OM DE SM.Å GLEDER
I HVERDAGEN
Vi. er ikke enig i uttrykket ))den grå hverdag)~ Uten å bli filosofiske må vi kunne hevde at alle dager har sine små og store <gleder
En av hverdagens store gleder er luns;pausen og matpakken. Og nettopp fordi matpakken ofte her i landet smøres med enkelt pålegi betyr BRØDET i seg selv så meget
Godt brød bidrar således ttl å gjøre lunsjpausen til en hyggelig stund for hundretusener a2, mennesker hver dag
De kan) som bake0 bidra til å gjøre luns;·pausen ekstra hyggelig ved å bake godt brød *
• (Hvis ikke foretrekker hun sikkert varm mat på kan tinen)
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller , A/S
Hægg ernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A/S , Lysaker Mølle I/S , Moss Akti 0 møller , I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle. -
FORMER - KOKER - VENDER - GLASERER
• Ingen montering • Termostatstyrt
• Uttagbare elementer
• Lett flyttbar
FAGFOLK MED KRAV TIL KVALITET BRUKER
Pals er Norges desidert største leverandør av marsipan og bakemasser
Tlf. 6948 95
Det er den beste garanti for kvaliteten !
NOVEMBER 1966
INNHOLD Side
Omstillingvil bli det normale 3 I 3
Bakerlaboratoriet gir nye kurser over nytt å r 313
Kurset i moderne baketeknikk 3f5
Hvorledes arbeider det svenske brødinstitut ? 317
Møte i matsentret 319
Hvordan ser Deres brød ut ? 320
Konkurranse om pariserloff. 325
Bedre butikk - Del 2 329
Norsk EPA åpnet i Moss 334 M . M . M .
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Den tid som kommer vil stille store krav av bakerinæringen. Vi er inne i en utvikling som ingen sikkert kan se enden på , men vi må i alle fall regne med at brødfremstilling mer og mer vil gå over til å bli industri . Her skal vi riktignok ikke glemme at selv en mindre baker med oppslagsmaskineri kan drive «industrielt » , om enn hans omkostninger kan bli noe andre.
Hvis vi står overfor alternativet fri prisdannelse gjelder det å holde hodet kaldt og vite hva man gjør. Ledetråden må ikke være å underselge konkurrenten, koste hva det koste vil, men å arbeide på basis av nøyaktige kalkyler, så man kan betale sine folk, ha midler til fornyelse , og selv beholde en rimelig godtgjørelse. Dette kan kreve adskillig nytenkning, kan hende en omlegning av vareutvalget, som det er så riktig understreket i Sirkulære nr. 22 fra Landsforeningens kontor.
I samme forbindelse henviser vi til artikkelen «Omstilling vil bli det normale » på side 313, som vi har fått tillatelse til å gjengi fra Næringsrevyen - Norsk handel. Den bør gi bakerne noe å tenke på , men den gir også grunnlag for en viss optimisme - den som er våken og følger med, kan klare seg hvis han evner å tilpasse seg det nye.
Også teknisk må bakeren/konditoren være på høyden. Han må kunne levere gode, aktuelle varer, med den holdbarhet som kreves for at de skal kunne omsettes gjennom selvbetjeningsbutikker o. I. Nettopp dette med pakking og holdbarhet er det lagt vekt på i de kurser som Bakerlaboratoret annonserer i dette nummer , og som skal holdes i januar.
Anwarlig utgiver:
Direktør Sverre Faafeng
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk lnscicucc Oslo Dep Tlf 33 08 80
Annonser og abonnement: Se Olavsgr 28 Tlf 20 2249 - 20 23 25
Direktør Faafeng privat 53 60 50
NR 11 - 1966
10 maskiner • 1 I MIXER KUTTER BLANDER VISPER PISKER RIVER ELTER HAKKER EMULGERER HOMOGENISERER
Spør en av Deres kolleger som allerede har anskaffet en Stephan universalmaskin .
Vi garanterer et positivt svar .
Anbefalte størrelser . UMB-25 - UMB-40
HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Omstilling - v il bli det normale
En ny industriell revolusjon er innledet , og i den tid vi nå er gått inn i, vil omstillingen og forandringen - det man kaller strukturrasjonaliseringen - bli det normale. F å mennesker vi l miste sin jobb , men mange vil bli tvunget til å bytte arbeid.
Omtrent slik beskrives situasjonen av økonomen Bengt Ryden , Sveriges I ndustriforbunds utredningsinstitutt D ersom trygghet oppfattes som en garanti mot forandringer og ikke som en garanti mot arbeidsløshet og drastiske
inntektsreduksjoner , så er vi på vei inn i et utrygghetens samfunn .
Men det er jo ikke det trygghetskrav som kan stilles i en moderne tid Det som også her i landet m å kunne forlanges med rimelighet , er at det i samarbeid mellom bedrifter, fagforeninge-r . og myndigheter planlegges og informeres med sikte på at situasjoner kan forandres. Det er betegnende at Ryden, som altså arb;i; der i industriens organisasjon , mener at det fra be d riftens side først og fremst er i informasjonen det
av og til har sviktet. Han går endog inn for at den fastsatte varseistid overfor de ansatte bør forlenges frivillig.
Store deler av den svenske industri - og det vil vel også gjelde den norske efterhvert ? - kommer sikkert til å se helt annerledes ut om ti år ; enten man ønsker det eller ikke. Forandringene som skal skje , er pri se n som m å betales for å beholde eller forbedre den økonomiske standard Vi m å alle~de n å venne oss til å betrakre dem som et normalt innslag i et dynamisk samfunn. Hvor rask omstillingstakt vi egentlig kan makte , vil i mangt være et spør~mål om beredskap - ø konomisk og psykologisk - for stadige \ forandringer
( Næringsrevyen Norsk Handel nr 4 , 1966.)
Bakerlaboratoriet gir nye ku-rser over nyttår
K ak er og fin ere bakervarer 16. o g 17. januar m ed k alk y ler
Gr o vere brø dsorter 18. o g 19. januar med pakking o g steril iser in g
D et første kursus vil omfatte bl.a formkaker. F oruten se l ve reseptene og bakingen med moderne utstyr vil man komme inn på slike ting som pakking og holdbarheten i avhengighet av oppskriften. Videre må man vite noe om forholdet mellem kvalitet og pris , og kalkylene for de sorter som vises vil derfor bli gjennemgått.
Vider vil der bli vist diverse sorter av finere brødvarer , først og fremst sm å brød. Der arbeides for å vekke interessen for brød
til varm mat , og som man vet h ar Brødfakta en kampanje igang om dette. Men bakerne må da følge opp, og kunne levere de sorter som omtales i bladene.
Interessen for grove brødsorter er stigende , og de små skivepakninger som forhandles i selvbetjeningsbutikkene har god avsetning selv om prisen er høy. Der er to forutsetninger for et heldig salg av slike produkter : Brødet i seg selv må være godt , og det må være pakket og sterilisert på en slik måte at det ikke
mugner På grovbrødkurset vil bli gjennemgått flere slike varianter , for det meste efter mellem-europeiske resepter , med bruk av forskjellige hjelpestoffer og syringsmidler Videre blir vist pakking i krympefilm og betingelsene for vellykket varmesterilisering i ovn.
Hvert av de to kurser koster kr. 40 , og man kan være med på det ene eller begge efter ønske. Påmelding skjer på eget skjema , som fås ved henvendelse til Statens teknologiske institutt , Oslo D ep ., innen 15/12 1966
Den gode smaken synes lang vei på vellykket smultebakst. FLOTT matfett garanterer en rivende avsetning - De finner ikke noe sikrere og mer velegnet til smu ltkoking: Det gir en gyllenbrun farve - trekker ikke inn i baksten - og er fullstendig nøytralt i smaken.
Kurset teknikk • I moderne bakepreget av
den nye tid
For første gang på lenge har Bakerlaboratoriet tatt sjansen p å å legge opp et kursus o ve r så lang tid som halvannen uke Det va r på forhånd uvisst h vor mange som hadde mulighet til å væ re borte fra sin bedrift så lenge , men resultatet var over all forventning : Tross at kur set ikke hadde fått annen forhåndsomtale enn en notis i Baker og Konditor meldte der seg en mere enn de tolv deltakerne man hadde tatt sikte på, og fremmøtet var fulltallig da man møttes den 3. oktober.
Forutsetningene for et kursus av denne art er at man har tilstrekkelig moderne materiell og maskiner å vise, og disse forutsetninger ble fullstendig oppfylt takket være den interesse som til stadighet vises Bakerlaboratoriet fra forhandlernes side. Således hadde Didr Andersen & Søn A/S levert en Rotator tralleovn og en kombinert rundvirker og langruller av merke Kemper samt en tysk eltemaskin Rego Libelle med evne til langt sterkere bearbeidning av deigene enn noen av de vanlige eltemaskiner. Nytt var også et kombinert raske/ antiraskerom med plass for trallene til Rotatorovnen Dessuten hadde man fra før en Matadorovn fra Werner & Pfleiderer ,sam t deigdeler , rundvirker og langruller fra samme firma , halvautomatisk dele- og oppslagsmaskin Rotamat for rundstykker og boller ,
hornviklemaskin , to kje v lemaskiner, Diosna eltemaskin og meget mere. Den innskuddso v n som ble innsatt av Bakermestrenes Landsforening for ni år siden , og som dengang va r det mest moderne som kunne skaffes , v irket håpløst gammeldags og ble overhodet ikke brukt.
