Emery: Mot en ny bedriftsorganisasjon, Tannum, Oslo 1970 ,

Kort og upr e si st kan v i si at med det t e kn is ke system mener v i maskiner og metoder, og m e d det sosial e syst e m m e n e r vi me nneske r o g r elasjonene me llom menneskene Disse to undersystemen e (av bedriften som totalt system) eksisterer altså i et g j ensidig avh e ng i ghetsforhold D e t sosiale syst e me t påv i rker det tekniske og omvendt Med et slikt utgangspunkt blir d e t nødvendig å se både mennesker og maskiner i sammenheng når mon skol organisere Utformer man først den teknologiske siden og dernest begynner å t e nk e på mennesker og organ i sas j o n, k an man være nokså sikker på å få et mindre godt resultat

Tor ma n utgangspunkt i bedriftene som åpne sosio-lekniske systemer blir det viktig å kla r legge:

Sammenhenger m e llom b e driften og det ytre miljø. Egenskaper ved båd e det tekn i ske - og det so siale systemet i bedr i ften

Tar vi for ass det teknologiske syst e met kan fø l gende forhold være av betydning : m e kaniseringsgrod egenskaper ved produktet sammenhenger m e d hensyn t i l kvalitet , mengde og tid kontaktbehovet me llom oppgaver variasjon i krav fro prosessen

For d e t sosiale systemet må man søk e å kartlegge behov og forut setninger i tilknytning til arbeidet Systemenes gjensidige avheng i gheter Hvilke krav og begrensninger legger de på hverandre?

la oss med dette som utgangspunkt ta for oss organisasjonsutformingsprosessen. I tradisjon e ll organisasjonstenkning arbeidet man ikke med sammenhenger av den typen vi har nevnt nå , og organisasjonsutforming e n for egikk stort sett uavhengig av « andre » faktorer D e tte er illustrert i f i gur 2

Som man ser, går her utformingen av det

Lars A Ødegaard

teknologiske system hånd i hånd med utformingen av selve organisasjonen. Dette betyr bl.a. at man ikke bare vurd e rer teknologien u t i fra hvilken grad den dekker behovet for å fremstille et produkt m e n også ut i fra hvilke bivirkninger den har , f eks med hensynet til muligheter for å skaffe god e jobb e r , far kontaktforholdet mellom ulike grupper og for be s lutsningsprosessene i organisasjonen osv.

ALTERNATIVE LØSNINGER I UTFORMINGEN ne av u n derordnede , ell e r man kan ta som utgangspunkt at folk kan koordinere selv f eks . gjennom grupper og v e d å treffe beslutninger i tilknytning til eget arbeide. la oss se på noen hov e dtanker i forbindelse med valg mellom ulike organisatoriske utforminger Disse tankene representerer en totaloppfatning av bedriften og kan best presenteres under stikkord e ne : Vennligst blad oml

Orrr~ nisasjon e ns K jenn ete gn ved arbeidsbeti11ge l se r o r ganisasjo nen

}l arkeder

Ti l pas nin g sevne Lov e r B cs l utni n e;ssystem l'ek n o l ogi h o ordi n eri n g )i en n es ker I Motiv a s j o n I K on tro ll osv osv

Fig. 1 Fak torer i or g a ni s a sjonsutf'onn in ge n.

( Pi le n e viser g je n sidi e e a vh e n g i g h ete r. ) Utfo rm i n g a v lay - o u t Vi r kem idle r ved ut for min e;e n

Arbe i ds d e li n g Oppl æ r i n g He krut ter in g Kommun ikas j o n Be lønnin gssyste m osv

Pl a n l egginG av l ay - out , tel,noloci og meto der oe p roduksjonsprosesser

l\y fa bri kk

O r e a n isas j o ns u tI'orming O r ga nisa sj o n sop p b yg g in & Tid

Fig 2 l'ra disjon e ll .fram e;an gsm .J. te ve d o r gan i sasj onsu tforming

NAF HAR ORDET!

SELVREGULERING, LEDERSKAP

OG MILJØTILPASNING.

Dersom en bedrift skol leve i et noenlunde fruktbort samspill med det samfunn den er en del ov, fordrer dette stobililel og kontinuitet i forhold til som/unnet, og deel fordrer også en viss vekslrote. Stobililet og kontiunitet i en bedrifts liv fordrer al bedriften utvikler seg til å slå for noe, den må ha en profil, en særpreget kompetanse.

At bedriften også må ha en viss vekstrate, betyr ikke nødvendigvis at den skal bli større i salgsvolum og omfang. Del er flere måler å bli bedre på. F. eks. al en blir

Hvilke organisatoriske løsninger man velger er ikke bare avhengig av hvilke ytre arbeidsbetingelser man har. Hva man velger i gitte situasjoner er også avhengig av hvilke oppfatninger og innstillinger man har. Bl. a. hvilket menneskesyn man har og hvilken oppfatning man har av bedriften og tilpasningen til samfunnet.

Velger man f.eks. å si al motivasjon og koordinering er vesentlige sider ved en organisasjon, er det nokså klart at der er flere måter å motivere på og at det er flere måler å koordinere på. Man kan f eks. gå ut i fra al folk bare lar seg motivere av penger, og legger opp organisasjonen etler dette. Eller man kan si som så: Vi tror at folk har behov for å lære noe i jobben, og at det er dette som skaper motivasjon. Følgelig må vi lage jobber slik at folk få sjansen til å lære noe og til å utvikle seg Hva man velger, er åpenbart ganske avgjørende.

På samme måle med koordinering, man kan la som utgangspunkt at all samspill mellom ulike oppgaver må ordnes via el hierarki der overordnede treffer beslutninger på vegbedre til å tilpasse seg svingninger i markedene, bedre med hensyn til å gi de ansatte utviklingsmuligheter osv. Kontinuitet og vekst på sin side stiller krav til lederskap i bedriften og det krever oppslutning fra de ansatte. Lederskap fordi delte er forbundet med å regulere forholdet mellom bedriften og samfunn, f. eks. ved å definere bedriftens policy og kompetanse og ved å legge forholdene til rette for det som foregår internt i bedriften. Det dreier seg med andre ord om å ordne samspillet mellom eksterne og interne prosesser.

Både mulighetene for å utøve lederskap og oppslutning fra de ansattes side, er avhengig av at organisasjonen er basert på intern selvregulering, dvs. al folk kan styre seg selv. Hvis ledelse blir ensbetydende med å passe på andre, vil det neppe bli tid for lederne til å la seg av vesentlige sider ved tilpasningen mellom bedrift og samfunn. Man kan heller ikke forvente noen særlig oppslutning fra de ansattes side så fremt de ikke opplever en viss mulighet for selvregulering i jobben. Denne totaloppfatning av bedriften er illustrert i figur 4.

Et virkemiddel man kan la i bruk under visse arbeidsbetingelser er f. eks. selvstyrte grupper slik man kjener dem fra Samarbeidsprosjektet LO / NAF. Innen el bestemt avgrenset område skal en arbeidsgruppe selv planlegge, fordele arbeidet, kontrollere resultatene osv. Gruppen overtar selv altså endel av de oppgaver som tidligere tilhørte ledelsen. På denne måten kan lederen ofre seg for opgaver som er av betydning for til-

Planleggin8' av lay-out, tekno lo gi og metoder.

Ctf orming- av lay-out Off produksjonsprosesser

Orc-anis0.sjonsutfonning.

Organisasjonsoppbygging.

FiG. J. Sosio-teknisk framgangsmåte ved organisasjonsutfonning.

hontinui tet oe stabil~:~ <c -

l'ilpassine mellom bedrift or; '-

Oppslutting fra <tf--

de ansatte.

Fig. l 1. Sc lvre c ulerinG, l edersk ap og miljøtilpassing.

leses: fordrer

pasningen mellom bedriften og del ytre miljø.

AVSLUTNING

Vi sa innledningsvis al del ikke finnes en almengyldig teori. Man må la utgangspunkt i de forutsetningene organisasjonen skal arbeide under. Vi har trukket frem type teori, nemlig den sosio-tekniske systemteorien som en teori som del er mulig å støtte seg til når man skal planlegge organisasjonen, men det finnes også atskillig andre typer av teorier som man kan trekke veksler på.

Ut i fra dette skulle del være klart at organisasjonsplanleggere og bedriftsledere bør kjenne så mange organisasjonsteoretiske synspunkter som mulig.

De er alle redskaper som kan anvendes i forskjellige situasjoner. Jo flere slike redskaper han har, jo bedre ruslet slår han til

regulering.

- - ~ leses: Gir muligheter for å takle de mange situasjoner han vil slå overfor.

I en bestemt situasjon vil den teori som i størst grad svarer til situasjonen kunne gjøre ham oppmerksom på sammenhenger og forhold som han kanskje ellers ville risikere å overse i utformingen av sin egen situasjon.

Vi vil imidlertid sterkt understreke al del viktige i utformingen av organisasjoner ikke er å komme frem til en fullstendig spesifisering av hvordan en organisasjon skal være i minste detalj. Det viktigste er ikke å fastlegge en slutt-tilstand, men å bygge opp organisasjonen på en slik måle al den blir istand til å lære. Organisasjonens arbeidsbetingelser forandrer seg, og organisasjonen må forandre seg med disse Læringsmiljøet i bedriften kommer derfor til å slå stadig mer sentralt innenfor organisasjonsutformingen i fremtiden. ØDEGAARD 0

Bokbestillingskupong

Undertegnede firma bestiller herved

Firma

Adr.: stk. av boken «SPIS RIKTIG, TRIM OG FØL DEG VEL» a kr. 3,50.

Boken blir sendt i oppkrav.

Kupongen sendes til BRØDFAKTA, Drammensveien 43, Oslo 2.

