Baker & Konditor 10. utg. 1986, 85. Årgang

MAIER PÅ VERDENSTOPPEN

Maier er blant verdens ledende produsenter av disker og butikkinnredninger.

Vi er alltid behjelpelig med tilbud.

En sikker salgssuksess.

Furulia 10 - 3070 Sande - Tlf. (03) 77 96 20

Repr. HEINZ BOHL

BAKER°KONDITOR

NR. 10- OKTOBER 1986

85.ÅRGANG -

Organ for Baker - og Konditormestrenes Landsforening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør : Rune Squibb Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277Oslo2

Tlf (02) 50 40 80

Abonnement kr 160.- pr. år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1700 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1 Tlf (02) 42 96 50

Annonsepriser (pr. 1/1 1986) sort/hvit

1/1 side kr. 3.020 ,3/4 side kr. 2 520,2/3 side kr 2.340,1/2 side kr 1.640,1/3 side kr 1 420,1/4 side kr. 960,1/8 side kr 540,Hertil kommer satsomkostninger

Repro etter regning .

For- og bakside-annonser , farver, bilag, etc. på forespørsel.

NNHOLD

2. Aktuelt

4. Bakeren har det hett

6. ENØK-tiltak reduserer energiforbruket

9. Energiøkonomisering er enkelt

11. ENØK-kurs for bakeribedrifter

12. Meieriene driver forskjellsbehandling

13. Ungdom og lærlinger snart en mangelvare

13. Sommerens gjærproblemer

16. Norske konditorer til Japan

19. A/S Pals 50 år

23. Meieriene utnytter sin monopostilling

24. Bløtkaker med variasjoner

28. En ny bakerperle er født

31. Utviklingen innen norsk kosthold

Lay-out/repro/trykk:

Soelberg Trykk A/S, Oslo

ISSN 0005-4062

33. Om bakegjær og gjærkvalitet

35 . Dette er statens kornforretning

39. Bak ditt brød med infrarøde stråler

& Konditor 10/86

Ny

Emballasje-pant i Danmark selskapslov

Den danske Foreningen af Daglig- fryseskap Hittil har denne em ballavaregrossister (FDG) har innført en sjen vært stilt gratis til disposisjon for 1. juni trådte den nye selskapsloven pantordning for sin transportembal- kjøpmennene, men med økt omfang i kraft. Loven gjelder for økonomisk lasje, for å sikre at emballasjen forblir har det vist seg vanskelig å holde virksomhet som drives for to eller innen foreningen, melder Dansk Han- orden på sakene . Derfor har medflere deltageres felles regning og delsblad. lemmene av FGD besluttet å innføre risiko, og hvor minst en av deltager- I Danmark har grossistene mellom et debiterings- og krediteringssyne har ubegrenset personlig ansvar 35 og 40 millioner kroner bundet til stem. Satsene varierer fra 60 kroner for virksomhetens samlede forplik- transportemballasjen i form av rulle- for små paller til 4200 kroner for kjøletelser. containere, EURO-paller og kjøle/ containere på hjul. •

Loven krever at det opprettes en selskapsavtale. Denne avtalen kan være svært enkel og omfatte de faktiske opplysninger om selve virksomheten

og deltagerne Selskapsavtalen kan også bygges ut og tilpasses den enkelte virksomhet etter eget ønske Lovens bestemmelser er i stor grad

Nord-Norges melforsyning runder år

Forsyningen av korn og mel til vår 1930-årene fant det nødvendig å øke fravikelige og gjelder i de tilfeller hvor nordlige landsdel, med fylkene matmelreservene i Nord-Norge, og annet ikke er avtalt.

Nordland, Troms og Finnmark, har med samtykke av LandbruksdeparLoven har bestemmelser om delta- vært sett på som en viktig oppgave tementet ble det oppnevnt en egen gernes ansvar for selskapsgjelden. av våre myndigheter, speselt under forsyningskomite i 1936. Komiteen Dernest en rekke bestemmelser om vanskelige forsyningsforhold. Dette skulle blant annet: driften , bl.a. at øverste myndighet er førte til at Statens Kornforretning i selskapsmøte , og at det er valgfritt om man ønsker å opprette et styre og om «Utarbeide plan med sikte på under omsetningslagre og 34 reservelagre daglig leder skal ansettes Der hvor en akutt krisesituasjon hurtigst mulig for mel. Under de vanskelige forsyman ikke har et styre eller daglig leder å kunne sikre hele den nordlig lands- ningsforhold under krigen var disse til har deltagerne forvaltningsmyndighe- del reserver, spesielt av mel - even- uvurderlig hjelp i matforsyningen ten Disse representerer selskapet tuelt også av korn - således at be- nordpå . utad dersom ikke annet er bestemt. hovet for Nord-Norges befolkning I dag, 50 år etter , har Statens KornNår ikke annet er avtalt har deltakerne skal være sikret like godt som landets forretning 32 omsetnings- og beredikke rett til å drive eller delta i et an- befolkning for øvrig under hensynta- skapslagre fordelt over hele Nordsvarlig selskap som driver kon kurre- gen til landsdelens særlige forhold. » Norge. 11984 ble det også reist en rende virksomhet med selskapet. Som ledd i dette arbeidet ble det fram egen kornsilo i Balsfjord med plass til Videre er det inntatt bestemmelser til krigen i 1940 foretatt en oppbyg~ 32 000 tonn korn til mat eller kraftfor. om fordeling av overskudd/under- ging av mel reservene nordpå og nye Samlet lagres det nå 20 000 tonn skudd , om eierskifte , løsningsrett , for- mellagre ble opprettet i betydelig an- matmel og 8000 tonn hvete i Nordholdet hvor en av deltagerne dør , ute- tall. Ved krigens utbrudd var det alle- Norge som svarer til ett års forbruk lukk i ng samt oppløsning og awikling. rede sikret 500 tonn mel fordelt på 11 (StaKo)

Arbeidsmiljøkongressen 86 avviklet i Oslo

Med oppmerksomheten rettet mot menneskets s ituasjon i et stadig mer komplisert teknisk m i ljø , og spesielt mot de svake arbeidsgruppers prob lemer , ble årets arbeidsm i ljøkongress awiklet i SAS-hotellet i Oslo i tidsrommet 15 -17. oktober Nærmere 400 personer deltok på kongressen , som i år var spesielt interessant for bedriftsledere , arbeidsledere , vernetjeneste og bedriftshelsetjeneste

Foruten «sp issforedrag » i plenum ,

besto årets arbeidsmiljøkongress av fire parallelle funksjoner : «Funksjonshemmede i arbeidslivet», «Fysisk arbeidsmiljø », «Psykisk arbeidsmiljø » og «Organisasjon og sikkerhet» Hver av seksjonene besto av fire til fem foredrag_

Et annet hovedemne under kongressen var de økonomiske sidene ved arbeidsmiljøvirksomheten Både Sverige, Danmark og Finland har lenge forstått at et godt arbeidsmiljø er

produktivitetsfremmede , og dette ble belyst i plenum .

Psykisk press , og konsekvensene av det, ble også diskutert i flere foredrag Blant annet hvordan et slikt press også i Norge stadig oftere fører til selvmord

I tillegg til dette ble også sikkerhetsfilosofi og sikkerhetsorganisasjon diskutert under kongressen. Også mer tradisjonelle arbeidsmiljøemner som støy, kjemiske helsefarer og allerg iproblemer b le behandlet.

Baker & Konditor 10/86

Kurs ved Richemont-skolen i Sveits

Spørsmålet om å arrangere et kurs for vi sikkert få til akkurat som vi selv norske bakere og konditorere ble tatt ønsker det, enten på brød- eller kakeopp med Richemont-skolen under området , eller kanskje en blanding av Landsforeningens besøk der i 1984 begge. De av medlemmene som kan Skolen stilte seg eget positiv til dette, være interessert i å delta i et kurs ved og har senere tatt opp spørsmålet om Richemont-skolen , bes kontakte vi ønsker å komme . Landsforeningens sekretariat. DerSekretariatet i BKLF vil på denne som det viser seg å være tilstrekkelig måte undersøke om hvor mange som interesse , vil vi ta saken opp med kan være interessert i å delta i et skolen. ukes-kurs i Richemont-fagskole i Kurset vil bli arrangert tidligst Luzern. Skolen er kjent for en meget våren 1987 , mest sannsynlig høsten høy standard i kursoppleggene som- 1987 gjennomføres. Temaet for kurset kan

Saldoavskrivninger - avskrivningssatsene

Avskrivningssatsen for personbiler er redusert fra 35 % til 20 %. Ved avgjøre\sen av hva som er å anse som person bil legger departementet til grunn registreringsbetegnelsen i kjøretøyforskriftene.

Biler som etter kjøretøyforskriftene regnes som varebiler og lastebiler, vil fortsatt avskrives med en sats på 35%

Avskrivningssatsen for bygg og anlegg, hotell, losjihus o.l. er redusert

Bokanmeldelser

1 «Die neue Form », Tierfiguren aus Marzipan Modellierschule (96 sider)

En gjennomillustrert lære- og idebok i marsipanmodellering. I over 400 bilder følger vi modellering av 60 dyrefigurer. Bildene er i sort/ hvitt og ledsages av tekst på tysk , engelsk og fransk Teksten er meget knapp og - stort sett - overflødig Boken kan godt benyttes uten at man forstår teksten. Billedmaterialet er nemlig meget godt og instruktivt. Figurene er moderne, lett stiliserte og det er lagt vekt på at de kan fremstilles rasjonelt i serier Sist i boken finnes vektangivelse for alle delene til hver figur Pris: Sfr 25 , -

fra 9 % til 8 %. For driftsmiddel som ved overtagelsen har en gjenværende brukstid på mindre enn 20 år, er avskrivningssatsen redusert fra 14 % til 12%.

Avskrivningssatsen for vanlige forretningsbygg er redusert til 4 % Satsen er redusert til 3 % i kommuner hvor det kreves etableringssamtykke. Endringene i avskrivningssatsene gjelder fra og med inntektsåret 1986.

2 «Neue Marzipanfiguren». Denne boken omhandler stort sett det samme som foregående bok. Gjennomillustrert, tysk tekst , gode modeller Jeg synes likevel den blir for dyr (Sfr. 48,-) i forhold til « Die neue Form».

3 «Das neue Speiseeisbuch in Wort und Bild». En bok med tysk tekst og flere bil-

Danske småkaker i Kina

Nå skal kineserne spise småkaker bakt f danske ovner. Det er firmaet Meincke Food Processing ,Equipment A/S i Skovlunde i Dan,mark, som nettopp har levert et nøkkelferdig industribakeri til havnebyen Tianjin øst for Beijing.

I løpet av høsten vil anlegget begynne å «spytte» ut småkaker. Kapasiteten er 1200 kilo i timen , eller 3000 småkaker i minuttet. Anlegget skal kjøres i tre skift 300 dager i året. Det betyr en årlig kapasitet på ca. en milliard småkaker.

- Det er litt av en opplevelse å se kinesernes 35-40 år gamle bakerianlegg. Teknologikløften er enorm, men til gjengjeld er kineserne meget velorienterte om moderne bakerianlegg, sier direktør Helge Nielsen i IMeincke Food Processing Equipment A/S.

- Når vi nå har installert industribakerianlegget i Tianjin, betyr det at også den kinesiske baker- og konditorbransjen har tatt skrittet inn i computeralderen. For dem har det vært et meget stort sprang - fra gamle mer eller mindre manuelle maskiner til fullautomatiske og datastyrte anlegg.

der, noen i farger. Spesialbok for isanretninger, isbomber, iskaker etc.

For is-konditoren sikkert et funn , men noe spesiell for en vanlig norsk konditor. Sfr. 32 ,50 (heftet). 4. «Die Emailtecknik im modernen Tortendecor».

Boken omhandler emaljeteknikk til kakedekor. Tegning av figurer som ifylles med eggehviteglasurer, fondant , sjokolade , gele, osv Mange gode bilder (også i farge) og dekorasjonsforslag, men kanskje noe «tysk» etter vår smak. Passende for spesialkonditorer på hotell o.l. Sfr. 86,-.

Alle de omtalte bøker (og flere til kan bestilles hos:

Fachschule Richemont. Rigistrasse 28 6006 Luzern. Sveits. Porto kom-mer i tillegg

Reidar Helgesen

Store varmemengder til spille hver dag:

Bakerenhar det hett!

- Du får kaste jakka! Nå skal vi inn i bakeriet, der er det godt og varmt.

