NR 11 - NOVEMBER 1970 - 69 ÅRG
I i/. l _, ~'.
Hva bringer fremtiden? Vil NCI allerede fra 1971 makte å snu den utvikling her i landet , som også synes å berøre alle industrialiserte land, nemlig at brødforbruket per capita stadig viser tegn til synkende tendens? Vi tror at det svenske forslag om en «avfetning» av det svenske folk i løpet av en 12-15 års periode, vil være meget interessant lesning for våre bransjefolk i tiden fremover.
MOTTO: Man lærer så lenge man lever
Nei-kursene er meget verdifulle, - ikke alene på grunn av det faglige utbytte vi alle får og de nye ideene som kurse ne gir oss, men også fordi vi får anledning til å treffe kolleger fra alle kanter av landet i et faglig miljø
Dessverre er kursdeltakernes antall begrenset p g. a. hotellets kapasitet, og jeg oppfordrer derfor alle som måtte værei interessert i å melde seg på kurset å gjøre dette så snart som mulig. Vel møtt i Tønsberg i dagene 25. og 26. janua1r.
Råvarer
Kake/Trio margarin
Farin
Egg 18 stk.
Melk 4 dl
Hvetemel
Iris Bakepulver
Sum råvarer
Fremgangsmåte
Kake/Trio margarin og farin kjøres hvitt. Eggene ti Isettes, deretter melet med bakepulveret og til slutt melken. Massen kjøres glatt.
Ovnstemp. ca. 180 ° C.
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Forenkler Deres produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kempers mest moderne hurtigeltere gir Dem en sikker produksjon. Vi kan vise maskinene i arbeid.
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.
Det er dessverre ikke så o#e at man ser det enkelte firma i bransjen drive en effektiv reklame- og PR-virksomhet. Desto gledeligere er det at man fra tid til annen kommer over noe som er virkelig godt, og som åpenbart også må gi resultater.
Øgland Matsenter i Sandnes laget en riktig bra annonse for flere brødtyper. Øverste halvdel av annonsen, som strekker seg over hele avishøyden, er viet ostene, og den nederste delen er viet brødtypene. Denne delen gjengir vi her til høyre. Stavanger Kneippbrødfabrikk A / S er leverandør.
Er det i grunnen ikke litt merkelig at ikke flere firmaer bruker lokalpressen til å reklamere for sine produkter 7 Skulle noen ha eksempler på vellykket lokalpressekampanjer, bes disse sendt inn til oss, idet vi da vil gjengi også disse i dette blad som eksempel på hva som kan gjøres.
NORSK CEREAL INSTITUTT
TIL GOD OST HØRER
Våre brødavdelinger bugner nå av gode nyheter!
BONDEBRØD FRØBRØD
-, et godt gammel- med flette. dags RUG/HVETE-brød Festlig, og fremfor alt som passer til 215 et godt, hvitt brød! som alle måltider. skaper glede 'J 50 ,t :. .. på bordet.
frø.
Til koselig oppdekning
SMÅ HORN
Noe riktig godt å bite når middag og i til kaffen. supper skal 150 Godt også til 11160 se rveres. supperetter. Ill
KRINGLER
Sprø kringler til spekemat og krabbe. 060 Herlig!
SANDWITCH
Tenkt å servere hamburgers? - Mykt og godt, kuttes i to, den stekte kjøttdeigen inni. Lettvint og 060 godt.
For øvrig alle de gode gamle brød 09 kaketyper å velge mellom: VØRTERBRØD kr. 3,05 JUl~EBOLLER kr. 0,80 AMBROSIABRØD små kr. 1,00 WIENERBRØD HEITEVEGG kr. 0,55 og TEBRØD . . . . . . . . kr. 0,60 BOLLER kr. 0,40 HA,LVE STENGER kr. 3,00 RUNDSTYKKER, store kr. 0,55 PRIINSESSEKAKE kr. 3,45 RUNDSTYKKER, små kr. 0,40 RIMGER kr. 3, 15
Nr.11 - November 1970 - 69.drgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Bjarne Landvik
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1
Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 1 25 29
Redaktøren, 3670 Notodden, Tlf. 10186, privat 11710
Abonnement fra 1/1-1971: kr. 60,- pr. dr, fritt tilsendt.
Opplag (fra 1/1-1970): 1600 eks,
Annonsepriser
½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
¼ « « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
I DETTE NUMMER LESER VI: Side
«Follobrød» av tangmel 308
Bakarane rundt Førde 310
KURS PA STI
313
Mindre bedri~er tvinges 314
Annonsen som selger 317
Lørdagsstengning? 321
Duell ............. . ............ 325
Fornuftig enebolig 329
- Det er ikke pent! 330
+en mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleve-randører - godt spredt over hele bladet!!
Vi gjengir, - etter Dagbladet I 0/ I I. - 70 deler av et innlegg under finansdebatten i Stortinget:
Hvilke nye variasjoner kan finnes for å beskrive hvor ufattelig avansert våre kjøpevaner er blitt i velferdssamfunnet ?
Dette spørsmålet må ha opptatt Jo Benkow (H) da han utarbeidet sitt innlegg.
Benkows vri lå i ost : - Salget av geitost går ned, herr president, sa han i en sen kveldstime i går, og fortsatte:
- Flere raffinerte importerte luksusoster er å finne på frokostbordet, - polkøene er som de alltid har vært. Stadig flere familier koster på seg flere kjøtt-middager i uken. - Kort sagt, fortsatte herr Benkow, - våre ønsker og behov legger seg på et stadig høyere kvalitativt og luksusbetonet nivåog dette, herr president, er ikke en utvikling som gjelder de få, men som er et gjennomløpende fenomen som alle som kjenner folkets kjøpevaner kan bekrefte, uttalte herr Benkow, som selv er forretningsdrivende.
Representanten mente dette var en side ved dagens virkelighet som det heller ikke er mulig å diskutere seg bort fra . Det er særlig på denne bakgrunn vi alle ønsker å gjøre vårt, slik at særlig vanskeligstilte grupper kan trekkes med i denne utvikling.
Representanten Benkow, som er medlem av Stortingets sosialkomite, gikk deretter over til å drøfte problemer i forbindelse med Folketrygden.»
Hvilken innflytelse vil denne utvikling få for bakernes produkter ?
Refleksjonene - gjør ikke seg selv. Her ligger i realiteten en voldsom utfordring til bransjens utøvere, - men det går vel med brødet som det går med geitosten og potetene og all den andre «nødvendighetsmaten».
Per Agnalt.
Benmel og tangmel, tanntråd og tannbørster kommer på billigsalg på ungdomsskolen i Hobøl og Spydeberg fra november. Samtidig begynner salget på benmel-brød for alvor i brødutsalgene, og dessuten gjennomføres månedlig tanntrådrensing med etterfølgende fluorskylling på ungdomsskolen.
Det er skoletannlege Helge Myhre i Hobøl som står for opplegget. Han går inn for det på eget initiativ og sier at han håper å skape gode tannpleievaner gjennom det forebyggende arbeide. Så vidt vites er det første gang en slik «tann-plan» gjen-
FRA FAGLIG KONGRESS 1910
«Vi ruller - Vi serverer» kan bestilles fra BKLF's sekretariat, St. Olavsgt. 28, Oslo I.
Referatet, som er en gullgrube for fremsynte baker- og konditormestre koster kr. 25,- (ikke kr. 5,som feilaktig meddelt i M-sirk. nr. 9/1970).
Betaling over postgiro 204257bankgiro 6022.05.08261
Vår lille julegave til annonsørene!
nomføres. Myhres opplegg er bl. a. viet stor oppmerksomhet i Danmark og Sverige.
En bakermester er allerede igang med benmelbrød-produksjon. Han registrerer til sin tilfredshet at kundene spør etter varen. Tannlege Myhre kaller det Follo-brødet, fordi han fikk igangsatt produksjon av benmelbrød der i løpet av den tid han var skoletannlege i Ski.
Tangmel er vanskelig å få kjøpt i vanlige forretninger. Norsk tangmel selges i Vest-Tyskland, men ikke i Norge. Tannlege Myhre har bestilt tangmel i sekkevis. I utsalg på sko-
,,BRØDKRIG"
Eiker Handelslag i Hokksund hadde midt i oktober billig-tilbud på brød, og dette resulterte i fu!I «priskrig» fra nabo-forretningens side. Olav Krukes utsalg er nærmeste nabo til Handelslaget, og denne forretningen satte brødprisene ytterligere ned. Det er første gang pris-krigen har vært observert i Hokksund, andre steder er den jo i full blomst
Hvem som til syvende og sist tjener på denne «moderne form for auksjon» er ikke godt å si.
I hvert fall ikke kjøpmennene. Kanskje kundene?
Så spørs det bare på kvaliteten og vekten da, men det er en annen skål.
lene koster både dette og benmel bare tiendeparten av vanlig utsalgspris . «Forretningen» på skolen blir likevel selvfinansierende. Tanntråd og t annbørster blir også i salg til reduserte priser. Produsentene var meget ineteresserte tannlege Myhres planer.
-· Tørket tangmel inneholder mer enn 20 % mineraler - og det er hele skalaen av mineraler.
Je,g har gått inn for tangmel i motsetning til taremel fordi man vet mer om tangmel, og har gode erf aringer gjennom allsidig forsøksvirksomhet.
De fire nordiske land er uenige n,år det gjelder engangsemballasje på drikkevarer, går det frem av Skandinavisk Emballage Selskabs follesnordiske møte i Gøteborg.
Den finske regjering er motstander av engangsemballasje i såvel flaskeform som boks og har prinsipielt besluttet å forby bruk av engangsflasker.
I Sverige har det ikke vært på fole med noe forbud, idet man mener at boksene ikke forurenser naturen nok.
I Norge har man som kjent forbudt bruken av engangsflasker, men ikke bokser. Det var på møfot uenighet om det uheldige i at Danmark utsteder forbud istedet for å bestrebe seg på å øke forbrukerne miljøbevissthet.
Tannlegen understreker betydningen av å servere benmel i pulverform i stedet for som tabletter Han sier at virkningen blir ganske annerledes positiv når benmelet får virke samtidig med de nedbrytende stoffene i beleggdannende kost.
Samtlige elever har forøvrig mottatt tannlege Myhre s betenkning om benmel og fluor i tannpleien.
De elever som er allerg is ke eller kan antas ikke å tåle fluor, vi l bli fritatt for den månedlige sky llingen, og foreldre står fritt til å protestere. Tannlege Myhre understreker imidlertidat han bare går inn for lokalbehandling, at f.eks. tabletter aldri kommer på tale
Tannlege Myhre satte so m betingelse for å ta skoletannlegestillingen at han fikk anledning til å gjennomføre sine planer. Allerede før han tiltrådte i høst, reiste han rundt til skolene i kommunen, viste film og fortalte om tenner og delte ut tanntråder, tannbørster, benmel og prøvetuber med fluortannkrem.
