Baker & Konditor 11. utg. 1971, 70. Årgang

• baker konditor

NR. 11 - NOVEMBER 1971 - 70. ÅRG .

STOR KAKE

TIL STOR BARNDÅP

Konditormester Fra n k M a I m nes legger siste hånd p å kaken som Oslo Bakerog Konditorlaug sendte som sin hilsen til prinsesse-d å pen Kaken var formet som et « overflødighetshorn » og det gikk med hele ti ki lo kransekakemasse og å tte kilo konfekt Oslolaugets oldermann, Per Samson , følger nøye med i arbeidet.

er konklusjon på boken

11 Spis riktig, trim og føl deg vel".

«Brød er max » -kampanj e n pågår nå i «Norsk Uk eblad » og « Det Nye » og bestillingskupongene på boken strømmer inn.

Slankespørsmål, trim og ve lvære er stadig et aktuelt og populært diskusjonst e ma i d e tus e n hjem , og vi anbefaler Dem å lese boken selv. Den er både lærerik og humørfylt .

Forsøk hvordan det er å

være bokhandler en stund.

Sett opp små plakater i Deres butikk:

La dette være et nytt innslag i Deres forretning og la kundene se at De følger med:

rFyll en kurv me d bøker med en prislapp oppi og sett d e n godt frem på disken.

Lag samtidig en fristend e utstilling av Deres brødvarer sammen med en plakat: « SPIS 2 SKIVER MER PR. DAG » .

En sjokkselger inne på gulvet fylt med bøker vil ganske sikkert vekke oppmerksomhet.

Prislapper med en heading som : « Les boken - Spis riktig , trim og føl deg vel - og stukket inn blant brødvaren e, vil påvirke salget. - Vær med å selg «å rets bestselger»! Gjør det litt uhøytidelig - for det er boken

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for N .C.l. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S, Aktieselskabet Christiansands Møller , Fritzøe Møller, A/ S H æggernæs Valsemølle, Pe ter Larsen & Co A/ S, Lysaker Mølle 1/ S , Moss Aktiemøller, I. C. Piene & S øn A/ S, Skiens Aktiemølle, ~•'1t'>elskapet lou A/S Vaksdal Mølle -

Mange ting krever ..... ,

Smør for smakens s Id.

Nystekte vafler, for eksempel.

Smøret på dette vaffelhjertet ' koster 5 øre.

y · , , Bare Smør er godt nok på ,, : " . , ,, nystekte vafler. Det koster ikke '·· · , så mye mer heller.

c:::,

Smør - et ekte naturprodukt fra Norske Meierier

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN med PROGRAM VELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør "helt om." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet.

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 20 -42 -43 • 20 42 60

Telegramadresse: FINBOFLEX

baker • konditor

Nr. 11 - Nov em b e r 1971 - 70 d rg.

Organ for

En bransje og dens problem

Baker- og Konditormestrene s

Landsforening

Medlem av

Den No r ske Fagpresses Forening

Redaktør og ans v arlig utgi v er S ve in Fl esla n d

Redaksjonssekretær

Pa u l d e Glasenapp jr

Redaksjon, abonnement og annonser

St Olavs gt. 28 VII , Oslo 1 Tlf. 20 23 25 , 20 22 49

Postgiro 1 25 29

R e d ak tø ren p riv at: Tlf. 53 93 37

Abonn eme nt kr 60 , - pr. dr fritt tils endt.

Oppl ag : 1900 e ks .

Annonsepriser

½ sid e kr 660.-

½ « « 360.-

½ « « 300 -

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI :

L ørd agsf ri n å eller al dri ! 348

Ma nge p risave rt red e/se r i N o rd la nd 3 50

K l. og deta ljhan de le n 35 2

P rotei n beri k et brød 363

N O -BA -K O "s å rsmøte 368

Om m elk va li te t e r 372

I TILLEGG :

En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

I sin lederartikkel i «Baker-Konditor» nr I O b, «Emballasjerapport, til bakere og konditorer» , skriver produktsjef Inge H ø yvik om «helheten i våre opplegg». Han nevner bl. a.:

Første betingelse for å kunne selge et produkt er at dette er godt , men nesten like viktig er det at produktet kommer frem til bruker i samme stand som da det forlot produksjonsapparatet, og at det presenteres for publikum i en tiltalende pakning.

Enkelte markedsforskere går så langt at de sier: Emballasjon er ik ke lengere et hjelpemiddel distribusjonen, men en del av selve produktet.

Inge Høyvik anfører videre :

Erfaringene fra inn- og utland viser klart at ved slik totalplanlegging er det utrolig hva som kan innspares både i pakketid, lagerhold av pakningsvarianter og forenkling av lukke- og åpningsmetoder for de aktuelle pakningers vedkommende. Han nevner videre at selvom forholdene ved de mange bakerier kan være forskjellig, vil det bety svært meget både økonomisk og tidsmessig, om slik planlegging i første omgang kan skje på bransjehold.

Undertegnede som har arbeidet med dette emballasjenummer i over et halvt års tid , har fått høre det samme fra de aller fleste av våre emballasjeprodusenter. Det går også igjen i en rekke av artiklene i emballasjenummeret. Baker-Konditorbransjen gir emballasjeindustrien for små ordrer enkeltvis. Ordrenes størrelse gir ikke grunnlag for noen spesiell interesse fra emballasjeindustriens side i form av produktutvikling , m. m. Og fremfor alt:

Vår emballasje blir dyr på grunn av for små ordrer.

Dersom Baker-Konditorbransjen skal løse sine emballasjeproblemer bedre enn i dag, må vi samarbeide og skaffe emballasjeindustrien større ordrer. Emballasjeindustrien anbefaler en sentralisering av emballasjeinnkjøpene Det må også skje en rasjonalisering på de emballasjetyper som kreves

Som første skritt i denne utvikling, kan en tenke seg å etablere den redaksjonskomite som fungerte for emballasjenummeret som en permanent emballasjekomite, og som får til oppgave å være bindeledd mellom vår bransje og emballasjeprodusentene. Derved kan vi kanskje skape en kanal som kan tilrettelegge en videreutvikling og hvor et sentralt innkjøpskontor for all emballasje til vår næring kan være et fremtidig siktemål.

Redaktøren er interessert i å få lesernes syn på denne sak: Er dette en oppgave for Baker- og Konditorbransjens Servicekontor eller skal vi holde oss borte fra slike tanker?

Svein Flesland.

LØRDAGSFRI - NÅ ELLER ALDRI

Herr redaHør.

Før krigen var vårt fag et anerkjent og attraktivt yrke som ungdommen gjerne søkte til. I dag er forholdene dessverre helt annerledes,• Betingelsene innen yrket er nu slik at altfor få av de unge føler trang til å befatte seg med våre sysler. Gjennomsnittsalderen i baker- og konditorfaget er i dag så høy at vi om ca. IO år vil stå igjen med svært liten faglig arbeidskraft i bedriftene. Skal denne situasjon endres må det en radikal omlegning til. Forholdene i yrkene våre må igjen komme på høyde, og gjøres tiltrekkende for interessert ungdom. En yngre bakermester i Trondheim har i siste nummer av «Baker-Konditor» en tankevekkende artikkel om forholdene innen yrket. En artikkel som fortjener en inngående analyse av fagets ansvarlige organer.

Skal faget komme ut av det arbeidsmessige og økonomiske uføre det i dag befinner seg skal det en fundamental strukturendring til. Utdannelse bør også utbygges for våre arbeidsledere. Lønningene for disse kategorier bør komme minst på høyde med andre fag. I dag ligger - ifølge Arbeidsgiverforeningens statistikk - våre lønnsforhold på bunn. Det bør likeledes bli iariffmessig anledning til å bruke ufaglært arbeidskraft der dette uten skade kan benyttes.

Strukturendringen i samfunnslivet har nu for de fleste yrkers vedkommende ført til 5 dagers arbeidsuke med lørdagsfri. Jeg har fått opplyst at ved forrige tarifforhandling var det et sterkt krav om dette også fra våre medarbeidere. Dette krav vil sikkert komme med fornyet styrke ved de kommende tarifforhandlinger til våren, og vil vanskelig kunne avvises, slik arbeidssietuasjonen nu er innen faget. I dette spørsmål er jeg helt på linje med bakermester Orvar Helgesens syn på saken. Skal lørdagsfri bli en hjelp for yrket i sine bestrebelser for å beholde arbeidskraften, må helt ordinær lørdagsfri innføres fra kommende tariffperiode. Alle halvveisløsninger vil ikke være til noen hjelp. Fri annenhver lørdag eller fri andre ukedager løser ingen vanskeligheter, men forsterker problemet ytterligere ved å belaste de gjenværende funksjoner dobbelt opp, og vi vil isteden få en mengde misnøye fordi de ansatte ikke kan få sine fridager når det passer den enkelte og hans familie.

Gjennom alle år er det kommet til uttrykk fra mesterfamiliene at de bare sliter og har liten fritid til egen disposisjcn. Hvis dette er realiteter har bakermesterne nu sin sjanse til å rette på dette forhold, til glede både for seg selv og sin familie. Det vil hvis lørdagsfri innføres, sikkert også være gode muligheter for å møte forståelse for en revisjon av bakerloven og en utvidelse av de gjeldende dispensasjoner, slik at produksjon og leveranser kan tilpasses forretningenes tidligere stengetid.

Landets bakermestre bør nu i egen interesse, la all innbyrdes konkurranse og motsetninger hvile, og samlet gå inn for bedre sine egne arbeids- og levevilkår, mens det ennu er tid «Senior».

Gledelig nytt fra et an NORSKE SATSER PÅ MARKE

Urmakeryrket står i fare for å bli overflødig, både på grunn av endrede rna rkedsføringsmetoder fra fa. brikkenes side og på grunn av masseproduksjon av ur som er egnet til å fremme kjøp og kast-holdningen også til dette produktet. Men Norges Urmakerforbund er innstilt på å motvirke denne utviklingen ved sterk satsing på å gi bransjens folk en ny holdning til - og kunnskap om modere markedsføring gjennom en intensiv opplæringsvirksomhet.

Også på fagets område er forbundet sterkt engasjert i opplæringsvirksomheten, både gjennom den yr-

PÅ TOPP

RUGBRØD

Det er vanskelig å peke ut en spesiell brødfavoritt. Smaken varierer fra landsdel til landsdel. Imidlertid ser det ut til at rugbrød av dansk type blir stadig mer populært her hjemme, skriver «Arbeider- Avisa» i Trondheim.

Kostholdekspertene fremhever rugbrød som en av de sunneste brødsorter vi har. Det er eneste brødtype som produseres utelukkende av rug. Det er rikt på mineraler og vitaminer. Surdeigen i brødet beskytter og gjør det holdbart.

I motsetning til andre brødtyper skal rugbrød være minst 3 dager gammelt før det er lett å skjære og godt å spise, mener avisens medarbeider.

~MAKERE VIL IKKE Gl OPP,

jRING OG INTENSIVERT OPPLÆRING

kesopplæring for urmakere som nå foregår ved yrkesskolen for urmakere i O slo, og gjennom kursvirksomhet som tar for seg nødvendig oppfølging og etterutdanning som blant annet omfatter nyskapninger som elektronisk drevne ur.

