
Nr. 10 - Oktober 1976 - 75. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes
Nr. 10 - Oktober 1976 - 75. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes
Hele 8 dager til ende i høst vil våre kolleger i hovedstaden feire sitt store jubileum i Oslolauget. Når og hvorledes dette skjer, kan interesserte lesere av bladet finne ut av ved å studere det morsomme festprogrammet som nå ligger klart i OBKL's sekretariat. Illustrasjonene på denne siden er hentet fra denne flotte trykksaken som foruten å «jubilere » er en orientering for bransjens utøvere, dens leverandører , samarbeidende organisasjoner, myndigheter, massemedia og samfunnet ellers. Vi gratulerer!
Ordinærpris pr. ~g - Prisavslag pr. kg = tilbudspris pr. kg kr. •tt,86 kr. 3,76*) kr. ·. 8,10
{Prisene er inkl. moms.)
*)Uttil va kr._ 4,60pr k 1/2 kg's pak
Forbitrelse over brødkrigen :
Hr. redaktør!
« Jeg blir sint når jeg leser om den lokale brødkrigen, » sier en av Sandefjords industriarbeidere til « Vestfold Fremtid » « Jeg så for et par dager siden et innslag i Dagsrevyen om den sult og elendighet som hersker i mange deler av verden. Så skal vi her hjemme ikke ha annet å ta os s til enn å krige om brødet. Jeg synes det er en skam! » Industriarbeideren forteller at det er mange på hans arbeidssted iOrn reagerer på samme måte og som er forbitret over den smålighet som ligger til grunn for brødkrigen Når folk gir seg til å kjøpe i lassevis for å fryse det og for siden kanskje å måtte kaste det, er det så uverdig at tenkende mennesker bør reagere. Det er det glade vanviddet å gjøre det på denne måten, sier industriarbeideren.
Bakerne må gjerne få lov til å gi bort brødet gratis, men at befolkningen lar seg kaste med i en så selsom forestil ling som den vi nå opplever, kan dekkes av bare det ene ordet skam.
Mange med meg håper at forestillingen snarest blir avviklet! Sandefjord.
0. Gregersen.
Nei til b dk . "I ,, rø r1gen .
Herr red.!
Jeg sitter fortsatt og tygger tørre brødskorper fra den forrige « brødkrigen » i Sandefjord. Dengang lot jeg meg bløffe til å kjøpe 20 brød som jeg puttet i fryseboksen Kjopt billig, men jeg begynner også å lure på om det betyr at jeg har kjøp t dårlig Jeg har en sterk mistanke om at brødet fra den forrige « krigen » var hastverksbrød. Dårlig henger det sammen. Liten smak er det i det. Og det virker som det ikke er skikkelig stekt Derfor har jeg bestemt meg til ikke å bli med r krigen denne gangen Jeg kommer - klok av skade fra forrige gang - ikke til å kjøpe et eneste brød under de nåværende mobiliseringstilstander Med det tempo bakerne må ha for å kunne holde følge med de vanvittige kjøperne, sier det seg selv at det må gå ut over brødets kvalitet.
Jeg unner bakerne og deres ansatte skikkelige og normale arbeidsforhold. Den uverdige hets som de nå arbeider under, er ingen tjer.t med, aller minst det brødspisende publikum som er vi, alle sammen.
La oss igjen få normale tilstander med normalt og godt brød
Holmestrand
Husmor.
Landets bakere v i l fra nyttår få tilbake den t i ør i ngen de mistet på brødet under prisjusteringene i begynnelsen av septembe r
Representanter far Baker- ag Kond i tormest r enes Landsforening møtte i forbrukerog administrasjonsdepartementet forleden, der dette spørsmålet ble drøftet
- Departementet avslo kategorisk straks å g i ass t i lbake tiøringen , som gjelder for de mest vanlige brødsorter Men vi fikk løfte om å få den tilbake fra 1 januar , sier formannen i landsforeningen , baker- og kond i tormester Håkon Hal,
Vyrde bladstyrer!
Østbys Bakeri i Bærum fekk i sommer største enkeltordren det har hatt i si 83-årige soge. 60.000 brød og 27 000 hamburgerbrød vart sendt med trailarar frå Bærum til Åndalsnes, for å dekkje brødbehovet i landsspeidarleiren der.
Østbys bakeri er ein del av nokre sa:manslutta bakeri i Oslo-området som etter ei namnetevlng fekk det gode norske namnet « Bakers ». Storbakeri har sikkert lettare for å effektuere ein slik kjempeordre raskt og billeg enn andre, men speidarane no først var i Romsdpl, kunne dei ikkje like gjerne ete brød frå denne landsluten og såleis vere med å styrkje bakarbransjen der? For speidarrørsla skal jo vere ei idealistiks rørsle?
Andal ,snes. tg Skole-
Hr. redaktør.
Videregående 'skoler har en tendens til å opprette kantiner med så
Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av , både fordi vår kunnskap øker men også fordi problemene øker i forbindelse med økt varetilbud og tiltagende velstand.
Ernæringsekspertene er enige om
• at kaloritilførselen i kosten i mange tilfeller bør senkes.
• at for stor del av kaloriene kommer fra fett.
• at bruk av mettet fett bør minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bør økes.
• at forbruket av sukker og sukkerrike produkter bør minskes.
• at kosten inneholder for lite jern ,
• at tilførselen av B-vitaminer er for snau.
Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og mel
• inneholder lite fett 0-2%) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet fett
• ikke inneholder sukker.
• er en av våre viktigste kilder for jern.
• er vår viktigste kilde for B-vitaminer.
stort utvalg at det grenser til å fortjene uttrykket kafe.
Når motfriminuttet kommer, er elevene ennå såpass klore i toppen at de greier å oppfatte prisen både på skoleboller, ombrosiabrød, is, brus og skolebrød. Uttrykket «valgets kvaler» er ikke betegnende på elevenes ansikts-grimaser når de hor valget mellom en brus til to kroner eller en halv liter melk til en. Brus, så klort! Hvem blir ikke fristet når en kommer trøtt ut fro et klasserom med dårlig luft og havner i kantinen for å kjøpe melk og kjenner den deilige duften ( for det er den I av ferske bakervarer? Hor mon do ikke viljestyrken i orden tar det ikke lang tid før en roter from «fra i morgen av»-uttrykket og kjøper både det ene og andre.
Tor mon et blikk ( kanskje iblandet «dommedogsfrykt» etter å ha sett TV-programmet «Sulten viser ansikt» I nedi søppeldunkene på de s,kolene der utvalget er unødvendig rikholdig, finner en ofte matpakker hvor til og med fersk loff med gouda er blitt kostet til fordel for frøbrød og skoleboller.
Overgangen til videregående skoler medfører større arbeidspress og lengre skoledag, og behovet for riktig kost burde derfor være større. Hodde det ikke greid seg lenge med salg av melk og frukt ( hvo fruk~ angår, er det på mange skoler like sjeldent som kos~holdseksperter) slik at elevene blir nødt til å to med seg skikkelig skolemat hjemmefra.Skoleboller, frø- og ombrosiobrød, is og brus er så å si bore vomfyll og tomme kalorier.
Kostholdsvanene tilegner vi oss i ung alder, og på det feltet trenges hjelp, ikke unødige fristelser.
Hafrsfjord.
Helge B. Johnnysen.
Herr redaktør!
Jeg opplevet følgende i en bakerforretning ( ikke S-log I: Ekspeditrisen slikket på fingeren, slik som enkelte gjør når de blar i bøker, hver gang hun skulle ha tak i en pose til innpakking av brød eller kaker.
Heldigvis oppdaget jeg det før det ble min tur så jeg gikk og kjøpte brød i en annen forretning.
Det er ikke alltid kunder hor lyst til å si noe ubehagelig i andres påhør. Men det at de ikke sier noe, behøver ikke bety at de ikke synes det gjør noe. De merker seg det kanskje og kommer aldri igjen.
Jeg vil derfor henstill,e til olle bak disken. Vær nøye med hva dere gjør når det gjelder hygienen, for selv om dere ikke selv er så nøye på det, så er det mange andre som er det.
Moss. «Kunde»
Hr. red.!
Overskriften er en kopi av en artikkel i .«Aftenposten» 12 / 6-76, bortsett fra at ordet «bra» er byttet med «god» og «administrasjonen» er byttet med «samordningen». Etter min oppfatning er samordning ( eller med et finere o~d - koordinering I det vesentlige i denne sammenheng, og dette går også tydelig frem av Norges Offentlige Utredning 1974 nr. 29 - Næringsmiddelkontroll i Norge - fra det såkalte Natvig-utvalget. Bladet «Fritt Kjøpmannskap», som utgis av Norges Colonialgrossisters Forbund, har i sin leder behandlet problematikken og pekt på at hele saken er kommet inn i et spor hvor ansiennitet og prestisje er blitt det vesentlige.
For en som arbeider med import av næringsmidler og i det vesentlige fer,digpakkede hermetiske og tørkede produkter etc., så kan villnisset av forskrifter, mangel på samordning og forskjellig praktisering av og til bringe en til fortvi<lelse. Det er langt enklere å peke på hvilke departementer som ikke er innblandet i kontrollvirksomheten enn de som er. Dertil er det en flora av kontrollinstitusjoner som får fruktblomstringen i Hardanger til å se ut som en ørken. 319
EN SAMORDNING AV
BESTEMMELSER OG PRAKTISERINGER MÅ NÅ GJENNOMFØRES
og det er derfor på tide å børste støvet av Natvig-utvalgets innstilling. Dersom mon kritiserer den ehisterende ordning ( er l, blir mon ofte møtt med at man ikke øns 1ker kontroll i det hele tatt. Dette er selvsagt rent tøv. Det alle ansvarlige ønsker, er en god, billig og effektiv kontroll, men vi må bli spart for sektortenkning ,og prestisjekamp mellom departementer og offentlige institusjoner etc.
Norge hor en stor utenribhondel, men likevel er vi med 4 millioner innbyggere et lite - meget lite - marked i internasjonal sammenheng. Spesifikke norske produsenter blir begunstiget. Det er derfor noe vemodig å lese Norges Offentlige Utredning nr. 59 ov 1975 fra Handelsdepartementet vedrørende Veiledning for Utviklingsland ved Eksport til Norge.
Videre har statsråd Gro Horle m Brundtland uttalt følgende: «Vi må ikke sette i gon!!
ISOLASJONISTISKE TILTAK SOM GJØR DET VANSKELIGERE FOR U-LAND Å FÅ SOLGT SIN VARER»
En internasjonal samordning er derfor og • så påkrevet, og i olle foll bør vi tidsmessig være på linje med de nordiske land for en rekke vareområder i næringsmiddelsektoren. Stortinget må to sin del av ansvaret, i og med at mon gir fullmaktslover uten å vur• dere totalvirkningene av disse. At kontrollreglene i stor utstrekning også får uheldige konsekvenser for den innenlandske varedistribusjon, er et faktum, bl.a. ved ot det skaper økede vanskeligheter for utkantene og lokal samfunnene Det er fore for at SMÅBUTIKKER OG BUTIKKER I UTKANTENE FÅR YTTERLIGERE BYRDER som medfører større ,avgang.
Det er derfor nå absolutt nødvendig med en omfattende samordning, at sektortenining og prestisje settes til side, og at en totalvurdering legges til grunn ved innføring av bestemmelser. Kjernepunktet er derfor ikke en styrking av administrasjonen, men av samordningen. Derved får vi e~ reduksjon av de samfunnsmessige kostnader ved kontrollen uten at dette bør gå utover kvalitet og omfang.
Man bidrar også ,til at skatter og varepriser ikke øker ytterligere og en heldig utvikling forøvrig samfunnsmessig perspektiv.
Oslo. Rolf Giørtz.
