Baker & Konditor 11. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR. 11 - NOVEMBER 1969 - 68 . ÅRGANG

PRO DU KTUTVI KLING

"KORN ETT" - Nyskapning fra bakermester Kobbeltvedt, Oslo

Bakermester Kobbeltvedt ser riktig blid og fornøyd ut, og han kan saktens smile. Hans nye brød « Kornett » er bl itt en suksess over alle grenser. « Folk vil ha brød som SMAKER , og brød som er noe å tygge på,» sier Kobbeltvedt. «Vil publikum h a loff så kjøper de loff, skal de ha brød, så vil de ikke ha noe som nesten ligner loff,» sier han. «Jeg tror v i er in ;1e i en periode med krav til spesialiteter,» sier Kobbeltvedt, «folk

er lei av Kneipp- og Husholdning, Kn e ipp - og Husholdning .»

«Variasjoner i kvalitet, størrelse og pris må til. Folk er nysgjerrige og prøver gjerne noe nytt , og selv om vi ikke kan gjøre regning med at nyhetene vare r år ut og inn, er dette bare bra La oss med jevne mellomrom skape noe nytt , skape liv i butikken, og blest omkring bakeryrket, og» legger bakermester Kobbeltvedt til (og han vet hva han snakker om) «det er jo i en slik situasjon at håndverkeren virkelig kan vise hva han duger til. »

Og vi for vår del må bare innrømme at «Kornett » er et 3 stjerners brød som falt i vår smak, som i så mange andres

Gratule r er med suksessen, Kobbeltvedt!

- i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt . 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen.

Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160 - 200 - 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

Hurtige/ter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden .

Kontakt oss

HVA ER TIDENS LØSEN .... ?

RASJONALISERING I

Velg da de riktige og mest moderne maskiner - sats på fremtiden.

Velg GILBERT ULTRA HIGH-SPEED MIXER

Denne maskin arbeider etter siste moderne HIGH-SPEED metode - både Chorleywood og pr . tidsenhet. Maskinen kjører alle sorter deiger og formkakemasser. Kjøretid ca. 1-3 minutter. Gjærdeiger trenger ingen liggetid Maskinen kan leveres i flere størrelser.

Velg EBERHARDT HURTIGELTERE

Denne hurtigeiter blir levert med siste moderne hurtigeiterprinsipp Gryten er utført i antikorodal som er en legering som er motstandsdyktig mot syrer etc. og ikke trenger fortinning eller annet vedlikehold. Alle drev går i oljebad som ikke trenger fornyelse før hvert 5. år. Maskinene leveres med 2 hastigheter.

ENEFORHAN D LER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesia lforretning for B A KERIER OG KONDITORIER Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43

baker • konditor

Nr. 11 - novemb e r 1969 - 68 årgang

Organ for

Baker- og Konditormestren es Landsfore ning

Medlem av Den Norske Fagpresses For e ning

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul d e Gla se napp jr

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo I

Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktør en privat 15 3516

Abonn e m e nt: kr 40 - pr. clr, fritt tilsendt

Annonsepriser:

½ side 550.-

½ » 300.-

½ » 250.-

¼ » 200.-

¼ ,, JOD.-

Klisj e e tter regning

Farver , bilag etc. pel forespør se l.

INNHOLD

Side

NO-BA-KO gjør prisverdig inn sats 316

V æ r varsom m ed kunstige søtnin gsstoffer ! 316

Svikt i brødforsyningen i S o vj et 319

Vi ette r! y se r fremtidsrettede bransjefolk 320

M omsii nu este ringsavgift , 2. a rtikk e l 322

Mu ggent br ød e n saga blott 326

De ny e eltemaskiner 328

Bak e rn e i Sarp s b o rg 334

Jo, det nytter! 337

St avange rlaug et 34 1

M e lf o rbruket i N o rge 1960-6 8 343

Åpen e ller lukket fakturering 343

Sv e nsk å rsmøte i Malmo . . . . . . . . 344

Ny e r e{l ler for natt-tilsynet 344

OBKL 125 ÅR

Oslo Baker- og Konditorlaug feirer i dagene 5.-6. desember sitt 125 års jubileum Egentlig er jubilanten en mangfoldig herre, dobbeltlaug for begge fag har det b a re vært i 4 år (siden sammenslagningen av Oslo Bakerlaug o g Oslo Conditor Laug i 1965) og som rent bakermesterlaug kan det faktisk føre sine annaler atskillig lengre tilbake i tiden enn til 1844, da det 5. desember ble offisielt « gjenstiftet » etter å ha ført en noe omskiftelig tilværelse en lang rekke år. Men lauget har aldri vært oppløst siden etableringen « paa K onge lig Befaling ,> 30. juli 1701. Så egentlig bør vel denne dag regnes som stiftelsesdato for vårt største , om enn ikke eld s te laug. Både Bergen , Trondheim og T ø nsberg har laug s dannelser a v eldre dato.

Imidlertid har man nå regnet med 1844 , og som sådan er det en livskraftig jubilant som feirer s in 125 års dag Fredag 5. desember vil det bli arrangert en større b a ke- og brødutstilling i Oslo Handelsstand , ordfører og presse er innbudt , og den etterhvert landskjente konservator Car s ten Hopstock vil i ord og bilder gi et t v errsnitt av fag og bransje slik det manifesterer se g i laugets historie Om aftenen og neste dag følger ytterligere festarrangementer .

De reflek s joner man gjør seg ve d et s lik jubileum er ofte ikke bundet av det stedegne , men snarere en re s pekt for det verdifulle i gammel h å ndverkstradisjon og en s tille ærbødighet for de menn s om skapte og utviklet laugstanken i dyp kjærlighet til sitt fag. Tradisjonsbundne - javel. og kanskje med et snevert sy n p å fagets egeninteres se - de store næringspolitiske vyer skinner sjelden frem fra hi s torikkens mange blad. Men n e ttopp dette ga lauget og den enkelte håndverke.:: den trygghet og den s olide forankring til fage t som ble en styrke gjennom omskiftelige tider og k år.

La oss ved dette jubileum ta et lite tilbakeblikk - ikke for å tørre støv av gamle folianter , men for å gjenoppfriske vå re forgjengeres intensjoner før vi selv retter blikket mot morgendagens nye krav til det fag som er vårt levebrød og en vesentlig del av vårt livsinnhold.

En intenst lyttende forsamling.

Vår nordligste områdesammenslutning avviklet sitt årsmøte i Kirkenes i rammen av praktfulle septemberdager. Programmet , som strakte seg over 3 dager, bød på mye « matnyttig » i tilknytning til selve årsmøtet .

VÆR VARSOM MED KUNSTIGE

Søndag 7. , som var ankomstdagen for de fle s te deltakere , ble det arrangert en omvisning av Kirke -

nes og omegn. En vakker liten by med en frodig vegetasjon som er ukjent i Finnmarks øvrige bye r. Dominerende kneiser A / S Sydvarangers kjempeanlegg, et av de

Etter at den amerikanske helseminister Robert H. Finch har meddelt at kunstige søtningsstoffer som går under betegnelsen cyclamater fremkaller kreft hos forsøksdyr vil de bli trukket tilbake fra generelt bruk primo 1970.

Pepsico, Inc. opplyser at koncernet i nær fremtid vil begynne å fremstille en ny Pepsi soft drink som inneholder små mengder sukker i stedet for cyclamater.

SØTNINGS-STOFFERI

OGSÅ BAKERNE OG KONDITORENE MÅ VÆRE OPPMERKSOMME PÅ BL.A. CYCLAMAT.

Enhver bransjeutøver må snarest kontakte sine råstoffleverandører for nærmere opplysninger over f.eks. mistenkelige sukkerkulører, dekorasjonsvarer o.l.

• BYTT UT og send tilbake de varer og råstoffer som ikke regnes som sikre!

Coca-Cola Co. meddeler at koncernet innstiller fremstillingen av sine to lav-kalori-produkter som inneholder cyclamater (Tab og Fresca), men snart vil gjenoppta markedsføringen etter at man har skiftet ut cyclamatene med en erstatning.

Canada Dry Corp. meddeler at det vil slutte å selge produkter som inneholder cyclamater - over hele verden.

Man regner med at de fleste produsenter vil erstatte cyclamatene enten med sukker eller med en kombinasjon av sukker og saccharin.

Det er kjent at flere amerikanske koncerner har arbeidet med å finne frem til en erstatning for cyclamater.

Statens overlege for hygiene, Fredrik Mellbye, opplyser at hvis man i Norge griper inn, vil det bli i form av et totalforbud. Forbruket av cyclamater er ikke stort i Norge.

Direktør Hysing ved A/S Heistad Fabrikker som bl. a. produserer syltetøy og hermetisk nedlagte grønnsaker, opplyser at man for en tid siden begynte nedtrapping av anvendelsen ved hans bedrift, og regner med at man innen nyttår skal være kommet så langt at ingen av selskapets produkter inneholder cyclamater.

:iJØR PRISVERDIG INNSATS

~EN BRANSJEN ER MEDLEMMER

få virkelig rentable grubeanlegg i landet

Senere på dagen kunne interesserte mestre følge fremstillingen av A / S Pals' bakverk i bakermester Alf Rushfeldts verksted. Om kvelden var det hyggelig samvær i hotellet etter en bedre felles middag.

Mandagsprogrammet startet med en demonstrasjon av Pals -produkter ved firmaets eksperter. Avslutningsvis var det kaffestund med anledning til innhugg i produktene, og de mange nesten tømte fat tydet på at Pals' produkter var svært så populære.

Etter en lunsj som firmaets gjester , gikk turen med buss inn til Jarfjord og Kong Oscar li'.:, kapell En strålende tur i praktfullt høstvær .

Om kvelden ble igjen mange bekjentskaper utdypet , men fagpraten ble snart avløst av den interesse TV påkalte med resultater fra Stortingsvalget . Da fjernsynet ga opp kl. 04.00 var det fortsatt noen igjen i salongen , etter kanskje det mest spennende stortingsvalg siden krigen.

Tirsdag begynte selve årsmøtet kl. 09.00 19 deltakere var tilstede da formannen, bakermester Rolf Holm fra Tromsø , leste årsberetningen. Denne fortalte om et aktivt år med bakerkurser for medlemmene , sirkulæretjeneste bl. a. i prisspørsmål og et omfattende arbeid med omlegningen til ny kontingentinnkreving. Gjennomføringen av denne har resultert i at så

Kong Oscar ll's Cape! - en av Europas østligste kirkebygninger ( utenfor SovjetSamveldet.)

å si samtlige bakeri- og konditoridrivende i våre 3 nordligste fylker er blitt registrert som medlemmer. Et imponerende resultat, som vi gir No-Ba-Ko's styre og i første rekke formannen Rolf Holm all honnør for.

BKLF's formann , bakermester Bjarne Landvik ga en orientering om de viktigste saker Landsforeningen for tiden arbeidet med.

i samtale med Ole Raanaas.

Deretter redegjorde direktør Per Agnalt for Brødfaktas og NCI's virksomhet. Det ble en livlig debatt med mange spørsmål til de to.

Ved valgene ble Rolf Holm enstemmig gjenvalgt som formann Viseformann ble Thorleif Lillegaard, Bodø, og styremedlemmer

Alf Næss , Narvik , Alf Rushfeldt, Kirkenes , og Ivan Andreassen , Harstad , Th . Pedersen , Tromsø, A. Breck , Stokmarknes, Ulf Sandberg , Hammerfest, og Wilhelm Hansen , Bodø , ble valgt som varamenn Til BKLF's Representantskap ble gjenvalgt Thorleif Lillegaard med Kåre J. Holm, Tromsø, og Wilhelm Hansen som varamenn. Som Landsmøteutsendinger 1970 : Kåre J Holm. W. Hansen , A. Breck og A. Rushfeldt. Valgnemnda ble sammensatt av A Næss og A Breck

Om kvelden var det så festmiddag med mye god mat og drikke og spirituelle taler. Blant disse var formannens hovedtale, Landviks hilsningstale fra BKLF og inspirerte ord til landsdelen fra NoBa-Ko's æresmedlem F. Martens. Etter middagen var det dans og festlig samvær til langt ut i de små timer

Onsdag gikk så ferden hjemover. Selv for de som har opplevet Nord-Norge en rekke ganger. vil hver ny reise betegne noe helt nytt. Landsdelen har denne egne velde, denne ville og trollske sjarm som aldri mister sin evne til å tryllebinde oss «søringer». w.

