Med dette interiøret er De simpelthen nødt til å øke
Forstå-seg-på-ere hevder at denne innredningen nesten smyger seg kjærlig rundt varene. Omtrent som en gullsmedbutikk ' s innredning rundt de kostbare smykker Dette hyggelige og samtidig aktive miljøet er en god bakgrunn for Deres delikate håndverksprodukter Hvem ville vel ikke bli i godt humør av forskjellige typer dekor og morsomme detaljer som bringer tanken hen til de virkelig gode , gamle baker- og konditorspesialiteter? Vis kunden at De fortsatt holder den verdifulle tradisjon vedlike.
Har De sett den inspirerende
Kornets oppbygning
Kornplantens viktigste del er selve kornet. Det består av skall, kime og kjerne . Kornets oppgave i naturens kretsløp er å gi opphav til nye kornplanter som i sin tur setter frø osv.
Skallet utgjør ca. 15 % av kornets vekt. Det er seigt og sterkt og beskytter kimen og kjernen. Skallet består av to lag, et fruktskall ytterst og et frøskall innerst, som er vokst sammen med hverandre og selve kjernen.
Bygg har dessuten et ekstra ytterskal I, kalt inneragner, som kan være vokst sammen med fruktskallet. Hos havre er inneragnene ikke fastvokst men slutter om frukten og faller vanligvis ikke av under tresking. Hvete og rug
De Norske
er etter tresking fri for inne r agner og betegnes gjerne som nakne kornarter.
Kimen sitter innenfor skallet ved nedre del av kornets ryggside. Den utgjør bare 2-3 % av kornets vekt og er en liten plante som inneholder anlegg for rot, stengel og blad.
Kjernen er kornets hovedbestanddel. Den utgjør omkring 82 % av kornets vekt. Kjernen inneholder opplagsnæring for kimens vekst. Hovedbestanddelen er stivelse, og derfor kalles den for melkjernen. Melkjernen ligger altså innenfor frøskallet og er fyllt med stivelse og protein. Det spirende korn henter sin næring fra melkjernen til det er i stand til å skaffe seg næring fra jordsmonn og vann
Et forslag til en umestersønnutveksling" i Norden I
Herr Redaktør!
I laugsvesenets tid , ja helt opp til første verdenskrig var det svært vanlig at håndverkssvenner vandret på sitt håndverk For unge fagfolk var det en glimrende måte å lære noe mer på , og tillike et utmerket vis å lære andre folk og land å kjenne
Første verdenskrig satte en effektiv stopper for denslags Passtvang , visumtvang , arbeidstillatelser , proteksjonistisk arbeidskraftpolitikk, valutarestriksjoner og fagforeningene ble tilsammen mer enn tradisjonene kunne overvinne De unge baker og konditorsvenner ved århundreskiftet hadde nok ved egen «utlendighet », og ved tilreisende svenners arbeid i «eget » verksted en helt annen mulighet til nye impulser, og en helt annen følelse av å tilhøre et internasjonalt faglig broderskap enn dagens unge har
Lysten til å lære og lysten til å reise er nok tilstede hos de unge også i dag , selv om mangt og meget ellers er forandret. I de senere år er mye gjort på det nordiske plan for å etablere bedre faglig kontakt og jeg undrer meg på om dette arbeidet ikke nettopp best kan føres videre ved den form for «mestersønnutveksling » som jeg i
det følgende skal redegjøre nærmere for hvordan jeg kunne tenke meg
Under et opphold på Island for 2 år siden kom jeg i kontakt med en ung bakermester (24 år) fra Akureyri på Nordisland Han var sønn av en bakermester og arbeidet som enslags produksjonssjef hjemme Familien stod foran bygging av nytt bakeri og junior hadde et sterkt ønske om å reise ut en måned eller to , - gjerne til Norge - for å lære , se noe nytt , og oppleve noe, mens han ennå ikke var altfor bundet hjemme Vi gjorde en avtale. Jeg inviterte ham til å bo, spise, og sove hjemme hos oss (alt gratis) og ellers være som et medlem av familien etpar måneders tid Han skulle arbeide normal tid i bakeriet, ha vanlig svennelønn (skattefritt inntil kr. 4 000 ,når oppholdet skjer i studieøyemed) , og utenom arbeidstiden skulle han få disponere en av varevognene slik at han kunne komme seg litt rundt. På sin side forpliktet han seg til å ta imot min sønn på samme vilkår den dagen det ble aktuelt.
Den unge islendingens opphold i Trondheim har forlengst funnet sted Jeg tror han hadde stort utbytte av det både faglig og på an-
nen måte Og ikke minst - jeg som vert og arbeidsgiver - hadde stor glede av det. En ung fagmann å diskutere med , en ivrig ungdom som kritisk spurte hvorfor, og hvorfor ikke sli k ? Det gav impuls og nye idee r. Han demonstrerte sitt hjemlands spesialiteter og enkelte av dem selger godt hos oss ennå et å r etterpå Og ikke minst - det ble etablert en faglig kontakt og et personlig vennskap som vi begge vil ha glede av i a ll e år
Det e r en ti l næ r met slik modell jeg tror vi kunne bygge enslags utveks1ingsordn i ng på De fo r skjellige l ands bransjeforbund med t i lhørende fagblader kunne virke som ens l ags ko-ordinatorer og clearingssentraler. For at begge parter skal få optimal glede og nytte av hverandre tror jeg imidlertid at det hele må bygge på visse klare forutsetninger :
1. «gjesten » må være ferdig utdannet svenn Først da vil han kunne få det rette faglige utbytte av sitt opphold , og han vil ha en plattform å stå på som gjør ham trygg i sitt nye miljø Han skal være mestersønn , da vet vertskapet så omtrent fra hvilket miljø han kommer, og han selv omtrent hva han kommer til.
2. Han skal bo hos vertsfamilien og behandles som familiemedlem . Det er en forutsetning for den kontakt og det vennskap som tilsiktes.
3. Oppholdet skal ikke vare for lenge. 1-2 måneder er nok En våken kar plukker opp det vesentlige på den tiden , - og - man skal ikke gå trett på hverandre
4 Han skal ha svennelønn slik at han har råd til det meste han har lyst til i sin fritid Han skal kunne tenke tilbake på sitt opphold som en «fri » og glad tid.
5. Han må kunne tilby de samme betingelser til vertens sønn samtidig eller senere
Selvsagt kan en slik ordning også etableres blant oss selvinnenlands-, men kanskje kjenner vi hverandre så godt her at slikt ordner vi oss imellom underhånden.
Jeg kunne tenke meg at Sverige , Danmark, Finland , Island , og eventuelt Holland , Vest-Tyskland og England var med og at bransjeforbundene og fagbladene sto gratis til disposisjon som administratorer. Om vi fikk noe slikt igang ,
tenk på hva vi etterhvert kunne bygge opp av faglig kontaktapparat , faglig broderskap og internasjonalt vennskap.
Har ideen noe for seg?
Trondheim
Ørvar Helgesen
Ligningsvesenet og de mindre bedrifter
Herr redaktør!
Når vi nå nærmer oss rushtiden for ligningskontorene når det gjelder henvendelser fra publikum , kan det være interessant å se på den saksbehandling man har ved Oslo Kemnerkontor og Oslo ligningskontor.
Som representant for et lite firma , underslår jeg ikke de problemer den enkelte skatteyder kan ha - også de store skatteydereMen problemene for de små firmaer ligger i at de ikke har noen administrasjon til å ta seg av skatte- eller avgiftssaker som får visse dimensjoner. Saksbehandlerne ved lignings- og kemnerkontoret tar ofte beslutninger som har betydelige økonomiske konsekvenser. Prosedyren er da at man får seg tilsendt saksbehandlernes vurdering , og når man da svarer på denne vurdering, som gjerne skal være gitt innen 8 dager - uavhengig av om man er bortreist , på ferie , syk e l. får man ikke noe svar Det går så en lang tid , og man får da saken behandlet i Ligningsnemnda Er man ikke enig i dennes vurdering , går saken til Overligningsnemnda og eventuelt videre til domstolen. Dette er en uendelig lang prosess, og om saksbehandleren tar feil beslutning , er det meget tidsødende å korrespondere med de to ovennevnte kontorer Man kan skrive brev på brev - eller man kan forsøke å få personlig kontakt, uten at som regel noen av delene lykkes. Man får følelsen av at man slåss med vindmøller , og det er ikke uvanlig at enkelte gir opp, sørger for å låne penger og betaler og arbeider ekstra for å tjene det inn igjen Man får ofte det inntrykk at saksbehandlerne ved ligningskon-
toret mangler det helt elementære for å vurdere selvangivelser for små næringsdrivende Dette er blitt et betydelig problem for denne gruppen , og hvis man ser litt tilbake på historien , så er det de små næringsdrivende som har vært byens ryggrad i alle år Man er nå gjennom forskjellige tiltak i ferd med å knekke denne ryggrad, og en ikke liten del av problemene skapes ved den utrolige saksbehandling når det gjelder ligninger. Det ser for meg ut til at det er de store bedrifter som enten flytter ut av Oslo eller har betydelige vanskeligheter som tilgodesees , og det undrer meg derfor hvordan Oslo skal overleve i fremtiden. De små familiebedriftene innskrenkes ytterligere, slik at de bare blir mann- og konebedrifter , og barna overtar ikke foreldrenes bedrifter , men finner seg en lettere måte å leve på De har sett sine foreldre slite altfor meget til tider hvor andre mennesker har fri.
Hvis ikke disse problemer tas alvorlig , vil det også i årene fremover forsvinne tusenvis av mindre bedrifter. Ansvaret for dette må ligge hos lederne av Oslo ligningskontor og Oslo Kemnerkontor . Det er ingen unnskyldning at det er meget å gjøre ved disse kontorer - mye av det arbeidet de har , har de skapt selv ved helt uriktige avgjørelser. Det er i alle fall sikkert at det ikke er mindre å gjøre ved de firmaer som bruker timer på å få svar på sine henvendelser - enten skriftlig eller over telefon
Det er helt klart at hvis det ikke kan bli gjort noe med det jeg her har nevnt, er man helt nødt til å ta affære selv . Jeg skal ikke her referere mine egne opplevelser , som jeg har trodd var spesielle , men som viser seg å være generelle Det er adskillige av oss som venter på hva bl.a. Oslo kommune kan gjøre, som riktignok har opprettet et kontor som rådgivningsorgan for de små næringsdrivende, men dette må bare betraktes som skuebrød. De store problemer ligger i de arbeidsbyrder som de små firmaer har uten egentlig å ha en administrasjon .»
Oslo
Ble lurt,
Herr Redaktør!
En dag gikk jeg innom en bakerbutikk for å kjøpe noen wienerbrød. De så gode ut der de lå bak glassdisken. Jeg kjøpte fem stykker og betalte en krone og femti øre stykket. Men da jeg kom hjem lå det bare fem brente kaker i posen , som var halvdelen så store som dem jeg trodde jeg kjøpte Det er mange måter å narre folk på Sarpsborg.
Gammel pensjonist i «Sarpen».
Mesterbakeren
Guttorm
Hr. redaktør
Gunnar Reklev bedriftsøkonom Bl.
For mange - mange år siden levde og virket det en baker på Dombås som hette Guttorm Bekken , men også kalt Guttorm Bentdal ettersom han hadde et småbruk som hette Bentdal. Men, kjært barn har mange navn ofteog slik så ble han blant folket bare kalt for Guttorm baker Dette navnet bar han med full rett og ære Jeg minnes godt Guttorm , en stille blid og koselig mann , et fredelig og praktfullt menneske med et lyst humør , og en arbeidssom og flink mann Om han var selvlært baker eller ikke vet jeg ikke, men at han kunne sitt yrke var skråsikkert. Hans spesialitet var en nydelig rundkake - populært kalt for «bondegardskaku» , ettersom han var baker i «Bondegarden », en butikk i Dombås sentrum som imidlertid er nedlagt for noen år siden Guttorms grovbrød var også noe for seg selv, og likeledes hans julekaker og finere bakverk er det ingen som kan kopiere i dag Guttorm bodde langt fra sin arbeidsplass , men lett på foten som han var, gikk han alltid tilfots, og mange var nok de ganger han kom på jobben drivende hvit av snøstormen, eller det kunne være over 40 minusgrader som laget istapper i skjegget hans Men været hindret ikke Guttorm fra å ha brødvarene ferdige til butikken åpnet (forts side 26)
Per Andersen & Co.