Snart kom reak sjon en fra Spydebergs skoletannlege, Liv -Grethe Sletner, som forlangte å få være med på opplegget. Spydeberg og Hobøl har ungdomsskole sammen, og også felles skoleinspektør og helsesøster.
Et utvalg som skal utrede og drøfte spørsmål om avgift på sukkervarer og sjokolade ble oppnevnt i statsråd sist i oktober
Utvalget skal vurdere om det nåværende sys4em for oppkreving av sjokolade- og sukkeravgift innebærer en forvridning i konkurranseforholdet mellom varer som tilvirkes innen sjokolade- og sukkervareindustrien og varer som innføres, sammenlignet med varer som tilvirkes i baker- og konditorfaget og iskremindustrien.
Utvalgets formann er ko nsulent
Søren Kraft i Finansdeparteementet. Øvrige medlemmer er økonomidirektør Knut V. Hjortdahl, Norges Sjokoladefabrikkers forening, direktør Gunnar Bergene , De norske sukkervarefabrikkers forening, bakermester Bjarne Landvik , Baker- og konditormestrenes Landsforening og Meierienes Iskremforretning, disponent Egil Rikter Svendsen, Norges Handelsstan ds forbund, og overkontrollør Paul Øhrn, Avgiftsdirektoratet .
Både le de ls e og be tj en in g ønsker lørdag s/ ri
Forretningene i Mo ss ønsker å holde stengt lørdag. Både de næringsdrivende og betjeningen vil ha lørdagsfri. Betjeningen ønsker seg de samme fordeler som andre yrkesgrupper har, og bedriftsledel se n innser at uten lørdag sfri kan ikke butikkene konkurrere med industrien om den beste arbeidskraft. Men det blir nok ikke lørdagslukking før bestemmelsen kommer i lovs form. Mo sskjø pmennene vil nok ha fridagen, men de vil også konkurrere med hverandreåpen forretning på lørdag vil bli brukt for å trekke kunder, sier visepresidenten i Moss H andelsstands forening, dagligvarekjøpmann Rolf Østby, til pressen.
Saken ble tatt opp under en paneldebatt i Mos s i vår. Forretningsstanden gikk inn for ordningen, men industrien var imot. Industriarbeiderne mis tet lørdag som handledag Moss lokalforening av Norge Handelog Kontorfunksjonærers Forbund har nå sendt brev ti /forbundet. De ber om at saken blir tatt opp med Landsorganisasjonen. Moss Handelsstands Forening har drøftet saken på et styremøte og senere vil Handelsstanden og Handel - og Kontor ha et møte med ordføreren, for å se hva som kan gjøres på det lokale plan.
- Jeg tror mange er lei køinnkjøpene på lørdager, sier kjøpmann Rolf Østby. Lørdagslukking vil gjøre lørdagen til en virkelig fridag og hviledag. Jeg tror ikke mange vil savne denne innkjøpsdag, hvis butikkene har utvidet åpningstid en annen dag i uken.
FORØVRIG REPORTASJE PÅ SIDE 321
Martens i Bergen får 60 % a v aksjane i sentra lbakeri som kan føre til nedtrapp ing av bake ria i distriktet.
Skal bakeria i kommunane rund t Fø rde måtte legge ned verksemda til føremon for eit sentralbakeri i Førde med Bergensfirmaet Marten s som hovudintere ssent? Og skal Distriktenes Utbyggingsfond vere med på å finansiere e i s lik nedbygging av næringslivet i ei rad kom munar til
Sveriges Bagareforbund holder årsmøte i Stockholm og gjennomfører de siste faser i den modernisering og omorganisasjon som kjennetegner forbundets virksomhet i de siste årene. Det fremgår av forhandlingene at man tross prisstopp, øket konkur r anse fra utlandet og en fortsatt bedriftsdød allikevel ser tillitsfullt inn i fremtiden for den svenske bakerinæring.
Sveriges Konditor-Forenings Fackskola AB i Upp sala har under många år ha# formanen att ge en fornamlig utbildning inom konditoryrket Vi har mojlighet att ta emot elever aven från våra nordiska grannlander, forteller Lennart Swenninger til vårt blads lesere.
Skriv selv til Uppsala. I dag!!
føremon for Bergensfir maet og eit sentralbaker i i Førde?
Det er Sogn Dagblad so m s pør etter at det er blitt kjent a t ei slik sak er un d er utvikl ing. De t skal vere Førde Næring ss am s ki p nad som har rei st saka og Marten s i Be rgen er sterkt interessert, og skal om saka går i or den , ha 60 % av aksjeka p italen . Bakeria i de i o mliggande kommunar har fått oppmoding om å vera
Bjølsen Valsemølle A / S tilbyr aksjonærene i Moss Aktiemøller å bytte samtl ige ordinæ re aksjer i sitt selskap mot aksjer i Bjølsen Valsemølle Hv is tilbudet godtas , vil det fusjonerte foretagende bli Norges største møllekoncern .
I følge FAO ventes verdens kornhandel i inneværende sesong - 1979 / 71 - stige med 6 millioner tonn sammenlignet med foregåvende, først og fremst på grunn av det økende behov for dyrefor .
I følge offis iøse mao -kines iske meldinger skal Chinas avling av hvete og tidlig ris i år slå alle t idligere rekorder
Det verserer forøvr ig forlydender om at Canada står i begrep med å undertegne en kontrakt om store salg av hvete til Mao -China.
med i fellestiltake t , og er b litt utspurde om om setning m. v.
Mellom bakeria i di st riktet er d e t ei vis s otte for utvikl inga, skr iv bladet, som hel d fra m:
Biide i Naustdal. Vadhei m og Dale har dei etter måten nye og mod e rne bakeri, men dei blir altså invi t ert til å leggja ned og gå over til Før d e . Des se bakeria går godt og stettar den etterspurnad etter brød varer som det er i deira di strikt Får sen -
En rekke rabattbutikke r i møbelbran s jen har gått nedenom og h jem de si ste årene og man kan s pørre om det er noe gal t i dette sy stemet med « låvebutikker » som qir betydelige såkalte «avslag». I « Møbelhandleren » kommenterer kon sulent A udun Bondev ik saken s lik:
En chef iir e n siiregen variant av produktionsfaktorn a r bete. Han iir niisten a l drig kvinna. Han s intelligens, · kunskaper, bes lutsamhet och s li tstyrka bor vara overliigs e n de flestas. Man och overmiinniska.
Han iir diirtill en mycket avundad person. Sjii lv 11ar han s vdrt att se varfor. H an sliter for att tjiina pengar dt en fami l j som han a ldrig h i nner traff a och tar en d lderdom som han troligen inte fd r upp le va
tralbakeriet hand om desse nærmaste bakeria, kjem bakeri i andre kommunar i faresonen. Ein kan rekna med at Martens i Bergen gjennom sentralbakeriet vil gå systematisk til verks for stadig å utvida sin kundekrins. Tal arbeidsplassar vil minka ute i kommunane, men vil auka i Førde og Bergen. Brødvarene blir eldre og dårlegare før dei når fram til kundane. Transportkostnadene blir og st ørre enn før.
Spørsmålet er no om Distriktenes Utbyggingsfond skal vera med å finansiera ei slik meiningsløyse. Vi går ut frå at det blir sagt kontant nei, sier Firdaposten i Florø.
Det blir hevda at dei noverande bakeri ikkje har kapasitet til å dekka marknaden framover. Folk har ikkje merka at det har vore brødmangel i distriktet. Og lagar våre bakeri for lite brød, så må vår første oppgåve vera å gje dei høve til utviding.
- Av og til kan man lure på om selv myndighetene er grepet av «rabattfeberen» og tror at bare rabattene er store nok, er det til publikums beste. All bløffreklame og de mange dundrende konkurser blant såkalte rabattforretninger, burde føre til at myndighetene tar disse spørsmål opp til
Den russiske hvetehøsten I ar kan komme til å redde brødprisen i Storbritannia. To ganger i år har prisen på brød gått opp, og bakerne har nettopp bedt om et nytt møte med landbruksministeren for å drøfte et tredje pristillegg. For pris- og lønnspolitikken vil dette bli et hardt slag, men de foreløpige avlingsmeldingene fra Sovjet tyder på at redningen er
mer seriøs behandling. Alle som kjenner bransjen, vet at det ikke er noe grunnlag for prisavslag og rabatter uten at dette har sitt utspring i økonomiske fordeler som den enkelte forretning har opparbeidet seg på forskjellige områder innen sin virksomhet, sier konsulent Bondevik.
i sikte. Man vet ennå ikke hvor stor hvetehøsten blir i Østen, men både fra Volgagrad, Kazakstan og Kuban er det kommet meget gode meldinger. Russerne har alltid eksportert hvete til Storbritannia, selv i katastrofeårene 1963 og 1965 da den kanadiske hveten reddet dem fra hungersnød, holdt de forbindelsen vestover åpen ved å selge små kvanta til britene. Siden august i år har kornprisene i London gått opp, og de kanadiske hveteprisene er stadig meget faste, men de kan lett svinge rundt hvis Sovjet begynner å selge i større kvanta.
Førebuande tingingar har vore halde om ei bakerisammanslutning i Førde i Sunnfjord, men det er enno ikkje klart kva tid eit eventuelt nytt lutlag kan skipast, melder B.T. Utgangspunktet for tingingane er at dei noverande bakeri-verksemdene i distriktet åleine ikkje har kapasitet til å dekkja marknaden frametter.
Det er seks--åtte verksemder som sidan i mai i år har hatt kontakt med tanke på ei samanslutening. Utanom dei lokale bakerii er det Ditlef Martens i Bergen som er inne i biletet. Etter det «Bergens Tidende» får vita, er det enno ikkje visst om Martens kjem til å gå med i det nye lutlaget . Heller ikkje er det avgjort kor stor ei eventuell ny bakeriverksemd må vera. Dei in t eresserte verksemdene vil ta stode til dette etter marknadsgranskingar.
Førebels har dei interesserte teke sikte på å dekkja eit distrikt som strekkjer seg frå Naustdal i nord og søretter mot Sognefjorden. I dette området bur det i dag kring I0 000 menneske. Avgjerande for samanslutningi er om førehandskalkylane, som skal setjast opp etter dei prognosar som finst, fell økonomisk heldig ut.
Stavangerlauget holdt årsmøte den 28. oktober. Etter valgene har Lauget nå følgende tillitsmenn:
Formann:
Bakermester Alfred Fredriksen, Styre medl.:
Konditormester Tore W arland, Konditormester Harald Romsøe, Konditorm. Magdalon Falkanger, Bakermester Ingolf Aasland, Bakermester Svein Torkelsen, med varamenn:
Bakermester Sigurd Børve, Bakermester Ola Skjeldal. Til revisorer ble valgt:
Bakermesterne Leif Danielsen og Tor Tungland.
Arrangementkomiteen og Valgkomiteen består begge av konditormester Johs. Erland og bakermestrene Leif Danielsen og Åge Fredriksen, melder vår korrespondent Tormod T. Våland.