ARBEID - RETT OG SLETT

Av konsulent B. H. VATNE, Kontoret for lederutvikling / NAF.

Fremdeles befinner vårt samfunn seg i en situasjon hvor følgende problemstilling er brennaktuell: « Skal mennesket tilpasses arbeidet eller skal arbeidet tilpasses mennesket? »

For femti år siden var man vel lite opptatt av dette. Det skulle produseres for å heve levestandarden Og det ble gjort. Som følge av den tekniske rasjonalisering, ble mennesket behandlet som om det skulle være en fysiologisk maskin, « programmerbar » , og « forutsigbar » Problemene dette avstedkom er velkjente. Etterhvert kom hensynet til mennesket inn under utformingen av arbeidet og arbeidssituasjonen

Hensyntagen til menneskets fysiologiske egenskaper trengte seg inn på rasjonaliseringsekspertenes domene. De måtte lære seg å ta hensyn til menneskets fysiologiske begrensninger for å demme opp mot stadig tiltagende problemer med fysiske lidelser. I dag har disse hensynene ( ihvertfall i teorien) en selvskreven plass innenfor opplæringssituasjonene og også i stor grad innenfor næringslivet.

I de senere år er det andre og nye problemstillinger vedrørende arbe i d som har tårnet seg opp. Disse kan kort sammenfattes slik : Hva er egentlig arbeid og hvordan kan / bør det utformes i lys av mennesket som fysiologisk, psykologisk og sosialt vesen.

Ut fra denne problemstilling springer de aller fleste seriøse forsøk i de senere år, hva enten de kalles jobbutforming, samarbeidsforsøk, totalopplæring eller organisasjonsutvikling.

De nye problemstillingene er vesentlig av

PSYKOLOGISK OG SOSIOLOGISK KARAKTER.

Derfor kan det være nyttig å se litt nærmere på fenomenet arbeid i lys av kanskje menneskets viktigste egenskap, nemlig evnen til læring. Læring blir her å forstå som evnen til å endre adferd på grunnlag av erfaring og erkjennelse.

Vi kan f eks. hevde at arbeid naturl i g består av tre deler: Planlegging, utførelse og kontroll. La oss ta for oss et velkjent arbeide ut fra denne synsvinkel. Vi skal vaske bilen. La oss også forutsette at en nylig er blitt bileier. M a.o. vi mangler kompetanse. Spørsmålene dukker straks opp. Hvor skal vi stå og vaske, hva slags redskap trenger vi, hva slags vaskemiddel trenger vi, skal en vaske hele bilen før en spyler osv Vi må utvise aktivitet for å løse disse problemene og vi kan kalle dem for planleggende aktiviteter. Dernest blir det å gjøre jobben, vi utfører arbeidet.

Etterhvert som arbeidet skrider frem, samler vi en del erfaring. Og når vi er ferdige vurderer / kontrol-

Når De skal selge Deres kjeks, kaker osv., bruk kakeboksen. Fin å stable, plassbesparende og sikker mot brekasje.

Enesalg i Norge til bakerier : PRODUSENT , A/S KARTONAGE, TRONDHEIM

POSTADR .: SYRINVN 26 - 7058 JAKOBSLI, TRONDHEIM TELEFON: (075 ) 16 630, TRONDHEIM

NAF HAR ORDET!

mange typer av problemer man støter på, og de nedenfor nevnte er bare noen av dem.

a) Det mangler fremdeles mye på at vi har en totalmodell for nye typer bedriftsorganisasjoner, og hvordan man rent praktisk kan gjennomføre dem.

b) Tiltakene kan lett komme til å stride mot tradisjonell oppfatning av det rasjonelle.

c) Hensiktsmessigheten ved sentralisering og spesialisering må tas opp til revurdering.

d) De med stor disposisjonsrett og dermed makt oppfatter tiltakene som truende.

B H Vatne

lerer vi resultatet. Vi befinner oss i kontrollfasen. Erfaringene tar vi til følge neste gang vi skal gjøre jobben og endrer vår adferd i større eller mindre grad. Altså har det foregått en læring p.g.a. helheten i arbeidet.

ENNÅ HAR VI EN DEL NÆRINGSVIRKSOMHET BASERT PÅ HELHETLIG ARBEIDE.

Dette gjelder håndverksnæringen og i noen grad spesielle typer administrativt arbeide og forskningsog utviklingsarbeide.

Men brorparten av individene i vårt samfunn arbeider med spesialisert rutinemessig kontorarbeide eller sterkt spesialisert manuelt arbeide. Betrakter vi denne type arbeid, finner vi at det i det alt vesentlige inneholder kun et element, - enten utførelse eller kontroll. Det synes derfor riktig å hevde at arbeidet ikke er helhetlig og dermed er forutsetningen for læring sterkt redusert. Er dette en riktig karakteristikk av moderne industrielt arbeide, så er situasjonen alvorlig. Den kanskje mest fremtredende egenskap ved mennesket er det ikke særlig bruk for.

I dagens situasjon gjøres det en rekke

TILTAK FOR Å BEDRE PÅ ARBEIDETS INNHOLD.

Men forandringstakten er ikke særlig høy. Det viser seg å være

e) Det opphøyde ved lederrollen blir satt i søkelyset.

f) Det dreier seg tildels om nye verdiprioriteringer.

Det vil føre alt for langt å gå inn på alle disse punktene. Jeg skal nøye meg med noen refleksjoner omkring punktene el og f).

LEDERROLLEN HAR LENGE VÆRT I SØKELYSET.

Man har fått en vårflom av litteratur om emnet. Betegnelsene på forskjellige typer lederadferd er mange: Autoritært, demokratisk, tvingende, kontrollerende, manipulerende, integrerende osv. Den terminologiske flora er rik. Personlig tror jeg at det er lite fruktbart å ta utgangspunkt i ledelse og så fastlegge hva den skal innebære Dette er omtrent som å sette kjerra foran hesten. Mer fruktbart er det å ta utgangspunkt i hvilke funksjoner som kan knyttes til arbeidet på f. eks. «gulvplanet».

Holder vi oss til utforming av arbeidet på gulvplanet må selvsagt denne foretas på grunnlag av forholdene slik de nå engang er og de muligheter som måtte finnes, bl.a.:

a) Operatørenes

b) » kompetanse holdninger og innstillinger

c) Type teknologi, avhengighetsforhold etc.

d) Offentlige reguleringer via f.eks.

Helseråd, Arbeidstilsyn, arbeidervern lov, kvalitetskontroller etc.

e) Effektivitets- el ler produktivitetskriterier

Det er viktig å ha i mente at de ovennevnte forhold er foranderlige over tid og dermed også mer eller mindre påvirkelige i en eller annen retning Først etter å ha utformet arbeidet og dets innhold med henblikk på de største læringsmuligheter og under hensyntagen til de foran nevnete forhold, kommer vi så til

HVA LEDERSKAP SKAL INNEBÆRE.

Jeg finner grunn til å tro at lederskap utformet på denne bakgrunn vil få et vesensforskjellig innhold fra det vi stort sett opplever i dag. Vi vil finne lederskap sentrert omkring det å:

legge forholdene til rette for at den enkelte eller gruppen skal kunne få utvikle seg mest mulig i arbeidssituasjonen.

være koordinerende ledd. ivareta individets og gruppens interesser.

klarlegge målene for en gruppes arbeid, de midler som står til rådighet og trekke opp den ramme oppgaven må løses innenfor.

Hvilken utforming arbeidet og lederskap får er til sist et spørsmål om verdiprioritering. Vi kan lett forestille oss to ekstreme typer av fremtid for den industrialiserte verden:

Arbeidet blir utformet slik at det ikke bare blir en nødvendig, men gledesbetont og utfordrende del av menneskets liv.

Arbeidet utføres uhyre effektivt, rasjonelt, stressende, anstrengende, men arbeidstiden blir kort, f.eks. 3 eller 4 dager i uken. Dette vil igjen si at det er i fritiden vi må leve og utfolde oss.

Verdiprioriteringen idag vil bestemme situasjonen imorgen.

B. H.

Rapport fra en studiereise til svenske

Goman-bakerier 1972 (Del 1)

Faglærer Arne Teien ved Sandar Yrkesskole, Sande{ jord, ble tildelt et reisestipendium av staten i år og han foretok i den anlednin g en s tudiereise til SverigeAv den rapport s om han har sendt til Kirk e- o g undervi s nin gsde partementet har «Baker-Konditor » f å tt anledning til å presentere de erfaringer Arne Teien gjorde :

Søndag 2/ 7-72 formiddag dro jeg hjemmefra med jernbanen med kurs for brebro Vel ankommet dit kl. 21 30, dro jeg til Grev Rosen Hotell hvor et meget bra rom sto og ventet på meg.

Tidlig neste morgen oppsøkte jeg bakeriet som ligger i Klerkgatan.

ARBEIDET I DE SVENSKE BAKERIENE

starter kl. 5.00 om morgenen, den som skal følge dagens produksjon fra begynnelsen, må tidlig opp. Disponent Gunnar Ronndahl var på ferie, så verksmester Gustav Englund tok imot. Han orienterte om bedriften og nevnte bl.a. at omsetningen siste året var på 25 mill. kr. Videre nevnte Englund at det foregikk et utstrakt samarbeide innen de forskjellige ledd innen bedriften. Hver uke hadde avdelingslederne møte med verksmesteren hvor en drøftet produksjonsopplegget

Dessuten var det testing av bakervarene, både av egen produksjon og av andres. Det er innført

AKKORDSYSTEM FOR DE ANSATTE I KOOPERASJONENS BEDRIFTER og representanter for disse er med i de interne bedriftsmøter.

