Tilbake til det opprinnelige kan også være produktutvikling
Vi b:il<ernå 1
EKfE KNEIPP/3R.ØJ) I etterJ)r. Kne.ipps
ori9in3/0fpsl<rilt.
Pl(ØVJ)Ell
Dr. Kneipp
I forrige nummer av B a kerKonditor h adde vi et intervju med konditormester Ørvar Helge se n , Trondheim. Hans « Bondebrød » er uten tvil blitt en suksess.
Kan « Kneippbrød » slik som det opprinnelig var tenkt av dr . Kneipp også bli en suksess?
Det ville være morsomt om noen ville prøve.
Vi h ar derfor , som den første av · en rekke produktutviklingsideer , fått tak i dr Kneipps opprinnelige oppskrift. Her er den :
KNEIPPS BRØD
1000 gr. vann , 1600 » samma lt hvete, 30 » s alt , 30 » gjær , 30 » dia sta ti sk bakehjelperne!.
l) Deigf øri n g.
1400 gr. mel,
1000 » vann, 30 » gjær,
2) Til settes:
200 gr. mel.
30 » salt , legges som fordeig ved 25 ° C. F å r ligge 3 timer
30 » diastati sk bakehjelperne!.
Deigen arbeides kraftig
Deigtemp 28 ° C.
3) Ligger % time .
4) Slåes opp.
Prøv ebak t av Bakerlaboratoriet ved Stat ens T ek n. Institutt.
Bak l O stk. den første dag Still dem ut i en kurv på disken med følgende plakat:
«VI BAKER NA EKTE KNEIPPBRØD ETTER DR. KNEIPPS ORIGINALOPPSKRIFT.PRØV D ET! »
Hva tror De vil skje med de l O brødene? Neste dag kan De jo forsøke å bake 20 og se hva som skjer med dem.
NYE LANGRULLER
FOR ALLE SORTER BRØD OG LOFF
UTLANGING INNTIL 50 CM .
TEFLONBELAGTE VALSER
PATENTERTE SPIRAL VALSER
SIDENE PÅ DET UFLATEDE DEIGSTYKKE BLIR
BRETTET INN FØR VIKLING
LETT OMSTILLBAR FOR FORSKJELLIGE DEIGVEKTER
MINIVECTOR
TRALLEOVN MED ROTERENDE TRALLER
Ovnen er utstyrt med automatisk oljefyr , men kan ellers leveres for elektr i skeller gass-oppvarmning .
Oljeforbruket på ovnen er pr. steketime ca 3,8 liter
Fronten på ovnen leveres i rustfritt stål , ellers er det kald- og varmvalsede stålplater.
Ovnen leveres med kaldtvanns-dampsystem.
Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet : tidsur for steketid - kontakttermometer - start-trykknapp for blåser inklusiv signallamper - lysbryter - steamventil - steam eksosvent i l.
Tr allene leveres for norske bakeriplater av vanlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater.
Akersgt. 1 - O slo 1. Tlf. 4212 -4 9 - 42 0 2 43
NOVEMBER 1968
INNHOLD
Side
Hva er gjort for å bedre tilgangen til faget? 308
Rekrutteringen i bakerfaget 309
Fra lærling til leder 311
Bedriftslederutdanningen 315
Kursusvirksomheten ved STI 316
Brødfaktas foredragsoppleg g 317
Oversikt over bakerimaskiner IX (319-322)
Det lille intervju 323
,, Vanskelige » lærlinger 326
Svensk studiebesøk 329
Systemet med feilfritt arbeide 332
BAKER · KONDITOR
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Opplæringen av nye folk til baker- og konditoryrkene er en sak som har krav på stor interesse. En ting er selve rekrutteringen, et annet hva de unge skal lære, og på hvilken måte de skal lære det. Verkstedopplæring, eller full skolemessig opplæring, det er spørsmålet - det ser ut til at en fullstendig opplæring gjennem toårig skolegang har mange tilhengere. Noen av våre verkstedsskoler har et ekstra annet skoleår, og det arbeides med å få igang en forsøksordning med 2-årig opplæring ved Oslo yrkesskole.
I dette nummer bringer vi en betraktning over rekrutteringen ved faglæreren for bakere ved Oslo yrkesskole, Finn Christensen, og en oversikt over arbeidet med å få i gang en forsøksordning som nevnt ved denne skole.
Men opplæringen bør ikke stanse med dette. Behovet for ledere ved de større bedrifter melder seg med stadig større tyngde eftersom de blir mere mekanisert og industripreget, og disse ledere må kunne og vite meget mer enn de fleste av de i og for seg meget dyktige praktikere som idag står som produksjonsledere. Det bør gå en kontinuerlig linje fra lærlingutdannelsen til de videregående studier for dem som ønsker å kvalifisere seg som ledere, men det er mye upløyet mark. Her finner vi noen svenske ideer som kaster inn et helt nytt synspunkt: Opplæringens første år bør gjøres felles for all næringsmiddelindustri med hovedvekten på de nødvendige almendannende fag. så kan man spesialisere seg i det annet skoleår. Dermed har man også fått et grunnlag for en senere, videregående utdannelse til ledere. Nu finnes det også andre, mere konvensjonelle syn på lederutdannelsen , og vi bringer også noen av disse.
Vi håper at det stoff vi i dette nummer bringer om opplæring og videreutdannelse kan gi opphav til meget diskusjon blant de interesserte. Kan denne diskusjonen også hjelpe til å gi saken et puff fremover , ville det glede oss meget.
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk Institutt - Oslo Dep. Tlf. 20 45 50
Annonser og abonnement: St. Olavsgc. 28. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og ansvarlig utgiver:
Heinz-Georg Winding stad Telefon privat 26 92 36
NR. 11 - 1968
'JvtJa er <Jjt}-F-t
h.etbe til[J«n<Jen til /«<Jet?
Store forventninger har knyttet seg til vår nyeste yrkesskole for bakere og konditorer, som ble satt i gang i høst i Oslo yrkesskoles lokaler. Her er i et nybygg innredet verksteder i toppklasse for bakere og konditorer , hvor det ikke er spart på noe for å få det beste og mest moderne utstyr . Det er knapt noen annen av våre yrkesskoler som kan mønstre et slikt oppbud av maskiner, alt er lagt til rette for en førsteklasses undervisning, det var bare søkningen som sviktet. Nu er det nok ikke like galt over alt i landet, de fleste av de andre yrkesskoler med baker /konditorklasser melder om bra søkning, enkelte har endog kunnet velge blant søkerne. Men i alle fall, rekrutteringen til fagene er noe som må følges nøye, så meget mer som gjennomsnittsalderen for svenner er temmelig høy, og tilgangen har i en årrekke ikke kunnet følge opp med den sterke avgang som vi innen kort tid må regne med.
Oslo Baker- Konditorlaug har da også vært oppmerksom på at noe måtte gjøres. Den I 9. juni var laugets medlemmer innbudt til en omvisning på Oslo yrkesskole, og den følgende dag hadde lauget innbudt til et utvidet møte hvor man skulle diskutere tilgangen til fagene , og mulighetene for å få istand en fullstendig utdannelse av bakersvenner ved skolen
Deltakere i konferansen var : Oldermannen i OBKL, bakermester Per Samson , baker- og konditormester Halvor Brun (møteleder) , rektor Klaus Torgård , Oslo
Yrkesskole, ekspedisjonssjef Tronsmo, Kirke- og Undervisningsdepartementet, byråsjef Mortensen, Lærlingerådet , direktør Høstmark, NHIF, lærere ved Yrkesskolen konditormester Odd Brustad og bakermester Finn Christensen, formann i Oslo Baker- og Konditorforening Odd Hiibenbecker , bakermester Wilhelm Clausen, STI, formann i BKLF og medlem av Riksyrkesutvalget bakermester Bjarne Landvik , medlemmer av Y rkesutvalgene : Baker- og konditormester Kaare Nordby, konditormester Willy Bernt Samson, konditor Gunnar Nordvold , baker Thor Evensen, samt sekretær i Oslo Baker- og Konditorlaug, H G. Windingstad. Redaktør Opstad fra NHIF hadde meldt forfall.
Møtet ble åpnet av Oslo-laugets oldermann, Per Samson, og så overtok møtelederen Halvor Brun, som resumerte diskusjonsgrunnlaget, nemlig bedring av tilgangen til skolen, og spørsmålet om full opplæring ved skolen, slik at 2 års skolegang skulle svare til 3 års læretid i bedriften.
Rektor Torgård mente at den beste løsning ville være en veksel v irkning mellom skole og praktisk arbeide, men det var best om elevene kunne avslutte skolegangen før de gikk ut i arbeidslivet for al v or. Ekspedisjonssjef Tronsmo sa at det ikke var noe i veien for å ta opp en forsøksordning med 2-årig skole , men dette måtte sees på landsbasis og krevet støtt<'. fra organisasjonene Riksyrkesutvalgene ville bli forespurt.
Bj. Landvik trodde at en utdannelsestid på 2 år ville være tilstrekkelig, hvis verksted og lærerkrefter på yrkesskolene var gode nok - hans eneste betenkelighet v ar at tempoet i et vanlig bakeri var langt mer oppdrevet enn det skolen kunne prestere Uansett , så ville BKLF støtte bestrebelsene for å få en tilfredsstillende løsning Torgård fremholdt at lønnen måtte være den samme enten man hadde læretid eller gikk på yrkesskole. Det var ikke nødvendig å frykte noen overproduksjon av elever.
Kaare Nordby hadde hatt gode erfaringer med yrkesskole-utdannelsen hva faglig dyktighet angikk, folk med en slik utdannelse representerte også muligheten for å gi gode første-svenner i bakeriene.
Samson viste til at skoleferiene var lange. De elever som ville, måtte kunne arbeide noen uker i bakeriverksteder for å få litt praksis og gjøre seg kjent med tempoet i yrket.
Brun mente at verkstedopplæringen var altfor mye preget av produksjon - med gode lærerkrefter kunne skoleelevene sikkert få fullverdig bakerutdannelse på to år.
Clausen foreslo skoleutdannelsen med det første skoleår felles , mens det annet år kunne være linjedelt for bakere og konditorer.
H iibenbecker var interessert i om elevene kunne få studielån noe han mente ville bedre tilgangen til skolene. På spørsmål fra Samson om alle elever kunne få
lønn og stipendier, svarte ekspedisjonssjef Tronsmo bekreftende.
Brun mente at Departementet nu hadde utspillet : Når tiden var inne , ville Oslo Baker- og Konditorlaug innkalle til en ny konferanse om PR-spørsmål i forbindelse med rekrutteringen Her ville også NHIF komme sterkt inn.
Ifølge Tronsmo må spørsmålet om den toårige skole først gjennom Arbeidsutvalget i Yrkesopplæringsrådet , og så forelegges for Kongen ifølge forsøksloven. Hvis det var så at organisasjonene ønsket en 2-årig svenneutdannelse på linje med opplæring i bedriftene skulle det ikke stå på Departementet.
Som neste skritt saken gjengir vi følgende :
YRKESOPPLÆRINGEN
OBKL har 5/ 9 68 tilskrevet BKLF således:
« Det vise s til tidligere oversendt referat fra møte 20. juni 1968 angående spørsmål om Y rkesopplæring i Oslo.
OBKL's styre har i møte den 2/ 9. vedtatt å anmode Landsforeningen om å tilskrive Kirke- og Undervisningsdepartementet vedrørende mulighetene for, som en prøveordning , å få gjennomført 2-årig yrkesskoleopplæring sidestilt med 3-årig opplæring i bedriftene. Ifølge uttalelse fra Departementets representant , må dette spørsm å l sees på landsbasis , men vi anmoder om at den gjennomføres som en prøveordning for Oslo Yrkesskole med virkning fra skoleåret 1969/70.
Til orientering kan meddeles at NHIF ved redaktør Opstad er koblet inn p å saken for å gi den nødvendige omtale og PR.
Vi imøteser BKLF's svar .»