Arsmøtet ble ledet av Alfred Fredriksen. Beretning og regnskaper ble godkjent. Blant de saker som ble drøftet var reklamekampanjen som ble gjennomført for Rogaland, i første halvpart av oktober. Fra enkelte fremkom der kritikk, mens andre var meget fornøyet og mente at kampanjen hadde virket svært godt.
Etter årsmøtet arrangerte Pals NS en vellykket demonstrasjon, med etterfølgende middag og selskapelig samvær. Tilslutningen til årsmøtet var svært god.
De har en kapasitet på ca. 2000 brød daglig, brødrene Arne og Torvald Langeland, som nå har tatt i bruk et nytt moderne bakeri i Skjold.
I en samtale sier Arne Langeland at man har muligheter til ytterligere utvidelser av kapasiteten der som behovet skulle melde seg .
Det var i slutten av august at det nye bakeriet ble tatt i bruk. Bygningen som er på 400 kvm. ligger vakkert og ikke minst sentralt til - like ved Europaveien og riksveien BjoaØlen .
Langeland kan nå skryte av å ha distriktets største og mest moderne bakeri.
- Vi leverer brød og kaker til kunder i hele distriktet. Vi har endog våget oss inn på det haugesundske
marked, idet vi leverer våre produkter til forretninger i Skåredalen, sier Langeland videre.
Brødresne Langeland s bakeri har rike tradisjoner å vise tilbake til. Firm ,~ et ble stiftet av Julius Langeland i 1923 i Skjoldevik - der det inntil i august i år har holdt til.
- Vi har imidlertid fortsatt utsalg i S kjoldevik, minner Arne Langeland om, so m ellers opplyser at man langt fra eir ferdig med innredningen av det nye bakeriet
- Vi holder nå på med innredningen av en kafeteria - som vi håper og tror vil bli populær blant såvel Skjolds innbyggere som eventuelle tilrei sende. Det er ennå for tidlig å si når innredningen av kafeteriaen er ferdig, sier bakermester Arne Langeland.
Småkaker i alle tenkelege varia sjonar er det siste nye i produksjonen av kakeproduksjonen på Palmafossen. ved Voss Fellesbakeri og Konditor. Då alle Vossabakarane for ei tid tilbake gjekk saman om å bygga eit felles bakeri - nærmast ein brødfabrikk - på Palmafossen i staden for dei mange små bakeria, gjekk også konditor Henriksen inn i aksjeselskapet, og det er han som nå er leiar av kakeproduksjonen på Palmafo ssen.
Dis ponent Jon Ystaas ved Fellesbakeriet sier at ein føsst og fremst satsar på å levera småkaker til dei same forretningane som forhandlar brød forbakeriet. Dermed får ein billeg distribusjon, og er difor konkurransedyktig ovanfor utanlandske storkon-
sern som på si side har langt rimelegar e produksjon.
I tillegg til forretningane skal Henriksens Konditori på Vangen formidla ve lsmakande småkaker til vossingane og tilreisande. Konditoriet er gått inn i Fellesbkaeriet, og lokala er nå stenqde på grunn av ominnreiing. I løpe t av neste månad, reknar eg med at konditoriet kan opnast att etter opp-pussinga, seier konditor Henriksen til B. A.
- Er Napoleonskakene like gode nå som i det gamle Henriksens Konditori?
- Det er vel ein smaksak. Person/eg synes eg at den gamle heimekokte sausen smaka best, men den ferdiglaga blandinga som vi nyttar nå, er så absolutt meir haldbar
NYTT KURS
FRA NÆRINGSMIDDEL-
AVDELINGEN VED
STATENS TEKNOLOGISKE
INSTITUTT:
11.-15. ian. 1971
Kurset i behandling og vedlikehold av maskiner, som ble annonsert i Baker-Konditor nr. 9, representearer et helt nytt tilbud fra Bakerlaboratoriets side. Det er blitt til i erkjennelsen av at maskiner nå inngår som en nødvendig del av utstyret i ethvert bakeri, stort eller lite, og at det er nødvendig for enhver produsent å kjenne det maskineri som han er så avhengig av.
En svikt i maskineriet betyr tapt tid og tapt produksjon, og med de store verdier som er nedlagt i maskinelt utstyr vil et effektivt vedlikehold øke maskinenes økonomi og levetid.
Folkene på Bakerlaboratoriet er ikke maskineksperter, men Statens teknologiske institutt rår over spesialister på maskiner, elektroteknikk, styringssystemer, og slike spesialister er trukket inn i kurset
ved samarbeide med instituttets andre avdelinger. Det er en stor fordel at STI har så stor bredde i sitt undervisningstilbud at slike kombinerte kurser er mulige. Derfor har man ved kurset også siktet videre enn til rene maskinspørsmål. Kontroll av temperatur og fuktighet er meget viktig særlig ved større bakerier, og instrumenter og målemetoder samt styringssystemer erfølgelig tatt med.
En del trekk vil være felles for alle vanlige maskiner, men bakerimaskinene avviker også fra hverandre på forskjellig vis. Man har derfor bedt maskinforhandlerne om å være med og gjennemgå de forskjellige maskintyper på rent faglig basis, og vi har hatt den glede å møte en meget positiv innstilling. Bakerne vil også ha den størs te ineteresse av å møte sakkyndige representanter for forhandlerne, diskutere sine problemer og få svar på sine spørsmål.
En viss rutinemessig plan for et-
tersyn og smøring av maskinene er en viktig forutsetning for å holde det hele gående, men dertil kommer enkelte særtrekk som man bør kjenne til. Hvis det oppstår en feil kan det iblant være en ubetydelighet som man selv kan rette i en håndvending når man bare vet hvor man skal begynne, og om det blir nødvendig å tilkalle en servicemann fra leverandøren, vil det lette ekspedisjonen og spare verdifull tid om man pr. brev eller telefon kan gi nøyaktig beskjed om hva som er i veien.
Det har allerede meldt seg flere deltakere, så hvis man vil være med på kurset bør man ikke vente med å melde seg på. Tidspunktet, 11.-15 januar, skulle være beleilig i den stille perioden etter julehelgen, og kursavgiften, kr. 200,skulle heller ikke være avskrekkende.
Altså, påmelding til Statens teknologiske institutt, Akersv. 24c, Oslo Dep, innen 18. desember!
Meld deg på, delta aktivt!
DET SKYLDER DU DEG SELV OG BRANSJEN!
INVESTERINGSAVGIFTEN MÅ NEDTRAPPES!
- Som vanlig i 60-årene har ikke eierinntektene holdt følge med rekordomsetningen. Det er lønnsinntektene som viser en markert økning, og dette er da den realøkonomiske bakgrunn for den omlegging som skjer fra bedriftsbeskatning til beskatning av personlig forbruk. Skattereformen var en nødvendighet, men det forhindrer ikke at den relative andel bedriftene betaler av skattene under alle omstendigheter hadde gått videre ned, heter det i en uttalelse som er sendt ut av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund (NHIF).
Tem poet i strukturendringene blir fortsatt hurtigere. Dette betyr ikke noen sterk nedgang i antall mindre bedrifter alt i alt, men en viss nedgang innen ENKELTE bransjer.
De høyere lønnskostnader og de raskt stigende maskinpriser fører t il at kravet om høy kapasitetsutnyttelse
1969 har på mange måter vært et begivenhetsrikt år for de mindre bedrifter. Ikke minst har man lagt vekt på de mindre bedrifters betydning i distriktspolitisk sammenheng. Vårt næringsliv består nå en gang av 85 % mindre og mellomstore bedrifter, og i følge utviklingen i andre land er det en struktur man gjerne vil beholde.
blir mer påtrengende nødvendig å oppfylle. Det betyr stadig stø rre krav til god bedriftsledelse, til systematisk planlegging på lengre og kortere sikt, god oppfølging og vilje til å holde seg ajour med utviklingen på en rekke felter understreker NHIF.
Investeringsavgiften svekker norske bedrifter
De fleste mindre bedrifter er i det vesentlige per sonlig e ide, og har vært rammet av den progre ssive beskatningen, som i Norge er hardere enn noe annet ste d i verden. Regjeringens forslag om skattereform har derfor vært hilst med glede, se lv om det i alt for stor grad er preget av etablerte forhold, og repre se nterer et tilbakeskritt i forhold til Sandbergkom iteens inn stilling.
Hensikten med innføring av merverdiavgiftssystemet var å lage et konkurransenøytralt system som likestiller næringslivet i Norge med bedrifter i andre land. Men ved innføring av investeringsavgift er selve poenget med merverdiavgiften vesentlig svekket. A v hensyn til vår konkurranseevne må investeringsavgiften nedtrappes i løp et av noen få år, slik som forutsatt.
Vår konkurranseevne er ikke så god som alminnelig antatt. H vert år st iger importoverskuddet. I 1969 får vi et rekordoverskudd på 6 milliarder kroner. Vår valutasituasjon er midlertidig gunstig, ikke minst ut vik lingen i 1969 viser at vå rt økonomiske hovedproblem fort sa tt er å få t il en vedvarende produksjonsfremgang.
Norge må eksportere mer, utnyttes mulighetene godt nok?
Den store importøkningen betyr tapi' markedsandel for norske bedrifter. Dette må kompenseres ved eksporlf. Forutsetningen for å kunne hevde seg for de mindre bedrifter er en meget vidtgående spesialisering hvor det hjemlige marked i alle tilfelle blir for lite. Situasjonen blir at bedriftene tvinges ut på eksportmarkedet, men de har ikke alltid forutsetningene for å hevde seg der. Spørsmålet om en videregående assisfonse enn hittil har vært mulig på det praktiske eksportplan, ikke minst for de mindre bedrifter, hører derfor til de problemer som forbundet i scerlig grad har beskjeftiget seg med i 1969.
Utbyggingsplanen for Statens teknologiske institutt varsler om en større innsats når det gjelder bedriftsveil,edning. NHIF har med tilfredshet kunnet konstatere at året 1969 har gitt vidnesbyrd om at STI har oppnådd en større forståelse for sin pla1;s i næringslivet.
De mindre bedrifter krever mer kapital
1969 har vært preget av mangel på kapital. I en knapphetssituasjon vil sær lig de mindre bedrifter være skadeliden de, dette forhold er internas ionalt kjent. For i noen grad å komme bedriftene til hjelp på dette området har NHIF satset meget på en vesen tlig utvidelse av Håndverksog småindustrifondet, og vi har godt håp om at våre ønske mål skal bli mø t t med forståelse.
«Baker'n på Grønland» avsluttet feiringen av 80-års dagen den I. oktober med en forrykende valse-oppvisning sammen med sin datter. «Baker'n» er i fin form fortsatt, til tross for at nervene under hele krigen må ha stått i høyspenn. Gamle venner samlet seg for å hylle «Baker'n» på hans runde fødselsdag, og blant gjestene fantes så å si alle av Norges «farligste» sabotører og frihetskjempere fra krigens dager, leser vi i V. G.