Den gamle mølle, slik den er illustrert av Benn Balt i « Korn, mel ag brød i kosthold og ernæring »
Strategisk riktig, rett før skolestart, lanserte Handelsmøllens Felleskontor sitt nye opplysningshefte « Korn, Mel og Brød i kosthold og ernæring » med forord av professor dr. med. Nic. Eeg-Larsen Redaktør og initiativtager er kontorsjef Agnar Moe. I en samtale med « B-K » minner han bl.a. om Regjeringens St. meld. nr. 32 « Om norsk ernæringsog matforsyningspolitikk » hvor det står at man vil legge opp til en politikk som bidrar til et kosthold som er bedre tilpasset de ernæringsmessige behov. Regjeringen ser det som særlig viktig å innskrenke fettets andel av energitilførselen. Nedgangen i fettinnholdet må erstattes, og det er mest hensiktsmessig at dette gjøres ved å øke forbruket av stivelse, i hovedsaken vil det si økt forbruk av kornvarer.
Millionkontrakt på åpne- , lukkedeog kombinerte vogner.
De kjente bakerbilleverandørene Norsk Varebil Import og Rogaland Auto har inngått en treårig rammeavtale med Televerket etter anbudsinnbydelse. Kontrakten vil ans l agsvis representere et antall lastebiler
- I klar tale betyr dette at Regjeringen vil stimulere forbruket av matvaregruppen gryn, mel og brød, fo r tsetter Moe, og skal det lykkes oss å påvirke kostholdet i riktig retning, kan dette gjøres bl. a. ved å gi enkel og riktig opplysning om de forskjellige matvarer.
Felleskontorets velredigerte og pedagogisk illustrerte hefte vil bli sendt samtlige barne- og ungdomsskoler, folkehøyskoler, lærerskoler, fagskoler i husstell, husmorskoler, landbruksskoler o a hvor det gis undervisning som berører temaet korn, mel og brød i kosthold og ernæring. Skolene 'blir samtidig gjort oppmerksom på at de gratis vil få tilsendt det antall hefter de har bruk for til elever og lærere.
til en verdi av 15-20 millioner kroner Initiativet til en treårig rammeavtale ble tatt av Televerket ~om et ledd i en mer effektiv, rasjonell og økonomisk innkjøpsordning. Anbud ble innhentet, og etter en totalvurdering ble Fiat valgt for dennes biltypes vedkommende. Av betydning for tegning av kontrakten var bl.a. at Fiat dekker et stort spekter av lastebilvar i anter
Oslo Baker- og Konditorlaug 275 år:
Oslo Baker- og Konditorlaug fy -lier i år 275 år, og dette sjeldne jubileum skal selvfølgelig feires. Jubileumsarrangementet som skal gå over en hel uke i månedsskiftet oktober / november, har en rekke høydepunkter I Oslo kommunes informasjonssenter ved det nye Konserthuset skal det være et komplett bakeri i arbeide hele tiden, og i tillegg vil det også her være en utstilling som viser fagets historie gjennom de siste 275 år.
En tegnekon kurranse blant elevene ved byens folkeskoler har pågått siden i vår, og i løpet av september skal Oslo-skolenes 5.-klasser gjennomføre en stilkonkurranse under mottoet « Vårt daglige brød » Vinnerne av både tegne - og stilkonkurransen vil bli behørig hyldet under en mottagelse i Oslo Rådhus fredag 5. november, et arrangement som ellers også vil bli et av høydepunktene under jubileet.
Et annet - og kanskje det viktigste arrangement under jubileet blir en bredt anlagt ernæringskonferanse som skal foregå tirsdag 2 november i « Håndverkeren » i reg i av BKLF. Ved denne anledning vil en rekke ernæringsorganisasjoner, helsevesen og kostholdseksperter sammen med representanter for myndig:hetene, landbruket, idrettsorganisasjonene og legehold diskutere forholdet mellom kostholds- og helseproblemer. Vår ernæringssituasjon og selvforsyningsgrad er også stikkord ved samme konferanse, som vil bli åpnet av landsbruksminister Oskar Øksnes.
* Se ellers leder og kupong.
ELEKTRISK ELLER OLJEFYRT
MED
NY FRONT
NY DØR
og NYE
INSTRUMENTER
FOR BARE 15 °lo HØYERE
PRIS OG 10 °lo STØRRE
PLASS, FÅR DE DOBBEL
ved hjelp av å plassere to standardplater ved siden av hverandre i en spesialtralle
TYPE
DSTU - 11/E
DSTU -11/0
DSTU finnes også med to ovnsrum HØYDE
mm
STANDARD PLA TESTØRRELSE
2x630x470 mm
2 x 630 x 470 mm
Spesialforretn i ng for BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgaten 2 - Oslo 4 - Telf. (02) 35 63 80 *
Rex-Automat i drift hos A / S Brødfabrikken, Trondheim. Sper gjerne Ørvar Helgesen om hans erfaringer.
SPESIELLE FORDELER:
* Kan betjenes av 1 mann:
* Enkel konstruksjon
* Ingen virketromler - intet virkebånd
Tekniske data:
* Deleområde: 30-80 gr - 45-120 gr.
* Kapasiteter: 4 rader = 7000 stk/t.
5 rader = 8500 stk/t.
6 rader = 9500 stk/t.
Grunnmaskin m/ spredebå_nd 700 kg_
* Ingen vanskelige justeringer eller overganger
* Ingen monterings- eller igangkjøring-problemer
* Kan leveres med avsetn.app. og om ønsket med utlanger
* Utrolig enkel rengjøring og nesten vedlikeholdsfri
* Maskinen bearbeider alle deiger
Enerepresentant for NORGE
1883
I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. (02) 20 42 43 - 20 42 60
BKLF's formann Haakon Hals: ,,LEVEKOSTNADSINDEKSEN" BLIR
De politiske myndigheter har gjort en stor oppdagelse, nemlig at bedriftene i baker - og konditorbransjen tjener for mye. Overprisgrensene som ble bestemt pr. 1. mars 1975 ble satt for høyt, ,sier våre myndigheter. Dette har ført til for store inntekter i bransjens bedrifter, hvilket bevises på grunn av høye rabatter som gis i enkelte deler av vårt land.
At våre politiske myndigheter kan omgå sakens realiteter på en så lettvint måte, er utrolig.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har, ved hjelp av Statens Teknologiske Institutts eksperter, gjennomført tre regn skapsanalyser, nemHg for regnskapsårene 1972, 1973 og 1974. Hver gang er ca. 100 av bransjens bedrifters regnskaper blitt meget nøyaktig analysert. Analysene viser at nettoresultatet i prosent av omsetningen i 1972 var+ 1,0¾, i 1973 + 1,2¾ og i 1974 + 0,4 ¾.
Det slås samtidig fast at egenkapitalen i bransjens bedrifter er foruroligende lav.
Myndighetenes nonchalante tilsidesettelse av disse klare fakta som er fastslått av Statens egne eksperter og som myndighetene er meget godt kjent med, gfr grunnlag for mange skremmende refleksjoner.
Det er klart bevist at det store flertall av bransjens bedrifter minst trenger den pris vi i dag har på våre produkter. En reduksjon i prisen på våre viktigste produkter kan bare ha ett resultat som følge, nemlig at bransjens små og mellomstore bedrifter vil få meget store vanskeligheter med å overleve. Dette vil igjen gå ut over de lokale distrikter og gjøre nærmiljøet fattigere. Etter hva vi forstår, må dette være i strid med Stortingets intensjoner med hensyn til dstriktsutbygging og bevaring av det lokale miljø.
Våre politiske myndigheter ønsket ikke å diskutere prisnedsettelsen ( Forts. side 346.
Handelsmøllenes Felleskontor, ved kontorsjef Agnar Moe, har nylig gitt ut en bok hvor tittelen er overskriften til denne leder.
Agnar Moe tar i sitt skrift for seg kornet, melet, brød og avslutter i et fjerde kapittel om kosthold og ernæring Skriftet er meget lettfattelig og tar sikte på blant annet å være et hjelpemiddel i undervisningen på forskjellige skoletrinn. Det er et faktum at mye av det som hittil er skrevet om korn, mel og brød i undervisningsbøker har hatt skjevheter og til dels inneholdt feilaktige opplysninger. Professor Nicolay Eeg-Larsen gir i et forord til skriftet uttrykk for at det er en lettfattelig og saklig fremstilling som egner seg godt til bruk i undervisning og opplysningsvirksomhet. Det er videre ønskelig at denne kunnskap får vid utbredelse og derved bidra til å øke forståelsen for brødets plass i kostholdet og det forebyggende helsearbeidet
I stortingsmelding nr. 32 om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk blir det slått fast blant annet at Ola Normanns daglige kosthold er feil sammensatt. Vi spiser for mye fett og for mye sukker. Den omlegning av vår daglige kost som har foregått i årene etter krigen har hatt en uheldig innflytelse blant annet på vår helse Vi kan således klart registrere en sammenheng mellom nedgangen i brødforbruket og økningen av de sykdommer hvor feil ernæring spiller en rolle som f. eks. for hjerte- og karsykdommene.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening ser det som en meget viktig oppgave å bringe ut til forbrukerne kunnskap om hvor viktig korn, mel og brød er i det daglige kosthold. I den forbindelse arrangerer Landsforeningen en ernæringskonferanse den 2. november 1976. Ernæringskonferansen blir åpnet av Landbruksdepartementets statsråd Oskar Øksnes Deretter vil professor Eeg-Larsen snakke omkring temaet « utviklingstendenser i kosthold - samfunnsforhold - og vitenskapelig erkjennelse » Prof. dr techn. Arne Schulerud vil snakke omkring temaet «Mel og brødvarer i riktig kosthold», og til slutt vil professor Erling Strand ta for seg « våre muligheter for produksjon av matkorn »
En paneldebatt som ledes av programsekretær Per Øyvind Heradstveit vil deretter, med korte innledningsforedrag av den enkelte paneldeltager, belyse spesielle sider av de temaer hovedninlederne har behandlet. Ordet vil deretter bli gitt fritt, og det er å håpe at den diskusjon som opp,står vil bringe frem viktige momenter vedrørende ernæring og helse.
Ernæringskonferansen arrangeres i Oslo Håndverksog Industriforenings lokaler, Rosenkrantzgt. 7 (festsalen), 2/ 11-76, og åpner kl. 09.00. Det er å håpe at mange av bransjens utøvere finner anledning til å være tilstede under denne ernærngskonferansen Påmelding må skje til Landsforeningens sekretariat innen 22. oktober 1976 Påmeldingsblankett er å finne på side i dette nummer av « Baker-Konditor » SVEIN FLESLAND
Nr. JO - OKTOBER 1976 -
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
OSLO
Hva er egentlig brødbaking?Dum!" spørsmål vil vel mange si. Ikke desto mindre kan spørsmålet bli gjenstand for en rettssak. Bakersvennenes fagforening i Haugesund anmeldte midt i august to dagligvareforretninger til politiet for brudd på håndverksloven. De to forretningene får nemlig levert ferdige brød-
emner fra et bakeri. De blir satt til heving, eller rasking som det heter på fagspråket, og senere stekt i forretningens lokaler. Dette mener fagforeningene er ulovlig. Håndverksloven gir påbud om at en fagmann skal være tilknyttet bedriften, dersom det skal brukes lønnet hjelp til f. eks. baking av brød.
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
•Ansvarlig utgiver:
Direktør Svein Flesland
Redaktør:
l nformas jonss jef
Paul de Glasenapp jr
Redaksjonell tilretteleggelse :
Press Transmitter A / S
Redaksjon 09 abonnementsavdeling:
Akersgt. 16, Oslo I.
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1700 ekspl.
Annonseavdeling:
Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1
Tlf. (02) 33 51 80.
Annonsepriser fra 1/ 7-76:
½ side kr. 1.400,-
½
½
¼
½
750,-
650,-
500,-
265,-
Hertil kommer satsomkostninger.
Klisjeer etter regning.
For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. på forespørsel.
Trgkk: Soelberg Trykk A/S.