MASKINER & OVNER
Spesialfirma i inn redninger og salgsfremmend e hjelpemidler for bakerier,
Vennligst noter vår nye adresse:
Enebakkveien 110, Ryen - Oslo 6
Telefon (02) 67 46 78
HEJCO
Yrkesklær A/S har flyttet inn i nye trivelige lokaler.
GRATIS KATALOG!
Vi sender Dem gratis vår katalog, hvor De vil finne pene og praktiske arbeidsklær til de fleste yrker.
Vår nye adresse er:
Dælenenggt. 20 - Oslo 5
v/Carl Berners plass
Tlf. 15 6190
Kl i pp ut kupongen og legg den 1 en frankert konvolutt til:
Se nd kat alog 78 til:
Yr ke(r iii ~i
Adr
Postnr
Yrkesklær A/ S
Postboks 6506 -Rodeløkka Oslo 5
nr. 10/78
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
«AUTOMATIC> INN· UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp.
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
Repr. Trøndelag og Nord-Norge : Bernh. M. Røst, Kristianfeldsgt. 78, 7000 Trondheim. Tlf (075) 24987
Repr. Vestlandet: Hans G. Fristad, V. Torvgl 16 5000 Bergen Tlf (05) 212299
baker• konditor
Nr. 10 - OKTOBER 1978
77. årgang
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av
Den No rske Fagp resses Foren ing
Nå skal vår butikkbetjening skoleres i salg, Brødfaktas salgskurs er ferdig
Dette tilbudet trenger bransjen. Svært ofte ser vi hvordan de ansatte i butikkene våre ekspederer istedetfor å SELGE
Kurset er beregnet på betjening i egne utsalg, men også den som er ansvarlig for brødavdelingen hos dagligvareforretningene vil ha stort utbytte av å delta.
Kurset er lagt opp som en serie lysbilder med kommentarer som er spilt inn på en kassett.
Ansvarlig utgiver: Di rektør Svein Flesland
Redaktør:
Markedsøkonom
Paul de Gla senapp jr.
Redaksjonell tilretteleggelse : Pres s Transmitter A!S
Redaksjon o g abonnementsavdeling:
Akersgt. 16, O slo 1
Tlf. ( 02 ) 20 22 49 - 20 23 25 Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 177 5 ekspl.
Annonseavdeling:
Soelberg Trykk A I S Fagpress eavdelingen Øvre Slottsgt 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.
Annonsepriser fra 15/9-78
1 / 1 side kr. 1.900,-
På spesielle steder under fremvisningen skal bildene stoppes og deltagerne diskutere det de har sett.
Vi mener selv at opplegget er godt.
Vi har også fått mange positive reaksjoner fra de som har sett kurset.
Inkludert i kurstilbudet er en instruktørveiledning som meget enkelt viser alt som skjer i løpet av fremvisningen Veiledningen viser de spørsmål man har tenkt skal bli diskutert og antyder svarene
Vi håper flest mulig vil benytte seg av dette tilbudet. Bedriftene kan få kjøpt en kopi av kurset fra oss (inneholder bilder , kassettbånd og instruktørveiledning). På den måten kan en «kjøre » kurset når det måtte passe best, og gjenta det med jevne mellomrom (det er antagelig litt gjennomtrekk av de ansatte i butikkene).
Hele kursopplegget vil koste ca kr 350 , - + moms
½ » » 1.000,1/s
» » 900,-
¼ » » 600,1/ s » » 325,-
H ertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser , farver, bilag, etc. p& forespørsel
Trykk: Soelberg Trykk A/S. ISSN 0005-4062
Vi vil benytte møtene i laug- og områdesammenslutningene i tiden fremover til å presentere kursopplegget for våre medlemmer Dersom en ikke ønsker å kjøpe kurset , har vi noen kopier til disposisjon som vi vil låne ut. Dersom man synes sin egen bedrift er for liten til 3 holde kurset alene, foreslår vi at flere bedrifter slår seg sammen Laug- og områdesammenslutningene kan også godt arrangere salgskurset for butikkbetjeningen til sine medlemsbedrifter.
BESTILL EN KOPI AV KURSET IDAG!
BENTE FUGLESTAD 0 informasjonssjef
Mislykket eksportfremstøt
for rekombineringsmaskiner
ender i konkurs
Under møter i London 28. oktober og 3. november 1977 ble det sluttet avtale om førsterett for Thyratronic A / S på Kyrksæterøra til å levere melk og fløte rekombineringsmaskiner på noenlunde like konkurransemessige vilkår til et meget stort engelsk firma som hadde kjøpt alle salgsrettigheter til disse maskiner på verdensbasis
Etter et møte med Thyratronics bankforbindelser og største kreditorer 17 november i fjor ble det på basi~ av denne avtale til tross for bedrftens store økonomske problemer - besluttet å opprettholde virksomheten, men på et meget lavere aktivitets (og omkostnings-) nivå i påvente av den første eksportordre på 100 maskiner. En utvikling av eksportmulighetene var bl. a nødvendig for en tilfredsstillende utnyttelse av et betydelig del-lager og forutsetningen for etter hvert å gi kreditorene dekning.
Dessverre viste det seg dels at prosjektet pånytt ble forsinket p g a eksperimenter med en ny type trope-utførelse som ble påbegynt på Kyrksæterøra men i det alt vesentlige utført i London, dels at det engelske firma fant det hensiktsmessig å bryte avtalen med Thyratronic for deretter å velge en annen hovedleverandør. Samtidig ble den første ordre redusert fra 100 til 10 maskiner.
- Vi fikk det første varsel om dette avtalebrudd over telefon, 3. mai, deretter ble det bekreftet i samtale med direktøren for det engelske selskap i telefon 9. mai i år , forteller en talsmann for firmaet Kyrksæterøra
Uansett om en protest mot dette avtalebrudd ville ført frem eller ikke, representerer prosjektet ikke lenger den forutsatte basis for Thyratronic's fortsatte virksomhet. Den
Interessant årsmøte i Sverige
Et av de mest interessante programinnslag var en konditor-faggruppe som presenterte materiell og arbeidsmåte innenfor gruppen Erfagruppens deltagere har hatt meget stort utbytte av det samarbeidet som er etablert og det er hevet over tvil at Erfagruppearbeidet bør utnyttes og utvikles i større grad enn det som er tilfelle innenfor bransjene Bildet ovenfor viser deltagerne i denne Erfagruppe og v i ser fra venstre Carl Bertil W i dell , Ove Danås , Olle Wickberg , Kristen Grahn , Sven Gustavsson , Esbjørn Lundgren og Hans Eichmuller. Baker Konditor vil gjerne oppfordre norske utøvere om å kontakte denne Ertagruppe og lære av de erfaringer denne gruppe har vunnet. Den skarpe leser oppdager deler av korndekorasjoner i forgrunnen til høyre
Sveriges Bageriforbund hadde årsmøte i Gøteborg i begynnelsen av juni i år Årsmøtet behandlet en rekke meget v iktige saker for baker- og konditorbransjen i Sverige Bildet o venfor v i ser en del av styrebordet , og vi ser fra venstre adm. d i rektør Ulf Goran Liljebladh -· d i rektør Harald Jahn - bakermester Boris Orbjorn {formann) - og direktør Stig Pl obeck
Fra norsk side deltok Landsforeningens formann , baker- og konditormester Haakon Hals , di r ekt ø r Svein Flesland og i nformasjonssjef Bente Fuglestad
Inst ituttleder ingeniør Knutrud fra No rsk Cereal i nstitutt {NCI) , holdt under det svenske årsmøtet et interessant foredrag om norske erfaringer med fryse- og tineanlegg Før landsmøtet ble det holdt en konferanse om cerealer og fiber Laboratorieleder Wenche Frølich fra NCI var her tilstede.
nye forsinkelse og usikkerhet rykket definitivt grunnen vekk under bedriften
- Vi måtte derfor dessverre 11. mai anmode Orkdal Sorenskriverembete om åta vårt firma under behandling som konkursbo, og at det under de uheldige omstendigheter dessverre bare kan ventes delvis dekning for panthavere og fordringer av prioritet kl. I, slutter talsmannen.
Slik endte noe som kunne blitt et interessant norsk eksportfremstøt.
30 vaffeljern og 180 kakeformer
den sveitsiske forbundshovedstaden Bern ble det i juli måned arrangert en usedvanlig bransjeutstilling. Fra brødforskeren
Max Wåhrens privatsamling i Bern ble det stilt ut 498 brød fra 43 land , 30 vafseljern og 180 kakeformer , hvorav de eldste var fra 1750 Dessuten ble verdens eldste kaker vist D
Undersøkelse om arbeid på lørdager innen konditorfaget
BKLF har gjennomført en undersøkelse om hvorledes landets bakerier og konditorier stiller seg til fylling av bløtkaker for firmaer som driver catering Av ca 50 svar ønsker halvparten å fortsette som hittil , mens den resterende 50 %, ønsker endring i opplegget , og en større mulighet til å arbeide på lørdager og da gjerne innen rammen av de bestemmelser som man kom til enighet om under tariffforhandlingene.
Kundene "smelter" for en duftene smultringl
Kjedelig utvikling innen maskinleverandør/ utstyrssektoren i bransjen
Det blir stadig færre maskinog utstyrsleverandører til bransjen Flere instanser, deriblant Oslo-lauget er opptatt av dette og oldermannen , Karl-Petter Nordby, spør om det er noe lauget kan gjøre i den anledning?
I diskusjonen medlemmene i mellom omkring denne sak er det nevnt problemer med reservedelslager , service m.m. Det er også fremsatt forslag til forskjellige måter å løse problemet på Oldermannen viser til de øvrige nordiske land og på hvilken måte bransjens utøvere her har løst tilsvarende problemer. Han konkluderer med at situasjonen er alvorlig og at man må prøve å finne frem til en løsning.
Det er nedsatt følgende utvalg : oldermann Karl-Petter Nordby , disponent Bjørn Sig. Bratsberg og disponent Trygve Hanæs Laugets styre vil i tiden fremover ofre saken stor oppmerksomhet.
Forleden nyåpnet Møllhausen sitt populære u tsalg og serveringssted p å hjørnet av 3ogstadveien og Industr igaten på Majorstua i Oslo I løpet av et par ukers tid hadde man nstallert ny Berner mil j øinnredning fra lnter-Koba I denne anledn i ng if ø rte Sverre Holm ;eg s i n hviteste frakk , en stor kurv og et lass med varme smultringer Ved hjelp av disse mkle remed i er inviterte han bydelens kunder på prøvesmaking , samt et besøk inn i de noderniserte lokale r med «masser » av velduftende brødsorter og nytrukket kaffe
Problemer med dansk sukkereksport til Norge
Den danske sukkereksporten til Norge, som ligger på omkring 200 millioner danske kroner pr. år, er i ferd med å bli skåret drastisk ned. Årsaken er at Danmark på grunn av sitt medlemskap i EF er blitt tvunget til å holde seg utenfor den nye internasjonale sukkeravtalen, som trådte i kraft ved årsskiftet, melder danske «Børsen ».