«Baker'n», eller helt offisielt: Bakermester Hans Andersen, drev under krigen bakeri på Grønland. Og Andersens bakeri ble etter hvert tilholdssted for karer fra Milorg. D-13, O slogjengen - osv. For ikke å snakke om gutter som var tilslutttet Kompani Linge.
Ikke til å undres at karene, mange av dem var nærmest bare gutter dengang, samlet seg for å hylde «Baker'n» på hans fødselsdag. Ingen av dem har noensinne kunnet glemme ham og hans kone Liv (hun er dessverre død).
Fødselsdagsselskapet, som ble holdt på Munchmuseet, hadde sam-
Compact A/S, Laksevåg, so m er en av de få bedrifter i Eur opa som har spesialisert seg på komprimerte matrasjoner til bruk for de militære styrker, til livbåtrasjon er , m. v. har i samarbeide med Industrivernet utviklet en såkalt sikringsrasjon som er beregnet på private og offentlige bedrifter som er villige til å bidra til en høyere grad av beredskap. Sikring srasjonen, som er på størrelse med en pakke tobakk, inneholder ca. 1.000 kalorier og er beregnet til en halv dagsrasjon. 2000 pakker, som altså da er nok til 1.000 dagsrasjoner, rommer bare ca. en halv kubikkmeter.
let venner fra krigen og fra Bakerog Konditorlauget - der Hans Andersen selvsagt er æresmedlem.Dessuten var 30 av « Ba ker 'n »s familiemedlemmer til stede.
Gjesten overrakte Andersen en adresse på dagen. Overle ver ingen ble foretatt av murermester Sverre Ell ingsen (tidligere Stockholm-sjef for Kompani Linge).
« Baker'n» kom ikke gjennom krigsårene uten ubehageligheter. Fire ganger var han på Grini. Til slutt måtte han flykte til Sverige - det skjedde i 1944. Gunnar «Kjakan» Sønsteby hjalp ham personlig med å komme over grensen. I Stockholm
Slapp av, og du lever lenger!
Profes sor Jeremy Morris, en engelsk hjertespesialist, har laget en liste over hva man skal gjøre for å forlenge livet:
- Finn ut hva du slap per av med, og gj ør det. Ta deg tid til å stå stille og stirre
Kjør fredelig og rolig i bilen
fortsatte «Baker'n» sitt arbeid uanfektet.
«Kjaka n» forteller at Ander sens bakeri på Grønland var tilholdsstedet for motstandsfolk av alle kategorier.
- Selv var jeg der nærmest hver eneste dag, sier Søn st eby. - Jeg kommer aldri til å glemme hva «Baker'n» gjorde for os s
Blant de prominente gjester under fødselsdagsfeiringen såes Kristian «Svarten» Henriksen, Otto Berg, Halvor RiveT'ud, Knut Haugland, Norman Gabrielsen, Torjus Aarnes, William Houlder, Rolf Solem - osv. osv. De var der alle sammen. «Baker'n»s venner fra krigen.
Et pussig sammenetreff: Fem av gjestene, Sønste by, Haugland, Solem, Aarnes og Riverud, gikk i sin tid alle i samme gymnasklasse på Rjukan Nå møttes de nok en gang . På « Baker'n»s 80-års dag.
din, og smil hvis en annen fører presser seg fram.
- Spi s mindre, særlig fet mat.
- Pass på vekten, og væ r klar til å gå på slankekur.
- Kom i form, og hold deg i form. Det betyr ikke at du skal trene som en atlet, men gjør noe som vil gjøre deg piff. Hv is du ikke eer ung lenger, gå til lege først.
- Lær deg grensene for hva du kan greie. Når du er under press, forsøk å få den støtten og den avkopling d utrenger.
- H vis du må røke, hold deg til sigar eller pipe og hold forbruke t nede.
- Ikke ta piller og med isin hvi s du ikke er helt nødt
Velg Deres NEO-forkle
blant våre populære modeller
Neo's hvite forklær er både velsittende og praktiske, uunnværlige for yrkeskvinner og husmødre. Norsk kvalitet på sitt beste. Fåes i alle størrelser fra 34-48.
Dale San/or krympe/ritt garanterer kvaliteten.
Australierne har få-tt smaken på norsk ost. Dette er kanskje den mest gledelige konklusjon som foreløpig kan trekkes etter knapt to års salgsfremstøt for norske matvarer i Australia.
Norge eksporterer ialt i dag for knapt I00 millioner kroner i året til Au stralia, heter det i en pressemelding fra Landbrukets Sentrnlforbund - utsendt til alle landets aviser.
Av eksportvarene er det osten som hittil ubetinget har gitt det mest oppløftende resultat. Etter at Bergensfirmaet Norsales overtok agenturet i Sedney, har utførelsen til Australia økt med bortimot 30 prosent. Eller med andre ord: Rundt 400 tonn norsk ost ble siste år satt tile livs i den femte verdensdel.
- Etter som vi ikke har midler til å satse på fjernsynsreklame, har vi funnet at den beste måten å selge norsk ost på i Australia rett og slett er å putte den i munnen på folk, sier ~~ils Nytveit, lederen av Norsales.
- Det er helt tydelig at norsk ost faller i smak. Noe betyr det nok også at vi har et atskillig stør re utvalg av oster å tilby enn våre konkurrenter. Vi har foreløpig satset på 12 forskjellige typer.
HYKLERI KANSKJE?
Det som forundrer oss som bransjeorgan for en seriøs gruppe nordmenn, er- den merkelige innstilling Landbruksdeptet og myndighetene legger for dagen når årets «Ostekvote-import» skal diskuteres, behandles og avgjøres.
Den hyling og jamring som høres når kun 150-200 tonn utenlandske dessert oster skal forsøkes importert for å tilfredsstille publikums va rierte lyster , er utrolige. Likeledes selvskrytet når 400 tonn ost er «p umpet» inn i Au stralia!
HVA MED "DANS IKE - KAKENE"?
Når skal ansvarlige myndigheter reagere på, at danske statssubsidierte kakefabrikker pumper inn 2. klasses overskuddsvarer på det norske marked.
Til dumpingpriser !
Til fordel for norske konsumenter ?
Dessverre, «herrer myndigheter» !
Det kommer dager etter disse. En vakker (eller heller trist} dag er Danmark innemurt i EEC og da må nok alle de danske særsubsidiene til visse bransjer opphøre. Resultat I : Ingen billigkakeeksport til U-landet Norge. Resultat li : Ingen norske kakebakere igjen. De er forlengst utkonkurrert og slått konkurs. Resultat Ill : Norske kunder må «ta tiltakke med» dyre utenlandske storkonserners kake- og kjeksproduksjon.
GENIALT!
"TANNONSEN
SOM SELGER:
"Vil De også oppnå slanlc.eresultater
FOR TØRKE-BRØD FOR WIENER-BRØD FOR HVETE-BRØD
Nær 40år' s erfaring i produksjon av kvalitets-råvarer til kresne fagmenn. KVALITETS- GARANTI
i forretningsadministrasjon for baker- og konditormestre i Tønsberg 25.-26./1 1971.
Siste påmeldingsfrist 10. desember
Kursavgi~ kr. 300,- pr. deltaker
Opphold med full pensjon på Hotel Klubben :
Enkeltværelse kr. 140,- pr. døgn
Kombinert værelse kr. 120,- pr. døgn
påmelder :
Firma : - -
PS: Husk. at deltagerantallet må begrenses.
Sendes til: Norsk Cereal Institutt, Tlf. 44 59 60 Drammensveien 43, Oslo 2
- so m v irkel ig monner, er det bare e n v ei å gå: Mindre mat , dv s kalorifattig mat , det er alle ko sthold sek s perter en ig om. Men De må sørge for at De får riktig sammensatt mat. »
Bakerme ster G. Gundersen, Røa, O slo?, annon serer i disse dager i storparten av landet s a v iser for sitt hel se-klibrød
I annonsene forteller et brev fra reda kt ø r Nils S jøvall, Kjøpmannsgatan 87, Bå stad, Sverige, bl.a.:
« GIKK NED 48 KG I VEKT PA 8 MANEDER - utrolig, men dog sant! »
« Undertegnede begynte å bruke G. G Helse-klibrød den 20. mars 1968. Jeg ve ide da 139 kg. I dag, den 21. november veier jeg 91 kg, hvi lket vil si et v ekttap på 48 kg Dette v ekttap ville ikke latt seg gjennomføre uten G G Helse-klibrød, som for meg nu er blitt helt uunnv ærlig i mitt daglige kosthold Ve kttapet er enormt, og naturligvis kan jeg takke mer enn hel sebrødet for d e tte re s ultat . Jeg v il imidlertid understreke at brødet står for minst 80 % av det gode resultat Uten dette ved jeg ikke hvo rdan det skulle latt seg gjennomføre .»
Til slutt opply ses det meget logisk og greit at kunden få r det hos sin kjøpmann. Kjøpmannen får det hos sin grossi st Altfor få leverandører hu s ker nettopp dette .
Dessuten tyder opplegget på at bakermester Gunder sen har fått daglig varegro ss ister til å « ta opp » han s produkt på listene.
Bare det er en hel liten pre stasjon i seg sel v !
RIMELIG PRISKLASSE
AVLASTER DE:T TYNGSTE
ARBEIDE SOM GJENSTÅR
I BAKERIET
• Passer /or de fleste typer eltegryter
• Stasjonær eller kjørbar
• Kan stoppes i alle tømmestillinger
Aktuella håndelser bor utnyttiasaven valdagar
Formodligen har många av de svenska diplomkonditorerna ulnyttjat valdagen for merforsaljning av »valkakor » Red. kanner dock endast ett fall, konditormcistare Tord Christenson, som hode turen att ha tre valdistrikt placerade i »Tippen » - Saltsjobadens nya centrum - dor han sjalv driver sitt konditori. Vad var då lcimpligare an att goro elt » kakval » Succen blev enorm Man kopte friskt både »Moderat-kako r », » Folkporti-kakor » och » For okadjamlikhets-kakor» De ovriga partierna representerades av »Tippen-kakan », centrets egen specialitet. Vad kakorna bestod av framgår av skyllen, som ledde be sokarna till konditoriet. Dekoren gjordes med hjalp a v e n vanlig kl i ch e, som snobbt framstalldes av e n tidnings klicheavdelning Det var bara att stcimplo med karamellfarg
En god ide for att la vara på tillfallet och skapa merforsaljning ! - Foto Konditorn
Tårton skall råvarumcissigt bli en kvalitetstårta och det innebar varsomhet med sylten. Många sotter i maskinvispen och resultatet blir ofta att sylten »dor ». Nej, varsamt skall sylten roras upp, garna med det visade redskapet.
- Iden till denne »folieformtårta » kom från min fru, sage r Tord Christenson, och tårton har så många fordeler att den kommer att stanna i sortimentet aven sedan pågående kampanj ar over Tank bara på hur oom och praktisk den ar for kunden att bara hem, till och med i en vanl i g påse!