Hans Sørum, 3. generasjon baker i familiebedriften, tar selv av seg en tynn ullgenser. Den friske høstluften gjør overgangen fra kontorlokalene til bakeriet ekstra stor. En fuktig og varm atmosfære slår imot oss. Sammen med

Et moderne bakeri er en sterk kontrast til den bakingen som foregår rundt om i titusenvis av norske-kjøkken Den enslige bakeren foran en glødende stor ovn er en myte.

Hos H. Sørum A/S i Lier er 48 ansatte spredt rundt i det som for en besøkende minner om et hvilket som helst fabrikklokale . Bare duften avslører hva som egentlig skjer mellom store elte kar , lange transportbånd ,

duften av nystekt bakverk. Og vi assosierer straks til ordtaket «varmt som i en bakerovn».

- Vi har overskuddsvarme nok til å varme 30-40 eneboliger. Men både varmemengdenei bakeriet, og boligene i Lier, er for spredt til at en slik varmeutnytte/se lønner seg, sier Hans Sørum.

durende motorer , rør og pakkemaskiner.

På lange rekker kommer hamburgerbrødene rykende varme ut av bakerovnen 50 000 stk. hver dag. Et utslag av vår moderne livsstil og bruk av menneskelig energi Hurtigmaten overtar mer og mer . Bak ovnen ligger tusenvis av pølsebrød og venter pa tur gjennom stekevarmen

På et annet transportbånd kommer

frokostkavringer . En spesiell type tørkede brødskiver Dette er en energikrevende , og sløsende , prosess Kavr i ngene taper halvparten av vekten i løpet av steking og tørking. Resultatet er mye varme som går til spille

I et hjørne av bakeriet er konditorenes arbeidsplass Ti kransekaker står klare for pynting med flagg og smellbonboner.

- Her ser du sk i kkelig håndverk , sier Jan Erik Andreassen, og plasserer toppen på kransekaka - Den andre bakingen er bare teknikk - Nordmenns matvaner gjør det umul ig for et bakeri å overleve bare

Tørkemaskinen for frokostkavringer En energikrevende prosess . Ferdig tø rkede skiver stables av Grete Swang

Bake r & Konditor

ENERGIØKONOMISERING I BAKERIET

på kaker og andre konditorvarer Det er noe vi lager mest som en service overfor kundene , sier Hans Sørum . Hovedtyngden av produksjonen hos Sørum består av vanlig matbrød til forbrukere i Nedre Buskerud. Som et av landets ti største bakerier, har de et forbruk på ca 1000 tonn mel i året. Og en stor energiregning.

- Energiutgiftene står for ca fire prosent av totalomsetningen i bakeriet. De siste årene har vi greidåredusere denne utgiften. Ved forskjellige ENØK-tiltak har vi redusert energiforbruket vårt med 20 prosent, forteller Hans Sørum

Bakeriet har tre el-fyrte og en oljefyrt ovn, og en oljefyrt dampkjel. Isolering av ovnene, justering av brennere og høyest mulig virknignsgrad på dampkjelen , er blant de tiltakene som er foretatt. Likevel er nok en best mulig bruk av den varme dampen, et hovedproblem i ENØK-arbeidet i et bakeri.

- For at brødene skal få en glatt og fast overflate uten sprekker, må vi sprøyte store mengder fuktig varm damp over brødene ved inngangen i bakerovnen. Denne dampen trekkes ut lenger bak i ovnen , sammen med vanntap og gasser fra gjæringsprosessene i brødet.

- Vi har forsøkt å redusere dette utsuget mest mulig , fordi den varme dampen i dag bare går rett ut gjennom pipa I forbindelse med Prosjektet «ENØK i Industrien» som Institutt for Energiteknikk og KjelforeningNorsk Energi står bak , håper vi å få utviklet ny teknologi for resirkulering av den varme dampen tilbake i bakerovenen. Det vil spare store energimengder , sier Hans Sørum Han legger til at den varme dampen bare er for kosmetisk bruk. Hvis alle brødspisende nordmenn godtok brød med matt skrape, kunne bakeriene spart mye energi på å droppe bruk av varm damp. Bare ved Sørum bakeri betyr dette ca 150 000 kr i ekstra energiutgifter årlig.

Sammen med børdbilene forsvinner også en god del av varmen ut fra bakeriet. Og dette er kanskje et av de varmetapene som det er vanskeligst å gjøre noe med. For er ikke det noe av gleden i hverdagen - å kunne kjøpe rykende ferskt brød i butikken eller bakeriutsalget? Kjenne det varme under armen, og vel hjemme skjære seg en skive med litt ost oppå.

Og når dette skjer , er bakeren allerede i gang med neste dags gjærbakst. For en baker må ha energi til å starte dagen tidlig.

For høye produksjonsutgifter?

ENØK-tiltak reduserer energiforbruket

Bakeribransjen i Norge er en kraftkrevende industri med sterkt varierende bedriftsstørrelser. Dette skyldes sit vesentlig at vi bor i et land med forskjellig folketetthet.

For å kunne illustrere hvor energikrevende det er å produsere bakevarer har en kommet fram til et spesifikt middeltall for bransjen, uttrykt i kilowattimer pr. kg produsert vare . Dette er anslått til 1,2 kWh/kg brød. Tallene varierer imidlertid sterkt for de forskjellige bedrifter , fra 0 ,75 til 1,5 kWh/kg brød. Dette skyldes hovedsakelig forskjellig produksjonsutstyr, men også forskjellig sortiment, og selvfølgelig den menenskelige faktor

Det bør være fullt mulig for de fleste bedrifter i bransjen å komme under 1 kWh/kg ved å benytte effektive sparetiltak.

Det spesifikke tall som her er omtalt er forholdsvis lett å komme fram til for den enkelte bedrift Tallene for innkjøpt energi finnes i regnskapene , li-

ENERGIFORDELING I BAKERIER

Det finnes omlag 700 bakerier i landet. Av disse er det es. 20 industribakerier, med et melforbruk på over 1000 årstonn.

keledes vil oppgaver over innkjøpte råvarer, som mel, fett mm også være lett tilgjengelige. Når en så kjenner til vekttapet under produksjonsprosessen, og trekker det fra varenes råvekt, finner en sitt eget spesifikke energiforbruk.

Fordeling av energiforbruk

En kan grovt dele energibehovet i bakeriene i to hovedgrupper , det som går til produksjonslokalene og det som går til produksjonsprosessen. Her står produksjonsprosessen for omlag 85 %. Innenfor denne sektor står selve stekeprosessen for omlag 60 % av totalforbruket. De resterende 25 % fordeler seg på deiglag ing, rasking og interntransport Se fig 1

FORDELING AV SALGSINNTEKT

Flg.I.

Energikilder og priser

Energibehovet i bakeriene i Norge dekkes alt vesentlig av to kilder, elektristet og olje, hvorav elektristet er dominerende. Prisene på disse to energikildene varierer endel , både mht lokale tariffer for elektrisitet og oljeprisenes følsomhet for verdensmarkedets svingninger

Strømtariffene rundt omkring i landet varierer mye , ikke bare når det gjelder energipris, men også på hvilket grunnlag prisen beregnes. Mange elektrisitetsverk belaster sine kunder etter såkalt maksimaltariff , dvs avlesning av de fire høyeste efekttoppene i forbruket over en periode. Denne type tariff var egnet den gangen bake-

Flg. li.

riene var utstyrt med magasinerende ovner , men er svært fordyrende i dag , både mht. dagens lette, direktefyrte ovner, ferskhetskrav og leveringstider for ferdigvarene . Hvorfor ENØK?

Fram til 80-årene har det vært gjort svært lite for å spare energi i bakeriene i Norge. Dette skyldes hovedsaklig at det tidligere har vært mye og billig energi på markedet. Det tiden er imidlertid forbi

Situasjonen for framtiden vil ganske sikkert gi både knapphet på energi og betydelig høyere priser.

Det er energikrevende å produsere bakervarer.

Bakeribransjen i Norge er en kraftkrevende industri

Mye av bedriftenes eksistensgrunlag vil være avhengig av deres evne til å tilpasse seg den nye situasjonen

Bransjens energikostnader ligger gjennomsnittlig på 4-5 % av omsetningen Dette kan virke ubetydelig , men det ligger helt klart et stort sparepotensial på forbrukssiden. Bransjens gjennomsnittlige driftsresultat lå i 1985 i underkant av 3 %

Ved en reduksjon i energikostnadene på 1 % av omsetningen, hvilket er betydelig , kan en tenke seg hva dette vil ha å si for det endelige driftsresultat. Se fig. 2

Energiøkonomisering er enkelt

Gjennom arbeidet med kartlegging av energibruken vil vi kunne oppdage steder hvor energiforbruket med enkle tiltak kan reduseres. Det kan være oppjustering/innregulering av oppvarmings- og ventilasjonssystemer, reduksjon av tomgangskjøring av produksjonsutstyr o.l. Dette vil ofte kreve små investeringer og derfor resultere i tiltak med god lønnsomhet. De har fått betegnelsen strakstiltak da de kan gjennomføres før den totale ENØK-analysen foreligger.

Før vi begynner med større investeringer bør den totale ENØK-analysen foreligger. I industrien vil de enkelte delforbruk og prosesser i stor grad virke inn på hverandre De tiltak som gjennomføres må derfor spille sammen og totalt utgjøre den beste løsning Det «spises » hele tiden av samme «kaka», og vi ser ofte eksempler på ENØK - tiltak som kjemper om det samme kakestykket , eller rettere, om den samme energigevinsten.

Først forsøker vi å redusere energiforbruket på de forskjellige forbruksstedene M i ndre mengder , kortere driftstider , lavere temperaturer , bedre isolering o.l.

Dernest reduseres tapene i overføringssystemene Isolering av varmtvannsrør og damprør og ventiler , reparasjon/utskifting av

utette kondenspotter , tetting av lekkas j e i ventiler , hindre spenningsfall og reaktive effekter i el.nett o.l.

Det energibehov som nå er tilbake må bedriften skaffe på en sikker og økonomisk optimal måte Det første som må vu rders , er gjenbruk av energi fra prosesser , ventilasjon o.l. Det kan sk j e ved di-

SG.-Ols

rekte varmegjenvinning , varmeveksling , varmepumpe o.l.

Det resternede energibehovet må dekkes gjennom kjøp av energi

Her må vurderes hvilken energibærer (energislag) som skal kjøpes og i hvilken kvalitet/form denne ønskes levert. Lettolje (nr . 1, 2) el ler tungolje (nr 5 , 6) , tilfeldig kraft/fastkraft , el-tariff o.l. •

Kvaefri skille- og glldeolje for delgdelere og brødskjæremaskiner

SG-oljen er en høyverdig planteolje fremstillet for smøring og glideeffekt. Dette er et rent ernæringsmiddel, og kan anvendes med største trygghet.

Den er fullstendig lukt- og smaksnøytral.

Leveringsembalasje: 10 liters kanner 200 liters fat.

REGO SPESIALTILBUD

Grunnet speditørtabbe manglet vi en av Europas beste røre og piskemaskiner på SAM-BA-KO .86.

Vi tilbyr derfor 15 0/o rabatt på denne maskinen frem til 31.121986 .

God service er en selvfølge.

Det som utmerker maskinene:

• Kjempesterk motor med overbelastningssikring.

• Ekstremt høyt reguleringsområde , trinnløs justerbar

• Lav hastighet i starten som øker etterhvert.

• Enkel betjening ,

• Lett kjelejustering med automatisk hold

• Stopp-automatikk

• Rask produksjon av både små og store mengder

• Standardutrustning i rustfritt stål bestående av : Kjele

Piskeris

Flatrører

Eltearm

Avskraper

SCHLOTTERBECK MASKIN A/S

Maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien

salg - service - reparasjon

Postadr : Jutulveien 3

Verksted : Sagaveien 13

1440 Drøbak

Telefon : (02) 93 19 54

ENØK-kurs for bakeribedrifter

Industrien står for nesten halvparten av det totale energiforbruket i Norge. Selv med en normal økning i energiutnyttelsen i produksjon og prosesser, vil det fortsatt være et ENØK-potensiale på ca. 15 prosent for industrien samlet. Denne innsparingsmuligheten kan oppnås ved investeringer som kan tjenes inn på tre-fem år. Gjennom forskning og prøveprosjekter i Norge og i utlandet, er det skapt

KURSPROGRAM

ENØK I bakerier - Scandic Hotel, Høvik 12. og 13. november 1986

f3egistrering.

Apning S. Flesland

Definisjon av energibegreper. P. Finden

Gjennomgang av kurskompendiet. D. Horne

Hva benyttes energien til i bakerier og hvor stort er ENØK-potensialet.

H. Sørum

Kaffe

Bedriftseksempler

Presentasjon av nøkkeltall for 4 bakerier.