Rekrutteringen i baker/aget
Tilgangen på nye svenner i bakerfaget har lenge vært sørgelig liten Årsakene til dette er mange og ligger delvis langt tilbake i tiden. Først var det krigen og rasjoneringen som stoppet utviklingen i flere år. Siden kom en periode da vårt fag ble liggende etter lønnsmessig slik at det fristet f å til å begynne. Endelig fikk vi mange nye bestemmelser om lærlingers arbeidstid , skoleplikt, lønn under sykdom osv som gjorde at mange mestere ikke var stemt for å ta inn lærlinger
I dag er forholdet at mange nok gjerne vil ha læregutter, men de får ingen til tross for at arbeidsforholdene i bakeriene er radikalt forandret de senere år, og lønningene ligger på høyde med andre fag.
Hvorfor er da tilgangen fremdeles så dårlig? Jeg tror årsaken er en endret mentalitet hos ungdommen, en mentalitet som igjen er en følge av den stigende levestandard.
Ungdommen går lengre på skole, og de går på bedre skoler enn vi gjorde og er derfor mer innstillet på å fortsette skolegangen . Selvfølgelig er det mange «skoletrette » , men de begynner ikke i en lære hvor de får liten lønn og dessuten straks blir sendt på lærlingeskole. De begynner som hjelpemann på bil eller et lager hvor de tjener ganske godt uten noen fagopplæring
Hen v endelsen ble behandlet av BKLF's styre , som ga den sin tilslutning. Landsforeningen ekspederte så saken til Departementet i brev av 25. september, og man avventer nu Departementets svar
Vi må derfor ta sikte på å få tak i de som er motivert for en opplæring . Men disse er ikke interessert i å sjaue med det enkleste rutinearbeid som de ikke har følelsen av å lære noe av Alternativet blir da å legge opplæringen til yrkesskolene. Det er blitt vanlig i mange fag at elevene går på skolen til den dag de er utlært, eventuelt med en praktikanttid før eller innimellom skolegangen Hvorfor skulle ikke det la s eg gjøre i bakerfaget?
Alle som har hatt lærlinger vet at de kunne ha l æ rt alt mye fortere og bedre om noen hadde hatt tid til å ta seg av dem. Det er forståelig og naturlig at hensynet til produksjonen kommer først i et travelt verksted. Dessuten blir det på grunn av spesialisering og automatisering færre og færre bakerier som er egnet som lærebedrifter.
Ved en skole blir forholdet et helt annet. Der kommer hensynet til undervisningen først . Selv om skolen driver produksjon ( og de,t bør den gjøre), vil ikke kravet om effektivitet bli så stort at man ser bort fra de pedagogiske hensyn. Lærerne vil bli valgt ut med henblikk på at de egner seg til å undervise, og de vil få anledning til å skaffe seg innsikt og erfaring i nettopp det å meddele kunnskaper til andre.
Det er min sikre overbevisning at det ikke er vanskelig å føre lærlinger frem til svenneprøve på 2 år ved en yrkesskole som arbeider skikkelig . Den gamle ordning kan gjerne bibeholdes, men av praktiske og pedagogiske grunner bør lærlingskolen legges noe om . Det er jo de samme lærere som underviser i
Hydraulisk hev- og tippanordning
for alle grytetyper og størrelser, med eller uten deigsilo.
• For forskjellige takhøyder
• Tar liten plass
• Enkel betjening {kommandopult)
• Tippes i ønsket høyde
• Tippingen kan stoppes i alle stillinger
• Godkjent av arbeidstilsynet
• Standard utførelse (konstruksjonen tilpasses de stedlige forhold)
Frigjør arbeidskraft
Rimelig pris
Tippanordning for tipping fra deiggalleri (uten hevanordning) leveres også.
En rekke anlegg i drift i norske bakerier.
Send oss Deres /ore spørsel!
ENEFORHANDLER
Gryten ferdig til he v og tipp i maskinen.
Gryten tippes
Gryten i toppstilling
Fra lærling til leder
Noen svenske synspunkter
I nummer 8 av vår svenske kollega « BRØD » finnes en meg e t leseverdig artikkel med tite! « Dag s nu att Jara om? » . Den begynner med et sitat fra en tidsskriftartikkel fra 1961 : «Morgendagen s store industribakerier stiller særskilte krav til arbeidere som må være høyt kvalifisert og spesialisert p å s in del av håndteringen . De bør ha en teoretisk grunnutdannel s e i baking, både h v a ang å r r åv arer og hele ba ke pro s e s sen » S å konstateres at t il tro ss for at syv å r er g å tt, s å er disse « morgendagens bakere » fremdeles en eksklusiv minoritet, hvis man hertil regner folk som har fått en a ks eptabel teoretisk grunnutdannel-
b å de yrkes - og lærlingskoler og det ville derfor være ønskelig om lærerne fikk anledning til å legg e opp planer som kunne samkjøre de to skoleslag mest mulig effektivt.
Imidlertid håper jeg at hovedordningen for fremt iden vil bli 2årig yrkesskole , muligens med 6 må neders praksis i bedrift som krav for fullstendig status som faglært Dette vil gi oss både fler e og bedre svenner. La g å med at det kan bli et sjokk for enkelte å komme ut i praksis når de h ar g å tt p å s kole bestandig , men y rkesskolene kan ta også det med i planene , s lik at sjokket blir bet ydelig mindre for en baker enn for eksempel en nyutdannet jurist eller ingeniør
Finn Christensen.
se Ettersom formenn og arbeidsle dere i de fleste tilfeller rekruttere s fra arbeidersiden , er mulighetene for slik utdannelse gjerne sm å . I Sverige har man fastslått at 90 % av arbeidslederne er uttatt ved direkte opprykk, og 50 % av disse har ingen videre utdannel s e etter avsluttet folkeskole ( utenom læretiden) . Av de øvrig e har de fleste bare gjennomgått kortere korrespondansekurser, men 78 '/4 har ikke fått noen v idereutdannelse i forbindelse med at de ble arbeidsledere. Ikke desto mindre gjør de meget godt arbeide , men den manglende utdannelse fremmer ikke den høye effektivitet som er nødvendig nu til dags
I S v erige , som hos o s s , er gjennomsnittsalderen for bakersvenner høy , og tilgangen til faget ansees utilstrekkelig En å r s ak til dette menes å være at man ikke kan by en tidsmessig yrkesutdannelse , den er ikke konkurransedyktig overfor annen utdannelse. G å r man inn på en yrkes s kole har man truffet sitt valg i meget ung alder, velger man andre skoler kan man gjøre sitt valg s enere , hvilket mange ungdommer ( og deres foreldre) foretrekker.
Selv der hvor yrkesskolen er t oårig kan man ikke regne med en senere videregående utdannel s e. rett og slett fordi en slik muligh e t ikke foreligger , men det er all grunn på å satse p å en slik videreutdannelse , om man vil s ikre seg « morgendagens b a kere » .
For et større bakeriforetagende er det forholdsvis lett å vurdere
lønnsomheten ved å investere i maskiner eller bygninger , men en investering i utdannelse er meget vanskeligere å vurdere. Man kan regne med at en velutdannet person sørger for bedre materialhåndtering, mindre reparasjoner, bedre utnyttelse av arbeidskraften , og bedre evne til å møte omskiftelser i konjunkturer , arbeidsmarkeder og produksjonsforhold , hvilket a ltså bedriften har igjen for å inve s tere i utdannelsen. Den som er blitt utdannet vil føle seg på sikrere grunn og ha øket personlig trygghet. Ifølge amerikanske undersøkelser har det også vist seg at investeringer i utdannelse og forskning er tre ganger så lønnsomme som investering i realkapital. En effektiv opplæring av den alminnelige arbeidskraft skal være en og en halv gang s å lønnsom som andre kapitalinvesteringer
Den svenske yrkesnemnd for bakerier og konditorier har hevdet at morgendagens bakere behøver mere teoretiske kunnskaper enn før , og de svenske yrkesskoler ( og de norske med) omfatter ikke s å rent lite teori. Det finnes nok tradisjonsbundne yrkesmenn som er lite interessert i utdannelse, som mener at der er for meget teori i skolene , og at det eneste det kommer an på er praktisk opplæring , men de siste års svenske erfaringer har gitt sterke argumenter for den skolemessige utdannelse.
Om nu yrkesskolen gjøres toårig , så gjenstår tilpasningen a v elevene til praksis , og her må det stilles st ø rre krav til bedriftene enn før Uansett hva slags bedrift de unge kommer inn i, så må det sørges for at de får arbeide i de forskjellige avdelinger etter en oppsatt plan , og ikke bli st ående med platepussing og annet interessedrepende arbeide. De må få sette seg inn i alle sider ved sitt fag • (Forts. neste side)
Nu er det jo ikke alle lærlinger som har anledning til å gå yrkess kolen , men de som går veien via verks tedopplæring må få adgang til den teoretiske opplæring de ikke kan få på arbeidsplassen Dette kan skje f. eks. ved å konsentrere den i kortvarige internatkurser ved noen av de eksisterende yrkesskoler. Arbeidsgiveren må da gi lærlingen fri til å delta i disse kurser og betale ham lønn under denne tid Det regnes med tre teoretiske kurser a 8 uker , hvi s man skal kunne vinne med yrkesskolens teoripensum. For konditorer bør utdannelsen dessuten avsluttes med 20 ukers kursus i avansert konditorproduksjon mot en tilsvarende avkortning av den vanlige verks tedopplæring Et s likt opplegg vil bli kostbart, men i Sverige regnes med betydelige offentlige tilskudd til en slik plan
Men så kommer det virkelig radikale, en omformning av yrkessko len i en retning som må sies å være helt ny. Man tar utgangspunkt i dette at ungdommer i sekstenårsalderen ofte kvier seg for å binde seg til et bestemt yrke som de på dette tidspunkt ikke kan vite noe større om. Følgelig vi l man gjøre det første året til et studium hvor man konsentrerer seg om de almendannende fag, såsom svensk, regning, naturfag, og så i de senere år snevrer inn feltet i retning mot bestemte yrker. Man mener
at forandringene i samfunnsstrukturen bevirker at a lle har bruk for en almen orientering , og alt etter det første skoleår skulle man ha kunnskaper nok til å ta på seg visse oppgaver innen et yrkesområde. I tillegg til en kjerne av obligatoriske fag skal elevene ha anledning til etter valg å ta opp en del andre, mens de som har notoriske vanskeligheter med å mestre enkelte fag skal få slippe dem. Kunnskap om ar beidslivets vi lkår og forhold må det dog legges vekt på.
Det mest interessante er tanken om en «b lokkutdannel se». Den yrkesmessige siden av sko leplanen bør derfor i det første år gjøres så bred som mulig - man har tenkt seg å samle undervisningen i alle næringsmiddelfag til en blokk, som altså skulle være felles for bakere, konditorer, bryggerifolk, pølsemakere, sjokoladearbeidere, samt personale for storkjøkkener og restauranter. I det annet år følger så en målrettet utdannelse for de enkelte yrker.
På toppen av yrkesskoleopplæringen vi l man opprette en videreutdannelse til ledende funksjoner innen de enkelte grener av arbeidslivet , beregnet på dem som har passert yrkesskolen og skaffet seg en viss praksis, man har tenkt å kalle denne skoletype for en «yrkesfagsko le » I l øpet av ett
Ørsta Eskefabrikk ¾
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialitet: ESKER og BRETT til bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, omg levering
år skulle da f. eks en baker kunne kvalifisere seg for en leder sti lli ng Videre er der allerede i Sverige planlagt en ettårig næringsmiddelskole for folk som har et forutgående kjemistudium, til utdannel se av ledere p å et høyere plan enn yrkesfagskolens. På denne måten skulle det være mulig å tilføre også bakerinæringen nødvendig lederpersonale på de forskjellige nivåe r .
Tanken om et felles første læreår for all næringsmiddelindustri synes å ha meget for seg. Der er så mange fag som er felles, og som behøves idag, la oss si norsk , noe engelsk, regning. samfunnslære ( om arbeidslivets funk sjoner) kjemi , fysikk , som godt kan være felles for større grupper. Fo r elevene vil dette bli et modningsår, og ved samtidig å gi et lite innblikk i hva de forskjellige næringsmiddelfag omfatter, vil valget av yrke bli lettere. Det er ikke så få med baker- eller konditorutdannelse som driver vekk fra yrkene og blir for eksempel stuerter, men med en slik orienterende felles grunnopplæring kan det godt tenkes at noen går den omvendte vei, at en del ungdom får lyst og interesse for baker- eller konditorfaget. Vi tror tanken er verd å overveie også hos oss.