75. ÅRGANG
- Industridepartementet har tidligere slått fast at oppvarming av halvstekte brød eller rundstykker er tillatt i en butikk. I dette tilfelle blir brødene også hevet i butikken, og det kan derfor være nødvendig å gå rettens vei for å få en prinsippavgjørelse på hvor grensen går, sier sekretær Per Karlsen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund til pressen. - Vi er interessert i en slik prinsippavgjørelse, slik at vi har noe å holde oss til dersom lignende saker skulle dukke opp senere, sier Karlsen.
Nytt og moderne bakerianlegg tas TRONDHEIM
Om byggearbeidene og monteringen av produksjonsutstyret går som planlagt, vil firma Wilh. Hoff A / S i løpet av november ta i bruk sitt nye, store og moderne bakerianlegg på Flatåsen Både administrasjon, produksjon og firmaets lefsebakeri vil flytte inn i det nye anlegget som representerer en totalinvestering på 4,5 millioner kr. Bakermester Torleif Hoff sier til «Adresseavisen» at man ser frem til å komme inn i nyanlegget, - ikke minst fordi di,stribusjonen av varene stadig er blitt vanskeligere på grunn av trafikkforholdene i Olav Tryggvasons gate.
Wilh. Hoff A / S holder i dag til i Olav Tryggvasons gate i Trondheim sentrum, og har her utsalg, konditori samt bakeri fordelt på flere etasjer. Tilsammen disponerer man i dag en produksjonsflate på 800 kvm. og man ha-r absolutt ingen muligheter for utvidelse.
- Det største problemet med plas'seringen i sentrum er likevel di-
bruk før årsskiftet.
stribusjonen til våre kunder. Eneste opplastingsplass er en trang veit, og alle bilene må rygge inn fra og kjøre ut i den sterkt trafikerte Olav Tryggvasons gate. Når man i tillegg vet at vi i sentrum ikke har kunder bortsett fra hotell- og restaurantbedriftene, er det hevet over enhver tvil at plasseringen på Flatås vil bli en vesentlig forbedring, sier Hoff.
Det nye bygget som altså vil være ferdig i løpet av høsten, blir på totalt 1800 kvm, hvorav 1300 kvm blir rene produksjonslokaler. Tross flyttingen dit vil man beholde butikken i sentrum samtidig som man bygger om konditoriet som skal produsere for butikken. Ca. 50 ansatte flytter med til Flatås, og selv om det her blir mer moderne produksjonsutstyr, vil flyttingen ikke medføre at man reduserer arbeidsstokken.
- Det er vel ikke lenger snakk om håndverk i et stort og moderne bakeri?
- Nesten ikke. I det nye anleg-
GbTEBORG
I løpet av de siste 10 år er det skjedd en sterk vekst i antallet svenske varehus, hele 85 nye er kom rr' et til. Men i de siste tre år har nettotilveksten bare vært 2 nye enheter. Varehusekspansjonen i 70-årene har skjedd ved at ulønnsomme butikl-.er er blitt erstattet med moderne cityvarehus eller såkalte stormarkeder utenfor bykjernene. I løpet av disse år har varehusene og fremfor alt supermarkedene øket sin andel av markedet sterkt, men likevel har de
STOCKHOLM
Innbyggerne i den svenske byen Østhammar har ikke noe systembolag å gå til på sitt hjemsted Hittil har de kunnet ordne sine bestillinger gjennom en jernvarehandel på stedet, men denne forretningen har nå sagt opp sin avtale med Systembolaget Dette har derfor henvendt seg til Pressbyrån 's kiosk på stedet, og avtale er kommet i stand. For fremtiden kan altså folk på stedet bestille alkoholholdige varer samtidig som de kjøper sine ukeblad.
get får vi to helautomatiske brødlinjer som hver har en produksjonskapasitet på 1500 brød pr. time. Begge disse betjenes av en mann. I vårt nåværende bakeri har vi en halvautomatisk linje som produserer 900 brød pr time, og denne alene krever fem ansatte.
Vi regner naturlig nok ikke med å kunne utnytte vår produksjonskapasitet fullt ut fra starten av, men vi vil i langt større grad enn hittil kunne følge opp når utviklingen krever det, sier bakermester Torleif Hoff til lokalavisen. D
ikke mer enn 20 % av den samlede omsetning. Detaljhandelen er fortsatt, der som her, preget av de mindre enheter.
I 1975 var den totale omsetning innen detaljhandelen ca. 70 milliarder kroner Varehusene svarte for vel 14 milliarder.
I begynnelsen av september vedtok Nordisk Kompagniet at alle de svenske EPA - varehusene skal omdøpes til Tempo da denne kjede har bedre rykte og renomme hos de svenske forbrukere.
- Brødvarer inneholdende jern blir nå produsert i Nord-Norge På Østlandet har man alt produsert de første prøvepartiene, alle med godt resultat. Saken om jern i brødet var drøftet på BKLF's landsmøte på Røros. Her ble det åpnet adgang til å gi brødet et visst jerninnhold, sier bakermester Gunnar Sundsfjord i Harstad i en samtale med avisen « Nordlys » Også fiskemel, slik vi kjenner det fra de mange eksperimentene, nå sist på Fiskerimessen i Trondheim, kan komme til anvendelse i brødet vi spiser.
Når det gjelder fiskemel i brødvareproduksjonen tar eksperimentene en viss tid Men enkelte bakere er alt i gang med å produsere brød bestående av fiskemel med proteininnhold, forteller Sundsfjord.
Salget av hvit Cola, som ikke er tilsatt det nå så omdiskuterte farvestoff ammoniert karamel, har fått en god start i Danmark. Harboes Bryggeri, som foreløpig er det eneste bryggeri som fremstiller hvit Cola, lanserte varianten i begynnelsen av juli, og kan opplyse til «Farmand» at salget av hvit Cola allerede utgjør drøye 50 % av Colaproduksjonen.
13 av 15 bakerier i Haugesund og Karmøy hadde satt seg ut over bakerlovens bestemmelser da arbeidstilsynet var ute på rutinekontroll natt til fredag, melder «Haugesunds Avis». Etter loven skal arbeidstiden legges etter kl. 06 og før kl. 18, ellers må det søkes om dispensasjon.
MOSS
All levering av mel til F. Brehmers Bakeri i Moss ble innstilt i midten av august. Dermed ble det igjen blokade. Dette uttaler utvalget for de melarbeidende bransjer i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Sekretær i forbundet, Per Karlsen fortalte til pressen, hvorledes det pågikk drøftinger med NAF og disponent Finn Albert Coates.Situasjonen ved det meget omtalte bakerier ble ytterligere tilspisset etter at arbeidstilsynet ved kontroll natt til lørdag 31. juli klokken 04.30 konstaterte at bakeriet var i full drift med 9 personer.
- Dette var et klart brudd både på lovens bestemmelser om forbud mol· nattarbeid og tariffavtalens bestemmelser om forbud mot nattarbeid og tariffavtalens bestemmelser om lørdagsfri, sier sekretær Karlsen.
Gjøvik fylkesyrkesskole startet det nye skoleåret onsdag 1 8. august. Siste skaleår hadde skolen ca. 300 elever, ag tallet vil bli minst like stort ,i år hvis alle klasser nå er « fylt opp » Skolen « tyvstartet » forøvrig med to kurser allerede midt i august, nemlig halvårskurser i kjole- og draktsøm og husstell med fulle klasser, henholdsvis 10 og 12 elever.
Det blir fire nye lærere ved yrkesskolen kommende skoleår. To stillinger er blitt ledige etter ovgang. Som ny lærer på bokerlinjen er tilsatt WiJ,helm Claus"n Han erstatter Olav Jacobsen som sluttet ved nådd aldersgrense fra og med siste skoleår.
Gjøvik fylkesyrkesskole får kommende skoleår i alt 31 lærere i fast stilling foru,ten ganske mange timelærere. Alt i alt har skolen vel 40 ansatte i heltidsstilling.
TYPE K 801 med utstansevalser (også runde)
TYPE 3 V AUTOMATIK med trinnløs variabel automatisk valseinnstilling
ROLLFIX-MASKINENE LEVERES OGSÅ I EN REKKE ANDRE MODELLER OG STØRRELSER
Eneforhandler for Norge:
Tlf. (02) 20 50 40
Repr Trøndelag og Nord-Norge: Bernh. M. Røst, Kristianfeldsgt 7 B, 7000 Trondheim, Tlf (075) 24 987
Repr Vestlandet : Hans G. Fristad, V Torvgt 16, 5000 Bergen , Tlf. (OS) 21 22 99
Electrolux Industrier A / S flyttet tidligere i sommer sitt hovedkontor i Oslo fra Skøyen til Dag Hammarskjøldsvei 58 på Løren, hvor firmaet disponerer fire etasjer i totalt 3500 m 2 i et ganske nytt bygg. - Det er lagt stor vekt på at man ved besøk fra baker- og konditormestre skal kunne vise firmaets omfattende produkt-sortiment, forteller produktsjef Per Erik Thorsrud, derfor er det avsatt ca. 800 kvadratmeter for utstilling av storkjøkkenutstyr, vaskeriutstyr samt husholdningsapparater. Utstillingen er meget omfattende og rommer mesteparten av byggets 4 etasje Firmaet har egen kantine selvfølge l ig utstyrt med Electrolux storkjøkkenutstyr, samt et eget prøvekjøkken i tilknytning til kantinen.
Samt i dig med at hovedkontoret flyttet, flyttet også avdelingskontorene i Rogaland og Trondheim inn i nye lokaler, og firmaet opprettet 2 nye avdelingskontorer i Skien og Bodø. Electrolux Industrier A/ S håper at denne modernisering av lokalene skal gi grunnlag for en enda bedre kundeservice i årene som kommer, smiler en fornøyd produktsjef Thorsrud til « 8 - K» s utsendte medarbeider
Helge s engjengen viser hvorlede s bakeren i forb i ndelse med I eks messe-arrangementer , kan pr ese ntere seg selv og gjør e me steren til en naturlig del i lokalsamfunnet I delte tilfellet er hesten med « kjerre og innhold » et ledd i Trondheimsmessen « Mal i en lei » som ble arrangert i mai d å
Å bake brød og kaker i Kragerø om sommeren må være litt av en jobb når folketallet mer enn fordobles når lokalbefolkningen har ferie, og alle skal spise seg gode og mette Å stå opp midt på natten mens godtfolk sover, begynne på dagens bakst og utover dagen bare sitte ved ovnen og bake brød og kaker mens resten av folket slapper
«Vi lager så mye vi rekker,» sier Roy Tellefsen. - Han tok inn ekstrahjelp for å forsyne feriegjestene.
brød
av ute i skjærgården, høres både anstrengende og slitsomt. Lokalavisen spurte bakermester Roy Tellefsen hvordan han trives i den « verste » ferietiden:
- Det var nok å gjøre siden omsetningen på alt vi baker fordobles Vi tok derfor inn noe ekstra mannskap, bl. a. et par unggutter som hjalp oss.
- Hvor mange brød bakte du på en dag, og hele sommeren igjennom?
« Trøndelagsammenslutningen av Baker- og Konditorbedrifter » holdt sitt årsmøte på Selbu Turiststasjon 15. mai. Tilstede var 14 medlemmer og direktør Sven Flesland fra BKLF.
Følgende saksliste ble behandlet: årsberetning, regnskap, valg og eventuelt.
Årsberetning og regnskap ble enstemmig godkjent.
Når det gjelder sammenslutningen1s økonomi, er beholdningen ifølge revidert regnskap pr. 14. mai d.å. nesten hele 10.000 kroner.
Nytt styre for perioden 1976-77 ble:
Formann: Petter Nervik, Verdal.
Styremedlemmer Nord-Trøndelag: Hans Nervik, Osv. Falch jr., varamann : Sverre Bjørken
Styremedlemmer for Sør-Trøndelag: Toralf Lium, Hans Olav Sørensen, varamann: Ola Aae.
Styremed I. for Fosen: Isak Sel ven, vara man : B Hasselvold.