Rotator-ovnen var blitt forsinket og påført skade under transporten, så den ankom ikke før like før kurset skulle begynne. Men firmaets og Bakerlaboratoriets folk, r ø rleggere og elektrikere arbeidet hele søndagen , ja vanntilkoblingen va r ikke klar før mandag morgen. Til tross for at man ikke hadde fått noen tid til prøvekjøring , gikk bakingen upåklagelig fra første stund.
I Bakerlaboratoriets vanlige raskerum er innmontert apparater for automatisk regulering av varme og fuktighet. Da slike elektriske styringsanordninger blir mer og mer almindelig , hadde man fått en av elektroteknisk avdelings ingeni ø rer ved STI , Usland , til å forelese om prinsippene for slike reguleringsinstrumenter , og deres virkemåte i raskerummet ble demonstrert.
Måleinstrumentene spiller en stor rolle i moderne bakeridrift . Ikke bare mål og vekt , temperatur og fuktighet , men også de energimengder som medgår på de forskjellige trinn innen bakingen spiller stor rolle De nyeste erfaringer går ut p å at den energi-
mengde som innarbeides i en deig under eltingen har meget å si for den s utvikling , noe som er særlig aktuelt i forbindelse med de korte deigføring er som nu trenger seg frem Bakerilaboratoriet har derfor anskaffet et wattmeter som tillater måling av energ"iforbruket i eltemaskiner av de forskjelligste slags , og dette ble også brukt under kurset. Ifølge den nyeste engelske bakeprosess , Chorle ywood-metoden , skal der innarbeides 11 wattimer pr . kilo deig innen høyst fem minutter for å oppnå full deigutvikling Det viste seg at ingen av de vanlig brukte eltemaskiner på langt nær fyller dette krav , mens den nye Rego Libelle kommer ganske langt oppimot . Maskinen har tidsinnstilling på opptil fem minutters gang , hvorpå den automatisk utkobies Normale deiger vil kunne knas oppslagsferdige innen denne tid
P å den nymonterte Rotatorovnen er anbragt en KW-timemåler , som gjør det mulig å studere i detalj energiforbruket under opp varm ning , varmetap under tomgang , og det som faktisk medgår til bakinger av forskjellige størrelser. Studier av dette vil bli fortsatt
Tross den store konsentrasjon av maskiner er der grenser for hva der kan vises på Bakerlaboratoriet man kan jo ikke godt trekke inn en gjennemløpsovn for eksempel. Det var derfor på kurset lagt stor vekt på bedriftsbesøk. Hva gj ær er , lærer man best ved å se den bli laget , og på De Norske Gj æ r- og Spritfabrikkers anlegg fikk man som altlid en meget god mottagelse På Bjølsen Valsemølle var siloanlegg og tanktransport av mel hovedtemaet, og driftsbestyrer Schøning ga en grundig innføring i emnet. Den påfølgende gruppediskusjon rundt bordet med spørsmål og
ROSINEN I KAKEN ...
CALIFORNIA ROSINERet naturprodukt av toppkvalitet : Solmodnet og soltørket i verdens beste fruktklima.
Kontrollert kvalitet - rene rosiner, fri for stener og stilk. Saftige og mørke - godt synlige i bakverket.
fr e ml e gg e lse a v e rfar ing e r va r m eget gi ve nd e for a ll e p a rt e r.
D ess ut e n b esø kt e ma n fi re b ak e ri e r av forskj e ll ig s t ø rrel se :
Will y L a r s en , K a rl P Nordb y , M e rk e ls bakeri og M ø llh a u se n s stor e , mekanis e rte anleg g. O gså i bak e r ie n e v ar det rik a nl e dning t il å sp ø rr e og diskuter e.
Det vi lle ikke vær t mulig å legge opp e t kur s us a v d e nn e a rt uten m e d v irkning fra indu s tri og le v erand ø r e r , og Bak e rl a boratoriet v il gj e rne takk e d e som s å
b e r e d v illig h a r hjulp e t til m e d å gj ø r e kur se t utb y tt e rikt. D a d e lt a k e rn e ve d a v s lutni ng e n bl e s purt om d e t var no e annet de ville hatt m e d , ble d e t svart : Dypfrys ing Bak e rlaboratoriet drev ad s killig kurs v irksomhet p å dett e felt for noen å r s iden , og man trodd e derfor at mark edet var « mett e t » p å d e tte omr å de . Da dette alts å ikk e v ar tilf e ll e, skal det bli lagt mere v ekt p å frys ingen v e d en s e n e r e anledning For kurset vil bli gjentatt !
Hvorledes arbeider
det svenske brødinstitut ?
I forbindels2 med Br ø dfaktas r å dsm ø te den 29. september var direkt ø ren for det s v en s ke Br ø dinstitut , C. H. Galf v e , innbudt til å hold e e t foredrag om hvordan d e tte in s ti t utt kom is t a nd , og h v ord a n det arbeide r. Foredr aget , s om v ar ledsag e t a v e t stort antall instruktive ly s bilder , var meget omfattende , og vi få r derfor n ø y e oss med å gj e ngi noen av ho ve dpunktene i frem s tillingen Br ø dinstitutet ble opprettet i 1957 p å et noe bredere grunnlag enn v å rt Brødfakta , id e t bl a nt annet gj æ rindustrien , margarinindustrien og flere jordbruk s organisa s joner gikk inn og deltok i finan s ie ringen Bakgrunnen for oppr e ttelsen v ar den samme s om ho s o s s , nemlig tilbakegangen i mel - og brødforbruket. S v erige h a r d e t laveste forbruk i Europa , fem kilo pr. person og å r mindre enn Norge , men nedgangen er i alle fall nu s tanset , og enkelte kur v er har beg y nt å vise oppadgående retning
D et er almindelig antatt at høyere levestandard fører til lavere br ø dforbruk . Dette er ikke alltid riktig , ikke hvis br ø det er godt godt i:iok til å ta konkurransen opp med andre mat va rer Det skal ikke s å meget til for å få hver person · til å sp is e en br ø dskive mer om dagen Men br ø det m å foreligge i en form som passer forbrukeren . Eftersom mesteparten av familiene bare er på to personer må man by disse familier pakninger av passe st ø rrelse , brødene m å ikke være så store at de b l ir for gamle før de er oppspist.
D e former for propaganda som Brødinstitutet arbeidet med har v ariert : Informationsskrifter av ulike slags , lansering av nye brødtyper i samarbeide med dagspresse og ukeblader , og opplysningskampanjer av forskjellige slags. De argumenter for br ø det s om man b y gger på er følgende : Br ø det er godt , det er nyttig , lett an v endelig , ferdig til bruk, holdbart , lett å opp b evare , lett å
ta m e d s e g osv O ve rfo r kj ø pm e nn e n e p e ke r m a n p å a t b rø d varene har d en .st ø r ste om se tn in g pr. h y ll eme t e r , og at d e m e df ø r e r plu s -s a lg av a ndre v arer F o rbud e t mot n a ttarb e id e S v er i g e har f ø rt til en o v erdim ensjon e rt utb y gging a v bakeriindustrien. D e tt e forbudet er t'or øvrig d e l v is uthul e t , og d e t bl e fr e mholdt a t h v is de ti st ø r s te b a kerikon se rn e r kj ø rte med tre s kift , v ille d e a le ne kunne dekke h e le land e t s b e ho v for hverdagen s baker v ar e r . Der er m e get sterk konkurran s e , og de store driver en til sv ar e nde intens bearb e iding av m a rk e dene Det har for ø vrig v ist s eg a t dett e ikke er t i l s kade for d e mindre foretagender , tvert imot kan ma n s i at all propaganda komm e r hele n æ ringen til gode N a turligvi s har en del mindr e b e drift e r må ttet gi opp , de er ofte blitt n e d lagt p å grunn av eierens alder eller er blitt kjøpt opp av de store . Dette har imidlertid vært en grad v is utvikling , som stort s e t t har g å tt smertefritt
O g s å kondi t orinær ingen er berørt av d e n n y e utvikling Man har m ø tt sterk konkurran s e a v fabrikkstilvirkede eller import e rte konditorvarer , og supermarkeder og selvbetj e ningsbutikker selger ferdigp a kk e de standardartikler . For å mø te denne konkurran s en har konditoriene måttet g å til en h øy grad a v rasjonalisering
Likesom hos oss , har svenske kostholdeksperter anbefalt en omlegging av kostholdet i retning av mindre fett og sukker , og med en økning i br ø dforbruket p å 2540 pros ent. Der b ø r brukes mindre fete og sø te bak v erk , men mere « egentlig » brød . D enne innstilling er tiltr å dt av Brødinstitutets st y re
Eller s holder man seg unna alle så kalte hel s eko s tspesialister , og man deltar heller ikke i diskusjonen om hvete eller rug
2 Dahlen anlegg levert i Norge i 1966 . Øverst : 2 « Automatic » ovner hver på 33 m2 og gjennomgående (plass til raskebaner foran). Nederst: D ahlen tunnelovn og overliggende raskebane . Automatisk o verføring.
STA-LOX
ett pakkesystem
Sta - Lox er ikke bare selgende emballasje , men et komplett pakkesystem, der både pakningene og pakkemaskinene ved et omfattende utviklingsarbeid er synkronisert til en effektiv enhet. Det finnes et stort utvalg kartongkonstruksjoner i kombinasjon med forskjellige typer oppsti 11 i ngsmaski ner, transportbånd og lukkemaskiner som garanterer et fleksibelt og effektivt system.