Red
Leif Larsen: KORN-MEL-BRØD Kai Nyquist: DEN SØTE KUNST kjøpes av
BKLF's SEKRETARIAT Kan De hjelpe oss?
Aluminium former
for bakerier og konditorier
En ypperlig emballasie ved butikksalg
450 R STEK - FRYS og SELG i samme emballasje
Bakverket stekes direkte i ferdigemballasjen. Unngå skraping av plater og reemballering. Behold smakstoffene. Oppnå kortere steketid og lang holdbarhet.
425 R
R GFK
Aluminiumformer er ypperlig egnet ved frysing og kjøling av kaker. Lang holdbarhet muliggjør god utnyttelse av stille perioder.
Husmoren får alltid ferske kaker, fordi hun selv kan varme opp bakverket i de delikate al uminiumformene før bruk.
Bedriftslede rut danning
innenfor baker- og konditorfaget
Av faglærer Leif Christiansen
Vi vet at kravene til skolert arbeidskraft stadig stiger. Den tekniske utvikling fører med seg en stadig større investering av kapital både i håndverk og industri. En stadig større del av håndverksbedriftene er i ferd med å bli industrialisert.
I den industrialiserte sektor, såvel som innenfor den mere håndverkspregede del av vårt næringsliv finnes det i dag et stort behov for velkvalifisert arbeidskraft.
Det gjelder de fleste kategorier innenfor bedriftslivet.
Innenfor baker- og konditorbransjen hvor det er investert enorme beløp, vil det i større utstrekning enn tidligere være behov for fagfolk med større utdanning.
Mange bedrifter har selvsagt dyktige ledere, dyktige fagfolk. som har brukt et langt liv for å få de kvalitative lederegenskaper de måtte ha .
Men jeg mener -. og jeg er blitt ytterligere bestyrket i min oppfatning, etter samtaler med en hel rekke fremstående fagfolk innenfor baker- og konditorbransjen, gjennom de siste år, at bransjen har større behov for skolert arbeidskraft enn tidligere, og da særlig behov for ledere.
På en sammenkomst, for yrkeslærere i baker- og konditorfaget, i Oslo, august 1965 , arrangert av Brødfakta, med direktør Agnalt som vert , tilstede var også dr. Schulerud, Clausen fra S.T. I..
samt noen av landsforeningens medlemmer, var det med bransjens behov som bakgrunn , at jeg foreslo en opplæring av bedriftsledere innenfor baker- og konditorbransjen.
I en så omfattende opplæringsplan bør selvsagt hvert fags innhold utarbeides i detalj.
Jeg skal i denne forbindelse ikke berøre dette noe særlig, da det vil føre for langt.
En slik opplæring kan selvsagt legges til Statens teknologiske institutt, men det er ikke nok.
Vi må ta i bruk yrkesskolene, som vi har spredt over hele landet .
En slik skolevirksomhet som er tenkt, er så omfattende at den ikke vil kunne holdes hvert år på de steder som har yrkesskoler som ligger sentralt til for slik virksomhet.
Slike kurser bør kunne holdes når det viser seg å være behov for dem i de forskjellige deler av landet vårt.
Plankomiteen for yrkesskolene av 1958 ga i sin innstilling støtet til forsøksvirksomhet med undervisning for Tekniske assistenter ved yrkesskolene
Skal vi få en solid undervisningsramme for opplæringen for bedriftsledere innenfor våre fag , bør vi prøve å innordne oss så godt som mulig under opplegget for Tekniske assistenter. Forutsetningen er selvsagt at vi legger mest vekt på de fag som tjener bransjen best.
Vi vil her lettere kunne få undervisning, selv om elevtallet er lite Sammen med andre nærings grupper vil man kunne få felles undervisning i fag som alle grupper har, f. eks. norsk , samfunnsfag, regning, delvis kjemi , bedriftsorganisasjon m. fl .
De mere spesielle fag vil selvsagt kreve spesiallærere.
Betingelsene for å gjennomgå en slik opplæring bør være gjennomgått den treårige lærlingeskole , videre bestått 4. klasse s lærlingeskoles eksamen , eller me sterpapirer i et av våre fag.
Motivering for å søke videreutdanning for folk innen våre fag. bør være mulighet for å få lederstillinger innen bedriftene med vesentlig høyere lønn
Økonomisk støtte til skolegangen, og systematisk påvirkning fra bedrifter og de organisasjoner som allerede eksisterer innen vår faggruppe.
Timetallet for et slikt omfattende kurs, mener jeg bør følge timetallet for Tekniske assistenter, som er 1280 timer fordelt over 2 årmed 640 timer pr. år.
Det ville være naturlig med 40 ukers undervisning pr. år. Timene bør fordeles med 2 kvelder pr. uke a 4 timer, samt l dag i uken a 8 timer.
Alternativt 4 kvelders undervisning a 4 timer pr. uke.
Mitt forslag til time og fagkrets kan selvsagt justeres etter det reelle behov der måtte finnes.
Forslag til time- og fagfordeling : Ekskursjoner til institusjoner m. m. 20 timer
Norsk og samfunnslære 80 »
Matematikk og regning 60 »
Bedriftsøkonomi , bokføring, kalkulasjon , innføring i bidragsmetoden 180 »
Dekorasjonsteknikk , vindusdekorasjon , reklametiltak 200 » Engelsk, både skriftlig og muntlig . ...... . 100 »
Tysk, både skriftlig og muntlig 100 »
Denne artikkelen fra hr. Christiansen , som har lang erfaring som faglærer for bakere og konditorer i en yrkesskole , er dessverre blitt liggende nokså lenge på redaksjonens skrivebord. Grunnen er at vi har ønsket å se lederopplæringen alternati v t kombinert med den bedriftslederskole som er i gang ved Statens teknologiske institutt , men det har her v ært mange ting å o v erveie En av disse , og noe som må veie tungt , er at de som vil søke videregående utdannelse er folk som har vært ute i praksis noen år, de fleste har familie og er avhengige av sin arbeidsinntekt. Det er ikke lett for dem å bryte over tvert for å gå mesteparten av ett år på skole. Det gjelder å finnne mer elastiske ordninger, f. eks. ved at undervisningen i de mer almene fag kunne ordne s v ed korrespondansekurser , eller ved samarbeide med stedlige handelsskoler , eventuelt som ettermiddagskurser. Så kunne man supplere med korte , konsentrerte kurser ved Teknologisk institutt. eller man kunne trekke inn yrkesskolene, som hr. Christiansen foreslår
Fagkrets og timetall for de enkelte fag er noe som må utredes nærmere. Det er neppe noe som
Program for kursusvirksomheten ved Bakerlaboratoriet
På grunn av bakerme s ter Clausens sykdom måtte de kurser som var annonsert i høst utsettes , men vi bringer nu en oversikt over de kurser som er satt opp i januar:
Baking a v småbr ø d m. v. med kj ø ling og fry s ing den 13. og 14 januar. Her gjennomgås bakingen av forskjellig slags småbakverk og finvarer med bearbeiding av deigene i moderne maskiner , overnatting i antiraskerom, og de hensyn som må tas ved innfrysin g av forskjellige produkter . Prisen for dette kursus er kr 75 , - pr deltaker.
Formkaker og andre kaker den 15., 16. og 17. januar Her gjennomgås baking av aktuelle kaketyper, supplert med demonstrasjon av ferdige produkter, kalkyler . pakking i forskjellige materialer og betingelsene for fremstilling av holdbare produkter . Ferdigblandinger og bruk av halvfabrikata blir vist. Pris pr deltaker kr 100
Mod erne deigf øringsteknikk den 27 ., 28. og 29. januar. For første gang tas produksjon av deiger opp som spesielt emne med bruk av de nyeste prinsipper for utvikling av deigene ved tilpasset
en enkelt mann kan påta seg men lot det seg ikke gjøre å sette ned et utvalg av interesserte som kunne gjennomarbeide hele saken og komme med et forslag ?
Spørsmålet om en lederutdannelse bør ordnes, og ordnes snart , så meget er sikkert.
Red.
elting. Bakerlaboratoriet disponerer over tre eltemaskiner med forskjellig elteeffekt og energiforbruk , og dessuten håper v i å kunne få demonstrere en ultra-høyenergieiter av engelsk fabrikat med sakkyndig demonstratør . Man vil gjennomgå forutsetningene for å behandle deigene så de blir oppslagsferdige uten eller med ganske kort liggetid , dessuten blir gjennomgått forskjellige systemer for hev legging , ogs å natthev og 2-døgnssur, og dess • uten spesialhev for grove brødsorter , som sikrer god bløting a v det sammalte mel som brukes. Det blir anledning til å sammenligne brød av deiger eltet med de forskjellige maskiner. - Prisen for dette kursus er kr. 120.
Deltakerantallet til de enkelte kurser er begrenset, men hvis søkningen gjør det forsvarlig, kan de aktuelle kurser gjentas i februar
Videre planlegges et treningskursus i bruk av kjevlemaskiner hvor deltakerne får lære seg til å beherske tre meget brukte modeller av slike maskiner til kjevling av wienerdeig, butterdeig mørdeig m. v. , med av baking av produktene direkte og med overnatting i kjølerom Prisen for dette kursus er kr 75 , -. Det tenkes holdt i mars, og det nøyaktige tidspunkt vil bli fastsatt senere.
Det er en fordel at interesserte så snart som mulig melder seg ved henvendelse til Bakerlaboratoriet, Statens teknologiske institutt, Oslo Dep. Søknadsskjemaer vil da bli tilsendt.
I 1967 hadde et utvalg med representanter for Statens kornforretning, møllere, bakere" leverandører samt Bakerlaboratoriet i samarbeide med Brødfakta utarbeidet et foredrag om kvalitet og kvalitetskontroll. Til grunn lå et konsept som var utarbeidet ved Bakerlaboratoriet, dette ble gjennomgått og supplert av utvalget, og deretter ble satt opp en rekke lysbilleder , i alt ca. 125, i samarbeide med reklamekonsulent Lindeberg. Foredraget gjennomgår i store trekk råvarene, fortrinnsvis mel og gjær, det behandler deigføring og bakemetoder og omtaler de «fallgruber» som kan opptre underveis, med forklaringer på hvorfor tingene faller riktig eller galt ut. Det vises også eksempler på brødfeil, hvordan de oppstår og hvordan de kan rettes , man ser litt på emballasjematerialene, foredraget tar i sin helhet
Brødfaktas
foredragsopplegg om kvalitet og kvalitetskontroll
sikte på å gi en kort oversikt over hele bakeprosessen i den hensikt å hjelpe bakerne til å holde høy og jevn kvalitet på sine produkter.
Meningen er etter hvert å gjøre foredraget , som er inntalt på lydbånd, kjent for alle landets bakere, mestere som svenner. Direktør Agnalt har påtatt seg det store arbeide å gjennomføre denne oppgaven ved å reise rundt og holde foredr ag et i de lokale laug . Han sørger da alltid for å få med seg k va lifiserte fagfolk som kan svare på de spørsmål av teknisk
BAKERI - KONDITORI
på godt sted ønskes kjøpt eller leid. Er også interessert i samarbeide for senere overtakelse.
Bill. mrk. «Fremtid for fagmann» til Baker-Konditor's eksp.
BAKERIUTSTYR TIL SALGS
Elektra bakerovn 3 X 16 plater, med snertvarme
-»- -»- 2 X 12 plater
Halvorsen dampkjel 20 kW, 250 I., NY Eberhardt eltemaskin 200 kg, gammel type
Henvendel 1se: A. Hamstad, Namsos, Tlf. 72048
art som alltid vil bli stilt. Det har vært møllekjemikere, representanter for leverandører, kvalifiserte bakere, eller Bakerlaboratoriets leder. Sistnevnte, som også er redaktør for Baker og Konditor, har ved disse sammenkomster hatt gleden av å treffe mange interesserte fagfolk , og har et meget godt inntrykk av hva det betyr at kolleger og andre interesserte kan møtes og utveksle sine synspunkter og erfaringer - vi tror vi alle har meget å lære av hverandre.
(Fortsettelse neste side)
TIL SALGS:
stk. elektrisk bakerovn 2 X 9 pl. stk. eltemaskin 90 I.
stk. piskemaskin 20 I.
stk. avbrekningsmaskin (30 deler) stk. steamkjel I 00 I. for fyring.