Styremedl. for Røros: 0. Dahl, varamann: M Rise.
Direktør Flesland gjorde rede for lønnsoppgjøret og orienterte om prismerkingen på brødvarer pr. 1.
( Forts. fra forr. side)
- Vi bakte ikke på lørdager så fredager var vi vel oppe i rundt regnet 7000 loff og kneipp. De andre dagene bakte vi litt mindre, men allikevel betydelig mer enn i vinterhalvåret. For sommermånedene totalt har jeg i-kke noen helt nøyaktige tall, men vi var nok oppe i 200.000 brød. Meltankene tar tilsammen ca. seks tonn, og ble i verste fall fylt to ganger i uken.
- Fellesferien er vel den travleste tiden, hvordan klarte dere å dekke etterspørselen?
- Ja, fellesferien er uten tvil den aller 'hardeste perioden. Grunnen til at vi kommer over den er at vi jobber litt ekstra hardere, og at vi nå har så mange fine maskiner som hjelper oss med arbeidet Uten dem hadde vi ikke greid på langt nær det vi rekker i dag, sier bakermester Roy Tellefsen.
juli 1976. Han redegjorde også om tilsetting av jernsulfat i brødet for å tilføre vårt kosthold mere jern.
- Etter møtet holt herr Hammer og herr Selven en demonstrasjon av Gjærfabrikkens produkter. Deretter ble arrangert deilig middag med etterfølgende festlig samvær for sammenslutningens medlemmer og fruer, samt ansatte i deres bedrifter. Hele 58 stykker kunne glede seg over det festlige opplegg, forteller Sverre Bjørken til « B-K » .
Søndagen ble deltagerne i årsmøtet vist omkring i det nye og moderne bakeriet til bakermester Sørensen, Selbu. Bakeriet er på 550 kvm grunflate pluss en del kvm i en annen etasje. Bygget har kostet 1,6 mi'llioner kroner inklusive nye maskiner som er anskaffet
Bakermester Hans Olav Sørensen har selv planlagt og tegnet bygget og innredning av det. Bakeriet er blitt meget praktisk og lett å arbeide i. En vil spesielt legge merke til at 4 ovner og antiraskeskap er plasert ute på gulvet. Helt nytt utstyr alt sammen. Han har også anskaffet ny moderne eltemaskin som løfter og tømmer deigen opp i ny utlan-
germaskin. En rekke andre helt nye maskiner er anskaffet
En helt spesiell ting ved det nye bakeri er ventilasjonsanlegget som har kostet godt over 110.000 kroner. Det er automatisk styrt og varme og luft blandes til riktig temperatur. Varmen fra ovnene benyttes og blandes med luft utenfra All luft renses og Sørensen jr som lider av melastma har ingen problemer på det området i dag Han forteller at det er minimalt med støv i det nye bakeriet som er utført etter alle hygieniske regler. Veggene er således kledd med respatexplater og gulvet er belagt med gule fiser.
Årsmøtedeltagerne var meget imponert over det nye bakeris praktiske utforming og det moderne produksjonsopplegg. Bakermester Sørensen kan se fremtiden lyst imøte og bakerifirmaer som planlegger modernisering evt nybygging, bør avlegge Sørensens Bakeri i Selbu et besøk før de endelige planer utarbeides. Sørensen står gjerne til disposisjon og det er med glede han viser frem hvordan det moderne dagens og fremtidens bakeri skal være « Baker-Konditor » gratulerer bakermester Sørensen og ønsker tillykke! SV. FL.
Pakker brød under alle forhold . 1 poser.
Brødpakker'n: er solid utført og er rimelig i anskaffelse.
Brødpakker'n: løfter produktet opp til riktig arbeidshøyde.
Brødpakker'n: pakker så fort den f å r brød ( opptil 5 000 i timen)
Brødpakker'n: pakker i papirposer , papirposer med vindu og plastposer.
Brødpakker'n: flyttes lett fra ovn til ovn.
Brødpakker'n: kan skreddersyes for Deres behov.
Østmarkvn. 25, Oppsal
Postboks 8, Oslo 6
Telefon : (02) 262990
En god, gammel leveregel sier at det er bedre å forebygge enn å helbrede. Så også for vare- og lastebiler. · Det er mer fornuftigog langt billigere - å forebygge skader enn å vente til en reparasjon er nødvendig!
Fiat's Tekniske Vedlikeholdssystem sparer Dem for uforutsett driftsstans. Systemet kan forlenge vognens levetid til det doble og redusere vedlikeholdsomkostningene vesentlig.
Med Fiat's Tekniske Vedlikeholdssystem blir vognen gjennomgått og kontrollert etter en fast oppsatt plan. Dette skjer periodisk etter hver kjørte 10 000 km. Slitte deler skiftes, innstillinger kontrolleres, slitasje og slark justeres vekk på et så tidlig tidspunkt at større skader og utskiftninger unngås.
Regelmessig, planmessig verkstedsbesøk hindrer uventede avbrudd. Et utbygget system med byttekomponenter reduserer verkstedsoppholdet til et ·minimum.
Slik er De sikret en drifts- og trafikksikker vogn med minimale omkostninger og maksimal utnyttelse .
Og dette er hensikten med Fiat's Tekniske Vedlikeholdssystem.
I .'
ØØliJØ vare- lastebiler
40 forhandlere med autoriserte verksteder og delelagre over hele landet står til Deres disposisjon.
I 1975 rettet NHIF sammen med Industriforbundet og Handelsstandsforbundet en henvendelse til Regjeringen om de byrder som det innebærer for næringslivet å være pålagt en rekke arbeidsoppgaver for det offentlige. Det dreier seg om innkreving av skatter og avgifter og avg •ivelse av oppgaver til statistiske og andre formål. Organisasjonene anmodet Regjeringen om systematisk å søke å begrense arbeidsmessig pålegg av denne art, og at man prøver å få istand en bedre samordning og koordinering av datainnhenting fra forskjellige offentlige instanser.
Finansdepartementet har svart at man har hatt disse siktemål for øyet, men man er interessert i å drøfte muligheter for forenkl ,ing og sam-
ordning. I den forbindelse har man bedt næringsorganisasjonene om konkrete opplysninger om forhold som i dag synes lite rasjonelt ordnet og om forslag til endringer. Organisasjonene har hatt nærmere kontakt i denne saken. Imidlertid 1har man ikke klarlagt forhold som uten videre egner seg som grunnlag for å følge opp henvendelsen. NHIF har nå rettet en forespørsel til endel medlemmer, bl.a til Industrigruppens medlemmer om hvilke skjemaer og oppgaver de fyller ut med anmodning om kommentarer til disse. Man må imidlertid være klar over at det neppe kommer på tale å slippe å inngi momsoppgaver, arbeidsgiveravgift, skattetrekk.
Er kneippbrød ikke lenger kneippbrød?
Og hva med grahambrød og rugbrød, eller «alminnelig brød » ? Var ikke dette grove brødtyper en gang i tiden? Nå dukker det stadig opp nye typer brød av sammalt mel og rug, mens det later til at de gamle, grove brødsortene omskapes til lyse, lofflignende typer. Vår kollega « Brett » på «Aftenposten » s Familieside har hatt en mistanke som er bekreftet av « brødmannen » Einar Møinichen: - Ja, nå er det bare navnene igjen - det er blitt hvetebrød av alt sammen!
- Hva kommer det av?
- Tja, sier Møinichen, - det foregår jo en utvikling med brød som med så meget annet Folks brødvaner forandrer seg. Vi skal huske på at hvetebrød har tradisjoner som « finere » mat enn grovere brødsorter. Det grove brødet var fattigmannskost i gamle dager, mens det fine, lyse brødet var forbeholdt de mer velstående. Overgangen til lysere brød har nok noe med status og velstand å gjøre.
Fra tid til annen dukker det så opp kostholdsprofeter og sunnhetsapostler, fortsetter MøinichenDen tyske pater Sebastian Kneipp var en av dem, den amerikanske vegetar og avholdsmann Sylvester Graham en annen. Begge lanserte brød som skulle bakes av bare sammalt hvete - altså av mel hvor hele kornet er malt. Hvetemel blir eliers laget av « skrei let » korn De to mente, og det hadde de rett i, at jo mer man brukte av kornet, desto flere næringsstoffer fikk man i seg
Men dette brødet ble både tungt og mørkt, og bakerne begynte tidlig å blande inn litt hvetemel. I mange år holdt denne blandingen seg på l 0-15 prosent, men i dag er det mest hvetemel både i kneipp- og gra•hambrød. Det ble foretatt en undersøkelse for en tid siden, og enkelte steder var sammaltprosenten for kneippbrød helt nede i ti. Det varierer fra sted til sted, og fra baker til baker.
Med rugbrødet eller «alminnelig brød » - også kalt hus•holdningsbrød - er det skjedd noe lignende,
sier Møinichen. - Det består ikke lenger av mest rug, men har, som de andre to brødtypene, fått hvetemeldominans.
Man kan godt si at brød - som så mange andre ting - er en motesak, sier Møinichen, bakermester og tidligere laboratoriesjef i Statens Kornforretning Han legger til at loff og andre hvetemelprodukter urettmessig har fått ord på seg for å være mindreverdige brødtyper både i tannråte- og kostholdssammenheng
- Naturligvis finnes det flere mineralstoffer og vitaminer i sammalt mel enn i siktet hvetemel, men forskjellen er liten hos oss i forhold til i de fleste andre land. For å si det enkelt: Det er bedre å spise loff enn ikke noe brød i det hele tatt. Forutsatt at den ikke er klebrig. Klebrig kan både mørkt og lyst brød være, og det er klebrig•heten som skaper belegg på tennene, ikke selve brødtypen, slutter Møinichen.
,,Transport, Lagring og Emballasje"-messen:
Bakersvennene fikk før ferien et tilbud om videreutdannelse fra Norsk Cerealinstitutt / STI. Ansøkningene om å få begynne var dessverre altfor få. I håp om å få med flere interesserte svenner er skolen utsatt til 3 januar 1977
Packmark Stackprinter vil far første gang bli demonstrert i Narge på Sjølyst under « Transport , Lagring & Emballasjemessen » i dagene 3 til 9. november
Packmark Stackprinter trykker på all baker - ag kanditar-emballasje sam er stablebar ag kan maetaes frem en ag en (automatisk). Trykkplasseringen er justerbar Farskjellige emballasjestørrelser kan benyttees. Maskinenheten er flyttbar ag lett i vekt, farteller disponent Stein Larner i S Larner A/ S til « B-K » s lesere
* Skolen vil da gi et 5 måneders kurs i bedriftsledelse med hoved~ ekt på økonomi, men også bedriHsplanlegging, næringsmiddellære og hygiene er viet en betydelig tid. Ansvarlig for økonomisiden er avdelingssjef Guntvedt, STI, for næringsmiddellære sivilingeniør Skotte, Bjølsen Valsemølle, for hygiene sivilagronom Torgersen, NCI, og bedriftsplanlegging diplomingeniør Knutrud, NCI.
* Har du yrkesskolen bak deg og et kurs i bokholderi er du kvalifisert for å delta, du vil etter skolen være
ble omlag den samme som året før. Omsetningen av posepakket mel og bulklevering fortsetter å øke.
Tonn
Samlet omsetning av matmel og gryn
Av dette omsatt gjennom 33 mellagre i Nord-Norge - og
gjennom mel- og kolonialgrossister
Levert som posepakket mel
Levert mel i bulk
Forbruk av matmel og gryn pr. person var i 1975 i 1974.
Hertil kommer ca. 2,0 kg pr. person i form av importerte brødvarer og makaroni.
Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1. Tlf. 41.45.00 Avdelingskontorer: Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.
La Pals' produkter lette Deres arbeid og øke Deres fortjeneste.
Vi er forberedtmen vennligst bestill i god tid!
Vi minner også om våre utsøkte kvaliteter av:
MANDLER - ROSINERHASSELNØTTER
- samt over 150 andre produkter!
