10 maskiner i 1 MIXER KUTTER BLANDER
VISPER PISKER RIVER ELTER HAKKER
EMULGERER HOMOGENISERER
Spør en av Deres kolleger som allerede har anskaffet en Stephan universalmaskin.
Vi garanterer et positivt svar.
Anbefalte størrelser. UMB-25 - UMB-40 HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LET TE Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RASTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specielforretning i maskiner:
NOVEMBER 1965
INNHOLD Side
Om funn i bakervarer 353
Hvordan vi kontrollerer 355
Transportomkostningene tynger 356
Amerikanerne ser på europeisk baking 360
Presset på bedriftene 363
Holder bakerne oppskriften . . 366
Ny metode for deigføring 369
Fallgroper når det lille foretagendet vokser 373
Utvikling av brødtyper, reiseinntrykk 376
Sandefjordsbakcri inviterer gjester 378
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Vi har hatt en del avisskriverier om «funn» i bakervarer, og saken har fått større publisitet enn den egentlig fortjener. Slike funn er heldigvis meget sjeldne, i alle fall sett i forhold til den uhyre mengde brød som produseres, og det aller meste må karakteriseres som hendelige uhell. Helst burde de naturligvis ikke forekomme i det hele tatt, og hvert tilfelle som rapporteres må tas meget alvorlig. Det gjelder ikke bare å fastslå den funne gjenstands natur, man må også prøve å finne årsaken. for at man kan skjerpe vaktholdet mot gjentakelser.
Noe som også opptar publikums oppmerksomhet er spørsmålet om hvorvidt bakerne holder det de lover med hensyn til sammensetningen av sine varer. Vi gjengir litt av et brev som gir uttrykk for tvil i så henseende, og forteller også litt om arten av det detektivarbeide som må til for å kontrollere riktigheten av de klager som måtte komme.
På det tekniske område har vi en omtale av en ny metode til deigføring, riktignok uprøvet hos oss, men i alle fall detaljert nok, hvis noen skulle ville gjøre et forsøk. Utviklingen av brødtyper, som bakermester Clausen skriver om, faller også på det tekniske felt, og man vil med interesse lese hans beretning fra en faglig studiereise i Tyskland. Samtidig kan man jo kikke på den oppfatning amerikanerne har av europeisk brødbaking.
Meget stoff må stå over til neste nummer, som efter planen burde være ute innen året er omme. Om vi klarer det, avhenger ikke bare av trykkeriet, men også av postverkets sperrefrist for utsendelse av trykksaker. Hvis desembernummeret først skulle dukke opp over nyttår, vil vi allerede nu ønske våre lesere Gledelig jul.
Anwarlig utgiver:
Direktør A. de C. Dawes
Redaktør:
Dr. techn. Arne Schulerud
Teknologisk Institutt Oslo Dep. Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnement: St. Olavsgt. 28. Tlf 20 22 49 - 20 23 25
Direktør Dawes privat 44 66 45
NR. 11 - 1965
leveres i 2 utførelser:
TIPE-REVENT
med reverserende luftstrø m.
TIPE-SNURRAN
med traller som roterer s,akte inne i ovnsrummet under steknmgen.
For olje, gass eller elektrisitet .
For allslags bakverk Gir pene og jevne varer.
T I P E - S N U R RA N leveres driftsferdig fra fabrikk
Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak. Bare fronten må være tilgjengelig .
Trallene kjøres rett inn i ovnen .
Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier.
Med TIPE-SNURRAN og
Tl P E- R EVE NT skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned .
Vi gir gjerne nærmere opplysninger
Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken.
Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene.
TIPE' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer, utførelse og virkemåte.
Enefo r handler for Norge
Telefon: 4161 23 • 42 36 50
Arbeiderbladet har laget stor reportasje a v et tilfelle med et brød, hvor det angivelig skulle være funnet tobakk , og kort etter nok et « funn » av en rottetann Det siste tilfelle er i skrivende stund ennu til efterforskning , idet fremmedlegemet er overlatt en offentlig institusjon til identifisering for å fastslå om det nu virkelig også var en rottetann. Men brødet med « tobakken » , det ble kastet efter at avisens medarbeider hadde kastet et blikk på den
Det er overfor en slik lemfeldig fremgangsmåte vi vil rope et varsko. Tobakk i brød er så graverende at en beskyldning om dette vil ramme ikke bare vedkommende baker , men hele faget, og kunne bringe brødet i miskreditt for kortere eller lengre tid Den som fremsetter en slik beskyldning , bør derfor tenke seg m e g e t godt om før han setter den på papiret. I dette tilfelle er altså bevismaterialet forspilt ,
og man er for så vidt maktesløs , hvilket er meget kjedelig.
Baker & Konditors redaktør har gjennem sin mangeårige laboratoriepraksis hatt mange tilfeller til undersøkelse, hvor det er blitt påstått at brødstykker skulle ha inneholdt tobakk , men hver eneste gang har det vist seg at det har vært noe annet Istykkermaste rosiner kan ha forekommet , og andre , mindre renslige ting, det må innrømmes - men ikke en eneste gang kan vi erindre at det virkelig har vært tobakk som forelå.
En gang fikk vi tilsendt et helkornbrød med et indignert brev fra en legefrue som tydelig nok mente å ha grunn til å være forarget , for det som fantes i brødet lignet grangivelig på rottelort. En mikroskopisk undersøkelse viste imidlertid at det dreiet seg om et ugressfrø, mørkfarvet, med form og størrelse som et hvetekorn, og det var selvfølgelig derfor frøet hadde kunnet følge med
kornet i møllen uten å skilles ut i renseriet.
En gang fikk vi tilsendt et overskåret brød med en likeledes overskåret kakerlakk , fremdeles levende og med ben som beveget seg , samt et rikt utvalg av spydige bemerkninger. Men hvordan skulle en kakerlakk kunne bakes inn i brøddeig , stekes , og efterpå enda bevege sine ben ?
Brødet hadde ligget i en skuff i en gammel Vika-gård hvor det krydde av kakerlakker , og en av disse hadde så funnet veien inn i brødet og blitt overskåret. Vel bekomme, men la ikke bakeren få skylden!
I det hele , legfolk må ikke innlate seg på å identifisere fremmedlegemer i brød. Slike saker må vurderes av spesialister. Bakerlaboratoriet står til tjeneste her, ellers kan man henvise til det stedlige helseråd - men helserådene kan også anbefales å rådføre seg med Bakerlaboratoriet i tvilstilfeller. Fremfor alt må man passe på at selve bevismaterialet ikke forspilles Det funne fremmedlegeme må tas vare på , helst i den stand det ligger innbakt i brødet , for ogs å dette har sin betydning ved vurderingen.
Det lar seg dessverre ikke nekte at fremmedlegemer forekommer fra tid til annen, men det aller meste må henføres under kategorien hendelig uhell, og sett i forhold til alt det brød som bakes er de forsvinnende. Som bakermester Halvor Brun forklarte da Arbeiderbladet hadde henvendt seg til ham i sakens anledning : Når det i Oslo bakes 40 millioner brød om året , og det til helserådet innkommer 10-15 klager på dette enorme antall , så vidner det snarere om en høy hygienisk sandard i bakeriene enn det motsatte Men dette betyr selvsagt ikke at man kan slappe av på kontrollen !
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele al ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter.
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.-
Lang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
Til Bakerlaboratoriet ble innsendt et sigdalsbrød, med en formodning om at bakeren ikke hadde overholdt resepten. Kan man nu også ved en laboratorieundersøkelse finne ut om dette er riktig ? Svaret er helt umiddelbart at det kan man, og uten å gå i detaljer med de kjemiske analyser, så kan vi fortelle litt om det detektivarbeide som blir aktuelt i et slikt tilfelle.
Først skaffet vi oss til sammenligning et sigdalsbrød fra en Oslobaker som vi har all grunn til å stole på bruker riktig resept. Det «mistenkte» brød hadde en tanke mørkere krumme, og dette var i seg selv et viktig indisium for frifinnelse. Dette alene er imidlertid ikke nok, for krummens mørkhet eller lyshet påvirkes noe av hvorvidt den anvendte sammaling er grov eller fin, og ikke mindre av poringen. Altså måtte Sherlock Holmes inn i laboratoriet.
Her ble for det første vanninnholdet bestemt i begge brød. Dette kan jo variere, og for å få et fast sammenligningsgrunnlag må man regne seg tilbake til meltørrstoff. Så bestemtes askeinnholdet i begge brød, og på basis av dette kunne beregnes at i forhold til melet inneholdt det påklagede brød 2 ,48 prosent, kontrollbrødet 2,65 prosent.
Men brødet er jo tilsatt koksalt, som kommer med i asken. Dette måtte trekkes fra, og en kjemisk analyse fortalte hvor meget dette saltet utgjorde ( De mengder man arbeidet med, dreiet seg om noen
tusendedels gram, så det er lett å forstå at det brukes en ganske fin teknikk.) Efter fradrag for saltet ble det igjen 1, 72 % aske for det påklagede brød, 1.62% for det annet.
Ennu er vi imidlertid ikke ved målet. Sigdalsbrød skal jo ifølge oppskriften være tilsatt melk, og dene melken tilfører også brødet en del askebestanddeler. Dette må selvsagt også trekkes fra , om man vil finne frem til den egentlige melaske. Nu kjenner vi nokså nøyaktig hvor meget aske det finnes i melk, og forutsatt at oppskriften er riktig kan man da lett regne ut hvor meget melkeaske som skal trekkes fra. Da dette var gjort, ble det igjen henholdsvis 1,23 og 1, 15 prosent aske , som representerer den egentlige melaske.
Så må man gå frem fra en annen kant. Hvis vi setter det gjennemsnittlige askeinnhold i sammalt hvete hvete til 1,60 prosent og i fint hvetemel til 0,55 prosent, så vil en melblanding av 55 prosent sammalt og 45 prosent fint hvetemel ha et beregnet askeinnhold på ca. 1, 15 prosent. Sammenligner vi nu med den melaske vi har funnet frem til for de to brød, sees at det påklagede brød med 1,23 lå noe over , mens kontrollbrødet stemte akkurat.