Henv. til Egil Kvale, 5658 Årland Samnanger
SELGES
stk. Reinskou, 32 I. piskemaskin, med 2 stk. stålkjeler, ris - grind og stålarm - mandel- og kjøttkvern
stk. smultringkoker og stanse
stk. Rocket saftkjøler
Alt er i full stand.
Kr. 1900,» 550,)) 750,Prisene forståes levert Holmestrand.
Ivar Schau eftf. A/ S, Holmestrand, tlf. 51298
Begynnelsen ble gjort i NordNorge siste vinter Interessen var meget stor , det var folk som hadde reist hundre kilometer og mer for å komme med, og etter de uttalelser vi har hørt var det stor tilfredshet med tiltaket Vi kan tenke oss at denne tre ukers turne har vært ganske anstrengende for direktør Agnalt og laboratorie s jef Erstad som var hans ledsager p å denne turen , men vi tror også at interessen ga god lønn for innsatsen.
For å gi et inntrykk av det videre opplegg, er det nok å referere høstens turneprogram : I september Østfold-byene Moss, Halden , Sarpsborg , Fredrikstad , videre e t mø te med salgspersonalet på Bjølsen Valsemølle ( etter ønske fra møllen) , Kristiansand , Drammen , Oslo , og Vestfold-byene Larvik , Sandefjord, Tønsberg , mens Hor-
ten kommer senere På listen for oktober stod Trondheim, Lillehammer , Bergen, Arendal , Stavanger , Kristiansund. Ålesund og Molde , i november Hamar og Haugesund. Vi tør ikke innestå for at listen er komplett, og heller ikke kan vi si hva som ennu måtte gjenstå , men det vi har omtalt viser i alle fall størrelsen a v innsatsen.
Interessen har stort sett vær t upåklagelig. Som rimelig er , kan fremmøtet ha vært noe forskjellig, og det kan ha gått litt tregt med å få diskusjonen i gang , men for det meste har man kunnet glede seg over en stor tilhørerskare, og meningsutvekslingen har vært så livlig at man sikkert kunne fortsatt over kaffekoppen til langt på natt , hvis det ikke var fordi de bakende morgenfugler måtte få den høyt tiltrengte nattesøvn.
Al DA næringsmiddelutstilling i Madrid
AIDA står for en internasjonal sammenslutning på næringsmiddelområdet. Den arrangerer internasjonale kongresser, kombinert med omfattende utstillinger innen næringsmiddelbransjen. Neste års utstilling er lagt til Madrid i tiden 28 juni til 13. juli For den som har lyst på en Spania-tur på denne tid, kan utstillingen sikkert anbefales Det er det spanske flyselskap IBERIA som er oppnevnt som offisielt flyselskap for arrangementene her i Norge er det reisebyrået Ths Cook & Son, Stortingsgt. 26, Oslo 1, som tar seg av sakene Der er daglig forbindelse med Madrid via Brussel med avgang fra København kl. 14 .45 , ankomst Madrid kl. 19.00 Retur kl. 9.45 , ankomst København kl. 13.45 Fra
Oslo går korresponderende fly kl. 12.50, og returfly fra København kommer til Oslo kl. 16.10. Brosjyrer fra AIDA kongress og utstilling kan skaffes fra reisebyrået.
For dem som ikke kan spansk , opplyses at der i Madrid vil være informasjonsstand både på flyplassen , i kongresshallen og messehallen Her tales engelsk , tysk og fransk.
Turistklasse t/ r Madrid med fly koster kr. 1915 ,-, tar man en 6/ 30 dagers turistreise, dvs at man må være ute i minst 6 dager og høyst 30 , er prisen kr. 1614,-. Der gi s ikke familiemodera s jon , men flybilletten inkluderer ( for turistreis en) innkvartering 6 netter p å førsteklasses hotell med frokost. Dette er basert på dobbeltværelse , for enkeltrom kommer tillegg
Noe som særlig har gledet Bakerlaboratoriets leder ved de møter han har deltatt i , er innbydelser han har fått til å se på bakerier i forbindelse med besøket. Det har vært velordnede og godt ledede bedrifter hvor varene har vært av god kvalitet , som det har vært en fornøyelse å se Kan hende har de ligget over gjennomsnittet , det er ikke mer enn menneskelig om man ikke er så lysten på å vis e frem de mindre velordnede bedrifter Men dette mener vi er en falsk sjenanse Hvis man er syk, må man legge sine svakheter frem for legen , og hvis man trenger et faglig råd , skal man ikke sjenere seg for å be om det På møtene har det da også flere ganger gledet oss å få forespørsler på tomannshånd , hvor v i har kunnet svare på et spørsmål. formidle en kontakt, eller skaffe henvisning til et firma som er spesialisert p å løsning av visse problemer. Vi tør også si at interessen blant bakere for å søke råd på Bakerlaboratoriet har vist en gledelig økning etter disse kontaktmøtene det er jo en av laboratoriets viktigste oppgaver å gi veiledning der hvor det trenges . Det foredrag som er fremført er ganske omfattende , og det ville være ugjørlig å huske og merke seg alt som blir omtalt i løpet av de fem kvarter det varer. Derfor er det utmerket at Brødfakta har fått foredraget stensilert og deler det ut til samtlige møtedeltakere til senere selvstudium Meget a v stoffet måtte nødvendigvis omtales nokså kortfattet, men hvis det skulle være emner som man ville ha mere dyptgående behandlet kan det utarbeides detaljerte foredrag om slike utvalgte ting . Disse kunne tas opp som program for faglige møter i laugene , og vi regner sikkert med at egnede foredragsholdere vil kunne skaffes
OVERSIKT OVER BAKERIMASKINER (9)
WINKLER LANGRULLERE
Fabrikant: Fr. Winkler K. G., Vest-Tyskland
Forhandler: Winkler Norsk A / S, Schweigårdsgt. 72, Oslo. Tlf. 67 98 24.
FIX LR I:
Langruller for rug- og hvetedeiger. Maskinen leveres med drevne sentreringsvalser for innføring av deigstykkene i maskinen. Den har flattrykkingsvalser, sammenrullingsanordning og trykkbrett. Deigemnene kan etter ønske langrulles med eller uten verk Maskinen kan leveres med 60 eller 70 cm båndbredde. Videre kan den leveres med verkkontroll for automatisk avsetning av de ferdige brødemnene.
Kapasitet : ca. 2.500 stk. pr. time.
Deigvekter : 250-1.500 gr pr. stk.
Dimensjoner: lengde ca 2,5 m, bredde henholdsvis ca. 80 og 90 cm.
MINI-FIX:
En langrullemaskin for rug- og hvetedeiger som egner seg spesielt for mindre og mellomstore bakerier. Maskinen leverer utlangede brødemner med eller uten verk.
Kapasitet : ca. 2.500 stk. pr. time.
Deigvekter : 250-2.000 gr pr. stk
Dimensjoner : lengde ca. 2 m og bredde ca. 70 cm.
Hvileskap leveres i en rekke utførelser. Som standard fra 2 til 8 rekker for produksjonskapasiteter fra 500 til 1800 stk pr. time og fra 2 til 24 minutters hviletid Skapene leveres med og uten klimaanlegg , med ut- og inntak på samme side, eller på hver sin side fra høyre eller venstre.
VAN DIJK LANGRULLERE
Fabrikant: N.V. Machinefabriek W. van Dijk, Rotterdam, Holland. Eneforhandler: A / S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo I. Tlf. 20 50 40.
Langruller type 184 (kalles også VAN DIJK «JUNIOR»).
For alle bedrifter og størrelser, men er spesielt robust og derfor i første rekke bestemt for mellomstore og store bakerier.
For alle vanlige norske deiger, frittskjøvet, formbrød, sammenskjøvet , og for alle våre vanlige deigvekter.
VAN DIJK type 184 har en båndbredde på 40 cm og en kapasitet på ca. 3000 stk. pr. time. Leveres også for båndbredder på opptil 70 cm.
Stillbart innløp for riktig sentrering av deigstykkene. Øverste valsepar er stillbart og forsynt med teflon for å hindre klebing. Deretter passerer deigstykkene 2 koniske segmenter som også er stillbare og som folder inn det utflatede deigstykket, som deretter passerer valsepar nr. 2 ( også teflonbelagt og stillbart). Deretter opprulling ved hjelp av et spesielt nett og utrulling under trykkbrett ( om ønskes forskjellige fasonger). Trykkbrettet kan også fås med såkalt sidebegrensning for deigstykkenes lengde.
Maskinen er meget lett å stille inn og for øvrig særdeles lett å komme til for rengjøring
Innstillingsrattene kan tas på høyre eller venstre side, eller om ønskes på begge sider.
Til tross for at dette er maskinen for de største bedrifter tar den meget liten plass: Lengde 180 cm , bredde 76 cm. Kjørbar. Kraftbehov 0,5 HK.
Arbeider i forbindelse med alle vanlige maskinkombinas joner.
VAN DIJK langruller type 214 er identisk med type 184 nevnt ovenfor, men de ferdig utlangede deigstykker legges automatisk i former. Maskinen er forsynt med en transportbane for formene under selve langrulleren, og den er innrettet slik at fremtransporteringen av formene er synkronisert med leveringen av deigstykkene fra langrulleren.
Som type 184 leveres maskinen om ønskes med et apparat for 4-deling av deigstykkene hvorved disse også dreies 90 °.
VAN DIJK CROSS-GRAIN langruller med avsetning i former.
Denne langruller består av 2 deler som står i 90 ° vinkel til hverandre og er forbundet med hverandre. I første del av maskinen blir deigstykkene valset ut som nevnt ovenfor. De utvalsede «leiver» føres vinkelrett og med stor hastighet til del nr. 2 , hvor de igjen rulles ut og langes ut. Deretter faller deigstykkene automatisk i former, som nevnt ovenfor for type 214. Cross-Grain langrulleren er laget spesielt for hvetebrød og toastbrød.
VAN DIJK har maskin for automatisk tømming av former, en ny konstruksjon som arbeider med vakuum.
VAN DIJK har også automatisk smøremaskin for former.
VAN DIJK HVILESKAP
VAN DIJK bygger ikke små hvileskap , men har spesialisert seg på skap for de større kapasi-· teter og i ekstra solid utførelse.
Det meste av det som er nevnt for Haton hvileskap, gjelder også for van Dijk hvileskap. Hovedprinsippet er det samme, men van Dijk anvender fasongsydde nylonduker som deigstykkene ligger i.
Månedens bokverk från Sveriges Kond i tor - Forenings Fockskolo
Julvetekakor
Vid upplaggningen av Julkokor onvander mon sin fanta si. Detta ar bora exempel. Vad mon bor tanka på ar att mellonrummen mellen de olika figurerna blir så pass stort att degen kan jase uten att sedan
Alla lander hor sina specialiteter då det galler julbok Mångo tillhor vetesortimentet Orsoken ar att soko långt lillbaka i tiden då en av julens huvudottroktioner var att ala sig matt. I dog ar detta helt otidsenligt Men tack vare den troditionsbundenhet som blommer upp till jul, håller sig vetespecioliteterna fast blond julens bokverk.
I Tyskland och någro centroleuropeisko lander ar Weihnochtsstollen den verkliga julspecialiteten. Aven i Sverige har den under de seneste åren under benamningen Julstollen borjat bli popular Ty v arr ar det enbart nomnet som eir kvar av denna fornamligo tyske specialitet ach bokverk som saljas har har inte mycket gemen samt med ariginalet
Den akta Weihnachtsstallen ar tung med massar av frukt, doppod i mejerismor Både konsistens - ach prismassigt sett ar den konske inte så lamplig for nordisk smak
Varfor då inte goro en vanlig Svensk Julkaka? Mon kan då verken forvanska ett original eller ett nomn
det fardigo bakverket mister sin farm. Videre bor olla russin sattas fast genom att tryckos långt ner i degen. Annors foller de av under jasningen och ovbakningen
Mon koper som bekont med OfJonen och inte med tungen Ar det något som lockor ogat nor det blir Jul så ar det en praktfull julkoka Och konditornhontverkoren lagger ner personlig! orbete vilket inte alltid passer till industriens rullende bond V i får hoppas han också våger ta betalt for nedlagt orbete
Arbetsbeskrivning
Gor en bro vetedeg, t. ex. med 4 hg fett och 4 hg socker pr liter veitska. Håll degen något fastere an va ,nligt. Tog mycket russin , suckot och konsk e något hockad mandel i degen ollt efter behag och sort
Se till att degen under hela arbetsmomentet hålle r sig varm, en deg med mycket frukt och samtidig! något fast mister onnors garna sin »goda farm » den blir livlos och darmed ar allt hopp ute om en flott julkoka
Overtack alltid degen under viloperioderno Jas figurerno långsomt och med litet ångo så att ingen blåsbildning uppstår
Uppsala
Copyright Konditorfacksko l an Foto Kond i torn
Fardigbakade julkakor av olika fantasifigurer.