Sta-Lox er et pakkesystem utviklet av ÅR i samarbeid med datterselskapet AB Forpackningsservice Sta- Lox systemet har ikke bare hatt stor fremgang i Skandinavia, men også på kontinentet En rekke forskjellige bakeri- og konditoriprodukter pakkes i dag i Sta-Lox, som f. eks pepperkaker, roulader , sandkaker, skonrokker og andre forskjellige typer tørre kaker
Ta gjerne kontakt med vårt salgskontor i Oslo, AB Åkerlund & Rausing Norsk A/S, Platousgate 18, tlf. 67 4583, og De vil få alle opplysningger om Sta- Lox systemets muligheter når det gjelder rasjonell produksjon og selgende emballasje. Velkommen
NORSK A/S Platous gate 18 , OSLO
HltWEse
emballasje i system
Det sve nske brød av idag er av høy kvalitet , når det kommer ut av bakero v nen , men uhensikt smessig emballasje kan skade det , og br ø d kan være utsatt for mishandling under transport og salg. Brødinstiutet gir derfor instruksjonsskrifter om hvordan brødet riktig bør behandles .
Der gis opplysninger om hvordan brødboksen skal være, om riktig lagringstemperatur ( ikke kj ø leskap) og man er i ferd med omfattende undersøkelser for å kunne gi anbefalinger om hvilke brødsorter som passer best til de forskjellige slags pålegg.
I forbindelse med ernæringsfysiologenes anbefalinger er der utgitt en brosjyre «Vår nya kost » i samarbeide mellem gjærfabrikker , møller , kooperasjonen , knekkebrødindustri og Sveriges Bageriidkareforening. Man får her opplysninger om hvordan kosten bør være , hva man bør spise mindre av og hva som bør økes. og her spiller brødet en fremtredende rolle Man kan få opplysninger om det omtrentlige kaloribehov , om de viktigste matvaregrupper og hva de kan gi , en kort beskrivelse av de viktigste sorter av mykt matbrød og knekkebrød , og endelig forslag til matseddel for en uke
Den lille boken er gjennemgått og godkjent av Statens Institut for folkhalsan. Utgivelsen av heftet med de mange vakre farveillustrasjoner, som trykkes i meget stort antall har kostet ca en million svenske kroner , men man regner ogs å med at det skal nå ut til hele folket og bidra til et sunnere og b e dre kosthold
Direktør Galfves foredrag ga et sterkt inntrykk av h v or meget som kan gjøres for å stimulere br ø dforbruket men man må også innse at en sterk innsats kre ver mange penger.
Møte • I matsentret
Husmor leser bakerne teksten
De må være våkne , følge opp , og se fremover !
De fleste av våre lesere vil kjenne til at der i Oslo er opprettet et Norsk Matsentrum , som skal bistå norske matvareprodusenter med å gjøre deres produkter kjent , og gi opplysninger til utenlandske interessenter og arbeide for god matkultur. De vet også at Brødfakta var en av de institusjoner som fra første stund så de muligheter som et slikt senter hadde og inngikk som interessent. Intet var da naturligere enn at Oslo Bakerlaugs medlemmer fikk gjøre seg kjent med sentret og de muligheter det kan gi for br ø dvarenes vedkommende.
Møtet ble holdt i Mats e ntrets lok a ler den 25. oktober.
Kveldens vertskap var Bjølsen Val se mølle , Peter Larsen & Co og Lysaker Mølle , og disponent Presterud ø nsket velkommen, idet han gjorde oppmerksom på at Br ø dfakta hadde stått for opplegget av møtet og programmet.
K o n s u 1 e n t A u d u n B o ys e n fra Den norske bryggeriforening ga først en oversikt over bakgrunnen for at Norsk Matsentrum ble opprettet . Det fantes nok tidligere opply s ningssentraler for enkelte matvaregrupper , men tanken om at der var behov for et felles forum begynte å ta fast form for ca . 2 å r siden , og Bryggeriforeningen og Brødfakta va r blant de f ø rste som gikk inn for den. Norges Industriforbund og Eksportr å det fant det naturlig at et slikt senter fikk sin plass i « Indekshuset », h vor fra før Norsk Designsentrum var inn-
losjert, og det var allerede mange utenlandske delegasjoner som under sine besøk i huset med stor interesse hadde sett på Matsentret. Dette har fått en meget tiltalende og praktisk innredning, planlagt av arkitekt Torgersen, og Hroar Dege er en meget kyndig leder. De muligheter man har er mange : Der er prøvekjøkken med demonstrasjon s disk , h vo r kokekun st og matvarer kan vises for gjester fra presse og ukeblader , radio og fjernsyn. Man bygger opp et omfattende bibliotek om eldre og nyere kokekunst , og sentret virker som et akademi hvorfra man kan få opplysninger og ideer. Der kan arrangeres demonstrasjoner og kurser for ineresserte. Et morsomt innslag er lydbåndtelefonen , h v or man kan slå et nummer og få gjerigitt et forslag til dagens meny Man legger vekt p å å være aktuell og legge sine forslag slik at de pa sser med den sesongmessige tilgang p å m a tvarer. Man fører kartotek over matprodusenter og kan formidle opplysninger om disse til eksportinteresserte. Der deles ut bro s jyrer og oppl ys ninger , og man anser det viktig å ha god kontakt utad til forbrukerne , samtidig som programkomiteen , hvorav Boysen er medlem . arbeider for å formidle næringsli vets intensjoner til sentret
Som et fri s kt innslag i møtet hadde man invitetrt en husmor , f r u E v a T ø r n k v i s t , til å si sin hjerten s mening om bakerne og deres produkter , og hun var
så v isst ikke redd for å benytte anledningen. For det første var bakerne dårlige til å utnytte sine utstillingsvinduer. Hun pleide å passere et vindu hver dag , og der var støtt de samme to-tre papirservietter med et par tre boller og rundstykker p å. En gang oppdaget hun bak i vinduet n~e nytt , som så spennende ut , men ikke en bokstav til forklaring av hva det var eller en oppfordring til å prøve nyheten.
Fruen hadde sett Br ø dfaktas annonser for nytt og lekkert småbrød , men kom hun i bakerbutikken og spurte efter det , så man bare uforstående p å henne Da hun spurte hva slags brød som passet til suppe , ble hun nærmest glodd ut av butikken . Kvaliteten av bakervarene var heller ikke alltid på topp Altfor ofte fikk hun deigete rundstykker med seig skorpe , husmødrene kan bake dem bedre selv. Man savnet utvalg av småbrød , grove rundstykker for eksempel.
I det store og hele var bakerbutikkene lite opplysende. Der burde være oppslag om de forskjellige brødtyper og deres bruk.
I Danmark er butikkvinduene fulle av de lekreste varer , der selger de fra vinduene.
Det måtte gå an å utnytte vinduene bedre til utstilling også efter stengetid. De avblekede « gipskaker » som man så ofte ser gjør bare et trist inntrykk.
Hr o ar De g e , matsentrets leder , var enig med fruen i at det var vanskelig å få spesialbrødsorter som man kunne ha lyst på Når Brødfakta legger opp en kampanje for slike brødsorter må bakerne følge opp med å lage dem ! De bakerbutikker som ligger sammen med bakeriet har en stor salgsmessig fordel : Den duft av nybakt brød som sprer seg på gaten er en glimrende reklame . Bakeren må sørge
Hvordan ser Deres brød ut?
Fra Brødfakta har vi fått tilsendt et bilde av et overskåret
br ø d (kneippbrød) , tilfeldig innkjøpt i en av Oslos forretninger.
Fig. 1
for at hans varer holder kvalitetsmessige mål, for hvis husmoren ikke får det hun synes om kan hun begynne å bake selv. Hennes stekeovn er idag ikke noe statussymbol, men en bruksgjenstand.
Norge er et av de land i Europa som har det største utvalg av brødtyper , og dette er en god ting Skal man gå inn for brød til varm mat er det da lettere å finne den brødtype som passer best til vedkommende rett . Og brød til varm mat synes å ha fremtiden for seg , også hos oss.
Mange brødt y per smaker best når de er ferske. Her i landet har det vært drevet propaganda for at brød bør være gammelt når det spises. Dette er ikke alltid riktig , og betydningen av å spise brødet gammelt er muligens ovedrevet.
Til slutt fikk man en rykende varm demonstrasjon av begrepet brød til suppe : En utmerket sup-
pe Chilienne med ferskt cara v ellebrød. Br ø det var ennu ikke helt koldt , og hadde en fristende sprø skorpe, hvilket et slikt brød alltid b ø r ha!
Det ble opplyst at Caravellebrødet er en nyskapning som faller godt i smak hos utlendinger.
Og i det hele tatt , hvorfor skulle man ikke satse på eksport av norske brødvarer? Når de skandinaviske land blir ett marked , blir h e le områd et vå rt naturlige salgsområde . Direkt ø r Agnalt i Br ø dfakta gjorde oppmerksom p å at Norsk Matsentrum gjør bakerne mange tjenester , og man kan ha stor nytte av et n æ rt samarbeide. Men bakerne p å sin side m å være våkne og tenk e fremover . Br ø dmarked et er ikke uforanderlig , det gjelder å vo kte p å nye tendenser i publikums smak og væ re parat til å møte dem
Pals er Norges desidert største leverandør av marsipan og bakemasser
Tlf. 69 48 95
Det er den beste garanti for kvaliteten!