ET GODT JULETIPS:
VI HAR SKÅLDEDE, HALVER TE MANDLER TIL SIRUPSNIPPENE!
JULEMARSIPAN, ½ KG. RULLER garantert 40 % mandler.
KONDITORMARSIPAN 33/67
OVERTREKKSMARSIPAN 20/ 80. Hvit - Gul - Grønn - Rosa.
HVIT KRANSEKAKEMASSE
garantert 40 % skåldede mandler.
BRUN KRANSEKAKEMASSE
garantert 40 % mandler, hvorav halvparten uskåldede.
PALS KONDITORMASSE
FYRSTEKAKEMASSE
MAKRONMASSE
MASARINMASSE
KARDEMOMMEMASSE
FERDIG WIENERFYLLMASSE - Hvit
FERDIG WIENERFYLLMASSE - Brun
OSLO 3 TLF . 6018 90
Hjalmar A. Amundsen A ,' S, Lofotgt. 2, Oslo 4. T. ( 02 l 35 63 80
Per Andersen Co. (Klungtveits Eftf.I, Markvn. 40, Oslo 5. T. (02) 356505.
Antonson-Avery A/S, bransjeetiketter, Enebakkvn. 117, Oslo 6, T. ( 02 l 194400, Telex: 16454 Anavy. Di stri ktsrepresenta nter:
Trondheim (075) 36711
Ålesund (071 l 41048
Bergen (05) 211847
Sandnes (045) 66318
Kristiansand S. (042) 27349
Løten (065) 37533
Harstad (082) 61261
Åsgårdsstrand (033) 81864
Sarpsborg (032) 28117
A / S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo 1, T. ( 02 l 205040 .
Borgar Fabrikker A / L ( Forenede Margarinfabrikker A/ S) Østsiden, 1600 Fredrikstad, T. (032) 21080.
Randulf Bull & Søn A / S Pakke- og prosessmaskiner, ovner, Postboks 107 - 1322 Høvik, T ( 02) 539660.
Christian Berner AB, Postboks 877, Oslo 1, T. ( 02 l 421804.
Aktieselskapet Christiansands Møller Boks 4525, 4601 Kristiansand S. T. (042) 24010.
Hans Claussen A / S Rosiner - Keysersgt. 1, Oslo 1, T. (02) 200975.
Arne 8. Corneliussen A ·s Ulvenvn. 92 - Økern, Oslo 5, T. (02) 678781
De Norske Gjær- og Spritfabrikker A / S, Treschowsgt 1, Oslo 4. T. ( 02 l 211255.
A iS Thor Dahl - Plastindustri, Transportkasser, Thorøya, 3200 Sandefjord. T. ( 033) 78293.
De norske Handelsmøller Fr. Nansenspl. 9, Oslo 1. T. ( 02 l 420264.
Sigurd Ecklund, Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, T. ( 02 l 204263
Electrolux Industrier A, 'S, Dag Hammarskjøldsvei 58, Oslo 5, Postboks 246 - Økern, Oslo 5. T. ( 02) 224270 - Telex 16972. Service og reservedeler: T. (02) 151750.
F. K. Finborud, Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1. T. ( 02 l 204243-204260.
Forenede Margarinfabrikker A, 1S Kr. Augustsgt. 15, Oslo 1, T. ( 02 l 202030.
Fritzøe Møller 3250 Larvik. T ( 032 84400.
W. R. Grace A, 'S Østre Aker vei 210, Oslo 9. T. (02) 254010 -Telex: 18871.
Gram Norge A.1 S, Malmøgt. 3, Oslo 5. T. ( 02 l 350815 Telex: 17248 GRAMO N
Anders Halvorsen A,IS dampkjeler, Postboks 173, 4401 Flekkefjord T. (043) 22866
A/ S Hæggernæs Valsemølle Boks 333, 5001 Bergen. T (05) 256030.
lnpak A / S ( tidl. Opas-emballasje) Østmarkvn. 35, Oppsal, Postboks 8, Oslo 6. T. (02) 262990. Avd. kontor Stavanger, T. ( 045) 26530.
Søren lsvalds Eftf. Gladengveien 14, Oslo 6. T. (02) 674281-684453-679942.
A, 'S Jotungruppen - spesialgulv for bakerier og næringsmiddelprodusenter, Brobekkvn 107, Oslo 6. Postboks 6 - Risløkka, Oslo 5. T. (02) 676990 - 677480
Konditorfackskolan
Postboks 13.051, S-750 13 UPPSALA 13. T. (018) 148002.
S. Larner A,i' S
Alt i emballerings- og etiketteringsanlegg, Postboks 527, 5001 Bergen T. (05) 210581 - 213195.
Metro Reisebyrå A / S, både individuelle reiser og større bransjeturer, Karl Johansgt. 18, Oslo 1. T. ( 02 l 333280
Moss Aktiemøller 1500 Moss, T. (032) 55040.
Harald A. Møller Auto A/S varevogner, Strømsvn 128, Oslo 6, T. ( 02 l 689380.
Nordisk Aluminiumsindustri A,iS Transportkasser, Weidemannsgt. 8, Postboks 222, 3081 Holmestrand. T. (033) 51480.
Norsk Mølleforening
Fr. Nansenspl. 9, 7 , Oslo 1. T. (02) 414621.
Norske Bakeriartikler
Alt i emballasje og kakepynt. Briskebyveien 26, Oslo 2. T. ( 02 l 444360.
Norske Meieriers Salgssentral Storhusholdningsavdelingen, Breigt. 10, Oslo 1. T. ( 02) 676880.
Norlux A / S, Uthengsskilt og fasader, Bygdøy alle 5, Solli, Oslo 2 T. ( 02 l 446967 - 442267.
H. Chr. Olsens Eflf. A 'S - krydderier, Østerdalsgt. 1, Oslo 6 T (02) 191900.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A / S Darresgt. 3, Oslo 1. T. (02) 208918.
A / S Pals, Pilestredet 75 c, Postboks 5101 - Majorstua, Oslo 3 T. (02) 601890-786660.
A / S Pap i rlager Ltd., Postboks 1644001 Stavanger. T. (045) 26554
I. C. Piene & Søn A ,' S 7000 Trondheim T (075) 28200 .
Pla st-Consult, alt i julebakst-em bal losje, Skausnaret 15, Hauketo - Oslo 12 T ( 02 l 284009 - 294296.
Rackmanns Fabriker Norsk A / S emballasje for gass - pakking , Postboks 2 - Linderud, Oslo 5, T ( 02) 158250.
Fritz Rambech Posefabrikk
Nedre lia 9 B, 7000 Trondheim T. (075) 31040
Avdelingskontore r :
Bodø (081 l Stavanger Bryne ( 044) Drammen ( 02) Kristiansund N ( 073) 22938 81130 821307 72088
Rogaland Auto A / S, Fiat brødbiler , Postboks 1046 - 4001 Stavanger . T (045) 37500
Samvirkeselskapet Nordkronen (møllen), 4001 Stavanger , Postboks 277. T ( 045) 32051
Securitas, bevoktning av prod .lokaler, Langesgt 4-6, Oslo 1 T (02) 110035
Skiens Aktiemølle 3700 Sk ien. T ( 035 l 20524
Statens Kornforretning
Postboks 1367 - Vika, Oslo 1 T (02) 414500
Storms chem Laboratorium A 'S Postboks 2804 - K, Oslo 5. T (02) 192410.
Storebrand og Idun Haakon Vll's gt 10, Oslo 1. T (02) 418050.
Torco Hyllesystemer, innredninger til utslag, Rådhusgt 6, Oslo 1 T. (02) 415143.
Aksjeselskapet Tou (møllen) 4000 Stavanger T (045) 21000.
C. Tybring-Gjedde, Alt i bransjemerket emballasje, Postboks 128, Skøyen, Oslo 2 T ( 02 l 553590
Ther-Fa A / S, Uthengskringler, kjøleinnredning etc. Postboks 40 , 3130 Te ie. T (033) 21435.
K. Triber A 'S, serv ice og reparasjon av maskiner Ba ldersgt 5, Oslo 2. T. ( 02 l 443257.
Transmeca A ·s, transportbånd for næringsmiddelindustrien.
Skippergt 14 , Oslo 1
Postboks 1623 - Vi ka, Oslo 1 T. (02) 414130 .
Transportmaschinen's agent i Norge : Christ ian Berner AB, Postboks 877 , Oslo 1 . T. ( 02 l 421804.
A 'S Vaksdal Mølle , 5270 Vaksdal. T (012) Dalekvam 3611.
Vestlandske Bakeriartikler
Bjørnsonsgt 36, 5000 Bergen T (05) 299787.
Wohl Pack, pakkemaskiner, poselukkesystemer Gabelsgt. 21 B, Oslo 2. T (02) 563915.
Ørsta Eskefabrikk, alt i bransjeemballasje, 2600 Lillehammer T (062) 51361.
Enerepresentant for Norge:
Gladengvn 14 , Oslo 6. Tlf. (02} 67 42 81
i
L"Baki"-produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 [Sentralbord: (02) 19 2410]
• appelsin
• banan
• citron
• rom beholder smak i glasur, formkaker og kremer.
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot
bakeribransjen.
Deres problemer er også våre problemer.
Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen
Tlf. (05) 29 97 87
PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP
Egen produksjon, høy kvalitet. Alle farger og blandinger.
L' Orsa & Clausen A/S
TLF. : SENTR .B. 20 8918 DARRES GT. 3
De nye papirlignende plastposeneP.P. posene - representerer i forhold til papirposene en vesentlig senkning av emballasjeomkostningene.
Bakerposer i papir er helt opptil 60-70 % dyrere enn P. P. posene.
P. P: posene gir i tillegg til langt lavere pris, større styrke og tetthet mot fettstoffer og fukt.
P. P. posene tåler fra minus 40° C til pluss 120° C. En kan derfor u,en problemer pakke varme varer og dypfryse i posene.
De sparer lagerplass, idet P. P. posene bare krever 1/3 av den plass tilsvarende antall papirposer krever.
P. P.- posene brennes etter bruk, som papir, uten å avgi giftige gasser av noe slag.
P. P. posene leveres som standard i størrelse fra 1/4 kg til og med 3 kg og som brødposer for 1 og 2 brød.
På spesialbestilling kan jeg dessuten "skreddersy" formater etter behov
P. P posene leveres omgående fra lager i nøytral hvit utførelse, og dessuten · med bakerdekor.
P. P. posene kan også leveres med egen dekor og individuell firmatrykk i inntil 4 farger.
Prøver og priser sendes på forespørsel.
kollegene er obs på viktigheten av god eksponering:
for salg av andre varer også Dårligere kan det ikke gjøres
bedre kvalifisert for mer ansvarsfullt arbeide i bedriften.
* Det er ordnet med hybler for et begrenset antall deltagere, og skolen har søkt Statens låneka ,sse for utdanning om godkjennelse av elevene som låneberettigede
* Er du interessert så skriv til Norsk Cerealinstitutt / STI, Postboks 8116, Dep., Oslo 1, eller ring tlf ( 02) 20 45 50 for brosjyrer og spørreskjema
• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk
Tykkelse 1,2 mm
Lokk til kassene - art. nr. 591
Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud
Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke
Hovedkontor og fabrikk: Postboks 222 , 3081 Holmestrand -Tlf. : 033-51480 - Telex : 11373 alumi n - Telegramadr .: NORALUMIN
Avdelingskontorer : STAVANGER , Kongsgårdbakken 1 - Tlf.: 045-23 618 - BERGEN , Hagerupsvei 32x - Tlf .: 05-28 26 00 TRONDHEIM : Olav Trygvasonsgt. 3 - Tlf. : 075-22195 - 30 790
- Norge importerte i fjor over 705.000 tonn matkorn og kraftfor, og bortimot halvparten av matkornet kom fra Sverige, mens hele 60 ¾ av forkornet kom fra USA. Norge er sikret import også de kommende år gjennom treårige avtaler med Sverige, Finland, USA og Canada Avtalen med Canada utløper neste år, og det er ingen ting som tyder på at den ikke vil bli fornyet, opplyste direktør Bjørn Krokan i Statens Kornforretning på en pressekonferanse forleden.