Men slapp los Er egen fantasi!
Hela ens fantasi kan sliippas los ifråga om formerno och det ar många kunder en vacker skyltning med »vanliga » julkakor kan locka in i ett konditori under jultiden
Då utseendet spelar en så stor roll så kan inte nog omsorg liiggas ner på pensling innan de bokas. Med stor fordel penslar man degen 2 gånger: Forsto gången innan degen ar helt fordigjiist och stått utanfor rasken och stabiliserat sig i rumstemperatur, andra gången precis innan julkakorna avbakas och då i tiimligen varm ugn.
Sacher-Roulad
Dekorativ och utomordentligt god och hållbar bakelse.
1 Bestryk dromtårta lunt med hallonsylt. Bestryk hallonsylten lunt med chokladkram. Spritsa på en strang av tryffelmassa och rulla samman till små rulltårtor. Skar av dessa. Fortsatt så tills hela rulltårton ar anvand.
Rolf Loharg
Varianter med rulltårta 2
2 Ett bra satt for att få rulltårta att bli riktigl rund ei• att linda in tårton i papper, sami1digt som man spanner detta papper med något runt foremål så som framgår av bilden. Frys garna in.
3 Lagg de små rouladerna bredvid varandra , och spritsa (filera) på langden med choklad
6
4 Skar upp till lampliga langder.
5 Pudra med pudersocker genom att lagga en palettkniv over ba-kelserna
Bakelserna klara att placeras kapslar.
Anleggene tilpasses alle kapasiteter. Ved store anlegg f.eks. 2-delt innløp, klimaanlegg , hastighetskontroll. plass for å kunne gå inn i skapet for kontroll, sentrale kontrollpaneler etc.
Alle oppstillingsmulig heter.
Transportbånd for direktekjøring.
Leveres av A / S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo 1 Transportbåndet som er bygget som en selvstendig og lett flyttbar enhet med egen motor, lettvint forandring av høyde og stigningsvinkel. er beregnet på å levere deigstykkene direkte fra rundvirker til langruller, uten hviletid.
Tar meget liten plass og gir muligheter for alle mulige oppstillinger av deigdeler, rundvirker og langruller. Et meget fleksibelt anlegg som om ønskes senere kan utvides med hvileskap, uten kostbare anskaffelser.
For varer som ikke ønskes kjørt direkte, ut e n hviletid, kan transportbåndet levere direkte på bord til ønsket sted.
Et eksempel på et anlegg uten hviletid, med transportbånd, er vist i A / S Bakerimaskiners annonse i Baker-Konditor nr. 10 for oktober.
LANGRULLEMASKIN LRJ (svensk).
Forhandler: Hjalmar A. Amundsen A / S, Akersgt. I, Oslo I.
Beregnet for mindre og middelstore bakerier. Praktisk oppbygget med alle roterende deler lagret i kulelager. Åpen konstruksjon letter rengjøringen.
Lett transporterbar på rørstativ med styreruller.
Lett pass, lett innstilling med spaker og hullkurver. Sideplatene i matertrakten kan stilles for sentrering av deigemnet.
Utrullingsvalsene kan stilles mellom null og 20 mm. Deiglengder opptil 35-40 cm . Deigvekter fra 30 til 1200 gram.
Mål : Høyde 140 cm, lengde 80 cm , bredde 70 cm. Motor 0,5 HK
KEMPER BOLLEMASKIN
Forhandler: Didr. Andersen & Søn A/S, Bergen.
Halvautomatisk dele- og rundvirkemaskin for rundstykker , boller m v. Produksjon opp til 8000 stk. pr. time Der finnes to typer , for deling enten i 30 eller 36 stykker. Begge tar deigvekter fra 25 til 85 gram. - Maskinene opereres med to enkle håndgrep
Høyden på maskinhodet kan innstilles til forskjellige vekter med reguleringsskruen på toppen av maskinen, utlangingstrykket med regulatoren ved siden av hevarmen , dette siste kan gjøres men s maskinen går.
Motoren er selvsmørende og innkapslet mot stø v. Drivanordningen med 3 V-belter gir s tille gang For tilsyn og rengjøring kan deksler foran og bak lett fjernes . Maskinhodet kan tippes til den ene eller annen side så man får adgang til knivhode og kniver.
Med maskinen følger tre aluminiumtallerkener. Mål : Høyde 133.5 cm , dybde 60 cm for begge , bredden for 30 stk. er 62 cm, for 36 stk. 65 cmBegge veier 345 kilo. Motor 0 ,75. HK
FAVORIT HALVAUTOMATISK BOLLEMASKIN
Fabrikant: Paul Keller, Augsburg, Tyskland. Forhandler: Søren lsvalds Eftflg., Fritzners gt. 11, Oslo 2.
Halvautomatisk dele- og rundvirkemaskin for små deigemner med vekter fra 17 til 100 g , 30-delt. Y deise inntil 7000 stk . pr. time.
Maskinen kan også leveres helautomatisk . Den gir god rundvirkning , pent lukket nedad. Egner s eg for alle norske småbrøddeiger, også relativt l øse.
Enkel rengjøring ved å trekke ut en bolt Enkel betjening ved tre h åndg rep . Innstilling for de ø nskede deiginnlegg skjer med en stillskrue. Automatisk smø ring , stille gang. Virkeutslaget kan regulere s fra null t-il et maksimum.
Maskinens høyde 110 cm , lengde og bredde ca 60 cm. Vekt for vanlige modeller (22 , 30 , 36 deler) 270 kilo . Motor 0,75 HK . Deler 22 tar innlegg fra 500 til 3000 gram , deler 30 det s amme, deler 36 fra 500 til 2500 gram. En tyngre modell, 30-delt med innlegg fra 1000 til 3600 gram, veier 340 kilo og har 2 HK motor .
"Vi følger med tiden og ligger helst litt foran." • Z'eteate.
INTEllVJU
MENN MED IDEER
Jeg gikk forbi og skottet som snarest inn, men snudde straks og ga meg til å studere tingene nærmere. For et vareutvalg, og så lekre varer! Jeg tror nesten det er den lekreste og beste salgsutstilling jeg har sett. Dette måtte jeg studere nærmere. Derfor inn i butikken. Og her fikk jeg bekreftet inntrykkene fra vinduet. Det var så usedvanlig vellykket og riktig gjort at man ble stum . Og konditormester Harald Romsøe er ikke den som sier nei når jeg ba om en samtale. Han tar imot i butikken til avtalt tid.
«Først en tur i bedriften,» sier han.
Og det inntrykk man har fått fra butikken blir styrket ved gjennomgang av bedriften. «Kompakt» verksted basert på håndverksmessig fremstilling av kvalitetsvarer. - Gullene rent overalt - hvite fliser - orden
«Jeg legger meget vekt på dette med orden og renslighet,» sier Romsøe. «Skal vi holde våre kvaliteter på topp hele tiden og uten avvikelser må de ansatte ha ut preget ordensans og sans for detaljer Derfor betyr også streng e renslighets- og ordensregler meget rent psykologisk. I et bakeri hvor det ikke er så nøye med hverken det ene eller det annet, blir tilfeldighetene rådende og varene blir deretter. Det er ikke vanskelig å bygge opp en kvalitetsans
INTERVJUES AV PER AGNALT
hos de ansatte, men det krever nitid overvåking av eieren selv . » sier Romsøe.
Og så opp på kontoret.
Romsøe eier den store nye Romsøegården midt i sentrum i Stavanger. Og det flotte kontoret bærer preg av forretningsmannen mer enn av konditoren.
«Men hvordan klarer du å få frem et slikt morsomt vareutvalg? Du har jo nede i ditt vindu og din butikk varer som jeg hverken har sett eller hørt om andre steder i landet?»
«Bruker fantasien,» sier Romsøe. «Markedsorientert fantasi er en nødvendighet i dette faget. Publikum vil stadig ha noe nytt. Publikum er nysgjerrig og det gjelder å appellere til deres nysgjerrighet og lyst til å prøve noe nytt. Det gjelder ikke å stagnere i det gamle. Varene og utvalget må være spennende. Jeg har f.eks. funnet frem til gamle hjemmebakstoppskrifter fra forskjellige steder som jeg har omarbeidet til moderne bakemetoder. Folk er helt ville etter disse spesialiteter.>>
«Det er en selvfølge at vi har fullt vareutvalg helt til stengetid. Det som måtte bli til overs går til en spesialartikkel vi kaller «Studenterstump» som er veldig populær forresten. Og en ting til. du får ingenting gratis. Jeg må personlig arbeide med å få frem de kvalitetskrav som jeg mener er
nødvendig i dagens konkurransesituasjon,» sier Romsøe.
«Vi slipper aldri en vare ut fra bakeriet til butikken før jeg er fornøyd. F.eks. kan jeg nevne at vi arbeidet lenge med en oppskrift på et Julebrød før vi fant frem til nettopp den kvaliteten jeg ville ha Men så ble resultatet også bra.»
Romsøe forteller også hva han omsetter i butikken sin, men det får vi ikke fortelle videre. Og ingen ville ha trodd det heller, hvis vi hadde fortalt det!
Videre sier Romsøe: «Det som bestemmer suksess eller ikke, er i hvilken grad vi kan skaffe frem de lekre ting som folk fristes til å kjøpe, og som de ikke kan få andre steder. Det gjelder å skape et miljø her i butikken som publikum ikke finner i andre bakeriutsalg, og minst like viktig er det å ha en elskverdig - voksen betjening i butikken og ellers. Vi har også klart dette i den grad at folk kommer langveisfra, fra distriktene for å kjøpe varer hos oss. Alle i produksjonen er innstilt på å skaffe frem det som publikum vil ha. Det primære for oss er altså salget og markedet og publikums krav , produksjonen får innrette seg etter dette. Her har vi vår styrke. A produsere masse varer slik som bakeren mener det bør være og som går lett i produk(Forts _ neste side)
En representant for den nye generasjon rykker inn: Harald Romsøe jr. har avlagt svenneprøve i konditorfaget med meget godt r esultat Den ny e konditor er 21 år gammel. Han har gått i lære i bedriften hos sin far , Harald Romsøe i Stavanger , og h a r også lært h os en koll eg a i København.
- Det lille intervju (forts. fra foreg. side)
sjonen, og siden ha en masse kostnader med å selge disse varer, kan umulig være riktig i vår bransje, » sier Romsøe. «Salget først, og deretter produksjonen .»
Han vet hva han snakker om , Harald Romsøe.
D.S ( Hva med en pilgrimsreise til Stavanger for å studere vareutvalg og butikken?) D.S .
Det vi skulle ha hatt
I et nummer av « Miihlenkurzpost» for mars 1967 finner vi en notis om at der i Berlin er satt i gang en skole for utdannelse av bakeriledere. Den er innredet ved en statlig teknisk dagskole, og varer i tre semestre, hvis lengde forøvrig ikke er angitt. For å bli tatt opp må man ha svennebrev som baker / konditor eller beslek-
tet opplæring , og minst to års praksis .
Fagkretsen omfatter teknologien ved fremstilling av brød , finvarer, holdbare varer, med materiallære , maskin- og redskapslære, ernæringslære , faglig regning, kjemi, økonomi, arbeidsstudier m. v. Undervisningen er lagt opp efter moderne prinsipper og omfatter også praktisk arbeide i forsøksbakeri og do. konditori samt i kjemisk laboratorium
Ved opplegget har man hatt for øye at den moderne bakeriteknikk ikke lenger omfatter bare deiglaging, oppslag og baking , men at man også må kjenne maskinene og kunne styre en mekanisert arbeidsgang, og dette er nødvendig for å kunne lede en moderne bedrift så den blir rentabel. Man tar følgelig sikte på å gi unge praktikere en utdannelse så de kan holde seg på høyden i det moderne bedriftsliv. Man må med andre ord kunne mer enn det rent praktisk faglige , hvis man skal kunne hevde seg som bedriftleder. Skolens navn er Staatliche Techniker-Tagesschule, Berlin 21 , Bochumer Strasse 8 6.