Fru Landvik og NO-BA-KO's æresmedlem F Martens

Førsteklasses bakeresultater til dag- og nattbakst.

Bakverket ennå tidligere ferdig!

Til dagbakst anbefaler vi:

P.T.

BAKEFETTBLANDING

Den beste og mest aktive bakefettblanding til alle sorter gjæret bakverk hvor De vil ha en hurtig deigmodning. Gir god løft og sprø skorpe selv ved ustabile mel-kvaliteter. Brukes i kombinasjon med P.B. eller SWEETEX Bakefettblandinger.

RUNDSTYKKER:

1000 » vann

100 » gjær

25 » salt 18-1900 » hvetemel

20-30 » P.T. Bakefettblanding

I00 » SWEETEX Bakefettblanding

Deigtemperatur ca. 24 ° C.

Eltetid 10-15 minutter.

Deigmodningstid ca. 20 min. Avbakes ved ca. 240 ° C.

L O F F , ekstra kvalitet:

Bruk samme resept som ovenstående. Om ønskes kan SWEETEX eller P.B. Bakefettblanding reduseres til 50 g pr. liter deigvæske. Avpass deigkonsistensen.

Til nattbakst anbefaler vi:

SUPER KJØLEFETT

BAKEFETTBLAN Dl NG

Vårt nye spesialfett til k:ølerundstykker.

Gir like gode bakeresultater som vanlig dagbakst hva poring, volum og riktig kulør angår.

En «Alt-i-ett-shortening» inneholdende de riktige mengder emulgator og fett. BRUK DERFOR SUPER KJØLEFETT BAKEFETTBLANDING ALENE!

KJØLERUNDSTYKKER:

1000 » vann

50 » gjær

20 » salt 17-1800 » hvetemel

100 » SUPER KJØLEFETT Bakefettblanding

Deigtemperatur 20-22 ° C.

Eltetid 10-15 minutter.

Deigen slåes opp med en gang og settes direkte i kjølerom ved ca. + 3 ° C.

Før rasking bør rundstykk-emnene stå ca. 15 minutter i bakeriet. Avbakes ved ca. 240 ° C.

Også ypperlige resultater til dagbakst. Da fordobles gjærmengden og fettmengden halveres.

Deigtemperatur ca . 27 ° C.

SVIKT I BRØD-

FORSYNINGEN

I EN REKKE

SOVJETISKE BYER

Viseminister i Azerbaidsjan avsatt, flere personer irettesatt

Svikt i brødforsyningen i en rekke byer i sovjet-republikken Azerbaidsjan, bl. a. hovedstaden Baku, har kostet en viseminister hans stilling og har ført til «velbegrunnede anklager» fra befolkningens side, fremgår det av referatet fra det siste møte i sentralkomiteen i republikken. En rekke andre fremstående personer har fått strenge irettesettelser, melder Aftenpostens Moskva-korrespondent. Referatet fra sentralkomitemøtet stod å lese i republikkens partiorgan, Bakuavisen Bakinskij Rabotsjij, lørdag den 20. september.

. Det fremgår ikke hvor alvorlig irritasjonen blant befolkningen har vært, men «velbegrunnede anklager» er et temmelig kraftig uttrykk i en slik sammenheng. De dype spor som brødmangel i tidligere ,...., vanskeligere tider i Sovjet har efterlatt, gjør det også forståelig at folk skulle reagere.

Videre kan det antas at mangelen er gått utover produksjonslivet. Det forekommer nemlig at

folk blir borte fra arbeidet for å stå i kø efter matvarer , en form for uerklært arbeidsnedleggelse som myndighetene eller fabrikkledelsen vanskelig kan gjøre noe med. I beslutningen fra sentralkomiteen tales det også om kødannelse.

Sovjetisk presse har i det siste brakt temmelig meget stoff fra Azerbaidsjan både om svikt i økonomien , om svindel , bestikkel ser og korrupsjon , og enkelte av skildringene bringer tanken hen på de mer saftige beskri ve lser av udugelighet og b yrå krati i det forrige århundres russiske litteratur.

I forrige uke brukte Bakinskij Rabotsjij nesten en helside på å skildre tilstandene ved jernbanen i Azerbaidsjan Det later til å være vanlig at vogner blir stående i ukevis før de losses . Det skjedde f. eks. med 30 jernbanevogner med tomater som forleden ble stående en hel uke under Sydens hete sol. Enh ve r kan tenke seg hva som var igjen av denne ømtålige last som følge av en slik opprørende ansvarsløshet , skriver Bakin ski j Rabotsjij

INGEN SYNLIG FORANDRING

Avisen minner også om at disse forhold ble belyst i en større undersøkelse for to år si den . Lite er forandret siden den gang Det

eneste som er skjedd, er at det nå er sendt ut et dekret om tiltak for å b e dre kvaliteten av jern.banens arbeide. Dett e dekret inneholder ikke et ord som har med praktisk arbeide å gjøre, det er utelukkende generelle inntrykk om å h øyne om å styrke, om å utbygge, om å trygge, skriver a visen.

Tidligere artikler om forholdene i A zer baidsj an har ber ør t svikten i oljeindustrien , republikkens kanskje viktigste næringsgren.

MOSKVA. IKKE RAMMET

Mens det den siste tiden har vært nok av både brød og grønnsaker i ho ve d sta den Moskva, er det fra andre deler av Sovjet kommet alarmsignaler om matforsy-ningen foran v interen Søndag fremgikk det av jernbanearbeidernes avis Gudok (Signalfløyten) at det over hele landet er fraktet og lagret langt mindre mengder av poteter og grønnsaker enn på samme tid ifjor Dette må gjøres før frosten setter inn, skriver avisen. ( Den har i parentes bemerket allerede sa tt inn i enkelte deler av Sovjet )

Partiorganet Pravda behandlet dette emne på lederplass lørdag, og nevnte da bl. a. at i den vik-

tigste industribyen Krasnojarsk i Øst-Sibir bare er lagret en tredjedel av det som trenges av grønnsaker for vinteren. Det kan ikke tillates at historien fra siste vinter, da det var avbrudd i tilførselen av poteter , løk og kål i Krasnojarsk og andre byer, gjentar seg . og de personer som ikke sørger for at lagrene blir fylt i henhold til planen, må trekkes til ansvar , skriver Pravda .

INEFFEKTIVT BYRAKRA TI

Av alle disse artikler - og det har vært mange av dem i det siste - synes det å fremgå at det ikke i første rekke er produksjonen av matvarer som svikter , men transport- og distribusjonssystemet. Lederartikkelen i Pravda inneholder en interessant opplysning om at en rekke handelssentre i de større byer har opprettet direkte kontakt med enkelte stats- og kollektivbruk og får matvarene derfra uten å gå omveien om de sentrale statslagre, og et byråkrati som later til å være like livskraftig som det er ineffektivt.

Systemet med de direkte kontakter funksjonerer bra, og det fortjener støtte , skriver Pravda

VI ETTERLYSER

FREMTIDSRETTEDE BRANSJEFOLK!

Baker-Konditor vil gjerne på et tidlig tidspunkt bli underrettet om når nye forretninger og verksteder skal åpnes og innvies.

Dette for å kunne servere rykende ferske reportasjer i bladet. Alle henvendelser vil selvsagt bli behandlet med den største diskresjon og konduite, slik at nyheten kommer som et sjokk på eventuelle konkurrenter.

HØRER VI FRA DEG?

NKL skal få sentralbakeri i Mo i Rana

NKL har besluttet å etablere et sentralbakeri i Mo i Rana for å yde service til samvirkelagene i kommunene Vefsn, Hemnes , Rana og Nesna Bakeriet skal koste ca. en million kroner og får lokaler i Rana Samvirkelags nye lagerbygning ved Mo havn Når sentralbakeriet står driftsklart i mars eller april 1970. vil samvirkelagene

REFLEKSAKSJONEN 1969

Fjorårets henstilling til landets bedriftsledere om å utstyre sine ansatte med refleksbrikker ga som resultat ca. ½ mill. utdelte brikker, melder Landsrådet for Trygg trafikk.

Hvor mange menneskeliv som ble reddet og i hvilken grad man ble spart for invaliditet og tapte arbeidsdager på grunn av disse refleksbrikkene er det ikke mulig

å si noe om, men ut fra den prognosen som Utvalget for trafikksikkerhetsforskning har lagt fram om et årlig tap for bedriftslivet på

ca. I00 mill. kroner, tror vi at disse brikkene har spart oss for menneskelige lidelser og økonomiske tap som er mange ganger større enn verdien av de utdelte brikker.

Når vi i år velger å gjenta vår henvendelse til landets arbeidsgivere om å dele ut refleksbrikker til sine ansatte, så er dette av flere grunner.

Vi fikk forrige år anmodning fra en rekke bedrifter om å komme tilbake til saken i år da budsjettet

i Rana og Korgen legge ned sine bakeriavdelinger, som idag produserer for vel en mill. kr årlig og beskjeftiger 13 personer. Sentralbakeriet får en produksjon på 1,5 mill. kr årlig og skal rekruttere sin stab blant personellet ved de to kooperative bakerier som legges ned, forteller Rana Blad.

for velferdstiltak allerede var utnyttet fullt ut.

En annen årsak er at vi håper at de bedriher som av andre grunner ikke fant å kunne delta i fjorårets utdeling, vil ta saken opp til ny vurdering.

Når vi også retter henstillingen til de bedrifter som utstyrte sine ansatte med refleksbrikker i fjor høst, er det ut fra den erfaring at brikkene ofte blir forlagt eller mistet fra år til annet.

Interesserte bedriftsledere anmodes om å ta kontakt med • TRYGG TRAFIKK, Tlf. 20 92 15, Wesselsgt. 6, Oslo I.

«ROTOR>>

TRALLEOVNEN

MED DE

STORE FORDELER!

Werner &

Tralleovn er ingen ny ovnstype. I de siste 8 år har Werner & Pfleiderere r markedsf ø rt tralleovner for forskjellige formål og en slik ble bl. a også allerede vist på !BA-utstillingen i Dortmund i 1964

Som en v idereutvikling av disse oppsto

ROTOR

i sin nåværende utførelse

Norsk A/S

Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.

Forhør Dem bl. a. hos

Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk .

ROTOR i drift for alle slag bakverk.

Pfleiderer

Karl Staaffs vei 2, Oslo 6, Tlf. 68 87 53

Bedriftsøkonom ARNE F. LILLEVIK:

MOMS/INVESTERINGSAVGIFT

-

Hva er det?

I forrige nummer av «Baker-Konditor» behandlet v1 momsen og investeringsavgiften generelt. Vi håper artikkelen gav leseren et lite innblikk i hva det nye avgiftssystem går ut på, og vi fortsetter i dette nummer med orienteringen, samtidig som vi skal forsøke å gi aktuelle eksempler med kommentarer.

Et naturlig spørsmål er hvilke varer og tjenester som blir belagt med moms. I prinsippet skal det oppkreves moms på alle varer og tjenester. Alle varer er avgiftspliktige såfremt det ikke er gjort positivt unntak i loven. I praksis skulle det innebære at alle varer som omsettes i bakeri- og konditorivirksomheten er avgiftspliktige. Når det gjelder avgiftspliktige tjenester, vil avgiftsområdet bli utvidet. Loven regner opp alle tjenester som er avgiftspliktige, men det vil gå for langt å ta for seg detaljene her. Dessuten vil jo bakeren få fradrag for inngående,,.. avgift, slik at det for den nærings~ drivende spiller mindre rolle hvorvidt en vare er belagt med merverdiavgift eller ikke.

Fradragsretten.

Det er nevnt at bedriften vil få fradrag for betalt inngående avgift. (Det vil si avg'ift spesifisert på inngående faktura). Denne fradragsrett innebærer i praksis at man får rett til å trekke inngående avgift fra i avgiftsoppgjøret som sendes skatteinspektøren annenhver måned. Av varer og tjenester som det ikke kan kreves fradrag for etter merverdi-

avgiftsloven, kan nevnes anskaffelse, drift og vedlikehold av personbil (herunder stasjonsvogn), gaver, representasjon og lignende.