Direktør Krokan opplyste at vi i fjor importerte ca 85.000 tonn proteinkraftfor: Ca 40 ¾ av dette kom fra u-land. Han kunne også fortelle at u-landene tar ca. 60 ¾ av den hvete som omsettes på verdensmarkedet.
Statens Kornforretning har før brukt mindre båter på ca. 1000 tonn til ekstraordinær lagring av korn I fjor forsøkte man for første gang å lagre canadisk hvete i en 96.000-
Dir.
tonner, som gikk i opplag med lasten ombord Eksperimentet var vellykket, og dette er noe man vil prøve igjen i den utstrekning det finnes båter tilgjengelig.
Meldinger om tørke i USA og frost i Sovjet-Unionen har ført til at kornpri sene nå stiger igjen, etter at de falt noe på sultten av året.
Krokan opplyste at man som følge av depresjonen på fraktmarkedet i fjor kunne spare store beløp i forhold til tider med mer normale forhold på fraktmarkedet.
Den internasjonale handel med hvete og forkorn vil bli reko rdstor i sesongen 1975 / 1976. Dette skyldes i første rekke at kornhøsten ble den dårligste på 10 år i SovjetUnionen.
Verdensproduksjonen av hvete og forkorn ble i fjor omtrent som i det foregående år. Når den globale hvete- og forkornhøst, tross betydelig avlingssvikt i Sovjet-Unionen og Europa ikke ble mindre, skyldtes det
i D. Martens A/5: Fusjonen er positivt mottatt~
- Fusjonen mellom Ditlef Mortens A / S og Bergensmeieriet er blitt positivt mottatt i departementet, blant kjøpmennene og hos de ansatte i de to bedriftene. Vår målsetning er å forene stordriften med en enda bedre kundeservice enn tidligere. Vi er oppmerksomme på faren ved å bli for stor, og vi er selvsagt meget mottakelige for syn spunkter fra handelsstanden.
I første omgang vil ikke publikum merke særlig til fusjonen og det vil ta endel år før bedriftene får nyte godt av den fulle rasjonaliseringsgevinst ved fusjon
Det er den nye daglige lederen for Ditlef Mortens A/ S, Arne Storetvedt, som sier dette til « Morgenavisen » i Bergen. Storetvedt ( 31 år) har vært ansatt i Bergens meieriet siden 1970, sist som innenlands marketingsjef Han er utdannet siviløkonom ved NHH og har innehatt en rekke tillitsverv, blant annet i
Salgs- og reklameforeningen Bergen.
- Er det en stor overgang å gå fra melk til brød?
- I grunnen i'kke Meieri og bakeri har svært mange likhetspunkter, de gjør samme ting på hvert sitt sted. Hovedmålsetningen må være å søke mot samarbeid der det er praktisk mulig. Mest nærliggende i så måte er varedistribusjonen. I dag kjører minst fire forskjellige biler de samme kjøpmannsrutene med melk, brød, is og ost. En reduksjon på bare 10-20 ¾ ville bety enorme kostenadsbesparelser.
- Ligger dette langt ut i fremtiden?
- Det vil nok ta noen år å tilpasse bilparken , som i dag er forholdsvis moderne i begge bedrifter. Vi vil selvfølgelig ta hensyn til de ansattes og kjøpmennenes ønsker Det er allerede i arbeid en del prosjektgrupper ved de to bedriftene som skol søke å avklare endel problemer , og i disse gruppene er de ansatte representert
vesentlig større avlinger i Nord-Amerika og Asia, sa Krokan
BRØD OG MELMATEN DEKKER EN FJEREDPART AV DEN MATEN VI TRENGER HVER DAG
Heimebaking av brød øker.
En rapport fra Statens Kornforretning viser at den økning vi har hatt i konsumet av brød og melmat stort sett har stabilisert seg Omsetningen av matmel var i 1975 på 282 800 tonn. Det svarer til 71 kg pr. person og dekker omlag 25 ¾ av vårt daglige kaloribehov.
Det er hveten som er Ola Normanns brødkorn. Av samlet omsetning av matmel i 1975 utgjorde hvetemel 74,2 ¾, sammalt hvete 11 ¾, rugmel 8,3 ¾, sammalt rug 4 ¾ og bygg- og havreprodukter 2,5 ¾. Det har i de siste 2-3 år vært en oppgang i forbruket av sammalt mel på ca 2 ¾, noe som til en viss grad har sammenheng med at heimebakingen øker. Forbruket av matmel er nå oppe i vel 40 ¾ i heimene mens industribedrifter bruker 8-1 0 ¾ og det øvrige går til bakere.
FORNØYDE KJØPMENN
- De nevnte at kjøpmennene har reagert positivt på fusjonen Er det ikke et faktum ot mange næringsdr ivende er litt redd for at Bergensme ier iet skol bli for stort?
- Vi var meget spent på hvordan kjøpmennene ville reagere da fusjonen ble kjent. Allerede på el tidlig tidspunkt var v i i kontakt med Kjøpmannsforeningen, gjennom det såkalte kunderådet og informerte om fusjonen Vi har også vært ule i distriktet for å informere kjøpmennene og høre deres mening om hvordan samarbeidet best kan legges opp. Vi er totalt avhengig av kjøpmennenes forståelse og velvilje
TRANSPORT-FORDELER
- Men det er i første rekke på transports iden at penger kan spares?
- Transportsiden er et vesentlig moment, og vi sikter med en felles transportledelse i de to bedriftene Dette vil medføre bedre kapasitetsutnyttelse av bilene , idet vi f eks kan bruke bilene til brødkjøring om morgenen og melkelevering utover dagen Dette er en ordning vi tror og håper at kjøpmennene vil bli fornøyd med , sier Storetvedt.
- Styreformann Paul Mortens , hva skjer med datterselskapet Mortens Landers og med del « kakeimperium » som Mortens har bygget opp på landsbasis?
- For å besvare det siste først. I løpet av de siste fire årene har vi opparbeidet oss en lands-markedsandel på kaker etc. på ca 15 millioner kraner i årlig omsetning
- Dette er el marked som ganske sikkert vil ekspandere ytterligere, og som vi vil bearbeide. Når det gjelder Mortens( Forts side 346)
Ja, det er faktisk plass til det i våre skap.
Har De tenkt på at ører ka'ii bli kroner i fortjeneste ved rasjonalisere med GRAM skap.
Har De problemer med å åpne døren på Deres skap når De har ett bakebrett i hver hånd, ja da har De ikke våre «700» skap, for der er fotpedal for døråpning og døren er selvfølgelig selvlukkende.
Vil De vite om alle de andre fordelene så be om vår spesialbrosjyre.
Våre betalingsbetingelser er flexible og kan tilpasses de fleste kunder.
La oss løse Deres eventuelle kjøle/fryseproblemer
700 ltr. kjøle-/eller fryseskap på kun 0,8 m2 gulvplass.
OBS! Kun hos oss får de mange kilo i ett GRAM
Den beste hjelp i storkjøkkener, restauranter , hoteller og institusjoner m v
BK'S UTSENDTE MEDARBEIDER
Disse etikettene i rødt med gullskrift og -bord , klistrer baker- ag konditormester Willy Magnusson i « TRE KRINGLOR » på alle sine poser og ka 'ke-esker.
« TRE KRINGLOR » s imøtekommende ekspeditrise ønsker kundene velkommen inn og heter Elsa Axelson - Hils alle våre venner i Norge, ber hun. Bemerk ellers det flotte uthengsskHtet ag de festlige italienskpregede baldakinene Svigermors tunge synes såv,idt helt til høyre
Våren er inntruffet her «sydpå » De første fortauskafeer er allerede montert langs hovedgaten i VestSveriges hovedstad, Park Avenue Nok en utesesong kan begynne.
Også våre kolleger blant konditormestrene holder på å gjøre seg klare til storinnrykk. Under et besøk gjestet «B-K»s utsendte medarbeider, baker- og konditormester
Willy Magnu ssons eget utsalg. Dette består av både salgsavdeling og servering som er adskilt med en glassvegg, hvilket gjør at lokalet som en •helhet slett ikke virker trangt.
I begge avdelingene i dette miljøkonditoriet «Tre Krlnglor» har bakermesterens kone siste uke holdt utstiling med sine egne såkalte «saltbrød » Midt i blinken viste det seg. Usedvanlig stor interesse fra publikum. Kundene bestiller villig fruens spesialiteter i alle slags former og med forskjellige ingredienser
Vi tror at illustrasjonene på denne siden mer enn godt nok viser hvorledes familien Magnusson har gjennomtenkt målsetting og planløsning av disk og serveringslokale. Fra l oftet er u~allige festlige « oldemorsaker » hentet frem og pusset opp. Slik skaper stil og fremfor alt miljø
Det er 'Slik vår egen Olav Thon gjør det i sine restauranter o. I.
Slik ser det ut bak disken i « TRE KRINGLOR .» Masser av velfylte hyller og god spo tlight-belysning på miljøskapende detaljer. - Man skal pusse støvet av oldemor-saker, smiler fr. Axelsson.
Det er neslen som å være på hyttetur når man går inn for å drikke en kapp kaffe og å selte til livs en « griiddsemla ».
Ung konditor m/ svensk 1svennebrev, søker jobb mindre konditori i Oslo-området. Helst med hybel.
Henv. : 342
Leif Kristian Børresen, Verftsgt. 4, Tlf. ( 033) 99062
3290 Stavern.
i hård polyetylen
Art.
UtvendiQ mål (kasse) nr Lenqde Bredde
180- 7 630mm 420 mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320 mm
180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til + 100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Agenter: Trondhei m : Han ssen & Hauga n A/S. Tlf (075) 21645
Tromsø: Vega Nord. T lf. (083) 81800
Tlf. (033) 78293 • Telex: Oslo 18777 -Tlgr.adr. : Thoren - 3201 Sandefjord
fru Mona Gylleblad , med adresse i Uddeholmsgalan 3 A i Geiteborg, er på bytur med både mormor og begge barn e barna, idet vi knipser henn e på vei inn i kosekrok e n hos « TRE KRINGLOR »
Følgende personer v il delta næringskonferanse : BKLF's er-
Ring BKLF 20 22 49 e ll er 20 23 25 eller returner denne slipp ti BKLF
Konferanseavgift kr 100, - inkl. konfeferansemappe og servering pro pers.
( Kryss D betalt kontant riktig D vedlagt i sjekk rute) D innbetalt til bankg : ro 6022 05 14504
I Geiteborgs-konditoriet « NQJD » beligl i ggende i Gå r dsten litt nord for sentrum , benytter man festlige rokokkoposer , med denne illustrasjonen, samt utdrag av boken « Sockerbageren gjennom tiderne » på baksiden. Se også egne eksempler på dette
De første søtsakene ble laget i Egypten av honning og søte urter. Under utgravning er har man funnet spesielle former for fremstilling India var det første landet som brukte sukker i søtsakene I slutten av 1300tallet begynte den egentlige sølsakproduksjonen i og med de forbedrede « sukkerprosedyrer ». Spanjole n e innførte kakaoen fra Mexico og var de første som blandet de malte bønnene med sukker.