Det var forbundets formann, urmakerme ster Bernh. D. Knudsen, og generalsekretæren, Erik Koritzinsky, som opply ste dette under en pre ss ekonferan se i O slo.

Generalsekretæren uttry kte dei slik:

- Urmakeryrket står o verfor farer: for å bli overflødig Allerede i flere

BRØD OPP

CA. 10 ØRE

Pri sd ir ekto ratet har bestemt at de veiledende priser på brød ikke kan settes opp med mer enn fem prosent ved prisstoppens opphe velse 15 . no vember, opplyste lønns- og prismini ster Olav Gjærevoll i et foredrag i Trondheim Faglige Samorgani sasjon forleden.

Bakgrunnen for direktoratets bestemmelse er at det ved den utvidede meldepliktordning i forbindelse med prisstoppens avvikling er registrert prisforhøyelse utover det myndighetene finner rimelig i den nåværende situasjon, sa statsrådet Flere bedrifter i baker- og kondtiorbransjen ønsket å forhøye prisene med I0-12 prosent .

Prisene på brød stiger neppe med mer e nn IO øre for et brød av vanlig størrelse. Be stemmelsene gjelder mykt, gjæret brød som må selges i standard størrelsene 2080, 1560, I040 , 780 og 520 gram. De omfatter f.ek s ikke varer som selges i stykk vekt under 350 gram (bl.a. rundstykker) , og heller ikke loff stekt i lukket form

decennier har urmakerne måttet legge ve kt på salg ved siden av å kunne sitt fag. Ennå er ikke uret bl itt kjøpog-ka st- vare, men med elektronikken kan det i dag fremstilles tidsmålere som ikke bet inger vedlikehold fra fagmannen sl ik vi def inerer dette 1 dag. Det vil antakel ig gå 15-20 år før vedl ikeholdsfrie ur dominerer mar kedet Im idlert id vil det bli et s pø rsmål o m være eller ikke være for urmakerne om de i mellomt iden har klart å om skolere seg gan ske rad ikalt. En total nyorientering må til innen bran sjen.

Siden ! 966 har forbundet arbeidet

med omorgan isering og effektivisering. Det er opprettet et fast sekretariat og lansert en ny forsikrings- og garantiordning.

Flere tu sen dagligvareforretninger har begynt å selge billigur. Publikum vil i stigende utstrekning ha rimeligere produkter, og også innen urbransjen vurderer man f.eks. frivillig sammenslutning i kjeder. Samtid ig arbe ider urmakerforbundet med utdanning sspørsmål, rekruttering til yrket ikke minst en omskolering for medlemmene så de blir rustet til å mestre nye teknikker og møte nye markedssituasjoner.

Rasjonalisering av stork.jøk.k.ener under utredning

Spørsmålet om man g jennom en indu strialisering kan rasjonali sere storkjøkkenvirksomhetens behov for ferdigmat og halvfabrikata, er et spørsmål som nu er tatt opp t il undersøkelse av Norsk Produkt ivitetsinstitutt i samarbeide med flere interesserte organ isasjoner og institusjoner.

NPI har tidl igere vært engasjert i en utredning om lønnsformer i kjøkkenet i hotell- og restaurantbran sjen og ble da stillet overfor spørsmålet om man i fremtiden i det hele tatt vil ha slike kjøkken eller om investeringer i « ru stfr ie statussymboler » om noen år vil vise seg å være fe ilinvesteringer som ba re umuligg jør rasjonelt innkjøp av ferd igmat

Gjennom arbe idet på et forprosjekt ble det klarlagt at det var enig-

het såvel mellom leverandører som brukere om at meget kan gjøres , og nu har man startet opp arbeidet med hovedprosjektet. Et konsulentfirma skal legge opp en detaljert arbeidsplan, som bl. a. omfatter en rekke arbeidsgrupper, som skal ta seg av forsk je llige sider av saken, og man regner med at et resultat tidl igst vil foreligger ne ste høst.

De organisasjoner som har deltatt i finans ieringen a v pro sjektet og som også er representert i prosjektets styre, er Di str iktenes Utbygg ingsfond, Dypfry sing skontoret , Kjøttbran sj ens Land sforbund , Landbrukets Sentralforbund , Norges Rederforbund/Skibsfartens Arbeidsgiverforening , Statens Rasjonal isering sd irektorat og Norsk Produktivitetsinstitutt.

"MANGE PRISOVERTREDELSE

I NORDLANDS-BAKERIER",

HETER DET I A-PRESSEN'S MELDINGER

«I juni ble det i Nordland kontrollert I0 produsentbedrifter. Det ble her sjekket 894 enkelte pri ser og 15 prislister ble gjennomgått. Det ble videre besøkt 140 detaljforretninger, og antall varepriser som ble sjekk et her var 3.144 Endelig så ble det be søk t 49 tjene steytende bedrifter og sjekket 417 priser der, opplyser distriktssjef Nic. Just i Statens Pr istilsyn til «N ordlands Framtid ».

Ne sten alt dette ble utført av disteriktskontorets folk, idet prisnemndene ikke har hatt noen oppdrag i juni. En vil i denne forbindel se minne om at prisnemndene nå har fått i oppdrag å gjennomføre en ny kon-

ANNONSE FRA

trollrunde i dagl igvarebransjen. En håper på et så godt re sulta t so m ferietiden tillater

Vedrørende enkelte bran sjer vil en nevne at bakerne har fått lov til ;\ forhøye sine pri ser med 3 %, og d istriktskontoret har sa tt en del inn på å kontrollere at tillegget ikke ble størr e enn t illa tt . Det b le her funnet temmelig mange overtredelser, i alt 282 i 36 bedrifter. Det må vel allikeve l sies at de fleste av di ss e var mindre gra vere nde, idet de g jaldt pr is er som var blitt feilaktig avrundet. Be stemmel se ne ble skriftlig in nskjer pet. I andre bran sjer er antall

overtredel ser fortsatt lite - vel I % av de kontrollerte priser.

Pri sdi rektoratet har laget en oversikt over pris stoppkontrollen for hele landet fra 8. desember i fjor og fram t il I. juni i år. Et sa mmendrag viser at det i 19 540 bedrifter er foretatt 29.400 kontrollbesøk og tatt prisprøver av 782.300 varer eller ytel ser og kontrollert 3.400 prislister. 6 bedrifter er anmeldt til politiet for overtredel se av be stemmel sen e . I 1918 bedr ifter ble det funnet en eller flere overtredelser . Til 969 av d iss e er det sendt sk riftlig innskj erping a v bestemmel sene, men s en av de re sterende

PRISDIREKTORATET:

§ I.

Leverandører av brødvarer må ikke oppgi høyere veiledende videreforhandlerpriser for slike varer enn de veiledende priser som de hadde pr. 14. november 1971 med tillegg av 5 o/o.

Leverandører som ikke hadde veiledende videreforhandlerpriser for brødvarer pr. 14. november 1971, må ikke oppgi høyere veiledende priser for slike varer enn deres egne ,priser denne dag ved salg til forbruker med tillegg av 5 o/o.

Med brødvarer menes varer som går inn under Lønns- og prisdepartementets forskrifter av 16 april 1962 om salg av brød etter vekt. Dette er således mykt, gjæret brød, som må selges i standardvektene 2080, 1560 , 1040, 780 og 520 gram, men ikke vare som selges i stykkvekter under 350 gram og heller ikke loff stekt i lukket form. Ved beregningen av veiledende videreforhandlerpriser etter denne paragraf avrundes til nærmeste 5-øre.

§ 2.

Forbudet i § 2 i Kronprinsregentens resolusjon av 15. oktober 1971 mot å forhøye veiledende videreforhandlerpriser før en måned etter at det er sendt melding til Prisdirektoratet, gjelder ikke for baker- og konditorvarer.

§ 3.

Prisdirektoratet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § I.

§ 4.

Disse forskrifter trer i kraft 15. november 1971

Forskriftene vil bli tatt inn i Pristidende. Prisdirektoratet, Oslo 12. november 1971.

Arets dåpslc.alc.e

Konditormester Arne Thormodsen i «La Finesse», Oslo, og den 30 kg store kaken som firmaet laget til årets barnedåpKaken var beregnet for 180 personer Det gikk med atskillig marsipan og andre godsaker. Øverst på kaken en modell av vuggen med den lille prinsessen.

949 bedrifter innskrenket seg til å påse at mindre overtredelser ble rettet opp på stedet.»

Dersom priskontrollen har vært like genialt opplagt og effektiv som i Trondheim (se: Duell) , kan vi godt forstå at kontrollørene har «gasset» seg.

Nei, prøv heller å få tak i de de store syndere i stedet for stakkars leverandører som forsøker å innpasse seg i et stadig mer komplisert og kaotisk pengesystem ( ett- og toører) og skjemaveldet!

Fellesbakeriet med maskin for 1000 formkaker i timen

200.000 kr. har A/S Fellesbakeriet på Skarpnes invistert i nytt maskinelt utstyr som skal brukes i kampen mot kakeimporten

KRSTIANSAND

- Slik det er i dag importerer Norge kaker for over 50 mill. kroner, og Fellesbakeriet vil møte denne utvikling med Norges første formkakemaskin, hvis produksjon man håper skal kunne overta noe av det marked danskene dominerer i dag, forteller styreformannen, Kaare Albert jr. Spesialutstyret som er anskaffet i denne forbindelse består av en hel-

automatisk miksemaskin og en dornringsmaskin i forbindelse med denne.

Stekningen foregår i en av de automatiske gjennomgagngsovnene som i dag nyttes i brødprodusjonen. Dette har den store fordel at man kan bruke ovnen til kakestekning etter at dagens brødproduksjon er ute av huset.

Den nye maskinen er god for 1.000 formkaker pr. time, men i første omgang vil produksjonen ligge på om-

kring 3.000 pr. uke. På den annen side er det ikke umulig at produksjonen må utvides ganske vesentlig, og det er ikke sikkert vi må vente særlig lenge på det heller, forteller Albert jr.

Rasjonalisering er også et nøkkelord i torbi ndelse rned nyan skaffels en. nå kan to mann ta seg av en produksjon på 1.000 formkaker pr. time. Med konvensjonelle arbeidsoperasjoner ville ca. I0 mann måtte settes i sving.

Albert regner med at dersom denne produksjonen blir regningssvarende, kan det bli tale om utvidelser i den forstand at maskinparken oqså kan benyttes til andre former for kaker.

Norsk Kjøpmannsinstitutt og detalj-

handelen

1970

I løpet av året økte detaljomsetningen - målet i løpende kronermed ca. 3 milliarder. Antallet sysselsatte økte også, mens bedriftsantallet ble ytterligere redusert. De strukturendringer som vi var vitne til i 60årene, har fortsatt også i 1970.

«Gjennomsnitts bedr iften» hadde i 1970 en årsomsetning på ca. kr. 950 000,- og beskjeftiget 3,4 personer.

FA NYE VAREHUS!