Vi har flere ganger slått til lyd for at den som skal lede et moderne bakeri her hjemme , bør kunne mer enn det faglige. Ved Statens teknologiske institutt har man i noen år hatt en bedriftslederskole , som gir en generell innføring i de alminnelige «lederfag», og ved to anledninger har man her satt opp spesialklasser for drifts- og produksjonsledere fra kjøttindustrien , hvor man i tillegg til lederfagene ogs å har gitt en utdypet teoretisk faglig opplæring Det samme kan gjøres for baker- og konditorfagene, hvis det skulle være interesse for det .
REGO er det ledende merke i piske- og blandemaskiner og Planet-blande- og eltemaskiner i Vest-Tyskland.
Siden 1907 har firma Rich. Hofheinz & Co. bygget toppytende verkti:iymaskiner. Siden 1927 er det blitt produsert bakeri-maskiner
Også De burde for egen fordel skyld utnytte våe erfaring i maskinproduksjon.
REGO er representert i Deres land.
I de fi:ilgende annonser vil vi fortelle Dem mere omREGO
F. K. Finborud A/S, Chr. Krohgsgt. 30 · Oslo· Tlf. 204243 204260.
den direkte 1Jei til det gode brød
går gjennom BOEROL-metoden som myker opp den kompakte eggehviten og gir 100 % utnyttelse av melet uten gjæringstap. BOEROL gir brødet en frisk aromatisk smak som holder seg lenge , akkurat slik forbrukeren vil ha det. Den direkte vei med BOEROL er vitenskapelig og likevel en enkel og sikker måte å skaffe seg godt brød og fornøyde kunder på. I forhold til vanlige norske resepter som for eksempel for vanlig husholdningsbrød, kan vi garantere minst 8 kg de i g mer pr 100 kg mel. Prøv selv så skal De bare sesend en prøvebestilling i dag.
Ulvenvn 92
Postboks 70 - Økern - Oslo 5
Sentralbord 67 87 81
Omgang med vanskelige
lærlinger
Opposisjonstrangen er noe som hører ungdommen til , men i den senere tid har vi inntrykk av at den har gjort seg usedvanlig sterkt gjeldende Vi skal ikke se bort fra at den slags opposisjon har en positiv side , når den tar sikte på å få rettet på ting som etter de unges mening er feilaktige . Hvis man da i fellesskap tar sakene opp til diskusjon , kan det føre til varige forbedringer og bringe frem nye , nyttige impulser
Men innimellom kan det finnes ungdom som er «vanskelig ». som opponerer ikke først og fremst ut fra et ønske om å oppnå virkelige forbedringer . men har sin opptreden betinget av forskjellige momenter av psykologisk art De er ikke lette å ha med å gjøre. men ved en klok og vel avveiet opptreden kan man kanskje like v el finne frem til forståelse. Slike «vanskelige » ungdommer kan finnes pa alle arbeidsplasser , også innen bakeri og konditori , og det kan være nyttig å vite litt om hvordan man skal forholde seg I det østerrikske fagblad « Der Konditor » finner v i noen betraktninger over emnet. s om det kan ha sin interesse å gjengi
Bladet har inntrykk av at antallet på slik «vanskelig » ungdom viser ø kende tendens. Det kan være betinget av påvirkninger fra den alminnelige uro i tiden eller det kan skyldes at med den nuværende knapphet på arbeidskraft fristes ungdommer til å s ø ke til yrket uten egentlig å være motivert for det. Arbeidet som sådant bryr de seg lite om , og de kan opptre med en selvsikkerhet som de ikke har grunnlag for.
For å finne ut hva som er i veien eller for å hindre at det oppstår misoppfatninger bør mesteren fra første stund følge lærlingen oppmerksomt og ta seg av ham prate med ham for å oppn å personlig kontakt og søke å stimulere hans interesse Kommer gutten fra en lærling- eller yrkesskole , kan det lønne seg å søke kontakt med hans tidligere lærere og få deres inntrykk. Man prøver med andre ord å gjøre seg opp en mening om lærlingen har forutsetninger for å tilpasse seg det yrke han er gått inn for , og om han er kapabel til å klare s v enneprø v en. Hvis man er alvorlig overbe v ist om at svaret må bli nei , bør man ta kontakt med guttens foreldre eller foresatte og diskutere s aken med dem De kan da inn s e at det er bedre snarest mulig å sette sluttstrek for et feilaktig valg. så ikke unødig tid går tapt. Men det kan også hende at lærlingen er skjødesløs , likegyldig ikke konsentrerer seg, eller han er rett og slett doven eller går på rangel. Han viser ingen god vilje , ingen lærelyst. utholdenhet eller flid. Da må man bringe ham forståelsen a v at p å den måten kan han ikke nå målet for sin opplæring. Dette må ikke gjøres ved kjeftbruk og overhøvling , men ved rolig og saklig å forklare ham hvor hans oppførsel fører hen Etter dette må vi nøye følge hans ferd , lar ham såvidt mulig arbeide sammen med en pålitelig medarbeid e r og viser ham anerkjennelse når han går inn for å gjøre tingen e bra. «Tilbakefall » får man påt a le bestemt. men rolig. Også i slike tilfeller lønner det seg å snakke
med foreldrene. Er gutten doven. kan det jo skyldes at han har påtatt seg ekstrajobber utenom arbeidstiden som tar for meget a v hans krefter I visse tilfeller kan det ogs å være påkrevet med en legeundersøkelse . Hvis ikke noe av dette hjelper, bør man også her gjøre slutt på lærlingeforholdet.
Særlig ille kan det være med «vanskelige » lærlinger som er oppsetsige , oppkjeftige og frekke trossige og hevnsyke De ly v er for et godt ord og gleder seg bare over den ergrelse de fremkaller Det hjelper her lite med grove midler , sinne og grov kjeft på arbeidsplassen Det er bedre med en samtale på tomannshånd , hvor man gjør det klart hva man kan finne seg i. men også fast og bestemt slår fast hvor gren s en går. Overskrides denne må lærlingen få klar beskjed om at da er hans tid ute. Dette er et sprog som selv nokså hardbarkede karer forstår , og de kan innse at deres overdrevne « individualisme » må innpasses under kravene til opplæringen , så at de kan komme i et rimelig forhold til sine foresatte
Enten nu problemene skyldes «åndelig uformuenhet ». manglende flid eller frekkheter så kreves fra mesterens side megen tålmodighet og menneskelig forståelse , selvkritikk og omhyggelig vurdering av alle faktorer som kan føre til en objektiv dom. Jo før man lærer de unge mennesker å kjenne og gjennomskuer deres motiver, desto raskere kan man gripe positivt inn , lede inn på riktigere baner, eller treffe andre avgjørelser. Med en slik fremgangsmåte vil man finne at selv blant de vanskelige lærlinger vil det v ære relativt få som må sjaltes ut - de fleste kan gjennom oppklarende samtaler og klok ledelse føres frem til innsikt , ydeevne og fullført opplæring.
FRA EMBALLASJEAVD.
CELL-PACK-POSER
PLAST- OG CELLOFAN POSER
FORHANDLER AV
MASTER FLØTEHJELP
AERO-RAPID PAKKEAPPARATER
MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
Storms chem. Laboratorium '½
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
EPLESYLTETØY
MELLOMGROV
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
Søren lsvald' s Eftf.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
Svensk studiebesøk i Oslo angående
yrkesopplæringsspørsmål 2 8 /10 1968
BKLF fikk medio august en forespørsel fra Bageri- och Konditoriarbetsgivarefor b undet Stockholm hvor v idt vi kunne påta oss å bist å en sv ensk delegasjon , s om i oktober v ille reise til O s lo for å skaffe s eg informasjon om yrkesutdannelsen innen bakeri- og konditorifagene. I Sverige ble alle sp ø r s må l om den grunnleggende y rkesutdannel s en a v gjort i yrkesnemnden for bakerier og konditorier, der representanter for arbeidsgiver - og arbeidstakersektoren gikk inn i likt antall.
BKLF p å tok seg med en gang dette arrangement , og 8 svensker kom til Oslo den 28 / 10. , hvor man etter om v is ning på Oslo Yrkesskoles n y e a v deling for utdanning a v bakere og konditorer besøkte Bakerlaboratoriet ved Statens
Teknologiske Institutt. Dagen ble a vs luttet med et omfattende m ø te i NAF , der f ø lgende var tilstede :
Direktor Sven Larson , Ordfor a nd e i Sv e riges Konditorfore ning o c h v i ce ordforand e i Bag e rio c h K o ndit o ri a rb e tsgivar e forbund e t Ombudsman Arne Nybom , Vice o rdfor a nd e i Svenska Li v sm edelarb e tar e f o rbundet
Direktor Ingvar Janssen , S e kr e t e r are i Bager i- o c h K o ndit o riarb e ts gi v ar e forbund e t
Ordforande Stig Ogersten , Sv e n s k a L ivs m ed elarb e tar eforbund e t
Konsulent Erik Lundkvist , Koop e r a t i v a Forbunde t
Direktor Boris Orbjorn , AB D a vid Bagare , Gat e b o r g. Konsulent Olle Tegman , Arbe tsm arkn a d e ns Yrk e sr å d lntendent Carl Henry Lundin , Bag e ri - oc h K o nditori a rb e ts giv ar efo rb u nd e t.
Formann Bjarne Landvik , Baker - og K o nditormestren es Land sforening
Kontorsjef H. G Windingstad, Bak e r- og K o nditormestrene s Land sfor e nin g.
Sekretær Rogge , H a and ve rk e rn es Arbeidsgi ve rfor e ning
Kon s ulent lhler , Kirk e- o g Und e r v isningsd e p t e t.
I. s ekretær Hal v orsen , L æ rling e r å d e t.
Redaktør Opstad , (forfall)
Nor s ke H å nd v erk s- og Indu s t r ibe drift e r s F o rbund
Sekretær Magnussen ,
N o r s k N æ rin gs - og Nytel ses midd e larb ei d e rf o rbund
Formann Hiibenbecker, N o rsk N æ ring s- og N y t e lse s m idd e lar b e id er for b und
Oldermann Per Samson ,
O s lo Bak e r - og Konditorlau g.
B a ker- og kond .mester H. Brun , O s lo Bak e r - o g Konditorlau g.
Rektor Torg å rd ,
O s lo Yrk ess kol e.
Yrkeslærer Brustad ,
O s lo Yrkes s kol e.
B a kermester Ho l te, R i k sy rk es utval ge t for baker e.
Dr. techn . Arne Schulerud , Statens T e kn o log is ke Inst itutt , B a kerlaboratori e t.
B a ker- og konditormester
Kaare Nordby , Yrk es ut v al ge n e.
P å møtet i Norsk Arbeidsgiverforenings lokaler ønsket BKLF' s formann, Bjarne Landvik, velkommen , og ga en oversikt over d e s enere å rs utvikling i Norge med opphør av en rekke småbedrifter , noe som ennu ikke er avsluttet. H a n ne v nte også den nye tenden s med fusjoner og opprettel s e av
felles brødfabrikker for en grosfremstilling av masseartiklene p å brødsektoren. Ind u strialiseringen fører til at opplæringen i de mekaniserte bedrifter ikke lenger kan bli tilfredsstillende , og blant h å ndv erksmestrene har det tildels vært liten interesse for å ta inn lærlinger Isteden satser man nu på yrkesskolene , hvor tilgangen av elev er veksler fra meget god til sparsom Alt i alt er dog rekrutteringen utilfredsstillende , og i betraktning a v den høye gjennomsnittsalder hos svennene kan man vente problemer hvis ikke dette bedre s innen få år.