V el kan man ikke ta disse tallene helt bokstavelig, for askeinnholdet i både sammalt og fint mel kan variere noe efter kornslag og formalingsteknikk , men sammenholdt med vurderingen
av krummens farve i de to brød var detektivens konklusjon helt klar : Den mistenkte baker blir å frifinne.
Lengre behøvde man ikke å gå i dette tilfelle , for det eneste som er deklarert på posene til sigdalsbrød, er at det skal inneholde 55 prosent sammalt mel.
Men, vil skeptikerne si : Efter oppskriften skal brødet være bakt med melk. Er det nu sikkert at ikke bakeren har lurt seg unna og «spart» denne melken ? Her kan vi fortelle at detektiven også hadde tatt denne mulighet i betraktning. Han løste opp brødasken i eddik og tilsatte oksalsyre, og fikk en kraftig reaksjon på k a 1 k i begge brød. Da mel inneholder lite kalk , og melk meget, var saken temmelig klar. Hvis det hadde vært nødvendig, kunne forøvrig detektiven gått enda nøyaktigere til verks, nemlig ved å bestemme h v o r m e g e t kalk som var tilstede i brødene. Da innholdet av kalk i sammalt og fint mel er kjent, lot det seg lett gjøre å finne ut hvor meget kalk som stammet fra melken, og herfra regne seg til melkeinnholdet.
Tilsvarende kan man også kontrollere om fettilsetningen er i orden. Man bestemmer kjemisk hele fettmengden i brødene, og da fettinnholdet i sammalt og fint mel er kjent , kan man ut fra dette regne seg til hvor meget som er tilsatt.
Kort sagt : Det er ikke lett å lure en detektiv med et moderne laboratorium.
Få mennesker er oppmerksomme på hvor meget transportomkostningene i virkeligheten betyr for en moderne industri uansett art I alle trinn av produksjonen spiller transporten inn, fra råvarene losses, gjennem hele fabrikasjonen fra maskin til maskin, videre til lager for ferdigvarer og distribusjon til salgsstedene.
Et slående eksempel på hvor meget transportomkostningene betyr fikk vi fra England , hvor det tillyses en utstilling med emne « Mechanical Handling» fra 10. til 20 mai 1966. Her opplyses at bare i den britiske industri har man anslått at transporten , intern og ekstern, koster cirka. 1000 millioner pund eller den nette sum av 20 milliarder kroner om året. Vi vet ikke om det er foretatt noen tilsvarende beregning for norsk industri, men forholdsvis kan vi vel regne med at transporten koster oss minst en tilsvarende bit av kaken Alt som kan spares og vinnes inn på transportsektoren betyr derfor meget , i særdeleshet fordi transporten i
seg selv må regnes som en uproduktiv utgift.
Den kommende utstilling, som skal holdes i Earls Court, London , skal naturligvis vise frem alle mekaniske hjelpemidler til å lette transporten, og har satt seg det ærgjerrige mål å demonstrere at opp til 80 prosent av det arbeide som legges i en urasjonell transport er sløseri som kan innspares.
De besøkende får imidlertid se meget mer enn blott og bart transportmaskineri. Man vil også legge frem nye metoder , systemer og ideer til å lette håndteringsproblemene for gods av alle slags , og man får se hvordan store summer og meget arbeide kan spares selv med enkelt og billig utstyr . Hele arbeidsoperasjoner kan sløyfes, hvis man tenker seg om, eller mekaniseres og koordineres med andre trinn i arbeidsgangen, en forenkling som kan gjennomføres med et minimum av omkostninger og anstrengelser
Alle som har transportproblemer vil ha nytte av å besøke en slik utstilling Men også de som ikke har anledning til å reise til
London - og hvor mange har det - vi ha utbytte av en gang i blant å sette seg ned og tenke Enhver baker har transportproblemer , og det skulle meget undre oss om man ikke ved litt eftertanke kan finne frem til besparelser eller tidsgevinst, hvis man setter seg ned med papir og blyant , tegner opp et riss av verkstedet med plaseringen av maskiner og ovner , og hvordan råvarer , halvfabrikata og ferdigvarer transporteres fra det ene ledd til det annet Man ser det lettere på papiret, hvis transporten fra ett sted til det neste er unødig lang og tungvint . I virkeligheten er det et av de viktigste ledd i en rasjonaliseringsprosess å analysere hvordan de enkelte produksjonselementer er plasert i forhold til hverandre.
Tilsvarende gjelder naturligvis også for utkjøringen av ferdige varer. Et nøye studium av kjørerutene kan mangen gang føre til kortere veier og tidsgevinster , kort sagt innsparinger . Transporten er et område hvor det skulle være gode sjanser til gevinst
Selv ikke «enkemannen» får ligge igjen! FLOTT-baksten er sikret hurtig avsetning.
Den gode smaken synes lang vei på vellykket smultebakst. FLOTT matfett garanterer en rivende avsetning - De finner ikke noe sikrere og mer velegnet til smultkoking: Det gir en gyllenbrun farve - trekker ikke inn i baksten - og er full stendig nøytralt i smaken.
Review tar på lederplass opp et spørsmål som fortjener overveielse i vide kretser. nemlig om brødets aroma er så god som den burde være. eller om man skulle legge mere vekt på denne side av brødproduksjonen. I England har man i den senere tid gått sterkt inn for korte deigføringer, noe som i og for seg ikke er forbausende når man tenker på at den vanlige metode gikk ut på hevlegging med tre timers liggetid.
Den nye teknikk går ut på at sterk mekanisk behandling av deigen modner den så raskt at både hev og liggetid kan sløyfes, og den kan gå rett i delemaskinen. Men, har skeptikerne begynt å spørre, kan man virkelig gjøre dette uten at det går ut over brødets aroma ? De tekniske eksperter sier ja, og påberoper seg forsøk hvor smaksdommere ikke har kunnet merke noen forskjell på brød bakt efter de gamle og nye metoder. Men, sier redaktøren av Bakers' Review, på kort tid har to brødfabrikanter betrodd ham at de ikke er udelt begeistret for aromaen i det brød som er bakt efter hurtigmetoden, selv om volum og utseende er perfekt.
Selvsagt kan det anføres at brødets egen aroma liten rolle spiller så lenge det bare brukes som underlag for andre smaks- og aromagivende produkter som marmelade eller pålegg. Man er tilbøyelig til å mene at de gamle bakemetoder ga mere aroma, og at dette betydde meget i den tid da brødet i seg selv var hovedmaten ved et måltid, blant annet fordi man ikke hadde råd til å kjøpe pålegg. Dette moment skulle altså være bortfalt i dag, men så kommer spørsmålet om hvorvidt brødforbruket ville ha minket så meget som det virkelig har siden siste krig. hvis man hadde
ofret brødets smak og aroma mere oppmerksomhet. Og fremfor alt, ville man få brødforbruket til å stige igjen hvis brødet ble bedre ? Naturligvis er det umulig å gi noe nøyaktig svar på slike spørsmål. Men dette reiser en ny tanke: Hvor meget vet man egentlig om hva folk mener om brødaroma ? Hva er det egentlig folk ønsker av sitt brød? Hvis de synes at brødet smaker flaut og er kjedelig og uinteressant i seg selv, så må man se å gjøre noe ved det. Dette kan være vel så viktig som arbeidet med å holde brødet mykt så lenge som mulig. Bakerne må vokte seg for å falle i samme felle som andre matvareprodusenter, sier redaktøren til slutt. I de senere år har man gjort svære fremskritt i teknikken med å produsere egg, kyllinger og kjøttmat. Utbyttet av produksjonen har tiltatt, det blir flere egg pr. høne, kyllinger og husdyr vokser hurtigere til slaktemoden tilstand, men det er skjedd på bekostning av spiseegenskapene!
De betraktninger vi har gjengitt ovenfor, har adresse til norske bakere. I vårt land er man også blit glad i hurtigmetoder, og det er sant at det lykkes å drive hvetedeigene frem på kort tid med bruk av spesialpreparater, store mengder gjær og kraftig bearbeiding. Har noen tenkt over om dette kan ha noen følger for brødets smak og aroma ? Har en og annen baker tenkt for seg selv at en loff bakt på den gamle måten nok er bedre, men så «glemt» det hele med det lettvinte på-
skudd at man kan ikke stå imot utviklingen ?
En ting har man i alle fall oppnådd : Trådtrekkende bakterier har fått en utbredelse som aldri før. Tidligere forekom denne brødsykdommen bare i spredte tilfeller, og helst i den varme årstid, hvilket er naturlig, fordi disse bakteriene bare kan utvikle seg i varme omgivelser. Nu derimot opptrer de til alle årstider, og det er snart ikke et bakeri som ikke har hatt kontakt med dem.
Likevel er det ikke så meget som skal til for å holde trådtrekket i sjakk. En god hev, og aller helst en natthev, gir i seg selv en viss grad av beskyttelse. og en hev spiller utvilsomt også en rolle for utviklingen av brødaromaen. Det er formodentlig for lettvinthets skyld at mange bakerier nu har sløyfet heven, men er det i realiteten så meget å vinne ? Man fikk brødet ferdig i tide før også, arbeidet har i alle år begynt klokken seks. Hvis man sammenligner besværet med å legge en hev og fordele den på deigene med dette å skulle måle opp syre eller et annet middel mot trådtrekk til hver eneste deig. så blir kan hende ikke arbeidsbesparelsen så stor. Endelig skal man heller ikke se bort fra at det koster noe å tilsette midler mot trådtrekk. Vi vil ikke med dette de nye bakemetoder. Teknisk har de sin berettigelse. og kan hende er ikke forskjellen i brødkvalitet så stor at den merkes av det brede publikum. Men vi er enige med den engelske redaktor i at man må ikke for bare teknikk tape smak og aroma helt av syne.