Denne tårta forutsalte r en hog folieform. Formen vi viser ar egentligen inte avsedd for bakning uten narmast for ferdig mat o. dyl. men den fungerer utmarkt for tårtor också Kostnad 19,3 ore
stros over Kal kyl: 2,5 g
Tord Christenson
Under nu pågående landsomfattende kampanj for Diplomkonditorn går de svenska konditorerna in på vager som forut ansetts olampliga eller rent av illojale t ex prisnedsattningar och provsmakningar
Men vår kolleaa i Saltsiobaden , konditormastere Tord Christenson foresatte sig att goro sina åtgarder direkt lons'amma. Gick det att baka upp en lågpristårta for kampanjen som inte gick med forlust? En tårta som andå var av hog kvalitet
Losningen på p r oblemet viser hur mycket ar-
beiskostnaden betyder numera for ett svemkt konditori. Råvarukostnaden for propagandatårton ar bara 1 :83 men gor man den på konventionellt satt blir bulikspriset ca 11 :- kroner! Gor man den rationellt på det satt som visas har kan den normalt salias fo r ca 6:50 Under kampanjen kunde priset· presses genom masstillverkning till jamnt 5 kroner.
Lagg marke till variationsmojligheterna : I stallet for den hallonsylt som visas på bilderna kan man anvanda snart sagt vilka smaker som helst, lagom upplosta så anslaget dranks in.
4 ore.
Klart for transport till butiken. Lagg marke till att transportlådorna ar specialgjorda for att rymma hel plåt For ett konditori som nodgas transportere sin produktion betyder detta en enorm tidsvinst och mycket inbesparat arbete
På en rund plotta av bakod biskvimassa spritsas en spiral av hår\ vispod greidde. På toppen lagges en mandarinklyfta som overgjutes med naturell gele. Med pappersstrut med litet hål i tcicker man sedan griidden med ganska sval chokladglasyr.
Sedan tar man bakelsen med en varm kniv från gallret over i en liimplig kapsel.
Kavlad smordeg kores i maskin till 1,5 mm. tjocklek och strykes med ett kraftigl lager mandelremons. Ovanpå remonsen kraftig! med kanelsocker. Rullas och kubbas såsom sneiekor, kavlas i socker och bokas i slark varme så att ett glansigl ytterskikt erhålles.
2 kg mandelmassa
6 hg margarin
8 dl sirap (ljus)
6 dl agg
Rores som mazarinmassa. Paronsmak och litet gran farg tillsattes Fodra formor med mordeg, fyll i ovannamnda sats, lagg en klyfta mandarin på toppen fore avbakningen. Gradda i 180 ° C.
Nesten 900.000 kroner koster baker Stein Magnussens nye forretningsbygg på Melbo. Nu er det såpass ferdig at han har tatt det i bruk og de første vanskelighetene med innkjøringen av maskiner og ovner i bakeriet er et tilbakelagt stadium. Bygningen som er i tre etasjer er meget godt utnyttet. I kjelleren har diskoteket med tilhørende rom fått plass, mens I. etasje til bakeri, konditori og utsalg.
Det er bakeriet som skal betale regningen, og jamen skal det selges både brød og andre bakervarer i store mengder for å kunne forrente et såpass kostbart bygg.
- De fleste lån er jo kortsiktige, sier Magnussen, men jeg mener at planene skal holde. Ell ers hadde jeg ikke gitt meg i kast med så store investeringer
Automatiseringen i bakeriet er så gjennomført, at det er nesten bare for arbeidsstokken å sørge for at maskinene får nok råstoff å arbeide med. Hurtigelteren arbeider deigen ferdig, derfra går den til en annen maskin som sørger for at den kappes opp i riktig vekt, så en tur på transportbånden og inn i en rundverker som giør sin del av oppgaven. -
Vips, så er brødene ferdige, det er bare for bakerne å flytte brødene fra rundvirkeren og på stekeplatene. De settes så inn i et spesielt rom der de dampes og heves. Neste etappe er stekeovnen, og den er slett ingen vanlig ovn, idet kapasiteten er 120 brød i slengen. Men så koster en slik ovn alene sine 56.000 kroner.
Bakeriet er blitt en riktig trivelig arbeidsplass der lyset får slippe til og der det ikke er spart på plassen.
Ved siden av den store stekeovnen, har Magnussen også anskaffet en mindre konditorovn, beregnet på finere bakverk.
På fasadesiden tar butikken omtrent halvparten av bygningen mens den øvrige del er beregnet brukt til konditori.
Ennu vil det nok ta noen dager før også konditoriet er et faktum, men det vil sikkert bli et kiærkomment tilskudd for de mange som har lyst på kaffe og wienerbrød om formiddagen Melbo har jo tradisjoner også på det felt.
I 2. etasje innredes det endel hybler. Yrkesskolen har jo som kjent et stadig stigende behov for bomuligheter til sine mange elever, og på Melbo er det flere som har kombinert forretningsbygg med hybler, noe ikke minst skolen setter pris på.
Det er entreprenør Gunnar Morfjord som har hatt den bygningsme ss ige entrepri se mens Kraftverkets Installasjonsavdeling har sørget for at lys og varme ikke skai være mangelvare
Smiiernsarbeidet har smedkunstneren på Melbo, Jens P. Pettersen, utført. - Diskotekanlegget er levert og montert av Svolvær Radioforretning og Randem & Hi.ibert A.s. har levert ventilasjonsanlegget som blikkenslager Harald Kværnstuen har montert.
Det er Bergens-firmaet Didrik Andersen & Søn A.s. som har levert maskinene til bakeeriet og den stilige innredningen i butikken.
Vi gratulerer både eieren og stedet med de store investeringer og håper at den nye forretningsgården må bli til glede for alle parter.
Bygningsrådet har nå godkjent planene for fabrikkbygg for bakermestrene Føreland og Geheb på Sagemyra ved Holskogveien. Byggemeldingen gjelder I. byggetrinn av et større bakeri og er kalkulert til kr. 2.000.000,-. Nybygget dekker et areal på I 050 kvm. og har en samlet golvflate på 1400 kvm. Det er antydet fremtidig utvidelse både nord og syd for bygget. Foruten produksjons- og ekspedisjonshall på 750 kvm. er det i første etasje ferdigvarelager, tilfluktsrom, energi sentral, bilservice, verksted, kjølerom, vaskerom og platerom. Det er innredet 2. etasje i begge ender av bygget, med kontorer, garderober og spiserom i den ene enden samt råvarelager og en del produksjonsplass i den andre
Felle s bakeriet i Tysseda l er i full gang med spiringa i desse dagar, 7 mann gjorde det dei kunne for at grunnmuren skulle stå ferdig til 19.10 , og etter det st yrar Stokke ved Odda Samvirkelag kan fortelja skal knoppskytinga - altså sjølve huset - vera i god gjenge straks etter for å stå klar tlil montering av maskiner ved årsskiftet For at ruta skal halda må det meir mannskap til, så det kjem vel med at samfunnshuset i Tyssedal snart er ferdig. Bakeriet skal stå produksjonsklart I. april til neste år, så då vert det andre bollar.
ALNA MARGARINFABRIK A/S
Postboks 3 ØKERN Telf 21 37 39 - 21 37 02
Storms chern. Laboratorium A/4
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
BAKI-kvalitet med riktig konsisf'ens og smak
Her er sommersol nok her er sædejord nok bare vi, bare vi havde kærlighed nok.
Stort sett kan vi nok være enig med Bjørnstjerne Bjørnson her i KFiskerjenten». Men når det gjelder akkurat korndyrkingen, hadde det ikke itært av veien om vårt land hadde litt mer av både sædejord og sommersol.
Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert, det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gryn og grynmel.
Importen av matkorn var i 1969 280.000 tonn hvete og 30.000 tonn rug. Australia var vår største matkornleverandør med 3 I % av samlet kvantum. Dernest kom Sverige med 23,6, Canada 13, Sovjetsamveldet 8,8 og USA 6,9 %1 1969 ble det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettei;, er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn.
- Fem-dagers uke for forretninger har ikke vært behandlet i Landsorganisasjonen ennå, og noe brev fra Moss er foreløpig ikke kommet oss i hende, sier viseformann i LO, Odd Højdahl. til Aftenposten. Hvis partene på det enkelte sted blir enige om ordningen, bør det være en grei sak. Men noen landsomfattende lov har jeg mindre tro på. Iallfall enkelte varer må folk også få kjøpt på lørdager. I en by som New York for eksempel holder de største forretningene stengt hver lørdag, selv om det finnes butikker som er åpne. Her finnes det ingen lovregulering for stengningen.
- Når vi får henvendelsen fra Moss, skal vi iallfall behandle den meget nøye, sier Odd Højdahl.
Moss Handel og Kontor-funksjonærers Forening har i et brev til Norges Handel og Kontorfunksjonærers Forbund gjort forbundet oppmerksom på at byens kjøpmenn arbeider for å finne en ordning som vil gi lørdagsfri også for de ansatte innen handelsbransjen.
I paneldiskusjonen foreningen arrangerte i slutten av oktober kom det frem at så vel de ansatte som kjøpmennene var interessert i å komme fram til en slik ordning. Det var på denne bakgrunn at Handel og Kontorfunksjonærers forening på sitt medlemsmøte vedtok å sende brevet til forbundet. I brevet krever de også at forbundet tar opp saken med LO og at en bør søke å komme fram til like luknings- og åpningstider i by og bymessige strøk. Likeledes ber man om at lørdag blir fridag
ved innføring av fem-dagers uke også innen handelen.
Fra foreningens side blir det pekt på at man etter hvert har fått store rekrutteringsproblemer etter at lørdagsfri er innført i de aller fleste yrker. Og når man tar i betraktning at skolene om kort tid også vil få lørdagsfri, vil en lukning på lørdager ikke gi skadevirkninge r, mener foreningen.
Moss Dagblad har i en reportasje spurt «folk på byen», og har møtt en positiv innstilling, men det pekes på at det må komme i stand en overgangsordning.
Handel- og kontorfunksjonærenes forening har også bedt om at det kommer i stand et møte med byens ordfører der saken kan diskuteres.
- Dersom kjøpmannsstan~ den i Moss gjennomfører full lørdagslukning slik det er foreslått, tror jeg snart man vil er~ fare at publikum drar andre steder for å gjøre sine innkjøp. Folk er svært mobile for tiden, sier formann i Oslo Handels~ stand, adm.direktør Christian Steen, til Morgenbladet.
Betjeningen i Mosse~forret~ ningene har gitt uttrykk for at de ønsker seg de samme for~ deler som andre yrkesgrupper har, og bedriftsledelsen på sin side innser at butikkene uten
lørdagsfri ikke kan konkurrere med industrien om den beste arbeidskraft.
Etter adm.direktør Christian Steens oppfatning er imidlertid lørdagslukning innen handelsstanden
EN UMULIGHET.
- Jeg tror det er håpløst å inn[ øre en ordning som går på tvers av folks kjøpevaner.Dessuten ville en slik f orandring innebære dårligere service.
- Hva med mandagslukning i stedet?