Fra svensk hold ble opplyst at der var utviklet en storindustri på konditor s iden , det ble etablert s åkalte « leverans-foretag » som leverte en rekke produkter til varehusene Man så også at bakerier og konditorier la ned egen produks jon og tok varer fra disse storprodusentene. Der finnes industriforetagender som bare fremstiller få produkter, men disse leverer over hele Sverige
S å langt er vi ennu ikke kommet i Norge. Selv de største foretagender selger stort sett bare innen a v grensede distrikter , og der hvor der lage s fusjoner er det v anlig at deltakerne beholder en del av s in egen produksjon. Men importen fra Danmark og Sverige er blitt merkbar
Fra s vensk side ble spurt om hvilket publikumsunderlag man i Norge anså nødvendig for etablering av et konditori , og det ble s v art I O til 15 tusen mennesker . Men a v rene spesialkonditorier e r
det bare 10-15 igjen i hele landet , det alt o v erveiende er blandede bedrifter For disse er det en fordel at opplæringen ved de aller fleste yrkesskoler er felle s for begge fag Ellers har elevene adgang til i en viss utstrekning å følge sine egne interesser med vekt på mer av enten konditori eller bakeri. Ved den nye yrkesskole i Oslo , den eneste hvor der er separat opplæring , var der ved åpningen 8 søkere til konditori , hvorav 3 senere er sluttet. Til bakerilinjen hadde det ikke meld t seg noen. Selv om opplæringen på de norske yrkesskoler for det meste er felles , så må den videre utdannelse være adskilt , da fagskillet fremdeles består
I Sverige hadde yrkesmennene inntil for få år siden holdt på adskilt opplæring , men i dag går fa gene i hverandre De som skal bli konditorer har dog noe lengere utdannelse.
Man har i Norge gode erfaringer med de lærlinger som har gått yrkeskolene, og disse skoler har vunnet anerkjennelse hos alle som har med fagene å gjøre Man trenger færre folk enn før, men de man har må være dyktige, og de trenger også den teoretiske bakgrunn som skolene kan gi. To yrkesskoler har fått innvilget en prøveordning med toårig oppl æring. og de hittidige erfaringer er meget oppmuntrende Man b ør muligens ta sikte på tre å rig skoleutdannelse frem til svenneprøve, da mange bedrifter idag ikke egner seg til riktig oppl æ ring . D e t er også behov for spesialutdannelse på høyere plan frem til bedriftsledere , og her må Staten s teknologiske institutt komme sterkt inn i billedet.
I Sverige er man gått inn for en grunnutdannelse med felles under v isning for alle som vil inn i næringsmiddelindustri , fulgt av 2- år ig spesialutdannelse. Totalt
altså tre år. Dette fellesår samler de generelle teoretiske fag. men de suppleres med 13-15 timers praktisk yrkesarbeide som supplement til den teori man gjennomg å r. He r tas sikte på klasser opp til 16 elever. Fordelene med dette grunnleggende fellesår er at man får et bredt rekrutteringsmateriale , og det er lettere å skaffe elever nok i distrikter med spredt bosetning. Til den følgende spesialutdannelse må man naturligvis drive med færre elever og mer konsentrert. Man legger nu planer for å gjøre hele utdannelsen 2-årig . og man mener å vinne inn den kortere læretiden ved mer effektive undervisningsmetoder bygget på moderne læremidler og metoder Fra BKLF er det sendt Kirkeog Undervisningsdepartementet søknad om å få sette i gang en prøveordning med 2-årig verkstedskole i Oslo. Dette lar seg innvilge i kraft av lov om forsøk i skolen, mens yrkesskoleloven egentlig foreskriver 3 årig utdannelse.
Departementet er inne på tanken om fellesopplæring også i Norge , men ikke på næringsmiddelsektoren, da man ikke har hatt noen henvendelse i denne retning ennu. Ellers arbeider man på å forkorte opplæringstiden , men innen riksyrkesutvalgene protesteres det ofte imot almene fag som f. eks. fremmede sprog, det er folk som vil at utdannelsen skal være rent faglig. Det er to syn som her gjør seg gjeldende. Representanter for det annet syn mener at et bredere alment grunnlag idag er nødvendig, det bidrar også til å heve utdannelsens nivå og po sisjon. Forkortelsen av læretiden for bakere / konditorer til 2 år må forøvrig sees i sammenheng med at vi nu har fått den 9-årige skole som gir bedre grunnlag. Det er en fordel at de som går i lære sna-
rere når frem til full lønn. Ellers ble det med styrke hevdet at det må gis bedre betingelser i læretiden, dette er nødvendig i konkurransen om ungdommen.
Det var vanskelig å si noe om verdien av testing av de unge før de går inn lære. Prøver i tegneferdighet sier ofte ikke så mye. Det som teller er i virkeligheten de unges etiske holdning, om de vil noe De elever som kommer ut fra yrkesskolene kan mangle noe i tempo , men på grunn av sin allsidighet tar de dette fort opp.
Møtet ble avsluttet med en takk fra direktør Larsson, og Landvik oppsummerte konferansen som meget givende , han håpet alle hadde hatt nytte av den.
,,SMØRGÅSBORD" AV KAKER?
et fransk fagblad leser vi noe som var oss ukjent , men som skal finnes i våre naboland Danmark og Sverige - vi gjengir det bare i den form vi har lest om det Det heter i notisen at de store konditorier og tesalonger har innført en ordning i likhet med lunsjbordene ombord på båtene . Noen av disse bordene byr på et utvalg av godbiter i enhver tenkelig form , og så har man altså villet lage et tilsvarende oppbud av konditorsaker.
Med andre ord, man betaler et beløp svarende til ca. 12 kroner , og kan for dette forsyne seg av hjertens lyst av alle de lekre konditorvarer som den store buffeten er oppfylt av. Man kan komme igjen og fylle på både en og to ganger, og dertil får man av serv itrisen en kaffekanne, som man også kan få byttet med en ny hvis det ønskes. Det sies at klientellet er stort !
Bruk Respatex slik.
Ideen er gratis.
Hvorfor skal bare kjøkkenbenker eller kafeteriabord være glatte og slitesterke , enkle å holde rene , vedlikeholdsfrie og like pene etter års bruk?
Respatex kan også brukes på bad og toaletter, i trappeganger, oppholdsrom og korridorer Til veggkledning eller i tak, til møbler eller innredningsarbeider
Valget mellom et utall farger og mønstre - mellom glatte , skinnende flater , silkematte flater og flater med tremønster og trestruktur - gjør at Respatex passer overalt. Til hjeminnredning, i industribedrifter og laboratorier , i butikklokaler og kontorer , i hoteller og restauranter , på sykehus og i institusjonsbygg eller ombord i supertankeren
Respatex-produktene er tilpasset de fleste behov De leveres som selvstendig laminat til liming direkte på plant og glatt underlag Som panelplater - selvstendig veggkledning som monteres direkte på spikerslag. Og som benkeplater ferdig til bruk i kjøkken og andre arbeidsrom
Respatex i kjøkken og veggpanel
Respatex i bad
Respatex panel - plastlam i nat pålimt en 10 eller 13 mm sponplate - er godkjent som selvstendig kledning av innvendige vegger og tak Lagerføres i 12 farger og mønstre. Andre farger etter avtale
Respatex benkeplate er en sponplate med plastlaminat på oversiden og sperrelaminat på undersiden. Spontykkelse 16
I tillegg omfatter utvalget Respalit - en rimeligere , men nesten like holdbar dekorbelagt trefiberplate. Respalit krever undervegg og egner seg særlig til oppussingsarbeider. For bedrifter innen hotell- og restaurantbransjen spiller materialenes utseende og hygieniske egenskaper stor rolle Ved ominnredningen og moderniseringen av bad og toalettrom på Bardøla Turisthotell på Geilo ble det benyttet Respatex.
Respatex består av flere lag plastimpregnert pap i r , som under høy temperatur og høyt trykk presses til en homogen plate - det vi kaller et plastlaminat. Laminatet er dekorativt , slitesterkt , lett å holde rent , vedlikeholdsfritt og i tillegg motstandsdyktig overfor høye temperaturer og de fleste kjemikalier som vanligvis benyttes i husholdningen Lagerføres i 90 farger og mønstre
Respalit i kontor
eller 19 mm Lagerføres i 4 mønstre med matt overflate Andre varianter etter avtale
Respalit dekorbelagt 3 mm trefiberplate , med de samme dekorative og hyg i eniske egenskaper som Respat ex , egn e r seg spesielt til oppussing og modernis e ring. Lag e rfores i en rekke farger og mønstre
Kupong:
Vennligst send meg brosjyrer og nærmere opplysninger om Respatex-produktene.
Navn : _. _ __
Adresse :
Respatex panel i laboratorium
fra Norsk Hydro Laminater A/ S, Postboks 25 , 1410 Kolbotn , tlf 80 20 60
Respate x panel montert med skyggefuge Respate x panel i toalettrom
d-tµlemet med del
,teilfr i arbeide
Effektivt arbeide er noe man streber etter , ikke bare i de såkalte kapitalistiske land , men ogs å i de sosialistiske. Hvordan dette kan oppnås i praksis, fikk vi et inn -• trykk av fra en artikkel i et østtysk tidsskrift, og den er så interessant at vi gjerne bringer et ut -drag av den
Ved et stort og naturligvis statsdrevet storbakeri med en omfattende konditoriproduksjon var man kommet til at det tidligere system til sikring av kvaliteten av de fremstilte varer ikke lenger holdt mål. Svakheten var først OH fremst at svingninger i kvaliteten først viste seg ved ferdigproduktene Man måtte nøye seg med å fastslå fakta , men disse fakta hadde liten tilbakevirkende kraft p å produksjonsgangen , da de alltid kom for sent.
Ut fra disse erkjennelser fan t man at andre og mere effektive kontrollsystemer måtte bygge s opp, og dermed kom man inn på «systemet med det feilfri arbeide ~,.
MEDLEMMER I
Prinsippet for dette er at alle de feil som opptrer er oppstått som følge av personlige feil på arbeidsplassen og dermed er subjektivt betinget. Skal man altså unngå dem, må man skape «den riktige innstilling til det sosialistiske arbeide og den personlige arbeidsmoral ». Hver enkelt person må være seg bevisst sitt ansvar s om del av helheten. Ved gjennomføring av systemet må man legge hovedvekten p å « løsningen av de politisk-ideologiske problemer ». Hele oppdragelsesprosessen må rettes imot at det personlige ansvar er rettet mot kvaliteten av det egne arbeide Enhver ansatt, fra planlegging og produksjonsforberedelsen av, er forplik tet til selv å kontrollere kvaliteten av sitt eget arbeide og overbevise seg om at det ikke oppviser noen feil. Feilfriheten i arbeidet stimuleres med moralske og materielle midler.
Systemet omfatter et sikringssys tem for kvalitet , som bygger på et kompleks av « ideologiske , oppdragelsesmessige , teknisk-organisatoriske og økonomiske forholdsregler ». Det omfatter kvaliteten av ethvert arbeide, åndelig eller legemlig. Enhver utførelse av arbeide som ikke svarer til de fastlagte kvaliteter eller ikke forer til den største folkeøkonomiske nyttevirkning er feilaktig
Når systemet skal innføres i en bedrift, må lederen stå fullt o g helt bak systemet, han må selv innordne seg i det , og hele bedriftens kollektiv må vinnes og be -
geistres for systemet med det feilfri arbeide
Det bakeri hvor systemet skulle innføres er et av de største i den tyske demokratiske republikk , i bakeri- og konditoriavdelingene er i alt ansatt 370 personer. For to år siden hadde verkskollektivet erkjent at man måtte ha nye metoder til å sikre kvaliteten, og man har siden man gikk over til det nye system høstet verdifulle erfaringer . Man begynte med et inngående studium av materialene gjennom medlemmer av verksledelseskollektivet, bedriftens partiorganisasjon og bedriftsledelsen. Så skred man til å informere de ansatte i bedriften Dette skjedde på en slik måte gjennom møter og samtaler på de enkelte plan , at alle medarbeidere ble overbevist om nødvendigheten av det nye system og vunnet for de nye oppgaver . Dermed ble den enkeltes initiativ vekket, og samtidig deres ansvar sfølelse overfor arbeidet. Det ble også fremholdt at innføringen av systemet og de dermed følgende kontrollposter i tillegg til selvkontrollen var « et tillitsbevis overfor kollegene ».