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen
R1kel y rnP.d sol og varrrie gir disse frukter rra Tra~ pa Sicilia rteres s;æq1regede ~mal-' ng l1r~fti~e ~rorna.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. Palermo er en ypperlig sukat for bl.a. honningkaker, og prisen er rimelig Føres av Baker-, Conditor- og Kolonialgrossister
En gruppe amerikanske spesialister på området korn. mel og baking reiste i 1964 rundt i Europa for å studere forholdene her , naturligvis med henblikk på hvordan nordamerikansk hvete best kunne få innpass i det europ~iske konsum Gruppen har avgitt en
utførlig rapport om sine studier , og selv om de ikke bes ø kte Norge , kan det ha sin interesse å se hvordan de felles-europeiske trekk ved brødfremstillingen tar seg ut med fremmede øyne . Vi gjengir derfor litt av rapporten , som befatter seg med bakerinæringen :
A v handelspolitiske grunner vil alle de europeiske land som produserer hvete , i størst mulig utstrekning utnytte sin egen hvete til brødbaking Importhvete kommer bare til i den ut s trekning det e r n ø dvendig for å dekke o v erskytende behov Derfor finner man i de land som kommisjonen har bes ø kt melt y p e r h v or fra femti til hundrede pro s ent av hveten stammer fra egen produksjon Derfor, heter det, er de meltyper som bakerne på det europeiske kontinent kan få, av helt underlegen kvalitet til gjærbakst sammenlignet med amerikansk mel. Derfor kan man i Europa heller ikke produsere brød som kan måle seg med det amerikanske Brød og rundstykker er meget tyngre, og bakes med meget magrere resepter ( vi husker at amerikansk hveteloff bakes med høye tilsetninger av tørrmelk, fett , sukker og malt).
I mange europeiske land er bruk
trenger De kanskje ikke, men vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type MUL TI MAT i 4 og 6 rekk e rs ut fø relse med maksimal kapasitet på 10 000 henholdsvis 15 000 stk./time
MUL TI MAT r e pr e s e nterer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprø ve t a v fagfolk over hele v erden
MULTIMAT er nå levert i Norge hvor også norske fagfolk er kommet til samme resultat som sine kolleger i andre verdensdeler at MUL TIMAT er uovertruffen både n å r det gjelder oppslag , renhold og b e tjening.
MULTIMA T er meget gunstig prismessig Ønsker De nærmere opplysninger står v i alltid gjerne til Deres tjeneste.
av oksydasjonsmidler og andre melforbedrere forbudt , og bakerverket er « underutviklet», blir hurtig gammelt , og tåler ingen lagring Faktisk kjøpes ikke noe brød dagen efter at det er bakt. Bakerne må i mange t ilfeller tilpasse sin produksjon slik at brødet er klart til salg like før spisetid , og distribusjonen kan være slik at husmoren løper til den lokale baker like før måltidet.
Imidlertid forandrer denne tilstanden seg hurtig Større og mere mekaniserte bakerier erstatter de små, og de begynner så smått å interessere seg ikke bare for deigutbytte , men også for brødvolum , eltetid , krav til gjæringsegenskaper og så videre Mekaniseringen fører også med seg større krav til ensartethet i melet - men interessen for disse ting ligger 25 år efter USA.
Mange europeiske møller har ikke utstyr til prøvebaking av sitt mel , og selv om de har det, så legger de liten vekt på slike spørsmål som eltetider og andre fysiske egenskaper som betyr så meget for moderne hurtigmetoder i baketeknikken. Møllerne har ennu ikke forstått bakerne , og statlige og andre forskningslaboratorier er som sedvanlig så fjernt fra praksis at man ikke kan vente at de skal forstå bakernes situasjon. ( En temmelig hård dom ! Efter vår erfaring er det nettopp forskningslaboratoriene som først blir oppmerksom på nye prosesser og hjelpestoffer , prøver dem og hjelper de bakere som vil omsette dem i praksis.)
Det går i retning av masseproduksjon av brød , sentralisering av omsetningen gjennem matv aresentre, og distribusjonsproblemene og kravet om lengre levetid. for de fremstilte produkter må fremtvinge en bedre teknisk forståelse mellem møllere og bakere. I Amerika er konkurransen
så stor at møllerne må stelle godt med sine kunder og by dem den høyeste grad av teknisk service, og noe tilsvarende må man få i Europa hvis bakerienes krav skal kunne oppfylles , og hvis forsøk på å forbedre kvaliteten og øke produksjonen skal ha hell med seg.
I siste instans dirigeres mølleren av bakernes krav , når han skal velge sine hvetetyper og sette opp blandingene - men her er han på den annen side bundet av hvilke hvetesorter som i realiteten er tilgjengelig. Så lenge der er restriksjoner på importen, og innenlandsk hvete skal utnyttes, er det grenser for hvor langt man kan gå. Den eneste unntakelse er England , hvor importen av hvete er fri. Her er melkvaliteten bedre (les : sterkere) , og bakemetoder og brødtyper er mer lik de amerikanske, selv om brødet er atskillig tettere
Så langt rapporten. Hele innstillingen vil kunne forbause oss en smule , men enhver synes best om sine barn , heter det , og det er derfor ikke så rart om amerikanerne foretrekker sin egen svampeloff og ikke kan tenke seg annet enn at deres mekaniserte, automatiserte og standardiserte form for bakeridrift er den eneste riktige. Men det som står som idealet for dem , behøver ikke å falle sammen med vår oppfatning av kvalitet. De europeiske brødtyper er utviklet gjennem århundreder og betegner det beste som kan skapes ut fra det råstoff man har adgang til. Den franske pariserloffen for eksempel har ry som noe av det beste i verden så lenge den er fersk, og det er heller ikke meningen at den skal spises gammel. Tyskerne og østerrikerne vil ha sine Schrippen og Semmel til frokost, og selv om disse efter vår smak lett kunne gjøres bedre om
man ville spandere litt fett i deigene , så er det ikke sikkert at tyskerne selv ville synes om det. Europeerne er individualister i brødveien , de liker å kunne velge mellem mange brødsorter og variere fritt, og de ville formodentlig betakke seg for å få amerikansk standardloff og intet annet.
Dette betyr igjen at masseproduksjon av brød ikke fortoner seg fullt så enkel som det ser ut fra den annen side av Atlanteren. Det kan gjøres, naturligvis, for hovedbrødtypene, og kommisjonen har rett i at utviklingen mange steder går raskt i retning av slike konsentrerte masseproduksjonsenheter der hvor man virkelig kan tale om standardprodukter. De tyske Brotchen er et eksempel på dette , og der leveres til dette fullmekaniserte, automatisk virkende anlegg hvor kapasiteten går opp i mange tusener pr. time. En arbeidsfordeling eller en markedsfordeling ser man også, hvor produksjonen av stort brød i lange serier er overlatt til brødfabrikkene , mens håndverkerne tar hånd om de produkter som bakes i mindre kvanta. Vi ser derfor også at håndverksbedriftene fremdeles står sterkt i Tyskland, og at bakeriindustrien har hatt meget vanskelig for å slå gjennem i Frankrike tross iherdige forsøk
Vi tror at håndverksbedriftene fremdeles har sin store misjon fordi de kan supplere og utfylle det nødvendigvis begrensede vareutvalg som bakeriindustrien kan levere. Vi tror at det ovnsferske, duftende bakverk har sin betydning ved siden av det maskinpakkede som kan bli både tre og fire dager gammelt i butikkene før det selges - og la oss ikke glemme at tross all teknisk fullkommenhet er brødforbruket i USA ikke stort mer enn halvparten av vårt.
- Vi kan vente øket press på den enkelte bedrift - fra forbrukere, fra handelsleddene, fra konkurrentene , fra myndighetene og fra den tekniske utvikling , og det er bare ved en stadig mer eff ektiv planlegging ved hjelp av høyst kvalifiserte medarbeidere med de beste og mest moderne hjelpemidler til disposisjon at bedriftslederen vil kunne ha noe håp om å gripe mulighetene og å løse problemene , sa direktør Chr. Fredrik BI om, Denofa-Lilleborg , da han på konferansen om forbrukerorientert markedsføring redegjorde for utviklingens pressproblemer sett med en industrileders øyne. Seminaret som var kommet istand på initiativ av Fellesrådet for Markedsføring , Forbrukerrådet og Norsk Produktivitetsinstitutt strakte seg over tre dager
Direktør Blom pekte på at man ofte snakker om utviklingens pressproblemer som noe negativt. Det ville kanskje være lettere å leve med problemene, mente han , dersom vi i større grad samlet opmerksomheten om de muligheter som den raske utvikling byr på - dersom vi så på utviklingen ikke som press, men som inspirasjonskilde
Forbruker-press
Om forholdet til konsumentene fremholdt Blom at det skjer et mer eller mindre kontinuerlig skifte i forbrukernes preferanser som man må holde seg å jour med , som man må forandre sine produkter efter. Han nevnte særlig forbrukernes krav om å kunne velge mellom flere varianter av samme varetype.
En annen faktor som i de senere år er kommet inn med sine egne krav til produktene i tillegg til de krav forbrukerne og ingeniørene stiller , er forbrukerorganisasjonene. Prinsipielt oppfattet ikke Blom disse som pressfaktorer , selv om de nok i stigende grad vil gjøre sitt syn gjeldende overfor industrien
- Dette kan få positive virkninger, sa Blom , - forutsatt at organisasjonene virkelig representerer gjeldende forbrukersyn Jeg er imidlertid litt engstelig for at organisasjonene kan bli for superrasjonelle Et gjennomanalysert «husmorbrød» f.eks . , kan være vel og bra , bare folk liker det og virkelig vil kjøpe det Varedeklarasjoner er også bra, forutsatt at de skrives slik at folk forstår dem og ikke i termer som forutsetter høyskoleksamen .