D. Horne

et høyt kunnskapsnivå basert på erfaringer fra teknisk lønnsomme ENØKtiltak i ulike typer industribedrifter

I samarbeid mellom Olje og Energidepartementet og Baker og Konditormestrenes Landsforening, vil det i tidsrommet 12-13. november bli awiklet et ENØK-kurs spesielt beregnet for norske bakere og konditorer. Hensikten med kurset er å øke kunnskapene om fornuftig energiforbruk

Utførte ENØK-tiltak i ett bakeri. H Sørum

Energikartlegging og opptegning av energiflytdiagrammer P. Finden

Lunch

Praktiske ENØK-tiltak i bakerier; Deigproduksjon, heving , steking , kjøling, maskiner, vask

D. Horne, H Sørum Kaffe

Praktiske ENØK-tiltak, forts Avslutning. Middag.

Frokost.

Avreise med buss til Lier. Bedriftsbesøk hos Hans Sørum, Lier :

og gi en innføring i grunnleggende ENØK - arbeid. Med dette mener man å kunne gi hver enkelt kursdeltager bedre forutsetninger til å foreta en kartlegging av energiflyten i sine bedrifter, og med egne ressurser prioritere ENØK-tiltak i produksjon og bygninger . Hensikten er også å gjøre bedriftene mer kjent med ny og energivennlig teknikk

- Orientering

- Demonstrasjon av anlegg for resirkulering av damp i tunnelovn

- Omvisning i bakeriet. H. Sørum

Retur til Høvik med buss

Praktiske ENØK-tiltak, forts fra 1 dag. D. Horne

Lunch

El.tariffer - måling og styring av effekt og energi. A. Wilberg

Sammenligning av energipriser for olje/el.

H. Borchenius

ENØK i fyrrommet.

H. Borchenius

Oppsummering og avslutning. •

Herved meldes følgende på til ENØK-kurs:

Navn:

Navn:

Navn:

Kryss av hvis det ønskes overnatting på Scandic Hotel, Høvik

Dobbeltrom D Enkeltrom D

Ankomst: Hjemreise:

Firma:

Adresse:

Tlf.: Sendes til: Baker- og Konditormestrenes Landsforening Hoffsbakken 1

Dato: Underskrift : 0277 OSLO 2

Bakermester Terje Kristiansen:

- Meieriene driver forskjellsbehandling

Når kjøpmannen på hjørnet kjøper melk og fløte fra meieriet er det ingen som stiller spørsmål ved hvor meget han kjøper. Når det lille bakeriet kjøper melk eller fløte fra det samme meieriet, forlanges et minimumskjøp på minst 75 liter for å få den samme pris som kjøpmannen.

Det finnes overhodet ingen logikk i denne prisforskjellen mellom baker og kjøpmann.

Man forstår ennå mindre av meierienes beveggrunner når man vet at en liten kjøpmann kjøper mellom 30 og 35 liter melk og fløte hver dag Dette er omtrent det samme kvantum et lite bakeri også kjøper inn daglig En som føler urimelighetene hver dag er bakermester Terje Kristiansen i Moelven

- De aller fleste bakeriene i Norge vil falle utenfor denne grensen på 75 liter Selv bruker jeg rundt 50 liter pr dag, men fortsatt er det jo et gap på 25 liter før jeg oppnår den samme pris som kjøpmannen , sier Terje Kristiansen

- Selv om vi får melk og fløte noe billigere enn konsumentene , er det langt igjen før vi ligger på samme prisnivået som detaljistene. Jeg sitter med det inntrykk at meieriene utnytter sin monopolstilling maksimalt ved ikke å kunne etterkomme henstillingen fra B.K.L.F. om senkning av kvantumsgrensen , slik at ikke de mindre bakeriene belastes unødig, sier Kristiansen videre.

Jeg vet at B K L F har arbeidet hårdt for å få til en ordning , men det ser ut til at man der stanger hodet i veggen. Ennå har man ihvertfall ikke sett resultatene etter anstrengelsene , så man bør nok kjøre litt hårdere på ved neste forsøk , slik at meieriene forstår at vi nå mener alvor

- Personlig mener jeg grensen er nådd , når man som en bakermester i Elverum , ble møtt med hånlatter av meieriets ledelse , da han spurte om det ikke var mulig å få en eller annen form for kvantumsrabatt ved kjøp av melk og fløte.

B K.L F sendte 20 desember 1985

et brev til Forbruker- og Administrasjonsdepartementet, der man gjorde det klart at bakeri- og konditorbedrifter betalte 3,8 øre mer pr. liter melk, og 21,6 øre mer pr liter fløte enn detaljisten Man gjorde videre rede for bransjens misnøye med at prisen på melk og fløte til produksjonsbedrifter skal ligge høyere enn prisen til detaljistforretninger

Nye priser på melk og fløte Baker- og Konditormestrenes Landsforening har overfor Norske Meieriers Salgssentral forlangt at bakeri- og konditorbedrifter som forbruker melk og fløte i sin produksjon , skal få disse produktene til ihvertfall samme prisen som detaljistene

Norske Meieriers Salgssentral og Landbruksdepartementet har akseptert dette kravet, og fra 15/7-1986 er det innført nye priser Medlemmene bør kontrollere at den prisen de betaler for melk og fløte , er den samme som detaljisten betaler

Ifølge Pristidende nr. 9/86 heter det:

Ved salg til detaljist der det etter ønske fra kjøperen blir levert mindre enn 75 liter melk pr. gang , kan det til

- Det finnes overhodet ingen logikk i prisforskjellen mellom baker og kjøpmann, mener bakermester Terje Kristiansen i Moelven.

prisene regnes et tillegg på kr 10 ,pr. levering Ved salg til andre enn detlajist kan det likevel regnes samme tillegg som før 15 juli 1986 eller priser etter§ 2 dersom kjøperen vanlgivis tar ut mindre enn 75 liter melk pr ordre

B.K.L.F. vil også ta opp spørsmålet med Norske Meieriers Salgssentral om å få kvantumsgrensen senket , slik at flere av medlemsbedriftene vil kunne oppnå kvantumsrabatten

Det lønner seg tydelig svis å kjempe. B.K.L.F. har ihvertfall vunnet det første slag. Man har fått Norske Meieriers Salgssentral til å innse urimeligheten med de ulike prissettelser på melkeproduktene Bakermester Terje Kristiansen vil nå kunne få kjøpt sin melk og fløte til samme prisen som detaljisten, men fortsatt står spørsmålet om en senking av kvantumsgrensen åpen, og det er nok på dette punktet man føler den største urettferdighet. •

Ungdom og lærlinger er snart

en mangelvare

Ungdom begynner nå snart å bli en mangelvare. Det er det sterke fall i fødselstallet som satte inn fra 19n, som nå for alvor slår igjennom på arbeidsmarkedet og I våre utdannelsesinsitutsjoner. I slutten av BO-årene, vil ungdomskullene være såvidt små at rekrutteringen til våre fag vil komme i en meget sterk konkurranse med næringslivet forøvrig. Denne utvikling er det meget viktig at bakeri- og konditoribedriftene er klar over, og tar sine forholdsregler mens tiden ennå er relativt god.

Det er viktig at hver enkelt bakeri- og konditoribedrift i sterkere grad enn hittil, tar inn lærlinger for å utdanne disse til vårt fag slik at vi har noe å

møte de magre år med når disse virkelig opptrer for alvor i slutten av dette tiår og begynnelsen av 90-årene. Jeg tror det kan være fornuftig at bedriftene går til «hamstring» blant de unge og nye generasjoner, samtidig som bedriftene må satse mer på å bevare og dyktiggjøre den bestående arbeidsstyrke .

I årsmeldingen for 1985 fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet , fremgår det blant annet at det innenfor bakerfaget var 162 løpende lærlingekontrakter pr. 31/12-1985. På samme tidspunkt var det løpende 127 lærlingekontrakter for konditorer

I forhold til året før, viser dette en meget gledelig stigning.

Sommerens gjærproblemer

Under sommermånedene I år opplevde norske baker- og konditorbedrifter en sterk endring i gjærens virkningsgrad. For enkelte bedrifter var denne endring så stor, at man faktisk var tvunget til å bruke opp til 25 prosent mer gjær for å få et normalt resultat i sine bakervarer.

Under et møte i Landsforeningens Pris- og Kostnadskomite, ble BKLF oppfordret til åta sommerens gjærproblemer opp med Idun Fabrikker

Dette på bakgrunn av at bedriften, med sin monopolsituasjon, ikke hadde informert baker- og konditorbransjens utøvere om forholdet.

I et brev til Idun Fabrikker undertegnet av formannen i Pris- og Kostnadskomiteen, Bjørn Sig Bratsberg, og direktør i BKLF , Svein Flesland, blir det påpekt at bedriften som nærmest eneleverandør av gjær til det norske markedet, må ha en meget stor lnformasjonsplikt når det gjelder å fortelle når bedriftens gjærleveran-

En annen oversikt viser i hvilken grad jenter er ansatt som lærlinger. Innenfor bakerfaget var det pr utgangen av året -85 , 15 kontrakter løpende og innenfor konditorfaget 40

Det bør være helt klart at baker- og konditorfagene har store muligheter for å få jenter som lærlinger, og denne mulighet bør utnyttes.

Jeg tror det er meget viktig at hver enkelt bedrift innenfor bransjen nå setter seg ned og ser på alderssammensettingen blant de ansatte i bedriften, og vurderer hvordan en skal løse dette problem i de nærmeste år fremover, og likeledes sikre den nødvendige arbeidskraft minst for en tiårs periode fremover.

Svein Flesland ser ikke holder den normale kvalitet. Sommerens gjærproblem resulterte i at en stor del av bakerbransjens bedrifter ble påført ekstra kostnader og tiltels tap på grunn av den manglende informasjon

I det samme brev ber BKLF om Idun Fabrikkers uttalelse både vedrørende sommerens gjærproblemer (se side 33), og bedriftens generelle syn på den informasjonsplikt som spesielt påhviler en monopolleverandør

Fra boller til dieselole og 40 tonn på belter

Lagerog industri

Her vil kravene ofte være mange og forskjellige fra bedrift til bedrift Stikkord : Slitestyrke. renhold og hygiene motstandsdyktighet ovenfor kjemikalier osv.

Laboratorier

Bestandig mot de fleste kjemikalier og løsning smidler. Lettere renhold og hygiene

Fjøs

Velegnet i surforsi loer. på forbrett og i melkerom.

Bakeri

Fettstoffer, mel osv

Sklisikkerhet og mulighet for enkel rengjøring er viktig.

Bilverksteder

Piggdekk, sto re trykkbelastninger. Oljer, bremsevæsker og syrer

Næringsmiddelindustri

Melkesyrer, fruktsyrer, fettsyrer, varme væsker og mekaniske belastninger Store krav til sk li sikkerhet i «våte» rom, renhold og hygiene

Sykehus

Løsemidler, vaskemidler og desinfeksjonsm idl er Store krav t il renhold og hygiene.

Permadekk gir slitesterke, hygieniske gulv som tåler syrer, baser, oljeprodukter og kjemikalier. Binder betongstøv og er så godt som

Permaproduktene

Permadekk , Permacoat og Permafle x er fugefrie belegg - flytende herdeplaster - som gir en varig behand li ng tilpasset forskjellige forho ld og påkjenninger Tette, lettstelte og ekstremt slitesterke flater som også tåler varmt vann og de aller fleste kjemikalier. Brukes i første rekke på ny eller gammel betong for å forsterke og beskytte betongflatene, sam t for å gi funksjonell e gulv med tanke på sikk erhet, renhold og hygiene. Beleggene leveres klare, ensfarvede eller marmoriserte i et utall farver og mønsterkombinasjoner. Med eller uten sk li sikring.

Permasystemene

Permaproduktene bygges opp i systemer avhengig av de aktuelle mekaniske/ kjemiske forhold de skal virke under.

Normalt omfa tt er de :

1. Permadekk SL-2 tynnsjiktsbehandling Behandling for lager og industrigulv hvor betongen bør forste rkes og hv or det sam tidig er viktig med en støvfri overflate.

2. Permadekk SL-2 selvutjevnende belegg

D en mest brukte beleggstype i bl.a. næring smiddelindu stri og annen kjemisk industri.