Det var midt i ferietiden, og enhver som arbeider i faget vet hva det betyr for en arbeidsleder Englund overlot med derfor til Edon Jansson, en av bedriftens eldste som hadde 30 års tjeneste bak seg. Jansson var en både hyggelig og dyktig omviser, og vi hadde en flere timers vandring sammen For en som hadde sin læretid i en hånd-

verksbedrift, er et moderne bakeri et lite vidunder av teknikk og rasjonell produksjon. I dette bakeriet var

DEIGGALLERIET I 2. ETASJE, så deigen ble tømt i trakter som sto i forbindelse med produksjonslinjen i underetasjen. Svenskenes smak går i retning av et noe søtere brød. De oppnår da ikke den sprø skorpen vi foretrekker, og steketiden blir kortere.

CA. 17 MIN. I OVNEN VAR TILSTREKKELIG.

Av spesiell interesse for en yrkesskolelærer var et besøk i

BAKERIETS YRKESSKOLE som lå i kjelleretasjen Dette skoleverkstedet var utstyrt med stakeovn, Tipeovn, oppslagsaggregat for stort brød og oppslagsmaskin for boller. Videre var det rikelig med fryse - og kjølerom foruten alt det utstyret som hører til i en velutstyrt bedrift. Avsetningen av produksjonen her var ordnet slik at skolen skulle forsyne et par anstalthusholdninger med brødvarer og kaker. Det var to lærere som hadde ansvaret for at

15 ELEVER SKULLE BLI DYKTIGE YRKESUTØVERE.

Hvis det var mangel på folk storbakeriet, var det anledning til å sende to elever av gangen opp dit for å være med i produksjonen der På den måten ble de kjent med maskiner og arbeidstempo.

Neste dag var avsatt til et besøk i konditori Vasa i Ågatan Olof Aldinger var sjefen her, og jeg var ikke før kommet innenfor døren før Aldinger satte meg igang med å hjelpe til. Det var hyggelig å treffe svenske kolleger, og den beste kontakten får en ved å arbeide sammen og utveksle meninger og erfaringer. Konditori er heldigvis håndverk fremdeles, og det var mye fikst og pent å se her. En håndverker kommer aldri til et nytt sted uten å få nye impulser, og her ble det

Av Arne Teien

IKKE LAGT SKJUL PÅ OPPSKRIFTER eller fabrikasjonsmetoder Før jeg dro videre, var jeg også i Englunds vakre hjem utenfor byen og hilste på familien hans.

I Eskilstuna ligger

KOOPERASJONENS PRØVEBAKERI som var reisens neste mål. Også her var min kontaktmann, ingeniør Ronny Karlsson, på ferie, men jeg ble tatt godt hånd om av Rune Jansson Prøvebakeriet er selve hovednerven i Sveriges kooperaHve bakeribedrifter Denne bakerikjeden er betydelig i størrelse og består av 12 sentralbakerier og 33 lokalbakerier

Dessuten driver konsumentforeningene i egen regi ca. 40 bakerier For å øke effektiviteten, kommer disse siste etterhvert til å overføres til KF ( KF står for Kooperative forbundet). Tilsammen har disse bedriftene en årlig omsetning på ca 300 mill. kr.

Prøvebakeriet rådde over alle mulig hjelpemidler og kunne sammenlignes med S.T I., bare mye større, idet det var 9 fast ansatte her Det hørte også et velutstyrt laboratorium med egen kjemiker til prøvebakeriet.

DE OPPGAVENE PRØVEBAKERIET HADDE, KAN SAMMENFATTES

I FØLGENDE PUNKTER:

* Produktutvikling

Nye brødtyper og kakesorter prøves Eldre sorter forandres eller kuttes ut.

* Maskinprøving

Nye maskiner og annet materiell som tilbys prøves i drift på prøvebakeriet før de forskjellige bakerier kjøper inn

* Metodeutvikling

Metodeutvikling består i å få frem nye og rasjonelle bakemetoder. F. eks. bruker samtlige bakerier i kjeden silikonpapir til alt bakverk som stekes på plater Fetting og rengjøring av plater spares. Forts i neste nr

SLIK SKAL FIRMAET

W. B. SAMSON LØSE

SINE

REGNSKAPS-

FØRINGSPROBLEMER

EDB OG KAKER GÅR HÅND I HÅND

Som l eserne husker var det regnskapets betydning for bedriften som ble behandlet under BKLF / BKS ' faglige kongress på Lillehammer i år. Under den samme faglige kongress var det utstilling av kontormaskiner som kunne hjelpe til i dette arbeidet.

Firmaet W. B Samson A / S har i forbindelse med dette gått til anskaffelse av Philips Office Computer (se « Baker-Konditor » nr. 8 / 72). Denne er nå blitt installert i firmaet og « Baker - Konditor » har i den forbindelse hatt et interv j u med bakermester Per Samson sammen med siv økon. Henriksen fra Norsk Cereali nstitutt

BK : Hvorfo r ha r du gått til denn e store i nvester i ng , bakermeste r Per Samson?

Pe r Somson : Vi e r blitt m e r og m e r klar over ot regnskapet har en e norm betydning for bedriftens v e og vel. Hurtig e og sikr e opplysninger er en nødvendig t i ng i styringsfunk s jonen og v i fant at d e t vill e være rikt i g å satse på et topp moderne an l egg i n n e n regnskapssek e tor e n Ph i lips Office Computer fant vi å være den som næ r mest svarte til vår e behov og d e ting jeg spesielt v i l fr e mhe ve er at vi med denne mask i n får : Produ k s j onsl i st e r f e rdig utk j ørt for kommende dag i det øyebl i kk s ist e forhåndsfoktura skrives ut Under utkjoring av forhåndsfakturaene akkumuleres produksjonslisten og dette arbeidet er en fantastisk lette i vår bedrift. Vi kan få uke- eller månedsproduksjonsl ister alt etter hvilket behov vi har Ukeproduksjonsl i stene vil være til en god hjelp i de uker hvor det er spesielle produksjonsbehov som f eks. i påskeuken , fellesferietider osv

BK : Er dette den enest e fordel du får av denne maskin?

Per Samson : Å nei da. Vi får reskontroen på den enkelte kunde utført samt i dig Lønningsbokholderiet føres og på maskinen Vi har et magnetkort for hver lønnstager og på dette er tott inn olle dato vedr. lønnsforholdet Når en slår inn antall timer onsotte har i uken gjør maskinen olt det andre Har vedkommende fast lønn i mnd uten noe spesielt vil maskinen kunne regne ut mnd lønnen helt automatisk

Det bør også n e vnes at maskinen samtidig som fakturaer utskrives ajourfører den enkelte kundes kund e kort Ved inngående fa kturaer registreres disse og leverandø r ene s reskontro ajourfø r es

Hovedboken ta r den seg også av Mask i nen kan gi opplysning om hvilk e produkter som er lønnsomme etter bidragsmetod e prins i ppet. En ting som j e g sett e r store forhåvpn i nger til er råvarelogeret og den kon t roll som v i v i l kunne få av det v e d h j elp av maskinen

BK : Har du regnet ul hvor mye du vil spare i kroner og øre i den nuværende admi nistrasjon ved anskaffelse av denne maskin, bakermester Per Samson?

Per Samson : Ja det har vi selvsagt. V i regner minst med å kunne spare inn mellom 35-40 000,- kr i året og det er meget lavt regnet Se l ve maskinen avskr i ves over 4 år hvilket e r en spesiell avskrivningsperiode for EDB maskiner som foreldes hurtig

BK : Siv økon Henriksen / NCI , hva mener De er vesentlig å understreke ved dette som Samson her har gjort?

Henriksen : Først og fremst vil jeg understreke ot Somson med dette tiltak får bedre oversikt og kontroll i sitt regnskap Hon får produksjonslister og han får det nødvendige statistiske materiale, råvarekantrallen er også ov meget stor betydning. Videre at en kan se hvor mye en selger av hver vare og en vil agså enkelt finne ut hvilket dekningsbidrag det enkelte produkt gir til det totale resultat

Et a n net moment som jeg også legger sto r vekt på e r det informasjonssyst e m som en ved hjelp av dette opplegg kon skape i bedrift e n En vil ved denne r e gnskap sføring få et bedre - hurtigere ag mere rasjonelt oppl e gg

Spes i elt i en tid hvo r lønni n ger og alle utgifte r stig e r neslen ukontrollert v i l anskaffelse av en regnskopsfør i ngsmaskin redusere administrasjonsutgiften e ag en vil ha kontroll o v er disse utgifter på en sik r ere måte BK : M e n Henriksen - vil olle bakerib edrift e r fra de minste til de største løse si ne regnskapsproblemer på den somme måte som bakermester Per Samson gjør med denne maskinen ?

Henriksen : Nei ikke alle bedrifter uansett størrels e , men vi hor en rekke bak e ribedrifter som vil kunne løse sine problemer på den samme måte For mindre bedrifter vil en kunne løse problemene på en annen måte , for eks ved å ta kontakt med regnskapsbyråer som er knyttet til sentrale EDB-anlegg Jeg vil her vise til det tilbud som er sendt medlemmene om regnskapsføring både fra IBM og NCR Jeg vil imidlertid unnlate å nevne at det å ha regnskapsføringen i nnen si n egen bedrift innebærer fordeler som kon være vesentlige

BK: Vel, bakermester Per Somson, tusen takk for demonstrasjonen. Vi ønsker lykke til med maskinen ag det nye opplegg og vi vil komme tilbake om noen måneder for å høre om erfaringene tilsvarer forventningene Svein Flesland

Bokerm e ster Pe r Sa m son, hans kontordame og h e rr Ross e r stolt

over nyervervels en, Philips Office Computer

• en uten ost

Osten blir ikke glemt på julebordet. Men det hender jo at den blir oversett når den kommer sammen med alle andre lekkerbiskener. Det lønner seg å plassere osten så den synes. Om vi får lov til å minne om det.