Han håpet at forbruksorganisasjonene og industrien kunne møtes i et samarbeide som blir et utviklingspress i realistisk og fornuftig retning
Press fra handelen
Om utviklingen i distribusjon og handel , sa Blom at industrien som følge av denne har måttet foreta en kontinuerlig tilpasning av bl.a. slike ting som salgsorgasasjon og rabatter til handelen. Ved siden av dette har sterke krav om rasjonell distribusjon øket handelens krav til industrien i retning av at hver enkelt varevariant som omsettes må ha et relativt stort salg da handelen ellers ikke vil få full nytte av stordriftens fordeler .
Dette medfører krav fra handelen i retning av færre varevarianter av samme type - et krav som altså står i strid med forbrukernes krav om å ha flere varianter å velge mellom .
Når det gjaldt informasjon - i denne forbindelse reklame, sa Blom at industrien på den ene side er avhengig av at ens vare skal bli lagt merke til og bli kjent for at den skal bli solgt - på den annen
Derfor bruker stadig flere
MC Ekte Makronpulver eller
MC Makronpulver All Round.
Begge typer makronpulver er ferdig til bruk hare ved å tilsette eggehvite. Massen fylles i butterdeigforete former ( deig til foring står på side 22 i vårt hefte Rullede Deiger). Ideell ovnstemperatur til marvposteier ca. 170° C. Pulverne gir også fine makroner, fyrste~ kaker og masariner. Ypperlig også til makronfyll i wienerbrød etc.
MC Ekte Makronpulver og MC Makronpulver All Round leveres i kartonger a 5 kg og papirsekker a 25 kg. Oppskrifter står på baksiden av pakningene.
side finnes det meget konkrete økonomiske begrensninger for hvor mange penger man kan benytte til informasjon
Også her er det nødvendig med en rekke former for undersøkelser for å få slått fast hvilket innhold reklamen bør ha for å bli oppfattet og forstått , og for å få slått fast hvor mange ganger en meddelelse må gjentas for at den i det hele tatt skal registreres av et flertall av forbrukerne Problemet er stadig økende , fordi konkurransen om oppmerksomheten eir økende , og fordi kravet til effektiviteten av ens egen kommunikasjon stadig stiger.
Penger - lønnsomhet
Direkt ør Blom konkluderte med å understreke at de problemer en industrileder idag står overfor, munner ut i et spørsmål om penger - om lønnsomhet. Industrien må ta konsekvensen av utviklingstendensene , den må fornye sitt vareutvalg, den må legge om sin maskinpark , den må utbygge og spesialisere sin organisasjon . Men for hvert år medfører dette større og større utlegg , simpelthen fordi alle ting får større format Markedene blir større, maskinene blir større, kostbar automatisering må til. konkurransen blir sterkere, blant an-
net fra utlandet , og markedsføringsutgiftene stiger. Vurderingen av hvilke prosjekter og produkter som har livets rett blir mer og mer komplisert - og beslutningene får større og større konsekvenser. Samtidig øker også usikkerheten , dvs faren for at nye utviklinger kan inntreffe og drive forbruket i andre retninger Og jeg tror vi må være forberedt på at tempoet i dene utvikling vil øke ytterligere. Industrien må derfor stadig søke frem til nyere og bedre metoder for å kunne planlegge sitt arbeide best mulig , sa direktøren
(Aftenposten)
Sigdalsb rø d er bakernes eget brød Re se pten er et resultat av et omhyggelig forarbeide , den var gjenstand for mange forandringer før den baketeknisk og s maksmessig ble funnet tilfredsstillende, og flere av vå re kjente bakere deltok i utpr øvn ingen Brødet ble og så prø v ebakt i utvalgte bakerier p å forskjellige kanter av landet for å måle publikums reaksjon , før oppskriften ble alminnelig bekjentgjort.
Spørsm å let om varedeklarasjon eller ikke ble også overveiet. Det ble til at man ikke fant det hensiktsmessig med en fast deklarasjon i likhet med den avtale man hadde med Varefakta-Komiteen for husmorbrødet . Det viktigste punkt i oppskriften v ar at Sigdalsbrødet skulle inneholde 55 prosent sammalt mel. og dette er også
trykt på de spesialposer som skulle gjøre br ø det iøynefallende for publikum. Istedenfor varedeklarasj on ble det gjort til en forutsetning at den riktige sammensetning skulle være en tillitssak mellom b a keren og hans kunder
Vi er imidlertid redd for at det har skjedd en viss utglidning. Selv har vi i kolonialbutikker sett gans ke alminnelige papirposer påtrykt « Sigdalsbr ø d », men uten enhver angivelse av innholdet av sammalt mel. Og nylig fikk vi oversendt et brev fra en husmor til Varefakta-Komiteen , som altså ikke direkte har noe med saken å gjøre, men som er meget interessert i at brød er det som det utgir seg for.
Vi siterer fra brevet:
« Når det kjem nye bestemmelser om brødtyper , så er dei første brøda så storveges gode. Men
seinare ja då funderar ein på om dei krava som skulle settes til brødet blir overholdt. Gode er dei i alle tilfelle ikkje lenger . Og ein vil jo så gjerne bruke brød som har det innhaldet posen seier. »
Klageren hadde også sendt Varefakta-Komiteen en prøve av brødet , men denne var mugnet underveis og egnet seg derfor ikke til analyse. Hvis imidlertid klageren sender inn en ny prøve til Bakerlaboratoriet, lar det seg fort gjøre å finne ut om klagen er berettiget.
Det ville også være dumt av bakerne å begynne å klusse med en resept som er så gjennomarbeidet , og bryte ned et forhold som er basert på kundenes tillit. Man skal ikke sage av den gren man sitter på.
Kransekake med reisverk. Kransekake i tre etasjer Kransekake til 500 kroner - - - -
Hver for seg må vel disse kriterier representere rekorder som til dags dato ikke er slått på de hjemlige breddegrader .
Det er Gehebs konditori som kan notere seg for slike amerikanske dimensjoner .
Forleden gikk kaken med tog til Oslo Og forhistorien er denne :
I sommer hadde konditoriet en kjempe-kransekake utstilt i vinduet . - Noen turister fra hovedstaden ble så fascinert av frembringelsen at de gikk inn i konditoriet og spurte om dette ene og alene var et blikkfang , eller om man virkelig fremstilte slike pyramidale kaker.
Konditormester Geheb svarte med atskillig yrkesstolthet i stemmen at jo - selvsagt lager man slike kransekaker på Geheb , det er da den minste kunstTuristene gikk sin vei. Men de tok Geheb på ordet. Nylig kom
der en bestilling på en slik gigantkake. En av liebhaberne fyllte femti år , og nu ville han da stimulere gjestene med en kransekake av Gehebske dimensjoner
Konditorsvennene Jan Olsen og Peter Albrechts gikk i gang med oppgaven Og de har fullført den I dag befinner monumentet seg i Oslo
Det bød på sine problemer. Av hensyn til transporten måtte man så å si b y g g e kaken , med et slags indre reisverk Den måtte også lages i tre etasjer. Derfor de kriterier som er nevnt innledningsvis.
Og så koster den alts å den nette sum av 500 kroner Vi vet ikke om transporten er inkludert. Vi vet heller ikke hvor mange mand -
le r som er g å tt med til deigen . Der e r i det hele tatt en rekke detaljer her som kanskje kan interessere kransekake-entusiaster av blodet
I så fall kan man sikkert få sin nysgjerrighet tilfredsstillet hos Geheb Og dessuten erverve seg gode tips dersom man har til hensikt å utføre prestasjonen i form a v hj e mmebaking.
Da vil man formodentlig også sette rekord i baketid. - Men det er en annen historie . O v enstående fant vi i « Christiansands Tidende» sammen med et bilde av v idunderet. Vi takker Geheb for hjelpen med å skaffe oss fotoet , og gratulerer med s port y innsat s. Red.
v1·strevet alle j evn t og trutt med loff og brød og kake.
Nu stunder året mot stn sluttnu skal en pause smake.
Gud Jul, Godt Ar 1· byg d og by, vel møtt til samarbeid på ny.I
Utviklingen har ført med seg at bakerne er blitt mer og mer interessert i korte deigføringer , som tillater oppslag raskest mulig uten nevneverdig liggetid Hvis man skal kunne oppnå dette, gjelder det å få hvetemelets proteinstoffer best mulig oppsvellet, og å få deigen til å utvikle seg slik at overdreven strevhet overvinnes Først
da er deigen moden , så at den ikke byr på kniping eller andre vanskeligheter under oppslaget. Samt idig må man sørge for at gjæringen er på høyde med den hurtige modningen , og dette klarer man ved å bruke vesentlig større gjærmengder enn ved vanlige deiger hvor liggetiden er lang nok til at gjæren når frem til full
utvikling I en hurtigdeig er altså gjæren « underutviklet », og det er derfor man må bruke tilsvarende mer av den
I almindelighet gjør man en deig hurtig moden ved å arbeide den kraftig i eltemaskinen. Nylig har man i England utviklet en ny elteprosess , Chorleywood-prosessen , som vi tidligere har omtalt her i
Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer.
Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.
Schweigaardsgt. 34, Oslo Telefon 68 19
®el eksklusive bogværk - den nyllige julegave
Værket er på 1400 sider i stort format og med 2000 illustrasjoner - heraf 56 helsides, 4-farvede plancher, trykt på kunsttrykpapir - indeholder bl.a ca. 2000 værdifulde opskrifter. Henved 70 medarbejderevidenskabsmænd, bage- og konditoreksperter - har medvirket ved leksikonets opbygning og gjort det til et for bager- og konditorfaget uundv ærlig fagligt værk
er smukt og solid indbundet med ryg og hjørner i skind og præget med ægte guid. Prisen for dette store rigt illustrede værk er kr. 173,- pr. bind. Ingen bagerfrue bør være i tvivl om, at dette leksikon er den fornemste og mest kærkomne gave til mester; og mester vil finde dette værk som den helt rigtige og nyttige gave til svend og lærling. Her er hjælpen i mange vanskelige situationer.
240 sider, trykt på svært kunsttrykpapir - 230 illustrationer + 8 helsides 4-farvede plancher. lnbunden med ryg og hjørner i ægte skind og præget med guid. En inspirere nd e håndbog - en fornem gavebog. Pris kr. 69,50 .