Det gjøres oppmerksom på at det som er sagt om innskrenkning i fradragsretten, ikke medfører noen ligningsmessig endringadgangen til å føre slike utgifter til fradrag i den skattepliktige inntekt gjelder fremdeles.

Åpen/lukket fakturering.

Skal man få fradragsrett for inngående avgift, må denne legitimeres med bilag. Det trenges derfor alltid en faktura, nota eller regning som viser at avgift er beregnet av innkjøpet eller kostnaden. Angivelse av avgiften kan skje på to måter - enten ved såkalt «åpen» fakturering, eller ved «lukket» fakturering.

Eksemplet nedenfor viser de to faktureringstyper:

Eksempel pd dpen fakturering

N O T A. nr. 100

Fra Bakermester Brød.mann

Til A/S Supersalg 31/10. 1970

500 stk. kneip a kr. 1,30

100 stk. boller » » 0,45 3 stk. kringler » 2,50

kr. 650 ,» 45,» 7,50

Kr. 702,50 + 20 % avgift » 140,50

Kr. 843,-

DEL 2.

Eksempel pd lukket fakturering

N O T A. nr. 100

Fra Bakermester Brødmann

Til A/S Supersalg

31/10. 1970

500 stk. kneip a kr. 1,56 kr. 780,100 stk. boller » » 0,54 » 54,3 stk. kringler » 3,- » 9,Kr. 843,-

Avgift er inkludert med kr. 140 ,50

Det understrekes at loven krever at det skal benyttes «åpen» fakturering, men etter tildels sterke krav fra detaljistleddet har myndighetene allerede lovet dispensasjon for visse næringsgrener. I den senere tid har imidler· tid myndighetene trukket disse tilsagn tilbake, slik at det hersker en viss uklarhet på dette punkt. Det kan også nevnes at BKLF vil søke om dispensasjon for bransjen , slik at den enkelte baker- og konditorbedrift eventuelt kan stå fritt med hensyn til hvilken faktureringsmåte som ønskes benyttet. Dersom vår søknad blir innvilget, vil vi gi våre lesere nærmere beskjed i neste nr.

Et ufravikelig krav for begge metoder er at avgiftsbeløpet må angis særskilt i fakturaen med kronebeløp. Det er således ikke tilstrekkelig å angi at avgift er inkludert med 20 %. I forbindelse med den ovenfor nevnte legitimasjonsplikt, kan det nevnes at vanlige kassalapper ikke er fullgod legitimasjon for betalt avgift. Man må således kreve - og selv være forberedt på å gi - særskilt kvittering ved ethvert kjøp i næringsvirksomheten.

( Forts side 324)

Hvorfor betali lof vdrtDit• i wi~U:~tlY)lnu\~S~) !

(De har Jo 11det §ely 1,,grafls).

Med MC pulver for ........ wienerfyllmasse får ·IJ'e løpet .av nRen ~inu~ · en lekker, saftig, wt~ fyllmasse barev då r .· tilsette littvapJ:fi. · bl" den også rim ··

Enkelt? Ja, o høyeste grad økonomisk.

Fremgangsmåte: 1kg MC pulver +or wienerfyllmasse røres ut tinntil 1 Lyann. Massen eller ieå. 15' minutter og er ferdig til bruk. Ønskes massen stivere, tilsettes noe mindre vann.

På denne måten kan det lages ny wienerJyllmasse for hver 11 dag - og til den laveste pris.

MC BAKER- OG KONDITORSERVICE

Postboks 1381, Vika - OSLO 1

Praktiske bokføringseksempler.

Bokføringsforskriftene som er kommet i forbindelse med omleggingen til merverdiavgift er svært generelt utformet, og sier i grunnen bare at regnskapet må innrettes slik at omsetning , uttak, anskaffelser, inngående og utgående avgift foruten investeringsavgiften kan kontrolleres

Det vil således bli opp til den enkelte bedrift hvordan den vil innrette regnskapene - bare de ovenfor nevnte krav er oppfyllt. Det er således ingenting i veien for å føre enkelte data utenfor selve regnskapet dersom det er hensiktsmessig.

For de fleste baker- og/ eller konditorbedrifter skulle det være tilstrekkelig å opprette egen konto for fradragsberettiget inngående avgift og en konto for utgående avg'ift. Konto for investeringsavgift, samt konto for skatteinspektøren bør nok også opprettes. Det understrekes at de følgende eksempler bare viser hvordan dette kan gjøres - det er ikke ment å være en oppskrift på hvordan det skal gjøres.

Bedriftens revisor vil være den nærmeste til å foreslå hvordan omleggingen rent praktisk skal foregå i den enkelte bedrift.

Vi skal først ta noen bokføringseksempler på salget. La oss forutsette at butikksalget i en periode viser kr. 90.000. ( 1) Utgående avgift av salget skulle da bli ¼ eller 16½ % av bruttosalget ( inklusiv avgift), det vil si kr. 15 000. (2).

De av leserne som lurer på hvorfor vi ikke regner 20 % av butikksalget, bør en gang for alle være klar over at merverdiavgiften på 20 % regnes av salgsbeløpet eksklusiv avgift. Da· butikksalget (kontantsalget) vil være inkludert avgift , må man regne avg'iften nedover og · prosenten som brukes er 16 ½ eller ¼. Vi kan derfor si at de to prosentsatsene 20 og 16 ½ har sirt parallell i 13,64 % og 12 % i det nåværende omsetningsavgiftssystem

På varekonto ønsker vi imidlertid å ha nettosalget ( eks. avgift), derfor må den utgående avgift skilles ut ved periodens slutt og overføres en avgiftskonto, ( 2).

Posteringen kan bli slik:

Kassakonto Avg.pl. salg Utg. avgift

( 1) 90I I 90 • (1) I (2) 15' 15' (2)

Salg til næringsdrivende. La oss anta at månedens bruttosalg {inkl. avg.) til næringsdrivende utgjorde kr. 60.000, ( 1) dvs. ¼ = kr. 10 000 i avgift. Her vil vi bare føre nettobeløpet over salgskonto.

Postering:

Kasse/ debitorer

( 1) 60.000

Avg.pl salg

2400 (2) (2) 2000

3600 ( 3) ( 3 ) 3000

50.000 ( 1) ~ •li

400 ( 4)

Utgående avgift

10.000 ( 1)

Privat (2) 400 ( 3) 600

80 ( 4 ) ( 4 ) 480

Dersom både detaljsalg og fakturasalg føres p å samme salgskonto, må avgiften av detaljsalget enten overføres til konto for utgående avg ., hver gang detaljsalget innføres på kontoen, eller en fører både detalj- og fakturasalg brutto på salgskonto og beregner avgiften ved periodens slutt. En kan bare benytte denne bruttometode n å r kontoen er « ren »

I vårt eksempel antar vi videre at vi v ed månedens slutt har gitt rabatter for kr 2.400 (2) og vi har fått varer i retur for kr. 3.600 (3) - begge beløp inkl. avg. Vi vil i denne forbindelse gjeme understreke 0 at også rabatter og returer må vær,e dokumentert for at en kan f å tilbakeført avgiften av disse Dette innebærer at selgeren må utstede kreditnota , p å samme m å te som det må utstedes salgsdokument ved alle salg / kjøp mellom næringsdrivende som er avg pliktig Dersom ert av erfaring vet at de fleste benytter seg av f eks. kontantrabatt , vil det jo være mere hensiktsmessig å fakturere ut med rabatt fratrukket - og helle r sende tilleggsnota dersom rabatten ikke blir benyttet. Den siste postering er v arer som er tatt ut til privat bruk ( 4 \.

Salg av brukte driftsmidler.

Vår bakermester selger en eltemaskin for kr. 1.200. Det skal også betales avgift av dette salget. N å r ikke annet er avtalt g å r vi ut fra at prisen er oppgitt i nklusiv avgift. Hvorvidt avgift er inkludert får særlig betydning ved salg til ikke-registrerte næringsdrivende eller privatpersoner Det anbefales d e rfor å si klart fra på forh å nd om prisen er med eller uten avgift.

Postering:

Kasse/ debitorer

o> 1200 I

Utg. avgift

Maskiner 11000 (1) 1200 ( 1)

Merverdiavgiftsloven forlanger at ikke bare den utgående avgift skal oppgis p å omsetningsoppgaven, men også grunnlaget som avgiften beregnes av. De 1000 kr. i eksemplet ovenfor må s åle des markeres p å en eller annen m å te

Bokføring av innkjøp.

Selv om avgiften på innkjøp ikke bare vil omfatte det ordinære varekjøp, men også omkostninger, investeringsvarer m v , er bokføringen av avgiften lettere å gjennomføre enn avgiften på salget. Årsaken til dette er at det er tilstrekkelig å oppgi bare den fradragsberettigede inng å ende avgift Bokføringsarbeidet innskrenker seg derfor til en registrering av inngående avgift som trekkes fra i omsetningsoppgaven

Vi forutsetter at varekjøpet i perioden utgjorde kr. 20.000 + 20 % moms, totalt kr. 24 000 ( 1). Diverse avg.pl. kostnader utgjør kr. 8.000 + 20 % avg. (2). Vi kjøper videre en ny eltemaskin for kr. 5.000 + 20% avg. (3). Vi returnerer varer for kr. 1000 + 20% (4).

Bokføringen kan foretas slik:

Kasse/ kreditorer Varekjøp

24000 ( 1) ( 1) 20000

9600 (2)

6000(3) (4) 1200 1000 ( 4)

Div. omkostn. Maskiner ( 2) 8000 (3) 5000

Fradragsber e ttig. inng. avgift (1) 4000 (2) 1600 (3) 1000

200 ( 4)

Det skulle fremgå av det siste eksempel at det er nettobeløpene ( uten moms) som skal belastes de forskjellige konti på kostnadssiden Dette vil alltid være tilfelle når det gjelder fredragsberettiget inngående avgift - fordi avgiften kan føres til fradrag av innkassert avgift på salget. Den inng å ende avgift blir således ingen kostnad i regnskapsmessig forstand. Dersom det dreier seg om kostnader som det ikke er fradragsberettiget moms for, skal avgiften derimot inklud eres i beløpet som debiteres vedkommende kostnadskonto (f eks representasjon, gaver o. I.).

( Fo rt s nes te s id e)

Bokføring av investeringsavgiften (bare ved kjøp).

Det vil bli nødvendig å foreta bokføring av både investeringsavgiften og grunnlaget som investeringsavgiften skal regnes av. En skulle tro dette kunne gjøres ved å opprette en gjennomgangskonto hvor en kan postere grunnlaget , og en egen konto for investeringsavgiften. I det følgende eksempel tar vi utgangspunkt i den før omtalte eltema ski n som ble kjøpt for kr. 5000 + 20 % moms ( 1) Frakt p å maskinen utgjør kr. 200 + 20 % (2) og monteringen koster oss kr. 400 + 20 % (3). D e t forutsett es 13 % investeringsavgift av nettoprisen (ekskl. avgift). Også frakt en og monteringen skal belastes med investeringsavgift.

Ka sse / kreditorer

6000 (1) 240 (2) 480 (3)

Maskiner (l) 5000 (2) 200 ( 3) 400 ( 4) 650 (5) 26 (6) 52

Grunnlag for I nves t er ingsavg

(1 ) 5000 5000 ( l ) ( 2) 200 200 ( 2) ( 3) 400 400 ( 3 )

Fradragsber. Inng. avg. (3) 80 (l) 1000 (2) 40

Investeringsavgift

650 ( 4) 26 (5) 52 (6)

Som det fremg år av eksemplet, bokføres inv. avg. p å samme konto som anskaffelsen den vedrører. lnv. avgiften blir her aktivert og avskrevet i takt med maskinen Denne avgift er m .a.o. en kostnad som bedriften selv m å bære , og som den selv må beregne seg

I neste nr skal vi komme med n oe n avsluttende bem e rkninger, samt besvare spørsmål som er kommet inn. Vi oppfordr er nok en gang våre lesere til å sende oss spørsmål vedr. m o ms /i nvesteringsavgift

SISTE NYTT:

BLIR BEDRIFTER I DE 3 NORDLIGSTE FYLKER (+SOGN OG FJORDANE) FRITATT FOR INVESTERINGSAVGIFT?

