På Vestlandet er prismyndighe te ne meget aktive Av og til gå r de ut i vannet. I NRK-mannen
I Fr an tz Saksviks nye , herlige bok «Ut ro lig men norsk » får vi et lite inn b likk i byråkratiets merkverdi g e verden . Det er Ellen Auense n, tidligere tegner i «Morgenbl ad et », som har «gjennomillustr ert» boken. Vårt forsidemotiv de n ne gang er hentet fra det sp en nende kapitelet om bakeren på Vestlandet.
I Se forøvrig side 22
Ut av 70-årene og inn i BO-årene • side 5
Norges største bakeri er lei av priskrigen • side 7
Brukes det fortsatt kunstige farger• side 21
Det er kaldt på toppene • side 24
Vitaminer
som løses i vann kan ikke lagres i kroppen og må tilføres hver dag.
Vitamin B-gruppen
inneholder forskjellige vitaminer
bl.a. tiamin og riboflavin som deltar i nedbrytningen av karbohydrat og protein.
Mangel på vitaminer i 8-gruppen kan føre til dårlig matlyst, magebesvær og tretthet.
inneholder vitaminer fra vitamin 8-gruppen.
Vitamin C
er med på å binde cellene sammen.
Uten vitamin C går cellene i stykker og det kan bli blødninger.
Potet, en del grønnsaker, frukt og bær inneholder vitamin C.
Ødelegges lett under matlagningen.
Fra overhead-serien
«ERNÆRING & KOSTHOLD•
Er det andre måter å få vitamin D på enn med maten? utg i tt av Land sforen i ngen for kosthold og helse
Hvorfor heter det vitamin B-gruppen?
Hvilke matvarer i kostsirkelen inneholder vitamin B-gruppen? • Kommentarer til plansjen
Hvilket vitamin er poteten best kjent for? finnes litt lenger bak i bladet.
De Norske Handelsmøller
Ønsker vi et lørdagsstengt samfunn?
Herr Redaktør!
Lørdagsstengningen brer seg Bank ene var først ute. Flere utmakere i andre byer har gått til samme skritt. At bakerne ikke leverer ferske varer på lørdag er etter hvert også blitt en kjent sak for forbrukerne. Nå diskuteres det også om Vinmonopolet skal stenge på lørdagene, og i kjølvannet av denne diskusjon er spørsmålet igjen reist om man ikke like godt kan «stenge av » samfunnet denne dagen låne øre til denne tanke Spørsmålet om lørdagsstenging er i kke et isolert handels- eller forbrukerpr oblem Norges Handelsstands Forbund hevder vi er inne i en utvikling s om det bør være i samfunnets inter esse å få oversikt over og kontroll med Myndighetene har til nå ikke villet låne øre til denne tankte.
Lørdag er fortsatt den eneste dagen en rekke mennesker har anledning til å gjøre sine utretninger. Mange føler det som et savn at det på denne dag ik ke er mulig å komme i kontakt med bl.a. de offentlige kontorer Etter hvert som det lørdagsstengte samfunn utvides minskes mulighetene for at lørdagen kan benyttes til nødvendige praktiske gjøremål.
Lørdagen er en fin handledag som det bør være i alles interesse å beholde. Lørdagsåpne forretninger er vanlig i andre land , og det ville være beklagelig om vi skulle ende opp med et fullstendig dødt samfunn disse dagene
Lørdagsstengning på ett felt virker også inn på andre Molde-kjøpmenn har gitt uttrykk for en viss uro overfor Vinmonopolets mulige lørdagsstengning. Etter hvert som flere bransjer og institusjoner stenger denne dagen, øker kravet om lørdagsfri i de gjenværende. Jo flere som holder stengt lørdagen , jo større er muligheten for at vi om kort tid ikke vil ha noe servicetilbud denne dagen.
Baker / Konditor 10 / 79
Norges Handelsstands Forbund bør få positivt svar på sitt ønske om en vurdering av he le lørdagsproblemet.
Ønsker vi et lørdagsstengt samfunn med døde tettsteder og «stengte » byer?
Hvor bør grensen gå for hvilke funksjoner som kan innstilles på lørdagen?
Dette er et samfunnsspørsmål, et politisk spørsmål som bør besvares.
Romsda ls Budstikke Molde
ØYVIN NORBORG 0 (redaktør)
Dette kan skje i ditt område:
Hva er en liten butikk verd
- uten brød?
- Har dere ikke brød? spør kundene De kommer jo hit nettopp for å kjøpe melk og brød Men vår lille kolonialforretning er visst ikke kunde god nok for byens baker. Ingen ser det som lønnsomt å levere brød til oss, sier Kari , bedre kjent som «Kari på hjørnet » av folk på Kampen i Oslo. I alle år har hun ekspedert fornøyde Kampen-boere i Aud Grønstads kolonialforretning på hjørnet Sons gate / Bøgaten
Det er Dagbladets Tore Hansen som har besøkt den lille lokale miljøforretningen
- Folk synes det er ille , fortsetter Kari. Etter at bakeriet «Sverre Berg » la ned denne ruta , har vi vært uten brød siden 1. desember i fjor - Og hva er vel en butikk uten brød? Til nær sagt alle byens bakere har vi ringt så, som store.
- Hvor mye handler dere for , da? spør de - 300-400 kroner uka , sier jeg - Vi er en liten kolonialforretning, og har stengt om lørdagene. Men det er visst ikke lønnsomt nok . Et bakeri på Økern leverer til Samvirkelaget rett nede i gata her. To ganger dagl i g kjører brødkjøreren forbi
For et par år side n be søkte Atlas Copco omkring 100 bedr ifte r innen næringsmiddelindustrien De fotograferte a lt de kom over av produksjonen hvor trykkluft var en viktig faktor , sam t idig som de snakket med folkene bak maskinene. Også en rekke bakeribedrifter ble besøkt. Re s ult atet bl e et omfattende hefte med en mengde bilder og korte tekster til. Firmaet har nå gått et skritt vider og har laget e n serie slides samt et teksthefte over samme emne
• Slides-serien og tekstheftet t ilstilles sko ler og større bedrift er gtatis ved henvendel se til Atl as Copco
I alle år har folk handlet i den trivelige forretningen hos «Kari på hjørnet ». Kundekretsen består vesentlig av eldre folk De handler som de har gjort i alle år, over disk og med en hyggeprat i tillegg. - Slik det er blitt nå må jeg gå i butikker og det blir gjerne slitsomt , sier en av kundene , Marie Bergman. - Først hit etter dagligvarer. Og så til Samvirkelaget nede i gata etter brød For folk p å Kampen er trofaste kunder. 4-5 småbutikker i Bøgata er forsvunnet bare i løpet av få år Nå frykter folk at det blir kroken på døra for «Kari på hjørnet » også.
- Det er klart det er mest praktisk å kjøpe alt på ett sted. Men foreløpig le~ger kundene veien om to butikker De svkter oss ikke i første omgang , sier Kari.
- Men hva er vel en butikk uten brød?
FØRST
Sovjet trenger korn fra verdensmarkedet
Sovjetunionen står foran sine til nå største kornoppkjøp i vestlige land , antar det amerikanske etterretningsvesen Spionsattelitter overvåker for tiden sovjetiske kornsiloer like nøye som om de skulle inneholde langtrekkende atomrakketter , ifølge Landbrugsraadet i København.
På dette grunnlag antar man at Sovjetunionen melder seg på det internasjonale kornmarked med behov for 30-35 millioner tonn korn i løpet av kommende 12 måneder Meldinger går ut på at den russiske kornhøsten i år vil ligge på omkring 180 millioner tonn eller ca 60 millioner under fjorårets rekordhøst. Dette er naturligvis langt under de sovjetiske produksjonsplaner og ny storimport med derav følgende prisoppgang for korn på verdensmarkedet kan bli resultatet.
Sterk styring fra grossistene?
• - Jeg tror ikke det er urealistisk å regne med at antallet dagligvarebutikker kan være nede på 6000 i løpet av neste tiår , sa direktør Arild Andhøy i Norges Markedsdata under NKLF ' s store «Dagligvarekonferanse '79 i Oslo tirsdag 25. september
• Det mest interessante med dagligvarebutikkenes struktur i 80-årene vil etter Andhøys mening være den kamp som føres for å unngå gross istorganiserte og grossiststyrte kjeder.
• - De uavhengige kjøpmenns markedsandel i Norge de siste fem til ti år har vært 60 %, noe som har vært helt enestående internasjonalt sett , sa Andhøy Gruppen uavhengige forretninger har fått redusert sin andel med fem prosent på fem år , men det har ikke vært noen dramatisk utvikling
• For å motvirke grossist-organiserte kjeder dukker K-Kampanjen opp igjen i ny skikkelse ved at det skal legges
vekt på et forpliktende samarbeide , o g profilen skal fremheves , melder Aftenposten K-Kampanjen har bl.a. med sin virksomhet utsatt grossistorganiserte kjeder i Norge , men den har også på mange måter vært med på å legge forholdene til rette for grossistene.
• - Spenningen i kampen knytter seg til forholdet mellom Norges Kolonial- og Landhandelforbund som KKampanjen er sprunget ut fra , og Køf/ Kefas som er en såkalt k j øpmannseiet grossistorganisasjon Hvis disse parter kan finne hverandre i et samarbeide , kan vi unngå en forsert utvikling mot grossistporfilerte dagligvareforretninger , fremholdt Andhøy.
Handel & Kontor (LO) i Sverige ønsker utredet hva EAN-systemet kan føre til i dagligvarehandelen
• 1o 000 arbeidsplasser i svensk detaljhandel antaes å forsvinne i løpet av et par år
• Servicegraden i butikkene vil antagelig gå ned
• Forbrukernes muligheter til å kontrollere prisene blir mindre
• Antall småbutikker som nedlegges i Sverige vil øke til fordel for større og mer lønnsomme.
Dette kan ifølge Handelsanstålldas forbund i Sverige bli følgene av den artikkelnummering - EAN-kodingkoblet sammen med EDB, som handelen i Sverige i stillhet forbereder innføringen av Den er allerede kommet til Norge
EAN-kodingen (European Article Numbering) betyr at prisen ikke behøver å stå på hver enkelt vare. Artikk elnummeret oppgis i steden i en påtrykt kode som avleses gjennom optisk lesning og prisen finnes i datamaskinen .
I et brev til den svenske regjeringen og Konsumentverket har det svenske Handel & Kontor (LO) påpekt farene med det nye systemet og krevet at et særskilt omsetningsutvalg opprettes Utvalget bør få som sin første oppgave å komme med en vurdering av de følgene som datasystemet og EANkoding i butikkene kommer til å få Forbundet fremholder at man vet for lite om hva EAN-systemet kan føre til :
• Hva hender med de ansatte i handelen som i dag arbeider med prismerking og vareutvalg? Får handelen klarsignal til å ta vekk prismerkingen på hver enkelt vare , kan det bety at minst 10 000 arbeidsplasser forsvinne r i Sverige i løpet av et par år
• Hvordan vil det gå med informasjon og service overfor forbrukerne ? Hvordan skal forbrukerne kunne kontrollere at de har betalt riktig pris fo r en vare når prismerkingen er erstattet av en kode?
• Kommer EAN-systemet og datamaskinene til å ramme de små butikkene , som allerede kjemper med små marginaler?
• Hva kan komme til å hende med vareutvalget - med produkter som blir lite etterspurt , men som likeve l har betydning for mindre grupper av forbrukere , for eksempel diabetikere ?