200 illustrationer (skabeloner), trykt på karton i 4 farver, spiralinbunden med svær kartonomslag. En god støtte for svende og lærlinge, der er interessert i at lære tegning, komposition og dekoration Pri s kr 18,75.
Forlaget
Frederiksberg Alle 42B Postgiro-i(onto 3 23 80
København V Tlf. VEster 9728
Ved indsendelse af betaling samtidig med ordren , forsendes bøgerne porto/rit
bladet , og som karakteriseres ved at deigen skal tilføres en stor mengde mekanisk energi innen fem minutter. Prosessen, som forutstter egne eltemaskiner med mange hestekrefter og reguleringsinstrumenter, er hittil ikke prøvet i Norge , og vi kan si så meget at de særskilte eltemaskiner med tilhørende kontrollutstyr ikke vil bli noen billig affære - vi kunne antyde firti-femti tusen kroner.
Det er ikke tvil om at de fleste norske bakere arbeider med underutviklede deiger , for så vidt som de godt kunne arbeides lengre. Erfaringer fra Bakerlaboratoriet tyder i alle fall på at meget kan oppnås ved forlenget elting også i vanlige maskiner , helst da de som drives med to hastigheter. Det er registrert atskillig større brødvolum og pen paring i deiger som er eltet kraftig i slike maskiner.
Det var imidlertid ikke dette vi skulle snakke om, men en ennu nyere elteprosess som også er kommet fra England , nemlig den såkalte Blanchard-prosess som har sitt navn efter «oppfinneren». Den ble utviklet i 1963, og selv om den ennu er lite kjent selv i England, har den funnet innpass i en del engelske bakerier med godt resultat.
Mens Charleywood-prosessen krever et meget stort kraftforbruk , så er Blanchard-prosessen lite kraftkrevende. Metoden atskiller seg ikke så meget fra kjente deigføringsmåter, og man kan bruke de fleste vanlige eltemaskiner som arbeider med tilstrekkelig hastighet.
Prinsippet for Blanchard-metoden er at melets eggehvitestoffer skal få anledning til en høy svellingsgrad ved at de kommer i kontakt med mere vann enn i en vanlig deig. Dette gjøres ved at
det lages en meget løs « hev » av alt det vann som skal inn i deigen , sammen med tre fjerdedeler av melet Denne heven bearbeides kraftig , men kraftbehovet blir ikke så stort fordi den løse deigmassen gir liten motstand. Man elter til kleberen er godt utviklet , avhengig av eltemaskinens fart, og tilsettes så resten av melet , salt og bakfettemulasjon som så arbeides inn. Deigutviklingen fortsetter nok også på dette trinn , men det viktigste er den svellingen som foregår på første trinn i den løse fordeigen.
Hvis man har to mel av forskjellig styrke , anbefales det å bruke det sterkeste mel i første trinn og det svakere i det annet , og det sies at man da får kvalitetsmessig tilfredsstillende brod også om man bruker en del svakt mel - dette kan jo lønne seg i de tilfeller hvor svakt mel er billigere.
Når eltingen er slutt , er deigen klar til oppslag uten liggetidden bør i det hele ikke ligge lenger enn høyst nødvendig. Efter deling og rundvirkning kan deigemnene hvile inntil 15 minutter, men kortere liggetid kan brukes hvis emnene har fått tid til å strekke seg og ta seg opp efter rundvirkingen. Emnene går så til utlangeren , hvor innstillingen av åpningen mellem valsene skal ha stor betydning for jevn og pen porestruktur
Rasketiden skal normalt ligge omkring 50 minutter ved temperaturer omkring 37 -42 grader ( for formbrød. Frittstående , som lite bakes i England , vil formodentlig trenge noe mindre) Hvis det er ønskelig med kortere eller lengre rasketid, kan dette tilpasses med gjærmengden.
Slik som fremgangsmåten er beskrevet i det engelske fagblad Bakers' Review, tar man i første trinn:
190 ,0 kilo hvetemel
4 , 1 kilo gjær
2 ,0 kilo soyamel
150,0 liter vann ( pluss melforbedringsmiddel hvis ikke dette finnes i melet )
Med en totrinns eltemaskin som kan gjøre opptil 75 slag i minuttet , eltes ett minutt på minste hastighet , 4 minutter på største. Om det viser seg n ø dvendig , forlenges eltetiden noe - dette avhenger blant annet av eltemaskinens hastighet eltearmens form m m
Ekstra arbeide skader ikke under noen omstendigheter
I annet trinn innarbeides så 64 ,0 kilo hvetemel
4 .5 kilo salt
18 ,0 kilo bakfettemulsjon
Her kjøres to minutter langsomt, og to minutter hurtig . Deigtemperaturen bør være 26 grader.
Det kan være bra å tilsette noe syre eller et ferdig preparat mot trådtrekk.
Fordelene ved den nye prosess sies å være:
Øket utbytte
Utmerket brødkvalitet selv ved innblanding av svakt mel
Ingen kostbare eltemaskiner eller tilleggsutstyr
Liten slitasje på maskinene
Ikke store energitilførseler , derfor heller ikke noe ekstra kjøleutstyr for deigene
Hvitere og mykere brødkrumme
Innsparing av plass for hvilende deiger
Lite elektrisk kraftforbruk til eltingen
Passer for bakerier av alle størrelser
Metoden kan brukes for alle slags hvetebrødtyper
Den beskrevne metoden er ennu ikke prøvet på Bakerlaboratoriet , men dette kommer til å bli gjort. Vi skal da kor:i.me tilbake til saken og redegjøre for erfaringene
End ast sex "officiella"
tårtor i den nya svenska f6rmedlingen
Den svenska Tårtformedlingen har, e fter internationella mått matt, en imponerende omfattning. Man frågar ibland från utlandska broderorganisationer vilka propagandaåtgarder som svenskarna vidtagit for att nå denna nivå. Men formedlingen har
så att konditorn ofte står infor uppgiften att instruere nyanstallda i systemet. En forenkling var nodvandig.
Den svenska redovisningen har baserat sig på ett system av »tårtmarken» i olika vaierer som kops från foreningens kansli. På sitt satt ar det ett genialt system genom att det befrier kansliet från en stor papperskvarn men lagger daremot en viss borda på konditoriet. Det blir besvarligt att standigt ha ett komplett lager tårtmarken att klistra på ordersedlarna. (Dessa loses sedan in av det motta-
vuxit av sig sjalv uten några dyrbare kampanjer.
På senere år har dock en vikende tendens viset sig. Det hor ihop med de allmanna svårigheterna i branschen. Det tar for mycket tid i anspråk att syssla med det rent »administrative» ifråga om formedlingarna. Det tar tid att instruere bitraden. Omsattningen på arbetskraft ar ju stor
gande konditoriet hos kansliet med ett litet avdrag for administration)
Från och med nyåret kommer detta system att radikalt lagges om. Formedlingen mellen de olika kondito r ierna och overforing av penningmedel sker med anvandande av de reguljara betalningsmedlen postgiro, bankgiro och check.
Principen betrciffande formedlingen
blir att kunden fyller i en blankett och lamnar den till konditorn eller bitradet som bara behover kontrollere att alla uppgifter finns på blanketten - och att de ar losbare. Kunden skall i formedlingsavgift erlcigga 2 kronor som det ordermottagande konditoriet behåller samt en hemsandningsavgift på 2 kronor vilket belopp det levererande konditoriet behåller. Denne avgift ar dock for Stockholm, Goteborg och Malme hojd till 3 kronor på grund av besvorligare transporter. Formedlingstårtorna skall nu begrcinsas till sex
olika typer namligen Prinsesstårta, Graddtårta, Frukttårta, Schwartzwaldtårta, Skotsk tårta och Sans Rivaltårta - se bilden.
Tårtfo rme dlarno kommer att få en skylt på vilken de sex tårtorna avbildes i fyrfargstryck, numrerede och forsedda med namn. Harigenom underlattas och stimuleres allmcinhetens val av tårta. - Foto Kerstin Bernhard
Sune Bergman, Hallstahammar: Marzipanbokstaver
Boksleiverna eir formode av marsipan , chokladdoppade och pikerade med kri styr.
Paul J. Gough:
Hur man gor en kenguru
1 Rulla samman mocko-morsipan till en » morotsform ».
2. »Tog ut » huvudet ur den tjockar e delen och klipp , med hjalp av en sax, ut en trekantig form for oronen
3. Dela denna trekant i två delar, forma till oronen och boj dessa uppåt. Klipp ut frambenen (s e bilden), och dela den nedre delen av marsipanbiten i tre delar, vilka bildar bakbenen och den kraftiga svansen.
4. Boj dessa ben framåt.
5. Boj den kroftiga svansen bakåtuppåt. Om figurerna tenderar att ramla, anvcind kavelpinnar e. d. som stod tills figurerna torkat och fått stadga.
6 Silden visar en » Baby » -kcinguru, dor endast huvudet synes. Forma marsipanen till pcironform, och gor resten med hjalp av en sax Chokladdoppa dcirefter, som framgår av bilden, frambenen samt bakbenen och svansen. Garnera med ogon av choklad och kristyr
Har ses den fardiga figuren Gor garna » Kcinguru - babyn » i vit marsipan som kontrast till den mockafargade marsipanen.
3r sedan bi:irjade alumii form av hastskor tillsaljas på marknaden dag i aluminiumformen, fyll bakningen efter i:inskan,
och stryk upp med sm6rkram. Heldoppa i choklad tillsatt med grovriven, rostad mandel , detta for smakens och utseendets skull. for » granen » har anvants en egenhand igl tillskuren schablon, med vars hjalp en vanlig mandel-flarnmassa, som fargats grein , utstrukits Dessa har två och tv å satis sa mman med pralinmassa och doppats i sidorna i mork choklad
Bild e n ovan visar hur tomte-huvudet framstalles i detalj
Kavla sa mman rosa och rod marsipan. Raffla mar sipanen. Stick ut ca
12 cm lång »paronform » som bildar ansikte och huvud.