Aret bød ellers ikke på særlig mange oppsiktsvekkende nyheter. I hele landet ble det kun åpnet ett stormarked (Porsgrunn), og antallet varehus viste og så en meget beskjeden økning. Ar sakene kan ligge i at en del av tidligere etablerte varehus har hatt visse problemer med å nå den forventede omsetning og rentabilitet.

Antallet «rabattbutikker» har fortsa tt å øke - særlig er dette tilfelle innen dagligvarehandelen - og butikker med såkalt «lavprisprofil» synes å ha økt sin andel av omsetningen.

ALTFOR STERK OG RASK SENTRALISERING

Selv om 1970 ikke kan karakteriseres som «de store nyheters år», har utbyggingen av en rasjonell og tids-

messig detaljhandel fortsatt i samme tempo som tidligere. Både når det gjelder antallet nyetableringer og moderniseringer synes utviklingen å ha fulgt de samme spor som tidligere. Butikkene konsentreres mer til lokale bolig- og bygdesentra, eller til spesielle shoppingstrøk og butikksentra i eller utenfor våre byer. Butikkstørrelsen øker sakte, men sikkert.

Etter hvert har det oppstått en mer differensiert og variert handel rundt i landet. Varehus, stormarkeder, rabattbutikker, supermarkeder, bransjeforretninger og spesialforretninger virker nå side om side.

Dette har både skjerpet konkurransen og økt behovet for en klar konkurranseprofil hos stadig flere detaljister. Denne utviklingen har økt etterspørselen etter instituttets driftsplaner fordi disse planene gir den enkelte svar på hva han må foreta seg på kort og lang sikt for å møte konkurransen på sitt sted, heter det i Kl's styreberetning for året 1970.

SPESIELT OM DET NYE KJØPMANNSSENTRET

I begynnelsen av mai 1970 startet grunnarbeidene på Kjøpmannssentret i Bærum. Takket være god planlegging og et usedvanlig fint vært, var sentret ved årsskiftet allerede kommet under tak. Sentret ble overlevert fra hovedentreprenøren 15. juni og selve åpningen fant sted 30. og 31 august.

Som følge av en del utvidelser både av parkerings-, parkarealene og bygningene, er det grunn til å regne med at invest eringene vil nærme seg 15 millioner mot tidligere antatt 12. Styret i Kl. har imidlertid funnet de utvidelser som er foretatt nødvendige.

Nedenfor er gjengitt en del data fra Rykkinn-sentret:

Totalt tomteareal: 15 dekar

Parkeringsplass for 3 70 biler. Totalt gulvareal i I. byggetrinn: 5.800 kvm.

Salgsflate i egne forsøksbutikker: 1.800 kvm.

En liten skisse fra K l's grandiose nye institutt for norsk dagligvarehandel på Rykkin i Bærum.

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).

«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

Forts. Norsk Kjøpmannsinslilull ...

Undervisnings- og kontorlokaler: 1.400 kvm.

Utleiearealer (bank, post, frisør, apotek): 200 kvm.

Antall undervisningsrom (klasse- og grupperom): 9.

Kongres s hall med plass for: 200 deltakere.

Detaljomsetningen i forsøksbutikkene og restauranten på Rykkinn er for 1972 budsjettert til ca. 18 mill.

NYE BUTIKK- OG SERVICESENTRA

I løpet av året har inst ituttet s arkitekter væri · sterkt enga s jert i regulering og planlegging av nye butikkog service sentra. Det er tydel ig at endringene i boseHings strukturen og bedre kommunikasjonsforhold fører t il økt behov for utbygging av våre by - og bygde sentra hvor nettopp detal jhandel og annen per sonl ig tjene steyting s p iller en stor rolle .

Arkitektkontoret har utarbeidet s kis ser for butikksentra bl.a i Horten og Drøbak som et ledd i videreføringen av handel s analysene (se nedenfor). Det er v idere planlagt sentra på fø lgende steder : Lakselv, Alta, Tromsø, Harstad, Grimstad, Lø~a o g Nesbyen . De to s iste er forut satt bygget allerede i 1971. I begge tilfelle er det tale om såkalte lukkede en stra.

Selv om arkitektarbeider for den enkelte detalji st - nybygg, ti lbygg, fasade-endr inger, i nt er iører m.v.fort satt dominere r a r be idet ved arkitekt kontoret , er det grunn til å tro at Kl i årene fremover v il få stad ig mer arbeid i t ilknytn i ng t il vå re bygde- , bolig- og by s e ntra Det er her ofte tale om større enheter som v il gi pla ss for but i kker fra flere brans jer, og som samt id ig rommer de serv icefunk sj oner og -i nst itu sj oner lokalbefol kningen har beho v for

HANDELSANALYSENE

I O byer og større bygdesentra hadde ved årsskiftet fått utarbe idet handelsanalyser Under analysearbeidet har in st ituttet for di sse stedene innhentet s alg sdata og en re kk e andre opply s ninger fra i alt 1.150 detal jister.

Det har etter hvert ly kkes å få stad ig flere kommuner til å se betydni nge n a v handel s analysene som et ledd i region - og generalplanarbe idet Således har en rekke kommuner gått s ammen med de lokale handersstand sforeninger o g f i nansiert analy sene. I ett fylke har des s uten Instituttet fått i oppdrag å analy sere 7 tett steder/ bygde sentra som et ledd i fy lk et s plan legg i ng

Styret ta r fort satt s ikte på å utvi de denne delen av Inst ituttet s v i rksomhet, v il bl. a. søk e å bygge ut en st ø rre kompetan se når det g jelder servicesentra. Dette gjelder såvel de but ikk- og servicefunk s joner som hører naturlig hjemme i nye . bol igstr ø k som de mer omfattende servi cefunk s joner som må de kke s i våre lokale bygde sentra, heter det bl. a . i år s meld i ngen fra K.I.

TIL VÅRE ANNONSØRER,

- er De klar over at 8-K har planlagt hele neste års redaksionelle arbeid, - Har De sørget for "booking" i de riktige nr.?

En rask telefon til B-K' s annonseavd. tlf. (02} 20 22 49, vil snart bekrefte dette.

SPESIELLE EMNER I 1972:

Finans- og skatte-spørsmål

lnnredningsproblemer i bedri~en

Kjøle - fryse - airconditions spørsmål

Rengjøring - hygiene

Forsikring

Produksjons-spørsmål i bakerier og konditorier

Salgsfremmende tiltak

Transport-spørsmål

Emballasje som selger

Våre råvare- og maskinleverandører har ordet

Organisasjon - Administrasjon - Ledelsesspørsmål

Bransjens organisasjoner, egne og sideordnede

SELVFØLGELIG TAR B-K MED ALLE LØPENDE ANNONSER SOM VANLIG.

Baker-Konditor

Januar nr. Februar nr.

Mars nr.

April nr.

Mai nr. Juni nr.

Juli nr.

August nr . September nr. Oktober nr.

November nr. Desember nr.

De spesielle emner vil bli å finne på noen av bladets sider. Nyhetsstoffet blir behandlet som tidligere.

STADIG FLERE KOMMUNER INNFØRER SKOLEMÅLTIDET

•Økning på 25 pst. i fjor, men ordningen omfatter bare 400 av 4000 skoler.

•Gjør vår bransje noe for å være med på å utvikle dette viktige marked,hvor bl.a. barnas kostvaner skal dannes!

Blaserte ungdomsskoleelever og forventningsfulle førsteklassinger møtes etterhvert på skolen til et nytt år med nye erfaringer og mere kunnskap. For foreldrene dukker problemene med skolematen opp, og kampen mot fristende brus og boller i steden for den mere saklige ostemat, tas atter opp i de hjem som forstår betydningen av et ernæringsriktig måltid midt i en anstrengende skoledag.

- Vi regner nå med at ca. IO % av norske skoler har gjennomført et tilbud om ordnet skolemåltid, sier sjefkonsulent Bjarne Oterholm i Norske Melkeprodusenters Landsforbund .

- Dette er en fremgang på hele 25 % fra begynnelsen av forrige skoleår, og et oppmuntrende trekk i bildet. Disse tallene finner vi frem til av meierienes levering av melk ved skolene. Etter at Meieribrukets Sentralstyre stilte midler til rådighet for gratis installasjon av kjøledisker for melk er interessen for saken blitt kraftig stimulert.

- At bare IO % av norske skolebarn har anledning til å få 1/4 eller 1h liter melk til sin medbrakte mat er likevel langt fra tilfredsstillende. Sammenliknet med arbeidstakere ligger skolemåltidet langt etter, og vi vet at læreevnen er di rekte proporsjonal med tilførslene av næring. Statens Ernær ingsråd pekte i en henvendelse i fjor på den store betydning et ordnet skolemåltid har for skolebarn, for læreevnen ved at det

er riktig sammensatt, og ved at måltidene blir jevnt fordelt over dagen, og for oppdragelsen ved å få gode spisevaner En del kommuner av dem som har gjennomført ordningen betaler melken, mens det er forutsetningen at smørbrødene bringes med hjemmefra etter Sigdals-prinsippet Enke lte forskere hevder imidlertid at betydningen av et ordnet skolemåltid er så stor at det burde betales i sin helhet av kommunene. Utlegget ville man få mere enn kompensert gjennom høyere ytelser.

- Vi som har arbeidet med sakene i noen år merker at det er vekket en del interesse for hvordan våre barn tilbringer tiden i skolens varetekt. Særlig har foreldrelag og elevforeninger tatt opp saken med skolemåltidet. Men på enkelte steder er det husmorlag eller sanitetsforeninger som har rettet henvendelse til de kommunale myndigheter. Med denne opinion i ryggen går det som regel glatt å få ordningen gjennomført. I praksis utstyrer foreldrene barna med nistepakker etter nær-

mere anbefaling fra Ernæringsrådet. På skolen får barna melk, enten gratis eller til redusert pris. Meieriene på hvert enkelt sted forsyner skolene med den nødvendige melk i engangsemballasje. For administrasjon av melkeutdelingen er det flere metoder, noen steder gjør elevene det sel v , andre steder besørges den enten a v vaktmesteren eller en lærer. Erfaringen fra 400 skoler som har gjennomført ordningen viser at den går an å få til hvis man vil. Men vi må huske at vi har ca. 4000 skoler i Norge. Det er langt igjen før alle barn har et tilbud om et ordnet måltid i skoletiden, sier sjefskonsulent Oterholm.

Hva om vår bransje bidro til å lette forholdene for skolen, ved å tilby f.eks. ferdigsmurte brødskiver og lignende?

Vi har verkstedet og folkene. Vanskeligheten er vel at de fleste a v oss er overbeskjeftiget i dag.Men det er ikke sikkert tilfelle - i morgen!

Av 4000 norske skoler er det bare elevene ved 400 av dem som nyter godt av ordnet skolemåltid.