Forøvrig ønsker vi våre forbindelser en riktig god jul og takker for samarbeidet i året som gikk. Vi håper det blir like bra i året som kommer.

Migg Sporndly:

Cakes och åter cakes

Nu nor arbetsminuterna blir allt dyrbarare

måste vi vcilja sortiment som inte slosar med tiden

Cakes går fortare att goro on tårtor och har många andra fordelar

Må ngo kolleger kollor dem »stubbor » men låt oss kollo dem Cokes som mon gi:ir på hela kontinenten, det låter liksom •lite mero konditorilikt

Fontosin kon få fritt spelrum då det galler Cokes De går fo rtore att goro on tårtor, de hor den ratta storleken for dagens behov och ar lattore att prissotta. Cokes ar i viktjamforelse med tårtor lattsåldore.

Viktigl ar att mon anvender en ratt grundmosso Kosta på ett recept som håller stilen och dor mosson håller sig lika fin en hel vecko och du får gladje av dino Cokes

Recept till Sachermassa

Myoket saftig och mycket lange hållbor!

3/ 4 I aggvito och 600 g socker vispos till styv morcing En handfull mojspuder blondes sist i morangmosson. 600 g smi:ir smaltes hett , toges från elden och 6GO g hockod mi:irk blockchoklod ri:ires sleit i smi:iret, nor blondningen hor svalnot ri:ires l / 2 liter aggulo i, s omt l dl vat te n och satsen halles direkt i morangen i maskinen . Sist blondes 600 g mji:il i satsen. Fylles i hi:ig kontplåt och bokas i 190° C likt anslag

Bild 1 Skar remsor i i:inskod bredd. Varm conache i vottenbod och stryk langderno ovenpå och på sidorno som bilden visar Satt dem i kylen och skar med vass våt kniv cokes i i:inskod storlek.

Nu skoll som bekont Sacherttårto helst vara ofylld eller enbort fylles med litet hollonsylt. Men vi bor inte i Wien och man saljer det som går bast Gi:ir på fi:iljande satt

Skar den kalla kopseln i 2 platter. Stryk ett loger fin hollonsylt på bottenplo t ton och logg l cm specialkram * på denna Lagg den andra platton på • Vår speciello smorkr ii m

Cakes och åter cakes

Bild 3 Glansen ar viktig - anvend ratt canache

Bild 2 Trots att man bryter mot Sacheroriginalet genom att lagga kram emellon så ar denna cakes mycket lattsåld, kramen som syns vid snittytorna ar aptitretande och ger inte den torra Sacherkanslan.

och tryck kapseln flat med en bakplåt. Satt den i kylen.

Bild 3 Viktigl ar att Canachen får glans. Anvend derfor en ratt tårtcanache enligt recept. Ror den ej, utan låt den enbart bli mjuk. Med samma canache textas dekoren och en liten marsipanblomma ar den enda fargklicken.

CANACHE

Koka l Iit. kaffegreidde och 150 g florsocker, l 00 g mejerismor och li tet vanilj till kokpunkten. Ror i 1800 g blockchoklad och låt det hela koka upp

Hall upp det på en kantplåt och låt det kallna.

MANDELANSLAG

1,6 kg mandelmassa rores sleit med 6 agg. Lagges i maskin och vispos med långsam tillsats av 1,5 I agg och sedan 800 g socker porost.

Bild 4. Jordgubbscakes med mandelanslag - se rec

1750 g aggvita med 600 g socker till marang. l kg vetemjol.

75 g bakpulver blandas och siktas Mjolet och marangmassan blandas omvaxlande i den vispode agg och mandelmassen. Massan strykes i c :a l cm tjocka kapslar på kantplåtar, fodmde med silikonpapper Bokas tomligen varmt.

Till alla Cakes kan anvandas den specialsmorkram som vi tidigere beskrivit.

JORDGUBBSCAKES

Bild 4

En kapsel strykes lunt med jordgubbssylt och sedan med jordgubbsspecialkram. Rullas upp och sattes i kylskåp. Hela langderna strykes runl med samma kram och en rafflad marsipanlangd i skor marsipan lagges på varje langd.

Skares i onskade lengder, stros in med mandel i kanten och dekoreres enligt bilden.

CHOKLADCAKES

Bild 5

3 stycken av samma kapsel sammansatte•s med ett lunt lager av chokladkram. Canache varmes och strykes i:iver hela kapseln Satt den i kylen ach skar langder. Satt en 2 cm bred bradlist i mitten av varje langd och damma med kakaopuder. Tog bort listen och spritsa slata stranger chokladkram

Satt langderna åter i kylen och skar sedan i cakes. Mandel i kanten. Dekar: Blommer av rastede hasselni:itter i en liten marsipanblomma. Sti:irre marsipanblomma i mitten.

NOISETTECAKES

Bild 6

2 el ler 3 bottnar av samma kapsel sammansatta med ett lunt lager av ni:itkram. Kyles och i:ivertackes med ett lunt lager marsipan som tackes med ni:itglasyr Tog en linjal och stryk ni:itglasyren i:iver hela kapseln så blir det jamn! Dekor enligt bild.

Bild 5 : Chokladcakes sammensatt med chokladkram

Bild 6 Noisettecakes sammensatt med ni:itkram

Konditormastare Carl-Bertil Widell, Konditori Kronprinsen, Mal mo:

Kalorisnåla Twiggybakelsen

Till denna bakelse galler det att s para på anan.asspadet som man får over i burkorna Bakelsen or kaforisnål, vilket or en stor fordel. Bora 110 kalorier mot 270-300 i en vanl ig ba kelse Givetvis kan den slås upp i en rol igere modell, men denne går fort att goro (Mon skoll konske inte påpeke i reklamen a t t den inneh å ller youghurt )

200 g krossad ananas

800 g anonossaft

600 g kallt vatten

400 g youghurtpulver (Nordbakels)

700 g vispod grodde

Fruktsnittar

Dela en anslagsbotten i tre skiver, logg en god vaniljkrom emellan (4-5 mm) och logg ihop (Kromen får inte vara for los ) Den bokade ytan bor vora overst på anslagskapseln . Tock nu kapselns ovansida med djupfrysta hallon eller annan frukt Blanda till lagom mongd gjutgele och gjut snabbt på ett tackande lage r gel e Låt steina , skar upp till bakelser

Har man en traram med passande målt t ill kapseln går det snabbare att gjuta over gelen och det blir dessutom jamnare i kontema

Detta ar en saftig, god bake lse som alltid har sin !rogna publik. Nor man skyltar upp i butiken kan de garna stå kvar på en vit bokplåt - man soljer mero då!

Blanda ner vattnet i pulvret forsiktigt så att inga klumpar uppstår Ror ner saften, den krossade ananasen och sist grodden En delad anslagskopsel lagges i en plåtkapsel och harpå slås youghurtgradden Strykes jamn och fryses in. Skores upp 7 x 7 ell-er 6 x 8 cm Eventuellt i en något mindre storlek då bakelsen blir lite tung Ovanpå en liten groddkl ick och på denna en bit ananas

REN HOLDSPROBLEMER?

Det å vaske er en kjedelig jobb - med den gamle metoden. Med Euroclean-systemet reduserer De arbeidstiden vesentlig, og jobben blir faktisk trivelig. En annen side av saken er at høytrykksrengjøring med de rette kjemikalier gjør det renere enn noen annen metode.

God hygiene gjør arbeidsplassen trivelig . Euroclean-systemet har en rekke anvendelsesområder foruten lokaler og maskiner. Den egner seg f.eks. glimrende til bilvask.

Lyst til å vite mer om Euroclean-systemet? Send inn kupongen eller ring oss i dag.

Jeg ønsker å vite mer om Eurodean-metoden for renhold.

Navn

Adresse

Poststed

BENIER SMÅKAKEMASKIN

FOR KUTTING OG SPRØYTING

av nær sagt alle småkakedeiger, stratsburgere, berlinerkranser, makronkon/ekt, kokosmakroner, tyske skiver, peppernøtter o.s.v.

VIS DERES JULEBAKST I EN SELGENDE EMBALLASJE

Leveres med tettsluttende glassklare PVC lokk.

Be om prøver og priser.

For enklere servering anbefales våre engangsartikler av plast.

Kopper med hank. Kopper med løse grep.

Plastglass klare, 18 - 26 og 38 el. Tallerkner, dype tallerkner og asjetter.

Gaffel, kniv og skje .

Snackgaffel 130 mm.

Kombigaffel 110 mm.

Liten gaffel 90 mm.

Kaffeskje 110 mm.

JIHÅ PLAST-EMBALLASJE A/s

Skausnaret 15, Hauketo/Oslo - Tlf. 28 40 09 - 29 42 96

Willy's Conditori slår et slag for bransjen og seg selv

Larsen var med « døgnet rundt » under de hektiske messedagene i

gikk aver all forventning, sier hun.

Næringslivets tiltaksråd i Lillestrøm arrangerte Lillestrøm-messen 1972 i 10 dager i slutten av august i år. Det er Lillestrøms Handel og Industri som viser ansikt. I alt ca. 400 stands befinner seg p å messen og da «Baker-Konditor » besøkte messen hadde resultatet av publikumsbesøket vært meget godt.

Messen har daglig opptreden av kjente kunstnere som bl. a . Arve Opsahl, Erik Bye, Family Four, Deep River Boys m. fl.

Den første lørdag ble messen besøkt av ca. 15.000, søndag var det 17.000 mennesker tilstede. De øvrige dager har besøket ligget fra 8-13.000.