Anvand en oval, krusig utstickar e for »skaggel » och stick ul detta ur rafflad, vit marsipan. Fukta baksidan av denna, och placera på det p å » huvudel » Ogonbryn , nasa och skagg utstickes eller lillskares, som framgår av bilden, av vit marsipan ; utom nasan som givetvis ar rod, såval som munnen Ogon av kristyr och choklad Låt torka val, innan baksidan av huvudet doppas i choklad , vare fter d e t fastsalles i si lt ratta lage på ,> hastskon »
clal, Dorotea: på gammalt
t står en marsipantomt e ;:i.
, »ekerhålen » ligger rna -· Jttor på spikar torer finns finare kakor arkakshus 1te i sni:ilandskap. hage + smågrisar. med chokladkalke sipanfigurer kring en julg.
D En vinterfiskare med ryggsack och rodin g
D En lucia med stjarngossar (sky md)
D En sektor med marsipanrosor, for att få lite farg på anrattningen
D En sektor med praliner.
Hjul e t ar insmort med glykos och bestrott med cocosflingor och skyllen placerades på en rorlig »snurra »
Månadens bakverk från
Sveriges Konditor-For e nings Fackskala i Uppsala
Foto Konditorn
Samma utforande kan anvcindas till CJndra bitar, t. ex. till små fyrkantiga bitar med en liten klyfta i milten. Kombinotionen mozorinmosso och biskvi ar mycket lyekod och ser dekorativ ut
En ny ach hållbar kakvariat1on med mazarinmassa och biskvi Enkel, hållbar, latt att frysa, latt att lina upp Dartill dekorativ och latt att v ari era till andra sorter
lv1azarinsats:
2000 g mandelmas sa 50 /50
1000 g smor
1600 g agg (temperatur 20°() 150 g vetemjol
Mandelmassan rores smidig med 1/ 3 av smoret Resten av smoret tillsalles i olika omgångar tills massan ar ljus och luftig A:ggen irores några i laget och sist iblandas mjolet.
Båtar fodras med 2 mm tjock god mordeg Se till att degen skares av rakt och exakt vid formkont.erna.
Biskvimassa: 1000 g mandelmassa 50 /50 blondas med 400 g socker och loses med ciggvita till strykbor konsistens. Ovanpå mozarinmassan strykes med kniv så mycket biskvimassa att formen tackes sleit Båtarna dammas latt med florsocker
Latt syltade ananasskivor laggas till avdroppning på ell galler Klyftor skaras och laggas 2 av varje mittemot varandra på varje båt Ett syltat halvt korsbor lagges mellan ananasskivarna Bokas i 200°.
( Sakset fra «Br ød » nr 9. 65)
Det lille voksende foretagendet kommer lett ut for en del typiske «barnesykdommer » og fristelser som lett forandrer en liten fremgang til stor fiasko . Planlegging er , som understrekes i denne artikkel fra « Lederskap och Lonnsamhet » særskilt viktig for det lille ekspanderende foretagendet, da dets finansielle motstandskraft ofte er liten, og man er tvunget til å vise måtehold De fallgroper som man bør unngå er frem for alt :
1 Mangel på kontanter. Bokstavelig talt mangler alle ekspanderende fortak kapital, og nesten like ofte anser ledelsen dette lik v iditetsproblem å være forb igående . Under en ekspansjon blir det imidlertid meget langvarig og kan medføre betalingsvansker , opptakelse av ufordelaktige lå n og dermed innebære at en god del sjanser forspilles Dette kan og b ø r forebygges gjennom n ø ye målsetting og finansplanlegging.
2. Feil i avsetnin g spolitikken . Det voksende foretagendet bygger of te på en surt ervervet kundekrets. En dag kompletteres så kretsen med en riktig stor kunde Man faller da kanskje for fristelsen til å binde seg så sterkt ved denne at man nesten helt og holdent glemmer de mindre , men fine gamle kunder , som derfor litt etter lit faller fra I dette tilfelle blir det ofte katastrofalt h v is «den store kunden » bytter le v erandør eller beg y nner egen tilvirkning Skal denne situasjon unngås må man ordentlig s tudere og følge marked s ut v iklingen og unngå å bli
altfor sterkt avhen gig av fåmen store - kunder.
3 Manglende skatteplanlegging Et voksende foretagende må ta samtlige økonomiske faktorer i betraktning Det kan bli dyrt ikke å planlegge avskrivninger og overskudd , eventuelt omorganisere seg til aksjeselskap etc. A forutse de skattemessige konsekvenser av sin ekspansjon er et nødvendig ledd i foretagendets alminnelige målsetting og planlegging.
4 . Kortslutning i informasjonstjen esten. Det er av stor viktighet å kjenne til konkurrentenes vilkår og resultater for derigjennom å kunne kontrollere sine egne tall og ta forholdsregler der det er mest nødvendig Det finnes alltid tilgjengelig sammenlikningsmateriell som bør anskaffes og utnyttes . Uten sikre data får man ikke ordentlig kontroll over sin ekspansjon.
5. «Sovesyke » i ledelsen I mange foretagender følger en gruppe av ledere og medarbeidere med fra foretagendets nyetablering og frem gjennom årene uten at man lar det komme inn nytt blod og nye initiativ. A være seg selv nok, å kunne alt selv best må motarbeides ved delegering av opplysninger og ansvar , og ved at man i god t id tilfører nye friske krefter.
6 . Storhetsdrømmer. Ledelsen i et foretagende setter ofte igang med utvidelse av virksomheten , maskinanskaffelser etc. som i omfang går ut over det som er motivert fra et saklig synspunkt Det bør da overveies følgende:
A) Har v i bruk for kapasiteten ?
B) Binder v i derig jennom kapital som trenges til andre v iktige fo r mål?
C) Belaster vi vår fremtid i alt for stor utstrekning v ed en dyr pensjonsordning istedetfor å g i tantiemer v ed eventuelt overskudd?
7 Misvisning i oppgan g sku rvene . Mange foretagender kjenner seg sikre når produksjons- og salgskurvene stiger. Oppgangen beror imidlertid ofte på forb ig ående og spesielle forhold, likesom det i blant hender at f. eks. en nedgang i salget i det siste ledd blir registrert for sent. A kunne lese sine kurver korrekt krever studier og analyser for deres forutsetning
8. Omsetnings ø kning som tvan g sforestilling. Tilvekst er vel målet for de fleste foretagender , men mange fordyper seg mer i øking av omsetningen enn i å forbedre fortjenesten. Jo nærmere nullpunktet, desto st ø rre er ri s ikoen med uforutsette hendelser . Det foretagende , som i omsetningen i seg selv ser et mål, v åkner ofte opp en dag med et stort foretagende og nesten ingen fortjeneste . Når et foretagende vokser , gjelder det derfor å passe på at fremgangen ikke løper fra fortjenesten, at små kunder ikke glemmes bort fremfor de store , at opplysningstjenesten stadig er akti v, å føre egen skattepolitikk , å hindre «sovesyke » innen ledelsen , å redusere stormannsgalskapen til noe nyttig , å gj ø re ferre kurver , men lese dem riktig , samt ikke å pumpe inn omsetning s å lø nnsomheten tapes
Vi leverer jo både den ene og den andre: 8-seteren med store vinduer. Og pickup'en med 4,2 kvm lasteplan -g,od plass til store kolli. Småbussen har altså plass til 8 - eller til 2 hvis den brukes som varebil (med 4,8 kvm. plass til varer). En fin l<ombinasjon, som vi gjerne vil selge Dem.
Pickup'en har en rekke andre fordeler, for der er det plass til både store og lange ting. Foran er det plass til to, og det lukkede lasterommet under lasteplanet har 2 kvm. plass til slikt som man gjerne vil transportere under lås og lukke. Også dette en fin kombinasjon, som vi gjerne vil selge Dem.
kanskje
Som sagt må De gjerne kjøpe begge, hvis
De har behov for det. Men De kan jo også få dem kombinert i denne ene, og kanskje
De er bedre tjent med det?
Da får De plass til fem personer, og et lasteplan på 2 ,8 kvm. Altså mer enn halvparten av hver av de andre, og samme lasteevne
(1 tonn). Så vi kan gjerne kalle vår 5-seter pickup et Columbi egg. For et Columbi egg er den, hvis man har behov i begge retninger, og ikke vil kjøpe to biler. Skjønt vi på vår side vil jo heller selge to enn en
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A. MØLLER A/S · Oslo 1
Ved Wilhelm Clausen
I etterkrigstiden, med økt reiseaktivitet og turisme, har det også vært en viss etterspørsel etter nye typer bakverk. Nordmenn som reiser utenlands vil gjerne kunne få kjøpt bakverk de har fått server på restauranter i MellomEuropa eller kjøpt i butikker der. Samtidig vil også de utenlandske turister gjerne spise sitt hjemlands brød under lengre opphold her tillands.
Man vet jo av egen erfaring hvordan man reagerer når man i lengre tid er avskåret fra sitt daglige brød - man savner det, selv om man bare flytter fra distrikt til distrikt innenlands. Vestlandets langbrød med sirup får man sjelden kjøpt på Østlandet. og de rundstekte brødtypene. som er spesielle her, er ikke så populære vestpå.
Det å kunne variere brødtypene, gjøre dem bedre , tilfredsstille publikums smak etter behov og selv lage nye brødtyper er jo et ledd i utviklingen. Likeledes å lage brødtyper (småbrød) som kan øke brød-forbruket, og her kommer også inn brødtyper som bør bli en del av måltidet under lunsj og
middag. Sikkert er dette sunnere enn å kjøre i seg for meget saus og poteter og skulle således virke i positiv retning når det gjelder økt brød-forbruk.
Med denne bakgrunn i tankene ble programmet for våre kurs lagt denne gang. Det er ikke alltid så greitt å finne på noe nytt som slår an , men baketeknikk og vitenskap er jo så langt utviklet i våre europeiske naboland, at man kan hente resepter og fremgangsmåter til bakeprosessene derfra. Man har meget å lære av rugbaking, baking av blandingsbrød og av småbrød.