BAKERMESTERE!

e VI TILBYR:

Innvendig teflonbelegging av Deres bakeformer. Nye som brukte. Eventuelt mindre reparasjoner utføres. Og dere oppnår; bedre utnyttelse av arbeidstiden. Formene holder seg rene. Ingen smøring. Brødene sitter ikke fast. Derav øker man formens levetid .

e KONTAKT : A/4

HYDRA PRESS

HAUGE I ROLVSØY

POSTADRESSE: 1661 LISLEBY TELEFON: {031) 35195 - 35196

Forhandles gjennom Søren lsvald 's Eftf., Oslo

En hyggelig melding :

Skåret Sukat leveres nå til nye, lavere priser

Skåret Sukat får De hos Deres grossistforbindelse .

Bergensmeieriet mer enn bare melk: Har også byens største restaurantkjede

BERGEN

Dristig kan en kalle det som Bergensmeieriet har gjort de siste år .

De har overtatt og opprettet nye serveringssteder i Bergen slik at meieriet i dag driver i alt 6 kafeer og restauranter. I tillegg til dette har bedriften også hatt tilbud om å overta flere andre serveringssteder. Det nærmer seg altså den situasjon at Bergensmeieriet står som leder for den største re staurantkjeden i byen.

- At vi engasjerer oss i slik virkso mhet er ikke noe nytt, forklarer direktør Tor Gjedrem til « Bergen s Tidende ». Det begynte i 1930 -årene den gangen det var tre me ierier i Bergen Vi ble da aksjonær i L/ L

Bondeheimen s om den gangen drev hotell i Kong O sc arsgt. I dag er vi ho vedak s jonær i dette selskapet og på den måten har meieriet kommet med i driften av de tre re sta urantene « Du milde Måne » , « Oa sen » i Fyllingsdalen og Bryggen T racteursted. I tillegg til dette kommer kafeteriaen på Mekka matvaresenter.

Men dette er ikke alt : Bergen sme ieriet dri ver også to andre kafeer og det bl i r gjort gjen no m egne sel-

skaper. Det gjelder U lrikken og Bergenshus - Men jeg må si at ekspansjonen inn en kafe- og re staurantv i rksomheten har særlig v ært stor i de sis te par årene, si er dire ktør G jedrem.

- Dere har ikke planer om ~nda fler etablissementer 1 byen eller i distriktet?

- Ne i , v, regner nå med å ta det med ro og å gjøre d iss e stedene me st mul ig attra ktiv e. Vi har fått forespørsler om å over ta enda flere se rver i ng ss teder og å opprette nye. Men vi har ikk e funnet det rikt ig å engasjere o ss i disse pro sjektene

- Finne s det andre me ierier so m dri ver slik re staurant vi rk so mhet?

- Jeg tror ikke dette er noe uvanlig. Det er blan t annet mange so m dri ver me lkeba rer M en re staurantbransjen er nå inne i en vanskelig periode Men dette tror jeg bare gjelder for en overgangsperiode, sier d ir ektør G jedrem Men i fremtiden vil nok dette bl i forandret Folk kommer t il å gå mer ut og spise. Vi har hatt en slik ut v ikling i USA og Sverige og jeg tror vi får det her også.

- Men det er jo en gan sk e dyr fornøyelse?

SLUTT PÅ "FRAULEIN"

WOLFGA N G SE E

Nå s kal det være slutt med å rope «fraulein» på tyske servering ss teder. H erett e r heter det « hotess», erklærer det tyske hotell- og re staurantforbund, som henviser til utfall et av en navnekonkurranse som ble arrangert for å finne frem til en bedre

betegnelse på kvinnelige kelnere og serveringsdamer. Det kom inn i alt 535 for s lag fra over 5 000 inns endere i fors kj ell ige land

Forbundet valgte «h ote ss», og bes luttet sa mt idig å sette opp navneskilt på re staurantene som « Her betjenes De av hote ss Gisela » De kon -

- Jeg tror at når vi kommer o v er det «sjokket» som momsen førte med seg vil prisene stabilisere se g De andre pri sene har jo også steget og jeg tror at med et rasjonelt o g effekti vt opplegg i restaurantbransjen vil en kunne trekke t il seg et større publikum.

- S atser dere på et stø r re felles kjøkkenanlegg?

- Nei, hvert serveringssted har kjøkk en, men vi kjøper som regel inn halvfabrikata fra produsenter og det g jø r arbe idet mer lettvint .

- Er dere populære hos de andre som driver med kafeer og re stauranter?

- Vi har ikke mer ket noe hverken til det ene eller andre. Vi driver etter v anl ige forretningsmess ige prinsi pper og som o ver alt i næring s liv et kan det være en fordel å ha flere ben å st å på. På denne måten får vi også utnyttet vå r organisasjon og administrasjon. Me lk eforbruket er også så pass st ort i Norge at det ikke er rea lis ti sk å regne med noen økning i årene som kommer. I vårt distrikt vil mel keproduksjonen sannsy nlig vis gå tilbake I en slik situasjon kan det være en fordel også å satse på andre områder, sier direktør G jedrem.

kur ra nsede ltakerne so m hadde foreslått « hotes s» fikk alle et tredagers oppho ld på et luk sus hotell i belønning Ni inn sendere av de nest beste for s lag - «k redenzia » og «bringmaid » , kan i s itt stam lokale drikke et glass øl, vin e ll er en dram gratis hver dag i et helt år.

REN HOLDSPROBLEMER?

euRo:

La CL6AN~ -systemet for kiemisk høytrykksrengiøring løse dem - enkelt og effektivt .

EUROCLEAN kiemisk høytrykksrengiøring bygger på kombinasionen av høyt vanntrykk og effekten av kiemisk-tekniske produkter.

Vi rettleder Dem gierne i valg av riktig renholdsprogram for Deres spesielle behov.

Konditormastare Bengt Berg, Vornamo :

Fyra sidor specialiteter

STORA NOTBAGAR

3000 g mjol

2400 g smorblandning

900 g sacker

750 g finrivna netter

Degen rulles ut i 2 cm tjacka lengder, kubbas av i bitar om 35 g och sattes av på silikonpapper i bågform Efter bakn ingen doppas onda rna i chaklad.

STORA HAVREKAKOR

l 000 g havregryn

l ooo g mjol

800 g socker

1350 g smorblandning (2 delar Sola , l del smor ) 20 g bakpulve r

Deg en rullas ut i strongor, kubbas i 53 g vikt , tryckas till med handflaten och garneras med en halv skala d mand el.

GR1'DDGIFFLAR

2000 g smorblandning

600 g strosocker

8 dl og

12 dl kaffegrodde (garna sur )

3600 g mjol

160 g bakpulver

Kavles ut till gifflar , vikt 35 g fylles med mandelmassa (lost). Tjacklek p å ulkavl ingen: 4 mm

Gifflarna oggstrykas och stros med mandel och porlsocker

Bergs "Special"

Sedan många år ar denna tårta det finaste invånarna i Varnamo kan bjuda sina gaster på. En " lyxtårta " i hegre prisklass.

Fyra latt bakade biskvibottnar. Stryk en med gjutgele och strei over greinfargod , hyvlod mandel. En med mondelflarn bestrodd bolten deles i 12 snibbor och blir dekor på den fordiga tårton.

Grodde med litet voniljkram blandes och smaksettes med moraschinolikor (ev essens )

Botten nr 3 str ykes med greid d kram och en delad ononosskivo. (Den andra ha lvon hockad på bolten nr 2)

Konten spr itsas med greidde.

Medan tårton kantspritsas vanter den i 12 delar skurna bolinen som ar avsedd til I dekor.

En av bottnarna placeras på lårtpapper och belagges med groddkram, bolten nr 2 placeras ovenpå, belagg med greiddkram och hackad syltad ananas.

De skurna snibbarna sotlos runt tårton och bajas mot de tolv graddtopparna i tårtans kant. Me!lan snibbarnas spetsar och i milten greiddrosetter som belagges med ett halvt kinesisk! korsbor

Bergs »Special » ar fardig

Uickerbitar

~n tun~ anslagskapsel (45x60) skares 1 sex lengder och darefter i 25 biter. Dessa påspritsas sedan lost mandelm.;1ssa med sleit håltyll. Lagg sedan pa en halv valnet, en rod bigarrå och syltad ananas.

Lackerbitarna doppas i choklad eller glasyrmassa anda upp till mandelmassen for att anslaget ej skall torka ut så fort

Bitarna pensles med gjutgele for att oka hållbarheten på frukten och mandel massa n

Mandelmassa till Lcickerbitar

1000 g mandelmassa

300 g florsocker Loses med vatten

Man kan anvanda anslagsbotten som bas for att biten inte skall bli for ~aktig _ och kostsam. Annars ar det I~ vanl1gt att bygga upp sådana har b1tar på mazarinkapsel.

I00 el . Diam. (øvre} 125 mm

Diam. (bunn} 85 mm

Høyde 130 mm

VIS DERES JULEBAKST I EN SELGENDE EMBALLASJE

Fåes også i 50 el. Diam. (øvre} 125 mm

Diam. (bunn} I00 mm

Høyde 64mm

40 el. Diam. (øvre} 125 mm

Diam. (bunn} I05 mm

Høyde 40mm

Leveres med tettsluttende glassklare PVC lokk.

Be om prøver og priser.

JIHÅ PLAST-EMBALLASJE Ah

Skausnaret 15, Hauketo/Oslo - Tlf. 28 40 09 - 29 42 96

«En utmerket ide» sier bakermester Per Samson om våre KOMBI-BRETT

Kombiservietter av papp har mange fordeler og mange norske bakere har dem allerede med firmatrykk.

Sparer tid i bakeriet og butikken

Gratis trykk av firmanavn

LAV PRIS

Selgende mønster

Hovedforhandlere :

SIGURD ECKLUND, Oslo

SØREN ISVALD EFTF., Oslo

A/S PAPIRLAGER, Stavanger

Kombibrett forhandles også av papirgrossister over hele landet.

Bl. a.: F. Beyer, Bergen

H. Sundem Boghandel, Bodø

Carl Haug, Trondheim

PRODUSENT: AB ROBERT LIDBECK & CO. Goteborg

Vi gratulerer firma BERTHAS BAKERIER A/S, Hov i Land, med Europas største helautomatiske smultringanlegg.

Anlegget består av : Helautomatisk utstøtermekanisme med vogn , og med varierte stempler

Koker med reservetank med kapasitet på ca 300 kg fett Tverrtransportør.

Glaseringsmaskin for fondant

Oppsamlingsbånd med tilbehør for mottaging av ferdige smultringer

Kapas i teten på anlegget er ca. 5 500 smultringer i timen.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesia lforretning for B AKERIE R OG KONDITORIER

Tlf. 42 02 43 - 42 12 49

Hva er protein? En hel del stoffer med forskjellige fysiske egenskaper, men som kjemisk sett er nær beslektet. Protein er vårt viktigste næringsstoff. Det finnes i hver eneste celle i vår kropp, og vi må ha en viss mengde av det tilført gjennom kosten hver eneste dag hvis vi ska! være friske. I mange utviklingsland er det ikke så meget snakk om underernæring, men om feilernæring, fordi kosten der inneholder for lite protein. Derfor er også en hel del av arbeidet i disse landene rettet mot å forsøke å skaffe folk mer protein i kosten.