• Kommer mindre lønnsomme varer og varegrupper til å forsvinne?
Dette er noen av de spørsmål som Handels vil ha utredet før handelsnæringen får klarsignal til å innføre EANkodingen i butikker og varehus
Leverandør blir aksjeselskap
Den kjente leverandøren av maskiner og utstyr til bransjen , Klungtveit 's eftf Per Andersen & Co ., er nå gå tt over til aksjeselskaps-formen
Firmaet heter nå Per Andersen & Co. A/S, og adressen er som før : Enebakkveien 110 , Oslo 6, tlf (02 ) 67 46 78
Bake r/ Konditor 10 / 79
ndre boller fra Senterpartiet
Norges Håndverkerforbund har i samarbeide med de forskjellige landsf oreninger arrangert møter med politikere. Politikerene har her blitt orient ert om den enkelte bransjes spesielle p roblemer Likefør valget var det tilsvarende orienteringsmøte arrangert i f orskjellige håndverksbedrifter Bl.a. b le et møte med Senterpartiet arrang ert i A. Hansens Bakeri , Oslo. Sent erpartiets topp politikere på landsp lan og lokalplan møtte fram og ble her stilt fø lgende spørsmål.
• - Hva akter Senterpartiet å gjøre med den tyngende arveavgiften i forb indelse med generasjonsskifte i personlig eide håndverks- og småindustribedrifter?
• - Hva kan Senterpartiet gjøre for å bedre rekrutteringen til håndverksf agene?
9 - På Vestlandet og i Nord-Norge kan det i enkelte distrikter koste over en krone å sende et brød med offentlig transportmiddel. Leveransen er derfor ikke regningssvarende , og folk f år ikke brød
Hva akter Senterpartiet å gjøre med denne skjevheten?
• - Ernæringsmeldingen sier at vi bør spise 90 kg mel i året innen 1990 - 25 % mer enn i dag. Skal vi nå dette målet , må noe skje raskt.
• - Vil Senterpartiet gå inn for at «Brødfakta », bakernes eget opplysn ingsorgan, får offentlig støtte?
Svarene på de forskjellige spørsmål var meget positive. Det gjenstår å se det samme i praktisk politikk La oss håpe og tro det beste
Baker / Konditor 10 / 79
Fra venstre Norges Håndverkerforbunds president , Bjørn Gullbrandsen , Senterpartiets formann J M Jacobsen som forsøker å garnere bløtkaker Helt ti l høyre ser vi Landsforeingens formann , baker- og konditormester Haakon Hals. I bakgrunnen sk i mtes alltid aktive Arne Haukvik ; Sp ' s mann i hovedstadens bystyre
• Se også artikkel på side 15 om møtet hos Baker Hansen.
Nytt resepthefte for flberbrød
- Det snakkes så mye om fiber i kostholdet for tiden På «Crealidedagen» , som ble arrangert på Universitetet, 20 august , ble det for alvor slått fast at det er bra å spise fiberrike næringsmidler , sier Hans Helge RaaeOlsen i Møllesentralen i/stil BK.
- Fiber finnes i flere forskjellige næringsmidler , men et av de viktigste er brød - noe som bakeren burde benytte seg mer av Det er helst de grove brødtypene som inneholder fiber.
- Siden forbrukerne også er begynt å bli opptatt av fiber, er det hensiktsmessig å lage et spesielt fiberbrød Vi er vel vitende om at det kan by på problemer å finne den nødvendige tid til å produktutvikle dette, og vi har derfor utarbeidet et resepthefte , «Fle BERRIKE BRØDVARIANTER», hvor det er 12 forskjellige resepter å velge mellom. Disse variantene, som alle har høyt fiberinnhold , skulle kunne tilfredsstille de fleste smaksønsker.
Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning
For- og bakside-annonser , farver , bilag , etc . på forespørsel.
Trykk: Soelberg Trykk A/S
ISSN 0005-4062
Med
med RONDO er kjevling en lek
med RONDO får en et t i ltalende jevnt oppslag
med RONDO effektiviseres Deres arbeide
med RONDO vif De ha den kanskje nødvendige tilleggskapasitet
intet problem!
• Rondo Automat i normalutførelse
Rondo kievlemaskin type Motorex er ,,storebror i familien"
- og er allerede levert i et betydelig antall i Norge!
• 80 cm kjevlebredde , meget store k jevle-Ø (175 mm Ø ) og 6 , 5 cm maks k jevlespalte gjør det mulig å bearbeide store de i gstykker og derved effektivisere produksjonen betydelig P'I~
r • Motorex 803 g i r bedre pe r sonalut nyttelse
• BE OM TILBUD !
JEG KAN TILBY DEM :
• Pr os j e k te ri ng
• Tekn veiledn i ng
• Tekn. se rvi c e
• Leveranser av maskiner
• Leveran se r av d el e r
• Takstforretninger TA KONTAKT!
l;},l!.I
J~ LOf"ft-lElt1l
J EN S BJELKESGT 15 - OSLO 5 - NOR WA Y TEL (02) 67 96 08
Jeg represent erer bl.a : \?/
SEEWERAG Maschinenfabrik 2' C Burgdorf / Sve its o.~
l:(iiiHQ KONIG
Graz / Osternke
- DIERKS & S~HNE Maschinenfabrik Osnabruck / Tyskland
lit BENIER B. V. --ie, Maschinenfabrik --••' S-Hertogenbosch
Holland
rf/!11:1/ia
DIETRICH REIM ELT KG i ell Maschinen u. Anlagenbau 'Jig. Rodermark / Ty sklan d
Ut av 70-årene~ inn i 80-årene,
Vi står ved slutten av en 10-årsperiode - 70-årene - og samtidig står vi ved begynnelsen av en ny 10-år speriode - 80-årene Hva har 70-årene gitt oss og hva vil de neste 10 årene bringe med seg? Spørsmålet er naturlig å stille , og når det gjelder 70-årene kan vel de aller fleste svare selv. Når det gjelder 80årene er det som alltid vanskelig å spå om fremtiden.
Med hensyn til 70-årene så er det et par ting som helt klart skiller seg ut. For det første er vi blitt færre bedrifter i våre to bransjer For det andre har 70-årene så helt klart bragt brødet fram som et av menneskenes aller viktigste næringsmidler.
En rekke andre ting dukker også fram i minnet og vil være med som en del av 70-årenes resultater Nevnes må den sterkt skjerpede konkurranse som har utviklet seg i deler av vårt land , og da spesielt pris- og rabattkonkurransen.
Mekaniseringen trer også fram som en del av 70-årenes resultat. Våre bedrifter presenterer seg i dag som meget moderne når det gjelder maskinell utrustning
Store problemer med rekruttering, mangel på fagfolk , skjev alderssammensetning blant de som arbeider i våre 2 bransjer er også resultat at den 10-årsperiode vi nå forlater .
Ved inngangen til 80-årene har vi med oss en meget forskjelligartet last som skal viderebehandles Vi vil også møte nye problemer og utfordringer.
Økonomene bebuder at den såkalte null-vekst vil fortsette et godt stykke inn i det nye 10-året. Mye tyder på at næringslivet må klare seg med mindre økning i omsetningen i årene fremover. Imidlertid , folk må ha mat. Det er vår oppgave å øke brødforbruket. Ved utgangen av 80-årene skal gjennomsnittlig hvert menneske i Norge spise 90 kilo mel pr år. I dag ligger forbruket på omkring 75 kilo En av våre aller største oppgaver ligger i å endre folks spisevaner for å oppnå dette mål.
coPeNMAGEN København / Danmark
M1 1 1BRØDRENE MEINCKE A.S.
9i
SCHWEITZER LADENBAU S!:H1i ,Z& Ges m b H & Co KG Wel s/ dsterrike
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosjekte rin g
• Tekn veiledning
• Tekn service
• Lever a nser av ma skiner
• Leveran ser av dele r
• Takstforretninger
Rekrutteringen til bransjen , utdannelse av fagfolk er en annen av våre store oppgaver i årene fremover.
På det maskinelle området kan vi vente at «mikroprosessoren» kommer for fullt. Hvordan den vil virke inn på bransjens maskinelle utrustning og produksjon er det ingen gitt å si i dag Vi vet bare at vi må ta imot disse nye «hjerner» og utnytte dem til det beste for alle
EDB vil være en helt ntaurlig del i bedriftens daglige ledelse Det kommende 10-år vet vi vil skjerpe kravene til bedriftlederens evne til å takle nye og store problemer.
70-årene har vært harde på mange områder - ikke alle har greid presset som har økt fra forskjellige hold Myndighetenes stadig økende kav til bedriftene setter vår evne og vilje på harde prøver
Vi er kommet gjennom 70-årene. I denne periode har vi utviklet våre evner til å løse nye problemer. Dette grunnlag gjør oss bedre rustet til å møte 80årene enn vi var ved inngangen ved 70-årene . SVEIN FLESLAND
Produserer du kremkaker?
Vi leverer nå
- en ny og rimeligere
fløteblåser
med og uten kjøling
PER ANDERSEN & co/ itwfr~IT' - kOba f
Enebakkveien 110, Oslo 6 Tlf. {02) 67 46 78
- « Nå er det iul igien ! » -
Spesialist i emballasie
V/Vidar Aslaksen
Nedre Huseby 18 - 1482 Nittedal
Å BESTILLE JULEBAKST!
• BESTILLINGSTELEFONER :
alle dager (02} 77 21 93 mandag og tirsdag (02 } 77 52 56
PAPIR OG PLASTPOSER
til alle formål
Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking
Goman-kjeden ledes og k oordineres nå fra Stavanger
Den kooperat ive bakeri-virksomheten i landet ledes nå fra Stavanger , me d Stavangermannen Kjell Inge Olse n som disponent for kjeden av de 13 Goman - bakeriene. Olsen var tidlige re leder for NKLs lokale bakerivirkso mhet i Stavanger , heter det i en stø r re reportasje i Stavanger Aftenbl ad
All produksjonen koord i neres nå fra St av anger , og NKLs bakeriavdeling ha r sitt hovedkontor på Nordkronen De t omsettes Goman-brød i S-lag for o m l ag 100 m i ll i oner krone r , og Goman er landets desidert st ø rste bakerik jede.
- Hvorfor denne nye organisasjon fo rmen?
- NKL var blant de førs t e til å ta ko nsekvensen av strukturomlegginge n , de t at produksjoen kom over fra d e tradisjonelle bakeriene til industri , si er disponent Olsen til Aftenbladet.
Helautomatiske bedrifter
Alle de 13 bakeriene våre er hypermoderne bedr itfe r med helautomatisk b rødproduks j on , men vi mener likevel at vi har klart å bevare trad isjonen i d et i ndustrielle miliø - i og med at v i ha r utviklet maskintyper som kvalit et s messig gir samme brød som de gamle håndverksbrødene
Unders ø kelser v iser at dette holder m ål , sier Olsen Vi har sett det som m eget v iktig å få bevart det gamle b akeripreget. Og til tross for at alle b rødene vi lager er uberø rt av hender t il det kommer på k jø perens bord , er d et ikke tvil om at produktet stort sett e r det samme som fra det gamle baker i et.
I t ill egg til Goman-bakeriene er det en kooperativ omsetning av brød av o mtrent samme størrelsesorden på en re kke baker i er som eies av de lokale S-lagene Men det er vel grunn til å tro at de etter hvert vil bli fusjonert m ed eller overtatt av Goman-kjeden , s i er Olsen
B aker / Konditor 10 / 79
B·K rapport
Flukt fra faget
- Og nå kaster Goman-baker i ene seg inn i priskrigen ?