Slik bør kransekaken være - og slik blir den med MC kransekakemasser kransekaken er fest ens midtpunkt -
- og ett av fest ens samtaleemner.
Ingen kake nytes så omhyggelig til siste bit som - kransel(al(en.
SMAKER
BEST - S LGES MEST!
DERFOR FORETREKKER DE FLESTE EN KRANSEKAKE LAGET AV MC KRANSEKAKEMASSE.
MC Kransekakemasse består av malte mandler hvorav halvparten er skåldet, sukker og eggehvite. Massen er r ys tet og ferdig til bruk. Sprøytes i fettede (best med Melba-matfett) og melede stenger eller ringer
MC Kransekake masse Ekstra hvit består av skåldete, malte mandler sukker og eggehvite. Massen er rystet og ferdig til bruk. Med tilsetning av inntil 750 g florsukker pr. kg masse får De en fin overtrekksmarsipan til bløtkaker.
Ideell ovnstemperatur til kransekaker er 180° C, steketid 8-10 min.
MC Kransekakemasser leveres i kartonger a 10 kg og i plastpose r a 5 kg
Til våre kunder
Vi tillater oss å meddele at vi efter hyggelig overenskomst med firma F. K. Finborud A /S, Oslo, pr. 15 / 11 1966 har overlatt vårt produksjons--grunnlag og våre salgsrettigheter omfattende elektriske ovner, raskebaner og overførings-apparater til F. K. Finborud A /S, Oslo.
Våre service--avdelinger vil som før stå til bakerienes tjene-ste, og for ytterligere å effektivisere våre service--ytelser vil våre 2 firmaer søke et samarbeide som våre kunder kan være best mulig tjent med til enhver tid.
Med hilsen
F. K. Finborud A /S
A /S Akerselvens Maskinverksted
PALER
• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabia på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. Palermo er en ypperlig sukat for bl.a. honningkaker, og prisen er rimelig. Føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVÅG - BERGEN
Tiadrar Marsipan
En ung lovonde konditor or Bertil Johan sso n, Konditori
Gas e ll en i Hi:ilsingborg H ans marsipanarbeten vi:icker allt storre uppmi:irksamhet vid utsti:illningarna i Norden Han fick mycket beram for sin insats vid kopenhamnsutsti:illningen i våras och vid utsti:illningen på H 66 i Hi:ilsingborg blev hans arbeten klart dominerande. Vi viser en detalj av två tji:idrar i marsipan, utarbctadc i en sober stil och med fast och saker hand. - Foto Konditorn
Två vetevarianter
Det or inte longre sir lig! dekorerade petit fours som anses ge soljimpulser for att få »dr ive » på afforen Tiden andras och det finaste konditori vet nu att uppskatta goda tips till enkla, snabbt framstallbora och ondå annorlunda vete-typer. - Yar såg od Konditorfack sk olan kommer hor med två tips , varda att tagas upp i sor timenten
Kanelcippelkaka
Tag en låg folieform och skor degen - bast a vetedegen i 4 mm tjocklek - och l ogg den i formen.
Ncir degen eir jest logges konserverade opplek l yftor i en ri ng i milten såsom bilden visar Kanelsocker stros over ooh kakan bokas i 200°
Butterkaka
Tag bas ta veledeg och kavla ut den Låt degen vila ett slag och stick ut med den låga mazarinform som man tanker att anvonda
Ncir degen eir jcist penslas den eller, som bilden visar , sprayas med en lit en spru ta - egent li gen ett l i tet måln ingsaggregat for hobbyarbeten
Apriko ss yl t jomnt ove r - garna m,
M å ned e n s bakv e rk fr å n Sv e ri ges Konditor - For e nin gs Fack skol a Upp sala , so m kokos till trådprav, strykes · he la kakan anda ut till kanten ed p ensel.
Copyright Konditorrockskolon Foto Konditorn
Vis pa upp mejerismor och spritsa se dan några klickar lagom djupt i de gen.
Saftigere och mera tilltalande kan ett vetebakverk knoppost bli - och inte enk lar e heller En god reklam for konditoriet.
Stro van li g strosocker (K 5) over kakan och baka av den med ugnen på 220° (.
Denna kaka blir - med bra vetedeg - en verklig delikatess trots enkelheten!
Bostonbakelser
An sla g Skar marsipan
En halv anslagsbotten bestrykes med Kirschmassa. Refflad , skar marsipan runt om. Fylln ing: ku pol av jordgubbsgrcidde , garnering med vit rosett av greidde.
~ppeltosca
Appelkompo tt
500 g cippelklyftor ) Ro stas till dess klyftorna 50-75 g russin f faller sonder
Efter avsvolning ti llscittes
25 g smalt smor
Rom el ler Citron. Kanel efter smak.
Fodra en toscaform m ed mordeg, lagg i denna en rågad matsked av o vanståe nde kompott. O vanpå detta stros rikligt med smor strossel. Efter avbakningen siktas med pudersocker.
Smorstrossel
500 g mjol
300 g margarin
250 g socker 4 g hjorthorn sa lt 10 g vaniljsocker
Blanda s som till mordeg. Da refter passeras degen genom grov sikt e ll er kores den i en kottk varn Stalles in i kylen , varefter man smular sonder strcin ga rna. Ar sedan klar att anvcindas till olika bakverk
Jard gubbssy lt
G1·adde Kirsch massa
(Se fig. 1. ) Hensikten var å skaffe et pent bilde til en opplysningsbok , men man kan neppe si at det man fikk svarte til formålet.
Det som interesserer er h va grunnen er til at br ødet er blitt slik med så grov og ujevn poring ?
Sannsynligheten taler for at br ødet er b akt av umoden deig med meget gjær og kort liggetid. Nu er ikke lang liggetid i og for seg påkrevet for å gjøre en deig moden, men da må man sørge for at den blir tilstrekkelig bearbeidet. Ved de nu så almindelige korte deigføringer må deigen bearbeides meget kraftig , især hvis melet i seg selv gir strev deig.
Med bruk av eltemaskin med to ha stig heter har man på Bakerlaboratoriet funnet at deiger med kort liggetid gir utmerket resultat , stort volum og jevn poring , hvis deigen arbeides opptil ett kvarter på største hastighet så snart deigen er bundet. Ti minutter bør man i a lle fall spandere. Vi minner også om at fett elle r bakefettblandinger hjelper til å gi jevn og fin poring , og efter de erfaringer som er gjort blir
Fig. 2.
virkningen av fettet bedre jo mer deigen bearbeides.
Bilde nr. 2 viser et kneippbrød som er bakt på Bakerlaboratoriet efter disse retningslinjer.
Konkurranse om pariserloff
I samarbeid med redaksjonen i Alle K vinners Blad har vi arrangert en konkurranse. Konkurransen går ut på at husmødrene i hele landet ska l sende inn forslag til retter , hvortil det passer å servere pariserloff.
Til de som måtte være mere interessert i denne konkurransen og til å utnytte den i sitt salgsarbeide , ber vi om at de kjøper Alle Kvinner nr. 45 , hvor De på sidene 42-43 og 44 vil finne vårt opplegg .
Dess verre viser det seg at bakerne ikke er særlig interessert i å bake pariserloff. Årsakene til dette kan være så mange, og vi skal ikke forsøke å overbevise noen om at det kan være lønnsomt å bake pariserloff Til de
som derimot kunne være interessert i å gjøre et slag for pariserloffen, vi l vi anbefale at De klipper ut stoffet om konkurransen som finnes i ovennevnte numiv.er av Alle Kvinner og informerer Deres butikkbetjening om detteog lager en spesialutstilling for pariserloff.
' Som et apropos til mangelen på pariserloff setter vi hit en artikkel som vi har klippet fra en avis. Det er jo trist at det skal være slik , men formodentlig ikke noe å gjøre ved. At det skal være nødvendig å bestille et så alminnelig og velsmakende brød som en pariserloff, skal vel i~ke akkurat bidra til å øke o~setningen i bakeributikkene. Som det tydelig fremgår av nedenstående artikkel , fremmer det tvert imot husm ødrenes lyst til hjemmebakst. Er det ikke dette man populært kaller «å lage ris til egen bak ?»
Med hilsen
BRØDFAKTA
Per Agnalt
Pariserloff fra egen ovn
Det franske br ød bakes i mange forskjellige tykkelser. Meget alminnelig er de lange , tynne brødene som kalles « baguettes » , og som er bet ydelig- tynnere enn vår hjemlige pariserloff. Det er ikke alltid like enkelt å få tak i pariserloff her i Norge . Mange ste der er det nødvendig å bestille den i forveien. Er man ikke så heldig å kunne få fersk pariserloff der hvor man bor , kan man lett bake den selv !
1 liter vann
50 g gjær
50 g tørrmelk
20 g salt
40 g fettstoff
ca. 1700 g mel
Deigen eltes og settes til heving . Når den har est opp til ca. det
Skal De kjøpe ny ovn?
HVILKE KRA V KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE
AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE?
KRAV: SVAR:
1 Solid konstruksjon
2 Driftssikker
3 Rasjonell drift
4 Passende for Deres produksjo n
5 Lett å bet jene
6 Service
7 Pri s
1. SENATOR er bygget på Werner & Pfleide rer ' s mange-årige erfaringe r .
2 SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder
3 SENATOR le veres med syklotermsystem og kan således leveres med olje - elektrisk - eller gassfyring , og har innebygget kaldtvannsteam
4 . SENATOR le veres i 3 størrelser : 13 , 2-16 - 20m 2 stekeflate (ca . 4 plater pr . m2).