I de senere år har man også begynt å interessere seg for proteinrikning av kosten i de mer utviklede land. Dette skyldes som regel ikke så mye at der er proteinmangel i og

Dr. tech. Arne

melkeprotein, er beskrevet i det følgende, som er en litt konsentrert gjengivelse av en artikkel som stammer fra Nederland:

MEN DET MÅ SMAKE GODT

Man får stadig bedre forståelse om forholdet mellom kosthold og helse. Maten velges slik at man får en vel avbalansert diett, og man prøver å unngå mat som feter. Dette fører til spørsmål etter spesielle brødkvaliteter, som er rike på protein og bra for helsen. Hvis kunden skal akseptere dette proteinberikede brødet bør det være behage lig i smak, ha tiltalende utseende og god struktur. Proteinberikningen må gjennomføres ifølge de siste synspunkter og dietetiske teorier. Forandr inger

Schulerud, STI

med denne undersøkelsen var å oppdage årsakene og finn

ET BOTEMIDDEL FOR DE DARLIGE BAKEEGENSKAPER

del for de dårlige bakeegenskaper hos skummetmelk-pulve r. De rapporterte at man fikk en vesentlig økning av brødvolumet med en liten mengde melkeprotein. Dette proteinpreparat, som sjelden er blitt brukt til å forbedre brød, vesentlig av økonomiske grunner, har man kjent i diettlæren i årevis. Nesten alle vektreduserende eller slankende produkter bygger på dette, og det brukes også medisinsk som et konsentrert, lett fordøyelig næringspreparat under rekonvalesens etter alvorlig sykdom eller operasjoner.

PROTEINRIKET

for seg, men snarere at enkelte befolkningsgrupper velger sitt kosthold på en slik måte at sammensetningen ikke blir den beste, og det kan tenkes å oppstå proteinmangel.

BRØD MOT SULT

Et av de næringsmidler man har forsøkt å gjøre rikere på protein, er brødet. Nu er brød i seg selv ikke uten proteiner, tvertimot, mel- og brødvarer dekker en ganske stor detl av vårt daglige proteinbehov. Men man har altså allikevel funnet å ville lage proteinberikede brødtyper, og slike har i en del år vært fremstilt flere steder i utlandet, selvom dette ennu ikke har skjedd hos oss.

Hvis man vil øke proteininnholdet i brød fra de naturlige 7-8 %, kan man gjøre dette på forskjellige måter. Man kan bruke tørrmelk, proteinkonsentrat utvunnet av melk, eller man kan bruke planteproteiner som tørket og pulverisert hvetegluten eller soyamel. En av disse mulighetene til proteinberikning, med tilførsel av

i brødets sammensetning bør bare gjøres hvis det er vitenskapelig begrunnet, og de vanlige brødråstoffer bør bare suppleres med produkter som man kan garantere har den høyeste og sikres te kvalitet. Et produkt av

MELKEPROTEIN MØTER DISSE KRAV

og passer særlig godt til formålet, slik som det vil fremgå av studier med berikning med melkeprotein som er utført i henhold t il de formulerte krav. Ba re slike proteinpreparater kan brukes som ikke har noen uheldig virkning på brødet, eller enda bedre, om de forbedrer brødkvaliteten.

Løsningen på dette problem ble levert for mange år siden av hollandske forskere som isolerte et proteinprodukt som hadde de beste egenskaper, ut i fra melk. Så tidlig som i 1948 offentliggjorde professor Hans Damm og hans assistenter sine erfaringer med bakeprøver hvor de brukte kalsiumkaseinat. Formålet

BRØD

Proteinber ikningen krever en ganske høy tilsetning av proteinpreparater i forhold til melmengden. Bare

MELKEPROTEIN ER TILSTREKKELIG NØYTRALT

i smak en slik at når dette brukes vil brødets smak sjelden avvike fra det vanlige, og man bevarer den typiske brødaroma. Siden det er hvitt påvirker det ikke brødets farge, og selv i hvitt brød er det vanske lig å skjelne et høyt innhold av melkeprotein. En- • delig garanterer de gode fordelingsegenskaper at blanding og knaing ikke krever drastiske forand~inger og at man kan bruke den vanlige bearbeidingsmåten i bakeriet. Vi kan altså slutte at det ikke er noen innvendinger imot å tilsette melkeprotein til brød; tvertimot viser det mange fordeler.

Hvorfor foretrekkes så proteinberikning fremfor å gi den be st mulig sammensatte mat? På tørrstoffbasis består 50 % av det menneskelige legemet av protein. Det er den vik-

Har DE løst DERES plassproblem?

730 I kiøl eller 700 I frost ... på 0,8 m2 gulvplass ... Prisen - den vi I De ikke tro! Kontakt oss

Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 Nesttun, Bergen (02} 206040 2063 63 (OS) 27 2513 Representant Vestfold: Ther-Fa A/S - Teie pr. Tønsberg. Tlf. (033} 21435

tigste bestanddel av vår kropp, og det skjer stadig ting for å fornye og erstatte proteinet. Dette skaper et daglig tilbakevendende krav til protein som vi møter gjennom den maten vi spiser.

Ifølge den hollandske næringsmiddellovgivning anbefales en mengde på

70 g PROTEIN PR. PERSON PR. DAG

for voksne med normal vekt. (I Norge følges de samme normer.) Det kan så fastslås at med et gjennomsnittlig forbruk på 200 g brød om dagen (nu til dags er det sikkert ikke mer) møter man 23 % av behovet for protein.

Dette ville være riktig hvis næringsverdien var den samme for alle proteiner. Men uheldigvis er det ikke slik, og hele bildet er noe mere innviklet. I diettlæren skjelner man mellom kvalitet eller verdi for de forskjellige proteiner. Det er f.eks. en meget stor forskjell i dietetisk verdi mellom planteprotein fra frø og korn og dyrisk protein slik som kjøtt, fiskog melkeprotein.

Kjemien viser at proteiner er bygget opp av aminosyrer. Dannelsen av proteiner i det menneskelige legeme til erstatning og oppbygning skjer vesentlig fra disse aminosyrer som transporteres av bladet og blir oppsuget der hvor det er nødvendig. Det er omtrent 22 forskjell ige aminosyrer i det menneskelige legeme .

TO TYPER AV AMINOSYRER

Man kan dele dem i to grupper: de livsviktige, og de ikke livsviktige aminosyrer er slik som kroppen selv ikke kan bygge opp av normalt tilgjengelige stoffer, eller ihvertfall ikke raskt nok til å sikre normal vekst. Følgelig må disse aminosyrer finnes i proteinene i maten.

De ikke livsviktige aminosyrer kan dannes lett nok i kroppen, og de behøver ikke å være tilgjengelige i maten, men det er viktig at matens protein inneholder tilstrekkelig av de livsviktige aminosyrer. Uheldigvis

FORTS. PROTEINRIKET BRØD

finnes en av dem, lysin, bare i relativt små mengder i kornproteinet, og dette gjør den biolog isk e verdi av f . eks. hvetekli ganske liten. Proteinkvaliteten angis altså ved den biologiske verdi som igjen bestemmes av mengden og mengdeforholdet mellom disse aminosyrer i maten.

Det er klart at det protein som er rikest på livsviktige aminosyrer og som har dem i et innbyrdes forhold som er likt eller nær ved de forhold som vi har i kroppsproteinet, er det mest verdifulle i maten. Det er av denne grunn at slike prote ink ilder som egg, kjøtt, fisk og melk er meget verdifulle. De inneholder alle de 8 livsviktige aminosyrer og i bedre relative forhold enn i planteprodukter . Det er lett å forstå at den biologiske proteinverdi i en matvare kan økes betraktelig hvis man kombinerer forskjellige proteiner på passende måte :

MANGEL PA EN SPESIELL AMINOSYRE

i en matvare kan kompletteres ved blanding med andre matvarer. F.eks. har melkeprotein et overskudd av lysin, og det er følgelig en meget verdifull tilsetning til hveteprotein som har lite.

Hva betyr alt dette i praksis? Bare at en kombinasjon av melkeprotein og hvetekli er ideelt for optimal ernæring. Man kan f.eks. beregne den prosentmengde hvormed lysin-innholdet kan økes i brød som ikke er rikt på protein. Lysin er den begrensende faktor for optimal utnyttelse av kornprotein. La oss si at vi i I00 g vanlig hvetebrød har 273 mg lysin. Hvis vi øker prote inm engden i dette brødet til nær det dobbelte, ved å tilsette tørket hvetegluten, øker lysinninholdet til 464 mg , men hvis vi dobler proteinnnholdet ved hjelp av melkeprotein så får vi hele 1276 mg

lysin. Dette betyr igjen at vi må gi en meget høyere biologisk verdi til proteinet i det nye brødet som inneholder melkeprotein, vi kan trygt kalle det et beriket brød. Vi vil også ta med

NOEN ORD OM KALSIUM

Hver celle i legemet må inneholde kalsium, som er nødvendig for en sunn benstruktur, gode tenner og for b lodet. Mens brød og hvetekli in neholder lite kalsium så er det proteinprodukt som er råmaterialet for dette nye proteinberikede brød et kompleks av kalsium og kasein, som er likt det protein som naturlig forekommer i melk. I legemet frigjøres dette proteinet og kan utnyttes. Grovt regnet kan vi samtidig si at denne melkeproteintilsetning øker kalsiuminnholdet i brød til det tredobbelte.

HVA

BETYR DETTE FOR OSS?

Til slutt litt om kvaliteten av dette nye råmaterialet for bakeren. Siden melkeproteinet fremstilles med høye kvalitetskrav, kall· en være sikker på at bakeren vil kunne få råmateriale av en jevn og høy kvalitet Når helmelken kommer til fabrikken, blir den først sentrifugert, slik at fløten med melkefettet fjernes, og den skummede melken blir igjen. Denne blir straks pasteurisert. Melkeproteinet blir så fremstilt på en måte som ligner osteproduksjon Til ostefremstilling bruker man imidlertid helmelk, men melkeproteinet utvinnes av skummet melk. Det melkeprotein som man får på denne måten blir omhyggelig skyllet, og blandet med rent vann. Så tilsettes kalsium, slik at proteinet oppløses, og oppløsningen blir deretter sprøytetørket. Ved denne prosessen blir oppløsningen dusjet u i et kammer hvor den møter varm, filtrert luft, slik at vannet fordamper og pulveret rnmler seg på bunnen av tørkekammeret, så det kan fjernes ved et pneumatisk transportsystem og blåses over i sekker. Hvert trinn i denne

D.A. presenterer HOLLI TRALLEOVNER

med de mange fordeler

• Arbeidsbesparende

• Kraftig konstruksjon

• Rustfri front

• Stort inspeksjonsglass

Leveres i mange modeller både for elektrisitet, olje eller gass.

Egner seg til allslags bakverk. Et funn for den kresne.

I tillegg til innebygget kaldtvannssteam er det innlagt rør for tilkopling av eget steamanlegg.

Automatisk temperatur-regulering, lysbryter og tidsur.

Fabrikkgaranti.

En demonstrasjon vil overbevise Dem om Holli tralleovns fordeler.

Når det gjelder vanlige konditorovner og klimarask spør oss.