- Vi har ikke lyst t i l å være med på noen krig , sier Olsen. Priskrigen er medskyldig i at det er en flukt fra faget. Baker i er går stort sett dårlig De som har noe , tærer på overskudde t.
Jeg har ikke lokale eksempler , men i Østfold har det f eks. ikke vært solgt et kneippbrød over kr 1,95 de siste tre årene Tillatt maksimalpris er 3,40 , og selv det er en svak kalkyle Vi var i ferd med å få samme tilstand i Stavanger , men jeg håper fagforen ingens initiat iv b i drar til at situasjonen endres .
Priskrigen har oppstått , t i l tross for at vi i Norge selger de billigste brød i Vest-Europa Både i Sverige og Danmark er prisnivået betydelig h øyere enn hos oss , og der er de spart for den utidige priskrigen vi sliter med Det virker som om produksjons- og detalileddet der har tatt til fornuft , sier Olsen.
Brød kastes i tusentall
Et nedslående resultat av brødkrigen er også at det - på grunn av den store produksjonen - kastes mye brød Det er vel grunn til å tro at tallet kommer opp i flere tusen brød om dagen
Og det var en bonde som i ramme alvor sa at det va r billigere å ale opp dyrene på brød enn på kraftfor Brødmelet er subsidiert , og det koster det samme i dag som for 15 å r s i den , sier Olsen til SA.
Dette med priskrig har også sekunkjent med , sier disponenten Egentlig er det svært begrenset det arbeid et bakeri har lov til å utføre før kl. 6. Mye av tilbudene muliggjøres ved at det foretas en masse ulovlig arbe i d før klokken 6 Det synes som om arbeidstakerne pår med på dette av frykt for at bedriften ikke skal overleve i den knallharde konkurransen
Ulovlig nattarbeid i bedriftene
En unde r s ø kelse i Os l o i vå r v i ste at 40 % av bedriftene der drev med ulovlig nattarbeid. Sannsynligvis er er tallet høyere Og det er svært betenktelig når man må ty til sl i ke midler , sier Olsen
Det foreligger ikke tall for Stavanger , men det er vel ingen grunn til å tro at situasjonen er særlig bedre , mener han
Den uheldige arbeidssituasjonensom en f ø lge av p riskrigen - gjør at det praktisk talt i kke er rekruttering til faget. Det er beklagelig , for det er et godt yrke , og det vil alltid være behov for bakere og kondi t orer Kanskje vil bare de store industri-bakeriene overleve
Man kan jo diskutere om det er en heldig utv i kl i ng Jeg mener det burde være plass t i l begge kategorier produksjon De dekker hver sitt behov
Situasjonen i Norge vil vel snart bli at det bare er industr ien som er i stand til å produsere brødvarer til de lave prisene myndighetene tillater , Men nå r det gjelder spes i aliteter har nok industrien vanskelig for å konkurrere med den lille baker
Billig brød
Vi er selvfølgelig i kke imot at det sporadisk skal være mulig å skaffe b i llig br ød Men da bør det være avslag av en slik karakter at det ikke f å r de konsekvensene for bransjen vi ser i dag
Kooperas jonen har også sporadiske «godbiter », men det er uheld i g at det skal være en generell lavpris
Det kan føre til at det om kort tid blir noen få giganter som dom i nerer markedet.
Vi er en av gigantene , sier Olsen Og kooperasjonens plass er soleklar
V i vil overleve Men vi mener også at trad i sjonen ved bakeri -yrket er så verdifull at vi føler oss forpliktet til å bidra til at baker-tradis j onene kan overleve , heter det i Stavanger Aftenblad
Revent MIDI tralleovn fra TIPE
-
·e MIDI tar liten plass, kun 117 x 121 cm, takhøyde bare 240 cm. Tas inn gjennom vanlige dører Står opp fra gulvet på (stillbare) ben Trallene har gummihjul. Lett å betjene Enkelt renhold
e MIDI har automatisk styring av temperatur Tidsinnstillbar damp • ing - rikelig med damp . Meget stillegående .
e MIDI har fremragende baketekniske egenskaper for all slags bakverk.
Repr Trøndelag og Nord -Norge : Bernh M Røst, Kristianfe l<lsgt : 7B , 7000 Trondheim Tlf (075 ) 24 987
Repr Vestlandet : Hans G Fristad , V Torvgt 16 , 5000 Berge[l Tlf .· (05 ) 2122 99
En fordel å få enhetspriser på dagligvarer
m ener varefakta-komiteen
va refakta-Komiteens Arbeidsutvalg ha r behandlet den offentlige utredningen om de såkalte «jamførpriser» på dagligvarer og har denne forbinde lse avgitt følgende uttalelse til Forbr uker- og administrasjonsdepartementet:
«Varefakta-Komiteens Arbeidsutvalg er i prinsippet enig i at det ville være e n fordel å få angitt enhetspriser for a ll e dagligvarer , i den utstrekning dette er mulig i praksis Sammenlikning e n av priser på forskjellige pakningsst ørrelser kan nemlig ofte være vans k elige , særlig på grunn av de varie r ende pristilbud som benyttes i konk urranseøyemed
Den første forutsetning for å angi e nhetspriser er selvsagt at man kjenner til mengden i pakningen , hvis det i k ke benyttes standardisert emball asje I denne forbindelse vil man fra Varefakta-Komiteens side peke på at i Norge , i motsetning til flere andre l a nd , er det ikke innført noe generelt p åbud om mengdeangivelse på alle t y per ferdigpakkede forbruksvarer Lov av 1968 om merking av forbruksv arer gir riktig nok grunnlag for å k reve opplysninger om bl.a. varens mengde , men loven forutsetter at det f astsettes spesielle forskrifter på de e nkelte vareområder , slik det er gjort fo r ferdigpakkede næringsmidler. Disk us j onen om «jamførprismerking » g j ø r det akutelt å ta opp til fornyet v urdering , hvorvidt man burde innf øre
et generelt påbud om mengdeangivelse på alle typer ferdigpakkede varer.
det minste burde varer , som normalt selges i dagligvarehandelen være merket med denne opplysning.
I forbindelse med frivillige varedek larasjonsordninger har VarefaktaKomiteen fått gjennomført mengdeangivelse på bl.a tekstilvaskemidler , r engjøringsmidler , hårshampoo og v isse papirvarer
Bake r/ Konditor 10 / 79
Spørsmålet om standardisering av emballasje og salgsstørrelser har fått en bred plass i utredningen Vare.''akta-Komiteen er enig i at dette er et v iktig , men komplisert saksområde som alle berørte parter sammen bør arbeide videre med.
Utvalget mener at - de spise ferdige produkter
burde være grunnlaget for beregning av «jamførpriser » også i de tilfeller der varen skal tilsettes andre ingredienser under tillag i ng Etter VarefaktaKomiteens syn vil dette by på praktiske problemer. Til sammenlikning kan nevnes at også i forbindelse med listing av ingredienser i forbindelse med innholdsdeklarasjoner for matvarer , har man måttet se bort fra tilsetninger som melk o.l.
Når det gjelder synspunkter om plassering av «jamførpriser », må dette naturlig nok sees i relasjon til selve varen For mange varer vil hyllekantmerking eller pristavler bli den mest praktiske løsning Også i forbindelse med at EAN-systemet (strek/ data-prismerking) ventes å bli tatt i bruk også i Norge , vil hyllekantmerking sannsynligvis bli det mest aktuelle alternativ Fra Varefakta-Komiteens side vil man imidlertid understreke at i prinsippet burde man gå inn for at alle opplysninger om varen gis mest mulig samlet. Dette gjelder også varens pris og «jamførprisen »
Prisangivelse er nemlig en meget viktig del av merkingen av dagligvarer,
idet prisen ofte er utslagsgivende for forbrukernes valg i kjøpssituasjonen . Opplysninger om bl.a varens sammensetning vil derfor lettere bli lagt merke til , hvis disse vareopplysninger plasseres i nærheten av prislappen Utvalget har foreslått en trinnvis innfør i ng av «jamførpriser » VarefaktaKomiteen er enig i at ordningen først
bø r gj ø res gjeldende for varer som har stor økonomisk betydning for husholdningen , og som det er relativt enkelt å prismerke Kom iteen er imidlertid ikke enig med utvalget i at produktene toalettartikler , vaksepulver , rengjøringsmidler og d iverse husholdningsartikler ska l plasseres i gruppen mindre aktuelle varer Dette er varer som brukes av alle husholdninger, og selges i mange forskjellige forpakningsstørrelser. Det har også vist seg at det ikke alltid er rimeligst å kjøpe store forpakninger av samme merke Til slutt vil man fra Varefakta-Komiteens side understreke betydningen av at innføringen av «jamførpriser » følges opp med informasjon både overfor forbrukerne og de næringsdrivende Tidl i gere erfaringer fra andre land viser at dette er en forutsetning for at ordningen kan fungere »
• Forbrukerrå d ets representant i Arbeidsutvalget mente at myndighetene bør ta sikte på en forsøksperiode på 1 eller 2 år - og at det offentlige overveier en tvungen ordning , hvis ikke «jamførpriser » får en tilfredsstillende utbredelse! forteller informasjonssekretær Anne M . Ulven Olsen i Varefakta-Komiteen til BK.
Brødkrav?
Det bør være et krav at en kan få kjøpt brødtyper som inneholder minst 50 °le sammalt mel i dagligvareforretningene.
• Professor dr med. Egil Gjone i en artikkel «om betydningen av fiberinnholdet i kosten » gjengitt i «Matvett » nr 2/ 79 NK 39/79 D
Navneendring i Stavanger
Samvirkeselskapet Nordkronen Mølle i Stavanger har skiftet navn til Nordkronen A/ S , forteller den nyutnevnte direktør , siv økonom Fredrik Johne , til BK ' s lesere.
Emballering er også produkt-utvikling
KWIK LOK EASY PAKKER ILAPAK
Ønsker også De en "pakkeløsn ing " ?
Da bør De kontakte oss :-
WOHL PACK
Leverandør av automatisk pakke- og lukkeutstyr.
Gabelsgate 21 B - Oslo 2 Tele for.er , (02 ) 56 39 15 eller 56 49 3 0 Tel e x : 17294 wohl n
Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer.
• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme
Baki-produktene garanteres av • Aprikosmarmelade Bakefast og strykevillig
• Overtrekkgele
Pos tboks 2804 - Tøyen Os lo 6
Sentralbord (02) 19 24 10
Kommentar til Handelsmøllenes plansje:
Vitaminer som løses i vann
Vitamin B-gruppen omfatter forskjellige vitamine r , som tiamin , riboflavin , niacin , Be;, B12, biotin , pantotensyre og folsyre - og alle er knyttet til spesielle enzymer Tiamin og riboflavi n delta r bl.a i nedbrytningen av karbohy d ra t og p rotei n
Brukes med for del til krem/løte-maskiner
Mange l p å vit a miner i B-gruppen fører til d å rl i g matl ys t , magebesvær og tr e tthet. Et kosthold som inneholder tilstrekkelige m en g der t i am i n og riboflavin vil vanligvis ogs å ha nok av de andre vitaminene i B-gruppen I kornet finne s en st or del av vitaminene i B-gruppen i kim e n og i aleuronlaget som ligger l i ke i nnen f or s kallet. Sammalt mel innehold e r dobbelt så mye av d is se vitaminene s om s i ktet me l. And r e matvarer som i nneho l der vit a m i ner i B-grupp en er melk, ost, poteter, fisk , kjøtt og i lever er innholde t særlig høyt
Vi tamin C er nødvendig for dannelsen av kollagen som holder cellene sammen omtrent som støpemassen mellom murstein. Uten vita-
m i n C dannes ikke kollagen , celleveggene g år i stykke r , og det oppstår blødninger. Den ver st e formen for vitam i n C-mangel er skjørbuk I gamle dager var det en fryktet sykdom , særli g blant sjøfolk som på l ange reiser levde p å ensidig kost I det 17. år h undre ble det kjent at sitron helbredet skjørbuk , og i Norge fo rsv a nt sykdommen da poteten kom inn i ko stholdet.