I et forsøk på å opprettholde eksporten kan de danske sukker-
fabrikkene bli nødt til å importere råsukker fra andre land som har sluttet seg til avtalen. Dermed kan danskene foredle sukkeret før det eksporteres hit til Norge selv om danske sukkerroeprodusenter på forhånd kan I evere nok sukker. Denne saken var en av de mest brennende saker som ble tatt opp på De europeiske sukkerroedyrkeres forbunds (CIBE) kongress som fant sted i København i dagene 5.
Nyinvesteringer nærbutikkens eneste redning?
Nærbutikkenes problemer knytter seg i første rekke til at lav omsetning fører til ulønnsom drift. For å rette opp dette forhold må det foretas nyinvesteringer Forsøk har vist at dette gir økning i omsetningen. Fra Kolonial- og Landhandelforbundet (NKLF) ber man nå Staten om å utvide de støtteordninger som i dag finnes Adm i nistrerende direktør i NKLF , Arvid Strand, sier til Aftenposten at nærbutikkenes store problem er at den lave omsetningen gjør driften ulønnsom. De aller fleste butikkeiere må nøye seg med en beskjeden inntekt , både forhold til andre yrker og den arbeidstid man har
- Veien ut av dette uføre er selvfølgelig å få folk til å benytte nærbutikkene i større grad Dette forutsetter modernisering og investeringer i tekniske hjelpemidler som frysedisker, kjøleanlegg t.J. , men også en sterkere satsing på å tilfredsstille kundenes behov for et bredere vareutvalg enn det man har i dag Spesielt gjelder dette ferske varer , sier Arvid Strand
- Erfaringer har vist at dette kanskje er en riktig medisin mot butikkdøden Et prøveprosjekt i Sogn og Fjordane , hvor ialt 13 nærbutikker innen dagligvaresektoren skulle moderniseres , tyder på dette Av disse hadde seks gjennomført moderniseringsti l tak ved årsskiftet.
Regnskapstallene viser at disse seks butikker i gjennomsnitt økte sin omsetning med 39 % . Dette er en nyttig erfaring fordi den kan benyttes også andre steder i landet.
Det er all grunn til å tro at nærbutikkene stort sett har felles problemer enten de er lokalisert i eldre bystrøk i Oslo eller i typiske utkant-kommuner.
Investeringene for modernisering av butikker i størrelsesorden 4090 kvadratmeter ligger ifølge Strand et sted mellom 30 000 og BO 000 kroner Han fremhever at dette burde kunne finansieres gjennom Blangsiktige og rimelige lån, og Strand ser ikke bort fra at dagligvarebransjen bør kunne få spesialordninger
I denne sammenheng bør nevnes at detaljhandel er av de få næringer som ikke kan få støtte fra Distriktenes utbyggingsfond - Myndighetene bør efter vår mening la de tilbud om investeringss t øtte og konsulentass istanse som omfatter de såkalte «sistebutikker » i utkantdistrikter , omfatte langt større deler av næringen I tillegg til dette mener Strand at det må være en målsetning å begrense prisdifferansen fra leverandør når diskrimineringen mellom nærbutikker og større butikker er blitt for stor. Dette gjelder i dag flere betydelige varegrupper
Kjølerom må kunne åpnes innenfra
• Etter inspeksjon ga Arbeidstilsynet en bedrift pålegg om at «dørene i forbindelse med kjølerom skal kunne åpnes fra innsiden under enhver omstendighet. Kjølerommet må videre utstyres med nødlys og akustisk signal »
• Pålegget ble ikke etterkommet og da det ble gitt påny med ny tidsfrist , anket f i rmaet det inn for Direktoratet for arbeidstilsynet.
• Anken har vært behandlet i Styret for arbeidstilsynet som ikke
finner å kunne ta den til følge Samtidig som pålegget for dette ene kjølerommet ble opprettholdt, ba styret vedkommende virksomhet om i samarbeid med arbeidsmiljøutvalget å utarbeide en fremdriftsplan for tilsvarende tiltak i liknende rom ved bedriftens anlegg rundt om i landet.
• Det står altså fast at kjølerom må kunne åpnes fra innsiden under enhver omstendighet, og at de må utstyres med nødlys og akustisk signal.
,~LJ
JENS BJELKESGT 15 , OSLO 5 - NORWAY T (02 ) 67 96 08
Jeg repre sente rer bl. a .: w
SEEWERAG Maschinenfabrik :D C Burgdor f/ Sveits oN~
13;m '®j KON! Graz / Osterr i ke
-DIERKS & SOHNE Maschinenfabrik Osnabruck / Tyskland lien
BENIER B. V. ier Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland
DIETRICH REIM ELT KG Masch i nen u. AnlagenbaL g. Rodermark / Tyskland
w1 1 tel 3 BRØDRENE MEINCKE A. ccPENHAGEN København / Danmark
RICH. HOFHEINZ & CO Masch i nenfabrik Haan/Tyskland
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosjektering
• Tekn veiledning
• Tekn service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger
J~ lOF"fl-lElt'I
Jens Bjelkesgate 15
Oslo 5 Tlf. (02) 67 96 08
Mitt firma utvider og flytter til nye kontor-lokaler!
Som det vil være kjent fra mine annonser i «BAKER-KONDITOR» har jeg en tid arbeidet med å bygge opp min posisjon som leverandør av maskiner og utstyr til den norske baker- og konditor-bransjen Takket være mine fremragende representasjoner som også fra tidligere er godt innarbeidet på markedet, har resultatene langt oversteget mine forventninger. Mitt arbeide har antatt et så gledelig omfang al jeg har sett meg tvunget til å styrke min organisasjon vesentlig.
• Nytt kontor og utvidet administrasjon:
I disse dager har jeg flyttet inn i nye velegnede kontorlokaler i Jens Bjelkesgt. 15, Oslo 5, hvor jeg er i besittelse av alte moderne hjelpemidler inkl. fjernskriver (telex). Med min mangeårige medarbeider fra firma F. K. F., berr , Nils - HABBESTAD som min «gode samvittighet» og hjelper, vil jeg være i stand til å gi den assistanse på nær sagt alle plan som bransjen ønsker og venter.
Nytt telefon-nr.: (02) 67 96 08
Privat-telefon-nr.: (02) 28 29 14
• Teknisk service og reparasjoner:
Også på dette felt har jeg funnet det formålstjenlig å engasjere meg ytterligere og har gått til anskaffelse av verkstedutstyr, som jeg i nært samarbeide med herr Tronn BERGLIE (tidl. reparatør i firma F. K. F.) vil utnytte til beste for bransjen.
• Verksted-adresse:
Ved bestilling av teknisk assistanse: ring telefon: (02) 67 96 08 eller telefon: (02) 22 69 16
• Reservedeler: (Fa Lofthefm) (T. Berglie)
Jeg er i ferd med å bygge opp et passende reservedelslager for å kunne yte hurtig hjelp om uhellet er ute. Ved hjelp av min telexforbindelse kan jeg på rekordtid bestille manglende deler fra leverandør.
Bestilling av reservedeler skjer over telefon: (02) 67 96 08.
• Salgsorganisasjon:
Jeg kan - desverre - ikke ha kapasitet eller mulighet for å holde personlig kontakt med alle bakere; noe jeg håper det vises forståelse for . For å «bøte på» dette har jeg inngått samarbeidsavtaler med følgende salgsrepresentanter:
Salgsrepr. Knut HAGE, Lørenskog: Oslo - Østfold - Vestfold - TelemarkAust-Nest-Agder - Rogaland til Stavanger.
Salgsrepr. A. VINJE STRØM, Oslo:
Salgsrepr. Roar HOFF, Trondheim:
Salgsrepr. J. LOFTHEIM:
Oslo, den 1. oktober 1978.
J. Loftheim. (sign.)
Akershus - Hedmark - Oppland - Buskerud - Sogn og Fjordane - Møre og Romsdal.
Sør- og Nord-Trøndelag - NordlandTroms . Jeg vil selv - med assistanse fra mine medarbeidere - prøve å ta meg av Nordre Rogaland, samt Hordaland med Bergen. Ellers står jeg selvsagt til tjeneste for alle som før.
SWEDA KAN MER ENN HODEREGNING
SWEDA elektroniske kassaregistre med fra 3 til 80 varefordelingsregneverk - multiplikasjon - vekselutregning - oversikt over sjekker og kontanter.
Vårt nye flaggskip, modell L 35, tilbyr Dem fullstendig lageroversikt. 35-40 prisprogrammerte salgsregneverk og et tilsvarende antall regneverk disponibelt til lagerbeholdning.
I bakervareutsalg, hvor det betyr alt å ha det riktige antall ferske varer tilgjengelig til enhver tid, kan data fra kassaregistret danne et verdifullt bakgrunnsmateriale for senere planlegging. Med lagersystem kan man ganske enkelt lese av hvor mange «spiral -loff» som i'innes i butikken, og derved spare telling
når varer skal etterbestilles eller kjører er innom. Vi tror L 35 vil være en verdifull investering i et lønnsomt verktøy.
Er De interessert i å vite mer?
Vi står med glede til tjeneste med opplysninger og vil gjerne demonstrere maskinen for Dem. De treffer oss ved våre egne kontorer i OSLO, BERGEN, HAMAR, SKIEN, STAVANGER og TRONDHEIM.
Resten av landet dekker vi ved agenter som også har teknisk service:
Norske mestre har vært i vesterled. lsland's særpregede natur, historie og folk har meget å lære oss
En tale holdt af herre J6n Viglundsson, bagermester , formand at bestyrelsen for Sultu- og efnagerd
Gode gæster!
Udmærkede kolleger fra Skandinavien-
Dem vil jeg i særdeleshed byde velkommen. Jeg taler her som formand at bestyrelsen for fabr i kken «Sultu- og efnagerad bakara» , som inviterer til denne fælles frokost. Det er ikke min mening at trætte jer med altfor mange ord , men alligevel vil jeg ikke helt undlate at s i ge noget om vores fabrik , som her er vores vært. Jeg vil også gerne sige noget om stedet hvor vi befinder os og eventuelt andre ting jeg kommer i tanker om.
«Sultu- og efnagerd bakara » blev grundlagt i 1939 at nogle bagermestre i Reykjavik. Fabrikkens første produktionsvarer var syltetøj Senere begynte man at producere margarine , hvilket nu er hovedproduktionsvaren samt kunsthønning
Fabrikken drives co-operativt og er åbent for alle bagermestre Det lyder i denne driftsforms men talitet at ingen kan have mere magt end anden Hver part eller ejende har bare en stemme
Hensigten med fabrikken er blandt annet at sikre at bagerierne altid har ved hånden de nødvendige råstoffer til økonomisk pr i s Og vi som står bagved driften tror at dette mål er for det meste nået. Dette positive udbytte at Sultuog efnagerd bakara drift har med-
bakara , ved frokost i hotel Valhøll, Thingvellir, Island , i anledning af nordiske bagemestrenes besøg.
ført planer om fornyelse og opbygning i nærmeste fremtid . Måske står vi ikke helt samsidigt med andre nordiske lande på grund at besværligheder ved at skaffe råstoffer , men vores forhåbninger går ud på at dette problem vil forbedres snart. Det skal fremhæves at 95 prosent at bagermestrer i Reykjavik og omegn handler hos os og er således ejeride i fabrikken Vi som ejer fabrikken ligger stort stress under at have et godt samarbejde. Bestyrelsen består af 5 personer for hvilken J6n Viglundsson er formand. Dette var nogle fakta om voreh fabrik «Sultu- og efnagerd bakara »
Landet som I , vores ærede gæster fra Skandinavien , befinder jer i ligger helt op til polarsirkelen Her kommer stadig flere og flere tu rister - noget som disse beklager sig mast over , er at de «indfødte » ustansel i g vil tale om sit LAND For at holde national-skikken vil jeg også tale lidt med jer om LANDET. Dette land er ungtomtrent 20 milljon år gammelt og nogle dele er helt nye - som en part at Heimaey på Vestmannaøerne som bare er 5 år gammel. At vi som bor her har det kompleks at alltid tale om landet kan have sin grund i at vi er så fåtallige og landet så stort - vi kan
Jon Viglundsson
ikke undgå at lægge mærke til det. En del at vores daglige liv er at kæmpe med de omstendigheter som vores land pålægger os - til at kunne opretholde det moderne samfund som omverden kræver. lndbyggerne er ca. 225 tusind eller lige so mange som ved en gade i en udenlandsk storby , for eksempel London Hvis vi fordeler dem lige udover hele landet så vilde der være 2 personer pr. kvadrat kilometer
Nogle vil ikke overleve denne fordeling , fo r di at 1O prosent af landet er under jøkel , 10 prosent er 1J nder lava og 40-50 prosent ligger så højt at det kun kan bruges til her året et tusind , uden at en bart til en eller anden form for opdyrkning Det er et stort ansvar at flytte til et sådant sted , men det kunne de skandinaviske vikinger for godt 1100 år siden. Derfor må v i spørge os selv , hvorfor de tog at sted fra Norges og Sveriges frugtbare dale , Danmarks frodige marker, Finlands skove og de græssbelagte Færøer? Svaret er punktlig! registeret i SAGAERNE : Utilfredshet med skatterne Deri mod spørger man : Kom der så ordning i skatteproblemerne efter folkevandringen. Nej, desværre - man tog problemet med sig og er stadig ut i lfreds med skatterne her.