Etter hva Baker-Konditor erfarer, vil sannsynligvis næringsdrivende i de ovennevnte fylker bli fritatt for investeringsavgift.

Dette innebærer IKKE at man i disse fylker kan overse de forskrifter som gjelder for investeringsavgiften, da investeringsavgiften må beregnes og bokføres på samme måte som eUers i landet.

Forskjellen ligger i at man i disse fylker sannsynligvis vil få fradragsrett for investeringsavgiften ved avgiftsoppgjøret.

På denne måte vil innkjøpene i forbindelse med næringsvirksomheten bli helt avgiftsfrie i disse fylker - med unntak av ikke fradragsberettigede innkjøp etter Merverdiavgiftsloven.

FA OVERTREDELSER

AV PRISSTOPPEN

- Vi har inntrykk av at bestemmelsene om prisstopp stort sett blir overholdt, opplyser prisdirektør Rolf I: Semmingsen til NTB. Statens pristilsyn satt i verk omfattende kontroll over hele landet en ukes tid etter at prisstoppen ble innført, og bare et midre antall tilfelle av overtredelser er hittil meldt til direktoratet. Kontrollen fortsetter imidlertid, og i mellomtiden blir de anmeldte forhold gransket av Prisdirektoratets juridiske avdeling.

VÅRE DANSKE KOLLEGER

VIL OGSÅ LÆRE

Danske Bager- og KonditorTidende nr. 17 /69 bringer BKLF's bedriftsøkonom Arne F. Lillevik 's hele og fulle artikkel om PRISKALKULASJON og gamle fordommer. Til og med B.K. ' s grafiske oppsett av den verdifulle artikkelen er gjengitt i sin helhet . Vi føler oss riktig beæret!

Kjemikalium hindrer muggdannelse på korn. Muliggjør lagring uten /are /or kvalitetstap.

Det står milelange køer foran kornsiloene landet over i disse dager. Bøndene m3 få levert kornet før mugg og sopp angriper og ødelegger det. I siloen ligger det derimot trygt, for der stoppes normale tilførsler av luft, og det overlever ikke soppsporene.

Men det er grenser for hva vi kan bygge av kostbare siloanlegg, og bøndene prøver med små gards-tørrere, midlertidig sekkelagring og hva det kan være. Alle strømmer im:dlertid p; til siloen for å sikre seg.

Og så leser vi i det ansette engelske landbrukstidsskriftet «Farm Mechanization and Buildings» om et patent som oljeselskapet BP har tatt ut, og som ser ut til å løse alle disse mugg- og køproblemene.

Saken har i pressen vært forelagt bransjens representanter. For

de fleste av disse var patentet ukjent. Nå har imidlertid «BakerKonditorn kontaktet vår forenings utrettelige videnskapelige medarbeider Dr. techn. Arne Schulerud. Vi overlater ham pennen:

B-K spesial

Av dr. techn. ARNE SCHULERUD

Det har alltid vært et problem for jordbruket å få kornet velberget i hus, og verre er det blitt etter at skurtreskingen ble alminnelig. Her tas kornet rett inn fra akeren, og i regelen er det temmelig fuktig når det høstes. Er vanninnholdet over 15 prosent er det ikke lagerfast. Muggsopp og bakterier utvikler seg lett i rått korn, kornet går varmt og ødelegges på kort tid. Om rått korn legges i silo, så vil nok mikroorganismenes ånding frembringe kullsyregass som stanser videre muggvekst, for

mugg må nødvendigvis ha luft for å kunne utvikle seg. Men mange bakterier klarer seg utmerket godt uten luft, og man kan derfor ikke lagre rått korn i silo uten at det ødelegges.

Den utvei man hittil har brukt ar å tørke kornet til man kommer under den kritiske grense på 15 prosent. Det bygges tørkeanlegg ved bygdesiloene, og det er også bygget en hel del enkle tørkeanlegg på gårdene, hvor kald uteluft blåses gjennom spesialbygde kornbinger for å drive vekk fuktighet og holde kornet nedkjølt Likevel kan tørkekapasiteten bli for liten i den travleste høstetiden, kornpartiene står i kø foran tørkeanleggene, og i ventetiden har mugg og bakterier fritt sp :11 og kan ødelegge store verdier .

For et års tid siden brakte en avis melding om en ny metode til kon servering av rått korn som var omtalt i det engelske tidsskrift «Farm Mechanization and Buildings». Det er en patentert metode, utviklet av oljeselskapet BP på basis av flerårige forsøk, og den går ut på å sprøyte eller dusje kornet med propionsyre. Derved skal muggsopp og bakterier drepes i løpet av 24 timer, og korn med helt opp til 30 prosent vanninnhold skal kunne lagres uten risiko. Korn som er behandlet på denne måten egner seg ikke til såkorn, og det får en svak ølaktig lukt som gjør at det heller ikke passer til brødkorn, men det aller meste av det korn vi dyrker i Norge brukes jo til for, og til slikt bruk skal denne konserveringsmetoden være meget brukbar . Hvis metoden holder hva den lover ifølge de engelske rapporter skulle den bety en vesentlig lettelse for bøndene, og det er ikke å undres over at den har vakt oppmerksomhet i jordbrukskretser.

Propionsyre hører til en gruppe innbyrdes beslektede syrer som kalles fettsyrerekken, fordi de øverste leddene i denne rekken, populært kalt stearin, inngår som bestanddel

i vanlig fett. Det laveste leddet er maursyre, så følger eddiksyre som i konsentrert form kalles iseddik og utspedd til 7-10 prosent styrke svarer til husholdningseddik, og så kommer propionsyren.

Både maursyre, eddiksyre og propionsyre er kjent som konserveringsmidler. Grønnsaker i eddiklake råtner ikke, og maursyre, som blant annet brukes ved nedlegging av silofor, er meget effektiv mot vekst av forskjellige bakterier. Bakerne bør være kjent med at både maursyre og eddiksyre er virksomme mot trådtrekkende bakterier, og hvis man får trådtrekk i brødet, er det enkleste middel å tilsette 2-3 gram iseddik pr. liter væske til deigene, eller den tidobbelte mengde vanlig eddik. Disse mengdene er så små at de ikke setter merkbar sursmak på brødet.

Begge disrn syrene er flytende, og i konsentrert form har de en stikkende sur lukt som gjør det ubehagelig å arbeide med dem. Derfor bruker man helst salter av disse syrene. De leveres som hvite pulvere uten lukt og med lite fremtredende smak, og mange av de midler mot trådtrekk som er i handelen bygger på disse saltene

Man har lenge kjent til at propionsyre er spesielt virksom til å holde muggvekst tilbake. Likesom eddik er den et naturprodukt. Den kan dannes i små mengder i enkelte ostes lag, og fra Tyskland berettes at man har påvist propionsyre i noen grovbrødtyper som er bakt med gammeldags surdeigsføring. Dette skal være medvirkende til at disse grovbrødene står seg godt mot mugning.

Nå har den flytende propionsyren, likesom sine slektninger eddiksyre og maursyre, en svært fremtredende lukt, og det er ikke praktisk å bruke flytende propionsyre i bakeriene. Isteden har man laget salter av den , og når vi nu nevner ordet propionat vil bakerne nikke gjenkjennende, for propionater er meget brukt i bakervarer som skal beskyttes mot mugg.

De er tillatt ifølge Næringsmiddellovens bestemmelser om tilsetningsstoffer, i mengder opp til 0,5 prosent av melvekten i brødeiger.

Propionatene kan ikke holde muggveksten borte, men de forsinker mugningen med et døgn eller halvannet , og muggen gror lang sommere når den først kommer. Det er verd å merke seg at virkningen er best i varer som er renslig behandlet, det vil si lite utsatt for muggsmitte fra luft, støv og berøring før innpakkingen. En liten innvendig er at propionater virker på gjæren og gjør rasken langsommere, men dette vil man kunne tilpasse.

I og for seg er det altså ikke noe nytt å bruke propionsyre mot mugg. Det nye ved metoden til konservering av rått korn ligger da i dette å bruke den flyter.de propionsyre di rekte på kornet, så enkelt som å dusje det der det ligger i haug på låvegulvet, om man v il. Væske og damp av syren vil trenge gjennom kornet og stanse muggveksten, samtidig som den sure reaksjon dreper bakteriene, og da syren er relativt lite flyktig kan den holde seg virksom i lengre tid. Alt dette tilsammen gjør den omtalte konserverende virkning meget sannsynlig.

I tidens løp vil nok syren reagere med forskjellige deler av kornet. Den vi l blant annet binde seg til kleberen i hvete, og det er da rimelig at hvete konservert med propionsyre ikke er særlig bakedyktig, bortsett fra den ølaktige lukten som altså blir hengende ved kornet. Det er også rimelig at spireevnen svekkes, så det ikke er brukelig til såkorn.

Det foreligger ikke noe om hva propionsyrebehandling av korn vil koste, men det kunne være interessant å se en sammenligning av omkostningene ved syrebehandling og tørking. I alle fall vil metoden kunne tre støttende til der hvor tørkekapasiteten er for liten, og berge store mengder forkorn fra å forringes eller ødelegges.

DE NYE

EL TEMASKINER

Over 150 ledende firmaer innen de bransjer som er interessert i å levere maskiner og råvarer til bakerier og konditorier stilte ut på messen i Grand Hall på Olympia utstillingsområde i London.

· · Man blir imponerl' over dimensionene og def' arbeide som ligger bak et sådanf' arrangemeni·. For å nevne en del av nasionalitetene til de enkelte firmaer, så var både Frankrike og Tyskland med, likeså Holland, Sverige, Spania og Ungarn.

England var selvsagt best representert, og atter en gang kom den teknologiske utvikling av eltemaskinene inn i bilde+. Bakgrunnen for denne utvikling er: Chorleywoodprosessen for deiglagning.

Denne metode ble for noen år tilbake (1961) utarbeidet ved: The Chorley Research Station som tilhørte den britiske bakeindustris forskningsselskap.

Chorleywood-prosessen bygger på de+ prinsipp at man ved mekanisk bearbeiding av deigene vil kunne oppnå en deigmodning som vi tidligere benyttet deigens enzymer til å utføre. Tidliger lot man deighvile og omstøtninger «slappe» deigen av, inntil man etter en bestemt rutine fant deigen å væ re moden.

Dette var en skjønnsmessig sak, og at deigen var passe moden ga sitt utslag i at bakverket ble slik som en ønske,· dei'. Brøde,· skulle ha stort peni· volum, pen jevn poring og sprø god skorpe m. v. alt etter lokal smak og ønske. Nå derimot arbeides deigen moden.

A+ deigbearbeiding og deigmodningstid sto i visse forhold til hverandre visste man fra tidligere, og har vært utnyttet også av o:;s her i Skandinavia. Cuvertbrøddeiger ble gjerne

framstilt ved at man til en loffdeig satte sukker og fett, noe mere gjær og «dødknadde» deigen. Man oppnådde da de store volumer i forhold til deigvekten, og den sprø skorpe og pene poring.

Amerikanerne har jo benyttet den kraftige eltingen, og har eltet så kraftig at man har måttet avkjøle eltegrytene med kaldi' vann som sirkulerte i en kappe rundt eltekaret for å holde temperaturen nede.

Det som Dei· Britiske For skningsselskap har gjort ved utvikling av sin elteprosess er å registrere at når en deig blir knadd så kraftig at man i løpet av en tid på 3 til 5 minutter oppnår en temperaturstigning i deigen som motsvarer en energimengde på I I w.h. pr. kg. deig, så er deigen moden og kan slås opp med en gang, såframt man har t ilsatt tilstrekkelig med gjær slik ai- deigen rasker med det samme.

I 1,0 w.h. pr. kg deig motsvarer 9500 g kal.

I000 g deig behøver en varmemengde på 600 g. kal. for å stige I° C i temperatur, og I kg deig skulle derfor stige i temperatur 9500: 600 = ca. 16° C for å være bearbeidet etter Chorleywood-prinsippet. Med en meltemperatur på + 15 ° C

og en vanntemperatur på + I0° C skulle eltingen gi en deigtemperatur på: 10+15 25°C

+ 16,0° C = 28,5° C

Dette viser jo at man må ha mulig het for kaldt melager og avkjølt vann. I den kalde årstid vil dette ikke være noe problem for oss. I den varme årstid vil det selvsagt være av betydning å ha et kaldt mellager og tilgang til avkjølt vann.