Poteten er fortsatt en av de viktigste vit am i n C- kildene i norsk kosthold Grønnsake r , frukt og bær in n eholde r vitami n C i v arierend e mengder.
Vitam i n C blir lett ødelagt ved til b erednin g av matvarene , idet stoffe t ødelegges ved lufttilgang , høye temperaturer og det er lett løsel i g i vann
i utrydding av mus og rotter akerier og konditorier
I dag er de fleste metoder til utrydd ing av mus og rotter , utilstrekkelige. Nylig har et firma som driver med s kadedyrutrydding , arbeidet sammen med universitetet i Birmingham og derved forsøkt å etablere nye utryddingmetoder basert på adferdsmønstre for mus De har akseptert det faktum at man aldri vil klare å stenge musene ute Derfor må man basere seg på en eller annen form for rottegift. Målet var å utvikle et system som økte effektiviteten samtidig som man forhindrer å spre rottegiften rundt i lokalet.
De tok som utgangspunkt at musene «pusser og steller pelsen sin Selvom denne pleien avhenger av ytre faktorer, vil de aldri unngå å «pusse » seg Er det de forsøker å «pusse » vekk rottegift de har fått på pelsen ,
vil de få giften i seg og dø Den del av kroppen som lettest blir uren er buken Det som man da måtte utvikle var en metode til å få festet en gift på buken.
Det ble forsøkt flere forskjellige blandinger av gifter og klebestoff Klebestoffet skulle sørge for at giftstoffet klebet godt til pelsen De kom fram til et seigtflytende preparat. Problemet var så å konstruere en «musefelle » som avsatte giften på pelsen. Man konstruerte så et rør som musene ville passere Til dette rør laget man et mindre engangsrør som det var lett å sette inn og å fjerne Dette røret hadde et trau som musene måtte passere. Da fikk de samtidig på-
Mikrobølger kan drepe insekter og skadedyr
Mikrobølger er definert som ultrahøy frekvens elektromagnetisk stråling mellom 500 og opptil flere tusen MHz. I næringsmiddelsammenheng brukes mikrobølgene vanligvis til oppvarming av mat. Prinsippet brukes også til ut-tørking To så vidt forskjellige materialer som kjeks og saueskinn , blir tørket av mikrobølger
Allerede i begynnelsen av femtiårene begynte man å eksperimentere med mikrobølger for å drepe insekter og skadedyr. Den begrensende faktor i disse forøkene var omkostningene , de var for høye.
Prinsippet i denne prosessen base-
Baker / Konditor 10 / 79
rer seg p å det faktum at det går hurt igst å varme opp materialer med høyt vanninnhold I en blanding av mel og insekter vil de sistnevnte bli oppvarmet først. Når insektene er drept v i l temperaturen i melet ikke ha steget noe nevneverdig Engelske forske r e har i den siste tiden tatt opp i gjen denne prosessen De har brukt kjente blandinger av :
1. Mel + insekter.
2 Korn + insekter.
3 Kakaopulver + insekter
smurt giftblandingen Når de forsøkte å få den vekk fikk de i seg den dødelige giften. Røret kunne også konstrueres med flere innganger, dvs at man laget «musehull » i rørets sider Det ble gjort flere forsøk i laboratorieskala , dvs. at man hadde et rom som stablet sekker med korn osv. Disse forsøkekene ble så lovende at man bestemte seg for feltforsøk. Feltforsøkene ble utført i området rundt Bristol. Resultatene av disse feltforsøkene er ennå ikke ferdig, men det nye systemet har vist lovende takter.
• Sammendrag av en artikkel offentl i ggjort i «Food Manufacture» - August 1979.
RANDI NCI / STI
Det ble veiet inn 200 gram av næringsmidlet , pluss et kjent antall av de vanligste skadedyr. Blandingen ble pakket i plastposer og utsatt for mikrobølger på 800 mHz. Etter en ukes lagring ble posen åpnet, og antall døde skadedyr talt opp. Forsøkene viste at de fleste skadedyr ble drept. I posene med pulver ble det drept færre skadedyr enn i posene med klumpet materiale (eks. mel kontra korn)
Konklusjonen ble at metoden er egnet til å drepe skadedyr. Utgiftene var ikke lenger så store Til 50 tonn materialer ble omkostningene beregnet til f o ,5
• Sammendrag av artikkel Manufacture », august -79 «Food
RANDI NCI / STI
akeriaktuelt:
Det stilles store krav til hygiene , renhold og vedlikehold i bedrifter som tilvirker eller selger ulike typer matvarer. Krav som for mange bedrifter kan være vanskelige å imøtekomme Sprekker , skjøter og ujevnheter i gulv , vegger og tak har gjort at mat-
• Vedlikeholdsfritt
• Lett å holde rent
•Hygienisk
• Støv-fritt
• Meget slitesterkt
• Skjøtefritt
rester har blitt liggende , og samlet bakterier o l.
Industrigulv har løst dette problemet , og tilbyr således lndudekk 2-komponents løsningsmiddelfritt epoxybelegg for gulv , vegger og tak med følgende egenskaper :
og kjemikaliefast mot olje, fettstoffer, alkalier, syrer, løsningsmidler, vaskemidler etc.
Referanser:
Belegget er allerede levert til en rekke bedrifter over hele landet , som f eks
Nygaard Dampbakeri , Stavanger
Nærbø Handelslags Bakeri , Nærbø
Randaberg Handelslags Bakeri , Randaberg
Strand Bakeri , Jørpeland
Hotel Alstor , Stavanger
Stavanger Sykehus , kjøkken
Bergens Off slakteri
Jæren Off slakteri
Geitle Off slakteri
Vossestrand slakteri
Hamrehjørnet kjøttforr ., Bergen Ole Ringdal , Hellesylt
Mowinckels Margarinfabrikk
Johan T Østbø Hermetikkfabrikk , Buøy
Johan T Østbø Hermetikkfabrikk , Ølen
Johan T Østbø Hermetikkfabrikk , Farsund
Samt en rekke meierier , laboratorier , mineralvannsfabrikker m m
Ta kontakt med oss , så skal vi fortelle mer om våre produkter , om våre skreddersydde løsninger og om våre kunder. Årelang erfaring står gratis til Deres disposisjon
Husk at vi i de fleste tilfeller kan utføre arbeidene uten stans i Deres produksjon.
Skorpeløsning er et av de fenomener som oppstår når man dypfryser b rød Når skorpeløsning inntrer, og hvor omfattende den blir , er avhengig av flere faktorer : Brødtype , brødets f asong (frittskjøvet eller formstekt) , t il setning av fett eller sukker, lagri ngstid og -temperatur.
Den endelige forklaringen på skorpeløsning er i kke funnet. Nederlandske forsøk (1) har vist at tilsetting av fe tt har en negativ innflytelse på skorpeløsningen Derimot fant de at tilsetti ng av sukker var gunstig Noen forklaring på dette fant de ikke. Nors-
(1) Belderok , B. Wiebols WHG.
Unt ersuchungen uber das Losen der Kruste vo n d er Krume wahrend der Tiefkuhlung Brot.
Ge treide , Mehl u Brot. 17 (1963) 11 s 2 13-28
(2) Knutrud , leit B og Fjell, Kjell M.
Das Gefrieren von Bro! - D ie Trennung der Krume von der Kruste Getreide , Mehl u Bro t. 22 (1975) 3 s 71-73 ! I
ke forsøk (2) har antatt at noe av årsaken er brødets kontraksjon. Skorpen trekker seg minst sammen , krummen mest.
For å påvise at det var en forskjell i sammentrekningen har vi målt denne sammentrekningen Målingene ble utført ved + 2O°C , + 8° C og + 3O ° C
Brødets frysepunkt er + 8°C
Ulike mengder av fett ble utprøvet på tre brødtyper Sukker ble utprøvet i loff (2 ,5 ¾ ) Prosenten er regnet på grunnlag av væskemengden .
Tabell 1 viser oppskriftene.
Lengdeforandringene ble målt optisk. Figur (1) viser en prinsippskisse Vi skar vekk skorpen og laget en blokk på 25 x 7 x 3 cm. Den ble forsiktig pakket inn i plast og en termoføler ble lagt inn i midten For å kunne måle kontraksjoen av skorpen skar vi av endestykkene Deretter fjernet
Tabell 2 Kontraksjon i mm.
Br ødtype T ilsetningsmengde
Kneipp 0
2 ,5 ¾ fett
Loff 0
5 ,0 fett
2 ,5 ¾ fett
5 ,0 ¾ fett
2 ,5 ¾ sukker
J Husholdning 0
2 ,5 ¾ fett
5 ,0 % fett - -
vi mest mulig av krummen , slik at vi fikk et langt rør. Her ble termoføleren plassert midt på oversiden av «røret ».
Tabell 2 er en oversikt over målersultatene for krumme Den t otale kontraksjon er temperatur i temperaturintervallet + 2O ° C til + 3O°C Deretter følger kontraksjonen ufrosset og forsset tilstand Det var vanskeligere å måle kontraksjonen av skorpe , den trakk seg sammen ca . 1 mm for alle brødtypene . Av dette kommer det klart fram at denne fors kj ellen i kontraksjon , er en av faktorene bak skorpeløsning Deri mot kan vi ikke på grunn av våre for,;ø k trekke de samme konklusjoner om fettets i nnvirkning som nederlenderne gjo rde Det ser derfor ut som fettets innv i rkning på skorpeløsning er av en annen karakter enn det å virke på sammentrekningen
Total i nnt i l ...;- 8°C Kontraksjon kon t raksjo n Kontraks j o n ...;- 8° C ti l ...;- 30°C
Tabell 1
Bruker du kostbar, faglært arbeidskraft til «GROV -ARBEIDET»?
Kond itorproduksjon er t i d k revende , og arbeidskost utgjør ofte en s tor del av d e n totale produksjonskalkyle . Ved vurdering av problemer knyttet til produksjonskapasitet og lønn somh e t , bør du ogs å vurdere FERDIGE FROSNE DE I GER !
Det fi nne s m an ge grun n e r:
• Selger du l i te kond i torvarer på grunn av mangel på faglært arb e idskraft?
• Kjøper du kond itorvarer fra andre og «deler » fortjenesten?
• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt til andre gjør e m å l som gir bedre fortjeneste?
• Har du for lite arbeids k raft og « brenner ditt eget lys fra to end e r » ?
• Kunne du selge mer ved ukeslutt da kjøpelysten er størst?
• M å du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieavv ikli ng o g sykefravær?
Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsm å l , bør du svare JA også til ferdige frosne deiger
Bruk heller ferdige, frosne deiger!