Gulvtype S pesie lle kr av

Lagergulv St øv b in d ing_ f o rs terking av beto ngflaten

Sli t es t yrke. hygi e ne kje m f asthet

Labo rat o ri er Slit es t yrke. hyg iene. kjem f as the t Ve rk sted e r Støvbinding. f o rst e rking av betongfl at e n St ørr e m e k b e las tn in g er kj e m f as th et

Eks treme mek. be las tn in ge r kjem f as t he t

3. Permadekk SL-2 Slurry belegg

Anvendes vesentlig hvor det i første rekke er t a le om større mekaniske belastninger, evt kombinert med kjemiske påkjenninger

4. Permaflex SF-1 m/farveflak

Et slitesterkt og sam tidi g dekorativt belegg. Korridorer, velferdsrom, forretninger, baderom og garderober er typiske brukssteder.

5. Permacoat

Klar, tiksotrop tykkfilmbehandiing for bl.a ren sea nlegg , forbrett og surforsi loer.

I spes ielle situasjoner kan beleggene forste rkes med glassfiberarmering for å opp nå maksimal styrk e Videre finnes det spesialsystemer som mørtelbelegg for om råder med eks trem e mekaniske belastninger, og til bruk som repar asion smasse i størr e så r oJ Vårt mål er å tilfr edss till e dine krav som bruker av gu lvfl aten. Ta kontakt med Salgsavdeling Bygg, og vi vil gi deg forslag til lø sn ing i samarbeid med våre konsulenter.

Bruksområder

Enhver gulvtype stiller bestemte krav til beleggtype - dv s. kombinasjonen av bindem iddel og sys tem Oversikten nedenfor omhand le r de fl este gulvtyper'og deres krav

B1n d e m 1ddel Sys t em hen v. b es kriv e lse

Pe rmadekk klar Tynn sj1ktbeh e ller pigme nt e rt

Perma d ekk S L-2 Se lv u tjevnend e

Pe rmade kk SL - 2 Se lvu tjev n end e

Permad e kk SL- 2 Tyn n sjiktb e h

Pe rm ad ekk S L-2 Slu rry belegg

Permadek k SL -2 M ørtelbelegg

N æringsmidd e lindu str i Hygi ene. slit es tyrk e. kjem f as thet te tt be legg Pe rma d e kk SL -2 Gl ass f ib e ra rm Sel v utj evne nd e

Storkjøkken bake rier Hy g iene slit es tyrk e. kjem fas the t

Sla kte rier

Hyg iene. slites ty rke. kjem fas th et

Stor e me k belast ninger sli tes tyrk e. kje m f ast he t te tt be legg

B ut ik ke r ko rridore r Hyg ien e t ilta lende. sli t es t er kt.

Permad e kk SL - 2 Selvu lj evn en d e

Permad e kk SL-2 Gl ass fiberar m. selvulj evn e nd e

Pe

De skal forsvare Norges farger:

Norske konditorer

til Japan

Det kommer til å bli internasjonal swing over bakerverket til Tore Sam Berg, Willy Larsen og Christian Halvorsen i tiden fremover. I disse dager setter nemlig de tre baker- og konditormestrene kursen mot

- Det er klart jeg gleder meg, men jeg gruer meg samtidig , innrømmet Tore Sam Berg før avreisen. - Det vil bli en spennende og lærerik opplevelse for oss . Samtidig må vi sørge for å gjøre det så godt at vi ikke gjør skam på de norske fargene.

Det er konditormestrenes internasjonale organisasjon , Union lnternationale de la Patisserie, Confiserie,

Japan hvor de skal delta i den store internasjonale konditorkongressen i Yokohama.

Sammen skal de vise verden at også norske konditorer kan sitt fag til fingerspissene.

Glacerie, med sitt hovedsete i Luxembourg , som står bak den internasjonale kongressen Hvert femte år setter konditorer fra hele verden seg i stevne for å lære mer av hverandre . Og i år finner altså dette sted i Yokohama i Japan - et reisemål så fjernt fra Norge at Tore Sam Berg , Willy Larsen og Christian Halvorsen neppe hadde reist hvis ikke de japanske

medarrangørene hadde invitert et tremannslag fra alle de vesteuropeiske landene til å vise fram sine nasjonale spesialiteter.

Tore Sam Berg fra Grismtad, Willy Larsen fra Lillestrøm og Christian Halvorsen fra Sarpsborg, har gjennom mange år arbeidet for å høyne nivået blant sine norske kolleger. Det er derfor ingen tilfeldighet at det er nettopp disse tre som skal representere Norge under den internasjonale konditorkongressen i Japan.rna - Det finnes ganske sikkert konditorer her i landet som er langt dykti-

Baker- og konditormester Willy Larsen , Lillestrøm, skal sammen med Tore Sam Berg og Christian Halvorsen forsvare de norske farger under kongressen i Japan.

gere enn oss, men til sammen har vi jo en ganske stor erfaring , sier Tore Sam Berg. - Selv har jeg drevet i bransjen i mer enn 30 år. Det samme gjelder både for Christian og Willy.

- Siden det er nasjonale spesialiteter dere skal demonstrere , så blir det vel bare lefser og flatbrød?

- Konditorer driver jo ikke så mye med akkurat det, så vi lar nok lefsen bli igjen hjemme På den annen side er det ikke så mange kaker som er typisk norske, men vi har kommet fram til en liste vi skal bake i Japan. Først og fremst skal vi lage en bryllupskake i fire etasjer med marsipan og krem . En bløtkake med multekrem regner vi med vil være ukjent for japanerne og dessuten tror vi at en lukket valnøttkake med marsipanlokk og garnityr vil fremstå som en norsk spesialitet. Dessuten romboller , vannbakkels og kransekake er jo vel-

Baker & Konditor 10/86

Baker- og konditormester Tore Sam Berg fra Grimstad skal vise fram norske kakespesialiteter i Yokohama .

kjente bakverk hos norske konditorer , sier konditormester Berg.

- Pussig nok er napoeleonskakene svært norske Jeg har reist en god del på kontinentet for å studere faget og jeg har ennå til gode å oppdage napoleonskakene til tross for at opphavet til navnet var fransk. Derfor har vi bestemt oss for at napoleonskakene skal være et av flaggskipene våre på konferansen, sier Tore Sam Berg med et smil.

Årets store konditorkongress vil bli awiklet i et stort varehus i Yokohama Der vil hvert tremannslag få et eget «verksted » med ovner og det hele til disposisjon i fem dager. Og i løpet av disse dagene skal lekkersakene trylles frem på løpende bånd.

- Det bl i r vel kostbart åta med både mel og kjevler helt fra Grimstad?

- Vi kommer ikke til åta med noen ting , sier Berg - På forhånd har vi sendt en fullstendig liste over alt vi trenger; mel, sukker, mandler og så videre Selv redskapene sørger vertene for Vi har måttet sende liste over de kakene vi skal bake med bilde av alle sammen, dessuten en detaljert oppskrift . Så her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene.

Gjestene fra utlandet skal ikke konkurrere seg imellom, de skal bare demonstrere sine spesialiteter. Men Berg mener det likevel kommer til å bli en slags konkurranse i varehuset

Baker- og konditormester Christian Halvorsen , Sarpsborg.

der både eksperter fra hele verden og vanlige japanere kommer til å smake på alle godbitene.

- Det er fantastisk lærerikt å reise på slike kongresser Vi snapper opp mye nytt og ser hva som rører seg på det internasjonale markedet. Etter at selve kongressen i Yokohama er ferdig skal vi reise en uke rundt i landet og se på bedrifter i bransjen og selvfølgelig de vanlige attraksjonene i Japan, sier Tore Sam Berg.

Lite begins at 5O»

A/S Pals 50 år

Av Jens Andersen

Det er alltid like befriende når noen gjør noe utradisjonelt, noe herlig "unorsk». Da AIS Pals nylig kunne feire sitt 50 års jubileum, ryddet man to av sine lagre på bedriftens avdeling på Billingstad, og laget en minimesse av sitt eget sortiment. 3000 mennesker ble invitert, hovedsakelig registrerte kunder og forretningsforbindelser. Den offisielle åpningen stod ordføreren i Asker kommune, Eyvind Wang for.

Da adm direktør Jens B. Raanaas hadde ønsket gjestene velkommen , tok Pals ' egne ansatte seg av hver sin gruppe og viste dem rundt til de forskjellige stands

Under hele messen var det bevertning for de besøkende , der man til og med kunne nyte et glass god årgangsvin

«Lite begins at 50 », skrev Pals i en av sine jubileumstrykk, men for Pals har det uomtvistelig begynt for lenge siden. A/S Pals er i dag en meget levedyktig bedrift som grossist for storkjøkken- og bakerisektoren. Hovedkontoret ligger i Oslo, mens fabrikk og lager ligger sentralt på Billingstad, med gode adkomstveier og fine parkeringsmuligheter

Bedriften har i dag ca. 120 ansatte og hadde i 1985 en omsetning på 180 mill. kroner

A/S Pals har spesialisert seg på margarin og fettprodukter, samt kaffe , råvarer og halvfabrikata til bakerier og storhusholdninger.

På selve messen stoppet mange opp ved den tyskproduserte «Kopykake» projektor , som så avgjort må være et ypperlig verktøy for konditoren . projektoren gjør det mulig å dekorere en bløtkake på et minimum av tid. Med «Kopykake » følger det 1000 ter-

Baker & Konditor 10/86

Under 50-års jubileet mottok Baker og Konditormestrenes Landsforening og Norges Kokkemestres Landsforening hvert sitt jubileumsstipend på kr 25 000, - fra Pals A / S Fra venstre formannen i Kokkemestrenes Landsforening, Folke Sundqvist, ordfører i Asker, Eyvind Wang , adm. direktør Jens 8 Raanaas og direktør Svein Flesland, BKLF

dige dekorforslag i farger eller sort/ hvitt. Her har man alt for bryllup , dåp eller til fest for barna. I tillegg finnes en fargeleggingspistol «Airbrush» som ved å holde et konstant lavt lufttrykk, gir dekoren en fin detaljfremheving og nesten kunstnerisk skyggevirkning.

Da vi ble vist rundt på fabrikken stoppet man uvilkårlig opp ved Pals kaffeproduksjon. Denne er i høy grad heiautomatisert. En mann fyller råkaffen i spesielle siloer, derfra styres den automatisk til blander og brenneri , for så å løpe ut til lufting og kjøling for til slutt ående ferdigpakket på pall. Fra mannen med råkaffen til kaffen stod klar til utkjøring på pallene var det bare et eneste menneske.

Ifølge Pals, vil man nå få litt fart på wienerbrød-Norge. Bakeriene vil kunne få sitt råstoff til wienerbrød fra Pals

Dette kan fremtidsfryses i tre måneder. For å kunne holde råstoffet så lenge har Pals lagt inn en gjærnæring som selvfølgelig er deres lille hemmelighet. Men kanskje det kan bli begynnelsen på et marked for bakeren i Norge , som er mer lik det danske, der man nesten kan få varme wienerbrød døgnet rundt.

Dette kan også være en måte for bakeren å møte importen på. I dag koster f.eks. et importert wienerbrød kr. 1,60 mens bakeren vil kunne produsere det selv for kr. 0,33 pr. enhet. Altså en fortjeneste på kr . 1,27 . Øyner man en tendens til nytenkning i bransjen?

Det er ikke mulig å nevne alt man så på messen i Billingstad, men det var så avgjort en fin-fin måte å presentere sitt sortiment på. «Baker og Konditor» gratulerer med de første 50 år.

r

I januar 1983 begynte Baker Jørgensen i Arendal å tilby «torsdagskaker», etter en ide fra Norske Meierier. Drøye tre år etter - i mars 1986 - var torsdagskake nr. 25.000 et faktum, og jubileet ble feiret med stor festivitas. På selve dagen ble det solgt 800 valnøttkaker, noe som betyr at rundt 5.000 arendalitter spiste kremkake fra Jørgensenpå en og samme dag!

Fredrik Jørgensen har - som bedriftens baker- og konditormester - vært hovedansvarlig for opplegget. Han forteller at det nok ikke var uten skepsis man tok opp ideen, og at man allerede fra starten fant å måtte gjøre noen små avvik fra planen Blant annet valgte man torsdag som den store kakedagen i stedet for fredag/

e-eksr

lørdag, som opprinnelig ble foreslått. Noe s enere fant man det riktig å konsentrere seg om en kakevariant pr torsdag, i stedet for å ha alle fire av de opprinnel ig foreslåtte variantene samtidig.

Bare nylagde kaker

- Dere må vel ha en ganske betydelig frysekapasitet for å klare av dette?

- Nei. Vår arbeidsrytme gjør det mest naturlig å lage kakene samme dag som de skal selges. Men i andre bakerier kan det selvsagt være mer fordelaktig å lage kaker i stille perioder og så fryse dem ned etterhvert.