Kontrollerer vi for meget?
Bakteriolog Else Jansen
Vi synes ikke det Gjær er levende vesener. Det vel vi, om og om 1g1en V i synes at det er best å være vi som arbeider med den. Derfor steller vi så godt sikker. Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet. med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mul i g og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives » Og hele tiden kontrollerer
GJÆRFABRIKKEN
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Bebyggelsens ophav her i landet er i korte trekk følgende: For længe siden vidste man at der eksisterede et ubebygget land i norden. Nogle påstår at det var det land som i fordomstidens håndskrifter kaldtes ULTIMA THULE. I en af disse håndskrifter beskildrer en munk at sommernatten er så lys at man kan pille lus af sin skjorte midt om natten . Således beskriver han den romantiske midnatsol, som vi sælger til turiste i dyre domme
Omkring otte hundrede tallet begyndte irske enebomunker at sejle herop i skindbåter for at være i fred med sin tro Der er spor efter deres ophold i huler på det sydlige og østlige del af landet. Vikingen Naddodur sejlede hertil fra Færøerne. Det sneede den korte tid han var her om højsommeren (noget som sker af og til endnu) - han fandt landet dårligt og kaldte det for SNELAND Den svenske viking Gardar Svavarsson kom også hertil - han sejlede landet rundt og så at det var en ø og kaldte den GARDARSØ . Og den norske viking HrafnaFl6ki kom hertil og så en fjord full af is og kaldte landet ISLAND. Herefter opgav man at døbe landet og det har siden båret dette iskolde navn, folket for ISLÆNDINGE og sproget ISLANDSK
lngolfur Arnarson og hans fosterbror , Hjørleifur, kom fra Dalsfjord i Norge. De havde været i strid med Atli Hladajarl, hvilket
endte med mandsdrab De hentede trælle og gods i vikingefærd til Irland og sejlede derefter med hele familien og slægten til Island. Den gang /ng6/fur så landet rejse op fra havet , kastede han sine højsedsstolper, som han tog med sig fra Norge , i vandet og svor han vilde bygge der, hvor de kom i land. Stolperne blev fundet i en vig på sydvestlandet og der steg røg op i luften Nordmændene kaldte vigen Reykjavik - de troede at dampen fra de varme kilder var røg fra ild. Og der byggede lng61fur sin gård året 874 og der har siden været bygget og er nu den nordligste hovedstad i verden.
I det næste halve århundrede flyttede mange til Island på grund af Harald Hårfag res skattebelastning. Når det efterhånden var kommet så mange fandt man det nødvendig at bygge land med lov. En mand tog til Norge for at lære sig «jura» og samtidig tog en anden mand rundt hele landet - kunngjorde dette og bad mænd komm~ til et møde på dette sted, hvor v1 befinder os nu, i juni året 930 Dette møde blev
Altingets første møde , her blev fastsatt lov og regler og oprettet en fristadt. Magten var i hænderne på høvdingene og tingsædet nedarvedes Det vil sige at dette var et parlamentarisk ting man holdt ikke valg dengang
Stedet kalles Tingvalla og var landets hovedstad for mange hundrede år. I fjorten dage hvert år
mødtes en stor del af nationen her. Man afgjorde stridsspørsmål, vedtog love , domme blev dømt, køb og salg af varer, ordenede sine børns giftermål, kom til å få publikum for sine rejsehistorier fra fjerne land og så videre" og så videre. Kristendommen blev aksepteret
bloddråbe blev spilt - det var først arbjede med Olav , den norske konog fremst storpolitiskgerning i samvirkelig er bebyggeligt og brugTilbage står kun 20-30 prosent som ge. I året 1096 samtykkede islændingene modstandsløst at betale tiende 10 prosent skatt) til bispestolen. Endelig havde de forstået nødvendigheden af skattindkrævning
I Skalholt var bispestol og skole at opleve fin udsigt på gode dage. i mere end syv hundrede år o g hvis folk lærte politikk på Tingvalla så blev civiliseret i Skalholt. Disse to steder var f undamentale i historien op til hundrede skiftet attenhundrede at samfundets centrum blev flyttet til Reykjevik, hvor den lille kerne dannedes omkring købmænd og håndværkere.
Så vidt vites , er Altinget verdens ældste folketing. Hvis Enklændere hører dette, sier de gerne:
- «Det britiske Parlament er moder til alle andre parlamenter .»
Og islændinge svarer med det samme:
- «Det kan godt være , men Altinget er bedstemor til dem alle .»
Det i slandske samfund var
Sveriges Bager iforbunds ordfører, bakermester Boris Orbjorn , holder opp en typisk islandsk kake samme~ med en av svennene i et av de bes ø kte baker i er Dette bakeriet var meget gammelt og hadde en sjarmerende blanding av gammelt og nytt utstyr. (Foto: Svein Flesland.)
Her er den nordiske gruppen på besøk i et annet bakeri og v i ser hvorledes man forsøker seg på p r aktisk baking Fr~ venstre bl.a bakermester Kjell Poulsen som er formann 1 Jydsk Bakerforening og baker- og konditormester Haakon Hals
Elektro eller oljefyrte kjeler, for høy eller lavtrykk damp.
Vi har de fleste størrelser på lager.
Kontakt oss for tilbud.
Anders Halvorsen A/S
Damp- og V armeindustri
Postadresse Tlf. (043)
Postboks 173 22866 4401 Flekkefjord
Oslokontor
Telefon (02) 539061
Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
• MED ROPAL I BRØDET
ER DE GARANTERT
MOT TRÅDTREKK
Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger. 100 o/o effektivt med liten tilsetning
• TRENNWAXSKILLEMIDLET
I SÆRKLASSE
Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over 10°C.
ffRNE(9 CORNELIUSSEN S
Ulvenvn. 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779
At smørrebrød er ikke mad og kierlighed er ikke had det er for tiden hvad jeg ved om smørrebrød og kierlighed.
Ja, dette var skalden Johan Herman Wessel's oppfatning av smørbrød sett i forhold til kjærlighet.
Og rett nok har ikke mel- og brødmaten lenger den dominerende plassen i vårt kosthold som den en gang hadde, men fortsatt dekker korn og kornprodukter omlag 25 % av vårt kaloribehov.
Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1977 var - tallene for 1976 i parentes - 293.500 tonn (291 200) og forbruk pr. person 72,5 kg (72,5 kg).
Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1. Tlf. 41.45.00
rendyrket bondesamfund til opunder sidste århundreskifte Vores industrielle revolution kom gennem større fiskebåde - det vil sige trawlere Det medførte at befolkningen koncentreeredes ved kysten og nu bor halvdelen af befolkningen i Reykjavik og omegn
Den første islandske generation , som voksede op under disse nye omstændigheter måtte pludselig omstille sig til en nye leveform. Og næste generation ved den anden verdenskrig måtte ligeledes modtage nutiden som et shock Det lager tid at udjævne så store og uforsetde indflydelser. Nutidens velferdssamfund er omtrent på samme højde som i de ø vrige nordiske lande. Nationens økonomiske grundlag hviler for det meste på fiskefangst og industri, som de senere år er kraftig! voksende
Folkets største verdi er den kraft som udvindes af landets vandfall og varmen fra jordens indre. Røgen som lng61fur Arnarson kaldte sin gård efter, er nu enslags «oliekapital• for Island. Høvedstaden er nu en røgløs by fordi husene og svømmebasinerne er nu varmet op med vand fra kilderne
I spør måske - er Tingvalla nu kun et gammelt historisk sted Svaret er -
Tlngvalla er folkets fredhellige sted. I dette århundre har været afholdt tre tingmøder i fri luft Året 1930 på Alt i ngets et tusind års jubileum , 1944 da republikken var grundlagt og den første præsident blev valgt og i 1974 da man festede på grund af 1100 års bebyggelse i landet.
Og Tingvallasjøen, landets største indsø , er et stort elektricitets depot for Reykjavik Ved floden, som render fra søen mod syd , hele vejen til Atlanterhavet , har d er været bygget tre elektricitetsværker og største delen af Reykjavik har glæde av denne elektricitet.
År 1118 indså man at mange lov var blevet vedtaget og efterhånden svært at huske dem alle De blev nedskrive! på kalveskind med blæk lavet af blod. Man blev så skriveglad at værdifulde perler som Njålssaga, Egilssaga , Heimskringla, Edda og Håvomål blev nedfældet på skind og er nu opbevaret ved det islandske unjiversitetet. Når andre nationer kan pæge på pyramider , slotte eller Åsebergsskib og andre visuelle ting , kan vi bare sige : - Se disse gamle bøger - de er vores arv , samt tungemål som lever i vårt folk.
Har nutldens folk nogen nytte af disse gamle SAGAER? Til eksempel kan jeg sige fra Snorras fortælling i Heimskringla Olafur Tryggvason bad islændinge om han ikke måtte bruge Grimsø , som ligger nord for landet. Dette blev diskutert her ude på tinget. Man vilde beholde kongen som landets ven og var parat til at ofre ham øen. Da trådte frem Einar Tveræing, nordenlandsk høvding, og sagde :
«På øen er fugle og æg nok , til at kongen kan føde en hel hær Hvis en udenlandsk hær er på øen , kan vor selvstændighet være I fare. Og man så det var rigtigt og fornægtede kongen at bruge øen•.
Høy standard hos våre kolleger på Island
Mellom de nordiske baker- og konditororganisasjoner har det annet hvert år vært gjennomført en konferanse hvor man tar opp spesielle spørsmål som er av felles interesse innen de nordiske land Den nordiske konferanse var i 1978 lagt til Island, og denne konferanse fikk et noe annet omfang enn hva tidligere har vært gjennomført. Det viste seg nemlig at interessen i Danmark om å komme til Island var overveldende stor, og i alt 125 representanter for dansk, svensk , finsk og norsk bakeri- og konditorinæring gjorde invasjon på Island i slutten av april i år
rorholdene på Island er noe annerledes enn hva vi er kjent med. At landet er jordens kanskje mest vulkanske, vet vi vel allerede. Et 30-tall virksomme vulkaner vitner om dette , og utbruddet på Vestmannaey i 1973 var det 14 vulkanutbruddet i dette århundret. Landskapet på Island er tundralignende Med høyplatåer, høye fjell, vulkaner og lava. Reykjavik, landets hovedstad, er også særpreget, og varmes i det vesentlige opp
Året 1935 ønskede det tyske luftselskab , Lufthansa , landingsret for sine maskiner Man havde Einars Tveræings argumenter fersk minde og afviste Lufthansa Senere opdagedes at Island var Europas eneste stat , som ikke gav efter for Hitler Tyskalands forsøg eller overtræden
Hvilke råd kan man så give turiste som kommer her til landet i slutningen av det 20. århundrede?