PALS har ut v alget :
D Ferdig for e d e mørdeigsformer , runde - ovale
O Ferdig forede_f y rstekakeformer
D Ferdig for e de butt e rd e igsformer
D Sm å kakede i ger , 7 varianter
D Napoleonsbunner
D Tertefirkanter
D Franske vafler
Parisienner
n Sa v ar i ner
å verdianalyser i bedriften
• Man kan støte på tilfelle der bed rifter produserer ca 50 varianter av br ød Noen av brødene blir det bare laget 2-3 av hver dag
• Hva koster det bedriften å etterk omme spesielle ønsker fra kundene , og hva er konsekvensen av å sette et minstekvantum - og hvor går denne g rensen for bedriften?
• Om man skal finne ut av dette begynnes en verdianalyse og for å få denne profesjonelt utført engasjeres en konsulent. Et slikt arbeide utføres av NCI i samarbeide med STl ' s økonomer
• Det koster nok endel å finne frem t il et svar på en slik oppgave som ovenfor antydet , og bedriften må være av en viss størrelse før det lønner seg For mindre bedrifter kan alternativet være å bekoste en analyse i f ellesskap
e En verdianalyse kan være så mangt. Ofte er det en kombinasjon av teknikk , teknologi og økonomi.
La oss ta et annet eksempel. Når man kommer i bakeriet mandag morgen er sentralfyren (olje) stoppet. Dette gjentar seg , og alltid er det helgene som er problemet. Så snart man har funnet årsaken kan man foreslå det tekniske botemiddel , og det er gjerne en ekstra tilbakeslagsventil i oljerøret oppsatt på et tilgjengelig sted Man får vite hva det skal koste å gjøre forandringen , og så vurderer man om vinningen rettferdiggjør utlegget.
I industrien er verdianalyser i alminnelighet godt innført når det gjelder spørsmålet om vrakprosent. Man finner ut hvor firmaets produktstandard skal ligge etter å ha vurdert markedsmulighetene Så lager man en produksjonsforskrift hvor tillatte avvik fra standarden er angitt.
Baker / Konditor 10 / 79
Fra bed r iftens ferd i gvarekontroll rapporteres så at vrakprosenten er 0,41 eller ca 0 ,11 høyere enn det akseptable For å fastslå dette tar man ut prøver av ferdigvarene etter et spesielt system Så må man finne ut hva det vil koste å bedre standarden Det vil kanskje være nødvendig med nye produksjonsmaskiner - bedre regulering av eksisterende eller et opplæringsprogram for de ansatte
Kan anstrengelsene svare seg?
For å vurdere dette må alle kort på bordet , og dem får man ved en teknisk - økonomisk analyse Det er ikke vanskelig å peke på områder egnet for slike vurderinger i en bakeribedrift. Deformerte brød er et eksempel. Det forekommer så hyppig at man har inntrykk av at deformasjonen er et resultat av et publikumsønske For bonde- og landbrød kan dette nok være tilfelle , men neppe for kneipp og loff.
I produksjonen gir deformasjonen problemer Brødene forkiler seg på transportbaner og fremfor alt skaper de problemer ved pakkemaskinen Sannsynligvis er deformasjoner den vesentlige hindring for å kunne kjøre en fullautomatisert pakkelinje Verdianalysen vil fastslå
a) hva man betaler for forekomsten av deformasjoner ,
b) hva man må gjøre / investere for å bli kvitt dem , og
c) lønnsomheten ved å gjøre forandringen.
Verdianalyser er en nødvendighet for å ha oversikt over rasjonaliseringsmulighetene og behovene I alminnelighet er det ingen som har tid å avse til dette i sin normale funksjon i bedriften Derfor er verdianalyse egnet for konsulentoppdrag
LEIF B KNUTRUD
Andre boller i Senterpartiet
Tanker om småindustriens plass i dagens samfunn
Noen f å dager før valget spanderte Se nterparti e t og Håndve r kerforbundet boller og bl øtkake med marsipanlokk til alle som var møtt frem til en pressekonferanse i Baker Hansens Bakeri på Valkyrie plass i hovedstaden Etter denne starten direkte på nåndverkernes arbeidsplass, samlet man seg senere på kvelden til en paneldebatt, der temaet var håndverkets og småindustriens plass i samfunnet.
Bakeribesøket, et velsmakende innslag i valgkampen , var satt i scene av Oslo og Akershus Senterparti sammen med Akershus fylkesorganisasjon for håndverk og industri , og med BKLF ' s formann , Haakon Hals som v ert.
Senterpartiformannen Johan J Jak obsen tok under kveldens debattmøte utgangspunkt i Senterpartiets eng asjement for å styrke de mindre bedriftene her i landet , og la spesiell vekt på lett e lser i arbeidsgiveravgiften og arveavgi ften. - Dette er to avgifter som rammer særlig hardt de mindre personlig eide bedriftene og de deler av vårt næringsliv som gir relativt mange arbeidsplasser i forhold til innsatt kapital og energi, sa han Han minnet om at Senterpartiet har gått inn for å fjerne arbeidsgiveravgiften for bedrifter som ikke har mer enn fem ansatte
Angående arveavgiften viste Jakobsen til landbruket der den som overtar eiendommen har en lovfestet rett til å overta etter «billigste takst », og mente at dette også måtte være sikepunket for eierskifte i små- og mellomindustri Dessuten viste han til Sverige der formuesverdien i småforetak settes til 30 % av den såkalte «substansverdien » ved såvel formues- som arvebeskattning.
I panelet satt også Tom Vraalsen , formann i Oslo Sp , og Jan H. Brotnov fra Akershus Sp. Disse tok bl.a. for seg samordning av næringspolitiske spørsmål i Oslo og Akershus Fra Hå ndverkerforbundet møtte foruten president Finn Guldbrandsen også formann i fylkesorqanisasjonen i Akershus , Gunnar P Bjerke
Emballasjemesse for Rogalandsbakerne
Et populært innslag på lokalplanet
- Tidligere i år ble det arrangert en meget vellykket spesialutstilling for rogalandsbakerne på Lura Turistheim , i Sandnes , forteller salgssjef
Harald Skogli i Plus Pack A / S til BK
- Vi kunne tenkte oss at de mindre bakeriene hadde vært flinkere til å komme , men ellers var vi godt fornøyd.
Ved siden av bakerne hadde messen besøk av elevene ved konditorlinjen på Bergland Videregående skole Sandberg & Co A / S demonstrerte endel pakkemaskiner for bransjen Bl.a. vakte en halvautomatisk vinkelsveiser stor interesse, både for brødpakking og ellers hva som måtte pakkes i film
Skogli kan ellers fortelle at følgende nyheter vakte interesse :
D Ny dekor på formkakeformen «Deres håndverksbaker » Rød med gullskrift.
D Emballasje for dypfryste wienerstenger
D Ny emballasje for marengs.
- Siden vi begynte med dekorerte aluminiumsformer, har vi merket oss en markert økning i formsalget , forteller Skogli. Grunnen er nok at bakernes produkter totalt sett har fått en bedre salgsapell. Med dagens distribusjonsform er emballasjen et viktig konkurransemiddel, og holder vi oss til bakerbransjen er det ikke uten grunn de utenlandske kakeleverandørene legger stor vekt på selgende emballasjer , eller salgsferdige enheter
- Når det gjelder emballasje til de dypfryste wienerstenger er det ikke ukjent at BKLF har hatt en finger med i spillet. Men bortsett fra det , er ideen følgende : Plus Pach har fått trykket opp et standard lokk for en egnet alu.form med bilde av «en Wienerstang fra Ders Håndverksbaker ». Videre fremkommer serveringstips , anvisning av holdbarhet og ingredienser Lokket er så langt nøytralt, slik at enhver baker kan få kjøpt lokket gjennom grossist i ønsket meng-
Baker / Konditor 10 / 79
de Bakeren kan eventuelt sette på sin navnetikett , eller navnet kan påføres i boktrykk (Ca. kr 250 ved 1000 stk .) Interessen for ideen er positiv bl.a. ut ifra de fortjenestemuligheter som er tilstede
Industrien selger til orientering l dag en 250 g wienerstang for kr 9,30 pr. stk (utsalgspris).
Til transport av dette produktet har engros leverandør Sigurd Ecklund containere som er foret med isopor , hvilket gjør at man kan transportere dypfryst bakverk , sammen med varmt brød i en og samme varebil.
- Til marengs har vi tatt frem et klart lokk (snap-on) til en av våre pizzaformer Man stryker av marengsensi formene , pynter og steker i samme Etterpå legges inn en oppskriftsoblat på 6 forskjellige marengsdesserter , slutter salgssjef Harald Skogli
• Marengs er et betydelig produkt i Rogaland , mens ellers i landet svært lite utbredt. Kanskje det kunne være en tanke i «produktutviklerens tegn » og forsøke å lansere marengs som et alternativt desserttilbud? Den nye emballasje , sammen med oppskriftoblatene vil være et godt hjelpemiddel i markedsføringen
Salgsjef Mo og d ispone nt Helland fra Sentra lba keriet A/ S på Bryne studere PlusPach ' s i nt eresante e mba llasje-sy st emer Emballasjekonsulent Aarsborg fra Sandberg & Co A/ S med ryggen til fotograf e n
Salgssjef Harald Skogl i viser stolt frem den nye wie nersta ng-emball asjen Idet BK g år i trykken erfarer vi at Skogl i er begynt som konsulent i et ca tering -fi rma i Bær um
Fiberbrød i vinden
• Br ø d med kli og stort fiber i nnhold g å r som varmt hvetebr ø d Informasjonssjef Bente Fuglestad i Brødfakta forteller at det er spesielt i byene de nye brødtypene har slått gjennom
• Ingen vet i dag eksakt hvor mange brødsorter som finnes i det ganske land , men tallet ligger et sted mellom 50 og 70 , mener Fugelstad i en samtale med Arbeiderbladet.
• Loffen og kneippen står fortsatt sterkt. Kneippbrød kanskje sterkere enn brødsorten egentlig «fortjener » Mange som kunne ha lyst på en annen brødsort har vansker med å g å forbi
tilbudskneipp til under to kroner For spesialbrødene må man ofte betale over fem kroner.
• Vi er inne i en meget gunstig utvikling når det gjelder konsum av melprodukter. Fra 1976 til økte det totale melforbruket med 0,8 % mens det i fjor økte med vel 1 %
• Men det er langt igjen til målsett i ngen som operer med 90 kilo melprodukter pr innbygger i 1990 mot 73 kilo i dag Det vil alts å si en økning på hele 23 %, og det skal vel godt gjøres selv om brødsortene stadig blir både flere og bedre , sier Bente Fuglestad
Ved valg av emballasje bør følgende spørsmål vurderes
1 Hva slags emballasje , poser eller filmer , skal brukes?
2 Poser : papir eller plast?
3. Film : plast , polypropylen eller celofan?
4. Skal produktet pakkes for h å nd eller i maskin og i tilfelle hvilken pakkemaskin skal brukes?
5 Hvilken lukkemekanisme skal brukes?
6 Hvordan skal utseendet (trykket) være?
2 a Ved fallpakking av brød i papirposer må omkretsen være rikelig
2 b Lengden av papirposen bør være ca 50 mm over produktet. (Vær oppmerksom på reduksjon av lengden når posen blir fylt.)