Med anskaffelse av Holli tralleovn og Kemper automatiske oppslagsanlegg har De nærsakt en egen "fabrikk" som gir Dem store fordeler.

DIOR. ANDERSEN &SØNA·S •

Bergen, Foreningsgt. 3 - Tlf (05) 21 50 90

Oslo, Rådhusgt 8 - Tlf. {02) 33 11 35

Stavanger, Verven 9 - Tlf. (045) 24 444

Kontakt oss

0

. E. GRINDE I HORTEN ER OVERTA TT

AV A . B. HANSEN I DRØBAK

4. august var det 65 år siden firmaet 0. E. Grinde ble startet, og sam me dato ble det overdratt til en ny eier. Brødrene Arnulf og Johan Grinde har trukket seg tilbake og overlatt firmaet til bakermester A.B. Hanssen fra Dr øbak som vil lede firmaet videre under navnet 0. A. Grinde.

De ansatte i firmaet ble på en fest belønnet etter hvor lenge de hadde vært i firmaet og det vanket både gullklokker og smykker på de ansatte.

Baker Arne Andersen som har 34 år i firmaet ble belønnet med Medaljen for Norges Vel. Fru Karen Iversen, fru Ragnhild Knutsen og konditor Anton Anton sen ble alle belønnet med gullur for 25 års tjeneste i firmaet.

Bakermester Hanssen og hans kone er opprinnelig fra Haugesund, hvor Hanssen tidlig kom i kontakt med bakerfaget da hans familie drev et familiebakeri i byen. De senere år har han og fruen drevet et bakeri i Drøbak.

Forts. PROTEINRIKET BRØD

PROSESSEN ER OMHYGGELIG

OVERVAKET

og en kvalitetskintroll sørger for at produktet alltid holder en velvalgt kvalitetsstandard. Det som gjør det mulig å opprettholde disse høye standarder er det allermest moderne ut sty, som er nesten helautomatisk, og det er interessant å se at melken går rett igjennom prosessen og omdannes til det tørre proteinprodukt i løpet av en halv time.

Det er ikke uten problemer man overtar et så godt inn arbeidet bakeri som det 0. E.Gri nde er, kunne Han ssen betro oss. Han har derfor funnet det mest fornuftig å starte sin virksomhet i selve bakeriet for å bli kjent med sine ansatte og for å lære fremstillingsmåtene til sitt nye bakeri å kjenne.

Med nytt blod kommer også nye ideer, og det er ikke fritt for at Hanssen har endel ess i bakhånd som han vil frembringe i fremtiden. Hans første ønske er å holde produksjonslinjen slik den er i dag, og senere introdusere sine egne spesialiteter som vi fikk følelsen av at han hadde mange av. Han kunne betro oss at han sn art kom til å introdusere to sunne og gode brødtyper som ikke tidligere har vært i produksjon hos Grinde, het det i et velkomstintervju i «Gjengangeren» forleden. Foruten de nye brødtypene vil han også introdusere nye konditorvarer ettersom det blir anledning til det.

Så langt den hollandske artikkel. Vi har alts; merket oss at det er aminosyren lysin som er det svake punkt i korn- og melproteinet. Vi har

også sett at tliførsel av lys in vil gjøre brødets proteinstoffer b iologi sk se tt mer verdifulle. Nå kan som nevnt dette skje på flere måter Meget av det som vi betrakter som brødets faste følge, har samme virkning. Hvis man drikker helt til brødet, bruker ost, kjøtt - eller fiskepålegg, så får vi inn de viktige dyriske proteiner som er rik e på lys in, og under s like forhold blir også brødproteinet til et verdifullt næringsstoff. Hvorvidt det er noe behov for proteinberiket brød her i landet kan diskuteres. Men naturligvis, det er visse befolkningsgrupper som vil ha fordel av det, og det er også mulig at slike typer vil ha en viss salgsmessig appell sorr. en fri stende nyhet A. S.

"Skillsmisse på bergensk": MARTENS OG KIELLAND DRAR HVER

SIN VEI

Ditlef Martens A/S og Kiellands Fabrikker A / S skal fra kommende årsskifte igjen arbeide hver for seg, etter at de to bedriftene for seks år siden innledet et salgssama rbeid der Kielland s Fabr ikker ivaretar salget av Martens produkter, kjeks, vafler, makaroni og spaghetti for hele Norge, med unntak av Bergen , Hord aland, Sogn og F jordane.

I disse distrikter har Martens selv ivaretatt salget. Utviklingen har vært positiv for begge bedrifter, markedsandelen for makaroni og spaghetti, som selges under Marens varemerke « Maretti» er øket betydelig, og ligger i dag helt oppunder 50 pst. av markedet

Utviklingen for Martens kjek s og vafler har også vært positiv, og i tillegg er kommet representasjonen for United Bi scui ts Ltd., England. Både Ditle f Martens A/S og Kiellar.ds Fabr ikker A/S har i samarbeidstiden hatt betydelig økning av sine vareutvalg og salgsmengder. Dette har ført til at man nå er blitt enig om å arbeide hver for seg. Kiellands Fabrikkers salgsapparat er i dag riksdekkende.

For Ditlef Martens A/S betyr endringen at også deres salgs apparat utvides til å omfatte hele Norge. Ditlef Marten s A / S regner med fortsatt øket salg av kjeks og vafler, blant annet ved utvidet markedsføring og engelske kjeks.

For makaroni og spaghetti er det et ste rkt grunnlag i produksjonsopplegget ved Vaksdal Mølle, hvor et nytt, stort tørkeanlegg for spaghetti netopp er klart for drift i disse dager.

Fra NO-BA-KO's årsmøte

og

fest i Tromsø

NO-BA -KO holdt sitt årlige år smøte den I0. og I I. september d. å. i Tromsø. Fredag I0. september var det en faglig orientering hvor der. norske Gjær -og Spritfabrikk presenterte sine produkter. Om ettermiddagen ble det arrangert en busstur til den naturskjønne Signal-dalen.

Arsmøtet startet lørdag I I. september i det nye SAS-hotell, Royal. Møtet ble ledet av formannen Rolf Holm.

Arsberetn;ng og revidert regnskap ble lagt frem og godkjent. I sin årsberetning pekte NO-BA-KO bl.a. på at kontakten med Landsforeningen burde bli bedre og understreket sterkt betydningen av gjensidig kontakt mellom sekretariat og de lokale foreninger.

Rolf Holm ble gjenvalgt som formann for det kommende år. I styret ble ellers følgende med:

Ivan Andreasen, Harstad, (nestform.)

Ivar Budahl, Harstad (styremedl.)

Knut Olsen, Mo i Rana (styremedl.)

Arne Bræk, Stokmarknes (styremedl.)

Som varamenn ble valgt: Asbjørn Ander sen, Har stad Thorleif Pedersen , Tromsø.

Som utsendinger til BKLF's årsmøte i Lillehammer i 1972 ble Knut Olsen valgt fra Nordland, Rolf Holm fra Troms og Knut Østlyngen for Finnmark.

Landsforeningen's formann bakermester Bjarne Landvik holdt deretter en orientering hvor han kom inn på situasjonen som den er i dag innenfor vår næring og hvordan fremtiden

Fra NO-BA-KO 's årsmøto på SAS-Royal i Tromsø.

sannsynligvis vil fortone seg. I samme forbindelse kom han inn på behovet for å styrke sin organisasjon . Vi lever i byråkratiets tidsalder og enkelt menneskets mulighet for å nå frem med sine ønsker og krav, er små. Nødvendigheten av å ha en organisasjon i ryggen ble sterkt understreket. Den strukturendring som foregår i vår næring ble også belyst. Vi har hittil i det vesentlige vært produsenter, salg og distribusjon har vært skjøvet i bakgrunn.

I dag er forholdet snudd om og vi må legge stadig større vekt på salg og distribusjons-spørsmålene I den samme forbindelse ble det pe_kt på den utvikling som foregår i bransjen, ved at stadig flere bedr ifter finner frem til samarbeidsformer, både i produksjon og salg . Han oppfordret medlemmene til kritisk vurdering av sine bedrifter og Norsk Cereal Institutt vil kunne være en god hjelp i det arbeidet.

Bakermester Landvik ga deretter en oversikt over noen av de viktige saker som Landsforeningen har arbeidet med, bl. a. sjokolade- og sukkervareavgiften, som nu synes å få en positiv løsning for vår næring. Leveringsnektelsen av usaltet ,smør til vår næring ble omtalt også denne

sak er i dag løst til fordel for oss. Leveringsnektelsen er opphevet i følge Landbruksdepartementets avgjørelse.

Landsstyrets formann avsluttet med å anmode NO-B-A-KO's medlemmer om å benytte seg av Landsforeningens sekretariat i størst mulig utstrekning og at dette til enhver tid står til tjeneste med å løse de problemer som oppstår hos medlemmene.

Bedr iftsøkonom Arne F. Lillevik orienterte deretter om Norsk Ce real Institutt', og på hvilken måte dette institutt i dag kan bi stå baker- og konditorbransjen med råd og dåd. Det er spesielt på den økonomiske side at Norsk Cerea l Institutt i dag kan være behjelpe1tg. Lillevik forsikret medlemmene om at konsulent-tjeneste fra NCI ikke er kostbar. Det betales ingenting for de første innledende samtaler.

Først når det foreligger et konkret oppdrag om konsulenten er pmmet i arbeide, blir det beregnet honorar som er satt til kr. 50,- pr. time. Det koster det samme for en baker i Nord-Norge som for bakeren i SydNorge og en betaler bare for den effektive arbeidstid. Reise og opphold betaler NCI selv.

Lillevik understreket spesielt be-

A: Har du sett tilbudet om forsikringene som forbundet gir oss?

B: Ja, om jeg har. Jeg meldte hele familien på med en gang.

A: Jeg har også lyst til å melde meg på, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette.

B: Hør her. Først skriver du navn og adresse på svarslippen som har stått i «Baker-Konditor» og krysser av for de forsikringene du ønsker. Denne svarslippen sender du så inn til forsikringsselskapet. Om noen dager får du så tilsendt brev + bankgiroblankett som du betaler inn i nærmeste bank. Dermed er du forsikret med en gang når det gjelder ulykke og fra den I. i neste måned når det gjelder gruppelivsforsikringen.

A: Kan alle være med?

B: Alle som er tilsluttet forbundet kan selvsagt være med.

A: Men hva dekker forsikringen?

B: Bruppelivsforsikringen blir utbetalt hvis du dør mens du er med i kollegaforsikringen. Ulykkesinvaliditetsforsikringen blir utbetalt hvis du blir livsvarig invalid, eller hvis din kone eller dine barn skulle bli det. Hvis du f. eks. skulle bli I 00 % invalid, ville det bli utbetalt kr. 130.000,-.

A: Oih, oih!

B: Hvis du skulle dø før du blir 55 år får dine etterlatte utbetalt kr. 25.000,- + et tillegg. Hvis du faller fra senere, men før fylte 70 år, ville de etterlatte få utbetalt noe mindre beløp. Forsikringssummen blir mindre etter fylte 55 år etterhvert som alderen stiger.

A: Hvor stor er premien da?