Willys Conditori med innehaver baker- og konditormester Willy Larsen, Lundsalleen 20, Lillestrøm, var en av utstillerne under messen. P å spørsmål fra «Baker-Konditor » forteller han at den stand han har laget istand har kostet ham ca. 12 000,- i reklame og opplegg. Han har gjort det meste selv, men har fått meget god hjelp fra konditor Tor Hammer fra De Norske Gjær og Spritfabrikker og firma Hjalmar A. Amundsen har lånt ut alt i disker.

standen er på 24 m 2 og den er delt i 2, en produksjonsavdeling

-

hvor det foregår garnering, modellering og glassering av massariner og oppynting av kransekakestenger. Der er blitt pyntet bløtkaker laget roser og modellert roser. Kakepynt i anledning bryllup , barned å p og geburtsdag har ogs å blitt presentert til stor fornøyelse for publikum. Denne del av standen har konditormester Willy Larsen og konditor Tor Hammer tatt seg av. De har begeistret et stort publikum som har gitt uttrykk for ekte beundring for den kunst herrene har produsert.

Den andre delen av standen har vært utsalg og her er det fru Else Larsen, (firmaets ryggrad) som har stått ved disken Hun forteller

at det har vært veldig morsomt , men ved stengetid kl. 22.00 om kvelden har hun vært svært sliten. Hennes konklusjon er allikevel at det har vært gøy og en meget god reklame for våre produkter og vårt firma.

I utsal g et regner Larsen med å selge for ialt ca. kr. 15.000.

Det må nevnes at hele familien Larsen har v æ rt engasjert i Lillestrøm-messen, sønnen Pål-Willy, 9 år er firmaets store fremtidshåp og han var standens maskot, videre har Grete 20 år og Hilde 16 år hjulpet til s å godt det var mulig.

Standen til Willys Conditori viste et stort utvalg av bransjens forskjellige typer bakverk både in natura og i form av plansjer og bilder Det hele var stilig og informerende lagt opp og skal en tro Willy Larsens eget utsagn , har hans konditori vært Lillestrømmessens mest popullære stand. «Baker-Konditor » tror ham så gjerne for det hele var meget tiltalende og interessant lagt opp.

I forbindelse med utstillingen hadde Willys Conditori fått laget istand en liten brosjyre som fortalte om firmaet og firmaets varespekter o g om produktene og når de kan brukes. Larsens slagord «Willys Conditori er stedet hvor De får kaker til hverdag og fest », synes å være meget riktig plassert. << Baker-Konditor » vil gratulere Willys Conditori med tiltaket og håper at mange, mange flere av næringens utøvere benytter anledningen til å gjøre likedan i tilsvarende anledninger som tilbys rundt om i landet. Lykke til, de vil sikkert oppnå suksess.

Sv. Fl.

Fru

Lillestrøm

Salget

Selve

Virkelig et familiefirma, Larsens på Lillestrøm Willys Canditar i' s stand på årets LillestrømMesse. Kanditarmester Willy Larsen m/ frue og familiens håpefulle sønn Pål-Willy

• Bedre smak

• større holdbarhet

• et mer del ikat utseende -

OBS!

Skåret Sukat får De hos Deres grossistforbindelse

- Godt bakverk krever riktig verktøy

YRKESSKOLEN I SANDEFJORD KJØRER

FOR FULLT

Ved faglærer Arne Teien

Yrkesskolens dag her i byen arrangeres hvert år, alle avdelingene er i ful It arbeide, og hensikten er å vise publikum hvordan arbeidet foregår i de ulike yrker som er representert ved skolen. Yrkesrettleder er tilstede, dessuten har sjømannskontoret og arbeidskontoret stands med orientering, brosjyrer og utdanningstilbud.

Vi i Sandefjord startet skoleåret med 12 elever, som er maksimum.

To av elevene sluttet i løpet av det første halvåret, da de fant ut at yrket ikke passet dem, en elev gikk over til kokkavdelingen, og en reiste til sjøs etter jul.

Neste kurs ble også fulltegnet, og vi startet skoleåret 17. august. Ved vår avdeling kan elevene velge mellom ett eller to års skolegang.

Den resterende tid ute i bedrift blir da henholdsvis 24 mnd. og 12 mnd. etter lærlinglovens bestemmelser

Som det fremgår av bildet, hadde vi

TRE JENTER SOM ELEVER

SISTE ÅRET,

en annet års elev og to førsteårs Jeg tror jentene fullt ut kommer til å forsvare sine plasser når de kommer ut i arbeid. Det kan nevnes at en av våre tidligere kvinnelige elever meldte seg opp til svenneprøve ved skolen i september i år, etter å ha utstått resten av læretiden ved Ivar Halvorsens Konditori her i Sandefjord Forøvrig kan vi finne jentene våre som svenner både i Larvik, Porsgrunn og Trondheim.

KANSKJE DET BLIR JENTENE SOM BLIR DEN ARBEIDSKRAFTRESERVEN KONDITORFAGET TRENGER.

For øvrig syns jeg det er mye fin ungdom som satser på fagene våre, og vi håper at skolen kan gi dem en undervisning som bedriftene kan være tjent med når de overtar dem. Vi har den ordningen ved avdelingen at 2. års elever er ute i bedrift en dag i uken som et ledd i undervisningen. På den måten får de innblikk i maskiner og ikke minst i tempoet.

Vi foretok en ombygging av avdelingen vår i sommer, bl.a har vi fått nytt kjølerom, som vil gi oss større plass, samtidig som vi fikk et teorirom i forbindelse med verkstedet.

Yrkesutvalget ved skolen som består av bakermesterne Victor H. Holte og Erland Alfheim og Oddvar Pet-

tersen fra svennene, viser stor interesse for avdelingen, og har god kontakt med faglæreren.

VI HAR FLERE EKSKURSJONER HVERT

ÅR,

bl. a. til storbakeri, mølle, margarinfabrikk og Gjærfabrikken som alle tar imot oss på en hyggelig og gjestfri måte. Elevene setter stor pris på denne avvekslingen i skolearbeidet, og besøkene er av faglig verdi for oss.

La oss håpe at interessen for fagene våre vil bestå og gjerne øke, og at bedriftene vil bli istand til å holde et lønnsnivå som kan gi dem anledning til å konkurrere om arbeidskraften ARNE TEIEN

HVORFOR månedlige regnskap-oversikter?

NORSK KJØPMANNSINSTITUTT A/S har utviklet et regnskapssystem for bransjen i samarbeid med IBM Datasenter.

Utviklingen har gjort at regnskap kan føres billigere på EDB-maskiner enn vanlig føring, også for små firmaer.

Det eneste De har å gjøre er å samle bilagene i en ringperm og sende den til oss. Vi har bilagene noen dager før vi returnerer dem til Dem, sammen med månedens regnskap, som blant annet gir en resultatsoversikt, med fullstendig oversikt over periodens inntekter og utgifter.

Hva De har tjent eller tapt?

Hvor stor varebeholdning De har?

Hva Deres kunder skylder Dem og hva dine leverandører har til gode?

Et regnskap som hver måned forteller :

Hvordan det har gått hittil i år?

Hvordan De ligger an i forhold til fjoråret eller Deres budsjett?

Hvordan Deres resultater er i forhold til bransjens normtall?

Som hver måned forteller Dem :

Hva De bør gjøre for å styre forretningen mot større fortjeneste?

Moderne datamaskiner og et landsomfattende samarbeid gjør at vi kan tilby Dem et bedre regnskapsopplegg med bedre oversikt - bedre kontroll, bedre styring og enda en fordel: det koster ikke mer!

I tillegg kan vi også gjøre: fakturering, lønninger, inkassoarbeide, selvangivelse, osv.

Hvis dette har noen interesse så ring etter flere opplysninger.

EDB SERVICESELSKAP OG REGNSKAPSBYRÅ

TELEFON: OSLO 02/ 46 63 17

GJØVIK 061/73 250

HALDEN 031 / 94 1 28

FAGERNES 1525

Vi kommer gjerne til Deres møter på lokalt, fylkes eller lands-basis, for å gi en grundig orientering om dette.

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

Fellesbakeri med "Hell" og formkaker

Hr. Redaktør!

I «B-K» nr. 10/ 72 (oktober) skriver Tor Horni bl. a.:

«/ dag importeres det til Norge formkaker og roulader etc. for mange millioner kroner hvert år, dette er meget beklagelig , men det mest beklagelige er at ingen her i Norge innen bakeribransjen tar opp konkurransen med dette uf øret», sitat slutt.

Jeg synes det er enda mere beklagelig at et spesialfirma i bakerbransjen er så dårlig orientert at man ennu ikke - et år etter - har oppdaget at Fellesbakeriet i Arendal har installert et førsteklasses WP anlegg. Tilføyes bør det vel også at Bakermester Hell på Fellesbakeriet med stort «HELL» har klart å legge opp til en jevnt økende produksjon av kvalitetsformkaker.

Kristiansand S. Albert.

Hr. red.

Da jeg fredag skulle på landstedet dro jeg først innom en baker i Bentsebrugata for å kjøpe meg et brød. Ved inngangsdøren sto tilbud

på kneippbrød: Kr. 1 .80. Jeg kjøpte to stykker.

Kommet ut på landet syntes jeg nok de virket noe små. Jeg veide dem på en nøyaktig vekt: De veide 590 gram pr. stk. Inneholder ikke tilbudsbestemmelsene noe om at varen skal være fullverdig?

På hytta hadde jeg tilfeldig et kneippbrød kjøpt uten tilbud, det veide 790 - sjuhundreognittigram i fryseboksen.

Kan noen svare på hvor mye et kneippbrød - evt. andre brødskal veie?

Oslo Rolf Nielsen.

Bare en pose danske småkaker

Hr. redaktør

En gammel dame, som forresten er min mor, kjøper i en forretning, der hun har vært kunde i flere år, bl.a. en pose med småkaker av dansk fabrikat. De viser seg imidlertid å være bortimot uspiselige - iallfall som den «spiss» de var tiltenkt å sette på ettermiddagskaffen. De smakte umiskjennelig av trådt smør , og ga en mildt sagt ubehagelig ettersmak.