2 c Ved pakking av brød i plastpo ser automatisk , må omkretsen av posene reduseres
3 a Ved pakking i filmer i Flow Pack-maskiner , må filmen være ca. 60 mm. bredere enn produktets omkrets
4 a Har pakkemaskinen fotoøye , kan trykket plasseres nøyaktig på produktet ved påsetting av fotomerke
4.b. Uten fotoøye kan det lages fortl øpende trykk , det bø r da helst være mindre farge på trykket , da avsmitting på sveisebakker blir mindre.
5 a Skal plastposene lukkes med «Kvik Lok » eller tilsvarende , må posens lengde være minst 100 mm. over produktet når posen er fyllt.
5 b. Ved lukking med vanlig klips eller tape må posen være m i nst 50 mm over produktet.
6 a Trykken er forholdsvis billig og bør ikke spares på , husk det er utseendet som teller
6 " På papirposene kan det trykkes fra 1-4 farger på alle sider
6 c På plastposene kan det trykkes fra 1-4 farger på alle sider NB det er forholdsvis dyrt trykk på baksiden
6.d På filmer kan det trykkes fra 1- 6 farger
6 e. Ved komplisert trykk , 3 fa rger og mer , må produsenten forespørres
ROLF BJELKE
Baker-og Konditormestrenes
La nd sfore nin g
STYRET : Formann : Baker- og konditormester Haakon Hals
A Hansens Bakeri A / S Bogstavn 54 Oslo 3 Tlf (02) 46 16 13 , priv 14 14 17
2 varamann : Bakermester Arvid Ra aholdt A Raa h oldt Bakeri & Konditori 2874 Nordsinni Tl f. (06 1) 13 559
REPRESENTANTSKAPET: Ordfører: Konditormester Ørva r He lg esen Brødfabrikken A/ S ln gv Ystgaardsvei 17, 7000 Trondh eim T lf. (075) 18 075 , p ri v. 24 264
Viseo rd fø r e r : Bakermester Per S amso n W B Samson A/S Gyldenløvesgt. 8, O slo 2 Tlf (02 ) 56 56 80 , priv 56 33 75 Bake r/ Konditor 10 / 79
IRANSILDN®
TRANS POR TBÅN DØKON OMI
Transportb å ndhavari er ergerlig , med stopptid og produksjonstap Det kan avhjelpes
ved å benytte Siegl i ng TRANSILON og vår transportbåndservice
Vå rt tilbud st å r for :
- kvalitetsb å nd fra Europas ledende produsent av syntetiske bånd
- rask levering fra lager Oslo
- gunstige priser
- service over hele landet
- service hele døgnet
Siegling TRANSILON transportbånd produseres kun av råstoffer som er godkjent for transport av upakkede næringsmidler , og som er anerkjent som ufarlige .
Vi p r oduserer alt i traller, bakeplater, transportører, og hvilebaner , De kan bestille mange eller få , store eller små Vårt f irma utfører alt etter Deres ønske.
Vide r e levere r vi alt i former , og ikke å forglemme de velkjente ruladeautomater
Ellers utfører vi alle reperasjoner og tar service på alle ovnstyper, maskiner og utstyr
SPESlAJ..FIRMA FOR BAKER IER OG KONDI TORIER K.TRIBERt
Baldersgt. 5, O slo 2 Tlf (02 ) 44 32 57
Til salgs - til salgs
På grunn av overtagelse av nytt bakeri , har vi en del bakeriutstyr til overs Vi ønsker derfor å selge følgende maskiner :
1 stk BOLLEMASKIN «Habil »
1 stk OPPSLAGSVERK kompl. « Kemper »
1 stk PISKMASKIN 30 / 601 «Bjørn »
1 stk EL TE «Akerselven »
• Nærmere opplysninger om maskinene ved bakermester 0. Kirkbakk fåes på tlf (074) 11 406
RØROS SAMVIRKELAG
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.
Deres problemer er også våre problemer.
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87
Det er utrolig mange lesere som er blitt kvitt gammelt rukkel, har skaffet seg kostbare og verdifulle antikviteter!
• Manus for GRATIS innrykning, sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1.
Kjøttpiroger etter russisk originaloppskrift
Det er lenge mellom hver gang en nasjonalrett fra et fremmed land lanseres på det hårde svenske marked Særlig når man vet at svenske forbrukere ikke faller i staver over nye dypfryste ferdigretter i frysediskene rundt om i butikkene.
Malmø-firmaet Essdra har imidlertid lykkes i å lansere en russisk nasjonalrett og har til og med lykkes å få riksdistribusjon for sine nye russiske kjøttpiroger
Bak denne fremgangen ligger en avansert produktfilosofi , som bl.a bygger på at produktet skulle tilberedes helt etter russisk oppskrift , samt at russiske maskiner skulle brukes til produksjonen
De russiske pirogene lages hos Essdra av en rullet gjær - deig og fylles med en blanding av grovmalt oksekjøtt , tomat og løk
Dypfrosne kjøttpirog e r , l aget etter ga mmel russisk oppskrift , blir i Malmø-bedriften Es sdra pakket m ed Tr an so b o nd-om s lag i sort , rød og g rønn de k or Delvis med russisk tekst for å und ers trek e milj øet
Pålitelige maskiner.
Pirogmaskinene , av samme type som er blitt brukt i Russland i årevis , fyller deigen med kjøtt, former pirogene som deretter gjærer og friteres sprø og vakkert gulbrune i maisolje Deretter går de til en horisontal innpakningsmaskin , som pakker dem i AR ' s Transobond-film. Deretter blir pirogene frosset.
De ferdige pirogene pakkes i kartonger , som inneholder 24 stykker For å oppnå rasjonell distribusjon pallpakkes 144 kartonger på hver 800 x 1200 Europa-pall , som derved inneholder 3 456 piroger For å få tillatelse til å distribuere på landsbasis var det nødvendig å la produktene inngå i en såkalt fryse-kjede :
Gold Stores Gold Speed
Brukes kunstige farger
fremdeles i baker og konditorvarer?
Fra 1 januar 1978 nedla helsemyndighetene i Norge forbud mot bruk av kunstige farger i næringsmidler Forbudet var begrunnet med at kunstige fager var en hyppig årsak til allergi hos mottakelige personer Mennesker med allergi kan få såkalte anafylaktiske sjokk som er livstruende situasjoner hvor øyeblikkelig legehjelp er påkrevet. Oftere ser man såkalte urtikaria-lignende reaksjoner med utslett , kløe m v Enkelte kunstige farger har i dyreforsøk endog vist seg å ha kreftfremkallende virkning . Det forelå således meget tungtveiende grunner til å forby bruk av kunstige farger i næringsmidler Kunstige farger har tidligere vært benyttet i stor utstrekning i konditorvarer for å gjøre kaker og annet bakverk så dekorative som mulig Det er vel derfor også mulig at forbudet om bruk av kunstige farger ikke ble mottattt med like stor forståelse av alle bransjefolk
Ulovlige farger påvises fortsatt bakervarer.
- Hvordan er forholdene idag når det gjelder bruk av kunstige farger i bakervarer? BK retter spørsmålet til underdirektør Ørbech-Sørheim i Helsedirektoratet.
- Prøver som har vært undersøkt viser at det også i inneværende år har vært benyttet ulovlige kunstige farger i baker- og konditorvarer her i landet. Ulovlige farger har vært påvist i enkelte kremer, f eks til wienerbrød , skolebrød m v og i forskjellige typer kakepynt , sier ØrbechSørheim . Når ulovlige farger blir påvist , får produsentene pålegg fra det lokal helseråd om å innstille produksjonen av varer som inneholder ulovlige tilsetningsstoffer Det er å håpe at bransjen lojalt følger de pålegg som blir
grossistlager detaljhandel.
Det var naturlig ved introduksjonen av bare et eneste produkt å velge en kompanjong for salgsarbeidet. Valget falt på Ønos Forsaljing AB , hvis innsats ligger bak den fremgang som produktet etterhvert har fått.
Russisk inspirert dekor på pakkene
Ifølge produktfilosofien ble produktets russiske bakgrunn fulgt konsekvent , hvilket førte frem til en dekor med både svensk og russisk tekst , den siste med russiske bokstaver Den russiske profilen understrekes ytterligere av russiske løk-kupler i rødt og sort mot hvit og grå bakgrunn Fremgangen har gitt Essdra ry i ryggen og man planlegger flere nyheter i løpet av høsten D
gitt , slik at man slipper å forfølge saken videre.
Behov for opprydding.
- Hva kan skje hvis produsentene ikke slutter med ulovlige farger?
Helserådenes næringsmiddelkontroll kan da enten beslaglegge varene , eller ogs å anmelde saken til politiet.
Jeg vil også tilføye at det i f ø lge næringsmiddelforskriftene er forbudt å oppbevare tilsetningsstoffer som ikke er godkjent i lokaler der det produseres matvarer
I følge rapporte r vi har fått fra den lokale n æ ringsmiddel ko ntroll har d e t ved inspeksjoner i enke lte bakerier blitt registrert opptil 20-30 forskjellig tilsetningsstoffer med ulovlige farger Jeg vil derfor oppfordre bransjens utøvere til å for eta en radikal opprydding og kaste alle tilsetningsstoffer so m inn e holder kunstige farger .
Vi bør kunne kreve at bransjen har tilpasset seg forbudet om bruk av kunstige farger vel 1 1/ 2 å r etter at forbudet trådte kraft , avslutter Ørbech-Sørheim
IVAR H BERG
,,Utrolig men norsk"
Frant.z Saksvik med byråkratisk eventyrbok for voksne lesere (med humoristisk sans)
«Byråkratitis» er en smittsom sykdom Den sprer seg med uhyggelig fart i stat og kommune , såvel som i visse deler av det private næringsliv - noe som ikke minst er kommet frem i TV-programmet «Unnskyld at jeg spør » Med utgangspunkt delvis i dette programmet har Frantz Saksvik - godt hjulpet av tegneren Ellen Auensen - alget boken «Utrolig men norsk », en munter , men også tankevekkende samling eksempel på hendelser, fenomener og personer i norsk byråkrati. Av innholdet i boken som nettopp er utkommet på Cappelen - omtales den nå så berømte historie om at
• Små brød må ikke være for store , samt
• Demokratiske verdier Drammen
• NSB ' s sommerbukser
• Undre underskilt.
• Ikke alle kan bli løytnanter
• Hus på sokkelesten.
• Moms på sønnavind
• Man tager 12 egg og
• Storebror ser deg.
Denne samling historier fra virkeligheten er , ifølge forfatteren , laget for å more. Og for å vise hvor unødvendig vanskelig vi fort vekk gjør det for hverandre
Bokens fortredelige innhold har han dels fra venner og kjente , dels fra henvendelser i forbindelse med TVserien «Unnskyld at jeg spør ». Det har ikke manglet på bidrag til eksempelsamlingen - dessverre Felles for disse tragikomiske sakene er jo at de kunne ha vært unngått , hvis visse nordmenn hadde følt like stor respekt for mennesker , som de gjør for regler og paragrafer.
Frantz Saksvik «Utrol ig men norsk " Cappelen Høsten 1979
• Her følger historien om «Sm å brød som ikke må være for store »:
• Frøbrød skal som bekjent veie 400 gram, mens wittenbergere må veie 520 gram.
Stopp • press;n! ~• ~~Nåer det skjedd!
Små brød må ikke være for store!
Mennesket lever ikke av brød alene , selv om det er aldri så stort. Mange bakere , derimot, har en ikke liten del av sitt levebrød fra brødene. For en baker på Vestlandet er munnhellet om «brød alene» blitt en smertelig realitet.