- I utlandet har det vært gjort forsøk med allverdens åp~ ningstider - også med man~ dagslukning, men såvidt jeg vet er det ikke lenger noe land som praktiserer en slik ordning.
Det er mange interesser in~ volvert i spørsmålet om åp~ ningstider og fridager. Skal vi kunne utføre en skikkelig jobb i en servicenæring som detalj~ handel jo er, tror jeg imidlertid det er er helt nødvetndig å holde åpent på de tider og da~ ger folk vil og kan handle, sier adm.dir. Steen som heller ikke
Automatic inn-ut eller gjennomgående ovner fra Elektro-Dahlen AB, eventuelt med raskebane, elektrisk eller olje, 2 eller 3 herter. - Dahlen tunnelovner, med raskebane foran eller over ovnen. Mange referanser.
legger skjul på at lørdagene er ukens mest lukrative dager for hans forretning. Lørdager er salget regnet pr. time 60 % større hos Steen & Strøm enn pr. time ellers i uken.
- Hvordan stiller publikum seg til en eventuell lørdagslukning?
Husmor Grete Dahle i Moss sier:
har verden aldri gått under hverken i påskehelgen eller i julehelgen, så jeg tror nok vi overlever dersom forretningene setter slåen for døren hver lørdag også.
- Hva med fem dagers uke også innen andre næringer som i dag holder det gående seks dager i uken? Burde ikke f. eks. avisene la være å utkomme lørdager?
- Det er vel kun et spørsmål om å innrette seg. Hittil Direktør Roar Adler, for-
Formannen i Bekledning/
Siktemålet for tariffrevisjonen i år har vært å rette opp stillingen for de lavtlønnede. La gå at en slik lønnspolitikk fører til sanering av dårlige bedrifter. Men det kan ikke være vår oppgave å holde liv i bedrifter som i det lange løp likevel ikke kan greie seg. Er vi tilbakeholdne betyr bare det at vi utseHei en nødvendig sanering.
Det er formannen i Bekledningsarbeiderforbundet, Finn Nilsen som sier dette i et intervju med Fri Fagbevegelse. Nilsen opplyser at Bekledningsarbeiderforbundet de to-tre siste år har mistet om lag 4000 medlemmer som følge av innskrenkninger og bedriftsnedleggelser. Av forbundets 24.000 medlemmer er 71 % kvinner. Et flertall av medlemmene er lavtlønnede. En lønnsstatistikk som bringes i forbindelse med intervjuet, viser at mannlige bekledningsarbeidere tjener gjennomsnittlic:: 24.000 kroner inklusiv feriepenger, mens gjennomsnittslønn for kvinner er 16.000 kroner.
Finn Nilsen understreker at forbundet ser det som en nødvendighet å finne seg i en sanering, slik at de bedriftene som blir tilbake klarer seg bedre.
- Vi møter også et annet problem i denne forbindelse, sier Finn Nilsen. - I mange kommuner er det slik at en tekstilbedrift gir eneste industrigrunnlaget for næringslivet. Hvis en slik bedrift blir nedlagt, skaper det særlige problemer for kommunen. På slike steder må samfunnet drive enn mer aktiv industripolitikk enn hittil, og skape alternativer, sier Finn Nilsen.
mann i Norske Avisers Landsforbund, er svært uenig i et slikt synspunkt:
- Avisene er et så viktig instrument i vårt samfunn og et så uunnværlig bindeledd mellom publikum og det som skjer, at de er nødt til å utkomme 6 dager i uken. I våre naboland utgis det jo til og med aviser syv dager i uken, og jeg kan ikke se hvorfor Norge skulle innskrenke til fem dager, sier direktør Adler.
På anmodning av Norges Eksportråd har NKL vært verter for en japansk bakeridelegasjon på 16 mann, som var på reise i Europa for å studere moderne bakeridrift. Delegasjonen hadde tidligere besøkt Sveits, Tyskland, Danmark og Sverige, og etter Oslo-besøket gikk ferden til London og Par is.
Med sekretær Harald Korseil som leder og Willy Ruud Hansen som faglig leder, besøkte japanerne Gomanbakeriene på Strømmen og Rolvsøy. Japanerne uttalte seg meget rosende om den standard bakeriene hadde. Det var de første kooperative bakerier de hadde studert, og fant at de i enhver henseende sto på høyde med hvilke som helst andre moderne bedrifter.
I opplegget inngikk også et besøk i Domus, Fredrikstad, og som rimelig er, var det eksponering av baker- og konditorvarer som interesserte de besøkende mest. Ved siden av dette inngikk det i programmet et besøk i Gamlebyen (Østre Fredrikstad). Man stanset ved den gamle Vindebru med Vollporten og Rapelinet, (den gamle vaktstue som nå er glassverksted for Pluss).
ALLE VEIER
FØRER
TIL
ROM! - Javel, men hva koster det av tid og bortkastede penger.
MEN JKUN ET ANNC>NSEMEDIUM FØRElt DIREI(TE
TIL HELE
DEN :r~ORSKE
BAKER og KONDITORNÆRING - Fagbladet
BAKER - KONI>ITOR
Kontakt B-K's ekspedisjon over tlf. 02/20 22 49 og De får de siste annonsetariffer og materiellfrister.
Herr redakt ø r.
Under et o pphold i Salzburg i Ø sterrike nylig ble jeg t ilbudt øl fra et O slo-bryggeri i et varemaga si n Det var overra skende å se dette velly kkede nor ske ek sportfrem st ø t på et såpa ss kvalitet sbe v iss t marked som dette Pr is en var det lite å si på: Ved kjøp av 6 ½-flasker lå den på kr. 0, 98 pr. fla s ke. Det er denne ½flaske som nå snart skal koste kr I, 75 fra butikk i Norge.
Andre alkoholpriser samme sted kunne og så stemme til ettertanke: Kr . 8,30 for en helflaske rom eller kornbrenne vin, kr. 11,20 for en helflaske vodka eller whisky. Og likevel kan du gå gjennom Salzburg s gater ti! enhver tid av døgnet - uten å finne noen representanter for den type fylliker som nv etterhvert er blitt en plage for Oslo-folk ved hø yly s dag.
Bekkelagshøgda Einar Ness.
Hr redaktør.
Det er ikke første gang vi støter på slike spørsmål som det som er rei st av E Haugan i «Duell » i 8-K nr. 9.
I og for seg er det naturlig at folk blir opp skremt når de blir stilt ove rfor en rekke uforståelige kjemiske navn på ting som skal være blandet inn i vår mat, og vi kjenner eksemp-
ler på at helsemyndighetene i enkelte land har måttet gi etter for press fra en usakkyndig opinion, pi sket opp av en presseaksjon som hviler på tynt sakl ig grunnlag.
«Til setning sstoffer » til mat varer brukes under produ ks jonen for å forbedre utseende eller holdb ar het, eller for å lette produk sjon sgangen, og det er sant at en lang rekke kjemi ske stoffer er blitt foreslått, og til dels og så brukt. Men la os s også slå fast at bruken av dem aldeles ikke er o verlatt til tilfeldighetene. Forholdene er under kon stant o ver våking a v hel semynd ighetene, og det er ikke riktig at man ser gjennom fingrene med bruken a v en kelte stoffer fordi man er redd for å rø re ved interessene til visse finanskret ser, som hr. Hauaan svnes å tro J
H vis en produ sent v il bru ke et tilsetning sstoff må han søke om hel semyndighetenes t illatel se . Det må da for det første dokumentere s at angjeldende stoff ikke på noen måte er helseskadelig, og dernest at det virkelig gjør den nytte det skal. Men hva er så helseskadelig?
Stoffer i seg sel v er giftige, eller som etterlater g iftige re ster i varen , er sel vsagt utelukket Det man er redd for er de såkalte langtidsvirkninger, d vs. at regelme ssi g bruk a v en matvare med vedkommende stoff etter 20--30 år kanskje kan
fremkalle skadelige utslag hos enkelte personer Her er bedømmelsen vanskeligere. Hvilken vekt skal man for eksempel legge på at man får sykelige symptomer hos en la v prosent sat s a v en gruppe forsøksdyr etter lang t id s foring med doser som er mange ganger større enn det noen gang vil bl i tale om i praksi s?
Synsmåten er her den at får man den min ste mistanke til et stoff , så skal det ve kk, og en ser da også iblant at stoffer som har stått på listen o ver de till a tte i årevis kan utgå som følge a v nye erfaringer, eller rett og slett fordi man har funnet andre som er bedre
Men vurderingen er vanskelig . Ofte må man bygge på skjønn, og derfor ser man ikke sjelden at et stoff som er tillatt i ett land er forbudt i et annet
Ser v i nu på brødet, så har kjemikalietilsetn ingen to hovedhensikter: Enten bleking for å gi et hvitere mel og et hv itere brød, eller forbedring a v bakeevnen, det v il si et lettere, mere por øs t og dermed mer lettford ø yel ig br ø d. Dette si ste betyr meget og så for bruk av hvete som har sin fulle næringsverdi, men som i seg selv ikke gir god nok bakeevne.
Kra vet om hvitt mel og brød finner v i især i de engel sktalende land. Her har man tillatt kjemisk bleking a v hv itt hvetemel med en del av de stoffer som er ne v nt i hr. Haugans artikkel, benzoy ls uperok syd, nitrogenoksyder o sv. Tidligere brukte man også nitrogentr iklorid, men her ble
man oppmerksom på en viss helserisiko: Hunder som ble foret med brød av mel bleket med dette stoff, ble hysteriske. Saken ble nøye etterforsket, og man fant årsaken. Selv om man aldri hadde sett noen tilsvarende virkning på mennesker ble nitrogentrikloridet øyeblikkelig sløyfet og erstattet med klordioksyd, som ikke bevirket noen kjemisk omdannelse av melet.
Hos oss, og i mange andre land, har man aldri ansett bleking av melet som nødvendig, og da den dessuten ødelegger en del av melets Evitamin er den ikke tillatt. De stoffer som er nevnt ovenfor finnes derfor ikke i vårt mel, og heller ikke perborater, perkarbonater og nitrosylklorid.
For de bakeevneforbedrende stoffer stiller det seg annerledes. De er ønskelige i seg selv, og de brukes også til å regulere bakeevnen i mel av forskjellige hvetepartier slik at melets bakeegenskaper skal være så jevne sommulig - det ville bety store vanskeligheter for bakerne å arbeide med ujevne melkvaliteter.
TIDLIGERE FOREKOM MELEKSEM
Det er mange stoffer som kan brukes som melforbedrere. Ett av dem er ammoniumpersulfat. Det etterlater ingen skadelige stoffer i brødet, men da det viste seg at det øket utbredelsen av allergisk meleksem hos bakerne, ble det hos oss forlatt allerede i 1938.
I dag brukes for det meste kaliumbromat, i mengder på 0,002 til 0,003 prosent av melvekten. Dette stoffet nedbrytes under bakingen til kaliumbromid , kjent som medisin for epileptikere. De få milligram bromid som finnes i en hveteloff, er helt uten betydning.