5 . SENATOR betjenes med skyvebrett , og tømmes ved utkjø ri ng av nettbånd .
6 SENATOR har årlig kundeservice , som utføres av fabrikkens spesialutdannete folk
7 SENATOR er b illigere enn De tror og vi yter fordelaktige betalingsbetingelser
RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR
dobbelte , eltes den om og formes til lange, tynne brød som så settes til etterheving. Snitt noen skrå snitt i brødet og stek det ved ca 250 grader i 20-30 minutter
Dette er en stor porsjon som skulle være tilstrekkelig til ca. 9 av de tynne « baguettes », men man kan naturligvis bake en mindre porsjon , eller simpelthen dypfryse de brødene man ikke har bruk for i øyeblikket.
For å få en hard skorpe kan man pensle med kokende vann under bakingen. Ved å banke på brødet kan man « høre » om det er gjennomstekt ; lyden skal være hul og brødet kjennes lett.
Til dypfrysing må brødet være godt avkjølt før det legges i fryseren . Plast er en brukbar emballasje. Tiner man brødet i stuetemperatur i emballasjen , blir det som nystekt, og varmer man det et øyeblikk i ovnen før serveringen, -blir det ekstra lekkert.
I Norsk Bakertidende for 1961 , hefte 8, s ide 229, hadde vi en artikkel Om pariserloff , den ekte, egentlige pariserloff , og vi gjengir noen av hovedtrekkene : Til pariserloff skal helst brukes svakt mel. Vi kunne tenke oss at den norske baker som ville gå inn for produktet , kunne bruke «softmel », eller en blanding av dette og vanlig mel. Det svake mel medfører at brødene river seg mer i snittene , og dette er
viktig, fordi skorpeandelen da blir større. Det er nettopp den kraftige skorpen som er hovedsaken ved en pariserloff . Den franske loff inneholder ikke annet enn mel , vann, salt og gjær. Melk og fett hører egentlig ikke hjemme i den , mEin så er den også beregnet på å ·spises rykende fersk - men litt fett kan man nok godt bruke
Deigen skal holdes løs og kold . Noen bakere bruker hev , andre tar en lang deigføring ·'aver flere timer, ikke over 25 grader i deigen. De lange føringer hjelper på brødets aroma, og gjærmeng~ den må ikke være for stor. Bruker man litt diastisk malt, 20-25 gram pr. liter, sikrer man seg mot at deigen gjærer ut før tiden.
Den løse deig skal arbeides så lite som mulig, og den må ikke bli strev . Den får også ligge i ro under hele liggetiden , støtes ikke en eneste gang.
Den kjølige deig og lille gjærmengde betinger lang rasketid i et ikke for varmt raskei;om Dette bevirker en ujevn paring med store huller , men dette er som det skal være Fuktigheten i raskerommet skal ikke være større enn at emnene ikke skorper seg.
De oppraskede brød snittes like før de skyves Man skal ikke ta en rekke korte skråsnitt , nei. snittene skal føres nesten parallelt med brødets lengderetning , fire fem lange snitt rett efter hverandre. De skal ikke skjæres loddrett, men likesom fra siden rett under overflaten Snittekniver med oppbøyet spiss som en .skitupp gir de beste snitt
Ovnen skal være varm , 250 til 280 grader til å begynne med , og det skyves i damp. For den største lofftypen ( deigvekt 600 gram, lengde opp til 60 sentimeter) er steketiden 25- 30 minutter Vil man ha særlig sprø
Har De meget som skal fraktes?
Da er saken klar Det lønner seg med en Volkswagen. Fordi den er økonomisk i drift, og trenger lite pass og stell
Har De småting som skal fraktes?
Spørsmålet er da om det i det hele tatt kan lønne seg å bringe en enkelt pakke ut til kunden. Og hva så? - Skal man sende et bud? Nei, det koster for meget og tar for lang tid. Gå selv? Det blir enda dyrere.
Intet er:for lite for en Voikswagen
Altså legger De den ene pakken i bilen og kjører Og for en Volkswagen er det ikke for lite Riktignok har den lasteevne opptil 1 tonn . Men den betaler seg også om det er bare er 10 kilo på lasteplanet. Ikke minst fordi den gjør jobben raskt.
Ta tidsbesparelsen, driftsutg iftene og de faste omkostninger i betraktning - da kommer De allerede langt på vei
Med store eller sr:nå lass.
VOLKSWAGEN TRANSPORTERE
Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER
Skorpor, skorpor och åter skorpor - det .\.#._ s A ,- Skorp an hor till de få aldre bakverk som ar månadens melodi for månadens r e- -(. ·-T .(.1l formått bev ara sitt publiktycke. Den cept. Inte mindre an e lva varianter ~'O" r":,,,,., historiskt mest kanda varianten arnapresenteras sålunda av Margarinbo- Q~V '(""'~ turligtvis den s. k. skeppsskorpan, laget och darmed torde va l också Q.\ en slags torkad rågbrodsskorpa, R ecept o bild: 1-7 alla rimliga krav på omvaxling i ,.... som i svunnen tid bakades for hakosten vara tillgodos e dda. Od L-4J MARGA RIN- ren och flottan och som under ave n ifråga om konkurrenskraf t "'O BO LAG ET 1500-talet for ovrigt kallades kavfor den delen - det galler ju idag v'> ring - ett narnn som står sig annu inte minst att hålla utlandska marken * * idag i Norg e Veteskorporna blev stången. Och d e t gor man som bekant b .•...'1 d.. vanliga i vårt land forst på 1700-talet kanske bast med finess och variation. rou.v i och med att vi foralskade oss i kaffet.
BRUTNA SKORPOR
Ingredienser
Vatten
Jast
Mjolkpulver BS
Vete -Lyx
Bagerivetemjol c : a 2100
Totalvikt c:a 3865
Råvarupris : 1 : 06 / kg deg
Beredning
Arbeta degen mycket val.
Slå upp runda bullar som raskas, avbakas , brytes och torkas
Degtemperatur 27 ° C
Liggtid 60 minuter
Raskrumstemperatur 40 ° C
Ugnstemperatur 210 ° C.
Ugnstemperatur vid skorptorkning ci rk a
150 ° C.
D IABETI KER-S KOR POR
Ing re dienser : 1000 g vatten , 100 g
mjolkpulver BS, 100 g jast , 10 g salt , 10 st. soletter e. d. , 300 g Vete -
TRE ESS SKORPOR
Ingredienser
Vatten
Jast
Strosocker Salt
Mjolkpulver BS
Tre Ess L yx
Bagerivetemjol
Totalvikt
Råvarupris :
Beredning
Arbet a degen mycket val.
c : a 2100
c:a 3865 1 : 08/kg deg
Slå upp 10-12 cm avlå ng a bullar som r askas , avbakas , brytes och torkas
Degtemperatur 27 ° C.
Liggtid 60 minuter.
Rasktemperatur 40 ° C
Ugnstemperatur 210 ° C.
Ugnstemperatur vid skorptorkni ng cirka
150 ° C Lyx , c : a 2100 g bagerivetemjol. Totalvikt c:a 3610 g
Beredning : Arbeta degen mycket val. Slå upp rund a bullar , som avbakas ,
KEJSARSKORPOR
Ingredienser
V ete-Lyx
Bagerivetemjol c:a 2500
Totalvikt c:a 4265
Råvarupris : 1 : 06/kg deg
Beredning
Arbeta degen mycket val.
Vag av degen i 600 g bitar Slå upp langder, c : a 50 cm långa Låt vila och kavla ut på bredden till c : a 8-10 cm
Skar upp i 15 bitar och satt av på plåt
Degtempe ratur 27 ° C
Liggtid 60 minuter
Raskrumstemperatur 40 ° C
Ugnstemperatur 210 ° C
Ugnstemperatur for skorptorkning cirka 150 ° C
brytes och torkas. Degtemperatur 27 ° C. Liggtid 60 minuter Rask rumstemperatur 40 ° C. Ugnstemperatur 210 ° C Ugnstemperatur for skorptorkning 150 ° C
RAGSKORPOR
Ingredienser Gram
Vatt en
Mjolkpulver BS
Vete-Lyx 300
Rågm jol 500
Bagerivetemjol c : a 1400
Totalvikt c : a 3665
Råva rupris : : 02/kg deg
Beredning
Arbeta degen mycket vål.
Slå upp 10-12 cm avlånga bul/ar som raskas, avbakas , brytes och torkas
Degtemperatur 27 ° C
Liggtid 60 minuter
Rasktemperatur 40 ° C.
Ugn stemperat ur 210 ° C
Ugnstemperatur vi d skorptorkning ci rka 150 ° C
EKONOMI-SKORPOR
Ingredienser: 1000 g vatten , 100 g jast , 200 g strosocker , 15 g salt, 200 g Marga-50, 150 g M -bakge l e , c: a
GRAHAMSSKORPOR
Ingredienser
Grahamsmjol
Bagerivetemjol c : a 1100
Totalvikt
c:a 3865
Råvarupris : 1 : 02/kg deg
Beredning
Arbeta degen mycket vål. Sl å upp ovala bul/ar som raskas , avbakas, brytes och torkas.
Degtemperatur 27 ° C
Liggt id 60 minuter
Rasktemperatur 40 ° C
Ugnstemperatur 210 ° C
Ugnstemperatur vid skor ptorkning cirka 150 ° C
BAKPULVERSKORPOR
Arbet as ihop.
Vatten
Mjolkpulver BS
Agg, c :a 10 st.