Store ringvirkninger

Prisen på torsdagskakene har gått noe opp i løpet av disse tre årene og tilbys idag for kr. 37 ,50 pr stk. - Fortjenesten pr. kake er naturligvis noe mindre enn hva en normalkalkyle skulle tilsi. Men det tar vi i høyeste grad igjen på volumet. Dessuten har ringvirkningene vist seg å bli store og meget positive: Folk er blitt vant til smaken og særpreget på våre produkter, og det har blant annet medført en sterk oppgang i salget av ordinære kremkaker. Ikke minst har «bestillingsmarkedet» vokst vesentlig.

- Hvor stor har økningen vært totalt?

- Helt nøyaktig kan jeg ikke svare på det, men vårt uttak av fløte har iallfall øket med 100% på disse tre årene. Vi tar nå ut bortimot 15 tonn fløte i året, og det burde jo gi en viss pekepinn.

Kakeglade kunder tropper tidlig opp i utsalget for å sikre seg en av Jørgensens «torsda.gskaker» til ettermiddagskaffen.

OSJOfll

Enorm interesse

Jørgensens torsdagskaker pisker opp en helt særegen stemning i Arendal på torsdagene. Grytidlig på morgenen begynner folk å ringe for å høre hvilken kakesort som lages idag - og bestillingene fosser bokstavelig talt inn. Ofte er minst halvparten av kakene «lagt av» i løpet av de første par timene. Drøyt femti prosent av kakene kjøpes av private - resten går til skoler, kontorer o.s.v.

- Hvor lenge kommer dere til å fortsette med dette?

- Så lenge interessen er tilstede. Helt klart

Skulle du ønske å starte en lignende «bølge» i ditt lokalmarked, kontakt storhusholdningskonsulenten og/eller det lokale meieriet for nærmere opplysning om hvilke hjelpemidler vi kan tilby deg.

NORSKE MEIERIER

Storhusholdningssektoren

- Burde andre kunne lykkes med det samme som dere

har gjort?

- Selvfølgelig. Jeg skulle anta at mulighetene er like gode de fleste andre steder i Norge som de har vist seg å være i Arendal. Men en ting skal man være klar over: Kvaliteten må ligge på topp fra første stund - og slett ikke bli dårligere etterhvert! Det er nok selve nøkkelen til suksessen

IJørgensens bakeri har sentral beliggenhet til det travle og° idylliske torget i Arendal.

Rundt dette bordet blir 250-300 kremkaker pynt.et i løpet av noen hektiske timer hver enest.e torsdag morgen

REX AUTOMAT

Selvsagt for mindre bakerier (Bildet viser en REX AUTOMAT i enkleste utførelse for håndavsetning)

Plassbesparende

Arbeidsbesparende

Personalbesparende

Betjeningsvennlig

Rengjøringsvennlig

Optimalt oppslag

Selvsagt for store bakerier I standardutførelse med/uten langruller og med automatisk . avsetning på plater.

Selvsagt for industribakerier i industriutførelse for store timekapasiteter i de forskjelligste utførelser.

REX AUTOMAT er i dag uovertruffen

BE OM TILBUD t

J.LOFTI-IEIM A.S.

FRYSJAVEIEN23-0883OSLO8

TEL. (02) 23 78 80

TØMMES MED ET FINGERTRYKK

SPIRAL ELTEMASKIN 200- OG 240 KG.

Med mange viktige fordeler:

1 Frigjør plass i bakeriet

2 Sparer investering av løfteutstyr.

3 . Sparer kostbar tid.

4 Lettere betjening

5. Vedlikeholdsvennlig.

6. Førsteklasseselteegenskaper.

7 Kraftig og robust konstruksjon.

8. Lettvinn rengjøring

Kontakt oss forflere opplysninger.

Norsk importør :

Meieriene utnytter sin monopolstillin g

Av Jens Andersen

De konfrontasjonene mellom meieriene og bakeriene som stadig pågår, har gjort at man fra Baker- og Konditormestrenes Landsforening ser med stor skepsis på det økende misbruk av sin monopolstilling fra meierienes side. Ifjor gikk blant annet Rogalandsmeieriet AIL Frue Meieri ut med en melding til sine kunder om endring av betalingsvilkårene for melk, idet kredittiden ble satt ned fra 20 til 10 dager.

Det mest påfallende i denne saken er ikke kredittiden i seg selv, men det at man har endret på denne når det gjelder melk og fløte, mens man går noe lempeligere frem når det gjelder varegrupper der meieriet har konkurranse.

Stavanger Kneippbrødfabrikk A/S sendte derfor et brev til Prisdirektoratet der man sterkt beklaget meierienes utnyttelse av sin monopolstilling I brevet til Prisdirektoratet som er dater 29/3-1985, skriver Kneippbrødfabrikken blant annet:

Rogalandsmeieriet A/L Frue Meieri har med virkning fra 1/3-1985 endret betalingsvilkårene for melk , ost og smør . Kredittiden for melk er redusert fra 20 til 10 dager , mens kredittiden for ost og smør er forlenget fra 20 til 30 dager

Vi har protestert mot denne endringen av betalingsvilkårene, da vi finner det utillatelig at meieriet utnytter sin monopolstilling når det gjelder melk,

mens man for varegruppen som har konkurranse gjør lempeligere betalingsvilkår. Sitat slutt.Brevet er også sendt Statens pristilsyn i Stavanger.

I denne saken som i alle andre tok det tid før man fikk svar fra Prisdirektoratet. Først etter et halvt år fikk man et svar som nærmere bestemt var datert den 31 oktober 1985

I brevet fra Prisdirektoratet heter det følgende: Sitat.

Direktoratet har, som det fremgår av vedlagte svarbrev, ikke vurdert hvorvidt de nye kredittidene som er innført kan sies å være urimelige. Vi har imidlertid gitt uttrykk for at vi anser betalingsvilkår som en viktig del av en vares prisfastsetting. Det er derfor uheldig at det enkelte distriktsmeieri stilles helt fritt i å fastlegge sine betalingsvilkår innenfor det regulerte omsetningssystem som gjelder for melk, fløte, ost mv.

Dette vil kunne skape urimelige forskjeller fra område til område En forverring av vilkårene vil også kunne betraktes som uthuling av jordbruksavtalen

Direktoratet mener derfor at det vil være naturlig å få etablert et regelverk som setter grenser for hvor langt det enkelte distriktsmeieri kan gå i å forverre sine betalings- og leveringsvilkår for de varer der de har monopol, og der prisen er regulert ved jordbruksavtalen

På denne bakgrunn vil Prisdirektoratet be om Landbruksdepartementets og Norske Meieriers uttalelse til hvorvidt det bør etableres slike regler for melk , fløte og rømme. En annen mulighet er åta inn en bestemmelse om betalingsvilkår i direktoratets prisforskrifter for konsummjølk og fløyte.

En annen mulighet er at Norske Meierier inngår en avtale med sine kunder som regulerer salgs- og leveringsbetingelser for disse varegrupper Vi viser i den forbindelse til den avtalen som er inngått mellom Norges Kjøtt og Fleksentral og Kjøttbransjens Landsforbund om salgs- og leveringsbetingelser ved engrosomsetning av helt slakt. Denne avtalen fastsetter minimumsvilkår ved engrosomsetning av helt slakt. Sitat slutt.

Som det fremgår av brevet, er Prisdirektoratet langt på vei enig med Stavanger Kneippbrødfabrik Man snakker her om uthuling av jordbruksavtalen ved at betalingsvilkårene er en viktig del av en vares prisfastsetting. Ennå vet vi ikke svarene fra Landbruksdepartementet og Norske Meierier, om hvorvidt man er enig i at det snarest mulig bør etableres nye regler for melk, fløte og rømme.

Det er vanskelig å være uenig med Prisdirektoratet, når man der mener at det vil være naturlig å få etablert et regelverk som setter grenser for hvor langt det enkelte distriktsmeieri kan gå i å forverre sine betalings- og leveringsvilkår for de varer der de har monopol, og der prisen er regulert ved jordbruksavtalen. Når et slikt regelverk skal etableres, vil det være naturlig at man samtidig gjennomgår samtlige betalingsrutiner mellom bakeriene og meieriene.

Man bør da forsøke å få fjernet alle de urimelighetene som til nå har gitt grunn til de ulike konfrontasjonene mellom bakerinæringen og Norske Meierier Vi tenker da blant annet på det meget omdiskuterte spørsmålet om kvantumsrabatten som først gis etter et minimumskjøp på 75 liter.

Rindel Kandis

Fra Martin Braun KG Krokanen som aldri klumper Uovertruffen til Soft-ice

Ikke et vondt ord om den norskeste av norske kaker: Bløtkaken, men det er blitt et stadig større ønske blandt våre konditorer om variasjon av denne kaketypen.

Forbrukernes kvalitetskrav er økende - og det er vårt inntrykk at det betales villig for en kake som ser litt ekstra lekker ut - og som fremfor alt smaker godt.

Noen av kakereseptene er smaksatt med alkoholholdige drikkevarer i små mengder Dette bidrar til å gi kaken et særpreg som fremhever både smak og friskhet.

I andre land er det svært vanlig at konditoren tilsetter fromasjen/ kremen en «dråpe » whisky , cognac , likør e.l. En slik tilsetning vil nok fordyre kakene noe , men som sagt : For-

brukeren er villig til å betale for kvalitet.

Like viktig som at kakene er gode - er at de ikke bør lages for store. Prøv å lage kaker i forskjellige størrelser. Det finnes små og store familier , og et kaffeselskap kan like ofte være for 4 som for 16 personer. Hva med en liten kake for 2? Slik at han eller hun impulsivt på vei hjem kan ta med seg en he/kake istedet for et par løse kakestykker som danser rundt i en altfor stor eske

De fleste kakene egner seg for fry-

sing og kan derfor produseres tidlig i uken hvor det som regel er litt stillere Kakene kan selges direkte fra fryseller de kan tas frem og tines etter behov På denne måten behøver ikke ekspeditrisene svare : Nei , dessverre bløtkaker har vi ikke, det må bestilles på forhånd

Gjør kundene dine oppmerksom på at hos deg finner de utvalg av bløtkaker til enhver tid Markedsfør dem gjerne med smaksprøver , annonser eller plakater. Hvorfor ikke lage en enkel oversikt med fotos av kakene sammen med en kort produktinformasjon og heng den opp i konditoriet? Gjør et forsøk - det vil lønen seg!

En kakebunn deles i to

En god vaniljekrem blandet med stivpisket kremfløte strykes på

En avbakt mandelbunn dynkes med sherry , likør e.l. og legges oppå kremen. Resten av kremen fordeles over og den andre halvdelen av sukkerbrødbunnen legges på.

Kaken dekoreres på følgende måte:

1 del kremfløte varmes til kokepunktet.

Tas av varmen og tilsettes 2 deler Pals Sjokoladeovertrekk - mørk - (evt. halvblandet med lys type). Røres glatt og avkjøles til halvflytende konsistens.

Strykes ut på toppen av kakebunnen Kanten dekoreres med stivpisket kremfløte

Denne kaken egner seg ikke for dypfrysing!

En kakebunn deles i to eller tre lag og legges sammen med følgende fromasj med hakkede mandarinbåter :

Fromasj :

1800 g kremfløte piskes og blandes inn i :

250 g Døhler Fond nøytral

125 g Døhler Fond sitron

375 g saft fra hermetiske mandariner

En del av mandarinsaften kan erstattes med Cointreaux eller Hvit Curacao etter smak. Hvis det ikke er nok saft kan man fylle opp med vann

Noen av mandarinbåtene hakkes eller deles og blandes inn i den del av fromasjen som brukes som fyll.

Resten av fromasjen holdes igjen uten tilsetning av mandarinbåter til dekorering av kakene.

På toppen legges mandarinbåter direkte på kakebunnen (NB! ikke fromasj under!)

Et lag overtrekksgele støpes over

Mandarin kake

Geleen kan også støpes i ringer på fettet bakepapir før den legges over mandarinbåtene.

Congo kake

Bunner:

200 g marengshvite for marengs 2000gvann

200 g potetmel

1200 g farin

Dette piskes til høyeste volum .

1350 g finhakk. hasselnøttkjerner

100 g hvetemel

400 g farin

En kakebunn deles i tre lag.

Et lag kakebunn påstrykes litt Pals Bringebærsyltetøy Et lag fromasj legges på og et lag kakebunn legges over

Fromasj :

1800 g kremfløte piskes og blandes inn i:

250 g Døhler Fond nøytral

125 g Døhler Fond sitron

375 g kaldt eller lunkent vann

På den øverste bunnen legges et lag med frosne bringebær (bringebærene kan deles i to etter ca 10 minutter i romtemperatur, derved halveres mengden bær)

Over bringebærene legges et lag overtrekksgele (geleen må støpes i en ring på et fettet bakepapir før den vendes over bærene).