Mel-typene våre er forskjellige , og vi vet hvilke faktorer som er avgjørende for bakeevnen i melet. Vi vet at rugens stivelse og de stivelse-spaltende enzymer er hovedfaktoren i rugmelets bakeevne , og på den annen side at eggehvitens kvalitet samt de eggehvitespaltende enzymers aktivitet spiller hovedrollen for hvetemelets bakeevne. At også andre faktorer innvirker på bakeprosessen kjenner den praktiske baker vel tilerfaringene har gitt ham mange resultater , også uforutsette og uønskede. Maskinalder med auto-
matisering er blitt løsenet de senere år , og bakehjelpemidler er kommet med i bildet som en nødvendig faktor i våre nye produksjonsmetoder.
Den varierende mel-kvalitet fra land til land har sikkert vært avgjørende for brødtypene. Man hadde surdeig til avhjelp for mel av grodd rugkorn og brukte småbrød til hvete-bakverk av svak og enzym-rik hvete. I dagens bakning kommer bakehjelpemidlene inn, syrning og deig-bearbeiding . Tilsetning av enzymer, tilsetning av stoffer som gjør enzym-aktiviteten mindre, stoffer som aktiviserer deig-modning osv. er nå alminnelig i de moderne bakehjelpemidler som forhandles og benyttes - både i Skandinavia og i Europa for øvrig.
Vi har hatt demonstrasjon ved våre kurser av bake-hjelpemidler og råvarer til bruk ved spesialprodukter fra forskjellige firmaer. Flere lager også produkter som kan erstatte hverandre. Under siste kurs var Deutsche Arkady med og ga en verdifull støtte og demonstrasjon i fremstilling av mellom-europeiske bakverk - såvel grovere brødtyper som finere bakervarer. Resultatet var utmerket, og det viste seg at ved bruk av de riktige tilsetningsstoffene og riktig deigbehandling kunne også vi , av våre vanlige rundstykkedeiger, bake førsteklasses kaisersemmel , schrippen , gedriickte etc. ved siden av fullkornbrød, grovbrød , surbrød m. m.med og uten still-sur - men med smak som ekte surbrød.
Suren og syrningsmidlene er jo stoffer som - brukt med forstand - vil kunne gi aroma, gi brødtyper med smak og også benyttes til våre vanlige norske brødtyper. Med forståelse vil en kunne legge noe om selv og finne frem til spesialbrød som er bedre. - At alle mellomeuropeiske typer kan ba-
kes av oss her med vårt mel. ble tydelig demonstrert.
En reise gjennom Danmark og Tyskland i mai måned viste at man finner det lønnsomt og nødvendig å bruke bake-hjelpemidler også der. Det var interessant å se de store brødfabrikkene der bake-hjelpemidlene inngikk i produksjonen. Når man daglig produserer brød og bakverk med melmengder på 8 til 12 tonn, er såvel deigutbytte som jevn og stabil kvalitet av den største betydning.
Bemerkelsesverdig var f. eks. det store Arbeidernes Aktiebakeri i Odense. Her bakte man bare 2 sorter brød, nemlig surbrød og loff , riktignok var det 2 typer surbrød eller grovbrød. Bakeriet hadde egen mølle til sammalt rug og til utmaling 0-80 %. Hvetemelet ble kjøpt i sekker. - Bakeriet hadde 2 båndovner, fabrikat Strømmen, og produserte daglig 12 tonn mel til brød. En del brød ble skåret , pakket i stanniol og kunne ligge 12-14 dager for salg i butikkene. Arbeiderne hadde her 10 minutters hvilepause hver time og kunne rette ryggen Maskinene gjorde arbeidet, og man kunne skifte med å passe dem mens båndovnene, som ble fyrt med olje, stekte av kontinuerlig. Som i de tyske bakerier merket en seg her den høye ovnstemperaturen med stadig fall utover i ovnen. Inngangstemperaturen var 280 ° C.
De store bakeriene i Tyskland lå samtlige på en produksjon fra 8 til 12 tonn mel pr. dag. De var mere blandede bedrifter hvor finbakeri- og konditoriproduktene utgjorde ca. ½ av omsetningen.
Den store kooperative bedriften
«Produktion» i Hamburg, som sammenlagt hadde et melforbruk på ca. 60 tonn pr. dag, forsøkte nå - grunnet transportvansker i sentrum der storbakeriet lå - å bygge mindre enheter i området rundt byen Det var lettere å kjøre utenfra og inn for leveranse enn å få lesset på bilene i sentrum og distribuert varene derfra Den 2 år gamle (nye) bedriften vi fikk se produserte brød av 10 tonn mel daglig. Veiningen fra meltankene til eltekarene skjedde over en brovekt som var under kontroll av fotocelle. - En merket seg at deigene var løse og ikke så sure
Et Bio-Feinbrot besto av:
65 % hvete , siktet
35 % rug, »
3 % gjær
8-10 % grunnsur av rug.
Deigtemperatur 20 ° C.
En brukte avkjølt vann med isbiter i deigene som ble arbeidet kraftig i 15 minutter.
I Konsum, Hannover - et noe eldre bakeri, men med rasjonell arbeidsgang - veide man av alt unntatt melet til alle deiger dagen før produksjonen Man hadde nummererte plastbøtter hvor gjærmengden ble avveid og overhelt kaldt vann, slik at den var oppløst og ferdig til å helle over i eltekarene under deiglagingen. Transportable arbeidsbord med transportbånd, 3-4 meter lange , ga en effektiv oppkapping og pakking av stenger og hvetebrød ( tekaker) som var bakt over hele platebredden. Disse bord ble betjent av 2-3 personer.
I Kiel hadde man sikte- og siloanlegg av fabrikat Moth. Man hadde full-automatisert mel-avvei-
ning i anlegget, slik at resepten automatisk ble oppveid og tilført deig-grytene ved å innstille forskjellige kombinasjoner på en tavle med brytere og varslingslamper.
Reseptene var ferdigskrevet på oppslagstavle og nummerert slik at en innstilte bare instrumenttavlen på den riktige kombinasjon . Jeg noterte følgende loff-resept : 80 kg hvetemel 0-50
80 » » 0-80
2,4 » primat Arkady
2 ,0 » T 500
1,6 » sukker
2.5 » margarin
3 ,0 » salt
9 ,0 » gjær
77,0 liter vann.
Temperatur 24-25 ° C.
Ser man på disse storbedriftene i Tyskland, skulle man tro at småbedriftene ingen sjanse har i konkurransen. Når vi likevel vet at det er ca. 50 000 mindre bakerier i Vest-Tyskland, skjønner vi at behovet for brød og bakverk er stort og at mindre bedrifter også kan eksistere i vårt samfunn. Transportvansker gjør jo at man simpelthen må gjøre større fabrikker mindre og legge dem på steder der ekspedisjonen glir lett og hvor man kan kjøre inn til byene. Det blir lett «kork» på veiene, og transporten hemmes. Mindre bedrifter - med salg over egne disker ikke så langt fra produksjonsstedet - vil sikkert også i fremtiden være levedyktige, særlig når de satser på spesialvarer som de større ikke vil finne det lønnsomt å produsere.
Oslo , 25. oktober 1965 .
Den 3 . november ble det arrangert omvisning i H M Hanssen & S ø ns bakeri og konditori i Sandefjord for en del innbudne , deriblant representanter for kundekretsen og den stedlige presse . Bedriften har i t y ve år v ært V estfolds st ø rste , og dens maskinelle utrustning har vært slik at man ennu lenge ville kunnet klare produksjonene med den utrustning man hadde , men som seniorsjef en Victor H Holte sa , man for sø k e r alltid å komme ut v iklingen i mø te så tidlig som mulig Med de n yeste installasjoner har man femti prosent større kapasitet enn det øyeblikkelige behov tilsier , men det gjelder å være parat til å møte økende efterspørsel.
Et nytt bygg er kommet i tilknytning til de tidligere , og her er installert en ny gjenneml ø pso v n , - « bakemaskin » er det ord som dagsa v isene bruker - på tredve meters lengde Denne kommer i tillegg til den tidligere gjenneml ø psovnen som produs e rer vel 700 brød i timen og de vanlige ovnene som gir 500 Alt i alt kan man nu produsere vel 2000 br ø d pr. time .
Dette er den ellevte påb y gning siden bedriften startet , og den samlede gul v flate går opp i ca 1700 k v adratmeter , hera v representerer nybygget ca. 500 , og i etasjen under den nye gjennemløpsovnen , hvor de ferdige brød[ kommer ned i hver sin ende, er ekspedisjonen. Bedriften har tankanlegg for melleveranser , og alt nødvendig for mekanisert br ø dfrem s tilling Produksjonen bruk e r omkring 22 tonn mel i uk e n , s v arende til ca 40 000 br ø d Der er kjeksfabrikk og en todelt kondi -
toravdeling , hvor den ene lager bløtkaker , kransekaker og andre bestillingsvarer , mens den andre fremstiller andre konditorvarer.
Firmaet leverer idag til 120 kjøpmenn i de nærmeste strøk og til ca 20 i tilstøtende distrikter Hr Holte forteller til pressen at innpakningssp ø rsmålet er meget aktuelt , og at man kan vente seg revolusjonerende ting på dette område i tiden fremover Ennu har man kanskje ikke nådd de hundrede prosent vellykkede resultater og også i Sverige , hvor innpakningen er mere utbredt enn hos oss , må man sies å være på eksperimentstadiet.