Etter å ha lest om metoden, har vi tidligere ved STl's bakerilaboratorium forsøkt denne bearbeidingsteknikk med maskiner som kunne yte denne effekt.

Vi har tidligere benyttet oss av Stefan-mikseren, Rego-Libelle og Reinskoug eltemaskin, og vi har oppnådd gode resultater. Med de 2 førstnevnte 3 og 5 minutters eltetider, og med sistnevnte på hastighet 2, ca. 8 minutters eltetid.

Det er klart at konstruksjonen av maskinen er avgjørende for eltetidens varighet - Man må kna deigen varm skal man oppnå deigmodning, og på våre vanlige maskiner er dette ikke alltid mulig. På Reinskoug piskemaskin måtte man ha deigmengde laget av minimum 2 I vann for å få varmestigning tilstrekkelig i løpet av angitt tid. Ved I I væskemengde ble deigen for liten for eltearmen, slik at knaingen ikke ga tilstrekkelig varmeoverføring, det ble for liten friksjon mellom deig og eltearm.

Men tilbake til utstillingen og masVennligst blad om

De svenska

mejerierna satsar

på ny

Fløte-bløtkake

Und e r hosten kommer de svenska m ejeri e rnas rik sorganisation att lanse ra en s to r k ampanj for a t t oka forsaljning e n av grodd e Temat ar G r addtå r tor

Man bad den internationellt kande yrk es mannen, konditorma stare KarlErie Jan son , att komponera e n ny typ av graddtårta Resultatet av hans

skapargladje blev Karl-l:r1c-tartan som vi har presenterar:

Karl-Eric-tårtan

Bottnar : mandelsmorbottnar

1200 g mandelmassa

800 g socker

600 g smor

8 dl agg

800 g mjol

50 g vaniljsocker mockasmak

Beredning:

Massa, smor och socker kores som mazarinsats , eggen tillfores och sist mjolet och vaniljsockret. Smaksettes med mocka

Spritsa massan i tårtringar med slet t y ll. Bottnarna skall vara ca 5-7 mm tjocka nor de ar fardigbokta Bottnarna ar frysvanliga

Mockatromage:

150 g vaniljkram

1500 g vispod grodde (osockrad) 7 blad gelatin mockasmak

Beredning:

Gelatinet smeltes, kremen tillsattes och omrores, den vispode gradden til l fores mossan och smaksettes med mocka.

Beredning av tårtan:

En bolten placeras i en tårtring, på denna fylles mockafromag e och bolten nr 2 pålegges Tå rton kyle s elle r fryses. Nor fromagen steina! garneros tårton som vanlig graddtårta Tårton ar frysvanlig ogarnerad , derfor kan rationellt långa se rier bokas upp

Carl-Bertil Widell

Konditori Kronprinsen, Malmo:

Frankfurter

En bit med » formånlig kalkyl » Darfor skall den inte forfuskes; anvand riktig mandelmassa och garna akta curo<;aolikor i stallet for e ssens i receptet. Det blir inte så dyrt som man tror , endast 200 g i vårt recept

Ingredienser

2000 g mandelmassa

700 g margarin

750 g agg (15 st)

150 g vetemjol Gul och grein farg

Beredning:

I en kapsel med 35-40 mm kant laggs ett smorgåspapper i bolten. Fodra med mordeg 3 mm Halvboka, stryk over med hallonsylt (dock ei ut i kanten då fastner sylten latt i kapseln) Frankfurtermassan skoll kores som vanlig mazarinmasso men med kortere kortid. Stro over lite notflingar och baka av i sva l ugn (160--170 ° ).

Efter bakningen då kapseln annu ar varm pensles den med en likorsockerlag och får kallna i kyl.

Kubbas upp l 2xl 8 Forvara bakverket i lengder och kubba upp vad som går åt for dagen.

Likorsockerlag

Tog ett litermålt Blanda i:

1 l / 2 till 2 dl curacaolikor

3 dl strosocker ·

2 dl varmt vatten

Ror om en liten stund tills sockret smalter Rocker till en kapsel.

Ostgifflar

ar ett fransk! recept som har androts om till svensk smak Ett omtyckt annorlunda franskbrod som betinger ett pris i wienerbrodsklassen. Bo r helst inte fryses, gifflarna mister då sin frasighet Gor garna en specialskyltning och Ni skall se att detta bakverk får sin trogna kopkrets

Ingredienser

1000 g vatten

150 g jast

50 g strosocker

20 g salt

100 g matolja eller margar i n 2000 g vetemjol (ca) 1200 g kavlingsmargarin till kavling

Beredning:

Blanda latt till en vek deg, kavla degen 2 sl treslag. Sparra upp till gifflar en liten klick (5-6 g) av ostmassan For att underlatta bokningen kan man skara en skåra i milten på degbiten ifrån kanten och tre centimeter inåt. Vid sammonrullningen drar man snibbarna litet ulåt

Ostgifflarna bor ha en knapp rask Bestros med vallmofro. Bokas val, ca 230°, annors blir de degiga.

Fyllning:

300 g adelost

300 g margarin

30 g vetemjol

Adelasten bor vara kantfri, det finns forpackningor i plastaskar som ar bra, man slipper besvoret att skara bort kanterna.

Rolf Loharg

Varianter med rulltårta

Graddtryffel-snitt

Bestryk dromtårta lunt med aprikossylt och darpå ett lunt lag er tryffelmassa.

Spritsa med hjalp av en grov, sleit tyll neutral gelatingrodde på lengden.

Rulla samman till lengder. Rulla dem hårt så att de blir så att de blir så runda som mojligt Kyl eller frys langderna.

Bestryk eller pensla langderna lunt med smorkrcim, rulla dem dcirefter i hyvlad chok lad

Skar till lcimpliga langder, pudra dcirefter svagt med cccaopulver, och ovenpå detta svagt med pudersocker

Placera i kapsl ar. Lacker och dekorativ bakelse

INTERBAKE -69 •

kinene der. Vi merket oss følgende firmanavn:

Tweedy of Burnley, G & R Gilbert Ltd., Hema og Baker Perkins.

Disse firmaer har grepet sjansen og laget maskiner som arbeider etter Chorleywood-prinsippei·. De tre første viste sine maskiner på IBA-messen i Stuttgart, Baker Perkins hadde sin første maskin nå. De to første firmaer, som er engelske, hadde utviklet sine maskiner fantastisk. Automasjon er kommet med i bildet, man kan nå programmere inn på hullkort og kjøre kontinuerlig også med forskjellige resepter.

Man kan si at Tweedy of Burnley og G . & R. Gilbert har gått hver sin vei i konstruksjon av disse ma,kiner. Begge arbeider jo etter Chorleywood prinsippet, og bakeriets og produksjonens art er det avgjørende for hvilke type en velger.

Tweedy of Burnley Ltd.

I. Disse har konstruert sine miksere slik at de har eltekaret stående på et fast stativ, og man tømmer deigen ut ved å «sveive» karet sidelengs slik at deigen tømmes over i deigdeler eller på transportbånd, eller for mindre miksere over i beholder som kan transportere deigen til oppslagsstedet.

2. Av brosjyrene ser man følgende

for vår spenning på 220 volt Motorens HK angis å være 30 til elting av deigene.

Vann og mel veies inn automatisk, gjær og salt kan også tilføres automatisk, men mange veier disse ting av i spesielle kar. En kan selvsagt selv velge hvor mange tilsetningsstoffer en vil ha automatisk tilført, eller tilsette de forskjellige stoffer som deigene skal inneholde i eltekaret, når dette er tømt for deig

Eltetiden er 3 minutter, og det går

Tweedymiksere.

Velger man Tweedy 140 så ser man at maskinen kan produsere I070 kg deig pr. time. Det framgår videre av brosjyren at den veier 2 tonn netto . Den 3 fasede motor er komlet for 400/440 vo lt, og bruker 65 ampere sikringer. Den må derfor kobles om

med ytterligere 3 minutter til tømming og fylling av eltekaret.

Går vi ut ifra ovennevnte data skulle kravene til Chorleywod holde etter følgende beregning : 30 HK a 736 = 22080 wattimer. Tilsammen 30 minutter bearbeiding

pr. time. Forbruk pr. kg deig: 22080 wattimer ------- = I 1,0 wattimer. 2 X 1000

Man blir imponert over all automatikken, og alt som styres elektronisk. For de absolutt store bedrifter må jo dette være det riktige, og såvidt man vet går dette bra for de fleste av våre brødtyper. Endel deig ligger nok tilbake i deiggryten etter tømming, ved overgang fra brød, av sammalt mel til brød av siktet mel vil en nok behøve å gjøre grytene rene såfremt en vil unngå mørke striper i de lyse brøddeiger

G. R. Gilbert har gåt veien om løse eltekar, slik at man veier inn mere fritt. Eltekaret får vann, mel og de øvrige ingredienser tilført eltekaret fra automatiske veieaparat ved siden av maskinen. Man står selvsagt også her fritt med hens yn til hvor meget en skal veie for hånd, eller om man vil bruke automatikken.

Man skyver karet inn i elteren og bruker trykknappsystemet Kjelen heises opp på de mindre modeller , men på de største senkes lokket ned. Deigen eltes, man frigjør karet automatisk, og setter inn nytt kar som er gjort klart i mellomtiden Karet med

Kaker

Wiener Totalt Kake- Tota lt o g tert e r- uttak ma ss er uttak de ig pr time pr miks pr. time kg / mik s

den ferdigeltede deig kjøres over til ei· automatisk tippeapparat som tar seg av deigtransporten til oppslagsma skinene.

Man vil selvsagt på dene måte ikke risikere mørke deigstri per i lyst Vennligst blad om

Tweedy 140.

INTERBAKE - 69 ....

STØR RELSE OG DATA FR A GILBERTMIKSERNES BROSJYRER

Netto- HK HK Type vekt Mik ser H ydra ul ik

7 150 1,5 -

35 354 7,5 1,0

70 422 15,0 1,0

140 1479 25,0 2,0

210 1805 40,0 2,0

280 3560 60,0 5 ,0

brød idet man har forskjellige kjeler å ve ie inn i For mindre bedrifter med mer va riasj oner i br ø dt ypene vi l nok dette system kanskje ha sine fordeler. Muligens v il kanskje bruken av 3 gryter mellom hver knaing også bevirke kaldere eltek ar og en mulighet til å kunne holde temperaturen nede i den va rme år stid Den store energimengde som knaes inn i deigen kan nok be virk e noe høye deigtemperaturer.

På noen av de store bakerier v i så, hadde man derfor vann fra 3 ledninger t il eltekarene, nemlig I va nlig sp ring vann, I var mt v ann og I kaldt fra kjøleanordning. Gjennom blandeapparat innstilt på + 10 ° C ble dette tilført eltekaret.

G il bert s m askin kunne også kjøre den motsate vei Fo r br ød innstilte man KWh -mål eren so m regulerte eltetiden, for kaker og wienerbrød etc. kjø rte man ma ski nen den mot sa tte vei og brukte sekund måleren Vanligvis brukte ma n ca. 60 sekunde r på en sats med formkaker o I.

A v bro ;jy re n har en omregnet til kg følgende data :

(Se tab e lle n ø ve rst p å si den )

Maks. Ant. miks

Ant. kg Ant. kg kg d ei g pr. time wiener- o g formk a ketertedeig miks

8-10

Gilbert-mikserne er ikke hel a utomati ske, man vei er inn i eltekarene vann og mel fra automatanlegg ved si den av mask inen Vanlig i enkelte storbakerier 8-9 eltinger på type 140 pr. time. Minimum i eltekarene va nlig v is ca. 1 / 4 del av mak simum

Gi lbert 140 - 25 HK Motor til elting = 18400 Wattimer.

I 0 eltinger pr time gir da:

Wattimer pr. kg de ig 18400 Wattimer

- ----- = 0,92 Wattimer

2 X 1000

pr kg deig.