På min oppfordring går hun så tilbake til forretningen, som jeg ikke i min villeste fantasi kunne tenke meg ville føre til et slikt oppstyr som det faktisk gjorde - for en pose småkaker til kraner 3, 15 på såkalt ,< tilbud » !

Etter at 2-3 « hjelpsomme » ekspeditriser og til og med innehaveren selv i tur og arden utga seg for « feinschmeckere » ble det konstatert at « disse kakene var det nok ingenting i veien med - de smakte som de skulle », og den posen med andre kaker som min mor hadde vært naiv nok til å ta frem i stedet, fikk hun vær så god enten betale fullt ut eller legge tilbake i hyllen. Hun skulle eventuelt ( !) få en ny pose av de samme kakene som det var klaget på, etter

at de hadde innhentet fabrikkens erkiæring am at klagen vor grunnløs - som de altså følte seg helt sikre på. De tråe kakene, som hun vitterlig hadde kjøpt og betalt for, kunne hun heller ikke få tilbake!

Mye av den samme mentolitete:i kan mon også spore i nær sagt alle bransjer i dag, og jeg er faktisk begynt å spekulere på om det kan være en psykologisk følge av tidens mote innen forretningsverdenen, supermarkeder og selvbetjening Det er slett ikke usannsynlig at den avstand denr.e « utvikling » eller hvert har ført til mellom kunden og den forretningsdrivende er den direkte årsak til en slik « supermentalitet » hos sistnevnte. Man får ingenting gratis her i verden - nemlig!

Oslo, A. Hauge.

Gi oss grovbrød,

* Dette innlegget har Per Agnalt vennligst sendt til Duell-redaksjonen. Husmorens interessante meninger er klippet fra « Arbeiderbladet»s MOM-side av 26. oktober.

Hva sier vår dr. tech. Arne Schulerud, STIJNCI, til disse påstander:

Hr. Redaktør!

Alle er enig om at det er sunt å leve sunt. Og det er ikke så lenge mellom hver gang avisene skriver slik at grovbrødet blir rost og anbefalt som det best for helsa, ikke minst tannhelsa. Nå har jeg i lengre tid undret meg over at de samme autoriteter som proklamerer dette, ikke gjør noe mer effektivt for å få fram det grove brødet i kjøpmannens hyller også.

Det hjelper jo oss lite at grovbrødet er så sunt, hvis vi ikke kan (Forts. side 400)

KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL

Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Rundt 90 % av vårt brødkorn er hvete. Den importeres i form av hard hvete fra Canada og USA. mellomhard fra Australia og soft hvete fra Sverige. Den svenske hveten har forøvrig de siste år i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer.

For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:

Ca. 35 % hard hvete (Manitoba), 40 % mellomhard (Australsk FAQ) og 25 % soft/mellomhard hvete (svensk).

Kontakt oss, vi kan kanskje gi Dem en tilfredsstillende løsning når det gjelder:

- KJØLE- OG FRYSEANLEGG

- RUSTFRIE KJØLESKAP, KJØLEBENKER, SMØREBORD

- RUSTFRIE ARBEIDSBENKER

- CAFETERIADISKER TIL ALLE FORMAL

- SERVERINGSVOGNER FOR SYKEHUS

SKI MEK. VERKSTED

- SKI -

Telefon 86 15 60

"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

Tenk framover~

Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen (02} 206040 206363 (OS) 27 3219

Representant i Vestfold: Ther-Fa A/S - Teie pr Tønsberg Tlf. (033} 21435

Fransk fiske-

suppe-spesialitet

selges på det tyske marked

og bemerk at brødskiver selvfølgelig følger

med i hele salgsopplegget

BONN

Bouillebaisse - den franske fi skesuppespesialiteten - selges nå også i Tyskland. Viktig er det å merke seg at alle bestanddelene er pakket hver for seg:

* En o val boks med et nettoinnhold på 640 g inneholder fi s k (skiver a v knurr, ål, makrell, kolje) i en krydderblanding

* E rund 400 g bok s inneholder fiskesaus laget av Middelhavsfisk, skalldyr, løk , tomater , hvitløk, olivenolje, salt, mel, krydder og safran

* I tillegg kommer en 70 g bok s som inneholder en po stei som kalles «Roille » Denne be står a v poteter, hv itløk, tomater, oli venolje, pepper, kryddergrønnsaker og salt Posteien spi se s sammen med ristede brødstykker

* 11 ristede brød ski ver pakket i en papirpose hører og så med.

Alle disse enkeltpakningene er samlet i en dekorert kartong, som samtidig tjener som servering sbrett

Bouillabaisse-pakningen er beregnet til 4 personer og koster 6,75 og 8,40 DM, heter det i en melding fra Noblikk-Sannem A/S.

Til konditor' n med sans for kalde dager!

NB! Husk å lage flere lekre, selgende

plakater med "det varme budskap"

Kaffe Grog for after-skiing

Kaffen er vår trofaste venn. Skulle man ramse opp alle de anledninger hvor kaffen er midtpunktet, ville vi få pla ss problemer Spesielt på kalde v interdager og fine skidager i weekender eller i ferier er kaffe både godt og gjør godt. Det skal imidlertid ikke store fanta sien til for å lage en kaffe-dr ikk litt utenom det vanlige som gjør ko sen i en varm krok i stuen eller foran peisen ekstra trivelig. Prøv denne « re septen » neste gang:

KAFFE GROG

I spiseskje smør l!J kopp brunt sukker

I god kni vs odd a v hver : kanel, muskat , nellik 41f2 kopper sterk, nylaget kaffe

¾ kopp fløte

6 biter sitron- skall

6 biter appelsin-skall

Bland smør og sukker og rør inn krydderet. Tilsett varm kaffe og rør inntil sukkeret opplø ses . Tilsett fløten. Skjenk i sek s krus. Pynt med sitron - og appel sinskall. Har man ly st , kan man sette en spiss på det hele med litt rom.

Noe godt for kalde kvelder

Sel v om jule-feiringen nettopp er a vs luttet, kan vi vel likevel unne o ss noe godt en kald vi nter-kveld enten hjemme eller på hytta i vinter-ferien. Et godt for slag er denne « KaffeNog » ser vert med nøtter, småkaker eller annet knask. For å få et godt resultat er det avgjørende at kaffen er skikkelig tilberedt - bruk ren kjele eller kanne, 70 gram kaffe pr. liter vann, bruk kaldt friskt vann og la ikke kaffen stå og koke

KAFFE NOG

2 egg

'h kopp varm melk

l/4 kopp sukker

1/4 kopp konjakk _

I 1h kopp nylaget sterk kaffe

Muskat

Bland alle ingrediensene i en mixer med lav hastighet i ca. I minutt. Hell i krus og drys s muskat over. Nok til 4--5 porsjoner.

Går De i "giftetanker"

med en tralleovn?

Er De da sikker på at den utvalgte er den rette for Dem?

{Det er for sent å angre når den først står i huset.)

Hør ikke bare på produsenter, agenter, selgere eller andre medlemmer av ,,familien"! Dette gjelder selvsagt også oss .

Ta kontakt med Deres kolleger som vet mer om tralleovner enn de fleste salgsfolk. Ta Dem tid til en prat om andres erfaringer Spør om mest mulig. Om kapasitet, ikke i prosenter, men om hvor mange velbakte brød De får ut ved hvert skyv! Hvilken hjelp får De under forberedelsene, montering og innkjøring? Ligger dette i prisen? Hva koster ovnen ferdig til å tjene Dem i Deres lokaler, ikke opplastet på en eller annen grensestasjon!

Men viktigst

av alt:

Kan De være sikker på at såvel vilje som evne er tilstede når det for alvor blir tale om garanti og service?

Det finnes flere "giftelystne" tralleovner ute og går. Vi har denne:

For elektrisk, olje eller gass. I alt 14 typer

Priser fra kr. 30 540,-

Vi garanterer at ungdomsproblemene forlengst er overvunnet. I alle fall tror vi De kan ha utbytte av å diskutere eventuelle "bryllupsplaner" med oss . Vi hjelper i så fall så langt våre evner rekker.

Klungtveits Eftf.

PER ANDERSEN & CO.

Strømsvn 26 , 2010 Strømmen , Tlf. 71 50 12

PRESTASJONSLØNN - RASJONALISERING

Ønsker De å bedre Deres forretnings effektivitet og lønnsomhetLa oss se på forholdene og gi opplegg til Prestasjonslønn

Bedre personalplanlegging

Bedre arbeidsplanlegging

Adminstrativ rasjonalisering

Vi samarbeider med Handelens Arbeidsgiverforening og har eget avdelingskontor i Oslo.

Vi er spesialister på detaljhandelens problemer. Vårt høyt kvalifiserte personell og store efaring fra såvel Sverige som Norge stilles til disposisjon og garanterer for gode resultater.

Kontakt oss og vi tar gjerne en uforbindtlig samtale for å drøfte Deres problem.

AKTIEBOLAGET

St. Olavsgate 28, VI, Oslo 1. Telefon 20 91 37

("blo~oa

løser Deres prismerkeproblem

Datomerking av matvarer er blitt et forbrukerkrav. Meto 108 er utstyrt med ekstra trykkverk for påføring av siste salgsdato for varen el. lign

Rask innstilling, intet svinn av etiketter

Store, tydelige tall som gir optimal lesbarhet.

Prøv Meto 108 gratis i en uke og bli overbevist.

HOLDBAR TIL:

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Det er nå klart at konditormester Frit z Wehrmann blir å slå seg ned i Saltdal og det er vi meget glade for, sier rådmannen Erling M entzoni jr., Saltdal. Saltdal kommune har i motsetning til Fauske vist stor velvilje og Wehrmann har nå kjøpt huset til Lorentz Andreassen i sentrum av bygdebyen i Rognan Her skal han etablere seg med bakeri/konditori / kafe og det blir en hel del nye arbe i dsplasser for kommunen i det det skal ansettes 3 bakere og betjening i kafeen og forretningen.