Konkurransen er fremdeles hård innen bransjen , men ikke så faretruende som for noen år siden , da utenlandske fabrikker sendte sine kaker i massevis inne på det norske marked. Det ser ut til at denne importen har kuliminert. Yrkesutøverne satte alle krefter inn for å mø te konkurransen og takket være dette samt utmerket assistanse fra en av bransjens leverandører og halvfabrikata ser man ikke fullt så alvorlig på denne saken lenger
H. M. Hanssen & S ø n har idag ca. 50 ansatte og dette er en imponerende vekst fra dengang da Holtes far mor og han selv begynte virksomheten. Tretten av de ansatte har vært i firmaet fra 20 til 35 år
* * *
Det ovenstående har vi hentet fra Vestfold-avisene . som har gitt omtalen av bedriften god plass og illustrasjoner. Det gir god publisitet for faget å innby dagspressen når en bedrift skal v ises frem. Red.
Firma Wilh Hoff A/S. Trondheim , feiret den 23. oktober sitt 80-års jubileum med en fest for de ansatte og en rekke innbudte gjester i Prinsen Hotells festsal. I en tale takket bakermester Wilhelm H o f f sine medarbeidere for dyktig arbeid og god innsats i firmaets tjeneste gjennem en årrekke
- Vi har alltid hatt folk vi har kunnet stole på i ett og alt , og det er et aktivum et firma vokser på. sa Hoff I de ti årene som er gått siden sist vi feiret et jubileum , har det skjedd en rivende utvikling innen firmaet. Bedriften er idag gjennem-rasjonalisert og er helt moderne I denne tiden er omsetningen øket fra 1.5 til 2 ,7 mill. kroner pr. år. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at firmaet har vokst tilsvarende . I denne tiden har også alle v arene gått opp i pris , - et husholdningsbrød som i 1954 kostet en krone , koster idag halvannen. Lønningene er praktisk talt fordoblet i disse ti årene , og det er da lett å regne ut at produksjonen ikke har øket vesentlig. Firma Wilh Hoff A/S startet i sin nuværende form i 1885 og dagens «Wilhelm » er den tredje i rekken siden starten
Bakerfirmaet Wilh Hoff gikk over til å bli et familieaksjeselskap den 1. juni 1943, og siden den gang har det gjennemgått en omfattende modernisering. Blant de moderne hjelpemidler firmaet idag rår over , kan ne v nes en gjennemløpso v n for automatisk brødproduksjon Firmaet er også det første i Trondheim som får alt mel le v ert pneumatisk, dvs fraktet med tankbil til døren og blåst inn
i tanker. Det er helt slutt med melsekkene i dagens moderne bakeri.
Tre av bedriftens ansatte ble under festen tild e lt Selskapet for Norges Veis medalje for o v er 30 års tjeneste I tillegg til dette fikk disse tre og sy v andre overrakt et gullur fra firmaet for sin innsats i mer enn 25 år.
Under middagen var det hilsnings t aler ved bakermester Bernhardt Røst , fra firmaet A/S Bakerimaskiner , fra konditormester Einar Bauge på vegne av de som hadde fått firmaets erkjentlighetsga v e , og fra William Almion i, som på vegne a v alle ansatte i firmaet overrakte et sigar-skrin til « Sjefen », Wilhelm Hoff .
Ved en enkel tilstelning i Andresens konditori på Gjøvik ble John Pettersen overrakt Kongens fortjenstmedalje i s ø lv for 50 år p å samme arbeidsplass og innsats i det kommunale liv Medaljen ble o v errakt av ordfø rer Niels Ød e gård som i sin tale b e rømmet John Pettersen for e ksemplarisk innsats i byens styre . Det er meg en glede å kune takke deg for d e tte medarbeiderskap , sa ordføreren , og hengte Kongens fortjenstmedalje på Pettersens bryst. John Pettersen takket for
æren og uttalte at det var en glede å få den av Ødegaard , som han hadde lært å sette pris på ved samarbeidet gjennem mange år Wilhelm Andresen takket John Pettersen for hans uvurderlige innsats for firmaet gjennem 50 år og overrakte et gullur . Thor Halvor Andresen hilste fra « barna i Lia » og overrakte kopi av Albrecht Diirers tresnitt « De foldede hender ». Videre var det en rekke taller før og efter det vakre festbordet som var dekket for de om lag 70 fremmøtte.
Bakerivarene på, slutten av f orretning.rtida
Riktignok er det fra gammelt av en dyd å ikke ødsle med « mjølsåa ». Men likevel spørs det om ikke bakerforretningene p å Sunndals ø ra er for dydige på dette området Så lenge det er vanlig forretningstid - enten det nå er kl. 9 15 eller kl. 16.55 så bør kundene v ære sikret de samme gode varene . Mang en husmor her på stedet vil nok ha erfart at dette gjelder ikke bakervarer For kommer du pent og p y ntlig inn gjennom butikkdøra 5 minutter før stengetid en lørdag , så er det jamen ikke rare skorpene du må
n ø ye deg med. Hvis det da er noen skorper igjen i det hele tatt Forr e st e n ikke bare om lørdagene - men hver dag har utvalget i bakerbutikkene en lei tendens til å bli skralt etter som tiden går mot steng e tid
Jeg er klar over at bakermestrene har sine problemer , - det er vanskelig å få solgt brød som er bakt dagen i forveien ( trass i at alle kostholdseksperter er enige om at brødet d a er sundere). Men sannelig tror jeg ikke at det er tidens kra v at bakerne tar disse e v entuelle små tapene på egen
kappe De overliggende brød og kaker får gå til mest mulig nyttbar sekundær bruk. s. (Aura Avis) * * *
Det har forekommet enkelte klager fra andre kanter også over at butikkene har vært utsolgt før lukketid . Men bakeryrket er et vanskelig fag, man skal være litt av en tippeekspert for å treffe det akurat riktige . En reserve på fryselageret kan være en god utjevningsfaktor ! Red
sier Arne Larsen - Men «den glade haker» fra Heggedal har så absolutt VM i tankene
Jeg har så absolutt VM i tankene , selv om det hittil har blitt mer husbygging enn treningsforberedelser , sier Arne Larsen - snart 28 år gammel. glad baker fra Heggedal. og gullmedalje-forsvarer i kombinert fra Zakopane-VM 1962
En ny seier spøker naturligvis i fantasien min , men særlig realistisk er det neppe å ha slike forhåpninger - for meg Konkurransen har blitt hardere og hardere i kombinert , utlendingene bedre og bedre , og alt avhenger følgelig av om en er full-ladet den dagen det store slaget skal st å, og samtidig får full klaff .
Arne Larsen har siden 1. august gravd ut tomta til det nye huset s om skal bygg e s for ham og hans Britt - og en skokk kombinert-rekrutter i de kommende
å rene Han har også - med litt hjelp - satt opp forskaling og st ø pt grunnmur , og følgelig hatt dagen besatt. Fra 5 30 og utover - fire-fem timer - har han passet jobben i far e ns bakeri i Heggedal, resten av dagen har gått med p å tomta
- Litt trening har jeg fått der ogs å, det har gjerne blitt til at en har satt opp tempoet mot k v elden Fotball har jeg også spilt , så jeg tror ikke kondisjonen er så helt dårlig Men spesialtrening mangler jeg helt , og det setter jeg derfor i gang med for fullt så snart alt er klart for byggmesteren
- Hard jobb?
- Jeg trillet ut vel 300 trillebår-lass med st ø pmasse her om dagen - alt i løpet av fire timer. Da kjente jeg meg lang i arma' etterpå, gett !
- Rekker du å komme i god VM-form?
- Jeg håper det , men alt avhenger av om jeg får bare VM å konsentrere meg om. Forhåpentligvis kommer jeg såpass « godt ut fra hoppet » at VM-plassen sikres tilfeldig , - det vil bety mye Jeg tror nemlig ikke at jeg kommer i god nok form til å kunne satse i flere stor-oppgj ø r. Jeg må bygge opp til bare en oppgave til vinteren , og så satse der som om det gjaldt en ny grunnmur.
- Hopping?
- Det er helt sikkert at jeg kommer til å satse spesielt på den nå , med vekt - trening og annen spesialtrening . Langrennsformen bruker å komme av seg selv , etter hvert som en starter opp skitrening
ETABLERT 1906
TELEFON 420128 - 414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
- Legger du om stilen ?
- Jeg er nok for gammel til å begynne med henda på baklomma , men det skulle være artig å få litt mer fres over sakene , og finne frem til taktene fra 1962 og årene før den tid igjen . Spesialtakter i bakken bet y r my e (Frem tiden)
U.S.A. 14 ÅR U.S.A. PARTNERSHIP?
Har v ært ansatt i a 11 e typer bakerier og konditorier - restauranter - hoteller etc i USA . Som eier og manager. 14 år Er interessert i partnership-samarbeide med firma som selger til bakerier - kond. etc
Godt kjenskap til nye typer ingredienser , maskiner , metoder.
Handelsbrev ,......., håndverksbrev
Uteksaminert fra «American Institute of Baking , Chicago, Ill. , USA som Astudent.
Vil også være interessert i samme arrangement med bakeri - konditori , eller innen matvarebransjen. « Frozen foods , prepared mixes , bases.» Innen mølleindustrien , prepared mixes etc
Svar med forslag sendes til Baker & Kond s n a r e s t
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner.
Etablert 1896
Telefon 33 21 17
Telegr adr « BU C HOLDT » Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
Av 4 m/m vannfast finer - Stablebare
Forskjellige størrelser.
Leveres også i 6 m / m med profilkant av s t å l.
Be om brosjyre
BRØDERNA NORDGREN A/B
Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73
Grunnet opphør er følgende m·askiner tilsalgs. I stk. Eltemaskin
» P. 20 Rcinskau Piskemask in m/ 2 rustfrie kjeler
» Reinskau kavringsk ;ærer Alle nyoverhalte og i garantert stand.
Bill. mrk. «MASKINER» til bladeb eksp.
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn . Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.
I dag importerer v i alt vårt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet
Canada , USA og Australia er Yå::e viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug
Etabl er t 1897 Tele fo n 34 71
Spesiafilel: E S S E N S E R
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
1-2 og 3 kammer
Maskinen har en rekke forbedringer, og tar ennu mindre plass enn før. Snakk med oss om VAN DIJK før De bestemmer Dem. Vi minner også om de nye van Dijk rundvirkere.
Eneforhandler for Norge