B: Premien er ubetydelig for en slik dekning, særlig når du tar i betraktning at du kan få trukket denne i fra på selvangivelsen.

A: Hvis utbetaling, hvor meget får da min kone eller jeg i skatt?

B: Ingen ting. Pengene du får utbetalt blir ikke inntektsbeskattet.

A: Ja dette tilbudet må jeg benytte meg av. Jeg melder meg på med en gang.

Støtt opp om kollegaforsikringen du også!

Vil du vite mer, se de to foregående nummer av Baker• Konditor KLIPP HER I

Navn

Adresse

Yrkesforening

Kun for nye deltakere

Jeg ønsker å delta i:

D Gruppelivsforsikringen

D Ulykkesforsikringen hovedmedlem

D » * hustru

D » * barn u. 19 år

* Kan bare tegnes i tilknytning til ulylclcesforsikring for hovedmedlem.

Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler

Avtale nr. 017/149

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbunds Kollegaforsikring

Vika Postkontor Oslo 1

VALG I DAGLIGVARE LEVERANDØRENES

FORENING GIR REFLEKSJONER OM

BL.A. FREMTIDSDRØFTELSER

På generalforsamlingen i Dagligvare Leverandørenes Forening før sommeren ble dette styret valgt:

Formann : direktør Fr. Schaefer, R ieber & Sønn A ! S

Varaform.: direktør A. Hauge, Marwell Hauge A/S Styremedl.: di sp onent G Barlaug, A/S Casco

» direktør Fr. Bugge, Fore nede Margarinfabrikker A ! S

» direktør D Ø. Dvergsten, A/S Freia

» d i rektør R. Jakob sen, C ederro t h A/ S

» disp. T. Sjeggestad, Sætre Kjeksfabrik

A ! S

Varamenn : soussjef K. Franck , A !S D enofa og Lille borg

» disp. J. W . Mollerup, Chr. Matthie ss en A/S

» direktør J. H Lindem, A/ S Findus

» d is p. M. Snil sberg , A/S Nora-Sunro se

» di s p. B A. Sø sv een, A/S Pava

CardanionKardeniuninieerstatning

Foreningen teller p r. i dag 9 1 medlemsbedrifter som representer e r e n omsetn ing på hjemmemarkedet med ca. 4 , 5 m illi arder kr.

* H va om vår bran sje ben yttet n oen av disse herrer ( spes. de s o m er uthevet med kursiv ) til å drøfte kursen for våre varer i tide n fremover? Hvis ikke disse skulle kje nne norsk dagligvarehandels behov, så vet ikke vi.

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki"-serien :

JAMAICA ROMESSENS

tydningen av regnskapene og at disse er lagt opp på en slik måte at en ved hielp av disse kan styre sin bedrift best mulig. Han oppfordret NOBA-KO 's medlemmer til å komme med sine henvendelser, disse skulle bli behandlet og tatt hånd om på den beste måte.

NO-BA-KO's formann takket for

tilliten ved gienvalget og forsikret medlemmene om at han skulle giøre det han kunne til fordel for den enkelte og standen.

NO-BA-KO's årsmøte ble avsluttet med en festbankett om kvelden.

Pre sse og kringkasting var tilstede og årsmøtet var god PR for vår næring. SVEIN FLESLAND 0

SØRLANDET

Sørlandets Baker- og Konditorme strenes Sammenslutning holdt sin generalforsamling i Kristiansand, mandag 18. oktober. Før Generalforsamlingen var det en omvisning i de nye bakeri- og konditorilokalene til firmet Føreland og Geheb A/S i Voksbygd.

Formannen i sammenslutningen, hr. Føreland, hadde frasagt seg gienvalg og som ny formann i Sørlandets Baker- og Konditormestrenes Sammenslutning ble valgt Chr. J ørgensen, Arendal. Kåre Kristiansen, Kristiansand, er nestformann.

Forø vrig ble referert årsmelding og regnskap som ble godkient.

Sørlandets Ba ker- og Konditormestrenes Sammenslutn ing ble stiftet i 1947 og fyller 25 år i 1972. Jubileet skal feires 21. og 22. oktober 1972 i Kristiansand.

Under eventuelt ga direktør Flesland fra BKLF en oversikt over de forskiellige arbeidsoppgaver som Land sfo reningen i øyeblikket er opptatt av. Bedr iftsøkonom Arne Lillevik fra Norsk Cereal Institutt informerte om det opplegg som Cereal In stituttet beny tter i sitt arbeide med bedriftsanalyser.

Arsmøtet ble avsluttet med en hyggelig middag.

Sv . Fl.

VESTFOLD

Den 5 1. generalforsamling i Vestfoldavdelingen ble holdt onsdag 21. april i Håndverkeren, Tønsberg.

Formann Odv . Warsla ønsket velkommen og redegiorde for endel interne saker og dagsorden: årsberetning, regnskap, valg, fastsettelse av kontingent og eventuelt.

Valgene fikk dette utfall: Formann: Kiel! Siu ve, Holme strand, nestformann: Vigulf, Tønsberg, sekretær: Uthberg, Holmestrand, kasserer: Thorstensen, Tønsberg . Styremed!.: Nalum, Larvik (for I år),

War sla, Horten (ny), og Andersen, Sandefiord.

Varamann til styret: Edg. Johansen , Sandefiord.

Revi sorer: Asch im, Horten, Bi . Frantzen, Asgårdstrand.

Valgkomite: Låhne, Sandefiord, Sæther, Sem, Kristiansen, Larvik, Jacobsen, Horten.

Representant til Baker- og Konditormestrenes Land sforening: Kjell Sju ve.

Allan E. Uthberg .

FAKTABOK I KONSUMENTKUNNSKAP, KOSTKUNNSKAP LIVSMIDDELTEKNIKK

Fra Brød:nstituttet foreligger det nå en ny bor. om brød. Publikasjonen tar for seg bl.a. brødets historie, brødet i kostsirkelen hvor man påviser energi og næringsinnhold i ulike brødsorter. Videre kommer den inn på brødets ingredienser - lagring og håndtering av brød, herunder dypfrysing, oppskjæring, med mer. Markedsføring av brød blir også viet oppmerksorr.het og til slutt finnes det en meget interessant litteraturfortegnelse.

Det svenske Brødin stituttet har som oppgave å fremme brødforbruket igjennom ulike tiltak, f.eks. forsking, forsøksvirksomhet, informasjon og utdannelsestiltak. Målet er å tilpasse brødet både til de næringsfysiologiske forhold og forbrukernes ønsker med hensyn til smak, variasjon og utseende.

Interesserte vil ved henvendelse til Br ødinstituttet, Biblioteksgatan 12, Stoc kholm få tilsendt tidsskriftet, som ko ster svenske kr. 2,- (inklusiv moms), og det skulle være meget rimelig.

« Baker-Konditor »vil anbefale flest mulige å kjøpe dette tidsskrift. f i . _- __ Sv. Fl.

Om melkvaliteter og

- kaliumbromat/ ascorbinsyretilsetninger

Det rådgivende kontaktutvalg for melkvaliteter i Nord-Norge har hatt møte med befaring av mellagre på strekningen Trondheim-Tromsø Av referatet fra møtet har « Baker-Konditor » sakset følgende:

«M ELKV ALITETER

KALIUMBROMAT / ASCORBINSYRETILSETNINGER

Analyseresultater fra månedlige prøver fra handel smøllene i 1970 og I kvartal i år ble referert Resultatene av denne kvalitetskontroll viste at det var helt minimale variasjoner mellom melet fra de forskjellige møllene - Melet so m markedsføre s i dag er proteinrikt og kraftig, slik at det kan være vanskelig å få utnyttet den potensielle bakeevne.

Kaliumbromat har i en årrekke vært enerådende og alment brukt verden over so m tilsetning til forbedring av hvetemel. Tilsetning av små mengder kaliumbromat gir melet en hurtigere optimal bakee v ne og øker denne endog utover det en kan oppnå ved vanl ig lagring. I løpet av de senere år har imidlertid en rekke land sløyfet tilsetning av kaliumbromat i mel, idet det har hersket en viss bekymring for bruk av dette kjemiske

Fire bakerier i Oslo sammen om salgsselskap

Fire bakeribedrifter i Oslo-området er blitt enige om å opprette et felles salgsselskap for baker- og konditorvarer. Det er Bratsberg A / S, Olav Hoel A / S, Møllhausen A / S og Erling Østby A / S i Sandvika som med dette vil rasjonalisere markedsføringen ved både reklame, salg, levering og transport.

Salgsselskapet får navnet Mesterbakeren A/ S. Formann i styret er disponent Bjørn Sig. Bratsberg og styremedlemmer er disponentene Roar Hoel, varaformann, Martin Møllhausen og Hans Østby.

middel. Hos oss er kaliumbromat med virkning fra I. jul i i år sløyfet i So sial depa rtementet s « Fortegne ls e over de god kj ente tilsetningsstoffer », men er tillatt brukt året ut I de land hvor kaliumbromat er slø yfet eller forbudt, har man i stedet anvendt ascorbinsyre som bakehjelpemiddel. Ascorbin syre , eller C-vitamin , er til la tt bru kt i alle land og vil og så ho s o ss avl øs e kaliumbromat fra I. januar 1972. A sc orbin sy re har noenlunde sam me vi rknin g so m kaliumbromat, men sy nes å virke enda gunstigere når det gjelder melets lag ri ngse vn e.

Spør s målet er tatt opp med Norsk Mølleforening, og de forsøk so m er i gang vil være a vs luttet i Novembe r i år . Etter dette vil informasjon bli sendt ut. Melding vil også bli gitt i fagbladet « Baker-Konditor »

Bakerne s representanter var intere ss ert i å delta i forsøk med regi strering av melets ba ketekniske egen sk aper,når mel med dette nye tilsetningsstoff ankommer til lagrene i Nord-Norge etter årsskiftet. I likhet med tidligere forsø k, vil mel fra ett og samme parti bli benyttet i den løpende produksjon o ver et lengre tidsrom.

UTVIKLINGSTENDENSENE I SALG AV BRØDTYPER OG I MELBLANDINGENE FOR DE FORSKJELLIGE BRØDTYPER

Bakerne s representanter redegjorde for den tendens som har gjort seg gjeldende i salg av brødtyper og i melblandinger for disse innen de tre nordlige fylker i de senere år.

Det fremgikk herav at kneippbrød og brød som naturlig kommer i samme klasse, stadig vinner terreng sammen med loff. Hvetet ilsetningen øker og så noe på bekostning av rugmel. Kundene s øn sker går stadig i retning av et lett s p is t brød med stort volum.

Dette synes stort sett å være i sa msva r med ut viklingen ellers i landet. Omsetningen av de enkelte melslag i Nord-Norge vis er imidlertid noe høyere tall for sammalt hvete og rug og litt lavere for rugmel, 85/ 15 prosent. Hjemmebakingen i NordNorge ser ut til å ha vunnet terreng i den senere tid. Den betydelige omsetning av posepakket mel synes også å bekrefte dette.

Sv. Fl.