En riflet marsipankant legges rundt kanten på kaken.

Kaken kan fryses .

Blandes i til slutt. Strykes ut i gummisjablongmatter (eller ringer) 13 cm i diameter , ca. 6 mm tykke

Det blir ca. 270 bunner av denne porsjonen

Avbakes ved ca. 180 ° C

Mokka-fromasj :

4000 g pisket kremfløte blanes inn i en oppløsning av :

750 g Døhler Fond nøytral

Sidene og kantene rundt mandarinene sprøytes med fromasj Kaken kan fryses.

750 g -sterkkaffe (en del av kaffen erstattes med mocca-likør etter smak

Dette gir 24 kaker.

Kakene legges sammen av 3 bunner med Mocca-fromasj mellom , høyde totalt 4,5 cm. (Disse kan fryses).

Ferdiggjøres med Nøttiflan på kantene og en knust , tynn sjokoladeplate på toppen (fremstillet av sjokoladeovertrekk støpt som en tynn plate - dette festes med litt fromasj under)

Kaken kan fryses.

2E dekker det moderne bakeri's behov

2E modulmelsilo-anlegg er et fleksibelt anlegg som kan bygges ut fra 1 til det antall siloer der er behov for, over en eller flere vektsystemer etter behov.

Siloene leveres for utendørs og innendørs montering etter ønske. De finnes i både runde og firkantete utførelser, firkantet silo er kun for innendørs montering.

Vi leverer siloer til alle typer mel - sukker - salt og granulater. Mel-siloene er utført i sjøvannsbestandig aluminium, kvalitet 57 S. Bl.a. er de montert med fluidiseringsbunn som gir en perfekt gjennomlunning og utmatning av melet. Siloene leveres med tomog fullmelder. Transportsystemet av mel fra silo til vekt fåes enten som vacumsystem eller trykksystem.

Vi har mange forskjellige vektsystemer. Fra enkle skyvelodsvekter, viserhodevekter og elektroniske vekter , til avanserte reseptvekter med styring av tørstoffer og vannpåslag. Vektbeholderne er utført i rustfritt stål, og leveres enten fast montert eller på kjøreskinne til betjening av flere eltemaskiner.

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data

Bakeri Teknikk A/S er blandt annet eneforhandler for disse produktene:

FN Aerotherm tralleovner:maten .Å. 2E Maren røremaskin

2E vannblander

«Koma» deig - kondltlonerlngssystemer Å

«Ken» vaskemaskiner 'Y 2E platepusser

'Y «Fanal» eltemaskiner

• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle data

BAKERITEKNIKK STÅR FOR : - Konsulenttjeneste - Kjøleutstyr E. FRIID-OLSEN

Montasje

Service - · Baker iuts tyr

POSTBOKS 81 - 5064 STRAUMSGREND - BERGEN

Verktøy - Driv- og transportelementer - Gatekjøkken TLF (05) 12 03 06- MOBIL TLF 090 65 294-TELEX 40702 Batek n

Sto rkjø k ken

2E raskeskap Å

Enny bakerperle er født

Av Svein Flesland

Tore Sigernes og Per Bergfjord begge meget velkjent innenfor baker- og konditorkretser, har i de senere år sammen åpnet flere bakeriog konditoriutsalg. Det siste skudd på denne stammen er "Bakeverket» som er åpnet i

disse dager i Bærums Verk, Lommedalen. Et gammelt fyrhus fra forrige århundre er bygget om i sin helhet innvendig, og fremtrer nå som et meget interessant baker- og konditoriutsalg. Bakvekret ble åpnet offisielt av Bærums ordfører, av Godseier Løvenskiold med frue lngegjerd og et stort antall innbudte gjester.

Daglig leder i utsalget er den velkjente konditormester Gert Mehnert, og han skulle garantere for at det som tilbys gjennom utsalget er av førsteklasses kvalitet. Innvendig møter en først og fremst den store gamle fyrkjelen i fyrhuset. Den er pusset opp og fremtrer som et meget spesielt blikkfang Gulvene er belagt med parkett og veggene er hvitmalte Bord og stoler er holdt i gammel stil, ekte furumøbler På veggene er det hengt opp tepper og gammelt utstyr. I lokalet er det pene lyskroner og mye grønne

Tore Sigernes og Per Bergfjord sammen med fru Godseier lngegjerd Løvenskiold under åpningen av konditoriet. Fru lngegjerd Løvenskiold ble utnevnt til æresbaker av Tore Sigernes.

planter. Miljøet er trivelig og skulle innby til å drikke både en og to kopper kaffe eller sjokolade med en god bløtkake til.

Selve salgsavdelingens utstyr er tradisjone lt med de vanlige disker og hyller Det er også montert en bake off - ovn

Det nye Bakverket ligger like ved siden av et stort moderne supermarked Tilstrømmingen av kundertil bakeriutsalget skulle dermed være sikret.

Baker• Konditor gratulerer de to drist ige i nitiativtakere Jeg vet at alle som planlegger å bygge nytt baker-/ konditoriutsalg er hjertelig velkommen til Bærums Verk for å se på fyrhus-utsalget. Det er virkelig et besøk verdt , og kan gi mange gode impulser til nye utsalg .

Baker & Konditor 10/86

Miljøet i underetasjen er lyst og trivelig. Parkettgulv, hvite vegger med vakre gjenstander på veggen, godt lys , grønne planter og møblementet i trehvitt.

Bakverket, (innfeldt) slik det tar seg ut fra utsiden. Nedgangen til selve lokalene er like bak tønnene med planter i Vi ser inngangsdøren står åpen i venstre del av bilde.

Bakverket ligger like ved siden av en foss , og en har utsikt til denne fra første etasje

Mellom første etasjen og underetasjen er det montert en svingtrapp I trappen her ser vi velkjente representanter for bakerfaget; Nils Frium, Karl Petter Nordby mlfrue, sittende ved bordet Bente Berg.

Mazda E2000 er m e mer enn en varebi .

4-HJULSDRlfT

Kom innom og la oss vise deg

Med romslig og ryddig 6 ,3 m 3 bagasjerom.

Som 6-seter foran og varebil bak Som servicebil med spesial-

innredning for f.eks håndverkere.

Kan skreddersys for en rekke formål.

Varebilen har et stort lasterom på hele 6 ,3 m 3 og opptil 1, 1 tonn nyttelast. Tre store dører, alle med stigtrinn og vinduer, og god plass til 3 personer foran.

Spesialinnredninger gir Kombi med plass for 6 eller 8 personer og last, 10- eller 11-seter Minibuss eventuelt med plass for rullestol, - eller som servicebil for håndverkere, campingbil m.m Valget er ditt!

Nyhet! Nå også med 4-hjulsdrift.

Dermed har du fått enda et alternativ. Mazda E 2000 4x4 tar seg frem overalt- også på vinterføre (differensialbrems er standard). Komforten er som i en personbil, og servostyring gjør kjøringen til en lek

Kraftig, rommelig, smidig.

Kraftig motor med bensin eller diesel og 5-trinns gearkasse gir førsteklasses akselerasjon og seigdragning. Differensialbrems kan leveres En imponerende svingradius på bare 4,9 m gir maksimal smidighet i bytrafikk og på trange laste- og losseplasser

Du trives bak rattet.

Torsjonsfjæring, stoffseter med oppvarming, god lyddemping og en masse utstyr, gir komfort og kjøreegenskaper i toppklasse både for yrkeskjøring og fritidsbruk

Kraftig og smidig motor.

Den smidige motoren på 2,0 I yter hele 88 hk DIN, og går i likhet med andre Mazda på blyfri bensin - eller du kan velge dieselmotor på 2,2 I og 64 hk DIN (ikke 4x4).

Mazda E 2000 fra kr 93.500,-*

Mazda E 2200 fra kr. 106.200,-* (Diesel)

Mazda E 2000 4x4 fra kr 129.900,-* •

Mazda transporttilbud - god transportøkonomi fra starten av.

Utviklingen innen norsk kosthold

Bortsett fra at lettmelken er blitt en salgssuksess, er det ikke skjedd noen oppsiktsvekkende endringer i det samlede matvareforbruket i de siste årene, viser nye tall fra Statens ernæringsråd. Den langvarige utviklingstendensen i forbruket av flere viktige matvaregrupper går sakte, men sikkert i riktig retning. Nedgangen i innholdet av fett i kosten som en så i 1984, fortsatte også i 1985.

Fett i nnholdet har likevel ikke gått ned så mye og så fort som vi kunne ønske , og det er fortsatt nødvendig å arbeide for å redusere andelen fett , særlig mettet fett i kosten Mange bruker nå magre melketyper, men dersom fettet som tas ut av helmelken spises på annen måte , går vinningen opp i spinningen En bør også være oppmerksom på at melkeprodukter , spisefett og kjøttvarer er de tre største fettkilde-

ne i norsk kosthold. Av hensyn til folkehelsen må vi nå få styrket arbeidet for å få magrere kosthold

Mager melk øker

Når det gjelder de enkelte matvaregruppene , kan vi det siste året se både positive og negative trekk . Lettmelk som ble innført høsten 1984 , har fått en solid markedsandel som først og fremst har gått på bekostning av helmel k. Dette er en positiv tendens som Ernæringsrådet ønsker å støtte opp under, bl.a ved å anbefale at lettmelk blir standard som skolemelk her i landet , og ved å arbeide for at mager melk blir et reelt billigere alternativ enn helmelk

Smøroverskudd

Økt forbruk av magre melketyper har ført til at produsentene får et overskudd av melk. Både meieriene og margarinindustrien markedsfører nå smørblandet margarin. Dette har bidratt til at det samlede forbruket av margarin og smør ikke lenger synker . Videre har andelen myk margarin minsket. Dette er en utvikling Ernæringsrådet har fryktet. Myk margarin har til forskjell fra hard margarin og

Forbruk på engrosnivå av matvarer i kg pr. innbygger pr. år. 1 )

Korn, inkl. ris (som mel)

og bær

og k j øttprodukt

u kker ,

1) Tallene fra 1950-årene er ikke helt sammenlignbare med de senere tallene Tabellene er noe forenklet i forhold til tabellen i Rapport om matforsyning.

2) Omfatter matoljer, matfett og fett til industrien til produksjon av majones , salater , sjokolade , kjeks o.l.

smør , et høyt i nnhold av flerumettet fett. Det har vært arbeidet med å bruke smøroverskuddet i matvarehjelp til utviklingsland

Kjøttet bllr magrere

Innenlands omsetning av kjøtt økte sterkt i 1985 Forbruket ligger nå betydelig høyere enn prognosene som ble gitt i Ernæringsmeldingen. Ernæringsrådet er imidlertid tilfreds med at slakt fra husdyr er blitt magrere i de senere årene . Fordi vi nå spiser mer kjøtt, har den samlede mengden fett fra kjøtt likevel ikke sunket.

Forandre subsldlepolltikken

Meieriprodukter og kjøtt gir drøyt halvparten av fettinnholdet i kosten og mer enn to tredjedeler av mengden mettet fett. Det er nå bare matvarene melk, ost og kjøtt som er subsidiert Ernæringsrådet mener en bør bruke de betydelige offentlige midler som går med til å regulere prisen på disse varen , slik at de fremmer forbruket av magre kjøtt- og melkeprodukter. Helsemessige hensyn bør generelt tillegges større vekt når matvareprisene fastsettes, f eks i jordbruksforhandlingene og subsidiepolitikken

For lite brød og poteter

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær ligger på et høyt nivå Det ser også ut til at forbruket av fisk stiger . Derimot er utviklingen i forbruket av brød og poteter bekymringsfull. Mengden av brød og kornvarer som økte på slutten av 1970-tallet har gått ned de siste årene. Forbruket er nå omtrent på samme nivå som for t i år s iden da Ernæringsmeld i ngen kom. Denne uheldige utviklingen skyldes antagelig den sterke pr i sstigningen på matmel. Imidlertid kan noe rettes opp ved mer aktiv markedsføring av brød og kornvarer Andelen sammalt mel stiger fortsatt, og utgjør 20 prosent av det totale melforbruket. Tallene for forbruk av poteter er usikre, men det synes ikke som mengden matpoteter stiger. Det gjør derimot mengden poteter som går til bearbeidede potetprodukter Disse utgjør nå omtrent 20 prosent av mengden poteter , og det er særlig omsetningen av potetchips som øker Det er behov for at bl.a. Omsetningsrådet og Markedskontoret for poteter arbeider mer med tiltak som kan øke forbruket av matpoteter ytterligere.