Den danske komiker, Willy Breinholz har sagt :
«Hvis du er i Island kan du godt springe over at kikke i kirker og museer - men du må absolut Ikke gå glip af udendørssvømming i Reykjavik .»
Forskelen at rejse i Island og i nabolandene er at der ser du alltid et eller andet smukt i den næste nærhed. Men i Island er du nødt til at lede efter det skønne i det fjerne Det må være den «opskrift• jeg kan give turister som kommer her til landet og jeg vil bede bagermestrene prøve om denne sidste opskrift er lige så holdbar, som de opskrifter de bruger til daglig I sine bagerier.
Må Jeres rejse til Island nu være fornøJellg.
Bransjens Grand Old Man, direktør Gisli Olavson, orienterer sine norsk9 norske kolleger om utviklingen innen baker- og konditorbransjen på Island
av varmt vann fra varme kilder. Reykjavik har en også utendørs bad som hele året er varme og behagelige. Island er en vulkansk øy. Islands økonomiske liv er nesten like vulkansk Island har Europas høyeste inflasjonstakt , og inflasjonen i 1978 beregnes til ikke mindre enn 60 %. Utlånsrenten er helt opp til 36 % pr. år, og har man penger i banken kan man få opptil 32 % rente. Lån til maskinkjøp og ligenende investeringer skal tilbakebetales på 5 år. Lån i fast eiendom på 12 år. Arbeidslønnene reguleres via indeks og blir justert flere ganger i året. Det er en streng prisregulering på Island
Til tross for dette , blomstrer bakerinæringen. 60 bakerier betjener Islands ca. 260 000 innbyggere. 26 av disse bedrifter ligger i Reykjavik-området, der også storparten av befolkningen bor. Bakeriene sysselsetter ca 160 personer. De fleste av bakerne og konditorene har studert utenlands. Tidligere hovedsaklig i Danmark, Norge og Tyskland. De nordiske deltagere under denne konferansen besøkte et stort antall av bakeriene som lå i Reykjavik De islandske bakerier er
maskinellt sett meget godt utstyrt Den voldsomme inflasjonen har ført til at de islandske bakerne skynder seg med å investere i mo-
derne maskiner , og maskinparken kan til s i ne tider synes å være overdimensjonert. De fleste bakeri bedriftene er små De to største , der det ene eies av jordbrukskooperasjonen omsetter for 8-9 millioner kroner Det største bakeriet som eies av ordføreren i den Islandske Bakerorganisasjonen , Kristinn Albertsson , er det eneste bakeri på Is l and som ha r installert me1sito. Melet kommer fra Danmark, Belgia eller Kanada , og blir levert i sekker. I nær fremtid vil melet bli levert i containere
Sortimentet
i de islandske bakeriene er mindre enn hos oss Dette skyldes blant annet importproblemer Alle råvarer tas fra utlandet. Mikser og andre halvfabrikata må være meget nøye tolldeklarert før det kommer inn i Island , og det skaper en rekke problemer
Bakeriene på Island har en sterk organisasjonsmessig tilknytning Alle bakerier er medlemmer av Landsamband Bakarameistara, og forbundet kunne i januar '78 feire sitt 20-års jubileum Bransjen driver egen fabrikk som produserer margarin og marmelade , samt har også eget hønseri!
De skandinaviske gjestene ble særdeles gjestfritt tatt imot , og vi ble vist omkring for å bese kulturelle , - interessante ting, og naturforhold som er særpreget for Island Bland annet ble Islands «tingveldir » og Gullfoss besøkt. Begge objekter var særdeles interessante.
De islandske verter «gikk mann av huse » for å ta hånd om de nordiske baker- og konditormestere Følelsen av samhørighet med Norden er meget sterk , og dette besøket viste klart hvilken stor betydning det har at nordiske kollegaer kommer sammen , og be-
Hva er "fast verksted filial?"
Spørsm å let har nylig vært aktuelt som en konkret sak En malermester i Trondheim var begynt å drive virksomhet også i Kristiansund N Norges Håndverkerforbunds uttalelse ti I departementet mentet førte til klargjøring i saken.
• I sin første uttalelse til NordMøre Politikammer legger Industridepartementet vekt på at en bedrift som har avdelingskontor utenfor reg istreringskommunen må bli å anse som å ha filial , selv om den virksomhet som drives fra avdelingskontoret er av lite omfang.
• Hos malermesteren skjer imidlertid den vesentlige del av kontoradministrasjonen ved hovedkontoret i Trondheim Dette , og at det ikke utføres noen håndverksvirksomhet av betydning i selve
lokalene i Kristiansund , underbygger at det ikke foreligger noe «fast verksted », skriver departementet bl.a
Filial , mener Håndverkerforbundet
• Det kontoret malermesteren har i Kristiansund er ikke noe kontor på linje med et byggeplasskontor som bestyres av en formann eller byggeleder , sier Håndverkerforbundet bl.a i sin uttalelse til departementet.
• Kontoret har til formål å admin i strere løpende byggearbeid på flere arbeidsplasser , firmaet averterer med adressen og en fast telefon og gir i annonsene uttrykk for hva det kan utføre I telefonkatalogen er det oppført som «avd Kristiansund » Arbeidsmannen forklarer at kontoret mottar forespørsler , foretar oppmåling , bereg-
søket skapte gode kontakter over landegrensene Besøket i Island ble avsluttet med en interessant faglig konferanse Her ble behandlet en rekke spørsmål av felles interesse Utformingen av den kollektive reklamen for brød og andre markedsføringsspørsmål ble grundig behandlet. Utdannelsesproblemer var et annet tema som var av stor felles interesse
Et resultat av denne konferanse er at man innenfor de nordiske land nå skal vurdere et samarbeide n å r det gjelder det kollektive reklame for brød og salgsfremmende tiltak
Problemene med å rekruttere ungdom til yrket viste seg å være store i alle de nordiske land Arbeidet med å gjøre våre fag mere attraktive for ungdom er det av stor betydning å få løst.
For øvrig ble det gitt en grundig orientering fra de respektive land om de generelle forhold innenfor baker- og konditorbransjene. Likheten i problemene er meget stor Myndighetenes restriksjoner, og byrder som legges på næringslivet , er i det vesentl i ge de samme og hvordan de enkelte land løser disse problemer er det meget lærer i kt å bli kjent med
SVEIN FLESLAND
ner materialer og rekvirerer f r a Trondheim.
• Den vanlige definisjon av begrepet filial er «en mer eller mindre selvstendig virkende underavdeling av en forretn i ng , institusjon bank etc .», skriver Håndverkerforbundet. Det kan ikke stilles noe krav om at f i lialen skal måtte være et hovedkontor i miniatyr .
Filial , sier departementet
• Departementet skriver i en ny uttalelse til Nord-Møre Politikammer at det må antas at loven når det gjelder begrepet filial har ment å innfange varig virksomhet av større omfang utenfo r registreringskommunen Ut fra den virksomhet malermesteren driver
i Kristiansund N er departementet «under sterk tvil » kommet til at det er en «filial » Det krever at det for virksomheten ansettes en egen faglig leder med håndverksbrev.
BKLF ' s fo r mann h a r her over r ak t fo rmannen i Isl a nds L an d ssamban d, Baka rameistara Kris ti nn Albertsson , en prakt isk og anv e ndb ar gave
Har
Electrolux kombinasjonsmaskin, som både legger ut vann, vasker og suger opp skitten i en operasjon , representerer i dag den mest lønnsomme metode for renhold
Stadig flere oppdager fordelene av rengjøring med Electrolux kombinasjonsmaskin. Send inn svarkupongen eller ta en telefon, så kan vi i fellesskap komme frem til hvilken modell som passer best hos Dem UZB880
Giør det formfullendt!
Kakene til J U L E SA L G ET bør du vel gjøre stas på med finere former enn vanlig.
Her ser du hjerteform nr. 6565 , stjerneform nr. 6560, firkantede former nr 8342 og 8385, runde former 7155 med to slags dekor og 3007
Plus Pack aluformer brukes vanligvis som bakeform og følger kaken til serveringen. Men mange former er fine som rene salgs- og serveringsemballasjer , f eks. de ovenstående og andre med høye lokk for bløtkaker
Plus Pack aluformer og andre emballasjer i plast og kartong fås hos grossister over hele landet.
Til Electrolux Rengjøringsmaskiner AIS , Sinsenveien 4 , OSLO 5 I
Ja, ; v~r~i!jy:eg ~~s~~~ni:~~~smask i nen gjennom
Et møte med bransjens
"Klara Klok"
Norsk Cerealinstitutt v/S.T.I. har som en del av sitt arbeidsprogram å drive oppsøkende virksomhet i bakerier. Det er bakermester Terje Kristiansen som er NCl's mann innen dette området. BakerKonditor har intervjuet ham for å høre litt nærmere om hva dette nye og viktige tiltak går ut på.
BK: Hva er bakgrunnene for at NCI har begynt å reise rundt i landet sor å oppsøke bakerier?
TK: For det første så følte vi at det var behov for en nærmere og mer direkte kontakt med bransjen Vi fant ut at den beste måte å få føling med hva bakerne er opptatt av, er ved direkte kontakt i bedriftene. Man kan si det på den måten at tidligere har kontakten for det meste vært via korrespondanse og telefon, mens nå er det basert på uoppfordret besøk i bedriftene.
BK: Har det blitt mange besøk til nå?
TK: Vi startet med dette i april i år, frem til juli hadde jeg besøkt ca 60 bakerier. Planen er at jeg skal være på reisefot ca. 1 uke pr. måned, og tar da fylke for fylke.
BK: Hvordan er opplegget ellers?
TK: Jeg tar i sørste omgang kontakt med de forskjellige laugstormenn for eventuelt å få til et laugsmøte i det distriktet jeg er. Det å delta ved et laugsmøte har to hensikter, for det første kan jeg der informere om instituttet - hva vi arbeider med, hvilke tjenester vi kan yde, kursvirksomhet, oppdrag etc., for det annet er et
laugsmøte en fin anledning for meg til å bli kjent med medlemmene før jeg oppsøker dem i bakeriene.
BK: Hva skjer så når du er i bakeriene?
TK: Det er egentlig ikke noe fast mønster på det - det eneste faste er det med informasjon. Ellers blir det mye fagprat, og der det er aktuelt diskuterer - og forsøker vi å løse faglige og tekniske problemer.
BK: Og du er en slags Klara Klok som løser alles problemer?
TK: Nei, på ingen måte, men i noen tilfeller kan bedriften og jeg i samarbeid komme frem til en brukbar løsning. En ting vil jeg gjerne nevne i den forbindelseog det er at dette ikke er noe enmanns-show. Riktignok er det jeg som har den direkte kontakten med bakerne, men alle på instituttet er med på dette, slik at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse. Det å drive et bakeri er som kjent ikke bare å kunne slå opp boller og brød.
I dag hvor teknikken har overtatt mer og mer også i vår bransje, stilles det større krav til å vite litt om saker som ikke direkte går på fagkunnskap. Derfor må man oftere enn før søke bistand utenifra, og jeg er ikke noe unntak i så henseende
BK: Hvilke problemer er det som opptar bakerne idag?
TK: Det kan være så mangt -
et velkjent problem som går igjen uansett bedriftstørrelse, by eller bygd, er bemanningssituasjonen i bakeriene, og da tenker jeg på fagfolk. Dette gir ofte utslag i et nesten umenneskelig press på mestrene og svennene, som igjen kan resultere i at bransjen tappes ytterligere for dyktige fagfolk. Er de tnoe rart at en mester kan gå trørr når han år etter år arbeider uten en eneste feriedag , og her er det heller ikke noe som heter 40 timers arbeidsuke. Jeg har ferske eksempler på dette. I forbindelse med landsmøtet Tromsø, oppsøkte jeg bakerier i Nordland og Troms. I over 50 % av bedriftene hadde mestrene ikke noen mulighet til å ta seg «ferie», for derved å delta på landsmøtet, og jeg understreker at samtlige av disse beklaget at de ikke kunne være med.