Med 8 eltinger pr. time og 4 min effektiv elting pr. deig blir det : 18400 Wattimer - - = 1 1,0 Wattimer

2 X 840 kg

p r. kg deig

Type

Maskinen3 høyd0 mm 1450 1700 2150

Mask inens bredde mm 1200 1700 2350

Deiggryte liter

Deiggryte kg deig

Hema Supermikse r so m forhandles a v firmaet Fr. W inkler, har også uttrekkbar gryte som Gilbert. Grytene til Hema-mikseren er mere flatbunnet og med rettere sider. De har li ten høyd e fr a gul vet, og har ikke den buede deiggrytefasong i bunnen som Gilbertmikseren. Knaarmen er ikke formet slik at den kutter deigen på samme måte som Gilberi-, men arbeider mere i sentrum med to horisontalt plasserte t verr-stenger. Den synes å være beregnet vesentlig på gjærdeiger som br ø d og rundstykker m V.

Ifølge brosjyren produseres den i tre modeller som har følgende data : (Se tab e ll e n ne d e r st p å si den )

Ser vi på SMK 100 , så vil den gi 16,5 KW = 16500 Wattimer. I 30 min. med 3 m in. pr. elting blir dette : (10 eltinger pr time) 16500 Wattimer - - · eller med andre ord 2

8250 Wattimer - ----- = 8,25 Wattimer

1000 pr·. kg deig.

Med 7 eltinger pr. time og 5 mrn. effekt iv elting pr. deig blir det : 8250 Watt i mer ----- - = 1 1,8 Wattimer

700 kg pr. kg deig.

V e nnlig st blad om

8/ 12 15/23 44/55

Sikringer Amp.

INTERBAKE -69 ....

Hema har 2 hastigheter, og vil kunne arbeide med mindre hastigheter enn Chorleywood-prinsippet tilsier.

Baker Perkins Limited Modell var i konstruksjon noe i likhet med Tweedy hva eltekar og automatikk angikk. Eltekaret var plassert på en svingbar akse på stativet, og kunne automatisk tippes over for tømming. Mel og vann ble automatisk innveid

Denn maskin hadde også 2 hastigheter. Eltearmen var en horisontaltliggende skruelignende arm i bunnen av eltekaret.

Utf ørelsen av denne Supertexmikser kunne bearbeide pr. elting 248, 7 kg deig og 15 sekker a I08 kg pr. time eller I0 eltinger pr. time. Elektri ske data var 440 volt, 3 faset, 50 perioder og 80 HK

Til drift av den nypatenterte elte-

skrue er det 75 HK motor= 55,2 KW.

Regner man også her 3 min pr. elting så blir Wattforbruket pr. kg deig :

55200 Wattimer = 11,1 Wattimer

2 X 248 7

som motsvarer Chorleywood-prin sippet

Her er dog muligheter for 1f2 speed på mikseren og derved reduksjon i knaingen.

Sammenligner vi de 4 mikserne etter Chorleywoodprinsippen finner v1 følgende:

3 min. pr. elting, 10 eltinger pr. time . Eltet id for å oppnå 11,0 Wattimer

Baker Perkin s Tweedy Gi lbert Hema

Wattimer pr. kg deig 11, I

Mulighet for kakemiksing i maskin 0

2 hastigheter X

Lett vin t reng jø ring av utskiftbar kjele

Fare for deigrester i gryten etter tømming X

Eltetid for å oppnå

Wattimer pr kg deig

Ved Briti sh Arkadys laboratorium i Manchester redegjorde bakerikonsulent Mr. David Tomlin sen og Laboratoriesjef Mr. William Pri ngle for fordelene ved bruk av Chorleywoodprosessen.

I. P g. a. vakuum i maski nen under eltinge n vi l deigdeleren arbeide mere nøyaktig slik at en be spare lse på ca. I % evenL overvekt vi l være mulig.

2. Man kan oppnå tilfredsstillende vo lum på bakverket med svakere mel formalt av billigere kornslag

3. Man kan bruke mere vann i deigene, d.v.s. deigutbyttet øke r. Det har øket på engelsk mel fra 155 til 160, d.v s ca. 4% mere vann.

4. P. g. a. deigenes korte liggetider spa re s man for gjæringstap.

5 Man kan med fordel bruke mel med høyere innhold av skadede stivelsekorn, melet suge r derved mere vann og vi får større vanninnhold i brødel·. (Dette gjør at brødets ferskhet forlenges).

Ved bedrift sbesøk snakek t en med funksjonærer og bakerifolk som også hevdei- at dette var riktig En besøkte bakerier hvor Chorleywood-prosessen ble benyttei- og hvor man mente at man fikk I0 loff a 800 g mer pr. sekk mel ( I sekk mel = 280 lb). Dette sk ulle en oppnå uten bruk av spesielle tilsetningsmidler. Ved bruk av spesia l

INTERBAKE -69 •

produkter ville en kunne oppnå enda høyere resultat.

Takket være herr Lawrence fra G & R. Gilbert Ltd fikk vi anledn ing til å be søke bakerier hvor vi fikk se ma s kinene i drift og f ik k an ledning t il å snakke med ut øv erne i bakeriet. Tiltro ss for det store arbeidspress herr Lawrence hadde i denne tid med utstilling på Olympia, tok han seg tid til å kjøre oss ut til 2 bakerier og vi se oss rundt. Han var elskverdigheten sel v , t iltross for at vi be s lagla meget a v han :; tid og så etter om visn ingen i bakeriene

Det første bakeriet vi så var Clark Bakery tilhørende Rangs Bakery, en a v de 5 store i England. Dette bakeriet hadde ordnet seg s lik at man veide inn vann fra blandeapparat ved siden a v ma skinen i den led ige kj ele, veide inn mel fra tanken og t ilsatte det øvrige gjær og salt m. v som var avveid på forhånd. Man laget her 8-9 deiger pr. t ime i Gilbert Modell 210 Det vil si 9 X 158 kg deig = 1422 kg pr time

En merket seg her at vannet hadd e 3 tilledninger, I varmt , I spring vann og I a vkjølei- t illedning. Det ble mikset t il + I 0° C i blandeaparatet .

Man mente i dette bakeriet at det var så viktig at forholdet mel/ vann var rikt ig a vv e id at man ved mindre deiger som a vv ek fra automatisk innstilling helst målte vannet manuelt. Man hadde her og så vakuum på G ilbertmikseren, men mente at for denne maskin hadde vakuum ikke særlig betydning for deiglag ingen. Det ble her vi dere opplyst at man brukte 20 min fra ma skinen startet t il opp -

Winkler's SMK 100 med deigbollen hevet opp til arbeidshøyde.

slått brød gikk inn på raskebanen Hv ileskapet var inn stilt på 7¼ min. pr b rød. Man brukte 3 ¾ lb gjær pr. sekk a 280 lb eller 1,8 kg gjær til ca. 135 kg mel eller 22 g/liter. Dette syne s å være lite etter våre forhold , men tiltro ss for s in kraftgjær mente man andre steder at det ble brukt 38 g/liter eller c a 3% av melvekten I Broonf ield s Bakery tilh ø rende We ston Bakery groop benyttet man Gil bert 140 og 210 til wiener og butt e rdeiger, doughnøtt og formkake r m. v Der var store utk je vling sanordn inger med automati s k wiener og terteoppslag med kutteanordninger m. v. helt fantastisk etter våre forhold . Den automati s ke brødproduk s jon, formloff av diverse sorter, ble i dette storbakeri eltet av 3 Tweedy-ma s kine r. De igelteren arbeidet automati s k, men saH·, gjær og andre tilsetningsstoffer ble for hånd tilsatt eltegryten etter hver t ø mm ing a v gryten .

En synte s at til setn ing ss toffene ikke ble helt utarbeidet i løpet a v eltetiden, og gav små striper i deigen, men de ferdige produkter var før stekla ss e s

Tilsetningsstoffer: som a :; corbinsyre, 1X-amaly se, forklistret stivel semel og spesialfett med høyt smeltepunkt er a vg jø rende for før stekla ss es ferd igprodukter etter denne deigføringspro ses s Det vil derfor bli en stigende grad a v forbruk a v dis se hjelpestoffer i t ilknytning til bruk a v eltemetoden.

A v andre ting man merket seg ved denne ut stilling var sel vs agt tralleo v nene s innmarsj. De engelske karusellvognene var også demonstrert her.

Kje v lema skiner var a v alle kjente merker, og spesielt la en merke til utkje v lingsma s kiner for wiener- og tertedeig med oppkuttingsanordninger hvo r det også inng ikk automatisk påsprøyting av fyll av enhver art.

Dette måtte være noe å kunne o verføre også til nor s ke forholdnemlig for opp slag a v wienerbr ø d for større bedrifter. Har man 60 til 80 lite1 · wienerbrød daglig, måtte en oppslagsordning av denne art kunne være med på å ra s jonali sere produksjo nen Om d iss e sistne v nte blir redegjort senere . O slo, 19. 9 . 1969. Wilhelm Clausen. (Forts. i senere nummer )

LITT FOR GODT STEKT!

Tidlig om m o rgenen Bare en ekspeditrise i bak e rbutikken To kunde r Den en e jeq. Den annen si e r henv e ndt til ek s peditrisen : *

- Nå skal De høre , jeg kjøpte et lite heikorn forleden dag, men det var for godt s tekt. Hverken min mann, datter ell e r jeg liker at skorpen er for h å rd. Brødet blir jo så ufordøyelig Det helkornbrøde t som ligger der , ser bra ut. D e t lille. *

EKSPEDITRISEN griper brødet.

Fruen: - La meg f å se ordentlig på det Hun tar brødet ut av ekspeditrisens h å nd , griper det med begge hender. Lenge betrakter hun brødet, så snur og vender hun p å det og begynner å klemme Med begge hender. Særlig tommeltottene har det travelt. Hun klemmer og klemmer, og je g venter bare på at det skal bli «hull » i brødet etter tommeltottene. - Men brødet holder, det f å r bare noen dype merker. Så kommer det : - Det er vel endelig helt ferskt, vel?

- Det var varmt for inntil en liten stund siden

- Jeg syne s det er for godt stekt, har De et som er litt lysere? Det der, det som ligger for seg selv ser bra ut.Det ja

FRUEN og ekspeditrisen bytter nå brød

- Tenk , jeg synes d e t ser ut som om det er litt for godt stekt, dette også N å r skorpen er for h å rd, blir jo brødet så ufordø yelig Min mann har for mye syre, han skal helst ha loff, men liker brød bedre Fruen tar en pause mens hun studerer brødet meget omhyggelig Snur og vender på det , kl e mmer , særlig med tommeltott ene , men brødet holder. Så sier hun, idet hun legg er brødet fra seg p å glassdisken : - Vet De hva, jeg tror jeg for en gangs skyld forsøker et lite grovbrød. Et søtt , lite gro v brød , ikk e for m y e stekt.

EKSPEDITRISEN tar helkornbrødet, legger det p å plass , gir fru e n et lite grovbrød Fruen studerer brødet , klemmer , trykker med tommeltottene, og utbryter s å:

- Har De ikke et som ikke er fullt s å godt stekt ?

Je g forlater butikken , skrår over gaten til den andre bakerbutikken for å kjøpe en pakke knekkebrød , skriver Oddemann på « Aftenposten » s Familieside

Brød og melmat dekker 23o/o av vårt kaloribehov

Landets 12 handelsmøller leverte i 1968 matmel og gryn 261.l 00 tonn

Bygdemøller og havregrynsmøller leverte

Levering i alt

4.900 tonn

266.000 tonn

Av de mel og grynvarer som ble omsatt var rundt regnet 74 % hvetemel, 10 % rugmel, 13 % samm'alt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av bygg og havre.

Det ble dette året levert 66.400 tonn posepakket mel eller 25 % av samlet omsetning. En må regne at dette melet nyttes ti'l hjemmebruk ,......., mens det øvrige ca. 75% går til bakerier , brødfabrikker og anstalthusholdninger.

Forbruket av matmel pr. person var i 1968 70 kg, og brød og melmaten dekker nå 23 % av vårt kaloribehov.

STATENS KORNFORRETNING

li'l'i,:UMtt

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form , studer dens verktøy.