Kaliumbromat er ett av de tilsetningsstoffer som er mest gjennomprøvet. Det er brukt i dyreforsøk i mange land i tidobbelt eller ennu større mengde i brød, og man har aldri kunnet påvise noen skadevirkning hos dyrene. Det angriper ikke melets vitaminer, og heller ikke de umettede fettsyrer, man har altså ikke kunnet reise noen helsemessige
betenkeligheter mot bruken. Når det likevel er forbudt i en rekke land må det være ut fra følelsesmessige motiver:
Istedenfor kaliumbromat kan man bruke ascorbinsyre, som er identisk med C-vitamin. Det ødelegges som vitamin under bakningen, men det har omtrent samme bakeevneforbedrende virkning som bromate+. Det faller bare dyrere, og det er altså et økonomisk spørsmål om man skal bruke det istedenfor bromat.
Man har ingen holdepunkter for at de mange kjemikalier som har vært nevnt i forbindelse med mel og brød skulle fremkalle kreft, angina pectoris, managersykdom eller ufruktbarhet. Likevel søker helsemyndighetene å begrense antallet av tilsetningsstoffer mest mulig for å lette oversikten og kontrollen.
La det altså være fastslått at «vårt mel er rent». Det inneholder ingen andre tilsetninger enn kaliumbromat, og dette kan altså erstattes med ascorbinsyre hvis opinionen skulle forlange det, og man vil påta seg de økede omkostninger.
Oslo Arne Schulerud.
Hr. redaktør.
I den senere tid - særlig som et ledd i likestillingskravet mellom arbeidere og funksjonærer - er det kommet forslag om lønn under sykdom også for den førstnevnte gruppen. Det siste er at ordningen er innført ved Bergens mek. verksted. Dette er dem selvfølgelig vel unt, men la meg med mange års praktisk erfaring fra sosialt arbeid få komme med noen tankekorn.
De etater som i dag yter lønn under sykdom, er stort sett de sam-
me som før ansettelse krever helseattest av vedkommende - sikkert mye for å gardere seg mot store sykelønnsutbetalinger. Offentlige institusjoner, postverket, telegrafverket, kommunene, alle vil de ha en grundig legeundersøkelse av søkerne. For å sitte på et postkontor og stemple brever har en inntrykk av at en må ha en legeundersøkelse som for å føre , et jetfly.
En kan allerede nå ane konturene av en ny arbeidsløs pariakaste i dette land, folk som på grunn av sin astma, sin vonde rygg, sitt magesår etc. må være sykemeldt noen måneder hve1f år. Hvilken arbeidsgiver vil våge å ansette en mann som han vet vil måtte få 2-3 måneders sykelønn hvert år? Det er min erfaring og sikkert alle andres som har vært engasjer t i sosialt arbeid, at å få plassert handicappet arbeidskraft er noe av det vanskeligste og mest tidrøvende som finnes, og at det nesten alltid er det private arbeidsliv som strekker seg lengst.
Hva skal man så gjøre? Det er vel i grunnen bare ett svar: La gjerne alle få lønn under sykdom, men la alle - enten det er en skolelærer, en direktør eller læregutten - få lønnen utbetalt gjennom trygdekassen. Premien som må betales til tryc,1dekassen , kan sikkert aktuarberegnes Derved fjerner man problemet fra arbeidsgiveren og flytter utbetalingen over dit hvor den hører hjemme - til den institusjon som har kon+rollapparatet og er innstilt på å foreta slike utbetalinger.
Før man går videre med arbeidet med likestilling mellom de ansatte, tror jeg det er riktig at LO, NAF og RTV kommer sammen for å finne fram til en ordning som er gunstigst mulig, også for alle dem som har et elle r annet helsemessig handicap. Lege Ole Dramdal.
Hr. red.!
For oss som er henvist til å spise ute er det ofte et svare strev å få tak i servitøren/-trisen. Når vi kommer, vinker vi gjerne til 3-4 kelnere, som kommer med den nedslående replikk: «Dette er ikke mitt bord!»
Når vi skal gjøre opp, sitter vi og vrir på o ss og fekter med armene til en eller annen endelig forbarmer seg over oss, og så viser det seg kanskje at vi har forvekslet ham med en annen - og må begynne ettersøkningen forfra.
Det er foreslått at kelnere bør bære et nummer eller et emblem på jakkeermet for at man skal unngå s like forvekslinger, etter sigende er de dessverre ikke villige til det. Foruten at gjestene kaster bort tid som kunne vært anvendt bedre, kan også bevertningsstedene miste kunder ved at bord i rushtiden belegges lenger enn nødvendig av gjester som selv helst ville forsvinne så fort som
mulig etter at de har spist. Og nå som besøket viser en kraftig nedgang takket være momsen, er d e t mer enn kjedelig.
Dette problem må da kunne løses på en eller annen måte! Jeg foreslår at der på hvert bord ligger en gjenstand, f.eks. en liten plate, som er hvit på en side og rød på den andre. Hver gang vi vil kelneren noe, legger vi den røde siden opp og kan fortsette å samtale, lese i VG eller spise uten å behøve å leke detektiv. Ja, så enkelt kan det gjøres? Eller er denne service for meget forlangt i våre dager?
Bri:idinstitutet (i Sverige) håller på med sista korrekturlasning av en broschyr som kort och gott kallas " Breid " och gi:irs i samarbete med statens invandrarverk. Den trycks på finska, tyska , serbokroatiska och grekiska - och svenska forstås Och man raknar med att broschyren totalt blir till nytta for mellan 200 000 och 300 000 invandrare.
Georges Abel. "Breid " kom ut i mitten av november, och kan bestallas kostnadsfritt från Bri:idi nstitutet. Forsta upplagen blir 20-30 000 exemplar.
HØYANG BRØDFORMER med TEFLON* en revolusjon i bakingen.
HØYANG BRØDFORMER er innvendig innbrent med TEFLON* - «verdens glatteste materiale». Derfor er smoringen unodvendig - man får en fin, jevn steking - intet henger ved, og bakverket tippes rett ut når det er ferdig.
PRØV - SÅ SKAL DE SE HVOR LETT BAKINGEN GÅR. 'TEFLON - DU PONrs vareme rk e
1KUPONG - - - - - - - - - - 7
I Send GRATIS informasjoner , med priser, om I HØYANG BRØDFORMER med TEFLON til
NAVN I
ADRESSE I I
A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI 3081 Holmestrand - Tlf. (033) 51 480
AVDELINGSKONTOR DIS !RIK TSKONTORER
STAVANG ER Tlf.23 618
OSLO BtRGEN Tlf. (051 )82600
TI.F. (02 ) 564290
TRONDHEIM Tlf (075) 19100
HVORFOR
MED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02 / 20 22 49.
Nyhet for bakere og konditorer med byggeplaner
Fornuftige eneboliger til riktig pris
Norske byggmestre tilbyr rimeligere
i fast materiell må innleveres senest den 10. i ønskede månedsutgave.
- Vi kan vel ikke si at problemet med å skaffe seg en enebolig nå løses helt, men et godt stykke på vei skal vi bidra til å lette adgangen for den vanlig hussøkende som vil skaffe seg en egen bolig, sier styreformannen i det nyetablerte Mesterhus Norge, byggmester Håkon Tjor jussen til «B-K.»
- Vi har sett et stigende press på boligmarkedet i de senere år til tross for en rekke tilbud fra ferdighusfabrikanter. Det ser for oss ut som om denne kapasitetsøkning ikke har slått så meget ut i praksis som man var tilbøyelig til å forvente.
Fra og med denne måned trer imidlertid norske bygg- og tømrerme stere fram med et nytt tilbud til publikum, et me sterhus. De husmodeller so m lanseres er kanskje ikke arkitektonisk revolusjonerende. Vi har lagt vekt på andre egenskaper Det er for oss om å gjøre å tilby byggherren et
som er planlagt slik at arealet innenfor ytterveggene utnyttes mest mulig rasjonelt Vi har etablert samarbeid med kjente leverandører slik at vi kan presentere rimelig Mesterhus-modeller kjennetegnet ved høy faglig og teknisk standard Vi leverer alt til faste priser.
Byggme ster Torjussen var med den gang byggmestere i Stavanger startet mesterhus-tanken I de seks årene som er gått siden den gang er mesterhus-tilbudene virkelig blitt en realitet i Stavanger, og store arealer er
bebygget av Stavanger-byggmestrene.
- Det viser seg at publikum helst vil bo i et individuelt bygget hus, et faktum som vi byggmestere har tatt konsekvensen av. Vi har rasjonali sert og samarbeidet oss fram til en løsning slik at det noe mer strømlinjede organisasjonsmønster skal komme forbrukeren tilgode i form av billigere og bedre hus, og landet tilgode i form av en raskere boligbygging . Man har nok lagt merke til at det enkelte steder har vært spredte kampanjer i Mesterhus-regi, men det blir først ved en større presentasjon i Oslo og tilsvarende i 21 byer rundt om i landet at sløret kastes. Denne nye kjempeorganisasjonen med mer enn 300 velrenommert e byggmesterfirmaer trer fram som en samlet enhet vi bør legge merke til.
Vi har grunn til å vente oss meget av denne begivenhet. -Ops.) som skal i korreHur
* At kneippbrødet har vært billig i Kristiansand er der vi sst ingen tvil om.
Forleden hø rte vi om en O slomann som finan sierte sine turer til Kristiansand ved hjelp av kneippbrød.
Han reiser dit med passelige mellomrom, på grunn av sin stand og stilling - og så kjøper han med seg 50 kneipp når han kjører tilbake til Oslo. Prisdifferansen tilsvarer akkurat bensinprisen. - Brødene legger han i fryseboksen og er vel forsynt til neste gang han skal dra til Kristiansand.
Ja såmen, der kan skje så mangt på tilbudsfronteen.
* Baker Hans Olsen skal bygge nytt bakeri i Nesbyen. Han har fått tilsagn om en garanti på 100.000 kroner og et lån på 150.000 kroner i Distriktenes utbyggingsfond til formålet .
* Den lokale bakermestrenes forening i Brevik har hatt årsmøte på Court Adeler i Brevik hvor baker~ mester P. A. Hermansen, Brevik, ble gjenvalgt til formann.
* Bakermester Alf Rushfeldt har søkt om ombygging til konditorverksted i 2. etasje i sin forretningsgård i Kirkegaten i Kirkenes. Bygningsrådet har approbert ominnredningen, og sier bl. a. i sitt vedtak at sjakt for vareheisen må utføres av brannfaste materialer.
* Entreprenørfirmaet Arne Ballestad er nå kommet godt i gang med kjempebygget som Skiens Folkerestauranter og Skiens Aktiebakeri skal føre pp på tomten Skiensfredet/ Torggaten i Skien. Bygget skal opp i inntil åtte etasjer, - forsåvidt er det enda langt fram.
* Den store militærøvelsen i Vestfold sist i forrige måned satte selvsagt sitt preg på det sivile liv og virksomhet der de flere tusen soldatene hadde kommet. Vi hørte om landhandlere som på et blunk har blitt tømt for kaker og mye annet.