Bakeren fikk en dag besøk av prismyndighetene. De kikket , klemte og veide, men smakte ikke på brødene til bakeren.
Etter en stund får han vite at frøbrødene han baker ikke kan godtas , de er for store og må kalles hveteloff eller wittenbergere.
Dette burde jo egentlig ha vært en fordel for bakeren , men det var det slett ikke. Brødene var nemlig for små til å kalles wittenbergere. Bakeren ble anmeldt for å ha bakt for små wittenbergere , mens han selv mente han laget store frøbrød.
Inspirerende kontaktmøte i hovedstaden for yrkesskolelærerne og bransjens representanter
M andag 13 august i år arrangerte Baker- og Konditormestrenes Landsforening et kontaktseminar med bransjens yrkesskolelærere , representanter fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund o g Rå det for Viderg åe nde Opplæring Seminaret ble arrangert i Statens Teknologiske Inst i tutt og samtidig deltok yrkesskolelærerene i et kje1nikurs arrrangert av Norsk Cerealinstitutt. Representatnt fra juniversitetsforlaget var også til stede
Vårt bilde viser lærere ved de videregående skoler i Gj øvik, Oslo, Sande fjord Kristiansand , Stavanger , Bergen og Troms ø Forskjellige spørsmål vedr ø rende utdannelse innen fagene ble diskutert. Det ble gjort en rekke konkrete vedtak som bransjens
utøvere er orientert om gjennom referat se ndt til l aug- og områdesammenslutninger Landsforeningen se r d e t so m m ege t viktig at kontakten mellom den enkelte lokale yrkessko l e og m es terorganisasjon gjøres best mulig
Baker / Konditor 10 / 79
•
MED ROPAL I BRØDET
ER DE GARANTERT
MOT TRÅDTREKK
Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning
• TRENNWAX SKILLEMIDLET -
I SÆRKLASSE
Selv det tynneste belegg på plater , former og nettband er nok
Uunnværlig til perfore rte pla ter og former Brennes ikke - danner ikke belegg
Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10° C.
ff RNE(!I CORNELIUSSEN S
Ulve n vn. 92 , Økern , Oslo 5
Te lefon 67 87 81 - Te lex 16779
\l=~OOftll DAMPKJELER
Elektro eller oljefyrte kjele1, for høy eller lavtrykk damp
Vi har de fleste størrelser på lager.
Kontakt oss for tilbud .
Anders Halvorsen A /S
Damp - og V arme indu stri
Postadresse Postboks 173 4401 Fl ekkefjord
Tlf (043) Oslokontor 22866 Telefon (02) 539061 Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
Spar
Ved riktig valg av komprimer i ngsutstyr blir avfallshåndteringen enklere , raskere og billiger e. Med Orwak avfallskomprimator slipper man lange transporter av store avfallsmengder. Det blir større plass selv om avfallsmengden øke r Ubehagelig lukt blir ikke lenger noe stort problem Mindre transportkostnader og gjenvinning av returpapir gjør at investeringen i en Orwak vil betale seg raskt. Det er noen av fordelene med Orwak Den enkle , lettstelte , sikre avfallskompr i mator.
Her viser vi Or waks sortiment. Avfallskomprimatorer som dekker ethvert behov f.eks. i industri , varehus , sykehus , skoler , kontorer , restauranter , gatekjøkken m fl.
Det er kaldt på toppene!
Mener dir. Lars Aarvig i Norsk Arbeidsgiverforening
A drive butikk i Norge er ikke lett. Hvert år blir vi stadig rikere på reguleringsbestemmelser , forbud og påbud Med hvert nytt lovverk følger et nytt administrasjonsapparat som griper inn i den økonomiske virksomhet. Mellom slagene snakker man om at det er på tide å forenkle byråkratiet.
Det er et under at det går såpass bra som det giø r. Jeg har en mistanke om at forklaringen ligger i folks mangel på oversikt over alt det som er forbudt. Uvitenheten blir en redningsplanke , når den bare er plassert på rette sted
Dessuten er det plakat umulig å kontrollere at alle lovregler blir overholdt. Da måtte man antagelig disponere den ene halvparten av befolkningen til å kon t rollere den andre. Så langt er vi ennå ikke kommet , selv om det nærm e r seg
Det ville ikke være mulig å få tid til noen konstruktiv tenkning hvis bedriftslederen skulle sette seg inn i alle lover og forskrifter som bedriften berøres av Dertil kreves spesialister på alle områder , noe en middels stor bedrift ikke kan overkomme Dessuten , hvis noe skjer , er det bedriftsledelsen som trekkes til ansvar
Det som b l ir avgjørende for den norske befolkning er å ikke bli tatt Snart kan vi innføre en ny statistisk gruppering , de som er blitt tatt og de som ikke er det.
Kan man unngå brann , eksplosjoner eller andre ulykker skulle det være gode chanser til å gå klar Hvis det skjer noe slikt , blir imidlertid bedriften og dens ledere førstesidestoff , hvor all oppmerksomhet rettes mot de disposisjoner som er foretatt både før og nå.
Efter dagens lovgivning finnes det rikelig med muligheter for å trekke bedriftsledelsen til ansvar og kreve straff. Hvis rettens medlemmer er i besittelse av sunt vett , kan det gå bra, men noen sikkerhet for dette har man ikke
Den som påtar seg det ansvar å lede en bedrift i dagens Norge , utsetter seg således for en ganske stor risiko i retning av personlig ulykke og forfølgelse Arbeidsmiljølovens generelle krav om hensyn til arbeidstagernes fysiske og psykiske helse og velferd gjelder selvsagt ikke for bedriftsledelsen , snarere tvert imot.
Bedriftsledelsen blir i vårt samfunn ansvarlig for alle våre synder Det var kanskje en tanke å vise litt mer selvkritikk både innen fagbevegelsen og i politiske kretser Legg ikke skylden p å andre bestandig! Husk hva som står skrevet utenfor loppesirkuset i Tivoli i København : «Du får ikke med deg flere lopper ut enn du har bragt med inn »
På toppen av dette må bedriftslederne finne seg i såkalte politiske streiker , som ikke er rettet mot politikerne , men mot arbeidsgiveren . Det ville vært bedre å gå over til sultestreik i stedet.
Det er blitt hevdet at alle bragder i Norge er blitt utført i strid med arbeidervernloven Antagelig er det svært få som er gjennomført med Arbeidstilsynets velsignelse
Noen som leser dette vil kanskje si at det er en ens i deg beskrivelse av bedriftsledere som forfulgte uskyldigheter Selvfølgelig Det var det som var meningen
LARS AARVIG
Baker / Konditor 10 / 79
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. UtvendiQ mål
(kasse) nr. Lenade Bredde
180- 7 630mm 420mm
180·11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440mm
TO-ka ssene fåes l 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av Industriens og handelens beh ov og krav.
TO-ka ssene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°0 til + 100° C Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger,
Informasjonssjef
Tor Skjervågen:
- Arbeidstilsynet krever at også mindre bedrifter nå setter fortgang i grunnopplæring i vernetjenestel
- Nå er det på tide at de nærings- skal påse at denne plikten blir oppdrivende får gjennomført den grunn- fylt. Våre lokale tilsyn vil nå , der opplæringen som Arbeidsmiljøloven hvor dette er nødvendig , gi pålegg forutsetter , sier informasjonssjef Tor om gjennomføring av en slik opplæSkjervagen i Statens Arbeidstilsyn ring en samtale med BK. - Og om pålegg ikke blir etterkomIfølge arbeidsmiljøloven skal det i met, har Arbeidstilsynet et eller annet virksomheter med femti arbeidstakere ris bak speilet ... ? eller mer opprettes arbeidsmiljøut- - Ja , det har vi jo ved at vi kan valg , og i bedrifter med minst fem ilegge tvangsmulkt hvis pålegg ikke ansatte velges verneombud Det er blir gjennomført innen de fastlagte videre helt avgjørende for gjennom- tidsfrister Forutsetningen for at arføringen av arbeidsmiljøloven at alle beidsgiverne skal kunne oppfylle sine verneombud og arbeidsmiljøutvalg får forpliktelser er imidlertid at det foreden nødvendige utdannelse ligger relevante kurstilbud - Arbeidstilsynet har nå registrert Når det gjelder handelsnæringen at de aller fleste større og middels vet vi at det foreligger en rekke tilbud , store virksomheter alt har etablert ver- og vi venter nå at de arbeidsgivere netjeneste , og at den påbudte grunn- som henger etter , benytter seg av opplæringen stort sett er gjennomført , disse utover høsten. Arbeidstilsynet fortsetter Skjervagen I de mindre be- er ellers av den oppfatning at det er driftene synes det derimot å være til en stor fordel at også arbeidsgiveren dels betydelige mangler når det gjel- eller hans nærmeste medarbeider blir der grunnopplæringen. med på disse kursene i det vi mener
- Dette med opplæring til vernetje- å kunne registrere at det som regel neste er et ufravikelig krav arbeids- fører til bedre samarbeid og bedre giverne er pålagt , og Arbeidstilsynet~ esultat på arbeidsmiljøsektoren når
begge parter - både arbeidsgiver og arbeidstager deltar
- La meg til sist få minne om at loven trådte i kraft 1. juli 1977, og at det har vært rikelig med tid til å sørge for den nødvendige opplæring innen bedriftene , slutter informasjonssjef Tor Skjervagen i Statens Arbeistilsyn
Direktør Paal Brunsvig i HA:
- Vi har "verktøyet" for å kunne oppfylle de aktuelle regler og påbud
- Foreligger det så opplæringstilbud for handelsnæringen? Og føler Handelens Arbeidsgiverforening ansvar for at handelsbedrifter gis mulighet til å oppfylle den opplæringsforpliktelse som er pålagt dem i loven?
BK har spurt direktør Paal Brunsvig i Handelens Arbeidsgiverforening og han svarer :
- HA har i høy grad følt et slikt ansvar og den løsning man er kommet frem til, er et resultat av drøftelser
med Norges Handelsstands Forbund
Som informasjonssjef Skjervagen sier , fortsetter direktør Brunsvig , har det vært eller vil bli , kurstilbud på de aller fleste steder Praktisk talt alle landets handelsstandsforeninger og flere bransjeorganisasjoner har i samarbeid med HA tilbudt kurs. Vi regner nå med at ca 15 000 personer har fått opplæring i verne- og miljøarbeid i handels- og servicebedrifter De Bake r/ Konditor 10 / 79
JEROS PLATEPUSSEMASKIN
med 1 stk platevogn SPAR TID OG PENGER
Kapasitet: 1200 plater i timen.
Hele maskinen i rustfritt stål og kjørbar på hjul.
Med eller uten automatisk olje-innfettingsapparat .
Hårbørstene avtagbare for rengjøring .
Innhent tilbud og referanse
Støynivået minimalt, kun 88 DB
Søren lsvald' s Eftf.
Gladengvn 14 - Oslo 6
Tlf. 67 42 81 - 19 44 53 - 67 99 42
Hveten vårt brødkorn
Norges import av matkorn : Hvete Rug 1978 288.100 tonn 41.700 » 329.800 tonn
Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland (1978): 1977 315 600 tonn 34.600 » 350.200 tonn
Sverige 35,7 0/o, Canada 27 ,2 0/o , Norge 22,7 0/o , USA 10 ,9 0/o , Finland 2,2 0/o, Argentina 1, 1 0/o og EF 0 ,2 0/o.