Kond i torhåndverkets historie har si ne røtter i fortiden. Helt siden bibelens tid kan vi lese om hvorledes det ved kong Davids hoff ble servert rosin- og fikenkaker og av de romerske historieskrivern e har vi fått vite at kunstferdige hender tilberedte alle slags sø tsaker ti l hvilke den flittig e bien samlet sin honning Ved utgravn i ngen av de i Vesuvs aske begravde byene Herculan u m og Pompei fant man også fullt utrus t ede k onditori er og « finbakerier » ( Fra den svenske « Sukkerbakeren gjennom tidene » )
( Må postlegges senest o nsd a g 20 o kt o ber)
Navn :
Firma :
Telefon : Dato :
Stilling:
Adresse :
Underskrift
Kemper spiraleltere med løse gryter
1 Trill gryten inn i maskinen
2 Trykk på startsknappen
3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange, for blanding av våt- og tørrstoff. Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigen intensivt
4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3-8 min
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
( Forts fra side 323) med bransjens representanter. Det var på forhånd bestemt al baker- og konditorbransjen skulle ofres for å saldere de politiske myndigheters løfter med hensyn til å holde levekostnadsindeksen innenfor en stigning på 9 , 2 % i 1976.
Boker- og konditorbransjen kon ikke akseptere å vær e kasteball for de politiske myndigheter på grunn av al vi er en liten bransje, og al vi alltid hor visl for stor beskjedenhet både når det gjelder priser og inntekter.
HAAKON HALS 0 formann i BKLF.
( Forts. fra side 340 - MARTENS I La~ders, vil det fortsette som el datterselskap - på samme måte som tidligere, sier Marlens. - Del blir ikke aktuelt å endre firmanavn eller fusjonen. De to bedrifter har hver for seg innarbeidet sine firmanavn ettertrykkelig i Bergens-området. Del er heller ikke aktuelt at de lo bedrifter kommer til å gå inn på regulær dagligvarehand"I i sine butikker ,Oerimot er det sannsynlig al flere av Mortens-utsalgene omdannes til mer spesielle utsalg , f.eks pizza,barer, eller mi ni-konditorier, sier Arne Storetvedl
- Mønsteret til delte opplegg hentes delvis fra Bergensmeieriets Gaslronombulikker,
som er blitt en suksess. Den gamle melkebutikken var på vei ul, men vi tok for oss de eksisterende butikklokaler meieriet eide og ga kundene el nytt alternativ. Det samme burde kunne fungere med mange av de Marlens-utsalgene som ligger i godt lrafikerte strøk. Man kunne ,lenke seg spesialbutikker med manuell betjening av brødvarer, sier Storelvedt.
RETTELSE:
I « Baker - Konditor » nr. 9 ,'76 ble del dessverre begått en feil , da vi kom i skade for å gratulere Rolf Jacobsen , Akersgl. 67 , Oslo 1, med 60-årsdagen den 18 oktober Ri ,ktig dag skal være 28 oktober Vi beklager! SEKRETARIATET 0
MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET:
TIL TRANSPORT OG SELVBETJENING FRA FINNWIRE, SKANDINAVIAS STØRSTE I BAKERISEKTOREN. TOPPKVALITET TIL RIMELIGE PRISER
Chr.
Når De skal lage noe virkelig godt
Bruk
i Deres bakverk
Fremragende kvalitet, høyt sukkerinnhold og god bake-evne kjennetegner de australske Sultanas. ,,En sultan blant rosiner!"
Selges gjennom bakerigrossistene
Leverandør , CO-OPERA TED DRIED FRUITS SALES PTY LTD
Melbourne
Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S
Oslo - Bergen
• Bruk
mot mugg!
Det finnes to typer:
Molagen til gjærbakverk
Molagen F til kaker
Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779.
poselukker, -kodering, -etikettering
Aut. «Bagger» i rimeligste prisklasse. Nå også for skivet brød!
Panda og Jaguar horisontale flow-wrapmaskiner i prisklasse fra kr. 60.000 ferdig montert (6 stk. er solgt i Norge allerede).
Leveres også for steril forsegling. Strekkfilm pakkemaskiner
Vertikale pakkemaskiner med vekter eller telleapparat
Forseglingsapparater, vinkelsveisere, krympepakkeutstyr.
Leverandør av automatisk pakke- og lukkeutstyr.
Gabelsgate 21 B, Oslo 2 Telefoner : (02) 35 65 20 (c/ o Halvorsen & Larsen) (02) 56 39 15
Antonson-Averys ferdigtrykte etiketter g i r deg det forskr i ftene krever , varenavn , firmanavn og adresse. Og med muligheter for påføring av holdbarhetsdato Pris og innholdsdeklarasjon kan du også få med Dette er ikke bare den enkleste måten å merke varene på. Du får samtidig ensartet deko r og merking som gir kjøperen muligheter for å finne igjen
varen neste gang det skal væ r e kaker til kaffe ' n Og er produktene samtidig holdbarhetsmerket, forhindrer du kunden fra å kjøpe redusert kvalitet, som nå greit kan sorteres ut. Tilbudskampanjer og spesielle salgsaktiviteter gjennomfører du bare ved å skifte etiketter Derfor mener vi at merkeforskriftene i kke bare er et nødvend i g onde , men løst på rette måten en mulighet for større salg
* Baker Svein Erik Houmb legger nå ned sin virksomhet i Trysil elter 1 2 års drift Bakeriet vil bli nedlagt far gadt, ag fire arbeidsplasser som går tapt. Siste lørdag i august var sisle dag Houmbs bakeri i Trysil sentrum holdt åpen ! , og vi s kulle tro al noen og enhver be·klager at Trysil nå mister dette farretn •ingsinnslagel. - Når så mange forretninger i Trys i l kjøper brød helt fra Kløfta, er det ikke å legge skjul på at del kan bli et noe far lite marked for en privatbaker Etter hvert som denne « brød i mporten » har tiltatt, har jeg også innsett at det er vanskelig å drive bakeribedrift, farteller Svein Erik Houmb Men han er ikke i tvil om ot et slikt bakeri i Trysil fyller et behov, noe alle beklagelsene han har fått fra kundene i den sisle tiden, skulle bevise Houmb farteller at forretninger som kjøper brød av bedrifter som driver større , får rabatt som det er vanskelig å gi for et lite bakeri Bakeribedriften blir svært sesongbetont da en ikke har faste leveranser å flyte på, og periodevis er det far lite for to bakere , mens det andre ganger er for mye far en
Sigernes Bakeri og Konditori i Asker sentrum har nå talt i bruk et moderne fryseanlegg og en større ekspedisjonsavdeling Det nye tilbygg sto ferdig ved pås •ketider, men det er først nå man anser utbyggingsarbeidet for å være fullført Det nye anlegg, som er bygget i tilknytning til bakeriet, måler omk r ing 180 kvm.
Konditormester Tore Sigernes (som også er Oldermann i del 275 år gamle Oslo-lauget) sier al man n å har frigjort mer plass til produksjonen, og i og med at man har trukket ekspedisjonen fon i en egen avdeling I de nye lokaler er det også innebygget et større fryseanlegg hvor man først og fremst fryser ned kaker - Et fryseanlegg av denne størrelsesorden hjelper oss i stor utstrekning til å jevne ul produksjonen. Rasjonell drift er jo el stikkord i vår tid. Vi kan nå produsere varer tidlig i uken som ikke skal til s•alg før mol ukens slutt Dette har vi også tidl:igere pra'ktisert, men ikke i den grad som vi nå gjør
- Går ikke nedfrysingen ul over kakenes kvalHet?
- Nei, ikke om ma n fryser ned de koker som egner seg til denslags Dette er ikke noe nyt.I, sier Tore Sigernes
Det nye anlegg har •kostet omlag en halv millian kroner og er oppført av entreprenørfirmaet Per Fossum. Det er arkitektene Henning Hansen og Saavi Eland som har leg nei tilbygget.
* Vidars Bakeri er flyttet fra Sannidal og til Kragerø Dermed mistet en del av kommunen noen 'kjærkomne arbeidsplasser I Kil lå bakeriet , og Vidar Andreassen hadde planer om å s atse på et nytt bygg far bakeriet sitt, men det lyktes ikke å få finansiert det.le Stedet der han leide var ikke tidsmessig nok og dermed måtte det hele flyttes I Kragerø ~ikk han leie lokaler i BryggaSenteret - Jeg ville gjerne vært i Kil , men da det ikke giU var jeg •heldig som fikk leid lokaler her i Kragerø. 'Det jeg har til rådighet er 240 •kvadratmeter og g ir muligheter til en nokså rasjonell drift. Jeg skal far øvrig få ført opp en melsila på utsiden av bygget og et transportbånd fører fra utsiden og inn i bakeriet. Det hele skal bli ganske bra med tiden, sier Andreassen som har sin kundekrets i Kragerø og Gjerstad-distriktet, der han forsyner tilsammen 25 butikker med bakervarer. Til sammen er det ansatt fem personer i bakeriet.
* Fredrikstad Brødbakeri har som kjent lagt opp og bygningen er overtalt av andre, som ominnreder far annen fremtidig virksomhet Alt « bakerutstyr » er forlengst fjernet og nå er det oppgjør far kreditorene. Som kjent valgte Brødba ,keriel å slutte mens leken var god - dvs. slutte i tide lør konkurs skulle true Kjell Jensen som har vært i ledelsen av andelslaget, opplyser ot m•an har god oversikt og vel hva man har i vente av ut,betaHnger Hvis -iloke noe helt uforutsett skulle inntreffe , vil alle kreditorene og andelhaverne få sitt tilba ke, og om det skulle s,korte lill , hvilket vi a bsolult ikke tror, da må det s åklarl tas på andelseiernes kappe «Øst-lnvesl» har kjøpt lokalene og etter oppussing vil bedriftslokalene antagelig bli leiet ul
*
Bakerifirmaet B. Hansen & Søn i Haugesund s'kal om en måneds tid flytte hele sin konditoriovdelfog til Hasseløy - på folkemunne kalt « Bakarøynå». Firmaet har leid bygning som ble 'bygd far få år siden for Haugesund Tarmfabrikk, opplyser bakermester Berd Hanssen By,gningen er på to etasjer,
med til sammen 700 kvadralmeters gulvflate Oppussingen og ominnredningen er på det nærmeste ferdig. Det som står igjen er montering av utstyr og maskiner. I alt har B. Hansen & Søn investert ca to millioner kroner i sin nye avdeling. På Hasseløy blir det en egen avdeling far ferdigvarer - altså vanlig konditori , pluss a ,t hovedgeskjeften blir en egen bakeriavdeling som bare skal konsentrere seg om halvfabrikatap roduksjon både for baker- og konditorvarer. Halvfabrikataene kjøles ned og sendes til de foreløpig tre avdelingene som firmaet har i butikksentre i Haugesund, nemlig Sverre Watne , Lio og Haugesund Samvirkelag. Bakermester Ha nssen farteller al det med det første vil bli oppreHet to-tre nye slik avdelinger i butikksentret, der halvfabrikata stekes ferdig. I og med flytt i ngen får konditoravdelingen firedoblet kapasitet, og ovnskapasiteten for konditoriet ,blir 7 ganger så stor som i dag Den nåværende konditoravdelingen på Salhusveien bl i r pakkeri for bakeriet I alt vil i første omga,ng 10-1 2 personer arbeide i avdelingen på Hasseløy og trekker en fra dem som i dag arbeider på Salhusveien, men som skal flytte, blir arbeidutokken økt netto med 4 personer i første omgang. Den daglige leder på Hasseløy blir konditor Audun Nygaard
* 12. august åpnet Preben Binder sitt nye konditori i Moerveien 12. Det er tidl'igere Christiansens eMerfølger som dermed har « talt sete » i det nye forretningsbygget i Ås. «Prebens Conditori» er kort og godt navnet på den nye forretningen, og bakermesteren selv forsikrer at produktene ikke skal bære skade av overflyttingen. Et nytt og teknisk meget godt bakeri i tillegg til moderne lokaler for dem som ønsker å slappe av med en kopp kaffe i forbindelse med innkjøpsrunden, tilbys i dag lokalbefolkningen. Bindner opplyser at selve bakeriet er meget rasjonelt utnyttet, og nesten alt utstyret er nyinnkjøpt. Preben Bindner har holdt t i l i lokalene 'i Skoleveien i tilsammen 5 år. Riktignok har han nå flyttet ut av del innerste sentrum i Ås, men frykter ingen omsetningssvikt av den grunn. Det blir farøvrig ingen utvidelse av betjeningsstaben i forbindelse med flyttingen, opplyser Binder I dag har han syv stykker i arbe id, fruen inkludert
,
Bakteriolog Else Jansen
Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener Det vet vi, om og om igjen. Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den. Derfor steller vi så godt si kker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet med gjæren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives » Og hele tiden kontrollerer
NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
FILUTEX for papirvarer (hårde eller myke ) - tekstiler , undertøy , duker , skjorterbakerivarer , brød , muffins , småkake rsjokolade - hygieniske artikler , ja kort sagt alle stykkprodukter
Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen av FILUTEX mask i nprogram
Betjening og omstilling til annet produkt er meget enkel. I ngen ekstra fo r matdeler er nødvendige
Formatområde : Det kan pakkes i poser med bredde opp t i l 320 mm og lengde 800 mm , maks. folieb,redde 700 mm
Maskinen kan utstyres med utstansn i ngsverktøy for hull og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt be 'g a sningsutstyr og krympetunnel.