BK: Hva kan gjøres for å rette på denne situasjonen?
TK: Hadde jeg enda hatt et patentsvar på det. Slik det er nå, prøver bedriftene å demme opp ved hjelp av moderne utstyr og maskiner, men det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig på sikt. Personlig tror jeg at skal rekrutteringen bli bedre, må bakerfaget bli konkurransedyktig med andre fag Stikkord her er lønn og arbeidsmiljø.
Jeg vet at landsforeningen er svært opptatt av dette og arbeider aktivt med problemet, så vi får håpe å tro at det på sikt vil rette
Til julebaksten anbefaler vi
AUSTRALSKE SULTANAS
Selges av bakerigrossistene (!I
Le verand ør :
CO -OPERA TED DRIED FRU ITS SALE S PT Y LTD
Spesialist i emballasie
PAPIR OG PLASTPOSER
til alle formål
Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking (i)
'presenterer:
nPIERRET" _ KOMBINERT RUNDVIRKE- OG LANGRULLEMASKIN ;:i Eneste maskin med hvilebane ' Ingen fetting - Ingen strøing ENEFORHANDLER I NORGE : Søren lsvald' s Eftf. Gladengvn. 14 , Oslo 6 - Tlf. (02) 67 99 42 - 67 42 81
Nord-Norge i våre hjerter
Fra No-Ba-Ko ' s flotte opplagte festmiddag for landsmøtets mange hundre deltagere
Her
BKLF's toppfolk underholder sine borddamer
De to kjendisene , Hans Andersen og Joh. Johannesen , underholder seg her om hvorledes de klarte seg i Hovedstadens hårde konkurranseklima , den gang da
seg. Når det gjelder arbeidsmiljøet mener jeg at NCI har et ansvar å ivareta Ved planlegging av nyeog ombygging av eldre bedrifter prøver vi å kombinere arbeidsmiljø med rasjonell drift.
BK: Andre ting du har observert i bakeriene?
TK: Det heter seg at en lenke ikke er sterkere enn dets svakeste ledd Hva er så det svakeste leddet i bakerier? Det kan naturligvis variere fra bedrift til bedrift, men en typisk flaskehals hos mange er ekspedisjonen. Her blir det i travle morgentimer ofte virvar og liten oversikt. Produksjonsmengden har i mange tilfeller øket med over 100 % mer enn ekspedisjon var ment for, og da sier det seg selv at det blir sprengt.
Tromsø yrkesskoles fremragende lærerteam var stort sett ansvarlige for kaken til festmiddagens kaffe
BK: Er det stor forskjell på bakeriene fra landsdel til landsdel?
TK: Nei, egentlig ikke, ser man på teknisk utstyr er det liten forskjell på by og bygd. Sammenligner man f eks Møre og Romsdal med sentrale deler av østlandet er naturligvis bedriftene på Vestlandet jevnt over noe mindre, men ikke nødvendigvis noe dårligere av den grunn. En annen forskjell jeg har registrert er at det synes som om det er sunnere konkurranseforhold i de distriktene jeg har besøkt til nå, enn det f.eks. er i Oslo-området. De konkurrerer på kvalitet - og ikke på pris
BK: Hva er målsettingen for Cerealinstituttet med dette tiltaket?
TK : Som jeg har nevnt ser vi på det med en god og nær kontakt
Laboratorieleder , cand real Wenche Frølich foretok en absolutt godkjent allsang sammen med Pals aktive marketingsjef , Per Bergfjord
med bransjen som overordentlig viktig. Dernest vår informasjonsplikt om hva som skjer på instituttet. NCI vil gjerne stå til tjeneste for mestere og svenner, kort sagt vi er et institutt som vil , - og er til , for å brukes
BK : Noe du vil ha nevnt til slutt?
TK: Selv om jeg til nå ikke har så lang erfaring på dette felt, så vil jeg gjerne si at det for meg er veldig interessant og lærerikt. Hyggelig er det også å konstatere at jeg har blitt godt motatt overalt.
BK : Takk for interessant samtale
skåles det for de nordiske lands og mesteres gode fremtid
PETER PAN
PRIS-STOPP!
Produksjonen av konditorvarer er ofte tidkrevende og arbeidskost vil utgjøre en stor del av den totale produksjonskalkyle. Øket arbeidskost kan du ikke kompensere for gjennom høyere salgspris. Mer enn noen sinne er det aktuelt å benytte avanserte råvarer , der tidkrevende «grovarbeide» allerede er utført. På denne måten kan du opprettholde / bedre din fortjeneste , - selv under gjeldende prisstopp-bestemmelser. Tiden er inne til å vurdere:
Ferdige, frosne deiger er svaret!
Du vil finne at du kan bedre din fortjeneste selv uten å sette opp prisen
Det finnes flere grunner:
• Selger du lite konditorvarer på grunn av mangel på faglært arbeidskraft?
• Kjøper du konditorvarer fra andre og «deler» fortjenesten?
• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt til andre gjøremål som gir bedre fortjeneste?
• Har du for lite arbeidskraft og «brenner ditt eget lys fra to ender»?
• Makter du å dekke etterspørsel ved ukeslutt da kjøpelysten er størst?
• Må du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieavvikling og sykefravær?
Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsmål, bør du svare JA også til PALS.
Husk på ferdige, frosne deiger!
PALS har utvalget:
D Ferdig forede mørdeigsformer, runde - ovale
D Ferdig forede fyrstekakeformer
D Ferdig forede butterdeigsformer
D Småkakedeiger, 5 varianter
D Napoleonsbunner
D TeFtefirkanter
D Franske vafler
D Parisienner
Pilestredet 75 c Oslo 3
Telefon (02) 60 18 90
Ferdig frosne deiger krever fryse-distribusjon og lagring. Vi er i full gang med å etablere et velegnet distribusjonsopplegg, og mul i gens kan vi levere deg varer allerede nå. Snakk med vår stedlige representant for nærmere opplysninger om leveranser, assortiment , kvalitet, priser og kalkyletips.
Minicomputere på vei inn i bakerog konditorbransjen
Behovet for databehandling øker med kravene som stilles til hurtigere behandling av ordre , fakturering og inkasso Det offentlige har også satt strenge krav til regnskapsføringen og avlønningen i næringslivet. Etterhvert er disse oppgavene blitt så store og tidkrevende at man ikke makter å gjennomføre dem manuelt. Det er på dette tidspunkt EDB kommer inn i bildet som en god arbeids- og kapital-letter
- Selvsagt betyr innføringen av EDB en forandring , da alt blir automatisert og krever en viss grad av nøyaktighet. Det viser seg imidlertid at tilvenningsprosessen er kort, og ønsket om og behovet for mere EDB-behandling øker gradvis, forteller markedets sekretær Berit Rønning i Nor-Data til BK.
- Når det gjelder valg av EDBbehandling og hvilken form det skal ha , har mange bedrifter valgt å anskaffe sitt eget utstyr , andre har valgt å kjøpe tjenester av et EDB-servicebyrå og en del har valgt en kombinasjon.
Hvilket alternativ man velger, avhenger av kravene til EDB-behandlingen og hvor hurtig bedriften må ha resultater, og dessuten i hvilken grad det er ønskelig å ha egen EDB-ekspe r tise.
Nor-Data som er et av landets største privateide EDB-servicebyråer , har fra starten i 1964 arbeidet ut fra den filosofi , at vanlige bedrifter bør spares for den omkostning det er å ha egen EDBekspertise. Selvfølgelig er det en del store bedrifter som må ha egne EDB-avdelinger fordi en annen løsning vil falle for tungvint og kostbar
Nor-Data markedsfører i tillegg til sine tradisjonelle data-tjenester en minicomputer med tilhørende rammesystem som burde egne seg for bruk i endel større bransjebedrifter. Minicomputeren Digico som er utviklet og produseres i England har den store fordelen at den er svært utbyggbar Maskinen er rask og egner seg i operasjoner hvor man er avhengig av hurtig
produksjon , d istribusjon Faktureringen kommer nesten av seg selv! behandling. Samtidig er den meget enkel å betjene og stiller ingen krav til EDB-kvalifisert personell. Dessuten kan Digico kommunisere over telenettet med Nor-Data ' s store sentrale maskiner Derfor har Nor-Data valgt denne maskinen markedsføringen av et ordre / lage r/ faktura-system kalt SESAM.
Sesam er et fullstendig automatisk system som holder orden på bestillinger og restordres, fakturerer på firmaets eget fakturaoppsett med ønskede avslag eller påslag , følger opp med en nøyaktig reskontro og holder kontroll med lageret.
Siden man hele tiden kommuniserer med maskinen , vil det være mulig å spørre om lagerbeholdninger , på ordre , på kunder og leverandører.
Alle kartoteker vil hele tiden være ajour og alle data vil være «i huset » Det er også lagt inn sikkerhetsrutiner i maskinen , slik at man bare får adgang til opplysninger via spesielle koder.
Med denne type maskin har man ikke behov for EDB-ekspertise , ved at alte EDB-folkene finnes hos Nor-Data som til enhver tid sørger for at maskinen og syste• met fungerer tilfredsstillende. Det som står igjen for brukeren er å betjene maskinen og få nytte av den , og det skjer omtrent på samme måte som å bruke en skrive-
maskin. Forskjellen består i at man ikke lenger skriver på papir, men på en skjerm A rette feil er like enkelt som på en skrivemaskin , kanskje enklere da maskinen kontrollerer at det ikke skrives feil o gber brukeren forsøke på nytt. Det betyr at brukeren styres gjennom operasjonen og fyller ut de opplysningene maskinen ber om
- Når det derimot dreier seg om EDB-behandling av oppgaver som ikke må justeres oppdateres hver dag eller i hvert fall ofte , vil det ofte være en fordel å benytte et servicebyrå , forteller Berit Rønning - Ta f eks. rutiner som lønn og regnskap som ikke kjøres oftere enn hver 14. dag , men medfører store rapporter og rapporteringsskjemaer Slike kjøringer kan overlates til et servicebyrå som har en meget stor maskin og stor kapasitet på skrivere
Nor-Data har også satset på fagfolk ikke bare innen EDB, men har også delt opp sin kunderettede organisasjon i fag-grupper som bare arbeider med lønn og EDB, regnskap og EDB , samt systemer av forskjellig slag.
Dermed skulle det ikke være vanskelig å kommunisere med leverandørene for en ikke EDB-ekspert , - og nettopp dette er i dag et ønske og behov fra mange EDBbrukere . PETER PAN
Markeds-sekretær Berit Rønning i EDB-firmaet Nor- Data v iser her Baker Kagen (Hagen ) hvo r ledes man ved hjelp av det sinnr i ke programmet kan planlegge kommende dagers
Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.
• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme
Baki-produktene garanteres av
• Aprikosmarmelade
Bakef ast og strykevillig ~T\fi)JRJfll CBJEM ®
Postboks 2804 - Tøyen Oslo 6
Sentralbord (02} 19 24 10
• Overtrekkgele
Brukes med fordel til kremfløte-maskiner
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder : • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00.
Frysing av brødvarer kan være meget lønnsomt
Vesentlige fordeler er at De kan bake og fryse inn på vanlig arbeidstid om dagen
Opptining og varming skjer automatisk i løpet av de tidlige morgentimer , slik at brødvarene er ferdige til utsendelse ved vanlig arbeidstids begynnelse Brødkval i teten blir utmerket.