FRYSJAVEIEN 23 - 0883 OSLO 8 - NORWAY

TEL. (02) 23 78 80

Vi representerer bl. a_:

BOKU

MASCHINENFABRIK

Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner, piskemaskiner og gryteløftere)

SEEWERAG

Maschinenfabrik Burgdorf /Sveits (kjevlemaskiner, arbeidsbord og produksjons-anlegg)

DIPL.ING. HELMUT KONIG

Maschinenfabrik Graz/bsterrike (kont. bollemaskiner og -anlegg)

DIERKS & SOHNE

Maschinenfabrik Osnabruck/Tyskland ( eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B.V.

Maschinenfabrik S-Hertogenbosch

Holland (brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMELT KG

Maschinen u. Anlagenbau

Rodermark/Tyskland (siloanlegg)

EUROFOURS

Gommegnies/ Frankrike (butikkovner og raskeskap)

HERMANN SMITH

Lunen/Vest-Tyskland (kjøleanlegg, formbrødanlegg og -maskiner)

3 fulltreffere fra

Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse, med automatisk grytelåsning. Modellen for middelsstore og større bedrifter.

Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell, robust utførelse. Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri. Leveres med fast eller løs gryte.

Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.

Om bakergjær og gjærkvalitet

Av Kjell H. Sandberg

På bakgrunn av erfaringer

man har gjort I løpet av det siste sommerhalvår, kan det være på sin plass å gjøre seg visse refleksjoner omkring bakegjær og spesielt vedrørende bakegjærens kvalitet. Kvalitet av bakegjær er et mangeartet begrep. Man kan liste opp en rekke egenskaper som med full rett kan sies å falle innenfor kvalitetsbegrepet. Forenklet kan man allikevel utvilsomt fastslå at to egenskaper er helt avgjørende: bakeevne og holdbarhet.

Med bakeevne vil man ganske selvsagt forstå gjærens evne til å heve bakverket, med de åpenbare følger det vil ha dersom gjæren i denne henseende ikke holder mål.

Holdbarhet er en egnskap av mer sammensatt natur

På den ene side kan holdbarhet innebære gjærens evne til å beholde sin bakeevne under lagring. I denne henseende opplever man sjelden problemer av noe omfang uten at dette skjer i kombinasjon med andre kvalitetsfeil.

Et annet aspekt innenfor kvaltietsegenskapene er gjærens evne til å beholde god konsistens under lagring: fast gjær - kort brudd. At gjæren tidvis har tendens til å smuldre, er et fenomen som nærmest må anses som godartet og lett kurerbart Langt oftere opplever man det motsatte, nemlig at gjæren blir seig og klissete under lagring. Gjæren svetter, og kartongene svikter på pallen. Ikke sjelden oppstår som sekundær virkning også muggdannelse inne i kartongene som følge av høyfuktighet.

Som et tredje aspekt innefor egenskapene holdbarhet må nevnes bløtgang kombinert med desidert ubehagelig lukt. Denne typen bløtgang vil også være ledsaget av sterkt svekket bakeevne

Årsakene til slike kvalitetsforstyr~ reiser som her beskrevet , kan være mange og det kan ofte være vanskelig å påpeke en bestemt årsak som den eneste. Generelt må man kunne si at kvalitetsforstyrrelser av noen varighet i regelen vil være å tilbakeføre til hy-

Baker & Konditor 10/86

gieniske forhold eller til råstoffer med uheldige egenskaper Mer sporadisk forekommende kvalitetsforstyrrelser kan ha samme årsak, men skyldes vel så ofte feilslag i produksjonen, svikt i produksjonsutstyr og lignende Slike prosessfeil vil i ellers problemfrie perioder i regelen passere uten at det får særlig store konsekvenser. Men når de opptrer i generelt problemfylte perioder, vil dette i høy grad bidra til å forsterke problemene.

Hvis vi skal se litt på hyppigheten av kvalitetsvikt når det gjelder gjær på vårt marked, er det klart at mindre svikt av sporadisk natur forekommer fra tid til annen, men uten at det har større konsekvenser, og slik at det raskt lar seg rette inn.

Problemer av betydelig omfang og varighet har i løpet av de 25 år som forfatteren av aenne artikkelen har førstehånds kjennskap til, forekommet i tre omganger 11968-69 hadde man problemer som innledningsvis bestod av konsistenssvikt kombinert med vood lukt og til dels svekket bakeevne, og som med sikkerhet kan tilbakeføres til infeksjon. Etterat denne situasjonen forholdsvis raskt var overvunnet, opplevde man en hårdnakket og langvarig periode med kvalitetsforstyrrelser som man ikke harfunnet noen entydig forklaring på, men som i alle fall delvis ble tilskrevet dårlig råstoffkvalitet.

I 1978 opplevde man en ny periode med forstyrrelser i gjærens konsistensegenskaper. Man har meget sterke indikasjoner på at disse problemene var forårsaket av sviktende råstoffkvalitet. Et større melasseparti var av slik beskaffenhet at det hadde uheldig innflytelse på gjærens konsistensegenskaper.

Endelig har man i løpet av det siste halvår opplevd relativt langvarige forstyrrelser i gjærens kvalitesegenskaper uttrykt ved sterk redusert bakeevne uten samtidig forekomst av lukt - eller konsistensforstyrrelser. Man · har foreløpig ikke full oversikt over årsakene, og at melassekvalitet kan ha vært i alle fall en medvirkende årsak.

Når det her i særlig grad fokuseres på to årsaksforhold, må det være berettiget å spørre hvorfor det skal ta såvidt lang til å bringe årsaksforholdet på det rene og å få dette avhjulpet.

For såvidt melasse angår, så har det ved en rekke laboratorier verden rundt vært gjort store anstrengelser for å etablere sammenheng mellom melassekvalitet og resultatene av kjemiske analyser Så langt er det ingen som fullt ut har lykkes med dette. Melassens innvirkning på gjærens egenskaper er fortsatt forhold som man bare blir fullt ut klar over i kraft av erfaring med vedkommende melasse

Med hensyn til spørsmålet om hvordan infeksjon i produksjonssystemet kan oppstå, vil vi peke på at et visst innhold av uønskede mikroorganismer til enhver tid vil finnes i produksjonsutstyret. Disse mikroorganismene er i stadig vekst, og hvis dette får skje uforstyrret, kan det fort utarte seg til alvorlige tilstander. De virkemidlene man har å sette inn, er vask/ rengjøring og desinfeksjon. Bestemte programmer av slike tiltak utføres rutinemessig og programmene intensiveres og forsterkes med supplerende tiltak når dette finnes nødvendig Imidlertid, ved eventuelle svikt i programmene, ved feil i utstyret eller ved omlegginger, kan det tenkes at det oppstår områder der infeksjon kan få utvikle seg relativt uforstyrret. I et såvidt komplisert produksjonsutstyr som det man finner i en gjærfabrikk , kan det ta tid å lokalisere slike seter for infeksjon.

Når det så gjelder mulighetE7n for å redusere skadevirkningene etterat kvalitetssvikt er kjent, kan vi si at utgangspunktet må være at vi som eneprodusent av bakegjær på det norske marked selvfølgelig må føle ansvar for til enhver tid å forsyne samfunent med gjær til bakeriformål. Gjær er en kjølevare med begrenset holdbarhet. Vi sikter på raskest mulig distribusjon til forbruker og har derfor normalt bare lager for noen få dager. Når en svakhet avdekeks, er vi derfor likevel henvist ti l å produsere gjær selv om vi må vente at kvaliteten på produktet kan bli slik at det kan oppstå problemer. Altenrativet ville være å sørge for import. Imidlertid , situasjonen er den samme for alle gjærprodusenter. Fremskaffelse av betydelige kvanta av gjær på kort varsel - det dreier seg om ca. 150 tonn pr. uke - ville være en komplisert og kostbar operasjon dersom den i det hele tatt ville vise seg gjennomførbar

Thor Dahl transportkasser -de holder

TO-kassene er laget i hard polyetylen og fåes i 9 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tålertemperaturer fra -s- 40 ° C til+ 100° C Noe å tenke nærmere på ? Ta kontakt med en av våre agente r eller direkte for nærmere opplysninger A/S THOR DAHL Plastindustri

Telefon: 034/58 500 Telex: 21777 3201 Sandefjord Telegram: Thoren

Dette er Statens Kornforretning

Av Sve111 Flesland

Bjørnstjerne Bjørnson var vel den første som benyttet betegnelsen statsmonopol for korn- og melhandel da han i en artikkel i tidsskriftet Ringeren i 1898 slo til lyd for at Staten skulle overta kornimporten.

Tanken trengte imidlertid en modningstid på 30 år før den ble en realitet. I mellomtiden hadde vi hatt en verdenskrig som for Norges vedkommende medførte en svært vanskelig forsyningssituasjon og trusselen om sult var tilstede.

Situasjonen medførte at en allerede fra august 1914 fikk opprettet en provianteringskommisjon. 11917 fikk en et midlertidig importmonopol som fungerte frem til 1927. En hadde så en kort periode med fri import frem til 1. juli 1929 da Statens Kornforretning ble etablert.

Perioden før Kornforretningens opprettelse var også en vanskelig periode for landbruket både i Norge og internasjonalt og var således en medvirkende faktor til opprettelsen av Kornforretningen .

Noen nøkkeltall

Norsk kornproduksjon har blitt femdoblet siden Kornforretningen ble opprettet i 1929.

Skurtreskeren har vært sentral i korndyrkingen. Den ble i noen grad tatt i bruk i 50-årene, men kom for fullt etter 1960.

Ved siden av å sørge for de nødvendige løpende forsyninger er beredskapslagring en viktig del av Statens Kornforretnings arbeide.

Matmelsalget i Norge

Salget av matmel hadde en jevn økning fra begynnelsen av 1970-årene og frem til 1979 (se fig. I).

Baker & Konditor 10/86

På grunn av varslede prisendringer både i 1980 og 1981 fikk vi en voldsom hamstring mot slutten av året.

Disse hamstringer omkring årsskiftet er nå slutt og salget har stabilisert seg på et noe lavere nivå enn før Flg.I.

Norsk kornproduksjon har blitt femdoblet siden Kornforretningen ble opprettet i 1929

ning basert på den befolkning vi har i Norge en melomsetning på ca 370 000 tonn

Vi er tilsynelatende på god tur til å nå dette , men vi må vel bare se på dette som et urealistisk ønske i dag.

Hvetemel dominerer omsetningen av mel med nesten¼ deler av omsetningen.

Det har vært en jevn økning i andelen sammalt mel. Hvordan denne fordeler seg på de ulike kjøpegrupper er vanskelig å si noe sikkert om, men regner vi med at vi bare har poseomsetning til forbrukerne og regner sammalt andelen ut fra dette, får en for siste år en fordeling av handelsmøllenes leveranser som vist på fig. li

hamstringsperioden Denne nedgangen regner vi med skyldes redusert grensehandel og mindre sløsing med mel. I følge ernæringsmeldingen er den offisielle målsetting at vi i 1990 skal ha et melforbruk på 90 kilo pr. person. Dette tilsvarer en melomset-

Kommentarer til bakeromsetningen

Bakernes uttak må betegnes som stabil og en tendens til økt andel. Omsetningen til direkte konsum er synkende og industriens andel er svakt stigende.

Dettefremgåravfig.I11.

Esker Kake- og pizzabrett for

Baker Konditor

Catering

Esker med klemmefeste.

Esker som er lette og hurtige å sette sammen.

Esker som er stødige og solide. Firmatrykk og design etter ønske

Spesialutførelse i små og store kvanta.

Vær individuell og fremhev ditt særpreg.

Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett.

Ta kontakt med vår emballasjekonsulent, og la oss; høre om dine ønsker og behov.

Vi selger direkte, med hurtig og sikker levering til avtalt tid.

OnnJand

Unn deg en Bjørn mixer med hastighetskontroll og Bjørnens styrke Va ri mixer

• BJØRN Varimixer-Europas mest solgte vertikale mixer. BJØRN Varim ixer garanterer samme styrke uansett hastighet.

• Kjeler i størrelse fra 12 til 200 liter

• Med eller uten kjeler av forskjellige størrelser.

• Lave vedlikeholdsutgifter , meget konkuransedyktig i pris.

Vasker bedre, raskere og mer økonomisk

ROTARY JET er:

• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge

• konstruert i rustfritt stål for lang levetid

• enkel i bruk

• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett, boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr.

ROTARY JET leveres

standard med:

• separate, roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat

• helautomatiske vaske- og skylleprosesser

• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid

• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt

• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet

• ventilasjonsvifte

- og vare servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.

Alle slitasjeutsatte deler leveres standard i rustfritt stål.