Hovedkontor : Stortingsgt. 28 , Oslo 1 Tlf 41.45 00
I tillegg til HA-kurs arrangeres det også ku r s f eks. av Arbeidernes Opplysningsforbund , Vern og Velferd , Friundervi s n i ngen og lokale arbeidervernnevnder
- Kan det sies noe generelt om de kurs som tilbys handelsbedrifter?
Det er stort sett to typer kurs hva angår varigheten. Noen tilbud er av 40 timers varighet fordelt over 5 dager. Her gis altså opplæringen samlet. Andre tilbud bygger på en trinnvis opplæring fordelt på enkeltdager a ca 8 timer
- Hvilken midell følger vanligvis HA-kursene?
- Vi har i de fleste tilfelle basert oss på trinnvis opplæring , og grunnen er at Handel og Kontor og HA har inngått en avtale om at det er opp til partene i den enkelte bedrift å vurdere den opplæring som skal gis , og den praktiske gjennomføring av denne Årsaken er at opplæringsbehovet er sterkt varierende fra handelsbed rift til handelsbedrift.
Når det gjelder kurstilbud som gis etter p!an godkjent av det såkalte Opplæringsrådet for Handelen , kan partene i bedriften sløyfe eller begren-
se temaer som ligger utenfor det opplæringsbehov som foreligger i vedkommende bedrift og man kan eventuelt bytte ut temaer med andre relevante emner
Det er viktig å merke seg at det i dette tilfellet skal legges vesentlig vekt på den oppfatning arbeidstagerne s representanter har når det gjelder behovet for nødvendig opplæring for at de , som det heter i loven, «kan utføre sine verv på forsvarlig måte »
- Kan De kort nevne hovedtrekken i den trinnvise opplæring?
Opplæringen starter med innføringskurset «Vår jobb » som tar en dag, dvs ca. 8 timer. «Vår jobb » er forøvrig utarbeidet av Opplæringsrådet for Handelen på grunnlag av et tilsvarende svensk kurs
Da innføringskurset for en rekke virksomheter ikke vil være tilstrekkelig , arrangerer HA tilleggskurs og de emner som særlig er aktuelle i første omgang er Ergonomi (arbeidsplassens tilpasning til mennesket) og Arbeid med mening (den «vanskelige » § 12 i arbeidsmiljøloven).
Disse to temaer behandles på en dag som ofte tas som dag nr 2 etter «Vår jobb ».
Av andre aktuelle tilleggstemaer kan nevnes «Belysning og Klima », «Ulykker , Brannvern og Førstehjelp ». Kurs med disse emnekombinasjoner vil også bli arrangert.
- Hvorledes kan HA få oversikt ove hvilke steder det er behov for kurs? Kursbehovet registreres i HA særlig ved kontakter med lokale handels standsforeninger I mange tilfelle melder enkeltbedrifter sitt opplæringsbehov til handelsstandsforeningen eller en bransjeforening på stedet , som så kontakter HA som derpå sørger for kurstilbud .
- Det er altså ingen «unnskyldning» for unnlatt opplæring at det ikke har vært kurstilbud på stedet?
Man kan godt uttrykke seg slik. Fordi HA har sørget for og for fremtiden vil sørge for at det gis kurstilbud når behov er meldt enten via en lokal organisasjon eller direkte til HA. Vi har avtalt bl.a med Norsk Kjøpmannsinstitutt og Grossistforbundets Rasjonaliseringskontor at disse institusjoner skal stille skolerte kursledere til disposisjon og det har hittil ikke budt på problemer å gi kurstilbud temmelig omgående, sier direktør Paal Brunsvig i HA. r"".~--
/ormål !
Eneforhandler i Norge
BEDRIFTEN OG LÆ INGEN
V i trenger lærlinger
Å gi de unge arbeidstakerne fagopplæring er en se ntral oppgave for både bedrift og samfunn. Ingen bedrift kan utvik le seg eller sikre sin eksistens uten rekruttering, o g for sa mfunnet er ungdommen s fremtid et av de aller viktigste spør sm å l i dag .
Selv om opplæringsarbeidet i første omgang kan føles so m en b yrde for b edriften, vil det være den be ste investering den kan gjøre på lengre sikt. Også i tider med konjunkturnedgang og us ikkerhet må det være god politikk å sikre rekrutteringen til fagarbeider-gruppene.
Ø konomisk støtte fra staten
Rett til å ta inn lærlinger har bedrifter so m utø ve r håndverk s- eller indu strivirk somhet.
Statstilskottet er for tiden:
kr. 5.000, - for læ rling uten forutgående s kolegan g so m
gir rett til fradrag i læreti den , kr 3 .5 00,- for lærling med forutgående skolegan g so m gir rett til fradrag.
Lærlingen s pli k ter
Lærlingen plikter å vise arbeidsomhet og be strebe seg p å å oppnå be st muli g resultat av opplæringen. Ved læretiden s slutt s kal lærlingen a vlegge fagprøve eller sve nneprøve.
Lær lin ge n s kal o gså følge den s koleundervi sning so m e r fa st sa tt , og eve ntuelt gå på læ rlin gs kole hvis slik s kole finne s på st edet. Lærlingskole tilbys n å so m egne kur s ved videregåe nde skole
Hvi s læ rlingen ikke på tilfred ss tillende måte oppfyller sine plikter, kan bedriften - med lærlingnemnda s samtykke - forlenge læretiden med inntil I år.
Bedriftens plikter
Bedriften s kal sø rge for at lærlingen får opplæring etter den fastsatte opplæringsplan for faget og får anledning til å avlegge prøve ved læretiden s slutt. Ved eventuell permittering plikter den ikke å holde lærlingen i arbeid hvi s den ikke har mulighet for å fortsette opp læringen. Bedriften skal gi lærlingen lønn etter gjeldende lærlingtariffer. De første 6 mnd. av læretiden er en gjensid ig prøvetid I denne perioden kan kontrakten sies opp med en fri st på 14 dager
Læretid og skoletid
Læretiden i de fle ste håndverk s- og industrifag er som kjent 3 ell er 4 år.
Lærlinger so m har fått grunnopp læring for faget gjennom videregående s kole (yrke ss kole / ve rksteds kole) , har rett til et fradrag i læretiden. Hvor stort fradraget s kal være, fremgår av fagets opplæringsplan .
Arbeid sformidlingen og lærlingnemnda
Bedrifter som vil ta inn lærlinger eller ønsker nærmere oppl ys ninger om vilkårene, kan henvende seg til arbeidsformidlingen på s tedet. De vil der kunne få kontakt bå de med lærlingnemnda (og / eller lærlingsekretæren) og med ungdom som gjerne vil ha fagopplæring.
LÆRL ING RÅDET
Russerne har kåret sin beste brød- og kakesjøfør
,,Miss sjåfør - 79"
Vi gratulerer!
Erling
Alle ka n vel forestille seg at det ikke er lett å transportere bløtkaker med bil og at det derfor stilles spesielle krav til sjåføren Men Olga Sjisjmareva som kjører rundt med bløtkaker til bakerforretningene i Morskva er en virkelig førsteklasses sjåfør
Hun ble «Miss Sjåfør-79 » i hård konkurranse med fem andre finalister blant Moskvas kvinnelige sjåfører De fem sjarmerende sjåførene m å tte gjennom en hård konkurranse hvor de b åde måtte være bilsakkyndig , bilreparatør, husmor som måtte vise at hun b åde kunne hadde kål og skrelle poteter , og lærer som underviste barn i trafikkreglene , sykepleier som kunne yde førstehjelp til passasjerer som trengte det. O g de m åtte også kunne fortelle tilreisende om de forestående Olympiske Leker i Moskva
Lukseriøst
konditori med flerfoldige
sjøbein!
Bildet viser en del av konditoriet i cru i seskipet Royal Vik ing Star. Konditorgruppens formann og Baker Konditor var i sommer invitert ombord for å se på herligheten Og la det være sagt med en gang Konditoriet var av aller beste klasse utstyrsmessig og produkte n e som ble produsert der var ikke av noen dårligere kvalitet. Konditoriet produserer alt vedrørende brød og kaker ti l skipets 550 passasjerer I konditoriet arbeidet en baker og 3 konditorer Samtl ige var østerrikere eller tyskere Kond i t oriet produserer fra 20-30 forskjellige kaketyper og omkring 10 varianter av brød Det produseres også et rikt utvalg av desserter Aroe1dstiden for de ansatte er fra kl. 0730-
1430 og fra kl 1700-1930 Forholdet ombord var meget godt og det syntes å v ære en meget interessa nt arbeidsplass
SVEIN FLESLAND
Fin
er markedslederen når det gielder brødkurver
i høyglansforsinket, Epoxylakkert ståltråd
• 11 modeller for liggende eller stående brød
• Alle beregnet for selvbetjening
• Hjulunderstell for rasjonell forflytning av kurvstablene
• ,,Finn Wire" gir god eksponering
• Rasjonell pakking og transport
• Lettvint renhold
• ldeel i tine-fryseanlegg
Be agenten om tilbud
PRODUSENT : GENERALAGENT :
KY K HARTWALL KB , GUMBOSTRAND , 01150 KALLBACK , FINLAND
SIGURD ECKLUND CHR KROHGSGT 30 OSLO 1
TLF. {02) 20 42 63
«NYSTEKT» hele dagen i varmeskap fra FREMO a l a rm-tlf. 70 55 7 0
Flere størrelser i skap . Kan også leveres til kakedisker
Bli støttemedlem av Bård Østgaards Stiftelse
Nedfryste k a k er i FREMO kaked i sker
Ble De demonstrert «bl øt k akefrysing » i Hern i ng?
Jeg/vi ønsker å tegne støttemedlem skap i Bård Øst gaards Stiftelse Enkeltmedlem kr 50 , - Ektepar kr 90 , - Familie kr 120,-
Na vn :.
Postnr./ ste d
Gjennomføres i samarbe id med Storebrand - Idun , og Landsforen ingen for H j erte - og Lungesyke
''B ''ørsen
Lesernes marked
BØRSEN
• Med lemmer i BKLF , BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.
• Tydelig manuskript sendes BKLF , Akersgt. 16 , Oslo 1 innen 25 i måned før utgivelse.
• Husk adresse , kontaktperson og telefon med retningsnummer.
Til salgs
Hoba r t bland e / piskemaskin , modell S 40 L , selges
• Henvendelse t lf (035 ) 21 590 v/ Jobsen
Utstyr til salgs
Fine ma r s i panforme r t i l salgs D i v s tørrels e r og mo ti v e r , bl.a grise r, fr ukte r.
• Henv : Ritz Conditorier A / S, v / Johannesen sen. Grenseve i en 86 / 88 , Os l o 6 - Tl f (02 ) 67 10 70
M/60 og M/80
Valsebredder:
• 620 og 820 mm.
Transportbånd leveres i
ønsket kvalitet, lengde, bredde og tykkelse
Combi60
Special
• Frem- og tilbakegående kjevlemaskin med mange kombinasjonsmuligheter. Her vist med skjæreverk. Maskinen er utstyrt med hast i ghetsvariator for derved å oppnå ideell kuttehastighet.
Valsebredder 620 og 820 mi m.
Servicetelefoner :
Brekke & Sønner - Oslo , tlf. (02) 20 41 82
Sverre Vikheim - Tomter , tlf (02) 92 11 96
Kronvn 12 - Oslo 12 - Tlf. (02) 28 15 63
B spesialisten i krydder
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
porsjonspakninger
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6. Telefon 19 19 00.
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.