Bakermester Kjell Sjuve med god hjelp av fru Mary i Holme~ strand er blant dem som kan skje har fått merke militærøvelsen me st uten å ha noe som helst med «kamphandlingene» å gjøre Staten s kantiner har med sine mange kioskb iler holdt til i Holmestrand og kjørt ut i felten til karene med smågodt. Hver morgen har Sjuve hatt ferdig vel 900 wienerbrød og 400 boller. Ved siden a v å klargj ø re dette har Sjuve måttet sø rge for brød for si ne faste kunder også. Det har vært en stri uke, kan han bekrefte .
* Ove Misje i Olaf Erentsens
Conditori i Bergen har utført svenneprøven i konditorfaget. Forleden var svennebaksten utlagt til bes kuel se i konditoriets lokaler. På det bugnende bordet kunne en finne alt hva tungen kan begjære av kranse-
kaker, kringler, skjell, småkaker, bryllupskaker, hvit dame og et rikt utvalg av småkaker.
:Sløv service i Restauranten i 4. et,1 s je hos Møllhausen, Karl Johansgate 17, den dagen Restaurantspalten i Dagbladet var innom som snare st Få gjester i lokalet og ingen rush-tid, en gruppe servitriser i klump ved disken, ingen gjør mine til å hjelpe en til rette der en nøler seg fram med hen syn til valg av bord. En finner fram til et bord, og må nærmest med makt tilkalle en servitrise som en så spør om bordet er ledig. «Ja » , er de lakoniske svar, - ikke et lite «Vær sågod», ikke et smil, ikke en antydning til at man akter å bekymre seg om g je sten.
Man setter seg ned ved bordet. lni·et skjer. Stadig en klynge servitriser i ens umiddelbare nærhet , ikke antydning t il at no en av damene der de hen står i langsom kino kunne tenke seg å bringe en meny til ens bord. Hvoretter man selv tar initiativet, beveger seg hen til disken midt i all su r muletheten for med tilbakeholdt my ndighet å fore s pørre om noen av betjeningen kunne tenke seg betjening. Et uhyre irriterende for s pill når m,3n skal innta en hyggelig lunsjrett, -· har ikke Møllhausen inspektører mer, for sine etablissementer?
Når dette først er sagt, virket menyen da den om sider forelå, meget sympati sk, med meget tiltalende priser. Dagen s GO'BIT var Hjemmelagede f is keboller i reke saus til kroner 8,50, - en uklanderlig rett, som det
virkelig smakte fisk av og hvis konsistens var luftig og elegant, - et lite blinkskudd i genren. For 8, 75 ble Stekt Fjordsild med rødbeter servert, den var fint skarpstekt og anrettet med rødbeter, et spørsmål er vel i hvilken grad det er nødvendig med slik opphopning av poteter på tallerke nen som her forelå, men det er selV:Sagt noe som kan diskuteres. En service-minded servitrise vi lle kanhende på forhånd ha spurt gjesten om det var ønskelig med fire eller to poteter.
En hjemlig Riskrem, meget god, kostet 3,50. A være oppmerksom på: Man kan servere både rød- og hv itvin på Møllhausen.
Så sant betjeningen den dagen finner det for godt å tenke på gjestene . ..
Ved en stygg glipp fra vår pens side hadde vi i B - K nr. 9/70 gjengitt fra Norges Kjøpmannsblad en notis « Pigg på brød» uten kildeangivelse. Vi beklager ! red.
300.000 KR.
Mabu kakeindustri var fullverdiforsikret.
Mabu kakeindustris fabrikkbygg på Rønnevik i Tysvær brant ned til grunnen 22. oktober. Bannmannskaper fra Førde sfjorden ble varslet. Da de kom frem til brannstedet en times tid senere var bygn ingen overtent, og man hadde ingen muligheter til å slokke brannen. I stede t for konsentrerte man seg om å forhindre at ilden spredte seg til et par hus like i nærheten.
Fabrikkens eier, Knud Sørensen, opplyser at verdier for nærmere 300.00 kroner strøk med. Fabrikkbygget som ble tatt i bruk i juni i fjor og en del kostbart tekni sk utstyr, var fullverdiforsikret. Store mengder av sukker, mel og margarin er også ødelagt.
BKLF's arkiv av komplette, innbundne eksemplarer av «Norsk Bakertidende» mangler følgende årganger:
1902 - 1905 - 1909 - 1946
Disse er utlån+ ved tidligere anledninger fra oss eller STI.
Kunne De vennligst se etter ? TIL SALGS:
RASKEBANE (overliggende)
Henvendelse: passende til tunnelbvn 2,5 X 15 m. rimelig til salgs.
Sjefskonsulent Willy Ruud Hansen, NKL, Oslo.
Tlf. (02) 20 62 90.
Formkaker egner seg meget godt til dypfrysing.
Kaken avkjøles og emballeres i aluminiumfolie. Opptining bør skje i værelsestemperatur i ca. 3 timer, leser vi på sportssidene i Arbeiderbladet. Kanskje vedkommende journaliste er kommet på « bedre tanker ». Bare fotball kan vel virke litt på noen og enhver!
Sandefjord Sparebank h'ar som den første bank i landet gjennomført systemet med «sjekk ID -kor t». Hver eneste sjekkunde i banken har fått et slikt kort, som er utstyrt med konto-innehaverens bilde i farger, meld;;:'" bladet Vestfold.
CELL-PACK-POSER
PLAST- OG CELLOFAN POSER • FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP
AERO-RAPID PAKKEAPPARATER
MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
( Bølc.er-ConfedionerJ
Profession periodical BKLF Baker- og Konditormestrenes
Landsforening (Norwegian Union of Master Bakers and Confectioners).
Adres s : St. Olavsgt. 28, Oslo I, Norway. Telephone: 20 22 49 - 20 23 25. Postg iro: 12 529.
Size: A4 (211 X 297 mm)
lssue: Ultimo each month , 1600 ex. Number og sides: Usually 32 + 4.
Readership: Bakers and Confectioners, most firms providing the professions with machinery, raw materials, packings etc , both in Norway as in the other Scandinavian countries .
ADVERTISEMENT RATES:
(pr. 1/12 - 1970):
l/1 side (166X240 mm) N kr. 660,1f2 » (166X 118 mm) » 360,l!J » ( 80X240 mm) » 300,1/4 » ( I66 X 58 mm) » 240,1/8 » » 125,-
Colours: each N.kr. 225,- addition.
Torn edges: N.kr. 50,-
Cost of clichees: additional.
Deadline for manus/material: I. each month
We welcome Your order.
Omtenksomme pølser for stressede!
«Hjertegod mat» er det fiffige slagord bestyrerinnen på Glasmagasinets restaurant «Christina» har utstyrt små blikkfang-kort nede i sitt etablissement med. Og faktisk er det en seriøs dekning for formuleringen, - fru Wold går inn for at gjester som av infarkthensyn må være observant på blodets kolesteerol-innhold, skal få anledning til å spise retter som i vanlig tilberedning ikke er tilrådelig for pasienter som må ta særlig hensyn til hjertet, - pølser, kjøttpudding og wienerwurst. Men nå er det bare det at firmaet A/S 0. Flatland, Jar (vi har ingen betenkeligheter med å angi navnet, når det gjelder et så prisverdig tiltak) i ett år nå har gått inn for tilberedning av denne kost, med utelukkende bruk av soya-olje i forbindelse med denne «oppmalte» føde, leser vi i Dagbladet.
Og produktene: Røkte og vanlige pølser, kjøttpudding og wienerwurst er blitt underkastet høytidelige analyser og dekretert for ufarlige for hjertepasienter, til de grader at de også er på vei inn i husholdningen ved visse av våre sykehus. I nær framtid skal salgssjefen for firmaet sammen med leger på Ullevål og kapasiteter fra den hjerte-medisinske sektor prøvespise produktene, for diskusjon av dem
Restaurantspalten har smakt den røkte pølsen, som må betegnes som smaksmessig meget god, konsistensen er luftigere enn ved vanlige pølser, men det tør til tider være en fordel. Fru Wold hevder at Kjøttpuddingen skal være enda bedre smaksmessig, det får foreløpig stå hen.
Men den «Hjertegode maten» går i hvert fall « Chr istina» som den første av våre restauranter i bresjen for.
Bare det!
"CiLASSHYTIE"
Ved Strand hotell i Gjøvik er en ny restaurant innviet i nærvær av en rekke innbudte gjester fra reisetrafikk- og næringsliv. Restauranten som er innredet i Vinmonopolets tidligere lokaler, har fått navnet Glasshytta, et navn som spiller hen på tradisjonene fra det gamle Gjøvik glassverk, som lå ikke langt fra der hvor hotellet idag ligger.
Interiøret har fått en smakfull utformning, vinduene ut mot gaten har således ruter som er en kopi av svarvet-glass og lokalet er fylt av antikviteter. Gjøvik-glass og annet fra samme tidsepoke som glassverket. Restauranten kan ta 130 gjester, herav 50 i en intimt innredet vinstue i kjelleretasjen.
Ombyggingen har kostet vel 500.000 kroner. Utførende adkitekt har vært Jan Håvar Korshavn, Gjøvik.
Formann: Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. IO' 186 - privat 11 710.
Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tilf. 46 16 13 - privat 60 92 54.
I.. styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.
2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem: Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - privat 29 361. I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronn in gensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167
2. varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69.
Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby , Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86.
Representantskapets viseordfører: Konclitormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.
BKLF's sekretariat / Baker • Konditor : St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.
La vårt HELAUTOMATISKE ANTIRASKE - RASKESKAP hjelpe Dem
Da vil De le.unne ha Deres varer ferdig fil den tid De ønsk.er
Høyde 208 cm
Bredde 126 "
Dybde 81 "
Utvendig bekledd med plastlaminat
Innvendig aluminium
Isolert med Isopor
Det er plass til 30 stk bakeriplater av standard størrelse , 47 x 63 cm bak hver dør
Vi leverer alt i:
SALGSVINDUER
SALGSDISKER Mf KJØLING
SALGSDISKER U/KJØLING
PAKKEDISKER - KASSADISKER
BA KREOLER
ARBEIDSBORD M/ANTIRASK
ANTIRASK og RASKESKAP
ELLERS UTFØRELSE ETTER
DERES ØNSKE Be om tilbud
Vi minner om våre produkter fra julegranen.
MARSIPAN FYLLMASSER
KRANSE KAKE MASSER
PALS TOSCAMASSE
SHORTENING MATFETT
ETT-FETT, P.T.
PALSANKREM KRE MOL.ETT
MAKROJNETTE HVIT
SMAKSTOFFER
KONSIST ATOR
BRØDFORBE DRE R
KARDINAL
SUPER KJØLEFETT BAKEFETTBLANDING
Under granen hadde vi utsøkte kvaliteter av: MANDLER -
Tenk prestasjonsrabatt! Spar penger!