* Han s Liebermann, Vennesla. har fått håndgitt en tomt av Ommun d Moseid til bygging av nytt bakeri og konditori. Tomten ligger på vestsiden av Ringveien nord for Bruveien ved Filadelfialokalet på Moseidmoen. Bygget skal også gi plass til utsalget, serveringssted, lagerrom og silo.

* Våler kommu ne har vedtatt å innløse Hofgaards ga mle forretnin gs by g nin g ved Kon gsv in ger for å gi plass til de planlagte nybygg, og i tillegg til dette, vil kommunen også innløse den gamle bakeri-bygningen på hjørnet, til fordel for Kåre Gott enborg, som akter å bygge nytt bakeri.

* En bedrift i Gausdal som har hatt en god utvikling de siste årene, T rygve Bårdse n g's bakeri på For set, opphører tidligere i høst for å gjenoppstå i en annen driftsform. Etter det bakermester Bårdseng forteller blir de ansatte overført til Goman - bakeriet i Lillehammer, bortsett fra et par mann.

Bårdsengs svigersønn Kjell Bern t sen er nå ansvarlig for bakeriet i Gausdal, og etter det vi erfarer vil man nå satse på et typisk bygdebakeri, med hovedvekten på enkelte spesialiteter. Den nye lederen vil drive i mindre målestokk enn tidligere, og har vært inne på tanken om å bake lefser.

* Firma Asbjørn M. Skoglund i Sarp s bo rg, har filialer både i Sannesundsveien og i St. Mariegt. 57. Den siste tilveksten er filialen i Caffesenterets g amle lokaler. Her har man laget et intimt miljø mellom bakervarer, kaffe og te Ekspeditrise n Ellinor Johanne se n fortelle r om fint salg, særlig er det stor etterspørsel etter bondebrød

* Et tilbygg på 100 kvadratmeter er under oppføring ved Nikolaise n s Bakeri på Årnes, og planen er at det skal være i bruk i god tid før årsskiftet. Hensikten med tilbygget er i første omgang å skaffe bedre plass til de mange moderne maskinene i bakeriet. Videre skal det gi plass for melsilo. Nikolaisens Bakeri har vært i ekspansjon, og denne utviklingen ser ut til å fortsette, får vi opplyst.

* Nilsens Bakeri i Vestre Gau sda l er nå avertert til salgs Etter' det innehaveren Aksel Nil se n opplysedr, er årsaken blant annet at det ikke har lykkes å få tak i baker slik at man kunne utvide produksjonen til også å omfatte brødvarer. I dag er det to ansatte i bakeriet, men ved utvidelser til brødbaking, kan arbeidsstokken komme opp i fem.

Bakeriet leverer i dag kaker flere steder i Gudbrandsdalen, men med det nye Gam a n - bakeriet regner man med å miste leveransene til en del samvirkelag, og dette er noe av bakgrunnen for at Nilsen nå vil selge.

Skulle det ikke melde seg noen søker, vil Nilsen igjen prøve å få tak i baker og fortsette selv.

* Mølla Bakeri i Harstad har planer om produksjons- og arealutvidelse. Foreløpig er planene ikke klare, men vi regner med å utvide lokalene i løpet av neste år, sier d ispone nt ln geman n Lind Mølla Bakeri eies av grossistfirmaet H å ko A JL og har i løpet av sitt treårige virke etablert seg som leverandør av bakervarer til hele landsdelen. I sommer hadde bakeriet store problemer med leveransen, på grunn av for liten kapasitet.Dette betyr at vi enten må redusere produksjonen eller utvide, sier disponent Li nd.

Bakeriet holder til i den gamle « Senja - Margarin-gården », og etter planen skal bedriften føre opp nye lokaler på tomta samt bygge på toppetasjen

* Di str ikten es utbyggingsfond har bevilget et lån på 500.000 kroner til Odda F e lle sb akeri til fullfinans i ering av investeringer i bygg og maskiner.

* S ve rre Aas, Nordsinni, ved Gjøvik, fylte 75 år 14 oktober. Han er baker av yrke og etter endt læretid hos sin far, overtok han bakerforretningen, som han drev til etter krigen. Aas var i yngre år en

Bruk

Australske Sultanas

KAKEESKER, KRINGLEESKER

PYRAMIDEESKER, KONDITORESKER

VINDUSESKER, SKUFFER

PAPPBUNNER, KAKEPAPIR, COMBIBRETT TRAU, SKUMSKÅLER, PLASTBOKSER.

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02} 20 42 63

Betegnes av fagfolk

Selges gjennom bakerigrossistene.

Agenter for Norge : i Deres bakverk som det beste.

HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen

Julemarsipan i ½ kg' s pakninger.

Kvalitetsvarer som publikum foretrekker.

Oslo Kjemiske Industri

TLF.: SENTR.B. 20 8918

L'Orsa & Clausen A/S

OPPHØRSSALG

Med bakgrunn i at vår bedrift er trådt i likvidasjon har vi følgende maskiner og utstyr for salg til meget rimelige priser:

3 stk. KEMPER halvautomatiske bollemaskiner

1 stk. KEMPER krafteiter Spl- 7 5

1 stk. KEMPER krafteiter Spl-1 25

1 stk. KEMPER hurtigeiter S-125

1 stk. KEMPER kjevlemaskin med 60 cm bredt bånd

1 stk. GRAM bakerifryseskap

1 stk. brukt KEMPER BW-VI

1 stk. brukt KEMPER rundvirker

1 stk. brukt DA-40 liter piskemaskin

1 stk. brukt REINSKOU 60 liter piskemaskin

* Vi har ellers et godt assortert reservedelslager + filt for Kemperanlegg, deler for Bjørn piskemaskin, deler for Rotatorovner.

* Opplysninger om maskiner og utstyr kan gis over telefon Bergen (05) 21 50 90, eller Oslo (02) 42 59 34 - frk. Tangen.

"

DIDR. ANDERSEN &. SØNN A/S

ivrig sportsmann. Han trivdes derfor best med å arbeide ute i det fri og begynte i skogen med tømmerhogging Dette holdt han på med i mange år.

* Et av Arendals kjente bakerier

P R Liltved, feirer i år sitt 125 års jubileum

Forretningen, som ble grunnlagt i 1847, har vært i familien Liltveds eie siden 1914.

Bakermester P. R. Lilt ved, som kjøpte forretningen dengang, var egentlig fra Randers i Danmark, men han kom til Norge allerede som ung mann. Her i Arendal var han i sin tid bakersvenn hos bakerme ster Morten Larss ø n Han drev også bakeri i Holmestrand og Sandefjord, før han slo seg ned i Arendal for godt.

Dengang P. R. Liltved overtok forretningen, var det Jacobsens Kaffehus som holdt til i annen etasje, men i 1919 måtte Jacobsen flytte over til « Gimlegården » , da Liltved selv begynner kafe.

* Det var en særdeles stilig ramme om firma P. R . Liltveds 125 -års jubileum sfes t i Arendal i begynnelsen av oktober der ansatte, ledelse og gjester ble behørig hyllet. Størst hyllest fikk baker sve nn Theodor Ol sen som har vært ansatt i firmaet i samfulle 50 år, og som ble hedret med H M. Kon ge ns fortjen s tmedalje Medaljen ble overrakt av ordfører Ørnulf G Christensen som overbrakte medalje, diplom og Kongens hilsen

- Det er en høyst fortjent utmerkelse til en lojal og innsatsvillig samfunnsborger, sa ordføreren

* H P Gudesens S ø nner , Fredrikstad, markerte sitt 50 års jubileum med en hyggelig tilstelning for de ansatte med sine respektive Tre av de ansatte Johan Stabel, Karsten Olaussen og Terje Nesøen,

hadde gjort seg fortjent til hvert sitt gullur for lang og tro tjeneste, og firmaets innehavere, brødrene Kjell og Gunnar Gudesen, foretok overrekkelsen under stor jubel.

De ansatte takket for en god arbeidsplass og ga to tinnvaser til firmaet.

* Martin Nordby , O s lo , har nylig lig overtatt baker Hans Anderse ns tidligere lokaler i Grorud Sentrum. Nordby skal imidlertid ikke etablere seg permanent i de nåværende lokaler. Grorud Blomsterhandel - som ligger like ved siden av - skal opphøre og bakerforretningen skal overta disse lokaler om kort tid.

* 1 . desember begynner byggingen av Madla Handel s la gs nybygg i M adlakros se n .

Bygget er blitt nødvendig etter at man gikk over til selvbetjenings-

systemet, noe som gjorde at plassen i det gamle bygget ble for liten. 1. etasje skal inneholde bakeri og kraftf6rlager, tilfluktsrom, og rom for personalet.

Forretningslokalet kommer i 2. etasje ved siden av tre kontorer, kjølerom og melsiloer

Kalkylen for hele bygget er på om lag 3,5 millioner kroner

* En pepperkakefabrikk i Salangen hvor produksjonen ble innstilt for halvannet års tid siden er overtatt av Bodøfirmaet H. 0. Fjærvoll sammen med disponent Steinar Fjærvoll, Harstad Etter at de nye eierne overtok er produksjonen nå kommet i gang igjen. Det nye firmaet bærer navnet H. 0. Industries A/ S.

* I de tidligere lokalene til Rommerud s s laktebutikk i Niels Carlsens gate i Dr ø bak er det nå etablert bakeriutsalg og konditori.