Malen kardemumma
Til/sattes
Bagerivetemjol
Gul farg
Siktas tillsammans och til/sattes Kor degen smidig
Beredning
Vag upp degen i onskad storlek Riv runda bul/ar Baka av i 210 ° C ugnsvårme. Bryt bul/arna varma och torka i svag ugnsvarme
Totalvikt 4365 gram
Rå varupris : 2 : - / kg deg
2200 g bagerivetemjol. Totalvikt c :a 3865 g Råvarupris 92 ore / kg
Beredning : Arbet a degen mycket val. Slå upp runda bu/lar, som raskas, av-
bakas , brytes och torkas Degtemperatur 27 ° C Liggtid 60 minuter Rasktemperatur 40 ° C Ugnstemperatur 210 ° C Ugnstemperatur vid skorptorkning c : a 150 ° C
NOTSKORPOR
Ingredienser
Vatten
Jast
Strosocker Salt
Mjolkpulver BS
Ri v n a natter
Malen kanel
Agg c : a 3 st.
Citronsmak
Vete-Lyx
Bagerivetemjol
Totalvikt
Råvarupris:
Beredning
c:a 2200
c : a 4225 1 : 39/kg deg
Arbeto degen mycket val. Vag upp degen i 400 g bitar som slås upp i langder (4 per plåt). Raskas och avbakas.
Når langderna kallnat skares de i skivor , c :a 8 mm tjocka som sedan torkas
Degtemperatur 27 ° C Liggtid 60 minuter.
Rasktemperatur 40 ° C Ugnstemperatur
210 ° C Ugnstemperatur for torkning 150 ° C
KRYDDSKORPOR
Ingredienser
Vatten
Jast
Strosocker
Bagerivetemjol c :a 2300
Anis , fankål, pomerans 10 g av varje sort 30
Totalvikt
Råvarupris :
Beredning
Arbeta degen mycket val.
c : a 4045 1 : 08 / kg deg vag av degen i 400 g bitar
Slå upp och satt av 5 langder/plåt. Raska och baka av Langderna delas , skares sedan tvarsover och torkas
Degtemperatur 27 ° C
Liggtid 60 minuter.
Raskrumstemperatur 40 ° C.
Ugnstemperatur 210 ° C
Ugnstemperatur vid torkning 150 ° C
• For recepten har som synes framraknats råvarupriset per kilo deg. Kalkylerna grundar sig på de listpriser utan rabatter som var gallande den 1 september i år
MAKRON - SKORPOR
Ingredienser
Vatten
Jast
Strosocker Salt
Mjolkpulver BS
Los ingredienserna i tillslaget.
Vete-Lyx
Bagerivetemjol
Tillsattes Arbet a degen val.
Beredning
Kavla ut degen c :a 4 mm tjock over hela pl åte n och nagga Sporra eller skar degen i mitten i plåtens langd
Raska och baka av
Efter avbaknin gen , då bakverken kallnat , skares dessa i c : a 1 ,5 cm breda remsor som placeras på plåt med snittytan uppåt. Spritsa på en striing biskvimassa och baka av i varm ugn.
Degtemperatur 27 ° C Liggtid 60 minuter
Ugnstemperatur 210 ° C
Totalvikt 3665 gram Råvarupris : 1 : 05/ kg deg (Biskvimassa tillkommer )
• Ytterligare information om denna månads recept kan erhållas direkt fr å n Margarinbolaget, Fack, Stockholm
30 (tel. 08 / 54 13 60) Bengt Lundahl efterfrågas
BEDRE BUTIKK
Del
Brød- og konditorvarer innbyr både i farge og form til varierende. fantasifull og inntektsbringende utstilling. Men på tross av dette o v erser man ofte ut st illingens bet y dning i bakeri - og konditorbutikkene I dette andre avsnittet av artikkelserien Bedre butikk gir artikkelforfatteren Nils Johansson . Sveriges Bakeriidkareforening . noen elementære og enkle anvisninger i kunsten å skape selgende utstillinger Det sies at en riktig utstilt vare er halvt solgt og hvis det er riktig skulle det vel være åpenbart for alle og enhver hvor betydningsfullt det er å utstillie sine varer. slik at kundene blir oppmerk s om på dem og tiltrekkes av dem Vil man oppnå denne salgsfremmende effekt og hvilke bakere og konditorer ønsker ikke det må man i før ste hånd tenke på at butikkens montere hyller og utstillingsvinduer er velfylte uten av den grunn å være «fullstappet » Kunden vil ha valgmuligheter og øyeblikkelig kunne se hva butikken har å tilby , og egentlig finn es det vel heller ingen rimelig grunn til å holde tilbake slike opplysninger for kunden. skulle man tro Men på tross av dette har man følelsen av at nettopp utstillingene , magneten . som i første hånd skal trekke kundene til butikken og lokke dem til skorpe kan dampen trekkes av den siste del av steketiden Og så må man for all del ikke pakke den ferdige loffeµ i plast ,......., da dreper man skorpen som er hele brødets poeng . Dermed håper vi at de norske bakere kan ta konkurransen opp med husmor-bakingen
2
å kjøpe ofte er tilbakeliggende i bakeri- og konditoributikker Ikke bare når det gjelder ide og fantasi i vareutstillingene hvor man9e vinduer ligger tilbake men de mest elementære utstillingsteknikker mangler.
Derfor noen enkle tips :
En grunnforutsetning for en tiltalende utstilling er selvfølgelig at selve vinduet er pent . Maling som er avflakket . eller flisete fil)erplater gir et sjusket inntrykk. 9g hører ikke hjemme i en forretning der publikum venter at man arbeider for å innføre god hygiene. De bør kontrollere belysningen med regelmessige mellomrom slik at spotlights virkelig er rettet dit de skal mot brødet. Bruk i størst mulig utstrekning brødfjeler eller flettede kurver for brødet. selve bunnen og hyllene i vinduet blir nemlig vanskelig å holde rene . hvis brødet plasseres direkte på hyllene . Varier ofte. Variasjoner i vindusutstillingen er av meget stor betydning for butikkens salgsresultater. Ikke bare i innholdet , men endog også i selve grunnideen. bør utstillingen varieres så ofte som mulig . En god regel selv om den ikke alltid kan efterleves. er angående dette at en stamkunde ved hvert besøk alltid skal møtes av noe nytt og aldri behøve å konfronteres med « det gamle vanlige ». Dette innebærer faktisk en endring i vindusutstillingen en gang pr. dag minst Om formiddagen kan Jllan ta sikte på å selge brød til ,mellommåltidet, og det er passende å slå et slag for alle sorter wienerbrød og rundstykker og andre sorter for småbrød I løpet av ettermiddagstimene lokker man først og fremst kundene til 329
butikken med konditorvarer som kan passe til kaffen eller til kveldens TV-kaffe . Det lønner seg ofte å plassere noen spesialtyper på en sentral plass i vinduet . og kanskje forsterke salgsarbeidet med en liten plakat i vinduet med en tekst som f . eks . : «Dagens spesialitet » , så navnet på den vare det gjelder.
Inne i utikken b ø r varene utstilles s lik at kundene, når de står oppreist utenfor disken får et godt overblikk over sortimentet , og hva de kan velge i. Derfor er det også riktig å ikke legge frem de forskjellige b i:ød sorter slik at de skygger for hverandre Betjeningen bør tenke på at de varer som finnes nærmest kunden i alminelighet blir solgt først hvilket igjen kan føre til at det her ser tomt og halvfullt ut . Betjeningen skal derfor instrueres om regelmessig å studere utstillingen fra kundens side for hurtig å kunne komplettere med varer der det ser ut til å være tomt .
U tstill grup pevis
Utstillingen bør for oversiktens skyld skje gruppevis. d.v s. vanlig brød for • seg lofftypene for seg. wienerbrød og andre kaffekaker for seg. konditorvarer for seg o s.v. Innenfor grupene er det å anbefale at de forskjellige brødtypers plass varieres Det motarbeider slendrian i kjøperens forbruk. Kunden har jo i de fleste tilfeller allerede besluttet seg for å kjøpe en viss type brød innen hun går inn i butikken. Derimot har hun som regel ikke bestemt på forhånd hvilken variant hun kommer til å kjøpe f .ekg, - ti-1 formiddagsmaten om hun kommer til å servere rosinbrød rundstykker formloff eller horn Ved å la brødtypene bytte plass innenfor de forskjellige varegruppene stimuleres stamkunden til å variere sine innkjøp. Hvilket er av stor
Ring eller skriv efter opplysninger t i l vår distributør
Bjørn Welin Larsen A / S, Grønlandsle i ret 17, Oslo 1 Telefon 67 66 63
betydning for omsetningen i D eres butikk , og for brødomsetningen i sin h elhet.
De skal ikke stable varene på hverandre. Streb en etter å få velfylte disker , montrer og h yller må naturligvis ikke gi seg uttrykk i at brødet sta bles som favneved , slik at de deformeres. Det er mere hensiktsmessig å oppbevare brødet i kasser og etterhånden fylle opp i de luker som oppstår i utstillingen etterhvert som salget skjer. Dett e gjelder også for brødet med stort innhold av rug. Det tar nemlig opp til 12 timer før rugens eggehviteinnhold stivner fra brød et forlater ovnen Uts ettes det for et trykk innet det modner blir brødet deig ete og får aldri tilbake sin riktige krumme.