Anvendelsesomr ådet er derfor stort.
FILUTEX i den diskontinuerlig arbe i dende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser / min ., den kont i nuerlig arbeidende 6-150 poser/ m i n
Alle sveisbare fol i er inkl. polyetylen kan benyttes
' ExportOr : ?
Transporlma schinen
Export-Import Volkseigener
Aussenhandelsbetrieb
108 Berl i n DDR
Joh Dieckmanns tr , 11-13
Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så får De prospekt med tekniske data
* Baker Leif Hauer, Sørumsand, er tildelt Det Kongelige selskap for Norges Veis medalje og diplom for long ag tro tjeneste Utdelingen skjedde under en tilstelning som firma Helge Hauers Bakeri arrangerte Leif Haver har vært ansatt som baker der i 35 &r, og ved siden av & være en utmerket baker og kond i tor er han et arbe idsjern av de sjeldne Haver er kjent for sine gode bakervarer og utall ige er de brød og kake r han har bakt Han er en meget pliktoppfyllende, p&lietlig og omgjenge li g kar som ikke sparer seg i arbeidet Haver er vel 61 &r og gikk i bakerlære hos Brødr Scharff i Oslo ag var ansatt som baker i Oslo i 11 &r før han kom til Sørumsand I sin fritid er han interessert havedyrker ag fisker, og ofte kommer han tilbake med rike fangster fra sjøfiske
* Høylandet ved Namsos st&r i fare for å miste silt baker i. Odd Brønstad som siden 1968 har drevet Høylandet Bakeri akter & legge ned og flytte til Grong - Jeg skal begynne på lefsebaker iet p& Grong. Det blir nok et roligere arbeid Slik som jeg har det nu er det et fryktelig slit. Utstyret er gammeldags og distriktet stort
- Men kommer noen til & over ta?
- Det er ikke bestemt ennu Sønnen mi n , Arnstein , skal inn i militæret så han er
ikke aktuell, og noen andre har jeg ikke kontakt med ennu Men s•aken kan nok løse seg i løpet av en tid , sier Brønstad Høylandet Bakeri leverer varer til store deler av Ytre Namdalen og Bindal. I tillegg kjøre r de faste brødruter rundt omk r ing i kommunen I
- Det blir vemodig & flytte fra Høylandet ogs& medgir Brønstad , som opprinnelig er snås i ng Men lettere arbeid og mer regulert arbe idstid lokker mer
* Fellesbakeriet A / S på Skarpnes i Øyestad ved Arendal ønsker nu & kjøpe det industribygget man holde r til i Delte har man ifølge avtalen med Øyestad Industribygg anledning til. Delte skjer ved at Fellesbakeriet overtar det reste rende l&n p& kr 81.170 , -
* - Fra 1 august kuttet jeg ut b rødbakingen for Nesbygda. Elter femti år i yrket og med pensjonsalderen like om hjørnet må det være tillatt å trappe ned Fra nu av blir det bare baking for en del institusjoner s-amt kaker på bestill i ng
Det er Martin Solbrækken på Stavsjø som sier delte 500-600 brød har hver dog forlatt hans bakeri de siste &rene Det betyr at han hor bakt opp &tie tonn hver m&-
ned Hans arbeidsdag hor i alle disse &r startet bore noen timer elter at folk flest har gått til sengs. Og selv om maskinene gjør mye, bl i r det mange tunge tok. Men det har gått, i kke minst fordi kona , Dagny , også har talt p& seg store arbe idsbyrder både i bakeriet og kafeen som de drev i mange &r. - Med en sli k arbeidsdag blir det sm& muligheter for samvær med andre Vi har nesten ikke besøkt barna , og hytta v&r hor st&tt tom i flere &r Men n& h&per vi p& & få tott noe av det tapte igjen
* Nytt kondietori skol det bli i Kristiansand og « Pernille » skal det hele Det blir beliggende i Markedsgaten S, og Hans Jacob Scjøtt fra Bergen hor søkt om serveringsbevilling Denne foreslås tildelt Saken kommer opp i formannskapets første møte
* 9 juni startet entreprenørfirmaet Gunnar Morfjord byggingen av Havnens Industrihall som reises i Narvik av et aksjeselskap ved samme navn Foruten en industrihall p& 800 kvadratmeter omfatter prosjektet en ombygging av den gomle pølsefabrikken som utgjør en gulvflate p& 340 kvadratmeter i tre etasjer Totalprosjektet er kalkulert t i l å koste 3 870 000 kroner og ventes & sl& ferd i g sist i mors neste &r Det er havnevesenet som hor aksjemajoriteten i selskapet
Reparasjoner og service av alle ovnstyper , maskiner og utstyr
Av egen produksjon har vi:
Transportører, hvilebaner, traller til tralleovner , kjøle- og fryserom, og alt i bakeplater
• Vårt firma har i disse dager overtatt
Leif FALCH's bakeri- og konditori-artikler, hvilket gjør oss i stand til bl.a å levere de velkjente rulade-automater .
som slår bak prosjektet , mens kommunen, Håko A/ S og Atlas Copco deler de resterende aksjer De to sistnevnte firmaer skal benytte seg av industrihallen til henholdsvis e ~ dagligvarekjøpmennenes industribakeri og serviceverksted for pressluftapparater Prosjektet sam vil gi 20 arbeidsplasser er finansiert med bl. o. lån c;g tilskudd fra Distriktenes Utbyggingsfond
* I alt 27 nye svenner fikk 24 august sine svennebrev ved den -åpne laden i Moss Rådhus' borggård. Det vor politimester Kristian Skaar som overrakte brevene, og ved svennegildet i laugshollen talte ordfører Bjørn Borong til de svennene. Blant disse vor ogs å konditor Hans Holme , Georg Stangs gale 7 , Moss , saml bakerne Bjørn Kristiansen, Skogly , Hølen , og Ole Jørgen Guttulsrød, Eskelundsveien 42, Rygge.
* Ved Bærum lensmannskontor var det ved utgangen av juli måned innkommet 41 onsø'kninger om å få avlegge svenn1tprøver som holdes i september måned. I år er det 3 gutter som skol avlegge svenneprøve i konditorfaget, mens det i fjor ikke var noen.
* Vest-Telemark Næringsbygg regner med å bruke vinteren til å prosjektere og ordne finansieringen av pølsebrødfabrikken som skal reises i Drangedal Byggingen begynner antagelig i løpet av 1977 «Pølsebrødbokern » hor 18 ansatte på Ski, men produksjonen vil bl i utv idet i nybygg1tl i Drangedol, likeledes antall ansatte. 70 % av firmaet er på svensk1t hender Det ei1ts av Korvbriids-bageren A B i ()rebro. Isak Rosenvold i Ves t-Tel1tmark Næringsbygg forteller at de nå skal til Sverige for å se på el nytt anlegg for fremstilling av pølsebrød og hamburgerbrød der
* Det ble ubetyd1tlige skader vltd et branntilløp 9 august i en avtrekksvifte has Bragernes Hjemmebakeri i Drammen
* Det brøt ut brann i luftekanalene has baker Iversen i Sandefjord 6. august , men det var folk på stedet sam oppdaget det hele ag fikk varslet brannvesenet i tide Det ble ikke gjort stor skade
* Utviklinga for bygda Helland på Vestnes ser ut til å ha kame godt på gl i. Fleire prosjekt er under realisering, og mellom desse er også eit bygg som s-kal inneholde konditori Det er Lars Westnes som står for d1ttte t i ltake t. Bygget blir reist med 160 kvadratmeter grunnflate , og dimensjonert slik at det kan få bygges! på ein og to etasjer om det syner seg aktuelt. Tomta ligg midt i sentrum , og driftsopplegget er tenkt slik at folk kan lå stikke innom å ta ein kopp katti.
Det er førebels uv isst når konditoriet kan åpnest , men med alt arbeidet som skal gjerast med innreiinga , vil det i kkje kunne bli i inneverande år.
* Modum kommunestyre vedtok tidligere i sommer i siste mote å selge en tomt på ca 9 dekar i den sørøstlige delen av Skalstadmoen til baker Ivar Åsheim Prisen ble ble satt til 6 kroner pr. kvadratme t er.
* Rena Bakeri og Konditori skol bygge nytt produksjonslokale. Bygningen vil få en grunnflate på ca 450 kvadratmeter i en etasje med halv kjeller og er planlagt rei,t innen utgangen av 1979 I denne forbindelsen søkte innehaveren Tom Arne lorHn,
Åmot kommune for ervervelse av en to dekar stor tomt på industrifeltet ved Hovdmoen Kommunestyret godkjente k jøpekontrak len
* Fra mandag 21. juni fikk Electrolux Industrier A/ S denne adresse, forteller produktsjef Per Er i k Thorsrud til « B- K» : Dag Hammarskjøldsvei 58, Oslo 5, Sentralbordet har nr (02) 22 42 70. Her finner vår lesere heretter Electrolux ' salgsavdeling og utstillinger for storkjøkken , Wascator , kjøkkeninnredninger og husholdningsapparater. Reservltdel - lager og service treffes fortsatt på telefon (02) 15 17 50.
Einar Eidsvåg, 4200 Sauda
Bjarne Kjersem, Borgundveien 214, 6000 Ålesund Sigurd Aakre, Ole Vigsgt. 11, 5000 Bergen
23 november, 27. november, 30. november,
kes å glede lar ( Kransekaker og swissrolls )
« B-K » anbefaler å anskaffe farsdagsplakatene til dekoras jon i vinduene og inne i forretningen Send inn bestilling på plakater snarest til KOMITEEN FOR FARSDAG , adr. Osla Kjøpmannsforening , Karl Johans gate 37 , Oslo 1. Benytt bankgiro 7026-0500463 eller postg i ro 14 325
Plakatene fåes i de mest brukte standardformatene 50 X 70 cm ( kr. 26,-), 35 X 50 cm (kr 22,-) og 20 X 30 cm (kr 15 ,-)
Illustrasjonen viser en sort / hvit gjengivelse av årets farsdagsplakat Originalen er som vanlig i 4 farger på høyglanse! kunsttrykkpapir Plakaten vil være en god selger av farsdagspresenter i ethvert bakerieller konditoriutsalg med gaver som kan len -
Aktive bransjeuløvere kan også få farsdagsmatrise eller ofsetavtrykk til bruk i egne avisannonser Matrise i 1 / 1 spalte kaster kr 12 ,-, ½ spalte kr 10,- og offsetavtrykk kr. 5 , - pluss moms Plakatene blir sendt i solid papprull. Opplag1tl av farsdagsplakater pleier å gå fort unna. Derfor lønner det seg å være t idlig ute med bestillingene Benytt farsdagen til å tilføre Deres utvalg et plussalg av larsdagspresenterl Som før kommer fardagsplakaten som vinjetter i 2 matrisekotalager som våre største avisgrupper benytter Vi regner derfor med stad ig sterkere interesse i avisene
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6. Telefon 19 19 00.
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.