JUBILEUMSKARTOTEKET

NOVEMBER 1972

Erling Hansen, Askim, Arne Rudolf Richvoldsen, Fredrikstad, Magne Bjerkeli, Hamar, Harald Furuseth , Eina,

født født født født 16.11.1912-60 år 11. 11. 1912 - 60 år 9. 11. 1907 - 65 år 24 . 11. 1907 - 65 år

Brukt halvautomatisk bollemaskin

ønskes kjøpt.

Henvendelse H. C. Hansen, Hammerstadgt. 11, Oslo 3, tlf. 46 54 04.

TIL SALGS

Brukt UNICUM langruller selges. ÅDAL BAKERI & KONDITORI, Tlf. (067) 43 645.

STILLING SØKES

Konditormester - 31 år - med 13 års praksis i baker - og konditorbransjen søker ny ledende stilling.

Full fagutdannelse - handelsbrev og 3 års markedsøkonomisk skole. Gode referanser.

Bill. mrk « B- K »

5 !!ode brødse12ere:

Papirposer uten vindu

Standardposen er fortsatt den mest solgte . Posen er utstyrt med hull i klaffen for bruk på OPAS pakkeanlegg.

Papirposer med vindu

Dette er en forholdsvis ny brødpose som allerede er blitt meget populær p g a at brødvarene er syn lige . Vindusposene er også utstyrt med hull for OPAS pakkeanlegg. ,

Papirposer med og uten vindu egner seg ti l pakking av varmt brød

Plastbrødposer

Vi produserer 3 varianter : Flatbunn m/klaff - Bunnfals m/klaff - Kryssbunh m/k laff

For alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spesiell fordel ved posene med bunnfalls og kryssbunn , er at det også kan trykkes f.eks varenavn i bunnen som gjør det lettere å finne frem i hyllen. Dessuten har disse posene en bed re fasong for formstekt brød

I alle plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske pakkemaskiner.

Fra hullene i klaffen til klaffkanten er det perforering for å lette avrivningen.

Vårt utvalg i brødposer dekker idag de fleste behov. (Vi produserer poser også for andre bakervarer som boller, kaker o.l.) . Har De imidlertid andre behov og ønsker, så snakk med oss

Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofan poser lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser. Disse kan leveres med fingertak og hull.

DYNO INDUSTRIBR

Oslo Papirindustri Østmarkve ien 25 , Oppsal , Oslo 6 - Tlf. 26 29 90.

Det er Follos moderne storbakeri, Nor d bergs bak er i p å Kolbo t n , som nå har fått filial i Drøbak Innehaveren av firmaet er bror av A. B H a ns se n som drev bakeri i Jørnsebakken i Drøbak.

* - Jeg regner med at vi vil kunne komme i gang med prøveproduksjon av s mul tri n ger og lef s er på B l e ik allerede i løpet av høstenMarkedsføringen vil ikke komme til å by på problemer, ettersom v i allerede har knyttet positiv kontrakt med to grossistfirmaer, opplyser f orma nn e n i An d ø y komm un a le t ilta k s n ev n d, H e n r y O dd lo E ric h s en Det er et nedlagt bakeri på Bleik tiltaksnevnden har tatt initiativet til å utnytte på denne måten

* Sal gss jef R o l f Sun d b y o g sa l gss j e f Tor F re d rik Hau ge er nå overført til s algsse ls k a p e t Bak e rs som er sammenslutningen av fem store Østlands-bakerier. Sundby kommer fra Olav H. Hoel og Hauge fra Bratsberg A/ S.

Sal gs in s pekt ø r Arn e K r is ti a n s en overføres fra Møllhausen til Bakers.

* Straks før jul - næ r mere bestemt 10 desember - vil f irma e t Ola v Op e dal i Lan ges un d kunne ta i bruk sitt store og meget tiltalende bygg i S t o r g at e n vis a vis Sentrumsbygget. Bygget - som er i tre etasjer - får en brutto grunnflate på 1200 kvadratmeter og er omkostningsberegnet til 1,5 mill. kroner I byggets underetasje som vender ut mot Storgaten , vil det bli to forretningslokaler Det ene skal tas i bruk av Knu t A rnt ze n s ba ker i og ko ndit ori.

* Selv om det i H er ø y kommun e er heller liten industri, er det bedrifter som er i full gang året rundt, og følger både med tiden og utviklingen

Som f eks. A s bj ø rn Moe ' s bake ri i Silv al e n som for tiden beskjeftiger 4 mann og 3-4 damer i helårsjobb, slik at bedriften sysselsetter 8-9 personer medregnet Moe selv , som etterhvert som bedriften har utvidet seg, mer ha r gått over fra produksjon til administrasjon og distribusjon.

Produksjonen omfatter alle vanlige bakervarer, brød , kavring, kaker og kjeks, og med kavring som hovedproduktet , idet den omfatter ca halve produksjonen.

DUELL - DUELL

( F o rts fra s ide 390 )

få tak i det til å spise! Helkornbrødet er laget av temmelig hvitt mel, men noen hele korn skimtvis inniblant Kne i ppbrødet og enkelte andre brød som går for å være grovbrød, lyser mer av hvitt enn av grovt!

Det hjelper lite å si til mødrene at de skal se til at barna spiser grovbrød for tennenes skyld, når ingen av autoritetene legger tilstrekkelig vekt bak seg for å få det bakt til oss.

Jeg spurte et par autoriteter i høye stillinger om hjelp til å få fram skikkelig grovbrød i gjen, men fikk det inntrykk at de hadde gitt opp bare ved tanken og hadde så liten tro på - muligens også respektfor oss vanlige, at det ble med noen formanende ord en gang iblant

Så var i alle fall det gjort Den ene røpet til og med at han ikke hadde noen som helst tro på at vanene lot seg endre fra det vi synes er best, til det som er sunnest

Men er det slik at vi er som en sløv kuflokk på vandring, og som det e r grunn til å dra på smilebåndet av?

Oslo

Husmor som baker selv.

Smuler er også brød

Hr red

Det er jo så at smuler også er brød, men når man kjøper en av disse svenske eller danske posene eller eskene med småkaker, som det er en slik enorm overflod av, viser det seg som regel at de rett og slett inneholder bare kakesmuler. Noe annet er ikke å vente, for emballasjen er mer enn elendig

Forretningsfolk burde slutte med disse kakeinnkjøpene fra utlandet inntil publikum kan bli garantert at det ikke er smuler, men kaker man kjøper Skal kakesmulesalget fortsette, bør posene og eskene selges til kakesmulepriser Mer enn 25-50 øre er de vel ikke verd Oslo. 0 P.

Hanomag varebiler holder stillingen i samarbeid med Mercedes

Direktør og styremedlem for Daimler Benz - gruppens lastevognproduksjon, Ulrich Raue, meddelte pressen under bilutstillingen i London i høst at hele Hanomag - Henschel - programmet blir produsert videre i sin fulle bredde. De vanskelighete r som har vært p g. a. at Rheinstahl Hanomag AG innstilte produksjonen av motorene og gearboksene til de lette lastevogner er nå overvunnet i. o.m. et større lager av Hanomag-motorer er sikret og ved at det er tatt skritt til en senere teknisk tilpassing av Mercedes Benz aggregater i de Hanomag-Henschel lastevogner som produseres i Werk Bremen

Det nåværende Hanomag-Henschel-program som omfatter transportere fra Werk Harburg , Transportere og lette las t evogner fra Werk Bremen og tunge lastevogner fra Werk Kossel fortsetter således i sin fulle bredde

I fremtiden vil derfor HanomagHenschel - organisasjonen være sikret et b r edt program, meddelte direktør 400

Raue i Daimler Benz AG., som er Hanomag-Henschel ' s moderselskap Uttalelsen ble offentliggjort i Stuttgarter Zeitung den 22 . september og « Berlingske Tidende » den 16. oktober 1972

Derved er de vanskeligheter som ga grobunn for ryktene om at Hanomag-Henschel skulle innstille overvunnet

Hanomag-Henschel vare- og lastevogner, som i dag i et antall av ca 6500 daglig ruller på de norske veier, e r her i landet siden 1958 med stor suksess solgt gjennom en landsomfattende salg - og serviceorganisasjon med over 50 autoriserte forhandlere

Hanomag-Henschel er en av de mest solgte nyttelastvogner på det norske marked med en markedsandel (alle nyttelastvogner tatt i beet r aktning) på 12 prosent.

Innen sin konkurransegruppe har Hanomag-Henschel en markedsandel for Transportere på 16 ¼ og for lastevogner på 16,2 ¼ pr. 30 septe m ber 1972

JULEBAKSTEN krever maksimal innsats!

La Pals' produkter lette Deres arbeid og øke Deres fortjeneste.

Vi er forberedt men vennligst bestill i god tid!

Vi minner også om våre utsøkte kvaliteter av:

MANDLER - ROSINERHASSELNØTTER

- samt over 150 andre produkter!

RIKTIG GOD BAKST

OG GOD JUL ØNSKES ALLE VÅRE KUNDER!

JULEMARSIPAN

garantert 40 % mandler.

OVERTREKKSMARSIPAN 20 / 80. Hvit - Gul - Grønn - Rosa.

HVIT KRANSEKAKEMASSE

garantert 40 % skåldede mandler.

MANDEL BAKEMASSE

( brun kransekakemasse)

garantert 40 % mandler, hvorav halvparten uskåldede.

PERSIP AN BAKEMASSE

garantert 20 % mandler, 20 % avbitrede aprikoskjerner.

PALS RAMASSE 67 / 33 HVIT

garantert 67 % skåldede mandler.

PALS KONDITORMASSE

FYRSTEKAKEMASSE

MAKRONMASSE

MASARINMASSE

KARDEMOMMEMASSE

BRUN WIENERMASSE (Uoppbl.)

FERDIG WIENERFYLLMASSE - Hvit

FERDIG WIENERFYLLMASSE - Brun