Trinnløst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

SARPINGENE KAN MERE ENN Å SPARKE FOTBALL

BAKERNE I SARPSBORG

GJENNOMFØRER

LOKALKAMPANJE I

SAMARBEID MED

BRØDFAKTA

Som kjent ( men glemt?) sendte Brødfakta på vårparten ut en innbydelse til landets bakerlaug om å delta i et lokalt reklameopplegg « Det er lokal reklame vi vil ha ,,> sier bakerne. Well - foreløpig er det bare bakerne i Sarpsborg som har gjort noe , og det skal Sarpingene ha honnør for Honnøren retter vi til laugets aktive og progressive formann, bakermester Christian Halvorsen Samarbeidet har gått knirkefritt. Annonsene som vi viser her, ryk-

kes inn to ganger hver i to lokalaviser, dessuten har vi sørget for at pressen har vært orientert om utviklingen hele tiden, og vi har fått inn meget godt PR stoff både om brødet og bakerinæringen som sådan. Sarpingene har vist et eksempel som er vel verd å etterfølge av andre laug i landet.

Kostbart? Ca kr. 250,- pr. firma Er det flere som vi l bruke disse annonsene? Velkommen til samarbeid!

ANNONSENE ER PÅ 2 SPALTER OG 13

sildebordet

13

SARPSBORG-BAKERE TIL FELLES-AKSJON: uMER BRØD I HUSHOLDNINGEN!"

Husmødrene i Sarpsborg og omegn skal lære seg å bruke mer brød i husholdningen. En rekke av byens bakermestre kom en kveld tidligere i høst sammen i Håndverkeren for å planlegge høstens brødoffensiv.

Bakerne på landsbasis hadde gått sammen med meieriene, bryggeriene og fiskerne for å propagandere for det gode sildebord og i denne forbindelse ønsket de 13 bakermestrene i distriktet å slå et slag for brød, særlig som selskapsmat.

- Vi selger norske varer, og brød er dessuten suni , smiler bakernes PRmann, direktør Per Agnalt, til «Sarpen» og bakermester Chr. Halvorsen

Omgitt av plakater og annonseopplegg planlegger Sarpsborg-distriktets bakere høstens brødspisningsaksjon Fra venstre: Bakermester Anker J enseg, baker- og konditorlaugets sekretær, direktør Per Agnalt, Norsk Cerealinstitutt, og bakermester Chr. Halvorsen, bakerlaugets formann

formann i Sarpsborg og omegns baker- og konditormesterlaug, er enig. Fra midten av oktober og ut november satser byens bakere for et utvidet forbruk av brød- og bakerivarer.

Glimrende!

Vi anbefaler på det varmeste!

Selvfølgelig bør flere lokale laug utnytte rikskampanjer når det måtte passe! Legg også merke til at denne notis er tatt fra den lokale avis. dette burde flere «aktivister» merke seg. Våre varer er nemlig «godt stoff» for dagspressen!

Paul.

Storms chem. Laboratorium ½

NY SERIE :

ARTIKKEL NR.

« JO - · DET NYTTER », va kte be r ett iget oppmerksom het da den ble presentert for en tid siden gjennom ti numre i Norges Kj ø pmannsblad. På mange m å ter kan dagligvar ehandelen stå som fo r egangsbrans je og andre bransjer ka n g jerne dra nytte av en del erfaringer derf r a

De i· h ar nå lykkes o ss å få a rtikkelforfatteren til å bea r beide d e t r ikholdige stoffmateriell s pesielt for vår bransje. I dette numme r bringe r vi I a rtikkel om en v elly kket bak e rkampanje. I fem nr. fr e mo ver gleder vi oss over å kunne br ing e vå re lesere impu lse r fra d e tte brenna ktuelle emnenemlig en mer dynam isk reklameaktiv itet for de enkelte baker og konditor-forretninger.

Av ma rk et ingkonsu len t DIFM Thv Mo i

Jo, det nytter!

Veien til økt fortjeneste går gjennom øket markedsinnsats. Dette betyr en mer aktiv markedspolitikk, som blir stadig mer nødvendig og aktuell sel 'I for den enkelte kjøpmann.

Vi ser hvor systematisk nye kjededannelser og varehus bearbeider nære og fje r ne markeder . Livet er for kort til å g1øre alle erfaringer alene, mener marketingkonsulent Thv . MOI, som I denne I . artikkel forteller hvordan en konsekvent og systematisk kampanjetenkning kan bringe nytt+ liv I en gammel bakeribedrift

Finnes intet håp?

La oss -ta for o ss en liten bakerbutikk og se litt på de muligheter som byr seg Om det tross alt ikke skulle finnes noe håp for en ly sere fremtid enn den som profetere s fra v iss e eksperthold.

De n onde sir kel

La oss som ek sempel ta et typisk familiefirma med far, mor, sønn og en eldre eksped itrise. Firmaet dri ve s i tradi s jonell stil, so m i bestefar s tid Moderne ma sk ineri til tro ss, det bake s til dagen s uberegnel ige beho v -for s iktig og omtrent de s amme s lag s som i de fle ste år Konkurran sen er merkbar fra daglig vareforretninger som for noen øre mer i a v an se gladelig slår strek o v er mangeår ige forbindelser med bakerme ster Fredriksen.

Det er altså med god grunn de deltar i klage koret bak de triste bakervin duer: « Def n y tter ikke å g jøre noe A v ertere - g jøre noe e kstra? Nei! Vi har ingen penger til reklame .»

Sunn opposisjon. Fredrik sen junior aksepterte lenge tingene s tilsta nd. Forretningen var hans fa ste arbe id ss ted Han fikk s in lille fa ste lønn og v ar fornøyd med det Men etterh vert som årene g ik k trengte den tanke seg fram at firmaet engang s kulle bli han s levebrød . Oppo s is jonslysten vokste . H an ville gjerne kalle seg forretningsmann - og ikke bare være en mann med forretn i ng Noe måtte da tro ss alt kunne gj ø re s for å oppnå dette. fo rts . nes te side

VIKTIG!

Artikkel serien er også en del av vå r redak s jonelle m a r kedsføring ss er v ice - som etterh vert og så vil omfatte spesialomtale a v velegnede reklamemed ia for våre bransjeforretninger Følg med fra starten a v Redaksjonen imøte ser alle leserreaksjoner, for s lag og kommentarer Lykke t il og god lesning.

Bestefar drev firmaet for å «tjene menneskeheten», far for å «dekke etterspørselen i etterkrigsårene». Men hva med ha m sel v ? Va r det så galt å gjøre noe mer for å tjene mer?

A gi seg uten sverdslag v:lle være litt feigi. Etter en del interne stridigheter fikk han lov til å gjøre et siste forsøk - men det måtte ikke koste for meget, «for det vi lle l:kevel ikke være til noen nytte».

Større mul:ghcter m3d bedre kunn;kaper.

Jun:or hadde stått bak disken fra han var en neve stor. En dykt ig fagmann var han blitt, og han kjente sin bransje. Han innså nå at hans kunnskaper i praktisk kjøpmannsreklame nærmest var lik null.

Som en begynnelse fulgte han nøye konkurrentenes fremgang småter og studerte fag bladenes spesialartikler med større interes se. Han tok også ei- korrespondansekurs i reklame og fullførte senere Reklameskolen med bra resultai". Et spesielt seminar i detaljreklame hadde han også god+ utbytte av. Etterhvert følte han seg ruste+ til en avgjørende dyst.

Gjør noe mer.

Junior innså ai" skulle den onde sirkel brytes, måtte han også oppnå tillit ved å gjøre noe annerledesnoe som kunne selge firma Fredriksen som en ny og interessant bakerbutikk. For første gang i firmaets historie satte han opp en fremtidig salgs-, reklame- og kundepolitikk for det «nye» firma han ville skape.

Med sine nyervervede kunnskaper visste Junior bedre enn som så. Han ville ikke sette i verk noen tiltak uten å gjøre alt som var teknisk mulig for å bringe budskapet fram og senere kontrollere virkninge n krone for krone. Han satte seg bl. a . som mål å følge nøye opp om alle egne tiltak og de viktigste andre

Når Junior først skulle sette i gang, ville han gjøre det grundig En gjen -

nomtenkt reintroduksjonsaksjon for Firma Fredriksen skulle en gang for alle tørke støvet av fortiden Kampen s kulle tas opp på bred front.

FR.A BAKERFORENINGEN

Til. BAKERIBEDRIFT

Kapa,iteten til tross, firmaet hadde tapt terreng hos de nære men et-

FORTS.

Jo, det nytter!

terhvert mindre lojale forbindelser. Junior innså at også en mentalitetsforandring var nødvendig Hadde han egentlig «bare» en bakerbutikk å leve av? - spurte han seg selv.

Ganske klart så han da at fremtiden lå i å gjenvinne tapt terreng. Det var en bakeribedriH med særpreg som nå skulle stå opp av støvet. Med utgangspunkt i sitt eget utsalg skulle dei- skapes blest om varene. Publikum skulle spørre etter hans bakervarer også i andre forretninger utenfor «hans» lokale salgsområde.

Tidligere forbindelser skulle igjen ønske å føre hans bakervarer. Jo, her lå det mange muligheter.

Nytt liv i gammel bakerbutikk.Aksjonsplanen ble gjennomført denne rekkefølge:

Større annonse i lokalavisene. Annonsene har en karakteristisk utforming og viser et produktutvalg. Kampanjens hovedtema (slagord) slås stort opp. Et ekstra avsnitt i annonsen forteller kort om firmaet og jubileumskonkurransen. Det tilbys fritt valg av varer i forretningen for et

bestemi' beløp. Av publikums ønskelister får man en fin behovsliste til senere oppfølgning og valg av riktig assortementpoliti kk.

Annonsen inneholder en kraftig stedsangivelse med kartskisse, videre en oppfordring til å hente «Fredriksens bakerfolder».

2

M indre oppfølgningannonser som tar for seg få produkter av gangen. Opp 3etting og tone er som i hovedannonsen. Selgende standardannonser rykkes også inn i lokale blad (menighets-, skole- og foreningsblad).

3

Di stribusjon a v informativ «jubileumsfolder» til husstander innen et naturlig avgrenset område omkring forretningen. Folderen presenterer firmaei' inngående og tilbyr de samme varer som i annonseserien. Man får vite alle detaljer om «Jubileumskonkurransen» og avsnittet om utvidet bruk av brødvarer. Kupong med frist for innsendelse. Kupongen har plass for ønsker om spesiell service fra firmaeL

4

Folderen leveres ut til alle besøkende og ved enhver ekspedisjon. Publikum oppfordres til å ta brosjyrer fra kurver på fasaden. Folderen er også utlag+ på venteværelser, i frisersalonger etc

5

Kino plater på den mest passende kinoen i distriktet. Spesiell plate som

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innst iller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automat isk hver gang båndene gjør " helt om ." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohgsgt 30 - Oslo - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

henviser til aksjonen. Foldere til kinobesøkende utdeles via lokal ungdomsorganisasjon.

6

Innvendig reklamefelt på trikker og busser.

7

Annonseforstørrelser også i butikkvinduene med tråder fra tilbudene ned t il de aktuelle varer Plakater: « Dette er de averterte varer». Fotografiske kjempeforstørrelser av kampanjens gjennomgangsmotiv til dekor av fasaden. Egne prislapper. Aktuelt butikkmateriell fra tildel s brødkampanjen. Egei- innpakningspapir. Navn på limpapir og hyssing.

«Takk for besøket»-kort til alle besøkende. Av kortene fremgår firmaets salgs- og serviceinnst illede kundepolitikk. Dekor av firmabil.

8

Avsluttende annonse med beskjed om resultatliste av «Jubileumskonkurransen» som er oppslåH i forretningen.

9

Serv ice-møte·,· på nærliggende restaurant for 15 konkurransedeltagere. Premieoverrekkelse. Goodwill-skapende hyggeprat med gjestene, for å vinne disse som trofa ste ambassadører i felten (Jungel-telegrafen!)

10

Oppfølgende salgsbrev med «tr østetilbud » til alle som ikke vant premie. Neste aksjons hovedannon se vedlegges som «sæ rtrykkfolder ».

En overraskende virkning Jun ior gik den minste motstands vei. Ak sjonen ble derfor satt i verk på ei· gunstig tidspunki-. Re sultat ene uteble ikke. En rekke av strøkets ny·innflyttere tilkjennega sin glede over at de var blitt gjort oppmerksom på firmaet. Nå slapp de lange upersonlige kassekøer i supe rmarkedet og kunne glede seg over spesialfo rretningens utvalg og personlige se rvice. Senior ble forbauset over at det kunne bo så mange menne sker i distrikte1 , og livnet merkbart til da man måtte tilkalle fredagshjelp. Den FORTS.