I sam band med dette kan det være på sin plass å advare mot eksponering av br ø d i kjøledisker . Brødets foreldelse skjer som kjent hurtigst mellom ca. + 7 og ...;- 7 grader , h vi lket altså vil si at alminnelig romstemperatur er mer gunstig for br ødet enn minusgrader i kj ø lemonteren
Når dag en lider mot slutten , har sortimentet van ligvi s blitt ganske utsolgt og h y ller og disker er uttynnet. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for at tomme fat og brett skal få stå tilbake på sin plass i utstillingsmonteren eller i vinduet og gi kundene en ikke ønskelig oppfatning om at butikkens assortement på d enne tiden er meget lite D et er bedre å samle restene av dagens produksjon på et mindre antall fat og fylle ut lukene med andre passende varer , f.eks kavringer etc , og forsøke å gi kundene inntrykk av at vareutvalget tross alt ikke er så helt lite på slutten av dagen
Like vesentlig er det at eventuelle varer som er blitt igjen etter dagens salg tas bort fra hyller og montere Forbipa sserende kveldsvandrere bør ikke få anledning
presenterer:
ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE
Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat
Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt
1 kilos pakninger - rimelig pris
Statens teknologiske institutt uttaler:
Resultatet viste at man ved bruk av 2 - rin kunne regulere volum , skorpe-sprøhet m.v omtrent som en ønsket og som en finner ideelt for sin egen kundekrets
Resultatet har vært helt ut tilfredsstillende
FORLANG DERFOR
ENEFORHANDLER :
li Praktisk inventar for Deres forretning
Vi har spesialfabrikk for butikkinventar, og leverer Dem sådant både i standardmodeller og individuelle utførelser.
Vi kan også levere Dem møbler til Deres konditori .
Vi er spesialister på levering av arbeidsbesparende maskiner for bakerier og konditorier.
DIDR. ANDERSEN &. SØN A/5
BERGEN
Tlf 15 090
TX . 2192
OSLO Tlf 20 53 06
Tlf. 20 59 05
TX . 6135
TRONDHEIM Tlf 24 324
TX . 5217
STAVANGER Tlf 22 254
G D 125
til å mistenke butikken for å selge varer fra igår . Vareutstillingen må ikke bli slendrianmessig Den behøver heller ikke å bli det. Brød og konditorvarer innbyr nemlig både i farge og form ti l varierende , fantasifulle og tiltrekkende utstillinger , såvel i vindu som inne i butikken , og det behøver ikke å ta så mange minuter å lage ferdig slike utstillinger. At det er vel anvendt tid , er vi ikke i tvil om
Er det umoralsk å kjøpe
brød om kvelden
Uansett hvilke argumenter som kan bli brukt i den politiske debatt om et omstridt spørsmål, bør det være klart at forbrukerne vil at butikkene er åpne på tidspunkter som passer deres innkjøpsvaner , arbeidstid og behov for øvrig, skrev Forbruker-rapporten i en kommentar til Stortingets behandling av endringer i Lukningslaven våren 1965. Resultatet av denne behandling var at et flertall i Stortinget stemte for de endringer som var foreslått i proposisjon fra Kommunaldepartementet og som fortsatt gir kommunestyrene adgang til å fastsette bindende åpnings- og lukningstider
Mindretallet gikk inn for at ingen skulle påbys å stenge butikkene før kl. 21 om kvelden. Dette standpunkt hadde støtte i flertallsuttalelsen fra den komite som i sin tid ble oppnevnt for å gjennomgå Lukningsloven av 1913. I innstillingen, som ble avgitt i 1963 , sa flertallet at kom-
munestyrene bare burde ha adgang til å påby lukning mellom kl. 23 og kl. 7. Til dette flertall hørte representantene for Fami-
liedepartementet , Handelsdepartementet, Kommunal- og Arbeidsdepartementet , Norges Byforbund, Norges Herredsforbund , Politiet og Forbrukerrådet.
Problemene som knytter seg til butikkenes åpnings- og lukketider ble først tatt opp og presisert av Forbrukerrådet i 1957 De er ofte blitt behandlet i Forbrukerrapporten gjennom årene , fordi de etter Rådets oppfatning vil få en økende betydning i den utvikling samfunnet er inne i.
Stadig flere kvinner finner veien inn i betalte yrker Byenes vekst gjør avstandene større fra boligstrøk til forretningsstrøk , fra arbeidsplassene til hjemmene
Bedre økonomi blant vanlige folk øker salget av de dyre , varige goder.
På denne bakgrunn er det ikke urimelig å gå inn for en oppmyking av åpningstidene , slik at en kjøpmann som ønsker å dekke et behov - for eksempel ved å ha åpent særlig lenge en kveld , eller særlig tidlig en annen morgen - kunne gjøre et forsøk Ingen kan tvinge ham til det. Men i dag kan man forby ham det, skrev Forbruker - rapporten i desember 1965 og tilføyde :
Altfor ofte glemmes at butikkene først og fremst er til for forbrukernes skyld For at folk skal få kjøpt det de trenger , når det passer dem best og på den måte som tjener deres interesser best.
Forbruker-rapporten tilbakeviste samtidig den kritikk som var rettet mot Forbrukerrådets liberale syn på lukningsvedtektene fordi denne holdning angivelig støttet opp under forretningslivets ønske om å kommersialisere vår livsførsel : En ting er hva omsetningslivet finner på for å selge mer. En annen ting er det behov folk har for å få kjøpt ting de trenger , uten å være nødt til å skofte på sin egen arbeidsplass Når en først trekker kommersialiseringen av vår livsførsel inn i åpningstidene , kan vi heller ikke se at det er mindre moralsk å kjøpe brød kl. 18 enn det er å fylle bensin kl. 20 , kjøpe sigaretter kl. 21 eller spise aftens ute kl. 22 ( Forbrukerrådets årsmelding 1965 )
"KAMEL"
Norsk EPA åpnet i Moss
To år og tre måneder etter at EPA A/S , Norge ble dannet , kunne det første EPA-varehuset i Norge åpnes - i Moss sentrum. Videre tar man sikte på i løpet av 10 år å investere 150 mill. kr . i nye varehus over hele landet. Sarpsborg står først for tur i april , dernest kommer Linderud ved Oslo , Trondheim , Porsgrunn - hvor det samarbeides med Selmer og Porsgrund Porselæn, Stavanger - i samarbeid med EPA-aksjonæren Sigval Bergesen d y -. Oslo sentrumhvor man forhandler om samarbeid med en større organisasjon om tomt og bygg, Kristiansand , Bergen , Tønsberg , Larvik , Asker , Lillestrøm , Drammen og Skien.
I Moss finner man NKL' s Domus og det nye EPA liggende vegg i vegg i bygg utformet av samme arktitekt. Tilsammen vil det i sentrumsstrøket være investert ca. 25 mill. kr ., hvorav EPAblokken koster ca 10 mill. kr. , men EPA er altså leieboer hos Forsikringsselskapet Gjensidige
For egen regning har EPA investert ca. 1,5 mill. kr. i fryse- og kjølefasiliteter , heisanlegg , ventilasjon og belysningsanlegg m . m . i det ca 3000 kvm store anlegget. hvorav salgsflaten er på 1300 kvm netto. I alt er det fire etasjer , med lageretasje i kjelleren, salgsflate i to etasjer , og kontorer i toppetasjen . Byggherre er A/S Sentrumsbygg, og arktitekt P . A. M. Mellbye.
Varehuset tar sikte på en årsomsetning på 10 mill. kr. for å oppnå balanse i regnskapet, men man regner så smått med meget snart å nå opp i 12-13 mill . kr. i løpet av de første par årbygget på en primær kundekrets
i Moss og omegn , en sekundær kundekrets i Indre Østfold og Østfold forøvrig , og med en skjult reserve i Horten og det nære Vestfold - bygget på den gode fergeforbindelse .
Etter å ha gått igjennom varehuset i Moss , finner man ingen grunn til å tvile på riktigheten av opplysningene om at 70 pst av vareutvalget er norsk, 20 pst. er svensk og 10 pst. øvrig import. Ja , faktisk kunne andelen av norske varer ha vært enda høyere , om ikke endel norske leverandører har nektet å inngå leveranseavtale med EPA. etter sigende på grunn av press fra andre handlende.
D ir Torleif Torgersen var den første til å beklage dette forhold , som han dog håpet ville endre seg i marsjen.
På spørsmål kunne han forøvrig opplyse at de svenske varer _ var innkjøpt på samme vilkår som det svenske EPA har - gjennom Turitz A/B, og man kunne derfor holde like rimelige priser som i Sverige for disse varer For enkelte vareslags vedkommende ligger prisen lavere i det norske EPA-varemagasinet enn i de svenske, fordi visse svenske varer eksportpremieres
EPA ' s gondoler er av svensk utforming og produksjon. Om dette sa dir. Torgersen at man i løpet av den korte forberedelsestiden har vært avhengig av det trenede apparat som det svenske søster-konsernet har opparbeidet. Men, tilføyet han , det er meningen at varehuset i Moss interiørmessig skal kunne tjene som en utstillingshall for den innredning Norsk EPA sikter mot i sine fremtidige varehus , slik at de
norske leverandørfirmaer som måtte være interessert , her kan se hva som ø nskes Så får kvalitet og pris avgjøre de videre innkjøp
På spørsmål kunne også dir. Torgersen opplyse at da styreformannen , stortingsmann Kristian Asdahl tok på seg oppdraget , satte han som betingelse at EPA i Norge i størst mulig grad skulle v ære norsk , selv om aksjekapitalen er 50 / 50 norsk / svensk Dette har bl.a ført til at man på svensk side har rettet mer av sin inkjøpsinterresse mot Norge. Fra 3 ,3 mill. kr. i 1962 , kjøper nå svensk EPA for 10,8 mill. kr. i Norge , Og utvider stadig varespektret Fra svensk side følges også interessert med i det vareutvalg som norsk EPA satser på og har suksess med .