Agent

Prof Birkelandsv 24 c 1081 Oslo 10 Telefon (02) 30 7718

Hvor kommer matkornet fra?

Matkornet vi brukte i 1984 kom fra:

Canada37%

Norge26 ,3%

USA11,1%

Argentina 6,8%

EF-land 2,8%

11985 fordelte det seg slik:

Norge38%

Canada28%

Argentina 12%

Sverige8%

Andre 14%

Når det gjelder bygg som utgjør i underkant av 3000 tonn og havre til gryn og mel ca . 10 000 tonn er alt av norsk opprinnelse. Av vårt samlede

Fig. li.

Hvetemel

Sammalt hvete

Sammalt rug

Siktet rug

Byggmel

Fig. Ill.

Start

Lavest

Høyest Slutt

%( 81)

,2% (84)

rugforbruk på 35 000 tonn er bare en svært liten del 3-4 % norsk. Den mest interessante kornsorten er hvete. Av denne har vi et totalbehov på vel 300 000 tonn , og rug vel 35 000 tonn Vi bruker det vi har tilgjengelig av norsk korn , resten må importeres Vi importerer også noe korn til spesielle kvaliteter som for eksempel durum til spagetti, svakt hvete til kjeksproduksjon, og hvete til produksjon av baguettemel.

Prisutviklingen

Når en skal se på prisutviklingen for matmel vil en dersom en bare ser på perioden fra 1. januar 1981 og frem til i dag oppleve dette som en periode med svært sterk prisøkning. En må i

Industri/bakere 69,9%

denne forbindelse huske på at melprisen hadde stått uforandret siden 1964 og at det således varakumulert et betydelig behov for prisregulering Når vi skal se på prisutviklingen vil vi bruke prisen på hvetemel da dette er den dominerende meltype også i bakeriene Prisutviklingen fremgår av skalaen nedenfor :

Kr. pr. 100 kg.

1964 - 30/12-80

Fra 1/1 -81

Fra 1/1-82

Fra 1/7-82

Fra 1/1-83

Fra 1/1-84

Fra 1/1-85

Fra 1/5-85

Fra 1/12-85

76,-

93,-(+17)

167,- ( + 74)

199,- ( +32)

219,- 8+20)

244,-(+25)

275 ,-(+31)

295 , - ( +20)

278,- ( + 17)

Stigning i perioden kr 202 ,= 266% .

Konsumprisindeks + ca. 360%

Arbeidslønn + 650%

Ved prisendringen 1. desember 1985 fikk en i tillegg til prisnedgangen på 17 øre også en betydelig økning i kvantumsrabatten slik at den totale reduksjon til bakerne er i overkant av 20 øre.

(84)

(81)

Når det gjelder prisutviklingen på matmel kan det til sammenligning nevnes at konsumprisindeksen i perioden fra 1964 har steget med ca . 360 % og arbeidslønningene i industrien har steget fra 8-9 kroner pr time i 1964 til 60- 70 kroner pr time i 1985 Dette gir en stigning på 650 %

Ser vi på melprisene i narden ser disse slik ut :

Hvetemel til bakeri

Norge

Sverige

Danmark

Finland kr. pr. 100 kg. 278 ,417,295,644,-

Baguettemelet er nå tilgjengelig på alle møller Leveransene har til nå vært små og vi er spent på fortsettelsen

Vi kan også nevne at alle typer mel nå skal være tilgjengelig i 15 kilos sekker. Det er imidlertid nødvendig med tillegg i prisen.

Statens Kornforretning vil understreke sitt ønske om et best mulig samarbeide med bakerbransjen, og håper at dette kan være en anledning til innlegg og diskusjon fra bakerbransjen.

Ved siden av å sørge for de nødvendige løpende forsyninger er beredskapslagring en viktig del av Statens Kornforretnings arbeide.

ROLLFIX kjevlemaskiner

leveres i mange modeller, 52 cm 63 og 80 cm arbeidsbredde

Ny modell med automatisk valsenedtrapping med trinnløs innstillbar skala, og også nå . . .

Eneforhandler for Norge

TLF. (02) 20 50 40

REPRESENTANTER:

MED AUTOMATISK OMSTILLBAR DREIERETNING, med andre ord , DEN FØRSTE HELAUTOMATISKE KJEVLE MASKIN

D Trøndelag og Nord-Norge : D Vestlandet

Roar Hoff Magnus den Godesgt. 1 7000 Trondheim Tlf. (075) 27 804

Hva gjør Statens Kornforretning?

Hans G. Fristad

V Torggt 16 , 5000 Bergen Tlf. (05) 32 22 66

Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning:

Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser, og betaler trygd for korn som brukes på gårdene.

Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.

Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet.

Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor .

Holder ens priser - ved frakttils~udd - på matmel og kraftfor over hele landet.

\ Sensasjonell bakerovn lanseres

Bak ditt brød med infrarøde stråler

Selv om den nye JR-ovnen har vært i drift i et større bakeri i Gøteborg-distriktet en tid, har man vært svært forsiktig med å slippe prosjektet løs på markedet. Det er uhyre lite som har sivet ut om denne ovnstypen fra produsenten TRIAS i Mølndal like utenfor Gøteborg.

Man trengte denne tiden til utprøving og testing av produktet og BAKER OG KONDITOR er således det første fagtidsskriftet som offentliggjør denne nyvinningen.

Av Jens Andersen

Den nyutviklede tunnelovnen for bakeriene , er egentlig å betrakte som nytenkning i en bransje der man vanligvis ikke ser de helt store omveltningene

Hva er så en IR-ovn?

Denne tunnelovnen er en 12 meter lang ovn , som i motsetning til de konvensjonelle ovnene, varmes opp med infrarøde varmerør. Det at man har brukt infrarøde rør, har blant annet gitt seg utslag i en kapasitetsøking på ca. 30 prosent. Man vil med IR-ovnen kunne ligge på en kapasitet på rundt 300 kilo pr time Videre vil man kunne bake 5 ulike kaketyper i hver kjøring I den 12 meter lange ovnen er 10 meter varmet opp Den oppvarmede bredden er 1,20 meter. Den totale varmeeffekten ligger på 92 Kw. På prøvekjøringen i Sverige har det vist seg at man har fått en vektminsking på 5%-IG ved baking med konvektsjonsovnen

Baking med den nye ovnen har også vist at man trenger mindre margarin og bakepulver i deigen, hvilket i praksis betyr et langt mindre fettholdig bakverk . På den rent tekniske siden, har man klart å konstruere IR-ovnen mest mulig servicevennlig.

For å lette den visuelle kontrollen har man blant annet satt inn vinduer i Baker & Konditor 10 /8 6

sideveggene. I tillegg kan hele langsiden åpnes pneumatisk ved f eks renhold og service. Videre vaskes transportbandet automatisk når det returnerer

Selve transportbåndet er laget av teflon belagt glassfibervev istedet for stålbånd. Derved blir oppvarmingsenergien helt ubetydelig Det blir også en mye kortere oppvarmingsog nedkjølingstid med denne typen bånd

Driv- og løpsvalsene har bare en diameter på rundt 130 mm . Til sammenligning har stålbåndvalser en diameter på ca. 800 mm.

Ovnen utmerker seg også med sin trinnløse temperaturstyring, hvilket gjør den ualminnelig fleksibel. Selve styresystemet er microprocessorstyrt , dermed blir den også svært effektiv

TRIAB/Tri lnnovations AB som er produsenten bak IR-ovnen, er et firma med 15 års erfaring og knowhow innen varme- og tørkeprosesser I TRIAB sier man at på grunn av deres moderne datastyrte konstruksjonsavdeling, sammen med rasjonelle produksjonsmetoder, kan man i dag levere produkter av høyeste kvalitet med kort leveringstid.

IR-ovnen selges også i Norge

Ser man på IR-ovnens pris og kvalitet og sammenligner den med de konvensjonelle ovnstypenes pris/ kapasitet, kommer IR-ovnen meget godt ut rent konkurransemessig.

Finnes det da overhodet ingen svakhetervedlR-ovnen?

Ikke når man lærer den å kjenne. Sammenligner man IR-ovnen med de konvensjonelle ovnene, er det som å sammenligne en Folkevogn med en Porsche Trår man hårdt på gassen i Folkevognen går den litt hurtigere Trår man hårdt på gassen i en Porsche kjører man utfor Omtrent slik ligger forholdet mellom disse to ovnstypene Effekten i IR-ovnen er så mye sterkere og bør derfor dempes ved riktig styring helt fra starten. Gjør man det, får man et fremragende instrument i sitt arbeide

L

LEDIG ÅRSVIKARIAT FOR BAKER/KONDITOR

Ved SOGN VIDEREGÅENDE SKOLE er ledig 1 vikariat hel still ing for baker/konditor for skoleåret 1986/87 Stillingen er ledig og ønskes besatt så snart som mulig

Søkere som ønsker nærmere opplysninger om stillingen bes henv seg til inspektør Nils Huseth , Sogn videregående skole P b 3855 Ullevål Hageby , 0805 Oslo 8 , tlf 23 10 80

Søknader sendes skolen snarest og senest innen 1 12 86.

Tilsalgs

1 stk. Kemper kobinert rundvirker/utlanger

1 stk. Rollfiks kjevlemaskin

1 stk. Bollemaskin

1 stk Piskemaskin m/2 kjeler

1 stk Rotator dobbel tralleovn m/2 dørere , traller og plater

Alt i god stand Brød. Dalland A/S 5673 Strandvik

Tlf (05) 58 48 12

Bakeri til leie evnt. salg

6 års gammelt bakeri i Åfjord på Fosenhalvøya, til leie evnt. salg Minimumsomsetn pr idag 2 mill. Godt utstyr Leilighet i samme bygg Åfjord er en naturskjønn Trøndelagskommune med rike fr i luftsmuligheter.

Henvendelse varehuset Årnes Handel A/S 7170 Åfjord Tlf (076) 31 300 v/Tinnen.

Baker søkes til Eddis Lille Bakeriteater A/S på Aker. Tlf (02) 36 04 98 I 42 91 00 l inje 7578

Meget bra arbeidsforhold Bare spør Eddie eller Edle. Tiltredelse snarest.

Selges

1/3 automatisk bollemaskin type : Eberhart Pris: 12.500,+ moms

Baker Sørensen, Nymoens Torg 9, 3600 Kongsberg Tlf 03 - 73 10 26

Til salgs

Japansk Rheon bakemaskin selges

Henv : JohroA/S. Tlf (07) 514011

R. A Næss & Sønn A/S (kjent som BAKER NÆSS) er en moderne bakeribedrift i Larvik med ca. 130 ansatte Foruten produksjon av ferske bakerog konditorvarer , har vi spesialtilvirkning av langtidsholdbare kaker , frossent bakverk , pizzabunner og grillmel Næringsmiddelbedrifter er betydel ige avtagere av våre produkter

Som et ledd i styrkingen av den tekniske ledelse søker vi

Leder

for kontrollavdeling/prøvebakeri

Vedkommende må ha god teoretisk utdannelse i næringsmiddelteknikk eller kjemi evt. fagutdannelse med relevant tilleggsutdannelse Praksis fra kontrollarbeid og/eller produktutvikling i næringsmiddelbedrift er en fordel. Evne til tverrfaglig samarbeid er en forutsetning.

Stillingen byr på mange interessante arbeidsoppgaver innen råvare - og ferdigvarekontroll samt produktutvikling. Da stillingen er nyopprettet , vil den som blir ansatt i stor utstrekning kunne forme stillingen selv Utviklingsmulighetene er gode

Interesserte bes kontakte Næss eller Johansen på telefon (034) 81 016 for nærmere opplysninger. Skriftlig søknad sendes snarest til vår adresse

TRENNAKTIV B 100 for alle BRØDFORMER

Dette er et rimelig smøremiddel fremstillet vesentlig for toastbrød og grovbrød - Det er fremstillet av r ene planteprodukter , er vannfritt , smaksnøytralt , (ryker og oser ikke). - Det er også fremstillet med tanke på å brukes i sprøy1eanlegg , og har de egenskape r man krever av et godt smøremiddel.

Leveres i 20 liters kanner 200 liters fat

1•••1 ; Æsro1~FOR BAKE RIE R OG KON DITORIE R K.lllBERt

Damfaret 43 , 0682 Oslo 6 Tlf (02) 27 83 74

Trykker på film opptil 6 farger

Lager poser

av filmer og papir i

Hjelper med utforming av Deres ide

EN VINNER: LOFF/WITTENBERGER

El t ing :

1 Ha stighet 3 min.

2 Ha stighet 5 min

De i gtemp : 21 ° c.

Hv il etid : 10 min