Jo, det nytter!

eldre ekspeditrisen ymtei- noe om at «det var bedre før - mindre å gjøre ».

Publikum følte seg åpenbart hjemme hos Fredriksen nå. I forretningen fant de den samme ånd og tone som i reklamen. Det ble lagt ekstra vekt på å føre en personlig sam tale med alle besøkende

Da konfirmasjonstiden kom, gikk det vesen tlig ste av bestillingene til Fredr iksen. At julehandelen ble en suksess, skyldtes nok også at Fredriksen hadde funnet tonen

Skjulte muligheter på skjulte markeder.

Det kunne ha vært fristende for firma Fredriksen å hvile på sine laurbær. Junior hadde im idlertid fått mersmak og kastet sine øyne på den konsentrerte mas se a v småindustrien i distriktet (ialt 1500 an satte). Under slago rde+ « På vei hjem» - rettet han en spesialaksjon mot dette mar-

kedei-. An nonser i bedriftsblad, direkte reklame og et samarbeid med nøkkelmenn in nen bedriftene gjorde Fredrik sens nye bedriftsservice til et kjent begrep - og aksjonen til en ny suksess.

Def· evige kretsløp.

Firma Fredr iksen er nå kommei· inn en grei rutine for markedsbearbeidelsen, hvor reklamen inntar en selvfølgelig plass. Det reflekteres ikke på salgs- og reklame-tilbud uten at den gjennomprøvede og avanserte rutine kan utnyttes fullt. Med faste annonseformater, utstyr og oppsetning i lokalblad og aviser, tryk ksaker i en spesiell papirkvalitet og faste opplag, rutinert distribusjon, annonseforstørrelser til vindu, fasade, og trikkereklame, kinoplakater etc. - har Fredrik se n full oversikt over sine løpende reklamein ves teringer

Ikke bare brød alene.

Det lyktes å oppnå fornyet interesse for det daglige brød blant gamle og stadig flere nye kunder. Fra brødets hi storie og utvikling verden over ble dei· hentet meg ei- interessant stoff som bidro til interessevekkende og selgende kampanjetema og spesia !aksjoner.

Fredrik sen jr. mente imidlertid også ai' alle nye kunder bød på naturlige nye salgsmuligheter - ikke bare på brød alene, men av artikler som naturlig hørte med.

En vellykket knivdemonstrasjon -

med «Hu s mormesterskap i brøds kjæring» vakte jubel og storsalg av velegnede brødkniver . Publikum snakket lenge om dette og ser nå på den « nye » spesialforretningen for brødvarer, som et spennende innkjøp ss ted hvor det allt id s kjer noe nytt og interes sant

Fredriksen tar offensiven!

Fredriksen er nå den populære og selvfølgelige foredragsholder på mange vellykkede husmorlagsmøter og andre kvinneforeninger, hvor han overfor begeistrede tilhørere gjør bruk av Brødfakta og Norsk Cerealinstitutts mange utmerkete lysbildeforedrag Samtidig slår han naturligvi s et slag for sine bakervarer og stiller gjerne en kransekake til disposi s jon for utlodning.

Ofte får han den lokale kaffeforretning til å ser vere kaffen på møtet

Bedre å samarbeide enn å motarbeide.

Fredrik sen blir snart lei a v å « leke » med sine kjære konkurrenter i annonsespaltene. Han vil prøve å danne en

Stavanger Baker- og Konditormesterlaug

holdt sin årlige generalforsamling den 28. oktober 1969.

Bakermester Knut Skjeldal, som har vært formann de siste 12 år, nektet gjenvalg. Som ny formann ble valgt bakermester Alfred Fredriksen. Under middagen etter årsmøtet takket Alfred Fredriksen på Laugets vegne for det store arbeide Knut Skjeldal har

felles front for en felles sak: Omsetning i alle strøkets forretninger. Han mener at felle s an strengelser kan resultere i at strøket kan bli et nytt forretnings senter for publikum i andre deler av byen.

Det vil nok ta tid før han får dette i stand. De fleste vil misforstå han s hen sikter, og tro at nå er Fredriksen ute for å mele sin egen kake.

utført og overrakte en vakker sølvskål med inskripsjon. Fredriksen uttrykte håpet om at Skjeldal ville holde kontakten med Lauget og bistå det nye styret. Skjeldal takket og lovet å holde forbindelsen både med Lauget og styret.

Etter årsmøtet har styret følgende sammensetning:

Bakermester Alfred Fredriksen, formann.

Konditormester Harald Romsøe . Bakermester Beck. Thorsen .

Baker Fredriksen leder offensiven siti- distrikt Konkurrentene vokter nøye alt han foretar seg . Ofte lar de seg utmanøvrere med små skinnmanø v rer fra Fredriksen s side. Spesiel :• strømmer protestene inn når Fredrik sen realiserer uortodok se plane r som konkurrentene « lenge har te nk:· på ».

Kjenner De Fredriksen?

Vår his torie er s punnet omkring gjennomprø vede detaljopplegg fra flere bransjer. Kan s kje hører Fredriksen nettopp til Deres krets? Ja, kanskje vil De kjenne igjen enkelte trekk fra Deres firma?

Er det naturlig grobunn for Dere s tilbud, og reklamen er vel planlagt, så er salgsmålet halvt fullendt. Se på Deres muligheter fremfor Deres mangler. Kanskje vil vi da opple ve flere Fredriksener i fremtiden?

Vel møtt i neste nummer!

Konditorm. Magdalon Falkanger Bakermester Ingolf Aasland. Konditormester Tore W arland . med bakermester Svein Torkelsen og bakermester Sigurd Børve som varamenn.

REFERATER

bl.a . fra BKLF's Representantskapsmøte 10.-1 I. november og styremøtene 6 oktober og 9. november må p.g a. plassmangel utstå til desembernummeret. et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

Tl PE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu#strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og lu#fuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

Eneforhandler for Norge

Melforbruket 1 Norge 1960-1968

Kilde: Statens Kornforretning

GREKERNE OPPFANT ISKREMEN

kan VG fortelle. Ifølge litterære kilder, kan isens eksistens spores helt tilbake til oldtiden og middelalderen, og etter sigende skal det ha vært de gamle grekere som først lanserte iskrem. De blandet sitt produkt med saft, frosset med snø fra Olympen.

Sekretær Schjetne i Meierienes Iskremforening opplyser at iskremforbruket i Norge nærmer seg 6 1 pr. hode i året, mens svenskene konsumerer ca. 7,2 1 årlig.

Baker og konditor

Vår bedrift har hatt en gledelig utvikling og står foran betydelig utvidelse i vår produksjon.

I den anledning trenger vi flere interesserte medarbeidere. De nyansatte vil få arbeide i en av landsdelens mest moderne bedrifter og delta i utviklingen av nye interessante produkter.

Skriftlig søknad med attester og referanser sendes :

SENJA MARGARIN A / L, HARSTAD

Åpen eller lukket /akturering

Spørsmål: Spørsmdlet om dpen eller lukket fakturering har vært diskutert i den senere tid. I et bransjeblad har jeg sett at bdde dpen og lukket fakturering nd godtas av m y ndighetene. Jeg fdr ikke dette til d stemme med lovteksten, hvor det heter at salgsdokument skal angi «vederlag uten avgift og selve avgiftsbeløpet»

S v a r : Lovens krav for omsetning mellom registrerte næringsdrivende er, som spørgeren nevner, sdkalt dpen fakturering, dvs. at sd vel vederlaget uten avgift som selve avgi/ tsbeløpet skal fremgd av fakturaen. Dette lovens krav henger nøye sammen med reglene om regnskap og legitimasjon i lovens kap. XI. Den avgift en næringsdrivende betaler pd en inngdende faktura, ska l han godskrives i sitt oppgjør med avgiftsmyndighetene , og det er derfor nødvendig at avgi/ tsbeløpet som er betalt kommer klart til ul/rykk i fakturaen.

Lukket fakturering, dvs. at fakturabeløpet ikke angir avgif tsbeløp e t i kroner, er ikke forenlig med lovens krav Pd den annen side skulle det være gode muligheter for at myndighetene vil godta den mellomform mellom dpen og lukket fakturering som bestdr i at det anføres at avgift er inkludert med kroner beløp i fakturabeløpet. En slik faktureringsmdte angir riktignok ikke direkte «vederlag uten avgi/ t», men synes tilstrekkelig ut fra bestemmelsens formdl.

Departementet er gitt fullmakt til d gi nærmere forskrifter om innholdet av salgsdokumenter osv Inntil nærmere forskrifter om dette mdtte komme, er man henvist til d følge lovens bestemmelse.

( Nærings-Revyen)

SVERIGES BAGERIIDKAREFORENING BLIR SVERIGES BAGERIFORBUND

Radikale forandringer i organisasjonsstrukturen.

BKLF var representert ved formannen m/ frue og kontorsjefen på Sveriges Bageriidkareforening s årsmøte i Malmo 28 .-30. september. Arrangementet var i alle deler meget vellykket og behandlet en rekke sentrale br ansjespørsmål. bl. a omorganisering og navneforandring av foreningen og brødets plass i kostholdet. Nærmere omtale i neste nr. av Baker-Konditor.

NYE REGLER FOR TILSYNET MED BAKERES ARBEIDSTID

Nye regler for tilsynet med nattarbeide i bakeriene ble vedtatt i statsråd forleden. Hen sikten er først og fremst å påse at arbeidstiden i bakeriene overholdes.

Det er bestemt at Statens Arbeidstilsyn og de kommunale Arbeidstilsyn skal overholde tilsynet med at reglene i bakerilovens paragraf 2 og 3 blir overholdt. Tilsynet har adgang til å benytte sakkyndig bistand under inspeksjoner 4-raders Winkler

BOLLEMASKIN

FORSIDEN:

"Våre mestre mestrer alle oppgaver"

Klisjeen/matrise av forsidebildet til dette nr. av 8-K, lånes selvsagt ut til initiativrike medlemmer som vil rykke inn annonser med lignende tekst i dagspressen.

Kontakt: BKLiF's sekretariat.

W. B. SAMSON A/S

Gyldenløvesgt. 8 - Oslo 2 Tlf. 56 56 80

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10 186 - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80 - privat 56 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A / S, Brattørgt. 2 , Trondheim. Tlf. 28 649 - p ri vat 24 264.

Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co , Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt 70 , Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm , Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapefs ordfører : Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6 Tlf. kontor og privat 67 55 86.

venstre den svenske professor i ernæringsfysiologi, Stig Larsson , for tiden undervisende ved Universitetet i Odense, i samtale med BKLF's kontorsjef Heinz-Georg Windingstad

HBYANG BrOdformer

GJØR BAKINGEN LETTERE

*

Ingen s møri ng - slipper lett

* Lette o g solide - leng e r e levetid

* Min i malt vedlikehol d

HØY ANG brødformer er innven dig be l agt med PTFE- «V e rd e n s gl att este materiale ».

D e rfor er s møring unødvendig , m an får en f i n , j e vn s t e king , og bakverket tippes r ett u t når d e t er f e rdig

Intet henger ved eller brenner seg fast og v e dlik e h o ld et er mini ma lt.

Selv om f o rm e ne e r l e tt e så e r de m e get solide og h a r l ang levetid

H Ø YANG brødformer ka n om nødven d igom - t e flo n ise r es ved vår fabr ikk

P RØV HO YANG BROD FORMER -

SA SKAL DE SE HV OR LETT ALT GAR

Sn a kk m ed oss - e l l e r v åre sa l gs represent an t er - om uforbindt lig ti l b u d.

medJfflON

Dette er plastkassen De har ventet på!

Dette er en av de 3 nye typer

I ianuar 1970 kommer vi på markedet med 3 typer kasser for brød- og bakervarer

Vent derfor med å anskaffe kasser til De har sett våre nye typer som er konstruert i samarbeid med noen av bakerbransjens største foretagender.

ANå, i mellomtiden, sender vi Dem gjerne vår brosjyre som ,V viser de 3 typer illustrert med dimensjoner og data .