- Men hvordan vil det gå med den lille kjøpmann som nå ligger klemt mellem gigantene?
- All erfaring viser at den lille kjøpmann som klarer å spesialisere sin service slik at den kompletterer varehusenes , godt kan ovedeve k-0nkurransen, og at han. faktisk kan vokse · på den økte kundesøkning som varehusene trekker med seg , svarte dir Torgersen , som dog ikke kunne garantere at alle småkjøpmenn 1 nedslagsområdet ville overleve
- Ser man innen Domus og EPA på det nære naboskap som en fordel - eller ?
- Vi for vår del regner naboskapet som en fordel, og prismessig er vi ikke redd for konkurransen , svarte dir Torgersen.Mest av alt har det dog kanskje å si at det nære naboskapet vi! føre til en økt konkurranse både når det gjelder kvalitet , priser o g ikke minst service, derfor vil kundene profitere på det , tilføyet han.
La det til slutt være nevnt at EPA- v arehusene skal føre fra 10 000 til 15 000 artikler fordelt
Stekes, dypfryse s og selges i samme emballasj e
- en glimrende emballasje for baker- og konditorprodukter.
Våre aluminium-former forenkler produksjonen og markedsføringen - ingen skraping av plater - kortere steketid - bevarer smaksstoffeneriktig størrelse til hvert bakverk - forenkler pakkingen - ingen fare for brudd - selvbærende former.
Vi står med glede til tjeneste med prøver og brosjyre.
' ,
(TIDL : OSLO STANIO L- & METAL KAPSEL FABR IK A.S ) Fabr ikk og hovedkontor : Røyken vn 142, Asker, tlf. 7815 60
SALGSKONTOR : DRAMMENSVEIEN 40 , OSLO TELEFON 443800
TL F. : SENTR B 33 38 7 4
på 35 varegrupper , at man opererer med nakne priser, at man utdanner betjeningen i egen skole , og at de 78 ansatte i Moss alle er rekruttert fra Moss og omegn. 0.0.
( Norges Handels- og Sjøfartstiden d e.)
INTERNORGA 1967
For dem som er interessert serveringsvirksomhet, hotell- og restaurantdrift , gjør vi oppmerksom på at den neste Internor-Gamesse blir h oldt i Hamburg på utstillingsområdet Planten un Blomen den 9.-15. mars 1967. D et blir som før et stort opplegg. og de taler som skal holdes i festhallen vil via fjernsynsapparater kunne følges i alle kroker Blant aktuelle emner som skal be h andles er gastronomi , dypfrosne matvarer og fer d igmat. Der blir også en utstilling « Nordisk gastronomi », hvor fremtreden d e skandinaviske h oteller ska l d elta Der ventes forøvrig over 700 utstillere som dekker områdene matog drikkevarer, delikatesser , hotell- og restaurantinnredninger.
OKI GLASURMASSE
e t kval itetsprodukt t il glase ri ng av kaker og is
Oslo Kjemiske Industri
L ' Orsa & Claus e n Nær
ingsm iddelfabrik
M inneord
KONDITORMESTER
Munroe Kjersem
En kjent ålesunder - konditormester Munroe Kjersem - er avgått ved døden etter et kort sykeleie h enimot 60 år gammel.
Munroe Kjersem tok realsko leeksamen i Ålesund og ble i meget ung alder utdannet i bakerog konditorfaget, først i sin fars store forretning i Kirkegata og senere ved studieopphold i D anmark og Tyskland
H an drev i mange år « Munroe Konditori » på Nørve inntil h an måtte oppgi forretningen som følge av yrkessykdom . D a underpostkontoret på Nørve ble opprettet , ble Munroe Kjersem ansatt som bestyrer - en stilling som han samvittighetsfullt skjøttet nelt til det siste
Munroe Kjersem var en sti llfarende mann som ofret seg for sitt ar b eid og sin familie. H an e t terlater seg h ustru og 5 b arn I. B . * * *
Munroe Kjersem var med lem av Landsforeningen og Norsk
BWB-røreverk me d 2 propeller , omsetn 1400 /300, 0 ,6 H K motor. Festeklemme og kabel følger me d U tmerket stand Reg varemerke
3 platespiler på h jul for 42 pl. hver , soli d e
3 platespiler for veggmont . 30 pl. h ver. 150 stål- og 275 trå d plater brukte , og 50 nye , u b rukte trådpl. , alle 40 x 60 cm.
1 norsk b ygget kjeksdeigvalse uten motor, 60 cm bre d de Ovenstående selges under ett eller hver for seg meget rimelig.
Henvendelse:
Opph ø rss alg , P .B. 37 , Alver s und .
DARRES GT 3
Arbeidsgiverforening den hele tid ca 20 år han drev sin forretning 1935-55 .
LEDIGE STIPENDI ER
til kjøpm a nn sutd an ne l s e
Av Alf Bje rc ke o g Hu str u's Legat skal det ut d e les stipen d ium på kr 4 000 , - til en ung butikkmann i Oslo som gjerne vil utd anne seg videre for kjøpmannsfaget , særlig med henblikk på sprogundervisning hjemme eller ute.
Det skal også ut d eles stipendier av O s lo Kjø pmannsforen ings
S tip e nd iefo nd til unge butikkfolk til videre utdanne lse i d etalj h andel. Det er en b e t i n g e I s e at en a v ans ø kerens foreldre er elller har vært medlem av Kjøpmannsforeningen
A nsøkning med bekreftede attestkopier og vidnes b yrd med utførlige opplysninger om skolegang , praksis og plan for videre ut d annelse sen d es O s 1 o K j ø pm an n s f o en in g Stortingsgt. 28 , Oslo 1, innen 31. d esember d.å . D et må tydelig fremg å- av ansøkningen h v i I k e t av ovennevnte 2 stipendier som søkes
hos våre annonsører l
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Tel e fon 20 71 04
Telegr.adr. « BU C H HOLDT » Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Ørsta Eskefabrikk AJ
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialitet:
ES KE R og BR ETT til b akeri o g konditori
Standardstørrelse, lagervare, omg. levering
Deres prøver, reservedeler. klisjeer, matvarer, arkivkort etc. med AUDION ELEKTRO
• Alltid ferdig til bruk Ingen oppvannlng ttd ,
• 100 % vanntett ,vei, Bukytt.r mot damp, ftitt OS, ltllV.
• Betjenes like godt av uevet personell
• Robust konstruksjon gir meget lang levetid.
• Lavt 1tremforbruk , 100-l70W og bare I ,
• Arbeidsbredder 21-58 cm
• prl1 , bare en brakdel hva and" lmpul•• apparater koster
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet, har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn ,......, har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra, det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
Argentina, Australia og Canada var siste år våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
plass.Mye plass.Plass nok!
c- bety r bedre transportøkonomi)
Mer med pr tur? Utkjøring og salg av boller, brød , kaker ? FIAT! - Og vanskelige parkeringsforhold? FIAT!
FI AT 600 T med nyttevolum 2650 I og lasteevne 500 kg + fører og hjelpemann
FI AT 11 00 T med nyttevolum 5250 I og lasteevne 1150 kg + fører og hjelpemann
Lett inn-futlasting på begge varevognene Ytterst rimelige i d r ift og svært behagelige å kjøre
Om ønskes med ekstra takhøyde Begge med gjennomprøvete motorer fra personbil-produksjonen ! Friskluft-sirkulerende varmeapparat. Antirust - behandlet. FIAT-garanti : 12 måneder eller 15000 km
Vennligst send meg / oss nærmere opplysni nger om FIAT 600 T og FIAT 1100 T
Navn
Adresse Im po rtør:
Praktiske salgsfremmende diskstativer ti
For å hjelpe de nor s ke bakere og konditorer med salgsmessige tiltak i konkurranse mot utenlandsk bakverk , har firmaet A / S Pals i løpet av de par siste år kjøpt inn ca. 4-5 000 stkr. diskog gulv-stativer , s ::H:1 er videresolgt til innkjøpspris.
Av d e tte parti er det nu igjen ca. 500 diskstativer. Dis se vi l A/S Pals gjerne se lg e til en pris som ligger kr 7,00 under kostpris.
Foruten at stativene i stor utstrekning brukes som de er, egner d e seg også udmerket ti l å deles opp i enkle kurver og brukes enkeltvis på diskene til sa l g av boll er og rundstykker m.v.
Di skstativet's mål er: høyde 73 cm , bredd e 31 cm og d y bd e 41 cm. S ammen med stativet følger også et toppskilt merket
NORSKE KAKER - FERSKE KAKER - GODE KAKER.
Send D eres be stilling direkte ti l A /S Pals eller gjennom de stedlige representanter.
Pilestre det 75 c, O slo 3, tlf. 6 9 48 9 5
P. S .
D a A / S Pals ' aksjon for kjøp av
NORSKE KAKER - FERSKE KAKER - GODE KAKER
var et storstilet opplegg til støtte av norsk bak verk , ser Baker - og Konditormestrenes Landsforening gjerne at norske bak ermestre hjelper A /S Pals med å bli k vitt de tiloversblivende stativer.
D S