Landteknikks kuldeavdeling er spesialister på frysing og kuldelagring av næringsmidler Vi kjenner også bakeribransjen og har levert større fryseanlegg til Oslo Samvirkelag og Møllhausen A/S , Oslo
Oslo Samvirkelags an legg fryser ned opp ti I 5600 brød i løpet av 5 timer Fryseriet er delt
i 4 adskilte kamre - hvert med sepa rat kuldeanlegg utstyrt med luftkjølt kondensator Samlet instal l ert kuldeytelse er 165 kW (141 500 kcal/h)ved + 35/ + 25 ° C, 1750 o.min
Møllhausens anlegg har også fire separate fryse/tineceller som har en kapasitet på opp til 8800 brød pr døgn Samlet kuldeytelse er 172 kW (148.000 kcal/h) ved + 35/ + 25 ° C , 1630 o min
Kuldemaskineri og utstyr forøvrig er prosjekt· ert etter retningslinjer fra Norges Cerealinsti· tutt ved Statens Teknologiske Institutt.
Tio tusen roda rosor vil jag
skjenka dej I
Nesten det samme sa administrerende direktør Jukka Sandberg i det finske firmaet Finn Wire under overleveringen av en gullkurv til firmaet Martens for en tid tilbake Gullkurven markerte ikke glødende kjærlighet, men at Martens i Bergen har kjøpt inn 20 000 ståltrådkurver fra det finske firmaet Ky KB K Hartwall. Gullbelegget på ståltrådkurven var tynt , men ekte nok , og kurven ble overrakt under en liten tilstellning i firmaet , hvor også den norske representant , Sigurd Ecklund fra Oslo, var tilstede Før overrekkelsen av gullkurven fant sted , ble de tilreisende gjester vist rundt i Martens bedriften , og det var selv-
sagt spesielt kurvene og bruken av disse som var av stor interesse. Våre bilder viser klart hvilken mengde kurver firmaet har gått til anskaffelse av
Driftsleder Svein Tøshaug i bedriften var gjestenes vert under besøket. Tøshaug har vært ansatt i Martens i vel 35 år, og har fulgt med i utviklingen Han kjenner hver detalj i opplegget og ga en rekke meget interessante opplysninger til BK ' s medarbeider. Når det gjaldt nettingkurvene var han meget godt tilfreds , og kunne nesten ikke nok rose disse, og hvor velegnet de er for formålet. Nettingkurvene er lette å holde rene. De er relativt sterke , og er veleg-
Her passere r ståltrådkurvene langs transportbåndene. Fr a venst re driftsleder Svein Tøshaug , Martens , d i rektør Jukka Sundberg , Finland og herr Ecklund fra importøren Sig Ecklund i Oslo. Oppstablingen av kurver skjer fra egen maskin Kurvene føres inn på forskjellige transportbånd som bringer kurvene rundt i huset til de steder hvor de skal benyttes. Brødvarene pakkes selvsagt automat isk og legges i det vesentlige også direkte ned i kurvene.
{forts. fra side 2)
ved 9-tiden Med parafinlampen som belysning morgen og kveld , var han i aktivitet inne i det lille men renslige bakeriet , og det var derfor alltid hyggelig å spise brødvarer som Guttorm var mester for.
For Guttorm var det alltid lange arbeidsdager For det første var det ingen åtte timers dag på bake-
Di rek tør
riet, og når han kom hjem var det gjerne et og annet mannsarbeide som ikke hans hustru kunne greie , selv hvor flink hun også var , og i fellesskap drev de sitt småbruk meget godt.
Jeg tenker av og til på Guttorms brødvarer tilmed i dag, når jeg spiser mer og mindre godt bakverk fra de store moderne bakerier her i Oslo, hvor ingen - absolutt ingen - til dags dato kan kunsten å bake
net også i butikkutsalget hos dagligvarekjøpmennene
En del problemer hadde det selvsagt vært i innkjøringsfasen Ståltrådkurvene til Martens spesiallages og må ha en viss minimum av stivhet i seg Kurvene må således tåle en relativt stor vekt på grunn av stort antall kurver med varer som stables oppå hverandre Sveisepunktene var derfor et svakt punkt i en tid , men er nå blitt bedret. De som pakket i kurvene hadde også enkelte kritiske bemerkninger, men noen vesentlige innvendinger mot kurvene kom ikke frem under befaringen i bedriften
Under den lille seremoni som fant sted i forbindelse med overrekkelsen av gullkurven , ble det opplyst en rekke ting om det finske firmaet som står bak og det var også en artig historie.
godt brød som Guttorm kunne. Guttorm gjorde alt med sine hender - som ble kommandert av et klokt hode Han deltok ikke i noe styre og stell utenom sitt eget arbeide , det var hjemmet og arbeidsplassen på bakeriet som lå ham på hjertet.
Oslo i sept. 1978
Sigurd Lisødegaard
Jukka Sundberg , Finland , overrekker driftsleder Svein Tøshaug hos Martens gullkurven som markerer kjøp av minst 20 000 ståltrådkurver
Thor Dahl transportkasser
Art.
mål (kasse) nr. Lengde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180 - 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm
TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagri ng Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er le tte å holde rene og tåler temperaturer fra +40°0 til + 100° c Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger. i hård polyetylen
DET ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* A/L Halsvik gjestgiveri, Halsvik har fått kr. 150 000,- i lån av DUF til dekning av overskridelsene på byggeregnskapet.
* Alf J. Veiens bakeri, v/Andreas Veien i Hammerfest har fått investeringstilskudd fra DUF på tilsammen kr. 59 000,til anskaffelse av kjøle- og fryserom ved bakeriet.
* Styret i Landbrukets Sentralforbund har fra årsskiftet ansatt advokat Bjørn Solbakken som leder av forbundets juridiske avdeling Solbakken som tok sin juridiske embetseksamen i 1969 har blant annet virket som dommerfullmektig i Sør-Østerdal, fullmektig i Creditbanken og hjelpedommer ved Oslo Byfogdembete. Til Sentralforbundet kommer Solbakken fra Oslo kommune der han er kommunalrådsekretær. Bjørn Solbakken etterfølger i stillingen advokat Johnny Eriksen som sluttet ved fjorårets utgang for å begynne
* Næstads Bakeri & Kondotgris filial i St. Olavsgt. i Leiret er flyttet tidligere i sommer til Storgata - til VI-TO's gamle lokaler, hvor man har foretatt en smakfull ominnredning. I den nye filialen skal Torbjørg Myrvold og Mildred Syversen ta seg av kundene. Om alt går etter planene, vil Næstad Bakeri i Elverum gå i gang med reisingen av et nytt, moderne bakeribygg på Grindalsmoen til høsten. Forprosjektet er forlengst klart, og det er også inngått avtale med Elverum Kommunale Industribygg (EKI) om bygg ing av bakeribygget. Planene er nå oversendt Distriktenes Utbyggingsfond og
Vi gratulerer
de kommunale bygningsmyndigheter til endelig godkjenning. Det nye bakeriet blir liggende rett vest for NTP på Grindalsmoen og vil få en grunnflate i alt 2273 kvadratmeter Bygget - med maskiner og inventar - vil komme pa omlag seks millioner kroner, og vil bli det største i Hedmark når det står ferdig, trolig i mai/juni neste år.
* Med en samling av kaker som får tenner til å løpe i vann, tok Geir Magne Lima fra Lima i Gjesdalen onsdag i begynnelsen av mai , sitt svennebrev i konditorfaget. Han har bak seg ett år ved yrkesskolen i Stavanger og to år i lære ved Olav Skretting bakeri på Kvål I Ganddal_ Hans foresatte der har vært mester Paul Vaage. Svennestykket representerer fem timers arbeid, som er den eksamenstid som gis Lima fortalte til Stavanger Aftenblad at flere av arbeidene var ganske vanskelige Minst likte han i grunnen en oppgave som han trolig aldri får bruk for å gjenta - nemlig å bake bullevente. Ingen kunde spør etter det i dag Det er en rund oppsats i butterdeig forklarer den nye svenn. Geir Magne Lima som er 21 år , fortsetter nå som ansatt hos bakermester Olav Skretting.
* Nå selges også kaker, brød og hveteboller i Nordenbygget i Porsgrunn, nærmere bestemt i slakter Gudbrandsens lokaler . Konditorvarene kommer fra baker Næss I Larvik, og filialen blir betjent av to damer. Turid Grimersen er å finne bak disken til daglig Torsdag , fredag og lørdag får hun imidlertid ekstrahjelp
* Det var en liten milepæl som ble passert ved Selfors Bakeri og Konditori en onsdag kveld midt i september. For første gang gikk nemlig en jente opp til svenneprøven i konditori/aget. Det var Ingrid Haugen fra Konsvikosen i Lurøy som ble første jente som gikk opp til prøven i Rana. Etter et års yrkesskole i Stavanger har hun gått tre års læretid under bakermester Knut Olsen, og prøvenevnda bestående av bakermester Vidar Soleng og konditormester Roald Thomassen ira Goman-bakeriet og bakermester Johan Andersson fra Brødrene Anderssons bakeri kunne ikke unngå å godkjenne prøven. Selv sier Lurøy-jenta at hun gjerne skulle startet sin karriere som konditor på hjemstedet, men det er dessverre ingen muligheter til arbeid som konditor i Lurløy, og dermed blir det vel helst til at hun fortsetter på Selfors Bakeri og Konditori , der hun har gått læretiden de siste tre årene.
* «- Reguleringsplanen for Oppdal sentrum ble vedtatt ikke endret etter brannen ved Samvirkelaget. Dette ble behandlet både av bygningsråd, formannskap og kommunestyre tidligere i år, der samtlige hadde samme konklusjon - ingen grunn til endring av planen på grunn av samvirkelagsbrannen.
Bakerifløyen ved nybygget har vært med i planene helt fra starten, der det har vært holdt nere orienteringsmøter om sakens gang. Et møte på et tidlig tidspunkt sammen med fylkesarkitekten, reguleringsarkitekten, formannen i bygningsrådet og kommuneingeniøren. Dette møte ble holdt i februar, og vi hadde dessuten et møte i mai sammen med reguleringsarkitekten , formannen i bygningsrådet og kommuneingeniøren. Der var også planene om bakerifløy med så det er skuffende for oss det vedtak som ble fattet i bygningsrådet nå -»
Asmund Rabben, 7377 Mølnbukt
Reidar Unneberg, 3250 Larvik _
Helge Skarrud, Torvet 3 b, 2000 Lillestrøm 6. november 8. november 14. november
Det er bestyrer Sivert Vindal som sier dette i en samtale med Opdalingen, der nybygget ved Samvirkelaget var emne for praten
* Spørsmålet om omdisponering av 11 dekar industriareal på Straumen førte i Inderøy kommunestyre nylig til konfrontasjon mellom Arbeiderpartiet og de ikkesosialistiske grupper. Voteringen endte med 15 stemmer for de borgerlige og 4
- har du trygget din økonomi etter fylte 67 år?
Benytt deg av forbundets gunstige tilbud om kollektiv pensjonsforsikring. Forsikringen gir trygghet mot en reduksjon i din levestandard etter fylte 67 år. Den sparer firmaet for økonomisk belastning
ved generasjonsskifte - og sikrer familien dersom noe skulle hende deg og din inntekt ble borte. Tegner du forsikringen nå, kan du også spare skatt for 1978!
sLaODer • sLaDDer •
til Ap, etter at formannskapsinnstillingen hadde vært tilsvarende 4-3. Dermed blir Hildur Olsen løst fra kontrakt med kommunen fra 1973 om å avstå 16,5 dekar (hvorav 11 dekar udyrket) som skulle brukes til etablering for bedriften «Hagges Spesialbageri A/B ».