Til gjennomføring ble nedsatt et arbeidsutvalg. hvor naturligvis bedriftens partiorganisasjon var representert. Denne gruppen organiserte den ideologiske forberedelse og utarbeidet de faglig-organisatoriske forutsetninger. Så fulgte en omfattende kvalitetsanalyse . Man tok et samlet overblikk over de produserte varers kvalitet , og sikkerheten for at hver artikkel virkelig nådde denne kvalitetsstandarden. Det viste seg at mens noen varer alltid var jevnt gode , så var det andre som viste større eller mindre svingninger. Her ble både feilene og deres årsaker fastlagt , såsom feil ved råvarer, ved forarbeidningen, og teknologiske feil. Dette betinget en analyse av
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN MIKSER
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum .
Se maskinens nette form , studer dens verktøy.
Trinnløst gear
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
Didr. Andersen & Søn A/S
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM
REPARASJONER/SERVICE
Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED
KEMPER ANLEGG,
Kemperanlegg,, Rotator " tralleovn og "Rego Libelle" hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon
Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Tenk Dem tanken: forenklet produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
arbeidsplassene over hele bedriften. Ved gassbakerovnen i brødbakeriet fant man for eksempel :
Mangel på materiale , for lang henstand før bakingen, ovnen for kald eller for varm, ujevn ovns• varme ( tekniske feil) , forskjellig volumutslag, eller varene for lite stekt. På lignende måte ble arbeidsplassene i alle avdelinger gjennomgått.
Denne arbeidsplassanalyse er en nødvendig forutsetning for innføring av systemet med feilfritt arbeid. Alle mulige årsaker til feil må finnes, og de feil som opptrer må vurderes etter sin hyppighet og betydning. P å grunnlag av analysen ble så alle erkjennelser og erfaringer sammenfattet , og det ble fastlagt målsetninger for alle avdelinger. Så bestemte man hvor de enkelte kontrollpost e r skulle etableres , og hvilket ansvarsområde de hadde Etter en nøyaktig terminplan ble systemet med det feilfri arbeide innført , og først der hvor de beste forutset -ninger fantes. De erfaringer man her vant , ble utnyttet og overført til andre avdelinger og brigader. Systemet skulle være innfort i hele bedriften til 1. september i år.
La oss se litt på hva man mener å oppnå med dette systemet. Det hevdes at den gjennomførte selvkontroll, kombinert med økonomiske og moralske virkemidler . på forhånd hindrer eller i alle fall sterkt reduserer mulige feil. hvorved vrakprosenten nedsettes og etterarbeide unngås. Videre vil kontrollen underveis minske kontrollarbeidet ved ferdigproduktene. Det hevdes at etter det gamle
sy s tem kunne man selv ved intensivert kontroll ikke til stadighet overvåke mer enn 10 artikler. Sel v om brødet undersøkes daglig , så kan den enkelte konditorartikkel bare vurderes en gang om måneden, da det store antall gjør det umulig å smaksprøve dem alle sammen. (Vi forstår at det dreier seg om et storforetagende) Derimot vil den løpende kontroll av hver artikkel underveis , under produksjonen , føre til en vesentlig forbedring av sluttproduktene.
Det overordnede kontrollapp arat får bedre tid til å ta seg av råvarekontrollen , og overv å ker alle de små kontrollposter som er utbygget i bedriften, og lærer opp småkontrollørene. Hele systeme i: samler seg om å fastslå feil og blir et forebyggende organ.
Skal man smaksvurdere en kake , blir den ødelagt som salgsobjekt. Når råstoffer og arbeidsgang er perfekt , så s parer man hele sluttkontrollen ( er det for ø vrig noe norsk konditori som systemati s k prøvesmaker sine produkter?)
Det berettes at man allerede i 1967 foruten bedre kvalitet spart e inn over 9000 mark , og når systemet med det feilfrie arbeide er gjennomført over hele bedriften skal der spares 20.000
Hver især skal altså vurdere s itt eget arbeide, men han skal også vurdere kameratenes , når han overtar råvarer eller halvfabrikater fra dem Til hjelp for dette er det laget skjemaer, som hver kontrollør regelmessig skal fylle ut.
Vi kan gi et par eksempler fra hvetebakeriet :
Deigrommet
Råvarer ikke gode nok
Veiefeil fra lageret
For stiv deig
For løs deig
For lang liggetid
For kort liggetid
For kalde tilsatsvarer
For kald deig
For varm deig
Sluttkontroll av ferdigvare
Avvikende utseende
For mørk bunn
Avvikelser i skorpen
Uregelmessig snitting
Ujevn poring
Krummen ikke elastisk
Vekslende kvalitet hos råvarene osv,
Alle feil skal krysses av på tabellene , og det hele regnes sammen til et punktsystem. Alle produkter skal nå opp til et visst punktnivå , og når man ikke opp må årsaken finnes og rettes . De t er konkurranse mellom avdelingene, eller «brigadene » som de kalles , og de beste kan få en utmerkelse i form av en materiell påskjønnelse.
På papiret virker systemet effektivt. Men vi kan ikke la være å undres over om man har tatt tilstrekkelig hensyn til den menneskelige faktor. Ligger det ikke nær, når man blir beskyldt for en feil , å skylde på andre , kan det ikke føre til en masse småkrangel og sjalusi ? Oppriktig talt , vi synes det smaker litt av politistat.
Man må kanskje ha den rette ideologiske innstilling ?
Gustav Bøhm e5 Søn A/S
75 år
Det kjente Drammens-firma , Gustav Bøhm & Søn A / S, hadde 75-års jubileum i slutten av oktober Grunnleggeren , Gustav Bøhm, var tysker, født i den lille by Schirwind nær Konigsberg i Østpreussen Han gikk i konditorlære i Konigsberg , gjorde unna militærtjenesten , og arbeidet så på forskjellige steder i Tyskland og Danmark i noen år. Det var slik den gangen at de unge svenner gjerne ville lære mest mulig, og det var naturlig å flakke om Høsten 1889 kom Bøhm for første gang til Norge. Han hadde fått en stilling som konditor i B a umanns konditori i Kristiani a, og sjefen, konditormester Johnsen , ble også hans gode venn. Etter ett års tid tok Bøhm arbeide i Drammen , men reiste i 1891 tilbake til Tyskland , men snart fikk han brev fra sin venn i Kristiani a at den bedriften hvor han hadde arbeidet i Drammen var til salgs Høsten 1893 kjøpte han forretningen , enda han ikke hadde mer enn sin farsarv på 400 Mark , svarende til snaut 320 norske kroner, og bare hadde seg selv å stole på. Her å pnet han sitt eget konditor i, kombinert med kafe og restaurant over butikken i 1. etasje. Norsk borgerskap hadde han fåt t bar e et par dager før åpningen.
Det var tungt å arbeide den første tiden, for han måtte lei e verksted et annet sted , og Bøhm s tod selv for produksjonen , mens han s svigerfar drog varene p å håndkjerre til forretningen, som ble passet av hans kone og svigerinne
Men det gikk godt , alt fem år etter starten kunne Bøhm kjøpe en gård hvor han fikk utvidet et
etter den tids forhold moderne verksted, som etter ytterligerP. noen få år ble utvidet med brødog finbakeri. I 1924 ble det bes temt å bygge nytt bakeri og konditori i en annen eiendom.
P å denne tid kom sønnen, Fritz Bøhm , hjem etter ut stå tt læretid hos W. B. Samson i Oslo , og inngikk i forretningen i sa marbeide med faren. Det nye bygg var meget tidsmessig, ja, kan s kje mer enn de fleste bedrifter dengang va r , med avkledningsrom, bad o~ sanitæranlegg for ar beidere og funk s jonærer , foruten at den teknisk sett var meget velutrustet.
Man kom velberget gjennom de vanskelige krigsår , og i 1923 ble forretningen omdannet til akties elskap , forøvrig et rent familieaktiese lskap , med Fritz B ø hm som den ansvarlige leder og faren som sty reformann
Ved jubileumsut s tillingen Drammen i 1930 hadde firmaet et « arbeidende konditori » som var i gang under hele utstillingstiden, og det ble gitt en gullmedalje for utmerkede baker- og konditorva rer
Grunnleggeren d ø de i 1932 . men firmaet fort sa tte sin veks t under Fritz Bøhms ledel s e , og man kom også vel igjennom den annen verdenskrig, til tross for at tyskerne en tid hadde beslaglagt bakeriet.
I 1943 ble Knut Op sa hl ansatt so m disponent , og h an medvirket s terkt ved det ombyggings- og moderni s eringsprogr am som nu igjen v is te seg nødvendig. Der er installert to gjennomgangso v ner , nye kjøle- og fryserom, og meltanker.
I 19 55 g ift et Frit z B ø hm s datter
Ev a seg med den danskfødte J ø rgen Ra s mus se n . De hadde svennebre v henholdsvis som konditor og baker , begge løste hånd ve rk sbrev i s ine fag i 1958, og Rasmu ssen overtok ledelsen i bakeriet som mester Den tekniske utbygging fortsatte , så bedriften idag er et rasjon e lt anlegg av anselig stø rrelse . Ved jubileet h adde firmaet 75 an sa tt e, det har seks egne utsa lg og fem varebiler.
Jubile e t ble ma rkert med en fe st for de ansatte og andre som har vært knyttet til firmaet. Konditormester Frit z Bøhm holdt festt alen og t a kket alle sine medarbeidere , og der ble fremført hilsene r og gaver fra Drammens H å ndverks- og Indu s triforening og fr a Drammen s bakermesterlaug , foruten hil sene r fra forretningsforbindelser Der v ar også utgitt et lite fest s krift med en kortfattet historikk , og et utvalg morsomm e billeder som illustrerer utviklingen gjennom årene, Og , som det står til s lutt i s kriftet : « Alt er inne i en ri ve nde utvikling, men v i tror at med fremsyn og fornuft skulle det være plass for firmaet i fremtiden .»
Representantskapets ordfører: Bakerog konditormester Kaare Nordby , Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86
VÅRT DAGLIGE BRØD
I 1967 ble d e t importert ca 320 .5 00 tonn hvete og 28 700 tonn rug til matbruk til landet.
Selv om mel- og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde , dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 % av vårt kaloribehov Sam let omsetning av matmel og gryn her i landet i 1967 var 269.400 tonn. Forbruket pr. person var 71 ,2 kg
Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1967 var rundt regnet 74 % hvetemel , I 0 % rugmel, 13 % sammalt hvetemel e ller sammalt rugmel og 3 % gryn.
Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene Av omsetningen utgjorde dette ca. 24 %.
STATENS KORNFORRETNING OSLO
Høyang transportkasser
Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper Kassen leveres i 3 størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm Lokk kan leveres til kassen Kassen kan også leveres eloksert, med firmanavn preget på sidene og med perforering forskjellige mønstre.
A/ S Nordisk Aluminiumindustri , Holmestrand
Salgskontor: Drammensveien 40 , Oslo 2, tlf. 56 42 90
Sta v anger , tlf .: 23 618
Bergen , tlf. : 10 551 Trondheim, tlf.: 30 070
En rekke høytids- og festdager står for døren
Tiden i verkstedet blir knappere
BRUK VÅRE HALVFABRIKATA,
Det lønner seg, NU mer enn noensinne
Vi har landets største utvalg i masser ferdig til bruk direkte fra emballasien.
KRANSEKAKEMASSER
BAKEMASSER
MARSIPAN
FYLLMASSER
HVIT KRANSEKAKEMASSE, garantert fremstillet av 40 o/o hele skåldede mandler.
MANDEL BAKEMASSE, garantert fremstillet av 40 o/o hele mandler, hvorav halvparten skåldet .
PERSIPAN BAKEMASSE, garantert fremstillet av 20 o/o hele mandler og 20 o/o skåldede avbitrede aprikoskjerner.
PALS KONDITORMASSE
FYRSTEKAKEMASSE
MAKRONMASSE, med nøttesmak.
EKTE MARSIPAN, 1/3 mandler og 2/3 sukker.
EKTE OVERTREKK-MARSIPAN 20/80, hvit, gul, . grønn og rosa.
BORGERMESTERMASSE, Hvit (grunnmasse)
FERDIGLAGET WIENERFYLLMASSE, Hvit og brun.
BRUN WIENERFYLLMASSE, (uoppblandet)
OSLO 3
B AKERNES O G KONDI T OR ENES SP ESI A L LEVE R ANDØR