Agder Expressovn

til salgs

Ut-Inn ovn 2x16 m2 med patent brett og traller, selges meget rimelig

Henv. N. Johansen, Ryensvingen 1, Oslo . Tlf. (02) 67 02 27

SERVERINGSAUTOMATER ØKER FORTJENESTEN

ET SKRITT VIDERE

Et skritt mot større fortjeneste, - mot enklere betjening av kundene og mot et stabilt og sikkert driftsforhold. Automater krever ingen lønn, ferie eller feriepenger. Skaper ikke tariffstridigheter for kortere arbeidstid, høyere lønn eller flere fridager. Med våre funksjonssikre automater får De et konstant, kaikulerbart kostnadsnivå.

«Full-line» system - stikkordet for vårt nye automatprogram, - med automater

i samme gedigne utførelse, størrelse og farge. Med automater til ethvert serveringsformål. Det første gjennomførte system for automatservering i konditorier, kafeer, bedrifter og institusjoner. Med bakgrunn i mange års erfaring og et landsomfattende forhandler- og servicenett kan vi by Dem garantier for lønnsomme og pålitelige automater. Med vår «know-how» og bakgrunn kan vi gi Dem DET riktige råd.

LANDETS LEDENDE I AUTOMATER

SALGSKONTOR: HOVEDKONTOR:

NORDISK FORUM STOREBRANDGÅRDEN

TORGGT. 7 li KONGENSGT. 16

OSLO 1 TRONDHEIM

TLF. 02 - 33 01 35 TLF. 075 - 30 071

DET ER IKKE

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Like føl jul ifjor tok Samvirkelaget i Øvre Arda! i bruk et nytt bakeri og bakermester Per Ruud uttaler at man har leveranser til flere fors kjellige forretninger både på Ardal stangen og i Øvre Ardal. Man har vært så heldig å få tak i en dansk konditormester, og kakene som bakes er derfor av beste kvalitet.

I bakeriproduksjonen er an s att 5 mann, og man produ serer for 1,2 mill. kroner i året. Bakermester Ruud beklager seg over at det er vanskelig å skaffe fagfolk i yrket, noe han mener skyldes at lønningene i dette yrket er for lave i forhold til lønnsnivået i industrien

Utstyret i det nye bakeriet er moderne, og siste året steg omsetningen med ca. 20 %-

* I begynnelsen av september flyttet Hedman & Langerud A ! S sitt utsalg i Glommengaten i Kongsvinger. «Et bakeri» er også plassert ved bankparken. Grunnen er som kjent at gården hvor bakeriet holdt til, skal rives. I bakeriutsalget finne s også en avdeling med tobakk og sjokolade.

* De to eksi sterende bakeribedriftene i Sandvika, Erling Østby A !S og W. Brekkes bakeri, har i forbindelse med at Erling Østby NS nå bygger nytt, stort og moderne bakeri på Rud/Hauger, avtalt å gå sammen om utnyttelsen av denne produksjonskapasiteten, både for å

rasjonalisere og for å kunne yte si ne kunder bedre service.

Etter at de to firmaer er slått sammen, vil Hans Østby ivareta de merkantile funksjoner, Knut Østby være produksjonsleder og Bjarne Brekke vil ha ansvaret for salg og distribusjon.

* Bakermester Sigurd Børve, Stavanger, fylte 60 år torsdag 16 september. Børve fikk opplæring i bakerfaget i Hjelmeland og senere i Stavanger, han tok svennebrev i 1933 og håndverksbrev i 1936. Han har og så gjennomgått arbe idsleder og bakerkurs

I 1936 startet han sammen med konditormester Marcus Olsen Ideal Dampbakeri og Konditori og sammen med Marcus Olsen drev han firmaet godt opp. De holdt lenge til i Musegaten, men hovedutsalget, bake ·iet og konditoriet er nå flyttet til Løkkeveien.

Sigurd Børve har vært medlem av styret i Stavanger Haandverk og Indu striforening. Utenom yrket og hjem er han opptatt av jakt og sportsfiske

* Det ser nu ut til at pepperkakefabrikken på Laberg i Salangen skal komme i drift igjen etter en stans på over ett år Men om det er pepperkaker eller andre bakervarer som skal produseres, er ikke avgjort. Man regner likevel med at det skal bli arbeidsplasser for 6-10 personer.

* Frå Jakob Haugstad sin flatbrødfabrikk på Vigrestad i Rogaland, vil det om ikkje lenge koma eit nytt produkt, i tråd med nye matvarer for selskap s mat. Det nye produktet, som enno ikkje har fått noko namn, er ein mellomting mellom flatbrød og knekkebrød, serleg tenkt som underlag for ost og spekemat og anna høveleg pålegg til «s nadder» i godt lag, seier Jacob Haugstad til bladet.

* Bekersvenn Arne Henriksen hos Harald Myhre A.s. i Lillehammer er nylig blitt vist ek stra oppmerksomhet av firmaet Henriksen har nemlig vært ansatt der i 25 år, og i den forbindelse mottok han et gull-ur. Henriksen begynte som visergutt hos Myhre, gikk deretter bakerlære før han ble svenn.

* Fjaler kommunestyre i Sunn[ jord vedtok forleden at bakarmeister Helle sitt tidlegare bygg, som kommunen kjøpte for 20 000 kr., skal lysast ut for sal og riving.

* For å kunne arbeide mer effektivt på hotell- og restaurantsekretoren, har Den Norske Komite for Kaffeopplysning opprettet en Storkjøkken-Avdeling med herr Terje Tranberg fra Oslo som nyannsatt konsulent.

Storkjøkken -Avdelingen vil knytte kontakter med restauranter, kafeer, kafeteriar, veikroer og lign. over hele

• I EDB-regnskap konditor-bransjen

NCR regnemaskin med NOF

National's Optiske Formskrift *) - lesbar for øye og maskin

Systemet, kalt NOF , består ganske enkelt i at typehjulene, som trykker på kontrollrullen , er utstyrt med "optiske" sifre og symboler , og kan anvendes på et kassaregister såvel som på en addisjonsmaskin

*) - en lett stilisert skriftform som kan leses både av et EDB -anlegg og av det menneskelige øye

Salgsdata for regnskapsføringen fås fra

NCR kl 3 kassaregister

med opptil 10 trykte dagstotaler

Regnemaskinens kontrollrull

sendes til NCR Datasentral i Oslo for viderebehandling via en NCR 420 optisk leser Denne er i stand til å lese av alle data fra en kontrollrull og føre dem direkte inn i EDB-maskinen som gir alle ønskelige rapporter

Wdm . Thranesgt . 98 - Oslo 1 - Telefon 3719 60

Bergen - Trondheim - Stavanger - Kristiansand S - Skien - Tønsberg - Hamar - Fredrikstad - Å lesund - Mo i Rana - Bodø - Narvik - Tromsø

POSTBOKS 161 - N-3001 DRAMMEN

TELEFON • 83 57 85

HAR DE EMBALLASJEPROBLEMER?

Vi er spesialister på cellofan- og plastposer, vokspapir og folielaminater.

OKI SPESIALPULVERE

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakep,-wder

Oslo Kiemiske Industri

L'Orsa & Clausen

A/S

TLF .: SENTR.B. 20 89 18

landet. Konsulenten vil være på reisefot og legge opp besøksprogram i byer og på større steder I samarbeide med Kaffekomiteens sekretariat vi l han så analysere «kaffe-problemene» i disse etablissementer og legge frem anbefalinger og analyser som sikrer best mulig utnyttelse av tilberedningsutstyret, riktig tilberedning, riktig dosering og renhold av utstyret - i det hele tatt en kvalitetsbevisst behandling av kaffen i alle ledd.

* Hokksund~skole kjøpes og ominnredes for lefsebaking. Etter nyinvesteringer blir produk s jonen fordoblet og totalt 15 ansatte. De fire brødrene samt moren som driver Tholo Lefsebakeri i R øren gamle skole i Øvre Eiker, hadde ikke tenkt seg en så rask ekspansjon da de for fire år siden satte i gang produksjon av lefser etter egen oppskrift.

Etterspørselen etter lefsene har vært så stor at man nå vil doble produksjonen.

En av brødrene, Alf Tholo, sier i samtale, at man nå vil kjøpe skolen - forøvrig for 150.000 kroner - og så gå til ominnredning, innkjøp av

maskiner, bygging av verksted, garasjer og ramper. Dette har man naturligvis ikke hatt anledning til siden man har leid skolelokalene av kommunen. Inve steringene vil beløpe seg til 300-400.000 kroner, og man håper å ha det hele klart inn en utgangen av ne ste år. Da vil også produksjonen bli fordoblet, omkring 1.500 lefser pr dag fem dager i uken.

* Ifølge «Rana Blad» er Selfors Varehus solgt. Kjøper av forretningen er Selfors Bakeri og Konditori, Mo i Rana. Det er innredet Vivo -butikk i lokalene.

«NORSK» KAFFE ST AR STERKT

Temmelig nøyaktig 90 % av alle spurte nordmenn svarte at de drikker kaffe hver dag, i følge den store forbrukerundersøkelsen som ble gjennomført i oktober/ november 1970. I aldersgruppen 15-24 år var det ca. 60 % som svarte at de drakk kaffe hver dag.

Den følgende tabellen gir prosenten av alle svarene der «kaffe» ble nevnt som den mest passende drikk til forskjellige tider og situasjoner:

Frokost 71

Formiddag 37

Lunsj 51

Eftermiddag 34

Kveld småltid 20

Senere 69

På arbeidet 60

Som oppkv ikker 77

Når man er tør st 6

For å slappe av 33

Ved slanking 38

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. I0' 186 - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I. styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.

2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516.

3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen , Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tif. 21 312 - privat 29 361. I. varamann : Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167

2. varamann : Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86.

Representantskapets viseordfører : Konditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor: Direktør Svein Flesland, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den. Derfor steller v i så godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den «trives ». Og hele tiden kontrollerer vi , om og om igjen Vi synes at det er

Kontrollerer vi for meget?

best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

DEN GAMLE VERDEN HADDE 7 UNDERVERK!

VI HAR

FLERE!

La PALS' produkter lette Deres arbeid med iulebaksten og øke Deres forti eneste!

5 forskjellige marsipaner - hvorav 1 JULEMARSIPAN

2 kransekakemasser - hvit og brun - tilsatt frisk eggehvite - FERDIG

TIL BRUK

4 forskjellige bakemasser

3 forskjellige wienerfyllmasser

2 råmasser 67/33 - hvit og brun

1 kardemommemasse - til KAFFEBRØD, formkake, wienerbrød m. m.

NYHET!

MASARINMASSE av ypperste kvalitet FERDIG TIL

BRUK! Til masa riner, Toscamasariner m.m .

Dette er noen få av de Pals produktene som sparer Deres verdifulle tid og dermed øker

Deres avanse.

LA PALS GJØRE GROVARBEIDET FOR DEM - HUSK TID ER PENGER!

Vi minner også om våre utsøkte kvaliteter av:

MANDLER - ROSINER - VALNØTTER - HASSELNØTTER

RIKTIG GOD BAKST

OG GOD JUL

ØNSKES ALLE VÅRE KUNDER!

Tenk prestasjonsrabatt! Spar penger!