Som kjent kanselerte den svenske bedriften sine planer i Inderøy Bakgrunnen for at saken kom opp nå var at Hildur Olsen ønsker å bygge kårbolig på denne parsellen
* I september ble de siste detaljene omkring det planlagte storbakeriet i Ringsaker utarbeidet av de fire bakerne som står bak opplyser konditormester Kjell Johansen. Dette fordi formannskapet i Ringsaker skulle ta stilling til tomtespørsmålet Dermed skulle det ligge til rette for et storbakeri på Jemlland/Aanerudfeltet i Brumunddal kanskje allerede i mai-juni neste år
Bakeriet , som er omkostningsberegnet til 10 millioner kroner, vil sysselsette rundt 30 personer. De fire bakerne som står bak er : Simensen i Moelv, Johansen i Brumunddal, Hoel iHamar og Bekke-
lagets Bakeri I Ottestad. Disse fire nåværende bakeriene vil bli nedlagt når storbakeriet setter i gang produksjonen. Bakeribygget i Brumunddal blir på rundt 2 800 m2 • Etter planen skal bakeriet produsere de samme varer som de fire nåværende småbakeriene. Selv om de fire bakeriene blir nedlagt , vil utsalgene bestå og ingen arbeidsplasser går tapt. Tvert om vil antallet totalt bli noe utvidet opplyser Kjell Johansen som er den som i første rekke har arbeidet for å reise et storbakeri i Brumunddal.
* Etter en del ominnredninger og utvidelser kunne baker Alf Amundsen i Kirkenes forleden ta i bruk et nytt og tidsmessig bakeri. For om lag et og et halvt år siden var det bakeri i samme huset , men da bare på om lag 40 m '. Nå er lokalitetene på hele 130 m 2 • Alf Amundsen har investert om lag 500 000 kroner i bakeriet , for å få det så tidsmessig og lettvint som mulig. Blant annet har han gått til anskaffelse av to nye ovner, som tilsammen har en kapasitet på 630 brød i timen. En automatisk smultringmaskin gjør også sitt I kjelleren er det innredet
Her er planløsningen som ble benyttet hos Grindes i Horten
Vi har i fjor fortalt om hvorledes Grindes moderniserte sitt tradisjonsrike utsalg i Horten sentrum. Her kan vi vise hvorledes det tar seg ut på papiret eller rettere sagt på arkitekttegningen. Bemerk den lange sofarekken i «syd• og avdeling for selvvalg I •vest•. På vindusrekken i «øst», finner vi en rekke lampepunkter som sammen med de mange andre strategisk riktig plasserte belysningspunkter bidrar til et hyggelig miljø, samt å selge butikken og konditoriet også etter stenget i d - når det er mørkt.
et fryserom som skal brukes til frysing og lagring av bakervarer Alf Amundsen har tidligere holdt t il i Samvirkelagets bakeri, men i og med flyttingen vil dette ikke lengre være i bruk. Firmaet har syv ansatte , men Amundsen sier at han nå er på jakt etter en konditor , og da fortrinnsvis en fra Danmark.
* Det er n å gitt klarsignal for etablering av lefsebakeri på Stokkøya etter at Afjord kommunestyre forleden innvilget en søkning om lån på 20 000 kr til Arna Guttelvik og Svanhild Vangen. De to damene har arbeidet med planer for lefsebakeri en tid og tiltaksnevnden har gitt tiltaket full støtte. Baker iet skal etableres i lokaler som skal leies av Kolbjørn Svenning Lokalene må ominnredes og planene for dette arbeidet er godkjent av både bygningsrådet og helserådet. Åfjord kommunestyre har vedtatt å i nnvilge et rente- og avdragsfritt lån på 20 000 kr. i forbindelse med etablering av lefsebakeriet Etter tre år skal lånet nedbetales over fem år med like store halvårige avdrag. Midlene til lånet tar kommunen fra fondsmidler som er avsatt for støtte til etablering av nye arbeidsplasser og sikring av eksisterende.
* Grong formannskap vi I foreslå overfor kommunestyret at kommunen overdrar en tomt av nødvendig størrelse , ca. 2 da av eiendommen Medlåvollan, til Grong Industriutleiebygg A/S, for en kjøpesum p å 50 000 kr. Kjøpesummen skal gå inn som kommunens aksjekapital i aksjeselskapet. Tomten skal benyttes for utleie til Brønstads bakeri, som skal flyttes fra Høylandet til Grong
* Bygningsrådet I Sørum har avvist Qn ansøkning fra sameiepartene i Gjens):!lqegården på Sørumsand om en utvidelse med inntil fem meter mot vest for å kunne tilby Sørumsand postkontor lokaler. Bygningsr ådet finner ikke grunn til å endre gjeldende reguleringsplan, og et tilbygg på Gjensidigegården er derfor avslått. Avslaget er videre begrunnet med at Hauers bakeri etter den påtenkte utvidelse og ombygging må finne sine varetransporter fra baksiden En forlengelse av Gjensidigegården vil vanskeliggjøre dette.
* Britt Dyrland fra Skien har fått sitt svennebrev i konditorfaget i forbindelse med Håndverkets dag i Skien 2 september
Det var formannen i Norges Gullsmedforbund, gullsmedmester Per Børke som holdt talen til de unge som skulle få sine svenne - og fagbrev. Han poengterte at mye av det som er dagligdags og uunnværlig i dag er skap i godt håndverkselv om vi ikke alltid tenker på det. H å ndverket er en verdifull kulturarv som han oppfordret de nye svenner og fagarbeider til å føre videre Håndverket må drives etter moderne og rasjonelle metoder , men det er like viktig at håndverkets gode tradisjoner og erfaringer føres videre.
Maskinen
leveres følgende størrelser :
20 /12 ltr.
30 I15 ltr.
40/20 ltr.
60 / 30 ltr.
100 / 40 ltr.
150 /70 ltr.
Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner
LUND&HOINI IAKEIIAGENTUI AIS
Holmenåsen 1 - 1360 Nesbru Tlf (02) 78 69 94
Samtlige ansatte ved Kongsvinger-bakeri sagt opp
Samtlige av de syv ansatte ved Kongsvinger-bakeriet Hedman & Langerud A / S er sagt opp. Bedriften ble for snart fem år siden kjøpt opp av E. Karlsen & Co - mer kjent under navnet EKCO - på Kløfta.
Innehaveren E. Karlsen har overfor de ansatte begrunnet oppsigelsen med lite økonomisk lønnsom drift, melder «Glåmdalen». Bakeripersonalet sti lier seg uforstående til dette og mener det er behov for bakeriet. Det er ingen grunn til å legge skjul på at E. Karlsen også ved tidligere anledninger har kjøpt opp konkurrenter for så å legge dem ned, skriver avisens medarbeider Ernst A. Lersveen. Det skjedde blant annet med bakerier på Jessheim og Lillehammer, som knapt nok var i drift etter overtagelsen.
Etter det «Glåmdalen» forstår, har eieren, Karlsen, vist liten interesse for bakeriet i Kongsvinger. Han har for eksempel nesten ikke vist seg i bedriften. De ansatte har
måttet klare seg selv. Etter overtagelsen har Karlsen kuttet betraktelig ned på brødproduksjonen i Kongsvinger - det er mer penger å tjene på produksjon ved det automatiserte bakerianlegget på Kløfta.
Lovet sikre arbeidsplasser
E Karlsen lovet ved etableringen sikre og trygge arbeidsplasser Innehaveren av det tidligere bakeriet på Roverud får nå bitterlig erfare dette. Han søkte ikke engang på jobb, men ble tilbudt arbeidslederstilling hos Hedman & Langerud Bakeren så en sikker fremtid i stillingen og la ned både bakeri og butikk på Roverud.
En omlegging av bakeriet i Kongsvinger er også nevnt i de ansattes oppsigelse, men omleggingen er etter hva Glåmdalen erfarer planlagt i lengre tid. Og det skal ikke foreligge hverken planer eller tegninger. «Det ser vi best når vi kommer i gang», skal eieren ha sagt. Men tillitsmann Ole Føyien
venter ikke noe positivt ut av omleggingen det snakkes om.
- Det er for usikkert , og vi kan ikke sitte rolig og vente på den dagen - hvis den kommer , sies det til avisen
Underskuddet for stort
«Glåmdalen» har spurt eieren, Eivind Karlsen, om hva som er gjort for å redde Kongsvingerbakeriet?
- En hel del. Vi har ofret mer på dette bakeriet enn andre ville ha gjort. Men driftsunderskuddet ble for stort, og vi så ingen annen utvei enn å legge ned virksomheten.
Karlsen understreker at han tidlig innså de problemer små bakerier vil komme opp i. Men, etter hans mening skulle det være mulig å opprettholde virksomheten i tilknytning til en større mekanisert enhet.
- Har Karlsen selv vært engasjert i arbeidet for å berge dette bakeriet?
- Ja, og jeg har jobbet meget med dette.
- Men De er ikke sett så mange ganger i Kongsvinger i løpet av disse årene?
- Jeg arbeider jo ikke i bakeriet - vi har ho l dt kon f eranser og forsøkt alt for å berge bakeriet, s i er Karlsen Han beklage r ste r k t at bakeriet nå må nedlegges, og gjør det klart at en ved overtagelsen ikke hadde i tankene å legge ned bakeriet. Det samme gjelder for bakeriene i Lillehammer og Jessheim - Bakeriet på Jessheim skulle nedlegges, og vi var behjelpe:ig i overgangen , sier han til «Glåmdalen »
Den forsterkede prisstopp:
Håndverkerforbundet støtter tiltakene fra Regjeringen
Norges Håndverkerforbund har to ganger tidligere i år hevdet at en pris- og inntektsstopp er nødvendig , derfor kan ikke forbundet gå imot de tiltakene Regjeringen nå har fremmet , fremholder presidenten i forbundet , Finn Gundersen
Gulbransen understreker at det ikke bør være unntak for spesielle aldersklasser , eller andre som er
i en spesiell situasjon - Når situasjonen er blitt så alvorlig at Regjer i ngen trekker i nødbremsen, må man ikke gjøre unntak for enkelte vogner. Da får bremsingen ingen
effekt , sa han. Det er nå endelig sjanse til å bryte inflasjonsspiralen, dersom man ikke skjeler til alle særinteresser , mener presidenten i Håndverke r forbundet.
JUNIORSELGER
BORDEN KJEMI NORGE A / S som er datterselskap av Borden Inc , New York, ble startet for 11 år siden
Firmaet har gjennomgått en rask utvikling og er i dag skandinavias ledende produsent av PVC emballasjefilmer og skumpolystyren skåler Vi eksporterer ca. 85 0/o av vår produksjon og er markedsleder i flere Vest-Europeiske land.
I Norge markedsfører vi våre produkter via grossister til detaljforretninger , storkjøkken , catering og industrikunder Vi søker en juniorselger som i nært samarbeide med våre distriktsjefer kan bistå med besøk i marken. Stillingen vil passe for en ung mann som er villig til å reise og som gjerne har erfaring fra salg.
Søknad med attester bes sendt
BORDEN KJEMI NORGE A/S
Postboks 40 - Lilleaker
Oslo2
BORDEN
Bakerimaskiner selges
Maren visper , Smelion smultringkoker, Favorit bollemaskin, rundvirker og kassaapparat - alt av nyere dato og lite brukt selges snarest. Også disker og noen former m.v.
Henvendelse: Tlf. (034) 81 985 i Larvik.
Spesialitet :
ESKER OG BRETT til
bakeri og konditori
, lagervare , hurtig levering
Wiener Fordeigsmix
Alt i en sekk
Tilsettes kun vann og gjær.
Wiener Fordeigsmix
• Tilsettes kun vann og gjær.
• Kun en oppveining
• Nedkjøling av kun en råvare. Fordeigsmixen oppbevares i kjøle- eller fryserom.
• Inneholder spesiell sammensetning av melsorter, og spesiell emulgator som forkorter eltningstid og forhindrer strev deig.
• Forhindrer fettutflytning under avbaking.
• Gir sprøtt og luftig bakverk med fin lagdeling - ca. 30 0/o høyere volum. ,'9Ala
